id
stringlengths 1
4
| text
stringlengths 1
3.37k
| title
stringclasses 1
value |
|---|---|---|
151
|
Høyre og Arbeiderpartiet
| |
153
|
Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud
FOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten.
Debattanten er leder for St.Hanshaugen AUF.
Emma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn.
Selv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper.
3rd-party-bio
Fakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG?
– Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år
– Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett
– Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten
– Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no
– Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien.
Det å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har.
Privat
Problemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster.
Fedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig.
Om noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon.
Les også:
Under 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.
| |
154
|
innen tre dager
| |
156
|
EU advarer: Ingen automatikk i utsettelse
EUs sjefforhandler Michel Barnier under en debatt om Brexit i Brussel onsdag. (Foto: Francisco Seco/ AP Photo)
– For øyeblikket er dette bare et teoretisk spørsmål. Vi har ikke mottatt noen forespørsel om utsettelse, sier EUs sjefforhandler Michel Barnier.
Men i London blir kravene om utsettelse stadig mer høylytte.
Opposisjonen vil ha en garanti fra statsminister Theresa May for at hun ikke vil la Storbritannia krasje ut av EU uten å ha noen avtale på plass.
Samtidig er et vedtaksforslag lagt fram i Underhuset som kan føre til at regjeringen blir tvunget til å søke EU om utsettelse dersom ingen skilsmisseavtale blir godkjent innen utgangen av februar.
Opp til EU
Men det er opp til EU å avgjøre om en slik søknad skal innvilges, påpeker Barnier.
– Dette er noe stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland må avgjøre, sier han.
Vilkåret er enstemmighet. Dermed har ethvert medlemsland vetorett mot en britisk søknad om å få forhandlingsperioden forlenget.
Barnier forteller at flere av stats- og regjeringssjefene allerede har tatt opp saken med ham. Og det de lurer på, er hva vitsen med en utsettelse skal være.
I tillegg, påpeker han, kan en utsettelse komplisere valget til nytt EU-parlament i slutten av mai. Det skal nemlig velges uten britiske medlemmer.
Krever klarhet
Guy Verhofstadt, leder i EU-parlamentets brexitutvalg, mener det avgjørende spørsmålet er formålet med utsettelsen.
Er det snakk om en forlengelse for å gi britene tilstrekkelig tid til å holde nyvalg eller gjennomføre en ny folkeavstemning, eller fordi det trengs mer tid til å fullføre formalitetene, bør EU går med på det, mener han.
En forlengelse bare for å gi tid til nye forhandlinger mot et ukjent mål, er han derimot langt mer skeptisk til.
– Det vi ikke kan gjøre, er å bevege oss i en retning der det ikke er noen klarhet i det hele tatt om hva som vil skje i Storbritannia, sier Verhofstadt.
En utsettelse som bare forlenger usikkerheten, vil være negativ for både EU og Storbritannia, advarer han.
| |
157
|
i EU-parlamentets brexitutvalg
| |
159
|
Schizofreni
Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd). Symptomene må være til stede over en periode på minst 1 måned og være knyttet til minimum en 6-måneders periode med nedsatt fungering. Lidelsen kommer som oftest til uttrykk som auditive hallusinasjoner, som innebærer at pasienten hører stemmer, paranoide eller bisarre vrangforestillinger, eller desorganisert tale og tenkning, og ledsages av betydelig sosial eller yrkesmessig dysfunksjon. Symptomene oppstår vanligvis i ung voksen alder, med en total livstidsprevalens på rundt 1 %. Diagnosen baseres på pasientens selvrapportering av opplevelser og på observert atferd, om nødvendig supplert med informasjon fra pårørende. Det finnes ingen laboratorieprøver som kan påvise schizofreni.
Genetikk, oppvekstmiljø, nevrobiologiske, psykologiske og sosiale prosesser synes alle å være viktige, medvirkende faktorer. Enkelte narkotiske stoffer og reseptbelagte legemidler ser ut til å kunne utløse eller forverre symptomene. Psykiatrisk forskning har fokusert mye på nevrobiologiens rolle, uten at denne forskningen har kunnet isolere en enkeltstående, organisk årsak. Som et resultat av de mange mulige kombinasjonene av symptomer, er det omdiskutert om diagnosen beskriver én enkelt lidelse, eller om det er snakk om flere, adskilte syndromer.
Det er funnet uvanlig høy dopaminaktivitet i det mesolimbiske området av hjernen hos mennesker med schizofreni. Grunnpilaren i behandlingen av schizofreni er antipsykotiske medisiner. Denne typen medikamenter fungerer primært ved å undertrykke dopaminaktiviteten i hjernen. Dagens dosering av antipsykotika er generelt lavere enn den var i de første tiårene disse stoffene ble tatt i bruk. Psykoterapi og yrkesrettet og sosial rehabilitering er også viktig. I mer alvorlige tilfeller, der pasienten kan være en fare for seg selv og andre, kan tvungen sykehusinnleggelse være nødvendig, selv om sykehusopphold nå er kortere og mindre hyppige enn tidligere.
| |
160
|
i det mesolimbiske området
| |
162
|
Norsk landslagsspiller klar for verdens beste klubb - erstatter trolig Nora Mørk
FOTO: Ruud, Vidar / NTB scanpix Amanda Kurtovic (t.v) har vært annetvalg på landslaget bak Nora Mørk. I Györ skal hun antakelig erstatte landslagsvenninnen.
Amanda Kurtovic røk korsbåndet i oppladningen til håndball-EM.
Nora Mørk kan være på vei bort fra Györ.
Det bekrefter Györ på sitt nettsted tirsdag.
Kurtovic, som for øyeblikket jobber med å komme tilbake fra en korsbåndskade hun pådro seg før EM, slutter seg til sitt nye lag fra sommeren av.
– Jeg er utrolig glad for å bli Györ-spiller. Vi trengte ingen introduksjon, da vi har spilt mot hverandre flere ganger. Det er utvilsomt en av verdens beste klubber, sier Kurtovic.
Vegard Wivestad Grøtt / BILDBYRÅN NORWAY
Landslagsspilleren har skrevet under en treårskontrakt med ungarerne. Hun kommer fra Bucuresti i Romania, hvor hun har vært siden 2015.
– Vi klarte å bli enige med en eksepsjonell spiller. Kurtovic passer perfekt inn i spillestilen vår, sier klubbpresident Csaba Bartha.
Kurtovic blir garantert lagvenninne med Stine Bredal Oftedal, Kari Aalvik Grimsbø, Kari Brattset og Veronica Kristiansen, mens det er usikkert om hun skal spille sammen med Nora Mørk.
Åge Harald Drangsholt
Den meniskskadede håndballstjernen er på vei ut av treårskontrakten med Györ, og ifølge TV 2 skal hun være på vei bort fra de regjerende Champions League-mesterne.
– Jeg kan ikke kommentere noen ting. Det er bare spekulasjoner foreløpig. Jeg kan hverken bekrefte eller avkrefte noe som helst. Folk får prate som de vil og så kommer det en avklaring om en liten stund, sa Nora Mørk til Fædrelandsvennen i etterkant av oppgjøret mot Vipers Kristiansand i helgen.
Györ vant Champions League både i 2017 og i 2018.
Kurtovic har vært en viktig brikke i det norske håndballandslaget i flere år. Hun spilte i Larvik fra 2015 til 2017, før hun gikk til Bucuresti fra Romania.
Nettopp Bucuresti har vært nevnt som ny arbeidsgiver for Mørk, slik at landslagsvenninnene kan ende opp med å bytte klubb.
| |
163
|
en korsbåndskade
| |
165
|
Norge under andre verdenskrig
Norge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945.
Etter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene.
Det okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert.
Det er registrert over norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge. tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik).
Etter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.
| |
166
|
Det østligste Finnmark
| |
168
|
Mann hentet opp av sjøen i Oslo
Nødetatene ved Tjuvholmen i Oslo der de plukket opp en person som lå i sjøen. Vedkommende ble erklært død.
En mann er kritisk skadd etter å ha blitt hentet opp av sjøen ved Tjuvholmen i Oslo. Politiet vet foreløpig ikke hva som har skjedd.
Politiet fikk melding om at en person lå i sjøen rett utenfor Astrup Fearnley Museet på Tjuvholmen klokken 18.31 fredag kveld.
– Vi varslet umiddelbart alle nødetatene. Han ble tatt opp av vannet av en politibåt, og det ble iverksatt livreddende førstehjelp, sier operasjonsleder Tor Grøttum i Oslo politidistrikt til NTB.
Politiet meldte på Twitter klokken 19.06 at mannen var død, men klokken 20.10 melder de at mannen er kritisk skadd og at han er under behandling på sykehus.
– Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne, skriver politiet.
Mannens pårørende er ikke varslet, og politiet vil derfor ikke gi noen opplysninger om mannen.
Det skal ikke være fartøy involvert, og politiet har heller ikke opplysninger som tilsier at det kan ha vært noen andre i vannet.
Politiet vet ikke hvor lenge mannen hadde ligget i sjøen før han ble hentet opp.
– Vi vet ikke hva som har skjedd, men vi jobber nå med å få tak i vitner som har sett hendelsen. Det er også en del videoovervåking i området, så vi vil forsøke å få tak i dette materialet, sier Grøttum.
Vedkommende som lå i sjøen, er nå erklært død. Utover at dette er en mann, vil det ikke bli gitt noen opplysninger om avdøde før pårørende er varslet. Det skal ikke være fartøy involvert. Vi jobber med å sjekke hva foranledningen er og det innebærer bl.a. avhør av evt. vitner.
— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019
En rettelse på tilstanden til vedkommende som ble funnet livløs i sjøen. Vedkommende er ikke død, men kritisk skadd. Politiet beklager feilinformasjonen, men den var basert på informasjon fra politi og helse som jobbet med den tilskadekomne. Han er nå under behandling på sykehus.
— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) 20. desember 2019
| |
169
|
ved Tjuvholmen
| |
171
|
Tsjad
Tsjad (fransk: Tchad, arabisk: تشاد, Tšād eller Təšād; offisielt på arabisk جمهوريّة تشاد, Jumhūriyya Tšād eller Jumhūriyyati TəšādRepublikken Tsjad, på fransk République du Tchad, er en innlandsstat i Sentral-Afrika. Den grenser mot Libya i nord, Sudan i øst, Den sentralafrikanske republikk i sør, Kamerun og Nigeria i sørvest, og Niger i vest. Den nordlige delen av Tsjad ligger i Sahara-ørkenen. Tsjad inndeles i tre større geografiske regioner: en ørkensone i nord, et tørt sahelbelte i midten og en mer fruktbar savanne i sør. Landet er oppkalt etter Tsjadsjøen, som er den største våtmarken i Tsjad og den nest største i Afrika. Tsjads høyeste fjell er Emi Koussi i Sahara, og den største byen er hovedstaden N'Djamena. Tsjad er bebodd av over 200 ulike etniske og språklige grupper. De offisielle språkene er Arabisk og fransk. Islam og kristendom er de mest utbredte religionene i landet.
På begynnelsen av det sjuende årtusenet f.Kr. flyttet store grupper av mennesker inn i Tsjad-senkningen. Ved slutten av det første årtusenet f.Kr. kom og falt en serie stater og imperier i Tsjads sahelbelte, hvor alle var innstilt på kontroll over de transsahariske handelsrutene som passerte gjennom regionen. Frankrike erobret området i 1920 og innlemmet det i Fransk Ekvatorial-Afrika. Under ledelse av François Tombalbaye ble Tsjad selvstendig i 1960. Hans politikk vakte misnøye i den muslimske norddelen av landet, noe som kulminerte i utbruddet av en langvarig borgerkrig i 1965. I 1979 erobret opprørerne hovedstaden og gjorde slutt på hegemoniet fra sør. Rebellenes befal stred imidlertid innbyrdes inntil Hissène Habré beseiret sine rivaler. Han ble styrtet i 1990 av sin general Idriss Déby. Fra 2003 av har Darfur-konflikten spredt seg over grensen fra Sudan og destabilisert landet, og hundretusener av flyktninger fra Sudan bosatt i og rundt leirer i det østlige Tsjad.
Det er mange aktive politiske partier i Tsjad, men makten ligger fast i hendene på president Déby og hans parti Mouvement patriotique du Salut. Tsjad er fortsatt rammet av politisk motivert vold og stadige forsøk på statskupp. Det er et av de fattigste og mest korrupte landene i Afrika. De fleste tsjadere lever i fattigdom og driver jordbruk og husdyrhold til eget bruk. Den tradisjonelle bomullsindustrien var landets fremste kilde til eksportinntekter fram til 2003, da råolje tok over.
| |
172
|
i fattigdom
| |
174
|
Hundesykdommen: Veterinærinstituttet utelukker ikke sesongsykdom
Teorien om sesongbetont sykdom er en av flere som Veterinærinstituttet undersøker nærmere, ifølge NRK.
– Vi jobber hardt med å sammenstille sykdomsinformasjon for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd, sier forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet.
Hun forklarer at slike svingninger er krevende å utelukke når de forsøker å finne årsaken til hundesykdommen.
– Problemet vårt er at vi ikke har et sentralt register verken over hunder eller diagnoser som stilles av veterinærer. Vi kan ikke følge forekomsten av symptomer på samme måte som på folkehelsesiden. Det å se trender for sykdomsforekomst hos hund, er ikke lett, sier hun.
Flere syke hunder
Siden tirsdag er det meldt om fem nye tilfeller av syke hunder, alle med like symptomer, opplyser Mattilsynet.
De syke hundene er fra Oslo, Telemark, Vest-Agder, Nordland og Finnmark.
I tillegg har det kommet noen meldinger om hunder med mer moderate symptomer.
– Så vidt vi har oversikt over så langt, er det ikke noen unormal forekomst av symptomene andre steder enn i Oslo-området, opplyser tilsynet.
Flere hunder skal obduseres de kommende dagene, og i tillegg analyseres prøvemateriale fra syke hunder.
Ny rapport
I en statusrapport tirsdag slo Veterinærinstituttet fast at det ut ifra sykdomshistorie og patologiske funn kan utelukkes at hundedøden skyldes algeforgiftning.
Det er heller ikke noe som tyder på flåttbårne sykdommer, miltbrann eller harepest.
Instituttet har heller ikke funnet holdepunkter for at det er sammenheng mellom den pågående utbruddsundersøkelsen av entrohermoragisk E. coli på mennesker og hundesykdommen.
Flere døde
I alt har 26 hunder over hele landet dødd etter å ha hatt blodig diaré den siste tiden. Enda flere har fått symptomene. I åtte av ti obduserte hunder er det funnet bakteriene Providencia alcalifaciens og Clostridium ferfringens. Men ifølge Veterinærinstituttet er det foreløpig ikke klart om bakteriene er årsaken til utbruddet.
Hittil er det ikke funnet fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med tanke på alder, rase, foring, turområder eller kontakt med andre hunder. Det er ikke kjent om det er en sammenheng mellom dødsfallene.
Mattilsynet anbefaler hundeeiere å ikke la hunden hilse på andre hunder.
(©NTB)
| |
175
|
blodig diaré
| |
177
|
stats- og regjeringssjefene i EUs 27 øvrige medlemsland
| |
179
|
Baglerne
Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne.
I borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder.
Striden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven.
Baglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.
| |
180
|
Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder
| |
182
|
Andre verdenskrig
Andre eller Annen verdenskrig regnes som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945. Den militære konflikten involverte de fleste av verdens nasjoner, herunder alle stormaktene, og to stridende militære allianser, de allierte og aksemaktene, ble dannet. Det var den mest altomfattende striden i verdenshistorien, med mer enn 100 millioner mobiliserte soldater. I en tilstand av total krig, hadde de største stridende nasjonene plassert alle økonomiske, industrielle og vitenskapelige ressurser tilgjengelig for krigsinnsatsen, og skillet mellom sivile og militære ressurser var borte. Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.I forkant av krigen hadde Tyskland innlemmet og invadert nabolandene Østerrike og Tsjekkoslovakia i årene 1938-39 og Japan var allerede i krig med Kina fra 1937 av. Men den generelle oppfatning er at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen, med påfølgende krigserklæringer fra Frankrike samt de fleste land i det britiske imperiet og Samveldet av nasjoner. Fra sent i 1939 til tidlig i 1941, i en serie av felttog og avtaler, erobret og annekterte Tyskland en betydelig del av det kontinentale Europa. I henhold til tysk-sovjetiske avtaler okkuperte og annekterte Sovjetunionen territorier fra seks av sine europeiske naboland, blant disse Polen. Storbritannia, støttet av samveldestatene, ble den eneste stormakten som fortsatte kampen mot aksemaktene, med slag som fant sted i Nord-Afrika, så vel som det langvarige slaget om Atlanterhavet.
I juni 1941 igangsatte Tyskland med sine allierte i aksemaktene en invasjon av Sovjetunionen kjent som Operasjon Barbarossa. Angrepet utviklet seg til å bli den største landbaserte krigskampanjen i historien, og bandt opp størsteparten av aksemaktenes militære styrker. Størstedelen, omtrent tre fjerdeleler, av tyske militære tap under andre verdenskrig var i kamper mot sovjetiske styrker.
| |
183
|
i årene 1939–1945
| |
185
|
Kristoffersens gulloppladning vakte oppmerksomhet i Sverige: – Har du sett på maken?
VINNER: Henrik Kristoffersen poserer med VM-gullet i storslalåm. FOTO: Marco Trovati / TT NYHETSBYRÅN
SEIER: Så glad blir man når man tar VM-gull i storslalåm.
ÅRE/OSLO: Fredag kveld tok Henrik Kristoffersen endelig sitt første mesterskapsgull da han gikk til topps i storslalåmrennet i Åre-VM.
Mesterskapet får naturlig nok stor oppmerksomhet i Sverige, som er vertsnasjon.
Dermed var det naturlig at Kristoffersen fikk litt tid i TV-skjermen under SVTs program «Vinterstudion» fredag kveld.
Men det var ikke bare selve gulløpet hans som fikk oppmerksomhet. Før start kunne TV-seerne tydelig høre hvordan han snakket og giret opp seg selv før start.
«Nå gjelder det. Hele veien fra første j*vla stavtak. Kom igjen da, kom igjen.» kunne man høre Kristoffersen si, mens han banket skiene i bakken.
LES OGSÅ: Henrik Kristoffersen tok VM-gull i storslalåm
Det fikk de to SVT-kommentatorene, André Pops og Pernilla Wiberg til å bryte ut i latter.
– Ja, der får vi en reise inn i Henrik Kristoffersens hode, sa Pops da nordmannen satte utfor.
– Har du sett på maken? sa «Vinterstudion»-programleder Yvette Hermundstad etter at klippet ble vist.
Men det må ha fungert. Kristoffersen var raskest ned av samtlige.
JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN
LES OGSÅ: Tok endelig gull: Etterpå fortalte Kristoffersen om kjærestens storsinnethet
– «Kom igjen, kom igjen», sa jeg, forklarte han overfor SVT etter gulløpet.
At han har høyt tenningsnivå før start er ikke noe nytt, men det virket nesten som han var litt ekstra innbitt før det som viste seg å bli et av karrierens store jubelrenn.
– Det er bedre å dø enn å drite seg ut. Det sa jeg vel etter at jeg kjørte ut i annenomgangen i OL. Da har man på en måte opplevde det verste som alpinist. Man må slutte å synes synd på seg selv, ta opp hanskene og slåss litt, sier Kristoffersen til Aftenposten.
| |
186
|
høyt
| |
188
|
Den sjette masseutryddelse
Den sjette masseutryddelse er et pågående tilfelle av utryddelse av arter under holocen epoken (også kalt anthropocene) på grunn av menneskelig aktivitet. Denne utryddelsen omfatter flere familier av planter og dyr, blant annet pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og leddyr. Omfattende degradering av leveområder med stor biodiversitet, som korallrev og regnskog, samt andre områder er en av årsakene. De aller fleste av utryddelsene er udokumentert, fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner. Utryddelsesraten av arter er anslått til å være 100 til 1000 ganger høyere enn det som skjer naturlig.
Den sjette masseutryddelse startet med store landdyr, kjent som megafauna, og startet allerede ved slutten av siste Istid. Megafauna utenfor det afrikanske kontinentet hadde utviklet seg helt uten menneskelig påvirkning og viste seg derfor å være svært følsom for nye predatorer. Mange utdøde av den grunn kort tid etter at de første menneskene begynte å utvandre fra Afrika og drev jakt over hele jorden. Flere afrikanske arter hadde også dødd ut i holocen, men med få unntak var megafaunaen på landjorden i stor grad upåvirket helt for et par hundre år siden. Disse utryddelsene forekommer nær pleistocen- og holocengrensen.
Den mest utbredte teorien er at menneskelig overbeskatning av arter, i tillegg til naturens egen påkjenning ga forhold som førte til utryddelse, spesielt fordi utryddelsen sammenfaller med menneskenes ankomst. Selv om det har vært diskutert hvor mye menneskelig predasjon har påvirket deres nedgang, har visse nedganger for populasjoner vært direkte korrelert med menneskelig aktivitet, slik som utryddelsene i New Zealand og Hawaii. Bortsett fra mennesker, kan klimaendringer ha vært en drivende faktor i utryddelse av megafauna, spesielt på slutten av pleistocen.
Økologisk omtales i noen sammenhenger menneskeheten som en «global superpredator» som jakter på andre toppkonsumenter, noe som har global virkning på næringsveven. Det har vært tilfeller med utryddelser av arter på alle landområder og i alle hav: Det foreligger mange eksempler fra Afrika, Asia, Europa, Australia, Nord- og Sør-Amerika og på mindre øyer. Totalt sett er utryddelsene i løpet av holocen nært knyttet til menneskelig innvirkning på naturmiljøet. Den sjette masseutryddelsen fortsetter inn i det 21. århundre, med stort arealbruksendringer, stort kjøttforbruk, overfiske og forsuring av havet og ulovlig jakt er noen eksempler på årsaker til nedgang i det biologiske mangfoldet.
| |
189
|
fordi mange arter er uoppdagede ved tidspunktet de forsvinner
| |
191
|
George Harrison
George Harrison (født 25. februar 1943 i Liverpool i England, død 29. november 2001 i Los Angeles i California i USA) var en britisk musiker og filmprodusent, best kjent som medlem i rockegruppen The Beatles.
Harrison var sologitarist i The Beatles. I løpet av gruppens ekstremt suksessrike karriere var det John Lennon og Paul McCartney som skrev og sang førstestemme på de fleste sangene, men Harrison skrev og/eller sang førstestemmen på et fåtall sanger på hvert eneste album. Blant disse sangene var «If I Needed Someone», «Taxman», «Within You Without You», «While My Guitar Gently Weeps», «Here Comes the Sun» og «Something».
I løpet av sin periode i The Beatles ble Harrison også interessert i både indisk musikk og hinduisme, og han bidro sterkt til en blomstrende interesse for indisk kultur i Vesten, men først og fremst skulle begge deler få viktige roller i Harrisons eget liv.
Harrison hadde en ujevn, men tidvis svært suksessrik solokarriere etter at The Beatles ble oppløst, og han fikk en rekke listetopper med sanger som «My Sweet Lord» (1970), «Give Me Love (Give Me Peace on Earth)» (1973), «All Those Years Ago» (1981) og «Got My Mind Set on You» (1987). Han organiserte også den aller første gigantiske rock-veldighetskonserten, The Concert for Bangladesh, som ble avviklet den 1. august 1971, og som banet vei for lignende senere arrangementer, som Live Aid. Harrison ble æret som soloartist med en plass i Rock and Roll Hall of Fame i 2004. Han var fra før (1988) innvalgt som medlem av The Beatles.
Han ble sammen med de andre medlemmene i The Beatles utnevnt til medlem av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II i 1965.
Harrison bidro også til en del betydningsfulle filmprosjekter som filmprodusent, og han dannet produksjonsselskapet Handmade Films i 1979. Selskapets filmer inkluderer Life of Brian, Time Bandits, Withnail og jeg og Mona Lisa. Harrison hadde også en cameo-rolle i filmen The Rutles, som var en uhøytidelig parodi på The Beatles.
| |
192
|
en uhøytidelig parodi på The Beatles
| |
194
|
som følge av en lang rekke rådyre IT-problemer og kritikk av myndighetene for mangel på kontroll
| |
196
|
Nytte-kostnadsanalyse
Nytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten.
Nytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. I en helhetlig vurdering av lønnsomhet må man også se på usikkerheten i beregningene og effekter som ikke lar seg verdsette i penger.
Ved beregningen av lønnsomhet ser man normalt ikke på fordelingsvirkninger, det vil si hvem som blir vinnerne og taperne av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten. En viktig årsak er at det er vanskelig å bli enig om en matematisk måte som representerer hvordan samfunnet veier ulike interesser mot hverandre. En følge av dette er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke automatisk sier at tiltaket er noe samfunnet ønsker. Det er altså ikke en beslutningsregel, men en del av et beslutningsgrunnlag. I Norge har Finansdepartementet bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene. Utelatingen av fordelingsvirkninger i beregningen har likevel vært gjenstand for en del faglig kritikk. En annen kritikk går på at nytte i økonomisk forstand ikke nødvendigvis er den riktige måten å vurdere om hvorvidt tiltaket er bra eller ei.
| |
197
|
så lenge nytten overstiger kostnaden
| |
199
|
Berge: - 30-40 seriekamper i året er viktigst
Sander Berge på mandagens pressekonferanse på Ullevaal stadion.
Av Espen Hartvig
ULLEVAAL STADION: Han er et ettertraktet objekt i Fotball-Europa. – Jeg er åpen for alle muligheter. Jeg har et godt team rundt meg med familie og agenter som drøfter det som passer best for meg. Så får vi se hva vi ender opp med, sier Berge til NTB.
– Både europaliga og Champions League er arenaer jeg ønsker å spille på. Men det viktigste for utviklingen er å spille de 30-40 seriekampene per sesong, gjerne i en topp-fem-liga (i Europa).
Landslagssjef Lars Lagerbäck legger seg ikke opp i hva Berge gjør, men svensken mener spilletid, språk og kultur er viktige kriterier for klubbvalg.
Høyt oppe
Berge har en sterk sesong i Genk bak seg, og at han forsvinner til ny klubb i sommer, er ingen nyhet. Sevilla har vært inne i bildet i over et år.
Det er ventet at salgssummen for Berge vil ligge på cirka 15 millioner euro. Det er cirka 147 millioner norske kroner. Skulle en Premier League-klubb komme på banen, kan summen nærme seg 20 millioner euro.
Berge blir med det en av de dyreste norsk fotballspillerne gjennom tidende. Listen toppes av Tore André Flo og Mohamed Elyounoussi. Sistnevnte ble kjøpt fra Basel for 185 millioner kroner av Southampton i fjor sommer.
Flo gikk fra Chelsea til Rangers i juli 2000 for omtrent samme beløp.
Ødegaard
Joshua King (sliter med en bakre lårmuskel) og Tarik Elyounoussi (spilte klubbkamp søndag) var ikke med på treningsøkta på Ullevaal mandag.
Der var Martin Ødegaard mannen som skilte seg ut. Det oste klasse av ham.
Norge møter Romania på Ullevaal fredag og Færøyene borte mandag neste uke. Begge kampene inngår i EM-kvalifiseringen. Norge står med et poeng på to kamper etter å ha møtt Spania (1-2-tap borte) og Sverige (3-3 hjemme).
De to beste i gruppen går til EM-sluttspillet neste år.
| |
200
|
Genk
| |
202
|
Politiet blir med russen på toget til Geilo
FOTO: Paul S. Amundsen TIL GEILO: I fjor var politiet med da russen i Bergen dro til Geilo for å feste.
(Bergens Tidende): Til helgen er det russens årlige tur til Geilo.
Nå går Vest politidistrikt ut med en pressemelding, der de opplyser om at de vil bli med russen på toget og samarbeider med politiet på Geilo, skriver Bergens Tidende.
«Politiet i Bergen vil, som i fjor, ha en tett oppfølging. Vi ønsker at dette skal bli en trygg og hyggelig helg for ungdommene som reiser, for de andre togpassasjerene og for lokalbefolkningen på Geilo», skriver de.
I 2017 gikk det over styr da russen inntok Geilo. Politiet kommenterte etterpå at de var sjokkert over fyll og hærverk.
Politiet ber foreldre ta en prat med sine barn før de setter av gårde til Geilo i helgen.
«Dette er flott ungdom som vil feste sammen med nye og gamle venner, men vi oppfordrer foreldrene til å ta en god prat før de sender dem på tur», skriver Vest politidistrikt.
Festingen har tidligere ført til mange uheldige episoder. Politiet understreker at det har ført til omfattende skadeverk på hytter, ordensforstyrrelser og bekymringer om narkomisbruk.
Politiet påpeker at de er med for å bidra til en trygg og god russefeiring. De har planlagt for helgen i samarbeid med politiet på Geilo og NSB.
«Kanskje noen russ føler at vi legger en dempe på festen, men vi fikk gode tilbakemeldinger i fjor, også fra russen», understreker de.
Bente Liland, politioverbetjent i Hordaland, opplyser at russens avreise er nøye planlagt. Politiet vil i år, som i fjor, bli med russen på toget. Det er planlagt to avganger for russen, kl 13 og ett kl 16.
Liland forteller at politiet ønsker å sette sunne rammer for festen.
– Vi er der først og fremst for russen. De er kjekke ungdommer, men det er lett å bli revet med på slike fester. Vi er der for å minne dem på hva som faktisk er lov og ikke.
| |
203
|
politioverbetjent
| |
205
|
Unionsoppløsningen
Unionsoppløsningen omtaler epoken ved oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge, som oftest regnet fra november 1904 til 26. oktober 1905. Unionen ble først oppløst ensidig av Norge den 7. juni 1905 og deretter formelt av begge parter den 26. oktober samme år. Unionsoppløsningen fant sted etter flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige. På norsk side ønsket de fleste politikere å bryte unionen med Sverige, mens det på svensk side var en oppfatning av at Norge hadde for mange friheter innen unionen (i forhold til svenske landskap). Unionsoppløsningen kom som en følge av en prosess hvor økende nasjonalisme og økonomiske ulikheter fremprovoserte unionsskepsis fra norsk side. Flere svensker så også med bekymring på smitteeffekten det radikale Norges innføring av allmenn stemmerett, rent flagg, parlamentarisme og begrenset kongemakt, kunne ha på Sverige.
Bakgrunnen til unionsoppløsningen ligger i 1814, da Norge ble overgitt fra Danmark-Norge til fordel for en personalunion eller formell union med Sverige. Norge gikk fra å være et dansk landskap (sml. fylke) til å bli et eget rike med egne institusjoner, og takket være unionskongen Karl Johan kunne landet i stor grad ivareta sine grunnlovsbestemte rettigheter. Unionen besto formelt av at den norske og den svenske kongen var samme person, om enn med to separate titler, og at norsk utenriks- og handelspolitikk var underlagt det svenske utenriksdepartementet. Forsvaret var også ment å være samlet, men de to rikers militære styrker samarbeidet bare i liten grad. Det relativt løse unionsbåndet var i begynnelsen uproblematisk, men etter hvert ble en rekke symbolsaker viktige for nordmennene. Blant disse var ønsket om å fjerne den lite brukte stattholdertittelen og ønsket om et rent norsk flagg. I tillegg fikk politiske saker som parlamentarismen og konsulatsaken større betydning, og den sistnevnte, økonomisk motiverte saken ble avgjørende for unionsbruddet.
| |
206
|
flere år med uenigheter om flere politiske forhold mellom de to riksdelene Norge og Sverige
| |
208
|
Alexandre Dumas
Alexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider.
Alexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier.
Dumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris.
Dumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.
| |
209
|
Alexandre Dumas
| |
211
|
Romuald av Ravenna
| |
213
|
Tok farvel med Arild Berg: – Han kjempet mange kamper
FOTO: NTB scanpix Arild Berg ble 43 år gammel.
Arild Berg ble begravet fra Bodø Domkirke torsdag.
Gule og svarte blomster fra Bodø/Glimt ved kisten.
Den tidligere fotballspilleren døde lørdag 22. juni, 43 år gammel.
– Vi er mange som er berørt og derfor er det viktig at vi står sammen i dag, sa prostiprest Odd Eidner i en fullsatt domkirke.
Eidner ba alle ta vare på de gode minnene om Arild Berg og framholdt den tidligere fotballspillerens betydning for sine nærmeste, for fotballklubben Bodø/Glimt og for byen Bodø.
– Han stilte alltid opp, om det var mor som skulle ha skyss eller om det var kompiser som trengte bærehjelp, sa Eidner om Berg.
NTB scanpix
– Kjempet mange kamper
Presten la ikke skjul på de mindre lyse sidene ved Bergs liv, blant annet kampen mot rus og sykdom.
– Arild kjempet mange kamper. Men han greide alltid å reise seg og komme tilbake etter hver nedtur. Nå er lyset sluknet, sa Eidner.
Pianist Jan Gunnar Hoff fremførte Terje Nilsens «Kanskje» og «Mjelle».
Tore Meek / NTB scanpix
Talent
Arild Berg var en del av den kanskje mest kjente fotballfamilien i Norge. Sønn av Harald «Dutte» Berg og bror til Ørjan og Runar. Mange som så Arild Berg spille fotball som ung, mener han hadde det aller største talentet av de tre fotballspillende brødrene.
– Vi fikk aldri se hvor god han kunne bli, sa Bodø/Glimts daglige leder Frode Thomassen i begravelsen.
Arild Berg spilte 113 serie- og cupkamper for Bodø-Glimt fra 1993 til 2000 og scoret 24 mål. Berg var plaget av sykdommen ME og hans karriere ble av den grunn kortere enn brødrenes. Han ga seg som toppspiller allerede som 26-åring.
Thomassen trakk fram Bergs egenskaper også utenfor banen og sa at Berg ofte gikk mot strømmen og utfordret vedtatte sannheter.
– Arild tok ny kurs og utfordret det bestående. Arild så etter muligheter til å ta ting ett steg høyere, sa Bodø/Glimts daglige leder.
| |
214
|
lørdag 22. juni
| |
216
|
Yasir Arafat
Mohammed Abdel Rahman Abdel Raouf Arafat al-Kidwa al-Husseini (arabisk:), kjent som Yasir Arafat og med dekknavnet Abu Ammar, (født 24. august 1929
i Kairo i Egypt, død 11. november 2004 i Clamart i departementet Hauts-de-Seine i Frankrike) var en palestinsk leder. Han var formann i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og president i Den palestinske selvstyremyndigheten, og kjempet utrettelig mot den israelske stat og for palestinsk selvråderett. Han brukte mye av sitt liv på å lede det sekulære, politiske partiet Fatah, som han dannet i 1959. Arafat var opprinnelig imot Israels eksistens, men modifiserte sin posisjon i 1988 da han aksepterte resolusjon 242 fra FNs sikkerhetsråd.
Arafat og hans bevegelse opererte fra flere arabiske land. På slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet kjempet Fatah mot Jordan, i det som skulle bli en kortvarig konflikt. Arafat og Fatah ble presset ut av Jordan og inn i Libanon, hvor de var mål for Israels invasjoner i 1978 og 1982. Flertallet av det palestinske folket, uavhengig av politisk ideologi eller fraksjon, anså ham for å være en frihetskjemper og martyr som symboliserte deres nasjonale ønsker. Mange israelere så derimot Arafat som en terrorist på grunn av de mange angrepene hans gruppe begikk mot sivile.
Senere i karrieren deltok Arafat i en rekke forhandlinger med de israelske myndighetene, med sikte på å gjøre slutt på den flere tiår lange konflikten mellom Israel og PLO. Forhandlingene inkluderte Madridkonferansen i 1991, Oslo-avtalen i 1993 og Camp David-forhandlingene i 2000. Hans politiske rivaler, inkludert islamister og flere venstreorienterte PLO-medlemmer, anklaget ham ofte for å være korrupt eller for å være underdanig i sine forhandlinger, og i sine avtaler med de israelske myndighetene. I 1994 mottok Arafat Nobels fredspris sammen med Yitzhak Rabin og Shimon Peres for sine forhandlinger i Oslo. På denne tiden kom Hamas og andre paramilitære organisasjoner til makten og undergravde autoriteten som Fatah og Arafat hadde gjort krav på.
| |
217
|
i Oslo
| |
219
|
Avis hevder Haaland er på plass i Tyskland. Prislappen kan bli 200 millioner kroner.
Ifølge flere aviser skal storklubber i hele Europa være interessert i 19-åringen. Foto: LEONHARD FOEGER / REUTERS
Den tyske avisen Ruhr Nachrichten slår stort opp på sine nettsider at Erling Braut Haaland skal være i samtaler med storklubben Borussia Dortmund.
«Borussia Dortmund ser ut til å være i gang med å finne en forsterkning. Onsdag var ønskekandidaten Erling Braut Haaland i Dortmund for samtaler», skriver avisen.
Torsdag opplyste Salzburg-direktør Christoph Freund at Erling Braut Haaland onsdag besøkte både Borussia Dortmund og RB Leipzig, noe østerrikerne var informert om. Han mener samtidig at Haaland er 100 prosent fokusert på Salzburg.
Ifølge informasjon avisen sitter på, landet han på flyplassen i Dortmund med et charterfly onsdag. Flere rundt nordmannens team skal ha blitt møtt av personer tilknyttet den tyske klubben.
Leipzig også interessert
Normalt velinformerte Kicker skriver at utkjøpsklausulen hans er 20 millioner euro (ca 200 millioner kroner).
De påpeker at Dortmund trenger en spiss, og at de gjerne vil ha ham raskt på plass, siden laget reiser på treningsleir i Marbella like over nyttår.
Flere medier, deriblant ruhr24, melder at også Bundesliga-rival RB Leipzig har vært i kontakt med Haaland. Den tyske klubben er også en del av Red Bull-systemet, og flere spillere har tatt veien fra Salzburg til Leipzig. Jan Åge Fjørtoft skriver på Twitter at det er veldig åpent hva som vil skje.
Re: Haaland
I can confirm that Team Haaland has been in Dortmund. They have also been in talks with Leipzig before. Still very open what will happen.
To be continued
— Jan Aage Fjortoft 🏳🌈 🇳🇴 (@JanAageFjortoft) December 12, 2019 ">
Ute av Champions League
Tirsdag ble den norske Red Bull Salzburg-spissen slått ut av Champions League. Laget måtte slå regjerende mester Liverpool for å gå videre til 16.-delsfinalen, men tapte 0 – 2 på eget gress.
Haaland står med imponerende åtte mål på seks kamper i gruppespillet i verdens gjeveste klubbturnering. Det har naturligvis ført til rykter om at de fleste storklubber i Europa er interessert i unggutten.
| |
220
|
ca 200 millioner kroner
| |
222
|
Oslo
Oslo sentrum fra lufta
Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen.
Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.
| |
223
|
etter middelalderbyen Oslo
| |
225
|
Borgerkrigstiden
Borgerkrigstiden eller innbyrdeskrigene i norsk historie er et begrep som brukes for perioden mellom 1130 og 1240. Grovt sett kan borgerkrigstiden deles i tre faser: Første fase er sporadisk strid mellom kongsemnene fra 1130 til ca. 1160; andre fase er omfattende kamper mellom kongsemnene fra 1160 til 1184; og siste fase hvor birkebeinerne nedkjemper resten, 1184–1240.
Bakgrunnen for innbyrdeskrigene er et av de mest omdiskuterte emnene innenfor norsk middelalderhistorie. Målet for de stridende gruppene var alltid å få plassert sin mann på tronen, noe som startet da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130. I det første tiåret av borgerkrigen skiftet alliansene og var sentrert rundt en konge eller tronpretendenter, men mot slutten av 1100-tallet hadde to krigførende partier utkrystallisert seg, kjent som henholdsvis birkebeinerne og baglerne.
Det er et åpent spørsmål når innbyrdeskrigene tok slutt, og i det historiske fagmiljøet er det i hovedsak tre forskjellige syn på saken: Begynnelsen på Håkon Håkonssons regjeringstid i 1217, ribbungenes nederlag i 1227, og Håkons seier over hertug Skule i 1240.
Den urolige perioden i norsk historie falt forøvrig sammen med en tilsvarende tid i svensk og dansk historie. Kongsættene i de tre nordiske landene var knyttet sammen gjennom ekteskapsforbindelser, noe som gjorde at de stridende partene til tider søkte støtte over landegrensene. Mens Sverige og Norge var plaget av innbyrdes stridigheter hele perioden, ble Danmark konsolidert på slutten av 1150-tallet, noe som gav danskekongene muligheten til å igjen blande seg inn i norske forhold for å ta tilbake kontrollen over Viken (området rundt Oslofjorden).
Innbyrdesstriden var ødeleggende for freden og for rettsvesenet, og katastrofalt for folk flest. Krønikeskriveren Theodoricus monachus i Nidaros sluttet å skrive sin saga om de gamle norske kongene ved Sigurd Jorsalfares død, på grunn av sin avsky for den tiden som kom etter, ettersom det er
fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder, frendemord, krenkelser av hellige steder, gudsbespottelser, plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted.
| |
226
|
1240
| |
228
|
Vannkraftverk
Zakariasdammen magasinerer 70 millioner m3 vann for Tafjord 4 kraftverk. Selve kraftstasjonen ligger 450 meter lavere. Bare dammen kan sees i dagen, resten av kraftverket ligger innsprengt i fjell.
Et vannkraftverk er et kraftverk som produserer elektrisk energi ved hjelp av den potensielle energien som vann i elver og vassdrag har i jordens tyngdefelt. Med utnyttelse av vannkraft brukes en del av vannets kretsløp til å drive vannturbiner og produsere elektrisk kraft; en kan dermed si at det er solen som er den egentlige energikilden som utnyttes. Turbinene omformer vannets potensielle energi til kinetisk energi (rotasjon). Turbinene er tilknyttet en generator, hvor kinetisk energi omformes til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon. Vannet strømmer fra turbinen og ut gjennom en avløpstunnel som fører ut i elven eller til havet.
Et kraftverk består av en inntaksdam som samler opp vannet, en vanntunnel eller trykksjakt som overfører vannet til turbinene i kraftstasjonen, og et avløp. Kraftstasjonen kan ligge innebygd i, eller i umiddelbar nærhet av, demningen, eller den kan ligge mange kilometer unna om vann høyt til fjells kan ledes over i en trykksjakt. Det som bestemmer hvor mye energi som kan produseres i et vannkraftverk, er fallhøyden (eller vanntrykket) og vannføringen som potensielt kan utnyttes. Fallhøyden er bestemt av den vertikale høyden fra vannspeilet i kraftverkets inntak til utløpet. Sentralt når det gjelder vannføringen, er kjennskap om vassdragets hydrologiske forhold, spesielt middelvannføring eller årlig vannvolum. Selv om dette kan variere svært mye fra år til år, vil det allikevel være mulig å beregne en årlig midlere energiproduksjon.
Effekten som en turbin yter, er bestemt av fallhøyden, vanngjennomstrømningen og effektiviteten til turbinen. Den maksimale vannføringen gjennom en turbin kalles for slukeevnen. Et vannkraftverk kjennetegnes av høy virkningsgrad, altså at mye av energien blir utnyttet. De største kildene til tap i energiomformingen er friksjon i trykksjakt og tap i turbinen. Friksjonen i trykksjakt eller tilløpsrør kalles falltap, og ved å sørge for lav vannhastighet, kan en redusere dette tapet.
| |
229
|
ved elektromagnetisk induksjon
| |
231
|
Ny storkamp av Martin Ødegaard
Martin Ødegaard har hatt en sterk sesong i Nederland. Bildet er fra en tidligere kamp.
Ødegaard serverte Vjatsjeslav Karavajev foran ledermålet i det 23. minutt og gjorde selv 2-0 med et fint skudd fra 20 meter i slutten av første omgang. Den utleide Real Madrid-spilleren avsluttet en meget god sesong i nederlandsk serie, men det er ikke over ennå. Vitesse endte på femteplass og er med i sluttspillet om europaligaplass.
Det er også AZ Alkmaar, med tre norske spillere. Bjørn Maars Johnsen scoret i likhet med Ødegaard i siste serierunde onsdag. Han kom inn som innbytter den siste snaue halvtimen og scoret noen minutter senere da det ble 2-4-tap for Excelsior i Rotterdam. Likevel ble AZ nummer fire.
Jonas Svensson spilte hele kampen, mens Fredrik Midtsjø ble byttet ut ti minutter før slutt.
Det var norske spillere på banen også i Utrecht, der Dennis Johnsen spilte en halv omgang og Morten Thorsby ti minutter for Heerenveen, som tapte 1-3 for hjemmelaget.
Ajax sikret seriemesterskapet onsdag, med 4-1-seier borte mot De Graafschap. Lasse Schöne og Nicolás Tagliafico ga laget ledelsen hver sin gang i første omgang, før Dusan Tadic økte den to ganger etter pause.
Ajax var tre poeng foran PSV Eindhoven før onsdagens kamper og trengte bare ett poeng i Doetinchem for å være helt sikker på sitt 34. seriemesterskap.
Det var avskjedskamp for Frenkie de Jong, som tidligere onsdag fikk Johan Cruyff-prisen som årets talent i æresdivisjonen. Han har allerede signert for Barcelona.
Onsdagens runde skulle vært den nest siste, men ble utsatt for å gi Ajax bedre forberedelser til semifinalene mot Tottenham i mesterligaen. Laget som slo ut Real Madrid og Juventus var bare sekunder fra finaleplass, men ble senket av Lucas Mouras scoring på overtid av overtiden.
PSV Eindhoven endte på sølvplass tre poeng bak, mens det er hele 21 poeng ned til Feyenoord på bronseplass.
| |
232
|
Vjatsjeslav Karavajev
| |
234
|
Énskinnebane
En énskinnebane (kjent på engelsk og delvis norsk som monorail) er en jernbane med bare én skinne, slik at alle hjulene må stå på linje etter hverandre. Balanseringen av toget kan løses på to måter:
* Toget er gyrostabilisert. Dette ble bare prøvd under et demonstrasjonsprosjekt i London i 1910, og må derfor betraktes som en historisk kuriositet.
* Toget henger under skinnen, i underkant av en bøyleanordning som har hjulene på oversiden (se bilde til høyre). Dette prinsippet brukes av hengebanen i Wuppertal (fra 1901).
I praksis benyttes en videre definisjon: Skinnegangen er så smal i forhold til togets bredde at toget ikke kan få den nødvendige stabilitet ved å bare plassere sitt tyngdepunkt i forhold til de to skinnene, men må i tillegg ha støttehjul mot skinnegangens sider. Resultatet blir en skinnegang som er smal og med en viss høyde, og dermed kan utformes som en stiv bjelke. Denne kan holdes oppe av loddrette søyler, for å på den måten gå over bakkenivåets trafikk eller ujevnheter.
Det er to hovedtyper fungerende énskinnebaner:
* Type Alweg: Toget ligger overskrevs på bjelken, det vil si det ligger stabilt, sikret mot avsporing, ved at hver vogns chassis er todelt og strekker seg noe nedover på begge sidene av bjelken. Bjelken for denne typen (type Alweg – etter den svenske forretningsmannen Axel Lennart Wenner-Gren) hindrer vertikal passasjerforflytning mot og fra bakkenivået. Derfor krever denne banetypen høytliggende stasjonsplattformer hvis ikke stasjonsarealet er reservert for banen.
* Hengebanen: Toget henger under bjelken. Vognene henger på undersiden av 2- eller 4-hjuls boggier (minimale vogner) som kjører på to skinner inne i den hule bjelken. Dermed kan vogner (eller en heis innebygget i en vogn) heises opp eller ned med passasjerer som skal på eller av.
| |
235
|
under bjelken
| |
237
|
Rollebytte i hoppleiren: Nå må gutta passe seg så de ikke ødelgger for jentene
Det innser også hovedpersonene selv foran VM-rennet der to kvinner og to menn skal på felles medaljejakt i normalbakken i Seefeld.
– Tidligere har det vært litt sånn at vi har manglet den andre kvinnen i en mixed-konkurranse, men nå mangler vi to menn. Vi kjenner jo litt på det, og vi har ikke lyst til at det skal være sånn, smiler Andreas Stjernen til NTB.
Johann André Forfang, som måtte strekke våpen mot Stjernen og Robert Johansson i kampen om plass på mixed-laget, ser også at stoda er annerledes enn tidligere.
– Nå er det litt sånn at gutta ikke skal ødelegge for jentene. Det er noe litt annet enn situasjonen som har vært tidligere, sier han til NTB.
Artig å se fremgangen
Mens de norske herrehopperne har lett etter toppformen i VM, har Maren Lundby og de norske jentene leverte sterke resultater. Lundby ble verdensmester i normalbakken, og i lagkonkurransen ble det i tillegg en kruttsterk norsk bronsemedalje.
Anne Odine Strøm og Silje Opseth ble i tillegg nummer ni og 11 i det individuelle rennet, og beviste at det er godt med gode alternativer på kvinnesiden foran den blandede lagkonkurransen.
Strøm får ikke uventet sjansen på laget sammen med Lundby.
– Nå er kvinnene våre helt der oppe. Da blir det opp til oss, sier Stjernen foran lørdagens konkurranse.
Lundby blir kaptein
Stjernen er klar på at det er han selv og Johansson som må løfte seg og levere lørdag.
– Selvfølgelig. Vi merker det, og vi ser på jentenes renn og hvor bra de presterer hele gjengen. Da føler vi at vi må steppe opp litt. Vi vil jo ikke være noe dårligere vi heller, smiler han.
Verdensmester Maren Lundby blir den naturlige kapteinen på det norske laget.
– Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt, sier Andreas Stjernen.
Veteranen måtte til slutt nøye seg med 25.-plass i fredagens meget spesielle normalbakkerenn i Seefeld. Johansson ble til slutt beste nordmann på 16.-plass. (NTB)
| |
238
|
Hun er nok den beste på laget resultatmessig, så at hun får en kapteinsrolle er ikke unormalt
| |
240
|
Tidlig moderne tid
Tidlig moderne tid er et begrep brukt av historikere som en referanse til en tidsepoke i Europa som ligger mellom slutten av middelalderen og begynnelsen av det lange nittende århundre, fra ca 1450 til 1789.
Den tidlige moderne tiden er karakterisert av en raskere utvikling av vitenskap, og hurtig teknologisk og økonomisk fremgang og vekst og utvikling mot nasjonalstaten - som i hovedsak ble oppfylt på 1800-tallet. Mye av den sterke utviklingen skyldtes boktrykkerkunstens utvikling i Europa, oppdagelsen av og koloniseringen av Amerika, en sterk modernisering av landbruket, manufaktur og annen effektivisering av produksjon av varer, bedring i transport som medførte levering av tjenester og en markant økning av handel.
Periodens start, omtrent 1450, var en periode dominert i europeisk sammenheng av italienske bystater som Venezia, Firenze, Genova og Milano. Disse byene hadde i lengre tid bedrevet svært utstrakt handel i Middelhavet, og hadde tjent seg rike på å bli med på handel fra Silkeveien. Det var også der den kulturelle utviklingen var størst i begynnelsen. Musikk, kunst, litteratur og vitenskap blomstret i disse bystatene. Etter hvert som Frankrike lyktes å bygge seg opp etter hundreårskrigen, ble de selv en økende stormakt. England fulgte etter da de fullførte rosekrigene.
Europa opplevde fra tidlig 1500-tallet av en sterk religiøs konflikt mellom katolikker og protestanter. Vest- og Sentral-Europa ble delt i to leire, mens østeuropeerne i hovedsak var enten gresk- eller russisk-ortodokse. Det ble også en religiøs utvikling i Europa i og med at i sørvest lyktes Spania å gjennomføre sin reconquista - gjenerobring av Spania fra maurere - mens Det osmanske rike erobret store deler av Sørøst-Europa. Flere slag mellom tyrkiske og kristen-europeiske flåter ble kjempet i Middelhavet, men ved slaget ved Lepanto viste den kristne alliansen seg som overlegen det osmanske. Boktrykkerkunsten kombinert med overtro medførte at bøker om hekser, mest kjeng Malleus Maleficarum, ble spredt. De spilte en viktig rolle i å øke troen på hekser, og økte markant hekseprosessene i Europa. Disse gikk noe ned igjen på tidlig 1500-tall.
| |
241
|
den kristne alliansen
| |
243
|
Høyresidens kollaps
ETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX
Lokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida.
Mens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall.
Utfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier.
Den tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ.
Uansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti.
Høyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen.
I Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg.
Spørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.
| |
244
|
Samtlige
| |
246
|
Fredrik Ludvig av Hannover
Fredrik Ludvig (ty. Friedrich Ludwig, eng. Frederick Louis) (født 31. januar 1707 i Hannover, Tyskland, død ) var eldste sønn av Georg II av Storbritannia, kurfyrsten av Hannover, og hans kone Caroline av Ansbach.
Han ble født som hertug Friedrich av Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene reiste til Storbritannia da han var bare syv år gammel, mens Fredrik Ludvig ble tilbake i Hannover, og han så ikke foreldrene igjen før han kom til Storbritannia som en voksen mann i 1728. Her bar han som britisk tronarving tittelen prins av Wales, og ble 27. april 1736 gift med Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, som gav ham ni barn, deriblant den senere kong Georg III av Storbritannia og dronning Caroline Mathilde av Danmark og Norge.
Forholdet til foreldrene var svært konfliktfylt og bittert.
Allerede som lite barn hadde han blitt vant til at bestefaren hadde satt ham opp til å betrakte seg som huset Hannovers overhode, og han presiderte over offisielle begivenheter i Hannover i foreldrenes fravær. Han fikk ikke lov å reise til England før etter at faren tok over som britisk konge i 1727. Han hadde en sterk egen vilje og politiske meninger, og holdt et hoff av «opposisjonelle» politikere i sin residens, Leicester House. Han var også kjent som kunstmesén, og sponset en rekke kjente immigrantkunstnere.
Han fikk fort stor gjeld, og var avhengig av inntekter fra sin rike venn George Dubb Dodington. Prinsens far nektet å gi ham den inntektsøkningen han følte at han hadde rett til, og parlamentet måtte gripe inn, noe som førte til et enda dårligere forhold mellom far og sønn. Selv om han utvilsomt i sin ungdom var en kvinnebedårer, falt Fredrik fort til ro etter å ha giftet seg, og ble en familiemann. Han tok sin hustru og 8 barn med til Cliveden, siden han i realiteten var uønsket ved hoffet. Hans politiske ambisjoner ble aldri oppfylt, siden han døde under merkelige forhold 44 år gammel, visstnok etter å ha blitt truffet av en cricketball. Han ble begravet i Westminster Abbey.
| |
247
|
44 år
| |
249
|
Eleonore av Aquitaine
:Ikke å forveksle med Leonora av Aquitaine
Eleonore, hertuginne av Aquitaine (født 1122, død 1. april 1204) var en av de rikeste og mektigste kvinnene i Vest-Europa i løpet av høymiddelalderen. Hun var beskytter av diktere og forfattere som Wace, Benoît de Sainte-Maure, og Chrétien de Troyes. Hun var gift med to konger, og ble selv mor til to konger.
Våpenskjoldet til hertugdømmet Aquitaine.
Eleonore etterfulgte sin far som suo jure hertuginne av Aquitaine og grevinne av Poitiers da hun var femten år gammel, og ble med det den mest ettertraktede brud i Europa. Tre måneder etter sin tiltredelse giftet hun seg med Ludvig (VII), sønn og yngre medhersker av hennes verge, kong Ludvig VI av Frankrike. Som Frankrikes dronning deltok hun i det mislykkede andre korstog. Kort tid etter at korstoget var avsluttet ble Ludvig VII og Eleonore enige om å oppløse sitt ekteskap. Skilsmissen var dels motivert av hennes eget ønske, dels at de to barn hun hadde født begge var døtre, Marie og Alix, og ikke en etterlengtet sønn. Det kongelige ekteskap ble annullert den 11. mars 1152 med den oppgitte grunnen av blodsslektskap av fjerde grad. Deres døtre ble dog erklært legitime og varetekten ble gitt til deres far, mens Eleonores gods og riker som hun hadde tatt med seg inn i ekteskapet ble gitt tilbake til henne.
Så snart hun kom tilbake til Poitiers fridde hun til den elleve år yngre Henrik, hertug av Normandie. Den 18. mai 1152, seks uker etter at hennes første ekteskap var blitt oppløst, giftet hun seg med Henrik. Den 25. oktober 1154 overtok hennes ektemann den engelske trone og ble konge av England, samt hersker over store områder i dagens Frankrike. I løpet av de neste tretten årene fødte hun Henrik II av England åtte barn: fem sønner, to som ble konger av England, og tre døtre. Imidlertid ble Henrik og Eleonore etter hvert politiske motstandere. Han lot henne fengsle i årene 1173 og 1189 fordi hun hadde støttet sønnens opprør mot ham.
| |
250
|
Eleonore
| |
252
|
Sprekpodden: Kan det å gå være verdens beste mosjon?
«ALLE KAN GÅ»: Johan Kaggestad har trent verdensstjerner i langdistanseløp. Han mener at det å gå er verdens beste mosjon. Finn ut hvorfor han mener dette i ukens episode av Sprekpodden. Foto: Håkon Mosvold Larsen (Scanpix)
SUPERTRENER: Ingrid Kristiansen under Bislett Games i Oslo juli 1991 og trener Johan Kaggestad. Foto: Lasse Evensen (Scanpix)
I denne ukens episode har vi besøk av Johan Kaggestad – ekspertkommentator i Tour de France og hele Norges treningsguru.
Kaggestad har tidligere trent noen av Norges beste langdistanseløpere – fra Grete Waitz og Ingrid Kristiansen – og regnes som en pioner innen fysisk aktivitet. Blant annet har han trent og utviklet behandlingsmetoder ved Modum Bad.
– Det å gå er veldig enkelt. Stort sett alle kan gjøre det, når og hvor som helst, sier Kaggestad.
– Det er også enkelt å variere og styre treningsintensiteten. Man trenger ikke løpe for å bli skikkelig sliten.
«No pain, no gain»
Kaggestad mener det er håpløst å råde inaktive mennesker til 30 minutter aktivitet hver dag, uten å forklare hva det vil si å være aktiv.
– Det er mer enn nok å bare gå, dersom man ikke har trent mye før. Start med ti minutter hver dag og øk etter hvert, sier treningsguruen.
– Det er et slagord som heter «No pain, no gain». Mange tror derfor at hvis treningen ikke gjør skikkelig vondt, så har det ikke hatt effekt, sier Kaggestad.
– Man trenger faktisk ikke se ut som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken for å vite at man virkelig har fått trent.
Pratefart
Men det nytter ikke bare å rusle til og fra jobb. Man skal ha litt «armsleng og få litt farge i tryne» som Kaggestad sier.
– Selv om jeg har trent verdensstjerner i idrett, deler jeg alltid opp intensitet i to grupper: pratefart og over pratefart. Summen av disse to, gir den beste effekten, sier Kaggestad.
Hør flere råd og tips på Sprekpodden her.
| |
253
|
som Bjørn Dæli eller Ole Einar Bjørndalen over målstreken
| |
255
|
Aliens
Aliens er en amerikansk science fiction-grøsser og actionfilm fra 1986. Aliens er oppfølgeren til Ridley Scotts Alien – den 8. passasjeren fra 1979, og den andre filmen i Alien-serien. Filmen var skrevet og regissert av James Cameron, og produsert av hans daværende kone Gale Anne Hurd. Hovedrollen spilles av Sigourney Weaver, mens sentrale biroller spilles av Carrie Henn, Michael Biehn, Paul Reiser, Lance Henriksen, William Hope og Bill Paxton.
Weavers rollefigur Ellen Ripley får lite sympati for det hun hadde opplevd i første film. Til sin skrekk oppdager hun at det er etablert en forskningsbase på den lille planeten hvor hun hadde funnet romvesenet 57 år tidligere. Hun blir med en gjeng marineinfanterister som konsulent for å undersøke området etter at de mister kontakt med basen.
Gordon Carroll, David Giler og Walter Hill, som produserte den første filmen gjennom filmselskapet deres Brandywine Productions, var utøvende produsenter for Aliens. De ønsket å lage en oppfølger rett etter den første filmen i 1979, men planene ble skrinlagt på grunn av et lederbytte hos filmselskapet 20th Century Fox. I 1983 begynte arbeidet med oppfølgeren, og James Cameron fikk regijobben basert på sitt arbeid med The Terminator (1984). Cameron lot filmmanuset få et krigspreg, inspirert av Vietnamkrigen; i kontrast til skrekkfilm-preget i den første filmen.
Filmen ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess med en totalomsetning på over 130 millioner dollar i billettinntekter. Den vant to Oscar-priser for beste spesialeffekter og beste lydeffekter, og ble nominert i ytterligere fem kategorier, blant annet for beste kvinnelige hovedrolle. Den vant også åtte Saturn Awards, blant annet for beste science fiction-film, beste kvinnelige hovedrolle (Weaver), beste regi og beste manus (Cameron). Aliens blir ansett som en av de beste filmene i sin sjanger. Filmen blir stadig analysert, blant annet for videreføringen av den feministiske dimensjonen i Alien og for sine framtidsscenarier.
| |
256
|
åtte
| |
258
|
Thingnes Bø på annenplass bak Loginov i Oberhof
Johannes Thingnes Bø, her fra et tidligere renn.
– Nær å treffe 10 av 10, men ikke nær nok. Jaktstart i morgen, og det blir tøff å forsvare plassen på pallen. Oberhof er alltid veldig vanskelig, skrev nordmannen på sin twitterkonto.
Thingnes skjøt raskt og godt på liggende skyting og gikk ut i ledelse 11,7 sekunder foran Loginov og storebror Tarjei. Alle de tre var feilfrie på liggende.
Loginov hadde dagen og skjøt ned alle fem blinkene på stående i kjapt tempo. Thingnes Bø måtte tåle en hårfin bom på sin skyting og gikk ut 14,2 sekunder bak. Verdenscuplederen tapte også mye til russeren på sisterunden.
Tarjei Bø måtte også ut i en strafferunde og endte 1.04,6 minutter bak i mål på åttendeplass.
Martin Fourcade, som startet foran Thingnes Bø, hadde en bom på liggende etter en ujevn serie med et par kanttreff. Han gikk i mål 47,2 sekunder bak og ble bare nummer sju.
På pallen
Noen av de beste tyskerne valgt å gå på sene startnummer, men verken Benedikt Doll eller Arnd Peiffer klarte å ta seg inn på pallen. De ble nummer fire og fem.
Svenske Sebastian Samuelsson skjøt derimot feilfritt og tok den siste pallplassen. Svensken ble slått med 36,8 sekunder av vinneren. Det var Samuelssons beste plassering i verdenscupen, etter at han vant stafettgull og jaktstartsølv i fjorårets OL.
Loginov ble etter sin første seier konfrontert med dopingstraffen på to år han sonet etter at han i 2014 ble avslørt for EPO-bruk.
– Jeg vil bare konkurrere, ikke snakke om fortiden, sa han.
Tåke
Det var sol i Oberhof under kvinnenes sprint torsdag, men fredag var tåken tilbake i den tyske skimetropolen.
Henrik L'Abée-Lund hadde en bom på hver skyting og endte på 18.-plass. Erlend Bjøntegaard skjøt på seg to runder og endte på 32.-plass.
Vetle Sjåstad Kristiansen måtte tåle hele tre strafferunder og endte 2.36,3 minutter bak på 43.-plass. Lars Helge Birkeland, som gikk blant de sist startende, bommet to ganger på liggende, men slo til med en flott og rask stående serie. Han ble likevel bare nummer 45.
(NTB)
| |
259
|
foran Thingnes Bø
| |
261
|
The Economist
The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited i London.
The Economist skriver om politikk, økonomi, vitenskap, teknologi og kunst, med en sterk hovedvekt på politikk og økonomi og finans. Bladet omtaler seg selv som avis (newspaper), da det nesten utelukkende bringer nyheter. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det lett å betrakte Economist som et tidsskrift. The Economist går i pressen hver torsdag og er tilgjengelig i aviskiosker i mange land neste dag. Abonnenter i Norge får bladet som oftest i posten lørdager.
Det første nummeret av The Economist ble utgitt i september 1843. Skotten James Wilson regnes som tidsskriftets grunnlegger.
Alle verdensdeler blir dekket i nyhetsseksjonen, selv om Storbritannia og USA blir bedre dekket enn andre land.
Karakteristisk for The Economist er det globale nyhetsperspektivet, og det liberale grunnsynet. I denne lederartikkelen fra desember 2004 gir avisen uttrykk for hva den mener med det. The Economist støtter blant annet homofilt partnerskap, legalisering av prostitusjon, legalisering av mildere narkotiske stoffer som marihuana, og støtter kravet om strengere våpenlover i USA. The Economist støttet også krigen mot Irak i 2003. Før presidentvalget i USA i 2004 støttet de kandidaten John Kerry, etter å ha støttet George W. Bush under valget i 2000. En annen karakteristikk ved The Economist er at ingen av artiklene eller sakene i magasinet er underskrevet. Slik har det vært helt siden magasinet startet opp i 1843. Det er usikkert hvorfor man har valgt å gjøre dette, men en teori kan være at man gjør det for at ingen av journalistene skal få mer ære for sakene i bladet enn andre. På denne måten sørger man altså for at alle journalistene får en følelse av at de betyr like mye for magasinet og at man ikke ender opp med å produsere såkalte stjernereportere.
| |
262
|
siden magasinet startet opp i 1843
| |
264
|
Sanskrit
Sanskrit (devanagari: संस्कृतम् saṃskṛtam, «polert», (grammatisk) «korrekt», eller «selvklart», egentlig संस्कृता वाक् saṃskṛtā vāk, polert tale, senere også संस्कृतभाषा saṃskṛtabhāṣā, raffinert tale) er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.
Sanskrit er et arkaisk språk. Dateringen av språkets alder, henger sammen med dateringen av de eldste vediske skriftene. De eldste delene av Rigveda er i så måte datert til mellom 1500 f.Kr. og 1000 f.Kr. En nøyaktig datering er vanskelig, fordi disse tekstene ble overlevert muntlig i flere hundre år før de ble nedskrevet.
Sanskrit er et klassisk kulturspråk og et liturgisk språk. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur. Hinduismens, deler av jainismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Gjennom buddhismens utbredelse ble sanskrit utbredt til Bakindia, de indiske øyer og Sentral-Asia, og ble et lingua franca for lærde, med en rolle som kan sammenlignes med latin i Europa.
Sanskrit deles inn i to tidsepoker, vedisk sanskrit fra 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. og klassisk sanskrit fra 500 f.Kr. og fremover. I den vediske perioden snakker man videre om fem ulike tidsperioder eller dialekter. Klassisk sanskrit inndeles i fire dialekter. I tillegg benyttet den buddhistiske retningen mahāsāṃghika en egen sjargong kalt buddhistisk hybrid sanskrit fra det første århundre e.Kr. og fremover.
Sanskrit har hatt stor betydning for sammenlignende lingvistikk, og for utviklingen av moderne språkvitenskap overhodet. Mange moderne indiske språk nedstammer fra sanskrit. Ord med opphav i sanskrit utgjør omkring 50 % av vokabularet i moderne indoariske språk. Hindi og bengali bruker fortsatt sanskrit i nydannelse av ord.
Sanskrit ble i 2010 et av 22 offisielt anerkjente språkene i India, og et av Indias seks offisielle klassiske språk. Det er et offisielt språk i delstaten Uttarakhand, som har lovfestet skilting av stedsnavn, navn på regjeringens departementer og navn på embedsmenn på sanskrit, i et forsøk på å popularisere språket.
| |
265
|
Mange moderne indiske språk
| |
267
|
Etterspørselens priselastisitet
:«Priselastisitet» og «Etterspørselselastisitet» omdirigeres hit; se også tilbudets priselastisitet og etterspørselens krysspriselastisitet
tax-free-butikk. Charterreiser og sprit er eksempler på goder der etterspørselen er følsom for prisendringer. Disse godene har derfor høy etterspørselselastisitet.
Etterspørselens priselastisitet, også kalt egenpriselastisitet eller bare etterspørselselastisitet, er i mikroøkonomi et mål på prisfølsomhet. Nærmere bestemt måler etterspørselens priselastisitet hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endres når prisen endres med 1 %. Et gode kan her forstås som en vare eller tjeneste, og man forutsetter at alle andre faktorer holdes konstant. Økonomer foretrekker å bruke elastisiteter fremfor absolutte tall fordi elastisiteter gjør det mulig å sammenligne effekten av prisendringer for forskjellige goder.
Priselastisiteter er nesten bestandig negative, det vil si at etterspørselen etter et gode går ned når prisen øker, og vice versa. Bare varer som ikke følger loven om etterspørsel, slik som Veblen-goder og Giffen-goder, har positiv priselastisitet.
Etterspørselen etter et gode kalles elastisk (eller relativt elastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er større enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet større enn 1.
Etterspørselen etter et gode kalles nøytralelastisk når den prosentvise endringen i etterspørsel er like stor som den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet lik nøyaktig 1.
Etterspørselen etter et gode kalles uelastisk (eller relativt uelastisk) når den prosentvise endringen i etterspørsel er mindre enn den prosentvise endringen i pris. Da er absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet mindre enn 1.
Inntekten maksimeres når prisen blir satt slik at absoluttverdien av etterspørselens priselastisitet er lik nøyaktig 1, og etterspørselens priselastisitet kan benyttes til å lage en tommelfingerregel for hvilken pris som vil maksimere overskuddet. Etterspørselens priselastisitet kan også brukes til å analysere skatteoverveltningen ved å innføre avgift på en vare, samt hvilken effekt en slik avgift vil ha på det samfunnsøkonomiske overskuddet.
Flere forskjellige metoder benyttes for å finne priselastisiteter, herunder testmarkeder, analyse av historiske salgsdata og conjoint-analyse.
| |
268
|
i mikroøkonomi
| |
270
|
Mann forklarer at politiet skjøt ham i ryggen
FOTO: Fredrik Hagen / NTB scanpix En mann med øks ble skutt og kritisk skadet da han skal ha gått til angrep på politifolk fredag under en pågripelse på Skjetten utenfor Lillestrøm i Akershus.
– Han ble skutt i ryggen av politiet, sier mannens advokat Andrea Salomonsen til Romerikes Blad.
Hun sier til avisen at det ikke er riktig, som politiet har opplyst, at mannen nektet å etterkomme pålegg for deretter å gå til angrep på politipatruljen.
Salomonsen avviser også at mannen i 30-årene har nektet å la seg avhøre, men sier at det hittil ikke har vært helsemessig forsvarlig.
Avfyrte skudd
Mannen er siktet for grov kroppsskade mot en kvinne, og ble skutt av politiet da han, utstyrt med øks, ifølge politiet gikk til angrep på dem fredag. Søndag ettermiddag opplyste politiet at mannen ikke ville la seg avhøre.
– Han har ikke ønsket å la seg avhøre foreløpig. Jeg kan ikke si noe utover det, sa jourhavende jurist Anne Langseth i Øst politidistrikt til NTB.
Det var fredag kveld klokken 18 politiet rykket ut til Skjetten i Akershus etter melding om en skadet kvinne.
– I forbindelse med pågripelsen oppsto det en situasjon som gjorde at politiet måtte avfyre skudd mot mannen fordi vedkommende nektet å etterkomme ordre og gikk etter hvert til angrep på politibetjentene, forklarte politiinspektør Olav Unnestad om hendelsen til NTB.
Flere avhør i helgen
Spesialenheten for politisaker har i løpet av helgen avhørt blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen. Men søndag har heller ikke de avhørt mannen i 30-årene, opplyser Liv Øyen, leder for etterforskningsavdeling Øst-Norge i Spesialenheten for politisaker.
– Spesialenheten tok noen nye avhør lørdag, og vil muligens gjøre noen nye avhør søndag. Videre vil det bli gjort avhør av den skadede mannen når det er helsemessig forsvarlig, sier Øyen.
Ingen politifolk ble skadet i hendelsen. Mannen omtales som en kjenning av politiet.
Mannen, som er i 30-årene, er innlagt på Ullevål sykehus i Oslo, mens kvinnen i 40-årene ble utskrevet fra A-hus søndag, ifølge Romerikes Blad.
| |
271
|
blant andre tjenestepersonene som var involvert i hendelsen
| |
273
|
Mol og Sørum fortsetter å herje. Duoen er klar for EM-semifinale.
Sandvolleyballspillerne Anders Mol (bildet) og Christian Sørum er klar for semifinale i EM. Foto: Pavel Golovkin / TT NYHETSBYRÅN
I kvartfinalen ventet Julius Thole og Clemens Wickler, den tyske duoen som slo Mol og Sørum i VM-semifinalen i sommer. Lørdag var det tid for revansje.
I EM-kvartfinalen vant den norske superduoen to strake sett.
– Det var deilig å få revansje på tyskerne etter VM, sier Christian Sørum til Norges Volleyballforbund etter at semifinalebilletten var sikret.
Lagene fulgte hverandre til 8-8 i det første settet. Da skaffet Mol og Sørum seg sakte, men sikkert den luken de trengte for å dra settet i land. Ledelsen på 12-9 skulle vise seg å være avgjørende for settet.
Tyskerne var på det nærmeste ett poeng bak nordmennene etter dette, men klarte aldri hente nok poeng til å stjele settet fra Mol og Sørum. Settet endte 21-17.
Lite feil
Også i det andre settet fulgte tyskerne de norske gutta i starten, men Mol og Sørum fikk igjen luka de trengte for å kontrollere settet, og dermed kampen, inn. De norske gutta vant settet 21 – 15.
I semifinalen venter Piotr Kantor og Bartosz Losiak fra Polen.
– Det blir en veldig tøff kamp, men vi ser fram til det, sier Mol.
Semifinale og finale spilles søndag.
Regjerende mestre
Mol og Sørum er regjerende europamestre og favoritter til å vinne EM nok en gang.
Den norske duoen har herjet i verdensserien denne sesongen. Mol og Sørum har tre turneringsseire på rad og er rangert som verdens beste par. Nylig vant de sin tiende seier i verdensserien (femstjernersturnering i Wien).
Tidligere i EM har de vunnet 21-14, 20-22, 15 – 12 over Alexander Huber/Christoph Dressler fra Østerrike, 21-13, 21 – 7 over russerne Ruslan Bykanov og Valerij Samodaj og 21-14, 26 – 24 mot den sveitsiske duoen Adrian Heidrich og Mirco Gerson. Torsdag skulle de møtt Martins Plavins og Edgars Tocs, men latvierne trakk seg fra kampen som følge av skade.
| |
274
|
som følge av skade
| |
276
|
for å se om dette kan være en naturlig sesongvariasjon, eller at dette er en unormalt stor økning som kan skyldes et utbrudd
| |
278
|
Grensekonvensjonen av 1826
Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya.
Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene.
Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter
Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover.
Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.
| |
279
|
1326
| |
281
|
Begge de siktede for Mehamn-drapet er varetektsfengslet
35-åringen samtykket til fire uker i varetekt, melder NRK. Det ble klart etter fengslingsmøtet i Øst-Finnmark tingrett mandag kveld.
Ifølge iFinnmark ba aktor Anja Mikkelsen Indbjør om brev- og besøksforbud mens mannen sitter i varetekt.
Han har ikke tatt stilling til skyldspørsmålet, og har heller ikke forklart seg for politiet på grunn av manglende tolk. Ifølge avisen ønsker han å forklare seg for politiet før han legger frem sin forklaring i retten.
Det planlegges avhør av både han og den andre siktede i midten av uken, ifølge Indbjør.
– Det er gjennomført en rekke vitneavhør, men det gjenstår fortsatt flere. Det vil også bli aktuelt å avhøre personer som befinner seg på Island, sier Indbjør i en pressemelding fra politiet.
Nekter straffskyld
Sent mandag kveld ble også 32-åringen som er siktet for medvirkning til drap stilt for retten hvor han ble varetektsfengslet i én uke med brev- og besøksforbud.
Det bekrefter operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB like etter klokken 1 natt til tirsdag.
– Han gikk imot varetektsfengslingen og erkjente ingen tilknytning til saken eller at han har gjort noe straffbart, sier Jacobsen.
32-åringen har forklart seg innledende for politiet. Ifølge hans forsvarer Jens Bernhard Herstad stiller han seg uforstående til siktelsen.
– Han mener selv at han ikke har hatt noen rolle i det. Han kjenner ikke til hvorfor han er siktet, sier forsvareren til iFinnmark.
Begge fengslingsmøtene ble avholdt senere enn vanlig på grunn av SAS-streiken.
Skutt
Det var 40 år gamle Gisli Thor Thorarinsson som ble drept. Politiet opplyste mandag ettermiddag at den dreptes pårørende var blitt varslet og at navnet derfor var frigitt.
Politiet fikk melding om at en mann var skutt i Mehamn like før klokken 5.30 lørdag morgen. Den 40 år gamle mannen ble funnet hardt skadet i et bolighus i bygda. Det ble forsøkt gjenopplivning på stedet, men han døde kort tid etterpå.
| |
282
|
Jens Bernhard Herstad
| |
284
|
9. april 1940
| |
286
|
Jhapa (distrikt)
Jhapa er det sørøstligste og et av de laveste av Nepals 75 distrikter.
Jhapas areal er 1 606 km², og befolkningen var i 2001 688 109. Jhapa var da landets tredje folkerikeste distrikt.
Distriktet hører til Mechi sone i Østregionen. Hovedstaden heter Chandragadhi.
I nord grenser Jhapa mot distriktet Ilam, i vest mot Morang.
Jhapa grenser mot India i sør og øst. I sør ligger den indiske delstaten Bihar. På den andre sida av grenseelva Mechi i øst ligger delstaten Vest-Bengal.
Største byer er Mechinagar (befolkning 2005 anslått til 33 766), Damak (befolkning 2005 anslått 33 766) og Bhadrapur (befolkning 2005 anslått 19 524).
Antall distriktsutviklingskomiteer 47. Bykommuner 3. Bybefolkninga i 2001 var 14,9%.
Forventa levealder 58,5 år, barnedødelighet pr. 1 000 fødte 80,7 (tall fra 2001), leger 22 (2002).
Høykaste-befolkning 40,4%, dalit 6,47%, muslimer 3,1%, buddhister 5,0%, andre religioner 12,6% (tall fra 2001).
Jhapa ligger i det østlige Tarai, det tropiske, flate slettelandet som er forma av jord fra elvene som flyter østover og ender i den bengalske bukt. Laveste punkt ligger 80 moh..
Distriktet var tidligere dekka av jungel. Økonominen er dominert av jordbruk, med rike storgods og mange svært fattige, jordløse bønder.
Mange tilhører nasjonale og religiøse minoriteter. Kirat-befolkninga som dominerer de høyere distriktene av det østligste Nepal fins også her. Det er innslag av bengali-talende. Over 26 000 santaler, (også kjent som satar og hor) bor i den sørlige delen av distriktet. Mange av dem fikk først statsborgerskap i Nepal i den første delen av 2007. Før det skal over 4 000 ha utvandra til India fordi de var statsløse.
Rajbanshi-folket og deres mindre tallrike, nære slektninger Tajpuria-folket, holder til her og i nabodistriktet Morang. Gangai og dhimal er andre folk som bor i disse to distriktene.
Meche, et lite folk som har navn etter Mechi-elva, bor langs grenseelva. I India er denne gruppa rekna som en del av Kachhari-folket. De lever i små grupper som flytter fra sted til sted i jungelen.
| |
287
|
75
| |
289
|
Warholm nøyer seg antagelig en en VM-distanse
Karsten Warholm har vært på plass i Doha i noen dager.
– Jeg tror det er veldig stor sannsynlighet for at det bare blir én øvelse, sier Warholm til NTB.
Fredag starter 23-åringen sitt VM med innledende heat på 400 meter hekk. Semifinalen er lørdag, mens finalen går mandag kveld. Dagen etter starter 400 meter flatt-konkurransen, en øvelse Warholm også har hevdet seg i. Den er han ikke innstilt på å satse på, med mindre noe uventet skulle skje, som for eksempel en tidlig exit på favorittdistansen.
– Med all sannsynlighet så blir det ikke en dobling, nei.
God følelse
Den regjerende verdensmesteren har hatt en fantastisk sesong. Det toppet seg med tidenes nest raskeste løp da han kom i mål på 46,92 i Zürich.
Verdensrekorden er på 46,78 og ble satt av Kevin Young for 27 år siden.
– Jeg har en god følelse. Jeg har egentlig hatt en god følelse hele sommeren, og den har jeg klart å holde på ganske bra. Det er dét det handler om for min del, så dette tror jeg skal bli veldig fint, sier Warholm.
Kan ikke forvente gull
Warholm stiller til start på 400 meter hekk som regjerende verdensmester. For to år siden fikk han sitt store internasjonale gjennombrudd med gull i London. Bildene av en forbløffet Warholm i målområdet gikk verden rundt. Som regjerende mester følger også forventninger om nytt gull.
– Forventningene har jeg lært meg litt å leve med. Jeg tror egentlig at jeg er veldig rasjonell akkurat på det punktet. Det er naturlig at folk tenker på gull, men det synes jeg aldri man kan forvente, siden det er så ufattelig vanskelig å gjøre det. Jeg må uansett være fornøyd med medalje eller topplassering så lenge man har gjort det beste, sier han.
VM-gullet fra London betyr ingenting nå.
– Det som har mer å si for min del er hva jeg har gjort i det siste. Det jeg har gjort i det siste har vært gode indikatorer. Det at jeg er regjerende mester er egentlig ikke noe stress for meg, sier Warholm.
| |
290
|
i London
| |
292
|
Edmund martyren
Edmund martyren, eller sankt Edmund av East Anglia, (født ca. 841, død 20. november 869) var konge av East Anglia fra rundt 855 og til sin død.
Det er svært få samtidige kilder om Edmund og hans liv. Det er antatt at han var født i East Anglia, og han ble først omtalt i en annal i Den angelsaksiske krønike, skrevet noen år etter hans død. Kongedømmet East Anglia ble fullstendig ødelagt av vikinger, som også ødela enhver samtidig dokumentasjon på Edmunds styre. Senere ble det skrevet fiktive biografier om Edmund, der det ble hevdet at han var født i år 841 som sønn av Æthelweard, en obskur konge av East Anglia. Edmund skal ha etterfulgt faren da han var fjorten år gammel. Det har også blitt hevdet at Edmund var den yngste sønnen av en germansk konge ved navn «Alcmund». Han skal ha blitt kronet den 25. desember 855 ved Burna (antagelig Bures St. Mary i Suffolk), som på den tiden fungerte som en kongelig hovedstad, og skal ha vært en forbilledlig konge.
I 869 rykket vikingbanden kjent som «den store hedenske hæren» fram gjennom East Anglia og drepte Edmund. Han kan ha blitt drept av danene i kamp, men tradisjonen vil ha det til at han møtte døden på et ikke nærmere identifisert sted kjent som Haegelisdun etter at han nektet å imøtekomme danenes krav om «å fornekte Kristus». Danene banket ham, skjøt ham full av piler og halshogde ham deretter på ordre av Ivar Beinlause og hans bror Ubba. I henhold til legenden ble hodet hans deretter kastet inn i skogen, men ble funnet av folk som fulgte hylene fra en ulv som kalte, Hic, Hic, Hic, «Her, her, her!». Denne fortellingen om Edmunds død har likheter med skjebnene til andre kristne helgener, som Sebastian, Denis, og Maria av Egypt.
| |
293
|
East Anglia
| |
295
|
Felttoget i Polen i 1939
Felttoget i Polen var den tyske og sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, startskuddet til andre verdenskrig i Europa. Invasjonen ble foretatt av tyske styrker, sovjetiske styrker og en liten kontingent slovakiske styrker. Felttoget ble innledet av tyske styrker 1. september og endte 6. oktober, da Tyskland og Sovjetunionen okkuperte hele Polen.
Ingen av hovedaktørene ventet at dette skulle føre til en krig som kom til å overstige første verdenskrig i omfang og kostnad. Invasjonen regnes som starten på andre verdenskrig i Europa da Polens allierte, Storbritannia og Frankrike, erklærte krig mot Tyskland 3. september. Det var første gang tysk Blitzkrieg-taktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene.
På polsk kalles det Wojna obronna 1939 roku («Forsvarskrigen i 1939»), på tysk kalles det Polenfeldzug og hadde kodenavnet Fall Weiss («Tilfelle hvit») og på engelsk kalles det The Polish September Campaign.
Etter et tysk-regissert polsk «angrep» 1. september, invaderte tyske styrker langs Polens vestre, søndre og nordre grenser. Polske styrker ble tvunget bort fra de lange grensene, og trakk seg østover. Etter polsk tap i slaget ved Bzura midt i september fikk tyskerne initiativet for alvor, og polakkene måtte trekke seg sørøstover. Planen var da at de skulle etablere forsvarslinjer i områdene nær grensen mot Romania og vente på alliert hjelp der. Den 17. september angrep Den røde armé østfra, i hemmelig samarbeid under Molotov-Ribbentrop-pakten som delte opp Øst-Europa mellom Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen.
I lys av dette overraskende angrepet bestemte polske myndigheter seg for å gi opp det håpløse forsvaret av polsk jord, og trekke styrkene inn i nøytrale Romania. Innen begynnelsen av oktober hadde invasjonshærene fullstendig overtatt Polen. De polske myndighetene – som aldri overga seg – trakk seg inn i nabolandene Romania og Ungarn. Mange av de evakuerte deltok i polske styrker i Frankrike, franskstyrt Syria og Storbritannia. Ignacy Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania. Den nye presidenten utnevnte general Władysław Sikorski til statsminister i henhold til grunnloven slik at den polske republikkens kontinuitet ble ivaretatt.
| |
296
|
østfra
| |
298
|
Bakterier
Bakterier (gresk βακτήριον bakterion «liten stav») er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren.
Flesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.
Det kan være mange flere bakterieceller enn menneskeceller i en menneskekropp, med høyest innhold på huden og i endetarmen. Likevel er majoriteten av disse bakteriene uskadelige, men heller fordelaktig for «naturens husholdning» og de forskjellige livsprosessene. Noen få bakterier er patogene for mennesker, eksempel på sykdommer som blir fremkalt av bakterier er kolera, syfilis, miltbrann og svartedauden. De mest fatale infeksjonssykdommene er de som hemmer åndedrettssystemet, med tuberkulose som alene dreper omtrent to millioner mennesker per år.
Ukritisk bruk av antibiotika til å behandle bakterielle infeksjoner og i forskjellige jordbruksprosesser har gjort at antibiotikaresistens har blitt et stort problem, både i industrialiserte land og i utviklingsland. Restriktiv bruk av antibiotika bl.a. i Norge gjør at det her har vært et noe mindre problem. Forebygging, hygieniske tiltak og ikke-medikamentell behandling blir dermed viktigere, for eksempel vil mange bakterier hemmes eller drepes av sølv.
| |
299
|
på huden og i endetarmen
| |
301
|
Fiat 500
Fiat 500 (også kalt cinquecento fra italiensk for «500») er en småbil fra italienske Fiat.
Serie 1 (1936–55) het også Fiat Topolino (betyr liten mus), solgt i over 500 000 eksemplarer. Den ble i 1953 solgt i Norge som 500C sedan (9 300 kr) og stasjonsvogn (11 400 kr) og brukte 0,53 l/mil på hard landeveiskjøring.
Serie 2 (1957–75) ble innledet med nuova 500 (1957–60). Den var under 3 meter og, som "storebror" Fiat 600 fra 1955, tegnet av Dante Giacosa med hekkmotor, en enda mindre og luftavkjølt 13 hk to-sylindret på 479 ccm, som ga navnet «500». 500D (1960–65) hadde litt større motor (17 hk), mens 500 Giardinera (1960–75, 327 000 eks.) var en stasjonsvogn. 500 ble også produsert i Tyskland (som NSU) og Østerrike (som Steyr-Puch). 500F (1965–73) fikk normalt hengslede dører mens 500L (1968–72) hadde nytt interiør. 500R (1972–75) hadde samme 594 ccm motor som sin etterfølger Fiat 126. 500 kom i utallige variasjoner og laget i rundt 4 millioner eksemplar.
Serie 3 (1991–98) het Fiat Cinquecento.
Serie 4 (2007–) ble Årets bil i Europa 2008 og deler plattform med Fiat Panda og Ford Ka og bygges i polske Tychy med små fire-sylindret bensin- og diesel, og fra 2010 en 2-sylindret Fiat Twinair på 0.9 liter og 85 (i 2013 105) hk. Fra 2011 også laget i Toluca, Mexico. 500C fra 2009 var cabriolet der en rullet av et tøytak. Abarth fra 2009 bygges i Italia av Abarth, og fikk 135, 160 og 180 hk i ulike varianter som SS (esse esse). 500L fra 2013, "L" for large, er bygd i serbiske Kragujevac på et større understell fra Chrysler. 500X (2013–) har firehjulsdrift og bygges i Melfi, Italia, ifølge Fanaposten priset til omkring 500 000 kroner. 500e (2013–) har en USA-utviklet elektrisk motor, primært solgt i California. I 2015 hadde man laget 1,5 millioner 500 i mange spesialutgaver som Diesel, Massa, Ferrari, Barbie, Gucci, Pink, Blackjack, America, Vintage. Ifølge Sogn Avis innebar ansiktsløftningen i 2016 lys med LED og en ny motor som støtter utslippskravene i Euro 6.
| |
302
|
cinquecento
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.