Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

514_2225_2229

Boris Johnson samler partiet til landsmøte med nye brexit-lovnader Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken i en kjennelse fastslo at hans suspendering av parlamentet var lovstridig. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB scanpix (Foto: Kirsty Wigglesworth) Statsminister Boris Johnson er i hardt vær blant annet som følge av at høyesterett i London tidligere denne uken fastslo at hans suspendering av parlamentet i september var lovstridig. På søndag samles Det konservative partiet til et fire dager langt landsmøte som i hovedsak vil handle om hvordan regjeringen og partiet skal forholde seg til at brexit-datoen nærmer seg med stormskritt. – Det vi trenger, er å bevege oss fremover. Og måten å gjøre det på, er å få brexit gjort unna 31. oktober, sier Johnson til BBC. Johnsons knallharde syn på brexit har ført ham på kant med Parlamentet, som har satt foten ned for brexit uten noen avtale med EU. Utmeldingsdatoen er satt til 31. oktober. Vil bli møtt som helt I Det konservative partiet, som valgte Johnson til partileder i midten av juli, møter imidlertid hans harde linje gjenklang. Det er ventet at statsministeren blir mottatt som en helt under landsmøtet. Tim Bale, som er professor ved Queen Mary-universitetet i London, spår at landsmøtet vil dreie seg om å kjempe både for Johnson og brexit. Det er på forhånd ventet at opposisjonsmedlemmer i Parlamentet vil forsøke å stikke kjepper i hjulene for landsmøtet. En måte de kan gjøre det på, er å stille et mistillitsvotum, noe vil gjøre at statsråder må være til stede i salen og dermed forlate landsmøtet. Turbulente måneder I Parlamentet onsdag utfordret Johnson opposisjonen til å stille mistillitsforslag mot ham. Labour-leder Jeremy Corbyn krever imidlertid at Johnson må sørge for en utsettelse av brexit før det kan holdes nyvalg. Johnsons to måneder som statsminister har vært svært turbulente. Han har gått på flere sviende nederlag i Parlamentet, og han har også blant annet kastet ut flere Tory-opprørere. Det ble i 2017 avholdt nyvalg som følge av brexit-kaoset da daværende statsminister Therese May utlyste det for å styrke regjeringens mandat for å gjøre brexit-prosessen enklere.

Hvor lenge har Boris Johnson sittet som statsminister?

33_281_282

Hannibal :For andre betydninger se Hannibal Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon. Hans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet. Hannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte. Hannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya

Hvorfor måtte Hannibal reise tilbake til Kartago?

106_824_825

Onkel Toms hytte Onkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Hovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold. Onkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?». Boken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».

Hva heter Onkel Toms hytte på engelsk?

27_231_232

Depresjon Depresjon (også kalt depressiv lidelse, tilbakevendende depressiv lidelse, klinisk depresjon, alvorlig depresjon, unipolar depresjon, eller unipolar lidelse) er en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvfølelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede. Tilstanden virker relativt universell og uavhengig av kultur – men opptrer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Allerede Hippokrates beskrev en melankolsk tilstand som fram til 1900-tallet oftest ble knyttet til menn, hvorpå den også ble framtredende i diagnostiseringen av kvinner. Den franske legen Louis Delasiauve introduserte begrepet i psykiatrien i 1856. Det generelle begrepet depresjon blir hyppig brukt for å betegne lidelsen, men kan også vise til andre former for psykisk depresjon. Depressiv lidelse kan være en invalidiserende tilstand som hemmer evnen til å fungere i familien, på arbeid eller skole. Søvn, appetitt og helsen generelt kan påvirkes. Diagnosen stilles på bakgrunn av selvrapporterte opplevelser, atferd beskrevet av slektninger eller venner, og klinisk undersøkelse av den psykiske tilstanden (status presens). Det fins ingen laboratorietest som bekrefter depressiv lidelse, men leger som utreder tilstanden kan bestille laboratorietester og andre prøver for å avdekke fysiske tilstander som kan forårsake liknende symptomer som ved depresjon. Pasientene blir vanligvis behandlet med antidepressiva, og kan også gå i psykoterapi eller rådgivning. Innleggelse på sykehus kan være nødvendig når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, eller ved betydelig fare for eget eller, i svært sjeldne tilfeller, andres liv. Et mindretall behandles med elektrokonvulsiv terapi (ECT). Ved ECT legges pasienten i kortvarig narkose og en lege fremkaller kramper ved å sende elektrisk strøm gjennom hjernen. Lidelsen forløper ulikt fra pasient til pasient. Enkelte pasienter opplever en depressiv episode som varer i noen uker, hos andre er lidelsen livslang og inkluderer hyppige depressive episoder. Mennesker med depresjon har noe kortere forventet levealder enn personer uten depresjon, dels som følge av høyere risiko for somatiske sykdommer og selvmord. Det er uklart om medikamenter påvirker risikoen for selvmord eller ikke.

Påvirker medikamenter selvmordsrisikoen hos pasienter med depresjon?

515_2234_2238

Ferske Nav-tall: Færre arbeidsledige i august Antall registrerte arbeidsledige falt med 500 personer i august sammenlignet med måneden før. Det viser ferske tall fra Nav. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer – Ledigheten er nå på omtrent samme nivå som i april, etter å ha svingt litt opp og ned de siste månedene. Så langt i år har antallet helt ledige falt med 3 500 personer, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Analytikerne i Nordea Markets trodde på forhånd at fallet i ledigheten vil fortsette å falle med 500 til 100 personer. Antallet helt ledige økte med 600 personer i juli, og det samme gjorde antallet arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. I august er andelen helt ledige ligger nå på 2,2 prosent av arbeidsstyrken, ifølge NAV. Den høyeste ledigheten i aldergruppen 20 til 24 år. I denne gruppen er 3,3 prosent av arbeidsstyrken arbeidsledige. Til sammen var 76 300 personer registrert som helt arbeidsledige eller som arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av august. Det er 7 900 færre enn i august i fjor, skriver NAV. Trenden viser at det går godt med norsk økonomi. SSB publiserte torsdag ferske tall for sysselsettingen i andre kvartal. 11.600 flere nordmenn kom i jobb i perioden. Det betyr at hele 52.000 flere er blitt sysselsatt i løpet av det siste året, noe som er den sterkeste jobbveksten på syv år. Disse tallene står imidlertid kontrast til det bildet som arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til SSB tegner. Den har vist at sysselsettingen har falt tilbake de siste to kvartalene, og AKU-tallene for juli viste at arbeidsledigheten økte. En lav arbeidsledighet bidrar til at presset i arbeidsmarkedet øker. Det vil si at det blir vanskeligere for selskapene å få tak i arbeidsplass. Da må de sette opp lønningene for å friste arbeiderne. Dermed bidrar lav arbeidsledighet til høyere lønnsvekst.

Når la SSB ut ferske tall for sysselsettingen i Norge i andre kvartal?

481_2013_2016

Hat trick av Kane sendte England til EM Harry Kane scorer Englands femte mål mot Montenegro på Wembley torsdag kveld. ( Alex Oxlade-Chamberlain ble den første Liverpool-spilleren på nesten tre år til å score for England da de gikk opp i 1-0 etter elleve minutters spill i torsdagens EM-kvalifiseringskamp. Deretter scoret Harry Kane sine landslagsmål nummer 29 og 30 på nærmest identisk vis i det 19. og 24. minutt. Først satte Tottenham-spilleren pannebrasken til på et frispark fra Ben Chilwell. Deretter gjorde han det samme etter en corner fra Chilwell fem minutter senere. Marcus Rashford la på til 4-0 etter akkurat halvtimen, før Harry Kane var frampå igjen sju minutter senere. Denne gangen scoret han på et innlegg fra Trent Alexander-Arnold. Kane scoret også tre mål i sin forrige landskamp mot Bulgaria på Wembley, og han er den første til å klare tre mål i to landskamper på rad for England på Wembley. Harry Kane har vært involvert i 12 scoringer på sine fem siste kamper for England. 6-0 kom etter selvmål av Aleksandar Sofranac 21 minutter inn i 2. omgang. Chelseas Tammy Abraham fikk æren av å flikke inn sitt første landslagsmål til 7-0 med seks minutter igjen å spille. 22-åringen var skarp fra kort hold. England stilte med et mannskap som i snitt var 23 år 255 dager gammel. Et så ungt lag har de aldri mønstret i en VM- eller EM-kvalifiseringskamp tidligere. I samme gruppe vant Tsjekkia 2-1 over Kosovo, og dermed er også de klare for EM-sluttspillet runden før slutt. Kosovo er fire poeng bak Tsjekkia med én kamp igjen å spille. EM-kvalifisering fotball menn torsdag, 9. kampdag: Gruppe A: England – Montenegro 7-0 (Wembley i London), Tsjekkia – Kosovo 2-1 (i Plzen). Gruppe B: Portugal – Litauen 6-0 (i Faro-Loulé), Serbia – Luxembourg 3-2 (i Beograd). Gruppe H: Tyrkia – Island 0-0 (i Istanbul), Albania – Andorra 2-2 (i Elbasan), Frankrike – Moldova 2-1 (i Saint-Denis).

Når var kampen mellom Montenegro og England?

22_181_182

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvor stor del av asteroidene i asteroidebeltet tilhører en asteroidefamilie?

648_3722_3576

Ber 1,6 millioner evakuere fra tyfon i Japan TYFON: Allerede lørdag morgen begynte bølgene å slå inn over bølgebryteren i byen Kiho. I hovedstaden Tokyo forberedte innbyggere og myndigheter seg på den verste stormen på flere tiår. Toru Hanai/AP/NTB scanpix Mennesker går gjennom oversvømte gater i byen Shizuoka i Japan lørdag morgen. Tyfonen Hagibis er ventet å bli den sterkeste stormen på seks tiår og både myndighetene og befolkningen i Tokyo-området har stålsatt seg i forkant. Kyodo News/AP/ NTB scanpix Oppdatert i dag 10:02 Tyfonen som var kategorisert «svært kraftig» hadde allerede før den traff land gitt betydelige konsekvenser. Japans Grand Prix i Formel 1 var avlyst. Det samme var flere store rugbykamper og over 1.900 fly var innstilt. Også tog og T-banesystemet var stengt ned i påvente av stormen. Bilfabrikantene Toyota og Honda hadde stengt sine fabrikker og supermarkeder hadde tomme hyller etter at mange innbyggere hadde sikret seg med forsyninger fredag. Ventet å treffe lørdag Hagibis er ventet å treffe Tokyo lørdag kveld med kraftig vind på opptil 60 meter pr. sekund og med ekstreme mengder regn, advarer Japan Meteorological Agency (JMA). Ifølge varslingssystemet er tyfonen den første til å være i kategorien «svært sterk» som vil treffe fastlandet rundt Tokyo siden systemet ble innført i 1991. Det er ventet en halv meter regn på 24 timer. – Hagibis er en uvanlig stor storm som er ventet å bringe med seg brutale vinder og voldsomme bølger, uttalte JMA. En person død Flere timer før den verste delen av stormen var kommet inn over land ble det første dødsofferet registrert i Chiba, øst for Tokyo. Mannen kjørte en liten lastebil og ble sendt til sykehus etter at han ble funnet, men ble erklært død ved ankomst. I samme område var strømmen gått flere steder. Chiba ble også rammet av kraftig tyfon i september. Midt på dagen var 1,64 millioner menneske oppfordret til å evakuere seg fra de områdene som ventelig blir kraftigst berørt. Særlig eldre, handikappede og foreldre med små barn er oppfordret til å forlate områdene tidlig.

Når ble Chiba sist rammet av en sterk tyfon?

32_270_271

Englands herrelandslag i fotball Englands herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til England, og blir administrert av Englands fotballforbund (FA). Det engelske fotballforbundet ble stiftet under et møte i London i 1863 der også reglene for fotball ble nedtegnet. Regelendringer innen fotballen på verdensbasis bestemmes fortsatt av FA, og England regnes derfor ofte som den moderne fotballens vugge. Fotball er en av de få idrettene der Storbritannias riksdeler blir representert med hvert sitt lag. En av bakgrunnene til dette er at England og var de to første landslagene i verden, og at og (da del av Storbritannia) kom fort etter. England var skeptisk til internasjonale mesterskap i begynnelsen, og valgte derfor å ikke delta i VM i fotball før VM i 1950. De var heller ikke med på de to første avholdte Europamesterskap i 1960 og 1964. Interessen for fotball er stor i England. Herrelandslaget har likevel vunnet VM kun én gang, på hjemmebane under VM i 1966. England er ett av åtte land som har vunnet verdensmesterskapet; de andre er , , , , , og . Sine nest beste plasseringer fikk England under VM i 1990 og VM i 2018, da landet kom på fjerdeplass. De kom på tredjeplass under EM i 1968 og EM i 1996, og har aldri vært i noen EM-finale. England fikk et offisielt landslag i 1872, men det var først i 1946 at de fikk en landslagstrener. I 2001 fikk England sin første ikke-engelske landslagstrener, da svensken Sven-Göran Eriksson ble ansatt. England har lenge hatt en fysisk spillestil, men har i senere tid beveget seg mer i retning en kontinental stil med mer pasningsspill og teknikk. England har også hatt et oppgjør med hooliganisme som var et stort problem på 1970- og 1980-tallet, og tilskuerne er nå stort sett fotballtilhengere. Englands tradisjonelle rivaler er , og . Av disse er det bare Skottland som ser på England som hovedrival; Argentinas hovedrival er Brasil, mens Tysklands rival er Nederland.

Hvem trente Englands herrelandslag fra 2001?

148_1151_1152

Røde Khmer Røde Khmer utryddet 2 millioner mennesker Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot. Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret. Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja. Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet. I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos. Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle. Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne. Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker.

Når ble Røde Khmer opprettet?

120_940_941

Den danske gullalder «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk. Tordenskyer trækker op over byen.» av C.W. Eckersberg fra 1815–1816. Olje på lerret 32 × 49,5 cm. Maleriet tilhører Statens Museum for Kunst i København og har museumsnummer KMS3123.Eckersberg malte motivet ute i det fri, noe som var helt uvanlig blant danske kunstnere på denne tiden. Både valget av en utsikt over Roma som motiv og måten utsikten over byen er rammet inn på ved hjelp av buene i veggen i Colosseums tredje etasje (tredje stokkeverk), var noe helt nytt. Den danske gullalder eller Københavnerskolen er betegnelsen på en periode i dansk - og især københavnsk - kunst- og kulturliv fra ca. 1800 til ca.1850. Begynnelsen settes vanligvis til sammenfallet av to begivenheter: Henrik Steffens' hjemkomst etter hans dannelsesreise med hans foredrag om turen, og Gullhornstyveriet. Slutten av perioden settes vanligvis til 1848-1850, da flere av de betydeligste kunstnerne enten var døde eller hadde sluttet å utøve sin kunst. Av andre viktige begivenheter i disse årene kan nevnes den eneveldige kongemaktens fall, grunnloven ble vedtatt i 1849, kolerautbruddet i København i 1853 og «vollenes fall», det siste medførte at København nå kunne utvides utenfor den indre bykjernen. Det danske kulturlivet hadde en blomstringsperiode spesielt innenfor litteratur og billedkunst i den danske gullalderen, som nok er mest kjent for sine billedkunstnere, med C.W. Eckersberg som frontfigur. I andre grener av kulturlivet var fysikeren H.C. Ørsted, billedhuggeren Bertel Thorvaldsen, dikteren Adam Oehlenschläger, filosofen Søren Kierkegaard, komponisten C.E.F. Weyse, dikteren H.C. Andersen, teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig og salmedikteren B.S. Ingemann en del av personkretsen i den danske gullalder. Gullalder-begrepet stammer fra slutten av 1800-tallet hvor litteraturforskere og kunsthistorikere begynte å beskrive epokens historie. Valdemar Vedel brukte begrepet gullalder for første gang i 1890 for å beskrive perioden fra 1800 til 1850 i en doktoravhandling med tittelen Studier over Guldalderen i dansk Digtning. Også Vilhelm Andersen tillegger Henrik Steffens å være årsaken til Gullalderens begynnelse i sin doktoravhandling Guldhornene. Et Bidrag til den danske Romantiks Historie fra 1896.

Hva er den danske gullalder en betegnelse på?

544_2383_2389

To ferske Lotto-millionærer i Trøndelag tar ikke telefonen Foto: Pernille Storholm Skaret, Norsk Tipping Norsk Tippings team har ringt rundt og forsøkt å få tak i vinnerne fra den såkalte supertrekningen. Fortsatt er det to vinnere i Trøndelag som har et tapt anrop fra telefonnummeret 625 60 000. Foto: Norsk Tipping Lørdag var det en såkalt supertrekning, og det ble trukket hele 41 nye Lotto-millionærer. Flere av disse vet antakelig ikke at en million kroner er på vei inn på konto. Mann i Stjørdal vant Etter trekningen gikk Norsk Tipping igang med å ringe alle vinnerne. Og lørdag kveld klarte de å få tak i én av vinnerne i Trøndelag - en mann i 70-årene som bor i Stjørdal. Ifølge Pernille Storholm Skaret som er trekningsredaktør hos Norsk Tipping, skal telefonsamtalen ha forløpt slik: - Neimen, er det Norsk Tipping? Så hyggelig, sa mannen da han hørte at han hadde Norsk Tipping på tråden. Han hadde sett Lotto-trekningen på TV, og fått med seg at det var en heldiggris fra Stjørdal blant vinnerne. – Vi er et tippelag med tre kompiser som har spilt sammen i noen år. Nå gleder jeg meg veldig til å ta en telefon til dem, uttalte den nybakte vinneren. To vinnere som ikke svarer Supertrekning-potten lørdag 21. desember endte på omlag 41 millioner kroner, og det betyr at man fikk hele 41 treknings-millionærer - som hver kan glede seg over en million kroner i premie. Norsk Tipping opplyser at de lørdag kveld ikke har klart å få tak i to av vinnerne fra Trøndelag. Det er snakk om en mann i 40-årene i Trondheim og en kvinne i 70-årene i Oppdal. Pernille Storholm Skaret hos Norsk Tipping opplyser at det har blitt 325 Lotto-millionærer til nå i 2019. - Det er ny rekord i antall Lotto-millionærer på ett år! Norsk Tipping fortsetter å ringe de resterende vinnerne utover dagen søndag - og håper at folk svarer om de ser det er et nummer fra Hamar.

Hvor mange nye millionærer ble trukket på lørdag?

112_877_878

Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass (Tiananmen-plassen) fant sted våren 1989 og endte med militær inngripen den 4. juni 1989 på og rundt Den himmelske freds plass i Beijing i Kina. Mange sivile ble drept, for det meste under de militæres fremrykning mot plassen fra vest og sør. Mellom 15. april og 4. juni 1989 ble det avholdt omfattende demonstrasjoner av studenter og arbeidere på plassen og tilstøtende områder. Selv om protestene manglet en samlet ledelse var kravene økt demokrati og frihet og kritikk av korrupsjon innen det regjerende kommunistpartiet. Det var også demonstrasjoner i andre kinesiske byer, blant dem Shanghai, men de andre protestene forløp fredelig. Demonstrasjonen ble slått ned av militære styrker og i det minste flere hundre mennesker omkom. Overslag over antallet sivile døde har spriket, fra 180 til 10.454. Overslaget på rundt 10.000 er av en senere dato ha gjelder det som var antatt i den utenlandske offentlighet, men bygger på nedgraderte diplomatiske rapporter som ble skrevet i den første tiden etter hendelsene. Den kinesiske regjeringen anslo antall døde til 2-300, avisen New York Times oppga første 4-800 mens de demonstrerende aktivistene mente rundt 2-3 tusen mennesker ble drept. Til tross for hvordan disse hendelsene synes stedfestet av den journalistskapte betegnelse av dem (massakren på den himmelske freds plass), døde langt de fleste ikke på selve Den himmelske freds plass, men i gater særlig vestenfor plassen - flere kilometer unna, som i og rundt nabolaget Muxidi. Etter demonstrasjonene var slått ned gjennomførte den kinesiske regjeringen en arrestasjonsbølge for å undertrykke demonstrantene og deres støttespillere, stengte utenlandsk presse ute fra landet og innførte streng sensur rundt det som hadde skjedd. Medlemmer av kommunistpartiet som hadde sympatisert med protestene ble utrensket, blant annet ble flere høytstående partimedlemmer satt i husarrest, deriblant generalsekretæren Zhao Ziyang. Den brutale undertrykkelsen av protestene forårsaket massiv internasjonal fordømmelse av den kinesiske regjeringen.

Hvor var det flest dødsfall i forbindelse med demonstrasjonene på Den himmelske freds plass?

580_2637_2645

Nok en varsler vurderer å stå frem mot Trump FOTO: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix Enda en varsler vurderer å fortelle om president Donald Trumps forsøk på å presse Ukraina til å granske Joe Biden. Mannen, som er ansatt i etterretningsapparatet, ble intervjuet av generalinspektør Michael Atkinson for å bekrefte det den første varsleren fortalte om press fra Trumps side mot Ukrainas president for å granske Joe Bidens forbindelser til Ukraina. Ifølge New York Times, som baserer seg på to personer med kjennskap til saken, vurderer mannen om han også formelt skal stå frem som varsler mot Trump og la seg avhøre i Kongressen. I likhet med den første varsleren ble også denne mannen bekymret for Trumps forbindelser til Ukraina. Han er blant flere som Atkinson har møtt å få bekreftet hva den første varsleren fortalte. Kan øke troverdigheten Det første varselet om at Trump brukte sin stilling til å presse Ukraina til å innlede etterforskning av politiske motstandere, utløste gransking med sikte på riksrettstiltale mot Trump. Biden er inntil videre favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat neste år. Atkinson informerte fredag kongressmedlemmer om hva han har gjort for å få bekreftet den første varslerens beretning. Det er ikke klart om han da også fortalte dem at den andre mannen også vurderer å stå frem med et varsel. Det vil i så fall øke troverdigheten til den første varsleren, ikke minst siden den andre mannen sto nærmere begivenhetene. Den første varsleren, som er en ansatt i CIA, baserte sitt varsel på informasjon fra en rekke tjenestemenn. Trump og Det hvite hus har forsøkt å undergrave den første varslerens troverdighet ved å vise til at han bare baserte seg på andres beretninger. Trump selv har sagt at den som har gitt informasjon om hans forbindelser til Ukraina, nærmest må betraktes som spion, og vist til hva man pleide å gjøre i gamle dager med spioner og forrædere.

Hvordan har Trump prøvd å undergrave den første varslerens troverdighet?

494_2089_2092

Mer skatt, bedre tenner Tannhelse burde bli del av helsetilbudet, på lik linje med andre helsetjenester. Det mener ni av ti av de spurte i en meningsmåling gjennomført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen. 94,4 prosent av Rødt og Arbeiderpartiets velgere vil ha tannhelse som del av det offentlige helsetilbudet. 83 prosent av Høyre-velgerne er enige. Så hva venter vi på? Tannhelse: Feil at det største sosiale gapet i Norge skal være munnen At tannproblemer ikke er likestilt med øvrige helseproblemer framstår som uforståelig. Tannhelse er blitt omtalt som hullet i velferdsstaten. Resultatet av frykten for en skyhøy tannlegeregning er at mange velger å la være å gå til tannlegen. Tanngarden blir en pekepinn på folks økonomi. «Det burde jo ikke koste mer enn å gå til legen. Jeg kan ikke skjønne hvilken gluping som fant på at det skal være forskjell på det», sa Mette Helen Falk Sivertsen (44) i et intervju som sto på trykk i Dagsavisen mandag. Sivertsen sliter med betennelser i munnen og tygger på gommen fordi hun mangler elleve tenner. Hun er blant de mange som har utsatt eller latt være å gå til tannlegen på grunn av dårlig økonomi. Dette gjelder hver tredje spurte i Oponions spørreundersøkelse, som dessuten viser at det er god oppslutning om å øke skattene for at tannhelse skal bli del av det offentlige helsetilbudet. Dette er signaler som politikerne bør ta på alvor. Da helseminister Bent Høie (H) foreslo å kutte i støtten til tannregulering var reaksjonene sterke fra mange hold. Regjeringen valgte dermed å utsette avgjørelsen, og det varslede kuttet kom ikke i statsbudsjettet. Usosiale kutt: Hvor fine tenner skal du ha? Det vil bli svært kostbart å sikre helt gratis tannlegehjelp til alle. Men å inkludere tannhelse i det offentlige helsetilbudet, vil være en god investering, og et steg på vei til å bekjempe ulikhetene som koster samfunnet vårt altfor mye. Dette bør være en politisk vinnersak. Det skal ikke være skamfullt å smile.

Hvorfor dropper mange å gå til tannlegen?

455_1831_1833

«Kjedelig brød fra butikken, svett brunost og leverpostei som ikke smaker noe» «For det første må basisen være kjedelig grovt brød. Ifølge tradisjonen er det kun kraftig bearbeidet butikkbrød som gjelder. Det mest typiske pålegget er oppskåret ost, særlig en brun, svett type laget av fløte og geitemelk, kjent som brunost. Den har uvanlig lavt smeltepunkt, så den svetter i romtemperatur - den tar også lett fyr. Andre valg er ost fra tube eller leverpostei. Leverposteien er ikke som i andre nordiske land. Den smaker mindre, og er mindre fersk. Den kan lagres i årevis». Kjenner du igjen matpakka di? Det er nemlig den BBCs journalist prøver å beskrive i en lang artikkel om det særnorske fenomenet som ifølge henne uttales «maadpukke, med trykk på e-en», og som av og til har koselige beskjeder som «ha en fin dag» skrevet på papiret. - Skal være skuffende At flate skiver med kjedelig pålegg virker fryktelig eksotisk, er svært tydelig. Alle i Norge spiser matpakke hver dag, hevder BBC, og «hvis den er korrekt laget, er den tørr, smakløs og hovedsaklig beige av farge». - I Norge skal du ikke glede deg til lunsj, sier Ronald Sagatun til BBC. Han jobber ifølge BBC i reklame, og har en YouTube-kanal om norsk kultur. - Den skal være en skuffelse, fortsetter han. Oslofrokost BBC følger opp med å påstå at norsk matpakketradisjon startet med oslofrokosten på 1930-tallet, da Norge var et fattig land og alle skolebarn fikk et gratis måltid hver dag. BBC forklarer også at ingen av våre naboland har samme tradisjon. Men også at vi i Norge har kun tretti minutters spisepause, mot en time i Storbritannia, og tilsvarende kort arbeidsuke - i gjennomsnitt 38,5 timer mot britenes 42,3 timer i uka. Norge var også det mest produktive landet i Nord-Europa i 2016 - kanskje på grunn av matpakken? spekulerer journalisten. Britene burde kanskje lære noe av folk i Norge, foreslår. Så spørs det om presentasjonen hennes av de beige, tørre brødskivene med smakløst pålegg fristet særlig mange briter. Eller folk fra Norge... Lei matpakka? Her er Dagsavisens matanmelderes beste spiseopplevelser i året som gikk (D+)

Hva handler Ronald Sagatuns YouTube-kanal om?

123_968_969

Norge under Sommer-OL 2012 Norge under Sommer-OL 2012. Norge deltok under Sommer-OL 2012 i London, fra 27. juli til 12. august 2012. Dette var Norges tjuefjerde deltakelse i sommer-OL og tredje sommer-OL i London med de tidligere i 1908 og 1948. Norge har deltatt i alle OL siden Sommer-OL 1900 i Paris, utenom Sommer-OL 1904 i St. Louis og Sommer-OL 1980 i Moskva. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendte totalt 66 utøvere til lekene, 34 menn og 32 kvinner i 14 idrettsgrener. Håndball var den eneste lagidretten som Norge deltok i, og det var kun en deltaker i badminton, terrengsykling, stuping, hestesport, fekting og bryting. Det norske laget hadde med flere tidligere olympiske mestere, tre av dem regjerende olympiske mestere (spydkaster Andreas Thorkildsen, roer Olaf Tufte, og Norges kvinnelandslag i håndball). Andre utøvere kan nevnes bueskytteren Bård Nesteng, som gjorde sitt olympiske comeback etter å ha vært borte i tolv år, sprinteren Jaysuma Saidy Ndure, som ble nummer fire i VM i friidrett, svømmeren Sara Nordenstam, som tok bronsemedalje under lekene i 2008, og padleren Mira Verås Larsen, som var Norges flaggbærer. Norges yngste og eldste deltager ved disse lekenes start var henholdsvis skytteren Malin Westerheim (18 år) og brettseileren Jannicke Stålstrøm (42 år). Idrettslaget med flest utøvere i troppen var Larvik Håndballklubb med fem spillere, Byåsen Elite med tre spillere, ellers hadde Kongelig Norsk Seilforening tre seilere og i tillegg hadde Idrettsklubben Våg med både en friidrettsutøver og en håndballspiller. Norge dro fra London med totalt fire medaljer (to gull, ett sølv og en bronse) og gjorde dermed sitt dårligste OL siden Sommer-OL 1972. Blant medaljevinnerne var Eirik Verås Larsen, som tok gull under Sommer-OL 2004, og Bartosz Piasecki, som vant Norges første medalje i fekting noensinne. Kvinnelandslaget i håndball klarte å forsvare gullet fra Beijing, etter å ha slått Montenegro i finalen. Bronsemedaljen ble vunnet av landeveissyklisten Alexander Kristoff. Andre norske utøvere som var nær medalje, var blant annet de norsk seilerne Evind Melleby og Petter Morland Pedersen, Thorkildsen og Tufte, og mellomdistanseløperen Henrik Ingebrigtsen.

Hvilken lagsport var den eneste Norge deltok i i Sommer-OL 2012 i London?

510_2190_2193

Stiftelse med en av Norges rikeste på laget skal utfordre Darwins evolusjonsteori Skipsreder Einar Rasmussen har bidratt med midler til stiftelse som skal spre informasjon og såkalt intelligent design. (Foto: Tor Erik Schrøder/NTB Scanpix) Stiftelsen BioCosmos med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst, skriver Vårt Land. – Intelligent design kommer fra nye, vitenskapelige oppdagelser, ikke fra å tolke gamle, religiøse tekster, sier Thorvaldsen. Bidrar med 15 millioner kroner Tirsdag ble BioCosmos sin nettside lansert. Målgruppen er ungdom og unge i alderen 15 – 25 år. Med på laget har stiftelsen fått skipsreder Einar Johan Rasmussen fra Kristiansand. Ifølge tidsskriftet Kapital er han Norges 27. rikeste med en formue på åtte milliarder kroner. Han har bidratt med 15 millioner kroner, som er stiftelsens egenkapital. – Uten faglig tyngde ville det ikke hatt noen hensikt. I senere tid har jeg begynt å lese adskillig mer om dette og er blitt overbevist om at verden og livet er skapt og ikke er et resultat av tilfeldigheter, sier den kristne rederen til avisen. – I beste fall snakk om noen få prosent Dag Erlandsen er daglig leder i BioCosmos. Han sier stiftelsen ønsker å være en motvekt til en ateistisk tradisjon innenfor vitenskapen, men at det ikke nødvendigvis dreier seg om et kristent gudsbilde. Forfatter Bjørn Are Davidsen har skrevet bøker hvor darwinisme er holdt opp mot kristendom. Han ser ikke tegn til at det blir mindre oppslutning rundt darwinisme. – Det er ikke vanskelig å finne noen vitenskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til hvor mange vitenskapsfolk som finnes i verden, er det i beste fall snakk om noen få prosent, antagelig om promille, sier han til Vårt Land.

Hva er målgruppen for BioCosmos?

695_3965_3819

Kelly Clarkson rett fra prisgalla til operasjonsbordet VERTINNE: Kelly Clarkson sto i sentrum gjennom helle Billboard Music Awards. Foto: STEVE MARCUS / Reuters GOD TONE: Kelly Clarkson (t.v.) gir en klem til Paula Abdul etter at sistnevnte nærmeste hadde satt fyr på scenen. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA POPDIVA: Kelly Clarkson sang også to sanger. Foto: KEVIN WINTER / GETTY IMAGES NORTH AMERICA Popstjernen smilte og fremførte vertinneoppdraget på musikkgallaen til fingerspissene. Hun skjulte at hun slet med store smerter på grunn av blindtarmstrøbbel. Plagene skal ha oppstått den siste uken, og jobben med å være frontfigur under Billboard-utdelingen, hadde vært planlagt i lang tid. Sett bildene? Paula Abdul (56) frekkest på Billboard Først torsdag morgen innviet Clarkson omverdenen i helsesituasjonen, som innebar at hun rett etter prisdrysset måtte ta flyet hjem til Los Angeles og sykehuset Cedars Sinai Hospital. «Skal ikke lyve... Det kan være eller ikke være at jeg brøt sammen i tårer etter showet på grunn av smertene», skrev hun på Twitter sammen med en emoji som viser sammenbitte tenner. «Men takk til alle fantastiske mennesker på Cedars Sinai. jeg fløy hjem rett etter arrangementet, gjennomgikk operasjonen med glans i dag tidlig, og akkurat nå føler jeg meg i storform. Farvel. blindtarm!», føyer hun til – sammen med den berømte frasen «The show must go on». Clarkson skiftet antrekk hel seks ganger gjennom den tre timer lange direktesendingen. Hun opptrådte også med to egne sangnummer, deriblant «Broken & Beautiful», filmlåten til «Ugly Dolls». Festpyntede stjerner: Men var dette en kjoleglipp? 37-åringen kommer ikke til å hvile ut særlig lenge etter inngrepet. Ifølge Entertainment Tonight planlegger hun å være tilbake på skjermen under amerikanske «The Voice», der hun er dommer. Kelly Clarkson ble superstjerne verden over da hun vant den aller første «American Idol» i 2003. Hun ble imidlertid slått av Kurt Nilsen under «World Idol» året etter. I årene siden har Clarkson gitt ut en rekke album, giftet seg og fått to barn.

Med hvilken kjente frase kommenterer Kelly Clarkson tiden etter operasjonen?

39_323_324

Henrik II av England Henrik II av England (født 5. mars 1133, død 6. juli 1189) styrte som konge av England (1154–1189), greve av Anjou, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, greve av Nantes, lord av Irland og kontrollerte til ulike tider deler av Wales, Skottland og vestlige Frankrike. Henrik var den første av Huset Plantagenet til å styre England, og var oldebarn av den normanniske Vilhelm Erobreren. Henrik var den første som benyttet tittelen «konge av England» – i motsetning til «konge av de engelske». Han ble i sin samtid også kalt for Henrik Curtmantle, «kortkåpe», fordi han benyttet en kåpe som var kortere enn hans forgjengere. Henrik II var den første av Angevin-kongene i England, og en av de mest effektive av Englands monarker. Han overtok tronen i kjølvannet av kaoset som Stefans regime hadde ført til. Henrik overlevde kriger, opprør, strid til han kunne herske et av de mektigste europeiske kongedømmer i middelalderen. Han reformerte det normanniske styret og skapte en regjering og en administrasjon som var dyktig og selvgående, også i de tider da kongen var utenlands. Adelen hadde under Stefan manipulert føydal lov for å underminere kongelig autoritet, og Henrik II satte i gang mange reformer som svekket de tradisjonelle føydale båndene og styrket kongens posisjon. Festninger som var blitt reist under borgerkrigen ble revet. Økt beskatning erstattet stor grad militærtjeneste som vasallenes viktigste plikt, noe som gjorde kongen mindre avhengig av adelen, og som uansett var mindre interessert i å utkjempe en krig utenfor England. Henrik utvidet sitt område på De britiske øyer på to måter. Først tok han Cumbria og Northumbria fra Malcolm IV av Skottland, og fastsatte grensen i nord. Hans kampanjer i Wales var mindre vellykte og innebar ikke erobring, men han invaderte Irland og sikret engelsk tilstedeværelse og overherredømme på øya. De besittelser som han hersket over på kontinentet, og som han satte sine sønner til å herske over som sine vasaller innbefattet de følgende land: Bretagne, Maine, Poitou, Touraine, Gascogne, Anjou, Aquitaine, og Normandie. Henrik II var teknisk sett en føydal vasall av den franske kongen, men i virkeligheten eide han større områder, hadde større inntekter og var langt mektigere enn sin franske overherre.

Hvorfor ble Henrik II kal Henrik Curtmantle?

501_2133_2136

Tidligere troféjeger Stein Erik Hagen om Øivind Tidemandsens løvejakt: – Jeg fordømmer ingen Stein Erik Hagen forteller at han er ferdig med troféjakt. Dyrene han har skutt er satt på lager. (Foto: Per Ståle Bugjerde) Da DN var på besøk på Øivind Tidemandsens kontor i 2011, lå det en løvefell på gulvet. Den hadde han skutt selv, men tok så mye plass at han ikke kunne ha den hjemme. I 2018 importerte han en ny løve. (Foto: Brian Cliff Olguin) Øivind Tidemandsen ville ikke sende over trofébilde fra løvejakt fordi han ikke føler det representerer jakten han står for. I stedet viste han frem antilopejakt i Namibia. (Foto: Privat) Troféjakt. Daglig leder Vegard Eriksen driver Mylla Jaktturer. Han forteller at den vanligste jakten for nordmenn i Afrika er etter antiloper eller bøffel. Her er han på jakt i Sør-Afrika. (Foto: Mylla Jaktreiser) – Nei, jeg er blitt for gammel for troféjakt. Det får holde med rypejakt, sier Orkla-eier, investor, kunstsamler, og tidligere troféjeger Stein Erik Hagen. Tirsdag skrev DN at XXL-sjef Øivind Tidemandsen i fjor importerte en selvskutt løve fra Sør-Afrika. Løver er utrydningstruet på verdensbasis, men dyret Tidemandsen skjøt var avlet opp for å skytes. Han fikk likevel hard kritikk både fra professor Ragnhild Sollund ved Universitetet i Oslo som kalte det «en ren henrettelse» og leder Siri Martinsen av dyrevernsorganisasjonen Noah, som kalte det «helt uakseptabelt». XXL-sjefen er imidlertid ikke den eneste milliardæren som har vært på troféjakt i Afrika. I et intervju med Aftenposten i 2008 fortalte Hagen at han hadde en løvefell liggende hjemme. – Jeg mener jeg kan si at jeg har tatt «Big Five», men skjøt en flodhest i bushen istedenfor neshorn, som bare går inngjerdet nå. Det er ikke jakt å skyte inngjerdede dyr. Jeg har aldri vært så redd i mitt liv, som da jeg skjøt flodhesten, sa Hagen.

Hvilken stilling har Øivind Tidemandsen?

551_2433_2439

Viste støtte til det tyrkiske militæret - ble kastet ut av tysk klubb St. Paulis Cenk Sahin (t.h.) i duell med Stokes Giannelli Imbula i en treningskamp i fjor sommer. Foto: TAYDUCLAM / BILDBYRÅN 25 år gamle Sahin, som er lagkamerat med norske Mats Møller Dæhli og Leo Skiri Østigård i 2. Bundesliga-klubben, la i forrige uke ut et innlegg i sosiale medier der han ga sin støtte til militæret i hjemlandet. «Vi står bak våre heroiske militære og hæren. Våre bønner er med dere!» skrev fotballspilleren og supplerte med navnet på militæroperasjonen i Syria. Innlegget skal nå være slettet. Det førte til at St. Pauli-fansen fredag skrev et åpent brev til klubbledelsen. Der ble det forlangt at Sahins kontrakt termineres med bakgrunn i at spilleren også tidligere har «uttrykt seg som pro-nasjonalist og lojal mot regimet». Fansens misnøye kom også til uttrykk i en treningskamp mot Werder Bremen, hvor supportere stilte med bannere hvor de krevde Sahins avgang fra klubben. Støtte fra gamleklubben St. Pauli lovet å håndtere saken internt, og mandag bekreftet klubben at Sahin i tiden som kommer ikke skal verken trene eller spille kamper med laget. Spilleren skal selv ha vært involvert i diskusjonene som ledet til beslutningen. 25-åringens kontrakt er samtidig ikke terminert, men forblir gyldig. Etter St. Pauli gikk ut med nyheten, har Sahins tidligere klubb Istanbul Basaksehir delt et bilde av den tyrkiske spilleren på Twitter med en klar oppfordring til Sahin om å «vende hjem». 🇹🇷 #ComeBackHome #EnverCenkŞahin pic.twitter.com/BAIqlX1DK5 — İstanbul Başakşehir (@ibfk2014) October 14, 2019 Nest dyreste spiller Sahin er St. Paulis nest dyreste spiller gjennom tidene. Han skal ha kostet 1,3 millioner euro, rundt 13 millioner norske kroner, da han ble hentet til klubben. Forsvarsspilleren kan i tiden som kommer forsøke å finne et annet sted å trene. En overgang er først aktuelt etter 1. januar. St. Pauli skriver at spillerens «gjentatte mangel på respekt for klubbens verdier så vel som spillerens sikkerhet» ledet til mandagens avgjørelse. (@NTB / 100% Sport)

Når kom den endelige beskjeden om at Cenk Sahin ikke skal spille for St. Pauli fremover?

93_723_724

Blodveien :For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film). Fra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien. Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror. Krigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser. Da Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført. Botn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse. Ved krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.

Hva døde mange av fangene av i fangeleiren ved Rognan?

473_1955_1957

Mann siktet for drap på sin 15 år gamle sønn på Toten Etterforskningsleder John Eivind Glemmestad Melbye og politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Det bekreftet politiet på en pressekonferanse tirsdag. Politiet vil begjære forlenget varetektsfengsling av mannen. Den nåværende fengslingsperioden går ut torsdag. – Siktede blir om kort tid presentert for den nye siktelsen. Da blir han bedt om å ta stilling til den, sier etterforskningsleder John Eivind Melbye. Mannens forsvarer, advokat Håkon Fremstad, skriver i en SMS til VG at han ikke har ytterligere kommentarer utover det han har uttalt tidligere. – Han har gitt en lang og svært detaljert forklaring om hva som har skjedd, og har samarbeidet med politiet, har forsvareren tidligere sagt. – Låst inne 47-åringen er også siktet for seksuelle overgrep mot gutten og for frihetsberøvelse av moren. – Hun skal ha blitt låst inne på et soverom i huset da drapshandlingen skjedde. Hun kom seg ut på balkongen og fikk varslet en person som var i nærheten, sier politiadvokat Mari Lauritzen Hasle. Etterforskningen er ifølge politiet i en avsluttende fase, men Melbye tilføyer at det gjenstår avhør av noen få vitner. – Siktede er blitt avhørt to ganger, og han har forklart seg i tråd med det vi mener er sannheten. Han har blant annet deltatt i en rekonstruksjon, sier etterforskningslederen. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Døde mandag 9. oktober rykket politiet ut til det som ble beskrevet som en voldshendelse i familiens hjem på Kapp i Østre Toten kommune. Kort tid etter voldshendelsen ble guttens far pågrepet og siktet for drapsforsøk. Senere ble han også siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og for frihetsberøvelse av guttens mor. Mannen ble varetektsfengslet 10. oktober og har erkjent drapsforsøk og seksuell omgang med sønnen. Han har også forklart seg om de faktiske forholdene rundt frihetsberøvelsen. Gutten har siden voldshendelsen vært innlagt på sykehus med det som har blitt omtalt som både kritiske skader og senere uavklarte skader. Mandag kom nyheten om at gutten døde av skadene.

Hvor var moren da drapet på sønnen skjedde?

293_3114_1735

Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan FOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje. Det var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva. Pågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet. Amerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger. Tiltale fra juni 2017 I en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap. Konstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax. Russiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida. Myndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen. Spionsiktelse Meldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger. Russiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje. Meldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto. Russisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina

Hva slags utstyr bestilte Dmitrij til rifler?

669_3842_3696

Bompengepartiet bytter navn NATURLIG Å BYTTE: Trym Aafløy har ikke selv et forslag til nytt navn ennå, men mener det vil være naturlig å bytte til et navn som presist i forhold til det partiet holder på med. FOTO: Nima Taheri Etter valget skal Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) bytte navn. Partileder Frode Myrhol vurderer å utlyse en navnekonkurranse, skriver NRK Rogaland. – I flere år har vi følt at partiets navn har vært for langt og komplisert. Nå har vi tatt en avgjørelse på at vi må bytte navn, sier partileder Frode Myrhol til NRK. – Skal gjenspeile at vi ligger i sentrum Trym Aafløy sier til BT at det vil være naturlig å få et navn som passer mer til virksomheten partiet faktisk driver. – Det at noe er kalt en aksjon bærer preg av noe midlertidig. Vi har etablert et parti og fått et lokallag og fylkeslag. Det vil være naturlig å få et navn som er mer presist i forhold til det vi holder på med, sier Aafløy. Selv visste han ikke at det var bestemt at partiet skal bytte navn. – Jeg tror det blir en landsmøtesak, og jeg tror det kommer til å skje. Men det kan tenkes at Frode Myrhol vet mer enn meg. Han sitter mer sentralt, sier Aafløy. Han har ikke noe forslag til navn. – Det skal gjenspeile at vi ligger i sentrum av politikken, at vi ikke er et fløyparti, sier Aafløy. – En vanskelig prosess Til NRK sier Myrhol at han har tenkt på navneendring siden 2015. – Det blir en vanskelig prosess. Vi skal ha en god, demokratisk prosess rundt dette på årsmøtet. Kanskje skal vi utlyse en navnekonkurranse for å få inn gode forslag, sier partilederen. Han forteller at navneendringen ikke har noe å gjøre med beskyldningene om å være et ensaksparti. – Denne problemstillingen kom lenge etter at vi begynte snakke om å bytte navn, sier Myrhol til NRK.

Hvorfor ønsker Frode Myrhol en navnekonkurranse?

220_1632_1633

Sump :Se også: Pumpesump Sump (fra lavtysk) er et ord som på norsk brukes litt upresist om ulike typer våtmark der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over markoverflaten. Sumper skiller seg fra myrer ved at torvmose ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett vegetasjon, mens mer åpne områder kalles mudderflater eller strender. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både gras, siv, starr og andre urter er viktige. Sumper med trær er omtalt i artikkelen sumpskogsmark. Vannet i sumpen kan være både ferskvann og saltvann. Denne naturtypen er ofte et trinn i en suksesjon der en innsjø gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig skog. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen. Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe oksygen til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet. Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske graset takrør. Andre vanlige arter er elvesnelle, kjempesøtgras, sjøsivaks, bred dunkjevle og kjempepiggknopp. Her vokser også vakre blomster som sverdlilje, og mer sjeldent brudelys og pilblad. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr. Takrør tåler svakt brakkvann, og danner her sivbelter sammen med pollsivaks. Slike sumper finnes i elvemunninger i Sør-Norge, og rundt hele Østersjøen. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og tidevann til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne havsivaks. Sørover fra Skottland og Danmark danner ofte Spartina-gras tette belter langs havstrendene.

Hvor vokser sivbelter?

78_611_612

Gresk mytologi Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen. Gresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias. Betydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.

Hvem skrev Theogonien og Arbeid og dager?

604_2777_2785

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Hvem er styreleder for norske Extinction Rebellion?

172_1313_1314

William Hastings, 1. baron Hastings William Hastings (født ca. 1431, død 1483) var første baron Hastings av Hungerford, og en av de mektigste personer i England under Edvard IV av England. Hastings far var sir Leonard Hastings, som hadde en beskjeden eiendom i Leicestershire og Gloucestershire, som lenge hadde vært i slektens eie. Moren var Alice Camoys, datter av Elizabeth Mortimer og den første baron Camoys. Elizabeth var i sin tur datter av Edmund Mortimer, 3. jarl av March og Philippa av Clarence, datter av Lionel av Antwerpen og dermed barnebarn av Edvard III. Elizabeth hadde også vært gift med Henry Percy, og Hastings var gjennom dette ekteskapet tremenning av Edvard IV og jarlen av Northumberland. Som ung mann tjente han i husholdet til Richard Plantagenet, 3. hertug av York, og kom der i kontakt med hertugens sønn, den senere Edvard IV. Han kjempet med Edvard i slaget ved Mortimer's Cross, og ble med ham til London. Etter at Edvard hadde blitt utropt til konge ble Hastings utnevnt til Lord Chamberlain, i 1461. Han kjempet igjen med kongen i slaget ved Towton, hvor Edvards krone ble sikret. Kort tid etter kroningen ble han utnevnt til baron Hastings of Hastings og fikk en rekke embeter. Han fikk også store inntekter fra eiendommer i Midlands som var inndratt fra lancastrianske adelsmenn. Han giftet seg med Katharine Neville, søster av Richard Neville, 16. jarl av Warwick. Da Edvard ble styrtet i 1470 fulgte Hastings ham i eksil, og han ble også med tilbake til England i 1471. Han samlet sammen en stor del av yorkiststyrkene som kjempet ved Barnet og Tewkesbury. Hastings virket som kommandant for deler av styrkene i begge slag. Da Edvard var tilbake på tronen tok Hastings igjen opp embetet som Lord Chamberlain, og hadde dermed stor innflytelse ved hoffet. Da kongen døde i 1483 regnet han med å ha en sentral rolle mens Edvard V var mindreårig. I stedet ble den tolv år gamle kongen avsatt, og Hastings ble arrestert av Rikard III og plassert i Tower of London. Han ble dømt for høyforræderi, og halshugget i den første dokumenterte henrettelsen i Tower.

Hva het moren til Alice Camoys?

653_3750_3604

Unge Venstre vil erstatte Grande med Rotevatn Unge Venstre vil ha Sveinung Rotevatn som ny partileder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Oppdatert i dag 15:50 NTB – Etter en prosess i landsstyret har vi spilt inn Sveinung Rotevatn som partileder og Guri Melby som første nestleder, sier Unge Venstres nestleder Kjersti Konstanse Løfors til NTB. – Begge har vist at de er tydelige i viktige politiske spørsmål for Venstre, blant annet en offensiv klimapolitikk hvor vi kutter klimagassutslipp raskt, og en human ruspolitikk, sier hun. Det er et samlet landsstyre i Unge Venstre som har kommet med sine innspill til valgkomiteen. Det var NRK som først omtalte saken. – Jeg stiller meg til disposisjon for valgkomiteen, sier Guri Melby til TV 2. Hun ønsker ikke å utdype overfor kanalen om det betyr at hun ønsker ledervervet, eller andre verv. Frist søndag Rotevatn ønsker ikke å kommentere Unge Venstres innspill. – Det er frist for å melde tilbake til valgkomiteen førstkommende søndag, og det skal jeg selvsagt gjøre, skriver han i en sms til NTB. Venstre-profilen er i dag statssekretær i Klima- og miljødepartementet og sitter dessuten i partiets sentralstyre. Også stortingsrepresentant Melby sitter i dag i sentralstyret. Dagens partiledelse har frist til 20. oktober med å gi valgkomiteen beskjed om hvorvidt de ønsker gjenvalg eller ikke. Leder i Sogn og Fjordane Venstre, Jan Henrik Nygård, stiller seg bak ungdomspartiets forslag, ifølge NRK. – Trenger ny retning Venstres svake resultat i høstens kommune- og fylkestingsvalg har ført til diskusjoner og krav om utskiftninger i partiledelsen. Både Grande og nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik er på valg på Venstres landsmøte 19. – 20. april neste år. Unge Venstre ønsker seg et Venstre som er mer tydelig. – Vi ser at mange velgere oppfatter Venstre som lite tydelige, og at det er vanskelig å se hva som er Venstres prosjekt. Unge Venstre mener vi trenger en ny retning for partiet fremover, sier Løfors. Grande har ledet partiet siden 2010, mens Elvestuen og Breivik har hatt sine verv siden henholdsvis 2008 og 2012. Partilederen varslet allerede valgnatten at hun ønsker gjenvalg, mens ingen av de to nestlederne foreløpig har sagt offentlig om de ønsker gjenvalg eller ikke.

Hvor jobber Vidar Ruud?

104_569_576

Englands historie Englands historie begynte da de første mennesker kom til øygruppen for tusener av år siden. England har tallrike levninger fra mesolittisk, neolittisk tid, og fra bronsealderen, som Stonehenge og Avebury. I løpet av jernalderen var England, som resten av øya Storbritannia sør for Firth of Forth, befolket av mennesker som snakket et keltisk språk, kjent som britonere. I år 43 e.Kr. begynte den romerske erobringen, og romerne beholdt kontrollen over sin provins Romersk Britannia fram til utpå 400-tallet. Romernes tilbaketrekning åpnet for innvandring fra det nordlige Europa, av germansktalende folkegrupper som samlet kalles for angelsaksere, og som generelt blir sett på som opprinnelsen til England og det engelske folk. Angelsakserne etablerte flere kongedømmer i det som ble de viktigste maktområdene i det som i dag er England og deler av det sørlige Skottland. Angelsaksiske språk, eller gammelengelsk, erstattet tidligere britonske (keltiske) språk. Angelsakserne utfordret og var hyppig i strid med britonske stater i Wales, Cornwall, og Hen Ogledd («Gamle nord», britonsktalende deler av det nordlige England og det sørlige Skottland) og med hverandre. Fra rundt 800 ble England herjet av norrøne folkegrupper, vikinger, fra hovedsakelig Norge og Danmark. De norrøne tok kontroll over store deler av det som i dag er England, særlig den nordligste delen. I løpet av denne tiden forsøkte flere konger å forene de ulike angelsaksiske kongedømmene, noe som til sist førte til at kongedømmet England oppsto på 900-tallet. I 1066 invaderte fransktalende normannere fra Normandie, og erobret til sist hele England. Forbindelsen til kontinentet ble langt tettere, men i løpet av middelalderen var England preget av flere borgerkriger og langvarige kriger med andre nasjoner. Kongedømmet England var en selvstendig stat fram til styret til Rikard I av England, som gjorde det til en vasallstat under Det tysk-romerske rike i 1194. I 1212, under styret til hans bror Johan I av England, ble kongedømmet en tributtbetalende vasall av Den hellige stol, noe som varte fram til 1300-tallet, da kongedømmet England avviste dette overherredømme og etablerte seg på nytt som en selvstendig stat. I renessansen var det Huset Tudor som hersket. England hadde erobret Wales på 1100-tallet, og ble deretter forent med Skottland tidlig på 1700-tallet for å danne kongedømmet Storbritannia. Den økonomiske veksten som kom med den industrielle revolusjon, førte til at Storbritannia styrte verdens største imperium. I kjølvannet av at koloniene ble avviklet på 1900-tallet, ble det meste av imperiet uavhengig, men landets kulturelle betydning er omfattende i mange land den dag i dag.

Når startet Englands historie?

554_2457_2465

Selmers faste jockey dopingtatt Kolbjørn Selmer og kona Ann Kristin (til venstre i bildet), sammen med jockey Rafael Schistl på hesten Privilegiado etter en seier tidligere i år på Øvrevoll. Foto: Eirik Stenhaug / Equus / NTB scanpix – Dette var ukjent for meg før du informerte meg. Dersom Schistl har tatt doping, er det totalt uakseptabelt for meg, sier Kolbjørn Selmer. Forretningsmannen og eiendomsutvikleren Kolbjørn Selmer eier også en rekke trav- og galopphester. Han er blant annet eieren av stjernetraveren Looking Superb, og senest i fjor hadde familien eierinteresser i de to første over mål i Norsk Derby på Øvrevoll. Selmer er også i år eier av den store forhåndsfavoritten, Privilegiado. Hesten skulle ris av toppjockeyen Rafael Schistl, som også red for Selmer-familien under Derby i fjor. Testet positivt på Øvrevoll Nå er brasilianeren utestengt fra å ri etter å ha testet positivt på en dopingprøve. – Rafael Schistl testet positivt på en dopingprøve etter løpene på Øvrevoll 29. juni. Øvrevoll galopp har et meget godt samarbeid med Antidoping Norge, og Schistl testet positivt på stoffene hydroklortiazid og furosemid i stoffgruppe 5: Diuretika (vanndrivende midler) og maskeringsmidler. Prøven er rapportert positiv fra Oslo universitetssykehus, Norges laboratorium for dopinganalyse, sier Øvrevolls administrerende direktør, Thomas Gjelsås. Suspendert med øyeblikkelig virkning Ifølge sjefen på Øvrevoll, har Schistl det meget tungt i øyeblikket. – Han er naturlig nok langt nede. Saken er nå hos Den Høyere Voldgiftsrett for videre behandling. Schistl er suspendert med øyeblikkelig virkning og ikke kommer til å ri på Øvrevoll søndag. Toppjockeyen vant begge hovedoppgjørene i fjor, Norsk Derby og Marit Sveaas’ minneløp. Han lå an til å kunne gjenta denne prestisjetunge dobbelen i år med Derby-favoritten Privilegiado og Marit Sveaas’-favoritten Square du Luynes, som deleies av Kolbjørn Selmers kone Ann Kristin. Erstatteren klar Tirsdag kveld har Selmer & co funnet erstatteren til utstengte Schistl. Irske Pat Cosgrave med base i Dubai overtar. Cosgrave rir mest for Godophin, sheikh Mohammeds stall, i Dubai, England og Frankrike. Han er en internasjonal jockey med flere store løp på merittlisten.

Når fant Kolbjørn Selmer en erstatter for Schistl?

567_2558_2566

Sjefens råd vakte oppsikt: Johaug-rival gjorde ikke som flere av lagvenninnene Natalja Neprjajeva bedyrer at hun ikke har tenkt å bli gravid denne vinteren. Hun vil heller slå Therese Johaug og bli best i verden på langrennsski. Foto: CARL SANDIN, BILDBYRÅN RUKA: Det har vakt oppsikt i langrennsverdenen at den russiske langrennssjefen har bedt sine kvinnelige langrennsløpere om å bli gravid denne vinteren fordi det passer best. Til nå har fire av løperne på laget fulgt sjefens råd. Ute denne vinteren er Julija Belorukova (nummer åtte sammenlagt i verdenscupen sist sesong), Anastasija Sedova (nummer 12), Natalja Matvejeva og den minst kjente av dem, Jelena Soboleva. De har alle fulgt sjefens råd. Ikke alle gikk i flokk Men den beste av dem har ikke fulgt Jelena Välbes anbefalinger. Natalja Neprjajeva er ikke med. – Jeg er ikke gravid, sier 24-åringen og smiler. Russeren stiller opp og svarer villig vekk på spørsmål da Det internasjonale skiforbundet (FIS) inviterte til pressekonferanse foran fredagens verdenscupåpning i finske Ruka. Hun vil ikke snakke så mye om «graviditetsordren» fra Välbe. Hennes trener, tyske Markus Cramer, forstår at stallordren fra Välbe kan virke «litt merkelig». – Hun hadde rett i at det er et gunstig år å bli gravid. Men samtidig er det slik at kvinner ønsker barn når de er ganske unge. Det er kulturelt betinget, sier treneren som i et delt russisk landslag er ansvarlig for utviklingen til Neprjajeva. Vil klå Johaug Neprjajeva har satt seg fore å være litt nærmere Therese Johaug denne sesongen. Hun vil gjerne slå henne. 24-åringen ble i fjor nummer to i verdenscupen sammenlagt. Bare slått av hun som kunne virke uslåelig i store deler av forrige sesong, nettopp Therese Johaug. Vi spurte om hun hadde lagt en plan for å slå den norske verdenscupvinneren. – Alle snakker om Therese, men det er mange sterke jenter i langrenn nå. Ikke minst er det mange gode fra Sverige. Mitt mål er bare å vise meg frem på min beste måte i alle renn. Fredag morgen starter minitouren i Ruka med sprint. Deretter følger 10 km klassisk individuell start, før tour-vinneren blir kåret i en jaktstart søndag.

Når er sprinten i Ruka?

50_408_409

Sovjetunionen Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик СССР, Unionen eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker USSR eller SSSR; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig. Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990–1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning.

Hva blir Sovjetunionen ofte kalt i dagligtale?

115_898_899

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».

Hva var den sosialdemokratiske føderasjon?

200_1517_1518

Khíos (by) Khíos er hovedstaden på den greske øya Khíos i nordlige Egeerhavet. Siden reformen i kommuneloven i 2011 er den blitt en del av kommunen og prefekturet Khíos. Byen er lokalisert på østkysten av øya motstående til den tyrkiske byen Çeşme. Byen har en befolkning på rundt 32 000 mennesker og er administrative hovedstad og hovedhavnen for både øya og den regionale enheten Khíos. Byen er den ene av åtte kommunale enheter på øya. Khíos, 1500-tallet. Lokalt blir byen ofte referert til som «Khora» (Χώρα; bokstavelig «byen») eller «Kastro» (Κάστρο, «festning») for å skille den fra resten av øya som har samme navn. Stedet ble bosatt allerede i oldtiden og byen ble bygd på nordsiden av en naturlig havn. Arkeologiske undersøkelser viser at det har vært bosetninger på det samme stedet som byen siden rundt 6000 f.Kr. Byen ble opprettet av grekere en gang rundt 1000 f.Kr. Tradisjonen hevder at Homer ble født i Khíos (eller Vrontados). Byen hadde en betydelig krigsflåte i antikken, og hadde stor handelsvirksomhet som ga en rikdom som førte til kulturell vekst. I romersk tid fikk byen en nedgang, men den vokste i bysantinsk tid, og i de neste tusen år var byen og øya en av de viktigste provinsene i Østromerriket. Ved 1500-tallet hadde den befestede byen blitt ytterligere befestet av påfølgende herskere til en omfattende middelalderfestning, «Kastro». Dagens by har ekspandert utover fra «Kastro» og havnen i de siste 200 årene. Etter en ødeleggende jordskjelv i 1881 har byen deretter blitt ombygd i en nyklassisk stil, skjønt my av kaiområdet og utkantene er mer moderne. Selv om befolkningstallet er relativt stabilt, har byen fortsatt å ekspandere med forsteder bygd på i nord og sør. Senteret i byen er fortsatt konsentrert mellom havnen og festningen hvor administrasjonen, flere museer, den fremste handlegaten Aplotaria, og de kommunale parkene ligger.

Hva heter hovedstaden på den greske øya Khios?

25_158_158

Karlstadforhandlingene Sveriges og Norges delegater i Karlstad 23. september 1905 under Karlstadkonvensjonen om unionsoppløsningen. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) Hjalmar Hammarskjöld, (3) Karl Staaff, (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) Andreas Urbye. Sittende fra venstre: (1) Fredrik Wachtmeister, (2) Christian Lundeberg, (3) Christian Michelsen, (4) Carl Berner og (5) Jørgen Løvland. Karlstadforhandlingene (også kalt Karlstadkonvensjonen eller Karlstad-forliket) var forhandlinger mellom Norge og Sverige i Karlstad angående oppløsningen av unionen mellom de to landene i 1905. Selve forhandlingene pågikk fra 31. august til 23. september. Utgangspunktet var at Norges regjering allerede hadde fått vedtatt en oppløsning av unionen i Stortinget, mens Sveriges regjering ikke godkjente dette, ettersom den hevdet at dette ikke var lovlig truffet, og at en oppløsning av unionen krevde et gjensidig vedtak i begge land. Den utløsende årsak til unionsoppløsningen fra norsk side var en uenighet om konsulatvesenet. Norge hadde utviklet seg til et dominerende shipping- og handelsland, og hadde i motsetning til Sverige et større behov for konsulære tjenester vedrørende handel på andre siden av Atlanterhavet. Konsulatvesenet ble en hemsko for unionen, og de siste 20 årene var konsulatsaken den dominerende symbolsaken i den politiske konflikten mellom de to land. Etter forhandlinger og trussel om krig i 1895, ble det etter hvert et mildere klima fra 1902, men dette tok slutt i november 1904. Landene satte hardt mot hardt, og den 7. juni 1905 avsatte Stortinget Oscar II og opphevet unionen på et juridisk grunnlag unionstilhengere oppfattet som et brudd på gjeldende forfatning. Sverige godkjente ikke oppløsningen og kom med motkrav, blant dem folkeavstemning om oppløsningen og oppklaring av en rekke punkter. Disse skulle tas opp ved en felles konvensjon. Karlstadforhandlingene varte fra 31. august til 23. september 1905, da konvensjonen ble undertegnet av de to lands representanter. Som kompromiss ble forhandlingene lagt til den svenske byen Karlstad, som var omtrent like langt fra begge hovedsteder. Det var fem hovedpunkter som ble tatt opp: Grensefestninger og nøytral sone, transittrafikk, reinbeite, vassdrag og tvistemålsavgjørelse. Av disse punktene var det diskusjonene om grensefestningene og den nøytrale sonen som fikk mest oppmerksomhet.

Hvilke saker ble hovedsakelig diskutert under Karlstadkonvensjonen?

29_180_180

William McKinley William McKinley (født 29. januar 1843 i Niles i Ohio, død 14. september 1901) var en amerikansk, republikansk politiker. Han var USAs 25. president fra 1897 til han ble skutt i et attentat i 1901, noen måneder inn i sin andre presidentperiode, og døde av skadene noen dager senere. McKinley ledet nasjonen til seier i den spansk-amerikanske krigen, økte tollvernet for å beskytte amerikansk industri, og sørget for at valutaen fulgte gullstandarden. McKinley ble beskrevet som from, sindig og omgjengelig. Han var den siste presidenten som hadde kjempet i borgerkrigen, hvor han hadde avansert til major i unionshæren. Etter krigen slo han seg ned i Canton i Ohio som advokat, og giftet seg med Ida Saxton. I 1876 ble han valgt til kongressrepresentant, og ble republikanernes ekspert på tollvernet av den amerikanske industrien. Den såkalte McKinley-tollen av 1890 var meget omstridt, og bidro sammen med endring av valgkretsene til at han tapte gjenvalg til Kongressen ved demokratenes valgskred samme år. McKinley var Ohios guvernør fra 1892 til 1896, og førte en moderat politisk linje i forsøk på å balansere kapital- og arbeiderinteresser. Med hjelp fra Mark Hanna ble McKinley nominert til republikansk presidentkandidat i 1896, midt i en dyp økonomisk depresjon. Han vant presidentvalget foran demokraten William Jennings Bryan på sitt løfte om å følge gullstandarden og øke innførselstollen. McKinleys presidentperiode ble preget av rask økonomisk vekst. Han ønsket å gjøre Cuba uavhengig fra Det spanske imperiet på fredelig vis, men måtte nokså motvillig lede nasjonen inn i den spansk-amerikanske krigen i 1898. USA vant en rask og overbevisende seier, og Spania måtte avstå Puerto Rico, Guam og Filippinene til USA. Cuba ble formelt uavhengig i 1902, men USA utøvde sterk innflytelse i Mellom-Amerika. USA annekterte Hawaii i 1898. Med dette trådte USA frem som en regulær kolonimakt, og McKinley ble den første presidenten som skaffet USA oversjøiske territorier gjennom krig.

Hvilke territorier ble overført til USA etter den spansk-amerikanske krigen?

161_1234_1235

El Alamein El Alamein (, al-ʿAlamain, bokstavelig «De to flagg») er en by i nordlige Egypt, beliggende ved kysten av Middelhavet, 106 km vest for Alexandria og 240 km nordøst for Kairo. Per 2007 hadde byen en befolkning på 7 397 innbyggere. Den er administrert i guvernementet Matruh, en region nordvest i Egypt mot grensen av Libya. Byen huskes særlig for å ha vært en viktig del av krigen om Nord-Afrika under den andre verdenskrig. To store slag ble utkjempet i byen, begge i 1942. Ved begynnelsen av 1900-tallet besto El Alamein av en liten stasjon med noen få hus i området. Oljeforekomster ble funnet i 1966 og har blitt boret etter siden 1968 og ført til en økonomisk vekst i området. I tillegg har det vært en rekke turister og besøkende som har opprettet store krigskirkegårder for falne på begge sider. Dens lystbåthavn har på 2000-tallet gjort stedet til et feriested ved kysten. Historie Antikken Solnedgang ved kysten av El Alamein. Det området som nå kalles Marina El Alamein og er en ferieby omtrent 6 km øst for El Alamein og 800 meter fra kysten ble i antikken i gresk-romersk tid kalt for Leukaspis eller Antiphræ. Den besto av en havn og en hovedsakelig gresk-romersk befolkning på opp til 15 000. Byens sentrum hadde en basilika og et rådhus som i kristen tid ble omgjort til kirke. Den var antagelig en viktig handelssenter mellom Egypt og Libya, og synes å ha vært et betydelig senter for import av varer fra Kreta. Bosetningen, som med nabobyen Alexandria, ble ødelagt i 365 e.Kr. da et jordskjelv utenfor kysten av Kreta skapte en tsunami, en stor flodbølge, som la byen øde. Byen ble ikke gjenoppbygd, delvis grunnet at Romerriket allerede var i ferd med å gå i oppløsning. Leukaspis var tapt fram til 1986, da bygningsarbeid avslørte antikke bygninger og graver. Et større område er utpekt til vernet, arkeologisk område, og undersøkelsene begynte på 1990-tallet. Før oppdagelsen hadde haveområdet allerede blitt ødelagt ved utbyggingen av en moderne lysthavn. Levningene av den antikke bosetningen er en av Egypts viktigste nekropolis, særskilt grunnet dens store mangfold. I tillegg er dette det nordligste stedet hvor de såkalte mumieportrettene er blitt funnet.

Hvilket hav ligger El Alamein ved?

228_1672_1674

Olsenbanden jr. Olsenbanden jr. er et dansk idé-konsept og en videreføring av de gamle Olsenbanden-filmene. Tilretteleggelsen var ved Sverre Holm og Arne Lindtner Næss. Alle film- og TV-seriene om Olsenbanden jr. ble produsert av Nordisk Film. I Norge startet det med en julekalender på TV 2, og har nå utviklet seg til spillefilmproduksjon. Olsenbanden jr. er historien om Egon Olsen, Benny Fransen og Kjell Jensen som barn. Første gang Egon møtte Kjell og Benny var da Egon begynte på ny skole. Han kom ifra barnehjemmet Lykkebo hvor han har bodd nærmest hele livet. Kjell og Benny ble ofte mobbet på skoleveien av Biffen, Johnny og Knut. Men da Egon slo Biffen i håndbak med hjelp av en prompepute, sluttet de med det. Men fortsatt misliker de to bandene hverandre sterkt. Det er også her Valborg og Kjell stifter sitt forhold. Forskjellen mellom seniorfilmene og juniorfilmene er at Olsenbanden er på en slags måte helter. De driver selvfølgelig med rampestreker og kupp, men de motkjemper skurkene og samarbeider ofte med politiet. Det er oppstått et kontinuitetsproblem mellom juniorfilmene og den originale serien. Barneseriene er lagt til 1950-tallet, og har inntil videre stanset tidlig på 1960-tallet. Dette har blant annet gitt filmskaperne anledning til å gjøre gjengen til et rockeband. Den første «originale» filmen er produsert i 1969, noe som er problematisk med hensyn til kontinuiteten, ettersom Kjell og Valborg her har tre barn, og den eldste allerede er tenåring (den siste juniorfilmen foregår i 1961, noe som gir paret åtte år å greie dette på). Arve Opsahl var selv født i 1921, og omtrent femti år ved innspillingen av den første filmen, mens hans «motpart» er nødt til å være født tidligst 20-25 år senere. PC-spillet Olsenbanden Jr. - I Vikingenes fotspor er basert på Olsenbanden jr. Filmer *2001: Olsenbandens første kupp (24 delers TV-serie, sendt som julekalender på TV 2, og utgitt på DVD)

Hvilket dataspill er basert på Olsenbanden Jr.?

106_827_828

Onkel Toms hytte Onkel Toms hytte (engelsk: Uncle Tom's Cabin; or, Life Among the Lowly) er en roman skrevet av Harriet Beecher Stowe, utgitt i 1852. Boken handler om slaveriet i USA sett med slavenes perspektiv. Mange mener at romanen bidro til at slaveriet ble avskaffet i 1863, under den amerikanske borgerkrigen. Romanen beskriver slaven Tom som forblir tro mot sin eier til tross for at han blir mishandlet. Samtidig skildres slavinnen Elizas flukt mot nord. Hovedpersonen i romanen er Onkel Tom, en gammel svart slave hvis liv står i sentrum for flere av romanens bihistorier – historier som berører både slaver og slaveeiere. Romanen bruker sentimentale virkemidler i sin skildring av slaveriet, og hevder at den kristne kjærligheten kan overvinne noe så destruktivt som slavehold. Onkel Toms hytte var den romanen som ble solgt i flest eksemplarer på 1800-tallet Jfr: Wheatcroft, Geoffrey: «The Cousins' War: review of Amanda Foreman, 'A World on Fire'», New York Times Book Review, 3. juli 2011, s. 1 – den mest solgte boken etter Bibelen – og anses å ha medvirket til å styrke abolisjonistenes sak på 1850-tallet. I 1855, tre år etter at den ble solgt, ble den kalt for «den mest populære romanen i vår tid». Bokens gjennomslag var såpass stort at da Stowe møtte Abraham Lincoln i begynnelsen av den amerikanske borgerkrigen skal Lincoln angivelig ha spurt «Så dette er den lille damen som har skapt denne store krigen?». Boken, og i enda større grad de dramatiseringene som bygget på den, bidro også til å skape flere stereotyper av svarte, hvorav mange fremdeles finnes i dag. Blant disse er «den hengivne mørkhudede mor», «det utholdende svarte barnet som tappert tåler motgang», og «Onkel Tom-stereotypen» – den pliktskyldige tjeneren som tross mye lidelse trofast tjener sin herre. I de senere årene har reaksjonene mot disse stereotypiene i Onkel Toms hytte i stor grad overskygget tidligere vurderinger av boken som et «avgjørende verktøy mot slaveriet».

Hvilken roman kan ha bidratt til at slaveriet ble avskaffet i Amerika i 1863?

480_2005_2008

Forsatt storm rundt Sveriges nye kulturminister: Samisk kultur, butoh-dans og didgeridoo Mest omstridt: Valget av Amanda Lind som ny kulturminister ble mest diskutert i svenske medier. FOTO: NTB SCANPIX Sveriges ferske kulturminister Amanda Lind lever sammen med den 55-år gamle multikunstneren Björn Ola Lind, som lager film og syssler med eksperimentell kunst. Han spiller også diggeridoo og har utforsket butohdans, skriver avisen Expressen. Fuglehvisking og dans I sosiale medier finnes det bilder av Björn Ola Lind der han sitter i skredderstilling på gulvet, hvitmalt i ansiktet og spiller på gamle elg-knokler. Og på You Tube ligger en videosnutt der han spiller på en jern-lur sammen med en fugleimitator under navnet Andris Fågelviskaren. Til Expressen forteller multikunstneren, som har fått flere av filmene sine vist på svensk TV, at han har tilbrakt mye tid sammen med australske aboriginere, og det er de som lærte han å spille det tradisjonelle instrumentet didgeridoo. Smalt og bredt Björn Ola Lind har vært et fast innslag på alternative festivaler i Sverige og forteller også at han de siste 15 årene har laget filmer basert på samisk mytologi. Han sier han liker å lage både bred og smal kunst. – Filmene mine er ikke smalere enn at de kan sendes på svensk TV. Kunsten jeg lager ved siden av er kanskje smalere, men det er jo bare musikk – verre er det ikke, sier Lind. Samisk kultur I følge 55-åringen er kulturminister Amanda Lind like opptatt av spørsmål knyttet til samene som han selv, og hun nevnte blant annet ønske om å styrke samisk kultur under pressekonferansen mandag. – Hun brenner sterkt for deres kultur og de politiske utfordringer de er opptatt av, sier Lind og legger til at hun også har en stor interesse for sport og at hun er resultatorientert, hands on og veldig praktisk anlagt, også når hun jobber politisk, sier den stolte ektemannen. Lest denne?: Donald Trump oppfordrer folk til å be i kampen for en Mexico-mur

Hvor finner man en video der Lind spiller jern-lur?

104_810_811

Kate Winslet Kate Elizabeth Winslet (født 5. oktober 1975 i Reading i Berkshire) er en britisk skuespillerinne og sanger. Hun har vunnet filmpriser som Oscar-prisen, fire Golden Globe-priser, tre Screen Actors Guild Awards, to BAFTA-priser, én Primetime Emmy Award og én Grammy Award. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store bransjeprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). David Edelstein fra magasinet New York har omtalt henne som den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon». Winslet vokste opp i Berkshire og har drevet med drama siden barndommen – hun fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). I årene som fulgte fikk hun gode omtaler for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent for rollen som Rose DeWitt Bukater i James Camerons Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun også unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008). Hun vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolleskildringen i The Reader (2008) og Primetime Emmy Award for beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film for tolkningen i Mildred Pierce (2011). I 2010-årene har hun spilt i filmer som Contagion (2011), Divergent (2014), Insurgent (2015), og Steve Jobs (2016). I 2012 ble Winslet utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for innsats innen skuespillerkunsten, og i 2014 fikk hun en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame. Hun vant også en Grammy-pris i 2000, og har utgitt singelen «What If» i forbindelse med animasjonsfilmen Charles Dickens' En julefortelling (2001). Sangen ble en hitlåt i flere europeiske land.

Hva heter singelen til Kate Winslet som kom i 2001?

83_644_645

Neil Young Neil Percival Young (født 12. november 1945 i Toronto, Canada) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er en kjent låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 40 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang. Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University, Ontario, Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University, California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of Manitoba for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School Benefit Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada. Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-tallet, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap og har ikke til hensikt å endre dette. Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.

Hvor har Neil Percival Young bodd siden 1970-årene?

640_3672_3526

Norsk rallyprofil i livsfarlig nestenulykke: – Verste marerittet man kan oppleve FOTO: LEHTIKUVA / REUTERS Mads Østberg er sjokkert etter nestenulykken. Mads Østberg (t.h.) feirer en podiumplass tidligere i år. Den norske rallyføreren konkurrerer i disse dager under VM-runden i Tyskland. På en av fredagens etapper klarte han så vidt å unngå en ulykke. Det var VG som omtalte saken først. Da Østberg kjørte i full fart, falt plutselig en tilskuer ned på veien fra en høyde. Da måtte nordmannen svinge unna i all hast for å unngå å kjøre på personen. – Det var på et raskt veistrekk. Heldigvis for meg, og heldigvis for ham, klarte vi å unngå en ulykke. Det var bra, sier Østberg i en video han selv har publisert på sin Twitter-profil. Der deler han samtidig en video av hendelsen. Der kan man se nordmannen svinge unna tilskueren i siste liten. This man had a lucky escape. At the point where he fell, I was flat out over a high speed jump at approximately 150km/h! He fell into the raceline, but luckily I reacted quickly and avoided a fatal accident. ⚠PLEASE STAY SAFE!⚠ 📸Vincent Petit pic.twitter.com/svjB65gDjj — Mads Østberg (@MadsOstberg) August 23, 2019 Kjørte i 150 km/t Hendelsen skjedde på et flatt veistrekk. Da holder rallyførerne en fart opp mot det maksimale. – I dag opplevde jeg det verste marerittet en rallyfører kan oppleve, skriver Østberg på Twitter, og legger til: – Jeg hadde en fart på 150 km/t. Han falt ned på veien, men heldigvis reagerte jeg raskt og unngikk en dødsulykke. Til Autosport opplyser nordmannen at han trolig kun var én meter unna å treffe tilskueren. FREDRIK KARLSSON / BILDBYRÅN Ble påvirket av hendelsen Etter 12 fartsetapper ligger Østberg på 13. plass. VM-runden i Tyskland avsluttes søndag. Nordmannen innrømmer at hendelsen har påvirket kjøringen hans. – Det var en sjokkerende opplevelse. Det forstyrrer deg når du kjører. Jeg tenkte på det resten av etappen. Hvor mye det påvirket meg, vet jeg ikke. Det gjorde meg ikke raskere uansett, sier han til Autosport. Han legger til at han aldri har opplevd noe lignende. I 2012 vant Østberg sitt hittil eneste VM-løp.

Når vant Østberg sitt forrige VM-løp?

526_2291_2295

Tar et lite steg nærmere løsning i Brasil Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg overlater sjefsstolen til Hilde Merete Aasheim i mai. Onsdag tok selskapet et lite steg nærmere en løsning på krisen i Brasil. (Foto: Tommy Ellingsen) Bilder fra Hydros aluminaraffineri Alunorte, i Brasil. (Foto: Adrian Øhrn Johansen) Mer... Hydro-eide Alunorte har nå inngått en avtale med det brasilianske statsadvokat/ombudsmannsembetet Ministério Público om neste steg videre i prosessen for å få gjenåpnet Alunorte – verdens største aluminaraffineri. Ifølge en melding fra Hydro tirsdag ettermiddag skal det hentes inn uavhengige tekniske eksperter. Ekspertene skal vurdere om to rapporter fra miljømyndighetene Semas og Campina Grande-universitet om at det er trygt å kjøre opp igjen fra halv til full produksjon er i samsvar med reglene og tekniske «parametere». Hydros Alunorte ble pålagt av brasilianske domstoler å kjøre for halv maskin på anlegget etter oversvømmelser og utslipp. Pålegget kom etter at Ministério Público hadde gått til domstolene. Nå kan det se ut som det går mot en løsning. «Dersom tredjepartsvurderingen støtter konklusjonen har Ministério Público forpliktet seg til skriftlig å erklære overfor den føderale domstolen i Belém at de ikke vil motsette seg en løfting av produksjonsembargoen», skriver Hydro. Hydro eier Alunorte, som er et raffineri av bauksitt til alumina, den viktigste ingrediensen i aluminium. Raffineriet ligger i Barcarena i Pará-delstaten nordøst i Brasil. Belém er hovedstaden i Pará. April Ifølge avtalen er det nå bestemt en tidsplan fremover, og vurderingen de tekniske ekspertene skal utføre vil ta minst 30 dager. «Avtalen inkluderer ikke en tidslinje for avgjørelsen som skal fattes av retten», fastslår Hydro. Det vil avgjøres av dommeren i saken. Behandlingen i domstolen er berammet startet opp 4. april, der partene er Alunorte og Ministério Público. «Retten har utnevnt to tekniske eksperter for å bistå retten ved vurderingen av det tekniske relatert til Alunorte-situasjonen. De tekniske ekspertene er gitt 60 dager til å gjennomføre evalueringen. Formaliseringsprosessen for de tekniske ekspertene forventes å ta minst 30 dager», heter det. Avventer Aasheim Den tekniske vurderingen av rapportene vil dermed ikke være klar før Hilde Merete Aasheim overtar som Hydro-toppsjef etter Svein Richard Brandtzæg 8. mai.

Når skal Aasheim ta over som leder i Hydro?

479_1995_1998

Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.

Hva heter den norske utenriksministeren?

182_1386_1387

Lingua Franca Nova Lingua Franca Nova (LFN) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania. Et annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet. Inspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster. Språket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb. Boeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet. Dette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!) Språket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag. Det er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova. Ei gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.

Hvem pekte på 1800-tallet på likheten mellom Volapük og naturlige kreolspråk?

509_2185_2188

Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Frp bør ha statsministeren Tidligere statsråd Kjetil Solvik Olsen vil gjerne ha Siv Jensen eller en annen fra Fremskrittspartiet som statsminister, her er han sammen med statsminister Erna Solberg under en pressekonferanse i statsministerboligen. (Foto: Fartein Rudjord) – Fremskrittspartiet bør ha en større ambisjon om å være et statsministerparti i Norge. Vi har en fantastisk leder i dag i Siv Jensen. Det er ingen grunn til at ikke hun eller en annen i fremtiden skal kunne ta statsministerposten, sier Solvik-Olsen til TV 2. Den tidligere samferdselsministeren er for tiden aktuell med den selvbiografiske boken «På vei». I fjor sa han fra seg statsrådsposten for å flytte med familien til USA, men returnerer til Norge i juli neste år. Han var også andre nestleder i Frp fram til Terje Søviknes og Sylvi Listhaug ble valgt i april. Til Dagbladet sier Solvik-Olsen at han ønsker seg tilbake til toppolitikken og partiledelsen. Han er også åpen for å ta over partilederposten, men poengterer at han ikke kommer til å ta initiativ til at Siv Jensen skal gå av. – Det viktigste er å få en god ledertrio, som representerer partiets bredde på en god måte, som kan kommunisere Fremskrittspartiets politikk og som har bred støtte. Hvis jeg ikke trengs i en slik ledertrio, så er det greit. Jeg har fått såpass mange henvendelser fra folk at hvis skjebnen tar meg inn i næringslivet i stedet, så lever jeg godt med det, sier han til avisen. Til tross for at partiet fikk et dårlig valgresultat i kommune- og fylkestingsvalget, har han stor tro på at partiet bør være et regjeringsparti i årene fremover, og bør ha som ambisjon om å bli størst på borgerlig side. – Husk at det nesten ikke var en eneste måling fram til august 2017, som viste borgerlig valgseier. Så skjedde det noe i løpet av sommeren, som gjorde folk mer bevisste. Det kan skje på nytt, sier han.

Når kommer Kjetil tilbake fra USA-oppholdet sitt?

30_186_186

Strilekrigen Strilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt. Bakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet. Det første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april. 18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag. Etter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.

Hvorfor samlet representanter for bøndene seg i Bergen, våren 1765?

70_394_398

Leiegårdene i Oslos historiske murby Leiegårdene er en dominerende del av Oslos historiske murby, bygget mellom 1840 og 1910. Å bo i leid leilighet i murgård på tre til fem etasjer ble vanlig for både arbeiderklasse, den nye middelklassen og borgerskapet, og begrepene kvartal, leiegård, leilighet, leieboer, bakgård og gårdeier ble del av språket om det å bo for et stort flertall. Murbyen som bebyggelsesform omfatter leiegårder, fabrikker, forretningsgårder og offentlige bygninger som skoler og kirker, lagt i rette kvartaler mellom 12 til 15 meter brede gater. De første moderne leiegårdene kom i 1840-årene, bygget for velstående leieboere, mens gjennombruddet som alminnelig boligform kom i 1860-årene. Da andre bebyggelsesformer overtok rundt 1910, bodde minst to tredeler av befolkningen i Kristiania i leiegård, og murbyen omfattet da mer enn 40 000 leiligheter. I løpet av murbyperioden ble klasseskillene i byen knyttet til en geografisk todeling: østkanten og vestkanten, og leiegårdene ble utformet etter leieboernes betalingsevne. Med leiegårdene fikk arbeiderklassen tidlig tilgang til moderne goder: tørre boliger med innlagt vann og avløp fra rundt 1860, organisert renovasjon og toaletter, gass og elektrisitet, brolagte gater, sporvei, godt brannvesen og politioppsyn. Den voldsomme tekniske utviklingen i perioden og den tette bebyggelsen gjorde dette mulig uten at kommunens økonomi ble overbelastet. Murgårdene ble bygget med tegl (murstein av brent leire) i alle yttervegger, rundt trapperom, i den bærende veggen mellom ytterveggene (hjerteveggen) og i gesimsene (overgangen mellom tak og vegg). Kjellermurer og fundamenter var i stein, mens tre ble brukt i takkonstruksjonen, etasjeskillene og ikke-bærende innervegger, ofte også under fundamentene – mange murgårder står på tømmerflåter i leire. Fasadestilen var historisme, det å gjenbruke elementer fra tidligere epoker. Fra 1840 var senklassisk stil (også kalt nyklassisisme) dominerende, med rolige fasader der dekorelementene ikke hadde noen fremtredende plass. Fra 1880-årene dominerte nyrenessanse, med kraftigere markeringer av vinduer og etasjeskiller, og rene dekorelementer (pynt). Elementer av nybarokk og nygotikk stil forekom i leiegårder, men var sjelden, fra 1900 kom noen gårder i jugend. Hvite murgårder var forbudt, og de vanlige fargene var gyllen og gulgrå, ofte som etterligninger av stein. Vinduene var mørk brune, fra rundt 1890 også mørk grønne. Kalkmalingen fremhevet murens materialkvaliteter og skapte liv i fasadene.

Hva slags murgårder var ikke tillatt?

673_3862_3716

Henrik Ingebrigtsen opererte sin trøblete tå Henrik Ingebrigtsen strålende opplagt etter inngrepet på Ullevaal sykehus. Norges Friidrettsforbund Ut på krykker etter tåoperasjonen. Henrik Ingebrigtsen vil være tilbake i full trening innen noen få uker. Norges Friidrettsforbund Oppdatert for mindre enn 50 minutter siden NTB Det bekrefter Norges Friidrettsforbund i en pressemelding. Inngrepet ble gjort ved Oslo universitetssykehus. – Det har vært en skade som herr og fru Hvermansen fint hadde kunnet leve med, men som umuliggjør å kunne satse for fullt på et internasjonalt toppnivå, sier friidrettsforbundets lege Ove Talsnes. Tidligere i høst antydet pappa og trener Gjert Ingebrigtsen at amputasjon av den aktuelle tåa kunne bli aktuelt. – På tross av aktiv rådgiving fra sentrale deler av Henrik Ingebrigtsens støtteapparat ble det besluttet å forsøke å adressere årsaken i stedet for å kvitte seg med problemet, sier lege Talsnes muntert. Les også Ingebrigtsen sliter med tåskade: Pappa Gjert mener amputasjon er en mulighet Rehabilitering neste Ingebrigtsen står nå foran en rehabiliteringsperiode. – Hvor lenge denne fasen vil vare må vi se nærmere an, men i denne perioden vil han gjennomføre tre daglige treningsøkter med alternativ trening, og vi i det medisinske støtteapparatet i Norges Friidrettsforbund vil følge ham tett opp, sier Talsnes. Toppidrettssjef i Norges Friidrettsforbund, Erlend Slokvik, er fornøyd med at tåproblemet til en av Norges fremste løperprofiler nå trolig er tilbakelagt. Han ser fram til at Ingebrigtsen kan satse for fullt fram mot neste års OL i Tokyo. Les også Henrik Ingebrigtsen vant prestisjeduell og tok NM-gull Tok NM-gull Søndag løp eldstemann av løperbrødrene Ingebrigtsen inn til gull i NM terrengløp i Frognerparken i Oslo. I etterkant gjentok han at den vonde tåa hadde voldt ham bry, og at det nå måtte tas en beslutning på hva som skulle gjøres. 28-åringen har slitt med skaden gjennom store deler av sesongen. Det medførte at han ikke fikk forberedt seg optimalt til VM i Doha. Der løp han seg likevel til finale på 5000 meter sammen med lillebrødrene Filip og Jakob, men kom til kort da medaljene skulle deles ut. (©NTB)

Når kommer Ingebritsen til å være tilbake i full trening?

574_2596_2604

Feminist-Norge burde åpne øynene for de virkelige problemene | Kaja Tømmerås FOTO: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Sigrid Bonde Tusvik protesterte mot at alle prisene under årets Humorprisen gikk til menn. Kaja Tømmerås (14) Sigrid Bonde Tusvik valgte fredag 18. januar å forlate Humorprisen fordi ingen kvinner vant pris. Hun omtaler arrangementet som «Herreprisen». I stedet for å bli igjen å hylle de utrolig talentfulle mennene som vant en så utrolig fortjent pris, gikk hun ut i mediene og fremstiller det hele som diskriminering. 3rd-party-bio Diskriminering fordi ingen kvinner vant pris. Hvis det hadde vært omvendt Privat Hvis det hadde vært motsatt, kun kvinner som vant pris, hadde fredagen vært en gledens dag. Da hadde vi hyllet de fantastisk flotte, morsomme og vakre kvinnene som vant, og ingen ville tenkt på de stakkars mennene som ikke vant noe. Vi kvinner drar bare frem feminist-kortet, og hvem kan vel konkurrere med det? Med gensere som sier «Girls Unite» er vi rett og slett uslåelige. Men er det ikke på tide å kaste fra seg genseren, la mennene vinne noen priser, og heller ta tak i de virkelige problemene i verden? Voldtekt i Sudan, tvangsekteskap i Somalia, Herreprisen i Norge Kan ikke feminist-Norge stoppe opp i et sekund og heller åpne øynene for de virkelige utfordringene kvinner i andre deler i verden møter hver eneste dag? I Darfur brukes voldtekt mot kvinner som våpen i krigføring, i Somalia blir jenter giftet bort, og i Jemen må kvinner ha ektemannens tillatelse til å gå utenfor døren. Har de ikke tillatelse til dette, blir de arrestert. Så er det ikke på tide å legge «Herreprisen» på hyllen og heller virkelig gå inn for å endre det som er viktig? 13 – 21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvordan brukes voldtekt i Sudan?

497_2105_2108

Gutteklubben «Grei» sutrer Finansdirektør i Frontline, Tom Erik Jebsen (t.h.) ringer med bjella i anledning børsnoteringen av Golden Ocean Group på Oslo Børs. Helt til venstre står administrerende direktør Oscar Spieler i Frontline Management. FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX . Styrevervene i de største norske selskapene har i mange år rotert mellom en eksklusiv gruppe godt betalte næringslivsledere. Stort sett har de vært menn. Derfor navnet «Gutteklubben Grei». Takket være modig politisk innsats fra tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bondeviks regjering ble det lovbestemt at det skal være 40 prosent kvinner i de store aksjeselskapene. Gabrielsen fikk ikke mye ros av næringslivets toppfolk for denne reformen. Heller ikke av sitt parti Høyre. Men det har i alle fall ført til at det er noen flere kvinnelige styremedlemmer, men ikke så mange flere ledere i bedriftsstyrene. «Gutteklubben Grei» har fortsatt kontrollen. Den meget godt betalte og gjennomgående overvurderte klubben vil nå ha mer lønn. De sutrer over at styrelederne får for lite betalt. I et klageskrift, offentliggjort i finanselitens hovedorgan Dagens Næringsliv, ber lederne for valgkomiteene i Equinor, Yara, Telenor og Hydro for sin syke mor. De vil at næringsministeren skal droppe sitt pålegg om moderat avlønning av styrelederne. Landets fire største bedrifter er delvis eid av staten og må derfor følge det Stortinget og regjeringen har vedtatt av lønnsbetingelser for statlig virksomhet. Det er blant annet at lønns- og insentivordninger skal framstå som rimelige. Styrelederne i de fire selskapene får utbetalt mellom 600.000 og 800.00 kroner i året. I tillegg får de betalt for komitéarbeid. Disse folkene har som regel andre styreverv og god inntekt fra annen virksomhet. De har mer enn nok i lønn. Det er frekt å be om mer. Ifølge klageskriftet oppstår det et problem når man skal rekruttere styreleder fra utlandet. I andre land får styrelederne bedre betalt. For industriens folk må et styreverv i ett av disse statlige selskapene være en så interessant og utfordrende jobb at mange ville sagt ja til å gjøre jobben for mindre. Norge trenger ikke å gå til utlandet for å finne kvalifiserte styreledere. Det er gode nok folk her i landet.

Hvor er Tom Erik Jebsen finansdirektør?

655_3763_3617

Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.

Hvilken dato ble den døde mannen funnet?

73_576_577

Shetland Shetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark. Den største øya er Mainland; her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 21 988. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Nærmeste by på noe fastland er Bergen (350 km). Geografi og naturforhold Klipper ved Eshaness i nordlige Mainland Shetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km. Geologi Shetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding. Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene Lewisian, Dalriadan og Moine med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av Old Red Sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere Iapetushavet. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.

Hvilke metamorfe bergarter finner man på Shetland?

508_2178_2181

Senatet vil stemme over demokratenes ambisiøse klimaplan Senator Ed Markey omfavner representant Alexandria Ocasio-Cortez på en pressekonferanse foran Capitol Hill i forbindelse med fremleggelsen av Demokratenes klimaplan Green New Deal. (Foto: Alex Wong/Getty Images/AFP/NTB Scanpix) Klimaplanen har som mål å bekjempe klimaendringer ved å få amerikansk økonomi vekk fra fossilt brennstoff og over til fornybare energikilder. Planen er dels oppkalt etter Franklin Roosevelts historiske reformprogram «New Deal» under den store depresjonen på 30-tallet. Senatets leder Mitch McConnell og andre republikanere er motstandere av planen, men vil tvinge demokratiske senatorer, blant dem presidentkandidater til 2020-valget, til å ta stilling til en reformplan republikanere mener vil knuse amerikansk økonomi. – Den kommende voteringen, som ikke har fått noen fastsatt dato ennå, vi gi alle senatorer en mulighet til å gjøre sin mening om Green New Deal kjent for det amerikanske folket, sier McConnell. – En valgsak for landet Klimaplanen støttes av demokrater som Cory Booker, Kirsten Gillibrand, Kamala Harris, Elizabeth Warren og Amy Klochubar, samtlige blant demokratenes presidentkandidater for 2020. Planen skisserer ikke bare en overgang fra olje og kull til vind- og solkraft, med mål om at all amerikansk energietterspørsel skal dekkes av fornybar energi. Den er også en sosial reform som dekker helsetjenester, utdanning, jobbsikkerhet og infrastruktur. – Dette er nå en valgsak for hele landet. Den grønne generasjonen har reist seg, og den ønsker en løsning, sier den demokratiske senatoren Ed Markey. - Sosialisme Republikanere har framstilt reformplanen som «sosialisme», en vinkling president Donald Trump var innom under sin tale om rikets tilstand forrige uke. Den republikanske senatoren John Barrasso sier klimaplanen er en «hard venstresving» fra demokratene i forkant av 2020-valget. – For meg er dette bare veldig ekstremt. En stor statlig overtakelse av økonomien maskert som klimapolitikk, sier han. Trump har ved flere anledninger uttrykkt tvil rundt klimaendringer, og har tatt avstand fra klimatiltak som kan true administrasjonens innsats for «energidominans» i verden.

Hva mener John Barrasso at Green New Deal er?

175_2579_1195

Iran trapper opp aktivitet i underjordisk atomanlegg Atomprogrammets sjef, Ali Akbar Salehi, sa i et TV-intervju mandag at Iran har tatt i bruk nye avanserte sentrifuger for anriking av uran. Iran kommer onsdag til å begynne med å sprøyte urangass inn i 1.044 sentrifuger i Fordo-anlegget, sa president Hassan Rouhani i en tale på statlig TV tirsdag. I henhold til den internasjonale avtalen om Irans atomprogram skal disse sentrifugene kun brukes uten injisering av gass. Slik injisering gjøres ved anriking av uran, uten at Rouhani sa direkte at anriking nå skal foregå ved anlegget som ligger i nærheten av den hellige sjiamuslimske byen Qom. USAs avtalebrudd Sjefen for Irans atomprogram varslet dagen før at nye, avanserte sentrifuger tas i bruk for å anrike uran i atomanlegget Natanz. Også dette er i strid med atomavtalen. USA trakk seg fra avtalen i fjor og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Likevel valgte iranske myndigheter til å begynne med å fortsette å overholde avtalen. I år har imidlertid Iran gradvis begynt å bryte bestemmelsene i atomavtalen, som Kina, Russland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og EU også er part i. Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet vil utvikle atomvåpen, noe iranske myndigheter gjentatte ganger har forsikret at de ikke kommer til å gjøre. Presser EU Med avtalebruddene håper trolig iranerne å presse europeiske land og Russland til å hjelpe dem med å omgå USAs nye sanksjoner. Av alle landene som undertegnet atomavtalen, er det bare USA som ikke ønsker å videreføre den. – Vi bør kunne selge oljen vår, sa president Rouhani tirsdag. Han gjorde det klart at Irans avtalebrudd kan reverseres hvis EU hjelper Iran med å omgå USAs sanksjoner mot iransk oljeeksport. Så langt har imidlertid ikke europeiske land klart å finne en metode som gjør det mulig for å internasjonale selskaper å handle med Iran uten å bli rammet av sanksjonene som er innført av USAs president Donald Trump.

Når trakk USA seg fra atomavtalen?

197_1494_1495

Kartusj Kartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir. Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao. Shenring. Kartusj for Ptolemaios VIII Fyskon. En kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje. Ved enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført. Serekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.

Hva betyr kartusj opprinnelig?

22_179_180

Asteroidebeltet Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger mellom banene til planetene Mars og Jupiter. Beltets utallige irregulært formede legemer kalles asteroider eller småplaneter. Det kalles også «hovedbeltet» for å skille det fra nærjordsasteroider og trojanske asteroider. De fire største asteroidene Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea, har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, og utgjør omkring halvparten av beltets masse. Ceres, asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet, har en diameter på 975,6 km. De gjenværende legemene varierer i størrelse ned til støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at sannsynligheten for at en romsonde skal kollidere med en asteroide er mindre enn én til én milliard. Så langt har 12 ubemannede romsonder passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider har likevel dannet asteroidefamilier med beslektede baneegenskaper og sammensetning. Omtrent en tredjedel av asteroidene tilhører en asteroidefamilie. Av mellom 20 og 30 kjente familier kan nevnes Flora, Eunomia, Koronis, Eos, Themis, Vesta, Hungaria og Phocaea-familiene. Kollisjonene har frembragt det fine støvet som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider kategoriseres etter spekteret, og de fleste er karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type). Et lite fåtall er basalte (V-type), diogenitter (J-type) eller har andre sammensetninger. Oppdagelsen av asteroidebeltet ble utløst av observasjonen av et tilsynelatende mønster i planetenes avstander fra solen. I 1766 ble Titius–Bodes lov formulert som et matematisk forsøk på å definere en sammenheng mellom avstandene. Formelen viste et «gap» eller en manglende planet mellom Mars og Jupiter, og i 1801 ble deretter Ceres oppdaget. Loven betraktes idag vanligvis som en tilfeldighet, og ingen modell for avstandene er generelt akseptert. I 1802 ble det også formulert en teori om at beltet er restene av en ødelagt planet. Heller ikke denne teorien har allmenn støtte idag. Den rådende teorien er at asteroidebeltet ble dannet fra den opprinnelige soltåken som en gruppe av planetesimaler, forløperne til protoplanetene og deretter planetene. Mellom Mars og Jupiter ble protoplanetene for mye påvirket av baneenergi fra kjempeplanetens gravitasjonskraft til å samles til en planet. Kollisjonene ble for kraftige, og i stedet for å slå seg sammen ble planetesimalene og de fleste av protoplanetene spredt. Det meste av asteroidebeltets masse er derfor forsvunnet siden dannelsen av solsystemet. Noen fragmenter fant veien inn i det indre solsystemet som meteorittnedslag på de indre planetene. Asteroidebanene påvirkes fremdeles når omløpsperioden rundt solen danner en baneresonans med Jupiter. Ved disse baneavstandene oppstår et kirkwoodgap når de føres inn i andre baner.

Hvorfor kalles asteroidebeltet også for hovedbeltet?

28_238_239

Leonard Cohen Leonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Han debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine. Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.

Hva utga Leonard Cohen etter at han ble musiker?

440_1736_1738

Trond Moi og den sultne naboen: Nudelsuppe og Caipiroska FOTO: Trond Moi og den sultne naboen Vi kan nesten garantere deg at du lar posesuppa bli stående i hylla neste gang du er på butikken dersom du setter av 16 minutter til å høre gjennom denne ukas episode av Trond Moi og den sultne naboen. Stjernekokk Trond Moi forklarer deg nemlig hvordan du skal lage en kjempegod nudelsuppe på like kort tid som det tar å koke en pose ferdig suppe. Og som om det ikke var nok lærer Moi deg også hvordan du skal imponere med å lage det som han mener må være verdens beste cocktail - Caipiroska. Så her er det bare å lytte og bli inspirert. Trond Moi og den sultne naboen er tilgjengelig i de fleste podkast-spiller. Du kan for eksempel bruke iTunes eller Spotify til å lytte til den. Du kan også bare trykke rett på episoden i spilleren nedenfor: Slik lytter du til Trond Moi og den sultne naboen Trond Moi og den sultne naboen kommer ut hver fredag. Podkasten er perfekt for deg som liker å lage mat - og for deg som ikke visste hvor enkelt det kan gjøres! Første episode: Omelett på 30 sekunder og en deilig Bloody Mary Ande episode: Tronds favoritt - råmarinert laks Tredje episode: Nudelsuppe og Caipiroska Enkel guide til hvordan du kan lytte: Bruker du Iphone eller Mac? Klikk på denne Itunes-linken og deretter på abonner. Da lastes nye episoder automatisk ned til Itunes på din mobil eller Mac. Bruker du Android-telefon? Besøk denne siden, eller last ned en podkast-app på telefonen din (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på og trykker «abonner». Du kan også sørge for at nye episoder lastes ned automatisk, i innstillinger. Vil du lytte på datamaskinen? Bruker du PC eller Mac, kan du lytte på denne siden eller klikke på Itunes om du har programmet installert. På mobil kan du laste ned en podkast-app (for eksempel «Acast»). Der søker du opp podkasten du ønsker å abonnere på.

Hva er navnet på andre episode av podcastserien Trond Moi og den sultne naboen?

604_2773_2781

Skal ryste nordmenn med sivil ulydighet for klimakampen FOTO: Olav Olsen Fredelig demonstrasjon foran Finansdepartementet i et påskestille Oslo. Talsperson Dag Kolstø. I London gikk det tøffere for seg, her pågripes en demonstrant som har tagget ned Shells kontorer. – Bak disse dørene tas det livsviktige beslutninger som truer vårt livsgrunnlag, sier talsperson Dag Kolstø og peker på Finansdepartementet. Han er talsperson for den nye norske avdelingen av Extinction Rebellion. Gruppen, som ble dannet i Storbritannia for ett år siden, ble nær sagt verdensberømt da den i april gjennomførte en nakenprotest i Underhuset under en av brexitdebattene. Olav Olsen Mandag gjennomførte organisasjonen flere aksjoner i en rekke storbyer verden over, og den debuterte i Oslo med svartmalte likkister og beskjed om at norsk oljeproduksjon må stanses. I London deltok flere tusen som forsøkte å stenge ned deler av sentrum, og de angrep oljegiganten Shells hovedkvarter, meldte The Guardian. HENRY NICHOLLS / Reuters/NTB Scanpix – Dette er vårt kickoff. Men det kommer en mengde kreative aksjoner fremover som vil sjokkere og ryste den norske befolkningen, slik at de tar alvoret inn over seg, forteller Kolstø, som selv er klimabonde når han ikke demonstrerer. Hvordan ryste nordmenn? – Hva legger du i at dere skal ryste den norske befolkningen? – Vi må rystes ut av vår status quo opplevelse av virkeligheten. Det blir i form av ikkevoldelige direkte aksjoner. Vi har to virkemidler sivil ulydighet og ikkevold, sier talspersonen. Aftenposten på lederplass: Klimastreiken er legitim Politiet fulgte dagens aksjon på pen avstand. Gruppen hadde ikke bedt om tillatelse til å demonstrere og kommer heller ikke til å gjøre det. – Vi skal overraske, sier Kolstø. Vil du bli arrestert? På organisasjonens hjemmeside blir nye medlemmer bedt om å krysse av på om de er villig til å risikere arrestasjon eller domfellelse eller begge deler. Extinction Rebellion ble etablert i Storbritannia i mai 2018 ved at omkring 100 akademikere signerte en opprop. I Norge er førsteamanuensis Inger Birgit Østenstad ved Universitetet i Oslo styreleder. – Jeg kan ikke kommentere hvem som er med eller står bak den. Det er flat struktur på bevegelsen, sier Kolstø.

Hvem er Kolstø talsmann for?

661_3798_3652

Politiets håndtering av moskéangrepet i Bærum skal evalueres Philip Manshaus er siktet for terror etter at han forrige lørdag tok seg inn i Al-Noor-moskeen på Skui i Bærum og løsnet skudd. Nå skal politiets håndtering av angrepet evalueres. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix – Beslutningen om at vi skal sette ned et eksternt ledet utvalg til å evaluere oss, er tatt i samråd mellom Oslo politidistrikt, PST og Politidirektoratet (POD), sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding. Det er foreløpig ikke avgjort hvem som skal gjennomføre evalueringen, og mandatet for den er heller ikke ferdigstilt ennå. – Vi tar angrepet på stort alvor. Vi har rutiner for intern evaluering, men vi er enige om at det også er viktig med et kritisk blikk utenfra, slik at vi kan lære mest mulig og løse oppdraget vårt bedre, sier Bjørnland. Fikk tips om siktet Terrorsiktede Philip Manshaus har uttrykt høyreekstreme holdninger, blant annet i form av hyllest av Vidkun Quisling, og han har vist innvandrerfiendtlige holdninger, ifølge politiet. PST fikk tips om 21-åringen for et år siden. Manshaus er også siktet for å ha drept sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo har vedgått at politiet kunne gjort mer for å forhindre hendelsen. Etter bekymringsmeldingen som kom i fjor, kontaktet ikke politiet siktede eller familiemedlemmer. Politidirektoratet viser i pressemeldingen til at det ved større hendelser er etablert praksis at det i etterkant blir gjort evalueringer. Politidirektoratets rolle ved større hendelser er å koordinere tiltak på tvers av politidistrikter, men også å iverksette nasjonale tiltak. Slår sammen evaluering PST skal allerede ha vært i gang med å planlegge en evaluering da politiets initiativ kom. – Å slå disse evalueringene sammen er en god løsning, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold i pressemeldingen. Lørdag ble Manshaus avhørt i tre timer. Han skal han ha forklart at han ønsket å skremme muslimer. Det er ikke ventet at det blir gjort nye avhør før onsdag neste uke.

Når fikk politiet inn tips om Manshaus?

123_667_675

Fristaten Preussen Fristaten Preussen (tysk: Freistaat Preußen) var en tysk stat i Weimarrepublikken (1918–1933), en periode i mellomkrigstiden da Tyskland hadde en skjør demokratisk forfatning, og i likhet med i dag var organisert som en forbundsstat. Preussen var etter første verdenskrig den største staten i Tyskland med omkring 62 % av både territorium og befolkning. I 1925 hadde Preussen et areal på 292 695,36 km² og en befolkning på 38 175 986 innbyggere. Etter det tyske nederlaget under første verdenskrig og den påfølgende novemberrevolusjonen med Vilhelm IIs abdikasjon som konge av Preussen og keiser av Det tyske riket, ble kongedømmet Preussen oppløst 9. november 1918. I stedet kom en republikk, Fristaten Preussen, som i 1920 fikk en demokratisk, parlamentaristisk forfatning. Regjeringsmakten hadde hovedsakelig den såkalte Weimarkoalisjonen, som bestod av det sosialdemokratiske SPD, det katolske Deutsche Zentrumspartei og det liberale Deutsche Demokratische Partei. Det nasjonalliberale Deutsche Volkspartei hadde tidvis også regjeringsmakten. Med noen korte avbrudd hadde sosialdemokratene ministerpresidenten med Paul Hirsch og Otto Braun, og med de sosialdemokratiske innenriksministrene Carl Severing og Albert Grzesinski ble både forvaltningen og politistyrkene reformert i henhold til republikkens demokratiske idéer. Preussens demokratiske institusjoner ble satt ut av spill under det såkalte Preußenschlag den 20. juli 1932, da Rikspresident Paul von Hindenburg utstedte et krisedekret hvor han ved å påberope seg artikkel 48 i Weimarkonstitusjonen, oppløste den prøyssiske regjeringen. Med Adolf Hitlers maktovertagelse mistet fristaten sin selvstendige rolle og ble en del av den tyske rikspolitikken. Selv om fristaten de facto opphørte å eksistere under nasjonalsosialismen og det tredje riket, som var diktatorisk ettpartistat og ikke republikk med «frie stater», eksisterte det i perioden 11. april 1933 til 23. april 1945 formelt sett en prøyssisk regjering med Hermann Göring som ministerpresident. Etter andre verdenskrig forsøkte den avsatte ministerpresidenten Otto Braun forgjeves å overtale USA til å støtte en gjeninnsettelse av den legale prøyssiske regjeringen. De allierte var ikke interessert, og gjennom Kontrollratsgesetz Nr. 46 av 25. februar 1947 ble Fristaten Preussen og alle dens provinser besluttet oppløst. Den 31. mars 1947 opphørte staten å eksistere de jure. Den vestlige delen havnet dels i Vest-Tyskland, dels i DDR, den østlige delen i Polen og Litauen, og enklaven Königsberg ble til det sovjetiske Kaliningrad.

Hvor stor overflate hadde Preussen i 1925?

577_2610_2618

Casper Ruud videre til kvartfinale i Australia FOTO: Lars Eide / NTB scanpix Casper Ruud gikk videre i challengerturneringen i Australia torsdag. Arkivfoto. Casper Ruud er videre til kvartfinale etter seier mot Henri Laaksonen. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant 2-0 i sett, med sifrene 6-3, 6-4. Ruud fikk litt motstand, men syntes å ha god kontroll på kampen han vant med sifrene 6-3, 6-4. I kvartfinalen fredag møter han brasilianske Rogerio Dutra Silva, rangert som nummer 159 i verden. Ruud er for tiden nummer 112 på verdensrankingen, mens Laaksonen er nummer 169. Skulle Ruud vinne turneringen, vil han ta seg inn i topp 100. LEST DENNE? Ruud lekte seg til seier på årets første dag Det var nær 40 varmegrader i Adelaide-forstaden Playford under torsdagens kamp. Spillerne holdt serven inntil Ruud brøt Laaksonens fjerde servegame og gikk opp i 5-3. Deretter holdt han egen serve og avgjorde settet. I neste sett var Laaksonen kjapt ute og yppet seg litt mot Ruud, men klarte ikke å bryte nordmannens serve tross seks bruddballer. I stedet ble det Ruud som dro til ved første sjanse til å bryte Laaksonens serve og sikret seg 4-3-ledelse. Deretter virket han svært selvsikker. Det var bare å holde serven to ganger, og dermed var seieren i havn. Casper Ruud har fått en fin start på det nye året i Playford. Tirsdag feide han belgiske Arthur De Greef av banen da han gikk til åttedelsfinalen. 20-åringen fra Snarøya vant 6-1, 6-3 på den australske hardcourten. Ruud vant for øvrig doublekamp i challengerturneringen sammen med Dominik Köpfer onsdag. Dermed er duoen klar for kvartfinale i turneringen, der de møter Sander Gille og Joran Vliegen fra Belgia. Også den kvartfinalen spilles fredag. Ruud spiller kvartfinale i single som dagens første kamp på bane 2 og skal tilbake på samme bane noen timer senere i double. Motstandere blir belgiske Sander Gille/Joran Vliegen, som er toppseedet i doubleturneringen. (©NTB)

Hvordan er tennisspilleren Dutra Silva rangert internasjonalt?

216_2795_1413

Von der Leyen lover plan for klimanøytralitet innen 100 dager Ursula von der Leyen talte til EU-parlamentet i Strasbourg, før medlemmene skal stemme over hennes kandidatur som ny president for EU-kommisjonen. (Foto: Jean-Francois Badias/AP) – Vår mest presserende utfordring er å holde planeten vår frisk, sa hun til EU-parlamentet i sin siste tale før de folkevalgte skal stemme over hennes kandidatur tirsdag. – Jeg vil fremme en grønn avtale for Europa i løpet av mine første 100 dager som kommisjonspresident. Jeg vil fremme tidenes første europeiske klimalov, som vil lovfeste 2050-målet, fortsatte hun. Målet hun sikter til er et mål om klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at effekten av alle gjenværende utslipp nulles ut. EUs toppmøte klarte imidlertid ikke å nå enighet om målet da de møttes i juni, etter motstand fra flere østlige medlemsland, som Polen, Tsjekkia og Ungarn. I talen sa hun også at hun er åpen for en ny brexitutsettelse om det blir etterspurt «av en god grunn». Det ble møtt med spottende utrop fra brexitforkjemperne i salen. Von der Leyen, som er forsvarsminister i Angela Merkels tyske regjering, trenger rent flertall i avstemningen i EUs folkevalgte forsamling tirsdag dersom hun skal etterfølge Jean-Claude Juncker fra 1. november. Utfallet av avstemningen er usikker, da mange politiske grupper er splittet i synet på von der Leyen. Hun trenger minst 374 av de 747 stemmene for å bli godkjent. Von der Leyen er bare garantert støtte fra de 182 parlamentsmedlemmene fra den konservative partigruppen EPP, som hun selv tilhører. Under debatten tirsdag, som skal munne ut i en skriftlig avstemning sent på ettermiddagen, sa De grønnes leder Phillipe Lamberts at kandidatens planer er for «vage». - Ordvalget ditt er blitt sterkere, men forslagene er fortsatt ganske vage. Du forstår sikkert at vi derfor ikke kan stemme på deg som kommende leder av kommisjonen, sa Lamberts. Han trakk særlig fram klimauttalelsene og mente at de lå langt under De grønnes forventninger. Parlamentets ytre høyre-gruppering, som blant annet omfatter 11 representanter fra Alternativ for Tyskland, har også gjort det klart at de ikke støtter von der Leyen. De store gruppene, som sosialistene og de liberale, har ennå ikke tonet flagg.

Hva innebærer klimanøytralitet?

115_623_630

Slaget om Moskva Slaget om Moskva viser til det tyske angrepet mot Moskva og den sovjetiske forsvarskampen med påfølgende motoffensiver, fra oktober 1941 til januar 1942. Tyskland under Adolf Hitler anså Moskva, hovedstaden og landets største by, som det viktigste målet for offensiven i Sovjetunionen. Slaget var et av de blodigste i hele krigshistorien. Slaget var langvarig og foregikk over et veldig område. Partene var ganske jevnsterke, og begge parter satte inn store styrker og utmattet hverandre. Samlede tap (døde, savnede og sårede) var over en million. Sovjeternes tap var størst, men det viste seg at de tålte dem. Operasjonsplanen for invasjonen av Sovjet, operasjon Barbarossa, var basert på Blitzkrieg. Etter planen skulle Moskva erobres etter 3-4 måneder. På tross av store innledende erobringer ble de tyske invasjonsstyrkenes fremmarsj hindret av sovjetisk forsvar, spesielt i slaget om Smolensk fra 10. juli til 10. september 1941. Etter å ha erobret Smolensk var det tyske Wehrmacht nødt til å konsolidere frontene ved Leningrad og Kiev – det ga ytterligere forsinkelser av fremrykkingen mot Moskva. Særlig ille for den tyske fremrykkingen var et direktiv Hitler ga 21. august, der det ble fremhevet at det var viktigere å erorbre Krim, Donetsbassenget og Kaukasusområdet før vinteren, enn å presse frem mot Moskva. Deler av Armégruppe Sentrum, inkludert Guderians panserstyrker, ble dirigert mot Kiev, der de vant en stor seier. Likevel mener de fleste militærhistorikere at dette var en fatal strategisk feil, som gjorde at en avgjørende seier ved Moskva glapp. Aksemaktenes offensiv mot Moskva fortsatte den 30. september 1941 under kodenavnet Operasjon Tyfon. Målet var å erobre Moskva innen vinteren satte inn. De tidlige fasene av offensiven var svært vellykket, og flere sovjetiske arméer ble nedkjempet, men fremrykkingen ble stoppet av sovjetiske styrker ved forsvarslinjer om lag 120 kilometer fra hovedstaden. I begynnelsen av desember 1941 sto de tyske styrkene 30 kilometer fra Kreml, men mannskapet var utslitt og klarte ikke å trenge videre frem. Den 5. desember ble de tyske styrkene angrepet av uthvilte sovjetiske styrker fra Sibir, godt rustet for vinterkrig.

Når endte slaget om Moskva?

20_164_165

Angelsaksere Angelsaksere var en gruppe av germanske stammer, anglerne og sakserne fra Angeln (idag Syd-Slesvig) og Sachsen (tilsvarer det nåværende Niedersachsen), hovedsakelig fra nordlige Tyskland, sørlige Danmark og Nederland. Det er fra angelsakserne at den moderne engelske nasjon utviklet seg, blant annet kommer ordet «England» fra «Anglernes land», og angelsakserne tok med seg sitt gammelsaksiske og gammelnedertyske språk, som utviklet seg til dagens engelsk. Med angelsakserne ble det England som i dag eksisterer grunnlagt; monarkiet, språket, lovene og de viktigste institusjonene. Angelsaksernes historie strekker seg over mer enn 600 år. Den begynner med Romerrikets sammenbrudd på De britiske øyer og ankomsten av angelsaksiske bosettere fra over Nordsjøen på begynnelsen av 400-tallet, og kommer til sin ende med den normanniske erobringen i 1066. Nykommerne, som aldri hadde vært underkastet Romerriket, kom som hedninger med sitt eget språk, sine egne skikker og seremonier, sin byggestil og klesdrakt, sin dikterkunst, og de kremerte eller gravla sine døde med gravgods. Gradvis ble angelsaksisk språk og kultur dominerende, unntatt i utkanten hvor keltisk ble bevart. Legendene som ble nedskrevet senere snakker om en storstilt invasjon og krig, men arkeologi og DNA-analyser støtter ikke oppfattelsen av en form for etnisk utrenskning. Isteden synes det som om flertallet av de innfødte frivillig tilpasset seg et levevis bedre egnet en forlatt romersk utpost. Alfred av England, den eneste engelske konge som er blitt karakterisert som «Den store» av engelske historikere, var den som forente de angelsaksiske kongedømmene mot den felles fiende vikingene, og således la grunnlaget for et forent England som en nasjon. Han fremmet engelsk (angelsaksisk) som et lærd språk og var også den første engelske monark som skrev en bok. Den andre var Henrik VIII rundt seks århundrer senere. Den første engelske konge som ble kronet som «konge av England» var Edgar med tilnavnet «Den fredsommelige», selv om kroningen ble utsatt i fjorten år før det faktisk skjedde.

Hva kalles Angeln i dag?

629_2939_2947

Mistet landslagsplassen før sommeren – fredag slo han verdenseliten FOTO: Jan Kåre Ness / NTB scanpix Håvard Solås Taugbøl kunne løfte staven i jubel etter å ha vunnet spurten i Sandnes. SANDNES: Da Norges Skiforbund i vår bestemte seg for å legge ned landslagssatsingen for herrerekruttene, gikk det utover de nest beste langrennsløperne i Norge. Blant dem er Håvard Solås Taugbøl. Fredag viste 25-åringen at han kan hamle opp med flere av de beste i verden, i alle fall på rulleski. For under 15-kilometeren i Sandnes parkerte han romkamerat og sprintkompis Sindre Bjørnestad Skar, og stakk av med seieren. – Jeg er egentlig sprinter, så jeg var litt spent på å spurte sånn etter 15 kilometer, sier Taugbøl. Kvisle forsøkte seg De første syv rundene av det 15 kilometer lange rulleskiløpet gikk i samlet tropp, men med ti runder igjen fikk Erland Kvisle en luke til de andre og han sparte ikke på kruttet. 23-åringen peiset på, og to runder senere hadde han fått en luke på 8,3 sekunder. At en Asker-løper skulle sette an tonen i Sandnes, var ikke populært blant de lokale løperne. Seks runder før slutt giret Sindre Folkvord opp og dro med seg resten av feltet. Etter én runde hadde Sandnes-løperen spist inn Kvisles forsprang, og feltet var igjen samlet. SETT DENNE? I 2016 ble Blinkfestivalen anmeldt til likestillingsombudet. Nå har den tatt grep. – Utrolig kult Inn mot de siste to rundene forsøkte russiske Sergeij Belov å sette opp tempoet, men Bjørnestad Skar og Solås Taugbøl lot ham ikke få noen luke. De to kamphanene holdt seg i front helt inn på oppløpet. Der viste Taugbøl seg som den sterkeste spurteren, da han sikret seieren foran Skar. – I dag var det rett og slett utrolig kult å gå, og det er ekstra stas når man greier å dra seieren i land, sier Taugbøl. Bjørnestad Skar ble nummer to, mens Kasper Stadaas tok tredjeplassen. I kvinnenes 10 kilometer fellesstart stakk stortalentet Helene Fossesholm (18) av med seieren, etter at hun slo Ingvild Flugstad Østberg på oppløpet.

Hvem deler Håvard Solås Taugbøl rom med?

89_692_693

Kleopatra Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus.

Hvilken romersk keiser hadde Kleopatra en affære med?

658_3782_3636

Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten SPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard Det nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer. I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine. Ikke begynn dagen før – Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun. – Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker? – Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør. Hvor trykker skoen? Hun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste. – Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør. Hun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene. – Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun. 5:2 og keto-dietten I podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten. Funker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen? Hør mer i årets første episode av Sprekpodden.

Hva mener Sunfør at mange blir overrasket av?

165_1266_1267

Prudence Prudence var et rockeband fra Namsos bestående av Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Johan Tangen, Kjell Ove Riseth, Kaare Skevik, Per Erik Wallum, og Jan Devik. Historien Bandet skiftet navn fra Whoopee Choop i 1969 og skapte begrepet trønderrock da journalisten Bertil Lien fra Adresseavisen spurte dem om det var det de spilte. Bandet var sterkt inspirert av datidens store internasjonale musikkstjerner som The Beatles, Bob Dylan, The Band og Jethro Tull. Selve bandnavnet var hentet fra Beatles-låten «Dear Prudence». «Sawmill», «Mild Grey Fog», «Freezing», «14 pages», «Tomorrow May Be Vanished» og «Æ e trønder æ» er noen av bandets mest kjente sanger. Inspirasjonen til å skrive egne tekster fikk Åge Aleksandersen fra læreren og trønderlyrikeren Even Lorch-Falch, som også er omtalt i boken Fremmed fugl, biografien om Åge. Den er skrevet av forfatter og journalist Johan O. Jensen og kom ut i 1988. Etter bruddet var det indre stridigheter, spesielt mellom Åge Aleksandersen og Terje Tysland som ikke snakket sammen på seks år. Flere av medlemmene startet etterpå solokarrierer, flere med stort hell. «Bandet var blakk i 1975» og solgte bandets turnébuss «da motoren hadde havarert», forklarte sjefen på Rock City i 2009. Bandet ble gjenforent for en konsert i 1980, og i 1996 ble de nok en gang gjenforent under en sending av Tore på sporet. Fredag den 23. april 2010 gjenforentes Johan Tangen, Åge Aleksandersen og Kjell Ove Riseth som Prudence igjen for å hylle Per Erik Wallum i Samfunnshuset i Namsos. I tillegg til Prudence ble også Rollaug og Nabolaget gjenforent for å hylle Wallum. Den 11. november 2011 ble Prudence igjen gjenforent i forbindelse med åpningen av Rock City i Namsos. Gjenforeninger * 1980: Gjenforent for en enkelt konsert i Trondheim med både Jan Devik og Kjell Ove Riseth i besetningen. * 1996: Gjenforent i Tore på sporet og spilte 14 Pages, What Man Has Made of Man og Takk te dokk og intervju med bandet, Stein Ingebrigtsen og Øyvind Holm.

Hva slags band var Prudence?

164_1257_1258

Pantera Pantera var et amerikansk heavy metal-band fra Arlington, Texas. Bandet ble dannet av Abbot-brødrene, «Dimebag» Darrell Lance Abbott (gitar) og Vinnie Paul Abbott (trommer) i 1981. I 1982 ble bassisten Rex Brown med i bandet, og i 1987 ble Phil Anselmo med i bandet, og gjorde ferdig oppstillingen som skulle vare i 16 år. I begynnelsen var Panteras stil tydelig inspirert av metalband fra 1970-tallet som KISS og Van Halen. Mot slutten av 1980-tallet endret de stilen sin mer i retning mot thrash metal-band som Slayer, Exodus, Exhorder og Metallica, samt tradisjonelle band som Black Sabbath og Judas Priest. Pantera ble deretter sett på som pionerer innen groove metal, en undersjanger av thrash metal. Det var først i 1990 at Pantera fikk en kommersiell suksess med albumet Cowboys from Hell. Etter det har Pantera blitt et av de mest populære heavy metal-bandene fra 90-tallet. Selv om bandet fikk en ganske kald mottagelse for sine fire første album fra 80-tallet, har kritikerne rost stilen til Pantera derfra og ut. Jason Birchmeier fra Allmusic.com sa at «Det fantes ingen bedre metal band midt på 90-tallet en Pantera». Bandet ble også nevnt i VH1s liste over 100 Greatest Artists of Hard Rock, hvor de fikk en fortjent 45.-plass, og de kom på femteplass i MTVs Top 10 Greatest Heavy Metal Bands of All-Time. Det var midt på 90-tallet at Pantera begynte å merke en stigende spenning mellom bandmedlemmer, dette stort sett pga. Phil Anselmos voksende problem med dop. Anselmo hadde hatt store ryggproblemer over lengre tid, og hadde begynt å vurdere en operasjon, men likte ikke tanken på å være vekke fra bandet i et helt år. Istedenfor begynte Anselmo å bruke heroin som smertestillende medikament, noe som førte til at han distanserte seg fra de andre bandmedlemmene, samt at dette gikk ut over hans musikalske prestasjoner.

Hvor kommer musikkgruppen Pantera fra?

49_284_284

Jan Smuts Jan Christiaan Smuts (født 24. mai 1870 i Bovenplaats i Kappkolonien, død 11. september 1950 i Irene i Unionen Sør-Afrika) var en fremtredende statsmann, militær leder og filosof i Sør-Afrika og det britiske Samveldet. I tillegg til flere ministerposter var han statsminister i Unionen Sør-Afrika fra 1919 til 1924 og fra 1939 til 1948. Han tjenestegjorde som britisk general i første verdenskrig og som feltmarskalk i andre verdenskrig. Som statsminister gikk han imot flertallet av afrikanderne som ønsket å fortsette og formalisere den de facto apartheid-politikken som hersket i mellomkrigstiden. Han etablerte og støttet Fagankommisjonen etter andre verdenskrig som talte for avskaffelsen av all raseadskillelse i Sør-Afrika. Men Smuts tapte valget i 1948 før han kunne innføre forslaget og døde i 1950, akkurat i det de jure apartheid var i ferd med å bli innført. Han ledet kommandoer i andre boerkrig for Den sørafrikanske republikk (Transvaal). Under første verdenskrig ledet han Sør-Afrikas arméer i Tysk Øst-Afrika. Fra 1917 til 1919 var han også ett av fem medlemmer i det britiske krigskabinettet og bidro til å opprette Royal Air Force. Han ble feltmarskalk i British Army i 1941 og deltok i Imperiets krigskabinett under Winston Churchill. Han var den eneste som signerte fredsavtalene etter både første og andre verdenskrig. En av hans største prestasjoner var etableringen av folkeforbundet. Utformingen og innføringen hvilte i stor grad på Smuts' arbeid. Han oppfordret senere til opprettelsen av en ny internasjonal fredsorganisasjon: Forente nasjoner. Smuts skrev forordet til De forente nasjoners pakt, og var den eneste som både signerte paktene til Folkeforbundet og FN. Han forsøkte å redefinere forholdet mellom Storbritannia og hennes kolonier ved å etablere Det britiske samveldet, som det var kjent som på den tiden. I 2004 ble han i en avstemning av South African Broadcasting Corporation valgt som en av de ti betydeligste sørafrikanere gjennom tidene.

Når var Jan Smuts første statsministerperiode i Sør-Afrika?

194_2689_1307

Giuseppe Conte Giuseppe Conte får fortsette som statsminister i Italia. – Vi må omforme denne krisen til en ny mulighet, fastslår Giuseppe Conte kort tid etter at han fikk president Sergio Mattarellas velsignelse til å på nytt danne regjering i Italia. Landet har vært kastet ut i politisk kaos etter at den forrige regjeringskoalisjonen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen, som Conte også ledet, kollapset. Det er ventet at Conte vil bli gitt noen dager til politiske samtaler for å sikre et levedyktig flertall i landets nasjonalforsamling etter at Femstjernersbevegelsen og sosialdemokratiske PD ble enige om å samarbeide i den nye koalisjonen. – Kinkig periode Bakgrunnen for den politiske krisen i landet er at innenriksminister Matteo Salvini fra det høyrepopulistiske partiet Ligaen tidligere i august varslet at han ville ut av regjeringskoalisjonen han dannet sammen med venstrepopulistiske Femstjernersbevegelsen i fjor. Conte skal også i løpet av de nærmeste dagene plukke ut regjeringsmedlemmer som han vil ha med seg i regjeringen. Italia er tynget av stor utenlandsgjeld og økonomisk stagnasjon, og statsministeren vedgår at det er en «veldig kinkig periode» landet er inne i. Samtidig fastslår han at den nye regjeringen skal være mer rettferdig og mer konkurransedyktig. Conte er tidligere akademiker, og han er regnet for å være en kompromissvillig politiker. – Vi må gjøre opp for tapt tid så Italia igjen kan spille en ledende rolle i Europa som et av de landene som opprettet EU, fortjener, sier han. Skal avgjøres på nettet Onsdag informerte leder Luigi Di Maio i Femstjernersbevegelsen landets president om at de hadde blitt enige med PD om at Conte skulle få klarsignal til å fortsette som statsminister. Di Maio har besluttet at avtalen med PD må bli godtatt av partimedlemmene gjennom en internettavstemning som skal finne sted i løpet av uken. De to partiene som nå er enige om regjeringsspørsmålet, har tidligere vært uenige om mye. Men da koalisjonsregjeringen mellom Femstjernersbevegelsen og Ligaen kollapset, sto samarbeid igjen som eneste alternativ for å holde Salvini ute. Hvis ikke Femstjernersbevegelsen og PD hadde blitt enige om en ny koalisjon, hadde nyvalg vært eneste alternativ, med Ligaen som klar favoritt på gallupen.

Hva byrder Italia?

101_784_785

Audrey Hepburn Audrey Hepburn, opprinnelig Audrey Kathleen Ruston, (født 4. mai 1929 i Ixelles i Brussel, Belgia, død 20. januar 1993 i Tolochenaz i Sveits) var en britisk skuespiller, modell, danser og filantrop. Hepburn var aktiv i Hollywoods gullalder i 1950- og 1960-årene og har etablert seg som et ikon i flere medier. I 1999 ble hun kåret til tidenes tredje viktigste kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. Hun tilbrakte oppveksten i Belgia, England og Nederland. I Amsterdam studerte hun ballett før hun flyttet til London i 1948 for å fortsette utdanningen der. Hun opptrådte senere som korpike for flere oppsetninger på West End. Hepburn startet skuespillerkarrièren med små roller i flere filmer, før hun fikk hovedrollen i teaterstykket Gigi på Broadway i 1951. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i den romantiske komedien Prinsesse på vift (1953). Hepburn ble den første skuespillerinnen som vant Oscar, Golden Globe og BAFTA-prisen for én enkelt rolle. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen i teaterstykket Undine (1954). De neste årene hadde Hepburn suksess med filmer som Sabrina (1954), Nonnens historie (1959), Frokost hos Tiffanys (1961), Charade – Hvem svindler hvem? (1963), My Fair Lady (1964) og Alliert med mørket (1967), og hun vant flere priser for disse rollene. Hun vant blant annet tre BAFTA-priser for beste britiske kvinnelige hovedrolle. Hepburn er blant de få personer som har vunnet de fire store bransjeprisene i USA (Emmy, Grammy, Oscar og Tony). Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble belønnet med en Cecil B. DeMille Award, en Lifetime Achievement Award fra BAFTA-akademiet, en Screen Actors Guild Life Achievement Award og en æres-Tony. Etter at hun avsluttet filmkarrièren arbeidet hun som goodwillambassadør for UNICEF. Hun hadde arbeidet for organisasjonen siden 1952, og i perioden fra 1988 til 1993 arbeidet hun i noen av de fattigste landene i Afrika, Sør-Amerika og Asia. I 1992 ble Hepburn tildelt Presidentens frihetsmedalje for arbeidet med UNICEF og i 1993 ble hun også belønnet med en Jean Hersholt Humanitarian Award. Skuespilleren døde av magekreft i januar 1993, 63 år gammel.

Hvordan startet skuespillerkarrieren til Audrey Hepburn?

173_2569_1185

Moi Elyounoussi leies ut til Celtic Mohamed Elyounoussi leies ut til Celtic for resten av sesongen og kan derfor håpe på spilletid igjen. Av Sjur Natvig 25-åringen har mistet plassen i landslagstroppen etter å ha vært helt ute i kulden i Southampton. Nå slutter han seg til landslagskollega Kristoffer Ajer i den skotske storklubben. Han følger etter Southampton-målvakt Fraser Forster, som nylig ble leid ut til Celtic. – Jeg kan ikke vente med å komme i gang og trekke på meg trøya for første gang. Celtic er en ikonisk, historisk klubb, så dette er en flott overgang for meg, sier Moi til Celtics nettsted. – Selvsagt vet jeg at det er en veldig stor klubb med masse tilhengere. Jeg har vært på Celtic Park tidligere og vet hvordan atmosfæren er. Jeg var her med Molde i 2015 og fikk mål og assist i begge kamper. Jeg husker den flotte stemningen, sier han. Han fulgte Celtic nøye i europaligakvalifiseringen mot AIK, som ga 6-1-seier sammenlagt. – Min fetter Tarik spiller for AIK, selv om han var utestengt i kampen på Celtic Park og skadd under returkampen i Sverige, sier han. – Jeg liker måten Celtic spiller, med aggressiv angrepsfotball, og de skapte mange sjanser. Jeg tror jeg passer godt inn i det. Han føler seg trygg på at han har noe å tilføre. – Jeg har vært heldig nok til å spille i mesterligaen og europaligaen, og jeg har litt erfaring fra Premier League, og det tar jeg med meg til Celtic. Jeg har også vært med på å vinne titler i Norge og Sveits og vet hva det handler om, å være favoritt i serien og måtte tåle det presset, sier han. – Jobben min som spiss er å score mål og skape sjanser for laget. Southampton bekrefter også avtalen på sitt nettsted. – Alle i klubben ønsker Moi lykke til med resten av sesongen, står det.

Hvilke ligaer har Mohamed erfaring fra utenom Premier League?

167_2546_1162

«Trump klarer for en gangs skyld ikke å styre showet» Donald Trumps tidligere advokat Michael Cohen under onsdagens kongresshøring Donald Trumps tidligere advokat Michael Cohen blir nå utspurt i kongresshøringen, etter et vitnemål som inneholdt sterke påstander om løgner og økonomisk svindel fra presidenten. Den åpne høringen sendes direkte og følges av en hel verden, samtidig er Donald Trump selv i Vietnam og møter Nord-Koreas diktator Kim Jong Un. – Samtidig som alles øyne er rettet mot Cohen, sender Det hvite hus ut pressemelding fra møtet i Vietnam, mellom Donald Trump og Kim Jung Un, en felles uttalelse fra de to. Det ville vanligvis skapt store overskrifter. Nå holder mediene fokus på Cohen. Naturlig nok. Det vil jeg tro bekymrer Trump dypt, at han ikke lenger er i kontroll. Det er kanskje like viktig som hva som kommer fram i høringen, sier Taksdal Skjeseth. Dagsavisens utenriksmedarbeider Heidi Taksdal Skjeseth. Foto: Fredrik Bjerknes Høringen startet klokken 16 norsk tid onsdag, og pågikk i over fire timer, før høringen tok en lengre pause ved halv ni-tiden onsdag kveld. – Cohen kommer med svært alvorlige anklager og informasjon, men alt avhenger av hva han kan bevise: Han har løyet for mye til å ha noe tillit igjen, og må komme med håndfaste beviser for påstandene sine. Han har lagt fram en rekke dokumenter, men de alvorligste påstandene, som at Trump flere ganger har brutt loven og at han visste om Roger Stones kontakt med Wikileak, og Don Jrs møte med russere juni 2016, har han så langt, såvidt vi har sett, ikke beviser for, sier Taksdal Skjeseth, som dekket presidentvalget i USA for Dagsavisen, og tidligere i år utga boken «Løgn: Hvorfor Trump lyver og hva det gjør med oss». – Samtidig er det lite grunn til å stole på Michael Cohen. Han har, i likhet med sin tidligere sjef Donald Trump, løyet utallige ganger før.

Hvor befinner Donald Trump seg under kongresshøringen?

215_1599_1600

Emma av Normandie Emma av Normandie (født ca. 988, død 6. mars 1052) var datter av Richard I, hertug av Normandie, med hans andre hustru Gunnora. Emma ble dronning av England to ganger via ekteskap. Første gang (1002–1016) som gift med kong Æthelred II «den rådville», og deretter (1017–1035) som gift med Knut den mektige, konge av både Danmark og England, for en tid også deler av Norge og Sverige. Hun ble mor til tre sønner, Edvard Bekjenneren, Alfred Ætheling og Hardeknut, foruten også to døtre, Goda av England, og Gunhild av Danmark. To av Emmas sønner, en med hver av ektemennene, og to stesønner, ble også konger av England. Det ble også hennes grandnevø hertug Vilhelm av Normandie. Selv etter hennes ektemanns død forble Emma i offentligheten og fortsatte å delta aktivt i politikken. Hun er en sentral figur i manuskriptet Encomium Emmæ Reginæ, en latinsk encomium (lovtale) fra 1000-tallet skrevet til ære for henne i 1041 eller 1042, antagelig av en munk i Saint-Omer. Det ble bestilt av dronning Emma selv og viser henne og kong Knut i et meget favoriserende lys, men er likevel en viktig primærkilde for historien tidlig på 1000-tallet i engelsk og nordisk politikk. Verket er interessant i seg selv ved at det viser hvordan Emma selv ville bli husket. I løpet av styret til Æthelred II fungerte Emma mest sannsynlig som ikke mer enn som en gallionsfigur, en legemliggjøring av avtalen mellom England og Normandie. Imidlertid økte hennes betydning og innflytelse betraktelig under Knut. Fram til 1043, mener historikeren Pauline Stafford var Emma «den rikeste kvinnen i England... og holde betydelige landområder i Øst-Midlands og Wessex.» Emmas autoritet var ikke kun knyttet til landeiendommer, som vekslet stort fra 1036 til 1043, hun hadde betydelig innflytelse over de kirkelige posisjonene i England. Emma var også en av de mest visuelt representerte dronninger fra tidlig middelalder.

Hvem var Emma av Normandie datter til?

221_1634_1635

Elseby den trollkyndige Elseby den trollkyndige (født 1798, død omkring 1849) var en klok kone og folkemedisiner fra Biri. Hun var flink med urter og kjente mange legeråd. Ifølge tradisjonen sanket hun helst urter jonsokmorgenen mens duggen lå på, for da skulle urtene ha ekstra kraft. Elles heter det at hun fikk to bergtatte jenter tilbake til bygda, og at hun kunne mane djevelen. I folketellinga av 1801 finner vi henne tre år gammel som husmannsdatter under gården Svennes i Biri med navnet Elsebye Hansdatter. Faren er Hans Werersen (født omkring 1771), husmann med jord. Moren er Agnethe Povelsdatter (født omkring 1775). Elseby konfirmeres i 1814 i Ringsaker kirke med karakter "Meget god kundskab / meget flittig / Meget god Opførsel". Bosted: gården Syljuåshagen i Ringsaker. I 1821 er hun tjenestejente på gården Ulven i Ringsaker. 28. desember 1821 gifter Elseby seg i Brøttum kirke med snekker og ungkar Johannes Olsen (født i Ringsaker i 1798). Ifølge fortegnelsen over Ringsaker-utflyttere flytter Elseby og Johannes til husmannsplassen Benerud i Biri i 1823. Elseby og Johannes' førstefødte kommer til verden 20. april 1824, og får navnet Agnet (Agnethe) etter mormoren sin. Den andre blir født omkring 1827 og får navnet Ole etter farfaren sin. Rundt 1829 får de sønnen Peder. Det ser ut til at Elseby og Johannes får skjøte på gården Undsethagen i Biri i 1846, og fra da av blir selveiende gårdbrukere. Elseby dør omkring 1849, og enkemannen Johannes gifter seg på nytt i 1851 med Marte Andersdatter (født omkring 1799). De to får ingen barn sammen. Rundt 1860 får den eldste sønnen til Elseby og Johannes overta gården Unsethagen. Det vil si at sønnen Ole Johannesen (og hans hustru Johanne Krestiansdatter, født 1838 i Romedal) blir selveiende bønder. Og det vi si at enkmannen etter Elseby, Johannes, blir føderådsmann (og den nye kona Marte, føderådskone) på Unsethagen.

Når er Hans Werersen fra Biri født?

562_2521_2529

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Hvilket beløp skulle Trondheim-ordføreren ønske at staten bevilget til Granåsen?

10_65_66

Panamakanalen Panamakanalen (spansk: Canal de Panamá, engelsk: Panama Canal) er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, via Gatúnsjøen. Anlegget var, da det ble bygget, blant de største og vanskeligste ingeniørprosjekter noensinne. Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss. En seilingsrute fra New York til San Francisco gjennom kanalen er på 5 130 nautiske mil (9 500 kilometer), noe som er under halvparten av den tidigere ruten rundt Kapp Horn, som er 12 150 nm (22 500 kilometer) lang. De første ideene om en kanal i Panama dukket opp på begynnelsen av 1600-tallet, men det første forsøket på å bygge en kanal skjedde først i 1880 under fransk lederskap. Etter at forsøket kollapset fullstendig, ble arbeidet overtatt av USA, og kanalen kunne åpnes i 1914. Utbyggingen av den 80 kilometer lange kanalen ble hjemsøkt av problemer, inkludert sykdommer (spesielt malaria og gulfeber) og massive jordskred. Så mange som 27 500 arbeidere skal ha mistet livet under byggingen av kanalen. Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005. Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Byggingenen av kanalen ble siden administrert av U.S. Army Corps of Engineers mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen.

Hva kalles Panamakanalen på spansk?

102_559_566

Oldtidens Egypt Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen. Sivilisasjonen ble til en gang rundt 3300 f.Kr. (i henhold til dagens egyptologi) med den politiske samlingen av Øvre og Nedre Egypt under den første farao. Historien til oldtidens Egypt består av en rekke av stabile kongedømmer, adskilt av perioder med relativ ustabilitet kjent som mellomliggende perioder: Det gamle riket i tidlig bronsealder, mellomriket i midtre bronsealder, og det nye rike i sen bronsealder. Oldtidens Egypt nådde høyden av sin makt i det nye rike, og i Ramses-epoken da landet var rival og utfordrer av det hettittiske rike, det assyriske rike, og det mitanniske rike, men gikk deretter inn i en periode av gradvis nedgang. Egypt ble invadert eller erobret av en rekke utenlandske makter (som kanaanittene/hyksosene, libyerne, nubierne, assyrerne, babylonerne, persiske akamenidene, og makedonske grekere) i den tredje mellomepoke og senepoken. I kjølvannet av Aleksander den stores død, etablerte en av hans hærførere, Ptolemaios I Soter, seg som den nye hersker av Egypt. Dette greske ptolemeerdynastiet styrte Egypt fram til 30 f.Kr. da det under dronning Kleopatra falt inn under Romerriket og ble en romersk provins. Den vellykte framgangen og den relative stabiliteten til oldtidens egyptiske sivilisasjon kom fra dets evne til å tilpasse seg forholdene langs Nilen. De forutsigbare oversvømmelsene og den kontrollerte irrigasjonen av den fruktbare dalen, frambrakte et matoverskudd som igjen fremmet sosial utvikling og kultur. Med økte ressurser fremmet den egyptiske administrasjonen utvinning av mineraler i Nildalen og de omliggende ørkenregionene, det tidlige utviklingen av et uavhengig skriftsystem, organiseringen av kollektiv konstruksjoner og jordbruksprosjekter, handel med de omliggende regionene, og militære med vilje og evne til å beseire utenlandske fiender og sikre egyptisk dominans. De ekspanderte utover egne naturlige grenser mot Egeerhavet, Sudan, Libya og store deler av sørvestlige Asia, og egyptisk kontrollert område strakte seg så langt østover som til elven Eufrat. Motivering og organisering av disse aktivitetene var et byråkrati og en elite av skrivere, religiøse ledere, og administratorer som sto under kontroll av en farao som sikret samarbeid og forening av det egyptiske folket over store områder i et detaljert system som ble sementert av religiøs overbevisning.

Når oppstod oldtidens Egypt?

644_3696_3550

Hurtigruten vil begrense størrelsen på cruiseskip langs norskekysten MOTORHAVARI: Cruisebåten «Viking Sky», med 1300 personer inkludert mannskap om bord, fikk lørdag motorhavari i kraftig uvær på Hustadvika, men det er langt fra det største skipet som trafikkerer norskekysten. FOTO: Terje Pedersen, NTB scanpix De største cruiseskipene som seiler langs kysten i dag, har plass til over 7000 mennesker om bord. – Hurtigruten har i lang tid tatt til orde for at det bør innføres en størrelsesbegrensning for cruiseskip i utsatte områder med begrenset rednings- og beredskapskapasitet, som på Svalbard og enkelte deler av norskekysten, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten. Han understreker at de ikke oppfatter så store cruiseskip som konkurrenter av Hurtigruten. Lørdag ble det satt i gang en omfattende redningsaksjon da cruiseskipet «Viking Sky» mistet motorkraften på Hustadvika i Møre og Romsdal med 1300 personer om bord. Rundt 470 personer ble evakuert med helikoptre fra skipet. Statsminister Erna Solberg innrømmet i Stortingets spørretime onsdag at det ville vært vanskeligere å håndtere en tilsvarende cruiseulykke lenger nord og ved Svalbard ettersom beredskapen der ikke er like god. Passer ikke inn Hurtigruten ønsker seg også et forbud mot tungolje for alle skip i norsk farvann, inkludert Svalbard. Skjeldam mener megacruiseskip med flere tusen passasjerer fullastet med tungolje utgjør en stor miljørisiko. – Spesielt i utsatte områder med sårbar natur og dyreliv. Derfor mener vi at spørsmålet om hvor store cruiseskip man skal tillate i disse områdene, bør være en del av debatten. Vi bør si det som det er, gigantiske cruiseskip passer ikke inn overalt, sier Skjeldam. – Forby tungolje – Som et første steg, bør tungolje forbys i alle norske farvann, inkludert Svalbard. De fleste store cruiseskip går på tungolje, så det vil begrense trafikken – og ikke minst begrense risikoen for konsekvensene av utslipp, sier Hurtigruten-sjefen. Hurtigruten sluttet å bruke tungolje for mer enn ti år siden. Alle Hurtigrutens skip seiler i dag på lett diesel, som er dyrere men langt mindre forurensende enn tungolje. Det har kostet selskapet mer enn 100 millioner kroner årlig, ifølge Skjeldam.

Hvorfor ville det vært vanskeligere å håndtere en Viking Sky-aktig ulykke for eksempel på Svalbard, ifølge Erna Solberg?

615_2849_2857

Greenpeace aksjonerte mot oljerigg i Hammerfest FOTO: Jonne Sippola / Greenpeace / Greenpeace Nordic Aktivistene på vei ut til riggen mandag Aktivister fra Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til aksjon mot oljeriggen West Hercules mandag morgen. Riggen ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Oljeriggen West Hercules ligger utenfor Hammerfest og klargjøres for oljeboring i Barentshavet. Fire aktivister fra Greenpeace gikk til aksjon mot den mandag morgen. Foto: Jonne Sippola / Greenpeace / NTB scanpix Aksjonen ble avsluttet etter 16 timer, grunnet dårlig vær. – Vi setter alltid vår egen og andres sikkerhet først, og derfor har vi besluttet å forlate riggen. Men arbeidet for å stanse ny oljeboring fortsetter med full styrke, og vårt klimasøksmål mot staten for deres grunnlovsstridige oljeboring er bare en av måtene vi skal gjøre det på, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding. Ny sesong Fire aktivister fra Greenpeace klatret mandag morgen opp på Seadrill-riggen West Hercules, som ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark. I tillegg deltok fire kajakkpadlere og andre aktivister i aksjonen. Oljeriggen forberedes til ny sesong for oljeboring i Barentshavet som starter i mai. – Å bore etter olje i Arktis, når Arktis samtidig smelter raskere enn noensinne, er galskap. Vi må slutte å bore etter olje, og det er derfor vi driver med ikkevoldelige protester her i dag, sa Pleym mens aksjonen pågikk. Saksøker staten Natur og Ungdom var også representert i aksjonen. – Det er bare noen uker siden skoleelever over hele landet streiket for klimaet. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret for klimaendringene, og slutter å lete etter mer olje og gass, sier nestleder Halldis Helle i Natur og Ungdom. Miljøorganisasjonene har sammen saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. De mener at lisensen for hvor West Hercules skal bore i Barentshavet, er omfattet av klimasøksmålet. Tildelingen er ifølge organisasjonene i strid med kommende generasjoners rett til et levelig miljø, som er nedfelt i Grunnloven. Klimasøksmålet skal opp for Borgarting lagmannsrett i november.

Hvem er leder i Greenpeace Norge?

124_977_978

Provinsen Westfalen Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike. Provinsen hadde et areal på 20 215 km², og en befolkning på 4 811 219 i 1925. Provinsens administrative sete befant seg i Münster. Provinsen Westfalen oppstod som en følge av Wienerkongressen, hvor kongeriket Preussen ble delt inn i ti provinser gjennom «Forordning om en bedre innrettelse av provinsielle forhold» (Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden) av 30. april 1815. Den franske vasallstaten kongeriket Westfalen (1809–1813) ble oppløst etter at Frankrike tapte folkeslaget ved Leipzig den 19. oktober 1813. Etter Napoléon Bonapartes nederlag den 14. november 1813 mot den tredje prøyssiske arme under ledelse av Ludwig von Vincke, opprettet Preussen den midlertidige provinsen Generalguvernementet mellom Weser og Rhinen. Provinsen Westfalen var den direkte politiske etterfølgeren til denne. Den nye provinsen oppstod i et område med et mangfold av tidligere selvstendige territorier, med ulike kulturelle tradisjoner og ulike religiøse trosretninger. Hele ni forskjellige mindre stater hadde eksistert innenfor provinsens grenser: Grevskapet Limburg, fyrstedømmet Minden, grevskapet Mark, fyrstbispedømmet Münster, fyrstbispedømmet Paderborn, grevskapet Ravensberg, grevskapet/fyrstedømmet Sayn-Wittgenstein, grevskapet Tecklenburg og hertugdømmet Westfalen. I tillegg omfattet provinsen deler av fyrstedømmet Salm, de sørlige delene av hertugdømmet Arenberg (det tidligere katolske territorium og det middelalderske Gogericht Vest Recklinghausen i det tysk-romerske rike) som i 1810 ble annektert av Preussen fra Frankrike, såvel som deler av fyrstedømmet Nassau-Siegen. Forvaltningen oppfordret til en slags felles «westfalisk bevissthet», deriblant gjennom den regionale hymnen Westfalenlied av 1868. På tross av dette forble de interne forskjellene store. Gjennom etableringen av provinsen Westfalen og Rhinprovinsen beveget Preussen seg inn i de næringsmessige og demografiske utfordringene i vest. Fredrik Vilhelm III av Preussen la ikke skjul på at han heller ville foretrukket annekteringen av kongeriket Sachsen. Forskjellig sosialhistorie og forskjellig økonomisk historie gjenspeilet seg i ulike parallelle verdener i de industrialiserte, de urbane og i de landsbruksbaserte og landsbydominerte delene av Westfalen.

Hvordan oppstod provinsen Westfalen?

41_343_344

Trygve Gulbranssen Trygve Emanuel Gulbranssen (døpt Trygve Emanuel Gulbrandsen; født 15. juni 1894 i Kristiania, død 10. oktober 1962 i Eidsberg) var en norsk forfatter, forretningsmann og journalist. Han er kjent for å ha skrevet Bjørndaltrilogien; Og bakom synger skogene (1933), Det blåser fra Dauingfjell (1934) og Ingen vei går utenom (1935). Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker, og med de amerikansk-engelske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Han var også kjent som idrettsjournalist og skrev hovedsakelig for bladet Idrætsliv, som han drev sammen med P. Chr. Andersen og Einar Staff. Mange av de mest kjente og typiske artiklene skrev han som korrespondent for Idrætsliv og Aftenposten under Sommer-OL i årene mellom 1920 og 1936. Friidretten stod ham nærmest og som idrettsadministrator fremmet han sporten gjennom mange år. Han regnes dessuten for å ha ført orienteringssporten til Norge, sammen med Nils Dahl. Gulbranssens egentlige levebrød var som tobakkgrossist; sammen med sine kompanjonger importerte han tobakk, sigarer, sigaretter, piper og lignende. Og engrosfirmaet ble det største i sitt slag i Norge, under hans ledelse. Han var en vel ansett og respektert forretningsmann både innenfor og utenfor Norges grenser, og gjennom en rekke forretningsreiser rundt omkring i Europa skaffet han seg mange personlige venner som han beholdt livet ut. I 1940 flyttet Gulbranssen med familien til Hobøl gård i Eidsberg. Her realiserte han bondedrømmen, og til tross for at han selv ikke tok del i de daglige fysiske gjøremålene la han ned mye arbeid og planlegging i gårdsdriften. Han var innflytter, men isolerte seg ikke på gården, og hadde et godt forhold til naboer og andre. I 1955 var han også med på å starte Mysen Rotaryklubb, hvor han deltok aktivt og var chartermedlem frem til sin død i 1962.

Hvilken type journalist var Gulbranssen?

562_2518_2526

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Hvor skal ski-VM avholdes i 2023?

89_490_494

Jul :For mannsnavnet, se Jul (navn). Jul er en årlig høytid. Den er en opprinnelig hedensk fest som ble feiret i flere kulturer fordi sola snudde. I kristen tradisjon feires den til minne om Jesu fødsel. Den feires over store deler av verden 25. desember. I Norge er julaften (kvelden 24. desember) høydepunktet for julefeiringen. Julen feires også kulturelt eller ikke-religiøst, og utbredte juletradisjoner som juletre, julegaver og spesielle matretter er ikke-religiøse deler av julefeiringen. Moderne julefeiring har tatt opp i seg flere slags fester i ett. I nordlige strøk er det årets mørkeste tid og en fest for lyset, det er i store deler av verden en fest for familien og slektninger (i eldre norsk tradisjon også for avdøde slektninger), det er en fest for grøde og fruktbarhet (ved Middelhavet etter innhøstingen, i nordlige strøk markeres det ved eviggrønne vekster) og det er en av de viktigste kristne høytidene. I multireligiøse samfunn og sekulære stater blir det kristne aspektet nedtonet ved å la julen være en vinter- eller solvervsfest, og for eksempel i USA ønsker man hverandre «happy holiday». Tiden før jul er advent som ble innført på 400-tallet. Første søndag i advent regnes som begynnelsen på kirkeåret. Den kristne julen var offisielt til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har den kristne julen tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul). Etter kirkemøtet i Nikea i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i Roma en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller helligtrekongersaften) som ble feiret. I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest Saturnalia strukket seg frem til 24. desember.

Hvorfor ble jula opprinnelig feiret?

120_651_659

Blaafarveværket Glasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass. Blaafarveværket (opprinnelig Det Kongelige Modumske Blaafarveværk, senere Modums Blaafarveværk) er en tidligere norsk gruvebedrift i Åmot i Modum i Buskerud som utvant koboltmalm og brukte det til fremstilling av koboltblått, og er i dag et museum og kunstgalleri. Verket ble grunnlagt av Christian VII i 1776. Som kongelig verk ble Blaafarveværket aldri noe overskuddsforetak, men var likevel en av få bedrifter med varig betydning fra merkantilismens tidsalder, spilte en viktig rolle i norsk handel med bl.a. Danmark, Holland og land i Asia og fikk avgjørende betydning for norsk økonomi i tiden rundt 1814. Etter Napoleonskrigene ble bedriften overtatt av de private eierne baron Benecke og Benjamin Wegner, og deres eierperiode 1821–1849 blir kalt verkets storhetstid. Det var da Norges største industribedrift og dekket 80 % av verdensmarkedet for blåfarve. Farven fremstilt av Blaafarveværket ble hovedsakelig benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien, og verket eksporterte størstedelen av produksjonen av blåfarve til utlandet. På hjemmemarkedet er blåfarven særlig kjent fra kongelig dansk porselen. Kobolt var et av verdens mest ettertraktede metaller og dyrere enn sølv. Som en tradisjonell gruvebedrift bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Bergmesteren og hytteinspektøren utgjorde sammen med overdirektøren direksjonen ved Blaafarveværket. Blaafarveværket hadde fra 1830-årene sitt forretningsmessige hovedkontor i Christiania, noe som hadde sammenheng med at overdirektør og medeier Wegner bosatte seg i Aker der han kjøpte Frogner Hovedgård i 1836. Blant annet på grunn av konkurranse fra syntetisk ultramarin og den økonomiske krisen under revolusjonene i 1848 gikk Blaafarveværket konkurs i 1849 og virksomheten opphørte helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble fra 1968 overtatt av Stiftelsen Modums Blaafarveværk, som har gjort verket tilgjengelig for publikum som friluftsmuseum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden rundt 1840, og Blaafarveværket har årlige kunstutstillinger. Blaafarveværket er det største og best bevarte gruvemuseet i Europa.

Hvem grunnla Blaafarveværket?

451_1798_1800

Anti-jødisk hærverk i Norden kan være koordinert aksjon Terrorforsker Magnus Ranstorp tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som omtaler seg selv som nasjonalsosialister, sto bak hærverk mot jødiske mål i Norden i helgen. – Med dette forsøker de å vise at de er sterke i alle land, at det fins handlingskraft og at det kan eskalere til ting som er mer voldsomme, sier den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp til den danske avisa . Han tror Den nordiske motstandsbevegelsen, som selv omtaler seg som nasjonalsosialister, sto bak hærverket, og han advarer mot å ignorere gruppen. I Randers i Danmark ble en jødisk gravlund vandalisert på årsdagen for krystallnatten, som i 1938 markerte starten på jødeforfølgelsen i Tyskland. Det ble også begått hærverk mot jøders hjem, synagoger og andre bygninger i alle de nordiske landene, blant annet ved at vegger ble tagget. Davidsstjerner I Bergen ble det klistret opp gule davidsstjerner på veggen til Schibsteds trykkeri, og det samme skjedde utenfor banker i flere nordiske byer. Den nordiske motstandsbevegelsen la ut skrytebilder fra den antisemittiske aksjonen, også på sitt norske nettsted, skriver . Et av organisasjonens uttalte mål er «å arbeide for å vinne tilbake makten fra den globale sionistiske eliten, som økonomisk og rent militært har okkupert store deler av verden», heter det på hjemmesiden deres i Danmark. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Støtter En talsmann for Den nordiske motstandsbevegelsen i Danmark, Jacob Vullum Andersen, benekter overfor TV2 Østjylland at det var de som sto bak helgens hærverk, men legger ikke skjul på at han støtter dem som sto bak. – Vi syns det er positivt at folk omsider har begynt å våkne opp til en erkjennelse av at maktjøder og jødisk infiltrasjon i samfunnet er ytterst skadelig og uønsket, sier han. Den nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene gjennomført en rekke markeringer i Norden, også i Norge. 40 høytstående demokrater i USA ba i forrige måned utenriksminister Mike Pompeo om å føre opp organisasjonen på USAs lise over utenlandske terrororganisasjoner.

Hvordan omtaler den nordiske motstandsbevegelsen seg selv?

130_1022_1023

Journey (videospill) Journey er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3. I spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten. Handlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '. Musikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land. Spillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.

Hvordan kan man kommunisere med andre spillere i videospillet Journey?

528_2299_2304

Han sa det ville «suge» om Facebook må kjempe mot planene hennes om å bryte opp teknogigantene – nå slår hun tilbake Senator Elizabeth Warren fra Massachusetts slår tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg. (Foto: Meg Kinnard/AP Photo) Elizabeth Warren (70) er definitivt den kandidaten som er mest i skuddet i demokratenes nominasjonskamp. Hun trekker fulle hus på valgmøtene sine, foran et entusiastisk publikum, og på meningsmålingene har tendensen vært oppadgående helt siden tidlig i sommer. Warren har fått ros for å være tydelig og med konkrete politiske planer, men hun er ikke like populær blant alle: Tirsdag morgen slo hun tilbake mot Facebook-topp Mark Zuckerberg på Twitter, etter at han sa det ville «suge» om selskapet hans må kjempe mot hennes fremtidige administrasjons planer om å bryte opp enkelte teknologigiganter. Det skriver Politico. «Det som virkelig ville «suge» er om vi ikke får fikset et korrupt system som lar gigantselskaper som Facebook involvere seg i ulovlige antikonkurrerende ordninger, tråkke på forbrukeres private rettigheter og gjentatte ganger rote til ansvaret de har for å beskytte demokratiet vårt, tvitret Massachusetts-senatoren. Har kranglet før I et to timers lekket lydopptak har Zuckerberg sagt at han forventer å vinne enhver juridiske utfordring hvis Warren blir valgt til USAs neste president. «Du har noen som Elizabeth Warren som tror at det rette svaret er å bryte opp selskaper ... Jeg mener, hvis hun blir valgt til president, da vil jeg vedde på at vi får en juridisk utfordring, og jeg vil vedde på at vi kommer til å vinne den. Og vil det fortsatt suge for oss? Ja», sa Mark Zuckerberg i møtet med sine ansatte, som siden ble lekket. «Jeg mener, jeg ønsker ikke et større søksmål mot regjeringen vår. Jeg mener, det er ikke en slik posisjon du ønsker å være i», la han til. Dette er ikke første gangen Warren og Zuckerberg har røket i tottene på hverandre. Facebook har tidligere fjernet flere av Warren's presidentkampanje-annonser. Warren, som har gått forbi tidligere visepresident Joe Biden på noen målinger, har lenge vært en forkjemper for å bryte opp teknologigiganter som Facebook, Amazon og Google.

Hvem er er det Warren ikke er så populær hos?

578_2622_2630

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Hvem vant cupen i 2017?

16_122_123

Konrad Adenauer Konrad Adenauer (født 5. januar 1876 i Köln i provinsen Rhinland i kongeriket Preussen, død 19. april 1967 i Rhöndorf, Bad Honnef i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) var en tysk jurist og politiker (Zentrum, CDU). Fra 1949 til 1963 var han Forbundsrepublikken Tysklands første forbundskansler, og fra 1951 til 1955 samtidig landets første utenriksminister. Forbundsrepublikken Tysklands territorium var fra 1949 til Tysklands gjenforening i 1990, begrenset til Vest-Tyskland. Som medlem av partiet Zentrum, var Konrad Adenauer en fremstående politiker allerede under Det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han var overborgermester i Köln fra 1917 til 1933, medlem av Preußisches Herrenhaus fra februar 1918 til det ble oppløst ved novemberrevolusjonen samme år, og president i det prøyssiske statsråd fra 1921 til 1933. Adenauer var gjennom hele livet en sterk talsmann for interessene til sin egen landsdel Rhinland. Under nasjonalsosialismen ble han fratatt alle embeter, og satt i perioder også arrestert. Han avviste enhver kontakt med motstandsbevegelsen i Tyskland, som han anså nytteløs. Adenauer var leder i CDU fra 1950 til 1966. Som president for Det parlamentariske råd, ledet han arbeidet med Tysklands grunnlov, vedtatt i 1949. Han tiltrådte i 1949 som Tysklands første kansler, i en alder av 73 år. Adenauer oppnådde gjennom Parisavtalene inngått i 1954, politisk selvstendighet for Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland). Han bidro til å knytte landet til Vesten, og arbeidet konsekvent for europeisk integrasjon. Under Adenauer ble den sosiale markedsøkonomi innført, og landets befolkning fikk oppleve stor økonomisk vekst, gjerne kalt «Wirtschaftswunder» («det økonomiske underet»). Adenauer håpte på gjenforening av den østlige og den vestlige del av landet. Det skulle oppnås ved at velstand og frihet i vest virket så tiltrekkende på østtyskerne at Østblokken ble destabilisert («magnet-teorien»). Tysklands gjenforening ble imidlertid først realisert i 1990. Med sin katolske bakgrunn anså han den ateistiske kommunismen som umenneskelig og fremskrittsfiendtlig. Sovjetunionen vurderte han som den naturlige etterfølger av tidligere regimer, helt fra Tsar-Russland. Det dreide seg for Adenauer om en aggressiv stormakt, økonomisk så vel som militært.

Hvem var Konrad Adenauer?

658_3784_3638

Sprekpodden: Ned i vekt? Dette må du vite om 5:2- og ketodietten SPREKPODDEN: Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør snakker i denne episoden av Sprekpodden om det å gå ned i vekt og hvilke metoder som faktisk funker. FOTO: Dan P. Neegaard Det nye året har akkurat blitt sparket i gang, og mange har satt seg mål om å gå ned noen kilo, eller kanskje begynne å trene litt mer. I denne episoden av Sprekpodden snakker vi med Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, om hvordan man kan endre kosthold og faktisk klare nyttårsforsettene sine. Ikke begynn dagen før – Det er veldig lurt ikke å sette nyttårsforsettet én dag før du begynner. Det aller lureste er å ha planlagt godt på forhånd, sier hun. – Det finnes utallige dietter der ute, som alle lover gull og grønne skoger, men hva er det egentlig som funker? – Skriv ned alt du spiser og hvor mye du trener og beveger deg i løpet av en dag, helst hver dag i en uke for å få god oversikt. Det er kjedelig, men de fleste blir faktisk overrasket over hvor mye de spiser og hvor mye man sitter stille, sier Sundfør. Hvor trykker skoen? Hun understreker at de fleste har en oppfatning av at de spiser sunt, men at det er lett å glemme de uplanlagte måltidene – fra boller på jobben, eller at man var ute og spiste. – Når du får god oversikt over kostholdet ditt, blir du klar over hvor skoen trykker mest. Det hjelper deg å finne ut hvor du skal sette fokus. Er det treningen? Eller kostholdet? spør Sundfør. Hun har hjulpet utallige mennesker opp gjennom årene med å slanke seg, og forteller at det mest utfordrende for de aller fleste er kveldene. – Da blir vi fort fysne på noe. Det betyr at det er ikke sult som er det vanskeligste, men alle fristelsene, sier hun. 5:2 og keto-dietten I podkasten snakker Sundfør også om 5:2 dietten og lavkarbodiettens ekstreme storebror: Keto-dietten. Funker det? Og blir man ikke fryktelig sulten? Hva sier forskningen? Hør mer i årets første episode av Sprekpodden.

Når er det ikke lurt å sette nyttårsforsettene sine?

24_196_197

Alzheimers sykdom Alzheimers sykdom er en tilstand karakterisert av et gradvis, jevnt og irreversibelt tap av nerveceller i hjernebarken. Nedbrytningen av nerveceller resulterer i nedsatt hukommelse, svekkelse av andre kognitive funksjoner og endringer i personligheten. Sykdommen er den vanligste årsaken til demens. Omtrent halvparten av alle pasienter med demens har Alzheimers sykdom. Lidelsen ble først beskrevet i 1906 av den tyske psykiateren og nevropatologen Alois Alzheimer og er oppkalt etter ham. De fleste som diagnostiseres er over 65 år. Den mindre utbredte tilstanden Alzheimers sykdom med tidlig debut, også kalt «presenil demens», oppstår langt tidligere. I 2006 var det 26,6 millioner mennesker som led av sykdommen på verdensbasis. I 2050 vil mer enn én prosent av verdens befolkning kunne ha sykdommen. Selv om forløpet av Alzheimers sykdom er unikt for hver enkelt, er det mange felles symptomer. De tidligste symptomene blir ofte feilaktig antatt å være aldersrelaterte bekymringer eller uttrykk for stress. I de tidlige stadiene er det hyppigst observerte symptomet en manglende evne til å huske noe nytt, og vedkommende har vanskelig for å erindre nylig observerte fakta. Ved mistanke om Alzheimers sykdom blir diagnosen vanligvis søkt bekreftet gjennom vurderinger av atferd og kognitive tester (forstandstester), eventuelt med tillegg av billeddiagnostikk av hjernen. Etter hvert som sykdommen forverres, tilkommer symptomer som forvirring, irritabilitet og aggresjon, humørsvingninger, dårligere språkferdigheter og nedsatt langtidshukommelse. Pasienten trekker seg gjerne mer og mer tilbake etter hvert som sansene svekkes. Det er vanlig at pasienten blir deprimert av å oppleve at ferdigheter og funksjoner forsvinner, og av at pasienten derfor kan bli behandlet med lite verdighet av pårørende, pleiepersonell og andre. Gradvis går kroppsfunksjonene tapt, noe som til slutt har dødelig utgang. Prognosen for enkeltpersoner er vanskelig å vurdere. Alzheimers sykdom utvikler seg i en tidsperiode av ukjent lengde, før symptomene blir åpenbare. Lidelsen kan forbli udiagnostisert i mange år. Utviklingen av sykdommen er langsom til å begynne med og får et stadig akselererende forløp. Den gjennomsnittlige levealderen etter at diagnosen er stilt er rundt sju år. Færre enn tre prosent av pasientene lever mer enn 14 år etter at de fikk diagnosen.

Når ble Alzheimers beskrevet for første gang?

10_79_79

Global oppvarming Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimaet, ofte omtalt som klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data (avledet av blant annet årringer, sedimenter, iskjerneprøver) som strekker seg over tusenvis av år. FNs klimapanel (IPCC) fastslo i sin femte hovedrapport fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely») at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel, forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Globale klimamodeller anslår at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3 til 1,7 ℃ for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 ℃ for de høyeste. I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den globale overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden hovedsakelig skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet. Forventede effekter av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endring av nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med reduksjon av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer kan bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt avfolking av bebodde områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har stor «treghet», og klimagasser vil bli værende i atmosfæren i lange tider, og derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men i titusener av år.

Hvordan forkortes "FNs klimapanel"?