Datasets:

ltg

/

norquad

like 2

564_2535_2543

Bør innføre tidsfrister i barnevoldssaker Ved å innføre tidsfrister i barnevoldssaker, kan saksbehandlingen bli mer effektiv, skriver Adresseavisen på lederplass. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock Nå foreslår en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justisdepartementet at det innføres tidsfrist, slik at barnevoldssaker havner lenger opp i saksbunken. Vold mot barn er kriminalitet som er svært ødeleggende, og vi tror en frist kan bidra til å bedre rettssikkerheten både for barna og de mistenkte. Politiet bruker ofte lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner. Ei arbeidsgruppe med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co har undersøkt hvorfor saksbehandlingstiden blir så lang. Gruppa har funnet flere flaskehalser i systemet og kommer med flere forslag som kan bedre saksflyten. Ett av forslagene er å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker med en tidsfrist i barnevoldssaker. Fristen gjelder både for politi og domstoler. Slik kan tida fra anmeldelse til domfellelse bli kortere enn i dag. NRK har i flere reportasjer sett nærmere på politiets treghet i mange grove voldssaker mot barn. Riksadvokaten i flere år har bedt politiet om å prioritere disse sakene. NRK har tatt for seg 187 dommer i flere lagretter over en femårsperiode, og i halvparten av dem konkluderte retten med at behandlingstiden var kritikkverdig lang. Sendrektigheten fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får strafferabatt. Somlingen betyr ikke at politiet bevisst nedprioriterer voldssaker mot barn. Det etterforskes og avdekkes flere saker enn tidligere. Sakene er imidlertid ressurskrevende, og fagforeningene i politiet viser til at de ikke har nok etterforskere og spesialister på området. Frister løser selvsagt ikke alt, og arbeidsgruppa foreslår bedre lønn for å sikre politipersonell med nødvendig kompetanse. Likevel vil en tidsfrist trolig føre til at politiet og påtalemyndigheten må prioritere disse sakene. I 2017 la det regjeringsutnevnte Barnevoldsutvalget frem en knusende rapport som avdekket en massiv systemsvikt i det offentlige hjelpeapparatet. Ved å innføre en saksbehandlingsfrist i barnevoldssaker, kan regjeringen bidra til at systemet blir bedre til å ta vare de mest sårbare blant oss.

Hva er dagens frist for behandling av voldssaker?

37_220_220

Skottland i høymiddelalderen Skottland i høymiddelalderen omhandler Skottlands historie fra kong Domnall IIs død i år 900 til kong Alexander IIIs død i 1286, hvor sistnevnte indirekte førte til den skotske uavhengighetskrigen. På slutten av 800-tallet besto området som i dag dekkes av det moderne Skottland, av stridende kongedømmer, med dominerende skandinavisk innflytelse på øygruppene nord og vest i området, britonisk kultur i sørvest, det anglosaksiske Northumbria i sørøst, og det piktiske og gæliske Kongedømmet Alba i øst, nord for elven Forth. På 900-tallet og 1000-tallet var den nordlige halvdelen av Storbritannia dominert av gælisk kultur, og det gæliske herredømmet Alba, kjent på latin som Albania eller Scotia, og på engelsk som Scotland. Med base øst i Skottland, nord for elven Forth, tok kongedømmet Alba kontroll over landområdene sørover. Kongedømmet hadde en blomstrende kultur som omsluttet store deler av den gælisktalende verden, samt en økonomi basert på jordbruk og på lokal handel. I tiden etter regimet under kong David I på 1100-tallet kan de skotske monarkene bedre beskrives som skotsk-normanniske enn som gæliske, ved det at de selv foretrakk fransk kultur framfor den innlandske skotske kulturen. Disse sluttet seg til en form for skotsk «normannisk erobring». Konsekvensene var spredningen av franske institusjoner og franske sosiale verdier. De første byene, kalt burgher, ble dannet i samme tidsepoke. Etter hvert som burghene ble flere ble også mellomengelsk språk spredt. Til en viss grad fikk denne utviklingen en motvekt i den felles norrøn-gæliske kulturen i nordvest, og gæliseringen av de mange store adelsfamiliene av fransk og anglo-fransk opprinnelse. Perioden ender med det som har blitt kalt «en gælisk fornyelse» i en integrert skotsk nasjonal identitet. Selv om den forble en fortsettelse fra tidligere tider, hadde den økonomiske, institusjonelle, kulturelle, religiøse og lovmessige utviklingen ved 1286 brakt Skottland nærmere dets naboer i England og på kontinentet. Innen 1286 tilsvarte grensene til kongedømmet Skottland omtrent dagens moderne.

Når døde kong Alexander den tredje av Skotland?

201_2735_1353

– Klimaendringene gjør oss mer utsatt for allergi Pollen i vannet ved Skjærsjødammen i Nordmarka i Oslo, tatt i 2017. Kraftig pollenspredning kan føre til at flere enn normalt vil kunne kjenne plager under årets pollensesong. – Klimaendringer gjør at vi er mer utsatt for allergi enn tidligere, og mye tyder på at pollensesongen i år kan bli lengre og dermed mer plagsom, samt påvirke flere av oss enn tidligere, sier Sverre Steinsvåg, avdelingsleder for øre-nese-hals-avdelingen ved Sørlandet sykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Ekspertene har lenge varslet om at antall allergikere er økende i Norge. Ifølge en undersøkelse gjennomført av analysebyrået YouGov på vegne av Allergiguiden, oppgir 1,2 millioner nordmenn at de har, eller tror de har pollenallergi. Det er en økning på 20 prosent fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2017. Undersøkelsen viser også at én av fem ikke behandler allergien, og at forekomsten av selvmedisinering er stor. Steinsvåg oppfordrer derfor alle som opplever plager om å oppsøke lege. – Dette gjelder også for dem som lurer på om det er allergi eller en ordinær vårforkjølelse de er plaget av, sier han. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Dette må du vite om pollenallergi: * Pollenallergi, også kjent som høysnue, er en overreaksjon fra kroppens immunforsvar mot noe ufarlig. * Typiske symptomer er tett nese, røde og hovne øyne. Kløe i svelg og hoste. * Andre allergier gir ofte de samme symptomene, som for eksempel middallergi og allergi mot dyrehår. Pollenallergi kommer imidlertid på samme tid hvert år. * Pollenmengden i luften varierer med årstidene. De ulike plantene frigjør sitt pollen i ulike perioder på våren og sommeren. * Pollenutslippet varierer også med hvor i landet du oppholder deg. * Pollen fra gress, bjørk og burot er de allergenene som fremkaller allergiske symptomer hos flest. * Det finnes flere behandlingsformer som tabletter, spray og øyedråper. Noen kjøpes reseptfritt, mens andre må foreskrives av lege. * Ta hensyn til egen allmenntilstand, og vask ansikt og hender når du har vært ute. Skyll hår og skift putevar før leggetid. Kilde: Helse-Norge, Allergiguiden Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvor mange behandler ikke pollenallergien?

603_2770_2778

16-åring slått med balltre og ranet i Oslo Politiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre. Mens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv. – Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt. – Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen. 16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet. – Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen. – Vet mer enn han vil si En politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp. – Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten. Torsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen. Undersøker sammenheng med andre hendelser Det har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand. Det er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet. – Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen. – Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.

I hvilken bil forlot gjerningsmennene åstedet?

570_2572_2580

Zuccarello scoret to - men Rangers tapte Mats Zuccarello scoret to mål for New York Rangers søndag. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix Mats Zuccarello var i det lekne hjørnet da New York Rangers møtte Pittsburgh Penguins, men en kollaps i 3. periode ødela poengmulighetene i søndagens 5-6-tap. For etter at Rangers hadde utlignet til 3-3 ved Ryan Strome 18 minutter ut i midtperioden, etter å ha ligget under 1-3, lakk gjestene fra New York som en sil defensivt de første ti minuttene av 3. periode. Først satte Kris Letang inn 4-3 etter drøye fire minutter. Så økte Jevgenij Malkin til 5-3 i underkant av to minutter senere. Samme mann satte kort tid etter inn 6-3 og gjorde oppgaven for Rangers ganske umulig. New York Rangers reduserte to ganger de siste fem minuttene, men de gulkledde fra Pittsburgh holdt unna i sluttsekundene. Likevel var det gledelig, sett med norske øyne, at Zuccarello spilte en god kamp og scoret to mål. 1-1-scoringen med 40 sekunder igjen av den første perioden kom i overtallsspill. Nordmannen skjøt pucken hardt inn foran keeper, og pucken traff en uheldig Teddy Blueger, som styre pucken i mål. Etter to Penguins-scoringer i den andre perioden reduserte Zuccarello, som har blitt heftig koblet bort de siste månedene. Mika Zibanejad skjøt på mål, Casey DeSmith i Penguins-buret vartet opp med en fantomredning, men på returen pirket den norske 31-åringen inn 2-3. Det var bare tredje gang denne sesongen at Zuccarello scoret minst to i en kamp. Han fikk mest tid på isen av samtlige Rangers-spillere med 26 minutter og 34 sekunder, og målene søndag gjør at han har notert seg for målpoeng (enten mål eller målgivende) i elleve kamper på rad. Likevel holdt det ikke for Rangers, som tapte sin femte kamp på de siste åtte forsøkene. De ligger nå på 12.-plass i Eastern Conference, hele 34 poeng bak den soleklare lederen Tampa Bay Lightning. (NTB)

Hvor mange reduseringer hadde New York Rangers i de siste fem minuttene av kampen?

11_75_76

Georg Philipp Telemann Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente.. Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38. Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil. Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.

Hvordan lærte Telemann musikk?

163_1250_1251

Palais de Tokyo Palais de Tokyo Interiør i Palais de Tokyo Palais de Tokyo er et kultursenter i Avenue du Président-Wilson i 16. arrondissement i Paris. Bygningen ble reist for å huse utstillinger av moderne kunst i forbindelse med Verdensutstillingen i Paris (1937). Den ble opprinnelig kalt Palais des Musées d'art moderne. Arkitektene Jean-Claude Dondel, André Aubert, Paul Viard og Marcel Dastugue fikk oppdraget etter en arkitektkonkurranse hvor mange av tidens mest berømte arkitekter deltok, blant dem Le Corbusier. De valgte å utforme det monumentale anlegget i stilen art déco, som ble foretrukket for mange offentlige bygninger, i stedet for den mer radikale modernismen. Det symmetriske anlegget består av to fløyer bundet sammen av en kolonnade omkring en plass som åpner seg mot elven Seinen. Bygningen ble innviet 24. mai 1937 av president Albert Lebrun. Fra 1940 ble østre fløy brukt til byen Paris' samlinger, mens vestre fløy fra 1942 ble brukt som magasin for kunst fra forskjellige museer i den tyske okkupasjonssonen. Kjellerne ble fra samme år brukt til å lagre beslaglagt jødisk eiendom. Den egentlige åpningen som permanent museum kunne først finne sted i 1947. Noe senere fikk bygningen navnet Palais de Tokyo etter det tidligere navnet på gaten og promenaden langs Seinen. Etter ombygginger i 1950-årene fikk østre fløy fra 1961 en mer permanent anvendelse som utstilling av byens moderne kunstsamlinger. Senere har vestre fløy vært brukt til mange forskjellige kulturformål, før den i 1999 ble gjort til et kultursenter for samtidskunst i alle former – maleri, skulptur, design, mote, film, litteratur, og dans. Etter en radikal ombygging ved arkitektene Anne Lacaton og Jean-Philippe Vassal ble den åpnet for dette formålet i 2002. I dag rommer bygningen dermed to museer – Musée d'art moderne de la ville de Paris og Site de Création Contemporaine. I trappeanlegget fra borggården ned mot Seinen står frigjøringsmonumentet av Antoine Bourdelle, innviet i 1948.

Hvorfor ble Palais de Tokyo bygget?

130_1020_1021

Journey (videospill) Journey er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3. I spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten. Handlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '. Musikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land. Spillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.

Hvilken konsoll ble videospillet Journey utviklet for?

128_1010_1011

Bjørn Krogstad Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge. Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap. Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker. Jegeren drømmer (2017–2019) Triptykon (2017) Livsløp Barnet drømmer (2017–2019)Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune. Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner. Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse». Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.

Hvilket galleri i Asker stod Bjørn Krogstad bak?

30_187_187

Strilekrigen Strilekrigen er en betegnelse på flere opptøyer i Bergen våren 1765, da bønder fra Nordhordland og andre bynære områder strømmet til Bergen for å protestere mot en hard og vilkårlig virkende ekstraskatt. Bakgrunnen for ekstraskatten var at en stor beredskapsstyrke som sto ved Danmarks sørgrense under den europeiske sjuårskrigen hadde ført til en faretruende stor økning i den danske statsgjelden, og for å få fart på nedbetalingen skrev den danske regjeringen ut en ekstraskatt. I Danmark gikk innkrevingen med få unntak relativt greit, men på grunn av store protester i Norge, innførte regjeringen en rekke regelendringer for norske skattebetalere, noe som førte til forvirring både hos skatteinnkrevere og -betalere. I Nordhordland var reaksjonene sterke, da dette var en fattig region og futen i området fulgte en strengere linje enn kolleger andre steder i landet. Det første «slaget» i strilekrigen sto 1. mars. En stor delegasjon bønder kom da til Bergen for å sende en klage til kongen om at skatten etter deres mening var for hard, vilkårlig og ble innkrevd på ulovlig måte. Etter at klagebrevet var overlevert stiftsamtmannen, utviklet det seg til sammenstøt mellom bønder og soldater, men bøndene roet seg og reiste hjem etter at de var blitt forespeilet at et svar på klagen ville komme etter seks uker, det vil si 11. april. 18. april kom bøndene, som fremdeles ikke hadde fått svar, tilbake til Bergen for å kreve sin rett. Det begynte rolig, men utartet fort til heftige protester som særlig var rettet mot stiftsamtmannen Ulrik von Cicignon og den lokale futen Oluf Bildsøe. Begge disse ble truet med lynsjing, og de så seg presset til å betale tilbake ekstraskatten til bøndene neste dag. Etter opptøyene ble det iverksatt en stor undersøkelse av hendelsene. Kong Fredrik V nedsatte en undersøkelseskommisjon, som gikk grundig gjennom de ulike partenes versjoner av hva som hadde ledet til tumultene og hva som hadde skjedd. Kommisjonen fikk aldri klarhet i hvordan opprøret ble organisert, men fire menn ble dømt til festningsarbeid på livstid etter at de var blitt benådet fra dødsdom. Kommisjonen kritiserte både bønder og myndigheter i sin rapport. Bøndene måtte betale ekstraskatten uansett, men hendelsene førte til endringer både i skattetrykk og . Lover ble endret for å unngå lignende hendelser i fremtiden, og flere soldater ble utplassert i Bergen. Både Bildsøe og von Cicignon falt i unåde på grunn av hendelsene før og under opptøyene. Von Cicignon ble forflyttet, mens Bildsøe sluttet i embedet etter kort tid.

Hva ble stiftsamtmannen og futen truet med da bøndene samlet seg igjen etter at de ikke fikk svar?

647_3717_3571

Mektig comeback sørget for FyllingenBergen-seier i den første kvartfinalen FyllingenBergen kom tilbake etter å ha ligget under 10 – 18 - og vant mot Runar Sandefjord. Her er Mario Matic under en kamp tidligere denne sesongen. FOTO: Paul S. Amundsen Runar Sandefjord - FyllingenBergen 34 – 35 Bergenslaget klarte å komme tilbake og snu kampen fullstendig etter å ha ligget under 10-18 i 1. omgang. Hjemmelaget på sin side hadde en total kollaps i annen omgang etter at det meste gikk deres vei de første 25 minuttene av kampen. Målvakten til FyllingenBergen Tord Vårdal var en medvirkende årsak til seieren med sitt solide spill i annen omgang. Runar kom best i gang. Gjestende fra Bergen hang rett og slett ikke helt med på notene de første fem minuttene. Det var litt overraskende for Rnar har tidligere i sesongen ikke hatt for vane å starte kampene så bra. Fyllingentrener Andreas Gjeitrem tok en tidlig time out for å rette på problemene med blant annet å endre til et flatt 6-0-forsvar. Men det ga ikke umiddelbart resultater. Ved halvspilt 1. omgang lå de under 6-12. Vertene ga seg ikke før de sto 18-10 på tavla, men så var det slutt på dominansen, og gjestene kunne redusere til 14-19 ved pause. I annen omgang kom FyllingenBergen alltid nærmere og nærmere i scoringsprotokollen. Etter åtte minutter var laget ajour på 23-23. De gikk opp i ledelsen med 24-23 for første gang. Derfra og inn så de seg aldri tilbake og vant til slutt med ett mål. Øyvind Frigstad og Tobias Rivesjö stoppet begge på åtte mål. For FyllingenBergen var Marius Galta Ferkingstad toppscorere med sine seks mål. Lagenes møtes igjen i Bergen 3. april i best av tre kamper. Drammen hadde forrykende start mot Kolstad. Det jevnet seg utover i kampen, men det var trønderne som til slutt kunne trekke det lengste strået i oppgjøret med 27-23.

Når møtes Runar Sandefjord og FyllingenBergen neste gang?

67_528_529

Vannkraft i Norge Vannkraft i Norge spiller en stor rolle for landets innenlandske elektriske energiforsyning, noe det har gjort i rundt 100 år. På grunn av landets topografi og store nedbørsmengder var utbygging av vannkraft spesielt gunstig, og ga store mengder billig energi. Dette var en forutsetning for industrialiseringen i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, da noen av verdens største vannkraftverker ble bygget i landet for etablering av kjemisk industri. Norge er blant de få land i verden der nesten all elektrisk energiproduksjon kommer fra denne fornybare ressursen. Vannkraft var i omfattende bruk i Norge allerede på 1200-tallet, for å drive kverner. På 1500-tallet ble oppgangssagen tatt i bruk i forbindelse med plankeproduksjon. Ut på 1800-tallet ble deler av industribedriftene drevet med vannturbiner, der energien ble overført via reimer og akslinger. Vannkraft og elektrisitetsproduksjon fikk stor betydning for den generelle velferdsøkningen utover på 1900-tallet; blant annet ble elektrisitet sett på som et gode som hele befolkningen måtte få tilgang til. Store programmer for utbygging av vannkraft og overføringsnettet ble derfor satt i gang i 1930-årene. I etterkrigstiden skjedde en utstrakt utbygging av vannkraft både for å skape økonomisk vekst og for å forbedre folks levestandard. Denne epoken med storstilt kraftutbygging varte helt opp til 1990-årene. På denne tiden skjedde også en liberalisering av måten elektrisk energi omsettes på. Allikevel er den største delen av vannkraftverkene i Norge eid av staten, fylkene og kommunene. Elektrisk oppvarming av bygninger har blitt det vanligste i Norge, noe som blant annet har sammenheng med lav energipris. På grunn av denne avhengigheten av elektrisitet har landet fra tidlig av bygget store reguleringsmagasiner. Mange av disse kan samle opp vann over flere år til bruk i såkalte tørrår, det vil si år med liten nedbør. I Norge var det i 2012 registrert 1 393 vannkraftverk, av disse er 36 verk over 200 MW. De ti største vannkraftverkene står for rundt 25 % av produksjonskapasiteten. Vannkraftproduksjon i de norske kraftverkene var ved inngangen til 2012 beregnet til 130 TWh. Dette er beregnet på grunnlag av installert kapasitet og et forventet årlig tilsig i et år med normal nedbør. Den maksimale magasinkapasiteten i alle norske reguleringsmagasiner er tilsammen 85 TWh. Fra 1990 til 2011 har variasjonen mellom laveste og høyeste produksjon per år vært på rundt 60 TWh. Rundt 96–99 % av all elektrisk energi i Norge blir produsert i vannkraftverk.

Hvorfor var utbyggingen av vannkraft spesielt gunstig i Norge?

141_1102_1103

Rundballe Rundballe av halm Pakking av rundballe i plastfilm Rundballe er en sylinderformet balle av komprimert gress eller halm. Rundballen er en rasjonell og enkel, men kostbar metode for å konservere og lagre dyrefôr og strø på. Rundballene presses i rundballepresser, og ballene pakkes i plast for å konservere gresset (ensilering). Det finnes ulike størrelser, men de ligger vanligvis rundt 1,2 meter i diameter og 1,2 meter i bredde. På 90-tallet ble rundballene på en humoristisk måte omtalt som "traktoregg." Det var den amerikanske professoren Wesley F. Buchele som hadde ideen, og hans student, Virgil D. Haverdink, som konstruerte den første maskinen som kunne presse gress i sylindrisk form. Den 20. oktober 1970 fikk de patent på en slik maskin. Forskjellige maskiner for samme formål var allerede på markedet. Det er få oppfinnelser som bøndene har tatt i bruk på så kort tid. Allerede på slutten av 1970-åra, var det 18 fabrikker som produserte slike maskiner i USA og Canada. Oppfinnelsen spredte seg raskt til Europa og kom tidlig til Norge. I Norge blir gresset presset sammen, og etterpå pakket i et lufttett plastbelegg for ensilering ute på jordet i stedet for å kjøre det til fjøset for å lagre det i en silo der. Fordelen med metoden er at ballene kan lagres nært slåttemarken og kjøres til fjøset når det passer for bonden. For å sikre god kvalitet blir det ofte tilsatt 3–4 liter syre per storballe på 700–800 kg. Metoden for å konservere graset med syre for å lage «surfor» i siloer ble funnet opp av den finske professoren i kjemi, A. I. Virtanen, som i 1932 fikk patent på metoden. Metoden som fikk navnet AIV-metoden var så viktig for jordbruket at professor Virtanen fikk Nobelprisen i kjemi i 1945. Tidligere måtte bøndene tørke graset på bakken når det var sol eller hesje graset når det var regn. Etter at det er blitt praksis med høsting av graset i storballer eller bygging av gropsiloer i enden av husdyrrommene, er det slutt på bygging av de tradisjonelle runde siloer og driftsbygninger med plass til høyet over husdyrrommet.

Hva er den vanligste størrelsen på en rundballe?

131_1029_1030

Flower (videospill) Flower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert på Tokyo Game Show i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow. I Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken. Flower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at formålet med videospill var følelsene de vekket i spilleren, men at følelsesspekteret de fleste videospill vekket, var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet. Flower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Spillet fikk prisen for beste uavhengige spill i 2009 ved Spike Video Game Awards og fikk «Casual Game of the Year»-prisen fra Academy of Interactive Arts & Sciences. Flower ble lansert 12. februar 2009 for PlayStation 3 via PlayStation Network. PlayStation 4- og PlayStation Vita-versjoner av spillet ble utviklet av Bluepoint Games og lansert i november 2013. Flower ble gjort tilgjengelig for PlayStation 4 via digital nedlasting da den ble lansert, og forble det høyest rangerte spillet for PS4 på Metacritic i de første åtte månedene etter det ble utgitt. 14. februar 2019 kom en versjon ut til Microsoft Windows.

Hvilket selskap utviklet videospillet Flower?

637_3648_3502

Var på vei ut av laget, så slo han til FOTO: Heiko Junge, NTB scanpix Erlend Bjøntegaard jubler for 2.-plassen i Anterselva og fortsatt plass på det norske verdenscuplaget. ANTERSELVA: Han var fjorårets gjennombruddsmann i norsk skiskyting. Et par svært gode prestasjoner før OL og vips så var han på OL-laget. En bom var han unna gullet på sprinten i Pyeongchang. Han hadde etablert seg på øverste nivå. Trodde han. Trodde alle. Men årets sesong har ikke blitt noen jubelsesong. En femteplass og en niendeplass var han alt han hadde å slå i bordet med. På vei ut Og det ble ikke et hardt nok slag i bordet til at trenerne Egil Kristiansen og Siegfried Mazet var imponert. Før verdenscupen dro til Anterselva fikk han beskjed. – Hadde jeg ikke prestert i dag, så hadde jeg kanskje blitt kastet ut av laget, fortalte han etter løpet hvor han bare ble slått av umulige Johannes Thingnes Bø. Landslagssjef Per Arne Botnan sa etter løpet i en litt mer spøkefull tone at de trolig måtte sette press på Bjøntegaard tidligere. – Jeg har ikke et godt svar på hvorfor det er slik at det er når jeg er mest presset at jeg presterer aller best. Men det er når man er i en slik situasjon at man tenker veldig enkelt og drar frem de gode tingene man har trent på. Han innrømmer at dette resultatet gir mye selvtillit. Nå både håper og tror han at han er klar for VM i Östersund og videre deltagelse i verdenscupen. Holder seg i høyden Det norske landslaget vil trene i høyden i Anterselva den kommende uken. Deretter drar de direkte til verdenscup i Nord-Amerika (Canmore og Salt Lake City). Det blir trolig med Erlend Bjøntegaard. Om han allerede er klar for VM i Östersund får han trolig vite mandag. – Vi kommer trolig til å ta ut fire løpere til VM etter at denne helgens konkurranser er over. Hvem det blir, kan jeg ikke si nå. Nå er Johannes Thingnes Bø og Tarjei Bø allerede sikre på det laget.

Hvor skal det norske landslaget trene den kommende uka?

231_1690_1692

Grensekonvensjonen av 1826 Grenseområdet mellom Norge og Russland i 1825Grensekonvensjonen av 1826 mellom Norge og Russland ble undertegnet 14. mai 1826 og regulerte for andre gang grensen mellom de to land. Avtalen av 1826 var altså ikke den første av sitt slag. Nøyaktig 500 år tidligere ble den såkalte Novgorod-traktaten av 1326 inngått mellom den russiske og norske konge og dette var en grense- og fredstraktat som trakk grensen ved Lyngstuva ytterst på Lyngenhalvøya. Skoltesameområdene Petsjenga, Pasvik og Neiden ble fra begynnelsen av 1600-tallet til først på 1800-tallet betraktet som et felles norsk-russisk skattland, det såkalte fellesdistriktet. Frem til 1813 skattet skoltene både til Russland og til Danmark-Norge, men de sto under russisk verdslig og kirkelig jurisdiksjon. I perioden mellom 1814 og 1826 krevde heller ikke Sverige-Norge skatt av skoltene. Grenseområdet. Pogost russiske kirkelige distrikter Det var et dansk-norsk krav fram til slutten av 1700-tallet om en grense som la hele fellesdistriktet under Norge. Hvert år fra 1602 til et stykke ut på 1800-tallet dro fogden i Finnmark fra Vardøhus til Malmis (Kola by) for å legge frem den dansk-norske kongens territorielle krav overfor russerne. Russland mente å ha sterkere krav til fellesdistriktet, fordi de russiske samer (skoltene) var russiske borgere og de var i tillegg underlagt russisk jurisdiksjon. I tillegg hadde skoltene også tidligere mottatt privilegier av den russiske tsar og ikke minst hadde skoltenes viktigste handelsvei alltid gått østover. Da fogden i Finnmark unnlot å gjøre sine krav gjeldende i 1816, 1819 og 1822, tok de russiske myndigheter det for gitt at nordmennene hadde gitt avkall på fellesdistriktene. De klaget på at nordmenn hadde krenket skoltesamene og at soldatene fra Vardøhus hadde skutt rein som tilhørte samene. Konfliktene i 1820-årene bevirket at grensedistriktene ble besluttet delt. Etter oppdrag fra sine lands regjeringer laget to offiserer – oberst Spørck på norsk side, og oberstløytnant Valerian Galjamin på russisk – et grensekart sommeren 1825. Kartet var et kompromiss mellom norske og russiske krav og dannet utgangspunktet for grensekonvensjonen mellom Norge og Russland. Konvensjonen ble undertegnet i St. Petersburg den 14. mai 1826 (2. mai etter russisk tidsregning) av kongen av Sverige og Norge Karl XIV Johan og den russiske tsar Nikolai I.

Hvem skattet frem til 1813 både til Russland og Danmark-Norge?

230_2865_1484

Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11. I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden. Drøm – Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren. Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere. Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien. Jakter på rekord Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo. Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve. Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere. Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen. (©NTB)

Hvorfor tok ikke Anders og Christian sjansen på et tredje sett?

28_176_176

Alexandre Dumas Alexandre Dumas den eldre (fransk: père), fødselsnavnet var Dumas Davy de la Pailleterie, (født 24. juli 1802, død 5. desember 1870) var en fransk forfatter av utallige spenningsromaner. Til sammen utgjør hans samlede verker rundt 100 000 sider. Alexandre Dumas den eldre er mest kjent for sine tallrike romaner og eventyr som har gjort ham til den mest leste franske forfatteren i verden, oversatt til mer enn 100 språk. Mange av hans spenningsromaner, som Greven av Monte Cristo og romanene om De tre musketerer, gikk først som føljetonger, et fransk fenomen som senere ble vanlig i resten av verden. Mange av hans romaner har blitt filmatisert gjentatte ganger på 1900-tallet. Dumas' siste roman, Le Chevalier de Sainte-Hermine, ble etterlatt uferdig ved hans død, men ble siden fullført av en forsker og utgitt i 2005. Den ble en bestselger og utgitt på engelsk i 2008 som The Last Cavalier. Dumas skrev også skuespill, artikler for magasiner og tidsskrifter, og han var en høyt profilert korrespondent og reiseskildringer. Dumas begynte sin karriere som dramatier, og hadde suksess fra det første. På 1840-tallet grunnla han teateret Théâtre Historique i Paris. Dumas aner gjorde at han ble omtalt som en kvadron. Hans far, general Thomas-Alexandre Dumas, var mulatt, født på Haiti av en mor som var slave av afrikansk bakgrunn. Farens opplevelser dannet trolig grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for De tre musketerer. Dumas måtte tåle en del rasisme i løpet av sin levetid. Særlig tegnede karikaturer spilte uhemmet på hans utseende. Selv om Dumas ble gift, i pakt med tradisjonen blant franskmenn av høyere samfunnsklasser, skal han ha hatt tallrike utenomekteskapelige affærer, og ble far til minst fire illegitime barn, blant annet Alexandre Dumas den yngre, som også ble forfatter, mest kjent for Kameliadamen (1848). Blant hans andre affærer hadde Dumas père en med Adah Isaacs Menken, en amerikansk skuespiller på halvparten av hans alder.

Hvilket verk er Alexandre Dumas den yngre best kjent for å ha skrevet?

560_2504_2512

Hareides elleville kamprekke overlevde dramatisk oppgjør Åge Hareide og de danske spillerne under fjorårets VM. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Sveits 3 – 3 Danmark For etter 3 – 3 mot Sveits borte, etter å ha ligget under 3 – 0 til det var igjen seks minutter, har ikke Danmark tapt en kamp etter ordinær tid siden 0 – 1 for Montenegro i oktober 2016. Det er 26 kamper siden. Men det var på hengende håret at rekken fortsatt står for Hareides menn. I Danmarks vanskeligste bortekamp i EM-kvalifiseringen var det Sveits som eide de første 83 minuttene. 1 – 0 kom etter drøye 20 minutter. En lang ball ble slått opp mot en feilvendt Albian Ajeti, som så ut til å handse da han la ned ballen til en fremadstormende Remo Freuler. Atalanta-spilleren banket ballen i mål fra drøye ti meter, utagbart for Kasper Schmeichel. Yussuf Poulsen trodde han hadde utlignet til 1 – 1 fem minutter ut i den andre omgangen, men ble tvilsomt vinket av for offside. Kvarteret senere satt den isteden igjen for hjemmelaget, denne gang var det Granit Xhaka som fant nettmaskene. Arsenal-spilleren fikk ballen på 20 meter, la til rette og klinket ballen meget lekkert i nettaket. Også denne var Schmeichel sjanseløs på. Brett Embolo økte til 3 – 0 på et lekkert brassespark fra kloss hold med kvarteret igjen, og da trodde de fleste at kampen var over. Men nei da. Først reduserte Mathias Jørgensen med en heading fra to meter etter 84 minutter. Fire minutter senere satte Christian Gytkjær inn 2-3, før Henrik Dalsgaard på overtid fullførte den elleville snuoperasjonen. Han raget høyest i boks, slo Yann Sommer i duell og stanget inn utligningen. 3 – 3 gjør at Danmark har tatt poeng i den antatt tøffeste bortekampen i gruppe D. Irland topper gruppen med seks poeng, Sveits nummer to med fire poeng, mens Danmark ligger på tredjeplass med ett poeng. Gibraltar og Georgia har begge null poeng. (©NTB)

Når kom det tredje målet til Danmark?

34_287_288

Italias samling Italias samling (på italiensk kjent som Risorgimento, «gjenoppstrømningen», eller Unità d'Italia) betegner den politiske og sosiale prosessen som førte til at de forskjellige statene på den italienske halvøy ble forent til kongedømmet Italia. I denne sammenhengen er gjerne ytterpunktene Wienerkongressen i 1815 og Romas tilknytning til Italia i 1870 naturlige. Imidlertid er perioden før og til dels etter også relevante for å forstå Italias samling. Slik kan perioden defineres fra 1796, da den italienske halvøy ble invadert av franske styrker og det første italienske kongerike ble opprettet til traktaten i Saint-Germain etter første verdenskrig, der Trentino-Syd-Tirol ble gitt til Italia. Italias samling forstås her som den politiske, og ikke den kulturelle, samlingen. Tanken om et samlet og moderne Italia dukket først opp som et resultat av Napoléons erobring og omorganisering av Italia. Med Napoléon kom også moderne og til dels antiklerikalsk tankegods inn i Italia. Tanken om et i det minste delvis samlet Italia ble til etter at Den cisalpinske republikk, og andre fransk-etablerte italienske stater ble dannet under Napoléons erobring. Risorgimento startet imidlertid særlig i 1815, da Napoléon og hans politikere og kongelige ble kastet ut av Italia. En rekke politiske bevegelser, flere hemmelige av nødvendighet, dukket opp. Etter flere mislykkede opprør ble det etter hvert mer fokus på å finne en politisk retning som flest mulig italienere kunne samle seg bak. Det var i hovedsak tre som dominerte: den radikale republikken, den kristne konføderasjonen og det konstitusjonelle kongedømmet. De tre retningene var teoretiske frem til revolusjonsåret 1848. I Italia startet det med at opprørere i Milano kastet ut østerrikske styrker, men Østerrike svarte brutalt på disse og andre opprør. Det ble nå klart at radikale nasjonalister ikke på egen hånd kunne løsrive Italia. Pavestatens begrensede støtte til Den første italienske frigjøringskrig gjorde også at den kristne konføderasjonen ikke virket særlig lovende. Dermed var tanken om det konstitusjonelle monarkiet under De to sicilier det eneste alternativet som sto som relativt støtt.

Hvordan dukket tanken om et samlet Italia opp?

578_2621_2629

Scoret hat trick i løpet av elleve minutter og sendte Vålerenga til cupfinale mot LSK FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Ajara Njoya scoret hat trick og sendte Vålerenga til cupfinale i fotball. Ajara Njoya ble Vålerenga-helt da hun satte inn tre mål på elleve minutter. Det sto 1 – 1 i oppgjøret i Bergen da Vålerenga skrudde opp tempoet de siste 20 minuttene. Njoya var flyttet opp fra midtbanen til angrepet i annen omgang, og det var et lurt grep av VIF-trener Monica Knudsen. – Jeg ble flyttet opp i annen omgang, og da fikk jeg flere muligheter. Jeg er glad, men jeg spiller ikke for meg selv. Jeg jobber for laget, sa Njoya til NRK. Hun satte først inn 2 – 1 etter 73 minutter med en lekker scoring. Hun fikk ballen på 14 meter, vendte opp og banket ballen i lengste hjørne. Fem minutter senere var Njoya igjen i begivenhetenes sentrum. I kjølvannet av en corner banket kameruneren ballen i mål, mellom beina på Arna-Bjørnar-keeper Sandra Stavenes. Mistet finalen i fjor Og 26-åringen var ikke ferdig. 85 minutter var spilt da hun satte inn sitt tredje mål, og det var et skikkelig kremmerhus. Hun fikk ballen på 17 meter og satte den pent inn ved stolpen. Dermed endte det 4 – 1 til Vålerenga, som skal møte LSK Kvinner i cupfinalen. Den spilles 23. november på Fornebu. Njoya gleder seg ekstra mye ettersom hun gikk glipp av fjorårets finale med Sandviken mot LSK Kvinner. – I fjor var jeg i Afrika for å spille VM-kvalifisering. Jeg gleder meg til å spille mot LSK. Vi skal gi alt for å vinne, sier kameruneren. Ryan Kelly / NTB scanpix Jakter sin første tittel LSK Kvinner er regjerende mester og tok seg til en ny finale med 2 – 0 over Trondheims-Ørn lørdag. Vålerenga var i sin første cupfinale i 2017. Da ble det 0-1-tap mot Avaldsnes. Rivalen LSK har tatt cupgull de fire andre årene siden 2014. – Jeg liker de kampene (VIF mot LSK). Det er morsomt at jeg kan vinne noe med en ny klubb, og jeg ser frem til å spille mot gamleklubben min, sier Vålerenga-kaptein og tidligere LSK-spiller Sherida Spitse. (©NTB)

Når spilles årets cupfinale i fotball for kvinner?

55_451_452

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hvilken by er Norges største?

299_3124_1745

Rundt 20.000 demonstrerte i Russland Demonstranter roper slagord under markeringen i Moskva søndag. Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Rundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol holdt appell under demonstrasjonen. Foto: Dmitri Lovetskij / AP Photo / NTB scanpix Demonstrantene krever at en rekke støttespillere av opposisjonen som er blitt fengslet de siste månedene, blir sluppet fri. – Vi kan oppnå at ikke bare Pavel Ustinov blir løslatt, men også alle de andre som ble pågrepet sammen med ham, skriver arrangøren av demonstrasjonen på sine Facebook-sider. Ustinov var en lite kjent 23 år gammel skuespiller fram til han nylig ble pågrepet, anklaget for vold mot politiet i forbindelse med en demonstrasjon. Skuespilleren ble dømt til over tre års fengsel, og mange kjendiser i Russland har gitt Ustinov støtte. Ankesaken kan avgjøres mandag, og da ventes det at straffen enten blir kraftig redusert, eller at Ustinov blir frifunnet. 23-åringen har benektet at han deltok i protesten, og forsvarere har vist til at videoopptak beviser at han er uskyldig i anklagene. Krever at fanger slippes fri Rundt 20.000 mennesker deltok i demonstrasjonen i Moskva søndag. Det er det samme antallet som politiet sier at de har tillatt at kan delta. Aktivistene ropte «Befri de politiske fangene» og «Slipp dem fri» under demonstrasjonene, med henvisning til de rundt 2.000 personene som ble pågrepet under demonstrasjoner i forbindelse med lokalvalget i Moskva i begynnelsen av september. – Vi må fortsette å kreve respekt for våre rettigheter, for de har ikke gitt oss noe annet valg enn å demonstrere i gatene, sa opposisjonspolitikeren Ljubov Sobol. Navalnyj deltok Opposisjonsleder Aleksej Navalnyj deltok også for første gang siden han ble løslatt fra fengsel i forrige måned. Han satt i fengsel i 30 dager for flere ganger å ha organisert ulovlige offentlige samlinger. Den pågående protestbølgen, som begynte i juli, retter seg mot anklager om at flere kandidater i forbindelse med lokalvalget ble ekskludert fra å stille på falskt grunnlag.

Når var det lokalvalg i Moskva?

478_1989_1992

Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag. Av Espen Hartvig AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball. I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2. Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien. Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt. Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22). Jøndal i målform Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen. Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut. Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der. Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten. Redusert Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen. Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte. Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid. Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal. Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag: Finale: Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer. Kamp om tredjeplassen: Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.

Hvordan ble finalen i turneringen avgjort?

147_754_762

Norsk flyplass-prosjekt kan bli ofret for å bygge Trumps mur Amerikanerne vurderer å trekke finansieringen av en oppgradering av den militære flyplassen på Rygge i Østfold for å frigjøre midler til byggingen av grensemuren mot Mexico. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Det framgår av en 20 sider lang liste over militære prosjekter forsvarsdepartementet kan trekke finansieringen til for å frigjøre penger til byggingen av den planlagte grensemuren mot Mexico, ifølge Bergens Tidende. Listen ble offentliggjort av Pentagon natt til tirsdag. Amerikanerne har satt av 24,1 millioner dollar, rundt 205 millioner kroner etter dagens kurs, på forsvarsbudsjettet for 2018 og 2019 til hangarplass, en taksebane, brannvernbygg, belysning og skilting på Rygge. Hensikten med oppgraderingen er å sette flyplassen i stand til å ta imot fire kampfly, som de nye F-35. President Trump erklærte unntakstilstand i forrige måned for å få mulighet til å hente finansiering av muren fra andre militære byggeprosjekter. Hurtig reaksjon Nyheten om den planlagte finansieringen av en oppgradering på Rygge i Råde i Østfold ble kjent i desember 2017, da Sarpsborg Arbeiderblad skrev om saken. Planene inngår i USAs European Deterrence Initiative, EDI, sammen med en rekke andre militære prosjekter i USA-allierte land i Europa. SA skrev den gangen at USA ønsker å bygge en såkalt Quick Reaction Alert-pad (QRA) for jagerfly. Installasjonen skal kunne brukes av alle NATO-land hvis det blir behov for økt tilstedeværelse i Norge eller Nord-Europa. Initiativet ble lansert som en reaksjon fra daværende president Barack Obama på Russlands aggresjon i Europa etter annekteringen av Krim-halvøya. Trump-administrasjonen har opprettholdt satsingen på EDI. Omfattende kuttliste – Amerikanerne er i sin fulle rett til å omdisponere sine ressurser etter egne nasjonale prioriteringer. Norge har støttet og lagt til rette for investeringen på Rygge og vil fortsette arbeidet med USA innenfor dette og andre bilaterale samarbeidsprosjekter, skriver statssekretær Tone Skogen i en epost til Bergens Tidende. Kuttlisten fra Pentagon omfatter flere hundre prosjekter i USA og andre land, som Tyskland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Bulgaria, Polen, Tyrkia Japan, Korea, Kuwait og Jordan, verdt 12,9 milliarder dollar, ifølge AP. Det er kun prosjekter som ikke er igangsatt før 30. september 2019 det er aktuelt å stoppe.

Hvorfor vurderer USA å droppe finansieringen av oppgradering på militærflyplassen på Rygge?

215_2793_1411

Salvini toner ned rykter om regjeringskrise Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini har fått nok av regjeringspartneren Femstjernersbevegelsen. (Foto: Andreas Solaro/AFP/NTB Scanpix) – Ingen regjering vil falle i kveld, tvitret Salvini under en tv-opptreden torsdag, der han avviste gryende rykter om at han hadde bedt om et hastemøte med president Sergio Mattarella. Presidenten er i Italia den personen politikerne Tyr til under regjeringskriser. Mattarella kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg, eller være mekler i forhandlinger om å danne ny regjering. Sterkt høyreorienterte Salvini, som er både innenriksminister og visestatsminister, har imidlertid advart om at han ikke kan tolerere koalisjonen mellom sitt parti Ligaen og Femstjernersbevegelsen (M5S), om M5S skal fortsette å bremse regjeringens kapasitet til å iverksette sine politiske tiltak. – Om jeg kan være sikker på at vi kan samarbeide for å få ting gjort, vil jeg fortsette. Om ikke kan vi gå hjem og la italienerne felle sin dom, sa han under et møte med støttespillere før tv-intervjuet. Mangel på tillit Tidligere torsdag ble han spurt om han hadde mistet tilliten til regjeringspartneren. – Ja, dessverre, også på et personlig nivå, svarte han. Han la til at det er «merkelig» å styre med «mennesker som fornærmer deg». M5S-partileder Luigi Di Maio, som også er visestatsminister, svarte i en Facebook-video: – For å være ærlig er jeg litt lei. Jeg vil fortsette, men hvis Ligaen vil velte regjeringen, burde de si det rett ut. Stadige krangler Ligaen og M5S har kommet i klinsj flere ganger siden regjeringen ble dannet i juni 2018. Migrasjon, skatt, føderalisme og infrastrukturprosjekter er blant ting de har kjeklet om. De siste spenningene bunner imidlertid i at M5S stemte for å godkjenne tyske Ursula von der Leyen som EU-kommisjonens nye president, mens Ligaen stemte mot. Om det skulle bli regjeringskrise, kan det bli nyvalg til høsten. I meningsmålinger leder Ligaen med om lag 38 prosent, mens M5S har 17 prosent. Opposisjonspartiet Demokratene har 23 prosent.

Hva stemte Ligaen mot?

616_2854_2862

Fedrekvoten bør utvides, ikke skrotes | Emre Gjul-Jensrud FOTO: Min C. Chiu / Shutterstock / NTB scanpix Ja til todelt foreldrepermisjon, mener debattanten. Debattanten er leder for St.Hanshaugen AUF. Emma Erlandsen fra Unge Høyre skriver på Si ;D 5. mars at regjeringen bør skrote fedrekvoten. Hun skriver videre at det drives symbolpolitikk over hodene til familiene som kun vil det beste for sitt barn. Selv om Høyre liker å tro det, kommer ikke likestilling av seg selv. Stemmerett til kvinner, selvbestemt abort og felles ekteskapslov er alle resultater av politiske kamper. 3rd-party-bio Fakta: HVA ER ET SI ;D-INNLEGG? – Si ;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år – Vi publiserer cirka 20 innlegg i uken både på papir og nett – Målet er å løfte frem unge stemmer i samfunnsdebatten – Har du noe på hjertet? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no – Usikker på hvordan du skriver debattinnlegg? Her er noen tips på veien. Det å styrke fedrekvoten er på ingen som helst måte symbolpolitikk, men et av de viktigste likestillingstiltakene vi har. Privat Problemet med å skrote fedrekvoten slik Erlandsen tar til orde for, er at mange menn ikke vil ta ut foreldrepermisjon i det hele tatt. De aller fleste fedre tar kun ut sin del av permisjonen. Det skyldes at samfunnet og arbeidslivet forventer at kvinner skal ta mest permisjon, og menn skal ta ut minst mulig. Dette viser at det norske samfunnet fortsatt er preget av det tradisjonelle kjønnsrollemønster. Fedrekvoten er viktig for at barnet i løpet av sitt første leveår skal ha mulighet til å bli kjent med faren sin. Det er også viktig for at mor og far skal bli like viktige omsorgspersoner og ta like mye ansvar i hjemmet, også etter foreldrepermisjonen er ferdig. Om noe skal gjøres med foreldrepermisjonen, bør den styrkes, ikke skrotes. Derfor vil AUF ha todelt foreldrepermisjon. Les også: Under 21 år? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Hvem er leder for St.Hanshaugen AUF?

223_1650_1652

Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger. Studieobjektet for samfunnsgeografer kan både være individer, bedrifter, organisasjoner, systemer og steder. Sentrale begreper for samfunnsgeografisk analyse er rom, sted og skala. Innen samfunnsgeografien anvendes det flere samfunnsvitenskapelig metoder: Blant annet case studier, deltakende observasjon, diskursanalyser, spørreundersøkelser og statistiske analyser. Samfunnsgeografi avløser det eldre begrepet kulturgeografi, som omhandlet mange av de samme studieobjekter. Inndeling Faget er inndelt i flere underdisipliner, slik som økonomisk geografi, befolkningsgeografi, politisk geografi, bygeografi, utviklingsgeografi og miljøgeografi. Arbeidene innenfor disse subdisiplinene baserer seg også på forskjellige vitenskapsteoretiske perspektiver, hvor noen av de mest sentrale er behaviorisme, marxisme, feminisme, empirisisme, fenomenologi og poststrukturalisme. Økonomisk geografi Økonomisk geografi er studiet av den romlige fordelingen av økonomisk aktivitet og ressurser, og hvordan denne fordelingen endrer seg over tid. Økonomisk geografi hadde opprinnelig tilknytning til økonomifaget, og da særlig den nyklassiske lokaliseringsteorien. De siste tiårene har imidlertid faget vært dominert av studier som har hentet sin inspirasjon fra marxistisk politisk økonomi, hvor hovedfokuset har vært å studere ulikhet, og ikke minst en bred faglig tradisjon som har studert hvordan verdikjeder, næringsmiljøer, klynger og innovasjonssystemer har utviklet og endret seg. Denne tradisjonen henter inspirasjon både fra sosiologi, organisasjonsteori og statsvitenskap. Man er blant annet vært opptatt av hvordan økonomisk aktivitet er sosialt forankret, og hvordan aktørers intensjoner ikke ensidig kan knyttes til et ønske om profitt, men også til forhold som sosial og symbolsk kapital. Viktige begreper innenfor disse studiene er blant annet nettverk, identitet, sporavhengighet, institusjoner og globalisering. Det skilles gjerne mellom evolusjonær økonomisk geografi og relasjonell økonomisk geografi som de to hovedretningene innenfor denne nye tradisjonen. Med utgangspunkt i marxistisk politisk økonomi, har det de siste årene også vokst fram en arbeidsgeografi, som fokuserer på arbeidstakernes rolle i økonomien. Dette er et felt som tidligere har vært lite vektlagt innenfor økonomisk geografi.

Hva er økonomisk geografi studiet av?

48_281_281

Kellsboken Kellsboken (irsk: Leabhar Cheanannais) er en evangeliebok i form av en kodeks av illuminerte manuskript fra 700- eller 800-tallet. Den er kjent for sine mange og vakre illustrasjoner. Boken ble tidligere også kalt «Sankt Columbas bok», etter den hellige Columba av Iona. Den inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamente skrevet på latin. Evangelieteksten er hovedsakelig fra Vulgata, skjønt også en del tekst fra tidligere versjoner av Bibelen som Vetus Latina, den gammellatinske oversettelsen som Vulgata erstattet. I motsetning til mange evangeliebøker som var beregnet for reiser, misjon eller for egen oppbyggelse, var denne og andre store bind ment for alteret og til pryd for kirken. Kellsboken er et mesterverk av irsk kunsthåndverk og kalligrafi, og representerer høydepunktet innenfor insulære illuminerte manuskript i tidlig middelalder. Gerald av Wales mente den var et verk, «ikke av mennesker, men av engler», og Umberto Eco kalte den for «produktet til en kaldblodig hallusinasjonist.» Den blir også regnet som en irsk nasjonalskatt. Illustrasjonene og ornamentene i boken overgår tidligere irske evangeliebøker i prakt og kompleksitet. Dekorasjonene kombinerer tradisjonell kristen ikonografi med de snirklete, komplekse motivene som er typisk for insulær kunst. Manuskriptsidene er rikt dekorert med figurer av mennesker, dyr og mytologiske uhyrer, sammen med keltiske knuter og flettverkmønstre i stimulerende farger. Mange av de små dekorative elementene er gjennomsyret av kristen symbolisme, og bidrar til å ytterligere framheve temaene i de større illustrasjonene. Boken er skrevet på pergament av kalveskinn (vellum) og har 340 folioblader, siden 1953 har manuskriptet vært innbundet i fire bind. Det er ti fullsideillustrasjoner, men også tekstsidene er vakkert dekorert. Tekstsidene er smykket med forseggjorte forstørrede initialer og miniatyrer mellom tekstlinjene. Teksten er skrevet med insulær majuskelskrift, og synes å være utført av tre, kanskje fire, forskjellige skrivere. Det er i hovedsak brukt et brunaktig jerngallusblekk, laget av knuste eikenøtter og jernsulfat i en blanding med harpiks og vann, men også karbonblekk er benyttet. Fargene er framstilt fra en lang rekke substanser, mange av dem importert fra fjerne land.

Hvordan er sidene med tekst i Kellsboken pyntet?

137_1067_1068

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Hvem forsøkte å invadere Finland under andre verdenskrig?

549_2415_2421

Svein Otto Nilsen (PP) om sykehjem på anbud: Hvorfor fikk ikke en stiftelse drive Risvollan helse- og velferdssenter? Er enig: Gruppeleder Svein Otto Nilsen fra Pensjonistpartiet deler mye av kritikken fra Opoku/Skjøtskift. Ifølge Nilsen har det de siste årene vært et lukket rådhus hvor det meste holdes i det lukkede rom. Foto: Morten Antonsen Svein Otto Nilsen Jeg skjønner ikke at Formannskapet besluttet at driften av Risvollan helse- og velferdssenter skal drives i egenregi av Trondheim kommune. I over et halvt år har Fagforbundet Trondheim jobbet tett på rådmann og de politiske partiene for å unngå privatisering. Arbeiderpartiet, SV og MDG var de partiene som sørget for at vedtaket ble fattet om at stiftelser som Tordenskiold-stiftelsen ikke skulle få drive det nye helse- og velferdssenteret. Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her. Pensjonistpartiet kaller det ikke privatisering når stiftelser får mulighet til å drifte flere sykehjem istedenfor Trondheim kommune. Jeg trodde Arbeiderpartiet var positiv til stiftelser, men der tok jeg feil. Kystad helse- og velferdssenter med Else Skjeldam i førerstolen fikk 5,7 av 6 på bruker- og ansatteundersøkelsen og er med det byens mest populære sykehjemsenhet. Dette viser at stiftelser absolutt fortjener å bli satset på også i Trondheim kommune. LES KRONIKKEN: Vi er bekymret for hundre ansatte ved sykehjem hvis politikerne setter det ut på anbud Kystad har en veldig bra sykepleierdekning og et lavt sykefravær. Turnusen er dekket med sykepleiere. De har dessuten dedikerte helsefagarbeidere som er glad i jobben sin og yter nesten over evne. Og så bruker de mye sykepleierstudenter som blir stabile helgevakter. Dette gjør at pasienter og pårørende treffer de samme personene hele tiden. Jeg er skuffet over flertallet i formannskapet som avviste mulighetene for at Stiftelser kunne få drive dette nye sykehjemmet på Risvollan. Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

Hva heter Trondheims mest populære sykehjemsenhet?

293_3112_1733

Russer pågrepet av amerikanske myndigheter på Saipan FOTO: AP / NTB scanpix Russiske myndigheter hevder en russisk statsborger ble pågrepet av amerikanske myndigheter dagen etter at Paul Whelan (bildet) ble pågrepet i Moskva. Whelan ble i uken som gikk formelt siktet for spionasje. Det var myndighetene i Moskva som tidligere lørdag opplyste at en russer var pågrepet, dagen etter at amerikanske Paul Whelan ble pågrepet i Moskva. Pågripelsen skjedde ifølge russiske myndigheter 29. desember på Nord-Marianene, en amerikansk øygruppe vest i Stillehavet. Amerikanske rettsdokumenter viser at russeren Dmitrij Makarenko (72) ble pågrepet på øya Saipan i øygruppen denne datoen. Han var etterlyst i Florida, siktet for å ha forsøkt å eksportere forsvarsmateriell uten tillatelse, og for hvitvasking av penger. Tiltale fra juni 2017 I en tiltale tatt ut av storjury i juni 2017, beskyldes Makarenko for å ha bestilt blant annet nattsikter til rifler, kikkerter og ammunisjon hos et Florida-selskap. Konstantin Kosatsjev, som leder utenrikskomiteen i overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen, kaller pågripelsen «det nyeste angrepet mot en russisk borger utenfor rammene av folkeretten», ifølge Interfax. Russiske myndigheter sier de ble orientert om saken av mannens familie, ikke av amerikanske myndigheter. Han skal etter pågripelsen ha blitt brakt til Florida. Myndighetene i Moskva har bedt amerikanske myndigheter om å forklare årsaken til pågripelsen. Spionsiktelse Meldingen kommer etter at den tidligere marineinfanteristen Paul Whelan (48) ble pågrepet i Moskva og siktet for spionasje. Whelan er også britisk, irsk og canadisk statsborger. Russiske myndigheter har ikke gitt noe informasjon om innholdet i siktelsen mot Whelan, som risikerer opp til 20 års fengsel. 48-åringens familie sier han var i Russland for å delta i bryllupet til en venn, og avviser helt anklagene om spionasje. Meldingene om pågripelser kommer bare to uker etter at russiske Maria Butina (30) sa seg skyldig i å ha forsøkt å infiltrere konservative kretser i USA, blant annet National Rifle Association, med det mål for øye å påvirke amerikansk politikk. Hun er blitt en helt i Russland, og ansiktet hennes er på første siden på det russiske utenriksdepartementets Facebook-konto. Russisk milliardær skal ha finansiert agentmistenkte Maria Butina

Hva ble Paul sikta for?

477_1977_1980

Over 500 barn testet positivt for hiv i pakistansk by Pakistaneren Tariq Ali (30) sammen med kona Parveen og deres tre år gamle datter Ume Kulssom bor i en landsby utenfor Ratodero. Alle er smittet med hiv. Frykten øker i befolkningen etter at en lege ble anklaget for å ha smittet flere hundre mennesker med hiv gjennom å bruke infiserte sprøyter. En storstilt testing av hiv er satt i gang i byen Ratodero og omkringliggende landsbyer i distriktet Larkana. – Rundt 681 mennesker, hvorav 537 er barn mellom 2 og 12 år, har testet positivt for hiv i Ratodero, sier spesialrådgiver for helsemyndighetene Zafar Mirza på en pressekonferanse i hovedstaden Islamabad. 21.375 mennesker er så langt undersøkt, og regjeringen er svært bekymret over det økende antallet som tester positivt for hiv i byen. Lege pågrepet Myndighetene mener hivutbruddet i Larkana startet i april da en aidssyk lege begynte å smitte pasienter. Legen ble pågrepet tidligere i mai, og politiet etterforsker fortsatt om han smittet pasienter med overlegg. – Den innledende etterforskningen avslører at brukte sprøyter er blitt ompakket, noe som ikke bare kan medføre et økt antall hiv-tilfeller, men også andre sykdommer, sier spesialrådgiver Mirza. Foreldre i området frykter at deres barns fremtid er påført ubotelig skade fordi de er smittet med hiv. I Pakistan mangler mange på den fattige landsbygda både kunnskap om viruset og tilgang til behandling. Ettåring hivsmittet Nisar Ahmeds datter på ett år har testet positivt for hiv-viruset, som uten medisinsk behandling forårsaker den livstruende sykdommen aids. – Jeg forbanner legen som har spredt denne sykdommen. Fire av barna i landsbyen min er allerede diagnostisert som hivpositive, sier han. Pakistan var lenge blant landene med relativt lav forekomst av hiv. Men bare i 2017 ble det rapportert om 20.000 nye hivsmittede, og landet har dermed blant de raskest voksende forekomsten av viruset i Asia, ifølge FN. Myndighetene mener hovedårsaken er bruk av skitne sprøyter. Regjeringen har oppgitt at anslagsvis 600.000 kvakksalvere praktiserer rundt om i landet, 270.000 av dem i Sindh-provinsen, ifølge FN-organisasjonen UNAIDS. Les også: Blasfemianklagede Asia Bibi har forlatt Pakistan

Hva er hovedstaden i Pakistan?

15_120_121

Sjakk Sjakk er et brettspill for to spillere. Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Kongen er da «sjakk matt». Sjakk er et av verdens mest populære spill og det er anslått at over 600 mill. mennesker spiller sjakk på verdensbasis. Sjakk spilles på et kvadratisk sjakkbrett med 64 felter som er vekselvis lyse og mørke. Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker, mens den andre har 16 mørke brikker. Spilleren med de hvite brikkene starter partiet, deretter veksler motstanderne på å utføre trekk. I tillegg til ved «sjakk matt», kan spillet bli vunnet ved at den ene spilleren gir opp. Et parti kan også ende med «remis» (uavgjort) på flere måter. Sjakkspillet deles gjerne inn i tre faser: åpning, midtspill og sluttspill. Selve spillereglene i sjakk er relativt enkle, men sjakk gir rom for svært avansert taktikk og strategi. Sjakk antas å ha oppstått i Asia før år 600. Nøyaktig hvor er usikkert, men mulige steder er Kina, India og Persia. Sjakk kom via araberne til Europa, og dagens spilleregler antas å ha oppstått i Spania på slutten av 1400-tallet. På 1800-tallet ble sjakk som konkurranseform utviklet, og Wilhelm Steinitz ble den første verdensmester i 1886. Etter andre verdenskrig har sjakk blitt dominert av spillere fra det tidligere Sovjetunionen som Mikhail Botvinnik, Vasilij Smyslov, Mikhail Tal, Tigran Petrosian, Boris Spasskij, Anatolij Karpov, Garri Kasparov og Vladimir Kramnik. Spillere som har utfordret er bl.a. Bobby Fischer fra USA, Veselin Topalov fra Bulgaria, Viswanathan Anand fra India og Magnus Carlsen fra Norge. Fra 1950-årene har datamaskiner blitt programmert til å kunne spille sjakk. Sjakkprogrammene har blitt stadig sterkere, og i 1997 ble Deep Blue den første maskinen som slo en regjerende verdensmester i sjakk i en match over flere partier. Siden 2000-tallet finnes det sjakkprogram som er vesentlig sterkere enn verdens beste sjakkspillere.

Hvilken form har et sjakkbrett?

540_2362_2368

Tabber avgjørende da Liverpool tapte Champions League-åpningen Det ble en tung kveld for Liverpool-kaptein Jordan Henderson og lagkameratene mot Napoli og Mario Rui. Foto: Reuters/Andrew Couldridge/NTB scanpix Napoli – Liverpool 2 – 0 Napoli vant 2 – 0 på hjemmebane etter scoringer av Dries Mertens og Fernando Llorente. Mertens fikk sjansen fra krittmerket åtte minutter før full tid da venstreback Andrew Robertson la José Maria Callejon i bakken. Dommer Felix Brych var sikker i sin sak. – Jeg har sett situasjonen nå og synes ikke det var straffe. Callejon hopper før det er kontakt mellom spillerne, men vi får ikke gjort noe med det nå, sa Liverpool-manager Jürgen Klopp til Viasat etter kampen. Den belgiske måltyven Mertens hamret straffesparket i mål via hanskene til Liverpools sisteskanse Adrian. På overtid trygget Llorente seieren etter en blemme av stopperkjempen Virgil van Dijk, og dermed kunne Napoli-trener Carlo Ancelotti feire en solid triumf i mesterligaåpningen. Sjanse De første 45 minuttene i Napoli var målløse, men ikke på noen måte kjedelige. Det kunne meget vel blitt mål i begge ender av banen. Napoli hadde en ball i nettet, men midtbanespiller Hirving Lozanos scoring med hodet etter syv minutters spill ble korrekt annullert som følge av at mexicaneren sto i offside. Hjemmelaget kunne også tatt ledelsen da Lorenzo Insigne kom på en farlig visitt inn i Liverpool-forsvaret, men en god involvering av høyreback Trent Alexander-Arnold forhindret baklengsmål for gjestene. Liverpool-trioen Mohamed Salah, Roberto Firmino og Sadio Mané hadde også hver sin sjanse før pause, men effektiviteten uteble i Italia. Rop om straffe Annen omgang ble innledet med at hjemmefansen ropte på straffe da et innlegg fra Insigne traff armen til Alexander-Arnold. Brych pekte i stedet på hjørneflagget og fikk medhold i VAR-rommet. Det ble lenger mellom sjansene etter pause, men Napoli-keeper Alex Meret vartet opp med en klasseredning da grekeren Kostas Manolas slurvet med en klarering i eget forsvar og endte opp med å sende ballen mot eget mål. Mohamed Salah fyrte løs fra skrått hold, men måtte se ballen gå utenfor mål via fingertuppene til keeper Meret. På tampen kom scoringene som avgjorde kampen i hjemmelagets favør. (©NTB)

Hvordan var de første 45 minuttene av kampen mellom Napoli og Liverpool?

55_455_456

Oslo Oslo sentrum fra lufta Oslo (mellom 1624 og 1925 – Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og bykommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden. Med sine 1 019 513 innbyggere består byområdet helt eller delvis av bebyggelsen i Oslo og elleve nærliggende kommuner. Oslo kommune utgjør sentrum i det sammenhengende byområdet og hadde 693 491 innbyggere (per 1. kvartal 2020). Hele Stor-Osloregionen hadde innbyggere (per ). Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Lillestrøm, Lørenskog og Enebakk i øst, og Nordre Follo og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell stilling med hensyn til lokal forvaltning. Det moderne Oslo omfatter to historiske kommuner, den historiske kjøpstaden Oslo/Christiania, og den tidligere landkommunen Aker som før sammenslåingen i 1948 var 27 ganger større enn datidens Oslo og som dermed utgjør det meste av den moderne byens territorium. Oslo/Christiania var hovedby i Akershus slottslen og Akershus stiftamt, som omfattet det meste av Østlandet, frem til det ble skilt ut som eget underamt i 1842, og har fortsatt å være administrasjonssenter for underamtet/fylket Akershus som byen tidligere tilhørte. Den moderne kommunen tok navn etter middelalderbyen Oslo i 1925; før 1925 betegnet Oslo et langt mindre område, nå kjent som Gamlebyen, som til slutten av 1800-tallet var et landlig område i Aker utenfor byen. Oslo preges av nærhet til skog og mark og av et rikt plante- og dyreliv. Omkring av kommunens areal utgjøres av skog, grøntområder og vann utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en befolkningstetthet på rundt 5000 innbyggere per km² i den bebygde delen av kommunen. Den tetteste delen av byen ligger i en gryte omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo sentralstasjon ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Hva preges dagens Oslo av?

98_758_759

Baglerne Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav) var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson. Baglerne var altså aktive over en periode på rundt 20 år. I denne perioden hadde de tre konger: Inge Magnusson, Erling Steinvegg og Filippus Simonsson. Baglerne var forløperne til ribbungene, et nytt østlandsk parti som fortsatte kampen mot birkebeinerne. I borgerkrigstiden var man uenige om hvem som skulle være norsk konge, og de ulike flokkene som kjempet mot hverandre, støttet ulike kandidater. Baglerne hjalp etterkommerne til kong Magnus Erlingsson, dattersønn av kong Sigurd Jorsalfare. Magnus ble drept av birkebeinerne i 1184, og baglerne mente det var hans etterkommere som hadde størst rett på å bli norsk konge. Birkebeinerne på sin side støttet ulike etterkommere av kong Harald Gille, Sigurd Jorsalfares halvbror. Baglerne hadde mest støtte i Viken, innkludert østre Agder og Opplandene, med Tønsberg som «hovedstad». Birkebeinerne hadde kontrollen over Trøndelag og Vestlandet, innkludert kysten østover til Kvinesdal i vestre Agder. Striden mellom gruppene bestod i hovedsak i hvem som skulle være norsk konge. Kirkens menn støttet baglerne fordi kong Sverre og birkebeinerne ønsket å frata biskopene flere av rettighetene deres. Sverre ønsket en nasjonal kirke med kongen som overhode, mens biskopene ønsket en uavhengig kirke der de kun stod i underordningsforhold til paven. Baglerne blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn. Baglerne sammenfaller i tid med paveperioden til Innocens III, som i hele Europa vekket til live den striden mellom kirke- og kongemakt som nesten hundre år tidligere startet investiturstriden. To av initiativtakerne til partiet, Nikolas Arnesson og Eirik Ivarsson, var biskoper, og Kirkens menn støttet gjerne baglerne mot birkebeinerne. De fleste baglerne hadde i liten grad en særegen kristen ideologi, men deres kirkelige anfører erkebiskop Eirik Ivarsson hadde det – han var gregorianer og stod prinsipielt for Kirkens overherredømme over kongemakten. Han startet sin periode som erkebiskop med et sviende angrep på kong Sverre og birkebeinerne, og forble en stridbar anfører for baglerne i maktkampen med kongsmakten. Særlig etter 1188 hadde striden gått over i en tilslørt maktkamp mellom konge og erkebiskop som minnet om investiturstridens stridstema. Striden fra Kirkens ståsted gjaldt ikke minst om kongen eller Kirken selv skulle bestemme over Kirkens gods, embeder og skatteinntekter, og ha domsmakt i kirkelige anliggender. Baglerne hadde også støtte fra Danmark, hvor striden mellom kirke og konge var minst like uforsonlig.

Når ble baglerne lagt ned?

11_82_83

Georg Philipp Telemann Georg Philipp Telemann (født i Magdeburg, død 25. juni 1767 i Hamburg) var en tysk barokkomponist som gjennom sine komposisjoner og sitt musikksyn formidlet nye impulser og satte et sterkt preg på musikkverdenen i første halvdel av 1700-tallet. Telemann er sannsynligvis den mest produktive komponisten i europeisk musikkhistorie, i det minste bedømt etter det som er bevart etter ham. Han var Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händels samtidige (Händel var også venn av Telemann). Bach regnes idag som den største komponisten av dem, men i deres levetid var Telemann den mest spilte og mest kjente.. Telemann lærte stort sett musikk gjennom selvstudium. De første suksessene som komponist fikk han mens han var jusstudent ved universitetet i Leipzig. Her grunnla han amatørorkestre og ledet operaoppføringer, og ble tilslutt musikkdirektør ved universitetskirken. Etter korte ansettelser ved hoffene i Sorau og Eisenach ble Telemann musikkdirektør for byen Frankfurt am Main i 1712. Han var samtidig kapellmester ved to kirker og publiserte musikken sin på eget forlag. Fra 1721 var han ansatt som Cantor Johannei og Director Musices i Hamburg, noen av Tysklands mest prestisjefylte musikkposter, og litt senere overtok han ledelsen for byens opera. Han sto fremdeles i tett kontakt med utenlandske hoff, og organiserte regelmessig offentlige konserter for byens øvre sosiale lag. Internasjonal berømmelse fikk Telemann etter et åtte måneders opphold i Paris i 1737-38. Telemanns omfangsrike verkliste omfatter alle de vanligste av tidens musikkformer. Et utpreget trekk ved musikken hans er sangbare melodier, oppfinnsom bruk av klangfarger, og uvanlige harmoniske effekter – spesielt i senere verk. Telemanns instrumentalverk preges ofte av fransk og italiensk innflytelse, iblant også med innslag av polsk folkemusikk. Han skapte en egen tysk stil. Etter hvert som de kulturhistoriske idealene endret seg utover på 1800-tallet møtte Telemanns musikk hard kritikk. Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte man på en systematisk utforsking av hans samlede produksjon, og arbeidet er fremdeles ikke avsluttet fordi det store omfanget gjør det vanskelig å få oversikt.

Hvilke trekk preger musikken til Telemann?

562_2520_2528

Granåsen får 180 millioner til ski-VM 2025 Granåsen får penger til oppgradering før VM på ski i 2025. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix Trondheim har ikke formelt blitt utpekt som arrangør av VM i nordiske grener i 2025, men trønderhovedstaden er eneste søker. Onsdag ble det kjent at Kulturdepartementet gir Trondheim kommune og Granåsen tilsagn om 180 millioner kroner til utbygging av Granåsen skisenter, forutsatt at ski-VM i nordiske grener blir lagt til Trondheim. – Ski er nasjonalidretten vår. Et VM på ski på norsk jord er et stort og viktig mesterskap som samler hele nasjonen. Derfor gir vi et rekordbeløp til et enkeltanlegg på 180 millioner kroner. Tilskuddet skal gå til opprusting av Granåsen for å sikre at anleggene er moderne og i topp stand, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V). – Burde vært over 200 millioner I en pressemelding heter det at utbyggingen av Granåsen vil modernisere anlegget og særlig hoppbakkene, ikke bare for ski-VM, men for mange år fram i tid. Trondheim-ordfører Rita Ottervik er glad for bidraget, men skulle gjerne sett at det var enda større. – Jeg er glad for at regjeringen bevilger 180 millioner til investeringer i Granåsen. Beløpet er det samme som for fire år siden og burde vært godt over 200 millioner. Granåsen er først og fremst et hverdagsanlegg og ikke bare et toppidrettsanlegg som trenger nyinvesteringer både for vinter og sommeraktiviteter, sier Ottervik til NTB. Det har vært diskusjoner rundt prislappen på det nye anlegget. Ifølge Adresseavisen var kostnadsrammen i mai på 1,25 milliarder kroner. Det nye hoppanlegget alene vil trolig havne på rundt 650 millioner kroner. Prøver for tredje gang Trondheim, som arrangerte ski-VM i 1997, søkte også mesterskapene i 2021 og 2023, men tapte kampen mot henholdsvis Oberstdorf og Planica. Nå ser det unektelig lyst ut med tanke på å få mesterskapet i 2025. En avgjørelse om arrangørsted vil bli tatt i forbindelse med FIS-kongressen i Thailand i slutten av mai 2020. Sist Norge arrangerte ski-VM i nordiske grener var i Holmenkollen i 2011.

Hvor arrangeres FIS-kongressen i mai 2020?

192_2682_1300

Talentene trigger Lagerbäck Erling Braut Haaland (t.v.) og landslagstrener Lars Lagerbäck på tirsdagens trening på Ullevaal. Ungt, talentfullt og fremtidsrettet. Det er de tre ordene som frister Lars Lagerbäck til å fortsette som norsk landslagssjef, enten vi kommer til neste års EM-sluttspill eller ikke. To kamper, seks poeng – Ja, det er klart. Dette laget har veldig mye fremtid i seg. Så får vi se om jeg føler meg for gammel, sier Lars Lagerbäck foran årets siste landskamp på hjemmebane. Færøyene kommer fredag kveld til en arena svensken aldri har tapt på som sjef for Norge. Han har kun tapt der som sjef for Island. Og det er ikke tema å tape for Færøyene. Tvert i mot, han skal ha seks poeng mot Færøyene og Malta (mandag), så er sannsynligheten stor for at det ikke holder til avansement og da venter playoff i slutten av mars. Ny sentrallinje Men Lagerbäck må se lenger enn det også. Og grunnene til at han er blitt så glad i dette laget er all ungdommen han har rundt seg. I Kristoffer Ajer, Sander Berge, Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland ser han en ny sentrallinje vokse fram. Når EM er over, starter kvalifiseringen inn mot VM i Qatar i 2022. Når det mesterskapet spilles er Lagerbäck 74 år. – Bare et tall, er beskjeden han har fått fra blant andre Joshua King. – Jeg lover et svar snart, men nå må vi ta disse to kampene først, sier Lagerbäck. Han må klare seg uten Martin Ødegaard, men han kan kanskje få se målmaskinen Erling Braut Haaland score sitt første mål på A-landslaget. Han har hamret inn scoringer i østerriksk liga og mesterligaen. Og på det norske U21-landslaget. Men Lagerbäck minner om at det er hard kamp om spissplassene. – Vi skal prøve å få til tingene som gjør at vi kan lykkes i omspillet, sier han. Og Haaland er med i de planene. Kampstart Norge - Færøyene fredag er 18.00 på Ullevaal stadion.

Hvor skal VM spilles i 2022?

170_2551_1167

– Svingninger er det alltid Direktør Sindre Guldvog, Norsk filminstitutt. LES HOVEDSAKEN: Filmvåren: – Et krisetegn – Det vil alltid være er svingninger fra halvår til halvår. Vi må ha is i magen. Det kommer flere norske filmer til høsten. I fjor var det 27 norske filmpremierer. I år vil det bli noen færre norske filmer enn i 2016 og 2017, uten at det er noe dramatikk i det. Samlet har vi all grunn til å tro at 2019 blir et tilnærmet vanlig norsk filmår. Dette svarer Sindre Guldvog, direktør i Norsk filminstitutt, til kritikken i bladet Rushprint, etter det lave antallet norske filmpremierer første halvår 2019. – Jeg skulle gjerne ønske at filmene var jevnere fordelt i år. Men mange produsenter ønsker å lansere sine filmer om høsten for å maksimere sine sjanser i kinomarkedet. Produsentene velger tidspunkt for lansering. Staten skal ikke bestemme når filmer skal lanseres. Det er et viktig prinsipp. Men produsentene bør være oppmerksomme på dette, så det ikke oppstår kannibalisering, sier Guldvog. Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter! Høy markedsandel – Kommentaren i Rushprint påpeker flere relevante problemstillinger som vi er oppmerksomme på og som vi følger nøye. Blant annet innretningen på etterhåndsstøtten. Vi vil se på våre tilskuddsordninger og sørge for at de er relevante for tida vi lever i, sier Sindre Guldvog. – Men vi må kunne diskutere dette uten å krisemaksimere. Vi har nettopp kommet ut av et svært godt besøksår med tidenes høyeste beste markedsandel for norsk film. Å begynne å rope om krise da, blir rart, synes Guldvog. Til kritikken mot lanseringen av mangfoldsplan samtidig med en filmvår med bare seks norske filmer og en kvinnelig regissør, sier Guldvog: – Disse seks filmene utgjør et lite antall av de norske filmene som blir lansert i 2019. Det samlede bildet vil se annerledes ut. Vi ser en positiv utvikling på kjønnsbalanse.

Hvorfor ønsker mange filmprodusenter å lansere filmene sine om høsten?

576_2604_2612

TV 2: Advokatfirma varsler massesøksmål på 90 millioner etter Viking Sky-hendelsen Cruiseskipet Viking Sky fikk store problemer over Hustadvika i Møre og Romsdal lørdag 23. mars. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix Advokatfirmaet Lipcon, Margulies, Alinsa & Winkleman mener cruiseskipet tok for stor risiko da det seilte inn i det som var et varslet uvær på vestlandskysten lørdag 23. mars, skriver TV 2. Firmaet krever erstatning for økonomiske tap, samt erstatning for tort og svie. De har bedt om ti millioner dollar, rundt 90 millioner norske kroner, fordelt til alle som var om bord på skipet. Det uttaler advokat Michael Winkleman til Fox Business onsdag. – Det er absolutt deres (Viking Sky) sin feil. Jeg håper inderlig ikke de gjorde det med vilje, men de lekte med passasjerenes liv, hevder Winkelman. – Alt gikk som det skulle Han representerer passasjerene som var om bord på cruiseskipet. Hadde skipet fulgt Hurtigrutens vurdering samme dag, kunne krisen vært unngått, mener Winkleman. På grunn av uværet denne lørdagen hadde Hurtigruten allerede innstilt sine avganger forbi Hustadvika, både sørgående og nordgående avganger. En av de to losene som var om bord i Viking Sky, Inge Lockert, har reagert på spekulasjonene som kommer rundt motorhavariet. – Noen har sagt at skipet ikke skulle gått over. Men dette er et fartøy som er over to hundre meter langt og ti meter bredere enn hurtigruten. Vi gikk gjennom seilasen med besetningen på forhånd og alt gikk helt som det skulle – inntil vi var fri for motor. Det er da problemene oppstår, sa statslosen til Vesterålen Online i slutten av mars. 27 til sykehus Det var i 14-tiden lørdag 23. mars at cruiseskipet sendte ut en mayday-melding på Hustadvika i Fræna kommune i Møre og Romsdal om motorstans. Årsaken var høye bølger rundt skipet og vind opp mot liten storm i området. Ifølge driftsansvarlig i Møre og Trøndelag Losoldermannskap var Viking Sky 100 meter fra å grunnstøte på Hustadvika. Totalt ble 27 personer behandlet på sykehus etter hendelsen.

Hvorfor hadde Hurtigruten innstilt sine avganger forbi Hustadvika den aktuelle lørdagen?

195_1479_1480

Øystein Sevåg Øystein Sevåg (født 19. mars 1957 på Kolsås i Bærum) er en norsk komponist, pianist og plateprodusent. Sevåg har arbeidet innenfor mange ulike musikalske genre, gjennom sine soloalbum, som komponist av kammer- og orkestermusikk, musikk for film og tv, og som produsent og musiker på andre artisters prosjekter. Han er sønn av musikketnolog Reidar Sevåg fra universitetet i Oslo (1923–2016) og tegneren Kate Holmsen Sevåg (1924–2018). Øystein Sevåg begynte å spille piano 5 år gammel, og hans pianolærer i barndommen var faren. Da han var 11 år var han med på en av farens registreringsreiser rundt i Norge for å gjøre opptak av gamle spellemenn, og å fotografere og måle opp instrumentene deres. Utstryrt med transportabel båndopptager, kamera og meterstokk reiste de fra gård til gård i Gudbrandsdalen for å sikre materialet for ettertiden. I 12 års alder begynte Øystein å spille gitar og bass, og 14 år gammel hadde han som bassist sine første betalte spillejobber. Han tok musikklinjen på Rud videregående skole med tverrfløyte som hovedinstrument. Hans første fløytelærer var Halvard Johnsen. Her traff han gitaristen Lakki Patey som skulle bli en viktig samarbeidspartner i mange år fremover. De etablerte bandet Ischjazz som de begge komponerte musikk til, med Sevåg på keyboards. Bandet opptrådte på NRK TV i oktober 1976. Fra 1977 til 1981 studerte Sevåg ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo med tverrfløyte som hovedinstrument, parallelt med private studier i komposisjon og kontrapunkt hos Bjørn Fongaard og Johan Kvandal. Samtidig med studiene utforsket han ulike former for jazz gjennom flere eksperimentelle band som det helakustiske Windflowers med Lakki Patey (Nominert til Spellemannprisen i kategorien jazz - medvirkende blant andre Sigurd Køhn, Morten Halle, Bjørn Kjellemyr, Crico, Ole Edvard Antonsen, Jens Wendelboe og strykere fra Kringkastingsorkestret), og det mer elektriske bandet Celeste (med Bendik Hofseth, Erik Wøllo, Inge Norum og Jan Erik Salater). Bandet utga albumet Design by Music i 1983, spilte på jazzklubber i Norge og hadde sin siste konsert på Molde Jazzfestival 1984.

Hvem er Øystein Sevåg?

478_1988_1991

Reddet håndballgutta fra tap i siste sekund Kristian Sæverås reddet Norge til uavgjort mot Danmark lørdag. Av Espen Hartvig AALBORG: Det gjorde Sæverås på sin hjemmebane i Aalborg. Der spiller han til daglig klubbhåndball. I straffekastkonkurransen som til slutt skilte lagene tapte imidlertid Norge 4-2. Danskene kom opp på uavgjort 28-28 noen minutter før slutt etter å ha ligget etter så godt som hele veien. Norges landslagssjef Cristian Berge var irritert på dommerne mot slutten. Han mente at danskene fikk ballen uten grunn 20 sekunder før slutt. Dette var det første møtet mellom lagene etter VM tidligere i år. Der vant danskene både i gruppespill og finale (31-22). Jøndal i målform Magnus Jøndal scoret sju mål (fem straffer) før pause da Norge sikret seg en ledelse på 19-15. Danskene hadde elendig keeperspill den første halvtimen. Jøndal scoret viktige mål også etter pause. Norge ledet med fem mål litt inn i andreomgangen, men det jevnet seg ut. Harald Reinkind la inn en bra søknad for en plass i EM-troppen. Han kjemper i en posisjon (høyre bakspiller) der Norge er best besatt av alle lag i verden. Ved siden av Reinkind kan Eivind Tangen, Kent Robin Tønnesen og Magnus Abelvik Rød spille der. Norges landslagssjef Christian Berge lot to-tre mindre meritterte spillere være mye på banen midtveis i 2.-omgangen. Så «toppet» han laget mot slutten. Redusert Danmarks superkeeper Niklas Landin spilte den siste halvtimen. Han var ikke spektakulær, men reddet nok til at Danmark kom for fullt med i kampen. Begge lag manglet flere av sine store navn. Danskenes Mikkel Hansen er fortsatt ute av spill på grunn en hodeskade. Hos Norge var Sander Sagosen, Rød og Tønnessen blant dem som ikke spilte. Frankrike vant turneringen foran Spania. Finalen ble avgjort på straffekast etter 31-31 ved ordinær tid. Landslaget samles neste gang rett over nyttår. Så venter en turnering i Frankrike før EM-start på hjemmebane i Trondheim 10. januar mot Bosnia-Hercegovina. Med i gruppen er også Frankrike og Portugal. Landslagsturnering håndball menn i Aalborg, Danmark, lørdag: Finale: Frankrike – Spania 31-31, 5-4 på straffer. Kamp om tredjeplassen: Norge – Danmark 29-29, 2-4 på straffer.

Hvorfor spilte ikke Mikkel Hansen for Danmark?

166_1278_1279

Vesten Vesten, vesterlandene eller den vestlige verden, også Oksidenten (av latin occidens: «solnedgang», «vest») eller Aftenlandet (av tysk Abendland), betegner alt etter sammenhengen forskjellige land særlig i Europa og Amerika tatt under ett, ofte med grunnlag i noe som verdimessig, kulturelt eller åndshistorisk, forfatningsmessig eller økonomisk, stormakt- eller geopolitisk menes å angå, karakterisere eller ha utspring i disse landene. I nærmere bestemte historiske eller andre sammenhenger omfatter det Vest- og Mellom-Europa med eller uten forestilte utløpere og forbundne i Nord-Amerika, Australia og New Zealand, respektive også Israel, i tenkt motsetning særlig til et motstykke enten i Østen (Orienten, Morgenlandet – som viser til hele eller deler av Asia og Nord-Afrika) eller i Russland, Øst-Europa og de tidligere sovjetstatene, men endelig også i avgrensning til den øvrige verden overhodet. Vestens særskilte kulturkonfigurasjon menes ofte å ha hatt sine røtter i den klassiske gresk-romerske oldtid rundt Middelhavet, for så å ha gjennomgått videre forvandlinger ved utbredelsen av kristendommen og romerretten nordover og til periferien; omveltningene i kjølvannet av de europeiske folkevandringene i de første århundrene e.Kr.; og i det store skisma i midten av det 11. århundre, som delte kristendommen i en vestlig og en østlig halvdel. I moderne tid ble den dypt påvirket av renessansen, reformasjonen og senere opplysningstiden, men i sin utvikling også gjennomgripende bestemt av den industrielle revolusjon, av fremveksten av industriproletariat og av den ekspansive kolonialismen i det 18. og 19. århundre, som samtidig ga den en pregende innflytelse på resten av verden. Vesten som politisk størrelse ble også drevet mer frem i bevisstheten av den gjensidige fiendtligheten under det såkalte jernteppet som skilte Vest-Europa fra Østblokken under den kalde krigen.

Hvor har vestens kulturkonfigurasjon sine røtter?

102_795_796

Sulitjelma gruber Sulitjelma gruber var et norsk gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske kommune. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma Aktiebolags Gruber. I årene 1933 til 1983 var selskapet norskregistrert under navnet A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 var selskapet statseid og bar navnet Sulitjelma Bergverk AS. Funnet av kobberkis ble gjort av samiske Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse for malmforekomstene ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie. Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Også senere i verkets historie ble det gjort mange forbedringer, spesielt innen oppredning og smelting. På begynnelsen av 1900-tallet var Sulitelma Gruber den nest største industribedriften i Norge. Sulitjelma var i starten en isolert fjellbygd bebodd kun av nybrottsmenn, men befolkningen økte raskt i takt med gruvedriften, fra cirka 50 rundt 1890 til nesten 3 000 i 1910. Boforholdene for arbeiderne var svært primitive, arbeidsforholdene harde og helseskadelige. Klasseforskjellene mellom arbeidere, stigere og funksjonærer var påtagelige. Etter det store folkemøtet på det islagte Langvatnet i januar 1907, da den første arbeiderforening stiftet, ble forholdene gradvis bedre. Under andre verdenskrig ble Sulitjelma Gruber ansett for å være så viktig for tysk krigsindustri at produksjonen for enhver pris måtte holdes i gang. Til tross for at Gestapo visste at ansatte drev illegale aktiviteter, unnlot de å gripe inn ettersom de fryktet at arrestasjon av nøkkelpersonell ville ramme produksjonen.

Hvordan ble kobber og halvfabrikata transportert fra Sulitjelma frem til 1956?

447_1779_1781

Oljefondet har passert 10.000 milliarder kroner Oljefondet-sjef Yngve Slyngstad er strålende fornøyd med den rekordhøye markedsverdien notert i oljefondet. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix Fredag passerte oljefondet det symbolske tallet, ifølge oljefondets egen nettside. Summen utgjør drøyt 1,8 millioner kroner per person i Norge. Rundt halvparten av markedsverdien er avkastning på fondets investeringer, mens resten er svingninger i kronekursen. – Da fondet ble opprettet, trodde ingen at det kom til å passere 10.000 milliarder kroner. Vi var heldige som fant olje. Avkastningen fra investeringene i globale finansmarkeder har vært så høy at det kan sammenlignes med å ha funnet olje en gang til, sier oljefondets sjef Yngve Slyngstad i en pressemelding. Handlingsregelen Oljefondets formål er å sikre velstanden til dagens og fremtidens generasjoner, skriver Dagens Næringsliv. Handlingsregelen ble innført for å sikre en jevn bruk av oljepengene og går ut på at man over tid kan bruke like mye av oljefondet som den forventede realavkastningen av fondet. Denne er nå anslått til 3 prosent av fondets kapital. – Målt i 2020-kroner er fondet større enn det staten har tjent på petroleumsvirksomheten de siste 50 årene. Hvordan vi som nasjon forvalter finansformuen for fremtidige generasjoner, vil få enormt stor betydning for velferden i Norge, sier Slyngstad. Norsk oljehistorie 25. oktober 1969 fikk det norske oljeeventyret sin spede start da Philips Petroleum traff blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lillejulaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970. Produksjonen fra feltet tok til i 1971. I årene etter ble det gjort flere store funn. – Ved utgangen av 1950-årene var det få som trodde på olje- og gassrikdommer langs norskekysten. 50 år senere er næringen Norges viktigste, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping, skriver Oljedepartementet på sin nettside.

Når ble produksjonen i Ekofisk-feltet startet?

655_3768_3622

Mann funnet død på parkeringsplass FUNNET DØD: Klokken 03.00 gikk mannen av bussen på Åsane terminal (i bakgrunnen). Lørdag formiddag ble han funnet død. FOTO: Ørjan Deisz KJØPMANN: Einar Kaarbø driver Rema 1000-butikken som ligger like ved Åsane terminal. Ørjan Deisz Tidlig formiddag lørdag 1. juni ble en mann funnet død på parkeringsplassen tilhørende Rema 1000 i Hesthaugvegen i Åsane. Det skriver Vest politidistrikt i en pressemelding fredag. Tok buss nummer 30 Mannen hadde vært i Bergen sentrum fredag kveld, og han tok en nattbuss fra sentrum klokken 02.43. Dette var buss 30 som går til Tertnes. Cirka klokken 03.00 gikk han og flere andre passasjerer av på Åsane terminal. – Vi ønsker å komme i kontakt med passasjerer og personer som var på terminalen, sier Cathrine Krohn, politiadvokat i Vest politidistrikt. Spurt om video Den døde mannen var 43 år gammel, 190 cm høy og kraftig bygget. Han hadde på seg grå genser med blå striper, svart jakke, brune sko og blå dongeribukse, melder politiet. – Politiet spurte meg om vi hadde overvåkingskamera som dekket området, sier Einar Kaarbø. Han driver Rema 1000-butikken som ligger mellom Åsane terminal og stedet der mannen ble funnet død. – Utover det kjenner jeg ikke til saken, sier han. Sti videre En kollega av ham så tre politibiler og en ambulanse der mannen ble funnet ved 11-tiden lørdag. I enden av parkeringsplassen går det en sti i terrenget videre. Man kan falle ned på bakken og slå seg hvis man er uheldig. På stedet ligger diverse jerngjenstander. Ber om tips Politiet vet ikke hva som har skjedd med med mannen. De har opprettet en såkalt undersøkelsessak. Så langt er det ingen tegn på at han har vært utsatt for noe straffbart. – Han er obdusert, og vi har en foreløpig obduksjonsrapport. Vi ønsker ikke å utdype hva den forteller, men verken den eller funn på stedet har altså gitt svar på hva som har skjedd, sier Krohn. Politiet ønsker å komme i kontakt med personer som var på buss nr. 30 fra sentrum, og personer som var på Åsane terminal rundt klokken 03.00 natt til lørdag 1. juni. Politiet kan ringes på tipstelefon 47 69 60 60.

Hvilket nummer kan man ringe for å tipse politiet?

482_2016_2019

Suveren Johaug tok gull i mesterskapscomebacket Therese Johaug i aksjon i løypene i Seefeld lørdag. Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTB scanpix – Dette betyr så utrolig mye, sa en rørt Johaug til NRK etter rennet. Therese Johaug slo knockout på konkurrentene på kvinnenes skiathlon og tok sitt åtte VM-gull i karrieren. – Therese var i en egen klasse i dag, sa NRK-ekspert Fredrik Aukland. På øvelsen hun også tok VM-gull på i Falun i 2015 var hun lørdag overlegen i østerrikske Seefeld, i sitt første mesterskapsløp på 1456 dager. Stolt sølvvinner Ingvild Flugstad Østberg tok sølvet og ordnet dobbelt norsk, mens Natalia Neprjajeva tok bronsen. – Jeg er så fornøyd og stolt. Det var virkelig en kamp i dag, sa Østberg om sølvet. Johaug, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Østberg fikk en luke etter bare en drøy kilometer, og etter tre kilometer stakk også Johaug fra Østberg og Jacobsen. Med startnummer to økte Johaug ytterligere på den andre runden, og derfra og ut så hun seg ikke tilbake. Etter skibyttet var det 30 sekunder ned til Østberg og Jacobsen, som også hadde fått besøk av russiske Neprjajeva. På skøytedelen tok gruppen bak, anført av Charlotte Kalla, stort innpå trioen bak Johaug. Med en runde igjen var Kalla, Heidi Weng, Frida Karlsson og Krista Pärmäkoski bare ti sekunder bak. Nummer 13 Likevel kunne ingen gjøre noe med overlegne Therese Johaug, som med lørdagens VM-gull ennå har til gode å tape et distanserenn denne sesongen. Seieren var hennes 13. internasjonalt denne sesongen. Hun ledet underveis med over et minutt og vant til slutt med 57,6 sekunder. Jacobsen, Østberg og Neprjajeva holdt unna for gruppen bak og skulle gjøre opp om sølv og bronse. Østberg rykket like før mål, fikk en liten luke og holdt unna for rivalene. Sølvet var Østbergs første individuelle VM-medalje, etter gull på lagsprinten i Falun i 2015. Neprjajeva ble nummer tre, mens Jacobsen endte på den sure 4.-plassen. 19 år gamle Frida Karlsson imponerte og ble nummer fem, mens Charlotte Kalla kom på plassen bak. Heidi Weng ble nummer sju.

Hva het bronsemedaljevinneren i skiathlon i Seefeld?

529_2307_2313

Londons borgermester kaller Trumps utfall for «barnslig» Trumps utfall mot Khan kom i en Twitter-melding få minutter før han steg ut av Air Force One på Stansted lufthavn og innledet et tre dager langt statsbesøk. – Han er en iskald taper som bør rette oppmerksomheten mot kriminaliteten i London, ikke mot meg, skrev Trump. Deretter sammenlignet han Khan med New York Citys borgermester, Bill de Blasio, som han mener er «dum og inkompetent» og i likhet med Khan har gjort «en forferdelig jobb». Kritisk Khan Labour-politikeren Khan, som er Londons første muslimske borgermester, har kritisert Storbritannias beslutning om å invitere den amerikanske presidenten på statsbesøk. I et avisinnlegg søndag skriver han at det er «ubritisk å rulle ut den røde løperen» for Trump. Som svar på Trumps siste Twitter-melding skriver Khans kontor at Trump er en trussel mot liberale demokratiers grunnleggende verdier. – Sadiq representerer London og vårt lands progressive verdier, og han advarer om at Donald Trump er det mest ekstreme eksempelet på den økende trusselen fra ytre høyre rundt omkring på kloden, som setter de grunnleggende verdiene som har definert liberale demokratier i over 70 år, i fare, heter det i uttalelsen. Khan er en av Trumps mest iherdige kritikere, og da den amerikanske presidenten besøkte Storbritannia i fjor, ga Khan tillatelse til at et oppblåsbart luftskip som forestilte Trump som en skrikende baby, kunne fly over Parlamentet. Ventes demonstrasjoner Trump er blitt anklaget for å være rasist som følge av utfallene mot Khan. Det er ventet store demonstrasjoner mot Trumps statsbesøk, som er preget av en rekke seremonielle arrangementer. Mandag kveld er han invitert til statsbankett på Buckingham Palace av dronning Elizabeth. Men før dette ble han og Melania tatt imot av prins Charles og kona Camilla etter at helikopteret Marine One hadde brakt paret fra Stansted til slottet. Dronning Elizabeth kom ut og møtte paret ved slottsinngangen, hvorpå de skulle spise en privat lunsj sammen. Trump og Melania ble tatt imot den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt, USAs ambassadør Woody Johnson og noen få andre tjenestemenn da paret landet på Stansted. (©NTB)

Hvem er partneren til prins Charles?

689_3931_3785

Rødt større enn KrF og Venstre tilsammen på ny måling MANDATSTERKE: Dagens måling ville gitt Moxnes 14 representanter på Stortinget dersom det var valgresultatet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix Dersom denne målingen var valgresultatet, ville det gitt Rødt hele 14 representanter på Stortinget. Partibarometeret for februar er utført av Opinion på oppdrag av FriFagbevegelse , ANB og Dagsavisen. – Rødt viser handlekraft og får gjennomslag, selv med bare én stortingsrepresentant. Med 14 representanter skal den politiske eliten passe seg, sier partileder Bjørnar Moxnes til FriFagbevegelse.no. Samtidig understreker Moxnes at målinger alene ikke vinner valg. – Nå ruller vi ut tidenes grasrotmobilisering, for vi skal gi Erna Solberg beinhard motstand nedenfra når hun øker forskjellene i by og land. Vi skal fortsette med det vi gjør nå. Vi skal stå opp for vanlige folk. Jeg kan love at hvis noen vil ha støtte fra Rødt til å danne regjering, skal det bli slutt på at profitørene tar sine skattepenger ut av barnehager, eldreomsorg og barnevern. Da skal sugerørene i statskassa vekk, sier Moxnes. Ikke bare Rødt vokser på den ferske målingen – Senterpartiet jekkes opp 1,3 prosentpoeng til en oppslutning på 13,9 prosent. Det ville gitt partiet 26 representanter på Stortinget – sju mer enn partiet har i dag. Dermed er partiet større enn Frp for andre måned på rad. Frp vokser imidlertid også, opp 0,9 prosentpoeng til 11,8 prosent. Både Arbeiderpartiet og Høyre går litt tilbake, med henholdsvis 0,3 og 0,8 prosentpoeng til 28,2 og 22,1 prosent. SV går forsiktig fram med beskjedne 0,1 prosentpoeng til 8 prosent, mens Venstre så vidt krymper med 0,1 prosentpoeng til 2,3 prosent. Det ferskeste regjeringsmedlemmet KrF har vært preget av intern strid og uro den siste tiden og går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 3,2 prosent. MDG går tilbake 0,9 prosentpoeng til 2,3 prosent. Målingen er gjennomført mellom 5. og 11. februar. 942 personer er spurt om hva de ville stemt ved et stortingsvalg nå. Feilmarginen er mellom 1,1 og 3,4 prosent.

Hvilke problemer har Krf hatt i det siste?

93_718_719

Blodveien :For den norske filmen fra 1955, se Blodveien (film). Fra anleggsarbeidet med parsellen mellom Rognan og Botn på riksvei 50 (nå europavei 6), kjent som Blodveien. Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal i Nordland som ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror. Krigsfangene hørte til i en primitiv fangeleir i bygda Botn, knapt 2 km utenfor Rognan. Krigsfangene hadde svært små dagsrasjoner, lange arbeidsdager, dårlige klær for vinterbruk, primitive brakker, elendige sanitære forhold og ble behandlet grusomt. Botn-leiren ble først ledet av SS, og under deres ledelse ble det også utført massehenrettelser. Da Wehrmacht tok over ledelsen i Botn-leiren i oktober 1943 ble forholdene gradvis bedre. Forholdene ble ytterligere forbedret da Røde Kors fikk kjennskap til leirene og flere inspeksjoner ble gjennomført. Botn-leiren var en av fem opprinnelige krigsfangeleirer i Nord-Norge. I leiren var det krigsfanger fra Jugoslavia, Sovjetunionen og Polen. De yngste krigsfangene var bare 12 år gamle. Forholdene ved alle de fem leirene var dårlige med stor dødelighet. Tallet på krigsfanger i Botn-leiren, har man bare estimater på - fra vitneforklaringer til overlevende. Det dreier seg om nesten 900 krigsfanger som totalt ankom leiren; av disse var det rundt halvparten som døde ved henrettelse, straff, underernæring og utmattelse. Ved krigens slutt var det rundt krigsfanger i Saltdal, men antallet er usikkert. Det var opptil 18 leirer fra Saltfjellet og nordover til Saltdalsfjorden, men behandlingen som krigsfangene fikk i disse leirene, var adskillig bedre. I rettsoppgjøret etter krigen ble leirene omtalt som utryddelsesleirer. Det sjokkerte norske myndigheter at norske ungdommer helt ned i 16 årsalderen hadde vært del av vaktstyrken i leiren. Ungdommene var medlemmer av Hirdvaktbataljonen og hadde behandlet krigsfangene grusomt. Under rettsoppgjøret fikk flere av de norske vokterne fengselsstraffer, mens noen av de tyske SS-offiserene ble dømt til døden.

Hvor ligger Blodveien?

68_539_540

Ico er et action-eventyrvideospill utviklet av Team Ico. Det ble utgitt av Sony Computer Entertainment for PlayStation 2, først i Nord-Amerika og Japan i 2001, og i Europa i 2002. Det ble designet og regissert av Fumito Ueda; han ønsket å skape et minimalistisk spill om «en gutt som møter en jente». Spillet ble opprinnelig planlagt for PlayStation. Da spillet tok fire år å utvikle og den originale PlayStation-konsollen viste seg å ikke være kraftig nok, ble det istedenfor utviklet og gitt ut for den kraftigere PlayStation 2-konsollen. Utviklerne brukte et gjennomgående minimalistisk design ved å redusere antall spillelementer til et minimum, slik at spillerens innlevelse ikke skulle bli forstyrret. Hovedpersonen i spillet er Ico, en ung gutt født med horn, noe innbyggerne i landsbyen han kommer fra mener er en forbannelse. Derfor stenger flere krigere han inn i et slott. Ico klarer å komme seg ut av sarkofagen han ble låst inne i av krigerne, og mens han utforsker slottet møter han , datteren til slottets dronning. Det viser seg at dronningen planlegger å bruke Yordas kropp for å forlenge sitt eget liv. Etter Ico finner ut av dette, rømmer han fra slottet sammen med Yorda, og blir nødt til å forsvare henne mot skyggeskapninger sendt av dronningen, som prøver å føre Yorda tilbake til slottet. Gjennom hele spillet kontrollerer spilleren Ico mens han utforsker slottet, løser gåter og hjelper Yorda over hindringer. Ico brukte flere design- og teknikkelementer som har påvirket og inspirert senere videospill, blant annet å formidle handling gjennom minimal dialog, bloom-belysningseffekter og keyframe-animasjon. Selv om spillet ikke ble en kommersiell suksess, ble det rost av kritikere for det visuelle og hvordan handlingen formidles. Spillet har mottatt flere priser og på flere generelle lister over de beste videospillene gjennom tidene, i tillegg til at det ofte ansees som et kunstverk.

Hvordan er Ico født?

155_791_800

Rett, galt og riksrett Mens Representantenes hus vedtok å stille president Donald Trump for riksrett, talte presidenten på et valgmøte i Battle Creek, Michigan. Foto: Leah Millis/NTB scanpix Det var et ventet flertall, der de folkevalgte stemte i tråd med partilinja, med noen veldig få unntak. Nå går saken til Senatet, der den etter alle solemerker faller til jorda. Republikanerne har flertall i Senatet, med 53 mot 47 plasser. En fellende dom krever dessuten to tredels flertall. Splittelsen i amerikansk politikk er altså så stor at det holder å se på partitilhørighet for å vite hvordan de folkevalgte vil stemme. Graden av alvor i presidentens handlinger spiller ingen rolle – her slutter man rekkene og støtter linja til partiet. I denne låste situasjonen kan det framstå som meningsløst at det demokratiske flertallet i Representantenes hus velger å gå til det drastiske skrittet å stille presidenten for riksrett. Det er likevel en riktig – og viktig – symbolhandling. Selv om det hele skulle fisle bort i ingenting, støtter vi demokratene. Donald Trump er ikke egnet som president i et opplyst demokrati, han hadde gjort seg bedre som autoritær leder i regimer som historisk har vært motpoler til USA. Da er det riktig å prøve å forsvare det liberale demokratiet, også med et så kraftig virkemiddel som riksrett. Trump er den tredje presidenten i USAs historie som stilles for riksrett, etter Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999. Som sine forgjengere, blir Trump etter all sannsynlighet ikke domfelt. Prosessen er likevel ikke bortkastet. Selv i Trumps tid finnes det forskjell på rett og på galt, uavhengig av hva det politiske flertallet i Senatet kommer fram til. Ved å kjøre denne prosessen, har demokratene vist at det finnes grenser for hva en president kan gjøre. Det er verdt å ta vare på, selv i en stormfull periode for det amerikanske demokratiet.

Hvor mange av plassene i Senatet har republikanerne?

603_2771_2779

16-åring slått med balltre og ranet i Oslo Politiet fikk melding fra et vitne torsdag klokken 10.37 som fortalte at han så en person bli banket opp med et balltre. Mens politiet var på utrykning til åstedet ringte 16-åringen selv. – Han ble angrepet av fire-fem ungdommer, slått med balltre og truet med kniv. Gjerningsmennene tok fornærmedes mobiltelefon, vi behandler dette derfor som et grovt ran, sier operasjonsleder Vidar Pedersen i Oslo politidistrikt. – Fornærmede har gitt en beskrivelse til oss av gjerningsmennene, at de var mørke i håret og mørkt kledd. De skal ha forsvunnet fra stedet i en hvit Golf, sier operasjonslederen. 16-åringen er fraktet til legevakten for behandling av mulige bruddskader og flere kutt i hodet. – Det er naturlig å innhente et formelt avhør av fornærmede i en slik sak for å finne ut om han kan vite noe mer som kan hjelpe oss med å identifisere gjerningsmennene, sier Pedersen. – Vet mer enn han vil si En politipatrulje fulgte 16-åringen til legevakten og snakket med ham etter at han hadde fått helsehjelp. – Eksakt hva som har kommet ut av den samtalen, har jeg ikke fått klarhet i, men rapporten sier at han nok vet mer om gjerningsmennene enn det han vil si, sier operasjonsleder Pedersen til Aftenposten. Torsdag ettermiddag er det fremdeles ingen pågrepne i saken. Politiet har gjennomført vitneavhør av naboer i området som skal ha sett hendelsen. Undersøker sammenheng med andre hendelser Det har de sist månedene vært flere hendelser med ungdommer på Mortensrud og området rundt, inkludert flere branner og branntilløp på skoler. Tidligere denne uken ble to 13-åringer ranet med pistol på Bjørndal, som også tilhører Søndre Nordstrand. Det er for tidlig å si om hendelsene har en sammenheng, mener politiet. – Men dette er noe vi vil undersøke, sier operasjonslederen. – Per nå har vi ingen pågrepne, men jeg har god tro på at vi skal finne ut hvem som står bak. Da vil vi sjekke mulig sammenheng med andre saker opp mot beskrivelse av gjerningspersoner, modus og lignende, sier Pedersen.

Hvem var det som fulgte 16-åringen til legevakta?

654_3758_3612

Her kommer steinraset mot byggefeltet Stort steinras i Luster Video: 2211-tipser Fredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme. – Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad. – Ble du redd? – Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen. Raset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen. – Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen. Ingen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget. – Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen. Trodde først det var brann Ordføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen. – Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren. Sentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger. – Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen. Ordføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra. – Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han. Høyr vekas BT20-podkast På berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet. Høyr episodane her

Hvor var Ivar Kvalen da raset gikk på fredag?

292_3108_1729

Jarstein og Skjelbred mister treneren FOTO: Reuters / NTB Scanpix Pal Dardai slutter som Hertha-trener. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef. Pal Dardai gir seg som hovedtrener for Hertha Berlin etter denne sesongen. Dermed får Rune Almenning Jarstein og Per Ciljan Skjelbred ny sjef. Den 43-årige ungareren Pal Dardai har vært trener i den tyske hovedstadsklubben i fire og et halvt år, etter tidligere å ha jobbet med Herthas ungdomsavdeling. På klubbens nettsted meldes det at kontraktforholdet vil opprettholdes og at Dardai fra neste sommer skal overta ungdomsavdelingen igjen. Hertha Berlin har hatt gode resultater under Dardai, men har slitt den siste tiden og tapt fem seriekamper på rad. Det har sendt laget til nedre halvdel av tabellen av 1. Bundesliga. LEST DENNE? Jarstein fikk beskjeden: «Du kan dra». Så kom vendepunktet. Jens Meyer, AP / NTB scanpix – Jeg er takknemlig for sjansen jeg fikk til å være Herthas hovedtrener, og svært stolt over det vi sammen oppnådde. Nå er tiden inne for å gjøre en endring, og jeg har alltid lagt vekt på at det viktigste for meg er det som er best for klubben. Hertha er og blir hjemme for meg, sier Dardai. Han kom til klubben som spiller i 1997 og ble der resten av karrieren. Fram til 2011 spilte han 297 seriekamper for Hertha Berlin, noe som er klubbrekord. Han har også egnet hele sin trenerkarriere til Hertha, unntatt en kort periode som Ungarns landslagssjef. – Pal har både som spiller og trener tjent Hertha på utmerket vis. Fire og et halvt år som hovedtrener er lenge i dagens fotball, og det har vært en periode med godt og konstruktivt samarbeid, men nå er vi sammen kommet til at det vil være riktig å få nye impulser til sommeren, sier sportsdirektør Michael Preetz. – Pal kommer til å forbli en viktig del av Hertha-familien. Dardai og hans trenerteam fortsetter å lede laget ut denne sesongen.

Når begynte Dardai å spille for Hertha Berlin?

499_2117_2120

Nytt våpen i kampen mot tjuvfiske Kong Harald åpner den nye antennestasjonen hos satellittleverandøren KSAT på slettene utenfor Punta Arenas ved å trykke på en knapp. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix.) I sterk vind tok kongeparet seg lørdag ut på slettelandskapet utenfor Punta Arenas helt sør i Chile, hvor det norskeide selskapet KSAT har bygget en ny stasjon. Marin overvåking Ved å trykke på en liten grønn knapp, satte kongen i gang maskineriet som skal brukes til å hente ned informasjon fra satellitter. – Hovedsakelig skal stasjonen brukes til jordobservasjon og kommunikasjon. Den henter også data fra radarsatellitter, noe som også gjør at man kan se selv om det er mørkt og når det er skyer. Dette er veldig godt egnet til marin overvåking og kan brukes til å overvåke båter og oljesøl, sier direktør Rolf Skatteboe i KSAT (Kongsberg Satellite Services). Selskapet er halvt eid av Kongsberg Defence og halvt eid av Space Norway. Skatteboe viser fram et satellittbilde og forklarer hvordan systemet brukes til å avsløre ulovlig fiske. Bildet viser et område utenfor kysten på grensen mellom Peru og Chile. – Her ser vi båtene. De blir lysende prikker på bildet. Dette setter man sammen med annen informasjon. Alle båter skal ha det automatiske identifikasjonssystemet AIS, som sier hvor de befinner seg. Hvis en båt dukker opp på satellittbildet, men ikke har på AIS blir den en rød prikk. Hvis ikke blir den grønn. Kamp mot tjuvfiske Dersom en båt er langt ute fra kysten uten å ha på AIS, kan det tyde på at den har noe å skjule. Dermed kan kystvakten rykke ut og borde skipene for å inspisere dem. På den måten gjør satellittsystemet det vanskeligere å være tjuvfisker. – Systemet brukes av myndighetene i mange land, forteller Skatteboe. Kongeparet er på et seks dagers langt statsbesøk som avsluttes søndag med et besøk i verdens sørligste by, Puerto Williams.

Hvilket norske selskap har bygget en ny stasjon i Chile?

202_1532_1533

Bukspyttkjertelkreft Bukspyttkjertelkreft (Cancer pancreatis) er en kreftform som opptrer som følge av unormal celledeling i bukspyttkjertelcellene, i 90 % av tilfellene i celler som kler gangsystemet i kjertelen, og i halvparten av tilfellene i den delen av kjertelen som ligger omkranset av tolvfingertarmen. Kreftformen utgjør i Norge omkring 2,5 og 2,8 % av alle nye krefttilfeller hos henholdsvis kvinner og menn, med omkring 550 nye tilfeller i året. Den opptrer meget sjelden før 35 års alder. Kreft i bukspyttkjertelen kan deles inn i to hovedtyper etter hvor kreften oppstår. Disse er endokrine og eksokrine bukspyttkjertelkreft. Eksokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i den delen av bukspyttkjertel som produserer fordøyelsesenzymer. Det finnes i tillegg mange undergrupper av eksokrin bukspyttkjertelkreft, men diagnostiseringen og behandlingen av disse har mye til felles. 85% av krefttypene i bukspyttkjertelen er eksokrine, og ca 95% av disse igjen er adenocarcinomer. Endokrin bukspyttkjertelkreft oppstår i vev som produserer hormoner, og utgjør ca 1% av alle tilfellene. Symptomer Ufrivillig vekttap, gulsott, smerter, vanligst i øvre del av magen og/eller i ryggen. Smerten kan også ligge som et belte fra magen og rundt til baksiden på ryggen.Smerten kan bli verre om natten, og kan over tid bli svært sterke. Mangel på matlyst, mørk urin, lys avføring, kvalme og oppkast, kraftløshet. Det første symptomet er ofte gulsott, da svulsten ofte klemmer den nederste delen av gallegangen. Når det normale utskillelse av galle til tarmen stopper opp, hoper gallen seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Andre symptomer er allmennsymptomer som vekttap, slapphet og uvelhet. Når svulsten når en viss størrelse forårsaker den smerter dypt inne øverst i magen som stråler ut mot ryggen. Noen får diare et stykke ut i forløpet, etter hvert som kjertelfunksjonene begynner å svikte. Typisk for denne diareen er skummende lys avføring som lukter ubehagelig og som er vanskelig å skylle ned i toalettet.

Hva er de to hovedtypene av bukspyttkjertelkreft?

503_2145_2148

I dag går May av etter tøffe år British Prime Minister Theresa May delivers a speech during the Royal British Legion’s commemoration ceremony to commemorate the 75th anniversary of D-Day, at the Commonwealth War Cemetery in Bayeux, France, June 6, 2019. REUTERS/Pascal Rossignol (Foto: PASCAL ROSSIGNOL) May har ikke varslet at hun skal tale fredag, men det er ventet at hun bekrefter avgangen i et brev. 62-åringen kunngjorde sin avgang i forrige måned i en tårevåt tale. – At jeg ikke klarte å levere brexit, vil for alltid være noe jeg angrer over dypt, sa hun da. May ble britenes statsminister en snau måned etter at brexitdommen falt i Storbritannia i 2016. Hennes budskap etter avstemningen var klart. Det Storbritannia trenger, sa hun, er sterke ledere som kan lose landet gjennom vanskelige tider, forhandle fram en så god avtale med EU som mulig, forene et splittet folk og mane fram en positiv visjon for framtida. Tøffe år Men May møtte motstand av harde brexit-forkjempere i eget parti og EU-vennlige konservative, noe som gjorde veien til en ryddig avskjed med EU vanskeligere. I 2017 holdt hun nyvalg, en beslutning som omtales som en av hennes største tabber. 62-åringen tapte flertallet i Parlamentet, noe som gjorde at hun heller søkte samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP. Snaut tre år senere er fasit at brexit er utsatt, avtalen med EU forkastet tre ganger i Underhuset, og britiske velgere virker enda dypere splittet enn før. Veien videre Mays farvel er startskuddet for det som ligger an til å kunne bli en tøff lederkamp i det konservative partiet. Valgprosessen vil vare til langt ut i juli, deretter skal den nye lederen overta som statsminister. Forhåndsfavoritten er Boris Johnson, den lysluggede tidligere utenriksministeren som var en av frontfigurene i kampen for å få Storbritannia ut av EU. Han er nå den klart mest populære kandidaten på grasrota i partiet. Den neste lederens viktigste oppgave vil bli å nøste opp i en brexitprosess som har floket seg fullstendig for britene. EU-skilsmissen er nå utsatt til 31. oktober, men kan fort bli forskjøvet på nytt hvis ingen ny løsning kommer på plass.

Når holdt May nyvalg i UK?

33_283_284

Hannibal :For andre betydninger se Hannibal Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183-182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago. Han er mest kjent for sine bedrifter i den andre punerkrig, der han førte en armé fra Hispania over Pyreneene og Alpene inn i Italia hvor han gjentatte ganger nedkjempet hærstyrker fra den romerske republikk. Hannibal er regnet som en av de aller beste militære hærførere i historien, likestilt med Aleksander den store, Julius Cæsar, Scipio Africanus og Napoléon. Hans far var Hamilkar Barca, en av de ledende kartagiske hærførere under første punerkrig. Hannibals yngre brødre var Mago og Hasdrubal, og han var svoger med Hasdrubal den rettferdige, som var guvernør i Iberia etter Hamilcars død, og ble selv erstattet av Hannibal da han ble myrdet. Hannibal levde under en periode med stor spenning i den vestlige delen av Middelhavet da den framstormende stormakten i Roma, den romerske republikk, hevdet sin overherredømme over andre store makter som kartagerne, etruskerne, samnitterne, og det greske kongeriket i Siracusa. En av Hannibals mest berømte prestasjoner var ved utbruddet av andre punerkrig da han dristig marsjerte en hær som også omfattet krigselefanter fra Iberia og over Pyreneene, og deretter over Alpene og angrep Italia nordfra. Han vant dramatiske seire over romerne ved Trebia, Trasimene, og Cannae. Han utmerket seg ved hans dyktighet til å fastslå sin egen og sine motstanderes respektive styrker og svakheter, og planla slagene deretter. Hannibals godt planlagte strategier gjorde det mulig for ham erobre mange av Romas allierte. Hannibal okkuperte det meste av Italia i 15 år, men kunne ikke marsjere direkte mot Roma. En fiendtlig mot-invasjon av Nord-Afrika tvang ham til sist til å vende tilbake til Kartago hvor han til slutt ble beseiret av Scipio Africanus i slaget ved Zama i 202 f.Kr., ikke langt fra Kartago. Scipio hadde studert Hannibals taktikk og hadde på briljant vis utarbeidet sin egen og beseiret til sist Romas fremste fiende, etter tidligere å ha drevet Hannibals bror Hasdrubal ut av den iberiske halvøya

Hvilken republikk nedkjempet Hannibal hærstyrker fra?

283_3073_1694

Politiet gjennomfører tekniske undersøkelser etter boligbrannen i Lier To personer mistet livet etter boligbrannen i Lierskogen i Buskerud natt til søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix – De tekniske undersøkelsene vil bli iverksatt for fullt i dag. Nå er åstedet kjølnet helt ned, og det blir mulig å gå inn der nå. Brannårsaken er fremdeles ukjent, og vi er selvfølgelig spente på hva de tekniske undersøkelsene vil avdekke, sier politiadvokat Jarle Vist i Sørøst politidistrikt til NTB mandag morgen. Vist ønsker ikke å gå ut med de avdødes identitet. De to omkomne var registrert boende i samme hus, og de pårørende er blitt informert. Avhører naboer Nødetatene ble varslet om brannen i trehusbebyggelsen på Lierstranda i Buskerud 38 minutter over midnatt natt til søndag. Brannen startet i en tomannsbolig, og flammene spredde seg derfra til to nærliggende hus. Det ene er nå revet, og det andre totalskadd. Rundt 40 personer ble evakuert i området rundt brannen, og totalt 18 personer ble innlosjert på hotell. – Vi gjennomførte en rekke avhør av naboene som bor i nærområdet i går. Vi har foreløpig ikke fått noen opplysninger som kan kaste lys over brannårsaken. Flere naboer vil bli avhørt i dag, sier Vist. Utelukker ikke påsettelse Politiet etterforsker saken bredt og undersøker flere hypoteser. Ifølge TV 2 utelukker ikke politiet at brannen kan ha vært påsatt. I tillegg til de to omkomne, ble en kvinne og en mann, som bodde i samme tomannsbolig, skadd. De kom seg ut ved å hoppe fra husets andre etasje. – De ble ikke alvorlig skadd, og det er kun snakk om bruddskader. De to vil bli avhørt i løpet av dagen, sier Vist. Politiet etterlyste søndag tips fra eventuelle vitner som kan ha observert noe i tidsrommet fra før midnatt og fram til cirka klokka 00.38 natt til søndag. Ifølge Vist har det foreløpig ikke kommet tips som omhandler brannårsak eller eventuelle gjerningspersoner.

Hvor mange personer ble evakuert?

66_379_382

Holocaust i Litauen Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse. Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet. To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum. Massakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.

Hvor stor andel av Litauens jøder ble henrettet siste halvdel av 1941?

157_800_809

Sp i bås med Frp Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet I Oslo-byrådets nye plattform står det at elever i Osloskolen skal få et gratis, kjøttfritt måltid i løpet av skoledagen. Begrunnelsen er at skolemat gjør det lettere å holde konsentrasjonen, og at det gir mer læring og ro i klasserommet. Måltidet skal være uten kjøtt. Byrådet har også som mål å halvere kjøttforbruket i Oslo kommunes kantiner og institusjoner innen utgangen av 2023. Disse utmerkede tiltakene er ledd i byrådets handlingsplan for et mer plantebasert kosthold i hovedstaden. Oslo har som mål å være ledende i arbeidet med å få til et mer variert kosthold i tråd med nasjonale kostholdsråd. Sammen med New York, Tokyo, London og flere andre storbyer har Oslo forpliktet seg til å føre en matpolitikk for redusert kjøttforbruk. Ifølge FNs klimapanel er det et svært viktig klimatiltak. I stedet for å motta opplegget med begeistring, gikk folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) av skaftet. Det var spesielt den kjøttfrie skolematen hun fikk i vrangstrupen. Hun vil ha seg frabedt at kommunen skal bestemme hva barna skal ha på brødskiva. Vi er ikke overrasket over Listhaug. Hun er ikke hele landets folkehelseminister. Hun er først og fremst Frps nestleder. Det er grunnen til at hun mener folk må få røyke og drikke som de vil. Vi hadde neppe hatt noen røykelov hvis Listhaug hadde fått bestemme. Holdningen hun har til kjøtt er sørgelig gammeldags. Det samme kan sies om Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen, som prøver seg på en vits på Facebook: «Eh ... leverposteifritt skolemåltid til 7-åringer? Lykke til med det». Den type humor går så fort ut på dato nå, at selv leverpostei har lengre holdbarhet. Mest overrasket er vi over at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sluttet seg til hylekoret. Sp-lederen gjør både bøndene og sitt eget parti en bjørnetjeneste når han stiller seg i samme bås som Frp. En bedre klimapolitikk er også i bondenæringens interesse. Sp har behov for en mer grønn politikk hvis partiet fortsatt skal gjøre gode valg.

Hvilke andre byer har forpliktet seg til å redusere kjøttforbruket?

130_1024_1025

Journey (videospill) Journey er et eventyrvideospill fra 2012. Spillet ble utviklet av indieselskapet Thatgamecompany for PlayStation 3. I spillet kontrollerer spilleren en avatar som er ute i en stor ørken på en reise mot et fjell i horisonten. Denne reisen er det spillet går ut på og skildrer. På reisen møter man andre spillere som man hjelper og får hjelp av. I spillet er det umulig å være til hindring for andre, og for andre å være til hindring for en. I motsetning til andre spill der flere spillere kan møte hverandre i spillet, er det ikke lagt opp til det på samme måten i dette spillet; den eneste måten å kommunisere på er ved hjelp av en musikktone man kan variere uten særlig presisjon. Man får heller ikke vite hvem man har spilt med før spillet er slutt. I tillegg til andre spillere, finnes det også andre vennlige og fiendtlige skapninger i spillet. Spillet er helt uten dialog, og de eneste gangene det er noe tekst er i begynnelsen og slutten. Handlingen er designet rundt Joseph Campbells narrative teori om heltens reise, kalt '. Musikken i Journey er dynamisk og tett knyttet sammen med resten av spillet. Den reagerer på det spilleren gjør, og forsterker dermed effekten av handlingen i spillet. Komponisten Austin Wintory jobbet tett sammen med de andre utviklerne av spillet for å oppnå dette. Musikken har blitt gitt ut som eget album, først digitalt og senere fysisk, etter spillets suksess. Albumet med musikken ble også veldig populært, og kom blant annet på topp 10-listen på iTunes i mer enn 20 land. Spillet ble opprinnelig gitt ut for PlayStation 3 og senere PlayStation 4. Det ble lansert 13. mars 2012 via PlayStation Network for PlayStation 3, mens PlayStation 4-versjonen ble tilgjengelig 21. juli 2015. Senere har også en «Collector's Edition» av spillet blitt sluppet for både PlayStation 3 og PlayStation 4, med noe mer innhold enn versjonen fra PlayStation Network. I løpet av den første uken etter lanseringen for PlayStation 3, ble spillet det raskest selgende i Nord-Amerika og Europa. Denne rekorden har ennå ikke blitt slått (2015). I ettertid har spillet også kommet ut til iOS og Microsoft Windows.

Hva heter selskapet som utviklet videospillet Journey?

56_325_327

Lofotfisket Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Fisket etter skrei i Lofoten starter i januar og varer til ut i april. I denne perioden søker fisken inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning da den tørkede fisken (tørrfisk) i førmoderne tid var Norges klart største eksportøkonomi. Største totalfangst for lofotfisket var i 1947, da det ble dratt opp 145 000 tonn skrei, mens det under lofotfisket i 2015 ble landet 65 500 tonn skrei. Store variasjoner er vanlige, og etter en del år med dårlige fiskefangster på begynnelsen av 2000-tallet har lofotfisket hatt en kraftig oppgang frem til 2017. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner. Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet i nord til Trøndelag i sør, mens de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. Skrei er gytende torsk som om vinteren og våren samles i store mengder på kystbankene og i visse fjorder på strekningen mellom Haugesund og Sørøya i Finnmark. Lofotfisket er en del av det årlige skreifisket. Av redskaper brukes line, garn, jukse (håndsnøre) og på enkelte steder snurrevad. Lofotfisket har vært og er fremdeles en av, eller den viktigste, inntektskilden for mange fiskere i Nord-Norge. I 1933 deltok rundt 32 000 mann i lofotfisket. I 1958 var antallet sunket til 12 000 mann, og siden 1970-årene til i dag har antallet variert mellom 2500 og 5000. Lønnsomheten i lofotfisket, som blant annet er avhengig av antallet deltagere, har siden begynnelsen av 1800-tallet vært gjenstand for offentlige utredninger og politiske drakamper. I etterkrigstiden ble det foretatt visse strukturendringer og bygget opp meget kapitalkrevende fiskefilet-fabrikker, uten at dette ga den forventede avkastningen. Det har vist seg at den lite arbeidsintensive produksjonen av tørrfisk og klippfisk har gitt størst økonomisk avkastning.

Hvilken eksportvare var viktigst for norsk økonomi i førmoderne tid?

319_3194_1815

Haver-Løseth suste ned til sterk topplassering i comebacket FOTO: Alessandro Trovati, AP / NTB scanpix Nina Haver-Løseth imponerte i Levi. Det ble et solid verdenscupcomeback for Nina Haver-Løseth. Lørdagens pall i Levi: Mikaela Shiffrin (i midten) vant foran Wendy Holdener (t.v.) og Katharina Truppe. I sitt første renn i verdenscupen etter skaden hun pådro seg i Semmering like før nyttår, leverte Haver-Løseth solid kjøring på direkten. – Det var veldig godt å ha det overstått. Det var godt å kjenne litt på nervene igjen. Det er et par år siden jeg har stått på start, og det kriblet skikkelig i magen, sa Haver-Løseth til NRK etter comebacket. Amerikanske Mikaela Shiffrin vant 1,78 sekunder foran Wendy Holdener fra Sveits. Dermed tok hun sin 41. slalåmseier i verdenscupen. Østerrikske Katharina Truppe ble nummer tre. Petra Vlhová som ledet etter første omgang, kjørte ut i finaleomgangen. SETT DENNE? Vært i skyggen av Svindal og herrelandslaget: – Vi begynner å stå på egne bein nå Martti Kainulainen, Lehtikuva / NTB scanpix Kriblet skikkelig Det er nesten elleve måneder siden Haver-Løseth pådro seg et brudd i et leggbein og en meniskskade i Østerrike. Det syntes ikke at hun hadde vært borte fra verdenscupsirkuset i nesten ett år. Også etter første omgang i finske Levi lå den norske 30-åringen på 5.-plass, da 1,46 sekunder bak Vlhova. – Jeg kjørte litt pinglete ned henget og gjorde et par feil jeg tror kostet tid, men det er godt å vite at jeg har litt å gå på, sa Haver-Løseth til NRK etter første omgang. I finaleomgangen lå hun som nummer to da hun kom i mål, etter å ha levert nok en solid omgang. Lehtikuva / Reuters / NTB scanpix Fire av fem Fire av de fem norske alpinistene tok seg til finaleomgangen, etter at Kristin Lysdahl kjørte ut i første omgang. Mina Fürst Holtmann kjørte seg opp tre plasser og ble nummer 12 i Levi, 4,10 sekunder bak Shiffrin. Maren Skjøld kjørte seg opp fra 24.- til 17.-plass (+4,64), mens Thea Louise Stjernesund ble nummer 21 (+4,80). Sistnevnte falt fire plasser i finaleomgangen. (©NTB)

Hvor skada Nina seg i slutten av desember?

99_767_768

Karl Martell Karl Martell Martell «hammeren» (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død. Han er mest kjent for at han vant slaget ved Poitiers i 732, hvor han stoppet et maurisk invasjon ledet av den islamske guvernøren av al-Andalus. Med denne seieren satte han en stopper for videre muslimsk erobring i Frankrike. Karl var født i Herstal i det som nå er Vallonia i Belgia som sønn av den frankiske statsmannen Pipin av Herstal og adelskvinnen Alpaida. Han sikret sin krav på makt ved å etterfølge sin far som rikshovmester, makten bak tronen, i frankisk politikk. Ved å fortsette og bygge på sin fars politikk, gjenopprettet han den sentraliserte regjeringen i Frankerriket og startet en rekke militære kampanjer som gjenopprettet frankerne som de ubestridte herrer over hele Gallia. Etter gjenopprettet herredømmet i Gallia, vendte Karl oppmerksomheten mot utenlandske konflikter med den islamske trusselen inn i Vest-Europa. Arabiske og berbiske islamske styrker hadde invadert og erobret Hispania i 711, krysset Pyreneene (720) og underlagt seg Narbonensis (den sørligste delen av dagens Frankrike), en betydelig vestgotisk område (721–725). Etter periodiske utfordringer avanserte de islamske styrkene under Abdul Rahman Al Ghafiqi, muslimsk guvernør av al-Andalus, mot Gallia og deretter inn i Tours, «Gallias hellige by». I oktober 732 møtte den islamske hæren styrkene til Frank Martell, bestående av frankere og burgundere, på et sted mellom byene Tours og Poitiers, som førte til en avgjørende og historisk viktig frankisk seier kjent som slaget ved Tours (eller Poitiers). Slaget avsluttet de siste av de store islamske invasjonene i Frankerriket. Etter Tours tok Karl offensive grep, ødela festningene ved at Agde, Béziers og Maguelonne, angrep islamske styrker ved Nîmes, skjønt greide ikke å frigjøre Narbonne (737) eller å gjenerobre Narbonensis helt og holdent. Han fikk derimot betydelig framgang ved å etablere frankisk kontroll over germanske områder som Bayern, Alemannia, og Friesland, og tvang saksiske stammer til å betale tributt (738).

Hva hersket Karl Martell over fra 718?

66_378_381

Holocaust i Litauen Holocaust i Litauen var utryddelsen av jøder i Litauen under andre verdenskrig. Minst 95 % av landets jødiske innbyggere ble massakrert under den tyske okkupasjonen fra sommeren 1941, noe som utgjør det største tap av menneskeliv i Litauens historie. I Litauen og Latvia ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet. Drapene ble i hovedsak utført av lokal litauisk milits under tysk ledelse. Litauen ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen i juni 1940, og samtidig ble Vilnius overført fra det da oppløste Polen til Litauen. Den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene. Litauens jødiske innbyggere var Holocausts første ofre. Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i Litauen dagen etter invasjonen. Først ble voksne menn drept, senere på sommeren ble massedrapene utvidet til å omfatte jødiske kvinner og barn. Før juni 1941 var jødene i tyskkontrollerte områder utsatt for brutal forfølgelse, og i det okkuperte Polen også for enkeltstående massakrer. I juni 1941 så den tyske ledelsen fortsatt for seg at «jødespørsmålet» hovedsakelig skulle løses ved tvangsflytting. Det er uklart om massemordet i Litauen ble igangsatt etter direkte ordre fra Berlin, eller om det begynte som et initiativ av tyske ledere på stedet. To dager etter at tyske styrker krysset grensen til Litauen (som hadde vært okkupert av Sovjetunionen siden året før), begynte massakrene på landets over jøder. De første systematiske massakrene ble gjennomført i regi av Schutzstaffel (SS) og politi i Østpreussen og Memelland. Massakrene i Litauen var i hovedsak metodiske og i skjul for offentligheten ved at ofrene ble skutt og dumpet i massegraver i litt utenfor bebodde områder. Denne fremgangsmåten ble senere brukt over det meste av sovjetisk område, inkludert Baltikum. Massakrene foregikk med bistand fra lokale kollaboratører. Jødene i Litauen ble som regel skutt og dumpet i massegraver nær hjemstedet og det forekom massakrer i gatene der jødene ble slått i hjel i med stokker. Fra juni til desember 1941 var 80 % av jødene drept.

Hvordan var nedslaktingene i sovjetisk område?

96_530_535

Generator En moderne generator i et amerikansk dampkraftverk. Symbolet for en ideell sinusformet spenningkilde (generator). Den produserer konstant spenning og kan belastes med uendelig stor strøm, samt er uten indre impedans (motstand) En generator er en maskin som omdanner mekanisk energi til elektrisk energi ved elektromagnetisk induksjon for anvendelse i en ekstern elektrisk krets. Kilden til mekanisk energi kan variere fra en pedaldrevet sykkel til en dampturbin i et kraftverk. I et moderne elektrisk kraftsystem kommer nesten all energi fra synkrongeneratorer som leverer trefase vekselspenning. Den omvendte omforming av elektrisk energi til mekanisk energi skjer i en elektrisk motor, og motorer og generatorer har svært mange likhetstrekk. Flere typer roterende elektriske maskiner kan drives både som motor og generator, uten at de har noen konstruksjonsmessige forskjeller. I akademiske sammenhenger snakker en derfor ofte heller om elektriske maskiner enn om generatorer og motorer. Veien frem til brukbar elektrisk generator startet i 1831 med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. En sentral person i utviklingen var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij, som var sjefingeniør hos Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han bygget videre på oppfinnelsene til Nikola Tesla og Galileo Ferraris' tofase generatorer, som han forbedret betraktelig. Helt uavhengig fant svensken Jonas Wenström også opp trefasesystemet som han offentliggjorde noe senere. Fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag er kraftforsyningen bygget ut i stadig større skala med generatorer for trefase vekselspenning som grunnprinsipp. Store generatorer som brukes i kraftverk er praktisk talt alltid synkrongeneratorer. Navnet henspiller på at det er et helt bestemt forhold mellom maskinens omdreiningstall og frekvensen av den sinusformede spenningen disse produserer. Med sinusformet spenning kan strømmen enkelt gis svært høye spenninger ved hjelp av transformatorer, dette er nødvendig i lange kraftledninger. I mottagersiden transformeres spenningen så ned til passende forbrukerspenning. Generatorer kan variere i ytelse fra noen få watt (W) i håndholde batteriløse apparater, til mange hundre megawatt (MW). Verdens til nå (2015) største generatorer blir satt i drift i et kjernekraftverk i Kina, disse har en ytelse på 1750 MW hver.

Hvor var Mikhail Dolivo-Dobrovolskij ansatt?

654_3757_3611

Her kommer steinraset mot byggefeltet Stort steinras i Luster Video: 2211-tipser Fredag formiddag klokken 09.34 var Leiv Ravnestad i ferd med å kjøre ut bedriftspakker i Gaupne, da postmannen oppdaget steinraset som kom nedover fjellsiden. Han fant frem mobilen og begynte å filme. – Steinene så ganske store ut, men ble mindre og mindre etter hvert som de traff bakken flere ganger, forteller Ravnestad. – Ble du redd? – Ikke for min egen del, men jeg ble bekymret for at steinene skulle treffe husene. Støvskyen lå der ganske lenge, i alle fall fem til ti minutter etterpå, sier postmannen. Raset gikk i nærheten av et boligfelt i Røslebakkane. En steinblokk på omtrent 200 kubikk løsnet fra berget, og dundret ned i bakkant av bebyggelsen. – Dette er et område der det jevnlig går ras, men nå er det lenge siden sist, sier ordfører i Luster kommune, Ivar Kvalen. Ingen personer eller bebyggelse kom til skade etter raset, men en høyspentledning ble kuttet av steinmassen som raste ut fra berget. – Det er et landbruksområde nedenfor berget, og en liten del av en bringebæråker er skadet, men dette er ikke veldig dramatisk sier Kvalen. Trodde først det var brann Ordføreren satt på kontoret sitt da raset gikk fredag morgen. – Jeg merket først at strømmen gikk, også hørte vi dundringen og så en stor grå sky som bredte seg over sentrum. Først så det ut som en brann, men det var bare steinstøv, sier ordføreren. Sentrum av Gaupne var uten strøm i omtrent én time før de fikk koblet på strøm gjennom andre ledninger. – Nå må kraftselskapet gjøre noen risikovurderinger, og rette opp skaden på den kuttede høyspentledningen, sier Kvalen. Ordføreren forteller at hendelsen så dramatisk ut på nært hold, men at alt etter forholdene har gått bra. – Folk som bor i Gaupne er vant til at det kommer stein fra berget. Det ristet nok godt i husene, men det er tøffe folk som bor her, sier han. Høyr vekas BT20-podkast På berre 20 minutt oppdaterer Ingvild Nave deg på dei viktigaste sakene for oss på Vestlandet. Høyr episodane her

Hva ble kuttet av steinraset?

78_609_610

Gresk mytologi Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Moderne forskere har henvist til mytene og studert dem i et forsøk på å kaste lys over de religiøse og politiske institusjonene i det gamle Hellas og på den antikke greske sivilisasjonen. Gresk mytologi består delvis av en stor samling fortellinger som forklarer opprinnelsen til verden, og livene og opplevelsene til vidt forskjellige guder, gudinner, helter, heltinner og andre mytologiske vesener. Disse beretningene var opprinnelig muntlig poetisk tradisjon. De greske mytene er i dag hovedsakelig kjent fra gresk litteratur. De eldste kjente litterære kildene, de episke diktene Iliaden og Odysseen, fokuserte på hendelsene rundt trojanerkrigen. To lengre dikt av Homers nesten samtidige, Hesiod, Theogonien og Arbeid og dager, inneholder beretninger om verdens skapelse, de etterfølgende guddommelige herskerne, menneskets tidsaldre, opprinnelsen til menneskets skjebne og opphavet til offerpraksisene. Myter er også tatt vare på i Homeriske hymner, i fragmenter av episke dikt i den episke syklus, i lyriske dikt, i tragediene fra det 400-tallet f.Kr., i verkene til forskere og poeter i den hellenistiske tidsalder og i forfattere i Romerrikets tid, eksempelvis Plutark og Pausanias. Betydningsfull kilder fra mykenske og minoiske områder har bidratt til å forklare mange av spørsmålene rundt Homers episke verk og gav arkeologiske bevis på mange mytologiske detaljer om guder og helter. Gresk mytologi ble også avbildet på mange bruksgjenstander. Geometriske former på keramikk i 700-tallet f.Kr. viser scener fra Trojanersyklusen samt noen av opplevelsene til Herakles. I de etterfølgende arkaiske, klassiske og hellenistiske periodene, dukker homeriske og forskjellige andre mytologiske scener og supplerer eksisterende litterære bevis.

Hvor kjenner vi de greske mytene fra i moderne tid?

498_2114_2117

Hege Kosberg (47) ny direktør i Dagens Næringsliv Hege Kosberg går fra Bouvet til Dagens Næringsliv. (Foto: Elin Høyland) – Jeg har savnet pulsen i mediebransjen, sier Hege Kosberg i en pressemelding. 47-åringen har over 20 års erfaring fra TV 2, men kommer fra stillingen som direktør for kundeopplevelse i konsulentselskapet Bouvet. I den nye stillingen får hun ansvaret for alt reklame- og kommunikasjonssalg og kommersiell innholdsproduksjon i DN, inkludert konferanser. – Dette er en utfordring som var umulig å si nei til. Dagens Næringsliv har en utrolig sterk merkevare og nyter høy tillit i det norske samfunnet etter å ha levert kritisk journalistikk i en årrekke. Mediehuset er godt posisjonert hos brukere og i markedet ellers, sier hun i pressemeldingen. Kosberg starter i DN i oktober. Avisen er i gang med en omorganiseringsprosess, samtidig som ledelsen for to uker siden varslet at det skal kuttes 30 millioner kroner. 23 millioner kroner skal kuttes i personalkostnader, og alle ansatte er tilbudt sluttpakke. – Det er startet et arbeid med å styrke den digitale posisjonen. DN har også kommet godt i gang med nye tjenester som vi skal bygge videre på, enten det er innholdsproduksjon eller konferanser. Mediebransjen kommer til å stå i kontinuerlig transformasjon og ambisjonen er å ligge i front, og skape gode løsninger. Vi skal fortsette å være en god kommersiell partner for næringslivet, som selv gjennomgår en dramatisk digitalisering og omstilling, sier den nye direktøren. Kosberg blir dermed en del av sjefredaktør Amund Djuves ledergruppe. Hun skal dele ansvaret for inntektene til avisen med brukermarkedsdirektør Fredrik Loennecken. – Jeg er veldig godt fornøyd med ansettelsen av Hege Kosberg. Hun har god bransjeerfaring og svært god kjennskap til hvordan teknologi endrer virksomheter. Hennes forståelse av de digitale kanalene, evne til å nå resultater, kombinert med erfaring fra omstilling og endringsledelse gjør henne meget godt egnet til å løfte Dagens Næringsliv videre, sier Djuve i pressemeldingen.

Hvordan kommenterer brukermarkedsdirektøren i DN ansettelsen av Hege Kosberg?

130_693_701

Sigurd Kloumann Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953 i Oslo) var en norsk ingeniør og industrileder. Han var planlegger og leder under utbyggingen av elektrokjemisk industri i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. I 1915 opprettet han egne virksomheter, blant annet for aluminiumsproduksjon i Høyanger. Rett etter okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig samarbeidet han med den tyske okkupasjonsmakten om å utvide produksjonen av aluminium i Norge for salg til krigsviktig industri i Tyskland. Kloumann utmerket seg tidlig som en praktisk rettet ingeniør, blant annet under planleggingen av kraftverket i Vammafossen utenfor Askim. I en alder av bare 25 år ble han leder ved konstruksjonskontoret ved Kvælstoffselskapets forsøksavdeling på Notodden. Han fikk også ansvar for byggingen av Svelgfoss kraftverk, som til da var Europas største vannkraftverk. Da han var 26 år fikk han ledelsesansvaret for industrietableringen på Rjukan, både med planlegging av fabrikkene, kraftverkene og av transportanleggene. Noen av disse anleggene hadde han også ansvar for prosjekteringen av. Dette var begynnelsen på Norsk Hydro som Norges største industrikonsern, hvor han tidlig var med i ledelsen av selskapet. I 1913 var han med på stiftelsen av A/S Saudefaldene hvor han ble administrerende direktør. Her ble det bygget flere større vannkraftverker for elektrokjemisk industri. To år senere fikk han etablert aluminiumsverket NACO basert på vannkraften i Høyanger. Med dette hadde han forlatt Hydro for selv å være industrigründer, og flere år fulgte med intens rivalisering med Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland våren 1940, ble NACO raskt samarbeidspartner med tyske industriforetak. Sammen med den tyske ledelsen for industrietableringer i de okkuperte landene, tok Kloumann en lederposisjon med planlegging av utvidelsen av aluminiumsverkene i Norge. Samtidig var også Hydro med på tilsvarende planlegging sammen med okkupasjonsmakten. Etter krigen ble det flere hold tatt initiativ for landsvikoppgjør med NACO og Hydro. Disse sakene ble frafalt. Historikere har ment at Kloumann handlet i en gråsone, men også at han fulgte norske myndigheters henstilling om at landets økonomi fremdeles skulle holdes i gang. Kloumann var i samtiden ikke kjent bare som en fremragende ingeniør og industriherre, men også arbeidsgiver som ville at arbeidernes sosiale og økonomiske forhold skulle være gode. Høyangersamfunnet ble bygget opp som en hageby, med pene hus, brede gater og velstelte parker. For å skape dette ble noen av landets beste arkitekter engasjert.

I hvilket år okkuperte Tyskland Norge?

69_387_390

Menneskelig innvirkning på naturmiljøet Utvinning av naturens ressurser medfører ofte store arealbruksendringer og utslipp av skadelige stoffer til jord, vann og luft. Menneskelig innvirkning på naturmiljøet – direkte og indirekte – fører til reduksjon av naturressurser, endringer av økosystemer og reduksjon av biologisk mangfold. Påvirkningen består i blant annet arealbruksendringer, matproduksjon, utvinning av metaller og mineraler, global oppvarming, forurensning og introduksjon av fremmede arter. Endring av omgivelsene for å passe til samfunnets behov har gitt alvorlige effekter som blir verre ettersom verdens befolkning øker, i takt med endring av kosthold og økt forbruk. Det akselererende tapet av biologisk mangfold og naturmiljø gjennom menneskelig påvirkning har ført til forslag om at den nåtidige tidsepoke bør omtales som antropocen. Populasjoner av arter i verden har blitt kraftig redusert siden 1970, med anslagsvis for arter på land, for arter i ferskvann og for marine arter. Lokal nedgang i insektspopulasjoner som ville bier og sommerfugler har også blitt observert. Tap og skader, hovedsakelig forårsaket av menneskelig aktivitet, har forverret tilstanden for de globale habitatene betydelig. Mer enn arter har utilstrekkelig leveområde for overlevelse på lengre sikt, og vil dermed sannsynligvis utryddes frem mot 2050. Frem mot 2100 ventes det ytterligere landforringelse og svekket matsikkerhet. Problemet ventes å bli spesielt stort i utviklingsland med befolkningsvekst, eksportrettet råvareproduksjon, knappe land- og vannressurser, samt svak styring. Å produsere tilstrekkelig mat for verdens befolkning med bærekraftige produksjonssystemer blir en utfordring, og vil kreve nye løsninger. En stor utfordring er at avlingene i tropiske- og halvtørre regioner ventes å gå ned på grunn av klimaendringer. Dette er regioner der det allerede (2019) har oppstått produksjonssvikt i landbruket, og som har økende befolkning med endrede spisevaner. Det er også usikkert i hvor stor grad ekstreme værhendelser, skadedyr, sykdommer og atmosfærisk CO2-nivå vil påvirke landbruksproduksjonen. Mangel på stabil tilgang til rent vann er et økende problem i flere regioner i verden, og berører to tredjedeler av verdens befolkning (2019). Vannmangel er sterkt drevet av overforbruk, dårlig infrastruktur og klimaendringer. Global oppvarming frem mot 2100 kan gi endrede avrenningsmønstre og smelting av isbreer, dermed vil mange mennesker måtte leve med dårlig vannforsyning alt etter omfanget av klimaendringene.

Hva leder menneskers påvirkning på naturen til?

659_3788_3642

Spania-sjefen har ingen «plan Ødegaard» Moreno møtte spansk og norsk presse fredag kveld. Tore Meek/NTB scanpix Oppdatert i går 21:39 Pressekonferanserommet på Ullevaal stadion var fylt til randen av journalister. Over et tredvetalls spanske journalister har tatt turen til Norges hovedstad før EM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Spania. Fredag kveld ble naturlig nok Martin Ødegaard, som sist uke ble kåret til månedens spiller i Spania for september, et tema. Flere av de fremmøtte spanske journalistene lurte på hvordan Morenos Spania ville opptre mot et norsk lag som, ifølge dem, ville angripe mer enn da lagene møttes sist. Hovedårsaken: Martin Ødegaard. Les også King mener han og Ødegaard kunne spilt på det spanske laget – Norge har flere gode spillere – Spillere utvikler seg. Om Martin spiller her eller der er ikke avgjørende for Spania, sa en rolig Moreno. Derfor svarte den spanske landslagssjefen avkreftende på om laget har noen plan for hvordan de skal stoppe ballkunstneren fra Drammen. – Dette er et lagspill, ikke for enkeltspillere. Det finnes flere gode spillere på Norge. King og Johansen, for å nevne noen, sa han. Tidligere fredag uttalte Joshua King at både han og Martin Ødegaard var gode nok for det spanske landslaget. Da Moreno fikk spørsmål om dette, pustet han tungt ut. – Med full respekt til både Martin Ødegaard og Joshua King, mine egne spillere er klart mest skikket til å få en plass i min tropp. At de har spilt bra i det siste hjelper ikke på det. Les også Joshua King har en hel «historietime» tatovert på ryggen. For ham er det en viktig påminnelse. Fakta Spanias herrelandslag i fotball Trener: Robert Moreno. Kaptein: Sergio Ramos, 167 kamper (21 mål). Verdensranking: Nummer syv. Meritter: Vant VM i 2010. Har vunnet EM i 1964, 2008 og 2012. Aktuell: Møter Norge i EM-kvalifisering på Ullevaal lørdag. Les mer Tror ikke Norge overrasker Moreno tror ikke at Norge kommer til å kunne overraske det spanske mannskapet nevneverdig i lørdagens kamp. – Så lenge vi har ballen blir ikke det noen overraskelse. Om det kommer må vi ta det der og da. Den spanske landslagssjefen har tatt med seg et slagkraftig mannskap til Norge, og presiserte at han har mange navn å velge mellom i førsteelleveren i kveld.

Hva har King fått tatovert på kroppen sin?

137_1066_1067

Finland Finland (finsk: Suomi, svensk: Finland), offisielt Republikken Finland (finsk: Suomen tasavalta, svensk: Republiken Finland) er et nordisk land, nordøst i Europa, og grenser til Norge i nord, Sverige i nordvest og Russland i øst. Landet har også en lang kystlinje mot Østersjøen, som kan deles inn i Bottenvika i vest og Finskebukta i sør. Sør for Finskebukta ligger Estland. Finland er noe over 338 400 km² stort, og det er med sine 5,5 millioner innbyggere et av de tynnest befolkede landene i Europa. De fleste bor sør i landet, hvor det er nokså flatt med få høytliggende områder. Landskapet er skogkledd og preget av flere tusen innsjøer. Ut mot kysten er det fruktbare leirsletter. I hovedstaden Helsingfors og omegn bor det over 1,4 millioner mennesker. Andre store byer er Tammerfors, Åbo, Uleåborg, Jyväskylä, Lahtis og Kuopio. 88,7 % av landets befolkning er etniske finner, som snakker det uralske språket finsk. 5,3 % er finlandssvensker, som snakker svensk. Landet har også en samisk befolkning. 7 av 10 finner er medlemmer av den lutherske kirken, men samfunnet er overveiende sekulært. Det har vært menneskelig bosetting i Finland siden isens tilbaketrekning omkring 9 000 år f.Kr. Landbruket ble sannsynligvis først innført i kystområdene i Sør-Finland omkring 3 000 f.Kr. Fra bronsealderen drev de utstrakt handel med både Skandinavia og Baltikum. Fra slutten av 1200-tallet ble Finland gradvis integrert i det svenske riket. Etter finskekrigen måtte Sverige i 1809 avstå sine østlige riksdeler, som heretter ble Storfyrstedømmet Finland, en delvis selvstyrt del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjon i 1917 erklærte Finland sin uavhengighet. I 1918 førte sterke nasjonale motsetninger og støtte fra utenlandske makter til den finske borgerkrigen. Under den andre verdenskrig forsøkte Sovjetunionen å invadere den unge republikken. Finland klarte å forsvare sin uavhengighet, men mistet store deler av Karelen og andre grenseområder til sovjetrusserne. Sovjetunionen kom til å øve en viss innflytelse på finsk utenrikspolitikk under den kalde krigen.

Når ble Finland uavhengig?

506_2163_2166

Selskapet ble rammet av LockerGoga-viruset i januar: – Det var krevende og det tok lang tid – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, sier Stephanie Bia i det franske selskapet Altran som ble rammet av løsepengevirus tidligere i år. (Foto: Xavier Popy/REA Altran) Guillaume Poupard, sjef for franske ANSSI, gjestet Sikkerhetskonferansen i Oslo onsdag. (Foto: Per Ståle Bugjerde) – Det første tegnet på angrepet var ganske åpenbart: Vi merket at deler av systemet var låst, sier Stephanie Bia. Hun er kommunikasjonssjef i den franske konsulentselskapet Altran Tehcnologies. 24. januar i år ble selskapet utsatt for et angrep fra LockerGoga, et såkalt løsepengevirus. NRK meldte tirsdag at det er det samme viruset som har rammet Hydro. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sa til DN onsdag at det fortsatt er for tidlig å konkludere sikkert om dette. Hackere bruker slike virus til å kreve løsepenger for å «låse opp» datasystemet. I Altran, som har 47 000 ansatte i 33 land, ble viktige deler av infrastrukturen i flere europeiske land rammet av dataangrepet. På kundelisten står selskaper som telegiganten Vodafone, den britiske nettmatvarekjeden Ocado, og det statlige britiske jernbaneselskapet National Rail. – Når du er offer for et angrep vet du ikke hvem som angriper og hva de vil ha, hva som er hensikten, sier Bia om den første oppdagelsen. Så skjedde ting i raskt tempo. Altran fikk et krav med løsepenger fra dem som sto bak angrepet. Alle systemer ble raskt stengt ned, og omfanget av angrepet ble undersøkt. Selskapet konkluderte med at ingen av kundene var blitt rammet av angrepet. Må offentliggjøre tap Hvem som sto bak, og hvor stor sum som ble krevd, vil Altran ikke si noe om. Selskapet vil heller ikke si hvor mye angrepet kostet, og om det betalte løsepenger. Men Altran har innrømmet at angrepet vil påvirke de kommende resultatene for årets tre første måneder. Både inntektsfall og utgifter til en rekke cybersikkerhetskonsulenter og advokater vil slå ut på kvartalsresultatet som fremlegges senere denne våren.

Hvilket datavirus har rammet Hydro i Norge?

315_3171_1792

Sterling-show sikret City tre viktige poeng i gullkampen FOTO: Steven Paston / PA / AP / NTB scanpix Raheem Sterling ble tomålsscorer da Manchester City slo Crystal Palace søndag. Crystal Palace-Manchester City 1 – 3 Sterling sørget for at City tok en oppskriftsmessig trepoenger mot hjemmesvake Palace. Luka Milivojevic reduserte for vertene på tampen. Seieren gjør at den regjerende seriemesteren holder dampen oppe i gullkampen. Med fem gjenstående oppgjør har de lyseblå alt i egne hender. Innspurten blir derimot av det meget spennende slaget. Liverpool puster Pep Guardiolas menn tungt i nakken, og City møter Tottenham og Manchester United de to kommende rundene. Alt ligger med andre ord til rette for en nervepirrende sesongavslutning. Vakker avslutning Sterling har vært glimrende denne sesongen og noterte seg for sin 16. scoring for sesongen etter et kvarter. Lynvingen ble vakkert spilt gjennom av Kevin De Bruyne, og fra spiss vinkel banket han ballen i motsatt kryss. Det var for øvrig De Bruynes første målgivende i ligaen siden sesongavslutningen i mai 2018. Scoringen burde derimot kommet tidligere. Fem minutter tidligere kunne Sterling enkelt pirke inn ledelsen i det åpne buret, men presterte heller å sette ballen til side for mål. Heldigvis for 24-åringen kom revansjen like etterpå. Assistkongen Sané Ledelsen burde vært doblet like før pause. Hele fire City-spillere kastet seg fram i boksen for å avslutte, men tross de svære mulighetene fikk vertene avverget. Leroy Sané overtok tittelen som sesongens assistkonge da han serverte Sterling med et hardt innlegg, som briten styrte sikkert i mål med en lur avslutning. Det var Sanés 17. målgivende og Sterlings 17. mål for sesongen. James McArthur skaffet Palace frispark i meget god posisjon, og den sjansen tok Milivojevic vare på ti minutter før slutt. Kapteinen utnyttet et hull i muren og fikk sneket ballen inn i keeperhjørnet til Guardiolas store frustrasjon. Palace presset på for poeng i sluttminuttene, noe som skapte store kontringsrom for gjestene. Da Aaron Wan-Bissaka bommet på en tunnelpasning, viste City ingen nåde. De Bruyne satte på turboen og serverte offsideplasserte Gabriel Jesus, som fastsatte sluttresultatet til 3 – 1. (©NTB)

Hvor mange mål fikk Manchester City på søndag?

28_236_237

Leonard Cohen Leonard Norman Cohen (født 21. september 1934 i Westmount, Montréal, Québec, Canada, død 7. november 2016 i Los Angeles, California, USA) var en canadisk poet, romanforfatter, låtskriver, sanger, maler og gitarist. Karrieren strakk seg over 60 år, og helt til han døde. Cohen var blant annet companion av Canadaordenen, landets høyeste sivile utmerkelse, og han var innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame. Han debuterte som poet i 1956, og utgav siden flere diktsamlinger og to romaner. Cohen debuterte med Songs of Leonard Cohen i 1967. Han ga ut 14 studioalbum. Andre artister laget over tusen innspillinger av hans sanger. Blant de mest kjente sangene hans er «Hallelujah», «Suzanne», «First We Take Manhattan» og «Bird on the Wire». Etter stor suksess med de første albumene var karrieren dalende da han kom med sin bestselgende plate I'm Your Man i 1988. Etter en stille periode i 1990-årene gjorde han comeback med nye album og en omfattende verdensturné 2008–2013, og han var over 79 år gammel da han holdt sin siste konsert. Hans siste album, You Want it Darker, kom et par uker før han døde. Sønnen Adam Cohen ga i 2019 ut ubrukt innspilt materiale. Cohen fortsatte å gi ut diktsamlinger etter at han ble musiker. Sangtekstene hans har blitt gitt ut som diktsamlinger, og han tonesatte og spilte inn flere av diktene sine. Cohen ble kjent for et stort publikum særlig gjennom filmmusikk og andre artisters fremføring av musikken hans. Cohen bosatte seg i USA, men hadde større suksess i Europa enn i USA. Norge var et av hans største marked. Rolling Stone rangerer Cohen som nummer 16 på en liste over de 100 fremste låtskriverne i historien. Han påvirket yngre musikere som Tom Waits og Nick Cave. Cohen hadde et smalt register i sin sangstemme, som lå i et mørkt leie.

Hvor hadde Cohen størst suksess?

221_2817_1435

USAs nasjonale etterretningssjef går av President Donald Trump bekrefter at Dan Coats skal gå av som USAs nasjonale etterretningsdirektør. (Foto: Evan Vucci/AP/NTB Scanpix) Coats har vært på kollisjonskurs med president Donald Trump i flere saker, deriblant Russland og presidentens kritikk av etterretningsvesenet. Den forestående avgangen ble varslet tidligere søndag av kilder som avisen New York Times hadde snakket med. Nå bekrefter USAs president Donald Trump at Coats vil gå av 15. august. Presidenten vil nominere republikaneren John Ratcliffe til å overta stillingen. Den tidligere republikanske senatoren Coats har siden mars 2017 vært øverste sjef for 17 etterretningsorganer. Han tok over stillingen fra James Clapper. Uenigheter Ifølge nyhetsbyrået AP har det blant toppolitikere i Washington i flere måneder gått rykter om at Coats kom til å trekke seg som etterretningsdirektør. Det var imidlertid ventet at han kom til å forlate sin stilling i forbindelse med slutten av presidentperioden neste høst. Ifølge amerikanske medier har det vært vanskelig for Coats å finne fotfeste i Trump-administrasjonen. Etterforskningen rundt Russlands angivelige innblanding i 2016-valget er blant sakene som har vært grobunn til flere uenigheter mellom Coats og Trump. Også Nord-Korea, IS og Iran har vært saker hvor de har vært på kollisjonskurs. Blant annet uttalte Coats i januar at etterretningstjenesten er av den oppfatning at Nord-Korea sannsynligvis ikke kommer til å gi slipp på alle sine atomvåpen og produksjonskapasiteter, i strid med Trumps egen oppfatning. Lojal Ratcliffe blir beskrevet som lojal overfor Trump og er i motsetning til Coats en kritiker av spesialetterforsker Robert Mueller, som var sjef for Russland-etterforskningen. Republikaneren kritiserte Mueller for å si at Trump kan straffeforfølges når han går av som president fordi han forsøkte å hindre Russland-etterforskningen. Ratcliffe hevdet at premisset for hans etterforskning var at Trump var skyldig inntil det motsatte ble bevist. Ratcliffe blir den sjette personen i stillingen siden den ble opprettet i kjølvannet av terrorangrepene 11. september 2001.

Hvem overtar stillingen som etterretningsdirektør?

115_895_896

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik som pågikk i juli 1888 blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikkfabrikken Bryant and May i Bow. Den fant sted i bydelen Tower Hamlets, i det fattige arbeiderklassestrøket East End i det nordøstlige London. Streiken markerer begynnelsen på den moderne britiske arbeiderbevegelsen og ble fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Den 27. juli 1888 ble fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (Union of Women Match Makers) dannet som den første moderne fagforeningen i England. Streikelederne var de to politiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows. Besant tilhørte den sosialistiske liga, et revolusjonært kommunistisk parti, som ble anerkjent av Friedrich Engels som et uttrykk for marxisme. Burrows tilhørte den sosialdemokratiske føderasjon, som var det første organiserte sosialistiske politiske partiet i Storbritannia. Streiken ble utløst av barnearbeid, sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. De groteske forholdene skyldtes delvis unnfallenhet fra regjeringen til William Gladstone. Frelsesarméens grunnleggere William Booth og Catherine Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, deriblant med guidede turer for parlamentsmedlemmer inne i fabrikken og i slummens «hjem». Streiken ble kronet med seier på bare tre uker. Da tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp de ansatte til å etablere et senter for deres sosiale rettigheter, og hun etablerte en «dagligstue» som et sosialt samlingspunkt for barna i slummen. Den 26. november 1888 ble Annie Besant innvalgt fra Tower Hamlets under valget til det første bystyret som omfattet hele London. Hennes paroler var kvinnesak og «ingen flere sultne barn». Som lokalpolitiker fikk hun innført gratis skolegang, mat for underernærte skolebarn, medisinske undersøkelser og legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn».

Hvem ledet fyrstikkpikenes streik i 1888?

118_643_651

Min nordiske reise Min nordiske reise (engelsk: Letters Written During a Short Residence in Sweden, Norway, and Denmark) er en svært personlig reiseskildring skrevet av den britiske 1700-tallsfeministen Mary Wollstonecraft. De 25 brevene dekker et vidt spekter av emner, fra sosiologiske refleksjoner over Skandinavia og dets innbyggere til filosofiske spørsmål om personlig identitet. Boken ble utgitt av Joseph Johnson i 1796 og var den siste Wollstonecraft fikk utgitt mens hun levde. Wollstonecraft foretok sin reise til Sverige, Norge og Danmark for å få hånd om et skip som var stjålet fra hennes elsker, Gilbert Imlay. I det håp at reisen ville bidra til å gjenopplive deres ødelagte forhold, dro hun entusiastisk avsted. I løpet av de tre månedene hun oppholdt seg i Skandinavia innså hun imidlertid at Imlay ikke hadde noen interesse av å gjenoppta forholdet. Brevene som boken består av viser hennes sinne og melankoli over Imlays gjentatte svik. Boken er derfor både en reiseskildring og en selvbiografi. I Min nordiske reise utforsker Wollstonecraft forholdet mellom enkeltmennesket og samfunnet. Hun verdsetter subjektive erfaringer, fremmer likestilling og utdanning for kvinner og peker på det hun ser som handelens uheldige virkninger på samfunnet. Min nordiske reise var Wollstonecrafts mest populære bok på 1790-tallet, den solgte godt, ble oversatt til flere språk og ble vel mottatt av de fleste kritikere. Filosofen William Godwin sa om boken at «om det noen gang var en bok beregnet på å få en mann til å elske forfatteren, så synes det for meg å være denne boken». Romantiske diktere som William Wordsworth og Samuel Taylor Coleridge ble inspirert av boken. Min nordiske reise var en populær bok som inspirerte leserne til å reise til Skandinavia, men interessen falt dramatisk etter at William Godwin utga sin biografi om Mary Wollstonecraft i 1798, boken ble betraktet som en skandale ved at den avdekket Wollstonecrafts utradisjonelle livsførsel.

Hva innså Mary Wollstonecraft mens hun var i Skandinavia?

163_2531_1147

Jens Stoltenberg får nok en forlengelse i NATO Bekreftelsen kom på et møte i NATOs råd torsdag ettermiddag. Det er annen gang de allierte forlenger perioden hans. NATO-sjefen takker for tilliten. – Jeg er glad for å bli spurt om å få fortsette i en svært meningsfylt jobb, uttaler Stoltenberg. – Jeg ser fram til å fortsette arbeidet med å fornye og modernisere verdens sterkeste militærallianse så den også i framtida er rustet til å håndtere en krevende sikkerhetssituasjon i en uforutsigbar verden, sier han. «En klok leder» Hjemme i Norge får Stoltenberg gode skussmål. – Jeg vil gratulere Jens Stoltenberg med forlengelsen av perioden som NATOs generalsekretær. I en krevende sikkerhetspolitisk situasjon er Stoltenberg en klok leder, som har klart å skape samhold og lede alliansen gjennom viktige reformer og tilpasninger. Forlengelsen av hans periode som generalsekretær er en tydelig tillitserklæring, sier statsminister Erna Solberg (H). – Gode nyheter, istemmer Nederlands utenriksminister Stef Blok. – En avgjørende tid for alliansen. Ser fram til å fortsette vårt utmerkede samarbeid, tvitrer han. Bursdag i Washington Nyheten kommer bare dager før de allierte feirer NATOs 70-årsdag. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det en «fjær i hatten» for Norge at Stoltenberg får fornyet tillit like i forkant av markeringen. – Et godt samarbeid med våre allierte gjennom et NATO som er ledet av en generalsekretær med god kunnskap om våre nærområder, er viktig for Norge, sier Bakke-Jensen. NATOs 70-årsdag skal markeres med et utenriksministermøte i Washington torsdag 4. april. Dagen i forveien skal Stoltenberg holde tale i Kongressen. Tirsdag skal han dessuten møte USAs president Donald Trump i Det hvite hus. USA skal ha vært en pådriver for å få Stoltenbergs periode forlenget nok en gang. Nest lengst Etter forlengelsen blir Stoltenberg den generalsekretæren som har sittet nest lengst i NATO. Den lengstsittende er Joseph Luns, som ble værende i hele 12 år og 268 dager. Stoltenberg tiltrådte 1. oktober 2014. I utgangspunktet ble han valgt for fire år, men i desember 2014 ble perioden forlenget med ytterligere to år til 2020. Nå blir han sittende til 30. september 2022. (NTB)

Hva heter utenriksministeren i Nederland?

126_993_994

Venus' atmosfære Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar. Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar. De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder. Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon. Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t), opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet. På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten. Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer. I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren. Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser. Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.

Hvordan har man innhentet informasjon om Venus' topografi?

279_3054_1674

Omfattende etterforskning etter eksplosjonen i Linköping Det er et mirakel at ingen ble alvorlig skadd, mener eksperter. Eksplosjonen i Linköping er en av de kraftigste i Sverige på 20 år. Foto: Jeppe Gustafsson / TT NYHETSBYRÅN / NTB scanpix Svensk politi ber fortsatt om tips etter at det fredag eksploderte ved en boligblokk i sentrum av byen. Smellet kunne høres på flere mils avstand. Politiet ønsker først og fremst tips om plassen der det er mistanke om at noen plasserte en sprengladning. Politiet ønsker å finne ut når sprengstoffet eventuelt ble utplassert. – Det er helt utrolig at ingen ble alvorlig skadd, sier politiets pressetalsperson, Björn Öberg. Forsterkninger Lørdag morgen fikk politiet i Linköping forsterkninger fra Nationella operative avdelningen (Noa), og en omfattende etterforskning er nå innledet. – Det er et digert arbeid å se på alle spor og tips vi har fått, det blir en stor etterforskning, sier Öberg. Ingen er foreløpig pågrepet, og politiet arbeider bredt. I flere medier har det kommet opplysninger om at en kriminelt belastet mann som bodde i bygningen, kan ha vært målet, men dette er ikke bekreftet av politiet. Aftonbladet har fått opplysninger om at hendelsen var knyttet til en MC-gjeng. Cirka 20 personer ble lettere skadd, og tre personer med splint- og sårskader ble fraktet til sykehus i ambulanse. En av dem oppgis å være en mann i 70-årene. Evakuert I løpet av lørdagsmorgenen har politiet fjernet noen av sperringene rundt stedene som ble mest skadd. Men beboerne i bygningen som ble mest ødelagt, er fortsatt evakuert. Flere vinduer ble blåst ut. Over 100 leiligheter ble skadd i eksplosjonen fredag morgen. Eksplosjonen ser ut til å ha skjedd rett utenfor en av bygårdene. Det har ennå ikke kommet noen resultater fra de tekniske undersøkelsene, men forskningssjef Henric Östmark fra Totalförsvarets forskningsinstitut, FOI, sier til Aftonbladet at sprengladningen må ha vært større enn en håndgranat. Han sier også at dette er en av de største eksplosjonene i Sverige de siste 20 årene når man ser på skadeomfanget.

Hvor mange mennesker ble skadd?

533_2325_2331

Dobbeltseier til Bø-brødrene: – Lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror Johannes Thingnes Bø leverte nok et superløp i Sverige. Foto: JOHAN AXELSSON,BILDBYRÅN Tarjei Bø imponerer i sesonginnledningen. Foto: JOHAN AXELSSON, BILDBYRÅN Johannes Thingnes Bø traff på ni av ti skudd og vant søndagens sprint i verdenscupen i skiskyting i Sverige. Tarjei Bø ble nummer to. – Jeg er bare lykkelig for at jeg nærmer meg lillebror. Han ser at det lukter svidd av storebror, sier Tarjei Bø til NRK. – Jeg skjelver. Jeg skjelver, sier lillebror Thingnes Bø og gliser. Strålende fornøyde Fjorårets suverene verdenscupvinner skjøt én bom på liggende skyting, men slo tilbake med full hus på stående. I tillegg gikk han forrykende i sporet. Det var nok til å vinne sesongens første individuelle verdenscuprenn klart. 26-åringen var 19 sekunder foran storebror Tarjei Bø på annenplass. Russiske Matveij Eliseev ble nummer tre, 0,9 sekunder bak. – Vi er strålende fornøyd med dobbeltseier, sa Thingnes Bø til NRK. – Deilig å være gode, gamle Tarjei Tarjei Bø skjøt fullt hus på liggende skyting og hadde god fart i sporet, men på stående skyting brukte han lang tid, og bommet i tillegg på sitt siste skudd. Dermed glapp seieren. 31-åringen endte likevel på en meget sterk annenplass. – Det er så deilig å være gode, gamle Tarjei igjen. Det er deilig å kunne bruke alle girene på racerbilen og bare klinke til. Jeg har trent kjempebra og forsøkt å finne tilbake til god, gammeldags gulloppskrift. Det er en kjempegod følelse å kunne kjempe om seieren, sa en strålende fornøyd storebror Bø til NRK. Johannes Dale imponerte også og gikk inn til en 7.-plass, rett foran landslagskompis Erlend Bjøntegaard. På forhånd var det mye snakk om duellen mellom Thingnes Bø og Martin Fourcade. Franskmannen ledet etter første skyting, men med to bom på stående måtte han se langt etter seieren. Lørdag innledet de norske skiskytterne sesongen med annen- og tredjeplass i henholdsvis blandet stafett og parstafett. (©NTB)

Hvilken plass fikk storebror Bø?

82_456_460

Norge under andre verdenskrig Norge under andre verdenskrig omhandler perioden som strekker seg fra starten på andre verdenskrig 1. september 1939 og frem til frigjøringen i Europa i mai 1945. Etter at stormaktene i Europa erklærte hverandre krig i 1939 erklærte Norge seg som nøytralt ved krigsutbruddet, slik som under første verdenskrig. Tiden før invasjonen av Norge var preget av en rekke krenkelser av norsk nøytralitet fra begge sidene i krigen, flest fra de allierte, blant annet krenkelser av luftrommet, minelegging av norsk farvann og bording av skip i norsk farvann. 9. april 1940 ble Norge og Danmark invadert av Tyskland; etter to måneders kamper med noe støtte av britiske, franske og polske styrker kapitulerte de norske styrkene. Det okkuperte landet ble delvis styrt av Vidkun Quislings regjering under tysk kontroll og med omfattende tysk militær tilstedeværelse. Det norske fastlandet var ikke involvert i regulære krigshandlinger etter at norske styrker kapitulerte i juni 1940. Det var ett viktig unntak: Det østligste Finnmark var sterkt berørt av kampene ved Murmanskfronten fra 1941, og all bebyggelse i Finnmark og Nord-Troms ble brent og befolkningen tvangsevakuert da tyskerne høsten 1944 trakk seg tilbake etter nederlaget på Murmanskfronten. Deretter ble Øst-Finnmark frigjort av sovjetiske styrker i oktober 1944. Ved Tysklands kapitulasjon la de tyske styrkene i Norge ned våpnene uten kamp 8. mai 1945. Svalbard og Jan Mayen ble ikke okkupert. Det er registrert over norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust. Vel sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger døde i tysk fangenskap i Norge. tyske soldater er gravlagt i Norge. De materielle skadene var særlig store i Finnmark og Nord-Troms, samt steder som ble involvert i kamphandlinger etter invasjonen (blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Namsos, Bodø og Narvik). Etter krigen ble det gjennomført et stort rettsoppgjør med Quisling-regimet, andre kollaboratører og NS-medlemmer samt med enkelte tyske tjenestemenn. ble fengslet, 25 norske og 12 tyske borgere ble henrettet. Flere tusen «tyskertøser» ble anholdt og internert uten dom. Det er fortsatt strid om grunnlaget for og rettferdigheten i oppgjøret.

Hvilke norske områder led store materielle skader under den andre verdenskrig?

466_1908_1910

Fire partier vil styre Viken sammen VIL STYRE VIKEN SAMMEN: Ap, Sp, MDG og SV, her representert på første rekke av Kristoffer Robin Haug (MDG, f.v.), Anne Beathe Tvinnereim (Sp), Tonje Brenna (Ap) og Camilla S. Eidsvold (SV). – Jeg er glad for at de fire partiene nå har en felles ambisjon om å finne sammen, og styre Viken sammen. Jeg har stor tro på at vi blir enige om en felles plattform etter det tydelige mandatet velgerne har gitt oss, sier Tonje Brenna, Aps toppkandidat til fylkesrådsleder. Partene i samarbeidet har sendt ut en pressemelding, hvor Anne Beathe Tvinnereim (Sp) deler Brennas positivitet. – Vi tror vi har et godt utgangspunkt for å skape en god, grønn og inkluderende politikk for hele regionen, mener Tvinnereim. LES OGSÅ: Haabeths planer når han henger fra seg ordførerkjedet etter 26 år som heltidspolitiker (Demokraten+) Camilla Eidsvold (SV) fra Fredrikstad setter naturlig nok pris på å være en del av styringsfellesskapet i det nye fylket, og har ambisjoner for SVs rolle. – SVs viktigste bidrag er å sørge for at vi i fellesskap skal skape et Viken for de mange, og ikke for de få, sier Eidsvold. De fire partiene setter seg snarlig rundt forhandlingsbordet. Det blir spennende forhandlinger, tror Kristoffer Robin Haug (MDG). – Dette blir spennende forhandlinger. MDG skal gjøre vårt beste for å finne de mest fremtidsrettede løsningene for mennesker og miljø, sier Haug. LES OGSÅ: 98,3 prosent av Viken-stemmene sier: Høyre så vidt større enn Ap Partene understreker i pressemeldingen at ingenting er klart før alt er klart, men det er all grunn til å tro at Ap vil kreve å få fylkesrådslederen i Tonje Brenna, etter at partiet fikk en oppslutning på 24,2 prosentpoeng i fylkestingsvalget mandag. Sp (13,2), MDG (7,6) og SV (4,6) skal forhandle om samarbeid med Ap. Størst oppslutning i Viken fikk imidlertid Høyre, med sine 25,1 prosentpoeng.

Hvilken oppslutning fikk Høyre i fylkestingsvalget i Viken?

14_107_108

Longyearbyen Longyearbyen i midten, til høyre Platåberget, til venstre Adventfjorden med Adventdalen i bakgrunnen. Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen. Midt i bildet Longyearbyen sykehus. Longyeardalen sett fra Hiorthfjellet. Adventfjorden i forgrunnen, Adventdalen mot venstre, og Longyeardalen bakover midt i bildet. Longyearbyen er Svalbards administrasjonssenter og ligger innerst ved Adventfjorden på øya Spitsbergen. Stedet har 2 075 innbyggere (2013) og er en av verdens nordligste bosetninger. De aller fleste innbyggerne er nordmenn, men nesten 40 nasjonaliteter er representert. Det er fri adgang til å bosette seg i Longyearbyen for borgere fra alle stater som har underskrevet Svalbardtraktaten, men man må kunne forsørge seg selv. Stedet ble opprettet i 1906 av John Munroe Longyear (1850–1922). Han var den største eieren i gruveselskapet Arctic Coal Company, med hovedkontor i Boston i USA. Gruvene og tettstedet ble i 1916 kjøpt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Longyearbyen ble nedbrent og ødelagt av tyske styrker 8. september 1943 og gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. Gruve 7 produserer ca. 60 000 tonn kull, hvor halvparten går til Longyear Energiverk – landets eneste kullkraftverk. I dag er turisme, forskning og utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn, Longyear har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det er et aktivt idretts- og kulturliv i Longyearbyen. I Longyearbyen arrangeres verdens nordligste bluesfestival, Dark Season Blues hvert år i slutten av oktober. I 2002 ble det innført lokalstyre i Longyearbyen, hvor det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre blant annet fikk ansvaret for infrastruktur, samfunns- og arealplanlegging og barnehagene. Samtidig som Longyearbyen fikk lokalstyre ble det også vedtatt et eget byvåpen, modellert etter de norske kommunevåpnene. Det viser en sølvgrå fjellside mot en nattsvart himmel. En horisontal strek inn i fjellsiden skal representere en kullgruvegang.

Hvem får lov til å bo i Longyearbyen?

667_3830_3684

Frankrikes president vil gjenoppbygge Notre-Dame på fem år TALE: Frankrikes president Emmanuel Macron talte til folket tirsdag. FOTO: Yoan Valat / TT NYHETSBYRÅN RUINER: Mye av interiøret er nedsotet og ødelagt. POOL / X80003 STORBRANN: Brannen ødela store deler av taket, og spiret kollapset i brannen. Thierry Mallet / TT NYHETSBYRÅN Frankrikes president Emmanuel Macron holdt en TV-sendt tale til nasjonen tirsdag kveld. Der lovet han at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var. – Det er mye som må gjøres. Men vi skal gjenoppbygge katedralen enda vakrere innen fem år, sa han. – Vi vil lykkes Det har vært mye spekulasjoner rundt hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge den verdensberømte katedralen. Den er nesten 1000 år gammel og tok mange hundre år og ferdigstille. En tysk arkitekt spår at arbeidet med å bygge katedralen opp igjen kan ta flere tiår, melder VG. Men nå lover altså Emmanuel Macron at dette skal gjøres på langt kortere tid. – Vi skal klare dette her, vi vil lykkes, sa presidenten videre. Macron sa at han deler landets sorg over brannen men også håpet for framtiden. 30 personer avhørt Det kjente landemerket i Paris fikk omfattende skader i den voldsomme brannen mandag kveld. Men hovedkonstruksjonen i stein står fortsatt. Etterforskere har avhørt rundt 30 personer etter brannen i Notre-Dame-katedralen mandag kveld. En kilde ved påtalemyndigheten i Paris opplyser at de fleste av de 30 som er avhørt, er arbeidere jobbet med restaureringsarbeidet på katedralen. Rettsembetsmannen, som uttaler seg anonymt på grunn av den pågående etterforskningen, sier at katedralens brannalarmer ble utløst to ganger mandag kveld. Den første gangen gikk flere, blant annet en fast ansatt branntjenestemann, for å sjekke under taket uten å se noen ting. Den andre gangen alarmen gikk, hadde flammene rukket å bli store, ifølge kilden. Han legger til at 40 – 50 etterforskere jobber med saken, men at de ikke enda får gå inn i katedralen av sikkerhetsmessige hensyn.

Når holdt Macron en TV-talet til nasjonen?

197_1497_1498

Kartusj Kartusj (fra fransk cartouche, italiensk catoccio av latin charta) betyr egentlig opprullet papir. Begrepet kommer fra måten egyptiske hieroglyfer var rammet inn for å markere tronnavnet eller fødselsnavnet på en farao. Shenring. Kartusj for Ptolemaios VIII Fyskon. En kartusj er formet som en oval med en horisontal linje ved den ene enden, noe som indikerer at teksten som er innesluttet er et kongelig navn. Bruken av egyptiske kartusj kom i bruk ved begynnelsen av fjerde dynasti under farao Sneferu. Mens kartusjer vanligvis er vertikale med en horisontal linje, er de tidvis horisontale om det gjør at navnet passer bedre, og da med en vertikal linje til venstre. Det gammelegyptiske ordet var shenu, framstilt som «shenring», en sirkel med en berøringslinje tilknyttet. Det var representert som hieroglyf som en stilisert løkke med overlappende ender, og hadde betydningen evighet, beskyttelse og å omgi. I demotisk ble det redusert til et par klammer og en vertikal linje. Ved enkelte tidspunkter ble amuletter gitt formen til en kartusj som viste navnet til en konge og plassert i graver. Slike gjenstander har stor betydning for arkeologer for datering av graven og dens innhold. Kartusjer ble formelt båret av faraoer. Den ovale omformingen av deres navn var ment å være en beskyttelse mot onde ånder i livet og etter døden. Kartusjen har blitt et symbol for god lykke og beskyttelse mot det onde. Egypterne trodde at om deres navn var nedtegnet et sted, kunne de ikke forsvinne etter døden. En kartusj tilknyttet en kiste tilfredsstilte denne overbevisningen. Det var perioder i egyptisk historie da folk avholdt seg fra å sette navn på disse amulettene i frykt for at om amuletten havnet på andres hender, ble også amulettens kraft over bærerens navn overført. Serekh, en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass, var en forløper til kartusjen.

Hva er kartusjen et symbol for?

174_2573_1189

Høyresidens kollaps ETTER VALG: De fire borgerlige partilederne i den oppsummerende partilederrunden i Stortinget natt til tirsdag. Fra venstre Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF). FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX Lokalvalg er vanligvis en god pekepinn på hva som blir resultatet av stortingsvalget om to år. Med nesten 56 prosent av stemmen i ryggen ligger den rødgrønne venstresiden an til å gjøre sitt beste stortingsvalg i etterkrigstida. Mens Ap i hele denne perioden var det ledende partiet på venstresiden, er det framgangen for Rødt, SV, Sp og MDG som kan sikre venstresiden et solid flertall i Stortinget om to år. Hadde kommunevalget mandag vært stortingsvalg, ville de rødgrønne partiene til sammen fått nærmere 100 stortingsrepresentanter. Det trengs 85 representanter for flertall. Utfallet av et valg kan aldri tas for gitt. Spesielt ikke hvis valget ligger langt fram i tid. To år er en evighet i politikken. Venstresiden må ikke tro at den kan spasere rolig fram til seier. Den tabben gjorde Ap foran stortingsvalget i 2017. Partiet satset på at det kunne surfe på en venstrebølge som ville velte regjeringen Solberg. Den feilen kan ikke Ap gjenta i tida fram til 2021. Ap må gå sammen med de andre rødgrønne partiene å presentere velgerne for et tydelig rødgrønt regjeringsalternativ. Uansett ser valgutsiktene lovende ut for den rødgrønne siden. Høyresiden er slått ut. Samtlige regjeringspartier har gått tilbake. Hardest har tilbakegangen gått ut over statsministerens parti. Høyre hadde som mål å erobre storbyene. Det slo ikke til. I Oslo beholdt det rødgrønne byrådet makten. Høyre gikk tilbake i statsministerens hjemby Bergen. I Stavanger gikk Høyre tilbake med 5,9 prosentpoeng. Det er nok til å gjøre Stavanger rød for første gang siden 1993. Frp gikk også på en smell. Det samme gjorde KrF og Venstre. Valgresultatet er et klart uttrykk for at velgerne har gått lei av firepartiregjeringen Solberg. Spørsmålet er om regjeringen holder sammen fram til stortingsvalget. Regjeringskrisen lå snublende nær midtveis i valgkampen. Frp teller på knappene om partiet skal hoppe av før valget. Det svake valgresultatet styrker neppe lysten på å fortsette i regjeringen.

Hvor mange av partiene på høyresida har gått tilbake?

196_1488_1489

Demeter Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet. Hennes kulttitler var blant annet Sito (σίτος: hvete) som giver av mat eller korn/avling; Thesmoforos (θεσμός, thesmos: guddommelig order, uskrevet lov) som et kjennetegn på den siviliserte eksistens i jordbrukssamfunnet. Selv Demeter ofte er beskrevet som kun et gudinne for avlingen, var hun også en beskytter av ekteskapets hellighet, den religiøse lov, og som en fruktbarhetsgudinne også syklusen mellom liv og død. Hun var datter av Kronos og Rhea, og søster til Hestia, Hera, Hades, Poseidon og Zevs. Sammen med sin datter Persefone var hun sentral i de eleusinske mysterier som var eldre enn den olympiske pantheon, vist i homeriske hymner hvor hun påkalles som «den som fører frem årstidene», en antydning om at hun ble tilbedt lenge før de tolv olympiske guder. I skrifttavler på mykensk gresk i skriftspråket linear B som er datert til rundt 1400–1200 f.Kr., funnet ved Pylos, nevnes «de to herskerinnene og kongen», noe som kan være en henvisning til Demeter, Persefone og Poseidon. Hennes romerske tilsvarenhet er Ceres. Demeter og Persefone (også kalt for Kore, «jomfruen») ble vanligvis påkalt som to theo, «de to gudinnene». Demeters hovedmyte er forholdet til datteren Persefone hun hadde med Zevs. Da Hades tok Persefone til hustru og ned til sitt dødsrike, ble Demeter så fortvilet at hun nektet å gi avling til menneskene og sulten bredte seg. Menneskenes jamring fikk Zevs til å sende Hermes ned til Hades for å hente henne opp igjen. Hun fikk gå, men måtte være hos Hades en tredjedel av året. Demeter ble veldig glad og ga tilbake avlingene i den perioden hun hadde datteren hos seg. Dette er grunnlaget for årstidene. I henhold til den athenske retorikeren Isokrates, var de fremste gavene som Demeter ga menneskene: korn, for det gjorde dem forskjellig fra ville dyr; og mysteriene som gav mennesket høyere håp i dette livet og etterlivet.

I henhold til hvilken mytologi er Demeter en gudinne for innhøstning og avling?

259_2954_1573

Skal fly julestjerne-formasjon med nye kampfly Kampfly i julestjerne-formasjon over Trondheim i fjor. Foto: Richard Sagen Tre Hercules-fly i formasjon over Trondheim torsdag. Foto: Frank Cadamarteri Det er fly av denne typen, altså F-35-kampfly, som skal fly formasjon over Trondheim fredag. Foto: Morten Hanche / Forsvaret Anledningen for formasjonsflygingen er den tradisjonelle julemarkeringen som Luftforsvaret gjør hvert år. - Akkurat nå har vi fløyet over Trondheim med Hercules-fly, opplyser Stian Roen i Luftforsvaret til Adresseavisen torsdag. Flyene kommer fra 335-skvadron. Fredag er det planlagt formasjonsflygning med F-35 og F-16 over flere deler av landet. F-35 vil fly sør for Ørland, og F-16 vil fly nord i landet, opplyser forsvaret i en pressemelding. Nytt av året er altså at den tradisjonelle «julestjerna» over Trondheim vil være en formasjon med F-35-fly fra Ørland flystasjon. I pressemeldingen som ligger ute på forsvarets hjemmeside er sjef for 332-skvadron, oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sitert på at dette er en fin anledning til å trene på formasjonsflyging med flere kampfly. - Hensikten med treningen er å øve på å planlegge, koordinere og gjennomføre formasjonsflyging med flere kampfly. Kampflyene vil også legge seg i en julestjerneformasjon over deler av landet for å markere slutten på året, heter det i pressemeldingen. - Planen fredag var egentlig å fly over flere steder på Østlandet. Der ser det ut til at vi får vær-utfordringer, men på den positive siden er at vi flyr over deler av Vestlandet. Det skjer ikke så ofte, sier Roen. Foreløpig plan lagt ut torsdag: 335-skvadrong med C-130J fly: over Trondheim rundt klokken 12:30 dersom været tillater det. 332 skvadron med F-35 flyr fredag 11.35 Trondheim, 12.00 Molde, 12.05 Ålesund, 12.25 Bergen, 12.35 Haugesund, 12.40 Stavanger. 331 skvadron med F-16 flyr fredag: 11.00 Bodø, 11:20 Leknes, 11.25 Svolvær, 11.30 Stokmarknes, 11.30 Sortland, 11.40 Andøya, 11.55 Tromsø, 12.00 Finnsnes, 12.00 Sørreisa, 12.05 Bardufoss, 12.15 Harstad, 12.20 Narvik, 12.20 Evenes, 12.40 Fauske, 12.45 Bodø. Ifølge Roen kan ruten bli endret dersom været krever det. Forsvaret skriver på sin hjemmeside at ruten der vil være kontinuerlig oppdatert. Du finner den oppdaterte ruten her. Flyrutene vil være i henhold til gjeldende regelverk for lavtflyging, skriver Forsvaret.

Hvilken stasjon kommer F-35 flyene fra?

479_1994_1997

Statsministeren: Frode Berg kommer hjem så snart det er praktisk mulig Statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holder pressekonferanse om overleveringen av spiondømte Frode Berg i regjeringens representasjonsanlegg i Oslo fredag kveld. Av NTB-Kristan Aaser Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide kommenterte overleveringen av spionasjedømte Frode Berg fredag på en pressekonferanse samme kveld. – Frode Berg er nå en fri mann. Han har sittet fengslet i to år før han ble benådet av Russland og utvekslet klokka 11 i dag, sa statsministeren. Norske myndigheter kommer til å følge ham til Norge når han ønsker å reise hjem. Foreløpig er det uklart nøyaktig når det skal skje. – Han kommer hjem så snart som praktisk mulig, sa Solberg Ønsket ham velkommen Solberg sa hun selv hadde snakket med Frode Berg, der hun ønsket ham velkommen hjem. – Denne saken har vært en stor belastning for Frode Berg, hans familie og hans nærmeste. Han vil nå bli gjenforent med sin familie. Han har hatt to vanskelige år i fengsel, og det er godt at han nå er en fri mann, sa hun. Berg ble møtt av den norske diplomaten Karsten Klepsvik og sin norske advokat Brynjulf Risnes da han krysset grensen mellom Kaliningrad og Litauen fredag formiddag, opplyste utenriksminister Ine Eriksen Søreide. – Det blir også sørget for nødvendig oppfølging, både med helsesjekk og utstedelse av pass til ham, sa hun. Tett kontakt Statsministeren sa at norske myndigheter ved ambassaden i Moskva har fulgt ham opp for å gjøre soningsforholdene hans best mulig. – Ambassaden har hatt så tett kontakt med Berg som russiske myndigheter har tillatt, sa Solberg. Søreide roste samarbeidet mellom Norge og Litauen i forbindelse med denne saken. – Det er opp til ham når han vil reise hjem, men vi vil bistå ham hvis han har behov for det, og vi stiller til rådighet transport hjem hvis han ønsker det, sa hun.

Hvilket land har Norge samarbeidet med i forbindelse med Frode Berg-saken?

517_2248_2252

Styrehonoraret må være akseptabelt for toppkandidater Norge har tradisjon for moderate honorarer for tunge styreverv. Valgkomitéledere i store norske selskaper roper nå varsko i DN om at dette gir utfordringer ved rekruttering av styremedlemmer. Det er en kjensgjerning at det er få utlendinger i styre og ledelse i norske selskaper, samtidig som mange norske selskaper opererer globalt og konkurrerer med de beste i verden. Folketrygdfondets kartlegging viser at om lag 20 prosent av styremedlemmer og 20 prosent av ledelsen i de 20 største norske selskapene har utenlandsk bakgrunn. Kun ti prosent av topplederne er utlendinger. Dette er langt lavere enn eksempelvis i Danmark, hvor det tilsvarende tallet er 40 prosent. Valgkomiteene skal bidra til at selskapene får høyt kvalifiserte styremedlemmer og en god sammensetning av styrene. Tallene viser at dette er en utfordring. Det er en fare for at man går glipp av gode kandidater hvis man ikke rekrutterer utenfor Norge. Ikke minst kan man gå glipp av mennesker med en annen erfaring, noe som er viktig for å utfordre ledelsen i selskapet. Ved å få flere utlendinger inn i styrene vil det også bli lettere å finne utenlandske toppledere. Dette henger sammen. Folketrygdfondet har høye forventninger til selskapenes styrer. Vi forventer at valgkomiteene finner frem til de beste kandidatene, også når disse finnes utenfor Norge. Det er langt mer krevende å søke globalt enn lokalt, men ikke uoverkommelig. Rådgivere må engasjeres, og prosessene blir mer omfattende og tidkrevende. Gode kandidater må overbevises om at styreverv i norske selskaper er attraktivt og givende. Styrearbeidet og styrehonoraret må tilpasses slik at toppkandidater finner det akseptabelt. Folketrygdfondet skal være en konstruktiv partner for norsk næringsliv, og vi bruker mye ressurser på arbeid i valgkomiteer. Vi vil at norske selskaper skal være best mulig, også når det gjelder styre og ledelse. Dette vil bidra til å øke aksjonærverdier og å sikre selskapenes konkurranseevne over tid. Flere gode utenlandske styremedlemmer kan etter vårt syn løfte norsk næringsliv ytterligere.

Hva slags forventninger har folketrygdfondet til norske selskaper?

230_2864_1483

Anders Mol og Christian Sørum vant i Wien - nærmer seg gjev rekord Anders Mol (t.v.) og Christian Sørum tok nok en seier. Foto: HANDOUT / Norges Volleyballforbund Nordmennene fikk tidlig kampen inn i sin gate og tilrev seg overtaket. Mols beryktede blokk hadde den brasilianske duoen vanskeligheter med å finne ut av. De ga seg ikke før førstesettet ble tatt med 21-11. I det andre settet ble det betydelig jevnere. Det norske paret kom under 1-3 og 4-7, men var à jour på 11-11 og 14-14. På stillingen 15-15 satte nordmennene inn sluttspurten og cruiset inn kampen med 21-17 til stor jubel i den østerrikske hovedstaden. Drøm – Det er liten drøm som har gått i oppfyllelse. Det har ennå ikke riktig gått opp for oss hva som har skjedd det siste året. Vi må få takke Wien for all støtten. Vi har dessuten familiene vår til stede på tribunen, sa Anders Mol i et intervju med arrangøren. Christian Sørum sa at de to ikke tok sjansen på et tredje sett fordi de har stor respekt for sine brasilianske motstandere. Nå har det norske paret vunnet begge de to femstjernersturneringene denne sesongen. Dette var Mol og Sørums tiende seier på verdensserien. Jakter på rekord Nordmennene jakter nå å bli mestvinnende europeiske lag. Med seieren i Gstaad tidligere i sommer ble den norske duoen tidenes mestvinnende norske lag med åtte turneringsseiere i verdensserien. Senere tok de sin niende i Tokyo. Nå har den norske duoen to seire fram til å passere det latviske laget bestående av Aleksandrs Samoilovs og Janis Smedins som står på elleve. Dagen åpnet med semifinale mot den polske duoen Michal Bryl/Grezegorz Fijalek. Første settet ble vunnet 23-21 i en etter hvert jevn batalje, men i andresettet begynte blokken til Mol å fungere. Nordmennene tok tidlig kommando og så seg aldri tilbake og vant greit 21-12. Polakkene slo senere amerikanske Phil Dalhauser/Nick Lucena med 2-1 i kampen om tredjeplassen. (©NTB)

Hva heter hovedstaden i Østerrike?

660_3795_3649

Norge og Storbritannia enige om kriseavtale Utenriksminister Ine Eriksen Søreide har fått på plass en avtale med Storbritannia som sikrer tollsatsene på varer hvis britene krasjer ut av EU uten avtale. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Forhandlingene ble avrundet fredag, får NTB opplyst. Kriseavtalen dekker varehandelen mellom Storbritannia og de to EØS-landene Norge og Island. I avtalen videreføres viktige bestemmelser som i dag reguleres av EØS-avtalen. Alle etablerte tollpreferanser består, inkludert nulltoll for industrivarer. Også tollfrie kvoter for sjømat og landbruksprodukter blir videreført. «Svært positivt» Enigheten betyr at Norge slipper å kreve WTO-toll dersom Storbritannia krasjer ut av EU uten enighet om vilkårene for skilsmissen. Tjenestehandel omfattes derimot ikke. – Det er svært positivt at norsk næringsliv med denne avtalen er sikret et avtalefestet grunnlag for videreføring av handelen med varer med Storbritannia også i tilfelle «no deal», sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding. Hittil har bare noen få land fått på plass tilsvarende avtaler med Storbritannia. Midlertidig ordning Kriseavtalen dekker ikke tekniske reguleringer og regler for handel med matvarer, dyr og planter. Men her har britene erklært at de vil godta import av varer fra Norge og Island i en overgangsfase. Avtalen skal gjelde midlertidig mens forhandlingene pågår om en mer komplett handelsavtale. Norge og Storbritannia er fra før enige om en avtale som sikrer rettighetene til briter i Norge og nordmenn i Storbritannia ved «no deal». Bare dager igjen Diplomater håper fortsatt at det aldri skal bli bruk for kriseavtalene, men betegner dem som et viktig sikkerhetsnett. Det skyldes det vedvarende kaoset i britisk politikk, der Underhuset nå to ganger har forkastet EUs tilbud til Storbritannia. Dermed fins ingen avtale om rammene for skilsmissen. Hvordan uenigheten skal løses, er fortsatt fullstendig i det blå. Bare dager igjen Samtidig rykker datoen for utmeldingen – fredag 29. mars – stadig nærmere. Men den datoen går nå sannsynligvis i vasken etter at Underhuset i forrige uke stemte for å be EU om en utsettelse. EUs toppmøte skal ta stilling til forespørselen førstkommende torsdag.

Hvordan omtaler diplomater kriseavtalen?

65_523_524

Energi i Norge Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. De vesentligste energikilder i tidlige tider var ved, torv og vind, deretter kom lokal vannkraft, og importert kull fra 1800-tallet. Landet ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene. Norge har en dobbeltrolle som en stor olje- og gassprodusent, samtidig som landet er en pådriver for klimavennlige energiløsninger globalt. Fra eldre tider har energibruk i form av blant annet vedfyring, fossekraft for kvernkaller og oppgangssager, samt vind for seilbåter hatt stor betydning. Utover på 1800-tallet ble dampdrevne tog og skip viktige for økonomisk utvikling i den tidlige industrialiseringen, samtidig så også de første mekaniserte industribedriftene dagens lys. Tidlig i 1890-årene skjedde det en spredt utvikling av små elektrisitetsverk for industri og allmenn bruk, mange av disse var vannkraftverk. Utover på 1900-tallet ble elektrokjemisk industri med vannkraft som energikilde drevet frem av norske entreprenører og utenlandsk kapital. Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer, samt treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Som et av få land i verden baserer de fleste norske husholdninger seg på elektrisk romoppvarming. Energibruken er høy i Norge, selv om det meste av energien eksporteres som råvarer. Imidlertid er det norske totale energiforbruket per innbygger, altså når en regner med husholdninger, industri, transport, et cetera, noe lavere enn for USA og Canada. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen, med etterhvert omfattende konsekvenser for industri og arbeidsliv. Olje- og gassproduksjonens totale bidrag til Norges brutto nasjonalprodukt siden begynnelsen av 1970-tallet til 2015 er over 12 000 milliarder kroner målt med dagens kroneverdi (2016). Produksjonen av olje har siden 2010 hatt en fallende tendens, men produksjonen av gass er økende og er etter 2010 større enn oljeproduksjonen. Det foregår kontinuerlig leting etter nye kilder, med Utsirahøyden som det største nye funnet på mange år.

Når begynte oljeproduksjonen i Norge å falle?