Index int64 0 2.31k | Note stringlengths 9 153 | Content stringlengths 9 1.44k |
|---|---|---|
0 | Fangehåndboka | Kapittel 1 Politiavhør |
1 | Fangehåndboka | Denne boken omhandler først og fremst hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. De 5 første kapitlene vil derfor gfii en oversikt over politiavhør, arrestasjon, fengslingsmøte/varetekts fengsling, opphold i varetekt og dom. |
2 | Fangehåndboka | De første timene etter at du blir arrestert er av stor betydning. Politiet vil som regel ønske å avhøre deg i denne fasen. Det du sier og gjør i denne tiden kan få mye å si for hvordan det går med saken din. |
3 | Fangehåndboka | I. Innkalling til politiavhør |
4 | Fangehåndboka | Når du blir mistenkt eller anmeldt for noe, er det oftest slik at du først blir innkalt til avhør. Dette kan skje i forbindelse med at du arresteres, men også i andre sammenhenger. Målet med avhøret er gjerne å finne ut om de skal sikte deg. Politiet skal gjøre deg kjent med hva saken gjelder, samt gjøre deg kjent med retten til å la deg bistå av forsvarer under avhør, før avhøret starter. |
5 | Straffeprosessloven § 230 første og tredje ledd, § 232 første ledd og straffeloven § 162 | Du har ingen plikt til å forklare deg for politiet og det er derfor ikke straffbart å nekte å snakke under avhør. Det eneste du har plikt til er å oppgi navn, fødselsdato, adresse, samt hva du arbeider med eller hva du studerer. Du behøver eksempelvis ikke si hvem som er arbeidsgiveren din eller hvilken skole du går på. Selv om du ikke har forklaringsplikt, plikter du likevel etter innkalling å møte på politistasjon eller lensmannskontor for å avklare om du er villig til å forklare deg for politiet. |
6 | Straffeprosessloven § 232 tredje ledd | Hvis du er under 18 år, bør en verge som regel få lov til å være til stede under avhøret og gis mulighet til å uttale seg. |
7 | Straffeprosessloven § 92 annet ledd | Under det eventuelle avhøret kan politiet ikke komme med verken løfter, trusler eller tvang. Du skal gis anledning til å få vanlige måltider og nødvendig hvile. |
8 | Fangehåndboka | II. Forklaringen din |
9 | Fangehåndboka | Hvorvidt det er lurt av deg å forklare deg eller ikke, avhenger av hvorfor du er arrestert, hvordan politiet går frem under avhøret og din rolle i saksforholdet. Er du uskyldig vil det for din egen del som regel uten unntak være lurt å gi forklaring. Dette er fordi din forklaring da gjerne fører til at saken henlegges. |
10 | Fangehåndboka | Hvis du finner det fornuftig å avgi forklaring under avhør, er det en del ting det kan være greit å huske på: |
11 | Fangehåndboka | ●● Tenk deg godt om før du sier noe. Du bør ikke avgi en forklaring som du siden må endre. Dette gjelder også om forhold eller detaljer som ikke er direkte knyttet til det du er mistenkt for. ●● Ikke si at du er enig eller gi inntrykk av at du er enig, dersom du ikke er helt sikker på at dette er riktig. ●● Si fra dersom du tror at du kanskje kan ha misforstått noe av det politiet sier eller at du tror noe av det du har sagt kan misforstås. ●● Dersom politiet stresser deg til å avgi svar før du har fått tenkt deg godt om, bør du vente med å svare til du har fått ryddet i tankene dine. Bruk den tiden du trenger. Husk at du ikke har plikt til å forklare deg. Husk også på at det du sier i avhør kan brukes mot deg i en eventuell sak og at du da vil bli konfrontert med det du har sagt. |
12 | Fangehåndboka | Hvis du blir sliten eller av andre grunner har behov for en pause, så be om det. Under lange avhør har du krav på pauser. |
13 | Fangehåndboka | Selv om du blir lovet mildere behandling, eller å få slippe arres tasjon dersom du er samarbeidsvillig og enig med politiet under avhør, kan du ikke være sikker på at løftene blir holdt. Husk at hvis saken kommer for retten vil ikke domstolen nødvendigvis ta hensyn til hva som eventuelt har blitt lovet av politiet. Skulle de likevel love deg noe, bør du sørge for å få det skriftlig. |
14 | Straffeprosessloven § 233 | Hvis du tilstår under avhør, skal politiet spørre deg om du erkjenner straffeskyld. Straffeskyld betyr at du mener at du har forbrutt deg mot en lovbestemmelse og at det ikke er grunner som kan tale for å frikjenne deg. Hvis du eksempelvis mener at du ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket eller at det var selvforsvar, er det viktig at du svarer nei på spørsmålet om straffeskyld. Hvis du er usikker bør du ta betenkningstid. |
15 | Fangehåndboka | Dersom du velger å avgi forklaring, skal denne skrives ned av politiet i en avhørsrapport. Forklaringen blir så lest opp eller du kan lese den selv dersom du foretrekker det. Du blir deretter bedt om å underskrive avhørsrapporten. Det er viktig at du leser nøye gjennom det som er skrevet. Sjekk at det som står er det du mener å ha forklart. Hvis du er uenig i noe av det som står der eller mener at det er upresist, må du si fra med en gang slik at dette skrives ned på forklaringen. |
16 | Straffeprosessloven § 230 tredje og femte ledd | Det er igjen grunn til å minne om at det du velger å si under avhøret kan få stor betydning for en eventuell rettssak. Dette gjelder særlig det som står i den skrevne forklaringen, men også annet du har sagt kan få betydning. Selv om du ved eventuelle senere avhør går bort fra den første forklaringen, står alltid denne sterkt. Du kan dermed risikere at den minst heldige forklaringen er den som blir vektlagt. Dersom du endrer forklaring underveis, eller det på andre måter er uoverensstemmelser mellom det du sier i ulike avhør, kan dette også få en negativ betydning for din troverdighet. Dersom du er usikker på om du bør gå i avhør kan det være lurt å snakke med en advokat. |
17 | Fangehåndboka | III. Advokat og tolk |
18 | Straffeprosessloven § 98 første ledd, § 100 annet ledd | Du har rett til å ha med en advokat under politiavhøret. Dersom du er pågrepet og politiet planlegger å holde deg arrestert i over 24 timer har du rett til advokat på det offentliges regning. Dersom du er under 18 år, har du rett til offentlig betalt forsvarer når det er klart at du ikke vil bli løslatt innen 12 timer. Vedkommende vil også kunne bistå deg ved et avhør. I andre tilfeller vil du kunne få dekket advokat gjennom det offentlige dersom «særlige grunner» taler for dette. Advokaten må da søke om særlig oppnevning. I alvorlige straffesaker vil man ofte få oppnevnt forsvarer som betales av det offentlige. Dette vil også være tilfellet i mindre alvor lige saker dersom det er særlige forhold som taler for det. Hvis du er usikker kan du ta kontakt med en advokat før avhøret. Hvis det blir tatt ut tiltale og det blir hovedforhandling, skal du ha advokat på det offentliges regning. Det er imidlertid noen unntak også her. Se mer om retten til advokat i kapittel 7. |
19 | Påtaleinstruksen § 9-4 | Hvis du har språkproblemer, har politiet plikt til å skaffe deg en tolk. Tolken skal være en nøytral part som bare oversetter poli tiets spørsmål og dine svar. Han eller hun skal altså ikke selv ta |
20 | Påtaleinstruksen § 9-4 | stilling til det som blir sagt under avhøret. Det er politiets ansvar å innkalle tolk dersom det er behov for det. |
21 | EMK art. 6 nr. 3 a | Hvis du på tross av tolkens hjelp har problemer med å forstå det som sies i avhøret, eller tolken ikke forstår dialekten du snakker, bør du sørge for at dette skrives ned i forklaringen, eller be om en annen tolk. Dette er viktig slik at du ikke senere blir konfrontert med uttalelser som er avgitt uten at du har skjønt helt hva du har blitt spurt om. |
22 | Fangehåndboka | Kapittel 2 Arrestasjonen |
23 | Fangehåndboka | I. Hvilken rett har politiet til å arrestere deg? |
24 | Fangehåndboka | 1. Firetimersregelen |
25 | Politiloven § 8 | Politiet kan ta deg med inn til stasjonen og holde deg der i inntil 4 timer. |
26 | Fangehåndboka | Du behøver ikke være mistenkt for en forbrytelse. Det er tilstrek kelig at de mener du har forstyrret den alminnelige ro og orden, nektet å fjerne deg fra et sted på tross av at du har blitt bedt om det, at de tviler på at du har oppgitt ditt riktige navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel, eller at de finner deg i nærheten av et sted hvor det nylig har vært utført en kriminell handling. De har imidlertid ikke lov til å holde deg i mer enn 4 timer etter denne bestemmelsen. Tidsfristen begynner ikke å løpe før etter at du er registrert på stasjonen. Oppholdet i politibilen regnes altså ikke med. Politiet skal likevel ikke holde deg tilbake lenger enn nødvendig. |
27 | Fangehåndboka | 2. Anholdelse ut over fire timer |
28 | Straffeprosessloven §§ 171-174 | Hvis politiet skal kunne holde deg i mer enn 4 timer, må det være basert på at de mistenker deg for en bestemt forbrytelse eller forseelse. Den forbrytelsen de mistenker deg for, må kunne føre til mer enn 6 måneders fengsel. Det er imidlertid unntak fra dette, for eksempel hvis du tas på fersk gjerning. Det er den maksimale tiden den aktuelle forbrytelsen kan gi som er av betydning, altså den øvre strafferamme, ikke hva du i det konkrete tilfellet kan komme til å få av straff. Du har krav på å få vite hva de mistenker deg for. |
29 | Fangehåndboka | Når du arresteres etter disse bestemmelsene, regnes du som siktet. Dette gjelder uansett om politiet bruker betegnelsen siktet eller ikke. Når du blir siktet, gir dette deg visse rettigheter. |
30 | Straffeprosessloven § 183 | Hvis politiet holder deg arrestert uten at lovens vilkår er oppfylt, er dette en ulovlig frihetsberøvelse. Se punkt IV for hva du kan gjøre dersom du mener du er urettmessig behandlet av politiet. |
31 | Fangehåndboka | II. Ting det er greit å vite i forbindelse med arrestasjonen |
32 | Fangehåndboka | 1. Selve arrestasjonen |
33 | Straffeloven § 155 og § 156, Politiloven § 7 jf. § 30 | Dersom du blir arrestert, kan det være greit å vite at du ikke bør sette deg til motverge. Da kan du lett risikere å bli dømt for å hindre politiet i å utføre en tjenestehandling eller politivold. Dette gjelder selv om du mener at politiet bruker mer makt enn nødvendig. Eventuelle innsigelser mot behandlingen bør heller reises på et senere tidspunkt. Du har en omfattende plikt til å følge politiets ordrer. Hvis du motsetter deg slik ordre, kan du bli straffet med bøter eller fengsel. |
34 | Fangehåndboka | 2. Hva har du plikt til å oppgi og å få vite? |
35 | Straffeloven § 162 | På forespørsel plikter du å oppgi korrekt navn, fødselsdato, adresse og hva du studerer eller arbeider med. Dersom du ikke gir disse opplysningene kan du bli straffet. |
36 | Politiloven § 20 sjette ledd | Du har krav på å få vite en polititjenestemanns navn eller tjeneste nummer, grad eller stilling så langt tjenesteforholdene tillater det. |
37 | Fangehåndboka | 3. Har du rett til å underrette andre hvis du blir arrestert? |
38 | Straffeprosessloven § 182 | Du har ikke krav på selv å få varsle dine pårørende om at du er arrestert, men du kan navngi en person som skal få beskjed. Politiet plikter da å kontakte vedkommende, med mindre det ville anses for å være til vesentlig skade for etterforskningen å gjøre dette. Hvis politiet mener underretning kan føre til slik skade, avgjøres spørsmålet om meddelelse første gang du er i fengs lingsmøte. Politiet kan, dersom de finner det forsvarlig, gi deg lov til å ringe selv hvis du spør om dette. |
39 | Fangehåndboka | Hvis du ikke ønsker at noen skal få vite om arrestasjonen vil ingen bli varslet, med mindre særlige grunner taler for det. Er du mindre årig vil politiet som regel kontakte dine pårørende uansett om du vil eller ikke. |
40 | Fangehåndboka | Det er viktig å presisere at det ikke vil bli gitt varsel dersom du kun er innbrakt etter firetimersregelen, fordi dette ikke regnes som en arrestasjon. Du kan lese om firetimersregelen i punkt I.1. |
41 | Fangehåndboka | 4. Ansvar for barn |
42 | Fangehåndboka | Hvis du har ansvar for barn, bør du be om å få ringe en som kan ta seg av barnet. Dette er også viktig for å unngå at barnevernet blir koblet inn. Barnevernet blir likevel rutinemessig varslet ved mistanke om særlige straffbare forhold. |
43 | Fangehåndboka | 5. Eiendelene dine, ransaking m.m. |
44 | Straffeprosessloven § 178 | Når politiet arresterer deg kan de ta fra deg penger og andre verdisaker. Det kan være gjenstander de mener du kan skade deg selv eller andre med, ting de tror kan tjene som bevis i saken, samt de eventuelle gjenstander du har som er ulovlig å eie. Ved løslatelse har du krav på få tilbake alt du hadde som er lovlig å eie, med mindre det skal brukes som bevis i saken. |
45 | Straffeprosessloven § 207 | Politiet skal så vidt det er mulig gi deg kvittering for det som blir besluttet beslaglagt. Dette kan være av betydning eksempelvis hvis du mener at beslaget er ulovlig, eller du av andre grunner mener det er viktig å få en oversikt over hva som blir tatt fra deg. En kvittering kan være nyttig blant annet dersom du velger å bringe saken inn for retten med påstand om ulovlig beslag og politiet hevder at det ikke er tatt beslag. |
46 | Straffeprosessloven §§ 197, 198, 200, 201 | I utgangspunktet skal politiet ha forhåndstillatelse fra retten før de kan kreve å få ransake eksempelvis boligen din eller deg som person. Unntaket er dersom politiet følger såkalte «ferske spor» eller det er grunn til å tro at bevis vil gå tapt dersom ransakning ikke foretas umiddelbart. Politiet har plikt til å fortelle deg hvorfor de ønsker å ransake. Dersom det er du som skal ransakes, kan du be om at ransakingen gjøres av en person av samme kjønn som deg. |
47 | Fangehåndboka | Hvis du mener at det er foretatt en urettmessig ransakning, bør du vurdere om det er grunnlag for å kreve erstatning for den behand lingen du er blitt utsatt for. Har du en advokat bør du snakke om dette med vedkommende. |
48 | Fangehåndboka | 6. Fingeravtrykk, foto og DNA |
49 | Straffeprosessloven § 160 | Hvis politiet mistenker deg for et forhold som kan medføre mer enn bøtestraff, kan de kreve å få registrere deg ved å ta fingerav trykk og fotografi. |
50 | Straffeprosessloven § 157 | Straffeprosessloven gir i tillegg politiet adgang til å underkaste deg kroppslig undersøkelse, for eksempel ta blodprøve, dersom dette antas å være av betydning for sakens opplysning og det ikke frem står som et uforholdsmessig inngrep. Hvis du ikke samtykker skal politiet i utgangspunktet innhente kjennelse fra retten, men det er unntak for de tilfeller der man mener at formålet med undersø kelsen vil gå tapt dersom man må vente på en slik kjennelse. |
51 | Straffeprosessloven § 158 | Politiet kan videre innhente biologisk materiale fra deg med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse. |
52 | Politiregisterloven § 12 | Politiregisterloven gir dessuten politiet adgang til å opprette et DNA-register over straffedømte personer. DNA-prøver kan innhentes selv om personen ikke kan dømmes, for eksempel fordi vedkommende var under den kriminelle lavalderen eller at han/ hun ble erklært sinnssyk i gjerningsøyeblikket. |
53 | Fangehåndboka | III. Rett til forsvarer |
54 | Straffeprosessloven § 98 | Dersom du er innbrakt av politiet på grunnlag av firetimersregelen, har du ingen rett til å kontakte advokat. Er du mindreårig skal imid lertid dine foresatte varsles. Hvis du derimot er innbrakt som siktet for en straffbar handling, har du alltid rett til å få snakke med en advokat etter eget valg. Politiet har plikt til å informere deg om din rett til advokat. Gratis advokat får du imidlertid først når det er klart at du ikke vil løslates innen 24 timer etter pågripelsen. Dersom du er mindreårig gjelder det samme når det er klart at du ikke vil løslates innen 12 timer. |
55 | Fangehåndboka | IV. Maktmisbruk og feil fra politiets side |
56 | Fangehåndboka | Hvis du har vært i kontakt med politiet i forbindelse med innbrin gelse, avhør eller arrestasjon, kan det hende at du mener at det er benyttet unødvendig makt eller at det er begått andre feil. Dersom du ønsker å gjøre noe med dette, må du inngi en anmeldelse til det politikammeret du mener har gjort noe galt. Saken vil da bli |
57 | Fangehåndboka | etterforsket av spesialenheten for politisaker (spesialenheten). Politiet skal, dersom du spør, opplyse deg om muligheten til klage. |
58 | Fangehåndboka | Vil du ha hjelp i forbindelse med en slik anmeldelse kan du kontakte en advokat. Du kan finne lister over advokater i ditt område på www.advokatenhjelperdeg.no. |
59 | Fangehåndboka | Kapittel 3 Fengslingsmøte og varetektsfengsling |
60 | Straffeprosessloven § 183 | Mange som blir arrestert, avhøres og settes på glattcelle, men slipper ut etter noen timer. Da er det ikke aktuelt med fengs lingsmøte. Om politiet ønsker å holde deg i varetekt, skal det som hovedregel avholdes et fengslingsmøte innen 48 timer etter pågripelsen. Unntak fra 48-timersregelen kan i utgangspunktet bare gjøres dersom det foreligger særlige omstendigheter. I praksis skjer dette likevel av og til. Hvis du for eksempel pågripes i eller før helgen, kan det skje at du blir sittende til mandag uten at du har vært i tingretten, selv om det også gjennomføres fengslingsmøter på lørdager. Overføring fra glattcelle til ordinær fengselsplass skal skje innen 48 timer, men også her ser man i praksis at fristen oversittes fordi overføringen som regel skjer først etter fengslingsmøtet. Du kan snakke mer om disse fristene med forsvareren din. |
61 | Fangehåndboka | Fengslingsmøtet vil bli holdt i tingretten nær der du sitter i arrest. I fengslingsmøtet vil kun spørsmålet om varetektsfengsling bli avgjort. Det vil ikke bli avgjort om du anses som skyldig i det du er siktet for. Likevel kan det som blir sagt i fengslingsmøtet ha stor betydning for hvordan det vil gå videre med saken din. For eksempel kan forklaringen din fra fengslingsmøtet bli lest opp under hovedforhandlingen, dersom du der avgir en forklaring som avviker fra det du tidligere har sagt. |
62 | Fangehåndboka | Hvis du blir idømt fengselsstraff, vil den tiden du har vært i vare tekt bli trukket fra soningstiden. Dersom du blir arrestert i forbin delse med forholdet du senere får fengselsstraff for, skal også tiden fra pågripelse til du blir besluttet varetektsfengslet regnes med i soningstiden. Les mer i kapittel 29 om løslatelsestidspunkt. |
63 | Fangehåndboka | I. Fengslingsmøtet |
64 | Fangehåndboka | Hvordan møtet gjennomføres, kan variere noe fra sted til sted. I det følgende vil vi beskrive hvordan møtet som regel vil foregå. |
65 | Straffeprosessloven §§ 90-93, 184 flg. | Politiet vil starte med å legge frem hva de mener du har gjort og hvilke lovbestemmelser de mener du har brutt. Deretter forklarer politiet hvorfor de mener du skal sitte i varetekt. |
66 | Fangehåndboka | Det er så tid for utspørring av deg. Du vil først bli avhørt av dommeren, deretter av politiet og til slutt av forsvareren din. Du har ikke noen plikt til å oppgi annet enn navn, fødselsdato, stilling og adresse. I hvilken grad det vil lønne seg for deg å gi en videre forklaring, bør du diskutere med advokaten din i forkant av fengs lingsmøtet. |
67 | Fangehåndboka | II. Vilkår for når politiet kan kreve varetektsfengsling |
68 | Straffeprosessloven §§ 171-173, 184 flg. | Politiet må for det første ha skjellig grunn til å mistenke deg for å ha gjort en bestemt straffbar handling, før de krever varetekts fengsling. Med skjellig grunn menes at det foreligger sannsynlig hetsovervekt for at du har begått den straffbare handlingen. |
69 | Fangehåndboka | For det andre må forholdet kunne føre til mer enn 6 måneders fengselsstraff. Dette utgjør de generelle vilkårene for varetekts fengsling. Videre må det enten være fare for at du vil flykte, ødelegge bevis eller begå nye straffbare handlinger. Dersom du har tilstått en svært alvorlig forbrytelse eller det foreligger svært sterke bevis mot deg for dette, kan allmennhetens rettsfølelse også brukes som grunnlag for varetektsfengsling. Det holder at ett av disse tilleggsvilkårene er oppfylt. |
70 | Fangehåndboka | Hvis politiet kommer til å reise forvaringssak eller sak om overfø ring til tvungent psykisk helsevern som følge av det du er siktet for, kan også dette begrunne varetekt. Disse betingelsene er skjønns messige, og det innebærer at dommeren må foreta en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om det er grunnlag for varetekts fengsling i ditt tilfelle. |
71 | Fangehåndboka | Har politiet klare bevis mot deg, og det er grunn til å tro at du vil få en streng ubetinget straff, vil du normalt bli varetektsfengslet. I praksis blir man varetektsfengslet frem til politiet har hatt tid til å etterforske saken nærmere, slik at faren for bevisforspillelse |
72 | Fangehåndboka | r eduseres. Dersom fengslingen er begrunnet i gjentakelsesfare eller unndragelsesfare, vil politiet ofte begjære deg varetekts fengslet helt frem til hovedforhandlingen. |
73 | Fangehåndboka | III. Mulighetene for å slippe varetektsfengsling |
74 | Straffeprosessloven §§ 170 a, og § 174, Påtaleinstruksen kapittel 9 | Du kan unntaksvis slippe varetekt, selv om vilkårene er oppfylt. Dette er imidlertid meget uvanlig, men kan skje dersom retten mener at varetektstiden vil være spesielt belastende for deg sammenlignet med andre. Eksempler på dette kan være at du har fast arbeid som du kan risikere å miste, at du må avbryte en utdannelse, at du er under 18 år eller er meget gammel, at du har familieforpliktelser, eller at du er alvorlig syk. Dette er forhold retten kan ta hensyn til, men det er ingen automatikk i at du slipper varetekt selv om en av disse grunnene er til stede. Et alternativ kan være at varetektstiden settes kortere enn det politiet i utgangspunktet ønsker. |
75 | Straffeprosessloven § 181 og § 188 | Et alternativ til varetekt, er at du ilegges meldeplikt. Dette inne bærer at du må melde deg til politiet til bestemte tider, at du ikke skal forlate et bestemt område, eller lignende. Dersom meldeplikt skal ilegges, må du si deg enig i vilkårene for å bli løslatt. Løsla telse mot kausjon, deponering og pantsettelse blir i praksis ikke brukt i Norge. |
76 | Fangehåndboka | IV. Brev og besøk |
77 | Straffeprosessloven § 186 | Om retten mener at bevis i saken kan bli ødelagt hvis du får ha kontakt med noen utenfor fengselet, kan dommeren bestemme at du ikke får motta brev og/ eller besøk. Selv om du har brev- eller besøksforbud, har du normalt rett til å se på tv, høre på radio eller lese aviser. Retten kan imidlertid nekte deg også dette, samt bestemme at all kontakt gjennom besøk, telefon og lignende skal gjennomføres under kontroll av politiet. Du har uansett krav på ukontrollert skriftlig og muntlig korrespondanse med din forsvarer. Les mer i kapittel 4 om opphold i varetekt. |
78 | Fangehåndboka | V. Fullstendig og delvis isolasjon under varetekt |
79 | Straffeprosessloven § 186 og § 186 a | Det er gitt regler om delvis og fullstendig isolasjon i straffeprosess loven. Reglene om varetekt i isolasjon skal dels sikre en mer betryggende behandling av spørsmålet om hvorvidt varetektsinn satte skal undergis fullstendig eller delvis isolasjon. |
80 | Fangehåndboka | Fullstendig isolasjon vil si at den fengslede utelukkes fra felle skap med alle andre innsatte. Ved delvis isolasjon utelukkes den fengslede fra samvær med bestemte andre innsatte. Det er gitt egne vilkår for fullstendig isolasjon som er strengere enn for delvis isolasjon, brev- og besøksforbud og andre forbud og restriksjoner. I tillegg er det gitt regler om varetektsfradrag ved fullstendig isola sjon, se nedenfor. |
81 | Fangehåndboka | 1. Fullstendig isolasjon |
82 | Straffeprosessloven § 186 a første ledd | Ved fullstendig isolasjon skal den fengslede utelukkes fra felles skap med alle andre innsatte. Fullstendig isolasjon kan kun besluttes når fengslingsgrunnen er bevisforspillelsesfare. De øvrige fengslingsgrunnene etter straffeprosessloven kan altså ikke brukes for å oppnå fullstendig isolasjon (se avsnitt II ovenfor). I tillegg må det være en «nærliggende fare» for at den siktede vil forspille bevis dersom han ikke holdes fullstendig isolert. Man kan med andre ord ikke holdes fullstendig isolert hvis varetektsfengs ling i seg selv er nok til å hindre bevisforspillelse, eller hvis det er tilstrekkelig med delvis isolasjon. |
83 | Straffeprosessloven § 170 a | Isolasjon skal kun benyttes når alle lovens vilkår er oppfylt, og kan ikke benyttes dersom det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep. |
84 | Fangehåndboka | På grunn av de kjente skadevirkningene ved isolasjon, skal full stendig isolasjon ikke brukes mer enn strengt nødvendig. Både påtalemyndighetene og retten har ansvar for at fullstendig isolasjon bare skal vare så lenge det er tilstrekkelig grunn til det, og isola sjonen ikke må anses for å være et uforholdsmessig inngrep. Det understrekes også at det er særlig viktig å holde rede på hvordan isolasjonen virker på den siktede, om nødvendig ved hjelp av lege undersøkelse. Her har også forsvareren din en viktig rolle. |
85 | Straffeprosessloven § 186 a første ledd, Straffeprosessloven § 186 a andre ledd | Hvis du er under 18 år kan du ikke underlegges fullstendig isolasjon. Retten skal alltid sette en bestemt tidsfrist for isolasjonen. Fristen skal være så kort som mulig, og må, når isolasjon besluttes første gang, ikke overstige 2 uker. Retten skal i hver sak vurdere om fristen skal settes kortere enn 2 uker, og lengstefristen på 2 uker skal ikke virke som en automatisk frist. |
86 | Straffeprosessloven § 170 a | Fristen som settes kan forlenges med inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 2 uker vil være uten betydning, kan retten ved forlengelse sette en lengre frist, men ikke lengre enn 4 uker av gangen. Også her skal prinsippet om uforholdsmessighet veie tungt. Retten kan derfor ikke beslutte isolasjon hvis det er grunn til å tro at isolasjon vil være en så stor belastning at det blir et uforholdsmessig inngrep. |
87 | Straffeprosessloven § 186 a tredje ledd bokstav a | Videre er det innført lengstefrister for hvor lenge isolasjonen kan vare totalt som er knyttet til hvilken straffbar handling siktelsen gjelder. Når siktelsen gjelder en straffbar handling som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år, kan den siktede ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn 6 uker. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare handlinger som samlet kan føre til en straff av mer enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt isolert utover 6 uker. |
88 | Straffeprosessloven § 186 a tredje ledd bokstav b | Gjelder siktelsen en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år, kan den siktede ikke holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer enn 12 uker. Dersom tungtvei ende hensyn gjør det nødvendig, kan den fengslede likevel holdes isolert utover 12 uker. |
89 | Fangehåndboka | 2. Delvis isolasjon |
90 | Fangehåndboka | Ved delvis isolasjon skal innsatte utelukkes fra samvær med bestemte innsatte. |
91 | Straffeprosessloven § 186 andre ledd | Delvis isolasjon er regulert i straffeprosessloven § 186. Det er imidlertid ikke gitt egne vilkår for bruk av delvis isolasjon. Dermed gjelder de samme vilkår som for forbud og restriksjoner for øvrig etter straffeprosessloven § 186a første ledd, hvor det følger at hensynet til etterforskningen kan tilsi bruk av delvis isolasjon. |
92 | Straffeprosessloven § 170 a | Delvis isolasjon skal brukes med varsomhet, og skal kun besluttes når det er tilstrekkelig grunn til det. Bruk av isolasjon vil dermed bare være praktisk når noen er fengslet på grunn av bevisforspil lelse, og varetektsfengsling i seg selv ikke er tilstrekkelig til å hindre den siktede i å forspille bevis. Videre kan isolasjonen ikke være et uforholdsmessig inngrep. Ved denne vurderingen må man se på både den totale bruken av forbud og restriksjoner etter straffepro sessloven § 186, og på hvor lenge den delvise isolasjonen har vart. |
93 | Fangehåndboka | I denne sammenheng er det av betydning hvilket omfang isola sjonen har og hvilken belastning den innebærer for den siktede. |
94 | Straffeprosessloven § 186 annet ledd | Det vil kunne variere hvor mange man nektes samvær med. Ytterpunktene kan være at man nektes samvær med en person, for eksempel en medsiktet i samme sak, eller at man bare gis rett til samvær med en eller noen få personer. Retten kan overlate til påtalemyndighetene å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes fra samvær med. |
95 | Fangehåndboka | 3. Varetektsfradrag |
96 | Straffeloven § 83 | Dømte personer som har vært undergitt frihetsberøvelse i forbin delse med saken sin, skal ha et fradrag i straffen som tilsvarer antallet dager de har vært frihetsberøvet. Det skal gis et ekstra fradrag i straffen i de sakene hvor den siktede har vært underlagt frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon. Opphold i politiarrest gir fradrag tilsvarende fullstendig isolasjon. Den domfelte har et abso lutt krav på fradraget - spørsmålet er ikke overlatt til rettens skjønn. |
97 | Fangehåndboka | Med fullstendig isolasjon siktes det først og fremst til isolasjon etter straffeprosessloven § 186 a (se ovenfor under punkt V 1.) Innsettelse i politiarrest innebærer også ofte i praksis at den siktede blir holdt fullstendig isolert. I slike tilfeller skal også isola sjonen gi krav på ekstra fradrag. |
98 | Straffeloven § 83 | Tilleggsfradraget for fullstendig isolasjon skal tilsvare 1 dag for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den domfelte har vært isolert. En domfelt som har vært isolert i 14 dager under etterfors kningen, har altså krav på et ekstra fradrag i straffen på 7 dager. Isolasjonen må ikke ha vart hele det siste døgnet i todagersperi oden for å gi et ekstra fradrag. Det er tilstrekkelig at dette døgnet er påbegynt. Beregningen starter fra det klokkeslettet isolasjonen startet, ikke fra midnatt det aktuelle døgnet. Det er i tillegg vekt lagt at det må legges opp rutiner som sikrer at klokkeslettet går nøyaktig frem av saksdokumentene. Fradraget på grunn av isolasjon kommer i tillegg til fradraget etter straffeloven § 83 første ledd. Etter straffeloven § 83 første ledd skal man få varetekstfra drag for hele den tiden man har sittet i varetekt. Den som løslates etter 14 dager i fullstendig isolasjon, har dermed krav på et samlet fradrag på 21 dager. Ved delvis isolasjon gis det ikke en automa tisk rett til fradrag, men retten vil ved straffutmålingen kunne ta hensyn til at den siktede har vært underlagt delvis isolasjon. |
99 | Fangehåndboka | VI. Forsvareren din |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.