0,"Noen ganger – til og med i Fremskrittspartiet – kan det være sunt å innse at en har gått for raskt fram. Det skal jeg ærlig innrømme at jeg gjort i denne saken. Jeg er faktisk litt stolt i dag, jeg, over at jeg kan innrømme at det går an å gå litt for fort en gang iblant. Men fra det og over til en så saklig lav debattform som representanten Øye legger opp til, synes jeg ikke hører hjemme noe sted. Det er likevel litt interessant, for jeg skal gjerne snu representanten Øyes argumentasjon helt opp ned. Hun synes det er så merkelig at Fremskrittspartiet, som er imot innvandring, tar den beslutningen som vi tar her i dag. Da er det litt merkelig at Arbeiderpartiet, det partiet som er for mest mulig innvandring, gjør det de gjør. I dette tilfellet er de altså imot innvandring. Sånn går det også an å argumentere. Jeg er helt enig med representanten Øye i at hvis vi hadde fått på plass en nettolønnsordning for norske sjøfolk, hadde vi kanskje ikke hatt de store utfordringene med hensyn til den type arbeidsinnvandring. Men Arbeiderpartiet har jo ikke villet være med på det heller, fullt ut. Men hadde det ligget et forslag på bordet her i dag om å innføre 100 pst. nettolønnsordning for norske sjøfolk fra 1. januar 2006 – eller gjerne fra 1. juli 2005 – skulle Fremskrittspartiet med glede ha støttet det. Men det hadde ikke Arbeiderpartiet vært med på, langt ifra! Da ville Arbeiderpartiet ha stemt imot. Det er heller ikke slik som representanten Gitmark prøver å gi uttrykk for; det er verken brev fra statsråden eller brev fra Rederiforbundet som har fått meg til å tenke meg om to ganger til. Den grunnleggende årsaken til at jeg har tenkt meg om på nytt, det er faktisk det jeg mener, er det brevet som er kommet fra Fraktefartøyenes Rederiforening, der de skriver at de på generalforsamlingen sin i 2003 har vedtatt en hovedmålsetting om «å arbeide for et norsk flagg – et register, fritt på norskekysten. Videre at det skal være valgfritt mannskap – med nettolønnsordning for de norske besetningsmedlemmene». Det er nye signaler fra denne foreningen, og det er viktig for meg. For denne rederiforeningen stoler jeg på ivaretar norske sjøfolks intensjoner og sikkerhet. De skriver videre: «Vi vil fraråde at Stortinget gjør endringer i forskriften etter kun 5 måneder, og uten en forutgående mulighet for høring fra næringen». Ja, det tar vi innover oss. Vi tar også innover oss at denne rederiforeningen «ber om at saken eventuelt tas opp igjen etter en grundigere behandling hvor erfaringene fra dagens forskrift blir tatt med». Ja, vi er enig i det. Det er faktisk det vi ber om. Vi ber om at Norges Rederiforbund, Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat og Fraktefartøyenes Rederiforening, kanskje ved hjelp av Utenriksdepartementet – og statsråd Erna Solberg, gjerne det – finner fram til hva som er de reelle konsekvensene av at vi viderefører den endringen som kom 1. januar i år. Men da må vi ha erfaringer med det. Det er det vi får. Hvis det viser seg at enten Rederiforbundet eller andre farer med falske konsekvensanalyser, vil jeg ha rede på det. Så skal jeg ta de riktige beslutningene og gjerne innføre den type krav om arbeidstillatelser, hvis vi får rede på hva som er de riktige konsekvensene av endringen. Så er det jo litt interessant når representanten Øye sier at et eventuelt rød-grønt alternativ fra høsten av er den eneste måten å få på plass en nettolønnsordning på. Jo, jeg synes jeg ser for meg at Arbeiderpartiet skal få med seg SV og Senterpartiet på en nettolønnsordning for norske sjøfolk fra 1. januar 2006! Jeg vil bare til slutt fremme det forslaget som Fremskrittspartiet står sammen med andre om.",Fremskrittspartiet,2005-06-16
1,På vegne av representanten Karin Andersen og meg selv vil jeg sette fram forslag om menneskerettigheter i eldreomsorgen.,Sosialistisk Venstreparti,2015-04-30
0,"Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at vi får til mer effektivitet i denne sektoren. Det er en av grunnene til at regjeringen nå er i gang med å legge om kursen, f.eks. å åpne for større melkekvote, noe som vil ha betydning for Q-Meierienes produksjon på Jæren. Jeg har besøkt Q-Meieriene. De har mange av de store melkeprodusentene, som nå får mulighet til å øke sitt volum, noe som derigjennom gir Q-Meieriene mulighet til selv å kunne motta mer melk til å lage produkter av. Jeg mener også at når det gjelder import, er det med på å stimulere de norske bedriftene til å utvikle nye produkter. Vi ser at det ene selskapet importerte gresk yoghurt. Vi ser videre at da kommer et av de norske selskapene og lager nye produkter for å møte den konkurransen. Jeg mener at totalt sett har norske forbrukere fått et langt bedre vareutvalg de siste årene, og det er bra. Men det viktigste er å sørge for at vi øker effektiviteten og konkurransen.",Fremskrittspartiet,2015-03-03
1,"Eg vil gjerne stilla utanriksministeren følgjande spørsmål: «USA har i lengre tid arbeidd med planar om å byggja ut eit rakettforsvar (National Missile Defense). Den endelege avgjersla om dette er overlaten til den nye amerikanske presidenten. Mange europeiske NATO-land har vore kritiske til dei amerikanske planane. Vil utanriksministeren ta eit initiativ overfor NATO-landa, slik at den nye amerikanske presidenten vil møta ei felles europeisk haldning om ikkje å gjennomføra planane om eit rakettforsvar?»",Sosialistisk Venstreparti,2000-10-25
0,"Arild Grande fra Arbeiderpartiet mente at han hadde definisjonsmakten på «ektefødt engasjement» innenfor kulturen. Jeg synes holdningen og freidigheten er ganske stor. Det betyr at vi andre ikke har det ektefødte engasjementet som denne Grande har. Det beklager jeg. Men jeg synes uttalelsen er kraftig. Er det kun Arbeiderpartiet som har definisjonsmakten på «ektefødt», og er det det ektefødte som skal styres fra Oslo? Det er spørsmålet fra meg. Når man vet at med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering øker kulturbudsjettet med 6,8 pst. fra i fjor, er vel ikke det noen rasering av kulturen. Det betyr at denne regjeringen vil kulturen noe. Og denne prosenten som Grande stadig vekk refererer til, må man lete lenge etter for å finne. Jeg går ut fra at det er momskompensasjon, det er vedlikehold på Operaen, det er vedlikehold på Nationaltheatret, men det blir ikke mye kultur ut i kommunene for det, når man sprer det sånn. Det er viktig at pengene kommer dit de skal. Så mener man at Norsk Tipping, som har monopol, har de beste spillene, de minst vanedannende. Men at de spilleavhengige har tanker rundt at det stadig vekk er trekning i beste sendetid, at man har store annonser, store reklameplakater, store løsninger og store premier, det overser Arbeiderpartiet, fordi dette er monopolet som man har tro på. Vi ønsker å se på lisensordningen, som de har gjort i Danmark. Vi ønsker å se at vi kan få mer penger til frivilligheten, mer til idretten, og det må jo være vinn–vinn når vi kan innføre flere spill som er ikke avhengighetsdannende, men som samtidig genererer penger til idretten. Samfunnet vårt består av store og små fellesskap. Idrett og fysisk aktivitet har stor egenverdi og gir en bedre fysisk og mental helse. Hvorfor skal vi ikke gjøre alt for å skaffe penger til dette? Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det – og det vil jeg gjenta, alle som ønsker det – skal kunne delta i fysisk aktivitet. Her fikk den forrige regjering kritikk. Topp- og breddeidretten skal leve i et samspill der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere.",Fremskrittspartiet,2013-12-10
1,"En replikk skal vel mest være spørrende kritisk, men jeg har nå først og fremst tenkt å være rosende, både i forhold til innlegget generelt og i forhold til – og det blir da spørsmålet mitt – om jeg oppfatter Lien riktig når han nærmest distanserer seg fra to av opposisjonens kritiske merknader. Det ene går på at regjering og storting i dag ikke skal detaljinstruere kommuner og fylkeskommuner i dette spørsmålet, men mer komme med en oppfordring og invitasjon til videre samarbeid. Jeg tolker Tord Lien slik at han mener det samme i innlegget sitt. Og det andre er at vi blir kritisert for at vi ikke kommer med konkrete pengesummer knyttet til dette, men derimot skriver – og det synes jeg er veldig fornuftig – «at regjeringen som prinsipp, gir kommunene økonomisk kompensasjon for nye oppgaver». Jeg hører Tord Lien som om også han er enig i den tilnærmingen som flertallet her har lagt opp til.",Sosialistisk Venstreparti,2011-02-22
0,"Jeg har stilt et spørsmål til statsministeren, som jeg forstår vil bli besvart av justisministeren, men jeg er glad for at statsministeren er til stede og får høre hennes svar. La meg først rette opp en feil i spørsmålet, hvor det i siste setning skal stå «ubetinget fengsel» istedenfor «betinget fengsel». Spørsmålet har da følgende ordlyd: «Statsministeren sa i sin nyttårstale at foreldre må reagere sterkt mot hærverk og vold. Vil statsministeren gå foran med et godt eksempel og sørge for at også samfunnet reagerer sterkt mot hærverk og vold, gjennom å foreslå en lovendring som gjør det umulig å idømme mildere straffer enn ubetinget fengsel for grovt hærverk, samt langt strengere minimumsstraffer for voldsutøvelse?»",Fremskrittspartiet,1999-01-13
0,"Statsråden har avvist alle forslag som har kommet fra både Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre i denne sammenhengen. Likevel gis det uttrykk for at man ønsker mangfold, man ønsker valgfrihet, og man ønsker kvalitet. Da er mitt spørsmål: Da Fremskrittspartiet fremmet sitt forslag om samfunnskontrakt, skulle statsråden se nærmere på det, men ingenting synes å ha skjedd. Hvilke tiltak har regjeringen iverksatt for å sikre mangfold, kvalitet og valgfrihet? Og hvilke konkrete resultater kan den vise til som faktisk har gitt et økt mangfold, gitt en bedret kvalitet og en økt valgfrihet for brukerne?",Fremskrittspartiet,2011-05-03
0,"Etter en rekke oppslag knyttet til kreftlegemidler det siste året har statsråden måttet snu trill rundt på sine standpunkter flere ganger, og det er jeg glad for. Imidlertid viser det seg med all tydelighet at det er behov for en fornyelse i legemiddelpolitikken. Den må ses i sammenheng. Hva er det som gjør at regjeringen har en slik intens motvilje mot å fornye den politikken nå?",Fremskrittspartiet,2013-03-19
1,"Jeg er enig i den bekymringen som uttrykkes her når det gjelder konsekvensen av de anbudsrundene som nå har vært. Men vi står i et forhold hvor det på den ene siden er et ønske om å sikre kvalitativt gode behandlingsinstitusjoner. På den andre siden skal helseforetakene definere behov – konkret behov – og vi er forpliktet i forhold til en innkjøpsordning. Og så har vi diskusjoner rundt hvordan vi kan løse dette på en best mulig måte. Nå pågår det ankebehandling i alle helseforetak. Noen er ferdige, noen ikke, og det er vanskelig å gå inn og gjøre noe konkret når man er i den prosessen man er i. Men dette er en utfordring som vi i fellesskap er nødt til å løse i tiden framover.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-07
1,"Det er to ting som diskuteres i dag. Det ene er prinsippene bak Norges deltakelse internasjonalt når det gjelder militært personell, og det andre er kapasiteten og prioriteringene. Uansett om vi ikke kan få et helt klart definert antall Norge kan bidra med internasjonalt fra forsvarsministeren, snakker vi om rundt 1 000 pluss kanskje, ut fra hva slags karakter eventuelle oppdrag har. Når det gjelder prinsippene, er det høyst uklart for meg hva som gjelder for Regjeringen. Det som sies, både fra statsministeren og fra utenriksministeren, er at den generelle linjen Regjeringen har lagt opp til, er at vi først og fremst bør delta i FN- og NATO-ledede operasjoner. Det betyr at de to største bidragene Norge har vært med på i løpet av de siste årene, nemlig «Enduring Freedom» i Afghanistan og nå stabiliseringsstyrken i Irak, er i strid med det prinsippet både statsministeren og utenriksministeren selv legger til grunn. Hvordan henger dette sammen, og hvordan kommer dette til å bli fulgt opp i framtidige prioriteringer?",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-17
1,"SV støtter Regjeringas forslag i saka. Det skulle bare mangle. Norge er, som andre har sagt her, direkte ansvarlig i denne konflikten på en helt annen måte enn det vi er i forhold til andre flyktningkatastrofer, sjøl om vi mener at ansvaret vårt også er stort der. Det er situasjonen i nabolandene som gjør at det har vært nødvendig å ta en andel flyktninger til Norge. Hvis man ser på tallstørrelsene her, altså 6 000 til Norge og flere hundre tusen til mange av de fattige nabolandene, blir debatten i Norge rundt både penger og antall svært smålig og helt perspektivløs. Her er det ikke snakk om at Norge kan bestemme at Bulgaria eller Romania skal opprette flyktningleire. Det må disse landene sjøl eventuelt ta initiativ til og ønske. Hvis de gjør det, skal det ikke stå på SV å få bevilget penger til å opprette det. Det kan være nødvendig. Men for at denne situasjonen skal løse seg, slik at spenningen i nærområdene ikke skal bli utløsende for en enda større konflikt enn den vi ser i dag, er det nødvendig at også høykostland tar flyktninger inn til sitt område. Jeg vil minne om at Norge er nærområde til Kosovo. Hvis man studerer globusen og titter litt på den, som det ble nevnt i et replikkordskifte her da vi debatterte saken sist gang, vil man fort oppdage at dette er veldig nært Norge. Så det er våre nærområder vi snakker om. Da må vi ta vårt ansvar, og da dreier det seg ikke bare om penger, men også om å ta et visst antall flyktninger ut. Hvis det er slik at Høykommissæren for flyktninger, som organiserer dette arbeidet, ber om mer penger til å drive flyktningleire, enten i Albania eller i andre områder, og de trenger det, bør de få det. Det signalet vil SV gi i dag. Hvis det er slik at Høykommissæren også ber Norge om å ta flere flyktninger inn til Norge, bør Norge si ja til det. Norge er et styrtrikt land, og vi har en debatt om bruken av penger – om de kan brukes i Norge, eller om de kan brukes andre steder. Hvis det skulle være slik at arbeidet med å opprettholde og drive flyktningleire i andre land nå er under press, og det er vanskeligheter, burde Norges rikdom kunne brukes til å avhjelpe det. Det vil overhodet ikke ødelegge norsk økonomi. Fra SVs side syns vi at kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre nå, også for å trygge vår egen framtid, er å sikre at flyktningene blir tatt imot og får et trygt sted å være. Så er det en debatt om hensikten med å ta flyktningene ut nå. Noen prøver å så en slags forestilling om at de som sier at man skal ta flyktninger til Norge, ønsker at de skal komme hit og ville være her. Sjølsagt mener alle at hovedpoenget her må være at de skal kunne få vende tilbake til Kosovo så fort som mulig. Men det er jo en konflikt der nede, og det er derfor Norge i utgangspunktet var med og involverte seg i dette. Å så en forestilling om at dette kan skje veldig fort, og at alle kan vende tilbake øyeblikkelig hvis man skulle være så heldig å komme til en fredsløsning, det er naivt. Så uansett om flyktningene kommer til Norge, om de får bosette seg her, om de får en jobb, om de får behandling av helsevesenet, er ikke det til hinder for at de kan flytte hjem igjen. Snarere tvert imot vil det være en fordel for dem, fordi de gjennom å få en god mottakelse her og et noenlunde verdig liv vil være bedre i stand og mye bedre rustet til å vende hjem igjen den dagen det kan være mulig. I likhet med Odd Eriksen fra Arbeiderpartiet vil jeg benytte anledningen til å nevne finansieringen, men jeg vil også være nødt til å returnere det litt til Arbeiderpartiet, for de har også en lei tendens til i spørsmålet om hvordan vi skal finansiere flyktningarbeid i Norge, å saldere med u-hjelpspenger. Det har et flertall i Stortinget sagt om igjen og om igjen, i innstilling etter innstilling, at man skal slutte med, men hvert år fortsetter man med den politikken. Det gjør også Arbeiderpartiet, og det bør denne saken få en slutt på.",Sosialistisk Venstreparti,1999-05-18
0,"Det er alltid hyggelig å stifte bekjentskap med nye statsråder, så la meg aller først få gratulere med utnevnelsen som statsråd. Som også statsråden var inne på, er tolketjenesten nå til evaluering og vurdering, og det skal legges fram en rapport. Fortsatt er det mange som føler at tolketjenesten er utilstrekkelig, og at den, selv om mye er bra, også er fragmentert og fungerer uforutsigbart i mange situasjoner. For eksempel på sykehusene er det med dagens lovgivning slik at man ikke stiller krav til utdannet personell som skal drive tolking. Vi hører også at det blir store variasjoner i tolkingen, og i mange tilfeller, spesielt i sykehusene, får man ikke den nødvendige tolkingen. Vil statsråden sørge for og garantere at man heretter får en tolketjeneste som er basert på utdannet tolkepersonell?",Fremskrittspartiet,2008-04-04
0,"Jeg synes det har vært en flott debatt. Det har vært sagt mye om selvmord. Jeg har lyst til å ha et kort innlegg om selvskading, for det er veldig ofte de samme faktorene som utløser selvmord, som også utløser selvskading. Jeg har tidligere fra denne talerstolen fortalt dere om mitt store forbilde nå for tiden, jenta som har kommet seg ut av heroinavhengighet. Men det å ikke ruse vekk alle følelser gjør vondt. Dette er ukjent terreng for henne. Selv små følelser føles sterkt, og både gode og vonde følelser overvelder henne. Så når dette blir for mye og hun ikke lenger har rusen å hjelpe seg med, kutter hun seg. Selv om det gjør vondt, virker smerten beroligende, for den flyttes fra hodet og hjertet og over til armen. Når hun blør, er det som om alle de vonde følelsene renner ut. På den måten får hun en følelse av å kontrollere frykt, panikk og tomhet. Med en arm full av dype kutt og en leilighet full av blodsøl søkte hun hjelp. Men i Norge ses ikke dype kutt på som et selvmordsforsøk, og hun ble avvist for akutt behandling. Dette skjedde i mai, og hun venter fortsatt på behandling. Etter inntaksmøte i august ble det klart at behandling tidligst kunne gis til våren. Dette viser at vårt helsevesen ikke ser den sammenhengen som interpellanten har tatt til orde for, nemlig at selvskading og selvmord i stor grad kan henge sammen. Da har vi jo en vei å gå. Selvskading er komplisert og mangfoldig og er vel ett av områdene vi kan kalle et uløst folkehelseproblem. Selvskading forekommer hyppig blant ungdom i Norge og andre land, men bare en mindre andel av selvskaderne får hjelp. Å oppdage problemene tidlig er viktig. Det er trist å tenke på at min helt kanskje aldri hadde blitt narkoman om hun hadde fått hjelp den gangen hun startet selvskadingen. Hun startet med selvskading, men endte opp med å ruse seg. I alle de årene hun ruset seg, opphørte selvskadingen – selv om mange nok vil mene at det å ruse seg også er en form for selvskading. Hennes behov for å kutte seg kom tilbake etter at hun sluttet å ruse seg. Dette mener jeg med all tydelighet viser hvor store behov for hjelp som ligger hos enkelte, men som samfunnet ikke gjør en god nok jobb med. Selvskading og selvmord er et stort, uløst problem, som jeg nå setter pris på at vi løfter opp på dagsordenen, og jeg håper at helseministeren ikke glemmer Stortingets store engasjement og bekymring for disse temaene.",Fremskrittspartiet,2011-10-27
1,"Denne redegjørelsen fra Fremskrittspartiet for hvordan internasjonal miljørett er sydd sammen, er jeg nødt til å følge opp. Føre var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode. Det flertallet skriver her, er at naturen i dette tilfellet er kongekrabben. Det er ikke riktig. Naturen i dette tilfellet er økosystemet i Barentshavet, og det er den vi skal la tvilen komme til gode i denne saken. Dette er ettertrykkelig slått fast i konvensjoner Norge har ratifisert. Det bør bekymre saksordføreren, og det bør bekymre statsråden, at vi ikke har en forvaltning av denne introduserte arten, som er i tråd med konvensjonen om bevaring av biologisk mangfold, hvor det ettertrykkelig står at vi ikke kan sammenligne introduserte arter som kongekrabben – og snakke om bærekraftig forvaltning av en introdusert art – med torsk, som hører til i økosystemet i Barentshavet. Å legge føre var-prinsippet til grunn for forvaltning av kongekrabben betyr å forsøke å holde bestanden så lav som overhodet mulig, for den skal forvaltes som en introdusert art. Det er ettertrykkelig slått fast i Biodiversitetskonvensjonen, og det er den eneste måten man kan tolke et føre var-prinsipp på i omgang med dette. Jeg beklager den økologiske forvirring som er oppstått i behandlingen av denne saken.",Sosialistisk Venstreparti,2003-03-25
1,"Jeg tror det er mange av oss som har store forventninger til det nye mattilsynet. Mange land i Europa, også i EU, har fått nye mattilsyn de siste årene, og en av diskusjonene både i EU og i mange enkeltland, har gått på hvordan man skal sikre en størst mulig faglig uavhengighet i disse tilsynene. Hvordan skal vi sikre at ikke politiske interesser og næringsinteresser blir styrende, og at forbrukerne har tillit til de faglige råd som tilsynene skal gi? Den debatten har vi kanskje ikke i like stor grad hatt i Norge. Jeg vet at det er opp til Regjeringen selv å organisere sine tilsyn, men jeg vil likevel av nysgjerrighet få lov til å spørre statsråden: Er det riktig at Mattilsynet i Norge skal ligge under et næringsdepartement, eller bør det ligge under et uavhengig departement? Og hvilke tiltak har statsråden eventuelt tenkt å foreta for å sikre at det nye mattilsynet vil operere faglig uavhengig av næringsinteresser og andre politiske interesser?",Sosialistisk Venstreparti,2003-03-27
1,"Jeg registrerer at det i debatten om hvilke virkemidler som er virksomme mot terrorisme, har skjedd en viss utvikling her i salen det siste året, ikke minst hos enkelte av Høyres representanter. De militære virkemidlene synes å skli nedover på listen etter hvert. I april kom gjesteprofessor Jefrey Record ved den amerikanske hærens krigsskole med klar kritikk av Bush sin strategi mot terrorisme. Han sa at Bush med Irak-krigen åpnet en ny front i Midtøsten for islamistisk terrorisme, noe som har trukket oppmerksomhet og ressurser bort fra å sikre USA mot nye terrorangrep, og at dette har avsporet den globale kampen mot terror. Jeg vil gjerne ha representanten Christiansens syn på den kampen mot terror som har vært ført den siste tiden. Har krigen i Irak styrket eller svekket den internasjonale kampen mot terrorisme, eller har dette vært en feilslått strategi? Hva er det viktigste vi nå kan gjøre i Irak - fortsatt å ha tolv stabsoffiserer?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-16
0,"Det er en meget betimelig debatt interpellanten her reiser, prisverdig nok. I mange sammenhenger får jeg inntrykk av at rød-grønne politikere har en slags form for allergi mot alt som er privat. Jeg sitter dessverre igjen med et inntrykk – også etter de svarene vi har fått her i dag – av at så er riktig, dette til tross for at private og ideelle aktører har vært svært viktige i norsk helsevesen gjennom lang tid, både med tanke på pasientbehandling, forsøk, utvikling og forskning. Hvor hadde man vært på rehabiliteringsfeltet uten innsats fra private og ideelle organisasjoner og ikke minst enkeltpersoners innsats gjennom hundre år? Hva hadde rusomsorgen vært uten bidrag fra private og ideelle institusjoner, som f.eks. Minnesotamodellen, Alfastiftelsen osv., og hva hadde hjertekirurgien i Norge vært uten Feiringklinikkens kompetanse og ikke minst kapasitetsbidrag gjennom mange år? Et annet paradoks for meg er selvsagt at ventetider og ventelister har økt radikalt under de rød-grønnes regjeringstid, både innenfor somatikken, rusomsorgen og rehabiliteringen – dette samtidig som ledig kapasitet hos private og ideelle står ubenyttet over hele landet hver eneste dag. Dette er en usosial og uheldig politikk, som først og fremst rammer de pasientene som har minst ressurser, mest. Det bringer meg over på et annet forhold, nemlig at LO og andre deler av fagbevegelsen og de rød-grønne politikerne brukte store ressurser og lang taletid i valgkampen på å snakke usant om Fremskrittspartiets helsepolitikk. Man hevdet at vi ønsket amerikanske tilstander i norsk helsevesen. Det er usant og ble brukt som skremselspropaganda overfor velgerne. Det skal være lov å ta i hardt i valgkamper, men direkte usannheter hadde jeg ikke forventet. Fremskrittspartiet ønsker å likestille private og offentlige institusjoner, sykehus og andre helsetilbud. Finansieringen skal imidlertid skje over skatteseddelen, slik det gjøres i dag. For å si det så tydelig som overhodet mulig: Fremskrittspartiet vil at det offentlige skal finansiere helse- og omsorgstjenester for alle, uavhengig av inntekt, bosted, kjønn og alder. Dersom de rød-grønne og fagbevegelsen fortsatt ikke har fått det med seg, er det all mulig grunn til å tro at det er en bevisst strategi å snakke usant om Fremskrittspartiets helsepolitikk. La meg stille følgende spørsmål til de rød-grønne politikerne generelt og kanskje helseministeren spesielt, som snakker om fellesskap og spleiselag: Hva er det som hindrer ressurssterke mennesker i å kjøpe seg ut av den rød-grønne helsekøen i dag? Hva er det som hindrer en millionær i å kjøpe en operasjon hos et privat sykehus på dagen? Hva er det som hindrer en ressurssterk mor eller far i å kjøpe en rusinstitusjonsplass for sin sønn eller datter på dagen? Svaret er selvfølgelig: Ingenting. I dagens rød-grønne sosialdemokrati er det altså fullt mulig å kjøpe seg bedre helsetjenester eller omsorgstilbud og dermed gå foran i køen. Fremskrittspartiet ønsker at alle skal få et raskt og godt helse- og omsorgstilbud i Norge. Den enkelte må selv kunne velge mellom private, ideelle eller offentlige institusjoner, sykehus eller rehabiliteringsopphold. Dette handler om å få ned helsekøer og ventetider. Det handler om at 250 000 mennesker ikke skal behøve å stå i rød-grønne køer. Det handler om at 4 500 rusmisbrukere skal få hjelp i tide. Det handler om å satse på rehabilitering til alle som trenger det. Det handler om menneskeverd, det handler om helse, og det handler om trygghet for enkeltmennesker. I tillegg er det god politikk og god samfunnsøkonomi. Det koster samfunnet ufattelig mye penger å ha pasienter gående på sykepenger og at stadig flere blir uføretrygdede.",Fremskrittspartiet,2009-11-03
0,"Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Høyre og Venstre om å likebehandle uførepensjon fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 32 for 2006-2007 støttet Fremskrittspartiet gjeldende rett om at uførepensjon ikke skal supplere attføringspenger. Det gjorde vi av hensyn til å få lagt til rette for at mennesker skulle komme tilbake til arbeidslivet, noe som er til det beste både for den enkelte og for samfunnet. Vi påpekte i den forbindelse forskjellsbehandlingen mellom privat ansatte og ansatte i det offentlige. Vi er klar over at Regjeringen tar sikte på å legge frem en lovproposisjon i løpet av våren. Fremskrittspartiet frykter imidlertid at denne proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad vil sikre reell likebehandling av offentlige og private ordninger. Likebehandling er et viktig prinsipp for Fremskrittspartiet, og vi støtter derfor forslaget om likebehandling av private og offentlige tjenestepensjoner når det gjelder adgang til uførepensjon under mottak av korttidsytelser fra folketrygden. I likhet med forslagsstillerne ønsker også Fremskrittspartiet å gjeninnføre skattefritak for de ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling eller helseforsikringer. Fremskrittspartiet er derimot overrasket over flertallets påstand om at det er «de mest ressurssterke arbeidstakerne som lettest oppnår at arbeidsgiver dekker behandlingsforsikring», noe saksordføreren, Jakobsen, også var inne på. Fremskrittspartiet tar avstand fra å inndele arbeidstakere i grupper av ressurssterke og ressurssvake. Når det i merknadene fra flertallet i komiteen nevnes ressurssterke arbeidstakere, må det også være ressurssvake arbeidstakere. Dette tar altså Fremskrittspartiet avstand fra. For Fremskrittspartiet representerer en slik påstand en fordomsfull holdning til vanlige arbeidsfolks evne og vilje til å prioritere egen helse. Fremskrittspartiet har tro på at den jevne arbeidstaker selv er i stand til å ivareta sine egne interesser på egen arbeidsplass, og vi mener lovverket må oppmuntre til at en slik prosess styrkes. Fremskrittspartiet mener videre at en gjeninnføring av skattefritaket vil styrke den sosiale profilen - og det er det motsatte av hva saksordføreren gav uttrykk for - ikke minst fordi arbeidsfolk ofte har de mest fysisk slitsomme jobbene og derfor ofte vil dra større fordeler av et slikt skattefritak.",Fremskrittspartiet,2008-05-09
0,"Jeg er glad for at representanten Lønning har tatt opp dette spørsmålet, for det viser seg jo helt klart i debatten her i kveld at dette er et betimelig og viktig spørsmål. Det ble sagt her at man skal definere problemstillingene. Da vil det være naturlig å tro at de problemstillingene som den enkelte bestiller anser for å være et problem eller et felt som man ønsker nærmere belyst, vil bli det, mens andre felt kanskje vil bli stilt litt i skyggen. I tillegg skal vi tenke på at vi har ca. 60 forskjellige forskningsinstitutter i dette landet. Den store hoveddelen av dem er fristilte og får kun sin basisøkonomi dekket fra dette hus via Forskningsrådet, mens de andre er helt og fullt finansiert av et departement eller flere departementer i fellesskap. Det er ikke helt enkelt til enhver tid å se hva disse driver med, hvor fritt de driver, og hvor grunnleggende dyktige de er. Det skulle det også være morsomt å finne ut av. Nå har vi jo lest side opp og side ned i avisene om Reform 94. Det vi har lest, har ikke vært like hyggelig hele tiden. Men det som vi kanskje får håpe kommer ut av dette, er at Reform 97 ikke blir evaluert ut fra et overordnet ønske om å bevare «einskapsskulen» som den eneste riktige og rådende i dette land. For statsråden sa at Forskningsrådet har fått en bestilling fra departementet, og Forskningsrådet er ansvarlig for ledelse og utvelgelse av den enkelte forsker. Det høres tilforlatelig ut. Men kan det tenkes at Forskningsrådet også, for å tekkes departementet, til en viss grad vil velge den forskeren som er minst kontroversiell?",Fremskrittspartiet,1999-02-25
0,"Jeg har i dag fulgt denne debatten med spenning for å høre hvilket budskap nærings- og handelsministeren hadde å sende til et næringsliv i krise. Men hva er det vi ser? Nærings- og handelsministeren skygger unna Stortinget på en så viktig dag – vi har kanskje den viktigste debatten i denne fireårsperioden. Hva slags signal er dét å sende ut til alle de bedrifter og alle de ansatte som er i krise? Det gir i hvert fall ikke håp om en aktiv næringspolitikk i fremtiden. Våre bedrifter er sterkt rammet. Bedrifter går konkurs. Det kommer nå varsler om dårlig inntjening. Vi får permitteringer og oppsigelser. Deretter kommer nedleggelser. Vi ser at eksporten er sterkt rammet. Vi ser også at alle næringer har utfordringer. Det er stor usikkerhet om fremtiden. Mange stiller seg også spørsmålet: Hva skjer – hvilken fremtid har det konkurranseutsatte næringslivet i Norge? Denne krisen kan ikke løses ved at vi ansetter alle eller flere i offentlig sektor. Nå er tiden inne for å føre en aktiv næringspolitikk, og at det ikke blir bare prat, som representanter for de rød-grønne partiene har kommet med siden forrige stortingsperiode, gjennom valget, og nå i denne perioden. En aktiv næringspolitikk handler om at man virkelig har vilje og evne til å satse på næringslivet, og at man kommer løpende med tiltak som gjør at næringslivet har tro på at Norge er et ledende næringslivsland. Det er vi dessverre ikke. Nå er tiden inne for å føre en aktiv gründerpolitikk. Vi må ha en aktiv gründerpolitikk for at folk som sitter på de gode ideene – de blir jo ikke borte i krisetider – har tro på at det er viktig å satse på å starte egne bedrifter. Folk må ta sjansen på å starte egne bedrifter og ansette noen i tillegg til seg selv. Det krever at det blir lettere å starte bedrifter, at vi får såkalte «one-stop shops», at vi ser på kapitalkravet til å starte aksjeselskap, at vi gjør noe med skattereglene – kommer med skattelette – at vi gjør noe med skjemaveldet og at vi har inkubatorer, som gjør at de som vil starte bedrifter, får hjelp raskt og også tilgang til kapital.",Fremskrittspartiet,2009-02-13
0,"Jeg har et spørsmål til kulturministeren. Stenging av FM-nettet for radio bekymrer Fremskrittspartiet, det bekymrer IKT-Norge, det bekymrer brukerne av FM-nettet. Fremskrittspartiet forstår at man må ha en digital utvikling, og at den digitale utviklingen har kommet for å bli. Bedre og flere kanaler, bedre radiotilbud til lytterne – alt dette er positivt. Men er man i Norge fornøyd med at man da samtidig stenger FM-nettet? Salg av DAB-radioer viser at man ikke er det. En EU-rapport sier også at stenging av FM-nettet ikke er bra slik regjeringen har vedtatt. Man må nå skrote 15–20 mill. FM-radioer – radioer på mobil, radioer på hytta – man må sågar skrote nye DAB-radioer som folk har kjøpt, som ikke heter DAB+. Det vil få store konsekvenser for brukerne. Det vil få store konsekvenser for miljøet. Dette vil koste milliarder av kroner for forbrukerne. Lefdal jubler. Elkjøp jubler. Men forbrukerne jubler ikke. Spørsmålet er: Hva vil dette koste? Vi vet hva det vil koste forbrukerne. Men hva vil det koste staten? Hva vil det koste det norske samfunnet? Hva med å heve blikket og se mot England? Der har man utsatt dette. Man ønsker ikke å stenge. Man ønsker å fortsette parallelt med digital utvikling og FM-nettet. Spørsmålet mitt blir: Hva vil dette koste staten? Hva vil det koste, og hvem skal ta regningen?",Fremskrittspartiet,2011-03-09
0,"Representanten Tingelstad ser det som viktig at private skoler kontrolleres eksternt, slik at de holder den nødvendige standard og kvalitet. Dette kan Fremskrittspartiet også stille seg bak. Det som er spennende med Senterpartiet og deres syn, er at de ikke ønsker at det offentlige og deres skoler skal få samme kvalitetskontroll. Nå har det i den siste tiden vært fremme i pressen at Senterpartiets representant er kritisk til sin egen regjerings godkjennelse av enkelte private, kristne skoler. Det kan vel ikke være slik at Senterpartiet begrunner sin forskjellsbehandling av offentlige og private skoler ut fra at en kontroll og evaluering på like kriterier kan medføre at det fremkommer resultater representanten Tingelstad ikke er glad for å få?",Fremskrittspartiet,1999-06-14
1,"Jeg er fullt klar over at virkeligheten når det gjelder FoU, ser annerledes ut for små bedrifter enn for store bedrifter. Det er heller ikke slik at jeg har noen spesiell aversjon mot noen virkemidler. Min troskap går først og fremst til målet, nemlig at vi skal ha virkemidler som oppfordrer næringslivet, enten bedriftene er små eller store, til å satse på forskning og utvikling. Dersom en skatteordning er best egnet til å få til det, er det et godt virkemiddel. Dersom tilskuddsordninger isteden - som et supplement, eller som kanskje den viktigste delen, men hvor en skatteordning også kan inngå - er de viktigste virkemidlene, er det en fornuftig miks. Men jeg tror det er veldig klokt i politikken at en ikke gifter seg med virkemidlene, men med målsettingene, og derfor har jeg et pragmatisk forhold til hvordan disse best skal utformes.",Sosialistisk Venstreparti,2008-03-05
1,"Jeg takker for svaret. Jeg registrerer at det i EU-parlamentet fra fem politiske grupperinger er tatt initiativ til en uttalelse som i ettertid også er offentliggjort, som for så vidt er en grundig opplisting av betenkeligheter knyttet til både situasjonen til Tenzin Delek Rinpoche og mulig henrettelse av ham 2. desember og situasjonen i Tibet for befolkningen generelt. Vi vet at man kan ta opp dette med Kina på ulike måter. Én måte kan være å gjøre det rent diplomatisk, uten at det nødvendigvis kommer offentligheten for øre. Men en annen måte kan jo være det man ser et eksempel på her, at man offentliggjør holdninger man har, og markerer overfor offentligheten hva man tar avstand fra. Én problemstilling som har kommet opp i EU, er jo spørsmålet om å oppheve våpenembargoen i forhold til Kina. På hvilken måte markerer Regjeringen overfor Kina at det også kan ha implikasjoner i handelssamkvemmet dersom menneskerettighetene brytes i Kina?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-24
1,"Eg takkar statsråden for svaret. Slik som eg tolkar svaret, seier han eigenleg at ein ikkje støttar aksjonen «For velferdsstaten». Eg vil gjerne ha det stadfesta med eit ja eller nei på det spørsmålet som eg stilte. Eg har eit par utfordringar til. Arbeidarpartiet og fagrørsla har vore synonymt, i alle fall tidlegare. Det ser ut som om den tida nå er forbi, ved den politikken som ein legg opp til frå den norske regjeringas side når det gjeld velferdsstatsproblematikken. Men ei utfordring i forhold til den internasjonale fagrørsla er: Vil Regjeringa, gjennom t.d. dei massive midlane ein har på oljefondet, kunna vera med og medverka til utviklinga av ei fagrørsle internasjonalt, slik at ein kan få fart i arbeidet med minstelønn og minstestandard? Og: Kan ein gjennom dei investeringane som ein gjer med oljefondet, vera ei brekkstong nettopp for å gjera det ved å stilla krav til investeringar, noko som ein til nå ikkje har vilja?",Sosialistisk Venstreparti,2000-10-18
1,"Det er litt uklart for meg kva som er uklart med dagens regelverk for eigarar av desse institusjonane. Det er eit heilt klart utbyteforbod i denne sektoren. Det blei også påpeikt av Riksrevisjonen i 2013 at dette burde bli gitt ei særskilt oppfølging. Det varsla også departementet før regjeringsskiftet at ein ønskte å gjere, for her meinte Riksrevisjonen at det låg problematiske ting. I spørjetimen førre onsdag uttalte Erna Solberg at det nok kunne ha vore stilt fleire spørsmål frå regjeringa i denne saka tidlegare. Det har vore mykje møteaktivitet etter avsløringa i Dagens Næringsliv. Har det blitt stilt spørsmål direkte til Anthon B Nilsen før saka eksploderte i DN?",Sosialistisk Venstreparti,2015-11-11
1,"Eg trur først det kan vere nødvendig å seie at hovudbiletet ved norske skular er ikkje at det føregår ei omfattande registrering av ungar ved t.d. elektroniske brikker, kamera eller på andre måtar. Hovudbiletet er at ungar kan føle seg trygge der, at det er arenaer der ein ikkje føretek unødvendig overvaking eller registrering, men at vi sjølvsagt samlar inn informasjon som vert behandla svært nøye i tråd med alle retningsliner som er, og så er det ein betydeleg lokal handlefridom til å handtere ulike situasjonar. Eg meiner det er grunn til å sjå nærmare på ein del av dei episodane vi er kjende med. Eg synest at Personvernkommisjonen gir ei god anledning til å gjere eit meir systematisk arbeid med det frå nasjonalt hald, både for å sjå på våre nasjonale retningsliner og for å sjå om det trengst meir retningsgiving på kommunalt nivå mot den enkelte skulen.",Sosialistisk Venstreparti,2009-01-14
0,"Representanten Simensen fra Arbeiderpartiet lurte på hvor Fremskrittspartiet får tallene sine fra. Ja, da bør han åpne mailboksen sin, han bør åpne alle brevene vi fikk fra hundrevis av foreninger rundt omkring i hele landet. Der står de tallene som Fremskrittspartiet refererer til. Nå har jeg hørt at det har kommet nye argumenter i saken, nemlig spilleavhengighet, for å fjerne disse 127 mill. kr fra lokale lag og foreninger, som har fått det i samarbeid med sine bingooperatører. Disse argumentene har ikke nådd komiteen. Komiteen har hatt høring om saken. Det ble ikke nevnt en tøddel om spilleavhengighet. Tvert imot mener man at bingo ikke er innunder den kategorien som det argumentet som har kommet fram nå, er innunder. Derimot hørte vi at lag og foreninger i hele landet ville miste store inntekter, at det ville få store konsekvenser. Det hørte vi, og vi hørte også at 1 200 kvinnestillinger rundt om i landet står i fare for å bli nedlagt. Hva sier vi til disse kvinnene? Eller er en kvinne mindre verdt i distriktene? Er en bingovertinne mindre verdt enn akademikeren i Oslo? Det var det vi hørte i høringen.",Fremskrittspartiet,2011-06-14
1,"Jeg takker for svaret. I forbindelse med nedlegginga av slakteriet i Skien legger Gilde opp til et system med omlasting av dyr fra mindre biler til større på bestemte omlastingssteder for på den måten å forsøke å redusere samlet transporttid. Jeg er kjent med at det bl.a. i EU nå pågår utarbeidelse av regelverk for transport av levende dyr, og i dette regelverket er ikke slik omlasting omtalt som noe aktuelt alternativ. Mener statsråden at denne type omlasting er en akseptabel ordning med tanke både på god og forsvarlig dyrevelferd og på den forringelse av kjøttkvaliteten som vi vet skjer ved stress og uheldige påvirkninger som følge av transport og håndtering i den forbindelse?",Sosialistisk Venstreparti,2004-03-10
1,"Som jeg har sagt, har vår regjering veldig høye ambisjoner på forskningsområdet, og dem har vi innfridd i løpet av det første året. Vi har altså 2,4 milliarder kr mer. Det var en realvekst i fjor, og det er også en realvekst i år. Det betyr at det netto brukes 900 mill. kr mer i årets budsjett, og det er en betydelig styrking på forskningsområdet. Så har vi høyere ambisjoner enn som så. Men jeg registrerer at man her tar utgangspunkt i en stortingsmelding som det var bred enighet om i forrige periode, og den følger vi opp. Den ligger også som en viktig premiss, både i tematisk satsing og i volum, i Soria Moria-erklæringen. Det vil vi komme tilbake til, men jeg registrerer jo at vi i løpet av det ene året vi har sittet, har gjort mer på dette området enn den forrige regjering klarte å gjøre i løpet av sine fire år. Da hadde man enkelte år en realnedgang når det gjelder forskning, helt ned til 2,3 pst. – etter at Stortinget plusset på forskning. Mitt poeng er ikke å si at den forrige regjeringen ikke hadde så høye ambisjoner. Men vi har høye ambisjoner, og jeg er veldig glad for at Stortinget, og også mange utdanningsinstitusjoner, peker på hvor viktig forskning er. Det følger vi opp. Årets budsjett er godt for forskning, men vi har høyere ambisjoner enn dette, og det vil vi komme tilbake til.",Sosialistisk Venstreparti,2006-11-22
0,"La meg også få si takk for gratulasjoner, og gratulerer tilbake. Så ser jeg at representanten er misfornøyd med balansen mellom vei og jernbane. Jeg konstaterer at SV syntes den balansen var kjempegod. Det oppgjøret får miljøpartiene, eller miljøpartiet og det såkalte miljøpartiet, ta seg imellom. Jeg mener det er viktig at vi har en satsing både på vei og på jernbane, for bussen og elbilen skal også fram. Det som er viktig, er å sørge for at vi har et kollektivtilbud i og rundt de store byene som gjør at folk som naturlig burde brukt kollektive løsninger, faktisk velger det, for buss, jernbane, trikk og bybane skal gå relativt ofte, turen skal være behagelig, og den skal være tidseffektiv. Hvis folk bruker fryktelig mye mer tid på å ta bussen, velger de bilen. Men hvis folk bruker bitte litt mer tid på å ta bussen, men kan sitte på bussen og lese iPad og gjøre andre ting, tror jeg faktisk mange vil foretrekke bussen. Vår tilnærming kommer ikke til å være å straffe bilistene i seg selv, men den kommer til å gjøre tilbudet til kollektivt bedre, slik at en velger det frivillig. Det tror jeg er mest framtidsrettet hvis vi skal være pragmatiske.",Fremskrittspartiet,2013-12-05
0,"Jeg vil takke representanten Lundteigen for hans svar. Men det endrer ikke på realiteten når det gjelder hva som har stått, og hva som har vært uttalt. La meg få lov til å referere fra et oppslag på NRK.no fra 4. november 2015: «Strømmen av flyktninger og migranter setter daglig nye rekorder. Tirsdag var det 196 mennesker som kom til Storskog for å be om beskyttelse i Norge. Svaret fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er å langt på vei stenge grensa. Ingen skal få komme inn hvis de ikke har visum.» Det er den typen oppslag som er direkte motstridende i forhold til de tingene Lundteigen har uttalt tidligere, og jeg synes det var greit å få en oppklaring i det. Når det gjelder representanten fra Arbeiderpartiet, skjønner jeg godt at det er kjedelig å få gjentatt fakta om hvordan Arbeiderpartiet har holdt på i denne sal og i mediene i løpet av det året vi har lagt bak oss. Jeg kommer aldri til å slutte å påpeke fakta og ta opp realiteter, realiteter som går på at Arbeiderpartiet sier en ting den ene dagen, sier noe annet den andre dagen, for så å stemme for noe helt annet noen uker etterpå. Det har vært realiteten. Vi har snakket med glød om veldig mye. Jeg vil minne representanten på innleggene vi har hatt i forbindelse med både budsjett- og trontaledebatt og andre ting, der jeg også har tatt opp positive sider. Men i denne saken har Arbeiderpartiet vinglet fra standpunkt til standpunkt som er helt motstridende. Så synes jeg det er leit at representanten Eirin Sund ikke har fått med seg at jeg også er positiv. Jeg vil gjerne rette opp i det med en gang. Jeg vil også gi honnør til Arbeiderpartiet og alle andre partier, som på område etter område stemmer for fremskrittspartiforslag. Det synes jeg er veldig positivt, det synes jeg er veldig konstruktivt. Jeg synes det er gledelig at Arbeiderpartiet har vært med på å vedta 13 av 15 innstramningsforslag som Fremskrittspartiet har lagt fram. Jeg synes det er veldig positivt at Arbeiderpartiet omsider har begynt å stemme for en integreringsavtale, der vi har hentet ting direkte fra bærekraftutvalget vårt, som i sin tid fikk veldig mye kritikk av Arbeiderpartiet og andre. Så også jeg synes det er positivt at Arbeiderpartiet stemmer for fremskrittspartipolitikk og sørger for innstramninger i denne sal, etter at de kom ganske skjevt ut i begynnelsen av første halvår i år, og har lagt seg på en helt annen linje, der de har hatt et landsmøte som gikk vekk fra å ha en streng, men rettferdig innvandringspolitikk, der de har gått fra å kritisere regjeringen for å uttransportere for raskt, spesielt mennesker til internflukt og andre ting. Jeg vil bare kvittere ut det: Jeg er av nøyaktig samme oppfatning som alle andre som er positive til de inngåtte avtaler. Det er veldig bra. Jeg håper Arbeiderpartiet fortsetter å stemme for god fremskrittspartipolitikk også i årene framover.",Fremskrittspartiet,2015-12-17
0,"I likhet med flere av de foregående talerne synes selvfølgelig også jeg at det er svært positivt at det nå er blitt fattet vedtak om forsering av utbyggingen av E6 gjennom Østfold og også bygging av ny Svinesundsbro. Det er tvingende nødvendig og har vært det i mange år. Så det er positivt. Det som jeg imidlertid synes er svært negativt, er at flertallet går inn for en bompengefinansiering av den nye Svinesundsbroen. Fremskrittspartiet er altså nok en gang alene om å gå imot bompengefinansiering av slike prosjekter. Det som gjør saken enda mer spesiell, er at man ved Svinesundsbroen, som faktisk er inngangsporten til Norge, det første bilistene som kommer fra Europa, møter når de kommer til Norge, nå skal bli møtt av en bomstasjon. Det synes jeg er svært negativt. Det andre som er meget spesielt med akkurat denne saken, er at det er en klar overvekt av norskregistrerte biler som passerer over Svinesundsbroen. Faktisk 83 pst. av all personbiltrafikk over Svinesundsbroen er norskregistrerte biler. Så kan man analysere dette videre. Da finner man – dette er basert på en trafikktelling for år 2000 – at 58,5 pst. av de 83 pst. er bilister som er på tur til Sverige for å handle, og av dem igjen er 85 pst. fra Østfold. Hvis man summerer dette – og det er et relativt enkelt regnestykke – kommer man til at østfoldinger som drar til Svinesund for å handle matvarer og alkohol og tobakk, faktisk finansierer 43 pst. av den nye Svinesundsbroen. Det synes jeg er intet mindre enn en skandale med tanke på de forhandlingene som norske myndigheter har hatt med svenske myndigheter i denne saken. Det er slik at man kan tro at disse tingene overhodet ikke har vært vurdert. Jeg synes derfor at man burde revurdere disse tingene. Jeg synes det er svært urimelig at østfoldinger skal betale 40 pst. av den nye Svinesundsbroen, som faktisk er et nasjonalt anliggende, og som burde finansieres statlig.",Fremskrittspartiet,2002-11-21
0,"Det kan tyde på at det i slike saker kanskje kan være et informasjonsproblem i kommunene, at kommunen faktisk ikke vet hvordan man skal praktisere dette regelverket. Så da blir spørsmålet til statsråden: Er man villig til å øke informasjonen til kommunene om hvordan dette regelverket faktisk skal praktiseres, slik at man slipper disse problemene med at private utbyggere blir nektet å bygge på sin egen eiendom uten at det foreligger saklig grunn for dette?",Fremskrittspartiet,2002-10-23
1,"Takk til Elisabeth Aspaker for en interessant interpellasjon, og takk til statsråd Kristin Halvorsen for et grundig og oppløftende svar. For mye skjer, heldigvis, på dette området nå rundt omkring i landet vårt. Det har nettopp mange av dem som har hatt ordet før meg, også vært inne på. Oppland er allerede – fortjent – positivt omtalt av statsråden som et fylke med full oversikt, og det er jo et godt utgangspunkt. I går, helt tilfeldig med hensyn til denne interpellasjonsdebatten, besøkte jeg Nav-kontoret på Hadeland. Det er et kontor som primært dekker kommunene Gran og Lunner, med til sammen 22 000 innbyggere. Med på dette møtet med Nav-ledelsen var rektor ved videregående skole, oppfølgingstjenesten, representanter fra fylkeskommunen, både fra regional utvikling, fra næringssida og fra opplæringskontoret der, og bl.a. den som hadde ansvaret for ungdomsbedrifter. Andre aktører som kunne, og burde, vært med på det møtet, var kommunen, næringshagen, karrieresenteret, arbeidsmarkedsbedriften Hapro og regionkontoret, for alle disse aktørene er inne i et felles arbeid for å hjelpe om lag 150 ungdommer opp til 25 år. Det er altså 150 stykker i to kommuner, med 22 000 innbyggere, som det nå er i ferd med å glippe for. Dette er jo en sammensatt gruppe, men det som grovt kjennetegner denne gruppa, er at en fjerdedel av de 150 har fullført videregående skole, men har allikevel problemer nå i fortsettelsen. En fjerdedel har fullført et par år, en fjerdedel har fullført ett år, og en siste fjerdedel har i grunnen ingenting å vise til fra videregående skole. De ser på seg selv i stor grad som frakoblet og har liksom akseptert at de skal leve på utsida av samfunnet, at det er en normalsituasjon. De gir alle uttrykk for at de har mistrivdes ganske tidlig på barneskolen. De har vært passive i fritida. De har opplevd lite mestring og mange nederlag, og de har helt klart fått liten eller ingen hjelp hjemmefra og liten støtte. En del av dem er helt klart del av en kultur de har fått med seg hjemmefra, som går på at det er normalt å gå ut i trygd. Dette er jo et stusselig bilde å tegne av en ungdomsgruppe, og, for all del, det fins unntak, og ikke minst, og det var liksom hovedbudskapet gjennom hele dette møtet: Det er ikke for seint. Det skulle også bare mangle at en ikke nå ga disse ungdommene en ny, positiv og offensiv oppmerksomhet. Det er alt fra at noen av dem må lære å forstå klokka, mens andre, som sagt, kanskje bare har igjen å fullføre et par fag på videregående. Alle partene som var der, imponerte meg rett og slett. For de var ikke minst prisverdig opptatt av det de kalte samfunnsoppdraget, som de mente de alle var forpliktet til per definisjon. De var opptatt av samarbeid, helhetstenkning og å vise raushet og fleksibilitet overfor hverandre. De var ikke, som Steinar Gullvåg var inne på i innlegget sitt, opptatt av at det skulle være en klarere arbeidsfordeling. De var tvert imot mer opptatt av at de nettopp skulle bidra til en kultur der de fleksibelt samarbeidet med hverandre. Jeg fikk ikke bekreftet fordommene mine om at det er mange lov- og regelverkshindringer som preger et slikt samarbeid, og som vanskeliggjør et slikt samarbeid i dag. Tvert imot, de fleste var veldig opptatt av at det er mulig å arbeide på nye og gode måter innenfor det regelverket og rammeverket som er i dag. De ville ha mer penger, sjølsagt, men samtidig understreket de at det, som sagt, fortsatt var mye å gjøre, også innenfor de eksisterende ressursrammene de hadde. De var veldig opptatt av – og det setter jeg pris på, som medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen – at det var mye godt arbeid på gang i skoleverket for tida, bl.a. dette med tidlig innsats og en mer variert skoledag, både metodisk og innholdsmessig. De var også glad for ungdomsskolemeldinga Ny GIV, bedre yrkesfagopplæring osv. Det er bra. Nav var veldig opptatt av at de ikke skulle vende samfunns- og arbeidslivet ryggen, for all del, men at de skulle oppdage skolen, samarbeide med skolen og kjøre ressurser inn i skolen, for at den nettopp i større grad, sammen med Nav, kunne virke forebyggende på en langt bedre måte enn den hadde fungert på til nå. Det de bl.a. nå skulle få på plass, var en bedriftskontakt plassert i skolen, slik at skolen ville bli flinkere til å samarbeide med næringslivet på utsida av skolen. Så jeg dro fra Hadeland i går kveld og var veldig oppløftet over at det var et så godt samarbeid på gang på et så viktig saksområde.",Sosialistisk Venstreparti,2011-11-22
1,"I en kronikk sier Afghanistan-kjennerne Arne Strand og Astri Suhrke: «I landsbyane sluttar dei seg no til motstandssida av fleire årsaker». En viktig årsak er «sinne over uoppfylte lovnader om bistand og tryggleik». Videre: «Utanlandske styrkar vert blinka ut som syndebukkar, og mange føler eit legitimt sinne etter å ha sett dei bombe moskear og landsbyar, invadere heimar og drepe eller arrestere innbyggjarane.» Det er til nå, i de fem årene som er gått, brukt ti ganger mer på militære operasjoner i Afghanistan enn på utvikling. Hvorfor spurte aldri Kristelig Folkeparti seg i sin regjeringstid, da man hadde en utviklingsminister fra Kristelig Folkeparti, om en var på rett veg i Afghanistan, om ikke en fokuserte for mye på kampen mot terrorister og for lite på kampen mot fattigdom og for et anstendig liv for afghanerne?",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-24
1,"Jeg vil gjenta at den videre behandlingen av Tjeldbergodden og søknader om utslippstillatelse, som er mitt ansvarsområde, og de andre områdene som ligger under andre statsråder, må ses i lys av at Regjeringen har slått fast at vi gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk innebærer CO2-rensing. Når det gjelder konkrete søknader til de konkrete prosjektene, må vi altså komme tilbake til det når de endelige planene foreligger. Akkurat når det gjelder Tjeldbergodden, må vi komme tilbake til det når Statoil og Shell har konkludert om hvilken type verdikjede de vil legge fram.",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-25
0,"IKT-Norge har mer eller mindre slaktet dagens graveforskrifter, og mener at de er ubalanserte, står for for lite forutsigbarhet – at ting har tatt for lang tid. Jeg setter veldig pris på det statsråden her sier, at man kan forvente at forskriftene skal være ferdig utarbeidet før sommeren. Men da blir spørsmålet: Vil disse forskriftene være av en sådan art at bransjen faktisk blir gitt forutsigbarhet, og at forskriftene er balanserte, slik at vi kan få en forsert utbygging av fiber i Norge, gjerne gjennom «microtrenching»?",Fremskrittspartiet,2013-05-28
0,"Det blir litt for lettvint når flertallet henviser til at dette var en krise, en flyktningkrise som utviklet seg så raskt at det ikke var tid til skikkelig informasjon. Det er ofte slik at disse krisene er kjent god tid i forveien, og jeg mener at UDI gjør en altfor dårlig jobb. Jeg vil nesten tro at det hastverksarbeidet som det ble lagt opp til, var en valgt strategi for å unngå debatter om dette kontroversielle spørsmål. Det er faktisk i mange tilfeller god tid til å behandle dette, men UDI er for trege, og en forskrift hadde uten tvil strammet opp UDI. Men jeg vil spørre statsråden: Hvordan vil han nå innskjerpe rutinene slik at vi får informasjonsspørsmålet på skinner, noe i tråd med det som er intensjonene i det forslaget vi behandler i dag?",Fremskrittspartiet,1999-06-01
0,"Jeg vil ikke stemme imot presidentens forslag om å fravike forretningsordenens bestemmelser, men jeg vil allerede nå påpeke at dette bør være en sjeldenhet. Både Stortinget og Regjeringen bør sørge for at der man er vel vitende om saker, bør sakene komme tidsnok til Stortinget, og Stortingets komiteer bør ha den vanlige anledningen til å bruke den nødvendige tid. Denne situasjonen kan ikke aksepteres i denne typen saker én gang til!",Fremskrittspartiet,2001-11-22
0,"Det er for så vidt sant at det er en tid for å lytte og en tid for å handle. Jeg var også i Porsgrunn i går og møtte deler av næringslivet der. Den beskjeden som kommer derfra, som er knyttet til oljeindustri og leverandørindustri, sier at vi har snakket om dette lenge nok, vi har advart lenge nok, krisen er farlig nær, og nå er det tid for handling. Skal Regjeringen bruke dette rådslaget til ytterligere å utsette vanskelige problemstillinger knyttet til olje- og gassvirksomheten fordi det er indre uenighet i Regjeringen, eller skal de snart ta beslutninger som fører til at vi fortsatt kan ha et av verdens mest kunnskapsrike miljøer i Norge, som kan fortsette å videreutvikle leverandørindustrien og olje- og gassnæringen og samtidig opprettholde mye av den inntektsstrømmen som har vært så viktig for Norge gjennom flere tiår?",Fremskrittspartiet,2010-02-17
0,"Nå forholder jeg meg til det som Fremskrittspartiet har nedfelt i sitt program, og den jobben som Fremskrittspartiets stortingsgruppe gjør i dette hus. Jeg legger ikke skjul på at det å ha standarder når det gjelder lik lønn for alle, uansett hvilken virksomhet det måtte være, er ødeleggende for konkurransen. Jeg tror at det på et eller annet tidspunkt kommer et direktiv fra EU som vil slå i hjel denne forskriften på en eller annen måte. For på et eller annet tidspunkt vil det tvinge seg gjennom et direktiv som tilsier at arbeidstakere fra land innenfor Schengen må få lov til å ta med seg lønns- og arbeidsvilkår fra opprinnelseslandet. Så har Norge gjort noen grep i forkant av det som man kanskje tror skal stoppe det. Da har vi gjort oss selv en bjørnetjeneste, for før en kommer fram til et felles reglement i EU på dette feltet, vil det være slik at norske arbeidstakere blir utkonkurrert, dessverre.",Fremskrittspartiet,2010-10-04
1,"Arbeiderpartiet og SV stod på hver sin side når det gjaldt lov om helseforetak og utformingen av lovteksten. SV var bl.a. opptatt av at man skulle ha en åpenhet i forvaltningen når det gjaldt styrene. Vi var også opptatt av at Stortinget i mye sterkere grad må ha en styringsrett knyttet til de overordnede helsepolitiske målene vi skal ha, bl.a. gjennom at man får vedtak om nasjonale helseplaner. Det vi i SV registrerer, og som vi er glad for, er at en god del av den kritikken vi fremførte allerede da loven ble vedtatt, kommer også Arbeiderpartiet med nå. Mange av de samme betenkelighetene som vi hadde, ser vi at Arbeiderpartiet i ettertid også begynner å komme med. Men det som blir viktig i forlengelsen av det, er å ha en innretning knyttet til selve loven, som muliggjør at man har en politisk overordnet styring med det som nå skal skje i regi av helseforetakene. Vi ser at det er i ferd med å skje en rekke dramatiske endringer. Vi ser det innenfor fødselsomsorgen, vi ser det i forhold til akuttsentralene med sentralisering, og vi ser det på andre områder. Det betyr at det kan være behov for å ta grep der Stortinget i større grad får styringen. Vi ser spor av dette i sosialkomiteens innstilling nå, ved at man begynner å kommentere enkelttiltak som er i ferd med å gjennomføres, bl.a. når det gjelder nyfødtomsorgen. Etter SVs syn må det være de overordnede grepene som det er sentralt for Stortinget å ta, ikke å skulle gå inn og ta stilling til enkeltsteder. Som vi ser nå, har man altså kommentert Ålesund og Bodø direkte når det gjelder nyfødtomsorgen, mens det er vanskelig å få komiteen med på en overordnet betraktning omkring den strukturen det skal ha. Mitt spørsmål til Bjarne Håkon Hanssen blir om Arbeiderpartiet vil se på selve lovgivningen knyttet til lov om helseforetak, se på om Stortinget i sterkere grad skal inn og legge overordnede premisser for det i stedet for at man skal detaljstyre, slik man nå ser eksempler på i komiteens innstilling.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-11
0,"Valgfrihet, fleksibilitet og likeverd for alle er ord som kjennetegner Fremskrittspartiets familiepolitikk. Vi politikere skal påse at familien har den tryggheten, den valgfriheten og den fleksibiliteten som de til enhver tid trenger. De store hovedskillelinjene i norsk familiepolitikk i dag går på hvor mye staten skal styre og regulere familiens hverdag. Er det dagens regjering som er best til å ta avgjørelser på vegne av familien, eller er det familien selv? Fremskrittspartiet har tro på det siste. Fremskrittspartiet tror på familien, Fremskrittspartiet ønsker å gjøre hverdagen enklere for familien, og vi ønsker å gi familien en fleksibilitet og ikke legge hindringer i veien for ulikheter og ulike løsninger. Dette er kjernen i familiepolitikken til Fremskrittspartiet. Når representanten Arild Stokkan-Grande snakker om konsekvenser av politikk, er det konsekvenser av den politikken som denne regjeringen fører, som Fremskrittspartiet ikke er enig i. Familiepolitikk er ofte på dagsordenen, og jeg tenkte jeg skulle holde dette innlegget litt kronologisk. Mange familiers første møte med politikernes styring av familien, starter med fødselspermisjonen. Denne regjeringen har ivret etter å overstyre familien ved å innføre en tredeling av foreldrekvoten og ha egen fedrekvote. 14 ukers fedrekvote skal komme i 2014. Det er en vanskelig ordning å styre, og Fremskrittspartiet hadde sett at det også ble brukt penger på å få fortgang i en internettbasert løsning, slik at vi kunne lette dette arbeidet for foreldrene. Det er heller ingen fleksibilitet i den ordningen. Det er ingen valgfrihet for familien. Det er en ordning som går ut over familien, og ikke minst går den ut over barna. Dette er noe som Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra, og kommer Fremskrittspartiet i regjering, skal vi jobbe for å fjerne denne fedrekvoten og la familiene selv få styringsrett over foreldrepermisjonen. Det er barna det til syvende og sist går ut over. De får ikke være hjemme med en av foreldrene sine, men må i barnehage eller til dagmamma. Fremskrittspartiet ønsker som sagt at familien selv skal fordele disse ukene. Det er sikkert noen av dere som så at NRK for ikke så lenge siden sendte et program om fattige familier i Norge. Det gjorde sterkt inntrykk. I går viste TV 2 en reportasje fra Frelsesarmeen som kunne melde om betydelig økning i fattige barnefamilier som oppsøkte Frelsesarmeen. Det er urovekkende at fattigdom blant barn har økt under denne regjeringen, på tross av SVs valgkampløfter om at fattigdom skulle avskaffes. Fremskrittspartiet tar mange grep i sitt budsjett for å hjelpe de barnefamiliene som sliter. Det å øke barnetrygden er et av de grepene som Fremskrittspartiet tar; det er skammelig at det ikke er gjort noe med den de siste 17 årene. Spesielt når vi vet at veldig mange faginstanser sier at ved å øke barnetrygden vil det helt klart hjelpe veldig mange fattige familier. Tilbake til den kronologiske rekkefølgen. Etter at barna er født, har familien valget mellom å velge dagmamma, kontantstøtte eller barnehage for barna når foreldrene er rede til å gå ut i jobb igjen. I dag har ikke familiene så mye valg fordi regjeringen fjernet kontantstøtten for toåringen i fjor. Fremskrittspartiet ønsker å gjeninnføre kontantstøtte for også for toåringene. Vi ønsker å gi familiene valgfrihet til selv å velge barnepass for sine barn de første årene. Resultatet av regjeringens omlegging har jo ført til flere lokale kontantstøtteordninger, og det var kanskje ikke akkurat det som var intensjonen, men en konsekvens av at kommunene nå gir familiene en valgfrihet for de familiene som ønsker å benytte seg av kontantstøtte. Ordet «valgfrihet» kan ikke sies for ofte, og for Fremskrittspartiet er det viktig. Se bare hvordan ting har utviklet seg de siste årene. Sykehusene melder om rekordmange fødsler i juli og i august – enkelte ber faktisk om keisersnitt for å få fortgang i fødselen slik at de kan føde før fristen før barnehageplass går ut 31. august. Og fristen for å lage disse barna gikk ut i forrige uke! Slik datoregulering kan vi ikke lenger ha, som å måtte føde før 31. august for å få barnehageplass og å føde før 1. juli for å ha rett til fedrekvote. Da var det gledelig at vi i høst ikke bare kunne høre at Høyre mente at vi nå skulle få på plass flere opptak i året, men at også representantene fra regjeringspartiene var ute i media og sa at dette måtte det bli slutt på, og at vi nå måtte få på plass flere opptak. Fremskrittspartiet har gjort det i sitt budsjett. Vi har lagt inn midler for å sikre de ca. 15 000 barna som ble født denne høsten, rett til barnehageplass neste år. Fremskrittspartiet ønsker like rettigheter for barnehageplass uansett når på året barnet er født. Det koster penger, det er vi fullt klar over, men vi har politisk vilje til å prioritere det, og ikke bare snakke om det, ikke bare skyve problemet over til kommunene, og som representanten Stokkan-Grande sa det, at dette får kommunene ordne selv. Jeg observerer at regjeringspartiene i mange debatter har tatt æren for full barnehagedekning. Jeg har lyst til å minne om at den æren er det de private barnehagene som skal ha. Vi hadde ikke vært der vi er i dag, hvis det ikke hadde vært for de private initiativene. Derfor er det skuffende at regjeringen heller ikke i år har klart å få på plass full likebehandling av private og kommunale barnehager, spesielt etter den utviklingen vi har sett, nemlig at barnehagefinansieringen ble overført til kommunene. Aldri har det vært så store forskjeller på og usikkerhet hos de private barnehagene som nå. Det nytter lite å snakke om kvalitet og bemanningsnormer før vi har fått på plass full likebehandling og finansieringen over til staten igjen. Det ønsker Fremskrittspartiet, og for å få full likebehandling legger vi det inn i vårt budsjett. Ikke alle barn har det godt i Norge. Altfor mange barn trenger hjelp av barnevernet. Når staten da skal gå inn og hjelpe disse barna, er det så viktig at vi gir dem den hjelpen og den tryggheten de ikke har fått i den familien de var i før. Da er det en politisk oppgave å påse at den hjelpen som blir bestemt, blir fulgt opp. Barnevernet har vi flere ganger hatt oppe på dagsordenen her. Jeg skal også gi litt honnør til regjeringen som følger opp med øremerkede midler til det kommunale barnevernet. Det er veldig flott, selv om Fremskrittspartiet mener at det ikke er nok penger – det skulle vært mer – for vi ser at flere og flere kommuner får flere barn som de må ta hånd om, og at det ikke følger nok penger med. Men det er store utfordringer, og det er kommet kritikk både fra Riksrevisjonen og fra fylkesmennene. Det er noe som regjeringen må ta på alvor. Fremskrittspartiet mener at den utviklingen vi har sett nå i forhold til nedbygging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem, har gått for langt. Det er sterkt bekymringsfullt å se at det er altfor mange akutte omplasseringer, flytting fra fosterhjem, og vi må ikke glemme at hvert barn er forskjellig med forskjellige behov. De trenger individuelle opplegg, og da må vi ha både fosterhjem og institusjoner. Der er det Fremskrittspartiet legger inn en god del mer penger enn regjeringen gjør til kjøp av private plasser, for vi ser at vi trenger det mangfoldet innen barnevernet. Jeg har lyst til å trekke fram Larvik kommune med «Prosjekt Helhetlig Barnevern i Vestfold» – som sikkert statsråden også kjenner godt til, siden det kommer fra hennes fylke. Det prosjektet i Larvik kommune har med helhetlig omsorg å gjøre, og har egne team som går inn tidlig. Dette er noe jeg håper statsråden tar med seg i det videre arbeidet med barnevern, og som det er viktig å få ut til flere kommuner. Det er altså team som går tidlig inn og hjelper hjemmet, og det er et samarbeid på tvers av forskjellige etater, der alle har som mål å hjelpe denne familien og få den på rett plass, i stedet for at man kanskje er nødt til å ta barn ut av hjemmet. Det å ha et helhetlig barnevern, som i Vestfold, der du har brukermedvirkning, der kommunene og fylket og fylkesmannen jobber sammen, er kjempeviktig. Fremskrittspartiet ser fram til den debatten som vi skal ha over jul – og i løpet av våren – om barnevernet, for det kommer til å bli en viktig sak. Vi må ta inn over oss den kritikken som har kommet – og la regjeringen få ta det inn over seg – og se på hva vi kan gjøre umiddelbart for å hjelpe disse barna. Avslutningsvis: Fremskrittspartiets budsjett innebærer mer til barnefamiliene i skatte- og avgiftslettelser. Vi satser på barnehager, og vi satser på barnetrygd. Vi gjeninnfører kontantstøtte for toåringene, og vi styrker det kommunale barnevernet, samtidig som vi gir rom for å kjøpe flere private plasser. Fremskrittspartiet er partiet for familien. Vi ønsker å gi familien større valgfrihet og fleksibilitet i forhold til det vi har i dag.",Fremskrittspartiet,2012-12-13
0,"Representanten Gabrielsen har på vegne av Høyre lenge vært på krigsstien i mediene angående flertallets standpunkt i Fornebu-saken. Jeg er enig med Torstein Rudihagen når han tar opp den biten, for Gabrielsen har vært høyt oppe på banen. Og jeg kan bare nevne at i Aftenposten den 10. februar i fjor kom det påstander om at en politisk skandale var i ferd med å skje, og at man hadde behov for å plukke ut en skipsreder og tildele ham en diger tomt. Dette følges opp ved flere tilfeller. I Fædrelandsvennen den 24. september i fjor står følgende: « … prosessen som har ført til at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har lovet bort milliardbeløp.» Det som er realiteten, er at IT Fornebu Technoport, som vil få tilslaget i dag, innen åtte uker, i henhold til avtalen, skal gå inn med 780 mill. kr i IT Fornebu Eiendom. Staten går inn med 260 mill. kr basert på en markedstakst etter EØS-regulativet. Det foreligger intet subsidieelement. Regjeringen har foretatt økonomiske beregninger for begge konkurrentene og funnet ut at det er marginal økonomi og stor risiko i begge alternativer. Ingen av prosjektene har tilfredsstillende lønnsomhet, sier Regjeringen. Vil representanten Gabrielsen da trekke tilbake sine påstander om politisk skandale og at flertallet skal ha gitt løfte om milliardbeløp?",Fremskrittspartiet,2000-03-07
1,"Dette er ikke første gang at det blir brukt som kritikk fra Høyres side mot et annet parti at man er for ambisiøs på vegne av klima, etiske vurderinger eller annet. Mitt spørsmål til representanten Flåtten er ganske enkelt: Kan representanten Flåtten peke på noen vesentlige forskjeller i hvordan Høyre argumenterer nå mot at Stortinget skal kunne gjøre et slikt vedtak som vi tar stilling til i dag, og hvordan Høyre i sin tid argumenterte mot etiske retningslinjer for oljefondet, som Høyre også i lang tid var imot?",Sosialistisk Venstreparti,2014-03-20
0,Finanskomiteen behandlet for halvannet års tid siden – jeg mener det var i mai 2010 – en sak om å gi lån til Latvia. Jeg har et todelt spørsmål: I hvilken grad har Latvia tatt i bruk det lånet som Stortinget den gang ga – og eventuelt hvor mye – og er det andre nasjoner som i den senere tid har tatt kontakt med Norge angående å gi tilsvarende lån?,Fremskrittspartiet,2011-11-22
1,Da må jeg be om ordet til en stemmeforklaring når avstemningen kommer.,Sosialistisk Venstreparti,2004-05-14
0,"Jeg takker nok en gang for svaret, men jeg vil gjerne få lov til å følge opp denne saken litt til, for jeg synes den er ganske interessant, egentlig. Fylkesmiljøvernsjefen i Aust-Agder uttalte ifølge Agderposten i juli i sommer at det er svært sjelden at slike saker går til statsråden, og det har jo statsråden bekreftet. Miljøvernsjefen i Aust-Agder mener altså at statsrådens avgjørelse i denne saken ikke får noen følger for andre lignende saker. Jeg må si jeg ble litt bekymret over det, for jeg tror kanskje at vi har visse mørketall for lignende innsigelser i byggesaker, som altså fylkesmannen stopper, og da på feil grunnlag. Likevel får fylkesmannen det som han vil, fordi slett ikke alle orker eller evner å kjøre så hardt mot fylkesmannen at klagesakene havner på statsrådens bord. Jeg synes dette er skremmende. Nettopp fylkesmannen har jo en viktig rolle når det gjelder det rent rettssikkerhetsmessige. Og i denne konkrete saken fra Tvedestrand, der statsråden måtte gripe inn overfor fylkesmannen, var fylkesmannen, slik jeg vurderer det, en trussel mot rettssikkerheten. Jeg synes dette er ganske betenkelig. Hva skal man egentlig si til dette når det er slik at hvis den saken ikke hadde havnet på statsråd Brendes bord, så hadde den antakeligvis aldri blitt omgjort?",Fremskrittspartiet,2003-10-22
1,"La oss ta miljøpolitikken først: Vi synes faktisk at denne regjeringen viste lovende takter når det gjaldt miljøpolitikken, og vi har vært åpne, skikkelige og redelige i forhold til å diskutere det med dem. Det var også slik at vi inngikk forlik med regjeringspartiene i forbindelse med klimameldingen. Vi lå faktisk nærmere Regjeringen enn Arbeiderpartiet gjorde. Det er ikke til å legge skjul på at en del av miljøpolitikken, særlig det som dreier seg om olje og gass og klimautslipp, vil være en utfordring i samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og SV. Men hvis det finnes vilje til løsninger, er det klart at det finnes løsninger. Men jo mer Regjeringen har med Fremskrittspartiet å gjøre, jo verre blir det, for å si det slik. Denne avtalen inneholder jo også diverse om «vern og bærekraftig bruk», som de kaller det. Det betyr vel mer snøscootere og biler i utmark, og mer bråk på vidda, som det ene. Det andre, det som er virkelig sørgelig i dette budsjettet, er kollektivtrafikken. Vi er et land som bruker mye mindre enn de fleste EU-land på kollektivtrafikk. Vi er i en situasjon hvor man har en kollektivtrafikk som driver og annonserer daglig for å få folk til å ta privatbilen. Og det er klart at hvis ikke vi får gjort noe med det, hjelper det ikke med all verdens gode målsettinger når det gjelder klima, for biltrafikken står for en betydelig del av klimautslippene. Så når det gjelder distriktspolitikken: Ja, vi har vært åpne for å diskutere dette med regjeringspartiene. Men det er klart at skuffelsen hos oss når de driver og kutter i hytt og pine på distriktstiltak, er minst like stor som i Arbeiderpartiet. Men det viktigste som denne regjeringen gjør i forhold til distriktene, er kommuneøkonomien. Der er det jo fremdeles betydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet og SV, selv om retningen er noe av den samme. Vi har altså en kjempediger jobb å gjøre i å sørge for at de viktigste tjenestene som folk mottar, skole og omsorg, matcher standarden i forhold til privat sektor.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-02
1,"Jeg takker for svaret. Jeg velger å ta utgangspunkt i det som Skolverket selv sier i sin pressemelding om denne undersøkelsen. Overskriften på den pressemeldingen er: «Valfrihet leder till skolutveckling, men också till segregation.» Så Skolverket er rimelig klar. Selv om statsråden prøvde å tone det ned, så er Skolverket helt klar på at de har hatt en utvikling i Sverige som har skapt segregasjon. Så da har jeg lyst til å gå videre, til statsråden. Statsråden har tidligere i forhold til en del komparative studier vært opptatt av at skolen vår, den offentlige skolen, ikke klarer å jevne ut sosiale forskjeller. Det er ett av de problemene som vi har. Men er dette veien å gå, når de svenske privatskolene, slik Skolverket selv sier, fører til økt segregering? Det er bestemte sosiale grupper som søker til private skoler. Dette vil jo da være med og forsterke det problemet som statsråden selv har beskrevet som ett av problemene til den offentlige skolen. Ser ikke statsråden dette problemet?",Sosialistisk Venstreparti,2003-05-07
1,"Det er litt vanskelig å forstå om opposisjonen, og særlig representanten Ib Thomsen, misforstår med vilje, eller om man faktisk misforstår. Dette er komplisert, så jeg kan i og for seg forstå det hvis det er en de facto misforståelse. Men poenget er i alle fall at det som nemnda har vurdert, og som representanten Thomsen etterlyser handlekraft i forhold til, gjorde vi noe med allerede 1. januar 2009. Så har praksis til dels vært noe uklar fra Navs side, og det har vi rettet opp i. Vi har skrevet brev til Nav, og det er nå en helt tydelig praksis som Nav skal rette seg etter, som dreier seg om tilfeller der man reduserer stillingen utover 20 pst. Så la oss nå legge den ballen død og heller diskutere om vi skal ha et regelverk som ikke legger opp til fleksibilitet overhodet, og nå vil jeg be representanten Ib Thomsen lytte nøye: Dersom man ønsker et helt rigid regelverk overfor bidragsmottaker, ja, så mener jeg at da må Fremskrittspartiet og Høyre klart slå fast at det også skal gjelde for bidragspliktig. Representanten Horne var inne på det så vidt, men svarte ikke på mitt spørsmål knyttet til om det også skal gjelde ved bidragsevnevurdering, der man i dag tar hensyn til eventuelle nye barn i et nytt forhold, nettopp fordi man ser at det kan være viktig å sikre at bidragspliktig har god nok anledning til å forsørge alle barna sine. Derfor er dette et regelverk som i utgangspunktet skal ta hensyn til barna, ikke til likestilling mellom foreldrene. Det er ungenes beste som er utgangspunktet her, og det mener jeg at vi må få en skikkelig vurdering av, slik at vi ikke gjør endringer som faktisk rammer barn. Som det også er blitt sagt, er det mange grunner til at man kan velge å redusere med 20 pst., det trenger ikke å være nye barn. Men det som er helt klart, er at i regelverket i dag har man rett til å ta ut 80 pst. foreldrepenger, slik at man kan være hjemme et år. For mange vil det da være slik at hvis den regelen faller bort for dem, i de tilfeller der man har skilt seg, vil det være problematisk for mange fordi de ikke vil ha fått barnehageplass i mellomtiden. For noen kan det være slik at de må være hjemme med barnet uten inntekt, med den følge at bidraget til den bidragspliktige forhøyes – altså helt uten at det var intensjonen fra forslagstillerne i denne salen. Dette er komplisert, og derfor er det viktig å sette seg nøye inn i det. Jeg vil særlig anbefale Fremskrittspartiet – og særlig representanten Thomsen – om å gjøre det.",Sosialistisk Venstreparti,2012-06-11
0,"Det er helt riktig det som både statsministeren og undertegnede har sagt: Dette er et viktig område for regjeringen. Det er viktig å hjelpe flere inn i arbeidslivet. Vi ønsker gjennomføringskraft. Derfor er det også sånn som jeg sa til representanten Ropstad: Parallelt med at vi jobber med en stortingsmelding som skal være konkret og presis, legger vi frem – for å unngå forsinkelser, for å gjøre de viktigste grepene, de grepene som etterspørres blant attføringsbedriftene, tiltaksaktører og, ikke minst, ungdommen selv, og sørge for at man får et enklere tiltakssystem, færre stoppunkter og kortere ventetid – saker om forbedringer direkte for Stortinget. Vi jobber med å legge frem disse sakene, vi er i gang med jobbingen. Sakene kommer fortløpende til Stortinget i forholdsvis nær fremtid.",Fremskrittspartiet,2013-11-13
1,"Vi har en forfatter, Rolf Jacobsen, som skriver: Det er langt dette landet – det meste er nord. Og aller mest nord, det er jo Svalbard. Vi i komiteen fikk gleden av å besøke Svalbard for kort tid tilbake. Sjøl om det var mørkt, var det interessant å se litt av livet som foregår der. Jeg er enig med tidligere taler i at Norge har helt spesielle forpliktelser i forhold til Svalbard. Det er et samfunn som vi må behandle på en helt særegen måte av flere grunner. For det første er det et levekraftig samfunn, med mellom 1 500 og 2 000 innbyggere, som fortjener å leve videre. Det er mange som syns det er bra å leve i det samfunnet. For det andre har vi en forpliktelse etter Versailles-traktaten av 1920 til å ta vare på den delen av Norge, en veldig marginal del, som gjør at vi må opptre både med varsomhet og med klokskap når vi gjør beslutninger om hvordan vi skal håndtere Svalbardområdet. Jeg er ikke i tvil om at det er viktig hvis man skal ivareta norsk suverenitet på Svalbard, at man har et minimum av en bosetting. Vi kan ikke over tid ivareta noen suverenitet hvis det kun sitter noen få forskere og jobber der. Da tror jeg den over tid vil bli svekket. Vi er nødt til å ha en befolkning der som er så stor at den overskrider det begrepet som kalles kritisk masse, dvs. at vi har et levekraftig samfunn med barnehager, skoler, videregående skoler, osv., som kreves for at et lokalsamfunn skal kunne fungere godt. Så er spørsmålet: Hvordan skal vi stelle oss for å få til et levekraftig lokalsamfunn i Longyearbyen og på Svalbard? Løsningen så langt har vært å ha kulldrift. Den har pågått i mange år, og vi står nå foran en epoke med et mer offensivt og større utvinningstempo enn vi har hatt på veldig mange år. Det vil sikre en god del arbeidsplasser. Men det vil også bety en nedtrapping av innbyggertallet på Svalbard, for etter de opplysningene vi har fått fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani, legges det opp til en betydelig bemanningsreduksjon de neste årene på grunn av at man får en automatisering og en effektivisering i gruven. Hvis man ikke foretar seg noe annet enn bare det som skjer nå, vil befolkningsgrunnlaget svekkes på Svalbard. Derfor mener vi i SV at man er nødt til å gå i gang med et omstillingsprogram for Svalbard, et program der vi tilfører Svalbard-samfunnet en del nye arbeidsoppgaver. Hva slags arbeidsoppgaver skal så det være? Det vil helt sikkert bli sagt fra de andre partiene: Vi har prøvd omstillingsprogrammer i gruvesamfunn tidligere, og det har vært en fiasko. Jeg er enig i det. I mange gruvesamfunn har omstillingsprogrammene vært en fiasko, men det er fordi man ikke har tatt det skikkelig på alvor. Man har gitt noen få kroner for å få fred og ikke valgt å gå inn med full tyngde i slike omstillingsjobber. Jeg har selv erfaring fra dette og har sett to gruvesamfunn bli lagt ned. Og jeg har opplevd tafatthet fra sentrale myndigheter når det gjelder dette med omstilling. En slik tafatthet kan vi ikke ha på Svalbard. Når det gjelder Svalbard, har vi spesielle forpliktelser. Vi må gå i gang med et omstillingsprogram der vi legger inn ressurser som gjør at vi sikrer bosettingen. Foreløpig har altså SV landet på at vi ikke ønsker fortsatt gruvedrift på Svalbard. Det er ikke fordi vi ikke ser behovet for å ha arbeidsplasser, og det er ikke fordi vi ikke ser behovet for å ta vare på de forpliktelsene vi har på Svalbard, men det er fordi vi ønsker å ha samsvar mellom liv og lære i miljøpolitikken. Vi ønsker å ha samsvar mellom liv og lære, der vi sier at vi ønsker andre energibærere enn dem som forurenser. Vi ønsker å satse på andre typer energikilder. Da må vi være konsekvente, sjøl om det smerter – i hvert fall smerter det meg å si nei til viktige arbeidsplasser i Svalbard-samfunnet. Jeg er enig i det at det er gjort en god del viktige tiltak i forhold til å sikre seg på miljøsiden. Ser vi på transporten gjennom Akselsundet – som kanskje har vært mest debattert – er det gjort en god del grep for at den skal være så bra som overhodet mulig. Jeg er litt usikker på hvor bra det er. I de høringene vi har hatt i Stortinget, har vi fått tall fra 14 meter til 20 meter på dybden av dette sundet. Det er rart at det ikke går an å få et eksakte tall på hvor dypt det er. Det minner meg nesten om gutten Odin i Olav Duuns bok som spurte Bendik da de stod og kikket ut på havet der ute på Fosen: Er han djup, sjøen? – Ja, han går nå over huet på deg, svarte Bendik. Litt slik har jeg følt det her – tallene er liksom noe svingende, litt omtrentlige. Det forteller meg at det kan være fare for miljøulykker på Svalbard, båtulykker som kan føre til miljøkatastrofer. Vi må være oppmerksom på at det ligger en fare der. Men den viktigste årsaken til at vi går imot, er ikke den biten, for den syns jeg er rimelig godt ivaretatt, men det er de klimautslippene som kull fører til. Helt til slutt vil jeg bare si at fra SVs side er vi beredt – hvis vi hadde fått flertall for det – til å bruke de pengene som nå går til bedriftene, til et omstillingsprogram over ti år, der vi skulle ha tatt med både fagfolk, folk fra lokalsamfunnet i Longyearbyen og en rekke andre for å prøve å få til nye arbeidsplasser på Svalbard, både innenfor forskning, utdanning og turisme, og også innenfor områder der dagens arbeidsfolk, gjennom opplæring og etterutdanning, kunne ha bekledd noen av de nye jobbene. Men vi registrerer at det ikke er flertall for det, og at det fortsatt blir kulldrift på Svalbard. Det må vi bare ta til etterretning. Men årsaken til at SV lander på dette standpunktet, er at vi ønsker å ha samsvar mellom liv og lære når det gjelder miljøpolitikken. Med dette tar jeg opp forslaget fra SV.",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-19
0,Jeg ønsker å stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål: «Det er ingen spesielle krav til utforming og størrelse på trapper og dører i omsorgsboliger. For blant annet ambulansepersonell kan dette være et stort problem. Hva kan statsråden gjøre for å få disse boligene mer fleksible?»,Fremskrittspartiet,2000-01-26
1,"Representanten Korsberg og eg kjem frå same landsdel, same fylke, same by, til og med same øy – og heiar på same fotballag. Men i denne salen er vi ganske langt frå kvarandre, kanskje så langt som vi kan komme. Landsdelen vår er avhengig av direkte satsingar. Desse satsingane har regjeringa no kutta kraftig i. Enkelte er fjerna heilt, enkelte er kutta med ein tredjedel osv. Som plaster på såret har ein i staden bevega seg over på skattekutt, avgiftssenkingar, men vi veit at dette tilfører ikkje landsdelen vår og fylket vårt særleg mykje. Vi veit f.eks. at når det gjeld formue, vil berre halvparten her komme tilbake med tanke på det innbyggjartalet vi har. Dette vil favorisere dei store byane. Spørsmålet mitt til representanten Korsberg er: Trur han at bortfallet av dei satsingane som har vore i landsdelen vår, med det plasteret på såret som har komme med avgiftssenkingar, vil vere positivt for Troms?",Sosialistisk Venstreparti,2013-12-11
0,"Selv om det ifølge siste taler har vært en mannebefengt debatt, synes jeg debatten har vært god – hvis jeg får lov å si det slik. Jeg tror ikke at kjønn skal være avgjørende for verken visjoner eller ambisjoner på vegne av Oslo-politiet når det gjelder situasjonen for borgerne i Oslo. Det tror jeg vi kan legge til side. Det jeg synes har vært bra, er at det har vært engasjement i debatten. Jeg opplever selvfølgelig at det er nyanser i den oppfatningen man har her om det som skjer på utsiden. Det er vel helt naturlig at når man sitter i posisjon, forsvarer man det man har gjort. Når man er i opposisjon, ønsker man å påpeke de mangler som posisjonen ikke har gjort nok med. Det er vel en del av den politiske dynamikken som vi må forvente i en debatt som dette. Jeg håper samtidig at denne debatten kan medvirke til fokus på de utfordringer som gjenstår for Oslo. Jeg regner med at statsråden ikke er ferdig med jobben sin i Oslo – på ingen måte, håper jeg. Jeg håper også at dette ikke ender opp med å bli en debatt hvor vi skal sette Oslo på den ene siden og resten av landet på den andre siden. Jeg håper vi heller kan fokusere på de uløste oppgavene i det ganske land, og at Oslo og resten av landet får sine rettmessige bevilgninger for å gjøre nettopp den jobben. Det beste som kunne skje, var at vi slapp å ha denne typen debatter – og spesielt etter kl. 16, så vi kunne avsluttet i rett tid. Når det ikke skjer, forteller det meg at engasjementet er så stort, og det er så viktig å ta denne debatten på en god måte, at vi gjør det når vi må det. Jeg skal ikke på nytt gå inn og drive retorikk om tall. Jeg håper og tror vi har en felles ambisjon for politiet i Oslo, som gjør en kjempejobb innenfor de rammer de faktisk har. Utfordringen er at de kan gjøre en enda bedre jobb hvis de får fylt opp alle de vakante stillingene. Hvis vi gir dem det nødvendige armslag, kan de ta vare på og gjøre den jobben vi alle forventer av dem.",Fremskrittspartiet,2007-04-24
0,"Vi er klare på at man, hvis man blir utsatt for urimeligheter, selvfølgelig skal kunne reise sak om det. Men det er en vesensforskjell her: Vi er klare på at rettsstaten har noen grunnleggende prinsipper, og det er at hvis noen ønsker å gå til søksmål på vegne av en, må man ønske det selv. Vi er imot at noen skal kunne gå til søksmål på vegne av andre som ikke ønsker det selv.",Fremskrittspartiet,2015-03-24
0,"Jeg må forsøke i denne saken å svare for eierskapsforvaltningen til Statoil. Det er andre selskaper i min portefølje, men det er Statoil vi diskuterer nå, og da har jeg lyst til å adressere én ting: Staten er ikke eier i Statoil alene. Det er også minoritetsaksjonærer, som har en ganske viktig, men også streng beskyttelse i allmennaksjeloven. Det er bra. Jeg mener at det er viktig at vi som eiere, en av flere eiere i Statoils tilfelle, har store forventninger til miljøstandarder og miljøambisjoner – ambisjoner og standarder for samfunnsansvar, etikk osv. – når det gjelder de selskapene vi er eiere i. Så tror jeg at jeg må la det bli med det, i og med at dette er en sak som flere statsråder nok har en mening om.",Fremskrittspartiet,2014-06-05
1,"PISA-resultatene forteller ikke hele sannheten om norsk skole. Det gjør det ikke når pilen går opp, og ikke når pilen går ned. Men det har stor betydning at vi ser en så kraftig endring og forbedring i norsk skole fra 2006 til 2009, særlig i lesing, men også i naturfag og matematikk, og at forskerne kan sette overskriften «På rett spor» når de leverer sin rapport. For det betyr at vi gjør mye som er riktig, og at vi må holde fast ved det. Men det har også stor betydning fordi det setter en ny dagsorden for skoledebatten. I ti år har folk lettvint kastet rundt seg med å snakke skolen ned – å snakke om hvor dårlig det var, om hvor mange det var som lærte så lite, og man gjorde lærere, elever og foreldre misstemte hver eneste dag. Det må det nå være en slutt på. Det foregår mye bra arbeid – det gjorde det før disse PISA-resultatene kom, det kommer det til å gjøre etter disse PISA-resultatene er et faktum – og det som gjelder nå, er at vi tar med oss et positivt og optimistisk bilde av det arbeidet som skjer rundt i norsk skole hver eneste dag. De som først og fremst har gjort denne jobben, er lærere, elever og alle de foreldrene som er interessert i skolen. Men heldigvis har de også i stor grad hatt stor politisk bredde bak seg i de viktigste grepene som er tatt. Jeg ser det som min viktigste jobb å være den viktigste allierte for både å holde fast og forandre underveis. Så hvis det er noen som nå våger seg på å svartmale og deprimere norske lærere, skal de få med meg å bestille! For det er sånn med lærere som det er med elever: De fleste blir litt bedre av å få vite at nå holder du på med noe som er bra, og det virker. Det må vi ta utgangspunkt i. Hva er da dette gode arbeidet som vi skal holde fast ved? Punkt 1: Suksesskriteriet nummer én i skolen er kunnskapsrike, gode lærere – lærere som har oversikt over fag, lærere som har oversikt over elevene, som respekterer elevene, som får respekt tilbake, og som er tydelige ledere i klassen. Derfor er det så viktig det vi setter inn når det gjelder lærernes kompetanse. Punkt 2: Ledelse er et nøkkelord – ledelse i klassen, ledelse på skolen, altså at rektor er en god leder, derfor har vi rektorutdanning, ledelse fra kommunen til skolene, tydelig ledelse fra departementet og Utdanningsdirektoratet. Punkt 3 er tidlig innsats. Tidlig innsats handler om hvordan man jobber når man oppdager et problem. Det problemet kan inntreffe hos en seksåring eller hos en 16-åring. Det handler om at man ikke venter og ser. Det handler om at man raskt er på plass med tiltak, og at man klarer å ha en bredde over dem. Det er f.eks. noe av det vi vet Finland får til. Punkt 4 er å holde fast ved det som er kjernen i Kunnskapsløftet. Vi kommer ikke til å kaste læreplanene opp i lufta og la dem dale ned på lærerne på nytt, men vi kommer til å justere dem og revidere dem når vi ser det nødvendig. Men vi ser at vi nå har funnet en form når det gjelder grunnleggende ferdigheter og kompetansemål som gjør at man har mer fokus på resultater. Så skal vi gi bedre vurderinger og tilbakemeldinger. Vi skal bruke tiden bedre. Vi skal jobbe med et godt læringsmiljø. Det har stor betydning for læring. Men vi har også noen utfordringer som jeg mener vi må bestrebe oss mer på å løse, for det første forskjellen mellom jenter og gutter. Den er internasjonal. Alle land i OECD viser det samme bildet. Jeg kommer til å ta initiativ overfor OECD for å finne ut mer om dette, for noen land er bedre enn andre også her. For det andre: Vi vil ha flere elever som leser bedre. Vi har kraftige forbedringer når det gjelder dårlige lesere, men det er også sånn at de som er flinke lesere i utgangspunktet, strekker seg for lite. Vi må få til tilpasset opplæring til alle. For det tredje: Vi må ha en mer praktisk, relevant og motiverende ungdomsskole, og det jobber vi med nå. Stortinget får en sak om dette til våren. Det dreier seg om å få mer varierte arbeidsformer, å kunne bruke mer av bredden i kompetansen, om at flere skal få oppleve mestring. Det dreier seg også om praktiske innganger til teori – ikke mindre teori, ikke at vi skal bakke i de ambisjonene vi har, men at vi må jobbe på flere måter. Så er en hovedsatsing i dette budsjettet gjennomføringen i videregående opplæring. (Presidenten klubber.)",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-09
1,"Jeg håper representanten Rise tillater at jeg sier at det ligger en slags nyfrelst lettelse over representanten Rises innlegg her i dag, for jeg tror faktisk at mange i Kristelig Folkeparti har vært like mye i tvil og like bekymret som det SV var da krigshandlingene i Afghanistan satte i gang. Det har mange i andre partier også vært – mange i Senterpartiet og også mange i Arbeiderpartiet. Og så har man nå kommet i en situasjon der representanten Rise og andre blir mest opptatt av å oppsummere at vi nå har lyktes. Vel, vel, det er vel kanskje litt tidlig å gjøre denne debatten til den store seiersdebatten om at man faktisk har lyktes. Det er riktig at Taliban-regimet er i ferd med å nedkjempes, men hva som blir alternativet i Afghanistan, er avhengig av at verdenssamfunnet nå stiller opp. Det er riktig at bin Ladens nettverk i Afghanistan nå er under press. Men det er altså ikke sånn at bin Laden er tatt ennå. Mange av de vesentligste innvendingene som SV har hatt mot disse bombeaksjonene, er like aktuelle nå. Har det styrket rekrutteringen til terrornettverk i andre deler av verden, eller har det ikke? Har det bidratt til å øke legitimiteten i argumentasjonen som faktisk er fremført i forhold til terroraksjonen mot USA, eller har det ikke? Da må representanten Rise faktisk gjøre seg opp en selvstendig mening, for det er jo ikke sånn at det er ukjent for Kristelig Folkeparti eller noen andre at det som nå er under diskusjon, er: Skal vi gå videre? Er det Irak som står for tur? Er det Sudan som står for tur? Er det Somalia som står for tur? Er det Jemen som står for tur? Da må Kristelig Folkeparti ha et helt selvstendig syn på følgende: Er nå oppskriften i kampen mot terrorisme at man bomber videre i nye land? Bringer det verden nærmere fred og sikkerhet?",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-05
1,"Ein etter ein kjem dei opp på talarstolen og proklamerer at alt som går bra i dette landet, er eit resultat av handlekrafta til den nye regjeringa. Eg er sikker på at dersom vi andre menneskelege her i salen berre hadde halde kjeft og late den blå-blå sjølvtilfredsheita få lov til å utfalde seg fritt og hemningslaust, hadde dei også tatt æra for den nydelege sommaren vi har hatt, for så fine somrar var det jo ikkje under dei raud-grøne! Denne sjølvtilfredsheita er eit symbol på det som er Noregs eigentlege fiende. Overdriven tru på eigne evner førte til hybris i det antikke Hellas. Det var straffa frå gudane for dei som mista kontakten med verkelegheita og fortapte seg i seg sjølve og si eiga fortreffelegheit. Ja, vi er eit land med stor rikdom, god velferd, fordeling og likestilling – bygd på ein samfunnsmodell som alle amerikanarar ville kalla sosialistisk. Men nei, det betyr ikkje at alt som står på spel, er kven som har æra for historia, og kven som har sørgt for det gode sommarvêret. Kontakt med verkelegheita må bety å sjå dei alvorlege utfordringane Noreg og verda står overfor, og audmjukt jobbe saman for å løyse dei. Fordi vi har store ressursar, har vi også moglegheiter til å satse og til verkeleg å risikere noko for framtida vår. Kva om det var utgangspunktet for næringspolitikken? Da kunne vi ha møtt velferdsutfordringa, med éin av tre eldre og potensielt pleietrengjande i framtida, gjennom å revolusjonere både bruken av teknologi og måten å organisere helse og omsorg på – ikkje med småprosjekt her og der, ikkje med pilotprosjekt innan telemedisin eller e-helse, men gjennom ei nasjonal storsatsing som både skaper betre og meir menneskevenleg velferd og samtidig løftar ei IKT-næring som vi veit vi kjem til å trenge i framtida. Innanfor utdanning ville ei meir offensiv satsing kunne skape ei meir tilpassa læring og hjelpe elevane til betre læring. Innanfor industrifeltet, der det går føre seg ei enorm utvikling internasjonalt når det gjeld digitalisering av industriprosessar, har Noreg stilt seg på utsida. Innanfor det marine feltet er det verkeleg mogleg for Noreg å vere verdsleiande når det gjeld berekraftige løysingar, men der vel ein å selje seg ut av oppdrett og auke utsleppa. Eg håper vi kan bevege oss ut av dette tilbakeskodande og sjølvopptatte året, sjå framover, løfte blikket og kanskje tore å verkeleg satse noko som land.",Sosialistisk Venstreparti,2014-10-06
1,"Det er ikke vanlig at man gir signaler i forbindelse med en årsberetning, men SV mener dette er en så viktig sak i vårt samfunn at vi allikevel vil gjøre det. Personvernet må ivaretas og være en naturlig del ved utarbeidelse av lover og regler, ved samfunnsutvikling, ved markedspåvirkning og ved ny teknologi. På den bakgrunn er det helt nødvendig at vi har en sentral instans som overvåker og informerer allmennheten om personvernet. Datatilsynets hovedoppgave er å beskytte mot at personvernet til den enkelte blir krenket, og Datatilsynet skal samtidig være en tilsynsmyndighet i forhold til personopplysningsloven og helseregisterloven. Personvernnemnda skal avgjøre klager over Datatilsynets avgjørelser innenfor personopplysningsloven og helseregisterloven, og enkeltsaker blir på den måten unntatt fra departementets instruksjonsmyndighet. SV viser til den nye organiseringen av Datatilsynet, med opprettelse av Personvernnemnda som et uavhengig faglig organ for å sikre individets rettigheter. Jeg vil bemerke at mange av klagesakene som blir behandlet i Personvernnemnda, er av prinsipiell karakter, og det er vanskelige saker som har betydning for mange. Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvernnemnda, har behov for en bredere utredningsprosedyre. SV ser at dette kan bety lengre saksbehandling og være mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvernnemnda har åtte møter i året, men det kan være behov for å se på om møtefrekvensen skal økes med ett møte i måneden for å korte ned på saksbehandlingstiden. Det avholdes også viktige seminarer for å styrke informasjonstjenesten til etater, departementer og andre interesserte om temaer rundt personvern og annet. SV vil oppfordre Regjeringa til å se på nødvendige tiltak for å styrke ressurstilgangen til Personvernnemnda for å kunne opprettholde et høyt nivå på saksbehandlingen og en kort saksbehandlingstid. Sosialistisk Venstreparti mener at personvern betyr retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv. SV er enig med Datatilsynet i at det er avgjørende at slike vurderinger må komme inn tidligst mulig i prosessen under behandling av nye saker. Samtidig merker SV seg at tilsynet i flere offentlige utredninger og lovforslag ikke er oppført som direkte høringsinstans. Vi vurderer dette som svært uheldig og vil be Regjeringa gjøre forvaltningen oppmerksom på viktigheten av dette. I tillegg bør departementene i større grad vise til hvilken drøfting som ligger til grunn for at en sak ikke anses å bryte med personvernhensyn. Det må ligge tungtveiende årsaker, som f.eks. mistanke om alvorlige kriminelle handlinger, til grunn dersom man skal benytte informasjon innhentet i én sammenheng i en helt annen situasjon. Når det gjelder hvitvasking av penger, har SV merket seg at Datatilsynet i kommentarene til forarbeidene til hvitvaskingsloven påpeker at sentrale personvernhensyn ikke har blitt drøftet. Vi forutsetter at dette rettes opp i den endelige loven. Når Regjeringas lovforslag innbefatter en utvidelse av undersøkelses- og rapporteringsplikten til å gjelde flere grupper enn i dag, og Økokrims særegne taushetsplikt i hvitvaskingssaker foreslås opphevet, er det sannsynlig at disse endringene vil føre til at flere hvitvaskingssaker vil bli behandlet av politiet. SV uttalte i merknader til hvitvaskingsloven at det er viktig at Økokrim overholder sin plikt til å slette registrerte opplysninger. Arbeidet til Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger må vektlegges, og SV forutsetter at departementet følger utviklingen på dette området nøye. Nettopp i slike saker må behovet for kontroll drøftes og personvernhensyn ivaretas. SV deler Datatilsynets bekymring i forhold til helsevesenets behandling av personopplysninger. Slike opplysninger er blant de mest sensitive vi har, og SV er glad for at dette området også prioriteres i inneværende år. Det er klaget på at mange sosialkontorer rutinemessig krever detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av dokumentasjonen på utbetaling av sosialstøtte. Slike betalingstransaksjoner kan imidlertid inneholde sensitive personopplysninger. SV vil understreke at det er et krav i personopplysningsloven at all behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet og relevant. Dette er viktig for å begrense innhenting av overskuddsinformasjon og bruk av slik informasjon. SV tar opp sitt forslag.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-06
1,"Det er riktig, som representanten Solvik-Olsen sier, at det er stor enighet i Stortinget om CO2-håndtering og nødvendigheten av å ta et av verdens viktigste miljøspørsmål på alvor. Jeg er glad for at Stortinget har en felles forståelse av det. Når det gjelder rammevilkår for selskapene og industrien, er det en viktig betingelse at de er opptatt av CO2-håndtering, fordi vi skal være en industri som er framtidsrettet. Med hensyn til de konkrete søknadene må de behandles slik det er vanlig når vi behandler søknader om utslippstillatelser.",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-11
1,"Jeg er veldig fornøyd med mye av den jobben som nå blir gjort på tvers av departementene; jeg tror det er helt nødvendig for å få til det vi ønsker. Dette er et vanskelig område, som vi har hatt veldig lite kompetanse på i Norge. Jeg synes at statsråden tar det på alvor og har gjort en jobb som vil være viktig framover. Det har nettopp blitt gjort en undersøkelse i Sverige med en kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. I henhold til det vi vedtok under behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001-2002, om at vi ønsker en utredning, tror jeg at det er ganske viktig for å sammenlikne de ulike nordiske landene. Det kommer også en rapport fra Nordisk Råd nå dette året, hvor man har sett på og kartlagt barns oppvekstvilkår i de ulike landene, så det hadde vært veldig, veldig nyttig om Norge nå hadde fått dette på plass. Vil statsråden ta et slikt initiativ?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-09
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstår det slik at statsråden vil legge ytterligere vekt på å få et synlig politi, og det trengs vel. For 20 år siden var butikkran en sensasjon. Nå er det en alminnelighet. Smugling og organisert kriminalitet, som statsråden var inne på, og mer vold og skyting bidrar til at man står overfor en helt ny situasjon. Men jeg må si at jeg reagerer på at statistikken for tyveri, ifølge avisartikler, nå er tenkt tatt ut av offentliggjøringen hos politiet. Enkelte livnærer seg ved å stjele matvarer i butikker og selge dem videre til bl.a. restauranter. Smugling merkes godt i form av billige varer i enkelte butikker. De ærlige kjøpmennene taper på dette. Mener statsråden at det bør være et spesialpoliti som tar seg av den organiserte kriminaliteten, og at vi har tilstrekkelige strafferammer på området?",Fremskrittspartiet,2000-02-09
0,"Ansatte i offentlig sektor utgjør en stor andel av det norske arbeidsmarkedet. Et velfungerende arbeidsmarked inkluderer selvsagt også en velfungerende offentlig sektor. Konkurransepolitikk er en etter mitt syn vesentlig forutsetning for et velfungerende næringsliv og arbeidsmarked bl.a. for å fremme kvalitet, produktivitet og verdiskaping. Men i den siste tiden har det etter mitt syn vært litt stille omkring konkurranseutsetting som et positivt virkemiddel for offentlig sektor. Nå har Regjeringen sittet siden 2001 og har sammen med Fremskrittspartiet hatt flertall for å kunne oppnå vesentlige ting på det området som konkurranseutsetting representerer. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er statsråden så langt fornøyd med det som Regjeringen har oppnådd av konkurranseutsetting i offentlig sektor, og vil man eventuelt jobbe aktivt langs spisse linjer videre framover?",Fremskrittspartiet,2004-06-08
0,"Under pressekonferansen om forvaltningen av Statens pensjonsfond gjorde statsråden det til et hovedpoeng at en høyere andel aksjer i Statens pensjonsfond – Utland på sikt vil gjøre at handlingsregelens 4 pst. vil utgjøre mer penger, fordi avkastningen på aksjer historisk sett aldri har vært høyere. Så la hun til: Dette vil innebære at vi kan bruke mer penger på velferd. Dersom man aksepterer statsrådens resonnement, nemlig at avkastningen vil bli høyere, og at dette tillater mer bruk av penger på velferd, hvorfor velger da statsråden allerede i årets reviderte budsjett å bruke mindre enn det handlingsregelen tillater? Hvorfor betyr enda høyere avkastning at vi kan bruke mer penger på velferd i fremtiden, når vi ikke engang kan bruke den avkastningen som handlingsregelen i dag gir?",Fremskrittspartiet,2007-06-11
1,"Jeg kan egentlig bare vise til mitt første svar, for disse spørsmålene skal vi gå igjennom. Men det var viktig for meg å si hva som var bakgrunnen for at vi går gjennom dette. 2008 var et utrolig turbulent år for alle som har plasseringer. Særlig for dem som skal tenke langsiktig, er det viktig at de endringene man gjør, har et langsiktig perspektiv. Men som jeg sa, skal vi vurdere justeringer nå i løpet av dette året, og jeg kommer gjerne tilbake til representanten Flåtten med dette.",Sosialistisk Venstreparti,2009-03-11
1,"Det vi først og fremst har tatt utgangspunkt i når vi diskuterer ombud, er om den svenske løsningen for en ombudsfunksjon er noe som vi også kan benytte oss av. Det er et par grunner til det. Den ene er at vi vet at det er alvorlige mobbesaker også i Norge, men det er ingen som har nådd fram i rettssystemet med denne typen saker. Jeg ønsker selvfølgelig ikke mange av denne typen saker, men det er ikke noe godt tegn at vi vet om grove overgrep hvor man ikke når fram. Det aktualiserer at vi ser på om lovverket er godt nok, men også at man får muligheten til å få hjelp et sted, også juridisk hjelp, hvis man er i en ekstremsituasjon knyttet til mobbing. Det er det som er utgangspunktet. Men så har representanten Dagrun Eriksen helt rett i at fylkesmannen har en viktig rolle her, som jeg ikke er sikker på om alle vet om. Jeg skal absolutt bidra til å skape mer oppmerksomhet rundt at det er et sted du kan forvente å få hjelp.",Sosialistisk Venstreparti,2010-02-04
1,"Det som ligg til grunn, er at vi ønsker å få eit verkemiddel for å kunne imøtegå den internasjonale fiskerikriminaliteten, der fleire aktørar jobbar saman over lengre tid for bl.a. å øydelegge ressursgrunnlaget. Det er ei viktig sak som regjeringa i denne omgangen har lagt vekt på.",Sosialistisk Venstreparti,2013-04-16
1,"Jeg takker utenriksministeren for svaret. Det er klart at det fra norsk side påligger et spesielt ansvar, både som leder i Sikkerhetsrådet i denne perioden og fordi Norge historisk har hatt en rolle å spille. Det betyr at Norge har en mulighet. I denne situasjonen betyr det at man ikke må sidestille partene i denne konflikten. Det betyr at man må være veldig klar på at det er en okkupasjonsmakt og også et okkupert folk. Jeg setter pris på at utenriksministeren nå så klart sier at man skal se på de økonomiske forhold knyttet til selvstyremyndighetene. Det er klart det er vanskelig å se for seg at man skal kunne få noen stabil utvikling så lenge de palestinske selvstyremyndighetene kontinuerlig ydmykes og heller ikke har økonomisk evne til å kunne rydde opp på en skikkelig måte, eller – for å si det slik – å bygge opp igjen det som er ødelagt gjennom krigen. Og dette er i grunnen mitt siste spørsmål til utenriksministeren: Israel har ødelagt mye infrastruktur betalt med internasjonale penger, også betalt med norske penger, ikke minst det statistiske sentralbyrået i Palestina. Hvordan vil norske utenriksmyndigheter håndtere dette? Vil det være aktuelt, som jeg vet EU nå vurderer, å søke erstatning fra Israel for de pengene som er investert?",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-20
0,"Jeg håper i hvert fall at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er enige om én ting – det koster penger å behandle folk. Helseministeren er veldig stolt av at helseforetakene greier å holde sine budsjetter. Egentlig burde han vært stolt av de 270 000 pasientene som står i kø, for det er takket være det at de venter, at budsjettene holdes. Regjeringens bevilgninger er ikke styrt etter behov. Når Fremskrittspartiet i budsjettbehandlingen spør om hvilke mål man har for å få ned antall ventende, får vi til svar at man ikke har noe mål for det. Når vi spør om målet for å kutte i ventetiden, har man ikke et eget mål for det. Men jeg lurer på om helseministeren i hvert fall er enig i en så enkel konklusjon som at økte bevilgninger gir lavere ventetid og mindre utbetalinger av sykepenger, som igjen kunne behandlet enda flere mennesker?",Fremskrittspartiet,2013-02-13
0,"Når disse skolepolitiske debattene noen ganger har en tendens til å bli litt rosenrøde og litt for mye preget av enighet, er det godt at vi har representanten Wickholm til stede. Han var ikke så veldig interessert i å snakke om regjeringens tilnærming til Tidsbrukutvalget, men veldig interessert i å snakke om Siv Jensen. Vi setter selvfølgelig stor pris på at Truls Wickholm er opptatt av hva Siv Jensen mener. Det er jeg også. Han utfordrer oss på at Fremskrittspartiet mener at alle barn i den norske skolen skal ha rett til tilpasset opplæring. Det har vært en kamp fra høyresiden, ofte med Fremskrittspartiet i spissen, om at man skal få slått fast det prinsippet at barn, uansett hvilket nivå de ligger på faglig sett, skal bli møtt av en skole som tar deres kvaliteter og utfordringer på alvor. Hvilke begrep man bruker rundt det, kan selvfølgelig diskuteres, men dette er helt grunnleggende for Fremskrittspartiet. Vi vil ha en skole som ser alle barna med de kvalitetene de faktisk har, og som legger undervisningen til rette ut fra disse kvalitetene. Nettopp derfor er det viktig å frigjøre tid for det pedagogiske personalet i skolen, lærerne, for å skape en utdanningssituasjon som ser alle barna, for å sørge for leksehjelp for dem som sliter, og for å sørge for at de som ligger langt foran, får ta fag på et høyere nivå. Så får jeg bare notere meg at den enigheten vi hadde i forrige uke rundt disse utfordringene og denne problematikken – som selv statsråd Tora Aasland sa seg enig i – kanskje ikke var så åpenbar likevel. Så til Aksel Hagen, som sier at konkurranse gir mer byråkrati. Jeg regner jo med at SV kommer til å gå til valg i alle norske fylkeskommuner mot retten til fritt skolevalg. Det er kanskje ingen overraskelse, men jeg gleder meg til den valgkampen. Når man sier at konkurranse gir mer byråkrati, må jeg si at vi har sett det motsatte i det siste: Det er til og med noen som har kuttet så mye byråkrati at de har glemt å forholde seg til en lov eller to. Slik skal det selvfølgelig ikke være. Men konkurranse mellom offentlige aktører, som det primært vil være, og mellom offentlige og private aktører vil først og fremst ikke skape mer byråkrati, men mer mangfold i skolen, og bidra til å skape en skole som ser alle elevene – uansett hvilke forutsetninger de har. Så kunne jeg tenke meg at statsråden – med hensyn til forslag nr. 5 fra Høyre – redegjorde litt for hvordan hun har tenkt å holde Stortinget orientert om det videre arbeidet, og ikke minst for resultatet av dette arbeidet, før jeg konkluderer med om jeg vil anbefale Fremskrittspartiets representanter å stemme for eller imot det forslaget.",Fremskrittspartiet,2011-02-22
0,"Jeg takker for det spørsmålet. Det var nesten forhåndsbestilt, for jeg hadde tenkt å si noe om det i mitt innlegg, men jeg rakk det ikke. For det første: 1991, det er ti år siden. Da hadde vi en helt annen økonomisk situasjon, vi hadde en helt annen arbeidsmarkedssituasjon, vi var i ferd med å få høyere arbeidsledighet, og vi var i ferd med å gjennomføre århundrets største bankran – som flertallet i denne salen har gjort. I dag synes jeg vi skal se litt fremover, og det er en relativt klar konsistent linje i Fremskrittspartiet. Vi har hele tiden sagt at vi ønsker å bevege oss mot et fondsbasert folketrygdsystem, og vi har hele tiden sagt at oljeinntektene må komme det norske folk til gode. I 1997, da vi også fikk uventede inntekter, foreslo vi kjøp av sykehusutstyr, innkjøp av biler til politiet og kjøp av andre ting fra utlandet som ikke skapte noe innenlandspress, og det kommer vi til å gjenta senere i høst, så det er ingen endring hos oss. Og så til grunnlovsforslaget: Det er klart at hvis vi i dag overfører det som utgjør statsbudsjettets utbetalinger av pensjoner – la oss si at vi overfører 50 milliarder kr i pensjonsutbetalinger fra statsbudsjettet til, slik det står i vårt grunnlovsforslag, å bli utbetalt fra oljefondet og Folketrygdfondets avkastning og eventuelt fra fondet, frigjør vi jo de tilsvarende 50 milliarder kr i statsbudsjettet som kan brukes til skatte- og avgiftslettelser eller andre påplussinger. Vi kan ikke bruke penger to ganger, slik statsminister Stoltenberg har sagt flere ganger. Han må da vel skjønne at hvis vi plutselig sparer en utbetaling på det ordinære statsbudsjettet – bare for å ta et eksempel, 50 milliarder kr – og alle inntektene i statsbudsjettet blir der, har vi styrket mulighetene til å gjøre andre ting. Der fins det ingen motsetning. Man må jo være statsminister eller finansminister i Norge for ikke å skjønne noe så enkelt!",Fremskrittspartiet,2000-10-10
0,"Jeg er veldig glad for at Stortinget fatter det vedtaket som Stortinget i dag fatter, som vil gjøre det langt enklere for mange barn under myndighetsalder som har en kveldsjobb, en helgejobb, en sommerjobb, som går med avisene, å få beholde inntektene selv. Det er riktig, som representanten Aasrud var inne på, at man hadde en rundskrivsfortolkning, men som vi også vet, var det mange som ikke fulgte dette rundskrivet, og mange oppfattet det som uklart. Hvor mye kunne man tjene, hvordan skulle man beregne dette, og hva skulle man ta hensyn til? Disse diskusjonene har man hatt med jevne mellomrom når det gjelder inntekt til barn som vokser opp med foreldre som får sosialhjelp. Derfor er jeg veldig glad for vedtaket i dag av flere grunner. For det første: Prinsippet om at barn aldri skal forsørge sine foreldre, må ligge fast. Enhver forelder har ansvar for å forsørge sine barn. Så vet vi at barn som vokser opp med foreldre med dårlig økonomi, også er verdensmestre i å skjule den hverdagen. De unnlater å bli med på Norway Cup-turen, de unnlater å bli med på skidagen fordi de ikke har utstyr, og fordi de ikke har råd til å betale treningslisensen eller egenandelen som f.eks. den cup-en koster. Og de synes det er leit å innrømme det, så de forsøker heller å finne opp andre grunner. Jeg har selv møtt mange barn som i en kinkig situasjon har tatt sommerjobb for å skaffe disse pengene for å kunne betale egenandelen for å kunne være med resten av kompisene på Norway Cup-laget. Jeg fremmet også som stortingsrepresentant et representantforslag, Dokument nr. 8:4 S for 2011–2012, for å endre dette regelverket, slå fast regelverket og få et tydeligere regelverk. Det ble behandlet 1. mars i 2012, og den gangen fikk det støtte av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Jeg er glad for at vi nå har en enstemmig sal som mener det samme som undertegnede også mente i 2012. Det betyr at vi får på plass en tverrpolitisk enighet der man rydder opp i regelverket, får et regelverk som er mer rettferdig, og som ikke straffer barn som har tatt seg små jobber. Det gir også et klart signal om at disse pengene kan barna beholde selv. Jeg mener dette er en god presisering, som er med på å ivareta et viktig prinsipp, og det ivaretar at man får bedre muligheter til å se at det lønner seg å jobbe. Som representanten Heggelund var inne på, har denne regjeringen styrket arbeidslinjen, men den har også gjort det med en god sosial profil og med en god sosial politikk i bunnen som viser rettferdighet i så henseende. Jeg synes dette er en god dag for alle barn som har tatt en jobb for å finansiere og skaffe seg penger for å være med på fotballaget eller skituren eller hva det nå måtte være de ønsker å være med på. Det skal ikke – og la det være klinkende klart – være til erstatning for foreldrenes ansvar for å forsørge sine barn. Her snakker vi om barn som er i en svært kinkig situasjon, som opplever en svært vanskelig situasjon fordi foreldrene er sosialhjelpsmottakere. Da er det meningsløst at de inntektene de får, skal bli fratrukket foreldrenes inntekt – ergo at de aldri vil komme seg på den turen som de har jobbet hele sommeren for å få til. Her rydder Stortinget opp, og jeg er veldig glad for at man denne gang i alle fall får et enstemmig storting bak forslaget til vedtak.",Fremskrittspartiet,2015-12-07
0,"Akkurat nå står jeg og undrer på hvem som i sin tid sa som fanden leser Bibelen, men det kommer jeg ikke på, så da bør jeg vel ikke sitere det heller. Her har representanten Aksel Hagen fra SV tydeligvis ikke lest riktig så godt som han burde ha gjort. Det er sånn at vi foreslår, krone for krone, å overføre disse midlene fra disse paraplyorganisasjonene, som ikke har enkeltmedlemmer – det grunnleggende prinsipp for finansiering av trossamfunn i Norge er at pengene skal gå til organisasjonene basert på medlemmer – til de organisasjonene hvor medlemmene faktisk er med. Og hvis disse organisasjonene, trossamfunnene som har medlemmer, mener at dette er viktig, forutsetter vi at de er i stand til å finansiere dette med den økningen de da vil få med vårt forslag til statsbudsjett. Prinsipielt mener jeg at mitt standpunkt er noe mer i tråd med SVs overordnede tilnærming til dette enn SVs forslag i denne saken.",Fremskrittspartiet,2011-12-08
0,"Forslagsstillarane foreslår fem ulike tiltak for å fremje havbruksnæringa og betre omdømmet til ei næring som etter kvart har blitt ein av dei store bidragsytarane når det gjeld både matforsyning og økonomi. Distrikt og land nyt godt av store inntekter, og eksportverdien er formidabel. Næringa bidreg med andre ord sterkt til det velferdssamfunnet vi alle er opptekne av å vidareutvikle. Næringa har hatt sine opp- og nedturar gjennom åra, og nett no har ho ein oppgangskonjunktur som gir rekordinntekter. Men næringa har også hatt sine tunge år der mange har bukka under av ulike årsaker. Men økonomiske utfordringar i form av offentlege krav og låge produktprisar er særmerkt for dei fleste konkursar. Derfor er det umåteleg viktig at denne viktige næringa ikkje får pålegg som verken fremjar miljøet eller betrar berekrafta til havbruksnæringa. Som eksempel på eit misforstått tiltak har fleire teke til orde for å flytte denne næringa på land for på denne måten å fjerne problemet med røming og lakselusoppblomstring. Dette er både ei dyr løysing og ei dårleg løysing. Arealbehovet vil vere nærmast uhandterleg, og energiforbruket ved pumping av vatn vil gjere denne næringa ulønnsam mange stader. Men det fritek ikkje næringa for ansvaret for å sørgje for at den ukontrollerte røminga som vi nyleg opplevde, og som mange her har referert til tidligare, er uakseptabel. Svært ofte ser vi at slike skadar, med påfølgjande røming, skjer ved servicebåtar eller brønnbåtar sine aktivitetar ved eller nær mærene. Det synest underleg at næringa ikkje klarer å få på plass rutinar rundt denne typen aktivitet som forhindrar røming. Altfor ofte har vi sett skadar, med påfølgjande røming, som resultat, og det er fullstendig uakseptabelt. Når det gjeld andre utfordringar, som lakselus, ser vi at det blir sett inn store ressursar på å løyse dette problemet, og viljen innan næringa til å ta dette på alvor er tydeleg. Så får vi forvente at forskingsmiljøet og myndigheitene, i lag med havbruksnæringa, klarer å handtere også dette problemet slik at villaksstamma også har ei framtid. For ingen, og slett ikkje Framstegspartiet, ønskjer å setje denne delen av naturmangfaldet og rekreasjonsmoglegheita som villaksstamma representerer, ut av spel. Så nokre ord til slutt om havbotnen under nokre av anlegga. Inga næring av nokon størrelse går føre seg utan at det set spor i naturen. Landbruksnæringa er eit eksempel på det. Også utslepp, ureinsa slike, frå byar og tettstader finst det mykje av utan at det får like stor merksemd. DN, Direktoratet for naturforvaltning, er slett ikkje like tydeleg der. Så får målet vere å gjere miljøpåverknadene minst mogleg også for havbruksnæringa, gjennom berekraftige tiltak som alle er tente med.",Fremskrittspartiet,2011-03-21
1,"La meg bare understreke at jeg har veldig tillit til Høyesterett. Dette er en kompleks sak, og helt uavhengig av hvilken konklusjon man politisk måtte komme til, vil man si at juridisk er dette en kompleks sak. Jeg registrerer at både Smith og Advokatfirmaet Hjort er veldig tydelige i sine konklusjoner, men jeg registrerer på samme måte også at Regjeringens juridiske apparat, ved Lovavdelingen, er av en annen oppfatning. Det betyr at det ikke er noe entydig svar på hva som er riktig, og derfor vil også den juridiske prosessen framover sannsynligvis vise at det vil være ulikt syn på dette. Jeg bare fastslår, ikke ut fra denne saken alene, men ut fra lang politisk fartstid, at Høyesteretts uttalelser gjerne er under dissens, og gjerne med litt sammenfallende synspunkt og gjerne litt på begge sider. Det betyr at min uttalelse ikke er å forstå på noen annen måte enn at det ikke nødvendigvis vil bli slik at man får et svar, med to streker under, fra Høyesterett.",Sosialistisk Venstreparti,2008-06-03
1,"Jeg takker for denne anledningen til å få en diskusjon med Stortinget om det som foregår innenfor høyere utdanningssektor, og som interpellanten ganske riktig sier, pågår det for tiden en utvikling der høyskoler og universiteter i ulike deler av landet utreder nærmere samarbeid, eventuelt også sammenslåing. Dette skjer i innlandet, rundt Oslofjorden, på Vestlandet og i Nord-Norge. I Tromsø slo høyskolen og universitetet seg sammen med virkning fra 1. januar 2009, og siden har høyskolene i Harstad og Finnmark innledet samtaler om en mulig fusjon med det sammenslåtte universitetet. I Nordland har et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet etter initiativ fra Nordland fylkeskommune nylig anbefalt at de tre høyskolene i fylket slås sammen til én institusjon. Disse prosessene har skutt fart etter at Stjernø-utvalget la fram sin NOU 2008:3 Sett under ett – Ny struktur på høyere utdanning i januar 2008, men flere av dem var i gang allerede før det. Stjernø-utvalget foreslo som kjent en politisk styrt strukturreform som skulle samle de statlige universitetene og høyskolene i åtte–ti store institusjoner. Like velkjent er det at departementet avviste dette forslaget, og Stortinget sluttet seg til. Jeg deler imidlertid langt på vei utvalgets analyse, som peker på behovet for mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljøer. Jeg er derfor positiv til at de høyere utdanningsinstitusjonene på eget initiativ undersøker hvilke muligheter økt samarbeid kan gi. Med unntak av utredningen om høyere utdanning i Nordland er alle samarbeidsprosessene jeg nevnte, initiert av institusjonene selv. Representanten Aspaker sier i interpellasjonen: «Motivasjonen for slik konsolidering er at høyskolene mangler ressurser til nødvendig faglig videreutvikling og frykter at de vil bli tapere i fremtidig konkurranse om studenter og fagpersonale.» Dette er etter mitt skjønn en for ensidig negativ framstilling av begrunnelsene for høyskolenes samarbeidsinitiativ. Mange høyskoler har utfordringer, men samtidig ser både fagpersonale og ledelse at samarbeid gir større muligheter for å utvikle høyere kvalitet i utdanning og forskning, gi studentene et bredere fagtilbud og bli en mer attraktiv samarbeidspartner for samfunnet omkring og for andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. Dette kan illustreres ved at også den største av de statlige høyskolene, Høgskolen i Oslo, med over 11 000 studenter og god rekruttering, har funnet at de vil bli faglig sterkere ved å gå sammen med Høgskolen i Akershus. Departementet har gitt prinsipiell tilslutning til at de to høyskolene kan slås sammen til en ny institusjon, og dette utredes nå videre. For ytterligere å stimulere til samarbeid og faglig styrking har Regjeringen satt av 50 mill. kr i statsbudsjettet for 2010 under overskriften Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, SAK. Alle de høyere utdanningsinstitusjonene skal omtale sitt arbeid med SAK, som vi kaller dette initiativet, i budsjettdokumentene som de nettopp har sendt departementet, og midlene vil bli fordelt på grunnlag av dette. Så her kommer de gulrøttene som Aspaker etterlyser. Videre vil det bli gjennomført møter både på embetsnivå og på politisk nivå med de aktuelle gruppene av institusjoner for å diskutere målet for samarbeidet, gevinster, utfordringer og suksessfaktorer. Med andre ord ønsker departementet å være en aktiv medspiller i prosessene, samtidig som vårt utgangspunkt hele tiden har vært at eventuelle sammenslåinger skal skje frivillig. Jeg er helt enig med representanten Aspaker i at det er viktig at det fortsatt tilbys høyere utdanning med utgangspunkt i forskningsbaserte fagmiljøer også utenfor universitetsbyene, men deler ikke hennes frykt for en storstilt sentralisering. Stjernø-utvalget viste til at det til sammen er 57 permanente studiesteder ved de statlige universitetene og høyskolene, definert som avdelinger med fast tilknyttet faglig personale. Det nøyaktige antallet vil selvsagt kunne endre seg over tid. Poenget er at vi i Norge har en svært godt utbygd desentralisert struktur av høyere utdanningsinstitusjoner som har vært avgjørende både for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig i alle deler av landet og for å sikre de ulike landsdelene tilgang på nødvendig kompetanse og kvalifisert arbeidskraft. Dette har det også vært, og er, stor politisk oppslutning om. Jeg deler helt og fullt representanten Aspakers meninger om dette. Dette hovedbildet vil ligge fast også i framtiden. For eksempel er det lagt til grunn i flere av samarbeidsprosessene som pågår, at eksisterende studiesteder skal videreføres og styrkes. Derimot er det ikke sikkert at de skal se ut nøyaktig slik som de gjør i dag, dvs. ha det samme fagtilbudet og de samme funksjonene. Nordlandsutredningen foreslår f.eks. at ansvaret for all lærerutdanning i en sammenslått institusjon eventuelt skal legges til avdelingen i Nesna. Det betyr ikke at all lærerutdanning i fylket skal flyttes dit, men at faglig ledelse, styring og koordinering av utdanningen eventuelt skal skje derfra. Hvis dette forslaget blir realisert, vil det bety en styrking av Nesna som studiested. I andre tilfeller kan det kanskje også være aktuelt å flytte virksomhet og ansatte for å samle og styrke fagmiljøene. Slike interne omrokeringer foregår allerede i dag. Høgskolen i Hedmark har f.eks. samlet sin allmennlærerutdanning på Hamar og rendyrket folkehelseprofilen ved avdelingen i Elverum. Dette reflekterer at de statlige høyskolene i seg selv er sammenslåtte institusjoner. Flere av dem hadde f.eks. mer enn én sykepleierutdanning på tidspunktet for høyskolereformen i 1994. Det ville vært lite hensiktsmessig om disse skulle fortsatt som selvstendige enheter uten noen form for faglig samordning. Samordning kan altså skje på flere måter, men innebærer nødvendigvis at det etableres en enhetlig beslutningsstruktur. Hvor beslutningene skal tas, blir opp til styret for institusjonene å bestemme. Lov om universiteter og høyskoler skiller mellom beslutninger som skal tas av styret selv, og beslutninger som kan delegeres til andre organer ved institusjonen. Alle beslutninger tas imidlertid på vegne av styret, og styret står ansvarlig for dem. Etter loven bestemmer styret selv den interne organiseringen av institusjonen på alle nivåer. Dette vil også gjelde ved de eventuelle framtidige fusjonerte institusjonene. Spørsmålet fra representanten Aspaker gjelder institusjoner som slår seg sammen. Hvis slike sammenslåinger skal ha noen hensikt, må det nødvendigvis føre til endringer. Men det er snakk om kompliserte og tidkrevende prosesser. Ved det sammenslåtte Universitetet i Tromsø pågår f.eks. fortsatt arbeidet med å gjennomføre en felles avdelingsstruktur for den nye institusjonen. For de fleste fagansatte innebærer det at de inngår i nye organisatoriske enheter og har fått nye kolleger. Forskning på området viser at det kan ta opptil ti år før den nye organisasjonen setter seg, men i Tromsø har man altså vurdert gevinstene ved dette til å være større enn kostnadene. Ny organisasjonsstruktur betyr også endringer i besluttende organer. Ved det nye Universitetet i Tromsø ligger alle avdelingene, og dermed beslutningsorganene, i samme by, men prinsippet om at styret bestemmer fordelingen av studietilbud og funksjoner mellom de ulike avdelingene, blir det samme ved institusjoner som er lokalisert på flere steder. Sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner er saker av nasjonal betydning som behandles i statsråd. Regjeringen vil da vurdere alle sider av saken og kan stille betingelser for fusjonen. Én mulig betingelse er at eksisterende studiesteder skal opprettholdes. Hvilken avdeling som skal ta ansvaret for en bestemt utdanning, eller fra hvilket studiested den skal ledes eller koordineres, vil derimot være opp til styret å bestemme ut fra styrets helhetlige ansvar for alle sider av virksomheten ved institusjonen. Dette er selvsagt ikke til hinder for attraktive campus også utenfor institusjonens hovedcampus. Jeg forutsetter at institusjoner som går inn i frivillige samarbeidsprosesser, gjør det med god vilje og en klar hensikt om at alle parter skal komme styrket ut av samarbeidet. Gjennom å bli del av en større institusjon kan også campus utenfor hovedcampus bli styrket gjennom tilgang til større fagmiljøer og ressurser, kanskje også større fagmiljøer og nye studietilbud og funksjoner på stedet. Andre utdanninger kan bli flyttet, f.eks. for å samlokaliseres med et større miljø et annet sted. Slik kan studiestedet få en mer rendyrket profil, bli styrket faglig og dermed bli mer attraktiv for studenter og som samarbeidspartner for omkringliggende samfunns- og næringsliv. Spørsmålet fra representanten Aspaker tar også opp behovet for å sikre at «profesjonsfagenes videreutvikling ivaretas i møte med universitetskulturen». Som nevnt har de korte profesjonsutdanningene, som f.eks. sykepleier-, lærer- og ingeniørutdanning, vært gitt ved sammenslåtte institusjoner – de statlige høyskolene – siden 1994. To av disse institusjonene er i dag universiteter. Sammenslåingen av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø viser at det å bli del av et universitet innebærer et stort utviklingspotensial for disse utdanningene. Den nye femårige lærerutdanningen i Tromsø, som bygger på ressurser fra både universitet og høyskole, er bare ett – men et ganske godt – eksempel på dette. Jeg tror derfor at sammenslåing mellom institusjoner, også hvis en av institusjonene er et universitet, først og fremst innebærer en mulighet for disse utdanningene og ikke en fare. Igjen er det styrets ansvar å ta ut dette potensialet, men departementet følger profesjonsutdanningene tett og vurderer fortløpende behovet for tiltak på nasjonalt nivå, slik vi har iverksatt for lærerutdanningen i oppfølgingen av lærerutdanningsmeldingen. Den er et godt eksempel på at man samarbeider på tvers av institusjoner, ikke minst når det gjelder våre tre fylker i nord.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-04
0,"Mye av denne debatten handler om hva slags leger som gjøres tilgjengelig for pasientene ved akuttmottakene – ikke om man blir fraktet til et stort eller et lite akuttmottak. Det viser nettopp de tilsynssakene som nå er åpnet. Både ved Ahus og i Stavanger, der det ikke akkurat kan sies at det er små akuttmottak, har man åpnet tilsynssak fordi man ikke har gjort jobben sin på en forsvarlig måte, og fordi man mangler overlege tilgjengelig når akuttpasientene kommer inn. I tillegg har helseministeren sagt rett ut at han mener det ikke er realistisk å ha overleger i front på alle akuttsykehusene. Det er klar tale. Men det forteller også pasientene og ansatte ved landets akuttmottak at man ikke kan forvente kvalifisert og kompetent personell til stede ved et akuttmottak fordi regjeringen ikke vil prioritere det. Er statsministeren enig i at det er en riktig måte å bemanne akuttmottakene på?",Fremskrittspartiet,2013-04-10
0,"Komiteens leder var inne på at det hastet med virkemidler for å styrke norsk industriell virksomhet. Han var også inne på dette med skatt, at man ville avvente konklusjonene Skauge-utvalget kom til, og at Arbeiderpartiet på bakgrunn av det ville trekke sine konklusjoner. I innstillingen viser en samlet næringskomite til at skatte- og avgiftsnivået i prosent av BNP ligger over gjennomsnittet i Europa, og at vi har ordninger som favoriserer passivt eierskap. Det er mer gunstig å investere i Hafjell og Blindleia enn i næringsvirksomhet og ta en risiko og hente ut en fortjeneste den veien. For Fremskrittspartiet er det veldig viktig å få fjernet formuesskatten. Men et flertall i komiteen, som ikke er et flertall her i salen, sier at det er fordelingspolitiske hensyn som har vært viktigst når det ikke har blitt endringer i formuesskatten til nå. Derfor foreslår man å utrede hvordan beskatningen av næringsformue kan fjernes uten at det får provenymessige eller fordelingsmessige konsekvenser. Mitt spørsmål til lederen blir: Kan Arbeiderpartiet være med på en fjerning av formuesskatten på næringsformue dersom inndekningen gis en slik innretning?",Fremskrittspartiet,2002-06-18
1,"Forsøket med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram ble satt i gang ved Bergen Handelsgymnasium høsten 2009, og forsøket er nå inne i sitt andre skoleår. Forsøket er forutsatt å pågå i tre år, altså til sommeren 2012. Det er riktig, som representanten sier, at en permanent ordning med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram vil kreve regelverksendringer, herunder endring i tilbudsstrukturen for videregående opplæring. I Hordaland fylkeskommunes søknad om å få tilby det toårige løpet permanent vises det til en underveisevaluering av forsøket fra mai 2010, som baserer seg på i underkant av ett års erfaring. Rapportens formål var i hovedsak å oppsummere noen av resultatene fra det første kullets første år i det toårige løpet, og å bidra til å heve kvaliteten på opplegget for det nye kullet som startet høsten 2010. I rapporten konkluderes det bl.a. med at det er vanskelig å si noe bestemt om behovet for tilbudet, og at det er for tidlig å si om modellen som prøves ut, er godt egnet for å imøtekomme denne elevgruppens behov. Det er ønskelig å prøve ut ulike pedagogiske modeller, og kunnskapsministeren er tilfreds med at Hordaland fylkeskommune nå gjennomfører forsøk med toårig studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er for tidlig å vurdere om tilbudet skal bli nasjonalt etter bare ett års erfaring med forsøket. En forutsetning for at forsøket ble satt i gang, var at det skulle pågå i tre år og evalueres eksternt etter avsluttet forsøksperiode. Når sluttevalueringen foreligger, vil kunnskapsministeren vurdere om regelverket bør åpne for toårig studiespesialiserende utdanningsprogram. Hordaland fylkeskommune søkte primært om å få gi et fast tilbud om toårig studiespesialiserende utdanningsprogram. Dette har Utdanningsdirektoratet avslått med henvisning til at en slik permanent ordning vil kreve lovendringer. Sekundært søkte fylkeskommunen om forlengelse av forsøksperioden, slik at nye elever kan tas inn til det toårige løpet høsten 2011. Ved en inkurie er spørsmålet om forlengelse av forsøket ikke behandlet av direktoratet. Kunnskapsministeren har vært i kontakt med direktoratet, som nå vil ta stilling til spørsmålet. Svar på søknaden – altså den sekundære søknaden – om å forlenge forsøket vil foreligge fra direktoratet i løpet av de nærmeste to ukene.",Sosialistisk Venstreparti,2011-01-19
0,"Vi mistet i fjor 17 000 industriarbeidsplasser i landet vårt, ca. 50 i døgnet. Det savner nesten sidestykke i norsk industrihistorie. Da fulgte Regjeringen og statsministeren opp med et program – Innovasjon 2010. Men næringslivet begynner å bli urolig. For det første kuttes det nå 188,3 mill. kr i revidert budsjett. Det er innovasjon og internasjonalisering for små og mellomstore bedrifter som blir skadelidende. Så ønsker man ikke ved behandlingen av forslaget å si noe annet enn at man skal foreta en vurdering av et landsdekkende såkornfond. Går det ikke an for nærings- og handelsministeren å være litt mer konkret om dette, slik at de bedriftene som ønsker tilgang til denne kapitalen, og som kan bidra til sterk verdiskaping for Norge, kan få noe mer konsist å holde seg til og kan stole på Regjeringen når det gjelder Innovasjon 2010?",Fremskrittspartiet,2004-06-01
0,"Fremskrittspartiet ser positivt på Bjørvikaprosjektet og ønsker dette gjennomført snarest mulig. Men vi må minne om at Fremskrittspartiet i beslutningsprosessen framla forslag til alternative veitraseer som kunne ha spart samfunnet for milliardbeløp. Disse fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å finansiere bygging av stam- og riksveier gjennom bevilgninger på statsbudsjettet. Vi tar utgangspunkt i statens inntekter fra skatter, avgifter og bompenger fra bil og bilbruk, som i år er beregnet til å utgjøre hele 52,4 milliarder kr, og at bare 13,1 milliarder kr går tilbake til statlige veier. Vi ser det derfor som naturlig at staten fullfinansierer Bjørvikaprosjektet med friske økonomiske midler over statsbudsjettet. I denne forbindelse vil jeg minne om at en av hovedårsakene til at Bjørvikaprosjektet får de dimensjoner og løsningsformer det får, med en prisramme på hele 3,9 milliarder kr, primært er Den Norske Operas lokalisering. Denne politiske beslutningen mener Fremskrittspartiet ble tatt av de sentrale myndigheter, noe som igjen skulle tilsi at disse kostnader bør dekkes over statsbudsjettet og ikke belastes brukerne. På denne bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet følgende forslag: «1.	Stortinget samtykker i at E18 Bjørvika gjennomføres som et OPS-prosjekt, og at bompengeselskapet får tillatelse til å gjøre låneopptak i henhold til dette. 2.	Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og sette nærmere regler for finansieringsordningen. 3.	Prosjektet finansieres over statsbudsjettet med betaling pr. passering basert på optisk lesing. 4.	Nedbetalingstiden settes til 10 år fra ferdigstillelse.»",Fremskrittspartiet,2005-06-01
0,"Jeg er enig med interpellanten i at det er viktig med trygge og gode barnepassordninger for barn i den tiden foreldrene deltar i arbeidslivet. Men det må ikke bli slik at barnehageutbygging er et viktig og vesentlig mål i seg selv, og at full dekning betyr barnehageplass for samtlige barn under skolepliktig alder og ikke er et middel for å dekke barneforeldrenes og barnas behov. Poenget må jo være at man tilrettelegger en familiepolitikk der foreldrenes valgmuligheter blir utvidet til å inneholde et naturlig mangfold som er tilpasset hver enkelt. Dette kan man best gjøre ved at man aksepterer og godtar flere alternative måter for barnepass. Jeg vil understreke at den norske velferdsstat i stor grad har tiltatt seg familiens tradisjonelle oppgaver, og har dermed svekket familiens betydning i samfunnet. Denne utviklingen vil Fremskrittspartiet på det sterkeste advare mot, og spesielt advare mot at familiens oppdragerfunksjon veltes over på det offentlige. Slik samfunnet i dag har utviklet seg, har det etter mitt syn fått et stadig større preg av det såkalte institusjonssamfunnet, der barn som hovedregel blir holdt i mamma kommunes og pappa stats klamme hånd fra de er to-tre år og til de er opptil 18-19 år. Å pakke barna inn i et såkalt A4-format vil etter mitt syn være den sikreste vei til å hemme barna i en naturlig og kreativ utvikling. Man må også huske på at det er foreldrene som kjenner sine barns behov og ønsker best, og ikke det offentlige. Derfor bør det også være foreldrene som skal bestemme hva som er den beste barnepassordningen for deres barn, og ikke staten og politikerne ved å særbehandle enkelte tilbud fremfor andre. Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skuffet når enkelte partier fremhever at offentlige barnehager er den eneste rette pedagogiske og utviklingsmessige barnepassordningen. Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt syn at det ikke er en offentlig oppgave å bedrive barnepass, men at det i størst mulig grad bør utøves av det private. Politikernes rolle bør, som tidligere nevnt, være å legge til rette for at foreldrene kan få en utvidet og reell valgmulighet, uten at politikerne fordømmer den ene løsningen framfor den andre gjennom lover, regler, forskrifter og andre særordninger. Jeg synes det er litt interessant, når Arbeiderpartiet trekker fram situasjonen i Sverige og henviser til at ungdom der syntes det var positivt at voksne hadde tid og anledning til å ta seg av dem, samtidig som de ikke synes det er viktig å gi de biologiske foreldrene her hjemme de samme muligheter, ved at de går imot kontantstøtten.",Fremskrittspartiet,1999-02-25
0,"Eg registrerer at dei raud-grøne ikkje heilt har koordinert angrepa sine på Framstegspartiet. Mens representanten Ingalill Olsen seier at Framstegspartiet alltid har meir til alle, seier representanten Ingrid Heggø at Framstegspartiet ikkje har meir til alle. Fasiten er våre alternative statsbudsjett. Der blir det nøyaktig vist korleis vi prioriterer, og det er god, nyttig lesnad for alle. Elles registrerer eg også at enkelte samanliknar Noreg med resten av Europa og seier: Sjå kor bra det går i Noreg, og kor dårleg det går i Europa! Vel, det er altså ikkje takka vere regjeringa. Det er takka vere at vi har vore heldige og funne olje, og at vi har ein oljepris på over 100 dollar fatet. Eg trur at viss Hellas og Italia hadde hatt tilsvarande rikdommar som Noreg har, hadde dei også greidd seg bra.",Fremskrittspartiet,2013-06-20
0,"Som ein av forslagsstillarane må eg få lov til å gi uttrykk for at dette er ein gledeleg dag, då det ser ut for at vi no får eit positivt vedtak som gjer at fleire får anledning til å delta i arbeidslivet i fleire år til. Det er veldig mange som har teke kontakt, som har vore i den situasjonen at dei var nær ved å fylle 70 år eller hadde fylt 70 år. Mange drosjesjåførar har teke kontakt, og veldig mange gav uttrykk for at dei følte dette som sterkt diskriminerande, og at det skapte veldig store vanskar for mange. Frustrasjonen var derfor stor, ikkje minst ut frå at dei hadde eit drosjeløyve og store problem med å få sjåførar til å kjøre drosja vidare. Det som eg også har påpeika i eit av spørsmåla mine til statsråden, er at dette kunne resultert i at drosjeløyvet vart nedlagt. Dei som var innbyggjarar i nærområdet til ei slik drosje, måtte då finne seg i at dei måtte bestille drosje lenger vekk ifrå. Ute i distrikta kan det vere til dels langa avstandar, så det ville få økonomiske konsekvensar for desse innbyggjarane. Eg innser at dette kan vere litt problematisk for dei som har fylt 70 år. Eg synest det var eit positivt svar statsråden kom med, at dei vil sjå på dette og prøve å få gjort noko med det, slik at dei som er akkurat i overgangen, dei som fyller 70 år i nær framtid, har moglegheiter til å få ei ordning som dei kan leve vidare med. Så vert det sagt av statsråden at dette nødvendigvis har måtta ta ei tid - det er ikkje berre berre å utvide aldersgrensa. Eg vil då vise til det som er situasjonen i våre naboland og i EU, som har gjort dette. Eg går ut ifrå at dei også har hatt ei grundig vurdering og handsaming av dette, så eg trur det må vere rimeleg greitt at fleire kan få lov til å fortsetje sin arbeidsdag utover 70 år, når dei kan vise til ein helseattest der det kjem fram at dei er skikka til å kjøre.",Fremskrittspartiet,2008-05-06
1,"Det er riktig at det er kommuneøkonomien som er bærebjelken i distriktspolitikken, og SV har store forventninger til hva Regjeringa vil komme med i den sammenhengen, for det vil være det alt vesentlige om vi skal lykkes. Jeg er glad for at statsråden i sitt innlegg nå la så stor vekt på ungdom, forskning og utdanning. Det skal hun få helhjertet støtte fra SV på. Det er en viktig og en riktig vinkling. Så gjenstår det å se hva som ligger i Arbeiderpartiets regionsatsing, om ikke det vil bli en regionalisert sentralisering. Det er det kanskje grunn til å frykte. Jeg hadde i innlegget mitt en visitt til eksemplet Hedmark og Oppland og den frihet til samordning som skulle foregå der, og forklarte hvordan det forløp. Jeg kunne tenke meg å spørre statsråden hvordan hun ser på det, om det ikke hadde vært lurt å la etatene gå lenger slik at de faktisk fikk frihet til å gjøre det som distriktene – eller regionene, om nå statsråden heller liker det – mener er riktig. Så til slutt, om igjen: Den differensierte arbeidsgiveravgiften får vi altså lov til å beholde i nåværende form bare fram til år 2003. Hva er grunnen til at denne regjeringa heller ikke mener det er nødvendig å utrede konsekvensen av de prinsipielt store omleggingene som ble gjort i og med EFTA-dommen, og at vi må se på alternative regimer, f.eks. en utvidet transportstøtteordning, som trenger lang utredningstid? Hva er grunnen til at man ikke setter i gang et skikkelig utredningsarbeid på dette området, slik at det ikke kommer som julekvelden på kjerringa og vi sitter med skjegget i postkassen – og distriktene får svi?",Sosialistisk Venstreparti,2000-05-11
0,"Denne saken viser at dugnadsånden når det gjelder å ha omsorg for andre mennesker, fortsatt er levende. Det må være en lettelse og en glede for de menneskene dette gjelder, at ikke bare får denne saken et meget positivt utfall, men den er også enstemmig. Det har de fortjent. Fangene har hatt store både fysiske og psykiske lidelser gjennom sitt fangenskap. Dernest har manglende oppfølging og følelsen av å være glemt vært et psykisk tilleggsonde. Ikke minst må det ha vært vanskelig for denne gruppen å ha blitt holdt utenfor i 1959, da Fleischer-utvalgets innstilling førte til at en enstemmig sosialkomite gikk inn for å tilkjenne tysklandsfangene erstatning. Likeledes da en midlertidig lov av 2. august 1946 slo fast at det skulle betales lønn til norske sjømenn i fangenskap som hadde seilt på norske skip, og senere billighetserstatning til sjøfolk som var tatt til fange etter å ha seilt på fremmede lands skip, etter midlertidig lov av 18. juni 1948. Men dette hjalp ikke de to andre kategoriene av fanger, nemlig misjonærer og folk i sivile yrker. Det er en glede og en lettelse at komiteen nå går inn for at de enkelte fangene blir behandlet mest mulig likt ved at forslaget innebærer at Regjeringen nå skal vurdere forskjellige erstatningsordninger som en kompensasjon for de lidelser norske statsborgere hadde i japansk fangenskap under siste verdenskrig, og som flere andre talere har påpekt.",Fremskrittspartiet,2000-04-13
1,"Det skjedde vel ved opprettinga av SV. Vi har alltid trudd at det offentlege verkemiddelapparatet skal kunne bidra med kapital til næringslivet, spesielt i situasjonar der dei har ein god idé, men dei manglar kapitalen. Til det å gjere noko med skattane: Dersom ein ikkje har kapital, vil ikkje det å lette på skattetrykket gjere noko som helst med investeringsmoglegheitene til den som skal etablere seg. Men det er jo mange ting representanten frå Høgre her tar tak i – for det første sementeringa. Dersom ein spør f.eks. berre folk i IKT-bransjen om kva dei tenkjer med omsyn til sementering av norsk næringsliv, vil dei seie at verkemiddelapparatet er for lite opptatt av dei. Så seier dei også at kapitalen i Noreg er altfor tradisjonell, bind seg opp for mykje i ein eigedomssektor som har altfor gode kår, eller i ein petrosektor som har altfor gode kår. Det er jo openbert her at dynamikken som vi er ute etter, ikkje er god nok, spesielt dersom ein er opptatt av å gå laus på todeling av norsk økonomi. Det skjer jo rett og slett ikkje nok bevegelse frå … (Presidenten klubber).",Sosialistisk Venstreparti,2013-12-11
0,"Jeg takker statsråden for svaret, og forstår også hvorfor svaret kommer som det kommer. Men det er klart at det er et lite skritt i riktig retning å øke arealgrensen til 100 dekar hvis ikke mer enn 20 er dyrket. Jeg ser jo det. Men ser statsråden at en fjerning av konsesjonsloven vil kunne øke antall overdragelser fra bønder og andre med en gård som de ønsker å selge? Dette handler om to parter – minst. Man skal bli enig om en akseptabel pris, om hvem som skal overta, kanskje noe om borett etc., noe som er viktig. Dette er ofte saker av følsom karakter. Det handler noen ganger om gårder som har vært i samme slekt i mange generasjoner bakover, og selger ønsker nettopp å selge til en som han er sikker på skal overta. Ser statsråden at det også er mye følelser her, og at man i større grad ønsker å være med og bestemme pris etc. og ikke minst hvem som skal overta, uten at myndighetene blander seg altfor mye inn i dette?",Fremskrittspartiet,2002-12-18
1,"Det SV foreslår for statsbudsjettet i 2004, er å bruke 2,3 milliarder kr mer enn det Regjeringen foreslår, for å sette i gang virksomhet når det gjelder både oppussing av skolebygg, opprustning av infrastruktur, f.eks. rassikring, osv. Det mener vi er en langt mer ansvarlig politikk for å få folk i jobb, enn det Høyre har lagt fram. Vi står ved hver eneste arbeidsplass vi foreslår i offentlig sektor. Vi står ved at vi foreslår at vi skal ansette arbeidsløse lærere istedenfor å la dem gå arbeidsløse i en situasjon hvor man trenger den arbeidskraften, og hvor mange lærerværelser står på randen av forgubbing, for å si det rett ut. Men vi vedstår oss også det vi foreslår i privat sektor. Det er private bedrifter som driver rassikring. Det er private bedrifter som pusser opp skolene. Det er nettopp de delene av privat næringsliv som i dag har problemer fordi de mangler oppdrag. Det er den kapasiteten vi kan utnytte for helt nødvendige samfunnsoppgaver, som vi løser nå som vi har hender til å utføre dem og penger til å betale dem for å gjøre jobben.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-26
0,"Det er selvsagt til saksbehandlingen. Jeg kan jo begynne med å fremme forslag om at saken ikke tas under behandling i dagens møte, men henvises til behandling i samsvar med forretningsordenens § 32, altså den såkalte 48‑timersregelen. Jeg vil gjerne få lov til å begrunne dette og si litt om saksbehandlingen hittil. Det er slik at finanskomiteen drøftet denne saken på sitt møte den 8. oktober og da vedtok en fremdriftsplan basert på at finanskomiteen skulle avgi innstilling i går, og at saken skulle føres på dagens kart. I forbindelse med finanskomiteens møte er det til sak nr. 8 gjort følgende protokolltilførsel – selv om den står på galt sted i protokollen: «Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre motsetter seg sterkt måten saken er behandlet på, særlig i forhold til Grunnlovens § 97. Ved avstemming var det 9 mot 8 stemmer for fremdriftsplanen.» Det var ikke 9–9, fordi et medlem var fraværende i møtet, noe som man kanskje kan komme tilbake til i en annen sammenheng. Det ble da også sendt et skriv fra finanskomiteen til Presidentskapet. Dette ble behandlet i Presidentskapets møte sist torsdag. Der heter det at det var skriv av 7. oktober d.å. fra finanskomiteen – altså datert dagen før finanskomiteen drøftet og behandlet saken. Selve det formelle skrivet til Presidentskapet ble altså skrevet i henhold til disse papirene dagen før finanskomiteen behandlet det. Det stod imidlertid intet – og det er kanskje det som er årsaken, at man ikke regnet med noen dissens – i brevet fra finanskomiteen ved finanskomiteens leder til Presidentskapet om at det hadde vært en debatt i finanskomiteen, og at finanskomiteen var delt på midten. Jeg synes det hadde vært forsvarlig å gjøre Presidentskapet oppmerksom på det. Når Stortinget skal ta stilling til dette, synes jeg også at det hadde vært naturlig om presidenten i sin innledning til fremsettelse av forslaget hadde opplyst om at det var til behandling i Presidentskapet, og at det der er gjort følgende protokolltilførsel: «Presidentene Hagen, Lønning og Lånke ønsket F.O. § 32 («48‑timers‑regelen») lagt til grunn for behandlingen av saken.» Jeg har derfor fremmet forslag om at man følger vanlig saksbehandling. Jeg vil også si at vi har et regelverk med tidsfrister i forretningsordenen nettopp for at de skal overholdes når det er vanskelige og omdiskuterte saker. Av og til, når hele Stortinget er enig om å kunne fravike fordi det er en bagatellmessig sak, kan jeg akseptere dette, og har gjort det i flere tilfeller. Men når Stortinget er delt på midten, og regjeringspartiene til de grader overkjører og til de grader tar det for gitt at man ikke skal ta hensyn til andre, har flere av oss reagert ganske kraftig. Det er bakgrunnen for mitt alternative forslag til behandlingsmåte.",Fremskrittspartiet,2008-10-14
1,"La meg si at jeg er veldig mye rundt i landet og besøker skoler, barnehager og institusjoner av mange slag. Det å se at det er et mangfold med hensyn til hvordan man velger å tilegne seg skolen, er positivt. Det er en del av det lokale selvstyret, som jeg har stor tro på. Det betyr at den type prosjekt som man har ved Storhamar, er veldig positivt. Denne type prosjekt ønsker jeg velkommen, sammen med mange andre prosjekt som vi heldigvis har i norsk skole. Vi har veldig mange skoleeiere og skoleledere som tar sitt ansvar alvorlig. La meg si at det er en veldig viktig bit av det. Det blir mer og mer tydelig for meg at de som tar sitt skoleleder- og skoleeieransvar alvorlig, oppnår bedre faglige resultater og større trivsel. Derfor er det engasjementet som mange steder vises fra foreldrene, en veldig viktig bit av helheten for å skape et godt læringsmiljø og et godt trivselsmiljø for barna våre. Vi vil derfor, som jeg sa i det foregående svar, i løpet av ganske kort tid komme tilbake til spørsmålet om hjem–skole-samarbeid og foreldres medvirkning. Det vil være en viktig bit av helheten i det vår regjering gjør for å bedre barns mulighet til å mestre i skolen.",Sosialistisk Venstreparti,2006-11-22
1,"Jeg har i all vennlighet en liten bønn til Arbeiderpartiets representanter og andre, kanskje fra sentrumspartiene, som gjerne vil si seg enig med SV, men som ikke prioriterer de sakene de sier seg enig i, og det er at de skal slutte å si det. For jeg tror det er umulig for velgerne å finne ut av hva som er forskjellen mellom partiene når man overgår hverandre i verbale beskrivelser av hvor viktig kommunene er, hvor viktig skolen er, hvor viktig det er med mindre forskjeller, men gjør det motsatte. Hvis man ser på dette reviderte nasjonalbudsjettet, så er fregatter viktigere for Arbeiderpartiet enn skole. Det er en kjensgjerning. For sentrumspartiene er lettelser i formuesskatt på arbeidende kapital viktigere enn kommuneøkonomi og skole. Det er de harde fakta som teller. For oss er det en sammenheng mellom offentlig sektor og næringsutvikling. Det er det sikkert for Arbeiderpartiet også, og det er sikkert det Hildeng mener når hun snakker om en blandingsøkonomi. Det er jo nettopp derfor vi mener at innsatsen for skole er så uhyre vesentlig for å være sikre på at man har den kompetansen for framtiden som skal til for å skape de nye arbeidsplassene. Vi vet jo at halvparten av de nye arbeidsplassene i privat sektor om 20 år ennå ikke er oppfunnet. Men er vi sikre på at vi har en skole og et utdanningssystem som er sånn at barn og ungdom og voksne som trenger videre- og etterutdanning, får den kompetansen underveis? Dette er meget god næringspolitikk. I tillegg er det jo sånn at Arbeiderpartiet og SV er enige om at beskatningen av kapital i Norge i forhold til resten av OECD er lav. Det er en veldig stor utfordring for Arbeiderpartiet og SV og de fra sentrumspartiene som virkelig mener at vi skal satse på fellesgoder, å sørge for at vi har en felleskasse, og holde på den, og ikke fyre opp under de mytene som noen ønsker å spre, om hvor fryktelig vanskelig det er å drive næringsvirksomhet i Norge.",Sosialistisk Venstreparti,2000-06-16
1,"Hvert år i desember gjør fiskeridirektøren en beregning av hvor mye hver enkelt fiskebåt skal få lov til å fiske det påfølgende året for å komme i mål med sine gruppekvoter til nyttårsaften. Det samme ble gjort i fjor – for i år – og flere av kystflåtene var uenig i de beregningene. På mandag ble det gjort en del endringer, og da har jeg et spørsmål til fiskeriministeren: Jeg lurer på hva ministeren vil si om den nye retningen til kystfiskerne, som er både fortvilte og forbannet over at fiskeridirektøren tok 18 000 tonn torsk fra kystflåten, som er de minste båtene, og ga til havfiskeflåten, som er de største båtene.",Sosialistisk Venstreparti,2013-12-11
1,"Skole, utdanning og forskning er det høyest prioriterte området for SV. I sitt alternative budsjett økte SV rammen til KUF med nærmere 3,4 milliarder kr i forhold til Regjeringens forslag. Det å satse på utdanning er det viktigste grepet vi er nødt til å ta for å kunne sikre at vi skal bli en ledende nasjon internasjonalt. Å satse på utdanning er å bekjempe klasseskillene og skape mer rettferdighet, og det er et viktig middel for å fjerne fattigdommen i Norge. Det er viktig for SV å sikre barn og unge trygge og gode oppvekstvilkår. Grunnskolens mål er å gi alle barn en felles plattform og gode oppvekstvilkår i trygge omgivelser. Det er å gi hvert enkelt barn – både den skoleflinke Siv, som er flink til å lese, May, som ikke kan lese, Lise, som ikke kan konsentrere seg, og Trine, som har problemer hjemme – en god start i livet. Vi har ansvaret for å gi hvert enkelt barn gode utviklingsmuligheter, slik at de kan få være deltakende og få utvikle sin kreativitet. Alle barn skal bli i stand til å møte en stadig mer komplisert verden. Det finnes mange dyktige lærere og mange dyktige elever, men det som mangler, er verktøyene. Og utfordringene i norsk skole er store. I valgkampen lovte alle partiene en sterk satsing på skole. Foreldreaksjonen, elevrådene og ungdomsrådene rundt i landet har på alle måter belyst at den offentlige skolen er forsømt. Bygninger faller nesten ned, bassenger blir stengt, skolekjøkkener blir stengt, gymsaler blir stengt, og på mange skoler blir sågar vinduene stengt. 350 elever okkuperte for noen dager siden Rådhuset i Tromsø for å vise at skolene de går på, ikke holder mål, at skolene er altfor dårlige. SV foreslo i sitt alternative budsjett å styrke kommuneøkonomien med 4 milliarder kr for å kunne få bedre skoler. Jeg er enig i at man må ha mer forsøk i den offentlige skolen. Vi er nødt til å se på læremiddelsituasjonen, vi er nødt til å se på om vi kan omstrukturere. Men det som man ikke kan komme fra, er at man er nødt til å gi kommunene mer penger for at de skal kunne oppfylle kriteriene for en god skole. En enstemmig komite har gått inn for at gratisprinsippet i grunnskolen skal bli et reelt prinsipp. Dette er en viktig seier for SV, og dette forplikter oss også. Det gjelder ikke bare den satsingen som nå har skjedd med hensyn til leirskolen. Det er et steg i riktig retning, men som sagt: Kommuneøkonomien må styrkes. En ting som ikke har vært oppe tidligere i debatten, men som er veldig viktig for SV, er skolefritidsordningen, SFO. Vi er veldig glad for at vi denne gangen har fått med oss Arbeiderpartiet i en merknad om at man skal ha et tak når det gjelder pris på SFO. Og vi er nødt til å jobbe videre i perioden når det gjelder kvalitetsheving av skolefritidsordningen, så den ikke bare blir en oppbevaringsplass, slik den mange steder blir. Statsbudsjettet viser helt klart og tydelig hva de ulike partiene på Stortinget prioriterer og hvilke visjoner man har om framtiden. Regjeringen har i sitt budsjett fjernet støtten til skolebøker i den videregående skole. Jeg har stilt spørsmålet tidligere, men jeg har på en måte ikke blitt klokere. Det kan se ut som om Regjeringen går bort fra at man skal ha gratis læremidler i den videregående skole. Regjeringen ønsker å se på spørsmålet om penger til skolebøker i den videregående skole, men man forplikter seg ikke med hensyn til det. SV la i sitt alternative budsjett inn 400 mill. kr til dette. Politikk er å prioritere, det er troverdighet, og det er forutsigbarhet. Vi holder det vi lover. Vi hadde et alternativt budsjett hvor vi sterkt økte bevilgningene til utdanningssektoren. Vi har i denne omgang tatt ansvar innenfor de rammene som Regjeringen har satt når det gjelder utdanning. Det har vært tøft, men vi er fornøyd med den forandringen og den dreiningen av budsjettet vi har klart å få til. En stipendandel på 40 pst. er veldig viktig for oss, og en inntektsgradert tilbakebetaling av studielånet er også særdeles viktig. Kostnadsnormen øker fra 69 000 til 80 000 kr i året. Dette er en seier. Mulighetene innenfor forhandlingene er nådd. Men vi er ikke fornøyd. SV vil jobbe videre for å få en studiefinansiering som er enda bedre.",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-11
1,"Jeg vil gjerne følge opp svaret på min forrige replikk. Da ble det klart at Høyre ikke aner om deres politikk ville ført til en annen rentesettelse, og det er jo all right for folk å få vite! Det andre, som Flåtten ikke svarte på, var om han egentlig ønsket at den rentenedsettelsen som kom i går, ikke skulle vært så stor. Mener han at den ikke burde vært så stor? Ønsker han helst at den ikke skulle vært så stor?",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-18
1,"Da kan vi gå over til det andre spørsmålet, nemlig kriteriene, og nå kan statsråden la være å si at dette er gamle kriterier som de har arvet fra den forrige regjeringen, for det viser jo bare at denne regjeringen har full anledning til å endre dem sjøl, hvis de har lyst, men det har de ikke gjort. Diskusjonen her i dag viser at det er et stort behov for å diskutere dette politisk. Hvilke kriterier skal vi legge til grunn? Jeg har forholdt meg til de politiske signalene som har blitt gitt, fra både regjeringen og i samarbeidserklæringen, der noen av disse temaene er avklart, bl.a. at man ønsker at flere av dem som er mindre skadd, og som man tror lettest kan integreres i samfunnet, skal prioriteres framfor dem som har størst behov. SV ønsker her et prinsipielt syn som sier at det er FNs utvelgelse av flyktninger som skal danne grunnlag for utvelgelsen av dem som får bosetting. Hva er statsrådens motargument mot å følge en slik linje?",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-15
1,Først en liten kommentar til bemanningsnormen i Oslo. Venstre sitter jo i byrådet i Oslo sammen med Høyre og Fremskrittspartiet og …,Sosialistisk Venstreparti,2013-06-06
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt bekrefter det jeg trodde, at man bruker markedsargumentasjonen når det passer, og stryker den når det ikke passer. Vi må hele tiden fokusere på tiltak som skal holde strømprisene i sjakk. Det viktigste tiltaket for å oppnå dette er selvfølgelig å styrke tilbudssiden i markedet ved hjelp av økt kraftproduksjon. Jeg registrerte at statsråden i Aftenposten få dager før kommunevalget tok selvkritikk for manglende oppfølging av tilbudssiden. Når kan vi forvente konkrete tiltak eller forslag fra Regjeringens side for å få balanse mellom tilbud og etterspørsel og derigjennom lavere priser?",Fremskrittspartiet,2003-11-19
1,"Vannkrafta har vært en av de viktigste årsakene til Norges velstand og Norges utvikling, og den har i denne salen vært håndtert av kloke kvinner og menn gjennom mange fornuftige vedtak. Vi ser nå at det er en ressurs som har et evigvarende perspektiv over seg. Vannkrafta vil antakelig være verdifull også i år 3000, i år 4000, kanskje også i år 5000, mens den oljen vi har i Nordsjøen, har et perspektiv på noen tiår over seg. Derfor er det svært viktig at man alltid vektlegger den politiske dimensjonen når en diskuterer vannkraft, og ikke den økonomiske dimensjonen. Er statsministeren enig i at vi må gjøre ekstra anstrengelser for å sikre oss et fortsatt offentlig eierskap over mest mulig vannkraft i Norge, og helst all vannkraft? Er statsministeren også enig i at Statkraft har en svært viktig rolle i den forbindelsen, og at man ikke må tukle med organiseringa av Statkraft, slik at man kommer i en situasjon der Statkraft faktisk kan miste en del av sitt hegemoni og bli solgt til andre og kanskje til utlandet?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-02
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Staten tar inn ca. 40 milliarder kr i året for bil og bilbruk, og kun en fjerdedel av dette går tilbake til bilistene i form av utbedring av veger. De fylkene jeg nevnte, har stor befolkningstetthet, de har høy trafikktetthet på vegene, og de er blant de fylkene som ligger høyest på ulykkesstatistikken. Bilistene i disse fylkene er av dem som betaler veldig mye inn til staten. Synes ikke statsråden det da vil være rimelig at disse fylkene prioriteres når bevilgninger til veger skal tildeles?",Fremskrittspartiet,2002-03-20
0,"Historisk sett er det dessverre slik at veldig mye av det man planlegger innenfor samferdsel som ligger i annen halvdel av planperioden, aldri blir realisert. Det har vi sett under mange regjeringer. Dessverre er det også slik at veldig mange av de veiutbygginger som er planlagt i Finnmark, ligger i annen halvdel av planperioden. Derfor har Fremskrittspartiet løftet ut både utbyggingen Skaidi–Hammerfest og utbyggingen Tana bru. Vi har løftet E105 Storskog–Hesseng inn i første plandel, og vi har også ekstrabevilget 100 mill. kr til Storskog–Hesseng. Jeg kan heller ikke si mye positivt om den rassikringen som det er lagt opp til i NTP for Finnmarks del. Det er ingen storstilt satsing, slik noen representanter legger opp til at det er her. Men min største bekymring er kanskje den at vi ser at Senterpartiet ønsker en formidabel satsing på lyntog, med 350 milliarder kr. Det kan være vel og bra for store deler av landet. Samtidig vet vi at vi har veldig få flyplasser som går med økonomisk overskudd, og den tildelingen som flyplassene med økonomisk overskudd i dag gir til flyplassene i Finnmark, er faktisk livsnødvendige for at vi skal ha regularitet på våre flyplasser. Samtidig avviser dagens regjering enhver form for statlig drift av våre flyplasser. Er det slik at Senterpartiet tar til orde for å legge ned våre flyplasser i Finnmark? Det finnes ingen finansieringsmodell for disse i det som blir forelagt Stortinget i dag.",Fremskrittspartiet,2009-06-11
1,"Dette henger sammen på følgende måte: Vi har hatt en avtale med partene, men der kommunene ikke benyttet seg av en egentlig raus ordning fra statens hånd for å sikre videreutdanning til lærerne. Det betyr at selv om vi i budsjettene hadde tatt høyde for 2 500 lærere på videreutdanning, har kommunene benyttet seg av 1 500. Ergo var problemet at vi hadde en modell som kommunene ikke benyttet seg av i tilstrekkelig grad. Så har vi gått i nye forhandlinger med partene og fått en ny fordeling av kostnadene, og statens andel har gått opp fra 40 pst. til 50 pst. Kommunenes har gått ned fra 40 pst. til 25 pst. Det betyr at KS nå anbefaler dette. Men jeg har ingen tro på at vi klarer å komme opp fra 1 500 til 4 000 i løpet av ett år bare på grunn av økte bevilgninger. Dette er noe vi må bygge opp, og derfor tror jeg en realistisk beregning ut fra ny modell er at vi klarer å komme opp fra 1 500 til 1 700. Så må vi selvfølgelig trappe opp videre, for dette er avgjørende viktig.",Sosialistisk Venstreparti,2011-11-24
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Oppfølgingsspørsmålet er jo en konsekvens av den klimapolitikken Regjeringen fører, og jeg registrerer da at statsråden ikke er i stand til å svare for konsekvensene av den klimapolitikken statsråden og Regjeringen fører. Det får jeg bare ta til etterretning. Kostnadseffektivitet er et sentralt hensyn i klimapolitikken, som i miljøpolitikken for øvrig. Det er viktig å velge løsninger som gir størst miljøgevinst i forhold til kostnadene. Hvordan samsvarer det med å haste seg til tiltak for CO2-reduksjon, dersom det faktisk viser seg at den norske klimapolitikken overfokuserer på utslipp av såkalte menneskeskapte klimagasser, og underfokuserer på solaktivitet og andre årsaker som ligger langt utenfor kontrollen til politikerne? Hvorfor benytter ikke statsråden og Regjeringen seg av føre var-prinsippet, også når det gjelder økonomien?",Fremskrittspartiet,2003-11-19
0,"Jeg skal få lov til å stille samferdselsministeren følgende spørsmål: «Stortinget har gjentatte ganger, både ved behandling av Nasjonal transportplan og sine årlige budsjetter, bedt om at E16-strekningen Borlaug–Øye skal rustes opp. Når vil statsråden følge opp Stortingets gjentatte vedtak om opprustning av nevnte strekning?»",Fremskrittspartiet,2005-04-20
1,"For å si det slik, så tror jeg ikke man trenger å være medlem av Mensa for å skjønne at det her har vært en intern strid i Fremskrittspartiet i forhold til hvorvidt man skulle gjennomføre dette. Man har hatt visse problemer i forhold til stolthet og ære, tror jeg også, i forhold til hvordan man opptrådte i salen den aktuelle kvelden da dette ble vedtatt. Jeg respekterer i og for seg at Fremskrittspartiet har valgt å snu, men det er noe med å senke fanen en smule i forhold til de argumentene som man nå har brukt for å gå imot kvitteringsordningen, hvor representanten Ellingsen fra Fremskrittspartiet har vært rimelig knallhard utad og forsøkt å si at dette nærmest vil ta knekken på norsk politi økonomisk, fordi det vil bli voldsomt dyrt og voldsomt byråkratisk. Jeg vil da be representanten Ellingsen, siden han synes å være åpen for en endring, om å lese innstillingen fra mindretallet én gang til for å se hvorvidt dette virkelig er en meget byråkratisk og dyr ordning.",Sosialistisk Venstreparti,2004-03-12
0,På vegne av representanten Kenneth Svendsen og meg selv vil jeg fremme forslag om oppheving av generell 5 knops fartsgrense til sjøs innenfor en avstand på 50 meter fra land og gjeninnføring av lokale bestemmelser. Samtidig vil jeg be om at dette forslaget behandles etter § 28 d i forretningsordenen og tas opp i Stortinget straks.,Fremskrittspartiet,2003-06-19
0,"Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: «Forsvaret kjøper forholdsvis mange verkstedtimer til f.eks. hjulkjøretøyer ute på det sivile markedet istedenfor å bruke egen kapasitet. Det kan ofte bli dobbelt så dyrt som om Forsvaret selv hadde gjort jobben. Ser statsråden denne problematikken, og hva vil hun gjøre for at man utnytter og ev. øker kapasiteten for maksimal utnyttelse av de ressurser og muligheter Forsvaret sitter inne med?»",Fremskrittspartiet,2008-11-26
0,"Jeg forholder meg til at i uførereformen var et av de viktigste grepene som ble gjort, at uføretrygd skulle skattlegges på samme måte som arbeidsinntekt. Det er et av de prinsippene som ligger fast, og som jeg oppfatter at det er bred enighet om i denne sal. Det forholder jeg meg til. Så, for å unngå en stor skatteøkning over natten, mente vi det var fornuftig med en overgangsordning. Denne overgangsordningen er kommet, denne overgangsordningen mente vi var nødvendig, også i god tid før vi kom inn i regjering, og vi fulgte det opp i regjering. Så har vi forbedret ordningen. Det gjorde vi under revidert. Jeg har også merket meg at man ønsker å se på videre forbedringer og følge utviklingen videre for å forhindre at de med lavest inntekt og med størst forsørgeransvar skal komme dårligere ut. Det følger vi også opp i denne regjeringen. Men det er også andre komponenter som er viktige, og som man må se i sammenheng, bl.a. lavere barnehagepriser, en god bostøtteordning og midler som er mer rettet inn mot de ungene som vokser opp i lavinntektsfamilier. En varig ordning mener jeg ikke er veien å gå, for det gjør i alle fall slik at man får en forskjellsbehandling … (presidenten klubber).",Fremskrittspartiet,2015-06-17
0,"Når representanten Oppebøen Hansen vinkler sin replikk til meg slik, faller det riktig for meg å si at det er med stor forundring jeg leser at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har trukket tilbake godkjenningen av Oasen Barneskole i Songdalen kommune i Vest-Agder. Denne skolen ble godkjent for knappe to måneder siden. Vet ikke statsråden og Arbeiderpartiet hva ordene stabilitet og forutsigbarhet betyr for foreldre og barn når det gjelder mulighet til valg av skole? Når det videre gjelder hva vi legger til grunn for rett til å velge skole, er det naturligvis den loven vi vedtok, basert på ratifiserte konvensjoner, menneskerettsloven, for et drøyt år siden. Der står det faktisk – og jeg har sagt det før fra denne talerstolen – at det skal være en soleklar rett for foreldrene å kunne velge noe annet enn det offentlige alternativet. Det står videre, like klart, at det skal være en rett at dette skal være gratis. Og dermed faller jo hele argumentasjonen for innsnevring, for at det ikke skal være offentlig betalt, bort. Dette har vi vedtatt. Det står i artikkel 13, og jeg blir forundret over at det tar så lang tid å få dette til å synke inn i denne sal.",Fremskrittspartiet,2000-05-18
1,"Nei, jeg vil ikke avkrefte at det er en mulighet som vi vil vurdere. Den må inngå i dialogen med bransjen, og vi har ingen konkret plan om å gjøre det. I en dialog med bransjen vil det være veldig dumt å starte dialogen med å binde seg på hender og føtter når det gjelder hvilke tiltak som kan være aktuelle. Først og fremst ønsker vi en dialog med bransjen om de positive tiltakene, hvordan man bedre kan legge til rette for alternativer, hvordan alternativene til plastposene kan bli billigere, bedre utstilt, hyggeligere å bruke og mer framtredende i sortimentet. Så vil en avgift være noe som må vurderes i den sammenhengen.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-04
1,"Det som usikkerheten har gått på i forhold til hva Sikkerhetsrådet faktisk i siste runde vedtok, er ikke om Sikkerhetsrådet måtte samles igjen før eventuelle reaksjoner, men om det måtte en ny resolusjon på plass før man eventuelt hadde backing for en militær aksjon. Jeg ser at utenriksministeren skal på lunsj i Praha, og at USA allerede er ute for å skaffe seg støtte fra allierte til en militær aksjon mot Irak. Da lurer jeg på om utenriksministeren syns at Sikkerhetsrådets resolusjon blir troverdig overfor Irak. Er det faktisk sånn at de med noen mulighet kan tro at dette kan få et fredelig utfall selv om de retter seg etter Sikkerhetsrådets resolusjon til punkt og prikke? Og punkt nr. 2 blir: Er det aktuelt for Norge å bidra til en militær aksjon mot Irak på USAs forespørsel og under USAs kommando?",Sosialistisk Venstreparti,2002-11-20
1,"Jeg kan forsikre om at når vi skal fatte endelige beslutninger, så vil de være basert på grundige vurderinger, hvor også, selvfølgelig, både prosent og innhold vil bli tillagt vekt. Men jeg har lyst til å understreke at det er et problem for oss når vi ser at dispensasjoner blir gitt også der hvor det er snakk om vesentlige inngrep som gjør at vi undergraver den politikken som det er enighet om skal føres, særlig i belastede områder knyttet til strandsonen.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-01
1,"Vi har åpenbart en litt annen tradisjon i vårt parti enn de har i Høyre. Vi snakker varmt om saker og personer selv om det ikke er nekrologer, og når vi snakker varmt om saken, er det fordi vi vet at det kommer noe spennende, som vil drive dette videre framover. Så der har vi en litt annen tradisjon, men la oss nå leve med det. Så til Starheim. Jeg er nødt til å kommentere at han påstår at vi beskylder dem for ikke å ha noen politikk. La meg da lese hva Fremskrittspartiet skriver i sine merknader: «Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser.» Og videre: «Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.» Dette er det ikke vi som skriver. Det er ikke vi som beskylder Fremskrittspartiet, det er Fremskrittspartiet som skriver det. Og det Fremskrittspartiet skriver, er at Fremskrittspartiet ikke har noen politikk på området. Det er jo det Fremskrittspartiet skriver, at dette er marked og dette er liberalisme, i sin mest ekstreme form. Når en sier at markedet skal regulere, betyr det at en ikke har noen politikk på området. Så enkelt er det. Mitt råd til Starheim er at han neste gang han reiser til Sogn og Fjordane og møter bedriftslederne, starter med å lese opp dette, og så får han reaksjoner deretter.",Sosialistisk Venstreparti,2006-12-04
1,"Sosialistisk Venstreparti ønsker å erstatte dagens EØS-avtale med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale. SV vil sikre at EØS-avtalen ikke kan overprøve tariffavtaler, at lovgivningen for arbeidslivet ikke kan svekkes av EU, og at EU-regler ikke kan sette til side ILO-konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Det står fast. Saken vi nå diskuterer, har som formål å fremme et høyt sysselsettingsnivå, sikre anstendig sosial beskyttelse, bekjempe sosial utstøting og fattigdom og forbedre arbeidsvilkår. Det er formål som SV støtter. Vi mener at Norge burde være en del av også den tredje aksen, som handler om mikrofinans og sosial innovasjon. Hvis Norge ble med i den, ville det bli lettere å drive med sosialt entreprenørskap i Norge, på lik linje med andre europeiske land. Derfor vil jeg løfte fram SVs forslag om å delta også i den tredje aksen av EaSI-programmet. Forslaget om å tilslutte seg tredje akse er viktig for at flere norske aktører innenfor sosialt entreprenørskap og mikrofinans skal få tilgang på garantiordninger og lån til sosialt entreprenørskap og inkludering i arbeidslivet. Ifølge Mikrofinans Norge er flertallet av dem som starter opp egen næringsvirksomhet med midler fra Progress Microfinance i EU, arbeidsledig. I Norge finnes tilsvarende muligheter gjennom Nav, og for dem som ikke kan få lån i bank. Mikrofinans har eksistert siden 1992 i Norge og har bidratt til at mange har fått nye levebrød og kommet i gang, bl.a. innvandrerkvinner og kvinner i distriktene. Mikrofinans Norge viser til at man i Hordaland har omsatt omtrent 65 mill. kr i 2013, og viser også til at uten deltakelse i den tredje akse sier Norge nei til å ta del i mer enn det det koster å delta i programmet. Vi i SV mener det er viktig at også Norge får ta del i de finansielle ordningene når det gjelder sosialt entreprenørskap og mikrofinans. Vi mener det er viktig at folk også her får muligheten til å ta del i programmer som bidrar til finansiell inkludering, og kunne løse viktige samfunnsoppgaver. Derfor håper SV på støtte til vårt forslag, og vi viser også til at styret i Senter for Sosialt Entreprenørskap støtter oss i det. De representerer 15 brukerstyrte organisasjoner innenfor sosialt entreprenørskap. Jeg håper også partiene på Stortinget vil lytte til de stemmene.",Sosialistisk Venstreparti,2015-05-28
1,"Takk, president og takk for spørsmålet fra representanten Ine M. Eriksen Søreide. En av de tingene som virkelig opptok meg tidligere som stortingsrepresentant og medlem av kommunalkomiteen, var nettopp flyktningsituasjonen for Etiopia. Det er ingen tvil om at menneskerettighetssituasjonen i Etiopia er alvorlig, og det er bakgrunnen for at Norge tar imot omtrent halvparten av de folkene som søker om beskyttelse nettopp fra Etiopia. Tilbakemeldingen fra flere organisasjoner, inkludert fra FNs folk som jobber med menneskerettigheter i Etiopia, er klar på at menneskerettighetssituasjonen i Etiopia ikke er god. Det er også bakgrunnen for at regjeringen vedtok å trappe opp støtten til Etiopia. Etiopia er et av verdens fattigste land, hvor det er mange mennesker som i flere år har vært rammet av tørkekatastrofer og på andre måter har vært rammet av underutvikling. Vi har bidratt til Etiopias utvikling, fordi den har gått i positiv retning når det gjelder økonomisk vekst, som har sørget for at flere mennesker har fått mulighet til et bedre liv. Det ønsker vi å støtte opp om, og det er noe som norske organisasjoner bl.a. har lang tradisjon for å bidra til. Men da vi trappet opp utviklingsbistanden til Etiopia, var det samtidig helt naturlig for meg da jeg for noen uker tilbake var på besøk der, å ta opp både med menneskerettsorganisasjoner og især med myndighetene i Etiopia nettopp menneskerettssituasjonen og hva som kan gjøres for å bidra til å forbedre den. Så vi underskrev en politisk avtale, en såkalt MoU – Memorandum of Understanding – som nettopp tar opp i seg den politiske dialogen. Den kommer til å handle om energi, om jordbruk og utvikling av jordbruket, det som handler om skog og satsing for å ivareta skogen i Etiopia, og så kommer den til å handle om menneskerettigheter. Senest i går hadde jeg møte med den etiopiske diasporaen for å diskutere hvordan vi kan jobbe videre med dette.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-30
0,Min konklusjon er at alle fire forslag fra Fremskrittspartiet opprettholdes.,Fremskrittspartiet,1999-03-10
1,"Vi har selvsagt lagt vekt på alle rapportene som har kommet inn i denne saken, også Dovre-rapporten. Den har i seg en kostnadsberegning som helt tydelig går i den retningen som Marit Nybakk sier, at det er en mer kostbar sak å flytte veterinærmiljøene til Ås. Men samtidig, skal man vektlegge de faglige underliggende rapportene her, er det som sagt faglige argumenter for begge lokaliseringene. I en helhetsvurdering har Regjeringen valgt å tenke langsiktig og framtidsrettet, fordi man før eller senere ville få et problem med eksisterende areal og plass, hvis man fortsatte å være i Oslo, på Adamstuen. Regjeringen har foretatt en total, helhetlig avveining, hvor det faglige har gått nettopp i den retningen jeg sa i mitt første svar, med vekt på det biofaglige og det framtidsrettede, knyttet til akvakultur og veterinærmedisin innenfor en biofaglig tenkning.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-06
0,"Jeg sa ikke at lærerutdannerne var dårlig kvalifisert. Jeg sa at vi har hatt problemer med å rekruttere de beste, fordi de beste må gå ned i lønn for å bli lærerutdanner. Da er ikke løsningen å beholde en lærerutdanning på fire år som faller mellom to stoler. Da er løsningen at en gjør det enda mer attraktivt både faglig og lønnsmessig å være lærerutdanner, å være med og bidra til å skape lærere for fremtiden som igjen skal utdanne våre barn til å være langt, langt mer kunnskapsrike enn det resultatene som vi nå får på de internasjonale undersøkelsene, viser. Så er det ikke helt riktig at forskjellen på det femte året er så himlende stor. To av forslagsstillerne har veldig like modeller. En av forslagsstillerne har ikke den samme innretningen. Men jeg gjorde ganske godt rede for hva Fremskrittspartiet mener er det viktigste med det femte året: 30 poeng i masterutdanningen, ti poeng med praksisrettet opplæring og 20 poeng hvor en legger inn de viktige skoleledelseselementene som samarbeid skole–hjem, samarbeid med andre yrkesgrupper i skolen og en rekke andre forhold som er viktige for en lærer.",Fremskrittspartiet,2009-04-02
0,"Vi kan lese i nyhetene i dag at pengemangelen i politiet er så stor at oppimot 350 stillinger står ledige rundt omkring i landet. Spesielt gjelder dette statsrådens hjemfylke, Hedmark. Regjeringen og statsråden har satt seg store mål og snakker mye om økt fokusering på kriminalitetsbekjempelse, noe som ikke er mulig med dagens bevilgninger. Vil Regjeringen og statsråden ta dette på alvor og følge opp med mer midler til politiet, slik at vi kan få besatt de stillingene som er ledige rundt omkring i landet?",Fremskrittspartiet,2006-05-23
0,"Jeg vil også slutte meg til dem som har gitt positiv tilbakemelding til statsråden for en bred og god redegjørelse. Jeg vil også si at det har vært en god debatt i dag, men jeg slutter meg helt og fullt til Lundteigen: Taletiden er for kort! Dette er viktige spørsmål, som burde ha fått mye bedre behandling, bredere behandling, med tanke på de utfordringene vi står overfor. La meg få si at dette handler ikke om ja eller nei til EU, eller ja eller nei til EØS-avtale: Det handler om å finne løsninger der Norge kan møte de store utfordringene på beste måte innenfor det avtaleverket vi har, og der har denne regjeringen lagt seg på en helt ny linje som jeg deler fullt og helt. Når vi først har et rammeverk og et avtaleverk å forholde oss til, er det viktig at vi er offensive og i mye større grad er med på vorspielet for å få de beste løsningene for Norge. Jeg er ikke optimist når det gjelder det som skjer i EU, og det er fordi jeg ikke tror at alt vil gå bra. Jeg er heller ikke pessimist når jeg ser utviklingen i EU, og det er fordi jeg ikke tror at alt går galt, heller. Men innenfor det må det finnes veldig mye håp, og det er det vi må holde oss til. Derfor er det viktig, tror jeg, at vi i tiden framover også tar de store og grundige debattene, som jeg føler at Lundteigen også etterlyser, om det som går på suverenitetsavgivelse og selvråderetten. Den får for lite oppmerksomhet, Siden EØS-avtalen i 1992 har Stortinget overført myndighet – eller avgitt suverenitet – til EU- eller EFTA-organer 13 ganger, ved bruk av § 26 i Grunnloven, og det er mange saker på vei. Der vil jeg sitere jusprofessor Eirik Holmøyvik, som sier: Det er kanskje ikke den enkelte saken som er alvorlig, det er de mange små myndighetsoverføringene i sum som utgjør et vesentlig inngrep i Norges suverenitet og selvråderett. Den debatten synes jeg får for lite oppmerksomhet. Vi ser nå at det gjelder energiunion, persondata og forbrukervern, forbrukersammenslutninger, jernbanepakke, luftfart, overtredelse av konkurranseregler, osv. – vesentlige saker, der Norge må ha en hard hånd på rattet for å styre denne utviklingen. En kunne ha brukt veldig mye tid på EUs nye, eventuelle migrasjonspolitikk. Her ligger det mange saker og mange tiltak som det blir en stor debatt om innenfor EU, men det som er vesentlig med tanke på den debatten vi har hjemme, er at flere land innenfor EU kanskje bør ta et større ansvar for den migrasjonspolitikken som skal legges til grunn.",Fremskrittspartiet,2015-05-28
0,"Vi har tidligere i debatten hørt at Norge har en bred portefølje – ikke minst landportefølje – i sitt bistandsengasjement. 114 land har vært nevnt – det er i hvert fall svært mange. Mange har tatt til orde for en konsentrasjon og at vi bør følge opp andre nærliggende land som tydeligvis har konsentrert dette mer. Er dette også en ambisjon for utviklingsministeren? Hvordan ser han for seg at vi skal komme frem til en bistand som er rettet mer som en spydspiss, og ikke så fragmentert som i dag?",Fremskrittspartiet,2011-12-13
1,"La meg avslutte med det representanten Reikvam sa helt avslutningsvis i denne interpellasjonsdebatten: Det er behov for å slå ring om det norske språket også som fagspråk. Jeg er glad for den brede støtten interpellanten har fått i Stortinget for å fokusere på dette. Det er en stigende fokusering også i akademia på dette. Universitetet i Oslos rapport, Universitets- og høyskolerådets rapport og Språkrådets utredning viser det. Det betyr at vi fra vårt departement også fokuserer på dette, og at Stortinget får anledning til å diskutere norsk språkpolitikk i helhet, vil være en enestående anledning til å vektlegge norsk. Dette er, som nesten samtlige i debatten har påpekt, et dilemma, fordi norsk er et lite språkområde. Mens språk er mer enn en kulturbærer, språk skal også være et fagspråk i akademia. Dermed har man disse ulike vanskelige dilemmaene. Uansett hvordan man snur og vender på det, ønsker vi at norsk forskning skal være internasjonalt orientert, og at norske forskere også skal være opptatt av publisering i internasjonale kanaler. Rapporten fra Universitetet i Oslo viser at 80 pst. av dem som velger engelsk, gjør det for å bli lest, og at 50 pst. velger engelsk for å få en fagfellevurdering av det de publiserer. Publisering i samarbeid med utenlandske forskere er blitt mer og mer vanlig de siste årene. Det er det som er bakgrunnen for de valgene de ulike forskerne gjør når de velger publiseringskanal. Det er ikke, selv om det ofte påpekes i den offentlige debatten, forskjell på publisering i et engelsk og et norsk tidsskrift. Det er ikke språket som er avgjørende, men publiseringskanalen. Publiseringskanalen er det institusjonen og forskerne selv som gir en vekting av. Det er ikke en politisk vurdering, men det går på hvor prestisjefylte de ulike tidsskriftene anses å være. Og slik sett er det jo riktig at innenfor mange fagfelt er de mest prestisjetunge tidsskriftene og publiseringskanalene på et annet språk enn norsk. Det betyr altså at det saklig sett ikke er språket som er avgjørende, men publiseringskanalen som sådan. Da er vi igjen tilbake til det jeg svarte interpellanten i starten, nemlig at norsk er et lite forskningsspråk internasjonalt – 0,4 pst. er et beskjedent antall, og 4,5 millioner mennesker er også et beskjedent antall i forhold til verden der ute. Jeg tar med meg alle de innspillene som har kommet i debatten. Vi deler i stor grad holdningen til hvordan vi skal gå videre med dette. Vi vil fra departementet forberede dette sammen med Kulturdepartementet. Det er Kulturdepartementet som vil legge fram meldingen om norsk språkpolitikk, men fagspråk vil være et viktig element i dette, og vi vil forberede dette fra Kunnskapsdepartementets side. Hvordan vi forbereder dette er det litt tidlig å ta stilling til nå, men vi vil selvfølgelig forberede dette i tett samarbeid med ulike fagmiljøer i Norge.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-15
0,"SV pøser mer penger ut til alle offentlige formål. Det er nærmest ingen grenser for hvor mye SV vil bygge opp offentlig sektor. Økte offentlige utgifter må uansett betales med høyere skatter og avgifter. Vi vet at Norge fra før av har noen de høyeste skattene og avgiftene i denne verden. Verre blir det altså om SV får bestemme. Konkurranseutsetting er bannlyst, og monopoler er hellige kuer for SV. Mitt spørsmål er: Har SV noen gode forslag for å redusere de offentlige utgiftene og effektivisere kommunal virksomhet, eller er det bare mer penger til kommunene som er den eneste løsningen SV kan se? Har SV bare ett eneste forslag å vise til når det gjelder å kostnadseffektivisere kommunal drift?",Fremskrittspartiet,2003-12-15
0,"Det er dessverre slik at innføring av momskompensasjon ikke har stått i stil med de garantier som regjeringen har gitt – for lite, for sent. Dette rammer selvfølgelig frivilligheten over hele landet. Det er slik at dette dessverre ikke er den eneste garantien regjeringen har løpt fra. I den anledning har jeg tatt meg den frihet å skrive et lite dikt om regjeringens lemfeldige omgang med begrepet «garanti». Jeg har kalt diktet «Garantiregjeringen»: «Garanterte garantier Garantert Garantert Kreft – sykehjem – sykehus Garantert Garantert Momskutt – frivillighet – kompensasjon Garantert Garantert Valg – stemmer – makt Garantienes garanti var garantert ikke garantert DET er åpenbart den eneste garantien som noensinne har vært en garanti» Et sterkt frivillig engasjement har en viktig egenverdi. I tillegg gir det også viktige bidrag til inkludering, sosial utjevning og utvikling av det lokale samfunnet. Frivillig engasjement springer ut fra enkeltmenneskers ønske om å delta i fellesskap som man har et personlig forhold til. Det er en rekke overordnede politiske mål fra flere partier om dette temaet, der frivilligheten på ulike måter er ønsket som deltaker – faktisk sterkt ønsket. Velferdsdebatten er i stor grad preget av et forenklet syn på samfunnet, der høyresiden settes opp mot venstresiden, privat sektor mot offentlig sektor, markeds- og konkurransetro mot offentlig monopol. Jeg etterlyser flere perspektiver og større bredde i debatten og vil understreke at alle samfunnets tre sektorer må med i den store velferdsdebatten. Velferdssamfunnet består ikke bare av offentlige og kommersielle aktører, men også av en stor sivil sektor, der aktører og frivillige organisasjoner spiller en helt avgjørende rolle. Et annet perspektiv som også må løftes opp, er betydningen av frivillighet i det sivile samfunnet. Frivillighet og deltakelse i formelle og uformelle sosiale nettverk er sentrale kvaliteter ved et velfungerende samfunn. Frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker. Statlig sektor har vokst betydelig i etterkrigstiden. Nå er tiden inne for en ny start for frivilligheten. Norge gikk foran i utbyggingen av velferdsstaten, basert på frivillighet. Det kan av og til være behov for statlige initiativer på konkrete områder for å gi frivilligheten et løft, f.eks. momskompensasjon, som jeg har vært inne på tidligere. Jeg viser i den forbindelse til forslaget fra KS og Frivillighet Norge om en samarbeidsplattform mellom frivillig sektor og kommunene. Deltakelse i frivillige lag og organisasjoner gir verdifull erfaring, som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere. En stor andel av den norske befolkningen har utført frivillig arbeid – på folkemunne også kalt dugnad. Vi har tradisjoner for dugnad, det fungerer i samfunnet vårt. Dette bidrar betydelig i samfunnet, både økonomisk og menneskelig.",Fremskrittspartiet,2011-12-01
1,"Mange i SV hoppet i stolen da de fikk høre at Høybråten og Kristelig Folkeparti har utpekt SV som hovedmotstander foran valgkampen i 2009, og det er fordi mange, og særlig kommunene, har samarbeidet med Kristelig Folkeparti i mange år i veldig viktige spørsmål. Nå registrerer jeg at Høybråten også er opptatt av å ha Venstre som sin samarbeidspartner, altså et lite parti, og så plukker han ut SV som hovedmotstander. Så Høybråten beveger seg blant de små partiene, det er helt tydelig. At Høybråten og Kristelig Folkeparti har valgt side, syns jeg kom tydelig fram da vi behandlet loven om hjemfall, der Kristelig Folkeparti stemte mot hele loven, en av de viktigste sakene - etter min mening den aller viktigste saken - Stortinget har behandlet. Det ble da et meget godt vedtak. Kristelig Folkeparti stemte mot at vi fortsatt skal videreføre ordningen med hjemfall. Betyr det at Kristelig Folkeparti har gjort et valg, at det er Høyre og Fremskrittspartiet som er deres samarbeidspartnere etter valget i 2009, og at de da på en måte forlater et videre samarbeid med de rød-grønne?",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-06
1,"Jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp spørsmålet, og også takke statsråden for et bra svar. Jeg synes det er viktig at man stiller dette spørsmålet nettopp ut fra hvilke miljøkrav som vil bli stilt, og så vurderer man de løsningene man kommer fram til, og ikke ut fra at man skal henge seg opp i én teknologi, men ut fra at man vil oppnå den størst mulige miljøgevinsten. Hvis vi sammenligner gassferjer med dagens dieselferjer, er miljøgevinsten størst først og fremst når det gjelder NOx, og sur nedbør, som NOx fører til, er et av de mest alvorlige og akutte miljøproblem vi ser i Norge. Vi har allerede mistet 18 laksestammer på grunn av sur nedbør, og 12 er fremdeles truet. Det er Sørvestlandet som er hardest rammet av denne stort sett langtransporterte forurensingen. Når det gjelder svovelutslipp, har vi i Europa klart å halvere disse utslippene. I Norge har vi gått enda lenger ned. Når det gjelder utviklingen for NOx-utslippene, er det annerledes. I Europa ser vi en stabilisering, mens vi i Norge har en økning. Det er en viktig oppgave for oss å få ned disse. Samtidig må vi ta med oss at når vi skal sette i gang miljøtiltak, må vi også se hvilke andre miljøkonsekvenser driften fører med seg. Når det gjelder gevinst på CO2-utslipp, som fører til farlige klimautslipp, er gevinsten ved å innføre gassferjer svært liten, eller regnskapet går stort sett i null. I en vurdering framover mener jeg man må se på de totale miljøgevinstene, og så legge opp en politikk som fremmer at vi får en ferjedrift som har minst mulig totalbelastning på miljøet. Best mener jeg man sikrer det ved å legge klare rammebetingelser, for så å la det foregå en teknologikonkurranse mellom flere aktuelle teknologier, og den teknologien som gir de beste miljøgevinstene, vil få de beste rammebetingelsene. På sikt vil vi sikkert få bruk av hydrogen og brenselceller, og jeg er optimistisk. Men da er det viktig at vi ikke binder oss opp i en infrastruktur som etter kort tid vil være utgått på dato, og kort tid i denne sammenhengen er kanskje 10 år. Hvis vi skal bygge en infrastruktur for gass i dette landet, bygger man den for 20 og 30 år. Det er også viktig å ha med seg det forholdet i vurderingen av gassferjer. Det er mange ting vi skal fatte kloke beslutninger om i dette stortinget. Men jeg synes kanskje ikke det er helt rimelig at vi på nåværende tidspunkt skal peke ut at gassferjer er akkurat den teknologien som vi akkurat nå skal bestemme er den teknologien det kommer til å bli mest bruk for i framtiden. Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette rammebetingelsene, slik at den beste miljøløsningen vinner.",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-23
1,"Jan Sahl sa i sitt innlegg at responstid og slepebåtkapasitet ikke er den eneste faktoren som har betydning for sjøsikkerhet. Det er vi enig i. Det er jo en rekke tiltak som det i komiteen er bred enighet om, men vi har understreket her i dag og i innstillingen at slepebåtkapasitet og responstid er en av de viktigste bærebjelkene i den framtidige oppbyggingen av beredskapen. Her vegrer stortingsflertallet seg, etter min vurdering, for å ta det ansvaret som ligger i å fastslå responstiden, fastslå hva som skal ligge til grunn for oppbyggingen av beredskapen, hvor mange slepebåter det bør være langs norskekysten. Det er den vegringen vi går til angrep på. Når Kristelig Folkeparti ikke vil være med på at normaltiden bør være 6 timer og maksimalt 12 timer, er mitt spørsmål om Kristelig Folkeparti og Sahl har gjort seg opp noen formening om hva som ligger i uttrykket «god nok», som Kristelig Folkeparti har stilt seg bak. Hva er god nok responstid når 6 timer ikke er det? Er det 8 timer, 10 timer, eller er det 12 timer?",Sosialistisk Venstreparti,2005-05-19
1,"Den inntektsskatten som forskningsinstituttene er pålagt, er knyttet til kommersiell virksomhet, en faktisk inntekt og et faktisk overskudd. Det er også mulig for disse instituttene å framføre overskudd og underskudd over år, slik at den beskatningen som skjer på inntekt, er ikke noen stor belastning for de fleste forskningsinstitutter. Det som var et betydelig problem, var spørsmålene knyttet til formuesbeskatningen. Jeg er glad for at vi har ryddet den saken av veien, fordi mange institutter oppfattet at betydelige deler av de verdiene de forvaltet på vegne av hele kunnskapssamfunnet, ble skattelagt på en urimelig måte. Jeg mener at de nå har fått gode rammebetingelser. Regjeringen skal fortsette å prioritere forskningsspørsmål i budsjettene som kommer, men det må vi komme tilbake til når vi presenterer budsjettet for 2009.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-13
0,"Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til sosialministeren. Stortinget har vedtatt en utbygging når det gjelder eldreomsorgen i Norge, og vi har brukt milliarder av kroner ute i kommunene på å få en bedre eldreomsorg. Fremskrittspartiet har over lang tid advart mot denne formen for utbygging som man ser for seg, fordi det mer minner om en boligreform, og vi ser nå konsekvensene av den. Det er fortsatt lange køer når det gjelder sykehjemsplasser, antallet sykehjemsplasser sett i forhold til tidligere år har ikke økt noe vesentlig, og vi ser dårlig bemanning og høyt sykefravær blant de ansatte, som gjør at tilbudet blir dårlig for dem som skal inn på sykehjem. I tillegg ser vi nå faktisk at en del kommuner gir et dårligere tilbud. Vi er til og med oppe i en situasjon der en kommune nå har foreslått å tvangsflytte en del eldre ut av et botilbud og inn i et annet. Spørsmålet mitt til sosialministeren er: Hvilke tiltak vil sosialministeren sette i verk overfor kommuner som ikke har fulgt opp eldreplanen på en skikkelig måte?",Fremskrittspartiet,2002-01-30
0,"Ser statsråden da muligheten for at nettopp dette, skal man si, svarte fisket vil kunne skje - og det skjer allerede i dag - på sørlandskysten? Det er jo ikke så veldig store kontrolltiltak som er igangsatt om sommeren når vi har mange turister både i båter og på hytter som faktisk tar en del av dette, og som ødelegger fritidsfisket og kystkulturen for dem som er bosatt der nede. Ser ikke statsråden at en også kunne vært mer aktiv i forkant i stedet for å gå så drastisk til verks som det nå er foreslått?",Fremskrittspartiet,2008-03-12
1,"Hæren har vi jo styrkt med 1 000 stillingar - 40 pst. Når det gjeld veteranane, er eg heilt einig i at der har vi gjort mykje i denne regjeringa. Det er vi som har starta det gode arbeidet, og vi kjem til å halde fram med det gode arbeidet for veteranane. Så er representanten sjølvsagt inne på noko viktig som gjeld familiesituasjonen for folk som er inne ikkje minst i operativ teneste, som må vere både her og der, som er ute på internasjonale oppdrag. Det er ingen tvil om at der må vi gjere endå meir for at dei, som representanten seier, skal sleppe å jobbe halvanna årsverk. No opplever jo eg at folk som er i Forsvaret, er villige til i alle fall over nokre få år, i ei tid då dei er veldig aktive i operativ teneste, å ta på seg ekstra byrder - som også vi andre har gjort då vi var yngre. Men det er ingen tvil om at dette må leggjast opp slik at vi ikkje er med på fleire oppdrag enn vi har folk til. I tillegg veit vi at vi har oppdrag i FN som gjenstår, så vi må ikkje ta på oss meir enn vi har folk nok til å kunne gjere.",Sosialistisk Venstreparti,2008-06-19
0,"Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til helseministeren: «Helse Midt-Norge har fattet vedtak om at det må bygges et nytt sykehus i Molde, på grunn av at tilstanden for dagens sykehus er så dårlig at det ikke vil være fornuftig å legge for mye penger i en rehabilitering. Behovet for et nytt sykehus er så prekært at det burde igangsettes bygging så raskt som mulig. Vil statsråden se positivt på en søknad dersom det viser seg at private kan stå for selve investeringen i bygget, mens helseforetaket kan stå som leietaker, for å få en rask realisering av prosjektet?»",Fremskrittspartiet,2004-05-05
0,"Jeg takker statsråden for svaret. De fleste av de importerte utenlandske spesialistene går til norske sykehus, som synes å ha et umettelig behov for spesialister, noe som vel skyldes den økende grenspesialiseringen. Vil helseministeren i forbindelse med godkjenning av de regionale helseplanene vurdere om det kanskje er en overdekning av spesialister i norske sykehus, særlig i Sør-Norge, som igjen går på bekostning av spesialisttilgangen i Nord-Norge?",Fremskrittspartiet,1999-02-10
1,"Saken om Evjemoen har prinsipielle sider ved seg ved at et flertall på Stortinget, utenom SV, har godkjent at det skal selges forsvarsarealer for 2,5 milliarder kr. Det betyr at for hver eiendom som gis bort vederlagsfritt, må dette tas inn igjen ved høyere priser på andre eiendommer. SV er av den oppfatning at mange av de eiendommene Forsvaret skal selge, har stor verdi som friareal for befolkningen i ulike landsdeler, og at disse eiendommene bør avhendes til en lav pris til stat eller kommune. Videre mener SV at en del av de eiendommene som kan egne seg til lokale kulturformål, boligformål osv., bør avhendes til kommuner eller organisasjoner til en lav pris. Jeg vil også gjenta det forslaget som har vært framme i media de siste dagene, om å bruke eiendommer til sosial boligbygging. Alt dette tilsier at det kan være vanskelig å oppnå så store inntekter fra eiendomssalg som Stortinget har lagt til grunn, og det kan være grunn til å ta saken opp på prinsipielt grunnlag senere. SV går inn for innstillingen slik den foreligger.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-19
1,"Aller først tror jeg man må ha forståelse for viktigheten av å betale skatt. Det er en ting som jeg tror både representanten Hagesæter og jeg må kunne diskutere i ulike fora. Jeg vet at han vil si at man skal betale minst mulig skatt, og så skal man ha lite til fellesskapet. SV er opptatt av at vi skal betale skatt etter evne. En inntekt på 400 000 kr, som representanten spør om, er en akseptabel inntekt, og man skal betale skatt i forhold til den inntekten. Betaler man for mye eller for lite skatt i dag når man tjener 400 000 kr? Jeg syns man betaler ca. riktig i skatt i dag når man har 400 000 kr i inntekt. Vi mener at skatten på de laveste inntektene med fordel kunne vært noe redusert. Det er noe som vi i SV jobber videre med, altså at det skal bli redusert skatt på de aller laveste inntektene i åra framover.",Sosialistisk Venstreparti,2006-11-28
1,Jeg vil på vegne av meg sjøl fremme forslag om å få utredet mulighetene for å gi nærbutikker i utkantene kompensasjon fordi de utfører offentlige tjenester.,Sosialistisk Venstreparti,2001-11-09
1,"Jeg syns det er litt trist at når man sitter i regjering og får lov til å føre sin egen politikk, er man så lite romslig som det representanten fra Venstre nå viser. I gamle dager, da jeg jobbet i miljøbevegelsen, brukte vi å si at når Venstre hadde en dårlig sak, måtte de angripe andre, og hvis de hadde en skikkelig dårlig sak, måtte de angripe Arbeiderpartiet. Og hvis man, for å få fram at Venstre har en god kollektivpolitikk, må understreke at man er to hakk bedre enn Arbeiderpartiet, så er det andre ambisjonsnivå enn det Venstre tidligere har hatt. Men for å være helt ærlig: Det er ikke store forskjellen på den primære kollektivpolitikken til Venstre og SV. Vi har stått sammen om mange av disse tingene. Jeg ser heller ingen grunn til å angripe mye av det primære. Og vi skjønner at Venstre sitter i regjering og ikke får det helt som de vil når de har med seg både Kristelig Folkeparti og Høyre på lasset. Men når det gjelder barnehager, har jeg kjempegod samvittighet i forhold til kollektivtransport og luftforurensning. For når man står på stand i Oslo og skal overbevise folk om å kjøre kollektivt, når i livet er det folk slutter å kjøre kollektivt? Jo, det er når de har fått to barn og om morgenen skal kjøre den ene ungen i den ene barnehagen og den andre ungen i en annen. Et løft for barnehagene kan faktisk ikke være et så veldig dårlig tiltak for å få bedret luftsituasjonen og få flere til å kjøre kollektivt. Så akkurat det at vi også er med på et løft for å få til bedre barnehager, tror jeg er bra både for miljøet og for kollektivtrafikken. Ellers tenker jeg nok at vi skal klare å samarbeide med Venstre videre framover, uten at det skal være så vanskelig, selv om man blir angrepet av og til.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-13
1,"Mennesket er heilt avhengig av naturens mangfald: til mat, medisinar og klede – og til ei rekkje tenester som pollinering og klimasystemet. Vi kan rett og slett ikkje leve utan eit rikt naturmangfald. Verdas leiarar har derfor sett eit globalt mål om å stanse tapet av naturmangfald – som no er historisk høgt – og sikre at vi har robuste økosystem på plass innan 2020. Dei måla skal vi følgje opp her i Noreg. Eit av dei viktigaste tiltaka innanfor dette er frivillig skogvern, som var høgt prioritert og vart kraftig styrka dei siste åra med raud-grøn regjering. Alt dette veit statsministeren, for i eit intervju kort tid før valet, sa ho: «I skogen lever 60 prosent av artene i Norge og omtrent halvparten av de truede artene. Vi må derfor trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern.» Og vidare: «Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert. Det går sakte med vern av skog, selv om skogeierne har tilbudt store arealer.» Etter desse utsegnene frå opposisjonsleiar Solberg er det ikkje rart at dei som jobbar med desse spørsmåla, hadde forventningar. Det var eit felles krav frå skogeigarar, industrien og miljøorganisasjonane – i ein allianse – om at det skulle styrkast. For eksempel seier fagsjef i Norsk Industri, Marit Holtermann Foss: «Økt skogvern er en forutsetning for at industrien skal kunne levere bærekraftige produkter fra skogen.» No veit vi resultatet. I forslaget til statsbudsjettet for 2015 er støtta til skog kutta med to tredjedelar, frå 336 mill. kr i år ned til 121 mill. kr neste år. Mitt spørsmål til statsministeren, som brukte ordet «nedprioritere» om den raud-grøne naturvernsatsinga, er: Korleis vil ho beskrive regjeringas skogvernbudsjett, og kva vil ho gjere med det?",Sosialistisk Venstreparti,2014-11-12
0,"Jeg takker igjen for svaret. Like fullt går jeg ut fra at statsråden tar Riksrevisjonens rapport på høyeste alvor og tar de grep som er nødvendig. Det er ikke første gangen Statens vegvesen kommer i søkelyset for kostnadsstyring. Det er heller ikke første gang det rettes søkelys mot Vegdirektoratet. Vi behandlet i går St.prp. nr. 70 for 2007–2008, om T‑forbindelsen, som koster nesten 1,5 milliarder kr. I Kvalitetssikringsrapporten som vi etter hvert har fått for de ulike prosjektene, og som vi også fikk for det prosjektet jeg refererer til, står det: «Kvalitetssikringsgruppen vurderer usikkerheten i kostnadsoverslaget til å være større enn det prosjektet selv har konkludert med.» Dette ser ut til å fortsette. Det fortsetter i helt nye prosjekter – prosjekter i størrelsesorden 1,5 milliarder kr – hvor kostnadsanslagene synes å være vel optimistiske. Det tyder det på at det fortsatt er manglende forståelse for.",Fremskrittspartiet,2008-11-05
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Jeg håper at den praksisen vi har i dag, kan fortsette til glede for dem som bruker campingvogn og transporterer den på den måten som praktiseres i dag, ved at en kan frakte den fra A til B med prøveskilt.",Fremskrittspartiet,2001-05-09
0,"Først vil jeg si at det er bra at representanten Sundsbø tar opp dette temaet, om frivillighet, selv om vi nå har et representantforslag som ligger til behandling i komiteen – vi skal ha et stort frivillighetsseminar på torsdag, og vi får en frivillighetsmelding om ikke så lenge. En god sak kan vel ikke diskuteres ofte nok. Det er vel heller ingen tvil om at frivillig sektor fremmer folkehelsen, for det første den delen av sektoren som driver direkte med helsefremmende aktiviteter, som idrettslag, friluftsliv og dans. Men også den andre delen av sektoren fremmer folkehelse, den inkluderer, gir sine medlemmer følelsen av å bli sett, og man bygger sosiale relasjoner, som er svært viktig i dagens samfunn, hvor mange er preget av både tidsklemme og isolasjon. De frivillige lag og organisasjoner gir barn og unge følelsen av mestring og selvhevdelse. Jeg er så heldig å sitte i kulturkomiteen, og jeg blir like fascinert hver gang vi er på komitereise landet rundt og ser hva barn og unge faktisk presterer, og den gleden de presterer med. Enda flottere er det å se den stoltheten de viser når de lykkes. At frivillig sektor bidrar til å styrke psyken hos barn, unge og voksne, er det liten tvil om, og at psykisk helse er en viktig helsefaktor, er det vel heller ingen diskusjon om. Derfor er det viktig at de økonomiske rammebetingelsene er på plass. Jeg tror at hvis den frivillige sektor skal kunne overleve i et svært hektisk samfunn, må den ha forutsigbare rammebetingelser. Det bekymrer meg. Vi vet at svært mange frivillige lag og organisasjoner får bortfall i inntekten sin fra 1. juli i år, uten at det blir kompensert på noen som helst slags måte. Og når man da mener, slik Fremskrittspartiet gjør, at frivillige lag og organisasjoner utfører et helt unikt arbeid i dagens Norge, bør man sikre en forutsigbarhet for det arbeidet de gjør. Jeg blir utrolig provosert av statsråden når han snakker om hva forrige regjering – sammen med Fremskrittspartiet – gjorde, og forteller oss fra denne talerstol om hvordan køene vokser ved kulturskolene. Regjeringen burde vel heller gjøre noe for å få ned køene enn å peke på hvordan køene vokser. Regjeringen har nå sittet i 1 1/2 år og hatt full mulighet til å gjøre noe. Isteden sitter den passiv og ser på at køene vokser. Det er jo ikke noe veldig imponerende arbeid. Svært mange av de frivillige lag og organisasjoner er drevet fram av ildsjeler, som har gjort alt fra å aktivisere og å søke om midler til å drive med loppemarkeder og lotterier for å få hjulene til å gå rundt. Ildsjelene blir i altfor stor grad tatt som en selvfølge og ikke satt pris på, men når man nå mister inntekten fra 1. juli og må gå nye runder for å sikre barn og unge et tilbud, er jeg ikke sikker på at ildsjelene heller orker mer. Kanskje er ikke ildsjeler annet enn noe man snakker om om 20–30 år? Som sagt, vi lever i et hektisk samfunn, hvor tid dessverre er blitt en knapphetsfaktor for mange. Da er det viktig å ta vare på ildsjelene og sørge for at det blir enklest mulig å drive lag og organisasjoner. Det hjelper ikke om de driver helsefremmende arbeid hvis de selv sliter seg helseløse på grunn av arbeidet. Jeg håper at frivillighetsminister Giske vil legge fram en økonomisk ramme for de frivillige lag og organisasjoner som ikke bare gjelder en rekke søknader og skjemaer, når han legger fram den bebudede frivillighetsmeldingen, slik at vi kan sikre et blomstrende Frivillighets-Norge også etter 1. juli 2007, som kan bidra til at svært mange mennesker i Norge kan drive med helsefremmende aktiviteter også i framtiden.",Fremskrittspartiet,2007-03-26
1,"Eg trur eg må seia til representanten Andersen Eide at eg må koma tilbake med eit konkret svar på det spørsmålet, for akkurat no kan eg ikkje svara på det spørsmålet så godt som eg gjerne vil.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-05
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som nettopp var det svaret jeg ønsket meg. Som statsråden sikkert skjønner, var spørsmålet ikke så mye av økonomisk karakter, men mer prinsipielt, selvfølgelig. Og når statsråden sier at Posten umiddelbart vil gjennomgå og revidere sine rutiner og avtalevilkår, er jeg svært tilfreds med svaret.",Fremskrittspartiet,2002-01-30
1,"Redd Barna har kåret Norge til verdens beste land for mor og barn. Det kan vi glede oss over. Men det er klart at de som gjentatte ganger kaller norsk familiepolitikk for sosialistisk tvang, bør kanskje også tenke gjennom om det er en passende beskrivelse av en politikk som har gjort dette landet til verdens beste for mor og barn. Jeg reagerer på at Høyre igjen og igjen snakker som om vår permisjonsordning bare er tilpasset noen deler av befolkningen. Det vi ser, er at uttaket av permisjon blant fedre øker i alle deler av befolkningen. Nå har jo aldri arbeiderklassens kår vært spisskompetansen til partiet Høyre, men det er grunn til å minne om at det er ikke bare menn som har yrker som ikke alltid passer med å være lenge borte. Det er også kvinner som er bønder og snekkere, det er også kvinner som har arbeidssituasjoner som kan være dårlig tilpasset. Derfor skal Høyre passe seg litt for å gjøre dette bare til et spørsmål om menn når vi trenger fleksibilitet begge veier.",Sosialistisk Venstreparti,2011-11-09
0,"Sosialistisk Venstreparti var partnar i ei regjering som påpeikte klimautfordringane gjennom alle dei åtte åra dei sat i posisjon. Men så ser vi i dag at det måtte eit val til, og SV måtte faktisk ut av regjeringskontora før ein klarte å leggje fram eit klimabudsjett som blir karakterisert som eit taktskifte og tidenes klimabudsjett. Korleis føler SV det når ein opplever at ein har større betydning i opposisjon enn då ein sat i posisjon, i eit tema som SV er svært opptatt av, og som var tema i meir eller mindre heile tala til representanten Gjerstad?",Fremskrittspartiet,2014-12-05
1,"Jeg skal ikke gjenta hele innlegget fra representanten Engebretsen, men det er en grunnleggende forskjell mellom å ha et demokratisk system der en lovgiver vedtar lover og tillegger andre mulighet til å utøve et skjønn, og å ha et demokratisk system der lovgiver først tillegger andre mulighet til å utøve skjønn fordi man ønsker det skal tas visse hensyn, og så trekker dette skjønnet tilbake igjen hvis man mener at skjønnet utøves feil. Det vil bli helt meningsløst hvis hva slags saker som slås opp i media, hva slags saker som støttes av sterke pressgrupper, skal avgjøre når Stortinget skal gå inn og overprøve. Vi i SV antar at det flertallet som stod bak gjeldende privatskolelov, hadde en mening med å si at departementet skulle utøve et skjønn. Da mener vi også at det blir riktig at Stortinget faktisk lar departementet utøve dette skjønnet. Jeg skal være enig med representanten Dahl i en ting når det gjelder merknaden fra flertallet, og det er at det å snakke om Stortingets rett til å overprøve Regjeringens skjønn kanskje kunne vært formulert på en mer heldig måte. Men det grunnleggende står fast, at hvis vi skal ha en rettsstat, hvis vi skal ha noe igjen av en maktfordeling, må det være sånn at når lovgiver bestemmer at noen skal utøve et skjønn, må de også få lov til å utøve dette skjønnet. Jeg mener at det ville vært en mye bedre framgangsmåte for de partiene som nå ønsker å kritisere statsrådens utøvelse av skjønn, faktisk å gå inn for en endring av loven hvis man mener at loven åpner for en handlingsmåte man ikke liker, enn å prøve å begrense det skjønnet man faktisk har sagt til departementet at departementet skal utøve.",Sosialistisk Venstreparti,2002-01-10
1,"Eg var ein av dei heldige, saman med Vallersnes og andre, som fekk vere med til Rwanda, og det er jo gledeleg å sjå at Høgre no, i regjering, rett og slett er meir bistandsvenleg. Det er absolutt gledeleg å sjå. Bistanden skal no meir eller mindre gjerast ubunden. Samtidig er det særleg viktig å utvikle gode kontrollmekanismar for anbodsrundane for norskfinansierte prosjekt, ikkje berre for at desse skal gå til norske aktørar, men òg for at dei skal gjennomførast på ein korrekt og lovleg måte. Dette er jo særleg viktig for næringslivsprosjekt, fordi desse medfører sterke økonomiske interesser. Vi ser, som òg Jagland var inne på, at i forhandlingar om handel kjem mange land til kort. Når det gjeld SADCC-landa, er det ingen tvil om at Sør-Afrika i mange tilfelle er mykje sterkare enn f.eks. Mosambik, som ikkje klarer å ha ein oppegåande administrasjon på desse områda. Så det eg vil spørje om, er: Vil Høgre vere med på å gje meir av styringa av handelen til FN? FN har jo eit oppegåande apparat i UNCTAD, men er Høgre villig til å vere med og styrkje FNs posisjon når det gjeld handel?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-06
1,"Budsjettavtalen har eit punkt om industrisamfunna Årdal og Høyanger. SV er einig med Senterpartiet i at dette er defensivt i utforming. SV spesielt hadde vel ynskt at det her i Stortinget hadde vore fleirtal for at næringsministeren skulle gå ein runde til med styret og leiinga i Hydro og jobbe for å få til ei modernisering i regi av Hydro – ei modernisering som er umåteleg lønnsam, med ei avkastning på langt over 20 pst. Det Senterpartiet gjer, er at dei i Budsjett-innst. S. I skriv ein merknad om at Regjeringa må forhandle fram ein avtale om myndigheitsdeltaking i moderniseringa av smelteverka, og viser til forslag under kapittel 9. Eg og SV får ikkje heilt tak på kva Senterpartiet meiner med det forslaget. Eg får heller ikkje tak på om Senterpartiet faktisk har fått tilbakemelding på at det er dette desse to industrisamfunna faktisk ynskjer skal vere løysinga på denne runden her.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-26
1,"Jeg skal ta replikk. Jeg vil bare først understreke at SV fremmer det forslag som fremgår av innstillingen. Vi har hørt fra Arbeiderpartiet og Høyre om den store bekymring man fra de to partienes side har når det gjelder den underreguleringen som finner sted. De kommer også med forslag til nye retningslinjer, som det riktignok er vanskelig å lese ut av hva endringene skal bestå i. Jeg vil spørre statsråden når det gjelder det forslag som foreligger i innstillingen fra flertallet av Arbeiderpartiet og Høyre: Hvordan oppfatter statsråden forslaget knyttet opp mot dagens retningslinjer? Hva kan man forvente at forslaget vil munne ut i – rimelig konkret ut fra forslaget slik det er formulert – når det gjelder endringer av retningslinjer? Kan statsråden gi en presis beskrivelse av hva statsråden i det hele tatt oppfatter som en forskjell i forslaget i forhold til dagens retningslinjer?",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-16
0,"Dette er vel dagens siste gladsak, i hvert fall når det gjelder veibygging. På E6 i Helgeland i Nordland er det meget dårlig standard. Det skaper problemer for trafikanter, og det påfører næringslivet store kostnader. I tillegg fører den dårlige standarden til redusert trafikksikkerhet. Det er lange avstander i nord, så totalt sett er hele prosjektet i Helgeland på omtrent 260 km, mens Helgeland sør er ca. 140 km og det vi skal bygge ut nå, er omtrent 80 km. Målet med utbyggingen er selvfølgelig bedre framkommelighet og bedre trafikksikkerhet. De fleste samferdselsprosjektene får dessverre økte kostnader. Kostnadene for Helgeland sør har dessverre også økt med ca. 370 mill. kr. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen legger opp til at staten tar nesten hele den økningen og dekker 340 mill. kr av de 370 millionene, slik at kun 30 mill. kr, eller omtrent 8 pst., dekkes av bompenger. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ønsker uansett lavest mulig bompengebelastning for bilistene, og følgelig er vi opptatt av å få vedtatt regjeringens bompengereform, som vil gi lavere bomsatser også for E6 gjennom Helgeland. Jeg registrerer at Senterpartiet framhever et ønske om å gi 50 pst. rabatt til tungtransporten. Det er gledelig at Senterpartiet nå vil legge opp til reduserte bomsatser, men for Høyre og Fremskrittspartiet er det viktig at lavere bomsatser skal komme alle bilister til gode og ikke bare noen utvalgte. Følgelig oppfordrer jeg Senterpartiet til å støtte Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens bompengereform. Ifølge VG kan nemlig bompengereformen gi hele 30 pst. lavere takst for alle og ikke bare for noen. Det er for øvrig interessant å merke seg at komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, påpeker at bompengebelastningen har økt, og at de tydeligvis ønsker lavere bomsatser for dette prosjektet i Nordland. Det er helt nye signaler fra disse partiene, som vanligvis ønsker bomstasjoner med høy brukerbetaling velkommen. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påstår til og med at det er en klar forskjellsbehandling mellom E6 Helgeland sør og Helgeland nord. Jeg har lyst til å minne Stortinget om at staten dekker nesten hele kostnadsøkningen på Helgeland sør, og at bompengeandelen er på omtrent 13 pst., noe som er vesentlig lavere enn det som var vanlig da Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering og hadde ansvaret for veiutbyggingen. I utgangspunktet skulle bompengene være et såkalt spleiselag mellom staten og bilistene, der kostnadene skulle fordeles omtrent 50–50. Men under de rød-grønne ble denne fordelingen vesentlig endret i bilistenes disfavør, og vi har sett flere eksempler på at bilistene har måttet betale opp mot 100 pst. Jeg har også lyst til å minne om at bompengeandelen for Helgeland sør faktisk er lavere enn for Helgeland nord. Av en eller annen merkelig grunn ønsker nå plutselig stortingsflertallet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen å sette ned bomsatsen på dette prosjektet. Det er gledelig at disse partiene, som vanligvis er opptatt av mest mulig bom, nå plutselig ønsker minst mulig bom og å begrense belastningen for bilistene. Jeg håper dette er en ny trend fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og at det ikke bare er et enkeltstående tilfelle som tilfeldigvis er basert på bostedsadressen til noen representanter i komiteen. Jeg setter stor pris på signalene vi får fra Stortinget i denne saken. Det gleder meg like mye som signalene vi fikk i forrige sak når det gjelder bom på sideveier. Basert på et tydelig ønske om lavere bomsatser ser jeg fram til vi skal behandle regjeringens bompengereform i Stortinget, og jeg forventer full oppslutning om den.",Fremskrittspartiet,2015-11-12
1,"Da vil også jeg som saksordfører for denne saken slutte meg til den takken. Arne Fliflet har vært en veldig markant sivilombudsmann og har utviklet embetet veldig positivt. Jeg vil også fra vår stortingsgruppe si tusen takk for den jobben han har gjort. Det var noen punkter jeg bare ville kommentere av det som er kommet opp. Det første var dette med kommunikasjonsstrategi. Jeg tror det er uhyre viktig. Det kan være et problem at det kommer mange saker inn som ikke skulle vært der, men det er jo verre hvis det ikke kommer saker som skulle vært der. Derfor må man på en måte tåle at det kommer en del saker, og da må man ha en kommunikasjonsstrategi. Jeg tror at veldig mange som kunne hatt bruk for den ordningen og trengt den, ikke kjenner til den. Det andre punktet er dette med eventuelt ombud i Nav. Det vises til denne ordningen med serviceklage. Ja, den er nok der, men jeg er helt overbevist om at her trenger man et slags hjelpeorgan. Man har jo dette på helse; man har pasientombudene. Det er akkurat det samme. Her er det også folk som er i krise, og som møter et veldig komplisert apparat. Forsøk med dette har vist at det fungerer utmerket. Så jeg er litt forundret, og har vært det lenge, over Arbeiderpartiets motstand mot dette. Men jeg vet jo at det er folk i Arbeiderpartiet som er helt enige med oss i dette. Så vil jeg bare si litt – sånn at jeg ikke sier noe feil – om det som presidentskapet har behandlet når det gjelder ny nasjonal institusjon for å overvåke Norges oppfølging av menneskerettighetene. Det er utrolig viktig at det blir gjort. Norge er ikke bestandig så god på menneskerettigheter som vi liker å tro at vi er, så dette trenger vi. Der foreslår man altså en nasjonal institusjon som skal være en selvstendig enhet uten formell tilknytning til Sivilombudsmannen, men at den skal være på samme sted – at det blir riktig, sånn som jeg har forstått det – og at man legger til grunn at lederen for denne nasjonale institusjonen skal velges av Stortinget, altså som et eget valg. Så da håper jeg dette er referert korrekt, slik at det ikke er noen misforståelser om det. Dette er jo en sak som kommer til Stortinget, og som vi skal behandle. Som saksordfører for Sivilombudsmannen vil jeg si at vi fra vår side kommer til å slutte oss til dette, og mener at dette er viktig. Det er også viktig at Stortinget følger med, slik at ressursene til denne nye mekanismen blir tilstrekkelige, og – ikke minst – at både storting, regjering og forvaltning også følger opp de påleggene vi får fra denne nye institusjonen. Det er uhyre viktig at vi gjør det, og at vi faktisk går foran og følger opp våre menneskerettighetsforpliktelser på en korrekt og riktig måte.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-11
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som kanskje var litt mindre positivt nå. Jeg skjønner nå at dette ikke vil bli prioritert noe særlig, og at man heller ikke har noen plan. Det synes jeg er veldig synd. Som sagt er det mye gammel bebyggelse langs mange veier, bl.a. langs denne veien. Mange av takene er slik at når det blir store snømengder og snøen faller, så faller den ned på veien. Det skaper selvfølgelig farlige situasjoner. Så jeg håper at statsråden vil se enda mer på dette, og at det vil bli avsatt penger til dette. Dette er viktig, og samtidig er det en billig investering for å øke trafikksikkerheten.",Fremskrittspartiet,2007-05-09
1,"Ja, jeg er helt sikker på at vi kunne vært med på de merknadene, men det er altså forslag og vedtak som gjelder. Problemet nå er at Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en regjering som går veldig sterkt og hardt i feil retning, og Kristelig Folkeparti og Venstre har valgt en strategi der de demper de verste virkningene av dette, men fremdeles støtter regjeringen og retningen. Det er det SV har kritisert og sagt at vi er uenig i. For det er et annet flertall i Stortinget som hadde stått for en bedre politikk, som hadde ligget mye nærmere det Kristelig Folkeparti også egentlig mener, og som det hadde vært mulig å bruke i denne saken hvis Kristelig Folkeparti og Venstre hadde valgt det. Det registrerer jeg at de ikke velger. Det er derfor jeg er opptatt av hvordan Kristelig Folkepartis innflytelse nå skal være i forkant av de forhandlingene som kommer, antakeligvis før Stortinget har behandlet en stortingsmelding som kunne ha sagt noe bindende om retningen for de forhandlingene som regjeringen skal føre, og som den ved dette oppgjøret har vist at den vil føre i feil retning.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-17
0,"I og med at representanten Fossum brukte ni og et halvt minutt av sitt ti minutters innlegg på Fremskrittspartiet, skal jeg prøve å være grei og bruke fire og et halvt minutt av mine fem tildelte på Arbeiderpartiet. Det har vært sagt mye i denne debatten, og det meste er kanskje sagt, så jeg skal bare komme med noen eksempler på hva statsministeren sa tidligere i dag, og som på en måte også ble sagt av statsministeren i fjor. Jeg vil gjerne sitere fra forhandlingene i finansdebatten i fjor, hvor Jens Stoltenberg sier: «Det har vi gjort fordi vi har fått gjennomslag for viktige endringer i budsjettet, endringer som vil bidra til mer rettferdig fordeling og mer fellesskap. Dermed er vi med på å snu retningen i norsk politikk.» Så åpner Jens Stoltenberg sitt innlegg i Stortinget i dag med å si at i år har vi inngått et budsjettforlik med sentrumspartiene som inneholder rettferdig fordeling, tidenes satsing på kommunene, flere og billigere barnehager, og at Arbeiderpartiet har gjort jobben sin i forhold til renteutviklingen. Det er her jeg får store kvaler i forhold til det som blir sagt. Hvis det var sånn at Arbeiderpartiet i fjor hadde funnet en ny retning i forhold til utviklingen for folk flest i dette landet, og at de nå igjen har funnet det, så blir jeg meget skeptisk. For alle vet hvordan utviklingen har vært i 2000. Hele lønnsoppgjøret til arbeidstakerne er blitt oppspist av renteutviklingen. Gjennomsnittlig alle kommuner sliter med å få budsjettene sine på plass osv. Barnehagene bl.a. er blitt dyrere. Så alt det som Stoltenberg sa i finansdebatten i fjor om at alt skulle bli så mye bedre i år, har slått feil. Nå sier han det samme, og jeg tror ikke jeg trenger å være noen stor gambler for å si at den samme utviklingen vil vi se i 2001. Kommunene vil få like store vanskeligheter med å få budsjettene sine i havn, barnehagene vil bli dyrere, renten vil stige, og man vil ikke få en rettferdig fordeling, for barnefamilier og pensjonister vil komme ut med et meget stort minus også i 2001. For det er ikke sånn at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene nå prøver å ta fra de rike og gi til de fattige. Jeg kunne ha gitt en hel masse eksempler på det, men jeg skal ta bare ett. Det gjelder Arbeiderpartiets fanesak når det gjelder fødselspenger. Jeg har på vegne av komiteen stilt spørsmål til departementet om hvem det er som mottar fødselspenger. Tallene fra departementet er helt klare: Det er de som tjener mest, det er de som tjener over 6 G, som henter ut mest fødselspenger. De som henter ut minst, er selvsagt de som har de laveste inntektene. Og så sier de i dette forliket at kommunene har fått økte rammer. Jeg vil gi et eksempel der også. På familiebudsjettet er midlene til familievernkontorene i fylkene, som tidligere var øremerket, nå flyttet over til rammeoverføringene til kommunene. Dermed sier de at det er økte rammeoverføringer. De sier ingenting om at øremerkede midler er forsvunnet. Så kommer dette med konjunkturavgift på næringsbygg. Her sitter altså Senterpartiet og forhandler fram et forlik med Arbeiderpartiet som er direkte distriktsfiendtlig. 10 pst. konjunkturavgift på næringsbygg er det ene og alene distriktene som vil tape på. Og så står de og klør seg i hodet fordi folk flytter fra distriktene! Jeg skal ta et eksempel til. Arbeiderpartiet sitter i regjering. De øker skatter og avgifter generelt for alle i dette landet for 2001. I dag fikk jeg min regionavis, der det var vist til tre eksempler. Tre kommuner i Nord-Trøndelag skal neste år øke kommunale avgifter fra 10 til 14 pst. Alle sammen innfører eiendomsskatt i tillegg til det Regjeringen har vedtatt for neste år. Og hvem er det som styrer i disse kommunene? Det er Arbeiderpartiet. I alle ledd Arbeiderpartiet er representert, er det å innføre skatter og avgifter den eneste tanken de har. Og jeg har skjønt tegningen: Den enkleste måten å styre og herse med folk på, er å gjøre dem fattige. Det er vanskelig å styre et folk som er oppegående og har nok av egne ressurser.",Fremskrittspartiet,2000-11-28
1,"Eg har ei viss forståing for Venstres behov for å forsvara den tidlegare forsvarsministeren og for å forsvara arbeidsplassar i heimfylket, men eg har likevel nokre spørsmål knytte til denne investeringa som Venstre nå vil vera med på. Om me tar utgangspunkt i at ein får ein kostnad på 18 milliardar kr på dette til slutt – eg trur det er lite, men lat oss ta utgangspunkt i det – kan ein f.eks., for å setta dette opp i ei slags prioritering, som ein jo må gjera i politikken, kjøpa tre PC-ar til alle dei 600 000 elevane i dette landet for dei pengane. Ein får ei driftsutgift på dette på 1,2 milliardar kr årleg når ein reknar inn lånepengane. Venstre vel altså nå å prioritera Forsvaret så sterkt. Det må ein berre merka seg. Men det som er urovekkande, er at ein vel å gjera dette før ein veit kor ein vil med Forsvaret, ein vel altså å gjera dette før ein har konkludert med kva slags forsvar ein vil ha. Og det er forunderleg. Men her er altså det viktigaste av alt å følgja opp tidlegare statsrådar og følgja opp Forsvarets behov i denne saka, sjølv om eg ikkje trur at dette eigentleg er det behovet Forsvaret har. Eg trur at det me treng, er ei omstrukturering av Forsvaret. Nå vel Venstre gjennom si stemmegjeving å gå for ei omstrukturering der fregattane skal vera med og styra kor ein vil hen.",Sosialistisk Venstreparti,2000-05-31
0,"Innstillingene vi behandler, berører en rekke skatte- og avgiftssaker. Jeg rekker ikke å drøfte alle, men vil gå i detalj på enkelte av dem. Fremskrittspartiet er enig med regjeringen i at fellesskapet eier ressursene på norsk sokkel, og at inntektene er viktige for den langsiktige finansieringen av velferdssamfunnet. At velferden på sikt til tross for disse inntektene allikevel ikke er bærekraftig, er en diskusjon vi vil komme tilbake til mange ganger i årene som kommer. Men selv om ressursene på norsk sokkel er viktige for fellesskapet, er det ingen direkte korrelasjon mellom skjerpede skattebetingelser og økte skatteinntekter. Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen mener at skatteskjerpelsen som innføres for friinntekten i petroleumsskatten, vil øke skatteinntektene fra petroleumsnæringen med 70 mrd. kr i årene 2013–2050. Inntektsberegninger 37 år frem i tid bør man være varsom med. Det oser av planøkonomi. Regjeringen beskriver skatteskjerpelsen nærmest som en gavepakke uten negative ringvirkninger: 70 mrd. kr inn uten konsekvenser for næringen? Neppe. Moderat innstramming, som komitélederen hentydet til? Neppe. Hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med normal lønnsomhet fra særskatt. Skatteendringen vil redusere lønnsomheten i fremtidige prosjekter og vil ramme marginale felt. Dette vil påvirke aktivitetsnivået mange år frem i tid både med hensyn til haleproduksjon og økt utvinning. 2 mrd. kr i året i økt skatt vil merkes. Hva med stabiliteten i skattesystemet? Jeg registrerer at komitélederen fremhevet at det var stabilitet, men man kan vel ikke endre regimet og hele tiden påstå at det er stabilitet. Det er endring, og det er altså noe som næringen vil merke. Kanskje man burde foreta en faglig utredning før man gjør den type endringer. I en flertallsmerknad kommenterer regjeringspartiene at skatten vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi. Men er det en selvstendig målsetting? Hva er da poenget med næringsministerens satsingsområder – som innebærer akkurat det motsatte av en balansert utvikling i norsk økonomi? Eller har regjeringen en annen definisjon av hva balansert utvikling i norsk økonomi er? Norge er et lite land, og vi har ikke forutsetninger for å bli verdensmester i alt. Våre unge kunnskapstalenter må inn i næringer som utvikler avanserte løsninger og ny teknologi – og inntekter. Petroleumsnæringen gjør nettopp det. Regjeringen foreslår å endre loven slik at advokater kan gi skattemyndighetene opplysninger om sine klienters pengeoverføringer, innskudd og gjeld og hvem som er part i overføringer. Fremskrittspartiet er enig i at skattemyndighetene skal ha innsyn, men vi stiller oss skeptiske til at advokater pålegges å bryte sin taushetsplikt – en skepsis vi deler med mange instanser. Advokaters taushetsplikt bør ikke svekkes «for the greater good». I januar ble det nedsatt et utvalg som har mandat til å gjøre en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Fremskrittspartiet mener vi bør la utvalget arbeide seg ferdig før man konkluderer. Fremskrittspartiet går imot regjeringen forslag og fremmer sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et alternativ hvor vi ber regjeringen komme med «forslag der advokaters klientkontoer håndteres i tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten ikke er nødvendig». Fremskrittspartiet fremmer en rekke skatteletteforslag i vårt alternative statsbudsjett. Vi tar ikke omkamp om disse i revideringen av budsjettet, men regner med å få lagt disse inn i statsbudsjettet for 2014 og 2015. Folk flest vil merke at det istedenfor en rød-grønn regjering med forbud, restriksjoner, påbud, reguleringer, gebyrer og straff, vil bli innledet en ny tidsepoke med bruk av positive virkemidler og skatteincentiver som vil oppmuntre til ønsket atferd på en rekke områder. Skattefritak for kollektivkort og treningskort, fjerning av arveavgiften, individuell pensjonssparing og årlig sparebeløp på 40 000 kr, bedret BSU-ordning, bedret vrakpantordning, bedre betingelser for SkatteFUNN, fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger, for å nevne noen. På denne måten vil folk bli oppmuntret til å ta ansvar for sin egen livssituasjon istedenfor å få passive ytelser fra det offentlige. Når det gjelder SkatteFUNN helt konkret, foreslår vi å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kr og ekstern FoU til 12 mill. kr. Vi vil fjerne regelen om maks timesats på 530 kr og fjerne reglene om at kostnader ved personale og indirekte kostnader for antall timer for egne ansatte er begrenset til maksimalt 1 850 timer per år. Videre ønsker vi å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i SkatteFUNN-ordningen hvert år. Vi vil bygge opp under frivilligheten ved å innføre skatteincentiver som gjør frivilligheten mindre avhengig av offentlige overføringer. Vi foreslår derfor sammen med de øvrige opposisjonspartiene å øke skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter. Videre foreslår vi at såkalt herreløs arv tilfaller frivillige organisasjoner. Jeg ser at tiden løper fra meg. Da avslutter jeg her og tar opp alle forslagene som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre.",Fremskrittspartiet,2013-06-17
1,"Jeg skal prøve å ikke være uparlamentarisk, men jeg må bare si at det sies usannsynlig mye rart fra denne talerstolen i denne debatten. Jeg skulle gjerne ha brukt et sterkere uttrykk. Det skrives litt også. Jeg ser i innstillinga at Høyre og Fremskrittspartiet understreker de store avstandsulempene Nord-Norge sliter med. Det er en viktig sak, og man må få en politikk som satser på infrastruktur og reduserte transportavgifter. Høyre har litt belegg for det de sier når det gjelder transportplanen. Det skal jeg berømme dem for. Men man skulle jo tro at Fremskrittspartiet, som har så usannsynlig mye penger, puttet disse pengene i Nord-Norge når de skriver dette, men nei. Se på de såkalte øvrige riksveger, hvor de har 8,8 milliarder kr på ti år, og 6,5 pst. av dette til Nord-Norge. De kjører inn pengene sentralt! Hvis de noen gang skulle få disse pengene – men det gjør de vel ikke – kommer de til å kjøre inn investeringene sentralt. Det ligger i hele deres tankegang i transportplanen. Så når de skriver slike ting her, og sier det fra talerstolen, så har det ingen sammenheng med den politikken de fører. Representanten Torbjørn Andersen sier også en del andre ting fra denne talerstolen: Tur-retur Tromsø – og da er det til Oslo, antar jeg – koster flybilletten over 6 000 kr. Og så hadde han en avgiftsprosent og regnet det ut. Det blir jo også helt feil! For det er nemlig slik at når man har en gjennomsnittsavgift, så er ikke den det samme på alle reiser. Avgiftene er høge på korte reiser, f.eks. Oslo–Kristiansand, og lågere på Oslo–Tromsø. Så man betaler bare én passasjeravgift – eller en landingsavgift – uansett hvor man flyr. Så er det slik at den eneste avgiften Høyre og Fremskrittspartiet vil fjerne, er passasjeravgiften. De øvrige avgiftene går jo inn under Luftfartsverket – for å drive det systemet. Og hvis man da fjerner passasjeravgiften mellom Oslo og Tromsø, koster flybilletten 5 750 kr i stedet for 6 000 kr. Er det det som er den store transportrevolusjonen når de skal fjerne avgifter? Det gjør mye større utslag hvis man flyr Oslo–Kristiansand og Oslo–Bergen. Der kommer det til å bety en vesentlig reduksjon i prisen. Det er faktisk ingen sammenheng i det de sier og det de gjør i praktisk politikk. Og det er det heller ikke hos andre. Når representanten Meltveit Kleppa snakker om avstandsulemper og flytakster, hvorfor stemmer ikke Senterpartiet for å redusere takstene på kortbanenettet med 30 pst. på neste anbud? Det kommer til å koste staten 260 mill. kr ifølge departementet, mens det å f.eks. fjerne passasjeravgiften vil koste 1,5 milliarder kr. Og det å redusere flytakstene på det regionale nettet ville virkelig betydd noe for Distrikts-Norge. Da hadde det blitt billigere både på Vestlandet og i Nord-Norge. I tillegg snakker representantene Sæle og Østberg mye om de store investeringene på samferdsel i sentrale strøk. Da vil jeg bare si at den perioden hvor Nord-Norge kom dårligst ut når det gjaldt veginvesteringer – jeg har gått tilbake til 1986 – var den perioden vi hadde sentrumsregjering, og ved samarbeidet mellom sentrum og Arbeiderpartiet i siste runde. Da var Nord-Norge på bånn.",Sosialistisk Venstreparti,2001-06-11
1,"Jeg leser ikke merknaden fra komitéflertallet på samme måte som Tord Lien gjør, for jeg opplever ikke at flertallet ber om at det skal innføres forbud mot hijab lokalt. Det som er klart etter norsk lov, er at niqab eller burka – altså tildekking av ansiktet som vanskeliggjør en undervisningssituasjon, og som kan vanskeliggjøre en eksamenssituasjon f.eks. – kan forbys i de lokale regelverk av den enkelte skoleeier. Men hijab er det ikke noen hjemmel i loven for å forby. Jeg leser komitéflertallet dit at de er helt enige med meg, nemlig at dette er spørsmål som man i tilfelle må ta opp til diskusjon med foreldregrupper, med lærere og med barn. Men det avgjørende viktige er at ikke andre barn også føler at de er under press, eller at andre foreldre føler at de er under press. Jeg har opplevd å få henvendelser fra andre foreldre som sier de synes det er et press for at deres barn skal gå med hijab. Da er det selvsagt en sak for skolen.",Sosialistisk Venstreparti,2011-03-15
1,"Stortinget har i dag til behandling lovforslag om tredeling av foreldrepengeperioden. Forslaget, som er en oppfølging av likelønnsmeldinga, innebærer at det innføres en mødrekvote med samme varighet som fedrekvoten. Foreldrene likestilles ved at de får øremerket rett til like lang periode etter fødselen. Forslaget ivaretar samtidig valgfriheten, eller fleksibiliteten, ved at det er mange uker i fellesdelen som foreldrene fritt kan velge seg imellom. Jeg vil skynde meg å legge til – så fritt som det er mulig ut fra den enkelte familie. Jeg kommer tilbake til dette med frihetsbegrepet etterpå. Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fullt ut vil overlate fordelingen av permisjonsukene til foreldrene. Til det vil jeg si at fedrekvoten har vært avgjørende for at det store flertallet fedre nå kan velge å ta ut foreldrepenger, og at mange tar mer enn kvoten. I Danmark, som avviklet fedrekvoten i 2002, er det langt lavere foreldrepengeuttak blant fedre enn det er i Norge og Sverige. Som noen har vært inne på her tidligere, er det slik at over 90 pst. av fedrene i Norge tar ut fødselspermisjon, mot ca. en fjerdedel av danske fedre. Det jeg har fått informasjon om, er at danskene nå vurderer å gjeninnføre fedrekvoten, nettopp fordi de ser at det er så mange barrierer som danske fedre møter, at de er nødt til å ta det på alvor hvis de ønsker at også fedre skal få muligheten til å bli kjent med barna sine, og at barna skal få tilstedeværende fedre, som igjen gjør at mødrene får større valgfrihet. Norske fedre har stadig økt sitt uttak av foreldrepermisjonen, men mødrene tar fortsatt ut det aller meste. I fjor ble bare 18 pst. av alle foreldrepengedager tatt ut av norske fedre. Det kan være en barriere for fedreuttak at det er en fedrekvote uten en tilsvarende mødrekvote. Det kan skape en forestilling, både hos foreldrene og hos arbeidsgiverne, om at far bare har rett til fedrekvoten – resten tilhører mor. Tredeling av perioden understreker at fellesdelen tilhører begge foreldrene. De må sette seg ned sammen og bli enige om hvordan ukene skal fordeles. Det kan føre til mer bevisste valg. Jevnere fordeling av permisjonen mellom mødre og fedre er positivt for barnet og for begge foreldrene. Barnet får god kontakt med og god omsorg fra begge foreldrene og kan tidlig bygge nære relasjoner til både mor og far. Foreldrene får et sterkere fellesskap om barnet og foreldrerollen. Jeg kan bare ikke forstå at det kan være i strid med barnets beste. Begge foreldre har glede av jevnere fordeling av yrkesaktivitet og oppgaver hjemme. Mor får mulighet til å returnere tidligere til arbeidslivet og unngår lange avbrekk med tap av lønns- og karriereutvikling. Far får styrket sin omsorgsrolle og får mulighet til å være hjemme på heltid med barnet over en lengre periode. Så viser forskning at likestilling på hjemmebane bidrar til mer robuste samliv. Menn og kvinner som lever i likestilte parforhold, opplever å ha høyere livskvalitet enn andre grupper. De har et bedre forhold, lavere konfliktnivå og mer stabilitet. Dette er jo ikke minst til fordel for barna. Lovforslaget som er til behandling i dag, legger til rette for større likestilling mellom mødre og fedre og mer likestilte foreldreskap. Endringene vil være positive for både mor, far og barn, og de vil bidra til nedbygging av tradisjonelle kjønnsstereotypier i samfunnet, altså forventninger til oss som kjønn. Jeg er glad for at lovforslaget har støtte fra flertallet i komiteen. Men jeg syns det er synd at Høyre og Fremskrittspartiet heiser fanen så til de grader som det de gjør mot denne kvoteringsordninga som vi har valgt i Norge. Jeg syns det har vært mange gode argumenter i salen her fra representanter fra både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Jeg vil si til representanten Horne fra Fremskrittspartiet at det jeg mener med at dette er en frihetsrevolusjon, er at menn nå får muligheten til å velge å være omsorgspersoner. De slipper stengsler og barrierer. Kvinner får være mer likeverdige arbeidstakere, og de får menn som tar sin del av ansvaret, som igjen gir større frihet til kvinner. Barna får en frihet ved at de blir kjent med begge sine foreldre, de får tilstedeværende foreldre, de får foreldre som også følger dem opp dersom det blir skilsmisse. Dette gjør vi for at foreldre av begge kjønn skal kunne følge sine drømmer, at de ikke først og fremst skal være et kjønn og bli møtt med forventninger som knytter seg til dem som kjønn, men at rollene skal bli mer fri og utvidet, og at de skal kunne velge mye mer fritt hva slags liv de ønsker å leve.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-10
0,Mitt spørsmål går til den ærede helseminister: «En alvorlig sykehustabbe ved Bodø sykehus førte til at en kvinne kom flere år for sent til kreftbehandling. Norsk Pasientskadeerstatning tilbyr nå terminvis erstatning begrunnet i usikker prognose og levetid for pasienten. Finner statsråden denne avgjørelse moralsk akseptabel?»,Fremskrittspartiet,2004-02-11
1,"La meg først takke Nikolai Astrup for en veldig viktig interpellasjon. La meg si at det noe slappe oppmøtet fra Stortingets side avspeiler vel heller det grunnleggende problemet at våre barn og barnebarn ikke har stemmerett. Det er iallfall ikke viktigheten av temaet som man kan måle på antall ansikter som følger debatten. Det er tre viktige og veldig avgjørende grunner til at vi er nødt til å ta vare på naturmangfoldet. La meg kalle den første den filosofiske/religiøse grunnen: Hvem er vi? Er vi den generasjonen som har rett til å ødelegge store deler av kloden og dermed livsgrunnlaget for kommende generasjoner? Det andre er sammenhengen i naturen: Ved å ødelegge, drepe, utrydde en art har det ofte veldig store konsekvenser for andre arter som er avhengig av den ene arten. Det tredje forholdet er: Det er også en økonomisk dimensjon i dette. Mange arter kan vise seg å ha økonomisk betydning, som mat, medisiner eller hva det måtte være, for menneskene, som man ikke kjenner i dag. Og det som er utryddet, vil det være mye vanskeligere å kunne bruke i framtiden. Naturmangfold går tapt i høyt tempo. Hver tiende dyre- og planteart på jorden kan være historie om 25 år ifølge noen forskere. Andre snakker sågar om faren for en masseutryddelse av arter, en parallell til den som skjedde da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, eller enda større masseutryddelser, som har vært tidligere. Den største enkelttrusselen mot artene er at artenes leveområder forsvinner. I Indonesia ser vi hvordan orangutangens leveområder forsvinner som følge av skogshogst, og til slutt er det ikke områder igjen hvor den kan leve med mindre noe gjøres. Andre trusler er klimaendringer, overhøsting, forurensing og spredning av fremmede organismer. De aller fleste av disse handlingene er jo ikke gjort av ondskap av noen, men det er summen av mange enkelthandlinger – ofte enkelthandlinger gjort med gode, hederlige og skikkelige motiver – som truer naturen. I 60 pst. av økosystemene er verdiene av tjenestene vi får, nå svekket ifølge FN-rapporten Global Biodiversity Outlook. Naturindeksen for Norge fra 2010 viser at tilstanden i norsk natur grunnleggende sett er god, at den i hovedsak blir bedre, men med en del vesentlige unntak. En hovedgrunn til at den blir bedre, er at industriforurensningen er et dramatisk redusert problem. Det gledelige som skjedde i Nagoya under toppmøtet, var at FN og verden ble enige om et nytt globalt mål, nemlig å stanse tapet av naturmangfold innen 2020. Dette ble kalt Aichi-målene, etter provinsen der den store byen Nagoya ligger. Det er mål i 20 punkter. Interpellanten spør om hva regjeringen vil gjøre for å sette disse ut i livet. La meg da gå gjennom en del av de viktigste målene, men det viktigste er selvfølgelig at vi vil lage en nasjonal handlingsplan i tråd med Nagoya-protokollen for å utvikle en ny politikk på dette området i tett dialog med de viktigste berørte sektorer, som landbruk, industri, fiskeri, olje, samferdsel, osv. Norsk miljøpolitikk ble i 2010 evaluert av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling i Europa, og vi fikk jevnt over god omtale. Vi må vel kunne sies å være blant de aller beste. Rapporten sier også at skogvern, som interpellanten var inne på, og vern av prioriterte arter og leveområder bør styrkes ytterligere, og at naturmangfoldloven, som fikk veldig god omtale, bør integreres bedre i de ulike sektorene. Naturmangfoldloven er det viktigste redskapet for å ta vare på natur i tråd med Nagoya-målene. Jeg er enig med interpellanten her også i at vi må ha områdevern, hvor vesentlige områder vernes i sin totalitet. Den største trusselen mot natur ligger i ikke-bærekraftig bruk av natur i områder som er utenfor verneområdene. Så det å få til en bærekraftig bruk av naturen i de tettest befolkede områdene i Norge er kjerneoppgaven hvis vi skal nå Nagoya-målene. Et av Nagoya-målene – Aichi-målene – er at innen 2020 skal utrydding av kjente, truede arter være forhindret. Naturmangfoldloven legger til rette for å ta vare på dem. De fem naturtypene slåttemark, slåttemyr, kalklindeskog, hule eiker og kalksjøer har allerede fått status som utvalgte naturtyper. Flere vil komme. Åtte arter er utpekt som prioriterte arter: dverggås, svarthalespove, elvesandjeger, eremitt, klippeblåvinge, honningblom, rød skogfrue og dragehode. Dragehodet er et veldig morsomt eksempel. Det er en art som finnes ved Oslofjorden, hvor det er et innsekt som lever på denne blomsten. Den finnes bare i Norge – ingen andre steder i verden – og det er samspillet mellom insektet og blomsten som gjør dette helt unikt. Dragehodeglansbillen kan bare leve på dragehodet i det kompliserte, fantastiske underverket som naturen er. Det finnes naturligvis mange sånne eksempler globalt sett, men vi må ta vare på dragehodet og dragehodeglansbillen. Et annet av Aichi-målene er at innen 2020 skal man ha et bedre kunnskapsgrunnlag om naturmangfold, og kunnskapen skal deles og anvendes. Dette har det vært tatt tak i på mange ulike vis de siste årene. Naturindeksen som ble lansert i 2010 som en oppfølging av Soria Moria-erklæringen, gir et overordnet bilde av hvordan det står til med norsk natur og de store økosystemene. Norge er det første landet i verden som innfører en offisiell naturindeks. Neste naturindeks vil komme i 2015, og vi vil da kunne måle om tilstanden blir bedre, eller om tilstanden blir forringet. Norge har vært en sterk pådriver for å få på plass FNs naturpanel som en parallell til FNs klimapanel. Vi har tilbudt å opprette et delsekretariat for dette i Trondheim, og hensikten er å sikre den beste internasjonale kunnskapsoppbygging og kompetanse på naturområdet som parallell til klimaområdet, for å vite hva det er riktig å gjøre. Den norske rødlisten for arter og rødlisten for naturtyper, som er utarbeidet av Artsdatabanken, viser de ulike artenes og naturtypenes risiko for utdøing og dermed hvor det er viktigst å sette inn tiltak. Et noe mer omstridt tiltak er norsk svarteliste for fremmede organismer. Man kan også gå inn og se på organismer som ikke har en historie i Norge, og som ikke naturlig har kommet til Norge, men som ofte er brakt hit av mennesker – ikke nødvendigvis av onde hensikter – på ulike vis, og hvilken trussel disse artene kan utgjøre for det tradisjonelle naturgrunnlaget i Norge. Arbeidet med denne svartelisten fikk nylig rosende omtale i Science Daily, som skriver: «First Norway, then the world?» Det er selvsagt ikke noen absolutt fasit på hva som er en fremmed organisme, i og med at organismer beveger seg over tid og rom, men det er likevel verdt å se på når innførsel av en ny organisme, enten det skjer naturlig eller ved menneskelig hjelp, får drastiske konsekvenser for norsk natur. Den debatten vil pågå, dette er et viktig arbeid. Skog er viktig, som interpellanten sier. Stoltenberg II-regjeringen har vernet mye skog, inkludert viktige områder som Trillemarka og Holmvassdalen, men jeg er glad for å se at Astrup ønsker å være en pådriver for mer skogvern. Vi har en større artsrikdom i Norge i skogen enn f.eks. på fjellet, og frivillig skogvern er den viktigste veien framover på det området, som også interpellanten sier. Jeg er også ytterligere enig i at det her er viktig med en tett dialog med skognæringen. Ingen i Miljøverndepartementet mener at skognæringen er en håpløs næring som må bekjempes, eller noe lignende. Den er en viktig medspiller som har gjort mye bra, men som, akkurat som oppdrettsnæringen som vi diskuterte tidligere i dag, må ha et konstant press og en tilskyndelse til å gjøre tingene på en bedre måte. Så sier Nagoya-vedtaket at minst 17 pst. av land og ferskvann skal være vernet eller beskyttet gjennom effektive arealbaserte bevaringstiltak innen 2020. I hav- og kystområder er målet 10 pst. Norge har vernet 16 pst. av sitt landareal som nasjonalparker eller andre typer verneområder. Så langt har det meste som er vernet, vært fjell, mens det er i den mest produktive naturen i og rundt de store byene – folk har bosatt seg der nettopp fordi naturen var mest produktiv der – vi har den største trusselen om artsutryddelse, og det er der det nå er viktigst å få til en bærekraftig bruk av naturen. Jeg deler også interpellantens syn, at det er viktig å se på verneområder til havs. Norge er en stor kystnasjon. Det som vakte mest strid i Nagoya, var spørsmålet om genressurser og utbytte fra genressurser. Der var jeg også en av tilretteleggerne for avtalen som vi heldigvis fikk på plass, og som nå gjør at opphavsland får en mulighet til å ha inntekter fra bruk av egne genressurser. Det vil gjelde Norge, men i og med at vi ikke har på langt nær så mange genressurser som land som Brasil eller Indonesia, er det selvsagt en rett som er langt, langt viktigere for de landene med størst tilgang til genressurser, kanskje aller mest for de aller fattigste utviklingsland i Afrika, som har små muligheter til å beskytte seg etter tradisjonelle metoder. Jeg må også nevne at regjeringen har satt ned et offentlig ekspertutvalg om verdiene av økosystemet, under ledelse av Stein Lier-Hansen. Det er for å sikre at man tar hensyn til økosystemene i den daglige planlegging i stat og i næringsliv. La meg avslutte der interpellanten startet. Det vi trenger mer av, er det vi kan kalle den tradisjonelle bondemoralen, at vi ser på oss som samfunn på samme måte som man tidligere gjorde på en gård: Jeg overleverer denne gården til min sønn – nå er det også min datter, men sånn var det ikke i gamle dager – jeg overleverer samfunnet til neste generasjon i samme eller i bedre stand enn da min generasjon mottok det.",Sosialistisk Venstreparti,2012-01-19
1,"Dette er en viktig debatt. Jeg vil berømme interpellanten, på samme måte som mange andre har gjort i dag. Mange lever i sterk frykt for de gjengene det her er snakk om. Mange trues, og også mange familier utsettes for grov vold fra gjengmedlemmer, f.eks. fra en ektemann, kjæreste, far. Dette er det flere av oss som har vært borti. I tillegg er det ille at de også ses på som forbilder, ofte i mangel av gode rollemodeller og valgmuligheter for barn som vokser opp. Jeg syns filmen «Izzat», som har gått tidligere, på en god måte viste noe av problematikken når det gjelder både oppvekstvilkår for barn og vanskeligheten med å bryte ut hvis en først er blitt en del av disse gjengene. Jeg vil trekke fram tre forhold som jeg mener er viktige for å forhindre at gjengmedlemmer får lov til å fortsette å være idealer. For det første er det viktig at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, enten de er etnisk norske eller har minoritetsbakgrunn. Når det gjelder minoritetsbarn, er det selvfølgelig noen spesielle problemstillinger. Det handler særlig om norskkunnskaper – også norskkunnskaper for deres foreldre – og om det å styrke foreldrerollen slik at de kan ha autoritet i forhold til sine barn og forstå det samfunnet barna deres lever i, og de utfordringene barna har. Det gjelder kontakten mellom foreldre og skole, som er kjempeviktig. Det gjelder fritidstilbud, noe ikke minst det borgerlig styrte Oslo har store problemer med for tida. Det gjelder også dette med at barn blir tatt ut av skolen og sendt til hjemlandet sitt, som også berører norskkunnskaper. Det gjelder samarbeid lokalt, f.eks. via SLT, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, som flere har vært inne på, noe de har klart mange steder. Jeg har sjøl vært på Stovner politistasjon og sett hvordan man kan jobbe langsiktig også, hvis man slipper et stadig krav om konkurranseutsetting, som hindrer langsiktighet i de tiltakene man bygger opp. Barnehagetilbud er selvfølgelig også viktig. Jeg har også lyst til å trekke fram en samtalegruppe på Stovner, hvor man nettopp jobbet med innvandrerungdom for å styrke deres tro på seg sjøl. Der kom det fram at felles for alle gruppedeltakerne var at de måtte lete i hukommelsen for å komme på positive opplevelser med voksne. Noen av deltakerne hadde overhodet ikke en eneste positiv opplevelse med voksne som de kunne trekke fram. For det andre må innvandrerbefolkningen og ungdom med minoritetsbakgrunn oppleve seg inkludert i Norge. Det må nytte å ta en utdanning. Skolen må følge opp foreldrene i større grad – man må ta innover seg at det kan være helt nødvendig – og det må tilrettelegges mer for dem som ikke er så teoristerke som andre. Jeg syns at filmen «Ungdommens råskap» illustrerer ganske godt noen av de problemstillingene som ungdom kan stå overfor, spesielt hvis de ikke er så skoleflinke som vi som sitter på Stortinget, er. Diskriminering og en debatt som stort sett handler om det negative med minoriteter i Norge, støter folk vekk og fører til manglende lojalitet. I tillegg opplever mange at det ikke nytter å utdanne seg eller søke jobber, fordi de har sett hvordan innvandrere diskrimineres i Norge. Det tredje poenget er at politiet må få backing slik at de kan konsentrere seg om gjengkriminaliteten, og vi må også sørge for en aggressiv inndragningspolitikk. Jeg er veldig glad for at statsråden var inne på dette, at han vil gå igjennom det, og at han også vil gå igjennom forhold knyttet til det å bære våpen på åpen gate og slå hardt ned på det. Jeg mener at det må utmåles strenge straffer i disse tilfellene. Men man må også ha en differensiert politikk, avhengig av om det er unge lovbrytere, eller om det er folk som har lang fartstid. Da er det en annen sak. Men det å bare satse på fengsel, uten å sørge for skikkelig rehabilitering, er bare å utsette problemet, for de kommer tilbake og fortsetter i samme leia. Noen blir også verre. Mange kommer ut og fortsetter sin såkalte «AS kriminalitet». De driver litt her og litt der. De har løse sammenslutninger, som ikke er faste gjenger, men hvor man driver med ulike typer kriminalitet. Jeg vil trekke fram tre ting i forhold til rehabilitering. Det ene er tiltak overfor gjengangere, som har fungert rimelig bra, men hvor man har noen utfordringer. Det er Stifinner’n i Oslo fengsel, hvor jeg sjøl har møtt folk som faktisk har vært med både i A-gjengen og i B-gjengen, men som gjennom systematisk jobbing med volds- og aggresjonsproblematikk, med nettverk, med rusproblemer og med deres kriminalitet faktisk har klart å snu folk. Det siste er Brobyggerprosjektet i Oslo, som også er kjempebra, og som faktisk er initiert av minoritetsbefolkningen sjøl, bl.a. av kvinner som opplevde det som veldig problematisk at man ikke tok tak i kriminaliteten som særlig mange fra deres egne samfunn stod bak. Dette er evaluert i år av KRUS. Jeg håper statsråden tar tak i den evalueringsrapporten og ser på hvordan vi kan videreutvikle Brobyggerprosjektet.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-04
0,"Fremskrittspartiet fremmer i Innstilling S. nr. 10, som vi i dag behandler i Stortinget, forslag om at Regjeringen skal påse at fylkesmannens kontroll med kommuneregnskapene er reell. Med dette forslaget ønsker Fremskrittspartiet å oppnå at ingen kommuner skal kunne skrive ut høyere avgifter enn det lov- og regelverket tillater. Det gjeldende lov- og regelverk for beregning av nivået på kommunale avgifter er for så vidt omfattende og detaljert nok. Men det går i korthet ut på at kommunene skal drive etter selvkostprinsippet, dvs. at ingen kommuner har lov til verken å beregne seg fortjeneste på sin tjenesteproduksjon eller innkalkulere andre kostnader i sine avgiftsregnskaper enn de som reelt sett hører hjemme der. På grunn av de til dels meget store forskjeller vi i dag er vitne til mellom kommunene på avgiftsnivået for samme type tjenester, synes det å være grunn til å foreta en bedre kontroll med hvorledes den enkelte kommune beregner prisene på sine tjenester. Det er ting som taler for at det er behov for en bedre kontroll med hvilke kostnadsfaktorer kommunene tar med i sitt underlagsmateriale når de skal beregne de totale kostnader som er forbundet med å utføre de ulike typer kommunale tjenester. Det ligger slett ikke inne noen garanti for at det utøves en god nok legalitetskontroll vedrørende prisfastsettelse på de kommunale avgiftene ved at kommunestyret, kommunerevisjonen og kontrollutvalget er tillagt å kontrollere årsregnskapene. For det første er det ikke så ofte det gjennomføres spesielle forvaltningsrevisjonsprosjekter der kommunerevisoren går inn på etatsnivå i kommunen og foretar en detaljert kontroll av underlagsmaterialet for f.eks. avgiftsberegningen for vann eller avløp. Tallene fra økonomisjefen blir ofte godtatt uten noen dypere kontroll av hva som ligger bak disse tallene. Det kan således forekomme både bevisste og ubevisste feil i regnskapene som en ordinær revisjon ikke klarer å avdekke. Dessuten kan det i det hele tatt være vanskelig å finne tilstrekkelig underlagsmateriale for en fullstendig lovlighetskontroll av regnskapene. Flertallet blander i denne innstillingen på en litt forvirrende og uheldig måte sammen budsjettkontroll og regnskapskontroll. Et budsjett er et forhåndsregnskap som ikke nødvendigvis vil stemme med det endelige årsregnskapet. Fylkesmannens lovlighetskontroll med budsjettvedtakene er derfor slett ingen garanti for at innbyggerne ikke betaler for høye avgifter. Det er først og fremst en bedre regnskapskontroll som forslaget fra Fremskrittspartiet etterlyser, og ikke en bedre budsjettkontroll. Feil som eventuelt oppdages i en regnskapskontroll, vil ifølge forslaget vårt medføre at eventuelle for mye innbetalte avgifter skal tilbakebetales abonnentene, gjerne i form av lavere avgifter neste år. Når flertallet så velger å avvise forslaget ved å henvise til at kommunene må ha tilstrekkelig frihet, og at kommunene ikke må detaljstyres av sentrale myndigheter, kan dette lett tolkes som et signal om at hensynet til kommunepolitikernes makt er viktigere enn hensynet til innbyggernes rettssikkerhet vedrørende avgiftsnivået de blir pålagt. Det er forstemmende når flertallet synes å mene at hensynet til det kommunale selvstyret er viktigere enn enkeltmenneskets rettssikkerhet mot å bli avkrevd ulovlig høye avgifter og gebyrer av kommunen. Det er nettopp for å sikre et bedre rettsvern mot at innbyggerne blir avkrevd slike ulovlig høye avgifter at Fremskrittspartiet her fremmer forslaget om at fylkesmannens kontroll med avgiftsregnskapene bør bli reell. For det er i dag ingen 100 pst. fullgod kontroll med at fastsettelsen av de kommunale avgifter og gebyrer nødvendigvis alltid er i tråd med lovverket til punkt og prikke. Det er derfor behov for å rette på dette, og forslaget fra Fremskrittspartiet innebærer egentlig bare at fylkesmannen skal pålegges å gjøre noe han egentlig burde gjøre, men altså ikke gjør i dag. Denne svikten i fylkesmannens arbeid er beklagelig og bør derfor rettes opp for å øke lovlighetskontrollen i årsregnskapene når det gjelder avgiftsdelen. Fremskrittspartiet ser det som en av sine aller fremste oppgaver å arbeide for et redusert skatte- og avgiftsnivå i Norge, og i den anledning er det viktig å avdekke om det er slik enkelte hevder, at noen kommuner bryter loven ved å skru opp avgiftene over selvkostnivå. I denne sammenheng er det altså mindre garanti ved å vise til at kommunerevisjonen kontrollerer riktigheten av avgiftsnivået i sin årlige ordinære revisjonsgjennomgang av kommuneregnskapene, for den årlige kontrollen går etter mitt syn ikke tilstrekkelig i dybden når det gjelder lovlighetskontroll med avgiftsdelen. Så en bedre garanti for at kommunene ikke beregner seg for høye avgifter, får vi først dersom det foretas en mer detaljert kontroll av at alt underlagsmateriale som brukes, er korrekt. En slik kontroll bør altså være underlagt fylkesmannens kontrollområde, og det synes i så måte underlig at dette forslaget ikke kan bifalles av flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, så lenge dette er ment å være til innbyggernes beste. Vi bør ikke akseptere at kommunene kan begå eventuelle lovbrudd mot sine egne innbyggere ved å kreve høyere avgifter enn det lov og forskrifter tillater. I Fremskrittspartiet ser vi det som viktig at forvaltningen til enhver tid arbeider for å trygge rettssikkerheten til den enkelte innbygger. Rettssikkerheten til enkeltmennesket må også sikres på det området som gjelder vern mot å bli avkrevd ulovlig høye kommunale avgifter. Og dersom det er slik at noen kommuner, som sagt, beregner seg for høye avgifter, burde alle partier, ikke bare Fremskrittspartiet og Høyre, være opptatt av å pålegge forvaltningen en fullgod legalitetskontroll for å sikre den enkelte innbygger mot å bli avkrevd høyere avgift enn det lov og regelverk gir rom for. Det er et tankekors at vi ikke synes å ha full sikkerhet for at de lover Stortinget vedtar, etterleves av kommunene, på grunn av manglende kontroll fra f.eks. fylkesmannen. Det må derfor kontrolleres at også kommunene følger de lovene Stortinget vedtar, og spesielt når dette får direkte betydning for den enkelte innbyggers økonomi. Det er alt i alt beklagelig at flertallet ikke er villig til å støtte dette forslaget fra Fremskrittspartiet, som altså er ment å skulle sikre den enkelte innbyggers rettssikkerhet mot å bli avkrevd ulovlig høye gebyrer og avgifter av kommunene samt påse at Stortingets vedtak blir etterlevd rundt i landets 435 kommuner.",Fremskrittspartiet,1999-11-16
1,"Vel ett år etter at finanskrisen slo til for fullt, greier Norge seg godt. Vi har lav ledighet, og det er et av de største godene et land kan ha, og som et folk kan ha. Jeg har vært på gjestebud med Rådet for psykisk helse i dag, og de melder at Nav fungerer bedre. Mange brukere der melder at Nav fungerer bedre, og det er bra. Men situasjonen i Nav må følges nøye, for det er det viktigste redskapet vi har for å bistå folk som både skal ha inntekt, hjelp til å komme i arbeid og trenger sosial oppfølging. Så der må Regjeringen følge nøye med. Spesielt vil jeg peke på følgende: Når vi ser at det er flere med behov for oppfølging som venter på tiltak, er det ikke fordi det har manglet penger, men fordi Nav har hatt problemer med å bruke dem opp. Stortinget har flere ganger tatt opp at den situasjonen må bedres, og at vi må få tiltakene fram til dem som trenger dem. Kvalifiseringsprogrammet er godt i gang. Det er et av de viktigste virkemidlene mot fattigdom, men jeg vil understreke også der viktigheten av kvalitet i oppleggene. Dette er folk som har møtt veldig mange nederlag, og de trenger opplegg som gjør at de kan gjenvinne sjølfølelse og mestring og komme videre. Derfor er det uhyre viktig at man ikke bruker opp, for å si det sånn, kvalifiseringsprogrammet til folk med tiltak som ikke har god kvalitet. Jeg vil også peke på de viktige løftene vi har gjort for fattigdom. Når det gjelder bostøtte, er det der gjort et stort løft – i sum 1 milliard kr – og svært mange flere husstander vil få rett til bostøtte og løftet i folketrygdens minsteytelser opp til 2 G. Det var et løft som faktisk ikke engang sto i Soria Moria I, men som ble gjennomført, og som var ytelsesløft rett til de mest vanskeligstilte. Det har i dag vært snakket mye om de unge som faller ut av arbeidslivet. Det jeg tror vi må huske på, er at mange av dem har mange flere og ofte tunge diagnoser, og det er barn og ungdom som vi egentlig har visst om lenge. Så her er det snakk om å få tatt tak i barn med problemer, tidligere. Jeg har sagt det flere ganger, og jeg tror jeg skal tørre å si det igjen; jeg tror at også Nav må bruke mer tid og ressurser på disse unge og følge dem opp tettere og tidligere, og ikke, for å si det sånn, bruke muligheten til å gi folk, som kvalifiserer for det, uføretrygd så kjapt. Så er det kanskje grunn til å si stopp for en del eldre damer, 60 pluss, med sju-åtte diagnoser, før de skal på det sjuende kurset. Vi vet at det er vanskelig å formidle dem til arbeidslivet, og da er det kanskje ikke så ille at den gruppen får uføretrygd. Jeg er veldig glad for at vi nå skal få på plass nye retningslinjer for tiltaket med servicehunder som Stortinget vedtok i fjor. For at man skal få brukerne inn i det prosjektet, er det uhyre viktig at det nå kommer i gang ordentlig, slik at det kan gi trygghet også for noen av dem som har hatt et slikt tilbud før, og at vi kan utvikle det, for det gjør det også mulig for flere å komme i arbeid. Til slutt vil jeg si litt om sosial dumping. God lønn og trygge arbeidsvilkår er bærebjelken for et godt liv. Å trygge dette både for norske arbeidstakere og for dem som kommer hit og skal jobbe en stund, er uhyre viktig for at bunnivået i hele arbeidsmarkedet skal gi folk mulighet til å leve et skikkelig liv, at man ikke skal bli «working poor», som det heter i Amerika. Det er veldig viktig for oss, og derfor er det bekymringsfullt når opposisjonen skriver at de er imot tiltakene mot sosial dumping, fordi det hindrer konkurranse på lønn. Det står det i merknadene. Det sto det i fjor i merknadene, og det sto det året før der i merknadene. Det å konkurrere på lønn når man er stuepike, snekker eller renholder, er å gå ned i lønn. Det er å gå ned i lønn fordi det kommer noen fra utlandet som er villig til å by under i lønn, og da må man være med på den nedtrappingen i lønn for i det hele tatt å få beholde jobben. Det er det det betyr, og den nedtrappingen i lønn for vanlige arbeidsfolk som tjener dårligst, som har de mest utrygge jobbene og som blir mest syke og uføretrygdet, vil ikke Regjeringen og SV være med på. Vi vil ha sterkere tiltak for å sikre dette, for vi skal ikke ha «working poor» i Norge. Vi vil ha flere i jobb, og de skal ha en lønn de kan leve av og et arbeid de kan leve med.",Sosialistisk Venstreparti,2009-12-08
0,"Bare en liten kommentar til utenriksministerens innlegg: Jeg vil si at det høres relativt naivt ut å si at vi vil ha påvirkningsmulighet på evalueringen, når evalueringen nå finner sted og blir framlagt i midten av april. Jeg tror vel ikke at vi har spesielt mye innflytelse i så henseende. Men det var ikke dette jeg skulle spørre om. Jeg skulle derimot spørre: Hvis det mot formodning skulle bli et flertall for utsettelse av samtykke i Stortinget i dag, hvilke konsekvenser tror utenriksministeren dette kan få for Norge? Tror utenriksministeren at bruk av reservasjonsretten vil få konsekvenser for Norge?",Fremskrittspartiet,2011-04-04
1,"Eg synest det er ganske morosamt å høyra på Høgre, eg, når dei held innlegg og fortel om SV. Det må jo vera ein lette for Høgre å vera ute av regjering, for no kan dei endeleg seia – og gjera noko – som har med politikk å gjera. Så eg synest Halleraker fortener å bli halden utanfor regjering så lenge han sit på Stortinget. Då kan me jo få det litt morosamt av og til og gjerne få nokre politiske forslag som har noko ved seg, som me òg har begynt å få frå Høgre. Så vil eg seia at eg er veldig glad for at mange er opptekne av SVs posisjon i dag, for det som er realiteten, er jo at det er gammal, god SV-politikk me no vedtek når det gjeld elektrifisering av sokkelen. SV har hatt det i sitt partiprogram i evigheiter og blitt latterleggjort fleire gonger her i denne salen. Me hadde til og med eit forlik med Halleraker og Bondevik II i 2002 om klimaplanen, der me bad den regjeringa om å komma med forslag om elektrifisering, noko dei aldri gjorde noko særleg ut av. Men no skjer det altså i dag. Det er bra at Statoil og Regjeringa og partia er einige om dette, og at Framstegspartiet og Høgre og dei som har motarbeidd alle moglege gode miljøforslag, faktisk er med på laget til SV i dag. Det set eg pris på. Så vil eg òg få be energi- og miljøkomiteen og ikkje minst dei som er opptekne av elektrifisering, om å gå inn i nye prosjekt. BP har jo svære elektrifiseringsprosjekt på søndre sektor. Dei ønskjer å få hjelp av olje- og energiministeren og Regjeringa til å få elektrifisering i gang der. Så her er det berre å fortsetja den gode politikken som ein no har begynt på, og som er historisk i dag. Eg håper at ikkje minst dei gamle opposisjonspartia vil vera med vidare på dei miljøpolitiske framstega som denne regjeringa står for i mange saker. Så vil eg til slutt berre seia to ting. Dette er ein stor dag for oss i Regjeringa, fordi me no får til elektrifisering. Det er òg sånn at me frå SV si side har andre prosjekt me gjerne skulle hatt fram, f.eks. det som Halleraker nemnde om Kristin og Grane, som me skulle ha gått imot. Men det me gjorde, var at me ønskte å ha CO2-deponering og gasskraftverk med CO2-fanging offshore for å produsera straumen der ute på dei prosjekta. Så hugsar sikkert Halleraker og andre at SV stemde for Ormen Lange, men me åtvara sterkt alle parti mot å byggja ut der utan å tenkja på kraftbalansen, som no alle inklusiv Høgre, og ikkje minst Børge Brende, snakkar om når dei er komne ut av regjeringskontora. Så dette er ein stor dag for SV og ein stor dag for oss i regjering, fordi me kan leggja fram ei slik sak. Eg sluttar meg heilt til dei merknadene som Kristoffersen og saksordførar Borten Moe hadde, og som sagt – eg gjentek meg sjølv – viss det skal skje positive ting knytte opp mot miljøet i Noreg, er det viktig at ein beheld den raud-grøne regjeringa og held Framstegspartiet og Høgre og andre ute av regjering, for elles skjer det ingenting som er av positiv karakter knytt opp mot miljø- og klimaspørsmål – sjølv om alle utanom Framstegspartiet no er med på at 2/3 skal kuttast i Noreg.",Sosialistisk Venstreparti,2007-06-14
1,"Her kommer den røde fare, som gjerne vil kommentere noen av de forslagene som er fremmet i debatten. Først til de forslagene som Senterpartiet har lagt inn. Vi vil gjerne anmode Senterpartiet om å gjøre forslagene nr. 17–19 om til oversendelsesforslag eller rett og slett trekke dem. Det er forslag som ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet i denne debatten, og der SV føler store forpliktelser til å gjøre en skikkelig jobb. Det tror vi må gjøres både når det gjelder arbeidsgiveravgiften, Høyanger og Årdal, og når det gjelder lønnsplikt ved permittering. Når det gjelder forslag nr. 20, ønsker SV seg en endring som dreier seg om at Stortinget ber Regjeringen om å «foreslå for Stortinget» en handlingsplan i stedet for å «iverksette» handlingsplan. Vi kunne godt tenke oss å se hva denne regjeringen har tenkt å iverksette før vi gir vår godkjenning. Forslag nr. 21 er et forslag som SV kan støtte. Når det så gjelder Hagens og Fremskrittspartiets 16 forslag, må vi kanskje starte med å si: Himmel og hav, han klarte det igjen. Hvordan er det mulig for denne regjeringen å la seg vaske i krokene i forhold til å skulle tvinge gjennom litt surpompoppførsel og så endre seks forslag og stemme for et sjuende? Det er jo ingen verdighet over disse greiene her. I tillegg må jeg si at jeg undrer meg veldig over hva som egentlig er innholdet i forslag nr. 9, som dreier seg om miljøpolitikken og Kyoto-målene. Dette kan jo løses på flere måter. Det kan jo faktisk være slik at Regjeringen legger fram en oversikt som viser at hvis man plukker det beste fra disse landenes miljøpolitikk, får man det beste. Da blir Norge virkelig et foregangsland. Plukker man det verste, er det fullstendig katastrofe. Men uansett er det av interesse for SV hva Regjeringen har tenkt å gjøre i forhold til Kyoto-målene, for der har Regjeringen faktisk en avtale med SV om hvordan klimamålsettingene skal gjennomføres. Så jeg vil gjerne ha Regjeringens forsikring om at de står fast ved de avtalene de har gjort med SV når det gjelder klimapolitikken, og at dette kan være et lite byråkratisk arbeid for å hjelpe Fremskrittspartiet til å få oversikt over miljøpolitikken. Det ville jo i opplysningsøyemed være nyttig som sådan, men intet signal om at man skal devaluere den miljøpolitikken man er blitt enig om med SV.",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-06
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Det var et bredt sett av virkemidler han nevnte, og det er selvfølgelig positivt isolert sett og i sum. Allikevel er det bekymringsfullt når vi ser på statistikk for Norden, at man aldri har gjort så mange og så store heroinbeslag. Ja, men da tar man mer, vil man kanskje si. Men det faktiske forhold er nok at tilstrømmingen er enorm fordi narkotikasyndikatene ser at bunnen har gått ut av markedet i Europa, og i Norden får man ennå relativt høye priser. Som østfolding vil jeg påpeke at vi har mange grenseoverganger landeveien til Norge via Østfold. Vi vet også at utenlandstoget benyttes og at kurerer går av i Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss for å unngå tollkontrollen på Oslo S. Det er en massiv tilstrømming av narkotiske stoffer som bidrar til å skade norsk ungdom. Så jeg vil spørre statsråden om nødvendige kontrollaksjoner på utenlandstogene og ved Svinesund for å forsøke å oppnå større avskrekkingseffekt også tas med i disse vurderingene som foretas.",Fremskrittspartiet,2000-02-16
1,"Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren på vegne av representanten Rolf Reikvam: «3. mai 2000 er det Verdens astmadag. Ifølge en undersøkelse av Asplan Viak har bare 5 pst. av landets skoler tilfredsstillende innemiljø. Dette går ut over elevenes helse, gir konsentrasjonsproblemer og nedsatt læringsevne, og påfører elever med astma- og allergiproblemer ekstra plager og belastninger. Vil Regjeringen foreslå egne arbeidsmiljøbestemmelser for elevene for å få fortgang i arbeidet med inneklima, og hvilke andre tiltak vil Regjeringen sette i verk for å sikre et godt inneklima for elevene?»",Sosialistisk Venstreparti,2000-05-03
0,"Ja, i hvilken grad vi ivrer, kan sikkert diskuteres. Jeg føler det ikke slik. Men jeg tror det er viktig at vi også ser mot Europa. Selv om vi ikke er med i EU, kan vi ikke bare glemme at det er et Europa lenger syd for oss. Og i den grad EU er interessert i og er enig om at en skal bygge opp en styrke, ja, så bør vi også bidra her, selv om vi ikke er medlem. Det er av sikkerhetsmessige årsaker. Det tror jeg også tjener Norges sak, selv om Fremskrittspartiet mener at NATO er grunnpilaren og vårt hovedholdepunkt når det gjelder forsvar. Det er ingen hemmelighet at den såkalte EU-hæren, i hvert fall i første rekke, vil bli bygd opp av NATOs egne styrker og av NATOs eget materiell og midler.",Fremskrittspartiet,2005-12-02
1,"Vi har jo noen klare formål i den forskningsmeldingen vi nå forholder oss til, som forteller oss hvilke behov som er viktige som grunnlag for forskning. I tillegg har området klimaforskning og miljøforskning blitt forsterket gjennom de siste år som en type forskning som er meget sterkt ønsket i forhold til kartlegging og analyser. Vi legger også stor vekt på å ha med næringslivet i forskningen, og i grenselandet mellom forskning og innovasjon har vi en rekke ordninger som kan stimulere til et enda bedre samspill mellom næringsliv og staten når det gjelder forskningsinnsats. Det er et område som jeg hele tiden arbeider med, sammen med kolleger i Regjeringen, og jeg håper at vi kan få fram god, behovsdrevet innovasjon og gode forskningsresultater på bakgrunn av enda mer forskning, også fra næringslivets side.",Sosialistisk Venstreparti,2008-05-09
0,"Jeg deler ikke betraktningen at det er en uholdbar situasjon som alle landets uføretrygdede har kommet i. Når åtte av ti uføretrygdede kommer bedre ut, synes jeg ikke at det er en uholdbar situasjon. Jeg synes det er en god situasjon. Det viser at det er en reform som slår bra, og som gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon. Dette går på skattebegrensningsregelen som er opphevet. Jeg har et spørsmål tilbake. Det er et samlet storting som har sagt at man ønsker å ha likt skattesystem. Er det sånn å forstå nå at SV og andre partier ikke ønsker at dette skal skattlegges som lønn, men beholde skattebegrensingsregelen? Det er greit å få et signal på dette fra Stortinget. Er det sånn å forstå at skattebegrensningsregelen skal gjelde for noen, men ikke for alle? Det er greit å få et signal på det også, for da snakker vi om to ulike skattesystemer i uføretrygdordningen. Det har aldri vært Stortingets intensjon eller forutsetninger at man skulle ha det.",Fremskrittspartiet,2015-02-18
0,"Personvernet er under sterkt angrep. Mens Personvernkommisjonen muligens arbeider, svekkes faktisk personvernet hver eneste dag. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvor mye av personvernet for norske borgere vil statsministeren la EU fjerne, gjennom en reservasjonsløs EØS-tilpasning? For fra den kanten står angrepene i kø: overvåking av flypassasjerer, opplysninger om kredittkort, reisefølge, telefonnumre og e-postadresser ved innreise til EU. Sikkerhetssjekk med skannere har vært nevnt. Det er en del av et felleseuropeisk opplegg, en grov invadering av den private sfære. Satellittsporing av biler, såkalt eCall, har Norge allerede skrevet intensjonsavtale om å innføre fra 2010, uten å spørre Stortinget. Det siste vi har sett – det var vel i går – er at alle borgere over seks år må avgi fingeravtrykk i pass. Hvor mye personvern skal EU få fjerne i Norge?",Fremskrittspartiet,2007-11-14
0,"Det har vært flere debatter tidligere om forsvarssaker, så jeg vil bare nøye meg med å si noen få ord om ansvarsforholdene, som jeg også har påpekt tidligere. Det har hele tiden, etter vår oppfatning, vært departementet og forsvarssjefen som har hatt det reelle, øverste ansvaret for å følge og utøve økonomistyringen i Forsvaret. Riksrevisjonen har gjentatte ganger, også når det gjelder denne saken, påpekt mangelfull styring og kontroll. Og utviklingen i den senere tid har heller ikke, etter vår oppfatning, vist at vi skal være optimister med hensyn til om det nå er full styring og kontroll. Jeg forstår at statsråden ikke kan love at 2005-regnskapet vil være i samsvar med det som er budsjettet for 2005. Det er jo hele hensikten med den måten som et statsbudsjett er bygd opp på, at det skal være løpende kontroll. Dersom det viser seg at regnskapet ikke er i samsvar med budsjettet, skal det ved uforutsette omstendigheter foretas endringer, eventuelt i budsjettet om høsten. Derfor synes jeg det er illevarslende at man i en annen sak har nevnt at fordi inntektene eventuelt kan svikte som følge av endrede fullmakter, skulle det ha noe med virksomheten i Forsvaret å gjøre. Det er ikke slik at inntektskapitlene er styrende for utgiftskapitlene – det er ofte slik i en bedrift og i en personlig økonomi – men det er selvstendige bevilgninger på hver side, som, etter vår oppfatning, ikke må blandes sammen. Ansvaret for hovedstyringen ligger på departement, statsråd og forsvarssjef. Vi fastholder det i en særmerknad i den foreliggende sak. Vi beklager sterkt at man har forsøkt å velte ansvaret over på underordnede, som var like sjokkerte og forbauset over merforbruket i 2004 som de som satt på toppen. Vi mener fortsatt at den beskrivelsen vi har gitt i tidligere saker, er korrekt. La meg også for ordens skyld – det har vært diskutert i en del medier hvorledes Stortingets opposisjon har kommet med sterk kritikk, og man har hevdet at den ikke er fulgt opp på en logisk måte med konkrete forslag – slå fast vårt syn, det gjorde vi for noen måneder siden: Vi har ikke tillit til den sittende statsråds evne til å få god nok styring med økonomien og andre ting i Forsvaret. Men vi kan ikke fremme det forslaget vi tidligere har fremmet, hver eneste gang det er en forsvarssak til behandling i denne sal. Det har ikke skjedd noe siden vi sist fremmet et slikt forslag, som skulle gjenreise den manglende tillit fra Fremskrittspartiets side. Vi ser selvsagt ingen grunn til å fremme det samme forslag i hver eneste sak. Det ville være et utidig mas, og det er årsaken til at vi ikke gjør det.",Fremskrittspartiet,2005-06-14
1,"Vi har kommet et langt skritt nærmere det målet vi har, i dette statsbudsjettet. Jeg ser representantens utfordring, og jeg ser hvordan vi på ulik måte kan vurdere de mål vi setter oss innenfor de forskjellige sektorene. Derfor har jeg bebudet i den meldingen om forskning som kommer som en oppfølging av forskningssatsingen i dette statsbudsjettet, bl.a. en vurdering av hvordan vi måler forskningsinnsats. Det betyr ikke at vi forlater målet, men det betyr at vi vil synliggjøre forskningsinnsatsen vår på flere måter, for jeg er helt overbevist om at det er mange måter å se dette på, og at vi på et enda tydeligere vis kan få fram den innsatsen som faktisk gjøres. Den diskusjonen trenger vi nettopp for å kunne belyse og ha en noe mer bred og helhetlig tilnærming til den forskningsinnsatsen vi faktisk gjør. Men målet beholdes.",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-15
0,"Debatten her er i skjæringspunktet mellom landbruk og energi, det er det ingen tvil om. Når statsråden velger å stille, antar jeg at han også er forberedt på at det blir mye snakk om småkraft. Dette dreier seg om, slik jeg tolker interpellantens utgangspunkt, småkraftens rolle som en styrking av landbrukets inntektsmuligheter. Det å gjøre dette til en debatt om Høyres nettpolitikk blir en billig unnskyldning for de rød-grønne partiene for å forsvare den politikken de selv har ført i fem og et halvt år. Høyre skal få lov til å svare på sin egen nettpraksis, men jeg må spørre hva regjeringen har gjort på de fem og et halvt årene for å kunne realisere disse nettprosjektene. Det har vært en veldig dårlig prosess på det ene vi nå har i Hardanger. Ørskog–Fardal har heller ikke akkurat vært speedet igjennom på en god måte, selv om man allerede på Odd Roger Enoksens tid sa at det var en hastesak – det gjaldt å få løst Midt-Norge-situasjonen. Så regjeringen har mer å svare for her, den kan ikke bare skylde på Høyres valgkamp. Vi skal huske at lederen i Småkraftforeninga, Trond Ryslett, sa – i sitt eget magasin, så han er ikke blitt feilsitert på det – at satsingen på småkraft i Norge skjer på tross av, og ikke på grunn av, regjeringens politikk. De bøndene rundt i landet som har våget å satse på småkraft, har altså gjort det fordi de selv trodde på det, ikke fordi de har følt at politikken har lagt til rette for det. Problemet i denne saken – og det er en del av essensen når det gjelder om bøndene og folk i distriktene skal våge å investere i alternative inntektskilder – er at tilliten til systemet er forsvunnet under den rød-grønne regjeringen. Ikke bare daværende energiminister Einar Steensnæs, men et samlet storting sa at alle teknologier som endte opp i den endelige sertifikatordningen, skulle få være med i en overgangsordning. De rød-grønne partiene fremmet i opposisjon til og med forslag om det. Mange trodde på det og investerte i småkraftverk, men da ordningen kom på plass – godt forsinket på grunn av rød-grønt rot – fikk de likevel ikke være med i ordningen. Det er et varsko til dem som har tilgang på kapital i distriktene, om at man ikke kan stole på regjeringen selv om regjeringen sier de rette ordene, for når den praktiske politikken settes ut i livet, blir det noe helt annet. Dette er en utfordring, ikke fordi mange har gått konkurs, for det har de ikke, men mange aktører har begynt å selge sine kraftverk – de vil gjøre det før de går konkurs. Hvem er det som kjøper dem? Jo, det er offentlig eide kraftselskap, og det er kapitalsterke investorer. Er det slik vi tror på utviklingen i distriktene – at det er statlige, offentlige selskap som skal komme med kapital og kjøpe opp inntektspotensialet til de lokale grunneierne? Hvis det er regjeringens politikk, så er det et fair standpunkt, men det var ikke slik jeg trodde det skulle bli når vi skulle få lokalt selvstyre, når vi skulle få lokale gründere og entreprenører rundt i landet til å ta hele landet i bruk. Det er regjeringen som er årsaken til at grønne sertifikat ikke er kommet i gang, i dag. Når Geir Pollestad, som er tidligere statssekretær i Olje- og energidepartementet, snakker om hvor fint det blir når grønne sertifikater kommer på plass, er det verdt å minne om at denne regjeringens Soria Moria I-erklæring ikke inkluderte småkraftverk i sertifikatordningen. Spesifikt i Soria Moria I var det kun mikro- og minikraftverk, ikke småkraftverk, som skulle få være med i sertifikatordningen. Regjeringen har ikke løftet en finger for å få småkraftverkinvesteringene opp i distriktene, snarere tvert imot. Enova har ingen virkemidler for å stimulere til småkraftverk. Saksbehandlingstiden for småkraftverk er på fem til seks år. Regjeringen har stemt imot alle forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet om å delegere saksbehandlingen ned til kommunenivå for å få fortgang i det. Det eneste regjeringen har klart å definere tydelig når det gjelder småkraftordningen som skal gjelde for 2012, er skattesystemet, der staten skal ta mer av inntektene fra småkraftverkene, ikke hvordan reglene skal være for å få tildelt de grønne sertifikatene, og sånne ting. Vi ser at det første de bydde, var at man også skulle skatte av de grønne sertifikatinntektene. Da er det altså ikke snakk om å stimulere, men å ta fra dem som investerer i småkraftverk. Det jeg hadde håpet statsråden skulle komme med i dag, var nettopp en avklaring av hvilke tiltak som skal til for å gjøre det enklere å få bygge disse småkraftverkene, få vekk saksbehandlingstiden, få mer lokalt selvstyre, slik at vi ikke ender opp med det som jeg ser på framsiden av Adresseavisen i dag, at miljøvernere fra Naturvernforbundet prøver å sabotere dette. Vi vet at Naturvernforbundet gjennom medlemskap der har sterke kontakter i Olje- og energidepartementet, og også i Miljøverndepartementet, med tidligere leder av Naturvernforbundet som statssekretær. Det gir grunn til bekymring, og det burde statsråden grepet fatt i.",Fremskrittspartiet,2010-11-12
1,"Jeg har et tilleggsspørsmål. Jeg fikk anledning til å besøke Nord-India, og jeg hadde samtaler med det eksiltibetanske parlamentet, den eksiltibetanske regjeringen og Dalai Lama i oktober som del av en delegasjon fra Tibetkomiteen i Norge og Tibetkomiteen på Stortinget. Jeg registrerte at Kina protesterte både overfor Utenriksdepartementet og overfor Stortingets internasjonale sekretariat da vi skulle dra på besøket. Besøket gjorde et sterkt inntrykk. Man får en beskrivelse av 3 000 flyktninger årlig nå fra Tibet. Vi så tegninger av barn der man framstiller tortur av tibetanske munker, og der en del åpenbart også viser tortur som har dødelig utgang. Dette er jo svært alvorlig. Vi vet at Kina skal arrangere OL i 2008. Mitt spørsmål vil være: Vil Regjeringen på en synlig måte øve påtrykk overfor myndighetene i Kina for å synliggjøre protesten mot brudd på menneskerettigheter?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-24
0,"Man vil faktisk få et mye bedre tilbud enn det som er tilfellet pr. i dag. I dag er det nettopp lommeboken som er avgjørende for hvorvidt en får hjelp eller ikke i en rekke kommuner. Vi er i en situasjon der politikerne en del plasser velger å satse på andre ting: rådhus, kulturhus og annet, og nedprioriterer bl.a. eldreomsorgen. Vi ønsker at det skal være statlig finansiering, der den enkeltes pleiebehov skal være det som utløser den summen som skal til for at den enkelte skal få det tilbudet han har krav på. Derfor vil en faktisk kunne få mange flere tilbydere. En vil få en situasjon der en som forbruker kan velge og dermed få et bedre tilbud.",Fremskrittspartiet,2003-10-06
0,"For det første vil jeg avvise at jeg er upåvirket av Stortingets vedtak. Jeg har jo nettopp gjort rede for at vi selvfølgelig vil følge opp Stortingets vedtak. Så er det nok sånn at jeg ikke kjenner meg igjen i at vi har bygd ned dyrehelsearbeidet. Tvert imot har bl.a. denne regjeringen sørget for virkelig å ta tak i utfordringene med MRSA i svineholdet og ESBL i kyllingproduksjon gjennom å satse både på forskning og på omfattende overvåkingsprogram, der vi bl.a. i fjor tok prøver av 1 000 svinebesetninger. Det er gjort et stort arbeid på dette området, og det kommer vi selvfølgelig til å videreføre. Der er også, som jeg var inne på tidligere, Veterinærinstituttet en viktig part for Mattilsynet for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier. Det er én del av dette arbeidet. Det er, som jeg var inne på, også viktig at vi jobber utenfor de områdene der disse obduksjonsstasjonene ligger, for å få et best mulig arbeid ute i distriktene.",Fremskrittspartiet,2015-12-08
1,"Med de begrunnelser som ligger i våre merknader, kommer vi til å stemme imot den foreslåtte økningen i godtgjørelsene.",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-16
1,"Jeg har ikke tenkt å presentere en NOU i løpet av en 1 minutts replikk til representanten Kristiansen, men han må også være enig i at det finnes mange tenkelige måter å organisere vårt samkvem med Europa på. Det flertallet i den norske befolkningen som ser problemer med at Norge vedtar mye politikk som den norske befolkningen ikke ønsker, fordi mange partier, i motsetning til de rød-grønne, ikke tør å bruke reservasjonsretten selv når det er veldig viktig, er problemstillinger som Høyre bør tenke over. Høyre er interessante fordi de sier – slik som Eriksen Søreide sa i sitt innlegg – at de ønsker mer europadebatt, de ønsker en mer åpen, aktiv og ærlig diskusjon om vårt forhold til Europa. Men den debatten vi har, ville de ikke ha, for den sier de sprer usikkerhet. Det er en argumentasjon som blir ganske grunn all den tid Høyre selv har stortingsrepresentanter til stede i denne sal som har stemt imot EU-direktiver, f.eks. imot datalagringsdirektivet. Denne monolittiske oppfatningen av at det er EØS-avtalen eller ingenting, er et spill for galleriet som Høyre driver med, og det reduserer den norske befolkningen til å være dumme. Jeg tror den norske befolkningen vet langt bedre enn som så.",Sosialistisk Venstreparti,2013-04-09
0,"Jeg er også glad for å få det spørsmålet. Fremskrittspartiet har foreløpig ikke fremmet noe forslag, men det er stor sannsynlighet for at vi gjør det. Det vil vi gjøre med bakgrunn i at vi innhenter informasjon og kompetanse. Utgangspunktet vårt er at vi mener at overgrep mot barn er den verste kriminaliteten som eksisterer, og derfor er vi også villig til å ta i bruk de verste, forebyggende tiltak for å stoppe den typen utvikling. Da er kastrering en mulighet. Det er enkelte land som har gjort det. Vi har også prøveprosjekt som viser at dette kanskje slår positivt ut, og da er Fremskrittspartiet villig til å bruke disse midlene for å bekjempe den typen kriminalitet. Hvorvidt vi skal utvide det til å gjelde voldtekt generelt, har ikke Fremskrittspartiet debattert ennå, men jeg synes det er en interessant diskusjon også å ta opp det. Voldtekt overfor kvinner er like ille i denne sammenhengen, og vi vil ta i bruk de verste metodene for å få stoppet denne utviklingen.",Fremskrittspartiet,2009-12-03
0,"Jeg er helt enig med Terje Breivik i behovet for å avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor. Det er derfor regjeringen har satt i gang en lang rekke reformer hvor effektiv ressursbruk og frigjøring av ressurser til bedre tjenesteproduksjon er målet. Så jeg er glad for at Venstre er ivrig etter å komme videre med mye av det reformarbeidet, og jeg er helt sikker på at vi gjennom samarbeid skal få til det, med sikte på å frigjøre ressurser til bedre tjenester og alternativ bruk fremover. Men vi skal ikke være lei oss for at statsbudsjettet vokser. Det er jo først og fremst et tegn på at også økonomien vokser. Utfordringen for Norge nå er jo at økonomien vokser noe svakere enn vi har vært vant til de siste årene. Målet må være at veksten kommer opp igjen på et høyere nivå, og derfor iverksetter vi tiltak på både kort sikt og lang sikt for å bidra til økt økonomisk vekst i Norge. Det vil være bra for at vi skal kunne videreføre og forsterke viktige velferdsordninger som vi er opptatt av å sikre i det norske samfunnet, sørge for at vi får et sterkt og godt sosialt sikkerhetsnett og samtidig sørge for at bedriftene våre er konkurransedyktige også i et internasjonalt perspektiv. Jeg mener at vi legger til rette for alt det gjennom budsjettfremlegget for 2016.",Fremskrittspartiet,2015-10-07
1,"Det er sagt mye om avtalespesialister her i dag som jeg kan støtte fullt ut. De representerer en viktig del av spesialisthelsetjenesten. De representerer et supplement til sykehusene, og i de fleste deler av landet, der vi har dem, er de også en viktig samarbeidspartner for sykehusene. I mange lokalsamfunn med små lokalsykehus har det iallfall vært slik praksis at avtalespesialistene kunne ha sin praksis i sykehusene også. Som sådan har de over tid vært en veldig viktig del av spesialisthelsetjenesten og en viktig del av tilbudet til befolkningen. Jeg er enig i det som har vært sagt om at avtalespesialistene i den framtidige prioriteringen som vi nå skal gjøre i forbindelse med Samhandlingsreformen, som alle partiene er enige om, kan være viktige bidragsytere i den forstand at man ikke behøver å bli innlagt på sykehus, men kan bli behandlet utenfor sykehus. Så langt er jeg helt enig. Men så begynner jeg å lure på hva slags organisering representantene fra Høyre tenker seg. Man sier jo her at de regionale helseforetakene ikke skal være oppdragsgivere. De skal ikke styre dette. De skal være en konkurrent. Da spør jeg meg: Hvem er det som skal ha ansvar for styring og etablering av avtalespesialister hvis det ikke er de regionale helseforetakene? De regionale helseforetakene har jo angivelig fått ansvaret. SV støttet jo ikke den reformen. Jeg skal ikke repetere det hver gang, men Høyre gjorde det. Foretakene har jo fått ansvaret for å legge til rette for den samlede spesialisthelsetjenesten ute i regionene, og avtalespesialistene er en del av det. Min opplevelse av det er at garantien for at vi skal få avtalespesialistene til å dekke hele landet, er at de blir satt i sammenheng med det totale spesialisthelsetjenestetilbudet i helseregionene. Men hvis ikke helseregionene skal ha ansvaret, hvem er det da som skal ha ansvaret for etablering av spesialister, og styring? Jeg spør: Er det det nye sykehusdirektoratet, som skal ligge sentralt i Oslo, som skal ha det ansvaret? For Høyre går jo inn for å avvikle foretakene. Jeg synes at representanten Høie – og gjerne også Solberg – må svare på hvem som skal ha ansvaret for organisering, utvikling og fordeling av avtalespesialister hvis det ikke er de regionale helseforetakene.",Sosialistisk Venstreparti,2010-04-19
1,"Det samla systemet for vurdering i opplæringa er omfattande, og det femner om meir enn individvurdering. Slik eg forstår interpellasjonen, vil eg likevel leggje vekt på forholda omkring vurdering av den enkelte eleven og lærlingen. I Soria Moria-erklæringa vert det vist til at elevane skal ha gode, relevante og individuelt tilpassa tilbakemeldingar, og at systemet vi har for vurderingspraksis i dag, skal vurderast på nytt. Regjeringa har på det grunnlaget peika ut eit sett hovudutfordringar på vurderingsfeltet: styrking og tydeleggjering av det regelverket som gjeld individvurdering betring av vurderingskompetansen både i lærarutdanninga og i skulen betring av vurderingskulturen og praksisen i opplæringa Stortinget hadde ikkje merknader til dei hovudutfordringane då innstillinga til St.meld. nr. 16 for 2006–2007 – … og ingen sto igjen – vart drøfta. Som ei oppfølging av stortingsbehandlinga gav Kunnskapsdepartementet eit oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å foreslå og prøve ut tiltak knytte til dei utfordringane. Den overordna målsetjinga for eventuelle endringar er å gi meir og betre læring til alle elevar, lærlingar og vaksne. Prosjektet «Bedre vurderingspraksis» vil òg i seg sjølv byggje opp betre vurderingskompetanse gjennom systematisk arbeid. Prosjektet er planlagt avslutta innan juni 2009. På bakgrunn av erfaringar frå det vil eg vurdere kva for endringar som eventuelt skal gjerast. Lat meg så fordjupe meg litt når det gjeld arbeid, ting som er gjennomført – prosessar i dei store prosjekta. For det første: Regelverket som styrer skulen, er opplæringslova og forskriftene til lova saman med læreplanverket. Regelverket sikrar rettane til elevane, og det vert kontinuerleg gjennomgått. For inneverande skuleår vart det gjort endringar, slik at vi no har eit felles karaktersetjingsgrunnlag for grunnskulen og den vidaregåande skulen, der karakterskalaen no viser graden av meistring på alle karakternivåa. Dei nye forskriftene vart sette i verk 1. august 2007. Representanten Gundersen seier at formålet med karakterar er å fremme læring og på den måten få til god, tilpassa opplæring. Ein talkarakter aleine fremmer ikkje god læring. Eit tal gir ikkje informasjon om kva eleven må arbeide vidare med for å verte betre i faget. For å kunne lære av vurderinga må eleven vere kjend med kva han eller ho kan gjere for å betre kompetansen sin. Formålet med undervegsvurdering er å få til betre læring og utvikling og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Fagleg relevante tilbakemeldingar frå lærarane er ein viktig del av læringsprosessen, og slike tilbakemeldingar har elevar og føresette krav på. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om kva nivå eleven er på når han eller ho har avslutta opplæringa i faget. Utdanningsdirektoratet har sendt forslag til endringar i regelverket ut på høring. Høringsfristen er 19. mars 2009. Målet er å gjere forskriftene tydelegare og dermed sikre rettane til elevane. I høringsutkastet vert det foreslått tydelegare reglar om både undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læringsprosessen og gi rettleiing om korleis eleven kan betre kunnskapane sine. Det vert òg foreslått at det saman med halvårsvurderinga vert gjennomført ein samtale mellom læraren og eleven òg i grunnskulen. I utkast til forskriftene som no er på høring, er det foreslått i § 4-7 om undervegsvurdering: «Læraren skal som ein del av undervegsvurderinga éin gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med deltakaren om utviklinga i forhold til kompetansemåla i faget.» Spørsmålet om å auke vurderingskompetansen er òg behandla i St.meld. nr. 31 for 2007–2008, Kvalitet i skolen. Der vert det varsla at det skal utviklast eit varig system for vidareutdanning av lærarar. Vidareutdanninga skal vere retta inn mot lærarar som profesjonsutøvarar, og vurdering er eitt av satsingsområda. Det er i 2009 sett av 170 mill. kr til etterutdanning av lærarar. Elevvurdering er eitt av fem område som har prioritet innafor etterutdanningstilbodet. Det er i 2009 òg sett av 72 mill. kr til etterutdanning for aktørar i fag- og yrkesopplæringa. Målet her er at dei aktørane skal få auka kompetanse i opplæring etter gjeldande læreplanverk og i vurdering. Så vil eg peike på at skjønn alltid vil vere ein faktor i vurdering. Vurdering er ingen eksakt vitskap der ein kan bruke fininnstilte instrument for å måle objektivt. Det vil alltid vere ein subjektiv faktor i vurdering gjord av menneske. Likevel er det eit poeng å profesjonalisere det subjektive elementet mest mogleg og sørgje for at det er så stor grad av likskap som mogleg i utøvinga av det subjektive skjønnet. Spørsmålet om vurderingskultur og -praksis er viktig, og representanten Gundersen spør om kva som er gjort for å betre vurderingskriteria i norsk skule. Ein del av prosjektet «Betre vurderingspraksis» er nettopp å utvikle kjenneteikn på måloppnåing, eller kriterium, som representanten Gundersen omtala det som. På ca. 70 skular i Noreg prøver ein no ut eit arbeid med å utvikle kjenneteikn på måloppnåing. Både barnesteget, ungdomssteget og vidaregåande skule er å finne blant dei 70 skulane. For å få eit breiast mogleg grunnlag å vurdere saka ut frå vert det prøvd ut ulike modellar for kjenneteikn på måloppnåing. Ein del av skulane arbeider f.eks. med felles kjenneteikn på måloppnåing som allereie er utvikla og klare til utprøving. Andre skular utviklar felles kjenneteikn sjølve, som skulen så prøver ut. Alle modellane vert følgde og evaluerte av forskarar. Utprøvinga inkluderer òg skriftleg vurdering på barnesteget, men då utan bruk av karakter. Undervegsrapporten frå følgjeforskinga frå september 2008, altså for ca. eit halvt år sidan, laga av Institutt for lærarutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, viser at arbeidet med utvikling av kjenneteikn i stor grad er organisert i faggrupper. Eit fleirtal av lærarane ved skulane som vert følgde i samband med prosjektet, meiner at bruk av kjenneteikn har positiv effekt på læringa til elevane. Likevel rapporterer berre éin av fire lærarar at skulen samla sett har ein plan for betre elevvurdering. Berre 40 pst. av lærarane rapporterer at arbeidet med kjenneteikn er organisert med utgangspunkt i lokalt arbeid med læreplanane. Skular som har teke utgangspunkt i eksisterande lokale planar og utvikla kjenneteikn i forhold til dei, rapporterer å ha kome lenger enn skular som ikkje har valt ein slik strategi. Også engasjement og involvering frå skuleeigarane er ein viktig faktor for framdrifta av prosjektet, både for motivasjonen til lærarane og for ei heilskapleg kompetanseutvikling knytt til elevvurdering. Til støtte i arbeidet med læreplanane arbeider vi no ut rettleiingar for alle sentrale fag. Her vil òg arbeidet med vurdering kome tydeleg til syne. Det er viktig å knyte utarbeidinga av kjenneteikn for måloppnåing til det lokale arbeidet med læreplanar. Derfor er det òg viktig at det inngår i arbeidet med dei nasjonale læreplanane. Dei første rettleiingane vil vere klare til skulestart hausten 2009. Litt etter litt ser vi no resultat av ein endringsprosess i opplæringa. På bakgrunn av undersøkingar og rapportar har vi sytt for at endringane er kvalitetssikra og gode. Vi skal nå dei måla vi har sett oss: ein betre skule, som gir meir og betre læring for alle elevar, lærlingar og vaksne. Skal vi nå dei, er det å endre regelverket, gjere regelverket tydeleg, det å ha kompetanse i vurdering og god praksis i den enkelte skulen veldig viktig. Derfor er eg veldig glad for at representanten tek opp det viktige temaet i ein interpellasjon – det er altfor lite merksemd i debatten, og det gir meg anledning til å presentere eit meir heilskapleg bilete av det betydelege arbeidet som Regjeringa har gjort på dette feltet. Vi har gjort viktige framsteg, ikkje minst sett i gang omfattande utviklings- og forskingsarbeid. Det har det vore stor mangel på, noko representanten heilt riktig peika på. Det vi no er oppe i og i ferd med å avslutte, vil gi oss eit heilt anna grunnlag for å vidareutvikle vurderinga i neste runde. Det treng vi, for det står enno att store utfordringar før vi har ei god vurdering som gir motivasjon og ei retning i forbetringa for den enkelte elev og lærling.",Sosialistisk Venstreparti,2009-01-22
0,"Jeg takker for svaret. Ifølge Vegdirektoratets egne anslag kostet det i 2000 12,25 mill. kr å produsere og sende ut oblatene til bileierne. Hver forsendelse koster således 5,45 kr pr. stykk. Vi kan anta at følgekostnadene i hovedsak vil være timeverk knyttet til oppdateringskostnader, selve kjøretøykontrollene og hyppige databasebesøk. Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet vil spare 12 mill. kr hvert år ved å ta i bruk elektroniske oblater. Vi vet at utekontroll av kjøretøy utført av norsk politi med dagens system viser at hvis avskiltingsbegjæringen og tyverimeldingen blir kontrollert på vanlig måte, vil dette forbruket være 2 minutter pr. kjøretøy ute og 2 minutter inne på operasjonssentralen. Hvis man legger til grunn at norsk politi kontrollerer 1,6 millioner førere som alle har hvert sitt kjøretøy, ville en besparelse på 2 minutter ute og 2 minutter inne pr. oppslag frigi 106 660 timeverk, eller nærmere 60 årsverk. På parkeringsplasser og parkeringshus kan 10–12 kjøretøy kontrolleres på ett minutt ved hjelp av Micro  Mark. Det vil si at her er det store ressurser å spare. Jeg hadde håpet at statsråden ville vært litt klarere i svaret på om man kan få i gang et pilotprosjekt.",Fremskrittspartiet,2002-03-06
0,"Dette er debatten som en gjerne kunne hatt hvis en hadde hatt en stortingsmelding med forankring i hva Regjeringen ville – en kunne diskutert hva en burde ha endret. Dette blir en litt mer tvetydig debatt, siden en egentlig ikke har et utgangspunkt å forholde seg til – utover noe som ble skrevet i 2005, og som ikke har blitt oppdatert siden da. Under den forrige regjeringen ble det framlagt en petroleumsmelding som beskrev to scenarioer for norsk oljeindustri. Det ene var utviklingsbanen, det andre var forvitringsbanen. Alle partier på Stortinget – ja, til og med SV, tror jeg – var enige om at vi skulle prøve å innfri utviklingsbanen, altså maksimere oljeproduksjonen og få mest mulig ut av feltene som var der. Alle ønsket det beste, men historien har vist at i de årene som har gått etter at vedtakene ble fattet, har en vært nærmere forvitringsbanen enn den positive utviklingsbanen. Mye tyder på at norsk oljeindustri kan komme i en solnedgangssituasjon raskere enn det Stortinget ønsket i forrige periode, og raskere enn det mange ønsker i dag. Likevel er det mange i denne debatten som nettopp lever på gamle minner om vedtak som har blitt gjort tidligere, og tar æren for den produksjonen og de inntektene en har i dag – det er nærmest en konsekvens av dagens vedtak. Men alle vet at med den letetiden som er i oljeindustrien – fra vedtak blir gjort i Stortinget, til prosjekt settes i gang, investeringsbeslutninger tas og oljen begynner å strømme opp og gir inntekter – kan det ta både 10, 15 og 20 år. Derfor må målet med en debatt være å få sammenheng mellom de målene og den politikken som leveres. Ser en på norsk olje- og gassvirksomhet som kun et CO2-problem, noe enkelte partier gjør, eller ser en på det som energiproduksjon? Hvis en ser på det i forhold til EUs satsing på fornybar energi, som altså er rekordstor fram til 2020, er det allikevel bare halvparten så mye som det Norge produserte i 2007 på norsk sokkel som skal bygges ut på området fornybar energi de neste tolv årene – bare halvparten. Det er ingen grunn til å tro at EU klarer å styrke det ytterligere når de allerede har så ambisiøse mål, men det sier litt om volumet av energi vi har på norsk sokkel. Eller regnet på en annen måte: Innholdet i energien som ble produsert på norsk sokkel i 2007, tilsvarer 335 304 vindmøller med dagens standard og med dagens normale produksjonsforhold, ifølge Norsk vindkraftforening – ca. 335 000 vindmøller. Norge har pr. i dag ca. 170 stykker – det er litt igjen. Miljøvernminister Erik Solheim gikk ut og støttet Kirkens opprop om fem års utsettelse av oljevirksomheten i Norge, mens han samme dag gikk ut og sa: hurra, hurra, det blir igangsatt oljevirksomhet i Ghana – og Ghana er et stålende eksempel på god oljepolitikk. Altså: Oljeproduksjon i Norge er ikke bra, mens oljeproduksjon andre steder er veldig greit. Vi ser også Stoltenberg-regjeringens respons når EU opplever forsyningssvikt på gassområdet. I enkelte EU-land begynner en å pakke ut nedlagte kjernekraftverk fordi en må sikre energiforsyningen, og Regjeringen i Norge prøver ikke å få en debatt om hva Norge kan gjøre for å styrke sin energileveranse til EU, men bare konstaterer at vi eksporterer alt vi kan i dag uten å ville ta en diskusjon om hvilken rolle vi skal ha i framtiden. Vi må rett og slett være ærlige: Ønsker en å utvinne ressursene som er på norsk sokkel, eller ønsker en egentlig bare å la dem ligge av bekvemmelighetshensyn med tanke på det norske CO2-regnskapet? Det er en utfordring i debatten, for den olje- og gassnæring vi har i dag, er en konsekvens av vedtak som ble gjort for mange tiår siden. Da må en spørre seg: Hva slags olje- og gassnæring får en de neste ti årene basert på de vedtakene som gjøres i dag? Der tror jeg Regjeringen er svært offensivt optimistisk i forhold til det de faktisk leverer. Men heldigvis for statsråden trenger han ikke å bli holdt ansvarlig for det nå, for historien har ennå ikke vist hva resultatet blir. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er å sørge for at letearealene er kvalitativt gode, og ikke bare store i kvantitet. Vi må sørge for at konsesjonsrundene og TFO-ene ivaretas. Det er ikke slik som enkelte i Regjeringen mener, at de er udemokratiske og dermed bør oppheves. Vi må sørge for at det er forutsigbarhet i bransjen, slik at folk våger å investere. Vi må sørge for at det faktisk bevilges penger til forskning og utvikling, slik at en kan fortsette å presse frontene, som statsråden skrøt av, og ikke kutte i bevilgningene til forskning og utvikling, slik som en gjør, eller slik som en faktisk ser fra enkelte hold i Regjeringen, at en vil stoppe ungdom fra å ta petroleumsrelatert utdannelse fordi en ikke ønsker at folk skal velge den retningen. Det gir helt feil signaler. Vi må legge til rette for utbygging av infrastruktur som gjør større og mindre felt lønnsomme – sett i en sammenheng. Det er måten en må tilnærme seg dette på – ikke gjennom Regjeringens seminartendenser, der en hele veien skaper usikkerhet om dette er det en ønsker i framtiden.",Fremskrittspartiet,2009-03-24
1,"Jo, det gjør vi. Men Erna Solberg må ha misforstått noe hvis det er slik at Høyre tror at seks timers arbeidsdag eller kortere arbeidstid er noe SV ønsker å vedta en gang for alle over statsbudsjettet. Vår strategi for det er jo nettopp å si at vi faktisk syns folk skulle forhandle om noe mer enn bare økt lønn. Mange ønsker seg mer tid og mer fritid. Mange har også råd til det, og det er en annen måte å ta ut verdiskaping på i et samfunn. Og når vi så den kjempedemonstrasjonen som var mot den fridagen som skulle tas vekk, ser vi at det ligger et potensial der. Jeg tror at hvis folk ble invitert til å prioritere annerledes, hadde vi også fått oppslutning om det. Nok om det. Så til det som dreier seg om kommuneøkonomien. Jo, men jeg skjønner ikke hvorfor. En privat bedrift ville aldri ha behandlet ansatte på en slik måte som det kommunene nå gjør, dersom det ikke var noen kjempesvingninger i prisen på de varene de produserte eller noe sånt. Det er riktig at lønnsoppgjøret har blitt kjempedyrt, og det skyldes forhold utenfor det den enkelte kommunen faktisk kan bestemme. De har fått en regning som de føler de selv ikke har kunnet bestemme. 10 pst. effektiviseringspotensial er så vidt jeg kan huske, et tall fra NHO som vi har problemer med å finne ut av hvordan de har beregnet. De kommunene som har satt ut betydelige deler av sine tjenester på anbud eller er konkurranseutsatt på andre måter, har klart å spare 3 ½ pst. Det betyr at norsk offentlig sektor er mye mer effektiv enn f.eks. den svenske. Da de privatiserte i storstilt skala på omsorgssektoren, lå i utgangspunktet offentlig sektor på omsorgssiden i Sverige 25 pst. over den norske på driftsmåten. Offentlig sektor er rimelig effektiv, men den kan bli mye bedre. Jeg tror det betyr at vi må godta større forskjeller mellom måten å utforme tjenestetilbudet på, større delegering til dem som faktisk jobber der, større delegering til brukerne for etterspørsel av hva slags tjenester man skal ha. Jeg tror rett og slett vi har en kjempeutfordring for å klare å få offentlig sektor så fleksibel som de fleste av oss ønsker den.",Sosialistisk Venstreparti,1998-11-30
0,"Den viktigste grunnen til at Fremskrittspartiet ønsket denne redegjørelsen fra forsvarsministeren, var å skape klarhet i hva som vil skje nå og fremover med de norske bidragene i Afghanistan. Det har vært skapt mye usikkerhet om dette, ikke minst som følge av mye av den ordvekslingen som har vært i det offentlige rom. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har selvsagt en betydelig jobb når det gjelder å vurdere historien og fortiden, men vi anså det som helt avgjørende å skape klarhet i sikkerhetssituasjonen for de norske styrkene i Afghanistan. Jeg vil takke forsvarsministeren for at hun gav en redegjørelse på så kort varsel. Vår oppfatning er at det virker som om situasjonen er rimelig under kontroll, i hvert fall på kort sikt. Jeg vil allikevel be forsvarsministeren om å avklare ytterligere hva som kommer til å skje etter 1. april, for ut fra alt det forsvarsministeren nå sa, står 1. april 2008 som vendepunktet, og som det store, nye og usikre tidspunktet når det gjelder de norske styrkene i Afghanistan. Dette vil jeg gjerne at forsvarsministeren tydeliggjør. Gjennom denne brede redegjørelsen oppstod det også flere nye spørsmål, som jeg kanskje ikke skal reise nå, men som jeg i hvert fall vil be kontroll- og konstitusjonskomiteen om å se nærmere på. Ett er når helikoptrene som man nå har varslet skal komme til Afghanistan, faktisk dukker opp. Jeg hører forsvarsministeren opererer med begrepet «etter nyttår». Det er et flytende begrep, og det kunne være greit å få vite når. Dernest henviser hun til at man i betydelig grad har støttet seg på Tyskland. Et spørsmål som jeg også mener det er naturlig å reise, er: Har Tyskland gjennom sitt ansvar hatt tilfredsstillende legedekning i denne situasjonen? Det er selvsagt helt avgjørende at vi stiller opp med nødvendige ressurser for å gjøre situasjonen best mulig, særlig når vi alle erkjenner at dette er et veldig risikabelt og krevende oppdrag. Jeg vil bare understreke på Fremskrittspartiets vegne at vi stiller oss bak det norske engasjementet. Vi er opptatt av å skape størst mulig grad av sikkerhet og trygghet for våre styrker som er til stede i Afghanistan, men også for de pårørende her hjemme, som selvsagt ønsker den aller største sikkerhet og trygghet for sine. Det er også grunnen til at vi har denne runden i dag. Jeg la merke til at forsvarsministeren understreket at i situasjoner hvor legedekningen ikke er tilfredsstillende, har man lagt betydelige begrensninger på soldatenes aktiviteter. Det er selvsagt bra av hensyn til sikkerheten, men det reiser også spørsmål i forhold til hvilke konsekvenser det får for de norske styrkenes oppdrag i Afghanistan, og i hvilken grad det vil gå ut over våre andre allierte som opererer i området. Uansett reiser denne situasjonen en rekke spørsmål. Jeg har lyst til å avslutte med å si at jeg opplevde redegjørelsen som tilfredsstillende når det gjelder legedekning og sanitet på kort sikt, men jeg undrer meg litt over at man først nå nylig har klart å komme på ideen om å samarbeide med helse- og omsorgsministeren og Legeforeningen om å få på plass en tilfredsstillende ordning som angivelig skal gjelde frem til april. Det er påfallende at man ikke har klart å gjøre dette tidligere, og at man av den grunn har hatt en ustabil og vanskelig situasjon for norske styrker i Afghanistan gjennom mange måneder, men det får vi komme tilbake til ved en annen anledning. Vi har allikevel tenkt å konkludere med, i hvert fall for øyeblikket, at på kort sikt virker dette tilfredsstillende. Jeg vil imidlertid understreke at forsvarsministeren bør klargjøre hva som etter hennes oppfatning vil skje etter 1. april 2008.",Fremskrittspartiet,2007-11-22
1,"SVs glimrande program gjeld sjølvsagt til eit nytt program vert vedteke for neste stortingsperiode, og kunnskapsministeren er sjølvsagt einig i Regjeringa sin politikk, som står i Soria Moria-erklæringa. Så til einigheit og ueinigheit. For ein må jo stille spørsmålet: Kva politikk får vi når det gjeld heildagsskolen, dersom det skulle verte same fleirtal i Stortinget ein gong i framtida som vi hadde i førre periode? Får vi nei til heildagsskolen eller ja til heildagsskolen? Kva politikk får vi når det gjeld frukt og grønt og gratis lærebøker? Får vi ja eller nei? Kva politikk får vi når det gjeld privatskolar? Får vi eventuelt ein kombinasjon av Kristeleg Folkeparti sitt syn på heildagsskolen, Høgre sitt syn på gratis lærebøker i vidaregåande skule og Framstegspartiets syn på privatskuler? Det er desse forskjellane som er ei betydeleg utfordring for opposisjonen. Det er ikkje ei klar retning. Regjeringa derimot legg faktisk fram eit budsjett og har ei erklæring der vi har ei tydeleg retning på utdanningspolitikken.",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-13
1,"Det er ingen tvil om at vi må sjå menneskerettar og handelsblokade i hop, og det må vi sjå i hop med kva Noreg kan yte i det framtidige Cuba. Eg er heilt einig med representanten Lilletun i at det er store problem med omsyn til menneskerettane på Cuba, og vi må tore å sjå litt på bakgrunnen for det. Vi har to typar menneskerettsproblem på Cuba – eitt er det som skjer i sjølve landet Cuba, og eitt er sjølvsagt det som skjer på den amerikanske basen på Guantanamo. Eg skal la det som skjer på Guantanamo, liggje, men berre påpeike at Raude Krossen seier at forholda er heilt umenneskelege der. Når det gjeld det som skjer på Cuba, synest eg vi bør flytte oss litt ut og prøve å finne bakgrunnen for det. I desse dagane veit vi at Liechtenstein faktisk nektar å ratifisere EØS-avtalen. Kvifor gjer dei det? Jo, det er fordi liechtensteinarar har eigedomar i gamle Tsjekkia, i gamle Sudentenland. Også på Cuba er det her rota til problemet ligg gravlagd: Når det gjeld land og jord som blei konfiskert av det cubanske regimet, har no eigarane utafor Cuba, først og fremst i USA, laga ein Helms-Burton-lov, som seier at om nokon handlar med cubanarar, kan dei rettsforfølgjast i USA. Konflikten ligg så langt tilbake at nokon krev at dei skal ha jorda si og eigedomen sin tilbake. Då er vi inne på det heilt sentrale i alt som ligg av borgarrettar og menneskerettar i Latin-Amerika. Det som det har vore behov for hos folk, har vore jord, helsevesen og utdanning. Dette har det cubanske regimet på veldig mange måtar klart å oppfylle. Når vi t.d. har besøk av cubansk fagrørsle her i Oslo, har vi gode dialogar med dei. Eg seier at eit av problema med fagrørsla i Noreg i dag er at mange av dei stemmer t.d. på høgreparti. Det blir dei veldig forundra over, for på Cuba er dei vane med at det liksom er ei masseinnmelding. Men vi har den dialogen heile tida, og representanten Lilletun har heilt rett i at den dialogen må haldast høgt. Så vil eg invitere representanten Lilletun til å presse hardare på USA og forholdet til den folkerettsstridige handelsblokaden. Eg inviterer stortingsrepresentantane her til å vere med på eit tverrpolitisk arbeid der vi kan lage eit nettverk som jobbar for å få avskaffe den folkerettsstridige handelsblokaden. Det ville vere eit heilt konkret arbeid som vi kan fortsetje med og sikkert må fortsetje med i mange år framover. Dei rapportane som Amnesty kjem med frå Cuba, viser heilt klart at her foregår det overgrep. Dette må vi gjere noko med. Så må vi også passe på at det presset som ligg på Cuba, ikkje er så stort at det hindrar dei i å gjere noko.",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-16
1,"Det er betydelige prosjekter som vi inviteres til å godkjenne i dag – en investering på over 24 mrd. kr for Ivar Aasen-feltet og nesten 30 mrd. kr for Gina Krog-feltet. I den anledning kan en fristes til å bruke Ivar Aasens egne ord i diktet «Dei vil alltid klaga og kyta» – det var visst en egenskap ved nordmannen allerede den gangen. I «Nordmannen» sier han: «Lat no andre om Storleiken kivast, Lat deim bragla med Rikdom og Høgd! Millom Kaksar eg litet kann trivast, Millom Jamningar helst er eg nøgd.» Det var ikke borekaks han mente, Ivar Aasen – det han mente, var at det fantes andre ting som var vel så viktige som rikdom, som rettferdig fordeling og naturressurser, at «der leikade Fisk ned i Kavet» og naturen med «naar Liderna grønka som Hagar», som han sier i diktet. Derfor er det sikkert i Ivar Aasens ånd at feltet skal driftes med rein kraft fra land, altså at Ivar Aasen skal omfattes av elektrifiseringen for hele Utsirahøyden. Det samme gjelder for Gina Krog-feltet, som også blir tilrettelagt for elektrisk kraft. Det har vært reist spørsmål knyttet til elektrifiseringen av Utsirahøyden. Den økte CO2-avgiften som regjeringa innførte i forbindelse med klimameldinga, gjorde denne elektrifiseringen lønnsom. Det beste og aller mest lønnsomme ville sjølsagt vært om utbyggingen av infrastrukturen for elektrisk kraft kom samtidig med de øvrige utbyggingene, av Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krog, slik at man slapp investeringer i fossil kraft som skal avløses av elektrisk kraft. Det var vanskelig å få til, fordi en utsettelse av oppstart også vil ha store økonomiske konsekvenser. Det er det vi også ser i diskusjonen om inngåtte forpliktelser på forhånd. Men det står i meldingen og i komiteens merknader at Edvard Grieg og dermed Ivar Aasen samt Gina Krog skal tilknyttes en løsning med elektrisk kraft, med tillegget «med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet». Da er det viktig å understreke at det siste er en formell nødutveg, men at arbeidet med elektrifiseringen går sin gang, og at det ikke vil være mulig for noen av partnerne å stoppe dette arbeidet. Det må være klart at det fra Stortingets side er slik at elektrifiseringen er nødvendig for at Norge skal kunne nå de mål som vi satte oss i klimaforliket, og en forutsetning for at feltene kan bygges ut. Utsirahøyden uten elektrisk kraft ville medføre en økning av Norges klimautslipp med en million tonn CO2 i året, mens vi basert på de siste utslippstallene må kutte minst en million i året. Dersom Utsirahøyden ikke elektrifiseres, må 235 000 nordmenn halvere sine utslipp for å kompensere for økninga fra oljeindustrien. Ivar Aasen og Gina Krog er felt som skal være i drift fram til etter 2030. Det er en tid da Norge har ambisjoner om å være på full fart inn i en karbonnøytral framtid. Nettopp derfor er det viktig at det legges til rette i dag for de riktige investeringene for framtida.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-21
1,"Det med lysbildeseriar og verkemiddel skal eg ta med meg vidare og tenkje på. Eg er òg oppteken av å få stort gjennomslag for viktige saker på mitt område. Eg meiner at det prinsipielt viktige er at elevar i Noreg skal ha eit godt inneklima og oppleve å vere i flotte bygg der dei kan lære. Så er eg oppteken av verkemiddel. Eg er veldig for det verkemidlet vi har hatt i mange år, som vi òg i vår periode har nytta til å pusse opp mange skulebygg, og som det har vore brei semje om, og eg er for det som står i Soria Moria-erklæringa om ei slik ordning vidare. Så må vi kome tilbake i budsjetta med prioriteringane, som Regjeringa gjer år for år.",Sosialistisk Venstreparti,2008-05-23
0,"For å oppklare en åpenbar misforståelse: Jeg sa ikke at EØS-avtalen var gått ut på dato, men strategien om at vi ikke skal løfte opp avtalen og kunne diskutere avtalens materielle innhold – den strategien – har gått ut på dato, med tanke på det utvalget som utenriksministeren har satt ned som skal se på erfaringer med EØS-avtalen. Og så kommer det en stortingsmelding som følge av dette. Det redegjorde utenriksministeren for i sin redegjørelse. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Ser utenriksministeren for seg at den stortingsmeldingen vil ta for seg og forsøke å tilpasse EØS-avtalen til de institusjonelle endringene og til de legale tekstendringene? Det er jo riktig at det skjer tilpasninger, at det skjer endringer, men strukturen, rammeverket, er det samme, og der begynner det å bli et misforhold.",Fremskrittspartiet,2010-05-06
0,"Representanten Skjælaaens innlegg var veldig likt det som ble framlagt i trontalen. Den største likheten var vel på mange måter fraværet av tiltak for å gjøre noe innen helsesektoren, der det faktisk er problemer. Representanten Skjælaaen nevnte ikke med ett eneste ord noe som hadde med helse å gjøre. Det synes jeg var litt trist, i og med at jeg gjennom en del år i helse- og omsorgskomiteen har blitt kjent med Skjælaaen som en person som er opptatt av de svake og av dem som har behov for hjelp. Etter alle de krisene representanten Skjælaaen nevnte i sitt innlegg, i en tid da hans eget parti sitter i regjering - jeg har ikke hørt nevnt så mange kriser før - er mitt spørsmål til Skjælaaen følgende: Det står 4 000 mennesker i kø for å få rusbehandling i Norge. De aller fleste av oss har det veldig bra, men enkelte grupper sliter veldig, og rusmisbrukerne er en av disse gruppene. Hva vil Regjeringen spesifikt gjøre, slik at disse 4 000 nå får hjelp og ikke bare blir oppholdt med prat?",Fremskrittspartiet,2008-10-06
1,"Jeg må bare si at jeg er glad for at representanten Hoksrud har stilt dette spørsmålet, for jeg var ikke oppmerksom på dette problemet før spørsmålet ble stilt her. Som det framkommer, er det, potensielt i alle fall, veldig svære bensinmengder og dermed også kroneverdier som går til spille. Det er vanskeligere å vite hvilke tiltak man skal sette inn, når man ikke vet årsaken. Det vil jo være fundamentalt forskjellig med tyveri og med fordamping, f.eks. Men vi skal ta dette som en tilskyndelse til å gå dypere inn i materien og se mer på det, og dermed også vurdere hvilke tiltak som kan settes i verk. Når det gjelder de skattemessige og avgiftsmessige problemstillingene, er det klart at det er vanskelig. Sett ut fra en bensinforhandlers interesser kunne det være fordeler knyttet til å få dette direkte på seg, men det vil også bety større problemer både for den enkelte og for staten, i form av økt byråkrati og mer papirvelde, enn når det er noen få instanser som det drives inn fra.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-02
1,"Jeg vil også takke interpellanten for å reise en viktig debatt med flere perspektiver som jeg deler, og som jeg synes er kloke. Det kan være fristende å bruke sånne debatter først og fremst til å diskutere det vi er uenige om. La meg bare kort slå fast at det ikke er riktig at regjeringspartiene har nedprioritert psykiatri. Det er et spørsmål om hva som er den mest effektive måten å gi styringssignaler på. Vi er svært opptatt av en fornuftig balanse mellom rus, psykiatri og somatikk. Det kunne også vært fristende å gå inn i en diskusjon om Høyres nye forslag til finansiering av helsetjenestene, det såkalt frie behandlingsvalget, som jeg frykter nettopp vil gå utover de pasientene som ikke har de mest lønnsomme diagnosene, eller de enkleste problemene å løse. Men det kan være viktigere nå å legge til noen perspektiver som jeg synes vi bør diskutere, i tillegg til de tingene interpellanten har tatt opp, og som jeg på flere punkter har betydelig sans for. Det ene er muligheten for å bruke kunnskapene og ressursene til de ansatte i helsetjenestene i det psykiske helsevernet enda bedre enn i dag når det gjelder å utløse mer effektiv behandling og kortere ventetid. Noen kjenner eksemplet fra Nordfjord distriktpsykiatriske senter der de ansatte bestemte seg for at de ville avvikle ventelisten. Avdelingssjefen der, Trond Orre, fikk ideen da han så at to kommuner som han kjente godt, drev svært ulikt. Den ene – med fem leger for 5 000 innbyggere – hadde opptil seks ukers ventetid, den andre – med to leger på 3 000 innbyggere – hadde ikke ventetid. Årsaken kunne med andre ord ikke være kapasitet, men det måtte ha noe med organiseringen å gjøre. Det de gjorde i Nordfjord, var at de ansatte selv satte seg sammen og diskuterte hvordan de kunne finne løsninger. De lyktes veldig godt med det, greide å eliminere ventelistene og gi alle et tilbud om behandling innen 30 dager. Det er ikke bare ventetiden som er en utfordring, men også usikkerheten knyttet til når du slipper til, er det viktig å se på. Det andre perspektivet jeg ønsker å ta opp, handler om forebygging. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er tidlig forebygging, både for å unngå at flere må henvende seg til det psykiske helsevernet vårt og for å få til bedre samarbeid, ikke minst overfor barn og unge. Jeg har sterk tro på betydningen av å ruste opp skolehelsetjenesten og å sørge for at vi har helsestasjoner som når ut tidlig. Vi trenger bedre samarbeid mellom skole, barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien, og ikke minst ser vi nå resultatene av økt vektlegging på tidlig innsats, f.eks. innenfor barnevernet. Det kom tall fra NOVA nylig som viste en økning på 26 pst. i antallet småbarn i alderen 0–6 år som får hjelp av barnevernet, bare fra 2008 til 2011. Det viser jo at politisk oppmerksomhet og bruk av ressurser rettet inn mot tidlig innsats virker. Det løftet regjeringen har gjennomført i barnevernet, har relevans for den debatten vi her fører, men det er også et godt eksempel på at vi i mange sektorer virkelig kan få til en helt annen utvikling når det gjelder tidlig innsats, noe som vil spare både enkeltmennesker og samfunnet for enorme ressurser, og ikke minst skape en bedre framtid for mange barn. Det er viktig å diskutere spørsmålene som interpellanten har reist. Det er en dagsorden som regjeringen er opptatt av. Regjeringspartiene har gjennomført store forbedringer, ofte i samarbeid med opposisjonen, men det gjenstår fortsatt mye, og en diskusjon som dette har vi godt av alle sammen.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-29
0,"Arbeiderpartiet fører for tiden en bevisst politikk for å overføre arbeidskraft fra verdiskapende, privat sektor til skjermet offentlig virksomhet, selv om det altså er mangel på arbeidstakere i norske bedrifter i dag. Innføring av konkurranse i all offentlig tjenesteproduserende virksomhet ville trolig virket effektiviserende i den grad at det ville minsket behovet for stadig mer arbeidskraft til offentlig sektor. Hvor lang tid skal det egentlig ta før Arbeiderpartiet innser at konkurranse er sunt og virker effektiviserende også i offentlig sektor, at den kan virke dempende på behovet for at stadig mer arbeidskraft må overføres til offentlig sektor, og at man derved kan unngå knapphet på arbeidstakere for norske bedrifter, slik det er blitt i dag?",Fremskrittspartiet,2001-03-29
1,"Dette må jeg si er en ganske pinlig seanse. Det er riktig som statsråd Sponheim sier, at det hersker usikkerhet om anslaget for arbeidsløsheten neste år. Men det hersker usikkerhet om hvor mye den kommer til å øke, det er ikke stor usikkerhet i noen av de økonomiske miljøene som nå har lagd prognoser for neste år, om at arbeidsløsheten kommer til å øke. Da er spørsmålet: Hva slags beredskap fins det i Regjeringen, når arbeidsløsheten kommer til å øke neste år? Da kan vi ikke ha en regjering som bare lener seg tilbake og sier at det er usikkerhet, og som langt ut i mai-juni finner ut at arbeidsløsheten øker, og så har tenkt å sette i gang tiltak, som kanskje kan begynne å virke uti september. Da må Regjeringen allerede nå lage beredskapsplaner som er slik at det går an å sette i gang tiltak umiddelbart når man ser at arbeidsløsheten øker. Den største sløsingen vi kan ha, er at bygningsarbeidere nå går ledige mens vi trenger boligbygging, eller at anleggsarbeidere går ledige mens vi trenger investeringer i jernbanen. Hva slags beredskap har Regjeringen?",Sosialistisk Venstreparti,1998-12-16
1,"Nå sier miljøvernministeren, som jeg svarer på vegne av, at man vil ta et møte. Og da kan det jo hende at dette også vil være tema for det møtet. Det skal ikke jeg forskuttere, men utgangspunktet er i hvert fall det representanten Aspaker er inne på, nemlig at nasjonalparkene er en fantastisk verdi. Og det som er veldig gøy, er jo å se at dette samarbeidet mellom sentralt og lokalt nå begynner å bli bedre og bedre. Det er også enighet om den nye modellen for lokal forvaltning som fikk brei tilslutning i Stortinget i 2009, og som også Høyre er enig i. Det er selvfølgelig også viktig at man tar med den lokale kunnskapen inn – det er noe vi sentralt også setter pris på og ser verdien av – at man får et ansvarsforhold, og at man har lokalkunnskaper som er verdifulle i forvaltninga av disse områdene. Neste år tar vi sikte på å få fullført implementeringa av den nye modellen for nasjonalparkene og de andre store verneområdene – allerede i løpet av våren.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-28
0,"Jeg skulle ønske representanten som kommer fra samme by og heier på fotballag som meg, kunne være litt mer konkret i spørsmålsstillingen. Det er klart at når vi har en regjering som har en formidabel satsing på samferdsel, har det betydning for Tromsø, og det har betydning for Troms. Vi deltok i den samme valgkampen, og svært mange av de temaene som gikk igjen da, var satsing på samferdsel, dvs. mangel på satsing på samferdsel i den tidligere Stoltenberg-regjeringen, som representanten Knag Fylkesnes’ parti var en del av. Så jeg er veldig glad for at vi har en regjering som satser på Troms, Tromsø og Nord-Norge. Når det gjelder skatter og avgifter, betaler også nordlendinger betaler skatter og avgifter. Dersom det blir et avgiftskutt og en skattereduksjon, kommer det også nordlendingene til gode. Det gleder iallfall meg.",Fremskrittspartiet,2013-12-11
0,"En av Fremskrittspartiets viktigste kritikker mot Kyoto-avtalen var fraværet av mange helt vesentlige, store økonomier i verden. Skal man ha effekt av en slik avtale, bør flere land delta i forpliktelsene. Da vil man også raskere nå de målsettingene man setter seg. I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet en rekke helt konkrete forslag i denne sal som hver for seg og samlet sett ville redusert utslippene mye mer enn det den sittende regjering selv var i stand til. Det er jo fordi man egentlig ikke er interessert i å gå inn i de enkle tingene, men man snakker i store ord og vendinger – fra månelanding til mageplask er i hvert fall min vurdering av det. Kanskje man skal gjøre det litt enklere, og da kan man f.eks. begynne med bilparken og veiene. Bare der vil vi kunne redusere utslippene dramatisk hvis vi får et mye mer effektivt transportsystem.",Fremskrittspartiet,2009-10-12
1,"Hvis vi først skal ha en liten visitt til bedehusmiljøet i Grenland-området, tror jeg jeg kan innrømme at han med jomfrufødselen var litt uerfaren. Det er mulig han har endret standpunkt etter hvert. Og det er jo mulig at det gir et lite håp for Arbeiderpartiet i gasskraftsaken også. Men så til det som er veldig alvorlige spørsmål. Jeg er helt uenig med representanten Solholm når han kaller dette for «ukultur». De sakene som vi diskuterer her, enten det gjelder omskjæring eller æresdrap, har ingen ting med kultur å gjøre. Det er kriminalitet, og det er uakseptabelt. Det er rett og slett sånn at det må jobbes intenst for ikke bare at det ikke skjer i Norge, men at de holdningene som er bakgrunnen for at det kan begås æresdrap og omskjæring, bekjempes i Norge, slik at ingen som bor her, utsettes for den slags lemlesting og forbrytelser. Derfor stusser jeg over forslag nr. 6, fordi det virker som om vi har hatt en integreringspolitikk i Norge som godtar æresdrap og omskjæring. Det er jo feil. Dette har aldri vært akseptert i Norge. Man må ikke late som om vi har en integreringspolitikk i Norge der man kaller dette for kultur, og der dette har vært akseptert. Det man derimot må gjøre, er å henge bjella på katten og si: Dette er kriminelt, og det er straffbart. Og hvis noen oppfordrer til den slags i Norge, så kan de straffes for det i Norge. De siste ukers avsløringer har vist, ikke bare at dette foregår noe sted i verden, for det har vi visst, men at religiøse ledere bosatt i Norge har oppfordret ungjenter i Norge til f.eks. å la seg omskjære fordi familien vil. Dette handler om kriminalpolitikk, og også om en politikk overfor jentene og familiene deres, fordi det er en meget stor belastning for dem å bli utstøtt fra familien.",Sosialistisk Venstreparti,2000-10-10
1,"Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til utanriksministeren: «EURATOM-direktivet ble vedtatt av EU 16. mars i 1996, og skal være innarbeidet i nasjonal lovgivning i alle EU-land innen mai 2000. Direktivet trekker en grense mellom lavaktivt avfall og avfall som ikke er aktivt. Det «ikke aktive» skal behandles som vanlig avfall og derved i prinsippet kunne spres hvor som helst. Føre var-prinsippet fravikes altså. Hva er Regjeringens holdning til dette direktivet, og hva gjøres for å hindre at det gjennom EØS-avtalen blir implementert i norsk regelverk?»",Sosialistisk Venstreparti,1999-05-26
1,"Jeg slutter meg til representanten Astrup: Jeg vet ikke hva jeg synes om kvaliteten på debatten, men det har nå vært en debatt. Det som slår meg, er at de som kanskje høyest i denne salen sier at de ønsker mer europadebatt, helst ikke vil ha det. Når det kommer meninger eller refleksjoner som høyresiden ikke slutter helt opp om, er det farlig, og det skaper uro. Jeg tror enkelte fra Høyre har vært opptatt av å karakterisere regjeringens indre liv og hatt det som hovedfokus i diskusjonen, og det har til og med blitt sagt at SVs programforslag skaper usikkerhet for Norge og Europa. Selv om lederen av programkomiteen, Inga Marte Thorkildsen, er til stede og riktignok er statsråd, er kanskje det å ta litt hardt i. Vi har erfaring med å diskutere Europa i Norge. Det er en bra ting, og det tror jeg ikke vi tar skade av. Jeg tror fokuset som Høyre spesielt har lagt seg på i denne debatten – ikke i så stor grad Fremskrittspartiet, for der har du både EU-tilhengere og EU-motstandere – bunner i det faktum at Høyre står for en faglig politikk og en arbeidslivspolitikk som ligger nærmere sine partikamerater i Europa enn det vi har bygd veldig mye av det norske fellesskapet på, og det vil komme tydeligere til syne enten med Norge i EU eller med Høyre i regjering. Så det er fristende, uten å skulle sette i gang en helt ny debattrunde nå, for det tror jeg ingen vil ha, å spørre opposisjonen tilbake, hvis man er så opptatt av avklaringer partier imellom på motsatt fløy: Er det sånn at en ny regjering der Høyre inngår, vil trosse et klart folkeflertall og søke EU-medlemskap? For mange av Høyres politikere er jo det livets mål og mening. Eller vil Høyre love at de ikke vil søke norsk EU-medlemskap i neste periode? Det hadde det vært veldig interessant å høre et tydelig svar på, både fra Høyre og fra de andre borgerlige partiene og hva de mener. Til å være så glad i EØS-avtalen som enkelte fra høyresiden i dag har sagt at de er, er det interessant å høre hvor stygt de snakker om EØS-avtalen når de reiser rundt i Europabevegelsen og argumenterer for norsk EU-medlemskap, nærmest med den ene grunn alene at EØS-avtalen er det minst demokratiske instrumentet Norge noen gang har vært en del av – det er så fælt at vi må se å melde oss inn og få litt innflytelse med en gang.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-15
1,"Flere av Fremskrittspartiets representanter har kommentert mitt innlegg, så jeg tenkte jeg skulle gi en kommentar tilbake. Først til Finnmark. Det er ingen tvil om at den plassen vi driver mest aktiv distriktspolitikk på i Norge, er i Finnmark og Nord-Troms - og det er riktig. Det er riktig fordi det er det mest marginale området vi har. Det var ingen selvfølge i 1945, da store deler av Finnmark var brent ned, at man skulle bygge det opp igjen. Regjeringa Gerhardsen tok et valg - et meget klokt valg - der man satset på Finnmark. I dag har vi kommet opp i en befolkning på 75 000 innbyggere, men det er fortsatt meget marginalt. Det er klart at det at vi satset på Finnmark, var riktig av mange grunner. For det første er det enorme naturressurser som ligger i Finnmark, både på land og utenfor kysten ikke minst. Det har også stor strategisk betydning for Norge. Så den satsinga som ble gjort i 1945 var riktig, og det er viktig at vi viderefører den tradisjonen. Da er det slik at vi må ha en aktiv distriktspolitikk. Jeg ser representanten Sponheim sitter bak i salen. Jeg husker at i forrige periode var jeg hos Sponheim og forhandlet om å få lagt et regionkontor av Mattilsynet til Kautokeino. Det var et klokt valg av den forrige regjeringa, at man ville legge den type arbeidsplasser til Finnmark. Det er klart at den viktigste ressursen i Finnmark er fisken. Det er den som historisk har vært den ressursen man har høstet av hele tida, og som man også vil høste av i framtida. Så derfor til Korsbergs spørsmål om SVs skepsis til olje- og gassutvinning: Ja, SV er et parti som er kritisk til olje- og gassutvinning fordi vi er redde for at man da skal gå for fort fram, og at det kan gå ut over en så viktig ressurs som fisk, ikke minst i Nord-Norge. Den er både historisk og i framtida en så enormt viktig ressurs. Det er faktisk en evigvarende ressurs - i motsetning til olje og gass. Helt til slutt: Som saksordfører må jeg si jeg er veldig glad for at vi har et flertall i dette Stortinget som avviser Fremskrittspartiets politikk på dette området. Hadde Fremskrittspartiet fått styre norsk distriktspolitikk, hadde vi sannsynligvis hatt en bosetting mellom Lillehammer og Drammen. Det hadde fortsatt vært spredtbygd, men det hadde vært et annet Norge enn det vi ser i dag - det Norge som reiselivet vil ha, og som mange av oss er stolte av at vi har klart å bosette fra Finnmark og ned til Lindesnes. Det er viktig, og det er en tradisjon vi skal ta vare på videre, en tradisjon som mange politikere har kjempet for før oss. Jeg syns den holdningen som de enkelte representantene i Fremskrittspartiet viser her, er en bunnløs historieløshet. Ja, den er bunnløs!",Sosialistisk Venstreparti,2008-05-06
1,"Vi i SV er veldig glade for at vi nå har fått på plass en ordning der vi bevilger ca. en halv milliard kroner i støtte til dem som har problemer med å betale strømregningen. Jeg må innrømme at løsningen satt veldig langt inne, særlig på bakgrunn av de uttalelsene som Regjeringen og regjeringspartiene kom med da denne situasjonen ble tydelig. Jeg er uenig med statsråden når hun sier at situasjonen ble hausset opp av en stemning i media. Det er en realitet at folk har fått så høye strømregninger at de ikke kan betale dem. Det er heller ikke slik at Regjeringen tok forbehold om at det bare var de som hadde dårlig råd, som skulle få hjelp. Tvert imot. Jeg har nøyaktig utskrift av hva som er blitt sagt i TV-debatter om dette, og der er ikke disse forbeholdene med. Det står: Bruk den strømmen som er nødvendig, så setter Regjeringen i gang tiltak. Ha det varmt nok. Det skal bli ordna. Ingen trenger å være redde for at de ikke kan betale strømregningen. Regjeringen tar ansvar. Bostøtten vil hjelpe over 100 000. De som faller utenfor den, skal også få hjelp på sosialkontoret. Det er ikke tatt slike forbehold. Jeg mener at det bør tas slike forbehold, men det ble ikke gjort. Derfor er det ikke så rart at forventningene ble høye og skuffelsen stor da Regjeringen kom med sine forslag. Så er statsråden litt i stuss om hvorfor vi er villige til å gå inn for noen endringer i bostøtten nå. Ja, det er ikke så underlig, for det er tydelig for alle og enhver at i den situasjonen vi er i nå, er det urimelig at barnefamiliene, som kanskje har det største behovet for å bruke strøm, er de som ikke får tilskudd til lys og varme. Hvis vi ikke har skjønt det før, har vi skjønt det nå. Vi i SV er også forholdsvis trygge på at vi kan gå for endringer i ordningene raskt. Vi ønsket at vi skulle få bostøtteordningene opp til debatt i år, nettopp fordi vi vet hvor viktige de er for folk som har dårlig råd. Derfor ville ikke vi vente i enda svært lang tid til Regjeringen får lagt fram sin melding om boligpolitikken. Så har jeg en liten visitt til Høyre, for representanten Gitmark hadde i en av sine replikker en merkelig tilnærming til det som nå har skjedd. Realiteten er jo at regjeringspartiene har vært med på en ganske sterk økning utover det Regjeringen har foreslått, men samtidig finner representanten Gitmark det betimelig å gå opp og snakke om populistisk uansvarlighet hos de partiene som har lyst til å bevilge litt mer enn det Høyre nå er med på. Jeg syns på en måte det gjør det veldig useriøst, for det er en realitet at vi nå har måttet gå mye lenger enn det Regjeringen har gjort. Og det har Høyre vært med på. Det har Kristelig Folkeparti vært med på, for de har sett at det har vært nødvendig. Det er kanskje slik at når realitetene kommer innover oss og man blir nødt til å forholde seg til det, dreier ikke dette seg om populisme, men det dreier seg om å ta folk på alvor og hjelpe dem når de ikke greier seg, i tråd med de løftene man sjøl har gitt. Jeg er glad for at Høyre har vært med på disse endringene, men jeg er ganske skuffet over at man da velger å kalle andre for populister. Så til kommunene: Kommunene må få en ekstraordinær bevilgning til de utgiftene de får som følge av økte sosialhjelpsutgifter. Vi stoler ikke på at Regjeringen ikke regner disse utgiftene bort i det store regnestykket. Vi har den erfaring med denne regjeringen at uansett i hvor stor grad kommunene beviser at de har høyere utgifter enn inntekter, så bryr ikke denne kommunalministeren seg særlig mye om det, for poenget er å spare. Derfor mener vi at Stortinget bør sikre at det kommer penger til kommunene nå. Så til slutt: I energi- og miljøkomiteen er det i dag gjort en del positive vedtak. Noe av det positive med denne debatten er at man i hvert fall prøver å se framover og prøver å finne bedre løsninger enn dem vi har nå. Et av de tiltakene man er blitt enige om, er at det skal bli mulig for mange flere å få støtte til å bli mindre avhengig av strøm. Men søknadsfristen er dessverre nå satt til 15. mars. Derfor vil jeg si til alle som trenger en pelletsbrenner eller en varmepumpe: løp og søk nå. Søknadsfristen går ut den 15. mars.",Sosialistisk Venstreparti,2003-02-20
0,"Jeg takker statsråden for svaret. I forbindelse med arbeidet med meldingen om en redningshelikopterberedskap, som jeg regner med at departementet nå er i full gang med, og er kommet langt med, vil det også dukke opp et spørsmål: Hvem skal ha ansvaret for denne biten? I dag har jeg en følelse av at det ikke er noe hovedansvar, verken i Justisdepartementet eller i Forsvarsdepartementet. Vil man vurdere å legge dette ansvaret under ett departement, slik at ansvarslinjene blir langt klarere enn det som er de faktiske forhold i dag?",Fremskrittspartiet,2001-01-17
1,"SV er det eneste parti som i sitt budsjett fjernet kontantstøtten, fordi vi mente at den ikke fungerte etter intensjonen. Under evalueringen av kontantstøtten, som statsråden var inne på, kom det fram at det særlig er mødre ansatt i helse- og sosialsektoren som arbeider mindre. Det er også et trekk i utviklingen at kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid i arbeidslivet for kvinner. SV synes ikke dette er en ønsket utvikling, fordi det sementerer kvinner som lavtlønte med dårlig tilknytning til arbeidsliv og dårligere muligheter til å opptjene seg likeverdig pensjon i forhold til menn. Undersøkelsen viser også at det er mødre som har tilpasset seg i form av redusert arbeidstid. Det har vært hevdet at det finnes et ubrukt omsorgspotensial blant fedre. Kontantstøtten mobiliserer ikke dette. Mener likestillingsstatsråden at dette er ok, at det er en heldig utvikling, og at dette er et uttrykk for valgfrihet for foreldrene?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-29
1,"Jeg er glad for at Regjeringen i denne saken, i motsetning til i spørsmål knyttet til norsk vannkraftforvaltning, ikke har valgt å støtte seg ensidig til Fremskrittspartiet. SV står bak samtlige av romertallsforslagene i innstillingen, og Fremskrittspartiet er gledelig nok med på et par av flertallsforslagene, men ikke på IV. Her ber Stortinget Regjeringen fremme forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. Videre ber Stortinget Regjeringen om å vurdere ytterligere incentivordninger for økt haleproduksjon - noe Fremskrittspartiet bedyrer at de er for. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er om det er nyutviklet allergi mot CO2 som gjør at Fremskrittspartiet ikke støtter forslaget, eller er problemet at CO2 skal pumpes ned og ikke slippes ut i atmosfæren? Eller kommer Fremskrittspartiet til å støtte dette forslaget subsidiært, slik at det blir et samlet storting som ber Regjeringen om dette?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-14
1,"Det er morosamt å ha Høgre ute av regjering – eg berre tenkjer på det innlegget Helleland hadde halde med Per-Kristian Foss som finansminister, han hadde nok hatt ein del mindre ambisjonar enn det eg høyrer no. No liknar han nesten på Framstegspartiet med unnatak av eit punkt, og det er at Høgre har kome til fornuft når det gjeld satsing på lyntog, i alle fall no når dei er ute av regjering. Men problemet for Høgre er at dei føyer til ei problemstilling om at det skal vera lønsamt, samtidig som dei går for bygging av motorvegar som vil kunna ta vekk passasjergrunnlaget, og dei går for satsing på fly, som òg vil kunna ta vekk passasjergrunnlaget for lyntoget. Dette heng ikkje heilt på greip, kamerat Helleland, så dette må du forklara korleis skal gå opp økonomisk. Klimarekneskapen vil jo bli elendig. Men det forstår eg at Høgre ikkje lenger bryr seg om, når ein ser kva dei gjer i Oslo.",Sosialistisk Venstreparti,2009-06-11
0,"Nå er vel representanten Helleland og jeg enige om at hvis regjeringspartiene hadde fokusert samarbeidsviljen sin opp mot enten Fremskrittspartiet eller Høyre, hadde det blitt mer til barnefamiliene. Det tror jeg nok vi er enige om. Hadde vi hatt flertall alene sammen med regjeringspartiene, hadde det også blitt mer, også om de hadde gått i samarbeid med Høyre. Det må vi også være enige om. Men det som representanten Lånke unnlater å si når han nevner de tre momentene som er grunnlag for utvidelse av barnetrygden, er det jeg påpekte i mitt hovedinnlegg. Det er en realitet at det å utvide barnetrygden til 18 år, skjer ikke før 1. mai, men regjeringspartiene endrer barnetrygdsatsene fra 1. januar, og det er jo en direkte inngripen som koster ca. 400 mill. kr. Det må ikke være med i noen avtale med Fremskrittspartiet eller Høyre, når vi snakker om å utvide barnetrygden til 18 år. Videre vil jeg få lov til å kommentere noen uttalelser som har kommet tidligere i debatten når det gjelder Fremskrittspartiets forhold til fagforeninger, at vi skulle ha et fiendtlig forhold til fagforeningene. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Det vi påpeker i forhold til det staten driver med overfor sine ansatte, gjelder direkte særordninger. Ta dette med boliglån. Vi ser at behovet til statsansatte for boliglån har økt betraktelig, fordi renten i et og et halvt år har vært økende. Dette er en særordning for statsansatte som får billige boliglån. Fremskrittspartiet ønsker ikke noen slike selektive ordninger for grupperinger, uansett om det gjelder statlig ansatte eller hva som helst, for dette koster penger over statsbudsjettet. Når det gjelder ventelønn, synes jeg at det er merkelig at ikke også Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innser at behovet for ventelønn må være nedadgående ut fra de to – tre siste årenes arbeidsmarkedssituasjon. Det er klart at det er behov for arbeidskraft – hvorfor skal vi ikke da stille større krav til folk som er ansatt i staten, når det blir rasjonalisering, oppsigelser osv., om at de også skal være mobile? Det er altså en klar særordning for folk som er ansatt i staten, som vi i Fremskrittspartiet mener er helt unødvendig. Helt til slutt vil jeg gi en kommentar til representanten Helleland. Jeg vet ikke hvilken flertallsmerknad han pekte på i stad vedrørende rock, men det er iallfall helt tydelig at Høyre ikke er delaktige i de flertallsmerknadene, og da vil jeg forbeholde meg retten til å tolke mine egne merknader selv.",Fremskrittspartiet,1999-12-13
0,"Eg takkar statsråden for eit godt innlegg. Det er ikkje så ofte her i denne sal at vi er så pass einige som vi er i dag, og det synest eg er positivt. Statsråden sa til slutt at ein skulle komma tilbake til Stortinget om dette andre halvår neste år, dvs. at vi mellom juni og desember kan venta oss ei sak tilbake til Stortinget. Men det er litt spesielt, for vi har jo stilt eit forslag om april og synest at dette burde vore på plass til dess. Er det vanskeleg for statsråden å seia at vi kunne ha fått ordna dette til april, eller må det vera eit eige forslag om dette når det gjeld tid, for å seia det sånn?",Fremskrittspartiet,2011-11-10
1,"For SV er målet et romslig, mangfoldig, tolerant og flerkulturelt samfunn. Da er første bud at kvinner og barn skal ha samme rett, uansett om de tilhører majoritet eller minoritet. Jeg har lyst til å gjøre Saynad Mohamuds – en ung somalisk kvinne – ord til våre. Hun sier det ifølge VG den 26. februar slik: «Vi vil ha et flerkulturelt samfunn som tar med seg det beste fra våre tradisjoner, som diskuterer de dårlige sidene, og som ikke minst slår ned på tradisjoner som innebærer grov tortur og terror mot kvinner og barn. Dette skal vi ikke forstå og ikke akseptere.» Hun sier også at de skal stoppe dem som praktiserer dette. Det er en holdning vi deler. I kampen mot rasisme og diskriminering skal det ikke være en gnist av tvil om at SV står på de undertryktes side. I kampen mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og kvinneundertrykking skal det heller ikke være gnist av tvil om at SV står på jentenes og kvinnenes side. Menneskerettighetene er ukrenkelige, og de skal ikke forhandles om. Du skal kunne ta dine egne valg på fundamentalt viktige områder: gifte deg med hvem du vil, bestemme over kroppen din, bestemme om du ønsker utdanning og arbeid – uavhengig av tradisjonelle maktstrukturer. Det er vår plikt som politikere å sørge for at dette er mulig. Dette vil ta tid, men vi skal ikke være tålmodige et eneste sekund. Å ha respekt for andre er å gi dem den samme muligheten som vi har, og ikke lukke øynene for grov urett og vold, uansett om det er begrunnet i tradisjon, kultur, ære, eller om det er fylla som har skylda. I Norge har vi tradisjon for at velferdsstaten griper inn i det som i mange andre land blir oppfattet som privatlivet. Og det er en del av konflikten rundt dette. Men vi vet at hvis barn og kvinner ikke skal være familiens eiendom, hvis de skal få en egenverdi og en egen rett, må vi gjøre dette. Vi har barnevern, vi har opplæringsplikt, vi har likestillingslov og forbud mot vold innen familien. Det er det som må til hvis det skal bli realitet. Det som har fått SV til å reagere sterkt nå, er at vi ser at kvinner utsettes for dobbel diskriminering, og at integreringspolitikken generelt sett har store mangler. Derfor må vi altså løfte dette fram i lyset, tore å snakke om det åpent og ærlig. Vi må løfte skyld og skam vekk fra dem som undertrykkes og tvinges, også vekk fra dem som tør å si fra. Slik har det vært i kampen mot kvinnevold og incest i Norge, og bare slik kan vi nå fram. Det er sprengkraft i kvinnefrigjøringen, særlig i seksuell kvinnefrigjøring. Men seksualiteten er altså vår egen – vårt ansvar og våre egne valg. Kadra sa det slik i en appell til oss: Vi ber ikke om mer hjelp fra dere enn hjelp til ikke å bli skåret opp og ødelagt for livet. – Det er sterke ord, men verdt å merke seg. Vi må greie å føre en helhetlig politikk langs to spor, altså en bedre integreringspolitikk der vi lykkes i å inkludere folk og gi alle en real mulighet. Det betyr boliger, det betyr arbeid, det betyr en bedre skole, det betyr bedre oppvektsmiljøer – og vekk med diskrimineringen. Og så må vi altså føre en politikk hvor vi griper akutt inn og hindrer det som vi nå skal stoppe. Og da er første bud: De som søker hjelp, må bli trodd! Andre bud er at de må få akutt hjelp, et hjelpeapparat må stå parat med kompetanse til å hjelpe på jentenes egne premisser. Det må være fosterhjem med tett oppfølging. Disse ungdommene opplever tap av nettverk. De kommer fra veldig tette familier, de trenger tett oppfølging i fosterhjem fordi de altså må ha noe mer enn en hybel eller et botilbud uten et nettverk. Helsevesen, skole og hjelpeapparat som ser varsellampene blinke, må reagere når det skjer. Det er faktisk en stor skuffelse for SV at flertallet ikke blir med på å forplikte seg til å finansiere alle disse tiltakene, for det er jo det viktige. Dette må ikke nå komme bak alt det andre igjen, vi er nødt til å få disse tingene finansiert, både introduksjonsprogrammene og alle krisetiltakene. Det kan ikke være det vi salderer bort når vi nå står og sier at dette er viktig. Så er det viktig for SV at vi forsøker å gjøre om barnevernsloven slik at man kan få mulighet til vedtak for ungdom mellom 18 og 23 år som ønsker det. Det vi skal vite, er at en del ungdommer som nå tvinges til å bryte med familien sin, mister alt. De trenger tett voksenkontakt, ny familie, noen som har mer enn profesjonell plikt til å stille opp for dem. Derfor mener vi at barnevernets tiltak må brukes. Så vet vi at økonomisk sjølstendighet er nøkkelen til å kunne agere fritt og bryte ut hvis man må. Derfor mener vi at forsørgerplikten er viktig. Vi så at når det ble lempet på den, forsvant kvinner og jenter ut av opplæringsopplegg, fordi det ikke trengtes at de skulle kunne ha en jobb og forsørge seg sjøl eller andre. Ikke alle kvinner som kommer til Norge for familiegjenforening, får mulighet til å lære seg norsk eller lære om sine rettigheter. Og da har de ingen mulighet til å ta egne valg, følge opp barna sine på skolen eller bryte ut hvis de utsettes for vold. Noen menn føler seg truet av at ektefellen kan ta seg fram på egen hånd, da mister de kontroll. Språk er, som kjent, makt. Å hindre informasjon er en viktig hersketeknikk. Derfor må introduksjonsprogram og stønad også gjelde dem som kommer for familiegjenforening ved ekteskap. Det må være en økonomisk gulrot og en plikt, slik at alle får en mulighet til å få nøkkelen inn til samfunnet og til den permanente bosettingstillatelsen. Dette kan man også få hvis man skaffer seg tilsvarende kunnskaper på annet vis. Så er det mange ungdommer som opplever press fra familie og foreldre om å gifte seg, noen med et søskenbarn. Presset og forpliktelsen i forhold til slike arrangementer er sterkest fra nær familie. Det er en glidende overgang mellom tvangsekteskap og arrangerte ekteskap. Men menneskerettighetene sier at ekteskap bare skal inngås fritt og etter fullt samtykke fra de vordende ektefeller. Vi har sett på hva vi kan gjøre for å lette presset. Man kan f.eks. vurdere en høyere aldersgrense for familiegjenforening. Man har bedre mulighet til å ta sjølstendige valg og motstå press når man er 23 enn når man er 18. Men et slikt forslag har mange negative sider også. Derfor vil ikke SV gå inn for det nå, men vi ønsker å få det utredet, slik at vi kan vente med å konkludere for å se om dette har flest negative eller flest positive sider. Slik er det også med forbudet mot ekteskap mellom søskenbarn. Vi har ikke konkludert på dette, men vi vet at her presses også hele familier, familiene trenger også en bedre unnskyldning for å kunne si: Nei, det er ikke lov i Norge å gifte seg med et søskenbarn, derfor kan vi ikke være med på dette uansett press fra resten av familien. Men vi ser samtidig at dette kan være et voldsomt inngrep i folks frie valg. Vi vil ikke konkludere, men vi vil at dette skal utredes. Vi syns det er uriktig å lukke den boken før vi har fått sett alle konsekvensene. Barn har rett til utdanning. Plutselig kan barn bli borte fra skolen uten at noe skjer. Derfor har SV sett på hvordan vi best mulig kan sikre at barn får den opplæringen de skal ha. Og vi har bedt Regjeringen om nå å se på økonomiske sanksjoner overfor foreldre som tar barna sine ut av skolen uten å sikre at de får den opplæringen de skal ha. Det er altså knyttet direkte til barnets rett etter opplæringsloven. SV har også tatt til orde for en internasjonal avdeling av barnevernet. Vi vet at barnevernet i dag er kommunalt, og at dette teknisk sett ikke er helt enkelt. Vi tror det er nødvendig. Komiteen peker også på at mange barn i utlandet ber om hjelp, men vi vet ikke hvordan vi skal hjelpe dem. Noen av dem er norske, og de er helt hjelpeløse. Dette dreier seg faktisk også av og til om norske barn som nesten blir overlatt til seg sjøl fordi norske foreldre går på fylla i Syden. Det er tragisk, men sant. Så vil jeg understreke at SVs agenda i denne saken ikke er at færre skal få familiegjenforening. Det er ikke vår agenda i det hele tatt. Vi mener at folk skal få familiegjenforening, men vi ønsker å hindre tvang og vold, og vi ønsker å sikre at alle nøkler inn til det norske samfunn deles ut til alle som får komme. Og vi ønsker å gjøre det lettere for dem som ønsker å bryte gamle tradisjoner, å få en mulighet til det. Til slutt vil jeg be de andre se på forslaget om å innføre en forsørgerplikt for dem som før tre år er gått, skiller seg fra ubemidlet ektefelle som er kommet for familiegjenforening. Vi vet at her er det mange kvinner som virkelig lider. Bare kontakt krisesentrene og hør, de er fulle av disse kvinnene. Vi tror at en slik økonomisk plikt ville hindre noe av dette og i hvert fall gi disse kvinnene en mulighet til å greie seg sjøl. Jeg vil ta opp forslag som SV har i innstillinga, både alene og sammen med andre.",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-18
1,"Jeg har veldig sjelden opplevd at man kritiseres for å være åpen og imøtekommende når man hører noen argumenter i en diskusjon som kanskje fortjener at man tenker på det en runde til. Men mine motforestillinger når det gjelder dette forslaget, er at en hovedbegrunnelse i Dokument 8-forslaget er at flere elever skal kunne fortsette fra videregående til studier samme høst, til tross for at de har strøket i et fag eller to. Det får vi uansett ikke til, for opptaket til videre studier er gjort. Men argumentet om at man kan være mer motivert rett etter at man har strøket i et fag enn et halvt år etter, tror jeg kan gjelde for en del. Da er det ett motargument igjen, og det er: Skal vi gjøre det veldig lettvint å slappe av fra påske til juni – at det ikke er så farlig om man stryker i et fag, eller to, eller tre, fordi det jo tross alt finnes sommerskoler og en lettvint måte å få tatt igjen dette på likevel? Det er vi ikke tjent med, for vi er tjent med at elevene deltar i undervisningen og at de blir utfordret gjennom hele skoleåret.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-23
1,"Omleggingen av pengepolitikken har jo ikke akkurat vært noen suksess. Hvis man ser på de fire kriteriene som er omtalt i mandatet til Norges Bank– produksjon, sysselsetting, kronekurs og inflasjon – har man jo på alle fire felt ikke lyktes. Inflasjonen er lavere enn det den er tillatt å være, produksjonen har stagnert, sysselsettingen har dessverre gått ned – arbeidsledigheten stiger – og det verste er jo at kronekursen nå er sterkene enn den har vært på hele 1990-tallet og fram til i dag. Det betyr at det som har skjedd med omleggingen av pengepolitikken, har ut fra enhver nøytral betraktning av praktisering av dette ikke vært spesielt vellykket. Derfor har det fra opposisjonen på Stortinget gjentatte ganger vært ønske om å få en presisering av mandatet. Jeg la merke til at da man satte ned renten nå sist, før jul, var det en begrunnelse for dette som var ny i forhold til tidligere begrunnelser, og det kan jo tyde på at sentralbankens styre har tatt innover seg den kritikk som berettiget er reist mot håndteringen av dette spørsmålet. Så får vi håpe at det er de samme forhold som vektlegges i dag, slik at vi får en rentereduksjon – og det er høyst nødvendig. Men det som er ganske påfallende, er jo at hovedbegrunnelsen her sannsynligvis vil være en utilsiktet innstramming gjennom strømprisen, og ikke et resultat av en økonomisk politikk.",Sosialistisk Venstreparti,2003-01-22
1,"Dette er mer et spørsmål enn en konkret replikk. Spørsmålet mitt går ut på følgende: Jeg har fått innspill fra mange forskjellige folk, også Høyre-folk, godt voksne Høyre-folk, som sier at det er et stort problem knyttet til eldre arbeidstakere. Bedrifter som ansetter folk, oppfører seg selvfølgelig økonomisk rasjonelt, og det er dyrere å ansette eldre arbeidstakere i de tilfeller der man har pensjonsavtaler, for i all hovedsak stiger utgiftene til pensjon for den enkelte ansatte i takt med økende alder. Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette et problem som statsråden har tenkt å gripe fatt i på noen som helst måte, og som han synes det er viktig å få gjort noe med?",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-11
0,Jeg tillater meg å foreslå Kenneth Svendsen.,Fremskrittspartiet,2000-05-26
1,"Jeg er helt enig med representanten Hagesæter i at måten vi har valgt å gjøre dette på, er sjablongmessig, det at vi også tar med inntektene fra pølsesalget fra Statoil og putter det inn i Statens pensjonsfond – Utland. Men jeg vil spørre representanten Gjermund Hagesæter: Er det sånn at han mener at vi burde skille ut pølsesalget fra de andre delene av Statoils virksomhet, og at det da hadde vært greit å gjøre det på den måten vi gjør, og at Fremskrittspartiet da ville fulgt handlingsregelen?",Sosialistisk Venstreparti,2007-06-11
0,"Jeg noterer meg at representanten begynte med å spørre om vi skal legge til rette for det. Ja, det skal vi. Så kom det et spørsmål om en garanti. Nå har jeg lyst til å minne representanten om at det er mange anlegg på norsk sokkel som allerede er elektrifisert, både før den rød-grønne regjeringen kom til makta, og etterpå. Det er bra. Det har ikke skjedd fordi man har gjort vedtak i Olje-og energidepartementet, men fordi lisensene har bedt om det. Jeg vet at det nå pågår et arbeid med den lisensen – forhandlinger mellom partene i den lisensen – om hva de skal be regjering og storting om å få lov til å gjøre. Når de tallene kommer inn til Olje- og energidepartementet, kan olje- og energiministeren ta stilling til det – ikke før vi har fått den informasjonen.",Fremskrittspartiet,2013-12-12
1,"Bare noen korte kommentarer på slutten av denne debatten, som selvfølgelig er preget av at vi har hatt den sterkeste høykonjunkturen i Norge på 30 år nettopp nå. Antakelig er vi mot slutten av den, men det er jo ikke godt å si, fordi den er i veldig stor grad et resultat av en internasjonal høykonjunktur, og vi er plassert midt i smørøyet av den. Vi får gode priser for det vi eksporterer, og vi importerer rimelig. Det er helt riktig at kapasiteten og utviklingen på arbeidsmarkedet har vært veldig gunstig, og langt gunstigere enn vi har historisk grunnlag for å kunne tro. Det er jo noe av det som er utfordringen her at det er ikke så mye i den nærmeste historien vi kan lære av med hensyn til hvordan akkurat denne situasjonen er. Det er altså 150 000 flere som er i arbeid nå enn for to år siden. Det er like mange som bor i Tromsø og Fredrikstad til sammen. Det er en betydelig arbeidskraft som vi har klart å mobilisere til å løse viktige oppgaver, men det er jo langt flere enn vi kunne tro for to år siden at det var mulig å få ut i det norske arbeidsmarkedet. Og takk og pris for det, for det betyr at vi til tross for en svært lav arbeidsløshet, har klart å få den ytterligere ned og likevel har klart å løse mange oppgaver. Men jeg er helt enig med representanten Sponheim i at vi må søke stadig ny kunnskap og forbedre de virkemidlene og styringsmulighetene vi har i forhold til den økonomiske politikken. Så til noe av det som er diskusjonen her. Det er selvfølgelig slik at når vi ser på det faktiske oljekorrigerte underskuddet, gjør det opp regnskapet for bedriften Norge. Men det er ikke slik vi vurderer det når vi lager statsbudsjetter, for da korrigerer vi det for det som er konjunktursituasjonen, vi renser på en måte statsbudsjettet for konjunktursituasjonen. Det er selvfølgelig fordi vi kapper toppen av høykonjunkturene, men vi kapper også bunnen av lavkonjunkturene. Hvis Fremskrittspartiet skulle ta sin egen argumentasjon helt ut, hadde det betydd at i lavkonjunktur måtte man stramme inn kraftig på skoler og helsevesen og hva det måtte være, mens i høykonjunktur kan man pøse på. Vi jamner altså ut de svingningene, fordi det er en mer fornuftig måte å bygge et velferdssamfunn på. Jeg må si at det er en nyhet for meg i hvert fall at Fremskrittspartiet har tenkt å knytte handlingsregelen og styringsinstrumentene for budsjettpolitikken til det faktisk oljekorrigerte underskuddet, ikke det strukturelt korrigerte underskuddet, for det ville føre til helt andre svingninger i økonomien. Det er en stor utfordring nå å forvalte disse gode tidene slik at de varer lengst mulig. Det viktigste vi da må ha for øye, er å sørge for at vi har en situasjon med lav arbeidsløshet så lenge som mulig. Det har betydd at mange flere har kunnet ta del i den velstandsøkningen vi har hatt, og det er det fremste målet for den økonomiske politikken i en velferdsstat som ønsker å inkludere flest mulig, og som trenger den arbeidskraften som mange kan bidra med, og antakelig enda flere enn i dag, hvis vi gjennomfører statsbudsjettet slik som planlagt for 2008.",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-18
0,"Representanten Dalheim sa det så godt her oppe: De fastsetter budsjettet for ett år av gangen, og det skal henge sammen. Men hva har vi nå sett, etter at budsjettet er fastsatt? Da har det ikke hengt så mye sammen, da har vi fått den ene retretten etter den andre. Vi har fått konjunkturavgiften, men den kan vi plutselig gå tilbake på, og vi har fått avskrivingssatsene for landbruket, og de kunne vi bare gå tilbake på. Da var det ikke snakk om at budsjettet skulle henge sammen. Representanten Dalheim tar ordet «populisme» i sin munn når han snakker om Fremskrittspartiet. Men hvem er det vi ser figurere i alle motorbladene og bilbladene? Jo, det er Dalheim: Ned med avgifter, det er altfor dyrt med bilbruk, bensinen er for dyr – alt mulig er for dyrt. Når representanten Dalheim for én gangs skyld har en sjanse til å gjøre noe med alle disse avgiftene, kan han få lov til å gjøre det i dag, han har en god sjanse til det nå. Og jeg vil bare minne representanten Dalheim på at staten tar inn 40 milliarder kr i året – dette vet han godt – og det som brukes til både drift, vedlikehold og investeringer i veier, utgjør stakkars 10 milliarder kr. Dette misforholdet utgjør et enormt gap. Vi kan egentlig gjøre to ting. Vi kan sette av mer penger til drift og vedlikehold av veiene våre, og vi kan bygge ut flere veier. Jeg vil vise til Nasjonal transportplan, som vi nylig behandlet her i salen, der vi ville øke investeringene til veier og vedlikehold med ca. 4,5 milliarder kr i året. Det var altfor mye for denne sal, og det var alt- for mye for representanten Dalheim. Selv med denne lille økningen er det langt igjen til de 40 milliardene – kjempelangt. Så vi kan gå inn for dette forslaget og ytterligere redusere avgiften på bensin lite grann. Vi ber jo ikke engang om en økning av den, vi ber bare om å framskynde avgiftsreduksjonen noen måneder, og det vil ikke bety så voldsomt mange kroner på budsjettet. Men det vil bety en god del for dem som bor i utkantene, der vil en framskynding av denne avgiftslettelsen bety temmelig mye. – Og det er jo et paradoks at de som snakker høyest om å bevare utkantene, de har allerede forlatt salen og er tydeligvis ikke interessert i noen som helst bevaring av utkanter og lettelser for dem som bor der.",Fremskrittspartiet,2001-03-06
1,"La meg først seia at det er ikkje slik at SV nødvendigvis har mykje til felles med Høgre i miljøpolitikken, men me har sagt at me til kvar tid vil støtta opp om miljøvernministeren dersom han har regjeringspartia med seg på å skapa ein betre friluftslivspolitikk og gjera noko som kan betra miljøpolitikken. Det er me til kvar tid klare til. Men det verkar på meg som om ryggdekninga til miljøvernministeren ein del gonger ikkje er som den burde vera når han kjem til dette huset. Det uroar meg i denne saka òg. Så synest eg at Høgre vik unna veldig mykje av problematikken ved berre å snakka om eigedomsretten som om den er heilag, og på den måten seia at friluftsinteressene ikkje er så viktige. Berre den og den får beholda eigedomen sin, så er verda frelst. Slik verkar det når ein høyrer Halleraker. Men så er då spørsmålet: Tek ein ikkje innover seg Riksrevisjonens rapport om at ein på plass etter plass, frå svenskegrensa til Rogaland, og nå spreier det seg vidare, øydelegg nettopp friluftsinteressenes og allmentas tilgang til naturområde gjennom dispensasjonspraksisen og gjennom ei altfor stor fokusering på at den private eigedomsretten skal stå over alt? Det er etter SVs meining bekymringsfullt. Det er òg bekymringsfullt at Høgre faktisk ikkje tek innover seg den kritikken som kjem frå dei ulike friluftslivsorganisasjonane om at ein må tenkja meir på allemannsretten enn nødvendigvis den private eigedomsretten, slik som Inger-Lise Skarstein frå FRIFO gjev uttrykk for i Aftenposten i dag.",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-11
1,"Det mest iøynefallende i forhold til Kristelig Folkeparti i denne innstillingen er at de konsekvent står sammen med sin gamle regjeringskamerat Høyre. Jeg har forståelse for at Kristelig Folkeparti forsvarer regjeringen Bondeviks svanesang, men jeg anbefaler bedre musikk og renere toner ved neste korsvei. Jeg ville eksempelvis ha trodd at økt økologisering av norsk landbruk var noe Kristelig Folkeparti kunne støtte – et mål om 15 pst. innen 2015. Vil Kristelig Folkeparti ved neste korsvei løsrive seg fra Høyre og støtte en plan for å nå dette målet?",Sosialistisk Venstreparti,2005-12-06
0,"Jeg tar opp fire forslag fra Fremskrittspartiet, både dem vi er alene om, og dem vi har sammen med andre partier. Jeg skal også være kort. Dette er en salderingsproposisjon. Vi har tatt for oss noen spesielle forhold – med meget beskjedne beløp. Vi har et ønske om å støtte en av de organisasjonene som jobber for små skoler, nemlig Landslaget for udelte og fådelte skoler, som har mistet en vesentlig del av sin bevilgning ganske ekstraordinært i 2004, og legge den tilbake på plass. Vi har et spesielt flytteforhold for en privat skole på grunn av statlig byggevirksomhet og eiervirksomhet knyttet til staten som huseier, og vi har to byggeprosjekter innenfor universitetene og høyskolene hvor Stortinget faktisk i to budsjetter har vært tydelig på at de ønsker å holde tempoet oppe i prosjekteringen, men det har ikke fulgt midler med. Vi vet at Universitetet i Bergen til odontologibygget og Høgskolen i Bergen til samlokalisering har brukt av egne midler som en slags forskuttering, og vi ønsker å dekke det inn.",Fremskrittspartiet,2004-12-13
0,"Som statsråden var inne på, har Regjeringen varslet et mulig omsetningspåbud når det gjelder biodrivstoff. Dette er for øvrig noe Fremskrittspartiet er imot. Når man altså har valgt ikke å bruke incentiver, men påbud, vil dette etter Fremskrittspartiets syn måtte få som konsekvens at det må være avgiftslettelser på biodrivstoff, slik at ikke biodrivstoff blir for dyrt i forhold til fossilt drivstoff. Er det slik at Regjeringen sterkt vurderer dette, slik at man når det gjelder påbudet, i det minste må kunne forlange å få til en innretning som medfører at vi ikke totalt sett får økte drivstoffavgifter i Norge?",Fremskrittspartiet,2007-03-06
1,"Til dette tilløpet til småkrangling mellom Høgre og Arbeidarpartiet vil eg seie at alle forlik eg har vore borti, fører til litt krangling om tolkinga etterpå – som i eit ekteskap vert det litt krangling etterpå. Dersom kranglinga begynner på bryllaupsdagen, ser det aldri så pent ut på ein måte. Og det som gjer meg bitte lite grann uroleg no, er at kulturministeren snakkar ned omgrepet «initiativ» til så bitte lite som mogleg. Ingen trur det kjem inn i budsjettet for neste år. Det er budsjettkonferanse neste veke, og fristen for innspel var 1. februar eller noko sånt. Men eg tolkar ikkje ordet «initiativ» som at ein ringer ein embetsmann og seier at no må ein setje i gang sånn i romjula. Initiativ betyr at ein tek eit initiativ overfor Stortinget, som har lagt fram avtalen. Kan eg få bekrefta at kulturministeren er einig i at hennar tolking er at ho vil ta eit initiativ, dvs. leggje fram ei sak, kome til Stortinget og ta opp saka med oss i løpet av 2016?",Sosialistisk Venstreparti,2016-03-01
1,"Jeg oppfatter det siste svaret som litt polemisk, for det er jo ingen som har problemer med at en kulturminister ringer en styreleder. Poenget er konteksten dette skjer i, og i dette tilfellet er det altså et museum som har omtalt et regjeringsparti i sterke ordelag. Kulturministeren har selv uttalt tidligere, bl.a. den 13. februar, at hun ville innhente informasjon om denne saken på vegne av sine kolleger. Da må jeg for det første spørre igjen: Er statsråden enig i at et slikt spørsmål kan ha en avskrekkende effekt på kulturinstitusjoner? Det andre spørsmålet er: Er det slik å oppfatte at statsråden ikke vil ha noen problemer med å gjøre noe lignende igjen? Tidligere har statsråden gitt uttrykk for at hun vil tenke seg godt om igjen før hun gjør en lignende henvendelse, men på dette svaret kan det virke som om statsråden nå mener det er helt uproblematisk.",Sosialistisk Venstreparti,2014-02-26
1,"Vi har mye penger å bruke på skolen, for vi skal ikke bruke noen av de pengene som Høyre har tenkt å dele ut til skattelette, til skattelette. Dermed har vi muligheten til å sette nye mål for hvordan vi skal utvikle norsk skole. Jeg er helt sikker på at hvis vi hadde fått til en mer helhetlig skoledag, med fysisk aktivitet, sunn mat, flere muligheter til å gjøre ferdig leksene, større lærertetthet, inspirerte lærere og andre ansatte som kan støtte opp om den undervisningen som lærerne har, vil vi få til en skole som er mer oppdatert med tanke på det som er framtidens behov. Når det gjelder etterutdanning, får alle de som kommunene søker for, innvilget etterutdanning fra vår regjering. Forskjellen mellom Høyres og regjeringens opplegg for etterutdanning, er at prislappen til Høyre er 20 pst. andel til kommunene, mens vår prislapp er 25 pst. andel til kommunene. Jeg har til gode å se hvilke beregninger Høyre har gjort, som gjør at det skulle utløse så mange flere videreutdanningstilbud til lærerne. Vis meg dem!",Sosialistisk Venstreparti,2013-06-21
0,"Representanten Ringstad var innom et felt som ikke har vært noe særlig berørt i dag, og det er trafikkstasjoner. Vi har fått et brev fra statsråden som jeg føler er betryggende, for vi var også litt skeptiske etter å ha mottatt en del brev fra næringslivet. I det brevet presiseres det at det skal være en ambulerende tjeneste for kontroll av importerte biler som ikke har typegodkjenning, at man skal opprette servicesentre rundt omkring i kommunene, og at man ikke skal legge ned tilbudene før alternative tilbud er opprettet. Det høres for meg ut som et langt bedre tilbud enn i dag. Man når brukerne nærmere der de er, og man når brukerne mellom de forskjellige trafikkstasjonene på en bedre måte. Er ikke representanten Ringstad opptatt av at man skal nå brukerne nærmest mulig der de bor?",Fremskrittspartiet,2004-12-07
1,"Retten til å gifte seg med hvem man vil, gjelder alle i Norge, men det er noen som forbryter seg mot den retten. Det er et grovt overgrep, og det er et brudd på ikke bare norsk lov, men på menneskerettighetene og en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har skrevet under på. For Regjeringen er det en veldig sterk prioritet å komme dette fenomenet til livs. Alle tilfeller av tvangsekteskap er totalt uakseptable, og vi ønsker å sende et veldig sterkt signal til dem som driver med denne typen praksis, at dette ikke aksepteres i dette landet. Så er det viktig å si at de tallene som er lagt fram nå, ikke sier det som representanten Siv Jensen sier. De sier ingenting verken om hvorvidt antallet tvangsekteskap øker, eller om de går ned. Det tallene sier noe om, er hvor mange henvendelser vi får til hjelpeapparatet. Som representanten vet, er det slik at vi ikke hadde på plass et skikkelig og godt offentlig hjelpeapparat for ofre for tvangsekteskap før for kort tid siden. Grunnen til at vi nå ser en økning i tallene, er at den handlingsplanen Regjeringen har satt i verk, begynner å virke. Når det gjelder de henvendelsene vi har fått – det er en sterk økning fra 2008 til 2009 hos minoritetsrådgiverne på skolene og integreringsrådgiverne på ambassadene, som gjør en fantastisk jobb med å nå ut til disse ungdommene – så tror jeg dessverre ikke vi er i stand til å nå alle ennå. Derfor vil det være sånn for akkurat denne statistikken at den forhåpentligvis vil øke noe etter hvert som vi når fram til flere. Klarer vi det, skal vi også klare å få ned de reelle tallene for tvangsekteskap, for vi har dessverre ennå ikke full oversikt over hvor utbredt dette er. Men det har svært høy prioritet fra min side, mitt departement og Regjeringen å bekjempe dette, vise en tydelig holdning og fortsette med de 40 tiltak som ligger i handlingsplanen.",Sosialistisk Venstreparti,2010-01-20
1,"Da World Trade Center raste sammen på direkten foran en hel verden, ble det tydelig for alle hvor utrolig sårbart et moderne samfunn er for terror og aksjoner gjennomført av folk som verken frykter eget eller andres liv. Den tiden da stormaktene tok hver sin side i konflikten rundt omkring i verden, er endret, og den kalde krigen er slutt. Det nye trusselbildet er borgerkriger, brudd på menneskerettigheter og konflikter innenfor nasjonalstater som raskt kan spre seg til andre verdenshjørner. 11. september kan skje igjen, er beskjeden til det amerikanske folk. De får beskjed om å være på vakt, men samtidig om å leve som normalt. Hva kan vi gjøre for å minske sjansene for at vanvittige terrorangrep skjer igjen? Første, andre og tredje bud er å tenke langsiktig. Vi må spørre oss: Vil det vi gjør i dag, bekjempe terror på sikt og føre oss nærmere en fredelig verden? Eller løser vi dagens problemer på en sånn måte at det skapes nye konflikter, som rekrutterer nye terrorister og som blir til voldelige aksjoner og nye lidelser om fem eller ti år? Den pågående krigen i Afghanistan er et eksempel på hvordan verden har blitt mer utrygg fordi konflikter ikke er løst med tanke på framtida, ja til og med med gambling med framtida som en uttrykt og nødvendig risiko. Jimmy Carters rådgiver, Brzezinski, sa det slik til det franske ukemagasinet Le Nouvel Observateur i 1998: «Hva er viktigst for verdenshistorien, Taliban eller Sovjet-imperiets sammenbrudd? Noen opphissede muslimer, eller Sentral-Europas frigjøring og slutten på den kalde krigen?» Knapt noen ville finne på å si noe lignende i dag. Men det understreker viktigheten av å tenke mange skritt framover hvis man virkelig har kampen for fred og mot terror for øye. For det som har skjedd, er jo at USA med åpne øyne har finansiert og trent de miljøene som i dag har utført terrorhandlinger, mot USA og mot andre land i verden, fordi målet på kort sikt helliget middelet. Med åpne øyne har altså Pakistan og USA aktivt rekruttert, støttet og finansiert Taliban og bin Laden. Nordalliansen, som i dag framstår som en viktig alliert, var det Russland, India og Iran som støttet. La meg også minne om: På samme måte var jo også Saddam Hussein i sin tid en viktig alliert for USA, da konflikten dreide seg om krig mot Iran. I dag er det ingen som betviler at Saddam Hussein er en av verdens mest brutale diktatorer. Å tenke langsiktig betyr at man ikke kan glemme de land og områder som lider under ekstrem fattigdom og grove brudd på menneskerettighetene – og så først komme på dem igjen hvis CNN nevner dem, eller fordi det smeller. Etter at Sovjet trakk seg ut av Afghanistan, har landet vært glemt og forsømt av verdenssamfunnet i over ti år. Da Taliban inntok Mazar-e Sharif i august 1998, ble nesten 6 000 mennesker slaktet, omtrent like mange som ble drept i New York. Den gangen var det små notiser i verdenspressen, og de fleste av oss visste ikke engang hvor Mazar-e Sharif var. Talibans grusomheter mot egen befolkning ledet ikke til noen aksjoner for å styrte et undertrykkende regime. Dersom de midlene som brukes i dag til krigføring i Afghanistan, var brukt til humanitær bistand i det tiåret som har gått, kunne store lidelser vært unngått. Og dersom den politiske interessen som Afghanistan i dag får, hadde vært investert i å få på plass et mer demokratisk regime lenge før, kunne grove brudd på menneskerettighetene vært unngått. Man kunne unngått regimer som huser terrorister. Og dette gjelder ikke bare for Afghanistan, det gjelder på mange områder i verden som i dag er glemte konflikter. Det er rett og slett sånn at når det smeller, er det som regel for sent. En veldig viktig oppgave for verden, for FN og for alle land er å drive forebyggende arbeid, der vi inngår i en global kamp for menneskerettigheter også i de land som ikke har verdens øyne mot seg. Utgangspunktet for det må være at hvert menneskeliv på jorda har lik verdi uansett hvor det fornedres eller drepes. Slik er det ikke i dag. En bred internasjonal allianse har så langt stått sammen i kampen mot terrorisme. USA har mange på lag, blant dem Saudi-Arabia, Tyrkia og andre land som ikke respekterer elementære menneskerettigheter, og der folkelige og demokratiske bevegelser ikke kan arbeide fritt. Blant befolkningen i disse landene har bin Ladens agitasjon et nedslagsfelt. Det er stor fare for at det eneste stedet der mange av dem kan samles for å diskutere, er i moskeene. På denne måten kan mangel på demokrati føre til at opposisjon mot undertrykkende regimer blir mer ekstrem, religiøs og fundamentalistisk enn i samfunn som er åpne for demokratisk debatt. Verdenssamfunnet og USA må derfor legge et stort press på disse landene for å få på plass en demokratisk utvikling. Enkelte konflikter i verden roper på en rettferdig løsning av sin egen grunn og for å hindre gjenklang for terroristenes agitasjon. Den mest alvorlige og presserende situasjon er for palestinerne. De som kan legge et mest effektivt press på israelerne, er nettopp USA. Jeg er glad for at Jagland var så klar i dag i forhold til å understreke nettopp denne konflikten. De overgrep som palestinerne utsettes for, er grove brudd på menneskerettigheter, og det skapes selvsagt ekstreme motreaksjoner. Det er en fare for Israel og i neste omgang for USA selv. Den norske regjering må derfor på en helt annen måte enn det statsminister Bondevik har varslet til nå, legge press på Israel for å trekke seg ut av okkuperte områder og forhandle fram en rettferdig fred med palestinerne. En verden med store forskjeller og ekstrem nød kan aldri bli en rettferdig verden. Det betyr ikke at terrorisme kan forklares med fattigdom. Men det betyr at terror kan få større nedslagsfelt, og at kriger, konflikter og folkevandringer i sin tur også er en trussel mot oss. USA har ikke stilt opp for en mer rettferdig verdensordning. Listen er lang over de internasjonale konvensjonene som de enten trenerer, ikke underskriver eller ikke ønsker skal effektueres. Listen er også lang over hvor mye penger de faktisk skylder FN, som er den som kan ta et internasjonalt grep på den verdenssituasjonen som i dag eksisterer. En viktig jobb som Norge må gjøre, er å utfordre USA og presse USA til å stille opp på internasjonale forpliktelser. Jeg skulle mange ganger ønske at jeg var totalpasifist eller kunne stole blindt på USA og George Bush i ett og alt. Det hadde vært et enklere liv, og jeg hadde sluppet mange vanskelige avveininger. Halvparten av Norges befolkning, biskoper og store deler av Kultur-Norge har vært imot krigføringen i Afghanistan eller krevd bombestans da den startet, ikke fordi vi er naive, eller fordi vi støtter terror. Vi har protestert mot krigføringen fordi den rammer sivile i et land som er rammet av humanitære katastrofer fra før, og ikke minst fordi krigshandlingene kan føre til ny rekruttering til terror. Resultatene av dette kan vise seg om noen år, og resultatene for dem som skal overta en urettferdig verden etter oss, er det ingen som kan garantere for i dag, men det er mange som har tatt sjansen på å gamble. Det er ingen grunn til å ha blind tillit til at USA vet hva de gjør. De rekrutterte som kjent selv bin Laden da Sovjet var hovedfienden. I dag fremmer vi to forslag som jeg gjerne vil ta opp. Det ene er for å utfordre Regjeringen til å kjøre en selvstendig og kritisk rolle i forhold til de diskusjonene som nå kommer om hva slags løsninger som skal på plass i Afghanistan. Vi kan ikke som ett av få land i verden stille oss slik i de vanskelige avveiningene at vi blindt tar alle forslag som kommer framover fra USA, som god fisk. Tvert imot må vi lojalt stille opp under det FN-sporet som mange nå jobber for. Det andre er et forslag som bl.a. Bispemøtet har fremmet, om å avholde en spesialsesjon i FN-regi.",Sosialistisk Venstreparti,2001-11-15
0,"Statsråden fyrer meg ikke opp i en bompengedebatt, for det er jo ingen som er så forutsigbar med hensyn til å finansiere veier som dagens samferdselsminister – eller bompengedronningen, som jeg har uttalt tidligere. Senterpartiet er til og med et parti som har programfestet at nok er nok når det gjelder bompenger, men hun er altså den som ivrer mest. Dagens statsråd er historisk i den forstand at bilistene betaler en ekstraskatt som er større enn det som staten bidrar til når det gjelder å bygge stamvei. Men årsaken til at jeg tok ordet, var det statsråden la fram for å rense sin egen samvittighet: Det er Fremskrittspartiet i dag og i går og i forgårs som har ansvaret for at denne regjeringen ikke finansierer statlig infrastruktur. Mitt spørsmål kan også være til statsråden: Hva fikk Senterpartiet til på vei fra 1997 til 2001, under Bondevik I? Hva fikk Senterpartiet til på vei i forrige periode? Hva har Senterpartiet fått til på vei når de har sittet med statsråd innen det samme feltet i en rekke tidligere regjeringer? Det som har skjedd på veisektoren, har skjedd over 15–16–17 år. Det har blitt nedprioritert, nedprioritert og nedprioritert med vekslende regjeringer, men hovedsaken er at Senterpartiet har vært rådende innen samferdsel. Jeg skjønner godt at statsråden, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet må bruke denne typen argumentasjon for ikke å få fokus på sin egen udugelighet. For det er det som skjer. Men heldigvis: Når statsråden nå fra talerstolen henvender seg til det norske folk, er jeg glad for det. For jeg tror det norske folk har registrert hva som skjer. De har registrert at det såkalte distriktspartiet Senterpartiet er det mest sentraliserende parti i dagens storting og regjering – fordi de tvinger lokalsamfunnene, og de pålegger lokalsamfunnene mer og mer utgifter. Da statsråden sendte brev til de store byene for å få et initiativ til rushtidsveiprising, fikk hun ikke det svar fra lokalpolitikerne som hun ønsket seg. Derfor skal da denne regjeringen nå tvinge veiprising på disse lokalsamfunnene. Da betyr ikke det lokale initiativet noen ting lenger. Det er bare når det passer Senterpartiet – og det passer stort sett Senterpartiet når de kan pålegge bilistene ytterligere utgifter. Norske bilister betaler nærmere 60 milliarder kr. Det er kanskje på tide at de får noe tilbake.",Fremskrittspartiet,2007-06-14
1,"Det er riktig, som statsråden påpeker, at gjeldsrådgivning også er et kommunalt ansvar. Dessverre har det vist seg at ressurssituasjonen ofte er så dårlig at mennesker har blitt henvist til f.eks. Gjeldsoffer-Alliansen fra de kommunale rådgiverne. Jeg tror det vil være dumt av oss å trekke et skille mellom den kommunale rådgivningen og det som skal være gjeldsofrenes egen interesseorganisasjon, og betydningen av å få en organisering av gjeldsofre på egen kjøl. Jeg blir ganske oppgitt over at vi gang på gang får disse omkampene mellom Stortinget og Barne- og familiedepartementet når det gjelder spørsmålet om gjeldsofrene. Vi har akkurat hatt en tilsvarende sak når det gjelder livsoppholdssatser. Det er tydelig at Stortinget og komiteen er nødt til å komme med føringer i veldig klare bokstaver for at departementet skal ta det til etterretning. Jeg synes at det som her har skjedd, er å ikke følge opp de føringer som er lagt fra Stortinget. Utover det tror jeg ikke det er nødvendig å stille noe oppfølgingsspørsmål til statsråd Clemet – vi får ta det med Dåvøy. Jeg lover å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.",Sosialistisk Venstreparti,2004-05-12
0,"Først vil jeg kommentere det representanten Svein Roald Hansen sa i sitt innlegg. Jeg tror faktisk at han snakker mot bedre vitende eller ikke var til stede under innlegget til Peter N. Myhre, som så klart gjorde rede for hvor Fremskrittspartiet sto, og hvor han tegnet et bilde av hvor fullstendig klar vi er over situasjonen i hele verden, og at global helse også er noe Fremskrittspartiet satser på. Jeg blir egentlig litt provosert når representanten Hansen kommer med sånne påstander. Han får det til å høres ut som om vi er en gjeng med egoister, som ikke gjør annet enn å tenke på vårt eget ve og vel, og ikke ofrer dem der ute en tanke, noe som er fullstendig feil, og som gir et fullstendig feil inntrykk av den jobben som gjøres i Fremskrittspartiet også. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg ville gjøre det likevel. Dette har vært en veldig god debatt. Det har vært fokusert på en del ting, bl.a. abort, som jeg reagerer litt på. Representanten Dåvøy snakket om at det foretas selektiv abort av jentebarn, noe som selvsagt er fullstendig uakseptabelt. Det fikk meg til å tenke på situasjonen i Kina, der man drukner nyfødte jentebarn ved fødselen, fordi de har feil kjønn. Vi snakker ikke om 50 år tilbake i tid, men vi snakker om 2012. Det er ikke noe særlig all right å tenke på den situasjonen heller. Jeg kom fra Albania på lørdag. Jeg var der i forbindelse med et oppdrag i Europarådet. Det var fryktelig mange små barn som var gatebarn. De var skitne. Små jenter helt ned i en alder av fem år gikk og tigget helt alene for seg selv. Det var jenter på en alder fra 12 til 14 år som gikk og bar på sine egne små babyer og tigget. Albania har ikke vært et land Norge har prioritert i noen vesentlig grad, dessverre. Men fortellinger om korrupt helsestell, hvor man må betale både lege og farmasi for å få behandling i det hele tatt, forteller oss at vi kanskje i større grad bør se på land i Europa. Jeg har også lyst til så vidt å streife innom dette med psykisk helse. Jeg tror det er et særdeles underprioritert område. Det hjelper ikke om man har en hel kropp hvis man har et stort sår på sjela. Vi vet at mange bruker seksualisert vold i forbindelse med krig og konflikt, vi vet at mange barnesoldater aldri får oppfølging etterpå, at det er svært mange som lever med traumer, og de blir ikke særlig produktive hvis de ikke får en behandling for traumene sine – enten de har sett sine egne bli drept, eller de har vært med på å drepe. Så jeg tror og håper at både utviklingsministeren og utenriksministeren vil prioritere dette i mye større grad – og jeg ble egentlig ganske beroliget da jeg hørte utenriksministeren. Og til Svein Roald Hansen: Jeg kan altså – nok en gang – forsikre ham om at vi er også solidariske når det gjelder global helse.",Fremskrittspartiet,2012-05-29
0,"No er det slik at faunaen som kongekrabben beiter ned, er relativt kystnær. Då blir det litt spesielt at ein finn å ville byggje opp ei stamme innanfor 26° aust, som fiskeriministeren seier. Ville det ikkje ha vore meir føremålstenleg, når det kom ein svartelisteart inn i vår marine fauna, å leggje til grunn at ein skulle ha fritt fiske på han, og at ein faktisk i fjord- og kyststrøk burde hatt fritt fiske, slik at òg fjord- og kyststrøk blei verna – eller at ein sterkt reduserte kongekrabbebestanden for å kunne byggje opp nettopp den faunaen som har vore der til alle tider, og som kongekrabben beiter ned?",Fremskrittspartiet,2010-03-10
1,"Norsk gass har fram til nå i ganske beskjeden grad blitt tatt i bruk innenlands som grunnlag for industriell utvikling, med ett viktig unntak, nemlig Grenland. Fra midten av 1970-tallet har det her utviklet seg et i norsk målestokk stort produksjons- og kompetansemiljø med norsk naturgass som råstoff. Det har gjennom de siste årene blitt et stadig mer påtrengende behov å sikre dette industrimiljøet en trygg og langsiktig leveranse av råstoffet for å sikre både industriarbeidsplasser og norsk industriell kompetanse. Derfor er SV opptatt av at den industrielle bruken av naturgass som råstoff blir sikret gode rammebetingelser i årene som kommer. Og for Grenlands del kan det best sikres gjennom en rørløsning for denne leveransen. I tillegg til den høye kompetansen på industriell utnyttelse av naturgass er det også i Grenland bygd opp en betydelig kompetanse på området miljøteknologi. Lokalisering av selskapet Gassnova nettopp til Grenland vil også bidra til å styrke og videreutvikle dette kompetansemiljøet. Det er dette selskapet som skal ivareta den statlige innovasjonsvirksomheten og teknologiutviklinga når det gjelder CO2-håndtering og gassens muligheter til å bidra til en mer positiv global miljøutvikling. Nettopp på denne bakgrunn ønsker SV at en gassrørledning til Grenland, i tillegg til å være med på å sikre råstofftilgang til industrien, skal være del av et offensivt miljøprosjekt. Dette er også grunnen til at SV setter som en forutsetning for et gassrør til Grenland at det skal etableres innfanging og håndtering av CO2. Når vi vet at tre av de fem største punktutslippene av CO2 i Norge befinner seg i Grenland, vil det nettopp i dette området ligge godt til rette for å fange inn så store mengder CO2 at prosjektet for injeksjon av CO2 offshore kan realiseres og dermed gi et betydelig bidrag til en reduksjon av norske klimagassutslipp. Dette må også ses i nær sammenheng med Skagerak Energis planer for gasskraftverk med CO2-håndtering i Grenland. Med det forslag som SV og Senterpartiet fremmer i dag, om å etablere et statlig selskap som skal ta seg av verdikjeden fra CO2 fanges inn, og til den leveres til mottaker for injeksjon eller deponering, har Norge her en unik mulighet til å ta et langt skritt videre for å oppfylle våre forpliktelser i forhold til Kyoto-avtalen. Jeg synes det er trist at stortingsflertallet ikke griper denne muligheten i dag. Det som er gledelig, er at det store engasjementet som mange aktører i Grenland og Telemark har vist gjennom flere år, nå fører til at et samlet storting, riktignok med ulike premisser fra forskjellige partier, slår fast at det skal arbeides aktivt for å etablere en rørledning for ilandføring av gass inn til Grenland. På den måten vil en legge et godt grunnlag for å ivareta og videreutvikle landets største industrielle miljø basert på gass som råstoff.",Sosialistisk Venstreparti,2005-03-15
1,"Jeg er ikke redd for at vi får et problem i forhold til forskningens troverdighet, så lenge man har gode systemer for gjennomgang, for kvalitetssikring, og har metodisk verktøy som gjør at den enkelte forsker også blir satt søkelys på. Jeg synes at den debatten vi har hatt i fjernsynet, virkelig har satt søkelyset på nødvendigheten av at man er åpen for at det er flere innfallsvinkler til et område, noe som jeg tror kan være en viktig del av tenkningen omkring forskning framover. Man skal være trygg i eget fag – og her er kjønnsforskning et godt eksempel, hvor man har ønsket programmer som handler om likestilling, som handler om makt, som handler om forholdet mellom kjønnene i ulike samfunnsmessige betydninger. Vi ble gjennom programmet i fjernsynet minnet om at her er det viktige biologiske forskjeller, som også er en del av denne helheten. Jeg tror sånn sett at programmet har hatt en god virkning på både troverdigheten generelt i forskning, og vært en påminning til forskerne om hvor viktig det er å tenke også på tvers av de forskjellige fagområdene.",Sosialistisk Venstreparti,2010-04-28
0,"Eg vil støtte saksordførar Torstein Rudihagen i at endeleg er denne lovteksta klar. Innlemming av hund i nødverjeparagrafen i naturmangfaldlova er i ferd med å finne si løysing. Dette var ei svært etterlengta løysing, som kjem eit heilt år etter at rovviltforliket var eit faktum. Sånn sett kan ein spørje seg kvifor dette ikkje kom på plass allereie i fjor haust, då det no er vurdert slik at sjølv ikkje ei lovhøyring har vore nødvendig. Men lat det vere, og lat oss i dag heller glede oss over at vi no ved dette vedtaket, som ein samrøystes komité står bak, har fått på plass ein nødverjeparagraf som er meir komplett. Argumentasjonen om at nokon vil bruke hund for å lokke til seg rovdyr, er så urimeleg at eg vil ikkje gå inn på den problemstillinga i det heile. Så får vi halde oppe trykket når det gjeld uløyste saker som ulvesoner og avklaringar med nabolanda våre, spesielt når det gjeld ulveproblematikken. Det er viktig at det framforhandla rovdyrforliket blir respektert av alle, og at ein unngår overprøving av lokale og regionale nemnder og deira vedtak, der ein har oppnådd bestandsmåla. Noko anna vil ikkje bli sett på med velvilje, då det var – og er – ein føresetnad for at Framstegspartiet var med på forliket. Lat oss i dag glede oss over at hund no er innlemma i nødverjeparagrafen, slik mange har ønskt i lang tid. Eg vil samtidig gi uttrykk for støtte til rettinga av § 5 i friluftslova. Eg kunne stilt ei rekkje spørsmål til setjestatsråden, men sidan den rette statsråden ikkje er på plass i dag, vel eg å ikkje gjere det.",Fremskrittspartiet,2012-06-06
1,"Representanten Rigmor Andersen Eide var i sitt innlegg inne på Fiskeridirektoratets organisering, og hun var svært bekymret for økonomien når Stortinget senere i dag vedtar sju regionkontor i stedet for fem. Jeg vil gjerne signalisere til fiskeriministeren at når man kommer til revidert nasjonalbudsjett, er det mulig å ha en samtale med SV slik at vi sikrer nok penger til regionkontorene, hvis det er det som er problemet. Hvis problemet er at man her mangler penger for å få til en god organisering, er vi naturligvis innstilt på å se på det, slik at man sikrer en forsvarlig drift og en forsvarlig faglig utvikling ved alle disse sju kontorene. Så har jeg et spørsmål til fiskeriministeren i forhold til organiseringa og prosessen rundt organiseringa av de nye regionkontorene. Det er vel få ganger vi har opplevd at ting har skjedd så raskt. Etter at Stortinget fattet vedtak om at vi skulle ha en felles matforvaltning, gikk det ikke mange dager før man via media fikk beskjed om at man hadde vedtatt å omorganisere Fiskeridirektoratet og foreslått fem regionkontor. Hva er årsaken til at man var så rask? Var det planer man hadde liggende, som man gikk og ventet på å få en sjanse til å sette ut i livet da det kom en gyllen anledning? Eller: Hva var årsaken til at man så raskt tok dette grepet, som har ført til store frustrasjoner blant dem som er berørt av det?",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-19
0,"Først min kompliment til Jan Petersen for å snu rekkefølgen i replikkordskiftet, slik at jeg som skal komme med replikk og spørsmål til ham, først må begynne med å svare på spørsmål fremsatt av ham i svaret på en tidligere replikk. Jeg skal med glede ta opp med Per Ståle Lønning om det er mulig å få en kopi av nevnte sentrumsprogram og sentrumsdebatt, slik at jeg – og også Per Ståle Lønning – kan ha en skikkelig gave til Jan Petersen til jul, så han vet hva han skal sitte og se på på videospilleren sin. Så har jeg følgende spørsmål: Jeg har fulgt med i denne kurtisen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, som er hjertens enige om verdiskapingen, men de sier de er uenige om fordelingen. Hvordan skulle da Arbeiderpartiet og Høyre bli enige om skattesystemet og skattevedtakene? Så vidt jeg har oppfattet Arbeiderpartiet, er skattepolitikk først og fremst fordelingspolitikk, så der har jeg litt problemer med å se hvordan man skulle gå frem. Det er nettopp fordelingspolitikken som er det viktigste for Arbeiderpartiet i skattepolitikken, det er ikke verdiskapingen. Jeg lurte på om hr. Petersen hadde noen tanker i så måte, hvordan han kunne se at han ble enig med Arbeiderpartiet om å øke rederibeskatningen og endre delingsmodellen for småbedrifter osv. for å bli enig om skattepolitikken. Men jeg har også lyst til å spørre om det som statsministeren forgjeves spurte Jagland om – og som vi ikke har fått noe svar på fra Arbeiderpartiet ennå – for der er Høyre enig, nemlig når det gjelder nærmere tilknytning og berøring med euro. Er det Høyre går inn for, en gjeninnføring av fastkurspolitikken fra før 1992, med en slags avtale om at den europeiske sentralbank skal være forpliktet til å foreta støttekjøp av kroner hvis man kom til en nedre del av denne rammen for fastkursen? Og hvor mye er Høyre da villig til å risikere? Jeg går ut fra at Petersen er kjent med at hvis man eventuelt allikevel måtte gi tapt mot spekulanter etter at man hadde investert for 50 – 60 – 100 milliarder kr, ville kurstapet, nettotapet av det forgjeves forsvar, bli belastet Norge. Det ville ikke bli tatt av den europeiske sentralbank. Hva er det egentlig som ligger i ordene «nærmere tilknytning»?",Fremskrittspartiet,1998-11-30
0,"Det er også slik at det arbeidstidsforsøket som har vært nevnt i flere sammenhenger, gjør at mange berørte blomstrer opp. Derfor er det viktig å videreføre de gode erfaringene og de gode mulighetene som er vist gjennom forsøket, inn i regulær drift i skolen. Når jeg nå tar ordet avslutningsvis, er det bare for igjen å minne om Fremskrittspartiets syn på at det er en del forhold knyttet til ressursbruk som ikke er berørt i meldingen, men som vi håper vil komme tydeligere frem og bli mer omfattende berørt i kommende rapporteringer til Stortinget, som det er viktig at Stortinget får. En annen ting som heller ikke er omtalt, er tidsbruken i dagens skole. Hva bruker vi tiden til? Noe av det vi vet, er at norske elever er blant de elevene som bråker mest. Vi vet at norske elever mister mye tid og ressurser fordi bråket forstyrrer, og trekker tid og ressursbruk bort fra opplæring og læring og over til bekjempelse for å gjenvinne roen for alle som er i skolesituasjonen. Vi har omtalt det i våre merknader, og vi håper at vi også kan få det inn i meldingen neste gang. Vi må fokusere mer på disiplin i skolen. Det bør også være sagt. Så til slutt til min replikk til representanten Eva Nielsen fra Arbeiderpartiet med hensyn til hvilket innhold Arbeiderpartiet legger i følgende utsagn fra sitt eget partiprogram: «Samtidig må vi sette elever, foreldre og lærere i stand til å delta i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling av skole og utdanning.» Svaret var at Fremskrittspartiet var en ensom rytter i sin iver etter å reformere skolen – la nå det ligge – men at Arbeiderpartiet egentlig er fornøyd med de ordninger man har gjennom Samarbeidsutvalget. Poenget er at det formelle organet vi har som representerer foreldrene, nemlig Foreldreutvalget for grunnskolen, langt fra har det samme syn på at ting er såre vel med de ordninger man har for foreldres deltakelse i skolen. Tvert imot, vi har oppfattet at Foreldreutvalget for grunnskolen faktisk ønsker seg en langt mer aktiv foreldremedvirkning og langt mer aktiv foreldreinnflytelse i skolen, og har etter hvert nærmet seg Fremskrittspartiets modell med selvstendige driftsstyrer med valgte foreldrerepresentanter som skal og bør være i flertall i slike styrer. Men der har de en vei å gå med Arbeiderpartiet før de foreldrevalgte representantene får med seg Arbeiderpartiet i det synet, skjønner vi.",Fremskrittspartiet,2003-11-27
0,"Eg trur vel ikkje representanten Ingalill Olsen treng bekymre seg for at den innstillinga ikkje blir vedteken her i dag – men om det er bra for norske kommunar, er noko heilt anna. No skryter Arbeidarpartiet heile tida av at det aldri har blitt overført så mykje pengar til norske kommunar som det blir i dag og neste år. Det er for så vidt riktig, men samtidig er det slik at ting blir dyrare, det blir fleire innbyggjarar i Norge, vi har ei aldrande befolkning, og kommunane blir også pålagde fleire krav frå både storting og regjering. KS har berekna at neste år manglar det 800 mill. kr berre for å oppretthalde dagens tenestetilbod. Viss vi går ut frå at det er riktig, kva meiner representanten Ingalill Olsen at norske kommunar skal skjere ned på neste år, i forhold til det dei tilbyr i dag?",Fremskrittspartiet,2011-12-09
0,"Statsråden er flink til å vise til regjeringens plan som det vil ta 50 år å gjennomføre – i verste fall. Transportbrukerne oppfatter virkeligheten helt annerledes enn det statsråden beskriver. NHO, som måler konkurransekraften hos norske bedrifter, måler det også innenfor transportområdet. De har målt i 2010, de har målt i 2005, og Norge faller. Norge rangeres nå på en tiende plass av tolv land når det gjelder transport. Det er spesielt standard på infrastruktur og dårlig vedlikehold på infrastruktur som gjør at transportbrukerne oppfatter og opplever at de får et dårligere tilbud. Dette går altså på konkurransekraften løs. Hva vil regjeringen gjøre for å ta andre grep enn å bruke 50 år på å få moderne infrastruktur i Norge? Hva vil regjeringen gjøre for å få i bruk nye gjennomføringsmodeller og nye finansieringsmodeller?",Fremskrittspartiet,2010-10-27
1,"Jeg tenkte jeg skulle snakke om skog og biologisk mangfold. Vi har ikke én art å miste, og vi har tusenvis av arter som er på rødlisten vår – vi har nylig fått presentert ny rødliste – og flere arter har blitt mer utrydningstruet enn de har vært tidligere. Vi er i en situasjon der mange forskere hevder at vi står foran den største utryddelsen av arter som vi har sett siden dinosaurene ble utryddet – bortimot utryddet. Det jeg derfor skal spørre om, dreier seg om det som er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på biologisk mangfold i Norge, nemlig å ta vare på skogen. I innstillingen er det et flertall – Kristelig Folkeparti og Venstre samt Sosialistisk Venstreparti og de andre opposisjonspartiene – som viser til at «i dag vernes bare 2,7 pst. av den produktive skogen, mens forskerne mener vi trenger å verne minst 10 pst.» Synes representanten at regjeringen i sitt framlegg til en naturmangfoldmelding bør sørge for en plan som verner 10 pst. av skogen?",Sosialistisk Venstreparti,2015-12-18
1,"Utanriksministeren har heilt rett i at representanten Langeland er nøgd med dette svaret. Det er jo dette SV saknar frå Regjeringa – ei offensiv haldning i forhold til EU-spørsmål. Veldig ofte ser ein ei regjering som høyrer på kva Arbeidarpartiet og Høgre seier, og så gjer dei akkurat det. I denne saka vel ein altså ei litt meir offensiv linje. Det er dette me ønskjer av Regjeringa i EU-sakene, nemleg at ein grip fatt i dei tinga som er viktige, ikkje minst på miljøsida. Utfordringa til Regjeringa er då: Vil ein følgja ei litt meir offensiv linje i EU-spørsmål framover ved aktivt å gå inn og prøva å påverka systemet i den retninga som SV og Regjeringa meiner er korrekt?",Sosialistisk Venstreparti,1999-02-24
1,"Det er viktig å ha troen på det man holder på med, som representanten Nesvik var inne på, men overmot er farlig. Det fikk Odd erfare forrige uke da de trodde seieren var sikret med ledelse mot Rosenborg. Odd ble, som vi alle vet nå, desimert i løpet av kvelden, og det vil også Aalesunds Fotballklubb bli i kveld. Overmot var også det som skapte finanskrisen – spekulanters overmot. Den krisen som ble skapt av spekulasjonsøkonomien er ikke over. Nå rammer den industrien, og verfts- og leverandørindustrien er spesielt hardt rammet. Før finanskrisen rammet oss, hadde denne næringen gode tider. Aktiviteten lå på et uvanlig høyt nivå, noe som har blitt beskrevet godt av næringsministeren. Men overinvesteringer og finanskrise har ført til at bedriftene nå opplever en ordretørke som kan føre til oppsigelser og true mange lokalsamfunn som er helt avhengige av disse arbeidsplassene. Næringen selv regner med ny oppgang, men det kan ta tid. I mellomtiden kan vi miste arbeidsplasser i distriktene. Men ikke nok med det: Vi kan også miste sterke høyteknologiske miljøer som er viktige for videreutvikling av norsk industri. Derfor har Regjeringen satt inn tiltak for å støtte denne næringen. Og derfor er det viktig at vi overvåker utviklingen nøye, og hele tiden vurderer nye tiltak. Under finanskrisen kom leverandørindustrien til Regjeringen og ba om større rammer for GIEK. Regjeringen reagerte raskt og klarte på den måten å redde flere bedrifter fra en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det ble også satt i verk flere andre tiltak, som næringsministeren har informert godt om. Mer fleksible regler for bedriftsintern opplæring og for permittering er viktige tiltak for å holde på kompetansen i bedriftene, og det er svært viktig for industrien. I en situasjon med overkapasitet er det også viktig å vurdere behovet for radikal innovasjon og omstilling. Verfts- og leverandørindustrien er en høyteknologisk bransje med høy kompetanse på alle nivåer i organisasjonen. Denne industrien har derfor et stort potensial for å utvikle grønn teknologi og bidra til å nå våre klimamål, som vi alle setter høyt. Norsk verfts- og leverandørindustri har potensial til å bli verdensledende innen miljøvennlige skip og miljøvennlig offshore energi. Flere bedrifter har allerede i dag produkter og prosjekter innen grønn teknologi, men det er fremdeles en lang vei å gå på dette området. Det er viktig å komme i gang med denne utviklingen i en situasjon der det er overkapasitet i bransjen. Den muligheten må vi vite å bruke. En slik satsing krever godt samspill mellom næringen og det offentlige virkemiddelapparatet. Her må vi både se på miljøkrav og på støttetiltak, og SV vil være en pådriver i dette arbeidet.",Sosialistisk Venstreparti,2010-04-19
0,"Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet til Ulf Leirstein, fordi jeg føler at han fikk et svar som jeg har hørt tidligere. Det er jo varslet nedtaking av budsjettet over lang tid, og det gjøres jo også nå. Men på ett område skjer det ingen ting, og det gjelder effektivisering av byråkratiet. I Norge har vi et byråkrati som kan drifte en befolkning som er langt, langt større enn den norske. I et tidligere svar til meg, og nå til Ulf Leirstein, angående effektivisering, svarte statsråden at effektivisering av det offentlige byråkratiet var noe som foregikk hele tiden, og at det ble gjort. Når vi leser i tidligere statsbudsjett – og i revidert, for den saks skyld – så kan vi ikke se mye til det. Budsjettene øker jevnt og trutt, år etter år, til drift av byråkratiet. Hvordan harmonerer dette med at man sier at man stadig har en effektivisering? I en privat bedrift ville man ha sett dette som en nedtaking av kostnadene til byråkratiet. Kan vi se en forandring på dette, når får man gjennomført en effektivisering i fremtiden?",Fremskrittspartiet,2010-06-18
1,"En politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd må inneholde virkemidler som er omtalt i det forslaget som kom fra Høyre, og som det er konkludert med i denne innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen. Det er helt åpenbart riktig, slik som siste taler understreket, og som det er sagt av en enstemmig komite, at det er viktig at alle virkemidler, økonomiske og tekniske, er avklart til jobbintervjuet, og at de utløses umiddelbart ved bekreftelse om ansettelse. Det er helt nødvendig for at dette skal fungere smidig, og for at det skal bli en realitet for dem som skal inn i arbeidsmarkedet og har en yrkeshemning eller en funksjonsnedsettelse som gjør at de har behov for ulike typer tilrettelegging. Vi vet at det her mangler mye på fysisk tilrettelegging i nesten all bygningsmasse i hele landet, det mangler tilrettelegging av hjelpemidler i forhold til arbeidsoppgaver, og det er også en utstrakt diskriminering, som flere talere har vært inne på. Det er riktig at det er vanskelig å snu holdninger ved politiske vedtak, sjøl om det også er en del av politikken. Men det er en del ting vi kan vedta. Og det å vedta og bestemme oss for at en slik ordning som dette skal være i virksomhet og virke slik som vi har sagt det, er det altså fullt mulig å gjøre. Jeg må si at jeg synes det er litt pussig at en ordning som ble etablert høsten 2005, på det tidspunktet ikke var kjent for dem som var stortingsrepresentanter verken under den forrige regjeringen eller under denne regjeringen. Det forteller meg litt om at det er noen som jobber med bra ting, men man setter litt lite politisk trøkk bak noen av disse tingene som er så uhyre viktige for de menneskene det gjelder, og som tross alt har vært en del av en av de store politiske debattene vi har, nemlig hvordan vi skal redusere antallet mennesker som ufrivillig havner på uføretrygd. Da må jeg si jeg synes det er litt pussig at man forsøker å organisere noe som alle er hjertens enig i, men som forblir i den største hemmelighet inntil noen finner det fram. Men bra er nå det at det kommer for en dag. Så er det andre ting vi kan vedta å iverksette på dette området. Der vil jeg rette en sterk henstilling til staten og hele den offentlige sektor om å ta et ansvar på dette området. Det er mange talenter med behov for innpass, slik som representanten Christoffersen sa. De talentene er også staten nødt til å være interessert i å få tak i, fordi det reduserer uføretrygdingen, selvfølgelig, men mest av alt fordi dette er talenter som har evner, kunnskaper og kompetanse som også staten faktisk har bruk for. Derfor må staten ha en aktiv politikk i forhold til å rekruttere funksjonshemmede. Man er nødt til å sette seg målsettinger på dette området, man er nødt til å få på plass trainee-ordninger, slik at unge funksjonshemmede som kommer rett ut fra utdanning, får muligheter til praksis. Dét er vanskeligheten i dag, og da får man aldri prøvd seg og aldri dokumentert at man faktisk har kompetanse. Det er også nødvendig at offentlig sektor, og staten, tar et stort ansvar for å legge til rette på arbeidsplassen når man rekrutterer. Da trenger man denne ordningen, som nå heter tilretteleggingsgaranti, og som i dokumentet heter «Green Card»-ordning. Men man trenger også en bevisst arbeidsgiverholdning, ikke bare til å rekruttere, men også til hvordan man gjennomfører tilretteleggingsarbeidet på arbeidsplassen. Her er det mye igjen å gjøre. På tross av at det når vi diskuterer disse sakene, stort sett er en rørende enighet, går det altfor smått. Jeg må innrømme at i SV er vi svært utålmodige. Vi er svært utålmodige etter å få på plass aktive virkemidler for at vi skal kunne greie å rekruttere disse talentene som har behov for innpass i arbeidslivet, og som har den samme retten som alle oss andre til å få brukt de talentene sine, til å få brukt kunnskapene sine, og slippe å få høre hver dag at det er et problem at de er på trygd, når det faktisk er slik at det er manglende tilrettelegging og uakseptable holdninger som hindrer dem i å få utnyttet arbeidskraften sin. Jeg er glad for at vi har fått behandlet denne saken i dag, og jeg ser fram imot at Regjeringen også kommer med andre aktive tiltak, særlig for å rekruttere inn i sin egen virksomhet. Det trengs.",Sosialistisk Venstreparti,2006-06-12
1,"I 2009 rykte Torbjørn Røe Isaksen og Ine M. Eriksen Søreide ut i Aftenposten og sa at dei ønskte å overføre konkurransekulturen som finst i sporten, til skoleundervisninga. Røe Isaksen sa den gong: «Konkurranser er gøy og skaper entusiasme. I dag dyrker vi enere i idretten, men ikke i skolen. Vi ønsker at de som gjør det bra på skolen, skal bli påskjønnet.» Sidan den gong har mykje skjedd, bl.a. har debatten om karakterar til niåringar rasa – ein debatt som, etter denne representantens meining, høgresida tapte. I den nye regjeringserklæringa ligg dette kravet skjult bak uklare formuleringar, men vi veit at det i regjeringa er ei djup tru på at konkurranse skapar ein betre skole. Vi veit også frå andre land, frå elevar, lærarar og forskarar at dette kunnskapssynet ikkje skapar betre læring – det skapar dårlegare læring, også for einarane. Testar og eksamenar gjer at undervisninga handlar om å svare rett etter boka, ikkje nødvendigvis å kunne noko og kunne bruke det til noko. Så kor har ein det frå, dette test- og konkurransekunnskapssynet? Er det kanskje slik at drivkrafta bak Røe Isaksens tru på å kåre første- og sisteplassar strøymer nettopp frå hans idrettsinteresse – at ein ønsker å skape ein skole som ikkje er til for dei som er der, men for oss som ser på? Den komande perioden kjem til å bli eit oppgjer mellom høgresidas puggeskole og SVs kunnskapsskole.",Sosialistisk Venstreparti,2013-10-22
0,"Representanten Hagebakken sa at han hørte et klart svar fra statsråden. Det er jeg helt uenig i. Hun minnet mest om en konservativ banksjef på 1980-tallet. Liberalisering av åpningstidene kom for mange år siden, nemlig på 1980-tallet. Slik hørtes statsråden ut. Det er et viktig tema representanten Høie her tar opp. Hvem er til for hvem? Politikerne, staten og kommunene er til for Norges befolkning. Det må vi kunne slå fast alle sammen. Selv om enkelte konservative banker har beveget seg i riktig retning – i en positiv retning – når det gjelder utvidelse av åpningstidene, i en mer brukervennlig retning for dem som ønsker å benytte bankens tilbud, er det en grunn til at bankene har gjort dette. De ønsker å gi bedre service til brukerne, og dette bør statsråden ta innover seg. For noen år siden fikk vi ikke kjøpt ferskt brød på lørdager. Alle butikker stengte kl. 13 på lørdager. Det har forandret seg kraftig. Nå får vi til og med kjøpt ferskt brød på lørdager – sågar på søndager. Det skjer en positiv utvikling i samfunnet på det området, og det er der vi, kommunene og staten må følge etter. Det private næringsliv og de som er ansatt der, går lenger og lenger i å vise fleksibilitet når det gjelder utvidede åpningstider. Det skyldes ikke at man ønsker å jobbe ubekvemt, men at man ønsker å gi best mulig tilbud til brukerne og kundene. Den tanken bør vi få inn i offentlig sektor også. I kommunene er de fleste tilbudene nå basert på selvkostprinsippet, og det må bety at innbyggerne nå må kunne forvente, forlange, et bedre tilbud, ikke som vi ofte hører, at kommunene ikke bare har begrenset åpningstid, men at de også enkelte dager helt har stengt mottaket av telefoner. Og hva er begrunnelsen for det? Jo, interne møter og stort arbeidspress. Det er ikke noen grunn for å stenge innbyggerne ute fra kommunen – akkurat som om ikke de private har arbeidspress og interne møter! Men de klarer allikevel å opprettholde et tilbud til brukerne. Det har noe med prioritering å gjøre. Denne utfordringen må vi ta med størst mulig alvor med tanke på brukerne. Jeg synes at statsrådens innlegg var defensivt. Hun ser ikke problemene. Her må vi vise større vilje. Vi må ha vilje og evne til å korrigere og prioritere åpningstider som er mer tilpasset et moderne arbeidsliv og familieliv.",Fremskrittspartiet,2006-03-07
0,"Selv om jeg er innbygger i Helse Midt-Norge, har jeg faktisk ikke tenkt å blande meg inn i diskusjonen mellom de to representantene for Sør-Trøndelag. Flere ganger har statsråden pekt på Riksrevisjonens rapport knyttet til Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital. Riktignok er det tallene fra 2005 som Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av. Statsråden har fra denne talerstolen forsterket kritikken ytterligere, slik jeg oppfattet innlegget hennes. Da må jeg stille statsråden følgende spørsmål: Vil dette få noen konsekvenser for dem som har styrt i Helse Midt-Norge? Jeg spør, i og med at man fra Stortingets talerstol nå retter en rimelig heftig og kraftig kritikk mot dem som hadde ansvaret i 2005. Noen av dem har faktisk ansvaret i dag. Jeg synes vi bør kunne få en forklaring på dette, fordi kritikken er blitt så kraftig gjengitt fra denne talerstolen.",Fremskrittspartiet,2006-12-06
1,"Jeg må bare få lov til å begynne med å replisere til Fremskrittspartiet: Det er ikke slik at Fremskrittspartiet synes det har vært et behov for å få ned antallet grunnløse asylsøkere. De har syntes det har vært et behov for å få ned antallet asylsøkere. Og dette er to vesentlig forskjellige standpunkter. Jeg står for det første standpunktet. Jeg har et par ting som jeg fremdeles føler behov for å utfordre ministeren på, for jeg føler at det ikke svares grundig nok på de spørsmålene jeg stiller. Derfor stiller jeg dem en gang til. Det ene spørsmålet mitt dreier seg om hurtigprosedyre. Er det slik at statsråden mener at det vil bli vesentlig dyrere å behandle de – hvor mye var det? – 84 sakene som har kommet i løpet av første kvartal, dagen etter, istedenfor å behandle dem senere, la oss si to uker senere, fire uker senere, som er den praksis som man ligger på i dag? Er det slik at man mener at det vil bli vesentlig dyrere å behandle dem raskere i en slik saksprosedyre? Det kan jeg ikke forstå. Jeg mener at det må være et logistisk spørsmål. Det andre spørsmålet er om politisk styring. Jeg synes det er fascinerende at statsråden svarer såpass åpent og ærlig på det som er Signe Øyes spørsmål, og dermed bekrefter det som er påstanden fra Senterpartiet og SV i innstillingen til Stortinget, nemlig at man ønsker å overvåke de positive vedtakene, fordi man mener at det allerede eksisterer en asymmetri i systemet i dag. Men jeg synes det er interessant. Hvis man bare ønsker å sørge for å få prøvet alle vedtak som man synes er tvilsomme, to ganger, er dette et greit utgangspunkt. Men hvis man ønsker og har ambisjoner om en sterkere politisk styring, må det for en statsråd være akkurat like interessant om Utlendingsdirektoratet legger seg på en for streng linje, som om de legger seg på en for positiv linje. Men det er altså ikke statsråden interessert i å få undersøkt og få rapportering om, og det synes jeg er besynderlig, og jeg vil understreke det som er Senterpartiets og SVs poeng. Jeg vil bare understreke det som er kommet fram i debatten, nemlig at det finnes et stort mindretall, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som ønsker å styrke de humanitære organisasjonenes rolle i en stornemnd, som vi alle er positive til, men vi ønsker altså å styrke de humanitære organisasjonene. Så er det det siste spørsmålet som statsråden ikke svarte på. Det går på partsinnsyn. I meldingen sier man at man er enig i det som står i rapporten om at det her må gjøres noe i forhold til partsinnsyn. Det er bra. Men det er altså 14 måneder siden denne rapporten kom. Det som er spørsmålet mitt til statsråden, er: Er det slik at det har skjedd noe i Utlendingsnemnda – i og for seg i UDI også, men det er jo Utlendingsnemnda som omhandles spesielt i rapporten – som styrker partsinnsyn og uttaleretten til dem som er klagere i prosessen? Hvis ikke: Hva slags konkrete ting er det statsråden har tenkt å gripe fatt i?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-08
1,"Dette er på mange måter en merkelig innstilling, og særlig blir det merkelig når en hører på saksordførerens mange gode ord om intensjonen i forslaget. Og når man i tillegg avviser forslaget, blir det enda mer forbausende. Det er klart at det å konstruere en gjennomsnittskunde er vanskelig, det vet jo alle. Men tanken bak dette forslaget er at det faktisk finnes et gjennomsnitt, og det gjennomsnittet, ut fra samme type transaksjon, er det fullt mulig å sammenlikne mellom ulike banker. Det finnes faktisk noen banker som ikke har gebyr i det hele tatt, og det finnes noen banker som har masse gebyr. Og det er helt riktig, som saksordføreren sa og som det står i Dokument nr. 8-forslaget, at gebyrene er avhengig av tidspunkt, tjenester, i hvilket land man bruker tjenestene, osv. Dette er altså finansnæringens anliggende. Finansnæringen ønsker ikke at man skal oppgi denne typen gebyrer. Det er vanskelig å sammenlikne gebyrer. Nederst på kontoutskriften står de gebyrene man har, men det er først ved årsavslutning man ser hvor mye man faktisk har brukt i gebyr i løpet av et år. De fleste vil bli ganske forbauset hvis man tar seg bryderiet med å se nederst på slippen man får fra sin lokale bank, for da vil man se at man gjerne betaler 1 500–2 000 kr i løpet av et år i gebyr, mens en gjennomsnittskunde har hatt en renteinntekt på den samme kontoen på 200–300 kr. Poenget er at finansnæringen selv ikke engang ønsket å oppgi effektiv rente i sin tid. De kjempet med nebb og klør for at effektiv rente ikke skulle oppgis, og det er mange som ikke har den renten som oppgis som effektiv rente. Det finnes noen storkunder som har betydelig lavere rente, og det finnes enkelte dårlige betalere som har høyere rente. Men det finnes altså noe som heter effektiv rente, som er et konkurranseparameter som bankene er nødt til å forholde seg til. Enkelte banker henges kontinuerlig ut i tabloidpressen fordi de hele tiden er på rentetoppen, mens noen banker hele tiden er på rentebunnen. På samme måte hadde det vært mulig å lage konkurranse mellom bankene når det gjelder gebyr, og ikke henge seg opp i at en gjennomsnittskunde ikke eksisterer, for det vet jo alle sammen. Alt som går på gjennomsnitt i våre statistiske beregninger, finnes ikke i virkeligheten, og det vet også alle utmerket godt. Likevel finnes det et statistisk gjennomsnitt som det er mulig å forholde seg til i all offentlig statistikk. Poenget med dette var å lage et ytterligere konkurranseelement for bankene. For det vi vet, som saksordføreren også redegjorde for, og som står utførlig beskrevet i Dokument nr. 8-forslaget, er at alt egentlig peker i retning av at gebyrene skulle gått ned. Det gjør de altså ikke. Gebyrene går opp til tross for at alt – og jeg har pekt på fire særlig viktige poeng – egentlig tilsier at kunden skulle få billigere produkter, men det gjør ikke kunden. Det skyldes bl.a. at fokus er på renten og ikke på gebyr. Og hadde dette forslaget blitt vedtatt, ville det vært et vesentlig press på bankene for å få gebyret ned. Slik som situasjonen er i dag, sitter dessverre bankene med bukta og begge endene, mens forbrukeren faktisk er prisgitt det gebyret man har. Man endrer gebyrpolitikken fortløpende gjennom året uten at forbrukeren i samme grad er i stand til å orientere seg i dette markedet. Det er faktisk slik at veldig mange forbrukere opplever det å skifte bank som en ganske stor og dramatisk beslutning, man har et lojalitetsforhold til bank som kanskje er mye sterkere enn lojalitetsforholdet til mange andre produkter og tjenester man ønsker utført. Det gjør at særlig dette med et effektivt gebyr og en gjennomsnittsberegning som kunne ha målt konkurransefaktoren for bankene, hadde vært viktig. Derfor er det med stigende forbauselse jeg hører at saksordføreren i prinsippet er enig i alt som står i Dokument nr. 8-forslaget, men ikke er enig i konklusjonen. Det skal ikke engang vedlegges protokollen, men det skal avvises. Det betyr at bankene faktisk skal få alle fullmakter til å fortsette den ublue gebyrpolitikken som bankene nå har. Det betyr at stortingsflertallet i realiteten sier at den gebyrpolitikken som bankene har, kan fortsette, og at det er forbrukeren som har hele ansvaret – ved å lese det som står nederst med liten skrift, og ved å være oppmerksom på disse store endringene i gebyrpolitikken. Alle vet at dette ikke skjer. Dette forslaget som SV har lagt inn, er i utgangspunktet et initiativ fra Forbrukerrådet. Forbrukerrådet mener at dette er et godt forslag. Vi fra SV mener at dette er et godt forslag – for at noe makt skal føres tilbake til forbrukeren, for at man skal få relevant sammenlikning. Jeg registrerer til min store forbauselse at alle partier, bortsett fra SV, i denne sal er enig med banknæringen i at på dette felt skal bankene i realiteten ha fritt fram og forbrukeren fremdeles være kasteball. Jeg synes det er veldig skuffende, veldig nedslående, å se at justiskomiteen ikke har mannet seg opp til å si at dette er fullt mulig, dette vil skape en bedre og sunnere konkurranse i finansnæringen som vil komme forbrukeren til gode. Utgangspunktet for vårt forslag og dette engasjementet er forbrukeren og ikke banknæringen. Banknæringen har sannelig min hatt det godt nok som den har det, det er forbrukeren og den lille mann vi i dette tilfellet har vært opptatt av. Siden SV ikke sitter i justiskomiteen, vil jeg ta opp det forslaget som opprinnelig er stilt i Dokument nr. 8:48.",Sosialistisk Venstreparti,2001-04-23
0,"Når representanten Arnstad i innlegg etter innlegg og spørsmål etter spørsmål utfordrar dei andre partia, må eg seie at det er litt interessant å sjå bakover i historia. Når det gjeld jakta i vinter, er spørsmålet kven som har lagt rammene for jakta som føregjekk i vinter? Er det den sittande regjeringa som nettopp har tiltredd, eller er det regjeringa som Arnstad sjølv satt i, og som faktisk viste seg å ha ei kjempeutfordring? Senterpartiet var den største utfordringa når det gjaldt tiltak, og når det gjaldt signal til forvaltinga om å få eit meir effektivt uttak, ei forvalting som no har fått desse signala. Då er spørsmålet: Kva har endra seg i vinter sidan Senterpartiet sjølv var ein del av dei som la føresetnadene for at jakta skulle lukkast?",Fremskrittspartiet,2014-05-20
0,"Det er viktig å finne seg en plass i livet, har jeg forstått. La meg si tusen takk til Stortinget, slik at jeg gjør det uttrykkelig klart at vi er glad for at det har blitt behandlet så fort at det får det vedtaket som det får. Jeg synes også at det er veldig spennende at vi får en debatt, og hvis Arbeiderpartiet blir inspirert til å være med på den, er det også veldig flott. Men jeg minner om at de tingene som jeg pekte på i mitt innlegg, stort sett var en respons på den kritikken som Arbeiderpartiets representant først tok opp i denne debatten. En behøver ikke bli overrasket over at det da blir en ordveksling etterpå, men det er bra at Arbeiderpartiet engasjerer seg. Det som skjer, er viktig. Det er viktig at vi bevilger mer penger. Samferdselsdepartementets budsjett har økt fra rundt 41 mrd. kr i 2013 til over 60 mrd. kr i 2016. Det vitner om en satsing. Vegvesenets budsjett på riksveisiden er for første gang over 30 mrd. kr i 2016 – en økning så stor at en del rød-grønne politikere mente at det var uansvarlig høy vekst på veisiden. Når noen sier at vi bare følger Nasjonal transportplan, er det litt rart. Jeg minner også de som mener at jernbanen er viktigere enn vei, om at vi faktisk måtte ha redusert årets budsjett for jernbane etter budsjettforliket med nærmere 3 mrd. kr for å komme ned på det nivået som Arbeiderpartiet hadde lagt opp til i Nasjonal transportplan. Så det skjer litt mer enn det som var planlagt. Ikke minst handler det om måten vi organiserer samferdselssektoren på. Grunnen til at vi gjør endringer i måten vi organiserer vei, jernbane, havnene og losordningen på – alt dette – er at faglige råd vi får utenfra, sier at ting er ikke optimalt organisert i dag. Jeg hadde faktisk trodd at Arbeiderpartiet, etter å ha styrt landet i åtte år, ville hatt noen konkrete forslag, som de gjerne ikke hadde fått flertall for i regjeringen, men som de i hvert fall tok med seg i opposisjon og prøvde å ta inn gjennom Stortinget, for å påvirke organiseringen av offentlige oppgaver, som veibygging er. Vi hører altså ingenting utover at de er stolte av at de fikk E6 og E16 Filefjell som en egen post i statsbudsjettet. Men det er akkurat de to postene som har skapt litt bry, fordi Vegvesenet ikke fritt kan omprioritere pengene til de prosjektene uten å gå via Stortinget. Alt det andre er ting som Arbeiderpartiet selv har tatt opp i avisene, at det ikke var godt nok organisert mens de styrte. Men de har ikke kommet opp med noen alternative forslag. Da er det ikke rart at vi får en debatt. Det hadde vært veldig flott om vi også fikk noen forslag fra opposisjonen, sånn at vi hadde hatt noe å bryne oss mot, utover en misnøye.",Fremskrittspartiet,2015-12-11
0,"På vegne av Thore A. Nistad og meg selv har jeg den ære og glede å fremme forslag om reduserte bompengesatser på riksvei 5, Fjærlandsveien, mellom Fjærland og Sogndal.",Fremskrittspartiet,2002-02-26
0,"Jeg vil ta tak i det siste først, om det at Fremskrittspartiet er veldig opptatt av å innføre straffereaksjoner. Ja, vi er det eneste partiet som er virkelig opptatt av det, for resten av Stortinget tenker kun i retning av forebygging og det som jeg kaller reparasjonsarbeid. Jeg synes ærlig talt at det er på sin plass at ett eneste parti i Det norske storting også konsentrerer seg om det som har med straffereaksjoner å gjøre. Som det har vært sagt fra denne talerstolen tidligere i dag, er det altså slik at det er enkeltgrupperinger, enkeltgjenger og enkeltpersoner som står for store deler av kriminaliteten. Da synes jeg det er litt merkelig at vi ikke skal være samstemt i å luke ut disse elementene, slik at de 98 pst. av ungdommen som er flott og oppegående, og som oppfører seg på en skikkelig måte, ikke skal bli skadelidende på grunn av de enkeltpersonene og -grupperingene som går rundt og ødelegger samfunnet på den måten. Ellers synes jeg også det er litt artig at Kristelig Folkeparti nå er på banen her i forhold til straff. Jeg viser da til et oppslag i «Avis 1» i Oslo, hvor det går fram av uttalelser fra, så vidt jeg forstår, Lars Rise fra Kristelig Folkeparti at de nå også ønsker å gå i retning av Fremskrittspartiet ved å gå inn for straffetiltak mot foreldrene rett og slett. Dette er et forslag som Fremskrittspartiet har fremmet tidligere, men som flertallet i Stortinget, inkludert Kristelig Folkeparti, har stemt imot. Det er klart at vår kamp for å innføre straffereaksjoner før eller senere vil få utslag, men jeg er stygt redd for at situasjonen ute i gata men hensyn til barne- og ungdomskriminaliteten har forverret seg atskillig i forhold til dagens situasjon. Når det gjelder alkohol og rus: Alkohol er en lovlig vare, og det er en aldersgrense på 18 år for øl og vin, og på 20 år for brennevin. Før de tidspunktene ligger ansvaret fortsatt på foreldrene i forhold til å regulere hvorvidt ungdommene skal ha tilgang på alkohol eller ikke.",Fremskrittspartiet,2000-06-13
1,"Det budsjettet som Stortinget i dag skal vedta, utmerker seg spesielt ved at kommunesektoren til neste år vil bli liggende med brukket rygg. De rammer som stortingsflertallet vedtar for kommunene, gjør dem overhodet ikke i stand til å levere den velferden til befolkningen som ikke minst partiene som sitter i Regjeringen, har lovt ved valg. Det har vi her i Stortinget daglig fått beskjed om fra ordførere og kommunepolitikere over hele landet, ikke minst fra Høyre- og Kristelig Folkeparti-ordførere. Og de kutt som stortingsflertallet pålegger kommunene å gjennomføre, vil ramme de svakeste hardest – kutt i eldreomsorgen, kutt i hjemmehjelpen, hjemmesykepleien og sykehjemsdriften, kutt i grunnskolen, i barnetrinnet og i ungdomstrinnet, i rammetimetall, i læremidler, i vedlikehold, høyst nødvendig oppussing av gamle skolebygg som skal gi elevene et forsvarlig inneklima, økt foreldrebetaling for SFO og for leirskoleopphold. Utdanningsforbundet i Nordland har presentert en oversikt for grunnskolen i Nordland, hvor det fremgår at det nå foreligger forslag om å legge ned 20 skoler i fylket, og det er bare for Nordland. Tar vi landet under ett, vil tallet bli det mangedobbelte. Høyre gikk til valg på mindre skatt og mer til skole. Høyre lovte at fikk de makt, skulle de tilføre skolen mer penger. Vi skulle få en storstilt satsing på skolen. Nå er det udiskutabelt det stikk motsatte som skjer. Det får som konsekvens betydelige kutt i grunnskolen, nedbemanning og nedlegging av skoler. Hvordan kan Oddvard Nilsen forklare at det er så stor forskjell mellom liv og lære, mellom det Høyre ved valg sier de skal gjøre, og det som blir resultatet når de kommer til makten?",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-02
1,"Svaret på det siste spørsmålet tror jeg trygt vi kan overlate til landsmøtene i Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet å ta stilling til, og på basis av det de vedtar, er jeg helt overbevist om at vi skal finne noe som landet trygt kan leve med og som er langt, langt bedre enn hva Fremskrittspartiet vil være i nærheten av å komme fram til. Men jeg kan ikke slippe det første. Fremskrittspartiet har en nestleder som offentlig har erklært at han skal reise rundt i Norge og vinne stemmer på å så tvil om FNs klimapanel. Da Al Gore og Pachauri fra klimapanelet fikk nobelprisen, holdt Fremskrittspartiet på med å latterliggjøre dem, være satiriske og morsomme på deres bekostning, istedenfor å framholde dem. Det gir simpelthen ikke politisk mening å plage skattebetalerne i Norge med en rekke dyre forslag for å iverksette klimatiltak, hvis man ikke engang vet om man er enig i at det må iverksettes slike tiltak.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-08
1,"Cubas største problem er et økonomisk og politisk system som forhindrer at landet kan utnytte menneskelige og materielle ressurser på en effektiv måte. Det er også et system som innebærer politisk ufrihet, undertrykkelse og materiell knapphet. Men i tillegg til at selve systemet forhindrer utvikling, er selvsagt USAs blokade til stor skade for Cubas befolkning. Det må sies å være et stort historisk feilgrep at USA ikke valgte å normalisere forholdet til Cuba etter sovjetregimets fall, men i stedet valgte å trappe opp handelsblokaden. Fra norsk side må vi gjøre hva vi kan for å bidra til at USA innser at kontakt og samhandel med Cuba er veien å gå, ikke isolasjon. SV er enig med interpellanten i at Norge må bidra aktivt til omstilling på Cuba. Vi ser det derfor som et godt tegn at Norge vil gjenåpne ambassaden i Havanna. Politisk kontakt, kulturutveksling og handel er de viktigste bidragene til å fremme demokratisk og økonomisk utvikling i dette landet. Denne interpellasjonsdebatten gir også en anledning til å kommentere dette at interpellanten, ifølge media, sammen med SVs Hallgeir H. Langeland har nominert Fidel Castro til Nobels fredspris. SV har gjort det klart at SV som parti ikke stiller seg bak dette forslaget – tvert imot. Men vi er et romslig parti og tåler godt at folk i partiet har ulike meninger. Det er påfallende at verken i omtalte fredsprisnominasjon eller i interpellasjonsteksten nevnes menneskerettighetssituasjonen på Cuba. Forslagsstillerne har hevdet at det er innsatsen mot fattigdom som er bakgrunnen for fredsprisnominasjonen, men denne begrunnelsen avspeiler etter min mening en holdning om at en aksepterer at fattige må velge mellom velferd og frihet. Denne rangeringen av menneskerettigheter tar SV avstand fra. Det må gjøres helt klart at så vel cubanere som andre fattige har de samme sosiale, kulturelle og politiske menneskerettigheter som alle andre, og vi kan ikke se gjennom fingrene med brudd på ytringsfrihet eller organisasjonsfrihet fordi et land har god legedekning eller har oppnådd enkelte andre resultater på det sosiale området. Forslagsstillerne har understreket at de ikke bare har nominert Fidel Castro, men det cubanske folket. Jeg vil anta at en god andel av det cubanske folket ville betakke seg for å dele en fredspris med Fidel Castro. Særlig vil jeg tro det gjelder de dissidentene, journalistene, politisk opposisjonelle og menneskerettighetsaktivistene som Amnesty International omtaler i sin årsrapport for år 2000. Organisasjonen rapporterer om at de nevnte utsettes for alvorlige overgrep, og at omkring 300 mennesker sitter fengslet av politiske årsaker. Castros kommunistparti er fremdeles det eneste lovlige partiet på Cuba. Cuba praktiserer dødsstraff, og i 1999 ble 13 henrettet. Nå har det hendt før at folk med et dårlig rulleblad når det gjelder menneskerettigheter, har vunnet fredsprisen, men SV ønsker ikke å oppmuntre til slike tildelinger. For å konkludere er SVs holdning at norsk samarbeid med Cuba er positivt og vil være til gjensidig nytte. Samtidig må Norge benytte enhver anledning til å minne cubanske ledere om at vi forventer politiske reformer når det gjelder ytringsfrihet, innføring av flerpartisystem, avskaffelse av dødsstraff og et rettferdig rettsvesen.",Sosialistisk Venstreparti,2001-05-16
1,"Marit Arnstad var olje- og energiminister i sentrumsregjeringa. En av de viktigste sakene hun jobbet med, var å sette ned foten for et forurensende gasskraftverk. Der gjorde hun en god innsats, og så vidt jeg har forstått, har man også sentralt stått ved det standpunktet senere. Nå kommer både Marit Arnstad og jeg fra et fylke som heter Nord-Trøndelag, som er Senterpartiets flaggskip. Og de sitter også i fylkesregjering. Det den fylkesregjeringa toner desidert høyest, er nettopp å få bygd et gasskraftverk med dagens teknologi. Marit Arnstad var inne på at Senterpartiet var partiet for sunt bondevett. Mitt spørsmål til Marit Arnstad blir derfor: Er det det sunne bondevettet i Nord-Trøndelag som gjelder i denne saken, eller er det det sunne bondevettet som man uttrykker sentralt? Og er Marit Arnstad bekvem med den situasjonen at samme parti i Nord-Trøndelag så sterkt ønsker å få bygd ut et forurensende gasskraftverk?",Sosialistisk Venstreparti,2004-10-04
1,"Mange av oss nykommere på stortingsbenken har med oss noen førteorier eller fordommer om hva som skjer i og rett utenfor stortingssalen, sammenliknet med hva vi har erfaring med fra kommunestyre- og fylkestingssaler. I mitt første innlegg synes jeg det er greit å si litt om hva slags fordommer jeg har med meg. For det første har jeg med meg en forestilling om at det er mer samtale og refleksjon lokalt og regionalt enn det er i denne salen. For det andre mangler det sentralt – nå er jeg en del av det – en grunnleggende forståelse av – jeg har nesten lyst til å kalle det – skjebnefellesskapet mellom kommuner og fylkeskommuner og sentral stat. Det er greit nok med trontale, og det er greit nok med debatter i denne salen, men skal dette bli gjennomført, skal dette bli praktisk, god politikk, er en avhengig av at det samarbeides tett og godt med kommuner og fylkeskommuner, og selvsagt vice versa – i og for seg ikke bare med de tre forvaltningsnivåene, men absolutt også med arbeidsliv og med alt samfunnsliv. Det har vært flere gode innlegg om det i debatten så langt. Vi kunne faktisk kalle det kanskje et sømløst samfunn – eller en kontinuerlig samfunnsdugnad. Det var den andre fordommen jeg har med meg. Den tredje fordommen går på – og det har vi fått noen gode eksempler på – at mye av den politiske uenigheten oss imellom ikke går så mye på framtid og virkemidler for å nå framtid, men det går på oppfatninger om nåtid. Hva er det som har skjedd med disse fordommene mine så langt i dag? For det første dette med debattkultur: Der er jeg skuffet. Nei, unnskyld. Jeg er positivt overrasket. Det har vært veldig gode og reflekterte og respektfulle debatter, ikke minst dratt i gang ved Høyre-leder Erna Solberg i hennes kommentar til statsministeren. Siv Jensen derimot er jo en som bygger opp under og bare forsterker de fordommer jeg hadde på forhånd. For det andre, og det gjelder den fordommen som går på samfunn i samhandling: Det har vært flere gode innlegg her som nettopp har påpekt at kommuner og fylkeskommuner er nødvendige for å få god samfunnsutvikling. Men det er fortsatt mye å hente her, det tror jeg bestemt. Selv har jeg som utgangsposisjon at det er utrolig mye som kunne bli gjennomført av nasjonale prioriteringer om en bare gav mer av både penger og tillit til kommuner og fylkeskommuner, og at en utvikler nye reformer sammen med kommuner og fylkeskommuner. En slik drøm, eller en stor ambisjon, som jeg selv har som stortingspolitiker, er følgende: Partnerskap er mote innenfor alt offentlig, og ikke minst på det nasjonale nivået er understreket at alt offentlig bør inngå partnerskapsavtaler. Men sentral stat har til nå på en litt sånn imponerende måte unndratt seg den type arbeidsformer. Det bør en prøve å gjøre noe med i denne perioden.",Sosialistisk Venstreparti,2009-10-12
1,"Jeg vil berømme interpellanten for å sette fokus på de kreative fagenes plass i skolen i en tid der debatten i media i altfor stor grad har konsentrert seg om grunnleggende ferdigheter og kvalitet innen norsk og matematikk, kun sett ut fra norsk- og matematikkfaget selv. Jeg tror ikke det finnes noe skolefag som lever i et vakuum. Jeg har tro på at læring skjer i alle fag. Derfor er interpellantens vinkling særdeles spennende - de kreative fagenes innflytelse med hensyn til læring også i andre fag, samtidig som fagene har en særdeles viktig egenverdi som kunst- og kulturbærere. Jeg vil benytte anledningen til å fortelle om en opplevelse fra egen praksis som lærer i grunnskolen. Min elev Oda var ikke spesielt opptatt av matematikk, men hun jobbet ganske intenst i matematikktimen med å forstå sammenhengen mellom omkrets og radius i sirkelen. Oda var, som jenter flest, opptatt av å gjøre skolearbeidet sitt grundig. Men dette med sirkelen var ikke enkelt. Hun hadde flere ganger i løpet av timen spurt meg om hva man egentlig skulle bruke dette til. Mine svar var tydeligvis ikke gode nok, så hennes frustrasjonsnivå var en smule høyt da timen var over. I de to siste timene hadde vi kunst og håndverk. Oppgaven var å sy svingskjørt til vårens Beatles-oppsetning. Oda gikk inn for arbeidet med dyp konsentrasjon. Plutselig kom det fra henne, bakerst i klasserommet: Frøken, dette er jo matematikk. Dette er sirkelen, og lengden på skjørtet er radiusen. Ved hjelp av radius og pi klarte Oda å regne ut både livvidde og skjørtelengde. Jeg kan forsikre dere om at både elev og lærer var fornøyd da skoledagen var over. Begge hadde lært noe vesentlig. Dette er en liten, kanskje litt naiv hendelse fra klasserommet, men den illustrerer et viktig moment, nemlig at teori sammen med praksis gir det beste resultatet. Det er i brytningen mellom teori og praksis at god læring skjer. Det er ved å projisere teoretisk kunnskap inn i praksis at elevene får en utvidet og grunnleggende forståelse av den kunnskapen som er blitt dem til gode. Og det er svært ofte nettopp gjennom de kreative fagene at teori konkretiseres. Å tegne et motsetningsforhold mellom kreativitet og kunnskap er meningsløst. Historien bør ha lært oss dette. For hvem av oss kan skille mellom arkitekten og kunstneren Michelangelo? Peterskirken i Roma er jo nettopp symbolet på tverrfaglighet og på hvor nære matematikkfaget og estetikkfagene er. Hvem kjenner ikke til Leonardo da Vinci som flykonstruktør? Ville han i 2008 ha blitt betegnet som en kunstner eller som en ingeniør? I 2008 er det ingeniørkunst å bygge broer som ivaretar de tekniske utfordringer med hensyn til tålegrenser for vær og vind, samtidig som de har en estetisk dimensjon i landskapet. Igjen er gode matematiske og estetiske kunnskaper en forutsetning. Jeg vil framheve Den kulturelle skolesekken som en utømmelig kilde til kunst- og kulturopplevelser i skolen. Målet med Den kulturelle skolesekken er å bidra til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Elevene skal få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag, og Den kulturelle skolesekken skal også medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. At Den kulturelle skolesekken så klart knyttes opp mot skolens læringsmål, er en styrke. I Nordland fylkes modell er den enkelte kommune og skole gitt stor lokal handlefrihet nettopp for å underbygge at dette skjer. Det hentes inn arkitekter, kunstnere, forfattere og håndverkere som alle jobber mot felles mål, og som jobber mot at skolens totale læringsmål skal oppnås. Det er engasjement med høy temperatur. Det er gledelig at det nå settes i gang forsøk i den hensikt å innlemme Den kulturelle skolesekken også i den videregående skole. Neste mål bør selvfølgelig være at barnehagene blir tatt med. SV har alltid hatt som utgangspunkt at mennesket er helhetlig. Man lærer best ved å ta i bruk alle sanser. Det er gjennom tverrfaglighet at målet om at elevene skal lære å forstå logiske strukturer, håndtere kvalitative og kvantitative størrelser og øve opp evnen til refleksjon og kritisk tenkning, nås. Det er derfor gledelig at den rød-grønne regjeringen så tydelig signaliserer at den tar de estetiske fagene på alvor. Jeg vil framheve «Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen» og opprettelsen av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Høgskolen i Bodø som særlig viktige grep i så måte.",Sosialistisk Venstreparti,2008-03-03
0,"Jeg vil minne representanten Ingalill Olsen om følgende: Det bor folk andre plasser enn i Finnmark, det fiskes andre plasser enn i Finnmark – det bor folk langs hele kysten, vi bearbeider fisk langs hele kysten, og vi har fortsatt tenkt å bo der. Det høres ut som om hele norsk fiskerinæring kun dreier seg om Finnmark. Slik er det faktisk ikke. Jeg regner med at representanten Ingalill Olsen aksepterer at også andre samfunn i Norge lever av å bearbeide fisk og er avhengig av råstoff for å kunne klare seg der. Jeg vil bare prøve å avklare et par åpenbare misforståelser hos representanten Ingalill Olsen. Det foreligger ingenting i det forslaget som er til behandling som er knyttet til at Høyre og Fremskrittspartiet vil innføre flere industrikvoter. Det foreligger et forslag der man ber regjeringen vurdere et slikt forslag. Nok en gang hører vi representanter fra regjeringspartiene snakke om Svein Ludvigsen. I 2005 fikk vi et regjeringsskifte – i 2005! Hvor lenge skal man klare å skylde på tidligere statsråder? Før i dag har vi til og med hørt at man har skyldt på fiskeriministre 30 år tilbake i tid. Vi har et rød-grønt flertall, nå må man begynne å bruke det flertallet hvis man er så uenig, istedenfor å skylde på tidligere regjeringer. Man kunne kanskje akseptert det etter ett år, etter to år, ja kanskje til nød etter tre år, men etter sju år burde man i hvert fall kunne klare å få politikken i sin egen retning. Etter å ha hørt debatten skulle man tro at det ville vært enstemmighet for det forslaget som er fremmet, for forslaget dreier seg om å be regjeringen fremme en sak for Stortinget der man gjennomgår leveringsforpliktelsene. Det har alle partier sagt. Noen sier at de brytes, ikke lovmessig – det er jeg veldig glad for at statsråden har slått fast – men så kommer representanten fra Finnmark og dundrer løs og skaper nok en gang tvil om hvorvidt man bryter dem eller ikke. I tillegg sier hun at intensjonen er viktigere enn jusen. Jusen tas ut fra de lover og forskrifter som Stortinget og regjeringen gir. Det er det som er jus, den skal tolke lover. Nå må statsråden gå på talerstolen og slå fast om leveringsforpliktelsene er brutt eller ikke. Mener statsråden at intensjonen ikke er fulgt opp, slik at hun vil fremme forslag om å stramme det inn, ja da er det på tide at vi får høre det.",Fremskrittspartiet,2012-03-19
0,"Venstre skriver i sine merknader at det er behov for flere midler både til medisinsk og arbeidsrettet rehabilitering. Dette støtter Fremskrittspartiet, som også ønsker økt satsing på rehabilitering. Samtidig tror Fremskrittspartiet at ved å øke satsingen på rehabilitering, vil også utbetalingene av rehabiliteringspenger gå ned. Denne posten har Venstre derimot styrket med 55 mill. kr. Jeg ønsker å høre hva Venstre egentlig mener om rehabilitering?",Fremskrittspartiet,2006-12-08
1,"Regjeringen er en ivrig tilhenger av å fullføre WTO-forhandlingene fram mot en avtale som kan gagne verdens fattige. Men jeg undrer meg over at Fremskrittspartiet kaller det et sammensurium å gi et riktig bilde av deres egen politikk. Det er jo ikke vi andre, det er Fremskrittspartiet som sier at det er usikkerhet om klimaendring, mens hele resten av verden sier at dette er et av vår tids største problemer, som vi må gjøre noe med. Man har i USA i dag en situasjon hvor to presidentkandidater stiller som opposisjonskandidater - McCain og Obama er jo begge opposisjonskandidater mot den rådende politikken i Washington, den som har spilt fallitt. Det er ingen i USA av noen betydning, med unntak av noen små tenketanker som Fremskrittspartiet åpenbart knytter seg opp mot, som overhodet oppfatter noe annet enn at Bush- politikken har spilt fallitt både når det gjelder klimaendring og når det gjelder kontroll med markedskreftene. Derfor er både McCain og Obama opposisjonskandidater mot Bush. Fremskrittspartiet er på linje med Bush.",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-06
0,"Nå svarte statsråden avslutningsvis på det jeg egentlig lurte på: Når vil regjeringen legge fram en sak som gjelder den skattemessige forskjellsbehandlingen av enkeltpersonforetak og små bedrifter? Men det statsråden ikke svarte på, og som jeg etterlyste i mitt innlegg, var spørsmålet om revisorplikt for små bedrifter. Jeg tror det for noen år siden, i hvert fall for en god stund siden, var et utvalg som så på dette. Jeg vil derfor se det som naturlig at det blir forelagt en sak for Stortinget om dette, som berører veldig mange små bedrifter.",Fremskrittspartiet,2010-05-25
0,"Jeg har hatt et engasjement i statskirkesaken siden jeg ble politisk aktiv på 1980-tallet. Jeg kom inn på Stortinget i 1997, og noe av det første jeg gjorde som stortingsrepresentant og daværende kirkepolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, var at jeg sammen med representantene Ursula Evje og Carl I. Hagen fremmet et forslag om at politikerne ikke skulle blande seg inn i Kirkens valg av ny biskop i Oslo. Det var i Dokument nr. 8:77 for 1997–1998. Forslaget ble avvist av stortingsflertallet den 6. mars 1998, i henhold til opptegningene som er på Stortingets utmerkede nettsider. Fremskrittspartiets syn på Kirken har vært klart i mange år. Både samfunn, kirke og stat er best tjent med et skille mellom kirke og stat. En politisk styrt kirke mister etter vårt syn mye av sin legitimitet. Dagens vedtak innebærer ikke en full frikobling av Kirken; fortsatt slås det fast et tydelig finansielt ansvar, og hjemlingen av folkekirken vil fremgå av § 16. Men det går i riktig retning. Det er en massiv og bred oppslutning om de endringer som nå gjøres i Grunnloven. Motstanden mot endringene er kun kommet fra marginale grupper, som f.eks. Kristent Samlingsparti, Stopp islamiseringen av Norge, SIAN, og Norwegian Defence League, NDL, og i noen marginale kristne fundamentalistiske miljøer knyttet til bl.a. Ludvig Nessa. I sum handler dette om noen promille av befolkningen, og det er bred enighet om de vedtak som gjøres i Stortinget i dag. Denne brede enigheten gleder meg selvfølgelig. Den viser at Stortinget med sine vedtak er på trygg grunn. Flere av representantene som har hatt ordet før meg i denne debatten, har vist til at vi har fått en del henvendelser per mail, særlig den siste helgen – mange av disse med harde ord og påstander, svært sterke noen av dem. Vi er blitt beskyldt for landsforræderi, revolusjon og statskupp, for at vi er kriminelle, for at vi vil innføre islam i Norge, for at vi er historieløse, for at vi svikter dem som laget Grunnloven på Eidsvoll, for at vi er ugudelige, og for at vi vil innføre diktatur, osv. Sågar var det en som skrev til meg og flere andre stortingsrepresentanter i går kveld, advarte meg og sa at jeg ville ligge svært tynt an når jeg skulle dømmes av Jesus på dommens dag. Jeg har overhodet ikke noe imot saklige argumenter, men svært lite har jeg til overs for de krenkende og fornærmende mailer og henvendelser og debattinnlegg vi har sett på nettet i den senere tid. Selv er jeg et kristent menneske, jeg ber til Gud hver dag, jeg går gjerne i kirken, og jeg er medlem av styret i det lokale KFUM. Når jeg får slike henvendelser som dem jeg har fått i det siste, må jeg si at jeg beholder min store sans for Gud, men en del av bakkemannskapene hans setter jeg store spørsmålstegn ved. Jeg vil dra paralleller til den argumentasjonen som enkelte fremfører når det gjelder islamsk fundamentalisme, som vi ser i en del sammenhenger: Fundamentalisme skremmer meg, enten det er snakk om kristen fundamentalisme eller islamsk fundamentalisme. Samtidig blir jeg litt fortvilet når jeg får disse henvendelsene, for det er åpenbart at svært mange mennesker har misoppfattet eller har blitt veiledet feil når det gjelder de påstander de har kommet frem til. Det er en del som har prøvd seg som hobbyjurister og bare lest de første par setningene av det som vi i dag skal vedta, og trukket sine konklusjoner av det. Da går det gjerne galt. Min ærede kollega, representanten Anders Anundsen, redegjorde utmerket godt for hvordan § 2 i Grunnloven har utviklet seg i de årene vi har hatt denne, og jeg får håpe at noen i hvert fall tar den redegjørelsen til seg. Avslutningsvis er det mitt håp og min tro at den klare forankring vi nå får i § 2 til et verdigrunnlag som er kristent og humanistisk, vil være et godt grunnlag for vårt samfunn fremover, og at de endringer som kommer etter dagens vedtak, blir en fordel for både samfunnet og Kirken.",Fremskrittspartiet,2012-05-21
1,"Jeg takker for svaret, men jeg registrerer at statsministeren har skaffet seg rimelig stor fallhøyde både i forhold til egne løfter og ikke minst i forhold til de budsjettene som kreves for å oppfylle Sem-erklæringen, der det sies at satsingen på kollektivtrafikken skal økes med 1,5–2 milliarder kr. Bare for å ta igjen etterslepet fra årets budsjett må neste års budsjett opp på ca. 2,4 milliarder kr i investeringer i skinnegangen for at dette skal henge sammen. Er det slik at Regjeringen bevisst har lagt opp til at det skal være en slik kjempesatsing på slutten av denne perioden, eller skal det være slik som det også var i den forrige fireårsperioden, at man vedtok en plan, avgav noen flotte løfter, og så glemte hele saken, lot planverket bare ligge der, og lot hvert enkelt budsjett få lov å tale for seg? Svaret har vi nå fått fra Jernbaneverket, at det siste kommer til å resultere i nedlegging, rett og slett av sikkerhetsårsaker.",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-06
1,"Det er helt riktig, som det blir sagt, at vi i forrige periode tok til orde for å øke avskrivningssatsene. Vi har nå laget en Soria Moria-erklæring, der det ikke ble en del. Men vi fikk til veldig mye annen bra næringspolitikk i Soria Moria-erklæringa, og vi er veldig godt fornøyd med den totale næringspolitikken som Regjeringa fører. SkatteFUNN går videre, vi har fått til en god del gjennom Innovasjon Norge og såkornfond, og det er også kommet et nytt fond, som er etablert i Trondheim, som er oppe og går. Jeg kan ikke love at endring i avskrivningssatsene blir en del av den pakken. Grunnen til det er at den pakken ikke er klar. Det jobbes intenst i Regjeringa for å komme opp med noe i månedsskiftet januar/februar. Jeg kan ikke love noe om hva som kommer i den pakken.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-11
1,"Kultur gjør samfunnet rikere og gir menneskene bedre mulighet for å utvikle sine skapende evner. Kulturen bidrar til vår livskvalitet og helse, den kan gi næringsutvikling og styrke utdanninga. Deltakelse i kulturaktiviteter legger grunnlag for utvikling og læring, er identitetsskapende og gir følelse av tilhørighet i samfunnet. Nettopp på denne bakgrunn er det viktig at alle får reell tilgang til kulturopplevelser. Med Kulturløftet som vi har hatt, er det ingen tvil om at mye er lagt til rette for en større tilgang til kultur, men vi ser at det ikke har skjedd de store endringene i hvem som faktisk benytter seg av kulturen. I rapporten «Arts and Cultural Education in Norway», som er en del av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen sitt arbeid med Kunnskapsdepartementets strategiplan Skapende Læring, framkommer det at det er liten deltakelse av barn og unge med annen kulturell bakgrunn enn norsk og barn med spesielle behov i kunst- og kulturaktiviteter. Det vises der til at det kun er 2,6 pst. av elevene i kulturskolen som har fremmedspråklig bakgrunn. Jeg er derfor glad for at vi har en melding som viser at en storstilt satsing på inkludering og deltakelse er viktig. SV har gjennom mange år vært en pådriver for etnisk mangfold og inkludering i kulturpolitikken, og det er ganske godt dekket i denne meldinga. Men tida er for lengst moden for å tenke videre om mangfold. Jeg er glad for at mangfoldsbegrepet nå er bredere, og at også funksjonsevne er en faktor som nevnes når det snakkes om lik mulighet til deltakelse. I FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne heter det at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre. Det er derfor gledelig at det i meldinga framkommer at «Regjeringa arbeider med ein proposisjon om ratifisering av konvensjonen». Mennesker med funksjonshemning, utviklingshemning og demens prioriteres. Jeg kan nevne tiltak som tegnspråktolking av teater, aviser i lydformat, synstolking av norsk film, selv om det her ikke legges opp til annet enn en utredning av det, universell utforming og tilrettelegging, og ikke minst at regjeringa i samråd med SSB vil vurdere om funksjonsevne kan tas inn som en variabel i kulturbruksundersøkelsene. Kulturell deltakelse er et klassespørsmål, deltakelsen avgjøres for ofte av sosial tilhørighet og økonomi. Det å gi flest mulig anledning til å oppleve forskjellige kunstformer der de bor og virker, er viktig. Kultur i skolen, kulturskolen og folkebibliotekene er gode eksempler. Folkebibliotekene står i en særstilling som demokratisk møtested i lokalsamfunnet og har mange og gode muligheter til å drive inkluderingsarbeid. De er blant de mest brukte og best likte offentlige institusjonene. Vi har 13 876 utlån per årsverk i bibliotekene våre, nesten 25 millioner utlån og over 21 millioner besøk årlig. Bare de mobile bibliotekene, altså busser og båter som frakter bøker, lånte ut 600 000 titler i 2010. Bibliotekene er svært viktige kulturinstitusjoner og bidrar til å styrke og opprettholde sosial og kulturell utjevning. Personer med innvandrerbakgrunn er blant de flittigste brukerne av folkebibliotekene. Bibliotekene skal være tilgjengelige for hele befolkninga, også dem som ikke kan benytte seg av det ordinære bibliotektilbudet. Det er viktig at vi fortsetter den storstilte satsinga som er på folkebibliotekene. En kultur som virkelig er tilgjengelig, møter oss der vi er i hverdagen. Og da er skolen en viktig arena for å nå alle barn og unge. Tiltak som flytter kulturen inn i skolen, og det å legge flere aktiviteter som nå tradisjonelt foregår på ettermiddagen og om kvelden, inn i eller i tilknytning til skolehverdagen kan gjøre at flere blir kjent med og deltar i kulturaktivitetene – uansett bakgrunn. Flertallet ber i innstillinga regjeringa vurdere hvordan man kan legge til rette for mer deltakelse og sosial utjevning ved å legge flere tiltak inn i en helhetlig skolehverdag. Dessverre er det sånn at mange barn fortsatt utelukkes fra deltakelse i kulturskolene. Da er det viktig å stimulere til tiltak som kan endre dette, f.eks. gjennom moderasjonsordninger og friplassordninger. Ved å tilby gratis kulturskole til dem som ønsker det i tilknytning til skoledagen, vil også flere bli kjent med hva kulturskolen er, og det gir mulighet til deltakelse fra grupper som i dag ikke søker slike tilbud. En styrking av kulturskolen vil være et viktig bidrag til å øke inkludering og deltakelse blant barn og unge. Derfor er det viktig å påpeke at det er behov for et økonomisk krafttak, slik at antall elevplasser økes. Det er en rekke gode tiltak i stortingsmeldinga. Jeg skulle gjerne vært innom alle, men rekker til slutt bare å framheve det positive i at kultur i fengsel også har fått plass i meldinga. Kulturaktiviteter skal være en del av hverdagen i fengsel som i samfunnet for øvrig.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-22
1,"Det burde egentlig være grenser for hva man skulle la seg provosere av til å gå på talerstolen. Men jeg må likevel få si til representanten Dahl, som i den ene setningen beskylder andre for å tolke som en viss person leser en viss bok, og som i neste setning tydeligvis har ustyrtelig mye større kunnskaper om Arbeiderpartiets og SVs intensjoner bak de forslagene vi legger inn enn det Arbeiderpartiet og SV har redegjort for: Det blir rett og slett litt merkelig. Når det gjelder boplikten og eventuelle krokodilletårer fra SV fordi vi faktisk ønsker at kommunene skal få støtte til å ivareta denne ordningen på en god måte og få juridisk støtte som gjør det mulig for kommunene å bruke boplikten som instrument, så registrerer jeg at representanten Dahl går hardt ut mot denne reguleringsordningen. Men representanten Dahl er vel klar over at han også går hardt ut mot den regjeringen vi har, som faktisk ønsker å bevare boplikten som et virkemiddel? Representanten Dahl må gjerne kalle det krokodilletårer. Men vi i SV ønsker i hvert fall at når vi først har reguleringer på dette området, må vi sørge for at kommunene får mulighet til å sørge for likhet for loven og får mulighet til faktisk å bruke dette instrumentet som Stortinget har ønsket å gi dem, og at det ikke bare blir en papirbestemmelse der de med muligheter til å kjøpe seg hjelp fra ressurssterke advokater, får det som de vil.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-19
0,"Alle barn som kommer til Norge, har – uansett oppholdsstatus – og skal ha den hjelpen de trenger, hvis de trenger hjelp fra barnevernet. Men alle barn som kommer til Norge, trenger ikke å være barnevernsbarn. Der er jeg helt enig med statsministeren: Alle barn eller all ungdom skal ikke være under barnevernet. Stortinget vedtok i 2009 at de under 15 år skal få en ekstra oppfølging fra barnevernet. Det er et ansvar som vi nå tar, og vi har altså økt budsjettene til dette. Så er det sånn at når de barna som bor i asylmottak, kommer ut i kommunene, er det det kommunale barnevernet der ute i kommunene som har et ekstra ansvar for å følge opp alle barn. Det er det viktig at barnevernet er klar over. Derfor jobber vi også opp mot kommunene. Vi har sendt brev om at kommunene må være klar over at både barn som bor i omsorgssenter, barn som bor på asylmottak, og barn som bor på vanlig mottak sammen med sine foreldre, har krav på de samme barnevernstjenester som andre barn.",Fremskrittspartiet,2015-11-18
0,"Jeg vil igjen tilbake til Brasil-milliarden. Det som er skjedd, og som statsråden for så vidt også bekrefter her i dag, er at det avskoges fortsatt i Brasil. Det vil si at det samlede volum på den tropiske regnskogen i Brasil er nå mindre enn noensinne. Dette ønsker den brasilianske regjeringen å gjøre noe med. De ønsker ytterligere fortgang i avskogingen av Brasil ved å gjennomføre lovendringer som gjøre det enklere å få tillatelse til å gjennomføre store avskogingsprosjekter. Det blir møtt av en norsk statsråd som dukker opp og plutselig har 1 mrd. kr, som foræres som en gave til en regjering som har den atferden jeg nettopp beskrev. Hvorledes tror statsråden at regjeringen i Brasil forestiller seg at denne milliarden er begrunnet?",Fremskrittspartiet,2011-12-13
0,"Representanten Aasland sa at det gikk mot slutten av debatten, men når jeg ser på forsamlingen nå, frykter jeg at den kommer til å vare én time til. Representanten Klungland har ankommet. Ja, to ganger har vi fremmet dette forslaget. Vi fremmer det én gang i år, fordi det er et knakende godt forslag, som absolutt burde fått flertall. Og inntil flertallet i salen forstår det, vil vi fortsette å fremme det. Det er ikke vanskelig for Regjeringen å si at de skal legge fram en energipolitisk handlingsplan. Det er ingenting her som binder Regjeringen til noen virkemidler. Det vi etterspør, er at en legger kortene på bordet, slik at vi sammen, i Stortinget, kan sette oss ned og si hvordan norsk energipolitikk bør være i årene framover, for å løse de utfordringene vi vet er der. Vi har fremmet forslaget to ganger. Regjeringen har ikke fremmet noen forslag som alternativ. Så etterlyser representanten Aasland våre forslag for å møte dette. Da håper jeg at representanten Aasland setter seg ned og noterer godt, eventuelt kan han ta fram gamle innstillinger og se på forslag fra mindretallet, som altså ikke har fått Regjeringens støtte. Der vil han kunne finne forslag, interpellasjoner og spørsmål som går på thorium, CO2-verdikjede, grønne sertifikater, som går på at grensen for småkraftverk skal være på 3 MW og ikke på 1 MW, at en skal ha lokal behandling av saker om småkraftverk istedenfor at NVE skal gjøre alt, og at en skal ha en samlet plan for vindkraft. I dag har vi fremmet representantforslag om at en ikke skal tvinge kommuner til å ha vindkraft mot sin vilje. Vi har sagt at man skal ta opp på nytt avslåtte søknader om utbygging av vannkraft, vi har sagt at en ikke skal verne Vefsna, vi har sagt at en skal gi støtte til opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, osv. Hvis representanten Aasland ikke har fått med seg noen av disse forslagene, men sier at forslaget i dagens innstilling er det eneste forslaget opposisjonen har fremmet, samlet eller hver for seg, må jeg nesten spørre om representanten har vært til stede under komitebehandlingene det siste halvannet året. Jeg kan godt sende en skriftlig liste til representanten, hvis han trenger det, så har han det til neste debatt.",Fremskrittspartiet,2007-03-29
0,"Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet igjen, men jeg ble fristet av – unnskyld meg, men jeg må si – en del innlegg der man rett og slett ikke har satt seg inn i saken om hvordan forsvarsindustrien faktisk virker, og det synes jeg er uheldig når man står i stortingssalen. Bare til sistnevnte representant, Simensen, som sa at vi kan ha ulike meninger om våpeneksport til «undertrykkende regimer». Nei, det er ingen ulike meninger og oppfatninger om våpeneksport til undertrykkende regimer i denne salen. Alle er imot det, og vi gjør det ikke – vi har et eksportregelverk som sier at vi ikke skal gjøre det, og vi gjør det ikke. Det er altså A-materiell. Så man bør ikke starte en diskusjon med å si dét først, og så si hvorfor man ikke skal ha det, og at det kan være ulike meninger. Det finnes ikke, og da bør man heller ikke diskutere det. Så hvordan er det egentlig forsvarsindustrien faktisk fungerer? Det er slik at store forsvarsindustribedrifter i Europa, og også i USA, produserer komponenter som inngår i et større system. Det er det Kongsberg tjener penger på, og det er hvordan Kongsberg produserer – også Nammo, for den saks skyld. Det er derfor Thales finnes i Norge, fordi de produserer komponenter og samarbeider med det norske forsvaret. De inngår i et større system. Så la oss ta et eksempel, hvis man ønsker sluttbrukererklæring. La oss si at man ber amerikanerne om at vi skal ha sluttbrukererklæring på alt vi selger til USA, slik at ikke de videreeksporterer det til land vi ikke ønsker å eksportere til. Hva vil amerikanerne da si? Da kan dere ikke være med på dette systemet, f.eks. en del av JSF, som vi har tenkt å eksportere til land som dere ikke ville ha eksportert forsvarsmateriell til. Da kan vi ikke si som representanten Simensen sier, at vi vil ha flere kontrakter. Man kan ikke be om flere kontrakter når man ikke samtidig vil være med på at USA kan eksportere til andre land, i henhold til deres eksportregelverk. Man kan ikke forlange at USA skal bruke det norske eksportregelverket, som er blant de strengeste i verden, hvis de har et annet eksportregelverk og de er verdens største leverandører og produsenter av forsvarsmateriell. Det henger ikke på greip. Derfor er det, ut fra de forslagene som stilles, mangel på kunnskap om selve bransjen, og derfor er det så meningsløst. Et eksempel er forslaget om mer åpenhet. Det skal settes ned et såkalt etikkråd som skal være underlagt dette. Jeg antar det er stortingsrepresentanter og andre som skal sitte der og mene noe og synse noe, hente ekspertråd fra ulike aktører for å få vite om Kongsberg, Nammo og andre skal få eksportlisens. Det har oppstått en glimrende idé. Skal vi altså sitte og overprøve bedriftene, overprøve ekspertene, som innhenter sine ekspertråd gjennom Utenriksdepartementet? Og når det gjelder bedriftenes åpenhet – hva er deres bedriftsplaner, ønsker om eksportregelverk, som vi skal diskutere i åpenhet, og som media kan ta? Det er jo ingen bedrifter som opererer på denne måten, og det er helt umulig å gjennomføre. Så til sluttbrukererklæring: Vi skal ha en NATO-sluttbrukererklæring, sa utenriksministeren. Jeg har selv jobbet tre år i NATO og sittet ved det bordet som forhandler frem den typen erklæringer. Jeg kan garantere: Det kommer aldri til å skje.",Fremskrittspartiet,2015-04-14
1,"Når man leser Fremskrittspartiets budsjett, ser man at de vil omtrent halvere støtten til norsk landbruk. Mitt spørsmål til representanten Hedstrøm blir: Har man i Fremskrittspartiet gjort noen konsekvensvurderinger av hva det vil føre til å halvere støtten til norsk landbruk? Jeg glemmer ikke da komiteen var på reise i Finnmark i høst, da Hedstrøm i Tanadalen holdt en flammende tale om hvor viktig det var med arktisk landbruk, samtidig som han åpnet et nytt kaldfjøs i Tanadalen. Tror representanten Hedstrøm virkelig at det er mulig å holde slike flammende taler og åpne nye fjøs i Tanadalen med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk?",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-09
0,"Jeg skal benytte min tilmålte tid til å omtale rammeområde 11, landbruksdelen, som er det ansvarsområdet som tildeles mest tilskudd og subsidier, med bevilgninger i størrelsesorden 14 milliarder kr. Andre representanter fra Fremskrittspartiet vil ta for seg andre områder. Det som slår en, er at landbruksoverføringstankegangen er like fremtredende som før hos flertallet av komiteens medlemmer. Dristighet og nytenkning glimrer med sitt fravær. Det er mest lettvint å la tingene gå som før. Norske bønder har sammen med sine sveitsiske kolleger mer støtte enn i andre europeiske land. Alle støtteordninger til landbruket, inkludert skjermingsstøtten, gir et støttenivå på over 20 milliarder kr pr. år. Deler man beløpet på 70 000 bønder, nærmer vi oss en sum på 300 000 kr for hver norsk bonde, eller 30 000 kr i utgifter på dette for en gjennomsnittlig norsk tobarnsfamilie. Fremskrittspartiet ønsker å prioritere bruken av folks skattepenger annerledes. Mange av disse milliarder kr kunne vært brukt innen helsevesenet og eldreomsorgen, eller til å redusere skatter og avgifter for enkeltmennesker og bedrifter. Dette blir også fulgt opp med markante kutt på landbrukssektoren fra Fremskrittspartiets side. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har i felles merknader i innstillingen villet legge større vekt på heltidsbondens situasjon. Det samme flertall understreker betydningen av prisnedgang på norske matvarer, men det uttrykkes ingen enighet om hvilke midler som må til for å nå målene. Flertallet gir riktignok uttrykk for at alle prisdrivende elementer fra jord til bord må gjennomgås i dette arbeidet, og det er vel og bra. Det er viktig og vesentlig fordi det kan gi svar på hvor stor del av prisen til forbruket de ulike deler av verdikjeden representerer. Man kan også avdekke hvilke ledd som er mer kostbare i Norge enn i sammenlignbare land. Blir dette synliggjort, kan resultatene legges frem som grunnlag for opinionsdanning og beslutninger i Stortinget. Men en forutsetning må være at flertallet er villig til å følge dette opp, slik at konsumentene kan oppleve reelle prisreduksjoner på matvarer. Ifølge mediene vil den etterlengtede landbruksmeldingen inneholde forslag til politiske tiltak for å få matvareprisene ned her i landet. Etter Fremskrittspartiets syn vil det ikke være noen løsning å innføre differensiert moms med en lavere sats for matvarer. Heller ikke priskutt på landbruksvarer gjennom økonomisk kompensasjon for pristapet over jordbruksavtalen er noen god løsning. Det vil gjøre forbrukere og bønder en bjørnetjeneste. Forbrukerne må betale gildet i form av økte bidrag over skatteseddelen ved at bøndene ikke presses sterkt nok til effektiv produksjon. Bøndene taper hvis de ikke gradvis tilpasser seg en konkurransesituasjon som vil gjøre seg sterkere gjeldende som et resultat av internasjonale forhold. Det er på høy tid at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen gis muligheter og inntekter som et resultat av økt konkurranse og mer effektive gårdsbruk. Som et ledd i dette må landbruket dereguleres. Samvirkets reguleringsansvar må erstattes av konkurranselovgivning for å oppnå lavere forbrukerpriser. Videre må driftige bønder gis mer spillerom for egen utvikling gjennom at man bl.a. opphever konsesjonsgrensen for ervervsmessig husdyrhold, opphever alle produksjonsbegrensninger, avvikler restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, opphever statens forkjøpsrett til landbrukseiendommer, opphever bo- og drivepliktsbestemmelsene og mye, mye mer. I dag er det faktisk slik i Norge at en bonde blir kriminalisert hvis han produserer stort, effektivt og billig. Herav følger at vi ønsker å avvikle ordningen med jordbruksavtale. Det er en omfattende og uoversiktlig næringsavtale, en enormt komplisert affære med et stort byråkrati koblet til uoversiktlige forhold, og hvor kun et fåtall personer har den fulle oversikt når viktige spørsmål blir avgjort. I neste omgang betyr det detaljstyring av den norske bonde, som er bastet og bundet på hender og føtter av tilskudds- og reguleringsordninger. Antallet tilskuddsordninger som i dag er på over 100, har en tendens til å øke, og hver tilskuddsordning har et detaljert regelverk. Det trenges et stort byråkrati til å administrere hele dette apparatet. Tusenvis av offentlig ansatte hever lønn for å holde orden på alle utbetalinger, søknader og kontroller. Behovet for omlegging er åpenbart. Det må være et mål å få de fleste av disse byråkrater ut i mer produktivt arbeid. Vi er midt oppi en debatt om økt arbeidsinnvandring til Norge. Et ledd i arbeidet med å dekke behovet for arbeidskraft bør være å frigjøre personer fra landbruksbyråkratiet, og en del bønder kan, eventuelt etter omskolering, finne sin plass i samfunnet gjennom arbeidsplasser i virksomheter som bidrar til betydelig økonomisk verdiskaping. En samlet komite er opptatt av den økende grensehandelen med Sverige, og det med god grunn. Bare i grensefylket Østfold, hvor jeg kommer fra, vil grensehandelen i år komme opp i godt over 2 milliarder kr. Kjøtt og andre matvarer står for en stor prosentandel, og alle piler peker oppover. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen har ikke gitt noen drahjelp eller forhåpninger om hvordan problemet kan løses. De store prisforskjeller på matvarer og andre lokkevarer i Norge og Sverige gir svært negative resultater i norsk disfavør. I julehandelens tid vil vi få endeløse køer av bilende nordmenn som strømmer over grensen. Vi har fått et området på den andre siden av kjølen som nå blir kalt «Little Norway» – et voksende, lykkelig samfunn der man stort sett bare treffer kjøpelystne nordmenn. For mange er det eneste mulighet til å protestere mot norsk landbruks- og avgiftspolitikk. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett tatt konsekvensen av dette og fremlagt en egen grensehandelspakke med en kraftig reduksjon i de særnorske alkohol- og tobakksavgifter samt reduksjon i kullsyreavgiften og avgifter på sjokolade og sukkervarer. Det er nødvendig også for å få redusert organisert kriminalitet. Vi vet at internasjonale bander og mafiaer er involverte i smugling av sprit og sigaretter, og det kan også være de samme som kan stå bak narkotikasmugling. Derfor blir dette sterkt prioritert fra vår side. EUs landbruksreform vil ytterligere redusere matvareprisene i våre naboland kommende år. Nye grupper vil endre handlemønsteret og dermed bidra til økt overproduksjon av norske landbruksvarer. I dag er resultatet at norsk kjøtt og melk dumpes på verdensmarkedet for en slikk og ingenting. 19 000 tonn prima storfe- og svinekjøtt vil dette året dumpes ute. Men fra og med neste år setter WTO-avtalen klare begrensninger på denne eksporten. Det er slik Fremskrittspartiet har villet ha det hele tiden innenfor dagens system. Skal det dumpes, må det selvsagt skje i det norske markedet. På den måten kan forbrukerne få noen av sine dyrt betalte subsidier tilbake gjennom lavere priser. Det er i overensstemmelse med hva Næringslovutvalget har sagt tidligere. Det er en over 60 år gammel lov som regulerer utenlandsdumpingen, nemlig omsetningsloven, som vi vil fjerne, fordi den ikke er i overensstemmelse med forbrukernes interesser. Flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre omtaler i merknadene i innstillingen WTO-forhandlingenes betydning for de fremtidige rammebetingelser i norsk landbruk. Norge er blitt møtt med sterke krav om tollreduksjoner på landbruksprodukter i Seattle. Vi erfarer at medlemmer i organisasjonen retter harde angrep mot forsøk på å gi norsk landbruk en spesiell stilling. Mange land har problemer med å akseptere den norske formuleringen «multifunksjonalitet», som ble brukt som et forsøk i forhandlingene på å rettferdiggjøre at landbruksprodukter løftes ut av den generelle diskusjon om tollsatser for varer. Vi mener det vil være direkte urealistisk å se bort fra en betydelig konkurranseeksponering av landbrukssektoren. Selv om forhandlingene i Seattle har gitt et midlertidig tilbakeslag, kan vi ikke stoppe en utvikling i retning av friere verdenshandel og globalisering. Det er et spørsmål om tid. Fremskrittspartiet forventer at Regjeringens stortingsmelding om landbrukspolitikken, som skal legges frem i nær fremtid, skisserer mulige løsninger på disse spørsmål. Jeg har sagt det før: Jo lenger ansvarlige myndigheter venter med å fatte nødvendige vedtak, desto større problemer. Det kan bety at store deler av landbruket blir utkonkurrert eller må gjennom en smertefull omstillingsprosess, som vil sette dype spor etter seg. Jeg vil ta opp forslag nr. 4, på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, og forslagene nr. 5 til og med nr. 13, på vegne av Fremskrittspartiet, inntatt i innstillingen.",Fremskrittspartiet,1999-12-08
1,"Representanten Johnsen frå Høgre held fram i same gata som Framstegspartiet begynte på og delvis òg Arbeiderpartiet var inne på – altså kolkraftkameratane, som ein gjerne kan kalla dei. Det er dei som ikkje vil vera med på nokon tiltak for å gjera noko med forbruksveksten. Det er dei tre partia som er sentrale i denne salen og som har fleirtal, og bl.a. representanten Johnsen frå Høgre er med på å pressa den litt vaklande sentrumsregjeringa for å få vekk dei tiltaka denne regjeringa måtte ha for å dempa veksten. Så utfordringa til dette ligg ikkje hjå SV i det heile. Den ligg hjå dei tre partia som stadig vekk i viktige energi- og miljøsaker heng i hop. Der ligg hovudproblemet i denne saka. Det veit òg representanten Johnsen, for dette spelet kan han frå før, frå andre delar av Noreg. Så til dette med vindmøller som stadig vekk blir trekt fram. Nå veit ikkje eg om hotelldirektør Johnsen er bekymra for at det skal koma vindmøllepark i nærleiken av hotellet på Sola strand. Om det er slik, trur eg han skal ta den bekymringa ganske roleg. Det er klart at det ikkje passar inn med vindmøller alle stader. Det er heilt opplagt. Eg har aldri sagt, og kjem heller aldri til å seia, at ein skal dekka dette forbruket med vindmøller. Tvert imot har eg gjentatte gonger her i dag sagt at me må dempa veksten. Me må sørgja for å få tiltak som får ned veksten, og så må me laga ein tiltakskjede på det. Då kan vindmøller vera ein bitteliten liten del, men ikkje så stor som Jan Johnsen forsøker å gjera det til for å latterleggjera eit alternativt standpunkt.",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-07
0,"For det første har jeg lyst til å undersøke om jeg hørte rett, da jeg hørte representanten Pollestad på talerstolen, for han mente at de reglene som vi foreslår her i dag, ikke er gode nok og viser seg ikke å kunne fungere godt nok. Hva er det med de reglene som ikke er godt nok, og som ikke vil fungere godt nok? Han viser også til EU-regelverk. Det synes jeg er en interessant innfallsvinkel – at Senterpartiet nesten beskytter seg bak EU-regelverket for å gjøre fornuftige, kloke og nasjonale lovendringer. I så fall er det en ny politikk fra Senterpartiet. Hvis jeg hørte riktig når det gjelder EU, lurer jeg på hvilke forslag vi har fremmet som eventuelt er i strid med EU-regelverket. Jeg klarer ikke helt å se for meg det. Så er jeg også litt glad for at statsråden, som er et eller annet sted i salen, presiserer at om vi lovfester dette, vil det ikke skade og svekke permitteringsinstituttet, som Arbeiderpartiets hovedtalsmann sa det ville gjøre. Det synes jeg er en nyttig og grei avklaring. Jeg håper også at Arbeiderpartiet i ettertid er såpass ærlig overfor seg selv og sine politiske motstandere at de bruker en og samme retorikk – at de blir enig med seg selv om hva som er gjeldende på dette området. Så har jeg fortsatt ikke fått klarhet i de spørsmålene jeg stilte i mitt hovedinnlegg. Jeg regner med at jeg ikke får noe svar på dem heller. Men når man går så høyt ut og sier fra talerstolen og i innstillingen at det vil svekke permitteringsinstituttet og at det vil føre til et dårligere bedriftsdemokrati, synes jeg med respekt å melde at man burde være tydeligere og komme med klare svar tilbake og presisere hva det er som er uhensiktsmessig med de forslagene vi nå fremmer, og på hvilken måte det vil svekke permitteringsinstituttet. Eller var det bare en floskel som man brukte fra denne talerstolen, fordi man har fått det på argumentasjonslisten sin fra en del folk man har kontakt med i LO? Jeg synes det derfor var en nyttig presisering fra statsråden. Men det hadde vært veldig greit å utfordre Arbeiderpartiet på det, slik at man iallfall ikke bare slenger fra seg slike påstander uten i det minste å kunne gjøre rede for dem.",Fremskrittspartiet,2011-03-28
1,"Torstein Rudihagen siterte Skriften, og en av de klareste tingene i Skriften er at Vårherre gleder seg storligen over syndere som omvender seg. Det gir mye større glede enn de som har hatt en konstant kurs. Derfor skal vi alle glede oss over Fremskrittspartiets stadige tilnærming til nye posisjoner. Så får vi heller gi tilgivelse for at det bare er noen få år siden man mente at George Bush burde få fredsprisen, eller at det med klima var noe som SV hadde funnet på for å vinne stemmer. La oss bare glemme det og se på det nåværende Fremskrittspartiet og glede oss over at Solvik-Olsen kanskje kan konsolidere partiet på en ny og mye bedre kurs for Norge. Jeg har lyst til å ta tak i Erna Solbergs innlegg, for der var det viktige ting som vi alle bør tenke på videre. Hun trakk fram behovet for en tidslinje. Det er og blir veldig viktig. København må ikke bare gjennomføre en viktig omfattende avtale, men avtalen må også inneholde forpliktelser for hvordan den skal bli folkerettslig i 2010, og København bør trekke opp hvordan man videre skal ta skrittene for å nå målet om 2 °C, som ikke er mulig å oppnå i København slik sitsen nå er. Det legges f.eks. opp til en stor konferanse om såkalt «Rio-plus-20» i Brasil i 2012. Det kan være én anledning hvor temaet om grønn økonomi vil være et fokus, men det kan også være andre. Hun trakk også opp behovet for å diskutere hvordan vi kommer videre på miljøteknologi. Som jeg har sagt i Stortinget og mange andre steder mange ganger, miljøteknologi er og blir selve det mest grunnleggende svaret på klimatrusselen. Vi klarer ikke å håndtere klimaendringen uten en teknologisk revolusjon. Jeg vil innby til dialog med Høyre om hvordan vi får til en bedre styring av markedet, for grunnen til, Solvik-Olsen har rett i det, at Norge er et mer lavkarbonsamfunn på en del områder enn andre, vi har bedre teknologi, er jo nettopp at vi har hatt bedre offentlig styring med markedet i Norge enn man har hatt i andre land, og vi bør diskutere hvordan vi får til den rette styringen over tid, slik at vi kan få bedre miljøteknologi. Vi bør også diskutere hvordan det offentlige og private kan samarbeide om pilotprosjekter. Det er ikke alltid lett å velge ut hvilke teknologier som har framtidens muligheter i seg, men vi må finne brede, omfattende ordninger, slik at vi får drevet fram den nye teknologien raskere. Jeg synes Erna Solbergs innlegg var konstruktivt, så la oss samarbeide videre om det. Til slutt vil jeg si at vi alle har en utfordring med tanke på at en fjerdedel av folket ikke tror på klimaendring. Det gjør det til sjuende og sist vanskelig å drive fram en rask nok politikk på dette området i Norge. Det må vi gjøre ved å få tydeligere fram for folk at det ikke er temperaturen i seg selv som er det problematiske, vi ville vel alle, bortsett fra skientusiaster, ha gledet oss over at det ble fire grader varmere ute i Oslos gater i dag. Men det er jo temperaturendringenes betydning for alt det andre som er farlig: større helseproblemer, flere naturkatastrofer, mer omfattende tørke. Det er dette vi må få fram.",Sosialistisk Venstreparti,2009-12-04
0,"Venstre ynder å fremstille seg som et liberalt parti, som skal være små og mellomstore bedrifters beste venn, som skal gjøre en jobb med skjemaveldet osv., og ønsker lavere skatter og avgifter og offentlige inngrep. Nå har man sittet i regjering en stund og ikke oppnådd særlig mye i praksis på det området. Men når det gjelder distriktspolitikken og landbrukspolitikken, har i hvert fall jeg problemer med i praktisk politikk å se noen forskjell på Senterpartiet og Venstre. Man støtter opp om den tradisjonelle distriktstankegangen og landbrukstankegangen, og det er mest lettvint å la tingene gå som før. Når det blir en vanlig akseptert måte å styre et land på, så blir problemene på sikt negative som en helhet, og det er den situasjonen norsk landbruk er oppe i nå. Jeg må si det er merkelig at ikke Venstre kan slutte seg til flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, som ønsker lavere matvarepriser. Det er ikke noen motstrid mellom lavere matvarepriser og en god kvalitet. I år vil vi dumpe ca. 19 000 tonn prima norske matvarer i verdensmarkedet, svinekjøtt helt ned til 3 kr pr. kg og storfekjøtt til 7-8 kr pr. kg, men jeg tror faktisk også at vi dumper noe saue- og lammekjøtt i disse ulvetider. Ved nyttår vil Regjeringen få et enormt problem. Hvordan skal man møte den kjempestore overproduksjonen som skjer i Norge, når det fra neste år ikke blir mulig etter WTO-reglene å dumpe slike kolossale mengder med prima norske kjøttvarer i utlandet? Jeg regner med at et ansvarlig regjeringsparti som Venstre har løsninger og konseptet på hvordan man skal møte dette, slik at det norske matvaremarkedet ikke renner over av matvarer, som man ikke kan gjøre noe med fordi man ikke ønsker å la markedet fungere.",Fremskrittspartiet,1999-12-08
0,"La meg begynne med to ting som ikke er belyst. Det ene er en merknad fra regjeringspartiene som sår tvil om hvorvidt det er mulig å gjøre endringer i anbudsregler, i anbudskonkurranse, i kontrakt. Det har vi undersøkt. Konklusjonene vi har fått, gjør at vi overhodet ikke tviler på at det er fullt mulig. Det er fullt mulig å gjøre de avgrensninger og presiseringer som er gjort mellom Kystverket om Mammoet tidligere, og som de faktisk har fått kritikk for av fagstatsråden. Det er også fullt mulig å forhandle seg frem til en prisgaranti, så innvendingen fra regjeringspartiene om at anbudsreglementet setter grenser, mener vi er feil. Kort til representanten Bratli, som mener at dette er et politisk spill. Vi minner kort om at Stortinget har både rett og plikt til å opplyse saker. Det gjør vi i denne saken. Vi gjorde det i denne saken i 2007, og det har vi også gjort nå. Vi har hatt en åpen høring i Stortinget. Vi har fått frem ny og viktig informasjon som trekker i tvil de sterke og bastante konklusjonene som er kommet i KS2-rapporten. Så til slutt min oppsummering: Tvilen som videreføres her i dag, er i hovedsak basert på to ting. Det ene er at regjeringen skriftlig sier at den skal utrede konsept, og da er altså tildekking og delvis tildekking med som mulige konsept. Det skal utredes før man bestemmer seg for hvilket konsept og hvilken løsning man skal velge. Så til det som overhodet ikke er kommentert, så vidt jeg har registrert – verken fra statsråden eller fra regjeringspartiene – altså trioen styring, risiko og kostnad. Hva er akseptabelt med tanke på styring, risiko og kostnad? Det ligger jo en enorm begrensning her. Uten at man presiserer hva som ligger i denne uttalelsen, er det en reservasjon som i ytterste konsekvens gjør at vi kommer tilbake til nullalternativet. Ingenting skjer – det koster ingenting. Man kan bare la skitten ligge. Det koster absolutt ingenting. Men det jeg mener både lokalbefolkningen på Fedje, befolkningen på Vestlandet og de som er opptatt av Norges anseelse som fiskeri- og miljønasjon, har rett til å få en avklaring av, er regjeringens og statsrådens egen bruk av disse begrepene. Hva innebærer denne reservasjonen som ligger i saken, om at man må finne en løsning som er akseptabel med tanke på styring, risiko og kostnader? Dette, sammen med det første punktet, nemlig at det er utredning som skal velge konsept og løsning – ikke regjeringen selv – er med på å skape forsterket usikkerhet om denne saken. Det er det opposisjonen beklager, og det er derfor man burde velge en annen vei, nemlig å gjennomføre en fullt ut brukbar, sikker, økonomisk hevingsløsning.",Fremskrittspartiet,2010-05-31
1,"Eg vil først gratulere Stortinget med klimaforliket trass i at verken Galileo Galilei eller paven er med på det, men derimot SV, Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre. Eg vil takke komiteen for eit svært godt arbeid med saka, men òg dei parlamentariske leiarane, som var involverte i sluttfasen. Eg merkar meg av debatten at dette forliket i alle fall har minst eitt klassisk trekk, som eit godt forlik alltid har, nemleg at alle partar kan skryte av det på sin heilt særeigne måte og likevel vere godt nøgde. Dette forliket sikrar at hovudlinene i regjeringa si klimamelding har brei støtte og vil bestå. Det sikrar viktige konkretiseringar og endringar i klimameldinga, men den viktigaste grunnen til at eg har vore oppteken av ei brei semje om politikken, er likevel den særlege planlegginga på lang sikt som ligg i klimapolitikken, og som fleire av talarane allereie har teke opp. Den CO2-en som vi i dag slepper ut i atmosfæren, vil vere der opptil 100 år fram i tid. Vi må dessverre derfor seie at klimapolitikken kjem til å vere endå viktigare i tiåra som kjem, enn han allereie er i dag. Det er i tillegg sånn at det er eit av dei områda der det internasjonalt er spesielt stor merksemd om kva slags politikk som vert ført av Noreg og andre land. Det at vi har ei brei semje, og at vi planlegg på lang sikt i politikken, vil òg styrkje oss internasjonalt i miljø- og klimapolitikken. Det at vi planlegg på lang sikt, kjem til uttrykk, etter mitt syn, på fleire måtar – for det første ved ein føreseieleg politikk i åra som kjem. – Gratulerer med klimaforliket. Godt for Noreg og jorda – og for meg. Bestilte ein Nissan Leaf for tre veker sidan og henta den i dag, sto det i en SMS eg fekk den dagen klimaforliket vart inngått. Vi har ikkje så veldig mange elbilar på vegen i Noreg – det er registrert under 6 000 – men det er ti gonger fleire enn i Sverige, og ein fjerdedel av alle dei vi har, er registrerte i løpet av dei første månadane i år, 2012. Vi kan vere inne i ein eksplosjonsarta vekst i elbilkjøp. At det er føreseieleg, vil vere viktig både for dei som produserer, og for dei som er kundar. Vi er eit leiande elbil-land i dag, og vi har lagt grunnlaget for å fortsetje å vere det i åra framover. Så sikrar den breie semja her òg ei sterk målbarheit i politikken, som vi har med oss frå førre runde, og som meldinga òg la opp til. Det er klare mål for reduksjonar, og det er bestemte tiltak som kan vurderast av andre. Eg var nyleg og høyrde på BI-rektor Tom Colbjørnsen i ein annan samanheng, og han sa at på BI brukar ein gjerne uttrykket «Whats get‘s measured get‘s managed». Om ein måler det som er viktigast, og ikkje alt mogleg anna rart, og om ein måler det på ein nyansert og god måte, trur eg det kan vere mykje rett i det. No har vi ulike mål mot 2020, som vi, uansett regjering, kan målast opp mot av media, av organisasjonar og andre, og vi har ei rekkje tiltak der ein i framtida kan gå etter og sjå om vi faktisk har gjort det vi har sagt at vi skal gjere. Mykje viktigare er det som er føreseieleg og målbart fram mot 2020. Men i arbeidet med denne meldinga – frå eg tok over for dei som hadde jobba med ho før meg – har eg vore veldig oppteken av at kanskje dei største omstillingane vi skal igjennom, vil det ta tiår før vi har fått gjennomført på ein skikkeleg måte. Noreg kjem dei neste åra til å få ei demografisk utvikling som dei fleste europeiske landa vil misunne oss. Vi vil få ein sterk vekst i folketalet. Det vert anslått at alle dei 19 fylka i Noreg vil få auka folketal, men med størst vekst i byane, ifølgje prognosane. I Oslo og Akershus aleine kan folketalet auke med like mange som det bur i Bergen og Stavanger i dag – grovt sett 350 000 menneske mot 2030. Det er godt nytt, men det gir òg store utfordringar når det gjeld transportpolitikken. Den raud-grøne regjeringa har dobla investeringane i jernbanen, men i framtida trengst det nye krafttak. Skal vi nå klimamåla, må veksten i transportbehovet i byane skje innan kollektivtransport. Meir gods må frå veg til bane, og vi må ha ein jernbane som i endå større grad bind landet saman. Det betyr òg at vi må vere villige til å føre ein politikk som får trafikken i byområda over frå bil til «kollektivtransport, sykkel og gange». Utbygginga av framtidas transportsystem vil ha store kostnader, men vil først og fremst vere ei enorm moglegheit for oss. Vi kan byggje opp eit topp moderne transportsystem for næringslivet og for folk i dagleglivet – og for betre luftkvalitet i byane. Det vil vere store fordelar knytte til det. Derfor er målet om at veksten i persontransporten i byområda skal skje ved «kollektivtransport, sykkel og gange», viktig. Derfor må vi byggje ut intercitysambandet. Derfor må vi satse på godstrafikk. Derfor må vi òg ha ein ambisiøs bilpolitikk. Målet i klimameldinga om at ein skal ha eit gjennomsnittleg utslepp på 85 g CO2/km i 2020, vil innebere ein ambisiøs og radikal bilpolitikk, som vil prege politikken framover mot 2020. Eg reknar med at samferdselsministeren vil kome inn på andre delar av den politikken etter kvart. Så er det ei anna sentral omstilling vi skal gjennom i tiåra framover. Det er omstillinga av norsk industri. I mange tiår var motsetjinga mellom miljø og industri den viktigaste miljøkonflikten. Sur nedbør og dumping av avfall øydela miljøet, og ei rekkje industribedrifter måtte gjennom store omstillingar. I dag er mange av desse miljøproblema langt på veg løyste. Klimagassutsleppa frå industrien går ned, mens dei går opp innanfor energi- og transportsektoren. Eg vil hevde at industrien er ein viktig del av løysinga på klimaproblema. Nye teknologiar og produkt- og produksjonsprosessar er nødvendig for å skape eit lågutsleppssamfunn. Næringslivet og industrien i Noreg skaper allereie arbeidsplassar og ny produksjon ved å satse på miljøteknologi. Ein offensiv klimapolitikk vil gje enda større moglegheit for sysselsetjing og grøn vekst i framtida. Det er på denne bakgrunnen klimateknologifondet er lansert. Det vil gje Enova høve til å samarbeide med industrien om å utvikle og bruke teknologi som gjev reduserte utslepp frå industriproduksjonen. Klimaforliket betyr at dette fondet skal vere i gang allereie i 2013. Det vil bety ein rask oppstart av eit sentralt verkemiddel i norsk industri- og klimastrategi. Òg på andre viktige punkt inneber meldinga ei føreseieleg framtid og ei satsing i viktige delar av næringslivet. Byggsektoren får føreseielege, gode verkemiddel og store moglegheiter i åra som kjem, nettopp gjennom klimameldinga som er lagd fram. Vi aukar CO2-avgifta i petroleumssektoren med 200 kr og varslar òg eit klart mål om i større grad å bruke kraft frå land. Vi gjennomfører ein balansert skogpolitikk, som eg reknar med at landbruksministeren i større grad vil gå gjennom i eit innlegg seinare i dag. Dei fleste klimatiltaka som denne meldinga varslar, og som forliket varslar, vil gje oss eit betre samfunn i framtida – ikkje eit billegare samfunn, men eit betre samfunn – til ein låg kostnad, om vi ser på alternativet, nemleg ikkje å bidra til å løyse klimaproblema. Kollektivtrafikken vil gjere det enklare å ta seg fram. Han vil òg skape mindre kø. Bilar med mindre utslepp vil gje mindre lokal forureining. Bygg som er meir energieffektive, vil gje betre hus og lågare straumrekningar i framtida. Nye, grøne jobbar vil vere sikre, framtidsretta, stå seg godt og skape nye næringar i Noreg. Eit meir miljøvenleg samfunn vil vere eit betre samfunn. No startar jobben. Tiltaka i meldinga skal følgjast opp og setjast ut i livet. Tiltaka i innstillinga frå Stortinget skal verte verkelegheit i åra som kjem. Eg ser fram til å fortsetje samarbeidet om dette.",Sosialistisk Venstreparti,2012-06-11
1,"Det er ganske interessant å registrere forskjellen mellom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet når de omtaler budsjettforliket. Der Kristelig Folkeparti slår seg på brystet og fremstiller seg som den store seierherre, bruker iallfall Senterpartiet en noe annen retorikk. Så kan man lure på om dette er et resultat av oppblåsthet i utgangspunktet, eller om det ligger noen realiteter bak de ulike måtene de omtaler budsjettforliket på. Det som er et faktum, og som jeg synes det er litt viktig at Senterpartiet kommenterer, er at det i forhold til opplegget fra Arbeiderpartiet er et kutt i de øremerkede bevilgningene til det offentlige skolesystemet. Da snakker jeg om grunnskolen og den videregående skolen, og det er et faktum. Med i dette budsjettforliket, i forhold til det budsjettet som statsråden la fram, er det et samlet kutt for grunnskolen og den videregående skolen. Det ligger en viss økning til kvalitetsutvikling i grunnskolen, men det blir minst oppveid av kuttet i den videregående skolen. Samtidig har Senterpartiet vært med på en ganske sterk økning i bevilgningene til private skoler. Vi vet at private skoler i stor grad er lokalisert til sentrale strøk av landet, i de tett befolkede områdene. Altså: Er det en vridning bort fra distriktene og inn mot sentrum, hvis dette innebærer at en skal legge til rette for flere private skoler? Det ligger ikke noen økning i tilskuddssatsen, så dette signalet som Senterpartiet er med å sende ut, er at her skal det etableres flere private skoler. Er det et viktig signal for Senterpartiet å sende ut i disse tider hvor den offentlige skolen er truet? Det synes jeg at Senterpartiet skal kommentere.",Sosialistisk Venstreparti,2000-12-12
1,Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren: «Det er hjemmel for bruk av inspektører om bord på norske trålere. I hvilken grad er hjemmelen tatt i bruk?»,Sosialistisk Venstreparti,2000-11-29
0,"Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har sittet med makten i overkant av 100 dager, så vi kan neppe ta ansvaret for de store linjene i det arbeidet som er gjort. Vi og Sverige har en felles ambisjon om at vi skal øke produksjonen av fornybar energi i Norge og Sverige med 26,4 TWh. Det er et rimelig klart og tydelig mål innen 2020. Så har vi et mål i Norge om å redusere forbruket av kraft med 6 ¼ TWh. Når det gjelder de avveiningene som jeg mener det er helt betimelig at representanten Rasmus Hansson etterspør, vil det bli en sentral del av jobben med energimeldingen som regjeringen vil legge fram i løpet av 2015.",Fremskrittspartiet,2014-02-05
1,"Vi har den største menneskeskapte katastrofen i vår tid. Det så SV, derfor fremmet vi forslag i fjor om å hjelpe 5 000 flere til Norge. Da var Arbeiderpartiet imot. I år fremmet vi forslag om 10 000 flere over to år. Arbeiderpartiet var for, og det var et flertall for dette. Likevel velger altså Arbeiderpartiet vekk det flertallet for sin egen politikk, går til Høyre og skaper flertall for færre, finansiert over kutt i bistand. Hensynet til det brede flertallet blir viktigere enn hensynet til å gjøre mer. Da må jeg spørre om representanten Gahr Støre kan forklare hvorfor vi har mindre mulighet nå enn i 1993, da vi tok imot 12 000. Og: Mener Arbeiderpartiet at økt nødhjelp virkelig skal betales med kutt i bistand?",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-19
0,"Jeg er veldig takknemlig og glad for at statsråden her tydelig sier fra at man ikke vil gå inn og gjøre fiskerinæringen til en subsidienæring, men at man har fokus på dette, for vi vil være svært avhengige av at vi har en konkurransedyktig næring i framtiden. Men da må vi også akseptere at det skjer en del omstillingstiltak for å tilpasse oss det markedet er villig til å ta imot av kvantum og ikke minst type produkt. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller på annen måte sørge for å redegjøre overfor Stortinget, hvis man nå ser at denne ordningen ikke treffer slik den skal, og at bedrifter som har behov for likviditetslåneordningen ikke får fatt i disse pengene fordi systemet er for rigid? Vil statsråden da sørge for å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak så næringen kan fortsette sin virksomhet?",Fremskrittspartiet,2009-11-17
1,"Jeg er helt enig med representanten Bredvold i at godstransport på vei har litt forskjellig betydning i ulike fylker. Alternativene, som representanten er inne på, kan også variere ganske mye i forhold til hvordan infrastrukturen ligger, enten det dreier seg om mulig jernbanealternativ eller det dreier seg om fly- eller vanntransport. Det som er viktig for meg å understreke, er at det er flere hensyn vi skal ta når vi ser på de rammebetingelsene som lastebilnæringen eller transportsektoren i det hele tatt skal forholde seg til. Fordi det også har en stor betydning hva slags utslipp som kommer fra denne næringen, i tillegg til trafikken i seg selv – hvis vi ser bort fra utslippene – er det flere hensyn som skal vurderes mot hverandre. Men vi skal nå ha en total gjennomgang (presidenten klubber) av bilavgiftene, der også de distriktspolitiske vurderingene av de forslagene vi kommer med, selvsagt vil komme fram.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-24
1,"SV tror ikke at en ensidig boikott av Israel er svaret. SV vil at vi skal ha en debatt rundt det. I 2003 møtte jeg Zahira fra Palestina. Zahira er i dag minister for kvinnespørsmål i de palestinske sjølstyremyndighetene. Zahira fortalte meg om murene. Hun fortalte meg om palestinske landsbyer som er både innestengte og utestengte, om barn som hindres i å gå på skolen, bønder som ikke får dyrket jorda si, og at de som har arbeid, ikke har mulighet til å komme seg på jobb på grunn av murene. Jeg er enig med Kåre Willoch, som sa at det aldri blir fred dersom ikke palestinerne har et håp om ei framtid. Etter mange års brudd på folkeretten og manglende vilje til å etterleve FN-resolusjoner, mener vi at det iallfall går an å diskutere om det skal legges et større press på Israel. Og vi har altså reist debatten rundt boikott, noe som jeg ser også flere andre diskuterer.",Sosialistisk Venstreparti,2005-12-05
0,"Det har blitt bygd tre OPS-veiprosjekter i Norge. Erfaringene derfra tyder på at en får gjennomført prosjektene raskere enn det en ofte har fått gjort med offentlige prosjekter. Det tyder ikke på at det blir dyrere. Så de påstandene som Arbeiderpartiet her fremmer, reflekteres ikke i erfaringene fra Norge. Det som er positivt med OPS, er at en får en dynamikk i markedet. En får ulike aktører som gjerne har ulike idéer om hvordan en skal løse noe, og som gjennom anbudsprosesser viser fram ulike løsninger som staten kan velge mellom, istedenfor bare å ha én aktør. Jeg synes det er litt rart at Arbeiderpartiet er kritisk til at private skal få lov til å være med å planlegge og prosjektere et prosjekt, men synes det er helt greit at det er private selskaper som bygger det. Da er det jo de samme fæle markedskreftene som tjener penger på å bygge en vei, og da forstår ikke jeg hvorfor det er fælt å bruke kompetanse på planlegging, mens det er helt greit å bruke entreprenørene. Så her er det en ulogisk tilnærming fra Arbeiderpartiet. Vi bruker de gode kreftene for å få mer igjen for pengene, og det er i skattebetalernes interesse.",Fremskrittspartiet,2014-06-17
0,"Forsvaret har vært og er fortsatt i en omorganisering. Antall ansatte skal reduseres med 5 000 personer. Antall kvadratmeter bebygd areal skal sterkt reduseres. Antall steder hvor det har vært militær aktivitet, skal også reduseres. Internasjonal tilstedeværelse ser det også ut som om vi skal redusere. Dette er på enkelte områder bra og nødvendig for å få mer ut av hver krone vi bruker på Forsvaret. Etter Fremskrittspartiets ønske skal mest mulig gå til den spisse enden av Forsvaret, nemlig til øvelser og nødvendig utstyr, hvor det trengs. Det er også bra at man kraftsamler f.eks. Hæren i Troms og Hedmark og dermed får samlet utdannelse, øvelser og utstyr etc. på færrest steder. Man får dermed også et mer samlet kompetansesenter for videre utvikling, i dette tilfellet for Hæren. Det kan bety en positiv framtid for Norge og også for internasjonal tilstedeværelse og øvelser. Jeg vil også nevne at antall heimevernsdistrikter er sterkt redusert, og at antall mann er redusert, til stor skepsis fra Fremskrittspartiet. Når vi nå så sterkt bidrar med mannskap og utstyr i internasjonale oppdrag, er det viktig med et effektivt og stort heimevern. Totalt sett må man vel si at en omorganisering av Forsvaret var på sin plass, men etter Fremskrittspartiets syn har denne prosessen gått for fort og delvis vært med på å øke en noe nedadgående motivasjon hos dem som jobber i Forsvaret. Er det noe Forsvaret trenger, er det en positiv tankegang og ikke minst optimisme for framtiden. Jeg har forholdsvis lang erfaring som tidligere offiser i Hæren. Man var stolt over å bære uniform, og man hadde tro på at det man gjorde var viktig for Norge og våre allierte. I løpet av mine nå fire år i forsvarskomiteen har jeg reist mye i Norge, og jeg må si at det er ikke alt jeg liker like godt lenger. Dette kan nok ha flere årsaker, men jeg vil hevde at horisontal samhandel ikke har vært like vellykket alle steder. Dette var ment å skape forståelse for hva ting koster både i innkjøp, vedlikehold etc. Men dessverre har det oppstått mange negative tilfeller. Jeg har aldri sett så mye utstyr – bl.a. biler og tanks – stå ute i all slags vær, mens garasjen hvor det burde ha blitt oppbevart, står tom på grunn av høy prising. Jeg har aldri hørt om eller sett så lite vedlikehold av utstyr etter øvelser eller mangel på periodisk ettersyn. Det har heller ikke vært så få soldater før, så kort førstegangstjeneste, eller at man har utsatt innkalling til førstegangstjeneste. Man har lagt båter til kai, og man har parkert fly på grunn av for lite drivstoff eller midler. Dette er slike forhold man hørte om i Øst-Europa. Nå er det i Norge. Dette skyldes delvis mangel på styring og delvis mangel på penger. Skal vi ha et godt og veldrevet forsvar, må Fremskrittspartiets budsjetter og mål legges til grunn. Når det kan synes som om Kystvakten vår ikke kan stoppe en enslig, rusten og utslitt fiskebåt, hva er da igjen av Forsvaret? Jeg bare spør!",Fremskrittspartiet,2005-10-20
1,"Jeg bare tenkte jeg skulle avslutte debatten på følgende måte, fordi Regjeringen stadig vekk stiller spørsmål om ting de ikke har fått avklart, sier de. Nå har vi etter beste evne prøvd å avklare hva som er flertallets syn i denne saken, men jeg hører at de samme spørsmål gjentas på nytt. Derfor vil jeg bare si til Regjeringen at vi som utgjør flertallet, når som helst er villig til å gå i dialog med Regjeringen om hvordan dette skal utformes. Hvis Regjeringen mener at det finnes uklarheter, kan vi sammen rundt et bord avklare dette. Regjeringen har så langt vi har oppfattet, drevet med omfattende obstruksjon, misforståelser og desinformasjon om hva den avtalen er. Vi prøver nå etter beste evne å oppklare dette. Hvis statsråden har behov for det, er det selvfølgelig en klok måte å tilnærme seg uklarhet på, at disse partiene som utgjør flertallet, setter seg sammen rundt statsrådens bord – eller hvor som helst det ellers måtte være ønskelig – slik at man ikke opplever en situasjon i Stortinget der statsråden legger fram et eller annet som åpenbart ikke er i tråd med det flertallet her har ønsket. Prinsippene for denne finansieringsmodellen er uttrykkelig stadfestet i denne avtalen. Det som er uklart i avtalen, er kun knyttet til hvordan kostnadene i denne sektoren faktisk er. Det har vi behov for at departementet hjelper oss med. Men vi er selvfølgelig, selv om statsråden og hennes regjering og ikke minst hennes parti her i Stortinget så langt har drevet med omfattende desinformasjon, interessert i en dialog for at dette skal bli mest mulig til gagn for barna. Det er det viktigste og SVs utgangspunkt i denne saken.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-17
1,"Vår regjering har fått vedtatt det mest ambisiøse budsjett som noen regjering har fått vedtatt i Stortinget. Det står fast. Bondevik-regjeringen la fram et forslag som ikke kom til behandling i Stortinget. Det var et budsjett den visste ikke skulle følges opp, og hvis man ser på Bondevik-regjeringens forhistorie knyttet til forskningsbevilgninger, vil man se at den er veldig forskjellig. Det siste budsjettet man fikk vedtatt, var 1 milliard kr lavere, altså 0,3 mill. kr i vekst, og en vil se også at det varierte over år. Man vil også se at bevilgningen til Forskningsfondet har vært veldig lav, mens man i det siste budsjettet før man går av, og man vet man skal gå av, setter inn 39 milliarder kr. Så denne finten vet vi godt var en finte, men jeg er glad for at Høyre og de tidligere regjeringspartiene er veldig opptatt av forskning. Det siste året kan vi ikke si at det var det bildet som ble tegnet av den foregående regjering. Men jeg er glad for at vi nå har fått vedtatt et veldig ambisiøst budsjett. Det skal vi følge opp videre, men hvordan dette følges opp videre, vet selvfølgelig representanten Eriksen godt at vil være i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det må vi komme tilbake til.",Sosialistisk Venstreparti,2006-03-01
1,"Det aller mest miljøvennlige SV gjør i sitt alternative budsjett, er at vi demper oljeinvesteringene. Vi ser at dagens hoveddebatt dreier seg om hvor mye av pengene i oljefondet vi skal bruke. En kanskje viktigere debatt er: Hvor mye fossil energi skal vi ta ut, og hvor raskt skal vi gjøre det? Vår oppfatning er at det aller beste oljefondet ligger på bunnen av Nordsjøen, eller på bunnen av Norskehavet. Og som en kjent miljøverner som heter Kåre Willoch, ofte har gjentatt: Det å pumpe opp olje er ikke verdiskaping, det er tæring på formue. Når vi har et så høyt oljeutvinningstempo som vi har i dag, veksler vi den oljeformuen som kunne ligget trygt under havets bunn, inn i dollar og i store klimagassutslipp. Og deretter setter vi pengene på fond. Det har ikke vært noen enkel sak å forsøke å redusere oljeutvinningstempoet opp gjennom årene. Det har vært mange debatter om det, men etter at oljefondet kom, har vi ikke maktet å løfte denne debatten. Den enkleste måten å redusere oljeutvinningstempoet på i dag er å redusere de områder vi leter etter olje i. Det nest enkleste er å redusere midler til letevirksomhet, deretter å prøve å begrense de faktiske investeringene. Det å begrense midler til letevirksomhet og investeringer er kanskje det viktigste enkeltgrepet vi kan gjøre for å redusere dette landets avhengighet av nettopp oljeøkonomien. Og så har det også et demokratiaspekt ved seg. Jeg synes man skal ta innover seg at aldri noensinne har dette storting sagt nei takk til et oljeutvinningsprosjekt som man har blitt seg forelagt. Det i seg selv kan noen kanskje mene betyr at man ikke har hatt noen demokratisk kontroll over oljeutvinningstempoet, men det kan også vanskelig hevdes at vi har hatt det. Og den kanskje viktigste enkelte økonomiske føring for vårt land har vi altså nesten ingen debatt om. Det å redusere oljeutvinningstempoet, det å redusere oljeinvesteringene, er det viktigste for at vi skal kunne redusere vår oljeavhengighet. Vi har valgt å investere i kunnskap og utdanning isteden. Kunnskap er en miljøvennlig ressurs. Det er faktisk den eneste ressursen vi kjenner som vokser i bruk. Og skal vi klare å skape et grønt kunnskapssamfunn, trenger vi denne vridningen vekk fra å investere i det fossile, ved å redusere investeringene i det fossile, og over på kunnskap og utdanning. Jeg synes det hadde vært interessant å få utfordret en olje- og energiminister som kommer fra et parti som stadig vekk understreker at dette skal være en miljøregjering, på at man i så liten grad har adressert dette hovedspørsmålet som vi prøver å reise. Noe annet vi har i vårt alternative budsjett, er at vi skal satse kollektivt når det gjelder samferdselssektoren. Vi var gjennom en valgkamp hvor kollektivtrafikken kanskje var hovedtema i alle de store byene, spesielt i Oslo. Og vi kjenner alle den situasjonen som nå er i Oslo Sporveier, som trenger et løft om vi skal opprettholde det som er, for ikke å snakke om hvis vi skal ha ytterligere satsinger. Vi må realitetsorientere oss når vi snakker om kollektivtrafikk her i salen. Det er faktisk sånn at Oslo Sporveier frakter dobbelt så mange passasjerer hvert eneste år som hele NSB gjør til sammen. Og det er ikke alltid vi har det med oss. T-banetunnelen som går fra Majorstua til Jernbanetorget, frakter hver eneste dag passasjerer tilsvarende en tolvfelts motorvei. Det mest overraskende med det er at kapasiteten i den tunnelen er det dobbelte. Det går altså en ubrukt tolvfelts motorvei gjennom Oslo sentrum som vi kunne satt i stand og tatt i bruk hvis vi hadde vært villige til det. Dessverre har verken regjeringen Stoltenberg eller regjeringen Bondevik lagt inn mer penger til kollektivtrafikken enn det flertallet gjorde i fjor. Det skulle man ikke tro etter valgkampen og de lovnadene vi hadde der. Det samme gjelder for jernbanen. Bevilgningene er redusert med 1/3 i forhold til flertallsrammene i Nasjonal transportplan. Og det er altså bare et halvt år siden Nasjonal transportplan ble behandlet her. Den gangen syntes vi flertallet var veldig dårlig når de ikke ville bevilge mer til jernbanen enn det som ble gjort den gangen. Nå har man altså et budsjett der man går inn for å redusere dette med ytterligere 1/3. Jeg må få si: Dette er dramatisk med tanke på å utvikle en mer miljøvennlig transport i Norge.",Sosialistisk Venstreparti,2001-11-28
1,"Det er 33 år siden Mardølafossen ble lagt i rør. Denne utbyggingen førte til de første store sivile ulydighetsaksjonene i Norge mot vannkraftutbygging. I dag blir det sannsynligvis vedtatt å legge Lingvangfossen i rør og ødelegge fire urørte vassdrag. Statsråden sa i sitt innlegg at Lingvangfossen fremdeles vil bli vakker med litt minstevassføring. Jeg vet ikke om statsråden har vært i Mardøla og sett turistfossen. Men la meg få lov til å si, selv om jeg er usikker på om det er et parlamentarisk uttrykk, at det er en kastrert naturperle vi ser der. Det samme skal nå skje med Lingvangfossen. Det er trist å stå her og vite at vi kunne ha spart fire urørte vassdrag. De kunne ha vært reddet, de hadde ikke behøvd å bli ødelagt. Man kunne faktisk ha fått like mye kraft uten. Det vi ellers har vært vitne til i salen i dag, er den største miljøpolitiske backlashen i norgeshistorien jeg har sett utspille seg fra ett parti. Og det er alvorlig. Med ett hederlig unntak, representanten Synnøve Konglevoll, har Arbeiderpartiets representanter sprunget som perler på en snor opp på talerstolen og framført helt tradisjonelle kraftpopulistiske innlegg. Det er 22 år siden Alta. Før og etter Alta-utbyggingen skiftet synet på vannkraftutbygging. Selv daværende statsminister Gro Harlem Brundtland har i ettertid sagt at Alta-utbyggingen var unødvendig. I den debatten vi har hatt i salen i dag, har Arbeiderpartiet opptrådt på en slik måte at man skulle tro debatten fant sted før Alta-utbyggingen. Det har vært som å skru klokka 22 år tilbake i tid. Og det er trist med en slik backlash. Vi har vært enige med Arbeiderpartiet om at de store kraftutbyggingenes tid er forbi. Det ser ikke ut til at det er noen sånn enighet lenger. Når jeg hører representanten Nordtun forklare vannkraftutbyggingens velsignelse for landet, ja, da vil jeg si at han er helt nær ved å be Jens Stoltenberg trekke tilbake sine uttalelser. Hvis det er slike velsignelser som Nordtun sier, må de da sørge for at det blir mange nye, store vannkraftutbygginger i framtida. Og hvis det er det Arbeiderpartiet mener, så får man stå for det. For historiens skyld, for å understreke den backlashen, hører det med at Rogaland Arbeiderparti for fire år siden gikk til valg på at det ikke skulle bygges ut noen ting, og i hvert fall skulle ikke det mest verneverdige av vassdragene, Lingvang/Tengesdalvassdraget, ødelegges.",Sosialistisk Venstreparti,2003-06-18
1,"Jeg takker for spørsmålet, og jeg deler helt representantens syn på at utdanningsbistand er viktig. Jeg vil si at dette er et av tusenårsmålene, det å sette mål om at unger skal få skolegang, og det har faktisk lyktes veldig bra. Vi har fått veldig mange flere unger som er i skole i mange land, også land der vi er inne og samarbeider, og vi ser at når vi bruker penger, følger en del land etter. Et eksempel er Tanzania, hvor vi har økt våre investeringer i utdanningsbistanden, og vi har sett at tanzanianske myndigheter selv har stilt opp med mer penger. Det er den brede trenden. Jeg synes det er helt greit at Kristelig Folkeparti prioriterer å bruke mer penger på utdanningsbistand. Vi har tenkt: La oss rette utdanningsbistanden inn mot jenter og konfliktområder, og så bruker vi en del andre bistandspenger på nettopp å øke inntektene til landene gjennom Skatt for utvikling, Olje for utvikling og andre programmer for å sørge for at landene settes i stand til selv å bruke pengene sine til utdanning.",Sosialistisk Venstreparti,2012-12-07
0,"Det har vært ganske interessant å følge med på i media, og også for så vidt registrere her fra talerstolen, de forskjellige representantenes argumentasjon når det gjelder dette med bompenger. For det første var representanten Jenny Klinge oppe her og sa at Senterpartiet prinsipielt ønsker veibygging uten bompenger – og i programmet til Senterpartiet står det at bompenger skal være et supplement. Jeg tror ikke så veldig mange lenger opplever at det er et supplement. Eller man hører på Torstein Rudihagen som sier at dette er en viktig del av fellesskapsoppgavene våre, og derfor må man være med og finansiere denne veiutbyggingen i form av bompenger for å få prosjektene tidligere fram. Men jeg har lyst til – fordi jeg registrerer at dette alltid er interessant – å gå litt gjennom listen for å se hvordan forholdet faktisk er. Vi har i 2005–2006 behandlet Atlanterhavstunnelen med en finansieringsramme på 815 mill. kr – 118 pst. skal betales av bilistene, 2004–2005 Bergensprogrammet 5,3 milliarder kr – 71 pst. skal betales av bilistene, 2005–2006 Hardangerbrua 2,2 milliarder kr – 97 pst. skal finansieres av bilistene, 2005–2006 Finnfast 750 mill. kr – 127 pst. skal betales av bilistene, Langåker–Bommestad i 2005–2006 1,2 milliarder kr – 158 pst. skal betales av bilistene, rv. 306 Kirkebakken i Vestfold 310 mill. kr – 196 pst. skal betales av bilistene, Utgårdskilen 26 mill. kr – 133 pst. skal betales av bilistene, revidert Tromsøpakke 216 mill. kr – 39 pst. skal betales av bilistene, rv. 255 Jørstadmoen 252 mill. kr – 150 pst. skal betales av bilistene, Ny Kråkerøyforbindelse 615 mill. kr – 144 pst. skal betales av bilistene, Vegpakke Salten 551 mill. kr – 112 pst. skal betales av bilistene, Haugalandspakka 2,5 milliarder kr – 97 pst. skal betales av bilistene, i samleproposisjonen er det i 2006–2007 satt av 166 mill. kr – 177 pst. skal finansieres av bilistene, Østfoldpakka 1,72 milliarder kr – 118 pst. skal betales av bilistene, rv. 567 i Hordaland 194 mill. kr – 68 pst., E6 Gardermoen – 101 pst., Jondaltunnelen 760 mill. kr – 22 pst. skal finansieres av bilistene, Årnes ferjekai 80 mill. kr – 71 pst. skal finansieres av bilistene, T-forbindelsen 1,4 milliarder kr – 65 pst. skal betales av bilistene, Ryaforbindelsen 250 mill. kr – 71 pst. skal betales av bilistene, Oslopakke 3 54 milliarder kr – 83 pst. skal betales av bilistene, 10,8 milliarder kr skal gå til drift av kollektivtrafikk og 10,8 milliarder kr skal bilistene også betale for å investere i dette. I tillegg betaler bilistene over 50 milliarder kr i skatter og avgifter på bil og i bilrelaterte avgifter, og fortsatt mener man altså at man trenger den type finansiering som bompengene utgjør, i tillegg.",Fremskrittspartiet,2009-02-26
0,"Svaret på det er veldig kort: Det er egentlig bare å se i statsbudsjettet, der vi har lagt inn de pengene som jeg også har omtalt. Det er satt av 67 mill. kr i Samferdselsdepartementets budsjett til dette, og rammetilskuddet i kommunene er økt med 142 mill. kr, nettopp for å kompensere den økte momssatsen. Momssatsen settes opp som følge av anbefalinger fra Skatteutvalget, som vil ha et enklere og mer enhetlig system. Men folk som bruker lokale busser og lokale tog til og fra jobb i hverdagen, blir altså kompensert for dette gjennom statsbudsjettet.",Fremskrittspartiet,2015-11-11
1,"Jeg synes at det er et interessant forslag som det går an å ta med seg når vi skal diskutere ny forskningsmelding, og den skal vi legge fram for Stortinget i begynnelsen av neste år. Noe av det som dreier seg om å rekruttere unge forskere, kanskje også å stimulere til litt mer dristig forskning – det er ikke sikkert det alltid henger sammen – kan være problemstillinger å ta med seg til den diskusjonen. Så det er et forslag jeg gjerne ser på. Det som er kjernen i dette området, er at det gjøres veldig mye både med hensyn til den rekrutteringen vi allerede har når det gjelder stipendiatstillinger, og med hensyn til institusjonenes egne prioriteringer, som tilsier at vi får flere doktorgrader i framtiden. Da er jeg litt tilbakeholden med å finstyre institusjonene, når jeg ser at vi trekker i samme retning. Vi trenger handlingsrom også, fordi det er mange flere momenter som spiller med i forhold til hva slags kvalitet vi skal ha.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-14
0,"Jeg registrerer at statsråden er opptatt av ytterligere utredninger, og at hun er veldig opptatt av at vi må vurdere saken enda nøyere. Kritikken gjelder i stor grad de økonomiske forholdene og andre ting. Man kan faktisk begynne å lure på om det er finansminister Sigbjørn Johnsen og hans leting etter penger som er statsrådens begrunnelse for nå å utsette saken nok en gang. Utredninger har vi hatt mange av, og man har hatt klar og tydelig informasjon som viser at dette kan man fint gjennomføre. Jeg har lyst til å utfordre statsråden fordi hun ikke svarer konkret. Hun sier at nullalternativet ikke gjelder lenger. I brevet som ble sendt kl. 10.18 forrige onsdag – da satt statsråden her i denne sal – sier man at man skal vurdere alternativene: nullalternativet, tildekking, heving og et alternativ der heving og tildekking kombineres. Det ble sendt fra departementet til komiteen kl. 10.18, da statsråden satt her. Etterpå sier statsråden at hun er enig med statsministeren. Jeg lurer på hva statsråden egentlig er enig med statsministeren om.",Fremskrittspartiet,2010-05-31
0,"President! Får jeg en replikk til, hvis ingen andre tegner seg?",Fremskrittspartiet,2007-06-14
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på, og statsråden har kanskje vært innom noen av dem. Det vi sliter med i Hedmark, er at vi er et grensefylke til Sverige, bl.a. grenser Värmland til oss. Bare på grunn av handelslekkasjen dit sikres 2 000 svenske jobber. Så kan man spørre seg hvorfor man har en handelslekkasje. Selvfølgelig er det mange årsaker til det – det kan være servicetilbudet, det kan være tilbudet av varer, men det kan også være på grunn av at varer er billigere fordi vi har mye skatter og avgifter i Norge, og så reiser man til Sverige og handler. Noe annet kan være samferdsel, som statsråden ikke var innom i det hele tatt. Vi har bl.a. rv. 20, som nå snart blir rv. 2. Jeg vil gjerne høre litt om hva statsråden mener om et forholdsvis høyt skatte- og avgiftsnivå i Norge kontra i Sverige, og vil gjerne også høre om samferdsel.",Fremskrittspartiet,2012-02-01
1,"Eg må innrømme at eg for så vidt ikkje har skjønt spørsmålet heilt. Eg kan ikkje med min beste vilje sjå at vi har sagt noko i det heile som kunne tyde på at vi ikkje vil at Noreg skal ha ei meklarrolle. Det er nettopp det vi har understreka mange gonger, at det kan vi ha trass i at vi har valt ein del andre alliansepartnarar enn det andre land har gjort. Eg kan forsikre representanten Vallersnes om at SV skal støtte opp om alle moglegheiter Noreg har til å bidra i form av fredsmeklarrolla.",Sosialistisk Venstreparti,2002-02-28
0,Jeg skal få stille justisministeren følgende spørsmål: «Narkotikaproblemet er stort i Arendal. Mange foreldre bringes til sammenbruddets rand når de oppdager at deres barn er kommet i kontakt med narkotiske stoffer. Tilgangen på narkotisk stoff skal være det minste problem i Arendal. Fra ulike kilder er informasjonen at enkelte innvandrermiljøer står for en vesentlig del av omsetningen av slike illegale stoffer i Arendal. Dette er urovekkende opplysninger. Hva er statsråden syn på denne situasjonen?»,Fremskrittspartiet,2002-02-06
1,"Det kan godt vera at representanten Langeland har eit naivt syn, men faktisk er det slik at dersom Arbeidarpartiet, saman med Høgre og Framstegspartiet, ikkje hadde gjort det som dei stadig vekk gjer ved budsjettbehandlingane, nemleg å gå imot elavgift, gå imot ei skikkeleg satsing på enøk, men gått inn for ei skikkeleg satsing på alternativ fornybar energi, hadde ein kunna gjort noko med dette. Men i førre budsjettrunde sa Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet at elavgift skal me ikkje ha, me skal ikkje ha ei skikkeleg satsing på alternativ fornybar energi. Svaret på dette til Arbeidarpartiet er altså veldig klart. Utfordringa til Arbeidarpartiet er, som eg sa i mitt innlegg, når ein skal behandla energimeldinga og budsjettet til hausten, å syta for at ein får dei nødvendige tiltak og handlingsplanar slik at ein får til ei satsing på alternativ fornybar energi, får til å redusera forbruket gjennom elavgift – i det heile tatt – vera med på det løpet. Så langt har Arbeidarpartiet sett vekk frå dei viktige problemstillingane.",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-07
1,"Det er jo viden kjent at SV i sitt alternative statsbudsjett foreslår større skattekutt til folk flest enn det Fremskrittspartiet tar seg råd til. Et vanlig svar fra representanter fra Fremskrittspartiet den siste tiden har vært at SV øker miljøavgiftene så mye at folk flest går i null. Det er feil, så jeg skal ta med meg finansministeren på et lite eksempel. La oss ta en helt gjennomsnittlig familie med to voksne som hver tjener mellom 400 000 og 450 000 kr. De har gjeld på huset, de har to barn, de har to biler siden de bor et sted uten tilstrekkelig kollektivdekning, og de har et gjennomsnittlig forbruk av strøm, drivstoff og flyreiser. Dette er en familie som med SVs samlede skatte- og avgiftsopplegg går 3 800 kr i pluss. Hvis man dobler bilbruken deres, går de fortsatt 2 000 kr i pluss. Hvordan føles det for finansministeren å være finansminister for Fremskrittspartiet når selv SV foreslår større lettelser i skatter og avgifter for folk flest?",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-15
0,"Det er alltid interessant å lytte til Borten Moes historiebeskrivelse av alle de andre partiene. Jeg forstår meget godt at representanten Borten Moe ikke ønsker å beskrive historien til sitt eget parti. Andre kunne kanskje tatt oppgaven med å gjøre et dypdykk når det gjelder det. Jeg skjønner også godt at Senterpartiet er litt bekymret over at mange etter hvert stiller spørsmål ved Senterpartiets deltakelse i denne regjeringen. Jeg registrerer at det i Borten Moes innlegg er andre partier og andres politikk som kommer i fokus. Dette har også gjentatt seg i tidligere replikkordskifter der Borten Moe har vært oppe i dag. Han er veldig opptatt av at Fremskrittspartiet kommer i regjering i 2013 – det er det mange som er – og Borten Moe er veldig bekymret på vegne av Kristelig Folkeparti og Høyre. Jeg tror det er vesentlig flere som er veldig bekymret for Senterpartiet og deres bevegelse i hurtigtogsfart mot venstre i norsk politikk. Det kunne jo vært interessant å utfordre representanten Borten Moe på om han føler behag ved å sitte i regjering sammen med Sosialistisk Venstreparti når det gjelder samferdselspolitikken, rovdyrpolitikken, innvandringspolitikken og lokal selvråderett. Føler representanten Borten Moe faktisk at det har gått i riktig retning med denne regjeringen?",Fremskrittspartiet,2010-10-04
0,"Som representant for et parti som virkelig er opptatt av de økte forskjellene i Norge, og som representant for et parti som er veldig opptatt av den urett som er begått overfor norske borgere, ser jeg meg nødt til å stille sosialministeren et spørsmål. Grunnen til at jeg stiller hovedspørsmålet, er faktisk at jeg har god erfaring med at sosialministeren følger opp de spørsmålene som blir stilt i Stortinget, på en god måte. Jeg vil vise til det hun har gjort når det gjelder kuratortjenesten for krigspensjonistene og en lik krigspensjon, som man får fra 1. september i år. Men den uretten som er begått mot Narvik-bataljonen, som i 54 år har ventet på å få en erstatning for tapte eiendeler i forbindelse med deltakelse i kamphandlingene i Narvik i 1940, er en skamplett som nasjonen ikke kan sitte og se på lenger. Jeg vil spørre sosialministeren, som er handlekraftig: Vil hun nå ta fatt i denne saken også og få den opp- og avgjort en gang for alle?",Fremskrittspartiet,1999-03-17
1,"La meg først få si at jeg mener det er et veldig relevant spørsmål å stille til forsvarsministeren – det er av åpenbar interesse for Stortinget å vite hva forsvarsministeren mener om disse spørsmålene. Så til spørsmålet om gjennomførbarheten av et arbeid for forbud. Det er helt på det rene at det ikke er noe juridisk ved vårt NATO-medlemskap som hindrer Norge i å innta et slikt standpunkt. Det kan heller ikke være noe politisk i veien for det, for det Austrian Pledge og det arbeidet Østerrike har satt i gang med, handler om, er ikke en ensidig atomnedrustning, men å få i gang et internasjonalt arbeid med et forbud som mål. Det er derfor så mange partier i denne sal som har et positivt syn på NATO, også slutter opp om det forslaget som Venstre, Senterpartiet og SV har fremmet sammen. Så det er rett og slett feil at NATO-medlemskapet hindrer oss. Det er spørsmål om den politiske viljen til regjeringen. Jeg får lyst til å spørre – i lys av presseoppslag som har vært – om det er slik at det er et politisk press fra USA som gjør at Norge ikke tør (presidenten klubber) å gå inn for et forbud, og at denne (presidenten klubber igjen) regjeringen har en annen retorikk og en annen linje enn det den forrige hadde.",Sosialistisk Venstreparti,2015-03-25
0,"Først til statsråden: SSB har fått alle relevante informasjoner fra Fremskrittspartiet. SSB har gått gjennom alle tallene, og har konkludert med at med vårt alternative statsbudsjett så ville renten gått ned, inflasjonen gått ned, og det ville vært en mulighet for sentralbanksjefen til å sette renten ned. Det har han slått fast to år på rad. Det er ingen grunn til at statsråden skal riste på hodet, for det er faktum. Denne saken dreier seg ikke om det. Det denne saken dreier seg om, er drivstoffavgiftene og den plagingen som Regjeringen påfører forbrukerne i dette land. Regjeringen ønsker jo å øke drivstoffavgiften med 5 øre og 10 øre pr. liter, og det utgjør kun 100 kr pr. gjennomsnittsbilist ifølge Regjeringen. De hevder at det bør bilistene kunne tåle. Hvorfor i all verden skulle bilistene tåle det? Etter at de allerede har 7,50 kr pr. liter, så skal de tåle enda 5 øre og 10 øre? Når du tar den, så tar du den. Det er ingen grunn til at bilistene skal finne seg i det, og det gjør de heller ikke. Det er også derfor vi ser alle protestene rundt omkring. Det er bare flertallet i denne salen som synes at dette er helt all right. Folk der ute synes ikke det er all right i det hele tatt, og derfor protesterer de. Det er slik i dag at med de avgiftene vi har på bensin og diesel, betaler gjennomsnittsbilisten 15 000 kr i året i avgifter til den norske stat - til den søkkrike norske stat, oljelandet Norge, som flommer over av penger og olje, og som aldri har vært så rikt. Dette mener statsråden er en glimrende politikk. Det er en symbolpolitikk i miljøets navn. Selv statsråd Solheim sier at 5 øre og 10 øre hjelper ingenting for miljøet. Det er en symbolpolitikk denne regjeringen fører. Hadde Regjeringen virkelig ønsket noe, og trodd at den kunne redusert bilismen, da ville den ha satt opp avgiften med 20 kr pr. liter. Da hadde man sett effekter, men det gjør ikke denne regjeringen. Det er en populistisk regjering, som ikke tror på sin egen retorikk engang. Så sier regjeringspartiene at bilistene skal betale for kostnadene ved å kjøre bil. Ja, hvem er det som har regnet på denne kostnaden? Hvem er det som har regnet på hva denne kostnaden faktisk er? Er det noen som har regnet på inntektssiden til dette? Er det noen som har beregnet hva bedriftene betaler og belastes for gjennom denne avgiften? Er det noen som har beregnet hvilke fordeler det er ved å kunne kjøre barn i barnehagen, til andre aktiviteter, eller kjøre og besøke mormor på søndag ettermiddag? Er det noen som har tenkt på de samfunnsmessige fordelene dette har? Det regner man aldri på. Det er alle belastningene på samfunnet man skal regne på. Jeg tror at folk flest er lei av den type beregninger. Folk flest ser at de trenger bilen, og at de kommer til å benytte seg av bilen. Det vet også statsråd Halvorsen, og derfor kan hun legge på avgiftene. Hun vet at folk er avhengige av bilen, og det er kanskje det siste de gir opp. I oljelandet Norge bør man faktisk kunne redusere avgiftene, slik at folk kan nyte godt av de fordelene dette landet har, nemlig de store inntektene av all den oljen og gassen vi selv produserer. Det er helt meningsløst at vi skal ha noen av verdens høyeste olje- og bensinpriser i dette landet, når vi har alle de inntektene av all den oljen og gassen som vi har. Regjeringspartienes mest interessante merknad var at varierende avgifter vanskeliggjør arbeidet med statsbudsjettet, som komiteens leder, Sandal, var inne på. Ja, tenk det! Her skal vi sitte og vedta politikk, men fordi det vanskeliggjør arbeidet med statsbudsjettet kan vi ikke ta ned avgiftene! Hvordan skal folk flest reagere på den type kommentarer og den type merknader? Vi kan altså ikke redusere avgiftene, fordi arbeidet i Finansdepartementet og i regjeringsapparatet blir så vanskelig - vi får ikke satt sammen statsbudsjettet på en ordentlig måte! Det er helt meningsløst. Derfor reagerer også folk flest der ute. De vil ikke finne seg i at vi ikke kan vedta reduksjon i avgiftene fordi sammensettingen av statsbudsjettet blir vanskelig. Da er det vi som må gjøre noe med arbeidet vårt med statsbudsjettet. Det er vi, som sitter i denne salen og Regjeringen, som kan gjøre noe, slik at det arbeidet blir mulig å gjøre - også med reduserte avgifter og med fleksible avgifter, som vi foreslår. Det er ingen fastsetting av pris, som representanten Lundteigen er inne på. Det er flere elementer i bensinprisen. Avgiftene er ett element. Det er to andre elementer også, og der skal konkurransen foregå. Konkurransen foregår ikke på avgiftene i dag, men på de to andre elementene. Derfor er det reell konkurranse på de to andre elementene, selv om man prøver å forestille seg at det er noe annet. Fellesmerknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre florerer av selvmotsigelser. Det står at de muligens vil vurdere å sette ned avgiftene. Det står faktisk at man ønsker å sette ned avgiftene, men ikke så mye. I neste setning sier de at man ikke kan sette ned avgiftene på grunn av klimaavtalen med regjeringspartiene. Hva er det egentlig Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener om drivstoffavgiftene? Og til representanten Flåtten: Vil Høyre være med på å sette ned drivstoffavgiftene i budsjettet for 2009?",Fremskrittspartiet,2008-06-06
0,"Som representanten Rigmor Andersen Eide seier, har regjeringa ei plattform der ein som eitt av tiltaka vil fremje ei sak om eit ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Vi vil også sørgje for at tida til konsesjonsbehandling går ned, slik at vi får meir ny fornybar straum gjennom at kommunane får konsesjonsbehandle småkraft-, mikrokaft- og minikraftverk. Sist, men ikkje minst: Dette med styrking av energifondet er også eit tiltak som vil auke fornybardelen. Vi ser heilt klart at vi har store og gode føresetnader for å kunne få til å auke den delen i Noreg. Det er absolutt viktig å fokusere på denne problemstillinga.",Fremskrittspartiet,2013-12-12
1,"Det er eit interessant spørsmål representanten Gundersen tar opp, men når det gjeld spørsmålet om eigarskap i næringslivet, er det eit poeng å sjå det i eit litt breiare perspektiv. Det viktigaste vi kan gjere for eigarane av bedrifter, for eigarane i næringslivet, er å legge til rette for at det skal vere godt å drive næringsverksemd i Noreg. Vi har fått statistikkar frå Verdsbanken, og den siste statistikken frå 2012 viser at Noreg er det femte beste landet å drive næringsverksemd i, ut frå dei parametrane som Verdsbanken brukar. Vi er faktisk nr. 2 i Europa. Det er berre Danmark som kjem framfor oss i Europa når det gjeld land det er lett og greitt å drive næringsverksemd i. Dette viser at svartmålinga om kor vanskeleg det er å drive næringsverksemd i Noreg, og om at vi på mange måtar legg kjelkar i vegen for dei som ønsker å drive næringsverksemd, ikkje held viss vi ser det i ein litt større internasjonal samanheng. Så kan ein spørje: Kvifor meiner mange at det er greitt å drive næringsverksemd i Noreg? Eg hadde besøk i går av ein direktør frå ei stor bedrift i Noreg, og han sa at vi har innført ein måte å organisere arbeidet på fordi vi har dyktige arbeidarar. Vi har ein flat organisasjon, vi har mange færre mellomleiarar og vi har ein veldig effektiv organisasjon. Vi har prøvd å gjere akkurat det same i fabrikkar i andre delar av konsernet i andre land, men vi får det ikkje til. Vi har ein kompetanse i norsk arbeidskraft på grunn av at vi har eit skolesystem som ikkje berre lærer folk eit fag, men vi lærer også elevane å bruke faget sjølvstendig og i samarbeid med andre. Vi har eit unikt skolesystem, eit einskapsskolesystem som gjer at vi får fram arbeidarar som tør å ta ansvar, og som då kan givast ansvar. Det er eitt av eksempla på kvifor det er godt å drive næringsverksemd i Noreg. Eit anna eksempel fekk vi frå ein av leiarane i det kanskje etter kvart velkjente nettverket NODE, som organiserer offshoreindustrien. Dei sa at ein av grunnane til at vi ligg langt framme teknologisk i Noreg, var at ein var tidleg ute med miljøkrav. Noreg har vore offensivt ute med miljøkrav. Ein har kombinert det med eit tett samarbeid med offentlege myndigheiter og med verkemiddelapparatet. Det gjer at vi har eit næringsliv som ligg i front teknologisk. Det som mange på høgresida for ein del år sidan hevda ville knekke norsk næringsliv, er det som næringslivet no sjølv innser har bringa næringslivet i front. Eg har lyst til å seie litt om formuesskatten. Det blei sagt av interpellanten at vi ikkje skulle snakke om det i dag, men han snakka likevel om det. Kva dei eventuelt meiner denne veka, skal eg heller ikkje spørje om, men det viser seg at kvar gong Høgre kjem med eksempel på bedrifter som har blitt knekte av formuesskatten, kjem det ei eller anna avis eit par dagar etterpå og peikar på at det ikkje stemmer. Sist var det hotella som skulle vere knekte av formuesskatten, og i dagens avis kan vi lese at Høgre ikkje klarar å komme opp med eit einaste eksempel på at det har blitt selt hotell på grunn av formuesskatten. Det blir ein retorikk som gjer at eg oppfattar det som at Høgre er i ferd med å bli ein fare for norsk næringsliv, fordi dei overfokuserer på formuesskatten i forhold til dei tinga som faktisk er viktige for at vi skal ha eit livskraftig næringsliv i Noreg. Eg har lyst til å seie eit par ting om kapitaltilgang. Eg er einig med dei som meiner at det er ei utfordring i Noreg i dag. Det er så mykje større avkastning på investeringar i oljerelatert verksemd enn i anna verksemd at det er ei utfordring for norsk næringsliv på sikt. Problemet er at det er ingen som peiker på kva vi skal gjere med det. Det einaste som verkeleg vil verke, er å redusere oljetempoet. Heilt til sist har eg lyst til å seie at eg er for eit mangfaldig eigarskap. Ei form for eigarskap som ikkje har blitt nemnt her i dag, men som SV er opptatt av, er dei bedriftene, dei aksjeselskapa, som er heileigde av dei tilsette, som f. eks. Kantega. Vi har absolutt eit behov for å vidareutvikle regelverket, slik at den typen selskap klarar å bygge seg ein eigenkapital.",Sosialistisk Venstreparti,2013-02-07
0,"Jeg er enig med statsråden i det svaret, men det er derfor jeg også sier at jeg føler det er spesielt at jeg må ta saken opp her. Bakgrunnen for at jeg tar saken opp, er at dette har vedvart så lenge. Der ansvaret ligger for å løse selve konflikten, kan det se ut som at konflikten har blitt så fastlåst at man har problemer med det. Når konflikter i arbeidslivet blir særdeles fastlåste, er det av og til greit også å få noen innspill utenfra, nettopp for å se konflikten ikke bare innenfra og utover, men også den motsatte veien. Det er derfor jeg nok en gang oppmoder statsråden om å se på – offisielt eller uoffisielt – hva slags kanaler statsråden bruker. Jeg tror det er viktig at ansvaret skal plasseres der ansvaret hører hjemme, men av og til kan det være greit også å invitere til innspill fra utsiden for å se på hvordan man kan løse konflikter. Det som er problemet her, er at dette til syvende og sist går ut over pasientene, og det er både mitt og statsrådens ansvar.",Fremskrittspartiet,2009-03-18
0,"Innspillet om et logistikksenter er et kjempegodt innspill, som er en naturlig del av den oppfølgingen vi kommer til å ha i forbindelse med arbeidet med svalbardmeldingen. Jeg har også lyst til å understreke at på tross av at Store Norske nå har nedbemannet med bortimot 90 personer, som egentlig er fase 2, for det ble gjennomført en nedbemanning for ikke lang tid tilbake også – det er vel bortimot 60 av disse personene som har fast bopel i Longyearbyen, og det påvirker selvfølgelig hele lokalsamfunnet – synes jeg likevel det er interessant å merke seg det engasjementet som er i lokalsamfunnet for å sikre nødvendig omstilling, og for å bidra til at man skal klare å finne alternativer. Det er, som interpellanten er inne på, økt skipstrafikk i dette området. Det stiller også krav til at vi har en god SAR-beredskap. Nå har SAR-beredskapen på Svalbard blitt vesentlig forbedret den siste tiden. Det er to fullverdige Super Puma-redningshelikoptre der, som er en vesentlig forbedring av tidligere beredskap. Det er også på plass et nytt sysselmannsskip, i tillegg til at det er en ny operasjonssentral hos Sysselmannen, som samlet sett gjør at vi har en beredskap på Svalbard som er svært, svært god. Det er nødvendig med den økte skipstrafikken som vi ser. Så kan ikke jeg gå inn og vurdere de konkrete forholdene og spørsmålene rundt Store Norske. Det er næringsministeren som følger opp de omstillingsplanene i eiersporet. Men jeg er helt overbevist om at en samlet sett, når en kjenner på engasjementet både på Svalbard og i det politiske miljøet i Norge, vil finne gode løsninger for å sikre at vi vil ha et levekraftig, godt og sterkt miljø i Longyearbyen også fremover. Jeg tror heller ikke at vi skal undervurdere det arbeidet som vi har satt i gang knyttet til fremtidig energiforsyning i Longyearbyen. Det vil kunne ha et potensial til å utvikle teknologi og kompetanse, som også kan være en attraktiv – jeg hadde nær sagt – levevei for deler av den infrastrukturen og det arbeidet som gjøres der. Så på tross av at det er noen skyer i horisonten, tror jeg at det er mange muligheter i den situasjonen som nå foreligger, og jeg er veldig opptatt av at vi i fellesskap, fordi svalbardpolitikken er et område hvor det er veldig stor politisk enighet, skal finne de løsningene som gjør at vi sikrer en levekraftig Longyearbyen i tiden fremover, uavhengig av kulldriftens skjebne.",Fremskrittspartiet,2015-01-27
1,"Jeg er villig til å vurdere de aller fleste tiltak som det finnes god dokumentasjon for er den beste måten å bruke fellesskapets ressurser til å få ned sykefraværet på. Men Svein Flåtten eller andre har altså ikke lagt noen slik dokumentasjon på bordet. De har klart å legge dokumentasjon på bordet som viser at det gir flere helseforsikringer, men, med respekt å melde, det er ikke det samme som at flere folk blir friske. Den andre tingen som jeg synes det er viktig å si noe om i forhold til sykefraværet, er: Vi gjør ikke dette bare på grunn av at det handler om knapphet på arbeidskraft. Det handler om at vi har mennesker som blir syke, og flesteparten av dem som blir syke, finner vi i sektorer med lavtlønte yrker. Det er veldig mange lavtlønte helsearbeidere som blir syke, det er veldig mange som jobber i renholdsbransjen og andre lavtlønte serviceyrker, som blir syke. De får ikke nyte særlig godt av dette tiltaket. Det gjør folk som jobber i høylønnsyrker. Hvis arbeidsgiverne skulle bruke penger på ett tiltak for å få ned sykefraværet, burde de heller bruke dem på forebyggende arbeid.",Sosialistisk Venstreparti,2007-04-26
0,"En varm og verdig eldreomsorg har alltid vært viktig for Fremskrittspartiet, både i og utenfor regjering. Det blir stadig flere eldre, og eldrebølgen er et resultat av at velferdssamfunnet Norge har nådd målet om økt levealder. Men dessverre er ikke alle friske. I dag er det ca. 70 000 personer som har en eller annen demenssykdom, og mer enn 250 000 mennesker er pårørende til noen med demens. Antallet demenssyke øker drastisk, og anslagsstudier viser at sykdommen vil koste oss 18 mrd. kr i året om få år. Det er for lite kunnskap om demens i samfunnet, blant ansatte, brukere og pårørende. Dette fører ofte til at mange som utvikler demens, kommer for sent i kontakt med helsetjenesten for å få informasjon og hjelp. Hvis man tidlig får hjelp, kan man bremse utviklingen av demens gjennom livsstilsendringer og medikamenter og lenger leve et så normalt liv som mulig. Mye av det viktige forebyggende arbeidet skjer i kommunene. Men de trenger også midler til å gi brukere og pasienter gode pleie- og omsorgstjenester. Regjeringen vil bygge og modernisere boliger tilpasset personer med demens, og vi er allerede godt i gang. Regjeringens satsing innebærer bortimot en dobling av tilskuddet, noe som gir et stort handlingsrom for kommunene til både å fornye og modernisere eksisterende plasser, og til å bygge nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Fremskrittspartiet viser handlekraft og skaper frihet og trygghet for personer med demens. Teknologien gir oss store muligheter til å gjøre hverdagen tryggere og mer forutsigbar for personer som er rammet av denne sykdommen. Velferdsteknologien løper raskere inn i fremtiden enn mange av landets kommuner klarer å henge med. Flere kommuner må ta i bruk slik teknologi. Drammen er en av kommunene som har kommet langt på dette området. Bevegelsessensorer for å få rask hjelp ved fall, bruk av kameraer, GPS, trygghetsalarmer og påminnelser for å ta medisiner – i bofellesskap for personer med demens – forsterker tryggheten i hverdagen betraktelig, både for syke og pårørende. Dette er fremtiden. Det må være et mål for oss at flere kommuner lærer av de kommunene som benytter velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene. Vi skal sikre at velferdsordningene møter morgendagens behov, ikke gårsdagens. Også det er et spørsmål om frihet, trygghet og handlekraft.",Fremskrittspartiet,2014-10-06
1,"Jeg kan være dårlig i norsk, men jeg kan ikke være så dårlig i norsk at lederen av justiskomiteen ikke hører hva jeg sier. Jeg vil be ham om å lese referatet fra debatten. Jeg sa at de sammenlagt har kuttet 1 mrd. kr, og at jeg ikke skulle være uredelig. Og jeg skal fortelle at det ville være feil av meg å si at de har kuttet 1 mrd. kr sammenlagt på ett års budsjett. Jeg ga klare tall: 223 mill. kr er det høyeste kuttet i tollvesenets budsjett på ett år – det var i 2008. 70 mill. kr er det minste, og det er for inneværende år. Så står mitt spørsmål ubesvart. Ingen av fremskrittspartirepresentantene har svart. Kommer det noen penger til tollvesenet nå i forbindelse med revidert eller på neste års budsjett? Gjør det det? Det spørsmålet kan besvares veldig enkelt. Hvis det ikke er noe svar, eller svaret er at det ikke kommer penger, vil jeg veldig gjerne vite: Hvordan skal vi finansiere smørbrødlisten som Fremskrittspartiet foreslår i dag?",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-26
0,"Min debatt handler om oljepengebruk. Det er altså hva staten bruker innenfor og utenfor statsbudsjettet. I så måte er privat forbruk irrelevant, for det kan ikke tappes inn i oljefondet. Senterpartiet og SV har i mange debatter utenfor denne sal argumentert for at vi må finansiere infrastrukturen på en annen måte. Derfor er jeg trygg på at dette kommer til å skje selv om Arbeiderpartiet skriker imot. Men når det gjelder Avinor og Petoro, får de i dag lov til å investere etter eget forgodtbefinnende. Av de 26 mrd. kr som Petoro skal investere, har 17 mrd. kr aldri vært politisk behandlet. Det å si at man har politisk styring av all oljepengebruk i dag, er feil. Fremskrittspartiet sier ikke at vi skal ta ut vei og jernbane og opprettholde beløp til å bruke i statsbudsjettet. Selvsagt reduserer man da tilsvarende. Det man må kunne gjøre, er å ta ut vei og jernbane fra statsbudsjettet og gjøre dem til egne selskaper, så skal man kunne investere mer enn det man ville ha gjort innenfor statsbudsjettet, fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men det skal skje basert på bestillinger fra storting og regjering, ikke uten politisk styring.",Fremskrittspartiet,2012-06-15
0,"Bredbånd til hele landet har jo vært et valgløfte fra flere av regjeringspartiene, og det er jo også målet for Regjeringen, sier statsråden. Mener statsråden at med det beløpet som ligger der nå, vil man nå målet om full bredbåndsdekning i 2007? Klarer man å oppfylle løftene fra flere av regjeringspartiene om bredbånd til hele landet?",Fremskrittspartiet,2006-12-12
1,"Takk for at FN fins, at vi har en internasjonal organisasjon som har fått veldig mange av verdens land til å forplikte seg opp mot 2000-årsskiftet, for det er sammen vi kan gjøre noe. Det er sammen vi kan endre verden. FNs mål er i åtte punkter. Innen 2015 skal man fjerne verdens fattigdom. Det er ambisiøse, men viktige mål. Ett av disse målene er at alle barn skal kunne få grunnskoleutdanning. Vi er på riktig vei. Når så mange land har forpliktet seg, er vi på riktig vei. Og vi ser at FNs mål og FNs satsing på å fjerne fattigdommen faktisk fungerer. Men vi har langt igjen. Det er fortsatt slik at altfor mange barn ikke får den utdanningen de trenger, fordi utdanning er veien ut av fattigdom for veldig, veldig mange. Utdanning som våpen for en bedre og mer rettferdig verden er viktig. Derfor er jeg veldig fornøyd med at Regjeringen prioriterer utdanning og bruker mest penger på dette - og ikke bare prioriterer, men har det som hovedprioritet. Norge er best i klassen på å satse på utdanning når det gjelder bistand. Vi satser mer enn det tidligere regjeringer har gjort, og vi satser mer målrettet. Som statsråden var inne på, er Norge nå nettopp også kåret til beste land i verden på utdanningsbistand. Jeg er glad for at statsråd Solheim også viser at ting henger sammen, og at det ikke bare er å bygge skoler og tro at det går av seg selv. Infrastruktur, næring og grunnleggende ting som gjeldslette og rettferdighet er viktig. Handling, handling, handling. Jeg er veldig glad for at denne regjeringen ikke bare prater. Vi satser. Der Høyre i budsjettet foreslår å kutte på bistand, satser vi. Derfor er jeg glad for at SV er med på Regjeringens satsing på bistand og på utdanning innen bistandspolitikken. Vi gjør dette fordi vi ser at det fungerer. Vi gjør det fordi vi ser at bistand gir fred. Samarbeid med land om bistandspolitikk og om utviklingspolitikk er utrolig viktig. Utdanning gir kompetanse og er en viktig vei ut av fattigdommen for veldig mange.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-05
1,"Jeg husker ikke nå i farten hvilke revisorfirmaer det er vi snakker om. Men jeg kan gjerne komme tilbake til representanten Flåtten med det. Det som ble veldig klart, var at ledende internasjonale revisorer ikke kom til å godkjenne at dette ble ført som egenkapital. Jeg kan gjerne på en egnet måte komme tilbake til Flåtten med dette. Jeg står ved mine ord til Rederiforbundet i denne saken. Kostnadene ved det er at miljøincentivene ved denne ordningen er dårligere. Det er kostnader som vi får ta, for jeg tror at Rederiforbundet faktisk er – hva skal man si – opptatt av at næringen skal være en miljøvennlig næring. Og så har vi denne saken ute av verden.",Sosialistisk Venstreparti,2009-02-26
0,"Vi er faktisk tilbake igjen til nøyaktig det samme som jeg startet min karriere med i dette hus, en melding om foreldremedvirkning i grunnskolen. Alle sa ja til foreldremedvirkning, men ingen andre enn Fremskrittspartiet ville gi foreldrene reell innflytelse over egne barns situasjon. Det sies at vi har det så bra i Norge. Så sendte jeg et lite spørsmål til Stortingets utredningsseksjon om å se på privatskoler i Norge i forhold til i Danmark og Sverige. Og tenk hvilket svar jeg fikk: I Sverige får de 100 pst. støtte – i en egen lov, sammen med de offentlige skolene – det er faktisk ingen forskjell. Der er det altså menneskerettighetene som råder. Også i Danmark er det vesentlig bedre enn i Norge. I svaret jeg fikk, står det at alle land har regler for tilskudd til private skoler, og i alle tre land er forutsetningen for tilskuddet at skolen godkjennes av det offentlige. Det er kun i Sverige at man har liberalisert dette vesentlig mer. Men det vi kommer tilbake til når vi diskuterer denne saken, er noe som statsråden selv har skrevet i et brev av 28. oktober. Han fastslår der at 100 pst. i forhold til dagens 85 pst. betyr 190 mill. kr i utlegg i 2000. Og dersom 65 pst., som han selv hevdet i en debatt i NRK, var riktig, ville det bety en merkostnad på 520 mill. kr. Det er det det koker ned til. Det har ikke med noe annet enn mangel på penger å gjøre, og manglende vilje til å prioritere noe annet. Jeg beklager at de som skal drive vårt velferdssamfunn videre når vi ikke lenger er i stand til å gjøre det, nemlig barna våre, ikke er verdt disse pengene, og at foreldrene deres ikke blir ansett for å være ansvarlige nok til å fatte vedtak på vegne av sine barn. Og disse foreldrene – det er med undring jeg sier det – har jo nettopp gått igjennom den samme offentlige skolen som jeg og alle andre her har gjort. Så et sted underveis må vi ha gått oss fullstendig vill i en jungel av gode forsetter og meninger.",Fremskrittspartiet,1999-12-14
1,"Bør vi gjere det forbode å be om hjelp? Det er faktisk det fundamentale spørsmålet vi diskuterer her i dag. Eg merkar meg at representanten frå Høgre seier at det ikkje er det vi diskuterer – vi diskuterer den systematiske tigginga. Men lat meg berre lese kva som står i samandraget i innstillinga, direkte frå proposisjonen, nemleg: «Begrepet tigging (…) må forstås slik at det omfatter situasjoner der noen ber andre om penger som mottakeren skal bruke på seg selv eller sine nærmeste.» Det er ikkje gjort noko skilje mellom stille å sitje der eller aktivt å gjere det. Så det fleirtalet vil innføre no, er lovforbod mot å tigge eller å be om hjelp. Ein brukar ofte omgrepet «aggressiv tigging». Eg har budd i norske storbyar i et par tiår – først og fremst Oslo, men òg ein periode i Bergen – og eg prøvde i dag å tenkje igjennom om eg kan hugse å ha opplevd aggressiv tigging. Intens, kanskje – irriterande, ja, sikkert, men aggressiv tigging? Det å vere aggressiv på norske gater er det faktisk mogleg å regulere, og det er allereie mogleg å ramme det gjennom den eksisterande straffelova vår. Så vert det brukt som argument her at tigging ofte er knytt til kriminalitet, og det er det ingen tvil om. Men kriminalitet har det ved seg at den er kriminell. Den er allereie ramma av straffelova. Det er sjølve definisjonen på kriminalitet, anten det gjeld menneskehandel eller andre kriminelle forhold. Men like liten tvil om at det er koplingar mellom tigging og kriminalitet, er det at det finst eksempel på at det ikkje er koplingar mellom tigging og kriminalitet. Det finst faktisk menneske i verda som rett og slett berre ber andre om hjelp gjennom tigging. Det bør ikkje vere kriminelt. Så eit argument som òg ofte vert brukt, er at folk stør det – og det er det heller ingen tvil om. Men det eg kunne tenkje meg at representantar, særleg frå Høgre, kunne seie to ord om her oppe, er: Vil dei i framtida sjå for seg å byggje rettsstaten og rettsvernet på om det har brei støtte i meiningsmålingar det dei har tenkt å innføre frå Stortinget? Så må eg ta opp eit par argument til som har kome opp i debatten. Representanten Ulf Leirstein seier at ingen norske statsborgarar må tigge i dag. Det er hans påstand – med vekt på «norske» statsborgarar la eg merke til. Eg trur etter å ha følgt debatten i diverse norske byar – lat oss vere ærlege om det og erkjenne det – dreiar mykje av denne debatten seg om ein del utanlandske statsborgarar, i stor grad romfolk. Grunnen til at ein innfører eit nasjonalt forbod er at ein kan unngå dei. Det har meir direkte vorte trekt fram i ein del av dei lokale debattane. Lat meg invitere Framstegspartiet til seinare i debatten å reflektere over følgjande spørsmål frå talarstolen – sidan vi er i 2014: Korleis trur Framstegspartiet det om 200 år vil verte vurdert at ein i 2014 vedtok ei lov i Noreg som kunne oppfattast slik at ho skulle gjere det vanskeleg for romfolk å få tilgjenge til riket? Det kunne vore interessant å sjå om dei har nokre refleksjonar om forholdet er slik, korleis det vil verte oppfatta. Så til to andre ting. Det første er: Noko av det mest absurde her er etter mitt syn tanken om at ein skal ha eit lovforbod mot tigging, men at ein ikkje skal ha eit lovforbod mot å kjøpe sex. Det er fire moglege kombinasjonar av dei to standpunkta. Tre av dei er etter mitt syn mogleg konsistent å grunngje og å meine. Men akkurat den Høgre og Framstegspartiet har, vil eg seie er nesten uforståeleg at ein kan ha. Det er fullt mogleg å forby tigging og fatte dette vedtaket, men å fjerne tigging i verda trur eg ikkje er mogleg å gjere gjennom lovforbod – berre gjennom andre verkemiddel. Eg har reist i mange land, men eg kan ikkje hugse å ha vore i eit utan tigging. Til slutt vil eg ta opp SVs forslag om ulike tiltak som kan vere riktig bruk av EØS-midlane ved tiltak i Noreg, som vi vel å fremje her sidan denne einigheita kom etter at innstillinga til revidert nasjonalbudsjett vart framlagd.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-16
1,"Mitt spørsmål går også til sosialministeren. Det har vært mange spørsmål om usosiale forslag i statsbudsjettet, og det omhandler også det jeg skal ta opp. Ett av de mange forslagene som er dypt usosiale, er at man nå skal sette tak på hvor mye man kan få for skole og kurs når man går på attføring. Dette betyr at mange som i dag har mulighet til å ta kurs som koster mer enn 50 000 kr, ikke vil få denne muligheten i framtiden. Det dette betyr, er at man sparer noen titalls millioner kroner på å gjøre en innstramming i en ordning som faktisk er meget vellykket. Det dette betyr, er at mange av dem som er yrkesvalghemmet, og som sliter for å komme inn på arbeidsmarkedet, ikke kan få de kursene som er tilpasset deres behov. Dette er den sikreste måten å gjøre folk uføretrygdet på – de blir satt permanent utenfor arbeidsmarkedet. Jeg har forstått Regjeringen dit hen at den er opptatt av å hindre at folk blir uføretrygdet, av å få folk tilbake i arbeid. I hvert fall sier Regjeringen at det har vært en prioritert oppgave. Hvorfor gjør da Regjeringen dette, som er den sikreste måten å sette mange av de yrkesvalgshemmede permanent utenfor arbeidsmarkedet på?",Sosialistisk Venstreparti,2002-10-23
1,"Først til et forslag som SV hadde i innstillingen om en mer generell gjeldssaneringsplan for fylkeskommunale utgifter knyttet til sjukehusinvesteringer. Det har falt ut, og jeg vil legge fram det forslaget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i morgen, det er en mulighet til å gjøre det da. Det er et mer begrenset forslag enn Senterpartiets, som vi for vårt vedkommende synes er for vidtfavnende. Men vi kunne tenke oss at Regjeringen vurderte om det er mulig å se på noe av gjeldssituasjonen knyttet til sjukehus, for der er det store problemer, det har vi diskutert før i dag. Så til den mer generelle debatten. Jeg blir mer og mer i stuss – særlig etter Signe Øyes innlegg nå – om Arbeiderpartiet vil styrke kommuneøkonomien, eller om de ikke vil det. Statsministeren sa i går at han ville det, kommunalministeren sier også at hun vil det, men man lar altså være å søke samarbeid med dem som ønsker det. Man sier at man ikke kan samarbeide med SV, for SV sier de skal ha 4 milliarder kr mer. Det kan jo hende at vi kunne kommet til en enighet hvis vi hadde satt oss ned og diskutert, og gått i riktig retning sammen. Jeg bare konstaterer at det har man ikke villet. Og man kunne fått til akkurat de samme endringene i inntektssystemet sammen med SV som man nå har fått til sammen med Høyre. Det må bety at man ikke vil disse endringene og styrke kommunesektoren, at man ikke vil f.eks. de innstrammingene som må til i andre deler av økonomien for at dette skal gå bra og det ikke skal bli enda større renteøkninger enn det vi har sett. Jeg må si at jeg hører til dem som tviler på at det er kommuneøkonomien og framlegget i den forbindelse som har gjort at sentralbanksjefen nå har hevet renta. Jeg tror ikke det er det i det hele tatt. Og i så fall tror jeg også Stortinget og Regjeringen kunne gjort en jobb og strammet inn der det er mulig å stramme inn, for å øke på de områdene der det er mulig å øke, og gjort vårt til at dette ikke skulle bli verre enn det det er. Så har jeg behov for å si litt om skolen. Poenget med å stresse skole når det gjelder kommuneøkonomi, er at skolene får pengene sine fra de frie inntektene, og derfor er de frie inntektene så viktig. For skolen er jo det viktigste vi kan satse på, det er den viktigste fellesarenaen vi har, og den viktigste investeringen for framtida. Det er der alle skal møtes, og det er der kvaliteten skal være god, slik at man greier å utvikle alle sine evner og talenter. Og SVs skole er en skole som skal ha nok midler til å kunne realisere læreplanen, som skal gi rom for mangfold og individuelt tilpasset opplæring. Det er litt i motsetning til Høyres opplegg, som er mer prøver og pugg og mer likhet og enhetskvern. Det synes ikke vi er noen god skole. Men vi vet at det trengs mer penger, og da trengs det altså en satsing på de frie midlene.",Sosialistisk Venstreparti,2000-06-15
0,"Det skal ikke være noen menneskerett å få norsk statsborgerskap, men noe man må kvalifisere seg til gjennom å beherske det norske språk, akseptere norsk kultur, norske tradisjoner og respektere norske lover. Fremskrittspartiet mener at innvilgelse av norsk statsborgerskap har vært altfor lemfeldig. Vi har norske statsborgere som ikke prater norsk og har liten eller ingen vilje til å tilpasse seg det norske samfunnet. Hvis det er så attraktivt å bli norsk borger, er det ikke urimelig å kreve at den som vil bli det, må anstrenge seg litt for å bli det. Fremskrittspartiet har i mange år tatt til orde for å innføre strenge krav til dem som ønsker å bli norske statsborgere. En skal ikke bare gjennomgå opplæring i norsk, men en skal avlegge eksamen for å vise at en kan norsk. Det samme gjelder kunnskap om det norske samfunn, på felter som f.eks. demokrati, rettsstatens prinsipper, likestilling mellom kjønnene samt norske kulturelle og religiøse tradisjoner. Fremskrittspartiet vil faktisk stemme for forslaget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Vi mener at enkelte av forslagene er et skritt i riktig retning, og vi vil særlig understreke at det aldri må innvilges statsborgerskap til noen vi ikke med sikkerhet vet hvem er, samt at det burde være en ufravikelig hovedregel at kriminalitet diskvalifiserer for norsk statsborgerskap. Fremskrittspartiet er som sagt positiv til en del av de forslagene som har kommet. Vi mener det er skritt i riktig retning. Fremskrittspartiet vil selvfølgelig også komme med forslag til en del endringer i egne Dokument 8-forslag av det vi ikke er så fornøyd med. Men de klargjøringene som departementet har lagt fram, er Fremskrittspartiet rimelig godt fornøyd med.",Fremskrittspartiet,2012-03-19
1,"Jeg synes dette er en veldig ensporet måte å se offentlige ansatte på. Nå la jeg jo merke til hva som var Fremskrittspartiets angrep på Regjeringen i forrige spørsmål, der det dreide seg om å få nok hender til å gjøre jobben innenfor eldreomsorgen. Hva er det? Det er offentlig ansatte. Det er folk vi trenger. Det er ikke byråkrati – det er nettopp folk vi trenger for å gi de eldre i Norge et skikkelig tilbud. Jeg er helt uenig i Fremskrittspartiets inngangsport her, nemlig at man ser det slik at det er privat sektor som bærer resten av Norge. Privat sektor er avhengig av å ha en offentlig sektor som fungerer. Den er avhengig av barnehageplasser, den er avhengig av folk som kan være på jobb uten å være bekymret for foreldre som ikke får den pleien de trenger. Vi har et sterkt ønske om å bygge ut den delen av tjenestetilbudet. Så er det selvfølgelig sånn at vi hele veien skal se på om det er ting vi kan gjøre på lurere måter, og om det er unødvendig byråkrati. Men å ha som en overskrift at man ønsker å redusere antall ansatte i offentlig sektor, er jeg helt uenig i. Det er dårlig for næringslivet.",Sosialistisk Venstreparti,2007-11-21
1,"Det er feil. Denne regjeringen bygger 1 000 nye studentboliger hvert år. Som jeg viste til i mitt svar, har situasjonen i Narvik vært krevende fordi studentsamskipnaden der har gjort en rekke investeringer som ikke har vært direkte studentrettet. Det har vært en lang prosess med å få økonomien i rimelig balanse igjen. Vi vet at det er et betydelig behov for studentboliger i Narvik, mer der enn andre steder, fordi de har mange utenlandsstudenter, men jeg viser også til det svaret som jeg har gitt. Vi er i dialog med den nye samskipnaden om hvordan man skal klare å få til en bærekraftig økonomi samtidig som man tilbyr studentene skikkelige boliger. Her kommer det til å være mye kontakt mellom departementet og den nye samskipnaden videre framover, med ett for øye: å finne en god, bærekraftig drift av samskipnaden, samtidig som vi får til en god dekning når det gjelder studentboliger i Narvik.",Sosialistisk Venstreparti,2012-10-17
1,"Som jeg var veldig nøye på å understreke, vil dette være gjenstand for lokal prioritering. I noen kommuner vil det være riktig å styrke helsesektoren, i andre kommuner vil det være riktig å styrke skolen og i noen kommuner barnehagene. Tallene foreligger i dag. KOSTRA-tallene viser en betydelig økning i velferdsproduksjonen i Norge, og mye av dette går til barnehage og skole. Det skyldes selvfølgelig også andre forhold, som f.eks. at vi har egne tilskudd til barnehagene, som gjør at de har kommet spesielt høyt i årets statistikk. Jeg har tillit til at de lokale folkevalgte klarer denne vanskelige avveiningen. Vi har gitt dem muligheten til i større grad å prioritere positivt og ikke negativt – ikke hva man skal skjære ned på, men hva man skal satse på. Så vil det bestandig være slik at det er flere ønsker enn det finnes penger til, og det vil jeg tro at representanten Høie er godt kjent med. Men et av de mange eksempler vi ser, er at man faktisk har økt antall lærerårsverk. Men dette vil igjen være opp til kommunen. I tillegg styrker vi kvaliteten i skolen gjennom en betydelig satsing på etterutdanning. Hele 375 mill. kr går i år til etterutdanning, i tillegg til det kommunene selv gjør. Det betyr at skolene nå er godt forberedt – ved at lærerne har mer kompetanse – slik at Kunnskapsløftet vil bli et kunnskapsløft for alle elever i skolen til høsten.",Sosialistisk Venstreparti,2006-06-14
0,Poenget er at de er blitt utsatt.,Fremskrittspartiet,2011-01-12
0,"Etter SVs syn er det når det gjelder antall sivilforsvarskretser, tallet 24 som er det riktige, ikke Regjeringens forslag 18+2, nemlig 20, eller Fremskrittspartiets 27, som sammenfaller med antall politidistrikt. Derfor kan det være interessant å høre om tallet 24 og dets bakgrunn. SV sier i sin merknad at 24 i hovedsak tilsvarer det geografiske mønsteret for politidistriktene. Ja, hvorfor ikke da bruke dette fullt ut, med 27, slik Fremskrittspartiet foreslår?",Fremskrittspartiet,2002-11-05
1,"La meg bare først si at ingen har noensinne hørt meg snakke negativt om Bondevik-regjeringen annet enn når den rød-grønne regjeringen blir kritisert. Da er jeg nesten nødt til å sammenligne, for det er jo de politiske alternativene i Norge vi må sammenligne. Vi kan ikke sammenligne med det perfekte. Bondevik-regjeringen gjorde utmerkede ting på flere områder, men i og med at vi har gjort veldig mye mer, må vi få lov til å ta den sammenligningen. Når det gjelder gasskraft, avviser jeg tanken på at det er subsidier det at noen får en gratiskvote. Hele EUs system baserer seg på at de fleste, eller i hvert fall svært mange, får gratiskvote i EUs regelverk. Jeg mener for mange, og Norge har jo arbeidet for at færre skal få gratiskvoter. Men det kan ikke kalles en subsidie at en aluminiumsbedrift eller et gasskraftverk får en gratiskvote. De som får dette, har den samme tilskyndelsen til å redusere som alle andre, for hvis de klarer å redusere sine egne utslipp, kan de selge denne kvoten og tjene penger på det. Så både gratiskvoter og betalte kvoter bidrar til å få ned utslippene.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-13
1,"Jeg vil starte med en av Regjeringens hovedsatsinger i 2007, barnehager. Barnehagene er nok en gang budsjettvinner. Vi ser nå at i kampen for barnehageplass til alle, en kamp som vi har kjempet i snart 30 år, er målet like rundt hjørnet – det er snart en realitet. Barnehagereformen er vi i SV meget stolte av, og vi er også stolte av statsråden vår, som er reformens far. Det har til og med Fremskrittspartiet skrevet i sin innstilling – så da har vel de en reformens mor. Det skal nå gjennomføres full barnehagedekning til lav pris og høy kvalitet, og barn skal få lovhjemlet rett til barnehageplass når vi har full dekning. Barnehagene er et godt pedagogisk tilbud, et godt omsorgstilbud for barn, og det gir småbarnsforeldre lik mulighet for omsorg og yrkesdeltakelse. For barn med minoritetsbakgrunn er barnehagen en viktig arena for integrering og språkutvikling. Det er derfor bra at forsøket med gratis korttidstilbud til alle fire- og femåringer i bydel Stovner i Oslo, som ble igangsatt i 2006, blir videreført i 2007, og at ordningen blir utvidet. Hovedmålet for denne regjeringa er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge. En av forutsetningene er en god og helhetlig barne- og ungdomspolitikk, og det er avhengig av en sterkere kommuneøkonomi. I Regjeringas budsjett for 2007 er det en vekst i bevilgningene til kommunesektoren på knapt 18 milliarder kr. Dette gir kommunene mulighet til å utvikle en bedre barne- og ungdomspolitikk – og ikke minst møte de store utfordringer vi har i det kommunale barnevernet. Det er nødvendig med et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunene og på departementsnivå for å få til en helhetlig politikk for barn og unge. Det må legges til rette for barn og unges deltakelse og påvirkning. Det vil være positivt for samfunnsutviklingen. Barn og unge skal bli hørt. Likestilling mellom jenter og gutter må vektlegges i likestillingsarbeidet. Regjeringa foreslår å øke midlene til en rekke tiltak på likestillingsområdet. Økningen fra 2006 til 2007 er på 20 mill. kr. De frivillige organisasjonene er også sentrale aktører i arbeidet med å legge til rette for en god oppvekst for barn og unge. SV er bekymret for utviklingen i barnevernet. Det er en foruroligende vekst når det gjelder antall barn som har behov for tiltak fra barnevernet, og det er foruroligende at antall henleggelser av saker etter melding prosentvis er så ulikt. Østfold og Oslo er de kommunene som henlegger flest saker, nesten 30 pst. Det hevdes fra ulike barnevernsansatte at det er økonomien som styrer tiltakene, ikke barnets behov og rettigheter. Dette er meget alvorlig og må følges opp. Regjeringa satser på å øke kunnskapen og kompetansen i det kommunale barnevernet ved å bevilge 12 mill. kr til etableringen av et kompetanseprogram. Hele komiteen er bekymret for den økonomiske situasjonen i Bufetat. Det er viktig at vi nå får en gjennomgang av etaten – og ikke minst en gjennomgang av styringsdialogen mellom etaten og Barne- og likestillingsdepartementet. I Soria Moria-erklæringen varsler regjeringspartiene at vi vil overføre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Norge er blitt kritisert av FN for at vi diskriminerer disse barna, og SV er svært glad for at Regjeringa nå begynner på denne overgangen, ved at mindreårige asylsøkere under 15 år blir barnevernets ansvar fra 1. oktober 2007. Jeg vil understreke at dette er en begynnelse. Det blir viktig å få på plass så raskt som mulig de som er i alderen 15–18 år. For denne regjeringa er bekjempelse av barnefattigdom viktig. En forsterket innsats for barn og familier som lever i fattigdom, styrkes gjennom en økning på 10 mill. kr til tilskuddsordningen. Bevilgningene til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir i 2007 på over 50 mill. kr, hvorav 31,5 mill. kr er øremerket innsatsen mot fattigdom. Det er viktig at vi får på plass en helhetlig politikk innenfor barnevernet når det gjelder barn og unge som sliter. Og jeg må si – etter å ha hørt replikkvekslingen med Fremskrittspartiet – at jeg ser fram til å høre Fremskrittspartiet forsvare hvorfor de kutter 480 mill. kr i bevilgningene til barnevernet.",Sosialistisk Venstreparti,2006-12-13
1,"Eg takkar for svaret. Samferdselsministeren sa ingenting gale, men han sa absolutt ingenting heller – trur eg – om det som kunne redusere utslepp før 2020 utover det som allereie er vedteke. Endringane i planlegging – ja, det kan godt hende det gjev effekt ein gong i 2025, og det andre han snakka om, er jo allereie vedteke. Problemet er at skal vi nå våre målsetjingar, må vi gjere mykje – langt meir enn det alle vi partia har klart å verte einige om. Det er på ein måte fakta på bordet. Vi har ein del forslag til kva vi kan gjere i tillegg. Miljødirektoratet har antyda: ytterlegare å styrkje CO2-leddet i eingongsavgifta, gje plugg-inn-hybridar tilgang til parkering og opplading, styrkje Transnova. Men det verkelege løftet vil vel sjølvsagt vere å verkeleg gjere ei dreiing frå veg til kollektivtilbod rundt dei store byane, utover det vi har gjort no. Så eg spør igjen: Har samferdselsministeren ein plan, eller i det minste nokon tankar, om kva han vil gjere utover det som er vedteke, og som kan verke før 2020?",Sosialistisk Venstreparti,2014-05-14
0,"Jeg takker igjen for svaret, som jeg fortsatt oppfatter som positivt. Jeg ber statsråden om å ta med seg en enighet om at det er mange direktiv fra EU vi gjerne skulle ha vært foruten. Der er jeg hjertens enig med statsråden. Men jeg er også opptatt av at vi ikke praktiserer dem firkantet. Jeg er opptatt av at vi bruker det handlingsrommet som faktisk finnes, og jeg ber da statsråden om å legge vekt på de 80 meterne. Det må være mulig for nasjonal myndighet å ha handlingsrom innenfor rammen av 80 meter. Jeg ber også statsråden om å ta med seg at Statens vegvesen, slik jeg iallfall har fått opplyst, sammen med redningsetatene har gjort en risikovurdering av prosjektet slik det foreligger nå, og kommet til at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt. I tillegg har vi flere eksisterende tunneler i Bergensområdet som har en årsdøgntrafikk på langt over 12 000, og de fungerer og brukes daglig. Det ville jo være paradoksalt om man skal stoppe nye tunneler når man tillater gamle.",Fremskrittspartiet,2010-03-24
1,"De globale forskjellene mellom mennesker, både i inntekt, i formue og i muligheter, er uakseptable. De er ikke først og fremst triste eller et uttrykk for uheldige tilfeldigheter eller omstendigheter, de er et resultat av en villet politikk som verdens ledere er ansvarlig for. De globale forskjellene er uakseptable. De fratar millioner av mennesker muligheten til å skape og leve gode liv. De fratar mange land muligheten til å bygge trygge samfunn på den måten vi i Norge bygde vårt. Og disse forskjellene – de uakseptable forskjellene – muliggjøres, ivaretas og forsterkes av stater som melder seg ut av den internasjonale solidariteten. Skatteparadisene – der er det tusenvis av milliarder av kroner som skulle gå til helse, skole, politi og næringsutvikling som låses bort på kontoene til noen få rike eiere, uten innsyn, uten å skattlegges, uten at de som tjener store penger, gir noe som helst tilbake til fellesskapene der verdiene kommer fra. For bare to uker siden var det ikke mulig å få til en enighet i finanskomiteen i det hele tatt om en definisjon av skatteparadis, og det at det var så vanskelig å definere hva et skatteparadis er, ble brukt som argument for at vi ikke kunne trekke oljefondet ut av skatteparadis. For bare få dager siden ble et forslag om å sørge for at norske selskaper som driver utvinningsvirksomhet i andre land, må rapportere om sine datterselskaper og sine virksomheter i skatteparadis, nedstemt. Men i dag vedtar vi likevel at selskaper som opererer i skatteparadis, må rapportere om det gjennom land-for-land-rapporteringen. Vi forsterker land-for-land-forskriften. Jeg har lyst til å gratulere et norsk sivilsamfunn som har presset på som bare det de siste dagene for å få dette til. Og jeg har lyst til å takke både komitéleder Hans Olav Syversen og regjeringspartiene for å ha vært veldig forhandlingsvillige og for at et samlet storting kan vedta disse endringene. Det er fantastisk. Det er en endring av den typen som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet i media, men som har veldig store virkninger. Det er ikke hver dag vi på Stortinget kan gjøre et vedtak og være sikre på at det faktisk helt konkret, helt materielt, fører til en mer rettferdig verden. Det gjør vi i dag. Det er jeg veldig stolt av, og det tror jeg alle i Stortinget er. Mange av dem som tilhører den generasjonen i Unge Høyre som hadde slagordet «Grenser for politikk», er de som styrer landet i dag. Slagordet er flittig brukt fortsatt, og tidligere har jeg tenkt at slagordet er et rent ideologisk Høyre-slagord. Jeg har tenkt at disse grensene for politikk dreide seg om færre lover og reguleringer, lavere skatt og mindre styring. Når jeg tidligere har hørt Jan Tore Sanner, Erna Solberg, Ine M. Eriksen Søreide eller Torbjørn Røe Isaksen, eller Vidar Helgesen for den saks skyld, snakke om disse grensene for politikk på Unge Høyre-seminar, i skoledebatter og i innledninger, har jeg sett på det som et slags Fremskrittspartiet light. Men det siste året har vi fått illustrert hva slagordet «Grenser for politikk» egentlig betyr, og hva det egentlig innebærer. Det innebærer å ikke gjøre noe med helt åpenbare problemer og ikke gripe helt åpenbare muligheter. «Ingen vet lenger med sikkerhet hvor mange barn som ligger med dødsmerket på pannen i storbyenes ruiner og bombekratere – men det er uten tvil et oppskakende tall.» Det sa Johan Falkberget, for øvrig tidligere stortingsrepresentant fra mitt hjemfylke, i sin tekst «Vær barmhjertig» like etter annen verdenskrig. Nå er vi der igjen. Vi er vitner til den største flyktningkatastrofen siden den gang. Millioner av mennesker er på flukt i og rundt Syria. De trenger vår hjelp, og dette kunne vært regjeringens aller flotteste øyeblikk. De som snekret sammen slagordet «Mennesker, ikke milliarder», kunne ha vist hva det betyr i praksis. I stedet fant de fram kalkulatoren og sendte halve intelligentsiaen på norsk høyreside ut for å framføre argumenter som Carl I. Hagen var alene om å framføre sist det var snakk om å hente noen tusen flyktninger til Norge. Titusenvis av mennesker er uten jobb i Norge. Bare 22 000 mennesker i oljebransjen alene har mistet jobben det siste året, fordi Norge er altfor ensidig og i altfor mange år har investert i enda mer oljeavhengighet. De som har advart mot et brått fall og alvorlige konsekvenser for dem som rammes idet oljeprisen måtte falle, har enten blitt avfeid som industrifiendtlige eller som mot arbeidsplasser. Men da er det jo påfallende at de som har vært mest aggressive i å skyve argumenter om arbeidsplasser foran seg for å investere enda mer i oljen, viser seg ikke å fortrekke en mine her på Stortinget når arbeidsplassene går tapt. I vår kunne regjeringen ha satset på nye industriinvesteringer på Vestlandet og vært med på å gi det lille ekstra dyttet som skal til for å utløse investeringer – men nei. Det er vel grenser for politikk. I vår kunne regjeringen ha kunngjort nye støtteordninger for fornybar energi, basert på teknologiutvikling og potensialet for industribygging, framfor at markedet skal styre alene, og at vi kun bygger ut det billigste først – men nei. Politikken som skapte vannkrafteventyret i Norge, som skapte aluminium som metalleventyret i Norge, og som skapte oljeeventyret i Norge, har visst blitt for gammeldags for regjeringen. Det er vel grenser for politikk. I vår kunne regjeringen ha sagt at en arbeidsløshet på oppunder 10 pst. blant ungdommen vår er helt uakseptabelt. Vi skyver tusenvis av ungdommer ut i en voksentilværelse med mer midlertidig arbeid, usikre jobbutsikter og dyre boliger. Det ser det ikke ut til at regjeringen har tenkt å gjøre noe med. De har satt grensene for politikk. Vi i SV er for så vidt enig i slagordet «Grenser for politikk». Det kan vi jo slutte oss til. Ikke alt skal styres av politikk. Vi i SV kunne godt tenkt oss et Norge med mindre politisk styring og moralisering over aleneforsørgere, uføre, kvinners livmor og privatlivet ditt på Internett. Men det landets arbeidsløse trenger nå, er ikke grenser for politikk. Det flyktningene som desperat leter etter sjansen til et nytt liv, trenger, er ikke grenser for politikk. De trenger ordentlig politikk. De trenger en politikk som fungerer, de trenger en politikk som er til for de menneskene som trenger det, politikk som ikke avgjøres av siste fokusgruppe, meningsmåling eller stemningsbølge i media. Derfor foreslår vi i SV 1,1 mrd. kr til grønn omstilling og mot arbeidsløshet. Vi foreslår å gjøre det mulig å ta imot 10 000 syriske flyktninger til Norge på to år og en kraftig økning i den humanitære hjelpen – med friske midler og uten hardhendte kutt i hjelpen til andre fattige. Vi foreslår rom for bedre omsorg og skole i kommunene, som gir flere arbeid, og som ikke minst gir en bedre alderdom og oppvekst for dem som trenger det. Det burde ha fått flertall i dag, og det kunne ha fått flertall i dag, fordi vi kan, og fordi andre som oss trenger det, og fordi de fortjener det, fordi vi kan og bør være barmhjertige og solidariske, og så får en del andre ting heller ligge, som skattekutt og taxfree-kvoter. La de som himler med øynene og senere i debatten i dag kommer til å framsette skjellsord som «godhetsposører», «godhetsindustri», «snillisme» og «naiv», gjemme seg bak den sarkasmen for å skjule at de selv er ute av stand til å prioritere det som er viktigst. Sånn sett er SV det partiet som prioriterer hardest i årets budsjettrevisjon. Sånn sett er det vi som setter de grensene som trenges å settes for politikk. Jeg vil ta opp SVs forslag.",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-19
0,"La meg starte med en saksopplysning etter Lundteigens forrige innlegg. I Fremskrittspartiet er det ikke sånn at alt som er hardt, er dødt, kanskje er det tvert imot. Men la nå det ligge. Jeg tror at ambisjonen denne gangen er like stor som den var forrige gang Stortinget vedtok en politireform, og i diskusjonen i etterkant av den. Og det finnes egentlig bare én dommer, og det er befolkningen. Det er befolkningens opplevelse av nærhet til norsk politi som er nøkkelen, ikke antall politiskilt, ikke antall politibiler, ikke antall ansatte, men at politiet er tilgjengelig når man trenger det. Det er nøkkelen. Jeg oppfatter også at det er ambisjonen i det som ligger i reformen i dag. Jeg satt i justiskomiteen fra 2001 og diskuterte fase 2 da man gikk ned fra 54 til 27. En av utfordringene den gangen var, som statsråden var inne på, at Stortinget kanskje ikke tok sjansen på å diskutere antall lensmannskontor. Etter noen år på Stortinget har jeg lært at det er et par ting som er ganske hellige her. Lensmannsetaten er en sånn. En annen er Heimevernet. Man tukler ikke med de to uten å sjekke ut at man har Stortinget med seg. Det har ikke minst en tidligere statsråd fra Arbeiderpartiet lært ved et ekstraordinært møte her i august for et par–tre år siden. Man skal være nøye med det man gjør, og så skal man være tydelig på ambisjonene sine. Etter mitt skjønn er ikke antall lensmannskontor eller antall distrikter nøkkelen. Det er publikums opplevelse av å bli bistått når de har behov for det, publikums opplevelse av servicen ute på de lensmannskontorene og de politistedene som fortsatt skal drives. Det vil være at man greier å levere med hensyn til responstid, og ikke minst det som kanskje er det aller viktigste nå – at folk får et tall å forholde seg til. Hvis man vet at der man bor, vil det ta en time, så aksepterer man det. Det er ikke sånn som nå, at man ringer og så sier de at de kommer når de kan. Når da? Jo, når de får tak i en patrulje, osv. Ambisjonen nå er riktig. Den kommer til å gi et tydelig ansvar og tydelige forventninger, og jeg forutsetter at politidirektøren gjennom sine lederegenskaper sørger for at norsk politi lever opp til det som legges av forventninger her i dag.",Fremskrittspartiet,2015-06-10
1,"For referatet må eg først rette opp ein inkurie. Det gjeld ein merknad om Vest-Sahara, som SV skulle vore med på i innstillinga. – Så er det gjort. Så la eg merke til at utanriksministeren, til liks med representantar frå SV, Arbeidarpartiet og Høgre, argumenterer veldig sterkt for å sjå dei ulike menneskerettane som eit udeleleg heile og at dei heng saman og påverkar kvarandre ulike vegar, mens representanten frå Framstegspartiet argumenterte for det stikk motsette – at vi ikkje burde gjere det, at det er ein reell forskjell – og har det til felles med ein del land i verda som òg argumenterer for at den eine typen rettar er viktig, mens den andre er ei vestleg oppfinning, men da med motsett utgangspunkt: Dei økonomiske og sosiale rettane er viktige, men ikkje dei andre. Så mitt spørsmål er: Vil det vere eit gode om vi skulle begynne å dele opp menneskerettar ved å gradere og rangere dei etter kor viktige dei er, eller ville det berre skape større problem med å fremje rettar i verda?",Sosialistisk Venstreparti,2015-04-14
1,"I VM på ski i Lahti har vi virkelig fått sett toppidretten på godt og ondt – fantastisk spenning og glede over våre utøveres prestasjoner på den ene siden, dopingskandale på den andre. Den edle kappestriden uten andre prestasjoner enn den utøveren står for aleine, uten et arsenal av medisinsk og teknisk ekspertise og uten press fra kommersielle krefter, er en saga blott. På mange måter befinner topp og bredde seg i to forskjellige verdener, men toppens idealer om først og best, nær sagt for enhver pris, presser barne- og ungdomsidretten. Vi ser det på utstyrspresset. Foreldre har kommet til meg og fortalt at unger kommer hjem og forlanger kosttilskudd for å bli bedre. Det er klart at det er noen som tjener på dette. Det er et vanvittig kommersielt press på barn og unge, og det må vi ta på alvor. Barneidretten har sine bestemmelser som er noen av de beste i verden, om allsidighet og konkurranseforhold som er tilpasset unger. Men den framstår ikke som ubetinget uskyldsren og problemfri. Konkurransesesongen for de aller yngste tøyes i begge ender i flere idretter. Topping av lagene, krav til oppmøte og deltakelse er så stort fra mange at mange 12- og 13-åringer går lei. Sjøl har jeg hatt mange fantastiske år i idretten. Jeg har fått oppleve den enorme gleden det er sammen med andre i fellesskap å mestre nye ferdigheter, samspill mellom kropp og bevegelse. Dette er idrettens egenverdi som en finner både i topp og i bredde, og som er en viktig begrunnelse for at det offentlige skal gå inn og ta ansvar. Det er også en begrunnelse for den enorme dugnadsinnsatsen – og den har jeg lyst til å berømme – som foreldre og andre legger ned. Den andre store begrunnelsen er folkehelseperspektivet. Vi vet at fysisk aktivitet har avgjørende betydning for folkehelsa. Inaktivitet er en av de største truslene mot folkehelsa. Belastningslidelser står for 50 pst. av alle legekonsultasjoner. Fysisk aktivitet har avgjørende betydning for ungers utvikling. Den gir mestringsopplevelser, og for unger er mestring knyttet veldig mye til kropp. Motorisk utvikling har avgjørende betydning for utvikling gjennom deltaking i leik, for læring, for emosjonell og kognitiv utvikling. Derfor er det bra at meldinga betoner så mye verdien av fysisk aktivitet, både gjennom den organiserte idretten, og også gjennom uorganisert aktivitet i og utafor idretten. SV støtter forslaget om å bruke mer penger på nærmiljøanlegg, også knyttet til skolegårdene. Mange av skolegårdene er reine asfaltørkener og gir lite utfordringer til unger. Men vi i SV savner en sterkere betoning av en samfunnsplanlegging som må ha som mål at alle skal ha tilgang til friarealer og muligheter til fysisk aktivitet. Vi vil at det skal settes av mer tid til fysisk aktivitet i skolen. Vi vil at det skal bygges flere gang- og sykkelveger som gir flere muligheter til daglig fysisk aktivitet. Vi vil også ha gratis utleie av idrettsarenaer til idrett og fysisk aktivitet for barn og unge, slik at det blir mulig å ha en så lav kontingent at ingen blir holdt utafor. Her har både kommunene og idretten et ansvar, idretten også for å begrense kravet til utstyr, som ekskluderer mange fra muligheter til deltakelse. Komiteen har vært opptatt av gråsoner og etikk i arbeidet med denne meldinga. Idrettens forhold til helse må stå sentralt i den videre debatten. Her utforder SV både idretten og departementet. «Painkillers» brukes i dag for at en utøver som er skadet eller overtrent, skal kunne gjennomføre en konkurranse til tross for at det kan gi helseskader på lang sikt. Idrettsinvalider er dessverre noe vi kommer til å se mer og mer av. SV legger fram forslag om at Regjeringa må utrede bruken av medikamenter i bredde- og toppidretten ut fra målsettinga om riktig medisinsk bruk og å hindre misbruk. Idretten har alltid spilt en samfunnsrolle eller har vært et speil av samfunnsutviklinga. SV mener at den tiltakende kommersialiseringa av idretten er en trussel mot idretten slik vi har identifisert oss med den, og det er storsamfunnets plikt å gjøre noe med denne utviklinga. Symbiosen media, næringsliv og idrett forsterker kommersialiseringa og presset på utøverne. Vi mener derfor at Regjeringa må komme tilbake med tiltak som hindrer at reklamefinansierte medieselskap styrer idretten gjennom eierskap. Derfor mener vi at det bør vurderes å forby reklamefinansierte medieselskap å kjøpe aksjer i idretten, enten det gjelder klubber med underselskap eller ligarettigheter. Jeg fremmer da SVs forslag som står i innstillinga.",Sosialistisk Venstreparti,2001-02-22
1,"Eg berre konstaterer at dei tidlegare opposisjonspartia nok ein gong har fått klokskapen etter at dei har gått ut av regjering, og at det no hastar veldig med å få eit vegtilsyn dei sjølve aldri tenkte på å oppretta. Og så konstaterer eg at denne regjeringa tek forslagsstillarane på alvor og seier at dei skal koma tilbake til saka. Saksordføraren sa at dei skal ha ei høyring på dette. Dei vil altså gje forslaget ei seriøs behandling, eit forslag som er fremma av den førre regjeringa sine representantar. Det synest eg er ein svært sakleg og god måte å behandla opposisjonen på. Så får me heller håpa at me kan unngå å få desse partia i posisjon igjen, slik at dei lèt vera å fremma forslag når dei er i posisjon.",Sosialistisk Venstreparti,2007-03-20
1,"Det er ikke noe vanskelig for noen av oss å finne mennesker i Distrikts-Norge som deler enkelte punkter i Fremskrittspartiets politikk, verken når det gjelder rovdyr eller når det gjelder motorferdsel. Det jeg sier, er at det store, brede flertallet deler regjeringens politikk på begge disse områdene. Vi må ha en balanse mellom rovdyr og sauehold i Norge, mellom utmark og rovdyr. Vi skal ha begge deler. Vi må ha en balanse mellom anledningen til å drive motorferdsel, gitt spesielle forutsetninger, og det behovet for stillhet, ro og beskyttelse av naturen som det store flertallet også ønsker. For Distrikts-Norge er det også et fundamentalt spørsmål å ha en slik naturtilstand at mange sider ved reiselivet, jordbruket og fiskeriene eksisterer på en god måte.",Sosialistisk Venstreparti,2011-04-05
1,"Fremskrittspartiets nyvunne begeistring for det representanten Hagesæter kaller god objektiv kunnskap fra ekspertgruppen, kan jo borge for at også FNs klimapanel snart kan gjøre inntrykk på Fremskrittspartiets representanter. Det ville være en heldig utvikling. Slik Fremskrittspartiet argumenterer i dag, burde de ikke ha noen skrupler med å investere i noe som helst, så lenge det gir avkastning i oljefondet. Man kunne sett for seg store investeringer i landmineproduksjon f.eks., noe som hadde gitt enda mer penger i kassa til det norske folk. Mitt spørsmål til Hagesæter er følgende: Har jeg tolket representanten rett: Er det slik at Fremskrittspartiet vil følge ekspertgruppens anbefaling om ett år, uansett hva de kommer fram til, også om det så var at gruppa anbefaler å trekke seg ut av all fossil eksponering i SPU?",Sosialistisk Venstreparti,2014-03-20
1,"Nå skal ikke jeg forlenge debatten unødig, men det ville være en veldig, veldig fordel for den videre debatten om Høyre på et tidspunkt kunne presisere hva partiet egentlig mener. Det blir litt i tråd med det Erling Sande sa til slutt her. For regjeringspartiene har altså utformet en strandsonepolitikk som er et veldig strengt regelverk for Oslofjorden, et liberalt regelverk for Distrikts-Norge vidt og bredt og en mellomposisjon for Rogaland, Hordaland og innerste delen av Trondheimsfjorden. Det kunne vært interessant å vite om Høyre spesielt – jeg er ikke så opptatt av Fremskrittspartiet for det er Høyre jeg ser på som en mulig samarbeidspartner om dette – er enig i dette, og om man faktisk mener at vi trenger nasjonale, klare spilleregler på dette området utformet av Stortinget, eller om dette er et område hvor den enkelte kommune kan bestemme selv, noe alle vet ville uthule de nasjonale reglene helt. Så var Solvik-Olsen inne på markaloven. Meg bekjent er det ennå ikke tatt noen avgjørelse om Marka som kan rettferdiggjøre de skrekkvisjonene som Solvik-Olsen har. Den eneste vesentlige avgjørelse som er tatt, var i forbindelse med Linderud – den var det stor jubel for. Alle de andre avgjørelsene skal vi nå gå igjennom for nettopp å legge et regime som sikrer det som er formålet med markaloven, nemlig å legge til rette for friluftslivet for Oslos og nabokommunenes befolkning, men uten å drive en form for millimetertyranni som bidrar til at folk mister tillit til det hele. Til slutt litt om Mongstad. Ingen mener at man skal sette i gang fullskala rensing på Mongstad uansett kvaliteten på prosjektet. Den ene klare utfordringen jeg har kommet med til Høyre – og jeg gjentar: til Høyre, for jeg er ikke opptatt av Fremskrittspartiet; det vil holde med Høyre – er om Høyre kan si klart ifra at dersom det kommer et godt, industrielt, økonomisk og teknologisk prosjekt, vil partiet videreføre det. Miljøbevegelsen har vært kritisk – alle har jo registrert at de har vært veldig kritiske til SV og regjeringen nå – og det ene punktet de er grunnleggende kritisk til, dreier seg om faren for en borgerlig regjering i Norge. Miljøbevegelsen er ikke helt sikre på at vi vil vinne valget i 2013. Jeg tror vi har en god sjanse til det, men jeg kan heller ikke garantere noen at de rød-grønne vil vinne valget i 2013. Så galt kan skje i dette landet at vi får en borgerlig regjering i 2013, og da er alle usikre på om løftene om fullskala rensing på Mongstad står fast. Men jeg vil altså bare ha en klar uttalelse fra Høyre – det ville hjelpe fra Fremskrittspartiet også, men min ufordring går til Høyre – om at en regjering med Høyre vil videreføre dette hvis det er et godt prosjekt teknologisk, økonomisk og industrielt. Kristelig Folkeparti, slik jeg har oppfattet det, har kommet med et slikt synspunkt. Hvis Høyre gjør det, er all usikkerhet om dette borte.",Sosialistisk Venstreparti,2010-05-10
0,"Jeg har følgende spørsmål til justisministeren: «Ifølge politivedtektene for Oslo kommune av 1996 er grunneierne pålagt å forestå strøing og feiing av tilstøtende kommunale fortauer. Dette innebærer en betydelig belastning for mange grunneiere. Dagens ordning hevdes å være utilstrekkelig. Lovhjemmelen for å pålegge grunneierne i stedet for Oslo kommune å forestå strøing og feiing av kommunale fortauer er trukket i tvil, senest av professor Fleischer. Hva er statsrådens vurdering av dagens praksis og lovhjemmelen for denne?»",Fremskrittspartiet,1999-03-03
1,"På vegne av meg selv, Olav Gunnar Ballo, Anne Helen Rui og Bjarne Håkon Hanssen har jeg den glede å fremme et Dokument nr. 8-forslag om endringer av regelverket slik at rusede personer som er til fare for seg selv, sikres medisinsk vurdering, eventuelt medisinsk behandling eller overvåking.",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-22
0,"Vettet er nok rimelig likt fordelt, men spørsmålet er jo snarere om pengene blir fordelt på en rimelig god måte. Jeg skal tilbake til hovedspørsmålet, som altså dreier seg om monumentbygging av en bro i Sogn og Fjordane, hvor det er en årsdøgntrafikk på 45 – kun 45! Riktignok mener Vegvesenet at det skal komme 700 nye trafikanter på døgnbasis hvis man bygger broen. Det er grunnlaget for å være spørrende til at man skyver et flertall, riktignok et flertall i fylkestinget, foran seg, og ikke som statsråd har tydelige syn på hvordan staten bruker sine midler, på hvordan staten eventuelt skal bruke 1 milliard kr på å bygge en broforbindelse på Vestlandet for 45 daglige trafikanter, når det er køer av prosjekter i andre fylker, hvor vi daglig blir minnet om at vi mangler penger til sikre veier. Gode veier redder liv. Det er vi nettopp minnet om gjennom en svensk undersøkelse. Er dette en klok prioritering som statsråden gir signal om?",Fremskrittspartiet,2007-03-07
1,"La meg først takke domstolembetet for et fantastisk arbeid som gjøres i våre domstoler. Der skapes det rettferd for veldig mange mennesker. Effektiviteten er nesten på topp i verden, og veldig bra står vi også i den europeiske sammenhengen. Så det er et fantastisk arbeid, det må vi alle sammen rose og takke for. Så til denne saken. Det taler meget gode argumenter for at vi skal innføre lyd- og bildeopptak. Det er også regjeringspartiene og SV med på. Men målet skal hele tiden være at det skal trygge og fremme rettssikkerheten til dem som kommer til domstolene, og da blir jeg litt urolig når Fremskrittspartiet ser så forenklet på saken. På den ene siden er det riktig og nødvendig å ta både bilde og lyd for å sørge for at dette kan etterprøves i ettertid. Samtidig er det også en betenkelighet vi må ta med oss, nemlig at når saken eventuelt kommer i annen rettsinstans, må vi ikke gå i den fellen at det da er kun lyd og bilde som skal kjøres, at det ikke skal være vitner, ofre for den saks skyld, eller tiltalte selv som i egen person står der og forsvarer seg eller legger fram sitt vitneprov. Det er forskjell på å kjøre et bilde fra en tidligere rettsinstans, seks måneder tilbake, et år tilbake, og la et levende menneske stå der og framlegge sitt eget vitneprov, med alle de følelsene, alle de nyansene og alle de menneskelige sidene som kommer fram dersom man selv står der – istedenfor at det kun kommer et bilde. Det er ikke en så enkel sak som Fremskrittspartiet prøver å framstille det. Vi trenger å gå i dybden av saken. Vi er åpne for det, vi er enige i intensjonen, men vi må også være enig i at det er ikke en enkel og ukomplisert sak forslagsstillerne her prøver på å fremme. Da trenger vi tid. Dette dreier seg tross alt om folks rettssikkerhet.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-29
0,"Jeg takker statsråden for svaret – som var et svar. Man skulle jo kanskje tenke litt videre om hva man skal mene om utbygging av stamveier. Når det er en nasjonal oppgave å lage en stamvei, burde staten kanskje også ha myndighet til å bestemme hvor veien skal gå. Grunnen til at jeg sier dette, er at ting tar veldig lang tid. Vi skal ta vare på demokratiet vårt, vi skal høre dem som høres skal. Men altså: Ting tar veldig lang tid. Det koster penger, det kan koste menneskeliv, og det skaper ikke noen bolyst når man lever i en så stor uvisshet som valg av veitrasé, i dette tilfellet rv. 2, medfører for dem som bor langsmed den, for dem som ferdes langsmed den, for dem som lever av veien, og for dem som lever på veien.",Fremskrittspartiet,2009-02-25
0,"Jeg takker for svaret. Jeg oppfattet det slik at statsråden og regjeringspartiene ikke ønsker et sorteringssamfunn. Men den praktiske politikken som føres, fører jo til et sorteringssamfunn – det viser jo dette eksemplet. Her kan man altså kjøpe seg forbi køen og slippe å bli uføretrygdet på grunn av at man har penger, og på grunn av at Regjeringen har et uttalt ønske om å knekke flest mulig private bedrifter som driver i denne sektoren. Jeg tror vi har bruk for alle gode krefter, også private, for å unngå at folk går ut i uføretrygd. Selv om man på helsebudsjettet vil spare noen kroner på dette området, kommer utgiftene på andre poster. Mitt tilleggsspørsmål er: Vil statsråden sørge for at reglene blir skjerpet slik at sånne situasjoner ikke oppstår og vi unngår et sorteringssamfunn? I tillegg vil jeg spørre: Vil statsråden ta initiativ overfor helseministeren slik at denne personen får tilbakebetalt de pengene som hun har betalt for denne operasjonen?",Fremskrittspartiet,2009-01-14
0,"En skal være forsiktig med å la seg fornærme som sentral politiker. Men selve spørsmålet fra representanten Nørve kunne jeg ha unnvært. Fremskrittspartiet står sammen med hele komiteen i en fellesmerknad hvor vi nettopp understreker at vi ikke skal ha et sorteringssamfunn, men at vi skal ha et samfunn for alle. Det burde egentlig være svar nok. Men vi skal ikke se bort fra at for enkelte foreldre – en mor eller et ektepar – kan et alvorlig avvik som ikke er forenlig med liv, være en for stor belastning å bli påført. Det er den muligheten vi får hvis vi hadde gått inn for preimplantasjonsteknikken. Da kunne vi unngått å påføre et ektepar eller en enslig kvinne den utrolige belastningen det må være å føde et barn med slike sykdommer som er uforenlig med liv. Det er også en side ved dette som vi ikke må glemme.",Fremskrittspartiet,2002-06-17
0,"På lang sikt er det veldig mye en kan gjøre, da er det stor fleksibilitet i energisystemet. På kort sikt er det svært få ting en kan gjøre direkte. De menneskene som en kan si det er fare for liv og helse for, fordi det er høye strømpriser, er de menneskene som frykter strømregningen og derfor skrur av varmen. Det er de samme som ikke har penger til å gjøre dyre tiltak, knapt nok de billige tiltakene på kort sikt. Derfor er det sånn sett ikke noen løsning å komme med alle mulige støtteordninger. La meg ta situasjonen i Midt-Norge som eksempel, der strømprisene har vært oppe i over 8 kr pr. kWh – ikke bare én gang, men flere ganger – samtidig som Regjeringen styrer over ny produksjonskapasitet som ikke blir tatt i bruk. På kort sikt ville f.eks. to mobile gasskraftverk i Midt-Norge bidra til å presse strømprisene ned, og dermed gjøre at folk ikke fikk den skrekken for høye strømpriser og skrudde av varmen. Da må en spørre: Hvor høy må strømprisen være i Midt-Norge før Regjeringen tar i bruk sine kortsiktige virkemidler, så vi kan få en bedre balanse i kraftmarkedet?",Fremskrittspartiet,2010-01-13
0,"Jeg er glad for statsrådens noe konstruktive inngang, men så er spørsmålet: Hvem har ansvaret? Statsråd Grete Faremo sier 8. mai 2011: «Den behandlingen våre krigsseilere fikk da de omsider kom hjem vil alltid stå som en skamplett på nasjonens ære.» Jeg forstår det slik at statsråden er enig i det. Så er jo spørsmålet da: Hvem har det ansvaret? Er det skoleeierne? Det er det jo ikke; det ansvaret ligger ingen andre steder enn i denne sal. Og statsråd Faremo sier videre: «Jeg er glad for at jeg som forsvarsminister i dag kan si at vi har lært av fortidens feil og hvordan de kan rettes opp.» Da er jo på en måte også spørsmålet: Hvem har ansvaret for at man retter opp den feilen som er begått, og sørger for at det ikke skjer igjen, gjennom å spre god krigsminneerindring også til framtidige generasjoner? Er det kommunene, eller er det staten og denne sal, Stortinget som institusjon, som har ansvaret for å rette opp den urett som er begått mot en så stor gruppe?",Fremskrittspartiet,2011-11-11
1,"Det er sjelden jeg hører representanter fra Kristelig Folkeparti som problematiserer vårt forhold til NATO som forsvarsallianse. NATO har en strategi for bruk av atomvåpen som åpner for bruk av atomvåpen i gitte situasjoner. Atomvåpen er det våpenet som kan velte hele denne kloden ut i kaos, dersom det kommer i bruk. Mener Kristelig Folkeparti at NATO bør avvikle sin atomvåpenstrategi?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-10
1,"Først noe som har med begreper å gjøre. «Skatteparadis» er egentlig ikke det rette ordet, for hovedproblemet med skatteparadisene er ikke skatteunndragelse. Hovedproblemet med skatteparadisene er at man kan skjule alt mulig. Det kan også være et tilleggsproblem at man ikke betaler skatt, men en del av dem som har sine penger i skatteparadiser, betaler jo skatt til det landet hvor man driver virksomhet. Det er paradis for å skjule noe, for det er nesten umulig og ugjennomtrengelig å vite hvem som eier de pengene som er der. Det er et sted for å skjule narkotikapenger, for å skjule terrorismepenger, for å skjule internasjonal kriminalitet og selvsagt i stor, dramatisk skala for å skjule internasjonal korrupsjon. Derfor vil vi sette et helt annet søkelys på dette, og jeg inviterer Stortinget til å være med på det. Jeg tror tiden nå er moden, fordi Wolfowitz har gjort dette til et hovedtema for Verdensbanken. Kampen mot internasjonal terrorisme har satt dette problemet på en annen dagsorden enn bare i spørsmålet om skattesvik. Disse skatteparadisene er et svært internasjonalt problem i forhold til kriminalitet og korrupsjon, og derfor vil vi ha dette på dagsordenen. Så får vi komme tilbake til spørsmålet om Mauritius når vi har fått en nærmere redegjørelse.",Sosialistisk Venstreparti,2006-12-06
0,"For første gang legger en regjering i Norge fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som gir næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet. Planen, som tar utgangspunkt i de store utfordringene som Norge står overfor, er godt mottatt, og både Forskningsrådet og Akademikerne har kalt den «en milepæl». Unio omtalte den som «både ambisiøs og konkret». Fremskrittspartiet er positive til at planen inneholder konkrete satsingsområder, langsiktige prioriteringer og målsettinger, samtidig som den gir den fleksibilitet som er nødvendig for å ta i bruk muligheter som vi i dag ikke kjenner til. Kvaliteten på forskning og høyere utdanning er generelt god. Samtidig er det til dels stor variasjon resultatmessig mellom institusjonene. Det betyr at det er potensial til å ta ut mer. I motsetning til Arbeiderpartiet evner Fremskrittspartiet både å se ting i sammenheng og å sette ting inn i en helhet. Vi mener at langtidsplanen og regjeringens varslede melding om struktur og kvalitet i UH-sektoren må ses i sammenheng, og at dette vil styrke og heve kvaliteten på forskning og høyere utdanning. Det satses på områder der Norge har strategiske fortrinn, som naturressurser eller gode fagmiljøer. For eksempel er vi verdensledende innenfor maritim teknologi. For å være i front med gode og effektive løsninger er det behov for samarbeid mellom næringer, forskning og utdanning. Næringsklyngen Blue Maritime på Mørekysten og Maritime CleanTech West, som holder til i Bergens- og Haugalandsområdet, og som har status som senter for fremragende forskning, er gode eksempler på hvordan samspillet mellom næringsliv og utdanning og forskning driver fram ny og enda bedre teknologi. Dette viktige samspillet er med på å trygge arbeidsplasser og sikre utvikling og vekst i Norge. Fremskrittspartiet er godt fornøyd med at dette ivaretas på en veldig god måte i planen. Oljeutvinningen på norsk sokkel har vært viktig for vår økonomi, og det vil den fortsatt være i mange år framover. Norge har utviklet verdensledende teknologi innenfor petroleumsnæringen. En fortsatt satsing på forskning og teknologi innenfor næringen vil være med på å bringe fram ny teknologi og utstyr som kan bidra til enda mer miljøvennlig produksjon av olje og gass, og øke konkurransekraften for sektoren og bedrifter, samtidig som teknologien vil ha overføringsverdi til andre energimiljøer. Fremskrittspartiet har forventninger til langtidsplanen og til at regjeringens økte satsinger på høyere utdanning og forskning og på samarbeid med næringslivet vil gi økt kvalitet i UH-sektoren og økt verdiskaping i landet.",Fremskrittspartiet,2015-02-03
1,"Vi innførte jo i dette land en kvalitetsreform for høyere utdanning, som ikke minst statsråd Giske har vært med å bidra veldig positivt til. Det er flere statsråder som har vært med på det, og flere regjeringer. Det har vært en diskusjon om denne reformen har ført fram, og om vi har fått de resultatene som vi ønsket. Jeg vil være den første til å si at det er forbedringspunkter ikke minst når det gjelder gjennomstrømming, og når det gjelder den tiden studentene bruker på å ta sine studier. Men vi er et langt stykke foran der vi var før Kvalitetsreformen – altså, det har skjedd noe. Meningen var at studentene skulle følges opp og få bedre muligheter til å gjennomføre sine studier, og det stod det ganske dårlig til med før denne reformen ble innført. Så har vi sett at dette har ført til større oppfølging. Man hadde en god økning av gjennomstrømmingen de første årene etter at reformen var gjennomført, og så har det flatet ut litt. Det er ikke noe i veien for at man fremdeles fra de enkelte lærestedene har et ganske sterkt søkelys på den tiden studentene bruker til å gjennomføre studiene. Men så kan jeg også til representanten Warloe vise til siste nummer av Uniforum hvor det står en meget fin artikkel om en rekordrask doktor som lovpriser Kvalitetsreformen. Dette er et eksempel på en meget god student – som vi heldigvis har ganske mange av i Norge – og dette er en student som lovpriser Kvalitetsreformen, og som har tatt sin doktorgrad på åtte år, fordi det ble mulig nettopp gjennom den nye Kvalitetsreformen. Så her er det nok litt ulike erfaringer og grupper som det vil være i alle sammenhenger. Men vi har mange gode eksempler på at gjennomstrømmingen av studentene – den tiden de bruker på studiene – er særdeles bra og er bedre nå etter Kvalitetsreformen. Men så har vi – det skal jeg ærlig innrømme – også noen forbedringspunkter, og universitetene og høyskolene er de aller viktigste som må ta tak i det.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-18
1,"Jeg kom tilbake fra Genève i går. Jeg har vært to dager der i forbindelse med 60-årsjubileet til Flyktningkonvensjonen og har hatt interessante samtaler med kolleger fra en rekke land, bl.a. når det gjelder praksis overfor papirløse og ureturnerbare. Det er ulik praksis i mange land, knyttet f.eks. til retten til arbeid. Jeg tror den debatten vil måtte tas i Norge i større grad også i framtiden. Det er viktig at vi skiller mellom ulike grupper i denne debatten. Noen mennesker har fått avslag, de kan returnere til sine land, og de skal og må gjøre det. Men det er også grupper der vår egen politikk hindrer retur, bl.a. fordi vi er opptatt av å følge rådene fra FNs høykommissær for flyktninger. Det er jo det denne debatten i stor grad handler om. Jeg tror det er viktig at vi ser på ulike måter å møte utfordringene i ulike grupper på.",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-09
1,"Jeg har følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren: «Klargjøring av eierhistorie er et viktig virkemiddel for å hindre ulovlig eller uetisk handel med verdifulle kunst- og kultursamlinger. Nasjonalbiblioteket har en database som gjør Schøyen-samlingene tilgjengelige, uten at eierhistoriene er klargjort. Dette er i strid med ICOMs retningslinjer. Hva mener statsråden om dette, og hvordan vil statsråden sørge for at offentlige kulturinstitusjoner følger ICOMs retningslinjer, slik at verdens kulturhistorie kan ivaretas på en etisk riktig måte?»",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-01
0,"Jeg har et spørsmål til utenriksministeren. Nå om dagen virker det som om representanter fra regjeringspartiene har tenkt å gå oss i den tradisjonelle opposisjonen i næringen om hvem som er mest i opposisjon til utenriksministerens politikk. I denne konkurransen har vi som mål å være den konstruktive opposisjonen. I forrige måned holdt utenriksministeren et foredrag i Oslo Militære Samfund hvor han bl.a. sa: «Behovet for å ha en styrket militær tilstedeværelse i nordområdene handler om det naturlige nærvær enhver kyststat må ha i vår moderne tid når trafikken øker og flere flokker mot våre farvann.» Meget godt sagt! Vi kan sette to streker under denne konklusjonen. Utenriksministeren har markert seg som en nordområdeminister. Det er et stort engasjement og mange løfter. Som utenriksministeren selv sier, er styrket militær tilstedeværelse i nord viktig. Mandag kom forsvarsstudien. Den skal behandles på behørig måte. Men siden utenriksministeren tenker mye på disse spørsmålene og er opptatt av dem – han er kunnskapsrik på området – kunne det være interessant å få vite hvordan den utviklingen vi nå ser i Forsvaret, ikke minst eksemplifisert av forsvarsstudien, harmonerer med utenriksministerens mål om en styrket militær tilstedeværelse i nord. Er det ikke slik at så lenge Forsvaret nedprioriteres som i dag, blir utenriksministerens erklærte mål kun en illusjon?",Fremskrittspartiet,2007-11-07
0,"Jeg skal få stille ytterligere et spørsmål til den ærede helseminister: «En familie som mistet sin forsørger ved en feilbehandling ved et større sykehus i Østlandsområdet, fikk nylig tilbud om en skandaløs erstatning på 153 000 kroner fra Norsk Pasientskadeerstatning. Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket for Norsk Pasientskadeerstatning slik at erstatningsbeløpene kommer på linje med andre forsikringsordninger ved tap av forsørger?»",Fremskrittspartiet,1998-12-16
0,"Eg vil stille justisministeren følgjande spørsmål: «Kva er årsaka til at Justisdepartementet, mot intensjonane til stortingsfleirtalet, pålegg politimeisteren i Nordmøre politidistrikt å halde ei lensmannsbetjentstilling vakant ved Surnadal og Rindal lensmannskontor?»",Fremskrittspartiet,2000-03-29
1,"Høyre og SV er rykende uenige om behovet for å styrke kommuneøkonomien. Det er ikke noen nyhet. SV mener at den bør styrkes, fordi det er bra for landet og for folk som bor her. Vi deler ikke statsrådens syn at det er bra for landet at skolebygg og kirker forfaller, eller at folk er arbeidsledige. Det er et syn vi ikke deler. Der tror jeg ikke vi kommer til noen enighet. Men jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på noen prinsipper i denne saken. Det ene er prinsippet om betaling for kirkelige tjenester. Er det sånn at statsråden har et prinsipielt syn på om det skal betales for kirkelige tjenester, eventuelt om betalingen skal økes, og om det er noen grenser på dette området? Og er det noen verdier som det ikke kan settes en pris på, men som faktisk skal ytes, uavhengig av om man kan betale prisen eller ikke? Det andre er den litt mer langsiktige biten av det, hvordan man fra statens side skal ordne finansieringen av vedlikehold av kirkelige bygg og driften av kirkene framover. SV har foreslått før at man i hvert fall utreder om det er ett nivå som skal ha ansvaret. I innstillingen til St.meld. nr. 14 for 2000-2001 gikk Høyre inn for prinsippet om at staten skal overta, men man ville, som det er sagt, vente til man var ferdig med diskusjonen om man skulle fortsette med statskirke eller ikke. Deler statsråden dette synet? Og i så fall: Vil ikke diskusjonen om statliggjøring av enda flere oppgaver også bety at man kanskje tar fra kommunesektoren en oppgave som er naturlig for den?",Sosialistisk Venstreparti,2003-04-29
0,"Når det gjelder mange av fartøyene som legges i bøyer innenfor offshoresektoren, gikk f.eks. Farstad Shipping, et av verdens største rederier, sist helg ut og viste til at en av grunnene til at de nå legger flere av sine fartøy i bøyer, er manglende oppdrag, og at man faktisk har blitt bortvist fra brasiliansk sokkel, som følge av den politikken som føres der borte. Norge vil aldri kunne klare å ta unna alle de skipene på norsk sokkel, i Nordsjøbassenget eller videre nordover. Men regjeringen har allerede gjort en del tiltak som vil kunne sørge for at vi får økt aktivitet: Johan Sverdrup-utbyggingen går på skinner og vil medføre økt aktivitet både på vestsiden av Nordsjøbassenget og i Nordsjøbassenget. Videre har regjeringen også sørget for at vi får nye leteområder, som gjør det mer attraktivt å lete i områder hvor man faktisk har mulighet til å kunne finne noe. I tillegg gjøres det en rekke ting innenfor marin forskning og vedlikeholdssatsing på verftene. Her gjøres det noe punkt for punkt. Grunnen til at jeg ikke var mer inne på dette i hovedinnlegget, var at jeg ikke hadde mer tid – som jeg ikke har nå i replikksvaret heller.",Fremskrittspartiet,2015-10-05
1,"No kjem katta ut av sekken, etter representanten Korsberg sitt innlegg, for han seier jo at det å vere serviceinnstilt vil seie å kontrollere mindre - og det i tider då folk faktisk har døydd som følgje av feil i kjøttindustrien, og i ei tid då Fjordlaks i Storfjord i Møre og Romsdal ikkje ville take på alvor enormt farleg spreiing av virus. Så må representanten Korsberg ha misforstått meg fullstendig, for eg meiner ikkje at Mattilsynet skal vere vanskeleg. Eg sa det jo rett ut: Dei skal ikkje vere til for å rete folk. Dei skal vere serviceinnstilte. Mitt inntrykk er at dei er det. Men så må vi også innrømme ein så stor organisasjon moglegheiter til å ha kurs og forbetre seg sjølv og på den måten yte den best moglege servicen. Det har eg full tillit til at denne organisasjonen klarer. Vi må ikkje vedta dette i denne salen her. Så kjem dei jo etter kvart også til Ås. Det miljøet vi har ute på Ås, er bygdeungdom og også ungdom frå byar som tek seg utdanning. Dette er folk som vil vere innstilte på å ha den haldninga at dei skal hjelpe bygdebefolkninga, og i tillegg også hjelpe industrien til å få best mogleg næringsutvikling. Men det er ingen tvil om at dei også skal drive kontrollverksemd. Men driv dei best mogleg rettleiing og næringsutvikling, vil innsatsen dei må gjere med omsyn til kontrollen, bli mindre. Det har eg stor tillit til at Mattilsynet er i stand til å gjere.",Sosialistisk Venstreparti,2008-06-16
0,"Statsråden viser i sitt innlegg til viktigheten av at vi opprettholder både tradisjonene og fangsten av sel. I den forbindelse vil jeg vise til at man fra Regjeringens side i meldingen skriver at næringen har vært preget av svak lønnsomhet, og at man i perioden også etter 2004 har utbetalt tilskudd, som har variert mellom 11,1 mill. kr og 15,9 mill. kr. Så har vi for inneværende år sett at nettopp forbudet knyttet til omsetning av sel og selprodukter i EU har gjort at prisene har falt ytterligere, og at det dermed er grunn til å tro at lønnsomheten også går ned. Samtidig satte altså Regjeringen tilskuddet for i år helt ned til 7,5 mill. kr. Spørsmålet mitt til statsråden er da følgende: Er ikke statsråden redd for at man på denne måten nærmest tar knekken på selnæringen fordi forskjellen mellom tilskudd og priser blir så liten at det ikke er lønnsomt lenger?",Fremskrittspartiet,2010-03-09
1,"I Norge er det trist og leit. I Norge er det trist og trasig, for de rikeste betaler skatt på formuene sine. Det er trasig fordi vi ikke borer etter olje i hver en fjærestein, og det er trist fordi vi gir næringsstøtte til fylkene som skaper utvikling og vekst utenfor Oslo vest. I Norge er det, ifølge representanten Kambe, trist og leit at vi har arbeidsgiveravgift og formuesskatt. Det var nok mye bedre da representanten Kambes parti styrte, da vanlige folk betalte mye, mye mer i formuesskatt, og arbeidsgiveravgiften ikke var differensiert. I Norge er det ikke minst trasig fordi regjeringspartiene leser opposisjonens budsjettforslag og tar dem på alvor. Hvilken frekkhet å behandle opposisjonen som om den mener det den skriver! I utlandet er det sikkert mye bedre. I utlandet har de jo også det dynamiske arbeidslivet som Høyre etterlyser, så dynamisk er det faktisk at ungdommer er nødt til å komme til Norge for å få jobb. De gode veiene vi har i Norge, etter tidenes satsing på samferdsel, er også triste og leie, for de er delvis bompengefinansiert, og det er en styggedom – bortsett fra i Bergen og ikke minst i Oslo, der Fremskrittspartiet styrer; da er bompenger greit. I Norge er det trasig at enslige forsørgere kan få overgangsstønad og utdanningsstønad. Derfor foreslår opposisjonen å kutte i dem. Hvis ikke kan det jo tenkes at fattige kvinner får litt mer og rike menn litt mindre. Men man må ikke snakke for høyt om slikt. Da kan det hende at befolkningen husker representanten Tetzschners planer om å kutte i sykelønnen. Derfor hører vi ikke så mye mer om sykelønn fra Oslo Høyre om dagen – om ikke annet er det en velfortjent pause fra hetsen mot landets syke og uføre, som i en årrekke har blitt framstilt som late og kalkulerende. Det er ikke minst trasig at Norge tar imot mennesker i nød, og at vi gir hjelp og bistand til land som trenger det. Norge blir nok litt mindre trasig om man slipper inn færre flyktninger, slik Fremskrittspartiet vil, og kutter all bistand til Latin-Amerika, slik Høyre vil, så vi får slutt på arbeidet med demokratiutvikling, menneskerettigheter, likestilling og urfolk. Hvilken uslåelig kombinasjon disse to partiene vil utgjøre i regjering! Jeg lever godt med at høyresiden synes at alt dette er trist og leit, og jeg lever godt med at opposisjonen bærer seg når den rød-grønne regjeringen stopper Clemets privatisering av skolen, øker bistanden, gjennomfører sterkere trygdeoppgjør, holder arbeidsløsheten lav, og når vi nå slår et slag for naturmangfoldet, forsvarer allemannsretten, beskytter fagorganiserte og arbeidsmiljøloven osv. For hver gang jeg tenker at nå får vi litt kjeft, eller jeg kjenner utålmodigheten stige, da hører jeg bannbullene fra Høyre og Fremskrittspartiet når det skinner igjennom hvor uutholdelig de synes det er at det er Sosialistisk Venstreparti som styrer landet, og ikke rikfolkenes våpendragere. Mye av det høyresiden synes er trist og trasig, er faktisk ting som betyr en litt bedre hverdag for veldig mange andre. Så får heller representanten Kambe synes det er trist og leit med en moderne likestillingspolitikk.",Sosialistisk Venstreparti,2010-11-25
1,"Jeg tror det er litt misforståelser knyttet til dette med at det selvfølgelig er mange ordninger i dette samfunnet som trenger å forbedres. Men det å ratifisere denne konvensjonen har handlet om at lovverket spesifikt som sådan skal oppfylle konvensjonens forpliktelser. Det er det som har vært forventningen. Det er ingen som har påstått at alt er i sin skjønneste orden, at samfunnet er universelt utformet, og at alle ordninger som vi skulle ønske er på plass, er der. For det er de ikke. Det har vært nevnt flere her som det er mange av oss som jobber for. Jeg har bare lyst til å si det, for det er to litt ulike ting, sjøl om det ene – eller det andre, for å si det sånn – selvfølgelig er veldig viktig for at man skal realisere dette målet om likestilling. Så har jeg behov for å lese opp igjen svaret på et skriftlig spørsmål knyttet til tilleggsprotokollen. Der står det: «Arbeidet med å legge til rette for norsk ratifikasjon av konvensjonen krevde en omfattende gjennomgang av norsk lovgivning og praksis, og dette arbeidet ble gitt prioritet. Vi vil, etter at konvensjonen er ratifisert, foreta en gjennomgang av konsekvensene av ratifikasjon av protokollen om individuell klagerett innen vi tar en beslutning i dette spørsmålet.» Så dette blir gjort. Jeg vil bare si det. Jeg har vært i Stortinget lenge, også da både Høyre og Kristelig Folkeparti satt i regjering. Da var de ganske konsekvente i Stortinget, de fremmet ikke eller stemte for forslag som deres egen regjering sa de satt og jobbet med og skulle gjennomføre. Så dette blir gjort – uansett. Jeg mener at det er viktig. Jeg mener også at når man skal bruke en slik tilleggsprotokoll, er man nødt til å utnytte eller utprøve alt med hensyn til norske klagemuligheter og til å bruke alle rettsinstansene før man kan komme fram til en slik ordning. Det er derfor jeg mener at dette antageligvis ikke er det mest effektive virkemiddelet i Norge, men at dette er en veldig viktig mulighet internasjonalt fordi det er mange land der denne rettsmuligheten ikke er til stede, sånn som den er i Norge. Så kan vi være uenige om vi har kommet langt nok med alle de ulike ordningene, osv. Det har vi selvfølgelig ikke gjort. Det er mye igjen på mye her. Men poenget er at denne tilleggsprotokollen – og virkningen av den – er en veldig viktig symbolsak internasjonalt, og den er nok først og fremst et instrument for mennesker som bor i andre land enn Norge.",Sosialistisk Venstreparti,2013-03-19
1,"Jeg takker for svaret. Jeg vil minne statsråden om at bevaring av biologisk mangfold er en stor og viktig utfordring for Norge. Saker som omhandler biologisk mangfold, har ingen angrefrist. Hvis man utrydder en art, er det ikke mulig å gjenopplive den gjennom f.eks. en budsjettbevilgning. Mange norske arter er avhengig av naturskog for å overleve. Av drøyt 3 000 arter på den norske rødlisten lever over 1 400 i skogen. Norge er folkerettslig forpliktet til å ta vare på sitt biologiske mangfold gjennom Rio-konvensjonen. Vern av ytterligere skog er en forutsetning for å ta vare på det mangfoldet. Vil statsråden sikre at Norge er i stand til å ivareta sine folkerettslige forpliktelser?",Sosialistisk Venstreparti,2005-02-09
1,"Jeg tror jeg bare sier at jeg tar med meg den utfordringen videre, fordi det er mangfoldig, det tilbudet som er til voksne, og det må være mangfoldig, fordi voksne er så forskjellige. De private skolene gir et godt supplement til de tilbudene som finnes for voksne i dag. Deler av frivillig sektor gjør også det. Her er det om å gjøre å være fleksibel når vi tenker på løsninger. Jeg har lyst til å opplyse om et par ting til. Det ene er at vi driver nå med forskning på voksnes læring, fordi det ikke nødvendigvis er den samme typen pedagogikk som er den mest effektive overfor voksne, og det er også viktig at vi drar erfaringer fra det. I samarbeid med OECD skal vi knytte oss til denne Skills Strategy, som dreier seg om voksnes læring, hvor vi bl.a. kan få hjelp utenfra til å diskutere og analysere vårt eget kompetansebehov i framtiden, og hvordan vi kan ta i bruk den voksne befolkningens kompetanse når det gjelder videre utvikling av samfunnet. Det er også et veldig interessant opplegg.",Sosialistisk Venstreparti,2012-10-09
1,"Det er fleire enn opposisjonen som har vore opptekne av neste års budsjett i dag. Fleire av Høgre-representantane har forsikra salen om at Sem-erklæringa sine løfte om skattelette står ved lag. Og då snakkar vi om neste års budsjett, sidan det ikkje er så mykje skattelette i dette årets budsjett. Høgre-leiar Jan Petersen uttalte tidlegare denne veka at målet, ca. 10 milliardar kr i skattelette, nok berre kan nåast med hjelp av Framstegspartiet, mens i dag opplever vi altså – som fleire har vore inne på – at Høgre æreskjeller og nærast hudflettar det same Framstegspartiet både for deira politikk og for mangel på seriøsitet. Så det samarbeidet som er heilt utenkjeleg i år, er på ein måte sjølvsagt neste år, skal denne regjeringa kunne oppfylle sine løfte. Då er det ikkje så rart at det kan opplevast for oss i opposisjonen som ei regjering utan retning på den politikken dei fører. Men Oddvard Nilsen vil kanskje hjelpe oss med å oppklare den retninga som Regjeringa har for sin politikk.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-26
1,"Jeg vil gjerne stille et spørsmål til sosialministeren. Jeg vet at sosialministeren i disse dager legger siste hånd på verket i forbindelse med en forskjellsmelding som Stortinget skal få. Den kommer til å vise at forskjellene i Norge har økt. For eksempel er det slik at de ti prosent rikeste i 1986 hadde 50 pst. av alt utbetalt aksjeutbytte i Norge, mens ti år etter, i 1996, hadde de 90 pst. av alt utbetalt aksjeutbytte. I den andre enden er det mange som sliter, og de fattigste i Norge har fått mindre andel av inntekten. Det er tungt å ha dårlig råd i et land der man kan se seg rundt og se at mange har god råd. Det jeg ønsker å spørre sosialministeren om, er følgende: Hva slags strategi vil Regjeringen ha for å skape en allianse på Stortinget som kan bekjempe økte forskjeller? Er sosialministeren fornøyd med en allianse med Høyre og Fremskrittspartiet, som vi nå har prøvd i fire budsjettrunder – to statsbudsjettrunder og to revidert budsjett-runder?",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-09
0,"Eg må berre seie at eg ikkje føler at eg er blitt så veldig mykje klokare av dette. For kommunalministeren snakkar om at det er mindre detaljstyring og alt dette, men det jo akkurat dei same detaljane, akkurat den same regelstyringa av barnehagane, no som før finansieringa, før ein hadde stykkprisfinansiering der kommunane fekk pengar etter kor mange barn ein hadde i barnehage. No seier ein at når ein har rammefinansiering, kan ein prioritere annleis, at det blir opp til eit lokaldemokrati. Det er mange fine formuleringar, men betyr denne omlegginga at lokalpolitikarane, dersom dei ønskjer det, kan bortprioritere pengar til barnehagane, slik at det blir dårlegare tilbod til barna i barnehagar? Er det dette som ligg inne i dette? Viss det ikkje er det, kan eg ikkje skjønne at dette har auka handlefridomen og styrkt lokaldemokratiet på nokon som helst måte.",Fremskrittspartiet,2012-05-31
1,"Hovudpoenget mitt var at eg opplever det som om Framstegspartiet helsar heim i saka, fordi gallupen er viktigare enn dei konkrete politiske resultata - viktigare enn det ein får til i politikken. Eg synest det er litt rart at ein driv med politikk for å få høge galluptal, ikkje for å få konkrete politiske resultat i form av å gjera noko med Randsfjordferja og med Kragerøferjene. Det var mitt hovudpoeng. Det er det same når det gjeld hovudpoenget mitt i høve til representanten Nistad. Altså: Om det tek 40 år å fiksa opp i Oppland, kvifor brukte ein ikkje dei tre åra då ein hadde budsjettansvar, til å begynna den reparasjonsjobben? I staden ventar ein til dei raud-grøne kjem i regjering, slik at ein kan kjefta på dei for noko ein ikkje gjorde sjølv. Det er det eg er ute etter. Hovudpoenget er altså: Gjer noko når du sjølv kan, i staden for å kjefta på dei som prøver, som faktisk aukar jernbanebudsjettet og vegbudsjettet, slik denne regjeringa har gjort. Det er mitt råd til Framstegspartiet.",Sosialistisk Venstreparti,2008-05-06
1,"Noreg har destruert 7 500 miner i Irak, vart det sagt frå forsvarsministeren i utgreiinga hennar. Desse er i hovudsak funne på og ved lager. Det er ikkje snakk om noka rydding av minefelt, men henting frå lager. For å referere til nokre norske offiserar så seier den eine, løytnant Laursen, til NTB 8. desember om sjøminer: «Vi fant noen på et lager.» … «Vi har aldri sett en eneste mine i forbindelse med vårt arbeid langs elva». Underforstått er der også sjøminer. Det seier også løytnant Laursen. Desse minene er i hovudsak funne på og ved lager, og dette er med referanse til alle dei 7 500 minene. Så humanitær minerydding er ikkje aktuelt for dei norske mineryddarane i Irak, av den enkle grunn at under britisk kommando har dei blitt utkommanderte til heilt andre oppdrag. Med humanitær minerydding her meiner ein at det er folk utan våpen og utan uniform som faktisk er ute og ryddar på skolevegen, som ryddar i åkeren, der bonden har behov – altså ikkje ut frå strategisk rydding, men ut frå humanitære behov. Synest Kristeleg Folkeparti at det tyder på at den norske innsatsen spesielt er hovudsakleg humanitær når vi får så klare rapportar på det motsette?",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-17
1,"Denne situasjonen krever god ledelse og noen punkter som peker framover. På høringen i utenrikskomiteen i går ble det rimelig klart at ekspertene mente at det ikke ville finnes noen gode løsninger på europeisk nivå, men at man måtte bruke FN i tillegg. Det er ett utgangspunkt. Men hvis vi skal gå til de helt konkrete tingene i Norge, så har SV en rekke helt konkrete ordninger som vi ønsker å legge på bordet. Det ene er at de som har krav på beskyttelse, må få rask saksbehandling. Vi vet hvem de er. I dag sitter de over et år og venter. Etterpå sitter de mange år på dyre mottak der de blir syke og ute av stand til å klare seg sjøl etterpå. Der kan man få til en ny bosettingsordning der kommunene, som i dag har ansvaret, i stedet får alle disse milliardene som nå går til mottak, slik at de kan komme i gang med integreringen veldig raskt. Og det er behov for mer norskopplæring, ikke mindre, slik regjeringen foreslår.",Sosialistisk Venstreparti,2015-11-04
0,"For det første tror jeg vi skal ha litt forståelse for pensjonssystemet. Når man har en virksomhetsoverdragelse, er det også sånn i dag at vi har obligatorisk tjenestepensjon. Man har ulike løsninger der, så man kan ikke slå fast at man vil tape eller vinne så eller så mye – det er alt etter hvilken løsning man velger. Foretakene kan deretter velge om man vil ha foretakspensjon, innskuddspensjon eller tjenestepensjon – altså hvilken lov man bruker. Det vil gi ulike regnestykker, og det har også vært tilfeller der man kunne ha fått bedre pensjonsløsning. Så er det ikke dermed sagt at i enhver situasjon vil man tape. Det er også feil, for det spørs hvilket av de tilbudene den virksomheten egentlig går inn på. Så, når det gjelder Austevoll: Jeg synes det er gledelig. Fremskrittspartiet styrte Austevoll, kompenserte, viste god arbeidsgiverpolitikk. Fremskrittspartiet viser god arbeidsgiverpolitikk ute i kommunene – det er jeg glad for – og viser at man finner gode løsninger for de ansatte og det beste tjenestetilbudet for folk.",Fremskrittspartiet,2015-12-07
0,"Jeg forstår at det er en del misfornøyde rød-grønne politikere her, som klager på at de ikke får svar på spørsmål. Men ingen av dem som har vært oppe og klaget, har gjentatt spørsmålet de mener de ikke har fått svar på, og da høres dette mer ut som misnøye enn at de faktisk lurer på noe. Det som samtlige av de rød-grønne politikerne her oppe tok opp, handlet om bompenger, og bompenger fikk en svar på, men jeg forstår at en tror at ved å gjenta bompengekritikken mot Fremskrittspartiet mange nok ganger, så gjør det veldig vondt for oss. Men vet du hva: Dette tok vi ut på Sundvolden, for vi så at vi fikk fryktelig mye mer politikk igjen enn det vi ville fått om vi satt i opposisjon. En får altså en styrking av vei- og jernbanesatsingen, og jeg har tatt hele den listen før. Andre spørsmål som gjenstår, husker jeg ikke, men ta dem gjerne på ny, så skal en få svar. Det var et spørsmål fra representanten Pollestad som handlet om hvor mye penger en kan spare på å gi statlige garantier ved bompengelån. Senterpartiet har stilt to slike skriftlige spørsmål og fått svar. Poenget er at hvis de sammenligner det som regjeringen legger opp til, med det den rød-grønne regjeringen la opp til, 6,5 pst., så er det fryktelig mye penger å spare hvis du får renten ned i 2–3 pst. Hvis du får statlig garanti, kan du gjerne komme ned i 2 pst. Snittrenten på offentlige bomstasjoner er 3,41 pst. Da har vi sagt at noen av disse åpenbart kunne fått lavere lånerente hvis en hadde hatt en statlig garanti i bunnen. Hvor mye i kroner og øre? Nei, det vil variere fra lån til lån, herr Pollestad. Så da har du fått svar på det. Du kan godt prøve å få et kroner-og-øre-svar, men da må jeg gå inn i det enkelte regnestykket. Denne regjeringen vil fremme en sak for Stortinget med en annen måte å organisere bomselskapene på, der en legger til grunn at det skal være en statlig garanti på toppen i de selskapene, og da vil du få lavere lånerente. Men gi oss litt mer enn to måneder, så skal en få svar på det. Når det gjelder veiselskapet, så er ikke dette en måte å trikse med penger på, slik representanten Eidsvoll Holmås og representanten Marthinsen har gitt inntrykk av. Det er tvert imot en måte å bedre organisere prosjektene på, ved at du er sikret at den som skal planlegge og gjennomføre prosjektet, også har finansieringsmuligheten. For da kan en flytte på tidsrammene i prosjektet når en ser at det er ledig kapasitet i markedet. Det kunne en ikke med den rød-grønne regjeringens politikk, for da var det en prosjektfinansiering, men den var likevel stykket opp år for år. Og hvis du ønsket å framskynde prosjektet, så var det ikke mulig å flytte på pengene mellom årene. Det vil det være hvis du får et eget selskap. At dette framstår som dårlig politikk for rød-grønne politikere, forstår jeg ikke, for den forrige regjeringen syntes det var veldig smart å organisere statens strømnett på den måten: statens kraftverk, altså Statkraft – og også Avinor og Entra. En masse ulike offentlige oppgaver er organisert gjennom statlige selskap – med unntak av vei og med unntak av jernbane. Og hvor var etterslepet på vedlikehold størst i dette samfunnet? Jo, på vei og jernbane. Derfor er det på tide å tenke nytt. Denne regjeringen har mye energi til å jobbe nettopp med å tenke nytt, og skal gjennomføre det på en god måte.",Fremskrittspartiet,2013-12-05
0,"Vi har noen store omstillinger og omveltninger i livet. Det er når vi bytter jobb, når vi skiller oss, og ikke minst når vi kjøper bolig til millioner av kroner. Boliger skal vare 50–100 år, som mange har spådd at de skal gjøre, og som noen er noe usikker på om de gjør. De gamle boligene som står i dag, har i hvert fall gjort det. For boliger har man da satt en reklamasjonsfrist på fem år. Det er regjeringen storfornøyd med, og det forundrer meg noe. Når vi sammenligner med bil, har man der tre–fire år, og ikke minst når man kjøper mobiltelefon, har man tre–fire år også på den. Synes statsråden det er et rimelig antall år når man sammenligner med boliger, altså sammenligner bil og mobil med en bolig? Så til det neste spørsmålet jeg har. Jeg får en del henvendelser om rettspraksisen når det gjelder denne garantiordningen. Hva tenker statsråden om det?",Fremskrittspartiet,2011-02-24
1,"Fra jegerhold hevdes det at alternativene til blyhagl er dyrere, og at de billige alternativene er dårlige og kan føre til større andel skadeskytinger, som representanten Lødemel akkurat redegjorde for. Det saken handler om, er å vurdere disse ulempene opp mot miljøkonsekvensene av å oppheve forbudet mot blyhagl. Det er ingen uenighet om at vi fortsatt bør ha et forbud mot bruk av blyhagl på skytebaner. Det later heller ikke til å være noe uenighet om miljøskadene ved å tillate blyhagl brukt mot fugl i våtmarksområder, elver og innsjøer. Diskusjonen dreier seg altså om bruk av blyhagl ved jakt på fastmark, der Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at spredningen av bly vil være svært liten, og at det ikke er grunn til å tro at fugler og andre dyr tar opp i seg bly, slik at de får skader eller bringer dette videre til mennesker. Miljøvernministeren peker på sin side på studier av sjøfugl fra Grønland, påvisning av bly i gulpeboller til norske rovfugler og en undersøkelse utført av Veterinærinstituttet på norske andefugler som bakgrunn for at det begrensede blyhaglforbudet ble utvidet. Det er viktig at vi anvender prinsippet om føre-var, sånn at vi må være helt sikre på at det ikke har miljøkonsekvenser om vi nå opphever blyforbudet. At andre land har valgt andre løsninger, er etter min mening ikke et avgjørende argument. Det er forskjellige jakttradisjoner. Det er også sånn at de vurderingene som er gjort i Sverige, sjølsagt også er kjent for Miljøverndepartementet. Jeg vil peke på at miljøvernministeren sier at departementet vil innhente ny kunnskap knyttet til effektene av blyhaglforbudet. Her tror jeg vi har et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å kunne fjerne forbudet, men også for så vidt om effektene av et fortsatt forbud, så det er viktig at departementet gjør denne jobben med å innhente ny kunnskap. Så sier ministeren at ny kunnskap vil kunne føre til en ny vurdering fra departementets side. Det mener jeg er en riktig vurdering med tanke på nettopp føre-var-prinsippet, at vi må være sikre på miljøkonsekvensene av å oppheve forbudet.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-14
0,"Eg har lyst til å finne litt meir ut av dette, om ein er gjest i naboens hus, eller om ein er medeigar. Då er mitt spørsmål: Gjeld dette også dersom det er utlendingar som investerer i Noreg? Dersom ein amerikansk hotellkjede som etablerer seg i Noreg, set ein del vilkår som er naturlege ut frå amerikansk lov og amerikansk kultur - f.eks. er ein mykje meir kritisk til fagorganisering blant dei tilsette i Noreg på det amerikanske hotellet - korleis stiller det seg då? Skal ein då rette seg etter norske lover, eller er ein då medeigar i dette huset og kan stille krav ut frå det som er vanleg i amerikansk kultur og amerikansk rett?",Fremskrittspartiet,2008-06-12
1,"President, gratulerer med dagen fra meg også! Det svaret som statsråd Dørum her gav, syns jeg ikke er tilfredsstillende. Det er klart at vi var nødt til å akseptere at den utsettelsen blir gjennomført, fordi vi ikke har så mange millioner kroner som Fremskrittspartiet har, som har lagt dette inn i sitt alternative budsjett. Dette koster – så vidt jeg husker – rundt 80 mill. kr. Jeg tror det koster mer enn det også. Det er dyrt. Og hvis vi skulle prioritere kriminalomsorgen, kunne vi ikke legge inn penger til fri rettshjelp. Men jeg tror at hvis dette var et forslag som regjeringspartiene sjøl hadde ønsket å støtte, hadde det selvfølgelig vært lagt inn fra 1. januar. Det vitner om en viss frekkhet, vil jeg si, å utsette dette til 1. september og så liksom skyve ansvaret over på Stortinget i forhold til å skulle prioritere dette her, når det dreier seg om såpass mye penger som det gjør. Men jeg hadde egentlig tenkt å stille et spørsmål om dublering, det å plassere flere innsatte på enkeltceller. I et brev fra Statens helsetilsyn datert 30. november 2001 skriver Statens helsetilsyn at de «ikke anbefaler at to eller flere innsatte plasseres på samme rom, og at dette gjelder selv om toalett ikke er plassert inne på cellen. Begrunnelsen er at det ut fra et helseperspektiv er uheldig at de innsatte fratas muligheten til et privatliv. Det strider også mot formålet med fengsling som er rehabilitering.» Og videre: «Helsetilstanden til de innsatte i våre fengsler er generelt svært dårlig. Det dreier seg om fysisk syke, og det dreier seg om at 25-50% av de innsatte har psykiske lidelser, ofte sammen med rusmisbruk.» De skriver videre: «Vi har ikke tatt stilling til situasjoner med to på en celle ved svært korte fengselsstraffer, for eksempel for promilledømte eller lignende med god fysisk og psykisk helse.» Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det kun disse som blir nødt til å dele celle når Regjeringa nå går inn for dublering som et ledd i å bekjempe soningskøen?",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-05
1,"Lat meg presisere at eg ikkje spør om dei justispolitiske sidene ved saka. I svar til meg tidlegare har forsvarsministeren skrive om desse tolkane: «Arbeidskontrakten og gjeldende reguleringer legger til grunn at lokalt ansatte ikke skal uniformeres, permanent bevæpnes, eller anses som medlemmer av Norges væpnede styrker. Disse grunnleggende forholdene taler imot å inkludere lokalt ansatte under begrepet veteraner.» Det vi spør om her, dreier seg om opptil 26 enkeltpersonar som ifølgje Veteranforbundet, ein del bildemateriale og offentleg debatt ofte har vore uniformerte, ofte har vore væpna, og dei vert omtalte som kollegaer og veteranar av Veteranforbundet i fleire møte og samtalar med oss. Mitt spørsmål vert då: Tek Veteranforbundet feil når dei seier at denne vesle gruppa, ikkje andre enn desse, er veteranar og har vore væpna og gått i uniform ei rekkje gonger?",Sosialistisk Venstreparti,2014-11-19
0,"Eksport til og etableringer i Kina kan være et tveegget sverd for norske selskaper. Selv om Kina vokser frem som et attraktivt marked for norske eksportvarer og utsiktene til billig arbeidskraft gjør bedriftsetablering fristende, er det dessverre noen utfordringer man kan møte i det kinesiske markedet. En av disse utfordringene er den omfattende piratkopieringen som blir praktisert av noen kinesiske bedrifter. Denne piratkopieringen har nå gått så langt at Kinas høyesterett har opprettet en særskilt domstol som skal behandle immaterielle rettigheter. Domstolen etablerer også en side på Internett der piratkopister skal henges ut. Selv om det er beundringsverdig at kinesiske myndigheter tar affære overfor dette, er det kanskje litt optimistisk å tro at kinesiske myndigheter klarer å komme til bunns i problemet når det ifølge den svenske avisen Dagens Industri bare i fjor ble levert inn 166 000 sivile søksmål på grunn av piratkopiering i Kina. For norske bedrifter som bruker titalls millioner kroner på produktutvikling, og ytterligere millioner på markedsføring rundt omkring i verden, er det en bitter opplevelse når noen lager en kopi av deres produkt, for så å konkurrere med produktet i de samme markedene som de selv opererer i. Samtidig er det et markedsmessig problem når kundene tror de kjøper et kvalitetsprodukt fra en norsk leverandør, mens realiteten faktisk er at de kun har kjøpt et produkt som ligner, og som ikke har de egenskaper norske myndigheter krever til sikkerhet og kvalitet. En av de bedriftene som har opplevd nettopp dette, er Nobø Electro AS, lokalisert med hovedkontor i Stjørdal. På en stor elektromesse i Köln i Tyskland oppdaget norske representanter en utstilling som inneholdt kopier av en av Nobøs varmeovnsserier. Gjennom nitid arbeid har det nå lyktes Nobø å få tak i bilder og markedsføringsmaterialer for det kinesiske firmaets produkter. Denne informasjonen viser at produktene, lansert i de samme markedene som Nobø opererer i rundt omkring i verden, er eksakte kopier. Dette blir et stort problem for et norsk firma som bruker millioner av kroner for å utvikle norske kvalitetsprodukter som skal kunne konkurrere på det internasjonale markedet. I noen grad kan produktene beskyttes ved å sikre patent- eller lisensrettigheter, men det vil alltid bli et spørsmål om mulighet, kostnad og nytteeffekt. Vil en klage til den kinesiske høyesterett bli behandlet i det hele tatt, eventuelt når, når man vet at det leveres inn i underkant av 600 klager hver dag hele året? Undertegnede er av den tro at problemet jeg nettopp har skissert, bare vil eskalere i fremtiden, da verdensøkonomien blir stadig mer globalisert. Jeg kunne godt tenkt meg et svar fra næringsministeren på hvordan han har tenkt å håndtere problemet rundt piratkopiering av norske produkter, og om han vil ta dette opp med sin kinesiske kollega?",Fremskrittspartiet,2006-04-04
0,"Jeg synes noen av påstandene fra representanten Karin Andersen er såpass drøye at jeg ikke bare kan sitte og la det passere. At vi nekter noen å komme til Norge, og at ingen skal få lov til å komme, er ikke riktig. Som sagt har det aldri vært tatt imot flere syriske flyktninger i Norge enn det blir i dag. Det er ikke kuttet i antallet kvoteflyktninger som tas imot i Norge. Det var ikke slik under den forrige regjeringen, der SV var med, at man tok imot flere kvoteflyktninger – verken fra Syria eller fra andre steder. Det var aldri vedtatt noe sted, bortsatt fra i et forslag da den forrige regjeringen var på vei ut av regjeringskontorene. Så det å bli veldig moralsk overlegen alle andre på grunn av politikk som aldri var vedtatt, det synes jeg er rart, og det synes jeg er trist i en så alvorlig sak som denne. Dernest vil jeg si: Hva er det som er moralsk galt ved å si at hvis man kan hjelpe et visst antall mennesker ved å ta imot dem i Norge – enten det er 5 000, 10 000, 50 000 eller 100 000 – kan man for den samme sum penger og ressurser hjelpe mange, mange flere mennesker i nærområdet? Det er ikke noe umoralsk i å si at framfor å ta imot 5 000–10 000 mennesker, kan vi kanskje i stedet hjelpe 30 000– 40 000 mennesker med samme ressursbruk. Vi vil heller ikke gjøre det, slik at vi kan hjelpe enda flere av de menneskene som er rammet av denne alvorlige og forferdelige katastrofen. Dette er ikke noe umoralsk å hevde. Jeg reagerer på framstillingen representanten fra SV har i denne saken. Veldig mye av det hun hevder, er også feil. Det har aldri vært tatt imot flere syriske flyktninger enn det man gjør under denne regjeringen.",Fremskrittspartiet,2014-06-10
0,"Jeg registrerer at statsråd Giske med sin vanlige retorikk ikke svarer på spørsmålet fra representanten Olemic Thommessen. Jeg registrerer også at statsråden i Bergens Tidende i dag forsvarer sitt forslag om mer enn å doble disposisjonskontoen sin med at det er satt i gang mange prosjekter i departementet. Men dette hadde statsråden fint kunnet bake inn i budsjettet på vanlig måte og ikke satt på sin disposisjonskonto. Altfor mange ganger de siste tre årene har representanter for komiteen kommet etter statsråden på festivaler og andre arrangementer der statsråden i forkant rundhåndet har delt ut fra sin disposisjonskonto, som har økt fra 5 mill. kr i forrige periode til 37 mill. kr for 2009. Kan statsråden virkelig forsvare denne bruken av skattebetalernes penger til privat valgkamp? Synes ikke statsråden det er umoralsk og uforsvarlig når en rekke frivillige lag og organisasjoner over hele landet sliter med å få endene til å møtes?",Fremskrittspartiet,2008-11-12
0,"Det har vært en bred debatt, som har favnet om ganske mye. Jeg tror ikke jeg skal kommentere verken kinostøtte eller produksjonsstøtte til aviser eller annet som for så vidt har vært på siden av interpellasjonen, men jeg har behov for å kommentere noen uttalelser. Representanten Gunn Karin Gjul var veldig bekymret og mente at hadde man ikke hatt NRK, så ville det bli et veldig likt tilbud med hensyn til bl.a. realityserier, osv. Jeg har registrert at NRK har en serie som visstnok går på NRK3, og som heter noe sånt som Famling i mørke. Man slår av lyset og slipper to stykker inn i et rom, og det skal være god tv. Vel, vel – jeg er ikke helt sikker på det. Det var vel sånt man drev på med i svært unge dager. Det man ser, er at NRK dreier mer og mer over til å bli lik sine konkurrenter. Det kan man selvfølgelig ha ganske sterke og mange meninger om. Så er det noen som påstår at vi gjør dette, altså reiser denne interpellasjonen, for å privatisere NRK. Nei, jeg synes det viktigste er å få en debatt rundt NRK, som er en så stor og god aktør i markedet, men også opp mot sine konkurrenter. Vi har ikke noen redsel for privatisering. Det har heller ikke Arbeiderpartiet hatt tidligere. De har gått i bresjen for å privatisere bl.a. Statoil, Telenor, osv., osv., og det er jo privatisering som har vært vellykket. Det tror jeg også NRK hadde tålt, og de hadde kunnet utvikle sine produkter enda bedre. Representanten Arild Stokkan-Grande sa at vi ville «kappe hender og føtter» av NRK, og at NRK ville bli stående alene igjen på perrongen. Hvis vi skal kappe armer og føtter av NRK, skal vi i alle fall tilby bedøvelse. Med det mener jeg at skal man gjøre endringer, må man også tilpasse de endringene til den strukturen som NRK har i dag, og ivareta den på en god måte. Å legge om måten dette skal finansieres og drives på, er altså fullt mulig. Vi ønsker rett og slett at det skal være mulig å ha et mangfold i eteren. Det er den virkelige verden i dag. Skillelinjene går på at de rød-grønne forsvarer NRK med liv og lyst. Det har jeg for så vidt respekt for, for en fersk forskningsrapport fra BI beviser at NRK var partisk i valgkampdekningen i 2005. De rød-grønne ble prioritert av NRK, de fikk mye god medieomtale og fordelaktige spørsmål i partiutspørringen. På den bakgrunn skjønner jeg de rød-grønnes forsvar av NRK.",Fremskrittspartiet,2011-02-24
1,"Det er det. Det veit også representanten Petersen veldig godt, at er ein med i eit regjeringssamarbeid, så står ein last og brast med dei ein samarbeider med. Så til Olavsvern. Den store diskusjonen som må komme, og som eg også håper Høgre vil vere med og bidra til når det gjeld Olavsvern, vil gå på å setje det opp mot det logistikkskipet som skal komme når ein skal byte ut «Valkyrien». Da får vi spørsmålet: Vil vi ha ein base som er landbasert, eller vil vi ha eit logistikkskip til 2–3 milliardar kr? Det valet ligg der, og det er desse to tinga som må setjast opp mot kvarandre, for da får ein eit reelt val mellom det å vere offshore eller det å vere onshore. Eg trur Olavsvern vil stå seg i den typen debatt. Eg trur også det er eit sikkerheitspolitisk val om vi vil vere i nordområda, eller om vi vil vere mest mogleg rundt omkring. Eg helser velkommen – det er ikkje for seint enno – at også Høgre bidreg på best mogleg måte til at vi får den politiske debatten opp, om ein skal setje Olavsvern opp mot eit eventuelt nytt logistikkskip. Det kan hende at det er den realistiske moglegheita for Olavsvern til å bli berga.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-04
1,"Det forundrer meg ikke at Petter Løvik ikke vil sperre inne en eneste bil, for Høyre er nærmest frenetisk motstander av alle tiltak som er litt bilbegrensende. Når jeg tenker tilbake på valgkampen, er det nesten litt pussig at det samme partiet – i hvert fall her i byen – var mer positiv til piskvirkemidlene enn det jeg opplever at Høyre på Stortinget er. Vi skal klart ha respekt for at bilen har en helt annen posisjon i Møre og Romsdal, men da må også Møre og Romsdal ha respekt for at for oss som bor i Oslo sentrum, representerer bilen et forurensningsproblem som gjør at barn med astma må holde seg inne de dagene det er som verst. Til spørsmålet om det er en satsing eller ikke. Legger man sammen løftene i Nasjonal transportplan til kollektivtrafikken, som ble vedtatt for ett år siden i Stortinget, og summerer på samme måte som Regjeringen summerer i kollektivmeldingen, får man altså ut et større tall enn det man får hvis man summerer det som ligger i kollektivmeldingen, og viderefører jernbaneinvesteringene på dagens nivå. Det synes jeg er trist. Men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti tidligere i debatten har antydet at denne satsingen skal komme i tillegg til det som står i Nasjonal transportplan, og jeg er spent å høre på om andre partier som kan være med på å utgjøre et flertall, kan si det samme. Men jeg registrerer at ingen av regjeringspartiene kunne stå sammen med Arbeiderpartiet og SV om en fellesmerknad som ville presisere det. Men er det i tillegg, er det klart at da representerer dette en historisk satsing.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-13
0,"Jeg takker statsråden for svaret, hvor statsråden ikke ønsker å kommentere en konkret sak. Dette er heller ikke mitt ønske med spørsmålet, men jeg ville høre hvordan statsråden generelt vil behandle slike saker i framtiden. Kan statsråden tenke seg å jobbe for en gradvis oppmykning av regelverket, eller i det minste jobbe for en mer liberal tolkning av eksisterende regelverk, slik at ville dyr som ikke har en annen utvei enn døden, i en periode kan bli tatt vare på av mennesker med gode hensikter og mål, uten at disse blir anmeldt for slike forhold? Det viser seg jo nettopp i den konkrete saken at regelverket kan virke for firkantet og lite smidig når det gjelder å bruke sunn fornuft.",Fremskrittspartiet,1999-11-03
0,Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I avisen Glåmdalen av 19. februar 2009 kan vi lese: «Rv 2-krigen over» Kan statsråden nå bekrefte at hun vil gjøre alt for at vi nå endelig får fortgang i arbeidet med rv. 2-traseen i Hedmark?»,Fremskrittspartiet,2009-02-25
1,"Spørsmålet om kapitalbeskatning eller beskatning overhodet reiser selvfølgelig mange vanskelige problemstillinger. Er det mulig for en nasjon å ha en annerledes skatte- og avgiftspolitikk enn sine naboland? Er det mulig å opprettholde et velferdsnivå der staten har inntekter samtidig som man har et helt annet system? Svaret på dette er delvis ja og delvis nei. Det er delvis ja fordi skatte- og avgiftssystemet i alle land i Europa er veldig forskjellig. Det er et av disse områdene som faktisk er harmonisert minst. Jeg leder akkurat nå en arbeidsgruppe i Nordisk Råd som ser på akkurat dette med kapitalbeskatning i de ulike land i Europa. Og man vil bli veldig overrasket over å se hvor store de faktiske forskjellene er mellom de ulike land i Europa, inkludert Norge – alt fra avskrivingssatser til satser for kapitalbeskatning, til hva man kan trekke fra og ikke trekke fra, skattegrunnlag mv. Det betyr at svaret er ja, det er mulig å ha en annerledes beskatning også av kapital i Norge. Så er spørsmålet: Er det ønskelig? Det er en annen bit. Vi mener – og det mener vi veldig klart – at norsk kapital skattlegges meget lempelig. Hvis en ser det i internasjonal sammenheng, skattlegges ikke norsk kapital spesielt hardt. Tvert imot er det sånn at de fleste ærlige kapitalister sier at det ikke finnes noen skattemessig grunn til å flytte næringsvirksomhet fra Norge. Vi ønsker – og det tror jeg også at Fremskrittspartiet vil være enig i – at Norge skal være en velfungerende velferdsstat. Det betyr at staten, samfunnet, må ha inntekter, og staten må ha inntekter fra ulike skatteobjekt – kapital er ett. Jeg har lagt merke til at hvis man sammenlikner med mange andre land som har lavere kapitalbeskatning, så har de mye høyere boligbeskatning og mye høyere eiendomsbeskatning, som er stasjonære skatteobjekt som ikke kan flyttes, mens kapital kan flyttes. Det betyr at det Fremskrittspartiet i Norge står for, er helt atypisk i forhold til alle de partiene de eventuelt kan sammenlikne seg med. De ønsker en hardere beskatning av bolig og eiendom, for de sier at dette kan man ikke flytte, men pengene kan man flytte til Cayman Islands.",Sosialistisk Venstreparti,2001-10-25
0,"Statsråden sa nå at det er gitt adgang for KOFA til å ilegge bot. Er det ansvarlig leder personlig som må betale den, eller er det etaten? Hvis det er etaten, har det i realiteten null betydning, bortsett fra at etaten blir tappet for noen midler. For øvrig har det null betydning. Det må være den leder som har ansvaret, som eventuelt må få en bot, hvis det skal ha noen som helst virkning. Jeg synes at brudd på anskaffelsesreglementet er noe annet enn en kanskje dårlig lederutøvelse i jobben generelt, og jeg synes derfor det er trist at statsråden avviser fullstendig muligheten for at det skulle være personlige konsekvenser for ledere som her bryter norsk lov. Så lett slipper ikke de som er i det private næringsliv, unna. For øvrig kunne statsråden også kommentere Per-Kristian Foss' idé, som han bad om en kommentar til, nemlig at kanskje også SMK burde overta et overordnet ansvar for enkelte av de spørsmålene som gjelder anskaffelsesreglementet.",Fremskrittspartiet,2008-12-16
1,"På det norske boligmarkedet er det noen som har krise, og noen som har klondyke. For hver dag som går, blir det vanskeligere for ungdom og dem med dårlig råd å klare seg. Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse, mens vi i den andre enden – vi som har bolig, det er vel de fleste som sitter i denne salen – kan glede oss over at verdien stiger. Men de fleste av oss har vel en datter, en sønn, en nevø eller et barnebarn – eller vi kjenner noen – som trenger et sted å bo. Og vi ser nå at mange av dem havner i bunnløs gjeld eller i rådyre leieforhold som ikke skaffer dem noe annet enn en like dårlig mulighet til å komme seg inn på eiermarkedet framover. Hva gjør vi med dette? Jeg synes at vi har brukt altfor lang tid. Den forrige stortingsmeldingen fikk vi i 1998, og den ble behandlet i 1999. Da sa man at man skulle nedsette et boligutvalg, enda også den meldingen viste klart hvordan det var, og hva vi skulle gjøre. Så har dette boligutvalget jobbet i mange år. Og så, når vi ser at veldig mange fremdeles har store problemer, skyver vi dette foran oss og sier til dem som har det vanskeligst, at dere får vente, mens andre, som har veldig god råd – andre, som har kjempegod råd – har fått store penger rett i labben, uten den minste betenkningstid, fra denne regjeringen og fra flertallet. Jeg bare minner om at det ble delt ut 1,3 milliarder kr i skattelette til dem som tar inntektene sine fra aksjeutbytte. De fleste av dem er steinrike og trenger ikke disse pengene slik som ungdom eller folk med dårlig råd. Det er kaldt ute, og hver dag når jeg går til Stortinget og til jobben min, ser jeg folk som er bostedsløse. Det har jeg gjort i mange år. Vi har visst lenge at det er 6 000, kanskje flere, uten et sted å bo. Mange går nå ute i vinterkulda uten å ha tak over hodet. Jeg skjønner ikke hvordan vi kan fortsette å leve med det, hvordan vi rett og slett kan sove godt om natta når det er slik. Hver vinter er det reprise. De siste årene har det blitt verre. Dess høyere prisene blir, og dess større forskjeller det blir på folk, dess flere er det som faller utenfor og ender opp f.eks. på hospits. Og når man har vært der en stund, blir man kanskje ikke så veldig god til å bo i vanlig leilighet. Jeg har møtt veldig mange ungdommer som er kommet f.eks. til Oslo. De hadde ett problem: De hadde ikke penger til å skaffe seg et sted å bo. Men etter ett år som bostedsløse – på sofaen hos en kamerat, litt på hospits, litt på gata, litt som boligokkupant – hadde de i tillegg en hel drøss med personlige og sosiale problemer som de ikke hadde behøvd å ha hvis vi hadde gjort det mulig for dem å skaffe seg tak over hodet til en vettug pris og innenfor et system der det hadde vært litt orden. Hvis disse menneskene ikke vinner i lotto, vil de aldri greie å skaffe seg den millionen som skal til for å komme inn på eiermarkedet. Så her må vi gjøre noe helt annet. En kan bare ta en prat med Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, så vil de avsløre at det er et faktum at problemet øker, og at folks problemer øker dess lenger vi venter med å hjelpe dem. Det er riktig at det er lagt inn penger til å hjelpe folk til å lære seg å bo i en bolig. Og det er faktisk nødvendig. Jeg er ikke uenig i det. Men først må de da ha et sted å bo. De kan jo ikke lære seg det hvis de ikke har et sted å bo. Og bolig er «basic» – det er rammen rundt alt, det er rammen rundt familien. Skal man gå på skole, må man ha et ordentlig sted å bo. Skal man ha en jobb, må man ha et ordentlig sted å bo. Skal man ta vare på barna sine, må man ha et ordentlig sted å bo. Hvis man har et rusproblem, blitt avruset og så havner rett på hospits, er ikke det særlig smart. Da er man helt sikkert ikke rusfri lenge. Hvis man kommer ut av fengsel, kanskje har greid å rette seg opp, sendes man også rett inn på hospits. Dette er en hodeløs politikk, og det er en kald politikk. Og nå skal vi altså holde på enda lenger med flere papirer. Det bør gå en grense for hva vi i et rikt land skal tåle av elendighet for dem som har det vanskelig. Mange gjør dumme ting og får svi bittert for det lenge. Men tak over hodet skal alle ha, og det er faktisk av de få ting vi politikere kan vedta. Det er noe fysisk, og det kan bygges. Vi kan her regulere prisene hvis vi vil, og det betyr at vi faktisk fordeler til dem som trenger det aller mest.",Sosialistisk Venstreparti,2003-01-13
0,"Det er en stor og viktig melding vi diskuterer i dag. Nærhet og helhet i primærhelsetjenesten er avgjørende for at vi skal kunne betegne den som god. Jeg tror de fleste brukerne av tjenesten gjør det; jeg tror pasientene opplever primærhelsetjenesten som tilgjengelig, trygg, helhetlig og koordinert. Til tross for dette rapporterer mange brukere at tjenestene er for fragmenterte og for lite tilgjengelige. Når brukernes behov endres, må vi også endre innretningen av tjenestene. På alle områder bringes primærhelsetjenesten fremover, bl.a. på området med flere elektroniske løsninger der dette er naturlig. Det er viktig at vi legger til rette for å gjøre dette mulig. Helse- og omsorgsdepartementet har bl.a. sendt på høring et forslag til regelverksendring som opphever dagens begrensninger knyttet til forsending av legemidler fra apotek, med sikte på innføring neste år. Det er foreslått 25 mill. kr i statsbudsjettet for 2016 til dette formålet, og norske apotek vil da kunne etablere netthandel med salg av reseptpliktige legemidler. Senterpartiet er, uvisst av hvilken grunn, imot dette. De mener det er vanskelig å se at konsekvensene av mer nettbasert apotekvirksomhet er fullt utredet, og at det er vesentlig at det er fullgod og rask tilgang til medikamenter i distriktene. Da er det kanskje på sin plass å påpeke at nettapotek også vil være tilgjengelige i distriktene. En av bakgrunnene for en slik apotektjeneste er nettopp økt tilgjengelighet for mennesker i distriktene, mennesker som kanskje ikke har et apotekutsalg i sitt eget nabolag. Det vil i fremtiden være viktig med bedre informasjon om riktig legemiddelbruk for å unngå feilmedisinering. Jeg ser i så måte frem til behandlingen av legemiddelmeldingen, som vi i denne sal snart får på vårt bord. I den viser regjeringen til at legemiddelgjennomgang gir bedre kvalitet i behandlingen, økt pasientsikkerhet, bedre helse for pasienten, og at det kan føre til færre sykehusinnleggelser. Derfor foreslås det å forskriftsfeste en plikt for kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter i sykehjemmene som kommunene har ansvaret for. Bedre informasjon om legemidler til pasient og helsepersonell vil bidra til at risikoen for feilbruk av legemidler reduseres, og vil gi en bedre etterlevelse av behandlingen. Det handler om å sørge for at de eldre i institusjon og hjemmetjenesten får det de skal ha av legemidler – hverken mer eller mindre.",Fremskrittspartiet,2015-11-12
0,"På vegne av representantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Gjermund Hagesæter og meg selv har jeg fornøyelsen av å legge frem forslag om strakstiltak for å gjennomføre nødvendig rassikring på E16 mellom Bergen og Voss.",Fremskrittspartiet,2013-04-24
1,"Det skaper ofte strid å komme med visjonære og framtidsrettede løsninger - så også i denne saken. Men Regjeringen har valgt å gå for den mest offensive og framtidsrettede løsningen for veterinærutdanningen og den veterinærmedisinske forskningen i Norge. Derfor foreslår vi å slå sammen Veterinærhøgskolen med Universitetet for miljø- og biovitenskap, og også å la Veterinærinstituttet bli samlokalisert med disse miljøene på Ås, for på den måten å bygge opp større og mer robuste forskningsmiljøer. Dette er en oppfølging av klare tilrådinger fra bl.a. biofagevalueringene i Norges forskningsråd. Beslutningen er basert på sterke faglige argumenter, og den gjør det mulig å etablere et nytt integrert universitet og et kompakt biologisk forskningsmiljø på Campus Ås som vil være unikt i Norge. Et slikt miljø vil kunne bygges opp med tanke på tverrfaglighet og helhetstenkning og med basis i tydelige mål om å styrke de prioriterte forskningsområdene mat, helse og miljø, inkludert akvakultur. Et nytt, slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmiljø vil styrke NVHs og UMBs internasjonale konkurransekraft, både når det gjelder tilslag på tunge forskningsprosjekter, og når det gjelder å trekke til seg dyktige forskere. En flytting av Veterinærhøgskolen til Ås og sammenslåing med UMB vil styrke arbeidet med nasjonale utfordringer knyttet til mattrygghet og dyre- og akvamedisin. Norges forskningsråd underbygger dette med at Norges største matforskningsmiljø ligger på Campus Ås, og at det også foregår en betydelig forskning innen havbruk ved UMB og Akvaforsk, som nå heter Nofima Marin. Akvakultur er et høyt prioritert fagområde både i UMBs og NVHs strategiske planer. Norges eneste Senter for fremragende forskning innen akvakultur, Aquacultur Protein Centre, ligger på Ås. Dette senteret er et godt utgangspunkt for å utvikle norsk akvaforskning videre på sentrale områder som genomforskning, fôrkvalitet og helse. Grunnlaget for mattrygghet legges gjennom tiltak i hele produksjonskjeden. Arbeidet med mattrygghet i framtiden vil baseres på kunnskap om næringskjeder - både animalske, akvatiske og vegetabilske - og risikoanalyser knyttet til disse. Et tettere samarbeid mellom UMB, NVH, Veterinærinstituttet, Bioforsk, Nofima Mat og Nofima Marin på Ås vil bidra til å styrke helheten i denne kunnskapskjeden. Som det går fram av stortingsproposisjonen, forutsetter Regjeringen at NVHs avdeling i Sandnes blir videreutviklet også i en ny institusjon. Regjeringen forutsetter også at veterinærmiljøene viderefører samarbeidet med fiskehelsemiljøene i Bergen og Tromsø for ytterligere å styrke det akvamedisinske området. Den veterinærmedisinske forskningen og samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og veterinærmiljøene skal selvfølgelig ikke svekkes ved en flytting til Ås. Arbeidet med å videreutvikle veterinærmedisinen vil være sentralt i det integrasjonsarbeidet som skal foregå framover. I tillegg til de faglige mulighetene og synergien gir tomtemulighetene på Ås mange fordeler. Nye, moderne veterinærmedisinske fasiliteter kan utformes optimalt, uten de arealmessige og andre begrensningene som tomten på Adamstuen har. Det er viktig å presisere at Veterinærhøgskolens og Veterinærinstituttets arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i framtidige veterinærmedisinske behov. Det tas utgangspunkt i Statsbyggs funksjonsanalyse, som bl.a. påpekte at på utvalgte områder må Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet være tett integrert også innen Campus Ås, for å oppnå gode hygieniske rutiner og logistikk for håndtering av smittefarlig materiale. Jeg er svært glad for at denne saken nærmer seg en endelig beslutning i Stortinget. Selv om proposisjonen kan synes liten i antall sider, er saken grundig utredet gjennom flere år - den har vært innom Stortinget flere ganger og er basert på en rekke rapporter og tilrådinger. Jeg vil rose komiteen for en god innstilling, og særlig Kristelig Folkeparti og Venstre for et meget konstruktivt samarbeid. Jeg er glad for forslaget om etablering av et interimsstyre som skal lede arbeidet med samorganiseringen av NVH og UMB. Dette er særdeles viktig for å sikre en god prosess i arbeidet fram mot en ny integrert institusjon. Både Kunnskapsdepartementet og jeg selv vil følge denne prosessen meget nøye, og se til at den blir inkluderende og konstruktiv. Det er en forutsetning at institusjonene går inn i den kommende prosessen som likeverdige parter, og at prosessen ivaretar de spesialiserte fagenes egenart og behov, men også bidrar til at fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres slik at det fremmer samarbeid og dermed bidrar til utvikling av større og mer robuste forskningsmiljøer. I dette ligger mulighetene for framtidens veterinærmedisin. Regjeringen har valgt mulighetene - det blir opp til de tre samarbeidende institusjonene å virkeliggjøre dem.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-07
1,"For Telemark, og for Grenland-området spesielt, er det knyttet store forventninger til Stortingets behandling av denne saken, og det er lett å forstå. Industrien i Grenland har gjennom de siste årene mistet svært mange arbeidsplasser. Samtidig er Grenland det området i Norge der gass i relativt stor skala blir utnyttet som råstoff til industriell produksjon og verdiskaping. Mange frykter nå at disse arbeidsplassene kan stå i fare dersom industrien ikke blir sikret en forutsigbar og sikker råstoffleveranse. Dette er også kommet tydelig til uttrykk gjennom et sterkt folkelig engasjement for denne saken, og det tar SV på ramme alvor. Det er nettopp også derfor SVs engasjement har hatt som mål å sikre disse arbeidsplassene og utvikle dem videre innenfor de rammene som Norges klimaforpliktelser setter. Det er dette som er grunnen til at SV har inngått dette forliket med regjeringspartiene om å få på plass et skikkelig, gjennomarbeidet grunnlag for å kunne ta de riktige beslutningene, som nettopp skal sikre og videreutvikle verdiskaping og arbeidsplasser. Forliket og de utredningene som skal gjøres, dreier seg altså ikke om hvorvidt staten skal bidra til å sikre arbeidsplassene, men på hvilken måte dette skal skje. Det er også slått fast i forliket at et innovasjonsselskap for bruk av gass skal lokaliseres til Grenland, nettopp for å nyttiggjøre seg den høye kompetansen på dette området som allerede fins i regionen. Også når det gjelder vannbåren varme, er det interessante prosjekter i Grenland, bygd på spillvarme fra industri. Det er videre slått fast at Regjeringa skal bidra til at prosjektet «Grønn Hydrogen» på Notodden skal videreføres. Dette er eksempler på at SV gjennom dette forliket har bidratt til å sikre flertall for gode løsninger for Grenland og Telemark. Det er også verdt å merke seg at mange av dem som gjennom mange år har arbeidet iherdig for å sikre råstofftilgangen til industrien i Grenland, har mottatt forliket mellom regjeringspartiene og SV på en positiv og konstruktiv måte. Det gjelder både Telemark Gassforum og Norsk Hydro. Så registrerer jeg at noen mener at de utredningene som flertallet går inn for, vil bety en utsettelse av løsningene for industrien i Grenland. Det er ikke vanskelig å forstå en viss utålmodighet. Men å hevde, slik som noen har gjort i denne debatten, at dette betyr å skyve alt ut i det blå, er med respekt å melde å skyte langt over mål, og det grenser til svartmaling. Er det noe næringslivet og befolkningen i Grenland ikke trenger, er det nettopp svartmaling og overdreven pessimisme. Her er det snakk om en langsiktig satsing. Noen måneder med grundige utredninger kan umulig være det som betyr kroken på døra for disse arbeidsplassene, tvert imot. Jeg vil igjen minne om at flertallet slår fast at råstoffleveransene skal sikres, og det er det aller viktigste.",Sosialistisk Venstreparti,2003-03-27
1,"Eg er ekstremt bekymra for korleis det internasjonale biletet ser ut når det gjeld klimaendringar no, fordi vinduet for å nå det såkalla togradersmålet, er veldig trongt. Dei globale utsleppa fortset å gå opp. Vi er ikkje i nærleiken av den avtalen vi treng. Eg har òg vore utolmodig og bekymra for norske utslepp. Det var derfor vi la fram ei klimamelding og fekk til eit klimaforlik. Den klimapolitikken – ja, eg er stolt av han – er òg Kristeleg Folkepartis klimapolitikk. Eg må berre få minne om det. Vi har eit forlik med Kristeleg Folkeparti, ei einigheit om den politikken, i Stortinget. Det er nødvendig fordi vi må gjere meir for å nå eit mål, og vi kjem til å vere nøydd til å gjere endå meir i åra som kjem i klimapolitikken både i Noreg og andre land. Men i tillegg til det er det heilt nødvendig å få med store land som USA, Kina, Brasil og andre i det internasjonale biletet, og det er unødvendig at Noreg bidrar med store summar til klimafinansiering og tiltak internasjonalt, ikkje i staden for å gjere ting heime, men i tillegg til det.",Sosialistisk Venstreparti,2013-01-09
1,"Kaasen-utvalet la nettopp fram si innstilling i Stavanger, og det var overskridingar på ca. 30 milliardar kr. Det svarar til 700 000 kr pr. time i døgnet i fem år. Dette er enorme pengesummar. Min påstand er at noko av grunnen til desse overskridingane er skattesystemet vårt. Det er jo ikkje tvil om at dette er profesjonelle oljeselskap, som dermed bevisst legg fram investeringsprognosar som er altfor låge, for så i neste omgang å trekka det av på skatten. Mitt spørsmål til ministeren er derfor: Har ho tenkt å sjå på denne problemstillinga i det vidare arbeidet? Og: Det er jo Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet som har drive opp tempoet i Nordsjøen. Korleis ser statsråden for seg at ein kan få betre styring med aktiviteten, som nå er låg på grunn av marknadssituasjonen?",Sosialistisk Venstreparti,1999-02-17
1,"Rekken av pakker som Regjeringen har kommet med, er bra. De gir et stort tilskudd til en miljøvennlig utvikling, og de gir mange arbeidsplasser – og det er viktig. De kommer på områder vi ønsker å styrke, og som vi vet vil bringe samfunnet i riktig retning. Det syns jeg debatten her også har vist. Men det er én bit av debatten som jeg syns grenser til det absurde. Det er Fremskrittspartiets angrep på Regjeringen når det gjelder Nav. Og la det være sagt: Det er ikke akseptabelt – som statsråden sa – at folk må vente i ukevis, for ikke å si måneder, på dagpenger eller andre ytelser, eller vente på å få hjelp i en vanskelig situasjon. Det har Regjeringen tatt tak i, og det kommer Regjeringen fortsatt til å ha høyt fokus på. Der er vi nødt til å følge situasjonen jevnlig, og det gjør vi. Og angrepene kommer fra et parti som i 2008-budsjettet kuttet i Navs stillinger med nesten en halv milliard kr, og i årets budsjett har kuttet dette med en kvart milliard kr. Og dette er stillinger! Det er de folkene som skal sitte og svare i telefonen. Det er de folkene som skal sitte og behandle saker om arbeidsledighetstrygd og andre trygder. Det er de folkene som skal hjelpe dem som nå blir arbeidsledige, både til å få ytelser og til å komme over i enten utdanning, tiltak eller arbeid. Jeg syns dette grenser til det absurde, og det er så utrolig frekt at jeg nesten ikke forstår at det går an å framføre slike argumenter fra det partiets side. I tillegg til det – det er jo ikke nok med dette: Fremskrittspartiet fjerner også den supplerende stønaden for eldre som ikke har rett til folketrygd, og de fjerner kvalifiseringsprogrammet. Og hva betyr det? Jo, det betyr at folk som har faste ytelser som de kan leve av året rundt, må gå til Nav og få saken sin behandlet hver eneste måned for å få noe å leve av, og sakene skal bli behandlet av færre ansatte enn det vi har allerede i dag. Og så tillater man seg i den situasjonen å kritisere både Regjeringen og Nav for at det er vanskeligheter på dette området nå. Nei, der mener jeg at det er all grunn til å høre på dem som er i Nav-systemet, som jobber der, og sliter nå, og som ønsker en bedret situasjon. Det er all grunn til å høre på de menneskene som er arbeidsledige, eller som venter på en annen ytelse, eller som trenger hjelp og tiltak, når de sier at dette ikke fungerer godt nok. Men det er ingen grunn til å lytte til dem som mener at i denne situasjonen skulle det altså vært færre folk i Nav til å gjøre den viktige jobben som vi står foran nå, når vi vet at mange flere kommer til å bli arbeidsledige.",Sosialistisk Venstreparti,2009-02-13
1,"Eg er svært oppteken av at vi må sikre forsvarleg handtering av avfall. Farleg avfall kan føre til alvorleg forureining eller fare for skade på menneske eller dyr om det ikkje vert teke forsvarleg hand om. Ein del farleg avfall inneheld miljøgifter, dvs. stoff som hopar seg opp i naturen, og som kan gi alvorlege langtidseffektar for helse og miljø. Vi har eit nasjonalt mål om at farleg avfall skal takast forsvarleg hand om og anten gå til gjenvinning eller vere sikra god nok nasjonal behandlingskapasitet. Miljøvernmyndigheitene har gjennom fleire år styrkt arbeidet med farleg avfall. Det har vore retta spesiell innsats mot typar avfall der faren for spreiing av miljøgifter er stor, eller det er store mengder som vi ikkje veit kvar endar opp. Det er likevel framleis ein del som går til ukjent handtering, og det må vi følgje opp. Noreg er blant dei landa med høgast innsamla mengd elektrisk og elektronisk avfall per innbyggjar. Riksrevisjonen peikar likevel på at det framleis er slikt avfall som ikkje vert samla inn. Eg er samd i at høgare innsamling av elektrisk og elektronisk avfall er blant dei viktigaste områda framover. Det er allereie sett i gang arbeid med endringar i regelverket for å betre innsamlinga. Riksrevisjonen tek opp at oljeavfall utgjer den største mengda farleg avfall til ukjent handtering. Det er framleis ei utfordring trass i at auka mengder vert samla inn. Auka innsamling av oljeavfall er derfor eit prioritert innsatsområde, og informasjonen til bransjen og tilsynet er styrkt. Riksrevisjonen peikar på behov for å utvikle vidare tilsynssamarbeidet mellom etatar og fortsetje rettleiinga av Fylkesmannen. I farleg avfall-bransjen har det dessverre vore fleire eksempel på alvorlege tilfelle av uforsvarleg og ulovleg handtering av farleg avfall. Tilsynet med farleg avfall og samarbeidet mellom involverte etatar er derfor vesentleg styrkt dei siste åra. Eg vil sørgje for at dette viktige arbeidet fortset. Riksrevisjonen peikar òg på svakheiter i kontrollen med innlevering av farleg avfall frå skipsfart i norske hamner. Departementet, i samråd med Sjøfartsdirektoratet, sørgjer no for å sikre betre kontroll med det framover. Riksrevisjonen meiner òg at kontrollen med eksport av farleg avfall ikkje er god nok. Eksport av farleg avfall til land utanfor EU/EØS og OECD er forbode. Her har vi felles regelverk med EU. Vi eksporterer farleg avfall, men det går i all hovudsak til gjenvinning. Land vi eksporterer farleg avfall til, har det same strenge regelverket og må kontrollere at ulovleg eksport vidare ikkje skjer. Vi har styrkt arbeidet med å avdekkje og følgje opp ulovleg eksport og import av farleg avfall vesentleg dei siste åra. Klima- og forureiningsdirektoratet har bl.a. gjennomført ei rekkje kontrollar ved dei viktigaste grensestasjonane og hamnene i samarbeid med tollvesenet. Klima- og forureiningsdirektoratet har i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerheit og beredskap og Kystverket utvikla eit opplegg for å betre kontrollen med ulovleg eksport og import av avfall med tank- og bulkskip. Dette kontrollopplegget vert testa ut og utvikla vidare. Miljøverndepartementet ønskjer òg å styrkje regelverket når det gjeld miljøkriminalitet. Etter dagens reglar er forsøk på ulovleg avfallstransport ikkje straffbart. I eit forslag som no skal ut på høyring, vert det foreslege å auke straffenivået på ulovleg avfallstransport frå bøter til to års fengsel. Heving av strafferamma vil innebere at forsøk på ulovleg avfallstransport vert straffbart, at fristen for forelding i slike saker vert forlengd frå to til fem år, og at politiet vert gjeve anledning til å ransake mistenkte. Vi meiner at ei heving av strafferamma vil bringe straffenivået i samsvar med annan miljøkriminalitet, og at dette vil verke allmennpreventivt. Vi arbeider med ei ny melding til Stortinget om avfall. I arbeidet med denne vil vi vurdere korleis vi skal følgje opp Riksrevisjonens kommentarar vidare.",Sosialistisk Venstreparti,2012-04-26
0,"Jeg vet ikke om representanten Rudihagen er klar over det, men han er altså enig med Fremskrittspartiet og ikke med SV. Det var i hvert fall det han sa. Jeg satt og hørte på debatten, og jeg skulle egentlig ikke ta ordet. Men jeg har sjelden blitt så provosert som da jeg hørte statsråden. Han fremstiller her Fremskrittspartiets representanter fra distriktene og velgerne ute i distriktene som om de ikke forstår sitt eget beste, for de stemmer på et parti som skal legge ned distriktene! Nå er det slik at ute i distriktene ligger Fremskrittspartiet ca. 15 pst. høyere enn SV ved alle valg. Det er kanskje fordi velgerne ute i distriktene har forstått at det er SV som er i ferd med å legge ned distriktene, og ikke Fremskrittspartiet. Så hørte jeg at statsråden var så opptatt av meningsmåling og hva folket synes. Ja, det var en kjempestor meningsmåling i Nordland for et par år siden. Den kalles for valg. Der gikk SV og Venstre, de to som var mot oljeboring, kraftig tilbake i Lofoten og Vesterålen, og i Nordland. Tok statsråden hensyn til det? Nei, han tvang gjennom at man skulle stoppe utviklingen der også. Og så er det interessant å høre at han legger vekt på den tause majoritet. Ja, når det gjelder den tause majoriteten: Hvor er det flertallet i dette landet bor? Det er i Oslo og Akershus, på det sentrale Østlandet. Jeg aksepterer ikke at det er de som skal lage reglene for hvordan jeg skal bo ute i distriktet. Det er grunner til at jeg bor i distriktet. Jeg er glad i å kjøre båt, jeg har aldri hatt snøscooter og kommer ikke til å kjøpe det heller, og jeg går på ski. Statsråden burde ta seg en tur opp i fjellheimen i nord. Der er det slik at man kan gå en skitur opp på en topp og sette seg. Sitter man og holder seg bak ørene for å høre, hører man ikke en snøscooter om den kjører forbi. Det er jo det som er poenget. Det er plass til begge deler, det er god plass til begge deler. Jeg, som liker meg på havet og bor ute ved kysten, kan bruke båten til rekreasjon, mens de som bor i innlandet, der det ikke er havområder, kjører de samme turene som jeg gjør, bare at de kjører på snøscooter. De kjører der de har lov til å kjøre, men vanligvis drar de til Sverige og kjører der. Så griller de pølser og koser seg med familien – akkurat det samme som jeg gjør med båten. Jeg kjører bortover med båten, ankrer opp, ror i land, griller pølser – men det skal man ikke gjøre hvis man kjører snøscooter. Jeg har to motorer i båten min, som brumler godt, mye mer enn en snøscooter, med det er ingen restriksjoner på det. Men det kommer vel hvis vi får ha SV ved makten lenge nok. Poenget er at her er det muligheter for begge deler. Men SV har funnet et miljøalibi, og det er snøscooteren. Det er det store hatobjektet, som de utnytter til fulle. Det er tragisk å høre på. Så prates det om at man kan dra på scootertur med pensjonister, osv. Nei, det har også SV stoppet, for det er bare de ideelle organisasjonene som kan gjøre det. Snøscooterklubben i Beiarn, som har gjort det fra 1997 til i dag, har fått forbud mot det. Man mener at en ideell organisasjon skal gjøre det, og det har de ikke.",Fremskrittspartiet,2011-04-05
0,"Nå hørte vi både komiteens leder, representanten Molvær Grimstad, og statsråden skryte veldig av at det har blitt en voldsom økning i bevilgningene til Den kulturelle skolesekken. Nå får jeg være med i dette skrytekoret og skryte av oss, siden det var vi som fremmet forslaget. - Nok om det. Statsråden har flere ganger påpekt at disse pengene ikke skal gå til administrasjon, verken i fylkeskommunen eller i kommunen. Nå er vi kjent med at det i noen fylker faktisk er ansatt opp til seks personer for å administrere Den kulturelle skolesekken, og tilsvarende i enkelte store kommuner. Jeg vil derfor spørre: Hva har statsråden tenkt å gjøre for å få bukt med dette?",Fremskrittspartiet,2008-04-29
1,"I min verden er ikke 1,5 mill. kr en helt vanlig inntekt. Det er mulig det er det i Høyres velgergrupper i Oslo, det er det ikke i SVs. Jeg tror ikke gründere som tjener over millionen, drives av årslønna si – jeg tror de drives av viljen til å skape noe, være med og utvikle noe og spre det til flere mennesker. Det gjelder i hvert fall de gründerne jeg kjenner. Der vi vet – og der er forskerne ganske enige – at skatt på arbeid har en effekt, er på de aller laveste inntektene. I Norge har vi et skattesystem som er for flatt – skatten øker veldig raskt når du har lav inntekt, men er rimelig flat uansett hvor mye mer enn 800 000 kr du tjener. Det synes vi er usosialt og urettferdig. Derfor mener jeg at folk som tjener like mye som meg, og som representanten Nordby Lunde, godt kan bidra mer for å sikre den velferden som har gjort Norge til et så godt land å leve i, og så kan godt de som tjener halvparten av det vi tjener, sitte igjen med mer av kaka.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-01
1,"Jeg er veldig glad for at SV i behandlingen av denne meldingen har fått gjennomslag for at Stortinget skal be Regjeringen om å vurdere å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer på kort og lang sikt. Dette er positivt, men samtidig må vi ikke i påvente av en slik utredning unnlate å sette i verk tiltak som vi i lys av klimaendringene vet haster. Et av de mest sårbare områder i denne sammenhengen er energiproduksjonen. Med de klimautfordringene vi står overfor – slik som både økte nedbørsmengder og flere stormer på Trøndelags- og Mørekysten – er det å øke andelen ny fornybar energi en god strategi for å gjøre oss mindre avhengig av store og sårbare anlegg. Nye fornybare energikilder betyr en mer desentralisert energiproduksjon, noe som eksempelvis reduserer sårbarhetsproblematikken knyttet til overføringsnettet. Men i tillegg er dette noe som vi i en global sammenheng har forpliktet oss til gjennom vår offensive rolle i Johannesburg, og nå sist i New Delhi, hvor Norge stod i spissen for å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010. På samme tid viser det seg altså, ifølge Dagens Næringsliv i går, at Regjeringen parallelt sitter i Brussel og forhandler med EU om at Norge skal få slippe å øke andelen fornybar energi, og dermed unngå et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen statsråd Steensnæs gir, er at unntak er nødvendig for å kunne bygge gasskraftverk. Dette er en svært pikant sak, og i lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement, svært uheldig. Det kunne vært interessant å høre hvordan Norge på neste klimakonferanse vil forsvare vårt behov for å øke andelen fossil energi, samtidig som vi vil at alle andre skal redusere sin andel. Dette er ikke noe godt bidrag til respekt for Norges rolle i internasjonale forhandlinger, og heller ikke noe godt bidrag for å forebygge skader, ulykker og andre samfunnsproblem som følge av menneskeskapte klimaendringer.",Sosialistisk Venstreparti,2002-11-05
1,"Man kan i dag ikke gjøre annet enn å gratulere Fred. Olsen og hans kumpaner med at man faktisk har lyktes med å innføre en eksklusiv bostøtteordning for landets rikeste menn og kvinner. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende at det er det som vil være resultatet av Stortingets behandling. Det jeg var opptatt av i Rudihagens innlegg, er at man i dag ikke tør gå linjen helt ut, men oversender et forslag om SIVA til Regjeringen. Men både hr. Hedstrøm og hr. Rudihagen sier i sine innlegg følgende: Vi har ikke endret syn. De har altså ikke endret syn på at det er SIVA som skal stå for utviklingen av den såkalte visjonen for statens del. Samtidig sier man at man ikke tør å legge det fram her i salen. Hva betyr da det? Det kan jo ikke bety annet enn at man ønsker abonnement på å ydmyke Regjeringen enda en gang, at saken sendes tilbake til Næringsdepartementet, og så skal Sponheim sitte og fikle litt med den og så komme tilbake til Stortinget. Så skal hr. Hedstrøm og hr. Rudihagen nok en gang si: Det var ikke det vi mente. Vi har hele tiden ment at SIVA skulle ivareta statens interesser. Dette er det jo ikke logikk i! Hva var det så SIVA egentlig skulle gjøre? Visjonen om det såkalte kunnskapssenteret skulle i utgangspunktet også ha en utdanningsbit, ikke bare en næringspolitisk bit. Stortinget har ved en rekke anledninger slått fast at her skal universitetsloven gjelde, her skal det være høgskolene og universitetene som skal styre kunnskapsbiten. Hvor er det blitt av det i dagens innstilling? Det står ikke med ett ord at dette faktisk har betydning for norsk utdanning! Tvert imot snakkes det om inkubator, og det snakkes om synergi – alle mulige flotte ord – men ikke om det som faktisk er realiteten. Hele det norske utdanningssystemet er satt på sidelinjen ved at SIVA, en institusjon som driver med næringsparker, skal styre det som kanskje er den viktigste biten av det fremtidige norske utdanningssystemet. Det er altså ikke annet å gjøre enn å gratulere Fred. Olsen og hans kumpaner, men samtidig er det meget god grunn til å spørre hr. Rudihagen: Mener han virkelig at SIVA skal styre den virksomheten i framtida? Eller er det bare fordi han er for feig at han ikke tør å fremme det forslaget i dag?",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-07
1,"Representanten Horne argumenterte jo her for viktigheten av at man får flere barnehageopptak i året, av hensyn til at barna ikke skal være opptil to år før de får plass i barnehage. Tilsvarende har Fremskrittspartiet i sitt handlingsprogram vedtatt at de vil ha et løpende barnehageopptak. I dagens innstilling mener de det er passivt av regjeringa kun å foreslå en gradvis opptrapping til to opptak i året. Men det foreslås ikke noe annet fra Fremskrittspartiet i gjeldende innstilling – ei heller har det vært satt av penger til flere opptak i Fremskrittspartiets alternative budsjett, annet enn å vise til kommunerammene og økning der. Så mitt spørsmål til representanten Horne er: Hvordan ønsker Fremskrittspartiet å jobbe for at de skal innføre forpliktelsene som er satt i handlingsprogrammet om løpende barnehageopptak?",Sosialistisk Venstreparti,2013-06-06
0,"De siste år har medført flere flommer, bl.a. i Gudbrandsdalen. Sammen med den kunnskapen vi har om klimaendringene og økte nedbørsmengder, gjør dette at samfunnssikkerhet bør ha høy prioritet når spørsmål om masseuttak fra elver behandles. I Gudbrandsdalslågen har oppsamling av grus og sand i elven over tid økt flompotensialet i dalføret. Hensynet til flomdemping må allikevel veies opp mot andre hensyn som miljø og sikkerhet andre steder langs vassdraget. Miljøhensyn vil være viktig i behandlingen av saker om sikringstiltak, også masseuttak. Dette er fordi fysiske endringer i og rundt vassdragene påvirker leveområder for planter og dyr, ikke minst storørreten, som jeg oppfatter at lokalbefolkningen også er opptatt av. Norges vassdrags- og energidirektorat og Fylkesmannen vurderer de endringer som et sikringsanlegg eller et masseuttak vil påføre vassdragsmiljøet. Ved god planlegging og teknisk gjennomføring er det mulig å foreta masseuttak som ivaretar både flomhensyn og fiskeriinteresser. Det krever imidlertid god samhandling mellom berørte statlige myndigheter og lokale aktører. Jeg – og sikkert også representanten – er kjent med at en helhetlig forvaltningsplan for Lågen er under utarbeiding. Det er viktig å se ting i sammenheng, og planen vil bidra til dette. Samfunnssikkerhet vil være et viktig hensyn i denne planen, og den vil legge til rette for koordinert, effektiv og rask saksbehandling av denne typen saker. I noen tilfeller, også før planen er ferdig, vil det selvfølgelig være både riktig og nødvendig å gjennomføre tiltak, og det er jeg opptatt av å legge til rette for gjennom effektiv saksbehandling på dette området.",Fremskrittspartiet,2014-06-04
0,"På vegne av representantene Per Sandberg, Terje Knudsen og meg selv har jeg den glede å fremsette et forslag om å oppheve reguleringen av fjærkresektoren ved å ta denne sektoren ut av loven om omsetning av jordbruksvarer.",Fremskrittspartiet,1999-05-26
0,"Jeg vil ikke forhåndskonkludere verken den ene eller den andre veien. Vi har også hatt møte med samarbeidsforumet og mange andre interessenter i dette. Vi har gjort mange vurderinger underveis. Vi har vært på konferanser. Vi har truffet fagbevegelse og andre, som har løftet opp sine argumenter. Her er det mange ulike interesser som skal veies opp mot hverandre. Jeg mener at vi må se på hva Norge er best tjent med, både på sikkerhetssiden, på arbeidstakersiden, i oljebransjen, i helikopternæringen og når det gjelder trygghetsfølelsen folk skal ha i luftfartsnæringen generelt. Vi har et luftfartstilsyn som etter mitt skjønn gjør en fremragende jobb, som har god historikk å vise til. Og selv om en skulle ende opp med et europeisk regelverk, vil Luftfartstilsynet fortsatt være den avgjørende myndighet som kan stoppe flygninger fra å skje hvis de mener at dette ikke er godt nok. Så kan det godt hende at en sier at til tross for at Luftfartstilsynet har den muligheten på alle flygninger allerede, vil ikke det være tilstrekkelig hvis en opplever at et felles europeisk regelverk praktiseres veldig ulikt av ulike tilsynsland, og dermed skaper problemer i Norge.",Fremskrittspartiet,2015-11-04
1,"Jeg har et spørsmål til statsministeren. I fjor sommer befant kongeriket Norge seg i en slags bensinrus. Bensin- og dieselavgiftene var det mest eksistensielle spørsmålet, godt hjulpet av Norsk Petroleumsinstitutt, som kjørte en annonsekampanje for dette. De lyktes: Bensinavgiftene ble satt ned. Det kostet 2,5 milliarder kr fra statskassen. Nå er Norsk Petroleumsinstitutt igjen i gang med en annonsekampanje, som koster 2,5 mill. kr. Norsk Petroleumsinstitutt er en forening for oljeselskapene. Statoil er et viktig medlem og betaler en fjerdedel av denne kampanjen. Hva synes statsministeren om at deler av statskassen nå brukes til en ensidig kampanje for skatte- og avgiftslettelser og indirekte finansierer valgkampen til Høyre og Fremskrittspartiet?",Sosialistisk Venstreparti,2001-05-02
0,"Jeg takker igjen statsråden for svaret. Statsråden har selv pekt på formuleringene i Fiskeridepartementets budsjettproposisjon på side 119, og jeg siterer: «Prosjektet må imidlertid vurderes i tråd med trafikkutviklingen og størrelsen på de skip som kan være aktuelle for anløp Bergen havn.» Det er slik at trafikkutviklingen er sterk, skipene blir større, og de blir også høyere. Det er altså en ny og forsterket utvikling siden dette ble skrevet. Vil statsråden ta nytt initiativ for å få dette prosjektet opp og frem? Vil statsråden alliere seg med tidligere byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen, som i sin byrådsledertid var en ivrig forkjemper for at Bergen måtte få denne seilingsleden på plass? Jeg håper det kan være en støtte for statsråden i arbeidet med å få realisert dette prosjektet, som åpenbart må finansieres av staten, fordi det er for sent å komme med regningen til dem som nå har nedbetalt broen.",Fremskrittspartiet,2006-02-15
0,"Det er en presisering det ikke er behov for: Selvfølgelig skal PST følge alle de lover som Stortinget vedtar, i likhet med alle oss andre. Men jeg tror nok det er viktig å få med seg det jeg sa i mitt forrige svar, nemlig at det er klar motstrid mellom flere lover som Stortinget har vedtatt, og det er klart at også Riksadvokaten har ment at straffeprosesslovens taushetsbestemmelser vil gå foran ekomlovens bestemmelser. Så er Justis- og beredskapsdepartementet ikke enig i det, og det vil vi formidle til PST på en svært tydelig måte.",Fremskrittspartiet,2015-03-18
1,"I dag undertegnet olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og Sveriges næringsminister Maud Olofsson en overenskomst om prinsippene for utvikling av et felles marked for elsertifikater, eller grønne sertifikater om en vil. Samtidig debatterer vi i Stortinget i dag statsbudsjettet for 2010, som inneholder en rekordstor satsing på miljø, og ikke minst en satsing på fornybar energi: 5 milliarder kr til Fornybarfondet 1,8 milliarder kr i støtte til miljøvennlige energitiltak gjennom Enova tidenes satsing på CO2-håndtering 3,4 milliarder kr til forskning på prosjekter på Mongstad og Kårstø 300 mill. kr til forskning og utvikling innen fornybar energi og karbonfangst Den viktigste drivkraften for å få fart på utvikling av grønn energi vil være dagens avtale om overgang til et grønt sertifikat-marked. Dette vil bidra positivt til miljøet og redusere utslippet av klimagasser, og i tillegg vil denne satsingen ikke minst legge grunnlaget for utvikling av næringsliv, utvikling av industri og nye arbeidsplasser. Jeg er overbevist om at dette kommer til å bli en av de aller viktigste næringene i min egen landsdel, Nord-Norge, i årene som kommer. Fornybar energi kommer til å bli det nye industrieventyret. Og eventyret er allerede i gang: I Nordland er det 600 industriarbeidsplasser knyttet til solcelleteknologi i Glomfjord og Narvik. Finnmark har de beste vindressursene i hele Europa, og to vindparker er i drift i landsdelen. I vår fikk Finnfjord i Troms 175 mill. kr til å omdanne spillenergi fra smelteovnene til grønn kraft – og til varme som skal anvendes i produksjonsanlegg for biodrivstoff. Finnfjord har også som mål å bli det første CO2-nøytrale smelteverket i verden. I slutten av september ble teknologibedriften Hydra Tidal i Harstad tildelt 23 statlige millioner til å bygge et pilotanlegg for tidevannskraft. Den unike grønne teknologien skal settes i drift i Gimsøystraumen i Lofoten til neste år. Hydra Tidal mener at det er høyst realistisk å utvinne en kraftmengde tilsvarende 20 Alta-kraftverk. Hydra Tidal har visjoner – de ønsker å gjøre satsingen til et nordnorsk industrieventyr. Gjennom å bygge opp teknologiutvikling og produksjon i landsdelen mener de det kan skapes fra 1 000 til 1 500 arbeidsplasser knyttet til utvikling og produksjon av grønne kraftverk. De som mener at dette er urealistiske visjoner, bør se hva de har fått til i Danmark. Danskene er blitt verdensledende innenfor vindkraft, ikke fordi de har mye vind, men fordi de satset langsiktig. 27 000 arbeidsplasser er knyttet til vindkraftindustrien. Vindkraftteknologi er i ferd med å bli Danmarks største eksportprodukt. SV har lagt fram en plan med et mål om å skape 5 000 grønne arbeidsplasser i Nord-Norge i de neste 10–15 årene. I dag vedtar vi et samlet miljøbudsjett på 37 milliarder kr, en økning på 5,7 milliarder kr, og i dag ble det inngått en avtale med Sverige om prinsippene for overgang til et grønt sertifikat-marked. (Presidenten klubber.) Legges denne satsingen til grunn, har vi all grunn til å tro at vi skal nå målet om 5 000 nye industriarbeidsplasser i Nord-Norge. (Presidenten klubber.)",Sosialistisk Venstreparti,2009-11-26
0,"Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. I Østfold fungerer denne fangsten helt utmerket. Man har fangstlag, og alt tidlig på året hadde man tatt den mikroskopiske mengden sel, altså 18 dyr. Tidligere, for noen år tilbake, var kvotene langt større, og da var det en viss biinntekt også i dette ved at man leverte kjøtt til en del Oslo-restauranter. Mener ikke statsråden at også det økonomiske argument må tillegges en viss betydning? Da må man øke kvotene med noe mer enn et par–tre dyr, som det her forsiktig antydes.",Fremskrittspartiet,2001-11-14
1,"Jeg forholder meg til hva Fremskrittspartiet foreslo for 2006. Det er et faktum at når det gjaldt regionbevilgninger for Asia, foreslo Fremskrittspartiet å kutte med 460 mill. kr – altså blir det 50 mill. kr igjen til Asia, og det blir ikke mye til nasjonbygging i Afghanistan. Så er det slik at SV hele tida har støttet opp om ISAF-styrkene, med det mandatet ISAF-styrkene har. SV har i denne regjeringa vært med på å øke bidraget til ISAF-styrkene. Ja, vi erkjenner at det må et militært bidrag til. Men så ønsker jeg at både Fremskrittspartiet og andre er med på den diskusjonen som foregår i NATO, nemlig: Er strategien riktig? For det er helt riktig, NATO kan ikke mislykkes i dette bidraget nå. Det har verken Afghanistan eller NATO råd til. Vi må kunne koste på oss diskusjonen om: Hvordan er strategien for å kunne lykkes i Afghanistan?",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-24
0,"Det er godt at Arbeiderpartiet har moderert seg litt. Sist de var på meg med dette, hadde jeg lagt fram veiplaner for 100 milliarder, nå er det nede i 50. For det første har ikke vi sagt at dette er til drift, eller noe sånt. Vi har sagt at å bygge nye, bra veier i Norge er ren, skjær investering. Og vi har sagt at istedenfor å sette en del av alle våre oljemilliarder på bok vil vi investere i veinettet – og jeg bruker ordet investere. Vi mener at å ha et bra, moderne veinett på like fot med andre land, er og blir en investering. Vi er nødt til å gjøre noe med veinettet i dette landet for næringslivet. Da mener vi at det er atskillig bedre å bruke disse milliardene på veiinvesteringer, istedenfor å gjøre som Regjeringen gjør nå, med god støtte av Arbeiderpartiet, putter oljemilliardene inn i alle mulige aksjefond og aksjer ute, og vi vet alle at tapet i fjor var 123 milliarder.",Fremskrittspartiet,2003-06-18
0,"Jeg skjønner at helseministeren føler seg forpliktet til å følge de retningslinjene og de forskriftene som han selv legger i denne saken, og som han frontet gjennom statsbudsjettforhandlingene. Det er jeg ikke så veldig overrasket over, og det må selvfølgelig statsråden gjøre. Det som er problemstillingen, er at de nye endringene faktisk trer i kraft denne uken, fra mandag 1. mars. Det jeg lurer litt på, er om statsråden nå vil følge intensivt hvordan den nye ordningen fungerer for de pasientene som blir satt på disse medikamentene. Dersom det skulle vise seg at den endringen som nå ligger til grunn – med henvisning til ALLHAT-studien som er blitt brukt som et argument – ikke holder mål, vil statsråden komme tilbake til Stortinget og gjøre om det vedtaket som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet?",Fremskrittspartiet,2004-03-03
1,"Eg har lyst til å dvela litt ved det replikkordskiftet som var nå mellom Høgre og Senterpartiet. Eg har ei viss forståing for at Høgre ønskjer å fiska litt i rørt vatn, når ein ser på korleis sentrumspartia i dag liksom har sprikt litt i forskjellige retningar. Når ein òg veit at Høgre er på beilarkurs i forhold til sentrum, har eg litt forståing for at Høgre nå gjer seg endå meir tekkeleg for sentrum, og dei har jo fått god støtte av Venstre i denne saka. Eg forstår då at det er viktig å få det poenget fram i denne debatten òg. Eg synest likevel at ein overbruker Konkurransetilsynet vel mykje frå Høgres side. Men eg forstår det òg, for dersom ein ønskjer å privatisera Statkraft, er det klart at noko av grunnen til det er at ein nettopp skal ha mange hestar å spela på. Det er dei private som skal driva dette. For Senterpartiet, for Arbeidarpartiet, for SV – spesielt for SV – og for Kristeleg Folkeparti var ein viktig del av forhandlingane i denne saka å slå fast at den offentlege eigarskapen ligg fast. Det vil i klartekst seia det som står på side 2 i innstillinga: «Dette flertallet viser til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen, ligger fast.» Altså er det eit fleirtal som slår dette fast. Det er klart at med tanke på den førre saka, Statoil-saka, er det godt å vita at iallfall i denne saka er den offentlege eigarskapen sikra. SV er opptatt av å styrkja den offentlege eigarskapen. Derfor var det heilt nødvendig for oss å vera med i eit fleirtal og få inn dette som ein fleirtalsmerknad. I motsett fall hadde neppe saka i dag fått eit fleirtal. Med utgangspunkt i at det er ein uforgjengeleg ressurs me snakkar om, er det viktig at det er folkets eigedom, at det ikkje blir privatisert og selt utanlands, slik som eg trur Høgre og Framstegspartiet eigentleg står for når det kjem til stykket – kanskje òg Venstre, utan at eg er heilt sikker på det. Det var ein ting til som SV var opptatt av i forhandlingane. Det var at me må få ein diskusjon om kva me vil med eigarskapen som me har i Statkraft. Derfor er SV glad for at me har fått inn ein merknad som går på at ein skal ha ein gjennomgang av utviklinga av Statkraft som foretak, og av kraftnæringa elles, i 2002. Då kan ein få ein grundig diskusjon om korleis dette har gått og korleis vegen skal vera vidare. Bent Høie spekulerte på kvifor me skulle venta på at Statkraft kom med privatiseringsforslag. Det som Senterpartiet, Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har slått fast, er at ein ikkje skal venta på det, for det skal ikkje komma. Det er det Stortinget nå fortel Statkraft. Når Aftenposten den 20. april i år spekulerer i dette, og styreleiar Vareberg uttaler at ein skal leita etter ei leiing med børskompetanse, kan altså me frå fleirtalets side seia at det er heilt unødvendig. Eigarskapen ligg fast. Det skal vera statleg eigarskap, og då treng me kompetanse for statleg styring av ein statleg eigarskap. Frå Venstre og Kristeleg Folkeparti blir det snakka ein del om – og det gjeld for så vidt fleire parti – at det er viktig med offentleg eigarskap og regionalt offentleg eigde selskap med slagkraft. Kven var ueinig i det? Det var iallfall ikkje SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet i sine merknader. Eg og SV ser det slik at problemet er at med den kommuneøkonomien som eit fleirtal her i Stortinget gjev kommunane, kjem dei i ein tvangssituasjon ved at dei må skaffa seg inntekter for å gjera investeringar. Og det er der at det, etter mi meining, berre er SV som har eit grep som ingen andre parti følgjer opp. Så kan dei gjerne seia at dei følgjer det opp når dei vedtek budsjetta og kommuneøkonomien, men eg trur at dersom ein spør kommunane, så får ein til svar at det ikkje er realiteten. Kommunane manglar pengar. Det er noko av det som dette fleirtalet burde gjera noko med. Derfor foreslår SV at ein for det første skal kunna forlanga ein minstepris ved sal, ein pris som står i samsvar med det å bygga ut ny kraft. Det er etter mi meining kjempefornuftig, men SV står altså aleine om det. Og når det gjeld problemstillinga med omsyn til dette med regional styrke, som Kristeleg Folkeparti, Venstre og fleire er opptekne av, kvifor vil ein ikkje då vera med på eit forslag som går ut på å tilby kommunar billige lån, slik at dei kan syta for å få den regionale styrken gjennom at dei får kapital og lån frå staten? Det ville det jo vera logikk i, men den logikken følgjer altså ikkje bl.a. Venstre og Kristeleg Folkeparti opp. Og då heng ikkje dette heilt på greip. Nå kunne SV i denne saka meldt seg ut og sagt nei, me vil ikkje vera med på noko, me vil ikkje vera med på denne utvidinga av dette lånet, for me får ikkje gjennom alle våre forslag. Men me vel altså å vera med ikkje minst på grunn av dette med garantien for at Statkraft framleis skal vera statleg eigd. Eg må likevel problematisera dette litt, og det går veldig mykje på sentrumspartia sitt forhold til miljø. Sentrumspartia er stadig vekk på banen og snakkar om viktige verdiar, dei snakkar om at det er viktig å satsa på miljø, og det er viktig å gjera noko med klimaproblema. Ja, det er SV heilt einig i. Men når det då kjem til det konkrete, er ein altså ikkje villig til å koma med styringssignal eller legga føringar på dei statlege selskapa. Då vil ein ikkje gå saman med SV og seia at Statkraft ikkje skal investera i selskap som opptrer i strid med Kyoto-avtalen, eller som ikkje vil fasa ut atomkraft. Det vil ein ikkje vera med på. Ein vil altså ikkje ha ein aktiv eigarskap med ei målsetting, ein vil berre la dei operera som ein vanleg rå kapitalist. SV meiner at når ein opererer med statlege pengar, anten det er i oljefondet eller i Statkraft, sånn som dei gjer nå, bør ein legga føringar på investeringane som gjer at ein faktisk bringar verda i meir riktig retning – i dette tilfellet på miljøsektoren. Eg konstaterer at når det gjeld sentrumspartia og denne problemstillinga, seier ein altså ja, ein vil gjerne ha eit betre miljø, ja, ein vil gjerne gjera noko i forhold til klimaproblema, ja, ein er imot atomkraftverk, men ein skal altså investera i det ute i Europa. Eg har problem med å forstå dette, eg synest dette liknar litt på dobbeltmoral. SV er, som sagt, for ein sterk offentleg eigarskap. Me har ingenting imot sterke offentleg eigde regionale aktørar og å legga til rette for det i vår politikk. Med dette tek eg opp SV sine forslag.",Sosialistisk Venstreparti,2001-04-26
0,"Jeg takker statsråden for et godt og utfyllende svar. Blant de ca. 83 000 soldatene i Heimevernet kan det være soldater med ustabil psyke som utgjør en sikkerhetsrisiko når de har bruksklare automatvåpen og et par hundre skudd i skapet. Det er vi enige om. Men som det ligger i navnet, skal Heimevernet utgjøre den mest lokale forsvarsavdeling – være klar til strid på noen få timer og med definerte sikringsobjekter inntil resten av Forsvaret klarer å mobilisere. Ser ikke statsråden at disse forslagene om en kammerlås og en nøkkel som oppbevares av en annen person, og ammunisjon lagret et stykke unna, medfører at ikke minst reaksjonstiden øker og at muligheten til å utføre det oppdraget Heimevernet er satt til, kan bli problematisk?",Fremskrittspartiet,2002-02-13
0,"Det var da voldsomt hvordan statsråder nå om dagen misforstår relativt enkle ting! Statsråd Solberg misforstår nå totalt det jeg sa, eller hun velger å late som om hun misforstår det. Jeg sa ikke at vi skulle ha noen rasjonering med hensyn til ressursene. Jeg sa vi skulle ha en rasjonering med hensyn til behovene. Det er klart det er veldig mange som gjerne vil ha gratis hushjelp – det skjønner jeg godt. Men det er her vi skal ha en rasjonering – i forhold til dem som virkelig trenger det, som tilfredsstiller de kriterier det offentlige har satt opp for når man skal få hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller sykehjem. Det er den vurderingen som skal gjøres av det offentlige. Det er den vurderingen som i dag gjøres av det offentlige og deres representanter når noen er syke, når noen trenger sykehusplass og når noen trenger sykehjemsplass. Men det er bare det at når noen blir syke, kommer pengene automatisk, uten at noen sier at pengene er brukt opp. Det er det prinsippet vi også vil ha når det gjelder betaling for sykehjem, hjemmesykepleie, hjemmehjelp osv. Det er noe helt annet. Her tror jeg dessverre at statsråden valgte å late som om hun misforstod. Det er jo Stortinget som har bestemt at visse ordninger er avhengig av at man har betalt skatt. Stortinget står fritt til å endre også de ordningene, hvis det er det om å gjøre, slik at det er en helt usaklig argumentasjon fra statsrådens side.",Fremskrittspartiet,2003-11-28
0,"Det kan jeg ikke tenke meg, og det skyldes at vi er mer opptatt av resultatene som gis, enn av hvordan en konkret disponerer midlene. Vi er opptatt av at de skal levere på de resultatene vi krever, og detaljstyring av politiet er vi ferdig med. Vi har gått fra 52 til 10 mål for politiet og har ryddet opp i målstrukturen og fortsetter for så vidt det med oppfølging av styringsparametere osv. Og jeg mener det er viktig at politiministeren i hvert enkelt politidistrikt har ansvaret for å disponere de ressursene på en best mulig måte for å følge opp de klare politiske føringene som er gitt både fra Stortinget og fra regjeringen og meg som statsråd. Det er på en måte resultatet i den andre enden vi skal være opptatt av, og hvis en ser på resultatene i Oslo, ser en nå at de er svært gode. Det er en dramatisk reduksjon i tyveri, det har vært en dramatisk reduksjon i antallet ran, det er gjennomført en rekke endringer som gjør at saksbehandlingstiden går ned, og en bruker ressursene mer effektivt og får mer igjen på resultatsiden. Det synes jeg er veldig bra, men forutsetningen for å få det til er at politimesteren faktisk er ansvarlig for å disponere ressursene riktig.",Fremskrittspartiet,2016-01-20
1,"I mitt hovedinnlegg viste jeg til tall fra Statistisk sentralbyrå som, slik jeg leser tallene i alle fall, viser en klar sammenheng mellom økende forskjeller og økende fattigdom. Jeg har derfor følgende spørsmål til sosialministeren: Er det en målsetting for Regjeringa å stanse opp og eventuelt snu den utviklinga vi fortsatt ser, der noen stadig blir rikere, mens stadig flere havner i fattigdom? Eller ser ikke sosialministeren noen sammenheng mellom store forskjeller og økende fattigdom, og derfor ikke noe behov for økonomisk og sosial utjamning?",Sosialistisk Venstreparti,2003-05-13
1,"Statsråden synes ikke dette er greit, og statsråden synes heller ikke det er greit at vi har en mangel på både lærere, helsefagarbeidere og førskolelærere i tillegg til en mangel på teknologer. Derfor er det viktig for meg å ha et helhetsperspektiv på dette, og det er viktig å vurdere hvordan vi skal klare å få flere av studentene til å velge nettopp de yrker og de områder hvor det er behov. Jeg deler helt og fullt Liens syn på at det er behov for teknologer. Jeg tar avstand fra de påstandene som kom mellom linjene her. Men i en teknologisk sammenheng, enten det handler om olje- og gassutvinning eller andre viktige innsatsområder i samfunnet, trengs det et mangfold av kunnskap. Realfag, hvori teknologifagene inngår, er et område hvor regjeringen faktisk har satset med egne strategier for å lokke studenter til å velge nettopp de fagene. Vi er jo i den situasjon at mange av disse valgene er avhengige av de unge selv. Det er de som bestemmer hva de skal begynne å studere. Det vi kan gjøre, er å legge til rette for å vise hvor behovene er, og hvor spennende og givende det er å jobbe med f.eks. realfag og teknologi. Vi har en egen satsing for å få flere kvinner til å studere realfag og teknologiske fag, og vi har etablert et eget modellbyrå hvor vi får fram de gode modellene, slik at unge kvinner også vurderer å velge teknologifag. Det har vært en stor økning på dette området i den tiden vi har holdt på, men jeg er helt enig med representanten i at vi har et stykke vei å gå ennå, og derfor fortsetter vi iherdig.",Sosialistisk Venstreparti,2012-01-18
0,"Mitt spørsmål går til miljøvernministeren. Utviklingen i dagens samfunn går mot økt motorisert friluftsliv i form av bruk av snøscooter, og det skjer uten at myndighetene legger forholdene til rette for det. I forrige stortingsperiode fremmet Fremskrittspartiet et Dokument nr. 8-forslag som gikk ut på at kommunene skulle få anledning til å legge forholdene til rette for bruk av snøscooter dersom kommunene ønsket det, og at man skulle få anledning til å kjøre på ubrøytet skogsbilvei og på islagte vassdrag. Dette forslaget ble, som tradisjonen er her på huset, nedstemt av stortingsflertallet. Men stortingsflertallet var i sine merknader enig i forslaget og gjentok to ganger i siste stortingsperiode at man ønsket å få gjennomført disse forskriftsendringene i tråd med Fremskrittspartiets forslag. Hva vil statsråden snarest gjøre for å legge forholdene til rette for snøscooterkjøring her til lands, i tråd med det stortingsflertallet har bedt om tidligere?",Fremskrittspartiet,2002-03-13
1,"For fire år siden stiftet Audun Lysbakken og jeg en underskriftskampanje på Internett som heter pappaperm.no. Jeg står her i dag, men vi kan vel si at Audun Lysbakken har kommet litt lenger i oppfyllelsen av tredelingen av fødselspermisjonen enn meg. Han sitter vel hjemme og hører på denne stortingsdebatten, kjenner jeg ham rett. Grunnen til at vi satte i gang den jobben, var nettopp at vi var opptatt av likeverdig foreldreskap. Jeg har vært engasjert i det spørsmålet helt fra jeg som liten guttunge – som åtteåring tror jeg – ringte inn til radioen og insisterte på at jeg var et lykkelig skilsmissebarn. Den gangen var som kjent alle skilsmissebarn ulykkelige. Jeg mente at det ikke var sånn, og grunnen var at jeg hadde to foreldre som tok ansvar for likeverdig foreldreskap. Jeg har alltid senere vært opptatt av at det er et gode som alle unger bør få oppleve. Det er veldig sjelden vi i politisk håndverk kommer over så utrolig universelle virkemidler, og noe som fungerer som universalmiddel sånn som tredeling av fødselspermisjonen faktisk gjør. Vi har fra den gang vi startet den kampanjen, gått fra fire uker til fem og seks uker – da vi kom i regjering – til ti uker, og i dag skal vi vedta tolv ukers pappapermisjon. Det er altså et bevis på at politikk og politisk kampanje virker, når du bare har gode nok argumenter og er utholdende nok. For dette med en tredeling av fødselspermisjonen er bra for far, for du får knyttet deg mye bedre til ungene dine når ungene er små, og det er bra for mor, for dette funker på den måten at mor mer blir sett på som likeverdig arbeidstaker med far. Alle har hørt historier om hvordan kvinner diskrimineres på arbeidsmarkedet. Alle vet hvor viktig det er: De to statsrådene som sitter her, har hatt innlegg som peker på svensk forskning, som viser nettopp hvordan en bedre fordeling av pappapermisjonen fører til at lønnsgapet mellom kvinner og menn tettes, og det er bra for ungene – det siste er det viktigste. Og når en nå gradvis får gjennomført det grepet å sørge for at det blir bedre for ungene, bedre for far og bedre for mor, så er det bare å skåle for alle dem som har vært med på veien: May Hansen – som var en av de første som fremmet et sånt forslag her i stortingssalen – Gunn Karin Gjul, SV-ere, Audun Lysbakken, Arild Stokkan-Grande og alle andre som har vært med på å sørge for at dette faktisk blir virkelighet. Det er altså så enkelt som at her går skillet mellom høyresiden og venstresiden – så klokkeklart. Og vi vet hva som skjer hvis Høyre og Fremskrittspartiet overtar – da raseres denne ordningen.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-14
0,"Jeg takker nok en gang for svaret. Det er klart at både Fremskrittspartiet og regjeringspartiene mener at vi skal bruke mindre ressurser på slike ting, som statsråden sier. Men samtidig må vi tenke på den enkelte forbruker. Hvis en kjøper strøm for 30 000 kr, og strømmåleren går 10 pst. feil, er det snakk om 3 000 kr, og x antall år framover blir det mye penger. Når det heller ikke finnes noen lov eller noe regelverk for hvor ofte en strømmåler skal skiftes eller på andre måter justeres, kan det være at en del er litt usikre på om strømmåleren virker riktig. Jeg tror også at en kontrollordning ville ha den virkningen at de som eventuelt kunne tenke seg å jukse med en strømmåler – jeg sier «tenke seg» å jukse med en strømmåler – ikke gjør det. Så jeg tror ikke at dette nødvendigvis vil koste noe for nettleverandøren, for jeg tror det blir en pluss/minus nytteverdi her som kommer ut på null, men at man får et bra tillitsforhold til nettleverandøren.",Fremskrittspartiet,2003-02-05
1,"Ja, det er vel gjerne berre eg igjen i mørket då. Eg vil gjerne starta med å lovprisa Regjeringa i denne saka. Regjeringa har nemleg gjort det som SV har ønskt seg. Det gjorde òg regjeringa Stoltenberg. Dei gjekk imot den utvidinga som me no behandlar. Regjeringa har gjort ein veldig god jobb i denne saka. Ein har gjort det som arbeidarpartiregjeringa meinte, og òg det som denne regjeringa meinte. Så har noko skjedd på vegen. På ganske få månader har ein totalt endra syn, etter at saka kom til Stortinget. Plutseleg har det gått opp eit lys tydelegvis, og det må ha vore skarpt, for å skifta meining på så kort tid kjenner eg få parti og få regjeringar som klarer, slik som denne regjeringa har klart. Men berre for å rippa opp i dette. SV har tilbydd Regjeringa fleirtal i denne saka òg, som me har gjort når det gjeld Kjøsnesfjorden, og som me har gjort i mange saker som ville gjort noko med kraftbalanseproblematikken. Me tilbyr Regjeringa fleirtal for 20 TWh, altså tilsvarande fem gasskraftverk, innan 2010, viss Regjeringa vil. Det er opp til Regjeringa. Me er klare med prosjekt innanfor bioenergi, med energisparing i prosessindustrien, som blei nedstemt i den førre saka. Me har i det heile ei rekkje forslag som vil framskaffa nødvendig energi. I denne saka er det snakk om veldig lite energi, så å blåsa dette opp er veldig merkeleg. Men det er snakk om naturinngrep, og det er poenget. Det var Regjeringa fornuftig nok til å seia nei til for eit par månader sidan. Lovprisinga av Regjeringa skal me gjerne halda fram med viss ho kjem med noko som kan lovprisast. Korleis argumenterer Regjeringa i denne saka? Blant anna seier ein: «… det faktum at eit område som Blåskavlen vert røyrt ved var den største ulempa og eit sterkt argument mot utbygginga. Etter ei samla vurdering fann departementet at omsynet til natur og miljø måtte få avgjerande vekt.» Derfor gjekk ein imot. Den «avgjerande vekt» hadde altså forsvunne på to månader. Korleis tek dette seg ut? Det er etter mi meining veldig lite truverdig. Vidare står det at departementet held fast ved avslaget – med bestemt hand. To månader etterpå er alle dei gode miljø- og naturargumenta som blåste bort med vinden, sannsynlegvis etter god jobbing frå Høgre. Eg har forstått at eitt regjeringsparti, det minste, kjem til å støtta SV i denne saka. Dei er altså lojale mot Regjeringa sin politikk, slik som SV, i denne saka. Ifølgje det Regjeringa skriv i si eiga melding, og med basis i Sem-erklæringa, er det klinkande klart at dei kunne ha gått imot dette. «Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging», står det i Sem-erklæringa. Det er ikkje noko problem å oppfylla det i dag, viss ein ønskjer det. Dette er i det heile ei av dei merkelegaste sakene eg har vore oppi i mi tid som stortingsrepresentant, der Regjeringa sterkt argumenterer for at natur- og miljøomsyn tel mest, og legg fram ei sak om å seia nei, og så, to månader etterpå, tel ikkje noko av det. Dette heng ikkje på greip! SV kjem til å gå imot.",Sosialistisk Venstreparti,2004-03-11
0,"Jeg tror nok også at statsråden har intensjoner om å nå den aktive, lokale frivilligheten. Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Men jeg synes det blir litt merkelig at Senterpartiet og statsråden legger så stor vekt på dette med å ta vare på det lokale aktivitetsnivået, når vi samtidig vet – og også ser i merknadene fra Senterpartiet – at de nå ønsker en innstramming i forhold til det markedet som de frivillige henter midlene sine på. Jeg tenker da på spilleautomater osv. Her varsler regjeringspartiene ytterligere begrensninger både med hensyn til aldersgrenser, utplassering osv. Frykter ikke statsråden at en slik innstramming også vil påvirke inntektsmulighetene for de frivillige lag og organisasjoner, og at de dermed blir mer avhengig av offentlige overføringer for å fortsette sin virksomhet? Jeg har også et spørsmål når det gjelder spillemidlene. Vi vet at Norsk Tipping i dag har 6 715 mill. kr i spilleinntekter. Det er tall fra 1997. Bare for å organisere Norsk Tipping brukes det 509 mill. kr. Synes ikke statsråden at man kanskje kunne følge Norsk Tipping litt med argusøyne og se om vi ikke kunne få mer av spilleinntektene til å overføre til frivillige lag og organisasjoner?",Fremskrittspartiet,1999-05-11
0,"Jeg er glad for at også statsråden er bekymret for den utviklingen av tillitsbrist som vi finner når det gjelder politiet. Det jeg egentlig ba om ordet for å få en liten oppklaring på, er knyttet til IKT-investeringer. Utfordringen med IKT-investeringer er at de tar lang tid, de er veldig kostbare, og de gir ingen umiddelbar reduksjon i kriminaliteten. Men på lang sikt vil det kunne ha stor betydning for måten man bekjemper kriminalitet på, ikke minst når en kan sammenkoble de ulike registrene i etterforskningsøyemed. Så langt har ikke Justisdepartementet tatt de henvendelsene som i hvert fall den tidligere politidirektøren har fortalt oss at hun har tatt til departementet, på tilstrekkelig alvor, med det som resultat at det har vært trukket penger inn fra politidistriktene for å finansiere et forprosjekt på IKT-siden. Det er en strategi som jeg har forstått at denne justisministeren har fortsatt. Kan justisministeren fortelle oss om hun for fremtiden vil forsøke å bidra med ny investering til IKT-satsing i politiet, slik at vi slipper å ta de pengene fra politidistriktene?",Fremskrittspartiet,2012-05-24
0,"Hvis det Arbeiderpartiet signaliserer, er en vilje til å gjøre om på måten Stortinget budsjetterer penger på, til å ha langsiktige eller flerårige budsjetter, synes jeg det er et veldig interessant innspill som Arbeiderpartiet kommer med nå. Derimot, som en del av veidebatten, blir jeg litt undrende til hva Arbeiderpartiet egentlig vil. Vi har lagt fram et forslag, vi har synliggjort at en får en langsiktighet i det som gjøres, en samler ansvaret for en finansiering ved at vi sier at de skal få en gitt sum i året – i tillegg til en mulighet til å låne penger, i tillegg til at de vil få bompenger, så lenge bompenger brukes. Så vil de selv kunne gjøre mange flere prioriteringer av hvordan pengene brukes. Når bruker en penger til planlegging, når bruker en penger til investering, når bruker en penger til vedlikehold? Den friheten har ikke Vegvesenet i dag. Hvis en ville, kunne vi godt gjort om alt til en sekkepost, flerårige budsjetter. Hvis Arbeiderpartiet mener at vi skal begynne å budsjettere sånn i Stortinget, med flerårige budsjetter, ser jeg med glede fram til det. Men akkurat nå føler jeg at Arbeiderpartiet mer er på det sporet der en person sier én ting, en annen person sier noe annet, og så er det egentlig bare for å være kritisk.",Fremskrittspartiet,2015-06-15
0,"Endringene av regelverket for den innsatsbaserte finansieringen for år 2000 betyr faktisk langt på vei en tilbakegang til rammefinansiering. Endringene i regelverket med kutt i enhetsprisene vil naturlig nok spare staten for penger, men gå ut over pasientbehandlingen. Jeg personlig er meget bekymret for at hvis en ikke gjør noe ekstraordinært nå, går vi mot en helsepolitisk krise i 2000, noe som vel ingen av oss ønsker. Mitt spørsmål til statsministeren er: Når man nå har endret regelverket for å spare staten for utgifter – det må koste å redusere køene – er motivet for denne endringen at Regjeringen ikke vil bruke mer penger på helse i vårt eget land?",Fremskrittspartiet,1999-12-01
0,"Det er bra å registrere at vi alle kan glede oss i dag, uavhengig av slipsfarge. Vi kan godt være romslige der. Statsråden nevnte i sitt innlegg forutsigbarheten i norsk petroleumspolitikk. Det er fundamentalt viktig. Så registrerer vi nå at den neste store satsingen i nord, Johan Castberg, ser ut til å bli utsatt, nettopp på grunn av at regjeringen endrer på de fundamentale spillereglene som har ligget til grunn for norsk petroleumspolitikk – nemlig at man skjerper skattene, og dermed også gjør noe med forutsigbarheten. Er statsråden enig i det sjefsøkonom Roger Bjørnstad sa til E24, nemlig at Statoils utsettelse av Johan Castberg viser hva som var hensikten med regjeringens skatteendringer?",Fremskrittspartiet,2013-06-07
0,"Jeg får si tusen takk for velkomsten. Det har vært en fin start på det å komme inn i en ny komité, og jeg setter pris på de kollegaene jeg har i den komiteen. Når det gjelder saksbehandlingstid, er det riktig, det jeg sa, at saksbehandlingstiden er for lang. Det er en av de største utfordringene vi har når det gjelder integrering i Norge, selv om – og det skal i rettferdighetens navn bemerkes – saksbehandlingstiden har gått ned betraktelig. Når det gjelder representantens spørsmål om våre kutt i bevilgningen, har det sammenheng med den innvandrings- og asylpolitikken vi vil ha. Hvis representanten også hadde lest hele budsjettinnstillingen vår, ser en at vi halverer antall innvandrere og asylsøkere. Dermed er det også muligheter for å kutte i bevilgningen til de forskjellige etatene, samtidig som vi forventer en viss effektivisering i både departementer og etater ellers.",Fremskrittspartiet,2011-12-09
1,"Hovedspørsmålet her er vel ikke hva man sier, men hva man faktisk gjør internasjonalt. Det er 24 år siden det ble sagt av verdens statsledere at man i løpet av 10 år skulle fjerne sulten. Fremdeles dør 6 millioner barn hvert år av underernæring. Det er like mye som at det skulle falle ned et fly med 500 passasjerer hver time hver dag i året. Det er altså en rekke strukturelle forhold som bidrar til å gjøre folk sårbare for sult, og til å svekke matvaresikkerheten. Det er spørsmål om hva man faktisk gjør med disse strukturelle forholdene, ikke bare når man snakker om dette på konferanser, men når man faktisk sitter ved forhandlingsbordet. Derfor er det konkrete spørsmålet: Hvordan vil Regjeringen og utviklingsministeren bidra til, f.eks. i de kommende WTO-forhandlingene, at dette spørsmålet blir hovedprioritet, og at matvaresikkerheten i de fattige land styrkes?",Sosialistisk Venstreparti,2003-02-12
0,"Fremskrittspartiet er med på denne avvisningen. Jeg viser også til Innst. S. nr. 200 for 2002–2003 til St.meld. nr. 7 for 2002-2003, Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja, der følgende forslag ble fremmet av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak med forslag til styrking og videreutvikling av KRL-faget i grunnskolen og i lærerutdanningen for dette faget.» Fremskrittspartiet har fortsatt den oppfatning at styrking og videreutvikling av KRL-faget som et felles verdifag i skolen, og derved en felles norsk verdiplattform, er viktig. Vi har fortsatt den oppfatning at det er viktig for alle elever i grunnskolen, og at det derfor må innrettes slik at det blir et undervisningsfag. Fremskrittspartiet understreker at en slik felles norsk verdiplattform tydelig skal fremvise kristen kulturarv og kristen etikk som grunnleggende verdier i det norske samfunn. Jeg vil også sitere mer fra merknadene i forbindelse med forslaget knyttet til saken om trosopplæring. Det gjelder en merknad fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet. Det inkluderte den gangen også representanten Evje, og merknaden fikk også tilslutning fra representanten Simonsen. I merknaden står det: «Disse medlemmer vil samtidig understreke at skolen fortsatt skal bygge på den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven. Disse medlemmer vil videre understreke at en styrking og videreutvikling av KRL-faget i skole bør skje parallelt med en statlig satsing på dåpsopplæringen gjennom statskirken. En slik styrking av KRL-faget kan gi alle elever en bedre opplæring i verdi- og moralgrunnlag, – herunder det disse medlemmer vil kalle opplæring i folkeskikk. Dette er viktig for den enkelte elev, for elevenes felles læringsmiljø og for hele nasjonen. Etter disse medlemmers syn må lærerutdanningen styrkes innenfor KRL-faget.» Dette mener Fremskrittspartiet fortsatt, men jeg konstaterer at representanten Evje og representanten Simonsen har skiftet mening.",Fremskrittspartiet,2005-04-12
1,"For å svare på det siste først: Det er klårt at representative undersøkingar ofte kan vere gode til ulike føremål. Utfordringa då ville vere at sidan barnehagedekninga er i ferd med å verte svært høg og sannsynlegvis vil gå opp, vil det vere vanskeleg å føreta ei god, representativ undersøking av den gruppa som ikkje går i barnehage. Derimot ville det vere mogleg med den gruppa som går i barnehage. Forskingsføremålet er nettopp å samanlikne barn som ikkje går i barnehage, med barn som går i barnehage. For å ta eit eksempel: Gjennom dei såkalla PIRLS-undersøkingane har ein funne ut at det er ein klår samanheng mellom talet på år ein går i barnehage og dugleiken i lesing og skriving seinare. I samband med ei rekkje andre føremål kan det vere interessant å vurdere fordelar eller eventuelt ulemper med det å gå i barnehage - korleis det slår ut, og under kva for vilkår det er. Eg gjentek at vi er i ein dialog med Datatilsynet nettopp for å finne gode løysingar på desse spørsmåla.",Sosialistisk Venstreparti,2008-03-12
1,"Jeg takker for svaret. Det er vel kanskje litt svakt å tro at selv om verdenssamfunnet nå retter et utall av henvendelser til Israel om å avstå fra nye ødeleggelser, er det noe som blir tatt til følge. Tvert imot er situasjonen meget alvorlig, fordi man ikke retter seg etter noe fra Israels side, heller ikke meget klare resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd. Det er få bønner som blir hørt i Midtøsten for tiden. Jeg synes det er interessant at den norske regjering nå undersøker hvilken hjemmel som kan ligge til grunn, for det er ganske folkerettslig kompliserte spørsmål det som dreier seg om erstatningsansvar. Dels vil det være i for-hold til gaver eller bistandsprosjekter der Norge direkte har bidratt, for mye av denne infrastrukturen er bygd opp ved hjelp av norske midler. Men dels vil det også være i forhold til om Israel etter folkeretten er pliktig til å erstatte. Og da er det to problemstillinger som er viktige: Dels er det hva Norge eventuelt kan kreve på egne vegne. Men det andre spørsmålet blir hva Norge kan støtte de palestinske selvstyremyndighetene i når det gjelder krav om erstatning fra Israels side.",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-15
0,"Signalene fra næringslivet og byggeindustrien om dagen er meget nedslående. Det er en vekst i arbeidsledigheten, også i byggebransjen. Ville det ikke da være fornuftig om statsråden fremskyndet sin vurdering av å komme med ekstraordinære statlige tilskudd til vedlikehold av kirkebygninger, ikke direkte til kommunene, men som en statlig direkte tilskuddsordning til vedlikehold av våre kirker? Ville det ikke være naturlig at dette tas opp i forbindelse med Regjeringens drøftelser om revidert nasjonalbudsjett, fordi det faktisk er nå vi har ledige ressurser til å foreta vedlikeholdsarbeid. Staten har, som alle vet, godt med penger. Da er det bedre at bygningsarbeidere bl.a. også kan vedlikeholde kirker i tillegg til skolebygninger og annet, fremfor passivt å motta ledighetstrygd.",Fremskrittspartiet,2003-04-02
0,"Først vil jeg takke interpellanten for å reise en viktig debatt, en debatt som jeg tror at ikke bare regjeringen skal jobbe sterkt for, men at hele Stortinget og alle politiske partier bør ha høyt på agendaen. Det er bred politisk enighet i Norge om store deler av integreringspolitikken. Alle som har lovlig opphold, skal bosettes i en kommune og starte livene sine i den kommunen. Det er et hovedmål at innvandrere blir en del av fellesskapet, kan forsørge seg selv og får brukt ressursene sine. Derfor må vi legge til rette for at innvandrere lærer norsk og deltar i arbeidslivet. Og som interpellanten også var inne på: Alle har en plikt til å bidra og bidra til å forsørge seg selv. Jeg er enig i at mye går bra og går den rette veien. Mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre gjør en viktig innsats i arbeidslivet, satser på utdanning og deltar aktivt på mange samfunnsområder. Men alt er ikke rosenrødt, det er også flere utfordringer. Flyktninger og mange familieinnvandrere trenger spesielle tiltak i en overgangsfase, slik at de blir i stand til å delta og klare seg selv i Norge. Vi må forutsette at den enkelte har mulighet til – og ikke minst et ønske om – å være selvforsørgende og stå på egne bein. Å stille krav til noen, betyr også å ha respekt for dem. Det er et par hovedutfordringer jeg har lyst til å ta tak i. Et trygt bosted og en god bolig er grunnleggende. De fleste innvandrere som kommer til Norge, er arbeidsinnvandrere. De må finne bolig uten hjelp fra stat og kommune, eller de kan komme og bo hos familiemedlemmer som allerede har en bolig. Mange kommuner rekrutterer i dag innvandrere for å opprettholde innbyggertallet i kommunen. Flyktninger som har lovlig opphold, er i en helt annen situasjon. De trenger hjelp til å bosette seg i en kommune. Som kjent er det altfor mange som bor i mottak og venter på en kommune å bosette seg i. Alle er enige om at ventingen er uheldig for hele integreringen. Bosettingsarbeidet er derfor høyt prioritert, og mange kommuner gjør nå en stor innsats. Det har hittil i år blitt bosatt flere enn det ble på samme tid i fjor. Jeg er opptatt av å finne ut hva vi skal gjøre for at kommunene skal kunne ta imot flere. Jeg har stor respekt for de kommunene som sier nei, men samtidig er det også min oppgave å lytte til de utfordringene som kommunene har. Økte kommunale utgifter og mangel på egnede boliger er gjengangere fra kommunene. Vi har allerede forenklet integreringstilskuddet og økt satsene for 2014. Dessuten er Husbankens tilsagnsramme til utleieboliger utvidet med 220 mill. kr gjennom RNB. Stat og kommune må klare å løse denne oppgaven i fellesskap. Målet er at kommunene, slik som i dag, på frivillig basis skal bosette alle som har fått opphold. Dette er i tråd med den nye samarbeidsavtalen som staten har med KS. Videre har kommunalministeren og jeg sendt brev til alle landets kommuner for å spørre om de kan ta imot flyktninger. Noen små kommuner har for første gang sagt ja til å bosette, etter at de fikk det brevet. Antall bosatte i perioden januar–april i år tyder på at det vi har satt i gang, begynner å virke. I tillegg har jeg satt ned et statssekretærutvalg, som skal vurdere om det er aktuelt med ytterligere tiltak som kan øke bosettingen. Det har vært mye snakk og mye debatt de siste månedene om bosetting, men vi må også ha på plass god integrering. Kommuner som lykkes med integrering, lykkes også med bosetting. Rapporter fra SSB viser at det er altfor store forskjeller mellom de enkelte kommunene. For to uker siden fikk Hammerfest kommune Bosettingsprisen for å ha bosatt mange flyktninger over flere år. Hammerfest ser på flyktningene som en ressurs, som kan dekke lokalsamfunnets behov for arbeidskraft i både privat og offentlig sektor. Jeg tror det er viktig at kommunene i større grad ser behovet for arbeidskraft i sammenheng med muligheten for å bosette flyktninger. Mange kommuner har et slikt behov, og dekker det med arbeidsinnvandring. Vi vet at arbeidsinnvandrere går rett til en jobb, og de trenger ikke spesielle tiltak i starten, utover mulighet til norskopplæring. Seinere, hvis de mister jobben, ser vi at behovene kan endre seg. Arbeid er nøkkelen til å forsørge seg selv. Nyankomne flyktninger og mange familieinnvandrere trenger imidlertid kvalifiseringstiltak for å komme inn i arbeidslivet. Norskopplæring er det viktigste, men det er ofte ikke nok. Det gjelder spesielt kvinner med liten eller ingen formell utdanning fra hjemlandet. Nye tall fra SSB viser at 63 pst. av dem som avsluttet introduksjonsordningen i 2011, var i arbeid eller utdanning i 2012. Men bare 53 pst. av kvinnene har kommet seg ut i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Vi forventer at også disse kvinnene skal delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Derfor legger vi stor vekt på å videreutvikle introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og på å forbedre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at disse ordningene gir deltakerne kunnskap som er relevant for å komme seg ut i arbeid. I arbeidet med grunnleggende kvalifisering bør kommunene styrke samarbeidet med lokalt næringsliv. Samarbeidet mellom Choice-hotellene og kommuner som Oslo, Kristiansand og Trondheim er et godt eksempel på dette. Regjeringen er i gang med å utvikle en helhetlig politikk for livslang læring, som skal forebygge at mennesker faller utenfor arbeidslivet og samfunnet ellers. Tiltak for raskere godkjenning av medbrakt kompetanse vil også bli vurdert inn i det arbeidet. Politikken vil bli presentert gjennom en stortingsmelding som flere departementer samarbeider om. I regjeringsplattformen sier vi at vi skal styrke og målrette tiltaket Ny sjanse for å øke andelen minoritetskvinner som deltar i arbeidslivet. Det er det tiltaket som i dag heter Jobbsjansen, og hjemmeværende kvinner er en prioritert målgruppe. 60 pst. av deltakerne som avsluttet i 2013, gikk over i arbeid eller utdanning. Det er en klar økning fra året før. Så vet jeg at det sikkert er flere kritikere som kommer til å si at dette er et tiltak som Fremskrittspartiet har stemt imot. Men det står helt klart i plattformen at dette er et tilbud som vi skal arbeide videre med, og det er helt klart at når rapportene viser så gode resultater, skal også jeg som statsråd være den første til å satse på dette prosjektet. Interpellanten var inne på Rælingen kommune. Rælingen kommune har klart å få det til. 86 pst. av dem som var ferdig med introduksjonsprogrammet, kom seg ut i arbeid eller utdanning. Når det ofte er små kommuner som klarer å få dette til, må vi være flinkere, sammen med både IMDi og kommunene, til å ta lærdom av de som klarer å lykkes. Det å få det ut til de kommunene som sliter, blir en viktig måloppgave for meg nå framover. Det som Rælingen kommune også har gjort, er at de har lagt inn foreldreveiledningskurs som obligatorisk i introduksjonsprogrammet. Når vi vet om de utfordringene som veldig mange minoritetsfamilier også har når det gjelder barnevernet, er det viktig at vi også satser på foreldreveiledningskurs for denne gruppa. Jeg har også tatt tak i forsøket med gratis kjernetid i barnehager. Forsøket har bidratt til å gi mange barn bedre norskkunnskaper. Kommunene Oslo, Drammen og Bergen, som er med i forsøket, har signalisert at de ønsker å målrette ordningen bedre, f.eks. ved å knytte deltakelse til foreldrenes inntekt. Det er også nevnt i RNB, og vi vurderer nå sammen med de aktuelle kommunene hvordan dette kan gjøres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Regjeringen ønsker å mobilisere frivillige organisasjoner, slik at de i mye større grad bidrar positivt til at innvandrere og barna deres deltar i samfunnet. Det er viktig at kommuner og organisasjoner jobber sammen om bedre integrering i lokalsamfunnet. Et eksempel er Norske Kvinners Sanitetsforening, som bidrar til at innvandrerkvinner treffer andre kvinner for å praktisere norsk, lære om norsk kultur og bygge et nettverk. Regjeringen vil ha kontakt med ulike miljøer og organisasjoner, også med dem som ikke er blant de mest synlige i en mangfoldig befolkning. Som et ledd i dette, vil det hvert år bli holdt en nasjonal dialogkonferanse, med bl.a. lokale innvandrerorganisasjoner. Den første blir nå til høsten. Mange departementer har oppgaver med stor betydning for integreringspolitikken, særlig Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet, men også mitt departement, som har koordinerings- og samordningsansvaret. Vi skal sikre at innsats og tiltak på ulike samfunnsområder når det gjelder opplæringstilbud, arbeidsmarkedstiltak og velferdsordninger, henger godt sammen, sikrer bedre integrering og gjør at vi unngår stønadsfeller. I regjeringens politiske plattform er det ambisjoner om en offensiv integreringspolitikk, som omfatter både tilbud fra det offentlige og krav til den enkelte. Jeg regner med bredt politisk samarbeid på dette området, til fordel for innvandrerne og samfunnet.",Fremskrittspartiet,2014-05-22
1,"Jeg takker for en god og innsiktsfull debatt om et vanskelig tema i Europa. Jeg er veldig sikker på bosnierne vil sette pris på at utenriksministeren, som representant for regjeringen, fra denne talerstolen nå har sagt at regjeringen deler Haagdomstolens betegnelse og definisjon av det som skjedde i Srebrenica, som folkemord. Da har vi nådd mye – vil jeg si – av målet med denne interpellasjonen. Så til Dayton-avtalen. Det er riktig som utenriksministeren sa, at vi må ta tiden til hjelp, men det har vi gjort nå i 15 år. Dayton-avtalen var en god avtale da den kom på plass, og brakte fred – ja, la oss bruke begrepet «fred», selv om mange vil mene at det kun er fravær av krigshandlinger. Nå har det gått så lang tid at Dayton-avtalen begynner å bli et problem. Jeg er enig med utenriksministeren i at tiden kan hjelpe oss til å få en positiv løsning, men det kan også – og det er mye som tyder på det – gå i gal retning. Resignasjonen er veldig tydelig, og det jeg frykter mest, er at bosnierne resignerer. Hvis de resignerer for Dayton-avtalen, vil negative krefter overta. Tar negative krefter overhånd, kan den kruttønnen som ligger der, gå i luften igjen. Jeg deler Gitmarks syn langt på vei, men når han til slutt konkluderer med at dette initiativet må bosnierne selv ta, så må vi begynne å se på: Hva kan bosnierne gjøre, og hva har de gjort, og hvem er det da som sitter med vetoretten og reverserer? Utenriksministeren var innom dette og sa at serberne reverserer en god del ting og legger ned veto mot de viktige reformene som må til både for å avskaffe alle de små enhetene her og der – 14 finansdepartementer f.eks. – og for å få grunnloven til å være i tråd med menneskerettighetene. Det må til et press utenfra. Bosnierne må selvsagt gjøre en jobb, de må ta sin del av ansvaret. Det må også serberne gjøre, men når vi ser at det ikke går slik det burde ha gått, så må vi begynne å se på hva vi kan gjøre utenfra. Så vil jeg ta del i representanten Gitmarks ros til ambassaden, som gjør en meget god jobb. Jeg er i kontakt med ambassaden, der gjøres det en meget god jobb, og gjennom ambassaden nyter vi respekt i Bosnia.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-09
1,"Jeg er glad for å høre en samferdselsminister som virker oppriktig engasjert i kollektivtrafikken. Det er vi ikke bortskjemt med i samferdselskomiteen, der regjeringspartiene på ingen måte har utvist det samme engasjementet som statsråden har gjort fra talerstolen her i dag. Nå er Venstre i den spesielle situasjonen at de har statsråden, men de har ingen representanter i komiteen som behandler samferdselssaker. Likevel har jeg registrert at under behandlingen har det vært en viss dialog mellom departementet og regjeringspartiene, og jeg har lyst til å utfordre statsråden i forhold til noen forslag som regjeringspartiene ikke går inn på. Det handler om luftforurensning og de nye EØS-kravene, hvor Arbeiderpartiet og SV står sammen om et forslag om at vi må utrede og se på hvilke veiprosjekter det er som kan styrke vår mulighet til å nå disse nye kravene, og hvilke veiprosjekter det er som vil svekke våre muligheter til å gjøre det. Hvorfor kan ikke regjeringspartiene være med på noe slikt? Jeg har også registrert at Kystpartiet prisverdig nok vil være med på en dialog i forhold til Oslo Sporveier når det gjelder kjøp av vognmateriell. Det var en av Venstres hovedsaker i valgkampen, og Odd Einar Dørum sprang fortest av alle og skrøt av at til og med Oddvard Nilsen var med på at staten nå skulle bidra til kjøp av vognmateriell til Oslo T-bane. Jeg vil gjerne høre statsrådens syn på den saken. Det forundrer meg at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke er med på denne merknaden. Til slutt til Rv 7. Flertallsmerknaden sier at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning skal samarbeide om når Rv 7 over Hardangervidda skal stenges. Når de er uenige, skal statsråden da la denne uenigheten komme villreinen til gode?",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-13
1,"Mitt slagord for den videre satsingen på barnehager er at vi må tenke stort og mye større om de små og samfunnets innsats i forhold til de små. Den største velferdsreformen vi har hatt i Norge på mange tiår, er innsatsen for full barnehagedekning, og vi har kommet i mål. Det betyr at mange flere barn enn tidligere – dvs. alle de barna som foreldrene ønsker skal få barnehageplass – har nå barnehageplass. Det er en veldig gledelig økning, særlig blant barn med minoritetsbakgrunn, og 95 pst. av femåringer med minoritetsbakgrunn går nå i barnehagen før de begynner på skolen. Dette er en innsats som ikke er kommet av seg selv. Vi husker veldig tydelig hvordan opposisjonen fra 2001 til 2005 styrte den daværende borgerlige regjeringen fra Stortinget for å tvinge den til å satse på barnehager. Etter 2005 har vi holdt det trykket oppe, og vi har kommet i mål, med betydelig lavere pris – mange betalte jo over 4 000 kr per måned for barnehageplass før vi startet med makspris – og langt flere barn enn tidligere har fått plass. Det som nå er utfordringen, er å ta denne omfattende barnehagesatsingen videre, sånn at vi satser enda mer systematisk på innholdet og kvaliteten i det tilbudet som de minste skal ha. Det er ikke sånn at vi har gjennomført barnehageinnsatsen gjennom å redusere kvaliteten. Det er riktig at vi har dispensasjoner fra utdanningskravet, men andelen førskolelærere og pedagoger i barnehagene er på samme nivå som før den storstilte utbyggingen. At det har blitt noen flere dispensasjoner, skyldes at antallet barnehageplasser er blitt så mye større. Det er heller ikke sånn at barnehageprisen har økt når vi ser på overordnet nivå – det kan tenkes at det er noen enkeltkommuner hvor det har skjedd. Men det er sånn at reduksjonen i pris har vært størst for dem med de høyeste inntektene, fordi mange hadde gradert foreldrebetaling tidligere, og det var ekstremt dyrt for mange å ha en barnehageplass. Den store utfordringen vi står overfor nå, er jo at den omfattende innlemmingen av de øremerkede midlene til barnehagesektoren i kommunenes frie rammer skal følges opp av kommunene på en sånn måte at de tar ansvar for barnehagene og ser dem i sammenheng med den felles oppvekstpolitikken. Her ligger det mange muligheter for kommunene. Det er mye mer systematisk å tenke barnehager med barnehagens verdier og kvalitet og vekt på at unger skal utvikle seg også med lek – ikke førskole eller skolsk – med de mulighetene som ligger der i forhold til språkutvikling, utvikling av sosiale ferdigheter og overgangen til skolen osv. Det henger jo også sammen med det ansvarsområdet som statsråd Aasland har, nemlig barnevern og de særlig utsatte og sårbare barna. Kvalitetsbarnehager kan støtte opp om barns utvikling og være barns støttespillere i en mye større grad enn det vi har klart til nå. Det er avgjørende at vi nå tar den første delen av denne voldsomme satsingen på barnehagene videre, og at vi ikke demper ambisjonsnivået i forhold til å utvikle sektoren videre. Barnehager, både de private og kommunale, er noe av det befolkningen i kommunene er mest fornøyd med, men mine ambisjoner for kvaliteten i barnehagen er større enn det vi kan tilby per i dag. Vi har utdannet langt flere pedagoger. Vi ønsker å utdanne flere. Vi ønsker i tillegg å se på den gjennomgangen vi har hatt av førskolelærerutdanningen, fordi vi har noen kvalitetsutfordringer også når det gjelder det. Vi ønsker å støtte opp gjennom videreutdanning av ledere i barnehagene. Vi ønsker å investere mer i assistentene, fordi mange av dem er ufaglærte og ønsker enten å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere eller å gå videre og ta førskolelærerutdanning. Her har vi en betydelig jobb å gjøre videre framover, når det gjelder å både fortsette å rekruttere flere til førskolelæreryrket, å gi større muligheter til arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning og å satse på forskning og utvikling av barnehagesektoren. Dette er et underforsket område. Vi har økt innsatsen når det gjelder forskning på barnehagen som arena for særlig de små barna, men vi har fremdeles en betydelig jobb å gjøre på dette feltet.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-14
0,"Det ble sannelig tomt i salen da denne saken skulle opp. Representantene fra Arbeiderpartiet forlot salen i rask rekkefølge, og den eneste som sitter tilbake, er finansministeren. Kristelig Folkepartis representanter listet seg stille ut døren. De har vel allerede glemt de lovnadene de kom med på Trygg Trafikks landskonferanse senest i går kveld. Så raskt går det an å love ting, og så raskt går det an å glemme ting. Jeg vil henlede oppmerksomheten mot en artikkel som står i VG i dag. Der sier statsråd Kosmo at han nå anbefaler folk ikke å kjøre tog – ikke å kjøre tog! Finansministeren er i ferd med å gjøre bil og bilbruk så dyrt at vi ikke har råd til det heller. Og hva skal vi da gjøre? Én statsråd gjør det for dyrt å kjøre bil, og en annen sier at han ikke vil anbefale oss å kjøre tog. Da vil vel mange sikkert si at ja vel, da får en kjøre buss. Men hva gjør statsråd Gustavsen? Jo, han gjør NSB til et monopol. De busselskapene som vil ha konsesjon og kjøre parallelt med jernbanen, får ikke lov. Og hvor står vi da? Ikke skal vi kjøre tog, ikke får vi lov til å kjøre bil, det blir for dyrt, og ikke får busselskapene lov til å etablere seg. Hva står da igjen? Jeg lurer på om finansministeren kanskje vil at vi skal gå tilbake til å bruke hest og kjerre etter veien. Det er vel det som blir resultatet. I dag er det et paradoks at av 40 milliarder kr som finansministeren tar inn på bil og bilbruk – 40 milli-arder kr! – er det skarve 10 milliarder kr som går til vei, både til drift, vedlikehold og til bygging av nye veier. Og i dag handler det om moms på kjøreopplæring, som om den ikke er dyr nok fra før. Nå skal den bli 24 pst. dyrere. Og hvem går det særlig ut over? Jo, det er ungdommen, som fra før er henvist til å kjøre rundt i gamle bilvrak. Gjennomsnittsalderen på biler i dag er passert ti år. Og hvem er det som kjører de bilene som er i kategorien over ti år? Jo, det er ungdommen. Og hvordan skal ungdom, eldre eller andre i det hele tatt få bevegd seg rundt på bygdene? Det burde vel være et tema for Senterpartiet. Ikke kan de dra på fest, ikke kan de besøke sine gamle foreldre på gamlehjemmet, og ikke kommer de til butikken, for det er ikke kollektivtrafikk på bygda. Det er utopi. Statsrådene kan gjerne sitte her i Oslo og kikke ut av sine fine vinduer. Der kan de se både trikker, busser, tog, T-baner og alt som er, men på bygda har vi ingenting. Og nå skal det bli så dyrt at vi ikke engang får tatt sertifikat. Da er snart siste strek satt for alt som heter samferdsel i dette landet.",Fremskrittspartiet,2001-04-24
0,"Jeg er glad for noe representanten Henriksen sa da han vektla perspektivet fram mot 2050. Skal vi oppnå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, må det gjøres et stort arbeid på mange områder, bl.a. innen karbonfangst og -lagring, men også innen utfasing av fossile energikilder i Norge og produksjonen av fornybar energi. Så snakket representanten Henriksen i sitt siste innlegg om ambisjoner. Ja, jeg skal notere meg kritikken fra Henriksen. Nå er det vel ikke sånn at det er ambisjoner som har vært fraværende i dette arbeidet opp gjennom årene. Det har vel heller vært tvert imot – vært motsatt. Jeg er, som jeg sa i mitt innlegg, opptatt av å gjøre dette arbeidet grundig for å skaffe i første omgang regjeringen og så Stortinget et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for den videre prosessen med dette. Derfor har vi også satt i gang disse idéstudiene som vi vil motta rapport på i begynnelsen av mai, og som Stortinget vil bli orientert om senest i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Så er jeg helt enig i det representanten Henriksen sier: Det som virkelig vil bidra til å vise at vi faktisk får ned kostnaden, er selvfølgelig ikke PowerPoint-presentasjoner, men det er at vi faktisk realiserer fullskala karbonfangstanlegg, enten i Norge eller andre steder rundt oss. Det er det som vil åpne for industrielle muligheter for norske leverandører, og det er det som på sikt har mest å si for å redusere karbonutslippene og klimagassutslippene. Jeg var gjennom dette i mitt innlegg. Vi har veldig få utslippspunkter i Norge som er veldig godt egnet for karbonfangst og -lagring. Det er ingen tvil om at ved en framtidig utbygging av rikgassfeltene på norsk sokkel, så er karbonfangst og -lagring høyst aktuelt. Når det gjelder røykgassutslipp, er det sånn at det er veldig få utslippspunkter, men vi jobber som sagt videre med å identifisere mulighetene i den idéstudien som Gassnova nå i samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco jobber med. Så ser vi på mulighetene for å identifisere eventuelle muligheter i Norge, og det vil Stortinget bli behørig informert om fram mot statsbudsjettet for 2016.",Fremskrittspartiet,2015-03-03
0,"Inge Ryan nevnte lederlønninger. Da er mitt første spørsmål: Er det ikke slik å forstå at Regjeringen, hvor SV er medlem, ikke har gjort noen forsøk på å begrense lederlønnsutviklingen i staten i forbindelse med lønnsoppgjørene, men at det tvert imot er blitt stadig flere av lederne som er gått over på personlige lederlønnsavtaler? Hvor er da sammenhengen i det han sier? Så sier Inge Ryan at SV går inn for en moderat lønnsutvikling. Kan han vennligst bekrefte at for 2008 ønsker ikke SV en lønnsutvikling i det hele tatt, men et nulloppgjør for regjeringsmedlemmer og statsråder? Når man snakker om et moderat lønnsoppgjør og et kronetillegg istedenfor et prosentuelt tillegg, hvilket kronetillegg eller hvilken gruppe med andre lønnsmottakere er det SV ønsker at vi stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer skal ta utgangspunkt i? Hvilket kronebeløp fra 2008-oppgjøret er det han har i tankene?",Fremskrittspartiet,2008-12-02
0,"Statsråden sa i sitt innlegg at petroleumssektoren har stor betydning for Norge. Jeg er selvfølgelig enig i det. Derfor må vi hele tiden fokusere på sokkelens konkurransekraft. Vi må ikke bli blendet av høye oljepriser. Disse er like høye over hele verden, og gir på ingen måte norsk sokkel noen fortrinn, kanskje snarere tvert imot. Konkraft kom for en tid tilbake med en rapport som viste hvordan man kunne få på plass lønnsomhet i mindre marginale felt, samt øke ressursutnyttelsen i eksisterende felt i sluttfasen. Regjeringen viste dessverre liten interesse for disse grep. Jeg vil derfor spørre statsråden om hun nå vil børste støv av denne rapporten, lese den på nytt og foreslå de nødvendige grep for å sikre at norsk sokkel fortsatt skal være et interessant område for de internasjonale oljeselskapene.",Fremskrittspartiet,2004-12-09
1,"Eg har sett meg inn i akkurat den forskinga og sett nærmare på ho. Der er det nokre interessante funn. Det er òg riktig at det er eit hovudbilete av at mange av dei måla som ein skulle ha forska på, ikkje er nådde, og at det i tillegg er andre ting enn fritaket som har hatt betydning for resultata. Men først og fremst meiner eg at det i denne samanhengen er eit for smalt grunnlag for ei så stor avgjerd. Så er eg einig i at vi treng å gå vidare med å styrkje norskopplæringa generelt i Noreg, og at vi har særlege utfordringar når det gjeld å styrkje opplæringa både i hovudmålet nynorsk og i sidemålet nynorsk, fordi nynorsk er mest pressa av dei to skriftspråka. Men det eg ikkje forstår, er kvifor mindre kunnskap i skriftleg sidemål, i dette tilfellet nynorsk, etter Høgres meining skulle føre til meir positive haldningar, når det på nesten ingen andre felt er slik. Det saknar eg eit svar på.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-12
1,"Regjeringen ser løsningene på den økonomiske krisen som også en viktig mulighet for å løse miljøkrisen. Derfor tenker man grønt i forhold til en kriseløsning, og derfor vil det være viktig ikke å glemme at vi har en miljøkrise når vi nå skal innrette tiltakene i krisepakken i forbindelse med den økonomiske krisen. La nå det være svar på en av utfordringene fra representanten. Når det gjelder forholdene på spesielle steder, hvor de driver med viktig teknologisk utvikling og miljøforskning, følger vi selvfølgelig nøye med, både på det som skjer på Svalbard, som er en meget viktig forskningsplattform for Norge, og det som skjer i viktige universitetsmiljøer. Men her kan representanten være overbevist om at vi klarer å få til både en styrking av mulighetene for en teknologisk utvikling og samtidig en styrking av forskningen på det alternative, for begge deler er viktig. Vi må tenke alternativt, og vi må ha forskningsmiljøer.",Sosialistisk Venstreparti,2009-01-21
1,"Jeg skal fortsette der forrige taler slapp. Som barnevernsstudent må jeg her få uttrykke min skuffelse over regjeringens satsing på barnevernet. SV satte i gang, som forrige taler nevnte, et stort barnevernsløft i regjering. Det ble 920 flere ansatte som nå følger opp barn og foreldre i en sårbar situasjon, som trenger tiltak, eller barn som opplever grov omsorgssvikt. Det å avdekke omsorgssvikt krever mye. Ansatte opplever stor saksbelastning; rekordmange meldinger kommer inn, og de må undersøkes. Det er veldig bra at folk melder inn til barnevernet, at flere gjør det, men det som ikke er bra, er at regjeringen nå har stoppet det barnevernsløftet som vi satte i gang. Som barnevernsstudent har jeg fått høre fra dag én på utdanningen at jeg kommer til å bli utbrent. Det er bekymringsfullt. FO, Fellesorganisasjonen, som jeg er medlem av, sier om årets budsjett at det nesten er en barnevernsbløff. Horne har vist et stort engasjement for barna, og det er bra, men følger ikke opp forventningene. Blant dem som er i kontakt med barnevernet, har tilliten økt, den er større enn blant befolkningen for øvrig. Det handler om at barnevernsansatte bruker tid på å bygge relasjoner og skape tillit. Det tar tid. Det krever tid, og det krever ansatte. Med et økende antall meldinger trenger barna og deres familier en fortsatt satsing på barnevernet, og de trenger mer enn det regjeringen er villig til å gi.",Sosialistisk Venstreparti,2015-12-09
0,"Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide tar opp dette viktige spørsmålet om hvordan man kan legge til rette for at en større andel av godstransporten skal kunne overføres fra vei til sjø. Dette har Fremskrittspartiet vært opptatt av lenge, og nettopp derfor fremmet vi i begynnelsen av 2009 et representantforslag for å få framlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur. Bakgrunnen for forslaget var at strategi og tiltak for sjøtransport nærmest fullstendig er utelatt i gjeldende Nasjonal transportplan, og det virker nærmest som om sjøtransporten er nedprioritert i arbeidet med planen. Jeg er som sagt veldig glad for at representanten Hareide tok opp spørsmålet nå, men jeg er også litt overrasket. Kristelig Folkeparti var tross alt et av partiene som stemte imot Fremskrittspartiets representantforslag om nettopp dette. Forslaget lød som følger: «Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur.» Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan Kristelig Folkeparti kunne stemme imot det. Hva skal til for å få flyttet transport på vei over til transport på sjø? Vi vet at 59,7 pst. av all eksport og 62,7 pst. av all import til Norge i 2007 gikk over Svinesund, og tallene siden den gang har neppe hatt nedgang – heller tvert imot. Svært mye av norsk import og eksport skjer i dag over Svinesund, men når vi en dag har fått på plass god sammenhengende motorveiforbindelse hele veien fra Oslo til Kristiansand, er vi på Sørlandet klare til å bidra med en større del av utenlandshandelen. På Sørlandet har vi et sterkt maritimt miljø med rederier, offshorevirksomhet og olje- og gassindustri. Hos oss sitter det i blodet, for byer som Arendal og Kristiansand har helt fra starten av vært bygd på maritim næring som internasjonal handel og havgående transport. Dette er en tradisjon som er levende den dag i dag, og Arendal havn, Eydehavn, er vel Norges største rigghavn, og Kristiansand havn er en av de aller største havnene i landet. Norge har til tross for sin tusenårige maritime tradisjon dessverre ikke holdt tritt med utviklingen, og infrastrukturen knyttet til norsk sjøtransport stammer i mange tilfeller fra sjøfartens tidligere epoker. Landets nasjonalforsamling bør derfor med jevne mellomrom få infrastruktur knyttet til sjøbasert transport opp til vurdering, slik at Norge offensivt kan ta del i den globale utviklingen. På denne måten kan vi gjøre vår egen kysttransport mer konkurransedyktig, samtidig som våre mest sentrale havner blir mer økonomisk attraktive for det norske næringslivet. Staten bør i større grad betale for infrastruktur i Norge, og dette gjelder både landtransport, lufttransport og sjøtransport. Fremskrittspartiet ønsker å ta sjøtransporten ut av Nasjonal transportplan, slik at vi kan få en bred og viktig diskusjon rundt spørsmålet Hareide her tar opp. Og statsråden burde kanskje også ha takket Fremskrittspartiet i fjor, da vi tok opp denne saken.",Fremskrittspartiet,2010-10-21
1,"Sidan eg er ferdig med å skrive julekort, skal ikkje eg helse heim, trass i at eg ser at det blir litt av tendensen mot slutten av debatten. Men eg har behov for å ta ordet i forhold til det saksordføraren sa i sitt innlegg. Det vesle eg kan om organisasjonsteori, tilseier at ein god omorganiseringsprosess krev forankring i alle ledd i organisasjonen, slik som representanten Fossli var inne på i sin replikk til statsråden. Dessverre viser Regjeringas handtering av denne saka at ein heller vil ha framdrift og overkjøring framfor medverknad og eit godt resultat. Det er nesten så eg mistenkjer den fagstatsråden som kanskje kan dette best, statsråd Victor D. Norman, for å ha hatt ein liten finger med i spelet i regien på denne prosessen. Høyringsinstansane har, som komiteen har vore inne på, vore eintydig negative. Det er ikkje snakk om eigarskap til prosessen, det er ikkje eingong snakk om å få lov til å vere med i prosessen. Eg synest dette er alvorleg, derfor tek eg ordet trass i at debatten lir mot slutten. Landbruksministeren si utsegn i sommar om at Regjeringa har valt å kjøre så kjapt i denne saka fordi ein ikkje ønskte at alle lokalpolitikarane i landet skulle engasjere seg, demonstrerer så tydeleg som råd er kor lite denne Regjeringa har skjønt av samanhengen mellom prosess og resultat. Og når politisk rådgjevar i Fiskeridepartementet skyldar på Stortinget sitt vedtak for at ein legg ned ein del regionkontor i Fiskeridirektoratet, viser det kor lite ansvar Regjeringa tar for sine eigne prosessar. Den diskusjonen som komiteen har hatt, og det sterke presset som spesielt SV sin næringsfraksjon har vore utsett for, kunne ha vore unngått om dei ansvarlege statsrådane hadde vist litt betre statsmannskunst. Eg har veldig stor respekt for og eit stort ønske om lokalt engasjement i saker som Stortinget jobbar med. Realiteten er at det er for lite av dette. Det er eit paradoks at då denne komiteen behandla eigarskapsmeldinga med forslag om sal av verdiar for milliardar av kroner, var det berre ein instans som var spesielt interessert i å leggje press på oss. Presset og den lokale deltakinga i denne saka er av ein ganske annan karakter, for å seie det sånn. Eg forsvarar retten for lokale einingar til å påverke Stortinget sine vedtak kraftig. Eg forsvarar òg Stortinget sin rett til å leggje seg bort i saker som normalt er Regjeringa sitt ansvar, på grunn av eit vektig argument: utilfredsstillande saksbehandling og dårleg prosess. Vi har derfor vurdert alle sider ved denne saka heilt seriøst. Regjeringa burde ha skjønt at ho er ei mindretalsregjering, og sørgt for støtte i Stortinget før ein la fram ei sånn sak. Denne saka er derfor årsaka til at eg ønskjer dei ansvarlege statsrådane ei god jul med håp om at dei i høgtida får så god tid til å tenkje seg om at dei kjem fram til at det av omsyn til resultat og politikk er klokt å kjøre kloke og gode prosessar i framtida.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-19
0,"Senterpartiet er kjent for å bruke store ord for å sikre sysselsetting og bosetting i distriktene. I en slik sammenheng er veg veldig viktig, da også fylkesveg. Faktisk er det slik at vi har 27 000 km med fylkesveg som i dag er av en elendig standard, og som skaper ekstrautgifter, særlig for næringslivet, store ekstrautgifter for næringslivet og folk flest som bor ute i distriktene. Fremskrittspartiet har i noen år fokusert på å skaffe til veie midler til en grusvegpakke, først og fremst for å få fast dekke, men også for å få økt bæreevne på fylkesvegene. Jeg er innforstått med at representanten nok vil svare at vi har gitt mer penger til kommunene. Men nå må disse 5,7 milliardene som kommunene har fått i overføringer, snart være oppbrukt. Så mitt spørsmål til representanten er: Vil Senterpartiet, i hvert fall på Stortinget, øve noe trykk på den rød-grønne regjeringen for en økt satsing for å få fast dekke og økt bæreevne på fylkesvegene?",Fremskrittspartiet,2005-12-07
0,"Det er mange av oss som til tider nyter å høre på statsrådens engasjerte innlegg om kultur. Jeg registrerer at engasjementet ikke er like brennende når Kirken er temaet. Det er altså slik at Regjeringen nå har åpnet for angrep på realkapitalen i Opplysningsvesenets fond, slik at den kan reduseres. Det kuttes i statlige overføringer til det lokale kirkedemokrati, og Regjeringen følger ikke opp prostereformen, hvor det nå mangler omtrent 52 prestestillinger for å fylle opp reformen. Det betyr altså at Regjeringen nå åpner for at Kirken sakte, men sikkert kan tappes for ressurser, og det skjer midt i en prosess som statsråden selv omtaler som en viktig prosess om statskirkens fremtidige tilknytning til staten. Hvorfor vil ikke statsråden bidra til å gi Kirken stabile og gode økonomiske rammer midt i en omstillingsprosess?",Fremskrittspartiet,2006-12-11
1,"Jeg er veldig glad for å få dette spørsmålet. Det er mange både skolebarn, foreldre og lærere som lurer på hva som skjer. Sannheten er at vi kan få til både god miljøpolitikk og billigere skolemelk uten å lage et generelt unntak for skolemelken. Men først har jeg lyst til å minne om at forslaget om utvidelse av grunnlaget for miljøavgift på drikkevareemballasje, dvs. et bortfall av fritak for emballasje for melk og juice, ble fremmet i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, altså representanten Sanners egen regjering. Den forrige regjeringen la ikke fram noe forslag om et generelt unntak for skolemelk. Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Den skal stimulere til innsamling og retur av emballasje. Begrunnelsen for å fjerne det tidligere unntaket for melkeprodukter og juice osv. er rett og slett at vi nå forbruker drikkevarer på et annet vis enn før. Vi drikker flere kartonger med melk og juice, og det er lettere at disse havner i naturen. Derfor er det ikke lenger grunnlag for å opprettholde et generelt unntak for disse typene emballasje. Det som er bra med denne avgiften, er at den er gradert etter returandel. Det betyr at emballasje som går inn i godkjente retursystemer, får redusert avgiftssats ved returandel. Det betyr også at hvis man returnerer mer enn 95 pst. av kartongene, faller avgiften helt bort. I dag klarer vi vanlige forbrukere generelt å få returnert ca. 65 pst. Det betyr en avgift på om lag 40 øre pr. enhet for 2006. Men nå er det faktisk slik at skoleelever er langt flinkere enn de fleste av oss til å brette og returnere kartonger. De har antakelig allerede en returprosent, som det heter, på 90–95. Når Statens forurensningstilsyn har bekreftet at de vil behandle skolemelkordningen som et eget retursystem, har miljøbevisste skoleelever alle muligheter til å få til en returprosent på over 95, og dermed slippe avgift helt. Da får vi til tre ting: Vi får billigere skolemelk, mindre søppel og mer miljøbevisste elever. Nå er det altså opp til Tine å organisere et godt retursystem på skolene, slik at vi får til alle disse tre tingene.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-01
0,"Mitt hovedspørsmål går til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. For noen dager siden kunne vi lese i Dagsavisen om en 40-åring som ble pågrepet og sendt ut av Norge. Han hadde søkt asyl for flere år siden, men forsvant fra mottaket før søknaden var ferdigbehandlet. Siden oppholdte han seg ulovlig her i Norge, har begått over 100 ulike lovbrudd, og har blitt domfelt seks ganger. Vold, trusler, bedrageri, tyveri og narkotikakriminalitet står på rullebladet hans. Pr. i dag opereres det offisielt fra UDI med tall på over 20 000 som befinner seg i dette landet med ulovlig opphold. Dette er personer som kun kan livnære seg på kriminalitet, ulovlige handlinger. Dette er svært bekymringsfullt. I tillegg har vi mange asylsøkere i dette landet med ukjent identitet. Fremskrittspartiet forventer at man nå faktisk gjør noe i forhold til å få en strengere kontroll med disse menneskene, og da må man gjøre noen grep. Vi har lenge gått inn for lukkede asylmottak. Personer som representerer en sikkerhetsrisiko, som har fått avslått asylsøknaden, som tidligere har rømt fra asylmottak, og som ikke minst er uten kjent identitet, bør plasseres i lukkede mottak. Mitt spørsmål er: Innser ikke statsråden at den eneste forsvarlige håndteringen av asylsøkere som representerer en sikkerhetsrisiko, er å plassere dem i lukkede mottak?",Fremskrittspartiet,2005-11-23
1,"For å slutte der hvor statsråden slapp, kunne man trekke fram både elavgifta, fyringsoljeavgifta og avgiftspolitikken når det gjelder biler generelt, hvor Fremskrittspartiet kommer ut med et særdeles dårlig resultat når det gjelder energieffektivisering. Tvert imot vil resultatet bli økt forbruk av fossil energi og dårligere klimaregnskap. Men det bryr antakelig ikke partiet seg om. Så til spørsmålet om vannkraftutbygging, og småkraftutbygging i særdeleshet: Det har aldri vært slik at SV er imot småkraftutbygging. Poenget er at vi ønsker å få det inn i planer hvor man ser helheten, slik at vi ikke bygger ut litt her og litt der, og ikke ser resultatet før det er for sent og man har bygd ut for mye av norsk natur. Det har vært vårt standpunkt hele veien – og det er det fortsatt.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-02
0,"Jeg takker for svaret, men føler at jeg sitter igjen med flere uavklarte spørsmålsstillinger enn avklarende svar. Spørsmålet er om statsråden har fått med seg den kritiske datoen 1. mars, som har virkning for opptaket for et skoleår som går ut over budsjettåret. Det er altså slik at når vi snakker om skoler, så har vi en konflikt mellom to tidsbegreper. Det ene er et statsbudsjettår, som følger kalenderåret, og det andre er et skoleår, som altså bryter kalenderåret. For øvrig er jeg hjertelig enig med statsråden i at den aller beste løsningen er at pengene følger elevene. Dessverre har vi ikke flertall for det foreløpig, og det lar seg heller ikke bringe raskt på plass. Det som er den faktiske og akutte situasjonen for elever og foreldre, er at de må få en avklaring som gir en helhetlig og forutsigbar finansieringsordning som dekker skoleåret 2002-2003. Henvisning til bankerotte fylkeskommuner og fylkeskommuner på sotteseng – som kanskje attpåtil er under avvikling – er i beste fall en uavklart henvisning. Min oppfordring er fortsatt at på samme måte som Regjeringen har varslet en egen proposisjon for å avklare eksamen, på samme måte som Regjeringen har varslet en egen proposisjon for å avklare finansiering av mulige nye prestestillinger, og begrunnet begge med at det er behov tidsmessig for en hurtig avklaring, så bør Regjeringen faktisk komme med en egen proposisjon som avklarer totalbildet for landslinjene også. Jeg gjentar at hvis den ikke kommer, sitter man jo igjen med det inntrykket at dette området er glemt eller nedprioritert av regjeringspartiene, til tross for det de med kraft har hevdet både i budsjettdebatten og ikke minst etter budsjettdebatten.",Fremskrittspartiet,2002-02-14
1,"Barnetrygden er den viktigste og største overføringsordninga for barnefamiliene. Det er en sikker inntektskilde for barnefamilier med lav inntekt. Arbeiderpartiet har i budsjettavtalen sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti redusert barnetrygden med 27 mill. kr mer enn det som følger av Regjeringas forslag. Dette rammer dem med lavest inntekt. Hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare at de kommer med dette forslaget i denne budsjettavtalen? Og hvordan kan Arbeiderpartiet forsvare at de subsidiært kommer til å stemme for å omgjøre Statskonsult til et AS, når det ikke er dekning for de ansattes rettigheter i dette budsjettet?",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-11
1,"Det er ikke mye å legge til de gode innleggene som er holdt fra de fleste partier her nå. Jeg vil egentlig bare bruke anledningen til å gratulere Stortinget med dagen. Dette er ikke et direktiv som kommer til å foranledige opphetede debatter og stor strid, og dermed heller ikke noen stor medieoppmerksomhet. Men det er et veldig viktig direktiv som påvirker folks liv over tid på en positiv måte. Vanndirektivet er også EU på sitt beste, slik jeg ser det. Det å kunne få til felles standarder i Europa på et så viktig område som dette, er helt avgjørende – for vann går jo over landegrenser, og vi er avhengige av andre og de er avhengige av oss hvis vi skal løse problemene. Det å få satt felles europeiske standarder på dette området er kjempefint. I Norge er vi vant til at vi har plenty av vann. De fleste nordmenn oppfatter det sånn at vi har rent vann rundt oss overalt, og at det egentlig ikke er noe problem her. Fullt så enkelt er det ikke, selv om andre land selvfølgelig har vesentlig større problemer. I Nederland er det 98 pst. av vannet som har forbedringspotensial, og i Storbritannia er det 75 pst. I Norge er det 25 pst. av vannet som vi mener trenger forbedring, og i en god del tilfeller kjenner vi ikke vanntilstanden godt nok til å kunne slå fast situasjonen. Så ja, vi er et av verdens heldigste land når det gjelder vann, vi har blant de reneste vann i verden, og vi har blant den beste tilgangen på vann i verden. Men også hos oss er det mulig å gjøre tingene bedre, og det vil dette direktivet presse oss til å gjøre. Temaer som kom fram, var bl.a. de som saksordføreren tok opp: Vi vil få spørsmål om avrenning fra landbruk, minstevannføring i tørre vassdrag og opprydding i havner og fjorder. De temaene som komiteens leder tok opp, vil også komme, f.eks. problemer knyttet til rømt oppdrettsfisk. Hvert og ett av disse problemene vil vi nå få anledning til å ta tak i. Vi trenger mer forskning, bedre forvaltning, og vi trenger å legge til grunn – som i alt annet miljøarbeid – at forurenser betaler. Det skal ikke være samfunnet og allmennheten som skal ha ansvaret for å rydde opp, men de som påfører en miljøkostnad for samfunnet, skal også ha ansvaret for å betale. Til slutt vil jeg si at vi allerede i år, i 2009, vil komme tilbake med de første forvaltningsplanene med tiltaksprogrammer for ca. 20 pst. av Norges vannområder. De vil bli vedtatt som en frivillig ordning og i takt med EUs første planperiode. Vi vil sette i gang med én gang. Men dette er et direktiv som først og fremst vil ha en langsiktig betydning, og som vil bedre vannkvaliteten i Europa drastisk, hvis man ikke ser det fra dag til dag, men fra år til år, og fra tiår til tiår. Dette vil føre til at Europa om 20–30 år er i en vesentlig bedre situasjon enn i dag. Igjen: Vi kan gratulere oss selv med et viktig vedtak, selv om det ikke er maksimal oppmerksomhet rundt det.",Sosialistisk Venstreparti,2009-02-12
1,"Dette er et viktig signal til befolkningen på Øvre Romerike, som har dette sykehuset som sitt lokalsykehus, som sitt akuttsykehus, innenfor en del områder. Det betyr, slik jeg nå oppfatter det, at statsråden ikke ser behov for å få seg forelagt denne saken på foretaksmøtet. Dette er en mindre justering, en mindre omstrukturering. Det er for så vidt faktisk litt overraskende. Jeg vil nesten si at det ikke bare er litt, men ganske overraskende. Det betyr jo at den type beslutninger, ganske omfattende og ganske store endringer i sykehusstrukturen, er flyttet bort fra det offentlige rom og lagt i et lukket rom. Så jeg vil nok be statsråden tenke en gang til over om ikke også omstruktureringer som får slike konsekvenser som det her er snakk om, bør være noe han får seg forelagt på foretaksmøtet.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-18
0,"Det er en anakronisme i vårt demokratiske samfunn at staten er landets største grunneier og skogeier. Det er også en anakronisme at storparten av arealene drives uten lokalt innsyn, med minimal lokal innflytelse og i konkurranse med private interesser. Også på dette feltet er det betimelig å spørre om det er en statlig oppgave å drive næringsvirksomhet som like godt kan ivaretas av andre. Bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag om salg er bl.a. at vi vil styrke lokalsamfunnet, som vil få større del av avkastningen og oppnå betydelige ringvirkninger. Særlig har Statskogs produktive skogeiendommer stor betydning, men også i utmarksressurser er det et betydelig potensial for næringsutvikling i distriktene. Dette kan bidra til å sikre bosettingen. En fordeling av statens arealer kan være med på å skape større og mer robuste enheter, som igjen har kapasitet og vilje til å utvikle ressurser på best mulig måte. I tiden fremover vil vi antakelig møte tøffere økonomiske vilkår innenfor landbruk og skogbruk, som vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange bønder og skogeiere. Det må derfor være i statlige myndigheters interesse å føre en politikk som bidrar til å sikre distriktenes livsgrunnlag samt legge til rette for økt vekst. Skogbruk, hytteutleie, salg av fiskekort, utleie av jaktrettigheter, opplevelsesarrangement og utnyttelse av sand-, stein- og grusforekomster vil, slik Fremskrittspartiet ser det, være viktige forretningsområder som kan bidra til økt vekst i mange lokalsamfunn. Det kan tenkes flere aktuelle modeller for å gjennomføre et nedsalg av Statskog i offentlig regi. Vi mener at i første rekke bør utvalgte deler av Statskogs produktive skogarealer legges ut for salg til høystbydende. Denne løsningen vil kunne bidra til at lokale private grunneiere, som bønder og skogeiere, vil kunne komme på banen og får tilslag på eiendommer som ligger strategisk til i forhold til deres eksisterende eiendommer. Arealet bør selges i parseller av en slik størrelse at det gir lokale grunneiere muligheter for å delta i budgivningen. Jeg vil gi honnør til saksordføreren, som har nedlagt et betydelig arbeid og gått gjennom mange problemstillinger i tilknytning til forslaget. Selv om Fremskrittspartiet ikke har fått fullt gjennomslag når det gjelder tempo og omfatting av nedsalg, er det et flertall som gir signaler til distriktene om at en utvikling mot mer lokal styring og avkastning snart er i gang, og det gis støtte til et visst arronderingssalg etter at hensynet til barskogvern er ivaretatt. Det åpnes også for at enkeltparseller som ikke skal vernes, kan vurderes solgt. Videre er det aktuelt med tilbakesalg av en del parseller som Statskog sitter med i deler av landet, og som er solgt ut av gårdsbruk grunnet økonomisk nød. Man er også positiv til salg av produktive skogareal, selv om det understrekes at det er mest aktuelt for mindre og spredte eiendommer, og at eventuelle nedsalg fra større og samlede areal hvor Statskog driver aktivt, må vurderes nærmere. Gjennom forslaget er det også blitt rettet fokus mot uheldig konkurransevridning, fordi private arealer er pålagt merverdiavgift på jakt og fiske. Regjeringen pålegges å se nærmere på effekten av merverdisystemet. Regjeringen skal også se på mulighetene for at enkelte statsallmenninger med produktiv skog kan selges til dem som har bruksrettigheter i allmenningen. Regjeringen skal også komme tilbake med en vurdering av om det bør gjøres forsøk med at oppgavene til fjellstyret og allmenningsstyret blir løst av et felles organ, og hvilke lovendringer som det eventuelt er aktuelt å gjøre noe med. For Fremskrittspartiets regning vil jeg komme med en del tilleggssynspunkter. Nylig ble det fremlagt en evalueringsrapport angående vern av skog i Norge. I rapporten anslås fremtidig vernebehov til 4,5 pst., mot dagens 1 pst. Dette tyder på at denne prosessen langt fra er ferdig og sannsynligvis vil pågå i lang tid fremover. Dersom Statskogs arealer skal tas inn i denne sammenheng, vil vi risikere ikke å få noe salg av betydning i overskuelig fremtid. Det er på sin plass å vise til skogeierorganisasjonenes høringsnotat til komiteen, hvor det fremgår at Statskogs skogarealer i liten grad inneholder verneverdier som gjør dem attraktive som verneområder. Makeskifte er en bedre løsning, men i en slik prosess er det viktig at en kan tilby attraktive arealer med en gunstig beliggenhet for eier. Statskogs arealer ligger ikke nødvendigvis slik til. Vi mener derfor at når Statskogs arealer ikke er av en slik beskaffenhet at kriteriene til barskogvern tilfredsstilles, bør de legges ut for salg, og inntektene anvendes til kjøp av makeskiftearealer. Fremskrittspartiet mener også det er viktig å sette et klart ambisjonsnivå og en tidsfrist for vurdering av eiendommene og gjennomføringen av et salg. Et slikt salg bør omfatte mer enn et arronderingssalg. Det er viktig at det også legges ut arealer av betydelig størrelse som har en reell betydning for kjøpere og distrikter. Ved å selge ut små og lite attraktive eiendommer gis det et signal om at dette er et rasjonaliseringstiltak fra Statskog, med utsalg av områder med liten verdi. Det vil være et svært negativt signal til distriktene, som trenger en vitamininnsprøytning i forhold til den utviklingen de nå er inne i. Det vil også være et feil signal for mange bransjer og virksomheter i distriktene på grunn av ringvirkningene. For det er ingen tvil om at private grunneiere er i stand til å forvalte større og samlede arealer minst like bra som Statskog. Ved å legge større arealer til allerede private arealer vil en i tillegg kunne aktivisere private arealer som tidligere har vært for små til å ha noen betydning i næringssammenheng. Det vil også være et viktig signal til distriktene, ved at det gjøres noe som har reell betydning i arbeidet med å styrke det lokale næringsgrunnlaget. Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i innstillingen.",Fremskrittspartiet,2002-04-29
0,"Debatten i dag viser jo nettopp at sykehusreformen faktisk har fungert. Vi har ikke hørt én eneste gang i denne debatten at dette er det andre som har ansvaret for. Stortinget tar faktisk det ansvaret som Stortinget har. Statsråden tar det ansvaret som statsråden har. Sykehusreformen har virket. Noe av det viktigste ved sykehusreformen var at det var en ansvarsreform. Det viser debatten faktisk i dag. Så kan selvfølgelig representanten Skjælaaen – med et innlegg her som oser av dårlig samvittighet for hva man kanskje ikke har fått til – prøve å vise hva man har fått til. Det er en ærlig sak, det skal man faktisk ta inn over seg. Det samme partiet var også imot sykehusreformen, så det er klart at man prøver å finne andre ting som man kan se det positive i. Det som gjør at jeg tar ordet, er i første rekke knyttet til bl.a. representanten Inga Marte Thorkildsens innlegg om hvorvidt man gjennom å etablere et sykehusdirektorat flytter beslutningene enda mer bort fra befolkningen. Da har ikke representanten tatt inn over seg at hele vitsen med direktoratet og måten å organisere det om på er at bestillerenheten skal flyttes ut i kommunen. Den skal ikke ligge i direktoratet; den kommer faktisk nærmere pasienten. Man får et fysisk skille i forhold til i dag, når de regionale helseforetakene blander bestiller- og utførerenheten fordi de sitter som både eier og bestiller og man dermed får den skjevfordelingen. Jeg tror dessverre ikke at den summen som vi gir i dag, kommer til å stoppe mange av de nedskjæringene som vil finne sted som følge av dårlig økonomi. Jeg tror dessverre heller ikke at det vil bli stopp i en del forslag knyttet til funksjonsfordelinger, omorganiseringer og også oppsigelser, for til det er summen for liten. Videre er det all grunn til å tro – og frykte – at ventetidene kommer til å øke ytterligere. Tredje tertialtall for 2006 viste en økning i ventetidene og ingen nedgang, så vi ser dessverre tegn til at det kan gå den veien. Men det vet vi ikke ennå, vi får vente og se og ha litt tålmodighet. Men Fremskrittspartiet mener at summen som bevilges i dag, er for liten, og jeg tror nok at statsråden må komme tilbake til Stortinget ved senere anledninger. Det skal bli spennende å se hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett, nettopp fordi jeg tror de ikke klarer å løse problemene. Videre, når man viser til den store økningen i pasientbehandlingen: Ja, det har vært en økning, heldigvis. Det skulle blott mangle når vi ser hvilke midler man har hatt til rådighet. Jeg tror det var representanten Lønning som var inne på problemstillingen med store underskudd, og at de underskuddene blir opparbeidet som følge av at vi behandler flere pasienter. Når man så skal få kontroll over dette, og de pengene skal spares inn, da er det store spørsmålet: Hva skjer da?",Fremskrittspartiet,2007-04-23
1,"Jeg tror nok Høyre må tåle den typen spissformuleringer i media. Når man velger å kutte vesentlig ned på områder som er så viktige som hiv og aids, må man tåle at slike uttrykk brukes i en politisk tøff debatt, spisset gjennom tabloidenes språkbruk. Det er ikke mer enn hva som er vanlig i debatten her i Norge, som regjeringsmedlemmene opplever hver dag, og som Høyre også må tåle. Slik er medievirkeligheten, så jeg ser ikke noen grunn til å beklage dette. Jeg vil samtidig bruke anledningen til å svare litt mer konkret på spørsmålet som Vallersnes stilte forrige gang, nemlig når det gjelder Mauritius. Det generelle synspunktet på skatteparadiser, dvs. skjuleparadiser, som jeg kalte det, er veldig viktig. Hvor Mauritius befinner seg i dette, må vi gå nærmere inn i, og det er ikke et spørsmål som bare dreier seg om Norfund heller, i og med at en rekke andre statlige fonds institusjoner har investeringer i land som Mauritius og parallelle land. Så vi er nødt til fra Utenriksdepartementets side å ha et samarbeid med Finansdepartementet, kanskje også Næringsdepartementet og andre, for å gå inn i disse spørsmål og se om det finnes alternativer.",Sosialistisk Venstreparti,2006-12-06
0,"Det er flere ting jeg kunne tatt tak i, men det er to ting jeg skal ta opp. Hoddevik slår fast at flertallet går inn for at man kan øke tilskuddsbehovet. Jeg har lyst til å spørre: Hvor står det? En av grunnene til at Fremskrittspartiet har sagt at saken skal tilbake til Stortinget etter anbudsprosessen, er at vi ikke vil ta stilling til det spørsmålet på dette tidspunktet. Så vidt jeg vet, er det ikke noe flertall for å øke tilskuddsbehovet. Det må da i tilfelle være et flertall bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet deltar ikke i et slikt flertall. – Så jeg vil gjerne vite hvor dette står. Så sier Hoddevik at Regjeringens opplegg er det eneste saliggjørende når det gjelder å begrense kostnadene/utgiftssiden. Da er det bare å slå fast at Høyre, som har vært et parti som har pratet om konkurranse og anbud for å begrense prisveksten, nå har gått bort fra det. Da gjelder ikke konkurranse som et prisdempende virkemiddel i samfunnet. Hva blir det neste området hvor Høyre går bort fra konkurranse som virkemiddel?",Fremskrittspartiet,2004-02-24
1,"Jeg mener at det sivile samfunn har en helt avgjørende rolle i utviklingspolitikken på forskjellige områder. Det ene er å gjøre den jobben med å yte tjenester overfor det enkelte land. Det kan gjøres av sivile, eller det kan gjøres av andre, som f.eks. gjennom FN-organisasjonene og andre store internasjonale organisasjoner. Det har vi satset mye på de siste årene, og det er delvis fordi vi mener det har en viktig verdi i seg selv, men også fordi det å sørge for å samordne arbeidet og ha færre aktører som det enkelte land må forholde seg til, er veldig viktig. Jeg synes det er vanskelig å svare enkelt ja eller nei på akkurat det spørsmålet. Jeg har ingen ambisjoner om å kutte i det sivile samfunns rolle, for jeg mener det sivile samfunnet har en avgjørende rolle også fordi det har en tilleggsdimensjon, nemlig å kunne bidra til å bygge sivile samfunn i andre land i verden. Det at vi har et sterkt sivilt samfunn, er avgjørende for demokratiet i Norge, og jeg ser at enkelte går til angrep på det sivile samfunn herfra. Det mener jeg er en feilslått strategi.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-29
0,"Statsråden snakker ofte om velferdskommuner, og hun har understreket at staten skal sikre handlingsrom og forsvarlig økonomi. Den Fafo-rapporten som nå er lagt fram, viser at rundt 25 000 gamle, syke pleietrengende mennesker får et tilbud på et for lavt omsorgsnivå, på grensen til det som er faglig forsvarlig: Det er for få sykehjemsplasser, det er for lite kvalifisert helsepersonell, det er manglende penger til drift. Er det da staten eller kommunene som har sviktet, slik at gamle pleietrengende blir skadelidende?",Fremskrittspartiet,2011-04-06
0,"Jeg holdt på å si at en blir sulten av mindre. Jeg er veldig glad for at representanten Lånke i hvert fall brukte halvdelen av sin replikk på å konstatere at Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har områder vi er enige om. Det er ikke alle som ønsker å fremstå med det heller. Når det gjelder politisk partistøtte – ja, vi er helt klinkende klar på det. Vi ser ikke at det skal være nødvendig at det offentlige skal drive og gi partistøtte i den formen en gjør nå. Jeg ser også at andre partier og politikere i andre partier etter hvert har de samme tankene, om ikke i så stor grad som Fremskrittspartiet. Når det gjelder skatter, avgifter og kultur, så er det klart at vi må se en sammenheng i det. Når vi opplever at vi subsidierer teaterbilletter med opp mot 800 kr, så er det klart at det må ha innvirkning på inntekten. Vi trekker inn en hel masse skatter og avgifter for igjen å gi ut 800 kr pr. billett til dem som eventuelt går i teater. Når det gjelder opera, vet Lånke mye mer om subsidieringen av prisene der, så det skal ikke jeg ta opp. Men indirekte vil det si: Vi trekker inn en hel masse skatter og avgifter for å gi tilbake til kulturinstitusjoner. Det betyr at vi reduserer folks egen valgfrihet gjennom å pålegge dem skatter og avgifter fordi politikerne – de andre politikerne – ønsker å sitte og styre kulturen og hvilke kulturelle opplevelser folk flest skal ha. Det er vi uenig i. Når vi ser på den nye Operaen som skal settes opp etter hvert, når vi ser at Operaen i dag subsidieres med 160-170 mill. kr og vi vet at dette kanskje kommer til å øke til 250 mill. kr i året, og vi fram til år 2007 skal bruke mellom 500 og 600 mill. kr i året på Operaen, så sier det seg selv at de 600 millionene blir tatt fra norske skatte- og avgiftsbetalere.",Fremskrittspartiet,1999-11-25
1,"Det blir vel til meg selv. Det er faktisk riktig som representanten Opseth er inne på, at på en dag som denne så spør jeg meg om hva i all verden det er man driver på med. Og det spørsmålet er det jammen flere enn meg som burde stille seg i dag, f.eks. representanten Opseth. For dette handler jo ikke om politikk eller de store linjene, dette handler bare om spill og spetakkel og hvordan vi kan spenne bein på Regjeringa i dag, og hvordan vi kan få dem til å krype att og fram over golvet her sånn at de er skikkelig most ned i golvteppet. Da har man liksom hatt en stor dag. Er det politikk? Herlighet, vi er et av verdens rikeste land, vi har muligheter som ingen andre har – til å satse på skolen, til å gjøre noe skikkelig med miljøet og utrydde fattigdommen i Norge. Men er det det man driver med her på huset? Oh, no – ikke i det hele tatt! Det dette landet trenger, er at et flertall i dette huset hadde kommet til fornuft og lagd en politisk konstellasjon som kunne planlegge for noe mer enn en halv dag av gangen. Dette er meget uverdig. Denne saken dreier seg jo ikke om om noen snakker sammen. Men jeg har lagt merke til at Opseth har fått spørsmålet hvordan statsråd Opseth hadde håndtert en sak hvis han ble instruert så sterkt ni ganger i Stortinget. Og han husker kanskje selv hva han svarte. Han svarte: Jeg ville aldri ha satt meg i en slik situasjon. Så spørsmålet returneres herved til Arbeiderpartiet: Er det sånn nå at Arbeiderpartiet har satt en standard for forholdet mellom storting og regjering som dreier seg om en detaljstyring som vi ikke har sett maken til siden mellomkrigstida, og som også er sånn at Arbeiderpartiet syns at den er helt grei å godta neste gang, når Jens Stoltenberg blir statsminister? Det tror ikke jeg. Jeg tror at de, som Opseth har sagt, aldri ville stilt seg i en slik situasjon. Da syns jeg det er urimelig at man utsetter andre for den behandlingen.",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-07
0,"Arbeiderpartiet tar ansvar – det er liksom det vi vanligvis hører. Men hvem er det som egentlig tar ansvar? Jo, det er Fremskrittspartiet. Vi har klart sagt: Hvorfor skal vi plassere så mye penger i utenlandske fond og aksjer? Hittil har vi tapt over 100 milliarder kr. Hva kunne vi ikke fått utrettet med tanke på infrastruktur her i Norge? Vi kunne til og med ha bygd jernbane, flyplasser, veier – alt mulig – hvis vi bare brukte brøkdelen av det vi har satt inn i aksjer i utenlandske selskaper. Det er det Fremskrittspartiet har gjort i Nasjonal transportplan. Der har vi lagt inn penger. Vi har spesifisert, rute for rute, hvor vi skal legge inn pengene, og hvor vi skal ta det fra. Vi har sagt vi skal ta noe fra utenlandsbudsjettet, og vi vil øke der vi tar det innenlands. Så vi har tatt ansvar, og vi har pekt på hvor vi vil bygge ut. Riktignok sier vi nei til bom. Det mener vi er riktig, for når vi tar inn 40 milliarder kr hvert eneste år fra skattebetalerne og bilistene, synes jeg ærlig talt at de skal ha lite grann mer igjen enn det de får i dag. Vi har ikke sagt at 40 milliarder kr skal tilbake til veisektoren, det har vi ikke gjort, men noen få milliarder mer kunne dette landet bruke. Så er Arbeiderpartiet inne på at vi vil stoppe dette prosjektet. Aldeles ikke! Vi har lagt inn pengene i Nasjonal transportplan. Vi legger det også inn hvert eneste år i budsjettet vårt. Så vi har pengene – eller rettere sagt, hele landet, Norge, har vel pengene. Det er bare viljen fra de andre politiske partiene til å gjennomføre utbyggingen som vi trenger.",Fremskrittspartiet,2003-01-28
0,"Dessverre er det så mange feil i resonnementet til representanten Holmås at det er litt vanskelig å tilbakevise alt på en gang. Men jeg registrerer at han sier at vi nå opplever en kapitalistisk gjeldskrise. Det er interessant å registrere at da SV selv hadde finansministeren, gjorde de alt de kunne for å bevare det kapitalistiske systemet, til og med i den grad at daværende finansminister Halvorsen støttet kommersialismen med å gå og shoppe ekstra mye og så vise fram handleposene sine på gaten. Så at den kritikken kommer fra SV, synes jeg er litt rart. Så er det også feil om skattemodellen til Fremskrittspartiet. Vi legger vekt på at vi skal gi mest lettelser i bunnen, altså mest lettelser ved å øke innslagspunktene for minstefradraget og sånne ting. Det gjør at de med midlere og lavere inntekter får større skattelettelser i prosent enn de med høyere inntekter. Det betyr altså at du får en bedre arbeidsstimulansimpuls med vårt skattesystem, for det er ofte de som er på det lavere lønnstrinnet som gis mest respons når reallønnen går opp, sånn som den vil gjøre med skattelettelse.",Fremskrittspartiet,2011-11-24
0,"Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Familien Eriksen, som ble utsatt for grov vold natten til 1. januar i år, sitter her oppe på galleriet. Og de kommer hit, fru statsråd, for å høre hva Regjeringen kan bidra med i kampen mot voldskriminaliteten. De kommer ikke hit for å høre en masse floskler og fine formuleringer. Store deler av det norske folk forventer at Regjeringen foretar seg noe på dette området, og jeg skal komme med et nytt, konkret spørsmål: Vil Regjeringen sette inn økte ressurser til politi og rettsapparat og domstoler for at vi skal kunne fjerne flaskehalsene i rettssystemet, og at politiet kan få økt sin etterforskningskapasitet? Hvis jeg ikke får et klart svar, er jeg enig i Simonsens konklusjon, at da bør statsråden vurdere sin stilling.",Fremskrittspartiet,1999-01-13
1,"Eg vil også takke utanriksministeren for ei god utgreiing. Ein god del ting er vi ueinige om, men det er mange viktige ting vi er einige om i Noreg, som satsinga på utdanning i bistanden, som den klare fordøminga av Russland. Eg vil også seie at eg deler utgangspunktet hans, at 2014 var eit ekstremår i internasjonal politikk, men at mykje av det ekstreme fort kan fortsetje dersom vi ikkje handterer det riktig. Etter eit og eit halvt år med ny regjering vil eg bruke dette innlegget mitt i tilknyting til utgreiinga til å seie litt om kva eg synest er manglane. Den første mangelen er eigentleg ikkje ein mangel i regjeringa, men ein mangel, eller eit problem, i norsk utanrikspolitisk debatt, det eg vil kalle «einigheitssjuken» – den førestillinga om at dersom alle meiner det same, står vi sterkare. Men det gjeld i utanrikspolitikk som på alle andre felt: Der det vert tenkt likt, vert det tenkt for lite. Det er ein styrke å ha ulike syn, ha meiningsbryting, for det er det som vil få fram gode løysingar, så lenge vi har evne til, når det er alvor, å stå saman utetter. Difor treng vi meir – og ikkje mindre – debatt om norsk utanrikspolitikk. Eg synest eg ser ei veldig klar dreiing frå regjeringa si side mot å leggje ytterlegare vekt på eigeninteresse i utanrikspolitikken framfor verdas kollektive, felles interesser. Dei økonomiske og sikkerheitspolitiske eigeninteressene dominerer utgreiinga, og ein må til side 9 før fattigdom og klima kjem inn som viktige tema. Når ein kjem til utvikling, kan vi lese ganske tidleg følgjande: «Å motvirke og forebygge konflikt i disse regionene er norsk interessepolitikk. En vellykket utviklingsinnsats gir grobunn for en raskt voksende globalisert middelklasse som etterspør norske varer og tjenester.» Det er vanskeleg å vere ein internasjonal leiar dersom ein for tydeleg set seg sjølv først. I mange av dei konfliktane der vi seier det riktige, er det det vi gjer ved sida av, som vil avgjere. Denne veka er det den tiande veka på rad det er demonstrasjonar over heile verda til støtte for den saudiarabiske bloggaren Raif Badawi, som har vorte piska i Saudi-Arabia. Sjølvsagt protesterer vi og dei fleste andre mot det. Men tek vi konsekvensen av det i andre delar av politikken vår? Det er testen på om vi set eigeninteressene først eller omsynet til dei som treng det mest, først. Eg synest også eg ser ei regjering med manglande vilje til å vere leiar også når det er vanskeleg, ikkje berre når det er lett – manglande vilje til å vere den som går føre, den som tek ein støyt for viktige framsteg verda treng. I klimapolitikken manglar den leiaren når det gjeld å bruke oljefondet internasjonalt. Den leiaren manglar i dugnaden for å ta imot fleire flyktningar frå Syria og handtere flyktningkrisa i Middelhavet. Og no ser vi kanskje også tendensen til at den leiaren manglar i atomvåpenpolitikken. Eg har vore i Hiroshima, eg har møtt fleire av dei som overlevde. Ingen menneske med innsikt i det som skjedde, vil forsvare dei ekstreme konsekvensane som atombombesleppa over Hiroshima og Nagasaki fekk, som representanten Ropstad var inne på. Det er det absolutt mest inhumane våpenet i verda, og medan dei andre masseøydeleggingsvåpna er forbodne, er ikkje atomvåpen det. Det er altså gjort framsteg tidlegare, men vi har no to tiår med stillstand bak oss, men vi har også det mest lovande internasjonale initiativet for forbod mot atomvåpen, for å avgrense dei og for å kaste lys over dei humanitære konsekvensane. Atomvåpen gjer oss ikkje tryggare – ikkje Noreg, ikkje Europa, ikkje Russland. Det gjer oss meir usikre å ha atomvåpen. Risikoen for spreiing er større enn før. Fleire land har dei, og risikoen for ein feil i handteringa er større enn før. Difor er det så brei støtte i Det norske storting og elles for å arbeide for eit forbod. Eg trur regjeringa gjer ein stor feil, og eg trur Høgre og Framstegspartiet, ikkje minst her i salen, gjer ein stor feil når dei brukar uttrykk som «forferdelse», og når dei går til frontalangrep på eit breitt ønske om forbod. Eg har merka meg det som Røde Kors tvitra frå kontoen sin i dag: «Første mulighet på 70 år til forbud mot atomvåpen, regjeringen velger å ødelegge istedetfor å bruke.» Det var Røde Kors sine ord.",Sosialistisk Venstreparti,2015-03-12
0,"Jeg takker for spørsmålet. Grunnen til at vi mener at dette er viktig – det kan godt hende at det ikke kommer godt nok fram i innstillingen – er at det vil skape økt relevans ute i skolene. Jeg har lyst til å ta ett eksempel: Vi vet at fravær i videregående skole er en av de viktigste grunnene til at man ikke får lærlingplass. Vi vet at alle norske lærere – og sannsynligvis de aller fleste norske foreldre – har fortalt eleven at hvis du ikke kommer deg opp på skole om morgenen, får du heller ikke jobb når du blir stor, og du får heller ikke til noe på skolen. Dette har ikke fungert. Jeg tror at hvis man får norske næringslivsledere – eller for den saks skyld norske yrkesfagkandidater – til å komme på skolen, kan man fortelle elevene at det er faktisk slik i den virkelige verden at hvis du ikke kommer deg opp om morgenen, så får du heller ikke noen lærlingplass senere. Derfor synes vi at det er viktig å holde trykk på denne saken. Så får vi heller vurdere om den ordningen som er satt i gang, kanskje bør styrkes og videreføres.",Fremskrittspartiet,2012-01-09
0,"Representanten Røtvei fra Arbeiderpartiet snakket om at han vil ha en god infrastruktur. Men Arbeiderpartiets store satsingsområde i dette budsjettet, som i tidligere budsjetter, er og blir jernbanen. Og Arbeiderpartiet har nå, som tidligere, en klokkertro på at statlig dirigering er det riktige. De vil til og med detaljregulere, slik at vi nå også skal bestemme prisøkningen hos NSB. Samtidig dolker Arbeiderpartiet denne gangen ekspressbussene i ryggen. Tidligere var det turbussene. Ekspressbussene og turbussene mottar ikke fem øre i subsidier. Det er tydelig at omkvedet i Arbeiderpartiet er: Leve det statlige NSB! Det er fristende å spørre representanten Røtvei fra Arbeiderpartiet: Hvor langt ned vil man gå? Hvor dårlig kan noe drives før man innser at statlig dirigering og drift er et feilgrep? Arbeiderpartiet vil ikke tillate ekspressbusser, de vil ikke ha konkurranse på jernbanesporet når det gjelder persontrafikken, og de vil heller ikke ha anbud. Skjønner ikke Arbeiderpartiet snart at dette kun går ut over brukerne og skattebetalerne?",Fremskrittspartiet,2000-12-13
1,"Grunnen til at vi går inn i Brasil, er at det er det suverent mest avanserte landet når det gjelder å bygge opp slike systemer. De har den største regnskogen, men også de desidert beste systemene. Kan vi ikke lykkes med å assistere Brasil i å redde sin regnskog, kan vi like godt gi opp hele prosjektet, for det er mye vanskeligere i Kongo, Papua Ny-Guinea eller alle andre land som man overhodet kan tenke seg, enn i Brasil. De landene har kommet kortere. Det er grunnen til at vi går inn i Brasil. Brasil er også verdensledende i å lage systemer på området. Vi har selvsagt innsyn i hvordan pengene brukes. Mer enn det: Vi vil bare fortsette å gi penger hvis det blir resultater. Når det så gjelder den globale arkitekturen, var Jens Stoltenberg og jeg selv og undertegnet en avtale med Ban Ki-moon, FNs generalsekretær, om et system der FN lager et globalt program. Ni land er plukket ut som pilotland. Poenget med dette er å få på plass et internasjonalt system og å få erfaringer fra enkeltland i forkant av København-konferansen om et år, slik at hele verden da kan bidra med penger inn i et system som allerede ligger der, når vi kommer til København.",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-08
0,"Det var statsråden selv som brakte opp i sitt innlegg det varslede mulige budet – jeg tror vi får kalle det det – til 105 kr per aksje, som man i hvert fall har sett gjengitt i en pressemelding. Statsråden sa i sitt innlegg at dette var noe som var vurdert i departementet, og at man ikke fant det godt nok. Da det budet ble framlagt, var det 22 pst. over dagens sluttkurs til selskapet den dagen. Mitt spørsmål til statsråden er i første rekke bare for at vi skal sørge for at vi har et godt grunnlag for de budene som kommer. Dersom det blir framlagt et konkret bud på statens aksje, vil statsråden sørge for at man får en ekstern vurdering, enten gjennom Fondsfinans eller noen andre, som vurderer disse tingene, slik at vi kan fatte en beslutning på slikt grunnlag?",Fremskrittspartiet,2013-05-14
0,"På vegne av stortingsrepresentantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om en omstrukturering av Norsk kulturråd.",Fremskrittspartiet,2011-12-08
0,"Jeg er glad for at representanten Rudihagen bekrefter at det er mye futt igjen i ferjesaker. Ellers vil jeg anbefale representanten å ta flere reiser langs kysten for å sette seg bedre inn i de forholdene som både enkeltpersoner og ikke minst næringslivet opplever til daglig. Jeg registrerer med tilfredshet at Senterpartiet i regjering forsøker å drive fremskrittspartipolitikk på enkelte samferdselsområder. Den politikken er best i originalform. Samferdselsministeren demonstrerte det tydelig i går, da hun informerte om at Regjeringen vil endre tilskuddsperioden for statlige tilskudd – fra dagens 15 år til 30 år. Fremskrittspartiet vil ha inntil 50 år, slik vi foreslår i denne saken. Det er bra at Regjeringen utvider perioden – det får Regjeringen ros for fra Fremskrittspartiet. Det er ikke bra at man ikke vil gå opp til 50 år. Det er ikke noe tilfeldig valgt tall. En god regel sier at en god vei varer i 50 år – vi har vel dessverre erfaring for at vi må klare oss i mer enn 50 år. En periode på inntil 50 år vil være en rimelig effektiv sikring, slik at de fleste fremtidige ferjeavløsningsprosjekter kan gjennomføres uten bruk av bompenger. Regjeringen må forklare om det som nå kommer, gjelder for alle dagens riksveiferjer eller kun for de få som staten fortsatt skal beholde etter forvaltningsreformen i 2010, der to tredjedeler av riksveinettet – med ferjer – flyttes til fylkeskommunene. Fremskrittspartiet vil at denne ordningen, som vi foreslår her i dag, skal gjelde alle dagens riksveiferjer, uansett hvem som har ansvaret etter 2010. Det er en viktig presisering. Regjeringen må også forklare om den vil dekke finansieringskostnadene for slike prosjekter eller om disse omfattende kostnadene fortsatt skal betales av trafikantene gjennom bompenger. Også her er Fremskrittspartiet like tydelig som Regjeringen foreløpig er utydelig – intet er avklart om dette. Det ferskeste eksemplet å vise til behandlet vi her i Stortinget den 20. november i fjor. Det gjaldt Ryaforbindelsen i Tromsø kommune i Troms. Der har vi et typisk ferjeavløsningsprosjekt med ny undersjøisk tunnel mellom Balsnes og Larseng i Tromsø kommune. Flertallet har vedtatt at dette prosjektet skal finansieres delvis med bompenger. Poenget er at av bompengebeløpet på 144 mill. kr går bare – hvis det går an å bruke det uttrykket – 54 mill. kr til å dekke selve investeringskostnadene, mens hele 90 mill. kr går med til å dekke finansieringskostnadene for prosjektet. Derfor er en viktig del knyttet til statlig finansiering av ferjeavløsningsprosjekter i hvilken grad staten dekker byggelånskostnadene prosjektfinansieringskostnadene, eller ikke. I det tilfellet som jeg refererte til med Ryaforbindelsen i Tromsø, er det slik at det burde holde med en forlengelse på syv–åtte år. Det er altså innenfor rammen av den økningen som Regjeringen faktisk foreslo, men hele investeringskostnaden på 54 mill. kr vil ligge igjen dersom staten ikke tar den regningen. Derfor er det behov for en tydelig presisering når man utvider ordningen, og det går altså Fremskrittspartiet inn for i det forslaget som er til behandling her i dag, men som dessverre kun får Fremskrittspartiets stemmer. Vi vil ha finansiering i en periode på inntil 50 år. Vi vil at dette skal gjelde alle riksveiferjer, også etter at en del riksveier overføres til fylkeskommunen, og vi vil at staten skal dekke finansieringskostnadene ved alle slike prosjekter. Da vil de fleste som får erstattet en ferje med en fast forbindelse, slippe å betale bompenger når de slipper å bruke ferjen. I tillegg vil jeg peke på en sak som representanten Halleraker helt riktig tok opp – som også er en viktig delproblematikk av dette – nemlig det at det etter dagens forskrifter og regelverk virker slik at bilister noen steder i landet betaler bompenger for veivedlikehold. Slik kan vi ikke ha det. Det må være en del av avklaringen fra Regjeringen. Det er behov for både avklaring og presisering knyttet til det forslaget som samferdselsministeren lekket i går. Starten er bra – jeg håper avklaringen blir like bra.",Fremskrittspartiet,2009-02-26
0,"La meg få lov til å starte med å takke påtroppende direktør ved RMI for invitasjonen, som selvfølgelig mottas med et åpent ja herfra. Jeg vil også takke dem som har deltatt i debatten. Jeg synes det har vært en god og ryddig debatt, og vi har hele tiden greid å fokusere på hva dette handler om, nemlig at domstolens beslutning skal være så korrekt som overhodet mulig. Vi har heldigvis greid å unngå å drive politisk polemikk på rettsprinsipper eller ikke-rettsprinsipper, og man har snakket om en del av de viktige forutsetningene for det. Spesielt må jeg gi honnør til siste taler, som jeg synes hadde en levende og god beskrivelse av mange av de dilemmaene som fins, hvor en del er rimelig tydelige og eksakte, mens det siste som representanten Ballo var inne på, er mer abstrakt – man blir til de grader prisgitt de sakkyndiges vurdering. Når man setter det i lys av den beskrivelsen representanten Ballo tok til slutt, må det være lov å stille spørsmål ved hvor eksakt den type vitenskap faktisk kan være. Det viser også noen av de dilemmaer som vi har. Men igjen, som sagt har målet vært å fokusere på å sørge for at Stortinget har et grep om det som skal skje, at vi i størst mulig grad unngår at justismord begås, og at man hele tiden ser etter forbedringspunkter. Igjen vil jeg gi honnør til representanten Ballo, som påpekte to ting. Det er klart at på den tekniske siden vil jeg tro at det fins løsninger og utstyr som vi kanskje ikke har i dag, som vi med fordel burde hatt, fordi det ville gjort saker enda mer eksakte. Når man kommer på den rent menneskelige siden, vil det være vanskeligere, for det er mye vanskeligere å måle. Men jeg håper at statsråden i sitt siste innlegg her vil stadfeste at Regjeringen har en ambisjon om å fortsette satsingen når det gjelder RMI og denne typen tjenester og Den rettsmedisinske kommisjon, slik at de kan være verktøyene og kan bidra til å gjøre dette best mulig. Det ville jo være leit hvis vi skulle ende opp i en situasjon hvor det er mangel på midler som fører til at justismord begås. Det tror jeg er en flekk på rullebladet som verken den sittende justisminister eller eventuelt andre justisministere ønsker å ha. I så måte vil jeg tro vi alle har et felles anliggende for å sørge for at det ikke skjer. Om det er mulig, vet jeg ikke, men ambisjonen til Stortinget bør gjennomgående være at enhver bør gjøre så godt man kan for at det som skjer, skjer på et korrekt grunnlag.",Fremskrittspartiet,2009-05-05
0,"Når et parti med åpne øyne bryter loven, og statsråder er sentrale i saken, er det åpenbart at det er grunn til å se nærmere på en slik sak for Stortinget. Særlig gjelder dette forholdet til habilitet. Det er selvfølgelig mulig at man ikke har vært formelt inhabil i en slik sak, men man har åpenbart balansert på en knivegg. Det er også noen av de tingene som er berørt i innleggene både fra saksordføreren, Per-Kristian Foss, og fra Anders Anundsen, vår komitéleder. Når man er i så viktige posisjoner som statsrådene er, må man holde seg langt unna forhold som kan lukte av inhabilitet eller enda verre saker. Vi får håpe i så måte at denne saken har vært en lærepenge. Etter denne saken sitter jeg med en spesiell smak i munnen, noe som ligner på hva jeg leser i dagens VG på side 3 at Senterpartiets nye partiblomst, gaukesyra, skal smake. Ifølge avisen skal også denne planten være giftig i store mengder, og den trives visst også best der det er mørkt, ifølge VG. Jeg håper ikke sistnevnte skal være ledende for Senterpartiets økonomiske disposisjoner i fremtiden. Med hensyn til avisen VG og andre deler av pressen er det av og til at vi politikere får ufortjent mye kjeft, synes jeg. Men denne saken synes jeg det er rett og rimelig at pressen har satt søkelyset på. Jeg merker meg at ingen i pressen har ment at det ikke har vært relevant for opposisjonen å ta opp saken. Det har kun fremkommet i denne debatten, fra regjeringspartiene, at man er kritisk til at vi har tatt opp saken. Det er en veritabel forsvarskrig som i dag har vært ført av regjeringspartiene her i salen. Det er åpenbart at vi har tråkket på noen ømme tær. Sterkest har kanskje representanten Martin Kolberg vært under overskriften «angrep er det beste forsvar». Det er veldig få av synspunktene i representanten Kolbergs innlegg jeg er enig i, bortsett fra en av hans konklusjoner, at vi tåler ikke flere slike saker i norsk politikk. Det håper jeg regjeringen legger seg på hjertet. Til slutt: Representanten Anundsen, komitélederen, var inne på at regjeringspartiene finner grunn til å utrykke tillit til statsrådene i innstillingen og denne debatten. Nå er jeg ihuga fotballinteressert og følger mye med på sportssendingene på våre tv-kanaler. Når et styre i en fotballklubb går ut og uttrykker sterk tillit til en trener etter at det har gått litt dårlig, er det ikke lenge før man får sparken. Men det er sikkert forskjell på fotball og politikk på dette området.",Fremskrittspartiet,2010-12-09
0,"På vegne av Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og meg selv vil jeg få lov til å fremme forslag om å sikre muligheter til Offentlig Privat Samarbeid ved finansiering av sykehusutbygginger.",Fremskrittspartiet,2011-02-15
1,"Det er litt for tidlig for meg å gi en vurdering av det forslaget, for det har Regjeringen sagt skal vurderes, og det er det justisministeren som har ansvaret for å gjøre. Jeg er opptatt av at vi uansett hva som skjer med det forslaget, fokuserer tydelig på at vi i årene som kommer, skal ta ansvar for mange enslige mindreårige flyktninger som kommer hit. Det vil være mange som har et begrunnet behov for opphold i Norge, og som skal bli varig i Norge. Da er det viktig at vi selvfølgelig både har et tilbud under barnevernet til flest mulig av disse barna, at vi sørger for at kvaliteten for dem som inntil videre isteden må være i asylmottak, er så god som mulig, og ikke minst at vi handler med tanke på det spørsmålet som representanten tar opp, og som jeg er veldig opptatt av, nemlig hvordan vi får kommunene til å ta imot flere, raskere. Da har jeg altså satt i gang et arbeid for å se på ulike typer tiltak, og så må vi gjøre en felles jobb for å vise kommunene hva slags ressurser som ligger i disse barna.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-10
0,"Skattenemndene er en serviceinstitusjon som har som oppgave å sikre skattyter nødvendig rettssikkerhet. Organiseringen og oppbyggingen av nemndene bør derfor ha dette som utgangspunkt. Skattenemndene er altså ikke myndighetenes verktøy for å skvise flest mulig kroner ut av hver enkelt skattyter, men skattyternes verktøy for å sikre seg mot urettmessig skatteinnkreving. Skattyterne er i utgangspunktet den svake part og trenger et talerør. Myndighetene har i kraft av sitt maktmonopol langt mindre behov for et slikt talerør. Fremskrittspartiet mener alle klagesaker skal behandles med nødvendig uavhengighet, slik at ikke systemet favoriserer skattemyndighetene på bekostning av skattyter. Dette er bakgrunnen for Fremskrittspartiets forslag i denne saken. Vi registrerer at også sosialistene gradvis har endret holdning til skattenemndenes rolle, og at det ikke lenger utelukkende dreier seg om velferdsstatens kamp mot egoistiske skattekranglefanter. Fremskrittspartiet er derfor glad for at også sosialistene ser behovet for endringer i organiseringen av skattenemndene, og det gleder oss å se at Skattedirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe for å se på forbedringer i nemndordninger. Men at en arbeidsgruppe er nedsatt, betyr ikke samtidig at forbedringer det eventuelt er flertall for, utsettes i påvente av eventuelle ytterligere endringer. Det er med andre ord ikke noe poeng å gjøre det gode til det bestes fiende. Fremskrittspartiet foreslår derfor at regjeringen allerede i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett orienterer om fremdriften i arbeidet i arbeidsgruppen. Med andre ord: Fremskrittspartiet ønsker at regjeringen orienterer Stortinget om status i arbeidet og om hvilke punkter regjeringen er rede til å fremme. Ytterligere forslag kan eventuelt bli fremmet separat på et senere tidspunkt. Det er f.eks. ikke nødvendig å avvente byråkratiske øvelser dersom et enstemmig storting mener at avlønningssystemet i nemndene ikke gir fornuftige incentiver for at skattesaker forfølges. Det er heller ikke nødvendig å videreføre en praksis om at skattyter ikke kan møte i nemndene, dersom et samlet storting mener en slik praksis er uheldig. For Fremskrittspartiet er rettssikkerheten for skattyter ikke godt nok ivaretatt – dette bl.a. fordi skattyter ikke har anledning til å møte for klagenemnden, mens skattekontoret har adgang til å gi sitt syn på en sak. Nemndmedlemmene har videre ikke incentiver til å ta opp en sak de har mottatt utkast til innstilling fra skattekontorene om – dette fordi det er skattekontorene som skriver utkast for nemnden. Det skal lite fantasi til for å tenke seg at de ikke er strenge med seg selv. Dersom Stortinget mener en praksis er uheldig, kan man velge å avslutte en slik praksis uten ytterligere byråkratiske øvelser. Ileggelse av korrekt skatt er viktig, og risikoen for feil skatt er større for næringsdrivende og folk med særskilte fradrag. Hovedhensikten med vårt forslag er derfor en skadebegrensning der hvor skattyteren og skattekontoret vurderer forskjellig i villniset av skatteregler, og hvor skattemyndighetene ivrig har ilagt straffeskatt. Skattemyndighetene er som kjent langt mer ressurssterke enn den jevne skattyter. Fremskrittspartiet ønsker også å endre avlønningsstrukturen i skattenemndene. Det er ikke nødvendigvis betalingen per sak som bør endres, men lønnsincentivene for å forfølge saker bør endres. Det er lite trolig at medlemmer i skattenemnder velger å bruke ekstra tid på saker dersom dette ikke medfører noen form for økonomisk kompensasjon. Det betyr imidlertid ikke at kompensasjon skal oppmuntre til kverulering. Fremskrittspartiet ønsker også å vurdere nemndmedlemmenes kompetanse. Skatteregler er ofte kompliserte, og mangelfull kompetanse vanskeliggjør korrekt behandling og er ikke bra for skattyteren. I departementets svarbrev heter det at det i visse regioner kan være vanskelig å finne mennesker med ønsket kompetanse. I en slik situasjon burde man uansett ikke sette inn mennesker uten kompetanse – med det mål å oppfylle en gitt kvote. Dette er for så vidt en utfordring til statsråden – fra denne talerstol – dersom man mener det er vanskelig å finne kompetente mennesker til å sitte i en nemnd, skal man da rekruttere mennesker som ikke har kompetanse for å tilfredsstille regioninndelingen? Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i saken.",Fremskrittspartiet,2013-04-02
0,"Det var en omfattende replikk, men jeg skal prøve å svare kort på alle de spørsmålene jeg fikk. Først til hva vi ønsker å gjøre. Her har Arbeiderpartiet en full mulighet, for Fremskrittspartiet har fremmet et forslag i Stortinget som skal behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, om tiltak mot arbeidsledighet. Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om å bevilge ekstra midler for å ruste opp verneverdige kirkebygg. Her har Arbeiderpartiet full mulighet til å støtte Fremskrittspartiet, og i forhold til det forslaget kan vi ta et tak nå. Men jeg mener at det ikke er nok, det er bare kortsiktige tiltak. Vi må sette i verk noen langsiktige tiltak, altså strukturendringer. Vi kan gjerne også se på effektivisering. Kirken har en enorm formue, men så har Arbeiderpartiet sammen med andre sørget for et lovverk som hindrer Kirken i å ta ut den formuen som ligger der, bl.a. gjennom konsesjonslovgivning og boplikt. Det ønsker ikke Arbeiderpartiet å endre noe på. Kirkens økonomi og formue ligger der. Poenget er at vi må gi Kirken en mulighet til å løse ut noe av den formuen og sette den inn i fond, slik at man får større avkastning og dermed får mer midler til å drive vedlikehold av kirkene. I forhold til dette med kommuneøkonomi vil jeg bare si at det ikke er slik at kommuneøkonomien er snudd totalt i løpet av det siste året. Arbeiderpartiet har stått for store deler av den innstrammingen som skjer. Selv om Arbeiderpartiet i opposisjon nå strør om seg med milliarder til kommunesektoren, har de selv også vært med på de innstrammingene som har skjedd i løpet av sju–åtte år. Det er interessant å høre hva Senterpartiet sier i den sammenhengen. Jeg synes representanten Meltveit Kleppa sa noe slikt som at det måtte stramme rammer til for å bevisstgjøre. Skal det virkelig være nødvendig med stramme rammer? Kan vi ikke bevisstgjøre i forhold til å få mest mulig ut av de midlene som bevilges, uten å stramme til? Det er litt av poenget mitt. Så vil jeg gjerne vise til Tromsø og Verdal. I Verdal har Arbeiderpartiet flertall helt alene, men greier ikke å bevilge penger til kirkene.",Fremskrittspartiet,2003-04-29
0,"Fremskrittspartiet vil la ulven gå dit den vil, og det er jo i praksis det ulven også gjør. Jeg er ikke så sikker på at den kommer til å lese det forslag til vedtak som er lagt fram i dag, men for ulvens del håper jeg at den gjør det. I 1998 fremmet Høyre et forslag om å endre nødvergeretten på grunn av at det var et stort konfliktnivå som gjaldt rovdyr og bufe på beite. Konfliktnivået har ikke blitt mindre etter 1998, det har økt. Men nå når Høyre sitter i regjering, ønsker de ikke å endre nødvergeretten, og jeg vil gjerne vite litt om årsaken til det. Representanten Brustad fra Arbeiderpartiet sa at politikken nå etter forliket er blitt bedre enn det som meldingen la opp til. Er representanten Onarheim enig i det? Og på hvilke punkter er den blitt bedre?",Fremskrittspartiet,2004-05-13
1,"Jeg tok ordet for å si noe annet, men jeg vil gjerne først bare si til representanten Dagfinn Høybråten at jeg stiller meg litt undrende til det han sa om at det var SV som drog i gang en innvandringsdebatt her. Det var ikke hensikten. Men det er mange her som har tatt opp akkurat de problemstillingene knyttet opp mot de vurderingene som ligger rundt det som går på styringen av dette feltet i forhold til instruks og forskrift. Jeg vil gi ros til statsråden på to forskjellige punkter. Det er helt riktig, som han trekker fram, at det er mulig å styre utlendingsfeltet gjennom forskrift hvis man kjenner til praksisendringer. Det er bare det at det var veldig klart for alle oss som jobbet med dette fagfeltet i forrige runde, at grunnen til at man ønsket muligheten til å styre ikke gjennom forskrifter, men gjennom lovtolkninger – det kom klart fram i en av stortingsmeldingene som ble lagt fram om styringsforholdene på utlendingsfeltet – var et ønske om raskt å kunne gjøre tilstramminger. Det er klart at når det gjelder raskt å kunne gjøre tilstramminger, er ikke forskrifter egnet, fordi de vil være generelle og gjelde alle grupper: sterke menneskelige hensyn, kjønnsbasert forfølgelse og sterk tilknytning til riket, som noen forhold. Så vil jeg bare ta for meg representanten Carl I. Hagen. Det som er problemet, og det som er litt trøblete med debatten slik som den er blitt nå, en lovdebatt fram og tilbake, om det er riktig eller ikke riktig etter EØS-rett, er jo at man ikke går inn og ser på hva det er representanten Carl I. Hagen faktisk sier. Representanten sier at det kan stilles spørsmål ved lojaliteten til utenlandske statsborgere. Representanten Hagen sier ikke at han stiller spørsmål ved lojaliteten til utenlandske statsborgere, men han sier bare at det kan stilles spørsmål ved lojaliteten. Da er det åpenbare spørsmålet til Carl I. Hagen: Er det sånn at Carl I. Hagen mener at eksempelvis franskmenn, nederlendere, portugisere eller brasilianere er dårligere egnet til å forvalte et så globalt spørsmål som immigrasjonspolitikken til et land som Norge? Er det sånn at representanten Hagen mener at en flyktning som har kommet til Norge eksempelvis fra Chile eller Irak, et menneske som har flyktet fra en diktator som Carl I. Hagen mente at man skulle fjerne ved folkerettsstridig krig, er dårligere egnet til å vurdere hvem det er som faktisk har rett til å være flyktning etter internasjonale konvensjoner og får rett til å komme til Norge? Mener Carl I. Hagen det, vil jeg gjerne at han sier hvorfor, og begrunner hvorfor han mener akkurat det.",Sosialistisk Venstreparti,2006-06-15
0,"Det er ofte at politiske partier utenfor stortingssalen, og for så vidt også i stortingssalen, muntlig gir uttrykk for standpunkter og synspunkter, men det er vanligvis ikke godt nok. For når f.eks. Riksrevisjonen skal foreta konstitusjonell kontroll av at man ikke har brukt mer penger enn det er bevilget, må det være fattet et formelt vedtak i stortingssalen om bevilgningen av de pengene. Det er ikke godt nok at et flertall utenfor, i avisene, har gitt uttrykk for noe. Det er vel slik at det ikke alltid er tilstrekkelig bare å gjøre det. Så jeg vil gjerne stille representanten Kosmo et spørsmål når han sier at det ikke er nødvendig å fatte et formelt vedtak. Hvis ikke jeg tar helt feil, ble det fattet et formelt vedtak i Stortinget om en kvote for overføringsflyktninger på 4 250 for inneværende treårsperiode, og det er grunnlaget for Regjeringens håndtering. Før det møtet i går, som ble nevnt, fikk vi bl.a. et brev fra kommunalministeren til kommunalkomiteen basert på spørsmål fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, hvor Regjeringen gjorde det kjent at de vurderte flyktninger som kommer fra Kosovo, som en del av overføringsflyktningene. Det var Regjeringen som gjorde kjent at de anså disse flyktningene for å være omfattet av kvoten, og det var Regjeringen som gjorde kjent at de ikke hadde hjemmel til å gå utover kvoten uten et formelt stortingsvedtak. Da skjønner jeg ikke hvorfor representanten Kosmo protesterer når man ønsker et formelt vedtak som gir hjemmel til Regjeringen og til de myndigheter som skal gjennomføre vedtakene. Er ikke representanten Kosmo enig i at av og til er det nødvendig med formelle vedtak? I den foreliggende proposisjon fra forrige mandag, som han nevnte, var det ingen vedtak som ble fattet. Det var en opplysning fra Regjeringen, og det er ikke det samme som et vedtak som de kontrollerende myndigheter, herunder Riksrevisjonen, trenger for sin kontroll.",Fremskrittspartiet,1999-05-06
0,"Det hørtes ut som Børge Brende hadde forberedt den replikken lenge før han hørte mitt innlegg, for jeg brukte nemlig en betydelig del av mitt innlegg nettopp på å snakke om behovet for endrede rammebetingelser. Hvis Høyre hadde vært opptatt av det samme, hadde de sluttet seg til de forslagene vi har lagt frem både gjennom kredittmeldingen og gjennom den saken vi skal behandle etterpå i Odelstinget, som faktisk dreier seg om å endre rammebetingelsene for å sette våre institusjoner i en bedre konkurranseposisjon. Jeg har foreløpig ikke sett at Høyre har gitt sin tilslutning til noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt inn der. Når det gjelder skatt, tror jeg ikke at Høyre skal slå seg så altfor hardt på brystet, for det er faktisk Fremskrittspartiet som er tøffest når det gjelder å redusere formuesbeskatningen gjennom budsjettbehandlingen. Vi er hjertens enige om at det er behov for å redusere formuesskatten. Så til dette med eierskap. Det har aldri vært hevdet, verken fra min side eller fra Carl I. Hagens side, at man ønsker mer aktivt statlig eierskap. Det har aldri vært sagt. Det man har snakket om, er hvordan man kan sette all den akkumulerte statlige kapitalen i omløp på en slik måte at den styrker norsk næringsliv, og ikke på en slik måte at man får mer aktivt statlig eierskap som virker på den måten som det virker i dag. Dette er en veldig lang debatt som jeg gjerne skulle tatt med Børge Brende i en annen sammenheng. Jeg tror ikke jeg rekker å gi et fyllestgjørende svar på et så viktig spørsmål gjennom et lårkort replikkordskifte. Så til det siste. Representanten nevnte Skandia-saken. Et av de forslagene vi skal ta opp i Odelstinget, er nemlig å be Regjeringen om å se nærmere på Skandia-dommen som nettopp har falt, fordi det kan få ganske store konsekvenser for norske forsikringsselskaper hvis man ser disse tingene i sammenheng. Heller ikke det forslaget har Høyre gitt sin tilslutning til. Det kunne vært greit om Høyre, før de gikk opp her og kritiserte Fremskrittspartiet, hadde tenkt gjennom alle forslagene som det var mulig å gi sin tilslutning til.",Fremskrittspartiet,1999-12-07
0,"Spørsmålet mitt til helseministeren lyder: «Investeringstilskuddet til nye sykehjemsplasser har over flere år vært på samme nivå. Dette innebærer at den kommunale medfinansieringen er økende. Spesielt for kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon, vil dette innebære at enkelte ikke har ressurser til å bygge nye sykehjemsplasser, all den tid investeringstilskuddet ikke økes. Vil statsråden vurdere å øke tilskuddet til bygging av nye sykehjemsplasser, slik at alle kommuner med behov får en reell mulighet til å benytte seg av tilskuddsordningen?»",Fremskrittspartiet,2009-11-04
1,"Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren: «I Norge er det få sosiale utleieboliger. De fleste er i kommunalt eie. Gjennom åra har mange av disse boligene blitt nedbetalt, delvis av subsidierte lån/tilskudd fra Husbanken, og med den enkelte leietakers trygd, sosialhjelp og bostøtte. Nå selges eller leies slike boliger ut til markedspris. Er statsråden enig i at det må lages regler som sikrer at beholdningen av sosiale boliger ikke synker, og at statlige penger til sosial boligbygging sikrer varige botilbud til unge og vanskeligstilte?»",Sosialistisk Venstreparti,2000-04-05
1,"Først må jeg jo si at det er meget gledelig at noen har lest SVs alternative budsjett så nøye som denne replikanten fra Kristelig Folkeparti. For det andre vil jeg si meg veldig godt fornøyd med at SVs hovedbudskap, med barn og unge først, har gått hjem og er notert. Når det er sagt, må jeg si at det budsjettet som nå vedtas for kommuner og for offentlig sektor, er et dårlig budsjett for barn og unge. I mange kommuner er situasjonen den at for å få utløst øremerkede midler til eldreomsorgsatsing og andre ting, så prioriterer de det. Dermed blir kutt på skole og fritidstilbud for ungdom en uforholdsmessig stor del av de innstrammingene som nå skjer rundt omkring i mange kommuner. Det er faktisk slik at barn og ungdom tar en mye større støyt enn de voksne nå av de budsjettene som er vedtatt. Så må det være en misforståelse ute og går. Hvis det fremdeles er noen i Kristelig Folkeparti som tror at kontantstøtten er for at barn og foreldre skal ha mer tid sammen, er det feil. Jeg siterer hyppig en 8-åring som har satt ord på hva det er: Kontantstøtten er betaling for å holde barna borte fra barnehagen. Det kommer til å være veldig mange foreldre som fortsetter i to fulle jobber og vel så det, men bruker kontantstøtten til dagmamma, praktikant og andre barnepassordninger. Vi tror en annen vei er mye lurere. Derfor har vi ønsket – og vi har lagt inn penger – å få redusert barnehagebetalingen. Mange foreldre ønsker litt barnehage – ikke full dag, og en lavere pris ville gjort det mulig å redusere egen arbeidstid og bruke kortere tid i barnehagen. Derfor sier vi et rungende nei til å øke foreldrebetalingen for skolefritidsordning. Hvorfor er det slik at Kristelig Folkeparti synes det er rimelig å straffe de barna som har foreldre som er i jobb? Mange barn trenger skolefritidsordning, og de kommer til å gå hjem fra skolen nå med nøkkelen rundt halsen, og det er takket være regjeringspartiene.",Sosialistisk Venstreparti,1998-11-30
0,"Det er positivt at mange velger å benytte deler av sin fritid på kultur og idrett, som tilskuere eller som aktive utøvere av idrett eller av hobbyen sin. Ja, noen utfører også frivillig arbeid innenfor kultur. Kulturlivet skal favne bredest mulig. Det forutsetter et bredt kulturbegrep, slik at folk flest i størst mulig grad får anledning til å delta på sine egne premisser. Det må være et mål for kulturpolitikken. Det må ikke være sånn som Arbeiderpartiets representant nå sto og fortalte, at alt skal dirigeres fra Kulturdepartementet. Det å få flest mulig til å ta del i kulturens mangfold i Norge er viktig, og det er viktig at ikke alt styres fra nettopp Oslo. Jeg er positiv til forslaget som er kommet fra Venstre, og jeg ser mulighetene for å utvikle museene rundt omkring i hele landet ved at man kan dra inn frivillige og private nettopp til å finansiere det som ikke er finansiert i dag. Men jeg ønsker å gå lenger. En forutsetning for å skape frihet er fravær av tvang, pålegg og press. All kultur må derfor være mest mulig uavhengig av de offentlige myndigheter og styring fra Oslo, som Arbeiderpartiet stadig vekk ønsker. Kulturen som er ensidig basert på offentlig finansiering fra Oslo, har flere uheldige sider, da omfattende offentlig finansiering bl.a. kan føre til at det stilles spørsmål ved om de kulturelle uttrykkene er et resultat av fri utøvelse, eller om de styres fra departementet. At de representerer hva den til enhver tid rådende kulturelle/politiske eliten i Kulturdepartementet anser som god kulturpolitikk, er ikke riktig, slik jeg ser det. Det eksisterer flere ordninger i dag som stimulerer til en viss frivillig støtte, og dette er helt klart positivt for norsk politikk utover hele landet. Men hele denne ordningen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme kulturens egne behov. Når en ser at samarbeid med frivillige og sponsorer rundt omkring i landet har så stor positiv effekt som det har, så er dette viktig. En del andre land har utvidet og forbedret ordningen i forhold til det systemet vi har i Norge, og de henger ikke etter, tvert imot, kulturen i andre land fungerer veldig godt selv om den ikke styres fra Kulturdepartementet i Oslo. Slike ordninger harmoniserer godt med behovet ute på en del kulturenheter. Det kunne vært klokt å se til land som ligger lenger fremme enn Norge på dette punktet. Det er i dag ikke stor interesse fra private, verken enkeltpersoner eller bedrifter, for å finansiere kulturen med midler. Alt fra enkeltstående kunstnere, frivillige organisasjoner og nasjonale institusjoner som Nasjonalgalleriet og Nationaltheatret kan dra stor nytte av dette. Det bør vi se på, og denne ordningen bør utvides. 12 000 kr, som det er lagt opp til i dag, er i enkelte tilfeller ikke tilstrekkelig, og det er til forsvinnende liten nytte for de største aktørene. Det er et uforløst potensial til privat medfinansiering innenfor kulturen og frivilligheten i Norge. Mange land har, som jeg sa, kommet langt på dette området, og med stor suksess. Nasjonal, profesjonell kultur er tungt offentlig finansiert – fra Oslo, fra Kulturdepartementet, med støtte fra Arbeiderpartiet i denne sal. Jeg vil poengtere at det både her og innenfor frivillige organisasjoner er midler å hente dersom systemet legger til rette for det. Det vil i så fall innebære et enormt løft for kulturen og frivilligheten. Det er entydig positivt at det med en slik ordning i enda større grad blir opp til folk selv å definere de kulturelle uttrykkene som man ønsker å støtte. Løsningen med utvidet adgang til å trekke fra gaver til kultur og frivillighet på skatten kan hjelpe. Det kan støtte flere, det kan gi mer penger til kulturen. For det første bidrar økte skattemessige incitamenter til å gi en omfordelende effekt av midlene innen sektoren ved at flere bidrar der de ønsker. Man ser det innenfor idretten: De selger reklame på shortser, de selger reklame på rumpa si. Det er vanskelig innenfor museumssektoren. Det er vanskelig innenfor teater. Derfor bør man lage nye ordninger som gjør at de også kan hente inn sponsormidler. Til slutt vil jeg ta opp forslagene som Fremskrittspartiet er med på eller fremmer alene.",Fremskrittspartiet,2011-02-01
1,"Meg bekjent har vi ikke fått noe respons på det. Det er klart at det er Sverige som bestemmer om de vil legge et kjøpesenter der. Vi har tatt kontakt med våre svenske kolleger. Jeg er i hvert fall veldig, veldig trygg på at den svenske miljøvernministeren, som er i en sentrum–høyre-regjering, er langt, langt mer medgjørlig og positiv i spørsmålene enn hva Høyre er her på Stortinget. Det viser seg jo muligens at det kan bli annerledes også når Høyre kommer i regjering, og når det ikke blir på denne måten. I hvert fall er den svenske Centern-statsråden veldig lett å snakke med i slike spørsmål. Det er Sverige som bestemmer hva Sverige vil gjøre. Men det jeg tok opp, var at da jeg og Miljøverndepartementet gikk ut og skrev brev til svenskene og ba dem også vektlegge problemene dette skaper for Norge med sin svenske beslutning, hoppet Høyre ut og protesterte mot dette, istedenfor å forsvare de – vil jeg tro – relativt mange Høyre-velgere som driver småhandel i Elverum, Trysil, Hamar, Åmot og hvilken kommune det måtte være, og som vil være under sterkt press fra et sånt kjøpesenter.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-07
0,"Statsrådens kommentarer til Fremskrittspartiets politikk var i hvert fall tåkeprat fra en tåkefyrste. I oktober spurte vi departementet om det var mulig og fornuftig å endre avskrivningssatsene. Da fikk vi følgende svar: «Departementet kjenner ikke til ny empiri som tilsier at avskrivningssatsene bør økes.» I alternativt statsbudsjett står det at dette har de funnet empiri for de siste to–tre månedene – at de faktisk bør økes på grunn av at en har oppdaget at det er en todeling i norsk økonomi. Kan statsråden konkret peke på hva som har hendt de siste tre månedene, slik at vi får klarhet i hvor denne empirien kommer fra?",Fremskrittspartiet,2013-05-22
0,"Takk for gode ord. Det er Siv Jensen som uttaler seg om regjeringssamarbeidet på vegne av Fremskrittspartiet, men jeg kan allikevel si at vi går til valg på å styre sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, som er helt enige med oss. Kristelig Folkeparti og Venstre har riktig nok litt større ambisjoner for når man skal nå 3 pst.-målet, men de tre partiene er helt enige om at vi trenger en langtidsplan. Det har vi notert oss at sektoren også er enig i. De tre partiene går nok inn i regjeringsforhandlingene med det utgangspunktet, og så får Høyre redegjøre for hvorfor de mener det de mener. Jeg noterer meg at det er betydelig enighet både på borgerlig side – iallfall mellom tre av partiene – og i og for seg også blant et langt større flertall i Stortinget. Så jeg er trygg på at vi på høyresiden fullt ut er i stand til å skape den forutsigbarheten som representanten Tingelstad Wøien etterspør. Jeg har heller ikke fått veldig mange kritiske bemerkninger om dette fra sektoren.",Fremskrittspartiet,2013-06-10
0,"Det er nok sant at det er mye mellom himmel og jord, og det er i hvert fall tydelig at finansministeren nå har glemt hva han sa i 2008 om handlingsregel og bruk av penger på investering. Men når det gjelder avgifter som rammer bilistene, kan man dessverre slå fast at staten krever inn avgifter som gir inntrykk av å skulle være betaling for noe, hvilket de vitterlig ikke er. La meg gi noen eksempler: Omregistreringsavgiften kan komme på flere titalls tusen kroner, men selve jobben koster et sted mellom 300 og 400 kr å gjennomføre. Hvor blir resten av pengene av? Årsavgiften kommer som en regning i posten og er kun nettopp det – en regning. Det er en regning for ingenting, bare for at staten skal få tak i bilistenes penger. Bensin- og dieselavgiften er døpt om til veibruksavgift for å gi inntrykk av at pengene går til veivedlikehold. Men avgiftene er jo langt fra øremerket. Så har vi engangsavgiften. Hva er det for et navn? Og den skal man betale hver gang man kjøper en ny bil. Man må vel kunne si at staten gir villedende opplysninger rundt fakturaene de sender til bilistene, og avgiftene de krever inn for andre tjenester. Vil statsråden i fremtiden bidra til et sterkere forbrukerfokus når det gjelder avgifter, slik at folk i større grad blir opplyst om hva de faktisk betaler for? (Presidenten klubber.) Eller er det med hensikt og av politiske hensyn …",Fremskrittspartiet,2011-04-06
0,"Enkelte ganger når man tar en replikk, håper man å få et spesielt svar. Denne gangen fikk jeg det. Derfor skal jeg stille enda et spørsmål til representanten Ballo, fordi Ballo nå stod på denne talerstolen og snakket om den enorme veksten innenfor sykehussektoren, og at vi må gjøre noe her. Da er det jo underlig at representanten Ballo sammen med en del andre har fremmet et forslag om at man skal dekke alle fylkeskommunens utgifter i et sluttoppgjør i forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene. Da ser man på hele sektoren ut fra kommunens interesse. Det som Fremskrittspartiet i den sammenheng har fremmet, er at man bl.a. skal dekke opp akkurat det som går på selve pasientbehandlingen, mens representanten Ballo i det Dokument nr. 8-forslaget der han er medforslagsstiller, ikke har presisert hva som skal dekkes. Da er jo spørsmålet til representanten Ballo: Er ikke dette et signal om at man nettopp ikke har tatt signalene om utgiftsøkninger innenfor helsesektoren på alvor? Det er jo ikke bare det som går på behandling av pasienter, som skaper de enorme utgiftene. Det har også Fremskrittspartiet sagt. Vi må også se på organiseringen innenfor disse foretakene. Selve den statlige overtakelsen løser ikke problemene i helsevesenet. Vi må se det i sammenheng også med den organisatoriske biten. Men hvorfor vil da bl.a. SV gå inn for at alle utgifter dekkes – slik har i hvert fall jeg forstått representanten Ballo i media – i forbindelse med den statlige overtakelsen? Her tror jeg SV har et forklaringsproblem.",Fremskrittspartiet,2001-12-12
0,"For meg personlig har dette vært en tung uke. For det første mistet jeg min far på sykehjemmet søndag, og for det andre står jeg her i dag, da Stortinget skal behandle et omfattende forslag fra Fremskrittspartiet om å få på plass en fremdriftsplan for å sikre en valgfri og verdig eldreomsorg for alle. Det er et forslag jeg har arbeidet med i lang tid. Jeg har brukt min yrkeserfaring og min politiske erfaring gjennom 30 år. I tillegg har vi lagt vekt på alle innspill som Fremskrittspartiet har fått fra pasienter, pårørende, ansatte, ledere og folkevalgte, samt utallige oppslag i media om uheldige hendelser og uverdige forhold som har blitt avdekket i norsk eldreomsorg. Alt dette har konkretisert seg i det dokumentet hvor vi trekker frem 27 forslag til tiltak som Fremskrittspartiet mener kan bidra til en bedre eldreomsorg. Vi fremmet det i juni i fjor og har selv hatt et ønske om at helse- og omsorgskomiteen skulle bruke god tid på behandlingen, i håp om enighet om en del nødvendige grep for å gjøre eldreomsorgen bedre. Dessverre opplever vi at regjeringspartiene med et pennestrøk avviser alle våre forslag og erklærer dem døde og begravde. Dette gjør at også dette blir en trist dag. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene hadde innsett at det ikke skinner av eldreomsorgen, og at de ville se på hva vi i fellesskap kunne gjøre. Regjeringspartiene er imidlertid seg selv nærmest. De hevder at de har gjort det som er nødvendig, i form av både lovverk og planer, at de bevilgningene de har gitt, er tilstrekkelig, og at nærmest det eneste som gjenstår, er å føre tilsyn med kommunene, slik at intensjonene i lovverket realiseres. Jeg er 100 pst. sikker på at jeg har mange med meg i dette landet som vet av egen erfaring, og som kommer til å erfare, at regjeringen tar feil. Der Fremskrittspartiet er opptatt av enkeltindividet, er regjeringspartiene opptatt av systemet. Det som er gledelig, er at vi har fått med oss Høyre og Kristelig Folkeparti på nesten halvparten av forslagene våre. Det lover godt for det som kan skje etter 2013. Ser vi på forslagene Fremskrittspartiet har fremmet, er det noen av dem som går på finansieringsansvaret. Vi har hatt en kontinuerlig debatt om feil og mangler i eldreomsorgen siden lov om kommunehelsetjenesten så dagens lys på 1980-tallet. Det burde være slik at alle landets borgere er sikret tilstrekkelig bistand til helse-, pleie- og omsorgstjenester når behovet oppstår, uansett hvor de bor i landet. Men et likeverdig tilbud er tydeligvis ikke et mål for regjeringen. Den er mer opptatt av å dyrke frem forskjellene mellom landets 429 kommuner, under henvisning til det lokale selvstyret. Situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke endret seg vesentlig på 30 år. En kontinuerlig underfinansiering av kommunal sektor i forhold til oppgavene kommunene er tillagt, samt gapet mellom de forventningene sentrale politikere skaper i sine valgløfter og det kommunene er i stand til å levere, skaper stor frustrasjon. Svarteperspillet fortsetter. I 1982 var Fremskrittspartiet alene om å si at sykehusene måtte bli statens ansvar, og at vi måtte få et stykkprisfinansieringssystem. Vi ville ha et overordnet, nasjonalt organ og pekte på et sykehusdirektorat. 20 år senere ble sykehusene statens ansvar. Vi fikk på plass innsatsstyrt finansiering, og i disse dager går debatten om et overordnet, nasjonalt organ som har ansvar for sykehusene. Så vi kan vel si at det går fremover skritt for skritt, men det går utrolig smått. På samme måte ser vi at vi nå er alene om å ønske oss statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi har en slik finansiering av uførepensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og alderspensjon, men regjeringspartiene hevder at tilsvarende finansieringssystem er umulig når det gjelder syke eldre. Grunnen de fremholder, er at de eldre er så forskjellige. Vel, jeg har møtt mange uføre, sykmeldte, arbeidsledige og mange pensjonister. Jeg opplever ikke at de er så like, de heller. For meg er de alle unike enkeltindivider med ulike behov. Loven sier i dag at alle skal være sikret «nødvendig helsehjelp». Regjeringspartiene bruker det som argument og lener seg tilbake. Utfordringen ligger jo nettopp i at det er kommunene selv som foretar vurderingen og gir definisjonen av hva som er nødvendig helsehjelp. Vi vet jo at det er årsaken til at det ikke føres offisielle ventelister for sykehjemsplass, for kommunene bryter i realiteten loven hvis de mener en pasient har behov for sykehjemsplass og en slik plass ikke er ledig. Derfor får vi heller ikke det reelle behovet for sykehjemsplasser på bordet. Vi får ikke fleksible løsninger som sikrer at den enkelte syke, gamle får tilbud på beste effektive omsorgsnivå. Kommunen søker å tilby nødvendig helsehjelp på et lavere omsorgsnivå, vel vitende om at tilsynsmyndighetene ville påtalt forholdet om det hadde blitt kjent for dem. Men hvem tør vel klage når en går og venter og håper på å komme først i køen til neste ledige sykehjemsplass? Det oppleves ikke trygt å legge seg ut med den som har tildelingsmyndighet i en slik situasjon. Dette er en av de uverdighetene vi i Fremskrittspartiet vil ha slutt på med våre forslag her i dag, men regjeringspartiene vil at alt skal fortsette som før. Vi ønsker oss også et ris bak speilet for kommunene om at de som trenger sykehjemsplass og ikke får det, skal kunne få 1 000 kr dagen av kommunen, og at eldre som må dele rom mot sin vilje, skal betale halv pris. Dette er tiltak som kunne lagt press på kommunene til å oppfylle de løftene som hele ni helseministere har kommet med, men også her vil regjeringen bare fortsette som før. Fremskrittspartiet fremmer forslag om å foreta endringer i vederlagsforskriften, fordi vi ser at den kan få meget uheldige utslag, noe vi så i et oppslag i Dagsavisen, der man snakket om kommunalt ran og viste til en person som var nær ved å miste huset som konsekvens. Den 11. november i fjor sier helseministeren i svar til Fremskrittspartiets Bård Hoksrud at hun vil gjennomgå vederlagsforskriften. Ti dager senere nevnes ikke en slik gjennomgang med et ord, det vises bare til provenyberegninger. Tre uker senere, den 16. desember, vedtar regjeringen forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, og den gamle vederlagsforskriften er historie. Dette er for meg tegn på en regjering som ikke tar Stortinget på alvor. Dessverre vil også den nye forskriften føre til at personer risikerer å måtte gå fra sitt hjem, og jeg har allerede fått signaler på at utskrivningsklare minstepensjonister ikke har råd til å takke ja til opptreningstilbud på lokalmedisinsk senter, men må ta til takke med egentrening og bistand fra en gratis hjemmesykepleie. Men å fjerne slike usosiale utslag i vederlagsforskriften stemmer også regjeringspartiene imot. Arne Strand i Dagsavisen har bedt oss rope så høyt om dette at det høres helt bort til regjeringskvartalet. Jeg skal ikke rope her i salen, men jeg vil innstendig be statsråden og regjeringspartiene se på forslag nr. 1 en gang til. I innstillingen viser Fremskrittspartiet til at vi i 25 år gjennom ulike forskningsrapporter og dokumentasjoner har fått servert bevis på at nødvendig helsehjelp ikke ytes av kommunene, slik loven foreskriver. Eldre dopes ned og overmedisineres og påføres store bivirkninger. Gjennom 25 år har myndigheter uttrykt bekymring, regjeringen har hevdet at den har fokus på problemet. Men det hjelper lite bare å stå og glo, det må handling til. Når det viser seg at for dårlig legedekning og sykepleierdekning er vesentlige årsaker til disse alarmerende funnene, har Fremskrittspartiet foreslått innføring av bemanningsnormer for å sikre tilstrekkelig faglig kompetanse. Resultatet av regjeringens avvisning er at forskere og journalister fortsatt kan få sine sensasjonsoppslag. Taperne er igjen de syke eldre. Uverdigheten bare fortsetter med denne regjeringen. Kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien er det som skal sikre rammene for omsorgen. Vi ser at disse forskriftene brytes hver eneste dag. Sykepleierforbundet har foretatt en undersøkelse som viser at rundt 40 pst. av rådmennene og ordførerne ikke har tilstrekkelig informasjon om kvaliteten på de helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer til innbyggerne. Kommunepolitikerne vedtar budsjetter uten å vite hva som kreves i lov og forskrifter, og hva som faktisk leveres. Vi hører om kommuner som sier at lov og forskrifter er en målsetting de vil strekke seg etter, og vi hører om kommuner som setter lovverket på vent. Dette vil altså regjeringspartiene ikke ta tak i. De eldre blir skadelidende, og uverdigheten fortsetter. Det er deilig å være norsk i Danmark, heter det i reklamen. Fremskrittspartiet har vært flere ganger i Danmark, og vi opplever at Danmark har kommet mye lenger i å utvikle en god eldreomsorg enn det vi har her i landet, til tross for oljeformuen vår. Det hele går på tilnærmingen til det enkelte individ. Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om Lotte-modellen, og har innført den i flere kommuner hvor vi har kommet i posisjon. For ett år siden var vi også i Fredericia fordi vi hadde hørt om gode pasientforløp og om en modell som var en vinn-vinn-vinn-situasjon – for de eldre, for de ansatte og for kommunen. Vi møtte et system som tok den enkeltes behov på alvor. Kommunen satte inn omfattende tiltak med en gang det ble meldt om hjelpebehov. Hverdagsrehabilitering sto sentralt. Personalet gikk fra å være hjemmehjelpere til å bli hjemmetrenere, noe som medførte at behovet for institusjonsplass ble utsatt. Samtidig ble det understreket at de som hadde behov for sykehjemsplass, fikk det når behovet var der. Fremskrittspartiet fremmet altså forslag om dette i juni i fjor. Kommunalministeren var i Danmark et år etter og fikk også en positiv opplevelse. Navarsete sier rett ut i Aftenposten den 6. februar i år at «Norge ikke vil klare å håndtere eldrebølgen uten å følge etter danskene. (…) Vi må være ærlige. Jeg vet at det vil vekke debatt og at jeg vil få kritikk.» Det er altså statsråden som er ansvarlig for tjenesteutøverne, som sier dette. Men dessverre er det ikke antydning til en slik erkjennelse fra Helsedepartementet eller regjeringspartienes medlemmer i helse- og omsorgskomiteen. En omstilling slik de har gjort i Danmark, krever langt mer enn at det kan gjøres av kommunene innenfor dagens rammer. Det må omstillingsmidler til. Men regjeringspartiene går imot. Regjeringspartienes manglende støtte til konstruktive forslag om å gjøre eldreomsorgen bedre gjør at vi dessverre også fremover vil se slike uverdige og umenneskelige oppslag som vi så på NRK Kveldsnytt tirsdag med tvangsflytting av en dødssyk mann i arbeiderpartistyrte Elverum. Med dette vil jeg ta opp forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre.",Fremskrittspartiet,2012-03-01
1,"Gi oss hver dag vår daglige post – iallfall på hverdager. Gi oss våre skranketjenester, de vi ennå har behov for, uten å måtte reise landet rundt for å finne et ekspedisjonssted. Det er mye av dette det dreier seg om, nemlig standarden på posttjenestene, tilgjengeligheten. Alle erkjenner at behovet har endret seg. Vi bruker ny teknologi, våre besøk i skranken blir færre og færre, og Postens inntekter mindre og mindre. Vi erkjenner at vi må ha en rasjonell måte å organisere disse tjenestene på. Postdebatten dreier seg ikke lenger om å forsvare skranke for skranke, postkontor for postkontor – og tape. Det dreier seg om en ny måte å organisere på. Postkontorene har forsvunnet som dogg i soloppgangen, med fast hånd fra styreledere, tidligere sentrale senterpartipolitikere som Reiten og Stangeland. Og ingen protesterer i kveld. Verden er ikke som den en gang var. Jeg skal derfor la være å sitere tidligere innstillinger. Det er positive trekk i meldinga, positive trekk som peker på en bedre service, bl.a. at det blir flere ekspedisjonssteder. Trenden med færre ekspedisjonssteder er altså i ferd med å snu, tilgjengeligheten blir bedre. Det er positive trekk når det gjelder offentlige servicekontorer, det er signaler om en uttrykt vilje til å få dem på plass. Nå må det sies at det har vært positiv vilje før også. Jeg har jobbet med offentlige servicekontorer i forhold til fire regjeringer, og det har vært vilje uten evne til handling – mye tomt prat, uten synlig resultat. Hvorfor er jeg opptatt av offentlige servicekontorer? Jo, fordi de er noe mer enn posttjenester. Hadde det bare vært posttjenestene, tror jeg ikke jeg ville ha vært så opptatt av dem. Det dreier seg om å lage et lite spleiselag, hvor kunden får bedre tilgjengelighet til offentlige tjenester – til statlige tjenester som trygdekontor, ligningskontor, arbeidsmarkedsetat osv. og til kommunale tjenester, gjerne bibliotektjenester. Man kan kombinere offentlige tjenester som man finner på én og samme plass. Kunden får god tilgjengelighet, god kvalitet – alt på ett sted. Det kan være med på å opprettholde tilbud som er truet av sentralisering – det gjelder også andre tjenester enn posttjenester. Jeg må si at jeg ikke skjønner Høyres frykt for at noen skal bli uten postekspedisjonssted hvis kommunen ikke vil overta – nei, da må jo Posten etablere ekspedisjonssted i butikk eller på bensinstasjon. Nå er det sånn, jeg må innrømme det, at bensinstasjonene nok har lengre åpningstid enn offentlige servicekontorer kommer til å få, sjøl om jeg mener vi må reformere åpningstidene i offentlig sektor også. Men jeg må si at jeg er litt i tvil om standarden. På bensinstasjonene har de ikke engang greie på biler, det eneste de kan gjøre, er å selge pølser med brød. Jeg syns det er positive trekk i Regjeringas framlegg. Det er større vilje til å få til en statlig pakke. Før skulle ting ordnes lokalt, og da var man avhengig av regionale sjefers velvilje, bl.a. i de statlige etatene – og den velviljen var liten. Man trenger overordna sentrale grep. Videre har Posten tilbudt flere hundre postkontorer og overtallige postansatte – med kompetanse – til offentlige servicekontorer. Det vil også kunne innebære arbeidsmessige løsninger for de overtallige, for dem som blir uten jobb – iallfall for en del av dem. Jeg syns at Høyre og Fremskrittspartiet viser stor arroganse i forhold til overtalligheten når de avviser en intern omstillingsenhet og angriper stillingsvernet. Men tilbake til de offentlige servicekontorene. Jeg har noen innvendinger, jeg har iallfall én viktig bekymring: tidsklemma. Jeg frykter at offentlige servicekontorer ikke er på plass før nedleggingene starter. Dersom Posten allerede har etablert seg i butikker og på bensinstasjoner, blir det vanskeligere å få til offentlige servicekontorer. Posten er en viktig bit i de offentlige servicekontorene, og Postens deltakelse her er viktig for å få brukt den kompetansen som de postansatte innehar – det er viktig for dem personlig også, de som blir uten arbeid, har et alternativ da. Jeg har ikke med meg flertallet i komiteen når det gjelder å se på dette med rekkefølgen, og eventuelt prøve å utsette nedlegginga av postkontorene litt for å få offentlige servicekontorer på plass først. Ellers er det mange positive ting her. Vi har et bredt flertall som vil sikre at alle basistjenester og grunnleggende banktjenester er tilgjengelig i alle landets kommuner, og vi har et bredt flertall som vil vektlegge behovet til små og mellomstore bedrifter over hele landet, ikke bare der konkurransen er stor, osv. Vi har også et bedre opplegg, som jeg har sagt før, for statens deltakelse i offentlige servicekontorer, men det krever rask oppfølging fra Regjeringas side.",Sosialistisk Venstreparti,2000-06-14
1,"Det forundrer meg at representanten fra Høyre syns jeg har gitt en sørgmodig framstilling av de to siste årene. Jeg trodde det var en jubelframstilling sett fra Høyres synspunkt. Bensinen har blitt billigere, strømmen har blitt billigere, og så har vi satset mindre på det Høyre sjelden har vært opptatt av, kollektivtrafikk og nye fornybare energikilder. Jeg trodde Høyre jublet over det. Har ikke dere vært pådrivere for denne politikken? Så til spørsmålet om det bør bli dyrere bensin i dag. Ja, hvis vi skal løse de infrastrukturproblemene vi står overfor, vil jeg mene at det er riktig. Jeg kan ikke skjønne at vi i verdens rikeste land, som har den tredje billigste bensinen i Europa regnet opp mot levestandardkostnader, ikke skulle ta det valget og si ja til litt dyrere bensin, og så har vi råd til et anstendig – og jeg mener et anstendig – kollektivtilbud. Hvis man lurer på hvem det rammer hardest, har vi nettopp fått reisevaneundersøkelsen. De som kjører mest bil i Norge, bor i Østfold, Akershus, Buskerud og Telemark. Det er de store pendlerfylkene i Norge. De som kjører minst bil, bor her. Det er greit. Men de som kjører nest minst bil, bor i Finnmark, og de som kommer på plassen etter der igjen, bor i Troms. Så kommer Nordland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Så ja, jeg tør å stå for det. Hvis man har vært et sekund i tvil om at jeg syns at forbruksavgiften på strøm er for lav, er det også riktig. Det hadde vært riktig av Norge å ha en forbruksavgift som var på gjennomsnittet av det de andre nordiske landene hadde. Da hadde vi kanskje turt å legge om vår energipolitikk. Til Snøhvit.: Det milliardsluket er subsidiert forurensning og naturødeleggelse, og intet stortingsvedtak kan endre min oppfatning av det.",Sosialistisk Venstreparti,2002-10-10
0,"La meg starte med det enkleste først, nemlig å gi honnør til representantene Kristiansen og Nordtun for den fremragende jobben de har gjort som saksordførere i disse komplekse sakene. Det er godt jobbet, og det viser at man har jobbet hardt og effektivt for å få et samlet storting bak seg. Ellers hadde det kanskje vært spennende å oppsummere debatten så langt med å si at samarbeid handler om at ingen sak er for liten, og ingen sak er for stor. For med all mulig respekt har det vært en ganske stor bredde i det som har vært omtalt her i dag. Nå er det kanskje fornuftig og betimelig, men jeg tror det er en utfordring med tanke på deltagelse i ulike råd, at man har en klar bevissthet når det gjelder hvorfor man er med. Hva ønsker man å oppnå med det? For jeg håper at det ikke er sånn at man er med i ulike råd og utvalg fordi stortingsrepresentantene trenger saker å fylle dagene sine med, eller for å ha et embetsverk på tå hev. Det må være klare, bevisste målsettinger for deltagelsen. Det må være sånn at det på en måte kan etterprøves, diskuteres og legges føringer på det fra denne talerstolen. På den måten tydeliggjør man verdien av det man holder på med, og hva man ønsker å oppnå. Det har vært brukt ord og uparlamentariske begrep som «supperåd». Det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre her, men av og til blir det en diskusjon om berettigelsen ved alle de tingene stortingsrepresentantene er med på. Det synes jeg faktisk er positivt, for med en gang en gjør det, stiller en også spørsmål ved det som skjer, og ved kvaliteten på det. Og hvis man konkluderer med at det er fornuftig, må man i alle fall ta ansvar for å bidra til fornuft selv som deltager i de ulike rådene. I så måte synes jeg det er positivt. Det er nok også slik at det er ulike interesseområder som fenger den enkelte. Språk er selvfølgelig en viktig faktor for å få ting til å skje. Kan man ikke snakke sammen, blir det selvfølgelig vanskelig. Som andre har vært inne på i dag, er kystvaktsamarbeid viktig i forhold til Arktis – selvfølgelig vil det være det. Og desto bedre man kan få ting til å fungere i fellesskap, desto bedre vil totaliteten i det være. Det har også vært snakket om grensehindringer. Det har vært snakket om nødvendigheten av å ha dem samt om unødvendigheten av det som er problematisk. Da tror jeg det er viktig at man på nytt igjen har en bevissthet i forhold til det. Enkelte ting er helt klart fiskale. Se på avgiftssystemet her i landet sammenlignet med det som er på den andre siden av Svinesund, f.eks.! Det er jo en klar, villet politikk å ha et avgiftssystem her i Norge som f.eks. EU ikke har, fordi man mener at det er formålstjenlig. Samtidig vil det medføre at man ikke bør være overrasket over den økte grensehandelen som er mellom Norge og Sverige, f.eks. Men siden det er en villet politikk, må de som vil ha den typen politikk, ta ansvaret for den. Og de som ønsker en annen politikk, må gjøre det de kan for å bekjempe den typen politikk. I så måte er dette en god debatt, selv om den er mangfoldig.",Fremskrittspartiet,2010-10-28
1,"Det som er realiteten, er at hvis man velger å rammefinansiere dette, vil den samme utviklingen skje i alle kommunene, simpelthen fordi kommunene har så dårlig råd at man ikke vil kunne prioritere barnehager på samme måte. I tillegg har Stortinget vedtatt at vi skal ha makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Det betyr at prisen vil gå ytterligere ned, og at etterspørselen vil gå ytterligere opp. Det betyr at det vil bli enda flere barn som står i kø. Hvis man da velger den tilnærmingen som Regjeringen har, med elendig kommuneøkonomi på den ene siden og rammefinansiering på toppen, kan man skyte en hvit pinn etter full barnehagedekning. Derfor utfordrer jeg på nytt: Ser ikke statsråden faren ved dette? Rapporten fra Telemarksforskning er entydig i konklusjonen: Dessverre lar det seg ikke gjøre å kombinere full utbygging med rammefinansiering, på grunn av dårlig kommuneøkonomi.",Sosialistisk Venstreparti,2005-03-16
1,"Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål: «Utenriksministeren sa i den ordinære spørretimen 10. februar 1999 at Norge ikke lager noen særordning for Israel når en israelsk ubåt som kan ta atomvåpen, får øve i norsk farvann. Hvilke andre land utenfor NATO er i dag gitt tillatelse til slik øvingsvirksomhet, og mener utenriksministeren det er sikkerhetspolitisk gunstig å gjøre norskekysten til et mulig øvelsesområde for ubåter fra land i hele verden?»",Sosialistisk Venstreparti,1999-02-24
0,"Jeg har lyst til å gå litt videre på det med havnestatskontroll. Hvis det foreløpig bare er fire som har undertegnet, er det bemerkelsesverdig at man ikke har klart å få på plass flere stater inn mot dette, slik at avtalen kunne blitt ratifisert. Det synes jeg er oppsiktsvekkende. Det ble sagt at man hadde jobbet godt internasjonalt for å få på plass avtalen. Da er spørsmålet mitt: Vel, hvor godt jobber vi da internasjonalt for å få ratifisert avtalen man har fått på plass? Det er det ene spørsmålet. Mitt andre spørsmål går litt i samme retning, for det har å gjøre med hvilke typer opplysninger vi skal kunne utveksle. Da er mitt spørsmål til statsråden: I hvor stor grad vil man fra norske myndigheters side jobbe med at det ikke bare er fartøy og den biten man skal registrere, men at man også går etter bakmennene? Det er her utfordringen ligger, og ikke på fartøyet. Fartøyet er kun et redskap.",Fremskrittspartiet,2011-11-22
0,"Jeg vil få lov å stille et spørsmål til helse- og omsorgsministeren. Regjeringspartiene har gjennom den valgkampen som vi har bak oss, reist land og strand rundt og lovt en rekke forskjellige ting. Blant det som er lovt, er gratis skolebøker, at det skal fylles vann i svømmebasseng, og at skolen skal styrkes betydelig. I tillegg har man lagt til grunn at det skal opprettes 10 000 nye årsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren innen utgangen av 2009. Ja, ikke bare det står det – hvis vi skal ta Soria Moria-erklæringen på alvor. Og det skal man jo i disse dager, visstnok. Selv om man kan få et visst inntrykk av at man ikke alltid er like enige internt når det gjelder denne erklæringen, er det likevel under punktet «Eldre» i Soria Moria-erklæringen, punkt 2, skrevet følgende: «(...) forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000 innen utgangen av 2009.» Da er det interessant at når man spør regjeringspartiene hvordan man skal følge opp alle disse lovnadene, får man henvisninger til økninger i kommunenes frie inntekter. Ja, det er ikke måte på hvor mye som skal løses innenfor disse midlene, når det gjelder kommunenes frie inntekter. Men det som bekymrer meg når det gjelder disse nye årsverkene, er hva man ser enkelte kommuner gjøre. Jeg skal bruke et enkelt eksempel fra Møre og Romsdal, fra Volda kommune. Tirsdag denne uken hadde man laget en anbefaling til sitt kommunestyre om å inngå en intensjonsavtale om leie og bygging av et nytt kulturhus i Volda. Ikke bare skal de inngå en leieavtale, men den skal vare i over 20 år. Dette vil forbruke mye av de midlene som da kommer i frie inntekter til kommunen. Spørsmålet mitt til helse- og omsorgsministeren er: Hvor mange nye stillinger innenfor pleie- og omsorgssektoren vil disse da utgjøre for denne kommunen i framtiden?",Fremskrittspartiet,2005-11-16
1,"Jeg har bare en helt sylkort, liten merknad til slutt. Det ene dreier seg om mobbeprogrammer. Vi har ingen planer om å kutte støtten til mobbeprogrammer, det må jobbes systematisk. Det er ikke noe krav at man har et mobbeprogram for at man skal jobbe godt med det, men vi tror at de ulike programmene har sin funksjon. Jeg skal komme tilbake til det. Så bare en liten bemerkning til noe av det som Dagrun Eriksen var innom avslutningsvis, og som jeg ikke tror hun mente, men som jeg synes vi skal være veldig forsiktige med. Det er å omtale de som utsettes for mobbing, som f.eks. at de har druknet. Det som imponerer meg veldig mange ganger, er når jeg møter folk som har vært utsatt for den typen overgrep som mobbing er, og har kommet seg ut av det, er at de har en utrolig styrke i seg som de antakelig ikke så da det så som svartest ut, men som mange, som ikke har vært gjennom det samme, kan misunne dem. Jeg vet at Dagrun Eriksen ikke har ment å avskrive noen mennesker og vet at det finnes en styrke i alle. Jeg tror bare det er så avgjørende viktig at vi snakker om det når vi treffer folk som har vært utsatt for dette, fordi det bidrar til å mobilisere dem, og familien rundt dem, til å komme seg ut av en situasjon. Når vi beskriver hvor alvorlig mobbing kan være, bør vi samtidig også vise fram den styrken som utrolig mange mennesker som blir utsatt for overgrep, har, og som jeg lar meg imponere av veldig mange ganger. Jeg har truffet mange barn og unge som har følt seg svake, men som har funnet en styrke som har gjort at de slår de fleste.",Sosialistisk Venstreparti,2011-03-15
0,"La meg bare først understreke i forhold til forrige spørsmål at jeg tror statsråden blandet det med tilrettelegging på arbeidsplassen og tiltaksplasser. Det er to vidt forskjellige virkemidler. Så til denne saken. Bare for å understreke nok en gang det som både står i IA-avtalen, og som statsministeren sa på pressekonferansen, nemlig at man skal gjøre mer av det som virker, noe som også hovedspørrer var inne på. Nav har i så henseende en nøkkelrolle. Vi vet at Nav ikke har klart å utføre den nøkkelrollen på en god måte til dags dato. Det må bety av Nav skal gjøre mer av det man fram til i dag ikke har klart å gjøre noe av, og gjøre det på et tidligere tidspunkt. Det blir – i alle fall etter mitt hode – enda mer kaos, enda mer problemer. Da blir min utfordring til statsråden: Hvilke konkrete grep er det statsråden nå vil gjøre overfor Nav, sånn at Nav kan gjøre disse oppgavene i henhold til IA-avtalen på en god og grei måte og få noe som ikke har fungert fram til dags dato, til å fungere?",Fremskrittspartiet,2010-03-10
0,"Sundvolden-erklæringen slår fast at innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon. Samtidig ser vi helt klart at vi har utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Regjeringserklæringen danner grunnlag for mitt arbeid som integreringsminister. Norge har en politikk som er tuftet på like plikter og rettigheter for alle som har lovlig opphold i landet. Jeg ser mange utfordringer knyttet til at nye innbyggere kommer til landet og at mangfoldet øker. Disse må vi takle. De fleste innvandrere i Norge er i arbeid, men det er likevel altfor mange som står utenfor arbeidslivet. Dette gjelder spesielt kvinner, de med liten eller ingen skolegang og flyktninger som kommer fra krig og konflikt. Her kreves et målrettet arbeid. Det er også svært urovekkende at mange gutter med innvandrerbakgrunn ikke fullfører videregående opplæring. Å forhindre frafall fra skole er en av regjeringens viktigste oppgaver. I Norge er menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling grunnleggende verdier. Innenfor disse rammene skal alle ha like muligheter og frihet til å treffe egne valg. Arbeidet mot diskriminering og mot tvangsekteskap og andre alvorlige begrensninger av unges frihet er viktig i denne sammenhengen. Vi skal være kompromissløse mot dem som bruker vold og trakassering, og som innskrenker frihet og trygghet til andre mennesker. Regjeringen arbeider bredt for å styrke integreringen. Stortingsmeldingene om livslang læring og utenforskap, om likestilling og om familiepolitikken, som regjeringen vil legge fram i 2015 og 2016, vil møte noen av de utfordringer vi som samfunn står foran. Plikter og rettigheter må gå hånd i hånd. Sundvolden-erklæringen slår fast at innvandrere skal føle tilhørighet og tilknytning til det norske samfunnet. Alle skal ha samme rettigheter og plikter i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. Det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Disse prinsippene følger jeg når jeg utvikler integreringspolitikken videre.",Fremskrittspartiet,2015-03-04
1,"Spesielt Høgre sine representantar har i debatten i dag prøvd å gjere det til eit poeng at sidan økonomien veks, får ein meir og meir pengar, og då skal ein jo ikkje ha nokon grunn til å skryte av at ein faktisk kan bruke dei pengane. Det synest eg er ein litt enkel argumentasjon frå Høgre si side.Vi er heldigvis i den situasjonen at i dette rike landet har vi ein del rom for å gjere prioriteringar og gjere satsingar. Dette fleirtalet har klart å oppfylle Nasjonal transportplan, vi har gjennomført ein barnehagerevolusjon, og vi har brukt 1 milliard kr ekstra til nordområdesatsing. Eg registrerer at Høgre meiner at nordområdesatsing er det same som eit studiesenter i Nord-Troms. Det står for deira rekning. Eg synest det er trist at dei ikkje vil støtte forslaget om regionale fond. Dette fleirtalet har klart å bruke 2 milliardar kr meir på kultur, nesten 30 milliardar kr meir på kommunane, og berre til neste år brukar vi altså 2 milliardar kr meir på skoleutviklingstiltak. Samtidig har denne regjeringa, dette fleirtalet, klart å styrkje forskinga sin del av BNP frå 0,66 pst. då vi overtok, til 0,75 pst. neste år. Det er delen av BNP som blir styrkt. Det tyder at vi gjer ei prioritering i forhold til forsking. Der Høgre også hadde ein sekk med ekstra pengar, prioriterte ein altså å bruke hovuddelen av den sekken på skattelette. Det er heilt typisk borgarleg politikk. I opposisjon snakkar ein om velferd, i posisjon prioriterer ein alltid skattelette fordi skattelette alltid er det rette svaret på alle spørsmål. «Tallenes tale er klar,» sa Ine Marie Eriksen Søreide og refererte til ein annan talar frå regjeringspartia tidlegare i debatten. – Ja, tala sin tale er klar. Når Høgre spør, og får til svar at det trengst 6,5 milliardar kr for å sørgje for at ein når forskingsmålet innan 2010, svarer Høgre med å kome med om lag 5 pst. av den løyvinga i deira forslag til budsjett. Så kan ein leggje på bordet eit forslag om å bruke 10 mill. kr til oppstart for Høgskolen i Bergen. Det er ikkje i nærleiken av det som trengst for å setje i gang. Ein er stor i retorikk, stor i ord – men den politikken som ein faktisk legg på bordet, står ikkje i forhold til det. Retorikk er viktig i politikk. Eg vil rå alle som er opptekne av dette feltet, til å gå bak retorikken og sjå på realitetane. Vi har altså klart å styrkje forskinga sin del av BNP frå 0,66 pst. til 0,75 pst. Eg synest faktisk det er noko å vere stolt av, sjølv om vi ikkje er nøgde – fordi forskinga er det gode svaret på utfordringane i framtida. Det betyr at vi skal halde fram med å auke dei løyvingane. I desse tre åra har vi vist at vi gjer det. Høgre snakkar om at dei kunne ha gjort det.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-12
1,"Denne arbeidsgruppens mandat kan representanten få nærmere kjennskap til, jeg skal gjerne oversende det. Men jeg kan i korte trekk si hva arbeidsgruppen skal gjøre. Jeg tror faktisk det er et svar på veldig mye av det som er framstilt her, både som problemer med å bli forstått og kanskje problemer med å bli hørt, i begge retninger. Når Regjeringen bevilger penger og våre akademiske institusjoner opplever at de ikke ser noe til de pengene, har vi et problem. Det denne arbeidsgruppen skal gjøre, er å forsøke å finne ut hva som er barrierene, problemene, utfordringene internt i de systemene som er. Gjennom en dialog og en spennende måte å arbeide på, skal man søke seg fram til noe som kan være en felles forståelse. På det konkrete spørsmålet fra representanten om hvem det er som skal påvirke andre med sin forståelse, vil jeg si at dette er gjensidig. Det er viktig at begge parter, både myndigheter og sektor, har respekt for hverandres måte å se det på. (Presidenten klubber.) Kan vi komme fram til et bedre forståelsesgrunnlag, er ingenting bedre enn det.",Sosialistisk Venstreparti,2009-11-04
0,"Det finnes ingen subsidiær virkelighet, har etter hvert blitt stående som Arbeiderpartiets syn på budsjettforlik. Denne gangen har Arbeiderpartiet selv inngått et historisk budsjettforlik med erkerivalen Høyre og stemmer altså subsidiært. I dette budsjettforliket inngår det en momskompensasjonsordning som har som hovedformål å legge til rette for bedre konkurranseutsetting av kommunal tjenesteproduksjon. Konkurranseutsetting har Arbeiderpartiet tidligere vært sterkt imot, men nå vil de altså stemme for momskompensasjonssystemet, om enn subsidiært. Men siden det ifølge Arbeiderpartiet ikke finnes noen subsidiær virkelighet, kan jo dette tolkes dit hen at Arbeiderpartiet nå er mer positivt til å konkurranseutsette kommunal virksomhet – siden de nå altså stemmer for momskompensasjonsordningen. Da kan vi vel forvente at Arbeiderpartiet nå demper seg en smule med hensyn til å motarbeide konkurranseutsetting av kommunale oppgaver, siden de altså stemmer for den subsidiære virkeligheten?",Fremskrittspartiet,2003-12-15
1,"Skole og utdanning er det viktigste vi kan satse på. Det er kunnskapen vi skal leve av i framtidens Norge. SVs mål er at Norge skal bli den fremste kunnskapsnasjonen i verden. Da må vi satse mye penger på utdanning, for å styrke kvaliteten både på skolebygg og i undervisningen. Elevene må få mulighet til å velge den utdanningen de ønsker, samtidig som færrest mulig skal trenge å flytte på internat eller hybel når de begynner på videregående skole. En offensiv skole koster penger, og det koster å satse på utdanning. Videregående skoles oppgave er å ruste elevene til å møte arbeidslivet og kravene som stilles der. Dette betyr at elevene må få mulighet til et tett samarbeid med bedrifter og næringsliv i lokalmiljøet. Vi trenger en fleksibel opplæring som møter framtidens utfordringer. Tenk om videregående skole måtte kutte med 2 milliarder kr de neste årene! Hvor mange elever måtte flytte på hybel for å få skoleplass, og hvor mange måtte ta skoleplass på en linje som de ikke ønsker? Hvilke signaler sender man da til den videregående skolen og til ungdommen? Hvilken kvalitet er det da staten legger seg på? Og hva betyr videregående utdanning for Norge? Dette er ingen spøk, men beklageligvis rene og skjære fakta. Det ligger en tidsinnstilt bombe under videregående skole. Etter den statlige overtakelsen av sykehusene sitter fylkeskommunen ifølge NIBR igjen med et akkumulert underskudd på om lag 1, 8 milliarder kr. Regjeringen har løpt fra sitt ansvar og lar elevene i den videregående skolen sitte igjen med regningen. Dette er en regjering som i valgkampen kom med løfter om å satse på skole, utdanning og næringsliv. Fylkeskommunens økonomiske situasjon er politisk bestemt. Uansett hva Regjeringen syns om fylkeskommunen, er det ungdommen som nå lider under dette. Og det er ikke videregående skole som har skyld i underskuddene i fylkeskommunene. Dette burde ikke være en politisk sak i det hele tatt. For Høyre, som sitter med ministerposten for skole, og som var et parti som gikk til valg på å satse på skole og næringsliv, burde det være en selvfølge å sikre kvaliteten i den videregående skolen. Dette underskuddet som fylkeskommunen sitter med, har ringvirkninger både for ungdom, voksenopplæring og næringsliv. Nærmere 2 milliarder kr må fylkeskommunenes frie midler økes med for å opprettholde tjenesten på samme nivå som i dag. Dette er alvorlig. Etter at staten overtok sykehusene, ligger det igjen en stor gjeld i fylkeskommunene, som sykehusene har den største del av skylden for. For å bruke et kjent begrep vil jeg kanskje kalle dette for «harry». Kjøper man en bedrift, tar man også med seg underskuddet. Dette er et kjent fenomen fra Bedrifts-Norge. Staten har skyld i underskuddet. Og retten til videregående utdanning for voksne og ungdom, er den glemt? I mange fylkeskommuner må en skjære ned på driften og kutte alle nyinvesteringer. Og dette skjer selv om videregående skole ikke er skyld i underskuddet. Det man har gjort, er å velte underskuddet over på skolene, og staten har bare forsvunnet. Den nye fylkeskommunen må starte med et gedigent underskudd. SV, som er et seriøst skoleparti, mener at regningen må betales av staten. Det er ikke ungdom som skal sitte igjen og ta kuttene. Det er de kostnadskrevende fagene som går først, deretter er det skolene i distriktene. Distriktene trenger forutsigbarhet og en skole i nærmiljøet. Det er her store deler av næringslivet ligger i vårt langstrakte land. For å få et tett samarbeid med næringslivet er skolene nødt til å legge til rette for dette. Jeg mener at retten til å ha en skole i nærmiljøet er viktig og har vært et viktig politisk prinsipp i årene som har gått. En skole i nærmiljøet betyr at mange flere vil velge å ta en utdannelse, mange flere vil få en utdannelse. Man ser også i dag en skjevfordeling når det gjelder hvem som tar utdannelse – etter hvor de bor. En reduksjon i antall distriktsskoler vil bety en stor forskjell i utdanningsnivået landet rundt. En nedleggelse av skoler eller linjer i distriktene vil føre til at færre vil velge utdanning. I flere år har skolene lidt under at sykehusene har drevet med underskudd. Det har blitt lengre og lengre reiseavstander de senere årene, og underskuddet på om lag 2 milliarder kr vil, hvis fylkeskommunene er nødt til å ta det, bety enda lengre reiseavstander. Mange blir nødt til å bo på internat eller hybel, samt at man er nødt til å velge studieretninger man i utgangspunktet kanskje ikke ønsker, og man blir kanskje nødt til å velge allmennfaglig studieretning. Kuttene i den videregående skolen kommer nå når næringslivet trenger arbeidskraft og mangler kvalifisert faglært arbeidskraft. Resultatet vil kanskje bli at man samles i noen få store skoler. Man får lengre reiseavstander, og det likeverdige utdanningstilbudet i landet som man i lengre tid har strebet etter, vil være en saga blott. De senere årene har også reduksjonen i tilbudet i videregående skole vært større enn reduksjonen i antall elever i de videregående skoler. Videregående skoler har i mange år lidt under at sykehusene har gått med underskudd. Dette gjenspeiler seg også i kvaliteten i mange videregående skoler rundt om i landet. Jeg får ikke dette til å henge sammen. I Finnmark f.eks. satte man i gang med en overordnet plan for videregående opplæring i fylket, men har stilt denne i bero. Dette sier noe om de dramatiske konsekvensene dette vil få hvis ikke Regjeringen vil sette inn mer midler til fylkeskommunen og sette inn ressurser i den videregående skolen. I Finnmark er det også et forslag om å legge ned to av ni videregående skoler i fylket. Resultatet av dette blir at elevene blir borteboere, samt at det blir stor ulikhet for elever i Finnmark fylke i forhold til elever rundt omkring i landet. Og bare noen få vil få det tilbudet de ønsker seg. Til slutt er det næringslivet som taper aller mest. Hvilke signaler ønsker ministeren i dag å gi til Finnmark? Det er en lite imponerende strategi Regjeringen har valgt, den er lite skolevennlig og lite næringslivsvennlig. I løpet av våren står slaget om videregående skole. Mange fylkeskommuner bare venter på revidert nasjonalbudsjett for å se om Regjeringen ønsker å legge inn mer penger til videregående skole. Elevtallene vil øke ganske kraftig i årene som kommer, samtidig som fylkeskommunene blir nødt til å redusere tilbudet. Fra 1999 økte elevtallet med i overkant av 11 000, og fram til 2010 vil elevtallet øke med i overkant av 37 000. I voksenopplæringen har man beregnet at elevtallet vil øke med 5 000, samtidig som man kanskje vil oppleve massive skolenedleggelser. I Sør-Trøndelag f.eks. er 15 skoleklasser foreslått nedlagt. Eksamensavgiften for privatister er foreslått økt. Privatister får ikke lov til å ta privatisteksamen på grunn av dårlig økonomi. I Østfold er 12 klasser foreslått fjernet. Vil ministeren sikre en skole i distriktene og sikre en politikk som fører til en likeverdig utdannelse, og sikre retten til en videregående utdanning både for voksne og ungdom? Ansvaret for skolen ligger hos utdanningsministeren. Det er i dag allerede mangel på utstyr, det er dårlige skolebygg og det er stort behov for etterutdanning av lærere. Hva slags videregående skole er det ministeren har tenkt å tilby ungdom og næringsliv i Norge i årene framover?",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-18
1,"Jeg vil også benytte anledningen til å takke Kristelig Folkeparti for godt samarbeid i denne saken. Men jeg vil også minne om at ordningen er slik i dag at du kan ha hvilende uføretrygd, først i fem år og så i fem år til. Så den bekymringen som Ropstad hadde i sin siste replikkveksling her, er nok etter mitt syn ganske overdrevet. Jeg vil stille spørsmål om noe annet, nemlig denne gjennomgangen som Kristelig Folkeparti også sier de vil være med på. Det gjør meg litt urolig når det er uføretrygden man skal ha en gjennomgang av, for jeg har oppfattet at Kristelig Folkeparti har vært enig i at det ikke er uføretrygden som er problemet – det er f.eks. manglende helseoppfølging, manglende kompetanse eller et arbeidsliv som ikke er villig til å ta imot mennesker som har hull i CV-en og kanskje har hatt helseproblemer. Så jeg vil utfordre representanten Ropstad litt på det: Kan han utdype litt hva det er han mener denne gjennomgangen skal gå inn på, og om det kanskje ikke er andre områder det er viktigere å sette lys på hvis man skal sikre at flere som ønsker det, kan være i arbeid?",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-12
0,"Jeg takker for svaret, selv om jeg følte at jeg ikke fikk svar på det jeg egentlig spurte om. Men for å følge opp litt: Israel og dets befolkning opplever nå gang på gang terroraksjoner som rammer sterkt. Det skaper frykt og utrygghet, og man ønsker å få gjort noe med det. Tilsvarende opplevde USA den 11. september et massivt terrorangrep, og store deler av verden, inkludert Norge, støttet opp om væpnede aksjoner for å knuse de terrorister som stod bak disse gjerningene. Prinsipielt vil jeg da spørre om ikke utenriksministeren er enig i at den samme rett som USA hadde til å forsvare seg mot terror etter 11. september, også må gjelde for Israel i forhold til palestinsk terror, uten at vi dermed skal forsvare overgrep mot uskyldige og former for kollektiv avstraffelse?",Fremskrittspartiet,2002-01-16
0,"Jeg takker for svaret. Jeg vil understreke at poenget mitt ikke er at kommunene først og fremst skal få lån i Husbanken, men at de skal ha garanti for at staten vil oppføre seg i tråd med de gitte løftene om at staten skal dekke 100 pst. av finansieringen av denne reformen. Mange kommuner har nå planene klare for å igangsette bygging av både omsorgsboliger og sykehjemsplasser, inklusiv ombygging av flersengsrom til enerom på de kommunale sykehjemmene. Jeg synes det er litt uheldig at statlige myndigheter ikke tidligere har avklart overfor kommunene at Husbankens rammer for 1999 når det gjelder finansiering av det vi her snakker om, ikke har vært tilstrekkelige i forhold til å kunne følge opp reformen, slik Stortinget har vedtatt. Mange kommuner synes det er underlig at de nå får til svar at de lånerammene som gjelder, og som er øremerket dette formålet, allerede er brukt opp for første halvår 1999, selv om de søkte helt i begynnelsen av januar. Er det ikke grunn til å si at dette er litt dårlig planlagt fra Regjeringens side?",Fremskrittspartiet,1999-02-24
0,"Jeg takker statsråden for svaret, selv om det overhodet ikke var imøtekommende, men mer en forklaring, eller en bortforklaring. Nå vet vi faktisk at selv i år må Redningsselskapet bruke flere titalls millioner kroner av oppsparte midler for å hjelpe folket langs kysten med den beredskapen de har. Dette kan ikke fortsette over tid. Jeg så også at statsråden på TV 2 i går kveld sa at til tross for at to redningsskøyter legges til kai, blir ikke beredskapen svekket. Jeg har lest regjeringens budsjett relativt inngående på dette punktet, og jeg har følgende spørsmål til statsråden: Hvilken styrking av Kystvakten eller redningshelikoptertjenesten er gjort som gjør at den typen beredskap er styrket? For det var jo det som statsråden ga uttrykk for gjennom media i går, at beredskapen ikke ble svekket ved å legge to skøyter til kai. Jeg tror hele befolkningen langs kysten er uenig med statsråden.",Fremskrittspartiet,2011-10-19
0,"Jeg må innledningsvis få lov til å si at jeg er glad for at resten av justiskomiteen kom til salen. Jeg var bekymret et øyeblikk for at det kun ble jeg selv og statsråden i salen. Det hadde sikkert gått bra, men det hadde kanskje blitt litt smalt. Jeg synes saksordføreren på en fremragende måte har lagt fram innstillingen i denne saken, med humor og med nødvendige pauser underveis. Det er to–tre ting jeg synes er viktige i denne saken, som saksordfører også var inne på. Den ene og kanskje den viktigste er Mehamn-saken, som nå sannsynligvis nærmer seg en endelig konklusjon og avslutning for Stortingets del. Samtidig er det også slik at en del av de pårørende etter ulykken ikke er udelt positive til den erstatningen som er foreslått. Jeg regner jo med at statsråden tar med seg de signalene og de innspill som kommer, og at han foretar en vurdering av disse. Og skulle det være behov for endringer på dette området hvis det skulle dukke opp ting, regner jeg med at statsråden på nytt kommer til Stortinget og ber Stortinget være med på det. Etter mitt skjønn er det kommet noen påpekninger som man absolutt bør se på og foreta en vurdering av i etterkant av det som er foreslått. Så har saksordføreren på en fremragende måte påpekt omprioriteringer innenfor Politidirektoratet. Det synes vi også er veldig positivt. Jeg synes det er bra at man her bistår og hjelper til, slik at politiet kan få det nødvendige verneutstyr på plass. Enkelte av oss ser faktisk også på håndvåpen som en del av et nødvendig verneutstyr. Vi har en hverdag som tidvis er veldig tøff, og jeg tror, som jeg sikkert også har sagt her før, at skal vi forvente at norske politikvinner og -menn skal gjøre jobben, stille opp og på en måte være beskyttelsen for oss andre, må de føle at de har politisk støtte og det nødvendige verktøyet for å gjøre jobben sin på en forsvarlig og god måte.",Fremskrittspartiet,2006-12-18
1,"Trass i at både Fremskrittspartiet og Høyre har inntrykk av det motsatte, mener også SV at dette er en god petroleumsmelding. Det er delvis fordi de voldsomme verdiene Norge forvalter i form av petroleumsrikdom, krever at man har øye for dilemmaene rikdommen fører med seg, både økonomisk og klimamessig. Norges oljerikdom er en lang suksesshistorie sammenlignet med svært mange av landene som er rike på olje. I land som Nigeria, Angola og styrtrike Saudi-Arabia har ikke oljerikdommen ført med seg større sosial likhet, jevnere fordeling og verdiskaping som kommer alle til gode. Rikdommen har ikke gitt mer demokrati, økt respekt for enkeltmennesker eller en jevnere byrdefordeling folk imellom. Tvert imot, i veldig mange land har oljeressursene medvirket til politisk uro, sosial nød og i mange tilfeller en grovere undertrykking av befolkning og enkeltgrupper. Det er et problem vi fortsatt må hanskes med rundt omkring i verden. I tillegg til den rikdommen olje- og gassressursene representerer for Norge, er det en gave at oljen i Norge har bidratt til større verdiskaping, bedre fordeling og bedre liv for mange i Norge, at det tas hensyn til miljøet og til andre næringer når beslutninger tas, at vi har et verdensledende HMS-regelverk, som vi skal hegne om, videreføre og forsterke, at vi har åpne og demokratiske prosesser for tildeling av oljevirksomhet, som vi nå gjør enda åpnere, slik at vi kan ha de debattene mange andre land i det hele tatt ikke har, at vi sikrer lokalt innhold og lokale arbeidsplasser, at klimapolitikken og togradersmålet skal ligge til grunn for norsk olje- og energipolitikk, at vi har selvpålagte økonomiske regler som hindrer uvettig bruk av oljeformuen, og selvpålagt noen ganger lar være å åpne områder, selv om opposisjonen skulle ønske det. Vi har mange friske debatter om oljepolitikken, og det kommer vi til å fortsette å ha. At det innen olje- og gasspolitikken er forskjeller mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, SV, Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er ikke noe rart. De debattene kommer vi til å fortsette å ha. Det kommer fortsatt til å stå kamper f.eks. av den typen vi så i Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg mener det er en styrke at et samlet storting likevel kan stå sammen om en del prinsipper for petroleumspolitikken. Det er det de samlede merknadene til flertallet må tolkes som. Soria Moria II slår fast at Norge skal ha et jevnt utvinningstempo, ikke tut og kjør, som f.eks. Fremskrittspartiet ønsker, og det er gledelig at opposisjonen nå i stor grad slutter seg til det. At opposisjonen kritiserer deler av meldingen, er ikke så overraskende. Men det er verdt å merke seg at organisasjoner som f.eks. ZERO sier følgende: «Oljemeldingen er overraskende positiv til bruk av kraft fra land for å kutte klimagassutslippene fra Norges største utslippssektor. Dette er vi godt fornøyd med og vi har store forventninger til klimameldingen som må følge dette opp.» Det er jo slik vi skal koble Norges målsettinger i petroleumspolitikken med Norges målsettinger i klimapolitikken, og mener man at den saken er viktig, er det fullt mulig å få til, trass i at Fremskrittspartiet setter spørsmålstegn ved det. Det viktigste tiltaket for å sørge for at det er klima- og miljømessig sammenheng i det vi holder på med, er å ikke si ja til hvert eneste område deler av oljebransjen måtte ønske å åpne, som vi f.eks. har besluttet for Skagerrak, for Møreblokkene, for Lofoten, Vesterålen og Senja. Store deler av opposisjonen ønsker å se bort fra den store lokale motstanden og hensynet til sårbart miljø og åpne disse områdene så fort som mulig, og tar denne kampen også i forbindelse med petroleumsmeldingen. Men da undergraver de en viktig del av norsk oljepolitikk. Det har aldri vært et mål i seg selv å åpne alt så fort som mulig. Det går en linje fra Tempoutvalget og fram til det vi behandler i dag. I debatten om statsbudsjettet i forrige uke beskrev Høyre en virkelighet der partiene som var mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, gjorde svake stortingsvalg. Det stemmer. Men Høyre lukker øynene for at bevegelsen mot oljeboring i disse områdene er langt større enn partiene som støtter dem. Det bør være et signal til partier som Høyre. SV hadde noen av sine beste valgresultater i høst nettopp i de kommunene det er snakk om. Bare om fokus i stor nok grad er rettet mot merutvinning på eksisterende felt, framtidig bruk av CO2 som trykkstøtte, som meldingen behandler, og en ordentlig forvaltning av områdene vi allerede har åpnet, kan man diskutere åpning av nye felt. Men det skal henge klimamessig på greip. Framtidig utbygging av olje og gass må hele tiden vurderes i lys av klimamål og politikk vi gjennomfører for å unngå farlige klimaendringer. Jeg har mye mer på hjertet, men det ser ut til at jeg må ta det i et treminuttersinnlegg etterpå.",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-19
1,"Det er heilt riktig at SV og Senterpartiet ofte står saman. Representanten Enger nemnde nokre få saker – det er fleire andre. Det er nettopp derfor Senterpartiet er interessant som regjeringspartnar i 2005. Så til dei konkrete problemstillingane: Det er allereie vedteke at ein skal oppretta artsdatabanken før utgangen av 2003. Men miljøvernministeren somlar, og då er det min jobb å forsøkja å få fleirtal her på Stortinget for å sørgja for at han blir oppretta, slik me har vedteke at han skal bli oppretta. Det er svaret på det spørsmålet. I forhold til vern og eigedomsrett – tusen der og tusen der – og vår målsetjing om 4,6 pst. er dette ein god illustrasjon på forskjellen på Senterpartiet og SV. For SV er det miljøet og vernet, artsmangfaldet, som er det viktige, for Senterpartiet er det grunneigarane og berre det.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-25
0,"Det er problemer for pasientene vi skaper hvis vi i dette landet ikke skal engasjere oss i denne forskningen innen gen- og bioteknologi og utforske og nyte godt av de resultater som der fremkommer. Det er pasientenes interesser vi ivaretar. Når det gjelder terapeutisk kloning, er det et faktum at man dyrker stamceller for å behandle mennesker med alvorlige, dødelige sykdommer. Jeg trodde vi var innstilt på å gjøre det i Velferds-Norge. Jeg har full respekt for dem som ut fra et etisk ståsted ikke kan gå så langt, men vi er i stand til å gå så langt i positiv retning, slik at vi kan nyttiggjøre oss denne teknologien som man kan nyttiggjøre seg utenfor landets grenser. Vi må ikke komme i den situasjon at vi får en akterutseilt fagekspertise på dette området fordi vi ikke får lov å forske på teknikken.",Fremskrittspartiet,2001-10-25
1,"Representanten Tove Karoline Knutsen etterspør strategi for å utdanne tilstrekkelig og riktig personell for framtidens helsesektor, bl.a. fordi Samhandlingsreformen viser til at aldrende befolkning og økning av livsstilsrelaterte sykdommer medfører nye utfordringer for helsesektoren. Jeg er glad for at dette viktige spørsmålet blir stilt. Jeg er også opptatt av å sikre tilstrekkelig antall helsepersonell med riktig og oppdatert kunnskap og teknologi som skal sikre at vi får et godt og effektivt helsevesen – også i framtiden. Jeg kan forsikre om at jeg har tatt opp utdanningsspørsmålet både med tidligere og nåværende helse- og omsorgsminister, så grunnlaget for å tenke sammen om dette skulle være godt. Regjeringen vektlegger i Soria Moria II at alle velferdsordningene skal være bærekraftige og robuste for å møte demografiske utfordringer og voksende helse- og trygdebudsjetter. Gjennomføring av Samhandlingsreformen skal bl.a. bidra til å dempe veksten i forbruk av sykehustjenester ved tidlig innsats, forebygging, som representanten snakket om, bedre oppfølging av pasientene og at en større del av tjenestene blir levert fra kommunene. Dette er endringer som krever personell med kunnskap til å arbeide mer lokalt og ikke minst arbeide forebyggende. Samhandlingsreformen medfører derfor også store kompetanseutfordringer. Framskrivningene fra Statistisk sentralbyrå gir samtidig et noe mer nyansert bilde av framtidens behov enn det Knutsen viser til. Ifølge byrået utdanner vi det vi trenger av personell med universitets- og høyskoleutdanning, men vi trenger flere med helsefaglig utdanning. Det positive bildet vil langt på vei holde seg fram mot 2020. Men på sikt, altså i perioden 2020–2030, trenger vi også flere med sykepleierutdanning. Det er min oppfatning at vi må forberede oss på behovene som møter oss om 10–20 år, og bl.a. utnytte de mulighetene som økte ungdomskull de nærmeste årene gir oss. Det er jo en god ting at vi kommer til å få økte ungdomskull framover, og det gir gode muligheter til å rekruttere unge mennesker også inn i helsefagyrkene. Regjeringen har derfor allerede satt i gang viktige tiltak for å møte utfordringene. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 økte regjeringen antall studieplasser ved sykepleierutdanningene med over 400 plasser. I budsjettet for 2010 fulgte vi opp med ytterligere 400 studieplasser. Selv om det var noe nedgang i antall søkere gjennom Samordna opptak til sykepleierutdanningene, er det fortsatt to søkere per plass. Så plassene vil bli fylt opp. Jeg vil også følge utviklingen på dette området nøye framover. Med større ungdomskull kan vi forvente flere søkere totalt sett til høyere utdanning, og vi vil komme tilbake til dette i de årlige budsjettforslagene til Stortinget. Med endringene som følger av Samhandlingsreformen, og også moderniseringer av utdanningene, som jeg straks vil komme tilbake til, vil vi også måtte vurdere nye og oppdaterte framskrivninger av behovene for hva utdanningene faktisk skal inneholde. Spørsmålet til representanten Knutsen handler om mer enn å utdanne flere. Vi må også jobbe smartere og mer effektivt enn vi gjør i dag. Vi må ha mer kunnskap og mer målrettet forskning om hvordan vi kan jobbe mest mulig effektivt, og vi må ta i bruk innovasjoner og ny teknologi. Den teknologiske utviklingen har gitt oss mange nye muligheter. Også innen helsevesenet vil det i framtiden være muligheter for å kunne utføre oppgaver på en smartere måte enn vi gjør i dag. Vi må stimulere til innovasjon og nytenkning i hele sektoren. Det er etablert en femårig satsing mellom Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og InnoMed. I regjeringens innovasjonsmelding, St.meld. nr. 7 for 2008–2009, Et nyskapende og bærekraftig Norge, er det foreslått en videreføring og en utvidelse til en tiårig satsing samt at forskningsbasert innovasjon vektlegges i tillegg til behovsdrevet innovasjon. Det ble nedsatt et offentlig utvalg med mandat til å utrede innovasjon i omsorgssektoren i 2009. Dette utvalget ledes av Kåre Hagen. Jeg la i 2009 fram forskningsmeldingen Klima for forskning. I denne meldingen er helse et av de sentrale satsingsområdene. Forskning innenfor medisin og helse og velferdsstatens utfordringer er fagområder som har vokst raskest i Norge etter 2003, spesielt gjennom styrkingen av det som har skjedd i helseforetakene. Regjeringen ønsker fortsatt å prioritere dette området. Det blir imidlertid viktig å identifisere hvordan forskning kan bidra til å realisere Samhandlingsreformen, og ikke minst hvordan vi kan styrke forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøving. Regjeringen følger nå opp Samhandlingsreformen og Stortingets behandling av denne. Gode utdanninger rettet mot helsesektoren er helt sentralt i dette arbeidet, og Kunnskapsdepartementet deltar derfor aktivt. Jeg vil prøve å bidra til samordning og utvikling av en samlet nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens helseutdanninger. For å møte utfordringene i Samhandlingsreformen må vi, som interpellanten også var inne på, se nærmere på innholdet i utdanningene og legge et grunnlag for å oppdatere innhold og få en helhetlig og effektiv styring og strukturering av disse utdanningene. Sammen med utdanningssektoren og praksisfeltet må vi se på en rekke elementer. Jeg vil peke på noen eksempler her. Vi må identifisere grunnleggende kompetanse som vil være bærekraftig over tid, og som studenten kan bygge videre på i løpet av sitt yrkesaktive liv. Vi må også se på hvordan vi kan oppdatere kunnskapen hos alle dem som allerede jobber i helsesektoren. Gode ordninger for etter- og videreutdanning som sikrer kontinuerlig kompetanseheving, er trolig nødvendig for at reformen skal lykkes. Vi må finne balansepunktet mellom grunnutdanning og hva som skal være arbeidsgivers ansvar. Vi vil vurdere nærmere hvilket nivå i utdanningssystemet – videregående skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler – som best kan kvalifisere for ulike funksjoner i yrkesfeltene. Hva slags kompetanse trengs for å utføre morgendagens helsearbeid? Vi må fortsette arbeidet med å bedre samspillet mellom forskning, utdanning og yrkesutøving og vurdere nye virkemidler som fremmer praksisnær forskning, som VAM – velferd, arbeidsliv og migrasjon – som nettopp er et handlingsrettet program der det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger. Så må vi tenke rekruttering. Vi må rekruttere nytt personell, spesielt til helsefagutdanningene. Vi må også se på ordninger for å kvalifisere og godkjenne personell som kommer til Norge fra andre land med relevant utdanning. Beregninger viser at vi langt på vei har tilstrekkelig med personell med utdanning fra universiteter og høyskoler, men at vi trenger flere med helsefagutdanning, som også nevnt tidligere. Praksis i utdanninger rettet mot helsesektoren er helt nødvendig for å forberede studentene på arbeidslivet. Endringene i utdanningen betyr at vi også må se nærmere på om vi har de rette ordningene for praksis i utdanningene. Er dagens ordninger gode nok til å møte det som er morgendagens utfordring? Vi har jo god erfaring her når det gjelder omlegging av lærerutdanningen til å integrere praksisen på en helt annen og forhåpentligvis mye mer effektiv og god måte enn slik det var tidligere. Dette er også svært viktig for de utdanningene vi snakker om her. Det kan også være nødvendig å se nærmere på styringsmodeller, organisering og roller som ulike aktører må ha for at morgendagens personell utdannes i henhold til de utfordringer som helsesektoren står overfor. Vi har til nå ikke hatt en samhandlingsreform å forholde oss til, og det har ikke vært ønskelig fra min side å utvikle en kompetansepolitikk på dette feltet før meldingen har blitt behandlet av Stortinget, men vi har, som sagt, gjort noen forberedelser. Nå er reformen behandlet, og regjeringen er i gang med oppfølging. Jeg vil nå følge dette viktige arbeidet i dialog med helse- og omsorgsministeren og med andre for å få fram gode analyser, ikke bare når det gjelder kapasitet, men også når det gjelder innhold i utdanningen. På bakgrunn av dette ønsker jeg å utvikle en kompetansepolitikk for helseutdanningene som nettopp skal sikre framtidens behov for kvalifisert personell. I Kunnskapsdepartementet har vi erfaring med dette i det vi nettopp har gjort for å reformere lærerutdanningene. Dette har vært et krevende arbeid, men det er også fordi vi har inkludert fagfolk og et stort felt i arbeidet. Det tror jeg også er viktig i et lignende arbeid når det gjelder helsepersonell. Jeg ser fram til å fremme gode tiltak for Stortinget, tiltak som skal sikre at vi får utdannet tilstrekkelig og riktig personell i framtidens helsevesen. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når vi har kommet enda lenger i arbeidet med å utvikle en moderne og framtidsrettet utdanningspolitikk for helsefagene.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-03
1,"Representanten Afshan Rafiq har helt rett i at SV har vært opptatt av at offentlig sektor skal møte folk med større respekt enn det enkelte opplever i dag. Det gjelder spesielt de som er såkalt uverdig trengende som har trøbbel i livet sitt. Vi har vært spesielt opptatt av et tema som det har blitt politisk enighet om etter hvert, og det gjelder folk som har sammensatte behov, folk som f.eks. har behov for tjenester fra Aetat og for kommunale og sosiale tjenester. De har måttet gå en rebusløype som har vært nesten helt umulig, de har stanget i veggen på regelverk histen og pisten, møtt noen saksbehandlere som er velvillige, og som greier å finne smutthullene, møtt andre som har vært rigorøse, og som ikke har greid å gi dem hjelp, og noen av dem har også blitt møtt med mangel på respekt. Dette er et tema som SV har tatt opp i veldig mange år, og vi har i mange år hatt forslag om at her er vi nødt til å gjøre noe, slik at man får én etat å forholde seg til, og at man også sørger for å ha et regelverk der den ene paragrafen ikke slår den andre i hjel. Dette er det kjempeviktig å få til, og dette har SV ment hele tiden. På den andre siden uttrykker vi en sterk skepsis og motstand mot konkurranseutsetting, for vi tror rett og slett ikke at det er noen god løsning. En av beveggrunnene til det er nettopp at det tilbudet som brukerne skal ha, da blir enda mer oppdelt. Det blir et mellomledd mellom vedkommende som er politiker, og den brukeren som skal ha tilbudet, der man skal gjennom dem også for å få en kommunikasjon med vedkommende som har ansvaret. Man får en bit for bit-oppdeling, der disse enhetene skal ha sitt eget resultatansvar og sine egne mål som de skal forfølge, og der det ikke blir brukeren som blir i fokus, men det enkelte budsjett, altså regnskapstallene, som skal gå i hop. Og så er det jo også slik (presidenten klubber) – jeg får se om jeg kommer tilbake til det.",Sosialistisk Venstreparti,2002-01-31
0,"Framstegspartiet ønskjer lågare skattar og eit enklare og meir føreseieleg skattesystem enn det vi har i dag, og det har også vore hovudutgangspunktet for vårt alternative statsbudsjett. Vi meiner at lågare skattar og avgifter er ein viktig føresetnad for at vi skal kunne sikre ei god og stabil verdiskaping i Noreg, og dermed også sikre ei god velstandsutvikling framover. I vårt alternative statsbudsjett har vi ein total skatte- og avgiftslette på ca. 22 milliardar kr. Det er finansiert ved at ein har redusert nettoutgiftene i statsbudsjettet med 15 milliardar kr, og så har ein redusert overskotet på statsbudsjettet med 7 milliardar kr. I tillegg kjem også eit utanlandsbudsjett på litt over 7 milliardar kr. Det betyr, som fleire har vore inne på, at vi har ein såkalla oljepengebruk som er 15 milliardar kr høgare enn det som Regjeringa innstiller på. Med dagens oljepris ligg vi an til å få eit overskot på statsbudsjettet neste år på 450 milliardar kr. Med vårt opplegg ville vi fått eit overskot på 435 milliardar kr, under føresetnad av at oljeprisen held seg på dagens nivå. Vi meiner at det er fornuftig og forsvarleg, og det vil ikkje gi auka renter, som fleire har vore inne på, m.a. leiaren i finanskomiteen. Vi har også berekningar frå Statistisk sentralbyrå som viser at vårt alternative statsbudsjett for 2007 ville medført 0,6 pst. lågare rente enn Regjeringa sitt opplegg. Den viktigaste profilen i vårt skatteopplegg er at vi vil ha høgare personfrådrag og høgare minstefrådrag enn det Regjeringa har foreslått. Det vil sjølvsagt ha størst effekt for lågare og midlare inntekter. Vi meiner det er rettferdig og sjølvsagt at flest mogleg skal få behalde ein større del av sine eigne inntekter. Det vil også stimulere til større tilbod av arbeidskraft, spesielt skattelette for lågare inntekter, på grunn av at det då blir meir lønnsamt å jobbe ekstra. Skattelette bidreg også til at skattytarane får auka kjøpekraft utan at dei må krevje store brutto lønnstillegg. Derfor ønskjer vi å auke frikortgrensa til 70 000 kr og på sikt også få den opp i 100 000 kr. Vi synest det er urimeleg at ein person som tener 100 000 kr, skal måtte betale 15 000 kr til fellesskapet. Høgare avgifter har også ein ekstra spesielt usosial profil. Det vil ramme dei med låg inntekt hardast. Derfor går vi inn for å redusere både bensinavgift, dieselavgift, elavgift og dokumentavgift, for å nemne noko. Regjeringa går motsett veg, den ønskjer å auke avgiftene. Blant anna aukar ein avgifta på fyringsolje med totalt 500 mill. kr. Ein slik kraftig auke av denne avgifta vil setje arbeidsplassar i fare. Og då har eg lyst til å nemne eitt eksempel: Bedrifta Kronos Titan i Fredrikstad med 175 tilsette får ei meirbelastning på grunn av denne avgiftsskjerpinga for neste år på 7-8 mill. kr. Det betyr 40 000 kr pr. arbeidsplass. Dette er altså ei særnorsk avgift som konkurrentbedriftene til denne bedrifta i utlandet ikkje har, og det vil gjere det meir lønnsamt å ekspandere i utlandet og avvikle i Noreg. Det er eit uheldig signal, og det har ein uheldig verknad dersom det blir resultatet. Ingen vil tene på det. Norske arbeidstakarar vil ikkje tene på det, og miljøet vil heller ikkje tene på at ein legg opp til at norske bedrifter vil bli flagga ut til land som ikkje set miljøet så høgt og har dei same miljøkrava som Noreg. Eg trur også at dersom denne saka blir bringa inn for ESA, har bedrifta gode moglegheiter til å vinne fram. Men uansett, dette var nokre av dei forbetringane som Framstegspartiet gjer når det gjeld skattar og avgifter. Dette er forbetringar som tydeleggjer at vårt alternative statsbudsjett har ein langt betre sosial skatteprofil enn Regjeringa sitt forslag, og også vil tryggje norske arbeidsplassar langt betre enn det Regjeringa sitt forslag vil.",Fremskrittspartiet,2007-11-27
0,"Jeg ønsker å stille statsråd Ellen Horn følgende spørsmål: Norge bruker mye penger til støtte for norsk filmproduksjon. Det viser seg at flere av disse produksjonene har en heller lav publikumstiltrekning og dermed gir svært lav inntjening. Noen har sågar så lite publikum at de blir tatt av etter en stund. Synes statsråden det er riktig å bruke så mye statlige kulturpenger til filmproduksjon som synes å ha et så smalt seertall, framfor å bruke disse pengene til kulturformål som gagner de store grupper, som f.eks. barn og ungdom, slik Fremskrittspartiet ønsker, ved bl.a. å styrke de frivillige lag og organisasjoner?",Fremskrittspartiet,2000-05-03
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som jeg finner betryggende. Ifølge de samme oppgavene fra Statens helsetilsyn som statsråden viste til, døde 28 pasienter ved norske sykehus i 1997 i forbindelse med behandling med moderne fiberoptisk utstyr. Hele 118 pasienter ble alvorlig skadet i samme forbindelse. Dette synes jeg personlig er skremmende tall, fordi fiberoptisk utstyr har vært brukt i landet over flere år. Skopkirurgien er imidlertid kommet for å bli. Det er en svært god teknikk, som er skånsom for pasientene, men i ukyndige hender kan denne teknikken være direkte livsfarlig. Mitt spørsmål til statsråden er: Bør det i tillegg til kompetansesenteret ved Regionsykehuset i Trondheim opprettes flere nasjonale steder for opplæring i nettopp skopkirurgi?",Fremskrittspartiet,1998-12-16
1,"Når det gjelder alkoholpolitikken, er avstanden mellom SV og Kristelig Folkeparti – verken i Oslo eller i landet ellers – ikke større enn mellom andre partier. Vi står sammen. Vi mener, både SV og Kristelig Folkeparti, at alkohol er roten til veldig mye vondt, veldig mange lidelser og veldig mange belastninger både for samfunnet og for enkeltmennesker. Så er det slik, som representanten Ropstad er fullt klar over, at i Oslo er det ikke SV, og heller ikke Kristelig Folkeparti, som styrer. Derfor er det verken Kristelig Folkeparti eller SV som skal ta ansvaret for de lidelsene som påføres Oslos befolkning eller for de kostnadene som Oslo-politiet må betale ved den skjenkepolitikken som kjøres i Oslo. Rette vedkommende er Høyre og Fremskrittspartiet, som har byråden for både næring og skjenking.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-06
1,"Fylkestingsrepresentanten Randi Reese fra SV tok opp dette spørsmålet i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Da skrev fylkesordfører Tore O. Sandvik et godt svar hvor det bl.a. framgår: «Det er all grunn til å reagere på kutt i ambulansetjenesten, spesielt om mange av kostnadsproblemene innen tjenesten skyldes underbudsjettering i forhold til forventet kostnad.» Her er vi også ved sakens kjerne, for dette er jo kutt som ifølge veldig mange i fylket kommer som følge av underbudsjettering, og da er det ikke lenger beredskapen som står i førersetet, da er det budsjetthensyn. Fylkespolitikere og lokalpolitikere har ikke lenger mulighet til å gripe direkte inn i disse prosessene etter foretaksreformen. Da er man prisgitt at helseministeren eller andre politikere driver tydelig styring. Mitt spørsmål er: Om pasienter, ordførere og helsepersonell i Sør-Trøndelag ikke mener beredskapen er god nok etter eventuelle kutt, vil da helseministeren engasjere seg sterkere?",Sosialistisk Venstreparti,2014-05-21
1,"Når Venstre utfordrer meg på dugnad, stiller jeg opp, jeg! Jeg har en utfordring til Venstre, fordi jeg mener at Venstre bommer på en viktig ting i spørsmålet om dugnad. For øvrig tror ikke jeg på helvete, så jeg har ingen problemer med den skremselspropagandaen som naboen stilte opp med. Det som er utfordringen, er: I likhet med The Spirit Level, boken som peker på en god del sammenhenger mellom økonomisk likhet, små forskjeller i et samfunn og tilliten mellom mennesker i et samfunn, tror jeg at jeg og Trine Skei Grande er enige om at tillit mellom mennesker er en forutsetning for at vi stiller opp for hverandre i gode fellesskap og skaper gode fellesskap, og stiller opp for hverandre i dugnad. Er det ikke da viktig, synes Trine Skei Grande, å bidra til en samfunnsutvikling der de økonomiske forskjellene mellom folk er små i stedet for, slik som det har vært i hele Vest-Europa, at de er blitt større de siste årene?",Sosialistisk Venstreparti,2011-06-16
1,"Eg vil takke for ein fin debatt, som antakeleg er starten på ein prosess rundt diskusjonen om korleis vi kan få det nødvendige løftet for infrastruktur i Nord-Noreg. Nokre her meiner at det er ei motsetjing mellom jernbane og veg. Eg vil nok tru at samferdselsministeren er einig med meg når eg påstår at veg er bra for sine formål, og at jernbanen er bra for andre. Det er ikkje alle ting vegar kan handtere, som jernbanen kan handtere. Det er nettopp difor eg i denne debatten reiser spørsmålet omkring jernbane. Det har skjedd mykje dei seinare åra. Vi har oppdaga at potensialet i Nord-Noreg er større enn vi har trudd. Korleis – og det er det ingen i denne debatten som har klart å forklare meg – skal ein klare å frakte éin million tonn sjømat frå Tromsø til Narvik på dagens vegnett? Allereie i dag er trafikksikkerheita og belastinga på desse vegane for stor med 140 000 tonn, altså skal nesten 80 gongar meir fisk og sjømat på den same vegen ned til Narvik. Ingen i denne salen har klart å seie at vegsatsing skal handtere den mengda frakt. Tilsvarande gjeld innanfor andre område, enten det er LNG eller mineral, osv. I Nord-Noreg no står vi rett og slett overfor ein heilt ny situasjon som krev ein heilt annan diskusjon om kva for infrastruktur vi treng i vår landsdel. Da er spørsmålet: Skal ein fortsetje diskusjonen som før, og seie: veg, veg, veg, eller skal vi prøve å seie veg til det, jernbane til det, osv. Det er først da vi tar innover oss den nye situasjonen Nord-Noreg står i. Utan eit løft, utan det store løftet i måten vi tenkjer infrastruktur i Nord-Noreg på, vil Nord-Noreg ikkje utløyse det potensialet landsdelen har for regionen sjølv og for nasjonen Noreg generelt. Eg er redd at vi, at samferdselsministeren, i denne diskusjonen ikkje tar det på alvor når han seier at jernbane må vere litt fram i tid. Tar ein innover seg den nye situasjonen, vil ein opne opp for å diskutere det i dag, slik at ein etter kvart kan begynne å byggje jernbanen. Så til slutt til Framstegspartiet. Representanten Korsberg meiner at SV har vore imot. Nei, poenget er at Framstegspartiet har jo berre ønskt å gjere Nord-Noreg til ein landsdel som er for olje, gass og mineralar, og der andre næringar skal underslåast. I SV ønskjer vi ei balansert tilnærming til dette. Vi ønskjer ei industriell utvikling. Vi ønskjer ikkje ei utvikling der Nord-Noreg berre blir eit haustingsland der alle verdiane blir tatt ut av landsdelen, men at verdiane blir skapt der.",Sosialistisk Venstreparti,2015-05-19
1,"Jeg takker for svaret. «Helhetlig grep»: Det dreier seg om å bidra til den omstillingsprosessen som Odda Smelteverk er inne i, som både er framtidsrettet og miljøvennlig – dersom de får det til – og å sikre andre arbeidsplasser i regionen. La meg ta smelteverket først. Her er det tydelig at statsråden stoler på at markedet skal klare alle utfordringer, og det snakkes om generelle virkemidler. Jeg synes dette er for passivt. Det er kanskje ikke uventet av en Høyre-statsråd, men det er for passivt. Den 5. mars vil styret ved smelteverket ta stilling til videre drift. Ett av alternativene er vedtak om omstilling til finkjemisk produksjon, som statsråden refererte til. Dette vil innebære 100 arbeidsplasser, en reduksjon av CO2-utslipp med 240 000 tonn og en enøkgevinst på 350 GWh – med andre ord en miljømessig og industriell gladhistorie, dersom staten bidrar. Da er spørsmålet mitt: Vil statsråden virkelig sitte passiv, eller vil hun legge til side dogmatiske kjepphester og se til at dette blir realisert?",Sosialistisk Venstreparti,2002-02-27
1,"Det er ingen generell plikt for personer med utenlandsk fagutdanning til å få denne godkjent før de kan få arbeide i Norge. For visse yrker der utøvelsen er regulert av myndighetene, f.eks. innenfor elektrofag, flyfag og helsefag, kreves det imidlertid en slik godkjenning. Disse godkjenningene gis av andre myndigheter enn de statlige utdanningsmyndighetene. Det er riktig at også for utøvelse av yrker som ikke er regulert, er det fra tid til annen etterspørsel etter en statlig godkjenning. Slike ønsker kommer både fra personer med utenlandsk fagkompetanse og fra arbeidsgivere innen slike yrker. I den gamle fagopplæringsloven var det en bestemmelse om at godkjenning knyttet til slike søknader skulle gis av fylkesmennene, men disse godkjenningene var ikke bindende for arbeidsgiverne. I opplæringsloven finnes det nå ingen bestemmelser om at statlige utdanningsmyndigheter kan utstede verken bindende eller frivillig godkjenning av utenlandsk fagkompetanse. Dette betyr at departementet ikke har hjemmel for å pålegge fylkesmennene en slik arbeidsoppgave. I de såkalte ikke-regulerte yrker er det arbeidsgiver selv som fastsetter hvilke kompetansekrav han vil knytte til en tilsetting. Dette er bakgrunnen for at departementet i november 2007 ba Utdanningsdirektoratet vurdere om det er behov for at statlige utdanningsmyndigheter framover skal godkjenne utenlandsk fagutdanning i ikke-regulerte yrker. Direktoratet foreslo i 2009 at det blir hjemlet en slik godkjenningsordning i lovverket. Direktoratet pekte imidlertid på at en slik ordning kan bli overflødig i framtiden grunnet det pågående arbeidet med å utarbeide nasjonale deskriptorer for fag- og yrkeskompetanse som kan relateres til det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for utdanninger. Etter min vurdering vil et slikt rammeverk for å sammenligne utdanninger på tvers av land lette arbeidet med gjensidig godkjenning og kanskje i stor grad kunne overflødiggjøre en særskilt godkjenningsordning. På denne bakgrunn har jeg besluttet at det inntil videre ikke skal innføres en nasjonal godkjenningsordning. Medvirkende her har også vært at etablering av en fast godkjenningsordning vil ha både betydelige administrative og økonomiske konsekvenser. Vi bør derfor være relativt sikre på at en slik ordning vil være hensiktsmessig å ha i mer enn noen få år. Vi vil imidlertid ta spørsmålet opp til fornyet vurdering når det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er på plass.",Sosialistisk Venstreparti,2011-02-09
1,"Noreg har eit både bra og strengt regelverk for vår våpeneksport, og det er fornuftig. Vi eksporterer ikkje til land som er i krig og konflikt. Det har vi ein lang tradisjon for, og det er viktig. Vi har innført ei såkalla sluttbrukarerklæring som eit viktig verkemiddel for det, og vi har, ikkje minst det siste tiåret, stramma betydeleg inn på regelverka for eksport til land som gjer grove brot på menneskerettane. Fleire talarar, f.eks. representantane Skei Grande og Hareide, har gjeve to ganske ulike eksempel på kvifor vi har det, og at dette har vist seg viktig, også dei heilt siste åra Men regelverka har hatt hol, som har vorte openberre m.a. dei siste åra, og ei av dei sakene er som nemnt til behandling i kontrollkomiteen i desse dagar. Difor er det òg slik at regelverket kan verte betre, og då vil eg gjerne stoppe opp ein augneblink ved kvifor vi har det. Er det noko som gjer at forsvarsindustrien er forskjellig frå annan eksport? For det første: Forsvarsindustrien er viktig for Noreg på ulike måtar, det er det ingen tvil om. For det første har vi sjølv eit forsvar, andre land har det, og det vert produsert materiell til dette. Forsvarsindustrien er viktig for sysselsetjing, men han er ikkje minst viktig for teknologisk innovasjon. Men all næring må òg rekne med å verte bedømt ut frå hensikta med henne, og då trur eg ein kan seie det slik at forsvarsindustrien, når han produserer materiell til noko vi sjølve breitt er opptekne av å ha – eit forsvar – og som vi unner andre land å ha, så er det ei næring som er godt grunngjeve og som bidreg til noko fornuftig. Men viss ein produserer materiell til krigar, væpna konfliktar, borgarkrigar eller til intern undertrykking og grove brot på menneskerettane, er den ikkje det. Det er difor vi prøver å ha eit strengt regelverk for dette. Og i den grad vi veit at vi har sider ved regelverket som ikkje oppfyller den hensikta, bør vi forbetre dei, og etter SVs syn er dette særleg openbert på fire punkt: For det første burde vi ikkje tillate sal av nokon type forsvarsmateriell til land som grovt bryt menneskerettane. Det gjer vi i mindre grad enn berre for få år sidan. Saudi-Arabia har vore nemnt her – der har f.eks. beløpet gått betydeleg ned. Men det gjer òg at det ikkje på nokon måte ville vere eit stort problem for norsk forsvarsindustri om vi lét vere å eksportere til land som grovt bryt menneskerettane. Det er snakk om små beløp, og heldigvis er det snakk om relativt få land, men det kunne vere politisk og symbolsk viktig om Noreg hadde denne konsekvente politikken, slik Kristeleg Folkeparti og SV føreslår her i innstillinga. For det andre burde vi ha ein endå større grad av openheit enn vi har i dag. Det kan ein oppnå gjennom større openheit i sjølve meldingane og dei løpande søknadene som vert sende inn, og ein kan oppnå det gjennom ein type råd. Eg må seie at det har nesten eit komikkens skjær over seg at Venstre, Kristeleg Folkeparti og SV ikkje har klart å verte einige om kva type råd vi skal greie ut. No kan vi jo trøyste oss med at ingen av delane vert vedtekne, og kanskje klarar vi til neste gang å verte einige om eit utgreiingsvedtak som dekkjer ulike typar råd. Eg har ikkje svaret på kva som er riktig – Sverige har ein modell, ein annan modell kan vere like god – men at nokon eksterne skal kike oss i korta, er ein modell som eg trur vi med fordel kan prøve ut i Noreg. Det tredje punktet dreier seg om eigarskap, for særleg dei to store norske aktørane i denne marknaden er no òg eigarar i fasilitetar som ligg i andre land, med langt mildare, eller svakare, regelverk for eksport enn det Noreg har. Og vi veit at ved fleire tilfelle – og ikkje minst eitt, som har fått mykje merksemd – har altså fabrikkar som er eigde eller deleigde av norske selskap, selt våpen til land som er i krig og konflikt. Då forsvinn noko av hensikta med politikken. Så SV fremjar altså forslag, som eg tek opp no, om at Noreg gjennom si eigarskapsutøving i selskap som vi er heil- eller deleigar i, skal påverke politikken, slik at norsk politikk blir følgd òg for fasilitetar i utlandet. Til slutt vil eg peike på det viktige arbeidet med sluttbrukarerklæringa i NATO som det fjerde framsteget. Her har vi gått frå at det berre var SV som meinte dette for få år sidan, til at det no er eit samrøystes storting som meiner at vi skal jobbe for det. Foreløpig har vi ikkje sett tilstrekkelege framsteg, men det håpar eg vi vil gjere. Viss ikkje får vi vurdere om vi må ta i bruk sterkare verkemiddel på det feltet.",Sosialistisk Venstreparti,2015-04-14
0,"Det som gjør det nødvendig å ta ordet på nytt, er Freddy de Ruiters undring over Fremskrittspartiets skolebokpolitikk. Han var forundret og trakk Fremskrittspartiets motiver i tvil etter at Fremskrittspartiets landsmøte hadde gått inn for fritt skolemateriell i videregående opplæring. Jeg hadde trodd at de Ruiter og andre i Arbeiderpartiet ville vært fornøyd med at Fremskrittspartiet var enig i at det skulle være fritt og gratis skolemateriell i videregående opplæring. Men som de Ruiter selv sa i sitt innlegg, er det vanlig at når noen gjør noe bra, prøver man å få fokus bort fra det, og det var vel kanskje det representanten de Ruiter gjorde et forsøk på. Ellers synes jeg fortsatt det er underlig at representanten Huitfeldt står på denne talerstol og holder enkelte udefinerte kilder høyere enn norske forskningsrapporter om friskolenes innvirkning på den offentlige skolen. At hun i tillegg representerer et parti som er en del av en regjering som har stanset opp et forskningsprosjekt som kunne gitt de svarene Anniken Huitfeldt på forhånd hevder at hun har, er meget underlig.",Fremskrittspartiet,2006-12-11
0,"Jeg vil bare gi en saksopplysning til representanten Meltveit Kleppa, som helt åpenbart ikke kan ha lest Dokument nr. 8:34 for 2005-2006. Hvis representanten hadde gjort det, hadde hun nettopp kunnet lese om hvordan modellen skal fungere. Det dreier seg ikke om å utlevere noen sjekker, men om å overføre pengene til dem som skal yte tjenestene. Videre er det også slik at det er naturlig at man bruker et departement til å utarbeide det detaljnivået som trengs i en del større saker som dette, og da tror jeg at Regjeringen rår over litt flere ansatte som kan gjøre dette, enn det Stortingets egne organer rår over. Videre spurte representanten Meltveit Kleppa om vi kan vise til at det er noen land som har innført dette. Ja, det er det faktisk. Det er utarbeidet et internasjonalt system som heter RUG-systemet, Resource Utilisation Group, som går nettopp på det som har med omsorgsbehov og tjenestenivå å gjøre. Sveits er ett av de landene som undertegnede snart skal besøke for å se på hvorledes dette fungerer og måten det blir gjort på, for systemene er allerede utviklet. Så da kan representanten Meltveit Kleppa besøke det landet.",Fremskrittspartiet,2007-03-26
0,"For det første har regjeringen fortsatt å styrke kommuneøkonomien hvert eneste år siden vi tiltrådte, og det vil vi også fortsette med i tiden fremover i erkjennelsen av at kommunene har ansvaret for mange viktige velferdsoppgaver. Så er det sånn at eiendomsskatt er en kommunal skatt som det er opp til hver enkelt kommune om de vil innføre eller ikke. Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt og jobber systematisk for å unngå at den blir innført i landets kommuner, og har bevist i mange av de kommunene vi sitter i posisjon, at det er mulig å husholdere annerledes. Jeg er uenig i at det er behov for å øke eiendomsskatten. Jeg mener snarere tvert imot at det er fullt mulig, basert på den gode kommuneøkonomien som foreligger, å kunne prioritere annerledes, men det får være opp til hver enkelt kommune hvilke valg de tar.",Fremskrittspartiet,2015-06-19
1,"Departementet har alt fra høsten 2008 hatt tett kontakt med institusjonene som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene. Gjennom en god og nødvendig dialog med lærestedene har vi avklart forutsetningene for å tilby utdanningene. Det har vært viktig å vurdere regionens behov for lærere i skolefagene og på de ulike årstrinnene. I rundskriv av 20. november 2009 uttalte departementet: «Dersom søkertallene til en utdanning tyder på at det blir mindre enn 20 studenter i et kull, må styret ved hver enkelt institusjon vurdere om det er faglig og økonomisk forsvarlig å sette i gang studietilbudet. I en slik situasjon skal departementet kontaktes for eventuelt å godkjenne et lavere opptak.» Det reelle tallet på kvalifiserte søkere var uklart fram til slutten av sommeren. Primærsøkere har frist til 1. juli med å sende inn vitnemål, og utfallet av «Restetorget» i slutten av juli har også betydning for opptaket. På det tidspunkt da det måtte tas beslutning om eventuelt å trekke studietilbud fra Samordna opptak, var det tre institusjoner som sto i fare for å få færre enn 20 studenter til ett av sine tilbud. To av de tre institusjonene hadde til sammen flere enn 20 kvalifiserte søkere til hver av grunnskolelærerutdanningene dersom man tok hensyn til deltidstilbud og desentraliserte tilbud. Departementet har hatt tett kontakt med disse tre institusjonene. Lærestedene så nøye på hvordan utdanningstilbudene kunne gjøres mer fleksible og nettbaserte, være samlingsbaserte og ses i sammenheng med tilbud ved andre institusjoner. Etter grundige faglige og økonomiske vurderinger mente institusjonene at det var forsvarlig å gi tilbudene. Årets opptak var det første i en lærerutdanning med helt nye faglige og pedagogiske krav. Det var derfor ønskelig å vinne faglige erfaringer. Institusjonene hadde også tilbud i regioner der det er stort behov for rekruttering av lærere. Departementet besluttet derfor å godkjenne at tilbudene kunne gis. Jeg vil ved opptaket til neste kull, altså høsten 2011, holde fast på at det bør være flere enn 20 studenter til hvert årskull i de to grunnskolelærerutdanningene for å sikre faglig kvalitet, faglig bredde og økonomisk bærekraft. Erfaringene fra opptaket i år viser at det for flere av institusjonene kan bli utfordrende å tilby begge de nye grunnskolelærerutdanningene fullt ut dersom ikke rekrutteringen blir styrket, og jeg vil tillegge: dersom man ikke inngår i et tettere samarbeid med hverandre. Behovet for ytterligere konsentrasjon og arbeidsdeling innenfor lærerutdanningen vil bli jevnlig vurdert. De institusjonene med kritisk lav søkning må arbeide hardt for å få et forsvarlig antall studenter, og dette vil vi ha nær dialog med lærestedene om. Det er viktig å vurdere nye rekrutteringstiltak, bruk av samlingsbasert undervisning, nettbasert undervisning og økt regionalt samarbeid. Denne prosessen kan medføre at noen institusjoner ser at det ikke er grunnlag for å gi begge tilbudene i 2011, eller gi et tilbud desentralisert eller annethvert år. Det er nedsatt en følgegruppe som skal bidra til å sikre at kvalitetskravene her kan realiseres, og jeg vil legge stor vekt på de vurderingene som Følgegruppen gir i sine rapporter til departementet.",Sosialistisk Venstreparti,2010-10-13
1,"Først til spørsmålet om Riksrevisjonen: For det første har jo Riksrevisjonen nylig gått gjennom og utøvd kontroll med det som er Finansdepartementets rolle i forbindelse med investeringsstrategien for fondet – for årene 2007 og 2008 – og konkludert med at de investeringsbeslutningene som ble tatt, er innenfor det som var godt begrunnet over tid. Jeg har lyst til å komme med en utfordring til Stortinget når det gjelder diskusjonen rundt hva slags tilsyn man skal ha i forhold til Norges Banks utøvelse av sitt oppdrag. Stortinget oppnevner et representantskap som skal ha tilsyn med Norges Bank. Særlig disse krisetider viser oss at tilsyn, og klarhet rundt hvem som har hvilke oppgaver i forbindelse med tilsyn, er utrolig viktig. Så det som er utfordringen i forhold til hvordan opposisjonen håndterer disse spørsmålene, særlig i den lovsaken som vi har til behandling senere, er klarheten i ansvarsforholdet mellom representantskapet (presidenten klubber), deres tilsynsfunksjon og Riksrevisjonens oppdrag. Vi kan komme tilbake til det i forbindelse med odelstingsdebatten.",Sosialistisk Venstreparti,2009-06-08
0,"Med unntak av de endringer i hovedsak av teknisk karakter som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettforliket, blir Utenriksdepartementets forslag til budsjett i dag vedtatt uforandret. Dette er etter Fremskrittspartiets syn verdt å legge merke til. Ingen tallendringer er foretatt av utenrikskomiteen. Med unntak av noen få føringer i meget forsiktige ordelag er det heller ikke gjort noen forsøk på politiske prioriteringer. Det kan virke som om det brede flertallet i utenrikskomiteen mener Regjeringens ansvar for utenrikspolitikken også strekker seg så langt at man mener Regjeringen kan bruke pengene som de måtte lyste. I et budsjett på nesten 17 milliarder kr blir ikke én million endret. Selv om komiteen ser behov for og har ønsker om endring, vil man ikke i klartekst gjøre noe. Hvor blir politikken av? Hvor blir det av viljen til å ta valg og komme med klare, konkrete føringer? Hvor er det politiske lederskapet? En grunn til denne manglende viljen til å flytte penger er flertallets redsel for å røre bistandsmidler. Reduserer man det budsjettet med f.eks. 5 mill. kr, kan man risikere at det går ut over den såkalte ODA-prosenten, og den er hellig. Den er enda mer hellig enn handlingsregelen og er blitt et styringsinstrument som følges blindt, uten nødvendig hensyn til hva som tjener bistanden eller er i norsk utenrikspolitikks interesse. Fokus er på kronebeløp og prosent og i mindre grad på bruken av pengene. Dette er spissformulert, men det er likevel relevant, særlig når vi i år har fått avdekket flere forhold som tyder på gal bruk, ja endog kanskje misbruk av bistandsmidler. Mye tyder på at det har manglet kontroll, og man har vært ivrigere med å utbetale penger enn å kontrollere og evaluere effekten av de midler som er bevilget. Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett et opplegg for denne rammen som er langt utenfor det som ble vedtatt. Vi har derfor valgt å legge frem et mindretallsforslag der vi viser hvordan vi ville ha prioritert når vi skal benytte den ramme som er vedtatt. Fremskrittspartiet vil prioritere sterkere når det gjelder hvordan vi bruker norske bistandsmidler. Vi vil avvikle ordningen med hovedsamarbeidsland. Vi vil opprioritere frivillige organisasjoners aktivitet, men med strenge krav til effektivitet og tett oppfølging og kontroll. Vi vil satse primært på helsefremmende tiltak, bl.a. til bekjempelse av hiv/aids, og ikke minst vil vi satse på grunnutdanning for barn. Her vet vi at både Redd Barna og Plan Norge har meget gode erfaringer. Vi vil erstatte direkte budsjettstøtte med gjeldslette, og vi dobler derfor bevilgningen til gjeldslette. Vi vil bruke mer på nødhjelp. Dessverre ser vi her at behovet til enhver tid er enormt. Vi vil ha en enda sterkere satsing på næringstiltak i u-land, og vi vil trekke norsk næringsliv tettere inn i bistanden. I dag blir norsk næringsliv tilsidesatt, bl.a. som en følge av at Norge har gjennomført en total avbinding av norsk bistand. Fremskrittspartiet mener det er svært uklokt å avbinde raskere enn land det er naturlig å sammenligne seg med. For å få norsk næringsliv til å investere i u-land må det være garantiordninger og en fleksibilitet i det norske garantisystemet som sikrer løsninger som er interessante og gjennomførbare. Den politiske risikoen ved å investere i mange u-land er så stor at uten en fornuftig garantiordning kommer man ikke langt. Fremskrittspartiet ber Regjeringen ta tak i Norfund for å gjøre dette til et egnet instrument. Fremskrittspartiet kan heller ikke denne gang unnlate å påpeke at det viktigste virkemidlet for å få u-landene på fote igjen er å inkludere dem i verdenshandelen, som riktig liberalisert vil kunne gi gevinster for u-landene som langt overstiger dagens samlede bistand. Her er det nå opp til Regjeringen i bl.a. de pågående WTO-forhandlingene å arbeide for at u-landenes interesser blir hørt. Vi vet at et av de største hindrene for mange fattige land, i tillegg til handelsbarrierene fra bl.a. EU, er tollrestriksjoner mellom de fattige landene, noe som hindrer regional handel og utvikling og gjør at kapitalstrømmen og til en viss grad handel i altfor stor grad går nord-sør og ikke innad i regionene. Vår beskjed er klar: Vi vil ha en mer aktiv handelspolitikk samt en tøffere og sterkere prioritering av hva som er viktigst og mest effektivt. Til slutt vil jeg tillate meg å ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen og henlede oppmerksomheten mot vårt forslag om opprettholdelse av ambassaden i Abu Dhabi og faggeneralkonsulatene i Hamburg, Hongkong og Miami.",Fremskrittspartiet,2002-12-10
1,"Statsråd Høybråten sier at Kristelig Folkeparti ikke kommer til å fremme sitt forslag om å oppheve retten til selvbestemt abort, fordi det ikke er innenfor rekkevidde av flertallet i Stortinget. Men president Bush er innenfor rekkevidde av flertall i USA, ikke minst i forhold til de retningslinjene som USA har gitt for internasjonal støtte og internasjonalt arbeid, som umiddelbart etter at Bush-administrasjonen overtok, betydde at mange viktige prosjekter som gjaldt kvinners rett til å styre egen fødsel og eget svangerskap, falt bort. Det er en endring som antakelig har tatt livet av ganske mange kvinner verden rundt. Støtter statsråd Høybråten Bush’ internasjonale arbeid for å nekte kvinner rett til prevensjon og til abort?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-10
1,Men Høyre vil vel Venstre kanskje vedkjenne seg. (Presidenten klubber.),Sosialistisk Venstreparti,2013-06-06
1,"Gasskraftverket på Tjeldbergodden er til behandling i to departementer, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. I en innstilling fra SFT som nettopp har havnet på mitt bord, anbefales det at det skal være pålagt full CO2-håndtering på Tjeldbergodden. Den videre behandlingen av saken i Regjeringen vil nettopp handle om at vi syr sammen innstillingene fra olje- og energiministeren og fra miljøvernministeren, og at vi legger til grunn det som Soria Moria-erklæringen har sagt om at satsing på ny teknologi nettopp vil føre til at gasskraftverket får basere seg på CO2-fjerning. Når det gjelder spørsmål knyttet til ilandføring, er det først og fremst olje- og energiministeren som har dette i sitt departement nå og vil fremme saken for Regjeringen. Da vil vi komme tilbake til saken.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-01
0,"Som fleire innlegg i denne salen i dag har vist, er dette ein debatt som har blitt teke opp igjen gong på gong. Det har også blitt fremma fleire Dokument nr. 8-forslag om same sak, der ein etterlyser ei avklaring. Representanten Serigstad Valen viser også til gjentekne debattar om dette temaet i salen. Ser ikkje statsråden at ei meir føreseieleg ramme rundt nettopp denne type utbyggingar ville ha gitt meir føreseielegheit, vore tenleg, og gitt ei raskare avklaring i nettopp denne typen utbyggingar, som tek altfor lang tid, noko vi ser bl.a. når det gjeld Fardal–Ørskog-utbygginga, som eit eksempel?",Fremskrittspartiet,2010-06-03
1,"Hvordan vi legger til rette for å kunne rekruttere til viktige næringer og et mangfoldig næringsliv, er veldig viktig. Taleren fra Høyre, Peter Gitmark, var oppe her i stad og sa at det er markedet som kan løse dette best, og tydeligvis kan løse dette nesten alene. SV er sjølsagt uenig i det, men jeg vil ta fatt i noe av den argumentasjonen som representanten Gitmark førte, for det er jo en rekke forutsetninger som må ligge til grunn hvis markedet skal fungere. Blant annet må det være full informasjon til alle deltakerne i markedet, slik at de vet hva de skal forholde seg til. Og noe av hovedkritikken som mindretallet har ført i denne saken, er jo at f.eks. skolen ikke er god nok til det. Skolen i dag er ikke god nok til å opplyse alle elever om hva slags næringsmuligheter som fins, ikke engang i nærområdet. Det er altfor lite penger i skolen til f.eks. å kunne ta seg en tur til nærmeste bedrift, besøke flere bedrifter jevnlig, slik at man får et godt bilde av hva mulighetene faktisk er. Jeg har jo vågd den påstand at mange ungdommer i dag vet mye mer om yrkesmuligheter og hva som rører seg på andre siden av kloden, enn rundt hjemstedet sitt. Det er ikke noe galt i å vite veldig mye om verden, men det blir galt hvis vi ikke vet noen ting om vårt eget land og de mulighetene som er der. Derfor mener vi at vi må ha et kritisk blikk på hvordan skolen fungerer både når det dreier seg om å gi informasjon om yrkesmuligheter, og også når det dreier seg om jobben for å skape de gode entreprenørene. Der er det mye igjen. Der må man undervise på andre måter enn det man gjør i dag. Man må ta i bruk metoder som det ikke er godt nok rom i den norske skole for å kunne bruke i dag. Den andre biten av dette er jo at det skal være lik tilgjengelighet hvis markedet skal fungere. Slik er det jo heller ikke på alle områder i dag. Representanten Apelthun Sæle som var oppe her i stad, sa at det var manglende mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Ja, kanskje er det det, men kanskje det også beror på noen sider av livet som vi også må ta hensyn til, nemlig tilhørighet og slike ting. Men det dreier seg jo faktisk også om f.eks. boligpriser. Det er forferdelig dyrt å flytte noen steder, og andre steder får en altså ikke solgt huset sitt til det pantet er verdt engang. Da er det ikke så enkelt. Men også den delen, for å si det sånn, er viktig for å få dette samfunnet til å gå som smurt. Det er sånn at det er overlatt til markedet, og da blir det store økonomiske utslag for den enkelte som man må regne inn i dette. SV er redd for at vi i debatten om problemene på arbeidsmarkedet forbigår den største utfordringen vi har i Norge i dag, nemlig å kunne rekruttere nok folk til de reformene som vi i Stortinget og Regjeringen har vedtatt. Det er en kjempeutfordring å få det til. Det vil ta all den ledige kapasiteten i arbeidsmarkedet de nærmeste årene hvis vi skal greie å rekruttere folk til disse reformene. Det betyr at vi må sende noen andre signaler til ungdom i dag enn det at offentlig sektor skal krympes. Noe av det som gjør at ungdom velger et yrke, er jo at de får et signal om at framtida ligger der. Hvis ungdommen i alle år får signaler om at offentlig sektor er for stor, det er for mange som jobber der, landbruket er for svært, der skal vi ikke jobbe, primærnæringene er umoderne og gammeldagse, der skal vi ikke jobbe, er det klart at de tenker seg om – og finner på noe annet. Hvis vi vil at ungdom skal velge disse næringene, som er viktige for landet, hvis vi vil at ungdommen skal bo i Distrikts-Norge, må vi gi noen signaler om at framtida også ligger der. Og vi må sørge for at det er på plass. Når det dreier seg om offentlig sektor og å greie å bemanne sektorene helse, omsorg, barnehage og skole, har vi faktisk muligheter til å få til det, både gjennom utdanningskapasiteten og gjennom at de som jobber der, slipper å jobbe helsa av seg, ved at det blir langsiktige føringer som gjør at de som skal ansette dem, kan gi muligheter til det. Hvis vi skal kunne greie å rekruttere noen av dem som blir ledige nå, til de stillingene som er ledige, er det fremdeles slik at det er flest av de ledige som har lav utdanning og liten kompetanse. Det betyr at Aetat har en viktig jobb for å hjelpe disse med å skaffe seg nødvendig kompetanse. Da kan faktisk et økt nivå på arbeidsmarkedstiltakene være et riktig instrument også nå. Det er riktig at ledigheten i noen andre deler av arbeidsmarkedet har vært økende. Men det er allikevel mange færre av dem som er ledige, enn av dem med lav kompetanse. For eksempel til dem som er ledige i IT-bransjen nå: Det kan faktisk være mulig at en del av dem kan hjelpe det norske skoleverket med å bli oppdatert på informasjonsteknologi, der er det mye som mangler. Det ville være til gode for landet; det ville være til gode for at færre ble arbeidsledige. Innenfor byggsektoren er det likeens. I forrige uke hadde vi en spontanspørretime som stort sett dreide seg om arbeidsledighet. Jeg må si at jeg var litt lei meg for det litt ironiske svaret jeg fikk av arbeidsministeren da jeg utfordret på om det ikke kunne være mulig å bruke f.eks. noen av disse bygg- og anleggsarbeiderne til en nødvendig opprustning av skolen – som vi vet trengs. For jeg tror at hvis de kan bygge et kjøpesenter, så er de kanskje også kompetente til å bygge en skole. Eller disse nye som nå er ledige i IT-bransjen, kunne f.eks. brukes til den opprustningen av IT innenfor skoleverket som vi vet er nødvendig. Å si at for disse som nå er ledige – sjøl de med høy kompetanse – ville en liten tilleggsoppbygging av kompetanse eller noen slike grep være totalt bortkastet og helt meningsløst, synes jeg ikke er noen god tilnærming. Jeg synes at vi nå må prøve både å få løst disse viktige oppgavene og å få penset dem som er ledige, inn i virksomhet så fort som mulig. Så en bitte liten visitt til representanten Apelthun Sæle, som nevnte landbruket. Jeg sa litt om det i stad, at signalene kanskje ikke har vært at den store framtida ligger der. Et signal som har vært gitt til landbruket i det siste, har vært at man skal satse på heltidsbonden. Det betyr etter mitt syn et liv med 30 år alene på traktoren. Derfor har SV helt mer i retning av at kombinasjonsbruket har en stor fordel, nettopp fordi man kan kombinere det med en annen jobb. Man kan f.eks. være lærer, regnskapsfører eller hva det nå kan være, ved siden av og få et arbeidsfellesskap og et sosialt fellesskap. Jeg tror at for veldig mange ungdommer som kunne tenke seg dette yrket, er det en mye mer forlokkende framtid enn det å være helt alene stort sett hele yrkeslivet sitt, slik veldig mange i landbruket vil være dersom man tenker seg at det bare er heltidsbonden man skal satse på. Det er dessuten ikke noen god strategi for distriktene, fordi det er der gårdsbrukene er små. Det vil faktisk også av økonomiske grunner være nødvendig å kombinere det med andre ting for at det i det hele tatt skal gå an. Jeg tror man må tenke litt igjennom hvordan man skal satse på mange næringer, dersom vi skal nå noen mål innenfor de områdene som dette forslaget har satt lys på. Da kan vi ikke gjøre slik som representantene for Regjeringen tydeligvis gjør, satse på markedskreftene. Da vil vi få veldig store svingninger. Vi vil ikke greie å rekruttere folk til en del svært viktige jobber, og vi vil ikke greie å utløse de menneskelige ressursene som det ser ut som at vi alle sammen er enige om er den største nasjonale verdien vi har.",Sosialistisk Venstreparti,2003-01-14
0,"Jeg har med forbauselse registrert den begrunnelse Arbeiderpartiet gir i innstillingen til kap. 719 post 72 for å redusere bevilgningene til AAN-kontorene med 10 mill. kr. Begrunnelsen er at «forebyggende abortarbeid kan skje ved en bedre utnyttelse av de økonomiske ressursene», underforstått: enn det AAN-kontorene presterer. Dette er med respekt å melde en insinuasjon mot AAN-kontorene som ikke kan dokumenteres. Det er absolutt ikke korrekt at ikke ressursene ved AAN-kontorene utnyttes maksimalt i det forebyggende abortarbeidet. De blir etter hvert mer og mer etterspurt i denne problematikken, både når det gjelder informasjon, kompetansene og enkelttilfeller. Hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke tåler at et privat foretak, bygd på de kristne grunnverdier, skal få delta i abortforebyggende arbeid, synes jeg Arbeiderpartiet skulle være ærlig nok til å si det rett ut slik at alle skjønner hva de mener, og ikke bruker vikarierende argumenter og insinuerer at AAN-kontorene ikke gjør jobben sin og utnytter ressursene maksimalt. Kan representanten Bjarne Håkon Hanssen dokumentere de påstander Arbeiderpartiet anfører i budsjettinnstillingen?",Fremskrittspartiet,2002-12-11
0,"Det har kommet en del påstander fra denne talerstolen om at Fremskrittspartiet er et distriktsfiendtlig parti. Det vil jeg prøve å motbevise, og jeg vil opplyse representantene om at det også bor FrP-ere ute i distriktene. Alle er ikke samlet i Oslo. Jeg har også merket meg at denne regjeringen har som mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I et svar på et skriftlig spørsmål klargjør kommunal- og regionalministeren hva dette innebærer, og jeg er glad for at statsråden erkjenner at verken Regjeringen eller Stortinget, ja heller ikke Fremskrittspartiet, kan vedta hvor folk skal bo. Markedet har regulert den geografiske spredningen av arbeidsplasser. Dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av sjømat har f.eks. i flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten. Framveksten av småbyene langs sørlandskysten skyldes i stor grad gode tider i den internasjonale seilskutebransjen. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i framtiden også. Fremskrittspartiet synes den femte av de utfordringene Regjeringen lister opp for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene, er interessant. Jeg tolker dette som at Regjeringen er på glid mot å være positiv til sentralisering innad i den enkelte landsdel – og det vil være en endring i det som har vært offisiell norsk politikk de siste 50 årene. Jeg er enig i Regjeringens mål om å redusere avstandshindre, bl.a. i form av økte stamveiinvesteringer. En framsynt regjering burde ha gått mye lenger enn det som gjøres. Jeg viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det legges opp til økte infrastrukturinvesteringer. Tar man kontakt med lokalpolitikere og ordførere sier de vei, vei, vei – det kan være det viktigste for å opprettholde bosettingen i kommunene. Reduserte transportkostnader nevnes ofte, sammen med lavere drivstoffavgifter og billigere biler. Oslo-regionen er den eneste byregionen i Norge som har en størrelse og sammensetning som kan måle seg med andre storbyregioner i Europa. Fremskrittspartiet mener derfor at Regjeringen må legge til rette for at Oslo kan ivareta nasjonale funksjoner som hovedstad for hele landet, samt sin funksjon som motor for verdiskaping og vekst regionalt og nasjonalt. Jeg viser til at storbyenes rolle i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted innen tjenesteytende sektor, og at konkurransedyktige norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurranseevne internasjonalt. Det er viktig at man har vilje til å føre en politikk som innebærer at det skal være et velferdstilbud i distriktene preget av kvalitet og valgfrihet, og der brukeren settes i sentrum. Det viktigste kan ikke være om tjenestene utføres av private eller offentlige tilbydere, men at alle som bor i Norge, skal være trygge på at de får gode velferdstjenester når de trenger det, uavhengig av hvor de bor i landet. Fremskrittspartiet etterlyser en langsiktig opptrappingsplan fra Regjeringen, hvor det er samsvar mellom overføringene til kommunene og kostnadene for kommunene. Derfor har vi fremmet et forslag som går på akkurat dette. Dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da befolkningen var mindre og transportmulighetene dårligere. Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning for landets skattebetalere. Fremskrittspartiet ønsker et nytt system med to forvaltningsnivåer, stat og kommune – noe som ikke er ukjent for dem som sitter i salen i dag – der dagens oppgaver fordeles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Jeg vil slå fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover de åpenbare kostnadsbesparelsene, bl.a. mener vi det vil styrke lokaldemokratiet, føre til mer desentralisering etter nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet. Statsminister Jens Stoltenberg uttalte på ordførerkonferansen til KS våren 2006 følgende: «For meg er det åpenbart at den kommunestrukturen som var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i fremtiden.» Dette er jeg helt enig med statsministeren i. Dette er en uttalelse som også er i samsvar med kommunenes egen oppfatning av dagens kommunestruktur. Høsten 2003 satte daværende regjering i samarbeid med KS i gang prosjektet «Framtidens kommunestruktur – kommuner med ansvar for egen utvikling» – et godt prosjekt, etter min mening. Det ble lagt fram en sluttrapport for prosjektet høsten 2005, der alle kommuner deltok. Om lag 10 000 kommunepolitikere deltok i debatten. En gjennomgang av kommunestyrevedtakene viser at bare 25 pst. av kommunene ser på dagens kommunestruktur som tilfredsstillende. Jeg vil også nevne at Fremskrittspartiet er negativ til boplikt, fordi dette innebærer et alvorlig inngrep i eiendomsretten som både reduserer verdien av folks eiendeler og hindrer fri omsetning av boliger, eiendommer og hytter. Jeg tror også at boplikt vil virke mot sin hensikt ved at den gjør det mindre attraktivt å investere i distriktene. En sak som jeg ofte får henvendelser om, er at mange kommunepolitikere er negative til Miljøverndepartementets og fylkesmannens innblanding overfor den enkelte kommune i plan- og arealsaker. Fremskrittspartiet ønsker å begrense statens innblanding når det gjelder lokal planlegging. Dette mener vi er lokaldemokrati. Jeg vil peke på mulighetene for å få mer ut av de pengene som allerede brukes, noe som alle burde være opptatt av. Eksempelvis kan det bety en mer helhetlig planlegging og utbygging ved bruk av samarbeidsløsninger, der private bidrar til drift og bygging av veier. Jeg er noe forundret over at Regjeringen er så negativ til dette virkemidlet. Fremskrittspartiet mener at klokskap og mest mulig lokalt selvstyre bør være bestemmende for utviklingen i f.eks. kystsonen. Jeg vil advare mot en innskrenking av kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone, og jeg mener dette truer lokaldemokratiet. Jeg har tolket statsråden slik at hun er opptatt av en mer differensiert arealpolitikk, noe som jeg synes er en positiv utvikling. Men vi får vente og se om vi ser det i praksis. Det er viktig at de som kjenner sitt lokalmiljø og forholdene der, også tar beslutningene. Jeg vil vise til at reiselivsnæringen er en bransje i sterk internasjonal vekst. Det er en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk, noe som også vil styrke distriktene. Jeg vil også vise til småskala vannkraftproduksjon som har et stort potensial i Norge. Mulighetene kunne vært utnyttet enda bedre om Norge hadde fått etablert et grønt sertifikatmarked sammen med Sverige. Småskala vannkraft vil kunne gi et ekstra inntektsgrunnlag og styrke muligheten for fortsatt næringsdrift og bosetting i distriktene. Jeg vil peke på at kraftsalg kan gi en viktig inntekt til gårdbrukere. Dette er en inntekt som vil kunne gi bønder en økonomisk plattform i en tid da inntektene fra tradisjonell gårdsdrift er presset. Det er viktig med en alternativ inntektskilde som kan gi fortsatt livsgrunnlag for gårdsbruk i kommunene. Bygging av småkraftverk innebærer at verdier bygges for framtidens generasjoner, og det gir grunnlag for næringsdrift og bosetting i kommunene. Fremskrittspartiet mener det er viktig å delegere konsesjonsmyndigheten for mikro- og minikraftverk til den enkelte kommune, noe som vi ser på som en styrking av lokaldemokratiet. Jeg oppfatter det slik at Senterpartiet har liten tro på det lokale selvstyret når man ikke har tro på at kommunestyrene engang kan fastsette en ordførers lønn.",Fremskrittspartiet,2006-12-04
1,"Nasjonal transportplan som behandles i dag, betyr et stort samferdselsløft for Nord-Norge. Landsdelens andel av riksveiinvesteringene øker fra 10 til 16 pst. En av de store flaskehalsene er transportkorridoren nord for Narvik, som nå får en løsning. Hålogalandsbrua skal ferdigstilles i første del av perioden. Det blir satt av penger til å starte oppgraderingen av E10 og rv. 85 mellom Evenes og Sortland. Når dette er ferdig, vil den samlede reisetiden mellom Narvik, Lofoten og Vesterålen reduseres med én time. Det vil ha svært store regionale ringvirkninger. De største mengdene av varetransport og fisketransport i landsdelen går her i dag. Oppgraderingen av kapasiteten på Ofotbanen er også svært viktig – 1,6 mrd. kr til flere krysningsspor til en av landets mest trafikkerte jernbanestrekninger. Det er i planen også annonsert at i forbindelse med revideringen skal det foreligge ferdige planer om dobbeltspor på Ofotbanen. Det er helt nødvendig. I dag trafikkeres banen av fire godsselskap som ber om betydelig økt kapasitet. Jeg ser at Høyre og Fremskrittspartiet foreslår privatisering av Ofotbanen – en konkurranseutsetting av driften. Det er ikke overraskende, men det er et meningsløst forslag. Om det blir gjennomført, vil høyst sannsynlig driften bli overført til LKAB og den svenske stat. Jeg er også glad for en klar og tydelig annonsering av bygging av ny stamruteflyplass på Helgeland. Det er viktig i denne sammenhengen at statsråden bidrar til at den annonserte konsekvensutredningen i regionen blir gjennomført raskt, slik at byggingen kan påbegynnes så snart som mulig. Det er også gledelig og viktig at det er kommet klare merknader om at man forventer en forsterkning av Nordlandsbanen mellom Mo i Rana og Dunderland, slik at denne banestrekningen kan tåle større malmvogner – et spennende initiativ for å elektrifisere Nordlandsbanen, en jernbanetrasé for malmtransport i tilknytning til Rana Gruver. Nasjonal transportplan vil bety et svært stort løft for transport og samferdsel i landet, ikke minst i den nordnorske landsdelen.",Sosialistisk Venstreparti,2013-06-18
1,"Takk, president! Jeg vil først takke for hyggelig omtale og si det samme. Det er veldig mye som Kristelig Folkeparti og SV er enige om på disse områdene. Vi ønsker et konstruktivt og godt samarbeid med Kristelig Folkeparti, både når det gjelder fattigdomssatsing, og når det gjelder velferd og omsorg i fellesskap. Da ber jeg representanten for Kristelig Folkeparti merke seg at det forslaget som vi har lagt inn i dag, handler om å verne de private nonprofit-aktørene, og at vi ikke vil slippe kommersen inn på områder der vi mener de ikke har noen rolle å spille. Der håper jeg på Kristelig Folkepartis støtte. Når det gjelder kommunestruktur, er SV for at det skal skje i frivillighet. Vi er veldig for at det skal være muligheter for å drive lokaldemokrati, men vi er også for at folk skal ha like rettigheter. Hvis en f.eks. er funksjonshemmet eller sjuk, eller en skal ha en barnehageplass eller trenger barnevernet, skal det være likt og ikke variere fra kommune til kommune.",Sosialistisk Venstreparti,2013-10-23
0,"Jeg mener at lokaldemokratiet ikke har hatt gode kår under denne regjeringen. Kommuneøkonomien har ikke vært dårligere siden 1991. Fylkesmannen overprøver i økende grad det lokale skjønnet, selv om kommunenes fortolkning er i samsvar med gjeldende nasjonale retningslinjer, og er fundamentert på lokalpolitisk skjønnsanvendelse. Dette er betenkelig, og dette bør det gjøres noe med. Det er nemlig slik at ansatte hos fylkesmannen opptrer som politiske aktører, uten folkevalgt kompetanse i enkelte saker. Fremskrittspartiet ønsker å skille skjønn og legalitetskontroll, og mener at dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Mulighet for domstolskontroll i dag er nærmest fraværende og ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammene for de folkevalgte organene. Dette er ikke med på å styrke det lokale demokratiet, noe som Regjeringen og regjeringspartiene har sagt at de ønsker, og som de vil gjøre noe med, men vi ser ikke resultater. Vi ser det motsatte. Vi ser en overkjøring av kommunene. Det nye som nå kommer, er en nasjonal skjenkepolitikk, som skal bestemme hvordan lokalpolitikerne skal håndtere dette. Jeg mener atr skjenketidene må bestemmes lokalt, og at det ikke må legges opp til noen formynderpolitikk, slik som det ser ut til at vi får nå. Regjeringspartiene og statsråd Storberget mener at regjeringspartiene vet bedre enn ordførerne våre og lokalpolitikerne i kommunen. Hva er det som er best for den enkelte kommune? Jo, det vet lokalpolitikerne, også når det gjelder skjenkepolitikken. Jeg mener at det er den enkelte kommune som er best i stand til å ta disse beslutningene. Fremskrittspartiet mener at det må være lokalpolitikerne som er best egnet til å finne løsninger for sine tettsteder og byer. Det som kan være virkningsfullt ett sted, kan virke mot sin hensikt et annet sted. Den rød-grønne regjeringen har satt en feststopp til kl. 02. Hvordan de har kommet fram til at festen bør slutte kl. 02, er jeg litt usikker på, men den tiden er iallfall satt. De kutter ikke bare i skjenketidene, men foretar også en kraftig innskrenking av lokaldemokratiet.",Fremskrittspartiet,2009-06-17
0,"Mitt spørsmål går til helseministeren. TV 2-kanalen avslørte søndag kveld skandaløse og uverdige forhold ved psykiatrisk avdeling ved Haukeland sykehus. Det gikk frem av innslaget at tvangsinnlagte psykotiske pasienter blir plassert på korridor eller på flersengsrom hvor sengene står meget tett. Mangel på akuttplasser i psykiatrien er ikke noe ukjent fenomen, verken for meg eller vel heller ikke for helseministeren. Slik har situasjonen vært de siste fem–ti år. Helseministeren ble intervjuet i nevnte TV-innslag og opplyste at han ville øke i betydelig grad byggingen av omsorgsboliger for psykiatriske pasienter i kommunene. Det er vel og bra, men det hjelper ingenting for akuttpsykiatrien og de forholdene som blir avdekket ved Haukeland sykehus, og som finnes ved flere psykiatriske avdelinger. I psykiatriplanen er det vedtatt å bygge et betydelig antall distriktspsykiatriske sentre som åpenbart vil dempe presset på akuttpsykiatrien. Vil helseministeren ta initiativ til å forsere utbyggingen av de planlagte distriktspsykiatriske sentrene, slik at disse står ferdige i 2004, to år før den egentlige planen tilsier?",Fremskrittspartiet,2002-05-08
0,"Jeg overtar ingen skandalesektor, uttalte vår nye helsestatsråd den dagen han overtok sitt nye departement, Helse- og omsorgsdepartementet. Ja, han gjentok det som sitt mantra hele den dagen. Jeg er faktisk helt enig i det, det er ingen skandalesektor, først og fremst takket være flinke leger og veldig flinke og hardt arbeidende sykepleiere og andre helsearbeidere i sektoren, som hver dag sørger for at vi ikke får flere skandaler enn det vi har. Selv om sektoren ikke er en skandalesektor, er det en sektor som dessverre er preget av mange skandaler. Da er det faktisk viktig å ta tak i skandalene. Vår nye helseminister holdt sitt innlegg i salen i går, elegant fremført, flotte ord og gode betraktninger som vanlig, men ingen konkrete forslag, ingen konkret handling. På tv rett etter dette innlegget så vi en ny skandale: Oslo universitetssykehus kunne melde om at det så langt i år var 500 pasienter på hjernekirurgisk avdeling som var blitt sendt hjem etter at de var klargjort for å bli operert. Det er nesten 10 stykker i uken, og det er en skandale. Vi har mange unødvendige dødsfall i sektoren. Tallene går ned, heldigvis, men 3 000 er fortsatt altfor mange. Vi sender journaler i taxi, vi kommuniserer med telefaks, vi feilmedisinerer i stor grad, og vi får masse reinnleggelser, noe som koster mange penger, ja, kanskje milliarder av kroner. Nettopp derfor har Fremskrittspartiet foreslått å nedsette en kommisjon. Etter 22. juli var vi alle sammen enige om at vi må se på samfunnssikkerheten og samfunnsberedskapen i en helhet. Ja, dette ønsker Fremskrittspartiet også at vi skal gjøre på helsesektoren– se helheten, ikke bare de enkelttilfellene som Helsetilsynet og andre skal ta tak i. Hvorfor behandler vi færre pasienter i Norge i forhold til antall leger enn de gjør i våre naboland som er ganske sammenliknbare? La oss se på det. La oss se på hvorfor vi har så høye tall når det gjelder mennesker som dør unødvendig på sykehus, hvorfor vi har lange ventelister og at de har økt nærmest kontinuerlig i syv år. Vi må tore å se på dette, og tore å se på det i et lengre perspektiv. Nettopp derfor bør vi ha en kommisjon som med et åpent sinn ser på hvordan vi kan gjøre ting bedre i norsk helsevesen. Kreftomsorgen har vært nevnt også i dag. Det kom en rapport som ble publisert i aviser i går, som viser at det dessverre ikke står så bra til som vi hadde håpet. Ja, det er mange flere som blir behandlet i Norge enn tidligere, og mange flere overlever, og det er veldig bra. Men det er altså fortsatt slik at den eldste strålemaskinen på Radiumhospitalet er 19 år gammel – langt over forventet levetid og det man anbefaler. Det viser seg også av denne rapporten at investeringene i medisinteknisk utstyr i norsk helsesektor nærmest stoppet opp i 2006. Det er altså på tide at vi ser mer helhet, og at vi er villige til å investere, både i utstyr og – ikke minst – i nye bygg. Når det gjelder kreftomsorgen, har jeg vært og besøkt leger som jobber på Radiumhospitalet som bruker dyner og puter til å ha i vinduskarmene for at det ikke skal trekke og at det ikke skal være for kaldt å sitte på kontoret. Dette er en av de fremste institusjonene vi har i landet. Vi vet at vi trenger nye sykehus, både på Ullevål og på Radiumhospitalet, vi trenger det i Molde, vi trenger nye byggetrinn i Vestfold og mange andre steder. Det krever handling og vilje, ikke bare ord og meldinger til Stortinget. Vi trenger også datasystemer som kan snakke sammen, sånn at vi slipper å bruke taxier og telefaks som den mest effektive kommunikasjonsformen. Vi har også sett at legevaktene ikke er slik de burde være. Det kunne det vært sagt mye om. Jeg deler det inntrykket som er skapt på tv om at det er mye å gjøre, og våre egne legevaktbesøk skal ikke være det som bestemmer at vi ikke skal handle. Jeg synes også vi trenger mer handlekraft. For å få tryggheten tilbake for norske pasienter, trenger vi rett og slett handlekraft.",Fremskrittspartiet,2012-10-05
1,"Det som har blitt avdekket i Veritas-rapporten i forhold til Aetat, er svært alvorlig, og ministeren bruker selv begrepet «juks». Det er alvorlig av flere grunner. Det ene er at man gir inntrykk av å formidle jobber man overhodet ikke har formidlet. Men i skyggen av det ser man altså at Aetat overhodet ikke har satset på formidling av arbeid med hensyn til de vanskeligste gruppene, nemlig langtidsledige, kanskje spesielt eldre, samt uføre, funksjonshemmede – personer man hadde trengt mye mer ressurser til og prioritert høyere for å få tilbake i arbeid. Dette avdekker at det er behov for en betydelig grad av omorganisering både av Aetat og deres samarbeid med andre etater, jeg tenker da spesielt på trygdeetaten og sosialetaten. Ser statsråden, i kjølvannet av det som nå avdekkes, behovet for en omorganisering av samarbeidet mellom Aetat, trygdeetaten og sosialetaten for å kunne klare å formidle arbeid til dem det er vanskeligst å formidle til, at det er et behov for å gjøre noe med de tjenestene for å komme problemet til livs?",Sosialistisk Venstreparti,2000-10-25
0,"Jeg har et spørsmål til statsråd Storberget. La meg også ønske statsråden et riktig godt nytt år. La oss også håpe at dette ikke blir et veldig trivelig år for de kriminelle her i landet. I romjulen opplevde vi at politidirektøren gikk ut i media og ønsket en omorganisering av politiet. Blant annet varslet hun færre politidistrikter. Hun sa også at vi nå må stille større krav til resultatene i politiet, bl.a. fordi politiet har fått betydelig mer ressurser. Det er noe vi alle kan slutte oss til. Fremskrittspartiet er i utgangspunktet ikke imot omorganisering, men det er altså ikke lenge siden vi hadde en betydelig politireform, og resultatene av den kan vi se: Det er lengre responstid over store deler av landet, folk må vente lenger før politiet rykker ut, og det er også satt i gang en nedleggelse av lensmannskontorer, noe som svekker folks tillit til at vi har det nærpolitiet som vi alle ønsker. Nå har statsråden og politidirektøren vært et team i ganske mange år, og det er ganske overraskende at man nå, i romjulen i år, har kommet frem til den erkjennelse at vi må ha en omorganisering for å få bedre resultater i politiet. Vi krever at hvis det nå skal skje ytterligere reformer i politiet, må statsråden komme til Stortinget og gi tydelig uttrykk for hvilke resultater han vil levere innenfor kriminalpolitikken. Mitt spørsmål er: Når skal vi se resultater av Knut Storbergets kriminalpolitikk?",Fremskrittspartiet,2010-01-06
0,"Først av alt er jeg veldig glad for at det er en enstemmig tilråding fra komiteen. Det gjør at denne innstillingen står sterkere når man skal håndheve det som blir resultatet av loven. Dette er også en forenkling, en forenkling i forbindelse med at man slipper stadig vekk å måtte returnere til avsender ulovlige legemidler som blir importert til Norge uten noen som helst form for risiko. Dette er svært viktig. Regjeringen har absolutt vist handlekraft i denne saken. Det tok 120 dager i regjering før man nå får dette vedtaket på plass, et vedtak som er helt nødvendig, og som det har hastet med å få på plass. Jeg tror de fleste av oss i denne salen har vært klar over den virksomheten som skjer, men man har manglet virkemidler for å komme med et effektivt motangrep mot det. Vi vet at mange pasienter som blir rammet av sykdom, gjerne også alvorlig sykdom, sitter og googler på nettet for å finne fram til virksomme behandlingsformer, men også for å finne ut hvordan man kan få tak i legemidler til redusert pris. Det står gjerne også, på diverse nettsteder, beskrevet nøye hva de forskjellige legemidlene er for noe, uten at det i det hele tatt har rot i virkeligheten. Dette er gjerne personer som i utgangspunktet er i en vanskelig situasjon, som ønsker nærmest å prøve alt. De lar seg da forlede og lure av – unnskyld uttrykket, president, men det kommer fra hjertet – rett og slett rene kjeltringstreker, utnyttere som finnes der ute, som tjener penger på folks helse. Disse tingene må vi sette en stopper for, og derfor er jeg glad for det forslaget som nå blir enstemmig vedtatt i Stortinget. Når det gjelder kosttilskudd, så ber et flertall om å se på hvilke kosttilskudd som klassifiseres som legemidler. Vi vet at det er en pågående debatt særlig knyttet til sterkere doser på D-vitamin etc., der Norge – kanskje – har et vel strengt lovverk i forhold til en del andre land som vi pleier å sammenligne oss med. Da kan det være greit å se på muligheten for å kunne harmonisere et regelverk, slik at vi i hvert fall kanskje er på linje med de landene vi normalt sammenligner oss med. Det ville også bidra til å være betryggende både for pasienter og andre som bruker kosttilskudd i forskjellige sammenhenger. Avslutningsvis må jeg si at jeg er utrolig glad for at et flertall i komiteen nå faktisk ber om at det skal legges til rette for etablering av nettapotek i Norge. For relativt mange år siden, ved årtusenskiftet, var undertegnede saksordfører for apotekloven. Den gang foreslo Fremskrittspartiet at det skulle åpnes for nettapotek i Norge, nettopp med bakgrunn i den utviklingen vi så rundt oss, at man kunne lage et regelverk slik at et nettapotek skulle ha de samme kravene som den ordinære apotekvirksomheten har i Norge. Dette ble da ikke vedtatt, dette ble nedstemt, og svært mange var veldig skeptiske. Nettapotek finnes i mange land, og vi ser også at norske borgere bruker disse tjenestene. Det er viktig å legge til rette for at vi kan få et skikkelig godt regelverk for nettapotek i Norge, slik at vi får en trygghet for det man kan selge, og i tillegg gjør det enklere for pasientene, men ikke minst at vi også kan få en økt konkurranse, innenfor trygge og sikre rammer. Så jeg er veldig glad for at flertallet nå endelig stemmer for et slikt forslag.",Fremskrittspartiet,2014-02-13
0,"Konkurransekraften til industrien er først og fremst industriens ansvar – leverandører og operatører i fellesskap. Til virkelighetsbeskrivelsen, når representanten Per Rune Henriksen er veldig opptatt av å kalle dette en krise, har jeg lyst til igjen å minne om at investeringsnivået i 2015 og 2016 kommer til å bli større enn det var i 2009, i 2010, i 2011 og i 2012, og så hadde vi rekordårene 2013 og 2014. Vi ser i år og for neste år et lavere aktivitetsnivå enn i 2013 og i 2014, men vi kommer altså fra et historisk høyt nivå. Det er helt nødvendig at industrien, leverandører og operatører, tar tak i kostnadsutviklingen vi har sett. Regjeringen har levert når det gjelder nye arealer, vi har levert med hensyn til stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkårene, og vi har styrket myndighetenes innsats for forskning og teknologiutvikling på norsk sokkel.",Fremskrittspartiet,2015-06-18
0,"I innstillingen fra komiteen sier flertallet i en merknad: «For å gi bøndene en inntektsutvikling på line med andre grupper, er det viktig å nytte ut dei ressursane garden har.» Det er ingen tvil om at det norske landbruket er den mest gjennomregulerte næringen som fins her i landet, antakeligvis den mest gjennomregulerte landbruksnæringen i hele verden. Er det staten eller er det den enkelte gårdbruker som vet hvilke ressurser den enkelte gård har? Og tror saksordføreren at å oppheve reguleringer og gi bonden næringsfrihet tilbake, slik som alle andre næringsdrivende har, vil kunne bidra til å gi den enkelte bonden en inntektsutvikling utenfor offentlige budsjetter, slik at bonden også da kan stå på egne ben?",Fremskrittspartiet,2006-06-15
1,"Jeg føler et sterkt behov for å ta ordet, for det er altså sånn at lederen for landets nest største parti snakket usant i sted da hun holdt sitt hovedinnlegg. Hun sa at forskjellene har økt. Det er ikke riktig. Det er godt dokumentert gjennom den rapporten Fordelingsutvalget nettopp framla, at forskjellene økte dramatisk under den forrige regjeringen, under høyreregjeringen, der Fremskrittspartiet hadde sterk innflytelse og et sterkt ansvar for den politikken som ble ført, mens under vår regjering er fordelingen bedre, og den er blitt bedre under vår regjering enn under den forrige. Det er også sånn at antallet sosialhjelpsmottakere er blitt lavere. Det er gått ned fra 129 000 mennesker i 2005, til 110 000 i 2007. Tallene for 2008 og 2009 kommer snart. Men det er viktig å vite én ting, og det er at de største grepene som vi har gjort når det gjelder fordeling, de største grepene som er gjort både i forhold til formuesskatt og arveavgift, og som er gjort for å løfte minstepensjonene og innføre bostøtte, er grep som vises i tabellene fra og med i år. Det viktigste grepet vi har gjort for de folkene som har minst, er å øke minstepensjonen og doble den. Den skal nå opp på 145 000 kr. Den har økt med 16 000 kr. Det hjelper alle de som er trygdede, og som har vært minstepensjonister, og enslige forsørgere. Det andre viktige grepet vi har gjort, gjelder sosialhjelpsatsene. En stor del av dem som i dag mottar sosialhjelp, er folk som enten har vært trygdede med lave trygder, eller folk som er sosialhjelpsmottakere, langtidssosialhjelpstakere, og som nå kan gå over på kvalifiseringsstønad som fases inn i vår by, Oslo, senest i løpet av året – den skal være på plass da. Det betyr et enormt løft for de folkene som har minst. I tillegg vet vi at fra 1. juli i år styrker vi bostøtten, som altså den forrige regjeringen, under Erna Solberg, svekket når det gjaldt barnefamilier. Det kommer 50 000 nye mennesker innunder bostøtteordningen fra og med 1. juli. Dette er store og viktige grep, og da nytter det ikke for partilederen i landets nest største parti å stå her og si at forskjellene har økt, for de har blitt mindre i løpet av den tiden som er gått. Det er en ting jeg synes er påfallende, og som jeg gjerne skulle hatt både Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten på banen for å snakke om, og det er det enkle som går på omfordeling. For alle fattigdomsmål som brukes, alle lavinntektsmål som brukes, enten det er EUs eller det er OECDs, handler om fordeling, de handler om rettferdig fordeling, og de handler om hvor mye man har i forhold til medianen, eller gjennomsnittet av befolkningen. Da er det altså påfallende at verken Venstre eller Kristelig Folkeparti noen sinne snakker om omfordeling og rettferdig fordeling. Uten det får man ikke til å avskaffe fattigdom, og man får ikke til en rettferdig fordeling – når skatteletten går til de aller rikeste, som vi ser det ligger forslag om i dag også.",Sosialistisk Venstreparti,2009-06-19
1,"Jeg har ikke sittet lenge på Stortinget, men jeg har sittet fire år i Trondheim bystyre. Der gjorde vi det bolde å rekommunalisere en del tjenester, som det borgerlige flertallet privatiserte og anbudsutsatte i årene før de rød-grønne tok over. Det vi ofte fikk høre da fra den borgerlige opposisjonen, var at det rød-grønne flertallet satte ideologi foran fornuft, at ideologien var viktigst og ikke de gode løsningene. Det kan vi jo stille spørsmål ved. Jeg tror helst det er andre veien. En gjennomgang f.eks. av konkurranseutsettingen av oppgavene til Statens vegvesen viser at kostnadsøkningen der har vært 50 pst. over det som har vært prisveksten ellers i anleggsbransjen. Det har ikke gitt noen gevinst med den markedsutsettingen. Det er ikke slik at de borgerlige kan vise til at konkurranseutsetting og privatisering gir mer effektive offentlige oppgaver. Så har denne debatten vist én positiv utvikling, synes jeg, og det er den nyvunne kjærligheten som de borgerlige partiene viser til toget. Det er jo en kjærlighet som ikke kan sies å ha vært like mye til stede da de borgerlige selv hadde flertall i Stortinget, da de selv styrte landet og representanten Hareide var statsråd. Men det er selvfølgelig veldig positivt at de borgerlige nå mener at den voldsomme økningen de rød-grønne har stått for i investeringer på jernbanesiden, ikke er nok. Det er en ganske annen holdning fra de borgerliges side enn det de selv hadde sjansen til å demonstrere i sine fire år med regjeringsmakt.",Sosialistisk Venstreparti,2010-02-11
0,"Jeg har en alvorlig utfordring i å se sammenhengen i Arbeiderpartiets energipolitikk. I forrige sak sa Arbeiderpartiets talsperson at man styrte energipolitikken i Norge etter Soria Moria-erklæringen, og det måtte vel være tilfredsstillende i massevis. Og så er det sånn at NVE, Norges vassdrags- og energiverk, er en etat som forvalter energipolitikken i Norge på vegne av Regjeringen. Men i denne saken sier man altså at når NVE på bakgrunn av Soria Moria-erklæringen sier nei til både det ene og det andre, på bakgrunn av politiske signaler, ønsket om CO2-håndtering, ønsket om å opprettholde verneplaner, osv., er det ikke Regjeringen som sier nei. Hvis jeg skal tolke Marianne Marthinsen i forrige sak, har ikke Regjeringen noen energipolitikk i det hele tatt, for det er det NVE som har. Men Asmund Kristoffersen er altså av en annen oppfatning. Så jeg kunne gjerne tenkt meg både å få svar fra en av Arbeiderpartiets representanter på hvem det er som forvalter Arbeiderpartiets energipolitikk, og hvem det er som har forstått og misforstått disse forholdene.",Fremskrittspartiet,2008-05-08
0,"Jeg vil takke både interpellanten og Stortinget for en god debatt. For meg bekrefter dette at regjeringen er på rett kurs når det gjelder hvilke tiltak vi skal gjøre, og at vi har et rimelig samlet storting bak oss i de tiltakene vi vil gjøre. Jeg registrerer at enkelte rød-grønne politikere er fornærmet fordi interpellanten tar opp et tema som en mener også er til behandling i komiteen. Jeg synes det er bra at Stortinget tar den diskusjonen, for det er forskjell på sosial dumping og trafikksikkerhet. En kan ikke forklare den økningen i trafikkdrepte en opplevde i fjor, med økt sosial dumping. Det er mye mer komplisert enn som så. Der er treffpunkter, ja, men at det er ensbetydende med hverandre, nei, slik er det ikke. Jeg er spesielt glad for at så mange rød-grønne politikere er fornøyd med den nye regjeringens politikk. Det blir flere kontroller langs norske veier fordi en har fått en ny regjering som prioriterer dette i både bestillinger og bevilgninger til Vegvesenet. Jeg er også glad for at Senterpartiet og SV, som satt åtte år i regjering, nå er glad for at den nye regjeringen jobber med å få på plass vinterførerkort. Den forrige regjeringen ga det opp. Vi jobber med det og har gitt beskjed om at vi ønsker å få noe konkret fra Veidirektoratet på dette. Jeg er glad for at en støtter oss i at vi skal få hjullås på plass for å holde biler tilbake. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Vi ser til Finland når det gjelder kabotasjeproblematikken, og hvordan de har grepet det an der. Vi er inspirert, men vi venter på resultatene fra kabotasjegruppen – det trodde jeg også de rød-grønne partiene var fornøyd med, siden de nedsatte den – men vi skal jobbe kjapt med det når de ganske kjapt kommer. Arbeiderpartifolk er veldig opptatt av hvem som tar de politiske initiativene. Jeg konstaterer at når de rød-grønne skryter av hva de gjorde på åtte år, er det vinterdekk – som altså ble innført først under den nye regjeringen, men vedtatt under den forrige – og kabotasjegruppen. Det er veldig interessant at Arbeiderpartiet, med en gang de er i opposisjon, plutselig har ti konkrete tiltak – ikke bare de to som de har gjennomført. Men la meg kjapt nevne hva denne regjeringen gjør, for vi har ikke tid til å vente på alt Arbeiderpartiet plutselig skal gjøre i opposisjon. Vi tar for det første initiativ overfor EU-kommisjonen for å være i forkant av regelverksarbeidet. Det skjedde ikke under den rød-grønne regjeringen. Vi har arbeid på gang for å få økt kontrollvirksomhet, få på plass hjullås, for sterkere tilbakeholdsrett for biler som ikke betaler for seg, få på plass vinterdekk på tilhengere, flere oppstillingsplasser og døgnkontroll på grensene, få på plass døgnhvileplasser med aktørene og elektronisk utstyr til gjennomføring av kontroll – for å unngå papirarbeid og for å undersøke kjøretøy, f.eks. sjekke om bremser er rødglødende. Vi har arbeid på gang for bedre samhandling mellom kontrollinstansene – vi har allerede hatt møte mellom politi, toll og vegvesen – og for å få klarere lovverk om hvem som gjør hva. Forhåpentligvis kan alle gjøre alt. Vi har arbeid på gang for å få vinterførerkort og ferdighetskrav, online kontroll av falske førerkort og Trygg Trailer. Dette er ting som skjer fordi vi har fått ny regjering, og jeg er veldig stolt.",Fremskrittspartiet,2014-03-04
1,"Når statsråden skal nevne bedrifter han har besøkt, nevner han de største i kanskje noen av de mest sentrale strøkene av landet. Det kunne jo da være interessant å høre om statsråden har vært i Nord-Norge, om han har vært oppe i Østerdalen eller i fjellregionen, for å spørre småbedriftene der om noe av det som er problemet. Det er jo diskusjonen om den differensierte arbeidsgiveravgiften og det at regjeringen har akseptert at hele transportsektoren er tatt ut, som er problemet, for det er der de store ulempene er. Når statsråden sier at man skal jobbe for at det skal være likt utgangspunkt, må han sikre at ikke varetransporten og posten blir dyrere, strømmen blir dyrere og bussen bli dyrere for alle som er etablert i Distrikts-Norge. Vil statsråden jobbe for at transportordningen kommer inn igjen?",Sosialistisk Venstreparti,2014-03-26
1,"Som eg sa i mitt fyrste svar, er det lite sannsynleg ut frå alt vi veit om ulv – og for så vidt andre rovdyr – at ein vert utsett for åtak frå rovdyr. Men frykta for det kan opplevast som reell. Og eg kan ikkje uttale meg, for det vert ei subjektiv oppfatning, som kvar enkelt får gjere opp for seg. Men det som er forferdeleg viktig, er nettopp at vi får spreidd den kunnskapen som vi har. Og det har departementet sett av vesentlege ressursar til, både rein informasjonsspreiing og ikkje minst for å få til ulike konfliktdempande tiltak – ikkje fordi ein fryktar åtak, men fordi vi ser at det i periodar kan vere nødvendig for at folk skal få tryggleik. Denne drosjeløysinga kan vere eitt konfliktdempande tiltak som gjer at ein føler at ein kjem seg ut av situasjonen. Men på sikt meiner eg at det er ingen grunn til at ein ikkje skal ha både bulyst og livskvalitet i dette landet, sjølv innanfor rovdyrsona.",Sosialistisk Venstreparti,2009-03-11
0,"Eg les litt ut av det spørsmålet at ein har ei grenselaus beundring for moglegheita politikken har til å styre og detaljstyre, og at det liksom skal løyse alle utfordringane. Det trur ikkje Framstegspartiet. Vi ser sjølvsagt ikkje vekk ifrå at politisk vilje og politiske vedtak påverkar ting i samfunnet, slik er det. Men vi synest ikkje at det er føremålstenleg å bruke politiske vedtak for mykje til å detaljstyre busetjing eller slike ting. Vi trur dette skal skje mest mogleg ved ei naturleg utvikling. Det trur vi vil vere mest berekraftig. Det trur vi vil vere det som vil skape mest tilfredsheit og best resultat. Når det gjeld distrikta, er det snakk om store ressursar, og då er det viktig å leggje til rette for at dei får utvikla seg på ein god måte – både når det gjeld olje og fisk.",Fremskrittspartiet,2009-12-11
1,"Cowboyretorikken har ikke bare nådd Israel og Ariel Sharon, den har nådd representanten Morten Høglund også. Fremskrittspartiet foreslår nå å stoppe all økonomiske støtte fra Norge til de palestinske selvstyremyndighetene på ubestemt tid. Norge har de siste årene bevilget betydelige midler for å styrke fredsbestrebelsene i Midtøsten og bidra til en stabil økonomisk og politisk utvikling i det palestinske området. En slik utvikling vil bidra til en mer likeverdig situasjon mellom israelerne og palestinerne. Dette vil Fremskrittspartiet endre på nå, etter å ha kjøpt Sharons retorikk om at palestinerne er terrorister som må straffes og fjernes. Det vi har sett de siste dagene, er dessverre ikke noe nytt, men en ny runde på voldsspiralen i Midtøsten. Yasir Arafat har konsekvent tatt avstand fra sjølmordsaksjonene og bidratt kraftig til fredsløsninger over lang tid, sjøl om han antagelig på mange måter kunne gjort mer. Voldsspiralen må nå skrus ned, ikke opp, og det er israelerne som nå må ta et initiativ og handle klokt. Den klokskapen består ikke i å ydmyke Arafat overfor palestinerne gjennom å bombe politistasjonene i Arafats nabolag. Den klokskapen består ikke i å ydmyke palestinerne gjennom å pløye opp flyplassen i Gaza. Klokskap ville det være dersom Israel stoppet de stadige ydmykelsene og likvidasjonene og trakk seg ut av de okkuperte områdene. Jeg vil spørre Høglund hvordan han tenker seg at denne konflikten skal løses. Hva slags alternativ har Høglund til et palestinsk sjølstyre i en palestinsk stat, og hvilke mål tror Høglund at vi oppnår dersom vi fjerner de bevilgningene som palestinerne så sårt trenger for å skape seg sitt demokrati?",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-05
1,"Noko av det som er problematisk i forhold til eit regjeringssamarbeid med Arbeidarpartiet, er EU-saka og EØS-problematikken, men òg miljøpolitikken. Det ein òg merkar her i dag, er at Sylvia Brustad pressar på for at Regjeringa ikkje skal vera så nøye på dei konsekvensutgreiingane ein skal ha i Barentshavet, men sørgja for at det kjem ei sak raskt, slik at ein kan få setja i gang. Det er stikk i strid med det bl.a. SV står for, og det er beklageleg at ein gjentek dette tempobehovet. Mitt første spørsmål er: Skal ein byggja ut og gå vidare i Barentshavet same kva konsekvensutgreiingane seier? Det andre spørsmålet går på det som representanten Brustad var inne på i forhold til straum. SV har der utfordra Regjeringa med konkrete tiltak for mindre straumavhengigheit, meir til vind- og bioindustri, meir til vassboren varme osv. Vil Arbeidarpartiet vera med på eit slikt konstruktivt spor, eller vil dei halda fram med å konkurrera med Framstegspartiet om å vera ein miljøversting?",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-06
0,Kan jeg gjøre det her? – Jeg skal da ta opp Fremskrittspartiets forslag.,Fremskrittspartiet,2005-12-12
0,"Det er jo ikke noe nytt at man har konflikt når det gjelder vern. Trillemarka føyer seg bare inn i rekken. De områdene som miljøvernministeren ikke klarer å verne, verner Natur og Ungdom med miljøvernministerens velsignelse og økonomiske støtte. Det store problemet ved vernesaker er at man kjører over lokaldemokratiet. Man overkjører grunneierne. Man stopper næringsutvikling i de distriktene og de områdene som blir vernet. Hvorfor tar ikke statsråden hensyn til grunneiere, lokale eiere og næringsutvikling i verneprosesser, men bare overkjører lokaldemokratiet fullstendig?",Fremskrittspartiet,2003-03-05
0,"Det er absolutt målsettingen og per nå er det ingen grunn til å tro at vi ikke får det til. Vi må huske at vi her egentlig gjør veldig mange nye ting på en gang, og det betyr at det alltid er en risiko for at ting ikke går som en ønsker, men det er ingen indikasjoner på det ennå. En har gjort en veldig god og rask jobb der Vegvesenet og Jernbaneverket sammen har utarbeidet planer, involvert lokale aktører – både politikere, naturvernorganisasjoner, kulturminneorganisasjoner og lignende – og fått gjort kompromissene fortløpende. Det finnes fortsatt folk som vil ha omkamp, men ikke i den grad som det gjerne har vært i så store prosjekter tidligere. Så har vi i det videre arbeidet nå, når vi har valgt traseer og sånne ting, fått dem til å koordinere jobben og løse ting fortløpende underveis. Vi gjør det også slik at mange ting gjøres parallelt istedenfor i rekkefølge. Det betyr at en kan spare opp mot fire–fem år på planleggingssiden, og foreløpig ser det ut til å gå bra.",Fremskrittspartiet,2016-02-17
1,"Den debatten om utanriksministeren og forsvarsministeren sine utgreiingar som vi hadde for ei stund sidan, var ikkje minst prega av representantane frå Høgre, som skrytte – oppfatta eg det som – av SV sin innverknad på norsk sikkerheits-, forsvars- og utanrikspolitikk. Det er eg veldig glad for. Eg slapp å skryte av oss sjølve, og ingenting er betre enn at andre gjer det. Når det gjeld FN-mandat og grunnlaget for dei, skal det alltid vere ein debatt. Det einaste sikre ein kan seie om slike ting, er at makt er rett, makt gjev rett. Det er det som er problemet. Dersom vi skal få til det som er målet, å få ein FN-leidd verdsorden, må det liggje eit betre grunnlag til grunn, og vi må ikkje la FN bli pressa til å gjere vedtak som ein eigentleg ikkje vil gjere.",Sosialistisk Venstreparti,2005-12-02
0,"Dagen i dag startet med at man snakket om sine egne alternative budsjetter, og posisjonen kom med sin hyllest til Regjeringens budsjett. Ja, det var en fruktbar debatt. Det var interessant å høre hvorfor man hadde gjort akkurat de og de grepene for å møte utfordringene som kommer i tiden framover. Så snudde altså debatten helt om. Avslutningsvis har debatten vært mer preget av at f.eks. senterpartister – om de så er fra Sogn og Fjordane eller andre steder – har gått inn og tolket andres program. Det blir sjelden fruktbart. Ja, vi har til og med hørt representanten Lundteigens hyllest av det russiske landbruket. Jeg er litt usikker på om det er det inntrykket som den enkelte av oss har av den russiske måten å drive landbruk på. Jeg skal bruke den lille taletiden som er igjen, til å oppsummere noen av de utfordringene som jeg ser, og som jeg håper at vi kan få gjort noe med. Norges næringsliv skal i framtiden bygges på små og mellomstore bedrifter. Det er det næringslivet som i all hovedsak skal bære nasjonen Norge framover. Det er der det store mangfoldet er, og det er der vi virkelig må sørge for gode rammevilkår. Jeg tviler ikke på at når det gjelder de store og tunge bedriftene, vil det alltid være stor tilslutning, det vil komme pakker, man vil sørge for å hjelpe til, men vi må ikke glemme de små og mellomstore bedriftene, som ikke har disse store, tunge talsmennene i hver enkelt bedrift. Derfor må vi snakke om den bransjen. Jeg ser mørke skyer for skipsindustrien, både på leverandørsiden og på verftssiden. Problemet er at de som merker dette først, er de små bedriftene som skal levere til industrien. Det er de som får merke det først. Det er ikke verftene. Verftene kommer i neste omgang. Men den lille bedriften får svi med en gang. Vi har store utfordringer. Jeg respekter at regjeringspartiene hyller sine egne – det skulle bare mangle. Noe annet ville virkelig ha bekymret meg. Men det er bedre å la de enkelte partiene tolke sine egne programmer enn å tro at man vet så mye bedre selv.",Fremskrittspartiet,2009-12-14
0,"Bare noen korte bemerkninger fra en som bruker denne veien forholdsvis ofte, og som dessuten er fra et av fylkene som veien berører. For meg og svært mange er dette en gledens dag når det gjelder selve utbyggingen. Det er en veistrekning med stor trafikk – mye av trafikken består av lastebiler, en blanding av norske og utenlandske vogntog. Dette tilsier at veistrekningen ofte er utsatt for ulykker, og skadene er relativt ofte av alvorlig karakter. Når man har en årsdøgntrafikk på godt over 20 000 kjøretøy, må veien være av en tilsvarende karakter for å møte denne utfordringen. Det har det manglet mye på på enkelte strekninger. Derfor er det svært positivt det som nå skal skje. På sikt vil også veien bli en miljøgevinst, da det i dag ofte blir køer når trafikken er som størst, med de ekstra miljøbelastninger dette gir. Enkelte trafikanter blir også noe stresset og tar sjanser, som igjen i noen tilfeller fører til ulykker. Når det gjelder finansieringen, har tidligere fremskrittspartirepresentanter tatt for seg den. Jeg må si at å legge stor del av kostnadene over på bilistene, er feil. Det riktige må være at staten tar den hele og fulle finansieringen. Dette har Norge råd til. Ellers har jeg tidligere tatt opp nettopp E6 i Stortingets spørretime flere ganger, som f.eks. 15. februar 2006, nettopp på grunnlag av alle de ulykker som har vært på denne veien. For eksempel i Hamar Arbeiderblad av 25. januar 2006 kunne vi lese om nok en alvorlig dødsulykke. Og i VG av 7. februar 2006 kunne vi lese at «12 liv kunne vært spart» ved en utbygging. I tillegg ville vi spart ca. 1 milliard kr – alt dette i henhold til beregning fra Maskinentreprenørenes Forbund. Mange av ulykkene ville vært unngått ved bl.a. midtdeler, da mange ulykker skyldes at kjøretøy kommer over i feil kjørebane. Mellom 1989 og 2005 ble 18 drept, 40 alvorlig skadd og 137 lettere skadd bare mellom Minnesund og Dal. Dette tilsier at en utbygging er på sin plass – bare synd at den kommer så sent, og at det ikke blir en større utbygging mens vi er i gang.",Fremskrittspartiet,2007-11-22
1,"Ja, Norge forholder seg selvsagt skikkelig, fornuftig og saklig til alle regimer, uansett hvilken farge de har. Men det er ikke uinteressant ut fra en utviklingspolitisk synsvinkel om et regime kommer til makten på et utvetydig program å løfte de fattige i sitt land opp og sørge for at naturressursene i landet kommer alle innbyggerne til gode, ikke bare en rik, liten elite. Det vi nå ser i Latin-Amerika, er at en utviklingsmodell som var dominerende på 1980- og 90-tallet, og som man kan kalle – for å bruke et veldig bredt begrep, det er mange nyanser i det – en nyliberalistisk utviklingsmodell, vender nå Latin-Amerikas velgere ryggen til på veldig mange forskjellige måter, til fordel for regimer som har som ambisjon å løfte opp landets fattige. Så får vi se om de vil lykkes med det eller ikke. Det er i alle fall ikke uinteressant for Norge, og spesielt ikke for denne regjeringen, å kunne hjelpe regimer med å løfte opp de virkelig fattige. Latin-Amerika er et område hvor det er en veldig, veldig rik liten elite i en del land, men samtidig en utrolig og grell fattigdom.",Sosialistisk Venstreparti,2006-01-18
1,"Det blir sagt at Norge er verdens beste land å bo i, og det tror jeg er sant. Jeg tror denne regjeringa, i likhet med foregående regjeringer, har sin del av æren for det. Jeg tror veldig mye av det vi gjør i dette landet, er bra, og det er viktig at vi legger det i bunnen, når vi fører en trontaledebatt i 2004. Jeg har lyst til å peke på to områder der jeg mener Norge er ute av kurs, og jeg ønsker å bruke de minuttene jeg har, på det. Jeg er vel en av dem som reiser mest rundt i Norge og står på stand. Jeg står på stand ca. 30–40 dager i året, på butikker rundt omkring. Det jeg gang på gang møter, er folk som ikke skjønner hvordan man på 1950-, 1960- og 1970-tallet kunne bygge skoler, bygge svømmebasseng, da Norge var et relativt fattig land, mens man i 2004 ikke har råd til gardiner, ikke har råd til vann i bassenget. Det skjønner ikke folk, og det skjønner ikke representanten Ryan heller! Det er uforståelig at vi har stelt oss på en slik måte at kjøpesentret er det vakreste bygget i kommunen. Det vakreste bygget i kommunen skal være skolen. Den skal det glinse av. Den skal være forgylt, slik at skolen skal være noe vi er stolte av. Men der er altså gardinene revet ned. Det er ikke toalettdører mange plasser. Man har ikke råd til vann i bassenget, og man har dårlige bøker. Så er det kampanjer for at vi skal løpe og kjøpe stadig nye ting vi ikke har bruk for, fordi folk har så høy privat kjøpekraft. Her er vi nødt til å ta noen grep. Vi er nødt til å flytte noe av den private kjøpekraften fra at man kan kjøpe porselenskatter til å ha dokosten i, til å kjøpe gardiner og ha vann i svømmebassengene på skolene. Det gjør nemlig noe med oss at vi bygger ned. Jeg er enig med statsministeren i renoveringen av offentlig sektor. Det er helt nødvendig, men vi må ikke rive den. Vi må ikke rive den! Når kommunepolitikere opplever at vi river i dag, gjør det noe med oss. Det fører nemlig til at vi får et egosamfunn, der vi blir mer opptatt av å være brukere enn innbyggere. Et brukersamfunn er et mye dårligere samfunn enn et innbyggersamfunn. I et innbyggersamfunn krever vi vår rett, men vi gjør også vår plikt. I et brukersamfunn krever vi kun vår rett, og er ikke så opptatt av fellesskap. Her er vi på feil kurs. Dette må vi sammen få gjort noe med, for i et slikt samfunn er det alltid de svakeste som detter utenfor, og det har vi ikke råd til i verdens beste land. Jeg har en tre–fire forbilder. Ett av dem er Martin Luther King. Han holdt en flott tale en gang: «I Have a Dream» – jeg har en drøm. Også jeg som enkel stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag har en drøm. Den drømmen handler om at det er et ord i vår ordliste som skal bort, og det er ordet «arbeidsledighet». Jeg håper at vi i løpet av kort tid får strøket det ordet, at Norsk språkråd bestemmer seg for at ordet «arbeidsledighet» skal bort. Hvorfor det? Jo, det skal bort fordi vi har ikke råd til å ha folk som ikke er i jobb, gående arbeidsledige. Det norske samfunnet må ha arbeidsledige folk på opplæring kontinuerlig. Alle de 100 000 som i dag er arbeidsledige, og mange av de 600 000 som er utenfor det totale arbeidsmiljøet, må få kontinuerlig opplæring når de ikke er i jobb. Vi skal operere med to begreper i det norske samfunnet – enten er du i jobb, eller så er du på opplæring. Ikke bare for samfunnet er det viktig, det er også viktig for den enkelte. Jeg har sjøl arbeidet på arbeidskontor noen år, og har sett hvorledes arbeidsledige brytes ned både mentalt, sosialt, faglig og ikke minst økonomisk. Vi som er så opptatt av å forvalte denne oljeformuen vår og passe på de pengene så godt, er altfor lite opptatt av å forvalte den menneskelige formuen, den humane kapitalen, av å ta vare på den like omsorgsfullt og se på den som like viktig som den kapitalen som vi ofte snakker om når vi snakker om oljefondet. Jeg tror at dette er to områder vi må ta tak i. Vi er veldig flinke til av og til å gå tilbake i historien og spørre: Hva gjorde vi feil? Alle er enige om i dag at det var feil at man fra det offentliges side drev med kastrering av tatere. Det var feil. Vi er enige om at den måten vi behandlet den samiske befolkningen på i forhold til deres språk og kultur, var feil. Det har til og med kongen vært i Finnmark og bedt om unnskyldning for. Så må vi spørre oss: Hva gjør vi feil i 2004? Jeg tror at en feil vi gjør i 2004, er at vi opererer med at noen skal være arbeidsledige og utenfor arbeidsmarkedet.",Sosialistisk Venstreparti,2004-10-04
1,"Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren: «I innstillinga til Nasjonal transportplan er overføring, så vel person- som godstransport, fra veg til jernbane nevnt en rekke ganger som målsetting. For tida reduserer NSB Gods sitt tilbud på mange strekninger. Det medfører en utvikling i motsatt retning av hva regjering og stortingsflertall ønsker. Hvilke tiltak, eventuell endring i rammebetingelser, vil Samferdselsdepartementet foreslå for å forhindre reduksjon av gods på jernbane og oppnå målsettinga om økt godstransport på bane?»",Sosialistisk Venstreparti,2001-05-16
1,"Nei, det er eg ikkje einig i. Eg trur at Noreg er tent med at vi har elevar som har eit godt kunnskapsgrunnlag, og som vert prøvde i det i begge skriftspråka. Ein betydeleg del av befolkninga skriv minoritetsskriftspråket, og begge to er viktige. Mi eiga personlege erfaring er at eg har hatt nynorsk som hovudmål og bokmål som sidemål, og at den opplæringa eg har hatt i bokmål, og det at det har vore ein del av skulekvardagen, er nyttige ting som eg tek med meg. Eg jobbar med språk i det daglege, og eg jobbar mykje med bokmålstekstar og folk som skriv bokmål. Det trur eg har vore nyttig kunnskap å ha med seg frå skulen. Det same trur eg gjeld den andre vegen. Så eg meiner vi fortsatt skal ha elevar som både vert prøvde i begge skriftspråk og får opplæring i begge skriftspråka i framtida.",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-23
1,"Det forundrer SV litt at Arbeiderpartiet dramatiserer kommuneøkonomien så mye, men har såpass lite å by på sjøl. Det som har forbauset oss og som vi er bekymret over, er spesielt den store snuoperasjon Arbeiderpartiet har gjort i forhold til fylkeskommunenes økonomi og sjukehusoppgjøret. Hva er det som har skjedd? I Dagsavisen i går skrev fylkesordfører Ragnar Kristoffersen, Arbeiderpartiet i Akershus, om et lite raust og lite ryddig oppgjør. Så sent som i april var Arbeiderpartiet enig med SV i at tidligere underskudd fra sykehusdriften ikke skal trekkes inn i fylkeskommunale budsjett fra 2002. Det skjer nå. Nå får man gjort om dette underskuddet til en langsiktig gjeld som man skal dra med seg i mange år og betale på, og som kommer til å stenge for nødvendig låneopptak f.eks. i videregående skole, som er helt nødvendig. Hva i all verden er det som har skjedd med Arbeiderpartiet i denne viktige saken, og mener de at dette opplegget er raust og ryddig?",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-20
1,"Ordningen med privatisteksamen innebærer at alle skal ha mulighet til å få dokumentert sin fagkompetanse. Dette er en viktig mulighet både for dem som tidligere ikke har fått et fullverdig vitnemål, for dem som ønsker å ta et fag de ikke har hatt tidligere, og for dem som ønsker å forbedre en eller flere karakterer. Det blir stadig flere som melder seg opp til privatisteksamen. Kunnskapsdepartementet ba derfor Utdanningsdirektoratet i fjor om å gjennomgå ordningen med privatisteksamen og vurdere om det er behov for endringer. Direktoratet besvarte oppdraget i desember og kom da med en rekke forslag. Disse forslagene er ikke ferdig utredet, og de har ikke vært på høring. Forslagene er nå til vurdering i departementet. Dersom konklusjonen blir at disse forslagene bør utredes nærmere, vil direktoratet få oppdrag om dette. Dersom det etter en slik utredning er aktuelt å foreslå endringer i dagens ordning med privatisteksamen, vil forslagene bli sendt på høring. Jeg er opptatt av at privatistordningen skal fungere godt og etter hensikten, og at det fortsatt skal være mulig å få dokumentert kompetansen sin på denne måten. Det er derfor viktig med en grundig vurdering av om det er behov for å foreta endringer i dagens ordning.",Sosialistisk Venstreparti,2013-02-20
1,"Det er jo interessant å høyra på Høgre når dei er ute av regjering. Då har dei ein del anslag til bra miljøpolitikk, bl.a. på CO2-fangst, der dei no er einige med SV. I valkampen i 2005 var dei imot dette, fordi det blei for dyrt. Men det blir jo spennande når Høgre skal ta dette klimaproblemet på alvor i ei regjering med Framstegspartiet, for det er jo det som er plan A, har eg forstått, for Høgre no etter landsmøtet. Det blir mykje bra miljøpolitikk av det, vil eg tru. Så vil eg til oljehovudstaden. Der var miljøvernministeren og eg i går og koste oss på Elbil-messa, og vi var ute og såg på ei gigantisk vindmølle, Hywind. Eg trur nok at miljøvernministeren koste seg mest då han fekk kjøra ei lita svart boble, ei gammal folkevogn som det stod «Politi» på, med blå lys, som fire unge jenter frå Bodø hadde laga til ein elbil, og som viser kor enkelt det er å skifta frå fossilt til fornybart. Han smilte breitt, miljøvernministeren, då han fekk kjøra rundt i den flotte bobla. Så var me òg i Åmøyfjorden og såg på ei gigantisk vindmølle. Sjølvsagt er det sånn at klimakrisa er svært alvorleg, og då må me ha nokre nye tiltak. Eg meiner det ein ser når ein ser denne svære vindmølla, er at om ein no set inn endå fleire tiltak for å få fram ny fornybar, så blir det ei framtid der me kan kopla klimakrisa og finanskrisa, og der me faktisk kan skapa masse nye arbeidsplassar. På Hydro Karmøy seier ein opp folk fordi det ikkje er etterspørsel. Men som prosjektleiaren her, Sjur Bratland, sa: Hydro Karmøy kan fort bli involvert i fleire vindmølleprosjekt nasjonalt, og sjølvsagt òg internasjonalt, når den marknaden kjem. Så det med å satsa på denne nye industrien meir enn det me har gjort så langt, er viktig. Og så må me, som SV er tydelege på – også i Dagens Næringsliv i dag ved underteikna – bruka eigarskapen vår på ein annan måte enn det me gjer i dag, for å skapa nettopp dei miljøstandardane som me vil ha. Derfor meiner SV at Statoil må slutta å lobba for å få utbygging i Lofoten og Vesterålen. Dei må slutta med å kjøpa prosjekt som forureinar meir, som oljesandprosjektet i Canada. Dei må heller satsa meir på det me såg i går, nemleg havvindmøller, bioenergi, framtidsretta energi. Eg synest det er beklageleg – og det er for så vidt kritikk òg til mi eiga regjering – at dei grøne sertifikata ikkje kom på plass. SV fekk fleirtal med Bondevik II i 2002 for grøne sertifikat. Steensnæs og Widvey klarte aldri å koma med dei grøne sertifikata, og det har heller ikkje me klart. Det synest eg ein bør jobba knallhardt for å få til no før sommaren, og det har eg forstått at olje- og energiministeren gjer. Men det burde altså ha kome før. Eg trur kanskje at me må sjå på andre system i tillegg til grøne sertifikat. Eg ser jo at engelskmennene no er veldig flinke til å få fram vind/bølgje, fordi det gjev store tilskot til produksjon. På EVS – elektriske kjøretøys kongress – i Stavanger er alle store bilprodusentar til stades. Dei er der fordi dei forstår at dei no må leggja om produksjonen sin til meir miljøvenlig produksjon, der ein ikkje er avhengig av fossilt drivstoff. Det er ikkje noko anna SV føreslår når me vil ha forbod mot nykjøp i 2015 – ting som Arnold Schwarzenegger og California har halde på med i mange år, og kongressmedlemer føreslår no tilsvarande elles i USA, nemleg at 50 pst. av nybilsalet i 2012 skal være flexifuel. Dette er ikkje spesielt radikalt, for det er klart at det er det bilprodusentane ønskjer seg. Men her skyggjer altså bl.a. Framstegspartiet unna, fordi dei er imot framskrittet. På transportfronten må me ta eit grep framover. Rogaland SV har jobba i 15 år for lyntoget, me trur at me kan flytta mykje av veg- og flytrafikk over på lyntoget om me berre byggjer det. Eg håper at me på jubileet i 2014 kan opna dei første traseane for lyntog i Noreg.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-14
0,"Generaladvokatens uttalelse er et innspill til domstolen, så man kan ikke ta for gitt at domstolens avgjørelse vil være sammenfallende med generaladvokatens anbefalinger. Datalagringsdirektivet har, som representanten Skei Grande er klar over, vært gjenstand for en engasjert og omfattende debatt i Norge, der avveiningene mellom hensynet til personvernet på den ene siden og hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den andre siden har vært blant hovedtemaene. Nå er også representanten Skei Grande godt kjent med at Stortinget i etterkant av denne debatten har fattet sitt vedtak om implementering av datalagringsdirektivet i Norge. I den implementeringen har Norge tatt høyde for flere av de betenkelighetene som generaladvokaten gir uttrykk for, f.eks. er lagringstiden i Norge fastsatt til seks måneder, mens direktivet tillater en lagringstid på opptil to år. Videre har Norge gitt konkret anvisning på for hvilke straffbare handlinger trafikkdata kan innhentes, noe som er i samsvar med generaladvokatens merknad om at begrepet «alvorlig kriminalitet» må defineres nærmere. Det er også for så vidt tydelig i generaladvokatens uttalelse at en gjennom nasjonal lovgivning kan reparere de manglene direktivet som helhet har. Noen av de tiltakene ligger på mange måter inne i Stortingets beslutning. Når det gjelder regjeringens syn på generaladvokatens uttalelse, tar vi den til orientering. Men regjeringen forholder seg til Stortingets vedtak om å innføre datalagringsdirektivet.",Fremskrittspartiet,2013-12-18
1,"Fleire representantar frå Senterpartiet har i debatten i dag framheva at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV er einige og har skrive seg i lag på fleire punkt i budsjettinnstillinga. Det er rett, og det er til og med viktige punkt. Vi skulle sjølvsagt gjerne hatt fleirtal for desse. Retninga i desse punkta er, som òg Enoksen gjorde greie for i innlegget sitt, ei heilt anna enn det regjeringspartia, inkludert Kristeleg Folkeparti, står for. Men så vert det likevel litt uklårt for oss om Senterpartiet har bestemt seg for kva retning partiet skal gå i framover. I helga dukka det nemleg opp ei sak i avisa Vårt Land der Enoksen gjerne bytte ut SV med Kristeleg Folkeparti, eit Kristeleg Folkeparti som i dag altså har gitt oss klår melding om at dei er godt nøgde med Regjeringas politikk og den retninga som Regjeringa går i. Fredag tok altså Enoksen til orde for eit samarbeid med Arbeidarpartiet og SV. Laurdag var fyrstevalet Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet. Representanten Ranveig Frøiland omtalte tidlegare i dag Kristeleg Folkeparti som eit parti som «hoppa frå seng til seng». Men på meg verkar det som om òg Senterpartiet driv denne øvinga. Eg skal likevel på ingen måte antyde at Enoksen er utru, for så langt har ikkje dette forholdet kome. Men kan han i det minste love å halde buksene på inntil han har bestemt seg for kva retning partiet skal gå i, kven dei vil samarbeide med, og kva politikk dei vil føre.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-02
0,"Jeg registrerer at finansministeren mener at to pluss to er fem – han om det. Da sier jeg: heller Jensen enn Johnsen. Det har ingenting med bompenger å gjøre i det hele tatt – det handler om hvordan man finansierer bomprosjektene. Det har ikke å gjøre med om Fremskrittspartiet har gått for, eller om Arbeiderpartiet har gått for – det er om å gjøre å finansiere bomprosjektene på den billigst mulige måten når man faktisk har bestemt seg for å ha bomprosjekt. Vi er mot bompenger, men det er en helt annen diskusjon. Vi diskuterer nå om man skal finansiere det billigst mulig, eller om man aksepterer en høyere rente ved å hente penger i utlandet. Man kan altså få det billigere ved å finansiere det gjennom oljefondet, men på grunn av regler og lovverk – og handlingsregelens ubegripelighet og uransakelige veier – mener altså finansministeren at det er klokt å finansiere det på dyrest mulig måte. Da sier jeg til finansministeren: Hvorfor er det klokt å finansiere noe på dyrest mulig måte når man kan finansiere det rimeligere?",Fremskrittspartiet,2012-05-02
1,"Representanten Horne begynte innlegget sitt med å si at Fremskrittspartiets familiepolitikk er tuftet på valgfrihet, fleksibilitet og likeverd. Fremskrittspartiets alternative budsjett heter jo «Dine valg avgjør». Men det finnes én gruppe som Fremskrittspartiet ikke unner valgfrihet. Det er den gruppen som er forelsket i en av samme kjønn. Jeg spurte om dette i fjor, og jeg kommer til å fortsette å spørre om hvorfor Fremskrittspartiet, som til vanlig fremmer at individer selv skal ta egne valg, ikke vil at disse menneskene skal ha valgfrihet til å gifte seg med hvem de vil.",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-15
0,"Ifølge media er Venstre nå et parti som har vesentlig makt i Regjeringen. Det er derfor med interesse jeg merker meg innlegget til representanten Vihovde når det gjelder forholdet til Senterpartiet. Ikke for det, jeg regner med at representanten Meltveit Kleppa nok vil forsvare sine standpunkter selv, men det er nok av interesse likevel når representanten Vihovde viser til at Regjeringen ikke har noen strategi, at konkurranseutsetting ikke er noe viktig element i denne Regjeringens politikk, og at heller ikke Regjeringen har noen strategi eller agenda i forhold til kommunestrukturen. Mitt spørsmål til representanten Vihovde blir da: Er det slik at Venstre med sin «vesentlige makt» nå er i ferd med å snu Regjeringen i forhold til å bruke konkurranseprinsippet som et viktig element? Og er det også slik at Venstre med sin «vesentlige makt» i regjering vil stoppe statsrådens strategi og agenda for å endre kommunestrukturen i Norge?",Fremskrittspartiet,2003-12-15
1,"Det er to ting å si til det. For det første er Statkraft et veldig viktig instrument for Norge. De står for ca. 50 pst. av all energiproduksjon. Det er ikke sikkert at det alltid er pris som er avgjørende for om industrien er fornøyd, det kan også være langsiktige, gode avtaler til rett pris. Det trenger ikke å være dumpede priser, det kan være riktige priser, som er gitt i langsiktige avtaler. Jeg tror at forutsigbarhet er en av de tingene som industrien etterspør, og når det gjelder forutsigbarhet, mener jeg Statkraft kan være et godt instrument. Hva som er riktig pris, det er ikke jeg den rette til å svare på. Jeg skjønner godt at industrien vil ha så lav pris som mulig, men jeg tror det viktigste Statkraft kan gjøre, er å bidra til at industrien får riktig pris og langsiktige, gode kontrakter. Så vet vi at når det gjelder industrikraftregime, har vi noe som heter ESA som vi må forholde oss til, altså EØS-avtalen. Jeg vet at både olje- og energiministeren og andre jobber aktivt for å se hva vi kan få til innenfor de mulighetene vi har, uten å bryte regelverket.",Sosialistisk Venstreparti,2007-06-15
1,"Det er ikke første gang vi diskuterer vinterens kraftsituasjon i Stortinget, og det er med rette. Det har vært mye debatt og bekymring knyttet til de tidvis helt ville prissvingningene vi har opplevd i landets vakreste region, nemlig Midt-Norge. Nå sist har det vært frykt for et nytt prissjokk i forbindelse med utbedring og vedlikehold av nettet til Sverige. Det viser seg heldigvis trolig ikke å bli tilfellet, og det er selvfølgelig veldig bra. Men debatten har så langt, synes jeg, båret preg av en del vikarierende agendaer og en noe selektiv hukommelse blant en del av aktørene som debatterer. Jeg kunne nok en gang ha minnet om at SV advarte mot at dette ville skje i forbindelse med utbyggingen av Ormen Lange, men stortingsflertallet kastet seg ivrig over muligheten for utbygging uten å ta ansvar for forsyningssikkerheten i regionen. Og jeg kunne nok en gang minnet om at Høyres klokkertro på markedet står seg dårlig mot partiets plutselige erkjennelse nå i vinter av at politisk styring av kraftsektoren er viktig og ønskelig. Og det trengs å påpekes. Noe er galt når det til tider i vinter har vært billigere å varme oppkjørselen eller boblebadet på Frogner enn å koke vann i Nord-Trøndelag. Jeg skal kort innom representanten Melings bruk av eksempler. Det er egentlig en annen diskusjon, men jeg kan ikke unngå å nevne det, siden jeg er fra Trondheim, og det er representanten Melings visitt til Trondheim. Det er noe spesielt av Høyre å bruke salget av Trondheim e-verk som eksempel. Det var det Høyre som ledet an i i Trondheim, og det viste seg å være svært dårlig butikk for kommunen. Nettopp her ser vi et eksempel på de ideologiske skylappene Høyre demonstrerte i den forrige interpellasjonsdebatten vi hadde i Stortinget. Jeg tenkte det var verdt å nevne. Men denne debatten mener jeg koker ned til følgende: Det er ikke bare mer kraftproduksjon som skal til for å unngå forsyningsproblemer og sterke prissvingninger, det er også styring med kraften vår. Bare sånn kan vi få forutsigbare priser for folk. Mangel på norsk kraft kan ikke forklare at Midt-Norge var nettoeksportør av kraft i mange av de timene prisene var høyest nå i vinter. Krav til minimumsfylling av magasiner og mer intelligente prissystem for strøm som muliggjøres av ny teknologi, mer penger gjennom Enova til energieffektivisering, et sterkere nett og ny fornybar kraftproduksjon er alle tiltak vi snakker om, tiltak som de fleste av oss er for, og tiltak som vi må gjennomføre for å unngå at denne situasjonen blir en uheldig gjenganger. Men at det også synes å være et tverrpolitisk ønske å gå på systemnivå og snakke om styring av kraftsektoren, synes jeg er veldig gledelig, og det er et nytt og godt ideologisk signal fra høyresiden.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-23
0,"Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Mange føler nå at det blir bedrevet filibustertaktikk – ikke spesielt fra departementets side, men jeg minner om at de som står bak denne sivile lufthavnen, nå har jobbet seriøst i fem år. Så jeg vil i hvert fall komme med en anmodning til statsråden om at hun nå forsøker å skjære igjennom «innen relativt kort tid».",Fremskrittspartiet,2004-10-27
0,"Det har vært en lang debatt, og mange av de talerne som har hatt ordet, har kommet inn på miljø, klima og dårlig vær. Da Kyoto-avtalen ble klubbet gjennom for tre år siden, ble avtalen hyllet som et historisk første skritt for å bremse såkalte globale menneskeskapte klimaendringer. Problemet med Kyoto-avtalen er at det er en avtale som er uferdig, har mange hull og mangler. Den sier hvor mye hvert enkelt land skal redusere sine utslipp med, men mangler et regelverk for hvordan dette skal skje. Før det er på plass, kan ikke landene vite hvor mye det vil koste dem å innfri forpliktelsene, og før prislappen er klar, vil de ikke ratifisere avtalen. Det kan jeg skjønne meget godt, og det er jeg selvfølgelig svært glad for, for hele den såkalte klimaproblematikken er tuftet på et svært usikkert grunnlag og har en prislapp ingen kjenner størrelsen på. De endeløse diskusjonene om de mange løse trådene i Kyoto-avtalen har langt på vei lammet nasjonalt miljøvernarbeid. Sur nedbør er resultat av luftforurensning. Det er derfor skuffende å være vitne til at Regjeringen også denne gangen reduserer bevilgningen til kalking av vassdrag. Det er viktig å begrense luftforurenset utslipp ved hjelp av teknologi samt å bevilge nok midler til å redusere skadevirkningene. Årlig slippes det ut 29 000 tonn svoveldioksid i Norge, der prosessindustrien står for 2/3 av utslippene. Da Stoltenberg-regjeringen la fram sitt statsbudsjett i oktober, skapte det stor usikkerhet og frustrasjon for prosessindustrien. En videreføring av høy svovelavgift, økning av elavgiften og innføring av konjunkturavgift medførte store frustrasjoner i bransjen. Heldigvis førte protestene fra industrien til at Regjeringen og sentrumspartiene ble nødt til å reversere mye av forverringen som ble skapt ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Ett av de grep som ble gjort, var å føre svovelavgiften tilbake til nivået før revidert nasjonalbudsjett i vår. Svovelutslipp er forurensning. Det ønsker prosessindustrien å gjøre noe med. Prosessindustrien ønsker at avgiften skal gå inn i et miljøfond, som skal finansiere rensetiltak. Det synes vi i Fremskrittspartiet er fint, og vi har derfor fremmet følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om opprettelse av et fond, hvor svovelavgiften fra prosessindustrien går inn. Dette fondet skal brukes til miljøforbedrende tiltak innen prosessindustrien.» Med andre ord er det snakk om en ren miljøavgift som vil utløse og finansiere rensetiltak, og da blir det for meg uforståelig dersom noen av partiene i dette huset som ivrer for en Kyoto-avtale, stemmer imot dette.",Fremskrittspartiet,2000-11-28
0,"Stortinget holder nå på med å vedta dette – kan skjønne vi skal gjennomføre det. Noe annet ville jo vært meningsløst for en statsråd. Jeg synes jeg ser en gjennomgående tendens i dagens tre debatter til at en lager kunstige konflikter som nesten ikke eksisterer. Det så vi i første debatt, om luftfart og sikkerhet, det merket vi i debatten om bobil, der det ble en debatt om hvem som var den første til å nevne temaet, selv om jeg kan dokumentere det på papir, og det ser vi i denne saken. I forrige stortingsperiode fremmet en samlet opposisjon forslag om å se på alkolås i forbindelse med transport av barn. Fremskrittspartiet var med på det forslaget, og det man prøver å skape et inntrykk av nå – at Fremskrittspartiet går imot det uansett sammenheng – er rett og slett ikke riktig. Samtidig er det en del kompliserende faktorer her som jeg mener det er viktig å ha med seg, og som jeg vil påpeke handler om personvernhensyn. Men det handler også om å vekte ting opp mot hverandre, og her er konklusjonen ganske tydelig – at i denne situasjonen mener vi at fordelene med bruk av alkolås er større enn ulempene. Da er det naturlig at vi har et enstemmig storting som vedtar det.",Fremskrittspartiet,2015-06-02
0,På vegner av representanten Ulf Leirstein og meg sjølv har eg gleda av å fremje forslag om at arbeidsgivarbetalte kommunikasjonstenester som mobiltelefon og Internett blir fritekne for skatt.,Fremskrittspartiet,2006-03-15
1,"Mitt spørsmål går også til finansministeren – jeg ser han er forberedt på det; han blir bare stående. Spørsmålet dreier seg om strukturen i den norske oljesektoren. Vi ser nå at hele strukturen er under debatt. Det er et forslag om at Statoil skal på børs. Vi ser at det er et forslag om at Hydro skal kjøpe opp Statoil og dermed bidra til at Saga forsvinner som selvstendig selskap, men også at statens eierandel i Hydro går ned. Vi ser altså at det er i de lukkede styrerommene og av direktørene premissene legges for debatten om hvilken struktur vi skal ha i norsk oljenæring. Den er uhyre viktig, og først og fremst et politisk spørsmål. Nå har Regjeringen så langt vært forbausende passiv i disse diskusjonene. Jeg ser sågar at til og med fungerende olje- og energiminister sier at det kan være aktuelt både å gå under 51 pst. i Hydro og at Saga forsvinner som selskap. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil Regjeringen bruke sitt eierskap – for staten har altså eierskap i alle disse tre selskapene – aktivt for legge strukturen i norsk oljesektor?",Sosialistisk Venstreparti,1999-05-19
0,"Jeg skal ikke forlenge debatten så mye, men jeg ønsker å reflektere over hvor mye godt og tidsriktig utstyr betyr når man skal begrense en katastrofe, som f.eks. en skogbrann. Forsvarskomiteen har gjennom mange år og mange høringer hørt om hvor dårlig, gammelt og lite hendig mye eller deler av utstyret til f.eks. Sivilforsvaret er. Bilparken de har, er både eldre og dårligere enn gjennomsnittet på en middels gård hjemme i Hedmark, der jeg kommer fra – det siste er selvfølgelig mine ord. Bilparken er ofte både 30 og 40 år gammel. Det samme er mye av det andre utstyret de har, eller disponerer. Personlig bekledning er en annen viktig ting som må oppgraderes – inklusiv fottøy og hjelmer. Skal man utføre et vanskelig og kanskje farlig oppdrag, må sikkerheten og sikkerhetsutstyret være til stede. Noe som er like viktig, er å øve, og mangelen på egne og ikke minst felles øvelser er stor. Samarbeid er viktig. For å få en maksimal utnyttelse av mannskaper og utstyr er koordinering og logistikk kjempeviktig. Avslutningsvis: Den økonomiske biten må på plass når det gjelder godtgjørelse til alle de mannskaper som tjenestegjør både i Sivilforsvaret og i Heimevernet, og ellers til andre som bidrar for å gjøre en katastrofe så liten som mulig.",Fremskrittspartiet,2008-12-16
1,"Eg trur representanten forvekslar «lettelsens sukk» med jubel frå denne høflege sektoren. Etter at ein fekk ei regjeringsplattform der det ikkje stod noko om ein langtidsplan for forsking, var det stor usikkerheit i sektoren om ein i det heile ville kome med det. Så kom det, og då kom jubelen. Så begynte ein å sjå på innhaldet. Det er berre å sjå på høyringsutsegnene og å vere til stades på høyringsrundane, og det er jo ingen jubel; det er ganske solid kritikk frå denne høflege gjengen. Spesielt utdanning har fått hard medfart, noko representanten ikkje i det heile tar til motmæle mot. Berre for å få klarheit i kva regjeringa ønskjer med ein slik plan – der utdanning omtrent ikkje er nemnd forpliktande i planen: Ambisjonsnivået for forsking er at ein skal bli verdsleiande, mens ambisjonsnivået for utdanning er at det skal bli god utdanning. Korleis ser representanten for seg at ein skal skape verdsleiande forsking med god utdanning?",Sosialistisk Venstreparti,2015-02-03
0,"Når det gjelder de årlige budsjettene, ligger selvfølgelig pengene i budsjettene. Problemet er at det ikke står noe sted hva pengene skal brukes til. Pengene følger ikke pasientene, og det at et tilbud blir utvidet, utløser ikke noe penger. De årlige budsjettene fra Stortinget gis jo bare som rammefinansiering til kommunene, som kan bruke dem til hva som helst. Når det gjelder kommunebudsjettene, er det veldig mye pengene skal brukes til, og det er ikke alltid de går til omsorgssektoren. Når det gjelder valgfriheten og statlig finansiering, er det, som Lønning påpekte, stor forskjell på det å ha valgfrihet og det å ha en statlig finansiering av tjenestene. I vårt forslag krever ikke vi at hver enkelt bruker skal velge. Vi gir dem en mulighet til å velge. Det vi er veldig opptatt av, er at disse tjenestene blir betalt med statlige penger, slik at det sikrer alle i hele landet like tjenester.",Fremskrittspartiet,2007-03-26
0,"Representanten Lena Jensen sa at man skulle forholde seg til realitetene, og det skulle jeg ønske at noen flere kanskje gjorde. Når vi i debatten får høre at Fremskrittspartiet går inn for å gjeninnføre skammekroken og spanskrøret og man trekker fram overgrep i spesialskoler, da forholder man seg vel kanskje ikke til realitetene i representantforslaget. Kvalitetsbegrepet i skolen er sammensatt. Det henger sammen med at det er en god del nasjonale og lokale mål for skolen, og de er mange og komplekse. Opplæringen har et videre perspektiv enn å gi elevene fagkunnskaper og ferdigheter. Det snakkes om både et utdannings- og dannelsesperspektiv, og det er det viktig at alle har med seg i debatten. Vi er alle sammen enige om at norske klasserom er preget av bråk og uro. Det ser ut som om problemet er større på de lavere trinnene og avtar oppover i skolen. Vi hadde en ny elevundersøkelse i 2007 som igjen avdekket at kun 12 pst. svarte «sjelden» eller «aldri» på spørsmålet om læreren brukte mye tid på å få ro i klassen. Når det gjelder punktlighet, ser vi den motsatte tendensen. Nesten halvparten av elevene på tiende trinn opplyser at de ofte kommer for sent til timen. En slik mangel på ro og orden og manglende respekt for lærere og medelever går helt naturlig ut over læringsmiljøet. Det er vel også naturlig å trekke den konklusjonen at dette igjen går ut over de faglige prestasjonene. Det ble trukket fram her i stad at det var viktig med trivsel. 95 pst. av norske elever trives på skolen. Utfordringen blir å beholde den trivselen og samtidig skape den nødvendige ro og disiplin slik at det blir et godt læringsmiljø i det enkelte klasserom. Selv om posisjonen fremhever at skolen er en god sosialiseringsarena og at elevene har en godt utviklet demokratiforståelse, gjenspeiler det ikke akkurat så mye dannelse når klasserommet framstår nærmest som en polsk riksdag. Det blir også vanskelig å ha et nødvendig faglig trykk, både i forhold til sammenheng, kontinuitet, dybde og krav til elevene. Lave forventninger og utydelig fellesskap kan dermed øke forskjeller istedenfor å utjevne forskjeller. Jeg trodde regjeringspartiene var opptatt av den problematikken. På samme måte: Når vi snakker om tidlig innsats i forhold til barn med atferdsproblemer, er jo det et begrep som også regjeringspartiene har gjort til sitt. Derfor er jeg litt forundret over at det i all vesentlig grad er Fremskrittspartiet som blir stående alene om forslagene i dag.",Fremskrittspartiet,2008-02-12
1,"Eg fekk eit lite inntrykk i dette replikkordskiftet av at det eigentleg var behov for ei høring for at partileiarane i Senterpartiet skulle læra regelverket – eigentleg ikkje for høringa sin del og saka sin del. For faktum er jo at partileiaren la seg flat, så flat som det var mogleg å leggja seg. Pengane blei betalte tilbake. Det var ingen inhabilitet. Likevel skal Stortinget bruka tid på dette sirkuset, som har vore i regi av bl.a. representanten Foss. Mitt spørsmål er: I etterkant av dette, meiner representanten at det er riktig bruk av nasjonalforsamlinga å driva kurs for partileiarar om korleis dei skal handtera pengar, og kvifor endar ein berre opp med mistenkeleggjering og ikkje med mistillit?",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-09
1,"Viss det er greitt, kan eg begynne å svare.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-22
1,"Å lage statsbudsjett handler om å prioritere det viktigste først. Det har regjeringen mislyktes med. Regjeringen prioriterer skattekutt for dem som trenger det minst, først. Gjennomføringskraften på vegne av overklassen er stor, handlingsrommet på alle andre områder er tilsvarende begrenset. Derfor ser vi at regjeringen ikke er i nærheten av å oppfylle de forventningene regjeringspartiene selv har skapt i helse- og omsorgspolitikken. SV prioriterer annerledes. Vi vil gjøre det som er viktigst først. Derfor vil vi øke satsingen på helse, men vi vil også fordele helsekronene på en annen måte. Alle partier snakker om forebygging – i SVs alternative budsjett er forebygging den viktigste helsesatsingen. Vi har et rystende klasseskille, en rystende sosial ulikhet i helse i Norge. Den sosiale ulikheten i helse er stor, og skillene blir skapt allerede i barndommen. For hvert t-banestopp man beveger seg østover her i Oslo, faller den gjennomsnittlige levealderen. Det handler om ulike yrkesliv, det handler om levekår, og det handler om livsstil og vaner. Den store utfordringen for framtiden er derfor å føre en forebyggende politikk som kan utjevne disse forskjellene. Helsepolitikken kan ikke bare handle om hva vi skal gjøre med mennesker når de havner på sykehus, den må i mye større grad handle om hvordan vi skal unngå at flere havner der. Framtidens viktigste velferdsreform er derfor heldagsskolen, mener SV. Den vil være et betydelig løft for folkehelsen. Barn som går på skolen uten mat eller sjelden spiser sunt, risikerer å utvikle betydelige helseproblemer. Barn som sitter stille og sjelden oppfordres til fysisk aktivitet, blir lett morgendagens pasienter med livsstilssykdommer. Derfor foreslår SV i sitt alternative budsjett å bevilge om lag 900 mill. kr til gratis brødmåltid i skolen, til frukt og til fysisk aktivitet i grunnskolen fra høsten av. Vi ønsker å øremerke 395 mill. kr til skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Det er en del av en opptrapping til 1 500 nye årsverk i løpet av perioden. Det vil bety at barn som utvikler psykisk eller fysisk sykdom, kan fanges opp tidlig, ses av voksne i sin skolehverdag på en helt annen måte enn i dag. Men som Sykepleierforbundet påpekte i komiteens budsjetthøring, er regjeringens forslag om penger til skolehelsetjenesten altfor dårlig. Uten øremerking kommer disse pengene ikke fram til dem de er ment for, og SV foreslår derfor øremerking av hver krone. Den lille jenten som går på skolen uten mat, er vårt ansvar. Den lille gutten som sliter psykisk uten at noen tar tak i det, er vårt ansvar. Nobelprisvinner i økonomi James Heckman har regnet seg fram til at den mest lønnsomme investering et samfunn kan gjøre, er de investeringene som sørger for at det vanskeligstilte barnet blir en trygg voksen. Det tar SV konsekvensen av. Vi ønsker å bruke de store pengene i dette helsebudsjettet på de små menneskene. Vår satsing på barn og folkehelse står i skarp kontrast til regjeringens folkehelsepolitikk, kanskje best symbolisert ved at på samme tidspunkt som pengene til frukt og grønt i skolen forsvant ut av budsjettet, kom penger til billigere alkohol på taxfree inn i budsjettet. De siste ukene og månedene har jeg, og mange andre på Stortinget, mottatt en flom av e-poster fra pasienter og pårørende, som viser at virkeligheten i psykiatrien dessverre er annerledes enn det glansbildet av utviklingen som regjeringen har vært opptatt av å tegne i det siste. Mange av dem som er sykest, opplever at hjelpen bygges ned. Traumeenheten i Bodø er lagt ned. Nå trues tilbudet til mennesker med angstlidelser på Østmarka i Trondheim og Rus- og psykiatriposten ved UNN i Tromsø. Begrunnelsen er ikke faglige vurderinger, men økonomi. Regjeringen forsvarer seg med sin såkalte gylne regel, om at veksten innenfor rusfeltet og psykiatri skal være sterkere enn veksten innenfor somatikk. Men denne regelen er ikke særlig gyllen når vi ser på hvordan den blir praktisert. For det første er det snakk om prosentvis vekst, for det andre viser det seg nå at kreativ telling bidrar til at helseregionene når målet. I stedet må vi bevilge mer penger direkte til flere behandlingsplasser til rusomsorg og psykisk helse. Det gjør SV i sitt alternative budsjett. Mens folkehelse er den ene store utfordringen for framtiden, så er den andre å sikre lik tilgang til gode helsetjenester. Regjeringen ønsker å gjennomføre et systemskifte i helsevesenet vårt med kombinasjonen av såkalt fritt behandlingsvalg og EUs pasientrettighetsdirektiv. Det innebærer å akseptere at helsetjenester skal omsettes i et marked, som om de var industriprodukter. SV er mot en utbygging av en større kommersiell sektor i norsk helsevesen og mot å tappe norske sykehusbudsjetter for å finansiere private klinikker i utlandet. Helsevesenet skal ikke tjene penger, det skal tjene folk. Omsorg er omtanke og ikke butikk. Det vi ser nå, er begynnelsen på en ny måte å prioritere på, der de pasientene som lønner seg mest, vil kunne komme til behandling først. SV vil heller ha et helsevesen der det er de pasientene med størst behov som skal slippe fram først. Derfor går vi imot bevilgningen til fritt behandlingsvalg. Vi vil heller bruke pengene på økt aktivitet i offentlige sykehus, derfor vil vi øke investeringene i sykehusene våre. Vi tror bedre organisering, investering i moderne operasjonsstuer og utvidede åpningstider på fellesskapets sykehus er veien å gå for å få ned ventetiden. NRK har nylig dokumentert uverdige forhold i norsk eldreomsorg. Underernæring, ulovlig bruk av tvang samt ensomhet rammer enkelte av våre pleietrengende eldre. Vi vet alle at det ikke er hovedbildet av norsk eldreomsorg, men ett eneste sånt eksempel er et for mye. Det største problemet i omsorgen i dag er at det er for få helsefagarbeidere og sykepleiere på jobb. Det blir for lite tid til å ta seg av hver enkelt, det blir for mye løping og for høyt sykefravær. For meg er disse damene – for de fleste av dem er kvinner – velferdsstatens store helter, og vi trenger flere av dem. Økt grunnbemanning er det viktigste enkeltgrepet for en bedre omsorg, og det kan kommunene få til. Kommuner som har hatt mot til å satse, har opplevd at økt grunnbemanning ikke trenger å være dyrt, fordi det også kan medføre lavere utgifter til sykefravær og vikarbruk. Mer tid til den lille praten, til turen ut eller det stille samværet som gir verdighet og trivsel, er uansett den største gevinsten. Derfor foreslår vi en pott til forsøk med økt grunnbemanning på flere sykehjem i vårt alternative budsjett. Og viktigst: Vi foreslår en kommuneøkonomi som ville gjort det mulig å ruste opp eldreomsorgen rundt om i landet. Fortsatt bor ca. 2 000 pleietrengende eldre på dobbeltrom på norske sykehjem. Noen gjør det fordi de ønsker det, kanskje et ektepar eller to gamle venner. Men for dem som ikke ønsker det, er det en uakseptabel situasjon. Også i den siste fasen av livet er det en samfunnsoppgave å sørge for verdighet og trivsel for den enkelte. De fleste kommuner har løst denne oppgaven, og derfor er det rimelig å kreve at også etternølerne skal klare det. Regjeringen har rotet seg inn i en rabattordning som viser seg å være en fiasko. På spørsmål fra SV har departementet bekreftet at en kommune faktisk kan spare penger på å investere i dobbeltrom med regjeringens opplegg – riktignok en ubetydelig sum, men meningen med forslaget var jo stikk motsatt. Rabattordningen er feilslått og må avskaffes. Det som kan få fart på avviklingen av de siste tvangssamboerskapene i norsk eldreomsorg, er et lovforbud, kombinert med sanksjoner for dem som bryter det. Det foreslår SV i dag. Det er på tide også å stoppe stoppeklokkene i hjemmetjenestene rundt om i landet. I København har en tillitsreform som gir pleierne tid og rom til å styre arbeidsdagen uten stoppeklokker, vist seg å gi de eldre et mye bedre tilbud. Da kan hjemmesykepleieren bruke litt ekstra tid hos fru Hansen den dagen hun er ensom og redd, og heller litt kortere tid hos herr Olsen den dagen han har overskudd. Det vil være en omsorg med utgangspunkt i menneskers behov, i stedet for trange mål og skjema. SV foreslår derfor en bevilgning til utvikling av lokale tillitsreformer i omsorgen og innføring av en ordning hvor eldre med store omsorgsbehov kan få bestemme over en halvtime de får av kommunen hver uke. SVs alternative budsjett er et budsjett for folkehelse, for fellesskapsløsninger og for mer tid og tillit i omsorgen. Med det tar jeg opp de forslagene som SV er alene om i innstillingen.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-08
1,"Ja, dette har vore ein veldig interessant debatt med utgangspunkt i noko som er veldig fornuftig, nemleg å sørgja for at dei bompengane ein krev inn, mest mogleg går til det ein skal byggja og ikkje til å administrera det ein skal byggja. Det er heilt riktig som Sortevik seier, at det blir kravd inn masse bompengar i Noreg, og for Framstegspartiet altfor mykje, slik som eg har tolka dei i dei åra me har debattert dette med Sortevik og Hoksrud. Viss me skal tolka det som skjer i dag politisk, der Framstegspartiet no blir med på ei investering i ei brikke som ikkje skal brukast, trur eg det stammar frå følgjande resonnement: Framstegspartiet satsar på å koma i regjering til hausten, dei innser at alle parti unntatt dei er for bompengar. Det betyr at dei allereie no har tapt saka, derfor går dei med på å investera i brikka som dei skal krevja inn pengane med sjølve.",Sosialistisk Venstreparti,2013-04-23
1,"Lat meg først understreke at det er mi klare oppfatning at ikkje ein einaste elev skal få opplæring i eit skulemiljø som kan gi fysiske eller psykiske skadar. I denne samanhengen vil eg presisere at dersom kommunar eller fylkeskommunar og andre skuleeigarar ikkje har eit fysisk og psykososialt miljø som fremmar helse, trivsel og læring, bryt dei klart med fastsette, lovfesta plikter. Til forslaget frå Framstegspartiet om å gi Arbeidstilsynet ansvar for skulemiljøet til elevane vil eg understreke at ei flytting av tilsynet frå Fylkesmannen og Statens helsetilsyn til Arbeidstilsynet ikkje i seg sjølv vil føre til endringar i det fysiske eller psykiske skulemiljøet ved skulane i landet. For å få til slike endringar er det nødvendig at dei som eig skulane, i større grad følgjer opp dei pliktene dei allereie har etter gjeldande lovverk. Ei ny organisering av det statlege tilsynet, slik Framstegspartiet ønskjer, er etter mi meining ikkje det rette tiltaket i dag. I dag er det opplæringslova og forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular som lovfestar krava til skulemiljøet til elevane, og tilsynet er lagt til fylkesmennene ved utdanningsdirektørane og Statens helsetilsyn ved fylkeslegane. Dei to tilsynsorgana rår på bakgrunn av dei lovfesta oppgåvene, dvs. rettleiing og klagesaksbehandling og tilsynsarbeid, over ein særskild kunnskap om skulemiljøforhold. Arbeidstilsynet har i dag ikkje denne kunnskapen. Signal frå fylkesmenn som har ført tilsyn i samarbeid med Arbeidstilsynet, viser nettopp at dei statlege tilsynsorgana rår over kvar sin spesialkompetanse, og at eit samarbeid på tvers av sektorane med utgangspunkt i gjeldande regelverk er ei betre løysing enn å bryte opp den tilsynsordninga som no er godt etablert. Det bør òg nemnast at Fylkesmannen har ein lovfesta funksjon som samarbeidsorgan for all statleg tilsynsverksemd retta mot kommunesektoren, inkludert det tilsynet Arbeidstilsynet gjennomfører. Dette stør etter mi oppfatning opp under at den gjeldande tilsynsordninga bør halde fram. Eg har heller ikkje kjennskap til at den organiseringa som vi har i dag av det statlege tilsynet med heimel i opplæringslova, kommunehelsetenestelova og arbeidsmiljølova, i seg sjølv er lite formålstenleg. Vegen vidare for å sikre skulemiljøet til elevane er derfor ikkje ny organisering av tilsynet, men at fylkesmennene og Statens helsetilsyn gjennomfører enda betre og meir effektive tilsyn retta mot kommunale, fylkeskommunale og private skuleeigarar ut frå det eksisterande lovverket. Til slutt vil eg nemne at det allereie er teke initiativ for å auke kunnskapen om tilstanden til norske skulebygg. Det er gjort ei landsdekkjande undersøking for å sjå om skular er godkjende etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. Resultata frå denne undersøkinga vert offentleggjorde om kort tid. Eg er oppteken av at både skuleeigar og tilsynsstyremakter nyttar resultata i det vidare arbeidet sitt. På den eine sida føreset eg at skuleeigarane i oppfølginga si planlegg og set i verk dei tiltaka og forbetringane som er nødvendige for å oppfylle dei lovfesta krava til det fysiske og psykososiale skulemiljøet. På den andre sida vil eg be Fylkesmannen bruke resultata frå undersøkinga som eit indikatorsett i samband med prioriteringa og førebuingane til dei komande tilsyna som skal gjennomførast med heimel i opplæringslova. Både helse- og omsorgsministeren og eg er opptekne av å følgje utviklinga av dei tilhøva som undersøkinga avdekkjer. Av den grunn vil det hausten 2009 verte gjort ei oppfølgingsundersøking av det fysiske miljøet ved alle grunnskular og vidaregåande skular i Noreg.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-23
0,"Jeg takker først for svaret. Jeg er også glad for at statsråden sier at Forsvaret har et forbedringspotensial når det gjelder varsling, for når noe slikt skjer, og det blir observert, og man ikke har en forklaring på det, blir folk naturligvis bekymret. Jeg vil tro at man i Nord-Norge – historisk sett – blir ekstra bekymret, siden man har en supermakt i umiddelbar nærhet. I så måte synes jeg det er viktig at man fokuserer på å sørge for å få ut informasjon til befolkningen, nettopp for å forhindre at noe eskalerer som ikke trenger å eskalere – slik at man fratar folk unødvendig bekymring. Det er også en kvalitet i seg selv, så i så måte synes jeg det er positivt. En annen ting er at vi skal ikke gå så mange år tilbake – da hadde vi en oppskyting fra Andøya hvor russerne reagerte fordi de ikke visste helt hva som var i ferd med å skje. Så det har vært andre episoder tidligere. Nå oppfatter jeg at statsråden sa at det ikke finnes noen formell avtale mellom Norge og Russland når det gjelder varsling. Ser statsråden fortsatt ikke behov for å ha en formell avtale?",Fremskrittspartiet,2010-01-20
0,"Det var representanten Meltveit Kleppa som gjorde at eg tok ordet igjen. No er det altså slik at Framstegspartiet er eitt parti, og Høgre er eit anna parti. Vi har altså ambisjonar om å vere med i eit fleirtal etter valet i haust, og maktforholdet mellom partia vil synleggjere og avgjera mykje når det gjeld korleis den politikken blir. Men eg vil uansett seie at når Senterpartiet og Magnhild Meltveit Kleppa begynner å snakke om ueinigheit, skal ein i utgangspunktet lytte, for det er noko Senterpartiet openbert har god kjennskap til. Eg synest vel at representanten Meltveit Kleppa først og fremst bør sjå på eige parti og få til einigheit der, og også innanfor den raud-grøne blokka. Så får ein late oss konsentrere oss om dei partistandpunkta vi står for.",Fremskrittspartiet,2013-06-04
0,"Jeg synes forrige innlegg illustrerer at det har vært mye feilslått i dagens økonomiske politikk. For til tross for at vi har rekordgode faktorer utenfor norsk økonomi, i form av høye oljepriser og lav rente, klarer altså færre folk i dag å leve av sin egen inntekt. Det er flere som trenger bostøtte, det er flere studenter som trenger hjelp fra staten. Det burde vært motsatt. Generasjonsperspektivet, som finansministeren tar opp, er jeg helt enig i. Men det regjeringen gjør feil, er at de ser seg blinde på oljefondet. Det er ikke oljefondet som representerer generasjonsperspektivet, det er arbeidskraften vår. Arbeidskraften vår representerer 81 pst. av vår felles formue. Oljefondet utgjør 4 pst. Fremskrittspartiet vil ha en handlingsregel som ser på hvordan man kan øke veksten på de 81 pst. av formuen vår, mens regjeringen tviholder på den delen av politikken som skal maksimere verdien av 4 pst. av formuen vår. For meg er det fornuftig å se hvordan man kan øke det som er størst, ikke det som er minst. Det de rød-grønne kaller et økonomisk eksperiment, er at Fremskrittspartiet vil investere mer i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital, at vi vil gjøre mer for å effektivisere offentlig sektor, og at vi vil gjøre mer for å stimulere arbeidslyst og næringsutvikling. Det er ikke et økonomisk eksperiment, det er sunn fornuft å tenke sånn. Og dette er Statistisk sentralbyrå enig i. De har selv vurdert at det vil gi økt BNP, lavere inflasjon og lavere rente. Jeg elsker å diskutere økonomisk politikk med de rød-grønne, men de må forholde seg til det Fremskrittspartiet foreslår, og ikke til en vulgærversjon. Hvor mye oljepenger bruker Fremskrittspartiet? I vårt alternative budsjett er vi innenfor handlingsregelen. Vi er innenfor 4 pst.-regelen. Det virker ikke som om noen rød-grønne politikere har fått det med seg. Men det vi sier, er at til tross for at vi er innenfor 4 pst., er det fornuftig å endre handlingsregelen for å skille mellom forbruk og investeringer, og for å sørge for at vi investerer mer i framtidig verdiskaping og mindre i kjekke tiltak som har kortsiktig nytteverdi. Jeg venter fortsatt på å høre rød-grønne politikere si: Nøyaktig hvor mye skal dere bruke i neste fireårsperiode? Da spør jeg: Hvor mye koster Soria Moria II-erklæringen å gjennomføre? Finansdepartementet klarer ikke å gi en prislapp på det. Da er det urimelig å kreve slike svar fra opposisjonen – når en ikke selv vet hva ens egen politikk vil koste. Dagens situasjon i norsk økonomi er god, men det skyldes mange årsaker utenfor vår kontroll, slik som en rekordhøy oljepris som har medført rekordhøye oljeinvesteringer og rekordlave renter. Det som er bekymringsfullt, er at man samtidig har en halvering i fastlandsinvesteringene og rekordhøy gjeld i kommunesektor og privat sektor, at antall uføre øker, og at arbeidsinnvandringen har vært eksplosiv, med nye, store forpliktelser for velferdsstaten. Dette er faktorer som kan slå ille ut den dagen de eksterne faktorene ikke lenger står på vår side. Den dagen oljeprisen og oljeinvesteringene går ned, har denne regjeringen skikket seg dårlig i forhold til framtiden.",Fremskrittspartiet,2013-06-21
0,"Jeg synes det er ganske interessant det som skjedde på slutten her. Jeg vil minne om det forslaget som Fremskrittspartiet har som forslag nr. 1, nemlig: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre de offentlige tjenestepensjonene til nettoordninger i løpet av 2011.» Statsråden har stått på talerstolen her i dag og bekreftet at det er flertall i hennes parti for å gå over fra en brutto- til en nettoløsning. Høyre har vært en varm forsvarer av nettoordningen fra denne talerstolen i dag. Jeg forventer når vi voterer på torsdag, at både Arbeiderpartiet og Høyre støtter Fremskrittspartiets forslag, og at det blir vedtatt. Det må være konsekvensene av det som er sagt i denne salen. Når det gjelder siste taler, vil jeg si at vi ønsker å få utredet nærmere, men det er tydelig at Arbeiderpartiet ikke ønsker å utrede nærmere for å få klarhet i alle de spørsmålene som ikke er godt nok besvart. Jeg vil bare minne om det brevet som statsråden selv sendte til Fremskrittspartiet. Der står det som svar på spørsmål nr. 6: «Som påpekt i dette brevet vil ulike pensjonssystemer i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige konsekvenser.» I forhold til den saken vi behandler i dag, innrømmes det at det vil ha en rekke uheldige konsekvenser. La oss få den rekken av uheldige konsekvenser opp på bordet og bli kjent med dem i Stortinget før vi fatter vedtak. Jeg synes det er ganske avgjørende. Det er faktisk helt nødvendig, etter mitt skjønn, at man får det. Så registrerer jeg at Senterpartiet sier at man er glad for den endringen i samordningsloven som man kom fram til i flertallspartiene, for det har nettopp gjort noe for de som kom dårligst ut. En som tilhører 1948-kullet, og fram til 1953-kullet, og vedkommende går av med pensjon neste år, 67 år, vil få en pensjonsgrad på nærmere 80 pst., eller litt over 80 pst. av sluttlønnen sin. Det er på tilnærmet samme nivå som i privat sektor – langt bedre enn dagens ordning. Mens den sykepleieren, som jeg tok opp i replikkordvekslingen med representanten Andersen, vil mest sannsynlig få en pensjonsordning på mellom 50 pst. og 55 pst. Det er jo den som kommer dårlig ut, det er jo den som blir fratatt pensjon. Nettopp fordi man levealdersjusterer de pensjonene som er tjent opp før 2011, er det etter mitt skjønn også slik at man fratar opptjent lønn og utsatt lønn – som var ett av mine poeng i det spørsmålet. Så til slutt bare registrerer jeg også at man har lagt opp til et reguleringsprinsipp som ikke lenger tar bort 0,75 pst., altså inntekten minus et faktorfradrag på 0,75 pst. Men måten man beregner det på, gir 0,78 pst. – en ytterligere svekkelse. Så jeg stiller jo spørsmål ved om SV har hatt så veldig stor påvirkning på innretningen.",Fremskrittspartiet,2010-06-14
1,"Jeg vil først få takke komiteens leder for en hyggelig hilsen. Jeg har ikke deltatt i selve komiteen i den budsjettprosessen som har vært, men har med interesse studert budsjettinnstillingen og også lest den til dels som jeg vil tro andre leser den. Mitt inntrykk er at det er en god prosess man har hatt i komiteen. Avdøde Jon Lilletun uttrykte en gang om et statsbudsjett at et godt budsjett er blitt enda bedre, og det er det inntrykket man kan sitte igjen med når man leser innstillingen, også fordi man har evnet å ta inn over seg de innspillene som har kommet fra ulike høringsinstanser. En av de tingene jeg har reflektert over de siste årene, er at det i utgangspunktet er en stor styrke at vi har en flertallsregjering, men når saker skal behandles i Stortinget og ulike engasjerte organisasjoner melder inn sine behov, så står man i utgangspunktet i fare for ikke å kunne ta hensyn til det fordi budsjettet allerede er lagt. Men det ser jeg at komiteen i fellesskap har evnet å gjøre noe med, ikke ved at man har flyttet veldig mye penger, men ved at man på en del områder, som diabetesbehandling, i forhold til psoriasispasienter, i forhold til fysisk inaktive voksne – for å nevne noen – og også overfor røykere, har funnet midler for å kunne styrke disse områdene. Ser man på budsjettet samlet, ser vi at det dreier seg om en utgift i størrelsesorden 115 milliarder kr. Hvis man da skjeler til andre budsjetter – justisbudsjettet er vel i størrelsesorden 20 milliarder kr, samferdselsbudsjettet kanskje omtrent det samme, kanskje litt mer – ser man at helsebudsjettet uansett er et betydelig budsjett, der det fordeles betydelig med midler. Dermed blir det også viktig å se på den måten midlene brukes på. Så langt jeg kan se, er utgiftene når det gjelder spesialisthelsetjenesten, oppe i størrelsesorden ca. 84 milliarder kr. Da må jeg si at jeg er veldig enig i den innfallsvinkelen Inge Lønning hadde innledningsvis i sitt innlegg, nemlig at man er nødt til å gjøre vurderinger av spesialisthelsetjenesten når det gjelder bruken av de midlene som ikke bare handler om å øke bruken, men som også handler om kritisk å vurdere hva man får igjen etter at midlene er bevilget. Vi ser at befolkningen er svært opptatt av spesialisthelsetjenesten. Det kunne man se av oppslag i Dagbladet i går, der man har sammenlignet landets 63 sykehus og bedt befolkningen vurdere om man er fornøyd, med utgangspunkt i at man har brukt tjenestene selv eller har vært pårørende. En slik liste er naturligvis ikke objektiv, den er preget av en rekke subjektive tilnærminger, men man ser at den medfører et engasjement som også selger aviser. Jeg må si at etter å ha fulgt spesialisthelsetjenesten på relativt nært hold, også som helsepersonell gjennom mange år, slår det meg at det er to ulike utviklingstrekk som er innbyrdes motstridende.. Det ene er at tjenestene blir stadig mer spesialisert, og at behovet for å redusere antall behandlende enheter for deler av tjenestene i aller høysete grad er til stede. Et godt eksempel på det er kreftbehandlingen, der man har erkjent at man ved å spre tjenestene på veldig mange lokalsykehus risikerer å redusere kvaliteten, fordi en del av de kirurgene som foretar inngrepene, foretar for få. Det har altså vært nødvendig å se på sentraliseringen av en del tjenester for å sikre kvaliteten på dem. Så har man en motsatt utvikling – som kan synes paradoksal – og det er at ny teknologi muliggjør undersøkelser nærmere pasienten, til dels i hjemkommunen. Det man kan oppleve, er at man helt ute hos den enkelte primærlege på vei til sykehus gir behandling for hjerteinfarkt med streptokinase, og man kan monitorere pasienten i en ambulanse underveis til sykehus, noe som gjør at sykehuspersonell kan se hvordan infarktet utvikler seg. Denne typen teknologisk utvikling stiller sykehusene overfor helt nye utfordringer. Det skjer med utgangspunkt i en sykehusstruktur som ble bestemt for veldig mange år siden, og hvor mange av de aksjonene vi ser mot den, preges av kampen for det bestående – i frykt for å miste det man har. I forbindelse med valgkampen var jeg på et lokalsykehus der de – prisverdig nok – hadde sett på antall innleggelser ved den ortopediske akuttavdelingen, og det viste seg at det i gjennomsnitt var én innleggelse hvert tredje døgn. Dette skjer ved et lokalsykehus der man har døgnkontinuerlig bemanning innenfor ortopedi, slik at man må få tak i vikarleger, til dels fra utlandet, for å klare bemanningen – med en enorm kostnad og med et krav i befolkningen om at disse tjenestene må bestå. Og det er forståelig, fordi befolkningen vil føle utrygghet når tjenester forsvinner. Men jeg kommer fra en kommune som er flere ganger større enn den jeg besøkte, og som aldri har hatt den typen akuttberedskap. Jeg kan heller ikke huske at det har skjedd noe dramatisk som en konsekvens av det. Dette betyr at på en del felter der man har akuttberedskap, må man i dialog med befolkningen diskutere: Kunne disse ressursene ha vært brukt mer hensiktsmessig – på andre måter og mer målrettet – for å få mer helsetjenester igjen, ikke ved å nedlegge det lokale sykehuset, men ved å fylle det med nye og andre oppgaver? Det vi ser, er at en del store sykehusenheter har god rekruttering, mens lokalsykehus ikke har det. Ordninger med ambulering mellom større enheter og mindre enheter gir helt andre muligheter for å kunne bemanne også lokalt, i stedet for å ta i bruk dyre ordninger med import av utenlandske leger. 2008 er det siste året med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Jeg husker godt da vi i sin tid vedtok denne opptrappingsplanen, og det er gledelig å se at den har ført til en betydelig styrking av psykiatrien – ikke minst har det skjedd nær brukerne: i mange pasienters hjemkommuner. Men det vi må erkjenne, er at når tiden for opptrappingsplanen ved utgangen av neste år er over, er det likevel behov for å videreutvikle tjenester i det psykiske helsevernet – både fordi vi ser at forekomsten av den typen sykdom har økt i befolkningen, og fordi vi fortsatt ikke er i mål når det gjelder å sikre gode nok tjenester. Det vi dessverre ser når det gjelder både det psykiske helsevernet og tiltak overfor rusmiddelavhengige, er at disse pasientene ikke har sterke interesseorganisasjoner som kan stille krav om ytterlige utvikling. Det er ikke slik at det er de stemmene som høres best i det offentlige rom, som det alltid er mest verdt å lytte til. Jeg må si at jeg har stor forståelse for pasienter med multippel sklerose og deres krav om å få tilgang til den beste medisinen. Men når et medikament som det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om, koster 225 000 kr på årsbasis – 17 000 kr pr. behandling, 13 injeksjoner – vil det bli stilt krav om å kontrollere virkningene. Vi har gang på gang sett at Stortinget har engasjert seg når det gjelder enkeltpreparater, gjerne ved å navngi produsenten – det er nærmest ren reklame for enkeltpreparater. Så går det noen år, og vi erfarer at preparatet slett ikke har den virkning man tenkte seg. Det har vi opplevd når det gjelder preparater for Alzheimer, for beinskjørhet og for diabetes. Det er absolutt grunn til å rette en advarende pekefinger mot Stortinget som et slags overprøvende organ når det gjelder virkning og bivirkning av medikamenter, fordi viljen til å se seg tilbake er i liten grad til stede: Var det vi tok til orde for for fem–ti år siden, i realiteten fornuftig, eller burde vi i sterkere grad ha hørt på faginstansene? Utviklingen innenfor helsevesenet de neste årene er det – når det kommer til stykket – vi som i stor grad kan være med på å bestemme. Det som da blir viktig innenfor de rammene vi opererer med, er å evne å prioritere slik at ressursene når flest mulig – på en målrettet måte. Når jeg er inne på dette med medikamenter, må jeg si at det er tankevekkende å se at medikamenter som ofte koster lite, i liten grad er framme – de som produserer dem, vil gjerne ha dem ut av markedet – og hvordan enkle tiltak innenfor rusomsorgen, som f.eks. at man har en hånd å holde i, ofte blir fokusert lite på, mens de enormt kostnadskrevende tiltakene er de vi diskuterer i salen. Derfor er dette en av de viktigste debattene vi kan ta: Hvordan kan vi styrke tiltakene overfor de svakeste – uten å fokusere kun på de enormt teknisk krevende tiltakene, som media ofte vil være mest opptatt av?",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-10
1,"Det er et retningsvalg når det gjelder barnepolitikken, som er det jeg brenner aller mest for. Det er derfor jeg er så utrolig glad for pappaperm. Jeg ser hva den gjør. Jeg ser det i min familie. Jeg har fire barnebarn, og for det minste barnebarnet har pappaen pappaperm. Jeg ser de store forandringene som skjer i forholdet mellom de to som er sammen hele dagen. Vi har jo visst, vi som er mødre og har vært sammen med barn, hvor mye det betyr at man det aller første året kan få være sammen med barna sine og etablere tryggheten i den relasjonen veldig tidlig. Jeg er veldig opptatt av likestilt foreldreskap. Jeg er veldig opptatt av at unger skal ha like mye rett til faren sin som til moren sin – å være like trygg på far som på mor. Hvis vi skal få det til, er vi nødt til å ha pappaperm. Hvis vi skal få det til, er vi nødt til å ta hensyn til at strukturene i samfunnet fremdeles ikke er sånn at det er like naturlig for far som for mor å ta foreldreperm, og at næringslivet ikke tar det som en selvfølge at pappa skal ha pappaperm. Tvert imot er det mange strukturer som forteller oss at din jobb er vel viktigere enn dette, din jobb er vel viktigere enn mammaens. Det er mange måter å påføre kvinner dårlig samvittighet på – f.eks. at de ikke er lenger hjemme med barna enn det de er. Derfor trenger vi disse endringene. Jeg er veldig glad for at lederen i NHO har gått så klart ut og støttet dette ut fra næringspolitiske synspunkter og likestillingspolitiske synspunkter, og ser at man faktisk må ha på plass noen ordninger hvis samfunnet skal forandre seg. Det er det vi har gjort. Derfor er det ganske underlig at de partiene som nå er mot både utvidelsen og pappapermen, er de som bruker replikkrundene her til å spørre om likestilt foreldreskap og om det ikke er på tide å gjøre noe med det. Jo, det er det vi gjør, det er akkurat det vi gjør. Det vi gjør nå, er at vi gir far og barn mulighet til å få den trygge relasjonen som gjør at fedre står tryggere og kan være mer selvsagte omsorgspersoner også i samlivsbruddsituasjoner. Så det er veldig rart å høre på denne debatten i dag. Så er det, som statsråden sier, behov for å se på noen av teknikalitetene rundt foreldrepermisjonen, som kan være veldig kompliserte – at man får en saksbehandling som blir enklere å forstå, og der det er mindre lett å gjøre feil, at ordningen må inkludere alle, og at vi får på plass flere barnehageopptak. Det er dette som gjør at fleksibiliteten for en del familier ikke er god nok i dag.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-07
0,"SV snakker nå varmt om hydrogenteknologien, og at det skal bli så fint i framtiden. Det tror også jeg. Men hvor mye vil SV, som er veldig skeptiske og negative til biler, avgiftsbelegge disse bilene med? I dag har vi nye biler som har en tredjedel eller halvparten av det de gamle bilene har av utslipp. Toyota har kommet med noe som heter hybridbil, som går både på batteri og bensin, og den bruker vel 0,4 liter pr. mil. SV har vel aldri prøvd seg på å senke avgiftene på nye biler og heller ikke på hybridbilene. Hva vil de da gjøre når hydrogenbilene kommer? Vil disse også avgiftslegges like hardt som de andre, mer miljøvennlige bilene vi i dag har på veiene?",Fremskrittspartiet,2003-12-05
1,"Når jeg hører representanten Nesvik, befinner vi oss gjerne i en alternativ blå-blå virkelighet der det er folk flest som sitter igjen med mest i Fremskrittspartiets budsjettopplegg, men jeg er mer for å forholde meg til den virkelige virkeligheten som ligger i innstillingen fra finanskomiteen. Der er det for det første sånn at 40 pst. av skattelettene til Fremskrittspartiet går til 4 pst. av befolkningen, og de få hundrelappene vanlige folk med vanlige inntekter får, spises opp av kutt i tannhelse, dyrere barnehage, kutt i kulturskolen, kutt i barnetrygden, kutt i fedrekvoten osv. Dessuten er det jo sånn at SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i sitt budsjettopplegg øker bunnfradraget på vanlig inntekt mer enn det Fremskrittspartiet gjør, og det får vi til uten å øse ut oljepenger. Så mitt spørsmål til representanten Nesvik er: Kan han si med hånden på hjertet at han oppriktig mener at folk flest sitter igjen med mer i lommeboken med Fremskrittspartiets budsjett enn med SVs?",Sosialistisk Venstreparti,2013-11-26
0,"Jeg registrerer at Arbeiderpartiet stadig forsøker å spre tvil om undertegnedes egenskaper som leder, og jeg tror nok at justiskomiteens leder og jeg har en ulik oppfatning av hva ledelse er, hvis justiskomiteens leder mener at en statsråd bør uttale seg om den type spørsmål i forkant av at man har vurdert hva som faktisk er problemstillingen. Så vidt jeg vet, har justiskomiteens leder ganske god juridisk kompetanse, og som hun er kjent med, er det altså to bestemmelser i ulike lover som står i motstrid til hverandre i denne konkrete saken, og derfor har PST tilskrevet departementet for å få en vurdering av hva vi mener om dette. Den vurderingen har Lovavdelingen – som er i besittelse av enda bedre kompetanse enn både justiskomiteens leder og jeg til sammen er i besittelse av – vurdert, og de mener at det er juridiske argumenter for å tolke det på den måten som Riksadvokaten og PST har gjort, men de mener at det samlet sett er riktig at ekomloven går foran taushetsbestemmelsene i straffeprosessloven og politiloven. Det vil også danne grunnlaget for min tilbakemelding. Men jeg tror nok det er viktig hvis en skal utøve lederskap, at man er trygg på hva slags konklusjoner en skal komme til, og ikke uttaler seg på et grunnlag som for det første ikke er klart, og for det andre så svarte jeg på et spørsmål om at PST mente at det forelå hjemmel for at de skulle behandle disse varslene på den måten de har gjort, og det må nesten PST forsvare før departementet har tatt stilling til hva vi faktisk mener om det spørsmålet. Det tror jeg er forsvarlig ledelse, og jeg tror også det er ganske god ledelse.",Fremskrittspartiet,2015-03-18
0,"For det første tar jeg faginstansene veldig på alvor, og jeg har lest deres rapporter veldig grundig. Så tror jeg det er viktig at man har evnen til å skille mellom snørr og barter, med tanke på det som står i disse rapportene. Det er ingenting i de rapportene som sier at en gjennomsnittsberegning fra ti timer til tolv og en halv time vil føre til dramatiske endringer når det gjelder helserisiko. Men det man sier, er at lange vakter og lite hvile – når man fra dagvakt går rett på kveldsvakt og over på nattevakt, og ikke har gode nok hvileordninger i forkant og i etterkant – over lang tid fører til helserisiko. Det er jeg helt enig i. Derfor har vi lagt til rette for, gjennom de endringene som vi foreslår, å bevare de trygge vernebestemmelsene for å ivareta helse, miljø og sikkerhet for den enkelte ansatte. Det at en person har fri på torsdag (presidenten klubber), går på en helgevakt på fredag og har fri på mandag igjen, er ikke det som er omtalt i de rapportene som Trettebergstuen prøver å ta til inntekt for seg selv.",Fremskrittspartiet,2015-03-24
1,"Jeg registrerer at Nilsen ikke var i nærheten av å gjøre et forsøk på å besvare det spørsmålet som jeg stilte. I stedet blander Nilsen to helt forskjellige diskusjoner. Det ene er spørsmålet om hvordan man skal bekjempe internasjonal terrorisme, hva slags virkemidler kan vi sette inn, hva slags sivile tiltak har verdenssamfunnet å ta i bruk for å kunne gjøre noe med internasjonal terrorisme. Den debatten blander Nilsen sammen med en debatt om hvordan man kan skape demokrati og fred i Afghanistan. Hvis det Nilsen og Høyre var opptatt av, var å skape fred i Afghanistan, hvorfor har man ikke da engasjert seg i det spørsmålet i de fem år som er gått siden Taliban-regimet overtok? Hvorfor engasjerer ikke Høyre seg i situasjonen i Saudi-Arabia, som på mange måter er veldig lik, hvor kvinner ikke har rettigheter, hvor vi ser at befolkningen undertrykkes, hvor man på alle måter tråkker på demokratiet? Hvorfor er det slik at Høyre forsvarer at et slikt land skal være en alliert i kampen for demokratiske rettigheter? Det gjør at man mangler troverdighet i forhold til det man egentlig sier man skal bekjempe. Hvis det er slik at Høyre har tenkt å legge om linjen og nå være med og bekjempe regimer rundt omkring i verden som er grunnleggende udemokratiske, vil SV være det første partiet som skal støtte dem varmt i det. Men det man ser her, er at man bare har et engasjement når vestlige interesser er truet. Ellers engasjerer man seg faktisk ikke i de land hvor det er udemokratiske styresett. Når det gjelder Midtøsten, skulle man jo i så fall forvente at Nilsen også her kunne være helt klar i forhold til opprettelsen av den palestinske staten, og at han kunne være helt klar når det gjelder forholdene i Saudi-Arabia. Men dette er jo forhold som Nilsen overhodet ikke uttaler seg om. Nå er nok begrepet «hykleri» et uparlamentarisk uttrykk, så jeg skal ikke ta det i bruk, men det må jo være mulig for Høyre, når man sier at man er opptatt av demokrati i forskjellige land, faktisk å være opptatt av det vi ser at USA nå gjør, nemlig at man ikke bryr seg om internasjonale avtaler nettopp for å skape demokratiske løsninger i de ulike landene som Nilsen sier at man også i Høyre er opptatt av å skape demokrati i.",Sosialistisk Venstreparti,2001-11-15
0,I Nationen av 21. februar i år kunne vi lese følgende: «Norsk kostnadsnivå skremmer Södra Cell vekk fra Tofte.» Da blir det et enkelt spørsmål til statsråden: Er det norske kostnadsnivået inklusiv skatter og avgifter såpass høyt at vi konkurreres vekk fra det utenlandske markedet?,Fremskrittspartiet,2013-06-13
1,"Jeg hadde håpet det var mulig å ha noen prinsipielle synspunkter på dette før lovarbeidet kommer hit, f.eks. at vi kunne være enige om at man skal styrke prinsippet om reell åpenhet i de kommunalpolitiske prosessene, som Redaktørforeningen sier. Når statsråden på en måte ikke vil si noen ting om hva han mener om mer åpenhet, er det grunn til å spørre om han ikke har et prinsipielt syn på at man må jobbe for at det må være mer åpenhet i prosesser som fører fram til beslutning, og grunnlagsdokumenter for beslutning, også i kommunale organer, og at det da er viktig at man ikke kan ha noen dokumenter som er unntatt fra offentlighet eller som ikke følger de samme reglene som kommunal forvaltning har, og at det er et hinder for denne åpenheten – at prinsippet må ligge der.",Sosialistisk Venstreparti,2015-11-24
1,"Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren: «Ifølge Finnmark Dagblad har Kystverket valgt å innføre påbudte seilingsleder for farlig trafikk kun på strekningen fra Nordkapp til grensen til Russland. Langs resten av kysten er det fritt fram for oljetankerne til å velge seilingsleder nærmere land. Kystverkets begrunnelse er at normaltrafikken går lenger ut enn 12 nautiske mil, og at det derfor ikke er behov for seilingsleder. Er statsråden enig i at det er klokt å la oljetankerne selv få bestemme hvor nært kysten de vil gå?»",Sosialistisk Venstreparti,2004-01-28
0,"Nå skal vi jobbe med jordvernstrategien, og det er også laget en rapport og en utredning fra Asplan Viak som vi selvfølgelig vil se nøye på, så det er spørsmål vi må komme tilbake til. Det som jeg synes er et stort poeng, er at kommunestrukturen i Norge heller ikke underbygger det at vi tar vare på jorda. Kjører man fra Oslo til Eidsvollsbygningen, passerer man seks kommuner, seks kommuner som kjemper om innbyggere, som kjemper om næringsvirksomhet, som kjemper om å få den veksten som er i dette området. Det mener jeg er et problem for jordvernet fordi en da ikke ser helhetlig på større areal. Jeg tror at bare vi hadde fått til den kommunereformen som vi er i gang med, på en god måte, ville det bidra positivt for jordvernet i Norge.",Fremskrittspartiet,2015-03-04
0,"Jeg må gjenta det jeg sa fra talerstolen i stad, at den rød-grønne regjeringen valgte å holde et høyt tempo. Vi ser at aktiviteten i 2012 og 2013 har vært rekordhøy og kommer til å bli det i 2014. Jeg mener, i likhet med Holden, at jevn aktivitet på norsk sokkel er fornuftig, men jeg mener at det blir krevende å ligge på det nivået vi har ligget på de siste årene. Men det er et mål for Fremskrittspartiet og Høyre å opprettholde aktiviteten på sokkelen opp mot dagens nivå. Det er også i tråd med Holden-utvalget, det er i tråd med det som kommuniseres fra LO, og det er i tråd med det som kommuniseres fra NHO – og det bør heller ikke være en stor overraskelse for Stortinget at Fremskrittspartiet og Høyre mener at aktiviteten på norsk sokkel bør forsøkes opprettholdt.",Fremskrittspartiet,2013-12-12
0,"Til sistnevnte: Jeg tror at samtlige partier og samtlige lokalpolitikere bruker det planleggingsrom som bys dem når de har et prosjekt som berører dem selv. Poenget med statlig regulering er jo å løfte viktige nasjonale prosjekter opp et hakk og skjære igjennom, gjennom bruk av statlig plan. Takk til dem som deltok i debatten. Det er helt riktig som det ble pekt på: Det er ingen ny debatt – dessverre. Men det er fortsatt en viktig debatt. Jeg oppfatter at det er et bredt, tverrpolitisk ønske om å redusere planleggingstiden, at det er bred oppslutning om at vi må redusere bruken av KVU, og at vi må redusere effekten av det innsigelsesinstituttet som ligger i dag. Det må også være grunn til å minne om at staten forsinker seg selv når den f.eks. lar øyenstikkere stoppe vei i to år. For noen dager siden, den 4. april, var det et oppslag i Dagens Næringsliv om det som ser ut til å være et prestisjeprosjekt for denne regjeringen, altså E39, som stopper i to år på grunn av øyenstikkere. Det er av de tiltakene regjeringen må ordne opp i selv. Vi håper at de slipper det, og at de får avløsning. Det er også slik at de dryppene om ny NTP som er kommet før vi har fått hele planen, tyder på at det regimet vi har, fortsetter. Vi fortsetter med å bygge i etapper og smått – med lang planleggingshorisont, tror jeg en av deltagerne her sa tidligere, og det høres sånn ut fra det som lekkes – og det betyr at vi får liten endring. Det blir feil. Faren er også at rulleringen av planen blir så prosjektorientert at de mer prinsipielle og viktige tingene, som planleggingsordninger og tiden det tar å planlegge, drukner. Vi mener at det er synd, og vi mener at det er grunnleggende feil. Vi ønsker oss faktisk en melding til Stortinget om konkrete tiltak for å redusere planleggingstiden fra ti år og helst ned til tre, men iallfall ned til fem år. Viktige grep for å komme i gang er, etter Fremskrittspartiets mening, å bruke langt mer statlig plan, for både vei og jernbane – det siste var med adresse til representanten Langeland – til å bygge store prosjekter. Det betyr raskere utbygging totalt, men det betyr også mindre planleggingstid når færre småprosjekter skal planlegges. Vi må stille konkrete krav om når prosjekter skal være ferdig, og vi må begrense bruken av KVU. Regjeringen har sittet i snart åtte år. Den har iallfall i de siste fire av disse åtte årene snakket en god del om at planleggingstiden er for lang, og at den må kortes ned. De har foreløpig ikke levert, og ingenting fra lekkasjene tyder på at de kommer til å levere – dessverre.",Fremskrittspartiet,2013-04-09
1,"Eg lurer på om ikkje fiskerinæringa vil betakke seg for at Stortinget skal blande seg inn i fiskeripolitikken, dersom det er slik Stortinget har tenkt å oppføre seg når dei skal ta viktige avgjerder for fiskerinæringa. Det hadde kanskje vore ein idé å konsultere avtalepartnaren før ein sa opp avtalen, dersom det var det som var tilfellet. Problemet er at vi i dag ikkje veit kva slags tiltak som vil bli haldne oppe over statsbudsjettet, slik som Molvær Grimstad viste til - at dette ikkje er noko problem, for vi vil få det som ordinære tiltak over statsbudsjettet. Det får vi ikkje vite når vi frå SV si stortingsgruppe spør om det. Fiskeriavtalen er ein av dei få fiskeripolitiske reiskapane vi har igjen, og dersom Kristeleg Folkeparti er oppteke av fiskeripolitikk, burde dei vere opptekne av å ta vare på dei reiskapane som vi har igjen. Fiskeribladet skriv på leiarplass i dag at dei ""skjønner at liberalister i Høyre og Fremskrittspartiet gjerne ser avtalen død og begravet"", men dei undrar seg meir over at dette er i samsvar med den politikken som Kristeleg Folkeparti hevdar at dei står for. Mitt spørsmål til Molvær Grimstad er: Visste Kristeleg Folkeparti om at avtalen kom til å bli sagd opp, før dette forslaget kom frå Regjeringa?",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-15
0,"I innstillingen står det at komiteens flertall viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Når en snakker om det norske folk, snakker en altså om alle norske statsborgere og denne forståelsen er ganske entydig. Samer er også norske statsborgere, og er følgelig en del av det norske folk. Jeg forstår ikke helt hva som ligger i formuleringen «det samiske folk», så jeg vil spørre statsråden om hun kan forklare meg hva som menes med den formuleringen «det samiske folk». Samtidig vil jeg spørre om det innebærer noen forpliktelser, tildeling av nye samepolitiske rettigheter, med bakgrunn i merknaden om at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, altså samer og nordmenn.",Fremskrittspartiet,2011-12-20
1,"Jeg skal få stille dette spørsmålet til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: «Lokalpolitikere fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Oslo ønsker å nekte ukentlige bønnerop fra moskeer. Mener statsråden at et kommunestyre eller bydelsutvalg eventuelt har anledning til å innskrenke religionsfriheten på denne måten?»",Sosialistisk Venstreparti,2000-02-09
0,"Som sakens ordfører synes jeg det nå er tid for en liten oppsummering. Jeg synes det har vært en god og konstruktiv debatt, der signalene fra de ulike partiene, og ikke minst fra statsråden, har vært bra. Jeg synes statsråden har rett i at vi skal være forsiktig med å fordele skyld i forkant i tilfelle ting ikke går som planlagt, og at dette, med tanke på den viljen som alle partier står bak, ikke kan skyldes politisk sommel, eller manglende ønske, men at man skal ha respekt for den teknologiske kompleksiteten som man her har med å gjøre. Så tror jeg også det er viktig og riktig, som statsråden sier, at det her ikke er noen absolutter i forhold til tid og alt dette, men at man gjerne må ha ambisiøse målsettinger som man strekker seg etter. Dette prosjektet har et langsiktig perspektiv, selv om man prøver å komme i gang så raskt som mulig, og det må være et globalt utsyn i det man prøver å gjøre. Derfor er jeg glad for at forsknings- og utviklingsprosessen vektlegges, og at man da samtidig understreker god framdrift. Men jeg synes det blir litt smålig når Sosialistisk Venstreparti forsøker å skape en debatt om hvem som er mest ambisiøse, og skylder på Venstre og Kristelig Folkeparti for ikke å ville stå bak målsettingen om 2014, når vi vet at slike målsettinger – på Kårstø i 2009, Mongstad i 2012, ja, sågar krav om rensing fra dag én – har vært brutt mange ganger før. Det er viktigere da, synes jeg, at det store flertallet her stiller seg bak at det er prosessen og premissene som er gitt her, som er positive, som er gode og klare, og som gjør at aktørene som står bak og skal jobbe i prosjektet, vet hva de har å forholde seg til. Så er det også veldig bra å se at det er en bred stemme her for å stimulere til ytterligere forskning også fra andre aktører, at man skal prøve å legge til rette i større grad for at selskap som IFE, Sargas og andre skal kunne teste ut sin teknologi både på kort og ikke minst i hvert fall på lang sikt, men at dette må være praktisk mulig. For man kan ikke bare trylle Mongstad og TCM-prosjektet til å bli av dobbelt størrelse med tilrettelegging for alt mulig. Jeg ser fram til å få Regjeringens innspill til bruk av CO2 i et mangfold. Jeg tror det er helt riktig, som representanten Halleraker sier, at dette burde vi nok ha fått en egen stortingsmelding om. Man har sett at f.eks. på Kårstø har man gått i én retning og så ombestemt seg underveis ved å inkludere andre premisser for hvem som skulle være prekvalifisert, med de kostnadene som det vil medføre. Jeg tror det hadde vært mye bedre at man tidlig i neste stortingsperiode fikk en bred debatt gjennom en stortingsmelding om premissen både for nye CO2-renseprosjekt og for forskning og utvikling og bruk av CO2. Hvis denne regjeringen kunne ha begynt arbeidet med en slik stortingsmelding, selv om den ikke blir framlagt før i neste periode, ville det være nyttig, tror jeg, for å opprettholde en framdrift på dette.",Fremskrittspartiet,2009-05-07
1,"Jeg må si at jeg reagerer på ordbruken til Venstre, fordi den går ut på å så tvil om hvorvidt partier som på mange måter er enig i Venstres intensjoner, har disse intensjonene selv eller ikke. SV har i mange år, jeg tror helt siden partiet ble stiftet, vært opptatt av at man skal ha åpenhet, og man skal ha innsyn. Og så diskuterer vi spørsmålet om premisser. Det vi gjorde, og det Arbeiderpartiet gjorde ved Thomas Breen, var å være helt konkret i spørsmålsstilingen til Venstre med hensyn til hvordan dette var å forstå. Så får vi svar tilbake som avklarer at da er vi uenige. Hvis Venstre gjennom sitt forslag, slik Inge Lønning også var inne på, mener at man skal legge ut alt til fullt innsyn, om så på Internett, uten at det dreier seg om at man konkret stiller spørsmål om man kan få se det eller det bilag med hensyn til den eller den reisen, er det en form for åpenhet vi mener går for langt. Grunnen til at vi mener at den går for langt, er at det skal tas personvernhensyn. Det skal tas hensyn til de ansatte. Det skal også tas hensyn til representanter dersom representantene f.eks., som jeg har nevnt gjentatte ganger før overfor Venstre, får sykdom, en reise må avbrytes, og de er engstelige med hensyn til hvordan det vinkles av media. Det som har vært Venstres svar på det, er at de har tillit til at media selv vil trekke disse grensene. Det er en tillit – og det vil jeg være rimelig klar på – som SV ikke har. Det kan altså ikke være slik at hensynet til de ansatte skal underlegges medias krav til absolutt og 100 pst. full åpenhet. Jeg tror at om ikke Venstre har fått reksjoner nå, vil de selv få dem om en tid fra sine egne ansatte dersom en så stor grad av åpenhet skulle praktiseres.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-09
1,"Nei, det er SV og jeg helt klar over. Poenget med dette forslaget, der vi ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud til også å gjelde besøksforbud, er å få dette arbeidet i gang. Så er det jo sånn at da må regjeringen komme til Stortinget med resultatet av dette arbeidet. At det er behov for å få det i gang nå raskt, parallelt med en evaluering, må være åpenbart. Jeg oppfatter at statsråden ikke ser noe prinsipielt i veien for å sette i gang et slikt arbeid. Da håper jeg at statsråden vil gjøre det, og at han også ser at det er fullt mulig å kunne støtte et slikt forslag, rett og slett for å få dette viktige arbeidet i gang, og at Stortingets flertall – håper jeg – er med på dette forslaget, så får statsråden et oppdrag han gjerne gjør.",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-08
1,"I et tidligere replikkordskifte i dag med representanten Lilletun kom vi inn på en meningsmåling som i dag er offentliggjort i Nationen, og jeg skal dvele litt mer ved den. Det var interessant, for Lilletun prøvde et offensivt forsvar for skattelettelser, og det klarte han vel bare så måtelig. I hvert fall var det sånn at presidenten mente det skulle bli interessant å høre Lilletun hviske neste gang, og det ville i så måte bli en interessant opplevelse hvis vi skulle oppleve det. Det som er interessant med denne meningsmålingen som er offentliggjort i Nationen, er ikke nødvendigvis hvert enkelt tall, men det den sier: Et klart flertall på nesten 80 pst. ønsker mer penger til skole eller mer penger til eldreomsorg, framfor skattelettelser for folk flest eller skattelettelser for næringslivet. Det er altså et veldig klart flertall som sier at det denne nasjonen må satse på, er fellesskapet og å utvikle velferdsstaten, ikke skattelettelser verken for næringsliv eller for vanlige private skattytere. Og hvorfor er det sånn? Er det virkelig sånn at folk ikke har forstått sitt eget beste, eller er det sånn at det vanlige norske folk ikke ønsker et næringsliv som er oppegående, eller at vi ikke skal ha en vanlig god privat husholdning eller økonomi? Nei, selvfølgelig er det ikke det. Og grunnen til det er at man ser at kontrasten mellom den offentlige fattigdommen og den private velstanden har blitt så stor at et stort flertall av oss rent faktisk mener at de pengene vi har til rådighet, de må vi bruke til å ruste opp fellesskapet. Det er jo heller ikke sånn, og det vet alle, at disse skattelettelsene til norsk næringsliv er det som er avgjørende for om norsk næringsliv er konkurransedyktig eller ikke. Det å tro at norsk næringsliv kan konkurrere på såkalte rammebetingelser som er tilsvarende lav lønn eller lav skatt, vil i praksis være helt umulig. De arbeidsplassene som vi mister, mister vi jo til lavkostland, som har et helt annet kostnadsnivå enn oss. De som allikevel satser i Norge, de satser jo fordi de er så avhengige av kunnskap, kompetanse, det å bygge ting inn i produktet som gjør at de faktisk kan konkurrere med land som har et kostnadsnivå som er vesentlig lavere enn i Norge. Det betyr at det er i denne retningen vi må gå som nasjon. Det betyr at å satse mer på kunnskap, mer på velstand, mer på fellesskapet, er det rent faktisk som over tid også gjør våre bedrifter mer konkurransedyktige. Jeg ønsker at alle norske bedrifter skal være konkurransedyktige, men rent nøkternt, ut fra det finanskomiteen så i Kina i fjor, bl.a. i Shanghai, vet vi jo at hvis det er arbeidskraftkostnader dette dreier seg om, er vi sjanseløse. Vi har ikke nubbesjanse. Det er altså lønnsomt å frakte fisk fra Barentshavet til Kina og tilbake igjen heller enn å sløye fisken i Finnmark. Det er klart at da er vi sjanseløse. Den eneste måten vi overhodet vil være i stand til å lage et konkurransedyktig næringsliv på, er ikke ved mer skattelettelse, men ved å bruke disse pengene til å ruste opp det vi er gode på. Og der kan vi faktisk være best. Og på mange områder er norsk næringsliv simpelthen best, ikke fordi de har lave lønninger, men fordi de er dyktige, de menneskene som jobber i disse virksomhetene. Så sier høyresiden igjen at vi må ha disse skattelettelsene for næringslivet, ellers så skaper vi ikke optimisme, men pessimisme, og vi får ikke nye arbeidsplasser. Ja, mon det. Vi har nesten hundre tusen ledige i dette landet. Tallet på ledige har bare gått svakt ned på tross av at næringslivet hele det siste året har gått meget bra. Norsk næringsliv går bedre enn noen gang. Det er «all time high» på Oslo Børs. Det betyr at denne eklatante sammenhengen som alle påstår, eller særlig høyresiden påstår, mellom det at har man såkalt lavere skatt, ansetter man dermed automatisk nye medarbeidere, det er ikke riktig. Poenget er at det vi nå sannsynligvis er inne i, er en «jobless growth». Det betyr at næringslivet vokser, men samtidig har det bitt seg fast en arbeidsledighet som er altfor høy. En grunn til det er at vi også har en regjering som ikke ønsker å bruke de musklene som finnes i denne salen. Da tenker jeg ikke på de fysiske musklene, men på de virkemidlene som Stortinget eller Regjeringen har til å få ledige hender i arbeid, til å bruke hender og hoder på en fornuftig måte til gagn for alle. I stedet mener man at markedet og næringslivet skal fikse dette, og dermed står vi der med hundre tusen mennesker som ikke kan bruke sin arbeidskraft til gagn for fellesskapet eller til gagn for seg selv. Det er dette som er alvorlig. For hvis det virkelig var slik at skattelettelser til privatfolk eller skattelettelser til næringslivet genererte vekst, genererte arbeidskraft, genererte optimisme, da skulle SV veldig gjerne ha vært med på dette. Men vi ser at det fungerer akkurat like dårlig i Norge som det har fungert i mange andre land som har drevet skattelettelsespolitikk i håp om å få folk i arbeid. Det som skjer, er at mange tar ut rekordstore utbytter, mange ansetter selvfølgelig også folk, men i altfor beskjeden grad i forhold til de rekordoverskudd som i dag meldes fra norsk næringsliv. Derfor er ikke det norske folk så dumme når de i Nationens undersøkelse sier at det vi har bruk for, er å satse på fellesskapet, satse på det som gir grunnlag for framtidig vekst. Og denne kortsiktige politikken om å tro at hvis du bare reduserer en skatt her og der, så skaper det optimisme og flere arbeidsplasser, det er beviselig feil. Det viser den tiden vi er inne i nå, og det viser at det norske folk faktisk er ganske kloke, de vil ha mer fellesskap og mindre egoisme. I så måte er SV hjertens enig med det norske folk.",Sosialistisk Venstreparti,2004-10-04
1,"Dette var et lite avklarende svar fra Fremskrittspartiet og representanten Amundsen. Det er jo et interessant signal fra Fremskrittspartiet at det – slik jeg forstår representanten Amundsen – er selskapene og selskapene alene som skal vurdere og bestemme formen for krafttilførsel til oljeinstallasjonene. Jeg lurer på om jeg skal tolke det som at Amundsen og Fremskrittspartiet ønsker å endre lovverket på dette området. Dette er for så vidt et ekko av Fremskrittspartiets petroleumspolitikk over flere tiår. Det er troen på at mindre offentlig styring og eierskap er veien å gå, alt fra eierskap til konkrete felt til mange års forslag om å legge ned Petroleumstilsynet og innlemme det i Arbeidstilsynet. Det er jo det som er å la seg blende av ideologi. Ikke å anerkjenne behovet for å redusere utslippene fra norsk sokkel bunner jo i Fremskrittspartiets generelle forhold til klimapolitikk – vil jeg tro, og mistenke – og vi vil jo kanskje få avklart den nye klimapolitiske talsmannens syn på menneskeskapte klimaendringer i løpet av neste debatt. Elektrifisering av sokkelen er ikke et ideologisk spørsmål, det er et klimapolitisk spørsmål, det er et energipolitisk spørsmål, og det er et HMS-politisk spørsmål. Så kan representanten Amundsen godt avfeie den diskusjonen med å si at alle andre enn Fremskrittspartiet er blendet av ideologi, men da må jo den kritikken i så fall også ramme Klima- og forurensningsdirektoratet, som i et brev nylig skriver: «Klif mener imidlertid at elektrifisering av Hammerfest LNG er et tiltak innenfor akseptable kostnader i forhold til andre tiltak for å redusere CO2-utslippene og møte Norges nasjonale klimamålsetting. Klif vil derfor anbefale at CO2-fri energitilførsel til Melkøya blir sett i sammenheng med videre utbygging enten dette gjelder første trinns utbygging…eller Tog II.» Mener representanten Amundsen at også Klima- og forurensningsdirektoratet i sine vurderinger lar seg blende av SVs ideologi?",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-12
0,"Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «Statskog SF kjøpte i 2010 bl.a. Borregaard Skoger m.m. for 1,725 mrd. kr. Det hugges nå uforsvarlig mye i den delen av eiendommen som ligger i Hedmark. Uttaket nå, samt varslet uttak i kommende periode, er i forhold til forrige eier fordoblet. Er statsråden enig i at dette kan være uforsvarlig mengde kubikk tømmer som tas ut?»",Fremskrittspartiet,2011-05-25
0,Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren: «Ifølge Dagsavisen 26. januar ønsker Skagerak Energi å søke om konsesjon for bygging av et «rent» gasskraftverk i Grenlandsområdet. Påfølgende dag skriver avisen at statsråden «kan heller ikke garantere at regjeringen vil dekke ekstrautgiftene som et CO2-fritt gasskraftverk vil ha i forhold til et konvensjonelt kraftverk». Hvilke øvrige incentiver ser statsråden for seg blir brukt overfor potensielle gasskraftverkutbyggere for å få igangsatt bygging av CO2-frie gasskraftverk dersom ekstrakostnadene ikke blir dekket?»,Fremskrittspartiet,2004-02-04
1,"Dette var jo et svært positivt svar. Da dette spørsmålet var til behandling i Stortinget i 1998, støttet ikke Arbeiderpartiet det. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå gjør det. Men det som er den store utfordringen, er: I hvilke organ er det Arbeiderpartiet ser for seg at dette spørsmålet skal reises? Vil Arbeiderpartiets regjering komme til Stortinget med forslag om at man starter på et nasjonalt nivå, eventuelt på nordisk nivå? Vil man ta det opp gjennom Sikkerhetsrådet, der Norge nå har en plass, slik at man kan få den internasjonale transaksjonsavgiften som James Tobin i utgangspunktet foreslo? Én ting er jo at man er for det i en muntlig spørretime, noe annet er å reise spørsmålet med tyngde internasjonalt. Min utfordring til utenriksministeren blir hvordan man faktisk skal gå videre. Den internasjonale opinionen som nå reiser seg mot valutatransaksjonene, er tverrpolitisk, den består i utgangspunktet av sosialdemokrater og venstreradikale, men også av mange konservative. Det betyr altså at det finnes en bevegelse for å få til en endring. Og da må mitt spørsmål være: I hvilke organ vil Arbeiderpartiets regjering reise dette spørsmålet, slik at man kan få gjennomslag internasjonalt?",Sosialistisk Venstreparti,2001-02-14
0,"Det var godt at statsråd Storberget husket å legge fram budsjettet i dag, slik at vi da kan ha et eventuelt godt samarbeid i finanskomiteen og faktisk behandle budsjettet! Jeg var et øyeblikk litt bekymret for at man nå tenkte at gjennom flertallet var det ikke nødvendig å gå veien om Stortinget. (Munterhet i salen) Men jeg er veldig glad for at det ble rettet i siste liten. Jeg konstaterer at denne regjeringens framlegg av budsjettet på mange måter viser en regjering som ønsker å administrere. Det har gjennom debatt om trontalen og debatt i media knyttet til Soria Moria II kommet sterk kritikk fra oss i Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen, og vi mangler visjoner og vyer om hvordan man skal reformere det norske samfunnet på viktige områder der velferdssamfunnet har store utfordringer. Dette budsjettet svarer ikke på disse utfordringene. På meg virker dette budsjettet som et ønske om fortsatt å administrere. Ved at man bruker mye oljepenger kan man fortsatt plusse på en rekke områder, men de store visjonene og vyene uteblir. Det er ganske interessant å se på Regjeringens oljepengebruk. Regjeringen bruker mye oljepenger, mer oljepenger enn selv Fremskrittspartiet noen gang har foreslått å bruke. Samtidig begrunner man denne oljepengebruken med at man er i en finanskrise. Derfor kan man bruke så mye penger. Jeg antar at man i 2011 skal begynne å stramme inn på denne pengebruken. Hvordan dette skal gå i hop med Regjeringens egen retorikk – når man nå stort sett plusser på alle offentlige budsjetter, i alle departementer, og bruker mye mer også på offentlig byråkrati – nemlig at man skal begynne innstrammingen om et år, kan bli interessant. Jeg tror man kommer til å møte seg selv i døren så lenge man har det hellige forholdet man sier man har, til den berømmelige handlingsregelen. Finanskrisen er ikke over. Det bekrefter også finansministeren. Hun rettferdiggjør da også en stor oljepengebruk. Men hvis det er slik at man fortsatt har finanskrise, noe jeg tror man har, og hvis man ser at deler av norsk næringsliv har store utfordringer, hvorfor svarer da ikke dette statsbudsjettet på disse utfordringene? Det ligger ikke noe i dette statsbudsjettet som imøtekommer den delen av norsk næringsliv som sliter på grunn av finanskrisen. Finansministeren sa selv at det var store utfordringer innenfor eksportindustrien, verftsindustrien, bygg og anlegg. Men dette er nå deler av norsk næringsliv som ikke blir spesielt ivaretatt av det statsbudsjettet som er framlagt. Da blir det noe hult når man sier at man er veldig opptatt av denne finanskrisen, men ikke svarer på utfordringene i budsjettet som er framlagt. Jeg registrerer også at Regjeringen varsler at rentene kommer til å stige, for det har sentralbanksjefen sagt. Det betyr også en innstramming for mye av norsk næringsliv, og ikke minst også for mange forbrukere i året og årene som kommer. Den store satsingen, som statsministeren snakket om i valgkampen, skulle være eldreomsorg. I dette budsjettet legges det opp til en tilskuddsordning for 2 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene. Det spesielle er at det største løftet, den største reformen som Regjeringen har lovt, nemlig å styrke eldreomsorgen, overlates til kommunene. Det er nå 430 kommuner som skal si om de ønsker å benytte seg av disse tilskuddene. 430 forskjellige kommuner skal si om de har mulighet til å gjennomføre det løftet for eldreomsorgen som Regjeringen lover. Man lover altså på vegne av noen andre, som eventuelt skal vurdere å gjennomføre det. Så vet vi at kommunesektoren, til tross for nye, friske penger fra Regjeringen i dette statsbudsjettet, står overfor store utfordringer – bl.a. har den mye lån. Det er ikke dermed sagt at man klarer denne utbyggingen som Regjeringen nå lover på vegne av kommunene. Og hvorfor skal man ha et tak? Hvis det er viktig å bygge ut sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorfor setter man et tak på tilskuddsordningen på 2 500 plasser? Det skjønner jeg ikke. Hva med helsekøene? Vi vet at vi har over 250 000 pasienter som venter på en viktig behandling ved våre institusjoner. Regjeringens svar på det er en økt pasientbehandling på 1,3 pst. Det er en fattig trøst for mange av dem som med dette statsbudsjettet fortsatt vil stå i kø når budsjettet mest sannsynlig blir klubbet igjennom her i Stortinget. Finansministeren nevnte også samferdsel og skrøt av satsingen der. Ja, det er en stor satsing, men satsingen som er foreslått i statsbudsjettet for 2010, følger ikke opp Nasjonal transportplan som man klarte å vedta for få måneder siden. Man vil altså få et etterslep allerede det første året av Nasjonal transportplan, det viser de tabellene som ligger i proposisjonen. Det er bekymringsfullt, all den tid vi i dag våknet opp til nyheten om at det er ledig kapasitet og at man kunne gjort mer på bygg- og anleggssiden.",Fremskrittspartiet,2009-10-13
0,"I motsetning til representanten Jagland vil Fremskrittspartiet i stor grad og i hovedtrekk si seg fornøyd med den politikken som denne regjeringen har ført i forhold til EØS og Europa, særlig med bakgrunn i den folkeavstemningen vi hadde i 1994. Jeg syns også at statsministeren gav en klar og konsis redegjørelse for den politikken Regjeringen fører. Men for øvrig: En del av denne debatten – jeg sikter da ikke spesielt til statsministeren – har etter mitt skjønn vært preget av nærmest en oppramsing av en del kommentarartikler i internasjonale media som f.eks. Time, Newsweek og Der Spiegel, og hvor det også kan synes som om prosessen er viktigere enn selve det politiske resultatet. Det jeg gjerne vil spørre statsministeren om, er situasjonen i Kosovo, som han ikke berørte. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, står de der i en situasjon hvor det er fare for at det skal bli fullstendig brann. Jeg vet at statsministeren har vært veldig opptatt av dette med menneskerettigheter, noe som også Regjeringen har profilert veldig høyt, så det jeg kunne tenke meg å få en nærmere redegjørelse for, er Regjeringens standpunkt, hva man vil gjøre fra regjeringshold, slik at man ikke opplever en ny – og større – humanitær katastrofe i dette området enn den man allerede har opplevd.",Fremskrittspartiet,1999-01-28
0,"De fleste er vel av den oppfatning at i den situasjonen Statoil er i, med nytt styre og kommende ny konsernsjef, har selskapet mer enn nok med å få orden i sitt eget hus og orden i sine egne operatørskap. Mitt første spørsmål til statsministeren er: Hvorfor legger Regjeringen frem spørsmålet om Hydros tilbud til Stortinget når Regjeringen ikke legger frem noe om hvorledes Statoil bør opptre i den foreliggende situasjonen, til tross for at begge er selskaper som staten har kontrollerende aksjeinteresser i? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen overfor Stortinget fra Regjeringens side? Så er det ganske mange oljeselskaper som i dag er av den oppfatning at dersom de gjør noe Regjeringen ikke liker, risikerer de å bli straffet ved ikke å få tildelt nye lisenser og nye oppgaver. Jeg vil gjerne at Regjeringens sjef definitivt erklærer at den sittende regjering ikke på noen måte vil straffe eller vanskeliggjøre arbeidet for eventuelle nye utenlandske selskaper som byr på Saga.",Fremskrittspartiet,1999-06-02
0,"Representanten vet utmerket vel at det ikke foregår regjeringsforhandlinger i stortingssalen mellom partier i en hypotetisk fremtidig regjering om hva man skal prioritere. Men jeg er overbevist om at Høyre og Fremskrittspartiet i en regjering vil komme frem til langt bedre løsninger for landet enn det dagens regjering gjør. Det er ikke noen tvil om at infrastruktur vil bli prioritert. Infrastruktur er investering for fremtiden, som gjør at næringslivet kan konkurrere, og som gjør at det blir lettere å selge våre varer til utlandet og dermed skaffe flere skatteinntekter til det offentlige. Akkurat det samme gjelder formuesskatten. Vi vil i hvert fall fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Så vil vi få flere næringslivsaktiviteter i Norge. Flere vil gå med overskudd – mer bedriftsbeskatning. Flere varer ville selges til utlandet – mer aktivitet i økonomien. Derfor vil Høyre og Fremskrittspartiet styre landet på en langt bedre måte enn de rød-grønne.",Fremskrittspartiet,2012-05-29
1,"Lat meg først seie at vi frå SV si side òg kjem til å stemme imot forslaget om å oppheve elektronisk kontroll som varetektssurrogat. Eg synest det er uheldig at det vert gjort, og sluttar meg til grunngjevinga som representanten Tajik gav i sitt innlegg. Men det eg skal bruke mesteparten av tida på, er forslaget om det såkalla Infoflyt-systemet. Det er viktig å få på plass reglar for kriminalomsorga si behandling av personopplysningar og korleis dei opplysningane kan brukast. Det er difor bra at det vert føreslått eit slikt regelverk. Men sjølv om vi understrekar viktigheita av det, så gjer ein del bekymringar med omsyn til forslaget at vi kjem til å stemme imot det, og vi fremmar eigne forslag, som eg skal kome tilbake til. Det er to hovudbekymringar. Den første dreier seg om den endringa i kriminalomsorga sitt føremål og arbeid som ligg i forslaget, der det no vil vere slik at i tillegg til å førebyggje og forhindre alvorleg kriminalitet skal ein òg kjempe mot den. Det er ei dreiing i kriminalomsorga sine arbeidsoppgåver som vi synest krev ein heilt anna prinsipiell grenseoppgang og gjennomtenking før ein konkluderer med det. Det betyr at ein altså skal gå frå å gjennomføre straff og rehabilitering til heilt å kjempe mot kriminalitet som ei oppgåve. Eg vil seie at i tillegg til utfordringane knytte til ressursbruk og den prinsipielle grenseoppgangen, kan det òg oppstå uklarheit om kva som er førebygging, og kva som er etterforsking. Eg viser òg til at Advokatforeningen har uttalt tidlegare at ein bør greie ut konsekvensane av den utvidinga av deira arbeidsoppgåver nøyare før ein aksepterer det. Det andre dreier seg om uklarheiter i forslaget som iallfall kan ha personvernmessige utfordringar som ein bør tenkje nøyare gjennom. Det heiter seg altså i forslaget at dersom det «gir grunn til å anta» at innsette eller personar som har vore i kontakt med eller søkjer kontakt med ein innsett, vil gjere eller medverke til dei handlingane som er beskrivne, så kan det gje grunnlag for registrering og utlevering av opplysningar. Korleis ein skal verifisere dei krava til opplysningar som «gir grunn til å anta», er det derimot ganske store uklarheiter rundt. Dette er etter mitt syn ganske sentrale spørsmål, for «gir grunn til å anta», på basis av ikkje ein som har utført kriminalitet, men ein som har kontakt med dei som er i kriminalomsorga, opnar iallfall for relativt vidtgåande tolkingar dersom ein ikkje er presis og har ei nøye oppfølging av det. Det er òg, synest vi, ei for lite god avklaring av kva «annen alvorlig kriminalitet» i forslaget inneber, det treng nøyare presisering. Vi må berre hugse på at vi då opnar opp for ei heilt ny gruppe, dei som arbeider i kriminalomsorga, og gjev dei tilgang til ei betydeleg mengd opplysningar. Vi gjev dei òg moglegheit til å utlevere dei, utan – etter vår oppfatning – god nok presisering og avgrensing av kva det skal gjelde. På bakgrunn av det har vi fremma to forslag. Det andre forslaget har den bakgrunnen at vi nok har grunn til å rekne med at det vert fleirtal for komiteens innstilling her i salen. Det første forslaget er: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag til regulering av kriminalomsorgens behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet, der: – begrepet «alvorlig kriminalitet» er tydelig presisert, – med tydelig krav til verifisering av opplysninger før de registreres, – der endringer i kriminalomsorgens oppgaver er grundigere behandlet.» Vidare er forslag nr. 2: «Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av det nye regelverket i løpet av perioden, for å vurdere konsekvensene av lovendringene med tanke på kriminalomsorgens rolle og innsattes rettssikkerhet.»",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-12
0,"La meg først få takke for en god interpellasjon og et godt og interessant innlegg fra interpellanten. Man kan selvfølgelig lett falle for den politiske fristelsen til å si – når innledningen strekker seg tilbake til en bok publisert i 1998 – at representanten Aasens parti har hatt åtte års mulighet til å tenke visjonært, også på forskning innenfor sikkerhet og beredskap. Men jeg er enig med interpellanten i at det er viktig at vi har et litt overordnet perspektiv på den diskusjonen. Det er av svært stor betydning at forskningsbasert kunnskap og kompetanse er tilgjengelig for å styrke politi- og beredskapsarbeidet. Det er helt avgjørende for at det praktiske arbeidet skal bli mer målrettet. Dette er derfor et veldig viktig tema, og for 2014 er det bevilget om lag 45 mill. kr til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter over Justis- og beredskapsdepartementets eget budsjett. Dette er ca. 5 mill. kr mer enn i 2013. Av den totale bevilgningen i 2014 er 23,2 mill. kr satt av til frie forskningsprosjekter innen justis- og beredskapsfeltet og til mer konkrete oppfølginger av stortingsmeldinger eller offentlige utredninger samt evalueringer og annen kunnskapsinnhenting. Videre er det avsatt 22,1 mill. kr til langsiktig kunnskapsbygging innenfor departementets sektorområde, der Norges forskningsråd er programstyrer. I tillegg kommer forskning som utføres i regi av justissektorens høyskoler, ved Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter, driftstilskudd til konkrete forskningsinstitutter som belastes ulike fagkapitler, samt forsknings- og utviklingsoppdrag i regi av underliggende virksomheter og sektorer. Dette underbygger på mange måter det bildet som interpellanten tar opp, at dette ser fragmentert ut. Samtidig er det et motstykke til det representanten tar opp som en mulig fremtidsvisjon, nemlig et eget forskningsinstitutt. Bredden på samfunnssikkerhets- og beredskapssiden er såpass stor at det er vanskelig å se for seg at man kan få ett samlet nivå, eller ett samlet institutt, som kan løse alle forskningsoppgavene innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det er en tenkning som jeg har stor sympati for, men man må vurdere dette i et mer helhetlig perspektiv. Når det gjelder prosjekter finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet direkte til forsknings- og utviklingsmiljøer, ligger vi i dag om lag midt på treet sammenlignet med andre departementer. Derimot har Justis- og beredskapsdepartementet en relativt lav bevilgning til anvendte programmer i regi av Norges forskningsråd. For 2015 har regjeringen foreslått en bevilgning på 53,5 mill. kr til forskning. Det er en økning både i forhold til budsjettet i 2013 og det rød-grønne budsjettforslaget for 2014. Jeg er enig i at det helt klart er behov for mer kunnskap i justis- og beredskapssektoren. Departementet er derfor nå i sluttfasen med en egen overordnet strategi for forskning og utvikling. Det er første gang departementet lager en egen forsknings- og utviklingsstrategi. Det har man hatt mulighet til å gjøre tidligere også. Målet er selvfølgelig å bidra til mer kunnskapsbasert og målrettet virksomhet i egen sektor. Det er en ambisjon å styrke den langsiktige kompetansebyggingen i forskningsmiljøene innenfor Justis- og beredskapsdepartementets områder. I forbindelse med arbeidet med forskningsstrategien har vi mer systematisk enn tidligere kartlagt kunnskapsbehovene i justis- og beredskapssektoren både fra departementets ståsted og fra virksomhetenes ståsted. Denne kartleggingen viser at det er store kunnskapsbehov, og at det på enkelte områder er liten kompetanse i forskningsmiljøene innenfor departementets ansvarsområder. En viktig bestanddel i arbeidet med strategien og den videre oppfølgingen av denne vil være å gjøre departementene og virksomhetene bedre i stand til å nyttiggjøre seg forskning som grunnlag for utvikling av politikk og forvaltning. En utfordring for justis- og beredskapssektoren er at mange forskningstemaer er av tverrsektoriell karakter. Dette gjør det også nødvendig å ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot samarbeid med andre departementer om prosjekter og programmer. Jeg vil trekke frem noen områder hvor det innenfor rammene av midlene departementet har satt av til FoU, er tatt initiativ til en økt innsats i 2014. I juni 2014 lanserte regjeringen en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kunnskap og kompetanse er et av de prioriterte områdene i handlingsplanen. Behovet for forskning på feltet vektlegges. Innen justissektorens område er det allerede utlyst og tildelt to forskningsprosjekter i 2014 som oppfølging av tiltak i handlingsplanen: et prosjekt om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene og et prosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Forskningsinnsatsen på feltet vold i nære relasjoner styrkes ved at det i 2014 er utlyst og etablert et eget forskningsprogram. Dette er et femårig forskningsprogram, og den totale kostnadsrammen er på 25 mill. kr. Oppdraget er tildelt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA. Forskningsprogrammet skal bidra til å styrke og utvikle den tverrfaglige innsatsen og teoriutviklingen på området, og til økt forståelse for hva vold i nære relasjoner handler om. Kunnskap om voldens omfang, årsaker, karakter og konsekvenser er avgjørende for god kvalitet i hjelpetjenestene. I tillegg til å etablere et nytt forskningsprogram om vold i nære relasjoner ved NOVA øker regjeringen bevilgningen til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, med 5 mill. kr årlig over fem år fra 2014, til forskning om vold i nære relasjoner. I 2014 har det også vært en styrking av forskningen på feltet IKT-sikkerhet. Totalt er det satt av 4 mill. kr til dette formålet. Denne bevilgningen er brukt til å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik. Forskning på IKT-sikkerhet er et prioritert område fremover. Justis- og beredskapsdepartementet er også med på finansieringen av det tverrsektorielle forskningsprogrammet SAMRISK II. Programmet startet i 2013 og vil gå over en periode på fem år. Den årlige bevilgningen er på totalt 20 mill. kr, og Justis- og beredskapsdepartementet bruker 13 mill. kr. Formålet med programmet er å øke kunnskapen om trusler, farer og sårbarhet. Oppmerksomheten retter seg bl.a. mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med stort skadepotensial. Dette er langsiktig kunnskapsbygging, og det er satt i gang flere prosjekter i høst, bl.a. om temaer knyttet til radikalisering, økt risiko ved digitalisering og organisering av sikkerhets- og krisehåndtering. Det nystartede forskningsprogrammet Horisont 2020 i regi av EU vil også være av stor betydning for justis- og beredskapsfeltet. Her er det viktig at vi er aktivt på banen. Det vil prioriteres virkemidler for kompetansebygging i forskningsmiljøene som kan øke sannsynligheten for at norske forskere vinner frem i konkurransen om midler fra dette programmet. Aktuelle områder i forskningsprogrammet Horisont 2020 for justis- og beredskapssektoren er samfunnssikkerhet, forebygging av kriminalitet og migrasjon. Vi har erfaringer fra tidligere med en relativt høy tildeling fra EUs tidligere program, Security-programmet. Arbeidet som pågår med organisering av politiet, er også viktig med tanke på politiets evne til å dra nytte av forskningsbasert kunnskap. Med færre og større politidistrikter vil det bli lettere å se virksomheten under ett og trekke veksler på både forskningsbasert og annen kunnskap. Jeg ser sterkere fagmiljøer rundt om i landet som et verktøy for å sikre en høyere faglig standard på polititjenestene i hele landet. Samtidig skal vi ha et nærpoliti som sikrer god lokalkunnskap, bl.a. gjennom systematisk dialog med kommunene og andre samarbeidspartnere. Både forskningsbasert kunnskap og lokalkunnskap er sentrale byggesteiner for fremtidens politi. Til slutt vil jeg igjen vektlegge betydningen av at kunnskap må ligge til grunn for det arbeidet som gjøres i hele justissektoren. Dette innebærer at vi må satse på bygging og formidling av kunnskap. Det å legge til rette for en klar forskningsstrategi er en veldig viktig brikke i dette arbeidet. Det handler om å sikre at kunnskap formidles i egen sektor, og at den blir tatt i bruk, og således bidrar til at vi prioriterer riktig, slik at innsatsen blir satt inn der det er størst behov, og der den gir størst gevinst. Evnen til å utvikle seg og ta til seg ny kunnskap er helt essensiell for å sikre en effektiv og fremtidsrettet justissektor. Jeg vil også takke interpellanten for et innlegg som bidrar til å heve blikket – som egentlig var interpellantens hovedformål, etter hva jeg forsto – fordi det er nødvendig å tenke litt nytt og annerledes. Vi jobber nå med vår første forskningsstrategi nettopp med det for øye at vi skal sikre en mer kunnskapsbasert beredskapssektor. Det er ingen tvil om at det over tid har vært satset altfor lite på forskning innenfor dette feltet. Det tror jeg det er en relativt bred enighet om rent virkelighetsforståelsesmessig. For oss er det viktig at vi satser på den relevante forskningen fremover for å sikre at vi er bedre i stand til å håndtere den typen situasjoner som vi fra tid til annen dessverre kommer opp i. Har man i bakhodet at Gjørvkommisjonen bl.a. pekte på at f.eks. politiet ikke hadde utviklet seg til å være en lærende organisasjon, viser det også at dette ikke bare handler om forskning, men om hvordan man skal få implementert resultatene av forskningen inn i den håndteringen som faktisk skal skje i etatene.",Fremskrittspartiet,2014-10-14
1,"Det er sagt at et av de områdene der man skal skape nye arbeidsplasser rundt omkring i Norge, er innenfor IT. Det er et av de områdene der det skal være enklest å skape nye distriktsarbeidsplasser. Men så opplever man at kostnadene med å etablere denne typen arbeidsplasser er langt større i distriktene enn de er i sentrale strøk. Representanten Arnstad var inne på dette i sitt innlegg, og nevnte som eksempel Namdalen kontra Oslo. Jeg har sjøl opplevd at bedrifter faktisk har blitt lagt ned fordi driftskostnadene og etableringskostnadene på IT-sida er så store i Distrikts-Norge at man faktisk finner det lønnsomt å flytte inn til byene, der kostnadene er mye lavere. Jeg vil stille næringsministeren et konkret spørsmål: Vil næringsministeren sørge for at det blir like konkurransevilkår for IT-bedrifter i distriktene og i byene når det gjelder kostnadene ved diverse IT-løsninger?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-21
0,"Når man blander sammen formål og virkemidler, blir det ofte en ganske rotete debatt. Det er det jeg oppfatter at representanten Holmås mfl. gjør. Det er altså ikke slik at det å ivareta og legge til rette for at samisk språk, samisk kultur og samisk identitet skal ha overlevelsesmulighet i det norske samfunnet, er lik den politikken som føres i dag. Det er mange måter å tilnærme seg det på. Fra vårt utgangspunkt handler det om å legge til rette, ikke tvinge andre. Det er en svært stor forskjell på de to tingene å legge til rette og å tvinge andre. Da vil man se at her handler det om virkemidler og ikke om målsetting, for den kan vi godt være enig i. Så er altså poenget det at til syvende og sist, når man snakker som om at samisk kultur, samisk tradisjon er noe man liksom kan vedta eksisterer – i dette storting – er det den enkelte same som selv må ta vare på sin identitet.",Fremskrittspartiet,2011-02-15
0,"Helseministerens innlegg var både avklarende og ikke avklarende. Hvis jeg oppfattet det som ble sagt, korrekt, vil helseministeren i denne sammenheng fremdeles se på såkalte samfunnsøkonomiske ordninger og distriktsproblematikken, arbeidsplasser osv. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hva distriktspolitikk har med denne saken å gjøre. Vi har vedtatt en sykehusreform med foretaksmodell, og foretakene er tillagt all myndighet i hvordan man skal organisere, drive og utvikle den fremtidige spesialisthelsetjenesten i Norge. At vi med vårt mandat, fra et politisk ståsted, skal komme inn med distriktspolitikk og legge dette inn i denne sammenheng, det skjønner jeg ikke. På den annen side: Det som var positivt i helseministerens innlegg, var at de farene jeg har gjort rede for i min interpellasjon, både i teksten og i innlegget, nemlig betydelig reisevirksomhet, fordyrende innkjøp, monopolisering av levering og et formidabelt byråkrati, ville ikke helseministeren gå inn for. Og det er betryggende å høre, men det skal bli meget interessant å se hva sluttresultatet av dette blir. Men jeg synes nok at det er på sin plass å etterlyse en offentlig utredning om dette som er god nok. Den foreligger ikke. Og den konsulentrapporten som er utarbeidet i nord, er for mitt vedkommende ikke god nok som dokumentasjon for å påvise noe som helst.",Fremskrittspartiet,2002-02-21
1,"La meg starte med å si at jeg er glad for at vi har en ganske lik oppfatning av virkeligheten. Jeg er enig med representanten Hareide i at vi trenger både de generelle virkemidlene og de mer målrettede. Det er heller ikke sånn at bare man tar fra folk en støtte, som f.eks. kontantstøtten, vil de automatisk få seg et arbeid. Det kan være mange barrierer som gjør at det ikke er så enkelt. Særlig er jeg opptatt av innvandrerkvinnene. Hvordan kan vi sikre at de viktigste erfaringene vi har gjort med kvinnefrigjøring og likestilling i Norge – altså det å få seg egen inntekt og den friheten som ligger i det – også kan bli innvandrerkvinner til del? Det ønsker jeg at vi skal diskutere, men også at vi skal komme ut med flere virkemidler i forbindelse med integreringsmeldinga og i forbindelse med neste års budsjett. Det er min ambisjon. Da pekte jeg på dette tiltaket som kalles Ny sjanse, som er oppsøkende virksomhet særlig rettet mot kvinner som f.eks. har gått på kontantstøtte. Men vi ser at det kreves en ekstra innsats for å nå en del av de kvinnene og for at de også skal få muligheten til å forsørge seg sjøl. Da handler det ikke alltid heller om det som ofte sies, nemlig at vi skal få dem i jobb. Det handler om å tilrettelegge. Vi trenger ikke å ha ovenfra-og-ned-perspektiv eller en offertilnærming, men heller sørge for at vi er inkluderende i måten vi tilnærmer oss problemet på. Jeg tror det er viktig også for hva slags resultater vi oppnår. Et annet eksempel på målrettet arbeid handler om barnevernet. Vi vet at barn som har vært i barnevernet, ofte har mye dårligere odds for å klare seg seinere. Og vi har mye arbeid som vi må gjøre, og som vi også legger til rette for nå gjennom den stortingsmeldinga og proposisjonen som skal komme, som dreier seg om f.eks. det å rive ned gjerder mellom ulike instanser som har et ansvar, men som i dag samarbeider for dårlig, og jeg viste også til det i mitt hovedinnlegg. Så dette med utdanning: Vi vet at det å få seg videregående utdanning, og stå det løpet ut, er utrolig viktig for hva slags muligheter du får seinere. Da begynner kampen for økt gjennomføring allerede i barnehagene. Derfor er barnehagene så innmari viktig. Så handler det om flere timer, leksehjelp, det dreier seg om mer valgfrihet og praksis i ungdomstrinnet, sånn at flere kan få motivasjon til å stå løpet ut. Så har vi Ny GIV, og vi har også det som kalles LUS-prosjektet, som ligger under mitt departement. Jeg vil også nevne Nattergalen, som er et eget mentortiltak for folk som skal utdanne seg til barnevernspedagoger.",Sosialistisk Venstreparti,2012-05-14
1,"I en tid med globalisering og fri kapitalflyt over landegrenser er politisk styring og sosiale rettigheter under press. I den sammenheng er Norden et forbilde, også Nordisk Råd som en mellomstatlig samarbeidsform. Vi har mye felles i Norden, vi er naboer og har mye felles historie. Vi er små land, men er blant de rikeste i verden, og vi har lyktes i å utvikle de mest avanserte velferdsstatene kombinert med økonomisk velstand. Vi har kombinert høye standarder og rettigheter for folk. Norge er på topp i verden i arbeidsproduktivitet. Norden ligger på topp i levekår. Heidi Grande Røys er minister for nordisk samarbeid. Hun er også IKT-minister, og undersøkelser viser at Norge og Norden ligger på topp i tilgang til bredbånd. Det er ikke tilfeldig. Det er et resultat av et sterkt statlig engasjement og et spleiselag mellom det offentlige og det private, og det kalles den nordiske modellen. Jeg vil trekke fram noen områder som SV mener er særlig viktige i vårt samarbeid i Nordisk Råd – utdanning og forskning, nordområdene, klima og miljø og ikke minst bekjempingen av trafficking og prostitusjon. Det er et sterkt behov for samarbeid mellom de nordiske land for å bekjempe trafficking og prostitusjon. Det gjøres ved å utarbeide felles nordiske tiltak overfor de land som i dag er leverandører av prostituerte, og ikke minst er det viktig med tiltak for å gi kvinner og barn beskyttelse, utdanning, jobb – og en framtid. SV er fornøyd med at Nordisk Råd prioriterer satsing på felles utdanning. Et felles nordisk masterprogram, Nordic Master Program, etableres nå med første studentopptak høsten 2008. Det skal medvirke til at nordiske universiteter og høyskoler hevder seg internasjonalt. Målet må være å utvikle og forsterke samarbeidet i Norden rundt utdanning, helt fra grunnskolen og opp til forskningsmiljøene. Norden har mye felles å ta vare på i møte med globaliseringen. Norge har støttet aktivt opp om globaliseringsarbeidet til Ministerrådet, der utdanning, forskning og innovasjon spiller sentrale roller. Det handler om å styrke den nordiske velferdsmodellen gjennom fornyelse og forskning. Samarbeid mellom forskning og innovasjon står sentralt i NordForsk, som fikk sin første strategi i 2006, og Nordisk Innovasjonssenter. I 2006 ble det også opprettet fem nordiske sentre for forskning – to innenfor velferd og tre innenfor sunn mat. For det andre er det viktig at Norge drar Norden inn i et arbeid med en offensiv nordområdestrategi. Norge har lagt vekt på Nordens betydning som en foregangsregion i arktisk forskning. Vi kjenner til det utrolig viktige arbeidet til Arktisk Råd, som består av de fem nordiske land samt USA, Canada og Russland. Norden har formannskapet i Arktisk Råd fram til 2013, og det lederskapet bør vi bruke godt, ikke minst til å ha klimaendringer og miljøgifter i nordområdene kontinuerlig på dagsordenen. Arktisk Råds rapport om klimaendringene i arktisk område var banebrytende og et forvarsel om rapporten fra FNs klimapanel som kom i år. Vi må styrke innsatsen for å hindre menneskeskapte klimaendringer. De vil ramme våre områder spesielt ille. Det nordiske miljøsamarbeidet er omfattende og bør styrkes ytterligere i åra framover, og Norden bør framstå som en miljøpolitisk foregangsregion. Til slutt: Noen forsøker å redusere betydningen av Nordisk Råds samarbeid. Jeg mener at samarbeidet i Nordisk Råd er ekstremt viktig, spesielt på regjeringsnivå, men også folk til folk-samarbeid og politiker til politiker-samarbeid. Det er viktig at vi har et samarbeid basert på å bygge en nordisk region, basert på fredelige tradisjoner og samhandling mellom gode naboer. Den nordiske modellen er et godt eksempel også for resten av verden. Sterkt fellesskap og godt samarbeid er viktig for at enkeltmenneskene skal få utfolde sine liv. Det er den nordiske modellen, og derfor er Nordisk Råd ekstremt viktig.",Sosialistisk Venstreparti,2007-10-23
1,"Jeg beklager at jeg tar ordet igjen, men det ble nesten nødvendig etter den retoriske raljeringen representanten Hagen hadde her nylig. For å si det sånn: Man diskuterer ikke så mye saken, det er liksom på en måte retorikken som betyr noe. For det er klart at Arbeiderpartiet begrunnet jo også flyfaglig valget av Gardermoen. I den proposisjonen som ble framlagt, var det et stort kapittel om regionale konsekvenser. De skjulte ikke at det var et viktig element for dem – hvordan det vil påvirke kommuneutviklinga, hvordan det vil påvirke når det gjelder sentralisering, hvordan det vil vri veksten i bosetting og arbeidsplasser osv. Det var en viktig bit av Gardermoen, og jeg tror det var det som for Arbeiderpartiet skilte Gardermoen fra andre alternativ – ikke det flyfaglige. I den debatten som gikk da – jeg støttet verken Arbeiderpartiets Gardermo-forslag eller Hobøl-forslaget – sa jeg følgende: «Lokalisering av flyplass har også betydning regionalt, og vi ser det som positivt at vi kan unngå å legge større press på allerede pressede områder i Oslo og ved Oslofjorden. Hobøl vil utvilsomt fungere mer sentraliserende enn Gardermoen.» Det var en del av debatten; nå siterte jeg fra meg sjøl, og det var flere som var opptatt av den biten der. Det var en viktig bit i debatten, men sjølsagt ikke den eneste. Dersom Gardermoen-alternativet ikke hadde vært brukbart flyfaglig, tror jeg heller ikke Arbeiderpartiet hadde valgt det. Det er nemlig ikke sånn at det på alle områder scorer så mye dårligere enn andre alternativ. På noen områder gjør det det, på noen bedre. Dette tror jeg var et viktig element for Arbeiderpartiet. De får da eventuelt forsvare seg sjøl videre, men jeg har bare ikke sans for den type retorisk debatt som ikke går inn i kjernen av saken. Til representanten Hove må jeg si: Når man driver med kontroll, skal man liksom heve seg over innholdet i de standpunktene man hadde den gangen. Poenget er at dette mindretallet i komiteen, som ser ut til å bli et flertall i denne sal, nettopp stiller spørsmål man vil ha svar på som har å gjøre med den politiske prosessen, kampen på den politiske arena, som vi avgjorde her i en politisk strid, hvor de da har glemt sine egne standpunkter. Representanten Hove har jo ikke et standpunkt fra den tida. Det måtte være hyggelig å kunne se tilbake: Hva gjorde vi da? Og da kunne man kanskje ha sluppet å sitte her, man kunne vært fri. For i etterpåklokskapens lys må jeg si at det er mange som nå plutselig har kommet til helt andre konklusjoner enn den gangen. Jeg må si jeg er veldig overrasket over at Senterpartiet fortsatt føler behov for å få gransket hvorfor man ikke fikk et likeverdig alternativ å sammenlikne Gardermoen med, at man vil granske hvorfor man sammenliknet med en delt løsning som var litt spesiell, at man føler behov for å granske at Hurum ble frafalt, bygde på mangelfullt faktagrunnlag, jf. egentlig skrinlagt av regjeringen Syse, med Lars Jakob Lie fra Kristelig Folkeparti som samferdselsminister, og at man liksom nå viser til at det ikke ville ha tatt mer enn tre måneder å utrede Hobøl – vi visste jo at det ikke var noen lang prosess. Men verken Senterpartiet eller SV hadde ønske om det. Og hvorfor skulle vi granske om vi gjorde noen vedtak vi ikke hadde noe ønske om? Det er mulig vi nå har behov for å granske stortingsrepresentanters rett og historie, men det er jo ikke det man har bedt om her – det var kanskje det man burde be om.",Sosialistisk Venstreparti,2000-04-04
0,"Jeg vil takke interpellanten Stordalen for viktige innspill i en veldig viktig debatt. Målet med barnevernstjenestens arbeid er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Formålet er å bidra til at barn og unge får trygge og gode oppvekstsvilkår. Hjelpetiltak er viktig i barnevernstjenestens arbeid for å oppnå akkurat disse formålene. Hjelpetiltak skal hjelpe barna i familien og forebygge mer inngripende tiltak. Hjelpetiltak i hjemmet er de klart mest brukte tiltakene i norsk barnevern. Nærmere 80 pst. av hjelpetiltakene ble i løpet av 2012 gjennomført i hjemmet. Dette samsvarer også med barnevernlovens utgangspunkt. For lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og at hjelp etter barnevernloven primært skal gis i hjemmet. Hjelpetiltak i hjemmet skal alltid vurderes før mer omfattende tiltak iverksettes. Det er viktig å ha oppmerksomhet på dette nettopp for å kunne forebygge mer alvorlige situasjoner og mer inngripende tiltak, som f.eks. omsorgsovertakelse. Formålet med å sette i verk hjelpetiltak i familien er å bidra til positiv endring hos barnet og i familien. Det er viktig å finne tiltak som styrker familiens ressurser, og da må det iverksettes både tiltak som er rettet mot barnets behov, og tiltak som går ut på å bedre foreldrenes omsorgsevne. Ordlyden i barnevernlovens bestemmelse om hjelpetiltak er endret fra 1. januar i år, slik at formålet om å bidra til positiv endring hos barnet eller familien skal gå klart fram av loven. Foreldrene er de viktigste personene i barns liv. Jeg er opptatt av at vi må gi foreldre som sliter, den støtten de trenger for å være gode omsorgspersoner for sine barn. Tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre, vet vi kan forebygge omsorgssvikt. Vi vet også at de første leveårene har stor betydning for barns utvikling. Derfor er det viktig å ha særlig oppmerksomhet på de barna som er under seks år. Hjelpetiltak er som hovedregel frivillige tiltak. Frivillige tiltak må alltid vurderes før tvangstiltak. Det er viktig at det bygges tillit mellom familien og barnevernstjenesten. Norsk barnevernlovgivning og praksis bygger på at hjelp og støtte til barn og unge i utgangspunktet skal baseres på samarbeid og frivillighet. Adgangen til å pålegge hjelpetiltak er dermed snever, men hjelpetiltak kan pålegges av fylkesnemnda i noen tilfeller. I forarbeidene til barnevernloven beskrives viktigheten av at hjelpetiltak skjer i samarbeid med familien. Årsaken til det er at en gjennomføring av hjelpetiltak mot foreldrenes vilje ofte vil være vanskelig. Samarbeid mellom barnevernstjenesten og foreldrene blir ansett som viktig for at hjelpetiltakene skal ha en funksjon. Utstrakt bruk av tvangstiltak vet vi kan utfordre foreldrenes tillit til barnevernet. Utgangspunktet for barnevernets tjeneste er derfor samarbeid om frivillige, egnede og tilpassede hjelpetiltak. Vi har i den senere tid sett en økning i bruken av akuttvedtak. Jeg mener at verdien av frivillighet ved fastsettelse av hjelpetiltak må veies mot barnets behov for trygge oppvekstsvilkår og rett til hjelp til rett tid. Barnets beste skal alltid være avgjørende ved valg av tiltak etter barnevernloven. I regjeringsplattformen framgår det at regjeringen vil at barnevernet må få større adgang til å gi nødvendige hjelpetiltak, også uten samtykke, der det er nødvendig for å forebygge omsorgsovertakelse. Det aller viktigste er å hjelpe de barna som trenger det. Vi vet at omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak. For i større grad å kunne forebygge omsorgsovertakelse kan det være nødvendig at flere hjelpetiltak enn i dag skal kunne pålegges av fylkesnemnda. Dette vil sikre at tilstrekkelige og effektive hjelpetiltak etableres i rett tid, selv om foreldrene motsetter seg det. Slik reglene er i dag, er det få hjelpetiltak som kan gjennomføres ved pålegg. Fylkesnemnda kan om nødvendig pålegge at det skal settes i verk tiltak som opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud for barnet. Fylkesnemnda kan også pålegge tilsyn. Tilsyn gjennomføres av barnevernstjenesten ved meldte eller uanmeldte tilsyn i hjemmet. Formålet er å kontrollere at barn ikke utsettes for forsømmelser, overgrep eller mishandling. Dersom tilsynet skal kunne pålegges, må vilkårene for omsorgsovertakelse være oppfylt. Pålegg om hjelpetiltak benyttes svært lite i praksis. I 2012 ble det totalt fattet bare fem vedtak i fylkesnemndene som gjaldt pålegg om hjelpetiltak. I 2013 var det tilsvarende antallet to. I fjor vår, ved behandlingen av Prop.106 L for 2012–2013, sluttet Stortinget seg til forslaget om å utrede om hjelpetiltak i større grad skal kunne pålegges foreldrene. Bakgrunnen var viktige forslag fra Raundalen-utvalget i NOU 2012: 5, Bedre beskyttelse av barns utvikling. Utvalget foreslo at fylkesnemnda bør kunne pålegge foreldrene flere typer hjelpetiltak for en tidsbegrenset periode. Utvalget foreslo videre å senke dagens beviskrav for å kunne pålegge tilsyn i hjemmet samt å utvide dagens adgang til å pålegge kompenserende tiltak. Utvalget presiserte at pålegg om hjelpetiltak vil være med på å understreke sakens alvor for foreldrene, men òg kan virke motiverende for foreldre med endringspotensial. Jeg kan allerede nå si at jeg ønsker å utvide dagens adgang til å pålegge hjelpetiltak. Hvordan de endringene skal uformes, må jeg utrede nærmere. Men i den utredningen må viktige hensyn knyttet til barns beste, verdien av frivillighet og utfordringen knyttet til tvang veies opp mot hverandre. Jeg ønsker òg å utrede om flere kompenserende tiltak, som f.eks. opphold i besøkshjem, avlastningstilbud, fritidsaktiviteter eller bruk av støttekontakt, skal kunne pålegges, der dette anses som nødvendig. Jeg vil òg vurdere om fylkesnemndene skal kunne gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. I dag er det ikke mulig å pålegge slike tiltak. Det er ut ifra tanken om at frivillighet er en forutsetning for at tiltakene skal ha effekt. Det kan hende at manglende kunnskap om tiltakene og frykt for å ta imot hjelp er foreldrenes begrunnelse for å avvise tiltakene. Vilkårene for når slike tiltak bør kunne pålegges vil òg bli vurdert. I tillegg ønsker jeg å vurdere muligheten for å senke vilkårene for å pålegge tilsyn. I dag kan fylkesnemnda pålegge tilsyn når vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede. Det innebærer at tilsyn først kan pålegges når situasjonen for barnet er særlig alvorlig. Dersom dagens strenge vilkår blir lempet på, vil tilsyn som hjelpetiltak kunne bli mer egnet. Som svar på interpellantens spørsmål angående lovendring, vil jeg avslutningsvis informere om at arbeidet med å vurdere en lovendring om pålegg av hjelpetiltak allerede er godt i gang.",Fremskrittspartiet,2014-05-27
0,"Det kunne vært fristende å ta en replikk på det siste som representanten tok opp, men jeg skal ikke det. SV er jo kjent for å ville fordele godene. De er sterke tilhengere av skatter og avgifter, en omfordeling, utbytte, formuesskatt, skatter på forbruksmateriell, arveavgift osv. I mandagens utgave av VG kunne vi lese om hvilke konsekvenser landbruksstøtten ville få for enkelte kjendisbønder, som VG kalte dem. Blant annet kunne vi lese at godseier Løvenskiold, som kanskje ikke er av dem som har minst fra før, vil motta nærmere 1,5 mill. kr hvert år som følge av oppgjøret. Er det ikke et paradoks for SV at mens partiet prøver å fordele godene gjennom skattlegging av dem som har mest fra før, så går de inn for å overføre millioner av kroner til de samme menneskene hvis de skulle ha noen kyr på båsen?",Fremskrittspartiet,2008-06-18
0,"Jeg vil takke representanten for et veldig godt spørsmål om et veldig alvorlig og viktig tema. Det er helt avgjørende hensyn også bak den politireformen som vi nå står foran, bl.a. å sikre at vold i nære relasjoner skal prioriteres høyere. Det er særskilt nevnt i avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre at kompetansen og måten en skal følge opp og forebygge den typen kriminalitet på, skal vesentlig styrkes. Det er også en av beveggrunnene, ikke bare det å være ute blant folk og ha et nærpoliti, men også å løse de vanskeligste og vondeste sakene som politiet håndterer, bl.a. vold i nære relasjoner. Og der er det to perspektiver som er viktig: det ene er å sikre det i politireformen når politireformen iverksettes, men det er også viktig at en gjennom prosessen med politireform ikke glipper på de vanskelige sakene, at en har det nødvendige trykket underveis i politireformen, slik at en ikke leverer dårligere på dette enn det en allerede gjør. Og så er det et vesentlig forbedringspotensial. Riksadvokaten har satt opp dette i sitt disponeringsskriv som et prioritert område, og Politidirektoratet følger opp det med sine politimestere i hele landet for å sikre at det får det nødvendige fokus. Det er gjennom den styringslinja vi er nødt til å sikre at politiet håndterer disse sakene enda bedre enn det som gjøres i dag, for det er riktig som representanten sier; det er mange eksempler på at dette er for dårlig.",Fremskrittspartiet,2015-03-18
0,"Politiet er en rammestyrt virksomhet. Det betyr at politiet skal gjennomføre de oppgavene de er pålagt innenfor de rammene som politiet til enhver tid får. De rammene blir fastsatt av Stortinget i de årlige budsjettbehandlingene. Det er helt åpenbart at det er enkelte politidistrikt som vil bli utfordret mer enn andre politidistrikt når det blir mer snøscooterkjøring, og det er en politioppgave på linje med alle andre politioppgaver å sørge for at den virksomheten som skjer innenfor det enkelte politidistrikt, blir ivaretatt på en god måte og innenfor de rammene som er fastsatt av Stortinget.",Fremskrittspartiet,2015-05-06
1,"Jeg takker for svaret. Det er ikke noen særlig god måte å debattere på å si at vi alltid misforstår, og spesielt ikke etter at statsråden startet med å si «etter min mening». Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet litt og kanskje også prøve å være litt mer konkret. Det er riktig at det i privatskoleloven er foreslått en begrensning, nemlig at den gjelder ikke-kommersielle aktører, men ellers er det fritt fram. Etter den nåværende privatskoleloven er det helt andre begrensninger for å opprette en privatskole. Da blir mitt spørsmål helt konkret: Føler utenriksministeren seg helt sikker på at vi med de posisjonene som Norge har lagt fram, vil hindre utenlandske kommersielle aktører i å etablere privatskoler i Norge?",Sosialistisk Venstreparti,2003-01-15
1,"Nå sitter vi i en regjering som allerede i denne stortingsperioden har klart å stoppe oljeutvinningen utenfor Lofoten og Vesterålen, og det er vårt mål at det skal vi gjøre i neste periode også: sitte i en regjering som ikke bygger ut oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Og vi gjør dette til en av våre hovedsaker i valgkampen, nettopp fordi vi mener alvor. Men det å innlede en debatt om et så viktig spørsmål gjennom å stille ultimatum i offentligheten tror jeg ikke er den riktige måten å føre debatt på for regjeringspartier. Da tror jeg også en god del folk i Arbeiderpartiet, som godt kunne tenkte seg å stille ultimatum den andre veien, hadde fått vann på møllen, og da tror jeg vi har det gående. Nå har Lars Sponheim vært veldig klar på at han ikke vil sitte i noen regjering sammen med Fremskrittspartiet i det hele tatt. Men jeg tror at Lars Sponheim mye heller ønsker seg en regjering – han får muligheten senere – som består av SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet (presidenten klubber), der vi ikke borer utenfor Lofoten og Vesterålen, enn å bakke opp en regjering av Fremskrittspartiet og Høyre som vil bore.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-14
0,"Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren: «HV-våpen skal kunne oppbevares hjemme, men de skal utstyres med kammerlås, og ammunisjonen skal lagres sentralt, mener et utvalg som ble nedsatt av Forsvarets overkommando. Undertegnede er av den sterke oppfatning at dette vil svekke HVs handlekraft og ikke minst øke reaksjonstiden betraktelig. Hva vil statsråden gjøre med dette, slik at HVs mannskaper kan utføre sin jobb slik meningen er?»",Fremskrittspartiet,2002-02-13
1,"Eg synest det er veldig interessant å høyra på Venstre og Høgre når dei fortel oss kor vellykka det var med Vegvesenet, når Mesta oppstod og ein fekk ei oppsplitting og nye kontraktstypar og sånt. Det synest eg er veldig spennande – for det er nemleg heilt feil. Eg sit òg i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det som viser seg når Høgre seier at me har tent ein milliard på det, så er det vel snarare sånn at me har tapt milliardar på desse eksperimenta som høgresida dreiv på med. Vedlikehaldsutgiftene dei to siste åra har auka med over 40 pst. – absolutt ikkje nokon nedgang, men prisauke, i dette effektive, moderne systemet til høgresida. Og dette skal me gjera meir av! Det som blir dyrt, ineffektivt, det skal me gjera endå meir av. Me kan jo gjera sånn som Margaret Thatcher gjorde, kan me ikkje? Det er jo Framstegspartiets favoritt. Me berre privatiserer alt me kan av jernbane – splittar det opp så mykje som mogleg, så ordnar det seg, så blir det effektivt. Ja, for det er det de seier. Det er det de anbefaler oss no: Splitt meir opp! Men korfor gidd de ikkje sjå kva som skjedde i England? Korfor gidd de ikkje sjå at det gjekk heilt «på rauå» – at det faktisk er sånn at det blei dyrare, staten måtte gå inn? I det heile: Heile greia blei resosialisert. Det skal me altså ikkje læra noko av! Det er sånn at den oppsplittinga me har hatt, fører til at dei som er splitta opp – NSB og Jernbaneverket – kranglar om kven som har ansvaret. Det skal de ha, det fører oppsplittinga til – masse bruk av tid for å forklara kven som har ansvar. Det er ikkje meir av det me treng, folkens, dersom me skal få jernbanen skikkeleg på sporet! Me må faktisk bruka det me har, og få betre det me har. Og kanskje skal me, som Gullvåg seier, sjå på nokre strukturelle grep likevel. Men kva dei er – det kan like godt vera at me skal slå ting saman som å splitta det meir opp for å få det til å bli meir effektivt. Det ser ut som det er det andre vel. Eg er veldig glad for at me no har fått ein ny jernbanedirektør, og eg er veldig imponert over korleis denne jernbanedirektøren – ho er trass alt veldig fersk – har handtert ei vanskeleg krise så langt. No held me på å modernisera Jernbaneverket – jernbanedirektøren i samarbeid med vår utmerkte samferdselsminister. Så trur eg – og der skal eg gje Hareide og andre litt rett – at me nok må opp i større beløp til jernbanen. Hareide har føreslått 10 milliardar kr – det er det same som landsmøtet i SV har vedteke – så du er på rett veg, Knut Arild!",Sosialistisk Venstreparti,2010-02-11
0,"Når det gjeld mandatfordelinga, blir jo ho justert kvart åttande år. Så korleis dette vil slå ut i framtida, trur eg ikkje vi skal spekulere i. Den første folkeavrøystinga, som alle respekterer, der ein har sagt nei til fylkessamanslåing, er grei. Eg kan ikkje skjønne at det at 18 pst. av innbyggjarane i Aust-Agder ønskjer å flytte frå Aust-Agder til Vest-Agder, skal bety eit samanbrot for Aust-Agder fylkeskommune. Det betyr i tilfelle at det står veldig dårleg til i Aust-Agder fylkeskommune, viss ei slik endring – at fire kommunar, 18 pst. av fylket, skifter til eit anna fylke – skal øydeleggje for alt. Så mitt spørsmål er: Står det så ille til i Aust-Agder fylkeskommune at om desse tre kommunane går over, vil det føre til fullstendig samanbrot på kort sikt?",Fremskrittspartiet,2013-04-30
1,"No når det norske forsvaret i prinsippet like gjerne skal kunne bli nytta til internasjonale som til nasjonale oppgåver, er det enkelt å sjå Regjeringa sitt poeng når ho foreslår å innføre beordringsplikt til internasjonale operasjonar. Skal Noreg like gjerne kunne ta del i internasjonale oppgåver som i nasjonale, må norske soldatar naturlegvis også kunne gjere det same. For meg synest det likevel heilt openbert at auka bruk av Forsvarets personell til internasjonale oppgåver vil måtte gå ut over ivaretakinga av den nasjonale sikkerheita i Noreg. Ivaretakinga av Noregs nasjonale sikkerheit må etter mitt syn vere Forsvarets hovudoppgåve, og regelverket for Forsvarets personell må derfor i hovudsak vere utforma med dette som utgangspunkt. Regjeringa har vist vilje til å sende norske soldatar til kontroversielle operasjonar, som f.eks. i samband med krigen i Irak. Det er etter mitt syn likevel ikkje rimeleg å påleggje plikt til å delta i slike operasjonar, noko som vil bli konsekvensen dersom forslaget frå Regjeringa blir vedteke. Operasjonar som den i Irak, er det i høgste grad grunn til å tru det vil vere kritiske synspunkt på, også blant militært personell, noko som etter mitt syn berre forsterkar argumenta for at det framleis må vere lov å seie nei til å delta i slike operasjonar. Rekruttering til utanlandsteneste bør framleis i hovudsak vere basert på fri vilje, slik det er i dag. Eg synest det i den samanhengen er grunn til å nemne at det allereie i dag eksisterer eit noko avgrensa høve til beordring i dagens fredstenestelov. Desse to faktorane må vere nok til å sikre at omfanget av personell ved deltaking i internasjonale oppgåver er tilstrekkeleg. Eg meiner også at Regjeringa opererer med ei litt oppkonstruert problemstilling når ho hevdar at problemet med dagens ordning vil vere at vi i gjevne situasjonar vil kunne bli ståande utan nok soldatar til å gjennomføre oppgåver internasjonalt. For det første illustrerer denne problemstillinga til fulle intensjonen Regjeringa har med det norske forsvaret, som tydelegvis er at det - i alle fall i periodar - skal vere eit temmeleg omfattande tal på norske soldatar, beordra til internasjonale oppgåver. Det synest derfor som om Regjeringa kanskje begynner litt i feil ende. Kanskje ville det ha vore meir føremålstenleg først å få avklart kor mange norske soldatar Stortinget til kvar tid finn det rimeleg skal delta i operasjonar internasjonalt. Men ei slik avklaring har altså Stortinget ikkje blitt invitert til å gjere. I staden får Stortinget seg presentert eit forslag som openbert har til føremål å understøtte ei utvikling mot auka bruk av norske soldatar i internasjonale operasjonar, utan at det etter mitt skjønn på ein heilheitleg og tilstrekkeleg måte blir utgreidd når det gjeld omfanget, talet, hyppigheita, operasjonen sin karakter, forventa risikobilete for deltakande soldatar, osv. Vi kunne jo f.eks. ha teke inn ei vurdering av korfor vi nesten ikkje har soldatar med blå hjelm, men heller har andre typar oppdrag ute. Eg har tenkt å seie nokre ord om antimilitarisme, for antimilitarisme har stått som ei fanesak i arbeidarrørsla heilt sidan Tranmæl og Gerhardsen var militærnektarar. Det kom nettopp ei dyster årbok - det er iallfall dyster lesing det som står i det svenske fredsforskingsinstituttets årbok. Heilt klare tal viser at vi bruker 11 pst. meir til våpen. Og kvar er det våpeninnkjøpa stig? Jo, det er heilt klart i dei aller rikaste landa. Vi ser at av dei ca. 1 000 milliardar dollar som går til våpen i året, er det i dei rikaste landa auken er. Vi ser også at ein prøver å snike seg til litt av dei smulane som blir gjevne til bistand, ca. 50 milliardar dollar årleg. Til og med i OECD, i DAC-komiteen, prøver ein å få godkjent bistandspengar til forsvar. Denne regjeringa har ikkje stått på for det, det skal Regjeringa ha all ære for. Eg håpar at ein vil halde fast på den linja, slik at ein unngår at det går bistandspengar til forsvar. Skal vi kunne sjå dei fattigaste i auga for framtida, må vi også tore å satse på sivile åtgjerder mot dei konfliktane som faktisk truar i verda.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-10
0,"Jeg hadde heller ikke tenkt å ta ordet, men da jeg hørte statsråd Brekks tolkning av merknadene, klarte jeg ikke å la være. Det var en spesiell opplevelse. Brekk prater om næringen selv. Ja, næringen selv behøver ikke å gjøre noe, og begrunnelsen er jo ganske grei, som representanten Nesvik sier, for hver gang næringen ikke når fram, kommer staten og pøser inn penger. I fjor startet problemet fordi man satt med for mye reinkjøtt på lager. Da omgjorde man midler i reindriftsoppgjøret og tilførte mellom 8 mill. kr og 9 mill. kr for å prøve å få kjøttet ut. Det var skattebetalernes penger som skulle brukes på det. Det gjorde man fordi man ikke klarte å selge. Samtidig sier statsråden at dette er selvstendig næringsdrivende, så næringen selv må være ansvarlig. Men man gjør fortsatt ingenting. Når man er inne på regler og systemer, er det systemet som er galt. Og det er systemet til statsråd Brekk som gjør at vi er der vi er. Det er bare å ta et eksempel: tap av rein. Hvis man skal erstatte alt som blir meldt inn av tap av rein, så blir det tatt 240 rein per dag – 240 rein blir tatt av rovdyr hver eneste dag. Det synes jeg er merkelig. Vi ser dyreprogram fra Afrika der vi ser løver tar antiloper, og det blir filmet krokodiller som tar aper. Det er alltid noen som filmer dette. Jeg har 30 år bak meg på jakt i Nord-Norge, og jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Jeg har masse venner som aldri har sett det. Jeg har sett jaktfolk ta rype, men jeg har aldri sett rovdyr ta rein. Det er merkelig, i denne elektroniske verdenen, der alle har kameraer som kan filme på mobilen. Det er rart at ingen klarer å filme dette, når det skjer 240 ganger per dag! Da kunne jo selv Senterpartiets folk vært i Finnmark for å ta bilder av dette. Dette går ikke an, det er noe som er galt. Det Fremskrittspartiet tar tak i, er systemet. Forsvareren av systemet er statsråd Brekk, som ikke vil gå inn og gjøre noe med det. Det er akkurat det samme når man lager lover om at man ikke kan drive reindrift på Lenvikhalvøya, man kan ikke drive reindrift der. Så bryter reindriftsnæringen loven. Da gjør man ingenting, man toer hendene og sier at man ikke kan gjøre noe. De har kjørt inn rein med bil, men når de skal tas ut igjen, sier statsråden at på grunn av dyrevelferden kan vi ikke ta dem ut. Det var helt i orden å kjøre dem inn med bil, og da kan man også være villig til å kjøre dem ut med bil. Det er systemet det er noe feil med, og den eneste som kan gjøre noe med systemet, er Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tar dette på alvor.",Fremskrittspartiet,2011-06-07
1,"I likhet med flere talere syns jeg at denne interpellasjonen er veldig viktig. Som det er pekt på, må vi som nasjon produsere mat til befolkninga. I dag er vi egentlig ikke i stand til det. Vi er avhengig av import. Og det kan komme situasjoner – det har vært slike situasjoner før, selv om det heldigvis er mange år siden nå – der det ikke er så enkelt å få importert mat. Det kan være i en situasjon med ufred i verden. Det kan også være i situasjoner der det oppstår sykdommer, som vi faktisk har vært i nærheten av bare de siste ti årene – det har vært like før man har måttet stenge grensene mot utlandet på grunn av ulike typer dyresykdommer. Det er klart at i en slik situasjon er det helt avgjørende at vi greier å brødfø vårt eget folk, og i slike sammenhenger må man ha et langt perspektiv. Det er nevnt her at vi blir en million flere innbyggere om noen år – og det er et relativt kort perspektiv. Vi som er på Stortinget, må våge å løfte blikket kanskje 100 år framover. Da er det viktig at vi klarer å se disse dimensjonene når vi diskuterer dette. Jeg syns det har vært mange gode innlegg. Da representanten Kongshaug holdt sitt innlegg, vurderte jeg å trekke meg fordi jeg syntes han sa så mye klokt at jeg vanskelig kunne si noe som var mer utfyllende. Han berørte veldig mange sentrale sider ved dette. Jeg må tillate meg en liten polemikk med representanten Kielland Asmyhr. Han peker på at det er så krevende i de tettbygde områdene rundt Oslo at man er nødt til å ta i bruk både Marka og dyrket jord. Da vil jeg si at da må man jo legge til rette for at man finner boligområder som ligger noe utenfor Oslomarka og den beste matjorda på Østlandet, der folk kan bosette seg. Er det ikke mulig å få tomt og areal på den beste matjorda eller i Oslomarka, vel, da får folk ta konsekvensen av det og bosette seg på steder der det er mulig. Det er jo det som er politisk styring. Det er ikke opplagt at man skal få lov til å bygge en villa i Oslomarka eller på den beste matjorda på Østlandet. Da må vi våge å ta politisk styring. Men jeg skal slutte av her. Jeg syns det er veldig viktig at dette spørsmålet blir tatt opp. Vi må ha et langsiktig perspektiv, og vi må gjøre alt vi kan for å bygge ned minst mulig matjord i årene som kommer.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-12
1,"Det er flere her som har lovprist avtalen og sagt at det er en bedre avtale enn den tidligere samarbeidsavtalen var. Da vil jeg sitere en av dem som Regjeringa har søkt råd hos i juristgruppa: «Hovedinntrykket er at den reviderte Schengen-avtalen er noe dårligere for Norge enn Samarbeidsavtalen av 19.12.1996. Jeg vektlegger særlig tapet av retten til å delta … i de vedtaksføre organ, tapet av forslagsretten, presset på norsk domstol på grunn av opphørstrussel ved avvik av praksis og kravet til midlertidig iverksettelse … av nye Schengen-regler før Stortinget har vedtatt dem.» Det burde være ganske klar tale. Vi har retta skyts mot regjeringspartia tidligere for ikke å ha gjort jobben sin. Og jeg skjønner at vi har tråkka på noen ømme tær, og det bør regjeringspartia ha, men de ømmeste tærne bør Kristelig Folkeparti og Venstre ha. Men det betyr ikke at vi lar ja-partia gå fri. Det var Arbeiderpartiet som, etter vår mening, ikke tok godt nok hensyn til folkeflertallet ved i all hemmelighet å starte prosessen. Ja-partia har da et kjempeansvar for å følge med i utviklinga. Jeg syns derfor det er lite betryggende det som saksordfører Marit Nybakk tidligere i debatten sa, at bare sikre opplysninger – hvis jeg husker rett – blir oppbevart i SIS-registeret. Virksomhetsrapporten til Tilsynsorganet for Schengen-samarbeidet er knallhard i sin kritikk av hvordan personvernet og rettssikkerheten er ivaretatt i både SIS og SIRENE. Begge inneholder følsomme opplysninger som er tilgjengelige for en rekke instanser. Sikkerheten er så dårlig at den danske justisministeren innrømmer at folk med kriminelle hensikter kan gå inn og hente opplysninger. Derfor forventer vi i SV at ansvarlige parti følger med på utviklinga og tar konsekvensene av det. Schengen-avtalen er som system logisk i oppbygginga av unionen. Den skal sikre fri flyt av mennesker innafor murene, og sikre at uønska personer ikke kommer innafor. Friheten til å passere grensene blir kompensert ved kontroll innafor grensene, det kan ingen komme fra. Det er derfor ikke skremselspropaganda når vi advarer mot «Storebror ser deg»- samfunnet. Tilfellet Stephanie Mills er ikke en glipp, men en konsekvens av systemet og tenkinga, slik Kristin Halvorsen var inne på tidligere. Schengen er av mange karakterisert som laboratoriet for Europol og utviklinga av EUs justis- og politisamarbeid, med andre ord, en grunnstein i EUs justispalass. Derfor blir det viktig å se Regjeringas strategi for hvordan vi skal kunne holdes utafor Europol, Eurodac og den siste nyankomne Enfopol, nemlig systemet for avlytting av nye telekommunikasjoner som e-post, mobiltelefoner osv. dersom dette er mot regjeringspartias vilje. Dette er jo systemer som smelter sammen med Schengen-systemene. Det er i alle fall en utfordring for Regjeringa å reise debatten, slik at vi ikke sklir inn uten at folk vet hva det dreier seg om. Schengen – eller hva det nå kommer til å hete når det blir en del av EU-systemet – er et dynamisk system som er under utvikling. Lisbeth Holand nevnte den politihåndboka som er utarbeidet og som er en del av et overvåkingssamarbeid for kontroll av demonstranter og aktivister. Den er veiledende, men det sies at den skal tas i bruk i deltakerland ved at den formidles til politiet i det enkelte landet. Det går i alle fall fram av stortingsmeldinga. Hva er så innholdet? Jo, at alle grupper, store som små, som deltar i demonstrasjoner, kan overvåkes og kan registeres i SIS. Det bekrefter i hvert fall justisministeren i svaret til komiteen. Altså – naturvernere som demonstrerer, kan følges. Ifølge håndboka skal det informeres om hvilke veier eller ruter grupper kjører, hvilke møteplasser de har, om oppholdssteder eller eventuelle pauser undervegs. Dette er ikke skremselspropaganda, men reelle planer. Og det er overvåking hinsides enhver demokratisk kontroll. Riktignok sier justisministeren at denne type overvåking kan kontrolleres av EOS-utvalget dersom Politiets overvåkingstjeneste inngår i overvåkinga. Jeg vil utfordre Regjeringa til å sannsynliggjøre hvordan dette kan gjøres.",Sosialistisk Venstreparti,1999-04-26
0,"Dette er et viktig tema og en viktig debatt, og for å vise representanten Myrli at vi tar det på høyeste alvor, har jeg denne gangen tatt med meg embetsverket og sjefen for Jernbaneverket, siden han følte seg så ensom forrige gang vi diskuterte uten publikum. Jeg konstaterer at noen er misfornøyd med at det har gått raskt. Jeg synes det er litt rart å høre. Når en viser til at en måtte ha fremmet en sak før slutten av april for å kunne påregne komitébehandling, vil jeg minne om at Arbeiderpartiet, dagen etter at jernbanereformen ble fremmet, sendte skriftlig spørsmål til meg og etterlyste Førdepakken, for den måtte fremmes snart hvis de skulle få behandlet den før sommeren. Den samme representanten, Juvik, var ute i avisene i Nordland og påpekte at hvis de skulle rekke å behandle Helgeland Sør-veistrekningen, måtte den bli fremmet før 1. juni for at Stortinget skulle rekke det. Så det er åpenbart at en har hatt god tid i mange saker, men i akkurat denne saken, der de ikke liker konklusjonene, synes de at de fikk dårlig tid. Jeg skal love at denne saken er blitt grundig utredet fra regjeringens side før vi fremmet den, men det er nå en gang sånn at selv om en oljemelding fra den rød-grønne regjeringen ble bearbeidet i to år, trengte ikke Stortinget to år på å behandle den etterpå. En gjorde det på en måned. I løpet av den måneden vi nå har vært igjennom, har en behandlet kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Det er ingen som har klaget på at det er for dårlig tid, og komiteen mente at også i denne saken var det tilstrekkelig. En skal lære av Sveits, er det flere som sier, og vi har lært mye av Sveits. Men noe av utfordringen med Sveits og Tyskland er at hvis vi skulle brukt deres modell i Norge, hadde det betydd at Jærbanen skulle vært eid av Rogaland fylkeskommune. Trønderbanen skulle vært eid av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det hadde vært en oppsplitting av norsk jernbane som jeg ikke synes hadde vært bra, derfor har vi samlet alt ansvaret i et jernbanedirektorat. Vi samler alt materiellet i et materiellselskap. Når rød-grønne politikere gang på gang kommer opp hit og sier at dette er oppsplitting, skulle jeg gjerne sett at de fant substans i påstandene sine, og ikke bare slenger ut ord som «privatisering» og «oppsplitting» fordi de vet at det i en del ører lyder negativt. Staten har full styring på jernbanen fortsatt. Staten skal eie alt som går på jernbanen fortsatt. Det er ikke privatisering. De rød-grønne har i denne debatten ettertrykkelig understreket hvor dårlig vedlikeholdt jernbanen er. Et dårligere ettermæle etter sine egne åtte år med regjering har jeg ikke hørt. Allikevel påpeker en i denne debatten at en nå må løse 70 pst. av problemet, mens de 30 pst. som handler om dårlig organisering, ifølge de rød-grønnes tall, har de ikke tenkt å gjøre noe som helst med. Vi løser begge deler gjennom økte bevilgninger og gjennom reform.",Fremskrittspartiet,2015-06-15
1,"I nok en sak er Venstre helt utydelige når det gjelder hvilke styringssignaler Stortinget gir regjeringen. Forrige gang diskuterte vi tollspørsmålet. Da var det sånn at regjeringen hadde én politikk, flertallet i Stortinget hadde en annen, og regjeringen gjorde som den ville. I denne saken ser det ut som om det er akkurat det samme: Stortinget påpeker at regjeringen har gjort feil, men stortingsflertallet – som Venstre er en del av – vil ikke være med på å si at regjeringen skal gjøre det riktig. Hvilke forsikringer er det representanten fra Venstre har fått som gjør at han tror at regjeringen vil forandre syn i denne saken, trekke tilbake brevet og slå fast overfor kommunene at de skal følge loven inntil loven er forandret? Er det noe som helst signal om at regjeringen kommer til å gjøre noe annet enn det de har gjort til nå, et signal som Stortinget ikke har fått greie på, men som kanskje Venstre har fått greie på?",Sosialistisk Venstreparti,2014-05-08
1,"Jeg vil gjerne starte med å sitere fra Erna Solbergs landsmøtetale i 2014: «FN-kvotene er ikke del av et lukket system. I dag gir de ingen garanti for lavere utslipp.» Statsministeren brukte dette som argumentasjon for at vi må få til et grønt skifte i Norge. Disse uttalelsene står i skarp kontrast til det Høyre mener i komitéinnstillingen: «Hittil har CDM levert dokumenterte utslippskutt på over 1 milliard tonn CO2 og mobilisert mer enn 215 mrd. USD i investeringer i utviklingsland. Dette tilsvarer om lag 150 pst. av verdens offentlige bistand i løpet av ett år. I tillegg anslår FN at allerede godkjente, men ikke iverksatte CDM-prosjekt vil kutte globale utslipp med ytterligere 2 milliarder tonn CO2 fram til 2020.» Hvem er statsråden enig med, statsminister Erna Solberg eller komiteens representanter fra Høyre?",Sosialistisk Venstreparti,2015-04-28
0,"Jeg vil først få lov til å si – og dette bekommer meg nesten litt problematisk – at jeg er veldig glad for det engasjementet representanten Bekkemellem Orheim og statsråden virkelig viser i denne saken, for den er også veldig viktig for meg. Og jeg pleier som oftest å stå her og bare bråke. Så takk skal dere ha! Det som er viktig, og som representanten Bekkemellem Orheim bemerket, er at eleven må få et avklart forhold til sitt handikap. Det tror jeg er av avgjørende betydning. Jeg er helt enig i det. Men når man har fått avklart dette forholdet, gjenstår det et ugjort arbeid. Det er at eleven lærer å mestre sitt handikap i hverdagen, og at disse elevene, også de som er mest handikappet innenfor lese- og skriveproblematikk, virkelig får de ressursene som trengs og muligheten for å lære seg noe som vi alle synes er rimelig enkelt, nemlig å lese tekst og forstå den teksten en leser. Jeg kjenner mange med dysleksi som kan lese, men de har svært liten leseforståelse. Det blir også et veldig viktig begrep å få til. Når vi nå vet at det å gi dyslektikere leseferdighet, denne forståelsen av hva de virkelig leser, er et veldig spesielt opplæringsfelt, kan vi heller ikke forvente at den generelle lærer i en klassesituasjon, med ansvaret for mange elever, skal ha denne spesialkompetansen. Derfor er det veldig viktig at vi innser at slik er det, og at vi ikke fjerner den ekstra ressurstilgangen som følger eleven. Jeg kan vise til at også når det gjelder andre elever, f.eks. elever med ADHD-syndrom, følger ekstra ressurser med i skolesituasjonen. Og det er absolutt påkrevd. Det jeg prøver å si, er at den tilrettelagte undervisningen har disse elevene krav på som vanlige standardelever, men disse elevene må ha vesentlig mye mer i tillegg. Det må vi ta innover oss. I sak nr. 5 viste jeg til at 377 elever i Akershus i øyeblikket står i kø for å få en PC, altså IKT-utstyr som er et helt nødvendig hjelpemiddel. De fleste av disse 377 elevene er i gruppen som trenger tilpasset opplæring. Når en av dem da har måttet vente i sju år, har man forsømt seg grusomt. Og, når departementet skriver i brev til meg at hovedregelen i forhold til § 5 derfor må bli at det må treffes nytt enkeltvedtak om spesialundervisning når en elev skifter skole, og at det kun er for multihandikappede man kan trekke med seg pengene som en rettighet til eleven, da blir jeg ganske bekymret.",Fremskrittspartiet,2003-11-21
0,"Norge er et godt land å bo i. Vi har utrolig gode foreldrepermisjonsordninger, og vi har et fleksibelt arbeidsliv. Det er disse ordningene som gjør at både kvinner og menn i dag kan velge å være hjemme med familie, men også å være aktive med familien sin. En barnehageutbygging – som SV og Fremskrittspartiet tok til orde for, men ikke Stoltenberg og Arbeiderpartiet, men som de var med og støttet til slutt – er et viktig mål i den likestillingskampen. Så tror jeg at vi må ha fokus på det som er utfordringene i dag, og det er ufrivillig deltid, det å få jenter til å velge utradisjonelle yrker, og ikke minst det å dra mennene og guttene med inn i likestillingsdebatten. Det er viktige felter som jeg som likestillingsminister skal ta med meg inn i det videre arbeidet for å få mer likestilling – og ikke minst arbeide for en god universell likestillingslov, som regjeringen i sin regjeringsplattform har sagt at den skal jobbe for.",Fremskrittspartiet,2013-12-18
1,"Det er riktig at vi prioriterer brede tiltak. Den voldsomme utbyggingen på barnehagesektoren er et bredt tiltak. Vi har veldig gode erfaringer i Norge med å ha universelle ordninger som rettes mot alle barn, og å lage felles plattformer, enten det er barnehagen eller skolen, som alle barn går på. Vi har et fordelingsutvalg som akkurat har kommet med sin innstilling, som understreker hvor viktig barnehagen og skolen er nettopp som fellesarena. Så universelle ordninger rettet mot barn vil være grunnleggende. Det betyr ikke at jeg avviser en diskusjon om hvorvidt det skal være målrettede ordninger, for vi har det også. Men hvis man innfører det som representanten ber om, nemlig at forsørgere med en inntekt som er under to ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal betale 40 pst. av maksimumstakst i SFO og barnehage, vil det faktisk kunne føre til at noen av dem som har friplass i dag, plutselig må begynne å betale. Dette er derfor et felt der vi faktisk må få bedre oversikt før vi kommer tilbake til hvilke virkemidler som er best.",Sosialistisk Venstreparti,2009-10-21
1,"Jeg er glad for at representanten fra Arbeiderpartiet sier at det er opplagt at Arbeiderpartiet trenger å utvikle flere konkrete politiske tiltak i klimapolitikken i Norge, for Høyre har unektelig et poeng når de stiller spørsmål om hva Arbeiderpartiet egentlig ønsker å gjøre. For å si det enkelt: Da vi fremmet forslag på bakgrunn av Miljødirektoratets anbefalinger for hvordan målene skulle nås i 2020, stemte Arbeiderpartiet imot nesten alle forslagene. Det var noen få av dem som vi fikk flertall for, og dem har vi jobbet videre med å følge opp og fått regjeringen til å jobbe videre med. Men nesten alle de andre stemte Arbeiderpartiet imot. Jeg vil si det slik: Flere av de tiltakene som Arbeiderpartiet stemte imot, har Venstre senere fått gjennomslag for sammen med regjeringen. Med andre ord har det vært lettere å få med seg regjeringen på en del klimatiltak enn det har vært å få med seg Arbeiderpartiet. Nå mener jeg likevel at det som Venstre har fått til, er altfor lite, men jeg synes ikke dette er spesielt oppløftende for Arbeiderpartiet. Så spørsmålet er: Hvis vi fremmer nye forslag, som er faglig baserte, vil Arbeiderpartiet stemme for dem?",Sosialistisk Venstreparti,2015-12-18
0,"I dag har vi ca. 641 000 deltidsstillinger i Norge. De fleste av dem som i dag jobber deltid, er kvinner, ca. 400 000. Vi finner mange av dem innenfor pleie og omsorg. Det er også godt kjent at mange innen denne yrkeskategorien jobber ufrivillig deltid. Karin Andersen sa i sitt innlegg at det nye systemet belønner dem som jobber mye. Det betyr at de som har en funksjonshemning, eller har tvungen deltid, havner på det som kalles for garantipensjon, og som i framtiden vil bli langt lavere enn dagens minstepensjon. Hvordan kan likestillingspartiet SV og de som taler de funksjonshemmedes sak, gå inn for en pensjonsmodell som til de grader diskriminerer kvinner og funksjonshemmede, og svekker deres rettigheter og framtidige pensjonsnivå?",Fremskrittspartiet,2007-04-23
0,"Uansett korleis finansministeren vrir og vrengjer på det, er det slik at avskrivingssatsar er eit rammevilkår, og at norske bedrifter har dårlegare vilkår enn dei fleste av våre naboland. Vi har i Noreg 20 pst. avskriving på maskinar, i Sverige er det 30 pst. Det gjer at Noreg har dårlegare rammevilkår enn t.d. svenske bedrifter. Men mitt spørsmål gjaldt i grunnen ikkje om det svarer til den reelle levetida for maskinar. Mitt spørsmål er: Korleis kan finansministeren argumentere for og forsvare at utsett skatt i holdingselskap ikkje er lønnsamt, og heller ikkje er ein kostnad for staten, medan auka avskrivingssatsar, og dermed utsett skatt for bedrifter på maskinar, er ein særs stor fordel og ein veldig stor kostnad for staten? Korleis kan det ha seg at utsett skatt er ein fordel i eitt tilfelle og ikkje i eit anna tilfelle?",Fremskrittspartiet,2006-03-15
1,"Den viktigaste fornyinga av offentleg forvalting er den digitale. Det betyr at mange av dagens og framtidas offentlege tenester er digitale, og dermed døgnopne og fleksible for innbyggjarane våre. Dei kan bruke dei når dei vil, utan å møte opp personleg. Det er ein stor fordel for offentleg sektor òg, for dei slepp å manuelt skanne eller taste inn tal frå ulike skjema eller anna som innbyggjarane sender inn. På den måten frigjer vi ressursar som både kan brukast til å betre kvaliteten og å omstille eller effektivisere offentleg sektor. I årets statsbudsjett ligg det mange digitale fornyingsgrep, som Altinn II, utvikling av elektroniske reseptar og elektronisk tinglysing. Men det kanskje aller viktigaste grepet er utviklinga av elektronisk ID, for det er sjølve føresetnaden for at etatar og kommunar sjølve skal kunne utvikle nye avanserte elektroniske tenester, og for at etatar og kommunar sjølve skal kunne medverke til digital fornying av Noreg. Eg registrerer at Høgre, Framstegspartiet og Venstre med sine kutt på DIFI sitt budsjett vil radbrekke denne satsinga. Høgre, Framstegspartiet og Venstre har lagt fram eit forslag om å skilje ut og selje tidlegare Statskonsult AS. Men det er stor skilnad på tidlegare Statskonsult AS og DIFI, både når det gjeld oppgåver, organisering, tilsette og leiing. Det vil gi store omstillingskostnader å identifisere tidlegare Statskonsult AS og deretter omstrukturere resterande, slik t.d. Høgre og Framstegspartiet foreslår. Eg noterer meg at Høgre ynskjer å skjerme DIFI sitt arbeid med IKT, men det er dessverre slik at eit forsøk på å skilje ut gamle Statskonsult AS vil føre til store forseinkingar og auka risiko for IKT-prosjekta, m.a. utviklinga av eID. Så til ei stor reform som ikkje har vore via merksemd verken i merknader eller gjennom innlegg i salen, men som eg har tenkt å bruke mitt siste minutt på. Det er arbeidet med å fornye statleg byggje- og eigedomsverksemd og den prioriteringa Regjeringa har gitt eigedomsforvaltinga i fengsla med ei reform i 2009. Det er eit stort etterslep i vedlikehaldet i fengsla våre. Ved å overføre ansvaret for vedlikehaldet av fengselseigedomane til Statsbygg vil ein frigjere kriminalomsorga for desse oppgåvene. Dei kan gjere meir av det dei er gode på, nemleg å auke kapasiteten og ikkje minst betre kvaliteten, altså innhaldet i straffegjennomføringa, og så kan vi gjennom Statsbygg gjere det vi er gode på, nemleg å halde ved like og forvalte eigedomar. I denne reforma ligg det òg auka vedlikehaldsmidlar med vel 105 mill. kr førebels, og så får vi sjå kva tiltakspakka kan tilføre både den reforma og anna vedlikehald og bygg ytterlegare. Målsetjinga er ei betre og meir effektiv forvalting av fengselseigedomane, noko som vil resultere i betre forhold for dei tilsette, men ikkje minst for dei innsette.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-10
0,"Man kan bare si seg enig i innledningen til innstillingen: «Forsvaret befinner seg i en dyp og vedvarende strukturell krise.» «Forsvarets størrelse står ikke i forhold til de ressurser det blir tilført, og Forsvarets innretting er ikke egnet til å løse framtidens oppgaver.» La meg begynne med Forsvarets ledelse. Innstillingen tar sikte på et slankere og mindre topptungt forsvar. Det blir nå foreslått grep i forhold til dette som skulle vært gjort for mange år siden. Mange av elementene har vært foreslått tidligere, men motstand, ikke minst innenfor Forsvarets egne rekker, har gjort at det har vært vanskelig å få gjennomført. Denne gangen må det bare lykkes. Nå har det gått så langt at selv Forsvarets egne ansatte ser nødvendigheten av å iverksette tiltak. Det er særlig Forsvarets ledelse og kommandoapparat som fremstår som altfor omfangsrikt og ressurskrevende i forhold til resten av Forsvaret. Reduksjonen må derfor i første rekke komme i Forsvarets øverste ledelse, og den må være mye mer omfattende enn i Forsvaret for øvrig. Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 150 for 1992-93, jf. St.meld. nr. 16 for 1992-93, der det ble pålagt et kutt i ledelsesapparatet på 25 pst. Komiteen konstaterer at dette målet ikke er nådd. Komiteen ser det derfor som avgjørende at reduksjoner må foregå, som det heter, under høyst forsvarlig tempo. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener for øvrig at nettoreduksjonen i Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando må være på minimum 40 pst. Komiteen er for øvrig enig i at Forsvarets overkommando legges ned i sin nåværende form, og at den nye forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk planlegging og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forutsettes at oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til lavere nivå i organisasjonen. Så noen ord om Luftforsvarets luftkommando og kontrollstruktur. Det vakte betydelig oppsikt, og det med rette, da det i proposisjonen ble foreslått å legge ned Luftforsvarets stasjoner Gråkallen og Mågerø, mens man ville konsentrere virksomheten i Sør-Norge til Luftforsvarets stasjon Kongsvinger. Enda mer overrasket ble man da man så en del av de begrunnelsene som var blitt brukt. Av proposisjonen fremgikk det at alternativene Gråkallen og Mågerø skulle ha en påstått mindre positiv nåverdi i størrelsesorden 55–70 mill. kr. Det ble fort klart at disse tallene måtte gjennomgå en ytterligere kvalitetssikring, bl.a. fordi det var kommet nye opplysninger om fjellanleggene. I et svar til komiteen må derfor departementet erkjenne at det plutselig er snakk om en positiv nåverdi på 10 mill. kr til fordel for Mågerø i forhold til Kongsvinger. På tross av dette opprettholder imidlertid Regjeringen sitt syn om at man skal velge Kongsvinger fordi man ønsker, som det heter, under ellers noenlunde like forhold å legge vekt på regionalpolitiske hensyn. Jeg er glad for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe kom ut av fjellanleggene og så lyset i denne saken, slik at vi i dag ser et flertall i komiteinnstillingen til fordel for Mågerø, det billigste og beste alternativet. Aldri før har vel fjellvettregelen om at det ikke er noen skam å snu, hatt en større relevans enn i denne saken.",Fremskrittspartiet,2001-06-13
1,"Senterpartiet er ofte en god medspiller i miljøpolitikken for oss i SV, men med noen unntak, f.eks. i spørsmål som berører den private eiendomsretten. I energi- og klimapolitikken har det derimot ofte kommet konstruktive innspill fra Senterpartiet, og det var derfor med overraskelse jeg registrerte Senterpartiets merknad om at de ikke syntes det var naturlig å behandle spørsmål knyttet til strømforbruk i fritidsboliger som en del av friluftspolitikken. Jeg skal komme nærmere tilbake til dette i innlegget mitt, men vil minne om at dette faktisk er et spørsmål som departementet har tatt opp i meldingen. Ja, det påpekes vel også i innledningen til innstillingen fra komiteen at det er behov for å gi kommunene et bedre verktøy for å sikre mer effektiv energibruk, og at arealbruk og energibruk skal ses i sammenheng i forhold til å utvikle en mer miljøtilpasset hyttepolitikk. Men det er kanskje nettopp denne sammenhengen som fins mellom energi- og arealspørsmålet, som utløser Senterpartiets grunneierryggmargsrefleks?",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-11
0,"Jeg må besvare spørsmålet basert på den kunnskap jeg har om saken. Som jeg nevnte i hovedsvaret, burde det vært gjort kjent for Tinn kommune før utlysningen. Når det ikke er gjort, har jeg fått forståelsen av at samarbeidet mellom sykehuset og kommunen nå er bra, og at de har ryddet opp i de forholdene som har vært. Så reagerer jeg litt på begrepsbruken når en sier at dette er gjort bak kommunens rygg. Det har ikke vært en bevisst handling slik jeg har forstått det. Dette har vært en glipp som helseforetaket har gjort sitt for å rydde opp i. Så er regjeringen generelt opptatt av at prosesser skal være ryddige, og jeg har inntrykk av at den dialogen som nå er mellom helseforetaket og Tinn kommune, tilfredsstiller den forventningen.",Fremskrittspartiet,2014-10-15
0,"Når det gjelder jordbruksoppgjøret til neste år, har vi ikke kommet så langt i prosessen, selvfølgelig, at vi har begynt å planlegge det i detalj. Men det vil være helt på sin plass og naturlig at jeg som statsråd ser hen til det som skjedde i fjor, og følger opp de flertallsmerknadene som der er, med våre samarbeidspartnere. Når det er sagt, er det viktig for meg å videreføre arbeidet med forenkling. Det er noe som er helt nødvendig. Vi har en veldig komplisert jordbruksavtale som det er grunnlag for å gjøre mer endringer i. Så det arbeidet vil fortsette. For øvrig vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med det resultatet som vi fikk i jordbruksavtalen for i år. Det har gitt bøndene mulighet til å satse mer. For eksempel er nå alle melkekvoter revet bort etter at vi hadde auksjonsrunden i høst, som de bl.a. ikke ble i 2013. Så det virker å være optimisme i næringen, og det er jeg veldig glad for.",Fremskrittspartiet,2014-12-11
0,"Sentrale rød-grønne politikere har uttrykt seg svært kritisk overfor Statoil. Sosialistisk Venstrepartis Inga Marte Thorkildsen uttalte på NRK Dagsnytt 18 at «Statoil driver en massiv lobbykampanje på bakgrunn av svært tvilsomme tall og fakta, for å presse fram oljeboring i noen av våre mest sårbare og verdifulle naturområder (...)",Fremskrittspartiet,2009-11-18
0,"La meg bare først gjøre representanten Sponheim oppmerksom på at føre var-prinsippet ligger til grunn for Fremskrittspartiets politikk. Det kommer tydelig fram i det Dokument nr. 8-forslaget som vi har fremmet, og som heller ikke representanten Sponheim eller andre av Venstres representanter har lest. Jeg vil også gjøre ham oppmerksom på at til og med representanten Per Sandberg tok til orde for føre var-prinsippet i en debatt på Holmgang nylig. I denne debatten har vi sett at den tilsynelatende enigheten mellom klimaforlikspartene preges av store sprik og gnisninger når alt kommer til alt. Representanten Sponheim sier at et forlik mellom SV og Bondevik-kameratene sannsynligvis ville være urealistisk, men at de ville vært lykkelige. Det minner litt om det klimaforliket som de inngikk i 2002 - veldig få husker i dag hva de i det hele tatt diskuterte og ble enige om, og vi ser få resultater. Jeg vil stille samme spørsmål til Sponheim som jeg stilte til Høybråten: I kravlisten til Venstre er det et krav om 30 TWh ny fornybar energi innen 2014 finansiert med 40 milliarder kr i et fornybarfond. Skal det realiseres, må en ha 300 milliarder kr. I en realistisk verden: Hvor skal de 260 milliardene komme fra?",Fremskrittspartiet,2008-03-04
1,"Lat meg få ønskje klima- og miljøministeren vel tilbake til Noreg til ein liten pause frå forhandlingane i Paris! «Rike land har lovet minst 100 mrd. dollar årlig i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Løftet har vært svært viktig for tilliten mellom rike og fattige land. Norge har vært en pådriver for at løftene skal innfris. Nå kuttes den norske miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kr for 2016. Kuttet omfatter regnskogsbevaring, fornybar energi og bærekraftig utvikling. Hvilken reaksjon er det regjeringen vil utløse i klimaforhandlingene ved å kutte miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kr?»",Sosialistisk Venstreparti,2015-12-02
0,"Jeg vil ta for meg den siste setningen i formålsparagrafen: «Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.» Vi vet i dag at kommunene har veldig forskjellig økonomi, og de har veldig forskjellig tilbud til sine innbyggere. Etter hva jeg forstår, skal det fortsette å være slik. Regjeringen går inn for at kommunene fortsatt skal ha det ansvaret de har i dag, og også mer til i tiden som kommer. Ville det ikke blitt enklere for Nav å oppfylle disse intensjonene med ett forvaltningsnivå enn å ha dette fordelt på to forvaltningsnivåer? Bør ikke hensynet til at brukerne får likeverdige tjenester i hele landet, veie tyngre enn ideologiske kjepphester om å opprettholde forskjellene i kommunene og ordningen med at kommunepolitikerne skal få prioritere, og ikke minst ordningen med skjev inntektsfordeling?",Fremskrittspartiet,2009-12-08
0,"Svaret fra sosialministeren kan jeg dessverre ikke si meg fornøyd med, for det som ligger til behandling, er flikking på et gammelt system. Det er ikke noen nye reelle tiltak. Noe som faktisk ville ha kunnet virke, var mer effektiv bruk av tilretteleggingstilskudd i bedriftene. Men der foreslår man faktisk i revidert å skjære ned med 15 mill. kr. I tillegg har man fratatt bedrifter som ikke er medlem av IA-systemet, muligheten til å kunne bruke dette. Et annet tiltak som ville ha kunnet virke, er at vi en gang for alle hadde fått samlet arbeidsmarkedsetaten, sosialetaten og trygdeetaten til en felles etat, slik at man kunne fulgt personer som har behov for det, gjennom hele systemet istedenfor å møte vanntette skott. Her virker det som om Regjeringen er fullstendig handlingslammet. Man lar dette gå rundt i en uendelig høring internt i statsapparatet i stedet for å legge fram en sak hurtig for Stortinget. Kan vi nå forvente at sosialministeren sørger for at vi raskt får en sak til Stortinget når det gjelder sammenslåing av etatene, og ikke fortsetter å vise handlingslammelse på dette området?",Fremskrittspartiet,2004-05-12
1,"Eg kan nok ikkje gje ei fullgod vurdering av det på ståande fot, men eg trur at litt av grunnlaget for å sjå nærmare på det, er å vurdere dei spørsmåla som har vore oppe i debatten her, bl.a. alternativa. Eg merka meg f.eks. diskusjonen om drepeevne. Så vidt eg kjenner til, viser i alle fall mange av dei studiane som er gjorde, ingen statistisk sikker eller signifikant forskjell på det, men det er blant dei tinga det er nyttig å gå djupare inn i. Elles vil eg seie at det er verdt å ha med seg at det på nyheitene i dag har gått ei stor sak som har fått litt merksemd, om nettopp målet om at vi skal fjerne farlege miljøgifter i Noreg innan 2020. Bly er ei av dei miljøgiftene som vi har forplikta oss til å fjerne, og som eg sa i mitt innlegg: 70 pst. av blyutsleppa før forbodet var knytte til jakt.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-14
1,"Jeg tror det er klokt å beholde den måten vi nå fordeler studieplasser på rundt omkring til institusjonene, og at vi ikke går inn på – verken fra Stortingets eller departementets side – å finstyre hvilke valgfagstilbud man skal ha. Jeg er også ganske sikker på at dette nye PEL-faget – altså faget Pedagogikk og elevkunnskap – inneholder mer av det lærere trenger for å kunne stå for gode holdninger og få til et flerkulturelt og flerreligiøst samarbeid rundt omkring i mange klasserom, som er en veldig viktig del av dette. Jeg skal gjerne bidra til at vi følger nøye med på at den kompetansen er grundig til stede i det faget, for RLE-faget skal jo være et fag med mer spisskompetanse på det flerreligiøse og livssynsmessige. Det er det som er innholdet i dette faget. Den diskusjonen, som interpellasjonen fra representanten Svein Harberg er en del av, nemlig ønsket om å gjøre skolens verdigrunnlag litt tydeligere, er noe jeg har vært opptatt av lenge. Vi har noen verdier innenfor norsk skole som mange andre land ser til når det gjelder nettopp dette: en formålsparagraf som er inkluderende, men også et syn på at norsk skole har et samfunnsmandat som går langt ut over å forberede elever bare til arbeidslivet. Skolen skal forberede elever til selve livet – også det demokratiske og det vesentlige verdigrunnlaget som vårt samfunn har. Jeg tar med meg de spørsmålene som er reist i denne interpellasjonen. Vi har en følgegruppe som nå nøye går igjennom de erfaringene vi har med den nye grunnskolelærerutdanningen så langt. Vi har på høring spørsmål om kompetansekrav om 30 studiepoeng for å undervise i RLE på ungdomstrinnet. Det er en del av de tingene som vi kommer til å følge opp videre framover.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-20
1,"Eg er veldig glad for at mange, også statsråden, tydelegvis har lese denne rapporten frå UNDP. Det har ikkje eg gjort, men eg har lese Vårt Land og deira tolking av han. Vårt Lands tolking er at det er ein ny FN-rapport, sjølv om han også i FN-systemet har blitt sett på som ei debattbok nettopp fordi det blir sett spørsmålsteikn ved veldig mange gamle forhåpningar om at berre vi får meir liberalisering, kjem det også utvikling og vekst. Vi har likevel lært at kapitalflyten framleis går frå sør til nord, og eg skal ikkje ramse opp alle dei andre indikatorane som tyder på at det går feil veg. Så til dette med demonstrantar, andre aktivistar og organisasjonar som engasjerer seg mot Verdsbanken. Enkelte av dei går så langt som til å seie at dei vil leggje ned Bretton Woods institusjonar. Eg trur vi skal sjå på det som uttrykk for eit skikkeleg engasjement. Det skal vi verkeleg ta med oss, ha det med her i Stortinget. Verdsbanken burde ta desse signala veldig alvorleg i staden for å avfeie det som noko som ikkje hadde noko innhald. At dei har heilt rett, skal eg ikkje på nokon måte garantere for, men eg vil be statsråden kommentere korleis ho tek imot desse signala frå ulike frivillige organisasjonar i Noreg. Nokre av dei demonstrerer i gatene, men blant dei som går i gatene, er det også nokre som legg fram gode artiklar og rapportar og har skikkeleg gode meiningar på dette området. På kva for måte tek statsråden imot desse? Eg har sjølv opplevd her i Stortinget at ei ung jente på 20 år som eg trur jobbar i Slett u-landsgjelda, og som skulle ha tak i nokre GIEK-rapportar, faktisk ikkje fekk dei. Stortinget elles er ope for lobbyistar for ulike saker, som går inn her med den største sjølvfølgje. Men ei som jobbar frivillig, eg heldt på å seie døgnet rundt, fekk ikkje tak i ein rapport, så eg måtte gå på ekspedisjonskontoret og få tak i han til ho. Er vi opne nok for dei frivillige folka i Noreg som trass i alt jobbar med engasjementet sitt for å prøve å få gjort noko med den urettferdige situasjonen vi ser i verda i dag?",Sosialistisk Venstreparti,2003-02-13
1,"St.meld. nr. 47 handler om miljøvennlig gasskraftteknologi. Da er det ganske paradoksalt at resultatet etter at vi har votert her i dag, er alt annet enn miljøvennlig. Den viktigste og største miljøutfordringen vi har i dag, er nemlig klimautfordringen. De menneskeskapte klimaendringene som skjer i dag, er vår tids største miljøutfordring, og de må møtes med offensive tiltak, ikke bygging av gasskraftverk, som vedtaket i dag bidrar til. Hvis det nå bygges et gassrør til Grenlandsområdet, som også SV kan være positive til så lenge det ligger klare klimapolitiske forutsetninger til grunn, ligger planene for videreføring inn Oslofjorden klare fra mange hold. Da skal naturgassen bringes inn til alle hjem og alle bedrifter som måtte ønske det. Tilgang på naturgass er ikke et onde i seg selv, men det er altså sånn at brenning av gass medfører klimagassutslipp. Derfor foreslår SV i dag å pålegge innenlands bruk av naturgass til energiformål CO2 -avgift, slik at den ikke skal få et konkurransemessig fortrinn foran mer miljøvennlig energi. Det er for meg ganske uforståelig at ikke flere partier vil gå inn på konstruktive forslag for å hindre at mer forurensende energikilder skal utkonkurrere mindre forurensende energikilder. Samtidig gjør Stortinget i dag et vedtak som vil gjøre det lettere å legge et gassrør inn Trondheimsfjorden til et gasskraftverk på Skogn. At Stortinget vedtar at staten skal kunne bidra økonomisk til å øke rørdiameteren på et slikt rør, eller å finansiere et grenrør, er statlig subsidiert forurensning. Den første Bondevik-regjeringen gikk som kjent av 9. mars for over fem år siden for å hindre at sterkt forurensende gasskraftverk skulle bli bygd. I dag gjør Stortinget, med Kristelig Folkepartis velsignelse, et vedtak som gjør at vi er et steg nærmere bygging av forurensende gasskraftverk i Norge, nærmere bestemt på Skogn i Nord-Trøndelag. En av de viktigste grunnene til at gasskraftverket på Skogn ikke har blitt bygd, er at det har vært uklarhet i forhold til finansieringen av gassrør. Fullstendig klarhet kan det neppe sies å være i dag heller, men vi er utvilsomt et steg nærmere fordi finansiering av grenrør og økt rørdiameter fører til at det blir lettere å transportere et økt volum gjennom gassrøret og dermed få økt lønnsomhet. Og vi vet jo alle at bedriftsøkonomiske investeringer som er mer lønnsomme, er lettere å ta enn dem som er mindre lønnsomme. Over til en annen sak. Teknisk Ukeblad melder om at Sverige vurderer å forby bruk av elektrisitet til oppvarming i nye hus som bygges. I Norge sløser vi fortsatt med den mest høyverdige energien vår ved å bruke den til oppvarming. I forliket i forbindelse med den forrige gassmeldingen fikk vi på plass et forsøk med å få til en garantiordning for fjernbåren varme. Det er dessverre glemt. Vi i SV skulle gjerne sett at dette var på plass, slik at vi kunne fått økt utbygging av infrastruktur for fjernbåren varme. Det er samtidig sterkt beklagelig at vi ikke har fått på plass en sertifikatordning for fornybar energi. Det er veldig mange som avventer investeringsbeslutninger når det gjelder ny fornybar energi, nettopp fordi denne ordningen ikke har kommet på plass. Vi har et kjempepotensial for ny fornybar energi i Norge. Problemet er at Regjeringen, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er langt mer opptatt av å bygge gasskraftverk enn av å stimulere til utbygging av vindkraft, bioenergi, tidevannskraft og bølgekraft. Vi kan ikke ha som utgangspunkt at Norges energibehov skal vokse inn i evigheten. Det er samtidig viktig å bidra slik at industri som i dag bruker tungolje til oppvarming, får incentiver til å gå over til gass. Slike incentiver gis i dag gjennom støtte fra ENOVA til mottaksterminaler for transport med båt. Disse båtene bør selvfølgelig gå på gass i stedet for mer forurensende energikilder. Gass er ikke det eneste saliggjørende, gass er ingen høyere sannhet, verken for norsk industri eller kraftproduksjon. Et overfokus på gass hindrer overgang til nye fornybare energikilder. Vi har utallige alternativer. Norge kunne ha blitt et foregangsland innenfor ny fornybar energi, men dette krever forskningsinnsats og økte bevilgninger.",Sosialistisk Venstreparti,2005-03-15
0,"Jeg ønsker å stille kulturministeren som generalforsamling for NRK noen spørsmål om den situasjonen. Vi vet at NRK de siste årene har fått økt lisenspengene sine øremerket til distriktskontorene – for å styrke dem og få til et bedre tilbud i distriktene. Jeg ser det er en debatt i media rundt omkring om at en nå skal sammenslå og nedlegge forskjellige distriktskontorer. Mitt første spørsmål til statsråden blir da: Når vi legger ned distriktskontorer og trekker inn tilbud, vil det da bety at lisenspengene blir redusert i samme forhold som de ble økt for å styrke dem? Det andre spørsmålet gjelder også NRK og det vi har snakket mye om tidligere i debatten, politisk styring. Jeg har selv vært i en debatt med statsråden da hun ønsket mer opera inn i NRK, det kaller jeg politisk styring. Jeg ser i Stavanger Aftenblad den 8. desember i år at kulturministeren er positivt innstilt til å skjerpe kravene til TV2-konsesjonen i retning av å styre hvilke tilbud NRK skal gi sine seere. Mitt spørsmål er om statsråden ser på dette som politisk styring overfor et medium. Og til slutt: Jeg merket meg at statsråden sa at hun følger Stortingets vedtak lojalt, og at det er hennes plikt. Da har jeg et spørsmål som gjelder våre tre seilskip «Christian Radich», «Statsraad Lehmkuhl» og «Sørlandet», der et enstemmig storting står bak at vi skal ta vare på og finne varige løsninger for vedlikehold av disse skipene. Kan statsråden gi noen signaler om hvorvidt hun har noen planer for å finne varige løsninger for vedlikehold av disse tre seilskipene for å ta vare på disse kulturskattene?",Fremskrittspartiet,1999-12-13
1,"Spørjaren tek opp ei alvorleg problemstilling. Eg er sjølv frå ein kommune som no har 11 pst. arbeidsløyse på grunn av krisa i fiskeindustrien og med det er blant dei tre kommunane i Nordland som har såpass stor arbeidsløyse. Værøy og Øksnes er dei to andre. Det same ser vi i Finnmark, med Gamvik som utmerkjer seg med ei arbeidsløyse på 13,3 pst. Dette har nesten berre si årsak i krisa i fiskeindustrien. Eg må seie at eg er ueinig med statsråden når han seier at tilfeldige konkursar skal føre til ei langsiktig strukturendring i norsk filetindustri. Det er sjølvsagt god Høgre-politikk, men det er dårleg politikk for kystsamfunna. Industrien som tidlegare i vinter var imot at staten skulle engasjere seg i forhold til den såkalla omstruktureringa, har no sagt at ein etterlyser staten på banen i forhold til å bidra med bl.a. likviditetsordningar. Statsråden var her litt vag på kva han meiner om desse nye signala frå industrien. Eg kan vere med på ein langsiktig strategi for omstilling for å utnytte ferskt råstoff, men kva gjer vi i dag?",Sosialistisk Venstreparti,2003-05-21
0,"Forslaget fra komiteflertallet har blitt fremmet fordi finanskomiteen sendte tilbake Regjeringens forslag til ny fraktutjevningsordning med den begrunnelse at den var for dårlig utredet. Jeg er i utgangspunktet imot enhver subsidiering av frakt, men vil likevel hevde at skal det først være en ordning med fraktutjevning, er en videreføring av tidligere ordning langt å foretrekke fremfor forslaget til ny ordning. Den nye ordningen som Regjeringen foreslo, er i realiteten en økning av bensin- og dieselavgiftene. Jeg er usikker på om det er en slags rettferdighetsbetraktning som ligger til grunn for forslaget. Hvis det er tilfellet, setter jeg et stort spørsmålstegn ved rettferdigheten i forslaget. Er det virkelig rettferdig at bensinkunder i Bodø skal betale frakten for bensin- og dieselkunder i Saltdal for at disse skal spare en hundrelapp i året, mens bodøværingene, som f.eks. må betale bortimot det dobbelte for sine boliger i forhold til saltdalingene, ikke får noen utjevning for det? At fersk torsk koster dobbelt så mye i Oslo som i Lofoten, aksepterer de fleste uten videre, og det finnes massevis av andre eksempler på at prisene på ulike varer og tjenester varierer fra landsdel til landsdel og fra by til land, uten at det blir foreslått noen form for prisutjevning av den grunn. Nei, det rettferdige må være at om en velger å bosette seg i et byområde, er det fordeler og ulemper ved det, på lik linje med det å bosette seg i et distrikt. Begge deler er et fritt valg den enkelte gjør, og den enkelte bør selv bære kostnadene som følger av et slikt valg Er det distriktspolitiske hensyn som ligger bak forslaget, og en tro på at fraktutjevningsordningen skal sikre bosettingen i distriktene, virker det lite sannsynlig at en hundrelapp eller to i året skulle ha en slik effekt. Vi har jo lang erfaring med nettopp en slik fraktutjevningsordning, og vi vet at den verken stopper flyttingen fra distriktene eller skaper like priser over hele landet. Det er mange eksempler på store prisdifferanser i områder med samme fraktutgifter, noe som viser at det er konkurransen på det enkelte sted som er avgjørende for prisnivået. Det egentlige problemet for distriktene, med dårlig kollektivtilbud, lange avstander og stor avhengighet av bilen, er ikke marginale prisforskjeller stedene imellom, men det skyhøye prisnivået på bensin og diesel generelt. En reduksjon i de statlige avgiftene på 2 kr pr. liter ville virkelig bety noe for Distrikts-Norge – ikke en utjevning av marginale fraktkostnader. Det er et faktum at vi kan finne betydelige prisforskjeller i områder med de samme fraktutgiftene. Det viser at en slik ordning ikke virker, og Fremskrittspartiet vil derfor stemme mot forslaget om innføring av fraktutjevningsordning for drivstoff.",Fremskrittspartiet,1999-02-04
1,"Det har SV i høyeste grad tatt inn over seg, og det er nettopp derfor vi gir betydelig større skattekutt til folk med vanlige og lave inntekter enn det Fremskrittspartiet gjør. Det gir oss rom til å øke miljøavgiftene uten at folk flest taper penger på det. En vanlig familie med vanlig inntekt kommer ut i pluss, selv med de økningene i miljøavgifter vi har. Det regnestykket går ikke opp for Fremskrittspartiet, som innfører en særnorsk avgift, poseavgiften, som spiser opp skattekuttet til folk flest. Er det virkelig sånn at Gjermund Hagesæter mener at 3 mrd. kr i skattekutt til de aller rikeste menneskene i landet har vært viktigere i år enn å sørge for at folk flest, som gjør en god dags arbeid, skal sitte igjen med litt mer av kaka her i landet?",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-01
0,"Det er ikke korrekt at vi har forandret argumentasjonen. Den samme argumentasjon står i selve Dokument nr. 8-forslaget som vi har lagt fram. I rapporten fra Luftfartsverket som forelå den 15. april 1986, konkluderte man med at «samfunnsøkonomiske kostnader for perioden 1987 – 2014, neddiskontert til 1987 (1995-kroner) vil være 6,7 mrd. kroner høyere ved valg av Gardermoen fremfor alternativet Delt trafikk II». Dette beløpet vil det naturligvis knytte seg store usikkerheter ved. Likevel burde deler av merkostnadene ved lokaliseringen på Gardermoen løftes av passasjerenes skuldre. Skjønnsmessig foreslås en gjeldssanering på 2 milliarder kr som følge av merkostnadene ved lokalisering på Gardermoen. Totalt foreslår jeg dermed at Oslo Lufthavn gis en gjeldssanering på 3,6 milliarder kr. Jeg tar dermed opp det forslaget.",Fremskrittspartiet,2002-06-20
0,"Når jeg hører på statsrådens svar, er det tydelig at statsråden opptrer mer som en saksbehandler i forvaltningen enn som en politiker som er interessert i å løse hverdagsproblemer for en gruppe mennesker som har store utfordringer og store problemer. Det er riktig som representanten Røe Isaksen gjentok fra denne talerstolen: Vi ser en systematisk nedprioritering av de svakeste i velferdspolitikken fra den sittende regjering. Det gjelder de døvblinde, det gjelder unge funksjonshemmede som ikke får hjelp i henhold til 26-årsgrensen for å komme ut i aktivitet og fritid, og vi ser det nå spesielt når det gjelder sterkt funksjonshemmede barn og unge med tanke på talegjenkjenning. Et enstemmig storting har sagt at vi skal få dette på plass. Kristin Halvorsen, en av statsrådens kolleger i regjeringen, har sagt at dette skal på plass. Vi snakker om 13 mill. kr – 13 mill. kr til arbeids- og sosialformål av et totalbudsjett på 360 mrd. kr. Når kan vi forvente at regjeringen innfrir, følger opp og får på plass taleregistreringssystemet?",Fremskrittspartiet,2013-04-17
1,"Det er en ganske merkelig situasjon at en meningsmåling i vårt naboland Island har avstedkommet en EU-debatt, eller en debatt om eventuelt norsk medlemskap, i Norge. For det er vel vanskelig å se at det er noe som helst som har endret seg når det gjelder Norges forhold til EU, med bakgrunn i en meningsmåling på Island. Det jeg gjerne vil få bekreftet fra utenriksministeren, er at den sittende regjering ikke planlegger å sende en søknad om norsk medlemskap i denne perioden, og at denne regjeringen står fast på at man heller ikke har til hensikt å planlegge forberedelsen av en søknad om norsk medlemskap i denne perioden. Den debatten som nå reises av utenrikskomiteens leder, er det svært vanskelig å forstå, og det er også åpenbart at hans eget parti ikke er helt enig i det utenrikskomiteens leder har sagt. Men la det ligge. Denne regjeringen har i Sem-erklæringen veldig klart slått fast at man ikke forbereder en søknad, og jeg vil gjerne få dette bekreftet fra utenriksministeren.",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-20
0,"I 2012 var nesten 9 000 barn plassert i omsorgstiltak av barnevernet. Dette var en stigning på 14 pst. siden 2008, som betyr at behovet for fosterhjem og institusjonsplasser også økte i samme periode. 9 000 omsorgsovertakelser er mange, og det viser at vi må fokusere mer på forebyggende arbeid. Jeg mener det er viktig med et sterkt fokus på forebygging for å unngå den belastningen en omsorgsovertakelse er for en familie. Jeg er derfor svært glad for denne regjeringens satsing på tidlig innsats for å hjelpe vanskeligstilte familier og utsatte barn. Det er likevel ikke alltid forebygging vil hjelpe, og da må vi sette barnets beste i sentrum. Vi må da sørge for trygge oppvekstvilkår for barnet, enten i en fosterfamilie eller i en institusjon, ut fra hva som passer det enkelte barnet best. De fleste barn plasseres i en fosterfamilie etter omsorgsovertakelse. Disse fosterfamiliene gjør en av samfunnets viktigste oppgaver. De åpner sine egne hjem for barn som har hatt en skjev start i livet. Ved å legge til rette for gode, stabile og trygge fosterhjem kan vi sørge for at disse barna gis en god oppvekst og hindre at barna kommer skjevt ut også senere i livet. Vi legger til rette for dette ved å sørge for nødvendig veiledning, trygge økonomiske rammevilkår og god oppfølging av hver enkelt fosterfamilie. Her har vi en jobb å gjøre, og jeg er glad for at regjeringen nå tar tak i dette i årets tildelingsbrev til Bufetat, hvor Bufetat er bedt om å bygge opp tilbud om kunnskapsbasert gruppeveiledning for alle kommunale fosterhjem. Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at rammevilkårene for kommunale fosterhjem i stor grad varierer fra kommune til kommune. Denne variasjonen kan gjøre tilværelsen både som fosterbarn og fosterforelder svært uforutsigbar. Jeg er derfor glad for at Bufdir nå skal se på dette. Særlig viktig for stabilitet i fosterfamilier er de økonomiske rammevilkårene. Det er viktig at fosterbarn har samme mulighet til deltakelse som alle andre barn, og at familier ikke straffes økonomisk ved å ta inn et fosterbarn. Statsråden har uttalt at Bufdir i nærmeste framtid skal overlevere en kartlegging av fosterforeldrenes økonomiske rammevilkår. Her er det viktig at det fokuseres både på tilsiktede og utilsiktede økonomiske konsekvenser ved det å være fosterfamilie, og at disse vurderes. Fremskrittspartiet har alltid ment det er viktig for barnet at nærmeste familie først vurderes som fosterhjem. Jeg er derfor glad for at Bufdir i årets tildelingsbrev er bedt om å utvikle hjelpeverktøy for å nå dette målet. Jeg mener regjeringen allerede har gjort mye positivt på fosterhjemsfeltet. Samtidig gjenstår vanskelige problemstillinger som nå må tas tak i. Mer fokus på fosterhjemsordningen er nødvendig for å sørge for å snu det faktum at fosterbarn kommer dårligere ut på statistikken når det gjelder både utdanning og helse. Barn som blir flyttet inn i en fosterfamilie, må få komme til et hjem som er forberedt på å ta seg av barnet med dets utfordringer og gi barnet den barndommen og framtiden barn fortjener.",Fremskrittspartiet,2014-04-03
0,"Jeg har fra denne talerstolen og i flere andre sammenhenger påpekt viktigheten av å behandle mennesker som er på flukt og ber om beskyttelse. Vår nasjon har lang tradisjon for å være en trygg havn for mennesker som er forfulgt, og dette er det viktig for Fremskrittspartiet å videreføre også i regjering. Det å kunne gi beskyttelse til mennesker som trenger det i en nødsituasjon, mennesker som står i fare for å miste livet eller bli utsatt for tortur og andre overgrep, er en veldig viktig ting for oss i regjering. Men det er også veldig viktig for oss at man følger spillereglene. Folk som kommer til Norge og ber om beskyttelse, skal bli tatt på største alvor, de skal få behandlet sakene sine på en ordentlig og skikkelig måte, men de må også respektere de spillereglene som er i et fritt, demokratisk samfunn som det norske. Når man får avslag på sin søknad, når man har fått vurdert saken sin i henhold til de kriterier, det lovverk og regelverk som er fastsatt av Stortinget, må man også respektere det avslaget og forlate landet, slik loven krever. Derfor støtter ikke vi i Fremskrittspartiet forslaget fra Sosialistisk Venstreparti i dag. Vi mener at Sosialistisk Venstreparti dessverre fortsetter det de drev med i regjering, nemlig å gi falske forhåpninger til mennesker som har vært her ulovlig, og som ikke har krav på opphold i Norge. Dette går også litt inn på det vi var innom i den forrige debatten, nemlig at Norge er et land med fem millioner innbyggere med begrensede ressurser, og da tenker jeg ikke bare på penger, men på reelle ressurser, som hvor mange vi kan gi reell hjelp til og bidra til at blir en positiv del av det norske samfunnet. I en slik situasjon vil det være svært uheldig å ha mange, mange tusen mennesker som ikke har behov for beskyttelse, boende på asylmottak, boende utenfor asylmottak, når vi vet at behovet for å gi mennesker beskyttelse i dagens verden er veldig stort. Så er vi i Fremskrittspartiet heller ikke med på forutsetningene som forslagsstillerne har i denne saken. Vi er ikke enig i at mange barnefamilier nå har en berettiget forventning om å få bli i Norge, for verken engangsløsningen eller den varige ordningen for lengeværende barn er ment å skulle omfatte alle barnefamilier med en viss oppholdstid. Det er jo ikke noe amnesti for dem som har brutt norsk lovgivning og oppholdt seg i Norge lenge, som er vedtatt i Stortinget. Vi synes også det er trist at forslagsstillerne, som har ført en politikk som har gjort at mange av disse barnefamiliene befinner seg i denne situasjonen, fremmer forslag som gjør at de vil få falske forhåpninger og kanskje vil være her lenger enn nødvendig. Vi mener det er viktig å håndheve norsk lov inntil man endrer den. Inntil det kommer nye endringer i loven, skal man håndtere de lovene som er vedtatt av landets nasjonalforsamling til enhver tid. Det gjelder på dette området som på alle andre områder. Men det som har vært viktig for oss i Fremskrittspartiet, både i forhandlinger med våre samarbeidspartnere og i regjeringsplattformen, er å forhindre at spesielt barn og barnefamilier kommer i en situasjon der dessverre mange befinner seg i dag, nemlig at de får avslag på søknadene sine. De er i Norge kanskje i to–tre–fire–fem–seks–sju–åtte–ni år før de blir sendt ut av Norge. Dette er ikke heldig for den enkelte familie, dette går ut over de enkelte barna. Derfor har vi vedtatt, og fått igjennom, å legge om hele mottaksstrukturen – med integreringsmottak for dem som har fått opphold i Norge, der inkluderings- og integreringsarbeidet starter fra dag én, og returmottak for dem som har fått avslag på søknadene sine – slik at de så raskt som overhodet mulig blir returnert til opprinnelseslandet og kan fortsette sine liv der, framfor å leve i limbo her i Norge, slik de gjorde under den forrige regjeringen.",Fremskrittspartiet,2014-06-10
1,"Miljøverndepartementet startet arbeidet med en mulig nominasjon av Lofoten-området til UNESCOs verdensarvliste på bakgrunn av initiativ fra og politiske vedtak i fem av seks kommuner i Lofotoen-området i 2004. Direktoratet for naturforvaltning fikk den 30. mars 2005 i oppgave å utarbeide nominasjonen/søknaden for Miljøverndepartementet, et arbeid som er veldig omfattende på grunn av de kravene UNESCO og det internasjonale samfunnet setter til dokumentasjon, begrunnelser og sammenlignende analyser. Arbeidet ble igangsatt etter oppstartmøte den 22. august 2005 med statsråd Knut Arild Hareide, i Bondevik II-regjeringen. I september samme år vedtok den sjette og siste kommunen, Vågan, å støtte nominasjonen. Jeg deltok selv i forskjellige møter med Lofoten-kommuner i sakens anledning. Søknaden var tenkt ferdigstilt fra norsk side i desember i år. Direktoratet for naturforvaltning var derfor kommet svært langt i dette arbeidet da Lofotrådet i september i år i vedtak uttrykte ønske om å vente med nominasjonen inntil forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er oppdatert. Lofotrådets vedtak tas til etterretning av Miljøverndepartementet. Det ble imidlertid ikke vurdert som en effektiv bruk av ressurser og kompetanse å avslutte et stort nominasjonsarbeid rett før det ble ferdigstilt. Direktoratet for naturforvaltning fikk derfor i brev den 2. november i år beskjed om å ferdigstille nominasjonen/søknaden ifølge opprinnelig tidsplan så langt det lar seg gjøre innenfor de rammer og begrensninger vedtaket i Lofotrådet legger for prosessen. Direktoratet for naturforvaltning er bedt om å sluttføre samarbeidet med eksterne faginstitusjoner og klargjøre oversending av søknadsmateriale som er utarbeidet i prosjektperioden. Det vil da foreligge et best mulig grunnlag for å vurdere den dokumentasjonen og de analyser som er framskaffet gjennom nominasjonsprosessen i sammenheng med arbeidet med forvaltningsplanen. Dersom berørte kommuner i Lofotrådet endrer sine politiske vedtak, vil departementet gjøre en ny vurdering av om det på det tidspunkt fortsatt er relevant å nominere Lofoten-området. Den motsetningen mellom nominasjonsprosessen og arbeidet med forvaltningsplanen som indikeres i spørsmålet, eksisterer derfor ikke. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta initiativ utover det som er beskrevet, for å kunne håndtere de to prosessene i sammenheng på en god måte.",Sosialistisk Venstreparti,2009-11-18
0,"Jeg vil også få takke utenriksministeren for en interessant redegjørelse. Jeg har også notert på mitt papir at EØS-avtalen snart har virket i 20 år. Den gir altså Norge adgang til EUs indre marked bl.a., med 500 millioner innbyggere. EØS-avtalen har ikke bare virket tilfredsstillende – EØS-avtalen betød starten på den kanskje sterkeste økonomiske vekstperioden i norsk historie. To av regjeringspartiene vil si opp EØS-avtalen. Det er derfor bra at regjeringen og Arbeiderpartiet likevel har overkjørt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og lagt EØS-avtalen som et solid grunnlag for Norges tilknytning til Europa. Fremskrittspartiet vil bygge videre på EØS-avtalen, og forbedre den. EØS-avtalens artikkel 19 slår fast at Norge og EU skal fortsette sine bestrebelser på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. Denne prosessen er ikke kommet i gang for alvor. I et møte som en gruppe stortingsrepresentanter hadde med representanter fra EU-parlamentet i februar, ble det etterlyst vilje fra norsk side til å være med på å redusere tollsatser og kvotebestemmelser. Dette vil gjøre artikkel 19 i EØS-avtalen til noe mer enn en programerklæring. Mer frihandel innen landbrukssektoren vil gi mer mangfold og bedre kvalitet for norske forbrukere. Jeg håper derfor regjeringen etter snart 20 år vil begynne å følge dette opp. Dette er plutselig blitt svært dagsaktuelt, siden norske bønder har begynt å blokkere for forsyningen av norske matvarer i protest mot regjeringen. Et tema som utenriksministeren ikke omtalte, men som jeg vet han er opptatt av, er situasjonen på Kypros. Middelhavets tredje største øy er delt, og situasjonen synes fastlåst. Republikken Kypros på øyas sørlige del er medlem av EU. I nord er den tyrkiske befolkningen i flertall, og de har etablert den tyrkiske republikken Nord-Kypros uten særlig respons. Bare Tyrkia har anerkjent denne staten. Men delingen av Kypros er nok en irreversibel prosess. Det er nå like utenkelig at Nord-Kypros skulle innlemmes i den kypriotiske staten i sør, som at den kypriotiske staten i sør skulle bli en del av Nord-Kypros, eller av Tyrkia for den saks skyld. Historien er full av stridigheter mellom grekere og tyrkere i området. Regionen har imidlertid vært preget av avspenning over en periode på 40 år. Tiden er kanskje kommet for å erkjenne at en samling til ett rike er urealistisk på Kypros, og at det kan være like greit å tilpasse kartet etter terrenget, bokstavelig talt. Jeg synes derfor at det er på tide at regjeringen tar opp Kypros-spørsmålet til ny vurdering, og hvordan Norge kan arbeide med dette internasjonalt. Dette blir nok et tema uansett, siden Kypros overtar formannskapet i EU fra 1. juli. Om vi ser for oss at øya skal bestå av to selvstendige land, eller en slags føderasjon med to kypriotiske territorier, må vi komme tilbake til. Men ingen er tjent med at denne saken forblir uavklart. Det vil derfor være en fordel om Nord-Kypros gis anledning til å forholde seg til internasjonale organisasjoner som EU/EØS, FN, WTO og NATO. Det vil også være en fordel for sør-kypriotene å få en løsning på øya, og ikke minst vil det være en lettelse for nord-kypriotene å komme i en situasjon der de bor i et ordentlig land og ikke bare i en uavklart sone. Derfor vil jeg etterlyse regjeringens initiativ når det gjelder Kypros.",Fremskrittspartiet,2012-05-15
1,"SV, regjeringspartia og Senterpartiet er positive til videre industriutvikling i Grenland, me er positive til at industrien der skal få tilgang på gass. Dei har tilgang no, men vil eventuelt få auka volum, dersom det i seg sjølv blir eit poeng i nye prosjekt. Så både regjeringspartia, SV og Senterpartiet er altså positive til det. No merkar ein her i dag at enkelte parti køyrer knallhardt på at det Grenland treng, er eit gasskraftverk. Framstegspartiet og representantar frå Arbeidarpartiet legg stor vekt på at det trengst ein infrastruktur til Grenland slik at ein kan byggja eit gasskraftverk der så fort som mogleg. På den måten melder dei seg ut av moglege forlik med oss andre, fordi dei pressar på for ein politikk som er grei å flagga med, men som altså ikkje kjem til å få fleirtal her. Dette synest SV er litt rart. Eg stiller meg òg litt undrande til at Senterpartiet før landsmøtet, og ikkje minst etter landsmøtet, hadde ein debatt om kva partiet eigentleg meiner om gasskraft. Så mitt spørsmål til Senterpartiet er knytt til det røyret som eg oppfattar at ein ønskjer til Grenland: Er det umogleg for Senterpartiet å gå for at det skal vera eit gasskraftverk i andre enden, eller er det ei opning for det etter landsmøtet?",Sosialistisk Venstreparti,2003-03-27
0,"I begynnelsen av mars måtte Oslo legevakt stenge alle sine operasjonsavdelinger på grunn av manglende vedlikehold. Dette har gjort at mange av pasientene har blitt flyttet rundt omkring på andre sykehus rundt i Oslo, men de har ikke kapasitet til å ta seg av alle. Flere som går med bruddskader, har nå måttet vente så lenge på hjelp at bruddet må brekkes opp igjen før behandling blir gitt. I den situasjonen sier statsministeren at sykehusene må gjøre prioriteringer mellom investeringer og behandling. Det er veldig vanskelig å forstå hvordan et sykehus kan prioritere investeringer når vi er i en så prekær situasjon som i dag, hvor man allerede må brekke opp igjen skader fordi man venter for lenge. Spørsmålet blir enda en gang: Er det virkelig sykehusene som skal gjøre disse prioriteringene, eller er det vi som politikere som skal hjelpe til å gjøre de rette valgene?",Fremskrittspartiet,2013-03-20
0,"Først til dette med kalking av vassdrag. Det er for så vidt riktig at posten er på samme nivå som i fjor, men det står klart i merknadene at den også skal kunne brukes til bekjempelse av andre ting. Men det er likevel en nedgang, for kronebeløpet er nøyaktig det samme, og det har som kjent vært en ørliten prisstigning. Så til elavgiften for husholdningene. Det er selvfølgelig variert økonomi i diverse husholdninger rundt omkring, men dem som dette slår veldig negativt ut for, er de som ikke betaler skatt, for økt elavgift skulle jo kompenseres med økt minstefradrag. Det er en rekke mennesker i dette land med svak økonomi, bl.a. minstepensjonister og andre som ikke betaler skatt, som får dette som en netto økning. Så til dette med frivillige organisasjoner. Det finnes i dag en rekke frivillige organisasjoner som ikke får en eneste krone av det offentlige. Men vi satser på frivillighet, og man kan ikke sammenlikne elavgift, som er en tvang for den enkelte, og det å betale direkte støtte til organisasjoner over statsbudsjettet. Jeg skjønner ikke hvordan representanten Bror Yngve Rahm kan sammenlikne sånt noe i det hele tatt.",Fremskrittspartiet,1999-12-09
1,"At utenriksminister Atmar kommer med de understrekingene som han gjør, viser jo at det har vært rett å ha tilstedeværelse i nord. Det har vært rett å ha tilstedeværelse for å sikre hverdagen til den afghanske kvinne og mann. Samtidig trapper vi nå opp den humanitære og sivile bistanden som bygger på kunnskap om Afghanistan. Det utenriksministeren skal ha veldig stor ros for, er at han så tydelig viser at han har kunnskap om Afghanistan og de afghanske strukturene. Så synes jeg med respekt å melde det blir ganske grovt å si at en debatt om Afghanistan fører til at norske soldater blir angrepsmål. Det er nettopp en offensiv krigføring som har ført til det. Det er det som gjør at oppslutningen om utenlandsk tilstedeværelse kanskje svekkes.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-05
0,"Jeg er veldig glad for at jeg har aller, aller flest gode dager på jobben, og det er en god dag i dag også hvis man ser på hva regjeringen faktisk får gjennomslag for i disse sakene som har vært til behandling i dag. Jeg forstår selvfølgelig at Arbeiderpartiet har et behov for å uttrykke seg på en annen måte og late som om regjeringen lider nederlag, men jeg tror man skal ta den typen karakteristikker med en klype salt. Når det gjelder spørsmålet om organisert kriminalitet og tigging, går det f.eks. an å gjøre som representanten Leirstein gjorde, å vise til rapporten fra Kripos, men det går også an å vise til en forskningsrapport fra NOVA som viser til at både i Norge og Romania er personer og grupper blitt dømt for menneskehandel i forbindelse med tigging. Den rapporten sier også for så vidt at omfanget er usikkert, men den konkluderer med at den foreliggende informasjonen tyder på at menneskehandel for tigging er et økende problem. Det er også interessant å merke seg at det foreligger en dom i Oslo tingrett – som jeg ikke rekker å si noe om nå, ser jeg på tiden, men det kan jeg kanskje komme tilbake til når representanten Henriksen har hatt sin andre replikk.",Fremskrittspartiet,2015-05-05
1,"La meg bare først si når det gjelder basisbevilgningene til høyere utdanning: Nå må opposisjonen slutte å snakke om «hvileskjæret». Det er rettet opp for lengst. Det er en betydelig satsing på høyere utdanning og forskning i dette budsjettet. Det er en god satsing på næringsrettet forskning i dette budsjettet, og det er en betydelig satsing på studieplasser i dette budsjettet. Den replikken blir ikke noe bedre av at den gjentas. Den er helt feilslått. Så til representanten Raja. Jeg synes representanten hadde fått med seg mye av hovedlinjene i budsjettet. Det dilemmaet vi har for 2010, er på hvilken måte vi nå både skal sørge for at vi har en politikk som holder igjen med hensyn til økende arbeidsløshet, og samtidig se at vi skal tilbake på 4-prosentbanen på et tidspunkt framover. Dette er et svakt ekspansivt budsjett. Det er ½ pst. budsjettimpuls. Det kan ikke karakteriseres som et ekspansivt budsjett i den forstand, og det er andre forhold, som jeg var inne på i mitt innlegg, som gjør det ytterligere mindre ekspansivt, nemlig bortfallet av betydelige inntekter fra utbytte til staten. Så når det gjelder framtidens utfordringer: Jeg synes det er oppfriskende å se hvor offensivt Venstre har startet denne stortingsperioden. Det er et kampvillig Venstre med mange forslag, både i går og i dag. Det synes jeg er inspirerende, for på mange områder har vi behov for en diskusjon om hvordan vi kan følge opp den offensive satsingen som er på miljø og klima i dette budsjettet. Men vi kan jo ikke hvile der, og jeg er helt sikker på at Venstre har gode forslag til hvordan vi kan komme videre på det – og også på andre områder. Det er helt riktig som representanten Raja sier: Den viktigste formuen vi har i Norge, er ikke olje og gass, det er folk. Det er kunnskapen, det er hvordan vi utvikler skole- og utdanningssystemene, slik at flest mulig kan bidra mest mulig til samfunnet.",Sosialistisk Venstreparti,2009-10-13
0,"Det kan virke som om vi har diskutert EU-direktiv i hele dag, men dette er faktisk det første EU-direktivet som behandles i Stortinget i dag – og for så vidt også et ganske viktig et. Fremskrittspartiet har lenge etterlyst en politikk på dette området som på mange måter er i overensstemmelse med de endringene som gjøres i utlendingsloven ved gjennomføring av returdirektivet. Vi er med i en enstemmig komité, men vi har altså, som saksordføreren refererte til, forslag som vi står alene om. Vi går imot en endring av § 71, som helt riktig handler om innreiseforbudets minimumstid. Vi ønsker å beholde dagens formulering i utlendingsloven om to års minimumstid, mens lovendringen nå legger opp til ett år. Videre fremmer vi forslag om et nytt tredje ledd i § 106, som for så vidt er likelydende med regjeringens forslag til tredje ledd tredje punktum, som går på at vi ikke ønsker den 12 ukers begrensningen som regjeringens forslag innebærer. Vi ønsker at man i større grad benytter seg av fengsling i inntil 18 måneder, som er maksimum etter returdirektivet. Jeg konstaterer at svært mye av det som ligger i returdirektivet, på mange måter er en politikk som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og stått for tidligere, særlig i forbindelse med at Stortinget i forrige periode vedtok en ny utlendingslov. Da var bl.a. dette med fengsling et tema. Jeg kan huske – uten at jeg skal dra for mye i de debattene vi har hatt i denne salen før – at Fremskrittspartiet den gang ble beskyldt for å bryte internasjonale konvensjoner, bl.a. når vi ønsket å bruke større grad av fengsling. Det som Fremskrittspartiet foreslo i sin alternative utlendingslov, var faktisk inntil 18 måneder. Det er det samme som i dag er maksimum etter returdirektivet. Det er litt interessant å merke seg at når Fremskrittspartiet foreslår omtrent det samme, så er det fælt og det er brudd på EMK – hva vet jeg med alle de angrepene vi får mot oss – men når et direktiv nå legger til grunn det samme prinsippet, så er det gangbar politikk, gangbar mynt, fra SV til Høyre. Det kan vel kanskje kalles et fremskritt? Og i så måte er jeg glad for at verden går i riktig retning. Fremskrittspartiet stiller seg som sagt bak returdirektivet. Vi vil gå litt lenger, og vi har muligheter til å utnytte et større handlingsrom i direktivet enn det man har valgt å gjøre. Men jeg registrerer at det er et samlet storting som allikevel står sammen om de store grepene som gjøres her. Jeg vil med det ta opp Fremskrittspartiets forslag.",Fremskrittspartiet,2010-12-13
1,"Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke å være med på den storstilte satsingen på barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, så det betyr at det i utgangspunktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen på barnehager. Nå hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil være Stortingets reform, og at det er Stortinget som sørger for denne storstilte satsingen på barnehager som SV har satset på. Det er vår hovedprioritet. Og det bør ikke overraske noen at SV er imot kontantstøtten. All erfaring med kontantstøtten tilsier at de mål som man hadde satt seg, ikke er oppnådd, nemlig mer likestilt samvær med barna ved at en av foreldrene da skulle få mulighet og økonomi til å være hjemme. Vi er imot kontantstøtten, vi mener at den skal avvikles. I dette reviderte budsjettet foreslår vi på nytt - som vi har foreslått en rekke ganger før, og som også Arbeiderpartiet foreslår - at disse pengene skal gå til andre deler av budsjettet enn til kontantstøtte. Det betyr at vi ønsker å gå videre på den veien, som stortingsflertallet har gått inn for, og som Regjeringen var med på: Det vi har bruk for nå framover, er å bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-18
0,"Fremskrittspartiet stemte, sammen med Høyre, mot den nye loven om innsyn i overvåkingspolitiets arkiver, men nå er denne loven vedtatt, og da er det naturlig å ta stilling til det foreliggende forslaget. Fremskrittspartiet mener at det av personvernmessige grunner vil være riktig å kunne kreve makulering av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger, spesielt siden dette er opplysninger overvåkingspolitiet ikke lenger har behov for. Alternativet er å sende disse opplysningene over til Riksarkivet. Jeg vil derfor anbefale Fremskrittspartiets medlemmer å stemme for dette forslaget, og jeg antar at det samme vil gjelde for Høyres medlemmer.",Fremskrittspartiet,1999-03-04
1,"Jeg må konstatere at statsråden ikke besvarer mitt spørsmål. Spørsmålet mitt var altså hvordan Regjeringen hadde fulgt opp de målene som ble vedtatt i år 2000, hvordan dette hadde blitt fulgt opp i budsjetter, og hvordan Regjeringens politikk hadde vært betinget av det. Jeg er egentlig litt overrasket over det, men jeg vil bare konstatere at det vi gjør i dag, er et stort løft for kulturminnene, med 1,4 milliarder kr ekstra til Kulturminnefondet. Vi får håpe at også den sittende regjeringen er i stand til å følge opp det hvis de, mot formodning, skulle vinne valget. Men jeg konstaterer at statsråden ikke svarte på det konkrete spørsmålet mitt: Hva har Regjeringen gjort for å følge opp målene som ble vedtatt i 2000, og hvorfor har man klart det så dårlig?",Sosialistisk Venstreparti,2005-06-08
0,"Jeg takker nok en gang for svaret. De beløp som statsråden nevner, er riktige, men dessverre er ikke beløpet stort nok. Bæreia sliter med en noe usikker framtid på grunn av at de mangler noen penger. Når det gjelder budsjettet, har alltid Fremskrittspartiet vært positiv til å bevilge penger til ideelle lag og organisasjoner, spesielt innen Forsvaret, så det statsråden henviste til, skal jeg sjekke. Fremskrittspartiet skal i hvert fall være det partiet som ønsker og vil være med på å bidra med penger til dette. Jeg overlater for så vidt stafettpinnen til statsråden, slik at vi i fellesskap – både Fremskrittspartiet, andre partier, Forsvarsdepartementet og andre departementer – kan skaffe nok penger til videre drift av Bæreia, for driften er viktig for dem som har ytt en stor tjeneste for sitt land, både hjemme og ute.",Fremskrittspartiet,2003-05-14
1,"Når en leser seg inn i denne problematikken, oppdager vi alle sammen, tror jeg, at det er vanskelig å definere hva mobbing er, og hva mobbing ikke er. Men det som forener oss, er i hvert fall at det er et fenomen, en oppførsel som vi alle er imot. Gode skoler og gode samfunn skal ha minst mulig av den typen oppførsel. Derfor foregår det også mye godt arbeid i skoler og rundt omkring i samfunnet vårt når det gjelder mobbing, og det har det gjort i mange år. Men som representanten Marianne Aasen viste til i innlegget sitt, er det ikke nok. Det er ikke godt nok for å oppnå det vi er ute etter. Data kan føre oss fram til ulike konklusjoner her, men grovt sett ser det ut til at vi står omtrent på stedet hvil når det gjelder mobbing de siste årene. Det er ikke bra nok, og det er sjølsagt særlig vondt for alle dem som blir direkte berørt av det. Det er vanskelig å definere «mobbing» når du står på utsiden og skal lage et begrep som i neste omgang er operasjonelt for alle oss som vil arbeide med dette fenomenet. Som også Marianne Aasen var inne på, er det vanskelig for den som blir utsatt for dette, å få klarhet i om han eller hun er i en mobbesituasjon: Blir jeg nå mobbet eller ikke? Spørsmålet mitt går særlig på dette med digital mobbing. I spørsmålet opererer jeg med tallet 70 pst. Det blir så høyt nettopp fordi de fleste elever synes å mene at noen blir utsatt for dette fenomenet. Det viser hvor stort og alvorlig det er. Andre undersøkelser viser at det er nok ikke så mange som sjøl blir direkte berørt, men man ser at andre blir berørt av det. Når det synes å være et stigende problem med digital mobbing, kan det ha sammenheng med at vi rett og slett har økt bruken av digitale medier, så det er ikke sikkert at det er mobbeaktiviteten i seg sjøl som øker, men at vi bruker digitale medier i stadig større grad. Det gjør at vi får en stigende kurve på dette området, noe som viser hvor viktig det er å ta tak i dette. Denne definisjonsdebatten er viktig. Samtidig er et veldig viktig utgangspunkt for oss alle at definisjonsretten ligger til den som føler seg utsatt for mobbing. Det betyr ikke nødvendigvis at det er mobbing som foregår, men vedkommende har da en soleklar rett til at det skal settes på dagsordenen. Da skal noen bry seg på et eller annet vis. Jeg tolker nulltoleransegrensen slik at når noen føler seg mobbet, føler at nå er det noe vondt og vanskelig som skjer, skal dette tas opp. Det finnes ingen unnskyldninger for ikke å gjøre det. Spørsmålet i dag er særlig knyttet til skolen og det digitale i forbindelse med den. Egentlig kunne jeg hatt lyst til å ha stilt spørsmålet på en mer åpen og generell måte, men det er nå i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen jeg sitter. Vi vet jo alle sammen at skolen speiler samfunnet og kan ikke skjerme seg fra det, den kan ikke stenge samfunnet ute. Slik sett blir veldig ofte skolens problemer samfunnets problemer og vice versa. Når det er situasjonen, og det synes jeg er så typisk når det gjelder mobbing, og ikke minst digital mobbing, har både skole og samfunn et felles problem. Da må også skole og samfunn se på dette som et felles ansvar for å finne fram til felles svar på den typen problemer. Vi kan ikke nærme oss problemet med digital mobbing i skolen og få det løst uavhengig av det generelle mobbeproblemet i samfunnet vårt. Det er absolutt knyttet til den digitale delen av det. Jeg synes vi ofte gir skole, unge og ungdom et litt for smalt fokus i den forstand at det som foregår i skolen, blir særlig problematisert, og så går resten av samfunnet litt fri. Det er liksom unge og ungdom som har problemet og er problemeiere, og så kan samfunnet stå litt mer på utsiden og ikke få det samme kritiske søkelyset mot seg. Det er dumt. Det er i prinsippet dumt, for en skal ikke ha ulike etiske standarder i samfunnet vårt, slik at visse grupper må oppføre seg mer skikkelig enn oss andre, for å si det på den måten. Det også veldig ineffektivt når det kanskje nettopp er en helhet vi her prater om, og at en sammen må finne en løsning på problemet. Særlig når vi kommer til digital mobbing, blir dette tydelig i den forstand at mye av den mobbingen som foregår digitalt, ikke foregår internt på skolearenaen, mellom elever. Den foregår ute i samfunnet, den foregår på alle arenaer til alle døgnets timer, og den foregår mellom grupper, bl.a. mellom aldergrupper. Vi har stadig vekk mange vonde og motbydelige eksempler i dagspressen på hvordan middelaldrende og eldre menn får kontakt med ungdommer, og kanskje særlig jenter, og så settes det i gang noe som – hva skal jeg si – minst kan benevnes som mobbing. Jeg skal kommentere noen mulige tiltak, men jeg ser ellers fram til at statsråden besvarer spørsmålet mitt. Men jeg har noen forhåndsoppfatninger om hvordan vi skal nærme oss dette mens vi venter på bl.a. den utredningen som Universitetet i Oslo skal gi oss. For det første litt om lovverksendringer: Representanten Marianne Aasen hadde noen betraktninger rundt det med at i utgangspunktet er kanskje lovverket godt nok, men at praksisen av ulike årsaker er for dårlig. Der står absolutt jeg også. For å gå litt videre på det: I og med at vi her prater om et så komplisert problem, tror jeg en ved brudd på lovverket i utgangspunktet skal være veldig forsiktig med å tro at vi kan nå så langt med straff og bøter og den typen tiltak. Jeg tror det er helt riktig at alle elever, foreldre, lærere og skoleeiere er enige om at mobbing er uheldig på alle mulige måter. Når det likevel skjer, er det mer for at det er noen som trenger hjelp når det gjelder kompetanse og oppmerksomhet for å gjøre jobben sin på en mer aktiv og offensiv måte, sette det høyere opp på dagsordenen enn i dag. Da er det ikke nødvendigvis trusselen om straff som er den mest effektive måten å gjøre det på, men rett og slett positiv «framsnakking» – om vi kan bruke det ordet her også – vise at vi har tillit til den enkelte skole, lærer og elev, ikke minst. Er det en gruppe som virkelig er imot mobbing, er det elevene selv. La oss på en mer positiv måte hjelpe til med og oppfordre til, bl.a. nasjonale myndigheter, at dette kommer høyere opp på dagsordenen. I den forbindelse har vi en interessant debatt om tilsyn. Tilsyn er veldig viktig når det gjelder å avdekke og å påpeke avvik. Jeg vet at mange av dem som driver med tilsyn, kunne ønske at de hadde noe mer ressurser og tid, kanskje noen klare oppfordringer om at man kan få mer hjelp og veiledning inn i de miljøene som trenger hjelp og veiledning. Mye av det som blir avdekket gjennom kommunale tilsyn, er ofte det samme fra kommune til kommune. Slik sett trenger man kanskje ikke å ha så mange ulike typer tilsyn før man oppdager problematikken, og så kan ressursene brukes til å hjelpe alle til å løse det problemet som man gjennom tilsyn i enkelte kommuner og enkelte skoleeiere har avdekket. Jeg er veldig glad for at vi har fått et manifest mot mobbing. Men ut fra at mobbing like mye er et samfunnsproblem, kunne kanskje det manifestet utvides til å bli et kommunalt manifest, nærmest et lokalsamfunnsmanifest, der hele lokalsamfunn på en god måte kan sette mobbing på dagsordenen, f.eks. å si at Lom kommune – som ellers gjør det godt, har vi lært her tidligere i dag – skal være en mobbefri kommune, og så skal hele lokalsamfunnet sammen ordne opp og arbeide med dette. Det tror jeg veldig klart vil gi positive signaler til skolen. Det er kanskje slik at det er skolen som har mye å lære bort til lokalsamfunnet om hvordan man skal nærme seg mobbing. Slik jeg kjenner skolen, har lærere, elever og foreldre i mange år satt dette på dagsordenen og prøvd å jobbe med det, mens vi ute i samfunnet for øvrig knapt har gitt problemet oppmerksomhet. Jeg vil avslutte med et sitat fra SVs arbeidsprogram. Der står det: «Skolen må gi elevene en digital dømmekraft.» Det bør endres ved neste korsvei for oss til: Samfunnet må utvikle en digital dømmekraft.",Sosialistisk Venstreparti,2011-03-29
1,"Denne saken dreier seg om at Det norske storting på anbefaling fra en nei-regjering skal tilslutte seg en avtale som innebærer at den Schengen-avtalen som Norge sluttet seg til i 1997, som klarere var en mellomstatlig avtale, nå blir en avtale mellom Norge og EU på grunn av Amsterdamtraktaten, med klare overnasjonale trekk. Dette betyr bl.a. at norske interesser først kan hevdes overfor EU etter at EU-landene har blitt enige gjennom diskusjoner og forhandlinger seg imellom, og etter at EU-landene har kommet fram til en felles posisjon. Det betyr at de norske mulighetene til å påvirke samarbeidets innhold har blitt betydelig mindre. Dersom vi er grunnleggende uenig i noe av det EU-landene kommer fram til, kan vi gå imot, men dermed er også risikoen stor for at hele avtalen samtidig sies opp. Dette vil legge kraftige bindinger på framtidig handlefrihet og framtidige debatter om EU-tilpasninger. Nå er denne utkastelsesklausulen blitt noe modifisert, og SV varsler at vi selvfølgelig i framtiden kommer til å ta opp alle saker der vi selv har oppfatninger om tilpasninger til Schengen-samarbeidet og til EU, uten å bruke utkastelsesklausulen som en unnskyldning for å la være å gå inn i realiteter i de sakene som kommer. Nå blir Norge EUs yttergrense overfor tredjeland, og samtidig avvikles grensekontrollen for personer mellom Norge og EU. Norsk handlefrihet i asyl- og flyktningpolitikken blir endret. En flyktning som har møtt grensekontrollen i ett EU-land, kan ikke få prøve seg i Norge. Hva dette betyr i forhold til spørsmål om EU-land som transittland, eller når det gjelder avtaler om førsteland, som det dreier seg om for asylsøkere, kan bare framtiden vise, men det er mange ting som tyder på at mulighetene for flyktninger til å komme til Norge og prøve sin asylsak blir betydelig begrenset. Så blir grensekontrollen mellom land fjernet og erstattet av overvåkingssystemer i hele EU/Schengen-området, og det betyr prinsipielt sett et nytt regime for personvern. En så omfattende EU-tilpasning skjer uten en omfattende debatt blant norske velgere. Hva kunne så en nei-regjering med et ja-flertall i Stortinget ellers ha gjort? De kunne ha satt sin stilling inn på denne saken, men de visste selvsagt fra første stund at da ville man gå på et nederlag, og Voksenåserklæringen tok realitetene innover seg. Hvis man ikke var innstilt på å gå på et nederlag i denne saken, ville sentrumsregjeringens tid hatt en datostempling, akkurat som ketchupflasker og melkekartonger når de går over tiden. I SV har vi en viss forståelse for at Regjeringen ikke la seg på denne linjen, for alle regjeringer der nei-partier deltar, ville ha vært i det samme dilemma så lenge det er et ja-flertall på Stortinget. Det som SV imidlertid mener, er at Regjeringen på en eller annen måte kunne ha utfordret stortingsflertallet til å argumentere for sin egen politikk, kunne ha invitert flest mulig til å delta i en offentlig debatt om viktige spørsmål, kunne ha problematisert avtalens innhold om hvordan folkeavstemningsresultatet skulle forvaltes og sørget for at Stortinget hadde skikkelig tid til å behandle dette istedenfor å rushe saken igjennom, sørget for at meldingen og lovendringene, de konkrete endringene, kom samtidig, og sørget for en overgangsordning, hvis man hadde trengt det, som ville sikret en skikkelig behandling. De kunne ha problematisert avtalens omfang, hva som er kommet til siden 1997 og hva som gjør denne avtalen mer omfattende enn den forrige Schengen-avtalen, og de kunne ha problematisert den og foreslått at den skulle behandles etter Grunnloven § 93. Man hadde i det hele tatt hatt nok å ta av fra en nei-regjering hvis de ville. Men Regjeringen har valgt å gå så stille i dørene som overhodet mulig, rushe saken gjennom i Stortinget og håpe at det går over uten at folk merker det. I denne saken hadde regjeringspartiene oppnådd mer i opposisjon enn de gjør i posisjon, fordi de ikke bruker den regjeringsposisjonen de har, til å utfordre den offentlige debatten og stortingsflertallet. Senterpartiet i Stortinget prøver å holde partifanen høyt. Det er jo bare av hensyn til egne medlemmer og egne velgere, og ikke av hensyn til det faktiske utfallet i saken. Her spiller Senterpartiet frekt og freidig på to hester. De er lydige i regjering. Johan J. Jakobsen sa riktignok tidligere i dag at de hadde prøvd å ta opp saken i Regjeringen. Men de har ikke på noe vis dissentert eller protestert slik at folk ser det. Men i Stortinget protesterer Senterpartiet for all verden. Nå overgår Johan J. Jakobsen meg i hesteveddeløp, og han overgår meg også i evnen til å spille på to hester samtidig. Dette vil være et mønster i flere EU-saker. Det vil være et mønster bl.a. i de tilpassingssakene vi nå ser i forhold til norsk økonomi. Og alle vi som brukte argumentet om at vi ikke skulle slutte oss til unionen fordi det bandt oss til å føre Høyre-politikk i den økonomiske politikken! Nå sitter Fremskrittspartiet og Høyre og avgjør viktige deler av Regjeringens økonomiske politikk. På samme måte vil det gjelde i miljøpolitikken. Hva er så denne avtalens konkrete innhold? Når all personkontroll skal vekk mellom land, må det kompenseres med en strengere yttergrensekontroll, med politisamarbeid og overvåking. Argumentet for har vært å beholde passfriheten i Norden. Men passfrihet og opphevelse av grensekontroll kan raskt føre til legitimasjonsplikt hvor som helst og når som helst for å ha en viss kontroll over et område som har 350 millioner innbyggere. Vi kommer til å få felles regler ved innreise, og EU vil neppe godta et svakt ledd, dvs. en mer liberal praksis i noe land som skal forvalte en yttergrense. For Norge betyr dette at vi i dag innfører visumplikt for 32 nye land til Norge, blant dem viktige samarbeidsland for Norge i Afrika, og land som Norge til nå ikke har sett noen grunn til å innføre visumplikt overfor på egen kjøl. Dette betyr altså høyere grenser mot verden rundt. Norge må føre den samme asyl- og flyktningpolitikken som i EU. Det gjør ikke noen stor forskjell ut fra dagens situasjon, men vi har altså nå regjeringspartier som i utgangspunktet har ment at denne praksisen var for streng og har ønsket å gjøre noe med det. Den norske yttergrensekontrollen vil også forandres. Det må den. For tidligere har denne dreid seg om å gi innpass for folk som har kommet til våre grenser, til et land med fire millioner mennesker og slik sett begrensede muligheter. Nå vil Norge bli yttergrense for et område med 350 millioner mennesker. Det betyr altså at man kan få betydelige registre, store felles dataregistre, som SIS og SIRENE, som er vanskeligere å kontrollere. Det vi vant etter Lund-kommisjonen, kan gå tapt her i kveld. Lund-kommisjonen avdekket uregelmessigheter og ulovligheter i en av Europas utkanter. Men vi har nå fått et eget kontrollorgan underlagt Stortinget, og det har ikke vært tilsvarende oppvask om overvåkingstjenestene i andre land. Det betyr at man i stor grad kan frykte at overvåking kan skje på bakgrunn av såkalt trussel mot offentlig orden og sikkerhet, at forståelsen av dette kan være forskjellig mellom EU-land, og at det som er oversiktlig i Norge, nå kommer inn i et uoversiktlig system rett og slett fordi befolkningsgrunnlaget er større. Et argument som har vært framholdt, er at dette er effektive tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det er et viktig argument. Det er et reelt argument hvis det var slik at man trodde at dette faktisk ville føre til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Men her er det spørsmål om det er mer effektivt å bekjempe kriminalitet ved å endre kontrollen av personer ved Norges grenser og ved EU-landenes grenser. Eller kan det tenkes at kriminaliteten ikke er europeisk, men faktisk internasjonal, og at det er Interpol, og ikke Europol, som er det viktigste virkemidlet for å bekjempe den? Er det ikke også slik at man kanskje kan tro at det finnes en og annen kriminell blant dem som allerede er innbyggere i EU-området?",Sosialistisk Venstreparti,1999-04-26
0,"Jeg takker utenriksministeren for svaret. Kan jeg oppfatte utenriksministeren dit hen at man vil forsøke å følge EUs eksempel med å legge frem en slik liste som EU har gjort, og at grunnen til at man ikke har gjort det tidligere, er et kapasitetsproblem, og ikke at man følger opp den formuleringen som statssekretær Tronstad hadde i Nationen i går, der hun sa at «i et demokrati trenger man ikke at alle til enhver tid er inne i bildet»? Er ikke målsettingen her nettopp å få til denne åpenheten? Det som WTO har blitt kritisert for av så mange, er at man har et demokratisk underskudd i slike prosesser. Regjeringen har i andre sammenhenger, f.eks. i Johannesburg-toppmøtet, valgt å trekke interesserte parter med. Kan utenriksministeren gi en bekreftelse på at man vil forsøke å gjøre det også i denne type WTO-saker?",Fremskrittspartiet,2002-11-20
0,"For en tid tilbake var jeg i en debatt med din partileder, Kristin Halvorsen, om pelsdyr. Hun påpekte flere ganger i debatten at det var om å gjøre legge ned pelsdyrfarmene så fort det lot seg gjøre, gjerne om noen få uker nesten. Mitt spørsmål til representanten blir: Vi ser jo at dere krangler og diskuterer så fillene fyker av gårde når det gjelder den nye landbruksmeldingen, og vi ser også at den er forsinket fordi dere har interne diskusjoner. Vil det være et krav fra bl.a. SV at pelsdyrnæringen blir nedlagt i forbindelse med den meldingen, eller vil dere gjøre som dere gjør i de fleste andre saker, å legge dere på rygg for Arbeiderpartiet og de andre?",Fremskrittspartiet,2011-06-16
1,"Jeg vil også takke utenriksministeren for en god redegjørelse. I går så vi hvordan europeisk arbeiderbevegelse samlet seg i storstilte aksjoner. Den krisen vi nå ser i Europa, er forårsaket av sterke sosiale spenninger. Den utløser videre sosiale spenninger, der utfallet enten kan være styrket samhold mellom vanlige mennesker som vil beskytte sine faglige og økonomiske rettigheter, eller en utvikling der avmakten sprer seg, troen på politikk og demokrati svekkes og ekstreme krefter får bedre fotfeste. Mange har presentert de lånene som er gitt til de kriserammede landene, som solidarisk hjelp og det alene til folk i nød. Men i praksis er lånene med sine betingelser og politiske følger også en uthaling av de økonomiske problemene til stadig mer fortvilte mennesker. Mange av regjeringene er pålagt en innstrammingspolitikk som gjør det vanskeligst mulig å få i gang den veksten som trengs for å betale ned den gjelden som er blitt uoverstigelig. Når kjøpekraften til vanlige mennesker går nedenom og hjem, når hundretusenvis av mennesker mister hjemmene sine, og når nesten hele generasjoner på min alder blir arbeidsløse, er utsiktene for en bærekraftig og solid økonomisk vekst også mye lenger unna. Utenriksministeren slo fast at den norske arbeidslivsmodellen er verdifull og må vernes. Det er jeg selvfølgelig helt enig i. Det er ingen tvil om at det er mange trekk ved utviklingen i Europa som setter denne modellen under press, uansett hva man måtte mene om EU-medlemskap eller ikke. Denne uroen har ført til at en del fagforbund både innen LO og utenfor LO har gjort vedtak om å sikre seg mot at EØS griper inn mot norske tariffavtaler eller lovbestemte rettigheter. Disse vedtakene har fra en del hold blitt framstilt som en fare både for det rød-grønne regjeringsprosjektet og for Norges interesser. Det skjønner jeg at høyresiden har grunn til å spekulere i for å få oppmerksomheten vekk fra de store gapene mellom eget parti og potensielle regjeringspartnere, men en slik uro er det ingen grunn til. Dette er nøyaktig samme krav som fremmes av fagbevegelsen i Europa. Norsk fagbevegelse ser mot Europa og står sammen med sine kamerater der. Å ha en debatt om EØS-avtalen og handlingsrom innen EØS-avtalen er noe som burde være helt naturlig. Nå har Høyre nærmest varslet at de ikke kommer til å være imot noen ting som helst som kommer fra Brussel. Det er for så vidt en ærlig tilnærming, men politikk er det ikke. Representanten Skovholt Gitmark svingte seg til de store høyder i sitt innlegg i stad. Han sa endog at regjeringen var regjeringsudyktig. Det er jo ganske sterke ord om en regjering som på folkets mandat har sittet sammenhengende lenger enn Høyre selv noensinne har klart, og det er en inngang til debatten som er lite konstruktiv. I grunnen er det vanskelig å forstå høyresidens innfallsvinkel i denne debatten, for det denne regjeringen har gjort i de sju årene vi har regjert sammen, er jo å finne sammen om politikk og bruke det handlingsrommet som finnes innen EØS-avtalen. Forrige uke var det heftig debatt om formuesskatten her i landet. Da utviste Høyre et sterkt og rørende engasjement for småbedriftene i distriktene, men den differensierte arbeidsgiveravgiften har ikke Høyre vært interessert i å diskutere noen gang, selv ikke da den var under press fra Europa. Det var denne regjeringen som sikret fortsatt gode rammevilkår for norske bedrifter i distriktene. Da hjemfallsretten ble satt under press, var det denne regjeringen som sikret vårt alles felles eierskap til vannkraftressursene. Høyre lener seg nå – som da debatten var oppe forrige gang – til en laissez faire-tilnærming, der hjemfallsretten ikke er så farlig. Da er det grunn til å spørre seg om det er den sittende regjering eller opposisjonen som sprer usikkerhet om de viktige forutsetningene for norsk næringsliv og industri. Jeg mener det helt åpenbart er slik at de verdiene vi har i fellesskapet vårt, i eierskapet til naturressursene våre og de sterke faglige rettighetene i Norge, er den viktigste forutsetningen for vår konkurransekraft – som for øvrig har gått opp de årene de rød-grønne og ikke høyresiden har regjert. Det som skiller blokkene i norsk politikk, er politiske standpunkter. Det er synet på hvordan man skal hegne om de godene vi har i Norge, bygd på fellesskap, velferd og felleseie. Dette er verdier høyresiden tradisjonelt har vært mot. Det gir dem en inngang til debatten om Norges handlingsrom som er ambisjonsløs. Forsøk på å redusere EØS-debatten til et spill vil ikke lykkes, nettopp av denne grunn: Vår regjering finner sammen i de viktige sakene. De borgerlige finner for så vidt også sammen, men de finner sammen om politikk som ikke vil være like bra for Norge. Høyre sier de vil ha mer europadebatt, men den debatten vi har, vil de ikke ha, fordi de sier den sprer usikkerhet. Det er en argumentasjon som blir grunn, all den tid Høyre selv har stortingsrepresentanter tilstedeværende i denne sal som selv har stemt mot EØS-direktiver og – etter representanten Skovholt Gitmarks logikk – spredt usikkerhet om rammevilkårene for norsk næringsliv.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-15
1,"La meg innledningsvis få påpeke at jeg er litt overrasket over at statsråden fraskriver seg ansvaret for været på generelt grunnlag. Jeg tror kanskje det kunne vært på sin plass at olje- og energiministeren tok kontakt med miljøvernministeren og fikk en liten innføring i sammenhengen mellom fossil energi, utslipp av klimagasser og klimaendringer. For oss som ikke setter vår lit til høyere makter når det gjelder å løse disse problemene, anser vi faktisk olje- og energiministeren som den som er mest ansvarlig for været, fordi vedkommende påvirker været hver eneste dag med den aktiviteten som Olje- og energidepartementet har ansvaret for. Regjeringen har siden stortingsvalget i fjor høst framstått i media som aktive pådrivere for utvikling av ny fornybar energi. Regjeringen har reist land og strand rundt og snakket varmt for at andelen fornybar energi skal øke. Både på FN- toppmøtet i Johannesburg og på klimakonferansen i New Delhi stod Norge i spissen for å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var veldig stolt av å være fra Norge da jeg var på denne konferansen, og var veldig fornøyd med miljøvernministerens innsats. Men en slik innsats forplikter. I ettertid har det, i følge Dagens Næringsliv, vist seg at Regjeringen parallelt har sittet i Brussel og forhandlet med EU om at Norge skal få slippe å øke andelen fornybar energi, og dermed unngå et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen som statsråd Steensnæs har gitt, er at unntaket er nødvendig for å bygge disse gasskraftverkene, noe som ble veldig tydelig gjennom den gassmeldingen som Regjeringen la fram midt under klimatoppmøtet i New Delhi. I lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement var dette veldig uheldig, men det var kanskje samtidig et signal om hva vi kan vente oss av en regjering hvis politiske liv ligger i hendene på Fremskrittspartiet. Naturligvis er Regjeringens innsats i internasjonale forhandlinger prisverdig, men det hele blir liksom litt mindre troverdig når miljøvernministerens glødende entusiasme ikke gjenspeiles i budsjettdokumentene. Da snakker jeg ikke bare om kuttene i Miljøverndepartementets budsjett, bl.a. kuttet på 15 mill. kr i miljøforskningen. Også det at det i forliket ble kuttet med 45 mill. kr i energiforskningen, som sikkert var smertefullt for Kristelig Folkeparti, måtte gjøre ganske vondt langt inn i miljøvernministerens klimapolitiske samvittighet. Budsjettet for 2003 burde ha innledet en ny retning for norsk energipolitikk. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være å redusere olje- og gassproduksjonen og få en stans i leteaktiviteten etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskaping gjennom fornybare energikilder, økt energieffektivitet og energisparing. Hovedgrepene som vi foreslår for å starte denne omleggingen, er: få betydelige mer midler til satsing på ny fornybar energi gjennom Enova målrettet satsing på bioenergi offensiv konvertering fra oppvarming med fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming med nye fornybare energikilder få i gang et arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vindkraft statens andel i oljeinvesteringer bør kuttes vi bør fjerne statens bidrag til letevirksomheten i energiforskingen bør hovedinnretningen omprioriteres fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi og enøk Framtidens energikilder er fornybare. Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet handler om å ha flere bein å stå på. Det er også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og Norge bør forberede seg på en virkelighet der olje og gass kommer til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og er imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass. Strømkrisen har fått mye oppmerksomhet i media i det siste. Høye priser er i seg selv et incitament til energisparing, men problemet er at mange ofte ikke har råd til å foreta de nødvendige engangsinvesteringene som skal til for å kunne spare på strømmen. Av denne grunn ønsker vi i SV å innføre støtteordninger for husholdninger som vil yte sitt bidrag til kraft- og effektbalansen, etter modell fra vårt naboland Sverige. Går det an i Sverige, går det også an i Norge. Dette er en typisk vinn-vinn-situasjon både for staten og for forbrukerne, det gjør godt både for kraft- og effektbalansen og for den enkeltes lommebok. Dette er noe av bakgrunnen for at vi bl.a. ønsker en kraftig økning av overføringene til Enova. Det er liten tvil etter min mening om at Enova er underfinansiert med tanke på mål og tidshorisont for disse målene, målene er altfor lite ambisiøse.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-12
1,"Jeg er glad for at det råder tverrpolitisk enighet om å satse på barnevernsbarna. La meg understreke veldig tydelig at det har høy prioritet for denne regjeringen, og har hatt det siden vi tok over i 2005. Det forslaget som er kommet fra Kristelig Folkepartis representanter Håbrekke, Syversen og Dåvøy, mener jeg er et viktig innspill i arbeidet med å utvikle barnevernet. Det er nødvendig med innsats på alle de områdene som representantene foreslår. Vi kan ikke akseptere at barn utsettes for omsorgssvikt og overgrep fordi hjelpen svikter. Det ansvaret vi har for de mest utsatte barna i vårt samfunn, er et ansvar jeg kjenner veldig tungt, og som jeg tar på det største alvor, og som jeg bruker svært mye av min tid som statsråd på. Vi vet at det er brudd på behandlingsfrister i barnevernet, det er mangel på lovpålagte tiltaks- og omsorgsplaner, og det er barn som ikke får tilsyn. Saker henlegges til tross for at de er alvorlige, og for mange barn får ikke rett hjelp. Ingenting av dette er akseptabelt, og det er nødvendig med politisk handling for å gjøre noe med det. Regjeringens mål er at barnevernsbarna skal lykkes i skole og utdanning, i arbeidslivet, og at de skal ha god helse. De skal med andre ord få et godt liv og få de samme mulighetene som andre barn i dette landet. Det forutsetter et barnevern med høy faglig kompetanse, med nok kapasitet og med kvalitet i alle ledd. Det er utfordringer på alle disse områdene i dag, og jeg har satt i gang både et kortsiktig og et mer langsiktig arbeid for å møte utfordringene og løse problemene. Vi vet at antall stillinger i det kommunale barnevernet ikke har holdt tritt med veksten i antall saker. Det betyr mindre tid til å jobbe med til dels komplekse saker – i verste fall kan det være en trussel mot barns rettssikkerhet. Regjeringen har tatt tak i den utfordringen gjennom å øke kommunenes frie inntekter for 2010 med 4,2 milliarder kr. Det gir rom for å opprette 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Jeg vil understreke at kommunene selv har ansvaret for å vurdere bemanningssituasjonen og opprette flere stillinger. Jeg vil følge nøye med på om barnevernet prioriteres i kommunene i 2010. Det er for tidlig å si hva resultatet av den satsingen som var i høstens statsbudsjett, er – jeg legger merke til at enkelte fra opposisjonen allerede har konkludert. Jeg vil følge veldig nøye med på hvordan dette nå utvikler seg. Så vet vi at små kommuner er særlig sårbare. Derfor er denne regjeringen svært positiv til interkommunalt samarbeid om barnevern, og jeg er enig med komiteen i at langt flere kommuner må vurdere sånne løsninger. Jeg vil også se på hvordan folkevalgte i større grad kan trekkes inn i beslutningsprosesser knyttet til barnevernet, i både stat og kommune, for å bidra til å utforme et godt lokalt barnevern. Jeg tror det kan gi økt engasjement for barnevernet, til beste for de barna det gjelder. Vi har satt i gang et langsiktig samarbeid med bl.a. Kunnskapsdepartementet om skoleresultatene til barnevernsbarn. Vi satser på mer kulturkompetanse for å hjelpe det økende antallet barn med innvandrerbakgrunn, og økt kompetanse om psykiske vansker og rusproblemer hos barn skal også prioriteres framover. Komiteen mener at lov- og regelverk klarere må uttrykke krav om tverretatlig samarbeid, og Stortinget har nylig vedtatt en bestemmelse om krav til individuell plan for barn med behov for langvarige, koordinerte tjenester. Så skal vi også følge opp forslag fra to viktige offentlige utvalg som nylig har lagt fram innstillingene sine. De har sett på hvordan ulike tjenester kan samarbeide for å gi de mest utsatte barna hjelp, og hvordan vi kan styrke grunnutdanningen i barnevernet. Begge deler blir det veldig viktig å følge opp framover. Så er det, i tilknytning til den bekymringen som mange har luftet rundt situasjonen i det statlige barnevernet, satt i gang et arbeid i Bufetat om å bedre ressursutnyttelsen og bedre den faglige styringen i etaten. Det er nå i gang et program for å oppnå dette i tiden framover, og formålet er bl.a. å definere tydeligere hva som er statlige ansvarsområder i samarbeidet med kommunene. Det er en prosess jeg har stor tro på, og som jeg tror vil bidra til en bedring. Jeg har sagt at jeg skal sette i gang en evaluering av forvaltningsreformen. Det er ikke fordi vi skal evaluere i stedet for å handle, men fordi det er nødvendig å gjøre begge deler – både ta grep på kort sikt og ta de riktige strukturgrepene på lang sikt. Det er avgjørende at vi gjør det skikkelig. Men det skal selvfølgelig ikke stå i veien for å gjennomføre de tiltakene som er nødvendige på kort sikt – sånn som vi nå gjør i Bufetat. Derfor tar vi grep. Vi ønsker et barnevern som hjelper utsatte barn og løser de problemene vi her står overfor. Det fortjener barnevernsbarna!",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-18
0,"En av grunnene til at fastlegereformen, som ble innført i 2001, ble en suksess, var at det hele skjedde i god dialog mellom partene. Da regjeringen før jul i fjor la fram sitt forslag til revidert fastlegeforskrift, var dialogsporet forlatt. Forslaget bar mer preg av en ren maktdemonstrasjon fra regjeringens side, hvor fastlegene skulle bli pålagt en rekke krav som det i praksis kunne bli umulig å innfri. Man kan undre seg over denne tilnærmingen fra regjeringens side, men en nærliggende årsak kan være å se dette i lys av den generelle holdningen regjeringen har vist til private aktører i det norske helsevesenet. Fastlegene er som kjent i hovedsak selvstendig næringsdrivende med avtale med det offentlige. Regjeringens forslag skapte, naturlig nok, nærmest et opprør blant fastlegene, og regjeringen ble vel egentlig presset tilbake i dialogsporet, noe som førte til at Legeforeningen etter hvert kunne godta den nye forskriften som skal tre i kraft fra l. januar neste år. Regjeringens håndtering av denne saken er et skoleeksempel på hvordan det går når en ikke ønsker å drive samhandling. Det leder meg over til nettopp Samhandlingsreformen, hvor fastlegene er tiltenkt rollen som navet i hele reformen. Det er derfor viktig å legge til rette for at vi kan rekruttere og beholde medisinskfaglig kompetanse til fastlegeoppgavene. Representantforslaget vi behandler i dag, inneholder en rekke viktige tiltak som det er nødvendig å få på plass for å styrke og forbedre fastlegetjenesten og sikre kvaliteten i vesentlige deler av primærhelsetjenesten. Legetjenesten ved norske sykehjem er altfor dårlig. Pasienter medisineres uten forutgående forsvarlig diagnostisering og med manglende medisinskfaglig oppfølging på grunn av for lav legedekning. Selv om regjeringens mål for legedekning på sykehjem bare er halvparten av det målet Fremskrittspartiet har foreslått, har regjeringen problemer med å nå sitt eget mål, noe som rammer pasientene. Fremskrittspartiet mener regjeringens passive tilnærming setter Samhandlingsreformen i fare, og at den manglende kapasiteten hos fastlegene fører til problemer med å sikre kvaliteten i hele helsetjenesten. IKT er også her en nøkkelfaktor. Det må et nasjonalt løft til for å få helsesektoren opp på en tilfredsstillende plattform, slik at det kan utveksles nødvendige helsedata på tvers av forvaltningsnivå og mellom ulike aktører i de tverrfaglige helsemiljøene, slik at pasientene får best mulig behandling på rett sted og til rett tid, samtidig som personvern blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. I dag er det altfor mange ulike løsninger i helsevesenet, og vi mener at staten må stille midler til disposisjon for å få alle de ulike aktørene opp på en felles plattform. Derfor fremmer vi et forslag i statsbudsjettet om å etablere et IKT-fond på 10 mrd. kr. Vi mener som sagt at regjeringens tilnærming er for passiv, og jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag nr. 18 og de forslag i saken der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.",Fremskrittspartiet,2012-11-29
0,"Det beklager jeg selvfølgelig. Som ministeren sikkert vet, var Fremskrittspartiet sterk motstander av at det skulle innføres avgift for busser. Innføring av en urettferdig kompensasjonsordning ville føre til forskjellsbehandling, hevdet Fremskrittspartiet. Resultatet ser vi her. Jeg har lyst til å sitere fra et dokument fra Norges delegasjon til Den europeiske union, som bekrefter dette. Det går på offentlig støtte når det gjelder ekspressbussoperatører, og ESAs beslutning om å åpne formell undersøkelsesprosedyre. Der står det: «For ordens skyld bemerkes at ESA normalt ikke vil gå til det skritt de nå har foretatt uten at de mener alvor. Reverseres ikke forholdene i Norge, skal det derfor meget til å unngå en beslutning om ulovlighet. Slik saken da vil stå, kan det vel ikke sees helt bort fra at ESA vil gjøre bruk av sin rett til å kreve støtteutbetalingene tilbakebetalt.» Jeg vil gjerne ha kommentarer fra ministeren på det.",Fremskrittspartiet,2001-02-14
0,"Førre helg hadde Sogn og Fjordane Arbeidarparti årsmøte. Dei vedtok ein resolusjon som eg antek kommunalministeren kanskje allereie har fått på bordet sitt, om kommunal og fylkeskommunal økonomi. Det vert vist til frå representanten Hagebakken at årsaka til at det gjekk så dårleg i 2008, var at kommunane og fylkeskommunane tapte pengar på spekulasjon i fond. Det er rett for enkelte kommunar, men ikkje for alle. Det er ikkje alle som har spekulert i aksjar og slikt. Det er berre å sjå på kva som har skjedd når ein har vedteke budsjetta for 2009 i Sogn og Fjordane, og registrere alle forslaga om nedlegging av skular, nedlegging av stillingar innanfor helse og omsorg osv. Ein kan også gå rundt og telje kor mange basseng som har fått vatn etter at denne regjeringa har overteke styringa av landet. Representanten Reikvam lurte på korleis det stod til med tillita til oss hos folket. Ja, det får vi greie på når det er val. Eg representerer eit parti som synest å ha rimeleg god dekning for å kunne hevde at folk har god tillit til oss. Skal vi ta omsyn til meiningsmålingar, har vi svært god tillit. Så får representanten Reikvam vurdere si stilling og SV si stilling, og kva tillit dei har frå folket. Så vart det vist til at kommunepolitikarane må ta makta tilbake frå administrasjonen. Det er eg heilt samd i. Eg synest at representantane frå regjeringspartia skal sende eit signal til sine respektive lokalpolitikarar og seie til dei at dette må dei stemme for. Eg kjenner best til kommunane i Sogn og Fjordane og korleis det stiller seg der, og det er svært vanskeleg for Framstegspartiet å få fleirtal for å ta tilbake makta frå administrasjonen. Den har dei andre lyst til å la vere der, så slepp dei å ta skulda for noko av det som skjer. Når det gjeld offentleg tilsette, har eg fleire gonger teke opp med kommunalministeren dette som går på fleire hender i omsorgssektoren, og vist til kva feilregistrering det er i samband med dei tala som er komne inn. Eg vil be statsråden merke seg det og sjå nærmare på det.",Fremskrittspartiet,2009-03-17
0,"Undertegnede har bl.a. kontaktet flere fysioterapeuter, som har påpekt akkurat disse problemstillingene. Det er faktisk salg av avtaler for opptil 500 000 kr – for dermed å kunne utløse refusjonsbiten, som jo følger av driftstilskuddet. Når det gjelder «like driftsmuligheter for alle» – om jeg i mitt spørsmål tenkte på at alle skulle få driftstilskudd, eller om det gjaldt refusjon fra trygden – er det den biten at autoriserte fysioterapeuter bør kunne få refusjon. Tankegangen rundt det er selvfølgelig at det er pasienten som må være den utløsende faktor for hvorvidt en skal få refusjon fra trygden for den tjenesten som man tilbyr. Vil statsråden se litt på den problemstillingen? Det er lange ventelister innenfor fysioterapi med personer som har behov for det. Det er viktig at pasienten settes i fokus, og at pasienten skal utløse refusjon fra trygden, og ikke driftstilskuddet fra kommunen.",Fremskrittspartiet,2001-02-28
1,"Lat meg først beklage at eg var sein. Så til saka: Eg vil understreke at eg ikkje kan gå inn i den konkrete saka som gjeld skulen i Kristiansand. Eg vil likevel seie at det er viktig at foreldra sine meiningar i denne typen saker vert høyrde. Eit godt samarbeid og ein open dialog mellom skule og heim er viktig i mange delar av verksemda i skulen. Frå Regjeringa si side har dette seinast kome til uttrykk gjennom den nye formålsparagrafen i opplæringslova, der samarbeid og forståing mellom skulen og heimen står sentralt. På kvar grunnskule skal det vere eit foreldreråd, der alle foreldre som har barn i skulen, er medlemmer. Foreldrerådet og arbeidsutvalet til foreldrerådet skal vere representerte i eit samarbeidsutval ved grunnskulane. I samarbeidsutvalet sit òg representantar for dei tilsette ved skulen og representantar for kommunen. Foreldrerådet og samarbeidsutvalet i skulen er viktige organ som skal bidra til eit godt samarbeid og forståing mellom skule og heim. Skulen er pålagd å ha slike organ, og dei skal ha ein rådgivande funksjon for skuleleiinga og bidra til god dialog og forståing for dei ulike rollene skule og heim har i opplæringa til elevane. Når det gjeld elevfotografering og foreldrebetaling for dette, viser eg til at skulen skal vere gratis for elevar og foreldre. Dette følgjer klart av gratisprinsippet i opplæringslova § 2–15 og § 3–1. Skulen kan ikkje krevje at foreldra betalar for klassebilete. Foreldre og elevar kan naturlegvis velje å kjøpe bilete av skulen, men det er viktig at foreldra ikkje skal føle seg pressa til å betale. Ordninga må vere basert på frivillig deltaking. Eg vil leggje til at det er viktig at vi er merksame på den kommersialiseringa og det kjøpepresset som mange unge, og dermed foreldra, kan vere utsette for. Det er m.a. grunnlaget for at Regjeringa har jobba aktivt med spørsmålet om moglegheita til å reklamere for kommersielle aktørar i skulen. På bakgrunn av dette må foreldra og leiinga ved skulane gjennom samarbeid og open dialog finne ei løysing på korleis elevfotografering skal verte organisert.",Sosialistisk Venstreparti,2009-02-04
0,"Som jeg sa i mitt innlegg tidligere i dag, tar ikke Regjeringens energimelding høyde for å imøtekomme den økte etterspørsel etter kraft i Norge, og resultatet av det kjenner vi: Vi må øke importen av kullkraft. I tillegg skal Regjeringen i god gammeldags senterpartistil subsidiere energiproduksjonen i energistormakten Norge, som jo nesten flommer over av energi. Nå virker det nesten som om statsråden selv har begynt å tvile på sin egen politikk. I forrige uke kom et utspill om økte strømpriser for hytteeiere, basert på god, gammeldags misunnelsespolitikk og jantelov. I dag får vi høre at statsråden har et hemmelig utvalg som skal tvinge det norske folk til å spare strøm. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er dette virkelig en fremtidsrettet energipolitikk som er energistormakten Norge verdig?",Fremskrittspartiet,2000-03-09
1,"Det står feil i papirene – der står det Rannveig Kvifte Andresen. Men det er – som jeg sa, tror jeg – Karin Andersen som er forslaget vårt, ved siden av Audun Lysbakken.",Sosialistisk Venstreparti,2012-03-29
1,"SV tilhører flertallet i komiteen som har behandlet dette forslaget og avvist behandlingen av det nå. For egen regning vil jeg også tillegge noen momenter. Jeg har hatt den, skal man si, blandede glede å høre representanten Christian Tybring-Gjedde argumentere hardt for hvorfor det er viktig at det norske folk skal tjene penger på atomvåpenproduksjon. Det er en grunn til at det finnes en ikkespredningsavtale, det er ikke tilfeldig, og det er fordi vi har sett den måten atombomben har virket på i verden. Den har hatt helt umenneskelige konsekvenser i generasjoner etter generasjoner. Dette er en type våpen som vi altså ikke er interessert i skal brukes. Vi har prøvd å gjøre en jobb internasjonalt og bidra på den måten vi kan for å sørge for at man heller gikk i motsatt retning. Istedenfor å bidra til produksjon og utvikling av nye typer teknologi innenfor atomvåpen, skulle vi gjøre det motsatte, nemlig arbeide for videre nedrustning. Da er det ganske spesielt at Fremskrittspartiet, som var det eneste partiet her på Stortinget som var villig til å gå til krig mot et land som angivelig utviklet denne type våpen – altså Irak – fordi man var så oppsatt på å hindre utbredelsen av dette våpenet, nå er interessert i at det norske folk istedenfor skal investere pengene sine i produksjon av dette. Verden ser på utbredelsen av masseødeleggelsesvåpen som et destabiliserende element i dag. Vi bør jobbe for å understøtte de prosesser som finnes i verden for å stoppe produksjonen av atomvåpen og masseødeleggelsesvåpen. Dette er også et arbeid som er videreført gjennom vårt arbeid mot klasebomber og landminer internasjonalt. Jeg mener at denne debatten er en debatt som det norske folk har godt av å høre mer av i årene som kommer. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet vil arbeide for at norske folks penger skal brukes til investering i klasebomber, landminer og atomvåpen, ser jeg fram til denne debatten videre i årene som kommer.",Sosialistisk Venstreparti,2006-03-14
0,"Jeg vil takke helseministeren for svaret og understreke at jeg er godt fornøyd med den raske reaksjonen som helseministeren også har vist i dette tilfellet. Den tragiske historien ved Oslo legevakt, hvor en pasient ble innbrakt med truende hjerteinfarkt og av en vekter ble henvist til venterommet med en kølapp i hånden, er nesten ikke til å tro. Hendelsen er klart i strid med gjeldende lovverk, og viser en menneskebehandling og en faglig medisinsk oppførsel som er totalt uakseptabel. Jeg er enig med Aftenpostens leder av 10. oktober 1999, hvor det anføres følgende: «Men det er ikke nok at man evaluerer rutinene. Disse skandaløse forhold må det simpelthen ryddes opp i, og det må skje øyeblikkelig.» Jeg er så enig, så enig. Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren blir da: Vil helseministeren medvirke til at de ansvarlige ved slike hendelser får en personlig reaksjon som merkes, i tillegg til at en påser at rutinene blir endret?",Fremskrittspartiet,1999-10-27
1,"Det er et helhetlig og bredt engasjement mot reklame i skolen. Foreldre, elever, lærere, Forbrukerombudet, Forbrukerrådet, reklamebransjen, Barneombudet osv. har gitt statsråden entydige signaler. En veileding – som hun nå utarbeider – er ikke nok for å forhindre den økte kommersialiseringen og det økte presset mot skolene våre når det gjelder reklame. I bunn og grunn handler reklameforbudet i grunnskolen om kvalitet – om å sikre kvaliteten i skolen. Har vi ikke råd til å gi elevene våre skolemateriell som er reklamefritt, kan vi ikke kalle oss en kunnskapsnasjon. Min utfordring til statsråden er: Vil hun konkret jobbe for å fremme noe som er mye mer forpliktende enn en veiledning? Vil hun komme med et forslag om reklameforbud i grunnskolen og i den videregående skolen? Det er absolutt nødvendig og på tide å innføre dette.",Sosialistisk Venstreparti,2005-04-20
0,"Sjømannskirken har stadig større betydning for beredskap og sykebesøk og sosialsaker i utlandet, men gapet mellom det faktiske antallet stillinger de har, og det de får i statlig støtte, blir stadig større, til tross for at de får økte arbeidsoppgaver. Sjømannskirken har søkt om å få fem årsverk, men blir avspist med 0,72. Nå er Kirkens menn og kvinner gjerne fromme personer. De står ikke på barrikadene, sånn som heismontører og flyveledere og politifolk, men det fratar vel ikke kirkeministeren ansvaret for å sørge for rammer som gir muligheter til å rekruttere og beholde personell. Hva skyldes Regjeringens manglende anerkjennelse og støtte til det arbeidet som Sjømannskirken gjør?",Fremskrittspartiet,2008-12-12
0,"Meldinga vi behandlar i dag, inneheld konkretiseringar av Regjeringa sitt syn på fordeling av roller og ansvar mellom staten, fylkeskommunane og kommunane i distrikts- og regionalpolitikken som følgje av den nye oppgåvedelinga etter forvaltingsreforma. Noverande regjering gav uttrykk for store og ambisiøse endringar i distrikts- og regionalpolitikken, der svært mykje makt og ansvar skulle delegerast frå storting til fylkeskommunar og kommunar. Dette skapte store forventningar blant fylkes- og kommunepolitikarane og hos folk flest rundt om i heile landet, og det med rette. Representantane frå regjeringspartia reiste rundt i landet og predika at no skulle det verte vekst og utvikling. Kva vart så resultatet? Jau, det enda med eit stort mageplask, der fylkeskommunane og distrikta berre fekk ansvar for mil etter mil med vegar som ifølge utsegner på tv frå samferdsleministeren sjølv var så dårlege og nedslitne at dei ikkje kunne verte dårlegare. Eg vil påstå at denne regjeringa har ført den sterkaste sentraliseringspolitikken vi har vore vitne til. På alle område det skulle satsast på, og som det skulle skine av, har vi i desse fire åra stort sett berre sett nedskjeringar rundt omkring i kommunane. Framstegspartiet er av den meininga at skal ein få levedyktige distrikt, er ein avhengig av ein offensiv og konstruktiv politikk som bidreg til sjølvhjelp, lokalt initiativ, vekst og optimisme. Dette må myndigheitene leggje til rette for, stimulere dei gode kreftene som er hos våre lokalpolitikarar, og ha ei positiv og imøtekommande haldning til dei som ønskjer å satse lokalt. Samtidig må lokalpolitikarane få full rådetrett over eiga kommune, utan at fylkeskommunen eller fylkesmannen skal kunne overprøve kommunestyrevedtak. Framstegspartiet meiner at det må leggjast til rette for valfridom, der ein sjølv kan velje kvar ein vil bu og arbeide. Mennesket må stå i sentrum. Vi ønskjer å utnytte Distrikts-Noreg sine moglegheiter ved å reindyrke ja-haldingar. Vi vil frigjere skapartrong og gründerånd, redusere byråkratiet, styrkje lokaldemokratiet og sikre eigedomsretten. Dette kan vi oppnå ved å føre ein stimuleringspolitikk i staden for ein reguleringspolitikk. Regjeringa har gjennom forvaltingsreforma og den nye planlova svekt kommunane sin råderett og flytta makt til fylkeskommunane og fylkesmennene. Dette vil redusere kommunane sine moglegheiter til å bruke lokale ressursar og utnytte dei naturgjevne fordelane kommunane og distrikta har. Målet med politikken må vere å vidareutvikle det norske velferdssamfunnet, skaffe arbeid for alle, auke verdiskapinga, få til ei rettferdig fordeling og stimulere til langsiktig og berekraftig utvikling. Framstegspartiet har foreslått å reversere skatteauken for næringslivet og satse meir på forsking og utvikling. Vi er no inne i ei finanskrise og ei gjeldskrise. Eigenkapitalens rolle i næringslivet vil igjen vise si store betydning. Formuesskatt og arveavgift angrip eigenkapitalen og svekkjer næringslivets evne til å styrkje og utvikle seg, til å skape nye produkt og til å sikre eksisterande arbeidsplassar og vidareutvikle nye. Distrikta er heilt avhengige av små og mellomstore verksemder og familiebedriftene. Samferdsle og kommunikasjon er heilt sentralt for å skape vekst i distrikta. Kvar verksemd og kvart produkt må ha ein effektiv tilgang til marknaden, og tilgang til rask og effektiv infrastruktur gjer arbeidsmarknaden større. Difor er eit vesentleg vegløft heilt sentralt for å få fart på Distrikts-Noreg. Framstegspartiet har difor lagt fram ein eigen transportplan som eit heilskapleg alternativ til Regjeringas NTP, der vi ønskjer å ta i bruk nye verkemiddel for å sikre at Noreg raskt kan få ein meir moderne og sikrare samferdslesektor. Framstegspartiet vil hevde at det er spesielt distrikta som vert negativt ramma av at Regjeringa foreslår at fylkeskommunane i hovudsak får ansvaret for vegane i distriktet, utan tilstrekkeleg finansiering. Framstegspartiet vil arbeide for opne grenser og for at det skal førast ein handelspolitikk som gjer oss i stand til å vareta og utvikle arbeidsplassane i Distrikts-Noreg. Dette gjeld ikkje minst dei tunge eksportnæringane langs kysten. Framstegspartiet meiner at busetnaden i Distrikts-Noreg ikkje først og fremst kan sikrast gjennom offentlege arbeidsplassar og ein serie offentlege tilskot. Det aller viktigaste for å sikre vekstkraftige regionar i heile landet er eit næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye arbeidsplassar. Framstegspartiet vil framheve at fleire av våre offentlege velferdsordningar har sitt opphav i det frivillige arbeidet. Frivillig sektor har ein stor eigenverdi. Det som er skapt ut frå eit frivillig engasjement, viser seg i ettertid å vere eit bidrag til å skape gode lokalsamfunn. Framstegspartiet vil difor frita frivillig sektor for meirverdiavgift. Til slutt vil eg ta opp dei forslaga frå Framstegspartiet som vi står saman med Høgre om.",Fremskrittspartiet,2009-06-12
0,"Kristin Halvorsen tar nå like mye feil i det meste av det hun nå sier, som hun tok da hun sa at hun ikke trodde at bombingen av Afghanistan ville gi positive resultater. Jeg tror faktisk at våre velgere har satt stor pris på at vi under forhandlinger med regjeringspartiene nettopp har stått veldig klart fast på at vi må oppnå noe reduksjon i og ha som endelig målsetting å fjerne avkortingen av pensjoner for gifte pensjonister at vi skulle ha Aricept inn på blå resept at vi ikke ville akseptere 3,5 pst. økning i de generelle egenandelene i helsevesenet at vi ville ha nettolønnsordninger for rederier og bevare refusjonsordningen for sjøfolk at vi ville nulle ut alle avgiftsøkninger som fremdeles ligger i budsjettet at vi ikke ville gå inn for skjerping av bilbeskatningen og fjerning av flyttebilordningen at vi krevde 1 milliard kr i ekstra skattelettelse for dem med de laveste inntektene at vi krevde en reduksjon i elavgiften at vi krevde reduksjon i alkoholavgifter for å komme grensehandelen til livs at vi krevde mer penger til rettsapparatet, til politiet og til veibygging Jeg tror faktisk velgerne våre har satt pris på at vi har stått hardt på for å få det til. Og når vi – og her vil man ha Jens Stoltenberg som sannhetsvitne, og delvis Kristin Halvorsen selv – fikk et så dårlig og lite tilbud fra Regjeringen på disse sentrale ting for folk flest, kunne ikke vi gå inn for å støtte budsjettet. Det er helt klart som Kristin Halvorsen sier, at når statsministeren har stilt kabinettsspørsmål, vil deler eller hovedinnholdet i voteringsgrunnlaget bli utvidet til å dreie seg om noe langt mer enn budsjettet. Og det er klart at når vår gruppe på gruppemøtet i ettermiddag skal drøfte vår votering i kveld – som vi i alle tilfelle skulle ha gjort – vil det enkelte medlem selv avgjøre i hvilken grad kabinettsspørsmålet får påvirkning for stemmegivningen. Men det er faktisk også en hensikt med kabinettsspørsmål som system, og det er også måten i tilfelle å gjøre det på.",Fremskrittspartiet,2001-11-28
0,"Først vil jeg gjøre foregående taler oppmerksom på at den høye prisen på kysteiendommer nettopp kommer av at det er begrensninger med hensyn til hvor mange av den type eiendommer som myndighetene i dag tillater at det bygges. Styring fører til høyere priser. Det burde en representant fra Vestfold ha fått med seg. Så til denne debatten. Jeg synes det har vært forstemmende å høre på en debatt hvor en statsråd fra Senterpartiet har fått SV som sin sterkeste allierte i spørsmål som gjelder eiendomsrett. Det synes jeg er trist. Jeg hadde trodd at Senterpartiet i denne type saker ville avveie dette til eiendomsrettens fordel og støtte opp om de synspunkter som Høyre og Fremskrittspartiet har i denne saken. På min replikk til statsråden svarte han at hovedformålet med boplikten er å få næringsutvikling og aktivitet på bygdene. Det er ikke det at den som eier eiendommen og som er tvunget til å bo på den, også skal drive den. Hovedformålet er altså at det skal være næringsutvikling og aktivitet på bygdene. Så kan man stille spørsmål om hva som bidrar til det. Bidrar det til aktivitet ute på bygdene hvis en advokat fra Oslo som tjener bra, får lov til å kjøpe seg et småbruk i Telemark, hvor statsråden kommer fra, og kanaliserer store deler av den inntekten han har fra annen virksomhet, inn i småbruket? Det må være åpenlyst at det ville være positivt for disse bygdene. Det er bare å vise til hva som skjer i vårt naboland Sverige. Der har grenseområdene til Norge vært fraflyttingsområder, mens nordmenn har funnet det formålstjenlig å kjøpe seg et torp, altså et småbruk, der. Det har blitt populært, og det har ført til at disse avfolkningstruede bygdene i Sverige har fått en ny vår og en vekst fordi nordmenn ønsker å investere av sine midler i disse eiendommene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 34 000 bolighus på landbrukseiendommer som i dag står ubebodd. Spørsmålet er da hvordan statsråden, gjennom å praktisere en streng boplikt, har tenkt å få lys i disse husene.",Fremskrittspartiet,2007-05-08
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerer at det hadde et innhold som samsvarer med tidligere uttalelser fra og politikken til Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet bruker veldig mange ord og formuleringer for å presisere hvor viktig det er å få en sosialt riktig fordeling av ressursene. Seinest i statsminister Stoltenbergs tiltredelseserklæring ble dette viet stor oppmerksomhet. Nå er det altså slik, og jeg forstår det slik at statsråden bekreftet det og vil stadfeste og styrke det også i Arbeiderpartiets framtidige politikk, at fødselspengene fordeles etter en nøkkel der de med høyest samlet inntekt får tildelt de største overføringene. Realiteten er faktisk den at en to-inntektsfamilie med 500 000 kr i samlet inntekt ikke bidrar mer til de offentlige kassene enn en en-inntektsfamilie med 400 000 kr i inntekt. Hvis det er det statsråden mener med rettferdig fordeling i forhold til innbetaling, vil jeg gjerne utfordre statsråden på det. Når de tallene ligger på bordet, vil statsråden fortsatt være av samme oppfatning?",Fremskrittspartiet,2000-04-12
0,"La meg først komme med et hjertesukk når jeg skal oppsummere denne debatten. Det ble tidligere her i dag nevnt Robert Mugabes behov for ytre fiender. Og når man oppsummerer denne debatten, kan man jo spørre seg om det i norsk bistandsdebatt ikke er behov for Fremskrittspartiet som en slags indre fiende, som de andre partiene kan enes om å gå imot. Det har i hvert fall den positive effekt at man ser mer kritisk på formen på bistanden, noe som til sjuende og sist også vil komme mottakerne av bistanden til gode, samtidig som det har den positive effekt at det også – etter min mening – kommer norske skattebetalere til gode. Når det gjelder ministerens redegjørelse, vil jeg gjerne begynne med det jeg synes er positivt og spennende, og det er spesielt dette med å sikre markedsadgang for u-landene, da særlig de minst utviklede landene. Det at man skal satse på bedre markedsadgang og generelle tollreduksjoner i WTO og ta hensyn til de eksportprodukter som er av særlig interesse for utviklingslandene, synes vi i Fremskrittspartiet er et veldig positivt signal. Vi er veldig spente på hvilke følger dette vil få for praktisk politikk fra Regjeringens side. Vil det f.eks. få den effekt at landbruksinteresser i Norge må vike i en del sammenhenger? Da tenker jeg f.eks. på dumping av norsk kjøtt på verdensmarkedet, som norske skattebetalere ikke er i nærheten av å få tilgang til på det prisnivået det her dreier seg om. Vil dette bli fulgt opp i praksis? Så ble det også nevnt i debatten tidligere i dag at Stortingets oppgave ikke er å detaljstyre prosjekter, og det er Fremskrittspartiet selvfølgelig enig i. Stortingets oppgave er å sende politiske signaler. Det er veldig viktig at Norge viser at vi ikke aksepterer politisk vanstyre, og at vi ikke er med på å forlenge despotregimers eksistens ved å gi bistand til slike land hvor det dokumenteres klare brudd på menneskerettigheter o.l. Og et vesentlig poeng her i dag, som Marit Nybakk var inne på i sitt innlegg, er CNN-effekten. Et tankekors for meg er at også norsk bistandsdebatt og norsk bistandspolitikk til dels styres av denne CNN-effekten. Vi ser at det har vært stor mediefokusering på Zimbabwe i den senere tid. Her kommer heldigvis alle norske partier etter hvert – tror jeg – til det standpunkt at man må gjøre noe dramatisk med det som skjer der nede, også når det gjelder å fryse bistanden. Det tok riktignok tid. Man kommer sent, men godt. Det jeg kunne tenke meg at utviklingsministeren også kommenterte litt nærmere, er hvilke prinsipielle kriterier som ligger til grunn for norsk holdning til bistand. Når skal man fryse bistanden, og når skal man stoppe bistanden? Vi så noe av det samme da India og Pakistan sprengte en atombombe. Da reiste Fremskrittspartiet spørsmål om man ikke burde stoppe den lille bistanden som var igjen, fordi dette dreide seg om land som tross alt sprengte atombomber. Da opplevde vi noe av det samme som vi nå opplever med Zimbabwe. Først var de andre partiene veldig negative, men så etter en stund gikk man inn for å fryse deler av denne bistanden. Et vesentlig poeng er da: Dersom de som er sterke tilhengere også av statlig bistand, skal klare å opprettholde legitimitet og aksept for denne bistanden, er det av interesse å få klarlagt hvilke kriterier som skal legges til grunn for når og hvordan bistanden skal fryses og deretter eventuelt stoppes.",Fremskrittspartiet,2000-05-16
0,"Norsk asylpolitikk er verken konsekvent eller streng. Konsekvensene av de avslagene som blir gitt i dag, er jo at folk allikevel får bli, så det kan man vel ikke kalle verken konsekvent eller strengt. Det dette spørsmålet handlet om, var ikke innvandringen til Norge som følge av EØS-avtalen. Det er innvandringen til Norge bl.a. knyttet opp mot den ikke-vestlige innvandringen. Det er det mye av disse beregningene handler om. Jeg oppfattet ikke at statsministeren svarte på hovedutfordringene i mine spørsmål overhodet. Beregningene som ligger til grunn, er altså knyttet til den ikke-vestlige innvandringen og slår fast, helt entydig, at vi vil bruke opp hele det norske oljefondet og verdien av norske Statoil-aksjer hvis dette får fortsette inn i fremtiden. Det er det jeg lurer på. Da synes jeg at statsministeren bør reflektere litt mer rundt konsekvensene av den politikken hans regjering har ført de siste åtte årene – som altså har gitt oss rekordhøy innvandring. Det er mulig at vi formelt har hatt en innvandringsstopp siden 1970-tallet, men den omgås jo på alle mulige måter.",Fremskrittspartiet,2013-05-15
0,"I dag velger jeg å stille spørsmål til statsministeren. Statsministeren har med rette over lang tid uttrykt stor bekymring i forhold til den økonomiske uroen i EU. Vi registrerer også at den økonomiske uroen gir noe sosial uro i denne forbindelse. Vi registrerer at arbeidsministeren har vært på besøk i Brussel for å be om unntak for at spanske og greske arbeidstakere kan komme til Norge og jobbe under spanske og greske lønninger. Vi tapte saken om dagpenger. Nå kan en EU-borger kreve dagpenger etter ett dagsverk i Norge. Vi eksporterer stadig flere milliarder i trygdeytelser. Fra 1998 til 2008 doblet det seg fra 2,2 mrd. kr til 4,3 mrd. kr – det meste selvfølgelig til nordmenn som er bosatt i utlandet, men 34 pst. av denne eksporten av trygdeytelser er knyttet til korte arbeidsopphold i Norge. Det kommer mange bekymringsmeldinger. Man sier at oppimot 500 millioner mennesker nå har muligheten til å oppnå rett til norske velferdsgoder. Brochmann-utvalget har pekt på dette i mange sammenhenger. Kortversjonen fra Brochmann-utvalget er at norske velferdsordninger er under press. Rask opptjening av velferdsgoder og eksportmuligheter for arbeidsinnvandrere fra EØS-land øker presset på mange ordninger. Mitt spørsmål til statsministeren er: Når man har fokus på og forbereder seg på at den økonomiske uroen i EU også kan slå inn over Norge, vil man ha det samme fokuset på det økte presset på det norske velferdssystemet og våre velferdsytelser?",Fremskrittspartiet,2011-11-30
1,"Jeg takker for svaret, og takker også for at Regjeringen tar denne saken med det dype alvor som saken rent faktisk har. Jeg har forståelse for at Regjeringen sammen med SFT og andre har behov for å bruke noe tid på å finne ut hva man skal gjøre i etterkant av dette. Men det dette med all mulig tydelighet viser, er at det ikke er mulig å gi garantier for nullutslipp i Barentshavet. Disse garantiene er gitt, det er stilt strenge miljøkrav fra myndighetenes side, og selskapene sier at vi skal klare det med nullutslipp. Men for tredje gang i løpet av kort tid viser det seg at det er umulig. Det er simpelthen umulig fordi man har med mennesker å gjøre, og man har med et meget vanskelig miljø å gjøre og også vanskelige forhold for øvrig i Barentshavet. Dette er etter mitt skjønn en god bekreftelse på hvorfor man skal være varsom med å gå inn i Barentshavet med ytterligere aktivitet. Mitt spørsmål til statsministeren er da følgende: Mener han at de eksemplene vi nå har sett i det siste, kan gjøre at myndighetene vil trekke tilbake de tillatelsene som er gitt for boring i Barentshavet, og at konsekvensene er så alvorlige at det kan bety at Statoil og andre som nå driver prøveboring, simpelthen får trukket tilbake tillatelsen av hensyn til det sårbare økologiske miljøet som er i Barentshavet?",Sosialistisk Venstreparti,2005-04-13
0,Statsråden var inne på at det er viktig at dette er på plass fra starten av. Starten går i praksis på mandag. EØS-komiteens beslutning om å innlemme REACH i EØS-avtalen vil tre i kraft dagen etter at komiteen har mottatt EFTA-landenes meddelelse. Island har gitt en slik meddelelse. Da er det slik at dette vil tre i kraft dagen etter at de sender en slik melding til EØS-komiteen. Dette er viktig for norske eksportinteresser. Da er spørsmålet: Er det slik at statsråden antar at dette regelverket i praksis vil kunne tre i kraft fra 2. juni?,Fremskrittspartiet,2008-05-29
0,"Jeg er glad for at helseministeren fra denne talerstol uttalte at han vil følge opp problemene rundt den vanskelige sykehusøkonomien, slik Stortinget ønsker. Jeg er imidlertid ikke så veldig opptatt av at dette skal skje hals over hode, og at man ikke bruker nødvendig tid til å gjennomgå dette. Sykehusene legger ikke fram sine regnskaper før i slutten av januar og i midten av februar. Skal man gå gjennom regnskapene for 1999, trenger man tid. Og for meg, og for oss, er det tilstrekkelig at man får den orienteringen i god tid før revidert nasjonalbudsjett. Mitt spørsmål til helseministeren går på fastlegeordningen. Ifølge Lægeforeningen mangler man pr. dags dato 545 allmennleger ute i kommunene. Det er liten grunn til å anta at mer enn mellom 50 og 100 allmennleger kan skaffes til veie i løpet av år 2000, slik at man i beste fall vil sitte tilbake med en manko på 450 leger når ordningen etter forutsetningen skal settes i gang 1. januar 2001. Jeg tror faktisk også at vedtaket om fastlegeordningen i seg selv har vært en medvirkende årsak til den avgang på allmennleger vi har hatt de seneste år etter at dette vedtaket ble gjort. Det er i hvert fall svært mange allmennleger som har kontaktet meg i den sammenheng. Da er mitt spørsmål til helseministeren: Er det forsvarlig å sette i gang denne fastlegeordningen fra 1. januar 2001 når man mangler opp mot 450 allmennleger? Og hva skal skje i forhold til de pasientene som da ikke har en fastlege – må de betale hele legerefusjonen selv?",Fremskrittspartiet,1999-12-14
0,"Jeg har et spørsmål til justisministeren. Et viktig virkemiddel for å forebygge kriminalitet er nulltoleranse. Lovbrytere må se at kriminalitet, stor som liten, ikke aksepteres av samfunnet. Ikke minst er dette viktig overfor unge lovbrytere, noe som Storbergets eget parti har pekt på. I Politi-Norge har man lenge pekt på de utfordringene man har med alvorlig kriminalitet, trafficking, gjengkriminalitet osv. Ikke minst har Oslo hatt et av de verste årene på lang, lang tid når det gjelder antall voldtektssaker. Halvårstallene fra politiet viser også en kraftig økning i grove voldssaker. De viser videre at det store volumet fortsatt er vinningsforbrytelser, og her har man en oppklaringsprosent på skarve 18 pst. For ikke lenge siden slo justisministeren fast at han ville ha en bedre bruk av pengene som Oslo-politiet får. Han utfordret Oslo-politiet på å foreta bedre prioriteringer. Så langt har ikke justisministeren svart på hva han mener må gjøres, men han har derimot utfordret befolkningen i Oslo til å gjøre det. Konsekvensen av dette for Oslos del er at en må vurdere å sette et av verdens mest avanserte politihelikopter på bakken. Jeg regner videre med at det naturlige vil være å prioritere saker som gjelder sedelighetsforbrytelser, vold og unge under 18 år. Utover dette er politiets sjanser til å bekjempe kriminalitet minimal. Men jeg har sett at statsråden har gitt et signal om hva som bør prioriteres. Etter en heftig debatt om pågripelsen av en tyv uttalte han denne uken at den sivile vekterbransjen ikke skal bruke makt, det er politiets oppgave. Siden justisministeren også er minister for politiet, forventer jeg at han har satt politiet i stand til å løse disse oppgavene som han selv påpeker. Det virker ikke som det er slik når man leser i avisene om frustrerte næringsdrivende eller andre som ikke føler at politiet stiller opp når man trenger hjelp og forventer å få hjelp. Videre kan det jo heller ikke være slik at vi skal ha et frirom for folk som begår kriminalitet, hvis bare kriminaliteten er lav nok. Da blir spørsmålet mitt til statsråden: Hva skal terskelen være for å kunne forvente bistand fra politiet – skal det være en verdi på en hundrelapp, en femtilapp eller en tohundrelapp?",Fremskrittspartiet,2007-12-19
0,Jeg viser til Riksrevisjonens rapport om Norsk Tipping. Mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil hun sørge for at Norsk Tipping driver innenfor lovlige rammer i framtiden?,Fremskrittspartiet,2011-12-05
0,"Til det siste: Det gjelder selvfølgelig hele landet. Jeg ser ikke for meg mer bruk av vikariater og avløsning. Her må vi snakke om å opprette stillinger som er faste. Det er det som er problemstillingen nå, at man går i vikariat og er usikker på hvorvidt man er sikret jobb i politiet framover. Derfor velger dessverre også mange flotte unge mennesker som går ut av Politihøgskolen i dag, en annen karriere. Så er det litt artig, synes jeg, når Senterpartiet nå utfordrer på soningsoverføring. Her skryter man av at regjeringen skal overføre – sende ut –fanger til soning i opprinnelseslandet, f.eks. til Romania. Representanten Klinge og jeg har vært i Romania og sett på soningsforholdene der. Dem aksepterer man. Det som er standarden på soningen der, er langt under de soningsforholdene vi har i Norge. Når Fremskrittspartiet peker på at vi kan ha egne fengsler for utenlandske kriminelle i Norge, tror jeg vi har en lang vei å gå før vi kommer til en situasjon hvor standarden ligner på den som er i opprinnelseslandet.",Fremskrittspartiet,2011-12-02
1,"Denne samfunns- og sikkerheitsmeldinga har undertittelen «samvirke og samordning». Vi veit at vi bruker mange ressursar på samfunnssikkerheit, men om det er god nok samordning, kan vi heile tida stille spørsmål om – organiserer ein dette på ein god nok måte? Den førre samfunns- og sikkerheitsmeldinga hadde som undertittel «Samfunssikkerhet og sivilt-militært samarbeid», og den debatten var ikkje minst prega av terrorfaren, som også representanten Petersen tok opp som eit tema. Det er ingen tvil om at vi da fekk slått fast at terrornedkjemping er ei sivil oppgåve. Det er sjølvsagt også ei politioppgåve. Så det har vi fått rimeleg godt på plass. Så er det ingen tvil om at klima er ein del av samfunnssikkerheitsarbeidet. Om vi går til Sverige og ser på deira «försvarsberedning», og om vi går til USA og ser på trusselbileta deira, er klimaet sjølvsagt på topp 10-lista. Det er slått klart fast for alle. Vi veit at dette også gjev seg utslag i lokale avgjerder i heile Noregs land, f.eks. når det gjeld kor ein skal plassere eit sjukehus. Tør ein plassere eit sjukehus i strandkanten? Det gjer ein ikkje. I Molde flytta ein sjukehuset ti kilometer nettopp fordi ein ikkje torde å leggje det der det kunne bli ei flodbølgje. Ein flytta det dit det kan liggje viss havnivået skulle stige. Vi veit at det er mange som skal sørgje for sikkerheita til det norske folk, og vi har over lang tid bygd opp store ressursar for å få dette til. Men er samvirket godt nok, og blir dette samordna godt nok, slik at ressursane kjem folk til gode? Ei stor hending som vi hadde her i Noreg for nokre år sidan, kunne ein oppsummere slik: Kvifor ringde ingen til politimeisteren i Troms? Det var Elektron-saka. Politimeisteren opptredde som litt foruretta. Det folk sat igjen med av inntrykk, var at her var det ikkje samordna godt nok. Her var ein litt usikker på kven som hadde ansvaret. Ingen var i tvil om at dette gjekk opp på høgste nivå i landet – ingen tvil om det. Samtidig ville ein ikkje gjere saka meir politisert enn godt var. Men vi bør bli endå flinkare til å utnytte ressursane på best mogleg måte. Vi har også sett ved mindre, lokale redningsoperasjonar at forholdet mellom Heimevernet, Sivilforsvaret og sivile organisasjonar har vore litt uklart. Dei ulike aktørane har vore usikre på si rolle: Skal vi vere med der? Til kva tid skal vi tre inn? Kven er det som leier dette? Vi veit at vi er dyktige på dette i samband med fylkesmannen og kommunane si rolle – men har vi øvd nok på det, og er det klar nok og god nok juridisk bakgrunn for å utnytte ressursane på best mogleg måte? Vi har sett nokre eksempel på at dette kan vi bli endå betre på, og eg stolar fullt og heilt på at statsråden gjer det beste han kan for å få dette til. Slik som meldinga ligg føre no, er det ikkje noko i vegen for at det beste skulle kunne skje. Men her må ein også leggje til grunn at det er dei lokale sjølve som må vete kva dei skal ta ansvaret for, slik at vi held oppe det såkalla nærleiksprinsippet – at alle kriser skal tolkast på lågast mogleg nivå. Så veit vi at ansvarsprinsippet og likskapsprinsippet ligg til grunn. Der har det ikkje vore nokre endringar. Her er det gode moglegheiter for dei som vil, til å gjere det dei kan lokalt. Vi veit at klimaet også delvis speler inn i forhold til dette med ras. Vi har i Møre og Romsdal store utfordringar, ikkje minst i Stranda kommune. Her overvaker vi situasjonen. Vi seier frå til folk. Vi har hatt ei stor øving, der statsråden og fleire andre var til stades, slik at vi gjennom det gjev tryggleik til folk, at vi faktisk prøver å følgje med. Viss den eventuelle store krisa skulle oppstå i Storfjorden, veit vi at vi må kunne evakuere, og då må vi kunne varsle. Men vi er der oppe. Vi har løyvd dei pengane som skal til, og vi har fått til eit slags nasjonalt rassikringssenter når det gjeld den type ras. At ein no også går inn og seier at NVE skal ha det overordna ansvaret, er vi veldig godt nøgde med. Så skal vi også ha i mente at det kan vere noko å hente i plan- og bygningsloven, for «gamlingane», som vi seier der eg kjem frå, bygde ikkje der det var fare for ras. Dei bygde ikkje der det var fare for flaum. Vi har kanskje med våre teknologiske framsteg gått litt «på tross av» naturen, pluss at naturen oppfører seg meir ekstremt no enn før. Det er viktig å få ei grundig behandling av dette i dei kommunale etatane, slik at ein ikkje byggjer der ein veit det kan komme flaum eller ras. Det trur eg denne meldinga legg opp til på ein veldig god måte. Når det gjeld eit felles nødnummer, vil eg seie kort at vi frå SV si side er veldig positive til det. Det går igjen ut på det å kunne bruke ressursane til felles beste. Dette må vere mogleg. Vi registrerer dei innspela som har komme frå nokre i helsevesenet. No ventar vi på arbeidsutvalet, så får vi sjå om vi får til ei best mogleg avgjerd for å få bruke ressursane på best mogleg måte. Så vil eg heilt til slutt seie at eg er veldig glad for at vi har fått til ein felles merknad om sivilt-militært samarbeid – igjen, utnytte ressursar i Forsvaret og mellom dei sivile her heime, i totalforsvaret, og sjølvsagt ute i internasjonale operasjonar. Vi ser at det som skjer i Afghanistan, kan vere begynninga på ei samordning mellom bistandsorganisasjonar – nasjonale og utanlandske – for å få gode proporsjonar mellom det militære bidraget og sjølvsagt politi- og bistandsorganisasjonar. Her kan vi vere med på å gjere noko banebrytande. Derfor høyrer det sjølvsagt heime i ei samfunns- og sikkerheitsmelding, for det vil kunne utgjere auka sikkerheit både for dei sivile i dei landa vi er i, og sjølvsagt for det sivile og militære personellet frå Noreg som er til stades.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-03
0,"Det er bra at regjeringen går igjennom mottakere av norsk bistand og kontrollerer for å få frem effektivitet. Norske frivillige organisasjoner opplever at de blir sjekket grundig, og slik skal det være. Så kom det frem under budsjetthøringen som komiteen hadde, at enkelte organisasjoner påpeker at den måten som de blir håndtert på ved f.eks. avdekking av korrupsjon eller misbruk, er langt strengere enn når tilsvarende skjer i en FN-organisasjon. Er det en praksis som statsråden er tilfreds med, og vil i så tilfelle statsråden jobbe for at det blir lik praksis, at vi behandler korrupsjon og misbruk likt, enten det skjer i den ene eller andre kanal for norsk bistand?",Fremskrittspartiet,2012-11-07
1,"Det er nok lenge til et slikt høydepunkt igjen i en muntlig spørretime. Jeg vil gjerne stille spørsmål til statsråd Dåvøy om barnehageutbyggingen i Norge. Fra Regjeringen har det en rekke ganger vært forsikret om at de mål som ifølge Stortingets vedtak er satt om barnehageutbygging, skal nås. Senest i fjor ble det sagt at vi skulle nå målet om 12 000 plasser. Regjeringen forsikret om det så sent som på Bondeviks oppsummerende pressekonferanse rett før jul. Det reelle tallet viste seg å være i nærheten av 8 000, og det betyr at vi allerede har et betydelig etterslep i barnehageutbyggingen. Stortingets målsetting er 12 000 plasser også for i år. Det betyr at hvis vi skal ta igjen etterslepet, må vi bygge 16 000 plasser for å holde tritt med den utbygging Stortinget har bevilget penger til. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan går utbyggingen nå? Er det grunn til å tro at vi vil klare målsettingen på 12 000 plasser pluss 4 000 i år? Jeg har registrert at så sent som for en måned siden forsikret statsråden om at i hvert fall målet om 12 000 plasser skal nås.",Sosialistisk Venstreparti,2004-03-10
1,"SV har lenge vært opptatt av at personer som av ulike årsaker har falt ut av eller ennå ikke har kommet inn på arbeidsmarkedet, skal møte et offentlig tjenestetilbud som kan yte rask og individuelt tilpasset bistand. Det har også vært viktig for SV å sørge for at vi har ordninger som gjør at personer som av ulike årsaker og for kortere eller lengre tid ikke har inntekt av eget arbeid, blir sikret et trygt økonomisk fundament gjennom ulike offentlige ytelser og stønadsordninger. Derfor har SV også i ulike sammenhenger påpekt svakheter både når det gjelder hjelpe- og bistandsapparatet, og når det gjelder stønadsordninger, og vi har fremmet forslag for å rette opp slike svakheter og mangler. Jeg vil i denne sammenheng vise til at SV lenge har tatt til orde for og også fremmet forslag om å etablere én felles offentlig velferdsetat til erstatning for dagens tredeling – i de to statlige etatene, trygdeetaten og Aetat, og kommunenes sosialetat. SV har vært særlig opptatt av det uheldige ved denne organiseringa, som gir seg uttrykk i at mange personer som trenger bistand, opplever å bli kasteballer mellom disse tre etatene. Dette var en hovedårsak til at SV, sammen med flertallet i Stortinget, ved behandlinga av St.meld. nr. 14 for 2002-2003 gikk inn for å sende denne tilbake til Regjeringa. Med dette som bakgrunn mener SV at forslaget til organisasjonsmodell i den saka vi behandler her i dag, er et godt skritt i riktig retning. Vi tror likevel det vil være riktig og fornuftig fortsatt å arbeide videre med modeller for en full sammenslåing til én offentlig arbeids- og velferdsetat, men vi foreslår ikke det i denne sammenhengen. En sammenslåing av nåværende trygdeetat og Aetat er en stor organisatorisk reform som berører ca. 16 000 ansatte, og den vil komme til å innebære store utfordringer. Å skulle slå sammen to store statlige etater med til dels ulik kultur, målsetting og tilnærming stiller store krav både til planlegging og gjennomføring. Derfor er det så avgjørende viktig at det fra første dag settes inn betydelige ressurser på felles kompetanseheving og felles kulturbygging for å sikre at de to statlige etatene faktisk blir én ny etat. SV er særlig opptatt av behovet for å opparbeide en brei og sammensatt kompetanse i den felles førstelinjen. I de høringene som komiteen har gjennomført, har flere av arbeidstakerorganisasjonene uttrykt bekymring for om kostnadsberegningene for omstilling og et felles IKT-verktøy er tilstrekkelige. Derfor kan det ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er å sikre tilstrekkelig med økonomiske midler til selve omorganiseringa. Vi har dessverre sett så altfor ofte i store omstillinger, både i privat og i offentlig sektor, at det blir beregnet innsparings- og effektiviseringsgevinster i selve omorganiseringsfasen, og at denne beregnede innsparinga brukes som en del av finansieringa av selve omorganiseringa. Dette vil SV advare sterkt imot. All erfaring viser at vellykkede omstillinger krever ekstrakostnader i forberedelses- og gjennomføringsfasen, og at innsparinger først kan beregnes og tas ut etter at omstillinga er gjennomført. Ved å gjøre det på denne måten vil sjansene for et vellykket resultat øke betraktelig, og alle de ansatte – og ikke minst alle de som har behov for støtte og bistand fra den nye organisasjonen – er avhengige av at dette blir en vellykket prosess. SV er enig i den overordnede målsettinga om at alle skal gis støtte, bistand og mulighet til å komme inn eller tilbake til arbeidslivet. Men samtidig er det svært viktig for oss å understreke at dette ikke må føre til at fokus, kompetanse og tilbud og tjenester til dem som trenger langvarige og sammensatte tilbud og tiltak, og som kanskje aldri vil ha mulighet til å komme i arbeid, blir nedprioritert. Vi må altså ikke få en fragmentert og mindre tilgjengelig tjeneste for de mest utsatte og vanskeligst stilte sosialhjelpsmottakerne. Parallelt med innsatsen for å etablere én ny statlig etat er det derfor viktig at samarbeidet og integreringa med den kommunale sosialtjenesten blir en sentral del av forberedelsen og gjennomføringa av reformen for å sikre det sosialfaglige perspektivet i den nye førstelinjetjenesten. Det Regjeringa foreslår i denne stortingsproposisjonen, er i all hovedsak en organisatorisk reform, som flere har vært inne på. Samtidig varsler Regjeringa at den vil komme tilbake til spørsmål om tjenester, tjenestenes innhold og ulike stønadsordninger på et seinere tidspunkt. SV mener at dersom vi skal lykkes med å gi gode og individuelt godt tilpassede tjenester, få til rask avklaring og rask igangsetting av gode tiltak, samtidig som den enkelte sikres trygge økonomiske ordninger, er ikke en organisatorisk form alene tilstrekkelig. Derfor er det viktig at den organisatoriske reformen raskt følges opp med en full gjennomgang av lovverk, tjenester og ytelser knyttet til den nye arbeids- og velferdsetaten. En slik gjennomgang må særlig ha to viktige siktemål. Den må for det første sikre en forenkling og en tilpasning av alt underliggende lovverk til den nye etaten, og for det andre må de offentlige ytelsene bli gjenstand for den samme forenkling og tilpasning. Svært mye tyder på at mange mennesker i dagens system ikke bare blir en kasteball mellom «dører» og etater, men i minst like stor grad en kasteball mellom ulike offentlige ytelser, både med bakgrunn i ytelsenes nivå og inngangskriterier og med bakgrunn i hvilken etat eller hvilket politisk nivå som finansierer de ulike ytelsene. Dette er en situasjon som etter SVs oppfatning ikke må fortsette. For å motvirke dette har flere tatt til orde for å erstatte mange av dagens ytelser og ordninger med en statlig garantert minsteytelse eller minsteinntekt. Dette vil kunne innebære en betydelig forenkling av dagens system, både for brukere og for ansatte. På denne måten vil ordninga kunne bety både en samfunnsøkonomisk besparelse i form av redusert byråkrati og større trygghet og forutsigbarhet for befolkningen. SV mener derfor at en slik ordning må utredes i forbindelse med den gjennomgangen av bl.a. ytelsene som Regjeringa har varslet. Og vi fremmer også forslag om dette i innstillinga. Jeg får stadig meldinger om at mange mottakere av offentlige ytelser har en vanskelig økonomisk situasjon, fordi minstenivået på flere av ytelsene er for lavt. Dette bekreftes av at stadig flere trygdemottakere må ty til økonomisk sosialhjelp for å klare sine økonomiske forpliktelser. Dette rammer særlig stønadsmottakere som har forsørgeransvar for barn. Derfor har da også SV i sine forslag til statsbudsjett de seinere åra foreslått å heve forsørgertilleggene i de ulike stønadsordningene. Vi har også foreslått at det foretas en gjennomgang av nivået på økonomisk sosialhjelp og ulike trygdeytelser for å sikre et forsvarlig nivå på disse. Dette er en viktig del av SVs strategi for å bekjempe fattigdom i Norge, og i særdeleshet fattigdom blant barn. Nivået på økonomisk sosialhjelp varierer i betydelig grad fra kommune til kommune. Dette oppleves som urettferdig, og det skaper dårlig forutsigbarhet. Derfor mener SV at det må innføres nasjonale minstenormer for denne ytelsen som er høyere enn dagens veiledende satser, og som er nasjonalt finansiert. Det siste er viktig for å sikre en tilnærmet lik sosial minstestandard for innbyggerne, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Vi fremmer forslag om at dette blir lagt fram som forslag i forbindelse med den gjennomgangen av ytelsene som Regjeringa sier den vil komme med. Det er avgjørende viktig for bruken av tjenestene at disse blir lettere tilgjengelig. Derfor er en lovfesting av en felles førstelinjetjeneste i en samlokalisering med kommunens sosialtjeneste et riktig og helt nødvendig grep. Jeg vil fra SVs side sterkt understreke at det må etableres et arbeids- og velferdskontor i alle landets kommuner, for å sikre denne tilgjengeligheten. Så åpnes det for et interkommunalt samarbeid der forholdene ligger til rette for det. Men jeg vil igjen understreke at dette bare må skje rent unntaksvis der de geografiske avstandene er særlig korte, og det må ikke føre til at tilgjengeligheten og brukervennligheten blir forringet. I tillegg til god tilgjengelighet må det bli lagt stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør disse kontorene til et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for, i størst mulig grad uten å måtte henvende seg til andre kontorer, instanser og «dører». Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og rask igangsetting av tiltak. Klarer vi å få til det, vil brukerne av tjenestene oppleve at det vi nå gjør, er en forbedring for dem, og det må være det overordnede målet. Med dette tar jeg opp de forslag som SV står bak i innstillinga, og som ikke allerede er tatt opp av andre her i debatten.",Sosialistisk Venstreparti,2005-05-31
0,"Mitt spørsmål går til finansministeren. Norge har en av verdens høyeste bilavgifter. Av den grunn har vi også en av Europas eldste og mest forurensende bilparker. Jeg hadde håpet at omleggingen av avgiften som ble gjort, kunne ført til at befolkningen i Norge kunne kjøpe seg mer miljømessig riktige biler, og skiftet ut den gamle bilparken. Når jeg leser Dagens Næringslivs oppslag i går med uttalelser fra Torgeir Micaelsen, som er finansministerens partivenn og leder av finanskomiteen, ser jeg at avgiften skal gjøre et kraftig hopp til neste år. I Dagens Næringsliv i går sier Torgeir Micaelsen: «Vi må stramme til, og resultatet blir at «Standard-Passaten» vil bli dyrere. Biler større enn dette vil bli ilagt en luksusskatt.» Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at man har en mindreinntekt på 3,8 milliarder kr fra bilavgiftene. Men jeg tør minne om at vi har et overskudd på statsbudsjettet til neste år på 172,2 milliarder kr. Det ligner ikke mye på forutsigbarhet for både forhandlere, importører og – ikke minst – dem som skal kjøpe seg bil. Jeg synes det er forunderlig at man kommer med dette nå, rett etter at man har sett hvordan Regjeringen har håndtert biodieselsaken. Slike uttalelser fra lederen i finanskomiteen kan føre til at folk hamstrer bil på slutten av dette året, og at salget går ned til neste år. Kan finansministeren avklare hva som faktisk kan skje? Kan han berolige befolkningen med at det ikke kommer en avgiftsøkning på vanlige, miljørettede biler?",Fremskrittspartiet,2009-12-16
1,"Jeg er enig i statsministerens tilnærming til en dialog, som var svaret hans i siste replikk. Vi har ikke veldig gode erfaringer med omfattende boikotter fra de siste tiders hendelser i denne regionen, f.eks. boikotten av Irak. Men en dialog krever at man er veldig tydelig når det gjelder atomvåpen og menneskerettigheter, slik at dialogen blir et virkemiddel hvor man faktisk bruker den muligheten man har, til å påvirke situasjonen framover. Men det var ikke det jeg i utgangspunktet skulle ta opp. Jeg tror nemlig at de formuleringene Kjell Magne Bondevik i dag hadde om spørsmålet om EU, kommer til å ha historisk interesse, for jeg synes at han gikk mye lenger i å åpne for at hans eget standpunkt er under revisjon, avhengig av hva som nå skjer i dialogen framover. Derfor har jeg lyst til å følge opp med et spørsmål. Utenriksministeren er veldig klar i vurderingen av forholdet mellom EU og NATO framover. Han sa i redegjørelsen: «Vi kan risikere å bli ytterligere marginalisert.» Mener virkelig statsministeren at Norge i dag er marginalisert, og at det vi snakker om for framtidens mulige allianser, er grader av marginalisering av Norge?",Sosialistisk Venstreparti,2005-02-17
0,"Det er ikke noe galt med selvtilliten til Regjeringens talsmenn – det er åpenbart. Men det er jo hyggelig å registrere at meningsmålingene viser at befolkningen ikke biter på det i de fleste tilfeller. Igjen diskuterer vi her prinsippet om å få tilbake en overordnet stortingsmelding. På dette området er det faktisk et prinsipp som tidligere storting og regjeringer har levert på i 34 år. Det er altså ikke slik at en plutselig nå ønsker å innføre en ordning med «unødig byråkrati», slik Senterpartiet nå plutselig kaller stortingsmeldinger. Det har altså vært en tradisjon de siste 34 år at en årlig – eller i hvert fall annethvert år – har kommet til Stortinget, fått politisk debatt og gjort vedtak om hva som skal være rammeverket og strategien på norsk petroleumspolitikk. Det var inntil vi fikk dagens regjering. En strategisk tilnærming mener jeg er viktig, for da får vi dette forankret svart på hvitt. Den er etterprøvbar. Regjeringen må leve opp til den og vise om de leverer eller ikke. Den gir forutsigbarhet til næringen, den er gjennomtenkt fordi en får debattert den i det åpne rom, og den er ikke minst forankret i Stortinget, det øverste politiske organet i Norge når det gjelder å gi lover og gi bevilgninger. Men dette er altså bare «byråkrati». Det sier litt om maktarrogansen som kommer fra en flertallsregjering. Det må jo også være pinlig for andre departementer, som skryter hemningsløst hver gang de leverer en stortingsmelding. Da Regjeringen leverte perspektivmeldingen for et par måneder siden, var jo det veldig viktig for å stake ut Norges kurs, og da utenriksministeren leverte sin melding om norsk utenrikspolitikk, var det også svært viktig for å vite hvilken retning vi skal gå i. Men det er bare «byråkrati», skal vi tro energipolitikerne til de rød-grønne partiene. Statsråden var nettopp på skrytetur til Mexico. Min påstand er at den turen ikke ville ha vært mulig hvis statsrådens tilnærming i oljespørsmål hadde vært gjeldende de siste 30 årene, for da ville en ikke ha fått til den bransjen som en har fått, og det gode samarbeidet som er på plass. Regjeringen ønsker å slippe å bruke tid på en stortingsmelding. Jeg må spørre meg: Er det fordi de synes det tar tid å debattere den i Stortinget? Eller er det fordi det tar tid å føre den i pennen? Jeg tror ikke noen av delene egentlig koster regjeringskollegiet og departementet særlig mye tid, så det kan ikke være grunnen. Da er det bare en grunn som gjenstår: Det tar tid å avklare innholdet internt i Regjeringen. Det tror jeg er hovedårsaken til at vi ikke har fått en stortingsmelding verken om petroleumspolitikk eller energipolitikk de siste tre og et halvt årene. For det ville ha tatt utrolig med tid, og Regjeringen har åpenbart vist at det ikke er mulig å gjøre det i praksis. Et eksempel på det fikk jeg da jeg var på Natur og Ungdoms sommerleir i juli i fjor. Arbeiderpartiets representant satt og sa at oljeindustrien i Norge er skyld i at millioner mennesker dør i Afrika på grunn av klimaendringer; vi må kutte i norsk olje- og gassvirksomhet. Uken etter var jeg på Energirike-konferansen i Haugesund, der Arbeiderpartiets representant – en annen person, men også et annet publikum – sa at olje- og gassvirksomheten i Norge er svært viktig for å bevare verdens miljøtilstand, og for å bedre den i forhold til å bruke kull. Det var to fullstendig forskjellige budskap fra det samme partiet. Det er ikke rart en ikke klarer å legge fram en stortingsmelding i Stortinget når en faktisk står for én politikk om gangen. Dette skjer i en tid da energispørsmålet blir stadig viktigere, der vi ser at EU oftere og oftere henvender seg til Norge for å kjøpe mer norsk gass, og der vi ser at konflikten rundt energiforsyning, til og med i Europa, blir stadig mer sentral. Kutt i energitilførsel er altså ikke bare noe en opplever i ustabile tredjeland, men det er faktisk noe som våre naboer i sørøst opplever nesten årlig. Når en ser på de konkrete problemstillingene som er i petroleumssektoren, med kutt i petroleumsforskning – som altså skal legge grunnlaget for framtidig verdiskaping – så viser det at det er ingen helhet. Når en ser på debatten rundt leteareal – der budsjettmerknadene fra de rød-grønne partiene sier at her skal vi kjøre en stø kurs og opprettholde tempoet, mens det i mediedebatten er flere av de samme politikerne som går ut og sier at nå må vi ha en fem års pause i ny oljevirksomhet i Norge – er det ingen troverdighet i dette. Da TFO for 2008 ble utsatt, var det ingen begrunnelse. Da den 20. konsesjonsrunden ble utsatt med ett år, var det ingen begrunnelse. Ja, begge kom i gang, men poenget er at det var en uforutsigbarhet som bransjen ikke er tjent med. Når en ser på behovet for infrastruktur for gass, var det en av de viktige grunnene til at jeg tok opp dette i en interpellasjon om Troll Utvikling og stopp av det prosjektet. Nå ser man altså at debatten kommer opp: Hva skal de gjøre når de skal bygge ut gassfelt i Midt-Norge, Onyx-prosjektet og Victoria-prosjektet, der det ikke er gassinfrastruktur ut? Regjeringen sa nei til ett prosjekt, men de kom aldri med en helhetlig tilnærming som skulle være alternativet. Derfor er det behov for en stortingsmelding. Jeg tar hermed opp forslagene som Fremskrittspartiet er med på.",Fremskrittspartiet,2009-03-24
1,"Folk som er i jobb, har helt andre muligheter for å øke sin inntekt enn mennesker som er uføre. Det å være ufør handler om å ha en helse som gjør at man begrenses sterkt. Det er vanskelig å komme dit, og vi skal ha stor respekt for at man ikke selv velger sin helse. Grunnen til at SV kritiserer løsningen, er at den er usosial i sin form. 95 pst. av 300 000 kr er noe helt annet enn 95 pst. av 500 000 kr. Det å si at man aldri skal ha muligheten til å tjene mer på trygd enn på arbeid, betyr god skrivebordshåndtering, men dårlig praksis, for jeg må innrømme at det er svært, svært få tilfeller som ville tjent mer på trygd enn på arbeid. Men på grunn av de veldig få tilfellene går man løs på en ordning. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti har kommet noen vei. Det er stor forskjell på 32 000 unger som i utgangspunktet ville blitt fattigere, og 4 000. Det vil merkes i folks liv.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-08
0,"Jeg har kikket litt i SVs partiprogram, og det er ganske morsomt når det er debatt her i salen. I SVs partiprogram står det bl.a. at man skal bedre de fattige lands markedsadgang i Norge. Da er spørsmålet: Hvordan er de fattige lands markedstilgang til Norge ivaretatt i dette jordbruksoppgjøret? Jeg la også merke til at representanten Kvalvik var stolt av jordbruksavtalen. Fra 1989 til 2006 er det nærmest en halvering av antall jordbruksbedrifter. I avtalen som vi behandler nå, legger man opp til en reduksjon på 1 600 jordbruksbedrifter. Da er mitt spørsmål opp mot SVs partiprogram: Er dette god SV-politikk, og er representanten Kvalvik stolt av det Regjeringen gjør i så måte?",Fremskrittspartiet,2007-06-14
1,"Vi er nå i en politisk situasjon der statsminister Jens Stoltenberg overtar der Jagland slapp – og for så vidt der Bondevik slapp – uten et parlamentarisk grunnlag fra et flertall av partiene i Stortinget. Vi vil fortsatt – i hvert fall som det så langt ser ut – fram til år 2001 ha en mindretallsregjering som vil søke støtte i Stortinget fra sak til sak. Det kan fortone seg slik som det fortonte seg siste uken før regjeringsskiftet: Arbeiderpartiet samarbeidet med Fremskrittspartiet på tirsdag og med Høyre på torsdag, og i bunnen lå et budsjettforlik mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet. Dette var politiske øvelser som Bondevik-regjeringen gjorde en dyd av. De gjorde en dyd av at de skulle ha vekslende flertall i Stortinget. Men resultatet var at Høyre og Fremskrittspartiet fikk betydelig større politisk innflytelse enn de trengte og burde ha hatt. Nå er vi i den situasjonen at Arbeiderpartiet også forbeholder seg retten til å søke flertall med Høyre og/eller Fremskrittspartiet i miljøpolitikken, i europapolitikken og kanskje i flere andre saker. Denne situasjonen vil bety at det er uklart for velgerne hvilket flertall det er som har ansvaret. Den friheten som Arbeiderpartiet påberoper seg i dag, kan bli tung å bære når neste stortingsvalg nærmer seg. Dette er utløst av en politisk situasjon, men det er også en selvvalgt situasjon, og det er en situasjon som gir den samme frihet til alle andre partier i Stortinget. De borgerlige partiene har flertall, rundt Arbeiderpartiet, altså rundt Regjeringen, hvis alle partiene fra Fremskrittspartiet til Senterpartiet finner sammen. De står fritt til å skape flertall utenom Regjeringen. SV har ikke deltatt i noen form for politiske drøftinger eller forhandlinger med Arbeiderpartiet i forbindelse med den regjeringskrisen som oppstod. Det har vel heller ingen andre partier. Det betyr jo at også SV står fritt og ikke er en del av et parlamentarisk grunnlag for en arbeiderpartiregjering. Men fra SVs side mener vi faktisk at for SV og for alle andre som mener at politisk styring er viktig, er dette en situasjon med politisk forvirring, hvor Stortinget framstår mer og mer som en spillehall, noe som truer troen på demokratiet, på at det nytter. Det er en politisk situasjon som Fremskrittspartiet og Høyre for så vidt kan kose seg over, for de ønsker flere markedsløsninger – jo mer håpløs politikken blir, jo større blir ropet etter markedsløsningene – mens vi som ønsker å styre markedskreftene, vi som ønsker å finne et politisk handlingsrom, er avhengig av at man driver politikk på en slik måte at velgerne har tiltro til det man holder på med. Det er bakgrunnen – punkt 1 – for at SV ønsker seg en flertallskonstellasjon i norsk politikk. Men det er ikke bare slik at et hvilket som helst flertall vil skape orden og hindre kaos. Vi er selvfølgelig mest opptatt av den politiske retningen. Det er klart at et politisk flertall med betydelig påvirkning fra Høyre og Fremskrittspartiet vil føre til kaos i kommunene, fordi de får så dårlig råd at de ikke får løst alle de oppgavene de skulle ha løst. Det vil føre til kaos i miljøpolitikken – fordi det er et fremmedord, i Fremskrittspartiet er man jo analfabeter i miljøpolitikken. Derfor er det viktig ikke bare å ønske seg en flertallskonstellasjon som på en måte kan rydde opp i det politiske landskapet, men også en allianse i retning av SV, en allianse som inkluderer ett eller flere sentrumspartier, Arbeiderpartiet og SV. Vår utfordring til regjeringen Stoltenberg er at løsningene på de overskriftene som statsministeren kom med i går, og som SV var enig i mange av, ligger på venstresiden og ikke på høyresiden i norsk politikk. Statsministeren sa: «Menneskers arbeid, kunnskap og skaperevne er Norges virkelige nasjonalformue.» Videre: «Framtidas bedrifter kan være der vi minst venter dem. Men kompetanse vil med sikkerhet stå i sentrum. Kunnskap og ideer vil være vår viktigste kapital.» Godt sagt! Men etter slike ansatser forventer SV en systematisk satsing på skole og utdanning. Varselet om en slik reform kom ikke i går. Grunnskolen bekymrer. Situasjonen i grunnskolen bekymrer oss, særlig situasjonen i ungdomsskolen. I forbindelse med rekrutteringsmeldingen var Arbeiderpartiet inne på mange ting som SV har slåss for i årevis i Stortinget. Aftenposten eller Arbeiderpartiet – jeg vet ikke hvem – beregnet kostnadene ut fra de reformene og den innsatsen som Arbeiderpartiet da varslet, til ca. 1,5 milliarder kr pr. år. Det er en forholdsvis beskjeden satsing, men det er i hvert fall en start. Det denne regjeringen mangler, og som mange arbeiderpartiregjeringer har hatt tidligere, er varsel om én stor reform, noe som folket kan flokke seg bak, en invitasjon til å løfte i flokk og få til noe viktig. På skoleområdet trenger vi en sånn reform. På skoleområdet trenger velgerene en sånn utfordring. På skoleområdet trenger stortingsflertallet en utfordring til å være med og satse på dette. I SV er vi veldig bekymret over det standardgapet som veldig mange barn, foreldre og besteforeldre opplever hver eneste dag mellom tilstanden i den offentlige skolen og det man er vant til hjemme. Vi tror at hvis ikke det standardgapet fylles opp etter hvert, med hensyn til kvaliteten i skolen og utstyret i skolen, hvis skolene ligger i bakgatene nedsarvet og ikke lyser like sterkt som kjøpesentrene, vil mange ønske å bruke egne penger på privat skole. Derfor ønsker vi oss en offentlig skole som de fleste av oss entusiastisk slutter opp om, som vi hver eneste dag sender barna våre til med glede, for vi vet at de blomstrer og gror. Det er den grunnleggende utfordringen som jeg syns hele Stortinget – men særlig Regjeringen og venstresiden – har. Det betyr nemlig to ting, etter SVs oppfatning. Det betyr en opprustning av utstyr, rekruttering av lærere osv., men det betyr også en endring i innhold og arbeidsmåter. De skolereformene man har hatt i løpet av de siste årene, kanskje med Hernes som den viktigste reformator, har vært i en teknokrattradisjon. De har blitt for firkantet og for sentralt dirigert. Det har også betydd at en akademisk læringstradisjon på mange måter har vunnet større og større innpass i skolen, mens en praktisk tilnærming til teori, som mange av oss foretrekker, og som gjør at teorien kommer enklere, har kommet for mye i bakgrunnen – ikke i det som står i læreplanene, der står det mye bra, men i det som blir virkeligheten. Vi ønsker oss en mangfoldig skole der man tar trekk fra pedagogikk fra privatskolene inn i den offentlige skolen og gir folk mulighet til å påvirke sin egen skolehverdag. I dag er det for mye sånn at man må finne diagnoser og problemer for å få utløst noen ekstra midler og ressurser i skolen. Det tror vi gjør at man i for stor grad setter merkelapper på barna og i for stor grad blir problemorientert i forbindelse med å bli løsningsorientert. Når det kan sitte 15 eksperter rundt et bord for å diskutere ett barns opplegg, tror vi at det er mye bortkastet tid, og at det kanskje virker fremmedgjørende for de foreldrene som sitter der – og barnet er jo ikke til stede. Derfor må vi klare begge deler: både å ruste opp skolen og å gi den enkelte skole større frihet til å utforme pedagogikken med utgangspunkt i de individene som barn faktisk er. Høyresiden har ingen løsninger på dette. Høyres skolepolitikk betyr mer sentraldirigering, flere prøver, få barna inn, sjekk hva de kan når de er sju år, åtte år og ni år, få dem satt inn i tabeller og send beskjeder hjem. Det betyr at man tar utgangspunkt i å gi barn mer av det de ikke kan. Vår tankegang er at barn vokser hvis de får maksimal backing på det de kan, for det er når man føler at en mestrer noe, at en også er mottagelig for ny kunnskap. Det er SVs første utfordring til den nye regjeringen: Vi trenger en omfattende skolereform både når det gjelder ressurser og innhold og desentralisering av makt og myndighet. Utfordring nr. 2 er omstilling av offentlig sektor. Statsministeren sa: «For å sikre velferden må offentlig sektor styrkes. Derfor må den fornyes. … Fornyelse krever nytenkning. … Dobbelt byråkrati gir ikke dobbel velferd.» Vel talt! Men vår andre utfordring til Arbeiderpartiet er: Parkér alle tanker om privatisering og kommersialisering av offentlig sektor på den politiske sidelinjen der det hører hjemme, og start dialogen med dem som jobber i offentlig sektor, med SV, med alle som er avhengig av tjenester og som ønsker å påvirke sitt eget nærmiljø, om hvordan en kan utvikle offentlig sektor. Privatisering er ikke modernisering. Den norske velferdsstaten har en forholdsvis kort historie, men den er bygd i offentlig sektor fordi de privatiserte løsningene var utilstrekkelige – utilstrekkelige til å sikre oss de tjenestene vi ønsket, utilstrekkelige til å sikre alle tilgang til tjenestene. Det er ingen grunn til at noen skal la seg forføre av at det er spesielt moderne å gå tilbake til den tankegangen. Det er ingen grunn til i det hele tatt å diskutere dette og la høyresiden legge premissene. Vi må utvikle en offentlig sektor som er sånn at vi med hjertebank ønsker å benytte de tjenestene den har å tilby. Det er jo rett og slett sånn at privatisering og kommersialisering fører til nettopp økt byråkrati i kommunene, som må finne ut av hva slags tjenester de skal kjøpe fra en kommersiell bedrift som kan levere tjenestene. Det betyr at man splitter opp tjenestene mer i forhold til dem som mottar dem. Det er ikke sånn at f.eks. et sykehjem egner seg til å være ute på anbud hvert fjerde eller femte år, med systematisk kartlegging av hva fru Hansen trenger og hva fru Olsen trenger, og kanskje fru Hansen blir litt dårligere, og så blir fru Olsen litt bedre. Det blir masse byråkrati og surr av sånt. Bare parkér det. Men det er noe vi skal legge oss veldig nøye på hjertet. En privat klinikk i Bergen hadde innkalt til åpent møte for å rekruttere sykepleiere. Det kom 200 sykepleiere på det møtet. De satt ved siden av hverandre og skottet: Himmel og hav, er du her også! De sa: Lønnsforhold, arbeidsforhold og tungrodd system i offentlig sektor er grunnen til at vi ønsker oss noe annet. Da må offentlig sektor klare å løse den typen problemer. Det er et nederlag for offentlig sektor hvis ikke vi selv klarer dette, og disse tjenestene må privatiseres og settes ut på anbud for at problemene skal bli løst. SV ønsker seg en omfattende desentralisering av makt og myndighet i offentlig sektor. Vi tror at dette er rimelig likt fordelt i Norges land. Vi tror at de som vil være med og diskutere både skole og tjenester i lokalmiljøene, har mye å bidra med. Vi tror at brukere og ansatte på den enkelte arbeidsplass må inviteres til å være med og utforme dem. Vi tror at det betyr at vi må tåle litt større ulikhet når det gjelder hvordan tjenestene utformes. At alle skal ha skikkelig skole og skikkelig omsorg og tilbud om barnehageplass ligger i bunnen. Men når det gjelder hvordan disse tjenestene skal utformes, må vi godta større variasjoner. Det er vår andre utfordring til Regjeringen. Vår tredje utfordring til Regjeringen er at dette betyr en mye større innsats når det gjelder å satse på offentlig sektor. Nå går altså kommunene 12 milliarder kr i underskudd. Det som er rapportert rundt omkring lokalt, er at for at kommunene skal få penger til satsing på eldreomsorgen, så tar de fra skolen – kutter i rammetimer og alt det som gir litt luft og mulighet rundt omkring i skolen. Det er det fryktelig vanskelig å forstå, for Norge er mulighetenes land. Vi har så mye penger, og alle andre land i verden misunner oss dem og den handlefriheten vi har. Det blir uforståelig for folk flest når staten og Stortinget oppfører seg som originaler som lar huset forfalle og takrennene slenge, mens madrassen tyter over av penger. Det blir en «mismatch» som gjør det vanskelig for folk å ha tillit til politikk. I miljøpolitikken kommer SV til å være en meget kraftig opposisjon mot Arbeiderpartiet, og det er en opposisjon som Arbeiderpartiet trenger. Det er rett og slett sånn at kraftkarene i Arbeiderpartiet, i alle aldre og av begge kjønn, har vunnet for mange slag i miljøpolitikken. Vi kommer systematisk og intenst til å utfordre dem når det gjelder gasskraftverk og patent på liv, der vi mener vi fikk illevarslende signaler i går. Dette er noen av de viktigste internasjonale utfordringene i vår tid. I SV ser vi for så vidt lyst på livet. Vi synes at vi har fått en mer spennende parlamentarisk situasjon. Vi er i en situasjon der vi systematisk kan utfordre et mulig stortingsflertall, både regjeringspartiet og sentrumspartiene. Men vi kommer også til å jobbe langsiktig fram mot 2001. For hvis dette spillet, hvor man søker vekslende flertall både fra Arbeiderpartiets side og fra sentrums side, kommer til å fortsette fram til da, kommer SV til å være i en meget offensiv situasjon. Da kan vi på trygg grunn si til velgerne (presidenten klubber) at hvis man stemmer på Arbeiderpartiet, vet man ikke hva man får. Hvis man stemmer på sentrum, vet man heller ikke hva man får. Man kan like gjerne (presidenten klubber) få presidenten fra Fremskrittspartiet, eller fra Høyre. Det partiet som kombinerer en radikal fordelingspolitikk og en framtidsrettet miljøpolitikk, er SV.",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-23
0,"Tilbudet i eldreomsorgen i dag er et offentlig monopol. Pasientene har få eller ingen valgmuligheter, når man tenker på hjemmetjenester og institusjonstjenester. Valgfrihet er noe som er mye omtalt i samfunnsdebatten i dag, og alle mener at det er noe positivt. Men de eldre syke har altså ikke fått den valgfriheten som syke for øvrig har fått i forhold til pasientrettighetsloven. Mitt spørsmål til statsråden er: Med hensyn til å legge om finansieringen i eldreomsorgen vil det i forbindelse med det arbeidet som skal gjøres av departementet med egenbetaling og priser på ulike tjenester, bli vurdert en ordning der pengene følger pasientene etter de behov pasientene måtte ha for hjelp, og at dette omregnes i kroner og øre? Hvis det skjer, vil vi få valgfrihet også for de eldre syke. Det er det på høy tid at vi nå får.",Fremskrittspartiet,2004-04-27
0,"Forvaltningen av svært store verdier har foregått i en rekke år rimelig lettvint, kan vi forstå. Dette er folkets verdier, det er folkets skatter. Derfor vil jeg stille følgende oppfølgingsspørsmål: Kan Stortinget nå regne med at statsråden kommer tilbake med en orientering til Stortinget om situasjonen ved Nasjonalgalleriet, og da spesielt Nasjonalgalleriets oppbevaring av verdifulle kunstgjenstander?",Fremskrittspartiet,2001-11-14
0,"Mye er allerede sagt, så jeg skal bare knytte noen kommentarer til saken. Dagens forvaltning av oljeressursene forutsetter en god og samfunnsmessig effektiv utnyttelse av petroleumsressursene. Normalt vil samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske vurderinger sammenfalle, slik at oljefeltene blir best mulig utnyttet. I enkelte tilfeller hvor oljeselskapene har begrensede kapitalressurser, vil kun de mest lønnsomme prosjektene bli gjennomført. Dette innebærer at enkelte samfunnsøkonomiske prosjekter for utvinning blir nedprioritert. På grunn av at modne felt gjerne er tidskritiske, dvs. at når de først er stengt ned, kan de ikke åpnes igjen, er det viktig at feltene tømmes helt før de stenges ned. For å sikre en høyest mulig avkastning er det viktig at vedtak om såkalt tidsriktige prosjekter fattes mens infrastrukturen i modne felt fortsatt er operasjonell. Norge ligger på topp når det gjelder utvinningsgraden, som flere har vært inne på. Vi ligger i dag på en prosentsats på ca. 47 pst. Fremskrittspartiet mener i likhet med flertallet i komiteen at målsettingen må være at utvinningsgraden øker ytterligere. Som også flere har vært inne på, er det betydelige ressurser som i dag kan utnyttes, til gode for samfunnet for øvrig. Fremskrittspartiet mener derfor at både myndigheter og selskaper på sokkelen må arbeide målrettet sammen for å realisere lønnsomme prosjekter for økt utvinning.",Fremskrittspartiet,2015-11-26
0,"To ting: Jeg merket meg en visitt til Sverige. Det er slik at Statistisk sentralbyrå, som har vurdert virkningene av Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2008, peker på at når vårt alternativ ikke har prisdrivende effekt, og reduserer renten, er det bl.a. fordi vi bruker en del midler på investering og ikke på utgift. Så det er altså forskjell på virkningen innenlands - også når man vil ha en stram økonomi - om man bruker penger på utgift eller investering. Så til forslag nr. 22, og nå spør jeg konkret: Er det noe til hinder i dag for at et lokalt initiativ kan bruke en ordning med et lokalt, regionalt veiselskap, hvis man sørger for finansiering selv, slik at det faktisk allerede i dag fremstår som et alternativ til bompengefinansiering, altså at man har en annen lokal finansiering i et lokalt initiativ for å få fart på veiutbygging i et spesifikt område?",Fremskrittspartiet,2008-01-17
0,"Man kan si at dette er en ganske forutsigbar debatt. Det er åpenbart at de respektive partiene har én løsning, og det er den løsningen de selv står for. Alt det andre er mer eller mindre dumt. Fremskrittspartiets politikk blir betegnet som uforsvarlig fordi vi bruker mer penger enn de andre, og fordi vi er imot bompenger – det er jo helt umulig hvis vi skal samarbeide på borgerlig side. Da er altså løsningen at staten tar regningen og bruker befolkningen til å finansiere det. Det er ganske greit hvis vi kan finansiere dine utgifter ved å la andre betale for dem. Det er jo flott. Det er den sosialistiske tilnærmingen her i dag. Det er noen paradokser i dette. Hvis det er sånn at man er så bekymret for Fremskrittspartiets pengebruk, for at folk skal få frigjort egne midler fordi de f.eks. betaler mindre i bompenger, hvorfor er det så problematisk? For vår del synes vi det er helt greit at folk får beholde pengene sine selv, og vi tror ikke at staten nødvendigvis er den beste til å løse alle problemene. Vi har ganske stor tillit til at folk og familiene selv vet sitt eget beste. I tillegg, hvis man ser på historien, er det jo et faktum at man i denne sal fjernet gjelden til Gardermobanen. Da var det ikke noe problem. 7, eller var det 9, mrd. kr – borte vekk – med et knips var det finansiert. Jeg oppfattet ikke at det rammet norsk økonomi eller noe annet, men det er åpenbart at når Fremskrittspartiet legger fram forslag om økte bevilgninger, vil det ramme samfunnet i stor skala. Bare tiden vil vise hvem som har rett, og det er kanskje derfor det heter politikk. La meg så si to ting om noe som jeg er opptatt av. Jeg har gleden av å kjøre fra Oslo og hjem noen ganger – en to, tre ganger i året – og det er like fascinerende hver gang. Spesielt når jeg forlater Nord-Trøndelag og kommer til Nordland. Det er et mareritt. Å kjøre fra Nordlands grense og inn til Mosjøen er som å kjøre karusell på Hugos tivoli eller noe sånt – for dem som har prøvd det. Og å kjøre fra Mosjøen til Korgen – i det samme området – er et annet mareritt. Derfor tror jeg at løsningen er å framskynde byggingen av E6 – selvfølgelig uten bompenger. I tillegg har jeg med stor interesse lest et intervju med Nordland Senterpartis representant her i salen, som er fornøyd med sin egen merknad om ferdigstillelse av E6 i nordre del av Saltfjellet ned til Borkamo. Det er en avstand på ca. 20 km. Det er 20 år siden – omtrent på dagen – at man ble ferdig med resten av E6 i Saltdalen. I 20 år har man ventet på dette, og så uttaler altså representanten fra Senterpartiet i dette intervjuet at man må se dette i sammenheng med utbygging av tunnelen på riksvei 77 gjennom Tjernfjellet. Hvis det er sånn at Stortinget må gi slike ordre til dem som jobber i Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet, da blir jeg bekymret. Jeg forutsetter at dette er intelligente, oppegående folk som ser det naturlige i å sammenkoble to slike prosjekt. Hvis de ikke ser det, bør de finne seg noe annet å gjøre. Jeg regner med at Stortinget ikke skal drive med detaljstyring verken av utbyggere eller andre, men stille rammemessige betingelser.",Fremskrittspartiet,2013-06-18
0,"Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg oppfatter som relativt positivt. Men jeg vil også bemerke at feil bruk av medikamenter i alle sammenhenger er livsfarlig. All forskning på metadon er entydig. Metadonbehandlingen er effektiv. Den fører til færre overdoser, reduserer kriminalitet og gjør livet til rusmiddelmisbrukerne bedre. Så langt jeg vet, har vi i dag under behandling med metadon eller Subutex ca. 1 800 brukere, mens det ut fra behovet etter mitt skjønn burde vært minst 5 000. Det er lang ventetid på behandling og et altfor stort byråkrati rundt opptaket. Jeg er glad for at helseministeren vil fjerne 25-årsregelen som eneste regel, men fortsatt er regelverket komplisert, tungvint å praktisere og oppleves som å være i motstrid til brukeren som søker behandling. Mitt oppfølgingsspørsmål går da ut på: Bør ikke pasienter med rusmisbruksdiagnose ha den samme rett og enkle tilgjengelighet til behandlingsapparatet som alle andre pasienter i dette landet?",Fremskrittspartiet,2003-04-30
0,"Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren: «Det er flere viktige momenter som taler for en stasjonering av ambulansehelikopter i Mjøs-området med 250 000 innbyggere, men det viktigste argumentet er flytiden. Man vet at det er de første 10 til 20 minuttene som er kritiske. Med dagens tilbud må man rekvirere helikopter fra Dombås eller Lørenskog. Hadde helikopteret vært i Mjøs-området, så hadde man hatt en flytid på maks 15 minutter, som er halv tid av dagens ordning. Vil statsråden opprette en base i Mjøs-området for å redde liv?»",Fremskrittspartiet,2003-01-29
1,"Statsråden sa at denne debatten handler om at det skal være færre ofre, og det er dét den handler om. Jeg er en av dem som er glad for at man for én gangs skyld har greid å gjennomføre en debatt om ofre og reduksjon av vold og kriminalitet, og har snakket om alkohol. For jeg mener at vi er altfor redde for å snakke om det spørsmålet, når vi vet hvor mye vold og sosiale problemer det fører til. Det er mange kommuner som har redusert skjenketida med gode resultater. Ikke bare har det blitt mindre fyll og vold i gatene, men det har kanskje blitt slik at noen av oss andre også tør å våge oss ut i en verden som etter hvert har blitt ganske tøff og hard, og som er preget av veldig tung bruk av alkohol. Når vi snakker om det, vil jeg si at det jeg er mest opptatt av på det området, er at vi også kontrollerer dem som har skjenkeløyve, for der foregår det mye ulovlig. Man skjenker folk som ikke er edru, eller man skjenker mindreårige. Dette er like viktig som en diskusjon om skjenketidene. Begge deler vil være volds- og kriminalitetsforebyggende tiltak som virkelig virker. Så er det den store debatten om alkohol. Når jeg hører Per Sandberg snakker, hører jeg at det på en måte dirrer i stemmen av sinne når noen våger å pirke borti det faktum at alkoholbruken i samfunnet faktisk er et stort samfunnsproblem. Det er et sosialt problem, det er et voldsproblem, og det er et stort problem i veldig mange familier. Narkotikaproblemet er også stort, men i volum er alkoholproblemet svært mye større. Så til barnehager: Barnehager er viktig for å utjamne sosiale forskjeller og for å sikre at unger får en bedre start og muligheter til kunnskap og sosial mestring. Fordelingsutvalget, som gav sin innstilling på våren i år, viser veldig tydelig at det er en stor fordel for barn å gå i barnehager. Og sjølsagt: Kombinasjonen av gode foreldre og gode barnehager er på en måte helt uslåelig. Men for noen av de mest utsatte barna, er gode barnehager noe av det aller beste vi kan bidra med – ikke minst for at unger kan oppleve andre voksne det går an å stole på. Det er en av de aller viktigste tingene med gode barnehager. Jeg synes denne debatten har vært interessant å høre på. Jeg har lyttet til den fra kontoret mitt. Men jeg må si at jeg synes den har vært preget av litt symbolretorikk og en manglende erkjennelse av det store kriminalpolitiske problemet som følger med økt bruk av alkohol.",Sosialistisk Venstreparti,2009-12-03
1,"Skal vi redusere utsleppa frå landbruket, er det ein veldig viktig ting vi kan gjere: Vi kan gå over til meir økologisk landbruk. Økologisk landbruk gjev lågare utslepp fordi det er mindre ressursintensivt. Men skal vi ta den store utfordringa med å auke matproduksjonen og samtidig ikkje gjere det sånn at det øydelegg både miljø og klima, må vi kunne meir om dette. Vi må rett og slett kunne meir om dei lokale forholda rundt omkring i landet. Landbruksministeren har da, i den situasjonen, kutta forsking på landbruk. Og no i det siste har Bioforsk på grunn av krav om kutt i deira budsjett sett seg nøydd til å foreslå at Bioforsk-stasjonane Holt i Tromsø, Furuneset i Sogn og Fjordane, Løken i Oppland, Tingvoll i Møre og Romsdal og Svanhovd i Finnmark blir bygde ned eller lagde ned. Halvparten av dei ligg i Nord-Noreg. Korleis får ministeren dette til å hengje saman med ei satsing på utsleppskutt?",Sosialistisk Venstreparti,2015-03-25
1,"Det er selvsagt ikke mulig for meg å gå inn og kommentere hvordan enkelte skoler løser de dilemmaene det ligger i å finne gode modeller for tilpasset opplæring, og samtidig unngå en nivådeling som låser barn og ungdom inn i et sett av forventninger som gjør at mange egentlig får for lite læringstrykk rettet mot seg. Dette er av de dilemmaene som jeg vet at det bales med på veldig mange skoler, og hvor veldig mange prøver å finne den rette balansen for å ta med seg verdien av det som er fellesskolen, ta med seg verdien av det fellesskapet og det kameratskapet som gjør at barn og ungdom utvikler seg selv og hverandre i et fellesskap, samtidig som man ikke nivådifferensierer over tid sånn at man låser barn inn i noen spesielle forventninger og kanskje risikerer å holde barn tilbake i forhold til deres utvikling istedenfor faktisk å fremme deres læring. Der har vi et regelverk og et lovverk, men jeg tror også at vi trenger mer opplysning om det vi har av forskning og erfaring på dette området. Dette er ett av temaene som vi kommer tilbake til i forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen. Jeg tror at det er en for utbredt misforståelse mange steder at det er fremmende for læring å dele inn elever i grupper som varer over for lang tid, og at man da kan ta seg spesielt av elevene ut fra de forutsetningene de har. Det tror jeg ikke handler om vond vilje, det tror jeg ofte handler om at man ønsker å få til en praktikabel hverdag og praktisere tilpasset opplæring på en måte som ikke bare er individrettet, men som gjør at man kan legge opp undervisningen. Jeg synes at det er en veldig viktig diskusjon å ta. Det er veldig viktig også at man tar fram det vi har av forskning, f.eks. fra Hattie, som nettopp dokumenterer hvor skadelig nivådeling er, eller at man tvinger unge mennesker til å ta valg som de må forholde seg til resten av livet. For eksempel da vi hadde ordningen med kursplaner, og barn ned i 12–13-årsalderen ble tvunget til å gjøre valg, eller foreldrene deres gjorde valg, eller lærerne deres gjorde valg, ble alle deres framtidige muligheter til å velge yrke osv. egentlig avgjort da. Det er vi veldig lite tjent med. Så jeg deler det utgangspunktet som interpellanten har. Jeg mener at på dette området er det viktig at vi belyser gjennom kunnskap og forskning at vi klarer å holde på det lovverket vi har, men samtidig nærme oss problemstillingene for hva som er tilpasset opplæring, både for dem som sliter, og for dem som ligger langt foran de andre, uten at vi faller for fristelsen til nivådeling eller gamle kursplansystemer.",Sosialistisk Venstreparti,2011-03-29
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som etter mitt syn kun viser til departementets syn og lite til statsrådens egne meninger. Det er synd det ikke er anledning til mer enn ett tilleggsspørsmål – jeg må derfor konkretisere spørsmålene mine. De to eiendommene som er omtalt, har vært i eiers familie siden 1822 i Elverum og fra århundreskiftet når det gjelder skogeiendommen i Lierne, altså gode odelseiendommer. Det har tidligere ikke vært boplikt på eiendommen i Lierne, som er en ren skog- og utmarkseiendom uten bolighus, kun to hytter. Eier er på eiendommen ca. fire-fem måneder i året, bl.a. i jakt- og fiskesesongen, slik at han ivaretar de muligheter eiendommen har til avkastning, og oppfølging ellers. At eiendommen drives meget godt og forsvarlig, er det heller ingen tvil om. I svaret synes det som om det kun er avstanden mellom Elverum og Lierne som tilsier at han må ha boplikt. Her vil det kunne gå på prinsipp og skjønn. Spørsmål: Når går to eiendommer over til én eiendom? Synes statsråden det er riktig å splitte odelseiendommer for å oppfylle boplikten? Og synes ikke statsråden at norsk landbrukspolitikk på dette området kan være i strid med Grunnloven og verdenserklæringen om menneskerettighetene? I den siste står det at ingen må vilkårlig fratas sin eiendom, og at enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.",Fremskrittspartiet,1999-06-02
1,"La meg først presisere at rammene for vårt område er det ikke vi som vedtar. De som fastsetter rammene, er dessverre andre partier i denne sal, så vi har valgt å forholde oss til de rammene som Stortinget har lagt for vår komite. Innenfor de rammene valgte vi å prioritere, og vi valgte å prioritere noe av det vi har lovet klart og tydelig, nemlig økt stipendandel – noe av det som stod øverst på vår politiske dagsorden. Og vi klarer å innfri en lovnad, vi klarer å få til noe av det vi har lovet klarest og tydeligst, nemlig 40 pst. stipendandel. Så har noen satt noen rammer for oss som gjør at vi beklageligvis ikke klarer alt det andre. Det betyr at vi var nødt til å foreta noen kutt. Men som jeg sa, har vi skjermet alt som har med utdanning å gjøre, med unntak av det som går på tilskudd til landslinjer, det som regjeringspartiene ønsket å fjerne helt, det har vi tatt en liten bit av. Utover det har vi skjermet alt det som har med utdanning å gjøre, og det var en viktig sak for oss. Det vi hadde sammen med Fremskrittspartiet, var 40 pst. stipendandel. Det var utgangspunktet, og det var det vi kunne klare å få til innenfor denne rammen. Vi har også lagt inn en konverteringsregel. Vi ønsker ikke konvertering – det er helt riktig. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ønsket full konvertering. Kompromisset ble 25 pst. Det betyr at nominelt får studentene etter denne endringen like mye som de fikk før. De får altså det samme utbetalt som stipend når de starter på studiene, og så skal da 15 pst. konverteres. Jeg synes at vi har oppnådd ganske mye i disse forhandlingene med det utgangspunktet som de ulike partiene hadde, men selvsagt skulle jeg ønske at vi ikke hadde konvertering; jeg tror at det er den aller, aller beste modellen. Men til tross for dette var det akseptabelt for oss med denne konverteringsmodellen, som vi da har gått inn på.",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-11
1,"I valgkampen var det SV som prøvde å reise en debatt om innholdet i skolen. Vi lyktes ikke helt, men vi prøvde. Vi snakket ikke om kroner og øre, vi snakket om innholdet i skolen. Vi var faktisk det eneste partiet som prøvde å reise en debatt om organisering, struktur, timetall og alt dette – et veldig vidt område, og så bommet vi delvis fordi vi ikke klarte å få i gang den dialogen. Det at vi er ensidig opptatt av penger, er egentlig mildt sagt tøvete. Vi prøver å få en debatt om innholdet i skolen, og vi vil gjerne ha en debatt om ressursbruken. Så mye om det. Så til lønnsforhandlinger. Vi har registrert at statsråden har overført forhandlingsretten til fylkeskommunene. Vi har tatt dette til etterretning, og vi håper at de lykkes med de forhandlingene som de nå står foran. Når det gjelder arbeidstiden, har jeg nettopp nå prøvd å tegne et bilde av en skole der vi er nødt til å tenke nytt i måten å arbeide på, i måten å organisere på. Det betyr jo også at leseplikten og alt det som er knyttet til en bestemt måte å organisere på, er vi nødt til å gjøre endringer i. Det er en naturlig konsekvens av vår måte å tenke læring og organisering på.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-27
1,"Som primært en lyttende vara for Snorre Serigstad Valen gjorde den første interpellasjonsdebatten meg litt deprimert, mens denne mangfoldsdebatten syns jeg er svært oppløftende og interessant. Depresjonen i forrige debatt, som alt i alt var en god og lærerik debatt for meg, skyldtes litt det «sluttet-orden-idealet» som bl.a. Frank Bakke-Jensen argumenterte for. Jeg tror nemlig mye mer på mangfold – og da over på denne debatten. Jeg er rett og slett imponert over både å lese og høre Nikolai Astrup. Det var et politisk veldig sterkt innlegg, som, som sagt, imponerer meg og inspirerer meg i det videre politiske arbeid, ikke minst i mitt eget hjemfylke, Oppland, der vi ofte kommer opp i dilemmaer – og det ordet har blitt brukt i tidligere innlegg her – som nettopp går på denne problematikken. Dette er et svært vanskelig tema, og jeg tror at en årsak til at så få av oss er i salen, er nettopp at det er såpass vanskelig å bli konkret på dette, og da er det litt lett å skygge unna. En problematikk, som allerede har blitt tatt opp, går på bruk/vern. Jeg tror det er helt riktig å si at vi i hvert fall tidligere har ment at det har vært et skarpere motsetningsforhold mellom bruk og vern enn det som nødvendig er, også i denne mangfoldsdebatten. Et annet dilemma, som jeg syns er enda vanskeligere og ofte gir enda dårligere debatter ute i kommuner og fylker, er debatten mellom statlige og kommunale myndigheter, som ikke minst har to dimensjoner i seg: Hvem er den verste når det gjelder å true biologisk mangfold? Er det statens arealbruk og statens disposisjoner som er det største problemet, eller er det det de ulike kommuner og fylkeskommuner gjør? Et argument fra en kommunerepresentant er gjerne av typen: Staten sjøl legger ingen begrensninger på f.eks. sin nedbygging av dyrka mark eller bruk av annen natur ved statlig vegbygging, mens en sjøl som kommune har veldig strenge regimer for langt mindre arealbruksendringer. En annen debatt, som også har med stat/kommune-forholdet å gjøre, går på hvem som er best egnet eller mest kompetent til nettopp å kunne bestemme hva som er fornuftig arealbruk i kommunen sin. Jeg ser at det er vanskelige debatter, men det blir ofte dårlige debatter, der en i stor grad skylder på hverandre mer enn at en blir enige om hvordan en skal hjelpe hverandre til en anstendig arealbruk framover. Det å kunne få løftet dette mer kraftig opp og fram, som flere har vært inne på, tror jeg kanskje har noe med måten vi måler samfunnsendring på, måten vi måler det på om vi syns at samfunnsutviklinga går i riktig retning. Vi har jo hatt en veldig interessant debatt, syns jeg, omkring hvor egnet endringer i bruttonasjonalproduktet er som målemetode. Her har vi fått spennende innspill på at vi burde trekke inn lykke – ikke minst Kristelig Folkeparti har vært veldig flinke til å trekke opp det som en interessant debatt. En kan jo da lure på i denne debatten om ikke nettopp utviklinga i biologisk mangfold også burde være nærmest et kriterium for å se hvordan vi lykkes med samfunnsutviklinga vår. Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg tror vi på mange måter har en samfunnsutvikling både i Norge og verden for øvrig som er problematisk i forhold til å oppnå de djerve mangfoldsmålene våre. Så det er nok på mange måter en liten paradigmeendring vi må være på jakt etter her, mer enn liksom småpent å flikke på det samfunnssystemet som vi alle er en del av. Noe mer avansert metodikk rundt å få registrert dette og sett dette i sammenheng med samfunnsutviklinga for øvrig tror jeg kan være ett bidrag til å løfte dette mer opp og fram på dagsordenen. Så til noe som har vært nevnt av flere. Hvis vi går ned på det kommunale nivå, tror jeg bestemt – og det må jo en som er medlem av KUF-komiteen tro på – at kompetanse er veldig viktig. Jeg er overbevist om at det er for dårlig kompetanse faglig, men ikke minst blant kommune- og fylkestingspolitikere på dette temaet. Og når du ikke har kompetanse, er det også vanskelig å bli politisk god og klok på det samme temaet.",Sosialistisk Venstreparti,2012-01-19
1,"Modernisering av offentlig sektor er et tema som er gjenganger i den politiske debatt. I modernisering ligger det mange utviklingsveger. For høyresida innebærer det som regel konkurranseutsetting og privatisering. Hva som var innfallsvinkelen på Arbeiderpartiets nylig avholdte landsmøte, er mer åpent, og vil være interessant for den videre politiske debatt her på berget. For meg innebærer det reformer som gjør offentlig sektor mer tilgjengelig, brukervennlig, bedre organisert og rasjonell ut fra dens oppgaver. I en slik strategi kan utvikling av offentlige servicekontor være et sentralt element. Det vil være en liten kulturrevolusjon i offentlig sektor, hvor etatene ikke lenger er seg sjøl nok, men skal tenke samarbeid og spleiselag. Det vil ha mange effekter. Det vil være brukervennlig ved at behovene for tjenester kan dekkes ett sted. Det er mange brukere som opplever leting etter rett kontor og rette vedkommende. Det er ikke bare helt enkelt å orientere seg i etatene. På det offentlige servicekontoret er rette vedkommende, generalisten, til stede, eller generalisten som du møter, kan formidle deg til det fagmennesket som er rette vedkommende. Vi opplever i distriktene debatten om ligningskontoret som forsvinner, arbeidskontoret som sentraliseres, postkontoret, som sannsynligvis allerede er borte. Gjennom et offentlig servicekontor kan vi beholde tjenester, i særdeleshet de daglige tjenestene som ofte er reine informasjons- og ekspedisjonstjenester, som ikke krever fagpersonell. Servicekontoret blir førstelinja som ligger i ditt nærmiljø. Slik kan en utvikling av offentlige servicekontor bidra til å beholde livskraftige lokalsamfunn. Jeg ser heller ikke bort fra at servicekontoret kan ha en sentral rolle i bydelsutvikling, tettstedsutvikling, slik som Storforshei-modellen fungerer, hvor en kan få utretta en rekke offentlige tjenester på postkontoret. Det kan også være et bidrag til postkontorets overlevelse. Jeg vil komme nærmere inn på drøftinga av hva som kan ligge i ei utvikling av offentlige servicekontor, men først vil jeg begrunne hvorfor jeg reiser denne interpellasjonen. Ideen ble født i dette tiårets begynnelse. Det ble etter hvert igangsatt et begrenset antall forsøk med forskjellige modeller, forsøksperioden ebbet ut, evalueringer ble foretatt. Men det skjedde ikke noe. Samtidig ser vi at det er press på offentlig sektor, krav om effektivisering, krav om bedre service. I forlengelsen ligger ofte sentralisering innafor eksisterende struktur. Når man har bygd opp et system, ligger det alltid konservatisme i det, nytenking blir mangelvare. Jeg har mange ganger tatt opp ideen om å utvide forsøkene, utvikle dem til permanente ordninger, og har alltid blitt møtt med velvillighet, men ikke med handling. Da vi behandlet postvirksomheten i Norge, våren 1996, for to og et halvt år sia, la SV sammen med Kristelig Folkeparti fram følgende forslag: «Forsøkene med offentlige servicekontor utvides til å prøves på flere områder, med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer.» Til vår glede fikk dette forslaget allmenn tilslutning i salen. Det ble vedtatt mot fire stemmer fra Fremskrittspartiet; de har intet ønske om å bedre offentlig sektor. Det vil bare underminere deres ønske om å bygge ned offentlig sektor. Men etter dette vedtaket har det skjedd lite. Det er to og et halvt år siden det ble fattet, og vi står på stedet hvil. Der hvor det var tatt lokale initiativ i mellomtida, har de møtt veggen – de har fått nei. Uten å trekke for bastante konklusjoner, ser jeg en del barrierer som har sperret. Det har ikke vært overvettes stort engasjement i de statlige etatene, som vil måtte være helt sentrale i en slik servicemodell. Det ligger nok også en del tenking bak om at dette er mitt bord, og vi har ikke noen nytte av å inngå i et slikt samarbeid. For meg er det sentrale kundenes og lokalsamfunnenes nytte. Det er dem etatene er til for, ikke for seg sjøl. I tillegg er det etater og en del bedrifter som er svært forskjellige i sin struktur. Det er klart at det fører til forskjellige kulturer og forskjellige resultatkrav. Ligningsetat, lensmannsetat og Posten Norge BA er nokså forskjellig i måten å fungere på. Jeg tror også at dette kan være en tung materie i en regjering, fordi det involverer så veldig mange departement. Noen må ha et overordna ansvar og myndighet, myndighet til å få fart i og samordne prosessen. Det ligger også lovbiter som må avklares, vedrørende personvern, arbeidsrettslige forhold o.l. Slike prosesser må vi få en fortgang i. Derfor kan det være behov for en kulturrevolusjon både i etatene og i departementene. Jeg ser at etatene i et samarbeid har behov for en struktur, at ting ikke kan flyte fritt i alle mulige varianter. Det er mulig at de statlige etatene bør tenke på en pakkeløsning som de kan gå inn i lokale løsninger på, en pakke med hensyn til hvilke tjenester som kan legges ut. Men jeg tror samtidig at det er viktig å se at det må være åpning for lokale modeller. I forsøksordninga har vi hatt flere varianter. Jeg rekker ikke å gå gjennom dem her, men jeg har lyst til å nevne noen, og jeg har bevisst valgt to, hvor Posten Norge inngår, fordi posttjenester er litt spesielle og samtidig svært utsatt i ei tid med rask teknologisk utvikling. På tettstedet Storforshei er postkontoret basis. På postkontoret kan en få utført en del offentlige tjenester, statlige og kommunale. I tillegg yter landpostbudet, med utgangspunkt i dette postkontoret, en del offentlige tjenester. Det innebærer at for enkle offentlige tjenester trenger en ikke dra de 2,5 milene til kommunesenteret i Mo. I kvantitet kan vi se av statistikken at det særlig er trygdetjenester som er etterspurt. Undersøkelser viser at kundene er svært fornøyd. Samtidig gir det postkontoret en del tilleggstjenester, og dermed inntekter. Og det kan være godt å ha. Namsskogan har en breddemodell hvor kommunen står sentralt. De har et hovedkontor i kommunesenteret og satellitter på andre tettsteder. De er til dels plassert i nærbutikken, hvor en dermed ikke bare får kjøpt melk, brød og middagsmat, men også får gjort unna offentlige tjenester uten å måtte dra de seks milene fra Skorovatn til kommunesenteret. En slipper å måtte tilpasse seg til den ene dagen i uka, eller i løpet av 14 dager, hvor ligningskontoret eller lensmannen har kontortid. I distriktene er det faktisk en rekke enmannsetater, og de kan være vanskelig å nå. I Namsskogan har de også kobla bibliotektjenester til servicekontoret. Et bibliotek som før var åpent noen timer i uka, er nå daglig åpent, og utlånet har gått rett til himmels. Ifølge en oversikt jeg sitter med, er de fem på topp-tjenestene i Namsskogan utenom Posten følgende: bibliotek reiseoppgjør – trygd frikort – trygd kopieringstjenester sjølmelding på ligningssida Og så er det mange andre populære tjenester, som snøscootertillatelse, skattekort, diverse lensmannstjenester. Med andre ord: Det er stor bredde, og alt på ett sted. For meg er det følgende sentrale mål ved tankegangen om offentlige servicekontor: bedre tilgjengelighet for publikum opprettholdelse og utvikling av lokal service opprettholdelse og utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn bedre ressursutnyttelse over tid Det siste kan være tema for drøfting. Jeg tror ikke vi ser umiddelbar økonomisk effekt, fordi etablerte systemer er særdeles tungrodde. Men spleiselag vil gi uttelling dersom etatene tar høyde for at en rekke tjenester, særlig enkle tjenester, flyttes fra de indre kontorer til en førstelinjetjeneste. Det kan være en god rasjonaliseringseffekt i det. Jeg tror alt i alt at dette er en sunn reform for brukerne, for lokalsamfunnene og for etatene. Jeg tror at vi nå må ut av forsøksordningene, og at vi står foran ei brei realisering av en slik reform. Så det jeg vil etterlyse nå, er: Hva er de neste stegene fra Regjeringa for å få fart i prosessen? Når vil vi gå fra velvilje til handling? Og hvilke modeller vil Regjeringa legge til grunn for å gjennomføre denne reformen på brei basis?",Sosialistisk Venstreparti,1998-12-02
0,"Jeg vil få innlede med å vise til at Fremskrittspartiet i flere år har tatt til orde for å øke kraftproduksjonen i Norge, og at Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til at Norge, selv i et såkalt normalår, har et underskudd på strøm på hele 5–7 TWh, som vi altså må dekke opp gjennom import fra utlandet. Fremskrittspartiet er lite tilfreds med at Norge har gått fra å være en stor nettoeksportør av elektrisk kraft tidlig på 1990-tallet til i løpet av de ti siste årene å bli en betydelig nettoimportør av kraft. De rene tallfakta for norsk kraftutveksling viser at i hele seks av de ti siste årene har Norge vært en nettoimportør av strøm for å dekke opp det innenlandske kraftunderskuddet. Etter Fremskrittspartiets syn er det ikke akseptabelt for en energistormakt som Norge å måtte basere landets forsyningssikkerhet når det gjelder strøm, på storstilt import fra utlandet. Fremskrittspartiet registrerer med en viss skuffelse at regjeringspartienes ambisjonsnivå er begrenset til å gjøre landet selvforsynt med elektrisk energi i et normalår, som det heter. Å legge kraftbalansen i et normalår til grunn for sine kraftpolitiske målsettinger er en altfor passiv kraftpolitisk målsetting, slik Fremskrittspartiet ser det. Det er fordi vannkraftproduksjonen vanligvis svinger såpass mye fra år til år, og fordi et normalår inntreffer heller sjelden. Derfor er det å bruke normalår som referanse for kraftproduksjon lite relevant i denne sammenheng. Med en slik diffus målsetting, for å si det slik, vil altså Regjeringen fortsatt legge opp til store kraftunderskudd i Norge i alle år med svikt i nedbøren – og følgelig legge opp til både høyere og mer ustabile strømpriser enn nødvendig framover. Det ideelle er å ha en innenlands produksjonskapasitet for elektrisk energi som er dimensjonert til å kunne yte en ikke ubetydelig nettoeksport av kraft, selv i et normalår med nedbør, og som følgelig vil være bedre i stand til å håndtere år med betydelig nedbørssvikt, uten at det blir behov for strømrasjonering og stor ustabilitet i strømprisene. Norges store vannkraftavhengighet – 99 pst. av produksjonen av strøm er vannkraftbasert – gjør landet svært sårbart overfor tørrår og svikt i nedbøren. Det må relativt raskt investeres i en kraftproduksjon basert ikke bare på ny vannkraft, men også på flere alternative energikilder til vannkraften og da først og fremst gass, men også bioenergi og gjerne også kjernekraft. En gradvis energiomlegging i Norge, basert på at vannkraftens dominans reduseres, og på en innfasing av alternativ energiforsyning som gass og bioenergi er fornuftig for å gjøre norsk kraftforsyning mindre sårbar for tørrår og svikt i nedbøren. Vårt lands forsyningssikkerhet er i dag helt prisgitt kraftutvekslingen med våre naboland, selv i år med normalt tilsig til våre vannmagasiner. Denne stadig økende importavhengigheten som vi har av svensk atomkraft og dansk kullkraft, som vi har vært vitne til de ti siste årene, er ikke akseptabelt for Norge som en energistormakt. Det store norske kraftunderskuddet er heller ikke akseptabelt, sett ut fra samfunnssikkerhetsmessige aspekter. Norge må innrette sin energipolitikk slik at landet igjen har kapasitet til å være selvforsynt og til å ha et energisystem som er i stand til å møte nedbørssvikt. Norge trenger en langt mer ambisiøs kraftpolitikk enn det dagens regjering står for. Norge trenger en ny kraftpolitikk med den klare målsetting at landet igjen skal bli selvforsynt når det gjelder kraftproduksjon. Dette er Fremskrittspartiet meget klar på, og vi håper at det er mulig å få til en slik politikk så raskt som mulig, da det haster. Vi ser i dag at kraftunderskuddet er et økende problem. Vi får høyere strømpriser. Dette er en situasjon som vi må ta på alvor, og den kraftpolitiske tornerosesøvnen har nå vart altfor lenge i Norge. Nå sier Fremskrittspartiet: Vi trenger en ny kraftpolitikk, og det haster.",Fremskrittspartiet,2006-12-07
1,"Alle ulike sider ved en sak vil bli belyst når endelige beslutninger skal fattes. Jeg har også lyst til å understreke at det er viktig kontinuerlig å skaffe seg ny kunnskap om et område, og et av de nye områdene som vi har sett det som nødvendig å ha økt fokus på, er nettopp føre var-prinsippet når det gjelder naturforvaltning og utsetting av vilt. Det er et perspektiv som kanskje er litt annerledes i dag enn for noen år tilbake, og hvor det er helt påkrevd at vi tar ekstra ansvar for å være sikre på at vår forvaltning resulterer i gode miljøhensyn.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-24
1,"Det har vore mykje positivt å høyre her i dag, både frå interpellanten og frå utanriksministeren. Ikkje minst er eg glad for å høyre om dei praktiske tiltaka Noreg har stått for ved å organisere møte, ved å førebu ting, slik at det i alle fall ikkje står på det når ein kjem fram til tilsynskonferansen. Men det er klart at det er innhaldet som betyr aller mest. Og som fleire har sagt: Det er liten tvil om at Ikkjespreiingsavtalen er trua. 40 land kan finne på – dei er i alle fall i stand til det – å utvikle våpen, dersom vi ikkje får resultat. Det er ingen som har sagt at det blir slik, men dei er i stand til det. Derfor er det så viktig å oppnå eit resultat. Vi veit jo at for enkelte land kan beviset på at ein er ein nasjon – då Noreg blei sjølvstendig, var det om å gjere å vere ein polarnasjon – vere at ein faktisk har atomvåpen, for i opinionen i mange land er det sett på som positivt, nettopp fordi dei kanskje ikkje har den skepsisen som vi har på dei kontinenta der vi har atomvåpen. Så det er veldig viktig at dette opplysningsarbeidet går vidare, og at Noreg gjer sitt til at dette går den rette vegen. El Baradei har peikt på fleire ting enn det utanriksministeren og interpellanten gjorde. Altså: Det er ein svart marknad når det gjeld atomvåpen, dei blir omsette, og det er manglande kontroll med spaltbart materiale, som faktisk er laust. Og som det er sagt: Terroristar har moglegheit til å skaffe seg denne typen våpen. Noreg har for så vidt ein lang tradisjon når det gjeld å få til det som er mest effektivt, same kva våpen, nemleg sjølvpålagde avgrensingar. Vi har det at vi ikkje skal ha atomvåpen her i fredstid. Vi har også Hellas, som sendte heim sine atomvåpen. Dette er gode grunnlag for å få ein politikk som kan førast vidare. Eg er klar over Nord-Korea, og eg er klar over Pakistan-problemet, men lat oss sjå kva vi kan gjere på eige kontinent. Vi kan gå inn og tore diskutere NATO sin atomvåpenstrategi internt i NATO. Det kan vere mange moglegheiter for å få til resultat og jobbe internt der. Konkret går det an under tilsynskonferansen å leggje meir press på USA og Russland til å følgje prinsippa om irreversibilitet, gjennomsiktigheit og verifikasjon som ligg under Moskva-avtalen, samt å forhandle ytterlegare om djupare, verifiserbare og irreversible kutt i statane sine totale atomarsenal, inkludert både stridshovud og leveringssystem. Dette vil vere fullt i tråd med det som har vore gjort tidlegare. Det må gå an, om ikkje å boikotte, så i alle fall å nekte handel med strategiske varer som sanksjon mot statar som utviklar nye atomvåpen, nettopp for å hindre at freistinga skal liggje der. Men det aller viktigaste er at ein oppnår resultat.",Sosialistisk Venstreparti,2005-04-26
0,"Utviklingen av datateknologi, informasjonsteknologi og velferdsteknologi har gått i rekordfart de siste 20 årene, og vi kan knapt ane omfanget og tempoet i utviklingen videre. Fremskrittspartiet har flere ganger tatt til orde for at vi som nasjon må ta noen krafttak for å bringe Helse-Norge opp på en langt bedre teknologisk plattform enn den vi har i dag. Jeg oppfatter dessverre Norge litt som en sinke når det gjelder datakommunikasjon i helsevesenet, hvor faksmaskiner fortsatt kjøpes inn for å håndtere administrative rutiner, og hvor vi fortsatt opplever at pasientopplysninger må skrives ut for deretter å bli registrert manuelt inn i et annet helseregister eller datasystem. Dette er tidkrevende og ressurskrevende, og det åpner for flere feilkilder. Det er en helt feil bruk av ressurser og faktisk også en trussel mot pasientsikkerheten – det har vi sett flere ganger. På tilsvarende måte henger vi litt etter når det gjelder å ta i bruk velferdsteknologi, hvor Fremskrittspartiet mener at Norge har et stort uutnyttet potensial. Erfaringer fra andre land tilsier at velferdsteknologi kan bidra til å gi brukerne økt trygghet, mulighet til større sosial deltakelse og økt mobilitet. Komiteen har selv opplevd dette i Japan. I tillegg til å gi brukerne økt selvstendighet og trygghet kan det også bidra til å frigi ressurser hos ansatte i pleie- og omsorgssektoren, slik at disse kan utnyttes på en langt bedre måte enn i dag. Det siste er ikke minst viktig: Teknologi effektiviserer, men ikke minst kan det bidra til at flinke sykepleiere og annet helsepersonell orker å stå lenger i jobb i fremtiden. Utfordringen vi vil ha fremover, med knapphet på menneskelige ressurser i forhold til det behovet vi ser, tvinger oss til å være langt mer offensive enn det regjeringen har vært så langt. Fremskrittspartiet har i sitt forslag vist til den satsingen som bl.a. er gjort i Danmark, og vi mener det haster med å få på plass en strategi og et løft i Norge. Fremskrittspartiet er glad for at vi har fått en enstemmig komité med på å presisere det vi lenge har hevdet, nemlig at teknologi aldri kan erstatte menneskelig kontakt og omsorg, men det kan – og skal – være et viktig supplement. Fremskrittspartiet fremmet sitt forslag allerede 18. april i år, og vi har med vilje ønsket at komiteen skulle bruke god tid på å behandle saken for om mulig å få med oss hele Stortinget på disse forslagene. Selv om vi har en flertallsregjering som i liten grad vil la seg diktere av Stortinget, opplever vi at vårt forslag har fått noe til å skje, og det er vi veldig takknemlige for. Den 1. juni i år lanserte Helsedirektoratet en fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2030. Av hovedkonklusjonene ser vi bl.a. at det tas til orde for en klarere lovregulering for personer uten samtykkekompetanse, noe foregående taler også var innom. Det er flere etiske grunnprinsipper som utfordres ved implementering av velferdsteknologi knyttet til selvbestemmelsesrett og den private sfære, og det er faktisk også kommunene som har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige. Vi merker oss at direktoratet ønsker å ta inn i helse- og omsorgstjenestelovens § 3 den samme lovendringen som Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tar til orde for i sitt forslag nr. 3, med hensyn til personer uten samtykkekompetanse som selv ikke motsetter seg bruk. Fremskrittspartiet har vært opptatt av alle de oppslag som har omhandlet leteaksjoner og dødsfall som kunne vært unngått om man i større grad hadde benyttet seg av sporings- og lokaliseringshjelpemidler. Det er vondt å tenke på den angsten og den fortvilelsen dette må ha utløst, både for de enkelte og ikke minst for alle dem som står vedkommende nær. Fremskrittspartiet konstaterer at dette er en sak som arbeiderpartirepresentanter fra denne sal mang en gang har frontet i media, men hvor man stemmer imot når muligheten til gjennomføring ligger der, så der er alt dessverre som det pleier. Jeg tar med dette opp de forslag som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til, og som er referert i saken.",Fremskrittspartiet,2012-11-29
1,"Sidan vi tidlegare i dag har hatt ein debatt om dei pågåande WTO-forhandlingane, reknar eg med at utanriksministeren også er oppteken av kva som skjer i forhold til forhandlingane om TRIPS-avtalen. Ei gruppe afrikanske land har nettopp lagt fram sin posisjon, der ein skal forhindre moglegheita for å ta patent på alle former for liv. Ein grunngir det med at dette er i strid med både moralske og kulturelle normer i mange samfunn i Afrika, men det handlar også om matvaretryggleik og kampen mot fattigdom. Representanten frå Venstre, May Britt Vihovde, sa i sitt innlegg at ho oppfordrar Regjeringa til å følgje posisjonane til dei fattige landa i TRIPS- forhandlingane. Vil utanriksministaren følgje oppfordringa frå Vihovde om å støtte dei afrikanske landa som ber om at alle former for patent på liv blir unnatekne frå patentering?",Sosialistisk Venstreparti,2003-06-17
0,"Som jeg påpekte i replikkordvekslingen med statsråden, har prislappen for bygging av ny opera hatt en klar tendens til å øke mer enn hva som kan forklares med prisstigningen. Man begynte med et anslag på 1,4 milliarder kr i januar 1998, så ble det 1,8 milliarder kr, og så ble det i overkant av 2 milliarder kr i budsjettproposisjonen for 2001. Nå er prisen oppe i 3,3 milliarder kr. Det er altså mer enn en dobling i løpet av fire år. Og fortsatt er man seks år unna åpningsforestillingen! Vet noen hva den endelige prislappen vil bli? Vi i Fremskrittspartiet tror ikke det. Dette handler ikke bare om et nytt bygg for Operaen. Det handler om nybygg, infrastruktur og veiløsninger for en hel bydel. Bare veiene er anslått til 2,8 milliarder kr. Dette skulle gi en total prislapp på over 6 milliarder kr. Men, som jeg sa i min replikkordveksling med statsråden: Seriøse aktører som ECON og HolteProsjekt har anslått det til 10 milliarder kr og godt over det. Når man ser på disse enorme økningene i pris, vil det være direkte uansvarlig å sette i gang bygging av ny opera. Jeg spår ytterligere store kostnadsoverskridelser. Én ting er investeringene, noe annet, som vi har glemt i debatten, er driftskostnadene. Operaen har i dag inntekter på ca. 35 mill. kr pr. år, mens de har 192 mill. kr i subsidier fra det offentlige, dette i henhold til årsberetningen. Bygging av ny opera vil medføre betydelige økninger i driftskostnadene. Kulturministeren anslår økningen til 45–50 mill. kr, men det er stor usikkerhet knyttet til dette anslaget. Statsbygg har i brev av 15. januar i år advart mot et høyere nivå for kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Og Operaen har i høringen med komiteen etterlyst mer og bedre lagerplass. Fremskrittspartiet vil spå at også når det gjelder driften, vil vi få store overskridelser. Så til de mer prinsipielle vurderinger: Ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, kan vi ikke støtte en så omfattende satsing på et nytt bygg for Operaen. Opera er et felt innenfor kultur som baserer seg på en interesse fra en meget liten del av befolkningen, og da særlig hovedstadens befolkning. Vi har store oppgaver innenfor offentlig ansvar som forblir uløste i Norge. Dette er bl.a. tilfellet innenfor helsesektoren, innenfor skole, samferdsel og forsvar. Det er også slik at opera og ballett ikke har noen sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor naivt å tro at Operaen vil fungere som en magnet på mennesker i et byområde som pr. i dag har en meget begrenset aktivitet. Fremskrittspartiet mener at de politiske partier som er for gjennomføringen av et operaprosjekt, har et ansvar for å finne fornuftige løsninger og velge disse. Man burde sett på nye momenter og innspill som kunne realisert et billigere alternativ. Jeg registrerte at komiteens leder, representanten Sjøli, i sitt åpningsinnlegg påstod at Fremskrittspartiet var i utakt med befolkningen i denne saken. Jeg har også registrert at et knapt flertall av det norske folk i en spørreundersøkelse har sagt at de vil ha en opera. Jeg tror at svaret hadde blitt annerledes hvis de hadde fått det reelle spørsmål som vi i Stortinget står overfor: om vi vil ha opera eller penger til skole og sykehjem. For øvrig må jeg si at når 40 pst. av Norges befolkning i en meningsmåling sier at de støtter Fremskrittspartiets syn i en sak, er vi meget fornøyd med det. Vi er tross alt ikke oppe i 40 pst. på gallupen – ennå. Så til forsøket både fra statsråden og fra komiteens leder på å skyve ansvaret for valget av Bjørvika over på Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet var mot Bjørvika-valg, vi var mot Vestbanen, og vi stemte mot det. Den logikk at noen som har stemt mot et alternativ, er ansvarlig for at det blir valgt, tror jeg bare går på Kristelig Folkepartis og Høyres landsmøter. Helt til slutt: Som det fremgår av innstillingen, vil Fremskrittspartiet stemme mot forslaget om å samtykke til bygging av Operaen i Bjørvika. Vi synes prosjektet i sin helhet bør revurderes både med hensyn til lokalisering, med hensyn til størrelse og med hensyn til pengebruk.",Fremskrittspartiet,2002-06-17
1,"Det ville vært svært alvorlig hvis det som her er kommet fram, var helt nytt for regjeringen eller helt nytt for Stortinget. Vi har visst at det er alvorlige situasjoner i deler av vårt barnevern, og at vi ikke har vært i stand til å hjelpe barna godt nok i alle situasjoner, og at det for enkelte har fått alvorlige konsekvenser. Derfor har regjeringen for lenge siden satt i gang med å gjøre noe med de viktigste årsakene til at den type situasjoner har kunnet oppstå. Det aller viktigste – som jeg har sagt mange ganger – er å få flere folk i de kommunale barnevernstjenestene, sånn at barna blir fulgt opp godt nok. Dessuten har vi innført politiattester, krav om uttømmende politiattester for fosterforeldre, som ville ha kunnet forhindre en del av de sakene som her er omtalt. Tilsynet er også avgjørende. Vi er i gang med å styrke tilsynsordningen, men vi er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben. Gjør de ikke det, må vi organisere det på en annen måte. Vi har ikke behov for flere forslag som går på at det må bli bedre. For at vi skal støtte det, vil jeg se konkrete forslag fra opposisjonen, og ikke bare gode ønsker.",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-15
1,"Vi har rovviltdebatter ca. én gang i måneden, eller hver fjortende dag, i Stortinget. Det er ikke lenge siden det ble gjort uttrykkelig klart – vi hadde en lang debatt om dette – at vi skal komme tilbake med målsettinger for ynglende ulv og bjørn til Stortinget, og selvfølgelig vil Høyre bli invitert – Fremskrittspartiet også – til å diskutere det for å komme til et forlik om det. Som et ledd i det vil vi selvsagt prøve å innhente mest mulig informasjon om hvilke revir som eksisterer, og maksimal kunnskap om hva som er den faktiske situasjonen. Vi kan ikke basere det på et hvilket som helst avisoppslag om at det kanskje kan tenkes å være et revir et sted. Vi er helt avhengige av at den gode forvaltningen, den store kunnskapsbase vi har, innhenter en best mulig informasjon. Så bygger vi på det, og så kommer vi tilbake til Stortinget med dette.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-07
1,"La meg begynne med å si at jeg har forståelse for at bankenes utlånsrenter går opp når bankenes innlånskostnader går opp. Det er imidlertid viktig at utlånsrentene ikke settes mer opp enn det er grunnlag for, og jeg regner også med at utlånsrentene reduseres når bankenes innlånskostnader reduseres, slik som de gjør nå. Det er på denne bakgrunn jeg har oppfordret bankkunder til å utøve forbrukermakt overfor sin bank hvis de synes rentenivået er urimelig. Norske bankkunder er svært lojale. Jeg har litt spøkefullt sagt at mange skifter bank sjeldnere enn de skifter ektefelle, og ser på banken som en del av familien og ikke som noe de har et kundeforhold til. Derfor har vi tatt mange initiativer for at bankkunder også skal være mer krevende og opplyste. Ved hjelp av Finansportalen kan man sammenlikne prisen på tjenestene til de ulike bankene og bruke informasjonen her enten som forhandlingsgrunnlag overfor den banken man allerede har et kundeforhold til, eller til å skifte bank. Bankene konkurrerer om innskudd, innlån og utlån. Det er viktig for næringsliv og husholdninger at det er åpenhet om hva de enkelte bankene tilbyr sine kunder. Dette ansporer bankene til effektiv drift og forhindrer at bankene tar unødig store rentemarginer fra husholdninger og næringsliv. Innskudd fra kunder finansierer totalt sett nær to tredjedeler av bankenes utlån. Det vi vet om bankenes renteinntekter og utgifter generelt, er som følger: Den gjennomsnittlige innskuddsrenten har økt med 1,68 prosentpoeng i de tolv månedene fram til utgangen av første halvår i år, mens den gjennomsnittlige utlånsrenten i samme periode økte med 1,83 prosentpoeng. Bankenes rentemargin, dvs. differansen mellom gjennomsnittlig utlånsrente og gjennomsnittlig innskuddsrente, steg dermed med 0,15 prosentpoeng. Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital viser foreløpige regnskapstall for perioden fram til og med tredje kvartal i år at de totale renteinntektene til bankene har økt noe mer enn totale rentekostnader. Hoveddelen av bankenes finansieringsbehov utover innskudd dekkes gjennom låneopptak i verdipapirmarkedene og da særlig gjennom obligasjonslån. Ved opptak av slike lån er det vanlig at bankene inngår såkalte rentebytteavtaler, som omgjør fastrentelån til noe som ligner lån med flytende rente. Rentebytteavtaler inngås fordi bankenes utlån til kunder i all hovedsak gis til flytende rente. Denne praksis gjør at endringer i de kortere pengemarkedsrentene også får betydning for bankenes kostnader ved eksisterende, langsiktige innlån. Tremåneders pengemarkedsrente, NIBOR‑renten, som det heter, benyttes ofte som en indikator både på hvor mye bankene må betale for å låne penger seg imellom, og på betingelsene i obligasjonsmarkedet. Denne renten har tradisjonelt ligget om lag 0,2 til 0,3 prosentpoeng over Norges Banks styringsrente, men uroen i finansmarkedene har de siste ukene ført til at differansen har økt betraktelig. I perioder har differansen vært på over 2 prosentpoeng de siste månedene. Markedet for lån mellom banker har i tillegg fungert svært dårlig, og det har vært flere dager med liten eller ingen handel. Norges Bank har tilført langt mer likviditet til banksystemet enn vanlig for å bedre forholdene. Norges Bank har også utvidet løpetiden og redusert kravene til sikkerhet for lån til bankene. Regjeringens tiltak overfor bankene, som Stortinget sluttet seg til 24. oktober, vil bli iverksatt innen kort tid. Disse tiltakene, sammen med Norges Banks senking av styringsrenten 16. og 29. oktober, bidrar til lavere pengemarkedsrenter. Flere banker har derfor besluttet å kutte renten til kundene eller unnlatt å iverksette varslede økninger. Det er jeg glad for, for vi må forvente at kundene skal få del i den rentenedgangen vi nå ser.",Sosialistisk Venstreparti,2008-11-19
0,"Nei, det vil ikke være annerledes enn i dag i betydelig grad. For i dag er det jo sånn at hvis man driver med stordriftsfordeler, vil man jo miste mye av tilskuddene, fordi de er strukturert sånn at man får mer støtte per ku hvis man har få kyr, enn hvis man har mange. Det betyr at denne endringen vil jo ikke gjøre at et storkonsern slik det ligger i kortene fra spørreren her – vil ha noe incentiv til plutselig nå å komme inn i det norske markedet. Denne endringen gjør det mer fornuftig for de små og mindre bøndene som har drevet med melk, å gå over til f.eks. å drive med sau. Ved å ha to ulike enheter vil de kunne få tilskudd for den kvoten de har i en samdrift, samtidig som de også får tilskudd til det de driver med separat, f.eks. sau. Det viktige her er at man ikke skal kunne få tilskudd man ikke har rett til, og da handler det om hvorvidt man har driftsfordeler ved at man driver sammen med noen. Så lenge man har separate enheter, vil man altså ikke tjene på det.",Fremskrittspartiet,2014-11-26
0,"Jeg har et spørsmål til landbruksministeren: «Prisen på samlemelk fra TINE Norske Meierier, brukt til gulost, utregnes etter utsalgspris på representantvaren, halvkilos pakninger av Norvegiaost. På bakgrunn av en omfattende undersøkelse mener Synnøve Finden at Tine dumper osteprisene. Gjennom å øke prisen på representantvaren, men senke prisen ellers, opprettholdes et høyt prisnivå for konkurrenter. Mener statsråden dette er måten å håndtere utjevningsordningen på?»",Fremskrittspartiet,1999-12-01
1,"Jeg er godt fornøyd med at man har det i fokus. Jeg syns det er veldig prisverdig at statsråden er opptatt av trafikksikkerhet i dette tilfellet. Generelt vil jeg si at det er viktig å få mer av godstransporten over på Nordlandsbanen i stedet for at man skal kjøre trailere på svært dårlige veier som ikke er beregnet for den type transport. Veiene kan nok være bra for privatbiler, men de svære vogntogene er egentlig ikke veiene beregnet for. Derfor har vi en enormt høy ulykkesfrekvens på den strekninga det her er snakk om. Men fokus på trafikksikkerhet setter jeg pris på. Men når det gjelder propangass, har vi en dimensjon i tillegg: Det er ikke bare sjølve ulykken som kan bli katastrofal, men dersom det skjer i nærheten av bebyggelse, kan det få dimensjoner langt utover det. Så jeg oppfordrer igjen statsråden til å ha en dialog med NSB for å få fortgang i arbeidet med å få gassen over på jernbane.",Sosialistisk Venstreparti,2002-01-16
0,"Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren: «Norsk kommunesektor er preget av rigide kommunale monopoler. Den kommunale etatsstrukturen er lite tidsmessig, og er i sin nåværende form lite egnet for omstillingsarbeid og effektiviseringstiltak. De fleste tjenesteytende kommunale etater bør derfor omorganiseres og fristilles for så å kunne bli eksponert for konkurranse på pris og kvalitet fra private tilbydere. Er økt konkurranseeksponering en omstillingsstrategi som er aktuell å anvende i Regjeringens varslede arbeid med fornyelse av den offentlige sektor?»",Fremskrittspartiet,2000-04-05
0,"Det var for så vidt litt interessant å høre siste innlegg fra representanten Øye med karakteristikker av de forskjellige innleggene. Nå er vel ikke dette noen Idol-konkurranse eller lignende. Så det den enkelte har sagt, får vel den enkelte stå for. Jeg mener det jeg sa i innlegget mitt, at Forsvaret er i en kritisk situasjon. Når forsvarssjefen sier at hvis vi ikke øker budsjettene, må vi legge ned noe, så gjenspeiler vel det hvilken situasjon Forsvaret er i. Det håper jeg representanten Øye på en måte tar til seg – det er f.eks. bare å lese «Norges Forsvar». For øvrig synes jeg det er litt synd at ikke flere av oss prater mer om de jentene og guttene som er i utenlandsoppdrag. Det har vært sagt litt om det, selvfølgelig. Vi har altså personell som reiser ut for å bevare verdensfreden med livet som innsats, og det er ikke er nok sikkerhetsutstyr til dem. Det er bl.a. mangel på pansrede kjøretøyer og skuddsikre vester. Og når det ikke er noe sted soldatene kan møtes når de kommer tilbake, når det ikke er nok ettervern, når de økonomiske rettigheter ikke er til stede – selv om det har vært en økning fra 4 G til 10 G, som vi fikk høre her i stad – er det ganske mye å se på her. Så jeg hadde håpet at flere kunne prate litt mer om det.",Fremskrittspartiet,2007-12-04
1,"Statsråden innledet med å si at hun hadde den oppfatningen at man i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en frykt for de to bokstavene som heter AS, og at man prinsipielt var imot eller svært skeptisk til AS-formen generelt. Det er jo ikke tilfellet. Det er svært mange områder innenfor både transport og samferdsel som egner seg til å være organisert i aksjeselskapsform. Men når det gjelder infrastruktur, altså det som man har bygd opp her over generasjoner – veier, kaier, havner, og på andre områder sykehus og skoler – så er vi av den oppfatning at det ikke er egnet for aksjeselskapsformen. Det er ikke egnet til at forretningsmessig drift skal være hovedmålsettingen med virksomheten. Så her har vi et ulikt politisk syn. Og det får vi leve med. Men det var ikke det jeg skulle spørre om. Det var noe helt annet. Og det gjelder det som går på NSBs eiendeler, som nå skal inn i det nye AS. I forbindelse med det vil jeg spørre om forholdet til jernbanestasjonene. Komiteen har tidligere blitt orientert om at man forberedte overdragelse av jernbanestasjonene til Jernbaneverket, og at Jernbaneverket skulle utvikle dem til såkalte skysstasjoner, altså knutepunkt for reisende. Det er et viktig spørsmål. Jeg vil altså spørre statsråden om jernbanestasjonene vil bli overført til Jernbaneverket før omdanningen til AS.",Sosialistisk Venstreparti,2002-06-11
1,Statsråden har helt rett i at det er forslag om å sette i gang mange nye prosjekter i denne proposisjonen. Men jeg lurer på om statsråden har reflektert over at ingen av de prosjektene er knyttet til jernbane eller kollektivtrafikk. Jeg vil altså spørre: Er det betegnende for den samlede samferdselspolitikken som denne regjeringen står for? Og så vil jeg også bruke anledningen til å gjenta spørsmålet fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt: Er det slik at det å legge ned det samlede nattogtilbudet i Norge er å betrakte som en detalj?,Sosialistisk Venstreparti,2003-06-18
1,"Ja, vi har en sterk tro, men det er jo spørsmål om hva vi tror på! Det er for så vidt ikke det viktige i denne saken. Jeg hadde håpet at Sortevik registrerte min innledning, der jeg la veldig vekt på Kirkens rolle i et historisk perspektiv. Vi tar konsekvensene av det og er innstilt på å være med på å finansiere denne delen, samtidig som vi også finansierer andre tros- og livssynssamfunn – det må jeg understreke gang på gang! Det blir så mange rare begreper. Dette med utvanning – utvannet i forhold til hva? Det er overhodet ikke noen utvanning i forhold til noe som helst. Dette handler om å gjøre opplegget bedre – gjøre det annerledes enn det som Regjeringen har lagt opp til, og samtidig gjøre det vesentlig bedre. Så et begrep som «utvannet» kan vi ikke bruke i denne forbindelsen. Når det gjelder den økonomiske biten, regner jeg med at Fremskrittspartiet er enig med SV og de andre partiene i at det er i de årlige budsjettene vi skal legge inn penger til dette. Så får vi se hva resultatet av det blir. For øvrig er det tydeligvis slik at regjeringspartiene søker mot Fremskrittspartiet når det gjelder økonomien. Så får vi se om det blir vanlig og hvor mye penger det blir til dette da.",Sosialistisk Venstreparti,2003-05-27
1,"Jeg er glad for at vi har en regjering som satser på bygg innenfor universitets- og høyskolesektoren, både når det gjelder bygg det skal undervises i, og studentboliger som studentene skal bo i. Det er en lang kø av uløste oppgaver innenfor sektoren. Vi er godt i gang med å gjennomføre de byggene som står på den prioriterte listen. Man vil hele tiden følge situasjonen med henblikk på sektorens behov for nye bygg. Men dette er også et budsjettmessig spørsmål, og vi vil komme tilbake til det. Men vi har som sagt, en prioritert liste over bygg som altfor lenge har stått på vent for å få de bevilgningene som det er behov for.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-12
1,"Nå ligger budsjettet i Stortinget, og det er med utgangspunkt i kontakten mellom meg og departementet og den rød-grønne fraksjonen vi diskuterer å imøtekomme en løsning for Kongshaug som tar utgangspunkt i at det er lett å forstå at det kan være vanskelig å legge om dette fra nyttår.",Sosialistisk Venstreparti,2012-10-17
0,"Jeg registrerer at statsråden var mest opptatt av undertegnedes engasjement og temperament på talerstolen da hun skulle svare på replikken. Men det er kanskje sånn at når man ikke har gode svar, er det bedre å finne på noe annet enn å svare på det man faktisk blir spurt om. Jeg registrerer fortsatt at statsråden ikke vil svare ordentlig på hva som for Senterpartiet skal være et supplement til bompenger, hva som er hovedfinansieringskilden eller hvor grensen går for Senterpartiet. Det får jo være statsrådens utfordring, men jeg synes det er trist at verken partilederen eller statsråden vil være klar og tydelig på hvor grensen er for Senterpartiet når det gjelder bompengefinansiering. Så skjønner jeg at representanten Halleraker hører halvparten av hva som blir sagt. Det er kanskje fordi han ikke ønsker å høre resten. Man kan jo bare lukke ørene og håpe på at ingen svarer. Da må jeg bare få minne om at det representanten Sortevik sa, i tillegg til at han var kritisk til måten man finansierer dette på, var at dette er et godt og viktig prosjekt som Fremskrittspartiet støtter fullt og helt opp om – det var det med hvordan man har tenkt å flå bilistene som var Arne Sorteviks argumentasjon for hvorfor vi er kritiske til prosjektet med hensyn til finansieringsbiten. Men jeg skjønner for så vidt ut fra representanten Hallerakers debattinnlegg om bompenger og angrep på Fremskrittspartiet, at Høyre ikke lenger er så opptatt av bompenger, og at det er greit at bilistene betaler i overflod – på tross av at jeg trodde Høyre hadde noe i programmet sitt om at de var imot en del skatter og avgifter. For Fremskrittspartiet er dette en ren skattlegging. At SV er for bompenger, er heller ikke veldig overraskende. Til og med representanten Langeland har vært oppe på talerstolen her og sagt at vi må ha et hvileskjær i veiutbyggingen i dette landet. Da er det jo litt interessant å høre på representanten Lena Jensens innlegg. Hun er svært opptatt av at dette er et godt veiprosjekt, og dette er hun positiv til. Men at SV er for dobbeltbeskatning av bilistene, er ikke noen bombe – i hvert fall ikke for Fremskrittspartiet – når vi ser hvordan SV stemmer i denne sal. Skattlegging av bilister i stort monn er helt greit, og ikke minst er det greit å dobbeltbeskatte i form av bompengefinansiering. Så det er ikke veldig mye nytt i det. Men det er litt synd at det blir en sånn type debatt, for alle er enige, og jeg forstår ikke dem som sier at Fremskrittspartiet ikke er for dette prosjektet. Vi sier at vi ønsker å gå for dette prosjektet, og går helhjertet inn for det, men vi er altså imot måten å finansiere det på, fordi det er et statlig ansvar å finansiere denne typen prosjekter.",Fremskrittspartiet,2008-11-20
0,"Takk for svaret. Men kan statsråden spesifisere om målet om 3 TWh står med et senere tidspunkt for innfrielse? Eller er det frafalt som følge av at en ikke klarte det i 2010? Hvilke signaler har Enova kommet med når det gjelder videre investeringsstøtte til vindkraft? Ønsker en fortsatt å klare 3 TWh på et senere tidspunkt? Og i så fall når? Eller er det prinsippet om «mest energi for pengene» som skal gjelde innenfor de teknologityper som Enova skal engasjere seg i? Jeg er innforstått med at Regjeringen mener at vannkraft ikke skal være med på det området, selv om jeg ønsker at det skal være det. Men jeg skal ikke ta den debatten her. Men spørsmålet er altså: Er det noen form for målsettinger rundt vindkraft som er tallfestet, og hva er årstallet for det?",Fremskrittspartiet,2010-04-21
1,"Det vi diskuterer i dag, er dei såkalla transatlantiske banda. Dei har vi for så vidt diskutert i denne perioden og i førre periode og då sjølvsagt med bakgrunn i dei nykonservative hos ein av våre viktigaste allierte, USA. Eg har lyst til å referere litt til det idégrunnlaget som har lege i botnen for dette samarbeidet, og også samarbeidet i andre organisasjonar, som har skapt veldig mange av dei grunnleggjande problema, og sjølvsagt også internt dei splittingane som har lege til grunn. Eg siterer Robert Kagan, ein av dei såkalla nykonservative saman med bl.a. Richard Perle og Wolfowitz: «Det er på tide å slutte å late som om europeere og amerikanere har en felles oppfatning av verden, eller i det hele tatt at de bebor den samme verden (…) Europa beveger seg bort fra fokuset på makt henimot en selvtilstrekkelig verden av lover, transnasjonale forhandlinger og samarbeid. De trer inn i et posthistorisk paradis av fred og fruktbarhet, en realisering av Kants «evige fred». USA forblir imidlertid forankret i historien og utøver makt i en anarkistisk hobbesiansk verden hvor internasjonale regler og rett ikke er til å stole på, og hvor sikkerhet og forsvar for en liberal orden fremdeles beror på besittelsen og utøvelsen av militærmakt.» Dette er det som ligg til grunn for nærmast alle dei problema vi slit med, anten det er alliansen av villige eller forkjøpskrig i Irak, aggressiv krigføring i Afghanistan, rakettskjold, delvis også i forhold til energi og artikkel 5, at ein ønskjer å løyse energiproblem med militærmakt, dei siste dagars opplegg for det som hører til Europarådet, og hemmeleg fengsel i Europa, og overflygingar. Så har vi også den siste tida lært oss eit nytt ord som heiter SACEUR. Eg må innrømme at eg kom litt i same tankar som: Kven er han der Artium som alle skal ta? Eg trudde ei stund at SACEUR var ein franskmann, men han er faktisk ikkje det. Det er den institusjonen i NATO som leiar styrkegenereringsprosessen. Vi har hatt litt folkeopplysning både her i Stortinget og i folket elles om korleis den heile tida gåande prosessen føregår, med tilpassing av spørsmål og spørsmål til dei enkelte land ut frå kva NATO trur ein kan bidra med. Og då skal eg skryte av NATO. NATO har komme med spørsmål som har vore rimeleg avstemde og avpassa i forhold til kva Noreg eventuelt kunne bidra med, og har lytta til dei debattane som har vore i det norske politiske miljøet, ved ikkje å leggje inn forslag til styrkebidrag som ville irritere altfor mykje. Eg synest at kanskje den viktigaste prosessen som har gått føre seg internt i NATO den seinare tida, er den med det sivile sporet. Vi har klart via, synest eg iallfall, ein utanriksminister, ein forsvarsminister og sjølvsagt også ein utviklingsminister å komme veldig godt på sporet internt i NATO med å vere i front når det gjeld det sivile sporet. Eg blir stolt av å sjå på at Noreg går i front for å finne andre land som kan tenkje seg å gå saman med oss om SIMIC, sivilt-militært samarbeid, for å løyse den gordiske knuten. Vi kan gå så langt som til å seie at det faktisk har komme litt betre helsestell i nordre Afghanistan, og litt betre skolestell har komme på plass, utan at vi skal skryte for mykje av det. Men det å få til den balansegangen er ikkje lett, det er som å løyse den gordiske knuten. Då må ein trekkje fram det sivile, med bevisstheita bak at det militære ikkje er det som løyser noko, men kan vere til stades for å sikre nasjonsbygging – det gjeld sjølvsagt også NGO-ar og andre som ønskjer å bidra til det som er målet for all militærmakt, nemleg å vere fri for frykt. Eg blei imponert over Sevilla-møtet, som heilt klart og tydeleg sa etter at ein hadde vore i Pakistan og hjelpt til med midlar etter jordskjelvet, at det skal ikkje brukast nokon NRF. Etter at NATO Response Force kom på plass i Riga, skal dei brukast til dei som lir, dvs. sivile. Dei skal ikkje inn i noko som udefinert kan vere ein angrepskrig iallfall. Så der har vi gjort eit betydeleg arbeid, og det er berre ein start. Eg håpar sjølvsagt at Regjeringa held fram med det gode arbeidet der. Så over til dette med rakettskjold. Det kan sjå ut som om vi er i ein situasjon der vegen blir til mens vi går. Noreg har alltid vore imot dette, vore skeptisk til det, men så viser det seg at vi er imot i namnet, men ubevisst for i gagnet, delvis iallfall. Når det gjeld det direkte amerikanske, hadde førre regjering i Noreg eit gjenkjøpsopplegg i forhold til eit norsk firma som bygde eit understell til ein radar. Det blei ikkje eingong bygt i Noreg, så norske arbeidarar fekk ikkje nytte av det gjenkjøpsregimet. Men vi blei involverte i dette utan at Stortinget var informert, har det kome fram i Bergens Tidende, og til og med var det visse i regjeringas sikkerheitsutval som heller ikkje var informerte. Det kan tyde på at her var det prosessar som ikkje var gode nok. No er denne saka til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, så dette får vi take når den tida kjem. Så er det noko som vi faktisk er for, utan at vi har debattert det så mykje, men vi løyver pengar til det, riktignok i ein sekkepost – vi bør vel for framtida få det ordna slik at det kjem fram kva desse 75 mill. kr går til, nemleg til såkalla troppeforsvar. Så kjem det nye opp at vår viktigaste allierte, USA, ønskjer å samarbeide med det såkalla nye Europa, eller det såkalla meir villige Europa – to land der, Tsjekkia og Polen – om rakettar og skjold, altså utan å følgje prinsippet. Det undrar meg at eg som SV-ar og eigentleg NATO-motstandar skal stå her og måtte gjere NATO betre og referere til den tida det faktisk var rådslag i NATO. NATO var ein rådslagingsorganisasjon, dei gjekk faktisk mange rundar, og tok ikkje berre einsidig kontakt med enkeltland for så å presse gjennom ein politikk som iallfall vil måtte trenge litt lengre tid både for å gro og for i det heile å ha ein sjanse til å kunne bli vedteken, noko som ikkje eg trur er realistisk når vi ser på kva alle ekspertane på området seier tydeleg og klart: Dette fører til opprusting, ein ny spiral, som ingen er tent med, når vi veit at verda er i ein slik situasjon at dei områda ein bør pøse inn milliardar av økonomiske ressursar på, sjølvsagt andre ressursar også, er klima og energi og ikkje eit nytt rustingskappløp. Så kan vi – dersom det skulle bli slik, vi kan sjølvsagt håpe og tru at Tsjekkia og Polen ikkje går med på dette – kome i den situasjonen at delar av Europa vil vere dekte av eit rakettskjold. Då kjem sjølvsagt spørsmålet opp: Skal vi ha ein slik situasjon at Europa skal vere ulikt dekt? Vi veit at det er krefter i NATO som taler for at då får vi take den såkalla troppebeskyttelsen vi har, og leggje den på, så vil vi kunne få ei dekning av heile Europa – etter mitt skjønn igjen med opprusting som den verkeleg store følgja. Vi diskuterte for om lag ei veke sidan EU, med regionalisering, og vi kan sjå på om det også føregår ei form for regionalisering i NATO. Sannsynlegvis gjer det det, og der vil eg jo ikkje minst gje Regjeringa ros for å ha fått til ein ny nordisk forsvarsavtale med konkretisering gjennom den avtalen som er underskriven med Sverige, samarbeid på artilleri. Vi kjenner jo alle til dette med norsk-islandsk, dansk-islandsk samarbeid. Her blir det eit bein til å stå på, i ein region innafor NATO, i ein region i Europa. Det er mykje spennande som står her. Dette treng på ingen måte å vere i konflikt med det vi har gjort før, men det viser at sikkerheitsbehova i dei ulike regionane vil kunne vere forskjellige, og det er ingen ting i vegen for at det vil kunne føre til meir samarbeid – kan vi slå våre hoser i hop og få noko effektivt ut av det? For oss i Noreg ligg sjølvsagt dette med nordområda, energi og miljø heilt klart bak der som eit insentiv for å take, og ikkje minst tore å take, nye initiativ. Vi veit at på forsvarssamarbeid er det enormt mykje offentlege midlar å spare. SV har føreslått tidlegare at vi burde samarbeide om noko så enkelt som eit skytefelt. Vi ville ha spart 3 milliardar kr på det. Vi skal ikkje take ein gammal forsvarsdebatt opp her på ny, men vi veit at samarbeid både vil kunne skape økonomiske fordelar og sjølvsagt knyte nye band i forhold til nye utfordringar, og vi vil ikkje minst dra med oss andre land og få dei interesserte i dei same problemstillingane som vi er. Det må vi også tore å kunne gjere sjølv om vi er medlem av NATO-fellesskapet. Vi veit at dette også kan vere ein spore til at Russland-NATO-rådet og også det som føregår i NATO PA-forsamlinga, kan bli enda betre. Dersom vi ivrar for det, vil kanskje også andre finne på å ivre for det. Til slutt vil eg seie to ord om Russland. Eg er einig med dei som har sagt at ein ikkje skal leggje altfor mykje vekt på dei russiske argumenta i forhold til rakettskjold. Men vi har grense mot Russland, vi har hatt eit langt og nært føreseieleg forhold til Russland. Vi bør i det minste lytte til kva dei har å seie, og vi bør bidra slik at den debatten som har gått, blir dempa mest mogleg. Det gjer vi ved også å tore å take desse tinga opp når dei ulike ministrane er på dei ulike møta, ikkje minst innafor NATO-ramma. Det føler eg meg rimeleg trygg på at våre statsrådar vil gjere.",Sosialistisk Venstreparti,2007-06-12
1,"Først: Gratulerer med dagen, spesielt til alle jenter! Årsmeldinger er ikke det som vanligvis inviterer til de mest spennende politiske debatter. Som oftest blir årsmeldinger brukt til å bekrefte egen politisk fortreffelighet, eller til å legge skylden på forgjengerne. Antall tilsyn de siste årene har økt omvendt proporsjonalt med deregulering og avpolitisering. Det startet allerede på slutten 1970-tallet og skjøt fart inn på 1980- og 1990-tallet. Det er åpenbart at selv de mest ihuga liberalistene ikke tror på Adam Smiths «skjulte hånd». Det trengs en åpen hånd som kan kontrollere og rette opp der den skjulte hånden ikke fungerer. I motsetning til en del andre tilsyn er ikke Datatilsynet et direkte resultat av dereguleringsprosessen, men like mye en konsekvens av globaliseringen og ikke minst den nye teknologien, som har åpnet helt nye måter å registrere, samle inn og lagre data og informasjon på. Datatilsynet var 25 år i 2005. Det er grunn til å gi ros for måten de markerte jubileet på. Boken «Fra tillit til kontroll» er det grunn til å lese, det er en bok til å bli klok av. Boken burde være obligatorisk lesning for alle som er opptatt av menneskerettigheter, personvern og demokrati. Gjennom kameraovervåking og elektroniske spor er vi hver dag utsatt for et system der Storebror ser deg. Mange av oss opplever dette som ubehagelig. Det er ubehagelig fordi det oppleves som en trussel mot vår integritet og den private sfære. Komiteen var i forrige uke i USA. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av en dag vi ble kontrollert og gjennomlyst. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av en dag vi måtte identifisere oss for å bekrefte hvem vi var. Kontrollen og kameraovervåkingen har økt kraftig de siste fem–seks årene, også i vårt samfunn. Jeg registrerer også at flertallet av det norske folk aksepterer økt kameraovervåking. Begrunnelsen er kriminalitetsbekjempelse og frykt for terror. Det er et tankekors at den fryktelige situasjonen som vi hadde i USA 11. september 2001, ikke ble forhindret til tross for den omfattende overvåking og kontroll som var i forkant. Denne utviklingen er skremmende, og den er ubehagelig av flere grunner. Den er ubehagelig fordi vi alle oppfattes som potensielle terrorister, og den er en trussel mot demokratiet. Den er ubehagelig fordi noen av oss opplever dette som en trussel mot vår integritet, og at det tråkkes på vår private sfære. Det liberale demokratiet forutsetter at personvernet respekteres. Hvis vi ikke har en privat sfære, har vi ikke et område der vi kan søke å forme egne meninger og synspunkter. Personvernet er selve livsnerven i demokratiet. Et av de tydeligste kjennetegn på det totalitære samfunn er invasjonen av den private sfære. De totalitære samfunn vi kjenner fra vår egen nære historie, hadde ikke de samme sofistikerte måter å kontrollere, sjekke og angi på som dagens teknologi åpner for. Det er desto mer skremmende å tenke på hva som kan skje hvis den demokratiske kontrollen svekkes og all informasjon og innsamlet data kommer i hendene på folk som har andre mål for samfunnsutviklingen. Mitt poeng med dette innlegget er å understreke at det finnes en grense for hvor demokratiet i forsvaret for demokratiet tar i bruk udemokratiske virkemidler, virkemidler som tilhører andre typer samfunn. Tråkker vi over den grensen, er veien åpen for det totalitære samfunn. Jeg vet ikke hvor den grensen går, og hvor vi står i forhold til den grensen i dag, men det er viktig at vi hele tiden har en debatt og er opptatt av dette for å se hvor grensen går, og diskuterer og er våkne og slår ring om demokratiet. Vi må også holde debatten om personvernet, demokratiet og menneskerettighetene levende. Derfor synes jeg det er bra at vi får en personvernkommisjon som skal være med på å holde debatten levende og holde debatten i gang. Men det er først og fremst vår oppgave som politikere å holde debatten om personvern, menneskerettigheter og demokrati levende.",Sosialistisk Venstreparti,2007-03-08
1,"Det er selvfølgelig opposisjonens jobb ikke til enhver tid å ta bølgen for Regjeringen og prise og hylle oss i alle sammenhenger, men jeg synes den kritikken som her rettes fra representanten Sanner, skyter langt over mål. Når vi legger fram vår tiltakspakke i slutten av januar, kommer vi til å være blant de første som foreslår omfattende tiltakspakker på toppen av et ekspansivt budsjett. Det er mye prat om tiltakspakker rundt omkring. Hvor konkret det har vært, er en helt annen sak. Før jul var den store bekymringen vår at finansieringen av bedriftene var i ferd med å tørke opp, og at bankene ikke fungerte. Vi har kommet med omfattende tiltak for det. Nå ser vi at det begynner å virke. Det har særlig betydning for bedriftene, for det var de som hadde problemer – selv lønnsomme prosjekter slet man med med hensyn til å få finansiering. Så det er nettopp hensynet til næringslivet og store og små bedrifter som har gjort at vi har rettet fokus mot at bankene skal fungere, at det skal være rom for rentenedgang. Nå ser vi at det har vi så langt klart å få til, men vi kommer til å ha flere utfordringer.",Sosialistisk Venstreparti,2009-01-07
1,"Sosialministeren har ved flere anledninger sagt at hun vil sørge for å fokusere på kvaliteten i pleie- og omsorgstjenestene, og gjentar det her i dag. Men det vi ser av handling, er at det åpnes for mer konkurranseutsetting og privatisering, mens Regjeringa og sosialministerens konkrete tiltak for å sikre kvaliteten lar vente på seg. Og dette haster. For sjøl om det blir gjort svært mye godt arbeid og mange eldre og pleietrengende får god omsorg og pleie i norske kommuner, er det fortsatt for mange rapporter om det motsatte. Og beskrivelsen av forholdene ved Risenga er dessverre bare en av mange. Mens dette skjer, er beskjeden og signalene fra Regjeringa til norske kommuner at de fortsatt må effektivisere, at de må konkurranseutsette mer og at de ansatte må løpe enda fortere. Det kan umulig bli god kvalitet av slikt. For SV er kvaliteten på den pleie og omsorg som den enkelte får, det aller viktigste. Alle skal være sikret et verdig liv, og dette kravet må regjering og storting stille til norske kommuner. Men SV er ikke med på å stille slike krav uten samtidig å sørge for at kommunene har mulighet og frihet til å skape denne kvaliteten. Regjeringspartiet Høyre, sosialministerens eget parti, har i den siste tida raljert over at SV ønsker større kommunal frihet samtidig som vi vil sette krav til kvalitet og standard på de tjenestene kommunene tilbyr, enten det gjelder barnehager, skoler eller det som er temaet her i dag, pleie og omsorg. For SV er det ingen motsetning i dette. Årsaken til det er at vi ønsker å gi kommunene en frihet som Høyre og Regjeringa ikke vil gi, nemlig den økonomiske friheten. Der Høyre vil gi kommunene sjølstyre og frihet til å forvalte knapphet og armod, vil SV gi kommunene frihet til å kunne tilby innbyggerne velferd og trygghet til alle ut fra den enkeltes behov. Der Høyre vil påtvinge kommunene konkurranseutsetting og privatisering, vil SV gi kommunene sjølstyre og frihet til å velge de løsningene på velferdsoppgavene som passer i den enkelte kommune, men med en kvalitet og en standard vi mener innbyggerne har krav på i et velferdssamfunn. Der Høyre vil gi pleiere og omsorgsarbeidere frihet til å løpe enda fortere, vil SV gi de ansatte frihet til å gi den pleie og omsorg de ønsker å gi, men som de i dag ofte ikke rekker på grunn av for lav bemanning. Dette er den grunnleggende forskjellen mellom Høyres og SVs kommunale sjølstyre. Når Regjeringa kommer med sine forslag til å heve kvaliteten i eldreomsorgen, enten det nå dreier seg om bemanning, kompetanseheving eller bedre ledelse og organisering, kan de regne med SVs støtte. Men vi er ikke med på å skape forventninger om en bedre eldreomsorg ute i kommunene uten å være villig til å betale prisen. Og det blir den store prøvesteinen for Høyre, sosialministeren og Regjeringa.",Sosialistisk Venstreparti,2003-04-03
1,"Nei, vi får en klarere lov enn vi har hatt. Det lovverket vi har hatt, er uklart fordi det ikke er tydelig nok i sin avveining mellom to grunnleggende rettigheter – trosfriheten og diskrimineringsvernet. Jeg må si jeg er veldig forbauset over tonen fra de borgerlige, som tar så lett på den avveiningen. Jeg mener det er rimelig at vi samtidig som vi tar hensyn til trossamfunnenes frihet til å bestemme sin praksis og lære, krever at det skal begrunnes og vises hvorfor det er hensiktsmessig og saklig at man skal diskriminere. Såpass med respekt må vi ha opp mot det vanskelige forhold det er når to så grunnleggende rettigheter i vårt samfunn kan være i konflikt. Det å kreve at vi får en tydelig saklighetsvurdering, mener jeg er en naturlig følge av det dilemmaet. Det framgår veldig tydelig i proposisjonen hva slags krav som settes for å kunne gjøre det.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-09
0,Eg håpar då at vi får til ei endring her. Det kjem mange tilbakemeldingar på at noko bør gjerast på dette området. Eg håpar framleis at ein kan få teke opp denne saka før valet til hausten – ut på våren vil då vere naturleg – slik at Stortinget kan ta stilling til dette spørsmålet.,Fremskrittspartiet,2002-12-18
1,"De spørsmål som ble anført her – også av Ivar Kristiansen – er nettopp noe det er viktig å se på. Det er ikke slik at det samme kan gjelde for alle laksefjorder. Det er ikke mulig å ha nasjonale laksefjorder – og så skal alt være tillatt. Det er også grunnen til at vi må se grundigere på dette. Hvis man skulle komme til den konklusjonen at man skal tillate denne oljeomlastingen, hva vil det ha å si for det nasjonale beskyttelsesregimet for laksefjorder? Kan det forenes med at Bøkfjorden er en laksefjord, eller må den i så fall miste status som laksefjord? Det er ikke identisk det som foregår der, og det som foregår andre steder. Det er viktig å diskutere hvor beskyttelsesregimet nå skal ligge. Jeg ser ikke bort fra at vi bør komme tilbake til Stortinget og se mer på helheten i dette. Det må eventuelt bli i neste periode. Når det gjelder føre var-prinsippet, merket jeg meg med betydelig interesse at lederen av Fremskrittspartiet – det eneste norske partiet, og et av veldig få partier internasjonalt – tok avstand fra dette prinsippet på Bellonas konferanse i forrige uke, med en uttalelse som vi skal få rikelig anledning til å komme tilbake til i valgkampen, for det er virkelig å tråkke på norsk miljøbevegelse.",Sosialistisk Venstreparti,2009-06-09
1,"Bare for å kommentere et par-tre ting til slutt: Gitmark, Skumsvoll og andre har ønsket at jeg skal kommentere prinsipielt, men i lokale saker. Det er en øvelse som jeg ber om forståelse for er veldig, veldig vanskelig. Det er veldig vanskelig å si noe prinsipielt om en sak som det er et stort lokalt engasjement om uten å gå inn i den. Men la meg bare si det generelle, som jeg har sagt gjentatte ganger her – jeg er helt sikker på at fylkesmennene hører veldig nøye etter – og det er at min innstilling er at man skal være veldig restriktiv der det dreier seg om å privatisere nye områder som er allment tilgjengelige – hindre dem i å bli alminnelig brukt av folk flest – mens man kan være langt mer liberal på små endringer der det allerede er bebyggelse, der det dreier seg om fasadeendringer, små tilbygg, små endringer, der man ikke privatiserer områder som har vært tilgjengelige for allmennheten. Der kan man være langt mer liberal. Nå snakker vi altså om de tett utbygde områdene langs Oslofjorden og andre steder. Så har flere henvist til partisekretær Raymond Johansen. La meg da få si at jeg har kjent ham i 30 år – jeg var sammen med ham senest i helgen – så jeg påberoper meg retten til å vite mer om hva Raymond Johansen mener enn Fremskrittspartiet og Høyre gjør. Jeg er helt sikker på at det han sa, var nøyaktig det regjeringen nå gjør – nemlig at vi legger opp til en differensiert politikk hvor vi skal gå grundig gjennom disse kommunene i Nord-Rogaland og Hordaland, også Farsund og Flekkefjord, som Skumsvoll er veldig engasjert i, og noen kommuner i Sør-Trøndelag – det er de kommunene som mener seg feilplassert. Vi skal finne ut hvordan de skal håndteres i det nye, differensierte systemet, og også om mulighetene for eventuelt å se på forskjeller mellom disse kommunene og innad i de kommunene. Så må jeg bare til slutt si at det ble hevdet at i de færreste av sørlandskommunene er over halvparten nedbygd. La oss ikke da glemme at også på sørlandskysten er det fundamentale forskjeller mellom områder som både er attraktive for allmennheten og attraktive for hyttebygging, og områder som ikke er attraktive for noen av delene, av forskjellige årsaker. Verdens Gang har en gang regnet ut at en eiendom som min familie hadde oppe i Gudbrandsdalen, var verdt 800 mill. kr, hvis ikke jeg husker beløpet Verdens Gang hadde funnet ut, feil. Det var på basis av at hvis vi kunne selge hyttetomter på baksiden av Gudbrandsdalslågen, nede ved Lågen, der hvor ikke en solstråle har vist seg siden Adam og Evas tid, for samme pris som man kan selge hyttetomter i Hafjell, hvor vi ikke har noen eiendom, så ville vår skogseiendom i Gudbrandsdalen være verdt 800 mill. kr. Men det regnestykket går ikke helt i hop, for man skal være ganske god i salg for å få solgt en tomt på baksiden av dalen, nede ved Lågen for samme pris som der det er attraktivt – nemlig i Hafjell. Samme resonnement gjør seg selvfølgelig gjeldende langs kysten.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-07
0,"Det har vært en spesiell debatt å følge med på, for det er flere som har snakket om at bakgrunnen for at man reduserte matmomsen i sin tid, bl.a. var å hjelpe barnefamilier og andre med at det skulle bli rimeligere. Men dette forslaget dreier seg ikke om å øke noen moms. Dette forslaget dreier seg om å fjerne et unntak som er helt meningsløst. Jeg skal prøve å begrunne hvorfor. Hvis en person eller en familie går inn og skal spise på en restaurant, får man 25 pst. moms hvis man sitter der. Men hvis man skal ta med seg maten ut og dra et annet sted, dvs. at man ikke kjøper mineralvann eller andre ting og sitter og spiser i det miljøet, skal man altså premieres for at man ikke vil bruke etablissementet, men tar med seg maten et annet sted. For SV bør jo dette være et miljøargument, bl.a. at det er litt underlig at man skal betales ekstra, eller subsidieres, for at man tar med maten bort fra restauranten. Når det gjelder hvorvidt det er restaurantene eller hvem det er som sitter igjen med fortjenesten, ville man kunne bruke akkurat det samme argumentet om man reduserte den generelle matmomsen. Det er helt åpenbart at den type ting vil man jo ha fokus på. Hva skjer da hvis den personen som har kjøpt med seg maten, plutselig tenker seg om og sier: Nei, jeg vil være her likevel, eller kanskje på vei ut bare setter seg ned ved et bord og spiser? Det dette da vil kunne innebære, er rett og slett at om man får en kontroll, vil den restauranten faktisk i henhold til loven kunne bli tatt for brudd på merverdiavgiftsloven. Dette viser bare hvordan denne loven faktisk ikke fungerer etter det man opprinnelig hadde tenkt seg. Det kan ikke være slik at man skal premieres for ikke å bruke restaurantene. Det er det dette faktisk dreier seg om, og det blir en konkurransevridning sammenlignet med «take-away»-virksomhet. Vi ser at det ikke blir flertall for dette forslaget. Statsråden framførte jo argumenter knyttet til hvor mye hver arbeidsplass ville vært subsidiert om man hadde gjort dette. Men dette dreier seg ikke om å subsidiere verken arbeidsplasser eller noe annet, dette dreier seg faktisk om å kunne konkurrere på like vilkår og fjerne en del av den loven man i sin tid innførte, som helt åpenbart har virkninger som strider mot sunn fornuft.",Fremskrittspartiet,2012-10-25
0,"Jeg klarer ikke helt å se relevansen til det siste innlegget i forhold til verken Fremskrittspartiets eller Høyres innlegg i denne salen. Vi har snakket om tildeling av kvoter til direkte utslipp, så jeg er helt innforstått med den beskrivelsen en kommer med. Poenget er jo at Norge i så tilfelle må si at vi legger oss på de beste nivåene EU har, når en ser hva de tillater. Det er der jeg mener at statsråden kommer med tåketale. Jeg er ikke ute etter festtaler om hvor viktig norsk industri er. Det har vi hørt mange ganger. Jeg er ute etter en erkjennelse av at vi skal gi de samme vilkårene for tildeling som det en får i EU. Statsråden sier at han skal se på hva som legges fram, og respondere på det. Det er ikke det samme som å gi en prinsipiell avklaring. Når vi ser hvordan han forholder seg til Kårstø, har han ikke gitt like konkurransevilkår. Når vi ser at han i talen her har skrytt av at han har solgt mye mer kvoter enn det de andre landene har gjort, er det et uttrykk for at han ikke ser på behovet for å tildele samme mengde kvoter til norsk industri som det en gir til tilsvarende EU-industri. Men la meg stille statsråden et spørsmål: Mener statsråden at dagens klimakvotelov har samme konkurransevilkår for ny industri i Norge som det er for ny industri i EU? Hvis svaret hans er ja, blir jeg sterkt bekymret, for da står han relativt alene i det spørsmålet. Hvis svaret er nei, er det betryggende, for da har han innsett at den norske klimakvoteloven er konkurransevridende for norsk industri. Jeg blir likevel litt bekymret over hvorfor de med åpne øyne valgte å innføre det. Det nytter ikke bare å si at en er for norsk industri, når rammevilkårene en gir på dette området, ikke reflekterer at konkurranseevnen også skal gjøre at det er mulig å investere og gi trygghet for investeringer i Norge. Når statsråden ser på kvotetildeling som en gave fra staten, fra skattebetalerne, vitner det om en feil holdning som bygger opp under min bekymring. Staten har jo ikke gått ut og kjøpt disse kvotene av noen. Staten har fått dem tildelt vederlagsfritt gjennom Kyotoprotokollen, i tråd med de utslippsrestriksjoner vi har fått gjennom Kyotoprotokollen. Så en kan gjerne si at dette er tapte inntekter – at Solheim ikke får lov å selge dem på EUs kvotemarked. Det er faktisk ikke noe som skattebetalerne må finansiere, men det er snakk om at staten tar inntektene istedenfor å la industrien slippe kostnaden. Det er det vi snakker om. Det er det EU har forstått – at det å pålegge industrien en kostnad ved å tvinge den til å kjøpe flere kvoter enn konkurrentene trenger, vrir konkurransen, og det er uheldig. En kan snakke så mye en vil om at vi skal stimulere til å utvikle teknologi – jeg har stilt flere spørsmål til Regjeringen om å tildele enda flere kvoter gratis hvis industrien forplikter seg til tiltak, i tråd med det norsk industri selv har foreslått. Det blir en annen skål. Poenget er å sikre den prinsipielle avklaringen når det gjelder likebehandling. Kan statsråden si hvordan han da forholder seg til dagens kvoteregime og se på konkurransevilkårene?",Fremskrittspartiet,2010-03-25
0,"Denne debatten har blitt noe svart og hvit. Når vi diskuterer utdannings- og forskningssektoren, kan det noen ganger virke som det er to helt forskjellige land i to forskjellige verdensdeler vi diskuterer. Slik er det vel egentlig ikke. Mye er bra i norsk skole og utdanning, men i forhold til hvor mye vi bruker, burde vi fått noe mer ut i andre enden. Da tenker jeg at mer av det samme ikke nødvendigvis er svaret. Så bare til noen oppklaringer: Representanten Tajik sier at Fremskrittspartiet bare gir 155 mill. kr ekstra til universiteter og høyskoler. Det stemmer ikke. Vi gir 355 mill. kr – 155 mill. kr som basis, og 200 mill. kr til utstyr i sektoren. Når det kommer på toppen av Regjeringens midler, i en situasjon hvor det først og fremst er utgiftsøkningen som er problemet, vil jeg si at det er et betydningsfullt beløp. Men representanten Wickholm sammenliknet på en noe overforenklet måte diktanalyse med lese- og skrivekunnskaper. Det reagerer jeg på. For når jeg skal ha bilen min på verksted, er jeg interessert i at han som tar imot bilen min, er i stand til å lese håndboken til bilen, ikke å diskutere det viktorianske hjem rundt forrige århundreskifte, og hvorfor Nora forlot sin Torvald – noe jeg er helt sikker på at store deler av norsk næringsliv vil være enig med meg i. Å diskutere frafall i skolen uten å diskutere teoretiseringen av yrkesfagene, er like meningsløst som å diskutere bruddet mellom Torvald og Nora uten å diskutere kjønnsroller i det viktorianske hjem. Så sier representanten Aasland at BIA-programmet blir forsterket og videreført. Men han svarer ikke på spørsmålet. På ordre fra Trond Giske har Forskningsrådet videreført alle prosjektene i BIA gjennom kriseåret 2009. Konsekvensen er at ingen nye prosjekter kan igangsettes i 2010. De tekniske instituttene og konkurranseutsatt industri i Norge er under sterkt press. Alt det pratet som kommer fra de rød-grønne representantene om hvor viktig de synes at konkurranseutsatt industri er, blir noe meningsløst i lys av dette. På toppen av det hele gir nå et stort flertall i denne salen sin tilslutning til at instituttene også skal skattlegges. Det er noe som det har vært debatt om fram til i dag, og som enkelte byråkrater har tatt initiativ til, men som Stortinget i dag for første gang gir sin tilslutning til. Det finner jeg å være noe paradoksalt. Så sier representanten Ljunggren noe jeg er helt enig i, nemlig at skolen skal utjevne sosiale forskjeller. Det gjør den ikke i dag. Så sier hun at den offentlige skolen skal fremme talenter. Jeg håper vi en vakker dag får se at den offentlige skolen fremmer så store talenter at vi får se en statsminister som har utdanning fra det offentlige.",Fremskrittspartiet,2009-12-09
1,"Takk for svaret. Under fjorårets kongekrabbefiske fanget vi på min båt ca. 12 tonn for å få 2,3 tonn. Resten hev vi over bord, fordi det ikke var god nok kjøttfylde og kvalitet. Det er fiskernes og fiskeindustriens klare oppfatning, som vi er klar over at Havforskningsinstituttet ikke deler. Kongekrabben springer ikke mellom Norge og Russland, den er bare i vår norske sone. Er statsråden åpen for en ordning eller et system der man også hører på og tar hensyn til fiskernes observasjoner i havet ved kvotefastsettelse?",Sosialistisk Venstreparti,2013-11-20
1,"Venstre skriver i sin innstilling til budsjettet: «Venstre konstaterer at Regjeringen har stor vilje til å styre over Den norske kirke, men mangler vilje til å støtte den økonomisk.» Dette er positivt feil. Økonomien til Den norske kirke har aldri vært bedre enn i dag. Statstilskuddet er høyere enn før, kommuneøkonomien er bedret, det er 125 mill. kr til trosopplæringen i årets budsjett samt at prostereformen er i rute med en bevilgning på 26 mill. kr. Det var 4 mill. kr under den forrige regjering. I 2003 var det oppslag på oppslag i media om kirker som måtte stenge, prester som måtte gå osv., pluss dårlige kirkebygg. Vil Dørum si at min beskrivelse av situasjonen for Den norske kirke i 2003 er korrekt?",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-13
0,"Når Regjeringen skriver i forslaget til statsbudsjett for 2005 at engangsavgiften er utformet bl.a. for å motivere til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpark, må det være et paradoks at den samme engangsavgiften har ført til at vi i Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparkene i Europa. Statsbudsjettet inneholdt ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som vil være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,3 år, og den er stigende. Det medfører at flere hundre tusen biler fortsatt er uten katalysator for rensing av avgasser. Nyere biler er både renere og sikrere enn gamle. Det har de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i bilen, og det bør ikke være slik at norske bilister på grunn av de høye avgiftene må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn det bilister i andre land gjør. Ved avgiftsomleggingen i 1996 ble det lagt til grunn at vektkomponenten skulle stå for ca. 45 pst. av engangsavgiften på typiske familiebiler. Vekten på slike biler ble den gang anslått til ca. 1 100 kg. Etter den tid har vekten på slike biler økt med 50–100 kg, vesentlig som en følge av økt sikkerhet i selve konstruksjonen, men også som følge av nytt sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer, blokkeringsfrie bremser, osv. Dette var stort sett kostbart ekstrautstyr før avgiftsomleggingen. Vektøkningen har ført til at vektkomponenten for familiebiler nå står for rundt 60 pst. av engangsavgiften. Dagens satser har ført til en betydelig utilsiktet avgiftsbyrde for sikkerhetsutstyr. I tillegg slår progresjonen i effekt og motorvolum i avgiftsgassystemet kraftig ut. Dette rammer i særlig grad barnefamilier som er avhengig av større biler, som nødvendigvis også har en større motor. Dette fører til at mange barnefamilier tvinges til å velge små, gamle og vesentlig mer trafikkfarlige biler, som ikke på en tilfredsstillende måte dekker familiens transportbehov. Dette har vært vurdert av en arbeidsgruppe, men Regjeringen kom, som ventet, tilbake til Stortinget med å gjøre ingenting. Den miljømessige delen ligger ikke i innkjøpet av bil, men i bruken. Kjøper man en bil som er stor og tung, med stor motor, må en kjøpe mer bensin eller mer diesel, og betaler gjennom det. Den beste miljøpolitikken vil derfor være å senke bruksavgiftene slik at bilparken fornyes. Dessverre var svaret fra statsråden som ventet: Ingenting skal man gjøre. Nå skal jeg selvfølgelig skryte av Regjeringen, for det er da gjort noe når det gjelder hybridbiler, både med vekten, batteripakken og elmotoren, men fremdeles er de dyre. Vi mener derfor at vi må slippe disse bilene inn i kollektivfeltet, slik at man kan få flere fordeler. Det bør være et mål at man får flere til å etterspørre disse bilene, slik at markedet gjør at man produserer flere biler.",Fremskrittspartiet,2005-03-15
1,"Finnmark har i det siste vært omtalt mer enn normalt er, også her i nasjonalforsamlingen, etter at situasjonen, spesielt i Vardø, ble omtalt først i TV 2, så i NRK og deretter i Akersgata. Dermed har det også blitt en sak nå i desember i nasjonalforsamlingen. Det er grunn til å påpeke at Finnmark gjennom mange år har vært igjennom en utvikling der en del enkeltkommuner har kommet svært uheldig ut. Vardø har tapt 20,7 pst. av bosettingen det siste tiåret. Men dette er ikke, som noen har vært inne på, et fenomen bare i Øst-Finnmark. Hasvik i Vest-Finnmark har tapt omtrent det samme – 18,9 pst. Måsøy har tapt 21,3 pst., Gamvik har tapt 22,4 pst., og Loppa har tapt rundt 16 pst. Samtidig ser vi at Alta har hatt en økning på over 8 pst. i den samme tiårsperioden, som er mer enn landsgjennomsnittet. Hvis vi går til Båtsfjord, ser vi at fra 1993 til 2003 hadde kommunen en viss økning i bosettingen. Den virkelig store nedgangen kom det siste året. Det betyr at bildet i Finnmark er mye mer differensiert enn det man kan få inntrykk av ut fra denne debatten. Det er heller ikke slik at den krisen som beskrives, spesielt i Vardø, oppstod i desember 2004. Det er interessant å kunne gå tilbake – og vi trenger ikke gå så veldig langt – til 2001, da Stoltenberg var i Vadsø. Man kunne lese følgende i Nordlys den 27. februar 2001: «Stoltenberg hadde ingen konkrete løfter med seg i kofferten. Skuffet måtte partikollega Leif Seipijærvi, bystyremedlem i Vadsø, innse at forventningene ikke ble innfridd. – Det blir vanskelig å drive valgkamp etter dette. Vi hadde håpet på noen sterkere signaler. Inspirasjonen til videre Ap-arbeid er borte, sier han.» Så beskrives en situasjon der den samme Seipijærvi sier: «Det er ikke lenge siden det ble bygd 40 hus årlig her i Vadsø. Nå bygges det maks tre. Det er klart dette går ut over alle. Det er ingen optimisme her nå. Husprisene faller. Det er nesten umulig å få solgt hus her nå.» Man har altså hatt en situasjon i en rekke kommuner i Finnmark hvor man uavhengig av om vi har hatt en arbeiderpartiregjering eller Bondevik som statsminister, har sett mye av det samme. Når man hører på Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, høres det ut som om Arbeiderpartiet står for en helt annen fiskeripolitikk enn det Regjeringen gjør. Men for finnmarkinger flest er det vanskelig å se noe særlig forskjell på den fiskeripolitikken som ble ført med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som fiskeriminister, eller for den saks skyld som finansminister, og den politikken som Regjeringen fører nå. Men det er gledelig dersom Arbeiderpartiet mener alvor med å gi helt nye signaler med hensyn til hvordan fiskeripolitikken skal være. I så fall gjennomfører man en politikk som man ikke stod for da man selv satt i regjering, og beskrivelsen av situasjonen i de samme kommunene var ganske lik den gang, da regjeringen Stoltenberg satt med makten.",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-17
0,"Med den holdningen, og ikke minst den type spørsmål og utredninger som vi her har fått demonstrert, er det ikke særlig rart at konsulentutgiftene går i været. Jeg kan bare vise fram den siste konseptutgreiingen til Kystverket, som altså er så tykk. Det er bare den siste i en rekke av 17 stykker. Det kan jo hende det er på tide nettopp å stille spørsmål ved kompetansen til konsulentfirmaet eller byrået som skal gjøre den kvalitetssikringen. Jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Foreligger denne kvalitetssikringen? Og vil den umiddelbart, når den foreligger, bli offentliggjort, og ikke holdt igjen eller vasket i departementet? Det er spørsmål 1. Spørsmål 2: Om ikke kvalitetssikringsbedriften Holte Consulting er enig, eller trenger flere svar, er i hvert fall statsråden enig i og trygg på det som er utredet tidligere, at båtene faktisk vil treffe tunnelåpningen?",Fremskrittspartiet,2011-10-19
0,"Det skal jeg legge meg på minne. Jeg kommer fra en del av landet, Troms, hvor det nærmeste vi kommer intercityforbindelser, er hurtigruten. Hjemme hos meg er det eksotisk å reise med tog – derfor gjør jeg det ganske mye – etter at jeg fikk muligheten til det da jeg kom på Stortinget. Grunnen til at jeg nevner dette, er at én av de viktige tingene Fremskrittspartiet tok opp i forhandlingene, var nettopp veigarantien. Det var nettopp det at vi skulle ha en garanti. Vi er ikke imot kollektivsatsing i de store byene, men vi ønsket en garanti for at den økte satsingen på kollektivtransport i de store byene ikke skal skje på bekostning av vei i hele landet. Der var vi i ferd med å bli enige med de andre borgerlige partiene. Det er et veldig viktig punkt for Fremskrittspartiet. Det punktet forsvant i forliket. Det eksisterer ingen sånn garanti. Det er trist. Fremskrittspartiet er nå det eneste partiet som i realiteten ikke vil la denne kollektivsatsingen skje på bekostning av vei i hele landet. Men det illustrerer et viktig poeng i tillegg til hurtigruten, nemlig at man i politikken må gi og ta – det ligger i forhandlingens natur. For Fremskrittspartiets vedkommende erkjenner vi at det er en stor avstand fra vårt primærstandpunkt til de øvrige partienes, men det var altså noen punkter vi prioriterte i forhandlingene. Det var vei, det var nei til flere skatter og avgifter og nei til forbud, påbud og flere offentlige reguleringer som tres over hodet på folk flest. Det var vårt utgangspunkt, og det var vi var åpne og ærlige på – ja, til og med via media. Så er det sånn at vi ble utestengt fra forhandlingene. Da høres det ganske hult ut det som diverse SV-representanter har sagt i løpet av – og særlig på slutten av – denne debatten, der de liksom forsøker å skape et inntrykk av at Fremskrittspartiet er i et annet kosmisk rom – det var vel det som representanten Lysbakken brukte, som en dårlig referanse til noe som faktisk er god forskning som skjer på CERN, for å prøve å latterliggjøre det. Nei, Fremskrittspartiet tar utgangspunkt i at vi ønsker å bevege politikken i vår retning. Så prøver man å gjøre dette til en debatt om at Fremskrittspartiet ikke tror nok på menneskeskapte klimaendringer for å kunne være en del av det gode selskap – vi tror ikke nok. Vi må nesten avgi en sånn bekjennelseserklæring for å kunne komme inn i det gode selskap. Tiltakene og forliket handler om praktisk politikk – det handler ikke om trosbekjennelse. Det har også denne debatten avslørt til fulle.",Fremskrittspartiet,2012-06-11
0,"På samme måte som representanten Kristiansen, reagerte jeg også på at utenriksministeren valgte å bruke sine tre minutter utelukkende på å beskrive opposisjonspartienes politikk. Han brukte to og et halvt minutt på å snakke om Fremskrittspartiet og til dels på å sjøsette karakteristikker av Fremskrittspartiets politikere, i hvert fall en av dem, og et halvt minutt på å snakke om Høyres politikk. I svaret til Kristiansen sier utenriksministeren at her i dag diskuterer vi hvilke ressurser vi skal ha til disposisjon i 2011. Det brukte altså utenriksministeren ikke et eneste sekund av sitt innlegg på å beskrive. Da spør jeg: Er det slik at utenriksministerens totale fravær av å legge frem regjeringens politikk i den debatten vi i dag har, var en ren forglemmelse?",Fremskrittspartiet,2010-12-03
1,"Vi har en rekke gode kommunale tilbud til døve barn og ungdommer i dag, og det er slik at i de tre statlige døveskolene som vi foreslår avviklet, er det et godt samarbeid med kommunene. Det er i Bergen hovedutfordringen er. Det er ikke noe rart at barn og ungdom og deres foreldre, som har spesielle utfordringer sånn som hørselshemmede har, ønsker å bevare det miljøet de hadde. Men å vedta å fortsette de statlige døveskolene er ikke å bevare det miljøet de hadde, for det forvitres langsomt, og når antallet elever halveres i løpet av en seksårsperiode, finnes ikke det alternativet at vi bare kan vedta at de skal opprettholdes med det antallet elever de har per i dag. Da må vi sørge for at den kompetansen vi trenger når det gjelder tegnspråk, videreføres. Det gjør den i Trondheim. Men vi sørger for at det er gode kvalitetsalternativer i samarbeid med kommunene, som har ansvar for alle barn – også hørselshemmede barn.",Sosialistisk Venstreparti,2011-04-27
0,"Nå virket det et øyeblikk som om Jørgen Kosmo husket den gamle læresetningen om at når argumentasjonen er dårlig, hjelper det å heve stemmen. Han sier jo i realiteten nå at det er navnene på dokumentene, karakteristikken av dokumentene i departementet, som skal styre. Skjønner ikke Jørgen Kosmo at i det øyeblikk man åpner i lovs form for å unnta dokumenter med visse navn fra Riksrevisjonens innsyn, vil man kunne sørge for at det blir flere og flere dokumenter som går gjennom det systemet, som er beskyttet mot Riksrevisjonens innsyn? Og skjønner ikke Jørgen Kosmo at denne problemstillingen aldri har eksistert tidligere, for det var først i forbindelse med SIVA-dokumentet, så vidt jeg vet, at denne problemstillingen dukket opp? Er ikke Jørgen Kosmo kjent med at den økte kontrollvirksomheten som Stortinget utviklet på 1990-tallet, har medført en voksende motstand hos deler av forvaltningen, hvor man nå føler seg altfor mye kontrollert i forhold til det man liker, og at det har vært en voksende irritasjon og ønske fra enkelte om å begrense innsynsretten til Riksrevisjonen? Tar han ikke alvorlig at når Riksrevisjonen faktisk varsler Stortinget om dette etter at en regjering faktisk til utvalget har laget en annen lovtekst, som unntar en rekke dokumenter fra Riksrevisjonens innsynsrett, da er det regjeringsapparatet og forvaltningen som har satt denne saken på dagsordenen? Det er ikke noen annen måte for den sittende riksrevisjon å takle dette på enn å varsle sin oppdragsgiver, Stortinget, og det har den gjort. Men så sier altså Kosmo, som også er Stortingets president, at man kan ikke bestemme seg for dette viktige prinsipp, om man skal støtte sin riksrevisjon eller være med på innskrenkninger i innsynsretten, før et utvalg har gjort seg ferdig med saken. Bare helt til slutt: Det kan være at det var flere av medlemmene i utvalget som faktisk var klar til å avgi innstilling nå, men at det er andre som ber om tid til å vurdere litt mer.",Fremskrittspartiet,2002-06-10
0,"I denne saken skal jeg faktisk først få lov til å gjøre noe som kanskje er litt uvanlig for en politiker: å skryte av media. Jeg vil skryte av TV 2, som har tatt tak i alle disse sakene, fulgt dem gjennom et helt år og avdekket alle disse bruddene på lovfestede rettigheter. Vi kan kronologisk kort ta for oss hjertesyke Elliot, som er en kasteball i hjelpeapparatet. Foreldrene til den lille gutten møtte stengte dører og telefonkøer i sitt desperate ønske om å få kontakt med og hjelp fra det offentlige. Vi har også Olivia på fire år, som sto i fare for å dø da Stjørdal kommune nektet å hjelpe. Vi har også Lars Arthur på åtte år, som måtte flytte 110 mil til en annen kommune for å få innfridd de lovfestede rettighetene og få den hjelpen han hadde krav på. Det er ifølge FFO blitt avdekket at foreldre presses til å droppe sine rettigheter. Et tungrodd og komplisert hjelpeapparat gjør at folk lar være å søke om hjelp. Ikke nok med det, det er også avdekket at offentlig ansatte ikke kan eget regelverk godt nok. Spesielt gjelder dette for svakere grupper med sammensatte problemer, spesielt barn med funksjonshemninger. Jeg er derfor glad for at vi får denne debatten i dag, etter at Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Venstre, har fremmet dette representantforslaget i Stortinget. Jeg er også glad for at Arbeiderpartiets representant er såpass tydelig på at man ønsker å bruke sanksjonsmidler når det gjelder brudd på lovfestede rettigheter. Men mitt store spørsmål blir: Skal jeg tro på det han sa på TV 2 i går kveld, det han gjentar på talerstolen her i dag, eller hva han har skrevet i merknaden? For i merknaden står det ikke det Arbeiderpartiets representant sier. La meg sitere fra merknaden: «Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det også bør vurderes om Helsetilsynet og Fylkesmannen, som er de relevante tilsynsmyndigheter, bør gis sanksjonsmyndighet.» Det står ingenting her om at man skal gjøre det, men at det «bør vurderes». Meg bekjent er heller ikke en merknad forpliktende. Det var den i langt større grad tidligere. Det er en ytring som man har fremmet på et papir, som justisministeren – som nå forlot salen, og jeg håper det ikke var på grunn av mitt innlegg – kan ta med seg og legge i skuffen sin og ikke gjøre noe med. Hvis det skjer, er jo det nok et løftebrudd fra denne salen – nok et brudd – og jeg frykter dessverre at det kan bli tilfellet. Jeg håper at man kan klargjøre dette. Hvis det er slik, som også Sigvald Oppebøen Hansen sa, at Arbeiderpartiet ønsker å iverksette tiltak for å sikre rettssikkerheten, hvorfor i all verden er man da ikke med på det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet, om at man ønsker en fullstendig gjennomgang av disse bruddene. Hvordan skal man klare å sanksjonere mot noe man ikke har kjennskap til? er mitt spørsmål tilbake til Arbeiderpartiet. Nok en gang er det de aller svakeste – unger som er kronisk syke, unger med alvorlig funksjonshemning – som blir skadelidende, fordi man ikke ønsker å få en fullstendig gjennomgang. Det skuffer meg. Jeg trodde og håpet at et slikt forslag var såpass ufarlig i denne salen at vi kunne fått et samlet storting til å støtte forslaget, slik at man kunne gått kronologisk gjennom hvilke rettigheter vi har. Saksordføreren innledet med å si at man ikke har fullstendig oversikt over alle lovfestede rettigheter. Da burde denne salen få seg forelagt en sak der alle lovfestede rettigheter ble fremlagt, og ikke minst hvilke rettigheter det er som brytes ofte. Jeg håper at debatten kan medføre at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene snur og støtter forslaget til slutt.",Fremskrittspartiet,2011-04-12
0,"Både statsråden og Det internasjonale energibyrået legger til grunn at i et svært langt perspektiv vil hydrokarbonbasert energi fra primært olje og gass, men også kull, være en del av energiforsyningen i verden. Skal vi få til økonomisk vekst, er økt forbruk av energien nøkkelen til å legge til rette for det. I det perspektivet er vi også nødt til å lykkes med karbonfangst og -lagring. Det er imidlertid et mål at karbonfangst og -lagring skal bli billigst mulig. Det var kun enkelte ganger i forrige periode det virket som om det var et mål at det skulle bli dyrest mulig. Det er ikke denne statsråden enig i er et mål. Så har jeg lyst til å være veldig tydelig på at testsenteret og aktiviteten på testsenteret på Mongstad er opprettholdt. Dermed er testsenteret på Mongstad allerede en del av det arbeidet vi gjør. Så har vi tenkt å starte med blanke ark og se på hva vi gjør videre. Det er investert et sted mellom 4 og 5 mrd. kr på testsenteret. Det vil være naturlig å se det som en del av bidraget.",Fremskrittspartiet,2014-01-08
1,"Selv om representanten Dagrun Eriksen beroliget meg veldig og sa at statsråden sikkert ville ivareta krisesentrene – og det vet jeg – vil jeg gjerne spørre hva statsråden tenker om de anbefalingene som nå har kommet fra Kvinnevoldsutvalget, og hvor raskt vi kan få dette på plass. Så et spørsmål til: Komiteen har en enstemmig merknad der det heter: «Komiteen ber om at det iverksettes nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver vold... Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for de som utsettes for dette.» Det er lite forskning på gjengvold i Norge. Vi vet veldig lite, og denne negative utviklingen hvor jenter i større grad er pådrivere, er en ny utvikling. Jeg lurer på hvordan statsråden har tenkt å følge opp denne komitemerknaden.",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-11
1,"Jeg kan gi en absolutt garanti for at denne regjering ikke kommer til å foreslå å ta penger fra utdanning, helse, infrastrukturutbygging eller annen form for fattigdomsbekjempelse i Afrika for å gi dem til miljøtiltak. Det byr i hvert fall meg like mye imot som jeg er sikker på at det byr Dagfinn Høybråten imot. Det er en fullstendig uaktuell problemstilling. Men derimot er det en helt kunstig motsetning når vi snakker som om miljøtiltak og fattigdomsbekjempelse er forskjellige ting. Det er jo det samme. Hvert eneste FN-dokument som i disse dager produseres, forteller nettopp at det er verdens fattige som kommer til å lide under klimaendringen. Det er Bangladesh som får syklonene, ikke Norge. Det er Afrika som får det tørrere klimaet og nedgang i landbruksproduksjon, heller ikke det er Norge. Det er verdens fattigste som virkelig vil lide under den klimaoppheting som vi nå ser. Så det å bekjempe klimaendring er nå et av de aller viktigste fattigdomsreduserende tiltak som vi driver i verden.",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-05
0,"Jeg synes utenriksministeren hadde et godt bidrag til debatten der han påpekte hvor viktig de regionale landene rundt Afghanistan er. Her er ulike nasjoner med ulike motiv. Noen ønsker vel minst mulig stabilitet, for da holdes fokuset borte fra dem selv, og andre har en annen tilnærming til det. For en tid siden kom det en UNAMA-rapport som skapte et visst oppstyr, fordi den faktisk konkluderte med at den pakistanske etterretningstjenesten, ISI, støtter opp om selvmordsbombere i Afghanistan. Hvis det er et faktum, og når det uttales i en UNAMA-rapport, er det vel rimelig offisielt. Mitt spørsmål til utenriksministeren er da: Hva kan Norge gjøre for å stoppe den negative påvirkningen fra Pakistan når ISI gjør dette for å fortsette å opprettholde ustabilitet i Afghanistan?",Fremskrittspartiet,2012-06-05
0,"Jeg takker for svaret. Selv om Norge i dag kan delta på noen av Euratoms forskningsområder, sier stort sett alle miljøene i Norge som driver med dette, både Institutt for energiteknikk, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, osv., at Norge likevel står utenfor mange av de viktige områdene fordi vi ikke er medlem. Sveits er heller ikke medlem av EU, men er et assosiert medlem av Euratom. Dermed får de en fot innenfor når det gjelder det som skjer, selv om det ikke er planer om å bygge kjernekraftverk i Sveits. Så dette er ikke nødvendigvis et kjernekraftspørsmål, men det handler om å være med og ta ansvar for den utviklingen som skjer. Arbeidet i Euratom omfatter både det med å utvikle generasjon 4 av kjernekraftverk, der en ikke har avfallsproblemer, og en har tatt hånd om sikkerhet, en har tatt hånd om veldig mange av utfordringene, i tillegg til at en ser på fusjonsteknologi. Spørsmålet blir da: Vil Regjeringen iallfall sørge for at Thoriumutvalgets rapport blir gjenstand for debatt i Stortinget?",Fremskrittspartiet,2008-03-05
0,"Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeidsministeren: «Ifølge flere oppslag i Dagbladet uke 6 2011 fremkommer det at ansatte som jobber om bord i fly og helikoptre, har stor og økende arbeidsmiljøbelastning. Per dags dato har Norge ikke gjort vibrasjonsforskriften gjeldende for flygende personell, selv om det er ingenting som tyder på at det er mindre helseskadelig med vibrasjon i lufta enn andre steder. Vil statsråden sørge for at vibrasjonsforskriften blir gjort gjeldende også for flygende personell?»",Fremskrittspartiet,2011-02-16
1,"Aldri i menneskets historie har så mange mennesker over så kort tid gjennomgått en så raskt økonomisk utvikling som over store deler av Asia de siste tiårene. Asias andel av verdensøkonomien er tre ganger så stor i dag som hva den var så kort tilbake som i 1970. Japan er verdens nest største økonomi. Kina er antakelig verdens nest største økonomi når man ser det i forhold til kjøpekraft. Om man bare går tilbake til året 1960, var forventet levealder for en asiat 20 år kortere enn hva den er i dag. Det kan med andre ord ikke være den minste tvil om at vi er på vei inn i en framtid hvor Asia spiller en langt større rolle enn det har gjort de siste tiårene. Det vil langt på vei være å bringe oss tilbake til Jordens normaltid. Kina har i hele menneskehetens historie fram til de siste 200 årene vært det mest avanserte området etter enhver målestokk: kulturelt, økonomisk, militært – hvordan man enn måtte velge å måle det. Så seint som i året 1820 stod Kina og India sammen for halvparten av Jordens økonomiske potensial eller utvikling. Jeg skal ikke bruke mer tid på å begrunne hvorfor Asia blir viktigere, men heller prøve å se på konsekvensene av det, og starte med at Norge sover i timen. Jeg har de siste årene hatt anledning til å treffe en serie asiatiske statsledere. I egenskap av å være stortingsrepresentant i det lille Norge blir man mottatt av presidenten i Korea, av statsministeren i Kambodsja og av utenriksministeren i Indonesia, for nå bare å nevne noen. Det er mange grunner til dette. Det er at vi er økonomisk rike, det er at vi deler ut Nobels fredspris, og det er kanskje aller mest vårt Midtøsten-diplomati. Men hvis vi snur dette rundt: Når asiatiske politikere kommer til Norge, har vi knapt tid til å ta imot dem. Vår næringsminister hadde ikke tid til å ta imot teknologiministeren i verdens fjerde største land, Indonesia. Næringsministeren uttalte sågar ved en anledning at hvorfor i all verden skulle norsk næringsliv drive å selge til Japan, det lå jo så fryktelig langt borte. Jeg kunne bruke lang, lang tid på å vise til eksempler på sentrale, asiatiske politikere som har vært på besøk i Norge, uten at knapt noen har hatt tid til å møte dem. – Vi er jo, som vi vet, en virkelig stormakt, mens f.eks. India er et knøttlite land. Nå sies ikke dette for å henge ut norske politikere, men jeg tror mye av det samme gjør seg gjeldende på andre samfunnsområder, det at vi så å si ikke forstår hvor viktig Asia holder på å bli, og at det er en kjempeviktig oppgave å lære det norske samfunnet dette. Vi har hatt en Asia-plan i Norge på 1990-tallet. Slik jeg ser det, var det to feil med den, men det var også mye riktig. Den ene feilen var at det var nærmest utelukkende en økonomisk Asia-plan. Den handlet om investeringer og økonomisk samarbeid uten å se dette i sammenheng med kultur, utdanning, menneskerettigheter, kunnskapsoppbygging – altså den helhet som en Asia-strategi måtte være. Den andre var at det var Gro Harlem Brundtlands personlige verk, det var hun som var motoren og engasjementet bak det, og da hun forsvant, var det ingen til å videreføre det engasjementet. Sverige har nå laget en helhetlig Asia-strategi – det er kjempesvære dokumenter, selvsagt mange ord, men det er også et forsøk på å vri hele det svenske samfunnet, alle områder fra videregående skoler til Utenriksdepartementet, i retning av å forstå Asias videre betydning. Vi trenger noe lignende her. La meg nevne noen elementer av hva en slik Asia-strategi skulle inneholde. Det første og viktigste er kunnskapsoppbygging. Bare hvis vi kan noe, og da mener jeg alle deler av det norske samfunnet, bare da er vi interessante partnere i en dialog, bare da vil vi kunne ha et fornuftig økonomisk og intellektuelt samarbeid med Asia. Det betyr at språkopplæringen må styrkes. Vi kan ikke lenger bare være et samfunn hvor vi kan norsk og ganske bra engelsk, men hvor vi knapt har mennesker som kan andre språk. Det er svært få i Norge som kan kinesisk, japansk, koreansk eller hindi, for nå bare å nevne noen. Språkopplæringen på alle disse områdene må styrkes, slik at vi har mennesker som kan være denne broen til asiatiske samfunn. Jeg tror innvandrermiljøene i Norge ofte kan være der man kan hente folk som kan foreta slik språkopplæring. I den svenske Asia-strategien er det avdekket at bare 1 pst. av svenske studenter som studerer i utlandet, studerer i asiatiske land. Det er all grunn til å tro at tallet ikke er noe høyere for Norge. Det må endres. Asiatiske emner må komme inn i forskningen, og de må komme inn i pensum for skoler og universiteter. Det kan ikke lenger være slik det var da jeg studerte historie, nemlig at det som ble kalt verdenshistorie, egentlig bare var historien til fire europeiske stormakter og litt om USA de siste par hundre år. Dessverre er det altfor mye av det fortsatt. Med andre ord må vi ruste hele det norske samfunnet, fra vår utenrikstjeneste via vårt næringsliv til hele befolkningen, til å forstå Asia bedre. Hvis ikke, vil vi aldri kunne gå inn i en framtid hvor Asia spiller en større rolle. Det andre element i en Asia-strategi er det økonomiske. Det har vist seg de siste tiårene at handel og investeringer er nøkler til å dra mennesker ut av fattigdommen. Vi har – også venstresida – vært altfor redde for handel og investeringer. Uten handel og investeringer blir det ingen økonomisk framtid. Det er med andre ord en viktig oppgave å få norsk næringsliv til å investere i Asia. Ikke slik at enhver investering er god. Man må ha et kritisk blikk, og man trenger institusjoner som NorWatch, som overvåker vårt næringsliv, men vi må ha investeringer. Nå er altså situasjonen slik at de siste to årene er norske investeringer i Kina og India så få at de ikke engang synes på statistikken. Bare hvis det er flere enn tre bedrifter som investerer, kan man ta det opp i statistikken, for at den ikke så å si skal bli for bedriftsorientert og personlig. Nå ser vi altså ikke norske investeringer engang på statistikkene, så få er de, og de er vesentlig færre enn hos våre nordiske naboland. Dette kan ikke fortsette, fordi økonomisk samarbeid også er en drivkraft, selvfølgelig, for levestandardforbedring, men også for alle andre sider ved politisk samarbeid. Dette er jo også dumt for oss selv: En japansk turist i Norge legger igjen 5 000 kr om dagen, en tysk turist i Norge legger igjen ca. 800 kr om dagen. Så det er ikke så dumt å dra noen japanere til Norge, om vi så bare tenker på lommeboka. Det norske laksesalget til Japan siste år utgjør 3 milliarder kr, og det er bra, men dette er jo den enkle form for samarbeid, ikke den type samarbeid vi trenger mye mer av, nemlig investeringer og direkte økonomisk engasjement. Dette må være et ledd i en Asia-strategi. Så må en Asia-strategi for det tredje ta utgangspunkt i at noen av de farligste konfliktområdene på Jorden er i Asia. Slik jeg ser det, er de tre stedene hvor det er mest sannsynlig at kjernevåpen kan bli brukt og mest sannsynlig at stormakter kan bli trukket inn i konflikter, alle i Asia. Det er Kashmir, det er Korea, og det er Taiwan. Det betyr at det å ha et våkent øye og å gå inn i politisk dialog for å yte det bitte lille bidraget Norge kan yte – det er lite, men noe er det – for å løse disse konfliktene, er avgjørende. I tillegg er det en serie andre konflikter i Asia som antakelig ikke har potensial for stormaktskonflikt og kjernevåpen, men som er fryktelig for menneskene det gjelder, i Burma, Aceh, Afghanistan, Sri Lanka og Assam, for å nevne noen. Mange av disse konfliktene betyr også et ufattelig stort antall drepte mennesker, uten at det egentlig er oppmerksomhet rundt det. På Sri Lanka ble det de siste par dagene drept antakelig opp mot 1 000 mennesker i konflikter på den nordlige delen av øya, og jeg tror ikke det har vært registrert engang i norske medier, knapt nok i vestlige medier overhodet. Det viktigste bilaterale forholdet i verdenspolitikken er det mellom Kina og USA. Bare hvis stormaktene står sammen om å løse disse konfliktene, og bare hvis Norge bidrar til det, kan de bli løst. Dette pålegger oss mye. Det pålegger Utenriksdepartementet og utenriksministeren å innta en mer aktiv holdning til politisk dialog med asiatiske land. En del positivt er gjort. For eksempel er det at Thailand er med i Lysøen-samarbeidet, veldig konkret og positivt, og det pålegger også Stortinget en gjennomtenking av dette. For å være helt ærlig, helt realistisk, har vi i Stortinget nå gjennom 20 år behandlet Den interparlamentariske union som noe som ikke har prestisje og status i det hele tatt, det er noe man egentlig ikke tar alvorlig i Stortinget, mens det tas alvorlig av helt sentrale politikere i nesten alle asiatiske land. Hver gang man besøker parlamentspresidenter eller sentrale politikere nesten overalt i Asia, snakker de om neste gang de skal i Den interparlamentariske union. Det vil være et sted for oss å skape de personkontaktene som også er helt avgjørende for et samarbeid, og Stortinget må nå begynne å ta IPU alvorlig. Dette er selvsagt en selvkritikk like mye som en kritikk av noen andre. For det fjerde må vi selvsagt se på mulighetene for demokratisk utvikling, det er åpenbart en positiv trend i nesten hele Øst-Asia. Det siste var Indonesias – man må vel kunne si – demokratiske gjennombrudd ved den nye demokratiske regjeringen som ble etablert for 14 dager siden. Norsk bistand må mer brukes til å støtte opp om demokratisk utvikling av asiatiske land. Jeg deler ikke bistandsministerens syn, at vi så å si skal ha som dogme for norsk bistand at 50 pst. til enhver tid skal gå til Afrika. Det må være opp til en mer konkret vurdering fra tid til annen. Og så er miljø et helt avgjørende punkt. Uten miljømessig forbedring i asiatiske land blir det heller ikke noe bedre miljø på kloden totalt. Kort sagt: Det jeg er ute etter, er at Norge skal gjøre det samme som Sverige; lage en samlet strategi for hvordan vi i globaliseringens tidsalder ikke møter globalisering med frykt, ikke lukker oss inne i oss selv, men åpner Norge opp for de store mulighetene som befinner seg der, og at vi åpner oss opp for en mye mer direkte dialog med Asia på alle plan i samfunnet.",Sosialistisk Venstreparti,1999-11-04
1,"Nå har jeg hørt tre innlegg fra Kristelig Folkeparti, hvor det sies omtrent det samme, nemlig at regjeringen ikke gjør noen ting for å styrke de ideelles rolle i barnevernet. Jeg redegjorde for hva vi nå gjør. Det er greit med forhåndsskrevne innlegg, men jeg synes kanskje at det ville være naturlig å be om å få en reaksjon på det, istedenfor en påstand om at vi ikke gjør noen ting. Representanten Håbrekke sa at han hadde blitt møtt med «tomme ord» i et år etter at han tok opp spørsmålet om ideelles rolle i rekruttering av fosterhjem. Det er, med respekt å melde, fullstendig feil. Vi tok dette opp med Bufetats ulike regioner i fjor, etter at representanten prisverdig hadde tatt spørsmålet opp i Stortinget. Den gangen hadde vi altså et system der kjøp av private tjenester innenfor fosterhjem foregikk gjennom enkeltkjøp, ikke ved noe samlet system. Det Kristelig Folkeparti den gangen ba om, var at vi skulle gi beskjed om at de ideelle ikke skulle prioriteres ned når det ble gjort slike enkeltkjøp. Jeg har sørget for at det signalet har kommet ut. Nå går vi mye lenger enn det Kristelig Folkeparti noen gang har foreslått i Stortinget, nemlig å lage et system for samlet innkjøp av fosterhjemstjenester. Resultatet av det vil være – hvis det er slik Kristelig Folkeparti tror, og regjeringen og jeg tror, nemlig at de ideelle har en ressurs som må mobiliseres, og som ikke har blitt brukt – at vi vil få en betydelig økning i de fosterhjemsplasser vi trenger, og i avtaler for ideelle aktører. Da synes jeg det er litt spesielt at det eneste vi blir møtt med i denne debatten, er sinte innlegg om «tomme ord» fra Kristelig Folkeparti. Jeg tror at den politiske debatten om disse spørsmålene kanskje ville vært tjent med et minstemål av raushet når vi beveger oss mot mål som er felles for oss, og når vi sågar går mye lenger enn det Kristelig Folkeparti har foreslått i denne sal.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-05
1,"Jeg tør ikke si en tidsfrist til Stortinget nå. Det er riktig, som Svein Flåtten sier, at det nå er departementet som ser nærmere på dette. Vi er jo kjent med det som representanten Flåtten tar opp, denne næringsparken i Kongsberg. Vi har også andre eksempler på det samme, der man ut fra en hensiktsmessig organisering i næringsparker har funnet – hva skal en si – å løse visse oppgaver i fellesskap, men slik sett faller man da utenfor regelverket godkjent av ESA, fra 2004. Det betyr at vi har en jobb å gjøre, men vi kan jo ikke gamble med at vi lager løsninger som blir problematiske i forholdet til EØS. Det er bakgrunnen for at dette er et arbeid som tar litt tid. Men vi er oppmerksomme på problemstillingen, og jeg skal komme tilbake til Stortinget så fort det lar seg gjøre.",Sosialistisk Venstreparti,2007-11-07
1,"Som jeg nevnte tidligere, mener jeg at disse debattene og det at vi har en stortingsmelding hvert år, er med på å sørge for at vi får mer politikk – og mer politisk debatt også – rundt styringen av Statens pensjonsfond, og vi får bedre politikk. Jeg vil bare nevne det statsråden var inne på i forhold til klimaendringenes betydning på investeringene i Statens pensjonsfond, som er en veldig spennende debatt som vi kommer tilbake til. Vi har diskusjonen knyttet opp mot styringsstrukturene, som vi også kommer tilbake til med jevne mellomrom, og vi har diskusjonen rundt både en gjennomgang av investeringer i selskaper i utviklingsland og diskusjonen rundt statsobligasjoner – og jeg vil gjerne touche inn på det. Dette gjelder jo det etiske regelverket, og det er jo i en løpende utvikling. Vi får nå en særlig gjennomgang av investeringer i selskaper som er aktive i krigssoner, og det er viktig i forhold til Israels okkupasjon i Palestina og Gaza, men også, som Kristelig Folkeparti var inne på, i forhold til konfliktsonen i Kongo. Tobakk er utelatt, og nå får vi også en diskusjon om obligasjoner. Det er klart at når 40 pst. av investeringene i Statens pensjonsfond er i obligasjoner, både statlige og andre, er en diskusjon om hvordan vi utvikler et regelverk også for statsobligasjoner, spennende og viktig. Jeg reagerte på at Christian Tybring-Gjedde var veldig klar på å si: Hvorfor bare Burma? Hvorfor skal vi ikke ha med flere andre land som er onde eller kjipe her i verden? Hvorfor skal ikke også de være med her? Men jeg merker meg jo at Fremskrittspartiet går imot forslaget om å ta en skikkelig gjennomgang av statsobligasjoner, og hvordan vi kan utvikle et regelverk for dette. Det er et av de områdene der de skiller seg ut. Det andre området der Fremskrittspartiet skiller seg klart ut, er det som går på etiske retningslinjer. De mener at dagens praksis er for rigid, dagens utelukking er for rigid. Og da sier jeg: Kom med konkrete eksempler på selskaper som ikke burde vært utelatt fra investeringsporteføljen, men som i dag er utelatt. Er det Wal-Mart? De driver i dag med fagforeningsknusing. Mener Fremskrittspartiet at den grunnleggende retten til å organisere seg ikke er tilstrekkelig til å trekke seg ut? Kom med de konkrete eksemplene. Det eneste som har blitt trukket fram, er at Fremskrittspartiet ønsker å bidra til våpenkappløp gjennom investeringer i atomvåpen. Jeg merker meg at USAs president, Barack Obama, er veldig klar på at man ønsker seg en atomvåpenfri verden, og ønsker å arbeide i den retning. Jeg synes det er spesielt at Fremskrittspartiet ønsker å gå i motsatt retning.",Sosialistisk Venstreparti,2009-06-08
0,"Representanten Solheim snakket om at naturområdene rundt Øvre Otta er av de flotteste i Norge. Da er jeg ganske sikker på at representanten Solheim ikke har sett mye av norsk natur, muligens er den naturen han har sett, den som har passert forbi bilvinduet når han har kjørt bil. Jeg kan opplyse hr. Solheim om at jeg har ferdes mye i norsk natur. Jeg har også gleden av å fly fra Tromsø til Oslo to ganger i uken. Det hender faktisk av og til at det er klarvær hele veien, både opp og ned, og da får man virkelig se de store områdene med uberørt natur vi har her i Norge. Men det gjelder å bevege seg litt bort fra veien, så vil man oppdage at det også er mye fin uberørt natur på baksiden av de fjellene man ser når man kjører bil. Det er klart at vi bryr oss om lokalt selvstyre, det har vi i Fremskrittspartiet bestandig brydd oss om. Men å avvikle fylkeskommunen er jo rett og slett bare å avvikle et ekstra byråkrati – og det ser vi ikke noen grunn til å beholde. Jeg har merket meg at det er flere og flere som tar til orde for akkurat det. Som jeg har nevnt i de to foregående replikkene, er altså Norge en energinasjon. Vi bør satse på å være en energinasjon, slik at vi kan produsere så mye energi i dette landet at vi kan være selvforsynt og gjerne sende gass nedover til Europa for å erstatte dansk kullkraft. Det har vi ingen problemer med.",Fremskrittspartiet,1999-06-07
1,"Jeg tror at alle som har fulgt Afghanistan og situasjonen der, ser at utviklingen når det gjelder sikkerhet, ikke har gått i riktig retning. Tvert imot, den har gått i helt feil retning i den siste tiden. Da synes jeg at det vi må ha som utgangspunkt for diskusjonen, og som er SVs utgangspunkt for diskusjonen, er at man hele tiden må ha et klokkeklart sikte mot det som er det viktige, nemlig: Hva er det som er riktig for Afghanistan? Hva er det som er riktig for at en sivil og politisk utvikling i Afghanistan skal gå i riktig retning? Vi må ha det som målsetning og fokusere på det i enhver debatt om Afghanistan, istedenfor det som jeg opplever tidligere har vært et mantra, nemlig at man først og fremst må være med på det NATO ber oss om der, i ren NATO-solidaritet, uavhengig av om vi har tro på at det vi gjør, bidrar til fred og sikkerhet. En slik innstilling synes jeg er helt borte fra debatten i dag, og jeg er veldig glad for det som representanten Høglund tok opp i sin interpellasjon, nemlig at vi må gjøre det som faktisk virker. Da tror jeg, med de klare rundene som har gått nå rundt valget, at demokratiutviklingen ikke er tilfredsstillende på noen som helst måte. Vi ser det når det gjelder korrupsjon, som har vært oppe. Sikkerheten for den vanlige afghaneren må være det som er det aller viktigste, istedenfor at vi går etter Taliban. Hvis vi ser på det som lå i bunnen for Soria Moria I-erklæringen, vil vi se at den var klar på at vi skulle trekke oss ut av Operation Enduring Freedom, mens vi skulle gjøre mer for å støtte den sivile utviklingen i det originale ISAF-mandatet. Jeg tror at dette er det som er viktig å se på som en strategi for det videre arbeidet. Dette har vi vært opptatt av hele tiden. Tidligere har vi fått sterk kritikk av deler av opposisjonen for at vi bl.a. trakk oss ut av Operation Enduring Freedom. Nå oppfatter jeg at det som sies av general McChrystal, er at det må være behovet for sivil utvikling for den enkelte afghaner som må være det viktigste. Det er en dreining som vi slutter opp om i Soria Moria II-erklæringen, for der går vi videre. Der sier vi nemlig at den sivile sikkerheten og utviklingen videre er det avgjørende. Vi skal bidra til opplæring av afghanske styrker, fordi det er viktig å sørge for at afghanerne selv skal kunne ta hånd om sin egen utvikling. Vårt klare budskap er at FN skal få en stadig sterkere plass. De multilaterale organisasjonene der er helt avgjørende. Når vi ser tilbake på utviklingen og oppsummerer det som var starten i sin tid, da ett land fikk ansvar for oppbygging av politiet, ett for lovverket og ett for hæren, tror jeg at det var en feilslått strategi. Og igjen: FNs betydning i landet må styrkes, og det oppfatter jeg nå at det er bred enighet om i Norge. Det som er saken i Afghanistan, og det som er saken i alle de landene som deltar i Afghanistan, både sivilt og militært, er at folk ikke er dumme – verken det afghanske folket eller folk i deltakerlandene. I Afghanistan er folk skuffet. Det er dokumentert i enkelte rapporter. For hver sivil som blir drept, opplever folk utlendingene i større grad som okkupanter og i mindre grad som garantister for fred og utvikling – kort sagt som allierte. For hver talibansoldat som drepes, er det en afghaner som mister en far, en sønn, en fetter eller en bror, og dermed er også nye talibansoldater født. For hver gang vi snakker høyt om demokrati og mot korrupsjon, og folk opplever at det nettopp finnes valgfusk, og at det finnes klare tegn på korrupsjon, mister også folk i Afghanistan tilliten til oss som prøver å bidra til en positiv utvikling. Slik er det også i de forskjellige deltakerlandene. Flere av oss som sitter her, kommer rett fra NATOs parlamentarikerforsamling. I flere av landene, bl.a. i Storbritannia og USA, er det sviktende oppslutning i befolkningen om NATO-deltakelse. Flere land setter klare tidsfrister for når de har tenkt å trekke soldatene sine tilbake. Det skyldes jo ikke først og fremst at vi som politikere er dårlige til å peke på at utviklingen går i riktig retning. Det skyldes først og fremst at deler av utviklingen helt klart går feil retning. Det som har vært den norske regjeringens innstilling de siste fire årene, som jeg mener er veldig riktig, og som Regjeringen fortsetter å jobbe med, er nettopp å fokusere på sivil utvikling, sivil sikkerhet, styrking av sivilsamfunnet og parlamentet og de demokratiske institusjonene.",Sosialistisk Venstreparti,2009-11-17
1,"Jeg har et spørsmål til sosialministeren. I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget en rekke tiltak som skulle gjennomføres i regi av Regjeringen, og som man bad Regjeringen om å ta initiativ til når det gjaldt rusmiddelmisbrukere. Stortinget bad Regjeringen om å bedre tilbudet i kommunene til rusmiddelmisbrukere. Man bad om at det ble utarbeidet helhetlige tiltakspakker for et omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Stortinget bad også om en full lovgjennomgang knyttet til psykisk helsevern og lov om sosial omsorg, samt andre lover der rusmiddelmisbruk er omtalt, ut fra mål om at behandlingsansvaret også skal tillegges helsepersonell. Det er vel sjelden at Stortinget har gitt klarere signaler om at tilbudet til rusmiddelmisbrukere må bedres. Sosialministeren har også vært høyt på banen og flagget at man skal ta initiativ overfor rusmiddelmisbrukere. Nå ser vi at man gjør retrett i regi av Regjeringen og sosialministeren på område etter område, og dette er områder som Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal følge opp. Hva har sosialministeren tenkt å gjøre for å følge opp på de tre områdene som jeg har nevnt nå, og på andre områder som knytter seg til rusmiddelmisbruk?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-29
0,"Når Torgeir Micaelsen snakker om at man i krisetider skal gi litt mer gass, er det et tankekors at regjeringspartiene gir så mye gass at det selv for Fremskrittspartiet blir for mye penger. Men situasjonen er jo den at for oss er det hvordan man eventuelt bruker noe ekstra oljepenger, som er viktig. Jeg vet at Torgeir Micaelsen som medlem av finanskomiteen har sett på Fremskrittspartiets budsjett de siste fire årene, og da vil man se en klar innretning. Vi har foreslått å bruke ekstra oljepenger på skatte- og avgiftslettelser, på investeringer i infrastruktur, i kunnskap og i forskning – altså klare investeringer i velferdssamfunnet, som vil gjøre vårt velferdssamfunn bedre rustet til også å møte nedgangstider. Det er det som har vært hele poenget. Framfor at man bare skal komme på etterskudd, slik Regjeringen nå har opplevd i 2009, med krisetiltak, er det mer fornuftig å gjøre noen investeringer fortløpende som sikrer oss mot nedgangstider.",Fremskrittspartiet,2009-11-26
0,"Som representant for et parti som er utdanningssektorens beste venn, må jeg stille statsråden et spørsmål. Jeg håper at statsråden følger med, og at han tar seg tid til å svare konkret på dette. Vi i Fremskrittspartiet er veldig opptatt av at vi skal ha et godt samarbeid sektorene imellom. Vi vet at både kultursektoren og undervisningssektoren har et ansvar for våre tre «seilende ambassadører», «Christian Radich», «Sørlandet» og «Statsraad Lehmkuhl» – dette er nærmest fra den ene statsråden til den andre. Jeg vil bare ha en bekreftelse fra statsråd Lilletun på at det som ble sagt i debatten fredag den 19. mars 1999, om et forslag som Fremskrittspartiet tok opp om å finne en varig ordning for våre tre seilskip, blir fulgt opp. I den diskusjonen ble det nemlig sagt følgende av statsråd Meltveit Kleppa, som da var vikar for kulturministeren: «Eg skal ta med meg det engasjementet som no har kome til uttrykk i salen. La meg òg forsikra Stortinget om at ved å visa til innstillinga som i dag ligg føre, vil Kulturdepartementet fylgja opp denne saka gjennom samrådingar med Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet og Norsk museumsutvikling og drøftingar med dei tre stiftingane» – altså de tre stiftelsene for våre «seilende ambassadører» – «og deretter melda attende til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.» Nå har vi fått budsjettproposisjonen. Og da må jeg spørre statsråd Lilletun, som har ansvaret for dette: Hvor er det blitt av avtalen med de tre stiftelsene, der statsråd Lilletun skulle få på plass en varig ordning som gikk på utdanning som disse tre seilskutene skulle ta seg av? Det håper jeg at jeg får et svar på, for det fortjener de som står bak disse tre stiftelsene, og alle som legger sin sjel i å bevare de tre «seilende ambassadørene».",Fremskrittspartiet,1999-12-15
1,"Jeg skjønner at den faller representanten Hareide tungt for brystet den kritikken som har kommet i dag, og erkjennelsen av at det forliket de har inngått, ikke er godt nok, når han beskylder SV for å tukle med forhandlingsinstituttet. Etter at regjeringen kjørte forhandlingene i grøfta, inviterte SV til et bredt samarbeid i Stortinget med hele opposisjonen, der vi kunne sendt forslaget tilbake, lagd noen overordnede rammer og f.eks. beholdt innretningen fra i fjor. Det avviste Kristelig Folkeparti og Venstre å være med på. Så går Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget inn i detaljerte forhandlinger – langt inn i forhandlingsinstituttet – her i salen, i huset her, og legger fram det. Ja vel, da må det vel være lov også for andre partier å legge fram forslag her i salen, finne løsninger her i Stortinget, når Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene gjør det samme sjøl.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-17
1,"Fremskrittspartiet hevder både på sine nettsider og her i salen i dag at flertallet i denne sal ikke er opptatt av å stoppe bråk og uro i skolen. Dette er fullstendig feil. Det er viktig å forholde seg til realitetene og til tall sånn som de er i dag. Vi vet at i løpet av de 15 siste årene har vi hatt en kraftig økning av segregerte tiltak. Antallet alternative skoler har også økt. Vi vet at vi har for lite kunnskap om disse tiltakene. Vi vet at veldig mange elever drar ut og aldri kommer tilbake til det ordinære klasserom. Derfor er regjeringspartiene i Stortinget veldig opptatt av at man burde forske mer på dette, hvordan dette oppleves for den enkelte elev og de enkelte foreldre. Det som bekymrer oss, er at vi har begynt å få en dominoeffekt, som Fremskrittspartiet gjennom sine forslag i Stortinget i dag ville ha øket gjennom å satse på enda flere segregerte tiltak, enda flere spesialskoler. Nye forskningstall viser også at om lag 15 pst. av skolebarna våre har ulike typer atferdsproblemer, som urolighet og konsentrasjonsvansker. Vi kan nesten begynne å kalle dette for et normalfenomen, og det er selvfølgelig alvorlig. Det som er en viktig medisin for dette, er tidlig innsats: tilrettelagt undervisning, tilrettelagt opplæring der barna tidlig får hjelp for de problemene som de har - istedenfor at man faller utenfor det sosiale fellesskapet. Dette er akkurat motsatt av det Fremskrittspartiet ønsker. Og når Fremskrittspartiet sier at vi kun gjennom dette forslaget har begynt å sette bråk og uro i skolen i fokus, er det fullstendig feil. For eksempel kan jeg vise til merknadene i innstillingen om skole-hjem-samarbeidet. Hele Stortinget er opptatt av dette, og regjeringspartiene er særdeles opptatt av dette. Under behandlingen av statsbudsjettet bevilget vi en økning til Foreldreutvalget for grunnskolen, så man kan jobbe enda tettere og mer fokusert opp mot å støtte foreldrene i å oppmuntre barna sine i læringssituasjonen. I innstillingen ber også komiteen Regjeringen vurdere hvordan kunnskapen om skole-hjem-samarbeid best kan styrkes i lærerutdanningen.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-12
1,"Jeg har sagt at jeg ikke var imponert over det konkrete innhold. Det handler selvfølgelig om at det når det gjelder barnas rettigheter, ikke er sagt noe som det går an å henge noe på, annet enn god vilje, og det har vi alle. Det er sagt at vi skal få en handlingsplan. Jeg beklager hvis jeg blir tolket slik at jeg ikke ønsker denne handlingsplanen, men for meg er handlingsplanen ikke konkret før jeg ser hva som står i den. Jobben med handlingsplanen håper jeg går videre og går bra. Omorganisering må jeg for skams skyld si at jeg først og fremst ser fram til fordi det er nødvendig når man likevel har bestemt at andre helt sentrale områder skal omorganiseres. Skal man gjøre sykehusene og psykiatrien statlig, må barnevern og rusomsorg følge med, ikke fordi det nødvendigvis er noe særlig lurt å gjøre disse tiltakene statlige – det kan man komme tilbake til å diskutere – men fordi de henger så godt i hop. Et eksempel på det er at da staten diskuterte dette for to måneder siden, valgte man å redusere statens innsatser i de spesialiserte tjenestene som kommunene og fylkeskommunene virkelig har behov for, og så valgte man å flytte penger til omsorgstiltak som kommunene utmerket godt kunne finansiere sjøl. Det samme gjelder MAR-tiltakene. Da det ble etablert metadonassistert rehabilitering, sa Stortinget at det ikke skal gå på bekostning av de medikamentfrie tiltakene. Det som har skjedd, er at det har kommet tre regionale sentre og noen samarbeidstiltak. Fylkeskommunen har ikke fått dekket sine utgifter til MAR-tiltak, bortsett fra at medikamentet er finansiert. Staten har greid å lage et svare rot med finansieringen av urinprøvetaking, som man diskuterer om er en del av behandlingen eller et kontrolltiltak uavhengig av behandling, som om den enkelte metadonbruker sjøl skulle finansiere kontrolltiltaket. Det å gi staten ansvaret løser ikke dette problemet. Det er helt andre forhold som skal til for å løse problemet. Det avgjørende er ikke om det er fylkeskommunene eller staten som organiserer, det er viljen og evnen til å gjøre dette på en ordentlig måte, og det er den viljen og den evnen som jeg rett og slett ikke skjønner har forandret seg i løpet av de to siste månedene.",Sosialistisk Venstreparti,2001-02-14
1,"Representanten Odd Roger Enoksen tar opp dette med en forverret økonomisk situasjon for mange gårdbrukere. Mange opplever nok det forslaget som kom fra departementet og Regjeringa, som en klar forverring, ved at man da måtte sette en høyere pris på gården når man skulle selge den videre. I kjølvannet av dette får vi også melding om at inntekten går ned i norsk landbruk. Vi ser at over 1 000 bruk nå tjener mindre, altså har en nedgang i inntekten, mens alle andre grupper i samfunnet har en økning i inntekten. Er landbruksministeren fornøyd med de tallene som er kom inn sist uke om at det er en forverring også i de generelle inntektene blant gårdbrukerne, og er ikke den utviklingen vi nå ser på mange områder, bekymringsfull i forhold til at gårdene skal kunne overleve?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-17
1,"Jeg ønsker å stille et spørsmål til statsråd Høybråten. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 25 for 1996-97, Åpenhet og helhet – Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, gikk et flertall i Stortinget bestående av Høyre og Arbeiderpartiet inn for at Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri skulle overføres fra staten til Oslo kommune. Flertallet uttrykte: «Flertallet er enig i at det nå er riktig at alle statlige ressurser konsentreres om å bygge ut tjenestene nær der barn og unge bor.» Det skulle altså bety at denne overføringen skulle medføre at man fikk styrket tilbudet innenfor barne- og ungdomspsykiatri til barn og unge i Oslo. Nå meldes det fra institusjonen om at byrådet har innstilt på at en rekke av plassene knyttet til tidligere Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri skal selges ut av Oslo kommune til andre fylker. Det betyr at man ikke nødvendigvis får en styrking i forhold til Oslo kommune, og at institusjonen brukes som et salgsobjekt overfor andre fylker. Hva er Høybråtens holdning til at man velger en slik tilnærming? Er Høybråten innforstått med den når overføringen nå finner sted?",Sosialistisk Venstreparti,1998-12-16
0,"Det er eit faktum at i perioden mellom 1. januar 2004 og 7. september 2009 blei det bygd eit stort tal små-, mini- og mikrokraftverk i Noreg, basert på dei lovnadane som senterpartistatsrådar gav. I heile denne perioden har vi hatt senterpartistatsrådar som har hatt ansvaret for denne sektoren, og det har ikkje vore gjort eit einaste forsøk på å rette opp dette som har vore ein lovnad. Alle desse utbyggjarane oppfatta det som ein lovnad. Alle som sit i opposisjonen, oppfatta det som ein lovnad. Det utgjer ein årsproduksjon på 1,9 TWh med rein, fornybar kraft, noko som i denne salen møter ovasjonar frå bl.a. SV når det er snakk om å få det ut i Nordsjøen. Det er også med på å gjere at vi kan nå klimamåla våre. Når vi høyrer forskjellen på inntekta, skal ein uansett bransje drive veldig godt når det å ha sertifikat eller ikkje utgjer ein differanse på 80 pst. Etter mi oppfatning burde det «trigge» kven som helst, spesielt når ein seier sjølv at ein er audmjuk når det gjeld konsekvensane av dette, og ikkje å gå inn i denne problemstillinga og forsøke å skape litt meir rettferd. Ein har sett at desse grunneigarane og dei som sit på gardar, er i ferd med å kunne miste dei, fordi dei trudde på den regjeringa og den statsråden som sa at ein skulle finne ein måte å gjere det lønnsamt på, og stolte på at dette ville kome på plass. Men dei leid urett. Det blei gitt eit løfte som kunne vore mogleg å få til viss ein gjekk i dialog med svenskane. Eg opplever at det er mogleg å gå i ein dialog med svenskane og prøve å rette opp igjen denne uretten som har vore gjort. Men det er rett og slett ikkje politisk vilje til det, og det synest eg smakar dårleg. Då statsråden sa at ein drøfta andre regime for å oppnå ønskt nybygging, gav han med det også eit signal om at viss ein ikkje får til sertifikatordninga, skal ein i alle fall sjå på andre alternativ. Det har ein altså ikkje gjort. Det er òg ei kjent sak at det i ei rekkje næringar gjennom åra er initiert ulike tiltak både for å gjere dei konkurransedyktige og for å unngå konkursar. Spørsmålet er berre: Korfor vil ikkje ein rette opp denne uretten? Desse som i dag produserer 1,9 TWh, er med på å hjelpe oss og nå dei klimamåla som ein er så veldig opptatt av. Korfor vel ein å oversjå desse? Er det fordi prosjekta er ferdigstilte, og at ein får den straumen eller energien frå dei uansett?",Fremskrittspartiet,2013-05-21
1,"Først vil jeg takke justisministeren for en god og informativ redegjørelse. Jeg er glad for at den beskrivelsen av politisituasjonen som Høyres parlamentariske leder, Erna Solberg, gav i sitt spørsmål, er tilbakevist av justisministeren. Norske borgere har krav på trygghet og beskyttelse fra politiet. Det er derfor viktig at vi får en nøyaktig beskrivelse av politisituasjonen for ikke å skape en unødvendig usikkerhet i befolkningen og underkjenne kraften i arbeidet politiet gjør i vårt land og vårt samfunn. Vi ser at det er utfordringer i politiet, og disse tar vi seriøst. Da vi tok over regjeringskontorene, var avskjedsgaven til Oslo-politiet fra den regjeringen Høyre satt i, kutt i budsjettet. Vi rettet opp 6 mill. kr av dette kuttet i vår tilleggsproposisjon. I tillegg foreslo Høyre et kutt på 8,5 mill. kr til politiet i sitt første alternative budsjett. Den rød-grønne regjeringen har økt politibudsjettene kraftig, men det er også andre grep det har vært viktig å ta for å møte utfordringene politiet står overfor. Vi tok initiativ til at det skulle utarbeides en rapport om bemanningsbehovet. Regjeringen mottok denne rapporten fra Politidirektoratet i vår, og den dreier seg om bemanningsbehovet i politiet fram mot 2020. Denne rapporten tar vi sikte på å følge opp. Den er et viktig grunnlag for arbeidet. Det er riktig at politiet i dag har en utfordring når det gjelder bemanningssituasjonen. Det er simpelthen fordi - hvis vi ser litt tilbake, som både justisministeren og Arbeiderpartiets politiker var innom - antallet politistudenter var redusert til et lavmål. Bondevik-regjeringen valgte å nedjustere studenttallet ved Politihøgskolen til et bunnivå i 2003. Vår regjering har derfor tatt ansvar for bemanningssituasjonen i politiet. For å få politifolk ut i gatene må vi utdanne nok politifolk. I 2007 økte vi opptaket ved Politihøgskolen til rekordhøye 432 studenter. Dette er en økning på nesten 200 studenter. Flere dyktige politifolk gjør at vi kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. I tillegg er det viktig å legge til rette for at eldre, erfarne, dyktige politifolk kan stå lenger i arbeid. For to uker siden besøkte jeg Manglerud politistasjon i Oslo og fikk en orientering om arbeidet deres. Der, som andre steder, gjøres det en stor og god arbeidsinnsats. Vi fikk en innføring i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. En utfordring som de trakk fram, var samarbeidet med de andre etatene, og da spesielt barnevernet. Samarbeidet var godt, men med tidligere innsats for barn og unge i faresonen vil også politiet frigjøre tid til annet arbeid. Jeg skal besøke Oslo politikammer om et par uker. Dette vil jeg gjøre for å innhente mest mulig informasjon og kunnskap om de utfordringene politiet står overfor. Ting henger sammen. Da Høyre presenterte sin alkoholpolitiske handlingsplan for hovedstaden før sommeren, fikk de kraftig kritikk av politiet. Politiet mente at forslaget ville bidra til at de måtte bruke mange ressurser for å takle ordenssituasjonen, som et direkte resultat av skjenkepolitikken, ressurser som de sårt trengte for å bekjempe hverdagskriminalitet. Vi er glade for at Høyre har tatt til fornuft og ifølge dagens Aftenposten ønsker å skru igjen kranene. Til slutt: SV og Regjeringen er opptatt av trygghet og sikkerhet for det norske folk. Det er vårt felles ansvar at vi ikke bidrar til å skape unødvendig usikkerhet. Folk skal kunne stole på at politiet er der når de trenger hjelp.",Sosialistisk Venstreparti,2008-09-22
1,"Jeg hørte representanten Siv Jensen slo fast at Blair og Schröder reformerte sosialdemokratiske velferdssamfunn. Og jeg som trodde at Blair tok over en sosial ruin etter et altfor langt styre med Thatcher og Major, og at det ikke var mye sosialdemokrati igjen i det landet! Schröder tok over etter Kohl, som heller ikke var noen utpreget sosialdemokrat. Så hvis de vil reformere noe, så er det i hvert fall ikke sosialdemokratiske velferdssamfunn. Men la det ligge. Jeg la merke til at representanten Petersen mente at lønnsoppgjøret gikk helt av skaftet, men samtidig ville han at lærere skal få bedre lønn og vilkår. Sammenhengen er ikke så lett å få tak i. Men egentlig: Det som er avgjørende for Kommune-Norge, er ikke de spennende og spenstige duellene som har vært her i dag – det har virkelig tatt av helt. Det som er viktig, er alliansene i denne sal og ikke duellene i denne sal. Jeg har merket meg hvor taust det har vært fra sentrum når temperaturen her har steget. Det er egentlig sentrum som er interessant, for det er de som i stor grad avgjør hvilken veg alliansene skal gå. Og da representanten Djupedal utfordret statsråd Enoksen på spørsmålet om alliansene, svarte Enoksen med å harselere over SVs avmakt, i stedet for eventuelt å forklare hvorledes Senterpartiet nådde sine mål gjennom å sitte avmektig i regjering på Høyres og Fremskrittspartiets nåde. Det er dette som er interessant, og det er sentrums svar som er mest spennende når det gjelder spørsmålet om Kommune-Norges framtid – hvilke allianser de skal bygge framover. Men det avhenger også av at Arbeiderpartiet snakker med sentrum uten for mye aggresjon i enhver debatt, at tonen fra i går, i operadebatten, også kan føres i debatter framover, for da er kanskje muligheten for å bygge allianser som kan bety noe positivt for Kommune-Norge, til stede. Så mitt spørsmål går egentlig til statsråden: Føler han at han i alliansen med Fremskrittspartiet og Høyre greier å løse Kommune-Norges oppgaver? Føler han på en måte at han får til noen steg i retning av Senterpartiets målsettinger i den typen allianser, eller ser han at det kommer til å bli en stor byrde for Kommune-Norge dersom sentrum nå ikke greier å bygge politiske allianser andre veger enn mot Høyre og Fremskrittspartiet? Og da kan han jo svare på det i stedet for å harselere over SVs avmakt. Vi vil gjerne ha mye mer makt enn vi har, men vi innser at vi ikke er i en veldig gunstig posisjon akkurat i denne perioden. Det er ikke så mange saker der vi har sittet på vippen og kunnet forhandle akkurat – det syns jeg jo er litt trist.",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-16
1,"Tromsøpakke 2 er en investeringsplan på rundt 320 mill. kr. til gang/sykkelvei, kollektivtransport, trafikksikkerhet og miljøverntiltak i Tromsø. Investeringspakken er et spleiselag mellom kommunen, fylkeskommunen og en videreføring av den bensinavgiftsordningen som Tromsø har hatt i vel ti år for å finansiere Tromsøpakke 1. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune står nå bak søknaden om å få videreført Tromsøpakke 2. Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttrykker seg i en flertallsmerknad i nasjonal transportplan positivt om Tromsøpakke 2. Statsråden skriver i budsjettet at Tromsøpakke 2 skal komme til behandling i løpet av året. Men saken er ennå ikke kommet. I avisa Nordlys forleden, og for øvrig også i NRK Troms, uttaler komiteleder Petter Løvik seg på en slik måte at det synliggjøres at det er uenighet i Regjeringen om Tromsøpakke 2. Høyre er imot og Venstre er for. Mitt spørsmål til statsråden er. Hva gjør Regjeringen med Tromsøpakke 2? Hva gjør Regjeringen med den ønskede miljøinvesteringen i Tromsø? Når får Stortinget saken til behandling?",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-05
0,"Først har jeg lyst til å si at det er en kjempeviktig interpellasjon som interpellanten har tatt opp, og et viktig spørsmål. Men da jeg hørte på representanten Langeland, minte det meg om det gamle kommunistiske system – hvis bare staten styrer butikken, blir alt så meget bedre. Jeg tror man har nok av eksempler i samfunnet som viser at private faktisk har bidratt til langt mer enn et kommunistisk regime. Så vidt jeg vet, har jo ett av de selskapene som er 100 pst. eid av staten, Mesta, vært ett av de selskapene som har tatt ut mye av pengene som Langeland var opptatt av har vært kostnadsdrivende når det gjelder vedlikehold på veinettet. Til representanten Gorm Kjernli har jeg lyst til å si: Han sier at mil etter mil har fått ny asfalt. Utfordringen er at mil etter mil har fått dårligere asfalt og dårligere vedlikeholdte veier, og frykten er at det sannsynligvis blir like mye dårligere vei som det blir bedre vei når 2011 er omme. Med de høye oljeprisene, som også innvirker direkte når det gjelder asfalt på veiene, er vel frykten at det kan bli mer dårlig vei enn mer bedre vei. Jeg føler av og til at når man begynner å diskutere veistandard, prøver regjeringspartiene å komme med argumentene for alle de andre tiltakene. Ja, jeg er enig, og jeg er lei av å høre at noen andre liksom ikke er opptatt av at folk skal bruke bilbelte, eller at de skal kjøre etter fartsgrensene, eller at de skal kjøre rusfrie. Det er alle enige om, også de partiene som ønsker at man faktisk skal se på noen av de andre virkemidlene, nemlig det som går på veistandard, som er en vesentlig årsak til at ulykkene skjer. Jeg registrerer at rød-grønne politikere i denne sal ikke vil være med på at veiene er en vesentlig årsak til mange av ulykkene. Da synes jeg det er greit å vise til Sverige, hvor man altså har dokumentert at veien er medvirkende årsak til over 70 pst. av ulykkene. Jeg tror ikke det er noe bedre i Norge enn i Sverige, i hvert fall ikke når man ser på veistandarden i Norge kontra Sverige. Så har jeg lyst til å si at akkurat i dag er det lagt fram en rapport fra Statens vegvesen om Nestunnelen, som er en del av riksveinettet, eller det man kaller for stamveinettet, hvor man må utbedre tunnelen på grunn av at betongen rauser ned fra taket. Man trenger 8–10 måneder bare for å gjennomføre strakstiltak, eller 15–18 måneder for mer langsiktige tiltak. Så kan man være litt sånn flåsete og si at i Japan brukte de seks dager på å bygge opp igjen en firefelts motorvei, eller i Sverige brukte man et par måneder på å rydde opp da en firefelts motorvei raste ut. Så det kan være at man kanskje snart må stå opp og begynne stille noen spørsmål om hvordan vi driver på i dette landet. Jeg er glad for at statsråden sier at det er mye gjort. Men statsråden gleder seg med dem som er fornøyde. Det er hyggelig, det, men jeg opplever at det nok er det store mindretallet som opplever den store gleden som statsråden gjør. Det er i hvert fall min erfaring når jeg reiser rundt i hele landet, og ikke minst i mitt eget hjemfylke. For å sette det inn i perspektiv synes jeg det er interessant når representanten Halleraker tar opp dette med veistandard. På rv. 36, som går fra Porsgrunn til Seljord, skjer det én ulykke hver uke med personskade. Dette er en av de strekningene som det ikke er satt av noe særlig midler til å gjøre noe med de neste ti årene. På samme måte kan man se på E18, der man altså får kostnadssprekk på kostnadssprekk, noe som gjør at det kan hende at prosjektene blir utsatt. Og siden statsråden skal opp her nå etterpå, kan jeg jo tenke meg å spørre: Vil statsråden sørge for at ikke bare 400 statlige millioner de siste seks årene i planperioden kommer på plass for å gjøre noe med E18 gjennom Bamble – der det dessverre var en dødsulykke sist helg – men at det kommer på plass 2,5–3 mrd. kr som man trenger for å få den veien på plass? Det hjelper ikke å skryte av at man har puttet på mer penger, man må faktisk gjøre noe med de utfordringene og de prosjektene som ligger der. Det er interessant å vite hva statsråden vil gjøre med det. Da jeg utfordret statsråden på om vi kunne få en bedre ordning som gjorde at vi når staten har ansvaret for at det skjer uhell med bil bl.a., kunne få på plass en ordning som gjorde at det var lettere å få erstatning, skriver statsråden i sitt svar til meg: «Dersom det innføres en ordning hvor trafikantene lettere vinner frem mer erstatningskrav, vil det kunne føre til at noen trafikanter slakker av på aktsomhetskravet og øker kjørefarten.» Det er en holdning overfor bilistene som jeg ikke er enig med statsråden i, og som jeg synes det er trist at statsråden har, når hun er opptatt av alt annet bortsett fra at også bilistene … (presidenten klubber).",Fremskrittspartiet,2011-05-03
0,"For å oppklare – og avhjelpe Høyre litt: Jeg regner med at når det gjelder den omtalte merknaden, hvor komiteen har sneket seg inn midt i en merknad fra Fremskrittspartiet, så skal ikke Høyre slutte seg til den. Mitt spørsmål blir knyttet til det som står i merknaden, at forslaget fra Fremskrittspartiet «vil motvirke eventuelle tendenser til kameraderi mellom organisasjoner og embetsfolk». Spørsmålet er: Tror Høyre at alt som foregår av tildeling til frivillige organisasjoner fra embetsverket, foregår på en rettferdig og riktig måte ut fra kriteriene? Uten å dra den episoden for langt, ser vi at Kommunaldepartementet nesten øyeblikkelig bevilger 70 000 kr til en rockekonsert, noe som selvfølgelig skulle hørt hjemme under Kulturdepartementet. Mener Høyre at det vi nå gjør i forhold til St.meld. nr. 27 for 1996-97 og St.meld. nr. 44 for 1997-98, vil sørge for at forholdene mellom embetsverket og organisasjonene blir så renhårige at vi ikke trenger en videre vurdering utover dette? Og medfører det at Høyre ikke ønsker å være med Fremskrittspartiet og sette ned et samordningsorgan, som vil evaluere og følge utviklingen i forholdet mellom embetsverket og organisasjonene framover? Hva blir den store forskjellen for Høyre mellom det eksisterende system og det som eventuelt vil bli utfallet med de nye midlene, som kommer gjennom sammenslåing av spill og de 10 pst. som skal gå til barn og ungdom?",Fremskrittspartiet,1999-05-11
1,"Statsministeren sa i sitt innlegg i stad at grunnen til at så få løfter fra Voksenåserklæringa var innfridd, var at Regjeringa bare hadde sittet i to år. De hadde to år igjen, og da skulle dette gjøres. Det avføder en del spørsmål, for hvordan i all verden har de tenkt å få det til framover, hvis de fortsetter i samme spor? Jeg oppfatter ikke at Voksenåserklæringa er juridisk bindende, men den må jo i hvert fall signalisere litt av hvilken retning man har tenkt å gå. Mulighetene for å gå i den retningen Regjeringa ønsker, er der når det gjelder økonomien. Det er i politikken Regjeringa har kastrert seg, både når det gjelder fordelingspolitikk, miljøpolitikk og kommuneøkonomi. For Norge er jo ikke et land som er blitt fattigere under Bondevik. Staten er rikere, de fleste av oss er rikere, men noen har blitt vesentlig fattigere. Kommuneøkonomien har blitt dårligere, det er ikke blitt færre kroner, men kommunene har fått mange flere oppgaver, og så har de ikke fått pengene som skulle følge med dem. Det var en av de sakene som sto svart på hvitt i Voksenåserklæringa, at det gapet skulle denne Regjeringa tette igjen. Men det har blitt større. Gapet mellom fattig og rik har blitt større. Dette bekymrer oss i SV, fordi det er viktige verdispørsmål vi nå snakker om. Det er et viktig verdi- og moralspørsmål om man i et rikt land som Norge kan akseptere at forskjellene øker, og at tjenester som er svært viktige både for samfunnet og for enkeltmennesker, blir dårligere. Under debatten nå om kommuneøkonomiproposisjonen har det kommet signaler både fra SV – det var vel ikke en stor overraskelse – og fra Arbeiderpartiet om at de faktisk var villig til å legge kroner på bordet. Jeg tenkte at da kommer det i hvert fall sikkert noen lettelsens sukk fra noen av medlemmene av Regjeringa som vil si at jo, der var det en liten mulighet, den kunne vi kanskje bruke. Men jeg opplevde ikke det i det hele tatt. Jeg opplevde tvert imot en ganske kald skulder, og at man heller var opptatt av å forsvare og forklare og manøvrere seg enda mer inn i en posisjon der man sa at dette ikke var viktig. Det opplever jeg som ganske skuffende, fordi jeg – og SV – var av dem som i utgangspunktet var veldig positive til denne regjeringa, og ville gi dem en sjanse. Men det begynner å haste, for jeg vet snart ikke om jeg tror så veldig mye mer på dette. Jeg skulle ønske at Bondevik nå kunne forklare hvordan han i løpet av de to neste år skal få til denne dreiningen, at det skal bli mindre forskjeller, at kommuneøkonomien og tjenestene skal bli bedre, og at man f.eks. kan få ned barnehageprisene, prisene i skolefritidsordningen og egenandelene, for det har man lovt. Og jeg kan ikke se at samarbeidspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet har lovt det samme.",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-18
1,"Som medforslagsstiller hadde jeg også lyst til å ta ordet, for jeg synes debatten ble preget av en diskusjon som ikke har fanget opp den ånden som jeg har følt har vært over de merknadene som kom fra komiteen, og den vilje som jeg oppfatter at komiteen og resten av Stortinget faktisk er ganske samstemte om. Jeg deler ikke den oppfatning som statsråden legger til grunn, at det her har vært så mange sprikende meldinger. Jeg oppfatter at her har de fleste partier meldt det samme: et klart ønske, en klar retning om hvor vi vil, som er et resultat av det sterke engasjement, den politiske kamp, som har vært rundt disse barnas situasjon, deres egen kamp og organisering. Min og statsrådens felles hjemby har vært sentrum for mye av denne debatten. Der har det vært et sterkt tverrpolitisk engasjement. Både mitt parti og statsrådens parti lokalt har vært sterkt engasjert i dette. Kirken og veldig mange har engasjert seg i asylbarnas situasjon. Jeg har lyst til å gi regjeringspartiene og særlig saksordfører honnør for at man har trosset all den politiske prestisjen som en stund lå i denne saken – det var nemlig en veldig opphetet debatt her i vinter – og kommet fram til en innstilling som jeg oppfatter er veldig tydelig på retning. Jeg er litt forbauset over at vi skal få denne debatten om fortolkning, fortolkning av f.eks. hva en sjenerøs behandling med utgangspunkt i barnas situasjon betyr. Jeg tror det er rimelig klart for de fleste som har vært med på dette, hva man mener at det bør bety. Jeg synes vi bør avslutte debatten i den ånd som saksordfører begynte den i, nemlig med et klart engasjement for, og så si at det vil tjene Norge og Stortinget til ære å komme disse barna i møte, og at det er det denne saken til syvende og sist handler om.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-08
1,"De synspunktene Engeset her kommer med, vil være typiske synspunkter i veldig mange vernesaker, og er en del av grunnlaget for den beslutningen som må tas. Selvsagt vil ambisjonen her være, dersom det fattes et vernevedtak, at vern skal ha så minimal innvirkning som mulig på de andre viktige samfunnshensynene som Engeset framhever. Dette vil være en del av den beslutning som må tas – igjen, meget raskt.",Sosialistisk Venstreparti,2007-10-24
0,"Deler av innlegget til representanten Gløtvold oppfattet jeg slik at han egentlig var enig i at saken bør tilbake til Stortinget. Men det var ikke det jeg ville spørre om. Jeg har et konkret spørsmål. I St.prp. nr. 1, som er referert her fra mindretallet, står det faktisk at kvinnen etter 12. svangerskapsuke skal forelegges de aktuelle alternativer og bes om å avgi et svar. Er representanten Gløtvold enig i det, eller er han ikke enig i det?",Fremskrittspartiet,1998-11-26
1,"For SV er omsynet til barns beste eit høgthengande prinsipp. Noreg har altså skrive under på Barnekonvensjonen, og det forpliktar oss til å setje omsynet til barnet aller høgast. I dag kom den gledelege meldinga om at Yalda, som er elleve år, vann gjennom i tingretten med saka si. Tingretten grunngav det også med omsyn til Barnekonvensjonen. I åtte år har ho budd i Noreg, ho snakkar tromsøværing, osv. Men dette er andre gongen ho har vunne i tingretten, fordi UNE berre kan endre litt på vedtaket, og så må dei som har vunne saka, rykkje tilbake til start. Denne rykkje-tilbake-til-start-praksisen har ein del uheldige konsekvensar, også i andre saksprosessar. Det er som å ha å gjere med Kafka i «Prosessen», viss presidenten kan førestelle seg noko slikt. Ser ministeren det problematiske i ein slik tilbake-til-start-praksis?",Sosialistisk Venstreparti,2013-12-04
0,"Jeg er glad for at statsråden også valgte å komme til Stortinget for å gi en orientering før han reiser til klimaforhandlingene i Cancún. Det har vært litt spesielt å observere at han har hatt pressekonferanser, møte hos NUPI og møte med miljøbevegelsen uten at han selv har tatt initiativ til å komme til Stortinget. Jeg håper at Stortinget er det første man reiser til og snakker med ved neste anledning, slik at man kan få forankret det arbeidet som regjeringen vil gjøre på vegne av Norge, i klimaforhandlinger i framtiden. Det er også viktig å forankre det man gjør, når man leder et utvalg i FN-systemet. Når statsministeren har vært med og skapt forventninger om ulike finansieringsmetoder for å stimulere klimatiltak eller klimatilpasning i verdens fattige land, er det en viss forventning globalt at Norge, som har utvalgslederen, sannsynligvis vil følge opp tiltakene som utvalget foreslår. Når ingen av disse tiltakene har blitt diskutert på Stortinget, og det heller ikke var et tema da klimaforliket ble inngått, tror jeg at denne regjering gjerne har forpliktet Norge til mer enn det Stortinget automatisk er villig til å si ja til, selv om regjeringen har flertall i denne sal. Derfor tror jeg at regjeringen hadde gjort klokt i å diskutere mer med Stortinget før man går ut og forplikter seg til å redde verden. Samtidig er det egentlig greie toner som miljøvernministeren presenterer her. Det er litt av den samme tråden som vi har hørt tidligere, etter København-avtalen. Man er mer nøktern og tar inn over seg mer av realitetene og kompleksiteten som er i verden. Det tror jeg er viktig, om man skal få til suksess. Jeg har tidligere sagt at vi hadde en litt naiv tilnærming i København-prosessen, der man prøvde å overgå hverandre, om man skulle kutte 30 pst. eller 40 pst. i Norge, i den tro at andre land mer eller mindre automatisk også ville høyne sine bud. Nå er det ikke et tema, heldigvis. Man vektlegger fra miljøvernministerens side de maktforholdene som er når det gjelder energiforsyningssikkerhet, befolkningsvekst og økonomisk vekst, hvor CO2-tiltakene griper dypt inn i dette og kan skape utfordringer. Det er lett å ignorere det i et energirikt og velstående land som Norge, men i land som har hundrevis av millioner mennesker som lever i ytterste fattigdom, er det faktisk en viktig avklaring – ønsker man f.eks. å bygge to kullkraftverk for å bedre energiforsyningen, eller skal man bygge ett og prøve å få CO2-rensing? For de fattige er det liten glede i rene kullkraftverk hvis de fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Det er vanskelige prioriteringer som det er lett for Norge å gi råd om, men det er ikke like lett for dem som skal avveie de vanskelige forholdene. Forventningene er altså lavere, både fordi det er en realitet i situasjonen, men også en nødvendighet. Jeg tror det er viktig at vi som politikere fremmer mål som er realistiske å gjennomføre, for det skaper tillit blant befolkningen når man kan vise til at man faktisk har oppnådd én målsetting før man går videre, selv om det målet gjerne er mindre visjonært enn det man innerst inne skulle ønske. Jeg tror også at rammene rundt dette møtet i Cancún egentlig er bedre enn det vi tar inn over oss, for det var nærmest skapt en Klondike-stemning i København – og man kunne umulig innfri. Jeg vandret der nede i fjor, og miljøvernere utkledd som kyllinger og kalkuner, og buddhister som brukte anledningen til å gjøre alt annet enn å fremme klima, skapte en stressfull situasjon, vil jeg påstå. Og med all respekt for miljøvernministerens arbeidskapasitet: Med så mange grupper som forventer å få redegjørelser underveis, må jo det ta av energien som man kunne brukt til å forhandle med sine motparter og medspillere. Jeg tror at rammene for å kunne gjøre et grundig arbeid blir bedre i Cancún, og at man da kan komme lenger enn det man i dag går rundt og frykter. Det vil i så fall være positivt. Til tross for at vi i Fremskrittspartiet ikke alltid – kan jeg trygt si – deler miljøvernministerens scenario-forståelse, er vi enig i at man skal være med og kutte CO2. Fremskrittspartiet har i Stortinget flere ganger sagt – og vi har fremmet forslag om det – at det er viktig å få på plass en internasjonal avtale for å kutte CO2-utslipp. Og, som statsråden sier, det er viktig fordi man skal være føre var, men også for næringslivets del er det viktig å ha avklarte rammebetingelser. For norsk næringsliv vil det være en fordel om en får en avklaring av CO2-kostnader og teknologikrav. For vi ligger langt framme og vil kunne hevde oss i konkurransen, men også hjelpe andre land i å komme videre. Så vil det alltid være en diskusjon om balansen mellom nasjonale og globale kutt, kutt nå og forskning for kutt senere. Men den debatten hører til ved en annen anledning enn i dag.",Fremskrittspartiet,2010-11-30
1,"Representanten Hedstrøm tok opp dette med utenlandsk eierskap i sitt replikksvar. Mitt spørsmål er: Hvem er det Fremskrittspartiet ser for seg kan være aktuell til å kjøpe så mye som 30 pst. av Statkraft, dersom det ikke skal være utenlandske eiere? Finnes det i dag norske eiermiljøer som kan gå inn med 30 pst. i Statkraft, eller er det utenlandske eiere Hedstrøm tenker på? Jeg synes svaret som ble gitt i stad på det spørsmålet, var noe uklart.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-14
1,"Jeg er enig i at ingen kan bruke pengene to ganger. Men mange kommuner har hatt langt større handlingsrom enn det de har benyttet når det gjelder omsorgssektoren og barnehagesektoren. Heldigvis har man prioritert de to områdene. Men jeg gjentar at jeg mener at det er bekymringsfullt at Skole-Norge ikke i den grad man skulle tro ut fra økningene i kommunenes inntekter, har sett at ressursene har kommet til den sektoren. Og nettopp fordi jeg mener skole og kunnskap er så avgjørende viktig for framtiden, mener jeg det er nødvendig med en diskusjon om hvor høyt kommuneøkonomien skal prioriteres, selvfølgelig, men også om det skal sterkere statlig styring til for å sikre skolens andel av de ressursene. Som jeg sa innledningsvis, har jeg ikke holdepunkter for dette i Soria Moria-erklæringen pr. i dag. Men vi står overfor nye diskusjoner om hvordan vi skal sikre at skolen prioriteres, og i den diskusjonen er det fullt mulig å reise nettopp den debatten som jeg har gjort: Hvordan skal vi sikre at kommunene får en skikkelig økning av sine ressurser for framtiden?",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-13
0,"Eit viktig føremål med meldinga er å synleggjere kva risiko flaum og skred utgjer for menneske, miljø og materielle verdiar i Noreg, og korleis desse utfordringane skal løysast med ulike tiltak og klargjering av ansvarsforhold. Stortingsmeldinga om flaum og skred omfattar betydelege landareal og gjeld rundt 150 000 menneske som bor i ras-, naturskade- og flaumutsette område. Detaljert kartlegging av farlege område er blant tiltaka som skal betre samfunnets evne til å leve med denne risikoen som ras, flaum og anna utgjer i bufaste område. Og det er mange ulike farar knytte til ustabile fjellsider, kvikkleire som kan rase ut, og sist, men ikkje minst snøras – for å nemne nokre. I Møre og Romsdal har vi etablert tre overvakingsprosjekt: Åkneset ved Geirangerfjorden, Heggura i Tafjord og Mannen i Romsdalen. Alle desse prosjekta gjeld store fjellsider som er i bevegelse, og som kvar for seg representerer stor fare for liv og helse. I eitt av landets mest besøkte turistområde, ved Geirangerfjorden i Møre og Romsdal, arbeider ein vitskapleg for å sikre seg mot ein eventuell katastrofe. Dette blir gjort gjennom etablering av eit overvakingssenter som døgnkontinuerleg overvaker dei skredutsette områda. På denne måten kan ein lære å føresjå når raset kjem, og førebyggje mest mogleg. At det vil gå store verdiar tapt når raset går, er kjent, men menneskeliv vil bli sparte gjennom eit etablert varslingssystem, som sørgjer for alle kan bli evakuerte når det er behov for det. Kjend er også kvikkleirefaren i Midt-Noreg og på Austlandet, der store område er utsette, og der mange menneskeliv har gått tapt. Årleg får vi også flaumvarsel i ulike delar av landet vårt, og sjølv om svært få menneske har omkome som ei direkte følgje av flaum, har flaumen til gjengjeld ført til store materielle øydeleggingar. Slik er det også med snøras, men på grunn av årvisse hendingar er det slik at ein er vel kjend med kva som trengst av førebyggjande tiltak. Alle desse nemnde eksempla på utsette område viser behovet for ei heilskapleg og metodisk tilnærming for vurdering av akseptabel risiko og kostnader ved risikoreduserande tiltak. Framstegspartiet vil peike på at klare ansvarsforhold og ei størst mogleg grad av samordning er svært viktig, slik at ein unngår at ansvar forvitrar, til skade for både enkeltmenneske og samfunn. Vi ser bl.a. uklarheiter knytte til kven som har ansvar for sikring av eksisterande busetjing, og vi ser fram til at regjeringa, som varsla i meldinga, avklarer dette ansvarsforholdet nærare. Her må ein også kunne forvente at kommunane spelar ei aktiv rolle vidare framover. Når skaden så har skjedd og behovet for opprydding og utbetring er klarlagt, kan ein stadig oftare oppleve tilfelle der kommunar blir ramma uforholdsmessig hardt, med den konsekvensen at det kan bli svært krevjande for lokale myndigheiter å gjennomføre nødvendige oppryddings- og utbetringsoppgåver. Framstegspartiet meiner det er naturleg at staten tek eit større økonomisk ansvar i slike tilfelle. Det bør derfor sjåast nærare på korleis dagens regelverk for kompensasjon til kommunane etter flaum, ras og naturskade er utforma. Så registrerer eg at ein i media gir uttrykk for at mange er spente på kva løyvingane til tiltak mot flaum og skred blir. Eg kan berre støtte utsegna om at det ikkje er meldinga, men budsjetta framover som avgjer tryggleiken og føreseielegheita for folk og samfunn som lever med desse truslane rundt seg i kvardagen. Førebygging kostar, og der ein ikkje kan få på plass tiltak, viser eg til ein samla komité som understrekar betydinga av effektiv overvaking og varsling av flaum og skred. Historia syner oss at naturen kan vere lunefull, men fortel oss også om verdien av god forvaltning.",Fremskrittspartiet,2012-06-11
1,"La meg innledningsvis si at både jeg og Regjeringen er opptatt av ernæring. Jeg beklager at diskusjonen om skolemat i forrige valgkamp nærmest ble et eksempel på hvor gærne vi i SV var, og hvor lite opptatt vi var av kvalitet i skolen, for her skulle det bare være kos og mat. Jeg er helt sikker på at om ti år er den diskusjonen gått ut på dato, at alle da vil være opptatt av at sunn og god ernæring er et viktig utgangspunkt for læring, og at vi har en heldagsskole der også mat er tema. Men foreløpig sier Regjeringen i Soria Moria-erklæringen at vi vil innføre en ordning med frukt og grønt i skolen. Dette er jo en del av denne debatten, selv om denne debatten i første rekke er en avgiftsdebatt. Jeg har mange praktiske motforestillinger mot å bruke momssystemet til å sortere hva som er sunt og ikke sunt. Jeg tror at vi kommer til å ha mange diskusjoner, ikke bare rundt frukt og grønt, men også videre i forhold til andre typer matvarer, og at det kan bli et ganske uoversiktlig landskap. Men la oss ikke på prinsipielt grunnlag avvise det, for vi har et momssystem i flere satser, slik som det er i dag. Det er en utfordring. Det er ikke det mest effektive, det er ikke det mest enkle å håndtere heller, og det er helt sikkert slik at det er muligheter for omgåelser, men jeg vil i utgangspunktet ikke avvise at det kan være et tema. Nå er det slik at innstillingen fra utvalget først og fremst kommer til å dreie seg om særavgiftssystemet. Den kommer ikke til å inneholde noen form for utredning om differensiert merverdiavgift i et helse- og kostholdsperspektiv. I utgangspunktet vil jeg mene at det er gode argumenter for å starte med å se på hvor langt vi kommer med særavgiftssystemet. Da vil problemstillingen kanskje i første rekke være hvordan vi kan sørge for at mye av det mest usunne – i en samlet pakke der vi holder oss på et proveny innenfor 2004-nivå – blir dyrere, slik at barn ikke går rundt som rene sukkerbomber hele sin oppvekst, eller ellers stimuleres til mer usunt kosthold. Så får vi ta diskusjonen derfra. Jeg inviterer gjerne representanten Syversen og resten av Stortinget til å være med på den diskusjonen. Så kan vi se på om det også finnes andre måter enn skatte- og avgiftssystemet å tilnærme oss den diskusjonen på, f.eks. ved ikke å prioritere skattelette, men heller prioritere å ruste opp den offentlige skolen slik at frukt og grønt, og etter hvert skolemat, blir en del av det vi ser for oss som et grunnleggende tilbud til barn og unge.",Sosialistisk Venstreparti,2007-05-08
0,"Utdanningsmuligheter i utlandet ser vi selvfølgelig positivt på også i Fremskrittspartiet. Det har mange gode sider ved seg. Utveksling er også bra. Vi bør åpne for gode og romslige ordninger for begge deler. Men styring av studenter i bestemte himmelretninger vil vi i Fremskrittspartiet ta bestemt avstand fra, for ikke å snakke om gammelkommunistisk dogmegods som enten å nekte studenter å studere i utlandet eller sterkt å begrense anledningen til å studere i utlandet, slik vi har oppfattet at SV av og til tenker høyt omkring. Det vil vi også bestemt ta avstand fra i Fremskrittspartiet. Før man tar helt av i denne saken, bør man ta innover seg at vi må utstyre våre elever i skolen, de fremtidige studentene både innenlands og utenlands, med kunnskap som ikke minst gjør at de er i stand til å studere i utlandet. Det er kanskje en av de store utfordringene i og med at vi avleser et kunnskapsnivå blant 15-åringer som ikke er det aller beste. Vi må også sørge for at interessen for språk og ikke minst språkkunnskapene fra skolen er gode nok, slik at man uten for store problemer faktisk kan bli student i utlandet. Vi må også sørge for at ordningene for å ta språkkurs når man har bestemt seg for å bli student i utlandet, blir romslige og gode også økonomisk. Da kommer vi til det økonomiske. De som uttaler stor begeistring for studier i utlandet, håper vi også i tiden fremover vil legge arbeid i det å bedre de ordningene som gjelder for utenlandsstudenter i dag og for de kommende utenlandsstudenter. Vi kan stille spørsmål ved om ordningen med gebyrstipend er god nok. I det hele tatt kan vi i lys av den store oljerikdommen vi har, stille spørsmål ved om vi har en ordning for utenlandsstudenter som er vår oljenasjon verdig. Det er vel kjent at Fremskrittspartiet på sitt utenlandsbudsjett, det er foreslått flere ganger, nettopp har med kjøp av studieplasser og gode finansieringsordninger som et godt eksempel på hvordan penger på et utenlandsbudsjett kan brukes i utlandet med god samfunnsmessig avkastning. Vi beklager så langt at ikke flere partier enn Fremskrittspartiet vil være med på en sånn bruk av oljepengene. Det vil være en svært god investering for Norge å bruke litt av rikdommen til å invitere og motivere flere studenter til å søke seg ut, og også gi dem økonomiske ordninger som gjør at dette blir forlokkende. Da kan det faktisk tenkes at noen drar frivillig både mot øst og sør.",Fremskrittspartiet,2002-04-29
0,"Jeg har en viss forståelse for innstillingen om å avvise forslaget, fordi det er mer en partipolitisk nøytral innstilling. Man har bare konstatert at dette forslaget er behandlet tidligere. Som representanten Ballo sa, foreligger det faktisk et vedtak, og Regjeringen sier i et brev i forbindelse med et spørsmål tidligere om dette at Regjeringen ikke akter å følge opp. Det foreligger altså et vedtak i Stortinget som Regjeringen sier at de ikke vil gjennomføre. Det er ganske selsomt, selv om vi også har andre tilfeller av dette, noe vi behandlet i går i forbindelse med St.meld. nr. 4. Men det er faktisk rom i § 47 for å behandle en sak på nytt. Jeg vil referere § 47: «Når en sak er endelig avgjort, må den ikke bringes fram igjen, eller tas opp på nytt i samme samling. Er det påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan vedkommende ting likevel fatte vedtak om dette, forutsatt at saken igjen blir komitébehandlet.» Etter vår oppfatning er det «påtrengende nødvendig» å behandle dette spørsmålet på nytt. Det er faktisk etter vår oppfatning påtrengende. Det er selvsagt en partipolitisk vurdering, men dette er en partipolitisk forsamling, og det er opp til det samme flertallet som stemte for dette forslaget sist, ikke uten videre å avfinne seg med at Regjeringen sier at den ikke vil gjennomføre det. Det står i § 47: «forutsatt at saken igjen blir komitébehandlet». Det betyr at man er avhengig av å få saken komitebehandlet innenfor § 47. Jeg tillater meg å fremme forslag om at Dokument nr. 8:52 for 2004-2005 sendes til sosialkomiteen. Så får man eventuelt ta opp de mer konstitusjonelle og andre spørsmål på det området. I løpet av de siste dagene har jeg også kikket lite grann på ansvarlighetsloven av 5. februar 1932. Der er det også noen bestemmelser om hva man eventuelt kan gjøre dersom en regjering eksplisitt nekter å følge opp et stortingsvedtak, men det får vi i tilfelle komme tilbake til i en annen og senere sammenheng.",Fremskrittspartiet,2005-03-04
0,"Jeg skal starte med å slutte meg til lykkønskningen fra komiteens leder til hr. Storberget før jeg går videre til det som er det viktigste. Det som interpellanten her setter fokus på, er kjempeviktig. Jeg deler fullt ut intensjonene hans. Jeg tror at den måten vi får svar på dette på, er gjennom hvordan vi som politikere legger føringer for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det er de politiske holdningene som til syvende og sist gir resultater, gjennom de økonomiske rammebetingelsene vi gir politiet, og gjennom det lovverket vi legger til rette for å anvende til denne type bekjempelse. Med andre ord er det til syvende og sist hit vi må, når vi lurer på hvorfor ting går bra, eller hvorfor ting eventuelt ikke går bra. En annen utfordring tror jeg er Økokrims rolle som en del av politiet. Jeg tror Økokrim selv har en utfordring i å finne ut av sin rolle og å være det verktøyet som man forventer at de skal være. I det ligger det at det må være et bevisst fokus hos Økokrim på deres egen rolle, og de må avklare den, for det er ikke tvil om at det har vært tilfeller og enkeltsaker som Økokrim selv har valgt ikke å gå inn i, selv om mange andre synes de med fordel burde ha gjort det. Det kan godt hende at det er gode grunner til at det ikke ble gjort, men jeg tror det har med imagen og forventningene til Økokrim å gjøre, og at det også er en nøkkel i forhold til suksess her. Derfor vil det være om å gjøre at de er synlige i denne type kriminalitetsbekjempelse. Det er også rett som representanten Storberget og statsråden har vært inne på, at det er slik at en del annen type kriminalitet stjeler oppmerksomheten, og stjeler oppmerksomheten i veldig stor grad. Derfor tror jeg det blir viktig for oss igjen å legge føringer for hvilke ønsker vi har når det gjelder å nå våre egne mål i forhold til å bekjempe hvitsnippforbrytelser. Som representanten Storberget også var inne på, er det her svært store beløp som unndras årlig. Jeg er også fullt ut enig med dem som har sagt at investeringer i forbindelse med denne typen bekjempelse på en måte er selvfinansierende. Det tror jeg er et godt poeng. Det er etter mitt skjønn en slags parallell til trafikksikkerhetsbekjempelse: Gjør du handlinger her som fører til at midler kan beskattes, vil det igjen gi en effekt tilbake som vi kan bruke til andre typer bekjempelse. Hvis man skulle prøve å oppsummere hva som er det viktigste her, tror jeg svaret til syvende og sist er ressursene som vi stiller til rådighet for verktøyet som forestår bekjempelsen, det er lovverket de har å forholde seg til, og det er ikke minst hvordan gjerningsmennene, de som ønsker å benytte seg av disse smutthullene, oppfatter at lovverket er: Synes de at norske strafferammer og norsk straff er komfortable? Da har vi en utfordring sånn sett. Jeg tror vi må ha fokus på alle disse tingene hvis vi skal lykkes. Til syvende og sist er det holdningen til den enkelte av oss, holdningen vår som enkeltmennesker, som sier noe om hvorvidt vi lar dette vokse fram, eller om vi ikke lar det vokse fram. Det svaret finner den enkelte i seg selv.",Fremskrittspartiet,2005-02-17
1,"Denne saken utvikler seg mer og mer som en farse, hvis ikke den har vært det hele tiden – og kanskje særlig formiddagens mageplask har jo bekreftet det. Når man nå hører statsråd Dåvøy, som bruker hele sitt innlegg på en utmerket måte til å forklare hvorfor det som Stortinget senere i dag kommer til å vedta, ikke burde bli vedtatt, er jo farsen komplett. For det er jo helt umulig å forstå hvordan Regjeringen kan stille seg bak det, eller i hvert fall akseptere et nederlag, når statsråden faktisk argumenterer utelukkende for det andre alternativet og ikke det som senere kommer til å bli vedtatt. Det viser at denne saken er en farse fra start til mål. Det viser jo også synes jeg, at hele prosjektet og hele ideen IT Fornebu ikke burde bli realisert. Og det er i grunnen det mitt spørsmål til statsråden gjelder. I proposisjonen argumenteres det for hvorfor det ikke finnes økonomi i prosjektet. Det prosjektet som her vil bli vedtatt, finnes det overhodet ikke økonomi i, og det som Regjeringen anbefaler, finnes det så vidt en liten plussmargin i. Og hvis det da viser seg at det faktisk går sånn at det ikke er økonomi i dette, går mitt spørsmål til statsråden på følgende: Da har ikke staten lenger noen mulighet til å styre prosjektet, hvis jeg har forstått dette rett – det vil jeg gjerne få bekreftet. Det betyr altså at de som står bak Technoport-prosjektet, har muligheten i prinsippet til å gjøre hva de vil, med eiendommen. Det betyr at man har muligheten, hvis det ikke er økonomi i det prosjektet Stortinget skal vedta, til eventuelt å bygge ut eller selge til et kjøpesenter; man kan bygge nye boliger – man kan i grunnen i prinsippet gjøre akkurat hva man vil, for staten har da lagt 260 mill. kr i en pott som staten ikke har kontroll på. Da vil det i prinsippet være de private investorene som styrer utviklingen. Og hvis det i verste fall går som departementet har antydet, nemlig at her fins det ikke penger, det fins ikke rentabilitet i prosjektet, står det altså fritt for Fred. Olsen og hans kumpaner å gjøre hva de vil med området, og staten har i realiteten bare vært fødselshjelper med 260 mill. kr i eksklusiv bostøtte til landets rikeste menn og kvinner.",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-07
1,"Jeg takker for svaret. Det er en del ting vi vet om grunnforholdene i det området ved Trondheimsfjorden hvor Malvik kommune ligger. I stor grad snakker vi om det som under istiden var havbunn, og som kan karakteriseres som leirsuppe. Også små masseforflytninger kan utløse katastrofer. Og selv om det ikke hadde noe med veiarbeid å gjøre, hadde vi et tilfelle i Rissa på 1970-tallet. Mitt spørsmål er: Påhviler det ikke Vegvesenet i slike områder et spesielt ansvar i forhold til grunnundersøkelser i forkant? Veibyggingen kan være en medvirkende årsak, men ansvarsforholdene kan være vanskelige å kartlegge i etterkant. Er det ikke bedre å forebygge og ta kostnadene ved det, enn å være nødt til å reparere i etterkant?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-08
0,"Jeg takker statsråden for svaret, og er enig i at en dialog og felles forvaltning av disse havområdene er helt nødvendig og av avgjørende betydning. Men på veien dit tror jeg man er nødt til å innføre noen tiltak. Man har muligheter for kontrollpunkt i Barentshavet. Man har muligheten til å innføre landingsnekt, man kan inndra lisens, man kan styrke Kystvakten og ikke bare byråkratiet og Fiskeridirektoratet, og man kan ha kontrollører om bord. Man har en rekke muligheter dersom man ønsker det – foruten den dialogen med andre parter, for det tror jeg kommer til å bli viktig. Som statsråden var inne på, gir vel Havrettstraktaten muligheter for omlastingsfartøy til å gå inn i de ulike økonomiske sonene. Ser man på det som har vært gjort lenger sør når det gjelder fiske av tunfisk, har man der innført en felles kontrollordning på lik linje med den som man har for fiskefartøy. Vil statsråden jobbe aktivt for også å innføre en slik ordning i Barentshavet, og når kan man forvente en løsning?",Fremskrittspartiet,2006-02-01
0,"Innst. S. nr. 225 for 1998-99, som vi har til behandling i dag, føyer seg inn i en rekke med lignende saker som vi har hatt i år. Jeg kunne egentlig bare ha tatt fram manuskriptet mitt fra alle de andre bompengeinnkrevingssakene vi har hatt tidligere i år, og gjentatt det. Det ser dessverre ut til at denne regjeringen ønsker å bli kjent på samferdselssektoren som den regjeringen som skattla bilistene mest. Jeg har i alle år trodd at Arbeiderpartiet var bilistenes store skrekk, men må nå innrømme at denne samferdselsministeren og den forrige fra samme regjering nå går Arbeiderpartiet en høy gang! Her går man nå inn for ytterligere en økning i antall bommer rundt Kristiansand. Tre nye bomstasjoner setter man her opp, og det til og med på strekninger hvor bilistene ikke kommer til å benytte den nye vegstrekningen. Fremskrittspartiet har vært imot bompengeinnkrevingen i Kristiansand og ønsker ikke en utvidelse nå heller. Jeg vil her, som i alle de andre sakene, henvise til at bilistene innbetaler hele 38 milliarder kr i bilavgifter, mens statens utgifter til drift, vedlikehold og veiinvesteringer er kun 9,6 milliarder kr. I tillegg ønsker flertallet i dag også å ilegge brukerne av fergen mellom Hareid og Sulesund bompenger for å finansiere utbedring av trafikkforholdene i Hareid sentrum. Fremskrittspartiet er helt enig i at trafikkforholdene i Hareid sentrum bør ordnes, men vi er av den formening at dette er et statlig ansvar, og det skal da gå over samferdselsbudsjettet. Videre er det med stor skuffelse jeg ser at departementet allerede fra høsten 1999 vil legge til rette for en gebyrordning ved bruk av piggdekk. Fremskrittspartiet var som kjent imot innføringen av avgift ved bruk av piggdekk. Jeg vil henvise til Innst. O. nr. 6 for 1997-98. Det ser dessverre ut til å være denne regjeringens målsetting å legge alle slags avgifter og tvang på bilbrukerne. Det er da jeg spør: Kunne ikke samferdselsministeren og alle hans folk først gå inn og se hva de selv kan bidra med, istedenfor å legge alle byrdene på bilistene? Når blir gater vasket og rengjort? Går jeg fra Drammensveien og hit til Stortinget, drukner jeg i støv og møkk hver gang en lastebil passerer. Er piggdekkbrukerne skyld i det? Blir trafikklysene stilt inn slik at vi får en sammenhengende grønn bølge når vi kjører? Jeg merker i hvert fall veldig lite til det. Hva med avgiftslettelse for nye biler? Norge har vel Vest-Europas eldste og mest forurensende bilpark. Dette er bare noen eksempler, men jeg har ikke store forhåpninger om at noe av dette blir rettet opp. Det ser ut til at det isteden er enklere å pålegge en ny avgift.",Fremskrittspartiet,1999-06-17
1,"Bare en kort merknad til representanten Hans Olav Syversen. Når jeg hører Kristelig Folkeparti snakke, får jeg ofte inntrykk av at Norge har en semiautoritær tilnærming til hva en familie er. Da spør jeg meg selv om Kristelig Folkeparti virkelig mener det. I min verden har familier aldri hatt større frihet enn de har i dag. Er virkelig Kristelig Folkeparti uenig i det? Med full barnehagedekning, med den muligheten begge foreldrene i en familie har til å jobbe og likevel få barn, kan jeg ikke skjønne at norske familier er ufri. I den grad noen norske familier har vært ufri de siste årene, er det fordi staten ikke har gitt dem lov til å kalle seg eller være en familie. Er det noen som opererer med en oppskrift på hva en kjernefamilie er her i landet, er det mer enn noen andre Kristelig Folkeparti, som – om de hadde fått gjennomført sin politikk – ikke hadde latt alle familier i Norge være en familie.",Sosialistisk Venstreparti,2012-12-13
0,"Dette er bare vill gjetning, men i motsetning til de andre på talerstolen i denne saken, som jeg antar ikke har spilt poker, har jeg faktisk spilt – og spiller – poker, noe jeg slett ikke er alene om. Rundt 8 pst. av befolkningen, altså over 350 000 nordmenn, spiller poker aktivt, enten på nett, i utlandet eller i uformelle pokerlag i kjellerstua. I år hadde jeg gleden av å delta i norgesmesterskapet i freeroll her i Oslo. Der var det omtrent 1 000 deltakere. Det viser at interessen for dette er enorm, når så mange velger å delta på et gratis arrangement. I årevis har det imidlertid vært straffbart med pokerspill på norsk jord, og Norge og Albania er i dag de eneste landene i Europa som forbyr folk å spille poker med pengepremier. Tatt i betraktning den høye andelen av pokerspillere i Norge skjønner man at lovverket er avleggs og trenger fornying. Tiden er inne for å legalisere poker og la de aktive spillerne få lov til å drive lovlig i Norge, noe som vi i dag har muligheten til å bidra til ved å liberalisere regelverket som omhandler private pokerlag. Dette er en regelendring som skulle vært på plass for lenge siden, men jeg registrerer at motstanden mot dette fortsatt er til stede, og at argumentene bl.a. er frykten for spilleavhengighet. Mennesker i Norge kan i dag spille vekk en god del penger på tilbud i regi av Norsk Tipping, men får altså ikke muligheten til å spille poker om penger. Dette henger ikke på greip. Ferdighetsspill som poker er ulovlig, mens flere av spillene til Norsk Tipping har flere titalls millioner kroner i potten, bokstavelig talt: Lotto, bingo, rulett og rene lykkespill. Men lykkespill er tydeligvis uproblematisk for bl.a. representantene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, for hvis spilleren taper, går pengene til Norsk Tipping, som igjen får dele dem ut til gode formål som disse representantene kan være med og ta æren for. På telefonen min har jeg Norsk Tipping-appen. Her kan jeg bestemme beløpsgrensene for hva jeg vil satse hos Norsk Tipping. Beløpsgrensene er altså 40 000 kr per dag, de er 100 000 kr per uke og 300 000 kr per måned. De har vært uforandret i årevis, uten at de politikerne som nå har tatt til orde for spilleavhengighet, har brydd seg nevneverdig om det. Representantene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har altså ingen problemer med dette, for frykten for spilleavhengighet er fraværende så lenge Norsk Tipping og staten markedsfører det og får en del av kaken, men å tillate at en vennegjeng skal kunne kose seg med poker en fredagskveld, hvor de maksimalt kan tape 1 000 kr, er uansvarlig.",Fremskrittspartiet,2014-12-10
1,"Før flere talere hiver seg på til de største, retoriske høyder, vil jeg be flertallet om at denne saken blir vedlagt protokollen. Det er fordi jeg mener at det er mange viktige og vesentlige problemstillinger som tas opp i forslaget, men at det også er noen avveininger som bør gjøres. Det jeg synes er vanskelig i denne diskusjonen, er ikke å være enige om at læreren er den viktigste for elevenes læring og hvor viktig det er med kompetanse og kvalitet i lærerutdanningen, i etter- og videreutdanningen og hele veien i skoleutviklingen, men å bli enige om hva det betyr at det er kommunene som er skoleeiere, som har arbeidsgiveransvar, og hvor stor andel av ansvaret som skal ligge på dem og hvor mye ansvar vi skal ta på statens hånd. Jeg er helt sikker på at det blir en mye bedre skole hvis alle kommuner er seg sitt ansvar bevisst hver eneste dag når det gjelder hvordan de skal utvikle skolen. Men slik vår modell er lagt opp, kan ikke staten frata dem ansvaret for kompetanseutvikling for lærerne. Vi har satt i gang veldig mange tiltak når det gjelder hvordan vi skal sikre at vi har gode og kompetente lærere. Vi har gjennom forskrift til opplæringsloven kapittel 14 gitt et forslag om å innføre krav om relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. Endringen vil innebære at kravet om 60 relevante studiepoeng gjennomføres for å undervise i de fleste fag på videregående skole. Det samme poengkravet vil gjelde for undervisning i norsk/samisk, matematikk og engelsk på ungdomsskolen. For de fleste andre fag i ungdomsskolen og i norsk/samisk og matematikk på barnetrinnet blir kravet 30 studiepoeng. Slik vil vi sørge for at skoleeier tilsetter lærere med høy kompetanse for å møte framtidens krav. Grunnen til at jeg ikke har gått lenger enn det, er at man må gjøre noen avveininger om hvordan man skal klare å realisere de kompetansekravene man innstiller hele veien. Vi har gjennomført en ny grunnskolelærerutdanning fra 1.–7. og 5.–10., som sørger for at nyutdannede lærere vil ha kompetanse til å følge opp de nye kravene. Vi har også et omfattende program for videre- og etterutdanning. Dersom midlertidig ansatte har et ønske om å bli lærere, må de følge normale eller tilpassede utdanningsløp i dag for lærerutdanning. Jeg vil påpeke at det er ledig kapasitet på veldig mange utdanningsinstitusjoner rundt omkring i Distrikts-Norge som burde tilsi at man kunne få til det når skoleeier, dvs. kommunene, er opptatt av å få til gode løsninger der rektorer, lærere og skoleeiere blir enige med de lærerne som ikke har nødvendig kompetanse, om hvordan de kan få påfyll. Vi har et omfattende arbeid gående for å rekruttere flere lærere, og det er veldig vellykket. Det er et samarbeid med partene som vi kaller for GNIST. Det har så langt sørget for at vi har rekruttert 50 pst. flere søkere til lærerstudiene enn vi gjorde i 2008. Det henger selvfølgelig sammen med denne kampanjen, men jeg tror også det henger sammen med at bevisstheten rundt hvilken forskjell man kan gjøre for andre menneskers liv hvis man er en god lærer, er blitt mye større. Den positive holdningen til skolen har også blitt mye større. Vi har også et omfattende spleiselag når det gjelder videreutdanning av lærere. Kunnskapsdepartementet, KS og lærerorganisasjonene har blitt enige om at staten skal dekke 50 pst. fordi lærerne er en helt spesielt viktig yrkesgruppe for oss. Vi dekker 50 pst. av kostnadene ved videreutdanning. Kommunene dekker 25 pst., og lærerne selv dekker 25 pst. I inneværende år betyr det at 1 850 lærere deltar på videreutdanningsprogram. Jeg mener at det bør være mange flere. Jeg oppfordrer kommunene til å bruke det. Når jeg går gjennom listen over hvilke kommuner som bruker tilbudet og ikke, er det veldig varierende. Det er 152 av kommunene som ikke benytter seg av dette tilbudet. En tredjedel av dem er styrt av Høyre. Så hvis det er noen som har noen gode kontakter i Høyre her, vil jeg foreslå at de sender noen signaler ut om det, og så skal vi gjøre det til de rød-grønne. Jeg mener at det er en meget god «deal» for kommunene. Jeg kan ikke forstå at noen kan tro at det blir et voldsomt rush til videreutdanning hvis man endrer kommunenes andel fra 25 til 20. Her er det kommunenes ansvar for kompetansen som er det viktige.",Sosialistisk Venstreparti,2012-10-09
0,"Jeg har hatt gleden av å diskutere justispolitikk med Arbeiderpartiet i 14 år. Som jeg sa i stad, er de like forutsigbare nå som de var den gangen. Det minner ofte om en behandlingsmetode man brukte i gamle dager, nemlig årelating. Du blir ikke noe bedre selv, men for den som utfører behandlingen, virker det som at man lykkes. Atter en gang oppfatter jeg at man fokuserer på løsninger som er rimelige og billige, og som utad viser en form for symbolsk handlekraft. Det er ikke det det handler om. Det det handler om, er at man har et helt sett av regler som kan brukes, slik at man kan gjøre noe med dem som begår de mest alvorlige kriminelle handlingene, og sørge for at man har fengselsplasser nok. Arbeiderpartiet satt i regjering og ledet regjeringen i åtte år. Løste de problemet? Helt åpenbart ikke. Men erkjennelsen av det i dag handler om alt annet. Vi hører man snakker om at jo, man satset på bygging av fengsel i Agder. Hvor er det budsjettforslaget? Hvor er det fremmet forslag fra regjeringen da man satt i regjering forrige gang, om å bygge fengsel i Agder? Jeg har ikke sett et sånt forslag. Så hører jeg at man snakker om Telemark og er bekymret for Fyresdal. Det har jeg full respekt for og forståelse for. Samtidig er det vel et faktum at dagens regjering planlegger å bygge oppimot 100 nye plasser i Skien fengsel. Det er i hvert fall sånn som jeg har sett det. At det er dårlig, tar jeg til etterretning – jeg registrerer iallfall at man ikke fokuserer noe særlig på det. Men greit nok. Så hørte jeg komiteens leder si at man kan ikke fengsle seg bort fra problemene. Selvfølgelig kan man det, men det er ingen som ønsker det. Det er overhodet ingen som ønsker det. Man kan også fjerne kriminaliteten – ved å oppheve straffeloven. Da har man løst det. Men jeg tror ikke det blir noe koselig her etterpå. Jeg tror ikke jeg ønsker å være her. Men selvfølgelig finnes det ulike politiske løsninger på ulike politiske problemer. Det gode med vårt system er at det er et system som balanserer reaksjon opp mot den handlingen som den enkelte har begått. Og for vår del, når jeg ser forslaget om å slippe folk tidligere løs igjen mens de soner, synes vi det er en dårlig løsning, først og fremst fordi det tråkker på ofrene. Det tråkker på dem som er ofre for den samme kriminaliteten som har gjort at noen er dømt. Det andre er at når en domstol har utmålt en straff, synes i hvert fall noen av oss at det er greit at man faktisk sitter der den tiden man er idømt. Alt annet er å gi en form for rabatt, som tråkker på ofrene, fordi man må finne en løsning på noe man ikke evner å løse ellers. Da lager man særordninger. Ingen har vel gjort dette i større grad enn Arbeiderpartiet. Jeg skal ikke nevne navn, men det finnes en stortingsrepresentant i dette huset som antakeligvis er verdensmester i strafferabatt. Så kan Arbeiderpartiet si at ja, vi etablerer nå 179 nye plasser. Jeg vil si at det er kreativ bokføring. Jeg vil si at det er atter en symbolsk løsning fra Arbeiderpartiet uten substans. La meg gjenta det som representanten Elvenes sa i stad – det er nesten fristende å gjøre som ham, men jeg har like dårlig sangstemme, så jeg skal la det være – Arbeiderpartiet er kreative, men løsningene er altså ikke til stede.",Fremskrittspartiet,2015-06-08
0,"Senterpartiet avholdt sist helg sitt landsmøte. På det landsmøtet vedtok man at man skulle øke selvforsyningsgraden av mat. Dette er spenstig, det er spennende, og det viser at partiet mangler fullstendig virkelighetsforståelse. Jeg skal begrunne det på følgende måte: Norge eksporterer i dag 37 millioner måltider mat hver dag. Hvis ikke dét er å være selvforsynt med mat, så vet ikke jeg. Norge gjør nok sin del på det feltet. Og forhåpentligvis vil dette, slik det ser ut nå, fortsette å øke, men da må vi sørge for å legge forholdene til rette for det. Fisk er også mat. Ja, ikke bare er det mat, det er også sunn mat. Fisk har veldig mange gode egenskaper som bl.a. kjøtt ikke har. Den 22. februar hadde vi en lengre debatt i Stortinget som dreide seg om framtidsutsiktene og mulighetene for norsk oppdrettsnæring. Det var en debatt knyttet til fiskeriministerens redegjørelse 17. februar, en redegjørelse som jeg vil gi statsråden honnør for. Den viste at man faktisk er interessert i denne næringen på en slik måte at man skal få mulighet til å utvikle seg videre, men samtidig også på en slik måte at man påpeker at næringen har utfordringer, den har utfordringer som vi er nødt til å finne en løsning på. Men jeg må dessverre si at når jeg ser på de forslagene som Kristelig Folkeparti har fremmet her knyttet til lukkede anlegg, må jeg stille spørsmålet: Hvor skal man hente arealet fra? En merd kan i dag være inntil 40 meter dyp, og den har en betydelig omkrets. Hvis man skal ta den opp på land, snakker vi nærmest om en fotballbanes størrelse. Når man ganger dette med åtte-ti merder, og skal legge disse ved siden av hverandre – ja, så er det helt åpenbart at vi har en del utfordringer på gang. Men det skjer mange spennende prosjekter der ute. Et av prosjektene er bl.a. å legge et settefiskopplegg inn i en tunnel, med full rensing. Det er også forslag til hvordan en skal klare å holde fisken litt lenger på land før man setter den ut i sjøen, for å få ned antall døgn som fisken står i sjøen, med tanke på lus, bedre planlegging etc. I stedet for at man nærmest utelukkende går til piskvarianten, som Kristelig Folkeparti her legger opp til, bør man også se på andre ting, som f.eks. større muligheter for å gi forsøkskonsesjoner innenfor matfiskproduksjonen, for å kunne se på alternative måter å gjøre det på: Det kan være settefiskanlegg, det kan være det å ha det på land – altså mange forskjellige måter. For jeg tror at i den situasjonen vi står i, så kommer næringen selv til å komme med en rekke tiltak og forslag om hvordan vi kan bli bedre og hvordan vi kan dempe de konfliktene som vi i dag har i nærmiljøet. For det må vi gjøre noe med. Sist uke kunne vi lese i Sunnmørsposten at Bringsvor Laks nå har solgt sin virksomhet. De orket rett og slett ikke mer av byråkratiet. Det var stadige pålegg som man fikk tredd ned over hodet. Det sto å lese i Sunnmørsposten sist uke. Det bringer meg over til Gullestad-utvalgets innstilling. En del av det som ligger der, setter disse små aktørene i en skvis dersom vi bare går inn for de tiltakene som er gjort der. Derfor har undertegnede og Fremskrittspartiet sagt at vi i hvert fall må sørge for å få på plass en konsekvensutredning før vi går til implementering av det som ligger i Gullestad-utvalgets innstilling. Vi må også ta inn over oss at andelen rømt fisk de siste årene har gått betydelig ned. Det er blitt færre fisk som rømmer. Så kan vi selvfølgelig også takke Vårherre for at den rømmingen som skjedde oppe på Hitra, skjedde på en tid og med en fisk av en størrelse som gjør at det forhåpentligvis får liten betydning for elven. Det får vi alle sammen krysse fingrene for. Også når det gjelder lus, er det helt åpenbart at vi har en stor utfordring, og da må vi sørge for at det blir forsket, både på vaksine og på forskjellige typer behandling. Jeg har nettopp hatt møte med et firma som ser på én måte å gjøre det på, nemlig varmebehandling for å få lusa til å slippe. Det er fantastisk mye spennende som skjer der ute. Men la oss ta oss tid, la oss ikke forhaste oss og gå inn i noe som vi ikke ser konsekvensen av. Og la oss få en konsekvensutredning, så skal vi komme godt i mål.",Fremskrittspartiet,2011-03-21
0,"La meg først si at jeg synes det er bra at vi registrerer en inntektsvekst i 2012. Jeg synes det er bra når selvstendig næringsdrivende lykkes. Samtidig skal vi ha med oss at 2011, som er sammenligningsgrunnlaget, ble et dårlig år, som representanten også var inne på, med inntektsreduksjon på grunn av sviktende avlinger, og som følge av en regnskapsteknisk omlegging på grunn av samvirkeloven og føring av etterbetalinger. Mange av de politiske rammevilkårene for bøndene legges innenfor rammen av jordbruksavtalen. Vi er i departementet i gang med forberedelsene til vårens forhandlinger, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på hvordan vi vil prioritere bruken av virkemidler. Men det går fram av regjeringens politiske plattform at vi skal legge vekt på forutsigbarhet og reformer som skal gi økt lønnsomhet. Vi skal legge til rette for økt produksjon og prioritere heltidsbonden sterkere. Jeg vil gå gjennom tilskuddsordningene for å målrette dem bedre og prioritere ordninger som kommer bonden direkte til gode. Jeg vil se på investeringsvirkemidlene med sikte på rekruttering, og jeg vil gjennomgå og fjerne unødvendige hindringer for effektiv drift. Jeg vil også vurdere tiltak som kan bidra til reduserte kostnader i produksjonen. Det kan f.eks. være gjennom økt produksjon som utnytter utstyret bedre, eller gjennom veiledning. Det er jo forskjellen mellom brutto inntekter og kostnader bonden lever av. Lavere kostnader vil også øke konkurransekraften og bidra til at norske produsenter lettere kan konkurrere med den økende importen. Da vil også enhetskostnadene bli lavere. Og som representanten Storberget refererer til i spørsmålet, er det mange forhold i inntektsdannelsen som den enkelte bonde rår over selv. Effektivitetsframgangen må fortsette. Jordkvaliteten og arealproduktiviteten må bedres. Brukets ressurser og teknologien må utnyttes på en bedre måte. Sånn er det i alle næringer. Det er kontinuerlig forbedringsarbeid for å bedre den økonomiske bunnlinjen. Og spredningen i resultat for like bruk i NILFs driftsgranskinger viser at det fortsatt er mye å hente i profesjonalisering av driften. Jeg ser fram til forhandlingene og til arbeidet med å modernisere politikken.",Fremskrittspartiet,2013-12-18
0,"I valgkampen i 1997 utnevnte statsråden seg selv som de små og mellomstore bedrifters beste venn. Jeg tror nok frem til nå at mange av disse bedriftsledere i hundretusener av små og mellomstore bedrifter har blitt ganske skuffet. Det har i realiteten ikke skjedd noe særlig som har bedret deres tøffe hverdag. Så til dette ambisiøse programmet med en tidsramme på to år: Ville det ikke vært bedre for statsråden og departementet å kunne legge frem konkrete resultater i forkant av stortingsvalget i 2001, slik at disse hundretusener av bedriftsledere vet om de fortsatt skal stemme på regjeringspartiene eller velge andre partier, på bakgrunn av det resultatet som er oppnådd på dette området?",Fremskrittspartiet,2000-02-23
0,"Jeg registrerer at statsråden prøver å vektlegge viktigheten av dialog, at man visstnok har tatt selvkritikk, og at UDI har fått beskjed om å opptre litt mer i dialog med de kommunene som berøres ved opprettelse av asylmottak. Men jeg kan vanskelig se at UDI gjør dette. Bare for å ta et eksempel – et helt nytt, ferskt eksempel – fra Skrålsvik på Senja i Troms, Tranøy kommune, for øvrig styrt av samme partiet som statsråden tilhører. Der hadde man hatt en dialog og sagt at man var villig til å ta imot 40 asylsøkere, men til tross for det velger UDI å gå inn og overstyre. De oppretter et mottak med 100 plasser i en bygd hvor det bor 90 mennesker. Det blir altså flere asylsøkere i denne bygda enn det er faste innbyggere. Det er klart at det vil få store konsekvenser for denne kommunen og for denne bygda. Mener statsråden at dette er å opptre i dialog med kommunene og ha respekt for de avgjørelsene man fatter der, eller tar man selvkritikk når det gjelder håndteringen av opprettelse av asylmottak på Skrålsvik?",Fremskrittspartiet,2008-11-25
1,"Som Solvik-Olsen veldig godt vet, bygger regjeringens klimapolitikk på klimaforliket. Det sto seks av Stortingets partier bak – alle unntatt Fremskrittspartiet. I det klimaforliket er det satt en grense for hvor mye utslipp vi skal ha i 2020. Det er formulert på ulike måter, men det er et tak, og det er et tak som det er vanskelig å nå gitt dagens situasjon. Da blir det problematisk at det eneste Fremskrittspartiet konstant framfører, er prosjekter som vil gi nye utslipp, uten samtidig på noen måte å komme med forslag til hvordan man kan redusere drastisk utslippene på andre områder. Hvis vi skulle tillate økte utslipp f.eks. fra industrien, ville vi måtte redusere tilsvarende på samferdsel eller på olje eller på energibruk i bygg eller på noen av de andre utslippskildene. Vi kan ikke bare legge oss på en politikk som på samtlige områder vil øke utslippene. Da når vi ikke klimaforliket, og Norge bidrar overhodet ikke til den store internasjonale dugnaden det er å redusere faren for oppvarming av jorda.",Sosialistisk Venstreparti,2011-03-09
0,"Jeg takker for et godt svar, men det skulle nær sagt bare mangle at ikke statsråden ville sørge for at Stortingets vedtak ble oppfylt, og nå har jeg fått klarhet i at statsråden også mener at den ordningen som Bradbenken er i Argentum-selskapet, er i strid med Stortingets vedtak. I høringen da statsråden ble utfordret på dette, sa statsråden at dette ikke er godkjent av departementet, men han sier følgende: «Jeg vil vel heller si at vi har levd med at Argentum har hatt en slik ordning, og ikke tatt initiativ til å gjøre noe.» Er statsråden enig i at han har vært altfor passiv i dette spørsmålet?",Fremskrittspartiet,2011-03-21
0,"Jeg er glad for at det sitatet Jens Stoltenberg valgte å bruke, er fra 1997. Det var før vi hadde disse nye typer regjeringer som ikke velger side. Tidligere har man hatt mindretallsregjeringer av Arbeiderpartiet, men da har ingen vært i tvil om hvilke partier som har vært den faste forankringen i Stortinget, og som har gitt ryggdekning for noe fastere styring. Høyre og Fremskrittspartiet har da vært i opposisjon. Det har vært relativt avklarte forhold. Etter først sentrumsregjeringen og nå Samarbeidsregjeringen er det blitt helt nye situasjoner, hvor man på deler av politikken samarbeider den ene veien, og på andre deler den andre veien og på helt sentrale ting. For øvrig har jeg også sagt flere ganger at etter en lang periode med mindretallsregjeringer vokser behovet for en fast flertallsregjering, og jeg vil også legge til, som jeg har gjort i mange intervjuer, at kanskje etter en lang periode med flertallsregjeringer kan også en mindretallsregjering være fornuftig igjen. Det er ikke én løsning. Så til det at vi endrer oppfatning. Vi endrer oppfatning ettersom omstendighetene endrer seg, bl.a. på statlig eierskap. I gamle dager ville vi selge statsaksjer for å få råd til å bygge veier, broer, sykehus og sykehjem. Det trenger vi ikke nå, for hvis vi selger statsaksjer, kjøper vi aksjer i utlandet isteden, og det er ikke noe fornuftig.",Fremskrittspartiet,2003-10-06
1,"Jeg vil først si at jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at statsråden ikke kan anslå omtrent hva man forventer til neste år når det gjelder aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Det er jo det som bestemmer kostnadene totalt. Det at man nærmest antyder her at det blir ren gjetning hvor mange som blir behandlet, kan ikke være en akseptabel tilnærming fra en statsråd. Det som jeg er opptatt av og setter spørsmålstegn ved, er nettopp inndelingen av helseregioner. Gjennom de utspillene som statsråden har hatt, er det skapt usikkerhet om den framtidige strukturen knyttet til helseregionene og hva statsråden egentlig har tenkt å foreta seg med det. Det er jo gjennom vedtak i Stortinget at man har fått dagens regioninndeling. Det pågår altså nå en omfattende debatt omkring kanskje en framtidig ny regioninndeling, ikke bare knyttet til helseforetakene, men også til andre aktiviteter. Kan statsråden forsikre at spørsmålet knyttet til regioninndelingen av helseforetakene vil bli brakt fram til Stortinget, slik at det vil være etter en forutgående debatt og eventuelle vedtak at man endrer en slik struktur?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-25
0,"Det er ikke bare småkraftprodusentene som fortviler over de skatteøkningene som Regjeringen har foreslått. Også kommunene mister mange kraftkroner. Det skal overføres ca. 15 milliarder kr fra kommunene til staten – i alle fall er det det som ligger inne i forslaget. På Sørlandet brukes uttrykk som statlig plyndring og ran av kraftkommunene om Regjeringens skatteskjerpelser for 2008. Agder Energi f.eks. vil få redusert sitt overskudd med hele 1,8 milliarder kr, med de konsekvenser det vil få for kommunenes handlefrihet på Sørlandet. Hva vil statsråden egentlig gjøre for å stoppe denne åpenbart skattemessige – unnskyld uttrykket – galskapen som nå har rammet mange vannkraftprodusenter i Norge, og som fører til at vannkraftprosjekter i regi av Agder Energi på kanskje inntil 1 TWh blir lagt på is?",Fremskrittspartiet,2007-12-07
0,"Statsråden vil forholde seg til den avtalen som er inngått i Stortinget, og det vedtaket som Stortinget gjør. Så tror jeg vi skal la eventualiteter få lov til å ligge. Men det som iallfall er helt sikkert, og som opptar meg svært mye, er at jeg vil sørge for at mange som i dag står utenfor arbeidslivet, får en nærmere tilknytning til arbeidslivet. I dag er det dessverre sånn at mange med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Da er det også viktig å sørge for at man får flere av dem inn i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet, det å kunne tjene sine egne penger, vil være den beste forutsetning for å kunne forhindre fattigdom for både foreldre og ikke minst deres barn.",Fremskrittspartiet,2013-11-26
1,"Nå begynner jeg virkelig å glede meg til valgkampen. For dette er et forslag som er kjempet fram av elever, lærere og foreldre i skolen som ønsker å prøve ut hvordan det er å få økt lærertetthet. Vi har valgt ut halvparten av de 30 prosentene av ungdomsskolene som har flere enn 20 elever per lærer, ut fra hvilke det er som har lavere enn snitt i grunnskolepoeng, og da treffer vi ganske godt. Da skal vi høste erfaringer med hvordan det er å få til bedre lærertetthet. De som har skoen på, er hellig overbevist om at det betyr at man kan jobbe mer praktisk og variert, at man kan følge opp elevene med mye bedre tilpasset opplæring, og at man kan få tilbake en del av de lærerne som har forlatt skolen. Så det gleder jeg meg virkelig til å diskutere med Høyre. Så har jeg et spørsmål til Høyre. Jeg ser at Høyre foreslår å redusere kommunenes egenandel når det gjelder videreutdanning, fra 25 pst. til 20 pst. Hvordan i all verden tror Høyre at det skal utløse 2 500 flere videreutdanningstimer?",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-27
1,"Jo, visst tar vi innover oss at vi sitter i regjering. Vi er veldig glad for at vi sitter i denne regjeringa, for vi tror at vi kan få til mer solidaritet, mer fredsarbeid og mer internasjonal utveksling når vi sitter i regjering. Jeg mener at replikken til representanten Vaksdal etter det jeg sa, burde være helt unødvendig. Vi støtter at vi skal være til stede i Afghanistan gjennom ISAF-styrkene. Det gjør vi fordi ISAF-styrkene har som formål å fremme stabilisering og støtte sivilbefolkninga mot de angrepene som ikke minst kommer fra krigsherrer som f.eks. Dostum i nordområdene. Det vi ikke støtter, er at vi skal delta i en krigføring ledet av USA. Men det gjør heller ikke Regjeringa. Regjeringa har trukket styrkene ut fra «Enduring Freedom», og det er vi glad for.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-09
0,"Et par ting på ett minutt. Jeg har merket meg det statsråden sa om behovsprøvd låneadgang. Men det er altså snakk om en videreføring, det er ikke snakk om en gjeninnføring. Det er jo det som ligger i Regjeringens fortolkning, at de nærmest forskutterer klarering gjennom Stortinget uten endring. Det er altså snakk om at vi viderefører en adgang som har vært der. Men jeg satser på at forsikringene holder, og at dette lar seg gjennomføre også fra skolestart for året 2003-2004. Men for å gå til det motsatte ytterpunkt: Det er altså nå et ønske om å se på en bedre differensiering når det gjelder utgifter til læremidler knyttet til linjen som eleven velger. Men i fortsettelsen av det: Hva er Regjeringens strategi når det gjelder å få ned de generelle kostnadene til læremidler? Hva gjør man rett og slett for å få trykt bøker billigere? Det går både på hvordan de trykkes – her har vi altså bokbransjeavtalen – og selvfølgelig på hvor ofte man skifter bøker.",Fremskrittspartiet,2003-06-11
1,"Hvert ord Sanner sier, kunne jeg gjort til mine egne – de er riktige alle sammen. Bare for å illustrere dette: Kl. 10 den 17. mai om kvelden, ringte Puleedevan, leder for De Tamilske Tigres fredssekretariat til oss. Vi kunne høre skyting i bakgrunnen. Han fortalte at han og lederen for LTTEs politiske avdeling, Nadesan, ville overgi seg til Det internasjonale Røde Kors, og spurte om vi kunne bidra til dette. Vi gav ham det rådet at han måtte heise det hvite flagget, skaffe en høyttaler så de kunne rope dette ut – for det var jo ingen andre i krigssonen – slik at dette kunne skje umiddelbart, og formidlet selvsagt ønsket både til Røde Kors, til amerikanerne og til Sri Lankas regjering. Fem timer etter var de begge døde. Norge har hatt en tett kontakt med dette hele tiden. Det viktigste vi kan gjøre, er å arbeide sammen med land som er sterkere og har mer muskler enn oss, som USA, EU og Japan. Og de kravene Sanner stiller, er helt riktige: umiddelbar adgang for det internasjonale samfunn, FN og Røde Kors til selve krigssonen for å kunne observere hva som sannsynligvis har foregått der. Men enda mye viktigere nå er umiddelbar adgang til alle de leirene hvor nesten 300 000 tamiler er. Husk, regjeringen sa det var 70 000 tamiler i det området – det viste seg å være nesten 300 000. Tallet var til og med høyere enn de anslagene som Tigrene og FN gav. Så regjeringen har altså bevisst og systematisk løyet på dette området. Nå må det gis adgang. Det er så langt nektet, men FN krever det, USA krever det, EU krever det, og vi krever det, og det må skje raskt, for det er i denne fasen folk kan bli likvidert uten lov og dom. Overgrep kan skje. Vi må ha en full registrering av alle menneskene som er der, og vi må ha fullt innsyn i hva som skjer i leirene. Det må være helt klart at hvis det internasjonale samfunn skal betale for leirer og for gjenoppbygging av alle de sosiale og humanitære behovene som kommer, må vi også ha innsyn.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-20
1,"No ivrar ikkje Regjeringa etter å overkøyre Konkurransetilsynet – på ingen måte. Vi behandlar kvar ankebehandlingssak som kjem inn på departementet sitt bord, for seg, går nøye inn i saka, og vi har 60 arbeidsdagar på oss til å gjere ei grundig vurdering. Og det som på ein måte er eit godt utgangspunkt for oss, er at vi har heile Konkurransetilsynet sitt arbeid med oss i det arbeidet. Men i tillegg til å gå gjennom dei vurderingane som Konkurransetilsynet har gjort – og som dei gjer på ein glimrande måte, la det ikkje vere tvil om det – skal vi altså sjå om det er andre omsyn som skulle ha vore vegne, eller også sjå på om vi støttar dei vurderingane som Konkurransetilsynet har gjort. Det har vi kome til, som eg sa, at vi ikkje har gjort i to saker. Dersom ein går inn og les – og det anbefaler eg representantane å gjere – både Konkurransetilsynet si vurdering og den faglege vurderinga til departementet, vil ein kunne sjå at det ikkje går an å tolke i alle fall Prior–Gilde-klagebehandlinga på nokon annan måte enn at den fusjonen måtte verte tillaten ut frå konkurransefaglege vilkår.",Sosialistisk Venstreparti,2007-02-01
0,"Det virker nå som om skolefritidsordningen er det viktigste for Arbeiderpartiet, altså at noen skal passe barna mens de har fri fra skolen. Jeg lurer på hvordan den eldre del av befolkningen, som aldri har vært i nærheten av disse goder, føler det når dette nå er det viktigste for Arbeiderpartiet. Det er helt fantastisk. Så spør Thorbjørn Jagland om hvordan vi har brukt makten. Vi har brukt den posisjonen vi har, til å delta i forhandlinger om statsbudsjettet. Vi har fått økt særfradraget for eldre igjen, som Jagland var den første til å foreslå å ta bort. Vi har fått styrket en del av kampen mot kriminaliteten. Men det er flere ting vi ikke er fornøyd med i budsjettet, og derfor er det ikke et felles budsjett vi har fremlagt sammen med Regjeringen. Vi har subsidiært gitt vår tilslutning til et endret opplegg fra Regjeringen som hindret en skatte- og avgiftsøkning. Når vi er opptatt av å hindre skatte- og avgiftsøkninger, er det fordi vi ikke vil ta knekken på arbeidsplassene med tyngende skatter og avgifter, for vi vil ikke ha en økning i arbeidsledigheten, som kan bli resultatet hvis man kveler nyskaping og bedriftene.",Fremskrittspartiet,1999-02-11
1,"Først har jeg lyst til å berømme Fremskrittspartiet for den avtalen som de klarte å få i havn, for der er det mye bra, og veldig mye som SV støtter, bl.a. i forhold til offer- og pårørendeomsorg, Barnas Hus, voldsbehandlingstiltak samt støtte til Stine Sofies Stiftelse og Stiftelsen Livet Etter Soning – og faktisk også mye annet. Men Fremskrittspartiet går inn for dramatiske kutt i alkoholavgiftene, og dette er viktig for oss. Samtidig påberoper Fremskrittspartiet seg å være det partiet som tar kriminaliteten mest på alvor, og det mener vi ikke henger på greip. I Finland satte man ned avgiften med 40 pst. i vår, og resultatet er ifølge alkoholforskningsinstituttet STAKES og politiet i Finland som følger: 20 pst. økning i alkoholforbruket ca. 600 flere alkoholrelaterte dødsfall pr. år 25 pst. økning i fyllekjøring 20 pst. økning i antall voldtekter 20 pst. økning i alkoholrelatert vold 35 pst. økning i pågangen til rusomsorgen i Helsinki Jeg spør: Er Fremskrittspartiet enig i at folk drikker mer hvis prisene senkes? Og: Vil Fremskrittspartiet likevel gå inn for en politikk som etter alle solemerker vil bidra til økt kriminalitet, flere ødelagte liv og flere dødsfall?",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-02
1,"Når vi var med på salg av SND Invest, var det fordi det ikke var noe strategisk instrument for staten for å drive næringsutvikling. Det var tilfeldige investeringer som i hovedsak ble gjort i sentrale strøk, og det er ikke noen god SV-politikk. Så til det som vi fikk som alternativ, den såkalte såkornordningen, 1 milliard kr som skal brukes til egenkapital i næringssvake områder. Det ble satt i gang et arbeid med dette på nyåret, og jeg har full tillit til at dagens næringsminister og dagens regjering får det på plass. Vi i SV har jevn dialog med Regjeringa om dette spørsmålet i og med at vi samarbeider om det, og sjøl om det er noen skjær i sjøen for å få det på plass, er jeg overbevist om at vi klarer å få dette til, og at dette kommer gode bedrifter og gode prosjekt i Distrikts-Norge til gode, slik at vi får etablert arbeidsplasser og får ny vekst i enkelte samfunn som trenger egenkapital.",Sosialistisk Venstreparti,2004-10-04
0,"Fremskrittspartiet deler interpellantens bekymring for grendeskolenes ve og vel, og i særdeleshet deres fremtid. Fremskrittspartiets hovedsvar er å gjøre noe med finansieringsordningen. Det tør være vel kjent at vi ønsker et statlig tilskudd, en statlig stykkprisfinansiering som følger eleven frem til den skolen som velges. Men innenfor dagens system, altså uten å endre på finansieringsopplegget, kan man allikevel gjøre en del. Kommunen kan selv, om et flertall ønsker det, fordele sine egne penger til skole etter et kommunalt stykkprissystem. Det er åpenbart behov for å avklare spørsmål knyttet til skoleskyss, det økonomiske ansvaret og det administrative ansvaret, slik denne regjeringen også har pekt på i sin egen tiltredelseserklæring. Hva nøler de etter? Hvorfor får vi ikke denne avklaringen knyttet til skoleskyssproblematikk, slik at alle pengene er på samme sted og man ikke lager regnestykker der man sparer i den ene kassen og påfører en annen kasse økte utgifter? Det er også slik at endringer i opplæringsloven, som f.eks. det at en rektor kan være rektor for flere skoler, kan være en hjelp til å bevare de minste skolene, også grendeskolene. Det er også slik at kommunestyrene selv kan legge inn egenverdi, knyttet til det at grendeskolen ofte er limet i grenda, i miljøet. Det er det faktisk kommuner som gjør. Jeg viser til kommunen Os i Hordaland, mitt eget hjemfylke, hvor flertallet i kommunestyret – der er også Høyre med i flertallet – klart har pekt på at de velger aktivt å opprettholde en del små skoler, selv om det faktisk er noe dyrere pengemessig å drive dem enn å slå dem sammen til et mindre antall. De har lagt inn en egenverdi på at disse skolene blir værende i de fire grendene det er snakk om. Det har flertallet uttrykt vilje til å betale litt ekstra for, fordi det er så verdifullt. Så skal jeg selvfølgelig til slutt vise til saken som kommer i Odelstinget litt senere, nemlig at når vi gjør det lettere for foreldre å velge skole, og når vi gjør det lettere for andre enn kommuner å etablere skoler, så kan det også bli et godt tilbud i grenda, selv om kommunen velger å fjerne den kommunale skolen i grenda.",Fremskrittspartiet,2003-05-27
1,"Nå sier statsråden at norskopplæring er viktig, og samtidig kutter hun i norskopplæring. Til budsjettet sier hun at jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Dette er SV helt enig i. Det vi gjør nå, går langsomt, det tar år. Det er dyrt, vi betaler årevis for folk på mottak. Det er passiviserende, og det er en umyndiggjøring og en stakkarsliggjøring av flyktningene. Det beste må være å bli bosatt raskt. Vi trenger en ny ordning, slik som SV har foreslått, og som vi utredet da vi satt i regjering. Hver kommune bosetter, og staten betaler. Det er helt nødvendig, fordi det er staten som gir opphold i Norge. Dessuten trenger vi en annen sjølbosettingsordning – i hvert fall å få utredet den – med unntak av noen pressområder som blir brukt som motargument hver eneste gang. Jeg har lyst til å spørre statsråden: Er ikke det viktigste nå at vi lykkes med god integrering, eller er det kommunal vetorett som er det viktigste?",Sosialistisk Venstreparti,2015-11-18
0,"Jeg føler behov for å tydeliggjøre forskjellen mellom Fremskrittspartiets økonomiske opplegg og det Regjeringen har for kommunene i 2010, for det hersker åpenbart en viss grad av tvil. La oss legge all tvil til side: Fremskrittspartiets forslag og opplegg for 2010 betyr en økning i forhold til Regjeringens opplegg for 2010 med et sted mellom 2,2 milliarder kr og 2,5 milliarder kr. Det er det korrekte tallet. Den uenigheten, eller misforståelsen, som eventuelt har oppstått, har bakgrunn i hvorvidt man skal regne fra tiltakspakken, altså etter at tiltakspakken ble innført, eller ikke. Vi legger tiltakspakken til grunn, i likhet med KS, slik de ønsker, og legger til 7,5 milliarder kr utover det. Det betyr summa summarum at vi har et opplegg hvor vi ønsker et sted mellom 2,2 og 2,5 milliarder kr utover Regjeringens opplegg.",Fremskrittspartiet,2009-06-17
0,"Som statsråden selv sier, er jo ikke dette noen ny utfordring. De som husker TRESS-90-katastrofen, vet jo at de systemene Nav nå opererer med, er arvet fra rikstrygdeverk og gamle Aetat, og skaper store problemer. Riksrevisjonen har jo til og med gått så langt at de har sagt at IKT-systemene er til hinder for å gjennomføre formålet med Nav-reformen, altså at en skal få bedre samordning, bedre effektivitet, bedre mulighet for kontroll og ikke minst en bedre oppfølging og riktigere oppfølging av de enkelte brukerne. Så er det jo slik som statsråden nå sier, at nå skal det ikke stå på penger for å få dette IKT-systemet på plass. Men det er ikke bare penger som trengs, det trengs også et politisk fokus. Denne regjeringen har sittet med makten siden 2005, og det har ikke vært tilstrekkelig politisk fokus, og det har ikke vært tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for å løse disse utfordringene fra den perioden. Hvorfor er det sånn at denne regjeringen har prioritert IKT-satsing så lavt at det fortsatt er slik at IKT-systemet er til hinder for gjennomføring av Nav-reformen?",Fremskrittspartiet,2011-03-30
1,"Jeg skal ikke hale ut debatten, men jeg følte behov for å komme med én kommentar og ett spørsmål til Erna Solberg. Alle vi som sitter i komiteen, skjønte at det som Jan Simonsen nå var oppe og sa fra talerstolen, var det som var intensjonen med forslaget. Så har alle sammen her i salen brukt tiden etterpå til å dysse ned akkurat dette budskapet som Jan Simonsen kom med. Hvis man leser hva flertallet sier og bruker som argument i innstillingen, ser man at de ikke bruker Erna Solbergs argument. De sier følgende: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser at dagens system har svakheter, og at det er en reell fare for at enkelte vil forsøke å utnytte mulighetene som ligger innen turistvisum. Samtidig mener flertallet at behandlingstiden for å få visum bør bli kortere. Det må etter flertallets syn være et mål å skape en ordning som på beste måte forhindrer misbruk, men som samtidig påser at ikke vanlige turister blir rammet. I denne sammenheng synes flertallet det kan være interessant å se på muligheter knyttet til den danske modellen med bankgarantier.» Det står altså ikke ett eneste ord her om liberalisering. Det står ikke ett eneste ord her om at vi ønsker at det skal bli lettere for flere mennesker å få visum. Det er derfor det er blitt en debatt i mediene. Det vil jeg gjerne understreke. Så hører jeg at Kristelig Folkeparti sier at de tenker selv. Det er selvfølgelig alltid foruroligende at et parti er nødt til å si at man tenker selv. Men la nå det være. Til diskusjonen om hva som ville skje hvis vi innførte den danske ordningen i Norge: Den danske ordningen tar utgangspunkt i at det er de landene det kommer flest asylsøkere fra, som man sperrer for. I Danmark er det 34 land. Hvis man skulle ta de landene det kom flest asylsøkere fra til Norge i 2004, er det Afghanistan og Somalia, og så er det Russland på tredjeplass. Russland står for en tredjedel av visumsøknadene til Norge. Hvis vi skulle innføre en garantiordning for dem, på samme måte som man har gjort i Danmark, ville det utløse et ramaskrik og være det endelige skuddet for baugen når det gjelder barentssamarbeid og annet samarbeid i nordområdene mellom Russland og Norge. Så det ser jeg på som helt uaktuelt, og det regner jeg med at også Erna Solberg tar med seg. Men jeg har et spørsmål til Erna Solberg til slutt, for hun sa at vi ikke vil gjøre noen store endringer før 2007, slik jeg forstod henne. Da er mitt spørsmål følgende: Du sier at det er vanskelig, for vi har ikke skikkelig oversikt over hvem det er som reiser ut. Men vi har jo oversikt over hvem det er som har søkt før og fått. Har vi ikke det? Vi må jo ha en oversikt over dem. Hvis vi ser på hvilke land det er som har store problemer, er det bl.a. Pakistan. Det er mange pakistanere som får avslag. Blant de pakistanerne er det mange som har venner og familie i Norge. Hvis man ser at de har fått visum før, hvorfor kan man da ikke innvilge dette? Er det ikke viktigere å være grei med én for mye enn å ramme for mange familier på denne måten?",Sosialistisk Venstreparti,2005-03-17
1,"Vi vil få eit godt grunnlag for å gjere nye vurderingar av ein utvida skuledag, for situasjonen er at vi har hatt for lite kunnskap om det før, og at vi no faktisk har det første omfattande forsøket i veldig mange ulike skular og kommunar, med ulik organisering. Det vil gi oss eit godt og tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere vidare utviding av skuledagen frå nasjonalt hald. Det er grunnlaget for forsøket. Det er gjennomført som det er sagt, og vi føler oss trygge på at vi vil vinne viktig ny kunnskap ved å ha gjennomført forsøket slik vi har gjort.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-30
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at hun nevner at det kanskje kommer noe til Oppland - vi får se. Nå er det slik at tapet av veikapitalen begynner å bli svært stort. Vi har så mange ulykker i Oppland, og kostnadene ved tap av veikapitalen og ulykkene er nå så store at hvis Stortinget eller Vegvesenet investerer 1 kr i planlagte veiprosjekter i Oppland, tror jeg at samfunnet får ti tilbake. Ser statsråden denne sammenhengen?",Fremskrittspartiet,2008-04-09
1,"Den første delen av denne debatten var preget av at Fremskrittspartiets representanter var såre over at utenriksministeren og jeg brukte tid på å kritisere deres alternative bistandspolitikk. Så holdt jeg et innlegg som var fullstendig fremskrittspartifritt, og når jeg vender blikket utover og begynner å snakke om Sudan, er de jammen meg såre for det også! Det er ingen her som har antydet – uansett hvor mye både Høglund og Myhre gjør det – at det er dere som har skylden for krigen i Sudan. Det er ikke der det ligger. Det vi kritiserer, er at dere vil hindre at Norge kan gjøre fornuftige skritt for å bidra til å bilegge den konflikten. De sørsudanesiske lederne har erklært at Norge er en strategisk partner i deres arbeid. De nordsudanesiske lederne setter veldig stor pris på hva vi gjør på oljesiden. Og, ærlig talt, utenriksminister Clinton ser på vår utenriksminister som en av sine nærmeste samarbeidspartnere i Sudan-politikken. Så USA vektlegger det vi gjør. Mitt poeng er at denne rollen kunne Norge ikke ha spilt hvis ikke det hadde vært for at Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp hadde drevet bistand i disse landene lenge, og hvis ikke det hadde vært for det faktum at Norge bruker i størrelsesordenen 600–700 mill. kr til ulike bistandstiltak, mange av dem også veldig politisk rettet i Sudan. Hvorvidt denne innsatsen er avgjørende for om det blir krig og fred i Sudan – jeg tror ikke vi skal overdrive Norges betydning, men det er noe som blir vektlagt, og som sudaneserne selv synes er veldig viktig, og som det helt sikkert ville være umulig å drive med Fremskrittspartiets bistandsbudsjett. Fremskrittspartiets politikk er jo totalt forvirret – jeg håper det er et parlamentarisk uttrykk – for jeg har i denne debatten ikke hørt ett pent ord om bistand fra Fremskrittspartiet, og jeg har til nå – i hele mitt liv – knapt hørt ett pent ord fra representanten Myhre om bistand. På den ene siden bruker man all tid og alle krefter på å lete fram fornuftige motforestillinger og all kritikk som det er mulig å komme på, mot utviklingsinnsats. Det er den ene siden. På den andre siden har man jo ingen alternativ politikk. Til sjuende og sist er det bare å føre litt mindre penger på de samme budsjettpostene som den rød-grønne regjeringen har gjort. Men man vil altså bruke 19 mrd. kr på noe som man bruker all tid og alle krefter på å fortelle at ikke nytter, ikke har betydning, ikke er lurt. Det er dette som jeg føler er litt uansvarlig overfor den norske befolkningen. Hvis man tar sin egen retorikk på alvor, ville det vel være naturlig å sette kroner null og ikke 19 mrd. kr på bistandsbudsjettet. Hvis man mener at det er verdt 19 mrd. kr, må det jo være fordi mye av dette faktisk virker, men at man bare vil bruke litt mindre penger på det. Da kommer vi til det som er hovedsaken, og som er påpekt av flere debattanter: Fremskrittspartiet vil bruke mindre penger på dette, fordi man heller vil bruke pengene på skattelette og på en god del andre formål. Det er ingen her som har slått Høyre i hartkorn med Fremskrittspartiet. Vi ser en fundamental forskjell på Høyre og Fremskrittspartiet. Vi bare frykter det som nødvendigvis må bli et kompromiss mellom Høyre og Fremskrittspartiet, hvis de to partiene skulle komme i regjering sammen.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-03
1,"Jeg har et par kommentarer til komiteens innstilling. Først og fremst synes jeg det er veldig gledelig at en enstemmig komité slutter seg til merknadsformuleringene som gjelder HMS. Tidligere i år kunne Aftenposten melde om en fersk undersøkelse som Petroleumstilsynet hadde gjennomført blant 231 plattformsjefer, operasjonsledere, teknisk personell og verneombud på norsk sokkel. Det var deprimerende lesning. Én av ti innrømmer at jobber og operasjoner starter uten at det er satt i verk risikoreduserende tiltak. Én av fire svarer at de aldri, eller sjelden, bruker erfaringer fra andre risikoanalyser som underlag for nye vurderinger. «Det blir liksom bare et ark som henger med», sa en av de spurte. Bare én av fem svarer at man tar hensyn til tidligere analyser når man analyserer om jobben er sikker. I et slikt bilde er det svært viktig ikke å kompromisse med sikkerheten på norsk sokkel. Oljeindustrien er en pengemaskin, og det fører gjerne til at aktører kan bli litt vel ivrige. Det er vår oppgave å holde tilbake og sette helse, miljø og ikke minst de ansattes sikkerhet først. Jeg er derfor tilfreds med at hele komiteen understreker at driftskonseptet og dimensjonering av boligkvarteret ved Gudrun må sikre forsvarlig virksomhet, og sikre tilstrekkelig restitusjon og hvile for alle arbeidstakergrupper på plattformen. Signalene fra Petroleumstilsynet, Arbeidsdepartementet og Stortinget er en kraftfull beskjed, som bør oppfattes klart og godt. Det er én ting til som er verdt å nevne. En samlet komité understreker viktigheten av norsk sysselsetting og lokal verdiskapning knyttet til slike prosjekter, og at norsk og lokal industri i så stor grad som mulig blir prioritert ved slike utbygginger. Jeg blir alltid varm om hjertet når jeg ser høyresiden forlate sine prinsipper om et fritt marked uten statlig intervensjon. Høyresidens fokus på lokal verdiskapning og norsk industri er et godt og nødvendig oppgjør med egen markedsliberalistisk ideologi, og det er en viktig erkjennelse fra Fremskrittspartiet og Høyre av at andre ting enn det frie markedet bør tillegges vekt i utforming av politikk, spesielt politikken som dreier seg om verdiskapning. Fremskrittspartiet ynder å framstille SV som et parti som for det første aldri har støttet oljevirksomhet i Norge overhodet, og som for det andre ønsker å stenge all oljeproduksjon i Norge over natta. Begge deler er usaklige og defensive påstander fra partiet som selv ikke kan påvise en sammenheng mellom egen petroleumspolitikk og klimapolitikk. Partiets påstander er lite overraskende. Partiet har selv problemer med å erkjenne at klima i det hele tatt bør være en faktor i petroleumspolitikken. SVs oljepolitikk utgjør, i motsetning til det, en helhet og en kontinuitet. Vi har mange ganger, over flere tiår, tatt til orde for et moderat utvinningstempo, og hadde f.eks. Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti med oss på dette i behandlingen av tidligere utbygginger, og noen av partiene var også med i våre merknader om det i forbindelse med forrige petroleumsmelding. Vi ønsker en bedre ressursforvaltning, vi ønsker debatt om utvinningstempoet, og vi ønsker diskusjon om det enkelte kaller en myk landing. Hvordan skal overgangen fra fossil til grønn økonomi skje? Ved at vi utvinner alt til siste dråpe, eller ved kloke politiske valg? Vi har støttet utbygging av flere felt, også i opposisjon. Vi var f.eks. for både Kristin og Snorre, og det var ikke bare på grunn av navnene. Kvitebjørn og Grane er andre eksempler. Men vi har også stemt mot en del felt. For eksempel sto vi i SV sammen med oljevennene i Fremskrittspartiet om å stemme mot Sleipner Vest tidlig på 1990-tallet – med to helt forskjellige begrunnelser. SV ville utsette prosjektet for å unngå opphopning av investeringer over et fåtall år og sørge for bedre inntjening, mens Fremskrittspartiet stemte mot fordi de var mot statlig eierskap i Sleipner Vest. Hadde flertallet den gang fulgt SVs ønske om utsettelse, så ville statens inntekter av Sleipner ha blitt langt høyere på grunn av de lave oljeprisene under utbyggingen. Hadde vi fulgt Fremskrittspartiet, ville Sleipner Vest sannsynligvis aldri blitt bygd med sin verdensberømte CO2-håndteringsteknologi, eller etter hvert blitt overtatt av private aktører, f.eks. BP. Fremskrittspartiet ville gjøre Sleipner Vest hundre prosent privat, og var imot å bruke skattebetalernes penger, som de kalte det, i risikofylte prosjekter på norsk sokkel. Privatisering var så viktig for Fremskrittspartiet at de stemte mot hele utbyggingen. Det spørs hvem som skal være høy og mørk i debatter om norsk petroleumspolitikk. I debatten om hvordan oljeinntektene skal komme det norske folk til gode, og hvordan vi ikke skal ramme miljø og sikkerhet, har Fremskrittspartiet svært lite å være stolt av. De bør gå stille i gangene.",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-16
0,"Jeg kan berolige representanten Lund Bergo med at vi ønsker kanskje mer enn en armlengdes avstand mellom oss og kulturlivet, og det ser det dessverre ikke ut som om den nye regjeringen ønsker. Det er derfor vi skriver dette, for jo flere penger staten øser ut til prioriterte formål, dess nærmere trykker de kulturen til statens bryst. Det er nettopp det vi ikke ønsker. Vi ønsker at det må være åpent for ulik finansiering, at kulturen selv skal få lov til å blomstre fritt, og ikke minst at folk selv skal bestemme hva de vil se, høre og lese. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.",Fremskrittspartiet,2005-12-13
1,"No har eg jobba i det private næringsliv i mesteparten av mitt liv, også ute i distrikta. Der har eg sett at i dagens harde konkurransesituasjon – og spesielt når ein skal omstille frå den tradisjonelle bulkproduksjonen, som mykje av distriktsnæringane har drive med, og over på meir avansert produksjon og på ein mykje meir krevjande miljømarknad – er ein veldig avhengig av eit tett samarbeid med offentleg sektor som kan satse på forsking innanfor fornybar energi, som satsar på forskingssenter for miljøvennleg energi, og som også brukar stimuleringstiltak nettopp for å få tryggleik i langsiktige marknader og ikkje i dei marknadene som ein uansett vil falle ut av.",Sosialistisk Venstreparti,2009-12-14
1,"Når vi leser dette Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet, framstår dette for de fleste av oss som et fordekt angrep på norsk språkpolitikk. Det er et fordekt angrep på norsk kulturpolitikk. Derfor er det ikke noe vi har gått veldig tungt inn i i forhold til den argumentasjonen som blir ført i selve Dokument nr. 8-forslaget. Jeg synes debatten har vært spennende fordi skillelinjene ikke går mellom partiene, de går langt inne i partiene. Det synes jeg er veldig bra og veldig spennende. Her var Kristelig Folkepartis Arne Lyngstad helt klar på at det er helt uaktuelt å endre norsk språkpolitikk. Det betyr at vi har to likestilte språk, og det skal være opplæring i begge språkene i norsk skole. Og vi snakker om opplæring i et skriftspråk – det er klart det er skriftlig opplæring vi snakker om. Vi snakker ikke om noe annet når vi snakker om et skriftspråk! Det bør være klart for alle. Det samme sier Venstre. Det er helt klart på at det ikke er aktuelt å endre norsk språkpolitikk, det er ikke aktuelt å endre innholdet i norskfaget. Det er altså en bred tilslutning til at norskopplæringen skal være som den er, innholdsmessig vel å merke. Vi skal gjøre mye når det gjelder metode. Vi skal gjøre mye når det gjelder tidsbruk osv. Vi skal gjøre norskopplæringen bedre. Men at det skal være opplæring i begge skriftspråkene, er det bred politisk enighet om. Vi har bedt statsråden komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Kvalitetsutvalgets innstilling. Hun har også selv sagt at hun skal komme tilbake til oss når hun legger fram meldingen i forbindelse med Kvalitetsutvalgets, altså Søgnen-utvalgets, innstilling. Ut fra de sterke og klare signaler som er gitt her i dag om at vi skal opprettholde norskopplæringen i begge skriftspråk, at det er en del av allmennutdanningen i vårt samfunn, ser statsråden det overhodet som aktuelt å legge fram forslag i tråd med det som er antydet fra noen av Høyres representanter, som betyr at sidemålsundervisningen skal ut av skolen? Det er jo egentlig det de snakker om. De snakker om å ta bort det skriftlige, men når man tar bort sidemålsundervisningen, er jo det å fjerne denne delen fra norskfaget. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser hun det overhodet som aktuelt å komme tilbake til Stortinget med endring av norskfagets innhold? Vi snakker ikke bare om metode og pedagogikk, men innhold, ut fra det som har kommet fram i denne debatten. Det ville være et viktig signal å gi til denne forsamling.",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-21
1,"Jeg vil gjerne kommentere ett av de forslagene SV har lagt inn. Audun Bjørlo Lysbakken har gjort rede for substansen i dette. Jeg vil bare understreke hvor viktig dette forslaget egentlig er. Det som kom fram i USA etter avdekningen av Enron- og Tyco-skandalene, var hovedsakelig at revisjonen hadde vært for dårlig. Revisjonen hadde hatt andre og bakenforliggende hensyn enn revisjon av selskapet og hadde dermed tillatt økonomiske krumspring og urealistiske tilnærminger som gjorde at kriminalitet i dette tilfellet faktisk ikke ble avdekket. Grunnen til det var at selskapene som reviderte store selskaper som Tyco og Enron, hadde større inntekter av rådgivning til de samme selskapene enn av revisjon. Revisjonen må selvfølgelig både for selskapet, for samfunnet og for aksjonærene være helt uklanderlig og uavhengig av selskapet som sådant. Dette er revisjonens første bud. Store selskaper som Arthur Anderson gikk på dunken like etterpå, simpelthen fordi tilliten til markedet var ikke-eksisterende. Dette selskapet ble tatt med buksene nede. Det betyr følgende: Selskapet gikk på dunken simpelthen fordi de ikke evnet å skille mellom hva som var revisjon, og hva som var rådgivning. Arthur Anderson hadde tjent mer på rådgivningen til Enron enn de hadde gjort på revisjonen. Ergo var ikke revisjonen god nok, fordi de var livredde for at i det øyeblikket de pirket borti ting de mente ikke var bra, ville det bety at selskapet kunne miste den lukrative rådgivningsrollen. I USA var det ekstremt, for all del, vi får håpe det ikke er så ille mange andre steder, men det er vel grunn til å anta at vi har elementer av det samme også i Norge. Hvis vi ser på store norske selskaper, vil vi se at de i stor grad har samme mønster – man har ett selskap som er hovedforbindelse både på rådgivning og på revisjon. Det er ikke dermed grunn til å anta at det er noe som helst galt knyttet til disse. Men det som Eva Joly bl.a. har sagt, er at det bør eksistere en lovmessig brannmur, som hun uttrykker det, mellom rådgivning og revisjon. Det er ikke fordi man i utgangspunktet nødvendigvis mener at noe er galt, men for å hindre at noe galt kan skje. Det er derfor vi har mye lovverk, for å være preventive og ligge i forkant og ikke nødvendigvis i etterkant. Etter SVs mening vil det for de største norske selskapene være i selskapenes egeninteresse, det vil være i aksjonærenes egeninteresse, og det vil være i samfunnets egeninteresse at man simpelthen har to forbindelser – én forbindelse som har revisjon, og én forbindelse som gir økonomisk rådgivning til selskapet, som da selvfølgelig er helt uavhengige av hverandre. Dette ville styret i selskapene tjent på, dette ville aksjonærene tjent på, dette ville samfunnet tjent på, simpelthen fordi bare mistanke om at noe kan være feil, kan ramme selskapet nådeløst – berettiget eller uberettiget. Bare en mistanke om at revisjon og rådgivning er sauset sammen, vil være uheldig. Vårt lovverk er heldigvis bedre enn det man har i USA. Men det er også skjønnsbasert i Norge, og skjønnsbaserte lovverk har en tendens til ikke å være så strenge som de nødvendigvis burde ha vært. I dette tilfellet klarer vi for de største selskapenes vedkommende ikke å se noen faktisk grunn til at vi ikke skal ha et slikt lovverk i Norge. Vi har forståelse for at for små og mellomstore selskaper, som har en revisjon som gjerne er lokalt basert, og som gjerne får økonomiske råd av vedkommende, stiller det seg i en annen situasjon. Vi er altså ikke ute etter å gjøre det vanskeligere for næringslivet eller de små og mellomstore bedriftene, overhodet ikke. Vi er ute etter å lage et lovverk som vil være i selskapenes og samfunnets interesse, og for de største selskapenes vedkommende vil en brannmur mellom revisjon og rådgivning absolutt tjene selskapets aksjonærer og samfunnet best. Vi er ikke negative til det finansministeren skriver til oss, og vi er for så vidt ikke negative til mange av de intensjoner som ligger fra flertallet, men vi mener at det er grunnlag nok i det vi vet, til å gå videre og lage en slik lov. Det ville tjent det norske samfunnet og selskapene godt.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-11
0,"Alle vet at budsjettene ville ha blitt annerledes dersom rene alternative budsjetter var det som ville bli vedtatt og eventuelt diskutert. Men uansett er vi så langt glade for at vi har fått økt justisbudsjettet mer enn noen gang tidligere. Slik sett gleder det oss også å se at Arbeiderpartiet og SV klarer å leke seg litt med tallene innenfor den økte rammen som vi har fått forhandlet oss fram til. At man i og for seg har fått mer nå enn det Arbeiderpartiet selv har klart å få til tidligere, må jeg innrømme at jeg ikke har hørt så mye om. Egentlig har Arbeiderpartiets representanter i denne sal imponert meg med sin manglende hukommelse – eller kanskje heller ansvarsfraskrivelse. Gjul påpekte at politisituasjonen var blitt vanskeligere og vanskeligere, spesielt de to siste årene. Det er vel direkte sammenfallende med to stk. reviderte nasjonalbudsjett og ett statsbudsjett, altså Arbeiderpartiets egne vedtak. Man ser fram til valg og muligheten for arbeiderpartipåvirkning. Så vidt jeg har forstått, er politireformen, organisering av politiet og ikke minst de seneste budsjettene, inkludert alle problemene budsjettmessig for inneværende år, en del av Arbeiderpartiets politikk. Så jeg går ut fra at Arbeiderpartiet gleder seg til å kunne forverre situasjonen på justissektoren. Nå er det også slik at mye av det vi ser av grov, organisert kriminalitet i hovedstadsområdet, for øvrig generelt sett også har forgreninger utover hovedstadens grenser. Det er altså slik at også kriminelle personer gjør som en del andre, bor i Akershus og pendler til jobb i Oslo. I den sammenhengen ser vi, når vi får store saker, at det er viktig å se hovedstadssatsingen i sammenheng med de tilliggende områder. Det har jeg tillit til at justisministeren og Politidirektoratet vil gjøre, og at man slik sett ikke bare er opptatt av politiet i Oslo, men også av de omliggende politikammer. En annen ting jeg ønsker å ta opp, er problemet med køer ved domstolene. Selv om vi ikke klarer å få en like rask reduksjon av køene og i saksavviklingen som Domstoladministrasjonen hadde håpet på, ser vi at vi nå kommer et godt skritt på veien, og jeg håper at dette også blir fulgt opp senere. Rask saksavvikling er viktig ikke bare i forhold til kriminalitetsbekjempelse, men også i forhold til sivilprosessen og tilliten til at norske domstoler kan brukes som konfliktløser, og at man kan få en helhetlig utvikling på det området.",Fremskrittspartiet,2004-12-02
1,"Det vert litt merkeleg at representanten har bestemt seg på førehand for at den einaste måten vi kan ha ein debatt om personvern på, er ved at Regjeringa skal leggje fram ei eiga sak. No har eg gitt fleire ulike tilbod her. Eg legg fram ei sak. Justisministeren jobbar med ein eigen lovgjennomgang, og i tillegg har eg lagt fram Personvernnemnda og Datatilsynet sine årsmeldingar. Det er tre glimrande moglegheiter til nettopp å diskutere personvern i eit overordna og breitt perspektiv. Lat oss ta den sjansen fyrst, og dersom representanten Dahl framleis synest at vi ikkje har diskutert nok om personvern, ja vel, så får vi sjå om vi skal leggje fram ei eiga melding. Men eg vil verkeleg mildt oppfordre representanten Dahl til å nytte dei instrumenta vi har. Kanskje kan desse årsmeldingane gjerast betre, gjerast meir aktive, men kom med gode forslag og merknader til dei, så skal vi diskutere det. Men å ha bestemt seg på førehand for at ei eiga stortingsmelding om personvern er den einaste moglege måten å få ein debatt om dette på, vil eg seie er litt avgrensa i denne svært interessante diskusjonen.",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-25
1,"Når det gjelder SVs og Arbeiderpartiets fellesmerknad, vil jeg slutte meg til Kjell Engebretsens betraktninger om det som står der, og ikke utdype det ytterligere. Så registrerer jeg at flere representanter har reagert på at man fra SVs og Arbeiderpartiets side trekker inn forholdet til lovgivningen om svangerskapsavbrudd. I forslaget tas nettopp dette opp. Det er ett av de momentene som nevnes. Det vises til problemstillinger knyttet til svangerskapsavbrudd. Det er dette, som bl.a. er med på å skape usikkerhet, som gjør at SV ikke vil bifalle dette forslaget. Også andre, med et annet utgangspunkt, har pekt på det samme, at man ikke bør ta inn forslag som vil skape en slik usikkerhet om forholdet til dette. Så jeg vil gjenta den begrunnelsen.",Sosialistisk Venstreparti,2004-01-15
1,"Jeg var ikke kjent med dette forholdet før NRK Brennpunkt begynte sin opprulling av saken og gjorde meg oppmerksom på det, og det er nok litt mer enn et par uker siden. Men det var da vi hørte om NRK Brennpunkt, at jeg ble kjent med det. Daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og daværende utenriksminister Knut Vollebæk har etter hva jeg forstår – jeg har ikke fått snakket med dem selv – gjort kjent at heller ikke de kjente til dette da saken var oppe. Dette var altså en sak under Bondevik I-regjeringen. Norad gikk gjennom saken på slutten av 1990-tallet og kom til at det var ikke noe misbruk av penger i den betydning at det var mistanke om korrupsjon, at pengene hadde gått til formål som var uakseptable. Men det var et forhold som likevel ikke kan aksepteres, nemlig at Norge hadde en avtale med Grameen om penger til et formål, og så var pengene brukt til noe annet. Hvis vi har en avtale med et land om at penger skal brukes på gulrøtter, kan de altså ikke plutselig bruke dem på epler, selv om epler i og for seg er sunn og bra kost. Pengene skal brukes til det som det er avtalt at de skal brukes til. 170 av disse millionene ble tilbakeført til det som var avtalt, nemlig Grameen Bank. Det ble akseptert at et annet beløp, da i størrelsesorden 130 mill. kr, var brukt til aktverdige formål, bl.a. til opprydding etter den store syklonen som hadde rammet Bangladesh. Det var altså penger som var brukt til utviklingspolitisk akseptable formål, men de var ikke brukt til det som det var avtalt at pengene skulle brukes til, og det er og blir uakseptabelt. Jeg vil be Norad om en redegjørelse om denne saken og skal selvfølgelig stille enhver informasjon til rådighet for Stortinget som Stortinget måtte ønske i sakens anledning. For å gjøre det veldig kort: Det er altså ikke mistanke, slik jeg har oppfattet det, om at noen penger er blitt stjålet eller misbrukt, men pengene er brukt på noe annet enn det som var avtalt, og det er ikke akseptabelt. Jeg vil tilstrebe full åpenhet om alle slike spørsmål, både i fortid og i nåtid.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-01
1,"Høyresiden kommer ikke unna at de sier at de overfører penger, og det gjør de kanskje, men de overfører ikke oppgaver. Det er en byråkratiutfordring i Bufetat, men ikke en byråkratiutfordring på en halv milliard kroner. De kuttene tilsvarer 830 årsverk og mange institusjonsplasser. Jeg har lyst til å minne om at det statlige barnevernet tar seg av de barna som trenger det aller mest. Dermed synes jeg at høyresiden maler med en svært bred pensel i sine forslag, og at det er litt spesielt at man kritiserer de kuttforslagene som er gjort. Konsekvensen av det forslaget vil være mindre kompetanse, mindre hjelp til de ungene som i dag får hjelp av det statlige barnevernet.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-14
1,"Jeg har dette spørsmålet til justisministeren: «Mange lokalsamfunn, blant annet Stord i Hordaland, har engasjert seg i forhold til de serbiske asylsøkerne fra Øst-Slovenia, som nå har fått endelig dato for utsending. Danske myndigheter har stoppet utsendingene av serbere mens de gransker en rapport fra en «fact-finding mission» til Øst-Slovenia. Rapporten inneholder en rekke opplysninger om alvorlige og alarmerende forhold for serberne. Vil statsråden stoppe utsendingene av serberne og legge også den danske rapporten til grunn for politikken overfor serberne?»",Sosialistisk Venstreparti,1999-10-20
0,"Jeg har nettopp blitt gjort kjent med at det hastebrevet som advokat Halvor Frihagen sendte i går, har fått sitt svar, der vi har fått medhold av menneskerettsdomstolen, regel 39, og avgjort at det ikke er grunnlag for å be om midlertidig tiltak fra Norges side i saken som er anlagt fra en familie med asylsøkere. Det er greit å få avklart. Så må jeg si at jeg har veldig stor forståelse for at mange ønsker å komme til Norge. Norge er et fantastisk land å bo i. Mange ønsker et bedre liv, en bedre økonomi og trygghet for sin familie og framtid. Men det i seg selv gir ikke grunnlag for opphold i Norge. Det å føre en streng og rettferdig innvandringspolitikk betyr også at vi må returnere de personene som ikke har krav på beskyttelse. Det er viktig for at vi skal ha mulighet til å ta imot alle dem som har krav på beskyttelse, som kan bli utsatt for forfølgelse i det landet de kommer fra, og som kan bli utsatt for tortur, eller oppfyller de andre premissene som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen legger opp til. Et bredt flertall i denne salen så behovet for at vi måtte gjøre noe for å stoppe den tilstrømmingen som var over Storskog. Vi så at det kom russiske statsborgere. Vi så at det kom personer som hadde oppholdt seg i Russland i årevis, fordi man ønsket et bedre liv i Norge. Jeg skjønner det, men jeg skjønner også at vi ikke kan ta imot alle dem som ønsker det. Derfor er konsekvensen at vi må få returnert dem som ikke har grunnlag for opphold i Norge. Det er faktisk viktig for å opprettholde asylinstituttet, noe jeg tror alle i denne salen faktisk er opptatt av. Så er det sånn at verken regjeringen eller statsråden håndterer enkeltsaker. Sånn må det være. Men jeg har tiltro til at utlendingsmyndighetene som nå gjør denne jobben, gjør den på en skikkelig og god måte. Det er en forutsetning for at vi skal gjøre dette på en god måte, og det har jeg faktisk tiltro til at vi greier.",Fremskrittspartiet,2016-01-19
0,"Jeg ønsker å stille finansministeren følgende spørsmål: «I Forbrukerrapporten nr. 1/2000 kan vi lese om en person som kom i skade for å betale veiavgift på en bil som skulle vrakes, i stedet for på familiens nye bil. Hun ringte straks til Oslo og Akershus tolldistrikt, som lovet at dette skulle ordnes. Etter snart 2 år har ingenting skjedd. Er dette forsvarlig saksbehandling?»",Fremskrittspartiet,2000-01-19
0,"Det kan godt hende at representanten Ivar Kristiansen synes det er hyggelig å komme til Nordisk Råd, møte sine konservative kollegaer over et glass finere konjakk og diskutere siste golftur. Men det blir det ikke noe politikk av, og det er det Fremskrittspartiet har etterlyst i denne debatten. Hvis man oppfatter det slik at det er Fremskrittspartiet som setter seg selv utenfor partigruppesamarbeidet, ja, så inviterer vi partigruppene til å invitere Fremskrittspartiet med i de eksisterende partigruppene – og så vil vi vurdere det. Så får vi se om Inge Lønning og Ivar Kristiansen kunne være interessert i å ha Fremskrittspartiet med i sin partigruppe. Initiativet er deres. Så reagerer jeg på dette med penger, som Berit Brørby trekker opp. Fremskrittspartiet er ikke opptatt av penger, vi er opptatt av politikk.",Fremskrittspartiet,2008-10-23
1,"Det er det langsiktige perspektivet som må legges til grunn når vi skal debattere Samhandlingsreformen, de utfordringene Norge vil få sett i et 20–25 års perspektiv, kanskje – ikke det kortsiktige, som til daglig dominerer mediebildet, og heller ikke neste års budsjett, men det langsiktige. Vi vet ganske mye om situasjonen 20–25 år fram i tid. Antall personer over 67 år vil fordobles innen 2050. Antall personer over 80 år vil øke fra 218 000 i 2007 til 325 000 i 2030 og til over 500 000 i 2050. Det er ikke et problem at folk lever lenger her i landet, det er gledelig og vil være en ressurs også for framtiden. Men samtidig vet vi at helsevesenet vil bli stilt overfor store utfordringer. Vi får flere helseplager når vi blir eldre. Sykdommer som kreft, kols, hjertesvikt og demens vil øke i omfang. Behovet for helsepersonell vil øke. Det er beregnet at dersom det fortsetter som i dag, vil vi om ti år mangle 43 000 årsverk i helsesektoren. Vi har i dag en markant økning i livsstilssykdommer. Det er den dominerende utfordringen i den vestlige verden. 200 000 nordmenn har kols, 66 000 har demens – tallet vil fordobles fram til 2035 – og 235 000 har diabetes. Man regner med at halvparten av alle voksne i Europa og ett av fem barn er overvektige. Verdens helseorganisasjon har erklært fedmeepidemien som en av hovedhelseutfordringene i årene som kommer. Psykisk helse og rus vil få et betydelig økt omfang fram mot 2030, og i framtiden vil det være 24 000 nye krefttilfeller hvert år. Disse betydelige utfordringene som vi står overfor, vil ikke la seg løse på sykehusene. De lar seg heller ikke behandle bort. Derfor er hovedmålsetningen i Samhandlingsreformen helt riktig. Fokuset i helsepolitikken skal dreies mot tidlig innsats, mot forebygging og, ikke minst, mot mer satsing på det primærforebyggende, på folkehelseperspektivet. Her kan vi låne ord fra en tidligere filosof, Hippokrates, som allerede 400 år f.Kr. sa: Visstnok er det riktig å hjelpe syke folk å bli friske, men like viktig er det å forhindre at friske folk blir syke. Minst 40 pst. av alle ikke-smittsomme, kroniske livsstilssykdommer vi påføres, kan forebygges gjennom bedre livsstilskontroll. Samhandlingsreformen bygger på målsettingen om å redusere sosiale helseforskjeller, at alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon – kort ventetid, behandling og pleie mest mulig nær brukerne. Det oppnår vi aller best ved å styrke kommunehelsetjenesten, økt satsing på folkehelsearbeid, etablering av lokalmedisinske sentra og ikke minst gjennom utvikling av lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en del debatt om lokalsykehusene den siste tiden. La meg bare understreke at lokalsykehusene representerer et viktig fundament i den strategien som ligger til grunn for Samhandlingsreformen. De representerer en nærhet, de representerer tidlig innsats, og de er en bærebjelke i det desentraliserte helsevesenet i landet vårt. Kommunehelsetjenesten skal gis høyeste prioritet i årene som kommer. Mens spesialisthelsetjenesten har hatt den største økningen i økonomiske og personellmessige ressurser de siste ti årene, har kommunehelsetjenesten sakket akterut. Det illustreres best når vi ser på økningen av legeårsverk. Antall legeårsverk i spesialisthelsetjenesten økte med 1 840, til 11 000 i perioden 2002–2009, mens det i det samme tidsrommet for kommunene bare økte med 250, til 4 000. Kommunene må gjennom lovverket gis et tydelig ansvar som gjenspeiler folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon. Ikke minst må den koordinatorrollen som også fylkeskommunene har fått i folkehelsearbeidet, tydeliggjøres. Et styrket samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene, de regionale helseforetakene og ikke minst den tredje sektor – den frivillige sektor – må utvikles for å nå målsettingen. Komiteen har også framhevet den store betydningen foreldre, barnehager og grunnskolen har for en god start på livet, og ikke minst for å redusere forskjellene i levekår og helse. Det er nærmest slik i dag at en gutt som fødes i bydelen Sagene i Oslo, kan regne med å leve til han blir 68 år. Hadde han blitt født i Vestre Aker, er prognosene gode for at han hadde blitt over 80 år. Selv om levealderen øker i alle gruppene her landet, tar de høyest utdannede mye større steg enn andre. Kort utdanning – og hva slags arbeid du har – har ofte stor betydning for og innvirkning på levealder og øker sannsynligheten for tidlig død. De sosiale ulikhetene i helse vil øke mer i Norge enn i vestlige land det er naturlig å sammenligne oss med. Det understreker betydningen av å prioritere forebyggende helse. Det har vært tverrpolitisk enighet i komiteen om at habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke godt nok slik det er i dag. Det går fram av en undersøkelse at det er tilfeldig hvem som får et relevant tilbud, og hvem som ikke får det. På dette området trengs det mer forskning. Derfor må dette feltet prioriteres sterkere i det videre arbeidet med gjennomføringen av reformen. I et sammenlikningsperspektiv hvor et individuelt pasientløp forutsetter gode, tilpassede og samstemte opplegg, må habilitering og rehabilitering bli en naturlig del av pasientforløpet for de pasientgruppene som trenger det. Også arbeidslivsdimensjonen må styrkes i oppfølgingen av Samhandlingsreformen. Samhandlingen mellom Nav og helsetjenesten må gjennomgås. Gode og tilpassede rehabiliteringstilbud vil gi raskere tilbakeføring til arbeidslivet. Svært avgjørende for om vi vil makte utfordringene i årene som kommer, er om vi makter å rekruttere nok helsepersonell og personell med rett kompetanse. I meldingen angis behovet for å være mellom 95 000 og 135 000 fram mot 2030, samtidig som tilgangen på helsepersonell vil øke med om lag 100 000. Dagens utdanningskapasitet holder fram til 2020. Det tar flere år å utdanne helsepersonell. Derfor må opptrappingen av kapasiteten starte nå. Utfordringen på dette området vil kreve et nært samarbeid mellom helsesektoren og utdanningssektoren, og ikke minst mellom kommunesektoren og utdanningssektoren. Jeg vil understreke at helseutdanningen på en helt annen måte enn i dag må bygge opp under behovet for flere leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter m.fl. i kommunehelsetjenesten. Det vil bl.a. bety et betydelig større behov for praksisplasser i primærhelsetjenesten. Det desentraliserte utdanningstilbudet må bygges ut slik at vi oppnår gode geografiske forskjeller med tanke på helsepersonell rundt om i landet. Med denne reformen legger vi opp til grunnleggende endringer av helsetjenesten for mange år framover. En av de aller viktigste faktorene for at vi skal nå målsettingen med reformen, er at reformen finansieres med friske penger, og at innretningen i økonomien blir slik at den stimulerer til samhandling, til forebygging, til rehabilitering og habilitering. Dagens finansieringsmodell for spesialisthelsetjenesten gjør ikke det, og den var heller aldri ment å gjøre det. Det stimulerer til økt volum, flest mulig behandlede og etablering av et markedssystem med konkurranse om personell, penger og pasienter. Finansieringen av spesialisthelsetjenesten må legges om slik at den drar i samme retning som målsettingen i Samhandlingsreformen. I SV er vi veldig fornøyd med den endringen som nå kommer, nemlig at basisbevilgningen til sykehusene økes til 70 pst. Hele finansieringssystemet må gjennomgås på nytt. Jeg mener også at vi må se kritisk på om incentivene når det gjelder finansieringen av fastlegeordningen, drar i samme retning som målsettingen av reformen. Fremskrittspartiet og Høyre går i motsatt retning: mer stykkpris, mer av en finansieringsmodell som definitivt ikke var laget for den reformen vi skal vedta i dag. De går med åpne øyne inn for å kjøre på med løsninger som ikke fungerer etter hensikten, men vi vet at det kan være vanskelig å tenke kritisk og konstruktivt når holdningene er religiøst fundamentert. Forslaget om en kommunal medfinansieringsmodell på 20 pst. er delvis lagt til side. Vi må være sikre på at den økonomiske oppfølgingen av reformen gir de ønskede resultater. Derfor vil medfinansieringen i første omgang gjelde for utskrivningsklare pasienter. Komiteen understreker også at øremerkede overføringer til kommunene, slik det var gjort i psykiatriplanen, er veien å gå videre for å finansiere reformen. Jeg vil understreke at det arbeidet som nå skal gjøres i Regjeringen for å få på plass økonomien, blir særdeles viktig, og at den overordnede målsettingen i Samhandlingsreformen – forebygging, folkehelse, tidlig innsats, habilitering og rehabilitering – må legges til grunn når de økonomiske virkemidlene skal lages. Får vi incentiver som spriker i alle retninger, vil vi ikke lykkes. Jeg har litt mer, president, men jeg skal ikke forsøke å ta det nå, siden det nærmer seg slutten.",Sosialistisk Venstreparti,2010-04-27
0,"Jeg har følgende spørsmål til statsministeren, som jeg konstaterer at statsministeren vil besvare: ««Statsministeren sa i sin nyttårstale at «politiet må og skal styrkes». Dersom dette er statsministerens oppfatning, hva er da bakgrunnen for at Regjeringen i oktober 1998 la frem et forslag til statsbudsjett med en reell reduksjon av politibudsjettet, og når vil den endrede holdningen resultere i de nødvendige ekstrabevilgningene?»",Fremskrittspartiet,1999-01-13
0,"Jeg takker nok en gang for svaret. Statsråden nevnte at han så faren for at det kunne bli noen dårlige tilpasninger i forhold til en grense på 1 MW i vernede vassdrag. Da kan jeg si at det jo ikke er noe spesielt gunstig miljømessig at det bygges f.eks. to små kraftverk på rett under grensen på 1 MW istedenfor ett kraftverk på 2,8 MW. Realiteten er at de ytre fysiske størrelsene på installasjoner, rørgater, kraftturbiner, turbinhus og slike ting er høyst marginale om man bygger på 1 MW, 2,5 MW eller 2,8 MW. I det perspektivet vil jeg be statsråden se nettopp på denne grensen og se om det i noen vassdrag går an å øke grensen på 1 MW. Det skapes økonomisk ulønnsomhet i en del prosjekter hvis man må ned under 1 MW, så i forhold til investeringene er det ikke økonomi i en god del prosjekter. Jeg ber statsråden tenke litt på det.",Fremskrittspartiet,2005-11-23
1,"Det er hyggelig at statsråden tenker at det ikke blir et poeng, men jeg har ingen grunn til å tro at veiplanleggerne akkurat nå planlegger med de betingelsene som ligger fra Stortinget, for øye. Det jeg spør om, er om statsråden vil foreta en selvstendig vurdering når dette kommer. Det forutsetter jeg at statsråden gjør. Han er utgått fra Stortinget for å følge opp Stortingets jobb. Når Stortinget har satt et mål om at all vekst i persontrafikk skal komme gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gange, vil statsråden da klart og tydelig si nei til E18 dersom det prosjektet ikke er i tråd med disse føringene fra Stortinget?",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-15
0,"Dette er en litt surrealistisk debatt, for regjeringen og regjeringspartiene har vært tydelige på at vi skal ha ordnede forhold i transportnæringen. Det er viktig å sikre rekruttering, det er viktig å sikre god og sunn konkurranse. Vi har påpekt en rekke tiltak for hvordan en skal oppnå dette. Da representanten Myrli åpenbart våknet fra søvnen sin, hadde komitélederen allerede ramset opp en haug med tiltak for hva man skulle gjøre. Jeg viser også til at regjeringen sendte ut en pressemelding den 5. mars i år, etter debatten som komitélederen tok opp, om trafikksikkerhet og vogntog, der vi listet opp over 20 punkter som ville berøre den debatten vi har nå. Det er litt rart at Arbeiderpartiet konsekvent ignorerer alle disse punktene og later som om ingenting skjer, når faktum er det motsatte. I realiteten blir jo denne debatten en ramsalt kritikk av den politikken som er blitt ført de foregående åtte årene. For samtidig som den tidligere regjeringen skryter av at de har lagt fram tiltaksplaner, så beskriver de en status quo-situasjon som er helt horribel. Det viser jo bare at de tiltaksplanene de i så fall framsatte, ikke har hatt noen effekt. Jeg vil bare minne om at det er ingen av tiltakene som de rød-grønne har iverksatt, som denne regjeringen har lagt på is. En skulle nesten tro at vi her diskuterte forslag som ba regjeringen om å stoppe en masse prosjekter som de rød-grønne startet. Faktum er det motsatte. De rød-grønne startet nesten ingenting. Denne regjeringen har satt i gang mye. Det som er diskusjonen, eller det som vi kan være konkrete på, er kabotasjegruppen. Regjeringen har fulgt opp kabotasjegruppens arbeid, vi har sendt ut saken på høring, og vi vurderer nå innspillene. Det er altså ikke negativt, det er positivt. Det er ingen tiltak fra de rød-grønne som er blitt stoppet, for de fantes ikke. Tiltaksplaner uten innhold imponerer ikke meg, dessverre. Vi har varslet en rekke grep, vi følger dem opp, vi gjennomfører. Da blir det litt meningsløst at når vi allerede har sagt at vi skal jobbe med vinterførerkort, så krever Arbeiderpartiet likevel at Stortinget skal vedta et arbeid som regjeringen allerede er i gang med. Det forstår jeg rett og slett ikke poenget med. Og det er grunnen til at stortingsflertallet ikke støtter forslagene slik som de står, og rett og slett henviser til at regjeringen allerede jobber på alle disse punktene. Det er en fordel om opposisjonens forslag er i forkant av regjeringens arbeid, og ikke kommer i etterkant. La meg minne om at et par av de punktene som Arbeiderpartiet nå foreslår, var de selv imot da de satt i regjering. Det jeg utfordrer Arbeiderpartiet på, er å forklare hva som er ny informasjon når det gjelder krav om vinterførerkort, nå sammenlignet med da de rød-grønne avviste sånne ønsker og krav fra f.eks. Fremskrittspartiet i forrige periode. For noe ny informasjon må det jo være når Arbeiderpartiet nå mener at det kan vedtas, mens de i forrige periode mente det var umulig å gjennomføre. Jeg ser fram til svaret.",Fremskrittspartiet,2014-04-24
0,"Også jeg vil takke representanten Solhjell for at han reiser debatten om en frihetsreform. Kulturlivet er noe som bør bygges nedenfra og oppover. Denne regjeringen ønsker ikke å styre slik som tidligere regjeringer, ved å sette krav om kjønnsbalanse osv. innenfor kulturvirksomhetene, eller ved å styre politisk innad i virksomhetene. Vi ønsker spredning i landet og kompetanse innenfor kulturen. Det er faktisk det som er å styre, ikke hva politikerne selv mener er god kultur. For meg og regjeringen er det viktig hva kulturlivet selv mener er bra, og hva som er behovet. Kultur må ha innhold. Det hjelper ikke bare å reise bygg eller definere ut fra én gruppe hva kultur er. Hva er egentlig kultur? For meg er det mye god kultur rundt om i hele Kommune-Norge – men den ser aldri en del av statsbudsjettet. Frihetsreform handler også om å legge til rette og forenkle, gjøre det lettere å få tilgang til midler. Da vil det være feil at det er politikere og en regjering som skal definere hvem som skal få, og hvem som ikke skal få, og som skal sette strenge krav. Alle som får støtte innenfor kulturbudsjettet, har en gang startet i det små – en eller annen gang startet de i det små. Hvordan kom de innenfor? De er der – mange av dem selvfølgelig med rette – men hvordan kommer nye aktører innenfor hvis man kanskje ikke er politisk korrekt? Hva er det å være politisk korrekt? Hva er god kultur? Er det samsvar, eller kan det være at det er kulturaktører som vi i denne sal ikke vet om i dag, som burde ha vært innenfor og fått støtte? Jeg er enig med kulturministeren – og støtter selvfølgelig regjeringen – i at vi må passe på å få maktspredning ved å passe på at vi får de beste aktørene til å sitte og fordele midler, slik at midlene blir spredd rundt i landet. Jeg ønsker en kultur som er fri for politisk styring og for det å sette strenge krav – for jeg ønsker at det skal blomstre. Det som for noen kanskje ikke er politisk korrekt i dag, vil kanskje være det i morgen – hvis vi lar det få spire. Jeg synes det er interessant å følge debatten her i dag. Jeg synes det er veldig interessant fordi Arbeiderpartiets representanter har talt med to tunger. Den ene representanten, Haukeland Liadal, mente nærmest at det var en rasering – det nærmet seg en rasering av kulturlivet – fordi en nå la til rette for private sponsorer, i tillegg til offentlige midler. Man kunne, ifølge representanten Haukeland Liadal, risikere at det var det private næringsliv som tjente på det, og ikke kulturen. Jeg synes det er et merkelig resonnement. Jeg synes det er bra hvis kulturen kan få sponsormidler i tillegg til offentlige midler. Hvis det private næringsliv i tillegg høster goder av det, vil det være fantastisk, for det er akkurat de midlene vi sitter og fordeler. Dette handler om verdiskaping. Det er deres penger – deres midler, deres verdiskaping – som vi etterpå fordeler til kultur. Jeg har heller ikke noe imot det dersom noen klarer å drive næring av kultur, hvis en skulle lykkes med det. Det må være flott hvis man kan det. Jeg er sikker på at så å si alle i denne sal heier på en eller annen idrett, og synes det er flott når helter – om det er fotball eller ski eller hva det er – blir kjendiser og tjener penger. Vi heier på dem. Så synes vi det er ille hvis noen private skulle begynne å sponse i tillegg til offentlige midler. Og hvis de skulle tjene penger – det ville være ille, det. Jeg er ikke redd for at de skal tjene penger, og jeg er ikke redd for at en frihetsreform kommer til å skade. Tvert imot, frihetsreform handler om mer enn bare det vi har snakket om i denne salen i dag. Hvordan komme til? Jeg har snakket om flere aktører, jeg. Hvordan få støtte, da? Vi vet ikke det heller. Komplisert å søke? Det er også frihetsreform, å forenkle hverdagen for folk flest. Mine helter, det er faktisk alle dem der ute som vi ennå ikke har sett, som står på hver eneste dag, som driver en enorm dugnad. Hvis vi kan gjøre det lettere for dem, er det også en frihetsreform.",Fremskrittspartiet,2014-04-10
0,"Som de fleste i denne sal sikkert vet, er Fremskrittspartiet prinsipielt og ideologisk sett motstander av toll, og på sikt håper jeg at vi faktisk får fjernet all toll, slik at vi får en verdensfrihandel uten tollbarrierer, noe andre land har lyktes med uten problemer. Den største fordelen med frihandel, slik jeg ser det, er at hvert individ har rett til selv å velge om man vil kjøpe eller selge en vare, uten å bli forsøkt hindret av en stat som ved restriksjoner, statlige direktiver, lover, avgifter og/eller monopol blander seg inn i markedet og prøver å forhindre dette. En frivillig handel mellom to parter skjer jo bare hvis begge parter ser seg tjent med handelen. Det er nettopp det dette handler om. Derfor er det viktig at handel kan foregå uten at politikere blander seg inn. I dette tilfellet går det ut over de fattige gründerne i det fattige landet Swaziland, som håper å få solgt sine produkter til en god pris uten handelshindringer. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi et foretak, eller flere, i det landet det gjelder, da kan konsentrere seg om å produsere de varer som de er flinke til å produsere og har gode forutsetninger for å konkurrere med. Så kan de bruke inntektene på å kjøpe det de er mindre flinke til å produsere, eller som av naturlige årsaker ikke fins i landet, og som de er nødt til å importere. På den måten kan man øke produksjonen enda mer, og landet kan oppnå velstand. Det skaper reell konkurranse, som gjør at man hele tiden må være opptatt av å produsere varer som er bra, og til en pris som forbrukerne er villige til å betale. For jeg tror ikke noen, selv ikke de på den sosialistiske siden her i salen, fortsatt vil hevde at frihandel ikke har ført til at fattige land har blitt rikere. Så litt om det landet vi i dag debatterer. Swaziland er et bittelite land med en befolkning på bare litt over 1 mill. mennesker. Langt over 70 pst. av befolkningen får sin hovedinntekt fra landbruket. Videre viser tall fra 2004 at jordbrukssektoren bidro til 12 pst. av landets bruttonasjonalprodukt, mens det tilsvarende tallet for Botswana, som har frihandelsavtale med Norge, var på kun 2 pst. Det sier litt om hvor avhengig det fattige landet Swaziland er av eksport av landbruksprodukter. Mer tragikomisk blir det når det offentlige her i Norge, via Norad, bevilger penger til bistandsprosjekter, som f.eks. kompetanse og kvalitetsheving i slakteribransjen i Swaziland, med den ene hånden og på den måten oppmuntrer Swaziland til å bygge opp en eksportrettet slakteribransje, og bidrar til det, mens de med den andre hånden stjeler penger fra de samme aktørene ved hjelp av høye tollmurer, som - enda verre - medfører at de ikke får solgt noe til Norge. Er det noe statslederne i u-landene ber om, så er det tilgang til våre markeder, og at de ikke blir møtt med høye tollmurer. Jeg registrerer at det rød-grønne flertallet i finanskomiteen i flertallsmerknadene innrømmer at de er enige. Jeg tolker det i alle fall dit hen. Jeg siterer: «Flertallet ser likevel at det er gode grunner for at Swaziland gis økt markedsadgang og legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette». Hvorfor er det da så vanskelig å stemme for forslaget, hvis sosialistpartiene er enig i det? Eller er man ikke enig? Jeg vil samtidig minne om en ordveksling mellom meg og SVs finanspolitiske talsmann da vi diskuterte stats- og nasjonalbudsjettet for 2008 i denne sal 27. november 2007. Der påpekte jeg akkurat det samme, at SV prøver å framstå som et parti som ivaretar u-landenes ve og vel, men at man ikke kommer unna det faktum at SV ikke fjerner de høye tollmurene for alle u-landene. Jeg følte ikke at jeg fikk et tilfredsstillende svar da, og vil derfor be om å få et konkret svar i dag, i denne debatten: Hvorfor skal det være forskjell på Botswana og Swaziland? Hvorfor vil man ikke inkludere enda flere fattige land, som f.eks. lavinntektslandene India og Pakistan, som saksordføreren påpekte? Jeg husker fra forrige stortingsvalgkamp at flere representanter fra regjeringspartiene faktisk drev valgkamp i hvert fall i Pakistan. Jeg lurer på om det var for å fortelle at en stemme til SV og Arbeiderpartiet var en stemme for opprettholdelse av de høye tollmurene rundt Norge, for å hindre at varer fra Pakistan og India ble solgt i Norge. Jeg vil avslutningsvis ta opp Fremskrittspartiets forslag.",Fremskrittspartiet,2008-04-29
0,"Representanten Holten er veldig kritisk til alle våre forslag om å bygge veier, men han er ikke så veldig kritisk når vi foreslår noe nede i Østfold. Da er han som regel blid som ei lerke. Han var veldig godt fornøyd da vi hadde ekstrapenger til E18 ved Mysen, og da vi la fram et Dokument nr. 8-forslag om E6 i Østfold, var det bra. Da var han fornøyd. Når det gjelder de to forslagene om Rv 4, er vel ikke Heidi Sørensen så veldig begeistret for det. Hun bor vel 200 meter unna tunnelinnslaget. Hadde jeg visst det på forhånd, skulle jeg ha flyttet det 200 meter. Men det er nå en annen skål. Jeg kjenner godt til hvor tunnelinnslaget er. Hvis en kjører herfra og kommer oppå Bispelokket og tar Rv 4 oppover, blir tunnelinnslaget akkurat ved rundkjøringen oppi der. Det er før vi kommer til skolene, og det er før vi kommer til barnehagene. Da vil altså de 30 000-40 000 bilistene som i dag kjører midt mellom to skoler, en del barnehager og videre oppover Sarsgata, gå utenom, og området vil ikke ha én bil. En kan bare ta den veien og gjøre den om til et eller annet for disse skolene, en fotballplass eller hva en vil. Da har en fått trafikken unna. Hadde det ikke vært for de tunnelene som Oslo har i dag, hadde det vært det komplette kaos i hele Oslo. De tunneler som er bygd, og de er bygd for de pengene som er dratt inn på bomringen i Oslo, har faktisk reddet hele Oslo. De tunnelene som er, har fungert godt, og vi mener at denne tunnelen også ville vært et veldig gode for Oslo. Aller, aller flottest må det jo bli for Oslo indre øst, selv om Heidi Sørensen bor 200 meter fra tunnelinnslaget.",Fremskrittspartiet,2003-06-18
1,"Jeg vet jeg ikke har lov til å blande meg inn i den forrige dialogen mellom justisministeren og representanten Simonsen, men jeg har lyst til å minne representanten Simonsen på at det jo er Fremskrittspartiet som har æren for at denne regjeringen sitter. Jeg må derfor si at det var et ganske usmakelig dobbeltspill og personangrep på justisministeren fra forrige taler. Fra Handel og Kontor har man tatt opp hvor ubeskyttet de som er alene på jobb i storkiosker og på bensinstasjoner, er på kveldstid og nattetid, og de har tatt til orde for en lovbeskyttelse som innebærer at de skal være sikret to personer på jobb på disse utsatte tidspunktene. Den ransbølgen som har vært i forhold til kiosker og bensinstasjoner, har nok i stor grad skyldtes at man fra kriminelle miljøers side har flyttet oppmerksomheten til de mer ubeskyttede områdene etter hvert som banker og andre som tidligere var utsatt for ran, har fått strengere sikkerhetsrutiner. Vil justisministeren i tillegg til det som nå gjøres for å få flere politifolk ut på gatene, også se på andre tiltak, f.eks. støtte Handel og Kontors krav om at man skal få lovfestet at det skal være to på jobb på såkalt utsatte tidspunkter?",Sosialistisk Venstreparti,1999-01-13
1,"Carl I. Hagen uttalte til Aftenposten den 20. februar i år at CO2-utslipp er ikke forurensning i normal forstand. Forurensning er når utslipp renner ut i elver og vann slik at fisken dør, og når folk blir syke av luften. CO2 forurenser ikke. Hagen sa videre: «… plantene lever av CO2, og produserer over 95 prosent av CO2-nivået på jorda. – Menneskeprodusert CO2 står for mindre enn 5 prosent. … CO2 forurenser ikke, slipper man det ut i skauen så vokser det jo bedre.» Carl I. Hagen har også tidligere i ulike sammenhenger uttalt til pressen at han er lite bekymret for den forurensningen som skjer. Blant annet sa han til Dagens Næringsliv den 23. april 1998: «Vi må se på hva det for eksempel vil koste å bygge diker og demninger hvis vannet stiger. En tilpasning kan bli langt billigere enn å hindre at klimaendringen skjer.» Nå registrerer jeg, bl.a. i debatten som Carl I. Hagen hadde med Inge Lønning på TV 2 i går, at Carl I. Hagen også snakker om miljøvennlige gasskraftverk. Jeg vil spørre Carl I. Hagen helt konkret, for han mener jo at CO2 ikke forurenser og ikke representerer noe problem rent miljømessig: Hva er det Carl I. Hagen rent konkret tenker på når han mener at nye gasskraftverk vil være mer miljøvennlig enn gamle, eller at produksjon i Norge vil være mer miljøvennlig enn import, hvis han ikke tenker på CO2? Jeg ønsker helt konkrete svar fra Carl I. Hagen på hva slags forurensning han da snakker om.",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-23
0,"Slik som proposisjonen og også lovforslaget er lagt opp, kan man fra 62 år jobbe 50 pst. og være 50 pst. ufør. Når man blir 67 år, får man alderspensjon, og hvis man har fått en bedret arbeidsevne, kan man jobbe videre til man er 70 år og kanskje enda lenger. La oss si at vedkommende også har rett på opptjening av privat AFP, og han tjener opp det til fylte 70 år. Forstår jeg det riktig at det er slik at hvis man tar ut den AFP-andelen ved 70 år, er det delingstallet ved uttak 70 år som blir lagt til grunn?",Fremskrittspartiet,2010-05-27
0,"Statsråden pekte i sitt innlegg på at meldingen har en stor bredde, og at den har tatt for seg en mengde momenter. Det har gjort at jeg føler at jeg har noe rett i min fremstilling av selve meldingen, at den på en måte har glidd litt ut, for det har blitt mye, og det har blitt lite om mye. Men jeg er på den annen side veldig fornøyd når statsråden sier at de fortsetter arbeidet i departementet, og at de vil komme tilbake med proposisjoner. Der håper jeg at vi får mer konkretisert det jeg tidligere har nevnt, og det som jeg synes mangler i meldingen av konkrete tiltak og konkrete forslag. Det tror jeg vil komme der, og da er jeg fornøyd så langt. Jeg vil til slutt peke på en ting som jeg vil spørre statsråden om, og det er noe som han ikke har nevnt, de frivillige organisasjonene. Vi har en rekke frivillige organisasjoner i dette landet som gjør en utmerket jobb – og det på frivillig basis. Det koster ikke samfunnet noen ting. Disse organisasjonene er billige, og de er betydningsfulle. Som et eksempel kan jeg peke på Røde Kors. Jeg har fått nyss om – og jeg vil gjerne at statsråden skal avkrefte det – at mye av det som f.eks. Røde Kors driver med, skal overføres til Sivilforsvaret. Det er greit hvis jeg får det avkreftet. Jeg vil peke på at det er veldig viktig, som sagt, med disse frivillige organisasjonene. Jeg vil gjerne at statsråden skal si noe positivt om det. Likeledes er organisasjonene avhengige av godtgjøring, de er avhengige av tilskudd, og de er avhengige av å få dekket sine lønnsforhold når de er ute på disse øvelsene. Jeg skulle gjerne høre om statsråden har noen synspunkter på det, og hvordan han mener at disse organisasjonene skal få dekket sine utgifter.",Fremskrittspartiet,2002-11-05
1,"Det er ikke SVs oppfatning at vi skal bli uvenner verken med NATO eller med EU. Tvert imot skal vi forholde oss til det som er våre naboer på både konstruktivt og skikkelig vis. Men vår oppfatning er at NATO burde vært nedlagt da Warszawapakten ble nedlagt, at det er en sikkerhetsorganisasjon som hørte til i den kalde krigens dager, og at man burde benyttet den anledningen til å lage en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som kunne inkludere de gamle østblokklandene. Det som er det viktigste nå i forhold til NATO, er å ta opp NATOs atomvåpenstrategi, NATOs førstebrukstrategi, NATOs opprustning, NATOs mulighet til å gå ""out of area"". Og jeg tror vi har mange venner i andre NATO-land, og også i NATO/EU-land, som er enige med SV i dette.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-16
0,"Jeg har gleden av å fremme et forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen og undertegnede om endring av praksis for bosetting av forvaringsdømte.",Fremskrittspartiet,2011-03-10
1,"Jeg kunne gjerne ha kommentert mange av innleggene, men jeg nøyer meg med to–tre kommentarer. Den første er til representanten Ivar Kristiansen og gjelder norsk landbruk. Norsk landbruk har gjennomgått og kommer til å gjennomgå betydelige endringer både når det gjelder struktur og andre ting. Men norsk landbruk vil alltid være en av hovedbærebjelkene i norsk distriktspolitikk, fordi norsk landbruk har så mange oppgaver. En oppgave er å skaffe oss trygg mat. En annen oppgave er at vi skal ha en matvareberedskap i dette landet. Og en tredje viktig oppgave er at vi skal bevare et kulturlandskap som gjør at vi kan være stolte av landet vårt, slik at det ikke vokser igjen. Så selv om norsk landbruk både gjennomgår og vil gjennomgå endringer, vil det alltid være en hovedpilar i norsk distriktspolitikk. Så til representanten Per Sandberg, som sier at distriktspolitikk er overføringer. Jeg blir veldig provosert av den type uttalelser. Tenk på alle de overføringene som vi gjør til hovedstaden! Tenk på alle de overføringene som vi gjør til hovedstaden med skattebetalernes penger når det gjelder trikk, jernbane, kollektivtrafikk, teater, opera, osv.! Jeg syns det er riktig. Vi skal overføre mange penger til hovedstaden. Men det er ikke noe verre å overføre en del penger til rassikring og viktige næringstiltak i Distrikts-Norge. Man har forskjellige behov i en stor by og i distriktene, og begge baserer seg på overføringer. Vi betaler inn skatt til dette samfunnet, og så er det Stortinget som bestemmer hvordan vi skal bruke skattepengene. Og at det er et fyord når overføringene går til distriktene og et plussord når de går til byen, er for meg ubegripelig. Helt til slutt: Jeg er svært glad for at flere har stilt seg positive til statsministerens ja til å opprette en distriktskommisjon. Jeg syns det tyder på at Stortinget, i likhet med SV, ikke ønsker at de 20 foregående årene skal gjentas når det gjelder avfolking av Bygde-Norge. Det er jeg veldig glad for, og jeg håper i tida framover at vi får en konstruktiv og god tverrpolitisk debatt om hvorledes vi skal klare å løse denne oppgaven sammen.",Sosialistisk Venstreparti,2002-04-09
0,"Regjeringens reformiver burde jo hatt som en sterkere ledetråd å ville forenkle og fornye Norge, slik Regjeringen en gang proklamerte, og som den hadde store ambisjoner om ved sin tiltredelse. Etter hvert er det etter mitt syn blitt atskillig mindre reformfutt igjen på noen områder – kanskje slås Trøndelags-fylkene, og Agder-fylkene, sammen. Men det representerer altså ingen stor fylkesreform å gå fra 19 til 17 fylker, slik statsråden eventuelt legger opp til. Det var jo også slik at statsråden ville gå fra fem til syv regioner på dette området. Hvordan tror Arbeiderpartiet det er mulig å føre fylkeskommunen videre ved å styrke den med flere miljøoppgaver og mer ansvar for kultur og landbruk, når selv noe så viktig som våre sykehus ikke var nok til å legitimere og styrke fylkeskommunens stilling ute hos folk?",Fremskrittspartiet,2001-03-28
1,Ifølge svaret fra statsråd Solberg i stad var det her snakk om et ressursmessig spørsmål og ikke et prinsipielt spørsmål. Mitt korte spørsmål til justisminister Dørum blir da: Er Dørum enig i at dette først og fremst dreier seg om ressurser og ikke om prinsipper?,Sosialistisk Venstreparti,2002-04-24
0,"Nei, jeg tror vel heller ikke at det er Gahr Støre som er problemet i denne saken, det er nok andre personer som har et mye vanskeligere forhold til seg selv i så måte. Aller først ønsker jeg å kommentere utenriksministerens – for meg – meningsløse påstand at Fremskrittspartiet ønsker å kjøpslå med gass i utenrikspolitikken. Det vi ønsker å presisere, er nettopp det at vi må ha en mye mer offensiv holdning i forhold til å fremme norsk næringspolitikk og norske næringsinteresser. Det er klart at andre land har en helt annen politikk på dette området enn vi har. Går vi inn på bistandsarbeid som vi har utført i Russland, så har det aldri ligget norske krav som ville ha hjulpet norsk næring til å være med på det arbeidet som har blitt utført. Det gjelder atomlagring, veibygging, utbygging av mobiltelefonnett mv. Og hvorfor er det slik at når Finland, Sverige eller Tyskland går inn på prosjekter i Russland, går de inn med helt klare krav om at svensk, finsk eller tysk næringsliv skal få opptil 30 pst. av de ulike kontraktene? Slike bindinger foreligger ikke i Norge. Det gjelder uansett hvor vi snur og vender oss. Om det gjelder Russland, eller om norsk næring ønsker å fremme f.eks. laks i Hongkong eller i Shanghai, er det de samme tilbakemeldingene vi får, at det finnes ikke næringsrettede tiltak i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen hevder at nordområdene er vår største og første prioritering på det utenrikspolitiske området. Da er det jo litt merkelig at den økonomiske summen man kommer med, er omtrent like stor som det koster å bygge fire eller fem eneboliger. Og når i tillegg den sykehuspolitikken som blir ført i Norge, skaper så stor utrygghet i nord, hvor det ene sykehuset etter det andre står i fare for å miste avdelinger, så er det klart at dette skaper ikke rom for å bygge suverenitet og skape trygghet blant befolkningen i nord. Dette er direkte med på å undergrave en satsing overfor nordområdene. Da jeg var i Nordisk Råd i Helsingfors, var jeg så heldig at jeg fikk høre fra den finske EU-ambassadøren at Finland nå har tatt et initiativ for å få bygd ut et internasjonalt barentssekretariat i Kirkenes, hvor både EU, Russland, Island og Norge skal være til stede. Det opplever jeg som utrolig positivt. Jeg synes det er kjempeflott. Det er bare så synd at hver gang jeg har spurt utenriksministeren før om det ikke kan være en idé å ha en felles arena slik at man faktisk kan ha en daglig dialog med bl.a. Russland, så har jeg fått det svaret tilbake at han ikke anser dette for nødvendig, dette kan embetsverket i Oslo og Moskva ta seg av. Jeg synes det er flott at denne holdningen her nå blir snudd. Når det gjelder Norge og Russland og grensepassering og visumproblematikk, så registrerer jeg at det er mange som fra denne talerstolen har gitt uttrykk for bekymring for demokratiet i Russland. Ja, det kan jeg også ha. Men jeg ser det også slik at har ikke vi i første rekke en oppgave med å hensynta hvordan vi møter andre borgere? Og når russerne skal komme til Norge, blir man altså mottatt på Storskog av svarte vinduer, ingen informasjon, og man har ingen følelse av å komme til et vestlig demokratisk land i det hele tatt. Dette burde det være meget enkelt for et vestlig demokratisk samfunn å gjøre noe med.",Fremskrittspartiet,2007-02-15
0,"Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som rimelig positivt og interessant. Den europeiske næringslivsorganisasjonen UNICE la i sommer fram en rapport som bekrefter at det var lite nyskaping i Norge i forhold til i USA, i forhold til i Japan og også i forhold til gjennomsnittet for Europa. Denne rapporten burde etter mitt syn vakt mer oppsikt og skapt mer bekymring her i Norge, for vi vet at svært mange av de bedriftene som skal bære velferdssamfunnet videre framover, i dag ennå ikke er etablert. Entreprenørskap og evne til nyskaping er selve grunnsteinen i vårt land. Skal vi her i Norge få et næringslivsklima som er i verdensklasse, er det en hovedoppgave å få fram positive holdninger til entreprenørskap og til dem som vil starte for seg selv. Jeg vil derfor be statsråden svare på om man i Regjeringen kan tenke seg å følge opp denne studien fra UNICE nærmere for kanskje å avdekke noe mer om, og noe mer detaljert, hva som er de bakenforliggende årsakene til at vi i Norge har relativt færre selskapsdannelser enn i Europa ellers.",Fremskrittspartiet,1999-11-03
0,"Takk igjen for oppfølgingssvar. Én ting er at Stortinget og komiteen får anledning til å gå et prosjekt etter i sømmene når det er bompengefinansiering og prosjektet kommer til Stortinget, men det er jo også et spørsmål om hvordan departementets innsyn, styring og kontroll er i forhold til Vegdirektoratet. Hvor vide fullmakter har Vegdirektoratet når det gjelder bygging av nye veiprosjekter? Er det klare krav til standard på nye veier, eller ble slike krav til standard faktisk fjernet fra veiforskriften i 2007, slik jeg har forstått at veietaten ønsket? Vil fravær av kvalitetskrav til nye veier bringe oss raskere og sikrere til målet om gode og sikre veier over hele landet? Er det god pengebruk at vi ikke har krav til standard på ny vei som bygges? Det stilles store krav til trafikanter og til kjøretøy. Det må jo være rimelig at det stilles tilsvarende strenge og tydelige krav når man bygger ny vei.",Fremskrittspartiet,2011-04-06
1,"Dette har vært en debatt som i det alt vesentlige har dreid seg om alkohol. Jeg har innledningsvis lyst til å nevne at det er klart at en rusmiddelplan også omhandler bruken av andre rusmidler – jeg tenker da på narkotiske stoffer, som vi ser er blitt et voksende og betydelig problem i Norge, som det er blitt i andre europeiske land og også på verdensbasis. Det jeg er veldig glad for når man ser at det er så mange forslag som går i retning av å liberalisere når det gjelder alkoholpolitikken, er at man ikke parallelt med det får argumenter som går på å liberalisere narkotikapolitikken. Man har sett tilløp til det – jeg har registrert at en av representantene fra Fremskrittspartiet tidligere tok til orde for legalisering av bl.a. hasj. Hvis hele holdningen til rusmidler blir at man skal gjøre det mer liberalt for dermed å redusere problemene, må det gjøres klart at all erfaring fra andre land tilsier at det ikke forholder seg slik. Jeg skal ikke gå så mye inn på dette med narkotikabruken, men når det gjelder bruken av metadon i forhold til rusmiddelbrukere, registrerte jeg da sosialkomiteen var på reise til Kina og Hongkong, at de har interessante forskningsresultater. Det kan godt tenkes at det er en erkjennelse man samlet bør kunne komme til i Stortinget og i sosialkomiteen, at man muligens i for stor grad har vært skeptisk til bruk av metadon når det gjelder rusmiddelbrukere, for de resultatene de viste til der, var oppsiktsvekkende. Man bør nok gå enda grundigere inn i det enn det vi gjorde i sosialkomiteen. Men det virket som om man i Hongkong nesten ikke så dødsfall blant narkomane, i hvert fall ikke blant de som var gått inn i metadonprosjekt, slik at det er åpenbart at vi bør utvikle kunnskapene på det området og se om man i større grad kunne bruke metadon for å hindre vanskelig og invalidiserende rusmiddelbruk og for å få opp funksjonsnivået hos harde stoffmisbrukere. Når det gjelder selve alkoholdebatten, gir det meg assosiasjoner til en bok som jeg har lest med stor glede – og som jeg har lest flere ganger. Det er Alice i eventyrland av Lewis Carroll. Når Alice treffer Cheshire-katten og spør hvilken vei hun skal ta, spør Cheshire-katten helt naturlig tilbake: Hvilken vei hadde du tenkt deg, da? – Hvorpå Alice sier at det blir det samme, og Cheshire-katten svarer: Da spiller det heller ingen rolle hvilken vei du tar. Man er fristet til å lage en syntese ut av det, en måte å tenke på som kommer fram i denne sal: Si meg hvor jeg skal gå, og jeg skal vise deg veien. Det man gjør her, er hele tiden å referere til holdninger i befolkningen som forandrer seg i forhold til alkoholpolitikken, hvorpå man nærmest unisont og blant alle partier skal si at ja, så får vi også forandre holdningene i takt med befolkningens holdninger. Det er klart at den vekselvirkningen som her er mellom politikernes oppfatninger av hva som er en gangbar vei, og de holdninger som er i befolkningen, er et tett samspill. Og det er klart at man godt kunne tenke seg at man avløste hele partiapparatet her og sa: La oss få en form for TV 2-galluper som forteller hva befolkningen til enhver tid mener, og så kan vi styre i takt med det. Men etter SVs syn er det en totalt ufruktbar tilnærming. Det er klart at den alkoholpolitikken vi skal ha, skal være kunnskapsbasert, og vi må sette inn virkemidler som vi tror kan ha effekt. Og jeg må si at selv om SV på mange områder her faktisk er enig i en del av virkemidlene, bl.a. forsøksordninger med selvbetjening ved en del utvalgte vinmonopol som man foreslår, må man jo ha som utgangspunkt at man må finne ut hva effekten av det er. Det synes jeg er svakheten ved det flertallsforslaget som kommer fram her. Det er et første skritt på veien til at alle vinmonopol gjøres selvbetjent. Når det gjelder de forslagene som man ellers kunne ha fått en samlet komite til å være med på – man har sagt at departementet kan åpne for at det kan serveres vin på fly, og det vil bli servert vin – synes SV det er helt unødvendig å instruere Regjeringen med begreper som «snarest» og «omgående», og det gjør at man heller ikke får en samlet komite med på det. Man får ikke SV med på det, for det man gjør dette til, er jo ikke en edruskapspolitisk debatt. Man gjør det til en form for debatt der man prøver å finne ord og uttrykk for å ydmyke Regjeringen, slik at man på sett og vis kan gi dem noen stikk. Det gjelder kanskje ikke så mye Høyre og Fremskrittspartiet, men de er selvfølgelig strålende fornøyd med at Arbeiderpartiet går inn på den slags formuleringer, fordi disse to partiene får den politikken de lenge har ønsket. Man ønsker en mer liberal alkoholpolitikk, der de edruskapspolitiske virkemidlene underordnes det. Jeg vil til slutt ta opp det forslag som SV har fremsatt.",Sosialistisk Venstreparti,1998-12-01
0,"Det er fint at statsråden forstår situasjonen langs kysten, for den er prekær og har vært det i flere år. Som statsråden er kjent med, har jeg tatt opp denne problemstillingen gjentatte ganger. La oss nå håpe at dette kan få en lykkelig slutt, og at man i hvert fall får på plass bedre ressurser knyttet til sjøtjenesten, for det er svært viktig med beredskapen også til sjøs. Jeg vil påpeke at når statsråden nå gang på gang – jeg har hørt på flere av spørsmålene – viser til den sterke økningen politiet har fått, er det litt rart at den oppfatningen har altså ikke den operative polititjenestemann der ute. Hvis vi tar Sunnmøre politidistrikt, er man i den situasjonen at man ikke har fått noen ekstra investeringsmidler. De driftsmidlene som man faktisk har fått, kommer til å måtte gå til å holde stillinger vakante for å foreta de investeringene det er behov for, i hvert fall hvis man ser ut fra behovet. Dette distriktet er allerede Norges dårligst bemannede når det gjelder politiressurser, med ca. 1 per 1 000 innbyggere. Jeg ser fram til at statsråden skal gripe fatt i dette. Jeg håper statsråden raskt kan sørge for at det kommer på plass en politibåt, for den situasjonen vi ser langs kysten i dag, er meningsløs.",Fremskrittspartiet,2011-11-09
1,"Denne saken er ikke Terra-saken i sin komplekse helhet. Det er det viktig å understreke. Saken dreier seg om Riksrevisjonens undersøkelse av et brev som Kommunal- og regionaldepartementet skrev til Vik kommune den 20. september 2002, og om KRDs oppfølging av Vik kommunes investeringer i verdipapirer med dekning i kommunens rettigheter til konsesjonskraft. Ettertiden har vist at brevet som KRD sendte til Vik kommune den 20. september 2002, var basert på en feil forståelse av Vik kommunes avtale med Terra og en feil fortolkning av kommuneloven. La meg først si at SV støtter flertallets innstilling. Derfor vil jeg også henvise til saksordførers utmerkede gjennomgang av saken. Selv om mye gikk galt i Vik og de sju andre kommunene som inngikk lignende avtaler med Terra, er det viktig ikke å la etterpåklokskapen i for stor grad få styre våre vurderinger av hvordan Terra-kommunene og departementet opptrådte. Mindretallets tilleggsmerknad bærer dessverre, etter mitt skjønn, litt for mye preg av en slik forståelse. Dette er også spørsmål som vil havne i rettsapparatet. Vi må heller ikke glemme at den høyeste prisen for Terras plassering av kommunenes penger i tvilsomme amerikanske verdipapirer betales av innbyggerne i de åtte kommunene. Eldre og barn får redusert tjenestetilbud fordi store tap må dekkes inn. Terra-saken var på mange måter det første varselet i Norge om den finanskrisen som nå også rammer vårt land. Heldigvis har vi et velfungerende finanssystem, og vi har statlige reguleringer som forebygger den typen kriser, og som demper utslagene. Kontrasten til USA, der Terra-pengene ble sølt bort og spekulert vekk, er heldigvis stor. Riksrevisjonen har i undersøkelsen av Vik-saken stilt to grunnleggende spørsmål: Har Vik kommune fulgt gjeldende rutiner og krav til god saksbehandling? I hvor stor grad har KRD fulgt opp Vik-brevet på en tilfredsstillende måte? Kort fortalt mener Riksrevisjonen og komiteen at KRD burde vurdert Vik-saken på en mer grundig og prinsipiell måte i 2002. Det burde raskere ha framkommet og blitt kommunisert til kommunene at slike avtaler i realiteten var risikofylte finansplasseringer basert på inndekning i framtidige inntekter. Dette er ulovlig. Den nye kommuneloven av 2001 tillot ikke lenger låneopptak til kjøp av verdipapir. Det er også klart at departementet burde ha fulgt opp saken mye tettere etter at de sendte Vik-brevet, som de varslet. Og varsellampene burde definitivt ha blinket da departementet i 2006 fant ut at den avtalen kommunen hadde med DnB Market, innebar at Vik kommune hadde en udekket betalingsplikt som måtte dekkes med andre midler i kommunen. Departementet tro feil i prosessen. Det fratar imidlertid ikke kommunene ansvaret for at de lån som ble tatt opp, var i strid med kommuneloven. Kommunene har et selvstendig ansvar for å tolke og innrette seg etter kommuneloven, og de er ansvarlige for sine egne økonomiske disposisjoner. Likevel er departementets ansvar tydelig. Både Riksrevisjonen og komiteen er tydelige på at departementet har et generelt rettledningsansvar etter kommuneloven. De fortolkninger departementet gjør, vil ha stor vekt og blir brukt som rettskilder av fylkesmenn, kommuner og fylkeskommuner. Det er trolig spesielt viktig å vurdere prinsipielle avklaringer i etterkant av lovendringer. Dette burde blitt gjort mer grundig av departementet. KRD ble varslet av fylkesmannen fordi kommunerevisoren mente avtalen mellom Vik kommune og Terra Fonds ASA måtte likestilles med lån, og at avtalen dermed var i strid med kommuneloven § 50. Justisdepartementets lovavdeling har kommet fram til at kommunerevisoren hadde rett, og at KRD viderebrakte en feil oppfatning av loven gjennom Vik-brevet. Kommunerevisoren i Sogn er åpenbart en av varslerne man burde ha lyttet bedre til. Det kunne ha spart mye. KRDs brev til Vik kommune ble skrevet i en periode da finansieringsselskaper bedrev svært aktiv påvirkning av kommunesektoren for å få kommuner til å omplassere verdier til aksjer og andre verdipapirer. Terra Securities brukte Vik-brevet aktivt i markedsføringen av sine produkter overfor andre kommuner. Terra-produktene viste seg å ha et innhold som ikke svarte til innpakningen. Terra-saken vil leve med oss i lang tid. For framtiden er det derfor av stor betydning at Kommunal- og regionaldepartementet lærer av den kritikken og de merknader som komiteen har nedtegnet i innstillingen, og ikke minst av Riksrevisjonens utmerkede rapport.",Sosialistisk Venstreparti,2008-12-16
0,"Det var litt av en solskinnshistorie. Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens manglende vilje til å ta signalene fra sykehussektoren på alvor. Derfor har vi gått inn med 700 mill. kr mer enn hva Regjeringen har. Det har vært knyttet stor usikkerhet til nedleggelser, nedbemanninger og stadig økende ventelister. Bare Helse Nord har som målsetting å si opp 250 personer innenfor helsesiden. Det siste som nå er høyaktuelt er sommerstenging av fødeavdelinger rundt om i landet. For oss er dette helt uakseptabelt. Er statsråden fornøyd med at Regjeringen legger fram et helsebudsjett som fører til stor usikkerhet knyttet til sommerstengte fødeavdelinger og oppsigelse av helsepersonell, eller mener statsråden at sykehusøkonomien er tilfredsstillende?",Fremskrittspartiet,2007-06-15
1,Jeg har følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «Gilde Fellesslakteriet i Skien blei nedlagt i sommer. Den gang advarte mange mot at dette ville bety at den maksimale transporttida av levende dyr på 8 timer ville bli overskredet. Erfaringene så langt etter nedleggelsen viser at dette stemmer. Ifølge NRK Telemark brytes denne grensa ved 10 til 20 pst. av transportene. Hva vil statsråden gjøre for å hindre disse systematiske bruddene på reglene for transport av levende dyr?»,Sosialistisk Venstreparti,2004-10-13
0,"Som jeg har gjentatt flere ganger: Ja, det er en likebehandling i folketrygden. Jeg er glad for at vi har en likebehandling der, som jeg også har gjentatt flere ganger i mine svar. Jeg er i utgangspunktet ikke uenig i at man også bør ha den samme likebehandlingen i Statens pensjonskasse. Derfor er dette arbeidet igangsatt. Derfor er det viktig å se det i en sammenheng med etterlatteytelsene samlet sett, for dette handler om etterlatteytelser. Jeg tror det vil være den beste måten å gjøre det på, så man ikke på nytt skaper nye hull, nye avveininger, som gjør at andre kan komme dårligere ut. Dette bør ses i en sammenheng. Det har denne regjeringen valgt å gjøre. Vi har satt ned utvalget forholdsvis raskt. Den forrige regjering antok allerede i 2011 at man skulle begynne å gjøre det. Da vi kom inn i kontorene i 2013, var ikke en person som kunne sitte i det utvalget, forespurt. Derfor måtte vi starte jobben fra scratch og få det utvalget på plass.",Fremskrittspartiet,2015-12-07
1,"Jeg vil gjerne stille spørsmål til finansministeren. Vi har de siste dagene sett et eksempel på ukultur og grådighetskultur i et selskap som heter SAS. Dette selskapet er, som finansministeren er kjent med, 14,3 pst. eid av den norske stat. Dette selskapet går med over en milliard kroner i minus i år, det dårligste resultat i selskapets historie. De skal sparke mer enn 3 000 ansatte i selskapet på grunn av manglende inntjening. Samtidig velger de å gi en del av sine ledere mer enn 20 mill. kr i bonus. Jeg kunne godt tenke meg å høre finansministerens syn på det skjønn som styret utøver når man er i stand til å gi 20 mill. kr i bonus, når man legger fram historiens dårligste resultat for SAS. Synes finansministeren at dette var en klok avgjørelse av styret?",Sosialistisk Venstreparti,2002-02-13
0,"Vi har hørt det i mange sammenhenger når Jens Stoltenberg har vært i debatt, og også fra denne talerstolen, at Norge er verdens beste land å bo i. Ut fra den debatten som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har ført i dag, må det være noe alvorlig feil med de beregningene som FN har gjort, når de har kommet fram til en sånn konklusjon. For de signalene som kommer fra sosialistene i dag, er av en sånn karakter at det snart bare er å slå av lyset i alle hus og hjem i dette landet. Når det er sagt: Norge er et godt land å bo i. Men det er enkelte grupper som fortsatt sliter i hverdagen. Det er akkurat disse gruppene Fremskrittspartiet har prioritert i forhandlingene og i det forlik vi kom fram til, men i særdeleshet i sitt alternative budsjett. Vi har vridd skatteprofilen fra mindre skatt på dem som har høye inntekter, til mindre skatt på dem som har lave inntekter, og det er akkurat det vi har hatt som mål. Det gjenspeiler hele profilen i forliket, og ikke minst det som kommer fram av vårt alternative budsjett. Det var med interesse jeg lyttet til representanten Hill-Marta Solberg og representanten Rudihagen tidligere i dag, for her ligger mye av forskjellen på virkelighetsforståelsen. Jeg hørte representanten Hill-Marta Solberg si at Arbeiderpartiet prioriterer 3 000 flere tiltaksplasser. Jeg tror de menneskene som eventuelt måtte få disse tiltaksplassene, i større grad ønsket seg en arbeidsplass. Det er jo det som er forskjellen på Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Hill-Marta Solberg sa i tillegg at Arbeiderpartiets alternative budsjett ville innebære ca. 7 000 nye arbeidsplasser i offentlig sektor, fortrinnsvis i omsorg og skole. Ja, er vi nå så sikre på at det er omsorg og skole som ville ha fått disse midlene i Arbeiderpartiets alternativ, når vi vet at det sitter 170 arbeiderpartiordførere rundt omkring i det ganske land og kutter på akkurat disse postene? Det gjorde de i inneværende år, og signalene nå fra Arbeiderpartiets ordførere er at de sannsynligvis vil kutte i 2005 på akkurat de samme postene. Det tror jeg faktisk disse arbeiderpartiordførerne ville ha gjort om de hadde fått en milliard eller to til også. Vi kan ikke stole på og overføre mer penger til 300 sosialistiske ordførere rundt i det ganske land. For de når ikke fram dit hvor de skal. I tillegg sier representanten Solberg, og delvis også representanten Rudihagen, at den kompensasjon av tapte skatteinntekter som Fremskrittspartiet fikk på plass i forliket, altså 2,2 milliarder kr, spiller ingen rolle, det gjør ikke noe utslag. Men nå har jeg faktisk registrert at en rekke arbeiderpartiordførere og en mengde av Arbeiderpartiets representanter i kommunestyrene jubler. For istedenfor å betale ned det underskuddet de har hatt i inneværende år, ved å kutte til neste år, betaler de det ned i år. Hvis disse ordførerne følger opp det de sier, betyr det at det vil bli mer til helse og omsorg til neste år. Det er det Arbeiderpartiets ordførere som sier. Det er forskjeller i Kommune-Norge, til dels store også – ja, de er jammen så store at det påstås at det er 30 pst. bedre tjenestetilbud i enkelte kommuner enn i andre. Det er det grunnleggende problemet i Kommune-Norge. Summen av ressurser som bevilges til kommunesektoren, er stor nok, men det er inntektssystemet og utjevningen det er noe feil med. Da er det det vi må ta tak i. Det er jeg innforstått med vil ta veldig lang tid, da Arbeiderpartiet gjennom tiår har etablert et system som har tvunget ikke bare kommunene i kne. Også enkeltindivider rundt omkring i det ganske land er tvunget i kne gjennom et skatte- og avgiftssystem som gjør at de må be på sine knær eller springe etter almisser hver eneste dag – fordi Arbeiderpartiet har dynget dem ned med alle disse skattene og avgiftene.",Fremskrittspartiet,2004-11-25
1,"Eg beklager å seie det, men det er gjort omfattande tiltak på dei områda. Minstepensjonane, som har auka kraftig, gjer at det no knapt er nokon eldre som er under fattigdomsgrensa. Det er ei vesentleg og stor endring. Vi har innført eit nytt system for bustøtte, som nok ikkje har slått inn skikkeleg, men som gjer at langt fleire er omfatta av den ordninga. Sosialhjelpssatsane har auka. Det er første gongen sidan vi fekk normer for sosialhjelp, at dei har auka. Så vil eg òg leggje vekt på at det kanskje viktigaste førebyggjande fattigdomstiltaket er ei barnehagereform som gjer at langt fleire vil vere ein del av barnehagen frå tidleg av, med den positive effekten det har på inkludering, sosial utvikling og kunnskap. Så er det behov for langt meir omfattande satsing vidare, bl.a. fordi det kjem mange innvandrarar til Noreg som begynner med låg inntekt, som vi må få inkludert på sosiale arenaer, og der vi må ha målretta tiltak. Så ja, ein langt meir omfattande innsats framover er nødvendig, fordi det å kjempe mot fattigdom er krevjande, og det trengst sterk lut.",Sosialistisk Venstreparti,2011-11-24
1,"Eg opplever at utanriksministeren svarer med stort, forstått alvor i denne situasjonen, men ikkje alle sider av regjeringa sin politikk ber med seg det alvoret. Det er fleire flyktningar i verda no enn nokosinne sidan den andre verdskrigen, ifølgje FN. Om det er eitt år i vår levetid at vi skulle gjere noko ekstraordinært, må det vere i år. Utanriksministeren svarer, heilt riktig, at vi står overfor ein ekstraordinær trussel i Irak og Syria ved ISIL, men vi står overfor ein like ekstraordinær flyktningkrise i dei same landa. Og nabolanda tek imot millionar av flyktningar. Det som hadde trungest no, var ein leiar for ein stor europeisk dugnad for ein spesiell innsats for flyktningar, når det er det verste året sidan den andre verdskrigen. Så spørsmålet mitt er: Vil regjeringa vere ein slik leiar gjennom å ta oppfordringa frå mange parti i Stortinget om at vi òg i Noreg tek imot fleire flyktningar, f.eks. frå Irak og Syria?",Sosialistisk Venstreparti,2014-11-05
0,"Jeg kan informere statsråden om at Rogaland Fremskrittsparti har to kvinner på topp – uten at de er kvotert. Statsråden var i sin første svarreplikk til undertegnede inne på at det er viktig å få de unge kvinnene med minoritetsbakgrunn ut i arbeid. Det er veldig gledelig at statsråden mener dette. Men det som er realiteten i dag, er at veldig mange av disse kvinnene – når de er ferdig med høyere utdanning – ikke kommer seg ut i arbeid fordi de gifter seg. Et av de tiltakene det går an å sette inn, er å heve aldersgrensen for familiegjenforening. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden villig til å bruke det virkemidlet det er å heve aldersgrensen for familiegjenforening?",Fremskrittspartiet,2013-06-19
1,"Regjeringa ynskjer ein sterk og effektiv offentleg sektor som gir innbyggjarane gode tenester, valfridom og medråderett. Difor vil vi utvikle velferdssamfunnet vidare. Vi vil satse på fellesskapsløysingane og redusere forskjellane i samfunnet. Gjennom aktivt samspel skal vi skape verdas beste offentlege sektor. Vi arbeider difor systematisk med å sikre at offentlege tenester har høg kvalitet. Samstundes vil Regjeringa arbeide for å effektivisere og frigjere ressursar til viktige område, slik at dei høge ambisjonane som vi har for offentleg sektor, kan verte realiserte innanfor forsvarlege økonomiske og miljømessige rammer. Fornyingsarbeidet skal skje ut frå det brukarane har trong for, og på lag med dei som skal setje fornyinga ut i livet. Då må vi ta vare på våre tilsette. Ikkje minst treng vi det i ei tid då det er kamp om rekruttering, kamp om arbeidskrafta, òg i offentleg sektor. Vi treng fleire hender i arbeid. Spørjeundersøkingar frå Statistisk sentralbyrå og Senter for Seniorpolitikk viser at så mange som seks av ti seniorar ynskjer å utsetje pensjonstidspunktet dersom dei får redusert og fleksibel arbeidstid. Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen støttar Regjeringa sitt forsøk med redusert arbeidstid for denne gruppa. Det er ei direkte oppfølging av Soria Moria-plattforma. Det er på tide at staten organiserer eit godt forsøk med redusert arbeidstid. Vi skal prøve dette ut og få kunnskap på grunnlag av erfaring om korleis seniorane i praksis innrettar seg når dei får eit tilbod om redusert arbeidstid. I tillegg til seniorforsøket skal vi få utført utgreiingar og forsking om andre viktige problemstillingar knytte til arbeidstid, som t.d. tidsklemme, sjukefråvær, turnusarbeid. Eg noterer meg at Regjeringa sitt forslag om seniorforsøk ikkje får støtte frå mindretalet. Det overraskar meg. I NRK i vår stod Høgre fram – Martin Engeset, som er stortingsrepresentant frå Høgre: Vi vil ha 6-timarsdag for eldre, Høgre vil ha 6-timars arbeidsdag for arbeidstakarar over 62 år. Partiet meiner dette vil få fleire til å fortsetje i jobben. Regjeringas eige forsøk kjem til hausten. Ja, Høgre, no er forsøket her. I innstillinga støttar ikkje Høgre det Høgre sjølv etterlyste i vår. Vi kan berre undre oss over det. Det er eit godt forslag, Martin Engeset var tidleg ute og gav støtte. Høgre har valt å gå av det toget. Eg skal gå over på eit nytt tema, som for så vidt ingen har vore innom enno, men som eg meiner det er viktig at vi er opptekne av òg i Stortinget. Det handlar om personvern, og det handlar om den teknologiske utviklinga og dei ulike krava som vi har til kontroll og sikkerheit, og måten det påverkar personvernet på. Representantane Lars Sponheim og Odd Einar Dørum tok opp spørsmålet om å opprette ein personvernkommisjon i eit Dokument nr. 8-forslag handsama rett før sommaren, som òg dei borgarlege partia slutta seg til. Regjeringa svarte at vi skulle kome med tilbakemelding til Stortinget etter at vi hadde vurdert forslaget. Det har vi gjort. Vi legg fram ei stortingsmelding om IT rett før jul. Personvern vert vigd omfattande merksemd i den stortingsmeldinga, og vi kjem der til å foreslå nettopp å opprette ein slik personvernkommisjon som Venstre tok til orde for, for å sjå på dei utfordringane som personvernet står overfor i dag, og i tida som kjem. Eg er i gang med å sjå på både mandat og utveljing av personar og kjem til å søkje breidd i det, slik at vi får ein brei og god samfunnsdebatt. Eg vil gjerne nytte anledninga til å rose partiet Venstre for deira initiativ og engasjement på dette området. Departementet og Datatilsynet fekk sist vinter gjennomført ei undersøking om kunnskapane til enkeltpersonar og verksemder og om haldningane til personvern. Undersøkinga viste gjennomgåande positive haldningar til betydninga av personvernet, men ho viste òg at innbyggjarane har for liten kunnskap om rettane sine etter lova, og at bedriftene har for liten kunnskap om pliktene sine. Den låge kunnskapen om rettar og plikter gjorde det nødvendig med tiltak frå departementet si side. Vi følgde opp undersøkinga med ei ekstra løyving til Datatilsynet, slik at tilsynet kunne drive målretta informasjon mot verksemder og mot unge vaksne i ungdomsskule og vidaregåande skule. Utarbeidinga av informasjonsmaterialet nærmar seg slutten, og det kjem nokre kampanjar på nyåret. Eg har så vidt fått sett på materialet. For at dei skulle kunne gjere det arbeidet, valde vi å vidareføre styrkinga som dei fekk i samband med revidert nasjonalbudsjett i år, på 2 mill. kr, som eg er glad for at komiteen òg har slutta seg til. Med ein god merknad frå ein samla komite på dette området vil eg ynskje Datatilsynet lykke til med arbeidet dei skal gjere.",Sosialistisk Venstreparti,2006-12-14
1,"Nei, og eg ser det heller ikkje som eit løftebrot. Venstre er det einaste partiet her på Stortinget som faktisk kutta i den breibandsløyvinga som vi hadde i fjor, 20 mill. kr, fordi dei meinte at vi ikkje hadde bruk for det. Det synest eg er noko spesielt. Vi har halde av 30 mill. kr for neste år om vi ikkje kjem i mål. Men for å nyansere det: Det som eg har vore oppteken av heile vegen, når eg seier at vi har 99 pst. som vil få fast breiband, er at vi i tillegg har mobile nett som òg gir breiband. Eg har òg vore inne på at det blir bygt ut kraftig denne hausten, og at det gir eit mykje meir solid breiband og større kapasitet. Så vi må telje med alt når vi fyrst skal telje opp. Det vi ser, er at det er ein del av innbyggjarane våre som ikkje er klar over at det er andre tilbydarar enn den eine eller dei to dei fort kjem på. Det å undersøkje dei mobile tilbydarane er det nok ikkje så mange som er merksame på. Difor er det òg ein informasjonsjobb å få fram at det er fleire tilbydarar. Men vi har gitt løyvingar, og kjem til å halde fram med å følgje breibandsutviklinga nøye.",Sosialistisk Venstreparti,2007-10-24
0,"Jeg vil for det første si at i Sunnmørsposten samme dag som Asmund Kristoffersen viste til, står det følgende: «Må gjøre det umulige». Det er sykehusdirektøren ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal som gir uttrykk for dette. Her må man velge mellom hva man skal gjøre for å prøve å få et fylkesbudsjett i balanse. Kvinneklinikken ved Sentralsjukehuset står for nedleggelse hvis man ikke klarer å finne andre innsparingstiltak ved dette sykehuset. Spørsmålet mitt til helseministeren er som følger: Selv om man kommer i mars med disse pengene som helseministeren viser til, vil det da være nok til at de enkelte sykehus kan opprettholde driften sin på et forsvarlig nivå, eller vil man nok en gang komme i den situasjon at det ikke er nok penger til bl.a. å kunne drive kvinneklinikken ved Sentralsjukehuset i Møre og Romsdal?",Fremskrittspartiet,2000-01-26
0,"Jeg takker for rosen, også fra Venstre. Nå har altså Fremskrittspartiet fått ros fra Venstre og fra Kristelig Folkeparti. I tillegg har vi fått henvendelser fra flere representanter som er veldig fornøyd med den vinklingen Fremskrittspartiet har fått til i budsjettet, med mer penger til vei. Nå mangler det faktisk bare at Høyre kommer med litt ros til Fremskrittspartiet, så kan vi sette oss ned for å prate regjering! Det har vært hyggelige toner i forbindelse med budsjettforhandlingene. Men det viktigste mangler, og det var statsråden inne på: trafikksikkerhet. Det man får ved et høyere bøtenivå og strengere kontroller, er nødløsninger. Den egentlige løsningen når det gjelder trafikksikkerhet, er å bygge flere og bedre veier. Det har vi sett i Akershus, der statistikken for drepte og hardt skadde har gått dramatisk ned etter at ny firefelts vei er åpnet. Det samme ser vi i Vestfold. Fartsgrensen øker, og tallet på hardt skadde og ulykker går dramatisk ned. Det er det beste beviset vi har på at det nytter å bygge ny vei. I dette budsjettet foreslår Regjeringen at det skal brukes nærmere en halv milliard kroner til nedbemanning av Vegvesenet. Hvis man isteden hadde lagt inn 1 milliard kr ekstra til bygging av vei, kunne man faktisk hatt disse folkene i arbeid. I tillegg hadde vi også fått bygd flere veier i dette land. Det kunne hende de hadde fått seg jobb i et annet firma enn i Vegvesenets produksjonsavdeling. Men de hadde vært i arbeid, og de hadde produsert noe, istedenfor i framtiden å heve arbeidsledighetstrygd eller gå på omstruktureringstiltak. Mitt spørsmål er: Ville det ikke være bedre å bevilge 1 milliard kr mer til å bygge vei istedenfor å sende 1 000 mann ut for ikke å gjøre noe – med full betaling?",Fremskrittspartiet,2002-12-09
1,"Jeg oppfatter at litt av hensikten med trontaledebatten er å se på det mer overordnede perspektivet, før man går i gang med å diskutere bl.a. enkeltheter knyttet til selve behandlingen av statsbudsjettet. Det er åpenbart at det helsevesenet som vi utvikler i framtidens Norge, har med et overordnet perspektiv å gjøre som hele befolkningen vil være opptatt av, og det vil ha konsekvenser for befolkningen hvilke beslutninger vi tar. Det vi har sett gjennom en lang periode i Norge, er jo at det har vært en stor tverrpolitisk vilje til å satse mer midler på helsevesenet. Det ser vi også i forhold til det statsbudsjettet som er lagt fram for kommende år. Hvis man ser på de totale rammene og på den veksten som er der, vel i størrelsesordenen 8 milliarder kr, er ikke det ubetydelige summer. Jeg vil si at det derfor vil være helt galt hvis man ut fra den typen bruttostørrelser skulle angripe Regjeringen som om den ikke viste vilje til å satse på helsevesenet, for det er det åpenbart at Regjeringen gjør. Men det som det alltid må være viktig å diskutere, er innholdet i satsingen. Jeg har registrert at statsministeren på flere felter har avlagt visitt til ulike partier, og at også lederen for Kristelig Folkeparti i dag har sagt at man opptrer – oppfatter jeg – på en måte som om det ikke skulle være vilje til konstruktivitet i opposisjonen. Jeg håper ikke at man har den oppfatning om det i forhold til den rollen SV ønsker å spille i helse- og sosialpolitikken. For jeg tror at på en rekke felter der man ser at Regjeringen tar grep, er det mulig å finne fram til samarbeid, og konstruktivt samarbeid. Men likevel må det være lov å påpeke at den utviklingen vi har sett, med skiftende regjeringer gjennom årene, ikke nødvendigvis har ivaretatt den intensjonen vi som politikere hadde, slik at det man praktisk har gjennomført, har blitt noe annet. Jeg synes at det som offentliggjøres i dag, nettopp den 10. oktober, som jo er Verdensdagen for psykisk helse, er interessant. Det er en Samdatarapport fra SINTEF Unimed som viser at selv om det har vært en økning som ikke har vært betydelig når det gjelder innsatsen for psykisk helse i Norge, så har økningen innenfor de andre fagfeltene når det gjelder medisin, vært betydelig større. Vi snakker da om fysiske lidelser, der man har hatt en vekst fra opptrappingsplanen startet 1. januar 1999 og fram til i dag på 12 pst., mens den har vært 6 pst. ut fra de dataene som Samdata har når det gjelder psykiatri. Og det er oppsiktsvekkende. Det er oppsiktsvekkende at når Stortinget tar tak i psykiatrien – etter at Regjeringen har lagt det fram og skal ha målrettet satsning på det – og man er midt i opptrappingsplanen, så viser det seg likevel at det ikke er psykiatrien, men det vi kaller somatikken, altså de fysiske lidelsene, som først og fremst får vekst. Det jeg er spørrende til, er: Hva slags mekanismer er det som gjør seg gjeldende? Én mekanisme er helt åpenbart de veldig sterke kreftene som rår ute i samfunnet i forhold til å skaffe midler på sine felter, mens psykiatrien ikke har de samme talspersonene. Jeg vil gi ros til statsministeren, som gang på gang har flagget både åpenhet om egen sykdom, da han hadde den, og synet i forhold til psykiatrien generelt. Jeg tror at man trenger flere slike stemmer. Og vi har flere slike stemmer i Regjeringen. Men jeg tror at det blir veldig viktig at Stortinget i fellesskap med Regjeringen får til en satsning på psykiatrien som gjør at vi hindrer en del av de utslagene vi ser nå i regi av helseforetakene, nemlig at psykiatrien blir taper i en konkurranse med somatiske tjenester, og der det blir den sterkestes rett som rår. Nå i dag står Rådet for psykisk helse med en utstilling utenfor Stortinget og påpeker en del av de utslagene vi ser. Jeg tror det blir helt feil å si at det er Regjeringen som sådan som gjennom sin politikk har skylden for dette. Men det er de sterke kreftene som rår. Når vi ser at klinikker som Feiringklinikken i dag lønner hjertekirurger i størrelsesordenen 2,5 mill. kr pr. år – for så vidt for offentlige midler – og at man får en drivkraft innenfor somatikken for å gjøre det som er lønnsomt, så skal det veldig sterke motkrefter til for å satse på dem som er svakest. Og vi skal huske at de stemmene som høres best, sjelden er de svakeste. Derfor håper jeg at det i denne salen, når vi skal gå til budsjettbehandlingen i høst, vil være mange som ikke bare slår ring om den satsingen Regjeringen ønsker å ha på psykiatrien, men at vi i fellesskap kan styrke den enda mer, nettopp med bakgrunn i slike data som nå kommer fra Samdata SINTEF Unimed. For det viser at vi likevel ikke er kommet så langt som vi skulle være i forhold til opptrappingsplanen. Vi må ikke gi slipp på de målene, for dette handler om enkeltpersoner. Det handler om enkeltpersoner som rammes, og som fortsatt står for lenge i behandlingskø.",Sosialistisk Venstreparti,2002-10-10
1,"Jeg takker for muligheten til å gå nærmere inn på hva som skal være reglene rundt tilskuddet til bibelskoler, på bakgrunn av interpellasjonen fra Bente Thorsen. Men jeg må bare understreke helt innledningsvis at de to konkrete bibelskolene som hun tar opp i sitt innlegg, er skoler som i første omgang har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet, som er anket. Ankene ligger til klagebehandling i Kunnskapsdepartementet. Det er ikke mulig å drive klagebehandling angående enkeltskoler fra Stortingets talerstol. De skal få svar når vi har gått gjennom klagene. Så la meg ta det på et litt overordnet plan. Nytt kapittel 4 i voksenopplæringsloven erstattet kapittel 6A i privatskoleloven sommeren 2010. For å kunne si noe om dagens praksis er det hensiktsmessig å ta dette som utgangspunkt. Det gamle kapittel 6A omfattet rundt 50 skoler av ulik karakter. Det var bibelskoler, kunstskoler, skoler innen musikk og dans, osv. Enkelte av skolene tilbød opplæring på videregående skoles nivå, mens andre befant seg på nivå over videregående skole. Dette var bakgrunnen for at Stortinget, som ledd i en lovopprydding, besluttet å oppheve kapittel 6A fra sommeren 2010. Mange av de tidligere kapittel 6A-skolene gikk over til fagskoleloven, hvor de beholdt tilskuddet. Resten – rundt 30 skoler – ble samlet flyttet over til nytt kapittel 4 i voksenopplæringsloven, som trådte i kraft samtidig. Her har skolene de samme rammebetingelsene som de hadde tidligere. Voksenopplæringsloven kapittel 4 omfatter skoler som har læreplaner på nivået over grunnskoleopplæring. Skolene gir likevel ingen formell kompetanse i opplæringslovens forstand, og de kan derfor ikke sidestilles med ordinær videregående opplæring. Kapittel 4-skolene definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag. Dette er slått fast i loven. Blant de skolene som driver etter kapittel 4 – ikke minst blant bibelskolene – er det derfor stor variasjon når det gjelder læreplaner. Kapittel 4 gir mulighet til å godkjenne nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler. Godkjenningsbestemmelsen er skjønnsmessig – det «kan» godkjennes nye skoler «etter en samlet vurdering». Også etter det gamle kapittel 6A var godkjenningshjemmelen skjønnsmessig og ikke rettighetsbasert. Jeg vil understreke at muligheten for å oppnå godkjenning etter voksenopplæringsloven kapittel 4 er reell. Samtidig har det vært viktig å legge opp til en mest mulig fast og ensartet forvaltningspraksis fra starten av. For å oppnå dette sendte departementet i februar 2011 et brev til Utdanningsdirektoratet. Her er det listet opp flere kriterier som skal inngå i den skjønnsmessige vurderingen. Behovet for skolen er et sentralt moment, utdypet ved: samfunnets behov for skoletilbudet arbeidsmarkedets behov for opplæringen etterspørselen etter skoletilbudet ledig kapasitet ved tilsvarende skoler Interpellanten trekker spesielt fram punktet om ledig kapasitet ved tilsvarende skoler og peker på at mange bibelskoler har svært ulike læreplaner. Det er riktig. Derfor er ikke en bibelskole og en bibelskole nødvendigvis det samme. Jeg vil i denne sammenheng vise til at departementet før jul behandlet en klagesak fra ACTA – IMI Kirkens Bibelskole. Det var søkt om økt antall elevplasser på eksisterende skoletilbud og godkjenning av læreplan for et nytt 2. års tilbud. Utdanningsdirektoratet hadde avslått søknaden, bl.a. begrunnet med at det var ledig kapasitet ved tilsvarende skoler. Departementet omgjorde vedtaket, slik at ACTA – IMI Kirkens Bibelskole fikk medhold i klagen. Dette er et spørsmål som også representanten Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti har tatt opp med departementet, og jeg sendte et svar på den henvendelsen i går. Dette er altså et tema som flere i Stortinget har vært opptatt av. I ankevedtaket der vi omgjorde Utdanningsdirektoratets beslutning, presiserte departementet at når det skal tas stilling til om det er ledig kapasitet ved tilsvarende skoler, må det ses på søkerskolens trosmessige profil sammenlignet med den trosmessige profilen ved den eller de bibelskolene som har ledig kapasitet. Dersom profil/læreplaner ikke noenlunde faller sammen, vil eksisterende skoler ikke være noe reelt alternativ for potensielle elever ved søkerskolen. Jeg tror dette er sakens kjerne, for det er her man kan vurdere tilbudene ved ulike bibelskoler opp mot hverandre. Departementets vedtak i ACTA – IMI-saken innebærer en presisering av brevet til direktoratet av februar 2011 og vil på vanlig måte være retningsgivende for tilsvarende saker. Voksenopplæringsloven kapittel 4 har vært aktivt i halvannet år, og forvaltningspraksis er i ferd med å sette seg. Jeg kan forsikre interpellanten om at alle søknader – både om godkjenning av nye bibelskoler og om driftsendringer ved eksisterende skoler – vil bli behandlet på en forsvarlig og god måte av Utdanningsdirektoratet, som førsteinstans, og departementet, som klageinstans.",Sosialistisk Venstreparti,2012-02-28
1,"La meg kommentere to ting i dagens innstilling. Det første går på det oljekorrigerte underskuddet, som har økt med 16,5 milliarder kr i løpet av året, av forklarlige og også forståelige grunner – la meg ikke gå inn på det. Det som er det viktigste i dette, er jo den lærdommen man kan trekke hver gang man diskuterer saldert budsjett. Det er at man har en overfokusering av at dette skal være en slags vitenskap, at det finnes en eksakt sum som man kan bruke innenfor det som er ansvarlig. Alt over dette defineres som uansvarlig. I så måte er vel dette dokumentet et eklatant eksempel på at så ikke er tilfellet. Sett fra SVs ståsted er det ikke noe mål at vi skal bruke mye penger. Det er et mål å bruke pengene riktig. Vi har i vårt alternative budsjett heller ikke brukt mer penger enn det Regjeringen har anbefalt Stortinget å gjøre. Og det er klokt. Det betyr at man skal prioritere. Politikk er å prioritere det man mener er viktigst. Men hvis man ser dette dokumentet opp mot det som er den alminnelige politiske retorikk, og ikke minst opp mot det departement og regjering bruker mye tid på å innprente Stortinget og det norske folk, er jo dette åpenbart ikke riktig. Handlingsrommet i økonomien er heldigvis langt større enn det enkelte later som. La det være helt klinkende klart fra SVs side at vi mener det er klokt å være tilbakeholdne med bruk av penger, og at de penger man bruker, skal brukes riktig. Men allikevel er det et eller annet i dette resonnementet som åpenbart er hult. Det er mer retorikk enn vitenskap, og det kan det jo være riktig å opplyse Stortinget om. La meg da kommentere en annen side av dette, og det er dette som går på barnehager. Jeg tror Regjeringen gjør klokt i at man nå innser at stortingsflertallet enda en gang viser at vi mener alvor. Første gang det som i dag debatteres, kom opp, var i revidert budsjett, der vi allerede da sa fra om at vi ønsket en omtale av dette i statsbudsjettet, fordi vi visste at lønnskostnadene i barnehagesektoren hadde blitt veldig høye. Vi fryktet at dette kunne slå beina vekk under det som ifølge hr. Sanner er Stortingets brede vilje til å satse på flere og billigere barnehager. Dette kom av en eller annen merkelig grunn ikke i statsbudsjettet. Derfor følte flertallspartiene på dette punkt behov for å gjenta det. Vi bad eksplisitt om at departementet skulle komme med en omtale av dette i nysaldert budsjett. Det står ikke et eneste ord om dette, på tross av at dette vedtaket skjedde for bare få uker siden. Derfor må det ikke komme overraskende på regjeringspartiene at disse fire partier faktisk hadde som hensikt, og mente alvor med, når lønnsoppgjøret var så kostbart, at man måtte prøve å finne en fornuftig løsning i Stortinget. Denne fornuftige løsningen har Stortinget funnet, simpelthen ved at det viser seg at det er et mindre forbruk. Det kan godt tenkes at en del av det mindre forbruket skal gå til kontantstøtte, men det er jo ikke slik at alle barn som har muligheten til å gå i barnehage, automatisk får kontantstøtte. Og hvordan denne økningen på kontantstøttekapitlet kan være større enn reduksjonen på barnehagekapitlet, er for meg helt uforståelig. Men det er i tillegg slik at selv om departementet nå opplyser i brev til SVs stortingsgruppe at det bare blir bygd 7 000 barnehageplasser, og ikke 10 000, som Stortinget har budsjettert med, så står vi kanskje overfor en situasjon der også tallet 7 000 er for optimistisk. I hvert fall rapporteres det til oss fra dem som bygger barnehager i Norge, kommunene og Private Barnehagers Landsforbund, at man kanskje ikke engang når 5 000. Det vil i så fall bety at på tross av departementets fiktive regnestykke opererer vi kanskje med så mange som 2 000 plasser i tillegg som dessverre ikke blir bygd. Det betyr at det grepet Stortinget gjør, og den instruksjonen Regjeringen nå får, er alvorlig ment fra SVs side og fra stortingsflertallets side. Jeg har også sett i avisene at det spekuleres fra departementets side på om dette er et vedtak som kommer så sent på året at det ikke lar seg effektuere i 2002. La meg bare si veldig klart at vi mener at dette skal effektueres i 2002. Hvis det av praktiske eller tekniske årsaker er vanskelig å få dette effektuert før nyttårsaften, er det selvfølgelig ingenting i veien for at man bruker noe tid ut i det nye året. Dette er et syn som jeg vet at flertallspartiene deler – bare slik at dette signalet er gitt – så departementet ikke prøver å gjemme seg bak en eller annen teknisk reglementsregel som sier at det ikke står eksplisitt at bevilgningen gjøres overførbar. Men hvis det er tekniske eller praktiske årsaker til dette, må selvfølgelig departementet gis anledning til å bruke også de første ukene av det nye året for å få dette vedtaket på plass. Jeg tror at den lærdommen man kan trekke av dette, og det er en lærdom som Regjeringen skal ta innover seg, og som er understreket av representantene Siv Jensen og Tore Nordtun, og nå også fra min side, er at den barnehageavtalen stortingsflertallet har konfirmert en rekke ganger, vil bli gjennomført – det være seg med eller uten departementets og Regjeringens vilje. Jeg tror nok at vi er der nå, og at departementet gjør klokt i å slutte å trenere og lage usikkerhet rundt dette, for det er mange hundretusen barn og foreldre ute i det norske samfunn som har godt av dette. Dette er et fantastisk flott vedtak for mange. Det betyr at nå er tiden kommet for at man legger ned våpnene. Vær med og ikke mot!",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-19
0,"Jeg registrerte at statsministeren påpekte hvor flink man er blitt. Samtidig burde han da sett på oppklaringsprosenten på en del forhold som er til de grader elendig, for å bruke et mildt uttrykk. Et av stridspunktene mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet har vært bruk av lukkede mottak. Regjeringen har sagt nei. Fremskrittspartiet mener at folk som ikke har lovlig opphold her, bør kunne holdes i et lukket mottak til man får i orden muligheten for å sende dem ut. Det har Regjeringen sagt konsekvent nei til og vært skeptisk til. Jeg oppfatter at statsministeren nå sier at man skal se på muligheten for å få dem fortere ut av landet, men det som likevel bør være bekymringsfullt, er jo den store andelen kriminalitet som begås av mennesker som ikke har lovlig opphold her. Der mener Fremskrittspartiet at Regjeringen har vært altfor defensiv. Mitt spørsmål til statsministeren blir da ganske enkelt: Hvorfor er det viktigere å ivareta bevegelsesfriheten til mennesker som ikke har lovlig opphold her, når det går på bekostning av opplevelse av trygghet for den norske befolkningen?",Fremskrittspartiet,2009-05-06
0,"Først av alt: Jeg har fått lov til å følge denne debatten gjennom dagen, og jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg. Debatten viser også at det er stort engasjement rundt Grunnloven vår, og det skal det være. Grunnloven vår er selve det styrende prinsippet for bl.a. den virksomheten som vi skal utøve i denne salen. Men det har også vært en del uklarheter. Debatten kan nesten ses på slik at man prøver å tillegge andre meninger som man faktisk ikke har, at man også prøver å fortolke seg ut av en del vedtak fordi man mener at det andre sier, er noe annet enn det vi faktisk skal ta stilling til. I den sammenheng vil jeg vise til debatten knyttet til begrepet «familie», for det kan virke som om enkelte prøver å tillegge begrepet «familie» noe annet enn det vi faktisk skal vedta i dag. For familiebegrepet som vi skal ta stilling til, er ikke det som Fremskrittspartiet har sagt, Kristelig Folkeparti har sagt, Arbeiderpartiet har sagt eller Venstre har sagt. Det familiebegrepet som vi tar stilling til i dag, er det som står i innstillingen. Det er det dokumentet vi har å forholde oss til, det er det begrepet og den fortolkningen vi da legger i det. Det er ikke slik at vi kan legge våre egne tanker i det, for her er det gjort et grundig arbeid, og det er det vi skal ta stilling til. For Fremskrittspartiet er familien viktig. Det er jeg helt sikker på at det er for de aller fleste, om ikke alle som sitter i denne salen. Derfor mener vi også at tiden er moden. Vi har sagt at vi ønsker å gå inn på deler av det, innenfor § 103, som rett til å stifte familie, og vi stemmer da for forslag nr. 1 i den forbindelse. Grunnloven er det overordnede og styrende prinsipp for mange av oss. Jeg er i utgangspunktet svært grunnlovskonservativ. Det vi endrer på nå i dag, kan vi endre på, men å gå enda lenger enn det som det legges opp til, ønsker i hvert fall ikke undertegnede fordi mye av dette, særlig når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, skal dekkes opp av annet lovverk enn selve Grunnloven. Grunnloven er for meg et dokument, et lovverk, som jeg ikke ønsker at vi skal legge altfor mange detaljer inn i, men det dokumentet som ligger her nå i dag, og det som kan skaffes flertall for, er bra.",Fremskrittspartiet,2014-05-13
1,"Jeg kan, for å si det sånn, ta imot kjeft fra de som er vanskeligstilte, men jeg tar det ikke fra partier som sjøl aktivt fremmer forslag for å gjøre flere barnefamilier og barn fattige. Da SV satt i regjering, fantes det ikke noe flertall på Stortinget for en bedre politikk på dette området. Det gjør det nå, og det er grunnen til at jeg kritiserer Kristelig Folkeparti som nå kunne ha gått til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV og fått flertall for forslag som hadde vært bedre for å styrke bl.a. de fattige barnefamiliene. Det gjør de ikke. Det flertallet eksisterte ikke da SV satt i regjering, da var det ikke noe flertall som var bedre enn den regjeringen i dette Stortinget. Tvert imot mente både Høyre og Fremskrittspartiet også da det samme og la fram de samme kuttforslagene med hensyn til barnefattigdom, og nå øker barnefattigdommen ytterligere. Og FN har akkurat lagt fram en rapport som viser at barnefattigdommen i Norge under vår regjeringstid faktisk gikk ned.",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-16
1,"Jeg lurer da på om det er noen mer konkrete vurderinger som gjør at statsråden mener at vi ikke trenger virkemidler på dette området, i og med at Datatilsynet sjøl tilrår at vi skal gjøre det. Det organet som er satt til å ivareta dette, dokumenterer at det er en økende bruk av overvåkning i arbeidslivet i strid med regelverket, og de ønsker å ta i bruk dette virkemiddelet. Betyr det at statsråden nå sender til Datatilsynet en stoppordre når det gjelder å bruke disse virkemidlene? Helt konkret, hva betyr det statsråden nå sa? Er det en stoppordre – avvent til utvalgets innstilling er ferdig – eller får Datatilsynet ta i bruk disse virkemidlene, som de mener er nødvendige?",Sosialistisk Venstreparti,2014-02-25
0,"Jeg vil også takke utenriksministeren. Det er heldigvis solid støtte for norsk Afghanistan-politikk. Men utenriksministeren viste til president Karzais vurdering av en fremtidig fredsprosess i Afghanistan, og refererte til at Karzai har uttalt at det vil være avgjørende å involvere det han kaller «gårsdagens ledere», det vil si Taliban. Utenriksministeren hadde ingen innvendinger imot, snarere tvert imot en forståelse for, dette. Dette er uakseptabelt. Taliban har ifølge utenriksministeren selv ansvaret for 80 pst. av tilfellene der sivile er blitt drept. Nøkternt vurdert er Taliban middelaldersk og ekstremt menneskefiendtlig. Taliban står for diktatur, sharia-jus, kvinneundertrykkelse, bestialske avstraffingsmetoder, kjønnslemlestelse og politisk og religiøs fundamentalisme. Å forsone seg med tidligere talibansoldater som er kommet på bedre tanker, er én ting. Men å innlede et samarbeid med terrororganisasjonen Taliban vil bli oppfattet som en anerkjennelse av organisasjonen. Det er en forbrytelse mot det afghanske folk. En tidligere regjering her i Norge, utgått fra utenriksministerens eget parti, forbød i 1942 – med god grunn – partiet Nasjonal Samling, ved å gjøre medlemskap i partiet straffbart. Å samarbeide med Taliban nå vil være å sammenligne med om den norske regjeringen sommeren 1945 hadde innledet et samarbeid med Nasjonal Samling for å oppnå såkalt forsoning. Kanskje er det en bisarr sammenlikning, men så ille er det! Utenriksministeren løper etter hvert en risiko for å bagatellisere forholdet til noen av de kreftene i verden vi liker minst. Først var det Hamas, så Det muslimske brorskapet i Egypt, og nå altså en likegyldig holdning til Talibans fremtidige rolle i Afghanistan. Vi må holde fast ved noen viktige prinsipper i vårt samarbeid med andre land og med afghanske myndigheter. Jeg oppfordrer utenriksministeren til å bli klarere på dette.",Fremskrittspartiet,2011-04-28
0,"Dette er en ganske interessant debatt. Først til to viktige poeng: Grunnen til at vi har et boligmarked i Norge, er at folk i Norge skal ha et godt og trygt sted å bo, og den viktigste egenskapen ved boligmarkedet og boligprisene, er å framskaffe nok boliger. For at vi skal nå målene når det gjelder det første poenget, er det viktig at vi har et boligmarked med lav inngangsterskel, hvor kostnadene ved boligen er jevnt spredd utover boperioden. I Norge i dag er det typisk at det er motsatt. Man har en høy inngangsterskel, og etter at man har klart å bli eier, har man lave kostnader. Den høye inngangsterskelen skyldes først og fremst de høye boligprisene, men også andre ting, som 15 pst.-regelen og diverse dokumentkrav. Når det gjelder komiteens merknader, registrerer jeg at når det er snakk om 15 pst.-regelen, er flertallet veldig bekymret for boligeiernes egenkapital, med henvisning til finansiell stabilitet. Når de senere kommenterer fjerning av dokumentavgiften, er ikke dette lenger så viktig. Om en boligeier først kjøper en bolig, for så å selge den rett etterpå til den samme prisen som det personen kjøpte boligen for, vil personen ha tapt 2,5 pst. av egenkapitalen sin. Så det er vanskelig å se at det er fornuftig å øke egenkapitalkravet med 5 pst. når begrunnelsen er finansiell stabilitet, samtidig som en bruker dokumentavgiften til å svekke egenkapitalen i boligmarkedet med 2,5 pst. Hadde en fjernet dokumentavgiften, hadde en altså finansiert halve økningen i egenkapitalkravet. Jeg synes også det er et tankekors at regjeringspartiene velsigner Finanstilsynets krav til 15 pst. egenkapital ved kjøp av bolig, men samtidig ikke vil øke taket for boligsparing for ungdom utover 150 000 kr. Så det er jo interessant om noen av dem som er imot økningen av BSU-grensen, kan fortelle meg hvor mange steder i Oslo-regionen man kan få en bolig til 1 mill. kr, for det er akkurat det man sier: 150 000 kr er nok i egenkapital. Helt konkret når det gjelder Finanstilsynets 15 pst.-krav: Her synes jeg det bør åpnes for individuelle vurderinger. Det gjelder altså en privat bank som ønsker å gi lån til en låntaker. Jeg vil f.eks. tro at en nyutdannet ingeniør, som har hele livet foran seg, kanskje har litt bedre betalingsevne enn f.eks. en ufaglært 50-åring, som tilfeldigvis i løpet av noen år har klart å spare opp noen kroner. Ellers har Gjermund Hagesæter tatt opp en del punkter som viser hva som øker boligprisene, så jeg skal ikke komme inn på alle disse reguleringene her. Min konklusjon er at det er politikerne og litt overivrige byråkrater som er skyld i de økende boligprisene.",Fremskrittspartiet,2012-05-24
1,"Først vil jeg gjerne få takke statsråd Dørum for hans lydhørhet og det jeg oppfatter som et virkelig ønske om å gjøre noe for disse kvinnene og barna, og også for at han deler min oppfatning om at enkeltpersoners historier er viktig for å få belyst forhold i samfunnet. Jeg har noen spørsmål – sannsynligvis for mange til å kunne bli besvart på en grundig måte på så vidt kort tid, men da får også statsråden anledning til å tenke gjennom det til neste spørretime. Det første spørsmålet er om statsråden kan konkretisere hvordan og med hvilket tidsperspektiv man vil opprette familievoldskoordinatorer ved de nye politidistriktene, som statsråden har sagt at han ønsker å få til. Har statsråden noen planer for hvordan kompetansen på dette området kan styrkes i straffesakskjeden for øvrig? Og har han tanker om hvordan vi kan få endret på holdninger som i dag bidrar til å forhindre kvinner fra å søke hjelp? Statsråden har i dag fått høre historier om kvinner som lever på konstant flukt, og har sikkert også hørt historier om dette tidligere. Hva tenker statsråden å gjøre for disse familiene? Til slutt: Hva vil Regjeringen foreta seg for å forebygge vold mot kvinner og barn, og for å hjelpe disse mennene til å få bukt med sin voldelige adferd?",Sosialistisk Venstreparti,2001-12-04
1,"For to timer sida sto stortingspresidenten og jeg ute på Løvebakken, og stortingspresidenten tok imot 169 slike båter. På dem står det navnet vårt, men det står også «En livbåt for Syria». Stortingspresidenten tok imot båtene, men det handler jo om å ta imot folk. Da Kosovo-krigen var på sitt verste, tok Norge imot 6 000. Da sa daværende stortingsrepresentant Inge Lønning fra Høyre at det bare var ett parti som hadde «robust nok samvittighet» til å si nei. Han sa også at det bare var ett parti, nemlig Fremskrittspartiet, som hadde «fantasi nok» til å tro at det gikk an å velge mellom å hjelpe her og å hjelpe der. Og han sa at det var det ingen andre som mente – FN mener det ikke, hjelpeorganisasjonene mener det ikke. Det er bare Fremskrittspartiet, sa Lønning da, og han fortsatte: «Det er med respekt å melde litt trist at det finnes et politisk parti i Norge som ikke er i stand til å oppfatte dette.» I dag er det tydeligvis et flertall som er blinde og døve for nøden og nødrop fra FN og hjelpeorganisasjonene. Det hadde vært behov for at høyresida hadde akslet noen politikere med det format som Inge Lønning hadde, som var i stand til å se at vi måtte gjøre noe når det var krise. Da må vi gjøre det som er nødvendig, og ikke minst mulig. SV har fremmet forslag om dette i Stortinget som har blitt nedstemt. I dag foreligger det noen forslag om at man i hvert fall skal løse litt på reglene. Det kan regjeringen gjøre på det sekundet de vil. Tvert imot har de inngått en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti om å ha stramme regler der det bare er de mest tilpasningsdyktige som skal komme. Familier som er splittet i krig, skal ikke få komme. Alle som vet noe om krig, vet at da splittes familier. En familie som har mistet en av sine kjære, skal altså utelukkes fra å komme til Norge, for da kan det komme en for mye, og det er det verste som kan skje. Det forslaget som foreligger i dag fra Senterpartiet, bør alle stemme for. Jeg vil oppfordre så sterkt jeg kan, også Arbeiderpartiet til å stemme for det. Arbeiderpartiet har noen forslag i denne innstillingen, men det er ikke lenger enn to uker siden de stemte mot å ta imot flere flyktninger. De stemte mot å gi oppsettende virkning for de asylbarna som kan risikere å bli sendt ut av landet før nytt regelverk er på plass. Så nå forventer jeg snart at også Arbeiderpartiet er med når beslutningene tas, og er med på et flertallsvedtak som i hvert fall kan bety at vi tar imot noen av dem som trenger det aller mest.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-20
1,Hvis det er tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2013 vi snakker om nå – hvis det er det representanten spør om – kan jeg bekrefte at vi ikke har hørt noe om at det ble gjort endringer i det. Vi ville motsatt oss det på det kraftigste hvis vi hadde hørt noe om det. Det er ikke i tråd med det det var enighet om i regjeringen da vi behandlet stortingsmeldingen Barn på flukt.,Sosialistisk Venstreparti,2014-12-09
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Vi får da avvente de marginundersøkelsene som statsråden har varslet skal komme i løpet av året. Jeg tror det er tre viktige grunner til de økte matvareprisene. Det er for det første at enkelte ledd i matvarekjeden har tatt ut økte marginer. For det andre har vi fått en ny kjøttkontrollavgift, som er en meravgift i hundremillionersklassen, og for det tredje har vi i de siste jordbruksoppgjørene hatt økte målpriser. Dette har i sum bidratt til høyere matvarepriser. Det får vi nå bekreftet. Når det gjelder landbrukets situasjon, vet vi at det har vært et betydelig rentefall det siste året. Vi har mistet mellom 3 000 og 4 000 årsverk. Egentlig har det skjedd en betydelig effektivisering av landbruket. Foreløpige beregninger før jordbruksforhandlingene har startet, viser at bønder kommer mellom 15 000 kr og 20 000 kr bedre ut pr. årsverk. Vil statsråden under jordbruksforhandlingene nå legge trykk på at man for å holde matvareprisene nede ikke øker målprisene?",Fremskrittspartiet,2004-03-31
1,"Følelsar er ein ting, men samanhengande resonnement er kanskje det aller viktigaste når ein skal framføre dette i salen. I samandraget i innstillinga står det noko veldig alvorleg. Det står at staten ikkje har industriell kompetanse nok til å eige så mykje som ein gjer. Det er ein veldig alvorleg beskjed å få frå regjeringa, at ein meiner ein har eit departement som ikkje har god nok industriell kompetanse. Det høyrest ut som eit ganske fundamentalt kompetanseproblem. Svaret til dei blå-blå er då å selje, ikkje å byggje opp kompetanse. Då blir det naturlege spørsmålet, i alle fall eit rasjonelt spørsmål: Med kva industriell kompetanse har ein kome fram til at det er desse selskapa ein skal selje seg ut av, når ein har sagt at ein ikkje har den industrielle kompetansen?",Sosialistisk Venstreparti,2015-02-05
0,"Nå sies det i den konsekvensutredningen som Statens vegvesen har gjort om E6 fra Gardermoen til Moelv, at utbygging av den fra to- til firefelts veg med midtdeler er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Tror ikke statsråden at det også vil være et lønnsomt prosjekt samfunnsøkonomisk å gjøre dette gjennom Gudbrandsdalen?",Fremskrittspartiet,2003-05-14
1,"Interpellanten har tatt opp et viktig spørsmål og kommet med noen ganske alvorlige påstander. Statsråden var sterk og klar på enkelte områder, men det kom litt liten avklaring på de konkrete spørsmålene som var reist. Og det hadde vært greit å få et litt klarere svar akkurat på disse. Når det gjelder statsrådens svar og vektlegging av fri forskning, får statsråden full støtte for det fra SV. Men jeg har lyst til å si litt om bestillerrollen i et moderne samfunn i forhold til forskning, for den er viktig, og den skal klart følges av kjøreregler som skal gå på etiske prinsipper. Jeg er veldig glad for at statsråden sier han skal gjøre det. Men man må være litt forsiktig så man ikke avpolitiserer bestillerrollen, i den forstand at den som bestiller forskning, også bestiller kunnskap som er med på å utvikle samfunnet. Det er et mer generelt prinsipp, men det er ikke likegyldig hvem som bestiller, og hva som blir bestilt av forskning. Så skal sjølsagt den forskningen som blir bestilt, være uavhengig og drives av etiske kjøreregler, sånn at man ikke kan bestille det svaret man vil ha. Men hvordan denne bestillerrollen innen forskningen blir håndtert i framtida, blir svært viktig etter min mening. Nå er det mye forskning som blir bestilt, som ikke nødvendigvis burde vært bestilt. Det offentlige burde ha en mye mer aktiv bestillerrolle for å få fram kunnskap som samfunnet trenger. Når det gjelder Reform 94 og evalueringen av den, er det vel også en bit av det som går på utålmodighet i forhold til å få fram endringer. SV føler seg som en av dem som var med på å kjempe fram reformen og var sterke på det, men gikk sjølsagt også med på en del kompromisser fordi vi ville ha reformen igjennom, på tross av at vi visste det var en del svakheter ved den. Vi har ganske stor utålmodighet nå for å få noen av resultatene fra forskningen opp på bordet, slik at vi kan gå i gang med en endringsprosess, for det er deler av reformen som ikke er god nok. Spesielt tror jeg det dreier seg om elever som har problemer med å få fullført kompetanse. Den andre biten av det er om man har klart å finne et system for samarbeid med næringslivet og fagopplæringen som er godt nok.",Sosialistisk Venstreparti,1999-02-25
1,"Under et av pressemøtene på Bali i forrige uke stilte Børge Brende et spørsmål som jeg egentlig syntes var ganske godt. Det var: Hvorfor har ikke den rød-grønne regjeringen vernet mer? Når jeg starter der, er det fordi det blir slående når man da kommer til Stortinget og opplever at høyresiden her i alle sammenhenger – i hvert fall i alle sammenhenger som jeg opplever – bare snakker om vern som et problem, en vanskelighet og noe man bør ha minst mulig av, i stedet for å se på vern som noe stort, fint, flott, noe det er viktig at vi gjør, at vern av helt avgjørende naturområder i Norge er noe som gir mulighet for næringsutvikling, noe som gir mulighet for turisme, noe som faktisk er med på å gjøre Norge til det flotte landet vi lever i, nettopp fordi vi sikrer dyrearter, plantearter og mye av det vi vil ha. Hvorfor snakkes det alltid om vern som problem, i stedet for å snakke om det på en helt annen, positiv måte? Når det er sagt, er Regjeringen selvsagt også helt enig i det som er framført i debatten, nemlig at frivillig vern er langt å foretrekke og skal være den foretrukne metode. Det har vist seg at vi kan komme langt med frivillig vern på mange områder. Regjeringen er akkurat i sluttfasen av å fullføre avtaler om frivillig vern av tolv ulike – riktignok relativt små – områder i Norge, som jeg håper vi kan få sluttført i løpet av de aller nærmeste dagene. Prosessen med åpne og frivillige vern går videre, og vi håper kanskje å kunne komme opp i hundre områder i løpet av de nærmeste årene. Jeg tror også vi i Norge kan bli flinkere til å snu vern til noe positivt – også for dem som er kritiske til det. Mitt inntrykk er at man altfor ofte har skjult vernet i stedet for å holde det fram. – Er dette skiltet godt nok? Er området som er vernet på en eller annen måte, som er en attraksjon, tydelig avmerket på kart? Er det tydelig avmerket på veiskilt? Gjør det lokale næringslivet det de kan for å få alt ut av det? Jeg tror vi er altfor lite flinke til dette. Jeg tror mange andre land som har verneverdier, på en helt annen måte holder det fram og har befolkningsutvikling, fortjeneste og mange andre fordeler av vernet. Til slutt: Vi er enig med forslagsstillerne i at det er vel verd å tenke på bruk av lokale næringsfond i områder hvor vern kan være et problem. Men vi stiller oss tvilende til at det er nødvendig så å si med nasjonale retningslinjer for dette, og mener det må diskuteres mer konkret i det enkelte tilfelle.",Sosialistisk Venstreparti,2007-12-18
1,"Vår tids største utfordring er å bekjempe menneskeskapte klimautslipp. Vår viktigste kapital når vi skal løse utfordringene, er kunnskap og alles arbeidsinnsats. Folk er vår viktigste formue. Våre verdier er å forme framtida i fellesskap og solidaritet med hverandre. Vi må løse vår tids største utfordring ved å tenke klima og miljø i alt vi gjør: Derfor fortsetter vi en grønn skatteveksling – øker miljøavgifter og veksler det inn i andre skatte- og avgiftslettelser. Derfor skal vi utvikle teknologi og rense gasskraftverk. Derfor skal vi satse på ny, fornybar energi. Derfor skal vi bygge ut jernbane og kollektivtrafikk og sikre oss en miljøvennlig skipsfart. Derfor skal vi kjøpe klimakvoter og gjennomføre klimatiltak også i andre land. Derfor skal vi ta vare på vår egen natur og vårt eget biomangfold. Når folk er vår viktigste formue, er våre viktigste investeringer i mennesker: Derfor er helsebudsjettet så viktig. Vi må forebygge og behandle sykdom, også ved å øke vår innsats mot psykiske lidelser og rusproblemer. Derfor satser vi på kunnskap, på barnehager, på skole og forskning. Derfor må vi gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk sikre at alle som kan arbeide, får en jobb. Vi trenger flest mulige hender og hoder for å løse viktige oppgaver over hele landet. Derfor må vi ha en kommuneøkonomi som gir mulighet for godt forebyggende arbeid lokalt. Derfor må vi ha en kriminalomsorg som får lovbrytere ut av kriminalitet. Derfor satser vi på kultur – på opplevelser som utfordrer oss, og som gjør at vi vokser som mennesker.  Fellesskap, rettferdig fordeling og solidaritet er verdier i seg sjøl, men også viktige for å få oppslutning om å gjøre noe med de globale utfordringene. Derfor bekjemper vi fattigdom. Derfor skal de rikeste i Norge betale mer skatt, mens vanlige folk skal få skattelettelser. Derfor har vi brutt med høyresidas skattepolitikk, stoppet lettelsene og bruker de store pengene på de viktige velferdsoppgavene. Statsbudsjettet for 2008 er neste skritt mot å realisere Soria Moria-erklæringen. Når vi skal løse alle de viktige oppgavene, er det til god hjelp å ha en solid økonomi i bunnen. De siste fire årene har norsk økonomi vært inne i en periode med svært høy vekst. Vi må faktisk over 30 år tilbake i tid for å finne en like sterk vekstperiode. Oljeinntektene gir Norge et bedre utgangspunkt enn de fleste andre land. Budsjettpolitikken må legge grunnlaget for at disse inntektene kan komme alle generasjoner til gode, også dem som lever etter at oljen og gassen har tatt slutt. Vi må balansere ønsket om å løse nye oppgaver i dag mot behovet for at vi i framtida skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss. Noen få år fram i tid slår eldrebølgen inn for fullt. Det betyr en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. Samtidig bruker vi oljepenger. Hver 12. krone over offentlige budsjetter er i dag en oljekrone. Handlingsregelen sier at statens bruk av oljeinntekter skal øke om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Det betyr at fondet vil fortsette å øke i mange år framover, slik at også framtidige generasjoner får glede av oljepengene. Det er vår samlede arbeidsevne, ikke hvor mye oljepenger vi bruker, som avgjør hvor mange oppgaver vi får utført. Arbeid til alle er et mål i seg sjøl, men det er også et middel for å få gjort de jobbene vi prioriterer. Sysselsettingen er nå rekordhøy, og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært lavt nivå. Fra denne regjeringen overtok og fram til i sommer har sysselsettingen i fastlandsøkonomien økt med rundt 140 000 personer. Det er flere mennesker enn hele befolkningen i Fredrikstad og Tromsø til sammen. Flertallet av dem som har fått jobb, er folk som før stod helt utenfor arbeidsmarkedet. Noen år tilbake i tid var det ikke uvanlig at eldre arbeidstakere følte seg uønsket. Nå har seniorer blitt attraktiv arbeidskraft. Det gjelder ikke minst kvinner mellom 55 og 66 år. Det vi nå må klare over tid, er å ta vare på dette, for vi trenger den erfaringen og de kunnskapene de godt voksne arbeidstakerne har å by på. Derfor fjerner vi avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt for 67-åringer. For AFP-pensjonister gjelder samme regler som før. Mens vi har sittet i regjering har nesten 50 000 personer gått fra ledighet til arbeid. Det gir ny mening for mange, bidrar til å jevne ut forskjeller og reduserer fattigdom. Langtidsledigheten er om lag halvert. Nå kan vi legge grunnlaget for at ledigheten kan holde seg lav og inkludere sårbare grupper, også når dagens høykonjunktur flater ut. Den nordiske velferdsmodellen sikrer velferdstjenester og en rettferdig fordeling, og den er åpen og fleksibel nok til å møte de utfordringene som globaliseringen bringer med seg. Under den nåværende høykonjunkturen har norsk økonomi gitt levebrød til mange arbeidsinnvandrere fra nye og gamle EØS-land. Uten arbeidsinnvandring ville svært mange av våre oppgaver forblitt uløste. Gjennom arbeidet mot sosial dumping har den rød-grønne regjeringen lagt stor vekt på at arbeidsinnvandrere skal tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig at de gode tidene ikke undergraves av sterkere kostnadsvekst enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Regjeringen legger opp til at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. Vi foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 milliarder kr, 5,4 milliarder 2008-kroner mer enn i 2007. Bruken av petroleumsinntekter ligger 7 milliarder kr under forventet fondsavkastning. I dagens konjunktursituasjon ville budsjettet blitt for ekspansivt hvis vi mekanisk skulle ha fulgt 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter. Med vårt forslag til budsjett ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av et mer normalt nivå neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg på om lag 2,5 pst. av arbeidsstyrken. En tettere sammenvevd verdensøkonomi gir oss nye muligheter til å utnytte nasjonale fortrinn, men gjør oss samtidig mer sårbare for negative hendelser langt unna. Utviklingen i internasjonale finansmarkeder gjennom de siste månedene gir oss en påminnelse om dette. Men vi er ikke forsvarsløse. Lønnsomheten i næringslivet i fastlandsøkonomien er god, og betydelig bedre enn den var i 2001. Finansinstitusjonene har hatt gode resultater de siste årene. Norsk økonomi er robust. Vi utnytter vår arbeidsevne godt, og vi har et forutsigbart rammeverk for penge- og finanspolitikken. Under lavkonjunkturen for noen år siden senket Norges Bank styringsrenten til et rekordlavt nivå for å få fart på økonomien. I perioden mars 2004 til juni 2005 var renten helt nede i 1 pst. Det lave rentenivået virket. Veksten i økonomien tok seg opp, ledigheten falt, og prisstigningen beveger seg i retning av inflasjonsmålet. En gradvis økning av rentenivået er et resultat av at det går svært godt i norsk økonomi. Et mer normalt rentenivå reduserer faren for at prisveksten skal komme ut av kontroll og legger til rette for en normalisering i boligmarkedet. Det vil også motvirke for sterk kostnadsvekst, som kan true den høye sysselsettingen. En unormalt lav rente er ikke det beste over tid. Regjeringens mål i den økonomiske politikken er lav ledighet og bærekraftig vekst. Dersom vi skulle innrette budsjettpolitikken med sikte på å få en lavest mulig rente, ville vi måtte kuttet med mange milliarder kroner og redusert velferden. Vi kan ikke la helse og omsorg, skole og barnehagetilbud svinge med konjunkturene. Regjeringen gjennomførte fra første stund et klart brudd med den forrige regjeringens skattepolitikk. Ved å bringe de samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå kan velferdsordningene og fellesgodene styrkes. Bare for 2008 betyr det 13 milliarder kr mer i felleskassa. Det bidrar til at helse og omsorg, barnehage og skole, forskning og miljø kan prioriteres høyt i dette budsjettet. Hvis man rammes av alvorlig sykdom eller ulykke, blir livet snudd opp ned. Det som er viktig når man er frisk, kan bli bagateller hvis helsa svikter. I slike situasjoner i livet er vi på vårt mest sårbare. Vi trenger å bli møtt med respekt og omsorg. Pårørende, de som er rundt, trenger oppmuntring og støtte, og vi trenger behandling av topp kvalitet. Svært mange pasienter er takknemlige og imponerte i møte med helsevesenet. De har møtt omsorgsfulle og kompetente fagfolk, og de har fått behandling og informasjon som har gjort dem trygge på at de har fått det beste tilbudet som er å få. Ofte har de blitt litt overrasket, fordi mediebildet av helse- og omsorgssektoren domineres av det som ikke fungerer, ikke av alt det som fungerer godt. Svært mange har fortalt meg om hvor stor respekt de har for dem som arbeider med helse og omsorg under hardt arbeidspress. Deres takknemlighet bringer jeg gjerne videre til alle dem som hver dag gjør jobben for at Norge skal ha et av verdens beste helse- og omsorgstilbud. Et godt helsetilbud koster noe. Det som ikke fungerer, må rettes opp. Vi må bygge ut behandlingskapasitet, og vi må redusere ventetider. Derfor legger Regjeringen i dag fram det beste helsebudsjettet Stortinget har sett siden helsereformen. Regjeringen styrker sykehusenes økonomi reelt med nesten 3,9 milliarder kr. Det betyr at flere kan få behandling, og at det kan investeres mer i bygg og utstyr. Budsjettet legger til rette for at sykehusene kan øke pasientbehandlingen med 1,5 pst. på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil være inne i sitt siste og tiende år i 2008. Det foreslås en styrking på 940 mill. kr sammenlignet med 2007. Opptrappingsplanen har betydd et stort løft for psykiatrien når det gjelder både investeringer og drift. Det har vært et felles løft for flere regjeringer og for et samlet storting. Det er helt nødvendig med et fortsatt sterkt fokus på forebyggende psykososialt arbeid for voksne, barn og unge, for å styrke psykisk helse og å komme i gang med tiltak. Kortere ventetid for barn og unge skal prioriteres høyt. Med dette budsjettet fullføres opptrappingsplanen for psykiatri. Bevilgningene til rusmiddelfeltet økes reelt med 100 mill. kr. Det er et felt det er viktig å ha fokus på, og det er også et felt der det er viktig å prioritere barn og unge i risikosonen. Å satse på barn og unge er å satse på framtida. En god barnehage, en god grunnskole og videregående opplæring er en investering. De unge er morgendagens forskere, lærere, sykepleiere og ingeniører. For ikke altfor mange tiår siden var målet om full barnehagedekning kontroversielt. Etter at barnehageavtalen ble inngått i Stortinget i 2002, har om lag 60 000 flere barn fått barnehageplass. Bevilgningene til barnehager er mer enn fordoblet siden den gang. Regnet i 2007-kroner kostet en privat barnehageplass den gangen om lag 4 000 kr i måneden. I dag koster en plass 2 330 kr pr. måned – om lag 18 000 kr mindre pr. år for ett barn. Vi har tatt sjumilssteg i retning av full barnehagedekning, men vi er ikke helt i mål. Jeg vet at det fortsatt er fortvilte foreldre som ikke får plass. Men de skal vite at det jobbes på spreng med å få opp de siste barnehagene som må til for å få til full dekning. I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at en makspris på 1 750 2005-kroner skal innføres når full barnehagedekning er nådd, og senest ved utgangen av 2007. Når vi må bruke litt lengre tid på å oppnå full barnehagedekning, må vi også bruke litt lengre tid for å nå trinn 2 i maksprisen. I budsjettet for 2008 foreslås det en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehagene på 2,7 milliarder kr. Vi legger dermed til rette for at full barnehagedekning kan nås i løpet av neste år. Når vi fryser maksprisen for foreldrebetalingen på 2007-nivå, innebærer det en reell nedgang på 100 kr i måneden. Foreldrenes økonomi bedres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kr til 15 000 kr for hvert barn utover det første – en skattelette på inntil 2 800 kr pr. barn i året. Det kommer mange foreldre til gode, ikke bare dem som har barnehageutgifter, men også dem som har utgifter til SFO. Skolen skal være et sted der elevene får utvikle sine evner og ferdigheter. Nysgjerrighet og læreglede skal stimuleres, og elevene må få oppleve gleden ved å lykkes. Kommer vi til kort her, mister vi barn og unges motivasjon og læreglede. Det har vi rett og slett ikke råd til. Barn og unge skal føle seg verdsatt, og de skal ha noe å strekke seg etter. Lærerne er våre viktigste formuesforvaltere. Derfor satser vi på skolen: Bevilgningene til Kunnskapsløftet på om lag 1 milliard kr videreføres. Skoledagen utvides med totalt fem uketimer for småskolen fra skoleåret 2008. Gratis frukt og grønt er innført for alle skoler med ungdomstrinn, fordi bedre ernæring gir bedre læring. I 2008 utvides ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring til også å omfatte videregående trinn 3. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 1,2 milliarder kr. Det tilsvarer en realvekst på 3 pst. Budsjettforslaget innebærer bl.a. 350 nye stipendiatstillinger fra høsten 2008. I tillegg økes kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 milliarder kr til 66 milliarder kr. Det anslås å øke fondets avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kr. På tre år har dermed denne regjeringen økt bevilgningene til forskning og utvikling like mye som den forrige regjeringen fikk til i løpet av hele sin periode. Det er en viktig investering for en bærekraftig og kunnskapsbasert framtid. Etter mange magre år hersker det nå optimisme i kommunesektoren. Regjeringens forslag til budsjett for 2008 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 milliarder kr regnet i forhold til 2007-nivå fra revidert nasjonalbudsjett. Veksten i frie inntekter er om lag 1,5 milliarder kr. I tillegg vil styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre en halv milliard kr av de frie inntektene. Forslaget til kommuneopplegg for 2008 innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan anslås til 20,8 milliarder kr målt i 2008-priser. Ca. halvparten av dette er vekst i frie inntekter. Dette er penger som vi trenger til å ruste opp fellesskapet. Det kommer f.eks. til å være et økende behov for folk i pleie- og omsorgssektoren. Siden denne regjeringen overtok, har det vært en sterk vekst i antall årsverk innenfor disse yrkene. Med dette budsjettet er målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 innenfor rekkevidde. Regjeringen foreslår også et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Det er første skritt for å realisere planene om 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden fram til 2015. Dermed er vi bedre skodd til å møte behovene i eldreomsorgen i årene som kommer. Regjeringen fortsetter å styrke kulturbudsjettet og gjennomfører en ny etappe i Kulturløftet. Ikke på noe annet område får vi så mye aktivitet, glede, opplevelser og utfordringer for pengene. Og miljøvennlig er det jammen også! Regjeringen øker innsatsen for å bekjempe kriminalitet. Vi øker kapasiteten i fengslene og reduserer soningskøen. Vi styrker politiet og utvider bruken av DNA i etterforskningen for å oppklare flere lovbrudd. Redningshelikopterberedskapen utvides, og ordningen med tilstedevakt vil bli innført ved alle baser for redningshelikoptere på fastlandet. Ingenting er så skjevt fordelt i Norge som formue. Å fjerne formuesskatten, som høyrepartiene Høyre og Fremskrittspartiet vil, vil gi de 100 rikeste menneskene i Norge 7 mill. kr i skattelette pr. år. Det er dårlig fordelingspolitikk. Det er god og rettferdig fordelingspolitikk å skjerpe formuesskatten for de rikeste og å fjerne den eller gi lettelser for folk flest. Derfor gjør vår regjering nettopp det i 2008. Vi foreslår å fjerne aksjerabatten. De med store formuer skal ikke lenger få lavere skatt enn folk med bankinnskudd. I tillegg strammer vi inn den såkalte 80 pst.-regelen som gjelder for dem med de aller største formuene. Også innkreving av rederienes skatteforpliktelser på 14 milliarder kr er et eksempel på rettferdig fordelingspolitikk. Det vi får inn ved å øke formuesskatten for i hovedsak dem med inntekter over 1 mill. kr, deler vi ut til vanlige folk. Derfor kan vi heve bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 kr i 2007 til 350 000 kr i 2008. For ektepar er fradraget dobbelt så høyt – altså hele 700 000 kr. Det betyr at 180 000 mennesker som i dag betaler formuesskatt, skal slippe – og halvparten av dem er pensjonister. I tillegg vil mange få lavere formuesskatt enn i dag. Det er svært god fordelingspolitikk. Mange irriterer seg over offentlige gebyrer som opplagt er høyere enn det det koster å yte den aktuelle tjenesten, f.eks. å få utstedt et pass. Vår regjering er opptatt av å fjerne slike «snik-skatter». Den forrige regjeringen økte passgebyrene med i underkant av 500 kr til 990 kr for voksne og om lag med 250 kr til 420 kr for barn. I sommer satte vi ned passgebyret for barn til 270 kr. Fra nyttår blir passgebyret for voksne 450 kr. Det er det det koster å produsere et pass når biometriske kjennetegn er inkludert. Denne ryddejobben gjør vi, fordi vi vil at folk skal vite når de betaler et gebyr for en tjeneste, og når de betaler skatter og avgifter til fellesskapet. Det er et ærligere skatte- og avgiftssystem. Vi reduserer også noen av gebyrene i Brønnøysundregistrene og Merkeregisteret for fiskefartøyer. Tidligere har vi redusert gebyrene for tvangsforretninger, kjøretøykontroll og førerkort og gebyrene ved tvangsinndrivelse for mennesker i gjeldskrise. Vi skal fortsette denne ryddejobben. Vi omfordeler gjennom skattesystemet. Men mange av de aller fattigste har så lav inntekt og skatt at skattelettelser ikke har noen effekt. Da må vi se på andre virkemidler. Å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av, er å bekjempe fattigdom. Budsjettet er en systematisk satsing i denne retningen. Selv om ledigheten går ned, holder vi samme nivå på arbeidsmarkedstiltak. Det gir muligheter for personer som så langt har hatt problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foreslås det å bevilge 250 mill. kr til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som blir etablert høsten 2007. Vi ser at utviklingen er på rett vei. Utviklingen på arbeidsmarkedet har medført en sterk reduksjon i dagpengeutgiftene. Utgiftene til attføring har også gått ned, og sykefraværet er noe redusert i den senere tid. Det er gode tegn, og gjør at vi ytterligere kan konsentrere innsatsen om de mest sårbare gruppene. Vi har nå en historisk sjanse til å få mobilisert denne delen av arbeidsstyrken. Derfor innfører vi også en garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak til dem som har vært lengst ledige. Det gjelder ikke minst dagens ventestønadsmottakere, og derfor kan vi også avvikle ventestønadsordningen. Samtidig er det viktig å ha et godt trygdesystem som sikrer inntekten for personer som over en kortere eller lengre periode står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Det gode trygdeoppgjøret i år er et viktig bidrag til mer rettferdig fordeling. Regjeringen foreslår også en lang rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder økte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levekårsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelavhengige og midler til å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Samlet sett innebærer Regjeringens forslag til nye fattigdomstiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet økte utgifter på til sammen 336 mill. kr, og dermed ligger vi 1,6 milliarder kr over det som var nivået fra Bondevik-regjeringen da vi overtok. Hvis vi inkluderer den økte innsatsen i forhold til integrering og inkludering, som også henger nøye sammen med fattigdom, er økningen i tillegg 600 mill. kr fra da vi overtok etter den forrige regjeringen. Arbeidet med omlegging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning ble påbegynt allerede i inneværende års budsjett. De grepene vi da tok, har virket. Vi ser at det selges betydelig flere biler med lavere CO2-utslipp enn før. Men allerede i fjor høst ble det advart mot at kampen mot klimautslipp kunne gå ut over innsatsen i forhold til det lokale miljøet. Mange som sliter med astma, har tatt opp dette som en svakhet ved det vi innførte i fjor. Derfor går vi videre, som vi også varslet i fjorårets statsbudsjett. Årets bilpakke inneholder tre viktige virkemidler: Vi øker dieselavgiften med 20 øre pluss moms pr. liter. Det reduserer en avgiftsforskjell mellom bensin og diesel som ikke har noen miljøvennlig begrunnelse. Vi øker årsavgiften for dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter med ca. 100 kr pr. år. Inntektene vi får og vel så det, bruker vi på følgende: Vi reduserer årsavgiften for bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter med 330 kr i året. Vi øker vrakpanten for særlig forurensende dieselbiler fra 1 500 til 5 000 kr for året 2008. Med dette håper vi at ca. 30 000 særlig forurensende dieselbiler kommer bort fra veiene. Vinnerne i avgiftsomleggingen for 2007 og 2008 blir dermed de bilene som er mest gunstige både for klimaet og for det lokale miljøet. Noen biltyper vil vel både ha gått ned i pris ved innkjøp og samtidig bli billigere å eie, mens for andre vil det bli dyrere fordi de har mer negativ miljøeffekt. Vi fremmer også forslag om miljøavgifter på andre områder som innebærer at den enkelte vil oppleve at klimautslipp vil koste mer. CO2-avgiften for innenlandsk luftfart økes med 10 øre. Grunnavgiften for fyringsolje økes med 40 øre, slik at grunnavgiften kommer på nivå med det som er el-avgiften. CO2-avgiften på gass til oppvarming ble vedtatt i 2007-budsjettet og forventes å bli iverksatt i 2008, avhengig av ESAs behandling av saken. Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelser under Kyoto-avtalen. I tråd med dette foreslår vi å bevilge 0,5 milliarder kr til kjøp av klimakvoter i 2008, og i tillegg gi en fullmakt om kjøp av kvoter for inntil 3,6 milliarder kr utover dette. På den måten kan vi investere i utviklingsland for å hindre at deres framtidige økonomiske vekst blir like klimaskadelig som vår har vært. Norge skal ta ansvar for å utvikle teknologi og fange og lagre CO2 fra gasskraftverk. Derfor styrkes budsjettet for å rense gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø. Regjeringens visjon er at vi skal være en miljøvennlig energinasjon og ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Det innebærer satsing på energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet. I 2007 opprettet vi Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi med et innskudd på 10 milliarder kr. Fondet vil gi en avkastning på 431 mill. kr i 2008, og i tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 200 mill. kr til fornybar energi. Medregnet 820 mill. kr som vi får fra nettariffen, blir Enovas ramme – Enova har altså ansvaret for å gjennomføre denne politikken – på knapt 1,5 milliarder kr. Regjeringen tar sikte på å innføre en ny støtteordning for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder fra 1. januar 2008. Vi følger opp løftet for jernbaneutbygging som 2007-budsjettet representerte. Regjeringen foreslår å øke satsingen på miljørettet utviklingssamarbeid med et ekstra krafttak på klima med 400 mill. kr. Innsatsen på de øvrige områdene i handlingsplanen for miljørettet utviklingssamarbeid foreslås også styrket. Vi trapper opp kampen mot internasjonal fattigdom. I budsjettet for 2008 foreslår vi å øke utviklingsbistanden tilsvarende 0,98 pst. av anslått BNI. Det er 1,5 milliarder kr mer enn i 2007. Klima og miljø er også en del av Regjeringens nordområdesatsing. I 2008-budsjettet foreslår vi økte bevilgninger, bl.a. til prosjektsamarbeid med Russland, forskning, miljø, geologisk kartlegging og urfolkstiltak. Den særskilte satsingen på nordområdetiltakene øker med nesten 200 mill. kr fra saldert budsjett for 2007. Regjeringen styrker sitt arbeid for naturvern og biologisk mangfold betydelig. Det legges stor vekt på å bevare det norske naturmangfoldet. Bevilgningene til bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder og friluftsområder øker med til sammen 45 mill. kr. Arbeidet med bevaring av villaksen styrkes og økes med rundt 18 pst. Arbeidet med fjerning av miljøgifter i jord og sjøbunn har høy prioritet, og bevilgningen økes med om lag 30 pst. Det er et godt budsjett for Miljøverndepartementet. Men det er bare en liten del av innsatsen for et bedre miljø og klima. De tidene er slutt da vi kunne legge noen få millioner kroner på Miljøverndepartementets budsjett og si at nå er kampen over. Det som er vår tids utfordring, er å få miljø og klima inn som tankegang på alle de budsjettene som har betydning. Jobben er ikke gjort før det preger Samferdselsdepartementets budsjett, Olje- og energidepartementets budsjett, Landbruksdepartementets budsjett. Jeg kan se meg rundt her på mine statsrådskollegaer – det er den jobben vi nå skal gjøre. Finansdepartementet har en særlig viktig jobb å gjøre i denne sammenheng. Vi er ikke i mål før vi har økonomi og økologi tett sammenvevd og virkemidler til å gjennomføre det i hele samfunnet. Den samlede innsatsen til miljøbevilgninger i dette statsbudsjettet er derfor ca. 25 milliarder kr. Det er en økning på nesten 10 pst. I tillegg kommer klimakvotekjøpene. Nå er vi inne i en høykonjunktur, og det koker mange steder i landet. Men det er også slik at en del kommuner sliter med fraflytting. Da trengs det politisk styring for å få gjort noe med det. Vi legger derfor til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer tiltak til samferdsel og næringsutvikling i distriktene. Vi fortsetter vårt arbeid med å realisere Nasjonal transportplan, som oppfylles for to år av planperioden 2006–2009. Jordbruksavtalen for 2008 gir den beste inntektsøkningen i jordbruket på flere tiår. Bevilgningen til særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltak økes også. Det foreslås økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foreslår vi å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 milliarder kr, hvorav 0,5 milliarder kr forbeholdes maritimt næringsliv. Fondet skal investere i bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig vekt på klima- og miljøprosjekter. Også her går klima- og miljøpolitikken igjen. Regjeringen lanserer også i dette budsjettet en maritim strategi, med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kr. Med forslaget om skattefritak på linje med ordningen i mange andre europeiske land imøtekommer vi rederienes hovedkrav gjennom mange år. I tråd med de argumentene som næringen selv har framført, forventer vi at et slikt gunstig skatteregime vil bremse utflyttingen av norsk skipsfartsvirksomhet. Det kan ha stor betydning for virksomheter langs hele kysten. Til gjengjeld krever vi at rederinæringen gjør opp påløpt skattegjeld. En tredel av denne kan avsettes til miljøtiltak. Også her tenker vi miljø. Den årlige innbetalingen av skattegjelden tilsvarer 13 pst. av samlet overskudd i næringen i 2006. Økonomi og økologi henger nøye sammen, som jeg var inne på i stad. Vi forvalter mye større verdier enn penger alene. Det er Finansdepartementet og finansministeren som har ansvaret for å måle og overvåke bærekraftig utvikling, og i Nasjonalbudsjettet presenterer Regjeringen vår strategi for bærekraftig utvikling. Den skal bidra til at Norge igjen blir et foregangsland på dette området. Siden Gro Harlem Brundtland la fram FN-rapporten om bærekraftig utvikling, har utfordringene bare blitt større. Verdenssamfunnet har ennå ikke klart å få til en økonomisk vekst som gir utvikling uten samtidig å overbelaste det økologiske systemet. Strategien peker på hva Norge kan gjøre nasjonalt og internasjonalt for å bidra til å snu dette. Norge skal arbeide mer for en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Norge skal bidra sterkt til en teknologiutvikling som kan redusere utslippene. Norge skal bidra til opptrapping av kampen mot internasjonal fattigdom, for den henger nøye sammen med kampen mot de menneskeskapte klimautslippene. Og vi skal ta vare på vårt eget biologiske mangfold. Våre finansielle ressurser skal også forvaltes på en bærekraftig måte. Omdanning fra naturformue i Nordsjøen til finansformue på bok gir både muligheter og utfordringer. Store oljeinntekter, gode økonomiske tider og en ansvarlig budsjettpolitikk gjør at Statens pensjonsfond nå er blant verdens største fond. Det forplikter. Regjeringen har som mål at Statens pensjonsfond skal være verdens best forvaltede fond – både når det gjelder finansiell avkastning, og når det gjelder etiske normer. Derfor utvikler vi videre det etiske verktøyet vi har når det gjelder Statens pensjonsfond. Det gjelder både i forhold til de selskapene vi trekker oss ut av – vi har trukket oss ut av to selskaper på grunn av alvorlig miljøskade – og det gjelder ikke minst hvordan vi utøver eierskapet i forhold til klima, og det å få selskapene til å jobbe med å få en offensiv klimaavtale etter denne Kyoto-perioden, er en viktig del av det som vi legger til grunn når vi utøver vårt etiske eierskap. Om noen år skal vi se oss tilbake og vurdere om de prioriteringene vi gjør i dag, var riktige og pekte framover. Da vil det vise seg om vi tok inn over oss hvilken trussel klimaendringene utgjør og kom opp med strategier for å møte dem. Da vil det vise seg om vi lot rikdommen og veksten vår komme flest mulig til gode, eller om vi svidde av mest mulig på kortest mulig tid. Da vil det vise seg om vi har tatt inn over oss utfordringene i forhold til å fornye og forsterke offentlig sektor. Jeg mener at dette budsjettet har et perspektiv utover neste år, og jeg inviterer Stortinget til å være med og diskutere det.",Sosialistisk Venstreparti,2007-10-05
0,"Sosialistisk Venstreparti har gjennom mange år opparbeidet seg en viss troverdighet på dette med miljøvern og miljøvernpolitikk. Jeg tror faktisk at partiet var det som tok de største markedsandelene på dette området blant velgerne, iallfall inntil nåværende miljøvernminister tiltrådte. Vi vet at vi i Norge har blant de strengeste krav i verden når det gjelder miljø og utslippskrav, og vi har i Norge en industri som er helt i verdenstoppen på miljøområdet. Denne industrien er også i verdenstoppen når det gjelder energieffektivitet. Vi vet alle at Sosialistisk Venstreparti ønsker ytterligere innskjerping av miljøkrav, samtidig som de ikke vil ha kraftutbygging for å sikre norske industriarbeidsplasser. Jeg vil derfor spørre: Hvor mange av titusener industriarbeidere vil SV og Langeland sette på porten for å oppnå sine miljøpolitiske målsettinger? Hvilke miljøgevinster får man ved at norsk industriproduksjon flyttes til de land som omtrent ikke har miljøkrav, i tillegg til at de har en energiproduksjon basert på kjernekraft?",Fremskrittspartiet,2003-11-25
1,"Først har eg òg lyst til å takke forslagsstillarane for å ha teke opp dette forslaget, og komiteen for at ein har klart å kome fram til einigheit om viktige framsteg. Det var SV-representantane Inga Marte Thorkildsen og May Hansen som for ti år sidan, faktisk, føreslo å opprette eigne barnehus i Noreg. På dei ti åra som har gått, har vi – dersom eg ikkje tek heilt feil – fått ti barnehus over heile Noreg. Barnehusa har vist seg å vere svært vellukka. Der gjennomfører ein dommaravhøyr, medisinske undersøkingar og oppfølging på éin og same stad. Der har ein kunnskap og kompetanse om overgrepa som vert gjorde mot barn, på mange ulike fagområde, slik at personalet faktisk kan gje råd og rettleiing. Barn som er utsette for eller vitne til vald eller seksuell vald, får ein stad å vende seg til, og får ha å gjere med folk med barnefagleg kompetanse. Det gjev barn meir tryggleik i ein ekstremt vanskeleg situasjon, og det sikrar òg at dei avhøyra som vert gjennomførte, får større verdi for etterforskinga. Oppsummert: Eg trur ein må seie at barnehusa representerer eit stort framsteg for barns rettstryggleik og rettar i Noreg. Derfor er det òg eit veldig viktig framsteg vi gjer i dag, synest eg, når Stortinget vert einig om at det skal kome eit lovforslag om å gjere bruken av barnehus obligatorisk. Det meiner eg er viktig og verdt å stoppe opp ved. Eg synest samtidig det er synd at det ikkje vert ein rett som gjeld alle barn. Eg trur – dersom vi tenkjer over det – at om ein hadde diskutert rettar ved grove overgrep mot vaksne, hadde vi hatt vanskeleg for å akseptere at det ikkje skulle gjelde alle vaksne, berre dersom nokon vurderte at det var til vårt eige beste. Eg er klar over at det vil vere ulikt i ulike vurderingar, men det bør vere ein rett, det bør gjelde alle barn. Den viktigaste utfordringa vi står overfor i åra som kjem – for at det skal verte ein reell rett – er å ha kapasitet og kompetanse til faktisk å setje det ut i livet. Kapasitet, det at det finst kapasitet på barnehus over heile landet som er nok til å gjennomføre dette, og kompetanse, ikkje minst at den naudsynte medisinske kompetansen vert bygd ut og etablert, vil vere svært avgjerande for om dei naudsynte helseundersøkingane vil kunne gjennomførast når det er riktig, og for dei prioriteringane politiet er nøydd til å gjere. Eg håpar å få høyre justisministaren avklare at ein i saker som gjeld overgrep mot barn, som vi her snakkar om, vil få ein tydeleg beskjed om prioritering i arbeidet – det gjeld politi, påtalemyndigheit osv. – frå justisministeren. Eg høyrde representanten frå Kristeleg Folkeparti m.a. seie at han ikkje er bekymra for den vidare oppfølginga her. Eg er diverre litt meir bekymra, fordi vi per no veit at det er ein ganske alvorleg situasjon, med ein svært stor del barn som ikkje får dei behova dei har i ein slik situasjon, dekte. Eg forstår derimot godt at det vil vere naudsynt å gjere ei prioritering når kapasiteten ikkje er der. Den viktigaste prioriteringa vil dei næraste åra vere å prioritere alle overgrepsutsette barn framfor andre omsyn, når ein skal leggje fram budsjett og gjere vurderingar i det vidare, slik at det vert ein rett som kan oppfyllast for alle barn. Heilt til slutt vil eg nemne at dette òg gjeld psykisk utviklingshemma vaksne, som ordføraren for saka sa i innlegget sitt – som vi var glade for. SV legg fram fleire forslag som sikrar at det faktisk står i dei aktuelle tekstane som no vert vedtekne, slik at det er ei eksplisitt einigheit om det frå Stortinget si side. Eg tek opp dei forslaga som SV har levert inn.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-16
0,"Til det første spørsmålet vil jeg si at det er helt umulig, etter min oppfatning, som politiker å si når du skal avvikle en midlertidig bevæpning som er situasjonsbetinget ut fra en trusselvurdering fra fagmyndighetene. Jeg mener det vil være feil av en statsråd å gi et tidsperspektiv i så henseende, for det vil være helt avgjørende ut fra hva slags trusselbilde det er snakk om, og hva slags utvikling en får av trusselbildet. Derfor er det helt umulig å si at man skal legge en politisk plan for nedtrapping. Det må være avhengig av den faktiske situasjonen vi står i. Og vi vil fortsatt få oppdaterte trusselvurderinger av PST i forkant av en eventuell fornyelse av væpningstillatelsen, men vi vil samtidig måtte legge til grunn det som er den faglige vurderingen av hva slags trusselbilde vi faktisk står i. Når det gjelder objektsikring, er det jo skjedd store endringer på det området allerede. Denne regjeringen har vært svært opptatt av å bedre objektsikringen. Det er gjennomført på en svært god måte, men det er også gjennomført tiltak i den situasjonen som vi nå står i, hvor en har bidratt til å bedre vakthold, sette opp fysiske grensesperringer osv. Det er også et arbeid som Politidirektoratet følger opp i forhold til disse ROS-analysene.",Fremskrittspartiet,2015-05-05
1,"Ved et par sammenhenger i offentlig debatt i fjor registrerte jeg at ordet «dugnad» ble brukt som et litt gammelmodig ord som var gått ut på dato. Det er heldigvis ikke tilfelle. Frivilligheten i Norge står sterkt, og i internasjonal sammenheng utmerker nettopp Norge seg med ekstremt høy deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er jeg stolt av. Frivillig sektor bidrar med svært store verdier i samfunnet. Mine tall er et par år gamle, men er på omtrent 113 000 frivillige årsverk og en omsetning på 61 mrd. kr. Frivillig sektors aller viktigste bidrag er imidlertid ikke kvantifiserbart. Den viktigste verdien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livskvalitet gjennom medvirkning til gode møteplasser, inkludering, gode oppvekst- og nærmiljøer, opplæring, meningsdannelse og demokratibygging. Derfor har det vært viktig for SV å satse på denne sektoren, og den mest sentrale strategien i SVs og regjeringens frivillighetspolitikk er å bidra til bedre rammevilkår for sektoren. I perioden 2005–2010 har Kulturdepartementets budsjett til frivillighetsformål økt til 350 mill. kr. Vi har styrket Frifond-ordningen etter at de borgerlige kuttet i den, vi har innført momskompensasjonsordningen, som er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Den skal trappes opp til 1,2 mrd. kr – et betydelig løft. Når man innfører nye ordninger, er det alltid en fare for at det følger byråkrati med på kjøpet. Vi har fått tydelige meldinger fra både Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, og deler av Frivillighets-Norge om at det har kommet med denne ordningen. Jeg vil bare understreke at det at vi innfører den nye ordningen, kommer jo av at vi satser. Så har vi fått litt byråkrati med på kjøpet. Derfor er jeg veldig glad for at kulturministeren har satt i gang en prosess med tanke på hvordan ordningen kan forenkles. Særlig i barne- og ungdomsfrivilligheten er det viktig med enkle systemer, slik at organisasjonene kan drive med det de skal drive med – ikke med skjemautfylling. Jeg vil også trekke fram det som andre har nevnt, nemlig fritak fra revisjonsplikten for regionale organisasjonsledd med under 5 mill. kr i driftskostnader. Nå skal vi bruke LNU og frivillighetens egne erfaringer til å gjøre de gode ordningene våre bedre.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-02
0,"Jeg takker for de innleggene som er kommet. Jeg vil spesielt berømme Høyre og Venstre for deres innlegg, som jeg synes var balanserte, og hvor man ser på sin politikk istedenfor å kritisere Fremskrittspartiets politikk, slik f.eks. SV gjorde. Jeg mener at skal man komme noen vei, må man prate litt om sin politikk. Så må man søke litt samarbeid, og så kan man se om man klarer å bli enige om noe. Jeg er også veldig forbauset over at statsråden sier at han er svært fornøyd, og jeg tolker det dit hen at han er svært fornøyd med dagens situasjon og svært fornøyd med at det har blitt færre gårdsbruk i forhold til det som har vært tidligere. Det skulle bare mangle – det blir færre gårdsbruk, for det er færre gårdsbruk å ta av. Antall gårdsbruk er blitt sterkt redusert i flere år. Antall gårdbrukere er sterkt redusert, og antall dekar er redusert i siste fireårsperiode med 141 000. Det er ganske mye! Samtidig øker antall gårdsbruk som står tomme. Hvis man sier at man er svært fornøyd med den situasjonen, skjønner jeg ikke det. Jeg skjønner heller ikke at man er svært fornøyd med at man har klart å løfte økonomien innenfor landbruket, når ca. halvparten av Norges ordførere har skrevet under på et opprop som er innlevert, for å få økt inntektene til bøndene. Jeg sa i innlegget mitt at hvis det hadde vært en borgerlig regjering, hadde sikkert enda flere arbeiderpartiordførere, SV-ordførere og senterpartiordførere skrevet under på det oppropet. Jeg registrerer at Senterpartiet ikke stiller med noen representant i denne debatten. Kanskje man ikke finner at diskusjonen er interessant. Men jeg skulle tro at dette er en av de viktige diskusjonene og debattene vi har i denne salen om hvordan utviklingen innenfor norsk landbruk skal bli i framtiden. Så sier enkelte – det må selvfølgelig være hypotetisk – at hvis Fremskrittspartiet hadde vært ved makten, hadde det sett enda dårligere ut. Det tror ikke Fremskrittspartiet, det tror ikke jeg. Det må være bedre at noen av de 35 000 gårdsbrukene som står tomme, hadde hatt lys, gjerne hele tiden. Men det må i hvert fall være bedre at det er lys noe tid av året enn at de bare forfaller. Jeg tror ikke at Fremskrittspartiets politikk, med mer frihet – mer frihet for den enkelte bonde til å gjøre hva han vil, med de muligheter den enkelte gård har – vil være med og avfolke grendene, tvert imot. Ellers ønsker jeg også at hvis man uttaler seg om budsjetter og tall – og man nevner at Fremskrittspartiet vil redusere med 7 mrd. kr – må man i all rettferdighets navn også nevne at det vil gis 1½ mrd. kr i omstillingsmidler, det vil bli lavere skatter og avgifter, mindre reguleringer etc. Så registrerer jeg også at posisjonen, med statsråden, ikke nevner noe om motorferdselsloven eller rovdyr i denne saken.",Fremskrittspartiet,2010-06-01
0,"Dette er en svært viktig debatt fordi infrastrukturen i Norge egentlig handler om blodårene som får samfunnet til å fungere. Folk skal komme seg til og fra jobb, til og fra barnehage og til og fra fritidsaktiviteter. Det er ingen tvil om at det har vært en økning i bevilgningene til infrastruktur. Fremskrittspartiet har ikke stemt imot en eneste krone av det som har blitt bevilget. Spørsmålet er: Kunne vi gjort mer? Det mener Fremskrittspartiet. Vi ser at vei- og jernbaneinvesteringene i statsbudsjettet er på 18 mrd. kr. Fremskrittspartiet vil øke dette betydelig, både ved å øke vedlikeholdsbevilgningene og ikke minst ved å opprette et investeringsselskap – i tråd med det finansminister Sigbjørn Johnsen foreslo i 2008 – som bygger vei og jernbane, og i langsiktig perspektiv kan inngå kontrakter og gjøre dette rasjonelt, akkurat slik som Stortinget ønsker med Avinor og flyplasser. Jeg forstår ikke hvorfor det er problematisk for vei og jernbane. Vi tror at vi kan investere i alle fall 5 mrd. kr mer for neste år ved å ha denne modellen. Men dette er visstnok uansvarlig, hører vi fra representanten Bratli og andre, fordi da blir det press i norsk økonomi. Da kan det bli sånn som i Spania. Ja vel. For å gi et perspektiv: I dag har SSB lagt fram nye anslag for investeringer på norsk sokkel. Anslaget øker forventninger på investeringer neste år med 3,8 mrd. kr – ikke sammenliknet med i år, men sammenliknet med det anslaget de kom med for tre måneder siden. Totalt ekstrainvestert på norsk sokkel neste år vil være 27,2 mrd. kr mer enn i år. Det er 50 pst. mer enn den totale vei- og jernbaneinvesteringen vi skal foreta neste år. Bare økningen i oljeinvesteringene er altså 50 pst. høyere enn de totale vei- og jernbaneinvesteringene i statsbudsjettet. Det sier litt om perspektivene her, og om hvor viktig oljenæringen er for at det går godt i Norge, men også å snakke om at en enorm vekst i samferdselsinvesteringene fra de rød-grønne blir smått i forhold til det som faktisk skjer der ute. Under de rød-grønne har veiinvesteringene totalt, hvis du summerer hvert år, vært 27,5 mrd. kr høyere enn det nivået som var siste året under Bondevik. Men i samme periode har vi spart over 3 200 mrd. kr mer i oljefondet. Så vi bruker 27,5 mrd. kr mer på norske veier på åtte år, men vi sparer 3 200 mrd. kr mer i utlandet. Så er det noen her som står og klager: Nei, vi kan ikke ha OPS-prosjekter med bompenger og låne penger til veiene. Men denne regjeringen har gjort lån til veiutbygging til en sportsgren, som de gjør det veldig godt i. For mens vi øker litt i statsbudsjettet, så øker vi veldig på bompengeinntektene. Og hva er det bompenger representerer? Jo, de representerer lånefinansierte veier – og vi går altså i dette landet, som sparer 3 200 mrd. kr i utlandet, og låner penger i utlandet for å bygge veier finansiert med bompenger. Forskjellen er at vi sparer til 1 pst. rente og låner vi til 2,5 pst. rente, og det er ikke god økonomi.",Fremskrittspartiet,2012-12-06
1,"Jeg har fulgt debatten fra kontoret. Jeg syns at det er en veldig interessant utvikling av den tonen som har vært i debatten. Det har bølget litt fram og tilbake i enkeltsaker, men debatten har vist veldig tydelig at utenriksministeren ønsker, som han sa i redegjørelsen for to dager siden, å ta initiativ og grep fra Regjeringens side for å involvere Stortinget på en sterkere måte enn tidligere. Det er veldig positivt. Den andre tingen som debatten har vist, er at det fra alle partier er et klart ønske om å løfte europadebatten og diskusjonen om de tingene som skjer i Europa, i EU-parlamentet og i EUs organer, inn i Stortinget på et tidligere tidspunkt – ikke bare knyttet opp mot de tingene som følger av Lisboa-traktaten, men også for å få de konkrete sakene på dagsordenen på et tidligere tidspunkt i Stortinget og i offentligheten. Jeg tror dette er en erkjennelse av at en sånn sak som datalagringsdirektivet hadde fortjent en mye bredere plass i offentligheten på et mye tidligere tidspunkt enn det som det har fått, som Snorre Serigstad Valen tok opp i sitt innlegg, fordi man kunne gått inn i debatten og fått fram argumenter som det hadde vært viktig at norske myndigheter og norsk offentlighet hadde tatt del i, på et mye, mye tidligere tidspunkt enn det vi har gjort. Når det f.eks. gjelder diskusjonen som nå går om 2020-målene, som EU har direktiver om, og som har vært behandlet tidligere i år, tror jeg vi hadde hatt mye større interesse av å diskutere Norges posisjon for å kunne være offensiv overfor dem, på et mye, mye tidligere tidspunkt, enn å komme inn i ettertid og bare skal adoptere de direktivene – si ja eller nei. Til nå har vi vel strengt tatt bare sagt ja. Her ble det tatt gode initiativer fra Høyre i forrige periode, som ble diskutert og fulgt opp fra Regjeringens side. Vi endte opp med å endre forretningsordenen for å gi komiteene større mulighet til å gå inn. Jeg tror at Presidentskapet må se på, som Svein Roald Hansen også sa, hvordan vi i Stortinget, i gruppene, kan knytte båndene tettere til våre partigrupper i Europaparlamentet for å være på den banen på et tidligere tidspunkt, og hvordan vi kan sørge for å lage konkrete prosedyrer i Stortinget som sikrer at vi får tatt debattene når grønnbøkene og hvitbøkene kommer, når debattene tas i EU. For da kan vi være sammen med våre søsterpartier og få tatt debatten samtidig med dem, og kanskje komme med nye innspill, lære og få gode innspill tilbake.",Sosialistisk Venstreparti,2009-11-19
0,"Jeg vil aller først få takke saksordføreren for innlegget. Innstillingen er enstemmig på nesten samtlige punkter. Fremskrittspartiet er veldig glad for at vi har fått disse lovforslagene, slik at man skjerper straffen for dem som eventuelt skulle bryte loven ved bl.a. å importere piratkopier. Vi vet etter flere år og etter å ha vært i kontakt med bl.a. tollvesenet, som gjør en kjempejobb på dette området, at piratkopiering er et økende problem. Dette går ut over dem som – som saksordføreren sa – har investert i produkter og i den prosessen det ofte er å komme fram til produkter og få dem ut på markedet. Så vi er veldig glad for disse lovforslagene. På ett område er det et mindretallsforslag fra Fremskrittspartiet – som jeg vil ta opp – som gjelder «særlig skjerpende omstendigheter». I patentloven § 57 annet ledd har regjeringen foreslått at man ved særlig skjerpende omstendigheter skal øke straffen fra ett år til «inntil tre år». Fremskrittspartiet foreslår å øke straffen til «inntil seks år». Dette er etter innspill fra bl.a. NHO, som påpeker at dette er en strafferamme ved særlig skjerpende omstendigheter som er lik den man har i f.eks. Danmark. Vi synes det er greit at det skal være en ordentlig skjerping. Så vi ønsker å gå til det skritt å foreslå det som er inntatt i innstillingen. Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.",Fremskrittspartiet,2013-04-29
0,"Det kan i debatten her virke som om ideologien går foran hensynet til barna – dem det gjelder. Fremskrittspartiet er for mangfold, vi er for forskjellighet – vi er alle forskjellige, vi lever forskjellige liv, akkurat som barna gjør: lever forskjellige liv. De har forskjellige behov, men de er alle unike. Derfor mener Fremskrittspartiet at vi trenger også ulike tilbud og mangfold – nettopp for å ivareta forskjelligheten. Noe vi er opptatt av i samfunnet ellers, er at vi faktisk er forskjellige, at vi velger forskjellige ting, og da synes jeg, som voksenperson, at denne salen bør ta hensyn til at barn i en sårbar situasjon er forskjellige. Det viktigste på barnevernsområdet er nettopp mangfoldet, og når det gjelder konkurranse, er det faktisk ikke slik at det ene nødvendigvis er bedre enn det andre, nettopp fordi barn er forskjellige. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er i sin plattform klar på at vi ønsker at man fritt skal kunne velge barnevernstiltak etter vurdering av kvalitet. Pris har også vært et tema de siste ukene, ja, slik kan det fort bli når man bestemmer seg for at det ene er det beste, og så står man kanskje uten plasser og må kjøpe de dyreste, fordi det ikke er konkurranse. Da er det heller ikke konkurranse på kvalitet. Fremskrittspartiet er ikke i tvil om at de ideelle leverer gode tjenester, og at de er viktige, men jeg synes det er litt underlig at Arbeiderpartiet og andre tar til orde for at det er de offentlige og ideelle som er best. Det kan virke som om det er varmere hender der enn hos dem som jobber i private kommersielle. Jeg tror også de menneskene som jobber hos private kommersielle, har omsorg og omtanke for de barna de jobber med. Jeg tror faktisk hele det norske folk har en stor omtanke for dem. Derfor er det viktig med flere aktører og økt mangfold. Det er i hvert fall viktig i andre sammenhenger her i livet. Det å skulle ha et avbrudd og legge til grunn økt usikkerhet om plasser er det verste en kunne gjøre. Det er viktig med forutsigbarhet, ikke minst for barna. Vi vil ikke risikere at barna står uten plass, det er dem vi må tenke på. Det er reist mange spørsmål om konsekvensene når det inngås slike avtaler, og da må vi uansett ha med oss barna. Til syvende og sist er det vårt ansvar – og Fremskrittspartiet vil, som Høyre, naturligvis støtte forslaget fra Venstre subsidiært, som ivaretar vår intensjon om å sikre forutsigbarhet for dem det gjelder, dem det angår: de mest sårbare.",Fremskrittspartiet,2014-11-13
0,"Jeg angrer egentlig litt på at jeg hadde forberedt et spørsmål, for når statsråden snakket i fem minutter om denne store meldingen uten å nevne realfag, burde man kanskje ha adressert det. Men jeg skal adressere utdanningsbølgen. Det jeg prøvde å si i mitt innlegg, er at det egentlig er fire måter å møte den på. Tre av de måtene er dårlige, og en av dem er etter min oppfatning bra. Måte nr. 1 er å redusere forskningen innen universitets- og høgskolesektoren. Måte nr. 2 er å ta inn færre studenter enn dem som er kvalifisert, altså ikke la økt studietilbøyelighet komme til uttrykk i økt studentmasse. Måte nr. 3 er å gå i den samme fella som man gikk i på 1990-tallet: ikke gjøre noe som helst annet enn å ta inn flere studenter. Måte nr. 4 er å la økt studietilbøyelighet komme til uttrykk gjennom flere studenter, men at det da følger med mer penger. Hvilken av disse fire alternativene mener statsråden er mest fornuftig?",Fremskrittspartiet,2010-03-25
0,"Jeg håper at statsråd Victor Norman har rett. Jeg håper at det vil gå slik at det at disse eiendommene som Oslo Havnevesen etter min oppfatning ble tvunget til å legge inn i dette eiendomsselskapet og så Bjørvika Utvikling AS, vil medføre at Havnevesenet kommer ut av det på en økonomisk sett gunstig måte. Men jeg hadde vært mer beroliget hvis noen hadde lagt frem en analyse over omfanget av det som skal bygges, prisen pr. kvadratmeter på boligene, og at bidraget derav til de som står for utviklingen, er slik at man kan forvente en fortjeneste. Hvis det var slik at dette er meget lukrativt økonomisk for Havnevesenet, skulle man også tro at et annet utviklingsselskap ville være villig til å betale for eiendommene som de nå var, og som vel var innstillingen fra Havnevesenets direktør til styret. Det er også slik at hvis man mener at dette er en gavepakke til Oslo Havnevesen, ville jeg ha trodd at Regjeringen hadde lyttet til Oslo Havnevesens forslag til lovtekst i den saken som vi skal behandle i morgen. Oslo Havnevesen ville jo i høringen gjerne ha en begrensning inn i det vedtaket som gjør at havnens midler kan benyttes til andre ting enn havneformål, de ville gjerne ha med: hvis det var til beste for havnen. Det har ikke Samferdselsdepartementet tatt med i sitt lovforslag til Stortinget. Det var nemlig den begrensningen man ville ha lagt inn hvis analysene viste at det var et meget spekulativt eiendomsprosjekt og eiendomsutviklingsprosjekt. Da ville man hatt en mulighet til å gjøre noe annet. Den begrensningen var det Havnevesenet selv bad om, for å sikre seg mot at havnens opptjente verdier skulle gå til noe som ikke var til havnens beste, så det ville være utenfor loven for havnestyret å gi sitt ja. Det ville altså ikke departementet ta inn. Jeg setter et spørsmålstegn ved statsrådens veldig klare påpeking av at her er det ingen risiko, havnens eiendommer vil stige i verdi som følge av dette – det er jo nettoverdier vi må snakke om – og dette kommer til å bli en veldig lønnsom byutvikling. Jeg håper, som sagt, at statsråden har rett, og at jeg har tatt feil. Det vil vi se den dagen en eller annen bank skal gi et betydelig lån til Bjørvika Utvikling AS for å forestå alle de kostnader som er forbundet med at man først må utvikle tomtene og eiendommene før man får noen gevinst når disse selges. Da vil det være opp til bankenes vurdering av kredittverdigheten, og da vil vi se hvordan det går.",Fremskrittspartiet,2002-06-17
1,"Jeg kan slutte meg til alt som ble sagt i representanten Micaelsens utmerkede innlegg, derfor skal jeg forsøke å være kort. Det har jo skjedd veldig mye siden dette forslaget ble lagt fram, som helt vesentlig endrer grunnlaget for den debatten vi nå har. Regjeringen har trukket tilbake sitt forslag om reservasjonsadgang. Det var en stor seier ikke først og fremst for opposisjonen, men for den store folkelige mobiliseringen som var ute i samfunnet. Det viste også at regjeringen og regjeringspartiene grovt feilvurderte stemningen ute blant folk og engasjementet blant norske kvinner. Men selv om regjeringspartiene gjorde en sånn feilvurdering, skal de også ha honnør for at de hadde mot til å snu. Det krever litt å innrømme at man har tatt feil i politikken. Det er likevel viktig å understreke at debatten ikke er over med dette. Vi imøteser det nye forslaget som nå kommer fra regjeringen, og vil ta endelig stilling til det når det foreligger i en endelig utgave etter høringsrunden. Det er også viktig å understreke at det er problemstillinger knyttet til dette med reservasjon som vi ikke må slippe tak i selv om debatten nå har roet seg betraktelig. Det gjelder ikke bare den reservasjonen som praktiseres mot henvisning til abort, men også, som saksordføreren var inne på, det faktum at det finnes leger som reserverer seg både mot prevensjon, mot å bidra til assistert befruktning og også mot LAR-behandling til rusmiddelavhengige. Derfor er vi opptatt av å sette Helsetilsynet i stand til å avdekke ulovlig reservasjon, vi er opptatt av å skjerpe inn overfor kommunene det ansvaret de har for å håndtere dette, og vi er opptatt av at ulovlig reservasjon faktisk skal sanksjoneres. Alt dette går fram av de tre felles forslagene fra Arbeiderpartiet og SV. Jeg har samtidig lyst til å si at jeg er glad for at regjeringen har sagt, og helseministeren har sagt, at det vil bli gjennomført nasjonalt tilsyn. Det synes jeg er bra. Vi imøteser med forventning når det skal skje, og på hva slags måte. Men veldig langt på vei har jo regjeringen kommet dette forslaget i møte allerede. Helt avslutningsvis merket jeg i et par av innleggene her et slags forsøk på å ta opp igjen debatten om hvorfor diskusjonen om reservasjon kom opp i vinter. Det var ikke fordi SV og Arbeiderpartiet plutselig kom på denne problemstillingen da regjeringen kom med et dårlig forslag. Den som løftet dette på dagsordenen, var tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Vi har ingen problemer med å erkjenne at det hun satte i gang, ikke var nok til å stoppe ulovlig reservasjon, men det var hun, og det daværende flertallet, som tok tak i dette, og som påla kommunene å rydde opp, og når det viste seg at det ikke virket, gikk vi videre til det som vi behandler i dag, og som regjeringspartiene nå er i ferd med å slutte seg til, nemlig at staten må ta ansvar, bl.a. gjennom Statens helsetilsyn. Det er ingen tvil om at regjeringens dårlige forslag hjalp på engasjementet ute blant folk, og sånn som situasjonen nå er, kan vi kanskje si at det var en god ting, men det blir en helt feil framstilling å prøve å få det til å se ut som om flertallet i forrige periode ikke tok tak i dette.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-17
0,"Problematikken knyttet til frafall er mye debattert i det politiske landskap i dag, og svært mye i denne komiteen, noe som er utrolig bra. Jeg tror det er veldig viktig for skolesektoren og for samfunnet som helhet at det nå er tverrpolitisk enighet om de viktigste satsingsområdene, og det er jeg glad for at det er. Vi har alle felles mål for skolen, men vi har ulike virkemiddel. Jeg tror et av de målene vi har, og det er intensjonen som ligger i dette forslaget også, nettopp er å heve kvaliteten hos programfaglærerne. Og jeg tror dette virkemidlet er noe vi felles kan gå sammen om. Det er også tverrpolitisk enighet om at skolen er blitt for teoritung og oppleves som for lite praktisk for mange. Et av de viktigste tiltakene mot frafall er nettopp derfor å skape flere arenaer der de med gode praktiske egenskaper og evner skal få muligheten til å dyrke fram dette og være flink også på disse områdene. Og jeg er veldig glad for at det ser ut som om det også er politisk enighet på det feltet. Men jeg vil gjerne advare mot en liten ting. Jeg har registrert i debatten at det fra enkelte og fra enkelte partier kan virke som om man argumenterer for praktiske fag med at enkelte elever er svake i de teoretiske. Jeg mener at det ikke er derfor vi skal ha mer praksis. Jeg mener vi skal ha mer praksis nettopp på grunn av de praktiske fagenes egenverdi. Og det er der mye av problemet for de siste årenes utvikling ligger, tror jeg, nemlig at man snakker om praktiske fag for de teorisvake. Vi må løfte fram igjen statusen til de praktiske fagene, og både gjennom de tiltakene vi gjør og måten vi politikere snakker om dem på, framheve at praktisk kompetanse er like mye verd og like viktig som teoretisk kompetanse. Programfagene i videregående skole skal sette elevene i stand til å utføre arbeid som en fullverdig arbeider i sitt yrke. Studieløpet gir teoretisk innføring de første to årene på skolebenken, for deretter å omgjøre teorien til praksis i arbeidslivet. Da er det en stor utfordring å sikre at elevene opplever sammenheng mellom det de lærer på skolen, og det de faktisk møter i bedriftene. Vi har to utfordringer her: En av dem, som jeg ikke skal gå inn på, er mangel på utstyr. Det må være moderne, tidsriktig utstyr for programfagelevene for at de skal få mulighet til å lære yrket sitt. Den andre – det vi diskuterer her – er at det er viktig at lærerne har oppdatert fagkunnskap på området. Vi vet alle – og det er blitt sagt sikkert fra alle partiene fra denne talerstolen det siste året – viktigheten av lærerens kompetanse og engasjement for elevenes læring, det er også viktig her. Veldig mange av lærerne på programfagene er utdannede fagarbeidere som har bygd på ekstra med pedagogisk utdanning. Da er det viktig at de får muligheten til, og får lov til, å følge den teknologiske utviklingen i sitt yrke. Det sier seg selv at å skifte lysrør på et gammelt svart-hvitt lysrør-tv på 1970-tallet er noe annet enn å skifte sikring på et 50 tommer plasma-tv i dag. Derfor er det viktig at de får muligheten til å følge den faglige utviklingen. Og derfor ønsker vi i Fremskrittspartiet nettopp å legge til rette for en hospiteringsordning som gir lærere muligheten til å komme ut i bedriftene i en uke, to uker, kanskje en måned eller to, alt etter hva som er formålstjenlig, for å følge utviklingen, få lov å være med og utøve yrket sitt igjen med de nye virkemidlene, med den nye teknologien og de nye, moderne arbeidsmetodene. Når de da kommer tilbake, er vi for det første sikret at den kunnskapen læreren gir eleven og underviser eleven i, faktisk er den kunnskapen eleven trenger for å møte dagens arbeidsmarked. For det andre tror jeg det vil bidra til å skape mye større engasjement blant lærerne selv innenfor deres yrke og fagfelt, som også vil kunne smitte over på elevene. For det tredje tror jeg det er viktig fordi dette vil heve kvaliteten generelt sett i programfagene og i den videregående opplæringen. Jeg vil gjerne takke kunnskapsministeren for det positive svaret hun ga i denne prosessen. Det er jeg utrolig glad for. Jeg er kjempeglad for at det ikke lenger er politisk mynt eller ideologiene, men at man ser på hva som faktisk vil fungere. Det er jeg veldig glad for, og jeg ser veldig blidt på det videre arbeidet med denne saken og med dette forslaget.",Fremskrittspartiet,2010-11-11
1,"Finnmark var spesielt hardt ramma av krigen. Men eg trur eg tør seie såpass som at heile Noreg var hardt ramma av den andre verdskrigen, og at det innebar svært tøffe vilkår for mange i heile Noreg. Dessverre var det også mange som tapte skulegang i løpet av krigen eller i åra rett etterpå. Det er riktig at Finnmark var særleg tøft ramma av situasjonen. Det er likevel bestemt å likebehandle alle, på den måten at ein ikkje har rett til rettferdsvederlag Ein kombinasjon av fornorskingspolitikken og krigen er grunnlaget for den særordninga som Stortinget tidlegare har vedteke. Det er fordi dei med samisk og kvensk bakgrunn som ikkje kunne norsk godt nok til at det var mogleg å ha utbytte av opplæringa, har fått moglegheit til å søkje om eit rettferdsvederlag, mens ei liknande ordning ikkje gjeld for andre som måtte ha tapt skulegang på grunn av krigen.",Sosialistisk Venstreparti,2008-03-12
1,"La meg da til slutt spørre: Hva vil være en naturlig fortsettelse av dette? Det er riktig at de daværende regjeringspartiene nok hadde litt ulike oppfatninger om både behovet for økt lærertetthet og hvordan en sånn ordning eventuelt kunne videreføres, men det det ikke er noen tvil om, er at også de partiene som var mest for dette, hele tiden har hatt en åpen holdning til hvordan de stillingene burde fordeles. Det er jo ikke gitt, om de 600 stillingene skal videreføres, at de bør være på akkurat de skolene som har dem i dag. Det tenker jeg er noe av det den informasjonsinnhentingen som nå kommer i gang, bør fortelle oss. Men det som jeg er veldig opptatt av, er at det ikke nå skal legges føringer som gjør at det blir naturlig for regjeringen å ta disse pengene og bruke dem på noe helt annet. Det er sånn brevet til skolene kan leses. Derfor vil jeg gjerne ha en bekreftelse på at det ikke er sånn at det er uaktuelt for regjeringen med en videreføring av disse 600 stillingene i en eller annen form.",Sosialistisk Venstreparti,2016-03-02
0,"La meg få lov til å presisere noen ting. Selv etter EØS-utvidelsen i 2004, som gjør at det har kommet flere arbeidsinnvandrere til Norge, er det store og hele bildet at vi har et seriøst arbeidsliv i Norge. Det er viktig å understreke. Jeg sier ikke at det er problemfritt, det sa jeg også i mitt innlegg, men vi ser en økning i et mer brutalt arbeidsliv innenfor enkelte sektorer. Derfor er det viktig med en mer målstyrt politikk overfor de useriøse for å kunne luke dem ut. Det er regjeringen i gang med. Derfor er det viktig at vi går igjennom de virkemidlene som er brukt i de tre handlingsplanene som er levert Stortinget, slik at vi finner ut hva som fungerer, og hva som ikke fungerer, og slik at vi i fremtiden gjør mer av det som fungerer, for å ta de useriøse, og gjør mindre av det som pålegger de seriøse et økt byråkrati, og som ikke har virkning. Hva er en arbeidsinnvandrer? Jo, det er en som kommer til Norge og tilbyr sin arbeidskraft under de lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende for Norge, og som er nedfelt i vår arbeidslovgivning. Jeg forventer at man følger norsk arbeidslovgivning. Jeg forventer at man følger norsk lønns- og arbeidslivspolitikk som er nedfelt. Så vet vi at noen prøver å unngå det. Det er derfor det er viktig med mer samordnet tilsyn, viktig med mer koordinerte tilsyn, viktig med sterkere og mer konkrete virkemidler overfor de næringene, de grupperingene, for å kunne ta dem ut. Jeg er enig med interpellanten Lundteigen i at det er viktig å sørge for at vi har et anstendig arbeidsliv. Det er viktig at de som kommer til Norge, alle skal forholde seg til lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i dette landet, uavhengig av hvilken sektor de tilbyr sin arbeidskraft. Det er noe vi må legge til grunn, men også noe vi må følge opp med politiske tiltak hver eneste dag for å forhindre at ingen bryter de spillereglene. Det gjør denne regjeringen, og det er en politikk regjeringen tar på det dypeste alvor. Vi ser useriøse tendenser i deler av arbeidslivet, men nok en gang: Det store og hele bildet er at vi har et seriøst arbeidsliv. Så må vi ta dem som er useriøse, innenfor de bransjene der de useriøse har vokst frem.",Fremskrittspartiet,2014-10-14
0,"Jeg har to spørsmål til statsråden. Det første går på det temaet som har vært debattert før i dag, som gjelder menneskesmugling, strafferamme og telefonavlytting. Vil justisministeren umiddelbart ta initiativ til å gjøre noe med det og komme tilbake til Stortinget, slik at man også kan bruke telefonavlytting i den typen saker som omtales i dag? Det andre er et tema jeg har vært inne på før, nemlig forholdet til Stine Sofies Stiftelse. Statsråden var noe inne på det selv. Er det en viss mulighet for at statsråden har tenkt å gjenopprette den skaden som Stortinget har gjort ved at flertallet ikke har bevilget midler til Stine Sofies Stiftelse? Er det nå slik at man kan gå ut fra at statsråden skal framstå som en reddende engel og sette ting på plass igjen, og på den måten høste æren for bevilgninger der Stortinget faktisk ikke har gjort jobben sin?",Fremskrittspartiet,2005-12-01
0,"Jeg vil først få uttrykke glede over at Regjeringen og jeg – og Fremskrittspartiet – således har det samme mål: å få til en forandring til det positive i Iran. Jeg tok ikke til orde for at vi nødvendigvis skulle gå til full boikott av Iran – både diplomatisk og økonomisk. Jeg bad om at vi skulle vurdere hvilke muligheter vi har – noe også utenriksministeren sa. Og jeg ser at det å ha en diplomatisk tilstedeværelse kan ha sine fordeler overfor enkeltpersoner. Denne uken var det – så vidt jeg har fått opplyst, i hvert fall av iranske medier – en felles vurdering av relasjonene mellom Iran og Norge. Det foregikk her i Oslo, hvor viseutenriksministeren i Iran, Saeed Jalili, og statssekretær Raymond Johansen hadde møte. Hvis jeg skal tro det som siteres i Iran, uttrykte den norske statssekretæren håp om et utvidet samarbeid – politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt. Utenriksministeren kan eventuelt korrigere det bildet som gis i iranske medier. Jeg synes ikke dette nødvendigvis er et positivt bidrag til debatten. Jeg aksepterer en viss tilstedeværelse, men at vi utvider samarbeidet i den situasjonen vi har nå, finner jeg sterkt bekymringsfullt. I tillegg hadde den samme viseutenriksministeren fra Iran møte med statssekretær Anita Utseth i Olje- og energidepartementet. Hun kunne opplyse at en høytstående norsk delegasjon vil besøke Iran tidlig i desember for å delta på et oljeseminar – også en type aktivitet jeg finner underlig. Kofi Annan har på det nåværende tidspunkt valgt ikke å besøke Teheran – han fant ikke tidspunktet riktig. Er tidspunktet riktig for den norske regjering med hensyn til å sende en høytstående delegasjon? Igjen tar jeg et forbehold: Sitatene er hentet fra iranske nyhetskilder. I norske medier har jeg ikke funnet ett ord om dette. I pressemeldinger fra Utenriksdepartementet eller fra Olje- og energidepartementet har jeg ikke funnet ett eneste ord, verken om besøket eller om samarbeidet Norge–Iran. Jeg finner det også litt underlig at jeg må gå til iranske kilder for å finne omtale av dette besøket.",Fremskrittspartiet,2005-11-25
0,"Det var godt å høre forrige taler fra Akershus, som er bekymret for veistandarden i nord. Det vitner om at det er en politiker som har et nasjonalt blikk på det han holder på med, og det setter jeg stor pris på. Det var et godt innlegg. Det er en interessant interpellasjonsdebatt som er dratt opp her. Jeg har i mange år hatt gleden av å reise rundt i landsdelen og møtt folk flest, men også møtt næringslivet og hørt deres behov. I møte med næringslivet eller organisasjoner pleier jeg å stille spørsmålet: Hvis det er tre ting jeg som stortingsrepresentant kan gjøre – hva er det dere ønsker å prioritere? De aller fleste gangene får jeg svar tilbake: Gjør noe innenfor samferdsel. Da er det som regel vei det hele handler om. Møter man fiskeribedrifter, som er lokalisert på Vannøya, på Rebbenesøya, på Skjervøy eller Arnøy, er det samferdsel og vei de ber om å få utbedret. For driver man innenfor fiskeri, har man veldig dårlig tid etter at fisken er avlivet. Da er det fleksibilitet de savner. De savner fleksibilitet når fisken er kommet på bilen og skal ut i markedet. Er den ene veien stengt, er det en fordel å ha omkjøringsmuligheter. Har du lastet den fisken om bord i et tog f.eks., er man prisgitt at det toget faktisk går non stop dit det skal. Av og til er det forsinkelser. Det næringen også er opptatt av, er at det ikke blir for mange flaskehalser. Omlasting fra bil til tog er en sånn flaskehals. De foretrekker å ha mange kort å spille på, med bil, med fly, med båt og også med jernbane, som er viktig fra Narvik til Kiruna og så videre inn på det internasjonale nettet. Interpellanten reiste også spørsmål om jernbane fra Bodø/Fauske og videre nordover. Min oppfatning er krystallklar i så måte: Den jernbanen bør man ikke prioritere å bygge og heller ikke prioritere å prosjektere hva det eventuelt vil koste. Avisen Nordlys hadde for en del år siden funnet fram til den første utredningen i så måte. Den var vel fra slutten av 1800-tallet. Den ble da lagt i en skuff, og jeg registrerer at det ble ikke gjort noe stort forsøk senere på å ta den fram. Det er ikke grunnlag for å bygge den banen, verken for næringslivet eller for befolkningen. Det viktigste er at man bruker de midlene man ønsker å bruke på samferdsel, på vei, på havn og på flyplass, og selvfølgelig også ruste opp de jernbanestrekningene man allerede har i nord. Det er veldig viktig. Det er en litt rørende omsorg fra representanten Knag Fylkesnes for en del av disse næringene. Mineralnæringen er trukket fram. Jeg kjenner ikke til at SV akkurat er den store forkjemperen for mineralnæringen i Nord-Norge, og heller ikke for petroleumsnæringen og oppdrettsnæringen, eller for økt vekst i oppdrettsnæringen. Så at man har en sånn bekymring for at man ikke får ut de produktene som man i realiteten er imot, synes jeg er en spesiell vinkling på debatten. Men jeg registrerer at den er her, og jeg tar det med meg. Jeg må bare vise til at da vi behandlet utbyggingen av Snøhvitfeltet, var det altså SV-representanter som lenket seg fast der oppe – mot Snøhvitutbyggingen. Dra til Hammerfest og se i dag! Se på den veksten som har vært i Hammerfest og i hele Finnmark av en utbygging som har gagnet både landsdelen og hele nasjonen. Det kan nok oppstå et behov i framtiden for å bygge jernbane fra øst og mot vest, fra Finland eller fra Sverige – kanskje en gang i framtiden også fra Russland – mot Norge dersom det er mineraler som skal fraktes ut, og man skal bruke norske havner. Det kan være en mulighet framover. Det har vært utredet, bl.a. fra Finland til Storfjord i Troms. Men da er det næringslivet som må definere de behovene.",Fremskrittspartiet,2015-05-19
1,"Jeg slutter meg i helhet til forrige talers innlegg. Det var representanten Tetzschners replikk til statsråden angående Høyres landsmøte og forslaget der som fikk meg til å ta ordet. Jeg ble nemlig også konfrontert med forslaget om en likestillingsbonus når det gjelder lik deling av foreldrepermisjonen – skattelette hvis man delte permisjonen likt i to. Derfor gjorde jeg litt detektivarbeid fra min iPhone. Jeg ser at resolusjon 42 fra Høyres Kvinneforum heter «likestillingsbonus som gir foreldrene valgmuligheter». Det er godt mulig at Høyres landsmøte ikke har behandlet forslaget, men at det er innlevert et forslag til Høyres landsmøte om en likestillingsbonus, må kunne sies å være riktig. Når det gjelder det forslaget, holder jeg fast ved at det ligger en innrømmelse av at det trengs offentlige incentiver for et mer likestilt foreldreskap. Dermed kan en jo også spørre hvorfor ikke Høyre ønsker å bruke de incentivene som virker og har virket i Norge. Så til representanten Tetzschners innlegg: Prinsippet om selvstendig opptjening er innført i Norge. Det som gjenstår, er en del grupper som ikke har uttaksrett. Vi tar viktige skritt i dag for dem som er sammen med en kvinne som mottar uføretrygd. Ellers vil jeg takke for en debatt som har vært klassisk. Det er jo også klassisk at Høyre ser lovfestede rettigheter som en motsetning til valgfrihet – de mener også i arbeidsmiljøloven. Jeg lurer på hvor Høyres valgfrihet er for alle de arbeidstakerne som trenger lovfestede rettigheter til å slå i bordet med overfor arbeidsgiver for i det hele tatt å kunne ta ut permisjon. Det skillet mellom høyre og venstre er like klassisk som denne debatten.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-30
0,"Senterpartiets representant Knut Magnus Olsen sa bl.a. at gasskraft uten rensing er et stort tilbakeskritt for miljøet. Hvis statsråden deler Olsens syn og sier at svaret er ja, det er riktig, må jeg spørre: Hva akter statsråden å gjøre umiddelbart for at norske gasskraftverk skal stoppe å ødelegge miljøet? Det verste man kan gjøre, er å ha gasskraftverk. Det ødelegger miljøet. Kan vi gjøre noe med dagens tre–fire norske verk, så ikke miljøet blir skadelidende av dette?",Fremskrittspartiet,2011-02-24
0,"For det første kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen som kommer fra representanten Pollestad. Da vi behandlet tiltakspakkene mot finanskrisen, var det stor tverrpolitisk enighet i Stortinget om de store delene av de pakkene og retningen på dem. Det Fremskrittspartiet kritiserte den gangen – og da er vi tilbake til over et år siden – var en del av beløpenes størrelse, bl.a. mot bygg- og anleggssektoren. Vi ønsket å sette fart på kommunal sektor ved å gå inn med større pakker der for å få ned vedlikeholdsetterslepet. Det var en del av kritikken. Vi ønsket også at disse midlene skulle kunne brukes mye tidligere enn det som regjeringen la opp til. Vi kjenner også fra rapporter at mange av disse midlene faktisk ikke ble tatt i bruk før ut i august det året. Så jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen Pollestad gir. Man må jo også huske at det var stor tverrpolitisk enighet knyttet til de store pakkene mot finanskrisen. Men noen av oss ønsket mer kraftfulle tiltak – ja, det er riktig.",Fremskrittspartiet,2010-12-07
0,"Jeg har to spørsmål til finansministeren. Det ene gjelder denne ekstra milliarden som Regjeringen har varslet skal gis til kommunene som følge av de to ekstra feriedagene vi fikk gjennom lønnsoppgjøret. Så langt er det ingen av Arbeiderpartiets representanter som har klart å svare på spørsmålet – verken kommunalministeren eller parlamentarisk leder, på spørsmål direkte. I og med at vi nå reviderer budsjettet og vi i går behandlet kommuneøkonomiproposisjonen, burde det jo være naturlig at alle de utgifter som Regjeringen mener skal påløpe i inneværende år, blir budsjettert. Det burde også vært anvist hvor de skal dekkes inn, særlig fordi Regjeringen selv er opptatt av stramhet og balanse. Så langt har ikke Regjeringen anvist inndekning. Det eneste den har sagt, er at den skal komme med en proposisjon til høsten, der den skal overføre disse pengene. I og med at ymseposten er mer eller mindre tom, kunne det være interessant å høre både hvordan Regjeringen skal dekke dette inn, og hvordan den mener at denne milliarden vil påvirke norsk økonomi. Neste spørsmål gjelder pengepolitikken. Jeg hadde litt problemer med å forstå finansministerens resonnement, og jeg vil gjerne spørre om det er slik at Regjeringen nå har akseptert at det operative målet for pengepolitikken ikke lenger er kronekursutviklingen, men innenlandsøkonomien og lav fremtidig prisstigning. For det er jo en gang sånn at det samme mandatet for pengepolitikken har vært praktisert høyst ulikt av de to sentralbanksjefene – både den nåværende og den siste. Under Storvik praktiserte man det slavisk i forhold til kronekursens utvikling, og under den nåværende sentralbanksjef er man altså mer opptatt av den økonomiske situasjonen innenlands. Det skaper en usikkerhet blant aktørene i markedet og gir oss en pris gjennom økt risiko, og dermed høyere rente. Vil Regjeringen avklare dette gjennom en endring av Sentralbankens forskrift for utøvelse av pengepolitikken, eller mener den at det nåværende system er fullt ut tilfredsstillende?",Fremskrittspartiet,2000-06-16
1,"Jeg kjenner ikke til hva BP gjør i Sør-England, men enhver teknologiutvikling som gjør at de reelle eller potensielle miljøkonsekvensene av oljevirksomhet blir mindre, er positiv. Det er en fantastisk flott ting at oljevirksomheten i dag veldig mange steder i verden har mye mindre miljøkonsekvenser enn den hadde før. Mye av det skyldes nettopp at oljeselskapene har vært presset av en sterk opinion, regjeringer har regulert oljevirksomheten – nettopp det som er kjernen i rød-grønn politikk, nemlig at markedet må reguleres. Hvis man slipper næringslivet helt fritt, får man ikke denne typen teknologiutvikling. Er det et område hvor teknologiutvikling nesten alltid skyldes offentlig regulering, og det alene, er det på miljøområdet, for på miljøområdet kommer nesten alltid teknologiutvikling som følge av regulering, og ikke som følge av at markedet i seg selv krever det.",Sosialistisk Venstreparti,2011-06-15
1,"Når me har ei så god sak å helsa heim om, så vil eg òg gjerne det. Eg kan gjerne slutta meg til Krohn Devold sine ord. Eg er jo opphavleg frå den kommunen ein må igjennom for å komma til Preikestolen, og Preikestolen har eg vore på tallause gonger. Det er jo eit veldig populært reisemål, ikkje minst for turistar. Stavangerregionen marknadsfører òg Preikestolen-området som den store attraksjonen, og cruiseturistar og andre turistar blir anten kjørde med buss inn for å gå opp eller tekne med båt inn for å sjå denne fantastiske attraksjonen. Rogaland SV er heilt einig i Venstres forslag om at dette bør bli ein nasjonalpark. Me har òg teke dette opp og vil ta det opp i kommunestyret. Men eg er einig i det brevet som miljøvernministeren har sendt til komiteen om forslaget. No har ein ei utgreiing på gang, ein må få til ei lokal forankring sånn at kommunane vil dette. Akkurat slik som biletet no er lokalt, er det ein del ordførarar som protesterer på dette, bl.a. i Forsand kommune og i Hjelmeland kommune. Eg meiner at den prosessen som miljøvernministeren no legg opp til, vil sørgja for at ein får eit grunnlag til å ta avgjerder på, men det viktigaste er at me får i gang debatten lokalt og sørgjer for at det blir ei lokal forankring av dette. Det vil gjerne SV vera med og bidra til, slik at me verkeleg får realisert dette som ein nasjonalpark. Eg ønskjer statsråden og alle oss som ønskjer å jobba for ein nasjonalpark i Preikestolen-området, lykke til. Eg håper me får dette til.",Sosialistisk Venstreparti,2011-04-05
1,"La meg da trekke inn en annen bestemt sak, nemlig saken om IT Fornebu, som reiser mange prinsipielle spørsmål i forholdet mellom storting og regjering, og der det ligger an til at stortingsflertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, kommer til å anbefale konkret en annen utbygger av IT Fornebu enn den Regjeringen har anbefalt for Stortinget. I disse dager sitter kontroll- og konstitusjonskomiteen med tre svære overskridelsessaker til behandling i ettertid. Den ene er utbygging av Gardermoen og Gardermobanen, den andre er utbygging av Rikshospitalet, og den tredje er utbygging av FATIMA – fastlandsforbindelsen til Nordkapp i Finnmark. Saken om IT Fornebu reiser ganske store og viktige prinsipielle spørsmål når det gjelder Regjeringens og Stortingets ansvarsforhold. Hvis jeg skal spørre helt direkte, er spørsmålet som følger: Er regjeringen Bondevik beredt til å ta ansvar hvis situasjonen om fem – ti år blir en stor skandalesak når det gjelder utbyggingen av IT Fornebu av en annen utbygger enn den Regjeringen anbefalte Stortinget?",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-01
0,"Jeg skal velge å heve meg over den harseleringen finansministeren bedrev overfor meg. Jeg vil stille ham to helt konkrete spørsmål. Spørsmål 1: Mener finansministeren at forliket knyttet til AFP, slik AFP-ordningen fremstår i dag, entydig vil være et positivt bidrag til det inkluderende arbeidsliv som vi alle ønsker, til et arbeidsliv som gjør at også eldre arbeidstakere faktisk har mulighet til å stå lenger i jobb? Spørsmål 2: Høyre og Fremskrittspartiet har lenge vært enige om en viktig ting, nemlig å legge til rette for gode rammebetingelser også for små og mellomstore bedrifter. Hvordan kan da finansministeren forsvare at dette forliket nå innebærer at man gjennomfører en lovfestet tjenestepensjon for alle, uten å ha utredet det grundig og uten å ha sett på nødvendige avgrensninger i tråd med de advarsler som har kommet fra mange av de små og mellomstore bedriftene?",Fremskrittspartiet,2005-05-26
1,"Jeg takker statsråden for svaret. NTE er i dag et selskap med betydelig produksjon, nettvirksomhet og omsetning, og NVE har godtatt dagens organisasjonsmodell, som er et fylkeskommunalt foretak. Skyldes NVEs inngrep mindre transparens i regnskapene eller mindre kryssubsidiering i NTE enn i aksjeselskaper organisert som konsern, og er det grunn til å tro at dette problemet vil øke om NTE overtar produksjonsanlegg hvor de allerede har betydelige eierandeler, og som selskapet har stått for driftingen av? Eller er NVEs inngrep et uttrykk for en skjult strategi i Regjeringen for privatisering av kommunalt eid kraftforsyning, slik man nå vil privatisere Statkraft gjennom å fusjonere selskapet?",Sosialistisk Venstreparti,2004-05-05
0,"Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg finner meget positivt. Videreutdanningen i stråleterapi defineres i utredningen som en spesialistutdanning. I utredningen antydes ulike finansieringsmodeller for dette. Utdanningstilbudet, eller studiet, kan enten finansieres via Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet eller via avtale med sykehuseier som oppdragsgiver. Ettersom det kontinuerlig er behov for etter- og videreutdanning innen radiografi og stråleterapi, bør et slikt studietilbud i sin helhet finansieres over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjetter. Utdanningsdepartementet får da ansvaret for å utdanne det personell samfunnet har behov for til enhver tid. Mitt spørsmål nr. 2 er da: Er helseministeren enig i dette? – Dette har han for så vidt svart på, men jeg har i tilfelle et nytt oppfølgingsspørsmål.",Fremskrittspartiet,2000-02-02
1,"Det er nok riktig å si at det er én grunn til at regjeringen tar i bruk den muligheten som ligger i en avtale, og det er at man har hatt et overordnet ønske om å øke returtallene, uansett. Derfor har denne saken blitt satt på spissen, med det resultat at mange barnefamilier har blitt sendt tilbake til en situasjon som har vært så umulig at de har måttet legge ut på en ny flukt. Justisministeren må vel også – for å si det sånn – ha gjort seg noen tanker om hvorfor det ikke ble returnert barnefamilier til Afghanistan før han fikk ansvaret for dette området. Kan han nå si hva det er i situasjonen i Afghanistan som tilsier at det er sikrere nå enn før?",Sosialistisk Venstreparti,2015-04-30
0,"Statsrådens partifelle, representanten Lundteigen, uttalte følgende i et replikkordskifte tidligere i dag: «Når det gjelder bønder, som er litt mer jordnært, og som jeg har en viss forutsetning for å snakke om, og tilsyn i så henseende, kan jeg forsikre representanten Tybring-Gjedde om at det snart går over alle grenser i forhold til hvilke tilsyn og hvilke krav som stilles til dem som står for matproduksjonen i Norge. (…) Det gir muligheter for at vi kan kraftig forenkle en god del ting. (…) Det er noen som skal betale, og det er noen som skal leve med det. Det er et stort problem for oss som i praksis arbeider i norsk jordbruk.» Det er veldig fornuftige synspunkter fra representanten Lundteigen. Er dette synspunkter som statsråden deler og vil følge opp i sitt arbeid med å forenkle byråkratiet i norsk landbruk?",Fremskrittspartiet,2007-11-27
0,Heldigvis er ikke det Fremskrittspartiets politikk.,Fremskrittspartiet,2013-05-08
1,"Jeg er fryktelig stolt av alle de prosjektene som representanten Andersen listet opp. Ikke minst har vi i år prioritert og lagt inn de prosjektene som Jernbaneverket selv sier kan gjennomføres og avsluttes i år, og som vil ha stor sysselsettingseffekt. Vi skaper en arbeidsplass for hver million vi investerer i Jernbanen. Fjernstyring av Nordlandsbanen – SV har foreslått 40 mill. kr til det – er et av Jernbaneverkets egne høyt prioriterte tiltak, og det kan gå inn som konjunkturmidler. Det er også inne i SVs sysselsettingspakke for 2004. Et annet prosjekt som jeg er ualminnelig stolt av, er sikkerhetsprosjektet i Lieråsen tunnel. Jeg er kjempeglad for å ha foreslått det, uansett om det også er et prosjekt som kan avsluttes i 2004. Og så skal vi komme tilbake til Nasjonal transportplan og se de store linjene. Mitt problem i denne stortingsperioden er at jeg ikke klarer å oppfylle SVs lovnader fra forrige jernbanebudsjett.",Sosialistisk Venstreparti,2003-12-05
1,"Replikkvekslingen mellom representanten Elvestuen og statsministeren viste svakheten ved den avtalen som er inngått. Denne våren burde vi hatt en diskusjon i Stortinget om hva våre nasjonale mål for innenlandske kutt skulle vært i 2030, men jeg opplever statsministerens svar som egentlig en veldig tydelig avklaring av at det får vi ikke. Det er målet på EU-nivå, inkludert fleksible mekanismer, som skal telle. På Venstres hjemmeside etter klimaavtalen kunne vi lese: «Vi er enige om at Norge skal kutte klimagassutslipp med minst 40 % i 2030.» Men i klimameldingen står det veldig tydelig at disse utslippsmålene er avhengige av at Norge får tilgang til kvotehandel, «på lik linje med EU-landene». Derfor vil jeg gjerne, for bare å få det avklart, stille et enkelt ja/nei-spørsmål. Er det slik at de nasjonale målene som settes for Norge i 2030, også skal kunne oppfylles gjennom tiltak i Polen – ja eller nei?",Sosialistisk Venstreparti,2015-02-11
1,"Utenriksministerens redegjørelse, som for øvrig var både meget god og veldig fyldig, viser klart at innenrikspolitikk og utenrikspolitikk er flettet inn i hverandre, fordi vedtak som blir fattet i internasjonale fora, som f.eks. i WTO, får direkte konsekvens for det innenrikspolitiske handlingsrommet, men også fordi vedtak som blir fattet nasjonalt, f.eks. om klimapolitikk, innvandrings- og integreringspolitikk, får utenrikspolitiske konsekvenser. Den alvorlige situasjonen vi ser nå, kaller på dialog og ikke på konfrontasjon og marginalisering, verken her hjemme eller i de konfliktfylte områdene. I debatten i går fikk både Islamsk Råd og Oslokoalisjonen med rette anerkjennelse for å ha fremmet dialog. Vi vet at også mange regjeringsmedlemmer har vært i dialog. Dette er ikke situasjonen i Danmark. Tvert imot er det full konfrontasjon mellom regjeringa og den muslimske befolkninga. Jeg tror det er viktig å spørre seg om årsaken til denne forskjellen. For det første tror jeg at den danske regjeringas våpendrageri med Bush og kampen mot terror, og dermed direkte støtte til krigen i Irak, er én årsak. En annen viktig årsak er regjeringas og Dansk Folkepartis kulturkamp, kampen mot innvandring og en bitter strid om hva som er det rene danske. Hva det rene danske er, blir definert av regjeringa og Dansk Folkeparti, og konstruerer en avstand mellom dem og oss, skaper fiendebilder. Kulturkampen går rett inn i kulturpolitikken. Da Stortinget behandlet kulturmeldinga, lovpriste alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, det kulturelle mangfoldet som en viktig verdi. Mahatma Gandhi har sagt: «Jeg ønsker ikke at huset mitt skal ha murer på alle kanter og at vinduene skal blendes. Jeg vil at alle lands kulturer skal blåse friest mulig rundt huset mitt. Men jeg nekter å la meg blåse over ende.» I de siste dagene er jeg blitt enda mer overbevist om verdien av kulturutveksling over landegrensene, og at det må gjenspeile seg både i utenrikspolitikken og i utviklingspolitikken. Palestinske kunstnere, som nettopp har hatt et tett samarbeid med norske kunstnere, stod opp mot volden i kjølvannet av Muhammed-tegningene og mante til toleranse og dialog. Verden trenger mer flyt av kunst- og kulturuttrykk over grensene. Karikaturtegningene utløste den skremmende og uakseptable volden vi har vært vitne til. De underliggende årsakene er mange. Det har flere vært inne på her. Muslimene har kollektivt fått betale for 11. september: Krigene i Irak og Afghanistan, fattigdom, f.eks. levde tre fjerdedeler av palestinerne under fattigdomsgrensen i 2003, og høy arbeidsledighet. I deler av Palestina er 70 pst. av ungdommen arbeidsledig. Det er ingen løsning i sikte på opphør av Israels okkupasjon av Palestina. Men det er også hard undertrykkelse i mange land i Midtøsten, og Vesten har samarbeidet med dem når det har passet. USA har akseptert brudd på menneskerettigheter i land som leverer dem olje. I går stilte representanten Høybråten det betimelige spørsmålet om det er slik at vi her i Norge lukker øynene for brudd på menneskerettighetene for å oppnå mer handel. Under undertrykkende regimer blir moskeene og religionen medisinen. Det sivile samfunnet for øvrig er fraværende. Derfor er et av våre viktigste bidrag nå å støtte oppbygginga av de kreftene som vil ha demokrati, menneskerettigheter og fremmer kvinners rettigheter, som f.eks. kunstnerne i Ramallah. Konfliktene i Midtøsten er etter hvert blitt komplekse og vevd inn i hverandre. Helt sentralt står likevel konflikten mellom Palestina og Israel. Israel er det landet i verden som har unnlatt å etterkomme flest FN-resolusjoner, og fortsetter med dette også nå. Fortsatt blir millioner av palestinske flyktninger nektet muligheten til å vende tilbake til sitt eget land av israelske myndigheter. Den folkerettsstridige muren som splitter de palestinske områdene, blir stadig lengre. Dette er noe av bakteppet for at Hamas vant valget. Fattigdommen og arbeidsledigheten er stor. Hamas har bygd opp folkelig støtte ved å være aktiv både når det gjelder å bygge skoler og gi helsehjelp og annen hjelp. Under valgkampen var kampen mot korrupsjon det viktigste temaet. Skjønnmaler SV Hamas? Nei, overhodet ikke. Hamas anerkjenner ikke Israels rett som egen stat. Hamas har stått bak mange sjølmordsbombere. Seieren deres er ingen god nyhet for dem som er opptatt av ytringsfrihet og kvinners stilling. Men de vant et demokratisk valg. Valget har gått riktig for seg. Å ikke anerkjenne det er dobbeltmoral. Å trekke norske bidrag eller stå på et knallhardt krav om ikke å snakke med dem før de betingelsesløst har anerkjent Israel, uten samtidig å stille like harde krav til Israel om å følge internasjonale resolusjoner, vil bare øke håpløsheten og føre til større konfrontasjoner. Regjeringa har valgt en riktig holdning og har muligheten til å være i dialog med Hamas, fordi Hamas ikke står på vår terrorliste. Jeg vil si litt om situasjonen i Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen er svært ustabil. Det viser angrepet mot de norske ISAF-styrkene. Årsaken er nok det generelle raseriet vi ser i hele Midtøsten, men sannsynligvis også misnøyen med amerikansk krigføring gjennom «Enduring Freedom». Denne krigføringen var en viktig grunn til at SV var imot deltaking i «Enduring Freedom». Nå er Norge ute av «Enduring Freedom». Norge deltar i ISAF-styrkene for å beskytte sivilbefolkninga, og vi deltar i gjenoppbygginga av Afghanistan på flere måter. SV støtter deltakelse i ISAF-styrkene fordi formålet er stabilisering og å beskytte sivilbefolkninga. SV er motstander av sammenslåing av ISAF og «Enduring Freedom». Det er det mange europeiske land som er. Derfor er planene skrinlagt inntil videre. Jeg er beroliget når statssekretær Barth Eide sier til Klassekampen at Norge vil gå imot sammenslåing dersom det betyr at ISAF skal overta USAs antiterrorkrig. Atomvåpentrusselen er igjen høyaktuell og på dagsordenen. Norge har lenge vært klar på at målet må være både ikke-spredning og nedrustning. Arbeidet overfor Iran er viktig, men forutsetningen for at det skal føre til resultater, er at det også følges opp med krav til Israel, som har atomvåpenkapasitet. Atomenergibyråets resolusjon viser til målet om Midtøsten som et område uten masseødeleggelsesvåpen. Dette er en indirekte referanse til at også Israels masseødeleggelsesvåpen burde vært fjernet. SV støtter at Norge må ha en fornyet Afrika-politikk som ser utenrikspolitikken og utviklingspolitikken i en sammenheng. Kontinentet står overfor mange utfordringer, ikke minst med hensyn til å løse fattigdomskrisa. Det er verdt å merke seg at de afrikanske landene er de som aller lydigst har fulgt rådene eller kravene fra Verdensbanken og IMF om liberalisering og privatisering. Det er derfor i denne sammenheng viktig å understreke at norsk bistand ikke skal gå til program som stiller krav til liberalisering eller privatisering, slik Soria Moria-erklæringa slår fast. Det er bra at afrikanske land gjennom Den afrikanske union og NEPAD har utviklet egne strategier for hvordan kontinentets utfordringer skal møtes. I vårt arbeid med fred og forsoning i Afrika må vi samarbeide med disse, med Utviklingsbanken og med Afrika-parlamentet. Vi møter afrikanske land i internasjonalt samarbeid, som i WTO. Flere av disse landene, og særlig flere parlamentarikere, har etter hvert opparbeidet seg god kunnskap og viktige synspunkter. I de utfordrende WTO-rundene som gjenstår, er det viktig å ha allianser også med disse landene, for at dette skal bli en utviklingsrunde. Det må også være en del av en Afrika-strategi. Afrika er i ferd med å bli en viktig leverandør av råolje. Norge kan bidra med kunnskap om oljeforvaltning, slik at energi- og naturressursene kan være under nasjonal kontroll, og at oljeformuen kan komme hele befolkninga til gode. Det må også følges opp av antikorrupsjonsarbeid. Det vil være et utrolig viktig bidrag til utvikling. I arbeidet med en fornyet Afrika-politikk må vi ikke glemme de konfliktene som ikke er høyt oppe på dagsordenen. Jeg vil her spesielt nevne Nord-Uganda. Internasjonal hjelp og internasjonalt medansvar må til, dersom denne forferdelige konflikten skal løses. Så vil jeg igjen vise til arbeidet med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og forsoning. Det er viktig å ha et kvinneperspektiv på freds- og forsoningsarbeidet. Det er spesielt viktig i Afrika. Her finnes det mange å spille på lag med, og jeg er glad for at Regjeringa nå utarbeider en handlingsplan for Sikkerhetsrådsresolusjon 1325.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-09
1,"Jeg har bare en liten avslutningskommentar til slutt. Det var statsrådens begrunnelse for å fremme dette forslaget som fikk meg til å ta ordet. Hun sa at man vil ha fleksible løsninger i distriktene. Det at det skulle bli enklere for naboene på Værøy og Røst å sende brev seg imellom var hovedmotivet, eller et viktig motiv, i denne saken. Men det er jo ikke det saken gjelder, og det er jo ikke det som annonseres i hele meldingen. For her annonseres det jo at det skal bli enklere for utenlandske aktører å få tilgang til det norske markedet. Her annonseres det også at man kan tenke seg å åpne for å legge ut på anbud den delen av postdistribusjonen som ligger under offentlig kjøp, altså det vi har diskutert i dag, nemlig at enkeltsendinger av post skal legges ut på anbud. Det annonseres også at man skal legge til rette for å åpne Postens distribusjonsnett for andre aktører, altså en full liberalisering. Det er det vi er imot, det er det vi er kritiske til, for det tror vi kan true det som har vært Postens suksess i Norge gjennom alle år, nemlig at man kan få en kvalitativt like god posttjeneste på den ytterste nøgne ø eller i en avsidesliggende fjellbygd i Norge – til samme pris, uansett om man er i en storby eller i distriktene. Det er hele den strukturen som vi mener settes under press og trues ved at man kan legge dette ut på anbud. Man bringer andre aktører inn – man splitter opp hele det som her blir kalt et monopol. Vi er direkte uenig i det, og vi mener at vi også har støtte fra OECD, som i sin rapport, som jeg tidligere i dag har vist til, sier at utlevering av post til små og mellomstore sluttbrukere er et naturlig monopol. Så dette er ikke noe bare SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener. Det har vi også støtte for i OECD.",Sosialistisk Venstreparti,2005-03-15
1,"På vegner av representantane Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Karin Andersen og meg sjølv vil eg fremje representantforslag om å stoppe stoppeklokkene og auke bemanninga i eldreomsorga.",Sosialistisk Venstreparti,2015-06-05
1,"Før jeg skulle opp og holde dette innlegget, bladde jeg litt igjennom de papirene som lå på pulten min, og fant da også budsjettinnstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Jeg prøvde å identifisere en del av de kostnadene som er angitt i det budsjettet, og oppdaget at jeg tok feil. Det manglet tre nuller til slutt, som man finner i helsebudsjettet, men som man ikke finner hos kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Grunnen til det er at hele det samlede budsjettforslaget der er på ca. 31 milliarder kr, et tall som er litt høyere enn bare til utbetaling av sykepenger i vårt budsjett. Jeg registrerer at de tallene vi opererer med bare knyttet til utbetaling til legemidler, anslått til 7,3 milliarder kr for 2003, utgjør samlede investeringer for all kollektivtransport i Norge: busser, trikker, T-baner inkludert hele tognettet, og alle NSBs utgifter knyttet til drift og investeringer. Jeg sitter igjen med en sterkere og sterkere opplevelse av at når vi behandler våre budsjetter, skjeler vi ikke utover det. Vi ser ikke på hva som blir konsekvensen hvis vi ikke får kontroll med utgiftsveksten, hvis vi ikke tar tak i den utviklingen vi nå ser, bl.a. når det gjelder legemidler, og spør oss: Hvordan bruker vi disse midlene på best mulig måte? Hvordan sikrer vi at flest mulig pasienter kan få hjelp for de midlene? Hvordan sikrer vi på andre felt i samfunnet der folk har behov for å få hjelp, at det er midler tilgjengelig, slik at de kan få den hjelpen? Så lenge hver komite kun konsentrerer seg om sitt eget lille fagfelt, eller store fagfelt for vår del, vil det ikke være mulig å drive en politikkutvikling som er helhetlig, og som ivaretar befolkningens samlede behov. Og noen av de mest groteske utslag – jeg tror ikke ordet «grotesk» er uparlamentarisk – vi har sett av denne mangel på helhetlig tenkning, på det å ta et samfunnsansvar og si at nå går vi inn og styrer i en retning som vi mener er tjenlig, har vi sett fra Fremskrittspartiet her i dag. Her ser man altså at man i forbindelse med en budsjettinnstilling argumenterer som om man kommer med sine egne forslag, legger fram sitt eget budsjett, står for sin egen politikk, og så har man inngått et forlik med Regjeringen der man egentlig bestemmer retningen på politikken, må ta ansvar for den og si at dette er vi faktisk enig med Regjeringen om. Her driver man et rendyrket dobbelt bokholderi som om man er i opposisjon til den politikken man selv er med på å vedta. På en del av områdene, spesielt innenfor rammeområde 15, som har med sosialpolitikken å gjøre, er nok avstanden mellom SV og Regjeringen rimelig stor. Men på mange av de områdene vi snakker om når det gjelder helsepolitikken, tror jeg ikke i utgangspunktet den trenger å være veldig stor. Jeg tror det er mulig å få til en politikk med en retning og et mål som gjør at man kan bruke ressursene på en bedre måte enn det gjøres i dag. Men det vil kreve en type samarbeid som gjør at man påtar seg forpliktelser, og der man også tar det ansvaret som følger med. Da kan man ikke håndtere disse spørsmålene slik som Fremskrittspartiet gjør, der man overfor befolkningen framstiller det som man er imot noe som man faktisk selv er for og i dag skal sitte og vedta. En av de tingene som det blir mest sentralt å gripe fatt i, er nettopp kostnadsutviklingen på områder der kostnadene er så store at hvis vi ikke får dem ned, har vi ikke midler igjen til andre områder. Det er to områder som jeg mener er ekstremt sentrale, ikke minst gjelder det kostnadsveksten innenfor sykehussektoren. Vi er nødt til å finne redskaper, metoder og mål for driften av sykehusene som gjør at pengene brukes mer målrettet enn i dag. Jeg er overrasket over når vi fra SVs side har pekt på en del av de utslagene man begynner å se i regi av helseforetakene, at ikke flere har signalisert den samme bekymringen. Jeg har ved flere anledninger trukket fram Feiringklinikken. Feiringklinikken er et eksempel på en god og veldrevet klinikk som gjennom sine hjertekirurgiske tiltak er med på å korte ned ventelistene. Det har vi sett. Det kan det ikke herske tvil om. Men det kan umulig være riktig at man skal utvikle et lønnsnivå for norske leger der man kommer opp i inntekter på flere millioner på årsbasis. Jeg hørte nå fra Helse Midt-Norge at det var gitt tilskudd til lønninger for leger på over 100 000 kr på årsbasis – av et budsjett som vi sitter og forvalter, og hvor man får inn en rekke meldinger fra helseforetakene om at ressursene ikke strekker til! Da er vi som bevilgende myndighet nødt til å engasjere oss i hvordan disse midlene faktisk brukes, og legge føringer for bruken av dem. Stiller vi oss likegyldige til det, rammer det andre deler av virksomheten, og det rammer også pasientene. Jeg registrerer at man får en form for tabloidisering også av den politikken som vi skal stå for i dette rommet og i dette bygget, som nærmest gjør det umulig for dem utenfor å orientere seg i forhold til hva som virkelig skjer. Og når man ser på pressebenken her i dag at pressen ikke er til stede, er det heller ikke rart at de ikke er orientert om det. Det SV er overbevist om, er at man har et finansieringssystem for sykehusene i dag som er modent for revisjon, og at man er nødt til å gjennomgå det på en grundig måte og få det tilbake til Stortinget til vurdering. Vi er også mer og mer opptatt av at man må få overordnede vedtak i Stortinget som legger føringer for helsepolitikken, men som ikke er så detaljerte som det man nå ser i komiteen. Jeg synes det er et godt eksempel på hvor galt av sted vi kommer, når man får en diskusjon omkring nyfødtomsorgen, der man – prisverdig nok – kan være opptatt av kvaliteten, men der det overordnede på en måte blir «Skitt i Norge, leve Toten!» Man nevner Ålesund og Bodø, som om vi i sosialkomiteen skulle ha noe faglig belegg for å hevde at tilbudet f.eks. er dårligere, bedre eller avvikende i Fredrikstad eller ved andre sentralsykehus med denne typen funksjoner. Poenget er at her har sosialkomiteen stilt seg i en relativt umulig situasjon. Dette er et eksempel på det. Et annet eksempel gjelder legemidler, der vi går inn på et detaljnivå, og der vi mangler nødvendige kunnskaper til å kunne si det vi sier, i stedet for at vi faktisk på et overordnet nivå sier noe om hvordan politikken skal være. Den anledningen bør Stortinget gis, den har vi ikke i dag gjennom lovgivningen. Til gjengjeld vil det måtte pålegge oss at vi ikke legger oss bort i detaljene når det gjennomføres som Stortinget har sagt skal gjennomføres. Jeg ser at det handlingsrommet som helseforetakene i dag har fått, gir en rekke utslag som over tid må være negative. Hvis jeg tar et eksempel fra mitt eget hjemfylke, er det nå snakk om å avvikle en av to nødmeldesentraler – i et fylke som er så stort som Danmark. Nettopp ved en nødmeldesentral kreves det lokalkunnskaper for å kunne gi riktig informasjon for rask handling. Det er klart at hvis Stortinget ikke på et overordnet nivå skal engasjere seg i forhold til hvordan strukturen på den typen tjenester skal være, har vi fratatt oss selv et politisk redskap til å styre helsepolitikken. SV har vært opptatt av psykiatrien og tilbudet til psykiatriske pasienter. Jeg må si, og det mener jeg helt ærlig, at jeg synes at statsråden generelt har hatt et godt grep om helsepolitikken i Norge. Men jeg er blitt mer og mer usikker når det gjelder psykiatrien konkret, på om statsråden og Regjeringen har det grepet knyttet til den politikken som man til nå har signalisert at man har. Grunnen til det, er at vi får så mange meldinger fra ulike helseforetak og fra ulike institusjoner om kutt i et tilbud der Stortinget har sagt at man skal ha en opptrappingsplan, der man skal styrke tjenestene, der man skal komme bedre ut. Det synes vi er alarmerende med tanke på at det i dag er over tre måneders ventetid på å få psykiatrisk behandling for barn og ungdom, ca. halvparten for voksne, og vi vet at de tilstandene det søkes om behandling for, er svært alvorlige tilstander. Det kan være barn og unge som er psykotiske, som er paranoide, har vrangforestillinger. Det kan være tilstander med underernæring, det kan være til dels betydelige, alvorlige tilstander der man i dag ikke kan gi et forsvarlig tilbud. Og det er klart at hvis konsekvensen når man skal satse så mye og satse spesielt på et område, er at man i realiteten får kutt, er det så lite samsvar mellom det Stortinget har vedtatt, og det som gjennomføres, at det er grunn til å etterlyse de resultatene man nå skulle se av denne opptrappingen. Det håper jeg statsråden kommer inn på i sitt innlegg. Jeg skal senere komme tilbake til en del punkter jeg ikke har fått nevnt her. SV har vært opptatt av at man skal utjevne forskjellene mellom tannhelse og helse for øvrig, og er opptatt av at man i den stortingsmeldingen som Stortinget har bedt Regjeringen komme med, nå får et tak, og at Regjeringen flagger standpunkter knyttet til tannhelsen generelt. Ellers tar SV opp de forslag vi har fremmet. Og forslag nr. 23 vil vi støtte. Og jeg vil understreke at vi støtter de forslagene når det gjelder blåreseptordningen som Regjeringen har lagt opp til.",Sosialistisk Venstreparti,2002-12-11
1,"Denne saka om investering står også i forhold til det vi diskuterte i går, om økonomistyring, utan at eg skal brodere ut det for mykje. Men det er klårt, forsvarssjefen har gitt nokre signal om politisk underdekking av militære overbod, som er ramma for desse debattane. Eg skal ikkje ta den debatten. Eg skal heller ikkje ta nokon omkamp om fregattsaka, berre kort konstatere at eg òg synest det var ein fantastisk båt. Det er ingen tvil om at det er gode båtar. Eg kunne seie noko om korleis dei vil oppføre seg i Barentshavet, men det skal eg heller ikkje gjere. Men det eg har tvilt på, er om denne investeringa står i forhold til den trusselen desse båtane er laga for å møte. Eg er ikkje sikker på om den trusselen finst. Den trusselen ligg antakeleg og rustar i Murmansk eller er gått ned i Barentshavet. Lat no det liggje. Vi skal ikkje ta den debatten heller – det blir veldig mange avklaringar av kva for debattar vi ikkje skal ta her. I samanheng med investeringar har eg foreslått at ein kan gjere som Frankrike og Nederland, der ein har avhenda delar av fregattvåpenet nettopp fordi nye oppgåver i forhold til kystarbeid, kystvern, har vist at fregattar ikkje var like tenestedyktige som andre båtar. Men eg registrerer at Regjeringa er på god kurs og uansett vil melde frå til oss dersom det skulle bli problem undervegs i forhold til økonomistyringa i dette. For det er det viktigaste av alt, at det er orden på økonomien, sånn at vi ikkje kjem i den situasjonen at vi no har hive oss inn i eit overforbruk der vi rett og slett får problem med kassakreditten, for å seie det rett ut. Den situasjonen har vi vore i før, og det skal vi ikkje ein gong til. Det verkar som om det er god styring på dette, og skulle det ikkje vere tilfellet, kjem statsråden så fort som mogleg tilbake til denne salen.",Sosialistisk Venstreparti,2006-06-13
1,"Jeg vil gjerne stille statsministeren et spørsmål. SV la i går fram en rapport om Forskjells-Norge, som bruker offentlig statistikk, samler offentlig statistikk, og som kan konkludere med at forskjellene i Norge øker. Det er særlig fordi den aller rikeste tidelen, eller 5 pst. av det norske folk, virkelig drar fra det store flertallet, først og fremst fordi de har store inntekter fra kapital og aksjeutbytte, som er meget lavt beskattet. Jeg lurer på om statsministeren er enig med SV i at det er et bedre samfunn hvis man har små forskjeller mellom folk. All samfunnsforskning viser at det slår ut både i forhold til helse, i forhold til folk flests muligheter til å ta utdanning og i forhold til kriminalitet hvis man klarer å holde et samfunn med små forskjeller mellom folk. Er statsministeren enig i det?",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-22
1,"Høgskole- og Universitets-Norge er i bevegelse – av ulike årsaker og med ulike hensikter og med mange involverte. Det er mange som har mye å ivareta i slike prosesser. Det er en av årsakene til at dette er en innfløkt og spennende debatt. Noe av det gledelige ved disse debattene, disse endringene og disse bevegelsene, er at vi ser at kommuner og fylkeskommuner, og ikke minst næringsliv og lokalt og regionalt samfunnsliv, er så aktive. Hele Norge har nå oppdaget hvor viktig høgere utdanning og forskning er for god samfunnsutvikling. Vi som brukte de beste årene av vårt liv på å kjempe fram en forvaltningsreform – og tapte – lærte bl.a. at en region pr. definisjon er en geografisk enhet eller et samfunn som har i seg egne institusjoner for høgere udanning og forskning. Dermed er vi ved en av hovedårsakene til at dette endringsarbeidet nå foregår så kraftfullt; det er nemlig knyttet til begrepet regional utvikling – eller litt bedre formulert: Målet for mye av det som foregår – for mange engasjerer seg nå, i kommuner, fylkeskommuner og næringsliv – er regional utvikling, mens virkemidlet er å styrke høgere utdanning og forskning. For å få til det trengs det vekst i studenttall og forskning. Dette forstyrrer og vanskeliggjør debatten som vi har på dette området litt, nettopp ved at vi har fått en ny begrunnelse parallelt med at vi har fått inn nye aktører. Men det å få inn disse aktørene – kommuner, fylkeskommuner og næringsliv – er udelt positivt, etter min mening, med hensyn til eierskap til og forståelse for høgere utdanning og forskning i samfunnet vårt. Og så tar de med seg friske penger inn i prosessen. Dette er godt nedenfra og opp-arbeid. Men det gjør bildet vårt mer innfløkt. Alt var jo så mye enklere før, da det meste var en relasjon mellom et departement og et gitt og stabilt antall universiteter og høgskoler. Men jeg er glad for at det nå er blitt litt mer kaotisk, at det er noe mer bevegelse. Det er stor kraft i den mobiliseringen som ligger i at kommuner og fylkeskommuner pluss andre kommer på banen. Og jeg mener bestemt – og det skal vi legge merke til – at alle som nå står bak den type mobilisering, vet at det går ikke an å slurve med kvalitet. For ikke minst alle som driver med høgere utdanning og forskning utenfor universitetsbyene, vet at det nettopp er på kvalitetsområdet en må konkurrere. Kvalitet – ikke minst i betydningen hva som er relevant eller nyttig for lokalt og regionalt nærings- og samfunnsliv. Det er dette distriktene kan konkurrere på, for normalsituasjonen er, som flere har vært inne på, for både studenter, forskere og forskningspenger, å velge storby – distriktene må derfor i særlig grad satse på kvalitet i denne forbindelse. Så har det vært en dominerende og litt problematisk diskusjon knyttet til universitetsutvikling, slik Tord Lien riktig påpeker. Vi må også gjenoppdage høgskolene og tenke på hva slags rolle de skal spille framover. Da forstyrrer det litt at hva som er et universitet og hva som er en høgskole, det er jo i og for seg ikke et gitt begrep som vi har valgt, men noe vi har definert. Men jeg synes da – og det er mitt klare utgangspunkt – at pr. i dag har regjering og storting i tett samarbeid med sektoren selv valgt en god definisjon, som er passe faglig kraftig og bred, på hva som er et universitet – både for norske forhold og i forhold til hvordan begrepet brukes i utlandet. Jeg synes videre det er klokt det som ligger i denne SAK-tilnærmingen, om at det primært er et spørsmål om faglig kvalifisering. Det er ikke et politisk kart som skal tegnes og vedtas her i salen. Vi kunne jo ha gjort det, som et element i denne før nevnte kraftfulle regionformen. Men regionformen har vi sagt at vi ikke vil ha. Da er det også riktig at det er SAK-tilnærmingen vi skal legge til grunn – det er her det kloke grepet er tatt. Så er det forståelig – det har jeg vel allerede vært inne på, og det var også interpellanten på en god måte inne på – at det er lett å se at det er mange som er lett, eller kanskje til og med mye nervøse i slike omskiftelige tider. Det er alltid tryggest å sitte stille på kort sikt. Her kan struktur stå på spill – her kan kvalitet stå på spill. Det er problematisk, tror jeg, for både oss stortingsrepresentanter og regjering, å sitte og føle seg mer som tilskuere enn som styrende. Men som sagt: Jeg tror det er lurt – la oss ta sjansen på å være passe tilbakelente, men smøre såpass de spennende prosessene som nå foregår, og så ser vi litt hva som kommer til å skje. Så langt tyder mye på at det er riktig så bra, det vi ser foregår rundt omkring. Så skal jeg senere komme litt inn på hva jeg tror kommer til å skje.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-04
0,"Ja, vi er kjent med problemene knyttet til St. Olavs hospital. St. Olavs hospital var i en særstilling, for det var en utbygging som var kommet på plass før Helseforetaksreformen kom på plass. Men det er jo litt underlig, når denne regionen skal bygge ut, at alle solidarisk må stille opp for hundre prosent utbygging på St. Olav, til tross for at det kun er 30 pst. av virksomheten ved St. Olav som har universitetsfunksjon eller regionfunksjon, mens 70 pst. har en lokalsykehusfunksjon for Trondheim og området rundt. Men jeg vil stille spørsmål knyttet til den framtidige organiseringen, med ett helseforetak i Midt-Norge. Man har først klart å skape uro på Nordmøre og i Romsdal, og så klarer man å utvide denne uroen til å gjelde hele Møre og Romsdal. Mitt spørsmål til statsråden er, for den store debatten er nå knyttet til administrasjon: Hvor skal man ha den? Kan statsråden nå bekrefte at administrasjonen skal ligge ved sykehuset i Ålesund, som per i dag er et effektivt sykehus, og har vist seg funksjonelt? Eller vil man nok en gang bare skyve ansvaret over på det nye helseforetaket, slik at det skal være en buffer mellom statsråden og innbyggerne?",Fremskrittspartiet,2011-02-09
0,"Jeg vil takke for svaret nok en gang, og jeg er fristet til å tolke svaret på følgende vis: Mattilsynets kontor i Larvik skal ikke legges ned, for det er den eneste måten å klare å opprettholde den nærheten og kvaliteten på tjenestetilbudet på som statsråden sier er nødvendig for Mattilsynets virksomhet. I den sammenheng vil jeg takke for presiseringen. Vi har også erfaring med at en flytter andre tjenestetilbud fra Larvik til Tønsberg, f.eks. trafikkstasjonen og kontrollvirksomheten der, som har ført til en så stor avstand at kvaliteten på tjenestetilbudet til innbyggerne i søndre Vestfold har blitt vesentlig redusert. Derfor er jeg på mange måter glad for at signalene fra statsråden, slik jeg tolker dem i det siste svaret, går på at man skal opprettholde Mattilsynet i Larvik.",Fremskrittspartiet,2007-11-07
0,"Etter gjennomføringen av Reform 94 for videregående opplæring har et av hovedankepunktene mot reformen vært at de yrkesfaglige studiene har inneholdt for stor allmennfaglig del. Teoridelen har altså vært for omfattende, og det reduserer muligheten for mange elever til å gjennomføre et videregående løp som ender ut i forventet kompetanse. Nå varsler Regjeringen at et trettenårig skoleløp skal gi allmenn studiekompetanse uavhengig av linjevalg. Det kan etter min oppfatning oppnås på to måter. Enten ved at allmennfagdelen på yrkesfag økes ytterligere på bekostning av yrkesfagdelen, noe som i praksis vil stenge mange flere ute fra videregående opplæring fordi teorikravene blir unødvendig omfangsrike for mange, og mange flere vil stryke eller få annenrangs kompetanse. Eller det kan oppnås ved å redusere kravet til hva som forventes av generell studiekompetanse. Det vil i tilfelle medføre en vesentlig kvalitetsreduksjon i forhold til det som kreves for opptak til høyskole og universitet i dag. Det kan selvsagt også ende med en eller annen kombinasjon av begge disse modellene, men uansett vil konsekvensen bli den samme. Vårt viktigste konkurransefortrinn i forhold til våre internasjonale konkurrenter er nemlig muligheten til å satse på kunnskap og kompetanse i verdensklasse, og den vil bli sterkt svekket. Man vil på denne måten både redusere muligheten for yrkesfaglig rekruttering og yrkesfagelevenes mulighet til å få fullverdig kompetanse innenfor eget fagfelt, og redusere nivået på høyere utdanning. Dette er skritt i en svært farlig retning, og det skiller seg klart ut i forhold til den innholdssatsing Regjeringen har sagt den skal følge opp. På denne måten kompliseres også forholdet til kompetanse på lavere nivå for mange elever på yrkesfaglig studieretning. Men det er positivt at Regjeringen vil videreføre hoveddelen av kvalitetsreformen. En viktig del av kvalitetsreformen har vært å følge den utviklingen som vi har ellers i Europa, hvor satsingen på språk er vesentlig forsterket. I en verden som blir stadig mindre og hvor kontakt over landegrensene snarere er reglen enn unntaket for norske arbeidsplasser, vil Regjeringen fjerne det foreslåtte andre fremmedspråk i grunnskolen. Her kunne man kanskje tenke seg en alternativ løsning, hvor man heller fjernet den tvungne sidemålsundervisningen og erstattet den med et andre fremmedspråk, men jeg registrerer at Regjeringen mener det er uaktuell politikk, dessverre. I Aftenbladet.no den 15. oktober kunne man også lese reaksjonen fra Unios leder, Anders Folkestad. Han sier bl.a.: «Satsing på forskning og kunnskap går igjen som en rød tråd i regjeringserklæringen, som virkemidler for å styrke konkurranseevnen og skape arbeidsplasser. I lys av det virker det underlig at de foreslår å svekke språkkompetansen i ungdomsskolen og svekke kravene til studiekompetanse.» Og videre: «Behovet for kunnskap i fremmedspråk vil ikke bli mindre.» Jeg kunne ikke sagt det stort bedre selv. Det er ikke alltid Unios leder, Anders Folkestad, med særlig hell kan siteres av en fremskrittspartirepresentant fra denne talerstol. Da Fremskrittspartiet i fjor høst gikk sammen med de daværende regjeringspartiene og fikk utvidet friskoleloven til også å gjelde videregående opplæring, var dette etter mange års kamp som til slutt ble kronet med seier for elever og foreldre. Da fikk elevene lovfestet rett til å velge skole, uavhengig av hvem som skulle eie skolen, og staten skulle understøtte dette valget økonomisk. Det har betydd at foreldre og elever nå faktisk har en reell valgfrihet mellom offentlige skoler og friskoler. Det er ikke lenger bare foreldre med tykke lommebøker som kan foreta valg for sine barn. Vi i Fremskrittspartiet skulle gjerne øke denne prosentandelen fra 85 pst. til 100 pst., men det har man foreløpig ikke fått noe gjennomslag for. Derfor er det veldig leit at Regjeringen nå signaliserer at de vil ødelegge for de elevene som har valgt å benytte seg av friskoletilbudet i grunnskolen eller på videregående trinn, og tilbakeføre dette, slik at det i framtiden bare skal være de elevene som har foreldre med tykkere lommebøker enn folk flest, som skal ha valgfrihet. Dette er en politisk snuoperasjon som ikke vil gi noen gevinst for den offentlige skolen, men det vil medføre en total slagside for elevenes valgfrihet. Det er synd. Representanten Dag Terje Andersen hadde et engasjert innlegg i stad hvor han fortalte at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet hadde fått et klart mandat fra velgerne til å styre i en annen retning. Han sa det med så stort engasjement at jeg nesten begynte å tro på det selv. Men det er jo ikke helt riktig, for det er altså et ikke-sosialistisk flertall i folket, men det er valgordningen som har sørget for at vi nå har hatt et regjeringsskifte. Jeg vet ikke om det er noe å skryte veldig av.",Fremskrittspartiet,2005-10-20
0,"Jeg oppfattet at det var mange spørsmål i dette innlegget. Fremskrittspartiet er, i motsetning til Arbeiderpartiet, forbrukernes parti. Vi er det partiet som står på lag med forbrukerne. Det er klart at Fremskrittspartiet, som jeg sa i mitt innlegg, ønsker at prisene på matvarer til forbrukerne skal ned. Men det betyr ikke umiddelbart at bonden skal tape inntektsmessig på det. Økt samarbeid, økt bruk av samdrifter og kostnadsreduksjoner må til. Der kan også staten bidra, som også Fremskrittspartiet har flere forslag om, bl.a. når det gjelder skatter og avgifter. Så tror jeg det er viktig at mange bønder i distriktene må begynne å se seg om etter andre nisjer, der den forrige regjeringen gjorde et veldig godt arbeid, som dessverre ikke har fått den samme satsing under den nåværende regjeringen.",Fremskrittspartiet,2007-06-14
0,"Vi diskuterer i dag statsbudsjettet for neste år og hvilke visjoner, vyer og mål vi skal ha for framtiden. Utgangspunktet for debatten, og et faktum, er følgende: I løpet av neste år vil vår kapitalformue plassert og investert i utlandet passere hele 2 500 milliarder kr, egentlig et ganske fantastisk utgangspunkt. Vi har jo utrolige muligheter for å løse de problemer og utfordringer vi har her i Norge. Til tross for at vi har en enorm formue, og har hatt det ganske lenge, er det skremmende hvilken vei det går. Man skulle faktisk tro at vi levde i en kommuniststat på mange måter. Det er jo kø, kø og kø overalt. Da snakker jeg ikke om kø i matbutikkene, slik vi husker det var under kommunismen i Sovjet, vårt naboland i øst. Nei, heldigvis er matbutikkene i Norge ikke offentlig drevet, men det virker som om det er kø på de fleste områder som styres og drives av det offentlige i Norge. Vi har sykehuskø, og sykehusene forfaller. Etter at de rød-grønne tok over, har det blitt ca. 20 000 flere syke som venter i sykehuskø, og nå er vi oppe i hele 220 000 i sykehuskø. For eksempel er det til og med kø for å få en enkel øyeoperasjon som tar ca. 10 minutter. Syke barn må vente i kø i opptil et halvt år. Vi har kø i eldreomsorgen, kø av eldre som må leve under uverdige forhold. Vi har barnehagekø til tross for at dette er finansministerens kampsak nr. 1. Til og med de kriminelle må vente i kø – kø for å sone straff. Det er jo helt utrolig. Vi har kø på veiene. Bilistene må ikke vente i lange køer for å kjøpe bil, slik det var i kommunisttiden i Sovjet, men det er kø på veiene. Det er litt pussig at Sverige, vårt naboland, har en statsgjeld på over 1 200 milliarder kr, og de investerer masse i vei, mens Norge med en formue på snart 2 500 milliarder kr har utallige livsfarlige veier. Skal man først kjøpe en moderne og trygg bil, skal det svi skikkelig på pungen, noe som har resultert i at vi har noen av de eldste bilene i Europa på veiene, på linje med Albania, et land som vi ellers ikke sammenlikner oss så mye med. For øvrig er kanskje mange av de nye bilene som er i Albania, egentlig stjålet i Norge, men det er jo en helt annen sak. Samtidig har de rød-grønne en kø av forslag om å sette opp enda flere bomstasjoner for å ta enda mer penger fra bilistene. Bare i år er det satt opp 14 nye bomstasjoner. Hvorfor det? Fordi vi ikke har penger? Vi har kø i norsk skole, plassmangel i skolene, og skolene forfaller. Mitt spørsmål er: Hvor er de store visjonene? Hvor er vyene? Hvilke mål skal vi ha? Vi har pengene, og vi kan forandre Norge. Norge burde jo være det landet som har de beste sykehusene, med noe av verdens mest høyteknologiske utstyr, og med høyt utdannet helsepersonell med lang yrkeserfaring. Når man har kompliserte operasjoner her i Norge som man ikke helt vet hvordan skal gjøres, da sender man dem til USA. Hvorfor kunne det ikke vært omvendt, at USA sendte sine pasienter til Norge fordi vi hadde de beste sykehusene? Burde ikke Norge også være det landet i verden med minst kriminalitet, med høyest oppklaringsprosent når det gjelder forbrytelser, og at det var det norske politiet som hadde verdens mest moderne utstyr og de sikreste bilene? Norge har også forutsetning for å ha verdens beste skole og verdens beste universiteter. Hvorfor er det slik at de fleste land velger å sende studenter til USA og England? Hvorfor er det ikke slik at alle sender sine studenter til Norge? Det er faktisk et tankekors at det er gratis utdannelse i Norge, og at man allikevel sender studenter ut, og at de selv ønsker å studere i England eller USA, hvor det koster flere hundre tusen kroner. Norge kunne hatt verdens mest moderne veier. Det ville ha ført til færre dødsulykker, og til vekst i næringslivet. Norge kunne ha vært verdens mest entreprenørvennlige land. Men nei, faktisk er det det lille landet i øst, Estland – som var et av de fattigste landene i Europa for ca. 15 år siden – som nå er blitt kåret til et av verdens mest entreprenørvennlige land. Dessverre ser det ikke ut til at de rød-grønne klarer å fjerne køene. Tvert imot øker køene med rød-grønn politikk. Jeg leste litt på Nettavisen i stad og har en dårlig nyhet derfra. De rød-grønne har hele tiden skrytt av at vi er et av verdens beste land å bo i. Vi er ikke det lenger, vi er falt ned på andre plass. Det er det lille landet i vest, Island, som nå er verdens beste land å bo i.",Fremskrittspartiet,2007-11-27
0,"Jeg har gjennom de svarene som statsråden har kommet med, fortsatt ikke helt oppfattet om hun vil vurdere nye retningslinjer. Det hadde vært veldig greit å få et svar på det. Det er jo krevende å være på eiersiden når det gjelder selskaper på Oslo Børs, særlig i disse tider. Og statlig deltakelse kan være positivt for å bevare arbeidsplasser, det anerkjenner vi. Samtidig vil jeg bare minne salen på at Fremskrittspartiet tok som en forutsetning den gangen vi behandlet Aker-saken, at man skulle selge seg ned i andre selskaper, så det statlige eierskapet på Oslo Børs ikke ble for omfattende. Men det er en annen måte å bruke statlig kapital på, og det er å stille risikokapital til rådighet for norsk næringsliv. Særlig i disse dager kan vi lese om de omfattende konkursene som skjer i Norge. Jeg vil utfordre statsråden på om hun vil gjøre enda mer kapital tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter, som ikke får noen særlig hjelp gjennom den krisepakken som er lagt frem fra Regjeringen.",Fremskrittspartiet,2009-02-25
1,"Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren. Barentshavet er et utrolig sårbart fiskeriområde, og det er utrolig viktig for fiskerinæringen, som er en av Norges viktigste næringer. I forbindelse med leteboringen i Barentshavet har vi hatt tre store utslipp til sjø, på tross av at oljeselskapene lovte at det skulle være nullutslipp. Samtidig har Petroleumstilsynet rapportert om 39 HMS-hendelser lenger sør, i Norskehavet og i Nordsjøen. De har også uttalt at de er skeptiske til økt aktivitet i Barentshavet. I oljemeldingen som Stortinget behandlet i 2004, sa Regjeringen at den ville avvente resultatene av de planlagte leteboringene før den utlyste nye områder. Likevel har statsråden varslet at vi i sommer skal ha 19. konsesjonsrunde for utdeling av nye lisenser. Har Regjeringen endret sin politikk? Er nullutslipp til sjø et absolutt krav?",Sosialistisk Venstreparti,2005-04-27
1,"Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren og ser fram til svaret som justisministeren kan gi: «Ifølge Nationen sier EU-kommisjonen at Norge har full rett til å stoppe importen av levende storfe fra EU-land. Dette er aktuelt etter at det har oppstått kugalskap i flere EU-land. Landbruksministeren har tidligere uttalt at det er ønskelig at norske bønder ikke importerer storfe, men at Norge ikke kan innføre forbud. Er ikke dette nok et eksempel på at Regjeringa ikke er villig til å utnytte den handlefriheten som Norge har som et ikke-EU-medlem?»",Sosialistisk Venstreparti,2001-01-31
0,"Hvis det er mulig, ber jeg om at avstemningen blir lagt opp slik at man først stemmer over mindretallets forslag. Hvis det eminente forslaget skulle bli nedstemt, ønsker vi å støtte flertallsinnstillingen.",Fremskrittspartiet,2009-03-23
0,"Energipolitikk har vært et viktig tema i denne sal siden regjeringsskiftet og egentlig lenge før det. Det har flere ganger vært forsøkt å få til tverrpolitiske løsninger, i alle fall fra opposisjonens side, for å imøtekomme de utfordringene vi vet eksisterer i kraftsystemet. Norge er i utgangspunktet et energirikt land, likevel snakker man om fare for kraftkrise i landet som helhet, men ikke minst i Midt-Norge. Da er det viktig å ha et redskap og en felles forståelse med hensyn til de utfordringene vi står overfor, slik at vi kan få til løsninger så vi kan rydde opp i den problemstillingen som stort sett politikerne har stått for. Vi må kunne ha en handlingsplan som ser tidshorisonter, kostnader og volum i sammenheng, i stedet for at man snakker om varmepumper og pelletskaminer når Hydro Aluminium starter opp på Sunndalsøra, og utbyggingen av Ormen Lange starter i Midt-Norge. Så er det mange som sier at Soria-Moria-erklæringen er løsningen – at der har man helheten. Hvis vi ser på hva i Soria Moria-erklæringen som foreløpig er blitt presentert i form av konkret politikk, er det omlegging av energibruk gjennom en støtteordning for pelletskamin og varmepumpe. Det er videre en fornybarsatsing, som har resultert i at stort sett alle fornybare prosjekter så langt har blitt lagt på is, og der 14 av 14 høringsorganer har sagt at satsingen er altfor dårlig. Regjeringen skryter av Mongstad. Ja, takk og pris ser det ut til at det vil bli bygd gasskraftverk på Mongstad – fordi Regjeringen har frafalt Soria Moria-erklæringen. Her har den i hvert fall gjort det riktige. Også på Kårstø blir det et gasskraftverk, men byggingen ble iverksatt under den forrige regjeringen. Energiministeren kan derfor glede seg over å kunne klippe over snoren – uten at han egentlig har gjort noe for det. Vi ser hvordan en her viderefører prosjekter og satsinger som ble iverksatt under den tidligere regjeringen. En kan vise til at mye har skjedd når det gjelder Statnett, men hvor mye av dette har blitt tvunget igjennom fordi vi har fått en ny regjering? Det er fryktelig lite. Jeg gjentar: Det er fryktelig lite. Vi må komme oss ut av denne Soria Moria-drømmeverdenen: Statsministeren sa på Desemberkonferansen i Kristiansund at det ikke er denne regjeringen det står på når det gjelder å bygge gasskraftverk. Alle som har søkt, får konsesjon. Det er nok å stille et spørsmål til energiministeren, så får en bekreftet at det er ikke tilfellet. Heldigvis er energiministeren ærlig, men det setter hans egen statsminister i litt dårlig lys. Vi bør ha en energipolitisk handlingsplan, nettopp for å vise hvordan vi skal rydde opp i den kraftsituasjonen som er i Midt-Norge, i den kraftsituasjonen som vil oppstå i Hordaland – noe som kom fram i høringen – som vil oppstå på Haugalandet, og som kan oppstå på Østlandet. Når vil prosjektene bli realisert? Hvilket volum vil de gi? Hvor mye vil de koste? Hvilke løsninger skal vi velge? NVE bruker Austevoll som et eksempel på at det er viktig å opprettholde forsyningssikkerheten, ved at de mot kommunens vilje tvinger igjennom et vindmølleprosjekt. Så det er åpenbart noen som synes at forsyningssikkerheten er veldig viktig. Samtidig tviholder Regjeringen fortsatt på at en ikke skal bygge ut Vefsna, et prosjekt som ville ha gitt «ørten» ganger høyere kraftproduksjon enn det en vil få i Austevoll. Det er åpenbart at det er politikk som ligger i bunnen – og ikke en realitetsforståelse av kraftsituasjonen. Varmekraftverk i Midt-Norge plassert akkurat der en trenger mer strøm, og prosjekter for oppgradering og opprusting av eksisterende anlegg får automatisk nei fra NVE – på grunn av politiske føringer. Statsråden har overfor Stortinget bekreftet at det ligger hundrevis av prosjekter på vent. Hvor er handlingsplanen for å få realisert dem? Vi snubler av gårde: Vi skal vente til energiloven blir behandlet, sier ordføreren for denne saken. Når vil det bli? Alt tyder på at energiloven sannsynligvis vil bli behandlet i slutten av perioden. Da vil dette Stortinget ha latt fire år gå fra seg uten å ha klart å få på plass en handlingsplan. Hvis en sier at det er greit med en energipolitisk handlingsplan, men at en skal vente på energiloven, sier en ja til prinsippet, men utsetter saken. På samme måte utsetter en stort sett alle beslutninger, slik en foreløpig har utsatt industrikraftregimet. En utsetter å behandle søknaden fra Industrikraft Møre og fra Hammerfest Energi. Ikke minst har en ikke lagt fram en handlingsplan for Midt-Norge, noe en tidligere sa en skulle gjøre. En burde ha benyttet denne anledningen til å skape troverdighet i energipolitikken. I hvert fall må de aktørene som skal gjøre nye investeringer i norsk næringsliv, og de husholdningene og privatpersonene som lurer på hvor høy strømprisen blir neste år, ha tillit til at vi som politikere er opptatt av situasjonen og ikke venter til neste strømkrise før vi legger fram noe. Da vil det være for sent. Jeg synes det er trist at strømkrisen åpenbart er det eneste som klarer å trigge Stortinget til å komme med handlingsplaner. Det ødelegger troverdigheten både til norsk energipolitikk, til norsk kraftbransje og – ikke minst – til politikerne. Heldigvis er det de rød-grønne som er i regjering.",Fremskrittspartiet,2007-03-29
0,"Jeg registrerer den faktiske situasjonen, at arbeidsledigheten begynte å øke våren 2013. Den gikk moderat opp hver eneste måned, også i slutten av den rød-grønne regjeringsperioden. Det er et hypotetisk spørsmål representanten tar for seg. Mener representanten virkelig at man er i fullt arbeid når man er permittert? Nei, man er ledig. Man er tilsluttet en bedrift, men mottar ledighetspenger, permitteringspenger – man er ledig. Det betyr at man ikke er i arbeid. Man har ikke vært registrert i statistikken på samme måte, men man er ikke i arbeidslivet. Vi har i dag 2,7 pst. helt ledige. Det er helt i henhold til det som prognosene har vist. Vi ser utfordringer på markedet. Men jeg tror heller ikke man skal tegne et svart bilde – gjøre hverdagen svartere enn nødvendig. Vi ser også lys i tunnelen. Sverdrup-prosjektet, f.eks., er et av de store som vil bli satt i gang i 2016, noe som gjør at ordrebøkene fylles. Norsk industri vil ha arbeidsplasser fremover.",Fremskrittspartiet,2015-06-11
1,"Direktoratet for Arbeidslivstilsynet flyttes jo til Trondheim nå. Det er den politiske delen, det er den delen som har ansvaret og utøver trepartssamarbeidet. Tilsynet føres jo uavhengig som bare det rundt omkring, av alle de regionale og lokale kontorene i Arbeidstilsynet. LO har vært knallklare. De sier at det at direktoratet for Arbeidslivstilsynet nå flyttes til Trondheim, vesentlig svekker trepartssamarbeidet. Arbeiderpartiet er jo vokst fram på arbeiderbevegelsen. Trond Giske har selv alliert seg med og hentet støtte fra arbeiderbevegelsen titt og ofte. Da er mitt spørsmål: Er Trond Giske så politisk naiv når det gjelder Høyre-sidens strategi i forhold til trepartssamarbeidet, at han er villig til å ofre styrken i dette samarbeidet for å få direktoratet til sin egen valgkrets?",Sosialistisk Venstreparti,2003-06-06
1,"Eg takkar interpellanten for dette høvet til å seie noko om Regjeringa sin konkurransepolitikk. Når han spør om det vert ein ny politikk, er svaret at det sjølvsagt vil verte det. Landet har fått ei ny regjering, og då vert det ny politikk òg på konkurranseområdet. Så eg kan allereie no svare slik på interpellanten sitt siste spørsmål: Nei, denne regjeringa kjem ikkje til å vidareføre den førre regjeringa sin konkurransepolitikk på alle område. På nokre område vil vi gjere det, men på andre område vil vi ikkje gjere det, og det skal eg kome nærare inn på. Regjeringa ynskjer, på same måten som interpellanten, at konkurranse skal vere eit viktig verkemiddel i vår blandingsøkonomi. Misbruk av marknadsmakt som går på tvers av interessene til forbrukarane og samfunnet, skal ikkje aksepterast. Nytta på rett måte og innanfor dei rette områda gir konkurranse effektiv bruk av ressursane. Effektiv ressursbruk er nødvendig for å få ei størst mogleg kake å fordele. Slik sett stør konkurransepolitikken opp om den økonomiske politikken og gir eit godt utgangspunkt for den vidare utviklinga av velferdsstaten. Så langt vil eg tru at eg og representanten Hansen er einige. Men til forskjell frå den førre regjeringa har ikkje denne regjeringa eit religiøst forhold til konkurranse. For oss er konkurranse eit verkemiddel og ikkje eit mål i seg sjølv. Det er viktig for Regjeringa at konkurransen skal verke innanfor dei rammene som vert sette av andre politiske mål, t.d. omsynet til miljø og fordeling. Konkurranse skal heller ikkje nyttast i marknader der konkurransen ikkje verkar godt, t.d. innanfor helse, omsorg og utdanning. Eg kjem attende til nokre av dei konkrete områda som interpellanten har teke opp, men eg ynskjer fyrst å seie noko meir om Regjeringa si generelle haldning til konkurranse. Denne regjeringa legg stor vekt på fellesskapsløysingar. Då må offentleg sektor ha ei viktig rolle og utnytte ressursane effektivt. Samtidig krev det høg verdiskaping og effektivitet i ein konkurransedyktig privatsektor. Konkurransepolitikken skal medverke til auka konkurranseevne for næringslivet i tillegg til langsiktig eigarskap, forsking og utvikling, innovasjon, læring og kompetanseutvikling og dessutan stordriftsfordelar som òg er reelle faktorar bak teknologisk og dermed økonomisk utvikling. Verksemder i privat sektor må vere førebudde på å konkurrere internasjonalt og med utanlandske aktørar som etablerer seg her i landet. Då er det ein føresetnad at ein er van med å konkurrere òg på den nasjonale marknaden. Eit anna viktig poeng er at ei lang rekkje bedrifter som i dag er skjerma for internasjonal konkurranse, opptrer som underleverandørar til konkurranseutsett verksemd. Svak eller manglande innanlandsk konkurranse hos underleverandørar kan gi konkurranseutsett verksemd dårlegare nasjonal konkurranseevne fordi kostnadsnivået vert for høgt. Konkurransepolitikken er dermed eit av fleire verkemiddel for å sikre ein effektiv skjerma privat sektor. Konkurranse handlar ikkje berre om lågare prisar. Det handlar òg om å skape ein dynamikk som gir verksemdene incentiv til å drive nyskaping. Regjeringa meiner at konkurranse kan vere ein viktig faktor for å utvikle teknologi og kunnskap, i tillegg til det å ha ein velfylt verktøykasse både i næringspolitikken og ikkje minst i utdannings- og forskingspolitikken. Ei slik utvikling kjem forbrukarane til gode i form av nye og betre produkt og medverkar til at næringslivet kan kome opp med løysingar som betrar den internasjonale konkurranseevna vår. På marknader der aktørane følgjer opp forretningsinteressene sine innanfor alminnelege rammevilkår, ynskjer vi ei tøff oppfølging av konkurranseforholda. Det var t.d. årsaka til at SV gjekk inn for forbod mot bonusprogram innanfor luftfarten i førre periode. Det er nødvendig å ha eit effektivt og sterkt konkurransetilsyn som skal handheve forboda mot konkurranseavgrensande samarbeid og misbruk av marknadsmakt. Dei sterke verkemidla som konkurranselova gir Konkurransetilsynet, må nyttast fullt ut for å motverke verksemder som er i strid med lova. På same vis som Regjeringa er heilt klår på at konkurranse skal nyttast som verkemiddel i marknader som er lagde til rette for konkurranse, er Regjeringa like klår på at det finst område der konkurranse ikkje gir det beste resultatet for samfunnet. Regjeringa har stoppa arbeidet med konkurranseutsetjing av vedlikehaldstenester i Jernbaneverket. Årsaka til det er at Regjeringa meiner at omfattande konkurranseutsetjing i samferdslesektoren ikkje tek tilstrekkeleg omsyn til avgjerande tryggings- og beredskapsfunksjonar. Regjeringa ynskjer heller ikkje å følgje opp ytterlegare konkurranseutsetjing av persontransport på jernbane. Planlegging og utgreiing av å setje ytterlegare jernbanestrekningar ut på anbod er dermed stansa av samferdsleministeren. Vi ynskjer ikkje å eksperimentere med konkurranse om grunnleggjande tenester som helse, omsorg og utdanning. Desse tenestene er lite høvelege for kjøp og sal i ein marknad. Verkeleg omsorg er det vanskeleg å få inn i konsulentselskapa sine detaljerte skjema for tidsbruk og ressursinnsats. Vi menneske har gode og dårlege dagar. Ein dag klarar ein det meste sjølv, neste dag treng ein mykje hjelp. Ein person som tidlegare t.d. berre fekk besøk av heimesjukepleia til medisinutdeling, kan verte ramma av slag eller få lungebetennelse. Det betyr at ein neste dag må ha ein vesentleg sterkare ressursinnsats i heimen. I ein slik samanheng er det klårt ein fordel at den som skal handtere endringa i omsorgstilbodet, har eit heilskapleg ansvar for personen si helse. Det kan aldri eit privat selskap få. Det er det det offentlege, ofte kommunehelsetenesta, som har. Difor er det ikkje klokt å konkurranseutsetje omsorgsoppgåvene. I helsesektoren er situasjonen den at private aktørar, både dei som er tufta på ideelle og dei som er tufta på kommersielle formål, har medverka konstruktivt til det viktige arbeidet med å få ned uverdige ventetider og lange ventelister dei seinare åra. Avtalar og samarbeid mellom regionale helseføretak og private tenesteleverandørar skal sjølvsagt handterast på ein ryddig og god måte. Men denne regjeringa har valt å ha ei differensiert tilnærming til private aktørar. Gjennom Soria Moria-erklæringa er det lagt til grunn at avtaleomfanget mellom regionale helseføretak og private kommersielle sjukehus framover skal avgrensast. Vi ynskjer primært at kapasiteten i dei offentlege sjukehusa skal utnyttast på ein langt betre måte enn det som er tilfellet i dag. Helseministeren har brukt møte med dei regionale helseføretaka til å formidle Regjeringa si plattform med omsyn til relasjonen til dei private aktørane. Fleirtalet i næringskomiteen, og det var interpellanten inne på, har understreka at konkurranse og anbodsutsetjingar kan føre til auka byråkrati, auka kostnader og mindre langsiktigheit – altså det motsette av det som er interpellanten sitt utgangspunkt for interpellasjonen. Komiteen meiner at regelverket for offentlege innkjøp er stivbeint og vanskeleg tilgjengeleg og prega av ulik praksis mellom ulike einingar. Fleirtalet har difor bede om at «Regjeringen foretar en ny og faktabasert gjennomgang av innretningen på konkurransepolitikken». Det vil eg fylgje opp ved å setje i gang eit arbeid med å gå gjennom innretninga på konkurransepolitikken og reguleringane innanfor områda helse og omsorg, m.a. for å trekkje opp skiljelinjer mellom konkurranseutsette og ikkje-konkurranseutsette delar av helseområdet, slik eg nett nemnde. Regelverket for offentlege innkjøp er ein annan viktig del av konkurransepolitikken. Regjeringa har nettopp fastsett at terskelverdiane i det nasjonale regelverket skal liggje på den auken som den førre regjeringa fastsette i haust. Eg skal evaluere terskelverdiane i løpet av ein periode på eit par år og finne ut om ein skal gå vidare inn mot Soria Moria-erklæringa. I den samanhengen har eg òg sagt at eg kjem til å ta ein ny runde om kunngjeringsplikta, som vi ikkje tok med i denne omgangen. Regjeringa har, som interpellanten var inne på, fått ei viss merksemd om fleire avgjerder i klagesaker i forhold til fusjonsreglane i konkurranselova. Eg skal kort kommentere desse sakene, for dei viser ein del av dei problemstillingane som nettopp debatten i dag reiser. Statkraft-saka understrekar Regjeringa sitt ynske om å etablere gode industrielle løysingar i kraftsektoren. Statkraft sine alliansar med regionale aktørar som t.d. Trondheim Energiverk medverkar til spreiing av kompetanse og innovasjon. Samtidig er det avgjerande – og det står i Soria Moria-erklæringa, så det kan ikkje vere noka bombe, verken for den eine eller den andre – at denne regjeringa er oppteken av offentleg eigarskap til den viktige fellesressursen som vasskrafta er for landet vårt. Statkraft-saka tyder derimot ikkje at ein ikkje er oppteken av konkurranse og prisar i kraftmarknaden – tvert imot. Då vi gjorde vedtaket, var det òg gjort vedtak om utleige og sal av større mengder kraft enn det som låg til grunn i Konkurransetilsynet sitt vedtak. Men då leige ikkje kan likestillast med sal, var ikkje effekten nulla heilt ut. Det andre eg vil understreke, er den verknaden det har at Statnett investerer i overføringsnettet etter samfunnsøkonomiske kriterium. Statnett si oppgåve er m.a. å redusere problema med flaskehalsar i overføringsnettet. Færre flaskehalsar vil heilt opplagt redusere konkurranseproblema som eventuelt er knytte til at Statkraft beheld Trondheim Energiverk. Så vil eg òg seie at Høgre sin utbyttepolitikk knytt nettopp til Statnett dei siste åra ikkje akkurat har bidrege til at vi har fått overføringslinjer som medfører at ein kan gjere noko med konkurransesituasjonen når det gjeld kraft. Ein vedtok ein utbyttepolitikk på 50 pst. Bondevik-regjeringa tok ut 90 pst. av Statnett dei siste tre åra og 70 pst. det fjerde året. Då er det ikkje akkurat mykje pengar igjen for Statnett til å drive utvikling av nye overføringsnett og linjer. Omgjeringa av tilsynet sitt vedtak om å stogge fusjonen mellom to amerikanske leverandørar til oljeindustrien vart knytt til konkurransefaglege vurderingar av marknaden. Konkurransetilsynet hadde definert marknaden til å vere nordsjølanda. Alle leverandørar, alle kundar, alle dei som skulle kjøpe desse produkta, var heilt einige om at den einaste vettuge definisjonen av marknaden var global marknad. Det var vi einig i, og difor gjorde vi om Konkurransetilsynet sitt vedtak.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-14
0,"Statsråden er, som fleire talarar tidlegare i dag, inne på at den store debatten rundt dei nasjonale prøvene er i ferd med å avta eller forsvinne heilt. Det einaste som heng igjen, er diskusjonen knytt til fritakshandteringa, altså fritaksprosenten. Spørsmålet er: Når det einaste som over heile landet dveler ved dei nasjonale prøvene, er debatten knytt til kor mange elevar ein fritek internt i dei ulike kommunane, men også innanfor dei ulike skulane internt i ein kommune, som gjer at du får utslag som kanskje gjer at grunnlaget ikkje kan samanliknast, kvifor er statsråden så imot å offentleggjere desse fritaksprosentane, slik at vi kunne få ein meir heilskapleg debatt basert på dei fakta som ligg til grunn, og dermed også kunne bidra til at resultata kjem meir til syne, og at prosessane framover vert endå betre enn dei er i dag?",Fremskrittspartiet,2011-02-22
1,"Bare et par ord til det siste innlegget fra Fremskrittspartiet som er så kritisk til helseforetaksmodellen. Det er jo sånn at da den ble innført for ti år siden, så var det Fremskrittspartiet som var pådriverpartiet for å få organisert sykehusene i helseforetak. Jeg har ikke sett at de har gått imot å avvikle denne modellen heller, men de vil ikke ha det regionale nivå. Og så er det jo også sånn da, til Dale, at representanten Per Arne Olsen vel har uttalt offentlig at man bør definere til det minste nivå hvordan et lokalsykehus skal være organisert. Da vil det – som det vel er sagt – også bety at noen lokalsykehus må legges ned. Det gjenstår nå litt forklaring fra Fremskrittspartiet på hva de egentlig mener når det gjelder sykehusstruktur. Men det jeg tar ordet for, er for å si at jeg oppfatter denne debatten som veldig springende, og som dreier seg om flere ting. For det sentrale i det forslaget som diskuteres, er ikke lokalsykehusorganisering eller avstanden mellom lokalsykehusene på Vestlandet. Det vi diskuterer, er forslaget om å avvikle det regionale nivå i spesialisthelsetjenesten – legge ned det regionale nivå og bare etablere to nivå – det er det som egentlig er forslaget her. Det oppfordrer jeg opposisjonspartiene til å reflektere nærmere over, for det er ingen sammenheng mellom det og det som flere har tatt til orde for, og som også SV er tilhenger av, nemlig å legge de viktige politiske beslutningene om struktur i helsevesenet til en nasjonal helseplan og til Stortinget, til de folkevalgte. Der har foretaksmodellen, sånn som den framstår i dag, en stor svakhet. Men det er ingen sammenheng mellom det og forslaget om å avvikle det regionale nivå. For det regionale nivå som vi har i dette landet, er en stor styrke for spesialisthelsetjenesten og for å utvikle en spesialisthelsetjeneste i et land som er så langstrakt, med så store geografiske forskjeller. Det med å ha kompetanse regionalt til å utvikle helsevesenet, det å utvikle sykehus, ambulansetjeneste og syketransporter i ulike deler av landet er vi ikke tjent med blir styrt fra et sentralt statsapparat i Oslo. Det er det som er forslaget som ligger på bordet, og som opposisjonspartiene i felleskap er enige om. Jeg vil advare mot det, for det vil få langsiktige, uheldige konsekvenser for utviklingen av spesialisthelsetjenesten dersom vi avvikler det regionale nivå. Det vil bidra til en sentralisering på sikt – det er jeg ikke det minste i tvil om. Det er ingen andre land, verken i Skandinavia eller i Europa for øvrig, som ikke har organisert sitt helsevesen i et regionalt og et lokalt nivå.",Sosialistisk Venstreparti,2011-04-14
0,"La meg starte med å si at jeg kan være enig med representanten Chaudhry. Budsjettet er ikke bare et tallbudsjett, det er også et styringsdokument. Da er det viktig at man både holder hendene på rattet, og at en lar være å kjøre i fylla, for vi vet hvordan det kan ende. Det har fra flere vært antydet fra talerstolen – og det har kommet i ganske klare ordelag – at vi har styrket justissektoren, og spesielt politiet. Det er riktig at vi har styrket sektoren i stor grad siden 2006, men spørsmålet er om vi har styrket den nok. Vi har ifølge regjeringen opprettet 1 637 årsverk i politiet i perioden 2005–2010. Da er spørsmålet mitt: Hvor er de? Hvor er disse 1 637 årsverkene som man har økt med? Når man reiser rundt i Politi-Norge, når man besøker lensmannskontorer, når man besøker politimestre, når man besøker tillitsvalgte rundt omkring i Norge, lurer de på akkurat det samme: Hvor er disse nye årsverkene? Når man reiser rundt og hører hvordan det står til i politidistriktene og i Politi-Norge, får man ikke inntrykk av at man har økt med 1 600 årsverk. Man får ikke et inntrykk av at man har økt x antall milliarder kroner siden 2005. Det man får inntrykk av, er et politi som er i krise. Vi får inntrykk av et politi som har smått med ressurser, og som ikke evner å utføre det oppdraget som de skal. Jeg har vært i en del politidistrikter der de står og lurer på om de skal bytte ut bilen, som har gått 600 000, eller om de skal ansette en person. Bytter de ut bilen, har de ingen til å kjøre den, og ansetter de en person, så har han ingen bil å kjøre. Jeg var sågar på et lensmannskontor der de hadde brukt opp overtidsbudsjettet sitt, som ikke er styrt av lensmannskontoret selv, men som er styrt fra operasjonssentralen. De hadde overskredet det med 280 000 kr, som er forholdsvis mye for et lite lensmannskontor med tre ansatte. Der satt lensmannen og lurte på om han skulle kjøpe blekkpatroner til skriveren sin. Da er vi i en situasjon som vi ikke kan tåle. Jeg var også i et politidistrikt der de har hundepatrulje. De fikk ikke bevilgninger nok til å kjøpe de bilene de ville ha for å få plass til hundene. De bilene de kunne få, var for små til å få burene inn i bilene – hvorpå de henvender seg til Politidirektoratet og får beskjed om å kjøpe mindre hunder. Da er det noe som ikke stemmer. Da er det noe som ikke er riktig med politiet i Norge. Så kan man da spørre seg: Hvem har skylden? Hvem er det som har skylden for at Politi-Norge ikke fungerer? Er det politiet selv? Er det de operative tjenestemennene rundt omkring i dette landet, som sliter og jobber hver eneste dag for å gjøre vårt samfunn tryggere? Er det politimestrene som ikke evner å bruke de midlene som de får tildelt på riktig måte, eller er det Politidirektoratet som sammen med regjeringen pålegger politiet stadig flere oppgaver? Det er én ting vi kan være enige om i denne salen, og som flere har vært inne på: Politiet trenger en omstrukturering. Politiet trenger en restrukturering for å kunne utnytte ressursene sine på best mulig måte. Skal vi ha en omstrukturering, er vi nødt til å begynne en plass, og det er på toppen. Det hjelper ikke å starte på bunnen, slik vi alltid gjør, med dem som sliter og jobber hver eneste dag for å holde dette samfunnet trygt. Vi må starte på toppen og gjøre omstruktureringen derfra. Så må vi finne ut: Hvilke oppgaver skal politiet utføre? Hvilke oppgaver utfører politiet i dag? Hvilke oppgaver skal politiet utføre i framtiden – skal de ha færre eller flere oppgaver? Så kan vi da etter hvert se hvor mange distrikter vi skal ha, hvor mange lensmannskontorer og politiposter vi skal ha. Men hele tiden må dette være en vurdering ut fra både demografi, geografi og ikke minst den kriminaliteten som til enhver tid foregår. Det har ved flere anledninger her blitt pratet om opptaket til Politihøgskolen. Vi har nå et opptak på 720 personer. Det er meget bra. Det skal regjeringen faktisk ha ros for. Men utfordringen er at disse må få jobb når de kommer ut. Det har jo vært det store spørsmålet. Statsråden uttalte at det er 172 ledige stillinger i politiet i dag – 172 stillinger som står ledig og venter på nyutdannet personell. Men som statsråden også var inne på, er det ikke alle disse stillingene som lar seg søke på av nyutdannede. Da blir det å gå og vente på at noen skal søke om opprykk. Da kan en spørre seg: Hvor interessant er det for en del polititjenestemenn å søke opprykk til ledende stillinger, når man vet at den jobben de har å gjøre, er å kutte. Det er å spare og kutte på budsjettene. Da er det ikke veldig spennende å prøve å få en høyere stilling i politiet. Det har også blitt pratet om helikoptertjenesten. Oslo-politiet har i dag ansvaret for denne tjenesten. Vi fikk høre i en svarreplikk her at politiet i Oslo har fått økt sine bevilgninger og har kjøpt helikopter og er bedre rustet enn noen gang til å ivareta denne tjenesten. I 2010 hadde helikoptertjenesten to måneders sommerferie. Det var to måneder helikopteret sto på bakken, fordi de ikke hadde økonomi til å bruke det. Vi vet også at overhaling på disse helikoptrene krever en del tid og krever en del ressurser, og når dette skjer, har ikke politiet operativt helikopter. Hvordan er dette forsvarlig når hvert eneste politidistrikt i Sør-Norge som kan benytte denne tjenesten, sier: Vi trenger dette helikopteret. Allikevel nedprioriteres denne tjenesten. Hvis Fremskrittspartiet kommer til makten, har vi i hvert fall seks helikoptre plassert ut på forskjellige steder i Norge, og de skal være 100 pst. operative. Så til slutt ønsker jeg å si litt om tilbakefall og straffer. Det har blitt nevnt her at tilbakefallsprosenten nå er nede i 20 pst. etter to år. Det var slik at tidligere målte man tilbakefallsprosenten etter fem år, og da var den selvfølgelig mye høyere. Hvis man ønsker å få tilbakefallsprosenten ned på null, er heller ikke det veldig vanskelig. Det er bare å sette måletiden til én dag, og da tror jeg nok den er nede på null. Men jeg tror at hvis vi går inn og ser på tallene i dag, og ser på hvordan tilbakefallsprosenten øker når de målbare årene øker, er jeg ikke i tvil om at tilbakefallsprosenten ikke har gått ned i det hele tatt de siste ti årene. Det er det som er viktig. Vi sammenligner oss gjerne med andre land, men vi må sammenligne oss med vårt eget land for å få en reell sammenligning. Fremskrittspartiet ønsker strengere straffer. Ja, vi ønsker strenger straffer, men samtidig ønsker vi også rehabilitering i fengslene. Det er en forutsetning at de som sitter inne, også har mulighet til å komme ut i et samfunn som lovlydige, frie borgere. For å få til dette er en rehabilitering noe av det viktigste som er. Representanten Klinge var inne på om det er hevn det dreier seg om når vi skal arrestere og dømme folk. Det har ingenting med hevn å gjøre. Det har med å kunne gjøre opp for seg overfor samfunnet, og at det norske samfunn som helhet skal føle at rettferdigheten skjer. Da er det betimelig å nevne: Når en som dreper sin kone på en meget stygg måte, er å treffe ute på gaten to måneder etter hendelsen og møter foreldrene til offeret, og han møter barna – sine egne barn, som vet at denne personen har drept deres mor, kan vi spørre: Hvor er rettferdigheten? Hvordan føler folk at rettssamfunnet ivaretar deres interesser når slike episoder skjer? Sånne ting skal ikke skje, men på grunn av en del finesser i straffeloven, skjer det allikevel. Hvis dette er det representanten Klinge mener er riktig, har vi et veldig forskjellig syn på hva som er rettferdig i dette landet. Til slutt: Det ble nevnt at DNA er viktig for rettssikkerheten. Statsråden sier egentlig i sitt innlegg at han ikke stoler på GENA – at dette er så viktig at vi må ha det på Rettsmedisinsk institutt. Når han da ikke er villig til å se på GENAs muligheter til å gjøre dette, sier han rett ut at han ikke stoler på GENA. Da er egentlig spørsmålet mitt: Er RMI totalt feilfri? I så fall er det veldig interessant.",Fremskrittspartiet,2010-12-06
1,"I fjor var det 70-årsmarkering for frigjøringen av Øst-Finnmark. Gjennom den ble manges øyne rettet mot nord, og mange ble rystet over de historiene som ble fortalt, både fordi krigen hadde en helt annen karakter i nord og fordi møtet med mennesker som mistet alt, hele lokalsamfunn som ble brent, og folk som ble evakuert, gjør et sterkt inntrykk på de fleste. Men det er også en annen ting som har rystet folk, nemlig deres egen uvitenhet og mangel på kunnskap om sin egen og vårt lands nære historie. Hvorfor har jeg ikke hørt om dette før? Dette er et spørsmål som har blitt gjentatt ofte det siste året, gjerne etterfulgt av: Var det virkelig sånn det var? Den brutale nedbrenningen og tvangsevakueringen av Finnmark var blant de verste hendelsene under 2. verdenskrig i Norge. Likevel står denne delen av historien i fare for å gå i glemmeboka, både fordi mange går ut av norsk skole uten særlig lærdom om krigen i nord og fordi de siste som kan fortelle, trekker på årene. Min mormor, som fyller 99 i år, har fortalt om hvordan hun omsider slapp ut av tysk fangenskap fordi hun skulle føde. Høygravid var hun blant de tyske soldatene. Ikke alle har eldre som kan fortelle fra krigen, og heller ikke alle har like lett tilgang til den solide kunnskapen som ligger i f.eks. Gjenreisningsmuseet i Hammerfest og den fortellingen om landsdelen som de formidler, eller for den saks skyld Grenselandmuseet i Kirkenes. Selv om mange har gjort en viktig innsats med å fortelle sin egen historie gjennom beskrivelse av krigsårene – og det er klart at dette er fortellinger det koster å formidle – og ikke minst innsatsen fra historikere og lokalsamfunn, er den samlede nordnorske krigshistorien fremdeles et åpent hull. Også skoleverket trenger flere utgangspunkt for formidling. Det gir oss et ansvar, for all erfaring viser at de som ikke lærer av historien, dessverre oftere står i fare for å gjenta den. Et menneske som ikke har mer erfaring enn sine egne år, vil alltid være fattigere enn et menneske som evner å lære av vår felles historie. Derfor løfter jeg i dag spørsmålet om hvordan regjeringen vil sikre at den nordnorske krigshistorien gjøres kjent også for kommende generasjoner. Det er i siste time spørsmålet tas opp. Det nordnorske folk er kjent for å være hardføre og utholdende, for å tåle mye. Det bar også motstandskampen i nord preg av. Vanlige folk risikerte mye ved å vise motstand og delta i aktivitet som kunne svekke fienden. Mange gjemte russerfanger, mange smuglet mat, mange deltok med sitt, med det de kunne. Noen historier er bedre kjent enn andre. NRK har det siste året gjort en formidabel innsats ved å vise, som statskanal, hvordan man gjennom en fortelling kan formidle det nasjonale limet gjennom dokumentasjon og det å få fram ukjente fortellinger. Blant annet har de gjort oss kjent med mennesker og motstand, med hendelser i nord, f.eks. motstandsgruppa på Sørøya, som spesielt var kjent for sine kvinnelige skyttere og soldater. Alta bataljon var de første som påførte Nazi-Tyskland et krigsnederlag ved fronten i Narvik-området. Da krigen var over, ble den nordnorske styrken et argument for å bli avspist fremfor å bli hedret. Myndighetene mente – med støtte fra det såkalte Eitinger-utvalget – at krigsveteranene fra Alta bataljon var så vant med nettopp harde og kummerlige forhold at de av den grunn ikke var berettiget krigspensjon. Også når det gjelder utmerkelser og medaljer, ser det ut til å være et skille mellom nord og sør, mellom dem som har blitt sett og dem som har blitt fortiet. Det er klart at dette henger i hop, for en historie som ikke fortelles, er jo heller ikke så lett å gjøre heder og stas på. Og noen fortellinger var det ekstra viktig å la ligge. Partisanene er krigshelter som ble skjøvet ut i kulda og inn i skyggen da historien skulle skrives fra offisielt hold. De passet ikke inn. Kommunistfrykten gjorde at mennesker som hadde stått for en heroisk og uvurderlig innsats, ble mistenkeliggjort og uglesett. Hans Majestet Kongen har beklaget behandlingen av partisanene. Det er vi i SV glad for. Jeg hadde håpet at det skulle komme en særlig takk til dem under frigjøringsjubileet i fjor. Det skjedde ikke. Men i forbindelse med den nasjonale 70-årsmarkeringen i år er det på høy tid at staten – på en utvetydig måte – sørger for skikkelig honnør for innsatsen partisanene gjorde for vår felles frihet. Jeg lurer også på hvilket initiativ regjeringen vil gjøre for å hedre den nordnorske innsatsen under krigen spesielt. Selv om det er 70 år siden frigjøringen, er det fremdeles mange sår som ikke har fått gro, som ikke har fått nok luft til å kunne leges. Et traume som ikke bearbeides, står i fare for å gå i arv, fordi vonde opplevelser setter sine spor. Vold og nazistisk beleiring gir en nasjon varige men, men også etter at friheten var et faktum, har mange hatt vonde opplevelser, for det er ikke bare bomber som er skyld i tapt barndom. Mange av de såkalte russerungene, de såkalte tyskerungene og de såkalte kommunistungene fikk en oppvekst i etterkrigsårene som få kan forestille seg. Samtidig gir handlinger utført fra offisielt hold grunnlag for holdninger blant folk. Særlig vondt er det når nasjonens helter blir noens overgripere. Da 2. bergkompani ankom Finnmark like etter frigjøringen, ble de rystet over hvor nært på lokalbefolkningen tyske soldater levde sine liv. Det var tydelig at de ikke kjente lokalsamfunnet de kom til. Halvparten av alle tyske soldater ble utstasjonert i Finnmark; det er klart at de flyttet inn i husene til folk, at de måtte leve side om side. Da bergkompaniet kom, tok de moralen i egne hender – og den ble også brukt til å skamklippe flere norske, samiske og kvenske kvinner som bor i nord, og det er også fortellinger om overgrep som ble begått. Dessverre er arkivene ødelagt, men det betyr ikke at dokumentasjon av skamklippingen ikke finnes. Jeg hadde håpet at statsministeren under sin deltakelse ved markeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i fjor høst ville kommet med en offisiell beklagelse til dem som ble utsatt for hendelser som kan spores tilbake til norske nasjonale interesser i sin tid. Vi vet at kvinner er spesielt utsatt i konflikter, og vi hadde et eksempel her på hvordan de også blir stilt til ansvar for nasjonens ære. Det er viktig å beklage den trakasseringen av kvinner som skjedde, utført av norske soldater og fra offisielt hold, og derfor lurer jeg på: Hvordan vil statsråden sikre oppreisning for kvinner som ble uthengt og trakassert? Jeg vil avslutte med å si at det alltid er viktig å se framover. Men det er så mye lettere å ha blikket trygt festet i framtiden hvis du har din fortid med deg i bagasjen, og det er jo det denne debatten handler om.",Sosialistisk Venstreparti,2015-01-06
1,"Jeg får først takke for all den sympatien som SVs forslag er overøst med fra alle de foregående talere, og jeg har ingen grunn til å trekke intensjonene ved det i tvil. Jeg forstår ut fra diskusjonen omkring grunnlovsforslaget i forrige sak at dersom dette skulle bli vedtatt, så vil det være et eksempel på det Inge Lønning mente var et eksempel til avskrekking – om det var de ordene som ble brukt. Jeg vil bruke mitt innlegg til å forsøke å begrunne hvorfor dette ikke bare er et eksempel på å legge alle gode formål inn i Grunnloven, slik Kjell Engebretsen uttrykte det, men at det er en grunn til å ta dette inn. Forslaget om å grunnlovfeste retten til bolig har to sider. For det første dreier det seg om statens plikt til å sikre borgerne helt grunnleggende materielle rettigheter, det er da dette alle gode formål-siden ved det. For eksempel ligger det til, som flere har vist til, statens plikter etter Grunnloven å sikre alle et rent miljø. Mest nærliggende i sammenheng med det forslaget som vi nå behandler, er det kanskje å peke på retten til arbeid, som, i likhet med en eventuell grunnlovfestet rett til bolig, dreier seg om statens ansvar for å sikre borgerne et grunnleggende viktig sosialt gode. Det er, som også flere har pekt på, uomtvistelig slik at bolig er et uunnværlig materielt gode i Norge. Den som mangler bolig, vil av åpenbare årsaker mangle forutsetninger for å fungere likeverdig i samfunnet. Uten bolig vil man ikke på lik linje med andre kunne nyte godt av samfunnets innsats på helt sentrale områder som helse, omsorg og skole, og det vil også være svært vanskelig å opprettholde et arbeidsforhold. Dette er så vesentlige forhold at retten til bolig etter SVs syn må inngå på lik linje med de andre materielle rettighetene som Grunnloven verner, rettigheter som skal sikre den enkelte muligheten til å fungere som en likeverdig borger. På samme måte som mangel på bolig vanskeliggjør den enkeltes mulighet for å ha et arbeid og for å nyte godt av samfunnets øvrige velferdsordninger, vil det være til hinder for å kunne ta likeverdig del i de demokratiske prosessene som Grunnloven skal sikre. I tillegg til den materielle siden, og det som altså gjør at dette ikke bare er et forslag i rekken av alle gode formål, har en grunnlovfestet rett til bolig et viktig demokratisk aspekt. Grunnloven skal sikre så vel demokratiske rettigheter som de grunnleggende materielle rettigheter. Når vi tar for oss menneskerettigheter i andre land, har vi en tendens til å legge større vekt på de politiske rettighetene enn de materielle. Mens vi – med rette – reagerer på brudd på de politiske rettighetene, aksepterer vi tilsynelatende langt lettere at de materielle rettighetene krenkes. Det at materielle menneskerettigheter brytes, vet vi gjelder for store grupper i den tredje verden. Det er imidlertid ubestridelig slik at mangel på sosiale rettigheter kan gjøre de demokratiske rettighetene som måtte finnes, verdiløse i praksis. Der større eller mindre grupper mangler grunnleggende sosial trygghet, er de samme gruppene gjerne ute av stand til å nyttiggjøre seg de demokratiske rettighetene de måtte ha. Det finnes en rekke formelle demokratier der store deler av innbyggerne av sosiale årsaker ikke er i stand til å ta del i demokratiet og gi det et reelt innhold. Nå er det selvfølgelig ikke min påstand at Norge kan sammenlignes med slike land, men prinsippene er de samme. Det kreves en grunnleggende sosial basis for at demokratiet skal kunne fungere. Grunnloven skal verne om viktige prinsipper, uavhengig av den aktuelle historiske og sosiale situasjonen vi befinner oss i. Jeg vil ikke unnlate å peke på at dette heller ikke hos oss er ren teori. For tusenvis av bostedsløse er det høyst reelle og smertelige problemstillinger. Og dette er noe staten kan gjøre noe med. For selv om staten, i motsetning til for noen tiår siden, synes å være mindre opptatt av det, er det slik at staten kan legge til rette for å sikre alle retten til bolig. Jeg vil altså påstå at det ikke er slik Inge Lønning gav uttrykk for, at man uthuler rettighetsbegrepet fordi det i praksis er umulig å oppfylle det. Nå blir det av flere påpekt at denne rettigheten er sikret i menneskerettighetene, og at dette forholdet dermed er indirekte ivaretatt i Grunnloven, og det er selvfølgelig riktig. Som man også var inne på i forbindelse med forrige sak, så gjelder jo det også andre rettigheter som er sikret i Grunnloven. Jeg synes i alle fall å registrere at det ikke er noen utpreget konsekvens i hvordan partiene bruker det argumentet – snart brukes det den ene veien, snart brukes det den andre. For SVs del er det ikke det poenget som gjør at vi ikke ønsker å ta bestemmelsen om vern av liv inn i Grunnloven, men andre forhold i selve forslagets karakter. Jeg er selvfølgelig enig i det Inge Lønning sier, at en hel del av Grunnlovens bestemmelser må forstås ut fra Grunnlovens historie og tilblivelse, at det er bestemmelser som – når man må forklare hvorfor de er der og ikke andre steder i vårt system – har med Grunnlovens historie å gjøre. Men jeg vil uansett hevde at uavhengig av det skal Grunnloven romme enkelte av de helt sentrale forholdene som er av avgjørende betydning for å kunne ivareta både samfunnets og enkeltmenneskets interesser. SV mener at retten til bolig hører hjemme blant disse forholdene. Med den begrunnelse vil jeg ta opp SVs forslag om ny§110 d i Grunnloven, alternativ A. Jeg anbefaler at forslaget bifalles.",Sosialistisk Venstreparti,2004-01-15
1,"Det er riktig som representanten sier, at smuglerbildet er blitt annerledes i det siste, med mindre smugling av sprit – det henger nok sammen med dødsfall knyttet til smuglersprit, som man har sett – men med økt smugling av vin og øl. Det er en balansegang man hele tiden må gå når man ønsker å ha en nasjonalt fastsatt alkoholpolitikk, og ikke bare automatisk importerer det som er avgiftsnivået eller prisnivået i andre land. Samtidig må man passe på at man ikke stiller seg slik at det i seg selv gjør at det er ekstrem lønnsomhet i smugling. Det er en balansegang som er en utfordring for enhver regjering. Men jeg tror ikke Fremskrittspartiet har funnet svaret på hvor denne balansegangen bør være. Jeg tror at den dramatiske reduksjonen i avgifter på alkohol som Fremskrittspartiet legger opp til, fører til én ting, og det er større skader på grunn av alkoholbruk – mer misbruk og mer vold. Så har jeg lyst til å si at Tollvesenet konsentrerer seg ikke om småskala smugling. Tollvesenet konsentrerer seg om de store skurkene.",Sosialistisk Venstreparti,2006-04-04
0,"Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål: «Stamveiene i Oppland har i 2007 hatt en dramatisk økning i bilulykker med dødsfall. Dette gjelder både E16, E6 og rv. 4. Oppland ligger nå dessverre på toppen av fylkesoversikten når det gjelder alvorlige ulykker, og de fleste av dødsulykkene er møteulykker. Når vil statsråden sørge for at disse viktige gjennomfartsårene får en bedret vegstandard med midtdelere?»",Fremskrittspartiet,2007-04-18
0,"La meg først få si at jeg finner det nokså merkelig at Norge er nødt til å inngå avtaler for å få sendt tilbake personer som hører hjemme i et annet land. Men det er klart at Fremskrittspartiet støtter kommunalministerens utspill. Jeg registrerte at statsråden på «Tabloid» på TV 2 i går, i en debatt der, la sterk vekt på at det ble stilt store krav til bruken av norske bistandsmidler. Det presiserte hun ganske sterkt i det programmet. Da er mitt spørsmål: Stilles det overhodet ikke noe krav med hensyn til bistandsmidlene når det gjelder å få tilbakeført slike personer, både i forhold til Norges krav til å få utsendt de personene som oppholder seg ulovlig i Norge, og i forhold til de problemene som statsråden pekte på i det programmet i går?",Fremskrittspartiet,2002-02-27
0,"Behovet for en god og fungerende oljeberedskap er svært viktig for et land med stor oljetransport og lang kystlinje. Vår kystlinje med stedvis meget kompliserte navigasjonsforhold sammen med vårt klima og våre værforhold gir en betydelig økning av faren for uhell sammenliknet med andre kystnasjoner. Det er viktig å være seg bevisst at dette er et problem som også omfatter annen skipsfart, ikke minst flytting av russiske rustholker, med eller uten atomreaktorer om bord. Ut fra en samlet vurdering må en spesielt vektlegge en god og effektiv flyovervåking av kysten med tanke på varsling av uhell og forurensning. Det er også bekymringsfullt at oljeverndepotene har utilstrekkelig med lenser og annet materiell for en situasjon der større uhell rammer. Spesielt kan en spørre seg om kapasiteten og sikkerheten ved utlegging av nødvendige lenser er tilstrekkelig. En kan ikke forutsette at alle større ulykker skjer i godt vær. Spesielt er bølger over fem meter problematiske. Det er ikke en uvanlig bølgehøyde i våre farvann. Jeg vil henvise til miljøvernministerens svar til representanten Bastesen i onsdagens spørretime. Når en ser andre lands beredskap og regelverk, vil jeg bl.a. henvise til USA og Oil Pollution Act, som ble utformet etter de store skipshavariene, med store oljeutslipp og forurensning som resultat. Denne tar spesielt opp befrakters og eiers ubegrensede objektive ansvar for trygg befraktning av varer. Her er også ansvaret for langtidsvirkninger uten tidsavgrensninger tatt med. Et slikt regelverk som klart viser til hvem som har ansvaret, og som legger ansvaret på forurenseren, har også preventive effekter. Dette ses spesielt på den økte fokusering befrakterne nå har på det miljøvernmessige aspektet ved frakt der dette regelverket gjelder. En kan derfor konkludere med at en må se regelverk og beredskap i sammenheng. Det er viktig med god beredskap når uhellene er ute, men en må også ha et klart regelverk som kan forebygge uheldige uhell.",Fremskrittspartiet,2000-01-28
0,"Norsk næringsliv, industri og husholdninger har hatt gleden av en effektiv og visjonær energipolitikk fra mange tiår tilbake. Utbyggingen av vannkraft sikrer oss god tilgang til rimelig og ikke minst miljøvennlig energi. For industrien, som i stor grad stod for mange av utbyggingene, gav det en konkurransefordel på det globale markedet. Vi har fått utviklet en stor, verdiskapende og eksportrettet metallproduksjon, som både er energigjerrig og miljøvennlig i globalt perspektiv, men for husholdningene gav det velstand og komfort for en penge som alle kunne ha råd til. I Europa derimot er mye av kraftproduksjonen basert på kull. De får nå en ekstrakostnad, basert på at det er innført et CO2-kvoteregime. Denne ekstrakostnaden løfter kraftprisene i Europa, og vi ser at EU nå er bekymret over hva det betyr for industriens konkurranseevne. På bioenergikonferansen i Skien i forrige uke uttalte energiministeren håp om at CO2-kvoteprisene ville komme opp på 500–600 kr pr. tonn. Det vil gi et utslag i strømprisen på mellom 30 og 50 øre pr. kWh. Økt oppkobling til kraftmarkedet i Europa gjør òg at dette prisnivået slår inn over Norge. Det beriker kraftselskapene i Norge på bekostning av nettopp industrien og husholdningene. Industrien frykter nå veldig for sin framtid ved at dette øker kostnadsnivået deres, og ved at de industri- og metallbedriftene de konkurrerer mot, i stor grad er utenfor Europa, der de ikke får disse kostnadene. Politisk kan en motvirke denne utviklingen ved å redusere elavgiftene, som vil bedre husholdningenes situasjon, og ved å innføre et industrikraftregime for industrien. Vil statsråden jobbe i den retningen, slik at vi kan sikre at ren, norsk vannkraft faktisk gir en fordel til norske kraftkunder?",Fremskrittspartiet,2008-11-26
0,"Jeg tenkte jeg skulle kvittere til statsråden at jeg synes de to siste innleggene hun hadde nå, var svært gode. Det får statsråden ta med seg. Listen over ting som ikke fungerer i Nordisk råd, som hun svarte på til de representanter som spurte, er veldig interessante politiske spørsmål å diskutere for den forsamlingen som nå er samlet her, og også om det er saker som Norge kan bringe videre inn til debatt i Nordisk råd. Derfor vil jeg – man hadde en lang liste her nå, og den er sikkert mye lengre – anbefale statsråden å bringe det til Stortinget, slik at Stortinget kan debattere de spørsmålene, eventuelt at hun setter det på dagsordenen overfor sine kolleger i Nordisk ministerråd. Men dette er åpenbart spørsmål som kan drøftes i meldingen om nordisk samarbeid i 2013. Så er det en sak som vi har diskutert tidligere, og det er dette med at statsråden sier at det er noen grensehindre som må bestå. Ja, det kan godt være, men det mener jeg at det er Stortinget som må ta stilling til, om det er grensehindre vi må luke ut, og si at her er forskjellen mellom land, og sånn skal det være. Det har jeg flere ganger etterlyst en debatt om, slik at Stortinget kan ta stilling til det, og om det er grensehindre som vi skal se bort fra.",Fremskrittspartiet,2013-01-17
1,"De borgerlige partiene har i denne debatten til nå vist hvordan det borgerlige samarbeidet er avhengig av et forbedret samarbeid med Fremskrittspartiet. Det representerer på mange måter en nyttig avklaring. Et borgerlig samarbeid der tyngdepunktet flyttes stadig lenger til høyre, betyr også en mer aggressiv politikk når det gjelder angrep på velferdsstaten og på arbeidstakerne. Det ser vi tydelig i det budsjettet som vi behandler i dag. Den borgerlige politikken har klare vinnere og klare tapere. Siden politikk handler om å velge side, velge mellom ulike samfunnsinteresser, kan vi gjennom budsjettet se tydelig at partiene på høyresiden konsekvent tar stilling til fordel for dem som har mest fra før. De største skattelettene går til dem med høye inntekter og formuer. Regningen blir sendt til folk flest gjennom økt skatt på forbruk. Vanlige folk må delta i spleiselag for å finansiere skatteletter for de rike. Det private forbruket skal fortsatt øke vesentlig mer enn det offentlige, og resultatet vil bli nye kommunale underskudd og kutt i helseforetakene. De som eier bolig, får skattelette. De som står utenfor boligmarkedet, får det enda tøffere med å komme inn. Middelaldrende menn får mesteparten av skattelettene. Kvinner og ungdom, som er mest avhengige av velferdstilbudene, er de som vil bli rammet av sparekniven. Og mens Regjeringen setter rekord når det gjelder pengebruk, må studentene likevel finne seg i å få forverret sin økonomi for tredje år på rad. Og mens høyresidens representanter snakker fint om at de har fått fart på Norge, sitter det titusenvis av arbeidsledige som neppe er enig i det. Høyre har gjort det til sitt prosjekt å bestride at skatteletter har en kostnadsside, at lettelsene Regjeringen vil gi, skaper svarte hull i offentlige finanser, og at regningen må sendes et sted. Det er en udiskutabel sammenheng mellom skatteletter og pengemangel i offentlig sektor, og konsekvensen av det blir tydeligere og tydeligere. Vi opplever nå i mange kommuner at det trues med å si opp kommunalt ansatte. Vi opplever kutt når det gjelder tjenestetilbud, skoler, eldreomsorg, helsetjenester, og vi opplever en situasjon der flere og flere lokale politikere fra ulike partier står opp mot det de opplever er en forverring av vilkårene for lokaldemokratiet – en virkelighet der de som er valgt av folk til å forvalte innbyggernes interesser, opplever at politikk ikke handler om noe annet enn å velge mellom hvor det skal kuttes, hva som kan skjermes mot kutt, hvem som må ta regningen for for lave overføringer fra staten, og at muligheten til å utvikle offensive visjoner for lokalsamfunnene er svært liten fra en kommunestyresal. Vi ser at sykehusene vil få et nytt vanskelig år. Konsekvensen av det opplegget som nå går igjennom – fordi Fremskrittspartiet ikke har prioritert sykehusøkonomien i forliket – er at vi vil få nye angrep på lokalsykehusene, nye debatter om hvor det skal skjæres i de regionale helseforetakene, og mer utrygghet for helsetilbudet for mange mennesker. Og egenandelene vil fortsette å stige, ikke minst i de kommuner der regningen for for lave overføringer blir lagt over på innbyggerne. Vi er på mange måter inne i en skjebnetid for velferdsstaten. Det er spørsmål om hvor mange folk som vil stille opp på dugnad på skolen. Det gjør man kanskje én gang for å pusse opp, men man gjør det ikke to ganger. Da sender man gjerne barna sine på privatskole isteden. Spørsmålet er hvor mange som vil kjøpe privat sykeforsikring, når de opplever at det offentlige tilbudet ikke strekker til. Regjeringen innbyr, gjennom å kutte i det offentlige forbruket i forhold til det private, til å undergrave den solidariteten som har gjort Norge til et bedre land å bo i enn de fleste andre. Den andre siden ved skattelettene er selvsagt at de øker klasseskillene, så lenge de gis til dem som sitter på toppen. Den skatteletteprofilen som Regjeringen har hatt, bidrar ikke til å øke arbeidstilbudet, slik Regjeringen snakker om, fordi skattelettene gis konsekvent til dem som ikke har så mye mer arbeidstilbud å gi, mens de ikke gis til dem som kunne tenke seg å jobbe mer, de som tjener lite, og som vi vet lettelser har mest innvirkning på. Og stikk i strid med en samstemt stand av fagøkonomer går Regjeringen inn for å fjerne boligskatten, selv om det er åpenbart at det ikke vil ha noen samfunnsøkonomisk gunstig effekt. Det ble sagt tidligere i dag at dette budsjettet er «dobbelt» sosialt. I virkeligheten er det dobbelt usosialt, fordi det både tar fra dem som har minst blant oss, og fra offentlig forbruk og rammer dermed folk med lave inntekter og dem som sitter nederst ved bordet, dobbelt hardt. For å unngå at denne åpenbare sammenhengen mellom skattelettepolitikken og dårligere velferdstilbud får folk til å vende høyresiden ryggen, har Høyre gravd fram for lengst forkastet skatteteori. Jeg tror Ronald Reagan ville vært stolt av den annonsekampanjen som Høyre kjørte i bladet KK tidligere i høst, der man altså insisterer på at lavere skatt gir mer å fordele, og at det er en sammenheng mellom skatteletter og mer penger til velferd og helse. Det finnes ingen eksempler på at skattelette gir produktivitetsvekst som gjør det mulig å opprettholde skatteinngangen og styrke offentlig velferd. Det er en idé som tidligere bare Fremskrittspartiet har forfektet i Norge, og som hører til på den politiske skraphaugen. Tvert imot viser mer og mer moderne forskning på skatteteori en klar sammenheng mellom et relativt høyt skattenivå og høy produktivitet. Det er samfunnsmessig svært effektivt å kanalisere midler gjennom demokratiske kanaler for fordeling til samfunnsnødvendige investeringer som isolert sett ikke lønner seg. Den amerikanske professoren Peter Lindert skriver sågar i boken sin som kom tidligere i år, at velferdsstaten på mange måter må sies å være en gratis lunsj. Det er best å være ærlig, og den politiske debatten i Norge hadde tjent på at også høyresiden innrømmet at vi har et valg mellom å satse på offentlig velferd og på skatteletter som vil føre til at flere tjenester må finansieres privat. Det er en ærlig debatt og en kamp vi kan utkjempe med blanke sverd, istedenfor at Regjeringen skal prøve å overbevise folk om at de har nok penger til alt og alle. Skattelettepolitikken har også to andre alvorlige konsekvenser. Den ene er at den setter likestillingen i revers. Vi vet at de skattelettene som Regjeringen har gitt, i all hovedsak går til menn. Over 80 pst. av skattelettene som er gitt i forhold til toppskatt og utbytteskatt, går til menn, og over 60 pst. av lettelsene er i boligskatten. Dette er å være blind for de effektene skattelettepolitikken har for fordelingen av makt og ressurser mellom kjønnene. Det samme gjelder generasjonsperspektivet. Skatteletter må nødvendigvis gå til dem som har mest fra før, og de er som regel middelaldrende og ikke unge mennesker. Når vi kombinerer dette med en boligpolitikk som har spilt fallitt, og en skandaløs høy ungdomsledighet, er Regjeringens ungdomsregnskap svært dårlig. Studentene er også blant de store taperne i dette budsjettet, noe som ytterligere svekker ungdomsprofilen. For tredje år på rad svekkes studentenes inntekter gjennom at kostnadsnormen ikke prisjusteres. Dette skjer altså samtidig som vi pålegger studentene å være ved universiteter og høgskoler i lengre semester og vi har hatt en reform der man har sagt at det er et mål at studentene skal være heltidsstudenter for å komme fortere gjennom utdanningen. Regjeringen kombinerer dette med et kutt på 150 mill. kr i studentboligbygging og med å fjerne reisestipendet. Dette regnskapet ser veldig dårlig ut for den ungdommelige gruppen som Høyre profilerte så stort i 2001, og som har fått en svakere og svakere ungdomsprofil etter hvert som årene har gått. Til slutt tror jeg vi kan slå fast at vi står overfor noen veldig klare valg, en polarisering mellom det som vi legger fram i kveld, som er en sosialistisk politikk – for arbeid og velferd, for å bruke statens muskler til å bekjempe ledigheten, for å utvikle verdiskaping gjennom styring av ressursene, og skattelette for dem som har minst, ikke dem som har mest – og den borgelige politikken for større klasseskiller, fortsatt stor ledighet og Carl I. Hagen med på lasset. Vi behandler et budsjett som har en tydelig profil, en profil som middelaldrende menn tjener på, med et tydelig klassestempel og et tydelig Høyre-stempel.",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-25
0,"La meg først kommentere den avgiften som komiteens leder, hr. Nordtun, startet med innledningsvis. Vi skal nok sørge for at vi skal stemme for alle de forslag om å fjerne avgifter som departementet eventuelt kommer med – og det håper vi blir mange. Men det er mulig man må ha et regjeringsskifte for å få det til. Men så over til klimaendringer, ikke i regjeringskvartalet, men mer globalt. Det er helt riktig at vi i innstillingen viser til at Norge etter Kyotoprotokollen kun skal ha 1 pst. høyere utslipp av klimagasser i 2012 sammenlignet med 1990. Vi viser til det som er et stortingsflertall, det er ikke et flertall vi har vært med i. Vår politikk når det gjelder klimaspørsmålet, ligger fast. Vi registrerer at det FNs klimapanel kommer med, er spådommer, og at det er andre forskere som har helt andre synspunkter når det gjelder det som påvirker klimaet, bl.a. solaktivitet, skyer, havstrømmer og slike ting. Vi ønsker ikke å gå inn på en klimaavtale som vil medføre konkurransevridning for norsk industri, tap av norske arbeidsplasser og slike ting. Skal man ha et klimaregime, bør jo det inkludere så å si de fleste industrilandene på kloden. Det er for å unngå konkurransevridning. Og det er ikke uten grunn at USA har satt foten ned for en så konkurransevridende avtale.",Fremskrittspartiet,2001-06-07
1,"Jeg er veldig enig i mye av det representanten Elvestuen sa, men jeg tror også representanten Elvestuen vet utmerket godt at SV har vært en pådriver for dette hele tida, akkurat som Venstre har vært i Oslo. Det er helt riktig at det er byer og områder som går foran. Jeg reagerte også da statsråden sa at det ikke er viktig for Norge å ta en lederrolle i dette. Selvfølgelig er det viktig for Norge å ta en lederrolle i dette. Norge har en sterk kjøpekraft, det kan vi se bare på den elbilpolitikken vi har ført her i Norge. Den har vært med på å drive fram en elbilutvikling som veldig mange ikke trodde skulle skje, og det skjer jo fordi man bruker virkemidler for å oppnå en ønsket virkning. Derfor bekymrer det meg litt at statsråden virker såpass tilbakeholden som det han gjør, men jeg håper at han ikke bare ser alle motforestillingene her, men også ser hvordan Norge kan påvirke dette framover, for han må også på sine områder oppfylle klimaforlikets målsettinger. Da trenger man å ha denne type virkemidler i verktøykassa si, slik at man kan få ned utslippene på alle områder. Da må det også legges penger på bordet i framtidige budsjett, slik at det blir ladestasjoner og infrastruktur for denne bilparken også, så det blir enkelt og lettvint for dem som bruker denne type biler framover. Vi er nødt til å ha slike krav framover for både privatbiler og bilparken generelt. Da er tidsfrister helt nødvendig, for det har vist seg at hvis man ikke setter tidsfrister, får man ikke gjennomført denne type teknologiskift, men med tidsfrister har bl.a. norsk industri vist at de har fått fram klima- og miljøvennlige løsninger på områder der andre har spådd at det ikke var mulig. Men det var mulig fordi man visste at rammebetingelsene var på denne måten, og da hadde man lyst til å være med i business og ikke være «out of business». Så dette funker.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-16
1,"Eg står her med ei oversikt, ei liste, som viser at det er ein netto kontantstraum ut av landsdelen, og det er berre å setje seg ned med kalkulatoren for å sjå det. Arbeidsgjevaravgifta er nemnd, men det har kome ein serie kutt i Nord-Noreg, og til saman summerer dette seg til over 2 mrd. kr. Hadde det same skjedd med Oslo, at ein hadde kutta 2 mrd. kr i forskjellig velferds- og næringsutvikling i Oslo, så hadde statsministeren blitt kjeppjaga rundt omkring på Frogner. I salen her sit det i dag ei klasse frå Lofoten. Dette er døtrer og søner av Nord-Noreg. Dei har sett ein landsdel som har hatt stor vekst, men som regjeringa no gjer alt ho kan for å sabotere utviklinga til. Spørsmåla mine er: Kva er statsministerens beskjed til ungdommane i nord? Kva er statsministerens visjon for Nord-Noreg – bortsett ifrå reine uttak av mineralar og olje?",Sosialistisk Venstreparti,2014-05-28
0,"La meg først få si at Fremskrittspartiet ikke er voldsomt opptatt av privatisering. Vi er opptatt av at det blir konkurranse. Hvem det er konkurranse mellom – om det er mellom to kommuner, om det er mellom en kommune og en privat aktør eller om det er mellom en kommune og en organisasjon – er for oss likegyldig. Poenget for oss er at vi ønsker konkurranse, og at vi skaffer et bredere tilbud til brukerne som så kan kvalitetssikres. Vi mener at når vi får konkurranse, vil også brukerne være de som kvalitetssikrer tilbudet, dette i motsetning til representanten Sandal, som viste til det forferdelige ved en privatisering av omsorgen. Vi kan også vise til et par eksempler. Man har f.eks. i Nord-Trøndelag hatt en undersøkelse som viste at 40 pst. har manglet i offentlig tjenesteproduksjon, i omsorgstjenestene, og det er offentlige tjenester, og det kan vi ikke kvalitetssikre. I forhold til den undersøkelsen som representanten viste til, var faktisk resultatet tredelt. En tredjedel var fornøyd, en tredjedel mente det var nok, og en tredjedel mente det var for lite. I dag ser jeg forresten i Nettavisen en undersøkelse som viser at 48 pst. mener at kvaliteten på konkurranseutsatte tjenester blir som før. De frykter det ikke, men vil ikke ha det – men de tror ikke det blir noe dårligere om vi konkurranseutsetter dem.",Fremskrittspartiet,2003-06-19
0,"Jeg vil fortsette på det spørsmålet som første replikant hadde til Høyre. Høyre har her i sitt innlegg og stadige debatter rundt omkring påpekt at de vil ha et sterkt, trygt og operativt politi. Så har de her i budsjettet lagt på små midler på en hel del områder, og alle disse påplussingene i budsjettet har de tatt fra politiet. Hvilke konkrete oppgaver vil Høyre fjerne fra politiet? Det var det første replikant spurte om. Han fikk ikke noe svar, og jeg ønsker igjen å spørre: Hvilke konkrete oppgaver vil Høyre fjerne fra politiet?",Fremskrittspartiet,2005-12-01
0,"Når en usannhet blir gjentatt mange nok ganger, blir den en etablert sannhet. Det har vi hørt eksempler på i denne salen i dag. Det gjentas gang på gang at poenget med boksing er å slå ut, slå i svime og slå så motstanderen ikke kan stå på bena. Det er ikke det som er poenget med boksing. Det vil jeg gjenta nok en gang. Poenget med boksing er å treffe motstanderen på sånne steder som gir poeng, for deretter å vinne på poeng. Det er ikke lov å slå i ryggen, det er ikke lov å slå i bakhodet, det er ikke lov å slå i tinningen, og det er ikke lov å slå i siden på kroppen, altså treffe nyrer – det er kun lov å treffe frontalt på en motstander. Det er heller ikke lov å slå under beltestedet. Hvis man klarer å få nok poeng, vinner man kampen. I 1903 ble det født en mann som het Otto Wessel von Porat. Han var Norges største bokser, og han er fortsatt Norges største bokser. Han tok en OL-medalje i 1924, og i 1926 startet han proffkarrieren sin. Han flyttet da til USA. Han gikk 53 profesjonelle kamper. I en av de store kampene møtte han en som ble kalt «den argentinske tyr». Han het Porzio og veide over 30 kg mer enn von Porat og var en slagmaskin av dimensjoner. Otto von Porat slo denne bokseren glatt og vant på poeng, fordi han var en teknisk god bokser, og det er det som er poenget med boksing, nemlig å være teknisk god, for da unngår man slag, man klarer å treffe motstanderen, og man vinner da på poeng. Da von Porat døde, var han 79 år, og han hadde ingen hjerneskade.",Fremskrittspartiet,2014-12-16
0,"Det er en enstemmig komite som i dag legger fram innstilling i denne saken. Jeg slutter meg i stor grad til det saksordføreren sa. Jeg ønsker likevel å si noen få ting om hva Fremskrittspartiet vektlegger i forhold til Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av Svalbard. Svalbard har jo vært en del av kongeriket i 82 år nå. Norsk overhøyhet over øygruppen har stor tilslutning i de fleste deler av verden, og blant signaturstatene i Svalbardtraktaten er det bare sporadisk motstand mot norsk styre og norsk forvaltning av øygruppen. Allikevel er det viktig at Stortinget og statsforvaltningen ikke glemmer den særstilling Svalbard har i internasjonal rett. Det må være et mål å ha en stor norsk bosetting på øygruppen også i framtiden. Jeg vil i denne sammenheng vise til at både forskning og turisme ifølge rapporten fra Riksrevisjonen er voksende næringer på øygruppen, og disse næringene må bli gitt de vekstvilkår som skal til for at de på sikt kan gi et betydelig bidrag til å opprettholde norsk bosetting, norskeid næringsliv og norskdrevet offentlig virksomhet på øygruppen. Riksrevisjonens rapport viser for øvrig til at «det ikke foreligger en samlet oversikt over all forskningsaktivitet på Svalbard». Jeg imøteser at Kunnskapsdepartementet framlegger en slik oversikt, slik det står i innstillingen. Riksrevisjonen peker også på at veksten både i cruiseturisme og fastlandsturisme skaper en del utfordringer. Sysselmannen legger imidlertid vekt på at dialogen med turistoperatørene er god, og at turismen i all hovedsak foregår innenfor forsvarlige rammer. Denne uttalelsen fra Sysselmannen synes jeg man skal legge vekt på når man legger til rette for videre vekst i turismen i området. Som representanten Skulstad var inne på, er det et forhold som øker miljørisikoen ved cruiseturismen rundt Svalbard, og det er den dårlige sjøkartleggingen av området. Denne dårlige kartleggingen gjør sannsynligheten for grunnstøtinger større, og den vil også vanskeliggjøre en eventuell bergings- og oljevernaksjon i de dårligst kartlagte områdene. I den anledning vil jeg understreke viktigheten av at Regjeringen legger opp til å fortsette sjøkartleggingen rundt Svalbard også i 2008, slik Miljøverndepartementet har gitt uttrykk for i sitt budsjettframlegg for neste år. Det er imidlertid grunn til å peke på at Riksrevisjonens rapport viser at det er kulldriften som er viktigst for å opprettholde en robust bosetting og et stabilt familiesamfunn på Svalbard. Samtidig viser rapporten at det bare er kull igjen i eksisterende gruver til ca. ti års drift. Nye gruver er således eneste muligheten for videre kulldrift utover ti år, og man bør således relativt raskt etablere nye gruver på Svalbard, slik at kulldriften også i framtiden kan være et grunnlag for norsk bosetting og suverenitet over øygruppen. Jeg håper at det er en av de tingene Regjeringen bruker tid på i en ny svalbardpolitikk. Jeg vil også understreke at det gode og rene kullet fra Svalbard brukt til energiproduksjon i kullkraftverk gir langt lavere utslipp enn kraft produsert i kraftverk basert på brunkull fra Øst-Europa. Høye energipriser vil også i framtiden gjøre det mer lønnsomt å utvinne kull fra eventuelle nye gruver på Svalbard. Riksrevisjonen peker også på at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvilke lover, forskrifter og regler som gjelder på øygruppen. Dette er helt åpenbart et problem, og det er derfor bra at Justisdepartementet gir uttrykk for at dette er en oppgave man har tatt fatt på. En slik gjennomgang imøteser Fremskrittspartiet. Vi imøteser også en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Støtten til disse prosessene må imidlertid ikke ses på som en støtte til at flere lover og forskrifter skal gis gyldighet på øygruppen, heller ikke i Longyearbyen. Noen ganger kan det være nødvendig, men ikke som hovedregel. Fremskrittspartiet legger til grunn at Svalbard har en særstilling i norsk forvaltning, og at regelen bør være at færrest mulig statlige lover og forskrifter bør gis gyldighet på øygruppen. Dette vil også ha implikasjoner i forhold til størrelsen på administrasjonen hos Sysselmannen. Riksrevisjonens rapport peker også på at «målet om et ikke-livsløpssamfunn» er under press, bl.a. på grunn av befolkningsvekst og endret demografisk sammensetning. En vurdering av dette spørsmålet må selvsagt tas med under en helhetlig gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Jeg mener imidlertid i utgangspunktet at det er grunn til å legge vekt på Svalbards særegenhet, og at dagens forvaltningsmodell på Svalbard ikke legger til rette for etableringen av et livsløpssamfunn. En ytterligere integrering av Svalbard i norsk lovgivning vil også kunne medføre økt motstand mot norsk overhøyhet og forvaltning av fiskeressursene i Svalbard-sonen.",Fremskrittspartiet,2007-12-03
0,"Ideelle aktører er en viktig samarbeidspartner i tilbudet av barnevernstjenester. Ideelle aktører har høy kompetanse og et stort engasjement, og de bidrar sammen med private kommersielle og offentlige aktører til at barnevernet i dag kan tilby institusjonsplasser som er tilpasset de behovene barn har. Bufdir er nå i starten av nye anskaffelser av institusjonsplasser i barnevernet, med kontrakter fra 1. april 2016. Anskaffelsen vil bli gjennomført i to konkurranser, hvor den ene er forbeholdt ideelle aktører og den andre er åpen for både kommersielle og ideelle aktører. Dette er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 15 av 13. november 2014. Kontrakter i den skjermede konkurransen tildeles før forhandlinger starter i den åpne konkurransen. De ideelle kan delta i begge utlysningene. Avtalene som inngås i konkurransen forbeholdt ideelle, vil inneholde kjøps- og leveransegarantier, som er garanti for faste plasser. I konkurransen som er rettet mot både kommersielle og ideelle aktører, vil det kunngjøres rammeavtaler uten kjøpsgaranti. Med dette vil de ideelle ha en betydelig fordel framfor de kommersielle. Min vurdering er at dette gir en god og tilstrekkelig skjerming av konkurransen forbeholdt ideelle aktører. I inneværende kontraktsperiode, som ble inngått i to omganger denne vinteren, har det blitt inngått avtaler om 202 plasser. Dette er en økning fra 182 plasser. Totalt har nå 12 organisasjoner fordelt på 17 ulike institusjoner fått avtale. Det er imidlertid ingen garanti for at antall plasser hos ideelle aktører i barnevernet blir på tilsvarende nivå som i dag. Det har sammenheng med at det har vært endringer i flere vesentlige forhold de senere år som vil påvirke behovet for institusjonsplasser i neste kontraktsperiode. Som også representanten Aasrud er kjent med, har det vært en dreining fra bruken av institusjon til fosterhjem, noe som også har medført en nedgang i behovet for institusjonsplasser. Dette er også ventet å fortsette, som følge av at det nå settes i gang forsøk i utvalgte kommuner, som får større finansieringsansvar og større ansvar for å velge tiltak for det enkelte barn. Erfaringene fra inneværende periode med de rammeavtalene vi har hatt, viser også at avtalene har hatt et vesentlig større omfang enn hva behovet tilsier. Alle disse forholdene vil kunne påvirke rammebetingelsene for sektoren i kommende periode. Som grunnlag for neste kontraktsperiode vil direktoratet nå gjennomgå en mer systematisk og nøyaktig vurdering av behovet enn det som ligger til grunn for inneværende periode. Jeg er svært opptatt av at barn og unge skal få den hjelpen de trenger, og kvalitet skal være et avgjørende krav i de anskaffelsene vi skal gjøre de neste årene.",Fremskrittspartiet,2015-06-03
0,"Etter denne dagens debatt vil jeg faktisk rose statsministeren, som endelig i sitt innlegg snakket om regjeringens budsjett i stedet for å gå til angrep på Fremskrittspartiets budsjett. For maken til svartmaling som vi har hørt i dag fra de rød-grønne, skal man lete lenge etter. Man skulle tro at Norge kom til å gå til grunne i 2013 hvis det ble borgerlig flertall og Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering. Heldigvis er ikke landets befolkning så dumme at de tror på dette. Nå har vi de siste fire årene på inn- og utpust ikke hørt noe annet enn rop på regjeringsalternativ fra regjeringen. Hver gang de rød-grønne har hatt anledning, har de stilt spørsmålet: Har dere et alternativ? Nå ser det faktisk ut som det kan bli virkelig, at vi i 2013 kan få en borgerlig regjering. Og hva skjer da? Jo, panikken tar regjeringen. Og når en får panikk, er det ofte angrep som er det beste forsvar – og da angrep på de borgerlige partienes alternativer i stedet for å snakke og konsentrere seg om sine egne prioriteringer. Ja, Fremskrittspartiet gir skattelette. Vi gir avgiftslette, og vi lar folk få lov til å beholde mer av sine egne penger. Og dette er faktisk noe som igjen bidrar til verdiskaping. Fremskrittspartiet har tro på enkeltmennesket og på at familien kan ha et eget ansvar og ta styring over sine egne liv. Vi ønsker ikke statens klamme hånd, men friheten tilbake til familiene til å ta egne valg om fordeling av foreldrepermisjon og barnepass. Vi ønsker at småbarnsfamiliene får en enklere hverdag, noe som igjen gir trygge rammer og gode oppvekstvilkår. Statsministeren skrøt av at vi nå har full barnehagedekning. Men det er faktisk en sannhet med modifikasjoner. Barnehageplass er helt avhengig av hvilken tid på året man er født. Derfor ønsker Fremskrittspartiet løpende opptak i barnehager. Først da kan vi begynne å snakke om at vi har full barnehagedekning. Og så skal vi ikke glemme at uten de private barnehagene hadde det aldri vært full barnehagedekning, som regjeringen sier i dag. Foreldrene er faktisk mer fornøyd med de private barnehagene, og de drives også mer effektivt. Straffen fra regjeringen er at de strammer inn på det private engasjementet, og at likebehandlingen av offentlige og private barnehager drar ut i tid. Så det er ingen som vet når det kommer på plass. For to dager siden hadde vi i denne sal en viktig og lang debatt om situasjonen i barnevernet – en situasjon som faktisk er veldig alvorlig, og som tre Arbeiderparti-statsråder ikke har klart å gjøre noe med. Men nå har vi altså fått en statsråd fra SV, som ærlig sier at han i alle fall skal prøve. Ja, det er vel og bra med utvalg som skal se på organisering og evaluering av reformen, men vi trenger også strakstiltak. Så er det vel og bra med øremerkede midler. Det etterlyste opposisjonen i fjor. Men det er ikke nok. Etter å ha hørt på representanten Gunn Karin Gjul, som sto her og beskyldte Fremskrittspartiet for å kutte i barnevernet, skal jeg jammen egenhendig gi henne et eksemplar av Fremskrittspartiets budsjett. For det er faktisk stor forskjell på å flytte penger og å kutte penger. Fremskrittspartiet flytter penger fra det statlige barnevernet og over til kommunene og også til kjøp av private tjenester. Komiteen hadde i dag møte med KS angående barnevernet, og jeg har aldri vært mer sikker på at den rette måten å drive dette på er ved å flytte penger fra et statlig byråkratisk barnevern og over til kommunene, som er førstelinje, og som vet hva som trengs. KS kunne ikke få understreket nok hvor viktig det var med forebygging og tidlig hjelp i familiene, hvor viktig det er å få tatt beslutningene på et kommunalt nivå. I stedet ser vi at det statlige byråkratiet i barnevernet ofte overkjører kommunene og bygger opp et byråkrati. Dette er noe som regjeringen kan gjøre noe med nå i stedet for å vente på utredninger. Mens vi venter, er det mange unger der ute som lider. Jeg er stolt av Fremskrittspartiets budsjett. Jeg er stolt av at vi gjør de prioriteringer og valg som faktisk kommer innbyggerne til gode, og som ville ha ryddet opp i masse av det rotet som denne regjeringen har skapt. Jeg har ikke det siste året hørt noen rope opp om at de vil ha mer rød-grønn politikk, snarere tvert imot. Derfor kan jeg si at jeg faktisk gleder meg til valget i 2013, og jeg håper inderlig at Fremskrittspartiet får gjennomslag for noe av sin politikk. Og ja, befolkningen kommer til å merke forandringer, men det er til det bedre.",Fremskrittspartiet,2010-11-25
1,"Det er ingen tvil om at vi har mange lover og reglar i Noreg – dei fleste siviliserte samfunn har det. Eg er heilt sikker på at vi, akkurat som vi har gjort dei siste sju åra, vil fortsetje å forbetre dei. Men dei fleste av dei, kanskje til og med alle, har òg ei grunngjeving. Det finst grunnar til at det er helsereglar, til at det er ei plan- og bygningslov, til at det er arbeidsmiljølover, til at diskriminering har eit lovverk – og slik kunne vi ha halde fram. Målet må likevel vere at lovverket må vere enkelt og forståeleg, og at når det vert teke i bruk f.eks. i ein motsegnsprosess, er det nødvendig og godt grunngjeve – altså når det faktisk er brot på nasjonale retningslinjer – og ikkje minst at ein frå kommunalt hald kan møte ein føreseieleg og samordna stat i større grad enn det ein gjer i dag. Det er nettopp det å forbetre dette som er målsetjinga med den prosessen vi har starta med å betre praksisen innanfor motsegnsinstituttet.",Sosialistisk Venstreparti,2013-01-09
0,"Mykje av det som er lagt fram i Stortinget gjennom årene, har vore med og bidrege til at vi får ei oppleving av at kvar og ein av oss har eit ansvar i samfunnet for å fremja god likestilling. Og det er klart at mange ting, både når det gjeld svangerskap, foreldrepengar og foreldrepermisjon som er viktige moment, har vore med og bidrege til at kvinner har kunna vera meir i arbeidslivet, noko som er kjempeviktig, og som vil vera viktig framover.",Fremskrittspartiet,2015-12-09
1,"Først vil jeg takke saksordføreren, som på en god måte redegjorde for regjeringspartienes syn. Jeg ønsker også å knytte noen kommentarer til saken. Likestilling er en grunnleggende verdi og skal gjelde alle, uavhengig av kjønn, seksuell legning, etnisitet, funksjonsnivå, osv. Vi har et godt diskrimineringsvern i Norge. Lov om likestilling mellom kjønnene – eller likestillingsloven – ble vedtatt for 35 år siden, og siden er diskrimineringslovverket blitt utvidet og forbedret. Rettsvernet mot diskriminering omfatter i dag ikke bare kjønn, men også etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Det gleder meg og SV stort at vi nå behandler lovforslaget som gir homofile, lesbiske, bifile og transpersoner – LHBT-personer – vern mot diskriminering på alle samfunnsområder, og ikke som i dag at det kun gjelder arbeidsliv og bolig. I tillegg til å forby diskriminering inneholder lovforslaget også at offentlige myndigheter, arbeidslivets organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere får en plikt til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre at trakassering og diskriminering skjer – noe som er svært viktig. Dersom man skal få gjort noe med den diskrimineringen og trakasseringen LHBT-personer utsettes for, holder det ikke å slå fast at diskriminering er forbudt. Da må skoler, idrettslag og arbeidsgivere ta ansvar for å bekjempe stereotypier og fordommer og hindre at trakassering skjer. Formålet med lovverket er å fremme likestilling. Norsk lov sikrer formell likestilling på mange områder, men det trengs effektiv håndheving og etterlevelse. Derfor er det viktig å styrke juridiske rettigheter, også holdningsarbeidet, for å sikre et samfunn uten diskriminering. Det har vært en klar forventning om å få et mer helhetlig og styrket diskrimineringsvern i norsk lovgivning. Mange har ment at vi bør ha en felles lov som omfatter alle diskrimineringsgrunnlag og alle samfunnsområder. Når det nå ikke fremmes forslag om det, er det fordi det fryktes at diskrimineringsvernet for kvinner vil kunne svekkes ved at likestillingsloven oppheves. SV mener formålet om et mer helhetlig og styrket diskrimineringsvern er oppnådd gjennom forslaget i og med at lovene er blitt harmonisert og mer enhetlige. Det er viktig at diskrimineringsvernet for kvinner fortsatt står sterkt. De aller fleste er enig i det faktum at kvinner på mange områder utsettes for diskriminering i større grad enn menn. Et godt lovverk er på ingen måte nok i seg selv, holdningsarbeid og tilrettelegging er også nødvendig. Kvotering har vært, og er, ett kjent tiltak i så måte – noe Fremskrittspartiet er prinsipielt motstander av. Den vanligste formen for kvotering finner sted ved at den underrepresenterte blir foretrukket når kandidatene er likt kvalifisert – og dette har definitivt bidratt til å rette opp i noen skjevheter i samfunnet. Det å være prinsipielt motstander av enhver form for kvotering, bygger opp under det faktum at kjønn, etnisitet osv. i seg selv hos mange regnes som en kvalifikasjon. Jeg kan her nevne tiltak som har blitt brukt for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til arbeidsplasser. Det er oppnådd dokumentert positive resultater ved å innkalle minst én person med innvandrerbakgrunn til intervju forutsatt at søkeren er kvalifisert til stillingen. Det største problemet er som regel at de ikke blir innkalt til intervju. Når de får muligheten til å vise sine kvalifikasjoner gjennom intervju, får mange av dem jobb. Det er en positiv form for kvotering. Det er urovekkende mange som opplever seksuell trakassering – noe vi har et lovforbud mot i likestillingsloven. Arbeidsgivere og ledelsen i utdanningsinstitusjoner og organisasjoner er pålagt å forebygge seksuell trakassering. Selv om jeg primært hadde sett at Likestillings- og diskrimineringsombudet skulle håndheve forbudet mot seksuell trakassering på lik linje med de andre forbudene i likestillingsloven, er jeg fornøyd med at regjeringa nå bes om å utrede etablering av en veiledningstjeneste for personer som utsettes for seksuell trakassering. Det viktige er at de blir møtt av et hjelpeapparat med informasjon om rettigheter og muligheter. Lovverket for å sikre likestilling og ikke-diskriminering er som sagt godt, og blir nå enda bedre med diskrimineringsvern for LHBT-personer. Men det er et problem at det i de fleste tilfeller er helt kostnadsfritt å diskriminere. Diskrimineringsvernet håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, men verken ombudet eller nemnda har mulighet til å gi oppreisning selv om det slås fast at diskriminering har skjedd. Dersom man skal få oppreisning, må man ta saken til domstolen. I praksis er det forbeholdt dem som har mulighet og råd til å ta dette på egen regning. Et skritt på veien er å be regjeringa om å utrede hvordan nemnda fungerer som håndhevingsorgan og lavterskeltilbud, samt alternative muligheter for å etablere et lavterskeltilbud for oppreisning i diskrimineringssaker. Det at vi nå vedtar en egen lov som forbyr diskriminering av homofile og transpersoner, er en milepæl i arbeidet for å sikre menneskerettigheter for alle – og det har vi i alle fall grunn til å være fornøyd med.",Sosialistisk Venstreparti,2013-06-10
1,"Eg er eigentleg grunnleggjande einig i den retninga kulturministeren tar for å beskrive det som skjer, nemleg at nettet inneber ei kjempemoglegheit for journalistikk i framtida. Det vert lettare å nå mange til ein lågare kostnad, og det vert mange fleire moglegheiter til sjølv å vere bidragsytar, vere debattant. Men omstillinga er tøff å ta for mange. Oppgåva til politikarane er å sørgje for å vere leiande i å ta dei nye moglegheitene i bruk – utan at kompetansen og alt anna som ligg i dei etablerte husa, forsvinn – når forretningsmodellane endrar seg, og salet av papiraviser og annonseinntekter går ned. Det eg kunne tenkje meg å spørje kulturministeren om, er: Bortsett frå momsspørsmålet – som har vore nemnt her – og produksjonsstøtta, vurderer kulturministeren andre moglege politiske grep, anten det som kostar pengar, eller det som ikkje kostar pengar, for å støtte omstillinga, støtte mediebransjen i den vanskelege situasjonen han er i no?",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-19
1,"Det var i sannhet en merkelig replikk. Hvis representanten Hagesæter hadde tatt seg bryderiet med det, kunne han gått inn i vårt alternative budsjett som vi gir ut hvert eneste år. Det ligger på SVs hjemmeside, for alle dem som har lyst til å se det. Der er alle våre skatte- og avgiftsforslag angitt. Det står også hvert eneste år i den finansinnstillingen som Gjermund Hagesæter selv i finanskomiteen har vært med og avgitt, så det er ikke noe hemmelig i dette. Men jeg er glad for at dette gir meg en mulighet til å si følgende: Fremskrittspartiet fremstiller skatt som en byrde. Skatt er ingen byrde. Skatt er en forsikringspremie for å kunne bo i et godt land. Skatt er de pengene vi drar inn for å skape dette gode samfunnet for oss alle sammen. Det betyr at alle sammen betaler litt inn, og så får vi litt tilbake. Samfunnets fellestjenester skal være slik at de fleste av oss betaler skatten, ikke nødvendigvis med glede, men med forståelse. Fremskrittspartiet har jo en politikk som er helt på jordet. Det er klart at hvis man ønsker et samfunn med store sosiale forskjeller, hvis man ønsker et samfunn der rettferdig fordeling på en måte ikke er noe poeng, der man ønsker et samfunn der dette limet som skal holde et godt samfunn sammen, ikke finnes, er man på en annen planet enn SV. Jeg skammer meg overhodet ikke over å si at for min del skal selvfølgelig norsk næringsliv som norske skattytere få et bedre samfunn med SV, men forsikringspremien for dette kan bli noe forskjellig. Sett i internasjonal målestokk har Norge overhodet ikke høy skatt. Vi ligger under de fleste sammenlignbare land, og det synes jeg er helt fint. Det er ikke noe mål for meg at skattene skal være høye. Men det er et mål for SV at vi har et samfunn som ivaretar fellesskapets totale behov, at vi har inntekter som gjør at vi kan lage gode skoler, billigere barnehager, at vi kan lage en verdig og god eldreomsorg, at vi kan lage helsestell for alle som trenger det, uten store egenbetalinger, som f.eks. denne regjeringen vi nå har, ønsker å påføre folk. Det er en kostnad som SV ikke vil være med på å påføre folk. Derfor er vårt syn helt forskjellig fra Fremskrittspartiets, men Hagesæter er hjertelig velkommen til å lese vårt alternative budsjett. Der står alle våre forslag nøye oppstilt.",Sosialistisk Venstreparti,2002-10-10
0,"Komiteen har felles merknader i store deler av innstillingen til denne saken, men Fremskrittspartiet har ingen tro på at uforpliktende avtaler mellom Regjeringen og KS vil sørge for at kommunene følger opp sin del av avtalene. I Kommunal Rapport kunne vi lese at KS nylig har foretatt en undersøkelse blant ordførerne. Undersøkelsen viser at over 50 pst. av ordførerne overhodet ikke føler seg forpliktet til å følge opp slike avtaler. Slik jeg ser det, er det lite som tyder på at de øvrige kommunestyrerepresentantene vil føle seg noe mer forpliktet – hvis de i det hele tatt kjenner til avtalene. I denne meldingen gis en beskrivelse av dagens situasjon. Det antydes mange områder som bør styrkes, men de utfordringene vi står overfor, sikres ikke på noen måte. Det er vage, runde og uforpliktende målsettinger, som sannsynligvis i varierende grad vil bli fulgt opp. Forskjellen mellom kommunene vil fortsatt øke, og det er lite som tyder på at tiltakene i meldingen vil føre til bedre pasientflyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det handler ikke bare om å snakke sammen på tvers av nivåene. Det handler i aller høyeste grad også om finansiering av tjenestene. Dagens finansiering er til stort hinder for bedre samhandling, spesielt når det gjelder eldre og dem som har behov for palliative tjenester. Med hensyn til finansiering har vi fra Fremskrittspartiet fremmet et godt representantforslag, som Harald Tom Nesvik vil ta for seg senere. Regjeringen innser at det er behov for å øke antall sykehjemsplasser, men vil ikke sette opp for kommunene noen målsettinger om behovsdekning. Fremskrittspartiet forholder seg til det som antas å være behovet, og opprettholder målsettingen om en dekningsgrad på 25 pst. i forhold til antall eldre over 80 år. Stat og kommune kunne samlet sett ha spart mye på å bygge flere og bedre sykehjem og på å styrke kompetansen. I meldingen vi nå behandler, berøres problemene, men den store underdekningen i sykehjemsplasser, som må rettes opp før vi får økningen i antall eldre, vektlegges ikke. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og fra Kristelig Folkeparti ber om at de «vanlige refusjonsordningene fra staten må vurderes å gjøres gjeldende for pasienter på sykehjem». Dette er for å unngå det vi nå ser, at omsorgsboliger brukes fordi det er lønnsomt. Hele 80 pst. av dem som er på sykehjem, er demente. SINTEF har i en undersøkelse konkludert med at gamle i sykehjem i gjennomsnitt har 6,7 behandlingstrengende diagnoser. I sykehjem er det én lege pr. 180 pasienter. Dette viser at mange ikke er sikret en fullverdig medisinsk, pleiemessig og tverrfaglig kompetanse i sin siste levetid. De andre partienes målsetting om 50 pst. økning i legedekningen ved sykehjemmene imøtekommer ikke anbefalingen om en faglig norm, som ble utredet av en faggruppe ledet av Stein Husebø. En lokal norm vil gi dårligere resultat og vil videreføre lokale forskjeller, og den er heller ikke forpliktende for kommunene. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, vil la kommunene selv vurdere behovet, og man bør vel ha en viss grunn til å frykte at andre hensyn enn de rent faglige vil spille en vesentlig rolle. Fremskrittspartiet vil følge faggruppens og Legeforeningens anbefaling. Vi foreslår en dobling av legeårsverkene ved sykehjemmene. Vi vil også ha en sentralt lovfestet minimumsnorm basert på ulike typer sykehjemsplasser og på ulike pasientkategorier. Turnusleger skal ikke erstatte den faste sykehjemslegen, som kjenner pasientens behov og helsetilstand. Opposisjonspartiene viser til Oslo kommune, som er i ferd med å opprette et tilbud kalt Omsorg Pluss. Målgruppen for disse boligene er de som tidligere bodde på aldershjem. Med dette tilbudet vil man basere seg på flere aktiviteter for brukerne og på et fleksibelt tjenestetilbud. Opposisjonspartiene stiller seg positive til slike tiltak, som er et slags mellomnivå, for å unngå eller for å utsette behovet for sykehjemsplass. Omsorgsboliger kan imidlertid på ingen måte erstatte sykehjemsplasser. Disse boligene kan ikke brukes som korttids- eller avlastningsplasser eller brukes av beboere som har demens eller er sterkt pleietrengende. Når det gjelder psykisk utviklingshemmede, blir også de eldre. Det er viktig at også de får et egnet tilbud. Fremskrittspartiet har vært bekymret for de psykisk utviklingshemmede og har foreslått et eget ombud for å sikre at disse får sine rettigheter oppfylt. Dessverre har dette forslaget ikke fått støtte fra flertallet. Opptrappingsplanen for psykiatri avsluttes i 2008, men Fremskrittspartiet ser fortsatt behov for å følge opp med øremerkede midler både til drift av tjenestene og til bygging av flere psykiatriboliger. Det uttrykkes stor bekymring for hva som skjer når de øremerkede midlene legges inn i rammene til kommunene. Det er fremdeles store mangler innenfor psykiatrien. Psykiatrireformen har også medført at mange eldre pleietrengende med alvorlig psykisk diagnose nå har plass i ordinære sykehjem. Det skaper uro og utrygghet for de andre pasientene, og personalet har ikke den nødvendige kompetansen til å ha ansvar for alvorlig psykisk syke. Fremskrittspartiet mener det er viktig at denne gruppen pasienter får et spesielt tilrettelagt tilbud avgrenset fra de ordinære sykehjemsplassene. Eldre rusmisbrukere er en annen gruppe som også vil ha behov for tilrettelagte tilbud. Man kan ikke forvente at eldre rusmisbrukere skal være avholdende. Samtidig må man ta hensyn til andre beboere. Fremskrittspartiet mener at det er viktig å gi alle et likeverdig omsorgs- og pleietilbud, og at det ikke skal innføres nye former for særomsorg for ulike grupper basert på ulike kulturer og nasjonalitet. De andre partiene mener det er særlig viktig å fokusere på riktig ernæring og psykiske helsetjenester i forhold til innvandrergruppene, men Fremskrittspartiet stiller seg noe undrende til at enkelte grupper skal ha særomsorg innenfor områder hvor vi i dag kjenner til at mange trenger oppfølging uavhengig av nasjonalitet. Presset på hjemmetjenesten har av ulike årsaker økt sterkt de siste årene, men den største endringen man ser, er i det økende behovet for tjenester hos yngre brukere. Ifølge KS brukes nå halvparten av ressursene i hjemmetjenesten til å ivareta behovet til en tredjedel av brukerne, som er yngre brukere som trenger bistand som følge av funksjonshemning, psykisk sykdom eller rusproblemer. Hjemmetjenestebudsjettene økes ikke i takt med disse endringene, og resultatet er at en stadig mindre andel av ressursene går til eldreomsorgen. Det gjelder også alle de nye stillingene som man snakker om, som er opprettet i kommunene. Opposisjonspartiene i komiteen mener at mennesker som har omfattende behov for bistand for å klare dagligdagse gjøremål, skal ha rett til å få hjelpen i form av brukerstyrt assistanse. Fremskrittspartiet har funnet det riktig å presisere at denne rettigheten også gjelder eldre. Fremskrittspartiet mener at eldre og pleietrengende som mottar pleie- og omsorgstjenester, bør ha den samme beskyttelsen som barn og funksjonshemmede. Dette betyr at vandelsattest også bør framlegges ved ansettelse i slike stillinger for å redusere faren for overgrep. Statens helsetilsyn har påpekt at mange kommuner ikke har noe tilfredsstillende tilbud om sosial kontakt og aktivitet i omsorgstjenesten, verken til dem som bor på institusjonene, eller til dem som er hjemmeboende. Aktivitører, fysioterapeuter og andre yrkesgrupper vil kunne bidra til å bedre tilbudet, men det må også legges til rette for mer likemannsarbeid, og at frivillige i større utstrekning skal få være med på å utvikle gode dagtilbud, selv om det overordnede ansvaret ligger hos kommunen. Opposisjonspartiene foreslår et eget stimuleringstilskudd for utvikling av eldresentre. Fremskrittspartiet er positiv til at Regjeringen gjennomgår fastlegenes ivaretakelse av mottakere av hjemmetjenester, da evalueringene av fastlegeordningen viser at mange hjemmeboende eldre har altfor dårlig oppfølging fra sin fastlege. Når det gjelder utdanning, er kanskje noe av det viktigste å få på plass nok arbeidskraft. Regjeringens forslag om Kompetanseløftet 2015 må etter opposisjonspartienes mening suppleres med tiltak fra representantforslaget om en kompetanseplan for å rekruttere kvalifiserte arbeidstakere til pleie- og omsorgssektoren. Forskning er også et viktig område. Forskning på eldres behov for pleie, på sykdom og demens, som er nevnt i meldingen, er det etter Fremskrittspartiets syn viktig å prioritere langt høyere enn hva Regjeringen foreslår, da resultater av denne forskningen vil kunne bety mye både for den enkelte og for samfunnet. Det som vil bli mest avgjørende for pleiebehovets omfang i de neste årene, vil være resultatet av forskningen og den medisinske utviklingen når det gjelder demenssykdom. Fremskrittspartiet ser også fram til ferdigstillelsen av en helhetlig demensplan, som varsles i meldingen, men forutsetter at planen må være konkret og forpliktende, og at den følges opp med øremerkede midler. Helse- og omsorgsdepartementet vil opprette en landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold, og det er et fint tiltak. En kontakttelefon må imidlertid også kunne videreformidle hjelp til andre deler av det offentlige hjelpeapparatet i de tilfellene det er ønskelig eller påkrevd. Fremskrittspartiet følger opp sitt budsjettforslag ved å foreslå at staten skal betale mer av utgiftene til ressurskrevende brukere, ved å sette ned innslagspunktet for toppfinansieringen til 600 000 kr og ved å redusere kommunenes andel med 10 pst. av overskytende beløp. Yngre pleietrengende skal ha et tilpasset bo- og pleietilbud utenfor sykehjemmene. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at dette kravet ikke blir fulgt opp i kommunene. Vi mener også at den benyttede aldersgrensen for hvem som regnes som yngre i denne sammenhengen, skal endres fra 50 år til 60 år. Fremskrittspartiet mener at det er påkrevd med øremerkede opptrappingsmidler for å sikre et bedre omsorgstilbud i kommunene. Vi mener også at det er viktig for å oppnå et likeverdig tilbud til eldre og pleietrengende i hele landet. Denne meldingen er én i rekken av mange som fylles med vyer, planer og gode hensikter, men som binder opp verken Stortinget eller kommunene. Vi i denne salen har et stort ansvar, men vi har også muligheter til å gi pleietrengende og eldre trygghet for at de skal få hjelp, ved å lovfeste rettigheter og ved å sette krav til målsettingene i denne meldingen. Men har flertallet vilje til å gjøre det? Dessverre ser det ikke slik ut, og det bekymrer flere enn oss i Fremskrittspartiet. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.",Fremskrittspartiet,2007-03-26
1,"Ja, matematikknivået hos lærerstudentene er for dårlig. Når det er så mange lærerstudenter som stryker, betyr det at vi har en stor utfordring. Vi vet at mange har svake kunnskaper når de kommer inn på universiteter og høyskoler, og dessverre er resultatene svakere enn forventet også senere i utdanningene. Det er noe som det haster å gjøre noe med. Jeg er veldig opptatt av at vi skal få gode matematikklærere. Jeg har allerede hatt et møte med Nasjonalt råd for lærerutdanning, for å drøfte de utfordringene vi har. Lærerutdanningsreformen har ført til en positiv utvikling på noen områder, og i tillegg til de langsiktige endringene som er i gang, trenger vi nå tiltak som kan virke raskt. Jeg vil derfor innkalle lærerutdanningene, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og studentene til et møte snarest for å drøfte og konkretisere hva som må og kan gjøres. Jeg ønsker å gi Matematikksenteret og lærerutdanningene i oppdrag å samarbeide om to kurs – ett for studenter og ett for lærerutdannerne. For studenter ønsker jeg intensivkurs som kan løfte deres matematikkompetanse opp på et tilfredsstillende nivå. Matematikksenteret har hatt suksess med sine tilbud innenfor Ny GIV, og jeg vil be senteret om å foreslå hvordan innholdet i etterutdanningskurs, som de tilbyr ungdomsskolelærere, også kan inngå i grunnutdanningen av nye lærere. Denne problemstillingen vil være utgangspunkt for å utvikle et kurs for lærerutdannerne. I tillegg vil jeg gi Matematikksenteret og lærerutdanningene i oppdrag å utvikle en test som gir informasjon om studentenes ferdigheter i matematikk når de starter i lærerutdanningen. Tiltakene vil representere et løft for grunnskolelærerutdanningen, og vil gå parallelt med andre tiltak som allerede er satt i gang i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanningen for å heve matematikkompetansen blant elever, lærere og i samfunnet for øvrig. Jeg minner også om at Stortinget har vedtatt å trappe opp finansieringen av grunnskolelærerutdanningene over noen år. Fra 2016 vil den samlede økningen til disse utdanningene være 160 mill. kr årlig. Jeg forutsetter at universitetene og høyskolene bruker disse midlene til aktivt, systematisk og målrettet arbeid for å utvikle og styrke kvaliteten i de nye grunnskolelærerutdanningene. Jeg vil også be Følgegruppen for ny grunnskolelærerutdanning om å se spesielt på hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon skaffer seg oversikt over studentenes kompetansenivå i matematikk, og hvordan de legger opp undervisningen når det gjelder dette. Til slutt vil jeg understreke at jeg har store forventninger til at styrene ved de enkelte institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanning, tar tak i de utfordringene utdanningene står overfor, og bidrar til å realisere den kvaliteten på utdanningene som samfunnet trenger.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-07
0,"Det var jo min jomfrutur som saksordfører, denne årsrapporten fra Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid. Da var det egentlig ganske greit å få en sak som det var så bred enighet om. Det er jo ikke noen stor sak i papirutgaven – det er en halv side med merknader og en halv side med sammendrag. Det betyr ikke at det er en uviktig sak – snarere tvert imot. Dette er en veldig viktig sak, og det er jo en del av det arbeidet som foregår i nordområdene. Det sier også ganske mye når to regjeringer på rad har understreket viktigheten av nordområdene. Komiteen understreker at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske strategiske satsingsområde. Og nåværende regjering sier det ganske likt. Den sier at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Jeg er enig i begge deler, jeg kan skrive under på begge deler. Det har å gjøre med at det er viktig strategisk, det er viktig sikkerhetspolitisk, det er viktig økonomisk, det er viktig ressursmessig, og det er også viktig spesielt tatt i betraktning at det er oppe i nord vi treffer på vår aller største nabo, Russland. Så har jeg også tro på det som står i Njåls saga. Der står det noe klokt. Det står at det som angår dem som er nær oss, det angår også oss selv. Jeg tror det er viktig. Og jeg tror det er viktig når det gjelder det som skjer i nord, at man ikke tenker kun på de harde sakene – det som har med energi og sikkerhet å gjøre – men at man også tenker på det som har med miljø og helseutfordringer å gjøre. Det er faktisk på grensen mellom Norge og Russland man finner det største helsepolitiske skillet mellom to land i verden. Derfor har det betydning hva slags samarbeid vi klarer å skape. Jeg skal også snakke litt om nordisk samarbeid, men jeg kommer til å blande litt – ikke blande kortene, men blande innlegget mitt når det gjelder disse temaene. Jeg tror også vi skal ta inn over oss dette med at vi etter hvert har begynt å få en inflasjon i samarbeidsorganer – utvalg, komiteer, plasser å møtes – og at det av og til faktisk kan være litt vanskelig å få oversikt over alle disse stedene vi skal diskutere. Av og til er det overlappende problemstillinger vi diskuterer. Det er ikke nødvendigvis noe negativt – snarere tvert imot. Det er jo en bra ting å kunne møtes på forskjellige arenaer. Det som er viktig, er at vi gjør det relevant. Det er også en av disse tingene som tidligere har vært Fremskrittspartiets skepsis mot Nordisk råd. Jeg tror du helt sikkert vil finne sitater fra mine partikolleger som har sagt at Nordisk råd er et supperåd. Jeg er ikke enig i at Nordisk råd er et supperåd. Men jeg mener at man skal ta advarslene fra f.eks. folketingsmedlem Karen Ellemann på alvor, når hun advarer om at Nordisk råd kan ende opp som en kaffeklubb, eller en prateklubb. Det mener jeg er en viktig debatt å ta. Jeg mener at vi er nødt til å se på hurtigheten i prosessene, vi er nødt til å se på relevansen i sakene som diskuteres, og vi kan ikke slå oss til ro med gjennomslag vi fikk for saker 50, 40, 30, 20 år tilbake i tid. Vi er nødt til å kunne påvise at det samarbeidet vi har i dag, har relevans – ikke bare for oss politikere, men for folk i hverdagen. Det har vært sagt tidligere – og jeg er enig i det – at arbeidet som gjøres når det gjelder grensehindre, kanskje er noe av det aller viktigste arbeidet som pågår mellom de nordiske landene. Her mener jeg tidligere stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten satte ganske gode ord på det, da han i debatten som var sist gang om dette, påpekte at det hadde å gjøre med å fjerne plunder og heft i forbindelse med grensepasseringer. Nordisk råd bør ta den oppgaven på alvor og gripe fatt i den type ting, for vi er så tett sammenbundet i Norden, vi har så mye felles, vi kjenner hverandre godt. Derfor blir det mer og mer av det vi har sett – at vi har et felles arbeidsmarked, til dels mye felles kultur, og at det kommer til å bli mye flyt over landegrensene fremdeles. Da er det viktig at vi får bukt med byråkratiet, at vi får tatt tak i dette som har å gjøre med plunder og heft i hverdagen for folk, og at vi klarer å vise relevansen av det nordiske samarbeidet til folk der ute. Så skal jeg snakke lite grann til om det arktiske samarbeidet. Det er de åtte arktiske statene som utgjør konstellasjonen i arktisk parlamentarisk samarbeid. Det arbeidet som gjøres der, understøtter også det arbeidet som pågår på regjeringsnivå i Arktisk råd. I tillegg har vi også andre typer samarbeid, men dette er et av stedene hvor man treffer Russland. Jeg deltok for en liten stund siden i møtet for Den nordlige dimensjon. Der diskuterer man ganske hverdagslige ting. Man diskuterer konkrete problemstillinger, man diskuterer helse, miljø og den type ting. Jeg tror det er veldig viktig at vi har et kritisk blikk på mye av det som skjer hos vår store nabo. Det tror jeg også russerne tåler – at vi er uenige om en del av den politiske utviklingen som har vært. Samtidig vil jeg understreke viktigheten av å ha et ryddig og godt forhold til Russland. Vi har mye felles. Russere og nordmenn går godt sammen. Vi har et stort folk-til-folk-samarbeid og flyt over grensen oppe i nord. Det er heller ikke sånn at det bare er konflikt og uenighet når det gjelder tyngre saker mellom Norge og Russland. Vi har også en felles interesse av god forvaltning oppe i nord. Derfor tror jeg det er utrolig viktig med den type arenaer som et arktisk parlamentarisk samarbeid er, som Arktisk råd er, som Den nordlige dimensjon er, og ikke minst det forholdet som er mellom Russland og Nordisk råd, og som kanskje utvikler seg enda mer fremover. Jeg har tro på dialog, jeg har tro på at man tør å være ærlige mot hverandre, og jeg har tro på at man kan finne felles interesser og få øye på dem, selv om utgangspunktet ikke ser sånn ut. Derfor var dette en tosiders innstilling, men det sier ingenting om viktigheten av saken. Jeg tror jeg skal avslutte med dette – takk for meg.",Fremskrittspartiet,2014-01-16
1,"Først en bemerkning om Fremskrittspartiet: Det er jo en fantastisk ting, som burde glede Kristelig Folkeparti akkurat like mye som det gleder SV, når Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann i går forteller at Fremskrittspartiet kanskje har vært for lite opptatt av bistand, hatt for lite politikk på det, og nå vil ta en form for selvkritikk og se på det på nytt og komme ut med noe nytt og mer konstruktivt. Det er kjempefint. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var like glad som vi var for det, og også når Fremskrittspartiet i dag annonserer for første gang – jeg har aldri hørt det før – at klimatrusselen er en reell trussel mot menneskeheten. Hvis det ikke var noen reell trussel, hvorfor skal man bruke hundrevis av millioner kroner på et renseanlegg på Mongstad? Da er jo det å kaste pengene ut av vinduet. Dette er et reelt skifte fra Fremskrittspartiets side i Kristelig Folkepartis og SVs retning. Det bør vi da glede oss over! Når det gjelder det siste, kan jeg bruke abort som eksempel på hva jeg mener med norske verdier og holdninger. Selvsagt kan ikke vi påtvinge noe annet land norske holdninger når det gjelder abort, men vi kan gå inn i den problemstillingen at tusener av kvinner i Afrika hvert år dør på grunn av illegale og håpløse aborter, titusener – kanskje hundretusener – blir lemlestet for livet. Da må man ikke feie abort under teppet, men gå inn i det som en reell problemstilling som FN må arbeide med.",Sosialistisk Venstreparti,2006-10-25
0,Jeg tillater meg å fremme et forslag om nytt prinsipp for integrering av innvandrere samt lovregler slik at det ikke gis adgang til å fremføre bønnerop gjennom høyttaler fra moskeer.,Fremskrittspartiet,2000-02-03
1,"Når Høyre begynner å snakke om distriktspolitikk, føler jeg at det blir litt patetisk – de som stryker på regionale virkemidler, de som kutter på offentlig kjøp av posttjenester osv. i sine budsjetter. Hvis det hadde fått gjennomslag, hadde det blitt en meget dårlig distriktspolitikk. Men nå ønsker representanten å snakke mest om vegbygging. Det er jo slik at Høyre har mer penger til veger enn oss. Det skal erkjennes, sjøl om han tar feil når han har gått gjennom budsjettet for fjoråret, og sier at SV hadde minst. Men Høyre har en veldig sentralistisk måte å tenke på. Det er slik at vi faktisk flytter vegpenger fra sentrale strøk til distriktene, mens vi satser på jernbaneutbygging i sentrale strøk – så vi har et ganske stort samferdselsbudsjett. Vi tenker miljø i sentrale strøk, og så tenker vi at der hvor vegen er det eneste alternativet, får vi ruste opp standarden. Hvis man går gjennom Høyres alternative budsjett for 1999, ble det plusset på 1 milliard kr til veg, men det var nesten ingen ting til den landsdelen jeg kommer fra, Nord-Norge. Til mitt fylke, Nordland, var det 0 kr, slik at Høyre er et sentraliserende parti, også når det gjelder vegbygging. Når det gjelder Eiksundsambandet, som han nevnte konkret, mener jeg det er en feilprioritering. Altså: Møre og Romsdal har en masse svingete, rasutsatte veger. De har en rekke veger med en dårlig vegstandard, og jeg ønsker å prioritere den opprustinga framfor et stort, dyrt byggeprosjekt som ikke hjelper fylket som helhet. Det jeg også tror er viktig når vi snakker om veg, er at vi ikke bare snakker om hvor mye penger vi bruker, men hvordan vi bruker dem. Man har i altfor stor grad brukt penger på å bygge bautaer – på store flotte prosjekter som noen blir husket for – i stedet for å ruste opp vegene så vi får en god standard, og gjøre noe med vegen mellom ferjeleiene i stedet for å lage tunneler og bruer overalt. Vi må nok leve med at vi har ferjer i dette landet en stund, for landet er ganske fjordrikt.",Sosialistisk Venstreparti,1999-10-13
1,"Jeg er helt enig med representanten Dørum i at det norske forskningsnærværet i Ny-Ålesund er viktig, og som forskningsminister føler jeg et særlig ansvar for at forskningsinfrastrukturen som er bygd opp på Svalbard, herunder Ny-Ålesund, utnyttes. Infrastrukturen i Ny-Ålesund driftes av Kings Bay AS. Det vil si at de står for bygninger, elektrisitet, veier, matservering m.m. Kings Bay AS er et statseid selskap som sorterer under Nærings- og handelsdepartementet. Alle som oppholder seg og driver forskningsvirksomhet i Ny-Ålesund, må betale leie til Kings Bay AS. Norsk Polarinstitutt er med sin Sverdrupstasjon den største norske forskningsaktøren i Ny-Ålesund. Norsk Polarinstitutt sorterer under og mottar sin basisbevilgning direkte fra Miljøverndepartementet. Kunnskapsdepartementet bevilger primært midler til forskningsaktivitet i Ny-Ålesund over Norges forskningsråds budsjett, men også over institusjonenes grunnbudsjetter, herunder Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. Problemstillingen som reises av representanten Dørum, hører dermed inn under flere statsråders ansvarsområde. Problemstillingen med hensyn til nedgang i nærværet av norske forskere på Svalbard og i Ny-Ålesund er kjent og også berørt i St.meld. nr. 20 for 2004-2005, Vilje til forskning, som ble lagt fram av min forgjenger. Ett av tiltakene som varsles i meldingen, er: «Bevilgningene til norsk polarforskning skal styrkes, spesielt bevilgninger som kan utjevne merkostnadene ved å legge forskningsopphold til Svalbard.» Dette er blitt fulgt opp gjennom en øremerking av midler til formålet i Kunnskapsdepartementets bevilgning til Norges forskningsråd for 2006. Jeg legger opp til ytterligere å understøtte norsk forskningsaktivitet i Ny-Ålesund i budsjettet for 2007. Forskningsrådet har samordnet årets bevilgning fra Kunnskapsdepartementet med en stipendpost som Norsk Polarinstitutt lenge har hatt for å støtte feltforskning på Svalbard for hovedfagsstudenter og stipendiater knyttet til norske institusjoner. Gjennom bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet vil det fra 2006 være mulig også for etablerte forskere å søke midler til feltforskning på Svalbard fra denne stipendposten. Søknader med basis i Ny-Ålesund vil bli prioritert. Det er lyst ut midler for totalt 1 mill. kr for 2006. Antall søknader som er kommet inn i 2006, totalt 62, viser en klar økning i forhold til 2005. Andre forhold som kan bidra til økt norsk aktivitet i Ny-Ålesund, er følgende: Ifølge Forskningsrådet har Polarinstituttet fått innvilget et nytt fireårig EU-prosjekt i Ny-Ålesund for «Transnational infrastructure access», som vil gi midler til ca. 500 forskerdagsverk pr. år i Ny-Ålesund. Midlene kan søkes både av norske og utenlandske forskere. Det Internasjonale Polaråret 2007–2008 forventes å medføre betydelig økt forskningsaktivitet på Svalbard, herunder feltaktivitet i Ny-Ålesund. Universitetssenteret på Svalbard, UNIS, øker sin tilstedeværelse i Ny-Ålesund. UNIS er partner i det nye arktiske marinlaboratoriet, legger flere av sine feltkurs til Ny-Ålesund og søker nå om opptak i Ny-Ålesund Science Managers Committee. Dersom man ser på statistikken over antall overnattingsdøgn i Ny-Ålesund, kan mye av nedgangen i norsk tilstedeværelse knyttes til at Statens kartverk i en periode reduserte sin bemanning i Ny-Ålesund. Kartverket opplyser nå at de vil styrke sin tilstedeværelse i Ny-Ålesund igjen i 2006. En felles internasjonal forskningsplan for Ny-Ålesund er under utarbeidelse i regi av Svalbard Science Forum, og denne vil være et redskap for å videreutvikle stedet som en attraktiv forskningsbase for norske og utenlandske forskere. Jeg antar at dette bidrar til å øke antallet norske så vel som internasjonale forskerdøgn i Ny-Ålesund framover. Men vi vil som sagt understøtte norsk forskningsvirksomhet i Ny-Ålesund ytterligere i 2007.",Sosialistisk Venstreparti,2006-03-01
0,"Statsråden sier at hun skal komme tilbake til helheten senere. Det er jo litt spesielt at man ikke har tenkt på det når man er i ferd med å sette i gang utbyggingen. Men spørsmålet mitt dreier seg om det statsråden skriver i svarbrevet på spørsmålet om konsekvenser ved å gå for full firefelts bredde. Der sier man ytterligere forsinkelser, og man viser til ytterligere kostnadsøkninger. Det kunne jo være greit å få vite konkret hva man snakker om. Hvor lang tid vil det eventuelt ta, og hvilke kostnader vil komme på i tillegg til de 30–35 mill. kr som statsråden har vist til i svarbrevet sitt?",Fremskrittspartiet,2013-02-12
0,"Jeg føler behov for å korrigere noen utsagn som har kommet fra denne talerstolen i løpet av dagen, særlig fra representanten Hagebakken, som prøver å fremstille Fremskrittspartiets eldresatsing, hvor vi prøver å få til en ekstra eldremilliard, som populisme. Ja, han fremstiller det nesten som om dette er et valgkamptriks. Det faller selvfølgelig på sin egen urimelighet, for dersom man går tilbake og ser på vårt alternative statsbudsjett for 2007, og for så vidt også for 2006, vil man se at vi gjør den samme type prioritering i budsjettene. Det er også litt merkelig at man prøver å fremstille øremerking av penger til eldreomsorgen som negativt. Regjeringen øremerker jo midler til barnehagesatsing. Regjeringen øremerker jo midler til barnehageutbygging. Men de vil altså ikke gjøre det i forhold til de eldre og en eldresatsing. Det virker for meg til en viss grad som dobbeltmoral når man på ett område argumenterer for å bruke virkemidler som skal tjene en gruppe, mens man på andre områder ikke gjør det. Her bør man, hvis man har så prinsipielle problemer med øremerking, gjennomføre det over hele linjen. Representanten Slagsvold Vedum fra Senterpartiet prøver å fremstille det som om Fremskrittspartiets politikk vil ramme små kommuner i distriktene. Det er totalt feil. Er det en politikk som virkelig vil sette de små kommunene ute i distriktene i stand til å gjøre den jobben som er den viktigste, ja, så er det Fremskrittspartiets politikk. Den viktigste jobben man gjør i små kommuner, som ellers rundt om i landet, er å levere gode, grunnleggende velferdstjenester. Og det gjør vi best gjennom stykkprisfinansiering, som Fremskrittspartiet har foreslått gang på gang, men som de andre partiene dessverre ikke har ført videre. I dagens sak legger man opp til en omarbeiding av hele systemet for de ressurskrevende tjenestene, noe som er bra, men jeg understreker at det faktisk er et skritt i retning av stykkprisfinansiering. Der gjør også regjeringspartiene det motsatte av det man sier. Representanten Heggø snakket om renteøkning og prøvde nesten å latterliggjøre Fremskrittspartiets politikk, som om vår politikk ville medført renteøkning. Da må jeg bare få lov til å minne om Statistisk sentralbyrås beregninger av vårt alternative statsbudsjett for inneværende år, som viser at det ville gitt en lavere renteøkning enn det vi alle ser at Regjeringens politikk medfører. Det er faktisk slik at den rentekostnaden som kommunene får, som utslag av økt rente, betyr vel så mye som eventuelle økninger i frie inntekter.",Fremskrittspartiet,2007-06-13
0,"Den teknologiske utviklingen går i kvantesprang innenfor mange teknologiområder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har forandret verden og vil nok fortsatt gjøre det. IKT visker ut grenser og griper inn i alle samfunnssektorer og samfunnsområder. IKT snur opp ned på gamle forestillinger om hvordan ting «må» og «skal» være. Knapt har vi lært av oss gamle hjelpemidler og forestillinger og strevet oss inn i nye, før nye utfordringer tar tak i oss. Utviklingen innenfor IKT-området visker ikke bare ut grenser, den reduserer virkningen av fysisk avstand, reduserer tidsbruk og reduserer tidsforskjeller. Den teknologiske utviklingen forenkler oppgaver på måter som vi tidligere knapt kunne forestille oss, og gir oss nye muligheter og utvidet kapasitet som er dramatisk i sitt omfang. Det kan være en god utvikling, som også stiller oss overfor store utfordringer. Måten vi møter utfordringene på, er avgjørende for om det blir en god utvikling. St.meld. nr. 17 har som tittel Eit informasjonssamfunn for alle. Skal det være et informasjonssamfunn for alle, må alle ha teknisk mulighet for å kunne delta; det må være tilgang til bredbånd. Dekningen må gjøres bedre. Måling av dekning må gjøres bedre, og mål om dekning må også knyttes opp til hastighet i bredbåndsnettet. Bredbåndsnettet er informasjonssamfunnets veinett. Infrastruktur for informasjonsutveksling er like viktig som tradisjonell samferdselsmessig infrastruktur, ja kanskje vel så viktig. Norge bør ha som mål å være blant de beste. Norge har råd til også å sikre god bredbåndsdekning for landets innbyggere. Skal det være et informasjonssamfunn for alle, må alle kunne klare å delta – ikke bare teknisk, men også gjennom kunnskap om hvordan IKT brukes. Universell utforming har fått en ny dimensjon. Om den utfordringen ikke møtes, ekskluderes mange. Da blir det ikke en bra utvikling. Skal vi som nasjon kunne nyttiggjøre oss IKT på en god måte, må vi alle ha digital kompetanse. Ikke minst må det satses på at utdanningssystemet vårt gir slik digital kompetanse. Reformen i grunnutdanningen – Kunnskapsløftet – skal gi elevene en bred basiskompetanse og stille tydelige krav til grunnleggende ferdigheter. Det er viktig, riktig og gledelig at én av disse fem grunnleggende ferdighetene som elevene skal ha, er digital kompetanse. Fremskrittspartiet mener at IKT bør integreres i undervisningen så tidlig som mulig, og vil at IKT innføres som obligatorisk fag allerede fra 1. klasse i grunnskolen. Det er videre viktig å sikre at alle elever i grunnskole og videregående skole har tilgang til teknologien, samtidig som det er avgjørende at alle elever får en god opplæring. Fremskrittspartiet mener at skole-pc bør innføres som en del av skolemateriellet til elever på videregående skole, og at hele grunnutdanningen bør være offentlig finansiert. Fremskrittspartiet peker på at IKT-basert læring gir nye muligheter for å øke læringsutbyttet, og for å styrke samarbeidet mellom hjem og skole i hele grunnutdanningen. Dette forutsetter at pc og bredbånd blir tilgjengelig også i elevenes hjem. Dette gir utfordringer i en samlet IKT-strategi for offentlig sektor generelt og for utdanningssektoren spesielt, og må følges opp av Regjeringen. Jeg har tidligere i en replikk pekt på det presset som foreldre og elever utsettes for med å henge med i svingene på den utfordringen som faktisk allerede er i gang. Det må ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har pc. Det må ikke bli ekskluderende at hjemmet ikke har bredbånd. IKT gjør det mulig med omfattende fornyelse og utvikling av offentlig sektor. Det kan frigjøre både penger og personell. Men det er viktig at den store ressursbruken til IKT i offentlig sektor, altså 6–12 milliarder kr, gir resultater. Det må være slik at offentlig sektor i sine planer og i sin rapportering viser frem hvilke effekter IKT-satsingen gir, og hvordan effektene blir brukt. Det blir heller ingen god utvikling med kvantesprang innenfor IKT om vi ikke samtidig ivaretar personvernet på en god måte. Tvert imot – det kan bli et overvåkingssamfunn. Det må vi unngå. Da må vi passe på, treffe tiltak og ikke minst lytte til dem som er satt til å vokte personvernet på vegne av alle landets innbyggere. Vi som er innvalgt her, bør føle et særskilt ansvar for nettopp det. Overvåkingssystemer kan misbrukes, og de kan endre maktbalansen mellom den enkelte og det offentlige. Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre den enkeltes personvern og er derfor sterkt bekymret for de svake begrunnelsene man legger til grunn for å lagre alle våre bevegelser, og den manglende viljen man ser til å vurdere risikoen ved slike systemer. Fremskrittspartiet mener at det av og til kan virke som om systemene tas i bruk bare fordi løsningene finnes, og fordi det er effektivt og praktisk for den som overvåker, at enkeltmennesket automatisk blir identifisert. For Fremskrittspartiet blir det spesielt provoserende at en av hoveddrivkreftene for dette er økende omfang av bompengefinansiering og tilhørende innkreving av bompenger. Fremskrittspartiet forutsetter at personvernkommisjonen vurderer en slik problemstilling nøye. Fremskrittspartiet understreker igjen retten til å være anonym, retten til å kreve sletting av elektroniske spor og kravet om ikke-aktiv overvåking der tiltak ikke er begrunnet med trygghet for liv og helse. Hva skal vi gjøre mens vi venter på anbefalingene fra personvernkommisjonen? I alle fall bør vi lytte meget nøye til synspunkter og anbefalinger fra Datatilsynet. Ved behandling av saker som gir mulighet for overvåking av kjøretøy og personer, vil Fremskrittspartiet primært kreve slike saker utsatt til personvernforhold er behandlet, subsidiært legge inn forslag om ikke-aktiv overvåking og aktiv sletting av spor. Fremskrittspartiet vil peke på at det er viktig at personvernhensyn og personvernvennlige teknologier innarbeides i prosjekter allerede i designfasen, og at det bør settes krav til at konsekvensvurderinger også gjennomføres for personvernforhold i saker som omhandler ordninger der overvåking av kjøretøy og personer er mulig. Vi vet også at datalagringsdirektivet er på vei til Stortinget. Fremskrittspartiet vil – sammen med de andre opposisjonspartiene – gå inn for at Norge når vi pålegges å lagre opplysninger, skal bruke direktivets minimumsramme på 6 måneder som tidsramme og ikke direktivets maksimumsramme på 24 måneder. Fremskrittspartiet vil understreke at personvernspørsmål må behandles grundig både før tiltredelsesproposisjoner kommer til Stortinget, og når de gjør det. Da bør det også fremvises hvordan personvern sikres på norsk måte – ikke først og fremst på EU-vis. La meg til slutt si noen ord knyttet til forslag nr. 7, som det tydeligvis harseleres litt over fra noen av regjeringspartienes representanter. Det undrer meg litt, for det er jo slik at når vi altså flytter aktiv overvåking ut av det kriminalitetsforebyggende området, med beskyttelse av liv, helse og eiendom i forbindelse med kriminalitet som ramme, og inn på det lovlige veinettet, slik at ulike aktører og ulike myndigheter kan bruke innsamlet informasjon til mange ulike formål som ikke har med kriminalitetsbekjemping å gjøre, da flytter vi grenser og beveger oss langt inn i innbyggerovervåking. Det er det vi forsøker å peke på i forslag nr. 7, som vi beklager at ikke flere slutter seg til.",Fremskrittspartiet,2007-04-16
1,"Jeg kan forsikre spørreren om at det ikke er prioritering fra min side eller fra Kunnskapsdepartementets side. Vi ønsker at de byggene skal bli realisert i den prioriterte rekkefølgen som jeg nevnte, og dette bygget som det er spurt om her, nemlig Høgskolen i Bergen, er et av dem som står høyest på vår liste. Jeg må innrømme at odontologibygget ved Universitetet i Bergen står foran dette. Men det er situasjonen i byggemarkedet som er den aller viktigste begrunnelsen for at man ikke har klart å få rom for dette så langt. Det handler ikke om at vi ikke ønsker dette, det er ikke en villet politikk. Men vi følger selvfølgelig situasjonen i byggemarkedet nøye, og jeg har selvfølgelig kontakt med Regjeringen for øvrig, fordi det er i første rekke Regjeringens og deretter Stortingets beslutninger som ligger til grunn for hva som skal realiseres hvert år.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-30
0,"Vi skal ikke gå mer enn tolv timer tilbake, da vi i denne sal hadde en ganske god diskusjon rundt Innovasjon Norge og de virkemidlene som ligger der. Under den debatten ble det fra statsråd Andersens side snakket veldig mye om den innovasjonsmeldingen som skal komme. Jeg regner med at man under det arbeidet har vurdert SkatteFUNN-ordningen. Undersøkelser viser at den har fungert veldig godt. Den blir benyttet av mange i næringslivet, men dessverre kom det en innstramming. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil vi gjennom fremleggelsen av innovasjonsmeldingen få noen utsikter for SkatteFUNN-ordningen, og kan vi få vite om statsråden har vurdert en reversering av innstrammingen i budsjettet for 2007?",Fremskrittspartiet,2008-05-07
1,"Jeg vil stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren: «Det er registrert nedgang i innvilgede barnevernstiltak etter meldinger i flere fylker. Innvilgede tiltak varierer fra fylke til fylke. Det er variasjoner på opptil 20 pst. Mor/barn-institusjoner hevder at fylkene trekker seg ut fra samarbeid, begrunnet med dårligere økonomi. Innvilget behandlingstid er også redusert kraftig, noe som gir dårligere resultater. Hva vil statsråden gjøre for å kartlegge hvordan dårlig kommunal og fylkeskommunal økonomi påvirker tilbudet om behandling i mor/barn-institusjoner?»",Sosialistisk Venstreparti,2003-04-02
1,"Jeg er helt enig med interpellanten i at dette er ungdom som vi trenger i framtidens arbeidsmarked. Det er også sånn at disse har en stor egeninteresse i å takke ja til nye tilbud, bli oppdaget av oppfølgingstjenesten og komme seg inn og tilbake igjen til videregående opplæring. Vi vet at man står mye tryggere i arbeidslivet hvis man har gjennomført videregående opplæring – tatt fagbrev eller fått studiekompetanse – og at dette er sårbar ungdom hvis vi ikke får tak i dem. Jeg er veldig stolt av den jobben som oppfølgingstjenesten i samarbeid med fylkene og i samarbeid med oss har gjort nå i løpet av ett år, men vi har ikke tenkt å gi oss før vi finner fram til de siste 5 000, og før vi har på plass tiltak som gjør at vi faktisk ikke bare vet hvor de er, men også kan komme med tilbud om hvordan de kan få hektet seg på et videregående løp igjen. Vi skal ha dette systematiske partnerskapet og samarbeidet med fylkeskommunene gående i en treårsperiode, og det har så langt eksistert i ett år. Jeg har gode forhåpninger om at vi skal lykkes enda bedre med dette. Et annet tiltak, som jeg ikke kom inn på i mitt hovedinnlegg, er at vi også koblet oss på Husbanken, fordi en del av de ungdommene som er i denne risikosonen, bor på ustabile steder. Det kommer man over. Det kan dreie seg om ungdom som kanskje bor på hybel, eller på annet vis. Så vi prøver å lage en skikkelig pakke rundt som skal sikre økt stabilitet. Når det gjelder praksisbrevordningen, er det helt riktig at det er en ordning som har fått veldig god evaluering. Det som kanskje var en motforestilling da man satte i gang ordningen med praksisbrev, var at en del ungdommer som hadde fint potensial til å fullføre og ta et fagbrev, ville gi seg tidligere og dermed hadde dårligere kompetanse. Men det vi kan se så langt av dette forsøket, er at et flertall av disse ungdommene blir motivert til å fullføre og ta fagbrev, så det har heller vært en start på et løp de fra før av ikke var motivert til å ta. Og praksisbrev organiseres altså sånn at man har fire dager i jobb, én dag på skole – vanligvis. Det betyr at ungdom, særlig demotivert ungdom og med til dels betydelige kunnskapshull fra ungdomstrinnet, får være på en ordinær arbeidsplass og sammen med godt voksne arbeidsfolk finner tilbake både motivasjonen og «gutsen». Det er meget bra. Jeg har god tro på at den suksessen som denne innsatsen har vært det første året, kan fortsette, at vi drar det med oss, og at fylkene kan lære av hverandre. Særlig vil jeg be dem lære av Oppland fylke.",Sosialistisk Venstreparti,2011-11-22
1,"Representanten Røe Isaksen sier at i budsjettet kan man ikke gi mer til alle. Det skal være visst. Når man kikker på Høyres budsjett, har de lagt 250 mill. kr inn i en såkalt fattigdomspakke, men de har tatt 1 mrd. kr på årsbasis fra de aller fattigste barnefamiliene. Når man legger dette sammen med skattepolitikken, viser det en fordelingspolitikk som gir mest til de aller rikeste. Jeg tror representanten Røe Isaksen de siste årene har fulgt svært dårlig med i den politiske debatten rundt f.eks. aktivisering av dem som går på overgangsstønad, der SV har tatt veldig sterkt til orde for den omleggingen som vi nå gjør, der man etter ett år skal ha plikt til aktivitet og til å forberede seg på arbeidslivet. Det er nettopp det som ligger i den ordningen som regjeringen har foreslått, men vi ønsker at disse enslige forsørgerne skal ha trygghet for inntekt mens de kvalifiserer seg for arbeidslivet. Hvorfor ønsker ikke Høyre det?",Sosialistisk Venstreparti,2011-12-05
1,"Jeg er opptatt av investeringer i utviklingsland. Jeg tror at investeringer i utviklingsland både i infrastruktur og utdanningssystemer, all form for investering, er av det positive for å skape utvikling. Derfor dreier vi også mer penger over til Norfund. Vi har mer enn doblet de årlige avsetningene. Jeg er positiv til all form for dreining av Statens pensjonsfond utland som går i retning av mer investeringer i utviklingsland. Men høyresiden tar grunnleggende feil når de tror at investeringer og vekst i seg selv skaper bedre fordeling og reduserer fattigdom. Tvert imot sier Kofi Annan, som bl.a. leder det som heter Africa Progress Panel, at det har vært stor utvikling i en rekke afrikanske land. Men uten ordentlig fordelingspolitikk klarer man ikke å avskaffe fattigdom. Det er her høyresiden tar feil når de sier at det er bare de fattigste landene i Afrika man skal investere og bruke bistandspenger i, som de framla i dokumentet som kom fra Høyre i utviklingspolitikken. Det er nettopp gjennom å føre en politikk i de landene der det faktisk finnes utvikling og vekst å fordele, man kan klare å avskaffe den. 70 pst. av verdens fattigste bor i mellominntektsland.",Sosialistisk Venstreparti,2012-11-07
1,"Det blir muligheter til å følge opp det, for det som Ropstad sier nå, er det jo ingen uenighet om, dialogmøtene, oppfølgingen av den IA-avtalen som gjelder i dag, at Nav, kanskje også primærlegene og arbeidsplassene har fulgt for lite opp, er det ingen som er uenig i. Det som er mer oppsiktsvekkende, er at Kristelig Folkeparti i et av sine punkter velger å si at hvis dette ikke gjøres, er det arbeidstakerens sykelønn som skal reduseres – hvis jeg ikke leser forslaget til Kristelig Folkeparti helt feil. Det betyr jo at Kristelig Folkeparti åpner for kutt i sykelønnsordningen som en del av strategien i arbeidet for å få ned sykefraværet. Det er det jeg tror jeg må bore litt mer i. For de punktene som Ropstad nå tar opp, er det jo ikke noen uenighet om. Det er mange forslag vi skal diskutere nå. Men komiteen og Regjeringen har vært veldig nøye med å si at arbeidstakernes rettigheter ikke skal røres, og det er der vi trenger en tydeligere avklaring fra Kristelig Folkeparti.",Sosialistisk Venstreparti,2009-12-08
1,"Bare slik at ikke karikaturene av det jeg har sagt fra talerstolen, blir stående: Jeg har ikke sagt at ikke det betyr økt risiko å øke aksjeandelen. Det betyr en moderat økning i risikoen, men det betyr samtidig at avkastningen øker betydelig. Det er denne avveiningen vi nå står overfor, der vi har kommet til den konklusjonen at fordi vi er så langsiktige eiere, er dette en fornuftig ting å gjøre for Statens pensjonsfond. Så har jo Tybring-Gjedde rett i at hvis vi plasserer 2 000 milliarder kr i ett selskap, som går konk, er de pengene tapt. Men vi er inne i mange selskaper, med små eierandeler, og det kan hende at hvis børsen faller 1 år, 2 år, 3 år framover, har vi kjøpt dyrt. Men vi trenger jo ikke å selge billig. Vi kan stå inne i aksjemarkedet, og vi kan i tillegg kjøpe billig og selge dyrt på et senere tidspunkt. Det var det som skjedde sist gang børsen gikk ned. Jeg ber om at Stortinget slutter seg til konklusjonen om at det er en avveining mellom forskjellige hensyn som har gjort at vi nå endrer denne sammensetningen, og at Fremskrittspartiet har en helt annen fasit enn det vårt eget strategiråd og Norges Bank har, og de aller fleste andre fond i verden har. Det får være opp til dem. Vi har nå gjort vår avveining.",Sosialistisk Venstreparti,2007-06-12
1,"Først vil jeg ta avstand fra påstanden om at det er partier i Stortinget som ikke er opptatt av det enkelte menneskets rettssikkerhet. Men jeg har lyst til å understreke at vi har et demokrati i dette landet, og hvis ikke det fungerer, så fungerer heller ikke rettssikkerheten. Vi har etablert et system med lover og regler og delegering av ansvar og myndighet på en del områder. Hvis man ikke stoler på det, og ikke tror at dette demokratiet faktisk er egnet til å ta vare på slike viktige verdier, da taler man for et annet system, som i hvert fall ikke kan kalle seg demokrati. Jeg ber representanten fra Fremskrittspartiet kanskje tenke litt over det. Jeg har også lyst til å spørre: Hvis det er slik at Fremskrittspartiet kun stoler på fylkesmannens regnekunster og ingen andres, har Fremskrittspartiet da lagt inn en kraftig styrking av fylkesmannsembetene i budsjettet, slik at de kan finregne på alle tall? Er det slik at det finnes en 100 pst. sikker måte å regne ut avgiftene på, og er representanten Andersen fullstendig ukjent med det historiske grunnlaget eller Norges geografi, som gjør at slike avgifter kan bli svært forskjellige rundt omkring i landet? Er det kanskje ikke også slik at både befolkningen og partiene kan ta et oppgjør lokalt med udugelighet blant politikere hvis de ikke gjør jobben sin, at det er en viktig del av livskraften i demokratiet, og at det er nødvendig at man utfører den kontrollen man er satt til? Det er ingen som har ment at man ikke skal gjøre det. Og er det kanskje også slik – jeg har behov for å spørre representanten om det – at befolkningen snart trenger et vern mot å måtte betale alle de dobbeltkostnadene som man blir påført ved en slik nitid kontrollvirksomhet, som ikke har noe annet formål enn å svekke tilliten til hele det demokratiske systemet?",Sosialistisk Venstreparti,1999-11-16
0,"I fjorårets budsjettdebatt hadde jeg sterkt fokus på de mange eldre som faktisk står i kø og venter på en plass på sykehjem. TV 2 hadde sjekket opp og funnet ut at 3 068 gamle, syke eldre ventet på plass i sykehjem, og det var sterke signaler om at dette bare var toppen av isfjellet. Statsrådens reaksjon på funnet var å forfølge de aktuelle kommunene og anklage dem for lovbrudd. Statsråden viste til at daværende kommunehelsetjenestelov slo fast at kommunene skulle yte nødvendig helsehjelp, og med den henvisningen er det slik at norske kommuner ikke kan føre ventelister for sykehjemsplass. Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er videreført i ny helse- og omsorgstjenestelov, som vi vedtok i sommer. I det ligger fortsatt faren for at statsråder eller tilsynsmyndigheter kan komme med pekefingeren og si fy-fy, dere har ikke lov til å ha ventelister til sykehjem. Har kommunen først slått fast at fru Hansen har behov for en plass på et sykehjem, skal hun få det raskt. Resultatet er at det fortsatt føres ventelister, men det foregår i det skjulte. Kommunene dekker seg bak at de da yter nødvendige helse- og omsorgstjenester via hjemmesykepleien, men ut fra en faglig vurdering mener de kommunale fagpersonene fortsatt at det beste omsorgsnivået for fru Hansen er en sykehjemsplass. Men det mangler plasser, personell og penger. Dette avstedkommer en slags fryktkultur, som vi kjenner fra land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med. Samtidig vet vi alle, både politikere, byråkrater og helsepersonell, at det reelt finnes ganske mange gamle syke som ut fra en helhetlig vurdering hadde hatt behov for sykehjemsplass, hvis en skulle lagt begrepet «beste effektive omsorgsnivå» til grunn, og ikke «laveste effektive omsorgsnivå». Jeg vil derfor henlede oppmerksomheten på forslag nr. 7 fra en samlet opposisjon, hvor vi ber om at kommunene får pålegg om å føre statistikk med venteliser til sykehjemsplass. Vi ønsker å få faktagrunnlaget på bordet, fordi vi mener det er helt nødvendig med tanke på det kvalitetsarbeidet vi ønsker skal skje også i norsk eldreomsorg. Regjeringens snevre tilnærming til bare tilskudd til heldøgns omsorgsplasser uten samtidig å vise til nettotilgang, er skremmende. Så til kommuneøkonomi. Norske kommuner står for produksjon av nærmere 70 pst. av velferdstjenestene her i landet. Derfor er i dagens situasjon kommuneøkonomien helt avgjørende for velferden vår. Under den rød-grønne regjeringen har kommunenes gjeld gått rett i været. Siden 2003 har kommunesektoren nesten doblet gjelden sin. Samtidig ber regjeringen om at kommunene øker sosialhjelpen, bygger ut barnehagene, ansetter flere lærere, gir tilpasset opplæring til alle som trenger det, fyller svømmebassengene, bygger omsorgsboliger og sykehjemsplasser, gir enerom til alle som ønsker det, gir pleietrengende hjelp ved måltider og tid nok til å spise, og sørger for at brukere av pleie- og omsorgstjenester får medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelsen av tjenestene. Dette er et regnestykke som rett og slett ikke går opp, og regjeringens budsjett for 2012 gjør situasjonen enda verre. KS har beregnet at kommunene med dette budsjettet mangler 300 mill. kr for å kunne videreføre dagens tjenestenivå. På toppen av denne situasjonen kommer en av de største kommunale helsereformer på lang tid, nemlig Samhandlingsreformen, som skaper ytterligere usikkerhet rundt økonomien, usikkerhet rundt ø-hjelp, usikkerhet om hva utskrivningsklare pasienter er, usikkerhet om kommunal medfinansiering. Fremskrittspartiet har tatt denne utfordringen på alvor, både gjennom å styrke kommuneøkonomien og i tillegg øremerke 1,5 mrd. kr til eldreomsorgen, for å nevne noe. Regjeringen synes å tro at den kan gjennomføre en slik stor reform med minimale ressurser til omstilling. Vi ser nå at sykehusene tar ned sitt spesialisttilbud. Samtidig ser vi at kommunene ansetter fagfolk for de pengene som skulle vært benyttet til kommunal medfinansiering, og dette før avtaler er på plass, og før det er sannsynliggjort at kommunene faktisk kan redusere liggedøgn i spesialisthelsetjenesten. Jeg frykter at de som i neste omgang kan bli skadelidende av denne prosessen, igjen er gamle, syke eldre og våre kronikere. Jeg håper jeg tar feil, men jeg tror det dessverre ikke. Så har det i debatten blitt en liten diskusjon rundt ISF, og det synes jeg er interessant, for under Bondevik-regjeringen fikk Fremskrittspartiet, som nevnt, gjennomslag for at det skulle være 60 pst. ISF og 40 pst. i basisfinansiering. Det førte til at sykehusene tok i bruk all ledig kapasitet og strakk seg så langt de kunne, for å kunne utløse disse midlene og ta unna køene. Køene gikk ned, men selvfølgelig ville jo da statens utgifter øke. Det ville være naturlig. Når nå regjeringspartiene og statsråden utelukkende legger vekt på budsjettbalansen, betyr det i realiteten at de 280 000 som da står på venteliste, er sykehusenes ordrereserve. Det er en tilnærming til syke mennesker som Fremskrittspartiet tar sterkt avstand fra, og som etter min mening viser regjeringens sanne menneskesyn. Jeg vil også komme inn på dette med verdighetsgarantien, for Thomas Breen svarte ikke på replikken i stad. Jeg håper ikke at verdighetsgarantien betraktes på samme måte som den såkalte kreftgarantien, for dette er i realiteten en forskrift som kommunene er nødt til å følge, og ikke kan sette på vent.",Fremskrittspartiet,2011-12-06
0,"Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg har bare én kommentar: Jeg føler jo at Regjeringen viser et ansvar her. Jeg vil minne om at Fostervoll-utvalget, som jobbet med redningshelikoptertjenesten tidligere, bestilte en rapport fra Transportøkonomisk institutt. De fant ut at det var god kost-nytte-effekt – faktisk den beste – ved å etablere døgnkontinuerlig beredskap på samtlige baser. Så nå er vi bare utålmodige og avventer hva som kommer i revidert budsjett for 2005.",Fremskrittspartiet,2004-10-13
0,"Det er interessant å få et innblikk i statsrådens hode, hvordan man tenker om dette forslaget man nå har lagt fram, for statsråden startet innlegget med å si at tigging er uønsket – punktum – og avslutter innlegget med å snakke om at man bevilger bl.a. 10 mill. kr for å legge til rette for tiggerne som kommer. Dette henger faktisk ikke på greip. Så ble jeg en smule forundret da jeg hørte at argumentasjonen til regjeringen for ikke å gå inn for et generelt tiggeforbud var at det ville være uhensiktsmessig for politiet i forhold til ressursbruken. Men hva i alle dager kommer tiggefrie soner til å bety for politiets ressursbruk, om man skal fly og passe på at folk ikke går over en gate og tigger et annet sted osv.? Gjør det ikke inntrykk på statsråden i det hele tatt at det politiet har bedt om, faktisk er et generelt tiggeforbud? Gjør det ikke inntrykk i det hele tatt?",Fremskrittspartiet,2013-06-10
1,"Erfaringene med frukt og grønt i ungdomskolen er gode. Det rapporteres om bedre læringsmiljø utover dagen, og tiltaket har bidratt til å forbedre kostholdet til ungdomskoleelevene. Gratis frukt og grønt er selvsagt viktigst for de elever som har en problematisk hjemmesituasjon, og ordningen har vist seg å være populær både blant elever og lærere. I Venstres program står det at man ønsker å innføre et gratis måltid i grunnskolen. Allikevel ser vi at Venstre i forbindelse med revidert ønsker å fjerne ordningen med frukt og grønt. Mener ikke Sponheim at en ordning med frukt og grønt er en naturlig del av et slikt gratis skolemåltid, og ville ikke det være en god start for å følge opp det som står i Venstres program?",Sosialistisk Venstreparti,2008-06-20
0,"Denne debatten tar helt av, og vi mister helt fokus. Vi lar noen få millioner til Rikskonsertene bli det store temaet. Det er altså snakk om at barn og unge over hele dette landet får 180 mill. kr i nye, friske kulturpenger, og så driver vi og henger oss opp i at Rikskonsertene får en liten del av dette for å sikre kvalitet og profesjonalitet i det som skal formidles ut. 180 mill. kr er fryktelig mye penger. Det bekymrer meg litt når representanten fra Senterpartiet snakker om at det er fylkeskommunene som skal få disse pengene. Det er ikke tilfellet. De skal gå uavkortet til kommunene. Fylkeskommunene skal selv ta kostnadene med å administrere pengene, men pengene i sin helhet – den 60-70-80-prosenten – skal gå til kommunene. La oss nå for all del ikke miste fokus. Den kulturelle skolesekken betyr fryktelig mye for hele det lokale kulturlivet. Jeg håper at det er svært stor deltakelse blant barna, at barn og unge ikke bare skal være passive lyttere, som vi også sier noe om i merknads form i denne saken, men også aktive deltakere, og kanskje senere i livet også aktivt utøvende kunstnere, takket være dette bidraget gjennom Den kulturelle skolesekken.",Fremskrittspartiet,2003-11-27
1,"La meg gratulere med god innsats i sjakk i går kveld. Det var ikke presidentens skyld at Norge ikke slo verdensmesteren! Så må jeg ta opp SVs forslag til rammer samt de omdelte forslagene, som ved en inkurie ikke er med i tilleggsinnstillingen. Det er SVs inkurie, men vi ønsker at disse forslagene skal stemmes over – med unntak av forslag nr. 27. Så er det sagt. Det har vært spennende å følge debatten om formuesskatten i dag, spesielt har det vært interessant å følge Høyre. Tidligere har vi hørt at formuesskatten er en trussel mot norske arbeidsplasser, at vi bør kutte i formuesskatten eller til og med fjerne den, både for å legge til rette for flere norske arbeidsplasser og for ikke å true de arbeidsplassene som allerede er her. Få politiske påstander har blitt kraftigere tilbakevist i den offentlige debatten de siste årene enn Høyres retorikk rundt formuesskatten. Nå er det en ny grunn til at vi skal kutte i den, og det er Høyres bekymring for det statlige eierskapet, det norske eierskapet og det lokale eierskapet. Man kan ikke samtidig som man argumenterer med hvor viktig det er med norsk eierskap til produksjon i Norge, ha en finanspolitisk talsperson som argumenterer for å flytte produksjonen ut av Norge. Og man kan i hvert fall ikke belære andre partier i viktigheten av norsk eierskap samtidig som man selv i statsbudsjettet vi diskuterer, forbereder tidenes nedsalg av norsk eierskap. Det har vært mye snakk om hva som er historisk i dette statsbudsjettet. Det er historiske løft for det ene og det andre – og så kan vi diskutere om det egentlig er så veldig store og veldig historiske løft – men én ting som er historisk med dette statsbudsjettet, er jo det historiske bruddet med tanken om norsk eierskap til produksjon. Lønnsomme bedrifter skal selges ut av ingen annen grunn enn ideologi. Høyre har rotet seg inn i en retorisk bakevje der de er nødt til å si at det er mer positivt at kommunistpartiet i Kina eier norsk industri enn at den norske staten gjør det. For hvis den norske staten gjør det, blir markedet lei seg. Fremskrittspartiet har også argumentert heftig for formuesskatten i dag, men av en litt annen grunn, og det er fordi Fremskrittspartiet kanskje for første gang noen sinne i en budsjettdebatt i Stortinget knapt har tatt i bruk ordet «folk flest». Hver gang Fremskrittspartiet har blitt spurt om noe som er knyttet til «folk flest» i dagens debatt, kommer det svar som høres ut som om de kommer fra markedsavdelingen i en multinasjonal bank. Det kommer noen refleksjoner rundt makrobildet og hvor ille formuesskatten er for eierklassen. Jeg tror ikke det var det Fremskrittspartiets velgere hadde i tankene da de stemte på Fremskrittspartiet. Jeg tror f.eks. det er derfor vi i kveld har fått en meningsmåling som viser rent flertall for Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Det var nok ikke det finansminister Siv Jensen hadde i tankene da hun la fram sitt statsbudsjett, men jeg tror det er det man får når man til de grader snakker overklassens interesser på tross av dine egne velgeres interesser.",Sosialistisk Venstreparti,2014-12-01
1,"La meg følge opp Stoltenbergs spørsmål. Når statsråden sier at det ikke finnes grunnlag for andre beregninger enn dem som er i nasjonalbudsjettet, er det med respekt å melde det rene tøv. Alle beregninger som er gjort etter at statsbudsjettet ble lagt fram, har jo vist andre ting. Ikke minst viser rapporten fra Norges Bank i dag at både renteanslaget, kronekursanslaget, oljeprisanslaget, investeringsanslaget og arbeidsledighetsanslaget i nasjonalbudsjettet er feil. Og det er naturlig at det er feil, for statsbudsjettet ble lagt fram den 5. oktober. Nå har vi kommet langt ut i desember, og de kvalifiserte økonomiske miljøene både i Norge og i utlandet påpeker at nasjonalbudsjettets forutsetning er feil. Da er det ubegripelig for meg hvordan en statsråd kan forsvare et dokument som alle vet er forgangent og gått ut på dato. Og det spørsmålet mange her har vært opptatt av, er følgende: Hvis det er riktig som alle kvalifiserte miljø sier, at vi får økt arbeidsledighet og større uro i norsk arbeidsmarked til neste år, hvorfor kan ikke da Regjeringen allerede i januar/februar komme til Stortinget og si at de har nye prognoser, og at tiltak må settes i gang for å sørge for at arbeidsledigheten ikke øker? Det er utfordringen til statsråden.",Sosialistisk Venstreparti,1998-12-16
1,"Vi setter pris på at presidenten har god tid. Jeg tok ordet fordi Lilletun beskyldte meg for ikke å ha greie på hallelujamøter, men det har jeg faktisk. I politisk sammenheng er det nå én ting, men når vi kjedet oss i Skien i min ungdom, gikk vi på Åge Samuelsens vekkelsesmøter. Der tror jeg noen hver kunne ha noe å lære. Det hendte nemlig at Åge Samuelsen tok kollekten og drog på fylla på danskebåten. Da han kom tilbake til menigheten, måtte han be om unnskyldning, til menigheten og til Gud. Det var en stor opplevelse å høre Åge Samuelsen i dialog med Vårherre da han tilstod overfor menigheten at han hadde tatt kollekten og reist på fylla med danskebåten. Vårherre sa fra oven: Du er bare et menneske, Åge. Det er ikke noe rart at du faller for fristelsen, du er bare et menneske. Det var det litt av hvert å lære av. Nå mener ikke jeg at Lilletun eller Bondevik skal tilstå på samme vis for sine utskeielser med Høyre i regjering, men jeg tror vel kanskje at Kristelig Folkeparti er i dårlig politisk selskap uten å være på danskebåten. Mange av de prioriteringene vi burde gjøre i neste fireårsperiode, ligger nærmere det fellesskapet som nå trenger penger, i stedet for de 12 milliardene, pluss de 4 milliardene, som denne regjering har lovet til ytterligere skattelette. Det er jo en ærlig sak og en ærlig prioritering, men jeg kan ikke forstå at det ligger nærmere Kristelig Folkepartis hjerterot enn et alternativ som slåss for at de pengene skal brukes i fellesskap, til alle de formålene som nå har behov for det. Jeg har bare behov for et par stikkord til stemmeforklaring helt til slutt. Carl I. Hagen har lagt fram noen forslag. Jeg synes forslag nr. 1 ble veldig godt kommentert av Jan Simonsen, og har ikke behov for å legge til noe ytterligere til det. Forslag nr. 2 kan ikke være alvorlig ment fra Fremskrittspartiet. De foreslo milliarder i kutt på offentlig sektor som aldri vil være i nærheten av å nå et mål på 60 000 arbeidsløse. Forslag nr. 3, om å fremme nødvendige tilleggsbevilgninger til Kommune-Norge på 2004-budsjettet, er tilsvarende det SV foreslo i fjor, uten å få Fremskrittspartiets støtte. Vi er klare til å gjøre det igjen, men vi har ikke behov for å stemme for Fremskrittspartiets forslag. Vi ønsker dem hjertelig velkommen hvis de har lyst til å prioritere kommuneøkonomi. Vi er klare til å stille opp for kommunene når som helst det måtte være, men vi kommer ikke til å stemme for dette forslaget i dag.",Sosialistisk Venstreparti,2004-10-04
0,"Først til en åpenbar misforståelse. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet har mer penger enn Kristelig Folkeparti. Vi har bare et annet syn på hvordan de skal brukes. Det er hele forskjellen. Så til grendeskolene. Da Kristelig Folkeparti satt i regjering sammen med Senterpartiet og Venstre, hadde disse tre partiene mange anledninger til å gjøre et løft for grendeskolene i dette landet. Og det gjorde de ikke. Det var i disse tre partienes egen regjeringstid at grendeskolene faktisk ble hardest rammet og hardest utsatt, og at vi stadig så nedleggelser, og det altså fra de tre partiene som forsøker å fremstille seg som distriktenes beste venner. I den tiden var det noen av oss andre som presset på for å få økt bevilgningene til grendeskolene, slik at vi skulle ha forutsigbare rammer og muligheten til å overleve. Jeg kan ikke huske at det på det daværende tidspunkt var så fryktelig viktig for Kristelig Folkeparti. Men Fremskrittspartiet har altså i flere år arbeidet for en styrking av grendeskolene, fordi det er et viktig supplement, særlig i distriktene hvor det er langt mellom de store byene, og hvor nettopp grendeskolene er et viktig alternativ, særlig for mindre barn. Da blir det litt kunstig – for å si det pent – når Kristelig Folkeparti i dag plutselig tar på seg hatten der de skal være brennende opptatt av grendeskolenes fremtid, men da de hadde sjansen, lot de være å gjøre noe med det.",Fremskrittspartiet,2001-06-15
0,"Mitt spørsmål går til arbeids- og administrasjonsministeren: «I mange tilfeller har det vist seg at offentlige bygninger ikke får tilstrekkelig vedlikehold. Dette gjelder bl.a. mange statlig eide bygninger som nærmest faller sammen før de får nødvendig vedlikehold. Som eksempel på dette kan nevnes Slottet og Universitetets urbygning. Dagens praksis med at mange offentlige bygninger ikke får nødvendig vedlikehold før det er tvingende nødvendig, er en meget kostbar praksis. Har statlige etater en klar instruks om hvordan de skal føre vedlikehold av sine bygninger?»",Fremskrittspartiet,2001-03-14
1,"Det er jo nettopp derfor vi har opprettet et nasjonalt senter: for å systematisere den kunnskapen vi har. Det er derfor vi deltar i internasjonale forskningsprogrammer. Det er derfor vi har styrket utdanningsforskning generelt sett. Å si at all tavleundervisning er bra undervisning, vil i hvert fall ikke jeg sette to streker under. Det er vel egentlig heller ikke meningen når man lager en slik overskrift. Tavler kan brukes bra eller dårlig, og IKT kan brukes bra eller dårlig. Det kan være en utrolig tidstyv for en lærer. Det kan også være det som virkelig får en klasse til å gnistre av interesse. Derfor er det spørsmål om hvordan man bruker det mest effektivt, hvilke opplegg som er de beste, og hvordan det skal utvikles. Det er nettopp derfor vi har opprettet IKT-senteret.",Sosialistisk Venstreparti,2011-05-23
0,"Det er gode spørsmål. Hvis representanten husker tilbake, vil hun huske at opposisjonen de foregående fire årene fremmet mange forslag, men vi fikk da beskjed om at det skulle komme en proposisjon, og at det skulle komme en stortingsmelding. Denne regjeringen klarer å gjøre to ting på én gang: Vi skal klare å lage en stortingsmelding til 2015, samtidig som at vi skal styrke innsatsen mot de utfordringene som vi allerede vet finnes innenfor fosterhjemsfeltet. Vi vet at vi har utfordringer når det gjelder rekruttering. Vi vet at vi har en del uforutsette flyttinger. Vi vet at det er viktig at barna som vokser opp i fosterhjem, også får være nær slekten sin og sammen med søsknene sine. Det er instrukser vi har gitt til direktoratet, og som de skal jobbe med. I det andre forslaget har regjeringen styrket budsjettet, og 6,9 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett er, som representanten Aasrud viser til, en omdisponering av midler til viktige tiltak for å følge opp de biologiske foreldrene. Det var viktige tiltak som jeg ønsket å framheve, og som vi vet at fosterhjemsbarna er bekymret for.",Fremskrittspartiet,2014-06-05
1,"Det var da enda godt at det ble litt temperatur i denne debatten, nå som vi er i ferd med å avslutte denne stortingssesjonen. Carl I. Hagen vet utmerket godt hva SV har foreslått når det gjelder skatt, og hva vi har sagt om det som skal skje de neste fire årene. Vi ønsker å ligge på det skattenivået som gjaldt i 2004. SV skjerper skatten for høye inntekter, men letter skatten for lave inntekter. Vi omfordeler altså ikke. Vi kommer ikke til å foreslå betydelige skatteskjerpelser. Hvis vi innfører skattenivået for 2004, er det ca. 4 milliarder kr mer. Så til dette med kommuneøkonomien. Det er jo et dilemma hvor mye Stortinget skal finsikte, og hvor mye kommunene skal bestemme. Men vi mener at hvis man skal ta mer hensyn til hver enkelt og ha mer skreddersøm, er det de som er nærmest, som kan sørge for å gjøre det. Derfor er kommunene egnet til å utføre eldreomsorgen. Men det Stortinget må gjøre, er å sørge for at det er penger til å utføre den, og at man har en styring som sikrer at man får skreddersøm, selv om man er over 85 eller 90 år, og kan være trygg på det.",Sosialistisk Venstreparti,2005-06-17
1,"Det er av og til en tendens til når vi diskuterer i Norge, at vi diskuterer som om vi styrer hele prosessen, f.eks. i WTO. Med all respekt for utenriksministeren og det norske forhandlingsteamet, det er vel ikke hele sannheten om det som kommer til å foregå framover. Men jeg er veldig glad for det positive signal som nå ble gitt om at alt vil bli gjort for å være så åpne som overhodet mulig. Det gjelder ikke bare på norsk side overfor norske frivillige organisasjoner, det gjelder også at Norge gjør hva man kan for at internasjonale frivillige organisasjoner får den rollen i forhold til WTO som de har i mange andre forhandlingsprosesser. Så langt har det vært en kolossal forskjell mellom f.eks. hvordan de frivillige organisasjonene har blitt involvert når det gjelder Rio-prosessen, Kyoto-avtalen og de ulike miljøprosessene, og hva som har vært forholdet når det gjelder WTO. Så hvis utenriksministeren kan forsikre at Norge også vil bidra til en slik internasjonal åpenhet og slåss for det, tror jeg det er noe av det viktige Norge kan gjøre. Det er aldeles umulig for Stortinget å vedta noe slags detaljert forhandlingsmandat for Regjeringen, men Regjeringen vil jo måtte komme tilbake til Stortinget hyppig, enten det blir til den utvidede utenrikskomite eller på annen måte, når man kommer til forskjellige situasjoner i forhandlingene. Hvis jeg til slutt skal utfordre utenriksministeren på det som jeg tror er det aller vanskeligste, så er det dette: Hva prioriterer Norge? Hva er det vi syns er det aller viktigste? For vel kan Norge slutte seg til forskjellige lands posisjoner i mange spørsmål som kommer opp, men etter hvert vil det bli spørsmål om hva vi anser for så viktig at vi bruker vår tid, våre ressurser, vår lobbykapasitet, vår diplomatiske kløkt på faktisk å få det igjennom. Og et land med fire millioner innbyggere som sprer seg over alle de spørsmål som har vært nevnt her i dag, kommer til å få veldig liten innflytelse. Så spørsmålet om hva vi anser for det aller viktigste og hva vi vil bruke mest tid og krefter på, vil melde seg, og da føler jeg at Stortinget i dag har gitt et signal om at det ikke bare skal være norske egeninteresser, men i svært stor grad å stille seg bak grunnleggende såkalte u-landskrav.",Sosialistisk Venstreparti,1999-11-23
0,"Jeg takker representanten Ballo for spørsmålet. Jeg regner med at representanten Ballo har vært så lenge med i dette regimet at han vet forskjellen på opposisjon og posisjon. Og jeg registrerer at representanten Ballo i opposisjon brukte å stemme imot forslagene som ble lagt fram fra posisjon. Men det er mulig at det har endret seg etter at han kom i regjering. Hvis representanten Ballo er bekymret for Fremskrittspartiet, synes jeg faktisk han burde være mye mer bekymret for det Regjeringen selv gjør. Det er et faktum at i dette landet lever ca. 250 000 minstepensjonister under fattigdomsgrensen til OECD. Hvorfor tar ikke representanten Ballo tak i slike ting, som han har mulighet til å påvirke, framfor å peke på Fremskrittspartiet? Jeg tror han bør være mer bekymret for sin egen politikk enn for vår politikk.",Fremskrittspartiet,2006-12-07
0,"Ivar Østberg sa i en replikk da vi hadde en liten diskusjon om flyprisene mellom Oslo og Tromsø, at Fremskrittspartiet «sprer myter». Det er selvfølgelig mange måter en myte kan oppstå på. Jeg kan referere litt av det som står i avisen Nordlys den 7. juni: «Kun ti prosent av prisøkningen kommer av gebyrer» – ikke avgifter. Det står «avgifter» i brødteksten, og hvis man leser hele artikkelen, er det mulig at man skjønner at skatte- og avgiftsnivået på flypriser er avgjørende. La meg få lov til sitere litt til fra den samme artikkelen: «Norge ligger helt på toppen når det gjelder avgifter på flybilletter. I snitt går 34 prosent av billettprisen til statskassen i Norge. I Europa ligger tilsvarende nivå på mellom 15 og 20 prosent.» Og videre: «Og staten skal ha sitt; seteavgift, billettavgift og miljøavgift. I tillegg skal staten ha både merverdiavgift og investeringsavgift samt avgifter de tar inn for salg av mat, utstyr og drivstoff. Totalt betalte SAS drøyt 2,4 milliarder kroner i avgifter ut av sine passasjerinntekter på drøyt 7,7 milliarder i Norge i 1999.» Dette forteller vel med all tydelighet at det er skatter og avgifter som forårsaker de høye billettprisene mellom nord og sør i landet. Dersom Kristelig Folkeparti og representanten Ivar Østberg virkelig ønsker lavere billettpriser, må de være med og sørge for det når vi behandler budsjettet her på Stortinget. Så har jeg lyst til å kommentere litt av det Bendiks H. Arnesen var inne på når det gjelder Nord-Norge-tilskuddet og kriteriene for at man har det. Vi mener at man ikke bør ha et slikt tilskudd, og ønsker å avvikle det. Vi ser ingen grunn til at man skal ha en konkurransevridning mellom landsdelene ut fra de kriteriene som Bendiks H. Arnesen var inne på. Vi ønsker lavere skatter og avgifter for at man skal kunne ivareta den verdiskaping som skjer ute i distriktene, og satse mer på samferdsel og tiltak som kan gjøre at næringslivet kan blomstre også i den delen av landet. Det er jo slik at når Tromsø Idrettslag spiller fotball oppe i Tromsø, så starter de på akkurat den samme poengsummen som de andre lagene i eliteserien gjør. Av og til kunne man kanskje ønske at de hadde noen poeng ekstra, men vi liker å konkurrere på like vilkår. Det samme bør jo også få lov å gjelde for kommunene, fylkene og næringslivet for øvrig. Hvis Bendiks H. Arnesen har lyst til å hjelpe næringslivet og kommunene i Nord-Norge, er jo det viktigste å sørge for lavere skatter og avgifter, og framfor alt redusere prisen på diesel og bensin.",Fremskrittspartiet,2001-06-14
0,"Det siste som ble sagt fra utenriksministeren nå, var relativt klargjørende Vi er enig i at tjenestedirektivet har utfordringer, og at det har en del positive sider. Så er det dette med reservasjonsretten, som i redegjørelsen i hvert fall ikke ble problematisert. Nå tok utenriksministeren tak i det. Så sier da en av regjeringspartienes hovedtalsmenn her i dag noe som jeg forstår at utenriksministeren på sett og vis tar avstand fra, nemlig at det er feil at konsekvensene er svært negative. Vi har for vår del levd i den villfarelse at det å sette et så sentralt direktiv til side, kan få svært negative konsekvenser. Jeg lurer på om utenriksministeren vil utdype det, og eventuelt gå så langt som å si at dette vil være en viktig del av avgjørelsen for Regjeringen når man konkluderer, etter at man har vært gjennom den faglige vurderingen av direktivets vellykkethet for Norge.",Fremskrittspartiet,2008-10-24
1,"Jeg vil på vegne av representantene Inga Marte Thorkildsen, Siri Hall Arnøy og meg selv legge fram et Dokument nr. 8-forslag om likestilling i transportsektoren.",Sosialistisk Venstreparti,2004-04-29
0,"Jeg tror samtlige i denne salen faktisk er enige om at det er en utfordring knyttet til treforedlingsindustrien, og at man ønsker å gjøre noe med det. Spørsmålet er bare hva man skal gjøre for å forbedre situasjonen. Representanten Holmelid sier at dette utelukkende er knyttet til lønnsomheten, at vi ikke får nok betalt for trevirket. Lønnsomheten til en bedrift dreier seg om gapet mellom det som er kostnader og inntekter. Det er det som ligger imellom der, som avgjør hvorvidt det er grunnlag for videre drift eller ikke, altså et økonomisk overskudd i bedriften. Det kan du oppnå gjennom å øke lønnsomheten din, selvfølgelig, ved å få en høyere pris i markedet. Du kan også oppnå det ved å få ned kostnadene dine. Det er faktisk mange bedrifter som må gjøre begge deler. Det viktigste for treforedlingsindustrien er nettopp rammevilkårene. Da er det viktig å skjele til den saken som skal behandles her neste uke, det som går på budsjettet. Da går det på f.eks. forskning og utvikling, manglende oppfølging fra regjeringens side innenfor næringsrettet forskning, og det går på SkatteFUNN. Det har ikke vært noen bedring i SkatteFUNN-ordningen fra denne regjeringen. Det er fortsatt en altfor lav timepris og et altfor lavt tak knyttet til SkatteFUNN. Dette er utrolig viktige ting som nettopp bedriftene selv kan bruke for å skape nye produkt og for å skape en økt pris ute i markedet. Det er jo det dette dreier seg om. Det er klart at når det blir for kostbart å frakte tømmeret ut av de enkelte eiendommene fordi det er for små enheter, så påvirker det også lønnsomheten og hvorvidt det er mulig å ta i bruk tømmeret. Det kan nok være det som er problemstillingen for svært mange – også for skogeierne som driver skogen sin og som ønsker å drive skogen – at det kostnadsmessige rett og slett blir for utfordrende fordi det koster så mye å ta ut det tømmeret man har mulighet til å ta ut. Man må se på hele denne næringskjeden, og ikke bare konsentrere seg om en del av det. Det er helheten som er viktig her.",Fremskrittspartiet,2012-12-04
1,"Jo, det tror jeg er helt riktig, og det er i tilfelle et budsjettspørsmål. Det som kommer til å være utfordringen nå, er at de 86,3 mill. kr som vi har til basiskompetanse i arbeidslivet, kommer til å få bein å gå på, for å si det sånn, fordi det kommer til å være mange flere som ønsker å få tildelinger fra den potten. Og selvfølgelig bør vi ha utfordringer i forhold til grupper som ikke får det tilbudet via sin arbeidsplass – eller kanskje ikke har noen arbeidsplass å få det tilbudet til. Men det er i tilfelle et spørsmål vi får komme tilbake til når vi diskuterer budsjettet.",Sosialistisk Venstreparti,2011-02-22
0,"I og med at justisministeren har valgt ikke å bekrefte det vi har anmodet om, vil jeg gi uttrykk for den tolkningen at justisministerens taushet betyr at han aksepterer at Stortinget har avklart saken.",Fremskrittspartiet,2003-12-02
0,"Statsråden utelukker ikke at flere kommuner kommer til å gå på en smell etter Terra-saken. Spørsmålet er hvor mange. Terra-saken er en skandale, det kan vi være enige om alle sammen. Det er en skandale for innbyggerne i de kommunene som er berørt. Statsråden har signalisert tiltak, at man ønsker å granske aktørene i Terra-saken og begrense hva kommunene kan låne penger til. Men hva er konsekvensen for disse kommunene når det gjelder økonomien? Hva vil denne skandalen koste staten? Hva vil denne skandalen koste fylkesmannen? Og hvor mye av skjønnsmidlene til fylkesmannen må gå med til denne skandalen? Er dette tidenes økonomiske bombe?",Fremskrittspartiet,2007-12-11
0,"Jeg vil bare følge opp videre litt det som representanten Lønning var inne på. Det er klart at det er forskjellige grenseoppganger som må gås i en sånn sak som dette. Når man snakker om jus- og forsikringsbiten, er det bl.a. fordi man har en del situasjoner der bruken av sakkyndige og hvem som blir hentet inn som sakkyndige i en del av disse sakene, kan være vanskelig i seg selv, knyttet til behandlingsbiten. Spørsmålet mitt til statsråden er selvfølgelig om statsråden nå vil ta disse grenseoppgangene også med de andre, som man har sagt her nå, slik at vi kan prøve, i hvert fall så raskt som mulig, å få på plass et regelverk med tanke på å bruke den behandlingsbiten som ligger her, slik at disse pasientene slipper å vente unødig lenge før man får på plass et godt, adekvat tilbud.",Fremskrittspartiet,2009-06-16
1,"Statsråd Sponheim har lang trening i og gode tradisjoner med å bevege seg på grensa. Jeg tenker da på sperregrensa. Det kan hende at han på den måten har lært seg til at det å være i den situasjonen er akseptabelt. Men når statsråden sier at vi er på grensa til det uanstendige når det gjelder strukturutvikling i norsk landbruk, lurer jeg på om det er hans erfaring med andre grenser som gjør at han er så rolig og avslappet, eller om han ikke synes at det er litt krevende – etter fire år som landbruksminister – at man har kommet så langt at man er på grensa til det uanstendige når det gjelder strukturutvikling i norsk landbruk.",Sosialistisk Venstreparti,2005-06-14
0,"Fremskrittspartiet pekte på økonomien og handlingsrommet i kommunene og var bekymret for etterslepet i kommunene allerede under behandlingen av budsjettet for 2009. I en nyere undersøkelse er det dokumentert at det er et etterslep på 142 milliarder kr. Det er en stor forventning rundt omkring i kommunene. Vi har hatt nye episoder med brann i omsorgsboliger etc. i kommunene, og statsråden har gått ut og sagt at hun ønsker sprinkleranlegg i alle nye bygg. Jeg vil komme med en utfordring til statsråden: Ser statsråden at det er behov for sprinkleranlegg også i eksisterende bygg som huser sårbare grupper i kommunene? Er dette noe hun ønsker å legge inn i tiltakspakken som kommer den 26. januar?",Fremskrittspartiet,2009-01-14
1,"Jeg tror at hvis man stiller det spørsmålet til innvandrere, vil man få like forskjellige svar som man får av nordmenn, for innvandrere er nemlig minst like forskjellige som oss. Slik bør de også bli behandlet, ikke slik som Fremskrittspartiet vil, i én sekk, der det bare fokuseres på problemer. Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet når det gjelder kvoteordning for norske menn som ønsker å gifte seg med kvinner fra utlandet. Han gav ikke noe svar på det spørsmålet Arbeiderpartiet stilte. Til slutt: Når det gjelder et av de temaene Sandberg tok opp, nemlig drop-outs i videregående skole, er et av problemene for disse barna at de ikke har fått anerkjennelse for at de trenger å lære sitt eget språk, som jo kunne være et annetspråk. Det er kjempefint at mange i Norge behersker urdu og arabisk – i en moderne verden. Et annet problem er at de ikke har fått et tilbud i barnehagen, der de kunne ha lært seg norsk. Isteden vil Fremskrittspartiet straffe foreldre som beviselig har et annet morsmål hjemme, og ikke gi disse barna rettigheter til barnehageplass, noe som faktisk kunne ha lært dem norsk. Hvordan i all verden får Fremskrittspartiet dette til å henge sammen?",Sosialistisk Venstreparti,2005-05-31
1,"Ja, det skal jeg komme til. Det er riktig at det vi nå har fått på plass, har en kostnad. 100 milliarder kr høres enormt mye ut, men det skal fordeles på 40 år. Og det er jo ikke slik at dette blir en merutgift i forhold til dagens pensjon, men det blir en mindre innsparing i forhold til den pensjonsreformen som ligger der. I sum betyr det at det frigjør midler til fordeling på andre velferdsordninger, men ikke minst har man nå bred oppslutning om et pensjonssystem som gjør at mange arbeidstakere som i dag ikke tjener én krone på å stå lenger i jobb, vil gjøre det, og den arbeidskraften trenger vi for å lage et godt velferdssamfunn.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-09
1,"Det som var mitt anliggende, var å si noe om demokratiet, folkestyret, og det presset som det er under. Det er viktig at folk får et godt tjenestetilbud, men det er også viktig hvem som produserer dette, og hvorledes det tilbys. Det er derfor viktig å slå ring om at de sentrale velferdsgodene som har med utdanning å gjøre, med helse, eldreomsorg osv., også blir produsert av det offentlige, for det er på denne måten vi kan sikre likeverd, likhet, og unngå at det blir forskjeller i det tilbudet som skal gis. Åpner vi for private aktører innenfor denne type produksjon, åpner vi også for at folk eksempelvis kan kjøpe tilleggsytelser, og dermed oppstår det lett forskjeller i det tilbudet som skal gis. Så det at det offentlige både bestemmer hva som skal produseres, og også har ansvaret for å produsere det, er etter vår oppfatning viktig. Derfor slår vi ring om velferdsstaten på denne måten, vi slår ring om en offentlig tjenesteproduksjon. Men det som var det aller viktigste for meg i mitt innlegg, var å understreke og framheve det lokale folkestyret, fordi det er satt under press. I denne type debatter hvor vi stort sett er opptatt av tjenesteproduksjon og tjenester, glemmer vi ofte det demokratiske aspektet; det at vi skal greie å utvikle gode lokaldemokratier, blir lett borte. Som jeg prøvde å begrunne, er jo tendensen at folk rett og slett ikke gidder å delta ved valg, og det er et uttrykk for at demokratiet, folkestyret, er satt under press. Det er alvorlig, og det burde bekymre ganske mange i denne salen.",Sosialistisk Venstreparti,2000-10-11
0,"Aller først har jeg lyst til å takke statsråden for en hyggelig middag i går! Så til politikken: «Vinterstengte veier grunnet dårlig vær er noe vi kan oppleve i nesten hele Norge. Også i Finnmark kan dette til tider være en stor utfordring. Ofte opplever trafikanter at når de kommer til bomstasjoner som ved Leirbotnvann ved E6 over Sennalandet, er det svært mangelfull informasjon. Er det mulig å få på plass en informasjonstjeneste på flere språk ved bommene, slik at trafikantene får opplysninger om eventuell kolonne, kolonnetider, hvor lenge veien blir stengt, og når det er forventet åpen ferdsel?»",Fremskrittspartiet,2012-03-28
1,"Eg beklagar det dersom det var uklårt. Det var mi meining å stadfeste at eg sjølvsagt gjer som komiteen ynskjer - det skulle berre mangle. Det er òg i mi interesse at eg har fleire med meg i arbeidet for at dette regelverket vert etterlevt. Dette gjorde eg òg veldig klårt i samband med interpellasjonen til meg frå representanten Foss i fjor, ein interpellasjon som eg sette stor pris på. Som representanten Foss heilt klårt var inne på, har ein ikkje berre moglegheit til å delegere, ein har òg moglegheit til å instruere. Vi har teke fleire grep for å få andre departement og underliggjande etatar til å følgje regelverket, både gjennom ei direkte opplysing, så å seie, om følgjene - dei skal sjølvsagt òg liggje der - og gjennom det regelverksarbeidet eg har gjort. Det har dreidd seg om både å fornye og å forenkle regelverket, om å kunne gi KOFA moglegheit til sanksjonar - slik at ein òg har det riset bak spegelen - og, ikkje minst, om å få til ein overgang til elektronisk verktøy, som gjer at ein kan spore heile innkjøpslinja. Det vil nok ta litt tid før alle har fått oversikt over det nye regelverket, men vi jobbar iherdig vidare for at alle skal etterleve det. Det skulle berre mangle.",Sosialistisk Venstreparti,2008-04-01
0,"Før det første må jeg si at jeg er enig med begge replikantene i at representanten Lien holdt et godt innlegg. Når det er sagt, må jeg si at vi for det første er opptatt av at hvis nå et samlet storting så til de grader sier at det kun er de som faktisk har en formell videregående utdanning utover grunnskolen, som skal få delta i yrkeslivet framover, så frykter jeg at det er stigmatiserende. Så føler jeg et sterkere og sterkere behov for å minne venstresiden om et av de gamle slagordene fra venstresiden: «Gjør din plikt, krev din rett.» Så vidt jeg vet, var det ingen tilfeldighet at «gjør din plikt» kom før «krev din rett». Det må være sånn at man må ha en vilje selv til å delta i dette utdanningssystemet for at det skal være et mål at også de som ikke har noen interesse for dette, kommer igjennom. Men først og fremst handler dette om stigmatisering av dem som ikke vil ta den utdannelsen.",Fremskrittspartiet,2010-03-25
0,"I et desperat forsøk på å slå ned Finnmarks-opprøret mot Arbeiderpartiet i forkant av valgkampen i 2001 lovet tidligere statsminister Jens Stoltenberg å skaffe opptil 50 nye arbeidsplasser i Finnmark ved å foreslå å legge et sentralt innkjøpskontor for helseforetakene til Vadsø. Forslaget var utarbeidet av LO Finnmark og Finnmark fylkeskommune utelukkende i den hensikt å skaffe nye arbeidsplasser. Det tidligere statsminister Jens Stoltenberg burde vite, var jo at et forslag av denne art var stikk i strid med Ot.prp. nr. 66 for 2000-2001, proposisjonen om sykehusreformen, hvor det er anført følgende: «At det strategiske ansvaret for forsyning legges på de regionale helseforetakene, er et vilkår for at en modell for mer desentralisert samordning vil kunne lykkes. Det dreier seg altså ikke om å etablere sentrale forsyningsbyråkratier, men å nettverksorganisere samarbeidet.» Videre siterer jeg fra Ot.prp. nr. 66: «Slike forsyningsnettverk kan også tenkes etablert mellom de regionale helseforetakene, særlig i forhold til innkjøp av kostbart og komplisert medisinsk-teknisk utstyr.» Og videre står det: «Det bør derfor vurderes å gi enkeltmiljøer i foretakene med særlige faglige forutsetninger status som kompetansesentre med nasjonale oppgaver.» Å etablere et nasjonalt innkjøpssenter og plassere dette i en utkant av landet som Vadsø er således stikk i strid med Ot.prp. nr. 66, noe som også tidligere helseminister Tore Tønne synes å ha vært enig i da han i brev til fylkesordfører Evy Ann Midtun i Finmark slår fast at det blir opp til styrene i de fem nye helseregionene om en skal gå inn på felles løsninger for innkjøp. Måten denne saken er reist på, nemlig som et desperat distriktsvalgkampinnspill fra LO og Arbeiderpartiet i Finnmark, er bortimot uhørt. Like uhørt og uakseptabelt er det at den eneste utredningen som foreligger, er en partsutredning fra Finnmark fylke utført av et stedlig konsulentfirma, Norconsult, og at denne ensidige partsutredningen alene har vært grunnlaget for departementets høring. Det er gevinster å hente ved en bedre organisering av innkjøpene til sykehusene, men en bedre organisering av innkjøpene forutsetter imidlertid korte kommunikasjonsveier og enkle beslutningsprosesser. Det er videre viktig med en tett kommunikasjon og kontakt mellom selger og kjøper for å kunne treffe de riktige faglige og prismessige valg. Et sentralt innkjøpskontor i Vadsø tilfredsstiller ikke disse kravene. Med et kontor i Vadsø må en forvente en betydelig kostnadskrevende reisevirksomhet av leverandørene og av helseforetakenes kompetente faglige innkjøpere, noe som vil svekke den nødvendige faglige nærkontakt med sykehusene. I det materialet som foreligger fra Norconsult, er det overhodet ikke dokumentert noen gevinst på denne form for sentrale innkjøp. Konklusjonene i rapporten er mer basert på synsing og antakelse, uten dokumentasjon, som jeg finner lite troverdig. Om helseministeren akter seriøst å vurdere en felles innkjøpssentral, noe jeg håper han ikke gjør, må det først gjøres en offentlig uhildet utredning av saken. Det må man nesten kunne forlange. Jeg viser i denne sammenheng til den særdeles dårlige erfaringen offentlige sykehus gjorde for noen år tilbake med den såkalte innkjøpssentralen i KS som påførte sykehusene betydelige merutgifter og tap. Både medisinsk-teknisk utstyr og i særlig grad forbruksmateriell må faglig tilpasses det enkelte sykehus/bruker, og innkjøp må skje i forståelse med fagekspertisen på regionalt nivå. Det er også grunn til å frykte at et felles innkjøpskontor for hele landet vil føre til redusert konkurranse og leverandørmonopol. Løsningen på innkjøpsproblematikken bør være å etablere konserninnkjøp ved de regionale foretakene. Det finnes i dag ved alle de større offentlige sykehus en meget høy kompetanse på innkjøp av medisinsk utstyr og medisinsk forbruksmateriell. Denne fagekspertisen må en uavhengig av innkjøpsordningen beholde i sykehusene. Sykehusene har etter hvert opparbeidet seg en betydelig kompetanse på innkjøp. Hvis denne kompetansen nå skulle fjernes fra sykehusene og regionene og samles i en innkjøpssentral, ville dette på sikt svekke kvaliteten og logistikkprosessene i det enkelte foretak. Dette vil også kunne påvirke servicen fra leverandørene og trivselen blant brukerne. Sårbarhetsproblematikken i forsyningstjenesten bør også i denne sammenhengen tillegges stor vekt, sett fra et beredskapsmessig ståsted. Jeg er kjent med at flere sykehus enkeltvis har uttalt seg mot å etablere et sentralt innkjøpskontor i Vadsø av samme grunn som jeg tidligere har nevnt. Det gjelder Haukeland sykehus, det gjelder sykehusene i Østfold, og det gjelder Agder-sykehusene. Høringsuttalelsene fra Helse Øst har følgende ordlyd: «1.	Styret anser forslaget om å etablere en nasjonal innkjøpssentral for helseforetakene i Vadsø som uhensiktsmessig vurdert ut fra en innkjøpsfaglig økonomisk synsvinkel. 2.	Helse Øst vil foretrekke å organisere innkjøpsvirksomheten etter føring som er gitt i Ot.prp. 66 og i Sosial- og helsedepartementets rapport «Sykehusreformen noen eierperspektiver». Det vil si innkjøpsvirksomheten organiseres som regionale nettverk med koordinering mellom helseregionene. 3.	Helse Øst ser følgelig behov for en utvidet supplerende utredning som kan klargjøre hvorledes innkjøpsvirksomheten i Helse Øst konkret skal legges opp for best mulig å tjene helseforetakenes økonomi og funksjon. 4.	Styret gir adm. direktør fullmakt til å informere den endelige høringsuttalelsen basert på styrets innspill og vurderinger i saksutredningen.» Det foreligger nå også høringsuttalelser både fra Helse Sør, Helse Vest og Helse Nord som alle er imot at det etableres en innkjøpssentral i Vadsø. Jeg ber helseministeren nøye vurdere de innspillene som har kommet fra de nevnte helseforetak, og jeg vil sterkt fraråde at helseministeren går inn på et forslag om å etablere et sentralt innkjøpskontor i Vadsø. De regionale foretakene bør videreutvikle og utbygge sin innkjøpstjeneste ut fra de ordninger som i dag praktiseres, og for bedring av disse ordningene både når det gjelder kvalitet og pris. Statlig faglig god sykehusdrift er et overordnet mål med sykehusreformen, og den må ikke forkludres og svekkes ved at man tar distriktspolitiske hensyn, som det tydeligvis er lagt opp til fra Finnmark fylke i denne saken. Jeg mener også det strider mot foretaksreformen om eier nå blander seg inn i foretaksstyrenes disposisjoner. Det er sterkt i strid med hele prinsippet om foretaksmodellen som Odelstinget tidligere har vedtatt. Også departementet og helseministeren må føle seg bundet av odelstingsproposisjonens innhold og det vedtak som Odelstinget i sin tid gjorde.",Fremskrittspartiet,2002-02-21
1,"La meg først imøtegå Presidentskapets «rette vedkommende» om forsvarsministeren. Rett nok refererer eg til utanriksministeren sitt møte i Moskva, men eg har sjølv bede om å få forsvarsministeren til å svara på spørsmålet, og eg synest det er ein relevant minister som svarar. Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til forsvarsministeren: «Russland sin utanriksminister varslar drøftingar med Noreg om Globus II-radaren i Vardø. På spørsmål frå SV har den tidlegare regjeringa hevda at radaren er under norsk kontroll og ikkje i strid med ABM-avtalen. Samstundes kjenner me til at USA har brukt 1 mrd. kroner på radaren i Vardø og har planar om eit nasjonalt rakettforsvar (NMD) til meir enn 100 mrd. kroner. Kan det vera aktuelt å demontere radaren og senda den tilbake til USA, eventuelt kan det klargjerast kvifor radaren må stå like ved grensa til Russland?»",Sosialistisk Venstreparti,2000-05-24
1,"SV støtter også en del av innstillingen her, og vi tror at en lovfesting av et kommunalt råd for funksjonshemmede er nødvendig. Men det som blir det viktigste, er jo at man hører på de rådene man får, og at man har raushet nok til å følge opp med økonomiske midler til den nødvendige tilretteleggingen, også når det koster penger som det ikke går an å øremerke spesielt til noen grupper. For dette dreier seg om å legge til rette samfunnet slik at alle kan ha den samme tilgjengeligheten på de samme stedene. Og det som fungerer for funksjonshemmede, fungerer svært godt også for alle andre. Men veldig mye er bygd, og det betyr at man må gå inn i de byggene som er der, man må gå inn i forhold til de transportsystemene som er der, man må gå inn i forhold til de boligtilbudene som er der, og være villig til å gi ordninger som gjør at de rådene som vi forhåpentligvis nå skal opprette, ikke bare blir en ny høringsinstans som igjen blir sittende og har sagt fra, men ikke er blitt hørt. Det er svært viktig. Jeg tror at noe av det som sliter på politikken om dagen, er at man ikke ser ut til å greie å løse problemer for folk, og det tror jeg man må gjøre i langt større grad enn det en gjør i dag, og spesielt for funksjonshemmede. For det er uakseptert blant befolkningen ellers at vi ikke greier å legge til rette for dem. Jeg har et ganske ferskt eksempel fra mitt eget fylke, en kommune der man har bygd et nytt helsesenter der det viser seg at heisen er slik at hvis en kjører opp i en etasje og ruller litt fort ut med rullestolen, så kan en risikere å rulle ned trappa. Eller hvis en er litt uheldig og ikke kommer fort nok ut av heisen, så kan en bli stygt og farlig klemt i døra, for den går fort igjen. Og det forteller jo at sjøl i bygg som er aldeles nye, kan dette være dårlig. Jeg hadde den gleden før jeg kom inn på Stortinget å være student ved Høgskolen i Lillehammer, som da var et flunkende nytt bygg som var bygd til Olympiaden på Lillehammer. Der var det også funksjonshemmede medstudenter, og vi måtte bære rullestolene opp i de nye auditoriene for at de i det hele tatt skulle få plass og få et bord å skrive på. Så sånn fungerer det altså helt fram til i dag, og sånn kan det ikke fortsette å være. SV tror at det å få kommunale råd for funksjonshemmede kan være med på å få satt fokus på dette på en bedre måte enn det vi har fått i dag. Men jeg vil igjen gjenta at vi er nødt til å ha raushet nok når vi skal sørge for at de rådene de gir oss, blir virkeliggjort. Og kanskje vi skulle ha et lite funksjonshemmedes råd i Stortinget også, for heller ikke stortingssalen eller stortingsbygningen er tilstrekkelig tilrettelagt for folk med funksjonshemninger. Og jeg synes kanskje at vi i moderniseringens navn burde ta mål av oss til å gi samme tilgjengelighet for funksjonshemmede til å f.eks. bekle et verv som stortingsrepresentant som vi gir til andre.",Sosialistisk Venstreparti,2001-06-12
0,"Jeg takker utenriksministeren for svaret, men jeg er ikke sikker på om noen av oss egentlig ble noe særlig klokere. Vi står overfor utfordringer som selvfølgelig ikke kan løses i denne sal. Man kan peke på hverandre og si at utfordringene skal løses i parlamentet, at man ikke vil blande seg inn, og at regjeringer skal holde på med sitt, men det er ikke slik parlamenter er organisert. Det er ikke noe forum hvor man kan diskutere den type avtaler internt, verken det norske parlamentet eller de andre parlamentene. Egentlig står regjeringen i de ulike landene med all makten alene. Man kan selvfølgelig peke på parlamentene og si at de må organisere seg selv. Det er sikkert i henhold til reglement, regelverk og lover, men faktum er at man ikke får deltatt, ikke får bidratt og ikke får organisert seg på en effektiv måte. Det er kanskje prisen man må betale. Når det gjelder problemet i en bredere sammenheng, sa utenriksministeren at det kommer andre anledninger til å diskutere det, eventuelt senere i debatten. Da kan man kanskje fokusere mer på det: Dersom man nå får en konferanse i Europa, basert på VEU, slik det foreslås, med 27 EU-land og en rekke observatørland, har jo verden gått videre siden 1954. Verden har blitt mer global, man har fått andre områder som har – jeg vil si – nesten større innflytelse på verdens utvikling, den globale utviklingen, enn utenrikspolitikk og forsvarspolitikk, ikke minst forsvarspolitikk. Vi har hatt forhold som finanskrisen, da hele den finansielle struktur over hele verden holdt på å bryte sammen. Da var vi i en situasjon hvor regjeringen kunne ha samtaler med regjeringer i øvrige land, i samarbeidsland – og det var bra – mens vi parlamentarikere satt uten noe slags forum hvor vi kunne diskutere løsninger. Tilfeldigvis hadde vi kontakt med parlamentarikere rundt om, som hadde ulike tiltak for å komme seg ut av finanskrisen. Noen valgte skattelettelser, noen valgte mer direkte løsninger – assistanse til industri osv. – for å få blodomløpet i økonomien i gang. Slik kontakt er interessant og nyttig, tror jeg, også på det området. Som jeg nevnte, er ikke minst energiformer nå absolutt en internasjonal vare, og man har mange ulike løsninger. Parlamentene sitter hver for seg og diskuterer – rimelig alene. Der er Norge en supermakt, så det hadde vært nyttig hvis man hadde hatt et forum som vekselvis kunne danne ulike konfigurasjoner, og hvor man kunne drøfte problemstillinger. Integrering er en annen ting, og man kan sikkert finne mange andre områder der landene er helt avhengige av hverandre. Vi kan lære av hverandres løsninger – gode og dårlige erfaringer. Det er en skjevhet i politikken når dette bare kan foregå på regjeringsnivå, mens vi parlamentarikere ikke har mulighet til å diskutere den type problemstillinger fordi regjeringen sier at dette må dere ordne opp i selv. Det er faktisk ikke helt på den måten det burde være.",Fremskrittspartiet,2011-02-15
0,"Jeg er stolt av å tilhøre et parti som tar de utfordringene vi har i samfunnet, på alvor. Derfor er Fremskrittspartiet et parti som i denne salen i de fleste saker fremmer helt konkrete forslag om hva vi skal gjøre for å komme med utbedringer i samfunnet som jeg dessverre registrerer at regjeringspartiene gjør lite med. Når det vises til samarbeid mellom Fremskrittspartiet og Høyre, er vårt utgangspunkt at vi går til valg på Fremskrittspartiets partiprogram, som skal vedtas på vårt landsmøte i mai neste år. Så får velgerne si sitt om hvilke partier velgerne har lyst til å gi tilslutning til. Så får man, etter å ha fått valgresultatet, se om man eventuelt skal gå i regjeringsdrøftinger, og i så fall se hva resultatet blir av det - på akkurat samme måte som partiet som Sandal representerer, gjorde med dagens koalisjonspartnere. Etter valget gikk man inn i forhandlinger med det styrkeforholdet man hadde, og kom ut med et resultat og en erklæring. Fremskrittspartiet driver også en absolutt økonomisk fornuftig og ansvarlig politikk. Vi har således ikke noe problem med å snakke med partier som har lyst til å snakke med oss.",Fremskrittspartiet,2008-06-20
0,"God næringspolitikk er god distriktspolitikk. Derfor ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bl.a. å satse på reiseliv – ja, Fremskrittspartiet ønsker å satse så mye at det virkelig monner. Det å markedsføre Norge som et interessant og givende land å besøke, tross finansuro og krise, er kjempeviktig. Til tross for denne uroen er det fortsatt mange som har mye penger til denne type gjøremål. Det er da viktig at reklamen når fram, og at den er riktig, for det er viktig at de som først besøker Norge, kommer igjen fordi de er fornøyde, samt at de forteller sine hvor bra det var. Store deler av reiselivet – alt inkludert – sliter i dag. Antallet overnattinger øker ikke lenger, og mange merker en nedgang. Det samme gjelder for bespisning og andre kjøp. Mange firmaer, selv om det heldigvis er noen unntak, har f.eks. en rimeligere julebordsfeiring i år enn tidligere. En del hoteller varsler at de har stengt i julen. For å bedre mulighetene for reiselivet er det en rekke ting vi kan gjøre, og Fremskrittspartiet har i hvert fall en del av disse hjelpemidlene. Fremskrittspartiet ønsker å redusere skatter og avgifter. Vi vil se på arbeidsmiljøloven, bruke mer penger på samferdsel, se på alkoholloven, m.m. I år vil den såkalte harryhandelen være på ca. 7,6 milliarder kr og tilsvare et tap på ca. 9 000 arbeidsplasser. Noen av disse arbeidsplassene er også innenfor denne næringen. Vi må få nordmenn til også å bruke sitt eget land til å feriere i, i stedet for å reise til utlandet. Fremskrittspartiet vil i sitt budsjett øke støtten betraktelig til Svalbard Reiseliv AS, som kan tilby opplevelser i Norge som er helt unike. Det samme gjelder andre opplevelser rundt om i Norge. Vi har så mye å tilby, men det må legges til rette for dette. Alt kan ikke vedtas, men vi politikere må gi den enkelte frihet til å utvikle seg og sin bedrift. Så ønsker jeg å si en del om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk og budsjett. Det er vel på dette området Fremskrittspartiets politikk skiller seg mye fra de andre etablerte partienes politikk. Mens de andre tror på lover, reguleringer, overføringer etc., har Fremskrittspartiet mer tro på frihet. Gjennom de siste 50 årene har Norge som samfunn forandret seg mye, fra et typisk Landbruks-Norge til det samfunnet vi har i dag, med et rikt utvalg av muligheter. Måten vi regulerer denne næringen på, er tilnærmet slik det var tidligere, på tross av skiftende regjeringer – både borgerlige og sosialistiske. Antallet gårdsbruk har blitt redusert hvert år, og stadig flere slukker lyset og reiser. Jorda selges eller forpaktes til naboen – hvis det da er noen nabo. Det strides om hvorvidt tallene er riktige, men uansett: Så få både heltids- og deltidsbønder som det er i dag, har det aldri vært. Det dyrkede arealet er tilnærmet det samme, kanskje noe mindre, men det produseres like mye. Dette skyldes større og bedre redskaper, bedre sprøyte- og gjødselprogram og bedre såvarer bl.a. En våronn som tidligere kanskje tok tre uker, blir i dag gjort på maks en uke, hvis været holder. Det samme gjelder for innhøstingen. Jeg tror at alle partier har et oppriktig ønske om å bevare det norske landbruket – dette av flere årsaker, f.eks. matvareberedskap, sysselsetting, det å opprettholde en naturlig fordeling mellom by og land, bevare kulturlandskapet, en naturlig befolkningsfordeling, m.m. Men – og det er et stort men – veien dit er forskjellig; Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er forskjellig fra de andres. Mens det i 1989 var 99 000 landbruksbedrifter, er det i dag ca. 46 000. Det har altså vært en halvering på 20 år. Det sies at nedgangen har blitt mindre – ja, det skulle bare mangle, når det stadig blir færre som kan slutte! Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative statsbudsjett å redusere overføringene til landbruket ganske så betraktelig, og blir kritisert for dette. Men vi ønsker å gi så mye mer tilbake. Vi gir f.eks. mye tilbake i form av såkalte omstillingsmidler, slik at de som ønsker å drive med noe annet enn vanlig matvareproduksjon i enten hel eller delt stilling, skal få mulighet til det. Dette er én ting, men det er også en rekke andre ting. Det viktigste er kanskje ordet «frihet» – frihet til å disponere over sin egen eiendom, frihet til å velge hvordan man ønsker å drive denne, og frihet til å bestemme hvem som skal bo der, og hvor man skal bo. Rundt om i Norge er det en masse dyktige bønder, les: selvstendig næringsdrivende, som ser muligheten til å drive gården på en litt annen måte. De vil kanskje fradele en eller flere tomter til boligformål eller næringsformål, kanskje vil de legge ut et lite hyttefelt eller kanskje lage en golfbane. Svaret er ofte nei eller en redusert tillatelse. Denne reduserte tillatelsen, f.eks. en søknad på sju hyttetomter redusert til fem, gjør at det ikke blir økonomi i dette. Alle taper: bonden, den som ønsker å kjøpe tomta, snekkeren, de som selger materialer, nærbutikken, bensinstasjonen som hadde fått nye kunder, osv., og ikke minst dreper man tiltakslysten. Mange unge bønder, eller de som har lyst til å være det, har en annen livsstil enn tidligere. De ønsker frihet og en mer vanlig arbeidsbelastning. Derfor går noen sammen og ønsker samdrift. Dette er heller ikke lett med dagens system. Jeg tror at bl.a. dette er veien å gå for å opprettholde landbruket. Med samdrift får de en mer regulert, vanlig arbeidstid, er en del av et fagmiljø og kan fordele utgiftene og investeringene bedre, og dermed får de bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet vil også redusere skatter og avgifter betraktelig, noe som vil bidra til å bedre økonomien i næringen. Som tidligere nevnt harryhandler vi for nærmere 8 milliarder kr i år, vesentlig i Sverige. Mye av disse pengene går til matvarer – matvarer som er like bra, like sunne og like gode i Norge, men bl.a. på grunn av skatter og avgifter vesentlig dyrere i Norge. Det sier seg selv at relativt mange av de 9 000 tapte arbeidsplassene kunne vært beholdt i landbruket. Rundt om i Distrikts-Norge står mange gårdsbruk, dvs. hus, tomme. Jorden er bortforpaktet, men ellers ingen aktivitet. Dette skyldes mange ting, men jeg tror at den største årsaken er makspris. Det vil si at kjøper og selger som er blitt enige om en pris ikke får denne godkjent av politikerne, fordi de mener at den er for høy og ikke tilsvarer den avkastningen gården kan gi med vanlig, ordinær landbruksproduksjon. Fremskrittspartiet har den største forståelse for at eierne av en gård som de, deres foreldre og kanskje flere generasjoner har bygd opp, ikke ønsker å gi bort gården til en lav pris. Da velger mange heller å beholde den, og et forfall starter, dessverre. Denne maksprisen resulterer også i en svært forsiktig bruk av midler til vedlikehold mens de driver gården. Når man vet at man får en maks godkjent pris for gården, sier det seg selv at da investerer man ikke mer enn det som er nødvendig. Dette er svært synd, da det er med på å forringe kvaliteten på gården, og man får et distrikt preget av motløshet. Dette gir også ringvirkninger til det andre temaet jeg snakket om tidligere, nemlig reiseliv. Våre fine, stolte bygder med sine gårdsbruk er ikke noe å vise fram for våre turister hvis forfallet får fortsette. Fremskrittspartiet er også bondens beste venn når det gjelder rovdyr. Ikke noe annet parti har en så klar rovdyrpolitikk. I mitt distrikt, Hedmark, har vi de siste 30 årene hatt en sterkt økende rovdyrstamme, spesielt ulv. Dette har gjort at de som har drevet med bufe, enten som hel- eller deltidsstilling, har sluttet eller redusert driften. Skiftende regjeringer har trodd at rovdyr og bufe kan leve sammen, og har betalt seg ut av situasjonen, men dette kan ikke gå lenger. De få som fortsatt driver, blir bare færre og færre. Kulturlandskapet gror igjen, og det blir enda mindre igjen av våre fine distrikter, og enda mindre spennende og interessant for våre turister. Ja, Fremskrittspartiet vil gi mindre økonomisk støtte til landbruket, da vi har tro på en helt annen måte å drive landbruk på. Fremskrittspartiet vil stanse reduksjonen av både antall gårdsbruk og antall gårdbrukere. Vi vil foreslå å oppheve personlig bo- og driveplikt, oppheve prisreguleringer, ikke minst gi friheten tilbake til bonden og mye annet. Hvis noen ønsker å gjøre om sin eiendom til et AS, vil Fremskrittspartiet se positivt på dette. Skal distriktene overleve, må man se på andre ordninger enn dem som brukes i dag. Disse har vist seg å ha gått ut på dato. Landbruket og distriktene trenger yngre folk. Det får man ikke med de lover og reguleringer som finnes i dag.",Fremskrittspartiet,2009-12-14
1,"Eg burde kanskje ikkje ta ordet i ei sak der vi for ein gongs skyld var veldig einige i komiteen i forhold til kva som har med fiskeriforvalting å gjere, men det har kome ein del negative reaksjonar på komiteen si innstilling, så eg gjer det likevel. For SV er utgangspunktet i fiskeriforvaltinga, som i all anna forvalting, at forvaltinga skal vere berekraftig. Dette legg også komiteen vekt på, i det at vi tek utgangspunkt i at sjøpattedyr er ein del av havet sitt økosystem, som ordføraren for saka peika på, og i det at vi legg vekt på at overskottet av ressursen må utnyttast. Statsråden skriv i sitt brev til komiteen at ein ikkje kan påvise at kystselbestanden, som har vore i vekst, utgjer nokon trussel mot det biologiske mangfaldet. Statsråden skriv også at forskarane har peika på at bestanden kan tole ein vesentleg større kvote. Eg må innrømme at dette er ein form for argumentasjon som eg har veldig stor sans for. For når vi bestemmer oss for at naturressursane skal vere grunnlaget for vårt liv, pliktar vi også å forvalte denne ressursen på bakgrunn av nettopp denne kunnskapen – ikkje kjensler og ikkje ideologi, men kunnskap. Ikkje alle delar av forvaltinga ber preg av å vere basert på kunnskap, dessverre, men eg skal la det liggje no. Eg vil i staden leggje vekt på at fiskeriforvaltinga er eit område der vi treng meir kunnskap og meir forsking. Vi som sit i denne salen, treng stadig eit betre vedtaksgrunnlag. Men SV går ikkje inn for auka fangst av kystsel, for vi trur at det er ei for enkel løysing på den største utfordringa som denne næringa står overfor for tida, nemleg ressurssituasjonen for fleire av dei viktigaste artane våre. Dette er ikkje løysinga på det problemet. Vi har andre løysingar på det. Selen er ikkje skurken i fiskeriforvaltinga. Han er ein del av havet sitt økosystem, og vi må behandle han som det. For oss er altså utgangspunktet at det er vitskapen som kan gi oss svar. Det er det som er grunnlaget for våre standpunkt – ikkje kjensler. Faktum er at bestanden av kystsel er så robust at han toler eit større uttak, og då går vi for det. Eg ser fram til at statsråden kjem tilbake til Stortinget med denne saka. Eg håpar statsråden også kan leggje vekt på å vurdere og sjå på kva slags tiltak ein kan setje i verk i forhold til denne næringa som betrar lønsemda, og som ikkje berre handlar om direkte økonomiske verkemiddel, men, som Kristiansen var inne på, om forholdet til tredje ledd og vidareforedling.",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-16
1,"Jeg forstår ikke helt at det var et svar på det jeg spurte om. Er det ikke sånn at sjøl om man har en grunnløs søknad, kan man oppfylle disse formkravene, og man kan allikevel levere inn en omgjøringsbegjæring? Det er veldig vanskelig å forstå hvordan dette kravet skal føre til det som jeg forstår er Fremskrittspartiets ønske, å begrense antall innvandrere, eller antall søknader. Det er fullt mulig å lage grunnløse søknader som fyller et formkrav.",Sosialistisk Venstreparti,2014-02-25
0,Jeg tillater meg å foreslå Per Ove Width.,Fremskrittspartiet,1999-01-12
1,"Det er mulig representanten Woldseth ikke var til stede under første delen av mitt innlegg der jeg nettopp snakket om kilder og fakta. Jeg sa at det foreligger mye faktakunnskap. Riktignok refererte jeg til Fekjær som den største fagmannen på området i Norge, men jeg refererte også til diverse internasjonale undersøkelser, til Norsk Tipping, som har gjort undersøkelser, til vurderinger fra de humanitære organisasjonene og til flere behandlinger av denne saken her i Stortinget tidligere. Det er klart at vi kan mye om denne saken, og det foreligger mye faktakunnskap. Men det er jo kjent politisk taktikk å si at fordi vi ikke vet nok, eller ikke kan nok, skyver vi det foran oss, og så mener vi noe om det senere, særlig hvis det er ubehagelig å mene noe i øyeblikket. Og det kan jeg forstå at noen har behov for i denne saken. Det blir som å si: Vi kan ikke gjøre noe med alkoholikere i Norge fordi vi ikke vet akkurat hvor mange det er. Vi vil aldri få vite hvor mange spilleavhengige det fins i Norge. Noe av problemet med spilleavhengighet er at det er et ekstremt skjult problem. Hvis en drikker alkohol, blir en i hvert fall full, og vanligvis synlig beruset. Når en spiller et spill, blir en ikke svart, ikke møkkete, en blir blakk, og det gjøres i det skjulte. Dette er kanskje en av de mest fornedrende former for avhengighet som noen lider av – og så med de konsekvensene som en ser. Det er ikke slik at det ikke fins kunnskap, men jeg sa også: Vi tar gjerne mot mer kunnskap. Vi vil også bidra til at vi skal kunne mer. Derfor har komiteen i sine merknader bedt om mer forskning. I dette legger jeg kvalifisert forskning. Men at vi ikke har kunnskap, det er ikke sant.",Sosialistisk Venstreparti,2002-05-14
1,"Som sagt vil jeg raskt ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre det signalet. Jeg vil nok tro at en del av de sakene der frivillige organisasjoner opplever at det ikke har vært et ønske om at de skulle bidra med fosterhjem, er knyttet til fosterhjemsplasseringer, som igjen er knyttet til institusjoner som vi i noen tilfeller skal ha mindre av. Men når det gjelder ordinære fosterhjemsplasseringer, mener jeg at vi har god bruk for de frivilliges innsats, på samme måte som vi har og vil fortsette å ha det når det gjelder institusjonsbarnevernet, selv om det i størrelse og omfang vil være noe mindre i framtiden enn det tradisjonelt har vært. Jeg er åpen for en dialog med de frivillige organisasjonene om hvordan de kan bidra, og kommer også til å legge vekt på overfor direktoratet at jeg forventer det samme fra etaten.",Sosialistisk Venstreparti,2010-05-05
0,"Jeg blir matt av å høre på skrytet til de rød-grønne. De er fornøyd med det ene, og de er fornøyd med det andre. Ja, de har økt bevilgningene hit og dit. De skryter altså av alt. Men hva har de å skryte av? Er det etterslepet på kjernesaken deres, jernbanen, som de skryter av, som har økt fra 90 milliarder kr til 140 milliarder kr? Hvis man bruker den samme prosentberegningen: Er det etterslepet på stamveiene, som har økt fra 230 milliarder kr til 300 milliarder? Eller kanskje det er etterslepet på de øvrige riksveiene, som har økt med 1 milliard i året mens de har sittet med makten? De burde ikke være fornøyd med noe som helst, og de burde slutte å stå her og skryte. Det de burde gjøre, var å bøye sitt hode i skam for at de ikke har løst de oppgavene som det norske folk trenger. Men det gjør de ikke. De står her og skryter. Det provoserer meg kraftig at representanten Torgeir Micaelsen kommer opp på talerstolen og skal belære Fremskrittspartiet om hvordan samferdselsoppgavene skal løses! Det er en direkte provokasjon. Hvis den samme representanten hadde kommet opp hit og belært Fremskrittspartiet om hvordan man skulle øke etterslepet mest mulig, skulle jeg ha sittet stille nede i salen og hørt nøye etter, for det er noe de kan. Men når de kommer og belærer oss om hvordan vi skal løse samferdselsoppgavene, som de selv ikke er i stand til å løse, glir klaffene ned over ørene mine. Jeg tror heller de samme personene burde spørre: Hvordan har vi kommet hit vi er? Hvorfor øker etterslepet? Men det er det ikke spørsmål om. Så snakkes det om sutring, og de prøver å latterliggjøre enkelte. Oppebøen Hansen var oppe her og hadde et veldig godt innlegg. Han klaget på veistandarden i Telemark og Vestfold og var redd for å komme inn i sutreklubben. Han har helt rett. Problemet er jo at disse problemene finnes over hele landet, og at de er økende. I Bodø kommune, i Bodø by, med 46 000 innbyggere, er brua, den eneste innfartsåren inn dit, i ferd med å ramle sammen. Den har faktisk falt en halv meter på hver side. Festene er avslitt. Og hva gjør Regjeringen? Jo, de legger ei flytebru på siden. Hvordan er de kommet hit? Hvorfor starter de ikke med å legge til rette for å få en løsning på problemet – å bygge ny bru? Men nei, stillheten har senket seg i departementet – og i denne salen. Jeg hører ikke noe om at noen skal komme opp og løse problemene. Den dagen den brua ramler ned, er det 46 000 innbyggere som må begynne å ta fly når de skal på arbeid, eller ta hurtigruta eller en annen båt, for det er ikke veier inn til Bodø by. Her bør noen ta seg selv i nakkeskinnet og gjøre det de skal gjøre.",Fremskrittspartiet,2008-12-11
1,"La meg først gå litt igjennom hva som er situasjonen når det gjelder kommuneøkonomien. Kommunesektoren har jo hatt en historisk inntektsvekst i de siste årene. I perioden 2005-2008 er realveksten i kommunesektorens inntekter anslått til om lag 21 milliarder kr. Av dette utgjør realveksten i kommunesektorens frie inntekter om lag 10 milliarder kr. Budsjettopplegget for kommunesektoren i 2008 innebærer en realvekst i de samlede inntektene på 6,2 milliarder kr. De frie inntektene styrkes med 1,5 milliarder kr. I tillegg kommer knapt 0,5 milliarder kr i avlastning av frie inntekter som følge av at staten finansierer en større del av kommunenes utgifter til ressurskrevende tjenester gjennom øremerkede refusjoner. Inntektsveksten er på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett for 2007. I spørsmålet refereres det til at kommunenes frie inntekter går ned både i 2007 og i 2008 i forhold til året før. Dette må ses i sammenheng med at inntektsveksten i 2006 og i 2007 ble langt høyere enn anslått da kommunerammene for 2007 og 2008 ble fastsatt. Dette skyldes i hovedsak uventet høy skatteinngang spesielt i 2006, men også i 2007. Kommunesektoren bør ikke bruke slike ekstrainntekter til varige driftsutgifter. Det har også vært kommunisert til kommunesektoren. Skole er ett av Regjeringens satsingsområder. Regjeringen har bl.a. som mål at det skal ansettes flere lærere i skolen. Tall fra Statistisk sentralbyrå for tredje kvartal 2007 viser en betydelig økning av ressursinnsatsen innenfor skolen. Dette viser at kommunene følger opp signaler fra sentralt hold og prioriterer viktige velferdstjenester for innbyggerne. Det er imidlertid bekymringsfullt at Kunnskapsdepartementet har mottatt signaler om brudd på elevenes rettigheter i enkelte kommuner ved at elevene ikke får det timetallet de har krav på. Kunnskapsdepartementet vil derfor vurdere tiltak for å sikre at elevene får den undervisningen de har krav på, i samsvar med opplæringsloven og fag- og timefordelingen i læreplanen. Kunnskapsdepartementet vil også følge nøye med på utviklingen i ressursbruken i grunnopplæringen. Regjeringen har gjennom styrkingen av kommuneøkonomien lagt et grunnlag for at kommunene kan styrke tjenestetilbudet. Det vil likevel være nødvendig for kommunene å prioritere, og behovene for økt innsats kan være ulike mellom kommunene. For å legge til rette for et best mulig tjenestetilbud må kommunesektoren også sørge for en effektiv drift, en god ledelse, en god økonomistyring og en god arbeidsgiverpolitikk. Dersom kommunene effektiviserer med 0,5 pst. eller reduserer sykefraværet med ett prosentpoeng, kan det frigjøres henholdsvis om lag 1,4 og 1,5 milliarder kr. I tillegg vil jeg peke på at flere kommuner kan øke sine inntekter ved å innføre eiendomsskatt. Jeg har tillit til at kommunene i utgangspunktet er i stand til å møte de utfordringene de står overfor, og at de kan utvikle et godt tjenestetilbud. Regjeringens budsjettopplegg for 2008 legger forholdene til rette for dette. Jeg mener det er nødvendig å ha en debatt på litt lengre sikt om på hvilken måte en skal sikre ressurser til noe av det som er det viktigste for Norges framtid, nemlig hva slags innsats vi har i skolen. Vi har for mange eksempler på at kommuner nå strammer inn på skolesektoren - ikke ansetter nye lærere - eller kutter i lærerstillinger. Det er til stor bekymring. Vi har ikke i dag virkemidler i tråd med Soria Moria-erklæringen som legger grunnlaget for sterkere statlig styring for å sikre ressurser til kommunesektoren enn det jeg har vært inne på i dette svaret. Men jeg mener, på vegne av SV og på vegne av alle som er opptatt av skolesektoren, at det er en nødvendig debatt å ta videre framover. Hvis vi ser at innsatsen i skolene ikke holder tritt med økningen i kommuneøkonomien, må vi se på om det er andre måter man kan sikre at ressursene kommer skolene til gode på.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-13
0,"Jeg vil også si at interpellanten tar opp et viktig tema i interpellasjonen sin. Jeg var litt usikker på om interpellasjonen skulle ha et ensidig miljøfokus, eller om man også skulle ha et næringslivsperspektiv og et industrielt perspektiv på dette. Jeg synes nok kanskje at interpellanten kunne hatt et større fokus på det næringsmessige og det industrielle, men det er klart at interpellanten også har kommet med en del gode poenger i sitt innlegg. Jeg tror vi alle kan si at dette med miljøteknologi er fremtidsrettet, og at norsk industri vil bygge mye av sin fremtid på miljøteknologien. Det vil bidra til arbeidsplasser, og det vil bidra til verdiskaping. Norsk industri går rimelig godt om dagen, og det er nettopp også fordi svært mange av de store lokomotivene i norsk industri satser på miljøteknologi som et viktig element i de produktene og tjenestene de utvikler og produserer. Miljøteknologi er blitt et fortrinn for mange bedrifter, og det er også noe som viser seg på bunnlinjen, ved at det gir en god inntjening. Interpellanten har jo også vist til en rekke av disse bedriftene. Den siste er børskometen REC, som kanskje er det heteste navnet nå om dagen. Felles for alle disse bedriftene er nettopp at de tar i bruk ny teknologi. De er tidlig ute og utvikler ny teknologi, og ikke minst kobler de altså ny teknologi og marked. Vi må ikke glemme markedet her, for det er markedet som i stor grad utvikler og etterspør den nye teknologien og gjerne også miljøvennlig teknologi. Det er altså teknologien som blir fortrinnet, men man leverer noe som markedet etterspør. Det gjelder også bedrifter som Norsk Hydro, Statoil og Statkraft, altså bedrifter som har et sterkt miljøfokus i det arbeidet de driver med, selv om dette er bedrifter som SV ellers ser på som miljøfiender. Det er bedrifter som er høyt utviklet innen miljøteknologi, og som satser veldig kraftig på dette. Jeg tror også at bedriftene har merket seg at det er positivt å profilere seg som en bedrift som ivaretar miljøet. Det er noe som svarer seg på markedet, som gir et godt renommé på markedet, og som gjør at også vi som forbrukere eller som innkjøpere i bedrifter velger produktet fremfor noe annet, fordi vi har inntrykk av at produktet ivaretar miljøet i tillegg til at det ivaretar den funksjonen som vi er ute etter, på en god måte. Derfor er mitt poeng at markedet også bidrar til å ivareta miljøet. Markedet er ikke noe miljøfiendtlig udyr, som SV ofte prøver å fokusere på. Det er markedet som etterspør teknologien, som gjør at bedriftene fokuserer på det, og som gjør at inntjening og arbeidsplasser sikres. Det viser seg at bedriftene frivillig satser på miljøteknologi, fordi det lønner seg for bedriften. Det gir godt salg, det gir god inntjening, og det sikrer også bedriftens fremtid. Vi som offentlige myndigheter kan også bidra, men det vil først og fremst være gjennom forskningsprogrammer som har et teknologifokus og ikke bare et miljøfokus. Norge har også flere ledende forskningsinstitusjoner innenfor dette feltet. I det området hvor jeg kommer fra, er Institutt for energiteknikk på Kjeller, som er et av verdens ledende miljøer. Vi må sikre god og forutsigbar finansiering av slike institutter. Vi må også være forsiktige med å påføre norsk næringsliv og norske forbrukere særskilte miljøavgifter. Jeg tror ikke at det er det som vil drive miljøteknologien fremover. Det vil heller hindre norsk næringsliv i å utvikle seg.",Fremskrittspartiet,2006-05-29
1,"Det var mye energi og kanskje litt mindre substans det gikk i, fra skipperen på Sunnmøre og ned til osloskolen. Substansen var bl.a. Oslopakke 3, og jeg skal komme litt tilbake til det. Men først til dette med prostitusjon. Nå er ikke det omtalt så veldig mye i meldingen og innstillingen. Men jeg registrerer at Venstre ikke vil være med på å kriminalisere horekunder. Erfaringene fra Sverige er ganske entydige, at dette er et virkemiddel for bl.a. å bekjempe og redusere slik kriminalitet. Det er ikke tvil om at kriminalisering av horekundene har vært med på å redusere omfanget av prostitusjon. Det går ikke an å dekke seg bak å si at dette vil bety at prostitusjonen går under jorda. Dette er totalt sett et godt virkemiddel, så jeg hadde inderlig håpet at de skulle være med på det. Men så til Oslopakke 3. Det er faktisk skapt en tvil om hvorvidt staten vil være med og finansiere disse tolv milliardene som ligger i Oslopakke 3 i dette 20-årsperspektivet. Jeg regner med at Venstre ikke er i tvil om dette, og at staten vil være med og finansiere sin andel.",Sosialistisk Venstreparti,2008-03-13
0,"Jeg vil slutte meg til her og takke for redegjørelser, som var gode oppsummeringer av det som har vært fokus og debatt siden 22. juli. Jeg vil også slutte meg til det som justisministeren sier, at fokuset aldri må bli annerledes når det gjelder ansvar. Det er én person som alene har ansvaret for det som skjedde 22. juli, og det er den tiltalte. Jeg vil også, i likhet med justisministeren, takke alle som har bistått og vært involvert på alle mulige måter rundt hendelsen 22. juli. Jeg er sikker på at alle innenfor offentlige etater og institusjoner, og den sivile delen, har gjort sitt aller, aller beste i kjølvannet av denne hendelsen. Jeg er veldig glad for at vi har fått disse redegjørelsene, glad for at disse redegjørelsene vil føre til at vi får en prosess i Stortinget parallelt med 22. juli-kommisjonen. Som både forsvarsministeren og justisministeren er inne på, kommer det flere meldinger og handlingsplaner innenfor disse områdene også i forkant av 22. juli-kommisjonens konklusjoner. Jeg tar fatt i det som justisministeren er inne på: Trusselnivået er akkurat det samme i dag som det var før 22. juli. Kanskje kan det også være ytterligere økt som et resultat av 22. juli. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet å ha fokus på noen områder som vi raskt kan gjøre noe med, og som det stilles tvil ved. Jeg registrerer at justisministeren er innom de aller fleste områdene, og jeg mener at dette er områder som vi kan ta fatt i ganske raskt. Det gjelder ikke minst bistandsinstruksen. Vi hører av loggtallene og tidspunktene fra forsvarsministeren at det tok tre og en halv time før den første bistandsanmodningen kom, og det tok åtte og en halv time før den tredje bistandsanmodningen kom. Det er klart at det gjør noe med responstiden vår når vi har den type loggføring av tid, og det ikke skjer raskt nok. Jeg er også opptatt av «skyting pågår» – som ikke er en instruks, det er helt riktig – fordi det er blitt sådd tvil om hvorvidt denne gjaldt 22. juli. Fremskrittspartiet har fått svar fra justisministeren på et skriftlig spørsmål, om at den var gjeldende, og da er det klart at det er viktig å få svar på hvorfor den ikke ble gjeldende. Selv om det kom vekslende meldinger om antall gjerningsmenn, så vi for 14 dager siden at det ble konkludert med at man nesten hele tiden hadde visst at det handlet om én gjerningsmann. Jeg er også veldig opptatt av kommandolinjene mellom Forsvaret og politiet. Når man ikke greier å fange opp og reagere raskere enn det man har sett i dette tilfellet, må vi gå igjennom denne bistandsordningen og se på hvorvidt vi kan hente ut noe kortere responstid her. Når man skal gå igjennom en så forferdelig hendelse, er det også viktig at man ikke er redd for å ta selvkritikk. For det er ingen tvil om at gjennom de 10–15 siste årene har det vært et sterkt fokus på beredskap og sikkerhet: Sårbarhetsutvalget, i 2004 kom PST med en egen risikoanalyse, vi hadde en øvelse i 2006, vi har hatt åpne trusselvurderinger som hele tiden har gitt oss signaler om at vi må styrke beredskap og sikkerhet. På tross av dette ser vi altså – etter 22. juli – at vi har store mangler. Jeg registrerer de syv punktene til justisministeren, og jeg tror at struktur innenfor alle disse områdene er veldig viktig. Når vi registrerer at det er fem politidistrikter som indirekte eller direkte er involvert – du har beredskapstroppen, Heimevernet, E-tjenesten, PST, fylkesmannen og nødetater som skal samordnes – er det kanskje viktig at vi finner en annen måte å samordne systemet på, når den type hendelser skjer.",Fremskrittspartiet,2011-11-10
0,"Broen mellom Askøy og Bergen stod ferdig for snart ti år siden. Av de vilkår som ble stilt, nevner jeg tillatelsen gitt av Fiskeridepartementet i brev av 12. januar 1990, der det er oppgitt følgende vilkår: «Søkeren plikter å bekoste mudring og vedlikehold av alternativ seilingsled … fra Hjeltefjorden over Herdlaflaket og gjennom Det Naue til Herdlafjorden i samsvar med de krav til farvannet som Kystdirektoratet finner nødvendig. Leden må være ferdig mudret og klar til bruk før arbeidet begynner som kan innskrenke eller hindre ferdsel i Byfjorden» Alternativ seilingsled mangler fortsatt. I tillegg har økende størrelse og høyde på internasjonale cruiseskip satt nytt fokus på saken. Bergen havn er en av de store europeiske cruisehavnene. En seilingshøyde som setter begrensninger for anløp, kan svekke denne posisjonen, som er bygd opp gjennom mange års innsats og som er av stor økonomisk betydning for turisttrafikken både i Bergen og nordover langs kysten. I årene etter at broen stod ferdig, har mange instanser i Bergensregionen arbeidet iherdig for at den alternative seilingsleden – uten høydebegrensning – skal komme på plass. I år, 2002, mangler denne leden fortsatt. I forrige periode var det spørretimespørsmål om saken – og det ble fra Fremskrittspartiets representanter Røsjorde, Nistad, Stensaker og Knudsen fremmet eget Dokument nr. 8-forslag. I Innst. S. nr. 128 fra 9. februar 2001 ble det vist til uttalelse i brev fra fiskeriministeren datert 24. januar 2000, der ministeren viser til at Hordaland vegkontor og Kystverket «for tiden» gjennomfører et forprosjekt i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Flertallet – det vil si alle partier unntatt Fremskrittspartiet – konkluderte slik: «Fleirtalet vil etter dette forvente at departementet kjem tilbake med si tilråding med eventuelle nødvendige tiltak på ein eigna måte.» I det flertallet satt både Oddvard Nilsen fra Høyre – den gang leder av samferdselskomiteen – og May Britt Vihovde fra Venstre, begge innvalgt fra Hordaland. Fremskrittspartiet fremmet forslag om å be regjeringen komme tilbake med egen sak om å etablere alternativ seilingsled, men ble stående alene. Uten purringer fra Fremskrittspartiet ville de andre partiene fortsatt ventet. Det går så nesten ett år – frem til spørretimen 30. januar i år. På mitt spørsmål med etterlysning av fremdrift i saken svarte fiskeriminister Ludvigsen også da med henvisning til prosjektet utarbeidet av Statens vegvesen, og hevdet at det var behov for et mer grundig arbeid. Han antydet en tidsramme på ett til to år. Farten er altså ikke synderlig stor. I sitt svar tar han også forbehold om prioritering på budsjettene. Så skjedde det imidlertid noe i forrige uke. Da markerte Regjeringen 180 dagers levetid. Blant annet ble fiskeriminister Ludvigsen sendt til Bergen for å markere. Bergens Tidende refererer fiskeriministeren 18. april: «Jeg regner med at arbeidsgruppen vil trenge ett år på sitt arbeid. Deretter vil vi være klar for å bevilge penger over statsbudsjettet» Det har gått nesten ti år. Verken forutsetningen ved bygging av bro eller de mange løftene gitt senere om å finne løsning er innfridd. I november 2001 skrev daværende ordfører i Bergen, Ingmar Ljones, og byrådslederen i Bergen brev til stortingsrepresentantene fra Hordaland med oppfordring om hjelp i saken. Bergen kommune har gjentatt denne oppfordringen i brev av 9. januar i år til hordalandsbenken ved Oddvard Nilsen. Nå gis det nye løfter. Etter Fremskrittspartiets mening er det bare én måte å gjøre dette rimelig troverdig på, og det er ved at det snarest legges frem en sak om bygging av alternativ seilingsled. På den måten får vi forankret det videre arbeidet i et stortingsvedtak. Det vil forhåpentligvis gi en viss sikkerhet for at denne saken ikke skal seile videre uten fremdrift og retning. Dersom regjeringspartiene står ved løftene som nå er gitt av fiskeriministeren, kan det etter vår mening ikke være forbundet med store vansker å stemme for et forslag om at Stortinget får en slik sak. Nettopp gjennom vedtak om å legge frem sak kan en sikre parallelt arbeid med andre forhold som må avklares. Jeg vil spesielt nevne to ting knyttet til finansieringen. På bakgrunn av sakens spesielle forhistorie bør finansieringen skje med statlige midler, ikke ved bompenger på broen eller reduksjoner i andre av regionens veiprosjekter. Prosjektet bør være spesielt godt egnet til bruk av utenlandske entreprenører. Da kan også hoveddelen av betalingen skje i utlandet – altså over det Fremskrittspartiet kaller utenlandsbudsjettet. Jeg tar derfor opp vårt forslag fremsatt i komiteen, og oppfordrer regjeringspartiene til å støtte dette. Hvis vi skal slå oss til ro med de løftene som er gitt av nok en fiskeriminister, er det fare for at dette prosjektet fortsetter som en fiskehistorie. Og fiskehistorier skal man som kjent ikke feste altfor stor lit til. Det blir ofte mye snakk i forhold til fangsten. Det som dette prosjektet har lidd under i snart ti år, er at det har vært nok snakk og lite fremdrift og handling. Derfor igjen: Det kan umulig skade saken om en faktisk nå befester den videre fremdriften i et positivt vedtak i Stortinget. Det tror jeg tvert imot vil bidra til at vi får nødvendig fremdrift og kommer i mål på rimelig akseptabel tid.",Fremskrittspartiet,2002-04-23
1,"Skolen må jo være det eneste stedet hvor man velger å organisere arbeidet slik at mesteparten av jobben skal gjøres hjemme. Det er vel ingen andre arbeidsplasser i dette land hvor man organiserer arbeidet slik at når man er ferdig på arbeidsplassen sin, skal man gå hjem og gjøre jobben. Leksefri skole er ikke noe annet enn at man velger å organisere undervisningen eller læringsarbeidet slik at man får gjort det som skal gjøres, på arbeidsplassen. Vi kan jo tenke oss hvordan det ville bli rundt om på arbeidsplasser her i Norge for øvrig hvis man valgte å organisere det slik at mesteparten av arbeidet måtte gjøres når man kom hjem. Det er jo klart at dette blir galt. Så leksefri skole er ikke snakk om leksefri, det er egentlig bare et symptom på at vi har organisert feil. Og det er det som er mitt anliggende, at vi må velge en måte å organisere og legge til rette undervisningsarbeidet på, slik at elevene kan gjøre arbeidet på skolen når de er der. Denne debatten har vist hvor skillelinjene går i norsk politikk når det gjelder utdanning. Høyre fremstiller seg som et utdanningsparti, men det de har svart med i dag, er karakterer, prøver og et uavhengig utvalg. Det er svaret for å gjøre skolen bedre. Mer karakterer, flere prøver og så skal vi ha et utvalg, et uavhengig skoletilsyn – noe de henter fra England – som skal reise rundt og påse at det som foregår i skolen, er rett og rimelig. Dette er en mistillit til lærerne. Vi skal ha stor tillit til lærerne, og vi skal tro – og vi vet – at hvis de får tillit innenfor rimelige rammer, lager de, sammen med elevene, en spennende og god skole hvor det foregår læring. Og det er jo det som er viktig, og det som er målet: å legge til rette for læring. Så vet vi at en del ting styrer prosessene på skolen. Og Arne Lyngstad overrasker meg litt. For når vi har lest evalueringen av Reform 94, hvor man klart påpeker at karaktersystemet, evalueringssystemet, styrer det som foregår på skolen, da er vi nødt til å ta et oppgjør med det, for vi vet noe om det. Og når vi vet at dette er styrende, må vi ta det oppgjøret som er nødvendig – vi må endre på det. Og det er ikke vanskelig å utvikle nye former for vurdering der elevene i større grad selv er med på å foreta denne evalueringen og disse vurderingene. Mange skoler gjør det, og det fungerer fantastisk bra. Til slutt: De tilbakemeldingene vi får fra skoler som er interessert i å prøve ut nye modeller, og som har jobbet for å få til noe nytt, er at det er rammebetingelsene, dvs. læreplanene, arbeidstidsordningene, og karaktersystemet som er de største hindringene. Og det er jo det vi kan gjøre noe med her. Og da får vi gjøre noe med det hvis vi vil ha en utvikling.",Sosialistisk Venstreparti,2001-02-07
1,"SV har lagt fram et alternativt budsjett som satser sterkt på å få ned den økende arbeidsledigheten, som har gode tiltak for å håndtere Norges ansvar når det gjelder klimakrisen, og som også tar inn over seg Norges ansvar for flyktninger – hjelpe både ute og hjemme. Dette får vi til sjøl om vi bruker 7 milliarder færre oljekroner enn regjeringen gjør – for det er mulig å prioritere annerledes, og det bør man også gjøre. Det som dominerer debatten, er flyktningkrisen. Den er altså ikke i Norge, flyktningkrisen er der det er krig og i nærområdene. Vi lever ikke i et vakuum. Denne situasjonen har utviklet seg lenge, og at den etter hvert slo inn over Norges grenser, var ikke vanskelig å spå. Derfor tok SV i fjor initiativ til at Norges regjering skulle ta initiativ for å reforhandle Dublin-avtalen med en bedre ansvarsdeling, fordi dette systemet brøt sammen. Regjeringen gjorde ingen ting – ikke flertallet heller. Det var i en situasjon som dette det europeiske samarbeidet kunne vist sin berettigelse, men det har dessverre sviktet, og jeg klarer ikke å være det minste glad for det, for det er folk som flykter fra forferdelige situasjoner, vi snakker om. Vi snakker ikke om at det er ett eller annet som treffer Norge og som er helt urettferdig. Jeg har lyst til å sitere fra et innlegg i Bergens Tidende i går, skrevet av Elisabeth Grieg. Hun minner oss på noe som er viktig. Det ene er at hun roper et varsko, for nå gjelder det å slukke branner, ikke tenne ild. Jeg savner, som henne, sentrale politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet som tar ordet nå når det ser ut til at den høyreekstreme volden sprer seg i Norge, og noen begynner å tenne på asylmottak. Det har også skjedd i mitt hjemfylke. Jeg har ikke hørt noen ta ordet om det. Det savner også Elisabeth Grieg. Hun minner også om hvordan vi henger sammen med resten av verden, og at vi har bygd vår velstand på åpne grenser – og det er riktig. Og hun skriver: «Globaliseringen har tjent det norske samfunnet godt. Men vår fremgang er ikke beskyttet mot andres ulykke. Vi kan ikke lukke øynene og høste gevinstene. Jeg tror dessverre mange fortsatt tenker det.» – Og sånn høres det ut på debatten. Hun skriver videre: «Forestiller seg at krig, fattigdom og de alvorligste klima-konsekvensene rammer noen andre, langt fra vår stuedør. Slike er det jo ikke. Det er en sammenheng mellom de akutte problemene vi nå skal håndtere her hjemme og felles utilstrekkelighet i møtet med store utfordringer skapt av krig, fattigdom og klimaendringer.» Det er dette vi står overfor. Situasjonen som har oppstått, skyldes ikke at noen i Norge mente at vi burde ta imot noen flere kvoteflyktninger. Det handlet om å avlaste nærområdene. Denne situasjonen kunne også ha vært håndtert ved at Norge hadde vært raskere og sterkere i å bistå mer i flyktningleirene, slik at folk slipper å flykte fordi de ikke har nok mat og ungene deres ikke får skolegang. Erna Solberg var i en flyktningleir i Libanon for ikke lenge siden. Hun så og skjønte at her var det ikke værende. Hvis man er en forelder som tar litt ansvar, sitter man ikke i årevis og lar ungene forkomme. Man forsøker å komme seg til et sted der det er en framtid. Det er dette vi snakker om. Særlig når noen fra Fremskrittspartiet snakker, høres det ut som om det er noe som hvelver inn over Norge fordi noen har pekt på at noen flykter fra krig. Dette er folk som flykter fa IS, fra Boko Haram, fra forferdelige regimer – og som enkelte til og med mener vi skal bevæpne. Det finnes representanter i denne salen som mener at vi skal bevæpne disse flyktningene og sende dem tilbake for å være med og skyte – det er nesten ikke til å tro. SV har ikke blitt med på innstrammingsavtalen, og det er det gode grunner for. Vi mener at vi ikke kan la innstrammingene gå ut over dem som har beskyttelsesbehov. SV har stemt for alle tiltak for å ruste opp apparatet som skulle ta imot, og det burde regjeringen ha gjort for lenge siden. Men vi kan ikke gå med på at f.eks. familier som splittes i krig, ikke skal få samles. Vi kan ikke gå med på at alle som kommer hit, skal sitte midlertidig. Vi trenger en ny bosettingsordning som gjør at folk blir bosatt raskt. Man må behandle søknadene til dem som sannsynligvis får bli, raskt. Nå kaster vi bort milliarder av kroner på passivitet i mottak, og det skal bli verre, sier både regjeringen og flertallet – man skal sitte lenger. Jeg har gått så langt som til å si at det faktisk er vi som nå lærer asylsøkerne å ligge på sofaen, se på TV og ta imot trygd. Det er det vi gjør. Passivitet i årevis ødelegger integreringen. Vi er nødt til å få snudd dette og få bosatt folk raskt. SV prioriterer derfor også kommuneøkonomien sterkt for å kunne ta imot flere flyktninger, for å kunne være en stabiliserende faktor i en tid da det er økende arbeidsledighet – det er veldig viktig – for å sikre at flere får plass i barnehagen, for å få flere lærere i skolen, for at flere helsesøstre faktisk får jobb, og at man også øremerker de pengene, slik at de går til helsesøstre og ikke til asfalt. Vi ønsker flere hele stillinger, det er nødvendig. Vi ønsker også at kommunene skal få mer penger til å hjelpe vanskeligstilte barnefamilier. Det er nødvendig, fordi regjeringens og flertallets kutt på de områdene kommer til å ramme steinhardt, særlig familier der forsørgerne lever på uføretrygd. Vi ønsker også en egen sysselsettingspakke for kommunesektoren. Det er veldig mange oppgaver som kan gjøres i kommunesektoren, også kommunesektoren trenger flere ingeniører, bl.a. for å kunne ivareta sitt klima- og miljøansvar og for å kunne møte klimatilpassingene som må til som følge av mer ekstremvær – som vi har friskt i minne, og som noen nå driver og rydder opp i på Sørlandet. Kommunene er nødt til å ha kompetanse på dette området, det stilles ikke krav om det i dag. De er nødt til å ha penger til å gjennomføre planene de legger, ikke bare for å kunne rydde opp, men for å forebygge virkningene av ekstremvær. Det er veldig vanskelig for kommunene å ta penger fra eldreomsorgen for å rydde opp i grøfter og slike ting. Dette er man nødt til å gjøre. Kommunesektoren har også mulighet til å redusere sine klimautslipp, og det er vi nødt til å gi dem mulighet til å få til. Vi finansierer også 100 pst. av de kommunale utgiftene til barnevernstiltak for barn under 15 år som søker asyl alene. Jeg skal komme tilbake til det i et senere innlegg, for jeg skal til slutt si litt om bolig. Det er stort behov for økt boligbygging. Kuttene i Husbankens låneramme er helt uforståelige. Det er også behov for mye sterkere statlig innsats for å få bygd flere utleieboliger. Regjeringen har økt den noe, men det er slett ikke nok. Det er også behov for å endre bostøtten. Vi fremmet det forslaget i finansinnstillingen. Vi ser nå at på tross av at man gjør endringer som skulle gjøre at 50 pst. flere skulle få bostøtte, går antallet kraftig ned, nå er det over 6 000 færre som får. Det er ikke fordi boligprisene har gått ned eller at folk har fått bedre råd. Det er rett og slett fordi mange nå faller ut av systemet – fordi det ikke blir justert i takt med prisutviklingen og ytelsene f.eks. i folketrygden. Man betaler husleie i kroner og øre og ikke i prosent av inntekten. Her må man sørge for å få et system som justerer bostøtten opp slik at man ikke faller ut på grunn av at inntektene faller og boligprisene øker. Det er spesielt viktig for barnefamilier. Alle har behov for å bo trygt, men barnefamilier har mer behov enn andre. I tillegg til dette har vi også funnet rom til å styrke Sametingets budsjett med 40 mill. kr. Det mener vi er nødvendig, for det er systematisk nedjustert, og det mener vi er uheldig og uriktig. Det er behov for å gi Sametinget arbeidsmuligheter som gjør at de faktisk kan løse oppgavene de har. Jeg vil ta opp forslagene fra SV som står i innstillingen.",Sosialistisk Venstreparti,2015-12-12
1,"På vegne av representantene Magnhild Meltveit Kleppa, Ågot Valle, Odd Roger Enoksen og meg selv vil jeg fremme forslag om en bevilgning til bygging av Kautokeino anno 1852.",Sosialistisk Venstreparti,2002-03-21
1,"Et viktig siktemål med Kvalitetsreformen var å fremme studieprogresjon, få studentene til å studere på normert tid. Samtidig ønsket man å styrke kvalitets- og dannelsesaspektet. Endringer i studiefinansieringen, med bl.a. økning av basisstøtten fra Lånekassen og innføring av konverteringsordningen, var ett av virkemidlene i Kvalitetsreformen. Konverteringsordningen betyr at lån blir gjort om til stipend på grunnlag av gjennomført utdanning. Formålet var å legge til rette for heltidsstudier, og gjennom dette øke andelen studenter som gjennomfører studiene på normert tid. Jeg er enig med komiteen i at det både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv og ut fra den enkelte students perspektiv er viktig at studiene blir gjennomført på normert tid. Men kvalitet må fortsatt være et overordnet mål for all høyere utdanning. Jeg merker meg at komiteen deler dette synet. Det har også i innlegg her vært understreket av flere. Virkemidlene, som f.eks. studiefinansieringen, må avstemmes, slik at de stimulerer til både gjennomføring og kvalitet. Og det kan være en vanskelig balanse. Men en ordning med belønning for studenter som avlegger flere studiepoeng enn normert, vil, slik jeg ser det, lett kunne føre til mer oppmerksomhet om kvantitet enn om kvalitet. I dagens ordning er det en betydelig grad av fleksibilitet for studentene. Er studenten forsinket, blir lån gjort om til stipend for de eksamener man faktisk består. Dersom forsinkelsen tas igjen senere, ved at man avlegger flere studiepoeng enn normert, blir det gitt full omgjøring fra lån til stipend for semesteret studenten tidligere ikke har fått omgjøring for. Tar man ekstra fag, registrerer Lånekassen de studiepoeng som tas, og dette kan kompensere for manglende resultater senere. Ved forsinkelser har studenten mulighet til å få konvertert lån til stipend inntil åtte år etter at lånet ble tatt opp. Som flere har vært inne på: Regjeringen vil legge opp til en mer helhetlig debatt, også om studiefinansieringsordningene, i forbindelse med at vi om relativt kort tid vil legge fram stortingsmeldingen om evaluering av Kvalitetsreformen.",Sosialistisk Venstreparti,2007-10-25
0,"Saksordføreren redegjorde for de debattene som vi har hatt om dette temaet. Senest hadde vi mye diskusjon rundt Meld. St. 15. Jeg skal ta en liten historie: Jeg har etter å ha jobbet mye med ulike ofre, hatt kontakt med Kari. Kari var utsatt for overgrep og misbruk fra hun var 4 år til hun var 15. Et familiemedlem ble dømt, fikk 7,5 år, og Kari ble tilkjent nesten 2 mill. kr i erstatning. Alle i denne salen vet at den størrelsesorden både på erstatning og på straff betyr at denne jenta har vært utsatt for forferdelige ting. Hun er i dag 100 pst. ufør. Hun går jevnlig til psykolog. Livet er ødelagt. Men i tillegg vil Kari nå måtte leve med at hver måned vil hun gjennom SI-ordningen som nå er vedtatt og blir iverksatt i juni, bli minnet på sin sak gjennom år, flere år. SI-ordningen som prinsipp sånn som den foreligger, er grei nok, og det er veldig bra at den nå blir iverksatt. Men jeg vil henlede oppmerksomheten på Fremskrittspartiets forslag nr. 1. Hvis denne jenta, denne Kari, kunne ha fått utbetalt det beløpet som hun ble tilkjent, på én gang, som staten nå gjennom SI-ordningen sier at de vil ta ansvar for å kreve inn, vil vi for det første få mindre byråkrati og – punkt 2 – hun vil kunne legge saken bak seg. Hun vil kunne starte et nytt liv istedenfor å bli minnet på dette. Nå tar jeg ikke opp hvordan hun gjennom disse årene etter at saken var oppe, har måttet løpe etter pengene, selv har måttet finne ut hvor vedkommende jobber, og på hvilken måte han har ordnet seg svart arbeid for å unngå at det ble mulig å trekke ham i lønn, så hun skulle få pengene. Jeg ber igjen om at regjeringspartiene vurderer forslag nr. 1 som en løsning. Det er ikke mer kostbart. Hvis en ser på indeksreguleringen i forhold til kroner, vil en faktisk heller spare penger ved å kunne gjøre alt i ett. Til slutt voldsofferomsorg: Jeg tror jeg har sagt mange ganger at vi har kriminalomsorg, men vi har ikke en ordentlig voldsofferomsorg. Det er så mange mennesker som sliter der ute, som faller mellom to stoler, som ikke blir sett og ikke blir ivaretatt. Jeg ber om at vi får fortgang i dette. Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.",Fremskrittspartiet,2013-06-10
0,"La meg starte med å si at jeg er glad for at det er flertall for det forslaget som ligger i innstillingen i dag, og jeg er også veldig glad for at Arbeiderpartiet har snudd i denne saken. Det er litt trist at man ikke fra Arbeiderpartiets side kunne ha snudd for et år siden, så hadde vi kanskje sluppet å ha denne debatten og den usikkerheten som har hersket på Bardufoss. Men jeg tror nok den usikkerheten på Bardufoss likevel hadde kommet til å eksistere, rett og slett fordi gjennomføringsevnen og gjennomføringsviljen fra statsråden er mangelfull. Det har man sett i en rekke eksempler, der Stortinget vedtar én ting og statsråden og Regjeringen gjennomfører noe helt annet. Olavsvern er et ferskt eksempel, der man la ned ammunisjonslageret og ti arbeidsplasser forsvant. Det var overhodet ikke nevnt i den proposisjonen som ble behandlet for ca. et år siden. Og leser man dagens VG, ser man at man har planer om å avfolke Nord-Norge, mer eller mindre, militært. Det foreligger en hemmelig plan, og for sikkerhets skyld står den i VG. Det som preger Forsvaret, er usikkerhet og utrygghet, og det må være ganske frustrerende å være i Forsvaret med den usikkerheten som statsråden er med på å bidra til. Det er nevnt Stavanger Aftenblad, og det vil jeg også nevne, der statsråden sier at man skal sette seg ned og tolke et vedtak – og man skal for sikkerhets skyld sette seg ned med Arbeiderpartiet. Da er det jo naturlig å få en avklaring fra Arbeiderpartiet på om man har tenkt å svare på en sånn invitasjon, og jeg må bare minne om at det er en rekke partier som står bak det forslaget. Nå er det ikke sånn at Regjeringen skal tolke noen vedtak. De vedtakene som Stortinget fatter, skal gjennomføres, uansett om statsråden liker det eller ikke. Jeg vil avslutningsvis få lov til å gi ros til en person i Høyre som sitter i forsvarskomiteen, Åge Konradsen, som har sett lyset. Jeg gir ham honnør for at han støtter det flertallet har kommet fram til. Det synes jeg er veldig bra. Og når statsråden sier at dagens vedtak ikke endrer på situasjonen: Jo, det gjør det, for det vedtaket vi skal fatte i dag, det skal gjennomføres, det skal ikke tolkes, og jeg håper statsråden for siste gang har drevet og stukket kjepper i rotorene når det gjelder 337-skvadronen.",Fremskrittspartiet,2005-06-02
1,"Jeg ser at statsministeren føler seg trygg når han er utstyrt med manus fra forsvarsministeren om hva som skal gjelde for de norske styrkene i Irak, og at den sikkerheten som statsministeren nå viser i stortingssalen, ikke er den utryggheten han gav inntrykk av i Dagsrevyen i går. Jeg regner da med at statsministeren mener at det ikke er nødvendig med noen ytterligere gjennomgang av hva som er betingelsene for soldatene i Irak, men at han nå har klart å få gjennomført det. Jeg har lyst til å stille ham et politisk spørsmål, som dreier seg om at da president Bush holdt sin State of the Union-tale, henviste han til bl.a. Norges deltakelse i Irak som et argument mot et ytterligere FN-spor. Han ramset opp Norges innsats i Irak, og sa at det betydde at nå var det internasjonalisert. Det gikk inn i Bush’s argumentasjon mot hans mulige demokratiske motkandidater i neste presidentvalg, et argument mot en ytterligere internasjonalisering og et FN-spor. Jeg lurer på om Bondevik føler seg bekvem med at Bush bruker Norge i valgkampen mot demokratene.",Sosialistisk Venstreparti,2004-01-28
1,"I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig å bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt på jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange år vært forsømt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke ønsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for dårlig, skinnegangen er for dårlig - det er rett og slett forsømmelser gjennom mange år som gjør at vi ikke har lyktes med å få opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. I vårt alternative budsjett finner vi på ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for å bedre infrastrukturen for dette kollektivmiddelet, og også for å få ledige hender i arbeid. Vi har altså over 10 000 ledige bygg- og anleggsarbeidere i Norge som bare står der og lurer på: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi prøver å gjøre. Det betyr at dette har vært vårt fokus. Vi har hørt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil føre til 10 kr i økt billettpris. Vi mener at det hadde vært en riktigere satsing innenfor jernbanesektoren å satse på å bygge ut infrastrukturen enn å gå på billettprisen på Flytoget.",Sosialistisk Venstreparti,2004-06-18
1,"Representanten Sjøli er opptatt av valgfrihet og av at SV får frysninger hver gang man snakker om Høyres valgfrihet. Ja, jeg får litt frysninger av Høyres valgfrihet, det er helt klart. Men så lenge vi ikke har full barnehagedekning, har vi ingen valgfrihet. Så lenge det er kvinner som er lavtlønte og går i deltidsstillinger, har vi ikke full valgfrihet, for familiene må faktisk velge at det er mor som er hjemme – på grunn av økonomi. Kontantstøtten gir ikke frihet til å velge for barnefamiliene. Sjøli er opptatt av at man vil fjerne kontantstøtten over natten, men regjeringspartiene gjorde jo akkurat det samme – de tok vekk småbarnstillegget over natten, fra den ene dagen til den andre, og gav det til dem som hadde kontantstøtte, for de som skulle ha barnehageplass, skulle ikke ha småbarnstillegg. Så har man heller ikke prisjustert barnetrygden.",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-14
0,"Ja, det er vår plikt å ha meninger og oppfatninger og stake ut kursen for norsk utenrikspolitikk, men vi synes altså det kunne være en god idé å trekke inn disse kreftene utenfra. Representanten Lønning impliserte nærmest at jeg ikke hadde tro på eget forslag. Man kan ikke gjøre et forslag om å nedsette et utvalg til et prinsipielt være eller ikke være. Jeg tror det er flere veier frem til det målet, og målet her er jo viktig, det å få den sektorovergripende debatten. Jeg tror det er ulike måter å få til det på. Inntil jeg ser andre forslag som jeg synes kan være gode i så måte, synes jeg det forslaget som vi har fremmet, i hvert fall er et konstruktivt innspill, og det beste innspill jeg har sett i så måte. Jeg beklager at jeg ikke nevnte meldingen spesielt. Vi hadde en god diskusjon rundt nordområdemeldingen, så all ære for at den er kommet, men den er allikevel sektororientert, og den tar således ikke tak i det som var vårt ankepunkt, nemlig å få den overordnede debatten.",Fremskrittspartiet,2005-06-15
0,"Det er på mange måter ein trist dag i dag ved at sentrale prinsipp for personvernet er trua. Sjeldan er Arbeidarpartiet sitt slagord meir treffande enn akkurat i dag: «Alle skal med.» I effektivitetens og kostnadseffektivitetens namn blir personvernet ofra, og alle skal med. Vi har i dag gjennom denne debatten hatt mange eksempel på opplysningar som er komne på vidvanke, jamvel opplysningar som det ikkje skulle vere mogleg å nå fatt i. Likevel skal vi no finne oss i å kome i den situasjonen at vi må bevise vår uskyld i saker der det er lagra data som knyter oss opp til stad eller tid. All verdas elende, som organisert kriminalitet og overgrep mot uskyldige born, skal no finne si løysing, og prisen er overvaking av alle landets borgarar. Det er nesten som om ein ikkje klarer å komme dette kriminelle uvesenet til livs utan at vi alle aksepterer at sentrale prinsipp for personvernet blir forkasta. Ein kan argumentere så høglydt ein vil, men vår grunnlovfesta fridom frå overvaking er trådd over med dagens vedtak. Lat meg berre vere tydeleg: Prisen, å miste personvernet, slik vi endar opp med i dag, ville vere akseptabel dersom det rydda opp og fjerna misbruk av uskyldige born og anna svineri. Men vi veit alle at slik er det ikkje. Det blir nok vanskelegare og meir arbeidskrevjande utan datalagringsdirektivet, men den prisen må vi vere villige til å betale. Så, skal ein få dette uvesenet til livs, får ein setje inn nødvendige ressursar for å styrkje politiet, slik at desse sakene også får si løysing. Det er politikkens rolle å setje grenser for teknologien når det finst interessekonfliktar, som her opp mot personvern og rettsstatsprinsipp, og sjeldan er det tydelegare enn i dag. Framstegspartiet ønskjer å vere tydelege på kva side vi står på i denne saka. Det gjer vi ved å stemme imot datalagringsdirektivet i dag.",Fremskrittspartiet,2011-04-04
0,"Jeg takker statsråden for svaret. Dette var jo et spørsmål som det kunne vært nok å svare ja eller nei på. Riksantikvaren har altså villet frede en privat eid, falleferdig bygning mot eierens eget ønske. Arendal kommune har tidligere gitt rivningstillatelse, og fylkesutvalget er imot at bygningen fredes. Likevel står altså Riksantikvaren hardt på for å frede denne bygningen. Eieren har, som statsråden nevnte, i sin fortvilelse derfor anket Riksantikvarens avgjørelse om fredning inn for departementet med et berettiget ønske – selvsagt – om å få omgjort et, etter mitt syn, totalt meningsløst fredningsvedtak. Når det gjelder saksforberedelse ved enkeltvedtak, er det ifølge forvaltningsloven ankeinstansens egen plikt å påse at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak. Derfor er det mitt klare synspunkt at det bør foretas en befaring på stedet, for nettopp å ha de informasjoner som forvaltningsloven viser til, når saken skal behandles.",Fremskrittspartiet,1999-12-01
0,"Onsdag 14. november i år rettet daværende fiskeripolitiske talskvinne i SV, Ingvild Vaggen Malvik, en flengende kritikk mot egen regjering og departementet. Kritikken dreide seg om fiskeripolitikken til Regjeringen og spesielt fartøy under 15 meter og muligheten for å strukturere dem. Hun uttalte bl.a.: «Men jeg forventer at Fiskeridepartementet tar prosesskritikken på alvor og at uklarheter og eventuelle feilaktigheter overfor Kystfiskarlaget blir ryddet opp i.» Er Inge Ryan, som kommer fra samme parti og nå har overtatt i næringskomiteen, enig i den kritikken som daværende fiskeripolitiske talskvinne kom med overfor egen regjering?",Fremskrittspartiet,2007-12-11
0,"Stortingsmeldingen gir en grei oversikt over et omfattende og krevende område, som utviklingspolitikken er. Og den illustrerer, i hvert fall for meg som leser, at det å sitte i f.eks. Oslo og bestemme at vi skal utrydde fattigdom i land x eller y, er en nesten umulig øvelse. Men allikevel er det en øvelse som norske politikere, embetsmenn og -kvinner og frivillige organisasjoner gjerne kaster seg ut i, for utrettferdighet, sult, nød, sykdom og elendighet opprører oss som medmennesker og som politikere. Vi vil ha slutt på det som er vondt. Vi vil gjerne vedta noe bedre. År etter år forsøker vi å vedta en bedre verden, både i norske budsjetter og på internasjonale konferanser. Altfor ofte blir disse vedtakene resultatløse. Vi fortviler, men rister det fort av oss og prøver oss på stadig spenstigere vedtak – for det er jo ikke viljen det står på. Og det er det virkelig ikke. Engasjementet i Norge for utviklingslandene er enestående og noe vi absolutt skal være stolte av. Kanskje må vi heller se litt på vedtakene, se på erfaringene med vår politikk, lytte mer til dem vi skal hjelpe, og fremfor alt ikke bare føle, men også forstå. Det jeg har forstått etter å ha jobbet en del med dette temaet over noen år, er at endringer er krevende. Mange, både i Norge og ute, har store interesser av at forholdene fortsetter noenlunde som før. Dette er ikke på noen måte unormalt eller galt, men det er kanskje heller ikke spesielt utviklingsfremmende. Noe annet er at utviklingspolitikk svært ofte blir vel så mye norsk innenrikspolitikk som fattigdomsbekjempelse i utviklingsland. Den tredje erkjennelsen er i hvert fall for meg den viktigste, og det er at enhver regel har et unntak. Alle land og folk er forskjellige. Tvil er ofte bedre en sterk tro. Utviklingspolitikk må møtes med ydmykhet, åpenhet, tålmodighet og kunnskap. Kritikken mot bistand har blitt kraftigere og kraftigere. Til og med tradisjonelle forsvarere av bistand påpeker gjerne at man må lære av feil, og at man nå står for noe nytt i bistanden i forhold til tidligere. I dette selvkritiske politiske landskapet velger altså Fremskrittspartiet å nedtone sin kritikk mot bistand ved at vi i vårt partiprogram fjerner en veldig sterk formulering om å kutte all bistand. Når mange flere nå synes å være enige med oss, er det kanskje underlig at vi på denne måten modererer oss, men igjen handler det om å være åpen for at også bistand kan være et virkemiddel i kampen for utvikling. Men vi har ikke endret syn på at stat til stat-bistand i hovedsak er en måte å gi bistand på som ikke fremmer gode utviklingspolitiske mål. Vi har ikke endret syn på reformbehovet i FN. Og ikke minst: Vi har ikke endret syn på at det er økonomisk vekst som skaper velstand – ikke passiv bistand. En av de store utfordringer internasjonalt i disse krisetider er forholdet til proteksjonisme. Representanten Marit Nybakk var også inne på det. Ønsker vi at land skal kunne beskytte seg bak tollmurer og andre stengsler, eller ønsker vi frihandel og mer globalisering? Mange har advart mot den proteksjonisme og nasjonalisme som ble praksis i verden på 1930-tallet, etter datidens finanskrise. Alle ansvarlige ledere advarer sterkt mot å gå den samme veien – inkludert vår egen utenriksminister. Vi ser dessverre at f.eks. den amerikanske administrasjonen er veldig rask med å innføre tiltak som innebærer at det kun skal handles amerikansk, stikk i strid med egen retorikk og historisk kunnskap. Men hva med utviklingslandene? Der virker det som om vi setter til side erfaringene fra 1930-tallet i Europa og aksepterer at proteksjonisme er en grei vei å gå. Regionen sør for Sahara i Afrika er den mest proteksjonistiske regionen i verden. 70 pst. av alle handelsbarrierer er innført av fattige land – rettet mot fattige mennesker i andre fattige land. Beregninger viser at hvis denne typen proteksjonisme ble avviklet i det sørlige Afrika, ville det umiddelbart styrket disse landenes økonomier med godt over 1 milliard dollar. Når man i merknads form i innstillingen snakker om behovet for politisk handlingsrom, høres det forlokkende ut. Men det er ikke tilfeldig hvordan et slikt handlingsrom brukes. Og så lenge vi er partnere med utviklingsland, vil vi at Norges agenda skal være at disse landene gradvis forlater isolasjonisme og proteksjonisme. Nå skal jeg være forsiktig med å gjøre dette til en ideologisk debatt, men jeg er redd for at politikere skal utnytte frykten for sviktende økonomi og tap av arbeidsplasser ved å rette fingeren mot kapitalisme og globalisering, mot åpenhet og samarbeid. I europaparlamentsvalget erfarte vi at ytterliggående partier, med ulike benevnelser og merkelapper, gjorde det veldig godt. De fleste av disse venstre- eller høyreorienterte partiene har det til felles at de er imot kapitalisme, marked og globalisering. Flere av dem er nasjonalistiske og rasistiske, som f.eks. det høyreekstreme Jobbik fra Ungarn. Jeg var inne på deres nettside, og argumentasjonen var en blanding av argumentasjonen til Vigrid og Attack – vemmelig og skremmende. Dette er den typen bevegelser og standpunkter vi må bekjempe. Da blir det mildt sagt paradoksalt å anerkjenne politikken til partier som British National Party eller Front National som god nok for utviklingsland. I Norge har vi bredt akseptert at globalisering og frihandel er best. Da må vi også gjøre oss til ambassadører for denne typen politikk internasjonalt. Sett i et europeisk perspektiv er graden av ideologisk enighet i Norge nesten unaturlig. Klima er en sentral del av meldingen. Utviklingslandenes evne til å håndtere klimautfordringen er viktig, men det er ett område jeg vil kommentere, og det er koblingen mellom klima og konflikt. Nå skal ikke jeg påstå at det ikke er en kobling – lang ifra – men jeg vil advare mot at vi fokuserer for sterkt på dette. Vi har nå en president i Sudan som er tiltalt av ICC for forbrytelser mot menneskeheten. Vi må aldri gi ham eller andre lov til å forsvare seg med at klimaendringer har skylden. Konfliktforsker Henrik Urdal advarer mot mytedannelser som at fordriving nødvendigvis gir voldelige konflikter. Vi må ikke bidra til å militarisere klimadebatten og i neste omgang gi legitimitet til diktatorer som øker militærutgiftene. Det er et ønske om nye finansieringsmekanismer for å skaffe mer penger internasjonalt til utvikling. Dette kan selvsagt bli bra. Vi er dog litt skeptiske – kanskje ikke bare litt – for etter vår mening er det viktigste og beste vi kan gjøre fremover nå, og som vi burde fokusere det meste av ressursene internasjonalt på, å få på plass Doha-runden i WTO, for de gevinster vi kan få av dette, vil overgå all verdens nye finansieringsmekanismer. Det er jo ikke slik at alt som må løses, må løses ved overføring av mer penger. Det handler også om politisk vilje. Det handler om politiske ledere på alle nivåer som er mer opptatt av dem de er satt til å tjene, enn av seg selv. Det handler om åpenhet og frihet og mye mer. Listen er lang. Den er nesten litt banal. Vi gjentar den ganske ofte, men den fortjener å bli nevnt, for det må aldri skapes det inntrykk hos statsledere i utviklingsland at de kan gjemme seg bak egen uvilje og egen korrupsjon fordi Vesten ikke gir nok. Bare de rike land gir mer, så blir alt bra. Det er altså ikke oppskriften på suksess. Det finnes historiske eksempler på at der rike land har gjort lite, har ting gått bedre. Nå skal ikke jeg foreskrive det som oppskriften nødvendigvis overalt – kanskje særlig ikke i noen land i Afrika – men det er også verdt å ta med seg. Med forslag om ny global finansieringsmekanisme og med sterke formuleringer, ikke minst i budsjettet, om norsk bistand og nivået på denne får man nærmest et inntrykk av at bistanden er et selvstendig mål. Det å gi mye bistand viser at man har et godt hjerte, det motsatte viser noe annet. Nå er jeg tilbake til hvordan bistanden brukes innenrikspolitisk. Særlig interessant er formuleringen fra Kristelig Folkeparti og Venstre, der man argumenterer for hvordan man skal «sikre en bred politisk oppslutning om relativt høye bistandsbevilgninger også i fremtiden». Her sies det nærmest at mye bistand er et mål i seg selv – uavhengig av hvordan den virker, uavhengig av mottakerlandenes situasjon, uavhengig av alt det som bistanden bare er et virkemiddel for å oppnå. Formuleringen kan også tolkes slik at man ikke har noen tiltro til at bistanden vil gi de nødvendige endringer. Alle er enig i at demokrati er en forutsetning for utvikling. Fremskrittspartiet mener ikke det er en forutsetning at norske politiske partier skal og må stå for kunnskapsoverføringen. Vi vil ikke påstå at det ikke er god kompetanse i våre partier, men vi finner det ikke naturlig at det lages en egen finansieringsordning for å ivareta partienes utviklingspolitiske engasjement. Her kan det like gjerne være andre frivillige organisasjoner – norske eller internasjonale – som kan gjøre en vel så god jobb. Mangelen på energi er et av de største hindere for utvikling. Komiteen er enig i at Norge har en stor rolle å spille på mange felt. Det er en krevende sektor å engasjere seg i, men vi støtter Regjeringens engasjement. Vi vil også understreke at en samstemt utviklingspolitikk også handler om at vi på en ansvarlig måte tar i bruk de ressurser naturen har gitt oss, både på fastlandet og på vår sokkel. Nedbygging av egen olje- og gassvirksomhet er ikke et godt bidrag globalt, verken miljømessig eller utviklingsmessig. Til slutt: Mye av norsk bistand, mye av den økningen vi har sett i bistandsbudsjettene i det siste, går gjennom FN. Så dette er en viktig utviklingspolitisk kanal for Regjeringen og for Norge. Vi ønsker jo alle et relevant og effektivt FN. Hverdagen er ofte litt annerledes. Og mens vi venter på at reformer skal virke, eller at de i det hele tatt skal bli vedtatt, fortsetter Norge å satse tungt. Og vi opplever i liten grad at Norge bruker press med sine bevilgninger. Vi ser nå at vårt naboland Sverige krever reformer for å fortsette å finansiere – i dette tilfellet – fem ulike FN-organisasjoner. Og jeg har lyst til å utfordre miljø- og utviklingsministeren på om han har vært i kontakt med sin svenske kollega eller andre nordiske kolleger for å se om det kunne være nyttig å samordne seg og øve et felles nordisk press. Jeg vil tro at de nordiske land, sett sammen, kanskje er den aller største bidragsyter til mange av disse organisasjonene, og at man dermed kunne få på plass reformer som jeg tror de aller fleste ville synes var nyttige og bra. Hittil har vi ikke hørt noe fra Regjeringen i så måte. Derfor ser vi frem til å bli opplyst under denne debatten. Ellers vil jeg få takke saksordføreren, Høybråten, som også i sitt innlegg redegjorde veldig godt for mange av de tingene vi tross alt er enige om i denne innstillingen.",Fremskrittspartiet,2009-06-08
0,"Representanten Engeset gir meg bekymringer, for hvis det svaret han nå gav til representanten Hagen, er representativt for Regjeringens syn på Stortinget, har vi et stort, grunnleggende problem. Da står faktisk demokratiet i fare. Hvis det er slik at en regjering hver gang Stortinget gjør et vedtak, på selvstendig grunnlag skal bestemme hvorvidt det skal utredes, hvorvidt det skal settes ned en komite eller hvorvidt det skal settes ned et utvalg som skal jobbe med dette i ett år, to år, tre år, fire år uten at Stortinget på noe slags grunnlag skal få lov til å drive politikk gjennom vedtak, gjør det meg meget bekymret. Derfor er mitt spørsmål til Engeset: Er det slik at stortingsregjereri er negativt? Eller er det slik at Engeset rett og slett ønsker at Stortinget skal falle inn under Regjeringens armer i alle mulige forvaltningsspørsmål?",Fremskrittspartiet,2002-05-14
1,Jeg vil på vegne av Rune Skjælaaen og meg selv fremme et forslag om lovforbud mot reklame i lærebøker i grunnskole og videregående skole.,Sosialistisk Venstreparti,2002-02-27
0,"Denne saken startet fordi NSB, Jernbaneverket og daværende regjering var bekymret for punktligheten på lokaltrafikken i Oslo-området. Det er fortsatt hovedgrunnen til at dette skjer. Men så har vi også sagt at problemet med å åpne stasjonen allerede nå uten at tiltakene er ferdige, gjør at en heller ikke kan doble kapasiteten på Sørlandsbanen, slik som denne regjeringen vil, men som åpenbart ikke var så viktig for den rød-grønne regjeringen. Dette er altså ikke et problem med hensyn til penger i seg selv, men det handler om at selv om en har aldri så mye penger, tar det en viss fysisk tid å gjennomføre en del prosjekter. Det er derfor vi har sagt at de prosjektene som kan gjennomføres nå, de setter vi i gang med nå og finansierer nå. Men noen prosjekter tar rett og slett tid, og det er naturlig at de ferdigstilles i 2015, og da vil det komme en bevilgning som gjør at de kan ferdigstilles. Men vi har vist all god vilje. Vi har vist den handlekraften som trengs for at vi allerede nå kan sette inn innsatstog, at vi kan sette i gang en gjenåpning av Steinberg stasjon i 2015. Men det tar dessverre tid, for vi begynner i stor grad på scratch.",Fremskrittspartiet,2014-06-17
0,"Jeg takker statsråden for svaret, som var skuffende og ikke særlig overraskende. Både Fremskrittspartiet og jeg er klar over at vi er i en prosess med å lage ny Nasjonal transportplan for et nytt tiår. Det er et viktig dokument, det er helt klart. Vi er redd for at en rekke viktige forhold av prinsipiell og strukturell karakter drukner i prosjekter og beløp nok en gang når vi behandler ny Nasjonal transportplan. Derfor mener vi det faktisk er svært viktig at vi får drøftelser av bl.a. viktige ting som andre og nye finansielle verktøy parallelt med, og i tillegg til og ved siden av prosessen omkring ny Nasjonal transportplan. La meg kort få sitere Matz Sandman, som skulle være kjent i dette hus: «NTP i sin nåværende form er bare en tiårig plan over hva man håper å få gjort. Vi er gode på planer i Norge, men vi er også gode på ineffektiv framdrift. Prosessene er ofte uendelige. En betydelig økning av rammene i NTP er nødvendig, men samtidig et utilstrekkelig svar på de oppgaver landet nå må gjennomføre for å rette opp forfall og utbyggingsbehov. Uten systemendringer er vi ikke kommet særlig langt.» La meg også trekke forbindelsen til årets finansdebatt i Stortinget, torsdag den 27. november, hvor statsråden sa om Fremskrittspartiets budsjett: «Framstegspartiet opererer i sitt alternative statsbudsjett som vanleg i ei anna økonomisk verd». Men både næringslivet og folk flest kjører og transporterer i den verden som Fremskrittspartiet beskriver, og det er slik at de reseptene vi har, det verktøyet som er nevnt, og som statsråden i svært liten grad berørte, er etterspurt av næringsliv og folk flest. Så til statlige lån. – Lånefinansiering med statlige lån er etterspurt. Omgjøring av statlige etater til selskaper som kan opptre i det finansielle marked og få langsiktig og avklart finansiering, er etterspurt, og offentlige utbyggingsselskaper, som vi har brukt i Norge tidligere, er etterspurt, både av næringsliv og av folk flest. Vi mener at vi må ha en diskusjon om dette parallelt med Nasjonal transportplan, som har en beklagelig tendens til å bli en stor mannjevning om mange prosjekter og prioritering av mange prosjekter. Vi må ha nytt finansielt verktøy som kobler den rikdommen Norge har, til statlig finansiering.",Fremskrittspartiet,2008-12-08
0,"Nå har jeg ved en rekke anledninger lyttet til representanten Reikvam når vi har diskutert denne typen saker i Stortinget. Jeg burde kanskje slutte å la meg forbløffe. Men det er nesten utrolig å lytte til hvordan SV klarer å plassere seg selv som det eneste moralske, høyverdige partiet på Stortinget. Når man lytter til SV, høres det ut som om de har en slags patent på begrepet «moral». Sånn er det selvfølgelig ikke, snarere tvert om. Det å beskrive dette forslaget som «uanstendig», synes jeg representanten burde holde seg for god til, all den tid SV med sin retorikk og med sin måte å tale på først og fremst er det partiet som klarest sier, nesten som en naturgitt sannhet, at innvandrere pr. definisjon er klienter. Det man gjør ved å kalle dette for «uanstendig» og si at det er å lage unødvendige hindre for innvandrere, er også indirekte å si at innvandrere er en gruppe som pr. definisjon er avhengig av offentlig støtte, avhengig av hjelp utenfra og ikke klarer å stå på egne bein. Men det er snarere det motsatte som er poenget her. Det norske systemet i dag virker tvert om passiviserende i forhold til personer som innvandrer til Norge – gjennom offentlige ytelser, gjennom stønadsordninger, det jeg kaller for det sosialdemokratiske problem. Da må man gjøre noe med det, og kanskje gi noen incentiver til det enkelte mennesket for å bli vel integrert i det norske samfunnet. Det gjør man ikke minst gjennom å stille denne typen økonomiske krav i forbindelse med familiegjenforening. Det burde være åpenbart, men det er tydelig at for SV er innvandrere pr. definisjon klienter. Det aksepterer ikke vi i Fremskrittspartiet. Vi forventer og forlanger at innvandrere skal tas på alvor. Det betyr at man kan stille krav til dem. Man kan stille krav til innvandrere på lik linje med alle andre mennesker i dette samfunnet. Gjennom å stille krav tar man også menneskene på alvor. Så kan man kanskje også komme videre i forhold til den store utfordringen når det gjelder integrering i det norske samfunnet. Disse tingene henger sammen, og man må slutte å gå i den fella å omtale innvandrere som klienter ved enhver anledning.",Fremskrittspartiet,2007-03-27
0,"Jeg takker ministeren for svaret så langt. Jeg oppfattet ministeren dit hen at han bekreftet at ingen lensmannskontorer skal nedlegges, og det synes jeg er positivt. På bakgrunn av det tror jeg likevel dette handler om økonomien innen sektoren totalt sett. Jeg registrerte at ministeren nettopp snakket om at nærhet til publikum var viktig. Jeg tror at politi- og lensmannsetaten føler at man har et stort behov for å greie å opprettholde de pålegg, ønsker og ambisjoner som etaten har. I går var det et større oppslag i Troms, i Nordlys, hvor politimesteren i Tromsø, Truls Fyhn, gikk ut og sa at narkohaier og andre slipper lett unna, for man har ikke ressurser til å følge opp sakene. Førstestatsadvokaten i Troms og Finnmark sier rett ut at bevilgningene til politiet nå er en katastrofe. I forlengelsen av dette må spørsmålet mitt til justisministeren bli: Mener justisministeren at påtalemyndigheten og politiet ikke har innsikt i det de faktisk holder på med, siden de kommer med slike uttalelser, eller føler ministeren at dagens rammer er romslige og tilstrekkelige?",Fremskrittspartiet,2004-01-28
1,"Da Politiets utlendingsenhet skulle komme i mål med sine måltall, så sendte de Justisdepartementet informasjon om hvem de kunne sende ut, og dette var stort sett barnefamilier fra Afghanistan og Nigeria. De skriver at det sitter et stort antall afghanske barnefamilier rundt omkring på mottakene, som det først nå er blitt mulig å returnere, og at afghanerne har ett fellestrekk: Det er barnefamilier uten oppholdstillatelse, og de er lengeværende. Dette har dannet grunnlaget for den prioriteringen som regjeringen tydeligvis har fulgt. Samtidig vet man at Utlendingsdirektoratet 1. juli 2014 sendte forslag til praksisendring til Justisdepartementet, slik at man skulle slutte å sende barnefamilier til Afghanistan på internflukt. Nå hører jeg at statsministeren sier at det ikke har skjedd. Det gjenstår å se, men mitt spørsmål er: Har regjeringen virkelig tatt stilling til denne prioriteringen og bestemt at man skal sende flere barnefamilier til Afghanistan, slik Justisdepartementet har fått beskjed om?",Sosialistisk Venstreparti,2015-01-14
0,"Da jeg tegnet meg på talerlisten, trodde jeg det gikk mot slutten av debatten, men det ser jeg at det ikke gjør. Jeg har likevel lyst til allerede nå å takke Kristelig Folkeparti og Venstre for det samarbeidet vi har hatt i Stortinget, men også selvfølgelig våre egne for den jobben de har gjort. Så til forutsigbare rammevilkår for industrien. Vi, både Høyre og Fremskrittspartiet, men også våre venner i Stortinget, har store ambisjoner om å øke produksjonen av fornybar energi i Norge. Det vil gi oss et kraftoverskudd på sikt, som vil være en fordel for industrien. Så er det også sånn at den kraftforedlende industrien som på sikt vil stå seg best, er den kraftforedlende industrien som driver mest fornybart – det gjør den i Norge – og mest energieffektivt. Derfor er en styrking av arbeidet til Enova bl.a. med å redusere utslipp av CO2, men også med å bruke energien mer effektivt, av stor betydning. Så er jeg blitt utfordret på nettutjevningsordningen bl.a. av representanten Ljunggren, som sier at dette ikke vil bidra til å gjøre netteierskapet mer robust. Det tror jeg er feil. Vi har sørget for at de kundene som blir hardest rammet, blir beskyttet i det løpet som står igjen. Men det har i hvert fall vært mitt mål å sende signal om at vi ønsker fortgang i arbeidet med å gjøre nettselskapene mer robuste i framtiden. Det er helt nødvendig hvis vi skal møte både klimaendringene og bygge mer robuste nett. Og hvis vi skal få faset inn mer fornybar energi og få lansert AMS, avanserte måle- og styringssystemer, som jeg har en ambisjon om å gjøre, i motsetning til den rød-grønne regjeringen, må dette på plass. Så spør representanten Eidsvoll Holmås meg om elektrifiseringen av Utsirahøyden. Han viser hele tiden til at den rød-grønne regjeringen la til rette for det. Ja, det skal vi gjøre. Så ber han meg om å stille krav. Det er ikke noe anlegg som er blitt elektrifisert på grunn av krav fra myndighetene så langt. Det pågår nå forhandlinger blant lisenspartnerne på Sverdrup-feltet. Min holdning til det er at vi skal lage en løsning som er best mulig med tanke på sikkerhet, miljø og økonomi, og vil selvfølgelig holde Stortinget orientert om det på vanlig måte. Så synes jeg det er litt søkt – det bør jeg kanskje ikke si – men litt overraskende, at noen synes det er rart at Fremskrittspartiet og Høyre har et annet utgangspunkt når det gjelder spørsmålet om Lofoten og Vesterålen enn det Venstre og Kristelig Folkeparti har. Men det er altså sånn at vi forholder oss til den avtalen som er inngått.",Fremskrittspartiet,2013-12-12
0,"Representanten svarer ikke på mitt spørsmål, for uansett hvor god man er i fiskeriforvaltning, kan det skje endringer i syklus som kan føre til at biomasse i enkelte bestander går ned. For å bevare bestandene er en faktisk nødt til å gjøre en del regulatoriske grep – jf. kysttorsken, der en har den situasjonen. Hvis en går til representanten Lange Nordahls eget fylke, Troms, så har en enkelte plasser med tidligere sjøsamisk bosetting, mens man i andre kommuner ikke har hatt det. Hvis en skal redusere fiskeriet, som en må av og til: Vil det si at andre personer enn dem som kommer fra kommuner med sjøsamisk bosetting, skal måtte redusere, men ikke de i sjøsamiske kommunene? I henhold til lovverket vil de da fortsatt kunne ha fritt fiske.",Fremskrittspartiet,2012-06-04
1,"Jeg vil bare understreke – så det ikke er forvirring her – at det her er snakk om en todelt oppgave: det er forvaltningsoppgaven, og så er det selve oppmålingen. Jeg oppfatter ikke statsråden dit hen at han tenker seg at noen andre enn kommunene skal fatte forvaltningsvedtaket, og da er det bra om statsråden avklarte om han også tenker på å outsource den oppgaven på en eller annen måte. Hvis det er selve utførelsen av landoppmålingen man snakker om – og statsråden helt presist, i møte med min kritikk av at man flytter lojaliteten til aktørene som utfører landmålingen hvis en overfører det til private, sier at det kan også være tilfellet i staten – da er mitt spørsmål: Hvis det er lojalitetsspørsmålet som er hovedankepunktet til statsråden, ville det ikke da være fornuftig å se på om en bør ha flere klagemekanismer eller at noen andre burde fatte vedtaket i de saker der kommunen er part, istedenfor å prøve å konkurranseutsette det hele eller slippe det fri?",Sosialistisk Venstreparti,2016-03-03
0,"Det hadde vært fristende å starte med å kommentere forrige talers vurdering av hva som er fornuftig, og hva som er ufornuftig, og av å lytte til fagfolk og ikke lytte til fagfolk. Nå er det heldigvis slik at politikk handler nettopp om at man til sjuende og sist tar et politisk ansvar og har et standpunkt, og så er det valgfritt hvem man velger å lytte til. Så kan vi selvfølgelig diskutere fornuft/ufornuft i forhold til det. Men til sjuende og sist handler politikk om å ta avgjørelser og stå for det man mener er korrekt. La meg likevel fullt ut støtte opp om intensjonen fra forslagsstillerne. Vi ønsker alle helt klart å redusere antallet ulykker med båt, på samme måte som vi ønsker å redusere antallet ulykker på vei, i luft og i alle sammenhenger, ut fra at menneskelivet er fantastisk mye verdt. Men det er noen av oss som er forholdsvis skeptiske med hensyn til å si at f.eks. obligatorisk båtføreropplæring vil være saliggjørende her. Jeg tror at svaret er noe helt annet. Svaret er nemlig holdningen den enkelte av oss har til å respektere andre og til å respektere oss selv på de ulike arenaene hvor vi opptrer. Det nytter ikke at hele Oslofjorden er full av folk som har hatt båtføreropplæring, hvis de ikke overholder det de faktisk har lært. Og da er vi tilbake til holdningen til den enkelte av oss. De fleste som kjører bil i dette landet, har førerkort. De har altså tatt del i en føreropplæring som gjør dem kvalifisert til å kjøre på norske veier. Vi leser stadig om brudd på veitrafikkloven, vi leser om store ulykker. Da blir spørsmålet mitt, iallfall til meg selv: Er det slik at føreropplæringen er saliggjørende, eller er det til sjuende og sist handlingen til den enkelte av oss som er svaret på suksess eller ikke suksess? For min del er jeg kommet til at det er det ansvaret den enkelte av oss tar, som til sjuende og sist gir en eventuell gevinst. Derfor tror iallfall jeg at det viktigste vi kan gjøre når det gjelder denne typen utfordringer og problemer, er å prioritere satsingen på det holdningsmessige. Kan vi endre holdningene til folk, kan vi gjøre noe med de problemene vi står overfor. Et annet moment som også kan være med her, er politiets rolle som kontrollinstans. Hvis folk ser at man fritt kan utøve en aktivitet som rammer andre, har politiet en oppgave å gjøre i forhold til å bekjempe den typen aktivitet, på samme måte som de har i forhold til veitrafikk. Så her tror jeg at det viktigste vi gjør, dreier seg om kontroll og ansvarliggjøring, samtidig som man må fokusere på det holdningsskapende. Det har vært snakk om unge båtførere. Ja, det er selvfølgelig et kjernepunkt for oss alle at vi er opptatt av ungene våre og det de gjør - det gjelder samtlige foreldre. Da er vi inne på et nytt punkt som er viktig, det er foreldrenes rolle i dette. Jeg synes at vi i samfunnet vårt noen ganger har en tendens til å være veldig opptatt av at det offentlige skal lage regler for det ene og det andre. Intensjonen er til enhver tid god, men jeg savner at man i større grad fokuserer på foreldrene i denne sammenhengen. Jeg synes at foreldrerollen utvilsomt er noe av det viktigste i forhold til hva slags båter de voksne tilbyr sine barn. Hvis de voksne er ufornuftige, er jeg redd for at vi får et resultat som er deretter, en generasjon etterpå. Det samme gjelder alkohol. Måten man forholder seg til alkohol på i ulike sammenhenger, er et speil for de barna man har. Det er her kjerneutfordringen er, etter mitt skjønn. Stortinget kan, med all mulig respekt, vedta seg i hjel, det hjelper ikke hvis folk ute ikke respekterer det og går foran som gode forbilder for sine barn. Jeg forutsetter at departementet og statsråden bevisst fokuserer på de utfordringene som forslagsstillerne stiller, gjennom ulike typer holdningsskapende tiltak, ikke minst kontroller fra politiets side. Hvis det skulle vise seg at det er ting som ikke er gode nok, er jeg rimelig sikker på at statsråden vil ta tak i det og komme tilbake til Stortinget og si at departementet nå har sett at man må gjøre endringer her, og be om Stortingets tilslutning til det. Hvis de forslagene er gode og fornuftige, er jeg helt sikker på at statsråden vil få gehør for dem.",Fremskrittspartiet,2005-02-01
1,"Resultata er offentlege, men Regjeringa har ikkje sjølv publisert eller lagt til rette for publisering av dei på skulenivå. Det er det altså tre grunnar til. Den første er at vi - i motsetnad til Høgre - er opptekne av at desse prøvene skal brukast til å forbetre, ikkje rangere, skular. Grunn nummer to, som eg har gått igjennom, er at det er sterke faglege argument for at vi i Noreg ikkje bør gjere det, og her støttar vi oss m.a. på dei som har gjennomført PISA-undersøkinga, og på OECD sine nyanserte vurderingar av dette i ulike samanhengar. Så er det altså slik at den viktigaste forskjellen på før og no er at førre gong nasjonale prøver vart gjennomførte, av Bondevik-regjeringa, var det boikottaksjonar, sterk fagleg kritikk og stor misnøye, med det resultatet at det vart ei dårleg gjennomføring. No har vi ei god gjennomføring, med brei oppslutnad, m.a. på grunn av Regjeringas politikk på det området.",Sosialistisk Venstreparti,2008-01-16
1,"Jeg har hørt at i forbindelse med trontaledebatten bør en snakke litt om rikets tilstand. Og jeg har tenkt å prate om tre ting som bekymrer meg ved rikets tilstand. Det første er det at vi er i ferd med å gjøre viktige samfunnsredskaper mer og mer underlagt det vi kaller bedriftsøkonomisk tenkning. Stadig flere av de oppgavene som jeg mener er samfunnsredskaper, fjerner vi fra en samfunnsmessig tilnærming. Jeg var for en tid tilbake og skulle hjelpe noen med å få posten – aviser, brev og slikt – tre ganger i uka. De var fornøyd med å få den tre ganger i uka. Men Posten hadde bestemt seg for at det kunne man ikke fortsette med, for det var ikke lønnsomt. Da spurte jeg postmannen – eller postmesteren eller hva han kaltes: Hvem har sagt at Posten skal være lønnsom? Er det således at vi skal slutte å levere post til folk oppe i den dalen fordi det ikke er lønnsomt? Det er den type tilnærming som vi får på stadig flere områder i det norske samfunnet, og det er en tilnærming som bekymrer meg veldig, veldig. Jeg tror faktisk at folk vil ha trygghet, de vil ha forutsigbarhet, på en del fundamentale tjenester. La meg nevne: vann, strøm, skole, helse. Folk vil ikke at man skal gamble og være utsatt for marked og konjunkturer på disse områdene. Jeg var med i et debattprogram som heter «Rett på» for ca. et halvt år siden, etter at vi hadde den store strømkrisen, og samtlige innringere – det var rundt ti stykker – var enige med SV i at når det gjelder strøm, ønsket de langt mer politisk styring, langt mer samfunnsmessig tilnærming av det samfunnsredskapet, og at det måtte bli slutt på at markedet fikk lov til å herje fritt med strømregningene deres. Det samme tror jeg gjelder på områder som vann, skole, sykehus osv. Derfor tror jeg dette er et område hvor vi er på vei inn i feil spor, og vi er nødt til å tenke oss om: Vil vi virkelig fortsette i det sporet? Et annet område der jeg mener vi er på feilspor: Stadig mer av samfunnsoppgavene frikobles fra politisk styring – post, tele, jernbane, ja til og med sykehus er gjort om til aksjeselskap eller såkalte foretak. Det betyr at man frikobler politikerne fra å beslutte. Faren ved det – og den har jeg sett helt klart i dette huset på få år – er at Stortinget blir meningsytrere og ikke et besluttende organ. Vi har meninger om mange ting. Det kan en ha i Polyteknisk Forening og lignende. I Stortinget skal vi beslutte ting. Men vi er i ferd med å gi fra oss såpass mye makt at vi er et meningsytrende organ og ikke et besluttende organ. Skadevirkningene av denne avpolitiseringen og denne bedriftsøkonomiske tilnærmingen merker vi først i distriktene, for der er det så marginalt og så sårbart. Denne bit for bit-tenkningen blir veldig synlig når Posten får lov til å gå inn og definere at det ikke er lønnsomt å levere post tre ganger i uka, nå får vi greie oss med én gang i uka, når Telenor finner ut at det ikke er lønnsomt å ha bredbånd i denne bygda, eller når NRK sier at de ikke bygger ut NRK2 der, for det er ikke lønnsomt, osv. Altså: Når man får en bit for bit-tenkning som er bedriftsøkonomisk fundert, er man nødt til å tape på en rekke steder i Norge. Denne utviklingen kan vi ikke sitte og se på. SV vil iallfall ikke sitte og se på at Norge sklir sakte mot Oslofjorden, og at vi avfolker store deler av landet vårt. La meg prøve å konkludere: Det snakkes ofte om ny kurs, både fra det ene og fra det andre partiet. Jeg ønsker meg faktisk en ny kurs der lønnsomhet for viktige samfunnsoppgaver ikke er det samme som penger. Lønnsomhet må ikke hele tida måles i penger, for når det gjelder lønnsomhet for samfunnsoppgaver som helse, vann, strøm og utdanning, er det så mange, mange andre kriterier som må legges til grunn enn økonomi. Og så ønsker jeg at denne salen i størst mulig grad skal være et organ som beslutter hva som skal skje i Norge, og ikke et organ som mener så mye om hva som skal skje i Norge.",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-06
1,"La meg først få si at det er litt overraskende at Fremskrittspartiet tar opp dette spørsmålet – Fremskrittspartiet, som i Pensjonskommisjonen ønsker alle landets pensjonister som minstepensjonister, og resten skal de ta med seg på børs og se om de er i stand til å få en tilleggspensjon. Det betyr at de ønsker å likestille gifte og samboende, men alle sammen skal bli minstepensjonister. La meg da stille statsråden et spørsmål. I Pensjonskommisjonen er det et forslag fra flertallet som vil gjøre at sju av ti kvinner får dårligere pensjon enn med dagens system. Dagens system har åpenbare svakheter, men skal erstattes av et system der sju av ti kvinner får dårligere pensjon enn med dagens urettferdige system. Min utfordring til Høybråten er følgende: Han har i mange ulike sammenhenger sagt at dette må behandles før sommeren, dette er det viktig at vi får konsensus for, dette er det viktig at vi får fortgang i, fordi pensjonssystemet ikke er bærekraftig, ifølge Høybråten. Men utgangspunktet mitt er: Mener han virkelig at sju av ti kvinner ikke skal få bedre pensjon enn de har i dag, men tvert imot dårligere pensjon?",Sosialistisk Venstreparti,2004-11-10
0,"Det hjelper veldig lite at statsråden har møter med mange eldre og mange som arbeider innenfor omsorgssektoren, hvis hun selv ikke kan gjøre noe med kvalitetsforbedringen eller med standarden i eldreomsorgen. Regjeringen fraskriver seg nettopp muligheten til å kunne påvirke dette, ved ensidig å overlate det til 430 andre produsenter. Når vil Regjeringen begynne å se den enkelte eldre ut fra de rettigheter og de valgmuligheter som også eldre mennesker i vårt samfunn burde ha? Barnefamiliene har rett til å foreta valg. Skoleelevene har rett til å foreta valg. Men eldre syke mennesker skal ikke ha rett til å foreta noen valg. De skal være prisgitt den definerte standarden som Arbeiderpartiet og SV i regjering mener er en riktig standard. Noen valg utover det skal de altså ikke ha rett til å ta. De skal ikke ha rett til å velge seg bort fra dårlige løsninger og over til bedre løsninger. Dette synes jeg Regjeringen ikke gir noe godt svar på.",Fremskrittspartiet,2005-11-16
1,"Statsråden er leder for et departement som har ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken, og har da også ansvaret for å se til at det blir like muligheter for kvinner og menn også i staten – med andre ord likestilling, og likelønn er et viktig element i likestilling. NOU 1998:13 Etter inntektsoppgjørene 1998 viser at i 1997 hadde statsansatte heltidsansatte kvinner en gjennomsnittlig årslønn på 89,9 pst. av statsansatte menns årslønn. Etter det jeg vet, har vi ikke fått noen ny oversikt over utviklinga, men det jeg har hørt, er at her har den positive – men dog veldig sakte – utviklinga vi har hatt over år, gått i revers. Da er det veldig viktig at staten går foran og viser en bedre vei fram mot likelønn, og det er bakgrunnen for at vi har foreslått en likelønnspott, som partene kan fordele. Jeg er fristet til å spørre statsråden om hun syns likelønnspott er en god idé – det er kanskje som å tro på julenissen, men jeg vil utfordre henne likevel. Så til fylkesmennene, som har som oppgave å påse at statlige pålegg ikke overskrider kommunenes økonomiske ressurser, og da vil jeg altså tilbake igjen til kommuneøkonomien, som vi stresser en del i sånne debatter som dette. Vi vet at kommuneøkonomien er dårlig, og at det fører til økende forskjeller. Men det fører etter min mening også til en trussel mot lokaldemokratiet, for det gir politikere mindre handlerom. Vi syns da at den oppgaven som fylkesmennene har, å overvåke også resultatene av kommuneøkonomien, er veldig viktig. Mener statsråden at det er viktig å gi fylkesmennene en påminning og beskjed om det, og kommer man tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneøkonomiproposisjonen?",Sosialistisk Venstreparti,1999-12-13
0,"Nok en gang har Norge fått en regjering med mindretall blant velgerne, men flertall i Stortinget. Nok en gang gir en udemokratisk valglov et mindretall blant velgerne lov til å styre norsk politikk og derved svært mye av det som i det daglige påvirker virkeligheten for folk flest. I sin tiltredelseserklæring i 2005 sa regjeringen Stoltenberg: «Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling og ressursutnyttelse i hele landet. Regjeringen vil styrke satsingen på samferdsel.» Men i perioden 2005–2009 er veiene blitt dårligere. I de siste fire årene med Stoltenberg-regjeringen har Norge som veinasjon sakket akterut. Vi har knapt bygget ny motorvei, vedlikeholdsetterslepet på norske stam- og riksveier har økt, og når det gjelder stam- og riksveier, som Statens vegvesen selv klassifiserer, har en større andel nå betegnelsen dårlig eller svært dårlig. Antall alvorlige ulykker og antall dødsulykker er stort – større enn i mange land vi kan sammenligne oss med. Bruken av bompengefinansiering har økt med 30 pst. i de fire siste årene. Bruk av bompengefinansiering, som jo er kjøp av vei på avbetaling, er en betydelig ekstraskatt som påtvinges transportbrukerne – en ekstraskatt på henimot 20 milliarder kr i årene 2005–2009. I trontalen omtales økt satsing på samferdsel. Men her er intet taktskifte i samferdselspolitikken, i særdeleshet ikke innenfor veisektoren. Her er det ingen forbedring, forsterking eller fornyelse av statlig samferdselssatsing. Det er ingen nye finansieringsverktøy innenfor samferdselssektoren. Det er ingen samferdselspolitiske grep for å forbedre, forsterke eller fornye organiseringen av norsk samferdselssektor. Det trengs. Jeg viser bl.a. til Riksrevisjonens undersøkelse av drift og vedlikehold som tilfeldigvis ble kjent like etter valget. Her er det ingen forsikring om å satse på å fjerne vedlikeholdsetterslepet innenfor veisektoren. For ti dager siden kom det en annen rapport som viser hva det koster å dekke inn vedlikeholdsetterslepet for dagens fylkesveier, dagens kommunale veier og veistrekninger som overføres fra staten til fylkeskommunene. Det er store beløp – mellom 34 og 46 milliarder kr vil det koste. Regjeringens samferdselsløft er i beste fall et løft i et 50-årsperspektiv. Det samferdselsløftet Regjeringen har gjennomført, er å løfte riksveier ut fra statens ansvarsområde og over til fylkeskommunene. Norge trenger forbedret, forsterket og fornyet samferdselspolitikk. Regjeringens plattform og trontalen gir det ikke. Fremskrittspartiets alternative forslag til Nasjonal transportplan for neste periode gjør det.",Fremskrittspartiet,2009-10-12
1,"Eg kan òg nemne kommunar som Porsgrunn, Skedsmo, Lørenskog, Tromsø og andre som driv svært godt, og som jobbar systematisk med å utvikle kvaliteten i skulane sine. Eg kan bekrefte at eg kjem til å sjå nærare på det som vi nasjonalt skal bruke denne lærdomen til, meir systematisk å gi råd, rettleiing, støtte i riktig retning, og korleis vi kan sørgje for at kommunar som har svært god kompetanse og gode system, direkte kan vere bidragsytarar til andre kommunar, i nettverk eller på andre måtar, og korleis t.d. KS kan spele ei rolle i denne samanhengen.",Sosialistisk Venstreparti,2008-01-30
0,"La meg ta utgangspunkt i det som representanten Dåvøy sa, da hun viste til møte nr. to, der de døvblindes organisasjoner og byråkratene var uenige om hvordan man skulle tolke og finne definisjoner, og skille mellom hvor og når ledsager kunne bli brukt. Mitt første spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Hvor mener statsråden, som er den politisk ansvarlige, at skillet bør gå, så man kan gi greie retningslinjer til byråkratiet, som skal utforme reglene? Spørsmål to: Hvorfor er statsråden så opptatt av prosess for å fremme en lovgivning, når vi vet at både de organisasjonene som ivaretar de døvblinde, og de døvblinde selv, sier klart og tydelig at de opplever en dårligere tilgjengelighet nå enn det som var tilfellet tidligere, altså en endring i praksis? Hvorfor, hvis også statsråden ønsker endringer på dette området, har man ikke da bare lagt frem en lovproposisjon som sikrer at man hadde kunnet ha den praksisen – som ble praktisert før juni 2012?",Fremskrittspartiet,2013-06-18
1,"SV vil støtte alle forslag som løfter dem som har det vanskeligst. Da håper jeg også at representanter fra Høyre og den nye regjeringen støtter det som ligger i det nye budsjettet, nemlig en dobbelt så stor pakke som det Høyre fremmet i vår til de mest vanskeligstilte. Men det som representanten unnlater å nevne, er alle de kuttene man har foreslått for de fattigste familiene. For eksempel har man tatt over 1 mrd. kr fra arbeidsløse eneforsørgere – inntekten de har mens de kvalifiserer seg. Det har Høyre foreslått i Stortinget i flere år. Nå varsler man også at man har tenkt å fjerne barnetillegget til de fattigste, de som har lavest uføretrygd. Det kommer jo ikke ett menneske i arbeid om man fjerner dette. I tillegg varsler man tvangsarbeid for sosialhjelp. Det er i hvert fall ikke nye tanker, det er gamle tanker, og det bidrar til en respektløs tilnærming til folk som trenger respekt og bistand istedenfor den type argumentasjon som Høyre har stått for i Stortinget.",Sosialistisk Venstreparti,2013-10-23
0,"På vegne av Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og meg selv vil jeg legge fram et forslag om omdannelse av Radiumhospitalet til et nasjonalt kompetansesenter.",Fremskrittspartiet,2010-02-04
1,"Det er gledelig at vi endelig får dette vedtaket på plass, men det er lovlig sent, for det har gått halvannet år siden Stortingets første behandling. Jeg synes denne debatten er ganske opprørende på to måter. Det ene er regjeringspartienes argumentasjon, og det andre er statsrådens bortforklaringer av hva som egentlig har skjedd i denne saken. Det er altså slik at det er lagt krystallklare føringer fra finanskomiteen i merknads form to ganger uten at statsråden har rettet seg etter dette. En må undre seg over hvor store bokstaver Stortinget er nødt til å snakke med for at barne- og familieministeren skal forstå. Det har ikke vært noe å misforstå i denne saken. Likevel har man valgt å trenere det vedtaket som er gjort, de klare føringene som var lagt i merknads form. Jeg synes det er lite ærerikt av ministeren å prøve å legge ansvaret for det over på finanskomiteen i denne debatten. Så synes jeg også at representanten Rafiqs innlegg var et eksempel på en grunnleggende mangel på om ikke innsikt, så i hvert fall evne til å ta hensyn til og forstå den situasjonen som mange av dem som har det tøffest i vårt land, er i, altså gjeldsofrenes situasjon. Denne angsten for at folk som allerede er blant dem som har det vanskeligst, liksom skal få det for lett, synes jeg er ganske spesiell. Hele denne argumentasjonen som går på at det skal bli mulig å spekulere i gjeldsordningen, spekulere i å bli gjeldsoffer og dermed komme seg unna sine forpliktelser, er – med respekt å melde – vrøvl. Det er ingen i dette landet eller andre steder som ønsker å bli gjeldsoffer. En gjeldsordning skal ikke være en straff. Den skal være et virkemiddel for å gi folk en mulighet til en ny start og komme tilbake til samfunnet. Da er det i samfunnets interesse at vi sørger for at folk er i stand til å fullføre gjeldsordningen, og det er det for få som gjør i dag. Forskningen viser helt tydelig at det er privatøkonomien som setter en stopper for dem som ikke greier å fullføre. Statsråden kan godt mene at ordningen er for gunstig, men da er den i så fall for gunstig allerede i dag. Det er jo ganske absurd at en forskjell på 600 kr i måneden gjør at en ordning fungerer fint eller om ordningen blir altfor gunstig. Når representanten Afshan Rafiq er bekymret for at bankene skal slutte å låne ut penger, eller enda mer fantastisk, at renten skal gå opp fordi vi vedtar dette i dag, synes jeg er spesielt. Jeg tenker børsene skjelver allerede med tanke på vedtaket vi skal fatte i dag. Dette henger bare ikke på greip. Jeg er særlig forbauset over at nestekjærlighetens venner i Kristelig Folkeparti kjøper en så slett argumentasjon i en så dårlig sak.",Sosialistisk Venstreparti,2004-05-14
1,"Jeg er litt usikker på hva som var intensjonen med det spørsmålet. Jeg forstår at det var spørsmål om vi ønsker å desentralisere beslutninger. Det var vel det som var hovedessensen, det som gikk igjen. Det var for så vidt det jeg gjorde til et hovedanliggende i min innledning, nemlig at vi må vitalisere folkestyret, både sentralt, regionalt og lokalt, og jeg tok utgangspunkt i maktutredningens konklusjoner, som påpeker at dette er i ferd med å forvitre for oss. Vi ønsker oss en desentralisering av beslutninger innenfor utdanningssektoren. Jeg fikk en del spørsmål fra Arbeiderpartiet om dette med delingstallet. Der viser vi jo at vi ønsker å legge beslutningene ut til den enkelte skole og ut til den enkelte kommune. Så jeg føler nok at det vi har gjort i den senere tid, viser klart og tydelig at vi står for en politikk der vi ønsker å vitalisere folkestyret, lokalt og regionalt.",Sosialistisk Venstreparti,2003-10-06
0,"Landbruksministeren sa at det er viktig med helsemessig trygg mat, og det er jeg enig med statsråden i. Han sa også at det er viktig med et variert tilbud med et vidt spekter av produkter. Det er jeg også enig med landbruksministeren i. Så viser han til at man skal få et verdiskapingsprogram i landbruket. Men ser ikke landbruksministeren nødvendigheten av at for å sikre større omfang og flere produkter, mer fleksibilitet og å gi forbrukerne større valgmulighet, må også produsentene sikres større frihet og muligheter for nettopp å produsere nye varer innenfor landbrukssektoren? Innser ikke landbruksministeren snart at det også er nødvendig å oppheve de reguleringene som produsentene i stor grad er bundet opp av, og heller la landbrukspolitikken bli mer styrt av entreprenørskapsmodellen, nettopp for å sikre at forbrukerne kan få flere landbruksprodukter billigere enn tilfellet er i dag?",Fremskrittspartiet,2000-10-20
1,"Det internasjonale samfunn har satt seg som mål å halvere fattigdommen i verden innen år 2015. Det er et ambisiøst, men gjennomførbart mål. For å nå dette må de rikeste landene være villig til å gi bistand, men også være villig til å ettergi gjeld og arbeide for at handelsmønsteret endres, slik at fattige lands interesser blir bedre ivaretatt. Gjennom en effektiv bistandsinnsats har vi mulighet til å være med og avhjelpe nød og menneskelige lidelser som fattigdommen fører med seg. Vi har også mulighet til å sette i gang og bidra til prosesser som fører land og mennesker ut av fattigdom på lang sikt. Satsing på utdanning og helse er viktige nøkkelfaktorer. En annen nøkkelfaktor er byggingen av demokrati og et sterkt sivilt samfunn. Demokrati og et styrket sivilt samfunn er viktige forutsetninger for å skape bedre fordeling mellom fattige og rike internt i de fattige landene. Etter SVs syn har de frivillige organisasjonene en svært viktig rolle å spille når det gjelder å bidra til utvikling av det sivile samfunnet i land som mottar norsk bistand. På samme måte som stat til stat-bistand og multi-lateral bistand har sine fortrinn, utgjør organisasjonene bistandskanaler som innebærer særskilte muligheter. Et forhold som etter min mening for sjelden blir nevnt, er det faktum at de store bistandsorganisasjonene i hovedsak følger en strategi hvor de arbeider tett sammen med lokale partnere, og hvor det er de lokale partnerne som i hovedsak implementerer bistanden. Denne siden ved frivillige organisasjoner vil jeg be utviklingsministeren om å vie spesielt stor oppmerksomhet i forbindelse med den gjennomgangen som er varslet når det gjelder de frivillige organisasjonene. Når vi ser på den rollen de frivillige organisasjonene spiller når det gjelder oppbygging av det sivile samfunnet gjennom samarbeid med lokale partnere, snakker vi altså om hvordan de frivillige organisasjonene kan bidra til at vi når et mål, og ikke bare som aktører. Det er stor oppslutning om bistanden i Norge. En undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå i vår viste at 88 pst. av de spurte var positive til norsk u-hjelp. Oppslutningen om bistand gir god trøst i en tid da det kan synes som om det kun er billigere flesk og bensin som teller. Fremskrittspartiet kan merke seg at de er i utakt med velgerne på dette området, da 67 pst. av fremskrittspartivelgerne faktisk er for u-hjelp i den undersøkelsen. SV fremmet et forslag om en solid økning av rammene for bistandsbudsjettet i vårt alternative statsbudsjett. Vi fant rom for å øke rammen med 328 mill. kr. I vårt alternative bistandsbudsjett satte vi bl.a. av flere midler til sletting av u-landsgjeld, og vi økte bevilgningene til Afrika. Det bistandsbudsjettet som vi i dag behandler, innebærer også en positiv vekst. Men det er ikke et framskritt i forhold til målet om 1 pst. av BNI til bistand. Det er dessuten forventet at oljeinntektene vil vokse på en slik måte at bistanden vil utgjøre mindre enn målet på 0,89 pst. som Regjeringen har oppgitt. Det er uheldig at dette målet gjentas ved hver eneste budsjettkorsvei uten at en når målet. Tanken om å opprette et utviklingsfond kan være en bra måte å øke bistandsinnsatsen på. SV støtter derfor forslaget om at dette skal utredes. I SVs alternative statsbudsjett la vi fram forslag om å opprette et oljefond for investeringer i de fattigste landene. Dette var altså ikke det samme som et utviklingsfond, hvor vi snakker om mer tradisjonell bistand, men en del av oljefondet, hvor vi mener at midlene skal investeres i fattige land. Vi har kalt dette et solidaritetsfond fordi vi mener at Norge må være forberedt på at dette fondet vil gi mindre avkastning enn det ordinære oljefondet. Forslaget går ut på at 5 milliarder kr av oljefondets midler avsettes til investeringer i verdens fattigste land. Einar Steensnæs var inne på SVs forslag og ytret bekymring for inndekningen av dette. Jeg vil da presisere at vi foreslår at 5 milliarder kr av oljefondets midler skal settes av i et eget fond som investeres i de fattigste landene. Ved årets utgang vil det stå 385 milliarder kr på oljefondet, mens det i Gul bok står at det innen utgangen av neste år vil stå 589 milliarder kr på oljefondet. Og da tror vi det går ganske bra at vi kan sette av 5 milliarder kr av disse midlene til investeringer i de fattigste landene. Vi ser ikke at disse to forslagene om fond står i motsetning til hverandre. Slik vi i dag sylter og salter ned oljepenger, burde vi både kunne sette av flere oljepenger til tradisjonell bistand, og vi burde kunne rette noen av oljeinvesteringene våre mot de fattigste landene med sikte på å bidra til næringsutvikling. SV har gang på gang tatt opp den uheldige praksisen ved at utgifter til flyktninger i Norge skal belastes bistandsbudsjettet. Denne posten har nå kommet opp i over 800 mill. kr. Bare i år vokser posten med over 200 mill. kr. Dette er med på å gi en skjev framstilling av realitetene i bistandsbudsjettet. Det er også uklart hvorfor denne posten skal vokse så kraftig når midler på denne posten i år måtte omdisponeres fordi ikke alle midlene ville bli brukt. I inneværende år er det, ifølge UDI, hele 215 mill. kr av midlene som ikke vil bli brukt. I det budsjettforslaget vi i dag fremmer innenfor rammen, foreslår vi derfor et moderat kutt i kap. 195 på 60 mill. kr. Dette er midler som vi mener bør komme til anvendelse på andre områder. For det første foreslår vi en økning i den humanitære bistanden til Kosovo. Vi er urolig for at Regjeringen legger opp til en for rask dreining av Kosovo-bistanden over på institusjonsbygging. Det er fremdeles behov for å støtte bl.a. husbygging og annen humanitær innsats i Kosovo. Vi fremmer også forslag om at det bør settes av midler til å sette i gang et internasjonalt prosjekt rettet mot kvinner som er utsatt for seksuelle overgrep som ledd i krigføring. Vi vet at dette er et stort problem både i Kosovo, Rwanda og andre steder. Tabu og skamforestillinger er med på å usynliggjøre disse problemene og forsterke problemene hos de kvinner og barn som er rammet. Som sagt er jeg skuffet over at komiteen ikke har ønsket å være med på å heise denne problemstillingen sammen med SV. At det står mye fornuftig om kvinner generelt i bistandsbudsjettet, holder ikke, vi er også nødt til å adressere dette spesielle problemet helt konkret. SV foreslår økte midler til utenrikspolitisk forskning. Det er behov for å styrke forskning som dreier seg om bl.a. folkeretten og nye konfliktformer. Vi foreslår også en betydelig økning når det gjelder midler til internasjonalt arbeid på klimafeltet. Det pussige været vi har hatt i Norge i høst, den skremmende veksten i tilfeller av ekstremt vær internasjonalt kombinert med forskningsrapporter gjør at stadig flere erkjenner at klimaendringene er reelle, og at det haster med å sette inn mottiltak. Midler til næringslivssatsing er blitt en betydelig del av bistandsbudsjettet. SV er ikke i tvil om at det er en fordel å trekke norsk næringsliv med i bistandsarbeidet. Vi er heller ikke i tvil om at det må satses på næringsutvikling som en del av fattigdomsbekjempelsen. Det vi er i tvil om, er om de ordningene vi har i dag, er effektive nok. Vi ønsker at det skal foretas en gjennomgang med sikte på å finne ut om flere av midlene til næringssatsing burde gått direkte til u-land, med andre ord om for mange av disse midlene går tilbake til oss selv. Den norske gjeldsplanen var et viktig skritt i riktig retning for en anstendig norsk gjeldspolitikk. Vi mener nå at det er på tide å gå et skritt lenger. SV fremmer derfor forslag om at det skal lages en revidert gjeldsplan, hvor det legges opp til sletting av gjeld også overfor vanskeligstilte mellominntektsland. Sammen med sentrum fremmer SV forslag om at Regjeringen skal utrede ordninger som kan legge bedre til rette for at organisasjoner kan arbeide med påvirkning i forhold til EU og EØS. Vi ser dette som viktig både i forhold til å skape en bedre debatt om EU- og EØS-spørsmål i Norge og for å gi organisasjonene mulighet til å påvirke i erkjennelsen av at mange beslutninger som berører bl.a. miljø og helse, nå blir avgjort utenfor Norge. SV er med på å fortsatt støtte Europa-programmet, og vi har merket oss den positive konklusjonen som evalueringen av programmet gav. Vi mener likevel at de seks forskningsinstituttene som har skrevet brev til utenrikskomiteen, har gode poeng når de etterspør midler til Europa-forskning utover Europaprogrammet. SV mener derfor at utenrikskomiteen må komme tilbake til dette under behandlingen av Europa-meldingen og her legge føringer for hvordan forskningen om Europa kan styrkes. Jeg tar opp SVs forslag og det forslag som er fremmet av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV.",Sosialistisk Venstreparti,2000-12-08
1,"Eg vil takke interpellanten for at vi på nytt får anledning til å diskutere ei veldig viktig sak. Det er som det er sagt før her i dag, når vi for å unngå å gjenta oss sjølve kanskje blir litt korte, betyr ikkje det at vi ikkje er opptekne av saka. Men vi er opptekne av at når vi tek ordet i denne salen, så skal vi prøve å bringe nye moment inn i debatten, slik at ein kan kome eit skritt vidare. Det er litt av det som eg har tenkt å gjere i dag. Det eine momentet som eg har lyst til å bringe inn i debatten, er at eg nyleg fekk i hende ein rapport som er utgitt av Nordisk Råd, som heiter «Global Pressure – Nordic Solutions?». I den rapporten er det ganske mange konkurransefaktorar som er analyserte. Ein har plassert dei nordiske landa i ein global samanheng og i forhold til kvarandre med omsyn til ulike konkurransefaktorar. Ein av dei konkurransefaktorane som er opplista, er administrative reguleringar som påverkar kostnadene til selskapa. I den rangeringa blir det vist til at Verdsbanken har rangert Noreg og Danmark blant dei ti beste i verda når det gjeld kostnadseffekten av administrative reguleringar. Sverige ligg eit hakk lenger nede. Sjølv om dette er noko som det er veldig viktig å gjere enda betre, skal vi ta med oss at utgangspunktet ikkje er så gale som nokon prøver å gjere det til. Det er, som sagt, inga sovepute, men ein inspirasjon til at vi skal gjere det enda betre. Så er det eit anna moment som eg har lyst til å ta opp, for å bringe litt nye moment inn i debatten sidan vi hadde han for ganske kort tid sidan. Ein av dei tinga som mange bedrifter bruker mykje tid på, er relasjonane sine til Nav. Nav er eit av dei organa som er veldig opptekne av at ting skal vere skriftlege og med ordentleg signatur på, gjerne med blyant, og ikkje berre elektronisk. Ein av dei tinga som eg trur det absolutt kan vere nyttig å sjå på, er nettopp det som skjer i kommunikasjonen mellom arbeidsgivar og Nav når det gjeld sjukemeldingar, arbeidsløysetrygd osv. I dei bedriftene eg har besøkt, har det vore ganske stor fokusering frå personalavdelinga på at det finst eit potensial for å rasjonalisere i den relasjonen som vil vere til glede både for bedriftene og for dei tilsette, berre for å bringe litt nytt inn, sidan vi har diskutert dette ca. tredje kvar dag i det siste.",Sosialistisk Venstreparti,2010-12-02
1,"Det er kul umulig å inngå et samarbeid med noen hvis man ikke kan stole på dem man samarbeider med – så enkelt er det! Jeg regner stortingsvedtak som forpliktende for en regjering. Derfor ventet jeg bare ett klart svar her, nemlig at det er klart disse pengene skal på plass, for det har vi et vedtak på. Jeg går ut fra at når Kristelig Folkeparti har inngått en kontrakt med Høyre og Fremskrittspartiet, sier de at dette er en kontrakt, vi kan ikke bryte den. Men det å gjøre et vedtak i Stortinget som inviterer NSB BA til å bestille materiell på bakgrunn av det vedtaket, anser jeg som forpliktende. Det er bare ett svar som duger: Pengene skal på plass i løpet av perioden.",Sosialistisk Venstreparti,1999-04-21
1,"Det er trivelig å debattere saker som bringer norsk skole framover. Det gjør vi i dag ved det vi nå diskuterer, og det vi etter hvert skal vedta, nemlig leksehjelp. At komiteen ikke står mer enstemmig bak dette, tror jeg faktisk har noe med arbeidsformen i stortingskomiteen å gjøre. Nå vet vi at posisjon og opposisjon møtes mer for å informere hverandre om standpunktene sine. Hadde vi møttes for å utvikle politikk sammen, er jeg sikker på at vi hadde blitt mye mer enige enn innstillingen her bærer preg av. Det er nemlig noe av motstanden fra opposisjonen som nærmest synes som litt rituell – en opposisjon som forresten er interessant uenig på mange punkter. Når til og med Kristelig Folkeparti skriver: «Dette medlem vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever», da skulle ikke avstanden mellom oss, eller motstanden mot departementet, være så stor. Det er videre interessant at noe av kritikken fra opposisjonen faktisk er av typen: Dette vil vi ha mer av. Dette bør være kraftigere, dette bør være bedre. Innlegget fra Aspaker var jo et veldig godt eksempel på det. Det står i innstillingen at det er betenkelig at dette «ikke skal bemannes av pedagoger». Det er interessant. Da skal leksehjelpordningen utbygges, den skal ikke avskaffes. Ellers er det litt rart, som Anna Ljunggren var inne på, at idealet for høyresiden er foreldre og frivillige organisasjoner. Da er det veldig bra, dette som foregår med lekser, da hjelper vi ungene på en veldig god måte, men det blir en vederstyggelighet, det blir såkalt oppbevaring, når vi setter fagarbeidere til å gjøre det samme innenfor et system som er organisatorisk tilrettelagt av pedagoger. Det er jo det som ligger i forslaget. Opposisjonen sier også at det «burde gjøres tilgjengelig for ungdomstrinnet», i hvert fall sier Høyre og Fremskrittspartiet det. Det er interessant. Her vil man ha mer, ikke mindre, av det vi foreslår. Det samme gjelder merknadene fra Utdanningsforbundet. De vil primært ha leksehjelpen inn som en del av den ordinære grunnskoleundervisningen, med kvalifiserte lærere, for de understreker at i Norge har vi færre skoletimer på barnetrinnet, særlig på 1.–4. årstrinn, enn gjennomsnittet i OECD-landene. Da er det interessant å lese kritikken fra Venstre og Kristelig Folkeparti, som nærmest fnyser over og skriver litt foraktelig at det ser ut som at «flere timer er denne regjeringens eneste svar». Kanskje det med flere timer ikke er så «høggende gæli»? Også KS hilser virkelig denne reformen velkommen. De sier – og skriver – veldig klart at de hilser velkommen en kommunal plikt til leksehjelp. De sier noe slikt som at dette ikke må komme i stedet for SFO, de argumenterer med at det skal komme som et tillegg. Og merknadene når det gjelder skyss, går jo på at man vil at dette skal registreres som en så viktig aktivitet som bør nå flest mulig, og da bør skyssretten kobles til at man faktisk først tar imot det frivillige tilbudet, og så kjøres hjem. Så dette er jo også en kommentar som sier: Ja, takk, dette er bra, men vi vil ha enda mer av det. Dette er jo noe som SV virkelig setter pris på, selvsagt – for det første at de fleste, alt i alt, hilser dette velkommen, og at hovedtyngden av merknadene, også til dels fra opposisjonen, er av typen, som jeg har sagt før: mer, takk, og bedre, takk. Da har nok de fleste innsett at dette vil komme, ikke minst fordi barn og foreldre ønsker det. Går man inn på Facebook, er det der en gruppe med 80 000 medlemmer som både gjennom medlemskap og innlegg hilser dette veldig velkommen, dette er man veldig interessert i skal bli satt ut i livet. Så vi er i bevegelse, i retning av en lengre, mer mangfoldig, mer pedagogisk kreativ og dermed læringsmessig bedre skole. Så bra! Nå er det ikke det store prosjektet vi skal vedta her i dag, men vi vedtar noe som absolutt bærer oss i riktig retning. Så et par kommentarer til slutt om noe av det motsetningsfylte som kommer fra opposisjonen – utover det jeg har sagt. La oss f.eks. ta dette med kommunalt selvstyre: På den ene siden – og Aspakers innlegg gikk veldig mye på det – er det stor frustrasjon over at kommunen selv ikke får avgjort mer. Nå er det jo veldig stor kommunal frihet i det som ligger her, og det blir veldig spennende å se hvordan dette blir gjennomført. Det blir helt sikkert gjennomført på ulike måter. På den andre siden sier opposisjonen at det er helt forkastelig at vi ikke lovfester at det skal være rektor som skal lede dette. Hvordan kan dette stemme? På den ene siden overstyrer vi kommunen og på den andre siden er det fælt at vi ikke overstyrer mer. Et interessant poeng til slutt rundt dette med foreldremedvirkning: Hvis det er slik at en er helt avhengig av lekser for at foreldre skal få et forhold til skolen – må vi da også innføre lekser i barnehagen for å få til foreldremedvirkning?",Sosialistisk Venstreparti,2010-06-04
1,"Som saksordfører nettopp gjorde rede for, er det to forhold som komiteen har vært spesielt opptatt av eller har merknader til. Det er for det første kvinneandelen i ledende stillinger i staten, og det er dette med offentlighet rundt søkerlistene til embetsstillinger. Fra vår side vil vi si at det er alarmerende at det fremdeles utnevnes langt flere menn enn kvinner i ledende stillinger i staten. Som saksordfører gjorde rede for, har faktisk kvinneandelen gått ned i den perioden som vi nå har sett på - dette til tross for at det var flere kvinnelige søkere i 2003-2004 enn det har vært tidligere. Vi vet at kvinner i Norge både har en høgre yrkesdeltaking og et høgre utdanningsnivå enn i de fleste andre land. Det skulle altså ikke skorte på kvalifikasjoner, skulle en tro. Vi hører ofte at forklaringa er at kvinner ikke søker ledende stillinger. Det rimer ikke når vi ser at det nå er flere søkere til ledende stillinger enn det har vært tidligere blant kvinner. Regjeringa har simpelthen et forklaringsproblem når en vet at målet er 40 pst. kvinner i ledende stillinger innen 2006. Jeg ser at det ikke er moderniseringsministeren som sitter her, men jeg vil likevel utfordre den statsråden som skal forsvare Regjeringa her, til å se på hvordan dette målet skal nås. Er statsråden fornøyd med den tålmodigheten som regjeringspartiene i komiteen signaliserer? Arbeidet med likestilling må prioriteres høgre fra Regjeringas side. Det blir for puslete dersom en slår seg til ro med at en går i rett retning, for det er sånn som representanten Ola T. Lånke sa i en interpellasjonsdebatt i fjor: «Staten er, enten den vil det eller ikke, et utstillingsvindu for resten av samfunnet, også når det gjelder likestilling. Derfor har det offentlige et særlig ansvar for å gi kvinner og minoritetsgrupper lederposisjoner. Staten må gå foran og vise vei.» Nettopp dette sitatet fra Ola T. Lånke fikk meg til å se litt på minoritetsbefolkningens plass i embetsverket. Derfor er min oppfordring at neste gang en kommer tilbake med en melding om embetsutnevnelser, må det også opplyses om hvordan det går på det området. Det andre temaet komiteen har tatt opp, er offentliggjøring av søkerlister. Da Stortinget behandlet offentlighetsloven i forrige periode, gav stortingsflertallet, alle unntatt SV og Venstre, forvaltninga rett til å unnta opplysninger om søkere dersom søkerne bad om det. Sivilombudsmannen hevder at ut fra de opplysningene han har, praktiserer forvaltninga bestemmelsene på en mer offentlighetsrestriktiv måte enn det som ser ut til å være lovgivers mening. Det må det ryddes opp i. SVs mening har vært at søkerlister i tilsettingssaker skal være offentlige, både av hensyn til likestilling og for at kvinner som er kvalifisert, skal nå opp ved tilsetting i lederstillinger, men også for at tilsettinger på politisk grunnlag eller annet grunnlag som ikke tåler innsyn, ikke skal skje. Det er ingen grunn til å tro at «gutteklubben grei»- kulturen ikke finnes, i hvert fall et snev av den - i staten. Derfor mener vi at det bør være en føre var-holdning. Det skal være full offentlighet rundt søkerlistene i tilsettingssaker. Dette var vår mening da offentlighetsloven ble behandlet, og det er en holdning vi kommer til å ta med oss når den nye offentlighetsloven kommer opp i Stortinget.",Sosialistisk Venstreparti,2005-02-03
0,"Dersom Regjeringen i utgangspunktet hadde sagt at de av sikkerhetspolitiske årsaker og av hensyn til forsvarspolitisk samarbeid i NATO ønsket å fortsette å kjøpe amerikanske fly, tror jeg veldig mange av oss hadde akseptert det, sett i et stort perspektiv. Det ble imidlertid valgt at man skulle ha en anbudsprosess, hvor man inviterte ulike leverandører av kampfly, selvsagt med lang levetid, til å gi tilbud. Da er det ikke lenger et overordnet sikkerhetspolitisk spørsmål, men et helt ordinært innkjøp. Det er i den sammenhengen vi har vurdert dette. Vi har hele tiden sagt at da må det være et ordentlig, reelt anbud – alle kort må være åpne. Vi føler at den informasjonen som er gitt, ikke tilfredsstiller det Stortinget må ha seg forelagt for å kunne trekke en fornuftig konklusjon. Jeg sendte et brev på vegne av vår gruppe den 20. mai til forsvarsministeren, hvor vi bad om «en oversikt over de utregninger som er foretatt og de resultater som har blitt presentert i forhold til konklusjonen og kostnader knyttet opp til anskaffelse og drift av JAS/GRIPEN og JSF. I denne sammenheng ønsker vi et talloppsett over konklusjonene, på en slik måte at disse er sammenlignbare mellom regjeringens beregninger og tilbydernes beregninger.» Jeg mottok 4. juni et svar på dette fra departementet. Det er datert 2. juni, men jeg mottok det 4. juni. Det inneholder ikke de tabelloppsetninger det ble spurt om, både i brevet og tidligere. Jeg bad Gripen International om å se på dette. Jeg har, etter at de fikk et par timer i dag morges, fått 14 punkter hvor Gripen International mener at forsvarsministerens fremstilling av saken inneholder feil og mangler. For å si det slik: Når det gjelder prisene, sammenligner man 24 milliarder kr med 18 milliarder kr, samtidig som man sier at den ene prisen, fra Lockheed Martin, er et slags «guesstimate» – en slags gjetning, en slags forhåndstro – mens den andre er en fast pris, garantert av en statsmakt. Det i seg selv medfører at det ikke er sammenlignbart. Når man så skal beregne levetidskostnadene, tar man utgangspunkt i de to tallene og legger på prosenter. Da forstørres selvsagt den eventuelle feilen som ligger der, ved at man sammenligner likt med ulikt. Når det gjelder kostnadsbildet for levetidskostnader, skriver statsråden: «Analyser av levetidskostnadene for JAS Gripen NG viser et kostnadsbilde som er i størrelsesorden 20–30 milliarder kroner større enn for F-35 (identifisert til 145 milliarder kroner) i et 30-års levetidsperspektiv.» Vi har bedt om å få en skjematisk oversikt over disse levetidskostnadene. Hvorfor i all verden kan ikke Forsvarsdepartementet legge det frem for Stortinget, slik at vi ser at det er hold i det? Når man sier 20–30 milliarder kr, er man ganske romslig med analysene, særlig når det fremgår av komiteens møte i Sverige at det etter svenskenes mening er satt 78 milliarder kr for høyt. Hvis svenskene bare hadde rett i halvparten av sin påstand, ville JAS Gripen i realiteten vært billigere enn F-35. Det er slike ting vi gjerne ville kontrollere. Så er det sagt at JAS Gripen ikke tilfredsstiller kravene. Det har, så vidt jeg vet, vært fire scenarioer i computere, i datamaskiner – én i Linköping i Sverige, hvor JAS Gripen bestod alle prøver, og så noen hemmelige i Norge, som er ukontrollerbare. For selv når JAS Gripen har bedt om å få vite hvilken informasjon norske myndigheter har fôret datamaskinene med, får de ikke vite det. Da er det helt umulig å kontrollere om det er objektive simuleringer som er foretatt i Norge, eller om man har fôret inn informasjon for å få det ønskede resultat, nemlig det man har landet på. Jeg spurte også i vårt brev om tilbyderne kunne løses fra sitt taushetsløfte overfor oss i Stortinget, eventuelt overfor oss som er underlagt taushetsplikt, slik at vi kunne få tilgang til noen av de informasjonene som tilbyderne, altså JAS Gripen International, har fått, men som de ikke kan viderebringe til andre. Det var liksom den siste kontrollen. Der får jeg blankt avslag fra departementet. «Dersom Fremskrittspartiets stortingsgruppe ønsker informasjon fra tilbyderne, kan disse selvsagt kontaktes direkte.» Det har vi gjort. «Tilbyderne kan etter vårt syn frigi all informasjon de selv har eierskap til, men de kan ikke frigi graderte dokumenter de har mottatt fra oss som ledd i konkurransen.» Så Stortinget er avskåret fra muligheten til å kontrollere de mange påstander som er kommet fra departementet, og det er det som er grunnen til at vi har kritisert et manglende beslutningsgrunnlag på objektivt grunnlag, og jeg synes det er trist at denne prosessen er gått så galt av skinnene de siste par årene.",Fremskrittspartiet,2009-06-08
1,"Akademisk frihet er en samlebetegnelse på ideer som betoner tenkefrihet og ytringsfrihet, som er grunnleggende for søking etter sann kunnskap og forståelse. Akademisk frihet er en grunnleggende rettighet for å få en åpen samfunnsdebatt og dermed for å ivareta viktige demokratiske prinsipper. Disse ideene er av helt grunnleggende betydning for en fri og uavhengig forskning. Prinsippet om akademisk frihet er, som representanten vet, nedfelt i universitets- og høyskoleloven. Denne loven gjelder ikke for forskere i instituttsektoren og heller ikke for næringslivet. Det representantforslaget som det er vist til i spørsmålet, gikk ut på å tydeliggjøre dette prinsippet også for forskere utenfor universiteter og høyskoler. Dette er viktig, nettopp fordi prinsippet understøtter demokratiet og bidrar til å drive forskningen framover. Som en oppfølging av representantforslaget, som ble behandlet tidligere i år, har jeg bedt om og fått innspill fra Forskningsrådet til hvordan prinsippet om akademisk frihet kan nedfelles i deres generelle kontraktsvilkår, som favner alle typer aktører som får tilskudd fra Forskningsrådet. Forskningsrådet foreslår bl.a. at følgende passus skal inntas i deres kontraktsvilkår – og jeg siterer fra deres forslag: «Prinsippene om akademisk frihet må, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges forskningsråd (…)» Innholdet i denne friheten foreslås ytterligere presisert med vekt på ytringsfrihet og frihet i metodevalg. Forskningsrådets innspill er nå til vurdering i departementet. Det er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp at forskningen skal være fri og uavhengig og ikke styres. Dette er viktig nettopp fordi det er helt avgjørende at vi holder fram med en forskningskultur som våger å utfordre det bestående og kanskje også endre paradigmer. Samfunnet har dessuten behov for en felles forskningsbasert kunnskapsbase, og samfunnet må ha tillit til at kunnskapsutviklingen og oppfatningen av hva som er gyldig kunnskap, ikke styres av særinteresser. Oppdragsforskning er kjennetegnet ved at oppdragsgiver og oppdragstaker har inngått en kontrakt om utførelse av et forskningsarbeid. Oppdragsgiveren bidrar som hovedregel til å finansiere forskningen og formulere problemstillinger og har interesse i å bruke resultatene. Oppdragsgiver har dessuten gjerne en formell eller faktisk rett til å utøve en viss påvirkning av eller kontroll med prosjektet. Samtidig er det viktig for denne forskningen at den bevarer sin uavhengighet, både av hensyn til troverdighet og av hensyn til de langsiktige brukerinteressene. Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning søker å ivareta dette og har nedfelt at oppdragstaker ikke har ansvar for at oppdraget fører fram til en bestemt konklusjon. Standardkontrakten ivaretar også oppdragstakers rett til å publisere forskningsresultatet. Jeg har nå iverksatt et arbeid for å forbedre standardkontrakten og gjøre den mer kjent. Allerede i forrige uke sendte jeg ut et brev til alle mine kollegaer i regjeringen der jeg gjorde dem oppmerksom på standardkontraktens eksistens og viktigheten av at det offentlige som oppdragsgiver også benytter denne. Og jeg vil understreke at det er spesielt viktig at offentlige oppdragsgivere legger til rette for fri forskning.",Sosialistisk Venstreparti,2010-11-24
0,"Denne regjeringen vil at Norge skal føre en streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. For å gjøre det er det en avgjørende forutsetning at vi tenker helhet. En slik helhetlig tenkning har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti nå påbegynt gjennom budsjettbehandlingen. Det er avgjørende at vi utnytter ressursene best mulig samlet sett. Regjeringen vil derfor effektivisere og forbedre hele asylkjeden fra ankomst via ID-arbeid, behandling i UDI og UNE, mottaksstruktur, utsending og bosetting. Utfordringene er imidlertid at vi overtar et system som har manglet oppfølging og prioritering i for lang tid. Det sitter nå rundt 5 000 mennesker – tidligere asylsøkere – som skulle vært sendt ut av landet, på asylmottak. De har ikke lenger lovlig opphold i Norge. Mange av dem blir sittende lenge i asylmottak, og det oppstår et vesentlig misforhold mellom konklusjonen i asylsaken og kravet om utreise. Tidligere asylsøkere skal returneres enten gjennom assistert retur eller tvangsretur. Ut skal de uansett, og det må skje raskt etter vedtak. Dette er også viktig for å sikre asylinstituttets legitimitet og sikre asylinstituttet mot misbruk. Når Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har foreslått og fått medhold i Stortinget for en vesentlig økning av ressursbruken på tvangsretur, gir det tydelige signaler om at det ikke skal lønne seg å trenere egen retur. Vi mener det også kan bidra til at flere reiser tilbake til hjemlandet gjennom ordinær assistert retur. Jeg ber Stortinget merke seg at jeg ikke bruker begrepet frivillig retur, som den rød-grønne regjeringen har brukt, for det skaper et misforhold til det som er realiteten. Når man har fått avslag på asylsøknaden, skal man ut av Norge enten man vil eller ikke. Det er ikke frivillig om man skal returnere, men man kan få hjelp til å returnere eller bli returnert ved tvang. Med det budsjettopplegget som vedtas i dag, vil ca. 6 700 personer som er i Norge ulovlig, bli sendt ut av landet ved bruk av tvang. Det er et rekordhøyt tall og viser at regjeringen leverer raskt også på asyl- og innvandringsfeltet. UDI blir også styrket i dette forslaget fra Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen og samarbeidspartiene i Stortinget. Økt saksbehandlingskapasitet og oppfølging gir raskere saksbehandling og legger til rette for kortere opphold i asylmottak og raskere retur for dem som får avslag, samtidig som de som får opphold, raskere kan bosettes og integreres. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre arbeider regjeringen for en gjennomgang av flaskehalser og utfordringer i asylkjeden samt ny mottaksstruktur. Det er en stor utfordring at de som venter på å få asylsøknaden sin avklart, oppholder seg på samme sted som de som allerede har fått beskjed om at de skal ut av landet – eller de som har fått beskjed om at de skal få opphold og bosetting og er klare for integrering i det norske samfunnet. En mer differensiert mottaksstruktur kan bidra til å legge bedre til rette for både bosettingen, bosettingsarbeidet og integreringsarbeidet på den ene siden og en raskere og mer effektiv retur på den andre. Til slutt vil jeg peke på at det er et godt samarbeid mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre om hvordan fremtidens asyl- og innvandringspolitikk skal bli. På tross av en del uenighetspunkter er jeg trygg på at vi vil finne godt sammen om løsninger som både er innskjerpende på enkelte viktige områder, og som også tar høyde for å øke vektleggingen på f.eks. barns interesser og rettssikkerheten til asylsøkerne.",Fremskrittspartiet,2013-12-04
0,"Representanten Ljones påstod vi beskyldte Regjeringen for å være skyld i et ekstremt tørrår. Det er ikke riktig, og det var heller ikke noe ekstremt tørrår i fjor, men det var to tørre måneder. Det er en viss forskjell. Så kom han med spørsmål om tilskudd, støtte til gasskraftverk. I dag er det slik at en kan produsere kraft basert på gass til en pris av 19–26 øre, dersom en ikke har ekstraordinære, norske miljøkrav. Det er altså ikke kostnadene med disse kravene som setter disse prosjektene i fare. Det hadde jeg jo selvfølgelig regnet med at Regjeringen og regjeringspartiene nå etter hvert skjønte. Vi ønsker altså ikke å gi noe tilskudd til bygging av gasskraftverk. Men, som jeg har sagt flere ganger før, dersom den norske regjering og det norske storting innfører ekstra strenge krav som medfører ekstra kostnader, må regjering og storting ta disse kostnadene, slik at vi får like rammevilkår.",Fremskrittspartiet,2003-12-08
1,"Ja, når det gjeld det siste, NATO, føler eg på ein måte at ting har endra seg litt. At eit fleirtal av SV gjekk inn for å delta i NATO-operasjonen utan FN-mandat, er korrekt, men enkelte av oss var imot ei slik deltaking. Nå er det eit samla parti som slår fast – som òg Røsjorde kan få stemma for i dag, dersom han ønskjer det – at dersom Noreg skal delta i militære operasjonar, skal ein ha eit folkerettsleg grunnlag, for det er FN som er verdsorganisasjonen, ikkje NATO, som det kan verka som at Røsjorde trur. Så til dette med struktur. Eg må innrømma at forholdet mitt til Framstegspartiet sin struktur er følgjande: Til meir pengar ein får til Forsvaret, til betre forsvar får ein, nærmast uavhengig av retning og struktur. Når det gjeld Framstegspartiet sin politikk, kan ein sjå på kva som skjedde på 1990-talet. Korleis brukte ein pengane i Forsvaret? Jo, ein pøste pengar inn til ting ein ikkje hadde bruk for. Derfor kjem ein nå stikkande med noko som ein humoristisk kallar «møllposar», men som er monalege feilinvesteringar. Me snakkar t.d. om 4 milliardar kr til fort. Dette er rett og slett ei sløsing med pengar, og pådrivaren i dette opplegget har vore Framstegspartiet og Røsjorde. Mitt spørsmål – eg har tidlegare stilt det til Røsjorde – er nettopp dette: Kva for nye feil gjer han i dag? Dessverre trur eg at dei ikkje er få. Så må ein veta, og det veit òg forsvarskomiteen sin leiar, at det er umogleg for SV å fremma så mange svære forslag – i forhold til sentrumspartia sine litt utydelege forslag – når ein ikkje sjølv sit i komiteen.",Sosialistisk Venstreparti,2001-06-13
1,"Det er tre år siden SV behandlet SND Invest, og vi var enige om at dette burde vi selge. Det er ikke en ny sak som har dukket opp i forhandlingene. Grunnen til at vi ville selge SND Invest, var at det hadde en sentraliserende virkning. De fleste av engasjementene som SND hadde, var i sentrale strøk, og derfor ønsket vi å avvikle SND Invest. Dessuten har ikke SND Invest gått inn i noen strategiske eierposisjoner. SND Invest har investert tilfeldig i en rekke selskaper og tapt en masse penger. De har ikke gått tungt inn og sagt at på det og det området er det viktig at staten er eier. De har investert små prosenter rundt omkring og strødd det på forskjellige prosjekter. Jeg har med meg lista over SND Invests investeringer på innerlomma. Der står det bl.a. Tusenfryd, Royal Caribbean Cruise Line, NorgesTaxi, altså en rekke slike selskaper hvor det ikke er naturlig at staten skal sitte med små eierposter. Det er mye bedre å bruke pengene til distriktssatsing.",Sosialistisk Venstreparti,2003-06-18
1,"Eg vil gjerne få lov å stilla følgjande spørsmål til olje- og energiministeren: «Den norske stats oljeselskap, Statoil, selger også strøm, og har gjennom å underby samtlige aktører i strømmarkedet bidratt til å senke prisleiet på energi. Regjeringen ønsker å redusere forbruket og hever elavgiften, og tror dette vil bedre markedet for alternativ, fornybar energi. Mener statsråden, som er generalforsamling i Statoil, at det er akseptabelt at selskapet bidrar til å ødelegge for Regjeringens politiske målsettinger, eventuelt hva vil hun gjøre for at staten ikke ødelegger for staten?»",Sosialistisk Venstreparti,1999-10-27
0,"Jeg har et spørsmål til landbruksministeren: «Arbeiderpartiet har i to år gitt løfter om at matvareprisene skal reduseres med 15–20 pst. Kjøttprisene stiger stadig, og dette vil fortsette blant annet fordi Norsk Kjøtt har varslet betydelige prisøkninger. Mange forbrukere forventer at løftene om lavere matvarepriser innfris. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette, og når kan vi regne med lavere priser til forbruker?»",Fremskrittspartiet,2001-05-16
0,"Det har vært sagt mye interessant så langt i debatten, og det har også vært en stor grad av enighet i denne saken. Alle som har hatt ordet så langt, har interesse for mat, og det har også undertegnede og jeg tror de som kommer etter meg. Det er iallfall den erfaringen jeg har med mine kollegaer i komiteen. Jeg synes interpellanten tok opp mange interessante ting, bl.a. det å få en egen stortingsmelding til behandling her i huset når det gjelder mat og den strategien man skal ha, for det berører ganske mange departement. Det berører Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Det berører også Næringsdepartementet, i og med at Næringsdepartementet har ansvar for reiselivet. Nå er det jo slik at denne regjeringen har lagt fram en del strategier. Men problemet med strategier er at de ikke er gjenstand for behandling her i Stortinget – med andre ord: Stortinget får ikke sagt sitt om akkurat det. Det er også lagt fram en matpolitisk strategi og en reiselivsstrategi. Men så lenge vi ikke får det til behandling i Stortinget, blir det egentlig litt vanskelig å få en helhetlig oppfatning om den politiske strategien man skal ha. Så er jeg også helt enig med representanten Eng, som trekker inn pris. Det er jo ikke sånn at det bare er fokus på lav pris. Men det er klart det er fokus på pris når prisnivået i Norge er såpass mye høyere enn det er i Sverige. Men så er det jo også sånn at forbrukerne er villig til å betale en langt, langt høyere pris dersom kvaliteten er god. Vi ser på en rekke andre områder både innenfor mat og andre produkter at kvalitet og pris henger sammen, og at det er en stor grad av betalingsvilje. Når man har en debatt om det temaet som interpellanten har tatt opp, er det jo på mange måter også en debatt om norsk landbruks framtid. Jeg tror man kommer til et punkt der norsk landbruk må ut i verden for å konkurrere. Det frykter ikke jeg. Norsk landbruk har verdens beste produkter. Men sånn som situasjonen er i dag, produserer man lokalt, og jeg mener at man ikke får utnyttet det potensialet som er innenfor norsk landbruk. Vi kan markedsføre norsk landbruk og de produktene på en helt ypperlig måte. Det vi vet om turister som kommer til Norge, er at de i hovedsak kommer for å oppleve en ren og uberørt natur. Akkurat det elementet kan man også bruke når det gjelder å markedsføre norske landbruksprodukter. Man gjør det innenfor fiskerinæringen. Man viser til at man holder til nesten oppe ved Nordpolen, at man har rent hav og fantastisk gode produkt. Fiskerinæringen har klart det med glans, og jeg tror det er fullt mulig at også landbruksprodusenter av mat vil klare det samme. Så blir det selvfølgelig en overgang fra å motta over 20 milliarder kr i støtte direkte og indirekte. Men på ett eller annet tidspunkt må man tørre å ta den fighten og sørge for at de som har mulighet til det, vil klare det. I den forrige interpellasjonen vi hadde, når det gjaldt krisen innenfor industri og næringsliv, sa statsråden at det ikke er alle som kommer til å overleve. Jeg tror heller ikke at alle bønder kommer til å overleve. Men jeg tror det vil være såpass mange at man kan gjøre en skikkelig god jobb. Næringsfraksjonen til Fremskrittspartiet var i Tyskland på Grüne Woche og så det som var der. Det ble jeg faktisk inspirert av. Den standen Norge hadde der, var bra, men det kan gjøres mye, mye mer ut av det. Når man så på hvor mye en del andre land og deres regioner la i det, har vi et stykke vei å gå. Det man kan gjøre, er å ha en skikkelig satsing. Man kan rett og slett få en guidet tur gjennom Norge når det gjelder mat. Da tror jeg det vil være viktig at norsk fiskerinæring, som er en merkevare ute i verden, her spiller på lag, at man bruker det som en offensiv drahjelp. Da tror jeg det er fullt mulig å sørge for at man også får fokus på norske landbruksprodukter. Helt avslutningsvis: Jeg er glad for at det etter hvert er blitt fokusert på lokalprodusert mat rundt omkring i butikkene i Norge, for det tror jeg er framtiden.",Fremskrittspartiet,2009-05-12
1,"Det er i utgangspunktet en svært positiv sak vi behandler i dag. Vi har muligheten gjennom ny teknologi til å skape en tryggere, sikrere og mer effektiv deling av viktig og nødvendig informasjon i helsevesenet vårt, og vi har muligheten til i en tid der pasientforløpet er annerledes enn før og ofte finner sted i ulike virksomheter i helsevesenet, å sørge for at informasjonen følger pasientene på en sikrere måte enn før. Likevel er det ikke til å komme bort fra at denne debatten selvfølgelig mye blir handlende om det vi er uenige om, som er graden av kontroll den enkelte innbygger skal ha over sine helseopplysninger. I SV er vi svært kritiske til at sensitive opplysninger om vår helsetilstand og våre liv skal kunne deles i helsevesenet uten hver enkelt innbyggers aktive samtykke. Det handler om å ta vare på noen grunnleggende prinsipper i vårt helsevesen og i vårt samfunn, og om hvordan vi behandler konfidensielle og taushetspliktbelagte opplysninger. Det blir særlig viktig å ha en sånn diskusjon når mer og mer av disse opplysningene finnes i elektroniske journaler som det er lett å dele, men som dessverre også lett havner på avveie. Vårt syn er at det er mulig å videreføre dagens krav til aktivt samtykke i ny pasientjournallov på en effektiv og ubyråkratisk måte. Vi er sterkt bekymret for at det å snu hovedregelen fra et aktivt samtykke til et passivt samtykke, eller en reservasjonsrett, som jo er populært i norsk politikk om dagen, er en rettighet som for veldig mange vil forbli en papirrettighet. Vi vet at allerede i dag sliter vi i helsevesenet vårt med at mange rettigheter som folk har på papiret, er rettigheter som ikke er kjent for pasientene i praksis. Og terskelen for å reservere seg vil sannsynligvis være høyere enn for ikke å gi et aktivt samtykke. Så vi står sammen med Venstre og Senterpartiet om at kravet til informert samtykke i dagens lov skal videreføres i den nye loven. Legeforeningen ga en god illustrasjon på betydningen av det i høringene som komiteen hadde, der de viste til at dagens adgang til å sperre opplysninger er lite brukt fordi terskelen for brukerne er høy og folks kjennskap til regelen er dårlig. Derfor ønsker vi oss også en klar hjemmel for adgangen til å sperre sånne opplysninger i den nye loven. Jeg tror at aktivt samtykke er noe vi som folkets tillitsvalgte ikke skal være så redde for. Aktivt samtykke bygger tillit, det legger til rette for en sunn prosess, og det kan være positivt for helsevesenet, som må ha en kritisk gjennomgang med seg selv om hvordan man behandler sensitive personopplysninger. Det kan være positivt for pasientene, som gjennom et aktivt samtykke bevisstgjøres rundt hvor mye viktig informasjon om oss helsevesenet sitter på, og det er ikke minst viktig for samfunnet fordi vårt samfunn trenger en stadig bevisstgjøring rundt de vanskelige spørsmålene om personvern. De opplysningene vi snakker om her, er ikke hvilke som helst opplysninger. Det er klart at vi alle er opptatt av at helsevesenet på en enklest mulig måte skal ha tilgang til de opplysninger som er nødvendige for å gi oss nødvendig behandling. Men i disse journalene står det mye om oss, om livene våre og om våre utfordringer og problemer som kan innebære en betydelig belastning for den enkelte om det kommer på avveie. Jeg synes at denne saken belyser noe som dessverre er en trend i Stortinget, og det er at Datatilsynet kommer med svært klare råd til oss som Stortinget ikke følger, og at personvernhensyn igjen og igjen kommer bak i rekken når viktige hensyn skal veies mot hverandre. Det vi ser, er en litt uvanlig allianse av Venstre på borgerlig side og oss og Senterpartiet på rød-grønn side, men det er dessverre en vanlig allianse i personvernspørsmål. Vi trives veldig godt med Venstre der. Problemet er at personvernpartiene ser ut til å være i kronisk mindretall i denne sal.",Sosialistisk Venstreparti,2014-06-16
0,"Jeg anerkjenner absolutt den problemstillingen. Det er viktig å gi politiet de redskapene de trenger for å bidra til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på en så effektiv og god måte som mulig. Samtidig tror jeg nok at en del i den gruppen, som jeg nevnte i mitt hovedsvar, vil være av en sånn kategori at det å bli innkalt, eller hentet i ytterste konsekvens, ikke nødvendigvis bidrar til at dialogen mellom vedkommende og politiet blir spesielt styrket. Derfor er det nok viktig, tror jeg – så lenge hjemmelsgrunnlaget er som det er – at en i alle fall bruker den metoden som disse samtalene er, i så stor utstrekning som mulig. Politiet har et ganske vidt spekter av virkemidler for øvrig for å komme i kontakt med denne gruppen. Men jeg er helt enig i at en må vurdere dette i tiden fremover, og om det er behov for å se på om hjemmelsgrunnlaget bør utvides. Men da må en også vurdere hvilke konsekvenser bruken av dette virkemidlet vil ha.",Fremskrittspartiet,2015-03-18
0,"Komiteen har hatt kort tid på budsjettarbeidet, og jeg vil først takke for godt samarbeid, som har gjort at vi har kommet godt i mål med budsjettet. Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen satser på skole og utdanning og legger på den måten til rette for utvikling og vekst for dagens og framtidens velferdssamfunn. «Education is the cheap defense of nations», sa Edmund Burke – og med denne regjeringens offensive satsing på utdannelse er vi i gang med å bygge et godt forsvar for kommende generasjoner i Norge. Norge er et høykostland og i global sammenheng kan vi ikke konkurrere på pris, men på kvalitet og smarte måter å arbeide på. Regjeringen har som mål å skape et robust og mangfoldig næringsliv og å gjøre norsk økonomi mindre oljeavhengig. Humankapitalen er Norges største ressurs og utgjør ca. 80 pst. av vår nasjonalformue. Denne ressursen må vi utnytte enda bedre og få omsatt humankapitalen i mer verdiskapende innovasjon. Bill Gates har sagt: Jeg tror på innovasjon, og at måten man får innovasjon på, er ved å satse på forskning og å lære seg basiskunnskapene. Denne regjeringen gjør nettopp det; den er tydelig på å prioritere basiskunnskaper og realfag, og satsingen på forskning økes med nesten en halv milliard kroner i forhold til Stoltenberg-regjeringens budsjett. For at vi skal få best mulig utbytte av vår største formue, må vi ha et godt utdanningstilbud i alle ledd – fra barnehage og grunnskole til voksenopplæring. Norge som kunnskapssamfunn er komplett avhengig av at elevene fra grunnskolen av får tilegnet seg kunnskap til å mestre utfordringene de møter i yrkesutdanninger, studier og i arbeidslivet. Sist uke ble PISA-undersøkelsen presentert. Der holder vi noenlunde stand innen lesekunnskap, men dessverre gjør elevene det dårligere i matte og naturfag, og vi er dermed tilbake på nivået i det som ble betegnet som «PISA-sjokk»-året. Dette er ikke godt nok. Jeg vil si det så sterkt at verdiskapingen som vi er avhengig av, står og faller på realfagskunnskaper. Vi tar PlSA-resultatene på alvor. Det PISA måler, er kunnskapsnivået i matematikk, naturfag og lesing, og der scorer norske elever dårlig. Norske elever er omtrent på OECD-snittet i naturfag og matematikk, og scorer lavere i matematikk nå enn for ti år siden. Disse resultatene står ikke i noe rimelig forhold til ressursbruken. Aftenposten skrev nylig på forsiden: «Etter ti år, 66 prosent dyrere skole og 43 tiltak er PlSA-resultatene fortsatt middels.» Dette understreker behovet for en helhetlig realfagssatsing og må møtes på en offensiv måte. Vi må ha vilje til å sette det viktigste først – det er det som er å prioritere. For denne regjeringen er realfagskunnskap heldigvis et prioritert område, noe budsjettet bærer tydelig preg av. Fremskrittspartiet har store ambisjoner på elevenes vegne og er stolte over at regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer et budsjett som inneholder en mengde konkrete forslag som vil gjøre skolen bedre, og som fullt ut blir finansiert. Aristoteles sa at det fremste kjennetegnet på at man har ekte kunnskap, er evnen til å lære bort. Nettopp det å legge til rette for ekte kunnskap hos lærerne er viktig for denne regjeringen. I regjeringens lærerløft styrkes etter- og videreutdanning med 300 mill. kr, noe som vil gi 750 flere lærere mulighet til kompetanseheving enn det som Stoltenberg-regjeringens budsjett la opp til. Flere har påpekt at mange lærere som underviser i matte og naturfag, ikke har den nødvendige faglige fordypningen i fagene. Derfor prioriterer vi å gi etter- og videreutdanning i disse fagene. Realfagssatsingen skjer på bred front. Vi er glade for at regjeringen er tydelig, offensiv og praktisk i sine tiltak for å få realfagskunnskapene opp på et nivå som «verdens rikeste land» kan være bekjent av: I etter- og videreutdanningen vil det legges særlig vekt på lærere i matematikk og naturfag, de gode lærerne skal bli enda bedre, det skal utarbeides en offensiv realfagsstrategi, de nasjonale sentrene i realfag vil få økte midler og vi får en styrking av vitensentrene. Den virtuelle matematikkskolen og muligheten til å ta fag på høyere nivå vil også bli sentrale tiltak. Det vil utvikles tettere kontakt med næringslivet gjennom Nasjonalt forum for realfag, og vi får en styrking av faglige krav til lærere i skolen fra 2014. I tillegg kommer et økt antall doktorgrader innen realfag og en merkbar økning i næringsrelatert forskning. Blant en mengde gode tiltak for å styrke skolen og lærerne vil jeg også nevne satsingen på mentorordningen for nyutdannede lærere. I dag er det faktisk slik at én av tre nyutdannede lærere slutter i yrket, og en bedre mentordning vil kunne gi disse en bedre oppfølging og dempe praksissjokket som mange nyutdannede lærere opplever. Norge trenger flere kompetente fagfolk innen ulike yrker. Vi vet at mange slutter i skolen på grunn av mangel på læreplass og fordi teorien oppleves for lite yrkesrelevant. For å bedre utdanningen og få flere til å fullføre satser regjeringen på et yrkesfagløft: Bedre etter- og videreutdanning til lærerne i videregående skole, yrkesretting av teorifagene, økt lærlingtilskudd og et stimuleringstilskudd på 50 000 kr til nye bedrifter som tar inn lærlinger. Vi er også svært tilfreds med at regjeringen gir ekstra tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov. Regjeringen vil utvide praksisbrevordningen og øker bevilgningen med 10 mill. kr. Dette er gode tiltak, som både vil forebygge frafall og sikre flere læreplasser. Jeg vil også gjerne understreke behovet for helhetlig tenking i skolepolitikken, og det er en tankegang som er gjennomgående i regjeringens budsjett: Realfagsløft, lærerløft og andre kvalitetsfremmende tiltak, fleksible vekslingsordninger, bedre lærlingordninger, økt dialog og samarbeid med næringslivet og praksisretting – alt dette bidrar til økt kvalitet i skolen. Vi vil få mindre frafall, flere kvalifiserte elever som blir motivert til å bli dyktige fagarbeidere, akademikere og forskere. Dette igjen gjenspeiles i regjeringens økte satsing på forskning og høyere utdanning og i det særlige fokuset på ingeniør- og realfagsstudier, innovasjon og næringsforskning. Innovasjon er en forutsetning for framtidens verdiskapende virksomheter. Norges verdiskapende næringer er kompetansebaserte, og dette vil bli enda sterkere i framtiden. Olje og gass, fornybar energi, maritim/offshore og marin, finans og IKT er verdidriverne som skal sikre framtidens velferdssamfunn. Dette er ulike bransjer, men alle har én ting felles – de bygger på realfagskunnskap. Denne regjeringen prioriterer: Regjeringen foreslår 50 mill. kr til modernisering av utstyrsparken i ingeniørutdanningene. Det må til for å sikre ingeniørutdanning av høy kvalitet og med relevans for arbeids- og næringslivet. Regjeringen bevilger penger til lærerløft i stedet for kulturskoletime i skolefritidsordningen. Regjeringen bruker en halv milliard kroner mer på forskning enn Stoltenberg-regjeringen. Regjeringen har tydelige føringer i sine bevilgninger og satser på realfagene. Dette viser vilje og evne til en politikk for bærekraft og verdiskaping. De rød-grønnes KUF-budsjett inneholder kun gode ønsker – og ingen konkrete endringsforslag – og grunnen til dette kan være at de er fornøyd med det framlagte budsjettet. Det synes iallfall Fremskrittspartiet at det er veldig mange gode grunner til å være! Jeg ser at taletiden min renner ut, så jeg må komme tilbake til kirkebudsjettet i et eget innlegg.",Fremskrittspartiet,2013-12-12
0,"Representanten Holmås er veldig fokusert på dei såkalla negative verknadene av alkohol. Det er klart at om det blir misbrukt, skaper det meste negative verknader og helseskadar. Det gjeld ikkje berre alkohol, det gjeld òg mat osv. Poenget er at alkohol er ei lovleg vare – det har han vore i hundreår i Noreg. Så lenge vaksne menneske nyt han, er det faktisk òg svært mange positive ringverknader av alkohol. Han er kontaktskapande. På mange utestader er det heilt naturleg at det òg blir konsumert alkohol. Ein har òg forskingsresultat som tyder på at enkelte helseskadar blir reduserte ved bruk av alkohol, m.a. hjarteinfarkt osv. Mitt spørsmål til representanten Holmås er: Når ein fokuserer på dei negative verknadene, er det ikkje då riktig òg å fokusere på dei positive ringverknadene av alkoholbruk?",Fremskrittspartiet,2006-04-04
0,"Nå er vi ganske nært å være inne på en annen statsråds ansvarsområde, nemlig den overordnede klimapolitikken. Vi jobber i mitt departement hver eneste dag med økt produksjon av fornybar energi, med å utvikle en CCS-strategi som den rød-grønne regjeringen brukte 7 mrd. kr på uten å få det på et godt spor. Vi jobber med energieffektivisering på norsk sokkel, og vi jobber med forskning og utvikling av ny og mer klimavennlig teknologi.",Fremskrittspartiet,2014-04-02
1,"Eg takkar for svaret. Det var ei god statusframstilling utviklingsministeren gav av kva som er situasjonen no. Vi veit også at det kan bli ein flyktningkatastrofe i samband med ein eventuell krig mot Irak. Det finst pr. i dag fleire millionar flyktningar i Midtausten. Korleis planlegg Regjeringa i forhold til at krig mot Irak kan føre til ein dramatisk auke av talet på flyktningar, og – rett og slett – bryr vi oss om kva slags politiske konsekvensar det kan få å setje i gang ein krig, ikkje minst for flyktningane?",Sosialistisk Venstreparti,2003-02-12
1,"Det representanten tar opp, er et veldig viktig spørsmål. Det er en betydelig utfordring i norsk skole. Vi ser av elevundersøkelsen at elevene selv rapporterer at det de er mest misfornøyd med i skolen, er at det er uro, og at uroen helt åpenbart går ut over læringsmiljøet. Det å skape lærere som har autoritet, uten å være autoritære, er en betydelig utfordring. Her må vi starte med lærerutdanningen. I lærerutdanningen har det å lage trygghet rundt lærerens rolle stor betydning for hvordan læreren oppfattes i klasserommet. Det ser vi også av den omfattende evalueringen av lærerutdanningen som vi nå har hatt, altså NOKUS’ gjennomgang, som vi nå følger opp på ulike vis. Å styrke denne biten i lærerutdanningen er et av de tiltakene vi nå vurderer, simpelthen fordi det er nødvendig. Dypest sett dreier dette seg om å ha trygghet i lærerrollen. Det å gjenskape tryggheten og autoriteten til læreren er noe av det som vi er opptatt av. Det vil si at lærerstudenten gjennom lærerutdanningen skal sørge for at en får den faglige tryggheten som skal til for å kunne håndtere krevende situasjoner i en klasse. Så har vi også mange omfattende forsøk – la meg understreke det – som det er opp til den enkelte skoleeier å initiere. Der har vi både Olweus-programmet, PALS-programmet og andre programmer som dreier seg om å lage systemer for ro og orden og bedre læringsmiljø. Det er slik at vi fra departementets side har mange makrotiltak, men vi har også mikrotiltak. Utfordringen er hvordan dette håndteres på den enkelte skole. Det å skape gode miljøer for læreren og det å skape trygghet rundt situasjonen i klasserommet er en veldig viktig bit av dette. Skoleledelse er i så måte også svært viktig. Det betyr at skolens ledelse og skolens eiere sammen må ta tak i dette i situasjoner hvor man har uro i klassen. Jeg tror ikke det finnes noen «quick fix» for hvordan man gjør dette. Vi har en skole med 620 000 barn, og vi har mer enn 100 000 lærere i skolen. Det å skape en klasseromssituasjon som gir trygghet for og inkludering av alle, er derfor svært krevende med tanke på så mange situasjoner som skolen er oppe i hver eneste dag.",Sosialistisk Venstreparti,2007-05-09
1,"Jeg tror at det har vært knyttet store forventninger til ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd, som nå har vært en forsøksordning i ganske kort tid. ECON-rapporten som viser at det er mange forutsetninger som ikke har vært til stede for at dette skal lykkes, er vi nødt til å ta på alvor. Derfor er den kritikken som kommer fra Høyre i dag, ganske forunderlig. Det er den regjeringen som Høyre var med og bestyrte, som har lagt føringene for denne ordningen. De erfaringene som har kommet fram etter ECON-rapporten, må tas på alvor og ses i en større sammenheng. Det er ikke grunn til å slå fast at vi skal utvide ordningen slik den er i dag, når så mange andre forutsetninger må være på plass for at den skal lykkes. Noe av det som den forrige regjeringen la fram, var begrensninger i forhold til når man hadde fått uføretrygd, og at det heller ikke skulle være tidsbegrenset uføretrygd. Det er kanskje slik at hvis du har gått på uføretrygd lenge, er det vanskeligere å komme tilbake til arbeidslivet enn hvis du har gått kort tid. Det er kanskje slik at hvis du er innvilget en tidsbegrenset uføretrygd, er du i en situasjon der det kunne være mer hensiktsmessig med aktive tiltak i forhold til å komme ut i arbeidslivet. Men jeg registrerer at den forrige regjeringen ikke mente at det var riktig. Da har vi faktisk behov for å gå gjennom dette skikkelig i forhold til de forskningsresultatene som nå er på plass. Jeg har lyst til å si litt om det, for jeg tror det er viktig – ikke bare hvis vi skal lykkes med å få flere av dem som nå er på uføretrygd ut igjen i jobb, men også andre som står utenfor arbeidslivet. Disse forskningsresultatene peker på viktige ting, de peker på at veldig mange faktisk har manglende kompetanse i forhold til det arbeidslivet de skal ut i. Det nytter verken med plikt eller mulighet hvis man faktisk mangler den kompetansen som skal til. Få av dem som lever på uføretrygd, har spesielt god råd eller ser seg i stand til å ta risikoen ved å ta opp studielån for å skaffe seg den type kompetanse sjøl. Noen kan være i en slik situasjon, men det vil være et fåtall. Hvis man mener alvor med dette, må man selvfølgelig ha et system som gjør at man kan sikre den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Man får ikke en jobb hvis ikke arbeidslivet etterspør den kompetansen man har. Det viser seg også at en del har helseproblemer som i utgangspunktet vanskelig lar seg kombinere med arbeid. I dag har man en debatt der det høres ut som om de fleste av dem som er på uføretrygd, egentlig ikke skulle ha vært det og egentlig ikke er så veldig syke. Det er nok slik at det er mange som har lyst til å jobbe, men flertallet av dem har helseproblemer, som er grunnen til at de har fått uføretrygd. Det gjør at det vil være vanskelig, i hvert fall hvis det ikke er en veldig liten del man kombinerer med arbeid. Det ønsker SV skal bli mulig. Men det krever noe mer enn at man hever en pekefinger og sier at ja, nå er det lov. Mange peker på at økonomi kan være et problem. Det er klart at hvis du taper penger på å jobbe, er det vanskelig. Det er også et tema som man i forbindelse med stortingsmeldingen til høsten er nødt til å se på – hvordan man kan kombinere ulike typer ytelser og trygd med arbeid på en slik måte at det lønner seg å arbeide. Det er flere ordninger i dag som er slik at hvis du har et lavt beregningsgrunnlag for ytelsen eller trygden i utgangspunktet, kan du veldig fort komme i en situasjon der sjøl en liten arbeidsinnsats medfører et stort økonomisk tap. De fellene er vi nødt til å få bort. Så litt til Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. Der sier de ganske oppsiktsvekkende at alle trygde- og stønadsmottakere skal ha plikt til å delta med den resterende arbeidsevnen. Jeg ønsker meg i alle fall først en avklaring når det gjelder «alle trygde- og stønadsmottagere»: Betyr det også landets alderspensjonister? Det kan se slik ut i forslaget, men jeg regner med at det kanskje ikke er tilfellet. Jeg spør også da: Hvordan skal denne plikten utøves, hvis det ikke er et arbeidsmarked der som stiller arbeidsplasser til disposisjon og er villig til å ta imot denne arbeidskraften? Betyr det at folk, fordi de ikke får jobb, også skal stå uten inntekt?",Sosialistisk Venstreparti,2006-04-27
0,"Representanten Lyngstad knyttet sitt spørsmål opp til ordet aktivitet, det kunne kanskje mer presist ha vært utøvelse. Og nettopp bruk av fritak fra aktivitet er for oss et veldig vidt og ekstremt tøyelig begrep. En innstramning, jeg vil heller si en likebehandling, behøver ikke å bety at vi får noe verre. En likebehandling kan bety at alle har det like slapt, eller en likebehandling kan bety at alle får snevrere, mer rettvinklede grenser å forholde seg til, altså et mindre rom for personlig skjønn, synsing og troing rundt om i de mange kommuner, med de mange ulike faktorene som da settes i spill. Jeg vil vise til at siste del av denne fellesmerknaden går på og er en begrunnelse, og det står: «Flertallet vil likevel peke på at det er en grense for omfanget av fritak og at det er viktig å sørge for at grensene for fritaksretten ikke utvannes slik at full fritaksrett i realiteten blir innført. Dette ville i tilfelle velte intensjonen med faget.» Jeg velger å tro at representanten Lyngstad ikke har lest hele merknaden.",Fremskrittspartiet,2001-05-31
0,"Så er dagen kommet for årets begivenhet i farger hva angår justiskomiteen. De store ord, selvskrytet, skal fram, og vi skal vise hvor dyktige vi er. Det er en årlig foreteelse, og det er selvfølgelig viktig både som markeringssak og kanskje også for å avklare og tydeliggjøre sine politiske ståsteder. I så måte bør det være interessant for alle som er til stede. En utfordring etter mitt skjønn er justissektorens posisjon i samfunnet. Slik jeg ser det, er justissektoren et av de bærende elementene i et åpent demokrati som vårt, og selvfølgelig også i andre demokratier som etterstreber å ha det samme demokratiet som vi har, og som vi er veldig stolte av. Spørsmålet er: Greier vi å få det til, og er det en realitet? Og da spør jeg meg selv: Har vi politi nok pr. i dag til å gjøre de oppgavene vi gjerne vil skal bli utført? Har vi en domstolskapasitet som er på det nivået den bør være? Har vi et fengselsvesen som er satt i stand til å gjøre den jobben vi alle forventer? For sammenhengen mellom disse tre er lik kvaliteten på det totale tilbudet som justissektoren står for. Hvis det er et avvik mellom de forventninger vi har til disse tre, og realiteten, er ikke justissektoren den grunnsteinen den faktisk skal være, og det bør bekymre flere partier enn Fremskrittspartiet. Vi ser jo av og til innslag fra land som ikke har våre verdier og vårt grunnleggende demokrati, og ser hvordan de sliter. Da er iallfall en bekymring fra min side at også her i landet, selv om vi har det veldig bra, har vi ennå et stykke å gå. Det er ting vi bør bli vesentlig bedre på, og vi har utfordringer som vi i fellesskap bør se på og søke å løse til beste for justissektoren og derigjennom til beste for landet og landets innbyggere. Det bør være et overordnet mål for hele komiteen. Jeg tror dessverre det også er et faktum at det i dag er et misforhold mellom dette. Vi kan selvfølgelig politisk sett bortforklare virkeligheten, at vi mangler politifolk, vi sliter med soningskøer, og vi sliter også fremdeles med restanser i forhold til domstolsvesenet. Selv om ting blir bedre, er vi altså ikke kommet til det nivået der vi alle ønsker å være. Det er en realitet som vi selvfølgelig kan bortforklare politisk, men jeg tror at folk på utsiden av Stortinget faktisk gjennomskuer oss i større grad enn det vi både liker og tror, og det er et alvorlig signal, som vi bør ta med oss. Det som allikevel er gledelig, er jo at det i justissektoren som sådan jobber fantastisk mange flinke folk, og det er kvalitet innen politi, innen kriminalomsorg, innen domstolene, innen konfliktrådene. Det er fantastisk mange flinke folk som er ute og gjør en jobb til beste for befolkningen og til beste for landet. De skal ha honnør, og det er iallfall en av de tingene som jeg ønsker å påpeke herfra. En annen ting: Justissektoren består av mange små ledd som kanskje ikke får nødvendig oppmerksomhet, og noe av det som jeg iallfall er stolt av, er den jobben som norsk politi gjør i utlandet. Vi har altså norske politifolk som reiser ut til svært utrygge deler av verden, og som bidrar der med å skape tilsvarende organisasjoner som vi har her. Det er jo en av de tingene vi bør være både stolt av og fornøyd med – at vi bidrar til også denne typen u-hjelp for å hjelpe andre til å bygge inn våre verdier, slik at man på sikt, hvis nasjonen ønsker det, kan få demokrati av det merket som de nordiske landene har, som er veldig bra. Som sagt, jeg synes av og til at vi fokuserer for lite på enkeltmennesker som er ute og gjør en kjempeviktig jobb for oss. Under finansdebatten sist påpekte justisministeren at av og til var justisdebatter og andre debatter kanskje vel navlebeskuende, og det har han muligens rett i. Fattigdom er jo også et tema som er veldig interessant. Av og til har jeg inntrykk av at man sidestiller fattigdom med kriminalitet. Det er en beskrivelse som iallfall jeg vil ta avstand fra. Jeg tror sågar at mange av oss i denne salen har forskjellig bakgrunn – jeg er sikker på at statsråden er kjent med at folk har ulik bakgrunn – men det er jo ikke slik at man nødvendigvis blir kriminell om man har hatt en vanskelig oppvekst eller kommer fra trange kår. Jeg tror det er helt andre ting som ligger til grunn for det. Men det er selvfølgelig viktig å bekjempe fattigdom. Det er et mål, og det bør selvfølgelig også være slik, innen rimelighetens grenser, at jo bedre folk har det, desto bedre bør man være i stand til å ta vare på seg selv og sine, og det bør være en målsetting. Alkoholpolitikk er også et stridstema, som justiskomiteen tar høyde for å ta med i sine innlegg når vi har denne debatten. Det kommer vi sikkert til å gjøre i dag også. Av og til har jeg jo inntrykk av at man framstiller alkohol som – ja, jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke herfra, jeg skal kanskje være forsiktig. Men hvis vi nå tar inn over oss realiteten: Alkohol er altså en lovlig vare å selge og nyte i Norge. Det vi er bekymret for, er vel misbruket. Det er vel det vi alle er bekymret for, og utfordringen vår er å finne balansepunktet mellom bruk og misbruk. Misbruk skal vi slå hardt ned på, bruk er pr. i dag lovlig, og jeg har ikke registrert at den sittende regjeringen har kommet med noen store kreative endringer når det gjelder alkohollovgivningen her i landet. Det er også et paradoks etter mitt skjønn at de partiene som kritiserer oss mest for vår holdning, er de som legger til rette for å skape et regime for dem som driver smugling til landet. De eneste som tjener på høye alkoholavgifter, er finansministeren og smuglerne her i landet. Men hvis det er en målsetting for Regjeringen å ta vare på smuglerne, så ære være den for det. Det ønsker iallfall ikke vi å gjøre, så det overlater vi til de rød-grønne, og der har de lyktes særdeles godt. Jeg tror også at hvis vi går litt videre og ser på de andre tingene som er utfordringer for oss, er det selvfølgelig slik at politiet i dag sliter. Det er en realitet. Vi ser oppslag på oppslag på oppslag om at politiet sliter. De ønsker å gjøre en jobb, men de får ikke ressurser til å gjøre den. Så kan komitelederen og andre etter hvert bortforklare realiteten. Men folk er nok sluere enn som så, og for meg er det viktig å forholde seg til virkeligheten. Når det gjelder høringen i justiskomiteen, trodde jeg jo kriminalomsorgsfagforeningen ville være veldig imponert og fornøyd. Jeg oppfattet i hvert fall ikke det signalet under høringen da de påpekte at det vi gjør nå, er muligens bra, men det er likevel ikke korrekt. Det vi mangler, er flere lukkede plasser, og pr. i dag er ikke det noen prioritert oppgave for denne regjeringen, å dømme etter det budsjettet som er framlagt. Når det gjelder framskutt prøveløslatelse, vil jeg gå til det skrittet å si at det justisministeren nå har gjort, er at han har funnet opp en evighetsmaskin, man slipper folk tidlig ut, lar dem begå ny kriminalitet, komme tilbake i kø og inn igjen. Evighetsmaskinen er oppfunnet. Jeg var ikke klar over at det var justissektoren som skulle gjøre det, men pr. definisjon har man etter mitt skjønn faktisk greid det. Om det var en ønsket konsekvens, skal jeg la være usagt. Hva er så Fremskrittspartiets tilnærming? Det er selvfølgelig en økt satsing på politiet, for vi mener at et av de beste virkemidlene når det gjelder forebygging, er å satse på et økt, synlig politi ute. Det er òg med på å skape trygghet for vanlige folk og å skape utrygghet for de kriminelle, og det er to mål som for oss er viktige. Vi ser også behov for et investeringsbudsjett for politiet. Selv om jeg registrerte at komitelederen nå skryter av at Regjeringen har prioritert, trodde jeg faktisk det var Politidirektoratet som skal foreta prioriteringen. Men det er mulig at vi har en differens i oppfatningen her. Oslo-politiet sliter utvilsomt, etter mitt skjønn, men har ingen prioritet hos denne regjeringen. PST har utfordringer. Lukket fengselsplass er et problem, og domstolene er det. Det som iallfall er vår ambisjon, er selvfølgelig å skape større trygghet blant borgerne i dette landet. Det har de fortjent. De betaler faktisk for det. Gjennom skatteseddelen betaler vi inn en andel til fellesskapet, og vi forventer en del ting tilbake. Jeg må si, med respekt å melde, at jeg tror at ganske mange av dem er skuffet når de opplever utrygghet, Når de opplever kriminalitet i nærmiljøet og ringer og ber om hjelp, så kommer de, hvis de har flaks, til en telefonsvarer. Eller ringer man på en fredag, kan man kanskje komme igjen på mandag, hvis man har en sak man ønsker å få gjort noe med. Slikt er på mange måter etter mitt skjønn ikke nasjonen Norge verdig. Man kan selvfølgelig godt skryte av at man har lagt fram et godt justisbudsjett. Det kan godt hende det ligger en satsing her. Men hvis man ser på justisbudsjettet som sådant, har det en styrking på ca. 2,2 pst. Selvfølgelig går en del av det til nødnettet, som er flyttet til en annen komite til behandling der. Men jeg har registrert at lønnsveksten til neste år er forventet å være 4,5 pst., altså det dobbelte av den styrkingen som ligger inne i justisbudsjettet. Det er mulig at det er bra – for Regjeringen. Det er ikke bra for oss. Vi synes at dette, med all mulig respekt, er en smule pinglete. Det er muligens uparlamentarisk, men jeg tar sjansen. Jeg har som sagt registrert at man er opptatt av Oslo-politiet. Da synes jeg det er interessant å påpeke at styrkingen til Oslo-politiet, som komitelederen var inne på i stad, er anslagsvis 60 mill. kr. Jeg lurer på om komitelederen har fått med seg hva overtidsbruken i Oslo-politiet er. Den er på ca. 60 mill. kr. Så det dere har skrytt på dere, vil muligens betale overtidsregningen i Oslo – «that’s it». Hvis det er bra, så ære være dere for det. Vi synes det er rimelig dårlige greier. Det er altså satsingen fra denne regjeringen. Jeg vil jo tro at det i disse førjulstider er fristende å ty til han Benny i Julekalenderen, som sa: bob, bob – ikke sant? Og det vil jeg si når det gjelder satsingen deres. Så en siste advarsel til komiteen. Under behandlingen av årets budsjett har jeg vært bekymret for en utvikling som jeg oppfatter går i retning av å fokusere på uenighet og ikke på enighet innad i komiteen i arbeidet fram mot budsjettet. Det er jeg bekymret for, og jeg vil advare mot det, og påpeke at vi i veldig stor grad er enige om det aller meste. Helt til slutt skal jeg ta opp våre forslag og de forslagene vi har sammen med Høyre, og gi beskjed om at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslagene nr. 9 og 10, fra Venstre.",Fremskrittspartiet,2006-12-07
1,"Jeg vet at representanten Kristiansen fra Høyre besitter et høyere nivå enn dette. Jeg har på ingen måte sidestilt det å spille fotball med det å tjenestegjøre i Forsvaret. Kristiansen trenger bare et kort dypdykk i Stortingets protokoller for å slå fast at det han sa i stad, selvfølgelig er helt feil. Men det er jo representantene for flertallet i komiteen samt forsvarsministeren som har presentert en rekke prinsipielle vurderinger og saklig funderte argumenter for hvorfor man ikke kan trekke paralleller mellom skole, politi og forsvar. Dette er en komplisert debatt. Det har ikke vært vilje til, verken fra Fremskrittspartiet eller representanten Kristiansen fra Høyre, å imøtegå disse argumentene. Det er ikke lavmål. Det er ikke hersketeknikker. Det er rett og slett å være ydmyk overfor det som er et komplekst saksfelt, der vi i flertallet ikke føler samme behov for å konkludere like bombastisk og helt uten basis i empiri fra Forsvaret som det mindretallet i komiteen gjør.",Sosialistisk Venstreparti,2013-05-07
1,"Eg kan garantere at vi ikkje på individnivå vil lagre eller registrere opplysningar om t.d. seksuell legning eller religiøse oppfatningar i eit sentralt register, slik det har vorte hevda i media og herfrå at vi vil gjere. Vi foreslår det ikkje, det er ikkje aktuelt. Men det eg derimot meiner er viktig, er at vi i ei anonym undersøking, som t.d. elevundersøkinga er, faktisk kan spørje elevar om dei vert mobba på bakgrunn av sin seksuelle legning f.eks., og ei rekkje andre spørsmål. Elevundersøkinga er på mange måtar ei arbeidsmiljøundersøking for elevane. Blant dei som har vore opptekne av at spørsmål om diskriminering og mobbing skal stillast er Elevorganisasjonen, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring og andre. Men ut frå personvernomsyn og fordi det er heilt unødvendig og feil, skal vi ikkje lagre den typen opplysningar i eit register.",Sosialistisk Venstreparti,2008-11-05
0,"I lys av de globale signaler om sviktende matproduksjon og økte matvarepriser virker det mot sin hensikt å fortsette bruken av produksjonsbegrensninger i Norge. Man burde i et slikt verdensmarked gjøre som Fremskrittspartiet har tatt til orde for i alle år, nemlig fjerne de produksjonsbegrensninger som hindrer norske bønder i å hente mer av sin inntekt fra markedet. Dagens landbrukspolitikk, elsket av denne regjeringen, er vel den største enkeltfaktoren som får folk til å rømme bygdene. Kan det være i lys av den nye globale matvaresituasjonen at statsråden har kommet på nye tanker om norsk landbrukspolitikk? Med en mer offensiv holdning overfor landbruket og den enkelte bonde, der produksjonsmulighetene på brukene blir fullt utnyttet, mener Fremskrittspartiet at behovet for passive støtteordninger for landbruket blir overflødig. Vil statsråden fjerne de produksjonsbegrensninger som mange bønder blir utsatt for?",Fremskrittspartiet,2007-10-24
0,"Ja vel. Da tror jeg at jeg trekker meg, og så kommer jeg tilbake senere.",Fremskrittspartiet,2000-04-04
1,"I fjor høst behandlet vi en stortingsmelding om evaluering av Reform 94. Den viste bl.a. at når det gjelder strukturbiten i videregående skole, fungerer den godt, men det vi ikke har fått til, er selve innholdet i videregående skole, vi har ikke fått til de endringene som vi ønsker, de endringene som er forutsatt i læreplanen. Denne stortingsmeldingen pekte på en del ting som må endres. Den pekte på at vi har et karaktersystem som medfører at vi får en feilfokusering i forhold til det som er målet i læreplanene, den pekte på at lærebøkenes form og den måten vi bruker lærebøkene på, også er med på å hindre en utvikling, og så pekte den på organisering, selve måten å organisere skoledagen og skoleåret på. Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil han ta initiativ for å endre på disse forholdene, de tingene som vi vet hindrer den utviklingen som vi ønsker? Hvilke utspill kan vi regne med at statsråden vil komme med i nærmeste framtid for å få til den innholdsreformen som vi forventer vi skal få i videregående skole, og som er nedfelt i læreplanen?",Sosialistisk Venstreparti,2000-04-12
1,"Då vi før jul hadde denne saka oppe, hadde vi ein runde på haldbarheita av forskingsrapportar og SAPRIN. Eg skal ikkje ta opp det no. Det siste som har kome, er faktisk at UNDP har gjort ei undersøking av veldig mange rapportar. Det interessante er at konklusjonen av den undersøkinga er at det er ingen samanheng mellom det å liberalisere handelen og det at det blir vekst av det. Tvert imot – det blir konkludert med at der det blir vekst, er der ein har fått bygd seg opp sakte, men sikkert bak tollbarrierar. Dette er Noreg eit godt eksempel på. Det å liberalisere for mykje kan altså faktisk hindre vekst. Vi har iallfall fått det slått fast. Derfor har vi òg teke det med i merknadene her. Ser vi på merknadene frå komiteen samla, synest eg vi har kome eit godt stykke i forhold til at Noreg skal bruke det vesle fnugget av demokrati vi har i Verdsbankens styre, til å få dei til å gå på den rette vegen. Eg trur ikkje på nokon store omveltingar i Verdsbanken på kort sikt, men eg trur på at dersom vi klarar å halde fast på den kursen som ein har gjeve uttrykk for i desse merknadene, og dersom Regjeringa representerer oss på ein fornuftig måte, så vil det gå den rette vegen. Ordføraren for saka nemnde gjeld. I gamle Alta Sparebank hadde vi den gamle typen banksjef. Han spurde folk rett ut: Treng du eigentleg desse pengane? Er det ikkje berre for å imponere småjentene med ein svær, flott bil at du ønskjer å kjøpe deg ein bil? Oftast var det slik. Slike banksjefar er det slutt på. Vi har fått heilt andre typar banksjefar som kanskje lurer folk til å låne for mykje pengar. Der er eit av problema både med Verdsbanken og andre finansinstitusjonar og ulike gjeldsopphopingar at det er teke opp lån på vegner av fattigfolk som ikkje ein gong var ute etter lån, og heller ikkje hadde definert om dei hadde behov for lån. Det er dei samme fattige folka som må li når tiltaka for å drive inn desse midlane skal setjast i verk. Så til ei sak vi har hatt oppe her før. Det er forskjell på gjeldslette med ein s og gjeldsslette med to s-ar!",Sosialistisk Venstreparti,2003-02-13
1,"Statsministeren snakker om respekt og toleranse. Et sentralt punkt i forhold til respekt for minoriteter er at minoritetene selv må få definere sine behov og sine ønsker og få sette noen standarder for hva det er å vise toleranse og respekt. I forhold til det spørsmålet som Sylvia Brustad tar opp om partnerskapsloven, har de homofile og lesbiske vært tydelige på sitt ønske om en likebehandling i forhold til ekteskap, enten gjennom partnerskapslov eller gjennom ekteskapsloven. Når statsministeren framhever at ekteskapet etter hans syn bør ha en positiv særstilling i lovverket, lurer jeg på om han kan gi en begrunnelse for det – da fortrinnsvis en begrunnelse som selvfølgelig ikke er teologisk, men politisk. Og dersom det er slik at de homofile og lesbiske mener at dette er et spørsmål om menneskeverd, i hvilken grad mener statsministeren det er tolerant ikke å godta en minoritets eget syn på det?",Sosialistisk Venstreparti,2004-02-25
1,"Jeg tror både representanten Aspaker og Stortinget for øvrig kan være trygg på at regjering og fagstatsråd følger opp institusjonene gjennom de prosessene de nå er inne i. Vi vil selvsagt på betryggende og korrekt måte involvere Stortinget i eventuelle viktige fusjonsbeslutninger, som vi har gjort hittil. Da Stortinget vedtok budsjettet og deriblant de 50 mill. kr som var satt av til nettopp samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, lå det i budsjettdokumentene en begynnelse til det som nå er et bedre system for økonomisk oppfølging av fusjonsprosessene enn det kanskje Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø opplevde, for det var før vi fikk etablert denne strategien som en mer nasjonal satsing. Men jeg kan love representanten at vi siden det, også til institusjonene i nord, både har satt av og kommer til å bevilge stimuleringsmidler nettopp til disse prosessene. Det kan være i form av stipendiatstillinger, og det kan være ulike former for støtte, som alle vet at de nå kan rapportere inn ønsker om i sine rapporteringsdokumenter til departementet. Jeg er opptatt av dette, reiser mye rundt selv og følger de ulike prosessene, men samtidig har vi en ganske viktig balansegang i forhold til institusjonenes autonomi. Det er autonome institusjoner med egne styrer som skal foreta de mer formelle vedtakene. Det er viktig for meg som statsråd å være klar på rollen min som overordnet nasjonal myndighet, som gjerne kan stimulere og motivere og komme med forslag, men det er altså styrene ved de enkelte institusjonene som skal ta de endelige og viktige formelle vedtakene. I den grad dette blir fusjonsvedtak, er det klart at det må behandles av Regjeringen. Representanten Aspaker var inne på arbeidsgruppen for handlingsrom, som i forrige uke leverte sin innstilling. Jeg vil jo karakterisere den rapporten på en helt annen måte, for her har vi faktisk gjennom et veldig intenst, men grundig arbeid fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe fått en mye større grad av felles forståelse for hvorfor det er et problem at man til tross for økte bevilgninger til sektoren ikke opplever et økt handlingsrom. Her er det mer enn nok av viktige oppgaver å ta fatt på, ikke minst for institusjonene selv, men selvfølgelig også for meg og for Regjeringen. Så jeg håper at vi ved de prosessene som er nå, både kan få til en faglig styrket utdanning, som selvfølgelig også inkluderer gode tilretteleggelser for desentralisert utdanning for å opprettholde nødvendige studiesteder, fordi geografien spiller en rolle, og som sagt også en god, desentralisert utdanning for både etter- og videreutdanning og for fagutdanning.",Sosialistisk Venstreparti,2010-03-04
1,"Jeg vil tro at helseministeren og jeg har sammenfallende syn med hensyn til at svangerskap kan unngås på andre måter enn via aborter. Det er jo all mulig grunn til å tro at de som lar seg sterilisere, gjør det fordi de allerede har fått de barna de ønsker, og at de gjennom sterilisering ønsker å unngå å bli gravid på nytt. Dersom dette fører til at en rekke personer som ønsker å la seg sterilisere, ikke blir sterilisert, er det rimelig å anta at en del av dem vil kunne bli gravide, og at de dermed får uønskede svangerskap – at abort rett og slett kan bli et alternativ, noe jeg oppfatter som svært uheldig. Diskusjonen omkring grenseoppganger mellom medisinsk behandling og ikke-medisinsk behandling har ført til denne typen egenandeler. Men dersom konsekvensen av denne typen høye egenandeler skulle bli økte aborttall, ser helseministeren det uhyre betenkelige i det, og at man kan ha som et virkemiddel lave egenandeler for sterilisering for å hindre en slik utvikling?",Sosialistisk Venstreparti,2002-01-30
1,"Eg håpar at representanten Fostervold har forståing for at det ikkje er alle område ein kan komme inn på i eit femminuttarsinnlegg, men næringspolitikk er eit av dei områda som eg har jobba mest med og brenn mest for, og eg takkar for anledninga til å svare på eit vesentleg spørsmål. Det at vi no får ei fleirtalsregjering, er i seg sjølv stabiliserande, og gjer det i seg sjølv sikrare for næringslivet. At vi seier at vi skal arbeide ope, at vi skal ta imot innspel, at vi ønskjer konstruktive innspel frå opposisjonen velkommen, betyr ikkje at vi skal gjere det vi ikkje vil. Det betyr at gode argument tek vi imot, legg vi til grunn og gjerne lyttar til. Næringslivet sjølv etterlyser stabilitet. Det får dei med ei fleirtalsregjering. Men store delar av næringslivet etterlyser òg ein statleg politikk som spelar på lag med dei, ein meir offensiv politikk. Det gjeld kanskje spesielt næringslivet i distrikta. Det får dei med denne regjeringa, og det skal dei få dei neste fire åra.",Sosialistisk Venstreparti,2005-10-20
1,"Først vil jeg takke Steinar Gullvåg for de gode ordene. Jeg vil også takke for at det har vært et så klart og tydelig engasjement fra tross alt såpass mange som har vært til stede her i salen, med unntak av én, fra Fremskrittspartiet. Det forundrer meg, jeg vil si litt om det etterpå. Men først har jeg lyst til å si at dette området kommer vi til å følge med på videre, og vi er mange som kommer til å følge med på det videre. Jeg syns vi har fått en bra handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Det er morsomt at den tegningen som er på forsida av handlingsplanen, er laget av ei jente i Albania som tidligere statssekretær Anne Rygg Pedersen fra Arbeiderpartiet og jeg møtte da vi var på en antitraffickingkampanje i Tirana og Shkodra i fjor. Jeg syns i hvert fall det er viktig å understreke at uansett hva slags virkemidler vi setter inn her, må vi aldri la noen av dem bli en sovepute. Vi trenger mange konkrete tiltak, vi trenger å etterspørre dem og følge dem opp. Jeg tror også det er en risiko for at et lovforbud – som jeg har vært veldig skeptisk til – kan ende opp som en sovepute, hvis vi ikke sørger for at det er et spekter av andre tiltak på plass. Vi må også alltid være i dialog med prostituerte selv om hvordan de oppfatter både tiltakene som utarbeides, og hvordan de fungerer, og de holdningene som de føler at de møter fra samfunnets side. Det er jeg veldig opptatt av. Jeg er opptatt av at de retningslinjene som skal lages i bedriftene, ikke må være helt generelle. Det må settes ord på problemet, slik Marit Nybakk illustrerte det ved sitt innlegg – hun satte ord på noe som det egentlig er for fælt å klare å forholde seg ordentlig til. Vi må få diskutert, som også Anette Trettebergstuen var inne på, hvilke sanksjonsmuligheter vi skal ta i bruk. Det må i hvert fall opprettes en personalsak når det blir oppdaget at man bryter retningslinjene. Til Kristelig Folkeparti vil jeg si: Ja, vi samarbeider gjerne – veldig gjerne. Dette er et område som vi ikke på noe som helst vis skal la det gå partipolitisk prestisje i – her skal vi prøve å få effektive virkemidler. Når det gjelder Fremskrittspartiet, er jeg veldig overrasket over den tilbakelente holdningen som de har. Fokuset er rettet mot dem som måtte føle seg mistenkeliggjort. Jeg ser at Fremskrittspartiet ikke er til stede her nå, men jeg skulle gjerne fått vite om de egentlig er for eller imot dette tiltaket. Det var helt umulig å forstå ut fra det som Øyvind Korsberg sa. En fokusering med en inndeling i tvangsprostitusjon på den ene sida og frivillig prostitusjon på den andre er å gå rett i grøfta. Det er en fokusering som er helt feil. Jeg syns at en politikk som ikke er offensiv verken mot fattigdom og forskjeller i verden, mot diskriminering av kvinner eller mot etterspørselsida når det gjelder kjøp av sex, viser at de rett og slett er tafatte i dette spørsmålet.",Sosialistisk Venstreparti,2007-05-14
1,"Så langt har det vært liten vilje til det. Selve krigssonen har vært totalt, hermetisk lukket, det har ikke vært noen observatører som har kunnet fortelle sant hva som har skjedd der, og alle krav om adgang har vært avvist. Det har vært noe adgang til leirene, men ikke den fullstendige adgangen, og framfor alt ikke adgang fra folk blir tatt til fange, til de kommer til leirene, som kan gi en garanti for at ingen forsvinner på veien. Alt dette har blitt nektet, trass i betydelig internasjonalt press. Dessuten vil jeg legge til at det er helt avgjørende nå at Sri Lankas regjering – etter at de har vunnet en militær seier over Tigrene – også vinner freden. Det kan bare skje hvis de skaper en inkluderende stat hvor alle tre folkegrupper – singalesere, tamiler og muslimer – føler seg som likeberettigede borgere i staten, og at det gis selvstyre til de tamildominerte, nordøstlige delene av landet. Skulle regjeringen vise seg å være sjenerøs på basis av militær seier, kan Sri Lanka ta viktige skritt framover. Er man ikke det, sår man bare frø for nye konflikter i årene framover.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-20
1,"Utfordringane når det gjeld lesing, er store, og dei er etter kvart kjende. Vi er difor nøydde til å ta alvorleg både dei resultata vi har fått no, og opplæringa i lesing og skriving i åra framover. Vi aukar timetalet i norsk, vi gjer eit betydeleg kompetanselyft, og fleire tiltak vil kome. Dette vil verte omtala i ei språkmelding og i fleire stortingsmeldingar som kjem. Så til representantforslaget om sidemål. I Soria Moria-erklæringa står det: «Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsken gode utviklingsmuligheter.» Den noverande regjeringa byggjer sin politikk på prinsipp som det har vore brei politisk einigheit om. Eg oppfattar forslaget slik at det både omfattar grunnskulen og den vidaregåande opplæringa. I samband med Kunnskapslyftet vart det gjort endringar i eksamensordningane, som vi vil kome tilbake til seinare. Når det gjeld opplæringa i skriftleg sidemål, meiner eg at så lenge vi har to likestilte skriftlege målformer i norsk, må det speglast av i opplæringa. Eg vil ikkje gå inn for å amputere norskopplæringa ved å fjerne opplæringa i den eine skriftlege målforma i skulen. Det er gjennom å lese og skrive begge målformene at elevane får utvikle ein allsidig språkkompetanse i norsk, som òg kjem dei til gode når dei lærer andre språk. Det vil vise seg at ei slik allsidig opplæring som norske elevar møter, skaper ei språkleg forståing som gjer det enklare å gi seg i kast med nye språk. Eg vil i samband med det vise til ei ekspertgruppe i Europarådet som har sett på språksituasjonen i Noreg. Dei peiker på at Noreg har mange store fordelar: Vi har to skriftspråk som alle lærer, vi har mange minoritetsspråklege som òg snakkar og skriv godt norsk, mange har svært gode engelskkunnskapar - vi begynner tidleg med det - og vi har mange som kan andre fremmendspråk. Dette er store fordelar som vi bør utnytte, juble over og framheve snarare enn å snakke ned. Så viser ein til erfaringane frå forsøka med valfritt sidemål i vidaregåande skule i Oslo som argument for å fjerne både opplæringa i skriftleg sidemål og eksamen. Andre har gått inn på desse problema, så eg vil berre seie at det å fjerne opplæringa i skriftleg norsk sidemål i norsk skule er ei djuptgripande avgjerd med store konsekvensar. Eg meiner det ville vere heilt uforsvarleg berre å basere seg på eit avgrensa forsøk på nokre skular i Oslo. Så trur eg at vi har nokre utfordringar i denne debatten. På dei fleste område er det iallfall rimeleg einigheit om at auka kunnskap på eit felt gir betre grunnlag for haldningar og verdiar på det feltet. Men Høgre og Framstegspartiet har funne på ein særeigen variant akkurat her, nemleg at mindre kunnskap i skriftleg sidemål skal gi betre verdiar og haldningar på dette området. Eg må seie at eg har til gode å høyre gode argument for at det på akkurat dette området skal vere eit motsett forhold mellom kunnskap og haldningar enn det vi stort sett er einige om at det er på alle andre felt. Derimot trur eg kanskje at det av og til vert vist fram haldningar som kan problematisere dette og spele ei rolle her, f.eks. legg eg merke til at representanten Eriksen Søreide seier at nynorsk vert sidemålet for alle. Nei, nynorsk er faktisk ikkje sidemålet for alle, f.eks. har eg nynorsk som hovudmål. Eg har hatt stor glede av den obligatoriske opplæringa i skriftleg bokmål, som har bidrege til at eg ser på bokmålet som eit vakkert skriftspråk som har bringa fram mykje flott litteratur, og som eg må seie er eit språk eg har vorte glad i og dessutan har hatt stor praktisk nytte av i livet ved sida av mitt hovudmål, nynorsk. Eg trur det same i stor grad gjeld for dei som har bokmål som hovudmål og nynorsk som sidemål. Så legg eg òg merke til at representanten Schmidt seier at nynorsk har sett preg på landet «på godt og vondt». Eg skulle gjerne vite: Korleis har det «på vondt» sett preg på landet? Eg oppfattar det slik at både bokmål og nynorsk «på godt» har sett preg på landet, og at vi i kombinasjonen av dei to skriftspråka har funne fram til ein politikk som har bidrege til mykje av det positive vi i dag kan seie om norsk språk. Så har vi store utfordringar i begge hovudmåla i norskopplæringa. Eg er einig med representanten Dørum, som trekkjer fram det. Det skal vi jobbe med framover, og vi vil i vår kome med bl.a. ei stortingsmelding om språk.",Sosialistisk Venstreparti,2008-02-12
0,"Jeg aksepterer overhodet ikke noen antydning engang om innskrenkninger i taletiden når det gjelder utsettelsesforslaget, forslag nr. 1. Jeg vil be om at presidenten leser merknaden – da ville han ikke ha fremmet forslag om noen begrensning i taletiden. Jeg foreslår at forretningsordenen legges til grunn når det gjelder forslag nr. 1.",Fremskrittspartiet,2002-06-19
0,"Som jeg sa i mitt innlegg, er det mange ting i det budsjettet som blir vedtatt i dag, som vi i Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med – mange ting! Men det ville vært betydelig flere ting som hadde gått i definitivt gal retning hvis Arbeiderpartiet hadde fått klar bane rett inn i regjeringskontorene igjen. Jeg synes at det er litt bedrøvelig at Arbeiderpartiet tør ta den svært offensive linjen som de nå gjør, bare ett år etter at de selv satt i regjeringskontorene. Arbeiderpartiet har jo dominert regjeringskontorene i hele etterkrigstiden, og hva i all verden er det de siste årene Arbeiderpartiet har å skryte av, som er så fantastisk flott for norsk økonomi at vi skulle forte oss å få Arbeiderpartiet tilbake til regjeringsmakt? Jeg kan ikke se hva det skulle være. Med den skatteiver, med den glød man har for å sparke beina vekk under små og mellomstore bedrifter som er hele bærebjelken for norsk økonomi og for våre arbeidsplasser, ville det vært langt mer uansvarlig. Jeg er enig med Hill-Marta Solberg i at det finnes ingen subsidiær virkelighet. Vi er svært klar over konsekvensene av de vedtak som blir fattet i dag, men vi er også svært klar over hva som ville blitt konsekvensene dersom helt andre ting hadde blitt vedtatt. Derfor blir dette et valg mellom pest og kolera. Det er ikke et valg mellom det perfekte og det dårlige, men vi har forsøkt gjennom de forhandlinger vi har vært gjennom, å rette opp i hvert fall en del av de usosiale kuttene som lå i Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Jeg registrerer at mye av det Fremskrittspartiet har fått til, er Arbeiderpartiet enig i. De burde derfor være glad for at noen har tatt ansvar i stedet for å løpe fra det.",Fremskrittspartiet,2002-12-02
0,"Dette er en god dag. Vi skal både vedta en veireform og senere i dag vedta en jernbanereform. Det viser at vi på nesten 20 måneder har fått gjort mye viktig når det gjelder økte bevilgninger til vei- og jernbanesektoren, men også når det gjelder systemendringer – systemendringer som har vært etterlyst i lang tid, kanskje ikke fra rød-grønne politikere, merker jeg meg, men fra folk som jobber i veisektoren, og fra folk som jobber i jernbanesektoren. I Aftenposten – både før og etter stortingsvalget – var det mange nyhetssaker der folk som jobbet i veisektoren, var ute og påpekte at det tar unødvendig lang tid å planlegge ting. Når vi har kjørt E6, E10, E18 og sågar E105, har vi møtt mange folk som jobber i Vegvesenet. De har stort sett hatt den samme historien: Ting blir stykkevis og delt, og det er manglende forutsigbarhet. Det var ikke kritikk mot egen organisasjon, men kritikk mot måten vi som politikere har organisert dem på. Derfor har det vært viktig å gjøre endringer. Jeg registrerer at en del av de rød-grønne politikerne her i dag mener at ting egentlig var ganske bra. Det er da litt interessant å lese f.eks. Aftenposten fra november i fjor, da representanten Rommetveit fra Arbeiderpartiet innrømte at jo, det hadde gått for trått under den forrige regjeringen. De hadde ikke vært tøffe nok, de hadde ikke tatt skikkelige grep. Da er det litt rart at vi i salen i dag får høre: Nei, det ble egentlig gjort de grepene som trengtes. Prosjektfinansiering var visst løsningen. Når vi vet at den løsningen betyr at hvert veiprosjekt får sin egen post i budsjettet, og at en, hvis en skal gjøre en eneste endring, må tilbake til Stortinget for å flytte penger fra en post til en annen, sier det seg selv at det ikke gir økt framdrift i prosjekter. Andre forslag til alternativ har det ikke vært. Vi har altså en veireform uten et eneste alternativt forslag til stortingsmeldingen. Jeg tar det egentlig som et godt tegn når en er misfornøyd med at ting skjer, men ikke helt klarer å sette fingeren på hvordan en mener ting burde vært gjort annerledes. Det å lage gode veier, det å ha god infrastruktur, det å bygge god jernbane og gode sykkel- og gangstier er med på å gi oss mobilitet i hverdagen. Det er med på å gi folk muligheten til å reise til og fra jobb, til og fra barnehage, skole og kulturtilbud på en god måte. Det å bygge gode bo- og arbeidsregioner er viktig for å utvikle samfunn. For næringslivet betyr det at de får større tilgang på arbeidskraft innenfor en viss reiseavstand. Det å ha gode veier og god jernbane betyr at næringslivet får lavere transportkostnader. De får økt fleksibilitet, og det gir oss økt konkurransekraft. Dette har vært noen av de viktige tingene som vi har lagt vekt på når vi har sett på hvordan vi kan endre måten vi bygger og vedlikeholder vei på i dette landet. En del grep er allerede gjort: I statsbudsjettet for 2015 har vi, sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti, sørget for at vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres for første gang på mange tiår. Det å vedlikeholde det vi allerede har, er en veldig viktig faktor for oss. For når vi reiser rundt i landet og møter folk, er det mange som sier at de gjerne vil ha en bedre E6 og en bedre E18. Men hvis adkomstveiene til hovedveiene også er dårlige, fulle av hull og vinterstengte, hjelper det ikke å spare et par minutter på hovedveiene hvis en bruker en halvtime mer enn nødvendig på sideveiene. Så det å gjøre grep når det gjelder vedlikehold, er en del av den store satsingen. Noen har sagt at det nok hadde vært kjekkere å klippe snorer enn å vedlikeholde det vi har. Ja, det er nok en kultur som har levd lenge, men med dagens flertall er det en kultur som nå er under endring. Så spør vi oss selv samtidig: Når vi skal bygge nye veier – fordi det gir oss enten bedre trafikksikkerhet, raskere framkommelighet eller en blanding av begge deler – hvordan skal vi sørge for at det skjer på en bedre måte? For et par år siden kunne en i Teknisk Ukeblad se at det ofte tar ti år å planlegge nye veiprosjekter. Folk i Vegvesenet mener at dette kan halveres ved måten man organiserer det på. Det synes jeg er en spennende utfordring. Rett etter regjeringsskiftet reiste vi til Vestfold for å se på E18, som i mange år, før regjeringsskiftet, hadde vært omtalt, bl.a. i Aftenposten i 2012, hvor det ble sagt at veiprosjektet mellom Sandefjord og Tønsberg kunne ferdigstilles raskere. Entreprenørene bekreftet det, Vegvesenet bekreftet det, men ingen hadde egentlig fullmakt til å gå inn og bevilge ekstra penger til å sette det i gang. De pengene kom med dagens flertall, og veien ble ferdig nesten et halvt år før tiden – i tide til sommerferien. Det var også et viktig trafikksikkhetsprosjekt, for i løpet av anleggsperioden var det over 100 ambulanseutrykninger til den veistrekningen, og det hadde vært tre dødsfall. Ved å bli tidligere ferdig, og ikke minst før den store sommertrafikken kom, fikk en gjort noe med det. Vi har vært på E18 og snakket med prosjektledere der om hvordan veistrekningene ble stykket opp i åtte–ni parseller, og om hvordan en satt med masseoverskudd på den ene parsellen og visste det ville være nødvendig å ha det på neste parsell, men de hadde ikke fullmakt til å ta det i bruk. Det er litt av de problemene vi har ønsket å løse. Det er litt av de tingene som gjør at vi ser at når vi har årlige bevilgninger i statsbudsjettet til Vegvesenet, når Stortinget sitter og vedtar hvor mye penger som skal gå til planlegging, hvor mye som skal gå til vedlikehold, hvor mye som skal gå til investeringer, og vi må tilbake til Stortinget når vi skal gjøre endringer på dette, ønsker vi å gi større fullmakter til dem som faktisk skal gjøre jobben. Der er veiselskap en del av løsningen. Noen sier at dette kunne en ordnet ved bare å ha gjort om på Stortingets budsjettsystem. Ja, det kunne vi, men hvor lang tid hadde ikke det tatt hvis en skulle endret hele systemet for Stortinget? Noen sier at disse fullmaktene har Vegvesenet allerede. Det er litt rart i så fall. Hvorfor endte vi da opp som vi gjorde med E18 i Vestfold? Vi tror at de endringene vi gjør, er fornuftige, naturlig nok. Noen sier at her blir det byråkrati, for en vil komme til å ha parallelle organisasjoner i Vegvesenet og i veiselskapet. Nei, selvsagt vil en ikke ha parallelle organisasjoner. Når en flytter ansvaret for E18 til veiselskapet, sitter ikke Vegvesenet og har sin egen organisasjon som skal følge med på hva veiselskapet gjør. Da har en flyttet oppgavene og ansvaret, og da flytter en også behovet for folk. Det betyr at det er færre folk i Vegvesenet til den oppgaven, og så har en folk i veiselskapet i stedet. Så er det en del folk som gir inntrykk av at dette veiselskapet vil ha mange hundre ansatte – 500 ansatte, hører jeg fra noen. Ja, hvis det ble tilfellet med den porteføljen, ville jeg også vært litt bekymret. Men jeg merker meg at det er primært rød-grønne politikere som ser for seg mange lokale arbeidsplasser. Det veiselskapet som deres stortingsrepresentanter er imot, håper de rød-grønne politikerne allikevel å få på plass lokalt. Jeg tror de ser for seg at dette vil være et varig selskap, som ikke vil bli lagt ned ved regjeringsskifte en gang i framtiden. Det er bra. Men styret i veiselskapet ser for seg et tosifret antall ansatte, ikke tresifret. Det synes jeg er en veldig god holdning, for det vitner om et styre som ser for seg at en her skal ha en spisset, slank og effektiv organisasjon – ikke et svulmende byråkrati. Vi har sagt at vi skal gjøre endringer i måten vi krever inn bompenger på. Ja, jeg vet det er mange her som er ute etter å ta Fremskrittspartiet, og som FrP-er skulle jeg mer enn gjerne blitt kvitt bompengene, men der er ikke Stortinget per i dag. Da handler det om å få til det nest beste, og det er å sørge for at takstene går ned så mye som mulig, fordi vi driver bomselskapene mer effektivt og får ned finansieringskostnadene. Det er ikke første gang en snakker om en bomreform. Den rød-grønne regjeringen snakket om det i 2013, og de snakket også om det i 2009, men det materialiserte seg aldri. Nå, etter 20 måneder, er den framlagt for Stortinget, klar til vedtak. Men det oppsiktsvekkende er jo at da er Arbeiderpartiet og Senterpartiet imot det viktigste virkemiddelet som vil gi lavere takster. På onsdag får jeg besøk av en tidligere fylkesordfører fra Arbeiderpartiet, Tom Tvedt fra Rogaland. Han har ett krav når han møter meg, og det er lavere takst på Rogfast. Forresten, han har to krav: Han skal også ha lavere takst på E39. Nei, forresten, han skal visst også ha lavere takst på Nord-Jærenpakken. Han skal ha lavere takster overalt, men hans stortingsrepresentanter uttrykker seg i dag negativt om en reform som gir lavere bompengetakster. Det bør være en sammenheng mellom det partiene lover lokalt, og det de lover nasjonalt – det mangler nå fra den rød-grønne siden. Det har vært diskusjon om OPS. OPS er en gjennomføringsstrategi, og den blir tatt i bruk. Det er ingen ny gjennomføringsstrategi, som en del politikere gir inntrykk av i denne debatten. Det er en strategi som har vært brukt mange ganger over hele verden. Det er kanskje nytt for noen partier at det diskuteres igjen, men det er faktisk en strategi som har vært brukt mange steder, og stort sett med god erfaring. Så har det vært en diskusjon om det er fornuftig at vi låner penger til et prosjekt når staten har så mye kapital allerede. I den OPS-strategien som vi har, skal ikke disse OPS-selskapene låne penger i lang tid. Men jeg synes det er litt rart når enkelte gir inntrykk av at når et OPS-prosjekt låner penger fra staten, blir det dyrt for staten. Men den samme gjennomføringsstrategien velger de samme partiene når en har andre bompengeprosjekter og bilistene skal betale hele regningen. Da gjør det plutselig ikke noe at det er en kostbar måte å finansiere på. Da er det helt greit. Når andre tar regningen, er det ikke noe problem, men når staten får regningen, er det et kjempeproblem. Her er det ingen logikk. Og jeg registrerer at Arbeiderpartiet sier de er imot å lånefinansiere vei, men de har altså etablert 60–70 bomselskaper, nettopp for å lånefinansiere vei. Nå gjør vi en endring på det. Vi samler dette i få selskaper, vi gjør endringer i måten det er organisert på, vi får ned kostnadene ved måten det er finansiert på, og dermed kan vi også få lavere takster.",Fremskrittspartiet,2015-06-15
0,"Jeg takker igjen for svaret. Det nytter ikke med møte når Statnett, som er fagmyndighet på området, sier at det må bygges gasskraftverk uten CO2-håndtering, og når NVE sier at de fra 2010 ikke kan garantere verken for forsyningssikkerheten eller for et normalt prisnivå i fylket. Problemet er nettopp Regjeringens politikk på dette området. Flere av statsrådens partikolleger i Møre og Romsdal – og til og med stortingsrepresentant Ola Borten Moe, ifølge Adresseavisen – har vært med på å formulere dette oppropet mot Regjeringens eksisterende politikk. Arbeiderpartiets fylkesordførere i både Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag sier at Regjeringens politikk er feilslått. Problemet er kravet om rammebetingelser med hensyn til CO2-håndtering for å rense avgassen. Det er ingen som tror på at det vil være mulig innen 2010. Til og med Statnett sier det. Det er et stort usikkerhetsmoment når det gjelder hvem som må dekke kostnadene. Så lenge utbygger risikerer å måtte dekke dem, vil det ikke bli bygd gasskraftverk. Derfor må man komme på banen med en løsning som gjør at dette er realistisk. Vil Regjeringen ta til orde for å endre Soria Moria-erklæringen på dette området for å hindre kraftkrise i Midt-Norge?",Fremskrittspartiet,2006-01-11
1,"Vi tar ikke vare på kulturminner fordi det er så hyggelig med noe gammelt. Kulturminnevern er viktig for å fortelle historien om oss, en historie som er nødvendig for å forstå både nåtid og framtid. Det er historien om oss, enten vi kommer fra bygd eller by, har bakgrunn i landbruk, fiske eller industri, enten vi har tilhørt overklassen med deres praktbygg eller arbeiderklassen på husmannsplasser og i små stuer. Vi trenger å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner, ikke minst også kulturminner knyttet til vårt samiske urfolk, våre nasjonale minoriteter og våre nye minoriteter – altså innvandrerne. I 2005 kom meldingen Å leve med kulturminner, som satte mål fram mot 2020. Riksrevisjonen har gått igjennom disse og påpekt at framdriften ikke har vært god nok. Den viktigste satsingen for å nå 2020-målene har vært å etablere ti bevaringsprogrammer. Siden oppstarten i 2007 er det utformet verneplaner, og et stort antall fredede kulturminner og kulturmiljøer er blitt satt i stand. Likevel er det mye som gjenstår for å nå 2020-målene. Det er åpenbart behov for økt økonomisk innsats, og det er komiteen enig i i en merknad. Frivillige organisasjoner gjør en stor innsats på kulturminnefeltet. De står ikke bare for det helt nødvendige engasjementet, men de står også for mye faglig kunnskap på mange områder hvor det ikke ellers er så mye kunnskap. På høringen ble det påpekt en pussig ting, syns vi, at det ikke gis midler til rullende kulturminner – de eldste bilene – som mange har et stort engasjement for. Vi får den litt underlige situasjonen at det som er satt opp for å verne bilen – garasjen – blir verneverdig og kan få tilskudd, men ikke bilen. Det er en urimelighet som Miljøverndepartementet og riksantikvaren bør se nærmere på når det ellers nå er blitt oppmykninger i hva det kan bevilges penger til fra Kulturminnefondet. Når det gjelder verdensarv, står det i meldingen at regjeringa ikke planlegger nye nominasjoner. Samtidig etterlyses samisk verdensarv i den nye verdensarvpolitikken. Fra Sametinget er det påpekt at det på Mortensnes, som er det største gravstedet som har vært lengst i bruk i hele Europa, kan inngå i et samisk verdensarvområde, som også dekker villreinjakt. Komiteen peker på at nomineringen av Mortensnes ikke må stoppes ut fra at man ellers ikke har planlagt nominasjoner. Opposisjonen fremmer fire forslag som jeg gjerne vil kommentere. Det første er at de foreslår skattefradrag. Det er vi jo vant til. Fremskrittspartiet fremmer jo nå skattefradrag for alle formål unntatt fagforeningskontingent. Generelt sett er vi tilhengere av et bredt skattegrunnlag med få skattehull og en lav skatteprosent. Når det gjelder vedlikehold av fredede bygg, tror vi i tillegg at dette vil føre til et stort byråkrati, siden fradraget jo ikke skal gå til standardheving, men kun til vedlikehold. I tillegg er skattefradrag en fordel som kommer dem til gode som har gode inntekter og høy skatt. Mange eiere av fredede bygg vil ikke ha noen som helst fordel av et skattefradrag. Det er derfor riktigere å satse på tilskudd for å dekke merkostnadene ved å ta hånd om et fredet bygg. Opposisjonen fremmer også et forslag om gjenoppretting av Kulturminnefondet, et fond som ble avviklet i 2013 og erstattet med en bevilgning. Det førte til, ifølge Kulturminnefondets direktør, at man fikk 6 mill. kr mer til Kulturminnefondets formål. Fremskrittspartiet foreslår at staten skal ta ansvaret for arkeologiske utgravinger, og Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår i en litt kryptisk formulering at regjeringa skal utrede en modell som gir bedre balanse mellom beslutningen om utgraving og kostnader og finansiering av denne. Det er nettopp det som er problemet. Det kan være mange forhold knyttet til utnyttingen av en tomt, ett av dem kan være behovet for arkeologiske utgravinger. Staten har neppe ubegrenset økonomi til å foreta utgravinger alle mulige steder der det kan være fornminner. Det vil da være behov for en prioritering. Jeg tror nok at mange utbyggere heller vil tenke seg å ta kostnadene knyttet til tomta sjøl enn å stå i en statlig kø. Jeg kan vanskelig tenke meg at en E18-utbygging eller bygging av et varehus for IKEA blir utsatt i ti år fordi de skal stå i en kø for prioritering av en statlig arkeologisk utgraving. For mindre private foretak fins det allerede i dag støtteordninger.",Sosialistisk Venstreparti,2013-06-19
0,"Det kom et par spørsmål til meg som jeg gjerne vil oppklare. Vi har i dag et tollbasert vern, som stort sett beskytter oss når det gjelder de fleste norskproduserte landbruksvarer. Men vi bør innenfor det tollbaserte vernet etablere en konkurranse i Norge. Landbrukssektoren omfattes ikke av konkurranselovgivningen. Det er tillatt med pris- og markedssamarbeid. Hvis vi i hvert fall lot konkurranselovgivningen gjelde internt i Norge, ville også denne sektoren bli omfattet av tilbud og etterspørsel og konkurranse og utvikle robusthet. Så til dette med ren mat. Her er det ikke noe enten–eller. Det er klart at Norge også må ha spesialiteter og jobbe med det i tråd med verdiskapingsprogrammet osv. Men dette løser ikke norsk landbruks problemer. Det kan ikke være et enten–eller, men et både–og, slik at vi går hånd i hånd både med bulkprodukter og spesialiteter.",Fremskrittspartiet,2003-06-19
1,"Jeg synes kanskje noe av debatten har vært preget av at man hører det man vil høre i andres innlegg. Det er ingen av de rød-grønne i denne diskusjonen som har sagt at ikke vurdering er viktig. Vi har hatt en særlig innsats når det gjelder vurdering. Vi igangsatte i 2010 en fireårig satsing på Vurdering for læring – det er en oppfølging av prosjektet Bedre vurderingspraksis, som ble avsluttet i 2009 – fordi norsk skole har hatt en svak vurderingspraksis. En svak vurderingspraksis betyr at man får diffuse og uklare tilbakemeldinger, og at elevene ikke vet hva de skal jobbe med for å mestre bedre. Og det er demotiverende i tillegg. Noe av det vi vet motiverer, er at man får noen utfordringer som gjør at man må strekke seg litt ekstra, enten det er elever som sliter med ulike fag og oppgaver på skolen, eller det er elever som løser dem på null komma niks. Alle trenger den typen utfordringer. Hoveddiskusjonen i denne karakterdebatten dreier seg ikke om hvorvidt karakterer skal innføres for å gi elevene tydelige tilbakemeldinger eller ikke, men det dreier seg om at karakterer gir for utydelige tilbakemeldinger og for liten beskjed og til dels ingen beskjed for mange elever om hva man faktisk skal jobbe med for å komme seg videre. Vi vet fra forskning hva det er som gjør at man kan lære mer og utvikle seg videre: at man forstår hva som forventes at man får tilbakemeldinger om kvaliteten på det man presterer at man får klare råd om hvordan man kan forbedre seg at man er i stand til å vurdere sin egen innsats og sin egen utvikling Dette vet vi er det som skal til for å vokse. Å ha tallkarakterer i ungdomsskolen handler ikke nødvendigvis om å gi tilbakemeldinger for at man skal forbedre seg, det handler om å ordne køen til videregående opplæring, fordi mange ønsker et karakterbasert opptak til videregående opplæring. Så er det en del påstander i debatten. Det er klart at når Svein Harberg har tvillinger, kan han sammenligne hvordan to unger får tilbakemeldinger. Men med en såpass dårlig vurderingskultur er det jo like trolig at tvillingene hadde fått samme treeren eller samme fireren eller samme femmeren, fordi vurderingskulturen i utgangspunktet er dårlig, og dermed gir det dårlig informasjon. Dermed er det også sånn at verken livet, arbeidslivet eller læringslivet er en quiz. Vi trenger mer innsikt.",Sosialistisk Venstreparti,2011-04-27
1,"Jeg har lyst til å begynne med å si – i forbindelse med statsministerens siste svar – at EU nettopp har avvist Tobin-skatten. I et intervju i The Guardian sier EU-kommisjonens leder, Romano Prodi: De to pilarene i en nasjon er sverdet og mynten, og vi har skaffet oss begge. EU holder på å utvikle en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk med en felles EU-hær og en felles valuta, altså de to kjennetegnene på en nasjon, ifølge Prodi. Det som forundrer meg, er at stortingsflertallet, som hvis det hadde vært opp til dem, hadde sendt søknaden på dagen hadde det ikke vært for den store EU-motstanden, ikke problematiserer denne utviklingen. Integrasjonen mot en politisk union, mot et Europas forente stater, går i kjempefart, og med de små stegenes tyranni – på samme tid. Nice-traktaten åpner for flere flertallsavgjørelser, overfører mer makt til de store landene og gjør det mulig med integrering i forskjellig hastighet der de største og mektigste landene kan bli en indre og førende gruppe. Sosialdemokraten Schröder foreslår en regjeringsliknende kommisjon – et tokammersystem i et parlament med lovgivende myndighet, grenseoverskridende EU-politikk, felles lønnspolitikk. Lønnspolitikken, sier Schröder, er med eksistensen av et felles indre marked og felles pengepolitikk ikke lenger et nasjonalt anliggende. Derfor skal arbeidsgivere og arbeidstakere forsterke deres lønnspolitiske dialog i «Eurorommet», som han sier. Utenriksminister Fischer følger opp og sier at EU kommer til å utvikle seg til en føderasjon. Avgjort ikke uten kriser eller problemer, men presset går i den retningen, sier han. Avgjørelser flyttes vekk fra folk over til markedet, til de indre lukkede styrerommene, til ikke-politiske organ som sentralbanken og domstolen, til Brussel. Denne utviklinga fremmer avmakt og svekker demokratiet. Derfor vil SV aktivt arbeide mot medlemskap i unionen og mot at det sendes noen EU-søknad i neste periode. Vi er allerede bundet opp gjennom EØS-medlemskap. Ja, det er rett, men det er likevel stor forskjell på EØS og fullt EU-medlemskap. Den store forskjellen er i dag ØMU. Ingen nye søkerland, heller ikke Norge dersom det skulle bli aktuelt, kan si nei takk til ØMU. Ja til EU betyr derfor ja til ØMU. ØMU har ett mål, og det er å avskaffe pengepolitikken og begrense finanspolitikken som politiske virkemidler. Økonomiske muskler er blitt flyttet fra politiske organ til en frikoblet sentralbank som det er forbudt for folkevalgte å instruere, og som har ett mål: lav inflasjon. Dette kan ikke ses isolert fra det Lisboa-toppmøtet meislet ut som EUs viktigste prosjekt, nemlig at om ti år skal EU vinne konkurransen om konkurranseevnen. Hvem er så taperne og vinnerne i dette spillet? Den økonomiske politikken gjør de fattige fattigere. Fattigdom er ikke kjønnsnøytralt – de fleste fattige i EU og i verden for øvrig er kvinner. ØMU baner vegen for større spillerom for markedet. Konvergenskravene og Stabilitetspakten binder opp finanspolitikken og fører til press på offentlig sektor og arbeidstakerrettigheter. EUs forskningsinstitutt for arbeidslivet dokumenterer nettopp at konvergenskravene har presset fram privatisering og dårligere arbeidsforhold. En ny og alarmerende rapport forteller om økende helseplager og utstøting fra arbeidslivet, om økende bruk av midlertidige kontrakter og økt fleksibilitet på arbeidsgivers premisser. Så kan en si at det er de samme utviklingstrekkene som en ser her i Norge. Men som arbeidslivsforsker Ebba Wergeland sier: Vi er langt fra dette nivået, fordi vi har en lav arbeidsledighet og en sterk fagbevegelse og en arbeidsmiljølovgiving som langt på veg beskytter arbeidstakerne. Ved en regional krise i en økonomisk og monetær union er det tre muligheter for å løse krisa når en ikke lenger kan føre en sjølstendig penge- og finanspolitikk, nemlig: svekking av arbeidstakernes arbeidsforhold og lønnsforhold økt mobilitet større fellesbudsjett Det er all grunn til å tro at økende arbeidsledighet og svekking av arbeidsrettigheter blir resultatet. Jeg har merket meg at Belgia nå foreslår en direkte EU-skatt, at det jobbes med harmonisering av pensjoner, og at økt mobilitet er ønsket, slik også kommisjonen har sagt det. Det er disse utviklingstrekkene vi særlig utfordrer Arbeiderpartiet som en del av arbeiderbevegelsen til å ta stilling til og se nøye på. Er det dette EU som skal bli framtida?",Sosialistisk Venstreparti,2001-05-22
1,"Jeg skal gjøre det veldig kort. Jeg konstaterer at dette er en sak som har vært under behandling over lengre tid, helt fra loven ble vedtatt i 2004 og gjennom hele domstolsapparatet i Norge og i EMD. Jeg konstaterer at det er uenighet i saken, men jeg konstaterer også at det nå er enstemmighet i komiteen om hvordan vi skal gå fram, og hvordan vi skal få saken endelig avgjort i Norge. SV og jeg er helt enig med saksordføreren i hans vurderinger, slik de ble framført i hans innlegg. Det er rettferdigheten som ligger til grunn for SVs vurderinger i denne saken. Det må bli en balanse mellom fester og bortfester. Det er slik vi kan komme til enighet. Det vil i denne type saker alltid være slik at ingen blir fullt ut fornøyde; alle blir litt misfornøyde. Men til slutt må det bli slik at folk er mer fornøyde enn misfornøyde. Det er det vi fra SVs side legger til grunn. Jeg ser fram til behandlingen og har tillit til at regjeringen kommer med en god sak.",Sosialistisk Venstreparti,2012-12-04
0,"Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Ifølge Oppland Arbeiderblad har Arbeidstilsynet for Indre Østland vurdert å stenge rv. 33 Gjøvik-Minnesund pga. fare for yrkessjåførene. Veien er i ferd med å synke på ytre side mot Mjøsa, og dette fører til at tungtransporten i sterk grad blir dratt mot autovernet/skråningen. På sikt vil deler av veien rase ut. Statsråden er sikkert allerede kjent med saken, men hva slags tiltak vil statsråden sette i verk?»",Fremskrittspartiet,2008-05-21
0,Jeg er enig i at alle rike industriland må gjøre sin del av innsatsen for å redusere utslipp av klimagasser – helt klart. Samtidig må målsetningen være å bidra til at dette blir så billig at det blir regelen og ikke unntaket på både energianlegg og industrianlegg i alle industrialiserte land i framtiden. Jeg har sagt flere ganger at regjeringen kommer til å legge fram en løypemelding om det videre arbeidet med karbonfangst og -lagring i revidert nasjonalbudsjett. Det står fast.,Fremskrittspartiet,2014-04-03
0,"Innholdet i skolen er viktig. Sammen med Fremskrittspartiet har Regjeringen gjort gode grep for å gjøre noe med det kvalitetsmessige innholdet i skolen. Men ressurstildelingen er også viktig. Ressurstildelingen må være rimelig lik og forutsigbar over hele landet. Det som er viktig for foreldre og elever, er jo at ressursene kommer frem og ikke forsvinner på veien via ulike kommunekasser og ulik prioritering i ulike kommunestyrer. Høyre sier at de ønsker at flere av pengene skal følge elevene. Fremskrittspartiet har en annen finansieringsmodell og utfordrer igjen Regjeringen og statsråden til å se nærmere på en annen finansieringsmodell enn den vi har og har hatt til nå, og som fører til at vi får denne gjentatte diskusjonen om ressurstildelingen. Den alternative modellen er at pengene følger eleven i sin helhet, slik at det ikke blir opp til lokale kommunestyrer å prioritere penger som opprinnelig kommer fra staten. Vil statsråden se nærmere på alternative finansieringsmodeller?",Fremskrittspartiet,2004-11-24
1,"Det er fleire ting her som eg reagerer på. Det eine er at eg trur ikkje eg har opplevd eit einaste innlegg frå representanten Gundersen der åtte år i regjering ikkje har vore nemnt. No er vi komne eitt og eit halvt år – kanskje enda litt meir – inn i eit blå-blått styre, så eg ser jo for meg at representanten Gundersen snart begynner å snakke om noko anna – begynner å sjå framover. Når det gjeld prinsippa – det er løn vi snakkar om, det er den styringsretten som styreromma har, det er den som vi ønskjer å påverke. Resten – korleis det andre går føre seg – får vi komme tilbake til. Men det er denne eine tingen vi meiner. Det er folk som tener uendeleg mykje meir enn statsministeren, som det sikkert er einighet om her i salen må ha den mest interessante jobben i dette landet. Dersom representanten meiner at vi slit med å få kompetente folk til den typen stillingar fordi dei ikkje tener vesentleg meir, då lurer eg på kva representanten tenkjer på. Men eg trur at dersom staten Noreg set klare grenser for kor mykje ein kan tene, og det orienterer seg mot løna i regjering, kjem vi ikkje til å tape kompetanse på det.",Sosialistisk Venstreparti,2015-02-05
1,"Fylkeskommunene har etter opplæringsloven plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylket. Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på – det som tidligere het grunnkurs – og deretter rett til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Utgangspunktet er at søkerne må foreta sine valg innenfor det samlede tilbudet av programområder i vedkommendes bostedsfylke. Som komiteens flertall også viser til i innstillingen, er det den enkelte fylkeskommune – som ansvarlig opplæringsmyndighet og skoleeier – som skal organisere, planlegge og dimensjonere de ulike opplæringstilbudene. Det er også fylkeskommunen som avgjør på hvilken skole elevene skal få sitt opplæringstilbud. De 19 fylkeskommunene er svært ulike i forhold til geografi, antall innbyggere, bosettingsmønster, kommunikasjonsmuligheter, skolestruktur, antall søkere til yrkesfag, osv. Og de har ulik praksis i forhold til såkalt fritt skolevalg i videregående opplæring. I mitt svar til Stortinget 13. mars 2006 viser jeg til at fylkeskommunene står helt fritt til å innføre fritt skolevalg dersom de mener dette er et egnet virkemiddel for f.eks. bedre gjennomføring. Jeg mener at en slik beslutning bør være et fylkeskommunalt ansvar, og at spørsmålet om ved hvilken skole opplæringstilbudet skal gis, fortsatt bør ligge innenfor det som er fylkeskommunenes handlingsrom. Den enkelte fylkeskommune er nærmest til å avveie ulike hensyn og sikre at ressursene blir utnyttet best mulig. Når det gjelder elevers muligheter til eventuelt å få tilbud i andre fylker enn hjemfylket, er dette ivaretatt bl.a. ved at fylkeskommunene kjøper og selger elevplasser til hverandre på en rekke tilbud. Det foregår bl.a. et omfattende samarbeid i grenseområdene mellom fylkene og når det gjelder tilbud som bare gis enkelte steder. I tillegg finnes det landslinjer og landsdekkende tilbud. I forslaget om å innføre fritt skolevalg viser forslagsstillerne til situasjonen i videregående skole, hvor frafallet av elever underveis i opplæringen er stort, og de mener at det er sannsynlig at fritt skolevalg kan føre til at flere elever gjennomfører et fullt utdanningsløp. Jeg er enig i at det er bekymringsfullt at frafallet i videregående opplæring er stort – f.eks. er frafallet for gutter på yrkesfag på hele 44 pst. Men vi vet også at forklaringen på frafallet er sammensatt. Jeg har satt ned en bredt sammensatt og hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av årsakene til at elever og lærlinger dropper ut av skolen og fagopplæringen. Gruppen skal se på både strukturelle, skolemessige og individuelle faktorer som påvirker elevenes og lærlingenes atferd, og foreslå tiltak som kan føre til mindre frafall. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet 1. juli i år. Dette vil gi Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene et grunnlag for å iverksette ulike tiltak som kan bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Jeg vil for øvrig også vise til den nye strukturen for videregående opplæring som innføres fra høsten. Da vil dagens 15 studieretninger bli redusert til 12 utdanningsprogrammer, og dagens 102 VK 1-kurs vil bli redusert til 53 programområder. Dette vil legge til rette for at enda flere elever enn i dag kan få oppfylt sine primære ønsker om videregående utdanning.",Sosialistisk Venstreparti,2006-05-22
0,"La meg først få gratulere statsråden med utnevnelsen og samtidig invitere til en framtidsrettet debatt om utviklingen av norsk landbruk her i Stortinget. Som statsråden nevnte i sitt innlegg, vil internasjonale krav nå med stor sannsynlighet kreve en formidabel omstilling av norsk landbruk. Statsråden kjenner bedre enn de fleste til de pågående WTO-forhandlingene, som han la vekt på i sitt innlegg. Manglende krav til omstilling gjennom mange år har medført at vi har kommet i denne beklagelige situasjonen, og det var lite i statsrådens innlegg som tydet på at han vil bidra til en slik omstilling. Så har vi fått den noe spesielle situasjonen at vi har fått en statsråd som kommer direkte fra ledelsen i Norges Bondelag til sin nye stilling. Norges Bondelag har i alle år motarbeidet den minste endring og krav til omstilling av norsk landbruk. Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål: Vil statsråden nå iverksette nødvendig omstilling av norsk landbruk, eller vil han se på norsk landbruk gjennom Norges Bondelags motstreberske briller?",Fremskrittspartiet,2005-10-20
0,"Rommetveit antydet at han hadde rikelig med taletid, så da tenkte jeg at det kanskje gikk an å utfordre representanten lite grann på en viktig debatt. Det handler om hvilken funksjon vi har, og hva som skjer med samfunnet vårt når vi har innført bompenger. Trekantsambandet er et prosjekt som representanten kjenner utmerket godt. Det som jeg kunne tenke meg å utfordre representanten på, er: Når nå bompengene er tatt bort på dette prosjektet, forventer da representanten at det vil skje en større vekst i trafikken på sambandet enn det var før, da bompengene var der? Hvis representanten mener ja, er mitt spørsmål: Har samfunnet på Stord de siste 13 årene tapt på at det har vært bompenger, eller har det ikke? Hvis de har tapt penger, er mitt spørsmål: Mener representanten at dette er god samfunnsbygging?",Fremskrittspartiet,2013-05-28
1,"Når man hører Per-Kristian Foss’ innlegg, må en bare konstatere det gamle, gode at uansett hvilket tema som står på dagsordenen, så er skatt viktigere for Høyre og det det til sjuende og sist kommer ned til. For SV er det ikke slik. Derimot har vi noe annet som så å si kommer foran nordisk samarbeid, og det er vårt eget partis slagord, nemlig «Barn og unge først!». Og når jeg ikke holder noe langt innlegg her i dag på vegne av SV, er det fordi SV tar det slagordet så alvorlig at vår nestleder Øystein Djupedal, som er vårt medlem av Nordisk Råd, har valgt å prioritere sitt nyfødte barn framfor denne edle forsamling. Og Djupedal jr. har sikkert glede av det. At jeg skulle holde noe innlegg i stedet for Øystein Djupedal, ville ikke gi mening. Det er bedre at dette er en debatt mellom informerte mennesker med erfaring fra Nordisk Råd, enn at jeg skal komme med innspill fra sidelinja. Men jeg vil ikke på noen måte gi uttrykk for at SV ikke vektlegger det nordiske samarbeidet, det har partiet gjort i hele vår historie, og altså i en slik grad at vår nestleder er vår hovedtalsperson i slike spørsmål. De to hovedpoengene jeg vil nevne, og som har vært berørt av nesten alle i debatten, er på den ene siden at det nordiske samarbeidet er utrolig viktig, det har utrettet veldig, veldig mye. Når en ser på det i de tiårene det har vart, er det kommet ufattelig mange konkrete praktiske resultater ut av det. På den annen side er det innlysende for alle at man står ved et veikryss nå. De andre nordiske land vektlegger sitt forhold til EU mer enn det nordiske samarbeidet, og for Norge er også selvsagt EU det altoverskyggende politiske fenomen i Europa, og man må diskutere på nytt hvordan det nordiske samarbeidet kan struktureres og organiseres, slik at det blir effektivt i denne nye tid og kan produsere nye tilsvarende resultater i tiårene framover. Jeg har ikke noe vesentlig selv å melde med hensyn til hvordan en slik organisering av Nordisk Råd kan foretas, men jeg tror det er avgjørende at de som er der, hele tiden tenker gjennom det.",Sosialistisk Venstreparti,1999-11-04
0,SV har ingen motførestellingar mot å lovfeste retten til barnehageplass. SV har heller ingen motførestellingar mot å lovfeste retten til frukt og grønt i visse skular. Derimot har SV store vanskar med å vere med på å lovfeste retten til sjukeheimsplass. Er ikkje dette eit paradoks for SV? Eller meiner SV at det vert brukt nok tid og pengar på dei eldre i Noreg?,Fremskrittspartiet,2008-06-18
1,"La meg ta noen av de tingene som Ine Marie Eriksen Søreide trekker fram. Det ene er spørsmålet om egen budsjettlinje. Det har jeg ikke tenkt at vi skal gjøre. Det var jo Eriksen Søreides egen regjering, altså den forrige regjeringen, som hadde et veldig sterkt landfokus, og sa land, land, land. Så er det vår regjering som har trukket det opp, og sagt at det er noe vi trekker ut i egen budsjettlinje: energi og klima og miljø, skog. Jeg mener det er dette som er den ene viktige debatten om utdanning og norsk utdanningsstøtte: Er det ikke landene selv som har hovedansvaret for utdanningspolitikken? Og er det ikke mye bedre, i stedet for at vi skal drive på og finansiere de normale utviklingslandene, altså Tanzanias og Mosambiks utdanningsopplegg, at vi bruker pengene og bistandspengene på å sette landene i stand til selv å skaffe seg inntekter? For vi ser at når de gjør det, så prioriterer de utdanning til sin egen befolkning. Jeg mener at det er hovedlinjen. Jeg mener at norsk støtte til utvikling av utdanningspolitikken bør måles mer på om de landene som vi er inne i og samarbeider med, lykkes med å sette av en stadig større andel av sine egne penger til utdanning, i stedet for at vi skal finansiere utdanning i de landene. Jeg tror det er mye mindre bistandsavhengighetsskapende, og jeg mener det er riktig. Men på noen områder er det viktig at vi gjør en jobb. Det er viktig at vi gjør en jobb i krig- og konfliktområder, og derfor sier vi veldig tydelig at det ved humanitær bistand skal settes av penger til utdanning til ungene som opplever flyktningekonflikter. Representanten nevnte Syria, men vi har også Somalia og flere andre land der dette er aktuelt. I Sør-Sudan og andre land som kommer fra krig og konflikt, der skal vi gjøre jobben. Nå kommer vi også til å legge større vekt på overfor norske organisasjoner og internasjonale organer at man sørger for at utdanningen tilrettelegges for funksjonshemmede. Funksjonshemmede er den viktigste marginaliserte gruppen som Eriksen Søreide trekker opp, og vi sier at dette må vi prioritere. Når det gjelder jenter, er vi som sagt den største enkeltgiveren allerede i dag til UNICEFs fond, som jobber for dette, fordi jenter og likestillingspolitikk er et tverrgående hensyn. Helt til slutt en utfordring til Eriksen Søreide: Er det utfordrende for dere at dere, hvis dere får flertall, skal samarbeide i regjering med et fremskrittsparti som er motstander av stat-til-stat-bistand, og som vil kutte 7 mrd. kr i bistanden? Stat-til-stat-bistand vil være avgjørende for å oppnå FNs tusenårsmål.",Sosialistisk Venstreparti,2013-04-04
0,"En skal ikke bli overrasket over at enkelte blir opphetet når de blir avslørt som å være bare pratmakere. Og det som Carl I. Hagen sa i sitt innlegg, handlet ikke om å ta opp en vitenskapelig debatt, det handlet om å påpeke de andres løftebrudd. Det burde representanten Nordtun og statsråden ha fått med seg. Jeg vil også be statsråden finne sitatet der han påstår at Per Sandberg sier at Fremskrittspartiet skal bruke valgkampen til å benekte klimaendringer. Det er ikke tilfellet. Det Per Sandberg har sagt i NRK, er at Fremskrittspartiet skal bruke valgkampen til å profilere en annen klimapolitikk. Men den klimapolitikken er jo den som er fremmet i Stortinget. Det at en journalist redaksjonelt har laget noe om sin formening, er jo noe helt annet enn det som Per Sandberg sa. Finn live-intervjuet med Per Sandberg og vis det til meg, så skal jeg tro statsråden, men han tar feil. Så er det påstanden fra statsråden om Fremskrittspartiet og atomkraft. Fremskrittspartiet som parti sier ikke at staten skal bygge kjernekraft. Dermed er det helt meningsløst å påstå at Fremskrittspartiet skal ta stilling til hvor det eventuelt skal bygges i Norge. Hvis statsråden hadde vært saklig, og vært interessert i å forstå hva som faktisk diskuteres, ville han ha fått med seg at det er forskning og utvikling, ressursbruk, vi er opptatt av når det gjelder kjernekraft, ikke å bygge det i Norge. Det norske kraftmarkedet trenger ikke kjernekraft. Så savner jeg litt rundt dette med internasjonale avtaler. Fremskrittspartiet ønsker å få på plass en internasjonal avtale, men den må være bedre enn Kyoto-avtalen, der kun 36 land har restriksjoner på sine utslipp og dermed bare kan flytte sine utslipp til de 136 landene som har signert avtalen, men som ikke har en eneste restriksjon. Og jeg frykter at statsrådens tilnærming i København – men nå blir det ikke han som representerer oss der – det han ønsker, ville medført at en fikk en kopi av Kyoto. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktigere å få til en bred avtale der USA og Kina er med, enn å få en mest mulig ambisiøs avtale der ingen andre har råd til å følge med på det som SV tar seg råd til. Vi må sørge for at vi får harmoniserte rammebetingelser, og ikke løser nasjonale forpliktelser med å flytte. Det er en fordel for norsk skips- og luftfart hvis en klarer å få et globalt rammeverk for utslipp fra de sektorene, men det er ikke i vår industris interesse å få til en særnorsk greie på dette. Så vil jeg til slutt ta opp dette med at flere her prøver å bruke Obama til sin fordel. Se på hva slags politikk Obama lanserer. Han vil ha sikker kjernekraft. Det er statsråden imot. Han vil bygge gassrørledning fra Alaska ned til de 48 sammenhengende statene. Det er en politikk statsråden er imot. Han vil ha økt utvinning av egen olje og gass. Og han vil kjempe for kvotehandel som sitt fremste virkemiddel, som riktignok statsråden nå sier er en grunnmur i klimapolitikken, men da SV stod alene, var de imot kvotehandel. Det er også verdt å merke seg at Obama, akkurat som Fremskrittspartiet, snakker om energi og CO2, han snakker ikke om klima. Han har tre hovedvirkemiddel som han skal satse på, og det er utdanning, helse og energi, og der hans tilnærming til energi og klima som en del av energispørsmålet, som er måten å tilnærme seg dette på hvis man skal løse det, ikke er den tilnærmingen som vi har sett fra statsråden.",Fremskrittspartiet,2009-05-14
1,"Forsvarsministeren forsikret i sin redegjørelse om denne saken i går at «Norge vil beholde full nasjonal beslutningsmyndighet i forhold til hvilke operasjoner norske styrker skal delta i». Og videre vil «hvert enkelt lands beslutningsprosedyre bli lagt til grunn for deltakelse.» Dette må vel bety at dersom den styrken som Regjeringen har foreslått at Norge skal delta i, skal inn i en operasjon, må dette behandles i Stortinget før den tas i bruk, altså i løpet av noen dager når den er besluttet tatt i bruk. Mener statsministeren at et spørsmål om forholdet til Grunnloven § 25, om styrkeavgivelse, kun er aktuelt på det tidspunkt disse styrkene skal tas i bruk, og ikke som et prinsipielt spørsmål knyttet til innmelding og trening og stående beredskap?",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-01
0,Mitt spørsmål går til miljøvernministeren: «Et distrikts- og reiselivsprosjekt for å starte helikopterløft av turister til fjelltoppen Kalda-Kari ved Jostedalsbreen nasjonalpark er stoppet av Miljøverndepartementet med streng henvisning til forskrifter. Daværende statsråd Siri Bjerke har gitt dispensasjon fra forskriftene for liknende harmløse tiltak i verneområder. Høyres Jan Tore Sanner og mange lokale grupper har stilt seg veldig positive til prosjektet. Hva vil statsråden gjøre for at dette miljøtilpassede prosjektet skal kunne realiseres?»,Fremskrittspartiet,2002-05-29
0,"Jeg synes også det er ganske spesielt at statsministeren definerer en del av de debattene som stod helt sentralt i ukevis før jul, som misforståelser. Men det jeg kanskje synes er enda mer spesielt, er at statsministeren ved en rekke anledninger har vært nødt til å rykke ut enten for å forsvare statsråder, for å bortforklare statsråder eller for å refse statsråder. Er det en komfortabel situasjon for statsministeren at han må bruke mer av sin tid på det enn på å lede landet?",Fremskrittspartiet,2006-01-11
0,"Det har vært etterlyst gjennom flere innlegg her hvorfor Fremskrittspartiet ikke nevner Sola. Det ligger jo i innstillingen her. Forhandlingene er ikke avsluttet. Og så lenge forhandlingene ikke er avsluttet, kan i verste fall simulatoren havne i et annet land. Det vet vi ikke noe om, og da kan jo ikke Stortinget vedta at den skal ligge på Sola. Stortinget kan ikke vedta det, når vi ikke vet noe mer om prosessen. Og når Marit Arnstad sier at hun ikke har fått svar på hvordan disse forhandlingene kan gå: Nei, naturligvis kan man ikke få svar på hvordan forhandlingene kan gå. Det forhandles jo! Vi har sagt at simulatoren naturligvis – og det vil vi arbeide for – skal ligge i Norge, men vi kan ikke dermed si at den skal ligge på Sola, når vi ikke vet om den havner i Norge i det hele tatt. Jeg stiller meg undrende til at det går an å si noe sånt. Når det gjelder dette med at saken ikke er tidsriktig: Nei, den er vel ikke tidsriktig når forhandlingene ikke er avsluttet og vi ikke vet om den kanskje havner i et annet land, som jeg har sagt. Naturligvis vil vi også gjerne at den skal komme til Norge, men hvor i Norge den skal havne, vet vi altså ikke. Vi stemmer jo for dette forslaget, sammen med alle de andre partiene. Vi er enige om dette forslaget. Dokumentet vedlegges protokollen, sier vi. Alle sammen sier det. Det kan ikke være noen tvil om det. Hvis noen påstår at vi ikke mener at dette er en viktig sak når vi sier at den ikke er tidsriktig, er jo det helt feil. Naturligvis er det en viktig sak. Men som sagt, vi kan ikke vedta noe som vi ikke vet noe om.",Fremskrittspartiet,2005-06-02
0,"Dette har vært en snodig debatt å være vitne til. Her har man altså opplevd at statsråden og representantene for posisjonen skyter tilbake på deler av opposisjonen og på forslagsstillerne for at det er vi som ikke har gjort hjemmeleksa vår. Det er ikke ofte man opplever at en statsråd overfor flere partier hevder at man ikke har lest budsjettproposisjonen. Dette er å forenkle debatten. Det er å prøve å skyte tilbake fordi man selv ikke har klare og tydelige svar på det arbeidsoppdraget man spør om. Det er klart at vi har fått med oss det som statsråden har skrevet i budsjettproposisjonen. Vi leser proposisjonen i alle retninger - holdt jeg på å si. Men personer fra forskningsmiljøer og Norsk Institutt for Landbruksforskning har offentlig sagt at det er noe fornuft i de tallene som Aanesland har kommet ut med. Det har forskningssjefen i Statens landbruksforvaltning sagt i Dagens Næringsliv. Når det er så stor forskjell på de tall som departementet legger fram, og det som forskningsmiljøene hevder, er det klart at Stortinget er nødt til å gå inn i og stille kontrollspørsmål om det arbeidet som gjøres i Landbruksdepartementet. Jeg registrerer at statsråd Riis-Johansen ikke ønsker å legge seg ut med landbruksbyråkratiet. Han ønsker å ha en fredelig periode som landbruks- og matminister og holde seg inne med landbruksbyråkratiet. Men samtidig i denne debatten er det veldig interessant når representanter som Sigrun Eng fra Arbeiderpartiet og Ola Borten Moe, komiteens leder, på mange måter bekrefter at det er et stort byråkrati i landbruket, fordi det er en så regelstyrt næring som det det er. Så til Mattilsynet. Det er enkelte som har for seg at Mattilsynet, det skal vi liksom trekke ut av byråkratiet, det har ikke noe med byråkrati å gjøre. Jeg kan fortelle Stortinget at Fremskrittspartiets representanter i næringskomiteen nesten daglig får henvendelser fra bedrifter og enkeltpersoner som hevder at de er utsatt for et byråkratisk mattilsyn. Vi skal ha et effektivt og bra mattilsyn, men vi er nødt til å se på om Mattilsynet opptrer effektivt, og om Mattilsynet opptrer ubyråkratisk. Etter denne debatten er det bare å innse at debatten om byråkrati i landbruket ikke er avsluttet.",Fremskrittspartiet,2008-04-08
0,"Det er ikke riktig. Ambisjonen er selvfølgelig fortsatt at vi skal forholde oss til det lovfestede kravet. Det er ingen tvil om at det er utgangspunktet. Problemet er at statistikken gikk i gal retning for ett år siden. Det var økende ventetid i de fleste politidistrikter, og gjennomsnittlig ventetid ble for hver eneste dag mindre og mindre akseptabel. Derfor har jeg vært veldig tydelig overfor Politidirektoratet om at dette skal prioriteres opp. Det har ført til at Politidirektoratet nå har omprioritert ressurser i politidistriktene, for å sikre at barneavhør prioriteres. For eksempel har gjennomsnittlig ventetid i Oslo politidistrikt nå gått ned fra 37 til 27 dager, noe som er et ganske stort løft. Det brukes nå flere ressurser på å komme à jour med disse sakene. Men for å sikre at vi skal nå den 14 dagers-fristen må vi ha en realistisk nedtrappingsplan, slik at fokuset fra politiets side ikke dempes. Så hensikten med denne 40 dagers-fristen innen 31. desember i år, som skal ned til 30 dager før sommeren, er rett og slett det motsatte av å ha lave ambisjoner. Vi skal ha høye ambisjoner, men vi skal nå de målene vi setter oss.",Fremskrittspartiet,2014-11-05
0,"Arbeiderpartiet har i dette innlegget og i en rekke andre sammenhenger uttrykt skepsis til markedskreftenes frie spill og frykt for at sterke kapitalister dominerer markedet og gjør disposisjoner som svekker demokratiet og forbrukernes posisjon. Konkurransetilsynet er vårt våpen mot dem som misbruker sin markedsmakt. Tilsynet har i år fått en nesten helt ny lov å forholde seg til, med en stor grad av revisjon. I tillegg har man fått utfordringer ved å gjennomføre en flytting som er pålagt dem av stortingsflertallet. Med disse utfordringene og med Arbeiderpartiets stadige klagesang om markedskreftene foreslår Arbeiderpartiet et kutt på 9 mill. kr til tilsynet. Dette fortoner seg oppsiktsvekkende og direkte ulogisk for meg. Hvis man er bekymret for et område, hvorfor kutter man da?",Fremskrittspartiet,2004-12-14
1,"I dagens debatt om kommuneøkonomien har det blitt veldig mange tall. Det høres ut som om dette dreier seg om det er Arbeiderpartiet eller Regjeringa som regner riktig, og at forskjellen på helt ille og veldig bra er noen hundre millioner, eller kanskje en milliard. For SV er dette en mye viktigere og større debatt enn som så. Hvis vi skal ha en moderne velferdsstat som holder det den lover, må vi ha en kvalitet og en standard på skoler, sjukehus, barnehager og sosialtjenester som er slik at folk flest føler seg tjent med dem. De kan ikke være fattigslige og gammeldagse minimumsløsninger som bare er til for noen, og ikke for dem som har penger til å ordne seg privat. Gapet mellom privat velstand for flertallet og standarden og kvaliteten på offentlige tilbud er i ferd med å bli for stort. Det er i ferd med å bryte ned tilliten til politikere som lover og lover og ikke holder løftene. Og det er et stort forbedringspotensial både i det politiske miljøet og i kommunene. Vi blir stadig rikere i dette landet, både staten og de private, men kommunene blir ikke rikere. Noen mennesker sakker også veldig akterut og blir fattigere. Vi går altså i stikk motsatt retning av det vi trenger, for vi trenger faktisk mer solidaritet nå. Vi trenger flere og tryggere fellestjenester, ikke mindre. Og fordi sosialt likeverd, rettferdig fordeling, politisk stabilitet og økonomisk utvikling henger nøye sammen, er dette også kollektiv fornuft. Jeg tror ikke at det er noen her som med hånden på hjertet mener at det å f.eks. sette renholderne i kommunesektoren ut på anbud skal kunne berge eldreomsorgen eller gi oss en god skole. Det er en helt forkjært strategi. Det kan vel heller ikke være slik at noen mener at vi skal klare å sikre en god eldreomsorg, sjukehusplasser til dem som trenger det eller en god skole som vi kan møte framtida med, når vi fortsetter å gi skattelette til folk som tjener over 750 000 kr, at folk som har millioninntekter skattefritt av aksjeutbytte skal få lov til å fortsette med det, og at sjuke folk skal fortsette å betale høyere og høyere egenandeler. I fjor økte egenandelene med 700 mill. kr. Hva i all verden er det for slags fordelingspolitikk? Kommuneøkonomien dreier seg altså om skolen, sjukehjemmet, bussen, vegen og om hvor mye en må betale for hjemmehjelpen og barnehageplassen – nære ting, alle de tingene som får hverdagen til å gå rundt for folk flest. Og folk ønsker seg flere og bedre tjenester, jeg har ikke møtt noen som ønsker seg færre og dårligere tjenester. De vil ha mer, og de vil ha kvalitet. De vil ha moderne og gode tjenester, og de vil ha dem mer tilpasset sine personlige behov enn slik det var før. Når ventetida blir for lang for å få sjukehjemsplass eller når skolen blir for dårlig, spør folk med god økonomi etter private tjenester, og det er ikke så rart. Hvis f.eks. Regjeringa og flertallet ikke har skjønt at skole er det viktigste vi kan drive med, og at skolen er framtida, så skjønner foreldrene det. Og foreldre som har god råd, vil snu ryggen til en skole som er for lite mangfoldig, for lite utfordrende og for stusslig. Dette dreier seg ikke først og fremst om teknologi og om mer kunnskap på smalere og smalere områder, men det dreier seg om å gi et signal om hva det er som er viktigst både for ungene våre og for samfunnet. Det som kan skape livslyst og arbeidsglede, som kan få fram all kreativiteten og få unger og samfunn til å utfolde seg mangfoldig og forskjellig, er positivt, for det vokser vi alle på. SV vil styrke kommuneøkonomien med ca. 9 milliarder, det var det vi la inn i fjor. Det er faktisk slik at den budsjettstreken vi satte, er der som det forente omslaget i revidert nå er, slik at dette ikke dreier seg om å bruke forferdelig mye mer penger enn andre, men det dreier seg om å fordele annerledes. Vi ønsker mindre skatt på sjukdom, vi ønsker bedre fordeling mellom kommunene, og vi ønsker at kommunene skal være i stand til å utføre de tjenestene folk spør etter. Det er et område som kommunene har ansvar for, som har fått lite oppmerksomhet, og det gjelder boliger. Det er mange i Norge som ikke har råd til å skaffe seg egen bolig, og skal vi få dette til, må kommunene spille en viktig rolle og ha økonomi til det. Alle trenger et hjem. Hvis kommunesektoren ikke bedres og får rammer til å hjelpe til med dette, vil vi gå enda flere vintre i møte med folk som ikke engang har det mest elementære, nemlig et tak over hodet.",Sosialistisk Venstreparti,1999-06-16
0,"Eg hadde nyleg gleda av å delta på eit møte for å lytte til utmarkskommunane sine utfordringar. Lat meg berre slå fast med ein gong: Frustrasjonen og raseriet var påtakeleg, men også fullt forståeleg. Næringsmessig og bustadmessig er det avgrensa handlingsrom desse innbyggjarane har til å nytte moglegheita til å hauste av det naturen har å gi, og under eit rammeverk og eit moglegheitsrom som dei blir gitt. Nettopp rammevilkåra er ei utfordring for dei som skal prøve å halde oppe eit levebrød i Distrikts-Noreg. Som tidlegare selfangstmann på ei ishavsskute langt oppe i Vesterisen har eg sjølv kjent det på kroppen når caffè latte-miljøet og Greenpeace lenkja seg til skuta for å hindre ei god og forsvarleg hausting av det naturen kunne gi. Så vilkåra for å ha eit levebrød for dei som må leve av det naturen har å gi, blir på mange måtar forvalta av dei som har minst tilknyting til området det gjeld, men som er opptekne av eit mangfald som dei slepp å sjå baksida av. Regjeringas gjeldande haldning, eit aktivt dyrehushald og eit rovdyrrevir innanfor same geografiske område, viser seg ugjennomførbart. Husdyra blir byttedyr. Regjeringas tru på førebyggjande og konfliktdempande tiltak er vanskeleg å overføre til ulv, bjørn, jerv og gaupe på jakt etter mat. Og myndigheitene sin vilje til å vere raskt ute med løyve til å felle skadedyr har fleire gongar avgrensa skadeomfanget, men òg der føler utmarksnæringa at dei blir svikta, fordi det ikkje blir reagert fort nok. Rovdyrpolitikken er etter manges meining ute av kontroll, andre meiner at han er relativt uproblematisk. Men éin ting kan ikkje feiast under teppet, og det er at han er prega av ein sterkt aukande konflikt. Dei som lever i rovdyrområde og hentar sitt inntektsgrunnlag frå naturbaserte næringar, opplever trykket frå rovdyra som ein trussel mot si leveform, mens verneinteressene meiner at folks leveform må vike for rovdyras plass i vår natur. Lat meg berre slå fast ein gong for alle at vår sympati er på den lokale næringas side. Når Den norske kyrkja med biskopane no kjem på banen og ber for beitedyra, så seier det det meste om ei forvilla forvalting. Talet på beitedyr som må erstattast no, er faktisk på rekordhøge 55 000, med dei lidingane som ligg i dette. Då er konklusjonen for dei fleste svært nærliggjande. Framstegspartiet meiner også, og vil understreke, at rovdyrpolitikken er fullstendig feilslått. Framstegspartiet er òg oppteke av at det lokale forvaltingsnivået skal ha større plass og myndigheit i forvaltinga av naturressursane. Lokaldemokratiet sin plass i den samla forvaltinga er etter vår oppfatning for svak, og generelt vil vi seie at distrikta må få handlingsrom for bruk og vern av eigne naturressursar i betydeleg større grad enn dei har i dag. Som politisk redaktør i avisa Nordlys sa på ei konferanse nyleg, no må distrikta vernast mot vernemafiaen, representert ved Heidi Sørensen & Co. Så bestandsmål er meiningslaust, og teljinga av bestandane generelt er ikkje god nok. Lars Myraune gav ei detaljert innføring i tala si, så det skal eg ikkje gjenta, men eg støttar det fullt ut. Spørsmålet som står igjen, og som vart lyfta opp også under konferansen med utmarksnæringa, er kor er partiet som skal slå ring rundt distrikta, kor er Senterpartiet i denne saka? Og atter ein gong ser vi at ein regjeringspart stormspring frå lovnader gitt i valkampen og ikkje står ved det ein har lovt der. Det er ikkje med på å auke respekten for det politiske omdømmet.",Fremskrittspartiet,2010-04-29
1,"Det er jo ikkje det biletet som representanten Kongshaug no gir, som er det riktige biletet. Når f.eks. Nav‑sektoren har auka med over 650 fleire tilsette, er ikkje dei nødvendigvis komne i Oslo‑regionen. Tvert imot har Nav kontor over heile landet, og det har òg universitet, høgskular og politiet. Det er tre store etatar som har fått ein vekst i talet på tilsette det siste året. Som eg sa: Veksten i talet på tilsette i byråkratiet – altså dersom ein skal telje det som Oslo‑arbeidsplassar – er faktisk lågare under denne regjeringa enn under den førre regjeringa. Så har Kongshaug heilt rett i at vi føretok ei stor utflytting i førre periode. SV støtta den førre regjeringa på det. Det var eit glimrande tiltak. Men ein må hugse at det tiltaket ikkje vart gjennomført før ut 2006. Vi gjennomfører no ei evaluering av det tiltaket, for vi er heilt nøydde til å sjå både på kostnadene ved det og ikkje minst på kva det faktisk har hatt å seie for tenesteproduksjonen ute i dei ulike tilsyna. Eg er heilt sikker på at på lang sikt er dette eit glimrande tiltak, men det er òg eit tiltak ein skal bruke med varsemd og ikkje for ofte.",Sosialistisk Venstreparti,2008-10-22
1,"Lat meg fyrst få seie at eg er veldig glad for å få eit spørsmål om programvarepolitikk i Stortinget. Det er eit spørsmål som ikkje ofte er til politisk debatt. Dei avtalane som representanten Torbjørn Hansen viser til, har ikkje vore handsama i departementet. Eg har difor ikkje noko grunnlag for å gjere noka vurdering av avtalane, og av kva verknader dei kan ha. Det eg kan svare på, er den delen av spørsmålet som går på kva Regjeringa gjer for å fremje bruk av eit mangfald av open programvare, spesielt i offentleg sektor. Vi har fått ein rapport på bordet, «Bruk av åpne IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor». Ei arbeidsgruppe som vart sett ned i 2005, har utarbeidd den rapporten, og han ligg no til behandling i departementet mitt. Rapporten viser at open programvare er teken i bruk på fleire område, men at moglegheitene absolutt er til stades for å utvide bruken. Rapporten har vore på ei brei høyring. Mykje fortel oss at det er behov for å utvikle kompetanse i offentleg sektor om bruk av open programvare. For å få utvikla denne kompetansen må det utarbeidast opplærings- og rettleiingsmateriell. Erfarings- og læringstiltak, seminar, kurs og støtte til kompetansemiljø er òg tiltak som vi i departementet no held på med å vurdere. Eg reknar med å ta ei avgjerd på omfanget av tiltak i løpet av våren. Det vi allereie har gjort, er at vi i tildelingsbrevet til statsetatane, som vi nettopp har sendt ut, har bede desse om å innarbeide i sine aktuelle plandokument korleis ein skal gjere bruk av opne standardar og opne programvarer.",Sosialistisk Venstreparti,2006-02-01
1,"Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om rammeområde 16, helsebudsjettet, mens Molvik senere vil omtale rammeområde 15, sosialbudsjettet. Samlede ytelser etter budsjettforliket når det gjelder helsebudsjettet, er altså på 94,5 milliarder kr. Spesialisthelsetjenesten alene utgjør ca. 65 milliarder kr av det beløpet – faktisk mer hvis man ser på refusjonsordninger som er knyttet opp mot folketrygden – altså godt og vel to tredjedeler, nærmere tre fjerdedeler, av de samlede kostnadene. En sammenligning med det vedtatte budsjettet for inneværende år viser en økning på ca. 9 milliarder kr, hvorav ca. halvparten har gått til spesialisthelsetjenesten. Økningen alene utgjør altså nesten halvparten av hele samferdselsbudsjettet, eller tre fjerdedeler av landbruksbudsjettet. Og bare økningen av det helsebudsjettet vi i dag drøfter, er omtrent fire ganger så stort som hele miljøvernbudsjettet til sammen. Det innebærer etter SVs syn at noe av det viktigste man kan gjøre når det gjelder helsebudsjettet, er å ha styring med økonomien, slik at midlene målrettet brukes der det er politisk bestemt at de er tenkt brukt. Hvis ikke vil underskudd som skapes, være til hinder for at de grupper som var ment prioritert, også får den hjelpen de trenger. Det merkelige er jo at dette er et resonnement som ofte ikke når ut til befolkningen, fordi det ofte gjennom oppslag i media kan skapes et inntrykk av at de områdene som faktisk er høyest prioritert, er de som prioriteres lavest. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, har det vært en formidabel økning når det gjelder helseforetakene de senere årene. Men i ly av det ser vi hvordan spesielt psykiatrien, ikke minst rusmiddelfeltet, har blitt skadelidende. Høsten 2003 tok Regjeringen til orde for en reduksjon av den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 pst. Det var det all mulig grunn til å gjøre, og Regjeringen fikk da også støtte fra alle partier utenom Fremskrittspartiet for denne endringen. Regjeringen pekte selv på ulemper ved blandingsmodellen, med kombinasjonen av innsatsbasert finansiering og rammefinansiering: Det var for svak kostnadskontroll. Det var fare for uønsket vridning, fordi ikke alle pasienter og lovpålagte aktiviteter er omfattet av den innsatsbaserte ordningen. Det er en komplisert ordning, som krever betydelige administrative ressurser til kontroll, vedlikehold og utvikling, og systemet kan misbrukes. Videre påpekte Regjeringen selv at høy refusjonssats kunne stimulere til overkapasitet på en del områder. Det ble også referert til en undersøkelse som var gjennomført av PricewaterhouseCoopers i 2002, og som ble gjengitt i St.meld. nr. 5 for 2003-2004, Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, der det ble pekt på at følgende forhold kunne forklare styringsvanskene i sykehus: Det var en mangelfull plan- og budsjettprosess. Aktivitet ble planlagt uavhengig av budsjettet. Det var manglende økonomisk analyse av nye behandlingsmetoder, teknologi, flaskehalser mv. Det var mangelfull oversikt over legers tidsbruk. Det var fullmakter som ble delegert uten nødvendig styringssystem og med uklart resultatansvar for avdelingsledelsen. Regjeringen uttalte: «Det er nødvendig å ha økt styringsmessig oppmerksomhet rettet mot at ressursene brukes på de prioriterte områdene. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål, og redusere faren for uønskede vridninger i tilbudet til pasientene. Derfor tilrår departementet å øke basisbevilgningen og å redusere ISF- og poliklinikksatsene fra og med 2004 (jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2003–2004)).» Dette fikk man altså bred støtte for i Stortinget, men i det forliket som nå er inngått, reverserer man hele den ordningen som Regjeringen selv har tatt initiativ til. SV tror at det over tid vil kunne ha ganske alvorlige konsekvenser hvis man ikke finner tilnærming i forhold til spesialisthelsetjenesten som reduserer denne utgiftsveksten. Den alvorligste konsekvensen er nettopp for de gruppene som Regjeringen selv for bare ett år siden påpekte kunne bli skadelidende. Det gjelder pasienter med psykiske lidelser og habilitering av funksjonshemmede, og det gjelder undervisning, forskning og forebyggende arbeid. Jeg vil legge til: ikke minst gjelder det også hele rusmiddelfeltet. Men gjennom det budsjettforliket som Regjeringen har inngått med Fremskrittspartiet, aksepterer Regjeringen nettopp denne utviklingen. Etter gjentatte spørsmål til helseministeren har det ikke vært mulig å få ham til å klargjøre hva han tenker seg skal være kostnadsveksten for spesialisthelsetjenesten til neste år, men dermed klargjør jo heller ikke statsråden hvordan man skal få kontroll med den samme utgiftsveksten for å sikre prioritering av de gruppene som i dag er nedprioritert, ikke minst innenfor opptrappingsplanen. Vi har sett en rekke oppslag i media om hvor liten kontroll Regjeringen har når det gjelder psykiatritilbudet til befolkningen. Vi har hatt oppslag i VG som beskriver forholdene ved Ullevål sykehus som svært graverende. Der hvor helseministeren var på besøk, var det nylig pusset opp, mens i de lokalene han gikk forbi, rant kloakken ned gjennom taket, og man hadde pasienter som ble utskrevet i en tilstand der de var psykotiske. I Aftenposten i dag står det: «Pasient fikk permisjon – for farlig for pleierne». I VG den 28. november står det: «Skammens hus», og «Dette er huset helseminister Ansgar Gabrielsen ikke fikk se.» Psykiater Ira Haraldsen beskriver en situasjon der pasientene kan tilbys et skjermbrett på stuen. I Dagsavisen den 29. november står det at barn må vente i månedsvis på psykiatrisk hjelp. Undersøkelser i de ulike helseforetakene viser i dag akkurat den samme ventetiden på 90 dager som Regjeringen skriver at man hadde for tre år siden. Regjeringen beskriver nedgangen i ventetid til 75 dager, men man er nå på det samme nivået som Regjeringen sier at man forlot for tre år siden. Manglene på ressurser til de svakeste er påtakelig. Det gjelder psykiatrien generelt, men det gjelder i aller høyeste grad også rusmiddelfeltet. Vi har sett de uverdige forholdene i Oslo ved tømming av Plata, uten at man har alternativer å tilby, og der man får en blanding av prostitusjonsmiljø og rusmiddelmisbrukermiljø i Skippergaten. Det var disse utfordringene man skulle ha tatt tak i. Det var disse områdene man skulle ha fått frigjort midler til, ved å få kontroll med utgiftsveksten innenfor spesialisthelsetjenesten. I stedet får man et forlik som vil forsterke disse forskjellene, fordi man nettopp ikke har kontroll med den samme utgiftsveksten. Når det gjelder legemiddelfeltet, har det gjennom år vært betydelige økte kostnader, ikke nødvendigvis med målrettet ressursbruk som formål. Vi har sett hvordan sosialkomiteen selv veldig aktivt har gått inn med vurderinger av ulike legemidler. I 2001 tok sosialkomiteen til orde for at rheumamidlene Remicade og Enbrel skulle inn på blåreseptordningen, og Aricept ble vedtatt tatt inn i ordningen. Neste år omtalte man Actos, Avandia og Singulair. Man kunne lese i sosialkomiteens innstilling at «trippelkombinasjonen med steroider, beta 2-agonister og Singulair ikke gir mereffekt», ifølge fagmiljøene. Men sosialkomiteen var av en helt annen mening. Året deretter omtales Cipralex, Citalopram, Nexium, Omeprazol, Carduran, Sinalfa, Actos, Avandia, Plavix og Spiriva, og sosialkomiteen har bastante holdninger til hva slags medikamenter som skal inn på blåreseptordningen. I år slår man til på nytt med Actos og Avandia, som man er glad for er kommet inn under ordningen. Man om-taler også Risperdale Consta i positive vendinger, og nevner Spiriva og Remicade. Dette kunne ha vært sammenliknet med at man i finanskomiteen uttrykte tilfredshet med at Volkswagen Caravelle med sju seter nå hadde fått avgiftslettelser, eller at Suzuki burde få inn en eller annen varevogn på det norske markedet, slik at man ikke fikk den samme begrensede tilgangen på den bilen som man har i Tyskland. Dette er i det hele tatt et uføre man er nødt til å ta tak i. Det er uverdig, og komiteen uttaler seg om forhold den ikke har greie på. Det blir naturligvis ikke bedre av at mye av dette havner i finanskomiteen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men uansett er vi nødt til å ta et initiativ og få slutt på det. Det er klart at bakom synger legemiddelindustrien. Her er formuleringer som man, hvis man studerer deres dokumenter, kan gjenkjenne, men som i stedet er blitt komiteformuleringer. Vi registrerer i SV at det er forslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet der man går imot overføring til blåreseptforskriftens § 10a av preparater som forskrives både til kronisk obstruktiv lungesykdom og til astma. Når det gjelder alle slike betraktninger, har vi bevisst latt være å gå inn på det i komiteen, mye ut fra det jeg nå har anført. Men vi tror det er fornuftig å splitte de to punktene og ikke gå veien om at man skal måtte søke enkeltvis. Det vil skape et byråkrati for den enkelte. Men vi er nødt til å få ryddet opp på legemiddelfeltet på en helt annen måte enn det som har vært tilfellet til nå. Vi ser fram til at man får en full gjennomgang av legemiddelpolitikken. Da er Stortinget nødt til å ta et medansvar for den situasjonen som nå har oppstått, f.eks. når det gjelder Vioxx – et preparat som har betydelige bivirkninger – nettopp fordi Stortinget selv stimulerer til godkjenning av medikamenter som man burde overlatt til fagmiljøene å vurdere.",Sosialistisk Venstreparti,2004-12-08
0,"Dette er den viktigste debatten i årets budsjetthøst. Jeg vil bare si med en gang at jeg opplever det som et privilegium å få delta i denne viktige debatten. At debatten er viktig, illustreres også ved at fem statsråder har meldt sin tilstedeværelse her i dag. Det synes jeg Regjeringen skal ha honnør for. Jeg må innrømme at jeg trodde jeg hadde forlatt klimadebatten etter fire år i energi- og miljøkomiteen, men det hadde jeg altså ikke. Der diskuterte vi ofte hva vi skal leve av de 10–15–20 neste årene. Det vi diskuterer i dag, er hvordan vi skal kunne opprettholde levestandard og velferdsnivå i en postpetroleumsøkonomi. Forvaltningen av humankapitalen, eller hjernekraften, som er et mer folkelig begrep, i det norske samfunnet er dagens debattema. Hjernekraften utgjør, som alle vet, den største enkeltfaktoren i den norske nasjonalformuen. Jeg skal snakke mest om høyere utdanning og forskning, men først litt om grunnutdanningen. Om mobbing: Det er slik at mange barn gruer seg hver dag til å gå på skolen – tusenvis av barn gjør det hver dag. Det er synd at det måtte tre SV-statsråder til før Regjeringen tok dette alvorlig. Jeg er glad for at etter at Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet og Trine Skei Grande fra Venstre utfordret statsråden, har svaret faktisk vært klart og tydelig: Mobbing er uakseptabelt uansett om mobberne er voksne eller barn, og kampen for en mobbefri skole skal intensiveres. Det er også slik at de sterkeste elevene glemmes altfor ofte. Norsk lov gir alle elever i grunnskolen lik rett til tilpasset undervisning uavhengig av om de er mer eller mindre teoristerke enn gjennomsnittet. Dessverre gjør likhetstanken og sosialistisk tankegods at denne rettigheten stadig vekk settes under press. Ute i den virkelige verden, ute i den norske skolen, er det altfor få som får tilrettelagt undervisning på høyere nivå enn sine klassekamerater. Dette er synd og noe paradoksalt. Det er ikke mange fotballtrenere som vil være uenig i at dersom en ikke får spille fotball med best mulig trenere og spillere før man blir 19 år, kan man heller ikke aspirere til å bli landslagsspiller i fotball. De fleste talenter i fotball debuterer også på juniorlaget mens de ennå er guttespillere, uten at dette faktum avstedkommer en større debatt. Jeg minner også om 14-årige Moiko, som statsråd Halvorsen og jeg har diskutert i muntlig spørretime tidligere, og som i Aftenposten 17. november peker på at den offentlige skolen tvang henne til middelmådighet. Å ikke gi talentfulle barn og unge mulighet til å realisere sitt fulle akademiske potensial så tidlig som mulig er bortkastet hjernekraft. Sosialistisk tankegods gjør også at motstanden mot private aktører innenfor utdanningsfeltet er stor. Jeg tilhører ikke dem som tror at private skoler kan eller bør dominere norsk grunnutdanning. Forskning og statistikk fra nasjonale prøver viser imidlertid at private skoler har bedre kultur for læring, bedre resultater og mer fornøyde elever og foreldre. Men så peker også de samme resultatene på at årsakene til disse funnene er at de private blir målt på resultater, konkurrerer på kvalitet og er nødt til å sette brukeren i sentrum. Måling, konkurranse og brukeren i sentrum kunne man oppnå også uten å åpne for private aktører, dersom dette var et mål i seg selv, men det krever fritt skolevalg. Praksisen i norske kommuner er at jo rødere de er, jo mindre fritt skolevalg er det. Så vil jeg helt kort innom Kirken. Kirkeforliket viser at vi har satt i gang en prosess hvor vi skal skille kirke og stat. Åtte av ti nordmenn er medlemmer i Den norske kirke. Vi er nå inne i den største reformprosessen Kirken noensinne har stått overfor. Da hadde det vært ønskelig om Kirken kunne ha fått brukt ressursene sine på å fokusere på den store endringsprosessen som er i gang, og ikke på å slåss for den daglige driften. Dessverre ser det nå ut som om Kirkens siste år som en del av statsforvaltningen vil være preget av ubesatte prestestillinger, messefall og forfall for kirkebyggene. Så til høyere utdanning og forskning. Det snakkes i det offentlige rom ofte mye om eldrebølgen, men dessverre ikke så mye om ungdomsbølgen og studentbølgen. En kombinasjon av større ungdomsårskull og økt studietilbøyelighet vil gjøre at antallet som til enhver tid vil være under høyere utdanning, eller i det minste både være kvalifisert til og ønske høyere utdanning, vil stige med mellom 20 000 og 100 000 de neste årene. Sannsynligvis ligger det reelle tallet mellom 50 000 og 80 000 innen 2014. Enkelte framstiller dette nærmest som et problem. Det er det selvsagt ikke. Dette er tidenes gavepakke til en norsk regjering. Statsforvaltningen alene trenger anslagsvis 20 000 nye høyskoleutdannede hvert år de nærmeste årene. Kommunene har behov for tusenvis av ingeniører og andre utdanningsgrupper til kommunal forvaltning. Skal helsereformen ha noen som helst slags sjanse til å lykkes, har kommunene behov for et massivt antall kvalifisert helsepersonell. Allerede før en eventuell lovfesting av lærertetthet i grunnskolen har også skolen behov for langt flere lærere. Og – litt fleipende – tar man også med det tilsynelatende umettelige behovet for kommunikasjonsrådgivere i departementene, er det klart at behovet for arbeidskraft med høyere utdanning i offentlig sektor fram mot 2025 gjør at vi bare må håpe på at framskrivningen av studietilbøyelighet ender ut i øvre del av estimatet, mellom 80 000 og 100 000. Dette en budsjettdebatt. Jeg har notert meg at Regjeringen, med statsråd Aasland i spissen, har hevdet at årets budsjett er et knallgodt forskningsbudsjett. Det kan jeg strekke meg til å være delvis enig i. Forskning får over en del budsjettkapitler en brukbar vekst. Satsing på forskning på fornybar energi fortjener delvis honnør. På to punkter vil jeg likevel si at Regjeringen svikter også på forskningsfeltet. Retorikken rundt helheten i budsjettet har vært at det er et budsjett for å ivareta konkurranseutsatt industri. Jeg har noen utfordringer generelt for å se på hvilket punkt overhodet i nasjonalbudsjettet dette er ivaretatt. Innenfor forskningsfeltet er det i hvert fall ikke slik at konkurranseutsatt industri er ivaretatt. SkatteFUNN-ordningen blir ikke styrket, og mer eller mindre meningsløse begrensinger blir videreført i 2010. Enda verre er det at i det som kan bli et kriseår for konkurranseutsatt industri og de teknisk-industrielle instituttene, vil ikke Brukerstyrt innovasjonsarena, BIA-ordningen, ha midler til å igangsette et eneste nytt prosjekt. Det er første gang siden ordningen ble etablert. Forklaringen til statsråd Giske, som ikke kommer til å være til stede i dag, har vært at Forskningsrådet innenfor bevilgningen til BIA så langt har brukt for mye penger. Så vidt jeg har forstått, var oppdraget til Forskningsrådet i forbindelse med finanskrisepakken å opprettholde virksomheten i de igangsatte prosjektene. Det har Forskningsrådet i stor grad oppnådd, noe de burde fått honnør for. Men Regjeringen uttaler altså at det er brukt for mye penger i 2009. Da ønsker jeg å utfordre regjeringen, en av de fem statsrådene, på om de kan fortelle meg hvilke prosjekter som er gjennomført i 2009, som burde ha vært skrinlagt for dermed å frigjøre midler til nye prosjekter i kriseåret 2010. Det andre punktet hvor Regjeringen svikter forskningen, er innen UH-sektoren. Regjeringen legger til grunn at det vil være ca. 6 000 flere studenter enn i 2009. Den student- og resultatbaserte delen av bevilgningene øker for så vidt i tråd med dette. Men det er jo sånn at også en del av grunnbevilgningene til universitetene er beregnet å skulle gå til undervisning. Men det kan ikke være tvil om at når det gjelder de totale bevilgningene til høyere utdanning, uansett hvor mye polemikk man legger til grunn om begrepsbruken rundt hva som er hva i et komplisert finansieringssystem, eller hvor mange utvalg man setter ned, er resultatet av studentvekst og manglende bevilgninger at universitetene må prioritere mellom å opprettholde forskningsnivået eller studiekvaliteten. Når man vet at en stor del av grunnforskningen skjer i regi av universitetene, og at dagens studenter er framtidens forskere, bidrar også dette til å svekke inntrykket av Regjeringens budsjettforslag som et godt forskningsbudsjett. Uansett hva de enkelte studiestedene velger å prioritere, forskning eller studiekvalitet, er dette sløsing med hjernekraft og humankapital. Det samme gjelder for så vidt også spørsmålet om studiefinansiering, som vi har diskutert mange ganger i Stortinget allerede. Samtlige partier lovet 10 pst. økning i studiefinansieringen. I budsjettet for 2010 kommer det ikke én krone til økt kjøpekraft for studentene. I praksis betyr dette at uansett hvilken standard man legger til grunn, vil norske studenter ha en kjøpekraft som plasserer dem i kategorien «fattige». Studenter med foreldre med god økonomi vil allikevel kunne fokusere fullt på utdanningen, mens studenter med foreldre med mer alminnelig økonomi må stå bak kassen på 7-Eleven når de heller burde vært på lesesalen, biblioteket eller forelesning. Også dette er bortkastet hjernekraft og humankapital, og det bidrar til inntrykket av at det norske utdanningssystemet forsterker sosiale forskjeller i samfunnet. Vi er enige om mye. Jeg ser fram til debatten, og for så vidt også samarbeidet mellom storting og regjering i den kommende fireårsperioden. Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.",Fremskrittspartiet,2009-12-09
0,"Jeg ønsker å stille justisministeren følgende spørsmål: «I Engerdal kommune i Hedmark har lensmannen mer eller mindre oppfordret folk til angiveri i forbindelse med ulovlig snøscooterkjøring. I tillegg bruker man store ressurser på å bekjempe denne kjøringen. Samtidig er det mange som spør seg om dette er riktig bruk av tid og ressurser. På generelt grunnlag, kan statsråden si hvor alvorlig ulovlig kjøring med snøscooter, sammenlignet med andre lovbrudd, er?»",Fremskrittspartiet,2003-03-19
0,"Jeg takker statsråden for tilleggssvaret, og stikkordet var «umiddelbart». I løpet av noen ganske få år vil disse midlertidige reparasjonene ha liten effekt på mellomlang og lang sikt. Jeg vet jo at statsråden har vært inne på at hvis man skal bygge ny bru, bør den bompengefinansieres, eventuelt i form av et spleiselag. Nå er det en massiv motstand lokalt mot dette. Det finnes lokalt ingen forslag til løsningsmodeller hvis ikke staten bidrar. Så hvordan mener statsråden at man skal løse dette problemet? Skal man leve med denne usikkerheten og utviklingen av en mer og mer trafikkfarlig bru, eller skal man stenge brua?",Fremskrittspartiet,2003-03-19