diff --git "a/data/dev.tsv" "b/data/dev.tsv"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/dev.tsv"
@@ -0,0 +1,1411 @@
+1	« Firework »
+2	Hun avslutter , lurt nok , med sin aller største hit .
+1	Og jada , vi får servert fyrverkeri også , før Perry går inn i prismen hun kom ut av til å begynne med .
+0	Unyansert om slaveriet
+1	Det aller første dansk-norske slaveskipet seilte for en kjøpmann fra Bergen .
+1	Rundt 100.000 afrikanske slaver ble fraktet over Atlanterhavet på dansk-norske skip før Danmark la ned forbud mot slavehandel , i 1792 , som første land i verden .
+1	En del av slavene ble solgt via de danske handelsfortene i Vest-Afrika .
+1	Hit kommer filmens unge botaniker , Wulff Frederik Wulff , for å anlegge kaffeplantasjer som skal sikre danske interesser .
+0	Året er 1836 , og selv om det er 34 år siden handelsforbudet trådte i kraft , viser det seg at den skitne geskjeften slett ikke er over .
+1	Ifølge regissør og manusforfatter Daniel Dencik er Wulff fiktiv , inspirert av tre reelle skikkelser .
+1	Dermed slipper Dencik å ta biografiske hensyn .
+1	I stedet skaper han en Rousseausk disippel ; en naturromantisk idealist og opplysningstidens talsmann , i kontrast til den fromme misjonæren Caroline ( Danica Curcic ) på den ene siden , og den forfyllede konsul Mørch og hans svirebrødre på den andre .
+1	Mens Caroline lærer de innfødte barna å fremsi Fader Vår på dansk , utnytter Mørch og hans menn de kvinnelige slavene seksuelt .
+1	Virkeligheten var ganske sikkert grim .
+0	Men ved å gjøre de afrikanske slavene til ( stort sett ) umælende statister , og danskekongens representanter til karikerte , degenererte klovner , taper filmen mye av sitt kritiske potensial og sin humanistiske nåtidsrelevans .
+0	I stedet får vi en film som ser på datiden med nåtidens øyne , noe som uvegerlig fører til et oppgitt blikk .
+0	Men oppgitte blikk fører til lite annet enn skuldertrekk .
+1	Det er langt mer utfordrende å skildre ekte mennesker som handler innenfor rammene av sin egen tid , på en måte som stiller vår tid i relieff og får oss til å spørre med hvilket blikk våre etterkommere vil se på oss .
+0	Der svikter filmen .
+2	Daniel Dencik har bakgrunn som poet , romanforfatter og dokumentarfilmskaper , og « Gullkysten » er en ambisiøs og langt på vei dristig spillefilmdebut .
+1	Både fordi historiske storfilmer ikke er dansk dagligkost , og fordi den befinner seg et godt stykke fra sjangerens tradisjonelle fortellerteknikk .
+2	Dencik synes mer inspirert av Terrence Malicks ekspressive stil , med poetiserende fortellerstemme og et kamera som nærgransker naturen med følsomt , svermerisk blikk .
+1	Også Joseph Conrads « Mørkets hjerte » fra 1902 blir et uunngåelig referansepunkt .
+1	Både fordi romanen regnes som kritisk til kolonialismen , og fordi den berører menneskelige og psykologiske aspekter filmen også tar opp .
+1	Som hvordan Wulf reagerer på det han utsettes for , det være seg i form av påkjenninger og møtet med det fremmede .
+1	Dessuten finnes det også i « Gullkysten » en « Kurtz » på en avsidesliggende handelsstasjon , han heter Richter , og selv om han knapt ytrer et ord , er han en ytterst skremmende størrelse .
+2	Rollen som Wulff kan meget vel bli Jakob Oftebros internasjonale gjennombrudd .
+1	Og da er det av underordnet betydning at han her melder seg inn i klubben av skuespillere som gjennomgår ekstrem forvandling for rollens skyld .
+0	Å se ham med 18 kilo i minus er ikke pent .
+2	Det som derimot er pent , er å se med hvilken tilbakeholdt kraft han gestalter Wulff og får meg til å tro helt og fullt på en ellers fortegnet figur .
+0	« Gullkysten » er en inkonsistent film .
+2	Det er Oftebros fortjeneste at den ikke brister helt .
+2	Slik sett bærer han filmen , i dobbelt forstand .
+2	Verdens snilleste råtass
+2	Men med en av bilverdenes herligste motorer , kan den bjeffe vilt - og bite deg i halen .
+1	80-tallet ga oss popens tiår .
+1	En mur falt .
+1	Og en motor ble stående igjen som et ikon .
+2	En rekkefemmer som ikke bare ga en ståpelslyd , men satte et stykke rallyhistorie og Pikes Peak-rekord med Walther Röhrl bak kringla .
+1	Nå er det igjen andre boller .
+1	Den første RS-modellen , RS2 fra 1994 , hadde også en slik motor .
+1	Den femsylindrede gjorde sitt comeback i 2009 i Audi TT RS , den kom inn i RS3 Sportback i 2011 og to år senere i RS Q3 .
+2	Så har denne 2,5 TFSI blitt kåret til « International Engine of the Year » i sin klasse fem år på rad siden 2010 .
+2	Nå har 2,5-literen fått effekten økt fra 340 til 367 hester .
+2	Samtidig er RS3-vogna slanket med 55 kilo – og veier nå inn mot 1520 kilo .
+1	Rødmerkinga er økt fra 5500 til 6800 runder , og maks moment på 465
+1	Nm er som på en lastebildiesel som holder det gående fra 1625 til 5550 omdreininger .
+1	Uten at det kan sammenlignes på noen som helst måte .
+1	LES OGSÅ :
+2	Vi har testet Mercedes-Benz A45 AMG mot Audi S3 Takket være tenningsrekkefølgen 1 - 2 - 4 - 5 - 3 , får Audi det klassiske soundtracket .
+2	Melodien som spilles når den girer ned – med innlagt mellomgass - er dyp og direkte .
+2	To klaffer i eksosrørene kontrollerer strømmen og sørger for en enda mer intensiv lydopplevelse som varierer med motorbelastning og hastighet .
+1	Føreren kan kontrollere disse klaffene via drive select-systemet .
+1	Sett den i « dynamic » -modus - og gassrespons , lyd og styring klikker til et hakk .
+1	Knepp girspaken på S-Tronic-kassa ned i « sport » og den rapper enda litt hissigere til gjennom de sju girene .
+2	Det morsomste er at den ikke har et eneste dødpunkt .
+2	Turboladeren med 1,3 bar ladetrykk , har en teoretisk gjennomstrømning på 1100 kilo luft per time .
+2	Den bare drar og drar – noe jeg får merke når jeg slipper ut villbassen på Autobahn nummer neun midt på blanke formiddagen .
+2	Åpenbaringen er noe som ville fått en skjeggete kar i sandaler til å gispe .
+1	For brått er det slutt på trailerkøen , korrekte tyskere har lagt seg pent inn i midtfila og ei stripe med åpen og ren flå ber om velsignelse .
+2	Vi ligger i 180 km/t , og når sportspedalen treffer golvet , girer den utrolig nok ned to hakk og starter pløyinga .
+2	Maksfarten er egentlig begrenset til 250 , men den kan økes til 280 km/t om kunden ønsker det .
+2	Det er som bestilt .
+2	Og kreftene kommer lynkjapt samtidig som det trekker hele veien opp til toppfart .
+2	Veiholdningen på den lille raketten er stabil og det føles aldri som om den skal finne på noe fanteri .
+2	Selv ved kraftig nedbremsing setter den seg rett ned .
+1	Jeg har opplevd nøyaktig samme situasjon i en eldre RS4 .
+0	På grunn av en tung V8 ’ er foran , begynte den å logre med halen som en border collie som har fått ferten av sau .
+2	Denne Sportbacken har derimot vært på dressurkurs og lyder både dekk- og stoppkommandoer og plystring fra turbo .
+1	Vit da også at RS 3 Sportback er den eneste bilen i dette segmentet som kan bestilles med keramiske bremseskiver foran .
+1	Den eneste girkassa som er tilgjengelig , er Volkswagen-gruppens sju-trinns dobbeltclutchkasse .
+2	Den er modifisert og responderer kjappere enn vi noen gang har opplevd før .
+2	Dermed går 0 - 100-sprinten unna på 4,3 sekunder .
+2	Det er kjappest i klassen .
+2	Til tross for de svært sportslige ytelsene har Audi klart å begrense forbruket til 0,81 liter per mil ved blandet kjøring .
+2	Det tilsvarer et CO2-utslipp på 189 gram per kilometer .
+1	Quattro-systemet kommer fra Haldex .
+2	Den sentrale komponenten er en elektronisk styrt , hydraulisk aktivert multi-plate clutch som kan sende alt fra 50 - 100 prosent rett til bakakselen .
+2	Og setter du vogna i full sportsmodus , kan den overstyres og drifte ut med hekken .
+2	Der har det virkelig skjedd noe hos Audi .
+2	Det er sjelden jeg skryter overvettes av Audi-styring , men her har styreformannen virkelig gjort jobben sin .
+2	Den er dønn direkte og stabil - og gir presis turn-in .
+2	Senere , når vi prøver noen landeveier som enhver motorsyklist ville ha tatt av seg hjelmen for ( noe han for øvrig definitivt ikke bør gjøre ) , får vi kjenne på den nydelige balansen i bilen .
+2	Den er forutsigbar , enkel og direkte .
+2	Jeg har knapt kjørt en bil i denne klassen som lystrer såpass og gir nærmest en Porsche-lignende følelse av total kontroll .
+2	Torque vectoring gjør håndteringen enda mer perfekt .
+2	Under fort-fort-kjøring i svingene , bremser den det innerste hjulet - noe som gjør at begge hjulene på akselen kan overføre mer power ned i veibanen .
+1	For første gang kjører jeg også en bil som har bredere dekk foran enn bak .
+1	Pirelli-dekkene bak er i størrelsesorden 235 / 35 - 19 , mens det sitter 20 millimetere bredere slisser foran : 255 / 30 - 19 .
+2	Rett og slett for å gi bedre grep foran , hevder Audi selv .
+1	Tam , men villig
+1	Spørsmålet er om RS 3 Sportback har nok til å trigge rundt 900.000 spesielle daler ut av lomma .
+1	Et RS3-symbol i dashbordet , litt tjukkere ratt og sportspedaler er omtrent alt som skiller .
+0	Utvendig har den svært forsiktig styling .
+2	Et par RS - 3 merker , store hjul og to potter bak er omtrent alt som sladrer om Golf-klassens ypperste råskinn .
+2	Om kunden vil ha noe anonymt , ja da er RS3 Sportback definitivt et riktig valg .
+1	Om kunden vil ha noe helrått ?
+0	Da er svaret nei .
+2	Men om kunden vil ha noe kan brukes til å hente i barnehagen med , og samtidig vite at dette er bilen ALLE kan kjøre fort med , sier svaret seg selv :
+2	RS3 Sportback skuffer ingen når føreren har satt seg bak rattet og bilen begynner å rulle .
+2	Den kan kjøre fra det meste .
+1	Selv om det skulle stått Porsche bakpå luka .
+2	Så har den også en egenskap som en mor vil sette pris på .
+1	Sett den i ”D ” , vipp systemet over i ” Comfort ”-modus - og den blir så snill som det lille lammet på toalettpapiret ditt .
+1	Dagens bilmarked flommer over av konkurrenter som prøver å overgå hverandre .
+1	Da pleier jeg å lete etter ett fortrinn en bil har i motsetning til konkurrentene .
+1	Når folkepraten går og noen sier at « de kunne gitt en million » for den eller den motoren , så er det kanskje nettopp her de skal bruke pengene sine .
+2	En liten gruppe spesialtrente eksperter bygger 2,5 TFSI for hånd på Audi motorfabrikk i Györ , Ungarn .
+2	Det femsylindrete vidunderet er bare 49 centimeter lang og veier 180 kilo .
+2	Veivhuset er laget av såkalt vermicular grafitt støpejern - et ekstremt sterk , men lett materiale .
+0	Det unike med denne bilen er altså ikke synlig på utsiden .
+2	Men det merkes og det høres .
+1	Omtrent akkurat som å slippe en fis , altså .
+2	Bare det at dette er en braker det står respekt av .
+1	Insidious 3
+0	Dette er grøsser light for lettskremte .
+2	Det er ikke nødvendig å ha sett de to første Insidious-filmene før du ser treeren .
+2	Dette er en frittstående prequel som er enkel og grei , laget av filmskaperne bak Saw- og Paranormal Activity-filmene .
+0	Insidious 3 er grøsser light for lettskremte .
+1	Vekker ond kraft
+1	Det handler nok en gang om synske Elise ( Lin Shaye ) som må hjelpe ei ung jente som blir hjemsøkt av en demon .
+1	Innledningsvis går hun med på å sette Quinn ( Stefanie Scott ) i kontakt med sin avdøde mor , men vekker uheldigvis til live en ond kraft som er ute etter Quinns sjel .
+1	Dermed blir det demonkamp for Elise , Quinn og faren Sean ( Dermot Mulroney ) .
+0	Det mest bemerkelsesverdige med denne filmen er hvor lite bemerkelsesverdig den er .
+0	Regissør Leigh Wannell fører et særdeles enkelt filmspråk som aldri hever seg over det middelmådige .
+0	Se for eksempel på scenene fra underverden , kalt The Further , der alt ser helt vanlig ut , bare mørkere og med mindre farger .
+0	Enten er dette fantasiløshet , eller et økonomisk spørsmål .
+0	Dreining mot det komiske
+2	Skuespillerne holder et greit nivå .
+2	Dermot Mulroney er også fin som den skeptiske faren , som etter hvert får sterke bevis på det hinsidiges eksistens .
+2	Best er skrekkfilmveteran Lin Shaye , som gjentar rollen fra de to første Insidious-filmene .
+2	Kanskje er det fordi jeg har sett henne førti ganger i A Nightmare On Elm Street , men det virker bare så helt riktig å se henne spille i en slik sjangerfilm .
+1	Senere i filmen får vi se hvordan Elise stifter bekjentskap med de to karene i Spectral Sightings , Tucker ( Angus Sampson ) og Specs ( Leigh Wannell ) , som hun også jobber sammen med i de to første filmene ( husk treeren er en prequel ) .
+0	Da er det ikke fritt for at stemningen i Insidious 3 har en dreining mot det lettere komiske .
+1	Ned i dypet
+2	I fjor vant Josefin Winther den norske Grand Prix-finalen som låtskriver .
+1	Det var fetteren Carl Espen Thorbjørnsen som fremførte låten hennes « Silent Storm » og ble tildelt en åttendeplass i den internasjonale finalen .
+2	Nå er Winther ute med sitt tredje album , men ikke forvent dere noen Grand Prix-stemning over det.Her skal vi nemlig ned i dypet og dysterheten hvor kjærligheten brister og livet virker kjipt .
+1	Hun har gått bort fra sin rocka sound på førsteplata , og med sårbar stemme og gitarkomp leverer hun flere ektefølte , melankolske låter .
+0	Dessverre blir det litt for mye og man blir nesten vugget i søvn .
+0	Det er forhåpentligvis meningen at gitaren på « Your side » skal være ustemt , men en sur gitar er aldri fint å høre på uansett hvor rustikk og trist stemning man vil ha .
+2	Sangen « Take one » er blant albumets høydepunkt med sine orkestrale oppbygninger og delikate akkompagnement .
+2	« Last Amends » virker også som et friskt pust full av attityde .
+2	Låten er produsert av australske Mick Harvey ( PJ Harvey og The Bad Seeds ) , og man kan høre et lite ekko av PJ Harvey i den .
+0	Josefin Winther er en hardtarbeidende musiker som er på vei opp og frem , men det er fortsatt et lite stykke igjen til toppen .
+2	Metallica seiret til slutt
+0	Brukte en time på å komme skikkelig i gang
+2	Klarte Metallica å toppe den legendariske konserten i Bergen for syv år tilbake ?
+1	Da Metallica spilte på Valle Hovin i juni i fjor var settlisten bestemt etter avstemning blant fansen .
+1	Noe som innebar mye gammelt materiale og knapt en eneste sang fra de siste 20 årenes produksjon .
+1	Denne gang har Hetfield & Co valgt materialet selv , og det betyr et helt annet låtutvalg .
+1	På godt og vondt .
+1	Etter den tradisjonelle Ennio Morricone-introen kommer bandet på scenen .
+1	— Before we start
+1	I just wanna say .
+1	Give me fuel , Give me Fire , Give me that what I desire , brøler Metallicavokalisten og åpner med « Fuel » fra « Reload » .
+0	Går det ikke litt fort i svingene her ?
+0	Det blir noe masete og småstresset over fremførelsen , og på ingen måte i nærheten av originalen .
+1	Les også :
+1	En storskjerm dekker hele scenen i tillegg til et par mindre på hver side .
+1	Bakerst på scenen står et hundretalls mennesker i hvite t-skjorter , og vi lurer på om bandet stiller med fullt kor denne kvelden .
+0	Etter hvert blir det klart at de hvitkledde bare fungerer som en sær scenedekorasjon , og forsamlingen blir stående til konserten er over .
+1	Visstnok fans som har vunnet en eller annen konkurranse .
+0	« Metal Militia » låter regelrett pusete .
+0	Enten sliter Hetfield med mikrofonen , eller så sliter han med stemmen .
+1	— It ’ s a Beautiful night to get loud together , roper han .
+2	Det må ha vært mikrofonen , for på neste låt « King Nothing » er det ingenting å utsette på det vokale .
+0	Men det blir klart at Metallica ikke nødvendigvis gir fansen det de absolutt vil ha .
+0	« Load » , albumet som sangen er hentet fra , er ikke akkurat det som står høyest i kurs hos tilhengerne .
+0	Publikum er bare i begrenset grad med på notene .
+2	Så er det tid for litt virtuost gitarspill fra Kirk Hammet mens resten av gutta tar seg en kort tur bak scenen .
+1	Selvfølgelig inkludert litt Grieg og Dovregubbens Hall ( som sist ) .
+1	Vi er da i Griegs hjemby , må vite .
+2	« The Day That Never Comes » fra « Death Magnetic » er en sånn passe halvmyk powerballade , men med rikelige gitardueller fra Hammet og Hetfield mot slutten
+1	Det er tid for en relativt ny sang , « Lords Of Summer » .
+1	Om den dukker opp på neste album vites ikke .
+1	Les også :
+2	Endelig kommer imidlertid en som alle kan .
+1	« Unforgiven » fra « Black Album » .
+1	Frem med kassegitaren og opp med mobiltelefonene og en og annen lighter .
+0	Men Hetfield må da ha sunget denne bedre før .
+0	Det virker litt for ofte som stemmen ikke alltid er helt på topp .
+2	Jubelen blant publikum derimot .
+1	— Do you want heavy ?
+1	Metallica gives you heavy , Bergen .
+1	Nok en låt fra « Black Album » , « Sad but true » .
+2	« Frayed Ends Of Sanity » fra « And Justice For All » klinger faktisk bra og endelig blir det liv i publikum som synger med på ooo-refrenget lenge etter bandet er ferdig med låten .
+1	Laserlys , tordenskrall og soldater i svart hvitt på storskjermene .
+1	« One » fra samme album .
+2	Nå er det begynt å komme seg og låter slik som forventet .
+2	Kveldens beste så langt .
+2	Tittellåten fra « Master Of Puppets » ligger ikke langt etter .
+1	Og Koengen synger refrenget i kor med Hetfield som forsanger .
+1	— Are you ready to sing , roper Hetfield .
+2	« The Memory Remains » fra « Reload » fungerer som en kule .
+2	Publikum er endelig med på laget ( og koret ) .
+2	Nå kommuniseres det .
+2	Og Kirk Hammett avslutter det hele ved å vise hvor mye han kan bråke med gitaren .
+1	Så er det tilbake til røttene igjen .
+1	« Fade to Black » fra « Ride The Lightning » .
+1	Den gang bare Hetfield og Ulrich var med i bandet .
+1	Og enda lenger tilbake med « Seek And Destroy » fra debutalbumet « Kill Em All » .
+1	Allsang og en del tusen hender taktfast i været .
+1	Lysene slukkes et øyeblikk , men all vet jo at det kommer mer .
+1	Først « Whiskey In The Jar » .
+2	En slik sang som alle kan og gauler med på .
+2	Og avslutningen kan selvfølgelig ikke slå feil .
+1	Først « Nothing Else Matters » etterfulgt av « Enter Sandman » .
+2	De to fra « The Black Album » som etablerte Metallica som det rockemonsteret de er blitt .
+2	Da våkner virkelig Koengen til liv .
+1	Selv om klokken har passert 23 .
+1	« Exit Light , Enter Night » -synger 23.000 stemmer i kor .
+1	Og noen hundre ballonger med Metallica-logo droppes utover publikum .
+1	Før bandet takker publikum for fremmøtet .
+1	Trommis Lars Ulrich selvfølgelig på klingende dansk .
+1	Hva var din favoritt på konserten ?
+1	Diskuter under !
+2	Lyden av feststemte sommernetter
+1	Jamie xx er kun 26 år gammel og fikk ikke med seg tiden da UK-rave herjet for fullt på 90-tallet .
+1	Det virker derimot som om han har funnet alt av opptak fra tiden og gransket det for inspirasjon til « In Colour » .
+2	Resultatet er en sammensmelting av det beste fra glansdagene , sammen med dagens elektronika-sound og en liten dose soul .
+1	Mange kjenner Jamie xx fra indiepop bandet The XX .
+2	Det starter mørkt og intenst med « Gosh » før det går videre til den dypeste , delikate house i « Sleep Sound » til en skitten , men fengende drum'n'bass i « SeeSaw » .
+2	En av albumets beste låter er den allsangvennlige , feststemte og svevende « Loud Places » , hvor vi kan høre at Romy sin stemme også passer i et mer lystig lydlandskap .
+2	Singelen « I Know There's Gonna Be ( Good Times ) » kommer også til å være en mye spilt sommerlåt med sine reggaerytmer .
+2	Jamie xx leverer et detaljert og modent album forut for sin tid uten å være for særegen .
+2	Navnet på utgivelsen passer perfekt og vi bader i et variert og fargerikt lydlandskap .
+2	Dette er lyden av festene som strekker seg utover sommernettene .
+1	Frikjent S02 E01 – E04
+0	Til tider ufrivillig morsomt .
+0	Dramakrimserien Frikjent tyr til svært billige såpeserietriks for å skru til dramatikken i sin andre sesong .
+0	Stikkordene er hukommelsestap og sjokkerende familieforbindelser , og disse parodisk slitte virkemidlene gjør at jeg ler høyt på steder hvor jeg tror serieskaperne ønsker at jeg egentlig skal bli revet med .
+2	Jeg likte den første sesongen av Frikjent ganske godt .
+2	Det var interessant å følge de ulike sidene av hvordan et tettvevd lokalsamfunn reagerer når en antatt skyldig drapsmann vender tilbake etter 20 år .
+2	Slutten hadde også noen sjangerkledelige finter i jakten på sannheten .
+0	Dessverre er det en oppkavet videreføring av behovet for å hele tiden overraske publikum som får hovedrollen i starten av sesong to .
+1	*Herfra kommer det noen spoilere fra første episode , og fra sesong 1*
+1	Mordgåten er ikke over
+1	Statsadvokaten , spilt av Amrita Acharia ( Game of Thrones ) , kommer til Lifjord for å følge opp den påståtte tilståelsen til den respekterte forretningsmannen William Hansteen ( Ingar Helge Gimle ) .
+1	Det blir opptakten til en rettssak som igjen tar oss tilbake til gammelt småbygrums , og det som egentlig skjedde den natten Karina ble drept .
+1	Mye av handlingen legger opp til å gjenta de sentrale problemstillingene fra sesong 1 .
+1	Vi kan få vite hva som skjedde med Karina .
+1	Bygda kan få et nytt industrieventyr .
+1	Arbeidsplassene kan reddes .
+1	Aksel ( Nicolai Cleve Broch ) kan finne kjærligheten .
+2	Da er utviklingen mer gledelig i fargepaletten .
+2	For Frikjent kler vinterdrakten i sesong 2 .
+0	Jeg synes fremdeles det blir vel mange pauser i form av oversiktsbilder hvor vi skyves mekanisk rundt over fjord og norsk natur .
+2	Men den kjølige tonen er vakker , og Frikjent har en stemningsskapende estetikk som klarer å gi smak av den isolasjonen som gjør fiktive Lifjord til sånn en trykkoker .
+0	Kunstig høy intensitet
+2	Frikjent serverer underholdningsdrama med høyt tempo , tydelig skuespill og lasser på med ting som ikke er helt som vi først tror de er .
+2	Det gir en serie det er lett å følge med på , og en serie som klarer å være nok spennende til at jeg hektes på kroken .
+0	Men etter fire hektiske episoder er det bare så vidt jeg henger på .
+0	Alkoholisme , sinne og flørting formidles med de enkleste og mest klisjefylte triksene i boka .
+0	Og i formen er dette en serie som vier lite tid til miljøskildringer og heller bare hopper fra den ene handlingsbeskrivende dialogen til den neste .
+0	"Her er det ikke mange skrittene en statsadvokat skal ta fra "" det blir ingen rettssak "" til "" oi , en søppelsekk full av makulerte dokumenter med massevis av bevis "" – bokstavelig talt snakk om fem skritt , og det blir altfor lettvint ."
+0	Jeg håper sesongens andre halvdel senker den kunstig høye intensiteten , og heller fokuserer på karakterutvikling og mer interessante aspekter ved hvordan en slik sak kan påvirke et lite norsk lokalsamfunn .
+0	Hvis ikke kommer jeg nok til å fortsette å le mer enn jeg blir grepet av Frikjents stadige høydramatiske vendepunkt .
+1	Frikjent sesong 2 er på 8 episoder og har premiere på TV2 og TV2 Sumo torsdag 27. oktober .
+1	TEST :
+1	Sennheiser Urbanite XL Wireless
+1	En av våre favoritt-hodetelefoner har blitt trådløs .
+1	Klarer den overgangen ?
+2	Vi likte forgjengeren Urbanite XLi godt da vi testet dem i fjor .
+2	Lydmessig var tilhørigheten til Sennheisers lydbilde klar :
+2	Siden den gang har i tillegg prisen gått ned til rundt 1.500 kroner , og de framstår derfor som et godt kjøp .
+1	Spørsmålet er selvsagt om det er noen vits å betale 2.300 kroner for å få en trådløs versjon ?
+1	Design og førsteinntrykk
+1	Utseendemessig er det få overraskelser her .
+2	Bortsett fra fargen ser de ganske enkelt ut som forgjengeren , og i vår bok er ikke det noen ulempe :
+2	Vi synes ganske enkelt at de er tøffe uten å bli « for mye » .
+2	Nå er jo smaken som baken , man bare det er jo en balansekunst i seg selv .
+2	Som du ser på bildene er dette hodetelefoner som dekker ørene helt , og da er det godt å vite at øreputene er av den myke , behagelige sorten .
+1	På den høyre øreklokken har du av / på-knappen , og vipper du bryteren mot Bluetooth-logoen går hodetelefonene i paremodus .
+2	På vår Samsung Galaxy Note 3 som er NFC-kompatibel var det bare å klinke den borti hodetelefonen og svare ja , men også den manuelle paringen med vår iPhone 6 gikk uproblematisk for seg .
+2	Full styring , i hvert fall nesten
+1	På ett punkt skiller imidlertid Urbanite XL seg ut fra andre trådløse modeller :
+1	Den ser nemlig ut til å mangle styringsknapper av volum og spor , men skinnet bedrar :
+1	På høyre øreklokke kan du nemlig justere volum , alternativt pause og hoppe til neste spor , ved å dra fingeren over - eller tappe og dobbeltappe på sidepanelet .
+2	Ja , dette er faktisk de trådløse hodetelefonene vi har knotet minst med i daglig bruk .
+0	Ett minus med denne løsningen må imidlertid nevnes :
+0	Touchbetjeningen vil nemlig ikke fungere om du har på deg hansker .
+0	Til utendørs bruk har det altså sine klare begrensninger , så her gjelder det å tenke igjennom sitt eget bruksmønster .
+2	Med i esken følger det forøvrig også med en tradisjonell kabel med fjernkontroll på , og det betyr altså at du fortsatt kan bruke hodetelefonene på gamlemåten med kabel om batteriet skulle gå tomt .
+2	Med en oppgitt batteritid på 25 timers bruk skal vi imidlertid ikke legge skjul på at det ikke ble prioritert av oss .
+1	( Den lades forøvrig via en klassisk mikro-USB-kabel , og ladetiden er oppgitt til cirka 2-timer . )
+1	Handsfree-løsning
+2	Touchbetjeningen brukes også til å besvare innkomne mobilanrop , og Sennheiser skryter av å ha doble mikrofoner i øreklokkene for å kutte ned på støyen .
+2	Og jada , vi skal være enige i at vi samtalekvaliteten generelt er god .
+0	Men det gjelder ikke alltid :
+0	Beveger du deg utendørs når det blåser , vil nemlig mikrofonene fange opp en god del vindsus som forstyrrer samtalekvaliteten .
+0	På dette punktet er det altså et klart forbedringspotensiale .
+1	Lydkvalitet
+2	Lydmessig er Urbanite XL Wireless svært lette å like :
+2	Både diskant og mellomtone er både presis og nøytral , akkurat som vi er vant til fra Sennheiser .
+1	Men når det gjelder bassen er det åpenbart at Sennheiser har økt trykket :
+1	Vil du heller ha ren og klar hifi-lyd ?
+1	Da bør du prøve Philips Fidelio X2
+1	Konklusjon
+2	Det kommer neppe som noen overraskelse at vi liker de trådløse Sennheiser Urbanite-modellene ; de ser bra ut , virker solide , og har et lydbilde vi liker .
+2	Når de i tillegg er enkle å betjene og har svært god batteritid er mye gjort for deg som har lyst på en trådløs musikkhverdag .
+1	Hvorvidt de er verdt 800 kroner mer enn den kablede versjonen må du imidlertid bedømme selv .
+1	Sennheiser Urbanite XL Wireless
+1	Anmeldelse :
+2	Bjarte Breiteig er aller best når han skriver om seg selv
+1	Jakter på mening i egne bøker .
+2	Bjarte Breiteig er en formidabel novelleforfatter og imponerte også med sin første roman , fjorårets « Mine fem år som far » .
+1	Nå kommer han med essays , delvis nyskrevne , delvis tekster som har stått på trykk før , men som er bearbeidet for denne samlingen .
+1	En del av tekstene behandler andre forfattere ; Tarjei Vesaas , Laila Stien , Kjell Askildsen og Tor Ulven , eller filmskapere som Kubrick og Tarkovskij .
+2	Det er prisverdig at den altfor oversette Stien er viet et eget essay .
+0	Askildsen behandles i en mail-utveksling mellom Breiteig og Øyvind Ellenes , en sekvens som faller litt utenfor essay-sjangeren og som kanskje er litt vel utflytende .
+1	Cohen og Ulven
+1	En liten betraktning om det såkalte Rothko-kapellet i Houston ( som er falt ut av innholdslista ) er til gjengjeld kortfattet og distinkt .
+1	Kanskje ikke så veldig .
+1	Det må også være spillerom for å prøve seg fram i en sjanger som for tida er under kraftig debatt i Norge .
+1	To essay er viet Tor Ulven .
+2	I det ene holdes han forfriskende opp mot Leonard Cohen .
+1	Det andre tar utgangspunkt i en artikkel om Tor Ulvens omgivelser på Årvoll .
+1	Breiteig drar dit med poetens bøker i sekken og en artikkel av Martin Bjørnersen om « Tor Ulvens Årvoll » som guide .
+2	Han kommer med fine observasjoner , for eksempel når han karekteriserer Ulvens korte dikt :
+1	« Dette var eksistensielle miniatyrgrøssere » .
+1	Det uforklarlige
+1	Om Askildsen kommer Breiteig med den innsikten at teksten utfordrer leseren til å delta , men « i tilfellet Askildsen er denne utfordringen ekstra stor , for hans noveller krever at vi deltar også med de delene av vårt menneskelige register som vi vanligvis kjemper mot eller rett og slett fornekter » .
+2	Til tross for fine formuleringer om andre diktere , er Breiteig best når han skriver om seg selv .
+1	Det gjør han først og fremst i tekstene « Litteraturens sorte hull » og « Min tro eller :
+1	Viljen i teksten » .
+1	I « Litteraturens sorte hull » er han på jakt etter det som gir litteraturen mening for leseren .
+1	Han kommer til at det nettopp er « det uforklarlige » som gir litteraturen sin « forunderlige tiltrekningskraft » :
+1	« Når vi leser , er det en form for leting etter mening .
+1	Ikke nødvendigvis fordi vi tror at litteraturen har et svar eller noen slags sannhet å by på .
+1	Men den gir oss mulighet til å lete .
+1	Leting etter letingens skyld . »
+1	Svært personlig
+2	Denne tanken om det meningsfylte i jakten på en mening man egentlig ikke tror på , kommer Breiteig tilbake til i bokas fineste essay , « Min tro eller :
+1	Viljen i teksten » .
+1	Her er han mer personlig enn i de andre essayene , blant annet i en sekvens om å miste sin gudstro etter å ha vært personlig kristen gjennom oppveksten .
+1	Når han mistet denne troen , var det « ikke noe videre smertefullt » fordi den ble erstattet av en tanke om verden som « sitt eget dype mysterium » :
+1	Dernest forteller Breiteig om en skrivesperre som rammer når han trenger den minst , under et stipendopphold i Paris .
+1	Han kommer ut i en krise som svært kort sagt formuleres slik :
+1	« Hvordan skal jeg som forfatter , kunne tro på en tekst som ennå ikke finnes ? »
+1	Leserens rolle
+1	Dermed er vi over i bokas tittel , litteraturen har en « annen vilje » , som går utenfor forfatterens bevissthet når han skriver .
+1	Det dreier seg om en evne til å gi leseren mulighet til å « finne sitt eget uttrykk , gjennom meg » .
+1	Forfatteren som medium ?
+1	Verket har i hvert fall en dimensjon kunstneren ikke er verken bevisst eller klar over mens han arbeider :
+1	« Når jeg leser mine egne bøker , blir jeg ofte forundret over å se en egen dybde jeg umulig kan ha sett mens jeg skrev . »
+1	Dette er ikke å betrakte som skryt .
+1	Snarere er det slik at Breiteig føler sin rolle som et privilegium .
+1	Karsten og Petra på safari :
+0	Løvefilm som ikke biter
+0	Litt for nusselig barnefilm .
+1	I sommer fikk drapet på løven Cecil i Zimbabwe internett til å koke .
+1	Når en omstridt løvejakt setter så sterke følelser i sving hos voksne , er det ikke rart at en kidnapping av en løvebaby på film kan gripe de yngste barna som en klo rundt hjertet .
+1	Feelgood
+0	Karsten og Petra på safari er allikevel først og fremst en feelgood-film der både voksne og barn er ekstremt blide og entusiastiske hele tiden .
+1	Karstens mor ( Formoe ) er dyrlege og har fått jobb på dyreklinikken Camp Eden i Afrika .
+1	Dit får også våre to helter og morfar ( Nørve ) være med .
+0	Kort tid etter ankomst oppdager Karsten ( Søvold-Simonsen ) at noen bortskjemte , rike mennesker har kidnappet en liten løveunge for å ha den som kjæledyr .
+0	Etter at løveungen er ute av klørne til de griske menneskene , er den fortsatt pjusk fordi den savner moren sin .
+1	Karsten og Petra bruker resten av filmen til å lete etter løvemoren .
+2	Eventyrlige bilder
+0	Mange av scenene i de første filmene var tatt opp innendørs i Ungarn .
+0	Omgivelsene så unorske ut og skapte et inntrykk av at filmene var laget på sparebluss .
+2	Denne gangen er filmen nesten i sin helhet tatt opp i Sør-Afrika .
+2	Publikum kan glede seg over mange og vakre bilder av praktfull natur og ville dyr .
+0	Musikk uten vinger
+0	Både barn og voksne veksler mellom å bruke innestemme 90 prosent av tiden – og å bruke utestemme når de blir veldig , veldig engasjert .
+0	I tillegg har manusforfatteren vært for tung på labben i dialogarbeidet .
+0	De pedagogiske replikkene dominerer , og det gir lite plass til verbal humor som kunne underholdt større barn og voksne .
+0	Den største skuffelsen er likevel at musikken er uten vinger og fremstår fullstendig ribbet for inspirasjon .
+2	Sympatisk budskap
+2	Karsten og Petra på safari har et sympatisk budskap om at ville dyr ikke skal bures inne og at noen mennesker gjør dumme ting fordi de er ensomme eller fattige .
+2	En doktor verdt å lytte til
+1	Det er 16 år siden Dr .
+1	Dre slapp sitt forrige album , og siden den gang har han rukket å passere 50 år .
+1	Han er altså halvveis til 100 .
+1	Jeg trodde 50-åringer leide Tveter Gård og feiret med korsang , men la det være sagt med en eneste gang – Dr .
+2	Dre feirer sitt jubileum med å levere et godt rapalbum .
+1	Den så jeg ikke komme .
+1	Doktorens egen anbefaling
+1	Det henger selvsagt sammen med historien til Dr. Dres comeback-album , som egentlig ikke skulle være Compton i det hele tatt .
+0	Dres store comeback-album skulle være Detox , men det er nå skrinlagt etter doktorens egen anbefaling – det var rett og slett ikke godt nok .
+0	Hvis singelen ” I need a doctor , ” som allerede er fire år gammel var indikasjon på kvaliteten til Detox , tror jeg ikke verden lider stort tap av at det albumet blir i skuffen hjemme hos Dr . Dre .
+1	Ble tydeligvis inspirert
+2	Compton er derimot mer enn bra nok , og det virker som om arbeidet med filmen om N. W. A , Straight outta Compton , virkelig har inspirert Dr . Dre .
+1	Så får heller andre med mer kunnskap fortsette diskusjonen om det som kan virke som revisjonisme av historien om N. W. A i filmen .
+2	Mange solide beats
+2	Det er mange solide beats , alle signert doktoren selv , med litt hjelp fra folk som Bink , Cardiak og DJ Premier .
+2	Produksjonen varierer i stil , og dette er på ingen måte en kopi av suksessoppskriften fra enten The Chronic eller 2001 .
+1	Låten ” Deep water ” høres ut som noe fra Drakes superprodusent Noah ”40 ” Shebib , mens ” For the love of money ” kunne vært en Kendrick Lamar-sang .
+1	Flere av sangene har selvsagt kjennetegn som minner om tidligere Dre , men det er ikke i form av late oppkok av gamle suksesser .
+2	Sprek 50-åring
+1	Dr .
+2	Dre er i fin form som rapper .
+2	Han er en energisk versjon av seg selv , og han er veldig tilstede hele albumet gjennom .
+2	Autoritet har han selvsagt i bøtter og spann bare i kraft av å være Andre Young .
+1	Flust av gamle venner
+2	Men det kanskje morsomste med Compton er stjernelaget av California-artister som Dre har samlet sammen .
+1	Selvsagt er folk som Eminem med , selv om han ikke er fra California .
+1	Snoop Dogg er også med , og sistnevnte høres på ett eller annet vis ut som førstnevnte på ” One shot , one kill ” .
+1	Ice Cube er vel den mest selvskrevne gjesten av alle , siden han og Dre markedsfører N. W. A-filmen beinhardt i disse dager .
+2	Høres endelig bra ut
+1	Mindre kjente Cali-helter , som for eksempel Cold187um fra Above the law er det også med .
+2	Det samme er Comptons nye superstjerne Kendrick Lamar .
+2	Og selv min gamle helt Xzibit er det plass til .
+2	Sistnevnte høres forøvrig bra ut for første gang på omtrent 15 år .
+1	Det forteller meg at alle gjestene har møtt opp skjerpet og klare for å imponere Dr . Dre i studio .
+2	Med flagget til topps
+2	Klassikerstatus på lik linje med The Chronic eller 2001 , vil Compton neppe få .
+2	Men at dette albumet i det hele tatt er blitt såpass bra er likevel å regne som en seier .
+2	Hvis dette virkelig er Dres siste album , så har han to klassikere og en solid avskjed på CV ’ en – fordelt på 23 år som soloartist .
+2	Det er en arv å være stolt av , og en av raphistoriens største går ut med flagget til topps .
+1	« Secret in their eyes : »
+0	Uspennende Hollywood-remake
+0	Stjerner greier ikke å løfte denne nyinnspillingen av en Oscar-vinnende spenningsfilm
+2	I 2010 vant den glimrende psykologiske thrilleren Hemmeligheten i deres øyne fra Argentina en Oscar for beste fremmedspråklige film .
+1	Filmen er nå spilt inn på nytt med tre av Hollywoods største stjerner i hovedrollene .
+0	Det skal imidlertid mer til enn tre stjerner for å skape et fyrverkeri av denne filmen .
+1	Sjekk ut vår store guide til påskefilmene :
+0	Remaken Secret in Their Eyes fremstår like unødvendig som den bedrøvelige makeoveren Nicole Kidmans ansikt har fått de siste årene .
+1	Gammel mordgåte
+1	Filmen handler om en 13 år gammel mordgåte som aldri ble løst .
+1	Da filmen starter , er den tidligere FBI-agenten Ray ( Ejiofor ) skråsikker på at han endelig er på sporet av den sadistiske morderen .
+1	Han kontakter derfor to tidligere kolleger ( Kidman og Roberts ) for å overtale dem til å gjenoppta saken .
+1	Filmen hopper hele tiden mellom nåtid ( 2015 ) og fortid ( 2002 ) .
+0	Og hvis du synes TV-serien Mammon var litt krevende å følge med på , vil du garantert slite med å forstå hva som er fortid og nåtid i Secret in Their Eyes .
+0	Dermed ødelegges den potensielle spenningskurven litt .
+1	Hemmeligheten for publikum er imidlertid å følge nøye med på skuespillernes frisyrer .
+1	De er litt mer grå i 2015 .
+1	Amerikansk kontekst
+1	Manuset er omskrevet noe for å passe inn i en amerikansk kontekst .
+1	I Secret in Their Eyes blir det lemlestede liket funnet like ved en moské , og det viser seg snart at drapsetterforskningen blir sabotert fordi FBIs førsteprioritet er å jakte på terrorister .
+1	Sjekk ut vår store guide til påskefilmene :
+0	Tam er også flørten mellom FBI-agent Ray og Nicole Kidmans karakter , Claire .
+2	I originalfilmen var ikke Claire bare vakker , hun var også usedvanlig verbal og sjarmerende .
+0	Her er hun redusert til en stiv pappfigur .
+1	Iskaldt grøss
+1	Secret in Their Eyes forsøker å være en spenningsfilm med dybde , som vil si noe universelt om at mennesker styres av begjær .
+1	Den stiller også spørsmål ved hva et menneske egentlig oppnår med å ta hevn .
+0	Problemet er bare at filmen er så usmart tråklet sammen at man hverken blir underholdt eller berørt , selv om filmen avsluttes med et iskaldt grøss .
+1	Det er derfor fristende å forslå følgende kinovettregel :
+0	Vend i tide – det er ingen skam å snu .
+0	I stedet for å ta turen på kino ; grav deg ned i sofaen og se originalfilmen .
+1	Du finner den blant annet på Netflix og Itunes .
+1	Spillanmeldelse :
+1	« Slender : The Arrival »
+2	« Slender : The Eight Pages » har blitt kalt tidenes skumleste spill .
+2	Nå er den grusomme oppfølgeren her .
+2	Jeg har en fin kaffekopp .
+1	På den står det med store bokstaver at jeg elsker jobben min .
+2	Som regel trenger jeg ikke denne koppen for å minne meg på at jeg elsker jobben min .
+1	Men det finnes unntak .
+0	Noen ganger hater jeg jobben min .
+1	Noen ganger må jeg spille spill som « Slender : The Arrival » .
+2	Forgjengeren , « Slender : The Eight Pages » , er et udiskutabelt spillfenomen .
+2	Tidenes skumleste spill , har mange kalt det .
+1	På YouTube finner du time etter time med « Slender » -spillere som filmer seg selv mens de hyler av skrekk .
+1	Det til tross for at det er et bitte-lite indiespill , i all hovedsak utviklet av én eneste person .
+1	Konseptet er noe sånt som dette :
+0	Du befinner deg i en mørk skog , med en ussel lommelykt som ditt eneste « våpen » .
+1	Du skal finne åtte ark .
+1	Enkelt nok i utgangspunktet , men så var det denne Slender Man , da .
+1	Ankomsten hans varsles av skurring på skjermen og skjærende lyder .
+1	Først skimter du han såvidt .
+1	Så kommer han og tar deg .
+1	« Slender : The Arrival » er fortsatt et indiespill , men det har blitt mer omfattende .
+2	Det har blitt større og mer innholdsrikt , og teamet bak er nå en god del større enn én person .
+2	Det har også tatt et stort skritt fremover rent visuelt .
+2	Skogen er mørkere , omgivelsene er mer realistiske .
+1	Alt er mer tyngende , omgivelsene strammer seg gradvis mer og mer rundt spillets hovedperson , Lauren , som leter etter sin venninne .
+1	Og frykten er der fra det første skrittet du tar , mens solnedgang blir til kølsort natt .
+1	Slender Man er der ute et sted , og du vet han kommer for å ta deg .
+0	Mantraet går i hodet mitt mens jeg leter etter ledetråder med den pinglete lommelykta mi .
+2	Jeg elsker jobben min .
+2	Jeg elsker jobben min .
+2	Jeg elsker jobben min .
+0	Men så kommer de skjærende lydene .
+1	Noe river og sliter i bildet på skjermen .
+1	Pulsen øker .
+1	Jeg får noe som ligner mistenkelig på panikk .
+1	Så er han bare der , rett foran meg .
+1	Det stumme , livløse ansiktet .
+1	De lange hendene .
+0	De ekle tentaklene .
+1	Og jeg klikker i vinkel .
+0	Jeg hater spill som dette .
+1	På film kan man se bort , kanskje gjemme seg bak en pute .
+1	Men i spill må man jo se hva som skjer , ellers er det game over .
+2	Men jeg elsker jo spill som dette også .
+1	Det er noe urmenneskelig bak det å med vilje la seg skremme .
+1	Kanskje handler det om å overkomme sin egen frykt .
+1	Eller om å simpelthen være glad for at man lever .
+1	Skrekkspillene opplever i det hele tatt en slags renessanse om dagen .
+0	Etter at tradisjonelle skrekkserier som « Resident Evil » og « Silent Hill » har blitt gradvis mindre og mindre skumle , har indieutviklere tatt affære .
+2	Senere i år kan du glede deg til blant annet « Amnesia : A Machine for Pigs » og den utrolig lovende nykommeren « Outlast » .
+2	I mellomtiden kan du kose deg med « Slender : The Arrival » .
+2	For det er virkelig en grusom nytelse .
+1	PS :
+1	Kun tilgjengelig for kjøp og nedlasting fra spillets hjemmeside , slenderarrival.com .
+1	Spillet koster rundt 60 kroner ( 10 dollar ) .
+1	SLENDER :
+1	THE ARRIVAL Kategori :
+1	Skrekk Plattform :
+1	PC og Mac Alder : 18 Utvikler :
+1	Blue Isle Studios / Parsec Productions Utgiver :
+1	Blue Isle Studios
+1	Mer info ( Wikipedia )
+1	Stereo for stue og kjøkken
+1	TEST :
+1	Tiny Audio Stereo Wood DAB / nettradio .
+1	Mange ønsker seg bare en radio som kan dure og gå på kjøkkenet mens man lager mat .
+1	Andre vil ha noe som får opp stemningen med favorittmusikken .
+1	Dermed er det også i dag et marked for det vi i riktig gamle dager kalte et stereokabinett - altså en alt i ett-løsning der både programkildene , høyttalerne og forsterkeren sitter i en og samme boks .
+2	Og morsomt nok er disse boksene gjerne i tre , akkurat som de var på 60- og 70-tallet .
+0	I dag som den gangen ligger det begrensninger i en slik løsning .
+0	Du får jo ikke samme lyden som med et anlegg der du kan stille opp høyttalerne etter det som er best for lyd og akustikk .
+2	Imponerer med god lyd
+2	Likevel har vi blitt imponerte av enkelte av disse radioene .
+2	For eksempel Amadeus Lacuna Large og Pure D6 , begge konkurrenter til radioen vi tester her .
+2	Amadeus Lacuna Large er den beste av de to lydmessig .
+0	Men så koster den også 3.299 hos Expert , som er eneste kjede som selger den .
+1	Snarere er det vel Pure D6 Tinys stereoradio konkurrerer med .
+1	Mens Pures versjon er prissatt til 2.295 , koster Tiny-modellen 2.590 .
+2	På den annen side er nok Pure noe mer brukervennlig .
+2	Blant annet har den knapper som gjør det lettere å velge favorittstasjonene rett fra radioen , uten å bruke fjernkontrollen .
+1	Enklest med fjernkontroll
+0	På Tiny Stereo kan du risikere å måtte lete huset rundt etter den lille plastsaken som gir deg mulighet til å velge stasjon 1 til 5 .
+1	Finner du den ikke , må du velge « Preset » og deretter kanal fra toppen av selve radioen .
+0	Tiny-radioen kan i motsetning til Amadeus-radioen ikke styres via app .
+0	Det finnes heller ingen portal på nettet der du kan sette opp dine favoritt-nettstasjoner .
+2	Likevel fungerer menyene bra , og det er ikke vanskelig verken å søke opp eller lagre stasjonene du ønsker blant de titusenvis av tilbudene der ute .
+2	Dessuten har Tiny-radioen i likhet med Amadeus-radioene RadioVIS , som gir deg bilder og opplysninger på radioens mini-skjerm .
+1	Når vi tenker på antall brukere er det nok fornuftig å prioritere Spotify - selv om du selvsagt kan spille slike strømmetjenester også via Bluetooth .
+2	Integrerte fordeler
+2	Også podcaster som er nettradio-tilpasset kan spilles av - en stadig mer populær syssel blant radiolyttere .
+2	Her har du altså alle muligheter .
+2	Du kan bruke nettbrett , mobil eller PC / Mac via Bluetooth - og dermed bruke alle tenkelige musikk- og nyhetskilder med radioen .
+1	Men det gjelder jo alle andre radioer med Bluetooth .
+2	Fordelen med å ha de mest brukte kildene integrert - slik som Spotify og nettradio - er jo at du slipper å « pare » radioen med mobilen , nettbrettet eller PC-en hver gang .
+2	Og så har du batteribruken , som kan bli ganske voksen for eksempel med en mobil som strømmer musikk i timevis .
+2	Uansett er det veldig praktisk å bare trykke et par ganger knappen , og så for eksempel komme rett til BBC World Service på nett eller P13 på DAB+ .
+2	Ekstra-bass i bunnen
+2	Under Tiny-radioen sitter det en ekstra basshøyttaler , noe som sammen med bassporten bakpå sørger for fyldig lyd i de dypere regionene .
+0	Dessverre er høyttalerne en god del svakere i mellomtonen .
+1	Siden stemmer ligger her , er dette området kritisk .
+0	Altfor mange radioer vi har hørt « mumler » på denne måten , muligens for å få mer sprut i dansemusikken .
+0	Prisen du betaler er altså at du kanskje ikke får med deg alt som blir sagt .
+2	Beste kjøpet av de tre
+2	Men man kan jo ikke få alt for litt over 2000 kroner , og i så måte er denne Tiny-radioen et betydelig bedre kjøp enn konkurrenten fra Pure .
+1	Tiny Audio Stereo
+1	LES OGSÅ :
+1	Du kan klage om du bare har « gammel » DAB
+1	En av fem dropper DAB DAB-lommeradio - duger det ?
+1	Beck
+1	- Steinar
+2	Kristofer Hivju stjeler showet .
+1	Kristofer Hivju skaper liv og røre på politikammeret som den nye partneren til den svenske veteranetterforsker Martin Beck ( Peter Haber ) .
+2	Og er med på å gjøre Steinar til en fengende og særdeles innholdsrik Beck-episode .
+2	Beck , som har holdt det gående som et av Sveriges krimflaggskip i snart 20 år , endte sin 31. episode på dramatisk vis , og har sett til Norge for å erstatte en sine største stjerner .
+2	Og Steinar Hovland ( Hivju ) er en underholdende arvtaker til Mikael Persbrandts frittalende etterforsker Gunvald Larsson .
+2	Steinar tar plassen som den litt løse kanonen i etterforskningsteamet , og oser av både barsk karisma og raus medmenneskelighet .
+2	Presentert som Oslopolitiets svar på Petter Northug stjeler Hivju oppmerksomheten i de fleste scenene .
+2	Og så er han morsom .
+2	Beck er en serie som er god til å bryte opp alvorlig etterforskning med litt glimt i øyet .
+2	Med finurlige avhørsteknikker og et par velplasserte vitser gir Hivju serien et frisk og kledelig humoristisk drag .
+1	*Herfra og ut vil det komme litt spoiling fra tidligere Beck-episoder .
+1	*
+1	Mer figurdrama enn krim denne gangen
+1	En mordbrann på en campingplass hvor alkoholikere og narkomane bor , sender etterforskerne på sporet av både fromme hjelpere og aggressive nabolagsvakter .
+2	Og det blir en greit spennende og småekkel oppnøsting av hvem som har vært ute med bensin og fyrstikker .
+2	Men det er de personlige dramaene og omveltningene på arbeidsplassen som gjør at denne episoden får det til å svinge .
+2	Det er flere som har det tungt etter Gunvalds bortgang , og serien gjør smart bruk av at kriminalinspektør Steinar Hovland kommer inn i den ledige stillingen .
+1	Steinar Hovland er etterforskernes Petter Northug .
+1	Politisjef Klas Freden
+1	Den effektiviseringsglade politisjefen Klas Dreden ( Jonas Karlsson ) , benytter anledning til en liten splitt og hersk på kontoret og forsøker å spille Hovland og Beck opp mot hverandre .
+1	Ellers vier episoden mye tid til både Oskars ( Måns Nathanaelsson ) traumer , Becks små skritt inn i romantikken og selvfølgelig noen kleine og småmorsomme prater på balkongen .
+2	En frisk erstatter for Mikael Persbrandt
+1	Det blir et toneskifte i overgangen fra Gunvald Larsson ( Persbrandt ) til Steinar Hovland for Beck .
+1	Og det blir en litt annen dynamikk blant Stockholmpolitiets beste .
+2	God til å lese folk , god til å jatte med folk og med en tydelig sympati for den svake part .
+2	Kjemien mellom Hovland og Martin Beck er kledelig rufsete i innledningen , men går seg raskt til .
+1	Forholdet mellom de to hovedrollene er ikke uten spenning og skepsis , men har også utsikt mot vennskap .
+2	"Og mot slutten er det noen riktig så kostelige "" buddy cop "" -scener som gir godt med humør mellom de to politipartnerne ."
+1	Hovland er likevel en uberegnelig type , villig til å følge magen over regelverk hvis det trengs , og ikke uten antiheltens mørkere side .
+1	Det er et privat hodebry som har sendt etterforskeren fra Oslo til Stockholm .
+1	En familieforbindelse som kan bli en dramatisk parallellhistorie utover de neste episodene .
+1	Beck – Steinar har premiere 6. februar på C More First og strømmetjenesten TV 2 Sumo .
+1	Konsertanmeldelse :
+1	One Direction
+1	Konsert :
+1	One Direction Sted :
+1	Ullevaal stadion Publikum :
+1	Ca . 25.000 Aktuelt album :
+1	« Four »
+1	Britiske One Direction er tenåringspopens « nabogutter » .
+2	Ujålete , rufsete i håret , uinteresserte i koreografert dans og matchende klær .
+1	Selv om samholdet fikk seg et skudd for baugen da Zayn Malik – bandets « badboy » -alibi – forlot dem i våres .
+2	Denne mangelen på disiplin gjør dem til « boyband » -bransjens mest sympatiske .
+0	Den gjør dem også til en uhyre ujevn konsertattraksjon .
+1	Leste du ?
+1	One Direction-konserten låt for låt !
+0	Store deler av konserten er regelrett amatørmessig – som et uvanlig påkostet innslag i en kulturmønstring for ungdom .
+0	De fire bandmedlemmene blir lenge gående og virre for seg selv i hver sin ende av den enorme scenen , ute av kontakt med både publikum og hverandre .
+2	Energien er høy .
+0	Men den går til spille .
+0	De stort sett umorsomme longørene mellom låtene ødelegger flyten i opplevelsen , og det hjelper ikke at det er vanskelig å oppfatte det som sies .
+0	Ingen av dem er « smørsangere » , eller særlig distinkte vokalister .
+0	Louis Tomlinson er den største synderen i så måte .
+0	Han kan ikke synge i det hele tatt .
+2	Liam Payne , bandets noe sleske « master of ceremonies » , er bedre .
+2	Likeså Harry Styles , som er den mest begavede stjernen blant dem .
+0	Niall Horan , bandets mest liketil medlem , stiller med gitar nå , og holder seg litt i bakgrunnen .
+0	Han virker blyg i forhold til de andre .
+2	Bandet gikk hardt ut – med fire-fem av sine beste låter på rappen .
+1	Dog .
+2	Bare kronisk grinete folk kunne unngå å glise da fyrverkeriet smalt som høyest og alle lysene ble slått på mot slutten , og god pop som « The Best Song Ever » , « Alive » og « What Makes You Beautiful » gjorde noenogtjue tusen unge mennesker lykkelige på en fredagskveld i juni .
+1	Anmeldelse :
+1	« Innsiden ut »
+0	Pixars store film om følelser er en overraskende kald og analytisk affære - i alle fall sett med voksne øyne .
+1	FILM :
+2	Hvis man ser bort fra kvaliteten på animasjon og produksjonsdesign , er det særlig én ting Pixar gjør et lite hakk bedre enn sine tallrike konkurrenter - nemlig emosjonell manipulasjon .
+2	Pixar kvier seg aldri for å sette alle kluter til på det følelsesmessige planet , men følelsene de tvinger fram - ofte ved hjelp av virkemidler voksne mennesker strengt tatt burde være immune mot - er konsekvent en anelse mer finstemte og nyanserte enn hva de andre store animasjonsstudioene tyr til .
+1	Imøtesett « Innsiden ut » er den Pixar-filmen det har vært knyttet størst forventninger til dette tiåret , og dette skyldes ikke minst at den er Pete Docters første film siden « Se opp » i 2009 .
+1	Dette skyldes at filmen hovedsakelig utspiller seg inne i hodet til hovedpersonen Riley , og skildrer hvordan de fem dominerende følelsene Glede , Sorg , Sinne , Frykt og Avsky guider den unge jenta gjennom viktige øyeblikk og erfaringer .
+1	På denne måter gir « Innsiden ut » den yngre delen av publikum et første , illustrert grunnkurs i psykologi , samtidig som Docter & Co. implisitt retter fokuset mot hvordan de selv arbeider med følelser og stemninger .
+0	Og det er nettopp denne gjennomsiktigheten som gjør at det er vanskelig å la seg rive med når filmskaperne bestemmer seg for å trykke på de samme knappene som kvintetten i Rileys hode .
+1	Indre reise
+1	Ideen om å skildre menneskesinnet som et fellesskap av ulike emosjonelle impulser stammer fra oldtidas forestilling om de fire temperamentene , og har i nyere tid blant annet dannet utgangspunkt for komiserien « Hermans hode » og Roar Uthaugs kortfilm « Regjeringen Martin » .
+1	« Innsiden ut » starter når Riley er baby , og haster deretter gjennom ti år med skjellsettende minner , før historien for alvor begynner når hun i en alder av elleve år flytter fra Minnesota til San Francisco .
+1	Møtet med nytt hus , ny by og ny klasse blir nemlig tøft for den unge jenta , og Glede - filmens andre hovedperson - må jobbe hardt for å geleide Riley gjennom de mange utfordringene som melder seg .
+1	Og når Glede og Sorg forvises fra hjernens kontrollsenter og slynges ut i et mentalt ingenmannsland , må de to motpolene samarbeide om å gjenvinne den emosjonelle balansen .
+0	Det er denne reisen som utgjør den sentrale handlingen i « Innsiden ut » , og det er i billedliggjøringen av menneskesinnets irrganger at filmen blir uhensiktsmessig skjematisk i sin tilnærming til følelser .
+1	Komitéarbeid
+0	Målgruppen tatt i betraktning er budskapet om at alle følelser har sin funksjon absolutt prisverdig , men både metaforbruken og produksjonsdesignen er langt mindre elegant og engasjerende enn hva man er vant med fra Pixar .
+0	Den komplekse og filosofiske materien synliggjør også begrensningene i Pixars tilnærming til filmskaping .
+2	Ekstremt vitalt
+2	Postpunk-yndlingene knuser til på det etterlengtede andrealbumet .
+0	« Adore life » ga ikke umiddelbar tilfredsstillelse .
+1	Minst . « Adore life » er mer sofistikert , uten å havne i smarting-fella .
+2	Vokalist Jehnny Beth vrenger sjelen og river deg i skjortekragen , og er et magisk manisk midtpunkt .
+2	Hun er emosjonell , flørtende , avvisende og intens .
+2	Albumet åpner med førstesingelen « The answer » , hvor gitarist Gemma Thomson gir en ren oppvisning i rock .
+2	Rock !
+2	Heldigvis er postpunk-inspirasjonene mer framtredende , bare hør på basslinjen framført av Ayse Hassan på « I need something new » .
+2	Albumet låter som et svett mareritt en kald novembernatt , kokain , kjærlighet og kaos .
+1	Miks inn en dæsj PJ Harvey , en dose punk og et par eksistensielle spørsmål .
+2	Det repetitive er albumets store styrke , på « Evil » , « Surrender » og nevnte « I need something new » .
+2	Det gjelder også andresingelen « Adore » , albumets høydepunkt .
+2	Det er en eksepsjonell låt , som tar helt pusten fra meg og føles ut som om den varer dobbelt så lenge som sine allerede lange fem minutter .
+2	Bandet Savages er blitt et ennå mer helstøpt maskineri siden sist , samtidig gjør produksjonen ære på hvert enkelt instrument .
+2	Trommis Fay Wilton får utløp for et par indre demoner på den løpske « T.I.W.Y.G » , før den avsluttende « Mechanics » fader fint ut .
+0	Ikke alle låtene føles like inspirerte , som « When in love » og « Slowing down the world » .
+2	I skrivende stund er « Adore Life » en plate som vokser seg større og bedre for hver gjennomlytting .
+2	Farlig nær toppnotering , dette .
+1	Beste spor :
+1	""" Adore "" , "" I need something new "" , "" Evil "" ."
+1	Hollywood fra innsiden
+1	KOMEDIE
+1	Regi :
+1	Doug Ellin
+1	Manus : Doug Ellin , Rob Weiss
+1	Skuespillere :
+1	Kevin Conolly , Adrian Grenier , Kevin Dillon , Jerry Ferrara , Jeremy Piven
+1	USA 2015
+1	Aldersgrense :
+1	11 år
+1	Egnethet :
+1	Ungdom / voksen
+2	Tv-serien ” Entourage ” som gikk sin seiersgang på skjermen fra 2004 til 2011 , er løselig basert på skuespiller og produsent Mark Wahlbergs liv da han først kom til Hollywood .
+1	( Minus de mest voldelige og kriminelle handlingene til Wahlberg og hans venner . )
+1	Resultatet ble karakterene Vincent Chase ( Adrian Grenier ) og hans barndomsvenner fra Queens , Eric ( Kevin Conolly ) , Turtle ( Jerry Ferrara ) og Johnny ( Kevin Dillon ) .
+2	Serien vant både kritikernes og seernes gunst , og vant flere priser .
+0	Filmen , som er en komedie , er ikke ha-ha-morsom .
+0	Skuespillerne prøver litt for hardt og fremstår stive og kunstige , og det som en gang var en troverdig beretning om hvordan livet på innsiden av Hollywood kan være , er nå bare blitt en beretning om å skaffe seg enda mer penger og ligge med enda flere damer .
+0	Filmen mangler mål og mening , og er fylt opp med tilfeldige kjendiser i stedet for handling .
+1	Når livet slår inn i musikken
+1	Mahler sa om sin femte symfoni at den behøver ikke ord , alt er tenkt rent musikalsk .
+1	Han mente med det at tidligere så hadde symfoniene hans basert seg på sang ( lieden ) , med eller uten tekst , og altså hadde et slags semantisk innhold .
+0	Mahler ville fra nå av denne innholdsestetikken til livs .
+1	Likevel :
+1	Det er ikke til å komme fra at livet , Mahlers liv , hans erindringer og hans frykt , slår inn i verket .
+1	Det er ikke uvanlig , i de beste Mahler-monografiene , å tale om både et bankemotiv ( jfr .
+1	Beethovens Femte ) , et klagemotiv , et trøstende motiv , et fortvilelsesmotiv , marsjmotiver av forskjellige salg , et kjærlighetsmotiv og et dødsmotiv .
+2	Og vi hører både fanfarer og signaler , et koraltema som går igjen og avslutter verket , en ländler med svung , folkevise og barnesang .
+2	Overveldende
+1	Forløp bryter sammen og fanfarer innvarsler katastrofer .
+1	Vasquez hadde sans for det plutselige som Mahler har innskrevet i partituret , og som ofte har en faretruende virkning .
+0	Selv om enkelte partier og plutselige overganger kunne ha vært spilt svakere i kveldens fremførelse .
+2	Vi ble særlig imponert over messingen i scherzoen , satsen som er selve aksen i symfonien med sine 800 takter , og nærmest for en hornkonsert å regne .
+2	Solohornet ( spilt av Steven James ) lød i enkelte partier usigelig vakkert , som en drøms etterklang .
+2	Adagiettoen , med utelukkende strykere og harpe , ble nydelig fremført , men uten snev av Kitsch .
+2	Det var vanskelig her å la være å assosiere til kjærlighet og ømhet , kanskje fra en mor som stryker sin lille gutt over hodet .
+2	Vellykket eksperiment
+1	På denne konserten prøvde SSO seg med et eksperiment :
+1	Å endre på konsertformen , slik at vi i vel 20 minutter før pause fikk en verkorientering med orkesteret på podiet .
+0	Det kunne lett ha blitt et antiklimaks før konserten begynte .
+2	Men slik Nils Henrik Asheim formidlet prøver fra de forskjellige satser som orkesteret så spilte , så ble det meningsfullt og vellykket .
+2	Komponisten Asheim har et eget blikk for komposisjonsmåte , form og instrumentering , og hans karakteriseringer var både originale og treffende .
+2	Begeistringen var uvanlig stor og applausen deretter da det 70 minutters lange verket var fullført .
+2	Mahler er populær i Stavanger – hvem skulle ha trodd det for 20 år siden !
+2	Jo , det går fremover her i distriktet for klassisk musikk .
+2	Variert og spennende
+1	Elektronikagruppen
+2	Hot Chip kan påberope seg hele femten år i bransjen , og feirer ved å gi ut sitt sjette studioalbum .
+2	Denne gangen leverer de en variert plate som inneholder både disco , hip hop , funk og pop-elementer , uten at det går på kompromiss med deres sound .
+2	Hot Chip skiller seg ut fra de fleste andre populære elektronia-artistene i London .
+2	Samtidig virker musikken gjennomtenkt og detaljert .
+1	Gruppen blander akustiske instrumenter med et hav av synth .
+2	Lydbildet varierer fra låt til låt og går fra funky rytmer i « Started Right » til soul-låten « While Wine and Fried Chicken » og rap i « Love Is The Future » .
+2	Tittelsporet lever opp til sitt navn med en aggressiv tromme-groove hvor mengder av synth legges over i forstyrrende og nesten ubehagelige rytmer .
+2	Blant albumets høydepunkter finnes også « Dark Night » med en blanding av feel good disco og melankoli .
+1	Min datter , min søster
+1	Drama med ekstremisme som bakteppe .
+2	Den franske filmen Min datter , min søster er et interessant drama med ekstrem islamisme som bakteppe , men med et nært og personlig fokus .
+1	Den sier noe om hvilke ringvirkninger som oppstår når kulturer krasjer med hverandre , og hvilke konsekvenser det i ytterste fall kan få for en liten familie .
+0	Filmen stiller spørsmål som den ikke svarer på , og er springende i tid og rom .
+2	Men skuespillet er godt , tematikken er interessant og avslutningen er nydelig .
+1	Radikalisert av kjæresten
+1	16 år gamle Kelly ( Iliana Zabeth ) rømmer med sin muslimske kjæreste .
+1	Faren Alain ( François Damiens ) og sønnen Georges ( Finnegan Oldfield ) bruker de neste årene på å lete etter henne .
+1	Sporene tar dem gjennom farlige islamistiske miljøer i flere land , både i Europa og Midt-Østen , en jakt som skal koste dem mye .
+1	Filmens originaltittel er Les Cowboys .
+1	Innledningsvis ser vi Alain delta på en countryfestival , med stetsonhatt , linedance og det hele .
+1	Kulturkrasjen blir desto større når denne brautende cowboyen må lete etter datteren blant islamister .
+1	Det kommer tidlig frem at Kellys kanskje har blitt radikalisert av kjæresten , og Alain må derfor bevege seg gjennom lyssky miljøer som ikke har den mest velvillige innstillingen til ham .
+2	Disse kontrastene skildres godt i denne filmen .
+0	Noe uklar retning
+2	François Damiens spiller godt som den innbitte faren med svært kort lunte , mens Finnegan Oldfield er en god motstand som den roligere og mer avbalanserte sønnen .
+2	Den figuren jeg blir mest interessert i , er imidlertid Kelly .
+1	Hva drev henne til å bryte med alt det vestlige og inn i islamisen ?
+0	Det får vi ikke svar på .
+1	Regidebutant Thomas Bidegain ( manusforfatter for flere av Jacques Audiards filmer ) tar oss med på en reise som viser kulturkollisjoners ytterste konsekvenser .
+1	Min datter , min søster er basert på elementer som man fra tid til annen hører om i nyhetsnotiser .
+1	Det er også en liten reise gjennom det siste tiårets alvorligste hendelser .
+1	Her refereres det til islamsk terror i både New York , Madrid og London .
+0	Hadde filmen blitt laget etter det som har skjedd i Paris og Brussel det siste året , ville den kanskje konfrontert terror enda skarpere .
+1	« Tale of Tales : »
+2	Burlesk , grotesk og makabert
+2	Fascinerende eventyr for voksne .
+1	Det var en gang en mann kalt Giambattista Basile som på 1600-tallet skrev ned eventyr i Napoli .
+1	Hans Il Pentamerone inneholder noen av de første versjonene vi kjenner av eventyr som Askepott og Rapunsel .
+1	I dag er eventyrene pastellfarget av Disneys harmløse og romantiske univers .
+2	Det er derfor befriende å se en film som tar det burleske , blodige og groteske på alvor .
+1	Absurd og bisarr
+2	Regissør Matteo Garrone slo gjennom med den brutale mafiafilmen Gomorra ( 2008 ) , som Aftenpostens anmelder ga terningkast 6 .
+1	Tale of Tales er noe helt annet .
+2	Her fortelles de fantastiske historiene med en dose magisk realisme , et snev av Terry Gilliams absurditet , et pust av Guillermo del Toros skrekkelige univers og et hint av Peter Greenaways bisarre tablåer .
+1	Går fortsatt på kino :
+1	Historien tvinner tre forskjellige eventyr inn i hverandre .
+2	Jeg skal ikke avsløre for mye , men du møter barnløse dronninger , gigantiske sjømonstre , jomfrufødsler , vakre prinsesser , troll og en konge som elsker en loppe !
+1	Ikke eventyr for barn
+2	Det spares ikke på effektene .
+2	Kostymene er påkostet , landskapene fascinerende og slottene steder du får lyst å besøke på tross av det skumle som lurer i eventyrenes skyggeverden .
+1	Scenen hvor den barnløse dronningen , spilt av Salma Hayek , slafser i seg et monsterhjerte , summerer opp eventyrenes makabre og groteske karakter .
+1	Det er en påminnelse om at de ikke alltid har vært for barn , og det er heller ikke denne filmen .
+2	Garrone har laget en vakker , visuell lek av farger og flotte komposisjoner .
+0	Eneste minus er at han kanskje er litt for opptatt av å male lerretet med farger og eventyraktige landskaper .
+0	Han burde gitt selve historiefortellingen litt mer oppmerksomhet .
+0	Det største problemet er at de tre historiene ikke har så mye med hverandre å gjøre , og det virker litt påtvunget at han forteller dem som en historie .
+0	Kanskje hadde de fungert enda bedre som tre adskilte historier siden han ikke greier å samle alle trådene før rulleteksten .
+1	Karneval
+2	På tross av det , har regissøren blandet humor og horror på en herlig måte .
+2	Filmen er snål , rar , fantasifull , kreativ , og langt unna de dagens klassiske eventyrfilmer som Ringenes Herre .
+2	Her bygger han på karnevalstradisjonen , og gir et skakkjørt bilde av en middelalder på vrangen .
+1	Skjønnheter og monstre , magi og realisme lever side om side i en verden full av kontraster .
+1	Eventyr byr nødvendigvis ikke på de mest helstøpte personlighetene , men mer på arketyper og eviggyldige tema .
+1	En mors kjærlighet , higen etter skjønnhet og heltemot er noen av disse temaene .
+2	Matteo Garrone har lykkes i å lage et makabert eventyr som føles mer mytisk enn fantastisk .
+2	Det er en fantastisk fabel full av morsomme innfall og forførende bilder .
+2	Den får deg til å le , og i tillegg er den en anelse skremmende før eventyret er snipp snapp snute .
+1	The Priest's Children
+2	Mer skal jeg ikke si om den saken , men jeg vil gjerne si noen ord om komedien som leder opp mot avslutningen , for den er riktig så fornøyelig .
+2	Religiøs skyldfølelse , sjalusi og gode intensjoner svirrer rundt hverandre i en situasjonsrik fortelling med temperament og god humoristisk timing .
+2	Skuespillet er glimrende og handlingen er både sår og syrlig .
+1	Regissør Vinko Bresan er ute etter å blottstille våre hemmeligheter , og institusjonene som holder på dem .
+1	En prest og en plage
+2	Don Fabijan ( Kresimir Mikic ) er en ung katolsk prest på en billedskjønn liten turistøy i Adriaterhavet .
+1	Og han er bekymret .
+1	Han holder begravelse etter begravelse , men ingen barnedåper .
+1	Hva skal skje med befolkningstallet ?
+1	Etter en skriftebekjennelse fra den lokale kioskselgeren , skjønner han at det er kondombruken blant øyas beboere som er problemet .
+1	Og sammen med kioskselgeren og apotekeren tar presten grep .
+1	De stikker hull i alle kondomene , bytter ut P-pillene med vitaminer og lar guds vilje være prevensjon nok .
+1	Graviditetene lar ikke vente på seg , men ikke alle seksuelle forhold tåler dagens lys .
+1	Og ikke alle kan ta hånd om et barn utenfor ekteskap .
+2	Problemene blir mange , og regissør Vinko Bresan storkoser seg med å male dem ut i en drivende god forviklingskomedie .
+2	Leken i både form og innhold
+1	Filmskaperen leker med både form , sjanger og publikums forventninger i The Priest's Children .
+1	Vinko Bresan er ikke redd for å bryte den fjerde veggen og lar presten Don Fabijan prate direkte til kamera .
+2	Det grepet skaper en umiddelbar fortrolighet mellom publikum og prest , og plasserer synsvinkelen vår effektivt på hans side .
+1	Regissøren dyrker også bruddet med forventningene våre .
+2	Han bygger figurer med møysommelig presisjon , for så å vrenge dem rett foran øynene oss i neste scene .
+2	Don Fabijan utgjør et velspilt , veltalende og fengende trekløver med sine medhjelpere Petar ( Niksa Butijer ) og Marin ( Drazen Kuhn ) .
+1	De legger nesen bort andres høyst private saker , og bygger etter hvert opp et heftig etterretningsvesen for hvem som ligger med hvem .
+1	Og i det Bresan snur komedie til tragedie er det nettopp spørsmålet om hva en skal gjøre med slik privat informasjon som stikker oss i hjerte .
+2	Og som blir hengende ved oss lenge etter rulleteksten .
+1	Penny Dreadful S02 E01
+2	En god fortsettelse på den gotisk skrekkhistorien .
+2	Penny Dreadful har fått ufortjent lite oppmerksomhet her til lands .
+2	Serien bringer kjente figurer fra klassiske gotiske romaner sammen i én historie , og første sesong var en velskrevet og intens fortelling med interessante rollefigurer .
+2	Nå har andre sesong begynt , og hvis ikke du har sett den første enda anbefaler jeg at du tar deg et lite maraton .
+2	For spenningsnivået er høyt allerede i første episode av sesong to , noe som lover godt for resten .
+1	Djevelen gir aldri opp
+1	Vi befinner oss i viktorianske London i « Penny Dreadful » .
+1	Da vi så seriens hovedroller , Vanessa Ives ( Eva Green ) , Ethan Chandler ( Josh Hartnett ) , Sir Malcolm ( Timothy Dalton ) og Dr. Frankenstein ( Harry Treadaway ) sist , hadde Vanessa klart å klore seg ut av Satans klør .
+1	Hun kunne endelig puste lettere , men når Lucifer har valgt seg ut en brud gir han ikke opp så fort .
+2	Sesong to begynner der den første slapp , og kaster ikke bort mye tid før dramatikken begynner .
+1	Vanessa og Ethan blir angrepet av en gruppe vampyraktige kvinneskikkelser , som viser seg å være noe annet enn skapningene fra forrige sesong .
+1	De er ute etter Vanessa , og nå begynner hun for alvor å bli redd og tvile på at hun noen gang vil unnslippe djevelen .
+2	Interessant skurk
+2	Penny Dreadful er full av rollefigurer fra kjente gotiske romaner , og det er gøy å se hvordan deres respektive historier veves inn i hverandre .
+0	Sideplottet med Frankenstein og hans monster var likevel den svakeste delen av første sesong .
+1	Vi følger Frankensteins skapning også i sesong to , og det ser ut til at vi i større grad skal få et innblikk i følelseslivet hans .
+0	Jeg håper det vil engasjere meg mer .
+0	Vampyrvesenet i forrige sesong var ikke en spesielt interessant motstander .
+2	Fienden i andre sesong , som selvfølgelig er i djevelens tjeneste , er en langt mer spennende figur .
+1	Vi møtte rollefiguren allerede i første sesong , men nå viser det seg at det er mørkere sider ved henne enn vi har sett tidligere .
+2	Det skal bli interessant å følge utviklingen videre .
+1	Store forventninger
+2	Det er ingen tvil om at Eva Green var den store stjerna i første sesong av Penny Dreadful .
+2	Fjeset hennes er som laget for skrekk av denne typen , og hun passer perfekt inn i den viktorianske settingen .
+2	Green spiller med en overbevisning som imponerer , hun overspiller aldri , selv ikke i seriens mest dramatiske scener .
+2	I første episode av sesong to er hun strålende når Vanessa begynner å miste kontroll over sin egen frykt .
+2	Episodens siste scene , der hun måler krefter mot sesongens antagonist , er svært intens og etterlot meg med store forventninger for resten av sesongen .
+2	Jeg håper fortsettelsen blir like spennende !
+1	« Penny Dreadful » er tilgjengelig i HBO Nordic .
+1	Nye episoder hver mandag .
+1	Konsertanmeldelse :
+1	In Flames
+2	Gøteborg-metal'en hadde en god kveld i Oslo onsdag .
+1	Konsert :
+1	In Flames
+1	Sted :
+1	Sirkus-scenen , Øyafestivalen
+1	Publikum :
+1	Ca 3000
+2	Tidlig på ettermiddagen var det At The Gates som buldret sine riff utover Tøyenparken , senere på kvelden var det et annet og større band med sin opprinnelse i 1990 - og som i tillegg har holdt sammen hele veien i motsetning til At The Gates - som samlet enda flere tilskuere , nemlig In Flames .
+2	Hos In Flames - innsteppere for Mastodon - satt dette atskillig bedre .
+2	Anders Fridén og hans flammevenner er en real fornøyelsespark , på godt og vondt .
+0	Tidligere i sommer har de vært relativt lite sjangertypisk fra scenen ved å fyre av konfetti under åpningsnummeret , kle seg Kent-ironisk i helhvitt fra sko til caps og strødd om seg med blødmer som muligens ikke har vært like morsomme hele tiden .
+2	På Øya var vitsene intakt ( Fridén hevdet blant annet å ha skrevet « Paralyzed » etter å ha bøttet 24 Ringnes... ) , men den mørke metal-uniformen var tilbake .
+1	De åpner med 15 år gamle « Only For The Weak » og fortsetter med « Everything's Gone » fra ferske « Siren Charms » , og setter dermed allerede i starten tonen for sin egen lekenhet , In Flames' etter hvert karakteristiske trekk som får gamle fans til å rynke på nesen , mens nyere fans elsker dem , nemlig spennet mellom pur pop og metal med rivekanter av death .
+2	Visst låter det hardt og til tider brutalt , men refrengene er like ofte rødmende lette og fengende .
+2	Melodiøsiteten som vanligvis er ekstremmetal'ens fremste fiende , har In Flames maktet å inkorporere på en måte som viser at bandet nå har rutine , arena-autoritet og trygghet nok - skulle bare mangle etter 25 år ! - til å gi en god f i hva andre mener om utviklingen deres .
+2	Det er stil over en slik sjangerarroganse , spesielt når det gjøres med humor som i In Flames ' tilfelle .
+2	Dette er deres fornøyelsespark .
+1	Vil dere ikke være med , så stikk av .
+0	Konserten på Øya ble likevel noe skjemmet av en lysdesigner med ekstremt markeringsbehov .
+0	Han har muligens sittet for mange ganger på Ponnykarusellen på Liseberg og drømt om å overstimulere de falske lysene der , for slitasjen på øynene fra lysbombardementet tok nesten konsentrasjonen vekk fra konserten onsdag kveld .
+2	Men det er vel slik det må være på en berg- og dalbane av en konsert .
+1	Anmeldelse :
+2	Roy Lønhøiden er en ydmyk sanger under en stor himmel
+2	Topp musikere fra Austin skaper en suveren plate .
+1	ALBUM :
+2	Etter en kort trekkspill-overture innleder Roy Lønhøiden sitt nye album , « Du spør meg om sannhet » , med en flott gjendiktning av Townes Van Zandts « Flying Shoes » , med tittelen « Sjumilssko » .
+1	CD'en er inspirert av møtet mellom sangeren fra lille Kongsvinger og den gigantiske staten Texas .
+2	Den er innspilt i Austin , sammen med noen av USAs fremste musikere innenfor den moderne folk-country-americana-trubadur-tradisjonen , som både Lønhøiden og Van Zandt tilhører .
+2	Ellen Moen Rusten er en fager duettpartner .
+2	Sangene er enkle , gjennomtenkte , fylt av poetisk melankoli og lede over dystre tegn i tida .
+2	Det er få som lager plater som dette , også internasjonalt .
+2	Lytt til « I øyet av stormen » og forstå hva jeg mener .
+2	Så velarrangert , følsomt , tilbakelent , som en godkjennelse av indre og ytre tilstander som egentlig ikke kjennes akseptable .
+1	Meditasjoner over livets besynderlige vilkår .
+1	Olaf Bull dukker opp , i tittelen på « Form for ditt forlis » , og Hans Børli i en tekst .
+1	Et par låter av Betty Elders .
+2	For en gjeng av musikere , poeter og komponister !
+2	Blir ikke ferdig med denne på en stund .
+1	Injustice : Gods Among
+1	Us
+1	Supermann vs. Batman ?
+2	Ja takk !
+1	Hvem ville vunnet en kamp mellom Batman og Supermann ?
+1	Her deles superhelttilhengerne i to leire – i Injustice : Gods Among
+1	Us kan kampen endelig avgjøres .
+0	Slåssespill er i sin natur repeterende .
+1	Et utvalg figurer sloss mot hverandre ( som regel en mot en ) på et utvalg brett , gjerne sett fra siden , og må i løpet av noen korte minutter banke motstanderen .
+1	Denne formelen for slåssespill har vært urørt i mange år , med kun små forsøk på nyvinning .
+1	Dermed er det figurene , kampbevegelsene og kontrollsystemet som utgjør den store forskjellen mellom slike spill .
+1	Injustice : Gods Among
+2	Us plasserer superhelter fra DC Comics rikholdige univers inn i denne kjente formelen , men legger seg ellers tett opptil kjente slåssespill som Street Fighter- og Mortal Kombat-spillene .
+2	Resultatet er både underholdende og utfordrende .
+1	Hvorfor slåss Batman og Supermann ?
+1	Første paradoks i et spill som dette er hvorfor superhelter , som vanligvis er på lag , skal kjempe mot hverandre .
+2	Ved hjelp av en historie skrevet av DC Comics egne forfattere , fortalt gjennom heftige mellomsekvenser , byttes du mellom å spille forskjellige superhelter .
+2	Det hele er gjennomarbeidet og i tråd med de figurene som er kjent fra både film og tegneserier – dette føles ut som et ekte superheltspill .
+2	Faktisk vil jeg si at dette spillet er en god rollemodell for hvordan man kan tilpasse en etablert franchise til et spill , Warner Bros .
+2	Interactive er allerede flinkest i klassen og befester den posisjonen nå ; Batman-spillene har bevist at spillmatiseringer ikke bare er tull .
+1	De forskjellige heltene krever vidt forskjellige spillestiler .
+1	Lange komboangrep er Green Lantern sin spesialitet , Batman har en hel rekke triks i utstyrsbeltet sitt , mens den litt mindre Doomsday kan slå HARDT fra seg .
+1	Omgivelsene er også viktige for superheltene kan ta i bruk gjenstander i kampene , det tar ikke lang tid å kjenne igjen hva som kan plukkes opp og ikke .
+2	Mitt favorittbrett er Batmans egen hule hvor atmosfæren også er imponerende og spennende gjenskap i 3D .
+1	Selv om både omgivelsene og figurene er gjengitt i tre dimensjoner , så ser den som spiller kampene i 2D fra siden .
+1	Kampmotoren er lik den vi finner i for eksempel Mortal Kombat 9 – det er samme spillstudio som står bak – og det er debatt blant tilhengere av sjangeren om dette gir den beste spillopplevelsen .
+2	Jeg er ikke så opptatt av hvordan de kamptekniske løsningene fungerer så lenge helhetspakken både underholder , frister meg til å spille mer , og gir meg anledninger til å banke gode venner i drakten til en av de 25 spillbare figurene .
+2	Spillet er en gavepakke til tilhengere av superheltene til DC Comics .
+2	Injustice har en strålende enkeltspillerdel med en artig historie , og et velfungerende flerspillersystem over nett .
+1	Nå er det bare å vente på at Marvel også låner ut sine superhelter til et lignende rendyrket spill som kan følge opp Marvel Super Heroes fra 1995 .
+1	Og forresten , vi har fasiten på hvem som ville vunnet i en kamp mellom Supermann og Batman .
+1	Filmpolitiets lesere kåret vinneren etter uker med avstemninger og diskusjoner på nettsidene våre – sjekk resultatet her .
+0	Større , villere og dummere Zoolander
+2	Og en lang , gøyal liste superkjendiser som seg selv .
+1	"Den første komedien om den mannlige supermodellen Derek "" Blue Steel "" Zoolander og hans erkerival Hansel hadde premiere 28. september 2001 ."
+0	Men drøye to uker etter 11. september var verden fortsatt ikke klar for å flire av den overfladiske , selvhøytidelige motebransjen .
+2	"KultfilmMen i årenes løp har jungeltelegrafen gjort sitt for at "" Zoolander "" , helt fortjent , både er blitt sett og elsket av et stadig større publikum gjennom dvd , tv og strømming ."
+2	"Det er trygt å si at filmen , som introduserte ansiktsposeringene blue steel "" og "" magnum "" mange år før "" ducklips "" ble en helt dagligdags posering for all verdens selfie-jenter , er blitt en reinspikka kultfilm ."
+1	Så motivasjonen for å lage en oppfølger 15 år senere kan likevel være av økonomisk art .
+1	"Les anmeldelsen av den første "" Zoolander "" :"
+0	"For av kunstnerisk art er motivasjonen for "" Zoolander 2 "" definitivt ikke ."
+1	Tvert imot : denne gangen har toppene i motebransjen nærmest stått i kø for å få vise fjeset sitt i filmen , og dermed samtidig vise verden at de har selvironi .
+1	"Så "" Zoolander 2 "" har et vanskelig , nesten umulig utgangspunkt når fenomenet selv er blitt en del av bransjen den før gjorde narr av ."
+1	Sparker til hipstere
+1	Da sparker man heller litt til hipstere , rappere , transseksuelle og Eurotrash-designere med ubegripelige aksenter .
+0	Og tar den klassiske toer-øvelsen : pøser på med mer av det som var moro i den første filmen : større , villere , dummere .
+0	De burde sparket mer , resirkulert mindre .
+1	Les om remake-bølgen :
+2	Både Zoolander og Hansel har for lengst lagt opp sine ekstremt suksessfulle supermodellkarrierer når noen plutselig begynner å ta livet av verdens største og vakreste popstjerner .
+1	"Når de alle like før de dør poster bilde på sosiale medier av seg selv med "" blue steel "" -posering , aner Interpol-agenten og eks-bikinimodellen Melanie Valentina ( Penelope Cruz ) at dette må ha noe med Zoolander å gjøre ."
+1	Og vips , så er både Zoolander og Hansel bragt tilbake til catwalken og moteuniverset for å hjelpe Valentina med å finne morderen .
+1	Og samtidig finne Dereks sønn .
+1	Og som om ikke det var nok : det onde motegeniet Jacobim Mugatu ( Will Ferrell ) rømmer fra EUs motefengsel , sulten på både hevn og evig ungdom , og med svært onde planer .
+1	Kardashian-faktoren
+1	"Mye har skjedd i verden siden første "" Zoolander "" ."
+1	Vi har fått kjendisreality der motebransjen selv byr på seg selv .
+0	Den selvnytende Kardashian-familien er , i fullt alvor , blitt hele verdens førstefamilie .
+1	Vi har fått sosiale medier som Instagram , Snapchat og Facebook , der vi alle kan være posører .
+1	Fotografert og distribuert til verden fra våre smarttelefoner .
+1	Mens ungjenter fra Madla poserer på nettet med trutmunn og dådyrøyne a la Zoolander , poserer supermodeller som Cara Delevigne og Kendall Jenner med grimaser og ustrakt tunge for å vise at de ikke bare er pene , de har humor og selvironi også .
+1	"Så mange av merkverdighetene som ble gjort vellykket narr av i "" Zoolander "" er dagligdagse nå ."
+2	Skjønne tullinger
+1	Javel , så har tiden innhentet Zoolander , og vel så det .
+0	Denne gangen greier filmen knapt å henge med på trendene i tiden , og vil være både James Bond , Batman og Pink Panther på en gang .
+0	Det er tidvis trøttandes , kjedelig og stillestående mellom all viraken .
+2	Men likevel er det noe med disse to skjønne tullingene som Zoolander og Hansel er .
+2	"Og den endeløse rekken med superstjerner både fra moteverdenen og populærkulturen som dukker opp som seg selv eller i helt obskure roller gjør at "" Zoolander 2 "" egentlig er mer verd å bruke drøye halvannen time på enn treerterningen skulle tilsi ."
+1	Hoka One-One Speedgoat
+1	Disse skoene skiller seg veldig fra de andre i testsammenlikningen , ganske enkelt fordi de er så store .
+1	De er mye .
+1	Og høye .
+2	Dette er rett og slett mye sko !
+1	Vi skal være de første til å si at vi var veldig spente og noe skeptiske da vi la ut på første tur ; kunne dette være bra ?
+0	Og vi kom ganske slukøret hjem etter første tur :
+0	For ikke bare var de veldig store og klumpete , men første inntrykk var også at de ga veldig lite terrengfølelse .
+2	Men etter flere turer med Hoka i skogen , må vi innrømme at førsteinntrykket ikke alltid er til å stole på :
+2	Hoka er faktisk overraskende gode i skogen !
+2	De er veldig komfortable å ha på , og de gir en god demping når du løper - og ettersom de ikke er så ekstremt terrengtilpasset , kan du også tilbakelegge transportdistansen hjemmefra og til skogen uten å kjenne så veldig på at du har feil sko etter forholdene .
+2	Noe av det som er veldig bra med Hoka , er også grepet :
+2	Skoene sitter faktisk bemerkelsesverdig godt både på glatt stein og sti .
+2	Så selv om vi føler oss som en bulldozer når vi kommer trampende med disse gigantskoene inn i skogen , og det går så kvistene spruter - er det en god terrengsko hvis du ønsker sko med demping - og du ikke vil gå for de ekstreme terrengvariantene .
+1	Du skal være oppmerksom på at disse har en veldig høy såle , slik at du ligger mye mer oppå terrenget enn du gjør med en av de mer ekstremtilpassede terrengskoene .
+0	Dette gjør også at du ikke får like god kontakt med underlaget .
+1	Konklusjon :
+1	Anmeldelse :
+1	Playstation 4
+2	Starten på et nytt spilleventyr .
+1	Det skjer sjeldent , men det betyr mer enn du kanskje aner .
+1	En konsollansering er ikke bare et steg videre på den teknologiske stigen , valgene som er gjort av Sony , Microsoft og Nintendo i forkant av en ny spillkonsoll staker ut kursen for hvordan vi forholder oss til TV- og hjemmeunderholdning de neste ti årene .
+1	Fredag 29. november ankommer Playstation 4 norske butikker .
+1	Wii U har vært på markedet i over ett år allerede .
+0	I min anmeldelse fra februar i år omtalte jeg konsollen som et lite attraktivt alternativ – både fordi det var uklart hvordan selskapet ville bruke den nye kontrolleren med skjerm og fordi utvalget av spill var for dårlig – men mye har endret seg .
+2	Utrolig nok fremstår konsollen som et bedre valg i dag enn for ett år siden .
+1	Det som har satt seg i løpet av 2013 , blant annet på grunn av Wii U-konsollen , er det engelske begrepet « second screen » – som for eksempel å tvitre på telefonen mens du ser en tv-serie eller få ekstra informasjon i et spill på en sekundær skjerm .
+1	Da Nintendo viste frem GamePad-kontrolleren , med en ekstra skjerm , endret selskapet premissene for de andre konsollprodusentene .
+2	Med Playstation 4 har Sony valgt å ta enda et skritt i retning av en sømløs skjermopplevelse .
+1	Og nettopp dette er viktigere enn de andre tekniske oppgraderingene konsollen har fått .
+1	Min dom over den nye konsollen er basert ut ifra hvordan spillutvalget er akkurat nå , hva som følger med som standardutstyr i pakken du kjøper , og slik programvaren ( operativsystemet ) er ved lansering .
+1	Det betyr også at jeg mener at Playstation 4-konsollen vil være under kontinuerlig utvikling de neste årene , akkurat slik vi har sett med Xbox 360 og Playstation 3 ( som i dag nærmest ikke ligner de konsollene som kom ut for godt over syv år siden ) .
+1	Anmeldelsen er delt inn i tre hovedpunkter som hver får et terningkast – i totalvurderingen er spillutvalget vektet tyngst .
+1	Konsollen
+1	maskinvare , operativsystem og utseende
+2	Playstation 4-maskinen ser bra ut .
+2	De skarpe linjene , en lysende stripe over midten , de diskré USB-portene og platestasjonen , fremhever Sonys futuristiske tilnærming .
+2	Størrelsen er betraktelig mindre enn Xbox One og er lett å plassere inn i eksisterende medieoppsett .
+2	Konsollen gir meg følelsen , rent utseendemessig , av å være skapt for fremtiden .
+1	Men det er nå ikke utseendet som er viktig når vi snakker spillkonsoller , så nok om det .
+0	Forrige generasjon spillkonsoll fra Sony – Playstation 3 – var bygd over en prosessorarkitektur som var ukjent og uvanlig .
+0	Resultatet var at spillutviklere møtte store utfordringer når de skulle tilpasse storspill til konsollen .
+2	Denne egenartede stien har Sony forlatt til fordel for en velkjent og mye brukt systemarkitektur .
+2	Et godt valg som samtidig gjør det meget lett for utviklere å gi ut spill til både PC- , Playstation- og Xbox-maskiner .
+1	Rent teknisk betyr dette at Sony har valgt å kombinere to firekjerners prosessorer fra AMD , samt grafikkprosessorer fra samme selskap – alt basert på 64 bits x86-arkitektur .
+1	Det er for tidlig å komme med konkrete beskrivelser av « hvor mye bedre grafikk » den nye konsollen gir .
+0	Flere år må gjerne gå før utviklere fullt klarer å utnytte potensialet som ligger i spesialtilpasset maskinvare som dette , men det er bare å slå fast at maskinen ikke kan konkurrere med de kraftigste datamaskinene på markedet i dag .
+1	Hvordan denne dynamikken vil forandre seg med Valve sine konfigurerbare Steam-maskiner er fortsatt helt i det blå .
+1	Operativsystemet – menyene du møter i det du skrur på konsollen – bygger videre på samme utseende kjent fra Playstation 3 .
+1	Ulike funksjoner er plassert i horisontale ikoner , mens ulike nivåer ( systemvalg , programvarevalg og spillvalg ) er organisert vertikalt .
+2	Det er intuitivt og lett å ta i bruk .
+2	I det du setter inn en disk starter installeringen automatisk , ulike oppdateringer lastes også ned i bakgrunnen mens du bruker konsollen til andre formål .
+2	En særs velkommen forbedring er muligheten til å starte et spill etter kun en liten del av installasjonen er ferdig , dermed kutter Playstation 4 ned ventetiden .
+2	Ikke alle spill støtter denne funksjoner , men når du installerer Battlefield 4 fra disk kan du etter meget kort tid starte opp og begynne på enkeltspillerfortellingen mens resten av installasjonen fullføres i bakgrunnen .
+1	Flere ting skjer i bakgrunnen uten at du merker det mens du bruker Playstation 4-konsollen .
+2	Konsollen tar kontinuerlig opp video av de siste femten minuttene med spilling og muliggjør via en egen « Share » -knapp på kontrolleren deling av videoklipp og bilder rett på sosiale medier .
+2	Mer viktig her er muligheten til å strømme det du spiller til tjenester som Twitch.tv og Ustream .
+1	Den samme knappen du bruker til å dele bilder og videoklipp kan trykkes på for å « Kringkaste spilling » .
+2	Har du allerede registrert en konto hos en av de to tilbyderne er det meget lett å starte .
+1	Disse direktesendte « spillsendingene » kan du også være programleder for ved å plugge hodetelefoner med mikrofon inn i håndkontrolleren ( les mer om den under ) .
+1	Denne strømmefunksjonen virker kanskje helt unødvendig for mange .
+1	Hvorfor skal noen andre sitte og se på at jeg spiller ?
+2	Svaret er , noe overraskende , at strømming av direktesendt spilling og « Let's Play » -videoer er enormt populært blant de yngste spillerne .
+1	Min spådom er at nettopp denne funksjonen vil føre til de største endringene i spillhverdagen – om man ser et par år frem i tid .
+0	Dessverre har Sony deaktivert funksjonen som automatisk lagrer og arkiverer videoene i nettbiblioteket til for eksempel Twitch.tv , og skal du bytte spill må du også akseptere at strømmingen stanser .
+0	Det er dumt for dem som følger deg og ser på .
+2	En annen strømmefunksjon er muligheten til å spille Playstation 3-spill direkte via nett , på samme måte som du kan se film uten å laste ned via tjenester som Netflix .
+1	Denne muligheten har blitt forsinket til Europa på grunn av manglende bredbåndsinfrastruktur i Europa .
+1	Playstation Camera-kameraet følger ikke med som standardutstyr når du kjøper konsollen – i motsetning til Kinect-kameraet som følger med Xbox One – og er ikke tatt med i denne vurderingen .
+2	Men via den medfølgende mikrofonen du kan koble til håndkontrolleren er det mulig å ta i bruk stemmestyring på engelsk .
+2	Videosamtaler og gruppesamtaler er også løftet frem i Playstation 4-menyen og fungerer godt med bare mikrofon , men først med kamera kommer alle disse funksjonene til sin fulle rett .
+1	En rekke tredjepartsapplikasjoner er tilgjengelig ved konsollens norske lansering , som Netflix , IGN og Viaplay .
+1	Spillutvalg
+1	eksklusive- og multiplattformtitler
+1	En ny konsoll trenger både storslagne spill og spill som viser hva som er unikt .
+0	Med utsettelsen av storsatsingen Watch dogs fikk lanseringsplanene til Sony et skudd for baugen , og spillene som er tilgjengelig ved lansering gir for lite inntrykk av hvilken retning spillfremtiden vil ta .
+1	Et enkelt mantra i mediebransjen er at « content is king » – kort oversatt at innholdet styrer publikum .
+0	Og ved lansering er det ikke nok å hente i spillutvalget .
+1	Jeg lurer rett og slett på :
+0	Hvor er spillet som gir meg hakeslepp ?
+0	Størstedelen av lanseringstitlene er kjent fra tidligere i høst og fra andre konsoller ( klikk på navnene for å lese anmeldelsene ) :
+1	Call of Duty : Ghosts , Battlefield 4 , FIFA 14 , Assassin's Creed IV : Black Flag og LEGO Marvel Super Heroes .
+1	To eksklusive spill er lansert for salg over disk i forbindelse med lanseringen .
+1	Knack sitt grunnkonsept er nærmest identisk med plattform- og eventyrspill fra Sony , som for eksempel Ratchet og Clank .
+1	Det unike denne gangen er at hovedfiguren Knack kan samle fortidsminner ( « relics » , journ.anm . ) og bygge seg større , tenk altså Legoklosser samlet inn av en Legomann .
+2	Spillet er godt tilrettelagt for norske barn med oversettelse av både tekst og tale , og er stemmelagt av kjente norske stemmer fra barnekanaler som NRK3 og Disney Channel .
+1	Overraskende nok er de engelske stemmene mørkere og mer voksne .
+0	Men Knack kommer med lite nytt til bordet og kunne like gjerne vært gitt ut på Playstation 3 .
+1	Killzone :
+1	Shadow Fall fortsetter historien fra Killzone-trilogien ( 2004 - 2011 ) om kampene med Helghast-folket .
+2	Grafikken er imponerende , spesielt lyset er naturlig og virkelighetsnært , mens selv store områder på skjermen får ikke bildefrekvensen til å gå ned merkbart .
+0	Totalvurderingen trekkes likevel litt ned på grunn av blant annet rotete brettdesign .
+0	Blant de eksklusive nedlastbare spillene spriker kvaliteten enormt .
+0	Usynlige vegger som sperrer åpenbare veivalg i brettene , en uklar historie og mange små feil gjør at jeg ikke kan anbefale å bruke penger på dette spillet .
+2	Resogun er på en annen side et spill som ikke ønsker å finne opp kruttet på nytt .
+1	Du styrer et lite romskip som må beskytte jordens befolkning mot utenomjordiske i en « pimpet » versjon av klassiske Space Invaders .
+2	Utfordringen er velkonstruert og spennende , og gir deg nok av nye våpen underveis slik at man blir stimulert til å komme enda ett hakk lenger neste gang .
+2	Grafikken er inspirert av spill fra tidlig 80-tall , men tar samtidig i bruk Playstation 4-konsollens kraft til å vise flotte effekter .
+1	Kontrolleren
+1	DualShock 4 og Playstation Vita
+1	Jeg skal være helt ærlig .
+1	De siste årene har jeg spilt hundrevis av timer på både Playstation 3 og Xbox 360 .
+2	Blant kontrollerne har min soleklare favoritt vært Microsoft sitt alternativ .
+1	For å ta det som er bra først .
+2	Kontrolleren ligger meget godt i hendene og har et mer organisk preg over utseendet .
+2	De skarpe kantene og linjene fra forgjengeren er betraktelig myket opp .
+2	Ergonomien er , etter min personlige erfaring rett og slett , skrudd i taket .
+2	De store styrestikkene er litt lavere og har fått seg en liten kant som gjør det lettere å beholde grepet om dem .
+2	Mens avtrekkerknappene ( L2 og R2 ) har akkurat riktig motstand både for bilspill og førstepersonsskytespill .
+2	Bevegelsessensorene er presise og fungerer godt i spill .
+0	Den samme erfaringen gjorde jeg ikke på Playstation 3 .
+1	I Battlefield 4 er det helt naturlig å bruke bevegelsessensorene til å vippe kontrolleren til en side for å lene seg ut fra dekke , slik at du kan fyre løs på fienden .
+2	Men likevel ble jeg mest imponert da konsollen ba meg bruke DualShock 4-kontrolleren som en pekepinne for å skrive inn informasjon via en skjermtastatur .
+2	Dette fungerte overraskende bra og demonstrerte at presisjonen er så høy at du kan treffe selv de minste knappene som dukker opp på skjermen .
+1	De oppgraderte bevegelsessensorene henger nøye sammen med måten Sony har integrert teknologien fra begevelseskontrolleren Playstation Move ( kom ut til Playstation 3 i 2010 ) inn i DualShock 4 .
+1	Foran på den nye kontrolleren er et stort hvit felt som lyser med sterke farger når kontrolleren er i bruk .
+1	I kombinasjon med et Playstation Camera ( følger ikke med i standardpakken ) kan konsollen også spore hvor i rommet de ulike spillerne sitter .
+1	En funksjon jeg kan se for meg vil bli brukt i partyspill , men som så langt ikke er benyttet overhodet .
+2	På undersiden har Sony lagt til en standardisert minijack-utgang hvor det er mulig å koble til helt vanlige hodetelefoner – også med mikrofon .
+2	I pakken følger det med en mono-øreplugg med mikrofon slik at du kan hoppe rett ut i konsollens sosiale funksjoner , enten det er strømming av det du spiller eller gruppesamtaler .
+2	Ved å trykke på Playstation-knappen midt mellom styrestikkene kan du også velge å få all spillyd servert rett i øra , og på den måten skåne resten av husstanden for unødig bråk .
+2	Batteritiden er så god som man bør forvente i 2013 , etter snart to ukers spilling har jeg kun måtte lade kontrolleren to ganger .
+2	At Sony også velger standardiserte USB-tilkoblinger gir bonus i min bok .
+0	Det som ikke fungerer godt på DualShock 4-kontrolleren er også de største endringene .
+1	De velkjente « Start » - og « Select » -knappene er byttet ut med « Options » og « Share » , mens selve knappene er flyttet lenger fra hverandre og frem på kontrolleren .
+0	Det er med nostalgi i tankene jeg rynker på nesa over at Battlefield 4 ber meg om å trykke på « Options » for å starte , men det venner man seg til , verre er det at knappene nå er plassert slik at det er mer unaturlig å nå frem til dem uten å endre håndstilling .
+0	Samme problem dukker opp når du skal bruke berøringsflaten som opptar mesteparten av kontrollerens sentrum .
+1	I Killzone :
+1	Shadow Fall kan du bruke berøringsflaten til å gi ordre til en flyvende drone , mens i Battlefield 4 kan du trykke på den for å hente opp de sosiale funksjonene i « Battlelog » -systemet .
+0	Et problem er at plasseringen gjør det vanskelig å bruke den i kampens hete , et annet er at spillene som så langt er tilgjengelige på Playstation 4 ikke tar i bruk denne funksjonen på godt vis .
+1	En ny konsoll må overbevise forbrukerne om hvorfor nye funksjoner er inkludert ellers risikerer de å gå inn i glemmeboka .
+0	Berøringsfeltet brukes ikke spesielt godt i lanseringsspillene .
+1	Den bærbare konsollen Playstation Vita kan også kobles til Playstation 4 via en egen applikasjon på førstnevnte .
+2	« Remote Play » gir muligheten til å ta med skjermbildet til andre rom i huset via et trådløst nettverk , og du skal angivelig kunne gå ut av huset og fortsette spillingen via Internett .
+0	Det siste punktet har jeg forsøkt flere ganger uten å få til å fungere .
+2	Vita-konsollen kan også fungere som en ekstra skjerm hvor ekstra informasjon knyttet til spillet som er aktivt dukker opp – som kart i bilspill eller løsøre ( « inventory » , journ.anm . ) i eventyrspill .
+0	Interessant nok er det ingen av spillene jeg har testet så langt som har benyttet seg av dette .
+1	Konklusjon :
+2	Playstation 4 en en god konsoll med både maskinvare og ekstra funksjoner som løfter konsollen opp til en fortjent plass blant neste generasjon spillmaskiner .
+0	Mangelen på gode spill – på et spill som virkelig kan representere den nye spillkonsollen – svekker helhetsinntrykket .
+1	La det ikke være tvil om følgende :
+1	Sony satser på at deres nye konsoll skal skille seg fra Xbox One ved å ha et sterkere fokus på spillerne .
+2	Ved å integrere strømmemuligheter direkte i konsollen – en funksjon også Xbox One vil ha etter hvert – har Sony klart å kombinere en viktig og voksende trend med sin nye konsoll .
+0	Men Sony må levere mer unikt innhold som fremhever konsollens egenart før den kommer til sin rett .
+1	Totalvurdering :
+1	Hva er din mening om Playstation 4 ?
+1	Del dine synspunkter i kommentarfeltet .
+2	Brolagt med gode intensjoner
+0	Broen går seg vill i sitt eget ønske om å vært artsy .
+2	De har fått en del hype etter slippet av debutalbumet Yoga , kvintetten Broen .
+2	Et mildt sagt åpent forhold til sjangerbegrepet er mye av grunnen til det ; Broen omfavner jazz , hiphop , triphop , spoken word og vestafrikanske rytmer med åpne armer .
+1	Mye av den mest interessante popen lages når kunst og musikk møtes - men strebenen etter å posisjonere seg i dét krysningspunktet er også et minefelt .
+0	Mange band har et tilsynelatende voldsomt ønske om å være mest mulig artsy , uten at kvaliteten på det de lager står i stil til intensjonene .
+1	På Øyas siste dag entrer Broen scenen i matchende gullpaljetter .
+2	Artig nok , det - og når Marianna S . A. Røe setter i gang med sin relativt autoritære rapping over en lydmiks av tuba , synth , trommer og gitar kan det i noen korte øyeblikk virke som vi har en underholdende time i møte .
+0	Dét inntrykket sitter ikke i lenge .
+0	Før ti minutter er gått , er Broen på dypt vann .
+0	Å være eksperimentell er ikke positivt i seg selv ; de mange sjangrene og retningene i musikken gjør helehetsinntrykket rotete og meningsløst .
+1	Frontfigur Røe veksler mellom å synge og rappe .
+1	""" Den neste låta har vi skrevet til det greske nynazistpartiet Gylden Daggry ."
+0	"Vi har hatt jævlig lyst til å pisse på dem "" , proklamerer bandet før "" Golden Shower "" ."
+0	Et nokså åpenbart standpunkt , som takket være måten det formidles på står igjen som intet mindre enn plumpt .
+1	Dessuten :
+0	Skal man uttrykke avskyen som trengs overfor partiet , burde det være mye mer kraft i låta .
+2	Medlemmene i Broen består av flinke folk fra jazzmiljøet , med fartstid i band som Your Headlights Are On .
+0	Per nå virker det som de vil altfor mye , og resultatet er uforståelig .
+0	Fortsatt litt å gå på for Nobelkonserten
+2	Men den er mer komplett og fokusert enn tidligere .
+1	KONSERT :
+1	Nobelkonserten har de siste årene forsøkt å reetablere seg som et mer tidsriktig og kontemporært show .
+1	Et av grepene har vært å flytte den ut av de institusjonelle Oslo Spektrum-rammene til Telenor Arena , megagymsalen på Fornebu .
+1	Det andre , og kanskje det viktigste , har vært å sette sammen et mer fokusert og , i hovedsak , yngre artistprogram .
+2	Hamskiftet har i stor grad vært vellykket .
+2	Produksjonen er hakket løsere i snippen og artistporteføljen bære mindre preg av å være et gallashow som skal behage i alle retninger .
+1	Svenske Icona Pop er først ute og blåser sine to største hiter , « All Night » og « I Love It » , i kjapp rekkefølge .
+1	Kringkastingsorkesteret har NRK holdt fast ved .
+0	I dette tilfellet , tar de litt av luven av den ellers så krasse elektropopen duoen representerer .
+2	De dramatiske låtene til det amerikanske stjerneskuddet Halsey har mer å hente på paringen .
+2	Komiker Conan O ’ Brien er kveldens programvert og det tar ham nøyaktig 20 sekunder før han har fyrt av den første Trump-vitsen .
+1	Og slik fortsetter det annenhver setning .
+2	Han er gjennomgående spiss og timingen er ikke overraskende upåklagelig hele veien .
+2	Highasakite bruker sin tilmålte tid konstruktivt .
+2	« Golden Ticket » er den låten med størst internasjonalt potensiale , mens « Lover Where Do You Live » er utvilsomt de fineste minuttene med musikk bandet har skrevet .
+2	Norges lettest omsettelige musikalske fenomen om dagen , Marcus & Martinus , har byttet ut konfetti og sirkus med ballader og fredsappell , avlevert med ro og treffsikkerhet .
+1	Juanes er en gjenganger i Nobel-sammenheng .
+1	Den colombianske artisten vokste opp i Medellin når narkokrigene raste som verst og er en selvskreven gjest når Juan Manuel Santos skal hylles for sitt arbeid for å få slutt på borgerkrigen i landet .
+2	Det er også liten tvil om hvem som får publikum av stolene .
+2	Sting gjør jobben sin som kveldens « voksenalibi » med forventet presisjon og rutine .
+2	Han avslutter et konsertprogram som i hovedsak er mer solid enn stjernespekket .
+2	I sum har man lykkes med å lage en mer kompakt og fokusert Nobelkonsert som viser at den er tjent med lavere skuldre .
+0	Selv om den til tider fremstår som litt for temperaturfattig for sitt eget beste .
+2	Lysende stjerne i intens roadmovie
+2	« American honey » er en skitten-betagende film om rotløs ungdom på bunnen av samfunnsstigen som formelig lukter frihet , nytelse og fare .
+1	American Honey
+1	Nasjonalitet : USA 2016 .
+1	Regi og manus : Andrea Arnold .
+1	Med : Sasha Lane , Shia LaBeouf , Riley Keough , McCaul Lombardi , Arielle Holmes , Crystal B. Ice , Verronikah Ezell m.fl .
+1	Lengde :
+1	2 timer 43 min .
+1	Aldersgrense : 15 år .
+1	Livet trenger ikke være vondt og trist , selv om utgangspunktet er håpløst .
+1	Drømmer trenger ikke være store , det viktigste er at de fins .
+2	Det er budskapet i sanselige og knallsterke « American honey » en av årets desidert beste filmer til nå .
+1	Tenåringsjenta Star ( Sasha Lane ) og småsøsknene jakter etter mat i konteinere .
+1	Hjemme steller hun for en alkoholisert og klående far .
+1	Hennes metamfetamin-avhengige mor har forlatt dem for å leve ut rusen med en annen mann .
+1	Den dagen Star bestemmer seg for at nok er nok fordi hun aner at livet har mer å by på , har har hun ingenting å tape og alt å vinne .
+2	For mens den uimotståelige EDM-hiten « We found love » med Rihanna og Calvin Harris fikk alle til å danse i et Walmart-kjøpesenter , møtte Star plutselig blikket til den utagerende Jake ( Shia LaBeouf ) .
+2	Refrenget « We found love in a hopeless place » har aldri vært skjønnere eller sannere .
+1	Det samme refrenget skal dukke opp en gang til , men da i en mørkere setting .
+1	Jake er med en gruppe ungdommer som reiser USA på kryss og tvers for å selge magasinabonnementer .
+0	De fraktes fra det ene lugubre motellet til det andre i en van , og drar ut i nabolagene med den historien som til enhver tid gir mest empati , og dermed mest salg .
+1	Tilsynelatende .
+1	Britiske Andrea Arnold har tidligere laget sosialrealistiske filmer som « Red Road » ( 2006 ) og « Fish Tank » ( 2009 ) .
+2	Når hun nå har tatt for seg ungdom fra USAs underklasse istedenfor den britiske , viser hun igjen sitt unike blikk for de små detaljene som forteller så mye om både ungdommene og samfunnet de må leve i sin tilstand :
+1	Språket .
+1	Klærne .
+1	Frisyrene .
+1	Pynten .
+1	Virkelighetsflukten .
+1	Utageringen .
+1	Lengselen .
+1	Kjærligheten til dyr .
+1	Og lykken ved å leve i nuet og ha hverandre .
+2	Arnold får fram en besk realisme som engasjerer skikkelig .
+0	Den kyniske , beiske Krystal ( Riley Keough , Elvis ’ barnebarn ) leder gruppa med hard og manipulerende hånd , og er den eneste bremseklossen i Stars nye , fine liv med fire sjeler som bare søker den umiddelbar nytelse .
+1	Ungdommer som aldri har blitt spurt om hva som er drømmen deres , og som kanskje heller ikke har noen .
+2	Det vil bli litt mørkt , litt rørende .
+2	Mangelen på retning blir en essensiell ingrediens for å skape følelsen av både forventning og frykt for det ukjente som venter , og gir en helt unik form for spenning : absolutt alt kan skje .
+2	Alt og ingenting vil overraske .
+2	Filmen , som vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes , skildrer en samfunnsklasse med kjærlighet og troverdighet .
+2	Også takket være knallsterke skuespillerprestasjoner fra nykommer Sasha Lane , Shia LaBeouf og Riley Keough .
+2	Karismatiske
+2	Lane er virkelig et funn som tøffe Star .
+2	I en film der alt fungerer , er hun uansett stjernen som lyser sterkest .
+1	Filmanmeldelse :
+1	« The Big Short »
+2	Energisk , opprørt og uhyre underholdende om da bankboblen sprakk .
+1	« The Big Short »
+1	USA .
+1	Tillatt for alle .
+1	Regi :
+1	Adam McKay .
+1	Med : Christian Bale , Ryan Gosling , Steve Carell , Brad Pitt .
+0	Hvordan forklare noe så døllt og komplisert som finanskrisen anno 2007 til et publikum som har betalt for å underholdes og vil ha valuta for pengene ?
+1	« The Big Short » -regissør Adam McKay har svar :
+1	Man lar Margot Robbie , i et boblebad , holde et kort , oppklarende foredrag .
+1	Det som skjedde på Wall Street i 2007 og 2008 kunne få hvem som helst til å føle seg dum .
+1	Det var også meningen :
+1	Å gjøre « produktene » mest mulig uforståelige var selve planen .
+2	Å la en naken Robbie forklare kjedelige ting mens hun nipper til et glass champagne , er én av mange strategier McKay benytter seg av for å lage film av dette stoffet .
+2	« The Big Short » er full av slike grep .
+2	Skuespillere som bryter gjennom « den fjerde veggen » og snakker direkte til oss i publikum .
+1	Innklipp fra nyhetssendinger , reklamesnutter og hip hop-musikkvideoer .
+1	Hyppig bruk av stillbilder .
+1	Selena Gomez dukker også opp , popkids .
+1	For å redegjøre om atferdsøkonomi , i tospann med professor Richard Thaler .
+2	Men så skjer ikke .
+1	McKays manus baserer seg på Michael Lewis' bok med samme navn fra 2010 .
+2	Lewis er regjerende verdensmester i å skrive om økonomi for oss som egentlig er bedre i gresk , uten å kunne ett ord gresk .
+1	Historien fortelles fra synsvinklene til fire av finansakrobatene som så hvilken vei vinden blåste før de fleste andre .
+1	Ryan Gosling er den ærgjerrige kjekkasen Jared Vennett .
+1	Christian Bale den nær autistiske doktoren Michael Burry .
+1	Steve Carell gestalter den rasende , rettskafne Mark Baum .
+1	Brad Pitt spiller den økologisk orienterte hippiekapitalisten Ben Rickert .
+1	( Noen av navnene er fiktive , men alle er basert på virkelige mennesker ) .
+2	Alle gir sitt aller beste til McKays kløktige film .
+2	Det skader på ingen måte at « The Big Short » dessuten er fylt til randen av særs minneverdige bifigurer .
+1	McKay gidder ikke engang prøve å skjule sin rettferdige harme .
+0	Åtte millioner mennesker mistet jobbene sine som følge av disse menneskenes heisatur , hevder han avslutningsvis .
+0	Og nå er de i gang igjen .
+1	Ikke bare er « The Big Short » en av de sinteste amerikanske filmene på denne siden av « Network » ( 1976 ) .
+2	Den er jammen like briljant underholdende også .
+1	MORTEN STÅLE NILSEN
+1	Filmanmeldelse « Hail , Caesar ! » :
+2	Deilig bagatell
+1	Coen-brødrenes siste er en nostalgitripp tilbake til gamle Hollywood .
+1	Komedie .
+1	USA .
+1	Tillatt for alle .
+1	Regi :
+1	Joel og Ethan Coen .
+1	Med :
+1	Josh Brolin , George Clooney , Scarlett Johansson , Channing Tatum .
+1	Josh Brolin er Eddie Mannix , produsent i Capitol Pictures som må sjonglere flere store produksjoner - og vriene filmstjerner samtidig .
+1	Han må også holde kjendispressen på avstand ( Tilda Swinton spiller et glamorøst tvillingpar som kjemper om de beste sakene fra hver sin blekke ) .
+2	Her skjer nemlig mye i kulissene !
+1	George Clooney blir dopet ned og bortført midt under innspillingen av et episk drama fra det gamle Roma .
+1	En gruppe kommunistiske manusforfattere står bak ( vi er i 1951 , midt under kommunistjakten i Hollywood ) .
+1	Samtidig får sørstatscowboyen og westernstjernen Hobie Doyle ( Alden Ehrenreich ) hovedrollen i et klassisk borgerlig drama , regissert av en overklasse-brite med ekstrem « stiff upper lip » ( Ralph Fiennes ) .
+2	Totalkrasj , selvsagt , og scenene mellom disse to er hysterisk morsomme .
+1	Se for deg en « My Fair Lady » -pastisj dratt til det ekstreme .
+1	En annen potensiell skandale er i emning når divaen , den ugifte synkronsvømmeren DeeAnna Moran ( Scarlett Johansson ) blir gravid .
+2	Slik hopper vi fra det ene staselige filmsett til det andre i forviklinger , en ren fest for fans av klassisk Hollywood .
+1	Superstjerner som Channing Tatum og nevnte Scarlett Johansson dukker opp og forsvinner igjen i småroller her .
+0	Coen-brødrene kan sikkert beskyldes for « showoff » og jåleri med slikt .
+1	Slett ikke !
+2	Det som imidlertid gjennomsyrer « Hail Caesar » er nemlig en omsorg og hjerte for hver eneste karakter .
+2	Hver lille særegenhet hos selv den minste rollefiguren blir foredlet på morsomt og intelligent vis – en ensemble-scene med alle de kommunistiske manusforfatterne snakkende i munnen på hverandre er ett av mange gode eksempler .
+2	Det er lett å se hvorfor stjernene strømmer til en slik film - og at de koser seg smitter over på oss som ser på .
+1	« Hail Caesar ! » er kanskje en bagatell når filmhistorien og Coen-brødrenes filmer skal oppsummeres .
+2	Men deiligere bagatell får du ikke på kino for tiden !
+1	ØYSTEIN DAVID JOHANSEN
+2	Maya Viks funkfyrverkeri
+2	En definerende utgivelse fra artisten som lærte seg Prince før hun forstod engelsk .
+1	ALBUM :
+2	Etter å ha skrudd ned tempoet på fjorårets « Lay Low » , er Maya Vik igjen klar for å funke det opp med « Beyond The Basics » , en syv spor lang EP-utgivelse som definitivt lever opp til sin tittel .
+2	Det er nemlig lite her som ikke holder den samme eksepsjonelle standarden Vik har levert i en årrekke , både på egenhånd og sammen med Montée .
+2	Åpnet på upåklagelig vis av Mathias Stubøs ( Proviant Audio ) funkfyrverkeri « Can I Feel » , før discokongen Lindstrøm gir sin hjelpende produsenthånd på EP-ens store dansegulvalibi av en andresingel « Y.M.D. ( Young Michael Douglas ) » .
+2	Ekstra magisk blir det dessuten når Vik går inn i « Tender Love » -modus på den fantastiske balladen « Young As This Night » , og erklærer sukkersøt kjærlighet over produksjonen til nettopp hennes utkårede Basmo .
+2	En definerende samling låter jeg virkelig gleder meg til å få oppleve live .
+1	90-tallskameratene slår til igjen
+2	Trivelig kveld med den gamle gjengen
+1	Dersom du googler ordene Festplassen og band på nettet , får du blant annet opp en BT-artikkel med overskriften « Bergensk boyband inntar Festplassen . » .
+1	Et overblikk over musikerne som inntar scenen på Garage fredag kveld , gjør det ganske raskt klart at dette ikke kan være snakk om den samme gjengen .
+1	For bandet Festplassen består av fire godt voksne menn og en dame med solid fartstid innen bergensrocken .
+1	Noen av dem har også etter hvert passert de 50 .
+1	Solide samfunnsborgere som tjener til sitt daglige brød som byråkrater , lærere og musikkterapeuter .
+1	Drømmen om å bli popstjerner er nok lagt på hyllen , men de musikalske ambisjonene er fremdeles til stede .
+2	Slikt borger for solid håndverk , og med bandcv-er lange som et vondt år er det lite å utsette på det musikalske .
+1	Vi nevner i fleng blant annet Pogo Pops , Alzheimer Silverspurs , Butterfly Garden , Radiofantomene , My Misspent Youth og Orgiekulene .
+2	Solide navn fra konsertene på Garage og i Hulen på 90-tallet .
+1	Publikum denne kvelden – knapt 100 i tallet – er da også av godt voksne slaget .
+1	Indiemusikk innenfor genren popstøy er navnet på det musikalske uttrykket skal man tro hjemmesiden på Facebook .
+2	Plagsomt støyende er det på ingen måte .
+2	Melodiøs pop i behagelig tempo , som Festplassen også omtaler musikken sin som , er nok mer dekkende.Det blir absolutt trivelig .
+1	Vokalist Halldis Blom Madsen har i likhet med mange andre av dagens Bergensartister lagt engelsken på hyllen , og synger nå på kav bæærgensk .
+1	Noe som gjør at hun til tider kan minne om Silja Sol .
+2	Resten av gjengen , Viggo Krüger på gitar , Roar Ruus Finsås på bass , Tor Harald Rødseth bak tangentene og trommis Martin Smith-Sivertsen leverer solid og stødig uten å overdrevent briljere .
+1	Og om noen skulle lure .
+2	Den tidligere byrådslederen holder så absolutt takten og styringen , selv om tilværelsen bak trommene er mer anonym enn det å trone på toppen i rådhuset .
+2	Helt greie sanger i 80— og 90-tallets indiepopånd .
+1	Nylig var også bandet i studio for å spille inn sin første plate .
+2	Forhåpentligvis kommer den ut senere i år .
+1	Om Festplassen klarer å få seg et nedslagsfelt utenfor de gule bussene gjenstår likevel å se .
+1	Anmeldelse :
+1	Eggums « skilsmisseplate »
+1	Om den handler om hans eget brudd med Kaia Huuse vet bare han ...
+1	ALBUM :
+1	Sjøl for en som fyller 60 år .
+0	Det ene druknet liksom i det andre .
+1	Reiste til Rio
+1	Men - så gjorde han i fjor alvor av å reise ut for nye impulser , til Rio de Janeiro for å leve ut Bossa-Eggum .
+1	For han har hatt dem i seg , bossarytmene .
+2	Et album med bandet til den brasilianske folkehelten Gilberto Gil er likevel noe befriende nytt fra denne kanten , og musikken kler både tekstene og melodiene hans .
+2	Kjemien er der .
+2	De sju musikerne kjæler med ordene uten at de forstår et kvekk , men det spiller åpenbart ingen rolle .
+2	Bossa light Ingen klarer å « overstråle » en bergenser , men de brasilianske musikerne setter all sin ære i å kle opp sangene hans i fargerike klær .
+2	Ikke sånn at de er blitt karnevalaktige ( det hadde forsåvidt gjort seg her og der ) , men sobert og med en innlevelse som ikke gjør skam på den flotte latinamerikanske musikktradisjonen .
+1	Resultatet er en slags bossa light med bergensk vri .
+1	Gitarer og andre strengeinstrumenter , trekkspill , bass , trommer og perkusjon og trompet er spilt inn i Rio , mens piano , kor og strykere er lagt på i Bergen av henholdsvis Dag Arnesen , Tine Taule og Hansakvartetten .
+1	Bruddet Eggum har alltid sunget om kjærlighet .
+1	Med singelen « En annen » var det naturlig å tenke seg at dette ville være det store skilsmissealbumet eller « oppgjøret med Kaia Huuse » .
+1	Eggum vil i et intervju med Dagbladet nylig ikke gå med på at det handler om dem , og sier at låten ble skrevet for to år siden .
+1	Men det er vanskelig å høre den uten å tenke på det meget omtalte bruddet i fjor og Huuses nye forhold til den svenske musikeren Johan Persson .
+1	Han så det kanskje komme , og i hvert fall ble den plutselig veldig aktuell .
+2	Kjærlighet Singelen « En annen » er også albumets beste låt - en sår , men samtidig øm og vakker og til og med ganske forståelsesfull sang om å bli forlatt .
+1	Eggum kaller det « et varsku til gutta » , og følger opp med flere låter i samme gate - om å ta hverandre for gitt , om å gå lei av hverandre , om en flamme som slukker , om å holde sammen tross alt og om å finne en ny på hver sin side .
+1	Jo , det er kanske et skilsmissealbum likevel - selvopplevd eller ikke .
+1	Konedrap
+1	I « Min » blir det et annet alvor , den forsmådde dreper både henne og barna og blir en del av statistikken .
+1	« I dette landet » er et forsvar for det sære og retten til å være annerledes - og et anslag mot Janteloven .
+1	Den kan like gjerne handle om Eggum sjøl .
+2	De øvrige låtene kan gjerne kalles « typisk Eggum » - i positiv forstand .
+2	Han har vært en av Norges beste låtsnekkere i 40 år , og holder fanen høyt .
+2	Men det er glimrende spilt , og Geir Luedy og Svein Erik Kvamsdals produksjon er smakfull .
+2	Mer futt enn krutt , men det holder langt på vei , det .
+1	•
+1	Brazilian All-Star Orchestra , som Gils backingband kalles , spiller med Eggum under Festspillene i Bergen mandag 8. juni .
+1	« Rio » er i salg fra fredag , men prestreames på Wimp nå .
+2	Spektakulær stjernekrig
+2	"Flerspillerdelen er det klare høydepunktet i etterlengtede "" Destiny "" ."
+1	"Det kan fort ende i et voldsomt antiklimaks når forventningene og forhåndshypen når de nivåene de gjorde da Activisions "" Destiny "" skulle slippes ."
+1	""" Halo "" -utviklerne Bungie opererte med en prislapp i milliardklassen , og hvis man skal gå ut fra at du får det du betaler for , skulle dette bli verdens beste spill ."
+2	"Det er spesielt flerspillerdelen som gir "" Destiny "" den nødvendige slitestyrken , men for oss som ikke går lei av å plaffe ned romvesener så fort , er det mye å hente i historiedelen også ."
+1	Spillet skulle ifølge de første ryktene være et rent fantasy-spill , men har likevel endt opp som et første persons skytespill med en god del rollespillmomenter .
+1	Blant annet finnes det en litt inkjevetta destinasjon ( the Tower ) hvor du oppsøker ulike folk som kjøper og selger ting du har eller trenger , og hvor du kan kommunisere med et beskjedent knippe andre spillere .
+0	Når det er sagt , er det ikke lagt opp til at man skal kunne kommunisere med andre spillere på noen spesielt lettfattelig måte .
+2	Egenskapene og utstyret ditt forbedrer seg i takt med hvordan du løser oppgavene i spillet , og for samlemanikeren er det mye rart å plukke med seg på veien gjennom galaksene .
+2	Grafikken er akkurat så stilig som forventet , og det går an å bevege seg relativt fritt på store områder etter hvert som nye utfordringer låses opp .
+2	Tilhengerne av scifi-estetikk med postapokalyptisk tematikk vil neppe skuffes av den visuelle siden av dette vakre og dystre spilelt .
+2	Men opplegget med å knytte alt opp til en onlineopplevelse , med alt det medfører av samhandling , dynamiske sideoppdrag og framtidige tilleggspakker , gjør at dette er et spill man kan boltre seg i lenge uten å føle at man gjør det samme hele tiden .
+1	« A Monster Calls » :
+1	Et indre monster
+1	Ikke like emosjonelt solid som den er stilsikker .
+0	A Monster Calls er en tungt prisbelønnet , britisk barnebok fra 2011 , skrevet av Patrick Ness , etter en idé av Siobhan Dowd som døde av kreft før hun selv rakk å skrive historien .
+2	Jeg kjenner ikke til boken , men merket at den spesielle tilblivelseshistorien ga en viss tyngde til filmen til og med før jeg så den .
+1	Man møter gjerne filmer som dette med et eget sett med forventninger , ofte preget av ærbødighet og respekt , på samme måte som man forholder seg litt annerledes til alvorlig syke mennesker enn man gjør til friske .
+0	Alvorlig syke har kontakt med noe de ikke kan flykte fra , de er merket og de minner oss som foreløpig er friske om at livet er skjørt , kort og brutalt .
+2	Som manusforfatter skjønner man raskt at sykdom står i en særstilling som drivkraft på film .
+2	Rørende idé
+1	A Monster Calls går rett i strupen på hvordan en terminal kreftdiagnose hos en mor påvirker barnet .
+2	Lewis MacDougall er nennsomt castet som 12-åringen Conor .
+2	Han har et skjørt utseende og en tilbakeholdt spillemåte som er sjelden blant barneskuespillere .
+2	Felicity Jones er like god som den døende moren .
+1	Conor reagerer på den overhengende tragedien med å skape et indre monster .
+2	Visuell fest
+1	Monsteret er en barlind som kommer til liv , med lysende øyne og Liam Neesons dype stemme .
+1	Den er i slekt med entene , de levende trærne , i Ringenes Herre – To Tårn , men også med flere av Transformers-skapningene .
+0	Barlind-monsteret bringer Conor i kontakt med følelsene sine , men hindrer samtidig det emosjonelle planet i å virke i forgrunnen .
+2	En åpenbar film å sammenligne med er Lasse Hallströms Mitt liv som hund ( 1985 ) , som også handlet om en dødssyk mor , men var emosjonell , varm og overveldende fra første sekund .
+2	Til gjengjeld er A Monster Calls , en visuell fest , med mørke , gotiskinspirerte scenarier , fine animerte sekvenser og i det hele tatt litt av en lekkerbisken – som ville vært ganske fantastisk hvis den hadde vært emosjonelt like solid som den er stilsikker .
+0	Hvorfor gjorde de ikke som Holberg ba dem om : holdt seg til manus ?
+0	Det fins effektive måter å ødelegge Holberg på ; Frede Gulbrandsen har vist oss én .
+0	Den danske instruktøren går inn i den stadig lengre rekken av folk som syns klassikerne ikke holder lenger , men må pyntes på , « moderniseres » og « forbedres » .
+1	At dialogen gis dagsaktuelle innslag , eller at moderne poplåter tas i bruk , begynner vi jo etter hvert å bli vant til .
+2	I en komedie som denne bidrar det – i passe porsjoner – til å understreke at stykket fortsatt har aktualitet .
+1	For det har det .
+0	Men når det pøses på med publikumsfrierier i form av vulgariteter , publikummere som dras opp på scenen , overdrivelser og overspill , da blir hensikten med å spille « Jeppe på Bjerget » langt på vei borte .
+0	Det kan da umulig være eksperimenter i publikumsfrieri DNS skal bruke statsstøtten til .
+1	Svevende over scenen hører vi Holbergs egne formaninger om å holde seg til manus .
+0	Men det er bare ment som en morsomhet når det er greiere å spille russerevy med rikelige fullemanninnslag .
+0	Visst er Jeppe en drukkenbolt , men i denne oppsetningen blir det poenget så til de grader overbetont .
+1	Karakteristisk nok åpner ikke forestillingen med Nilles monolog om den late og fordrukne mannen sin , men med et AA-møte , hvor Jeppe får gjøre det klart for alle at han er ALKOHOLIKER .
+2	Eirik del Barco Soleglad er en benådet komiker , og virtuost gir han oss alle stadier i Jeppes drikking , både fysisk og i stemmebruk .
+2	For Jeppe er en mer mangefasettert person enn de fleste komedieskikkelser .
+1	I et stadig spenn mellom begjæret etter dram og frykten for straff , både smiskende og brautende overfor Jacob Skomaker , som forvirret gjest i baronessens himmelseng , den dominerende sjefen over hennes tjenerskap , den vulgære beileren til ridefogdens kone , det hjelpeløse offeret for et fingert rettsapparat og til slutt den latterliggjorte taperen .
+2	I sum står Jeppe frem med sann menneskelighet .
+0	Det fins et alvor i denne karakterkomedien som oftere enn tilfellet er , burde få latteren vår til å sette seg fast i halsen .
+0	En fingert henrettelse , som den Jeppe blir utsatt for , er en av de verst tenkelige torturmetoder , men vi skratter .
+1	Hvorfor ?
+1	Fordi Jeppe er så stakkarslig og alkoholisert at han ikke har krav på vår besteborgerlige medlidenhet ?
+1	Han blir jo også , noe stadig flere mennesker opplever i våre dager , så å si fratatt sin identitet .
+0	Og hvor ligger humoren i at baronen – i dette tilfellet en feministisk baronesse – som så å si er loven i dette samfunnet , tar seg til rette med en fordrukken bonde og gjør ham til leketøy for å skaffe seg litt underholdning ?
+0	Hun utøver en særegen form for klassejustis og maktmisbruk , som teatret bagatelliserer av hensyn til komisk effekt .
+1	Det er lett å svekke det eksistensielle ved Jeppes skjebne .
+1	Vi kan sitere ham på utsagnet om hvorfor han drikker , men grunnene han selv angir reduseres lett til morsomheter .
+1	Jeppe har vært ti år i militæret og sett mer enn hjembygden .
+1	Kanskje har det skapt forventninger og drømmer i ham som fattigdom og slit har knust , så har kombinasjonen av Nille og Mester Erik gjort resten .
+1	Vår reaksjon på det vi ser på scenen styres ikke bare av regi og spill , men også av hvilken rolle vi selv velger : kikkerens eller medleverens .
+0	Her inviteres vi til å kikke og le av , ikke med .
+1	Da Jeppe til slutt dras helt ned i dritten ved at historien hans når allmennheten i all sin latterlighet , er fornedrelsen fullstendig .
+1	Da blir fire riksdaler til trøst nokså smått .
+1	Dermed har den innbitte avholdsmannen Holberg gitt Jeppe enda en grunn til å fortape seg i flasken .
+0	Og vi sitter igjen med stykkets tvilsomme , hierarkibevarende moral : den gemene mann bør ikke nære « honette » ambisjoner .
+0	At baronessen er den som fremfører denne moralen , illustrerer bare det tankeløse standshovmodet hun representerer ( og som Holberg ikke så noe galt i , han sympatiserte jo med godseierstanden i mye av sitt forfatterskap ) .
+2	Eirik del Barco Soleglad er den som på alle måter bærer forestillingen .
+2	Men Reny Gaassand Folgerø gjør en fin figur som Nille og Jon Ketil Johnsen gjør Jacob skomaker akkurat så slesk som vi venter å se ham .
+1	Når andre definerer deg
+1	Kaotisk om viktige tema .
+0	Før denne oppsetningen sendes ut på skoleturné , bør elevene gis en innføring i hva den dreier seg om .
+0	Med sin uklare struktur , sine hyppige tidssprang og skuespillere som går inn og ut av flere roller , er forestillingen mer egnet til å forvirre enn opplyse .
+0	Det virker på meg som om regissør Stian Isaksen i valget mellom dynamikk og større klarhet , har lagt for stor vekt på det første – kanskje med tanke på ungdommelig appell .
+2	Trolig ville resultatet blitt klarere og bedre med en annen balanse .
+0	Nå skal det sies at også teksten som ligger til grunn for denne forestillingen , ikke er helt enkel :
+0	Stemmer motsier hverandre , glir inn og ut av første og tredjeperson og man forflytter seg i tid og rom .
+0	Skillet mellom fantasi og virkelighet er ikke alltid like tydelig .
+2	Samtidig har Stiansen klart å skape mye spennende med sin regi .
+2	En tekst som delvis er fortellende eller refererende har han tilført bevegelse og tempo .
+2	Og med sine stadige skiftninger mellom lys og mørke og grader av mørke , skaper lyssettingen en god rytme .
+1	Utgangspunktet for dette stykket , som her er lagt til Bergen , var en bilbombe i sentrum av Stockholm i 2010 .
+0	Den utløste en viss paranoia og mistenkeliggjøring av mennesker med « feil » hudfarge .
+1	Dette fikk forfatteren Jonas Hassen Khemiri til å skrive en kronikk i avisen Dagens Nyheter med tittelen « Jag ringer mina bröder » .
+1	I neste runde skrev han en kortroman med samme tittel , som han så seinere dramatiserte .
+1	Handlingen utspiller seg i løpet av et døgn , og mye av den foregår inne i hovedpersonens hode .
+1	Rastløse Amor våkner i bakrus etter en fest .
+1	Så får han vite at en selvmordsbomber har sprengt seg i sentrum av byen .
+1	Straks ringer han brødrene sine og ber dem ligge lavt , ikke vise seg ute .
+1	Han aner hvilke fordommer som vil gjøre seg gjeldende .
+1	Det er nok å tenke på Norge og de første timene etter 22. juli .
+1	Men kan man ikke også oppføre seg for « normalt » , slik at selve normaliteten gir grunn til mistanke ?
+1	Amor blir en stund overvåket av politiet på sin vandring , og det virker som om de tolker alt han gjør og ikke gjør i verste mening .
+1	Vi møter Amor sittende i et løsrevet bilsete , med ulike bildeler strødd utover gulvet i et verkstedliknende lokale .
+1	Dette angir den fysiske rammen , som han riktig nok beveger seg ut av da han , med sekk på ryggen og en rusten gammel foldekniv i lommen , legger ut på en bytur for å ordne noen praktiske gjøremål .
+1	Han er i telefonisk kontakt med venner og slektninger , og på byen møter han forskjellige mennesker .
+1	Men det meste foregår inne i hodet hans , og der får vi følge hvordan han gradvis venner seg til at terroristen faktisk kan være han – og på et tidspunkt , for seg selv og vennene , vedgår at han er den skyldige .
+1	I kraft av å være innvandrer fra et ikke-vestlig land , bærer han jo terroristens ansikt .
+1	Ikke sant ?
+1	Stykket handler altså ikke bare om fordommer , men like mye om identitet ( som i seg selv kan være en krevende øvelse for en innvandrer ) og fremmedhet , utenforskap .
+1	Men ikke minst om hvordan andres blikk kan endre det bildet du har av deg selv .
+1	I Amors tilfelle kommer det også til uttrykk ved at ulike stemmer ytrer seg i hodet hans .
+1	Usikkerheten skapt av andres blikk , er noe vi alle utsettes for , i varierende grad , og noe ikke alle takler like godt .
+2	På sitt sterkeste og beste er stykket nettopp i behandlingen av den tematikken .
+1	Slik scenografien er satt opp , sitter folk på alle fire sider av scenen .
+1	Det betyr at de medvirkende til enhver tid har ryggen vendt mot en del av publikum .
+2	Også Iselin Shumba , med sin sceniske sikkerhet , Madalena S. Helly-Hansen og Kingsford Siayor leverer solid spill .
+2	Samspillet mellom de fire er også av godt merke .