{"id": "nb-1", "messages": ["Hallo og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. Det er kulturnatt, og det skjer en br\u00e5te ting over hele byen, og det gj\u00f8r det ekstra hyggelig \u00e5 se at dere er her. Vi har ett arrangement til i kveld klokka tjueen null om norsk fankultur og Wenche Myhre og det hele, men aller f\u00f8rst har vi noe ganske anna p\u00e5 menyen. Vi snakker matkultur og det eksotiske \u00e5ttitallet, da avokado, ris og pasta br\u00e5tt framsto som mer spennende enn kokte poteter. Og mer spennende enn kokte poteter t\u00f8r jeg ogs\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at panelet som skal sause og sylte og sne i den n\u00e6re, kulinariske fortid er. Den prisbel\u00f8nte kokk Harald Osa, forfatter og journalist Torgrim Eggen, forfatter og journalist Marta Breen og samtaleleder og bursdagsbarn Monica Helvig. Gi dem en varm applaus!", "Tusen takk Lars. Vi er alts\u00e5 mer spennende enn kokte poteter. Det var godt \u00e5 h\u00f8re. Det var noen som hviska bak her, er vi mer spennende enn fl\u00f8tegratinerte poteter? Ja, de her er i hvert fall det. Hei og s\u00e5 hyggelig \u00e5 se at det faktisk sitter folk i salen, det er s\u00e5 deilig \u00e5 sitte p\u00e5 en scene og se p\u00e5 levende mennesker. Det er jo litt s\u00e5nn enda at man er litt s\u00e5nn restriktiv med \u00e5 bevege seg ut, men jeg er veldig glad for at vi har noen \u00e5 f\u00e5 litt respons fra her i kveld. Og velkommen, dette blir jo en s\u00e5nn litt l\u00f8ssluppen mimrekveld om \u00e5ttitallsmat, og vi skal snakke litt om hva vi hadde p\u00e5 tallerkenen, ogs\u00e5 litt om hvorfor. S\u00e5 velkommen til alle i salen, velkommen til dere som ser p\u00e5 streamingen, ogs\u00e5 har vi da et panel her som jeg glatt gir terningkast seks, Marta, Torgrim og Harald, s\u00e5 velkommen til dere ogs\u00e5. Og det glade \u00e5ttitallet, det er jo et av mine favoritt-ti\u00e5r, eller mitt favoritt-ti\u00e5r, og det brakte oss jo masse ny musikk, nye h\u00e5rfrisyrer, \u00f8kt velstand, mer likestilling, \u00f8kt reiseaktivitet, teknologiske nyvinninger, og store endringer b\u00e5de i matbutikker og p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Og selv s\u00e5 var jeg b\u00e5de barn og ten\u00e5ring p\u00e5 \u00e5ttitallet, og det er nok det ti\u00e5ret da som har preget meg aller mest som menneske, og s\u00e5 var det ti\u00e5ret hvor jeg fikk en stor interesse for mat og matlaging. Og ett, jeg har bare lyst \u00e5 fortelle om ett av de f\u00f8rste virkelig store matminnene jeg hadde, og kanskje det aller sterkeste matminnet jeg noen gang har hatt, og det var n\u00e5r jeg var ganske liten og ble invitert p\u00e5 middag hjem til en familie som hadde kommet til Norge som b\u00e5tflyktninger fra Vietnam. Og jeg husker ikke hva vi spiste, det kan jeg ikke gjenkalle, men jeg husker veldig godt opplevelsen av det m\u00e5ltidet. Det skjedde veldig store ting i munnen, det eksploderte, og det spredde seg opp til hodet med en eller annen s\u00e5nn vill f\u00f8lelse, og s\u00e5 ut i resten av kroppen etterp\u00e5, og jeg var helt s\u00e5nn sjokkert over at smak kunne gj\u00f8re noe s\u00e5nt, at det kunne kjennes i hele kroppen. Og jeg tror det \u00f8yeblikket forandra meg ganske mye og gjorde at jeg begynte \u00e5 jakte p\u00e5 gode smaker fra tidlig alder, og det har jeg fortsatt med, og det tror jeg ogs\u00e5 panelet her har gjort gjennom tidene, men n\u00e5 skal vi ikke snakke om meg.  n\u00e5 skal vi snakke med dere og snakke om dere og om \u00e5ttitallsmat, og jeg tenkte at vi skulle f\u00f8rst starte med en slags tur i tidsmaskinen og ta dere i panelet tilbake til \u00e5ttitallet, og der dere var da. Jeg begynner med deg jeg, Harald Osa. Du var jo mesterkokk p\u00e5 \u00e5ttitallet. Du var med p\u00e5 \u00e5 starte Jans mat og vinhus, og det var Stavangers f\u00f8rste gourmetrestaurant og en av Norges f\u00f8rste gourmetrestauranter, og for det arbeidet s\u00e5 ble du ogs\u00e5 k\u00e5ret til \u00e5rets kj\u00f8kkensjef i nitten\u00e5ttiseks, ogs\u00e5 var du p\u00e5 kokkelandslaget. Og der tok du en bronse sammenlagt i kokke-OL i nitten\u00e5tti\u00e5tte var det vel sammen med blant annet Bent Stiansen og Arne Brimi og flere andre kokker vi kjenner i dag som store legender. Og lagleder var ogs\u00e5 en legende, det var Edgar Ludl fra Park hotell i Sandefjord og Ludls Gourmet som det etter hvert ble hetende. Men kan du fortelle oss litt hva var det som r\u00f8rte seg p\u00e5 restaurantkj\u00f8kkenet p\u00e5 \u00e5ttitallet? Var det noen nye impulser og retninger? Hva tenkte dere? Hva gjorde dere?", "Ja eg jobba p\u00e5 slutten av syttitalet i Frankrike og kom faktisk heim til Noreg igjen etter tre \u00e5r i utlendigheit i nitten\u00e5tti. Og eg m\u00e5 jo seie det at det var det var eit lite sjokk \u00e5 komma fr\u00e5 matkulturnasjonen Noreg nei Frankrike med fantastiske r\u00e5varer alt du kunne tenka deg og s\u00e5 kom eg heim til Stavanger og det var det var litt trist. Det var ikkje s\u00e5 veldig mykje utval i butikkane iallfall ikkje det eg var vant med, s\u00e5 det var det var ein det var ein spesiell oppleving, det m\u00e5 eg seie og vi starta jo restaurant d\u00e5 i Jans mat- og vinhus i p\u00e5 heilt p\u00e5 slutten av nitten\u00e5ttiein. Og det eg huskar n\u00e5r me skulle diskutera menyen d\u00e5 for det var jo s\u00e5nn at p\u00e5 alle restaurantar s\u00e5 var der stort sett rekecocktail. Det var l\u00f8ksuppe. Der var peparsteik og det var biffsnadder, og det m\u00e5tte alle ha p\u00e5 menyen, og vi hadde sv\u00e6r diskusjon om dette her, om me skulle ha det p\u00e5 menyen, og heldigvis s\u00e5 tok me avgjerd at det skulle me ikkje ha. Me gjorde det v\u00e5gale og opna restaurant utan \u00e5 ha det p\u00e5 menyen, og det gjekk bra men eg huskar dei diskusjonane, det var det var utruleg morosamt, men p\u00e5 den tida s\u00e5 var det jo s\u00e5nn at ein skulle bruka utanlandske r\u00e5varer. Det var ikkje nokon stoltheit rundt dei norske r\u00e5varene, det var ikkje noko fokus p\u00e5 det. Det skulle vere p\u00e5 ein m\u00e5te utanlandsk, vere importerte r\u00e5varer, utanlandske namn, og s\u00e5 vidare og s\u00e5 vidare.  ingen fokus p\u00e5 det norske, og det trur eg var litt veldig typisk for heile \u00e5ttitalet at det var s\u00e5nn. Og den som gjekk kanskje i bresjen p\u00e5 den tida var jo var jo Arne Brimi, som stod fram med det norske og norske r\u00e5varer og norsk matkultur og ja det tok kanskje tretti \u00e5r f\u00f8r han fekk rett men han hadde rett d\u00e5 og, men det trur eg var det mest typiske, og det var det utanlandske.", "Jeg s\u00e5 du var gjest p\u00e5 herregud hva heter det, Ingrid Espelid Hovigs fjernsynskj\u00f8kkenet etter at du var blitt k\u00e5ra til \u00e5rets kj\u00f8kkensjef, og da snakka du litt om det her. ", "Fjernsynskj\u00f8kkenet.", "Ja.", "Det er en stund siden jeg s\u00e5 det n\u00e5, men jeg liker \u00e5 se s\u00e5nne gamle det er genialt med NRK-appen, hvor jeg kan g\u00e5 inn \u00e5 se fjernsynskj\u00f8kkenet og andre spennende ting, og da snakka du litt om akkurat det du snakker om n\u00e5.  du snakket om at du kom tilbake fra Frankrike, oppdaget en ny verden med r\u00e5varer som man ikke fikk tak i her, og en annen kj\u00e6rlighet til maten snakket du ogs\u00e5 om.", "Ja.", "Den har kanskje bedra seg n\u00e5, men at du kanskje var med p\u00e5 \u00e5 bygge opp den kj\u00e6rligheten til maten som vi etter hvert kanskje har etablert i Norge og da, at vi spiser p\u00e5 en annen m\u00e5te enn f\u00f8r.", "Ja me har jo n\u00e5 vi har jo f\u00e5tt ein i dag har me f\u00e5tt ein bevisstheit rundt eigne r\u00e5varer og eigen matkultur, og der er jo ingen kokkar eller kj\u00f8kkensjefar med respekt for seg sj\u00f8lv som ikkje st\u00e5r fram med v\u00e5r identitet og alt det der. Ein ser kokkar som leiker seg med mattradisjonane, med vaflar p\u00e5 nye m\u00e5tar.", "Ja.", "Eg synast det er fantastisk, men det var jo ikkje p\u00e5 den tida.", "Nei.", "Eg huskar alts\u00e5 mange minne som kjem tilbake d\u00e5 men eg kom jo full av mot og lyst til \u00e5 gjere ting, og eg huskar eg ringte kj\u00f8ttleverand\u00f8ren, det var vel Gilde d\u00e5 i si tid som, og spurde om dei kunne skaffa meg oksekjakar, men det var ikkje lovleg \u00e5 selja. Det var noko som veterin\u00e6rane fekk for \u00e5 ta pr\u00f8ver og s\u00e5nt noko, og s\u00e5 og s\u00e5 var jakta eg p\u00e5 lammeskjenker.", "Ja.", "Nei det var ikkje mogleg \u00e5 f\u00e5 tak i sj\u00f8lv om alle lam hadde fire skjenker s\u00e5 var ikkje det mogleg \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt for dei hang fast p\u00e5 l\u00e5ra var ein del av l\u00e5ra og s\u00e5nn var det. Heldigvis har det endra seg. Det er masse som har endra seg til det til det betre, men det var det var ein var ein trist tid p\u00e5 mange m\u00e5tar.", "Ja, vi skal mere inn p\u00e5 det senere.", "Ja. Ja.", "Torgrim, Eggen du var ung og muligens radikal, kan jeg si det, p\u00e5 \u00e5ttitallet", "P\u00e5 noen m\u00e5ter, ja.", "Ja p\u00e5 noen m\u00e5ter ung og radikal, jeg syns var litt fint i panelet her, og s\u00e5 var du jo bassist i nyveivbandet The Cut, og du var musikkjournalist. Og som en del da av musikk- og kulturmilj\u00f8et i Oslo, hvordan var mattrenden der? Hvor var det man spiste og hva spiste man", "Ja alts\u00e5 saken er jo den at jeg i p\u00e5 syttitallet var begynt \u00e5 bli veldig matinteressert og det skyldtes det skyldtes f\u00f8rst og fremst at min mor ble tatt av feminismen. Hun ble hun ble medlem av kvinnefronten, og hun satt i abortkommisjon p\u00e5 Aker som sosionom, og en del av hennes frigj\u00f8ringsprosjekt var bare \u00e5 slippe med begge hendene det som tidligere hadde v\u00e6rt hennes husmorplikter da slik hun hadde oppfattet det til da. Ikke for at hun noensinne hadde hatt vist noen interesse for matlaging heller, men s\u00e5 ble ballen spilt over til oss barna egentlig, for faren min var det for sent \u00e5 gj\u00f8re noe med, og jeg som da eldst av fire barn, jeg fikk da som tolv tretten\u00e5ring ansvaret for \u00e5 lage middag hjemme. Og det og min mor hadde en venninne som hadde v\u00e6rt gift med en italiensk kunstner og bodybuilder. Han var faktisk Mister Norway en periode, Dante som han s\u00e5 nydelig het, og hun hadde jo da v\u00e6rt hjemme hos hans mamma i Italia og l\u00e6rt \u00e5 lage italienske retter, pastaretter og s\u00e5nne ting og dette her sugde jo jeg til meg. S\u00e5 det s\u00e5 det begynte for meg den lange reisen mot det eksotiske begynte med \u00e5 lage pastaretter til familien hjemme s\u00e5nn midt p\u00e5 syttitallet.", "Avansert ja", "Ja men s\u00e5 etter hvert da jeg ble voksen flyttet hjemmefra og s\u00e5nt s\u00e5 hadde jeg jo dette med meg. Jeg bodde i nitten\u00e5tti bodde jeg i kollektiv s\u00e5nn studentkollektiv hvor det var s\u00e5nn dette er din dag til \u00e5 lage mat. Dette er din dag til \u00e5 gj\u00f8re reint, og jeg gjorde jo aldri reint den dagen jeg skulle gj\u00f8re reint, men jeg lagde jo mat de dagene jeg skulle lage mat, og hadde det veldig g\u00f8y med det.", "Bra av mor.", "Ja helt enig.", "Bra trekk av mor ja, det kan du si. Som musiker fra \u00e5tti til \u00e5ttifire s\u00e5 levde jeg jo stort sett fra h\u00e5nd til munn, alts\u00e5 levde av brun ris egentlig. Det var det man hadde r\u00e5d til bortsett fra n\u00e5r vi var ute og reiste, for da var det spise ute hver kveld, spise p\u00e5 ofte spise p\u00e5 de stedene man spilte hvis de hadde matservering, og da kan jeg huske  det er ganske fysisk krevende \u00e5 spille rockemusikk. Jeg kan huske vi jeg ville alltid ha fisk. Har dere fisk, spurte jeg, men det var, nei, vi har bestemt at siden dere er s\u00e5 kjempeflott band og har kommet helt fra Oslo s\u00e5 har vi bestemt at i dag skal dere f\u00e5 biff, s\u00e5 man gikk p\u00e5 scenen med denne herre trehundregrams biffen rullende i magen.", "Ja selvf\u00f8lgelig. Ja ", "Og biff var ikke fremmed for meg den gangen heller, alts\u00e5 p\u00e5 syttitallet n\u00e5r man gikk ut for \u00e5 spise s\u00e5 bestilte man biff. Man bestilte flambert pepperstek, og s\u00e5 gikk jeg jo selvf\u00f8lgelig over til \u00e5 lage disse flamberte pepperstekene hjemme ogs\u00e5 etter en stund, men s\u00e5 var det. P\u00e5 midten av \u00e5ttitallet ble jeg fast ansatt journalist i to \u00e5r i Dagbladet og s\u00e5 senere hoppa derfra for \u00e5 drive musikkavisen Beat. Vi spiste mye ute.", "Ja.", "Da fikk i grunnen alle restaurantene i Oslo kj\u00f8rt seg, og det var det var begynt \u00e5 dukke opp interessante ting. Vi spiste veldig mye meksikansk av en eller annen grunn. F\u00f8rste meksikanske restauranten i Oslo kom s\u00e5nn \u00e5ttifem og het Acapulco. Vi pleide \u00e5 g\u00e5 og spise p\u00e5 et sted som het Los Amigos, det var s\u00e5nn overtidsmiddag. Da var det da var det s\u00e5nn mugger meg margaritas og egentlig s\u00e5 var vel dette mer en slags tex-mex enn det var enn det var meksikansk. Men det var det h\u00f8rte liksom sammen med musikken vi skrev om og h\u00f8rte p\u00e5 og s\u00e5nne ting, og s\u00e5 husker jeg ogs\u00e5 fra \u00e5ttitallet at de japanske restaurantene kom.", "Ja.", "Det var det var stort for oss alts\u00e5.", "Ja.", "\u00c5ttisju kom de f\u00f8rste japanske restaurantene, og var en p\u00e5 Skillebekk som het Sakura og en p\u00e5 Aker brygge som het Teppanyaki, og da ble vi kjent med sushi og s\u00e5nne ting som har blitt som jo har blitt norsk hverdagsmat i dag, men det var fryktelig eksotisk den gangen.", "For det var egentlig ganske eksotisk inn p\u00e5 nittitallet for mange, men du var tidlige ute ja", "Ja da ja da men i hvert fall s\u00e5 i hvert fall s\u00e5 jeg som hadde denne bakgrunnen som hjemmekokk jeg begynte jo \u00e5 lage denne maten. Jeg i l\u00f8pet av \u00e5ttitallet s\u00e5 hadde jeg lagd indisk mat. Jeg hadde lagd japansk mat, sushi ogs\u00e5. Jeg hadde lagd indonesisk mat, meksikansk mat selvf\u00f8lgelig, s\u00e5 repertoaret utvida seg voldsomt da, det og det var en kulturell b\u00f8lge vil jeg si.", "Ja, virkelig. Hva var favorittrestauranten i Oslo p\u00e5 den tiden der?", "De flytta og de stengte og det var vanskelig \u00e5 holde og holde seg med en favorittrestaurant gjennom et helt ti\u00e5r ", "Ja ja.", "Man gikk p\u00e5 teaterkafeen, men ikke for \u00e5 spise egentlig det var s\u00e5nne steder som hva var det den het, jeg har skrevet det opp ett eller annet sted her, Storyville som l\u00e5 i Universitetsgata alts\u00e5 kreolsk restaurant.", "Husker navnet.", "De \u00e5pna i nitten\u00e5tti. Der kunne man f\u00e5 jambalaya og spareribs, og man kunne til og med f\u00e5 froskel\u00e5r servert p\u00e5 Storyville. Der var jeg en del men den \u00e5ttitallsrestauranten som jeg har de mest nostalgiske minnene om var jeg bes\u00f8kte jeg bare en gang. Det var et sted som het De Soto som l\u00e5 i Sporveisgata. Husker du det, Harald?", "Nei ikkje det.", "Jos Kerner var kj\u00f8kkensjef p\u00e5 De Soto, den opprinnelige rockekokken, den galeste mannen i norsk kokekunst det var s\u00e5nn det var s\u00e5nn californisk litt s\u00e5nn pastell p\u00e5 veggene s\u00e5nn californisk og ekstremt \u00e5ttitall.", "Ja.", "Spennende, jeg tenker ogs\u00e5 jeg har jo alltid tenkt at \u00e5ttitallet at det var litt s\u00e5nn magert med restauranter i Oslo, det var jo det i forhold til i dag, men jeg tror liksom mangfoldet var litt st\u00f8rre enn det man kanskje var klar over da, hvis man ikke visste om visste om stedene. N\u00e5 har vi v\u00e6rt innom restaurantkj\u00f8kkenet. Vi har v\u00e6rt innom ogs\u00e5 kj\u00f8kkenet hjemme hos deg men ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te Oslo og restaurantverden der ute som spisende gjest, men Marta Breen, du var jo barn p\u00e5 \u00e5ttitallet, og s\u00e5 var du ung og lovende f\u00e5r vi si s\u00e5 da tenkte jeg n\u00e5 at som sagt at vi skal flytte oss litt inn i hjemmet.", "Ja.", "Hva var det man spiste til middag hjemme p\u00e5 \u00e5ttitallet?", "Ja nei jeg hadde jo et ganske mye kjedeligere \u00e5ttitall enn disse karene her, det skal sies. Jeg bodde jo ogs\u00e5 i by lille byen Larvik, s\u00e5 der var det vel en kinarestaurant og en pizzarestaurant, og det var det vi hadde p\u00e5 den tida, men det var jo ganske vanlig tror jeg vanlig norsk oppvekst s\u00e5nn sett. Mamma lagde maten var aleine med to unger og kom hjem fra jobb og dem hadde liksom da denne lille spotten fra halv fem til fem \u00e5 lage dette p\u00e5. S\u00e5 det var ganske lite pretensi\u00f8st mye fiskepinner, mye stekte r\u00f8kt s\u00e5nne r\u00f8kt p\u00f8lse delt i to, mye servert kanskje med litt potetmos fra pose, stekt fiskepudding. Hvis vi var heldig og hun hadde god tid s\u00e5 fikk vi fiskeboller i hvit saus, beste jeg visste, men det tar jo litt tid \u00e5 r\u00f8re den derre hvite sausen sammen, men alts\u00e5 det var helt vanlig. Men det som s\u00e5 jeg tror dette var ganske normal mat egentlig, men det som jeg som var stas var at i helga s\u00e5 hadde hun tid, og i helga s\u00e5 koste vi oss mye nesten alts\u00e5 i dag s\u00e5 syns jeg helgene er blitt kjedelige for barnefamilier fordi det er blitt et s\u00e5nt skjema.", "Ja.", "Ungene bestemmer jo alt. F\u00f8r s\u00e5 bestemte jo ikke vi s\u00e5 mye, eller p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 bestemte ikke ungene alt, men det gj\u00f8r de i dag, s\u00e5 det er liksom s\u00e5nn det er taco p\u00e5 fredag og pizza p\u00e5 l\u00f8rdag i liksom nitti prosent av norske hjem trur jeg. Ingen slingringsmonn, hvis du pr\u00f8ver p\u00e5 noe annet s\u00e5 blir det grining s\u00e5 men s\u00e5nn var det ikke hos oss. Det var mamma som bestemte menyen og vi hadde for eksempel hjemmelagd lasagne ofte noen ganger moussakka ogs\u00e5 fordi hun ferierte i Hellas og plukka opp noen ideer der og tzatziki og med ja gryteretter som hadde st\u00e5tt lenge litt s\u00e5nn. Hun hadde med seg litt fra syttitallet, ikke sant, s\u00e5 hun kommer var jo s\u00e5nn raddismilj\u00f8 egentlig, s\u00e5 det var jo en s\u00e5nn spansk oksegryte og den typen ting hadde de liksom med seg litt fra syttitallet. R\u00f8dvin lagde dem jo sj\u00f8l p\u00e5 baderomsgulvet i en s\u00e5nn stor tank, da. Og det lukta alltid gj\u00e6r helbakt \u00f8rret, alts\u00e5 hun for det er ogs\u00e5 liksom s\u00e5nn i dag s\u00e5 er det laksefileter, det var ikke s\u00e5 mye av det. Kj\u00f8pte en hel fisk, skar den opp og putta inn sm\u00f8r og hvitl\u00f8k og persille og s\u00e5nn og i aluminiumsfolie bakte poteter hasselbackpoteteter. S\u00e5 helga var jo stas det, og jeg husker ogs\u00e5 at hun og dette her det var jo litt s\u00e5nn Dynastiettiden ogs\u00e5 ikke sant s\u00e5 man selv om vi var raddiser s\u00e5 vi jo p\u00e5 s\u00e5nt, s\u00e5 det var det derre skiftet til middag hadde vi begynte vi med p\u00e5 \u00e5ttitallet. P\u00e5 fredager s\u00e5 bada vi i badekaret og s\u00e5 blei reine og s\u00e5 fikk jeg og s\u00f8stera mi lov \u00e5 g\u00e5 og ta p\u00e5 oss noe fint og s\u00e5 komme ned og v\u00e6re pynta til dette m\u00e5ltidet som var taima til halvsju selvf\u00f8lgelig s\u00e5nn at vi kunne liksom se og sitte \u00e5 se spise foran tv-en, se p\u00e5 halv sju og spise, det var bare helt nydelig.", "Ja. Kjenner meg veldig igjen i det der og s\u00e6rlig den derre halvtime det var det man hadde s\u00e5nn i hverdagsmiddagen, s\u00e5 var det liksom en halvtime, da m\u00e5tte det v\u00e6re klart og da var alle kjempesultne og da m\u00e5tte man i gang, ogs\u00e5 var det liksom det \u00e5 l\u00f8fte opp helgemiddagene litt. Og jeg husker ogs\u00e5 det der n\u00e5r man var yngre s\u00e5 var det jo litt s\u00e5nn at man fikk var p\u00e5 middagsbes\u00f8k hos andre, ble med noen hjem etter skolen s\u00e5 ble man liksom v\u00e6rende der til det var middagstid, og det var jo alltid veldig spennende \u00e5 se hva andre spiste. Og jeg vil bare ogs\u00e5, egentlig en digresjon, men jeg kom p\u00e5 n\u00e5, var noen som sa n\u00e5 skal det v\u00e6re spagetti og kj\u00f8ttdeig til middag og s\u00e5 var det akkurat det var. Det var ihjelkokt kj\u00f8ttdeig og s\u00e5 var det stekt nei ihjelkokt spagetti og stekt kj\u00f8ttdeig, og det var ikke noe krydder, ikke noen saus, ingenting. Jeg husker jeg var helt sjokkert. Har du noe noen av dere noen minner hvor dere har spist hos andre hvor ja. ", "Alts\u00e5 jeg kan si en ting om akkurat det der \u00e5 bli spise hos andre. Vi jeg hadde en venninne som de hadde litt mere penger tror jeg fordi at de fikk ting tidlig da, s\u00e5 de hadde mikrob\u00f8lgeovn veldig tidlig, og de hadde spiskammer som alltid var fylt av masse ting som man bare kunne ta. S\u00e5nn var det ikke hjemme hos oss at det bare var liksom fri flyt, men det husker jeg som s\u00e5 at vi var der, men det som litt s\u00e5nn trist i motsetning til i dag og kanskje folk har litt bedre r\u00e5d. P\u00e5 den tiden s\u00e5 var det jo s\u00e5nn at hvis du var hjemme hos noen n\u00e5r det var middag s\u00e5 var det ikke sikkert at du ble invitert p\u00e5 den middagen.", "Nei.", "Det var ganske ofte at du kan g\u00e5 \u00e5 sette deg p\u00e5 rommet og vente, og det liksom.", "P\u00e5 rommet, ja. Det sa jo ogs\u00e5 noe om familien da tenker jeg, b\u00e5de hva som ble servert til middag og om man faktisk fikk lov til \u00e5 spise sammen med familien, ja.", "S\u00e5 i dag s\u00e5 er det s\u00e5nn ganske opptatt av at liksom hvis det er noen i huset som ikke tilh\u00f8rer familien s\u00e5 og det skal v\u00e6re mat s\u00e5 f\u00e5r dem v\u00e6re med p\u00e5 det m\u00e5ltidet, men det var ikke noen selvf\u00f8lge nei.", "Alts\u00e5 du var jo voksen Harald p\u00e5 \u00e5ttitallet men i og med at du var og er en mesterkokk, er det s\u00e5nn at folk syns at det er litt vanskelig \u00e5 invitere deg p\u00e5 middag, eller", "Ja det trur eg nok at der er mange som har synst opp gjennom \u00e5ra, men eg trur eg trur at dei aller fleste kokkar er veldig glad i vanleg, heimelaga mat, god tradisjonsmat, d\u00e5 treffer du eit kokkehjarte rundt forbi. Men det er morosamt \u00e5 h\u00f8yra det som blir sagt rundt bordet her n\u00e5, fordi at det var jo mykje n\u00e5r du ser tilbake s\u00e5 var det veldig mykje rart p\u00e5 \u00e5ttitalet, men det var jo og ei tid kor der kom utruleg mykje nye impulsar inn, nye r\u00e5varer, nye matrettar, det var eigentleg s\u00e5 var det jo ei fantastisk tid der heile folk hadde begynt \u00e5 reisa meir. Alt opna seg avokadoen kom ikkje sant. Det kom kinak\u00e5l. Det kom masse spennande ting og du nemnde meksikansk restaurant.", "Ja.", "Eg huskar der var ein restaurant p\u00e5 \u00e5ttitalet i Stavanger som hadde det klingande namnet Harry Pepper og det var jo ein institusjon i frykteleg mange \u00e5r og nei der var utruleg mykje spennande p\u00e5 den tida.", "Ja. Veldig mye spennende som skjer ja.", "Kjempe.", "Jeg har spist mye p\u00e5 Harry Pepper ja.", "Ja", "Ja de var de var tidlig ute med en del ting, og det var p\u00e5 grunn av oljearbeiderne, var det ikke det?", "Jo det trur eg var oljearbeidarane.  det var ein butikk i Stavanger som het Middleton som var ein gammaldags kolonialbutikk. Det stod faktisk folk bak disken og dei importerte jo massevis av spennande r\u00e5varer og produkt fr\u00e5 Amerika til oljeamerikanarane, s\u00e5 vi var nok litt foran p\u00e5 ein p\u00e5 eit vis ja s\u00e5 men du nemnde og peparsteik.", "Vil tro det foran oss her ja.", "Det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 den tida s\u00e5 og det vara jo lenger langt mykje lenger enn \u00e5ttitalet s\u00e5 var jo desse kyrne eller oksane eller kva dei n\u00e5 heiter n\u00e5r dei n\u00e5r dei blir slakta. Dei hadde jo ytrefilet og s\u00e5 hadde dei indrefilet, og resten var enten grytekj\u00f8tt eller kj\u00f8ttdeig og det var s\u00e5nn.", "Heldigvis har vi kommet lengre i dag da, men det tok ganske lang tid ja.", "Det har det tok veldig lang tid.", "Du var inne p\u00e5 kinak\u00e5l, det m\u00e5 vi si litt mer om for det er jo en s\u00e5nn litt morsom ting som sikkert alle her har erfaring med at man trodde at kinak\u00e5l. Jeg likte det egentlig ikke. Jeg trodde ikke jeg likte det. Kinak\u00e5l ble brukt som salat med gjerne med maiskorn og Thousand Island dressing og det var jo virkelig ikke godt, men alts\u00e5 men kinak\u00e5l er jo noe annet enn det ja", "Det er bare fire dager siden sist jeg fikk kinak\u00e5l servert som salat, strimlet kinak\u00e5l som salat.", "Ja det lever jo for s\u00e5 vidt ja.", "Det var i Larvik.", "Larvik, typisk.", "Dette lever dette lever videre.", "Ja, det lever hvert fall s\u00e5nn i p\u00e5 sm\u00e5steder og sikkert ogs\u00e5 i Oslo og andre steder, men hvordan er det egentlig man skal bruke. Du nevnte noe om det p\u00e5 bakrommet Torgrim, kinak\u00e5l ja ikke sant det er det man skal gj\u00f8re eller?", "Gj\u00f8re med kinak\u00e5l er \u00e5 lage kimchi. Alts\u00e5 gj\u00e6re den med masse krydder og s\u00e5 i p\u00e5 gj\u00e6re den p\u00e5 glass ogs\u00e5 videre det. Jeg har bare gjort det to ganger. Man blir st\u00e5ende med dette sv\u00e6re glasset p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og er redd for at det skal eksplodere fordi det foreg\u00e5r melkesyregj\u00e6ring og s\u00e5nn oppi der. Det er rene vitenskapen.", "Man kan bare wokke det og da alts\u00e5 blir er det ikke godt \u00e5 liksom \u00e5 f\u00e5 litt varme p\u00e5 det bare", "Jo, det er veldig godt, varme er det som skal til", "Er en annen tiln\u00e6rming da.", "Ja for jeg tenker kimchi er jo for det er jo", "Det men varmebehandla?", "Jeg har spist grillp\u00f8lse med kimchi, aldeles utmerket.", "Ja det er kjempegodt det kan vere kjempegodt, men kinak\u00e5l er jo ein fantastisk gr\u00f8nsak, men den det er jo godt r\u00e5tt og d\u00e5 i salat, men det er jo aller best n\u00e5r du f\u00e5r stekt den f\u00e5r varmebehandla den, gjerne bresert den i ein gryte, kokt han lenge, s\u00e5 \u00e5 det er fantastisk mat alts\u00e5 ja.", "Ja. Ja det er helt nydelig helt nydelig og da alts\u00e5 vi snakker om kinak\u00e5l, vi litt s\u00e5nn kinamat da som hvis vi kinamat i Norge det var jo ogs\u00e5 den f\u00f8rste kinarestauranten kom vel faktisk p\u00e5 sekstitallet i Oslo, men det var vel ikke allmenn eie f\u00f8r p\u00e5 \u00e5ttitallet at man begynte \u00e5 spise kinamat da, som vi kalte det ja du ja.", "Jeg kan huske det, \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kinarestaurant med familien min allerede p\u00e5 sekstitallet, Peking House som l\u00e5 der nede i Munchs gate, og s\u00e5 var det noe oppe i Pilestredet Shanghai House, eller et eller annet s\u00e5nn noe.", "Ja. Ja. Var det noe? Ja. Szechuan ett eller annet.", "Det var vel da jeg som ti\u00e5ring, eller hva det kan ha v\u00e6rt, f\u00f8rst fikk oppleve dette med sterk mat fordi det sto alltid en s\u00e5nn flaske med Tabasco p\u00e5 bordet.", "Det har jo mye med kinesisk mat \u00e5 gj\u00f8re ja.", "Kina", "Tabasco er amerikansk lages i Louisiana, men det trodde man liksom man skulle ta det p\u00e5 da og s\u00e5 fikk man jo liksom det sjokket da og oppdaga hva dette gjorde med smaksl\u00f8kene og s\u00e5nne ting, men som dere vet alts\u00e5 chili er vanedannende.", "Ja, for det var vel ja. Ja ja.", "N\u00e5r man f\u00f8rst begynner p\u00e5 den galeien s\u00e5 skal man ha sterkere og sterkere og sterkere stoffer, og det fortsatte jeg meg helt til helt til en gang i nittisju da jeg var i nittisju ja da jeg var i Mexico og skulle smake liksom p\u00e5 det virkelig sterke.", "Ja", "Da tok jeg mine dansetrinn p\u00e5 restauranten og f\u00f8lte i grunnen at jeg hadde da har jeg n\u00e5dd n\u00e5 har jeg n\u00e5dd m\u00e5let mitt ja.", "N\u00e5 trudde eg. ", "N\u00e5 har du n\u00e5dd et ja. Jeg hadde den samme opplevelsen i Thailand i nittennittien tror jeg. Der var det, ok ja vi har en grense. Men noe av det alts\u00e5 hvert fall p\u00e5 \u00e5ttitallet noe av den maten som vi da spiste som vi kalte kinamat hadde ikke alltid kanskje den var litt s\u00e5nn amerikanisert eller norskifisert. Den hadde kanskje ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 mye med ekte alts\u00e5 vi snakker om kinesisk mat \u00e5 gj\u00f8re.", "For det f\u00f8rste s\u00e5 er det jo alt vi betrakter som kinamat i Norge er kantonesisk mat alts\u00e5 p\u00e5 grunn av at det var mengder av kantonesere det heter ikke kanton heller det heter Guangzhou heter det ikke sant.", "Ja. Ja.", "Det var mengder av dem som utvandret i l\u00f8pet av femti og sekstitallet og etter revolusjonen egentlig som en tro og s\u00e5 som da dominerte ikke bare i Norge men i hele den vestlige verden, s\u00e5 det kinesiske kj\u00f8kkenet har vi bare s\u00e5 vidt begynt \u00e5 smake p\u00e5. Det er enormt.", "Ja.", "Jeg har v\u00e6rt i Kina s\u00e5 jeg har f\u00e5tt smake p\u00e5 en del ting der, men ja n\u00e5 har det jo kommet flere restauranter i Oslo hvis noen har lyst til \u00e5 g\u00e5 ut og spise kinesisk mat s\u00e5 er det ja Dinner ja.", "Dinner er vel ja.", "Ja og den har jo v\u00e6rt siden nittitallet, men n\u00e5 en hva heter den, Chengdu Szechuan, den er jo helt nydelig.", "Dinner er siden \u00e5ttitallet tror jeg ja jeg tror faktisk det er det, vi skal vi skal nok tilbake til \u00e5ttitallet n\u00e5r det gjelder de fleste av de tingene som vi betrakter som vanlig i dag.", "Er det \u00e5ttitallet ja nei ja", "Ja.", "For det var ja.", "Den f\u00f8rste den f\u00f8rste indiske restauranten i Oslo \u00e5pnet i nitten\u00e5ttito i Fredensborgveien, den het Ma Raja, \u00e5pnet i de gamle fabrikklokalene til p\u00f8lsemaker Aksel Jensen.", "Ja eller.", "Ja.", "Det var ikke der det var ikke der jeg spiste f\u00f8rst, men det jeg tror det f\u00f8rste var et sted p\u00e5 Gr\u00f8nland som jeg ikke husker navnet p\u00e5 lenger, men det var ogs\u00e5 \u00e5ttitre \u00e5ttifire rundt omkring der.", "Men Harald du var jo sterkt influert av Frankrike. Du hadde jo v\u00e6rt der i flere \u00e5r f\u00f8r du starta egen restaurant, men s\u00e5 du ogs\u00e5 til andre deler av verden etter hvert s\u00e5nn i kokkekunsten?", "Nei det var jo nok i hovudsak Frankrike og Europa og det europeiske kj\u00f8kken, det klassiske kj\u00f8kken som var i fokus p\u00e5 \u00e5ttitalet, det var det ja men eg syntest jo at vi hadde fantastiske r\u00e5varer i Noreg d\u00e5, og s\u00e5 mykje av det, men vi var vel kanskje litt tidleg ute. Me var det.", "S\u00e5 var det s\u00e5nn at p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 bare for \u00e5 g\u00e5 litt videre s\u00e5 f\u00f8ler man at man definitivt kanskje tok farvel med den tradisjonelle husmoren, og hvert fall s\u00e5 var det flere kvinner som kom ut i arbeid. Og du var jo litt inne p\u00e5 det Marta, alts\u00e5 det her med den derre halvtimes som man egentlig hadde til \u00e5 lage middag som tidligere kanskje var litt lengre at man hadde mer tid til \u00e5 lage mat.  og vi skal litt inn p\u00e5 hva det gjorde med matvane vanene v\u00e5re, men jeg tenkte f\u00f8rst, var det virkelig s\u00e5nn at husmoren var d\u00f8d og begravd p\u00e5 \u00e5ttitallet?", "Det var jo brutalt framstilt, men ja for s\u00e5 vidt s\u00e5 var det jo veldig mye som skjedde i \u00e5ra alts\u00e5 i l\u00f8pet av syttitallet fordi tallene alts\u00e5 i hvis man de tallene som er p\u00e5 syttien, der har jeg lest tall p\u00e5 hvor mange kvinner som var husm\u00f8dre og det var en den store flertallet av norske kvinner var husm\u00f8dre p\u00e5 i syttien. Tre prosent av norske barn gikk i barnehage, og s\u00e5 tar du hopper du ti \u00e5r fram i tid, s\u00e5 er det helt snudd p\u00e5 huet, s\u00e5 da er det p\u00e5 en m\u00e5te en revolusjon p\u00e5 det feltet da i de \u00e5ra. Og ogs\u00e5 statusen til husmora ikke sant fra at du som husmor for det fantes jo husm\u00f8dre p\u00e5 \u00e5ttitallet og, men de det var jo ikke noe du slo deg p\u00e5 brystet av for det var jo p\u00e5 en m\u00e5te blitt rakka ganske mye ned p\u00e5 av feministb\u00f8lgen, s\u00e5 det var en fase hvor ikke det hvor ikke du fikk s\u00e5 mye kred for det. Det som var kvinneidealet p\u00e5 \u00e5ttitallet var jo \u00e5 v\u00e6re i arbeidslivet. Hun tenker jo p\u00e5 den hvis vi ser de derre alts\u00e5 den filmen Working Girl med Melanie Griffith. Man skulle ha skulderputer. Du skulle ha en liten drakt. Du skulle v\u00e6re opp p\u00e5 vei opp liksom, og det var p\u00e5 en m\u00e5te liksom veldig s\u00e5nn idealkvinnen den gangen, og da var det jo ikke det \u00e5 st\u00e5 \u00e5 lage hjemmelagd mat som ga trendpoeng da, s\u00e5 og ferdigmaten bidro veldig med det ikke sant at man det var jo ble sett p\u00e5 som. Alts\u00e5 Toro blei jo p\u00e5 \u00e5ttitallet da sett p\u00e5 som en alts\u00e5 moderne og frigj\u00f8rende p\u00e5 mange m\u00e5ter n\u00e5r det i v\u00e5r generasjon s\u00e5 blir det sett p\u00e5 som barnemishandling s\u00e5 det her har forandra seg veldig.", "Ja ", "Men du.", "Jeg hadde.", "Torgrim.", "Jo det oppsto det oppsto jo et slags hull der, et ansvarshull som jeg har pr\u00f8vd \u00e5 skildre med den fortellingen om min mor, alts\u00e5 kvinner av kvinner av min generasjon kan ikke lage mat.", "Det er vel litt individuelt.", "Vi h\u00e5per det ja jeg ble helt sjokkert men du l\u00e6rte deg \u00e5 lage mat det var en ja.", "Ja.", "Men p\u00e5 den tida s\u00e5 kom jo det var jo utruleg mykje ferdigmat som kom inn i og der var mykje d\u00e5rleg ferdigmat.", "Ja.", "Det var jo desse gryterettane, det var jo Toro-gryte, meksikansk gryte og det var massevis, og det var ikkje spesielt godt mykje av dette her viss men vi syntest jo at det var godt d\u00e5 ja.", "Ja det var det.  det er jo det er jo rett og slett det at smaken utvikler seg ikke sant og at du p\u00e5 den tiden s\u00e5 var det mye av det som fungerte helt fint til datidens. Ogs\u00e5 jeg skriver en bok som heter jeg skreiv en bok for noen \u00e5r siden som het F\u00f8dt feminist hele Norge baker ikke, som er et litt s\u00e5nn det er mye s\u00e5nn hjertesukk over at det hadde v\u00e6rt da i s\u00e5 veldig mye n\u00e5 snakker vi s\u00e5nn fem seks syv \u00e5r siden bake kakebaking og cupcakesbaking, og det var en s\u00e5nn kjempetrend p\u00e5 det. Og s\u00e5 kom det ogs\u00e5 noe s\u00e5nn man matpakkeb\u00f8ker, du skulle lage s\u00e5nne matpakker som skulle ungene skulle synes var stas da med \u00e5 liksom trykke ut s\u00e5nne hjerteagurker og skj\u00e6re og holde p\u00e5 da. Og s\u00e5 blei det liksom s\u00e5 mye av det, og s\u00e5 skulle ogs\u00e5 matjournalistikken var veldig s\u00e5nn lag alt fra b\u00e5nn og Toro er fy og kraft skal du koke hele helga og s\u00e5nt, s\u00e5 blei det litt s\u00e5nn ramsl\u00f8kpesto og ja. S\u00e5 det blei s\u00e5 det var litt s\u00e5nn ja s\u00e5 jeg hadde et kapittel som het Kom tilbake gryterett fra Toro alt er tilgitt og det var det er jo liksom fordi at det er jo ja noen som skal for at det du har jo mange andre krav i dag som ikke man hadde p\u00e5 \u00e5ttitallet. For eksempel s\u00e5 skal man jo f\u00f8lge opp ungene p\u00e5 en helt annen m\u00e5te i forhold til lekser i forhold til FAU i forhold til \u00e5 kj\u00f8re dem hit og dit. Alts\u00e5 de kravene rundt \u00e5 f\u00f8lge opp unger p\u00e5 skolen er mye st\u00f8rre i dag enn p\u00e5 \u00e5ttitallet og i tillegg s\u00e5 har vi masse s\u00e5 jobber jo i motsetning til alts\u00e5 selv om kvinner de fleste kvinner da begynte \u00e5 jobbe ute p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 jobber folk mer i dag alts\u00e5. Det er jo det er n\u00e5 er de aller fleste familier alts\u00e5 der jobber begge s\u00e5 og s\u00e5 skal du da, hvis du da begynner \u00e5 sette noen s\u00e5nne h\u00f8yere krav til at alts\u00e5 skal du skal ha baby s\u00e5 skal den maten ogs\u00e5 v\u00e6re liksom. Du skal ikke kj\u00f8pe s\u00e5nn glass nei det er f\u00e6lt, man skal lage det fra b\u00e5nn og s\u00e5nn s\u00e5 hvis jo s\u00e5 det var egentlig det som jeg skreiv om da, at du putter masse flere krav som h\u00f8res fint ut og s\u00e5nt noe. Vi har jo egentlig lyst til dette. Jeg tror de fleste har lyst til \u00e5 lage sunn og god hjemmelagd mat, men s\u00e5 blir det bare mere og mere p\u00e5 s\u00e5 da tenker jeg noen ganger s\u00e5 m\u00e5 man kunne stikke hull p\u00e5 den ballongen og s\u00e5 si dette f\u00e5r v\u00e6re bra nok, og jeg tenker at n\u00e5r det gjelder ferdigmat som du sier, ja mye var d\u00e5rlig, det har jo blitt det har jo blitt bedre heldigvis. Det fins jo s\u00e5 mye gode ferdigmatprodukter i dag. Og jeg leste i en s\u00e5nn det var en s\u00e5nn forsker som heter Trygve Eklund, han har doktorgrad i konserveringsmidler, og han har snakka disse kokkene litt imot p\u00e5 eller de ikke kokker men matjournalistikken da litt imot p\u00e5 dette feltet fordi han sier at industrimaten har et ufortjent d\u00e5rlig rykte. Man f\u00e5r jo inntrykk liksom at alt er farlig og tilsetningsstoffer er farlig og s\u00e5nn, men han sier at industrimaten har tvert imot v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi jevnere kvalitet og bedre folkehelse og matsikkerheten er h\u00f8yere enn noen gang da. Prosessering er ikke nytt sier han, det er ikke mye br\u00f8d, vin eller ost ute i naturen. Vi har alltid gjort det s\u00e5 industri. Vi har alltid gjort det s\u00e5 industrielt og effektivt som vi kunne, ogs\u00e5 bestemor brukte hemningsl\u00f8st de tilsetningsstoffene som var tilgjengelig, og det var liksom deilig \u00e5 bare godt \u00e5 h\u00f8re.", "Det er godt \u00e5 slappe av litt og.  det er jo noen ytterpunkter der liksom med alt av halvfabrikater og alt skal v\u00e6re hjemmelaget. Det fins jo en s\u00e5nn mellomting og noen ganger s\u00e5 det fins jo ogs\u00e5 veldig mange gode r\u00e5varer som man faktisk kan lage velsmakende og gode middager av som ikke tar s\u00e5 veldig lang tid, s\u00e5 man m\u00e5 det er jo ikke enten eller, hva ja.", "Nei veit du, men du seier at husmora var p\u00e5 veg ut og det er jo heilt sikkert riktig, men kva skjedde med mennene d\u00e5? Alts\u00e5 eg ser Britt K\u00e5sin sit her i salen og ho var jo ute med ei bok om mat og menn heilt p\u00e5 byrjinga av \u00e5ttitalet, og menn skulle l\u00e6re \u00e5 lage blant anna bakepotet trur eg og kva gjorde menn p\u00e5 den tida d\u00e5?", "Jo", "Ja.", "Alts\u00e5 ja det vet jo det vet kanskje dere bedre enn meg men.", "Sulta nei saken er nok den at saken er den at n\u00e5r vi kommer lite grann forbi \u00e5ttitallet, p\u00e5 nittitallet s\u00e5 dette kan jo selvf\u00f8lgelig v\u00e6re alderen som taler, alts\u00e5 min generasjon jeg ble tredve i nitten\u00e5tti\u00e5tte ikke sant og s\u00e5 begynte \u00e5 stifte familier i flertall s\u00e5nn utover nittitallet s\u00e5 det ble status for menn \u00e5 kunne lage mat og kj\u00f8kkenet begynte \u00e5 ta preg av at det var mannen som innredet det, alts\u00e5 plutselig s\u00e5 kom den industrielle estetikken, storkj\u00f8kkenestetikken kom inn i huset til vanlige folk. Og det var jo ikke grenser for hvor p\u00e5kosta kj\u00f8kkenet ble etterhvert, og hvor og hvor mye utstyret skulle koste ogs\u00e5 videre, men ut av dette kom det jo faktisk noen ganske habile, mannlige amat\u00f8rkokker, det gjorde det. Det var det var p\u00e5 nittitallet vi begynte \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 lage mat sammen husker jeg veldig godt, og det foregikk jo med en voldsom vinsmaking i forkant.", "Mykje vin ja var mykje vin.", "Ja det var vin det m\u00e5 til ja", "S\u00e5nn det var det var sosial begivenhet p\u00e5 sett og vis.", "Alts\u00e5 Marta, du hadde en.", "Ja nei alts\u00e5 jeg det du beskriver er jo p\u00e5 en m\u00e5te riktig i visse milj\u00f8er ikke sant, og det men jeg tror ikke det var Ola Nordmann likevel. Menn forandra seg ikke like fort som kvinner. Kvinner forandra seg faktisk s\u00e5 masse i veldig alts\u00e5 tok i l\u00f8pet av de sytti\u00e5ra og fram. Og s\u00e5 gikk det saktere for mennene og det f\u00f8rte jo til at man fikk masse krangling hjemme fordi at det var en generasjon kvinner som skulle l\u00e6re opp en hel generasjon menn til \u00e5 ta et ansvar som ikke de hadde blitt oppdratt i. S\u00e5 de s\u00e5 det var veldig det gikk ikke s\u00e5 fort selv om og s\u00e5 var det liksom det du sier ikke sant det du snakket litt om den showpregede matlagingen som menn syns var g\u00f8y da. Det er jo liksom g\u00f8y akkurat n\u00e5r du skal skj\u00e6re opp en stor kalkun eller kj\u00f8pe en kj\u00f8pe en s\u00e5nn maskin hvor du skal hva heter det s\u00e5nn plastikk og vakuumering og alt det der eller showgrillinga p\u00e5", "Vakuumering", "Ja sous vide", "Alt dette tar j\u00e6vlig lang tid og er kjempedyrt, tar veldig lang tid og er kjempedyrt og det er selvf\u00f8lgelig ikke hverdagsmat dere snakker om n\u00e5.", "Ja", "Og grillinga ogs\u00e5 liksom, der er det er liksom mannen, s\u00e5 det er alt det som, eller s\u00e5nn h\u00f8ne, grille en h\u00f8ne med s\u00e5nn \u00f8lboks i rompa, det er liksom s\u00e5nn menn syns var stas.", "Men det er det. Likevel s\u00e5 m\u00e5 det sies at som herr Osa kan st\u00e5 inne for, n\u00e5r du har er vant til \u00e5 lage mat s\u00e5 g\u00e5r det fort.", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "Alts\u00e5 det tar det tar ikke meg lenger tid \u00e5 lage en pastarett fra b\u00e5nn, enn det tar \u00e5 varme opp et halvfabrikatet ikke sant, alts\u00e5 dette har med trening \u00e5 gj\u00f8re, og det er klart alle fikk ikke den treningen.", "Nei.", "Jeg tenkte p\u00e5 det var morsomt n\u00e5r du sa med dette med kokeb\u00f8ker for menn fordi at jeg leste det var en forsker som hadde forska p\u00e5 disse kokeb\u00f8kene som var beregna for menn. Og det var liksom det var litt g\u00f8y fordi at de f\u00f8rste der var jo de tok liksom det var s\u00e5nn som de f\u00f8rste pappab\u00f8kene og som liksom skal forklare mannen forskjell fram og tilbake p\u00e5 babyen liksom. S\u00e5nn gj\u00f8r jeg alts\u00e5 liksom det var helt at man liksom snakka til dem som om de var helt tullete da p\u00e5 de f\u00f8rste b\u00f8kene, og s\u00e5 bevega det seg ganske raskt til mer avansert og til en egen kultur til man i dag kanskje ikke trenger egne kokeb\u00f8ker for menn", "Opp og ned", "Ja det vil jeg tro men p\u00e5 kj\u00f8kkenet alts\u00e5 s\u00e5 alts\u00e5 hjemme p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 var det fremdeles alts\u00e5 flest kvinner som kanskje sto for matlaging har v\u00e6rt litt krangling og det var en noe som var i gj\u00e6re og noe som bevegde p\u00e5 seg. Men p\u00e5 restaurantkj\u00f8kkenet, og s\u00e6rlig i hvert fall p\u00e5 gourmetkj\u00f8kken og p\u00e5 kokkelandslaget s\u00e5 var det jo veldig mannsdominert Harald, hva tror du er grunnen til det, eller hva er grunnen til det?", "Nei eg veit ikkje heilt eigentleg, men det var nok iallfall dei som stod fram det var jo stort sett menn, men p\u00e5 kj\u00f8kkenet s\u00e5 var der jo faktisk veldig mykje damer og jenter ogs\u00e5 den gongen, men det var ingen som stod fram ", "Ja. Ja.", "Kvifor det er ikkje det er ikkje s\u00e5 lett og vita eigentleg kva som er grunnen, men ein kan jo alltid spekulera lite grann ikkje sant, det er jo alts\u00e5 kokkefaget er jo var jo den gong og er i dag og eit ganske krevjande yrke.", "Nei.", "Og viss du skal viss du skal p\u00e5 ein m\u00e5te ha nokon ambisjonar og du jobbar kveld og du jobbar helger og du jobbar n\u00e5r andre har fri, og det er jo rimeleg langt fr\u00e5 familievennleg ikkje sant og d\u00e5 er det jo damene har jo tatt det valet d\u00e5.", "Ja. Ja. Har du noen kommentar til det?", "Ikkje vere med p\u00e5 den galeien men der.", "Men jeg tenker bare p\u00e5 det med st\u00e5 alts\u00e5 det hvem som st\u00e5r fram, eller hvem som blir l\u00f8fta fram, det kan man jo si at det kan jo v\u00e6re hvem som blir sett i et milj\u00f8 og hvem som f\u00e5r s\u00e5 det tror jeg nok at kanskje var enda sterkere kj\u00f8nnsstrukturer p\u00e5 \u00e5ttitallet enn i dag s\u00e5nn at det var nok ogs\u00e5 den delen av det.", "Ja", "Men eg m\u00e5 jo seie at n\u00e5 eg sa innleiingsvis at eg var jobba i Frankrike i tre \u00e5r eller heilt p\u00e5 slutten av syttitalet. Der var der ingen damer p\u00e5 kj\u00f8kkenet.", "Nei ingen overhodet nei.", "Der var det ingen. N\u00e5r du n\u00e5r eg kom heim s\u00e5 var der jo jenter p\u00e5 kj\u00f8kkenet og jenter p\u00e5 skolen  og alts\u00e5 p\u00e5 kokkeskolen, og det var liksom heilt det var s\u00e5nn det var berre s\u00e5nn s\u00e5 veldig stor forskjell. Det var der, er me og langt framme.", "Det var jo alts\u00e5 fransk kj\u00f8kken er jo en helt egen kultur, alts\u00e5 restaurantkj\u00f8kken det er jo den har jo et slags s\u00e5nn milit\u00e6re forbilder egentlig alts\u00e5 med kadaverdisiplin og det med det andre og ja ikke et spesielt kvinnevennlig milj\u00f8. Og det er klart at dette ble jo kopiert ogs\u00e5 i Norge, alts\u00e5 hvis vi g\u00e5r til et sted som Bagatell s\u00e5 var det like t\u00f8ft \u00e5 jobbe der som det var \u00e5 jobbe p\u00e5 en fransk restaurant.", "Ja.", "Du fikk kjeft og du fikk kniver kasta etter deg og i det hele tatt men dette har endret seg. Det er et helt annet milj\u00f8 p\u00e5 restauranter i dag p\u00e5 restaurantkj\u00f8kkenet, og de siste ti \u00e5rene har jo har jo de f\u00f8rste ordentlige store, kvinnelige kj\u00f8kkensjefene kommet fram.", "I dag er det heilt annleis ja ja og det er kjempebra og det trur eg vil endra seg i \u00e5ra som kjem, f\u00e5r eit enda st\u00f8rre fokus p\u00e5 der er s\u00e5 fantastisk mykje flinke folk som fortener \u00e5 st\u00e5 fram, men det er riktig det som du seier, det var ein kadaverdisiplin.", "Ja.", "Eg blei sl\u00e5tt eg i Frankrike og det er ikkje det er ikkje tull alts\u00e5 eg blei skikkeleg sl\u00e5tt og kom heim med bl\u00e5 og \u00f8mme skuldrer og greier for det s\u00e5 det var t\u00f8ft men ja.", "Uffa meg", "Men det var alts\u00e5 da for en for en \u00e5tte \u00e5rs tid siden i forbindelse med en reportasje jeg skulle skrive s\u00e5 jobba jeg en dag p\u00e5 gourmetrestaurant i Oslo p\u00e5 det som da het Ylajali som det var tilfeldigvis den samme m\u00e5neden som de fikk sin f\u00f8rste michelinstjerne som var reportasje som var litt.", "Helt tilfeldig, eller?", "Det var ikke takket v\u00e6re meg, det kan jeg holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si. Jeg som da hadde lagd mat lenger enn de fleste der hadde levd jeg fikk jo ikke lov til \u00e5 gj\u00f8re noen verdens ting.", "Men du fekk sj\u00e5. ", "Men jeg fikk se og jeg fikk gj\u00f8re veldig enkle oppgaver, men i hvert fall poenget var at det var to kvinner av \u00e5tte tror jeg i kj\u00f8kkenbrigaden. Og det var et s\u00e5nn rolig, behersket tone, alts\u00e5 et milj\u00f8 som var helt stikk i strid med det jeg hadde h\u00f8rt og lest meg til fra skal vi si gode gamledager, gode gamledager, helt annen kultur alts\u00e5.", "Anthony Bourdain, noe s\u00e5nt ja", "Men jeg tror jo n\u00e5, eller vi h\u00e5per jo og tror som du sier at n\u00e5 med flere kvinnelige kokkeprofiler da at vi f\u00e5r se enda mere til det i framtiden. N\u00e5 tenker jeg vi skal g\u00e5 lite grann videre, for alts\u00e5 p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 var det jo ogs\u00e5 jappetid s\u00e5nn fra nitten\u00e5ttitre til \u00e5ttisju-ish omtrent. Og vi vet jo da at ettersp\u00f8rselen etter dyre forbruksvarer \u00f8kte, og en ting var jo at det ble solgt veldig mange flere biler, og det og det for\u00e5rsaka ogs\u00e5 at det var veldig mange flere alvorlige bilulykker faktisk, men jeg tenkte litt s\u00e5nn, p\u00e5virka jappetiden alts\u00e5 matkulturen? Jeg er litt for ung til \u00e5 liksom v\u00e6rt inni det, men jeg husker jo at vi snakket om h\u00f8y sjampanjef\u00f8ring og \u00f8sters og russisk kaviar til lunsj, alts\u00e5 hva tenker dere om jappetida? Hva slags p\u00e5virkning hadde den inn p\u00e5 matkulturen?", "Du var jo en del av det.", "Ja du var jo det ja jeg vet det.", "Jeg har i hvert fall skrevet en roman om jappetida som skildrer dette her i og jo det var firmakort. Firmakortet kom og det ble svingt, og det ble svingt igjen og helt klart det at det plutselig var mye l\u00f8se penger ute og gikk i Oslo og helt sikkert ogs\u00e5 i Stavanger. S\u00e5 det f\u00f8rte til en oppblomstring i restaurantlivet. Og til ja et fokus p\u00e5 luksusr\u00e5varer som vi var inne p\u00e5 tidlig p\u00e5 \u00e5ttitallet s\u00e5 var disse importert men utover \u00e5ttitallet ble det mere og mer norsk. Jeg kan huske det siste m\u00e5ltidet jeg kan huske fra nitten\u00e5ttitallet var et julebord p\u00e5 Fossheim turisthotell i Lom hos Arne Brimi jula nitten\u00e5ttini.", "I Lom.", "Ja.", "Og da spiste vi bj\u00f8rn og da spiste vi bare norske r\u00e5varer, men helt klart alts\u00e5 sjampanjesalget eksploderte i noen f\u00e5 \u00e5r alts\u00e5 fra \u00e5ttifire til \u00e5ttisju omtrent da krakket kom.", "Ja.", "Jeg jobba selv i en bedrift som igjen kort og berusende stund var finansiert av jappepenger, alts\u00e5 musikkavisen Beat som jo da egentlig ikke hadde livets rett p\u00e5 noen som helst m\u00e5te s\u00e5nn \u00f8konomisk, men det men vi la oss p\u00e5 den samme livsstilen. Vi spiste hummer til lunsj, hummerbilen kom fra Sm\u00f8r-Petersen klokka tolv. Vi \u00e5pna chablis til hummeren. Det var jappetid ja.", "Ja, det var jappetid ja.", "Men det er litt morosamt du seier det n\u00e5r han seier hummar eg f\u00e5r alts\u00e5 i \u00e5ttitalet var jo det var jo oljealderen i Stavanger, d\u00e5 starta det og det flaut med pengar. Der var s\u00e5 mykje pengar og amerikanarane dei hadde rullar og det var det var firmakort og, men eg huskar ein n\u00e5r du seier hummar s\u00e5 huskar eg ein morosam episode fr\u00e5 ein oljemesse i midt p\u00e5 \u00e5ttitalet. Der var der min kollega p\u00e5 Jans mat og vinhus han som het Jan d\u00e5 han kom ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet til meg og s\u00e5 seier han Harald, har du nokon levande hummar? Ja det har eg seier eg, og s\u00e5 leste me opp p\u00e5 eit stort fat og levande hummar inn til eit bord som satt der satt tolv mann p\u00e5 eit langbord og s\u00e5 kjem Jan inn ogs\u00e5 seier han. Ikkje sant. Og alle var jo opp med hendene og alle skulle ha hummar, og s\u00e5 kom han ut til meg og s\u00e5 seier han alle skal ha, og eg kokte hummar og dei \u00e5t og s\u00e5 huskar eg n\u00e5r gjesten skulle g\u00e5 han som var vert d\u00e5 han kom ut bak kulissene s\u00e5 seier han. Ikkje sant han hadde han hadde jo ikkje tenkt han skulle betale hummar til alle samen. Det ble eit kjempedyrt m\u00e5ltid men s\u00e5 men han hadde r\u00e5d til det.", "Vi kan vel kanskje se noen klasseskiller der i forhold til hvem som spiser hva p\u00e5 \u00e5ttitallet, og kanskje ogs\u00e5 litt s\u00e5nn skille mellom by og land hva tenker dere ja?", "\u00c5 ja det var Oslo var nok var nok ganske annerledes enn resten av Norge, men med et lite unntak for Stavanger. N\u00e5 er det jo n\u00e5 har jo ting endret seg endret seg totalt. Norge er snudd p\u00e5 hodet. N\u00e5 er det Tr\u00f8ndelag som er den hotteste matregionen, alts\u00e5 og det er der michelinstjernene renner inn og det er dette er et viktig poeng, alts\u00e5 i nitten\u00e5ttifire s\u00e5 fikk s\u00e5 kom den f\u00f8rste michelinstjerna til Oslo, det var Annen Etage. Hvem var det som var kj\u00f8kkensjef der da?", "Uff nei det huskar eg var det Trond Solberg? Ja nei eg huskar det ikkje nei.", "Ja. Det var det var et viktig et viktig vendepunkt s\u00e5nn at vi begynte \u00e5 vi begynte \u00e5 sammenligne oss med det beste internasjonalt, alts\u00e5 i hvert fall noen et lite milj\u00f8 gjorde det.", "Ja.", "Jeg har tatt med meg et lite sitat som fra husker du Andre Engh?", "Yes.", "Du har kanskje jobba med Andre Engh til og med?", "Nei.", "Han var i hvert fall halvt fransk og sterkt frankofil kj\u00f8kkensjef p\u00e5 noen restauranter i Oslo, og han uttalte til VG i nittensyttisju at det norske kj\u00f8kkenet er verdens d\u00e5rligste. Ti \u00e5r etter var det ikke mulig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 det lenger.", "Nei men han hadde rett d\u00e5.", "Han hadde rett.", "Rett da", "Da hadde det da var da vi n\u00e5dde b\u00e5nn egentlig.", "Ja.", "Ja eg trur det. ", "Marta, du hadde vi snakket om det p\u00e5 bakrommet her et du hadde et ja hva skal man si et essay eller et k\u00e5seri eller hva det var noe utdrag noe som Dag Solstad har skrevet?", "Dag Solstad ja, for han var nemlig enig med dette her at Norges kj\u00f8kken er verdens d\u00e5rligste, og han hadde p\u00e5 trykk i Klassekampen i nitten\u00e5ttito som da var p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8r det begynte og f\u00f8r ja boble og f\u00f8r jappetida festa seg.", "Ja.", "Og det han hadde gjort da han alts\u00e5 det Norske vaner, s\u00e6rlig matvaner og den radikale kvinne het dette k\u00e5seriet. Og som da tar for seg den veldig triste matkulturen som han mente vi befant oss i wienerp\u00f8lser, d\u00f8lle matpakker ikke sant, hva alts\u00e5 nordmenn skal ha kald kalde br\u00f8dskiver i en pakke fiskepanetter og s\u00e5nn. Og s\u00e5 dro han da han g\u00e5r p\u00e5 tur da ute i skogen for \u00e5 dra til Ullev\u00e5lseter eller og p\u00e5 noen s\u00e5nn kafe uti der. Og s\u00e5 hadde han sett for seg at han skulle sette seg ned og spise en god middag da, han var sulten, skulle ha ville ha noe biff eller noe kj\u00f8tt og noe r\u00f8dvin og s\u00e5nn, men det var jo selvf\u00f8lgelig ikke det p\u00e5 disse kafeene. Det er jo noen t\u00f8rre wienerbr\u00f8d og sur gammal kaffe og kjempeskuffa da over at liksom ikke de hvorfor hadde dette v\u00e6rt liksom en kafe i franske skoger s\u00e5 hadde kj\u00f8kkensjefene konkurrert med hverandre om \u00e5 levere den beste maten p\u00e5 tur og s\u00e5nn.  s\u00e5 det er liksom en mye s\u00e5nn sutring gjennom hele essayet da, men han er jo morsom da s\u00e5 skriver han liksom etter hvert han skal jo konkludere med \u00e5rsaken til denne miseren og da st\u00e5r det, jeg sier rett ut at jeg tror at \u00e5rsaka er venstresidas kvinne. Den radikale kvinnen er til bristepunktet bevisst p\u00e5 at hun er dobbelt undertrykt, og hun foretar seg ikke en handling hvor hun ikke demonstrerer det. Hjemmet for blir for henne en kampplass for ideologisk kamp hvor kampen f\u00f8res med m\u00e5lestav, hvor alt arbeid skal m\u00e5les i milligram og centimeter og settes opp p\u00e5 ei liste ved ukeslutt, og p\u00e5 den m\u00e5ten har hun innf\u00f8rt sm\u00e5ligheten som prinsipp. Og s\u00e5 avsluttes det vel litt s\u00f8rgelig her med det hele da er hemmende p\u00e5 livsutfoldelsen og gj\u00f8r at vi alle blir dratt inn i en atmosf\u00e6re av sm\u00e5lighet, gjerrighet, surhet, hvor den gode kokekunst ikke kan trives, spisekartet vil best\u00e5 av fiskepanetter, frossen fisk, r\u00f8kte p\u00f8lser, dag ut og dag inn inntil ekteskapet endelig oppl\u00f8ses. Og det har tenker jeg at jeg eller da jeg leste denne artikkelen s\u00e5 for det er liksom samling med artikler han har da s\u00e5 var jeg liksom s\u00e5 enig med han, s\u00e5nn at selv om ikke selv om ikke den kafekulturen som han beskriver eksisterer i dag s\u00e5 kjenner man jo igjen det hvor vi var for f\u00f8rti \u00e5r siden. Og s\u00e5 men s\u00e5 er det liksom s\u00e5 jeg er enig i alt helt fram til konklusjonen og jeg er ikke enig i at det er fordi han nevner jo ikke mannen, alts\u00e5 hvis du er s\u00e5 misforn\u00f8yd med mannen nei med maten, hvorfor kan du ikke pr\u00f8ve \u00e5 lage noe sj\u00f8l", "Jeg skulle til \u00e5 sp\u00f8rre, hvor er mannen i dette", "Men og s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 den siden av som jeg var inne p\u00e5 i stad det at denne generasjonen kvinner faktisk gjorde som din mor da. Er jo det er jo derfor vi kom ganske langt p\u00e5 kort tid, at veldig mange sa, nei men n\u00e5 gidder ikke jeg \u00e5 ha ansvaret for alt her i hjemmet s\u00e5 vi dere f\u00e5r faktisk bidra dere og. Og det gjorde jo at s\u00f8nner og fedre og menn m\u00e5tte og det kan jo vi nyte godt av i dag, s\u00e5 noen ekteskap blei kanskje litt sure, og det blei mye fiskepanetter, men da har vi det alle litt rausere ja.", "Vi kan takke de avbrutte ekteskapene, ja.", "Min far var spesielt vanskelig \u00e5 temme. Han hadde et par retter som han behersket, det var noe det var noe s\u00e5nn pyttipannegreier, og det var det ingen som synes var s\u00e5 veldig godt, og s\u00e5 noen ganger da han hadde hatt d\u00e5rlig tid og det var hans dag \u00e5 lage middag et par ganger s\u00e5 kan jeg ikke huske at han i da i sesongen kom hjem med nykokte kreps. Det var sesong og han elsket kreps. Det var det beste han visste, og dette her ble da satt fram som middag til en familie p\u00e5 seks da hvor de og s\u00e5 satt han der og sugde p\u00e5 krepsen og s\u00e5nt noe, og s\u00e5 var det noen som sa, vi blir jo ikke mette av dette her. Ja, s\u00e5 du har lyst til \u00e5 bli mett, sa faren min, da kan du vel like gjerne ete graut.", "Ja nei, min far, han syntest det var \u00e5lreit \u00e5 f\u00e5 spagetti til middag, viss det var kokte poteter til, for det var jo ikkje, det var ikkje middag utan kokte poteter.", "Ja", "Eg veit ikkje i dag i dag er jo p\u00e5 ein m\u00e5te poteten har jo forsvunne litt ut av kostholdet. Eg veit ikkje men det eg trur det starta litt p\u00e5 \u00e5ttitalet iallfall, og s\u00e5 har det gradvis g\u00e5tt feil veg synast eg for poteter er knallgodt.", "Det er veldig godt. M\u00e5 ta poteten tilbake igjen. Jeg tror vi er p\u00e5 vei, ja.", "Her er en liten her er et lite tilbakeblikk p\u00e5 \u00e5ttitallet, en artikkel i Aftenposten fra nitten\u00e5ttiseks hvor man da har satt opp alfabetisk og utreder de nye matbegrepene.", "Ja.", "Der st\u00e5r ord som cappuccino, kebab, chili con carne, quiche, og cr\u00eape, som da er pannekaker men som har da blitt nye og fancy hos Aftenposten, pitabr\u00f8d, empanadas, brownies og cheesecake.", "Tenk.", "Det er alts\u00e5 nitten\u00e5ttiseks.", "Tenk ja.", "Det trur eg var i Oslo, det var ikkje ute p\u00e5 bygda.", "Ja det var det var Aftenposten som den gang var en borgerlig avis.", "Ja, Marta. Ja.", "Ja.", "Vi fikk en bok p\u00e5 \u00e5ttitallet som het Mikke Mus' Kokebok, og den tror jeg var ganske den kom p\u00e5 slutten av syttitallet tror jeg, men var veldig s\u00e5nn \u00e5ttitalls alts\u00e5 vi som var barn p\u00e5 \u00e5ttitallet leste den, og den der blei det mye utvidelse i retning USA da. Det var milkshake og cheeseburger og da tror jeg barna gjennom blant annet den og annen amerikansk p\u00e5virkning da begynte \u00e5 be om den typen mat hjemme. Og McDonalds kom jo i \u00e5ttito eller \u00e5ttien til Oslo og s\u00e5nne ting, og da og da var det jo p\u00e5 en m\u00e5te det er liksom litt den starten p\u00e5 det som jeg snakka om i stad, det litt triste at det skal v\u00e6re barnemat i helga, men det er jo p\u00e5 en m\u00e5te ja.", "\u00c5ttitre kom McDonalds til Oslo og men jeg husker jo ogs\u00e5 at p\u00e5 slutten av \u00e5ttitallet s\u00e5 kom de litt mer fancy burgerstedene", "Ja", "Bollywood, var det?", "Ja, og Beach Club, Cruise Cafe p\u00e5 Aker Brygge.", "Ja.", "Beach Club.", "Der vanka jeg og mine kolleger, fordi vi hadde et s\u00e5nt litt s\u00e5nt ideologisk vi hadde ideologiske motiver for \u00e5 spise hamburgere, for det var nemlig det var nemlig Elvis' favorittm\u00e5ltid alts\u00e5. Det var som en nattverd dette \u00e5 g\u00e5 \u00e5 spise hamburgeren, og samtidig f\u00f8lte man seg f\u00f8lte man seg distanserte seg litt fra venstresida og deres evinnelige USA-hat ikke sant. S\u00e5 vi hadde slagordet gj\u00f8r din burgerplikt da vi toget vi ned til Aker Brygge for \u00e5 spise gourmetburgere da, i den grad det var det de lagde den gangen.", "Ja den skal jeg stjele.", "Ja", "Det er burgerplikt. Men dere alts\u00e5 tiden er i ferd med \u00e5 renne ut. Vi kunne jo sittet her i timesvis men tenkte vi kunne avslutte med p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 runde av litt og p\u00e5 en m\u00e5te trekke en linje fra \u00e5ttitallet kanskje til i dag? Hvor er vi i dag og hva har vi tatt med oss av det gode og det som ikke er s\u00e5 bra kanskje fra \u00e5ttitallet Harald, vil du begynne?", "Ja gjerne det alts\u00e5 eg veit ikkje heilt kva vi har tatt med oss, men vi har jo det som eg synest er fantastisk i dag n\u00e5r eg n\u00e5 snakkar eg om restaurantbransjen og mine kollegaer ute i den bransjen. Den bevisstheita omkring eigne r\u00e5varer, stoltheit over eigen matkultur, at vi har p\u00e5 ein m\u00e5te f\u00e5tt ein s\u00e5nn matkulturell identitet det synest eg er heilt fantastisk, og det er eg s\u00e5 utruleg glad over me ein. N\u00e5 st\u00e5r folk fram og seier at vi har verdas beste sj\u00f8mat, det har vi hatt heile tida, men plutseleg s\u00e5 har ein p\u00e5 ein m\u00e5te det har det har sige liksom inn. Vi har fantastiske r\u00e5varer p\u00e5 kj\u00f8ttsida p\u00e5 viltsida. Vi har fantastiske gr\u00f8nsaker, frukt og s\u00e5 vidare. Vi har s\u00e5 utruleg mykje \u00e5 vere stolt over og eg trur matkulturen og dette kjem til \u00e5 utvikla seg fantastisk i \u00e5ra som kjem, fordi at den yngre generasjonen av kokkar som veks opp i dag, dei har eit heilt anna forhold til det. Dei er dei har f\u00e5tt dette inn litt med morsmj\u00f8lka det med stoltheita og s\u00e5 begynner dei \u00e5 leike seg med matkulturen v\u00e5r og utforske den og r\u00e5varene. Det synest eg er heilt utruleg fantastisk, og mykje av dette det har jo starta p\u00e5 \u00e5ttitalet for det var d\u00e5 nye r\u00e5varer kom inn, nye impulsar og alt det der, og s\u00e5 saug vi alt til oss og s\u00e5 har det p\u00e5 ein m\u00e5te fylt seg opp med kunnskap, og s\u00e5 m\u00e5 vi realisere oss sj\u00f8lv og det trur eg er i ferd med \u00e5 skje.", "Veldig godt", "Ja et viktig moment er at veldig mye av dette som ble introdusert p\u00e5 nitten\u00e5ttitallet har mer eller mindre blitt hverdagsmat i dag, alts\u00e5 vi snakker om sushien. Vi snakker om tacoen. Vi snakker om indiske type retter og alt det, men alts\u00e5 det er veldig spennende det Harald snakker om, og det og det trekket som er aller mest spennende syns jeg n\u00e5 er nesten er avindustrialiseringen av norsk matkultur.", "Ja", "Alts\u00e5 det at mens man p\u00e5 \u00e5ttitallet da gikk p\u00e5 superen og hadde valget mellom fire forskjellige oster egentlig som ble lagd sentralt i fellesmeieriets apparat, ikke sant. S\u00e5 i sommer s\u00e5 var jeg en tur i Tr\u00f8ndelag og jeg spiste et par frokoster p\u00e5 Hotell Britannia, der kan du alts\u00e5 g\u00e5 og hente deg en ostetallerken med sju \u00e5tte oster av internasjonal toppklasse. Alle er fra Tr\u00f8ndelag, og alle har sitt s\u00e6rpreg.", "Men Noreg er jo blitt ein ostenasjon.", "Ja og det var vi ikke overhodet den gangen. Dette er spennende.", "Ja veldig spennende.", "Ja nei jeg f\u00e5r bare f\u00f8lge opp p\u00e5 det samme at ikke sant at det er jo det er jo en jeg tenker at Dag Solstad m\u00e5 jo v\u00e6re forn\u00f8yd i dag liksom.", "Ja.", "Solstad er ikke forn\u00f8yd for han f\u00e5r ikke sild og poteter, og jeg er ogs\u00e5 sur fordi vi ikke f\u00e5r sild og poteter.", "Nei, ikke sant.", "Ja nei det alts\u00e5 det er jo noe.", "Dette er det norskeste det er det norskeste som er og vi f\u00e5r det ikke.", "Noe er tapt selvf\u00f8lgelig og s\u00e5nn, men jeg tenker i det store og hele at man fra at det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kafe restaurant var en noe man gjorde i de store anledninger og som veldig mange aldri gjorde s\u00e5 har vi liksom det tilbudet vi har i dag og at det er s\u00e5pass p\u00e5 grunn av \u00f8konomien s\u00e5 er det noe de veldig mange benytter seg av. Og det som har skjedd med Oslo de siste bare fem seks \u00e5ra er jo alts\u00e5 det er jo s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 bo i den byen her, og hver gang man selv om hva kommer til sentrum s\u00e5 ser man noe nytt og s\u00e5 f\u00e5r man smake noe nytt, og s\u00e5 er det ting som. S\u00e5 jeg tenker jo at den utviklingen der fra liksom sur kaffe og wienerbr\u00f8d til hva du enn kan tenke deg gj\u00f8r jo at det er veldig g\u00f8y for oss som er interessert i mat, \u00e5 bo i byen her.", "Det beriker jo livet, og det n\u00e5r vi snakket om det der med den kj\u00e6rligheten til maten som de hadde som jeg snakket om innledningsvis her til som de hadde i Frankrike som du ikke opplevde at man hadde i Norge. Jeg tenker jo n\u00e5 har vi en st\u00f8rre kj\u00e6rlighet til maten, b\u00e5de til de norske r\u00e5varene men ogs\u00e5 til det \u00e5 nyte maten det at det ikke bare er noe man liksom skal kaste i seg og oppleve maten sammen, alts\u00e5 g\u00e5 ut og spise sammen, invitere folk p\u00e5 middag. Det er p\u00e5 en m\u00e5te en viktig m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5s p\u00e5, at vi ogs\u00e5 snakker om mye mer om det vi spiser enn vi gjorde f\u00f8r da. Man sitter og snakker om smaker og, ja.", "Jammen tenk det at du kan n\u00e5 kan du faktisk reise landet rundt, heile Noreg rundt, og finne fantastiske spisestader som tar vare p\u00e5 mattradisjonen som leverer lokale r\u00e5varer alts\u00e5 Britannia og det er det er det er heilt utruleg. Det er kjempekjekt.", "Det er veldig kjekt jeg var jo ja", "Og s\u00e5 er det litt dyrt og n\u00e5r du reiser d\u00e5, men s\u00e5nn er det.", "Ja det er det jo, men man m\u00e5 jo prioritere ja nei prioriteringer, men dere tiden v\u00e5r er dessverre ute.", "Hyggeleg er det.", "Billig hyggelig men ikke billig.", "Tusen takk Harald, Torgrim og Marta, dette var veldig spennende og interessant. Jeg h\u00e5per dere i salen ogs\u00e5 hadde en god opplevelse, og dere som s\u00e5 p\u00e5 hjemme, s\u00e5 gi disse tre en applaus!", "P\u00e5 vegne av Nasjonalbiblioteket, m\u00e5 jeg og f\u00e5 takke det fantastiske panelet bak meg. Takk Marta, takk Torgrim, takk Harald, takk Monica og tusen hjertelig takk til dere som kom og har fulgt med. For egen del s\u00e5 kjenner jeg at kunnskapens t\u00f8rst for et \u00f8yeblikk er slukka, men hungeren etter \u00e5ttitallet finnes fortsatt. Heldigvis g\u00e5r det an \u00e5 kj\u00f8pe meksikansk gryte i kafeen, og enten dere blir her eller skal videre, kos dere videre! Takk for n\u00e5."], "speakers": [{"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P45", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P25", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P64", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P48", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-2", "messages": ["Velkommen. Dette er en video som inng\u00e5r i arrangementsserien Konstruksjonen av Norden. Det er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige satsingen UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Jeg heter Tore Rem og jeg leder UiO Norden. Konstruksjonen av Norden tar for seg hva Norden har v\u00e6rt hva vi er og kanskje til og med hva vi skal bli. Og i dag s\u00e5 har vi kommet til det som m\u00e5 kunne betegnes som et virkelig storhending i Nordens historie. Vi skal snakke om reformasjonen i Norden. En reformasjon en reform som kanskje like gjerne kunne kalles en revolusjon. Og vi er s\u00e5 heldig \u00e5 ha f\u00e5tt med oss Nils Ivar Ag\u00f8y professor i historie ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge og dessuten teolog. I tjuesytten s\u00e5 ble det feira reformasjonsjubileum i v\u00e5r del av verden. Vi m\u00e5 begynne s\u00e5 vidt med begivenhetene som satte det hele i gang. Hva var det man feiret?", "Ja i totusenogsytten det man feiret da det var jo at Martin Luther kunngjorde sine nittifem teser i Wittenberg.  og jeg sier kunngj\u00f8re, for det er en s\u00e5nn myte om at han slo dem og spikret dem opp p\u00e5 en kirked\u00f8r, og det er vi ikke sikre p\u00e5.  men det er alts\u00e5 Martin Luthers nittifem teser. ", "S\u00e5 de ble i hvert fall offentliggjort det vet vi ja.", "Det ble de. ", "Denne reformasjonen kom br\u00e5tt m\u00e5 man kunne si. Men den fant ogs\u00e5 sted i etapper og p\u00e5 ulike vis. N\u00e5r traff den lutherske reformasjonen Norden?", "Ja som du sier det skjedde litt i etapper og p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I Norden var jo delt i to det var Sverige inkludert Finland og s\u00e5 var det Danmark-Norge. Og i Danmark s\u00e6rlig der som jo grenser til Tyskland der hadde man en lang forberedelsestid og det var ganske stor oppslutning om behovet for \u00e5 reformere den katolske kirke. S\u00e5 der hadde lutherdommen en viss s\u00e5nn folkelig popularitet.  s\u00e5 kom dette her vi skal ikke g\u00e5 i veldig stor detalj men alts\u00e5 vi hadde en konge som het Fredrik den f\u00f8rste som p\u00e5 en m\u00e5te forberedte p\u00e5 sett og vis reformasjonen. Men det var hans etterf\u00f8lger Christian den tredje som i femtentrettiseks virkelig var reformasjonskongen da. Men som sagt i Danmark s\u00e5 var det en folkelig lutherdom. I Norge s\u00e5 var det ikke det. Det var kanskje lite grann till\u00f8p i Bergen men ellers s\u00e5 var Norge et dypt katolsk land.  s\u00e5 her ble reformasjonen innf\u00f8rt med kongebud ovenfra.", "Ja.", "I Sverige s\u00e5 skjedde dette alt sammen veldig gradvis alts\u00e5 det kom i etapper. Gustav Vasa ble konge i Sverige i femtentjuetre og han br\u00f8t s\u00e5nn gradvis med den katolske kirke og alts\u00e5.", "S\u00e5 men alts\u00e5 i v\u00e5r sammenheng s\u00e5 er det jo s\u00e5 driver vi alts\u00e5 og utforsker denne konstruksjonen av Norden. Og da er det kanskje mest interessant \u00e5 snakke litt om de kulturelle og politiske konsekvensene av reformasjonen her i nord. Og hvordan reformasjonen har preget v\u00e5re mentaliteter. Men da begynner vi alts\u00e5 i det religi\u00f8se. Hva slags konsekvenser fikk Luthers insistering p\u00e5 troen alene?", "Ja troen alene er jo et av de store slagordene fra reformasjonstida. Og det fikk store konsekvenser fordi i det ligger det jo at man blir frelst alts\u00e5 ved troen alene. Og troen er i sitt vesen individuell. Og i praksis s\u00e5 betydde dette at der katolikker har liksom kirken den katolske kirken som et mellomledd mellom seg og gud s\u00e5 blir i luthersk tenkning eller protestantisk tenkning den enkelte ansvarlig for sin egen frelse.  og dette fikk store konsekvenser. P\u00e5 grunn at da fikk jo stater som ville v\u00e6re lutherske de fikk jo p\u00e5 en m\u00e5te et slags gudegitt ansvar for \u00e5 sette alle borgere i stand til \u00e5 ta ansvar for sin egen frelse. Og hvordan skulle de gj\u00f8re det vel for \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort man m\u00e5tte l\u00e6re folk hvordan de skulle skj\u00f8nne hva som var den rette l\u00e6re. Man m\u00e5tte l\u00e6re dem \u00e5 lese.  s\u00e5 utdannelsen skolevesenet fikk et veldig puff i ", "Og utdannelse da det var f\u00f8rst konfirmasjonsundervisning?", "Det var f\u00f8rst konfirmasjonsundervisning men det var jo alts\u00e5. Det passet ikke s\u00e5 bra i Norge men n\u00e5r kommer med s\u00e5nn p\u00e5bud ovenfra om at man skulle ha latinskoler og at.  men ogs\u00e5 ikke bare gutter men ogs\u00e5 jenter skulle oppl\u00e6res da de skulle l\u00e6re \u00e5 lese.  s\u00e5 alts\u00e5 i Norge s\u00e5 kommer dette alts\u00e5 ovenfra.  vi f\u00e5r en kirkeordinans p\u00e5 slutten av femtentrettitallet som legger stor vekt p\u00e5 undervisning.  og at den som sagt den enkelte m\u00e5 ta ansvar for sitt eget gudsforhold da. ", "Hva var liksom forholdet mellom kirke og stat? Hvordan endrer det seg?", "Ja. Det endrer seg ganske mye. Og det er jo s\u00e5nn at i middelalderen s\u00e5 har jo kirke og stat v\u00e6rt motpoler det er jo den katolske kirke. I de lutherske statene i Norden som er det vi er opptatt av der smelter jo dette sammen p\u00e5 grunn av at vi f\u00e5r lutherske stater hvor etter hvert kongen fyrsten blir overhodet ikke bare for staten men ogs\u00e5 for kirka. Og slipper, alts\u00e5 det er jo noe av det som fremkaller reformasjonen, slipper \u00e5 f\u00e5 godkjent bispeutnevnelser og s\u00e5nn i Roma, alts\u00e5 blir selvstendig da. Men her har jeg veldig lyst til \u00e5 bruke et vanskelig ord. Jeg har lyst til \u00e5 si noe om toregimentsl\u00e6ra. Og det har ikke noe med milit\u00e6re regimenter \u00e5 gj\u00f8re men alts\u00e5 regiment betyr", "Det er nok noen som tror det ja ", "Ja det er veldig lett \u00e5 la seg forvirre av det.  men det er alts\u00e5 et regiment det er en styreform hvor Luther mente at gud styrte verden p\u00e5 to distinkte m\u00e5ter. Det var det verdslige regimentet og det er \u00f8vrighet alts\u00e5 det er politiet og domstoler og konger og s\u00e5nt noe som skal holde styr p\u00e5 det onde i verden.  og s\u00e5 er det \u00e5ndelige regimentet som er som er kirka og som tar seg av menneskenes frelse.  og de skal man holde veldig strengt adskilt. Og s\u00e5 skjer det paradoksale i Norden at de blir ikke holdt strengt adskilt.  de smelter sammen til den ene monolittiske lutherske stat. ", "Ja n\u00e5 har vi nevnt et par begreper som er sentrale for lutherdommen. I flukt med det s\u00e5 kanskje kunne nevne det allmenne prested\u00f8mmet ogs\u00e5. Det er noe jeg vet du har v\u00e6rt opptatt av. Hva kom ut av en av en s\u00e5nn ide?", "Det allmenne prested\u00f8mmet det viser litt til det som vi nevnte i sted at alts\u00e5 i lutherdommen s\u00e5 fins det ikke noe mellomledd mellom den enkelte kristne og gud. S\u00e5 den enkelte kristne er like man trenger ikke noen kirke man trenger ikke biskoper og prester og s\u00e5nn for \u00e5 for \u00e5 bli frelst. S\u00e5nn som man kunne tolke luthersk l\u00e6re kanskje. Men alle kristne kan v\u00e6re sin egen prest og biskop, sa Luther. Og det var jo en veldig s\u00e5nn mental omstilling. S\u00e5 det gjorde at alts\u00e5 det er denne her individualiserende tendensen da. Som oppfordrer alts\u00e5 hvis vi ser det i veldig \u00f8rneperspektiv liksom til selvtenkning og egenansvar og s\u00e5nt noe.", "For det er jo n\u00e5r jeg h\u00f8rer deg snakke n\u00e5 s\u00e5 tenker jeg ok det er som om det blir en ny omdreining i det vi gjerne tenker p\u00e5 som liksom modernitetens vending mot individet. Kanskje begynner det i karikatur i renessansen men sier du at n\u00e5r reformasjonen kommer s\u00e5 blir det en ny en ny omdreining og en ny et nytt fokus p\u00e5 individet.", "Absolutt. Og alts\u00e5 fra \u00e5 betrakte folket som en slags um\u00e6lende masse av unders\u00e5tter s\u00e5 blir dette n\u00e5 borgere som staten m\u00e5 ta et eller annet ansvar for alts\u00e5 og som. Man sier alts\u00e5 for det ligger i den lutherske l\u00e6re som har ansvar til \u00e5 tenke sj\u00f8l. S\u00e5 det er dette f\u00e5r store konsekvenser p\u00e5 lengre sikt.", "Og da er vel veien kort til en form for demokratisering. Jeg tenker p\u00e5 Hans Nilsen Hauge og haugianerne. Hvor viktig var den type folkelig bevegelse som en del av lutherdommen her nord?", "Ja da er vi jo framme p\u00e5 sent syttenhundretall og p\u00e5 attenhundretallet. Jeg mener at dette spilte en veldig stor rolle. Og Hauges bevegelse Hans Nilsen Hauges bevegelse er uhyre interessant. For den bygger jo for en stor del nettopp p\u00e5 denne toregimentsl\u00e6ra, som jo ligger i at alts\u00e5 det verdslige regimentet, det som har med verdslig liv \u00e5 gj\u00f8re, det er ogs\u00e5 etter guds vilje, og det er ogs\u00e5 helt greit for kristne \u00e5 befatte seg med. S\u00e5 de kristne skal ikke bare stenge seg inne i kirkene og senere p\u00e5 bedehusene og s\u00e5nn de skal ut i samfunnet. De skal delta i n\u00e6ringslivet det har mange v\u00e6rt opptatt. Men ikke minst alts\u00e5 de skal de kan danne foreninger for mange forskjellige alts\u00e5 gode form\u00e5l men beh\u00f8ver ikke v\u00e6re religi\u00f8se form\u00e5l n\u00f8dvendigvis.  og alts\u00e5 koblingen til demokratisering er sterk etter min mening p\u00e5 grunn av at den foreningskulturen som oppst\u00e5r p\u00e5 attenhundretallet virker i seg selv demokratiserende. Alts\u00e5 helt vanlige mennesker som da i Norden stort sett har l\u00e6rt n\u00e5r vi kommer fram til attenhundretallet \u00e5 lese og skrive. Alts\u00e5 myndiggj\u00f8ring er et stikkord her de blir oppdratt gjennom foreningsliv til \u00e5 liksom ytre seg og delta i samfunnet p\u00e5 helt andre m\u00e5ter enn f\u00f8r.", "Og dette er bevegelser som ogs\u00e5 appellerer til de lavere samfunnslagene?", "Absolutt. Det er klart de som tidligst n\u00e5r bredt ut det er nettopp de religi\u00f8se. Men s\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 store s\u00e5nn noks\u00e5 folkelige bevegelser lenger ut p\u00e5 attenhundretallet og da vi f\u00e5r s\u00e5nn som avholdsbevegelsen alts\u00e5 vi f\u00e5r velgj\u00f8renhetsbevegelsen. Vi f\u00e5r veldig mange typer vi f\u00e5r den floraen alts\u00e5 organisasjonssamfunnet har jo sin f\u00f8dsel da.", "Men da spaltes vel ogs\u00e5 holdt p\u00e5 \u00e5 si lutherdommen i to fordi haugianismen er jo ogs\u00e5 i opposisjon og for s\u00e5 vidt forfulgt av statskirken ikke sant?", "Absolutt Hauge i sin f\u00f8rste periode han kritiserte jo prester bitende og etsende. Men haugianismen mistet jo en del av det opposisjonelle preget etter at Hauge hadde sittet mange \u00e5r i fengsel da. Dette er jo en tragedie p\u00e5 mange m\u00e5ter. Men hvis vi ser p\u00e5 de samfunnsmessige konsekvensene alts\u00e5 s\u00e5 er det nok mer et samvirke. Og det er en et viktig poeng med lutherdommen. At med denne toregimentsl\u00e6ra og s\u00e5nn at mange generasjoner av nordboere er oppdratt ikke til \u00e5 se p\u00e5 kirke og stat som motpoler. Men ser p\u00e5 dem som alts\u00e5 to ting som begge er etter guds vilje og som da er forent da i Norden. Men dette har ganske store konsekvenser for v\u00e5r politiske kultur for man ser ikke p\u00e5 staten som en fiende. N\u00e5 forenkler jeg veldig da men alts\u00e5 staten den er ogs\u00e5 noe som jeg som enkeltperson har en del i. ", "S\u00e5 du vil mene at en del av forklaringen p\u00e5 denne h\u00f8ye tilliten som vi har i nordiske samfunn til staten kan ligge i denne reformatoriske bevegelsen?", "Det vil jeg mene at den absolutt har. S\u00e5 fins det andre forklaringer ogs\u00e5 p\u00e5 dette med tillit men alts\u00e5 jeg tror personlig at lutherdommen har en stor innflytelse der.", "Bare helt kort fantes det lignende bevegelser i andre nordiske land som haugianismen?", "Det fantes noe som lignet men alts\u00e5 det var tydeligst og sterkest og tidligst i Norge kan du si. Grundtvigianismen i Danmark gjorde seg gjeldende men den kom seinere. I Sverige s\u00e5 fikk vi s\u00e5 kom ble liksom disse foreningsdannelsene de kom seinere og var svakere. S\u00e5 alts\u00e5 haugianismen er nesten unik men vi f\u00e5r denne veldige oppblomstringen av foreningsliv i l\u00f8pet av attenhundretallet i alle de nordiske landene alts\u00e5.", "Vi tangerte det jo s\u00e5 vidt men alts\u00e5 hva slags syn vil du si at lutherdommen og den lutherske tradisjonen har hatt p\u00e5 arbeid? Det er jo ogs\u00e5 knytta til det mange vil assosiere med protestantismen alts\u00e5 den det Max Weber kalte den protestantiske etikken.", "Ja synet p\u00e5 arbeid er faktisk ogs\u00e5 veldig interessant. For alts\u00e5 Luther sa jo ikke bare at den enkelte kristne kunne v\u00e6re sin egen prest og biskop men han sa noe som var veldig revolusjonerende i senmiddelalderen. Han sa at det var akkurat like fint \u00e5 v\u00e6re snekker. Eller alts\u00e5 tjenestejenta som feide golvet gjorde en like en Gud velbehagelig tjeneste som biskopen som stod og preket. S\u00e5 alts\u00e5 det var like fint \u00e5 v\u00e6re kroppsarbeider som \u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt p\u00e5 str\u00e5 i samfunnet. Og dette her alts\u00e5 det ble jo ikke fulgt opp i praksis men det l\u00e5 der som et ideologisk fundament. Og i luthersk l\u00e6re s\u00e5 er det s\u00e5nn at alle skal bidra. Hvis du kan arbeide s\u00e5 skal du arbeide selv om du er rik og har r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6re. S\u00e5nn at det er alts\u00e5 en s\u00e5nn egalit\u00e6r impuls i dette kan du si. Og igjen det blir veldig mye syndet mot idealet men det ligger der som et ideal man p\u00e5 en m\u00e5te ikke kan komme bort fra.  s\u00e5 det er s\u00e5 synet p\u00e5 arbeid er viktig alts\u00e5 alle skal arbeide men alt arbeid alt \u00e6rlig arbeid da er like bra. ", "Men denne weberske tanken da er det jo som om tro og profitt g\u00e5r opp i en h\u00f8yere enhet vil du si at det treffer lutherdommen eller er det mer rammer det kalvinismen hardere?", "Absolutt. Nei men n\u00e5 satte du fingeren p\u00e5 noe veldig viktig for Weber er noe som kommer opp med en gang n\u00e5r man i norsk sammenheng snakker om protestantisme og n\u00e6ringsliv og s\u00e5nt noe. Men Max Weber alts\u00e5 han det han var det han skrev om i sine ber\u00f8mte verker om protestantisk etikk og kapitalismen. Det var jo med utgangspunkt i andre protestantiske konfesjoner. Det var som du sier kalvinister og det var hollandske reformerte og s\u00e5nn og n\u00e5 blir vi litt tekniske her. Men det var til dels religi\u00f8se retninger som trodde mer p\u00e5, for \u00e5 bruke et vanskelig ord, predestinasjon, alts\u00e5 forutbestemmelse. At liksom man gud hadde utvalgt noen til \u00e5 bli frelst p\u00e5 forh\u00e5nd og da kunne man vite om man var frelst hvis man gjorde stor suksess i n\u00e6ringslivet og den type ting. Men alts\u00e5 det Weber skrev for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 konkludere det passer ikke s\u00e5 bra p\u00e5 lutherdommen. Lutherdommen hadde helt fra starten av en viss s\u00e5nn anti-kapitalistisk tendens. Og det var ogs\u00e5 s\u00e5nn at haugianerne i Norge de var ikke bare interessert i \u00e5 tjene penger. Det var ogs\u00e5 de var interessert i \u00e5 tjene penger men det var for \u00e5 gj\u00f8re samfunnet bedre p\u00e5 papiret da. S\u00e5 Weber er ikke liksom riktig s\u00e5 mye v\u00e5r mann n\u00e5r vi skal forst\u00e5 lutherdommen som hvis vi skal forst\u00e5 andre protestantiske retninger.", "Jeg tenkte at vi kanskje kunne snu p\u00e5 det til slutt ved \u00e5 begynne der vi er n\u00e5. Alts\u00e5, vi har alts\u00e5 endt opp med noe som gjerne refereres til som den nordiske modellen da. Selv om vi vet at den fins i flere ulike tapninger. Vi har v\u00e6rt innom tillit men den inneb\u00e6rer jo ogs\u00e5 sosialdemokrati velferdsstat betoning av likestilling mellom kj\u00f8nnene universelle ordninger. Skulle du oppsummere hva vil du si er det viktigste ingrediensene i den lutherske arven alts\u00e5 s\u00e5nn som det har blitt forvalta politisk og kulturelt i v\u00e5re nordiske samfunn.", "Viktigste elementene i den lutherske arven.", "De som har de som har politiske konsekvenser kanskje.", "Ja. Jeg vil si at de to viktigste stikkordene da er tillit, som du har nevnt, og likhet, alts\u00e5 egalitarisme. Men om dette alts\u00e5 med velferdsstaten som et utslag av lutherdommen det er det veldig mye \u00e5 si. Det har vi sannsynligvis ikke tid til her. Men det er det er mange koblinger som g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 denne her egalit\u00e6re tendensen, alts\u00e5 til \u00e5 ikke gj\u00f8re stor forskjell p\u00e5 folk. Det er ogs\u00e5 noe med tilliten til enkeltpersonens b\u00e5de evne og mulighet til \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende som har med mindretallsrettigheter og s\u00e5nt noe \u00e5 gj\u00f8re og som legger til rette for pragmatiske politiske l\u00f8sninger.  alts\u00e5 til Norden s\u00e5 vil man gjerne ha vil politikere gjerne ha konsensus mens i en del andre politiske kulturer s\u00e5 gjelder det \u00e5 f\u00e5 femtien prosent av stemmene og s\u00e5 bl\u00e5s i de f\u00f8rtini andre ikke sant.  s\u00e5 ja det var et langt svar men det var alts\u00e5 tillit og", "Tillit og likhet.", "Og likhet. Ja.", "Da avslutter vi der. Tusen takk.", "Takk for meg."], "speakers": [{"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P49", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-3", "messages": ["Hallo alle sammen og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket.  hyggelig med alle som f\u00f8lger med hjemmefra, og s\u00e6rs hyggelig med dere som har kommet i kveld, n\u00e5r ogs\u00e5 reperat\u00f8rene kommer.  i kveld er det norsk humor.  det skal handle om Pompel og Pilt, om kultstatus.  det skal handle om barne-tv, om dukketeater, om humor, om barn.  mitt navn er Lars Haga Raavand.  jeg jobber med program her p\u00e5 huset, og f\u00f8r jeg n\u00e5 forlater denne spoten, skal jeg \u00f8nske velkommen til kveldens gjester, Liv Guldbrandsen og Yousef Hadaoui.  to reparat\u00f8rer er tross alt bedre enn ingen, men aller f\u00f8rst alts\u00e5 Pompel og Pilt. ", "Hei folkens, til dere der hjemme, mitt navn er Yousef Hadauoi og jeg har gleden av \u00e5 ha med meg Liv Guldbrandsen her i dag", "Hallo.", "Hallo Liv. Du jobber i NRK sammen med meg, og du er i en annen litt annen avdeling selv om vi jeg er humoravdelinga, men du er jo det er litt humor det du driver med du ogs\u00e5", "Ja. Ja jeg spiller en dokke som heter Fantus, s\u00e5 det er det kommer jeg innom og gj\u00f8r innimellom da, som er p\u00e5 en m\u00e5te lilles\u00f8sknene til Fantorangen ", "Ja.  og som kanskje ikke er like skummelt som dette fordi jeg synes dette var litt skummelt.", "Nei, alts\u00e5 jeg veit jo at du er veldig redd for Pompel og Pilt s\u00e5 jeg s\u00e5 jo ogs\u00e5 at n\u00e5r dette var s\u00e5 du s\u00e5nn stivt ned og jeg blir jo egentlig mest veldig glad, men jeg husker n\u00e5r jeg var liten s\u00e5 var jeg veldig redd og det er klart at den dokka jeg spiller er s\u00e5nn nydelig s\u00f8t og har \u00f8yne som kan blunke. Og n\u00e5r barn ser den s\u00e5 faller de gjerne bakover f\u00f8rst fordi de blir s\u00e5 og s\u00e5 g\u00e5r de inn for \u00e5 kose, og s\u00e5 vil de gjerne putte fingre i munn og \u00f8yne, som man vil p\u00e5 ting man skal unders\u00f8ke n\u00e5r man er barn. Men nei de har en helt annen de den er ikke av denne typen her nei ", "Og det skal vi komme litt n\u00e6rmere p\u00e5 litt seinere fordi f\u00f8rst vil jeg bare snakke litt generelt om Pompel og Pilt, for det ble jo f\u00f8rst vist p\u00e5 tv i nittensekstini.", "Ja. ", "Og det var jo en type protest da kanskje mot dere andre som har litt s\u00e5nn type at i barne-tv da. Det her var jo litt mere s\u00e5nn fritenkende og surrealistisk, og hva kan jeg sp\u00f8rre deg f\u00f8rst, hva er ditt forhold til Pompel og Pilt? ", "Jeg tror det er s\u00e5nn som mange andre sitt at dette jeg er jo liksom jeg er f\u00f8dt i syttifire, s\u00e5 det betyr at jeg har sett reprisene. ", "Ja. ", "Det her ble jo du er jo yngre enn meg igjen, s\u00e5 n\u00e5r hvis du s\u00e5 dette ja hvis du er f\u00f8dt i \u00e5ttien og du har minner om dette s\u00e5 er det klart at.", "Jeg er f\u00f8dt i \u00e5ttien.  ja, jeg tror det var \u00e5ttiseks jeg s\u00e5 det her f\u00f8rste gang, hvis jeg ikke tar helt feil s\u00e5 var det noe", "Det var fordelaktig p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re liksom en kanal fordi da er det litt s\u00e5nn det vi viser det ser du p\u00e5, alts\u00e5 men jeg s\u00e5 jo p\u00e5 den gullfisken ogs\u00e5 som var p\u00e5 bare klokka kunne jeg ligge \u00e5 se p\u00e5 s\u00e5nn \u00e5 vente p\u00e5 barne-tv. ", "Det gikk ikke noe annet. ", "Nei jeg s\u00e5 jo p\u00e5 det n\u00e5r det var p\u00e5 tv, men jeg synes jo det var ofte urovekkende jeg satt s\u00e5nn og skvatt, og jeg hata jo selvf\u00f8lgelig han Gorgon ikke sant og reparere, hermetisere, ikke sant det var skremmende ", "Men for \u00e5 si det s\u00e5nn, det er Pompel og Pilt, det er de som er hovedkarakterene her. Pompel er kanskje han som er litt mest eller som styrer showet, men som aldri som kanskje er litt den feige ogs\u00e5 her for han sender alltid Pilt inn for \u00e5 gj\u00f8re ting, og s\u00e5 er de to reparat\u00f8rer. ", "Ja.  ja.  ja ", "Jeg har ikke helt skj\u00f8nt det greia.", "Ja. ", "Jobber dem er det svart arbeid her eller fordi dem det de var jo", "Nei.  alts\u00e5 jeg veit det er ikke sikkert de er helt kvalifisert liksom fordi du ser jo ogs\u00e5 ofte n\u00e5r de reparerer ting s\u00e5 g\u00e5r det jo i det \u00f8yeblikket de g\u00e5r fra den d\u00f8ra som de skal reparere s\u00e5 er jo den p\u00e5 halv tolv.  ikke sant alt g\u00e5r jo litt g\u00e6rent, men du merker jo ogs\u00e5 n\u00e5r de hvordan de snakker, alts\u00e5 Pompel er jo den voksne han er en voksen mannestemme, mens Pilt er litt mer s\u00e5nn yngre og snakker litt mer er litt mere s\u00e5nn uti munnen liksom. Men og det jeg tror mye av akkurat det du snakker om der det der \u00e5 lage en karakter som er den sjefete, men egentlig den litt feige som det er jo et veldig klassisk humorgrep ja. ", "Og de var jo veldig tidlig ute med dette her, fordi du har jo sett noe s\u00e5nn lignende som har kommet etter hvert da med to s\u00e5nn folk som ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re ting ", "Ja, hva heter de igjen de derre to naboer holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si?", "Ja du har jo Helland og Halvan blant annet, s\u00e5 men vaktmester Gorgon for det her det sitter den sitter dypt inne.", "Ja  ja.  ja, men har du noen egne opplevelser med det s\u00e5nn utover at du s\u00e5 det p\u00e5 tv?", "Ja jeg tenkte \u00e5 komme til det seinere, fordi vi skal vise flere klipp her i dag, s\u00e5 men bare s\u00e5nn for \u00e5 bare for \u00e5 snakke litt om han da fordi det er han er jo en vaktmester som virker som om han g\u00e5r p\u00e5 noen sterke drugs.", "\u00c5 ja, jeg ante noe her ja.  kjente traume ja.  ja.  ja. ", "For han jeg veit ikke om \u00f8ya hans er igjen hele tida, eller hva det enn er eller om det er bare det at det var veldig og dem ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 bare putte p\u00e5 noe \u00f8yne, for han g\u00e5r jo rundt og er jo helt og bare dukker opp og er skummel og s\u00e5 virker det som. S\u00e5 har jeg ikke skj\u00f8nte jeg aldri om han hadde noe familie fordi det var jo noe s\u00e5nn familiebilder der med Gorgon-familien og den ungen som alltid var sulten og er de jeg vet ikke har du noen er den er den det er hans barn? ", "Ja.  ja.  ja.  det er s\u00e5nn monsterunge der ja.  jeg trur det er hans barn.  jeg har alltid trudd at det er hans barn ja. ", "Hvor er barnevernet der liksom det for han har aldri fordi du ser jo aldri de to i samme scene.", "Ja men.  s\u00e5 er jo  \u00e5 s\u00e5 det er det du tenkte ja at den han kan ikke sant, men ja. ", "Ja at det hvorfor er den kiden alltid aleine og fordi det er jo en av karakterene der, ogs\u00e5.", "Alts\u00e5 her har du s\u00e5 mye interessante tanker, kanskje mest for en psykolog egentlig, men allikevel ja. ", "Er ikke langt komiker psykolog det er liksom men ogs\u00e5 har du jo migrantene.", "Ja.  ja det er ganske g\u00f8y og ja migrantene kommer, og har alts\u00e5 vi m\u00e5, de er jo ogs\u00e5 utrolig s\u00f8te liksom, og de dukker bare plutselig opp s\u00e5 men de lukker opp d\u00f8ra s\u00e5 er det s\u00e5nn \u00e5 migranter, v\u00e6r s\u00e5 god.", "Ja. Ja. Ja. Ja fordi n\u00e5r jeg forstod det s\u00e5nn, det er ikke immigranter da? Det er ikke s\u00e5nn som ok s\u00e5 det er det er ikke innvandrere som kommer inn?", "Nei  alts\u00e5 jeg tenker at det er det litt fordi disse dokkespillerne her, de er jo veldig radikale mennesker ikke sant.", "Ja. ", "Det er jo Mykle-familien og det er jo flere av representantene som er involvert i det dokketeateret som i mange \u00e5r sitter i bystyret for SF, tidligere SV blant annet. Jeg tenker at de har putta litt inn s\u00e5nn som alle som lager barnehumor gj\u00f8r.  jeg tolker det hvert fall s\u00e5nn, men jeg har ikke spurt noen av dem da.", "Ja fordi de du nevnte der skal vi se fordi jeg har navna her. Det var det ble produsert av Bj\u00f8rg og Arne Mykle i samarbeid med Ebbe Ording.", "Arnebust.  ja ", "S\u00e5 det var de som p\u00e5 en m\u00e5te og det skal jo sies, n\u00e5 skal ikke jeg v\u00e6re negativ med Pompel og Pilt selv om jeg har litt traumer fortsatt s\u00e5 er s\u00e5 er jo dette blitt en kultserie, alts\u00e5 folk husker Pompel og Pilt. ", "Ja, det trur jeg og kjempeviktig. En av de, alts\u00e5 noen av de dokkene som er kjempeviktig for hele figurteaterkunsten i Norge trur jeg.", "Og. ", "Det trur jeg man kanskje kan si ja. ", "Og det er jo blitt ogs\u00e5 oppretta n\u00e5 i senere tid da Facebook-gruppe, for jeg har v\u00e6rt inne og sett liksom p\u00e5 Facebook, s\u00e5 er det en s\u00e5nn vi som ble hva er det heter for noe vi som ble skremt av Pompel og Pilt. Det er det er over titusen medlemmer der s\u00e5 det har jo satt et st\u00f8kk i folk. ", "Ja vi som ble narkomane p\u00e5 grunn av Pompel og Pilt ja. ", "Vi som fortsatt har traumer s\u00e5 men s\u00e5 de du har jo jobba med dukketeater.  har du er det her du henter inspirasjonen din fra, eller?", "Litt s\u00e5nn b\u00e5de og egentlig, alts\u00e5 jeg kjenner jo bare n\u00e5r jeg ser p\u00e5 det n\u00e5 s\u00e5 synes jeg det er veldig stas n\u00e5r de g\u00e5r s\u00e5nn rundt, og s\u00e5 tenker jeg s\u00e5nn, au det er vondt \u00e5 holde armen s\u00e5 lenge det ikke sant, de har s\u00e5 lange strekk med det.  men utover det s\u00e5 synes jeg jo liksom at vi veldig mange jeg veit om som driver med dokketeater har jo et egentlig et mye h\u00f8yere spilleniv\u00e5 liksom, og hele den derre med de her kl\u00f8nete armene og s\u00e5nn.  men det jeg synes er g\u00f8y med det er jo det at de bare de virker som de liksom skikkelig s\u00e5nn nei her n\u00e5 bare lager vi lysende baller over vi driter i om de forst\u00e5r det liksom. Her skal de bare oppleve ting.  her bare og det syns jeg jo jeg liker jo den grenseoverskridende greia der, og jeg tror at det absolutt har v\u00e6rt et poeng \u00e5 ikke lage s\u00e5nn, vaske tenner nei, vaske-hender-pusse-tenner-tv ikke sant, v\u00e6r lydig mot herren og ikke sant.", "Ja. ", "De er veldig s\u00e5nn anti det de er. ", "Hei Trond-Viggo Torgersen.", "Ja, de er liksom frihetlige folk da ikke sant. Det er veldig fint \u00e5 vaske hender, men det er liksom et eller annet med at hvis all kulturen p\u00e5 en m\u00e5te er at barnet ikke er perfekt s\u00e5nn som det er s\u00e5nn at du skal ikke underholde barnet.  du skal gj\u00f8re noe med barnet skal f\u00e5 underholdning, ogs\u00e5 skal barnet bli bedre og flinkere. Ikke sant, det er jo veldig mye barneunderholdning som er s\u00e5nn.  det opplever jeg ikke at de bryr seg filla om liksom. ", "Ja. ", "Jeg tenker ikke at de tenker at barnet skal bli bedre av dette.  jeg tenker at de jeg tror kanskje ikke de tenkte at det skulle lage titusen i en gruppe som sier at vi fikk traume, det trur jeg ikke de hadde som m\u00e5l, men hvem veit alts\u00e5?", "Men tenker du at dem tenker at barna skal bli verre av dette kanskje, eller? Ja fordi n\u00e5r du driver med dukketeater n\u00e5r du ser de dukkene her, tenker du at dette er gjennomf\u00f8rt arbeid fordi dem det er jo ganske stivt, og det og de \u00f8ya og det er mye her som virker som om dem har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re det ogs\u00e5. ", "Det hender jo man nei det har det ikke tenkt.  ja. ", "Jeg pr\u00f8vde \u00e5 putte p\u00e5 litt s\u00e5nn eller s\u00e5nn i bakgrunnen, og da blir det jo ti ganger verre, og det er s\u00e5nn og det er liksom den skauen dem g\u00e5r igjennom, og det er liksom det virker som om dem p\u00e5 en m\u00e5te har gjort alt for at for \u00e5 skremme livskiten ut kidsa da ", "Ja  ja men alts\u00e5 kanskje alts\u00e5 jeg bare tenker at det er jo ogs\u00e5 veldig svart-hvitt da fordi har de liksom. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 innom jeg var innom NRK i dag ogs\u00e5 pr\u00f8vde jeg \u00e5 g\u00e5 innom p\u00e5 oppe der hvor i systua, for der lager de liksom veldig mange av dokkene ikke sant p\u00e5 NRK, for \u00e5 sp\u00f8rre om de hadde fargebilder fra disse denne scenografien fordi det kan jo hende at det har v\u00e6rt helt nydelig.", "Ja.", "Tenk om det har v\u00e6rt supermagisk, ogs\u00e5 har de sett ogs\u00e5 er det s\u00e5nn oi det var kanskje litt hardt, for det er klart med det her skarpe, svarte lyset og.  nei det mangler jo bare litt skrekkfilmmusikk s\u00e5 er vi jo helt der det, er klart. ", "Jeg h\u00e5per ikke du har tenkt til \u00e5 dra fram de dukkene her igjen til ny generasjon n\u00e5.", "Alts\u00e5 jeg skal vurdere det, skal jeg gj\u00f8re, kommer plutselig inn i Fantorangen liksom det er Pompel og Pilt, Fantorganen ja. Det ville v\u00e6rt noe. ", "Men skal vi ta ogs\u00e5 se p\u00e5 et nytt klipp og dette her er jo litt skummelt da.", "Ja vi gj\u00f8r det. ", "Det er jo alt egentlig, litt skummelt, men akkurat det klippet her som vi skal se n\u00e5 s\u00e5 kan vi snakke litt rundt etterp\u00e5. Kan snurre film.  ja det er jo hva tenker du n\u00e5r du ser det her?", "Alts\u00e5 jeg alts\u00e5 han er han er ikke god han Gorgon. Han er jo ikke det, og alt den derre fange ogs\u00e5 n\u00e5r han driver med mens jeg synes ogs\u00e5 det er jo en helt fantastisk.", "Han er ikke det. ", "Tenk deg hvor mange ganger de m\u00e5 ha brukt tenk hvor mange opptak de m\u00e5 ha tatt med \u00e5 f\u00e5 til det derre fallet bort, vi snakker om veldig mange folk som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 lage det her da. Det er veldig stort nei jeg det er kjempeskummelt, jeg syns det er s\u00e5 skummelt. ", "Ja fordi jeg m\u00e5 fortelle en historie. Jeg har jo to eldre s\u00f8sken, to s\u00f8stre som jeg pleide \u00e5 se p\u00e5 tv med.  dem er fire \u00e5r eldre enn meg, og n\u00e5r jeg s\u00e5 dette f\u00f8rste gang s\u00e5 husker jeg at jeg ble veldig redd, veldig redd og jeg m\u00e5tte sove med lyset p\u00e5 i flere uker p\u00e5 grunn av det her og det la jo mine stores\u00f8stre merke til, s\u00e5 de gangene jeg ikke gjorde som de ba meg om s\u00e5 skremte de meg med \u00e5 n\u00e5 kommer Pompel og Pilt og skal ta deg, og det var det verste, ogs\u00e5 jeg da var det var s\u00e5nn og det \u00e5 se det.", "Men ble du s\u00e5nn var det s\u00e5nn g\u00f8y redd, eller var det s\u00e5nn ekte redd? ", "Nei det var ikke nei det var ikke s\u00e5nn det var s\u00e5nn nei v\u00e6r s\u00e5 snill ikke si det, ikke Pompel og Pilt.", "Det var ikke s\u00e5nn ikke fang meg, det var ikke s\u00e5nn nei ikke Pompel og Pilt ja ", "S\u00e5 det var virkelig det var ille alts\u00e5 og da mener jeg og jeg var jeg var heldigvis ikke den eneste som for jeg hadde jo i barnehagen i den vennekretsen min og barneskolen s\u00e5 var det flere som hadde traumer fra det her, og det her skulle liksom v\u00e6re barne-tv.", "Ja.  ja. Ja.", "Hva alts\u00e5 du som jobber i barne-tv, er det s\u00e5nn?", "Ikke sant, tar du ansvar ja ", "Ja, tar du ansvar for det her liksom? Tar du avstand fra det her det er det dere. ", "Ja aldri ja ", "Jeg m\u00e5 hele tida ta avstand fra nyheter som jeg ikke har med \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e5 da lurer jeg p\u00e5 om du ogs\u00e5 tar avstand fra det her?", "Alts\u00e5 jeg klarer ikke det.  jeg syns liksom jeg syns jeg syns ideen er liksom kul.  nei men jeg tror at jeg tror at alts\u00e5 det er vanskelig \u00e5 si.  dette er liksom folk som kommer fra en ganske viktig dokketeaterfamilie og har spilt mye dokketeater for barn, og det kan jo hende at de har misforst\u00e5tt.  ikke sant det som jeg tenker for jeg har ogs\u00e5 drevet mye med scenegreier for barn, men da er de veldig ofte i sammen og du kan se n\u00e5r de hvis de blir redde. S\u00e5nn jeg har noen ganger skremt barn s\u00e5 de har begynt \u00e5 gr\u00e5te, og da m\u00e5 man \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 ikke gj\u00f8re det ikke sant, men du kan ofte vurdere underveis og kjenne p\u00e5 stemninga og skj\u00f8nne s\u00e5nn n\u00e5 har vi godt for langt, eller s\u00e5 sitter de gjerne sammen ogs\u00e5 er voksne der.  det du ikke veit er jo hvem er de hjemme med n\u00e5r de ser p\u00e5 tv, og veldig mange barn ikke sant.  det ja ikke sant vi har det er jo hundretusener.  det er Norges st\u00f8rste scene de viser dette p\u00e5 ikke sant.  de sitter jo aleine og uten voksne fordi vi sier jo at vi lager tv barne-tv for barna, men vi lager det jo egentlig for at de voksne skal ta en liten powernap, men s\u00e5nn at det betyr at mange er aleine.", "Ja.", "Og jeg tror ogs\u00e5 det \u00e5 huske p\u00e5 at tv er et s\u00e5nt supersterkt medium, og i svart-hvitt og med de lydene og med ogs\u00e5 at disse karakterene er voksne s\u00e5 du kan heller ikke liksom f\u00e5 barna til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 illusjonen om at dette er lek. Ikke sant vi leker at han fanger. Vi leker at han kommer etter dem. Ikke sant han er en voksen mann med sinne og stemme som jager Pompel og Pilt som l\u00f8per mellom liksom s\u00e5nn rare greier som blinker og ikke sant.  ting raser og der er han i kulissene og hva skjer n\u00e5 ikke sant, og hvis da hvis m\u00e5let hadde v\u00e6rt \u00e5 skremme s\u00e5 hadde de v\u00e6rt veldig fint fortalt men hvis m\u00e5let er \u00e5 underholde og f\u00e5 folk til \u00e5 le s\u00e5 er det jo ikke da har de jo faktisk ikke lykkes s\u00e5 godt da. ", "Ja.  fordi apropos ikke lykkes s\u00e5 godt, fordi dette her skapte jo ganske mye", "Det tar jeg avstand fra ja. Ja ", "Det skapte et skille da fordi du har jo l\u00e6rerne p\u00e5 en side som ikke syntes dette var innafor i det hele tatt, ogs\u00e5 har du liksom kunstnere og alts\u00e5 psykologer ogs\u00e5 synes ikke dette var. Og du som jobber p\u00e5 en m\u00e5te i barne-tv eller vi begge veit at n\u00e5r du er var p\u00e5 NRK da s\u00e5 m\u00e5 du gjennom en del ledd f\u00f8r du kommer. Alts\u00e5 n\u00e5r du skal p\u00e5 en m\u00e5te lage noe eller et f\u00e5 til et prosjekt da s\u00e5 er det jo flere ledd du m\u00e5 igjennom som kvalitetssikrer dette her. ", "Ja ", "Hvor gikk det g\u00e6rent her, fordi det m\u00e5 jo alts\u00e5 det m\u00e5 jo ha v\u00e6rt noe, alts\u00e5 jeg tenker n\u00e5r noen kommer inn p\u00e5 kontoret og sier, du jeg har en ide her Pompel og Pilt og. ", "Ja du vet du hva, jeg tror jeg tror det g\u00e5r an. Jeg har blitt sensurert noen ganger hvor jeg har v\u00e6rt rasende, hvor folk har sagt s\u00e5nn dette kan du ikke lage, og jeg er s\u00e5nn herregud kunsten og s\u00e5nn, ogs\u00e5 har det g\u00e5tt tre timer eller en halv uke ogs\u00e5 har jeg tenkt s\u00e5nn \u00e5 tusen takk for at jeg ikke fikk lov til \u00e5 g\u00e5 videre med det, fordi det er lett \u00e5 bli grepet, det er det.  jeg husker en gang s\u00e5 spilte jeg med en annen dokke enn det jeg gj\u00f8r n\u00e5 ogs\u00e5 skulle vi lage en scene hvor hun var redd for barnevakta si, og inni det s\u00e5 vi bare, du veit man spinner av kreativ og har d\u00e5rlig tid ikke sant, ogs\u00e5 lagde vi en ide om at hun barnevakta ikke sant ogs\u00e5 sier hun, n\u00e5 skal jeg lage middag, ogs\u00e5 ser da den dokka jeg spiller ikke sant at \u00e5 og p\u00e5 kokeboka s\u00e5 st\u00e5r det hundre oppskrifter med dokker i. Ogs\u00e5 hadde vi s\u00e5nn ogs\u00e5 kakker ogs\u00e5 st\u00e5r hun s\u00e5nn med hendene ved siden av br\u00f8dfjela hvor hun skal skj\u00e6re gulr\u00f8tter, s\u00e5 kommer det s\u00e5nn kniv ned bam rett ved siden av h\u00e5nda, ogs\u00e5 spiller vi med s\u00e5nn, s\u00e5 tenker vi s\u00e5nn ja men hvis vi skal gj\u00f8re det ordentlig la oss lage en referanse til den og den skrekkfilmen, s\u00e5 er det g\u00f8y for de voksne. Men hadde vi med bom ogs\u00e5 og vi bare adda p\u00e5 og syns det var s\u00e5 bra og bare viser til kollegaene v\u00e5re, redaksjonssjefen og s\u00e5nn. Se n\u00e5 skal du se hva vi har lagd ikke sant, og alle bare, er du helt gal liksom, alts\u00e5 dere kutter kniver rundt og hodet til dokka som er et barn. ", "N\u00e5 er vi inne n\u00e5 er vi inne p\u00e5 noe her. ", "Vi hadde lagd s\u00e5nn animasjon med bilde av s\u00e5nn pastarett med s\u00e5nn dokkelemmer som stakk med s\u00e5nn ikke sant, og vi bare jammen kj\u00e6re vene, m\u00e5 ha plass til kunsten ikke sant ogs\u00e5 var det s\u00e5nn ja men folk er tre \u00e5r da ikke sant. ", "Ja. ", "De elsker liksom, de holder bamsen sin om natta, dere bare ikke sant, og det er noe med \u00e5 liksom man kan bli revet med. ", "Ja. ", "Man kan bli revet ned, og jeg trur akkurat det der \u00e5 huske p\u00e5 at n\u00e5r du lager underholdning for barn s\u00e5 m\u00e5 du liksom tenke det m\u00e5 du hele tida tenke m\u00e5 ha med det barnet hele tida, ogs\u00e5 vil jo noen bli redde for alt mulig ikke sant men s\u00e5 mange som det her det er.  nei det er det har g\u00e5tt g\u00e6rent et sted der, trur jeg. ", "Ja var bra du endte i den konklusjonen der ja ", "De har glemt jeg tror de har p\u00e5 blitt grepet, det tror jeg, og jeg tror det har v\u00e6rt skikkelig g\u00f8y \u00e5 lage, det er en storproduksjon, det m\u00e5 ha v\u00e6rt dyrt, det m\u00e5 ha tatt tid, det er mange involvert, det er masse kameraer der.  det p\u00e5 en tid hvor filmrull er veldig dyrt, s\u00e5 dette er dyrt s\u00e5 jeg tror at de har tenkt s\u00e5nn vinn eller n\u00e5 satser vi, og da er det ikke noe stille alts\u00e5 de har sikkert tenkt s\u00e5nn, kompromiss er kunstens verste fiende hilsen Picasso ja. ", "Men.  men tenker du fordi dette har jo g\u00e5tt, alts\u00e5 det skapt jo blest ogs\u00e5 har det g\u00e5tt i reprise. Det gikk jo f\u00f8rste gang i sekstini, syttiseks ogs\u00e5 gikk det nittensyttini igjen ogs\u00e5 \u00e5ttifem, og i \u00e5ttifem s\u00e5 ble det bestemt da at den at det aldri skulle vises igjen, men det skjedde jo ikke fordi i nittifire igjen s\u00e5 var dem p\u00e5 igjen.", "Ja. ", "Hva tenker du da? Er dette fordi det var bra eller fordi det du nevnte at dette var dyrt at det var en storproduksjon, s\u00e5 tenker du da at NRK er en s\u00e5nn at du vi har jo ikke noe \u00e5 vise i dag, alts\u00e5 bare spill den derre ta kj\u00f8r p\u00e5 med Pompel og Pilt da fordi alts\u00e5. ", "Ja. ", "Hva er grunnen til at n\u00e5 n\u00e5r du veit at dette p\u00e5 en m\u00e5te skaper frykt da hos kids, ogs\u00e5 viser du det om og om og om igjen.", "Jeg tror det er fordi NRK er en kjempestor arbeidsplass.  det er liksom tretusenfemhundre mennesker som jobber der, og dette er liksom et av Norges st\u00f8rste fagmilj\u00f8er p\u00e5 \u00e5 lage barneunderholdning, og det ledes av stadig nye mennesker, og jeg tror at pendelen og diskusjonen der g\u00e5r s\u00e5nn og ett og noen \u00e5r s\u00e5 er det s\u00e5nn.", "Ja. ", "Ja vi m\u00e5 ha Trond-Viggo nakenhet og kroppen v\u00e5r og s\u00e5nn, og andre ganger s\u00e5 er det s\u00e5nn ikke snakk om sex, ikke snakk om sex, ogs\u00e5 g\u00e5r det tilbake igjen ogs\u00e5 er det s\u00e5nn det er veldig bra med noe s\u00e5nn, skal vi l\u00e6re barna \u00e5 lese, ogs\u00e5 g\u00e5r det s\u00e5nn nei kan det ikke v\u00e6re noe s\u00e5nn surrealistisk? Alle ligger p\u00e5 gulvet ogs\u00e5 kommer det dr\u00e5per, det var lurt, men jeg tror at de der diskusjonene om hva er det som er bra for barnet, de veksler jo i samfunnet v\u00e5rt hele tida ikke sant og eller hva er det som er bra kunst og kultur, det pendler jo og absolutt veldig mye her.  og du m\u00e5 huske p\u00e5 ogs\u00e5 at det er liksom en rar blanding syns jeg med barne-tv og NRK fordi familie, foreldre flest de er s\u00e5nn, de f\u00e5r et barn og da er blir de kjempeopptatt av \u00e5 ha liksom \u00f8kologisk maling p\u00e5 veggene og ikke noen giftstoffer og s\u00e5nn, men de diskuterer faktisk veldig lite hva barna ser p\u00e5 barne-tv. S\u00e5 du kan gj\u00f8re veldig mye egentlig.  det stiller store krav til de som jobber der, fordi det kommer egentlig ganske lite kritikk inn.  de gangene det er s\u00e5 er det gjerne av religi\u00f8st merke, ikke sant at du kanskje har sagt noe om homo eller noe s\u00e5nn, da er det noen som reagerer p\u00e5 det, men utover det s\u00e5 er det er en jeg tror det er en s\u00e5nn. Jeg tror at s\u00e5nn som n\u00e5r du ser der det er et visst mellomrom mellom hver gang du sender det og. Det har v\u00e6rt en diskusjon imellom ikke sant. Hva er linja liksom?", "Ogs\u00e5 dukker opp en sjef fra Nesodden igjen som lar det her. ", "Ja fordi det er nettopp det, for jeg kjenner nemlig en venn. Jeg spurte s\u00e5 mange venner, er det noen som har positiv erfaring med Pompel og Pilt, og jeg fant en. ", "Og han er fra Nesodden \u00e5 ja. ", "Nei hun er ikke fra Nesodden, men hun har vokst opp p\u00e5 folkeh\u00f8yskole og liksom lekt mest med stein alts\u00e5 og v\u00e6rt eksponert fra veldig ung alder med s\u00e5nn mere s\u00e5nn avantgarde kunst og ikke sant. Du trenger ikke Lego. Du kan f\u00e5 denne sokken, s\u00e5nne ting, og for hun bare var s\u00e5nn \u00e5 Pompel og Pilt \u00e5 ikke sant dette er s\u00e5 avansert ikke sant ja. ", "\u00c5 herregud. ", "Ja s\u00e5 hun elska det, s\u00e5 og det kan man kan jo si da at la oss si at hun bare det ikke bare er anekdotisk ikke sant at hun ikke bare er litt s\u00e5nn spesielt menneske som kanskje trenger terapi p\u00e5 en annen m\u00e5te ikke sant, men at hun p\u00e5 ordentlig kanskje la oss si at. Tenk om det var s\u00e5nn da at det hun har er uttrykk for et \u00e5 v\u00e6re et avansert barnepublikum skj\u00f8nner du?", "Ja ", "Et barnepublikum som bare ser igjennom s\u00e5nn dette er noe annet, surrealistisk og morsomt p\u00e5 en m\u00e5te ikke sant, noe helt annet enn det jeg er vant til \u00e5 se men har blitt eksponert for bittesm\u00e5, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke et sjokk av dette uttrykket for jeg trur det er en kombinasjon av det som gj\u00f8r at barn kan bli veldig stressa.  det er b\u00e5de det at det er en del aggresjon ikke sant, og det liker ikke barn, men det er og det med humor p\u00e5 konflikt er jo noe du bruker mye, ogs\u00e5 er det at det er uvant. Det er tydelig voldsomme, visuelle greier liksom, og ting du skvetter av og ting som er annerledes og rart, og jeg tror kanskje kombinasjonen av det blir veldig mye, men det er ikke n\u00f8dvendigvis noe d\u00e5rlig med den siste tingen, hvis du skj\u00f8nner? ", "Ja. ", "Kanskje hadde dette v\u00e6rt kjempeg\u00f8y hvis ikke han var s\u00e5 sinna i uttrykket?", "Ikke sant, det ja det jeg vet.", "Ja.  og at de ikke var s\u00e5 Pilt ogs\u00e5 er s\u00e5 hun har s\u00e5 sm\u00e5 s\u00e5 liten munn n\u00e5r hun snakker liksom. Hun blir s\u00e5 og de har s\u00e5 stirrende \u00f8yne og ikke sant. Ikke han da han er jo helt sl\u00f8v, men se p\u00e5 henne da. ", "Ja. ", "Hun er jo redd hele tida ikke sant og de og alle armene ogs\u00e5.  de viser jo hele tida for barn som snakker s\u00e5 godt kroppsspr\u00e5k som de gj\u00f8r s\u00e5 er det jo s\u00e5nn de holder ja. ", "Fordi det for meg da s\u00e5 det er det var \u00f8ynene som var det skumle her, fordi hvis du ser p\u00e5 \u00f8ya til Pompel og Pilt, det er et eller annet som og det spisse ansiktet som p\u00e5 en m\u00e5te det er jo ja.", "Ja.  ja.  ja, det er jo mye rare \u00f8yne der.  ja.  ja.  er litt s\u00e5nn \u00d8st-Europeisk dokkeinspirert. ", "S\u00e5 nei men skal vi ta ogs\u00e5 se et klipp til s\u00e5, da kj\u00f8rer vi i film.", "Ja, vi gj\u00f8r det.  hold deg fast!", "Dette er alts\u00e5 barne-tv. Og Liv, alts\u00e5 du ser jo selv alts\u00e5 n\u00e5r du n\u00e5r du n\u00e5r den ungen dukker opp og du ser jo m\u00e5ten dem zoomer inn p\u00e5, ogs\u00e5 det er den brutale", "Ja. ", "Du ser du skj\u00f8nner jo hva jeg mener n\u00e5r jeg. ", "Men du, jeg n\u00e5 skal jeg pr\u00f8ve liksom i min kamp for p\u00e5 en m\u00e5te yrkesfeller her n\u00e5. Er ikke det kamera sitt ansvar, alts\u00e5 n\u00e5r de bruker en s\u00e5nn skrekkfilmestetikk? Det er jo ikke s\u00e5nn at liksom Bj\u00f8rg og Arne Mykle, det er jo ikke deres felt liksom.", "Ja men kan jeg sp\u00f8rre om en ting?  Bj\u00f8rg og Arne.", "Ja. ", "Hvor mye alkohol har v\u00e6rt inni bildet, eller kanskje noe sterkere drugs enn det her. Fordi det \u00e5 skrive fordi det her sitter du og skriver et manus, og s\u00e5 sitter vi og kaster ball, og s\u00e5 sier du, ja og s\u00e5 skal ungen og s\u00e5 m\u00e5 ha ungen ha mer mat ogs\u00e5 Gorgon som bare st\u00e5r bak i som st\u00e5r bak den derre gardinen og bare.", "Ja.  ja.  det er det verste.  det er det verste, ja ", "Det ser skummel ut, men alts\u00e5 ", "Mens det er en unge der inne som er som aldri har f\u00e5tt mat, ja ", "Ja som er j\u00e6vlig sulten, som ikke blir fora s\u00e5 jeg m\u00e5 sp\u00f8rre deg Liv.", "Nei det er.  ja. ", "Er dette her innafor i tror du at dette her kunne g\u00e5tt p\u00e5 reprise i dag?", "Alts\u00e5 jeg ikke akkurat n\u00e5, men kanskje om et \u00e5r eller to.", "Ok.  ok. ", "Kanskje da sier vi s\u00e5nn, n\u00e5 f\u00e5r det v\u00e6re nok her i landet. Vi skal ikke bare kose med barna, sier vi da. ", "S\u00e5 det. ", "De da blir de alt ja.  nei jeg trur ikke det, jeg tror ikke det, og det er ikke bare derfor, men det er ogs\u00e5 fordi de er det er jo veldig mye d\u00e5rlig HMS i de liksom anbefaler \u00e5 gj\u00f8re masse ting det", "Fordi greia her er jo p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn som du nevnte i sta at dette er jo storproduksjon, men for meg ser det egentlig ikke s\u00e5nn ut fordi ", "Ja.  ja.  fordi du tenker at de har brukt samme dokka som Gorgon og lille-Gorgon?", "Er ikke Gorgon det bare smekke p\u00e5 en s\u00e5nn derre s\u00e5 er s\u00e5 er det baby-Gorgon liksom.", "Ja.  ja, men er ikke det egentlig veldig lurt p\u00e5 en m\u00e5te, jo ja?", "Jo du sparer jo inn litt p\u00e5 tid, alts\u00e5 for meg virker det mere som dette har blitt gjort p\u00e5 veldig kort tid da, eller at det er s\u00e5nn du vi m\u00e5 ha noe dukketeater i l\u00f8pet av uka vi.", "Desto vanskeligere \u00e5 en dokke da ja.  ja.  ja nei det trur jeg ikke det hele tatt, og det er ikke det eneste dokketeateret, for du husker jo ogs\u00e5 s\u00e5 du p\u00e5 Harold Nelson og Pernille Nelson alts\u00e5 det er faktisk veldig skremmende det og, men det er litt lysere farger, men det er noe veldig rart med den gamle mannen og hun unge jenta og.", "Ja ", "Kom Pernille. ", "Ja. ", "Det er jo liksom ja og de hadde mange andre og ja. ", "Men jeg og", "Det dukka jo opp p\u00e5 den tida alts\u00e5 jeg tenker det var jo litt s\u00e5nn gullalder for dokkespillere da, sj\u00f8l om det er stort sett to familier som driver med det her liksom Str\u00f8m og Mykle ikke sant og men allikevel s\u00e5 var det jo mye det var mye dokker.", "Ja. ", "Det var jo Teodor, Titten er jo veldig der har de l\u00e6rt p\u00e5 en m\u00e5te, tenker du ikke det ja. ", "Men Titten Tei da, for eksempel der var jo der ikke sant for der tenker du at n\u00e5 har dem l\u00e6rt. ", "Der kommer verdens s\u00f8teste fyr. Ja.", "Da har dem p\u00e5 en m\u00e5te og fordi hvis du skulle p\u00e5 en m\u00e5te sammenligna det du jobber med i dag med Fantorangen og de er det hva er forskjellen i tanke, og m\u00e5ten dere tenker p\u00e5 n\u00e5r dere lager barne-tv n\u00e5 og det du liksom f\u00f8ler her da, n\u00e5r du ser det her?", "Jeg tenker at vi kanskje vi pr\u00f8ver nok ut mye mer, det trur jeg. ", "Har dere flere er det mere retningslinjer?", "Vi pr\u00f8ver nok ut mye mer, ogs\u00e5 er vi kanskje snillere eller kanskje vil noen si feigere i forhold til at vi har ikke vi vil ikke skremme barna.  det er ikke det vi vil, og det betyr ikke at innimellom s\u00e5 blir barna skremt, og det hender for eksempel s\u00e5nn la oss si at de krangler ikke sant, la oss si at vi spiller at karakterene krangler s\u00e5 er det alltid et eller annet barn som da er det noen som gr\u00e5ter veldig h\u00f8yt og blir grepet av det fordi det er et drama, vondt \u00e5 krangle liksom eller noen mister. Vi har f\u00e5tt noen reaksjoner, for eksempel en gang s\u00e5 sugde Fantorangen opp smokken til Fantus i st\u00f8vsugeren og det veit vi at det var flere som virkelig ikke sant m\u00e5tte g\u00e5 fra rommet n\u00e5r de s\u00e5 det f\u00e6le som skjedde der, alts\u00e5 det ble alt for sterkt og m\u00e5tte gjemme seg bak puta og har det grusomt ikke sant og.  s\u00e5 at det er klart at du vil jo liksom treffe p\u00e5 veldig vonde og vanskelige ting i sm\u00e5folks liv, men jeg tror ikke vi hadde vi hadde nok ikke tatt s\u00e5nne sjanser som det her nei.", "Ja fordi hvis det la oss n\u00e5 si at dette hadde blitt vist i dag.", "Vi synes at andre ting er morsomt ogs\u00e5, trur jeg.", "Ja s\u00e5 du tenker at med tiden s\u00e5 har vi p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 har barne-tv fordi hva st\u00e5r sterkest i dag? Er det pedagogiske tiln\u00e6rmingen med tv-programmer som forteller om barn eller hvordan de skal oppf\u00f8re seg, eller fokus p\u00e5 liksom det at tannpuss og spise sunt og den herre som vi nevnte i stad med? ", "Jeg tror begge, jeg tror begge, og jeg tror at det er en evig kamp og en dynamikk mellom de tinga, tror jeg, ogs\u00e5 det tror jeg er lurt fordi det ene er at det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re pedagog og hun er jo pedagog hun Bj\u00f8rg her ikke sant ogs\u00e5 ", "P\u00e5 hvilken m\u00e5te da? ", "Nei hun er jo utdanna pedagog ja", "Bare er du sikker?", "Nei hun er utdanna pedagog, men s\u00e5 er det foreldra p\u00e5 en m\u00e5te. Alts\u00e5 faren til han Arne der er jo Agnar Mykle, veldig ber\u00f8mt forfatter i Norge, ogs\u00e5 er mens egentlig er det hans kone nummer to, Axeliane Mykle som er den store kunstneren tror jeg, s\u00e5nn og den som p\u00e5 en m\u00e5te er dokke familiemenneske der men nei jeg. ", "N\u00e5 skal jeg ikke ha fordommer her men Axeliane da liksom. ", "Ja.  ja men det er flott navn da, det h\u00f8res ut som Anne Liane ja ", "Det er det er liksom n\u00e5 skal vi liksom skeie litt ut og tenke nytt og. ", "Ja da f\u00e5r du jeg ser du g\u00e5r rett i Nesodden-fordom med en gang. ", "Tror du at de er vaksinemotstander ogs\u00e5 de", "Hva tenker du? Nei, det tror jeg ikke. Er du vill mann? Dette er opplyste, kule folk liksom. Hans har jo faren hans har jo skrevet om seksualitet og blir dratt for retten, alts\u00e5 dette er dette er folk som kommer fra grenseoverskridelse, og jeg tenker at eller s\u00e5nn som syns der hvor det er n\u00f8dvendig da gj\u00f8r vi det, ogs\u00e5 f\u00e5r vi ta st\u00f8yten ogs\u00e5 kan du si kanskje generasjonene har gjort det p\u00e5 litt forskjellige m\u00e5ter da. Men nei jeg tror dette er veldig bra folk faktisk, det trur jeg. ", "Men la meg sp\u00f8rre deg, hvis du hadde n\u00e5?", "Alts\u00e5 jeg veit ikke hvorfor jeg fikk liksom ansvaret med \u00e5. Jeg veit ikke hvor det kom fra. Jeg tror det er dokkespilleren i meg som ikke bare. Vi forsvarer veldig hardt Pompel og Pilt kjente jeg n\u00e5 ja ", "Men la oss n\u00e5 si, hvis du hadde f\u00e5tt en jobb n\u00e5 da og dem har sagt, du Liv kan du ta ogs\u00e5 fornye Pompel og Pilt, ta ogs\u00e5 tjuetjueto Pompel og Pilt, hvordan ville det sett ut? Hvis du fikk frie t\u00f8yler til \u00e5 n\u00e5 kan du g\u00e5 inn \u00e5 ordne p\u00e5 dukker og fjerne Gorgon helst, eller hvert fall gi han et par gi han noe briller.", "Gj\u00f8re alt? Ja her er det liksom du som er redd sjef men unntatt Gorgon da ja ", "Ja nei alts\u00e5 hvis du n\u00e5 hva er det f\u00f8rste du ville tenkt p\u00e5 eller s\u00e5nn?", "Nei jeg tror jeg ville tenkt p\u00e5 helt s\u00e5nn tekniske ting f\u00f8rst som er s\u00e5nn bevegelighet, eller noe som kan nyansere det derre litt stive, redde uttrykket ogs\u00e5.", "Det med at fordi n\u00e5 er armene veldig alts\u00e5 dem. ", "Ja jeg tror det at jeg tror at det \u00e5 liksom ha dokker som kunne spilles p\u00e5 andre m\u00e5ter, men det hadde v\u00e6rt d\u00e5rlig gjort. Jeg tror man det her m\u00e5 man bare la v\u00e6re akkurat s\u00e5nn ogs\u00e5 m\u00e5 man heller lage andre ting, men det men det jeg tror er jo litt s\u00e5nn det derre med humor og barn ikke sant, jeg tror at det er egentlig s\u00e5 kan de kunne ha hvis det var l\u00f8st litt annerledes da ikke sant. Fordi det er jo ofte det er jo s\u00e5 barnepublikummet er s\u00e5 det de vokser jo ogs\u00e5 har de veldig mange ulike stadier, s\u00e5nn at det du har liksom et publikum som er s\u00e5nn veldig i bevegelse og ogs\u00e5 hva de synes er morsomt forandrer seg veldig fort. S\u00e5 jeg trur at jeg trur at det er der man m\u00e5tte l\u00f8st det mest da. De har jo veldig mye humor p\u00e5 konflikt liksom, og jeg syns ikke det er s\u00e5 godt gjort. Jeg syns ikke det er ferdigl\u00f8st ", "Og det at de m\u00e5 gjennom den skumle skauen og s\u00e5nn det.", "Ja jeg tenker at det jeg liker egentlig litt det at du ser de liksom komme g\u00e5ende, men den er jo full av mose og det er jo kratt og f\u00e6lt ja nei jeg hadde ikke klart det. Jeg trur ikke hadde klart \u00e5 lage noen ny Pompel og Pilt. ", "Du tror ikke det s\u00e5 du tenker at dette er noe vi bare men s\u00e5 du er veldig", "Nei.  dette er et skritt i v\u00e5r utvikling, tenker jeg ja. ", "Ja og du er ikke for \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te ", "Brenne det for alltid?", "Ja. ", "Nei ikke i det hele tatt, men jeg tror ogs\u00e5 det er det jeg tror som er alts\u00e5 kjempefint med det da uff.  jeg det er liksom noe med at n\u00e5r folk setter ut aksen der s\u00e5nn s\u00e5 blir det veldig mye plass til \u00e5 gj\u00f8re andre ting, ikke sant, og vi har jo barnekulturen i Norge er veldig ung p\u00e5 en m\u00e5te ikke sant, alts\u00e5 vi har jo vi har okkupert land veldig lenge.  hovedstaden v\u00e5r, kulturelt, fungerte veldig lenge fra Danmark.  veldig mye av det vi fikk som litt s\u00e5nn religi\u00f8st vi hadde strenge sensurlover her lenge, alts\u00e5 du veit at etter krigen n\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nne som Alf Pr\u00f8ysen og Anne-Cath og Inger Hagerup var involvert i det. De hadde m\u00f8ter.  de satt p\u00e5 kafe og diskuterte, hva kan vi gj\u00f8re med barnekulturen i Norge? Disse folka, Inger Hagerup og Alf Pr\u00f8ysen g\u00e5r jo inn for \u00e5 oversette Pippi.  de f\u00e5r s\u00e5 masse kritikk, ikke sant, for \u00e5 lage det man kaller p\u00e5 en m\u00e5te nonsenskultur, eller kultur som skal v\u00e6re moro for barna sin skyld ikke sant, hvor det ikke er s\u00e5nn, v\u00e6r forsiktig lille h\u00e5nd hvor du r\u00f8rer ikke sant ikke s\u00e5nn men s\u00e5nn. Og hvor og hvor du ogs\u00e5 legger en veldig s\u00e5nn sterk forventning om at barn er intelligente, og de er perfekte s\u00e5nn som de er s\u00e5 vi skal ikke gj\u00f8re noe med dem. De f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re akkurat som de er og de har et kjempepotensiale for \u00e5 kunne oppleve ting s\u00e5nn som alle folk har, men s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let, og det tenker jeg at det er helt tydelig at disse folka har hatt. De har hatt veldig h\u00f8y forventing til at barna kan ta imot dette p\u00e5 en seri\u00f8s m\u00e5te.  den var for h\u00f8y, ikke sant.  de er ikke s\u00e5 smarte eller det klarte de ikke, men jeg men jeg tror kanskje at det var en veldig n\u00f8dvendig ting i v\u00e5r utvikling. ", "Ja. ", "I v\u00e5r barnekulturelle utvikling s\u00e5 tror jeg det var n\u00f8dvendig. Ogs\u00e5 trur jeg at n\u00e5r det kommer til s\u00e5nn jo men det kan hende vi klarer \u00e5 ha to tanker i huet p\u00e5 en gang, at du b\u00e5de klarer \u00e5 tenke, her er det veldig sm\u00e5 folk som vi skal ta \u00e5 man f\u00e5r helt utslett av \u00e5 si ta barnet p\u00e5 alvor men ikke sant at her er det sm\u00e5 folk som vi skal p\u00e5 ordentlig tenke at er intelligente sj\u00f8l om de er veldig korte. Ogs\u00e5 samtidig tenke at, men vi kan ta hensyn til i at der hvor jeg skj\u00f8nner at han Gorgon ikke fins s\u00e5 er du overbevist om at han gj\u00f8r det, ikke sant, og det er jo liksom noe av det g\u00f8ye med barnepublikumet ogs\u00e5, at de har en s\u00e5 absurd stor forestillingsevne, mens her blir den p\u00e5 en m\u00e5te brukt litt mot dem da og det er jo det jeg tenker du gj\u00f8r n\u00e5r du skremmer barna veldig.  det er at du tar ikke hensyn til at det er p\u00e5 ordentlig, at de trur det p\u00e5 ordentlig liksom ja. ", "Tenker du at de hadde friere t\u00f8yler til \u00e5 tenke mer kunstnerisk p\u00e5 den tida enn det du p\u00e5 en m\u00e5te har noe p\u00e5 NRK eller er det", "Ja jeg tror det litt b\u00e5de og ja. Det trur jeg kanskje ", "Fordi n\u00e5 har du tenker du at det er litt mer skrenka inn p\u00e5 for hvilke muligheter man har til \u00e5 lage nye ting?", "Ja, eller jeg trur i alle fall og jeg kanskje det kanskje det er bra i denne sammenhengen i hvert fall, s\u00e5 kan det hende ja. Jeg tror det er jeg tror vi ja jeg tror det. Jeg veit ikke jeg.  dette er jo liksom p\u00e5 den tida, eksisterer ikke samfunnet for h\u00f8y moral og s\u00e5nn p\u00e5 den tida? Jo det er jo liksom strengere tider da. Ja, jeg tror det ja. ", "Ja da eller n\u00e5, alts\u00e5 jeg f\u00f8ler jo at det er litt motsatt n\u00e5, det med \u00e5 lage humor n\u00e5. Folk blir jo mye mer krenka eller det er hvert fall lettere \u00e5 si fra da enn det. ", "Ja eller er ordet krenka noe som vi har funnet p\u00e5 n\u00e5 men som har eksistert i andre former hele tida ikke sant.", "Ja. ", "Det er jo jeg husker jo det har jo v\u00e6rt masse humorprogram ogs\u00e5 f\u00f8r hvor du f\u00e5r liksom tusenvis av klager, og folk faller av stolene sine og f\u00e5r vondt i hjertet, og de f\u00e5r flass og h\u00e5ravfall liksom, men man har ikke sagt at man har ikke anklaget dem for \u00e5 bli krenka. De har ikke sagt ja at. Jeg bare opplever at noen ganger da s\u00e5 det krenkabegrepet kom n\u00e5r det var andre grupper som sa at de blir forn\u00e6rma skj\u00f8nner du ja, s\u00e5 hvis du blir forn\u00e6rma i det \u00f8yeblikket hvis jeg som kvinne for eksempel sier jeg syns ikke den sexy sekret\u00e6rvitsen er god, \u00e5 blir du krenka? Det er liksom de samme folka som f\u00f8ler seg s\u00e5nn, tar du ikke sp\u00f8k eller, skj\u00f8nner du, men man tenker s\u00e5nn vet du hva t\u00e5ler du en springskalle alts\u00e5 er jo det man f\u00e5r lyst til \u00e5 svare, men man sier jo ikke det, hvert fall ikke hvis man innimellom er p\u00e5 barne-tv s\u00e5 kanskje ikke ting blir streama ja nei. Her kom et lite innspill i krenkingsdebatten der.", "Ok n\u00e5 har jeg sparte det verste til eller beste til sist, hvis man kan si det s\u00e5nn hvis vi kan vise dette klippet her s\u00e5 kan vi snakke litt rundt etterp\u00e5.", "Bare klipper det vekk live ja.  ja.  ja.", "Dette ble jo spilt inn i sekstini, og det var liksom litt samme tid som hasj og marijuana kom til Norge.", "Ja.  ja det er din tolkning ", "Tror du at jammen ok hvordan skal du p\u00e5 en m\u00e5te beskrive denne scenen her?", "Du g\u00e5r liksom veldig fort dit s\u00e5nn erfaringsmessig s\u00e5 tenker du dette er illegale rusmidler, det er det m\u00e5 v\u00e6re.  psykiatri eller rus, helt klart ja.  du alts\u00e5 men tror du ikke det er forl\u00f8perne til Labbetuss egentlig den Moffedillen?", "Moffedilla?", "Ja tror du ikke det er tidligere utviklingstrinn av Labbetuss?", "Ja fordi Moffedille spiser jo n\u00f8kler og det. ", "Ja.  spiser hun masse n\u00f8kler, og de trekker det ut gjennom det Moffedillen ja. ", "Og hva og hva er greia med Moffedille?", "Nei jeg veit ikke, men d\u00f8rer skal ikke l\u00e5ses. Det skj\u00f8nte du ikke det, ja det er en Moffedille. ", "Ja fordi det er jo en hund, er det ikke en type bichon frise", "Nei det trur jeg ikke.  jeg trur det er en helt egen art, ogs\u00e5 tror jeg at de har l\u00e6rt seg noen danser med dokkene og ledd veldig mye, ogs\u00e5 har de lagt til det som morsomt. ", "Ja.  men du merker jo ogs\u00e5 s\u00e5nn m\u00e5ten dem har den felemusikken. Du h\u00f8rer at den er litt s\u00e5nn vridd eller s\u00e5nn skrudd om til det mere skumle enn, og det er jo et veldig", "Ja det ja skal ikke v\u00e6re for s\u00f8tt, helt klart der s\u00e5nn ja. ", "Det er jo et bevisst grep her som og hva og hva har du \u00e5 si til ditt forsvar holdt jeg ", "Ja jeg trur det er det.  men tenker du at jammen er liksom tenker du p\u00e5 ordentlig, alts\u00e5 p\u00e5 ordentlig at de hater barna lite eller at til har villet skremme liksom, er det ja for ja alts\u00e5. ", "Skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig, ja.  yes. Jammen ogs\u00e5 her sitter jeg n\u00e5 og jeg, med all respekt til skaperne, og dette har jo skapt p\u00e5 en m\u00e5te blest og det folk ikke husker jo ikke det folk husker det her og jeg kommer til \u00e5 huske det her ut alts\u00e5 til jeg d\u00f8r ogs\u00e5 det dette.", "Ja.  ikke sant, men du kommer til \u00e5 v\u00e5kne skrikende ja. ", "Det har satt et st\u00f8kk i meg og det er s\u00e5nn og jeg pr\u00f8ver det p\u00e5 en m\u00e5te og da jeg fikk dette oppdraget her da og. ", "S\u00e5 tenkte du hva har Pompel og Pilt med humor gj\u00f8re, tenkte du ja. ", "Veit du hva, nei det som skjedde var at jeg satt og s\u00e5 p\u00e5 den scenen en sen kveld ogs\u00e5 merka jeg at det kom tilbake ting jeg har fortrengt. Ja men virkelig, alts\u00e5 virkelig alts\u00e5 ting jeg har fortrengt og s\u00f8vnl\u00f8se netter der hvor jeg liksom sneik meg inn til s\u00f8stera mi for \u00e5 liksom pr\u00f8ve \u00e5 ligge i pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en liten s\u00e5nn krok \u00e5 ligge i da fordi n\u00e5 kommer Gorgon.", "Men de sa s\u00e5nn, hvis du kommer hit roper jeg p\u00e5 Pompel og Pilt ja. ", "Det var han, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg skulle \u00e5pne skap, ogs\u00e5 fordi s\u00f8stera mi sa at du Gorgon kan plutselig v\u00e6re bak gardinene og i skapet, det jeg turte ikke \u00e5 \u00e5pne noen skap jeg f\u00f8r jeg var f\u00f8r jeg fylte ti eller noe s\u00e5nn s\u00e5 det dette sitter jo i meg og jeg pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 analyse.", "Ja nei. ", "Dette er en alts\u00e5 for meg er det som \u00e5 sitte hos psykologen her n\u00e5, s\u00e5 hvis du har noen piller for det her s\u00e5.", "Ikke sant.  du kan bare legge deg tilbake s\u00e5 skal vi g\u00e5 \u00e5 legg deg litt p\u00e5 benken. Du men det jeg tenkte litt var jo tenk deg n\u00e5 om liksom f\u00f8rti \u00e5r s\u00e5 blir jeg invitert hit til Nasjonalbiblioteket ogs\u00e5 sier vi sitter det liksom deg i en f\u00f8rti\u00e5rig versjon som sier s\u00e5nn. Jeg har ikke sovet hele livet, jeg p\u00e5 grunn av Fantorangen, alts\u00e5 se p\u00e5 det klippet her ogs\u00e5 er det s\u00e5nn ogs\u00e5 sier du s\u00e5nn, hva tenkte dere p\u00e5 liksom? Nei alts\u00e5 det var ganske kult p\u00e5 den tida da tenkte litt s\u00e5nn grensesprengende med litt s\u00e5nn ja s\u00e5nn fabelaktige dyr og ikke sant ja.", "Men hun Liv Guldbrandsen. ", "Folk sa det var Ganesha og p\u00e5 samme tid ikke sant, alts\u00e5 ja ogs\u00e5 f\u00e5r jeg den i fleisen da, det kan jo hende det ja. ", "Ja, det alts\u00e5 jeg tenker at vi har.", "Vet du hva jeg tar sjansen tenker jeg, ja og jeg gj\u00f8r som mine forgjengere vi tar sjansen, s\u00e5 f\u00e5r vi heller \u00f8delegge en nasjon med barn s\u00e5 ha for kunsten ja nei da uffa meg ja. ", "Du gj\u00f8r det ja.  jeg h\u00e5per ikke jeg har gjort noe s\u00e5 m\u00e5 du plutselig n\u00e5 fremover bare begynne med. ", "Ikke lat som du tar hensyn til det, du har gledet deg til \u00e5 si dette hadde s\u00e5 mye indre trykk n\u00e5 du kan ikke si alt det ogs\u00e5 etterp\u00e5 si s\u00e5nn men jeg tenker faktisk litt p\u00e5 deg og nei det har du ikke gjort i det hele tatt. ", "Jeg har ikke det ", "Jeg er invitert hit for \u00e5 snakke koselig om Pompel og Pilt, og i stedet s\u00e5 f\u00e5r jeg ene anklagen etter den andre og du har helt klart litt for mye erfaring med illegale rusmidler, det har du helt klart, for ellers hadde du ikke kommet til det eksempelet igjen og igjen her s\u00e5nn. ", "Men Liv. ", "Jeg bare nevner det, s\u00e5 det er ikke bare psykologisk du trenger si. ", "Hun er fra \u00f8stkanten, hun og vet du s\u00e5 hun kjenner meg godt igjen.  nei men Liv dette er jo dette er fortid og det du jobber med er n\u00e5tid. ", "Ja.  ja, snart fortid ja.", "Hva tenker du om barne-tv i fremtiden p\u00e5 en m\u00e5te? Tror du det kommer til \u00e5 dukke opp noen s\u00e5nn type eksempler som det her eller tenker du at vi?", "\u00c5, det f\u00e5r vi h\u00e5pe alts\u00e5 jo men jeg litt s\u00e5nn som du sa da i forbindelse med det her krenka-greiene, holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si, eller p\u00e5 den ene sida s\u00e5 tenker jeg s\u00e5nn. Jeg \u00f8nsker meg masse diskusjon om hva vi lager p\u00e5 barne-tv.  jeg syns folk burde bry seg om det masse, ogs\u00e5 b\u00f8r vi v\u00e6re uenig om det og krangle og v\u00e6re opptatt av det, og vi burde v\u00e6re kjempeopptatt av barnekultur generelt fordi det er kjempeg\u00f8y, og det er innmari mange som er flinke som driver med masse ting.  det er jo litt rart fordi at veldig mange av de sendingene vi har er jo har jo jeg har jo h\u00f8yere seertall enn gullrekka, veldig ofte liksom.", "Ja. ", "N\u00e5r vi har m\u00f8tt s\u00e5nne barne-tv-folk fra CBB som er liksom engelske barne-tv s\u00e5 har de kokainproblemer og kj\u00f8rer Jaguar, mens vi er s\u00e5nn vi har liksom knekkebr\u00f8d med geitost og sitter p\u00e5 t-banen hjem til \u00f8stkanten, alts\u00e5 vi har mye mer s\u00e5nn og s\u00e5nn er jo barnekultur generelt ikke sant, det er det er.  alle veit at det er lavere status.  du m\u00e5 elske det skikkelig hvis du vil \u00e5 jobbe med det, og det er d\u00e5rligere betalt en annen type kultur, men mye av det er p\u00e5 dagen da, det er veldig fint  du slipper \u00e5 jobbe s\u00e5 mye kveld ja, men det som men det jeg tror ogs\u00e5 nettopp fordi du m\u00e5 virkelig elske det for \u00e5 jobbe med det s\u00e5 er det faktisk en samling av helt glitrende folk. Og det er verdt for folk \u00e5 ta en n\u00f8ye titt p\u00e5 det, ogs\u00e5 er det ogs\u00e5 s\u00e5nn at hvis du er opptatt av at barna dine ikke skal spise giftfremkallende midler, s\u00e5 kan du godt v\u00e6re litt s\u00e5nn alts\u00e5 kreftfremkallende ting for eksempel eller gift da.  du kan godt v\u00e6re litt opptatt av det vi putter inn litt s\u00e5nn \u00e5ndelig og, hvis du skj\u00f8nner hva jeg mener?", "Ja. ", "Det tror jeg er sunt og bra, men i det s\u00e5 tror jeg at akkurat det der med at aksen m\u00e5 bevege seg s\u00e5nn og at hvis det blir s\u00e5nn at du aldri kan at ja du m\u00e5 v\u00e6re i et stort rom for \u00e5 snakke om ting m\u00e5 v\u00e6re stort rom for \u00e5 snakke om ting. Alt og alt det farlige m\u00e5 vi snakke med barna om.  de t\u00e5ler det.  min erfaring er at de t\u00e5ler det mye bedre enn oss, alts\u00e5 jeg er liksom jeg syns jeg har opplevd barn l\u00f8se religionskonflikter som presidenter og andre folk ikke alts\u00e5 vi de dreper hverandre og vi er i fredsforhandling. ", "Ja.", "Vi tar det i fem minutter s\u00e5 ordner de den biffen liksom. ", "Ja. ", "Homosp\u00f8rsm\u00e5let og alt som jeg har opplevd s\u00e5nn at det. Jeg har opplevd barn komme og si s\u00e5nn Eva, tanta di er her, ogs\u00e5 er det egentlig liksom kj\u00e6resten til mora til Eva da, ikke sant, du skal hjem i nitten\u00e5ttifem, og s\u00e5 sier de s\u00e5nn nei det er jo ikke tanta, det er mora, s\u00e5 sier de s\u00e5nn \u00e5 vi veit det da men det er ikke s\u00e5 mange voksne som forst\u00e5r det ikke sant. Alts\u00e5 jeg opplever generelt at barn tar veldig mye hensyn til en verden av voksenkonflikter som de m\u00e5 \u00f8ve veldig mye p\u00e5 \u00e5 oppleve. Eller de skal dyttes det skal dyttes inn i det f\u00f8r de blir en del av det, og jeg trur at akkurat derfor alle de temaene \u00e5 snakke om \u00e5 bruke tid og s\u00e5nn.  jeg trur det g\u00e5r veldig bra, og jeg trur at alt kan tulles med trur jeg faktisk. ", "Der er vi enig. ", "Ja.  jeg veit ikke kanskje tulla litt mye i stad. ", "S\u00e5.", "Nei men jeg trur at alt kan tulles med.  ja det trur jeg, og jeg trur det er g\u00f8y det er s\u00e5 g\u00f8y med s\u00e5nn jeg tulla med noen babyer for jeg var p\u00e5 s\u00e5nn kurs som babyhumor. ", "Jeg tulla med noen babyer.", "Ja jeg tulla med noen babyer, tulla med noen babypersoner. ", "Fortell!", "Jo fordi at det er et eller annet med at det derre f\u00f8rste du veit Monthy Python for eksempel, de bruker veldig mye humor p\u00e5 norm ikke sant som betyr at de finner et sted hvor norm er veldig etablert og for eksempel her s\u00e5 kan det v\u00e6re ta kirken for eksempel da alts\u00e5 det er ikke et veldig jeg veit ikke hva jeg skal gj\u00f8re der. Jeg reiser og setter meg p\u00e5 feil sted hele tida, men jeg skj\u00f8nner at det er norm ikke sant, ogs\u00e5 sier de hvilke fem ting kan du gj\u00f8re her som er feil ikke sant og feil er g\u00f8y. Og s\u00e5nn som Pippi er jo veldig mye s\u00e5nn humor p\u00e5 norm ikke sant at Pippi gj\u00f8r ting som feil ogs\u00e5 er det g\u00f8y men du m\u00e5 egentlig oppfatte veldig sterkt hva som er norm, s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 trygg p\u00e5 det at det blir g\u00f8y at det er feil og derfor s\u00e5 er det jo ofte s\u00e5nn at n\u00e5r du leser Pippi for barn som er for unge for det s\u00e5 ser de s\u00e5nn st\u00f8tt p\u00e5 deg s\u00e5nn.", "Ja.", "F\u00f8ttene p\u00e5 puta det g\u00e5r ikke an ikke sant.  hun er slem mot politiet ogs\u00e5 g\u00e5r det ikke s\u00e5nn. ", "Eller at faren heter negerkongen ogs\u00e5. ", "Ja det er det en del som ikke har skj\u00f8nt enda at det er feil, men de er skikkelig da de er veldig voksne og burde ha skj\u00f8nt det. ", "Ja s\u00e5. ", "Nei men da for eksempel s\u00e5 er det s\u00e5nn at plutselig s\u00e5 g\u00e5r det fra et \u00e5r til et annet s\u00e5 skj\u00f8nner de at det er feil og g\u00f8y det med f\u00f8ttene p\u00e5 puta, og da ler de ikke sant mens og det med norm s\u00e5 da er hva er humor p\u00e5 norm for babyer?", "Ja. ", "Og da var det humortekst hvor de sier s\u00e5nn at humor er jo en komplisert hjernemekanisme du utvikler cirka \u00e5tte m\u00e5neders alder, eller noe s\u00e5nn, s\u00e5 f\u00f8r det s\u00e5 bare er det du kan more deg over ting men du har humor liksom som er du krever en hvis smartness.", "S\u00e5 du mener at jeg kommer til \u00e5 le av dette en dag da n\u00e5 en dag n\u00e5r jeg forst\u00e5r det?", "Nei jeg trur du aldri kommer til \u00e5 le det nei men der det er s\u00e5nn babyhumor kan du gj\u00f8re for eksempel at du sier banan jeg spiser banan, jeg spiser banan, ogs\u00e5 baby ser interessert p\u00e5 du kanskje spiser banan p\u00e5 spennende m\u00e5ter femti ganger. Se baby, jeg spiser banan! Banan i munnen, banan i munnen, banan i munnen, banan i \u00f8ret, \u00e6 haha ja og da ler baby ikke sant de bare det er babystandup. ", "Ja. ", "De bare knikser med kroppen og ikke sant.  det er jo ikke s\u00e5 mye de kan jo ingenting annet enn \u00e5 liksom ogs\u00e5 ler de og ler de fordi det er feil og det er liksom alt som er s\u00e5nn gjentagende, ogs\u00e5 brudd haha da ler vi og det er jo veldig g\u00f8y at de kan det. Og du men det \u00e5 skj\u00f8nne n\u00e5r er du norm, hvilke norm er din ikke sant fordi norm vil utvikle seg, og vi vil ha ulik norm. Og hvis du kommer til et sted ikke sant hvor folk ikke g\u00e5r i kirka s\u00e5 er det derre, jammen det g\u00e5r ikke \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5nn i kirka, det er jo ikke g\u00f8y for alle fordi bare alts\u00e5 jeg kunne ikke eller s\u00e5nne ting ja og det er det g\u00f8ye g\u00f8yeste med barnepublikummet.", "Ja. ", "Og det her de pr\u00f8ver trur jeg er liksom litt mange forskjellige ting ogs\u00e5 mye humor p\u00e5 konflikt da forskjellige viljer og det, kan ikke du gj\u00f8re det, nei vet du hva alts\u00e5 og det herre ja.", "Nei men Liv vi lar det v\u00e6re siste ord, og det var fantastisk hyggelig \u00e5 ha deg her.  du har en fantastisk energi, og det var kjempekult, og det jeg ble ikke s\u00e6rlig klokere p\u00e5 Pompel og Pilt men. ", "Men har du det litt bedre inni deg n\u00e5, eller? ", "Ja jeg faktisk jeg kjenner en ro og jeg kan sove med lyset av og jeg t\u00f8r \u00e5 \u00e5pne skap og se bak gardiner, s\u00e5 noe har skjedd da, s\u00e5 det har g\u00e5tt i riktig. ", "Ja  ja.  s\u00e5 bra, jeg skal sende deg en regning jeg s\u00e5 ja ", "Gj\u00f8r det ta et.  tusen takk til dere der hjemme og tusen takk til publikum. Jeg h\u00e5per dere har kost dere, og takk for oss og en applaus til Liv Guldbransen."], "speakers": [{"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P37", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-4", "messages": ["Jeg forbeholder meg retten til \u00e5 snuble i tekst for dette var vanskelig.", "Hei alle sammen og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Det dere akkurat h\u00f8rte det var lyden av middelalderen i Norge. F\u00f8rst h\u00f8rte dere \u00d8yonn Groven muren unnskyld \u00d8yonn Groven Myhren som framf\u00f8rte tre solb\u00f8nner. Hun vil vi f\u00e5 h\u00f8re mer fra. Det er den eldste, kjente norske musikktradisjonen middelalderballaden som dere fikk h\u00f8re et utdrag av. Det andre dere h\u00f8rte det var Frank Kjos\u00e5s som leste prologen til Magnus Lagab\u00f8tes landslov og det er den vi er samla her i dag, nei ikke i kirken og ikke i bedehuset, det h\u00f8res nesten s\u00e5nn ut, men her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket for \u00e5 snakke om. Bakgrunnen h\u00e5per jeg og tror at dere kjenner. Det er delvis at med rett der ute har Codex Hardenbergianus p\u00e5 framsyning i Norge for f\u00f8rste gang p\u00e5 fem hundre \u00e5r som er den flotteste utgaven av landsloven som har v\u00e6rt. Den andre bakgrunnen er sj\u00f8lsagt den betydningen som Magnus Lagab\u00f8tes landslov har hatt i norsk og europeisk historie, rettshistorie, samfunnshistorie, politisk historie og for den saks skyld skrift og kunsthistorie, s\u00e5 det er det store og det lille bakteppet. Vi har p\u00e5 scenen n\u00e5 meg, Aslak Sira Myhre. Jeg er nasjonalbibliotekar og med meg har jeg Erling Sandmo som er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og i tillegg har han en bigeskjeft som professor p\u00e5 Universitet i Oslo.", "S\u00e5nn er det s\u00e5 vi skal lage et slags lyndypdykk, hvis det finnes, i Magnus Lagab\u00f8tes landslov og i den herre fantastiske boken som da befinner seg like ved oss. Og vi har samlet noen av som teksten her ville sagt da noen av landets skj\u00f8nnsomste folk til \u00e5 snakke om dette. Og det er da et kurs i tre bolker dette her. Det er det f\u00f8rst en rettshistorisk del og s\u00e5 er det en del om boken der ute, om tekstkulturen, om skriftkulturen som ligger rundt akkurat dette eksemplaret av landsloven som vi har. S\u00e5 er det en pause med anledning til \u00e5 se p\u00e5 herligheten og til og med da til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til folk som kanskje kan svare, og s\u00e5 er det en siste del om samfunnshistorien og rettskulturen som omgir landsloven og som best\u00e5r i dens praksis. Og da begynner vi med rettshistorien. Og da har vi selveste J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde som er professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen og som er en han skrev mer enn de fleste skj\u00f8nnsomme menn  s\u00e5 jeg skal da ikke snakke om publikasjonslisten hans men han jeg kan nevne at han skrev tre b\u00f8ker i totusenogfemten to om h\u00f8yesterett og en om Rosendal. Men i denne sammenhengen s\u00e5 er det da ikke minst relevant at han har skrevet en stor diger sak Speculum Legale rettsspegelen om norsk rettskultur i historisk perspektiv. Velkommen.", "Takk.", "F\u00f8r J\u00f8rn f\u00e5r applaus vi m\u00e5 klappe for de som kom p\u00e5 scenen p\u00e5 det riktige tidspunktet. Og s\u00e5 vil jeg og nevne en annen ting og det er at J\u00f8rn i tillegg til \u00e5 jobbe for Universitetet i Bergen p\u00e5 generelt grunnlag og jobber med et heilt spesielt prosjekt som er land Landslovsprosjektet, som Bergen universitet eller Universitetet i Bergen heter det vel korrekt og Nasjonalbiblioteket har sammen som er et forskningsprosjekt som transkriberer og beskriver og nedskriver alle variasjonene vi kjenner av landsloven og skaper en samla kildekritisk framstilling av det.  det er et stort grunnforskningsprosjekt hvor f\u00f8rste delen n\u00e5 er avslutta som skal sluttes i tjuetjuefire n\u00e5r loven og har jubileum. Sa jeg noe feil n\u00e5?", "Nei", "Hva er det vi skal snakke om i dag?  hva er hva er en landslov?", "Ja alts\u00e5 det er kanskje det aller viktigaste fordi at eigentleg n\u00e5r vi begynner og s\u00e5 snakke om ein landslov i h\u00f8gmellomalderen s\u00e5 hadde eg vore mest tilfreds viss alle dykk gispa av begeistring. Men for at ein skal f\u00e5 til det s\u00e5 m\u00e5 ein ha litt bakgrunnskunnskap og.", "M\u00e5 gispe etterp\u00e5.", "Ja alts\u00e5 det \u00e5 lovgje det er ein heilt naturleg del av v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 styre eit samfunn p\u00e5. V\u00e5rt eige storting gjer cirka hundreogtjue lovvedtak kvart einaste \u00e5r, men det som vi ofte gl\u00f8ymer er at det er ein relativt ny m\u00e5te \u00e5 styre samfunnet p\u00e5. Den har vore mykje brukt over heile Europa i cirka tohundre \u00e5r, men med ein gong vi kjem tilbake f\u00f8r Napoleon s\u00e5 er det \u00e5 gje lover generelt men ikkje minst lovb\u00f8ker det er sjeldan. Og i mellomalderen s\u00e5 blei det til saman gitt fire riksdekkjande lovb\u00f8ker. Det blei gitt ein del som berre var for byar eller provinsar men riksdekkjande lovb\u00f8ker det var for krevjande for dei fleste og det er der landsloven h\u00f8yrer heime s\u00e5 i eit s\u00e5nt lite elitesjikt av lovgjevingsprosjekt inn i europeisk h\u00f8gmellomalder.", "Og de tre andre er da?", "Ja det er fyrst som er fr\u00e5 Sicilia. Det er den fyrste tolvhundreogtrettiein ingen stor suksess. Den varte i nesten seks hundre \u00e5r fordi ingen brukte han. S\u00e5 men det er den fyrste og s\u00e5 har vi som er heilt motsett alts\u00e5 det er eit fantastisk komplekst og flott lovverk laga for Castilla i dagens Spania. Det var ferdig i tolvsekstifem. Det er det flottaste lovverket Europa s\u00e5g f\u00f8r syttennittifire, men derfor var det so komplisert at han blei trekt tilbake i tolvsyttitre. Det var ingen s\u00e5 klarte \u00e5 bruka det. Og der er det alts\u00e5 \u00e5ret etterp\u00e5 kjem landsloven s\u00e5 den er nummer tre og s\u00e5 kjem den svenske landslagen cirka trettenhundreogfemti. Den hentar ein god del inspirasjon av den norske landsloven og det er ikkje minst fordi den svenske kongen p\u00e5 det tidspunktet var konge b\u00e5de i Noreg og Sverige s\u00e5 landsloven er nummer tre av desse.", "Men den mest vellykkede vil du da si.", "Ja og det er eit s\u00e5nt paradoks. Alts\u00e5 kvifor er han vellukka? Alts\u00e5 det er mange grunnar til det men det fyrste er jo at landsloven er i bruk i fire hundre \u00e5r. Det er viktig i seg sj\u00f8lv men dei det tilseier ikkje at eller han varte i fire hundre \u00e5r men det tilseier ikkje at han var mykje brukt men som Aslak var inne p\u00e5 s\u00e5 har vi jo no g\u00e5tt igjennom alle manuskript og vi har og notert variasjonar. Dette er eit arbeid som Magnus Rindal har leia og som Anna Horn som begge skal opp p\u00e5 scenen har bidratt til men vi har alts\u00e5 trettisju manuskript av landsloven ifr\u00e5 trettenfemti eller tidlegare og f\u00f8rtisju unike manuskriptfragment. Og viss vi n\u00e5 gongar opp alts\u00e5 lagar ein kalkyle p\u00e5 kor mange som har g\u00e5tt tapt og deler det p\u00e5 Noregs befolkning i trettenfemti s\u00e5 kjem vi til at landsloven har funnest per eitt eksemplar av landsloven har funnest per elleve hundre og femti innbyggjarar. Det indikerer ein veldig bruk og popularitet. Og s\u00e5 er det jo slik at alle hadde ikkje like stor tilgang til eit manuskript men gir vi eitt manuskript til alle lagmenn, eitt til alle sysselmenn som hadde politimyndigheit, gir eitt til alle kloster, eitt til alle biskopar, ti til erkebispen og tjue til kongen, s\u00e5 har vi likevel eitt manuskript per sekstenhundre innbyggjarar i Noreg igjen. S\u00e5 det er ein veldig spreiing. ", "Hvorfor jeg m\u00e5 nesten sp\u00f8rre om det hvorfor er det akkurat i Norge og akkurat under Magnus Lagab\u00f8te at denne loven blir til?  hvorfor lykkes det her og kan du starte der?", "Var eit stort sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 eg m\u00e5 ta eit utval trur eg av faktorar. Den eine er jo det skal vi vere klar over landsloven er ikkje byrjinga p\u00e5 ein norsk lovtradisjon. Det er no ein framhald. Vi har ein lang lovtradisjon og b\u00e5de Den eldre Gulatingsloven og Frostatingsloven eksisterte sannsynlegvis og ei lovbok fr\u00e5 Eidsivatinget og Borgarting. Og b\u00e5de Frostatingsloven og Gulatingsloven har reglar som vi med stor sikkerheit kan f\u00f8ra tilbake til tidleg tusental og reglar vi med mindre sikkerheit men nok men eg trur nok likevel vi kan da f\u00f8re tilbake til nihundretalet og kanskje \u00e5ttehundretalet s\u00e5 vi har ein lang lovtradisjon. Det er det fyrste. S\u00e5 det du har noko \u00e5 byggja p\u00e5. Samtidig s\u00e5 er det eit par andre faktorar som speler inn. Vi hadde borgarkrigar i Noreg ifr\u00e5 ellevetretti fram til byrjinga av tolvhundretalet. Dei var aldri store i omfang men dei varte over lang tid og det gjer at du har ei befolkning som er rett og slett tr\u00f8ytt konflikt og som er veldig mottakeleg for den typen fredeleg samfunnsstyring som landsloven representerer.  og s\u00e5 har vi dette fantastiske tolvhundretalet under H\u00e5kon den fjerde som er ein konge som opnar opp det norske riket for europeiske impulsar og koplar det allereie med det gode some finst der og skapar ein kultur, b\u00e5de ein politisk kultur og ein intellektuell kultur som gjer landsloven mogleg. Og so skal eg avgrensa meg til ein faktor til og det er jo sj\u00f8lve Magnus Lagab\u00f8te veldig interessant karakter. Han er den einaste kongen i norsk mellomalder som ikkje f\u00f8rer krig. Alts\u00e5 han bruker sine ressursar p\u00e5 \u00e5 styre samfunnet i med \u00e5 laga denne lovboka, vi m\u00e5 hugse at det er eit det er eit omfattande arbeid, det tar lang tid \u00e5 laga denne lovboka, og som har ein slags s\u00e5nn ein personlegdom som gjorde at han fekk folk til \u00e5 jobbe saman. Dei konfliktane vi ser f\u00f8r hans regjeringstid og etter hans regjeringstid dei ligg daude n\u00e5r han styrer, s\u00e5 det er litt og eit sp\u00f8rsm\u00e5l om person og personlege eigenskapar. ", "Men kan vi gripe fatt litt i det fordi at som du sier dette er jo det som vi pleide \u00e5 kalle den norske h\u00f8gmiddelalderen og p\u00e5 en m\u00e5te Norgesveldet og alt dette s\u00e5 det er jo h\u00f8ydepunktet p\u00e5 mange m\u00e5ter i den gamle norske historiefortellingen. Og jeg har lest en plass at alts\u00e5 far til Magnus Lagab\u00f8te H\u00e5kon den fjerde sendte ut opp til hundre stod det p\u00e5 engelsk alts\u00e5 utsendinger til Castilla og til Italia for \u00e5 studere rettsvitenskapen p\u00e5 det tidspunktet. Alts\u00e5 hva er det som skjer? Hva jobber de med lovarbeidene der? Hva diskuteres p\u00e5 universitetene i Italia? Hva foreg\u00e5r? Og vi vet at han og sendte diplomatiske forbindelser til Tunisia s\u00e5 det var en ambisi\u00f8s mann men det jeg da lurer p\u00e5 er det tenkbart alts\u00e5 er Norge p\u00e5 det tidspunkt et samfunn som har hundre mann \u00e5 sende ut, eller er det en slags overdrivelse tror du?", "Ja det var eit godt sp\u00f8rsm\u00e5l desse hundre alts\u00e5 da hundre personar reiser med viss vi skal ta heile den historia reiser med prinsesse Kristina, alts\u00e5 s\u00f8ster til Magnus Lagab\u00f8te. Ho blei gift med prins Phillipe av Castilla og d\u00e5 er det hundre personar som reiser ifr\u00e5 hoffet i Bergen til Castilla. Og dei er der og studerer nettopp denne lovboka som blir laga p\u00e5 dette tidspunktet og dette var alts\u00e5 det var dette alle snakka om sant. Vi lagar ei heilt ny lovbok. Dei har studert prosessen og s\u00e5 har dei kopiert prosessen, ikkje innhaldet. Det er ingen reglar som er like i og landsloven, men prosessen for \u00e5 lage den er lik. S\u00e5 det og bakgrunnen for at Kristina blei gift det er jo at kong Alfonso av Castilla \u00f8nskjer \u00e5 ha eit angrep p\u00e5 Nord-Afrika rett og slett, og den st\u00f8rste fl\u00e5ten i Europa den er i Noreg. Og det er derfor dei har den der giftingsalliansen og som alts\u00e5 f\u00f8rer lovgivingsideen eller ideen var nok her men du dei kan studere at dette er mogleg n\u00e5r dei er der. Og s\u00e5 har vi dei som har studert alts\u00e5 ein av dei som reiser ifr\u00e5 hoffet. Ein m\u00e5 ha hatt nesten ein bevisst politikk p\u00e5 \u00e5 senda ut folk for \u00e5 studere og ein av dei som har studert er Lodin Lepp som er sendemann. Han er med prinsesse Kristina til Castilla, men han er og heilt sentral i arbeidet med landsloven og den som set punktum for heile dette prosjektet n\u00e5r islendingane f\u00e5r sin eigen lov gitt av Magnus Lagab\u00f8te i tolv\u00e5ttiein. S\u00e5 du har b\u00e5de denne store delegasjonen og kva dei s\u00e5g i Castilla, men du har desse unge aristokratane som er ute i Europa p\u00e5 universitet og f\u00e5r idear som dei tar med seg heim.", "Det er jo et fasinerende bilde av Norge i dette og fordi at hvis du da sender hundre mann s\u00e5 sender du har Lodin Lepp og andre p\u00e5 universitetene som studerer dette s\u00e5 og den st\u00f8rste fl\u00e5ten i Europa som Philippe tenker at denne kan jeg bruke til \u00e5 okkupere Nord-Afrika med. S\u00e5 er det jo et bilde av hvor livet ved hoffet i Bergen da heilt sikkert i Viken og den utkroken her borte i Oslo og har relatert seg til storpolitikken i Europa p\u00e5 n\u00e6rmest en s\u00e5nn daglig basis", "Ja alts\u00e5 for det fyrste hoffet er delvis faktisk omreisande p\u00e5 dette tidspunktet s\u00e5nn at det har vore dette milj\u00f8et har flytta seg rundt i Noreg men H\u00e5kon den fjerde er blant anna kjent for nettopp \u00e5 opna hoffet opp for europeisk kultur, det er spesielt den franske. Og han er ein l\u00e6rd mann, alts\u00e5 ifylgje islandske sagaer s\u00e5 haldt han ikkje tilbake men talte i store forsamlingar p\u00e5 latin, for eksempel. Han initierer omsetjing av ulike diktverk p\u00e5 fransk til norr\u00f8nt som blei presentert ved hoffet. S\u00e5nn at etter desse \u00f8ydeleggjande borgarkrigane s\u00e5 f\u00e5r vi ein veldig s\u00e5nn intellektuell oppblomstring faktisk i Noreg der ein hentar inn impulsar men alts\u00e5 koplar det og med det som allereie fanst der ifr\u00e5 f\u00f8r, og landslovsprosjektet er nok litt utenkjeleg utan den det rammeverket.", "Og er det da utenkelig at nei er det da ogs\u00e5 en faktor her at Spania er jo p\u00e5 denne tiden har p\u00e5 den tiden som nesten to hundre og femti \u00e5r igjen til det vi i dag regner som Spania som", "Ja alts\u00e5 Noreg p\u00e5 dette tidspunktet har stabile grenser. Vi reknar det jo ofte som ein stordomstid fordi Noreg er p\u00e5 ikkje sant geografisk utstrekning p\u00e5 sitt st\u00f8rste. Viss eg f\u00e5r lov til \u00e5 omdefinere det som rettshistorikar s\u00e5 vil eg jo seia at det jo fordi vi utrettar store ting, alts\u00e5 det og s\u00e5 kunna bruka lov for og s\u00e5 styre eit samfunn i staden for \u00e5 bruka fysisk makt det er ein stor ting. Og viss eg f\u00e5r lov til \u00e5 hoppa litt no i tema berre bitte litt s\u00e5 er det er det flottaste med landsloven og som er aller mest imponerande, det er jo at den tar spesielt omsyn til grupper som ikkje kunne vera p\u00e5 slottet i Bergen der loven ogs\u00e5 sikkert blei skriven og lobbyera. Alts\u00e5 den gruppa som i st\u00f8rst grad er tilgodesett i landsloven er dei fattige. Dei slepp ikkje inn ein gong sant p\u00e5 slottet men det er dei du tilgodeser, og viss du er ein konge som tilgodeser dei som ikkje har makt til \u00e5 takka deg og gje deg tenester igjen, d\u00e5 er du ein konge som styrer langt utover eigeninteresse og kort profitt.", "Men du det dette m\u00e5 du utdype og", "Dette m\u00e5 du utdype lenge.", "Ja lenge og vel faktisk. Men alts\u00e5 forklar s\u00e5nn at en enkel sjel fra Stavanger kan forst\u00e5! Hva er det i loven som tilgodeser de fattige som du sier, du har p\u00e5 pekt p\u00e5 kvinner og barn tidligere, og som ikke finnes andre plasser eller som ikke fantes f\u00f8r, alts\u00e5 hva er det for noe? Hvordan finner vi dette n\u00e5r vi leser lovtekstene?", "Ja alts\u00e5 la meg fyrst gje dykk eit eksempel p\u00e5 korleis ein tenkte kring dei fattige i den eldre Gulatingsloven. Den eldre Gulatingsloven har alts\u00e5 r\u00f8ter langt tilbake i tid, iallfall tilbake til byrjinga av tusentalet, men den er nedskriven i det manuskriptet komplett. Det komplette manuskriptet vi har er ifr\u00e5 tolvseksti, s\u00e5 det er berre fjorten \u00e5r f\u00f8r landsloven kjem, og der har vi ein regel om gravgangsmenn og den g\u00e5r enkelt og greitt ut p\u00e5 dette. Viss ein frigjeven tr\u00e6l svelt og det er ganske mange frigjevne tr\u00e6lar fordi du er frigjeven tr\u00e6l i fem generasjonar s\u00e5 det er det er ein ganske stor gruppe folk, alts\u00e5 etter frigjeringa s\u00e5 er du frigjeven tr\u00e6l i fem generasjonar. Viss ein frigjeven tr\u00e6l svelt og han har ein familie s\u00e5 har han ingen rettar i h\u00f8vet til sin tidlegare eiger og hans etterkommarar. Skulle han likevel g\u00e5 til den tidlegare eigaren \u00e5 be om mat skal den tidlegare eigaren grava eit stor hola p\u00e5 kyrkjegarden hive alle nedi og den som overlev lengst skal han f\u00f8. Det er ikkje ein regel der ein tar omsyn til dei fattige sine behov.", "Det kan du si.", "Og det og det er ikkje ein regel som er blitt slik av rein tilfeldigheiter fordi vi finn seinare i landsloven at gravgangsmenn er ein eigen skatteklasse. Poenget var nemleg at viss du tok inn ein gravgangsmann i staden for \u00e5 hive han nedi dette holet s\u00e5 skulle du ikkje tapa p\u00e5 det fordi du blei skattlagt etter blant anna kor mange som budde p\u00e5 garden.  s\u00e5nn at det gravgangsmenn denne klassen av frigjevne tr\u00e6lar, dei har funnest og dei blei tatt omsyn til n\u00e5r du utarbeidde skattesystemet, s\u00e5 den regelen gjev uttrykk for haldningar i forhold til dei fattige. Landsloven den har ei innf\u00f8rer indirekte ei almisseplikt overfor dei fattige. Det vil seie at landsloven har ein regel som seier at viss du viss nokon kjem p\u00e5 d\u00f8ra di og tiggar og dei svelt s\u00e5 m\u00e5 du gje dei mat, viss ikkje s\u00e5 kan dei ta det dei vil. Og det er klart det er veldig motiverande regel \u00e5 ha. Men det er litt viktig her er at den regelen gjeld berre uavkorta kvinner og barn fordi den du har ein annan regel som g\u00e5r ut p\u00e5 at viss det kjem ein mann p\u00e5 d\u00f8ra di og tiggar og vedkommande er arbeidsf\u00f8r s\u00e5 skal du setje han i arbeid og s\u00e5 skal du heller l\u00f8nna han for arbeidet med mat. Vil han ikkje arbeide s\u00e5 skal du gje han ein omgang juling og setje han i arbeid s\u00e5. ", "Jeg synes det er mye sunn fornuft her Erling. ", "Og for all del alts\u00e5 dette er veldig enkle reglar. Det er uttrykt i eit veldig enkelt spr\u00e5k og det s\u00e5g vi i prologen som Frank Kjos\u00e5s les og, alts\u00e5 det er sagt eksplisitt i prologen at dette skal vera forst\u00e5elege sj\u00f8lv for dei som ikkje heilt har evne til \u00e5 forst\u00e5 loven s\u00e5 det er eit veldig enkelt spr\u00e5k. Men sj\u00f8lve denne distinksjonen som vi her snakkar om med dei to reglane det er ein distinksjon i mellom dei verdig og uverdige fattige. Det g\u00e5r rett inn i ein filosofisk debatt blant anna mellom fransiskanarane i h\u00f8gmellomalderen. Vi kan f\u00f8ra den tilbake til Gratian i Bologna p\u00e5 ellevef\u00f8rtitalet, s\u00e5 her har dei tatt store filosofiske idear og gjort det veldig enkelt, men dei tilgodeser alts\u00e5 dei svakaste. Det var to enkle eksempel p\u00e5 det.", "Men hvorfor? S\u00e5 det er jo det er jo da sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvorfor skal man plutselig begynne \u00e5 ta dette her hensynet til de fattige? Dette det g\u00e5r jo veldig fort \u00e5 f\u00e5 tilslutning til landsloven sant. Den m\u00e5 vedtas i rundt omkring i landet. Det g\u00e5r kjempefort og alle synes at dette er en god ide. ", "Ja.", "Hvorfor synes de det?", "Ja det er nok fordi av og til s\u00e5 blir vi litt lurt fordi du viss du ikkje har lovgjeving s\u00e5 har du ikkje eit godt instrument for effektivt \u00e5 forandra loven og Gulatingsloven den er blitt til og den utviklar seg i ei tid utan den type lovgjevingsmakt. Og p\u00e5 eit tidspunkt so begynner den \u00e5 komma i utakt med samfunnet men du har ikkje ei lovgjevingsmakt som fort og enkelt kan revidera han utifr\u00e5 nye haldningar. S\u00e5 dermed s\u00e5 blir den st\u00e5ande alt for lenge i forhold til samfunnsendringar og dermed s\u00e5 f\u00e5r vi den br\u00e5e overgangen p\u00e5 fjorten \u00e5r der landsloven presenterer noko heilt nytt. Men det er fordi det er eit samfunn som er overmodent og vi kan og tenkje oss at praksis hadde endra seg noko, men so plutseleg i tolvsyttifire s\u00e5 kjem ein lov med heilt nye prinsipp. Men s\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let kva byggjer den p\u00e5 og den byggjer rett og slett p\u00e5 ein ide fordi at vi tenker kanskje ikkje p\u00e5 det, alts\u00e5 det at menneskjer er like alts\u00e5 i form av den franske revolusjon ogs\u00e5 vi har den europeiske menneskerettserkl\u00e6ringa og s\u00e5 vidare som reint sekul\u00e6re idear, det har eit religi\u00f8st opphav. Og du introduserer den ideen om at du har ei omsorgsplikt for alle med ideen om at alle er skapt av gud. Det var heilt n\u00f8dvendig for \u00e5 introdusere ein fellesskap i si tid. Det betyr ikkje at dei ikkje hadde funnest fellesskap f\u00f8r men den var knytt til dei du var i slekt med.  det var ganske mange for det var ut til og med din seksmenning s\u00e5nn alts\u00e5 alle barn av din tipptipptippolderforeldre var dine slektningar s\u00e5 det er ei stor gruppe men det er langt ifr\u00e5 alle. Plutseleg s\u00e5 f\u00e5r du alts\u00e5 ein ide om ein universell nesteforhold og det er den landsloven byggjer p\u00e5.", "Men det her er jo en storslagen visjon da og en flott tanke sant men den plutselige ideen om det universelle er jo er jo et sprang da. Alts\u00e5 hvis man hvis man snudde p\u00e5 det og sa at noe av grunnen til at denne loven sl\u00e5r s\u00e5 eller vinner s\u00e5 rask tilslutning er at den fremst\u00e5r som et effektivt styringsredskap.", "Ja.", "Og at det er selve arten av politisk makt s\u00e5 \u00e5 si som er i endring. Man kunne tenke seg det ogs\u00e5 sant?", "Ja alts\u00e5 det ja og det her det er veldig viktig og to ting ved det du seier no. Det fyrste er jo at du alts\u00e5 lovgjeving blir mogleg og det blir effektivt n\u00e5r du f\u00e5r ein suveren. Det har ikkje vore s\u00e5 alts\u00e5 tinget har drive \u00e5 endra retten men det er berre stykkevis og delt. No f\u00e5r du ein suveren alts\u00e5 ein konge som kan setja ned komitear, som jobbar med loven, lagar utkast, diskuterer det, forandrar alt i ein heilskap. Du har ein kommandostruktur p\u00e5 det tidspunktet som gjer lovgjeving lettare og d\u00e5 er det lett \u00e5 tenka at oi sann men d\u00e5 har vi jo g\u00e5tt ifr\u00e5 demokratiet p\u00e5 tinget til tyrannen p\u00e5 trona. Men s\u00e5 enkelt er det ikkje fordi landsloven, og det er der litt n\u00f8kkelen i det du snakkar om no Erling ligg, den legg opp til ein styringsmodell som er veldig kompleks. Alts\u00e5 vi har ein konge, han gjev ein lov som han vil at alle skal f\u00f8lgja, og s\u00e5 har han ein rettsleg administrasjon som best\u00e5r av cirka i tolvsyttifire er det cirka tolv til fjorten lagmenn dei skal p\u00e5 det mesta bli seksten og s\u00e5 har han cirka femti sysselmenn. Det er alt med ein befolkning p\u00e5 kanskje firehundretusen. Korleis i all verda skal han greia \u00e5 f\u00e5 dei til \u00e5 f\u00f8lgja ein lov med s\u00e5 f\u00e5 tenestemenn? Men det er d\u00e5 han legg opp til at lagmannen som kongeleg dommar, han skal vere med i alle alvorlege sakar og bestemma kva er rett. Deretter s\u00e5 er det hans meddomsmenn som er tolv regionale personar, dei avgjer bevissp\u00f8rsm\u00e5let. Og s\u00e5 n\u00e5r det gjeld sj\u00f8lve utm\u00e5linga for eksempel av erstatning og slike ting s\u00e5 blir det overlate til seks til tolv heilt lokale personar som kjenner lokale forhold. Her har du tre niv\u00e5. Det er sentralstyring, regionalstyring og lokalstyring, og det betyr at n\u00e5r kongen gjev loven s\u00e5 seier han her er rammene som dokker skal halde dokker innanfor, men innanfor dei rammene s\u00e5 har ein regionalt og lokalt veldig stor p\u00e5verkingskraft og eg trur der ligg litt av suksessfaktoren. Du m\u00e5 godta ein del nye prinsipp, men du f\u00e5r lov til \u00e5 vera med \u00e5 utforma korleis dei skal verka i praksis, og litt av denne veldige spreiinga vi har vore inne p\u00e5 og s\u00e5nn skuldest nok at ein p\u00e5 den m\u00e5ta vann folk sin sitt engasjement i loven. S\u00e5 det er tyrannen p\u00e5 trona, ja definitivt, og ein konge som gjev ein lov, men ut\u00f8vinga av han skjer heile tida i samarbeid. Og for \u00e5 leggja det til kongen g\u00e5r til og med s\u00e5 langt at han seier eksplisitt at viss loven er for streng eller for mild, skal den ikkje f\u00f8lgjast. So lenge dommarane kan bli einig om korleis retten skal vera, s\u00e5 kan dei bestemma det i staden for.  men det er klart d\u00e5 har han sin lagmann med i det systemet. Han har si stemma og lagmannen kan sensurera avgjersla. Han kan seie, sj\u00f8lv om alle dei andre er einige, s\u00e5 kan han seie dette er for langt ifr\u00e5 loven men dei har alts\u00e5 moglegheit til \u00e5 fr\u00e5vika lovens ordlyd og det gjev veldig mykje makt regionalt og lokalt.", "S\u00e5 dette her er jo da ogs\u00e5 en rettskultur der loven gir inntak til makten for en breiere eller en et breiere samfunnssjikt enn f\u00f8r sant. At du f\u00e5r du f\u00e5r et rom for en lokal elite som kan g\u00e5 inn og ta del i den kongelige makten i alle fall p\u00e5 en annen m\u00e5te enn f\u00f8r sant.", "Ja og det er ganske omfattande kven som kan spesielt bli utnemnde i desse lokale nemndane s\u00e5 er det er ganske brei rekruttering. Det er det.", "Ja for sp\u00f8rsm\u00e5let der for det Erling n\u00e5 sier du at en lokal elite f\u00e5r tilgang i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. Jeg vil gjerne snu det sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 hodet. Det fins jo en type tradisjon i forst\u00e5elsen av norsk historie som er den historien om den frie norske bonden, samfunnet som ikke er f\u00f8ydalt og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre, og det fins mange ting rundt det. Men den enorme gjennomslagskraften som Magnus Lagab\u00f8tes landslov har i Norge og Norgesveldet og den lange varigheten han har m\u00e5 jo p\u00e5 et eller annet niv\u00e5, som du n\u00e5 forteller om J\u00f8rn, bygge p\u00e5 at den er i tr\u00e5d med b\u00e5de en rettsf\u00f8lelse og at den l\u00f8ser et problem, i dette tilfellet fattigdomsproblemet, frigitte treller, moderniseringsbehovet rundt lovverket. Men er kan det tenkes at dette er, sj\u00f8l om det ikke h\u00f8res s\u00e5nn ut, et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l? Kan det tenkes at det prinsippet som ligger i landsloven om folkelig meddomsvirksomhet folkelig deltakelse at det ikke er embetsmennene men b\u00f8ndene sj\u00f8l som utm\u00e5ler straff og tar inn b\u00f8ter og s\u00e5 videre at det bygger p\u00e5 rettstradisjonen f\u00f8r da alts\u00e5 tingordningene og det som har v\u00e6rt f\u00f8rskriftlig tid og at det er en av grunnene til at det g\u00e5r videre. Alts\u00e5 at det ikke n\u00f8dvendigvis er et brudd men en videref\u00f8ring av en tradisjon folk opplever som legitim?", "Ja alts\u00e5 tinget har jo hatt og alts\u00e5 p\u00e5 tinget har folk vore representert, s\u00e5 er det veldige diskusjonar om alle sosiale lag og s\u00e5 vidare har vore representert, men alts\u00e5 du har hatt ein relativt vid representasjon p\u00e5 tinget og, det er klart at den tingtradisjonen den byggjer landsloven delvis p\u00e5. Landsloven erstattar nokon av dei gamle ordningane med ordningar sette i eit nytt system knytt opp mot der du nettopp koplar det kongelege styringsapparatet med folkeleg deltaking. Og det gjer ein p\u00e5 ein veldig effektiv m\u00e5te. For all del alts\u00e5 det er litt viktig det er ikkje unikt norsk at du har lekpersonar i domssystemet. Det finn du viss vi ser bort ifr\u00e5 Italia s\u00e5 finn vi det p\u00e5 dette tidspunktet tolvsyttifire stort sett dei fleste plassar. Det som er veldig spesielt er ein styrken p\u00e5 det alts\u00e5 at ein g\u00e5r s\u00e5 langt i \u00e5 gje meddomsmennene moglegheit til \u00e5 forandra loven fylle lovtomme rom og s\u00e5 vidare tolka loven. Dei f\u00e5r veldig mykje makt s\u00e5 det er det eina s\u00e5 det er ein styrke i dette som er ganske unik i ein europeisk samanheng og s\u00e5 er det levetida. Alts\u00e5 for det at desse lekdommarane som vi har stort sett som sagt over heile Europa p\u00e5 byrjinga av trettenhundretalet dei fell vekk i eine landet etter andre og \u00e5rhundra og opp igjennom og n\u00e5r du kjem til sekstenhundretalet s\u00e5 er det stort sett borte. Og s\u00e5 har du eit par plassar der det forsett \u00e5 vera og det er typisk i Norden og England, og i Noreg s\u00e5 har vi jo ein uavbroten tradisjon for denne typen maktblanding mellom lekdommarar og profesjonelle dommarar som g\u00e5r heilt fram til i dag. ", "Bare en siste ting til dette her med.", "Er vi ferdig, f\u00e5r ikkje h\u00e5pa det", "Nei og vi m\u00e5 se. Vi m\u00e5 se vi m\u00e5 se bilder ogs\u00e5.", "\u00c5ja ja vi m\u00e5 sj\u00e5 bilde det var det eg begynte \u00e5 bli redd no.", "Vi m\u00e5 jo vise fram dette her.", "Skal vi se bilder?", "Men bare akkurat det der med fattigdomsproblemet som jo ikke blir l\u00f8st men som i hvert fall er h\u00e5ndtert med et \u00f8nske om at folk skal overleve.", "Ja.", "Er ogs\u00e5 en interessant ting sant. Hvorfor vil du at folk skal overleve?", "Ja.", "Hvis vi n\u00e5 liksom skrur tanken tilbake til null her s\u00e5 er jo dette ogs\u00e5 den her er tanken om at befolkningen skal v\u00e6re stor. Er det kommer den inn s\u00e5 tidlig?", "Ja alts\u00e5 det er to ting. Det eine er at du har ein grunnleggande verdi, alts\u00e5 viss vi alle er skapt i guds bilde s\u00e5 har du eit eller omsorgsplikt overfor andre og det er veldig viktig med landsloven og har iallfall vore om den alts\u00e5 den tanken har nok vore ulikt fordelt i Noreg p\u00e5 den tida. Den har vore veldig sterk hos Magnus som og det er berre ein s\u00e5nn liten digresjon f\u00f8r eg svarar p\u00e5 resten av sp\u00f8rsm\u00e5let ditt. Magnus Lagab\u00f8te er interessant fordi han er nok aldri tenkt \u00e5 bli konge i det heile tatt, alts\u00e5 n\u00e5r han er to \u00e5r gammal i tolvf\u00f8rti d\u00e5 blir den eldre broren hans H\u00e5kon krona til konge i lag med faren H\u00e5kon den fjerde. S\u00e5 du har alts\u00e5 H\u00e5kon den unge og H\u00e5kon den gamle som regjerer i lag i sytten \u00e5r og Magnus han driv med heilt andre ting han. Han er i klosteret til fransiskanarane i Bergen Olavsklosteret og fylgjer f\u00f8relesingane der og s\u00e5 plutseleg d\u00f8r broren hans ved eit uhell i tolvfemtisju og s\u00e5 bli Magnus konge. Det hadde han nok ikkje tenkt men s\u00e5 blir han p\u00e5 ein m\u00e5te fransiskanaren p\u00e5 trona, alts\u00e5 han er forma av tiggarmunkane han, og s\u00e5 blir han konge utan heilt \u00e5 ha villa det og s\u00e5 fortsett han som munk med krona p\u00e5. Det er litt der han er s\u00e5 han er fasinerande person. Men s\u00e5 var det til det andre. Jo veldig viktig alts\u00e5 om befolkninga er stor men det er nok viktig at befolkninga er produktiv. Og dei aller fleste reglane som ang\u00e5r fattige i landsloven dei gjeld ikkje almisseplikt eller omsorgsplikt i form av legdsystem og s\u00e5 vidare men det gjeld reglar for \u00e5 f\u00e5 dei fattige inn i produksjonslivet igjen, alts\u00e5 spesielle reglar som gjer at dei fattige skal ha moglegheit til \u00e5 rydde seg jord, til \u00e5 leige seg ei ku, til \u00e5 ta opp l\u00e5n. Alts\u00e5 alle desse reglane rett og slett \u00f8konomiske reglar har spesielle ting ved seg som gjeld dei fattige og deira moglegheiter. S\u00e5nn s\u00e5 loven er veldig retta inn p\u00e5 ikkje berre \u00e5 gje st\u00f8tte s\u00e5 du skal overleva men rett og slett f\u00e5 deg inn i samfunnet, og d\u00e5 blir du jo ein av nemndemennene kanskje ein av desse regionale meddomsmennene s\u00e5 du skal inn og opp rett og slett. S\u00e5nn er ideen i landsloven. H\u00f8yrest frykteleg moderne ut og d\u00e5 blir ein jo alltid mistenksam sant. Kan dei ha tenkt s\u00e5nn i mellomalderen? Men eg trur alts\u00e5 det. Eg har lese loven ganske mange gonger. ", "Men er ikke dette litt s\u00e5nn en f\u00f8lgefeil av kristendommen p\u00e5 mange m\u00e5ter? Fordi at alts\u00e5 hvis du leser Gulatingsloven i nedskrevet form s\u00e5 st\u00e5r det for eksempel i Gulatingsloven at her p\u00e5 tinget s\u00e5 skal vi hvert \u00e5r bli enige om \u00e5 frigi en trell og s\u00e5 g\u00e5r man gjennom systemet for hvordan man frigj\u00f8r den trellen og hvordan du fordeler det for sikkert vi i fylket. Trenger bare frigi en til sammen egentlig og det skal g\u00e5 p\u00e5 rundgang og de andre betaler og s\u00e5 videre. Hvis du bytter ut frigi med ofre s\u00e5 gir den paragrafen mye mer det er mye mer logikk i det da og du ser andre ting som det samme. Du vi skal brygge en helsikes masse mj\u00f8d til jul for \u00e5 feire Jesus og Maria mens normalt sett s\u00e5 brygget du jo en helsikes masse mj\u00f8d til jul for \u00e5 drikke deg full og feire midtvintersblotet s\u00e5nn at du har skifta over fra en hedensk til en kristen tradisjon. Neste steget der er at du ikke skal ha treller i det hele tatt.", "Ja.", "Og i en slave\u00f8konomi \u00e5 ikke ha treller skaper jo kaos. Det vet vi fra Romerriket tidligere i historien og vi ser det her.  og s\u00e5nn sett s\u00e5 tenker jeg hvis det du beskriver her ja jeg h\u00f8res ekstremt moderne ut men og en dyd av n\u00f8dvendighet hvis du nylig har hatt en slave\u00f8konomi og s\u00e5 har annammet en religion som sier at det f\u00e5r du ikke lov til.", "Ja.", "Og de ogs\u00e5 samtidig s\u00e5 sier du peker du sj\u00f8l p\u00e5 at ettersom samfunnskonstituerende er i oppl\u00f8sing du har kaos i gatene, folk setter fyr p\u00e5 biler og ikke vet hvor de skal g\u00e5", "Ja fyrst berre den samanlikninga og det er veldig viktig alts\u00e5 vi har den dei eldste delane av den eldre gulatingsretten vi kan datere er jo desse som vi kan datere med sikkerheit noks\u00e5 stor sikkerheit og det er tusenogtjuefire og det er laga av Olav den heilage vedtatt p\u00e5 Moster. Og desse reglane er slik og det er den fyrste s\u00e5nn forsiktige steg for \u00e5 kristna samfunnet og d\u00e5 tar du alt som er heidensk og gjev det ein s\u00e5nn kristen tvist og s\u00e5 seier du at dette f\u00e5r g\u00e5 i fyrste omgang.", "Ja.", "Og s\u00e5 er landsloven ganske n\u00f8yaktig tohundreogfemti \u00e5r etterp\u00e5 sant tolvsyttifire og d\u00e5 er du komen der at no er det berre \u00e5 k\u00f8yre p\u00e5. Rett og slett ja men og s\u00e5 er det veldig viktig det du seier at innimellom her s\u00e5 har vi heile ellevehundretalet som eigentleg er det mest interessante \u00e5rhundret kanskje i norsk mellomalder s\u00e5nn som eg ser det.", "Ikke si det n\u00e5.", "Ok men for det at d\u00e5 forsvinn tr\u00e6lsamfunnet og det h\u00f8yrest jo berre positivt ut men det er klart ein frigjeven tr\u00e6l har ikkje hus. Han har ikkje arbeid. Han har ikkje kapital og tr\u00e6lbefolkninga var ganske stor s\u00e5 vi snakkar om ein ganske s\u00e5nn stor del av Noregs befolkning som er i fattigdom og s\u00e5 har vi dette med at \u00e6ttesamfunnet g\u00e5r i oppl\u00f8ysing og dermed s\u00e5 dei som er uheldige og fell i fattigdom har ikkje eit nettverk lenger. Og s\u00e5 ja det er eit samfunn som og d\u00e5 er vi tilbake til det du Erling spurte om kvifor f\u00e5r loven s\u00e5nn fort gjennomslag men det er fordi det finst s\u00e5 mykje no som ikkje passar lenger med dei lovene som er. Dei er ikkje tilpassa den nye situasjonen og du m\u00e5 gjere noko.", "Det er basis og overbygning.", "Det var det jeg skulle til. Legg merke til at jeg ikke sa det sj\u00f8l! Legg merke til at det kom derfra!", "Men vi m\u00e5 se vi m\u00e5 se vi m\u00e5 se litt overbygging her sant. Alts\u00e5 du vil jo at folk skulle gispe n\u00e5 kan vi vise bilde av.", "Vi skal se vi skal se det og s\u00e5 m\u00e5 vi gi J\u00f8rn ett sp\u00f8rsm\u00e5l til slutt f\u00f8r han m\u00e5 byttes ut p\u00e5 scenen men la oss se et bilde", "Ja men han vil snakke om et bilde.", "Vis bildet!", "Prolog vi vil se prologbildet, s\u00e5 vi vil se bildet av det som Frank Kjos\u00e5s nettopp leste.", "Ja, f\u00e5r eg lov \u00e5 g\u00e5 ned her no?", "V\u00e6r s\u00e5 god det han f\u00e5r lov til det?", "Ja takk.", "Du m\u00e5 komme opp igjen.", "Eg m\u00e5 ha litt eg m\u00e5 ha litt avstand. Dette er eitt av dei flotte bilda. No skal dokker jo ut \u00e5 sj\u00e5 Codex Hardenbergianus etterp\u00e5 og legg merke d\u00e5 til at desse avfotograferingane yt ikkje bilda rettferd, alts\u00e5 bilda i sj\u00f8lve manuskriptet kjem nesten ut. Det nesten som dei er tredimensjonale. Det blir det ikkje p\u00e5 eit slikt fotografi.  men dette er alts\u00e5 prologen som Frank Kjos\u00e5s las. Det er ein illuminasjon. Det vil seie at det er den det er den fyrste bokstaven viss dokker ser ein M der i Magnus som viser eigentleg innhaldet p\u00e5 som p\u00e5 som st\u00e5r p\u00e5 den sida. Alts\u00e5 i den illustrasjonen st\u00e5r alt innhaldet p\u00e5 den sida. Og s\u00e5 skal eg pr\u00f8va meg p\u00e5 \u00e5 tolke dette og det er litt s\u00e5nn risikabelt. Eg er jurist ikkje kunsthistorikar men dette er mi tolking av den M-en. Ein ting som er veldig tydeleg det er jo kongen med krona som sit p\u00e5 ei trona tusen takk og gjev ein lov. Og han gjev loven med venstre hand og s\u00e5 legg merke til h\u00f8gre! Ser dokker fingeren som peikar opp? Ja, det er eit standardsymbol i mellomalderen for at du er p\u00e5 ein m\u00e5te i dialog med gud mens du handlar alts\u00e5 s\u00e5 den loven den er gitt av kongen som er guds ombodsmann, s\u00e5 dette er ikkje berre kongen sin lov det er og ein gudslov som blei gitt gjennom kongen. Og s\u00e5 den som tar i mot kan vera ein tingmann eller det kan vera ein lagmann. Den er p\u00e5fallande lik ein lagmann i ein seinare illuminasjon so eg vel \u00e5 tolka det som ein lagmann, men det kan vera ein tingmann. Og det er den fyrste delen alts\u00e5 denne handlinga med \u00e5 gje lovboka, men s\u00e5 begynner det \u00e5 bli kjempeg\u00f8y. Fordi ser dokker kongetrona og den lovgjevande handlinga held p\u00e5 ein m\u00e5te den her litt s\u00e5nn aggressive svarte fyren i sjakk sant? Og s\u00e5 ser vi at tingmannen blir l\u00f8fta opp av denne litt s\u00e5nn meir ok kvite typen. Og s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 det stort igjen fordi no er det litt kutta oppe. Det er ikkje det er ikkje bildet alts\u00e5. Det er rett og slett manuskriptet som er blitt skore p\u00e5 eit tidspunkt, men eg tenker at den svarte fyren er den dokker ser i hj\u00f8rnet der oppe alts\u00e5 ser dokker ein ulv og i heile tatt s\u00e5 trur eg at det bildet har vore bildet av \u00f8ydemarka. Det som skjer viss du ikkje f\u00e5r ei lovgjevande handling og du slepp den vonde eller det vonde laus i samfunnet d\u00e5 blir samfunnet ei \u00f8ydemark. Dette finn vi ganske godt beskrive i Kongsspegelen som blei skrive cirka tolvseksti. Mens det som p\u00e5 ein m\u00e5te l\u00f8fter tingmannen opp slik at han kan ta imot loven det er den ok godslege typen der som er her nede kor det er heilt paradisisk. Viss dokker sant. Det ser ut konsekvensen av at ein lov blir gitt s\u00e5 med og s\u00e5 sj\u00e5 det bildet s\u00e5 kan du verkeleg ta inn kva kongen meiner hans lov betyr. Kan vi ta eitt bilde til", "Nja nei J\u00f8rn fordi at de andre skal og f\u00e5 tid og vi skal", "Ok ja unnskyld.", "Vi skal nemlig ta s\u00e5nne som jobber med dette og snakke om dette \u00f8yeblikk og du og du har to minutter igjen av tida di og det er en ting du er n\u00f8dt til \u00e5 si f\u00f8r du f\u00e5r g\u00e5 ned til de andre og det er at du m\u00e5 fortelle oss hvor lenge dette virket.", "Ja", "Vi kan ikke ha amat\u00f8r.", "Ja.", "Alts\u00e5 hvor lenge er Norge styrt av denne loven av Magnus Lagab\u00f8tes landslov? Hvor lenge virker denne loven? Klarer for eksempel Kristian Kvart og knerte han, ja eller nei?", "Nei.", "H\u00f8rte dere det?", "Nei alts\u00e5 landsloven er i bruk fram til seksten\u00e5ttisju.", "Kristian den femte.", "Kristian den femte ja som knerta og han innf\u00f8rer eit lovverk som er betydeleg d\u00e5rlegare enn landsloven faktisk.", "Nettopp. H\u00f8rte dere det danske.", "Noko av landsloven blei vidaref\u00f8rt i tredje bok alts\u00e5 det som gjeld eigedomsrett og eigedomsforhold og slikt p\u00e5 landsbygda s\u00e5 noko av landsloven blei f\u00f8rt vidare og s\u00e5 blir han avl\u00f8yst p\u00e5 ulike tidspunkt. Gjereplikta blir forandra med ein eigen lov i atten trur det er seksogseksti og s\u00e5 har du liksom enkeltreglar som forsvinn utover attenhundretalet til det er lite enkeltreglar igjen. Visse institutt som blir formulert i landsloven s\u00e5nn som odelsretten som blei reformulert og allemannsrett og s\u00e5 vidare, dei finst jo den dag i dag, men eg trur ikkje det er det er likevel ikkje enkeltreglane som er den viktigaste arven viss eg trur eg har eitt minutt igjen no den viktigaste arva trur eg er to ting. Det eine er sj\u00f8lve det \u00e5 styra samfunnet gjennom lov. Vi er jo eitt av to land i Europa som f\u00e5r to lovb\u00f8ker f\u00f8r attenhundre. Vi f\u00e5r jo den nye i seksten\u00e5ttisju.  vi er eit land som har vore styrt av lov og lovb\u00f8ker over veldig lang tid og vi finn i Noreg i dag ein veldig tiltru til lov som styringsmiddel, alts\u00e5 nordmenn trur at stortingspolitikarar og h\u00f8gsterettsdommarar og politi og alle vil dei vel. Det trur nitti prosent av alle nordmenn. Og vi er veldig vi er veldig forn\u00f8gd med \u00e5 bli styrt og det har vi moglegvis vore sidan tolvsyttifire. Det er det er den eine arven. Det er den eine arven. Det er litt forenkla sagt men no har jo berre tjue sekunder igjen s\u00e5 d\u00e5 m\u00e5 det bli veldig kort.", "Yes.", "Det neste trur eg og det er det vi skal vera aller stoltast av og det er det som eg sa tidlegare nemleg at landsloven er prega av \u00e5 ta omsyn til grupper som ikkje hadde lobbyeringsmakt. Det er dei fattige men det er og kvinner og barn, og dette er veldig interessant alts\u00e5 at du s\u00e5 tidleg f\u00e5r ein tradisjon der det ikkje er makt som produserer rett, men det er og visse overordna idear. Det synest eg vi skal vera stolt over at vi har vore flinke til ikkje p\u00e5 alle felt og i alle anledningar for all del, vi skal ikkje herleggjera norsk rettshistorie, men vi har vore relativt flinke og vi har gjort det eit par gonger. Vi feira for eit par \u00e5r sidan de Castbergske barnelov i nittenfemten for eksempel som og var heilt revolusjonerande dei fyrste i sitt slag i verda som nettopp og tilgodes\u00e5g den type grupper. S\u00e5 vi har vi har klart eit par gonger i historia og det er ein tradisjon vi skal vera stolt over. ", "Veldig bra og s\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 nevne ogs\u00e5 at akkurat den siden der var en krone og tjuefem\u00f8resmerket i de to frimerkene til syvhundre\u00e5rsjubileet i nittensyttifire som ble k\u00e5ret til Nordens vakreste frimerke. S\u00e5 hvis vi skal ha litt mindre ting \u00e5 v\u00e6re stolt av.", "Og det var vel det som var det som var i bl\u00e5farge Erling?", "En f\u00f8rti med portrettet ja.", "Ja", "Alts\u00e5 det er jo alts\u00e5 dette er jo eit for meg iallfall ein opptakt til den markeringa vi skal ha av landslovens sjuhundreogfemti\u00e5rsjubileum i tjuetjuefire. For sjuhundre\u00e5rsjubileet i nittensyttifire blei markert av to frimerke og eitt f\u00f8redrag og vi har jo allereie overg\u00e5tt det.", "Veldig bra veldig bra alts\u00e5", "Tusen takk til professor J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde vi sliter vel mest med det frimerket egentlig.", "Ja.", "Det er litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til men dette sp\u00f8rsm\u00e5let skal du bare f\u00e5 svare veldig kort p\u00e5 men du har hvis du fikk velge hva for en tekst Frank Kjos\u00e5s skulle lese n\u00e5 hva for en ville du valgt da?", "Nei det er det enklaste sp\u00f8rsm\u00e5let i kveld. Det er bok eller bolk fire i landsloven kapittel ofte iallfall kapittel atten i dei ulike manuskripta som heiter Om alle dommar og det handlar om korleis ein skal d\u00f8mme etter landsloven.", "Da sp\u00f8r vi han om han kan det. ", "Da sp\u00f8r vi om ikke Frank har l\u00e6rt seg det. Han har jo pugga hele loven. Tusen takk J\u00f8rn og velkommen Frank.", "Tusen takk.", "Vi har jo da alts\u00e5 J\u00f8rn \u00d8yrehagens Sundes ord for at dette er en lettfattelig tekst.", "Ja jeg er veldig glad for at han sa akkurat det.", "Ja. Da vet vi hvorfor vi forsto det s\u00e5 godt. Men kanskje vi skal snakke litt om spr\u00e5k m\u00e5 snakke litt om spr\u00e5k og skrift og tekst her og til det har vi da ogs\u00e5 f\u00e5tt noen av landets beste hoder p\u00e5 dette, nemlig Anna Horn og Magnus Rindal, s\u00e5 da ber jeg de om \u00e5 komme opp her. Umulig \u00e5 ikke f\u00e5 en litt sakral stemning av dette her vannskjenking og s\u00e5nn. Anna Horn og Magnus Rindal er begge norr\u00f8nfilologer. Anna har du er jo en s\u00e5nn nesten rendyrket Magnus Lagab\u00f8te-forsker sant, virkelig spesialisert p\u00e5 det b\u00e5de med master og ph.d. p\u00e5 landsloven? Og du har sittet her og jobbet med det som forsker. Mens Magnus du har v\u00e6rt professor i norr\u00f8n filologi b\u00e5de i Bergen og i Oslo og har v\u00e6rt leder for Nova sant. Dere kjenner hverandre derfra som leder for forskning p\u00e5 oppvekst og aldring. Det er jo dette vi skal snakke om n\u00e5 ogs\u00e5. Det er det. Og stor produksjon p\u00e5 rettshistorie og religionshistorie men da i med filologien som utgangspunktet. Og da skal vi snakke om hva denne boken er for noe som vi har f\u00e5tt tilbake. Og sant hvis jeg sp\u00f8r deg f\u00f8rst da og jeg vet at du har lyst til \u00e5 svare p\u00e5 dette. Hva betyr det at vi har f\u00e5tt denne boken tilbake hit n\u00e5, hvis du skulle trekke en historisk linje fram mot det at Codex Hardenbergianus har kommet tilbake til Norge?", "Vi kunne d\u00e5 begynne med handskriftsakene p\u00e5 nittensekstitalet der islendingane kravde utlevert i islandske mellomalderhandskrifta som l\u00e5g i K\u00f8benhavn. Det var stor strid om dei. Folketinget vedtok i nittensekstiseks ei lov om utlevering, s\u00e5 og s\u00e5 mange handskrift, etter ei liste. H\u00f8gsterett godkjende dette i nittensekstiseks og h\u00f8gsterett sa i nittensyttiein at utleveringa skulle skje utan erstatning.  dette var islandske handskrift. Det var veldig vanskeleg \u00e5 vurdere kva som er islandske og norske for Island og Noreg var p\u00e5 denne tida tolv- og trettenhundretalet ein del av det same kulturelle og politiske fellesskap. Bergen var Islands hovudstad. Norske forskarar p\u00e5 nittensekstitalet kravde ikkje \u00e5 f\u00e5 handskrifta utleverte. Norske forskarar sitt standpunkt var la samlinga vere ur\u00f8rt i K\u00f8benhavn. Det er det beste for forskinga den norske handskrifta og islandske begge grupper i K\u00f8benhavn og s\u00e5 var dei opptekne av at dei handskriftene som iallfall var norsk kultur ikkje skulle bli utleverte og det blei dei i hovudsak ikkje, men det blir aldri fremma noko krav om utlevering av handskrifter til Noreg. Riksarkivet arbeidde ifr\u00e5 attenfjorten til \u00e5r totusen med arkivsaker alts\u00e5 f\u00e5 statsdokument tilbake til Noreg og lukkast \u00e5 f\u00e5 det meste tilbake. Saka blei avslutta i totusen. Handskrifta ligg i K\u00f8benhavn. Det er mange av dei ligg i Stockholm. Dette ligg i K\u00f8benhavn og eg er veldig glad for at det har kome tilbake og eg m\u00e5 seie at eg er imponert over at nasjonalbibliotekaren i det stille har arbeidd s\u00e5 godt med denne saka at det verkeleg er komme hit f\u00f8rebels d\u00e5 p\u00e5 l\u00e5n for fem \u00e5r, s\u00e5 eg vil gjerne klappa p\u00e5 for nasjonalbibliotekaren. S\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let kva er dette for noko? Dette er d\u00e5 eit av trettini mellomalderhandskrift som vi har av landslova pluss fragmenter. Det er fr\u00e5 cirka trettenhundre til trettenfemti. Det merkar seg ut ved to ting vil eg seie. Det eine er at det var ei kvinne som otta den og handskrifta har f\u00e5tt namn etter ei kvinne, Codex Hardenbergianus, alts\u00e5 Helvig Hardenberg otta dette handskriftet, kona til Erik Rosenkranz lensherre p\u00e5 Bergenhus femtenseksti til seksti\u00e5tte. Det som elles s\u00e6rmerkte handskriftet er at det har illustrasjonar som vi har sett der og det er det einaste seier ein, det kan eg supplere viss eg f\u00e5r tid til det eller f\u00e5r h\u00f8ve til det av det strenge m\u00f8teleiarane, det er det einaste norske illustrerte handskriftet. Islendingane har mange. Alts\u00e5 britiske milj\u00f8 og det kontinentale milj\u00f8et har jo veldig mange, men dette er det einaste norske. Elles er norsk m\u00e5lekunst fr\u00e5 mellomalderen berre kjent gjennom ein s\u00e5kalla frontaler eller antemensaler, alts\u00e5 m\u00e5lte framstykke p\u00e5 alterbord, s\u00e5 dette er alts\u00e5 eit unikt dokument som eg er veldig glad for \u00e5 f\u00e5 tilbake. I nitten\u00e5ttitre fekk kong Olav i \u00e5tti\u00e5rsg\u00e5ve ei faksimileutg\u00e5ve av dette handskriftet, s\u00e5 det viser alts\u00e5 kor verdifullt det er.", "Du er jo n\u00e5 er du jo forsker p\u00e5 Universitet i Oslo. Og hadde markerte dere dette p\u00e5 pauserommet?", "Ja vi var jo p\u00e5 ferie alle sammen, men jeg hadde en stille markering for jeg visste jo ikke noe om det og jeg leste jo om dette i avisen var p\u00e5 ferie og veldig hyggelige nyheter \u00e5 f\u00e5 s\u00e5nn mens solen skinte og varmen bredte seg i hytta. Nei s\u00e5 stor dag alts\u00e5 veldig hyggelig \u00e5 f\u00e5 en slik beskjed. Og det at det n\u00e5 har kommet hit for forskning det er jo et h\u00e5ndskrift med mange muligheter mye \u00e5 se p\u00e5 i dette h\u00e5ndskriftet, ikke bare landsloven. Det er jo flere lover der og.", "Ja og men sant Magnus du ga jo n\u00e5 noen gode argumenter for storheten ved denne ene utgaven men er den mest interessante, spr\u00e5klig og innholdsmessig?", "Vil du ha eit \u00e6rleg svar eller vil du ha?", "Ja det er bare det er bare oss her.", "Kan vi kan f\u00e5 begge ja det er bare oss ja s\u00e5 vi kan ta det \u00e6rlige.", "Som sagt n\u00e5r det gjeld dei illustrasjonane det unikt beste. N\u00e5r det gjeld sj\u00f8lve teksten, og det har vi studert grundig, s\u00e5 er den som andre tekster kan du seie og sj\u00f8lve spr\u00e5kforma der den vil sikkert Anna seie litt om og. Den er jo diskutert om den er norsk eller islandsk, det ingen er usamd om det er jo at handskrifta blei til i Bergen. Om det d\u00e5 er norsk eller islandsk skrivaren er norsk eller islandsk illustrasjonar det kan diskuterast. Tekstleg sett s\u00e5 er det mange handskrift.", "Men la men la oss la oss stoppe opp der litt fordi at dere er jo antageligvis, uten at jeg har et stort hierarki, de to fremste ekspertene i Norge og dermed og i verden p\u00e5 akkurat det dokumentet som ligger der ute i monteren n\u00e5 og som vi skal ha inn i permanentutstillingen v\u00e5r. Og s\u00e5 sier du Magnus at det er det er unikt i estetisk om du vil alts\u00e5 i kunsthistorien. Innholdsmessig s\u00e5 er det skiller det seg ikke s\u00e5 mye fra de andre og bruksmessig har vi allerede to eksemplar p\u00e5 Nasjonalbiblioteket som har v\u00e6rt mye mer i bruk. De er mye mer slitt, mye mer brukslovb\u00f8ker enn denne mer estetiske selv om dette og er en bruksbok.  men for litt s\u00e5nn for s\u00e5nn grunnleggende kan du Magnus f\u00f8rst fortelle oss hvilken tid blir dette eksemplaret laget? Du sier at det blir laget i Bergen. Hvem lager det? Hvor lang tid tar det \u00e5 lage ett hundre og tjue ett hundre og tretti s\u00e5nne sider alts\u00e5 hva er det vi snakker om her? Det ser jo ut som noe fra Game of Thrones eller Rosens navn for de som har det som referanse. Alts\u00e5 er det noe som ser middelaldersk ut s\u00e5 er det dokumentet der ute p\u00e5 i positiv forstand s\u00e5 forklar oss litt s\u00e5nn basics grunnleggende!", "I Noreg begynte ein \u00e5 skrive b\u00f8ker p\u00e5 pergament sannsynlegvis p\u00e5 tusentalet. Dette er bok p\u00e5 pergament laga av kalveskinn skrive med g\u00e5sepenn og med blekk laga blant anna av galleple som vi kan sj\u00e5 p\u00e5 nokon av figurane i dette handskriftet. Det tok lang tid \u00e5 skrive ei slik bok. Det gjorde det. Det var ikkje mange som kunne skriva i Noreg eller p\u00e5 Island s\u00e5 det var jo eit utval av folk, og det var mange islandske skrivarar i Noreg. Dette er nok skrive som ei praktbok for lagmannen eller lensherren eller nokon i Bergen. Den boka de ser n\u00e5r vi bestemmer den til Bergen og fyrste halvdel av trettenhundretalet s\u00e5 er det p\u00e5 grunn av spr\u00e5ket.  vi har ikkje noko anna som seier noko om dateringa og det er det som er det vanskelege med handskrift fr\u00e5 mellomalderen. Dei er ikkje daterte bortsett fr\u00e5 som ogs\u00e5 som er datert trettentjuefem, men elles er dei ikkje daterte, ikkje heimfesta. S\u00e5 me m\u00e5 bruka v\u00e5r kunnskap om spr\u00e5k og skrift for \u00e5 dette sannsynlegvis er fr\u00e5 trettehundretalet, sannsynlegvis skrive i Bergen. Det de vil sj\u00e5 der ute det er jo d\u00e5 ei innbinding som inneheld tre band strengt tatt. Det er den fyrste delen som er viktig for oss som inneheld landsloven, men det er ogs\u00e5 andre delar her, og s\u00e5nn var det med alle lovb\u00f8kene, alle trettini lovhandskrifta at dei inneheld landsloven, men s\u00e5 kom det i tillegg rettarb\u00f8ter og andre lover og s\u00e5nn s\u00e5 ein skreiv og fylte p\u00e5.", "Men Anna da sp\u00f8r jeg deg. Jeg pr\u00f8ver igjen. Hvis jeg skal forestille meg i det disse illuminasjonene som det heter disse fantastisk vakre kalligrafiske illustrasjonene av bokstaver og framsida og s\u00e5 videre som gj\u00f8r det dette unikt blir til. Hvor mye vet vi om det? Hvem er det som gj\u00f8r det? Er det for er det en mann er det flere er det?", "Selve illuminasjonene er vel tenker jeg gjort av en mann. Det er liksom en s\u00e5nn likt en lik strek kan du si gjennom alle initialene gjennom hele lovh\u00e5ndskriftet men det var ikke n\u00f8dvendigvis han som skrev som var den som illuminerte. Jeg vil anta at det var to forskjellige personer som gjorde det og det var vanlig i st\u00f8rre skriptorier med profesjonelle skrivere at de delte p\u00e5 dette. En av grunnene til at vi kan si at dette er norsk og gjerne Bergen ogs\u00e5 det er jo bruken av gull.  det er jo alts\u00e5 p\u00e5 Island s\u00e5 er det ingen h\u00e5ndskrifter som har gull. Det er alts\u00e5 veldig p\u00e5kostet med bruk av gull i disse illuminasjonene s\u00e5 dette er et profesjonelt utf\u00f8rt h\u00e5ndskrift. S\u00e5 det er hverken den som har skrevet eller tegnet initialene har v\u00e6rt nybegynnere. Vi har.", "Kan vi ikke kan vi ikke se p\u00e5 det?", "Jo.", "Sant vi har jo da et eksemplar p\u00e5 Nasjonalbiblioteket som har v\u00e6rt der hele tiden s\u00e5 Gulatingsmanuskriptet og det kan vi se p\u00e5, s\u00e5 kan vi se p\u00e5 hvordan de ser ut n\u00e5r de blir laget i Bergen etterp\u00e5.", "S\u00e5 det var det han trakk ut av dette.", "Ja dette er d\u00e5 den f\u00f8rste sida av det som eg likar \u00e5 kalle Noregs eldste bok som ligg i Noreg. Merk deg det nasjonalbibliotekar! Dette er eit handskrift av Gulatingsredaksjonen av landsloven i fr\u00e5 tidleg p\u00e5 trettenhundretalet og det er i kvart format. Det er jo i grunnen et ganske pent men slite brukt som du sa. Det er kvart format. Det vi har tre mellomalderhandskrift i Noreg av landslova, alle i kvart format, alts\u00e5 lite format. Det betyr jo at det har ikkje vore like attraktive for svenske og danske storfolk som kj\u00f8pte inn handskrifta for dei var staselege. Dette er det eldste av dei og etter mi vurdering da den eldste boka som har vore i Noreg alltid ifr\u00e5 den var skapt til i dag.", "Og s\u00e5 m\u00e5 vi skifte s\u00e5 skal vi se etter.", "Men vi kan jo bare merke oss det som alts\u00e5 det h\u00e5ndskrift nederst her som da er tilf\u00f8yd seinere og som er et eksempel p\u00e5 det som du har v\u00e6rt opptatt av Anna sant med disse her manuskriptenes etterliv og her er det da noen som har skrevet etterp\u00e5 hva dette manuskriptet er.", "Ja dette er et Ms st\u00e5r det av Magnus Lagab\u00f8tes gulatingslov. Og det er for en ting er jo i det \u00f8yeblikket h\u00e5ndskriftet er ferdig skrevet det liksom det som vi i dag har overf\u00f8rt og har foran oss men i det var ferdig det l\u00e5 der illuminasjoner og alt da var liksom da var det nyf\u00f8dt. Det var da livet begynte og s\u00e5 en var det en eier som overtok og brukte det og s\u00e5 var det ny eier s\u00e5 gikk generasjonene og \u00e5rhundrene. Og dette h\u00e5ndskriftet det holdt stand og det ble bladd i, det ble skrevet litt, det ble solgt og sendt hit og dit, var kanskje flere steder i landet. Det levde et liv og hadde en virkning i sin samtid som er veldig fasinerende. Og det er ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 vite det hva som har skjedd men disse sm\u00e5 marginalia disse notatene i margen kan av og til fortelle oss litt og det er litt spennende \u00e5 unders\u00f8ke og g\u00e5 igjennom h\u00e5ndskriften og bare se. Hvordan har dette h\u00e5ndskriftet levd? Hva har skjedd?", "Ja hvis vi skulle se et eksempel p\u00e5 bergensutgaven av dette her s\u00e5 kunne vi kunne se p\u00e5 den med den store S-en. Det var det hvis vi finner den der nede. Den er s\u00e5 morsom. Dette er da alts\u00e5 Codex Hardenbergianus det som vi skal se n\u00e5 om et \u00f8yeblikk der ja. Dette er begynnelsen p\u00e5", "Dette inne i det som heiter arvebolken der st\u00e5r dette er den fyrste arven. Det spesielle her er at det er markert med ein stor S som tyder p\u00e5 at det er eit skilje her.  det er kapittel sju i arvebolken. Dei seks fyrste kapitla er det som heiter kvinnegifting og det var eigne bolkar i Gulatingslova vanlegvis ikkje i Landslova, men her har dei alts\u00e5 markert at her begynner sj\u00f8lve arverekkjef\u00f8lgja. Dei seks fyrste kapitla det er kvinnegifting. Det var jo viktig fordi at det var viktig for arverekkjef\u00f8lgja kven ein gifte seg med, s\u00e5 dei seks fyrste kapitla dei beskriv d\u00e5 ekteskap, samliv og skilsmisse, s\u00e5 begynner d\u00e5 sj\u00f8lve arverekkjef\u00f8lgja her og s\u00e5 er det fem nokre kister over der som viser det ein kan fordele.", "Men alts\u00e5 n\u00e5 vil jeg bare til protokollen bemerke at dessverre er stavangerutgaven g\u00e5tt tapt men det den var jo veldig mye finere. Men hvis vi n\u00e5 ser p\u00e5 denne bergensutgaven s\u00e5 sier du Anne at det er antageligvis to personer. Det er en som har h\u00e5ndskrifta som skriver og en som illustrerer.", "Ja.", "Vet vi hvem de er?", "De er jo anonyme, men alts\u00e5 n\u00e5r man \u00e5pner et h\u00e5ndskrift for f\u00f8rste gang og begynner \u00e5 se du ser hvordan pennen har liksom truffet pergamentet streken og der slipper pennen du liksom kjenner jo nesten at skriveren snakker til deg. Og du man f\u00e5r et litt personlig forhold til liksom selve dette teksten, du ser han har slitt sittet over dette h\u00e5ndskriftet gjennom m\u00e5neder og som sagt alts\u00e5 dette her er jo en profesjonell skriver. Vi kan se at han har jo skrevet ganske regelmessig gjennom hele h\u00e5ndskriftet. Det er en del n\u00e5r det gjelder spr\u00e5ket, islandske trekk, b\u00e5de i spr\u00e5kutforming ortografien og ogs\u00e5 i de paleografiske trekkene. For det er litt s\u00e5nn s\u00e6regenheter som islendingene hadde for seg og mens nordmenn hadde sine egne visse egne konvensjoner som vi kan skille mellom islandske og norske.", "For jeg tar ikke feil hvis vi sier at man antar at enten s\u00e5 er det en islending som sj\u00f8l har skrevet det, eller s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re en islending som har l\u00e6rt opp og overv\u00e5ket den som har skrevet. Stemmer det?", "Eller det kan v\u00e6re det forelegget som skriveren kopierte fra. Hvis det var fullt av islandske trekk eller var skrevet av en islendingen s\u00e5 var det kunne man kopiere inn.", "Rett og slett at det er det er en analfabet som bare har skrevet av det noen andre skrev.", "Ja nei man ble jo p\u00e5virket av b\u00e5de egen eget spr\u00e5k og det som forelegget sa.", "Vil du kan du si noe n\u00e5 om femtini vil du gj\u00f8re det? S\u00e5nn fordi at du har lovet at p\u00e5 femtini kan vi se det?", "Ja alts\u00e5.", "Femtini der er det et eksempel p\u00e5 den s\u00e6regenheten som de snakker om her.", "Ja. Fordi. Alts\u00e5 vi det kan v\u00e6re at vi vet litt mer om den skriveren enn det enn det vi gj\u00f8r om mange av de andre skriverne og det er at det ogs\u00e5 er et skrivermilj\u00f8 p\u00e5 Island som vi kan knytte til et spesielt kloster som heter Helgafellklostret. Det er et augustinerkloster p\u00e5 Island. Og der er det ogs\u00e5 skrevet en del lovb\u00f8ker og den h\u00e5nden som vi finner her i Codex Hardenbergianus finner vi ogs\u00e5 i et av lovh\u00e5ndskriftene som er skrevet p\u00e5 Helgafell. Og s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let da har de bare blitt inspirert av hverandre og slik? Men det er i et av disse islandske s\u00e5 ser vi en h\u00e5nd som vi alts\u00e5 tror er denne som har skrevet et stykke da i Jonsbok, den islandske landsloven, og s\u00e5 er det et avbrudd hvor en annen har overtatt. Og s\u00e5 alts\u00e5 saken er at vi kan se at han har f\u00f8rst v\u00e6rt p\u00e5 Island og skrevet deler av en lovbok, s\u00e5 har han kommet til Norge og skrevet her. Du kan f\u00f8lge hans skrifttegn. Om i l\u00f8pet av Codex Hardenbergianus s\u00e5 legger han seg til noen nye vaner. Han utvikler liksom endrer litt skriften og s\u00e5 er han kommet da til slutten her. Det er derfor slutten er fordi der har han en del litt s\u00e5nn skrifttrekk som han ikke har i starten, men s\u00e5 drar han hjem til Island og fortsetter p\u00e5 den boken han holdt p\u00e5 med og da kan vi se at det da har han litt tar han med seg disse trekkene tilbake til Island.", "Ja dette er s\u00e5 utrolig t\u00f8ft.", "Ja.", "Men det betyr at det du egentlig sier at hvis denne teorien som jo er vanskelig \u00e5 verifisere hundre prosent det er vanskelig \u00e5 intervjue noen som var der s\u00e5 sier at du kan f\u00f8lge en gitt munk eller skriftl\u00e6rds h\u00e5ndskriftsutvikling ved \u00e5 gjenkjenne tegn og se at han er der. Flytta antageligvis da til Bergen leid inn for \u00e5 gj\u00f8re dette oppdraget p\u00e5 vegne av kongen og hoffet og skrive det ned. Du ser at han er der i kanskje ett \u00e5r, kanskje to, lenge nok til \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te endre litt p\u00e5 skriftsorten sin og s\u00e5nn og s\u00e5 er han tilbake og fortsetter med jobben han holdt p\u00e5 med p\u00e5 Island. Det er det du sier. ", "Ja, skal jeg vise et eksempel? Er det er vi klare for \u00e5 g\u00e5 i dybden bli med forskeren inn? Fordi det er et spesielt tegn i denne gotiske formelle skriften. Alts\u00e5 de hadde to m\u00e5ter \u00e5 skrive R-en p\u00e5. Det ene var den rette, den som vi bruker, en stav og s\u00e5 en s\u00e5nn liten kvist p\u00e5 siden.  og s\u00e5 var det en annen som kalles rotunda som ble skrevet obs etter en rund bokstav en O s\u00e5 bare hektet de p\u00e5 en s\u00e5nn liten boble og s\u00e5 en liten strek nesten som en s\u00e5nn stor R.  og det som var vanlig var at etter O, etter B s\u00e5 kunne denne rotundaen st\u00e5 og ogs\u00e5 etter denne en s\u00e5nn litt spesiell D med en litt rund s\u00e5nn stav.  men det denne skriveren da gj\u00f8r i l\u00f8pet av h\u00e5ndskriftet, han gj\u00f8r det ikke i starten av n\u00e5r han begynner \u00e5 skrive, men mer og mer, det er at han ogs\u00e5 begynner \u00e5 skrive etter andre bokstaver, for eksempel Y som ikke er noen rund bokstav. S\u00e5 det er jo og det er helt eget s\u00e6regent for den skriveren, ikke vanlig.  og det er derfor jeg hadde lyst til \u00e5 vise litt her for hvis dere ser p\u00e5 den store finne L-en og s\u00e5 like etter den derre slutten p\u00e5 L-en s\u00e5 st\u00e5r det Y O ja du verden. Y kommer den her dette lille med en prikk og s\u00e5 kommer denne rotunda R-en, den litt rare hakket og ogs\u00e5 at den da forsvinner ned til venstre. Det vanlige var at den forsvant bort i h\u00f8yre, s\u00e5 det er ogs\u00e5 et eget trekk med denne skriveren. Og s\u00e5 drar han hjem til Island og i det som vi da ser at han da fortsatte med s\u00e5 er ogs\u00e5 dette trekket med. Det er derfor man liksom tenker aha dette kan ha v\u00e6rt samme skriver for det er s\u00e5 s\u00e6regent for den skriveren.", "N\u00e5 ble jeg veldig begeistra for forskning.", "Og s\u00e5 er det en annen morsom ting som egentlig taler ja alts\u00e5 i alle disse b\u00e5de det han skrev f\u00f8r han dro til Norge og her og ogs\u00e5 etterp\u00e5, det er jo s\u00e5kalte norvagismer. Alts\u00e5 de islandske skrivere som skrev for norske i Norge de la til litt s\u00e5nn norske trekk. De visste jo de klarte \u00e5 skille p\u00e5 islandsk og norsk s\u00e5 de liksom pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re litt norske, men disse norske trekkene de har han skriveren allerede f\u00f8r han drar til Norge. Det er noen norske trekk der og, da kan man jo sp\u00f8rre hvor har han f\u00e5tt det fra? Ok han har kanskje hatt norske forelegg eller s\u00e5nn, men kan han ha v\u00e6rt i Norge f\u00f8r og f\u00e5tt oppl\u00e6ring her? Kan han det?", "Nettopp kan han til og med kan man ha hvis vi ser p\u00e5 tolvhundretallet s\u00e5 ser vi konger som er strategiske i arbeidet med \u00e5 utvikle loven som s\u00e5dan. Ser vi her et hoff som er strategisk med \u00e5 l\u00e6re opp folk p\u00e5 Island for \u00e5 hente de inn igjen for \u00e5 f\u00e5 kunnskap?", "Og her er det alts\u00e5 en som vil ha et flott h\u00e5ndskrift, han vil ha en profesjonell skriver, og kanskje han da visste om denne mannen fordi han allerede har v\u00e6rt i Norge.", "Ja.", "Vi alts\u00e5 vi har ikke bevart noe annet i Norge av norske h\u00e5ndskrifter men og s\u00e5 har han blitt hentet. Jeg vet ikke. Hva sier du Magnus? Jeg kaster det ut.", "Det er velkjent sak at det var islandske skrivarar i Noreg og norske skrivar p\u00e5 Island. Sp\u00f8rsm\u00e5l om norsk spr\u00e5k og islandsk spr\u00e5k og norske trekk og islandske trekk er eit innfl\u00f8kt sp\u00f8rsm\u00e5l. Stephan Karlsson skreiv ei stor artikkel om islandsk bokeksport til Noreg, alts\u00e5 han sannsynleggjer d\u00e5 at nordmenn sendte bestillingar til Island og dei skreiv d\u00e5 for det norske publikum. Det er mange islendingar i arbeid i Noreg, Haukr Erlendsson er den mest kjende lagmannen s\u00e5 det var alts\u00e5 ein veldig tett kontakt. S\u00e5 eg trur ikkje det er slik at ein har d\u00e5 sendt nokon til oppl\u00e6ring her eller der, men det var alts\u00e5 delar av den same kulturkretsen og norsk og islandsk var litt forskjellig men du kunne veksle. ", "Nei men jeg m\u00e5 jeg m\u00e5 sp\u00f8rre deg om noe Magnus for n\u00e5 er vi langt inn i bokstavene og det er jo heilt utrolig da og er jo noe av det unike og jeg m\u00e5 og bare understreke det som J\u00f8rn sa dessverre s\u00e5 kan ikke alle bla i boka fordi at da har man ikke de tusen og to tusen og ti tusen \u00e5ra vi skal ta vare p\u00e5 han. Men man f\u00e5r sett noen oppslag og n\u00e5r han havner i utstillinga her nede s\u00e5 vil vi og skifte oppslagene innimellom s\u00e5 man kan komme tilbake til utstillinga cirka hvert sjette m\u00e5ned og se et nytt oppslag. Anbefaler alle \u00e5 gj\u00f8re det.", "Lese videre.", "Lese videre ja. Men de illustrasjonene er alts\u00e5 i levende live noe heilt annet enn det en ser her fordi at de er nesten tredimensjonale. Og du kan se gullet i en detalj som er det er magi rett og slett men det er jo en et innhold her og Magnus og det landlovsprosjektet som du har jobbet p\u00e5 egentlig s\u00e5 har du hatt ditt private landslovenprosjekt i femti \u00e5r nesten du har laget en faksimileutgave av denne boka allerede p\u00e5 sytti \u00e5ttitallet og du har gjort det p\u00e5 Gulatingsloven, du har transkribert, skrevet ned og s\u00e5 videre. Det prosjektet vi er inni n\u00e5 transkriberer jo ikke bare den utgaven her men alle variasjonene som vi har over Landsloven. Og da er det f\u00f8rste jeg vil sp\u00f8rre om da er, det stor variasjon mellom de ulike manuskriptene?", "Det er eit veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l som eg er glad for \u00e5 f\u00e5. Det er ein stor variasjon og det er jo det vanlege i mellomalderen at n\u00e5r du skreiv av tekstar s\u00e5 forandra du. Det er ikkje kopiering i v\u00e5r forstand. Du skapte nye tekstar og dette var legitimt. Det var det. Det som kan overraska ein er at ogs\u00e5 ein juridisk tekst varierer veldig. Det er store variasjon og vi har jo n\u00e5r vi laga den utg\u00e5va som kjem ut til hausten over trur vi har registrert over femti tusen variasjonar n\u00e5r vi har g\u00e5tt igjennom alle dei nesten hundre handskrifta vi har. Det er ein kolossal variasjon. ", "For da for da er det neste femti tusen variasjoner p\u00e5 hundre manuskripter er mange og s\u00e5 peker og J\u00f8rn p\u00e5 at dette bare er et lite utvalg av de manuskriptene som har funnes. Og s\u00e5 har jeg da i min enfoldighet n\u00e5 har jeg studert historie p\u00e5 universitetet trodd at vi at jeg kjente innholdet i Magnus Lagab\u00f8tes Landslov fordi at det fantes en oversettelse Taranger som vi leste h\u00f8yt fra n\u00e5 og det fantes en tolkning en juridisk tolkning som sa det. Men hvis det er femti tusen variasjoner, hva for en oversettelse har jeg forholdt meg til?", "Den til no best gjeldande for \u00e5 seie det s\u00e5nn.", "Ja.", "Det finst ei utg\u00e5ve i trykt form i attenf\u00f8rti\u00e5tte som blei kritisert allereie i attensyttini fordi den ikkje var god nok. Den utg\u00e5va fr\u00e5 attenf\u00f8rti\u00e5tte har d\u00e5 st\u00e5tt heile tida til i haust kjem det ei ny utg\u00e5ve. Denne utg\u00e5va byggjer ikkje p\u00e5 nokon vurderingar av kva som er tekstleg best og det er veldig vanskeleg \u00e5 vite kva som er det tekstleg beste. Eg trur det er umogleg \u00e5 kome tilbake til urlandslova ifr\u00e5 tolvsyttifire s\u00e5 ein m\u00e5 velje med skj\u00f8nn det som er best. Taranger har brukt eit skj\u00f8nn. Det har han. Han grunngjev det ikkje alltid. Han hentar inn tekstar ifr\u00e5 islandske lovb\u00f8ker og han vel og imellom variantar, s\u00e5 det er ein god tekst men det er ikkje den er ikkje utan lyte.", "Men denne her er jo s\u00e5 disse utgavene er jo da en s\u00e5nn marg i norsk middelalderforskning i det hele tatt sant, alts\u00e5 f\u00f8rti\u00e5tteutgaven er Kayser og Munch?", "Ja.", "Ja.", "Sant s\u00e5 dette her er jo fedrene ved den moderne norske historieskrivingens vugge, v\u00e6re seg det der med landsloven og her sitter vi fremdeles.", "Men stemmer det at den?", "Har de kan man bare sp\u00f8rre om det har de kan man tenke seg at variasjonen her har v\u00e6rt s\u00e5 store at de har hatt juridiske konsekvenser?", "Ja d\u00e5 m\u00e5 eg sp\u00f8rje J\u00f8rn.", "Ja skal eg skal eg berre bruke mikrofon kanskje?", "Tillater publikumet at han svarer?", "Ja.", "Kom igjen!", "Eg skal eg skal rett og slett bruka to minutt for dette er s\u00e5 viktig. Alts\u00e5 vi har vi har alle disse variasjonane. No mange av dei betyr ikkje noko reint juridisk fordi det ulike formuleringar av det same. Det gjev nok tolkingsmoglegheiter men likevel har det ikkje hatt direkte konsekvens, men s\u00e5 har vi mange variasjonar som har det. Og det som er interessant med dette materialet, som er blitt produsert av Nasjonalbiblioteket og Landlovsprosjektet i lag med Anna Horn og Magnus som heilt sentrale personar, det er jo at vi gjennom variasjonane f\u00e5r innblikk i ein juridisk diskusjon for sju hundre \u00e5r sidan. For eksempel, kven m\u00e5 samtykka til ei kvinne sitt ekteskap? I sytten av dei komplette manuskripta s\u00e5 er det kvinna sj\u00f8lv, men i tjue manuskript s\u00e5 er det kvinna i lag med sin far eller sine br\u00f8r eller andre mannlege slektningar og dermed s\u00e5 kan vi plutseleg sj\u00e5 dette har vore diskutert. Sannsynlegvis har kongen \u00f8nskt at ei kvinne \u00e5leine kan samtykke til eit ekteskap, men det er slettes ikkje alle dei som har skrive av som har vore einige.", "Dette m\u00e5 vi kunne kalle en ganske vesentlig juridisk variasjon.", "Men som grunnleggende prinsipper jeg vet at du har v\u00e6rt opptatt av dette her forholdet mellom teksten og kapittelbetegnelsene sant. At en ting er teksten for selv om det da er et s\u00e5nn vi tror J\u00f8rn n\u00e5r han sier det men det m\u00e5 jo p\u00e5 en eller annen m\u00e5te likevel ha v\u00e6rt et ideal \u00e5 bringe teksten som helhet noenlunde riktig videre. Men kapitteltitlene alts\u00e5 betegnelsene p\u00e5 hva den f\u00f8lgende teksten handler om det varierer mye, gj\u00f8r det ikke det?", "Jo alts\u00e5 det handler jo litt om hvor mye skj\u00f8nte de av hva de skrev, alts\u00e5 var det liksom den der helt profesjonelle som bare produserte og skrev av og egentlig ikke forholdt seg til innholdet i en tekst? Det er liksom litt dette her med en annen m\u00e5te \u00e5 forholde seg til skriftlighet p\u00e5 fra et s\u00e5nn muntlig samfunn og der mener jeg \u00e5 ha sett en utvikling i titlene at i de eldste lovene s\u00e5 skriver de bare om en sak, om en sak, om en sak i titlene. Det ser du i Gulatingsloven for eksempel om en sak, om enda en sak og enda en gang om saker. Og for en lagmann som da skal inn og liksom finne den rette bestemmelsen for \u00e5 d\u00f8mme s\u00e5 er ikke det et s\u00e5 veldig stort hjelpemiddel n\u00e5r du bare st\u00e5r saker om saker om en sak. Mens i landsloven s\u00e5 er det mye mer den ja her st\u00e5r det hvis en mann gj\u00f8r s\u00e5nn. Ok da kan lagmannen ha f\u00e5 en hjelp da. Da har jo disse titlene en liten funksjon eller hvis han gj\u00f8r s\u00e5nn. Her st\u00e5r det om hvis en ja s\u00e5nn og s\u00e5nn, alts\u00e5 det st\u00e5r litt mer detaljert om innholdet og det viser jo ogs\u00e5 at liksom skriverne og folk generelt forholdt seg litt mer til innholdet, ikke bare at tittelen var en konvensjon.", "Og at og at dermed og den de ulike kapitlene som du har forska p\u00e5 og vist til kapitteloverskriftene er om ikke av ulike m\u00e5ter \u00e5 gruppere p\u00e5 s\u00e5 er det ulike m\u00e5ter \u00e5 vektlegge innholdet p\u00e5 eller det er metadata rett og slett.", "Absolutt. Ja", "Det er et biblioteksfag. Det er et tidlig biblioteksfag vi er ute for her. ", "For eksempel s\u00e5 er det jo i denne kvinnebolken da s\u00e5 er det et kapittel som handler om veldig mye alts\u00e5 det f\u00f8rste kapittelet som handler om at det skal v\u00e6re en giftingsmann som skal forhandle med den vordene brudgommens foreldre. Og det skal v\u00e6re s\u00e5nn og det skal v\u00e6re medgift og det skal v\u00e6re tilgave fra mannen og alt mulig s\u00e5nn og ogs\u00e5 et sted alts\u00e5. Det skal ikke i kl\u00e6r n\u00e5r det gjelder kl\u00e6r s\u00e5 skal det ikke v\u00e6re mer i kvinnens medgift enn en tredjedel for eksempel. Hun kan ikke liksom ta med seg hele garderoben og det er liksom min medgift, for det alts\u00e5 to tredjedeler av medgiften skulle ogs\u00e5 mannen kunne ha nytte av. Og i den tittelen i et av disse h\u00e5ndskriftene som da er dette v\u00e5rt hovedh\u00e5ndskrift til den nye utgaven s\u00e5 skrev de ja om kvinnegifting og hvor mye kvinnen kan ha i medgift av kl\u00e6r.  s\u00e5 det synes den skriveren tydeligvis var viktig \u00e5 ha med av alle disse mange bestemmelsene som det st\u00e5r om i det kapittelet ganske stort kapittel. Det er den eneste tingen han trekker fram som viktig.", "N\u00e5 n\u00e6rmer vi oss slutten p\u00e5 denne seansen, men J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde tok to minutter. Vi m\u00e5 kunne legge p\u00e5 de to minuttene for \u00e5 se navnetrekket til Helvig Hardenberg som har eid dette.", "Ja", "F\u00e5r vi opp den siden med hennes navnetrekk? Der st\u00e5r hun sant.", "Hvem av dere vil peke og forklare?", "Sant nederst Helvig Hardenberg.", "Helvig Hardenberg gis min egen hand. Ho har skrive namnet fleire gonger. Og skriv ogs\u00e5 at Helvig Hardenberg eig denne boka og det er vanleg i mellomalderb\u00f8ker at det st\u00e5r den og den eig denne boka og s\u00e5 st\u00e5r det ein trussel for eksempel den som stel meg alts\u00e5 det er boka som taler i eg den som stel meg skal dragast etter h\u00e5ra til helvete.", "Det der har bibliotekene blitt mer liberale med \u00e5rene vil jeg si.", "Ja", "Men vi.", "Bare.", "Ja.", "Ja nei jeg vil bare si at denne h\u00e5nden her alts\u00e5 Gustav Storm i sin tid beskrev dette her som en stygg h\u00e5nd alts\u00e5 h\u00e5ndskriften til Helvig Hardenberg en stygg h\u00e5nd.", "Grusomt.", "Ja i v\u00e5re dager da pr\u00f8ver vi \u00e5 ha litt mer objektive kriterier for \u00e5 beskrive en h\u00e5ndskrift da det.", "Men vel bare \u00e5 f\u00e5 vi m\u00e5 vi m\u00e5 stoppa og dvela et lite \u00f8yeblikk der fordi at n\u00e5r jeg begynte \u00e5 snakke om Codex Hardenbergianus jeg tok jo litt tid bare \u00e5 l\u00e6re \u00e5 uttale det s\u00e5 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg antok heilt intuitivt at Hardenberg var en mann og Hardenberg var han som hadde v\u00e6rt dansk embetsmann i Bergen og s\u00e5 stukket av g\u00e5rde med manuskriptet etterp\u00e5. Noe annet kunne jeg ikke forestille meg. S\u00e5 det var jo Magnus som fortalte meg at det var ei dame omtrent da i det NRK sto p\u00e5 trappa her n\u00e5r vi kom hjem med manuskriptet. S\u00e5 hvis vi da pr\u00f8ver \u00e5 anta at det ikke bare er jeg som er ekstremt sj\u00e5vinistisk men at denne fordommen er litt mer allmenn som s\u00e5.  det at dette er en proveniens til en kvinne, det er kvinneh\u00e5nd som skriver, det er en kvinnelig samler, det er alts\u00e5 en embetsmann som drar hjem men samlingen er navngitt til henne, sier dette og noe om de mulige kvinnerollene p\u00e5 femtenhundretallet alts\u00e5 i den perioden hvor manuskriptet havner i K\u00f8benhavn?", "Vi vil se portrettet.", "Vi vil se vi har bilde Anna.", "Ja.", "Veldig upraktisk nakkeplagg men alts\u00e5 hvor holdt p\u00e5 \u00e5 si p\u00e5 en skala fra en til ti hvor moderne kan i forhold til p\u00e5 en m\u00e5te kvinnerolla, kvinnefrihet, kvinnemakt alle de elementene kan denne Helvig ha v\u00e6rt Anna?", "Er litt vanskelig \u00e5 si alts\u00e5 n\u00e5 var det mannen hennes var jo var han stattholder eller lensherre p\u00e5 Bergenshus og s\u00e5 dro de tilbake til K\u00f8benhavn igjen nei ja eller til Danmark.", "Lensherre p\u00e5 Bergenhus.", "Og han kan jo de kan jo ha f\u00e5tt tilgang til dette h\u00e5ndskriftet da de var i Bergen, men s\u00e5 er det at p\u00e5 femtenhundretallet s\u00e5 skjer det noe. For det f\u00f8rste s\u00e5 er jo Landsloven gjeldende rett fortsatt. Det var ikke p\u00e5 det tidspunktet at ble Landsloven ble samlerobjekt. Det var heller senere da de trykte opp den ble trykt opp denne Kristian den fjerdes norske lov p\u00e5 sekstenhundretallet. Men det som skjedde var jo at alle disse danske lensherrene som kom hit de skj\u00f8nte jo ingenting av det som sto i Landsloven s\u00e5 de det ble jo satt i gang en prosess om med \u00e5 oversette Landsloven til dansk. Og det kan jo hende at Rosenkrantz har f\u00e5tt tak i da en dansk oversettelse som han synes var mer hensiktsmessig ogs\u00e5 for\u00e6rte han da dette h\u00e5ndskrevet heller i gave til sin hustru s\u00e5 hun kunne ha noe pent \u00e5 se p\u00e5. Det er en m\u00e5te.", "Sant og man kan jo se at dette er \u00f8yne som er vant til \u00e5 se p\u00e5 vakre ting.", "Ja", "Og men det er jo ikke det eneste sant hennes mann var da Erik Rosenkrantz som bygget Rosenkranzt\u00e5rnet i Bergen.", "Ja det er ikke det er ikke sm\u00e5 personer i historien. Og om det er ene eller andre grunnen s\u00e5 er det Helvig Hardenbergianus eller Hardenberg som tar dette manuskriptet med seg hjem og som har gitt oss navn til det og som alts\u00e5 n\u00e5 er tilbake i Norge for f\u00f8rste gang siden denne dama her tok det med seg. Stjal det har det blitt sagt noen ganger men jeg tror ikke hun tenkte p\u00e5 det som det den gangen. Men jeg vil avslutte fordi at vi skal ha oss en liten pause. Det er ikke ferdig men jeg m\u00e5 sp\u00f8rre deg Magnus. Magnus Rindal bor p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. Jeg traff han f\u00f8rste dag jeg var p\u00e5 jobb inne p\u00e5 spesiallesesalen og vi treffes ofte og vi har snakket om dette en stund og du svarte meg den gangen n\u00e5r jeg spurte hva er det viktigste manuskriptet vi skal f\u00e5 inn s\u00e5 sa du Codex Hardenbergianus er det viktigste. Og da m\u00e5 jeg sp\u00f8rre deg til slutt n\u00e5, hva er det nest viktigste?", "Etter mi vurdering, men det er ein vanskelegare jobb, det er homilieboka Gamalnorsk homiliebok, den eldste norske boka. Den ligg ved den arnamagn\u00e6anske samlinga i K\u00f8benhavn. Viss du klarar det s\u00e5 skal vi ha eit nytt seminar.", "Tusen takk Anna Horn og Magnus Rindal. Kan dere g\u00e5. Og da tror kanskje dere det er slutt men det er det ikke i det hele tatt. Dere skal bare f\u00e5 pause. Det er forbudt \u00e5 g\u00e5. Dere har fordi det er mange andre som ville ha de stolene. Jeg bare sier det. Der ute kan dere ta en kikk p\u00e5 selve manuskriptet. Ikke st\u00e5 for lenge for det er mange som vil kikke p\u00e5 veien. Det er et kvarters pause. N\u00e5r vi kommer tilbake igjen blir det musikk. Det blir opplesing og det blir en ny samtale denne gangen om loven og menneskene loven gjaldt for om samfunnet rundt s\u00e5", "Ett kvarter. Ja.", "Det var \u00d8yonn Groven Myhren. Hun er en av de fremste tolkene av de norske middelalderballadene, b\u00e5de i den m\u00e5ten dere h\u00f8rte det n\u00e5, a cappella p\u00e5 noe som kan framst\u00e5 kanskje som de ble sunget i si tid, og i \u00e5 nyskape musikk p\u00e5 basis av denne tradisjonen. Og jeg ba \u00d8yonn spesielt om \u00e5 synge akkurat denne balladen og det er alts\u00e5 balladen om s\u00e5nn som dere h\u00f8rte. Det er den eldste kjente balladen vi har. Middelalderballadene de kommer til Norge i hoffet i Bergen hos H\u00e5kon, far til Magnus Lagab\u00f8te, i den perioden vi akkurat har snakket om, som en del av den europeiske impulsen. Vi vet det at melodiene og den tradisjonen kom i den perioden men s\u00e5 ogs\u00e5 vet vi at de blir sunget heilt fram til v\u00e5r tid.  Kr\u00e5kevisa er en middelalderballade alts\u00e5 sanger som er sunget i Norge i \u00e5tte hundre \u00e5r nesten sju \u00e5tte hundre \u00e5r. Men s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 vite hvem er de eldste og hvordan var de f\u00f8r? Men akkurat denne balladen her vet vi noe om fordi at den beskriver et bruderov. Det bruderovet skjer i \u00e5ret tolv\u00e5tti\u00e5tte. Da tar en svensk stormann p\u00e5 dette tidspunktet er Norge Sverige og Danmark i stadig krig og en svensk stormann som kalles Folke Algotsson, han stikker av med bruden til en dansk stormann. Og de har akkurat v\u00e6rt i krig Magnus Ladelov lade takk har v\u00e6rt i krig internt i Sverige og med danskene alliert p\u00e5 begge lag s\u00e5 de er dette er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om ei dame det er og et stort sp\u00f8rsm\u00e5l om allianser. Men n\u00e5r Folke da har stukket av med bruden til en dansk stormann hvor stikker han av? Til Bergen. Og havner i hoffet til hvem? Magnus Lagab\u00f8te. S\u00e5 han er dette er historisk kjent. Han er alts\u00e5 p\u00e5 hoffet har gjemt seg der for \u00e5 komme unna svenskekongen sin jurisdiksjon. Dette skjer p\u00e5 et gitt tidspunkt omtrent parallelt med alts\u00e5 ti \u00e5r etter at Landsloven kommer og denne balladen som \u00d8yonn framf\u00f8rte den vet vi at blir til p\u00e5 begynnelsen av trettenhundretallet, omtrent samtidig som kodeksen skrives ned. S\u00e5 dere h\u00f8rte n\u00e5 faktisk s\u00e5 n\u00e6rt vi kan komme lyden og tonene som man kunne h\u00f8re i H\u00e5konshallen i Bergen i det noen leste h\u00f8gt fra akkurat den kodeksen som ligger der ute. Er ikke det litt fantastisk? Og f\u00f8r vi n\u00e5 g\u00e5r videre til neste samtale s\u00e5 skal vi f\u00e5 og h\u00f8re lovens ord. For siste gang i dag s\u00e5 skal Frank Kjos\u00e5s f\u00e5 komme opp og n\u00e5 skal han lese Tyvebolk.", "S\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at n\u00e5r vi n\u00e5 har holdt p\u00e5 med denne loven en stund s\u00e5 blir det lettere og lettere \u00e5 skj\u00f8nne hva som blir sagt? Dette her var jo ikke noe vanskelig i det hele tatt og det er for det er vi som er blitt s\u00e5 kloke. Vi er da kommet til den siste av de tre samtalene og den handler om loven og samfunnet rundt. Og til det har vi da funnet fremragende middelalderhistorikere nemlig Anne Irene Ris\u00f8y fra Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge sant og Ola Albert R\u00f8nning fra Universitetet i Oslo. Og da er det s\u00e5nn at de er ikke plukket ut som s\u00e5nn derre hvilke som helst middelalderhistorikere fra gaten. Anne Irene er har doktorgrad p\u00e5 seksualitet, rett og rettspraksis og reformasjonen i Norge. Mens Ole Albert er doktorgradsstipendiat p\u00e5 Blindern og har et prosjekt om hvordan eder og mer bestemte nektelseseder ble brukt som bevis i de norske lovene fra middelalderen. S\u00e5 de er da folkene \u00e5 sp\u00f8rre om det man m\u00e5tte kunne kalle rettskultur da liksom. Og hvis vi skulle ta utgangspunkt i det som Frank Kjos\u00e5s leste her om hvordan man hanskes med folk som ikke bare stjeler men som fortsetter \u00e5 gj\u00f8re det, hva kan vi si om det samfunnet som disse lovene forteller om?", "Eg tenker litt tilbake p\u00e5 det som J\u00f8rn sa her. Det var vel den ber\u00f8mte bolk tre som oftast paragraf atten dette her med at ein skal vise litt miskunn og ikkje berre direkte tenke hemn og ta igjen, for her er det jo heilt klart at her f\u00e5r ein jo faktisk ein sjanse. Alts\u00e5 er du ein fattig stakkar som stel fordi du faktisk treng denne maten s\u00e5 blir du jo alts\u00e5 behandla veldig mildt i forhold til det som var tankegangen f\u00f8r og ogs\u00e5 det at du faktisk f\u00e5r fleire sjansar f\u00f8r dei da kva skal eg seie drar dei til Tjuvholmen og heng deg. S\u00e5 det er heilt klart at det er jo eigentleg berre og s\u00e5 knytte an synest eg til det som folk har sagt f\u00f8r her at det ser ut til no at alts\u00e5 samfunnet her rettskulturen er kvalitativt annleis enn det den har vore f\u00f8r.", "Kan jeg bare sp\u00f8rre om noe om det med en gang? Fordi at J\u00f8rn sier denne loven er virksom i fire hundre \u00e5r og det er noe av det som gj\u00f8r han vellykka. Men for dere for deg da og dere for en ting er hva som st\u00e5r i lovboka og det h\u00f8res fint ut. Det st\u00e5r mye det st\u00e5r mye fint i bibelen og det st\u00e5r mye trist i bibelen og det varierer gjennom historien om det er det triste eller det fine man har praktisert. Det vet en i s\u00e6rlig i forhold til straff og miskunn og kj\u00e6rligheten i hjertet som ligger her. Vet vi noe om rettspraksisen i denne perioden, alts\u00e5 ble da en fattig stakkar som stjal et br\u00f8d eller fylte nevene med mat faktisk sett p\u00e5 med miskunn eller var praksisen i tr\u00e5d med dette idealet?", "Altso om vidt det var ein fattig stakkar som det blei miskunn vist miskunn mot alts\u00e5 det er vanskeleg \u00e5 vite fordi alts\u00e5 no har jo eg sett p\u00e5 seksuelle lovbrot. Og ifr\u00e5 heile mellomalderen og dokumenta begynner da \u00e5 poppe opp ifr\u00e5 slutten av tolvhundretalet s\u00e5 har eg under hundre sakar. Og nokon av dei er berre beskrive kanskje med ein to tre linjer, men eg har trekt linjene heilt fram til sekstenhundretalet og det eg ser er at fr\u00e5 femtenfemti s\u00e5 skjer det n\u00e6rast ein eksplosjon i tal i talet sakar, men lova er jo framleis den same. Det skjer ingenting nytt lovmessig s\u00e5 eg har jo argumentert for at det totalt sett s\u00e5 gir det meining \u00e5 sj\u00e5 da rettspraksisen sei fr\u00e5 trettenhundre til sekstenhundre under eitt og s\u00e5 kan ein da g\u00e5 inn og s\u00e5 trekke ein del tr\u00e5dar og gjere ein del generaliseringar der. Og det som det som eg har lagt merke til da for eksempel n\u00e5r det gjeld straff for ulike seksuelle lovbrot s\u00e5 kan for eksempel straffa for hor alts\u00e5 vanleg ekteskapsbrot den kan variere ganske masse. Alts\u00e5 det kan gjerne vere ei ku i eitt tilfelle og s\u00e5 plutseleg s\u00e5 ser du at det kanskje er femten kyr og dei har gjerne klaska p\u00e5 nokon sauer og nokon skillingar i tillegg.  s\u00e5 det og det tyder jo da p\u00e5 at dei har g\u00e5tt inn og det som jo J\u00f8rn ogs\u00e5 var inne p\u00e5 her at dei gjerne da har forhandla fram eit resultat p\u00e5 tinget litt meir lokalt. Og eit av dei tinga som nok da truleg har tatt omsyn til nettopp fordi ein ser s\u00e5pass stor variasjon p\u00e5 eitt og same lovbrot, er jo nettopp kva er din evne til \u00e5 betale for deg eventuelt har du vore utp\u00e5 f\u00f8r. ", "Nettopp men det men det finner du jo og igjen helt tilbake i Gulatingsloven hvor du ser i Gulatingsloven at alts\u00e5 hvor mye du skal betale i bot for den samme forseelsen for eksempel med \u00e5 ikke ha brygget \u00f8l.", "Ja", "Det varierer noe voldsomt ut ifra hvilket landskap du bor i alts\u00e5 hvor du er i inn forbi Gulatingsdomene hvor du noen plasser m\u00e5 brygge nesten ti ganger s\u00e5 mye \u00f8l som andre plasser for den samme forseelsen. Og det antar jeg m\u00e5 v\u00e6re samme prinsipp, alts\u00e5 at det er gr\u00f8den du har alts\u00e5 hvor mye er du i stand til \u00e5 produsere, hvordan er jorda, hva har du lokalt alts\u00e5 en lokal tilpasning av straffa som ligger i bunn. Kan ikke det stemme?", "Eg kan ikkje hugse \u00e5 ha sett at du m\u00e5 kva skal eg seie brygge \u00f8l som ei straff at den varierer. Den i Den eldre Gulatingslova den kan eg ikkje hugse, men ein annan ting som gjer det heile kvalitativt forskjellig og det er jo dette her med hemn hemnaspektet. ", "Ja.", "Og det der er det heilt klart eit skilje da med Magnus Lagab\u00f8te, b\u00e5de synet p\u00e5 hemn og ogs\u00e5 synet da p\u00e5 rett og slett i kor stor grad er storfamiliar for \u00e5 kalle det medansvarlege med deg n\u00e5r det gjeld b\u00e5de \u00e5 gi og ta imot eventuell oppreising, som alts\u00e5 da kjem i tillegg til eventuelt ein kongeleg eller ein biskoppeleg involvering. Og ogs\u00e5 det at ein fr\u00e5 Magnus Lagab\u00f8te av satsar mykje meir p\u00e5 enten er det kongen som straffar, eventuelt ogs\u00e5 da med alts\u00e5 med ein oppreising mellom privatpersonar, alts\u00e5 dette herre hemnaspektet at viss du var kva skal eg seie forbanna p\u00e5 meg fordi eg hadde drepe broren din, s\u00e5 og s\u00e5 skulle du no pr\u00f8ve \u00e5 la dette her da bli l\u00f8yst i kongeleg regi. Men det er klart det er eit stort problem med og s\u00e5 vite rettspraksis i og med at det er s\u00e5 lite overlevert. Det er det. ", "Hvis jeg kan legge til noe om dette med hva vi kan trekke ut av samfunnet fra denne tyveriregelen da, s\u00e5 en side av det er jo den denne miskunnsdimensjonen som Anne Irene snakker om som jo er veldig viktig, men den andre er jo at dette blir det blir jo sl\u00e5tt hardt ned p\u00e5 ikke sant ogs\u00e5. Og det tror jeg sier noe om hvor viktig det er i dette samfunnet \u00e5 handle \u00e5pent og offentlig \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en m\u00e5te som er synlig da fordi tyveri er jo en skjult forbrytelse ikke sant. Det er jo at du gj\u00f8r noe hvis du stjeler noe s\u00e5 er det noe annet enn \u00e5 rane noe ikke sant. Du sniker det til deg og den forskjellen da mellom det \u00e5 handle \u00e5pent og det \u00e5 handle i skjul den er jo nedfelt veldig tydelig i regler om drap for eksempel da hvor drapet det \u00e5 det \u00e5 definere som det \u00e5 drepe noen og s\u00e5 anerkjenne at du har gjort det etterp\u00e5. S\u00e5 hvis du dreper noen i du har v\u00e6rt hjemme hos noen, du har blitt veldig sint og s\u00e5 dreper du noen og s\u00e5 g\u00e5r du g\u00e5r du til g\u00e5rden ved siden av eller g\u00e5rden etter det og sier at du har gjort det s\u00e5 er det en forbrytelse som du kan du kan kompensere for. Du kan betale og s\u00e5 kan du komme inn i samfunnet igjen.  men hvis man hvis man myrder noen da, alts\u00e5 hvis man dreper noen og ikke anerkjenner det og s\u00e5 blir man d\u00f8mt for det etterp\u00e5 s\u00e5 er det mye verre, s\u00e5 det \u00e5 handle liksom skjult det er det er litt krise. ", "Ogs\u00e5 er det vel viktig akkurat det du sier der med at du kan du kan ta det p\u00e5 deg og st\u00e5 \u00e5pent frem og likevel da p\u00e5 et vis v\u00e6re et \u00e6rlig menneske.", "Absolutt ja.", "Og da kan du bli hentet inn igjen i samfunnet.", "Ja.", "Hvis denne tyveribestemmelsen der du sier at ja en gang ok to ganger uff men s\u00e5 kommer du til et punkt der er det slutt sant at det er et samfunn som fors\u00f8ker i det lengste \u00e5 hente folk inn igjen og s\u00e5 n\u00e5r det virkelig viser seg at det ikke g\u00e5r s\u00e5 straffes de veldig hardt. ", "Det ser s\u00e5nn ut absolutt ja.", "Og g\u00e5r det an \u00e5 litt s\u00e5nn derre mene noe om hvorfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 reintegrere folk? Fordi at noen har jo ment at dette her er en s\u00e5nn slags nordisk modell for konfliktl\u00f8sning sant det derre med \u00e5 streve i det lengste for \u00e5 f\u00e5 folk tilbake, men det er lov \u00e5 si at man at dette vet vi jo ikke noe sikkert om sant det derre.", "Nei alts\u00e5 en mulig tolkning av det er jo at p\u00e5 tross av alt vi har h\u00f8rt i dag om den sterke kongen som lager lov og som kan liksom virke i dette samfunnet p\u00e5 en effektiv m\u00e5te s\u00e5 er det ganske tydelige begrensninger for det. Og J\u00f8rn var inne p\u00e5 det med at det er n\u00f8dvendig med en ganske stor grad av samarbeid mellom sentralmakten og lokalsamfunnet og at det kanskje er begrensninger da p\u00e5 i hvor stor grad kongemakten for eksempel kan alts\u00e5 d\u00f8dsstraff for eksempel er jo nesten ikke brukt ikke sant i dette i dette rettssystemet. Man gj\u00f8r folk fredl\u00f8se og s\u00e5 er det opp til andre \u00e5 gjennomf\u00f8re den straffen da. ", "Men i de sakene dere har og kjenner n\u00e5r dere studerer rettshistorien, i hvor stor grad er dette holdt p\u00e5 \u00e5 si yrkeskriminelle? I hvor stor grad er dette folk som nettopp kommer fra retten f\u00f8rste gang, andre gang, tredje gang, enten fordi at de er fattige, de er fredl\u00f8se, utenfor, og i hvor stor grad er det b\u00f8nder som d\u00f8mmer hverandre i for eksempel arveoppgj\u00f8r, i grenser, i retten til vatn, alts\u00e5 den type ting hvor man egentlig d\u00f8mmer hverandre? Alts\u00e5 vet kan man si noe om det?", "Alts\u00e5 eg trur at det har litt \u00e5 gjere med type lovbrot og, kva vi har overlevert av dokumentasjon p\u00e5 ettertida, fordi veldig mange av dei litt st\u00f8rre sakane, alts\u00e5 viss det var blitt gjort drap, viss det var blitt gjort alvorlege seksuelle lovbrot, for eksempel nokon som hadde hatt seg med s\u00f8skenbarnet sitt,  alts\u00e5 det var heilt klart det var veldig alvorlege sakar og d\u00e5 m\u00e5tte du gjerne ut med ei veldig stor bot. Sei du kanskje m\u00e5tte betale ein gard eller to og da blei det gjerne skrive nokon skikkelege dokument alts\u00e5 oppsett. Kvifor hadde dette her skjedd? Jo Aslak hadde kanskje b\u00e5de gjort det eine og det andre og m\u00e5tte m\u00f8te p\u00e5 tinget for det, og han m\u00e5tte da ut med to garder til kongens ombodsmann, og da var det jo veldig viktig \u00e5 f\u00e5 skriftfesta dette her for \u00e5 bevise da at da hadde eigedomsheimelen g\u00e5tt over til kongens ombodsmann.  og du kan seie i dei tilfella der s\u00e5 er det faktisk mykje st\u00f8rre sjanse for at ein da har overlevert noko skriftleg som kan fortelje om dette ogs\u00e5 i dag, enn for eksempel typisk da ein stakkars tjuv som hadde stole og kanskje gjort det eit par gonger til. Og s\u00e5 blir du hangen og s\u00e5 er det kanskje ingenting du kan du kan ta inn i b\u00f8ter for den brotsverket og da vil ikkje det spegle_av seg i noko kjeldemateriale. Alts\u00e5 det er ingen eigedomar du kan dra over til kongen, ergo s\u00e5 blir ikkje det skrive noko dokument. S\u00e5 eg trur typar sakar her og har ganske mykje \u00e5 seie og for kva er det vi kan vite viss vi skal halde oss s\u00e5nn reint til rettspraksisen her i mellomalderen. ", "Og dokumentene vi har overlevert er jo ogs\u00e5 utelukkende tror jeg alts\u00e5 dokumenter som er bevart ikke av en et kongelig arkiv men ut alts\u00e5 ut p\u00e5 g\u00e5rdene ute i distriktene. Og da er det for det f\u00f8rste veldig usannsynlig at ting overlever og for det andre s\u00e5 former det i veldig stor grad hva som overlever som Anne Irene sier. Det er og n\u00e5 har vi jo snakket om p\u00e5 en m\u00e5te de sexy saken ikke sant, vi har snakket om tyveri og drap, men hva er det nesten alle brevene handler om? De handler om land ikke sant. Hvem eier hva? Hvem har solgt hva til hvem? Hvem har gitt denne g\u00e5rden til dette klosteret? Det er jo det er det som i stor grad overlever og det er ikke s\u00e5 kult da men av.", "H\u00e6?", "Jo men nokon gonger kan ein jo faktisk f\u00e5 ganske kule opplysningar av det der, for eksempel ein del kyrkjelege jordeb\u00f8ker. Du har no f\u00e5tt den evige rolla som biskopen her Erling, beklagar biskop Erling, men du sit der da med jordeboka di og da kan jo eg g\u00e5 inn i dag og ta fatt i den. Og da kan eg lese at her kom det da inn jordpart s\u00e5nn og slik p\u00e5 grunn av at nokon for eksempel da ikkje hadde overheldt fastebestemmingane. Andre kom inn til deg fordi nokon hadde gjort incest alts\u00e5 berre kanskje korte merknadar, men det kan like fullt sj\u00f8lv i kva skal ein seie litt s\u00e5nn kjedelege lesestoff som jordeb\u00f8ker s\u00e5 kan det der og dukke opp litt s\u00e5nn spennande informasjon.", "Jeg merker meg at du at du snakker om min jordebok, enda den mest ber\u00f8mte er jo Aslaks. ", "I tillegg s\u00e5 vil jeg bare at protokollen bemerker at jeg ikke er enig i at de sexy sakene er de som handler om incest og s\u00f8skenekteskap.", "Jo men han har f\u00e5tt", "Jeg synes de der eiendomssakene er de mest sexy bare s\u00e5 det er sagt.", "Ja ok ja", "Men hvis vi g\u00e5r til samfunnet rundt loven alts\u00e5 rundt disse som dere p\u00e5peker at vi har f\u00e5 rettsprotokoller og s\u00e5nn sett ikke kan si s\u00e5 mye om n\u00f8yaktig praksisen p\u00e5 ulike ting s\u00e5 m\u00e5 eg likevel si at dette er jo et lovverk som varer i fire hundre \u00e5r.  og for liksom \u00e5 sette opp ei s\u00e5nn tidslinje s\u00e5 betyr jo det at det kommer alts\u00e5 fra h\u00f8gmiddelalderen fra et tidspunkt hvor korstoga p\u00e5g\u00e5r og som og hvor og hvor minnene om det vi kaller vikingtida ligger ganske tett p\u00e5 og passerer gjennom svartedauden, gjennom reformasjonen, gjennom Kalmarunionen og inn i dansketida. Alts\u00e5 det er et det er et enormt spenn av tid mellom det f\u00f8rste og det siste \u00e5ret n\u00e5r Christian den femtes lov norsk-danske lov overtar. Vet vi noe om hvor statisk lovpraksisen er i denne perioden? Alts\u00e5 du sier at antageligvis kan vi anta og resonnere bakover men vet vi noe om hvordan innbyggerne folk i Norge forholdt seg til loven? Er han s\u00e5 stabil som det kan se ut eller er det andre ting man tar fram underveis andre paragrafer blir viktige er det endringer og s\u00e5 videre?", "Alts\u00e5 det er jo alts\u00e5 nettopp det du sp\u00f8r om no det er noko av det som har frustrert meg iallfall ganske masse n\u00e5r eg har sete og lese gjennom ein god del rettsdokument. Og det er at du har eg veit da s\u00f8ren om eg nokon gong har sett liksom ein eksakt referanse til loven fordi det er jo det vi er vant med ifr\u00e5 rettssaker i dag at da ser ein gjerne referanse til lov s\u00e5nn og slik og paragraf ditt og datt kom til nytte i det og det tilfellet. Men det den type liksom konkrete referansar inn for eksempel da mot landsloven eller mot ein kristenrett det er dessverre s\u00e5 er det ikkje der. Men det du det du p\u00e5 ein m\u00e5te kan du kan iallfall indirekte sj\u00e5 at det er truleg da alts\u00e5 at det er landslov eller Landslova sin tenking som har komme til nytte. S\u00e5 eg vil heller seie det litt meir rundt.", "Et annet mulig poeng alts\u00e5 som ikke g\u00e5r akkurat p\u00e5 hvordan man bruker disse reglene men p\u00e5 hvorfor de varer s\u00e5 lenge er jo at dette ogs\u00e5 er et samfunn som har en veldig tydelig ide i hvert fall til en viss grad om at bra lov er gammel lov. Alts\u00e5 s\u00e5 det som det som liksom s\u00e5nn ting skal v\u00e6re er i hvert fall i en viss grad s\u00e5nn som det alltid har v\u00e6rt da og dette ser man for eksempel n\u00e5r det er bondeoppr\u00f8r i senmiddelalderen p\u00e5 fjortenfemtenhundretallet s\u00e5 refererer man eksplisitt til at til at kongen da for eksempel har forbrutt seg mot sankt Olavs lov og gammel sedvane da. S\u00e5 denne ideen om at og dette er jo dette er jo liksom bondeeliten ikke sant de rikeste beste kalte de seg selv b\u00f8ndene i et lokalsamfunn som er vant til \u00e5 delta i dette systemet s\u00e5nn som det er konstruert da som.", "Men Olav men speiler det da og en stabil om ikke samfunnsstruktur for at overbygningen apropos Erling endrer seg jo mye i denne perioden og for s\u00e5 vidt og de materielle vilk\u00e5r gjennom svartedauden som sj\u00f8lsagt omkalfatrer veldig mye. Reformasjonen kom inn og endrer mye, men er det likevel s\u00e5nn at bondelivet og bondesamfunnet er relativt stabilt inn forbi det samme i denne perioden som gj\u00f8r at gammel lov kan virke? Alts\u00e5 at det at man har s\u00e5nn har det v\u00e6rt fra gammelt av s\u00e5nn har det alltid v\u00e6rt for far min og far min f\u00f8r det og far min f\u00f8r det og hans far f\u00f8r det og s\u00e5nn skal det v\u00e6re videre. Det m\u00e5 jo forutsette at livet ligner m\u00e5 det ikke det?", "Jo det jeg vil ikke n\u00e5 er ikke jeg en s\u00e5nn materialist da som vil si at alt handler om det men jeg tror at jeg tror at en det til en i stor grad er riktig da at det er en del s\u00e5nn grunnleggende forutsetninger som ligger til rette og at alts\u00e5 dette denne bondeeliten som fins i h\u00f8ymiddelalderen og senmiddelalderen den blir jo ikke borte p\u00e5 noe vis.", "Men er det ikke ogs\u00e5 s\u00e5nn at alts\u00e5 mye av det som har v\u00e6rt sagt i hvert fall her n\u00e5 da den siste omgangen her er at lovens viser ikke akkurat til han og det er store lokale variasjoner og det er mye slingringsmonn lokalt og du kan gj\u00f8re en hel del ting og som ikke direkte er foreskrevet i loven. Og J\u00f8rn snakket om hvordan den her loven er eller nei Anna sant snakker n\u00e5r hun snakker om kapitteloverskriftene at de blir mer og mer tydelige p\u00e5 at de er at de ser framover sant at hvis dette skulle skje. S\u00e5 den er \u00e5pen mot fremtiden i noen grad og s\u00e5 er den litt s\u00e5nn omtrentlig og s\u00e5 gir den stort lokalt spillerom. S\u00e5 det at den ikke er en trang tr\u00f8ye betyr at du kan vokse i han da at nettopp fordi den er litt s\u00e5nn rund og omtrentlig og kanskje til og med blir stadig mer rund og omtrentlig etter hvert som den blir eldre kan fortsette \u00e5 v\u00e6re et bindeledd fordi at den gir et rom \u00e5 handle innenfor.", "Ja og samfunnet er jo ogs\u00e5 som det blei sagt her alts\u00e5 det er jo tross alt eit veldig stabilt samfunn. Det store fleirtal er jo busett p\u00e5 landsbygda. Dei driv med akkurat det same som det sine forfedrar og form\u00f8drer har gjort og dei rotar seg bort i dei same dumme tinga og gjer dei alts\u00e5 dei s\u00e5 kva skal ein seie brotsverka gjentar seg. Du har same m\u00e5ten du kan drive \u00e5 krangle om grensegjerde p\u00e5 eller retten til fiskevatn.  og det og alts\u00e5 det du har p\u00e5 ein m\u00e5te f\u00e5tt ein lov trur eg i tolvsyttifire som varar s\u00e5 lenge rett_og_slett fordi den har gyldigheit for samfunnet vidare.", "Det er veldig interessant for jeg tror du det stemmer nok at det er som du sier at forbrytelsen gjentar seg b\u00e5de voldsforbrytelsen eller sedelighetsforbrytelsen om du vil. Alts\u00e5 hor og utroskap gjentar seg men det gj\u00f8r og krangelen om den stemmen som tar vatnet ned til di m\u00f8lle eller til din di sag istedenfor til naboen sin. Det er de samme hvert \u00e5r grensegangene man g\u00e5r opp gjennom mange hundre \u00e5r. Og som J\u00f8rn og var inne p\u00e5 som vi snakket om s\u00e5 er kanskje loven da n\u00f8dvendig nettopp for \u00e5 organisere det. Men dere som da har jobbet med rettsdokumentene de skrevne. Alts\u00e5 p\u00e5 g\u00e5rder i Telemark og i Ryfylke og antageligvis andre plasser i Norge og s\u00e5 vil man finne at i kistene som tar vare p\u00e5 de gamle storb\u00f8ndene bondeeliten sine relikvier der er det der er det smykker. Det er kroner brudesmykker. Det er forskjellige andre ting og s\u00e5 er det dokumenter, skrevne dokumenter og gjerne dommer om retten til land og vann. Hvordan har vi noen vet vi om hvordan respekten for den nedskrevne dommen var? Du antyder at man kan ha manipulert med hva man ville ha eller kan det stemme?  var man var man tilb\u00f8yelig til \u00e5 kunne brenne en dom eller gjemme den eller h\u00e5pe at han forsvant eller \u00f8delegge den eller hadde det skrevne ordet s\u00e5 stor respekt at man ikke ville funnet p\u00e5 noe s\u00e5nt tror dere?", "Jeg har et eksempel p\u00e5 det som jeg forsker p\u00e5 disse edene da som brukes som bevis i rettssaker hvor man hvis man har st\u00e5r overfor en anklage s\u00e5 kan man sverge en ed sammen med en et visst antall s\u00e5kalte mededsmenn da som skal st\u00f8tte din ditt krav i den saken da. Og det er et eksempel jeg tror det fra slutten av trettenhundretallet hvor det er en mann som heter Olav som har blitt anklaget av to br\u00f8dre om at han for\u00e5rsaket deres mors d\u00f8d da han ledet henne over en elv p\u00e5 en hest. Og Olav det eneste dokumentet vi har overlevert fra dette er fra lagmannen i Bergen. Men dokumentet sier at denne saken har blitt avgjort f\u00f8r fordi Olav sverget med elleve edshjelpere som er alts\u00e5 s\u00e5 mange du trenger for \u00e5 fri deg fra anklagen om drap da om at dette hadde han ikke hadde han ikke gjort med vilje da. Det var et uhell. Og if\u00f8lge loven s\u00e5 skulle jo da denne saken v\u00e6re over alts\u00e5 det \u00e5 sverge en ed det er da er saken ute av verden og det st\u00e5r ogs\u00e5 i brevet fra lagmannen at dette var skrevet ned og at det var vitner p\u00e5 det p\u00e5 at Olav tok med seg dette brevet til lagmannen i Bergen. Og det m\u00e5tte han gj\u00f8re fordi disse to br\u00f8drene hadde tatt saken inn for lagmannen s\u00e5 de aksepterte rett og slett ikke at denne saken var over da. Og i det tilfellet s\u00e5 man kan si ja det er stor respekt for det skrevne ord men kanskje ikke n\u00e5r det n\u00e5r man ikke vil at det skal v\u00e6re s\u00e5nn som det st\u00e5r da kanskje ", "Ta vare p\u00e5 de dokumentene som st\u00f8tter ditt syn. ", "Ja ikke sant. Fordi de brevene som er overlevert det er jo i stor grad brev som sier at denne og denne har f\u00e5tt har f\u00e5tt garanti fra kongen p\u00e5 at p\u00e5 at han skal han skal ikke bli utlegd han skal ikke bli fredl\u00f8s hvis han betaler denne boten ikke sant.  s\u00e5 det handler om at man tar vare p\u00e5 de brevene som sier som sier noe om ens egen status om det man det man trenger \u00e5 ta vare p\u00e5 og det er jo som du p\u00e5pekte s\u00e5 er det jo masse s\u00e5nne brev fra Telemark som handler om drap da s\u00e5 enten s\u00e5 er det s\u00e5nn at folk drepte hverandre helt sinnsykt mye i Telemark, eller s\u00e5 er det s\u00e5nn.", "Det er sannsynlig.", "Eller er det som Steinar Iversen har p\u00e5pekt at i Telemark s\u00e5 eide b\u00f8ndene i veldig stor grad sine egne g\u00e5rder, og da var det veldig viktig \u00e5 kunne dokumentere sin egen status og sin egen ja sin egen plass i samfunnet.", "Men det er jo da et s\u00e5nn konstant element i dette herre lange Magnus Lagab\u00f8tes Landlov-samfunnet som n\u00e5 peker p\u00e5 sant at det er et problem \u00e5 vite hva som er sant da i v\u00e5rt tilfelle. Som du har ikke noe politi, du har ikke noe etterforskning i noe s\u00e6rlig grad av det som blir gjort. I veldig mange sammenhenger m\u00e5 p\u00e5stand st\u00e5 mot p\u00e5stand og da har du disse herre edene som kommer inn som bevis. Hvor trygg ville du v\u00e6rt?", "Alts\u00e5 jeg tror jeg kunne f\u00e5tt elleve mennesker til \u00e5 sverge for meg kanskje men.", "Ja sant for alle p\u00e5 instituttet ville jo.", "Hvis jeg ikke drepte noen p\u00e5 instituttet men jeg tror alts\u00e5 folk i samtiden var ogs\u00e5 usikre p\u00e5 dette ikke sant. Det er veldig stor alts\u00e5 jeg har ikke lest nesten en eneste tekst fra Norge p\u00e5 tolvhundretallet som ikke i en eller annen form diskuterer eller nevner hvor skummelt det er med mened alts\u00e5 at folk sverger falskt ikke sant. Og dette handler jo ikke bare om hvordan man bestemmer sannhet i rettsaker. Det handler jo om hvordan samfunnet er bundet sammen hierarkisk, for edene brukes ikke bare som bevis men de brukes ogs\u00e5 som ikke sant jarler sverger ed til kongen lendmennene alts\u00e5 de det aristokratiet sverger ed til kongen. B\u00f8ndene sverger ed til kongen. S\u00e5 hele den politiske strukturen er alts\u00e5 avhengig av dette da s\u00e5 men likevel s\u00e5 er man utrolig usikker p\u00e5 at det faktisk funker da.", "Og eg kom jo til \u00e5 tenke p\u00e5 at det der er jo ikkje berre eidar heller som blei brukt n\u00e5r ein hadde konkrete rettsakar for alts\u00e5 rett og slett det som vi er kjent med i dag alts\u00e5 vitnef\u00f8ring det blei jo definitivt ogs\u00e5 brukt. Og det trur eg er omgrep som er eldre enn Landslova og at ein opererer med eigne omgrep som heiter alts\u00e5 det er vitne som ser og det er h\u00f8yrevitne vitne som har h\u00f8yrt noko. Og eg har jo ogs\u00e5 sett fleire formuleringar alts\u00e5 i dokumenta der du har gjerne alle som alle som kan alle som vil har m\u00f8tt opp da p\u00e5 det lokale tinget. Og s\u00e5 har dei gjerne sp\u00f8rsm\u00e5let ja er det no nokon blant dykk gode menn og gode kvinner som her er p\u00e5 tinget som har sett eller h\u00f8yrt om det har f\u00f8reg\u00e5tt noko i mulm og m\u00f8rke. Alts\u00e5 s\u00e5 du har og ein ser jo ogs\u00e5 da at gjerne ja ok. Her var det hadde gjerne alle saman anten sett eller h\u00f8yrt noko som da gjekk i den retninga. Og viss du da for eksempel da ikkje fekk for eksempel da medeidsmenn eller du fekk nokon gonger bruker dei ogs\u00e5 borgens menn nokon til \u00e5 g\u00e5 i borgen for dei g\u00e5r god for dei s\u00e5 kunne du og da risikere at ja l\u00f8pet var k\u00f8yrt.", "S\u00e5 hvis man skulle v\u00e6re mindre lys til sinns enn J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde kunne man da om sant og det er jo men det er jo vanskelig \u00e5 v\u00e6re mer lys til sinns enn J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde. Men sant p\u00e5 den ene siden s\u00e5 har du da en lov som p\u00e5 en ny m\u00e5te beskytter svake grupper og p\u00e5 den andre siden s\u00e5 har du et system for konfliktl\u00f8sning som styrker de som har solide nettverk.", "Absolutt. Absolutt. Landsloven endrer jo ogs\u00e5 litt p\u00e5 dette fordi i de tidligere landskapslovene s\u00e5 hadde det jo v\u00e6rt mulig for eksempel \u00e5 sverge disse edene i veldig stor grad med mennesker du selv valgte ut da og det blir jo litt borte med landsloven hvor de i mye st\u00f8rre grad er edshjelpere som du ikke har fullstendig kontroll over. S\u00e5 det blir moderert dette elementet men det er det er absolutt et interessant element at landsloven ikke kvitter seg med dette systemet p\u00e5 noe som helst vis.", "Men hvis vi skal hvis vi skal pr\u00f8ve \u00e5 spekulere litt som Erling har l\u00e6rt meg at han har blitt beskyldt for \u00e5 st\u00e5 i lause lufta n\u00e5r han spekulerer litt i historien og ikke har noe h\u00e5ndfast empiri under der du ikke kan ha det da men. Hvis vi tenker det edssystemet som dere beskriver her og samtidig tvilen rundt edssystemet som du p\u00e5peker er eldre enn landsloven og fins i dag alts\u00e5 fortsatt s\u00e5 vil du se i en amerikansk film at de st\u00e5r og sverger p\u00e5 bibelen og sier og s\u00e5 videre. Alts\u00e5 det er jo ikke det er jo ikke borte vekk s\u00e5nn sett det er jo alts\u00e5 i kirka n\u00e5r du gifter deg s\u00e5 ble det inntil nylig og spurt er det noen her som har kan vet kan si noe som tyder p\u00e5 at disse ikke skal f\u00e5 lov til \u00e5 gifte seg som egentlig er det samme. Er det noen her som vet noe som kan gj\u00f8re noe med denne saken alts\u00e5 samme praksisen? Er ikke noe av forskjellen her hva er det som autoriserer eden? Alts\u00e5 i f\u00f8rkristen tid s\u00e5 er det er det \u00e6tter og \u00e6ren rundt den. Hvis du har kongemakt s\u00e5 er det kongen som jo egentlig kongemakta som s\u00f8rger for at du som lensherre faktisk opprettholder l\u00f8ftet ditt til kongen og det er din makt som igjen s\u00f8rger for det at dine leilendinger faktisk leverer skatten og oppf\u00f8rer seg. Mens her med Magnus Lagab\u00f8tes Landslov n\u00e5 sp\u00f8r jeg egentlig bare litt langt innf\u00f8rer han jo og gud som og har kommet med Gulatingsloven alts\u00e5 man sverger til gud hvor redde var folk for gud? Alts\u00e5 hvis du kom til helvetet og trodde at du kom til helvete for \u00e5 bryte eden din s\u00e5 satt meneden langt inne. Hvis du ikke tok det spesielt seri\u00f8st s\u00e5 var det lettere \u00e5 lyge antar jeg. Alts\u00e5 s\u00e5 er ikke det en faktor her?", "Jo alts\u00e5 det ser ein jo heilt klart det var ogs\u00e5 i det f\u00f8rkristne samfunnet fordi ein har overlevert ein del skildringar av vikingar som kom i kontakt med kristne kulturar og nokon gonger s\u00e5 var det da n\u00f8dvendig \u00e5 rett og slett sverje eidar, og der vikingane da fekk sverje p\u00e5 rett og slett p\u00e5 sine sverd og sine gudar. Og der er det formuleringar som rett og slett da heilt konkret g\u00e5r ut p\u00e5 at viss ein no sver falskt eller bryt eiden min s\u00e5 m\u00e5 sverdet mitt ramme meg s\u00e5 m\u00e5 skipet mitt ikkje hjelpe meg hjelpe meg n\u00e5r eg treng det og m\u00e5 og ogs\u00e5 til dels alts\u00e5 p\u00e5kalling av gudane i fleirtal. Og det er heilt klart n\u00e5r du da kjem inn i kristen tid n\u00e5r du da sver p\u00e5 boka alts\u00e5 p\u00e5 bibelen eller du sver p\u00e5 korset s\u00e5 har du jo da p\u00e5kalla p\u00e5 ein m\u00e5te d\u00e5 dei aller viktigaste nye symbola, alts\u00e5 kristne symbola. Og n\u00e5r du d\u00e5 verkeleg begynner \u00e5 tru p\u00e5 gud og da f\u00e5r guds vreide hengande over deg og s\u00e5 ja eg vil anta at viss eg sj\u00f8lv verkeleg trudde det s\u00e5 ville nok den da sitte litt langt inne \u00e5 gjere ein meineid.", "Dette er jo s\u00e5 viktig i Frostatingsloven denne viktigheten av \u00e5 sverge p\u00e5 det som er hellig. Alts\u00e5 der skal man jo sverge p\u00e5 en hellig bok og man skal sverge p\u00e5 en salmebok hvis man sverger i tyverisaker for eksempel. Og s\u00e5 kan man sverge p\u00e5 en det den kaller for en messebok tror jeg ogs\u00e5 som antagelig er det nye testamentet eller i hvert fall deler av det. Hvis man sverger i drapssaker da skal man st\u00e5 n\u00e6rmere alteret, men s\u00e5 har den ogs\u00e5 en s\u00e5nn utrolig interessant passasje om at hvis presten ikke slipper dem inn i kirken s\u00e5 de kan sverge der s\u00e5 kan de bare sverge p\u00e5 d\u00f8ra p\u00e5 utsiden. S\u00e5 viktig er det alts\u00e5 at man at man tar seg liksom rett til \u00e5 bare bruke de hellige det hellige materiene man trenger. ", "Kan jeg f\u00e5 sp\u00f8r deg om noe Erling?", "Ja.", "For s\u00e5 vidt jeg husker da kan s\u00e5 har vel egentlig du drevet \u00e5 skrevet s\u00e5nn doktorgrad og s\u00e5nn om kriminelle og vold i samfunnet som kommer rett etter landsloven.", "Ja.", "Stemmer ikke det i overgangen?", "Ja eller s\u00e5nn som vi s\u00e5nn som vi har definert det n\u00e5 da s\u00e5 er det jo innenfor fordi J\u00f8rn sa jo da at Magnus Lagab\u00f8tes landslov gjaldt til seksten\u00e5ttisyv, men det kommer jo en ny lov i sekstennullfire sant som er Kristian den fjerdes norske lov som er en legendarisk d\u00e5rlig oversettelse av Landsloven.", "Ja.", "Det er rett og slett en skikkelig alts\u00e5 hvis det er noen medlemmer av Norsk oversetterforening her s\u00e5 er det godt dere er organiserte fordi at det arbeidet som ble gjort den gangen, det var ikke fagl\u00e6rte.  det var men vi f\u00e5r sp\u00f8rre deg om det og da alts\u00e5 fordi at du har da jobba med voldskriminalitet spesielt i bondesamfunn i Norge i denne perioden p\u00e5 slutten av virketida. Og hvis du skulle se p\u00e5 det \u00e5 tenke bakover i tid alts\u00e5 fra lovens start og ut tror du i det arbeidet at du er i kontakt med voldskriminaliteten i p\u00e5 tolv slutten av tolvhundretallet og m\u00e5ten man ser p\u00e5 det da, eller tror du at det er for lang avstand til at det egentlig det er linje mellom det? ", "Nei jeg tror nok at det er en du kan godt si at det er noe som henger igjen der. Alts\u00e5 n\u00e5 mente jeg i denne avhandlingen at voldskriminalitet var noe man hadde funnet p\u00e5 sant at det var en at volden er en et produkt av denne lovgivningen at lovgivningen handler veldig mye om \u00e5 definere inn og ut av samfunnslivet hva som er \u00f8nskelig og ikke. Men man kan godt se den fortl\u00f8pende bekjempelsen av fysisk maktbruk i privat regi hvis vi kaller det som en forlengelse av en statsbyggingstradisjon som setter inn med Magnus Lagab\u00f8te. Og jeg vet ikke om det liksom h\u00f8res det fornuftig ut?", "Ja og alts\u00e5 viss du viss du ser p\u00e5 liksom den det kva skal ein seie det private initiativ for \u00e5 l\u00f8yse ting s\u00e5 synst eg og det var veldig interessant det som det som J\u00f8rn alts\u00e5 det scenarioet som J\u00f8rn skisserte her at truleg s\u00e5 har ein da forut for landslova p\u00e5 ein m\u00e5te akkumulert opp at det har komme s\u00e5pass masse endringar i samfunnet som hadde akkumulert seg opp. Og s\u00e5 kjem da landslova da med veldig masse nytt fordi det er heilt openbert at s\u00e5nn du har jo da Eldre Gulatingslova da som er i eit alts\u00e5 manuskript som alts\u00e5 like f\u00f8r Landslova kjem. S\u00e5 har du ogs\u00e5 H\u00e5kon H\u00e5konsson som i innleiinga vel til Frostatingslova i tolvseksti kjem med ein uttale om at no m\u00e5 det bli slutt p\u00e5 den uskikken at n\u00e5r folk skal gjere hemndrap s\u00e5 let dei ikkje det g\u00e5 utover drapsmannen. Da tar dei den beste mannen i drapsmannen si \u00e6tt, s\u00e5 det er heilt klart at det er ein god del ting som skjer heilt inn iallfall i enkelte i enkelte samfunnslag s\u00e5 er det ein del ting som skjer som ein heilt klart ville hekta ord som viking og tidleg mellomalder til men s\u00e5 har det ogs\u00e5 undervegs skjedd d\u00e5 s\u00e5 masse endringar at da f\u00e5r du plutseleg ein s\u00e5nn iallfall fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kjempe_mot det. Men det er heilt klart i kor stor grad du lukkast med det fordi s\u00e5nn drapsdokument og s\u00e5nn og begynner jo og f\u00f8rst og s\u00e5 vikle inn s\u00e5nn bitte litt av liksom p\u00e5 byrjinga av trettenhundretalet same med forbroten seksualitet og da ser du jo kva som faktisk funkar sant. Alts\u00e5 da ser du kva som faktisk var blitt l\u00f8yst s\u00e5nn r\u00f8ffly i h\u00f8ve da til dei nye prinsippa men vi veit ikkje heilt kor masse er det som framleis blei l\u00f8yst. Alts\u00e5 p\u00e5 gammal m\u00e5te da og det ja.", "Vi vet ikke men vi kan se for oss at det som du beskriver her alts\u00e5 den type voldskriminalitet som ikke \u00e5 tillater hevndrap det vet vi at det ikke kom inn og at det er et samfunnsproblem og at det og som du sier den store mengden fattige som kommer og s\u00e5nne ting, at det innf\u00f8rer en del prinsipper som kommer fra kanonisk rett, som kommer fra andre steder som er grunnleggende annerledes enn det en har sett f\u00f8r, men at de prinsippene igjen kan gjenfinnes n\u00e5r Erling g\u00e5r ned og kikker p\u00e5 hvordan man definerer vold p\u00e5 sekstenhundretallet s\u00e5 ligger de der enn\u00e5 alts\u00e5 at de har fulgt det ut mens det er andre prinsipper s\u00e5 som er ute. Men vi har brukt opp tida v\u00e5r, men jeg lurer p\u00e5 om jeg kan sp\u00f8rre deg om dere om en ting til likevel. Og hvis dere skulle peke p\u00e5 heilt ikke bare som faghistoriker og ikke bare som p\u00e5 en m\u00e5te det dere har forsket p\u00e5 men si hva ser vi av landsloven igjen i Norge i dag? Hva ville dere pekt p\u00e5 da?", "Kva ser vi i av landslova i det norske samfunnet i dag?", "Ja hva spor etter han?", "Jeg tror kanskje jeg ville liksom hekta meg p\u00e5 det som J\u00f8rn sa men vridd det litt annerledes fordi n\u00e5 har vi sittet her i dag og vi har liksom sagt veldig mye pent om denne loven. Og s\u00e5 har vi ogs\u00e5 snakket om hvordan de dokumentene vi har fra middelalderen er de som overlever de overlever av en grunn ikke sant, og de aller fleste av de den informasjonen vi har om middelalderen den kommer jo fra eliten. Den kommer fra kongemakten. Den kommer fra kirken i veldig stor grad, og det gjelder jo ogs\u00e5 den informasjonen vi f\u00e5r om dette samfunnet p\u00e5 tolvhundretallet da, s\u00e5 jeg vil kanskje bare s\u00e5nn avslutte med at kanskje vi ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re litt forsiktige med \u00e5 liksom \u00e5 akseptere kongemaktens versjon av hvorfor den gj\u00f8r dette da. For eksempel n\u00e5r H\u00e5kon den fjerde sier ok folk dreper hverandre alt for mye er det fordi folk faktisk dreper hverandre alt for mye, eller er det fordi kongen trenger en grunn til \u00e5 gripe inn i dette samfunnet og til \u00e5 til \u00e5 \u00f8ke sin prestisje p\u00e5 en eller annen m\u00e5te da. S\u00e5 kanskje for \u00e5 v\u00e6re litt s\u00e5nn bare vri litt p\u00e5 det kanskje det er s\u00e5nn at det som er den viktigste arven fra landsloven er at vi er veldig glade i \u00e5 styres som J\u00f8rn sa men kanskje vi aksepterer disse maktfortellingene litt for lett da. Ja.", "Det syns jeg var et ganske godt svar.", "Jeg kjente at jeg var klar for replikk det tror jeg J\u00f8rn og var men det vi har brukt opp tida. Anne Irene.", "Nei det alts\u00e5 sj\u00f8lvsagt det er det vi har fr\u00e5 tolvhundretalet er jo som du seier ifr\u00e5 det er kyrkje- og kongemakt som vi har det. Men samtidig s\u00e5 ser ein jo og n\u00e5r ein kjem utover i seinmellomalderen og at det heilt klart og er at vi da f\u00e5r eit innblikk og i ein god del alts\u00e5 vanlege menneskes liv rett og slett.  og det ser ogs\u00e5 ut til at vanlege menneske og har ein viss oppfatning av at loven er p\u00e5 ein m\u00e5te til for at ein skal halde den. Og ogs\u00e5 dette herne med at det og er ein viss form alts\u00e5 kva skal ein seie rettferdstenking innebygd i det og at Aslak som har h\u00f8g l\u00f8n om du for eksempel gjer ein skade p\u00e5 meg s\u00e5 skal kanskje du da betale litt h\u00f8gare oppreising til meg. Alts\u00e5 at du kanskje skal jo at du kanskje skal ha alts\u00e5 litt den tankegangen inne og at det kanskje er noko som alts\u00e5 veldig gradvis og f\u00e5r p\u00e5 ein m\u00e5te f\u00e5r p\u00e5 ein m\u00e5te satt seg. For som sagt du desto lengre liksom opp i tid du kjem og s\u00e5nn og som sagt i seinmellomalderen og framover s\u00e5 f\u00e5r vi ogs\u00e5 heilt klart og d\u00e5 innblikk i vanlege folk. Kva er dei opptatt av? Kva sakar er dei interesserte i f\u00e5 reist og belyst offentleg? Og dei er ogs\u00e5 involvert som det er blitt sagt mange gonger her n\u00e5 n\u00e5r det gjeld b\u00e5de \u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5l om skuld eller frifinning st\u00f8rrelse p\u00e5 straffa kan jo vere involvert i st\u00f8rrelse p\u00e5 oppreisinga. Og det og det er jo liksom vi har jo faktisk det enn\u00e5 den dag i eller det g\u00e5r vel kanskje mot slutten da men liksom dette her med at vanlege folk og enn\u00e5 skal vere involvert i rett og slett \u00e5 ta stilling til den slags sp\u00f8rsm\u00e5l.", "Men juryens tid er litt s\u00e5nn forbi da. ", "Men ikke meddommerne og lekdommerne. De er der fortsatt. Da m\u00e5 vi dessverre si takk til Anne Irene og Ole Albert.", "Tusen takk.", "Gi de applaus. S\u00e5 er vi ikke heilt ferdige her enn\u00e5. For det f\u00f8rste s\u00e5 m\u00e5 jeg gi to saksopplysninger korreksjoner til meg sj\u00f8l. Det ene er at J\u00f8rn er professor i rettshistorie og ikke rettsvitenskap, beklager. Jeg kom p\u00e5 det sj\u00f8l og det andre er at det var Eirik Prestehater s\u00e5 var konge i tolv\u00e5tti\u00e5tte s\u00f8nn til Magnus Lagab\u00f8te og ikke Magnus Lagab\u00f8te n\u00e5r flyktningen Folke Algotsson kom med sitt bruderov til Bergen bare s\u00e5 det er klarlagt.", "Veldig bra en s\u00e5nn errata.", "Ja jeg har sagt s\u00e5 mye feil i dag at jeg m\u00e5 bare rette opp det jeg kommer p\u00e5 i l\u00f8pet av tida, men jeg vil si noen ting til f\u00f8r vi gir scenen til \u00d8yonn igjen. Og det handler om det prosjektet som b\u00e5de J\u00f8rn \u00d8yrehagen Sunde og Magnus Rindal og Anna Horn har v\u00e6rt en del av og som er Landlovsprosjektet som alts\u00e5 Universitetet i Bergen har sammen med Nasjonalbiblioteket og som djupest sett handler om \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re kildene til historien, ikke bare til forskere, men og til dere, til oss, til folket.  og en skriver ned alle, transkriberer alt og gir dette ut b\u00e5de i kildekritiske utgaver og etter hvert og i en folkeutgave s\u00e5nn at Magnus Lagab\u00f8tes landslov kan st\u00e5 i en fin pocket i bokhylla til alle gode opplyste norske borgere som den burde gj\u00f8re. Men i tillegg til det s\u00e5 er vi ikke ferdige. Nasjonalbiblioteket som vi er i n\u00e5 v\u00e5r rolle er jo \u00e5 holde den nasjonale hukommelsen, men ikke bare holde han og passe p\u00e5 han, det er og \u00e5 formidle han. Grunnen til at vi har f\u00e5tt tilbake kodeksen er ikke for at vi skulle forske p\u00e5 han. Det ville de aldri gitt han oss for. Det er for at vi at vi skal formidle. Argumentet som gjorde at danskene ville l\u00e5ne han ut til oss over s\u00e5 lang tid er at vi skal stille den ut og bruke den overfor folk. Vi skal formilde historien. Vi skal gj\u00f8re det kjent. Vi skal dokumentere. Ta to eksempler det ene er middelalderballadene som \u00d8yonn framf\u00f8rer. De har vi dokumentert i v\u00e5r musikkseksjon og folkemusikkarkivet i kraft av en nedskriving av alle tonevariasjoner og alle tekstvariasjoner som er kjente. Finnes p\u00e5 nettet finnes i bind nede. Og s\u00e5 er vi ikke ferdige med lovverket fordi at Magnus Lagab\u00f8te lagde ikke bare en landslov, han lagde og en bylov, og Byloven er heller ikke ferdig transkribert. Det er ikke gitt ut kildekritiske utgaver av det og vi har n\u00e5 satt i gang, og kommer til \u00e5 sette i gang, et prosjekt sammen med blant annet J\u00f8rn og private sponsorer p\u00e5 \u00e5 og f\u00e5 transkribert og gitt ut Magnus Lagab\u00f8tes Bylov og gjort det samme type forskningsmessige arbeidet med det som vi n\u00e5 har gjort med Landsloven. Det vil jeg bare nevne. Det er et samarbeid mellom oss og private stiftelser og andre som bygger p\u00e5 det arbeidet som allerede er gjort i Landslovsprosjektet og jeg er veldig stolt veldig stolt."], "speakers": [{"id": "P19", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P19", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P34", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P3", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P39", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P52", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P4", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-5", "messages": ["Hei alle saman, kjekt \u00e5 sj\u00e5 dokker her og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her. I programkonseptet Arkivert som vi skal vere med p\u00e5 i kveld s\u00e5 det arrangerer vi med litt s\u00e5nn ujamne mellomrom gjennom \u00e5ret s\u00e5 g\u00e5r vi tett p\u00e5 sm\u00e5 og store ting fr\u00e5 samlinga her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket, materiale som ligg i dei fire etasjane under bakken her i arkiva v\u00e5re og kanskje sjeldan blir l\u00f8fta fram, eller ting som ofte blir l\u00f8fta fram men som vi ser p\u00e5 med eit nytt blikk. Og i kveld s\u00e5 skal vi sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 breva til Camilla Collett og enda n\u00e6rmare bestemt p\u00e5 breva fr\u00e5 ein viktig periode i hennar liv, \u00e5ra mellom attenfemtito og sekstitre i tida etter at ho blei enke, og enda tettare inn p\u00e5 eitt spesielt brev fr\u00e5 eit spesielt \u00e5r attenfemtitre, eit brev som skildra attkoma hennar til Christiania etter ei tid i K\u00f8benhavn og tilbake til ein by som var herja av kolera, ein epidemi som tok livet av eitt tusen seks hundre av byens f\u00f8rti tusen innbyggarar. Det er eit h\u00f8gt tal. I fjor s\u00e5 gav Marius Wulfsberg og Mette Witting ut ei kommentert e-bok i serien NB kilder der dei transkriberte dei breva fr\u00e5 den perioden og kommenterte dei i den utg\u00e5va. Og det er f\u00f8rste gong dei har blitt gjort tilgjengelege akkurat dei breva her for b\u00e5de folk og forskarar og i arbeidet med det her s\u00e5 gjekk Wulfsberg tett p\u00e5 b\u00e5de breva og perioden og inn i krokar og labyrinter p\u00e5 jakt etter meir kunnskap om b\u00e5de Collett og om byen Christiania i attenfemtitre og folka som budde her. Og i den Arkivert-serien som vi er her for i dag s\u00e5 er det Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo som er faste programleiarar. Erling Sandmo han er dessverre heime med feber og sjukdom som herjar kroppen, ikkje verken kolera eller korona trur eg, men han klarte ikkje \u00e5 stavre seg hit i kveld men Aslak og Marius dei dykkar djupt inn i det p\u00e5 jakt etter svar og kanskje nokre sp\u00f8rsm\u00e5l. Ta dei godt imot begge to!", "Tusen takk for det Eline og hjertelig velkommen til Marius.", "Takk", "Og tusen takk til alle dere som er her. S\u00e5nn s\u00e5 Eline sa s\u00e5 er noe av tanken med dette konseptet Arkivert det er ikke at vi snakker ikke om Camilla Collett bare eller bare et tema. Vi pr\u00f8ver \u00e5 ta utgangspunkt i en kilde, i ett objekt, i en ting fra samlinga og se hva forteller den oss? Hva kan vi l\u00e6re av den? Hva kan vi lese ut av den? Hvor kan vi g\u00e5 derfra gjerne rundt i dette tilfellet her Collett f\u00f8rst men og inn i samfunnet rundt i verden rundt. Vi har jeg vet ikke hvor mange millioner men vi n\u00e6rmer oss vel det er hundre millioner ulike objekter i samlingen til Nasjonalbiblioteket stort og sm\u00e5tt, lyd og film, bilde, kringkasting, trykk, plakater, musikk, b\u00f8ker aviser, og s\u00e5 videre. De er fantastiske. De gir oss en mulighet til \u00e5 gj\u00f8re tidsreiser tilbake i historien, men de er og bare interessante n\u00e5r de f\u00e5r en fortelling rundt seg av en eller annen sort. Og det er noe av det vi pr\u00f8ver \u00e5 vise. Vi pr\u00f8ver \u00e5 vise potensialet til fortelling og l\u00e6ring i samlinga v\u00e5r.  s\u00e5 det er det vi jobber med s\u00e5 hvis dere synes vi er smale s\u00e5 er det meininga. Vi skal v\u00e6re smale her og s\u00e5 er tanken at da kan dere g\u00e5 ut og v\u00e6re smale etterp\u00e5 for det vi snakker om er tilgjengelig for dere, enten p\u00e5 nettet eller i samlingene v\u00e5re her, s\u00e5 det er en invitasjon egentlig hele tanken med dette er en invitasjon til dere til \u00e5 g\u00e5 og gj\u00f8re det samme. G\u00e5 \u00e5 kikk! G\u00e5 \u00e5 se hva vi finner! Og en av de f\u00f8rste jeg hadde lyst \u00e5 invitere til dette det var forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg som sitter her n\u00e5. Han har som Mette Witting begravd seg i Collett over lang tid og jeg tror ikke tanken til Marius Wulfsberg var i utgangspunktet at han skulle gifte seg med Camilla Collett og brevene til Camilla Collett n\u00e5r han begynte arbeidet men det har han gjort. Vi har ikke sett han p\u00e5 mange \u00e5r egentlig han har l\u00e6rt seg \u00e5 lese gotisk h\u00e5ndskrift som er vanskelig og han har l\u00e6rt seg \u00e5 lese Camilla Colletts h\u00e5ndskrift som visstnok er enda verre og gj\u00f8r og arbeidet med transkripsjon, s\u00e5 han er ekstremt tett p\u00e5 disse kildene.  og det var noe av det som fasinerte meg og hadde lyst til det sant og h\u00f8re hva Marius finner s\u00e5 da f\u00f8r vi snakker om dette ene brevet vi snart skal se p\u00e5 skjermen og inngangen til Collett Marius s\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om kan du si noe om det arbeidet dere n\u00e5 gj\u00f8r med brev? Hvordan g\u00e5r det for seg?", "Vi det er heldigvis en liten gruppe med veldig kompetente transkript\u00f8rer og som har lang erfaring med tekstkritiske utgivelser, blant annet fra Ibsen. Og vi er jeg er ikke den som har transkribert mest. Det er vi har det er vel Mette Witting og Elisabeth Parmeggiani og Nina Korbu og s\u00e5 har vi en som heter Tone Modalsli som henger over oss med falkeblikk og korrekturleser med det vi v\u00e5re transkripsjoner. Og det er et m\u00f8ysommelig og tidkrevende arbeid hvis man tror man har lest sakte, f\u00f8r s\u00e5 har man tatt feil \u00e5 lese Camilla Colletts h\u00e5ndskrift krever at man leser linje for linje strek for strek og sitter og lurer p\u00e5 om det er en V eller en R. Og s\u00e5 setter man disse tegnene sammen og s\u00e5 blir det ord og noen ganger ikke helord men noe som tyder p\u00e5 et ord. Og s\u00e5 leser man videre og s\u00e5 kjenner man igjen en bokstav som fra p\u00e5 et senere tidspunkt og s\u00e5 f\u00f8yer man inn den og s\u00e5 sakte men sikkert s\u00e5 blir h\u00e5ndskriften et brev med setninger, meningsfulle ord, men ogs\u00e5 med noe usikkerhet.  men det tar man m\u00e5 virkelig \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re t\u00e5lmodig og tenke litt s\u00e5nn og like det og det er en veldig s\u00e5nn det kanskje hvis man liker \u00e5 tegne man f\u00e5r noen ganger den samme type konsentrasjon liksom fokus. Man jobber med en tekst p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn hva jeg har v\u00e6rt vant til tidligere da selv om jeg har vokst opp med under mottoet les sakte, s\u00e5 det mente min veileder og s\u00e5nt p\u00e5 universitetet var viktig, men det er f\u00f8rst n\u00e5 jeg leser ordentlig sakte ", "Men disse breva bare for \u00e5 sp\u00f8rre om det ryktet her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket sier at det varierer i hvor grad de er lesbare ut ifra hva spr\u00e5k Collett skriver. Og da er mitt sp\u00f8rsm\u00e5l vet ikke om det stemmer en gang men hvem hvis du ser p\u00e5 de samla breva, hvem er det hun skriver til og hvor mange er det og hva spr\u00e5k skriver hun p\u00e5 og s\u00e5 videre?", "Alts\u00e5 i denne alts\u00e5 vi har utgitt et par eller bolker med disse brevene da. Vi startet med \u00e5 utgi brevene til Suzannah og Henrik Ibsen, fortsatte med Bj\u00f8rnstjerne brevene til Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, og s\u00e5 til Jonas Lie.  og s\u00e5 tenkte vi n\u00e5 har vi liksom gitt ut Colletts brev til norske kjente forfattere men vi tenker vi ikke litt liksom gammeldags? Det er jo Collett vi er interessert i, ikke n\u00f8dvendigvis de godt enn\u00e5 mer kjente eller for mange mer kjente forfatterne. S\u00e5 da endret vi utgivelsen til \u00e5 gikk over til \u00e5 utgi brevene kronologisk det vi kaller tentativ kronologi da for vi kan ikke v\u00e6re alltid helt sikre men det er ambisjonen. Og s\u00e5 utga vi brevene til ektemannen Peter Jonas Collett som da er fra attenf\u00f8rtien til femtien. Og s\u00e5 n\u00e5 har vi utgitt brevene til fra perioden attenfemtito til sekstitre og de er f\u00f8rst og fremst til hennes svogere til venninner og til s\u00f8nnene. Hun hadde fire s\u00f8nner. Og s\u00e5 er det noen andre brev til han som hjalp henne med \u00e5 utgi Amtmannens D\u00f8tre og p\u00e5 en m\u00e5te var redakt\u00f8ren Bernard Dunker, som var en h\u00f8yesterettsadvokat og blant annet han som forsvarte Markus Trane omtrent samtidig med at Amtmannens D\u00f8tre kom ut. Og til andre offentlige personer da en universitetssekret\u00e6r ja og flere den typen men f\u00f8rst og fremst liksom til den n\u00e6rmeste kretsen i denne bolken. Men s\u00e5 vil det endre seg n\u00e5r vi begynner n\u00e5 med neste bolk p\u00e5 seks attensekstitallet hvor det blir nye kontakter, nye bekjentskaper, nye venninner, for da endrer livet til Collett seg.  hun lever egentlig resten av livet alts\u00e5 fra attensekstitre og til hun d\u00f8r som nomade p\u00e5 det europeiske kontinent med jevnlige eller \u00e5rlige bes\u00f8k i Christiania.", "Men n\u00e5r jeg da spurte deg om du kunne finne ett brev som vi kunne bruke som utgangspunkt for \u00e5 snakke og s\u00e5 sa jeg jo i oppdraget at vi vil skal snakke liksom om Collett i samfunnet i Christiania hvordan denne byen var, da valgte du det brevet som dukka opp p\u00e5 skjermen der. Ja at da jeg tror det med sakte lesing sklei inn i publikum akkurat da. Jeg ser her at hun forholder seg jo og til margene p\u00e5 en sparsommelig m\u00e5te og skriver inn der og ja hvorfor valgte du akkurat dette brevet?", "Alts\u00e5 hovedgrunnen det er at i dette brevet s\u00e5 skildrer Collett situasjonen og atmosf\u00e6ren og stemningen i Christiania under koleraepidemien i attenfemtitre. Og akkurat den passasjen som vi kommer tilbake til den er en av de jeg har brukt jeg har jobbet da men kommentarene, det vil si \u00e5 identifisere personene som omtales, finne ut n\u00e5r de ble f\u00f8dt, n\u00e5r de d\u00f8de og hvem de var. Og det avsnittet om koleraen og hvordan den hadde rammet nabolaget og bekjentskapskretsen brukte jeg utrolig lang tid p\u00e5. Det var en av de siste passasjene jeg greide \u00e5 hvor jeg greide \u00e5 identifisere navnene personen etter flere fors\u00f8k fordi jeg hadde blitt litt flinkere \u00e5 s\u00f8ke og lete og f\u00e5tt mer kunnskap.  og s\u00e5 og det ga en s\u00e5nn veldig sterk f\u00f8lelse av \u00e5 liksom komme s\u00e5 tett p\u00e5 Christiania i attenfemtitre som jeg f\u00f8lte det var mulig ikke sant. Men i tillegg er det jo et brev til broren Oscar Wergeland som det er mange andre brev til og som hun hadde. Det er den broren hun hadde tettest kontakt med gjennom hele livet fra ungdommen av og i alle fall i helt til attenseksti\u00e5rene og  det er skrevet til ham som er i Wien. Han var kaptein i milit\u00e6ret, hadde en milit\u00e6r karriere, var en flott karttegner blant annet. Han befinner seg i Wien og har reist dit etter at Collett og Oscar har bodd sammen en periode i K\u00f8benhavn v\u00e5ren attenfemtito nei femtitre mener jeg og s\u00e5 han er liksom en skikkelse da men det var f\u00f8rst og det er ikke egentlig at det er et brev til Oscar Wergeland som er grunnen. Det er denne skildringen av koleraen og s\u00e5 tenkte jeg at det da p\u00e5 en m\u00e5te tok oss ut av den litter\u00e6re Collett og inn i den historiske situasjonen Collett befant seg i", "Ok da er det liksom to ting som dukket opp her som vi m\u00e5 ta og jeg er litt usikker p\u00e5 rekkef\u00f8lgen. Du kan f\u00e5 bestemme for det er to n\u00f8kkelord som dukker opp her alts\u00e5 det er du beskriver alts\u00e5 Collett kommer til Christiania under en koleraepidemi. Og hun drar fra K\u00f8benhavn som nettopp har hatt sin koleraepidemi som har v\u00e6rt enorm som hun dels har flyktet fra bodd ute p\u00e5 Klampenborg ut forbi og i det hele tatt og s\u00e5 kommer hun inn til en by i kolera og det er to ting det er Christiania og kolera. Hvor skal vi starte, Christiania eller koleraen? Det er kanskje best med Christiania eller? ", "Skal vi begynne med Christiania?", "Ja da har vi juksa litt \u00e5 tatt med litt flere kilder her. Skal vi finne f\u00f8rst denne? Den har vi tatt med av to grunner. Dette er Morgenbladet. Det klarer de fleste \u00e5 lese. Resten blir nok litt sm\u00e5tt men her er de d\u00f8de av kolera. Og s\u00e5 er det ja her kommer det opp og s\u00e5 er det p\u00e5 baksida her et sted s\u00e5 st\u00e5r det hvor hen der nede s\u00e5 forteller vi at Camilla Collett kommer, stemmer ikke det?", "Jo Fru Collett med to s\u00f8nner fra K\u00f8benhavn.", "Ankommer Christiania. Det meldes i nyhetene. Det meldes aldri n\u00e5r jeg ankommer Oslo her anmeldte reisende. Hvorfor har ikke Aftenposten dette lenger? Men her er det hun ankommer. Dette er Christiania. Er det ikke s\u00e5nn?", "Dette er Christiania et kart over Christiania eller en kroki tror jeg det kalles men det er jo et kart over Christiania attenfemtiseks og det tilsvarer langt p\u00e5 vei attenfemtitre. Det hadde ikke skjedd s\u00e5 store endringer. Og ikke sant vi ser jo her hvis jeg kan peke.", "Hvis du \u00f8verste knappen s\u00e5 kan du peke. Nei alts\u00e5 kan bare peke p\u00e5 den", "Jeg kan peke her der ja. Hun alts\u00e5 hun ankommer s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt s\u00e5 legger dampskipene til her. Hun tar seg gjennom Christiania. Jeg vet ikke helt hvordan men hun har to s\u00f8nner og av den lille Morgenbladnotisen som s\u00e5 ser vi at hun tar inn i Nye slottsgate som n\u00e5 skal jeg bare g\u00e5 litt n\u00e6rmere som ligger her. Der st\u00e5r det Nye slottsgate selv om jeg skjelver litt p\u00e5 h\u00e5nden ser jeg. Og for meg var det \u00e5 Nye slottsgate. N\u00e5 vet jeg alts\u00e5 hvem som bodde der for det har jeg ogs\u00e5 lett og lett etter. Hvor i alle dager bodde Oscar Wergeland? Fordi jeg vi vet av andre brev at hun flyttet inn i Oscar Wergelands g\u00e5rd. Han ga henne litt motvillig lov til \u00e5 flytte inn i g\u00e5rden fordi han var redd for at s\u00f8nnene skulle \u00f8delegge tapeten og d\u00f8rh\u00e5ndtakene. Og det ble en ganske hva skal vi si en diskusjon mellom fru mellom Collett og broren om dette som man kan lese om i brevene, blant annet i det brevet som vi har tatt utgangspunkt i. Og der var det jo ogs\u00e5 mange andre som bodde en Kj\u00e6rulf som var en kollega vil jeg tro av Oscar Wergeland. Han var ogs\u00e5 i det milit\u00e6re. Det var jo tjenestepiker. Det var hva skal vi si elle alts\u00e5 den som liksom bestyrte i huset og som var veldig krass og Collett f\u00f8lte seg veldig d\u00e5rlig behandlet av henne. De kom vel p\u00e5 kant med hverandre. S\u00e5 hun er da en av mange s\u00e5nne tjenestekvinner som Collett kommer p\u00e5 kant med gjennom livet. Og hun f\u00e5r lov til \u00e5 bo der en kort stund og finner seg da etter hvert et en leilighet i g\u00e5rd tror jeg det er som ligger i \u00d8stre gate dagens Karl Johan. \u00d8stre gate begynte der Akersgaten krysset v\u00e5rt v\u00e5r Karl Johan da liksom derfra ned til Sentralbanestasjonen det var \u00d8stre gate og da er vi her. Og dette er jo det gamle Christiania her hadde jo n\u00e5r Collett og Peter Jonas ektemannen flyttet til Christiania i f\u00f8rtito s\u00e5 flyttet de inn i en leilighet Nicolai Wergeland hadde leid til dem i Dronningens gate vis-a-vis V\u00e5r Frelsers kirke ogs\u00e5 etter hvert og det var her i Kvadraturen hva skal vi si borgere eller folk bodde i K\u00f8benhavn ikke bare borgerskapet handelsfolk alle bodde her i Kvadraturen frem. Men dette begynte \u00e5 endre seg kraftig i omkring attenfemti hvor det var stor befolkningsvekst. Denne Bernhard Dunker for eksempel som jeg nevnte han bodde her. Anton Martin Schweigaard som ogs\u00e5 var en venn og bekjent av Collet bodde i Kvadraturen. Hennes svoger Holger Collett som bodde her  og det var ogs\u00e5 her da for \u00e5 n\u00e5 ta den ber\u00f8mte episoden om hvordan hun h\u00f8rte Welhavens stemme s\u00e5 skjedde det ogs\u00e5 her i Kvadraturen i Herres ved Herres g\u00e5rd i attentretti. S\u00e5 her var det alle bodde og promenerte og dette var faktisk et sted alts\u00e5 jeg ble helt overrasket n\u00e5r jeg begynte \u00e5 se p\u00e5 hva var det der? Det var alts\u00e5 ti tolv forlag, masse avisredaksjoner, bokhandlere, note eller musikkforhandlere, det var virkelig det bodde seks syv tusen mennesker der. Og det var vi kan si det m\u00e5 ha v\u00e6rt et kulturelt interessant sted med mye st\u00f8rre kulturell og litter\u00e6r og aktivitet enn jeg var klar over med kafeer og ja i g\u00e5rd i \u00d8stre gate s\u00e5 flytter Collett inn i tredje etasje. Og jeg oppdaget at han som eier den hadde akkurat \u00e5pnet et spisested i andre etasje med meny og det var da \u00f8l- og brennevinsutsalg eller en kafe i f\u00f8rsteetasje. ", "Dette er byen hun kommer til.", "Ja.", "Her kommer hun og det er en by i vekst og den Nye slottsgate som du peker p\u00e5 ligger jo her oppe med det nye relativt nye slottet som om det akkurat har blitt ferdig p\u00e5 det tidspunktet dagens Wergelandsvei er anlagt langs den krysser Slottsgaten der oppe og det ligger bygges og ekspanderes men s\u00e5 komme hun alts\u00e5 til en by som er ramma av kolera. Og da vil jeg gjerne kanskje at vi skal lese. Kan du lese fra brevet, s\u00e5 skal jeg g\u00e5 tilbake vi har jo s\u00e5 fantastisk teknologi.", "Ja.", "S\u00e5 n\u00e5 skal Marius tolke litt av dette for oss. ", "Jeg leser det avsnittet jeg hvor som jeg jobbet mye med eller tok lang tid \u00e5 identifisere personene. Den f\u00f8rste Nikolai er en pleiebror Nicolai Storm Wergeland.  Nicolai har jeg sett en gang men han reiste straks til Stockholm igjen hvorfra han ventes igjen neste uke. Sofie hennes svigerinne Sofie Steenstrup gift med Peter Severin Steenstrup som grunnla Akers mekaniske verksted sammen med en annen. ", "Jeg tenker kanskje \u00e5 aller f\u00f8rst \u00e5 si noe hun beskriver sine bekjente som d\u00f8r i kolera og det h\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te tilforlatelig ut fordi at det er da fem prosent av byens befolkning de strides om det er fire eller fem prosent som d\u00f8r av koleraen. Og s\u00e5 er det dobbelt s\u00e5 mange som er rammet s\u00e5 det er bare \u00e5 se i salen her s\u00e5 er det ja det er fem til ti av dere som forsvinner og det er tjue som ligger syke bare her. Det er sv\u00e6re tall og s\u00e5 m\u00e5 vi og huske p\u00e5 at det skjer p\u00e5 tre fire m\u00e5neder. Alts\u00e5 det er ikke en s\u00e5nn det er ikke vi snakker ikke lange perioder lange d\u00f8dsleier og et d\u00f8dsleie i kolera kan vare i tjuefire timer fra du er smittet til du er d\u00f8d og d\u00f8r du ikke etter en uke s\u00e5 lever du antakeligvis det g\u00e5r veldig fort og det smitter enormt raskt. Men det er noe interessant med denne koleraepidemien her og det er at Camilla Colletts bekjente d\u00f8r i kolera og det er vel ikke helt vanlig fordi at dette er jo ikke fattigfolk. Dette er jo bemidlede borgere som og rammes av denne koleraepidemien. Vet du hvor vanlig det var alts\u00e5 hvem er det som rammes i Christiania?", "N\u00e5r man leser b\u00e5de det den offentlige beretningen som kom om koleraepidemien i attenfemtifire alts\u00e5 boken kom i femtifire og n\u00e5r man leser det er skrevet en stor doktoravhandling om den epidemien og. S\u00e5 gj\u00f8res det et poeng av at koleraepidemien rammet begge kj\u00f8nn omtrent likt eller likt det er bare snakk om en prosent forskjell knapt det og den rammet alle klasser omtrent likt. Den denne offentlige beretningen den begynner med \u00e5 nevne to tilfeller av kolera som skjedde litt f\u00f8r den store epidemien og det ene var en embetsmann som bodde vest for byen og det den andre var en arbeider som bodde \u00f8st i byen. Og dette er gjennomg\u00e5ende i alle fremstillinger, men hvis man ser p\u00e5 tallene hvem var det som p\u00e5 en m\u00e5te i fra hvilken klasse samfunnsklasse mistet flest om ikke alts\u00e5 i antall s\u00e5 var det arbeidere. N\u00e5 har jeg ikke med det men jeg tror liksom at det var snakk om syv over syv hundre arbeidere eller som er oppf\u00f8rt som arbeidere som d\u00f8de og der blant embetsmennene er det langt f\u00e6rre s\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 var det arbeiderklassen som ble hardest rammet fordi flest av dem d\u00f8de og det hadde ja hva kan grunnen v\u00e6re fordi koleraen var litt s\u00e5nn at den ja de visste jo ikke hvordan den men den rammet p\u00e5 en m\u00e5te alle. Den hoppet fra sted til sted heter det blant annet. ", "Ja og de hadde jo jeg har drevet \u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 forberede meg s\u00e5 jeg kunne matche Marius s\u00e5 jeg har lest og noe av det som de trodde p\u00e5 det tidspunktet her s\u00e5 vet de jo ikke hva kolera er alts\u00e5 de har ikke de vet ikke hvordan det smitter. Det finnes en teori om at det smitter via lufta men ikke som dr\u00e5pesmitte som klimasmitte det finnes teorier om at du ikke skal spise agurker for eksempel, da kan du f\u00e5 kolera og veldig mye annet. Det de ikke vet er at det smitter via vann og de men de vet at det treffer der mange bor tett. Og de ser at det har noe med hygieniske forhold \u00e5 gj\u00f8re og i K\u00f8benhavn for eksempel s\u00e5 var det nesten bare arbeiderklassen som d\u00f8r. Det de m\u00e5 ha funnet etterp\u00e5 det er at denne koleraepidemien den oppst\u00e5r i det en sj\u00f8mann, hvis jeg ikke husker feil, du m\u00e5 korrigere meg hvis jeg tar feil, blir lagt inn p\u00e5 Rikshospitalet med kolera. Det er jo ofte sj\u00f8folk. Det var det og i Drammen i attentrettitre. Det kom med sj\u00f8en inn til Drammen den gangen og. Smitten kommer. Det er en sykdom som stammer fra Asia som var relativt ny. Alts\u00e5 attenhundretallet er koleraens hundre \u00e5r. Det finnes ikke en sekstenhundretalls-kolera eller noen annen som kommer. Men det at vedkommende da blir lagt inn p\u00e5 Rikshospitalet og Rikshospitalet reint fysisk ligger s\u00e5 langt vest i byen som det gj\u00f8r, det gj\u00f8r at vaskevannet antar man da man har brukt p\u00e5 det rommet hvor han ligger det blir kasta ut med Rikshospitalets kloakk eller vaskevann men det g\u00e5r da inn i vannkilden. Det smitter over fra vannr\u00f8r til vannr\u00f8r inn i vannkilden og inn i drikkevannet og dermed s\u00e5 treffer du ikke bare de fattigste bystr\u00f8ka men du tar og inn for andre. Men det m\u00e5 tenker alts\u00e5 det m\u00e5 jo ha v\u00e6rt det \u00e5 ha en den type vi har jo n\u00e5 denne her koronaviruset som vi kan lese om hver dag i Dagbladet VG ikke sant og vi kan f\u00f8lge det og vi ser sykehus bygges i Wuhan og vi ser alt dette. Men her rammes man av en pest kan man si som man ikke vet hva er. Det m\u00e5 jo v\u00e6re skrekkelig.", "Ja og kanskje alts\u00e5 noe av det jeg har stusset p\u00e5 n\u00e5r jeg leste Colletts brev for hun har to brev om kolera, det ene er det i Christiania og det andre er den i K\u00f8benhavn. Da bor hun i Klampenborg og s\u00e5 skriver hun til Sofie Steenstrup og hun er hun sier da, enten det n\u00e5 smitter med luften eller hva det er, jeg har ingen frykt i disse engstelige tider. Og jeg er sikker p\u00e5 at gud holder en h\u00e5nd over barnene. S\u00e5 og da s\u00e5 rart at for jeg ville jeg ogs\u00e5 tenkte liksom la oss si i Christiania da femtito mennesker har d\u00f8dd siste d\u00f8gn da ville jeg jo hatt en voldsom v\u00e6rt redd selv men Collett virker ikke \u00e5 v\u00e6re redd.  og s\u00e5 fant jeg en tekst av en tysk forfatter som heter Heinrich Heine som skriver om koleraen i Paris p\u00e5 trettitallet og han er heller ikke redd.  han skriver det essayet mens han h\u00f8rer en som en d\u00f8 av kolera p\u00e5 naborommet og han er heller ikke liksom rammet av frykt og hva kan det komme av? Jo det er ikke liksom bare personlige egenskaper det hadde ogs\u00e5 med hvordan man forestilte seg at koleraen spredde seg, for til \u00e5 begynne med trodde man at det var en pest, men s\u00e5 var det noe med smittem\u00f8nsteret som ikke fikk som de skj\u00f8nte at det ikke var pest. Og da gikk de bort fra n\u00e5 m\u00e5 der her er det mange detaljer da men det er to teorier, det ene er kontaguistene som mente at koleraen smittet ved ber\u00f8ring, og for eksempel har vi i v\u00e5r samling et brev av Hansteen som er perforert og eddikdampet for at det skulle bli fritt for kolerasmitte. Det er fra attentrettitallet men etter hvert s\u00e5 gikk man bort fra den tanken, eller den ble svekket og s\u00e5 trodde man da at det hadde med atmosf\u00e6riske forhold, med temperatur, med fuktighet og varme og at det smittet det er den s\u00e5kalte miasmatiske teorien. Og den var nok det er den ikke sant som da gj\u00f8r at Collett ikke sant og da er det s\u00e5nn hvordan kan den ramme noen fremfor andre og ikke ramme alle og det har da med den hva skal vi si den fysiske og kanskje psykiske konstitusjonen til hver enkelt. Drikkfeldighet \u00f8ker sannsynligheten for kolera og eldre blir lettere rammet og d\u00f8r av kolera. S\u00e5 det har noe med den fysiske konstitusjonen f\u00f8rst og fremst men det er ogs\u00e5 en s\u00e5nn hva skal vi si det ligger nevnes ogs\u00e5 dette med moralsk levem\u00e5te. S\u00e5 det er liksom og da i attenfemtitre s\u00e5 var det den s\u00e5kalte miasmatisk dette med temperatur, fuktighet og varme som var liksom forklaringen den r\u00e5dende forklaringen. Men i vitenskapelige kretser s\u00e5 var det uenighet.", "Nettopp s\u00e5 man tror p\u00e5 en m\u00e5te det der er veldig interessant for i tidligere i dette brevet hvis man da tror p\u00e5 den miasmatiske teorien det er p\u00e5 en m\u00e5te min konstitusjon og min personlighet og mitt levned gj\u00f8r at jeg ikke blir syk. Men s\u00e5 la jeg merke til noe tidligere i dette brevet det er transkribert og ligger alts\u00e5 ute p\u00e5 Bokselskapet kan alle lese det der beskriver hun da sine klagem\u00e5l mot den der tjenestekvinnen som bestyrer huset hun da har f\u00e5tt l\u00e5ne av sin bror. Og det er jo et veldig mye av den teksten dere ser der er klaging bare s\u00e5 det er sagt. Det er veldig mye klaging.", "Ja over sm\u00e5 ting", "Veldig sm\u00e5 ting alts\u00e5 det er ikke et du tenker ikke hun vil jeg p\u00e5 fest med n\u00e5r du leser det der. For det er mye s\u00e5nn ja og s\u00e5 men noe av det hun da klager p\u00e5 er at hun kommer ikke opp med kokt vann til henne p\u00e5 rommet. Sj\u00f8l ikke det gj\u00f8r hun og da leser jo jeg ah du koker vatnet. Du drikker bare kokt vann og hun skj\u00f8nner jo da tydeligvis ikke at det har med alts\u00e5 samfunnet skj\u00f8nner ikke at dette forhindrer kolera men det gj\u00f8r det jo. Den kokingen av vatnet som hun insisterer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 levert det er jo beskyttelse som de sikkert skal beskytte mot noe annet men hun men hun klager alts\u00e5 over for det vatnet m\u00e5 hun tydeligvis koke sj\u00f8l og s\u00f8nnene hennes de to hun har med seg de m\u00e5 hente br\u00f8d sj\u00f8l. Og hun er jo s\u00e5 forbanna. Hun er alts\u00e5 ja vi stemmer det Marius", "Ja og hun mener at denne bestyreren har kastet st\u00f8vlene etter dem og liksom de blir behandlet som pakk f\u00f8ler hun.", "Ja og s\u00e5 har hun v\u00e6rt \u00e5 henta blomsten i det andre huset til broren for \u00e5 vanne de og s\u00e5 f\u00e5r hun kjeft for at hun har tatt blomstene dertil fordi at det var noen andre som skulle vanne de og det du m\u00e5 bare ikke tro hva de sier om meg n\u00e5r de skriver til deg har bare gjort gode ting. Men og men det bringer meg over p\u00e5 noe annet fordi at hvis vi g\u00e5r tilbake her til fram g\u00e5r vi til den her til Morgenbladet. Og s\u00e5 har vi koleraen p\u00e5 framsida og det er mye kolera i denne utgaven av Morgenbladet. Det hele avissamlingen ligger ute og dere kan se det og det er alts\u00e5 det er det st\u00e5r s\u00e5 mye om det. Det jeg har leste en periode avisa fra f\u00f8rste verdenskrig hvor for \u00e5 se hvor mye f\u00f8rste verdenskrig prega alle avissidene og det er det samme her alts\u00e5 det er kolera p\u00e5 hver side i ulike varianter. Men her er alts\u00e5 de anmeldt reisende. Her er da nyheten om at Collett kommer. Kan du klarer du lese dette for oss? For der er det noe som du har fortalt meg om n\u00e5r man ser disse det er jo fantastisk \u00e5 vite hvem som kommer til byen da og hvor de bor hvis du vil treffe mister Macken og McKelten s\u00e5 drar jeg til Hotel du Nord, det er greit, men hun kommer da alts\u00e5 som fru Collett. Og s\u00e5 kommer det ei som jomfru. Forteller meg litt om dette! Hva alts\u00e5 hva sier det oss at hun heter fru Collett?", "Alts\u00e5 jeg satt nesten en hel dag jeg og leste p\u00e5 den listen eller notisen her for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut. Fordi ikke sant jeg ble sl\u00e5tt av alle mennene de nevnes med titler eller yrke eller ikke sant s\u00e5 de har jo en ganske tydelig identitet knyttet til offentlig yrke. Mens kvinnene der har vi madammer vi har jomfruer og vi har en fru sant alts\u00e5 da begynte jeg hva er hvorfor jomfru en ugift ung kvinne en ikke sant men litt s\u00e5nn hva er en madam.  er det en eldre", "Hva er forskjellen p\u00e5 en madam og en fru?", "Ja er det en kvinne som kanskje eier noe eller noe s\u00e5 jeg ble liksom sittende \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av det ikke bare s\u00e5nn ta det for gitt at jeg visste det og s\u00e5 stusset jeg p\u00e5 fru Collett. Hvorfor st\u00e5r det for eksempel ikke enkefru Collett? Fordi i Christianias adressebok over attenfemti\u00e5tte s\u00e5 er ikke Camilla Collett oppf\u00f8rt som enkefru Collett. Da hun i attensekstitre reiser til K\u00f8benhavn s\u00e5 skriver hun seg inn p\u00e5 Hotell F\u00f8niks som Fru professorinde Collett og her da fru Collett. Og det jeg tror det skyldes at det ikke er enkefru men fru, det er at Collett selv har registrert seg eller skrevet seg inn i passasjerlisten oppgitt tittelen, og at hun ikke s\u00e5nn som i denne adresseboken ble innf\u00f8rt i de offentlige registrene. For der n\u00e5r man ser p\u00e5 de offentlige registrene s\u00e5 er det enkefru Collett i eller d\u00f8dsboken s\u00e5 er hun st\u00e5r det at enkefru Collett er d\u00f8d. Ikke sant og i ja i andre offentlige registre men her er fru Collett. S\u00e5 det viser jo at kanskje skal ikke en viss distanse fra det som p\u00e5 en m\u00e5te var blitt hennes sosiale stilling og offentlige stilling at hun var enkefru. Hun vil v\u00e6re fru og ogs\u00e5 Fru professorinde. Hun vil i alle fall ikke v\u00e6re enkefru Collett.", "Nei og men det henger jo sammen med noe som vi og finner i disse brevene og som er Camilla Colletts valg n\u00e5r mannen hennes d\u00f8r. Han d\u00f8r ung alts\u00e5 ekte ung. De har v\u00e6rt gift i knappe ti \u00e5r, har fire unger, og et stort hus et stort hus som for s\u00e5 vidt er bygd p\u00e5 Camilla Collett sine penger alts\u00e5 farsarven hennes som har bygd det og hun gj\u00f8r jo da et valg som preger resten av livet hennes som jeg tenker kan v\u00e6re noe av det samme som det du peker p\u00e5 der og hun velger \u00e5 ikke bli boende i huset og holde det og holde stuer og v\u00e6re mor til avd\u00f8de Colletts barn. Hva er det hun sier selv om det? Du jeg har det ikke i hodet.", "F\u00e5r jeg lov til \u00e5 lese? For jeg synes virkelig det er kanskje det sterkeste brevet i denne utgivelsen og et av tror jeg er et av de sterkeste brevene i norsk brevlitteratur.", "F\u00e5r han lov ja.", "Dere m\u00e5 unnskyld hvis det tar ikke lang tid alts\u00e5 jeg m\u00e5 bare.", "Han skal f\u00e5 lov til \u00e5 finne det. Det er verdt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.", "Skal vi se? Det er det tredje brevet her. S\u00e5nn det er til da Johan Christian Collett som var svogeren til Camilla og som ogs\u00e5 representerte hennes de \u00f8vrige svogerne og svigerinnen skal vi se? Og n\u00e5r Peter Jonas Collett d\u00f8de s\u00e5 hadde han skrevet en testamentarisk opptegnelse hvor han redegj\u00f8r for sin \u00f8konomiske situasjon. Og han oppfordrer eller ber sine s\u00f8sken om \u00e5 bidra \u00f8konomisk slik at Collett kan bli boende nei at barna kan bli boende hos Collett og kanskje p\u00e5 et i en mindre leilighet et uten et annet sted i byen. Og s\u00e5 har tydeligvis svogerne og svigerinnen lagt en plan om at de skal hjelpe Collett til \u00e5 beholde huset og at familien kan vokse opp der eller barna kan vokse opp der. Til \u00e5 begynne med s\u00e5 eller det tilbudet vil ikke Collett ha ta imot. Hun kommer dem til og med i forkj\u00f8pet og avviser det fordi hun har et annet \u00f8nske og jeg istedenfor at jeg sier hvordan hun formulerer seg s\u00e5 leser jeg. S\u00e5 her hva gj\u00f8r hun? Hun har kommet fram til at det er noe som er viktigere for henne, \u00e5 v\u00e6re fri i alle sine handlinger, enn \u00e5 leve p\u00e5 kanskje det hun oppfatter som svogernes n\u00e5de og svigerfamiliens n\u00e5de i en murvilla i Uraniunborgveien sammen med sine fire s\u00f8nner.", "Det tror jeg du har helt rett i og det er noe med det ropet i det brevet som du sier som er det at jeg vil v\u00e6re fri. Sant den friheten og jeg tenker for \u00e5 vende tilbake til der vi er n\u00e5 s\u00e5 tenker jeg at det den Fru Collett som ankommer meldt i Morgenbladet til Christiania bare to \u00e5r etter ektemannens d\u00f8d, er denne Camilla Collett. Det er et menneske som og en dame som og en kvinne og en intellektuell som gj\u00f8r seg fri og som kommer tilbake som Camilla Collett. Hun kan ikke skrive Camilla Collett men hun er i hvert fall ikke enkefru. Hun er i alle fall ikke plassert p\u00e5 en hylle hvor hun skal v\u00e6re resten av livet og utelukkende v\u00e6re det. ", "Skyte inn alts\u00e5 det er jo lett \u00e5 si s\u00e5nn hun gj\u00f8r dette fordi hun vil bli forfatter ikke sant tar det valget. Det tror jeg er for enkelt fordi det her det er ikke s\u00e5nn at det \u00e5 v\u00e6re forfatter tror jeg for Collett utelukker det \u00e5 oppdra alle fire barna eller s\u00f8nnene. Det har med \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re og at Johan Christian Collett og hans kone som tok til seg eldstemann Robert satt i bedre k\u00e5r. Han hadde en h\u00f8y inntekt. Han var den mest velst\u00e5ende av svogerne s\u00e5 det var og dessuten hadde han ingen egen s\u00f8nn. Dette skriver Collett om i et annet sted. S\u00e5 derfor gir hun fra seg Robert, plasserer den yngste, Emil, hos en slektning p\u00e5 Hadeland, og reiser i oktober attenfemtito til K\u00f8benhavn med Alf og Oscar for \u00e5 komme unna, for \u00e5 f\u00e5 grunn under f\u00f8ttene. Det er veldig triste de brevene hun skriver der. Men i bagasjen s\u00e5 hadde hun ogs\u00e5 manuskriptet til det som skulle bli Amtmannens D\u00f8tre. Vi vet at hun ikke det er ingenting som tyder p\u00e5 at hun skrev p\u00e5 det mens hun bodde i K\u00f8benhavn men da K\u00f8benhavn ble rammet av kolera og hun flyttet i Klampenborg utenfor K\u00f8benhavn s\u00e5 tok hun frem manuskriptet skriver hun i en senere tekst og begynte litt lettere til sinns \u00e5 fortsette \u00e5 skrive p\u00e5 det. S\u00e5 n\u00e5r hun kommer til Christiania tiende september attenfemtitre s\u00e5 har hun skrevet videre p\u00e5 det manuskriptet som senere da s\u00e5 det finnes liksom en forfatterinne bak denne Fru Collett.", "Og der det leder meg over p\u00e5 noe annet som jeg har lyst til \u00e5 snakke om som er beslekta for det at det \u00e5 dra til K\u00f8benhavn for \u00e5 bli fri, for \u00e5 v\u00e6re intellektuell, for \u00e5 v\u00e6re forfatter, eller for \u00e5 komme i kontakt med \u00e5ndsstr\u00f8mninger p\u00e5 kontinentet s\u00e5nn som det var jo ikke bare Camilla Collett som gjorde det. Det ser man hos Kielland, man ser det hos Bj\u00f8rnson, vi ser det hos mange av disse samtidige mannlig forfatterne som gj\u00f8r denne reisen eller har leiligheten der og s\u00e5 videre. Men i det s\u00e5 kommer vi da til Bj\u00f8rnson. Og vi har allerede gitt ut Colletts brev til Bj\u00f8rnson og arbeidet rundt det, men koleraen den prega jo ikke bare Camilla Collett og den prega jo ikke bare Morgenbladet, den prega jo et helt samfunn. Og du har pekt p\u00e5 noe Marius s\u00e5 skal vi se om jeg finner det her. Her er det utspredelsen av kolera men her har vi Morgenbladet. Dette er leser dere sj\u00f8lsagt flytende alle sammen. Hvis jeg ikke tar feil s\u00e5 er ser vi her p\u00e5 et morgenblad med en f\u00f8rstesidetekst som er alt dette her som er av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, og som er hans anmeldelse av ei bok som ble gitt ut til nytt\u00e5r eller jul attenfemtitre, ei nytt\u00e5rsbok, ei kolerabok. Kan du fortell med egne ord Marius, hva er dette for noe og hva har det med kolera \u00e5 gj\u00f8re?", "Jo hvert \u00e5r kom det ut en alts\u00e5 kom ut s\u00e5kalt julelitteratur og \u00e5rlig en nytt\u00e5rsbok. Og Johan Dahl forleggeren trommet sammen hva skal man si den eldre garde av forfattere, Welhaven, Andreas Munch, avd\u00f8de Peter Jonas Collett, Teodor Kj\u00e6rulf til \u00e5 bidra. Kanskje ikke med nyskrevne tekster, men med litt eldre tekster og i det jeg tror var en vanskelig alts\u00e5 en vanskelig situasjon s\u00e5 kom denne nytt\u00e5rsboken ut i desember. Vinje omtaler den i sine korrespondansebrevet i Drammens tidende som en kolerabok. Og Bj\u00f8rnson anmelder den da i Morgenbladet femtende januar attenfemtifire. Og han nevner at det er en kolerabok, ikke med ordet kolera, men til vi det g\u00e5r frem av avsnitt at vi ikke lenger vet helt hvem som har d\u00f8dd. Det er en litt s\u00e5nn uoversiktlig situasjon. Men dette Bj\u00f8rnson har alt annet enn respekt for den eldre garde. Dette er en raljerende, drepende kritikk av nytt\u00e5rsboken og av den eldre garde forfattere. Og det g\u00e5r alts\u00e5 den er n\u00e5del\u00f8s og den svir \u00e5 lese. Bj\u00f8rnson er jo tjueen \u00e5r og t\u00f8ff i trynet og vil etablere eller vise at det er behov for en ny generasjon forfattere, at det n\u00e5 skal skapes en ny norsk litteratur som ikke henter sine impulser fra Tyskland og Danmark, men som skal reise seg liksom fra det norske. Og dette regnes som skribenten Bj\u00f8rnsons debut og n\u00e5r og n\u00e5r jeg n\u00e5r man leser den s\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at man tenker at dette har noe med kolera. Man m\u00e5 vite at Christiania hadde v\u00e6rt rammet av kolera for \u00e5 forst\u00e5 enkelte av avsnittene i anmeldelsen. S\u00e5 hva skal vi si? Dette er jo et alts\u00e5 det finnes jo i litteraturhistorien s\u00e5 er det jo vanlig at unge forfattere tar et oppgj\u00f8r med de eldre og dette er kanskje det kraftigste generasjonsoppgj\u00f8ret i norsk litteraturhistorie. Det kan vi i hvert fall foresl\u00e5 i kveld da  ikke sant fordi Bj\u00f8rnson legger alle disse forfatterne d\u00f8de og maktesl\u00f8se og rydder grunnen, selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst og fremst for seg selv, fordi selv andre unge skribenter som Paul Botten Hansen f\u00e5r svi litt og det liksom \u00e5pner seg noe nytt. S\u00e5 kan man jo liksom si g\u00e5r han langt over streken? Var dette liksom s\u00e5nn at Morgenbladets lesere tenkte ja det var p\u00e5 sin plass og sette Andreas Munch Asbj\u00f8rnsen og liksom ta et oppgj\u00f8r med dem.", "Asbj\u00f8rnsen og de andre.", "Eller tenkte de hvordan kan denne skribenten ta et oppgj\u00f8r med en nytt\u00e5rsbok som disse forfatterne og forleggerne hadde greid \u00e5 f\u00e5 ut til tross for at byen hadde v\u00e6rt rammet av kolera? Jeg har ikke noe sikkert svar p\u00e5 dette, men jeg synes det er interessant.", "Og hvis dere da g\u00e5r videre hvis vi g\u00e5r videre her og ser at dette er alts\u00e5 et dikt av den samme Bj\u00f8rnson hvis jeg ikke tar feil og der st\u00e5r det hvilken tid det er gitt ut i attenfemtifire s\u00e5 kan man sp\u00f8rre seg var raljeringen med i anmeldelsen og g\u00e5 over streken eller hvordan skulle du oppfatte han? Denne kan man finne i Bj\u00f8rnson samlende verk samla verk.  alts\u00e5 n\u00e5 hvis jeg ikke hadde truffet Marius, alts\u00e5 hvis jeg ikke hadde hvis vi n\u00e5 ikke hadde v\u00e6rt gjennom det brevet til Camilla Collett, hvis vi ikke hadde snakket om koleraen, hvis vi ikke hadde sett kartene og sett talla og visst hva som skjedde, s\u00e5 vil dette sett ut som et barnedikt. Det hadde sett ut som s\u00e5nn ja Bj\u00f8rnson lagde s\u00e5nne sm\u00e5 rim fallera og kolera og kolera og det h\u00f8res jo ut som ordrim for oss i dag ikke sant. Det har ikke noe mening det er abrakadabra og s\u00e5nn ja. Dette kommer alts\u00e5 dette skriver han mindre enn et halvt \u00e5r etter at seksten hundre mennesker har daua av kolera og s\u00e5 bruker han det i et rim for \u00e5 gj\u00f8re narr av Asbj\u00f8rnsen og de andre eldre forfatterne.", "Pappen er jo forlegger Johan Dahl. Han ble kalt Pappen. Kj\u00e6rulf er denne Theodor Kj\u00e6rulf jeg nevnte. Og sj\u00f8l Bombastian, det er Johan Sebastian Welhaven og herr Asbj\u00f8rn holdt et spyd, det er selvf\u00f8lgelig Per Christian Asbj\u00f8rnsen og s\u00e5 videre. Og er P.A. Jensen som virkelig f\u00e5r gjennomg\u00e5. Jeg tror ikke han kan ha skrevet en linje etter Bj\u00f8rnsons anmeldelse, men jeg har ikke f\u00e5tt sjekket da men det er ja det er ikke mye igjen av han i hvert fall s\u00e5 ja.", "Nei men det ja nei du f\u00f8rst.", "Alts\u00e5 hvis jeg kan ta et steg et stykke videre inn i norsk litteraturhistorie da fordi det som jeg har liksom lett etter koleraskildringer hos Collett i Colletts alts\u00e5 forfatterskap, ikke brev. Det har jeg ikke funnet. S\u00e5 jeg har tenkt liksom er det en vei tilbake til litteraturen og det var denne nytt\u00e5rsboken som liksom ble et spor tilbake til litteraturen. Og denne anmeldelsen i Morgenbladet er den teksten Francis Bull siterer f\u00f8rst i sitt bind om norsk litteratur fra attenf\u00f8rti\u00e5tte til verdenskrigen. Ikke sant s\u00e5 og Bull liksom for Bull blir anmeldelsen liksom inngangen til den nye store generasjonen i norsk litteraturhistorie med Ibsen, Bj\u00f8rnson, Kielland, Lie og s\u00e5 videre og han men hos Bull s\u00e5 er alle blitt friske og koleraen nevnes ikke med et ord det g\u00e5r ikke frem av litteraturhistorien at det var en kontekst og en situasjon omkring Bj\u00f8rnsons anmeldelse og nytt\u00e5rsboken. I dag kunne eller hva ville skjedd hvis Bull hadde startet med den sangen der? Ikke sant hva hadde da v\u00e6rt det hadde jo v\u00e6rt jeg vil ikke si det er jo kraft i dette her og. Det er jo s\u00e5nn hva skal vi si det er jo satire, humor, galgenhumor kanskje. Kolera er bare blitt et abrakadabra", "Det", "S\u00e5 det jeg syns liksom hva skal vi si den visen da den ga liksom en klang liksom i eller pekte mot denne anmeldelsen og viste liksom en helt annen side av Bj\u00f8rnson.  og dette er jo ogs\u00e5 like et raljerende oppgj\u00f8r med denne generasjonen forfattere som han kritiserer her. ", "Ja for jeg tenker to ting n\u00e5r du sier dette. Det ene er jo at jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke visste at det var en koleraepidemi i Oslo i attenfemtitre. Det er jo min svakhet \u00e5 ikke vite det. Og jeg har aldri lest litteraturen ut ifra det eller tenkt p\u00e5 hvordan det p\u00e5virker alts\u00e5 hvordan p\u00e5virker disse omgivelsene og hendelsene litteraturen, forfatterne, de intellektuelle? Og det i seg sj\u00f8l tenker jeg er interessant n\u00e5r du trekker det fram at n\u00e5r vi skaper en kanon s\u00e5 tar vi jo teksten ofte ut av konteksten og sier at denne teksten er autonom. Den st\u00e5r i seg sj\u00f8l. Se den vakre teksten! Se den flotte teksten! Se alt den har! Og det har vi jo ofte rett i og. Det er jo derfor de ofte blir en del av kanon men vi mister samtidig kanskje forfatteren som skriver det og konteksten det st\u00e5r i og hva det er. Og n\u00e5r jeg leser dette og s\u00e5 ser at det ikke er et mororim, men det er tvert imot skrevet oppi noe som heile befolkningen m\u00e5 ha opplevd som d\u00f8dsens alvorlig, s\u00e5 er det jo en form for b\u00e5de som du sier raljering og utrydding, men det er og et rom for en morbid form for humor og da. Alts\u00e5 det er jo Monty Python p\u00e5 speed i forhold til hva du er villig til \u00e5 gj\u00f8re. Alts\u00e5 tenk hvor krenka alts\u00e5 tenk alts\u00e5 i dag hvis noen hadde gjort dette i dag, hvor mange hadde blitt krenka? Alts\u00e5 hvor mange ville v\u00e6rt og fortalt at mine barn er d\u00f8de, min onkel er d\u00f8d, og s\u00e5 skriver du dette. Hvordan er det mulig? Hvordan kan man trykke, hvordan kan man og s\u00e5 videre alts\u00e5? Det gir meg et innblikk alts\u00e5 kombinasjonen da av tekst og kontekst l\u00e6rer meg noe og om teksten jeg aldri ville klart \u00e5 lese ut av han som autonom. Gir det mening?", "Absolutt og i dag s\u00e5 ville man kanskje alts\u00e5 n\u00e5 skal jeg ikke si men det finnes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skrive litteraturhistorier som trekker hva skal vi si overraskende forbindelseslinjer da. Og man kunne jo her tenke seg at norsk litteraturhistorie siden det n\u00e5 er man gj\u00f8r et poeng at den var hva skal vi si transnasjonal og global fra begynnelsen og ikke nasjonal at norsk litteraturhistorie begynte med at man oppdaget koleraepidemien. Det er alts\u00e5 den moderne norske litteraturhistorien begynte med at koleraen spredde seg fra Gangesdeltaet i attensytten og rammet Europa for f\u00f8rste gang. Og det hadde ikke v\u00e6rt s\u00e5 rart, alts\u00e5 det Christiania ble rammet av kolera f\u00f8rste gang tror jeg i attentrettito. I attentrettitre eller trettifire utga Henrik Wergeland Den Asiatiske Kolera et drama sant ett \u00e5r etterp\u00e5. Det er den tidligste teksten jeg har litter\u00e6re teksten jeg har funnet om kolera. Welhaven nevner kolera i Norges Demring og der er det selvf\u00f8lgelig blitt en metafor p\u00e5 liksom den svekkede tilstanden i nasjonen og behovet for kulturell opprustning og s\u00e5nn. Og s\u00e5 dukker den da enn\u00e5 sterkere opp hos Bj\u00f8rnson og blir hva skal vi si det som lager en alts\u00e5 jeg sier ikke den eneste men en av forutsetningene for at en ny generasjon diktere kan entre scenen. Og hvis man ikke hadde tatt utgangspunkt i den anmeldelsen, s\u00e5 vil jeg jo si her at vi kunne jo g\u00e5tt herfra til Einar \u00d8kland. Det hadde vel ikke v\u00e6rt s\u00e5 vanskelig, eller Jan Erik Vold eller ikke sant fordi det er denne lette alts\u00e5 det er ikke denne tunge alvorlige melankolske eller stemningen.", "Absolutt ikke.", "Det er morbid humor. ", "Morbid humor og s\u00e5 kunne vi ha droppet innom Obstfelder p\u00e5 veien bort s\u00e5 ville vi hatt en liten litteraturhistorie for den lyrikken. Men du Marius vi n\u00e6rmer oss slutten og det er noen ting som jeg skulle \u00f8nske vi fikk snakket om som vi ikke f\u00e5r snakket om og det er den som jeg gjerne vil gj\u00f8re neste gang. Og det er kretsen rundt Collett og disse menneskene i borgerskapet i Christiania p\u00e5 den tida som hun brevveksler med alt det andre. Men jeg synes det er noe som er viktigere enn kretsen rundt n\u00e5r vi n\u00e6rmer oss slutt, for n\u00e5 har vi v\u00e6rt i attenfemtitre og tatt et dykk inn, et lite s\u00e5nt punktmerke inn i et liv og et forfatterskap og en historie. Men min f\u00f8lelse med det som du og vi jobber med og Mette jobber med og andre jobber med meg og Collett-prosjektet v\u00e5rt her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket s\u00e5 er min f\u00f8lelse at hvert fall oppfatning at du har en slags underliggende tese her, en hypotese eller p\u00e5stand fra din side som er at den Camilla Collett som finnes i v\u00e5r kollektive bevissthet, den Camilla Collett vi m\u00f8ter i litteraturhistorien men kanskje enda mer i historiehistorien, Welhaven, Wergeland har vi. De er her oppe p\u00e5 hver sin side. Bernard Herre og s\u00e5 videre er reduksjonistiske i forhold til hvem Camilla Collett var og den skikkelsen hun har v\u00e6rt og var p\u00e5 attenhundretallet. Og at hun er en mye st\u00f8rre intellektuell europeisk intellektuell, enn det denne historien om Welhaven egentlig gir noe som helst rom for \u00e5 fortelle. Og det er jo et liv som begynner etter disse breva alts\u00e5 fra attensekstitre og utover, men stemmer det? Har eg har jeg lest deg riktig?", "Ja alts\u00e5 det er jo det som man blir mer og mer overbevist om n\u00e5r man jobber med disse brevene at Collett liv handlet ikke om en ungdomsforelskelse i Welhaven, selv om en flere generasjoner med litteraturhistorikere har hevdet det. Men det skyldes at man til n\u00e5 bare har hatt ungdomsbrevene, s\u00e5 det er et bare det vi har visst om henne at hun var forelsket i Welhaven fra hun var seksten til noe og tjue, mens med disse brevene s\u00e5 foldes det jo ut en helt annen Collett, en Collett som vil v\u00e6re fri i alle sine handlinger. Og s\u00e5 ser vi jo p\u00e5 forfatterskapet alts\u00e5 s\u00e5nn men bare tenk Amtmannens D\u00f8tre er jo ikke uten grunn at den allerede i attenfemtifire ble regnet som et moderne fenomen noe nytt og siden har blitt st\u00e5ende som noe nytt, alts\u00e5 som den moderne romanens begynnelse i Norge. Og den kommer da omtrent samtidig med Flauberts Madame Bovary, med Baudelaires Det Ondes Blomster ikke sant. Det er ikke hun er ikke noen s\u00e5nn representant for at alt kommer til Norge etter at det har kommet til p\u00e5 kontinentet, tvert i mot. Hun er jo i forkant. Jeg tror Bovary kom i femtiseks. Og s\u00e5 kommer det jo alts\u00e5 Karl Marx og Engels er jo kjent for Det Kommunistiske Manifest. Hvorfor er ikke Camilla Collett kjent like kjent for det Fra De Stummes Leir? Alts\u00e5 n\u00e5r man leser Fra De Stummes Leir fra attensyttisyv eller syttini s\u00e5 er jo det i hvert fall den norske kvinnekampens dirrende manifest. Alts\u00e5 les det, er en s\u00e5nn kraft i de i den teksten at man blir jo sl\u00e5tt liksom det er jo en pamflett uten like. Og det er jo et der er jo tar jo hun et oppgj\u00f8r da med fremstillingen av kvinner i litteraturen. Og det er jo skrevet da i polemikk indirekte stilt inn polemikk med Georg Brandes p\u00e5stand om det moderne gjennombruddets menn ikke sant som Collett jeg tror hun hadde avfunnet seg med at hun aldri ville liksom bli nevnt av Brandes p\u00e5 den m\u00e5ten. Men med det Fra De Stummes Leir s\u00e5 pr\u00f8ver hun \u00e5 vise hvordan disse mannlige forfatterne har fremstilt kvinner da, og maner kvinnene til \u00e5 ikke identifisere seg med de rollene alene identifisere seg med de rollene familielivet tildeler dem, og som men \u00e5 g\u00e5 ut av familielivet og inn i samfunnet og kjempe kamp en kamp for sine rettigheter, muligheter, posisjoner. Og det skjer p\u00e5 en hva skal vi si men i en mye sterkere ordelag da enn i Amtmannens D\u00f8tre. Og vi kunne ha nevnt andre verker og ja i hvert fall i mine \u00f8yne s\u00e5 gj\u00f8r det Collett liksom til ja skal jeg si s\u00e5nn ogs\u00e5 en av de en mye st\u00f8rre eller kraftigere forfatter enn jeg hadde forestilt meg da, og som er s\u00e5nn helt p\u00e5 h\u00f8yde med ja det den europeiske kanon og kanskje burde hva skal vi si hatt en hun skulle hvert fall v\u00e6rt den femte store. Det skulle v\u00e6rt det minste for \u00e5 v\u00e6re helt men det har en forlagshistorie det er en forlagshistorie bak det og som ogs\u00e5 handler om at det litteraturen var en arena f\u00f8rst og fremst for menn og at Collett kjempet b\u00e5de mot dem og tidvis med dem litt s\u00e5nn ettersom. S\u00e5 men det er liksom noe av eller den historiske konteksten for at hun ikke ble en av de fire store i norsk litteraturhistorie, s\u00e5 det er ikke s\u00e5nn det var ikke fordi folk liksom var onde eller dumme og s\u00e5nn. Det var folk at de tenkte annerledes. De levde i et mye mer patriarkalsk samfunn. Det tok lang tid f\u00f8r selv Bj\u00f8rnson og Ibsen og s\u00e5nt skj\u00f8nte hva Collett holdt p\u00e5 med. Det skj\u00f8nte jo f\u00f8rst i atten\u00e5tti-\u00e5rene hadde jo holdt p\u00e5 i tretti \u00e5r men de var kanskje litt s\u00e5nn trengte tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva som foregikk selv om det ikke alltid st\u00e5r det i litteraturhistoriene.", "Marius Wulfsberg jeg tror at dette er et godt tidspunkt \u00e5 slutte p\u00e5. Det tok Ibsen og Bj\u00f8rnson tretti \u00e5r \u00e5 forst\u00e5 hva Camilla Collett holdt p\u00e5 med. Og s\u00e5 er det s\u00e5nn at dere har f\u00e5tt et lite blikk inn b\u00e5de i v\u00e5r samling her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket i ett brev fra Collett og konteksten rundt det, og som dere forst\u00e5r, dere kan se fram til mer. N\u00e5 har vi kommet til attensekstitre. Alt er tilgjengelig p\u00e5 Bokselskap. Alt er transkribert av v\u00e5re fantastiske forskningsbibliotekarer. Det er lesbart. Det er med kommentarer.  og det gir alts\u00e5 ikke bare interessant informasjon for den som er opptatt av Amtmannens D\u00f8tre eller Camilla Colletts liv og forfattervirke, men og til alle som er opptatt av historien og vil se litt av det livet som folk mennesker har levd f\u00f8r oss. Tusen takk til Marius Wulfsberg og tusen takk til dere som kom.", "Eg snik meg opp med ein viktig melding som p\u00e5 slutten her. Det her som dokker har skj\u00f8nt s\u00e5 har vi ikkje berre ein stor vi jobbar masse med brev og har ein enorm brevsamling og i programkonseptet Levende brev s\u00e5 trekk vi fram fleire av dei breva. N\u00e5 om to veker den tjueandre februar s\u00e5 er det Levende brev og da er det brev om kamp, b\u00e5de kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp og meir, og da kjem det skodespelarar hit b\u00e5de Gisken Armand og Bj\u00f8rn Skagestad og Henriette Stenstrup og Petter Winther som kjem for \u00e5 lese brev om kamp. Kari Sl\u00e5tsveen er programleiar og Nils Bekk skal spele for oss s\u00e5 velkommen tilbake da og tusen takk Marius og Aslak. Gje dei ein applaus til!"], "speakers": [{"id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P44", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "sw"}, {"id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "50f-6", "messages": ["Dagens gjest har sin ekspertise inn i v\u00e5r tids viktigste tema klimaendringer, rettferdighet og ressursforvaltning. H\u00f8r om da \u00d8yvind Stokke m\u00f8tte filosofien og aldri klarte \u00e5 bli kvitt den! Vi skal i dag snakke om rettferdighetsteori og milj\u00f8etikk, og vi skal sjekke ut hva anvendt politisk filosofi kan gj\u00f8re for oss med dagens utfordringer. Vi har bes\u00f8k av filosofen \u00d8yvind Stokke. Hva vet du noe om anvendt politisk filosofi Geir?", "Nei jeg trudde hele poenget med filosofi var at det er noe som foreg\u00e5r inni hodet. Det skal ikke omsettes i noe jeg vet ikke. Kanskje jeg er for dum til \u00e5 vite s\u00e5nn her ting.", "Nei du tenker p\u00e5 den der Tenkeren, men n\u00e5r Tenkeren kommer ut hva f\u00e5r vi da? Hva er anvendt politisk filosofi \u00d8yvind?", "Anvendt politisk filosofi det er politisk filosofi som det som ligger i ordet anvendt p\u00e5 virkeligheten det er snakk om alts\u00e5 filosofer politiske filosofer jobber jo med prinsipper for rettferdighet for de diskuterer legitimitet i forhold til beslutningsprosesser og det er engasjerte mennesker s\u00e5nn at jeg tenker at det ligger i den politiske filosofien et \u00f8nske om at de prinsippene og de ideene vi har om legitimitet og rettferdighet og s\u00e5 videre, og at det p\u00e5 et eller annet tidspunkt kommer i ber\u00f8ring med virkeligheten. Jeg tenker at det kanskje er litt rart \u00e5 drive med politisk filosofi hvis du ikke er opptatt av samfunnet av enten det er lokalsamfunnet eller det er den globale virkeligheten som vi n\u00e5 gjerne ogs\u00e5 kommer p\u00e5 agendaen som vi sikkert skal ber\u00f8re litt i dag s\u00e5.", "S\u00e5 n\u00e5 er det s\u00e5nn at man biologene og oseanografene og de som forsker sier at sytti prosent av isen i Arktis er tint ned.", "Oi Marit jeg vet ikke om vi kan ture videre helt med en gang.", "Jo", "Jeg m\u00e5 jeg m\u00e5 nesten b\u00e5de sp\u00f8rre fordi vi snakker om prinsipper om rettferdighet. Kan du bare spole bitte lite grann tilbake og s\u00e5 si litt mere om hva slags alts\u00e5 eksempler p\u00e5 de her prinsippene? Skal komme tilbake til mer alts\u00e5 men ja.", "Ja det er mange det er mange prinsipper for rettferdighet. Du har jo prinsipper for fordelingsrettferdighet. De st\u00e5r de st\u00e5r sentralt i den i de prosjektene som jeg jobber med da.", "Ja for eksempel?", "Ja for eksempel prinsipper for fordeling av kvoter for utslipp av karbondioksid. Apropos havis alts\u00e5 ikke sant man har den herre og her m\u00e5 vi bygge p\u00e5 klimaforskning ikke sant. Alts\u00e5 man har vitenskapelig kunnskap om sammenhenger her da mellom utslipp ikke sant v\u00e5re atferd som personer enkeltpersoner som men ogs\u00e5 som kollektiv som stater ikke sant og det som skjer p\u00e5 opp i havisen da. Og det kan v\u00e6re prinsipper som sier at som det heter p\u00e5 norsk. Alts\u00e5 du har du har dere har levd over evne s\u00e5 \u00e5 si i Norge som stor oljenasjon verdens sjuende st\u00f8rste oljeeksport\u00f8r og s\u00e5 videre. Ok dere da har s\u00e5 mye skyld i det her. Da m\u00e5 dere v\u00e6re med \u00e5 reparere. Og da kan det v\u00e6re og det har man jo det er et slags historisk prinsipp ogs\u00e5 ikke sant at vi har en skyld s\u00e5 \u00e5 si av gjennom alts\u00e5 at vi som kollektiv alts\u00e5 v\u00e5re forfedre alts\u00e5 tidligere generasjoner har sluppet ut ikke sant. Men s\u00e5 kan man diskutere er det rettferdig da ikke sant fordi de tidligere generasjonene v\u00e5re oldefedre hadde og m\u00f8dre hadde jo ingen anelse om dette s\u00e5nn at da kommer det andre diskusjoner igjen. Nei s\u00e5nn kan du ikke og der kommer moralfilosofen inn og pekefingeren.", "Det var det var det der jeg ville plassere deg for det er der du som filosof kommer inn \u00e5 egentlig ikke tar parti med noen heller men kanskje fors\u00f8ker \u00e5 balansere litt den diskusjonen om ansvaret da.", "Ja. Ja. I h\u00f8yeste grad i h\u00f8yeste grad det er interessant det du sa med \u00e5 ta parti ta standpunkt.", "Ja", "Jeg tenker at jeg s\u00e5pass si enkel i mitt filosofiske hode at for meg s\u00e5 handler det her om god bedre eller mindre alts\u00e5 gode eller mindre gode argumenter. S\u00e5nn at f\u00f8ler at jeg har gode grunner til \u00e5 hevde det jeg hevder s\u00e5 vel s\u00e5 tar jeg p\u00e5 en m\u00e5te et standpunkt s\u00e5 sant.", "S\u00e5 hvis filosofen g\u00e5r inn i fattigdomsbekjempelsen s\u00e5 tar dem faktisk et parti for alts\u00e5 ta stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvordan kan vi fordele dette s\u00e5 vi f\u00e5r en annen fordeling av godene og da har vi kan noen p\u00e5st\u00e5 at man har tatt parti for de fattige. Er det?", "Ja det vil jeg ikke legge skjul p\u00e5 og det er mange grunner til at man kan ta s\u00e5 \u00e5 si parti med verdens fattige som ogs\u00e5 er st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen i klimarettferdighet ikke sant for de anses \u00e5 v\u00e6re de som rammes hardest. S\u00e5 det har det har noe med skal vi si alts\u00e5 man kan jo vise til menneskerettigheter. Det er jo Simon Caney en av de mest kjente tenkende i dag har jo det som et viktig utgangspunkt, at i den grad de her menneskene mister grunnleggende eller f\u00e5r sine grunnleggende menneskerettigheter skada av konsekvensene av v\u00e5re utslipp for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00e5 har st\u00e5r vi her i en slags ansvarsrelasjon.", "Herlig men takk for at du er liksom greier ut det der og vi skal snakke mer om klima. Men f\u00f8rst er det s\u00e5nn at det finnes liksom s\u00e5nn her h\u00f8yreside politiske filosofer og venstreside politiske filosofer og folk som st\u00e5r midt i det og hvor vil du i s\u00e5 fall plassere deg sj\u00f8l?", "Jeg vel ikke s\u00e5 veldig begeistra for \u00e5 knytte det her til h\u00f8yre-venstre-aksen og jeg veit ikke hvor opplysende den er for akkurat klima rettferdighet", "Har du filosofer som benekter menneskelig klimap\u00e5virkning?", "Ja alts\u00e5 det er hvert fall klimaskeptikere finner du i mange leire og de skal vi ta p\u00e5 alvor ogs\u00e5 fordi alts\u00e5 ogs\u00e5 fordi de har muligens. Alts\u00e5 de har de kan ha et poeng men ogs\u00e5 fordi det finnes tendenser blant enkelte av de til \u00e5 skal vi si ha som en slags strategi \u00e5 holde ordet ta ordet og holde det uten egentlig \u00e5 ville noen vei. Alts\u00e5 du kommer da med mot det kommer da motargumenter, vitenskapelig begrunnet og s\u00e5 videre fra eksperter og s\u00e5 er det akkurat som det preller av s\u00e5nn at men s\u00e5 av flere grunner b\u00f8r vi ta p\u00e5 ta de p\u00e5 alvor. Alts\u00e5 det er viktig med motstand i vitenskapelig diskusjon, men det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 vere klar over og v\u00e6re kritisk til hvordan den type skal vi si klimaskepsis inn kan innta et offentlig rom og p\u00e5 en m\u00e5te skade debatten og egentlig uten egentlig \u00e5 bringe den videre. Og det da skal du v\u00e6re skeptisk. Med h\u00f8yre venstre for meg for meg er det viktige argumenter og du kan du kan finne veldig kloke folk p\u00e5 h\u00f8yresida og mindre kloke folk p\u00e5 venstresida og omvendt. ", "Men det handler jo kanskje ogs\u00e5 om en om en fra et forskningsperspektiv \u00e5 v\u00e6re situert og s\u00e5 forklare hvor man st\u00e5r. Og da forklarer vi jo ofte det med hvor vi lever og hva vi kan og ikke hvordan politiske parti vi stemme p\u00e5. S\u00e5nn at det er veldig spennende at du trekker det opp Geir fordi at det er en av og til s\u00e5 glemmer forskerne \u00e5 melde hvor for fra hva slags st\u00e5sted de tar sine tankegods med seg videre inn i et felt. S\u00e5 det flott trukket inn.", "Takk skal du ha f\u00f8ler jeg meg litt smartere starta som ganske dum no litt smartere, men n\u00e5 skal vi kanskje inn p\u00e5 det som er liksom din ditt hjertesak da. ", "Ja ja n\u00e5 skal vi ja. Ja for \u00f8yeblikket \u00f8yeblikkets hjertesak kan vi si den som du det som \u00d8yvind holder p\u00e5 med for tida hvis forklarer publikum jeg har lyst til \u00e5 g\u00e5 tilbake til det jeg sa. S\u00e5 mye av isen tiner som sytti prosent p\u00e5st\u00e5s det og det er karbon f\u00e5r veldig mye av skylda for dette. Alts\u00e5 den oppvarminga av klima som vi som alle kjenner til og diskusjonen er neste uunng\u00e5elig for alle som kan lese. I p\u00e5 Longyearbyen s\u00e5 begynte ingeni\u00f8rene \u00e5 grave hull i bakken og s\u00e5 skulle de fange CO-to-en og s\u00e5 skulle de dytte den ned i lage s\u00e5nne hvelv eller jeg vet ikke hva man tenkte var. Men man skulle fors\u00f8ke det s\u00e5 de det sto liksom noen \u00e5 pikka ned i bakken for \u00e5 lage hull dype nok hull for \u00e5 fange CO-to. Det prosjektet har det v\u00e6rt veldig lite snakk om i det siste, men det prosjektet med CO-to-fangst som virkelig har v\u00e6rt mye snakk om det er det som er p\u00e5 Finnfjordbotn, ferrosilisiumverket i Finnfjordbotn. Og der i Troms fylke ja og der har jo den kjente algeforsker Hans Kristian Eilertsen g\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 banen. Han er en ekspert p\u00e5 kiselalge blant anna som t\u00e5ler \u00e5 leve i nord hvor det er m\u00f8rketid og lite lys i perioder og som allikevel tar til seg n\u00e6ring og vokser og formerer seg.  og han har et prosjekt der hvor han tenker seg at algene kan spise opp CO-to-en og s\u00e5 kan mengden alger bli en del av f\u00f4ret for krill og det var vel i hovedsak krill s\u00e5nn som jeg har forst\u00e5tt det og inn i dette n\u00e5 skj\u00f8nner de at en algeforsker holder p\u00e5 med s\u00e5nne type ting.", "En biolog tenker jeg", "Biologer ikke sant og kanskje ogs\u00e5 ingeni\u00f8rer for hvordan gj\u00f8r vi det da. Men hva gj\u00f8r en filosof inn i dette CO-to-prosjektet? Du m\u00e5 redegj\u00f8re for oss n\u00e5. Hva er din hva er din posisjon i dette prosjektet og hva gj\u00f8r du?", "Ja det kan jo h\u00f8res ut som noe veldig mystisk men vi kan jo egentlig bare fortsette der vi slapp. Det er her snakk om som vi vet CO-to om \u00e5 ta CO-to ut av fabrikkr\u00f8yken i det her tilfellet da og gjennom nesten som noe som for en filosof nesten vil v\u00e6re magisk transformere det til noen verdifulle produkt da. Og det er jo kjemi. Det er jo ikke magi. Vi m\u00e5 holde ogs\u00e5 vi m\u00e5 holde oss p\u00e5 den sida av det men det kan det kan nesten virke magisk ja. Og da handler det om \u00e5 skal vi si se p\u00e5 det her i b\u00e5de i et lokalt perspektiv men i et st\u00f8rre bilde og faktisk et globalt bilde. Vi er tilbake med andre ord til CO-to og utslipp. Finnfjord er i hvert fall det er s\u00e5nn cirka tiende st\u00f8rste utslippspunkt i Norge s\u00e5nn at det er det er en betydelig en betydelig forurenser p\u00e5 den m\u00e5ten Norge har og det er norsk bedrift jeg trur muligens den siste familieeide i tre generasjoner lokale st\u00f8rre bedriften alts\u00e5 fabrikken i landet  i et men alts\u00e5 i et land som har store forpliktelser kan komme tilbake til hvor store til \u00e5 redusere utslipp av CO-to med tanke p\u00e5 igjen p\u00e5 havisen og andre og de fattige som vi har v\u00e6rt inne p\u00e5.  og det er jo s\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 handler det ogs\u00e5 om i hvor for \u00e5 v\u00e6re for \u00e5 knytte det til Finfjord da hvordan kan den her teknologien skal vi si eller hvor hvordan kan Finnfjord ferrosilisium A S gjennom denne teknologien skal vi si bidra til \u00e5 ta at Norge kan ta et lite skritt til \u00e5 oppfylle sine forpliktelser.", "I forhold til Parisavtalen.", "I forhold til Parisavtalen. Men ogs\u00e5 hvordan kan denne teknologien etter hvert kanskje videreformidles alts\u00e5 brukes av andre?", "Men du er det noen ting ser du ser du ogs\u00e5 p\u00e5 hva som st\u00e5r p\u00e5 spill for vi har det har jo v\u00e6rt det ser jo ikke ut som noe s\u00e6rlig av disse her karbonfangstteknologiene har v\u00e6rt noe s\u00e6rlig vellykka. Hvorfor ikke det og ser du hva som st\u00e5r p\u00e5 spill i en s\u00e5nn sammenheng?", "Det er ganske mye som st\u00e5r p\u00e5 spill og det er ikke gitt at det her skal vi si lykkes i klima\u00f8yemed eller enn si eller for den slags skyld i milj\u00f8\u00f8yemed. Alts\u00e5 du vi snakker jo ogs\u00e5 om en lokal bedrift med et lokalt forurensingspotensiale n\u00e6r sj\u00f8en. Det er snakk om \u00e5 knytte dette til laksef\u00f4r og oppdrettsn\u00e6ringa er jo under lupen s\u00e5nn at her er mange ting. Men for \u00e5 bare svare p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let om teknologien her s\u00e5 er det jo en risiko i det som bedriften jo tar v\u00e5rt prosjekt handler ikke minst om \u00e5 se p\u00e5 se kritisk p\u00e5 det p\u00e5 dette oljeprosjektet. Vil det skal vi si eller vil vi kunne f\u00e5 utl\u00f8st det potensialet som vi meiner ligger i det i forhold til klimaet og i forhold til l\u00f8nnsomhet ikke minst? For det er snakk om som jeg sa \u00e5 f\u00e5 ut ved andre enden da verdifulle produkter. Laksef\u00f4r er ett. Det kan v\u00e6re snakk om drivstoff alts\u00e5 biodrivstoff og andre produkter alts\u00e5 produkter som brukes i andre produkter igjen og som er verdifulle. Og i den grad det her blir l\u00f8nnsomt s\u00e5 og det er en viktig poeng s\u00e5 tror vi at det har mye for seg. For noe av problemet med den teknologien du nevnte innledningsvis Marit CCS lagring da av dette i hulrom s\u00e5 har den teknologien st\u00f8tt p\u00e5 mange problemer. Jeg var nede i Bonn i under det siste COP tjuetre og da var det snakk om CCS som skal vi si alts\u00e5 motorveien til framtidens CO-to-h\u00e5ndtering. Men alle forskere vi har v\u00e6rt i kontakt med for eksempel Peter H\u00f8yland i geologiprofessor ved Universitetet i Bergen har jobba med det her i mange \u00e5r og er jo veldig skeptisk holdt p\u00e5 \u00e5 si klok av skade i forhold til problemene knyttet til b\u00e5de l\u00f8nnsomhet og gjennomf\u00f8ring. ", "Ikke sant for meg som tok ex.phil. i yngre steinalder s\u00e5 m\u00e5 jeg jo stille sp\u00f8rsm\u00e5let kan Aristoteles hjelpe deg, for Aristoteles har vi jo alle h\u00f8rt om vi som har tatt utdannelse. Og de andre som ikke har tatt utdannelse de har sett han p\u00e5 statuer n\u00e5r de har reist p\u00e5 ferie rundt omkring de som ikke har tatt ex.phil. Kan du bruke Aristoteles til \u00e5 snakke om CO-to-problematikk eller rettferdighetsetikk?", "I h\u00f8yeste grad og det gjorde jeg seinest offentlig i Lofoten rett etter Lofoten som der er en rekke internasjonale forskere innafor klima og samfunnsfag og filosofi da undertegna en erkl\u00e6ring der Norge ble bedt om \u00e5 g\u00e5 i front for \u00e5 begrense produksjon og salg av olje og gass. Og da snakker vi om skal vi si som var liksom det engelske ordet for denne konferansen. Als\u00e5 den her man har man har fokusert b\u00e5de i filosofer har gjort det og politisk og den politiske debatten generelt har g\u00e5tt fram til de siste \u00e5rene kan vi si, fram til kanskje Marrakech-m\u00f8tet for to \u00e5r sia snart klimatoppm\u00f8tet der. Da kom det p\u00e5 dagsorden dette med at vi kan ikke bare snakke om det vi har gjort hittil nemlig konsumet alts\u00e5 forbruket alts\u00e5 staters byers individers bruk av CO-to. For det er jo noen som leverer dette bak ryggen p\u00e5 oss hele tida og som tjener penger p\u00e5 det. Og f\u00e5r vi ikke gjort noe med det har de sagt som har v\u00e6rt kritiske da til den tidligere debatten s\u00e5 som s\u00e5 har vi tapt p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 vi m\u00e5 ha v\u00e6rt i det minste snakke om begge deler.  og det her og da vi da er i Lofoten i Norge s\u00e5 er det jo symboltungt. Da er det igjen alts\u00e5 Norges verdens syvende st\u00f8rste eksport\u00f8r av olje og med en historie i hvert fall tilbake til nittennitti, som jo regnes som det offisielle \u00e5rstallet da man ikke lengre kan skylde p\u00e5 de det som oldeforeldrene v\u00e5re kunne si nemlig vi visste jo ikke noe om sammenhengen mellom forurensning og global oppvarming og to grader og de tingene der.  s\u00e5 sier man da at alts\u00e5 s\u00e5 er det da derfra fra nittennitti ikke noe det er ikke noe pent syn den historien. Vi har \u00f8kt faktisk fra vi fikk beskjed fra klimapanelet om at h\u00f8r her det her er det her er det her er det her er livsfarlig for jorda s\u00e5 har vi alts\u00e5 \u00f8kt produksjonen med tjuefem prosent.", "Aristoteles.", "Og Aristoteles som n\u00e5 endelig skal komme inn det er jo han er da i Lofoten og visker oss i \u00f8ret. Hvis du hvis Norge g\u00e5r foran og begrenser sin produksjon og sitt salg av olje og gass som de jo dere tjener jo mye p\u00e5 s\u00e5 vil dere st\u00e5 fram som et forbilde. Og Aristoteles' store innsikt i etikken er jo \u00e5 s\u00e5 \u00e5 si ta den ned i det sosiale fellesskapet og vise at moralsk l\u00e6ring det er noe som skjer mellom barn og foreldre, mellom borgere i landsbyen og mellom borgere og politikere. Alts\u00e5 at man i bystaten i Aten ikke sant skal vi si utvikler holdninger for hvordan vi skal forholde oss til ulike handlingsvalg, og som er en form for klokskap alts\u00e5 som vi ikke som Aristoteles sier det er ikke noe vi kan som har det gir oss ikke noe verdi \u00e5 sitte \u00e5 studere disse holdningene som prinsipper abstrakt og s\u00e5 og si ta en eksamen og v\u00e6r etikkekspert. Tvert imot s\u00e5 er det her noe du viser i praksis. Det her ikke sant det \u00e5 det \u00e5 ta et valg er noe du gj\u00f8r i en av og til konfliktfylt situasjon der det er mange hensyn \u00e5 ta og der det ikke er lett \u00e5 vite n\u00f8yaktig hva du skal gj\u00f8re.", "Hvordan blei du filosof? Hvordan blei disse temaene ditt levebr\u00f8d? Hvilken tid hvilken tid v\u00e5kna den der inspirasjonen til \u00e5 havne i dette feltet og ta s\u00e5 store dramatiske sp\u00f8rsm\u00e5l innover deg?", "Nei de kom vel de kom vel de store dramatiske alts\u00e5 milj\u00f8 milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let kom jo allerede i gymnasdagene eller i videreg\u00e5ende som det vel hadde akkurat hadde begynt \u00e5 kalles da. Og da gikk det p\u00e5 S\u00f8r-Helgeland natur og milj\u00f8vern og vern av et vassdrag som for \u00f8vrig har blitt ble verne vernepark eller nasjonalpark. I dag har det blitt nasjonalpark s\u00e5 det f\u00f8rte fram.", "Lomdal-Visten er det?", "Lomsdal\u2013Visten ja.  s\u00e5 det er jeg litt stolt av. Vi var vi satt i de f\u00f8rste m\u00f8tene i stua hjemme hos lederen Morten Linseth s\u00e5 apropos det er viktig \u00e5 hive seg med. I dag er det ikke vassdrag og i dag er det litt s\u00e5nn ogs\u00e5 litt s\u00e5nn paradoks for m\u00e5 tenke fordi da det den reine energien det vassdraget og s\u00e5 videre ville gitt sant men vi m\u00e5 videre og jeg tok vel med meg det engasjementet inn i inn i universitetsutdanninga mi da. Men jeg begynte f\u00f8r det p\u00e5 Nansenskolen p\u00e5 Lillehammer og gikk et \u00e5r der, og der ble jeg nok som jeg har sagt trur jeg noen ganger i familien der ble jeg nok skada, for der m\u00f8tte jeg filosofien og jeg klarte ikke \u00e5 bli kvitt den, for det er et akademi som de kaller seg som der filosofi p\u00e5 mange m\u00e5ter stod i sentrum skulle man ikke tro men det fins faktisk et sted man kan g\u00e5 et nesten et \u00e5r og stort sett snakke med student medstudentene sine om filosofi og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l.", "Vakker reklame for Nansenskolen. Dem m\u00e5 vi bare si at altfor f\u00e5 fra nord nordfra som har g\u00e5tt der", "Det er nok riktig. De aller fleste kom fra Viken alts\u00e5 ikke sant Oslo-omr\u00e5det.", "Men du har du har jobba med mange spennende tema. Vi har holdt oss p\u00e5 CO-to og klima i dag, du har jobba med Antarktis sp\u00f8rsm\u00e5l om og forst\u00e5else av v\u00e5re rettigheter der, og du har jobba ogs\u00e5 med samisk problematikk ressursutnytting. Vi har med store utfordringer n\u00e5 i de samiske omr\u00e5dene, blant anna med Nussir som vil inn og deponere spillet fra gruvedrift i fjorden og Havforskningsinstituttet har sagt at det b\u00f8r dem ikke gj\u00f8re og det b\u00f8r dem ikke gj\u00f8re. Men vi klarer ikke vi har ikke tid til \u00e5 komme inn p\u00e5 dette her, men det er jo et s\u00e5nt enormt ansvar vi snakker om. Finnes det noen kan du dra opp et eksempel p\u00e5 et tema som vi i samfunnet har begynt \u00e5 bry oss om som kan v\u00e6re til etterf\u00f8lgelse hvis vi skal f\u00e5 folk til \u00e5 ha mindre forbruk og mindre karbonutslipp og s\u00e5nn? Er det har vi f\u00e5tt noe til har vi begynt med noen ting i samfunnet som vi kan v\u00e6re stolte av? Slutte \u00e5 r\u00f8yke selvf\u00f8lgelig det var jo en ting", "R\u00f8ykeloven sto p\u00e5 dagsordenen p\u00e5 et m\u00f8te i regi av Forskningsr\u00e5det her for to \u00e5r sia. Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5tens modige alle trodde at den blir ble skutt ned med en gang. Til slutt s\u00e5 ja i dag st\u00e5r vi der med r\u00f8ykelov og at det er det er for s\u00e5 vidt derfor et ett eksempel p\u00e5 et eksempel som virka, alts\u00e5 et forbilde. Det var man det var mange som var oppe fra Cicero og sa akkurat det at s\u00e5nn det her m\u00e5 vi p\u00e5 en m\u00e5te ogs\u00e5 tenk s\u00e5nn m\u00e5 vi ogs\u00e5 tenke om klimaet og om forbruket v\u00e5rt i forhold til milj\u00f8 milj\u00f8skade.  jeg tenker jo at det som jo n\u00e5 skjer den her plastrevolusjonen som er i gang er et eksempel p\u00e5 det du sp\u00f8r om n\u00e5. Er vel det jeg kommer p\u00e5 f\u00f8rst og den gir meg s\u00e5nn h\u00e5p alts\u00e5 fordi det i fjor s\u00e5 hadde vi v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te i noe som heter nettverket her i Troms\u00f8 som er et UiT Fram Norut-nettverk for forskere innafor humaniora og samfunnsfag som jobber med milj\u00f8. Alts\u00e5 s\u00e5 etter det m\u00f8tet s\u00e5 bar vi alle de her plastflaskene vi hadde kj\u00f8pt inn til lunsjm\u00f8tet eller det var et stiftelsesm\u00f8te da alts\u00e5 s\u00e5 vi herlighet vi kan ikke ha m\u00f8te om milj\u00f8forskning p\u00e5 UiT og Fram og Norut og s\u00e5 sitter vi her med plastflasker oppetter tak opp til taket. S\u00e5 det neste m\u00f8tet s\u00e5 m\u00e5 vi ha.", "Vannglass.", "Ja.", "Det er faktisk derfor du f\u00e5r glass her p\u00e5 podkasten Observatoriet ja veldig bra.", "S\u00e5nn er det sant s\u00e5nn er det s\u00e5nn at det er viktig.", "Men det tenker jeg det som har med plast \u00e5 gj\u00f8re det er litt s\u00e5nn lett \u00e5 engasjere seg i for at det ser vi hver dag og vi blir veldig ber\u00f8rt av de bildene med av en skilpadde med en s\u00e5nn her s\u00e5nn her plastring rundt halsen ett eller anna s\u00e5nt. Men akkurat det med CO-to det er kanskje litt vanskelig kjenner jeg for meg sj\u00f8l ogs\u00e5 engasjere meg ordentlig i. Jeg skj\u00f8nner at det er alvorlig, men det er litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5.", "Men vi kan jo si at plasten var et problem i flere ti\u00e5r f\u00f8r noen klarte \u00e5 knekke koden til hvordan det skulle fortelles. Det var jo n\u00e5r kvalen blei d\u00f8de og man \u00e5pna den ogs\u00e5 ja det visuelle.", "Det visuelle", "Hva", "Kunst trur jeg ogs\u00e5 kan v\u00e6re viktig sant i den her sammenhengen. Det er jeg helt sikker p\u00e5 er viktig i den i den sammenhengen s\u00e5nn som i andre.", "CO-to ja.", "Ja alts\u00e5 milj\u00f8 og ja og CO-to ogs\u00e5 og CO-to. Jens Galschiot dansk kunstner var jo offisiell kunstner under Paris-toppm\u00f8tet og han har jo fantastiske bilder som visualiserer b\u00e5de at de fattige rammes og at isbj\u00f8rnene rammes og s\u00e5 det var jo plakaten for Parisavtalen var jo en s\u00e5nn her et bilde som fanga opp alle de her tingene.  ogs\u00e5 i sentrum s\u00e5 gikk grafen alts\u00e5 som viser da \u00f8kte utslipp av CO-to fra industrielle revolusjon attenfemti cirka opp til i dag som plutselig eksponentielt da g\u00e5r opp til tjuefemten da som er visualisert som en oljer\u00f8rledning. S\u00e5 det er veldig sterk kunst, men jeg vil trekke fram en et eksempel til og det er for det er helt enig med deg. Jeg sj\u00f8l klarer heller ikke \u00e5 relatere meg til den kjemiske gassen CO-to s\u00e5 det blir det blir teori alts\u00e5.  og da tenker jeg liker \u00e5 trekke fram B\u00e6rekraftige liv som oppstod i Bergen for en del \u00e5r sia, som var rett og slett at man i p\u00e5 Land\u00e5s en bydel i Bergen satt i gang i et nabolag og fokusere p\u00e5 forbruk alts\u00e5 dele\u00f8konomi dyrke mat bruke vekster i Land\u00e5sskogen opp mot Ulriken der. Salat ikke sant vokser jo rundt oss i stedet for og s\u00e5 frakte den fra med biler som da slipper ut CO-to s\u00e5 kan vi alts\u00e5 her vokser det jo rundt f\u00f8ttene v\u00e5re n\u00e5r vi g\u00e5r p\u00e5 tur p\u00e5 Ulriken og s\u00e5 videre. B\u00e6rekraftige liv Land\u00e5s ble til ti B\u00e6rekraftige liv-nabolag i Bergensomr\u00e5det i dag og jeg tenker at og herved s\u00e5 er da ballen spilt til den de som de f\u00f8rste som lager B\u00e6rekraftige liv i Troms\u00f8. Det m\u00e5 vi f\u00e5 p\u00e5 plass.  jeg tenker at den type den type initiativ er uhyre viktig fordi det gir oss et personlig forhold til rett og slett de materielle og naturlige omgivelsene v\u00e5re, som til syvende og sist er det vi forholder oss til og som v\u00e5re praksiser inng\u00e5r i og som vi ser hele tida.  og s\u00e5 vet vi jo at for eksempel det \u00e5 kle byene v\u00e5re med tr\u00e6r og planter vil v\u00e6re kanskje en m\u00e5te ogs\u00e5 \u00e5 fange CO-to p\u00e5 ikke sant \u00e5 gj\u00f8re lufta reinere og s\u00e5 videre. Og det er s\u00e5nn at jeg tenker at den urbane den type urbaninitiativ er veldig viktig fordi vi kommer til \u00e5 bo i byer ikke mindre men mere ja ikke sant. ", "Ja kanskje vi starter p\u00e5 et nytt tema der men vi skal begynne \u00e5 avrunde n\u00e5. Men jeg tenkte liksom det var en liksom fin tone \u00e5 slutte p\u00e5 fordi at nei det er jeg er enig med deg at jeg det er kanskje akkurat det \u00e5 bli p\u00e5mint selv om man bor i en by med asfalt rundt seg at man ikke distanserer seg helt ifra naturen og blir omgitt av gr\u00f8nne tr\u00e6r og planter og s\u00e5nn, for \u00e5 kanskje neste gang kj\u00f8pe noe mere b\u00e6rekraftig av emballasje eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Vi er tom for tid ", "Vi er tom for tid, men vi m\u00e5 bare si jeg har bare lyst til \u00e5 si Geir at disse her temaene det har \u00d8yvind Stokke i sin kronikk sagt at vi m\u00e5 snakke om ved middagsbordet. Vi m\u00e5 snakke med de unge. Vi m\u00e5 snakke med hverandre. Vi m\u00e5 ha det som et gjennomgangstema. S\u00e5 skal ikke vi bli enige om det Geir at neste kan vi m\u00f8tes uansett hvor s\u00e5 snakker vi litt om milj\u00f8etikk.", "Ja det kan vi gj\u00f8re og kanskje s\u00e6rlig CO-to sia det er en av de vanskelige", "Ja. Tusen takk for at du kom \u00d8yvind Stokke.", "Tusen takk, det var veldig hyggelig \u00e5 diskutere med dere.", "Takk for at du h\u00f8rte p\u00e5 oss i dag. Hvis du vil h\u00f8re mer om \u00d8yvind sin forskning, f\u00f8lg med p\u00e5 nettsida UiT punktum N O skr\u00e5strek femti, eller f\u00f8lg Facebook-sida v\u00e5r Observatoriet podkast! Du kan ogs\u00e5 abonnere p\u00e5 podkasten via Soundcloud iTunes eller andre podkastapper du m\u00e5tte bruke. Vi h\u00f8res i neste sending."], "speakers": [{"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P69", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-7", "messages": ["DNA-et v\u00e5rt er det same fr\u00e5 vi blir f\u00f8dde til vi parkerer t\u00f8flane og kler p\u00e5 oss trepyjamasen, eller kor sant er eigentleg det? Therese Haugdal N\u00f8st, takk for at du kjem hit og velkommen", "Jo", "Du er postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin, opphavleg feltbiolog du har tenk \u00e5 pr\u00f8ve og forklare til meg og Marit. F\u00f8r du f\u00f8r du kom inn i v\u00e5rt studio s\u00e5 diskuterte vi litt noko som vi researcha p\u00e5 deg, nemleg at DNA-et i kroppane v\u00e5re kan endre seg p\u00e5 ein eller anna m\u00e5te, og det var litt s\u00e5nn derre, det var litt merkeleg. Eg trudde DNA var noko som var s\u00e5nn absolutt det liksom uansett kva som skjer i livet ditt, DNA-et blir_verande det same. Det er i ditt DNA liksom.", "Ja.", "Det er ein s\u00e5nn ein saying. Har du lyst \u00e5 forklare korleis ein kan forandra p\u00e5 det?", "Jo nei det er jo som du seier, DNA-et er jo litt fast, og det er jo det som er s\u00e5 fasinerande fordi DNA-et er jo det same i alle cellene dine, s\u00e5 korleis i all verda har du d\u00e5 ein augecelle og ei levercelle og eit h\u00e5rstr\u00e5 n\u00e5r DNA-et som ligg bak det er akkurat det same.", "Ja.", "S\u00e5 cellene har f\u00e5tt ein kode som dei behandlar p\u00e5 ulikt vis, og d\u00e5 bruker eg \u00e5 forklara det med at som ei notebok s\u00e5 er DNA-et, s\u00e5 p\u00e5 kvar s\u00e5nn notestrek s\u00e5 st\u00e5r det jo koda inn kva det betyr og viss du kan \u00e5 spela eit instrument, s\u00e5 kan ein ta den notelinja og spela det, men det blir ulikt om ein gir det til ein trompet, eller om ein gir det til eit piano s\u00e5 blir jo det litt annleis. Og all cellene har ulike notesekvensar som dei spelar av, men noteboka er den same, men ei celle den kan spela ein song, og ei anna celle kan spela ein anna song.", "For s\u00e5 at d\u00e5 det som blir_verande heilt identisk uansett korleis du vrir og vender p\u00e5 det, er melodien, alts\u00e5 toneh\u00f8gd og s\u00e5nt, men du kan forandre p\u00e5 uttrykket?", "Yes.", "Riffet p\u00e5 gitaren for eksempel til Eric Clapton, eller alts\u00e5 det.", "Kan du forandre p\u00e5 tempoet og lydstyrke.", "Ja s\u00e5nn at det som d\u00e5 er det kan endre nokon sm\u00e5 ting i DNA, og det har ein gjerne h\u00f8yrt om d\u00e5 som mutasjonar som skjer at den koden endrar seg bitte litt.", "Ja.", "Men for deg s\u00e5 er jo alle cellene dine allereie ute i verksemd, s\u00e5 det er kj\u00f8nnscellene sine mutasjonar som vil ha nokon ting \u00e5 seia for ditt avkom, men for deg sj\u00f8lv s\u00e5 er jo alle cellene utskiftbar heile tida, men epigenetikken styrer d\u00e5 uttrykket til noteboka i kvar celle.", "Det er veldig interessant alts\u00e5 epigenetikken styrar uttrykket. Alt er s\u00e5 episk i v\u00e5r tid s\u00e5 film er episk og v\u00earet er episk og maten er episk.", "Ja.", "Kva betyr epigenetikken?", "Ordet epi betyr berre over, s\u00e5 det er det som ligg utap\u00e5 DNA-et, s\u00e5nn at DNA-strengen er jo gjerne ein s\u00e5nn vridd stige som ein har sett bilete av, og s\u00e5 ligg d\u00e5 epigenetikken som innpakninga. Og jo meir innpakka, jo mindre tilgjengeleg er jo DNA-et, s\u00e5 kvar celle har ulik innpakking s\u00e5nn at ein kan g\u00e5 inn og s\u00e5 f\u00e5 ulikt genuttrykk fordi at cellene har ulike delar tilgjengeleg, og det kallar ein d\u00e5 epigenetikken, det som ligg over DNA-et. Og epigenetikken er s\u00e5nn sett volumknappen i noteboka, s\u00e5 det er kor h\u00f8gt speler du, s\u00e5 kvar gen kan liksom skruast av og p\u00e5 med genetikken, s\u00e5 kor mykje du f\u00e5r av det den gensekvensen er liksom epigenetikken.", "Ja det er den fl\u00f8yelsmjuke kva heiter det for noko s\u00e5nn derre nei eg pr\u00f8vde \u00e5 komma p\u00e5 eit eksempel p\u00e5 eit soft instrument og s\u00e5 og s\u00e5 setja det i kontrast.", "Ei harpe?", "Faen eg var ikkje s\u00e5 forn\u00f8gd med meg sj\u00f8lv. Det her burde eg vita. Eg kan namnet p\u00e5 nok instrument.", "Men det som det som eg kanskje synest er litt s\u00e5nn vanskeleg \u00e5 forst\u00e5 det er alts\u00e5 epi det er det som er over s\u00e5 eg forst\u00e5r at det er ei ramme rundt DNA-et s\u00e5 det kanskje beskyttar det. Men s\u00e5 men s\u00e5 er viss det m\u00e5 beskyttast s\u00e5 er det jo for at det kan p\u00e5verkast.", "Yes.", "Alts\u00e5 elles s\u00e5 hadde det jo ikkje trengt \u00e5 beskyttast.", "Nei s\u00e5 det den stabiliteten som ligg i DNA-et for at det skal vera fast er jo veldig avhengig av at det er pakka inn, s\u00e5nn at viss ikkje s\u00e5 hadde jo DNA-strengen v\u00e5r vore ganske utsett og s\u00e5rbar, viss den ikkje hadde vore s\u00e5 godt innpakka, og s\u00e5 har det jo og med lagringsplass \u00e5 gjera, viss den ikkje er kveila opp og pakka inn s\u00e5 tar den jo stor plass.", "Men er vi er vi menneske i v\u00e5rt kvardagslege liv, driv vi og pakkar opp?", "Ja og det er der det blir s\u00e5 spennande fordi at DNA-et er jo litt s\u00e5nn fast som du seier, og det er jo den arvelege biten som vi snakkar om, men kvar kjem milj\u00f8et inn fordi milj\u00f8et kan p\u00e5verka epigenetikken.", "Ja.", "S\u00e5 korleis du lever livet ditt, kva du er utsett for b\u00e5de tidleg i livet og opp gjennom vaksen\u00e5ra p\u00e5verkar kva uttrykk du har gjennom d\u00e5 epigenetikken som eit eksempel p\u00e5 at milj\u00f8 p\u00e5verkar d\u00e5 uttrykket av det arvelege.", "Herleg for at no har vi liksom no har vi komme til det som er etter ein s\u00e5nn litt lang intro s\u00e5 er det du forskar p\u00e5 d\u00e5, s\u00e5 det er det eg kanskje burde ha sagt i starten, men du tilh\u00f8yrer forskingsgruppa i systemepidemiologi.", "Yes. Ja. \u00c5 seia det", "Ja som forskar p\u00e5 korleis ulike milj\u00f8eksponeringar p\u00e5verkar kroppen v\u00e5r.", "Ja.", "Og nokon veit vi og nokon faktorar er det no i totusenogatten nitten s\u00e5 er det s\u00e5pass opplese og vedtatt at viss du r\u00f8yker s\u00e5 p\u00e5verkar du genetikken p\u00e5 ein milj\u00f8messig m\u00e5te.", "Ja veit vi det? Eg veit jo at ein kan f\u00e5 lungekreft og bli sjuk av r\u00f8yk, men eg visste ikkje at ein at det gjorde noko med genetikken det.", "Det er akkurat det her eg jobbar med.", "Ja.", "S\u00e5 vi har gjort eit studie p\u00e5 lungekreft og sett p\u00e5 r\u00f8ykemark\u00f8rar fordi det epigenetikken d\u00e5 det er s\u00e5nne sm\u00e5 flagg inni DNA-tr\u00e5den. Og vi har d\u00e5 sett p\u00e5 kor mange s\u00e5nne flagg som vi kan knyta til, og s\u00e5 sj\u00e5 d\u00e5 i blodpr\u00f8ver fr\u00e5 ein studie vi har, Kvinner og kreft, der vi har sjeldan materiale der vi kan g\u00e5 inn og s\u00e5 i kvar blodpr\u00f8ve analysera den her DNA-metyleringa som eit eksempel p\u00e5 ein epigenetikk, s\u00e5nne flagg, og sj\u00e5 er dei ulik hos dei som r\u00f8yker og dei som ikkje r\u00f8ykjer. Og saman med forskarar verda over s\u00e5 veit ein om mange s\u00e5nne flagg som er knytt til r\u00f8yking. Er du r\u00f8yker no? Har du r\u00f8yka f\u00f8r, s\u00e5nn at det visast i epigenetikken om du slutta \u00e5 r\u00f8yka", "Har du r\u00f8yka f\u00f8r Marit", "Eg har r\u00f8yka f\u00f8r. Kva du ser viss du hadde sett mine gena eller mitt blod, kva du s\u00e5g d\u00e5?", "I Kvinner og kreft-studien s\u00e5 har ein vist at opptil tretti \u00e5r etterp\u00e5 s\u00e5 finn ein igjen s\u00e5nne flagg som er knytt til om dei r\u00f8yka, s\u00e5 sj\u00f8lv om ein har slutta s\u00e5 g\u00e5r jo lungekreftrisikoen veldig ned med ein gong, men dei der epigenetiske mark\u00f8rane dei kan ein g\u00e5 inn og sj\u00e5 i lang tid etterp\u00e5.", "Og det p\u00e5verkar ikkje berre det er ikkje vi snakkar ikkje berre om lungekreft. Vi snakkar ikkje berre om at r\u00f8yking har noko har ein s\u00e5nn epigenetisk innverknad som gir oss lungekreft men det er andre ting og?", "Ja vi ser mest d\u00e5 p\u00e5 dei mark\u00f8rane som har med den eksponeringa du har hatt d\u00e5, s\u00e5nn at vi pr\u00f8ver \u00e5 finna mark\u00f8rar som seier nokon ting om framtidig sjukdom, men for \u00e5 komma dit s\u00e5 m\u00e5 vi studera meir og kva vi skj\u00f8nner av dei epigenetiske mark\u00f8rane om eksponering. S\u00e5 vi har no d\u00e5 jobba mest med lungekreft og r\u00f8yking og eg skal f\u00e5 lov til \u00e5 fortsetta \u00e5 jobba med det, men det finst jo mange studiar som knyter det til anna type livsstilsfaktorar. BMI, nokon ser p\u00e5 trening, nokon ser p\u00e5. At faktisk s\u00e5 kan ein g\u00e5 inn i epigenetikken og sj\u00e5 kor gammal ein er og kor lang tid i livet ein har levd, og ein kan predikera alts\u00e5 estimera kor gammal ein person er basert p\u00e5 dei her mark\u00f8rane i ei blodpr\u00f8ve.", "S\u00e5 du treng ikkje \u00e5 vita det. Du kan f\u00e5 blodet mitt og s\u00e5 treng du ikkje vita kva tid eg er f\u00f8dd og kor gammal eg er?", "Ein kan gjera det.", "Stilig.", "J\u00f8sse namn.", "Ja.", "\u00c5.", "Men dei er d\u00e5 ikkje n\u00f8yaktig nok til at ein bruker det til noko anna enn forsking per i dag. Det kan ikkje bruka det til \u00e5 estimera alder p\u00e5 kven som helst.", "Nei s\u00e5 det er ikkje noko som politiet har f\u00e5tt", "Dei gjer ikkje s\u00e5nt", "Nei.", "Nei fordi at det var eit stort gjennombrot innanfor b\u00e5de kreftbehandling og forsking i totusenogtre der vi fekk kartlagt DNA-et v\u00e5rt.", "Ja.", "Og er det d\u00e5 liksom fr\u00e5 start til slutt i den her litle vindeltrappa som vi kjenner igjen fr\u00e5 bileta s\u00e5 veit vi kva alt er og korleis det skal sj\u00e5 ut eller?", "Ja. \u00c5 det h\u00f8yrest bra ut, men vi gjer nok ikkje det og sj\u00f8lv om ein kjenner notesekvensen s\u00e5 har ein ikkje skj\u00f8nt det derre med kva som st\u00e5r om volumet enda og kva instrument som tolkar kvar notesekvens. Ein kjenner liksom den genetiske koden som ein seier, men vi har enda ikkje skj\u00f8nt alle ledda i at DNA-et ligg i cellekjernen til at du f\u00e5r eit protein ut i cella. Det er mange sm\u00e5steg der som enda ikkje er heilt kjent.", "Eg har kan eg har litt lyst \u00e5 gripe fatt i dette at du ogs\u00e5 er statistikar.", "Eg let som eg er", "Ja du let som du er statistikar for.", "Eg har brukt statistikk som verkt\u00f8y oppigjennom det har eg gjort.", "Ja fordi at ikkje sant n\u00e5r du bruker statistikk i forskinga di, kor mange pasientar m\u00e5 du ha? Kor mange gonger m\u00e5 du gjere same \u00f8vinga f\u00f8r du har ein validitet som gjer at du at du kan seia noko fast?  no kan du no skj\u00f8nner eg at vi er p\u00e5 antydingas niv\u00e5 eller vi er p\u00e5 vi ser nokon teikn ja.", "Ja. Ja. Vi kartlegg akkurat no.", "Ja", "Vi har.", "Fortel litt om det der korleis!", "I heile Kvinner og kreft d\u00e5, som er hundre og sytti tusen damer, s\u00e5 m\u00e5 ein opp i s\u00e5 mange damer. Av dei s\u00e5 har vi blodpr\u00f8ver fr\u00e5 cirka femti tusen av dei, og igjen av dei femti tusen s\u00e5 har vi no d\u00e5 venta i tolv \u00e5r kanskje og vi har hundre og tretti lungekrefttilfelle, og s\u00e5 har vi funne nokon som ikkje har lungekreft. Og herre blodpr\u00f8va gav dei f\u00f8r dei fekk lungekreft d\u00e5, s\u00e5nn at vi pr\u00f8ver og s\u00e5 sj\u00e5 etter signal som er knytt til framtidig sjukdom men eksponeringstatusen i det dei gir blodpr\u00f8va. Dei hundre og tretti fortel oss berre det fortel som det eg skal i gang med er eit forskingsprosjekt der ein pr\u00f8ver \u00e5 g\u00e5 utover Kvinner og kreft og sj\u00e5 p\u00e5 tilsvarande type studiar s\u00e5nn at vi f\u00e5r fleire. For vi m\u00e5 ha fleire, og vi m\u00e5 sj\u00e5 om det er likeins andre plassar fordi det her statistikken inkluderer nokon ting som vi omtaler som omicsdata.", "Omics?", "Omics s\u00e5 og det er veldig mykje s\u00e5nn artige namn ein kan henga seg opp i, men alt det der refererast d\u00e5 til som omicsdata, og for eksempel det der mark\u00f8rane for kvar blodpr\u00f8ve s\u00e5 har eg fire hundre og femti tusen tal. S\u00e5nn at ein m\u00e5 gjera ein god del statistikk og ein m\u00e5 halda tunga beint i munnen n\u00e5r ein held p\u00e5 med det her d\u00e5, for kva har vi eigentleg funne ut? Og s\u00e5 er det litt som du seier d\u00e5, kva har vi eigentleg funne ut imot kva kjenner ein om den genetiske koden og dagens forst\u00e5ing?", "Men femti tusen blodpr\u00f8ver.", "Ja.", "Og hundre og tretti som har f\u00e5tt kreft. Det er jo ikkje noko rasande h\u00f8gt tal, er det", "Nei, men vi har norske damer s\u00e5nn at heldigvis s\u00e5 er det ikkje s\u00e5nn sett veldig mykje lungekreft iblant dei.", "\u00c5 ja ok. Vi er liksom p\u00e5 den andre den andre sida eller p\u00e5 den.", "Men i dag i Noreg d\u00e5 s\u00e5 er det jo like mange damer som menn som f\u00e5r lungekreft og damene har tatt igjen menn s\u00e5nn at no er det likestilling i p\u00e5 lungekreftstatistikken.", "Det var ikkje vanleg for damer \u00e5 r\u00f8yke f\u00f8r p\u00e5 kva det var femti sekstitalet, s\u00e5nn at det tidlegare s\u00e5 har lungekreft vore ein s\u00e5nn typisk s\u00e5nn gubbesjukdom men i.", "Nemleg.", "Men i min generasjon s\u00e5 endra vi p\u00e5 det der.", "Ja dokker", "Yes.", "Vi var likestilte", "Dokker tok sneipen.", "Vi tok sneipen", "Ja", "Det er sant.", "Men. Men er det alts\u00e5 vi har jo nemnt r\u00f8yking for at det er jo ein ganske s\u00e5nn kjend milj\u00f8faktor.", "Og sterk ja.", "Er det og sterk ja ikkje minst. Er det andre s\u00e5nn milj\u00f8faktorar som folk kanskje ville bli litt s\u00e5nn overraska over at p\u00e5verkar den her som gir ein ekstra crescendo her eller ein liten stakkato der?", "Ja nemleg. Ja nei det er dei litt som du seier d\u00e5 dei intuitive sterke milj\u00f8faktorane dei kjenner ein jo kanskje til at har meir p\u00e5verking medisinbruk, s\u00e5nn luftforureining, ja, men det kjem litt an p\u00e5 kva av dei her omicsniv\u00e5ene ein kikkar p\u00e5. Vi n\u00e5r vi kikkar p\u00e5 epigenetikken s\u00e5 er den n\u00e6rare DNA-et. Den er meir stabil enn om du skulle ha sett p\u00e5 genuttrykket for eksempel, s\u00e5 eg har og vore mykje studiar der vi har sett p\u00e5 om kaffidrikking har nokon ting \u00e5 seia for genuttrykket i blodet til damene vi har der og d\u00e5.", "Fann dokker noko?", "Litt men problemet der er jo at dei som drikk veldig mykje kaffi det er dei same som r\u00f8yker veldig mykje, s\u00e5 kva er det ein ser signalet fr\u00e5? Der m\u00e5 ein igjen halda tunga rett i munnen.", "Ja det er vel der ein f\u00e5r liksom tabloide overskrifter n\u00e5r det ikkje det der er distingvert klart nok nei.", "Men du har jo den her alts\u00e5 det er jo litt s\u00e5nn interessant. Vi hadde jo ein stor debatt rundt er du f\u00f8dd s\u00e5nn eller blir du s\u00e5nn ikkje sant.", "Ja.", "Det var jo s\u00e6rleg kanskje knytt til Harald Eia sitt litt spekulative eller noks\u00e5 spekulative tv-serie som kor han brukte metodar som sette alt ting p\u00e5 spissen ikkje sant n\u00e5r det gjaldt kj\u00f8nn og kj\u00f8nnsforsking og s\u00e5nn.", "Ja.", "Det er alts\u00e5 s\u00e5nn at vi er f\u00f8dde s\u00e5nn men vi endrar s\u00e5nn.", "Ja.", "Er det s\u00e5nn", "Og epigenetikken har litt meir i vorte s\u00e5nn, at DNA-koden er meir eller mindre uforandra, men det du lever som det kan vera med \u00e5 p\u00e5verka epigenetikken din.", "Ja det har vorte s\u00e5nn ja. Ja.", "Alt som er sunne vanar kan ein tru at har ein p\u00e5verking p\u00e5 stabiliteten til det her d\u00e5.", "Men viss vi d\u00e5 viss vi d\u00e5 tar dette her med at folk sluttar \u00e5 r\u00f8yke eller jenter kvinner sluttar \u00e5 r\u00f8yke og s\u00e5nn s\u00e5 seier du tretti \u00e5r enda tretti \u00e5r etterp\u00e5 s\u00e5 ser ein at dei kan f\u00e5 lungekreft, s\u00e5 det er ikkje noko h\u00e5p. Dei kunne berre fortsette \u00e5 r\u00f8yke alts\u00e5 du.", "Jo det er det som er det fine. Lungekreftrisikoen dett eigentleg ganske fort, s\u00e5nn at det er berre den p\u00e5verkinga p\u00e5 epigenetikken som hugsar at du har r\u00f8ykt, men kva den funksjonelt betyr i kroppen som heilskap det kjenner ein jo ikkje godt nok sia det tydelegvis er s\u00e5nn at lungekreftrisikoen dett med ein gong.", "S\u00e5 i den herren den herre DNA-kjeda s\u00e5 etter kvart som \u00e5ra g\u00e5r utan alts\u00e5 som r\u00f8ykfri s\u00e5 firast det eine varselflagget etter det andre ned ogs\u00e5.", "Ja. S\u00e5 nokon endrar seg med ein gong og nokon endrar seg sakte, og s\u00e5nn er det litt med epigenetikkene d\u00e5.", "Ja.", "Den er litt p\u00e5verkeleg med ein gong og nokon ting er litt tregt, men den er tregare enn genuttrykket i alle cellene d\u00e5.", "Ja. Men kort fortalt s\u00e5 kjem vi til verda med eitt sett med DNA, og vi forlet verda med n\u00f8yaktig det same settet med DNA.", "Yes. Nesten ja.", "Nesten.", "Ja og n\u00e5r vi reproduserer oss s\u00e5 det er der du seier at der kan det oppst\u00e5 mutasjonar som", "Ja. Ja viss det skal ha nokon ting \u00e5 seia for noko anna enn berre ditt liv s\u00e5 d\u00e5 p\u00e5 ein m\u00e5te d\u00f8yr du med den mutasjonen som skjedde, men viss den mutasjonen i ein av kj\u00f8nnskromosoma s\u00e5 blir den jo med vidare.", "Ja.", "Er det nokon eksempel p\u00e5 det? Har vi alts\u00e5 er det er det blir det er det noko d\u00e5rleg som blir med vidare eller er det noko svakt eller?", "Der har ein jo slumpspel ofte d\u00e5 s\u00e5nn at det skal ein del til f\u00f8r det blir med vidare, og s\u00e5nn sett s\u00e5 har jo kroppen reparasjonsmekanismar for \u00e5 sjekke alts\u00e5 s\u00e5nn korrekturlesing p\u00e5 DNA-tr\u00e5den s\u00e5nn at den kan reparera ting som har blitt skifta om i koden d\u00e5.", "Ja", "Einegga tvillingar burde vel ha relativt same DNA-samansetning?", "Nemleg.", "Einegga er vel det same heilt det same ja?", "Er ikkje det", "Der skal koden vera akkurat den same.", "Heilt identisk, men s\u00e5 enkelt er det ikkje", "Ja, men s\u00e5 enkelt er det ikkje og der kjem epigenetikken for eksempel inn. Du kan styra korleis uttrykket av den DNA-tr\u00e5den som er identisk blir uttrykt i cellene, s\u00e5 inni mors liv s\u00e5 kan to tvillingar ha det litt forskjellig, s\u00e5 n\u00e5r dei kjem ut s\u00e5 er dei ikkje identisk.", "S\u00e5 dei kan ha dei er jo i same livmor og dei er jo dei f\u00e5r jo same n\u00e6ringa men korleis kan dei ha det? Den eine blir puffa bak og den andre fram, eller kva korleis har dei det?", "Litt s\u00e5nn litt s\u00e5nn.", "\u00c5 ja er det s\u00e5nn rett og slett milj\u00f8et i og berre.", "Og der er d\u00e5 er d\u00e5 der milj\u00f8et kjem etter arven. Der har ein eit eksempel p\u00e5 at milj\u00f8 kan komma og p\u00e5verka genetisk kode som er lik. Ja.", "For det har eg sett i det eg liker veldig godt det britiske programmet QI som har g\u00e5tt p\u00e5 BBC og der mora dei seg veldig over ein katt som var klona.", "Ja.", "Og det herre avkommet d\u00e5 likna jo hadde ein heilt anna farge enn den herre stammora d\u00e5 fr\u00e5 genetikken, men d\u00e5 er det ein s\u00e5nn type faktor at det er ein litt s\u00e5nn anna prosess som skjer i utviklinga av det her fosteret d\u00e5.", "Ja. Ja og no hugsar ikkje eg heilt kva den katta heiter, men eg ser ikkje bort fr\u00e5 at derre er eit d\u00f8me p\u00e5 epigenetikk for derre m\u00f8nsteret i s\u00e5nn kattefarging det er ein epigenetisk mekanisme.", "Men du kva alts\u00e5 vi vil jo like \u00e5 tru at den forskinga som drivast p\u00e5 UiT Noregs arktiske universitet at den faktisk er med p\u00e5 forandra verda. Kva tenker du om denne epigenetiske forskinga? Kan den har den potensialet for \u00e5 for \u00e5 gjera verda til ein betre stad \u00e5 vere p\u00e5?", "Ein kan h\u00e5pa det. Nei det eg synest spennande det er at det her er mark\u00f8rar at vi er p\u00e5 jakt etter nokon ting som seier oss nokon ting om eksponeringa og om sjukdom, og per i dag s\u00e5 er ein ikkje der at ein kan seia at. Eg har tatt ei blodpr\u00f8ve av deg, du har s\u00e5nne og s\u00e5nne mark\u00f8rar i blodet s\u00e5 din risiko for den her sjukdommen i l\u00f8pet av dei fem neste \u00e5ra er forh\u00f8gd s\u00e5nn at ein kan bruka dei her mark\u00f8rane til ogs\u00e5 si nokon ting om risiko for sjukdom f\u00f8r den kjem, og derfor synest eg det er spennande med lungekreft for eksempel. Den oppdagast for seint, og vi har ikkje noko bra verkt\u00f8y anna enn den diagnoseforl\u00f8pet som skjer i dag kor du g\u00e5r til legen med symptom som kanskje fangast opp tidleg nok fordi lungekrefttilfella er i stor grad med spreiing.", "\u00c5. ", "Og d\u00e5 er du p\u00e5 ein m\u00e5te komme for seint inn i sjukdommen.", "Til \u00e5 bergast.", "Du m\u00e5 litt tidlegare med behandling, s\u00e5 viss epigenetikken og mark\u00f8rar som vi bidreg med \u00e5 f\u00e5 fram kan bidra til at ein dag hamnar vi der s\u00e5 er eg forn\u00f8gd.", "Kunne ein funne ein m\u00e5te og s\u00e5 reversere dei her mark\u00f8rane p\u00e5 at ein tok ein s\u00e5nn her anti-r\u00f8yk etterp\u00e5 som p\u00e5verka ja som p\u00e5verka i motsett retning av det nikotinet og tobakk, tj\u00e6re og alle dei andre giftstoffa", "Ja", "Ja er det s\u00e5nn at er det s\u00e5nn at sunt liv godt sunt liv er den typen motmiddel?", "Motmiddel ja", "Jo litt s\u00e5nn. Ein veit jo ikkje heilt nok d\u00e5, men s\u00e5nn at her hamnar vi tilbake til statistikken og kor kva styrke vi har til \u00e5 kartlegga det her men antioksidantar for eksempel kan vera med til \u00e5 trur ein d\u00e5 stabilisera den her mark\u00f8rflagget i DNA-tr\u00e5den. S\u00e5 s\u00e5nn sett ja.", "Og forutan om det s\u00e5 er det vel alt med m\u00e5te som vanleg som er svaret.", "Ja.", "Det er jo alts\u00e5 det er store det skal store tal til alts\u00e5 mange eksempel p\u00e5 ein skal ha masse materiale.", "Ja.", "Og det skal tenkast rundt og gjerast sikkert nokon s\u00e5nne statistiske \u00f8vingar fleire gonger mange gonger, men du har allereie nemnt store tal og mange gonger skal det gjerast.", "Masse. Ja.", "Korleis hamnar ein i ein s\u00e5nn type jobb? Korleis blir ein systemepidemiolog?", "Ja det er ingen rett strek for min del iallfall, men det er statistikken som verkt\u00f8y som har vore med meg dit eg er i dag. Eg gjorde ein doktorgrad p\u00e5 milj\u00f8gifter i Troms\u00f8unders\u00f8kelsen. Og der og var det at eg kunne gjera statistikken sj\u00f8lv som gjorde at eg fekk gjort mykje spennande der, og det var ein god utdanning med bra statistisk innf\u00f8ring som gjorde at eg har vore klar for \u00e5 seia ja eg kan gjera det der s\u00e5.", "Men det starta jo p\u00e5 ein gard i Nord-Tr\u00f8ndelag med ei nysgjerrig lita jente", "Ja ja.", "Er det noko der du hugsar at har bidrege til at det er noko du har valt \u00e5 ta med deg inn i som ein profesjonell karriere rett og slett det \u00e5 s\u00f8ke svar p\u00e5 ting som du lurer p\u00e5?", "Litt s\u00e5nn nysgjerrigheit. Eg har vakse opp i fj\u00f8ra og g\u00e5 \u00e5 spekulera p\u00e5 kvifor ein har blekksprutar som g\u00e5r opp og ned i vatnet, kva gjer ei glasmanet, s\u00e5nne ting.", "Kan du forklare med blekkspruten?", "Nei alts\u00e5 kva er det som det var det som bringa meg inn i \u00e5 studera biologi d\u00e5 at eg lurte p\u00e5 korleis ting fungerte.", "Ja.", "Korleis kroppen fungerte til ulike dyr og dermed s\u00e5 hamna eg p\u00e5 biologi, og s\u00e5 gjekk eg vidare p\u00e5 toksikologi, og s\u00e5 hadde vi ein god del statistikk.", "Og toksikologi kan vi seia kan du forklare kva det er for dei som ikkje kjenner det ordet fr\u00e5 f\u00f8r av?", "Ja det er jo d\u00e5 eksponering for skadelege stoff d\u00e5, s\u00e5 eg begynte med dyr, men s\u00e5 blei eg og inkludert i forsking som hadde med menneske \u00e5 gjera, og s\u00e5 hamna eg inn i troms\u00f8unders\u00f8kelsespr\u00f8va.", "Kan du svara kort p\u00e5 kvifor blekksprutar g\u00e5r opp og ned i vatnet?", "\u00c5 nei du skulle sp\u00f8rja om det ja. Nei dei har s\u00e5nn derre eit s\u00e5nn veldig por\u00f8st skal kor dei d\u00e5 bruker trykket til \u00e5 styra kor mykje luft som g\u00e5r inn og ut, s\u00e5 jo lenger ned, jo mindre luft kan det ha, noko s\u00e5nt.", "Det var den korte varianten s\u00e5 er det heilt sikkert ei heil avhandling om berre det \u00e5.", "Ja eg hugsar det fysiologibiten n\u00e5r eg studerte det var det eg synest var spennande, s\u00e5 det er kanskje det som driv meg litt vidare no og d\u00e5.", "Du har allereie nemnt Troms\u00f8unders\u00f8kelsen som vi m\u00e5 jo seia to ord om. Det er ein unders\u00f8king som har g\u00e5tt_f\u00f8re_seg no over mange ti\u00e5r kor Troms\u00f8s befolkning i ulike mengder og variantar kjem til og blir tatt blodpr\u00f8ve av og m\u00e5lt og vegen og alle desse her tinga som brukast til forsking og som er kanskje i alle fall er Norges st\u00f8rste helseunders\u00f8king og som st\u00e5r p\u00e5 statsbudsjettet.", "Ja.", "Men sei meg n\u00e5r eg har vore p\u00e5 Troms\u00f8unders\u00f8kelse, har du sjekka eller har nokon sjekka mine blodpr\u00f8var for milj\u00f8gifter?", "Det skal godt gjerast at du er ein av dei, men det har vore ein studie der vi har sett p\u00e5 eit veldig spesielt design som ingen kunne gjera elles i verda kor dei same folka har m\u00f8tt opp sia syttitalet. Og n\u00e5r dei har gitt blodpr\u00f8ve s\u00e5 har vi fiska opp dei same, og s\u00e5 s\u00e5g vi p\u00e5 at trendane av milj\u00f8giftene gjekk ned for dei som var forbodne, s\u00e5 det var ei gladsak.", "\u00c5 DDT mindre ja.", "Mindre DDT.", "Mindre DDT ja", "S\u00e5 det som ligg i frysarane borte p\u00e5 Institutt for samfunnsmedisin av blodpr\u00f8var det er verkeleg gullmateriale.", "\u00c5 ja fantastisk.", "S\u00e5 bra Marit at du og dine meds\u00f8strer og etter kvart ogs\u00e5 menn m\u00f8ter opp og gjer dei her greiene men vegen vidare.", "Ja.", "Eg tenker det her er jo det h\u00f8yrest jo ut som eit s\u00e5nn uutt\u00f8mmeleg tema for forsking vidare. Kva er det du gir deg ut p\u00e5 no?", "Ja nei det veit ein jo eigentleg ikkje kvar det endar.", "F\u00f8lge pengane sei.", "Ja det er litt s\u00e5nn d\u00e5, vi m\u00e5 jo f\u00e5 pengar til \u00e5 gjera dei her studiane s\u00e5nn at og dei her analysane av DNA-metylering i blod, det er dyrt, s\u00e5 vi treng ganske mykje pengar for \u00e5 f\u00e5 til og med gjort dei hundre og tretti blodpr\u00f8vene s\u00e5 gitt at ein f\u00e5r pengar til \u00e5 fortsette \u00e5 halda p\u00e5 med det her s\u00e5 synest eg det er s\u00e5pass spennande at det vil eg vera med p\u00e5.", "Ja. Ja.", "Vi kan vel seia at dette milj\u00f8et som du tilh\u00f8yrer er eit ganske stolt og anerkjent milj\u00f8 leidde av Eilif Unn i mange \u00e5r s\u00e5 som no er pensjonert forskar men sikkert er der innimellom \u00e5 trekker ein tr\u00e5d eller ikkje.", "Ja absolutt.", "S\u00e5nn at eg reknar med at dokker har litt status n\u00e5r det n\u00e5r dokker er ute og s\u00f8ker pengar men dokker har ogs\u00e5 ein ny og ung generasjon inn i dette. Kor mange folk er det som tilh\u00f8yrer den gruppa i dag?", "Vi er vel mellom tjuefem og tretti stykk og vi pr\u00f8ver jo \u00e5 bringa arven vidare. Vi skal pr\u00f8va \u00e5 forvalte dei blodpr\u00f8vane og dei sp\u00f8rjeskjemaa som alle damene har gitt, s\u00e5nn at det blir mykje nyttig helseforsking ut av det.", "Og vi det er det her noko som g\u00e5r_f\u00f8re_seg ved alle universitet i Noreg?", "ISM er veldig flinke p\u00e5 unders\u00f8kingane sine.", "Ja Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Noregs arktiske universitet?", "Ja. Det stemmer og det Kvinner og kreft-studien og Trom\u00f8sunders\u00f8kelsen er to veldig store, fine studiar.", "Som er ganske unik.", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "Ja eg har sett det etter kvart eg som er litt s\u00e5nn fr\u00e5 utsida av universitetet at skal vera stolt av Trom\u00f8sunders\u00f8kelsen her ved universitet i Troms\u00f8 Noregs arktiske universitet.", "Ja.", "Rullar betre og betre p\u00e5 tunga det her no ja", "Men vi er jo d\u00e5 og avhengig av at folk m\u00f8ter opp n\u00e5r det sp\u00f8rst at folk sp\u00f8r fyller ut sp\u00f8rjeskjemaa sine og senda inn blodpr\u00f8ver og m\u00f8ter opp.", "Ja. Ja nei det er klart om dokker blir litt s\u00e5nn prisgitt det.", "Ja.", "Forskingsfeltet om femti \u00e5r er det igjen same at det har med pengar \u00e5 gjera eller ser du allereie no nokon s\u00e5nne her moglege ting som du kunne tenke deg veldig \u00e5 sj\u00e5 vidare p\u00e5? Det er s\u00e5nn her, f\u00e5r vi meir plast i blodet, eller s\u00e5nn ting som er litt opp i dagen no d\u00e5?", "Ja det har vi faktisk diskutert men eg har jobba med blodpr\u00f8vene i d\u00e5 i ganske mange \u00e5r og eg synest det er veldig mykje spennande kor mykje vi kan l\u00e6ra ifr\u00e5 ein blodpr\u00f8ve, og det \u00e5 kartlegga mark\u00f8rar i blod som eit relativt tilgjengeleg pr\u00f8vemateriale fr\u00e5 eit menneske, der kan vi l\u00e6ra mykje.", "Ja.", "S\u00e5 om femti \u00e5r s\u00e5 h\u00e5par eg vi har l\u00e6rt massevis og fortsett \u00e5 leita etter nye ting ta med oss det vi har l\u00e6rt av og s\u00e5 sjekka nye ting, det vere seg plast, eller kva vi trur vi har eksponert for i dag. Har vi det i blodet s\u00e5 er det jo inni oss.", "Og d\u00e5 vil det ogs\u00e5 kanskje vere utvikla ein kunnskap som ikkje berre forskarane p\u00e5 Institutt for samfunnsmedisin kan, men ogs\u00e5 legane blir utdanna i fordi at eg antar at i dag s\u00e5 kjem ingen lege til meg og seier ja Marit, det er s\u00e5 og s\u00e5 lenge sidan du slutta \u00e5 r\u00f8yke og no ser vi at det er ein liten fare for at du utviklar lungekreft. Det er ingen som kan gjera det i dag?", "Nei. Vi er nok meir p\u00e5 grunnforsking, og s\u00e5 kjem d\u00e5 det og s\u00e5 omsetja det til ein klinisk kvardag til noko som er i praksis p\u00e5 sjukehusa det er vi eit stykke unna, men vi h\u00e5par jo at det vi gjer, bidreg til at det ein dag hamnar i ein s\u00e5nn setting.", "Ja.", "Ja.", "Fantastisk.", "Veit du vi seier Therese Haugdahl N\u00f8st, tusen hjarteleg takk for at du kom hit og k\u00f8yrde det litt s\u00e5nn vaksenoppl\u00e6ring i kva som bevegar seg inn i kroppane v\u00e5re og ogs\u00e5 den spennande vegen vidare innanfor eit viktig forskingsfelt, s\u00e5 tusen takk for at du kom.", "Ja. Jo tusen takk for meg.", "Ho Therese Haugdal N\u00f8st kan du lese meir om p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti, elles kan du h\u00f8yra fleire forskarar p\u00e5 i iTunes, Soundcloud, og d\u00e5 heiter vi Observatoriet. S\u00f8k opp Facebooksida v\u00e5r som er Observatoriet podkast og vi h\u00f8yrest! Ha det godt!"], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P60", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "t"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "tr-8", "messages": ["Hei her er vi fra r\u00e5dhuskjelleren igjen med en ny utgave av Store lille Trondheim kommunens podkast.", "Og i studio sitter Harald Schj\u00f8lberg og. ", "Tone Fagerholt og i dag Harald s\u00e5 er tema byutvikling. De aller fleste av oss er jo opptatt av hvordan byen v\u00e5r skal se ut b\u00e5de i v\u00e5rt eget nabolag og i resten av byen hvordan byen skal utvikle seg. ", "P\u00e5 Pappenheim og?", "Ja antagelig hvordan skal vi f\u00e5 til enda bedre medvirkning i byutviklingssaker og helst f\u00f8r det er for seint? Gjesten v\u00e5r i dag er Grethe Hennissen fra byplankontoret.", "Det her blir alle tiders.", "Velkommen til Store lille Trondheim Grete Hennissen avdelingsleder for indre by p\u00e5 byplankontoret fin tittel.", "Ja takk lang og fin tittel s\u00e5 fint m\u00e5 det v\u00e6re.", "Hva er det beste med \u00e5 bo i Trondheim?", "Oi det beste med \u00e5 bo i Trondheim tror jeg er at den er s\u00e5 utrolig fin og at den har s\u00e5 lang historie s\u00e5nn at uansett hvor du g\u00e5r hen s\u00e5 ser du liksom hele norgeshistorien faktisk og s\u00e5 er den passe stor.", "Og favorittstedet?", "Nei favorittstedet m\u00e5 jo v\u00e6re en plass att med siden av Nidelva. Jeg syns Bakklandstorget er veldig trivelig og over Bakke bro ja egentlig har jeg mange plasser det er vanskelig \u00e5 velge.", "Du jobber jo med byutvikling og det vil da si planer og strategier for hvordan Trondheim skal se ut i framtiden og det er det mange meninger om eller", "Ja det er litt s\u00e5nn man har aldri fri fra jobben sin egentlig fordi byutvikling og spesielt kanskje sentrumsutvikling er jo et tema som kommer opp under middagsbes\u00f8k hos venner, eller det kan v\u00e6re i familieselskap, eller n\u00e5r man leser Adressa, s\u00e5 jeg vil jo si at jeg er nesten leser om jobben min hver eneste i dag i Adressa.", "Er du og s\u00e5nn at du f\u00e5r kjeft n\u00e5r du sier at du kommer fra Trondheim kommune? Jeg opplever det enkelte ganger at", "Jeg m\u00e5tte st\u00e5 til ansvar ja for det meste om det er br\u00f8yting og", "Det er s\u00e5nn du som jobber i kommunen n\u00e5 skal du h\u00f8re her.", "Ja det er litt s\u00e5nn ja s\u00e5 man st\u00e5r rakrygga ja og pr\u00f8ver \u00e5 forklare at det er ikke alt man jobber med det er tross alt ja jeg vet ikke jeg fjorten tusen som jobber i Trondheim kommune ja. ", "Men n\u00e5r du er p\u00e5 en middag da og du merker engasjementet hva er det folk er opptatt av?", "Nei det er mange som er opptatt av Olav Tryggvasons gate n\u00e5r dem m\u00f8ter meg da i hvert fall og s\u00e5 er det jo mange som er opptatt av s\u00e5nn som Nidar\u00f8hallen ja biltilgjengelighet parkering", "Torget kanskje?", "Torget ja men kanskje ikke s\u00e5 mye som man kunne ha venta men det var kanskje litt tidligere n\u00e5r det var mye s\u00e5nn mer s\u00e5nn uklart. N\u00e5 veit man jo mer om framdrift og hva som skal skje ja men mye om det derre med tilgjengeligheten og \u00e5pning og stenging av broer og ja.", "Er det mest negativt eller er det noe positivt?", "Jeg vil jo si at alt engasjement er jo positivt og jeg er jo en veldig engasjert person s\u00e5 jeg syns jo veldig g\u00f8y \u00e5 diskutere byutvikling, men det er jo mye s\u00e5nn i noen fora s\u00e5 f\u00e5r man jo litt stempelet eller s\u00e5nn man vil f\u00e5r liksom stempelet som at, vi er en gjeng med idioter har jeg jo f\u00e5tt h\u00f8rt noen ganger og det kan jo v\u00e6re litt s\u00e5nn der at man hvordan skal man ta den da alts\u00e5 at vi er jo h\u00f8gt utdanna folk og det er vi har jo virkelig god oversikt over b\u00e5de byutviklinga her i Trondheim men og i andre norske byer og utenlandske byer, men det er jo ingen som sitter p\u00e5 svaret, for hadde jo noen sittet p\u00e5 det geniale svaret om hvordan vi skulle ha bygd byen eller hvordan vi skulle utvikle sentrum s\u00e5 hadde vi jo gjort det og det er jo nettopp det at det er s\u00e5 komplekst, at vi trenger alle dem ulike stemmene og trenger \u00e5 diskutere og jeg kan gjerne g\u00e5 i en butikk i Midtbyen og handle og begynne \u00e5 starte og diskutere sentrumsutvikling for at nettopp jeg vil h\u00f8re dem ulike stemmene fordi det finnes mange gode innspill fra ulike personer tenker jeg da ulike akt\u00f8rer at det er ingen som sitter p\u00e5 hele sannheten eller hele svaret. ", "Nei ogs\u00e5 finnes det vel kanskje ikke noe fasit heller?", "Nei det gj\u00f8r jo ikke det fordi hvem er det som har bygd den perfekte byen?  den har ikke jeg sett hvert fall.", "Og en viss saklighet i debatten vil du ha da.", "Ja jeg er jo veldig for det med faktabasert byutvikling s\u00e5 en av de tingene jeg har v\u00e6rt med og innf\u00f8rt i sia jeg startet i Trondheim kommune er jo det Midtbyregnskapet, jeg vet ikke om dere har h\u00f8rt om det, men det er jo nettopp det \u00e5 f\u00e5 fakta p\u00e5 bordet som vi kan v\u00e6re enig om b\u00e5de n\u00e6ringslivet og kommunen og ja b\u00e5de handelsstanden og g\u00e5rder og.  vi kan liksom kan ha noe vi sier at det her er vi enige om og det er fakta og s\u00e5 skal vi v\u00e6re enig om m\u00e5la ogs\u00e5 kan vi diskutere tiltakene i stedet for \u00e5 b\u00e5de v\u00e6re uenig om m\u00e5let og hvor vi er hen i dag og hvor vi skal og tiltakene da blir det en sammensausing.", "Men vi snakker n\u00e5 om og sl\u00e5r fast at det er et stort engasjement rundt byutvikling og da blir sp\u00f8rsm\u00e5let hvordan kan det her engasjementet brukes inn i arbeidet med planer og strategier?", "Nei jeg tenker jo at vi i kommunen har et s\u00e5nn s\u00e6rskilt behov og \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 innspill fra ulike akt\u00f8rer i Trondheim. Vi har jo for det f\u00f8rste en veldig h\u00f8yt utdanna og kompetent befolkning, alts\u00e5 vi har jo to hundre tusen kloke hoder i byen her som kan hjelpe oss.  i tillegg s\u00e5 har vi jo et veldig driftig n\u00e6ringsliv som vet hvor skoen trykker ogs\u00e5 har vi jo veldig mange frivillige organisasjoner og vi har andre offentlige etater alts\u00e5 vi er jo veldig heldige i Trondheim tenker jeg da.  herregud s\u00e5 heldig vi er som kan liksom bare vi m\u00e5 f\u00e5 benytta oss av dem her ressursene p\u00e5 en god m\u00e5te og da m\u00e5 man bruke ulike arenaer og ulike verkt\u00f8y og for \u00e5 liksom f\u00e5 dem ulike stemmene p\u00e5 banen. Fordi at det er jo alltid noen som blir veldig stille i en forsamling der du f\u00f8ler at det er noen som er viktigere enn deg sj\u00f8l eller som p\u00e5 en m\u00e5te har mer \u00e5 komme med da s\u00e5 det er jo liksom det \u00e5 f\u00e5 etablert ulike former for medvirkning- og innspillsarena da.", "Det veit jeg at dere har jobba en del med i det siste det \u00e5 utvikle de arenaene hvor folk kan medvirke, kan du komme med noen eksempler p\u00e5 det dere har gjort eller skal gj\u00f8re p\u00e5 den fronten?", "Ja alts\u00e5 vi p\u00e5 byplantoret har jo jobba veldig mye med det med det med medvirkning og det skyldes jo at det er jo noe i tiden.  jeg trur det holder p\u00e5 \u00e5 skjer et s\u00e5nt paradigmeskifte akkurat n\u00e5 der det liksom at man skal skape byen sammen men n\u00e5 det siste \u00e5ret i forbindelse med at vi har, vi laga eller vi holder p\u00e5 \u00e5 lage b\u00e5de sentrumsstrategi og vi lager byutviklingsstrategi og vi lager planer for lokale sentrum i Trondheim, s\u00e5 har jo vi g\u00e5tt sammen og f\u00e5tt testa ut noen nye verkt\u00f8y og nye arenaer og det vi har for eksempel gjestebud om byutvikling og vi har hatt et innbyggerpanel om byutvikling.  vi har veldig mye verksteder der vi b\u00e5de kartlegger p\u00e5 kart eksisterende verdier i dag. Vi pr\u00f8ver \u00e5 bygge Lego for \u00e5 se hvordan skal byen se ut i framtida.  vi bruker mye digitale verkt\u00f8y og n\u00e5 driver vi og bruker en tre-D-modell for \u00e5 se og gj\u00f8re byutviklinga mer forst\u00e5elig b\u00e5de for innbyggerne men og for politikerne, det tror jeg er veldig viktig at \u00e5 gj\u00f8re det mer rett og slett mer forst\u00e5elig \u00e5 bevisstgj\u00f8re f\u00f8r man skal gj\u00f8re valg da. ", "S\u00e5 dere driver og tester ut litt forskjellige ting?", "Ja jeg vil si at vi har v\u00e6rt i det siste med \u00e5 teste ut ting og vi har jo f\u00e5tt mye vi har jo f\u00e5tt tilskuddsmidler til det og da. En ting er jo at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det og er engasjert i det, men vi har jo blant anna f\u00e5tt s\u00e5nn innovasjonsmidler fra fylkesmannen i Tr\u00f8ndelag til \u00e5 f\u00e5 teste ut ulike m\u00e5ter \u00e5 b\u00e5de medvirke og kommunisere og innhente kunnskap da p\u00e5 nye m\u00e5ter ja.", "Hvordan kan et for eksempel et s\u00e5nt gjestebud v\u00e6re?", "Nei s\u00e5nn som vi har valgt \u00e5 gj\u00f8re det da s\u00e5 sender vi ut informasjon til noen som har meldt seg frivillig  og s\u00e5 sender dem inn informasjon i etterkant av at dem har hatt et gjestebud der dem har invitert venner og kjente og gjerne at det er et kaffeslabberas eller kanskje dem serverer kaker eller hva det skal v\u00e6re og har et en trivelig stund sammen der dem diskuterer da noen temaer vi har sendt dem p\u00e5 forh\u00e5nd. Og s\u00e5 tar dem en selfie av seg sj\u00f8l og sender den til oss, s\u00e5 det vi er ikke tilstede og vi pr\u00f8ver ikke \u00e5 p\u00e5virke diskusjonen men vi \u00f8nsker bare \u00e5 f\u00e5 en rapport i etterkant av hva dem har diskutert.  og m\u00e5ten vi fant dem her innbyggerne det var jo \u00e5 gi g\u00e5 ut p\u00e5 Trondheim tjuetretti som er det nettmagasinet vi har p\u00e5 byutvikling i Trondheim i Trondheim kommune og s\u00e5 gikk vi ut p\u00e5 Facebook og sponsa en artikkel og sa hei vi vil gjerne komme i kontakt med engasjerte innbyggere og s\u00e5 var det masse folk som meldte seg.", "Ja men det dem da eventuelt spiller inn da etter et s\u00e5nt gjestebud hvordan blir det brukt? F\u00e5r det noe reell betydning for det videre arbeidet?", "Det som jeg tenker er det viktigste er jo \u00e5 f\u00e5 se hvilket tema dem er opptatt av og det er jo veldig mange som er opptatt av alts\u00e5 kvalitetene n\u00e5 tar jeg er f\u00f8rst og fremst utgangspunkt i det dem har sagt om sentrum da for jo det jeg er mest opptatt ettersom jeg jobber med sentrumsplanen.  men det er jo det eksisterende kvalitetene vi har i dag at vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 det som er umistelig da i dag og s\u00e5 er jo det mange som er opptatt av det med g\u00e5byen at vi m\u00e5 kunne g\u00e5 rundt omkring og det er veldig mange som er opptatt av det og,  \u00e5 kunne ta seg fram milj\u00f8vennlig og at vi m\u00e5 legge til rette for det og s\u00e5 er det jo en del om metrobuss da og at folk er liksom spent tror jeg egentlig veldig spent p\u00e5 hva hvordan hva metrobuss kommer til \u00e5 gj\u00f8re i forhold til sentrum ja. S\u00e5 tenker jeg at det er jo ikke at noen gir oss svaret heller fra dem gjestebuda men vi ser hva slags tema folk er opptatt av og det p\u00e5 en m\u00e5te det vi m\u00e5 fremheve ogs\u00e5 n\u00e5r vi lager dem her planene. For det er jo ikke s\u00e5nn at vi legger fram en l\u00f8sning og s\u00e5 skal dem kommentere bra d\u00e5rlig p\u00e5 l\u00f8sning. Det er jo mer s\u00e5nn hva er de viktige temaene vi m\u00e5 fokusere p\u00e5.", "S\u00e5 det blir litt s\u00e5nn temperaturm\u00e5ling p\u00e5 en m\u00e5te?", "Ja rett og slett en temperaturm\u00e5ling ja. ", "Men hvis folk har lyst og s\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et s\u00e5nt gjestebud eller noe anna er det bare da \u00e5 ta kontakt med dere eller hva gj\u00f8r dem?", "Da kan dem g\u00e5 innom p\u00e5 Facebook-sida v\u00e5r som heter da er det jo Byplankontoret heter den alts\u00e5 p\u00e5 Facebook bare s\u00f8ke opp det eller s\u00e5 har vi nettside som heter framtidstrondheim dott N O der det ligger kontaktinformasjon til alle oss som jobber med dem her planene s\u00e5 tenker jeg bare det \u00e5 ta kontakt med oss rett og slett.  vi vil gjerne ta imot flere og n\u00e5 er jo p\u00e5g\u00e5ende gjestebud n\u00e5 i januar b\u00e5de p\u00e5 campus har det g\u00e5ende noen gjestebud og vi har om barn i by spesielt med tanke p\u00e5 Kj\u00f8pmannsgataplanen og s\u00e5 har vi et gjestebud om framtidsbildet i Trondheim sentrum tjuefemti s\u00e5 det er litt mer", "Noen ganger s\u00e5 n\u00e5r vi snakker om store utbyggingssaker som ofte f\u00e5r mye medieoppmerksomhet s\u00e5 kan man jo f\u00e5 inntrykk av at engasjementet kommer litt seint n\u00e5r det mer eller mindre er for seint hvorfor blir det s\u00e5nn tror du?", "Det har jo med hvordan vi framstiller sakene tidlig i en prosess da at reguleringssaker der mye blir bestemt dem er vanskelige \u00e5 forst\u00e5 det er gjerne at det er p\u00e5 et kart og det er noen kodinger i forhold til farger og s\u00e5nn som p\u00e5 en m\u00e5te ikke er laget for folk flest men dem er laget for fagfolk og til dels politikere men det er jo der alts\u00e5 det er jo i reguleringsplanene ofte h\u00f8yder blir bestemt  og hva man skal bruke bygningene til og ja slett og slett volumene da og det der trur jeg vi har en vei \u00e5 g\u00e5 i forhold til \u00e5 formidle ting, ikke bare via kart og via tekst, men at for eksempel at vi i framtida i st\u00f8rre grad kan bruke tre-D-modeller eller og fysiske modeller, men og at vi kan framstille p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at det blir at volumene visuelt kan komme fram for folk p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te da. S\u00e5 jeg er jo veldig jeg er jo en teknologoptimist og jeg tenker jo at s\u00e5nn VR, AR, tre-D-modell p\u00e5 desktop ogs\u00e5 kanskje og hvis du g\u00e5r ut med iPhone eller en anna smarttelefon ut i byrommene og kan se hvor h\u00f8y faktisk bygningene blir da.  s\u00e5 tror jeg prosessene kommer til \u00e5 kanskje bli litt annerledes i framtida.", "Men er det her da fordi du skisserer jo noen muligheter for \u00e5 gj\u00f8re ting annerledes her er det s\u00e5nne ting som dere n\u00e5 driver \u00e5 jobber med for \u00e5?", "Veldig mye og staten er jo opptatt av det her s\u00e5 dem gir jo en del midler b\u00e5de til s\u00e5nn som kartoppm\u00e5ling og byplan er jo med i s\u00e5nne digitaliseringsprosesser og byggesak alts\u00e5 mange enheter er med p\u00e5 det her.  og blant anna s\u00e5 har vi n\u00e5 f\u00e5tt pdf-er som kan vise planer i tre-D, alts\u00e5 det er jo noe vi har f\u00e5tt n\u00e5 nettopp og det er jo en helt m\u00e5te annerledes m\u00e5te \u00e5 framstille p\u00e5 s\u00e5nn at hvem som helst kan f\u00e5 en pdf og laste den ned lokalt p\u00e5 datamaskinen si. Og n\u00e5r du \u00e5pner opp den s\u00e5 kan du se rotere p\u00e5 bildet og se bygninger flere sider s\u00e5 det skjer i disse dager absolutt og det prosjektet som jeg er prosjektleder for Framtidsbilder for sentrum,  der vi har jo en tre-D-modell av heile Trondheim sentrum og dem forslagene vi for inn n\u00e5 til hvordan vi skal forme sentrum i framtida vil jo v\u00e6re tre-D-modeller.", "S\u00e5 du men du trur at l\u00f8sningen ligger i det ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te mer visualisere planene eller visualisere s\u00e5nn at det blir lettere \u00e5 forst\u00e5?", "Ja n\u00e5r det gjelder den tidlige fase i for eksempel s\u00e5nn reguleringsplaner s\u00e5 trur jeg det. For n\u00e5 er det jo gjerne at debatten starter n\u00e5r byggesaken blir behandla og da er det jo for seint s\u00e5 jo tidligere vi kan gj\u00f8re planene forst\u00e5elig for publikum, jo bedre trur jeg det blir da. S\u00e5 at det handler om flere ting det handler om mer medvirkning p\u00e5 s\u00e5nn fysiske arena at man m\u00f8tes ja og en annen ting er jo liksom at vi m\u00e5 kommunisere ut mer og bedre og klarere og bruke klarspr\u00e5k og v\u00e6re mye tydeligere i kommunikasjonen. Og s\u00e5 tenker jeg jo \u00e5 ja mer enn \u00e5 sette en annonse i avisa som er liksom det som er etter plan- og bygningsloven s\u00e5 er det eneste kravet man stiller til private utbyggere er jo \u00e5 sette en annonse i Adressa og komme med et innspill til prikk p\u00e5 en epostadresse basert p\u00e5 et kart.", "Kan det v\u00e6re at den saksgangen kanskje er litt forvirrende alts\u00e5 den n\u00e5r du kommer ut med en reguleringsplan at folk ikke skj\u00f8nner at det her er starten p\u00e5 ett eller anna.", "Ja det er jo det at man melder oppstart da og da sender man jo ut brev til naboene der man forklarer at det er planoppstart og s\u00e5 er det en annonse i avisen det er det som man m\u00e5 gj\u00f8re etter loven men hva betyr det?  betyr det at noen skal begynne \u00e5 bygge utafor vinduet mitt i morgen eller? Nei kanskje det er om fem \u00e5r det er liksom en reguleringsplan kan jo ta lang tid \u00e5 utarbeide alt ettersom hvor mye kontroverser saken har og hvor mye naboklager det kommer inn eller ja.  men det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 alts\u00e5 jeg skj\u00f8nte jo ikke helt hva en reguleringsplan var f\u00f8r jeg startet p\u00e5 byplantoret s\u00e5 jeg g\u00e5r ut fra at ikke dere helt vet hva en reguleringsplan er heller. ", "Nei akkurat s\u00e5 det. ", "Jeg har hvert fall skj\u00f8nt at det er mye det er mye planer ja av ymse slag. ", "Ja ", "N\u00e5r det gjelder s\u00e5nne utbyggingssaker og s\u00e5nne ting da som s\u00e5 er det vel s\u00e5nn at det er noen som kjenner reglene og systemet bedre enn andre hvordan sikre at alle f\u00e5r mulighet til \u00e5 medvirke?", "Ja det er jo det som er det store sp\u00f8rsm\u00e5let for jeg tenker at vi n\u00e5r Trondheim kommune lager planer i egen regi s\u00e5nn som at jeg er prosjektleder n\u00e5 for sentrumsplan og vi har prosjektleder for lokale sentrum og byutviklingsstrategi og vi holder p\u00e5 med gatebysplan s\u00e5 gj\u00f8r jo vi utstrakt medvirkning. Vi bruker mye tid i ulike fora f\u00e5 folk med. Men vi kan jo kun vise vei egentlig for det private og offentlige utbyggerne for det er jo ikke p\u00e5lagt dem \u00e5 gj\u00f8re like mye medvirkning s\u00e5 jeg tenker at vi kan p\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re et forbilde og liksom si at det her er lurt vi f\u00e5r bedre planer og bedre strategier av \u00e5 medvirke og f\u00e5 innspill fra flere, og man ser jo en tendens det er spesielt har jeg jo sett litt ja i Oslo men det er noen utbyggere her i Trondheim og som har begynt \u00e5 tenke i de baner at man kanskje har litt verksteder for innspill fra naboer og s\u00e5nne ting. Men jeg tenker vi som byplankontor kan jo kun anbefale det og gj\u00f8re det men if\u00f8lge loven s\u00e5 er det jo kun dem der annonsene og dem h\u00f8ringsbrevene som blir sendt ut og s\u00e5nn som m\u00e5 gj\u00f8res da for medvirkning er jo ressurskrevende. Ja s\u00e5 det er jo det at det forh\u00e5pentligvis blir bedre da. ", "Jeg bare lurer p\u00e5 om vi n\u00e6rmer oss slutten er det \u00e5 si? Du ser litt rart p\u00e5 meg.", "Jeg ser bort p\u00e5 deg og s\u00e5 tenkte jeg at ja for s\u00e5 vidt.", "Ja nei jeg kan jo jeg kan jo avslutte jeg hvis at du hvis du ikke har noe mer \u00e5 fare med.", "Nei jeg var jeg syns jeg har f\u00e5tt mye gode svar her jeg n\u00e5 ja. ", "\u00c5 ja men s\u00e5 bra kanskje noe av det viktigste som vi ikke har snakka om hvordan tror du sesongen blir i \u00e5r?", "Hvilken sesong?", "Rosenborg s\u00e5 klart endelig noen som ikke brydde seg om fotball.", "\u00c5 mannen min er jo s\u00e5 engasjert i fotball og f\u00f8lger med men \u00e5 nei jeg vi har vel ikke kanskje ikke helt trua men det har jo blitt s\u00e5 mye rabalder i Rosenborg n\u00e5 s\u00e5 hvordan kan dem f\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 roa og trua p\u00e5 seg sj\u00f8l?", "Du trenger ikke \u00e5 v\u00e6re diplomatisk her alts\u00e5 du kan ogs\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at det gir jeg blanke i.", "Nei alts\u00e5 jeg heier jo p\u00e5 Rosenborg selvf\u00f8lgelig jeg bor i Trondheim og vil at dem skal gj\u00f8re det bra men jeg er ikke s\u00e5nn som setter meg ned \u00e5 ser p\u00e5 Rosenborg-kamper p\u00e5 tv-en dessverre.", "Kan du si navnet p\u00e5 en spiller da?", "\u00c5 hva heter han dansken da han Bendtner Niklas Bendtner han har vel begynt \u00e5 trene igjen med Rosenborg n\u00e5 har han ikke det eller skulle han komme tilbake uken her? ", "Nei det er det er like f\u00f8r n\u00e5.", "Ja jeg synes jeg s\u00e5 et oppslag om det ja nei det er p\u00e5 det niv\u00e5et ja.", "Ja men da er vi flere takk for praten.", "Takk for praten."], "speakers": [{"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P21", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-9", "messages": ["I mer enn tretti \u00e5r har han Harald Gaski v\u00e6rt en av de fremste innen samisk forskning. Noe av det han er opptatt av er hva spr\u00e5k egentlig kan fortelle oss.", "Ja.", "Harald Gaski. Hei Geir.", "Hallo Marit", "Ja.", "Vi er i det samiske hj\u00f8rnet i dag.", "I dag er vi i det samiske hj\u00f8rnet. Og i dag har vi bes\u00f8k av Harald Gaski som er f\u00f8rsteamanuensis i samisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Troms\u00f8 som ogs\u00e5 oversetter og forfatter. Han er forlagseier. Han er nomadisk og kan vel si innledningsvis ogs\u00e5 at Harald har vunnet flere priser for sin forskning. Han har for eksempel f\u00e5tt den samiske spr\u00e5kprisen Gollegiella gullspr\u00e5ket som jo er en meget h\u00f8ythengende pris og s\u00e5 har han f\u00e5tt universitetet sin formidlingspris. Og i tjuefemten s\u00e5 ga Universitet i Ume\u00e5 som er Universitetet i Troms\u00f8 sitt vennskaps- og samarbeidsuniversitet p\u00e5 Nordkalotten han en utmerkelse som heter Vaartoes-utmerkelsen. S\u00e5nn at det er ikke bare vi her som setter pris p\u00e5 han. Han blir satt pris p\u00e5 og han er etterspurt i Denver Colorado. Vet vi", "Okay.", "Harald du har samisk litteratur som ditt felt. Og hva er n\u00e5r du n\u00e5r du skal utforske samisk litteratur hva slags sjangre er det da du g\u00e5r til? Hva er samisk litteratur?", "Ja det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l og det er jo det har jeg alts\u00e5 brukt ganske mye tid p\u00e5 \u00e5 finne ut av sj\u00f8l ogs\u00e5 for jeg gikk jo alts\u00e5 gjennom den her vanlige norske eller vestlige utdanningsl\u00f8pet og l\u00e6rte om alle disiplinene og grensene og det der s\u00e5 og fulgte jo det s\u00e5 den f\u00f8rste l\u00e6reboka jeg skreiv i samisk litteratur den gikk jo p\u00e5 det samme som alts\u00e5 var egentlig mer eller mindre en oversettelse av det jeg hadde l\u00e6rt. Men s\u00e5 har jeg jo i l\u00f8pet av \u00e5rene jeg er antagelig litt treg av meg for det tok jo en tjue \u00e5r f\u00f8r jeg begynte \u00e5 problematisere ordentlig omkring det der at de sjangrene stemmer jo egentlig ikke overens med det som er virkeligheta i samisk litteratur. For der er det alts\u00e5 egentlig bare en fordeling mellom det som er knytta til joik alts\u00e5 og det blir da den lyriske del og s\u00e5 det som h\u00f8rer til fortellinger som da er den prosadelen. Og s\u00e5 har vi jo selvsagt alts\u00e5 etter hvert f\u00e5tt forfattere som skriver rene noveller og rene romaner og s\u00e5nn men alts\u00e5, men samisk litteratur tradisjonelt har alts\u00e5 v\u00e6rt noe mye mer noe mye videre s\u00e5nn at de herre begrepene stemmer ikke helt i forhold til virkeligheten. For eksempel alts\u00e5 bare som p\u00e5 samisk alts\u00e5 betyr en bok eller noe som f\u00f8lger et m\u00f8nster alts\u00e5 s\u00e5 vottem\u00f8nster og alle den der type m\u00f8nster det heter ogs\u00e5  og det der tenkte jeg det er jo fantastisk bilde p\u00e5 nettopp det at noe som f\u00f8lger et m\u00f8nster det er jo det er ikke bare litteratur det er ikke bare ord og setninger som gj\u00f8r det.  s\u00e5 synes jeg der allerede i definisjonen av litteratur for er alts\u00e5 litteratur p\u00e5 samisk og men grunnordet da er som da er b\u00e5de er noe skrevet og alts\u00e5 noe som h\u00f8rer.", "M\u00f8nster ja", "Ja.", "For tradisjonelt s\u00e5 er det ikke s\u00e5 mye nedskrevet, eller?", "Nei det er veldig lite og der ogs\u00e5 er det litt s\u00e5nn morsomt vi var jo vi har jo liksom lovprist lapologere og alle de der forskerne som kom utenifra og p\u00e5 en m\u00e5te ville registrere og i v\u00e5re \u00f8yne utnytte samisk kultur.  men alts\u00e5 det", "Deres eiendom da meiner du", "Ja som same ja s\u00e5, men alts\u00e5 men det vi da i hvert fall m\u00e5 anerkjenne dem for er at de skreiv jo ned ting s\u00e5 uten det s\u00e5 ville vi v\u00e6rt mye fattigere med for eksempel den gamle joikepoesien som jeg har jobba og en god del med ogs\u00e5.", "Men hvor alts\u00e5 joikepoesien hvor hvilket felt av det samiske livet defineres gjennom joiken?  hvilket felt tematiseres?", "Ja det er faktisk hele livet s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 for joiken har tror jeg hatt en utrolig sentral posisjon i det samiske. Det har det jo for s\u00e5 vidt fremdeles, men alts\u00e5 men tradisjonelt i alle fall s\u00e5. For det var det var jo liksom det var b\u00e5de den som uttrykte kristne eller religion, men alts\u00e5 igjen s\u00e5 er det for s\u00e5 vidt ikke religion i og s\u00e5 i og for seg men alts\u00e5 men verdensanskuelse synet p\u00e5 livet alts\u00e5 hvordan du skal leve som et ordentlig menneske her p\u00e5 jord. Og s\u00e5 og s\u00e5 ble jo ogs\u00e5 joikepoesien da brukt som alts\u00e5 for \u00e5 fortelle myter og ogs\u00e5 den samiske historien er beskrevet gjennom joik mellom to veldig lange joiker som da heter som alts\u00e5 er s\u00e5nn muntlig fortelling om hvordan samene kom til sameland og bosatte landet. For alle har jo kommet ja nei og jeg har jo pr\u00f8vd \u00e5 argumentere overfor historikere at her er jo kjempemateriale, men f\u00e5 dem med p\u00e5 noe det er bare vi folklorister som skj\u00f8nner.", "Men du skal vi.", "Ja for at hun Marit ogs\u00e5 er folklorist", "Jeg er folklorist ja, men og da er det jo ogs\u00e5 denne muntlige tradisjonen som er mitt materiale og motsetninga mellom historikere og oss som g\u00e5r bare p\u00e5 det muntlige materialet er at vi er ikke s\u00e5 opptatt av hvilken tid hvordan og hvem. .vi er opptatt av de verdiene og holdningene som du f\u00e5r presentert. S\u00e5 vi sier jo at sannheten ligger i den menneske verdensanskuelsen ikke sant. ", "Ja", "Men du har tatt den forskninga videre fra den samiske joiken og den samiske fortellingen til ogs\u00e5 \u00e5 arbeide med urfolksmetodologi.", "Ja.", "Hva er det?", "Ja ikke sant ja. Ja alts\u00e5 i alle fall f\u00f8rst s\u00e5 vil jeg gjerne si at det var for s\u00e5 vidt en naturlig forlengelse for f\u00f8r jeg da blei headhuntet som man sier p\u00e5 nordnorsk til universitetet s\u00e5 jobba jeg som journalist i NRK Sapmi eller det hette jo sameradioen. Og der hadde jeg kulturstoffet og f\u00f8rst og fremst og der var det jo oppdaga jeg det var veldig naturlig \u00e5 se p\u00e5 det her alts\u00e5 det samiske uttrykket i forbindelse med nabofolkene og etter hvert ogs\u00e5 det at samene ble s\u00e5 aktivt med i urfolksbevegelsen. S\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 starta jo for s\u00e5 vidt med kunsten ogs\u00e5 kunst og politikk og. Og s\u00e5 n\u00e5r jeg da begynte \u00e5 jobbe med samisk litteratur s\u00e5 jeg jo mange paralleller til indiansk litteratur som jeg hadde lest litt f\u00f8r s\u00e5 det var jo naturlig \u00e5 utvide det \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne noen felles referansepunkter og s\u00e5nn. Og fikk jo etterhvert ogs\u00e5 kollegaer f\u00f8rst og fremst i USA og diskuterte med dem alts\u00e5 s\u00e5nn ulike m\u00e5ter \u00e5 tiln\u00e6rme seg den litteraturen p\u00e5 og ulike m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 den og tolke den.  og det var der vi da i fellesskap kom fram til det at alts\u00e5 det er ikke sikkert den vestlige vitenskapen som ble utvikla i Grekenland og s\u00e5 og videre framover i Europa, at den stemmer med akkurat verden eller verdensanskuelsen eller livssynet til folk som har vokst opp helt andre steder helt har helt har helt andre kulturelle referanser og historier og s\u00e5nn. S\u00e5 ut ifra det s\u00e5 tenkte jeg ja, men da m\u00e5 man jo g\u00e5 tilbake til spr\u00e5ket det samiske spr\u00e5k og se hva slags vurderingskriterier har vi der. S\u00e5 da begynte jeg \u00e5 jobbe med det og liksom ogs\u00e5 jeg hadde jo for s\u00e5 vidt tolka samisk litteratur mente jeg ut ifra samisk forst\u00e5else, men alts\u00e5 men likevel innafor en s\u00e5nn der veldig etablert vitenskapstenkning. S\u00e5 vokste jo denne her bevegelsen fram. Den har jo hett litt ulike ting. N\u00e5 heter den da eller urfolksmetodologi som jeg da heller ikke vet om er s\u00e5 fantastisk godt navn at for det vi diskuterer det her hva som hva som ville v\u00e6re dekkende for det. Men alts\u00e5 men det er jo bare det at det man da pr\u00f8ver man \u00e5 g\u00e5 ut ifra den lokale forst\u00e5elsen og bruker da kunst til det som da defineres som kunst- og kulturuttrykk og alts\u00e5 at \u00e5 se hvordan det har blitt forst\u00e5tt.  og s\u00e5 da i neste omgang gjerne sammenligne den med det som alts\u00e5 er innafor den etablerte vitenskapen, men ogs\u00e5 i den der sammenligninga s\u00e5 er det jo artig \u00e5 se p\u00e5 hvordan andre urfolk gj\u00f8r det med omtrent likedanne tradisjoner s\u00e5. Og s\u00e5 det har s\u00e5 jeg jobba veldig lenge praktisk med det, men jeg starta jo alts\u00e5 med teori n\u00e5r jeg kom p\u00e5 universitetet s\u00e5 hadde jeg en lang tid med \u00e5 applisere det og bruke det i praksis ogs\u00e5. S\u00e5 n\u00e5 er jeg p\u00e5 tur tilbake til teorien s\u00e5 n\u00e5 er det veldig morsomt \u00e5 skrive det her teoretisk ogs\u00e5 omkring akkurat det her s\u00e5 ja.", "Men du har sagt i du har en artikkel som ikke er helt fersk og ny, men som har en tittel som alltid er fersk og ny i mine \u00f8rer.  den heter Et spr\u00e5k \u00e5 fange ryper i og i den n\u00e5r jeg leser den og det gj\u00f8r jeg innimellom s\u00e5 tar jeg den opp igjen s\u00e5 har jeg den fornemmelsen av at du pr\u00f8ver \u00e5 leite frem samene sitt syn p\u00e5 spr\u00e5k. Er det et sp\u00f8rsm\u00e5l du stiller deg? Hva slags syn har samene p\u00e5 spr\u00e5k? ", "Ja og enda videre alts\u00e5 hva det alts\u00e5 hva inneb\u00e6rer det alts\u00e5 hva n\u00e5r man bruker samisk og det og det er jo nettopp det som er det spennende og alts\u00e5 fordi jeg jo har jo samisk som morsm\u00e5l og farsm\u00e5l og er liksom vokst opp med det og studert det sj\u00f8l ogs\u00e5 s\u00e5nn at og har et mer s\u00e5nn derre litt s\u00e5nn filosofisk en litt s\u00e5nn filosofisk tiln\u00e6rming til spr\u00e5ket og hva det hva alts\u00e5 inn hva er det spr\u00e5ket forteller oss for det er jo f\u00f8rst og fremst et kommunikasjonsmiddel, men det er jo ogs\u00e5 reservoaret for nemlig kulturkunnskap og alt det som alle har samla seg opp gjennom generasjoner. S\u00e5 og det er der jeg da igjen alts\u00e5 jeg gikk tilbake til noen barndomsminner med hvordan min onkel l\u00e6rte meg \u00e5 sette opp rypesnarer og det var jo for s\u00e5 vidt en s\u00e5nn han l\u00e6rte meg jo det, men alts\u00e5 det han gjorde var han fortalte utrolig mange historier mens han holdt p\u00e5 med det. Som da som jeg den gang synes var litt s\u00e5nn forstyrrende for at nei men jeg m\u00e5 jo l\u00e6re det her s\u00e5 vent n\u00e5 med de historiene men det var poenget var jo selvsagt s\u00e5nn som jeg har analysert det etterp\u00e5 han rakk jo \u00e5 d\u00f8 f\u00f8r jeg klarte \u00e5 finne ut i mitt hode hva han egentlig gjorde.  men jeg tror nemlig de derre historiene som fulgte med det var jo om folk som da hadde mislyktes f\u00f8rst og fremst og som alts\u00e5 som ikke hadde s\u00e5nn derre gjort ting ordentlig og for eksempel det \u00e5 sette opp en rypesnare at det m\u00e5 gj\u00f8res det m\u00e5 gj\u00f8res veldig presist hvis du skal f\u00e5 noe i den fange noe.  og han seier jo alts\u00e5 for jeg husker den historien om en som da ikke hadde gjort det riktig og dessuten gikk seg vill og holdt p\u00e5 egentlig \u00e5 omkomme p\u00e5 fjellet s\u00e5 liksom s\u00e5 jeg spurte jo ja hva har det med meg \u00e5 gj\u00f8re og s\u00e5 og ja og dem svarte jo aldri direkte, det var liksom s\u00e5nn der ja men det vil du n\u00e5 oppdage. Og det har jeg tror jeg oppdaga at nettopp det der det at du finner at spr\u00e5ket er s\u00e5 knytta til hverdagsaktiviteter at egentlig s\u00e5 l\u00e6rer du veldig mye gjennom det. Og s\u00e5 og at spr\u00e5ket da ogs\u00e5 har den dimensjonen med at den inneholder den kunnskapen som alts\u00e5 tidligere generasjoner har samla og som da er som er der som et potensiale som for s\u00e5 vidt p\u00e5 en m\u00e5te gj\u00f8r seg gjeldene akkurat der og da n\u00e5r du trenger det.  s\u00e5 det morsomme var n\u00e5 jeg skreiv den artikkelen at da kom jo nettopp den der det barndomsminnet fram n\u00e5r jeg skulle skrive om spr\u00e5k og.  og nettopp det at spr\u00e5k er jo noe som du kan bruke til \u00e5 fange med og det er noe du kan fanges av og fanges i s\u00e5 nettopp det at spr\u00e5k er en snare det er jo en metafor og men samtidig er det jo ogs\u00e5 noe mye mer enn det, men alts\u00e5. Men det er s\u00e5nn at jeg har den praktiske sida det er litt s\u00e5nn derre Wittgenstein ogs\u00e5 over det at den har jo alts\u00e5 at den teori teoretiske og praktiske sida har virkelig med hverandre \u00e5 gj\u00f8re.", "Men akkurat tilbake til dette med det at du har beveget deg ut i mange landskap, at du har v\u00e6rt er tilgjengelig for etniske festivaler, etniske institusjoner, urfolksinstitusjoner og -milj\u00f8er s\u00e6rlig det selvf\u00f8lgelig det samiske omr\u00e5det, men ogs\u00e5 internasjonalt. Det er jo en s\u00e5nn veldig mange kjenner til deg, men ogs\u00e5 fordi du har v\u00e6rt oversetter og tolker av t\u00f8r jeg \u00e5 si Sapmis st\u00f8rste kunstneriske personlige til nu Nils Aslak Valkeap\u00e4\u00e4 eller \u00c1illoha\u0161 som han ogs\u00e5 kalles. Kan du kan du gi oss noen f\u00e5 ord om \u00c1illoha\u0161?", "Ja han som du sier s\u00e5 var han jo jeg er enig i det at i alle fall til n\u00e5 s\u00e5 er han den st\u00f8rste og ogs\u00e5 nettopp i det der at han han forente jo alts\u00e5 han vi sier han var multikunstner og alts\u00e5 s\u00e5nn multimedia artist, men alts\u00e5 for han s\u00e5 var jo de her sjangrene de eksisterte jo for s\u00e5 vidt ikke og jeg husker jeg spurte ham en gang om ja hva som kommer f\u00f8rst da er det dikt eller er det ideen til et maleri eller er det en joik? Og s\u00e5 sier han nei s\u00e5 ofte s\u00e5 kommer dem samtidig eller alts\u00e5 det ene avf\u00f8der det andre, men alts\u00e5 han vet ikke hva hvor den f\u00f8rste ideen kom s\u00e5nn at s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 derfor ble det veldig naturlig for han \u00e5 b\u00e5de skrive dikt, lage joik og male og ogs\u00e5 gj\u00f8re andre ting men alts\u00e5 men i alle fall de tre sjangrene. Og at han da alts\u00e5 det nyskapende med det var jo ogs\u00e5 det at de h\u00f8rer jo sammen men alts\u00e5 de kan leses eller tolkes hver for seg men at det p\u00e5 en m\u00e5te gikk inn i det her det som da etterhvert ble mer s\u00e5nn urfolksmetodologisk tenkning da at de sjangerdefinisjonene kanskje ikke er skapt for egentlig den.  ja kanskje er det ikke skapt for mennesker i det hele tatt av og til er n\u00e5 vitenskapen s\u00e5 presis og begrensende at menneskelivet er jo mye videre enn det. S\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 det s\u00e5 det var jo noe av det som var spesielt med han, men samtidig s\u00e5 er det jo det der med at han var ogs\u00e5 s\u00e5 godt forankret i tradisjonen at han kunne jo utrolig masse av samisk kulturhistorie men alt det han gjorde ble jo likevel nyskapende i forhold til det.  s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te vet du det der med \u00e5 levendegj\u00f8re og bruke p\u00e5 helt nye m\u00e5ter den tradisjonen som han innehadde.", "Hvordan var det oversette hans dikt?", "Ja det var jo det ble jo etterhvert en lek for vi ble jo ogs\u00e5 ble jo ogs\u00e5 venner og godt kjente s\u00e5 for jeg sier jo som en vitenskapsmann og oversetter for oversettere har jo ogs\u00e5 sin egen stolthet s\u00e5 vi sier liksom at alt er mulig \u00e5 oversette og det sier han at ja det skal vi n\u00e5 sjekke og se p\u00e5. S\u00e5 i hver nye bok som han laga etter den her f\u00f8rste Vindens veier eller Ruoktu vaimmus som da er alts\u00e5 de tre f\u00f8rste b\u00f8kene satt sammen til en ny s\u00e5 plasserte han alts\u00e5 n\u00e5 en ut utfordring der med et dikt da som skulle v\u00e6re nesten umulig \u00e5 oversette.  som for eksempel i Beaivi, ah\u010da\u017ean den som han da vant Nordisk r\u00e5ds litteraturpris for s\u00e5 har du jo den reinflokken dikt nummer tohundreogsyttito og alts\u00e5 det hele diktet best\u00e5r av ulike termer for rein alts\u00e5 rein det fins jo en par hundre uttrykk for rein ut fra utseende, alder, kj\u00f8nn og hvordan hornene st\u00e5r og alt s\u00e5nn der. S\u00e5 det hadde han brukt samtidig med s\u00e5nn derre onomatopoetiske ord for flyttelyder og s\u00e5nn s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 det var veldig tydelig for en med inng\u00e5ende kjennskap til samisk reindrift og samisk spr\u00e5k og begrep begreper at det er en reinflokk som er p\u00e5 vandring. Og til slutt s\u00e5 den siste sida eller den nest siste sida der er det alts\u00e5 bare s\u00e5nn stipla linjer alts\u00e5 spor etter en reinflokk som har vandra s\u00e5nn i p\u00e5 sn\u00f8. S\u00e5 jeg ga for\u00f8vrig den derre ene sida bare med den stipla linja som eksamensoppgave til studentene en gang og les den eller tolk den dette diktutdraget. Alts\u00e5 i forbindelse med det diktet som det h\u00f8rer til og s\u00e5 fikk jo bekymra oppringing ifra eksamenskontoret du, den teksten du har sendt det er ingen tekst.", "Men hvordan l\u00f8ste du den utfordringen der?", "Nei alts\u00e5 den det var vi det ville jo v\u00e6rt mulig \u00e5 oversette og det var det vi hadde en lang og spennende diskusjon b\u00e5de i den oversettergruppa og ogs\u00e5 med Nils Aslak for alts\u00e5 diktet er totalt p\u00e5 sju eller \u00e5tte sider. Og alts\u00e5 og det g\u00e5r an \u00e5 oversette de derre reindriftsbegrepene og det ville ogs\u00e5 g\u00e5 an \u00e5 bruke samme typografi. Men problemet er at da ville diktet blitt femten eller seksten sider fordi du har ett ord og ett uttrykk p\u00e5 samisk, men s\u00e5 m\u00e5 du jo bruke fler flere ord p\u00e5 norsk for \u00e5 beskrive det og det kunne vi alts\u00e5 gjort s\u00e5 jeg sier jo til Nils Aslak du skulle bare latt meg gj\u00f8re det for at da hadde jo da hadde jo reinflokken blitt st\u00f8rre.", "Men vi har fem samiske spr\u00e5k eller dialekter stemmer det?", "Ja eller ja det kan du si, alts\u00e5 tre hoved og s\u00e5 har du ogs\u00e5.", "Ja det for at det er nord-, s\u00f8r- og lulesamisk og s\u00e5 har du?", "Ume og pite ogs\u00e5 i Norge og s\u00e5 har alts\u00e5 totalt har vi jo ti for at og det er liksom litt morsom n\u00e5 at alle tre landene alts\u00e5 Norge, Sverige, Finland og ogs\u00e5 Russland for s\u00e5 vidt har tre hoveddialekter s\u00e5nn at til sammen s\u00e5 er det liksom det derre tretallet som g\u00e5r igjen litt s\u00e5nn derre fra historier ogs\u00e5.", "Ja og hvordan er status i dag p\u00e5 de spr\u00e5kene? Jeg vet at alts\u00e5 nordsamisk er jo det vi h\u00f8rer p\u00e5 O\u0111\u0111asat og som er mest tilgjengelig kanskje.", "Jo det er jo ogs\u00e5 den som er den st\u00f8rste gruppa alts\u00e5 den som jeg tror cirka jeg ville vel si \u00e5tti prosent av de som snakker samisk snakker nord-samisk s\u00e5 men alts\u00e5 men det betyr jo ikke at det ikke er kulturelle verdier i de andre og det er jo nettopp det fantastiske med samisk er jo alts\u00e5 n\u00e5r vi da snakker om spesialuttrykk s\u00e5 for eksempel s\u00e5 bare som en digresjon s\u00e5 har jo nordsamisk cirka seksti ulike verb for det \u00e5 g\u00e5 alts\u00e5 ulike m\u00e5ter \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 mens s\u00f8r-samisk som det her snakkes cirka fem hundre mennesker i Norge kanskje maksimum fem hundre, men de har alts\u00e5 \u00e5tti s\u00e5 alts\u00e5 det er ikke det er ikke antall spr\u00e5kbrukere som er det avgj\u00f8rende s\u00e5 det er s\u00e5nn. Nei s\u00e5 det.", "Men vi sier jo at man er s\u00e5 redd for det biologiske mangfoldet det er vi enige om i verden at vi m\u00e5 sikre det biologiske mangfoldet fire til seks prosent av artene er trua. Men man sier jo at n\u00e5r det kommer til det kulturelle mangfoldet s\u00e5 er det tredve til f\u00f8rti prosent av spr\u00e5kene i verden truet.", "Ja.", "Er det hva er risikoene og hva er truslene mot samisk i dag?", "Det ja det er mange alts\u00e5 den interne trusselen er jo f\u00f8rst og fremst er jo at samer innimellom er veldig late til \u00e5 bruke samisk sj\u00f8l og vi er alts\u00e5 for vi er verdens h\u00f8fligste folk.  s\u00e5 alts\u00e5 hvis det sitter to samer eller tre samer sammen \u00e5 prater og s\u00e5 kommer det en ikke-samisk spr\u00e5klig til s\u00e5 sl\u00e5r man jo umiddelbart over og til norsk eller til det spr\u00e5ket som da den som gjesten kan. Og det er jo selvsagt h\u00f8flig, men samtidig s\u00e5 i den minoritetssituasjonen som samene er i s\u00e5 opplever vi jo det der daglig s\u00e5nn at egentlig for eksempel p\u00e5 utesteder og ogs\u00e5 s\u00e5 blir jo alts\u00e5 det er bare norsk som man blir ender opp med \u00e5 snakke s\u00e5. S\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 men ellers er det jo alts\u00e5 hele den herre lange fornorskingstida som da virkelig n\u00e5 f\u00f8rst sl\u00e5r ut selv om den da offisielt tok slutt p\u00e5 seksti-tallet s\u00e5 er det jo de generasjonene etter det da som ikke formidla spr\u00e5ket videre til sine barn og. Og alts\u00e5 da f\u00e5r du alts\u00e5 det derre alts\u00e5 det mellomleddet som da mista spr\u00e5ket og som n\u00e5 pr\u00f8ver \u00e5 ta det igjen gjennom sine barn og barnebarn gjennom skole og barnehager. Og s\u00e5nn veldig stor aktivitet p\u00e5 det spr\u00e5klige omr\u00e5det, men det er jo sm\u00e5 milj\u00f8er og midlene blir ser ut til \u00e5 bli bare mindre og mindre til spr\u00e5ktiltak s\u00e5.", "Men alts\u00e5. En ung mann vokser opp i tana l\u00e6rer ikke joik, men har b\u00e5de far- og morsm\u00e5let er samisk og velger \u00e5 studere samisk. Eller bli \u00e5 bli litteraturviter hvordan kom inspirasjon til det p\u00e5?", "Ja det nei jeg skulle jo ja det har jeg for s\u00e5 vidt aldri fortalt men jeg skulle jo bare gj\u00f8re et stopp i Troms\u00f8 og studere samisk for jeg hadde lyst til \u00e5 til \u00e5 bli flinkere \u00e5 skrive det for at jeg hadde jo hadde jo ikke noe samisk i skolen men s\u00e5 kunne jo snakke det og s\u00e5 hadde l\u00e6rt meg \u00e5 lese det men alts\u00e5 men i alle fall for \u00e5 kunne l\u00e6re noe mer grammatikk s\u00e5. Men s\u00e5 men s\u00e5 ble jeg jo grepet av faget da s\u00e5 \u00e5 s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 mange andre dimensjoner ved det at det var liksom ikke bare et s\u00e5nn derre verkt\u00f8y som jeg skulle l\u00e6re for s\u00e5. Ogs\u00e5 hadde jeg jo ogs\u00e5 en fantastisk l\u00e6rer i Nils Jernsletten som da var utrolig flink \u00e5 bruke alle kaffepauser til den derre den indirekte samiske kommunikasjonen og liksom \u00e5 snakke om andre ting som var spennende og lage gode historier om tidligere forskere og alt s\u00e5nn der s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 hele fagfeltet ble utrolig spennende. Og alts\u00e5 og igjen p\u00e5 den samiske m\u00e5ten han sier jo ikke at du m\u00e5 komme til du m\u00e5 studere s\u00e5 jeg dro jo etter \u00e5 ha tatt samisk mellomfag og jobba som journalist et par \u00e5r. Ogs\u00e5 da i mellomtida og s\u00e5 hadde jo Nils jobba i det skjulte med og sagt at ja, men vi m\u00e5 etablere samisk litteratur som fag ogs\u00e5 eller alts\u00e5 vi m\u00e5 gj\u00f8re som de andre fagene dette kan ikke bare v\u00e6re spr\u00e5k det liksom. Og jeg har en person som virkelig passer inn i den stillinga s\u00e5 da s\u00e5 s\u00e5nn endte jeg opp der da og liksom at og som vi var inne p\u00e5 s\u00e5 ble det jo litteratur fordi at det var det jeg var henta inn for \u00e5 bygge opp, men alts\u00e5 men egentlig min stilling har jo for s\u00e5 vidt v\u00e6rt stilling i samisk kultur og forst\u00e5else og hva som er.", "S\u00e5 det han hadde et spr\u00e5k \u00e5 fange deg i? ", "Ja det stemmer ja okay.", "Du er jo fra en alts\u00e5 oppvokst i en generasjon hvor du ikke hadde et valg om du fikk g\u00e5 p\u00e5 skole med samisk som hovedm\u00e5l eller ikke. Det var norsk.", "Ja.", "Og jeg har vel jeg er trettitre \u00e5r og er fra en generasjon der hvor det har v\u00e6rt helt okay. Hva skjer i neste generasjon for", "Ja hvis det skulle fortsette s\u00e5 blir jo samisk obligatorisk for alle og ikke sant ja. Og det b\u00f8r det jo for s\u00e5 vidt alts\u00e5 jeg synes jo egentlig alle i Norge burde l\u00e6re noe om samisk og jeg synes jo det er en skam for nasjonen at alts\u00e5 l\u00e6reb\u00f8kene er s\u00e5 elendige p\u00e5 det samiske innholdet s\u00e5. S\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 der har jeg jo sl\u00e5ss enn kamp som er jo ikke ferdig enda men alts\u00e5 men jeg har i hvert fall ikke lykkes s\u00e5 langt for jeg har pr\u00f8vd hele tida \u00e5 argumentere overfor skolemyndighetene om det alts\u00e5 at. Og ogs\u00e5 behovet for \u00e5 ha samisk i l\u00e6reboka for ofte alts\u00e5 n\u00e5r det n\u00e5r det da er norske s\u00e5 l\u00e5ner de fra tidligere b\u00f8ker ogs\u00e5 blir det liksom det man legger vekt p\u00e5 er nemlig den samiske motstanden mot alt. S\u00e5 alts\u00e5 samiske barn skolebarn m\u00e5 jo f\u00e5 det inntrykket at samer er mot alt for alts\u00e5 det er jo det man det er Alta-, Kautokeinoppr\u00f8ret, det var det var oppr\u00f8ret i attenfemtito, det er motstand mot inngrep og alt s\u00e5nn s\u00e5. S\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5nn at den derre den rikheten i samisk kultur som det kommer aldri fram det alts\u00e5 det som er spenninga i det samiske s\u00e5 derfor s\u00e5 tar det litt tid f\u00f8r det kommer inn i skoleverket at og at liksom at ikke-samer ogs\u00e5 begynner \u00e5 bli mer interessert i det. ", "Det syns jeg er et veldig viktig poeng s\u00e5nn avslutningsvis s\u00e5 er det jo veldig viktig det du poengterer at konflikt er valgt i veldig mange sammenhenger som det punktet man formidler rundt eller til andre med alts\u00e5 du nevnte Altasaken, Kautokeinooppr\u00f8ret. Og vi har tungt for \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 de gode kontaktsonene der man faktisk virker sammen og man kan vi har sett det i idrett alts\u00e5 i fotballag. N\u00e5r et fotballag er ute p\u00e5 banen s\u00e5 er dem det laget da vil dem vinne ikke sant, Polarstjernen vil vinne i Vads\u00f8 dem vil ikke det er ikke noe tull her. Men i n\u00e5r du dissekerer fotballflokken eller -laget s\u00e5 ser du at det er i alle fall tre har v\u00e6rt det siden fotball ble en folkesport v\u00e6rt tre nasjonaliteter og det beh\u00f8ver ikke v\u00e6re mest norsk det kan ha v\u00e6rt mest samisk. S\u00e5 hvordan f\u00e5r vi opp disse kontaktsonene og viser at veldig mye godt samliv har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge fabelaktige Sapmi?", "Ja, det er jo det som blir utfordringa og alts\u00e5 det kan n\u00e5r du sier liksom det gode samlivet s\u00e5 kan man jo for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 tenke p\u00e5 alts\u00e5 det finnes jo veldig mange s\u00e5nn kryss etniske ekteskap og alts\u00e5 der samer har gifta seg med andre og andre har giftet seg med samer. Og alts\u00e5 men \u00e5 men likevel s\u00e5 har da samisken veldig ofte overlevd og alts\u00e5 til da den derre fornorskingsperioden alts\u00e5 under p\u00e5virkning av den, men i alle fall at det samiske m\u00e5 jo ha hatt en verdi for samer fordi at man har holdt p\u00e5 det.  og bare \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av det ville jo v\u00e6re noe s\u00e5nn kjempespennende for utgangspunkt og kanskje da ogs\u00e5 forene det med spr\u00e5k at det m\u00e5 jo v\u00e6re verdier i spr\u00e5ket som gj\u00f8r at folk ikke gir opp. Alts\u00e5 tenk vi har levd i intim n\u00e6rkontakt med den norske majoriteten alts\u00e5 i Norge i et par tusen \u00e5r eller alts\u00e5 hele den tida som samer har eksistert, men alts\u00e5 likevel s\u00e5 har da den minoriteten klart \u00e5 holde p\u00e5 kulturen sin og spr\u00e5ket sitt. S\u00e5 det m\u00e5 jo ogs\u00e5 bety noe s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 bare det hvis man snur sp\u00f8rsm\u00e5lstillinga alts\u00e5 ikke det at hvorfor er samer i mot det her men alts\u00e5 men hva har samisk \u00e5 tilby s\u00e5 tror jeg egentlig man kan. Da begynner det \u00e5 komme fram nettopp den typen eksempler du har og mange andre der man alts\u00e5 har hatt kulturell utveksling og sett verdien i det \u00e5 ha ulik bakgrunn og ulik forst\u00e5else av tilv\u00e6relsen kort og godt. ", "Kj\u00e6re lytter hvis du synes dette var interessant og har lyst til \u00e5 lese mer kan du nu g\u00e5 inn p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti, f\u00f8lg oss gjerne p\u00e5 Facebook under navnet Observatoriepodkast, og husk at du kan abonnere p\u00e5 oss \u00e5 laste ned episodene p\u00e5 iTunes og Soundcloud. Vi h\u00f8res."], "speakers": [{"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P24", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-10", "messages": ["Hilde Blix, musikkforskar og musikkpedagog, er blant anna opptatt av musikkpsykologi og korleis barn kan bli smartare av musikk. Ho har ogs\u00e5 brukt det siste \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 skrive ein artikkel i veka om ei kvinne for \u00e5 gjere oss litt mindre redde for \u00e5 omtale kvinner som geniale.", "I dag har vi ein ordentleg godbit b\u00e5de for meg som er kanskje over gjennomsnittet interessert i musikk, og for deg som er kanskje over gjennomsnittet interessert i likestilling, Marit.", "Ja, eller i feminisme.", "Ja.", "Ja visst har vi det. Vi har ho Hilde Synn\u00f8ve Blix p\u00e5 bes\u00f8k, og ho er dosent i h\u00f8yrel\u00e6re p\u00e5 Konsen eller Musikkonservatoriet ved universitetet i Troms\u00f8 Noregs arktiske universitet, og Hilde ho har alts\u00e5 tatt doktorgrada i musikk det er jo eit felt vi s\u00e5 vidt kanskje har h\u00f8yrt om eller sett. Det er ikkje s\u00e5 mange aviser og det er ikkje s\u00e5 mykje merksemd p\u00e5 dette fagomr\u00e5det, men det er alts\u00e5 eit ei l\u00e6re alts\u00e5 ein vitskap. S\u00e5 ho i tillegg til forsking s\u00e5 underviser ho, ogs\u00e5 har ho eit veldig interessant prosjekt g\u00e5ande finansiert av forskingsr\u00e5det innanfor deira Prosjekt balanse eller Program balanse og det heiter Kj\u00f8nn og skj\u00f8nn og alt dette her m\u00e5 vi m\u00e5 komma innom", "Ja", "Vi har jo tid til det, men f\u00f8rst alts\u00e5 vi er utstyrt med to \u00f8yre og ein munn.", "Ja.", "Det skulle jo bety at vi skulle h\u00f8yra meir enn vi snakkar.", "Ja er det s\u00e5nn d\u00e5", "Er det s\u00e5nn d\u00e5 nei.", "Heldigvis har vi ein hjerne ogs\u00e5, s\u00e5 viss du koplar den p\u00e5 \u00f8yre og munn s\u00e5 blir det vanlegvis veldig bra ja.", "Ja men kva er det med fortel oss kva er h\u00f8yrel\u00e6re?", "Ja viss ein skal beskriva h\u00f8yrel\u00e6refaget s\u00e5 m\u00e5 ein sikkert ogs\u00e5 beskriva eit musikkut\u00f8vingsstudium tenker eg fordi p\u00e5 musikkonservatoriet s\u00e5 utdannar vi musikarar, og dei skal l\u00e6ra seg \u00e5 spele eit instrument, og dei skal ogs\u00e5 l\u00e6ra seg \u00e5 vera musikarar. Og det best\u00e5r av mange ting, men ein av dei tinga som det verkeleg best\u00e5r av det er \u00e5 ha eit godt \u00f8yre og eit godt \u00f8yre for musikk generelt og eit godt \u00f8yre for det du held p\u00e5 med sj\u00f8lv. Det er jo snakk om ei veldig finpussing av sm\u00e5 detaljar i det du skal spela, og viss du ikkje er i stand til \u00e5 h\u00f8yra kva du held p\u00e5 med s\u00e5 er det vanskelegare \u00e5 finpussa, s\u00e5 det er jo ein del av faget s\u00e5nn for eigen h\u00f8yrsel eller ja blanding av h\u00f8yrsel og sortering av det du h\u00f8yrer held vi p\u00e5 med. Og d\u00e5 kan ein l\u00e6ra seg \u00e5 h\u00f8yra betre. Ein f\u00e5r jo ikkje ein betre h\u00f8yrsel i h\u00f8yrselstestane hos legen, det gjer ein nok ikkje, men ein f\u00e5r finpussa detaljane i det ein h\u00f8yrer, viss ein trenar p\u00e5 det og det kan alle gjera trena p\u00e5 geh\u00f8ret sitt, s\u00e5 det held vi p\u00e5 med.", "S\u00e5 det er samspel med andre ord?", "Samspel ja og for eiga \u00f8ving \u00e5 spela ogs\u00e5, men i samspel er jo sj\u00f8lvsagt geh\u00f8ret ekstra viktig og d\u00e5 er det jo sj\u00f8lvsagt ein god trening i geh\u00f8r er jo \u00e5 \u00f8va seg p\u00e5 \u00e5 samtidig som du ut\u00f8ver sj\u00f8lv og f\u00e5 med deg kva alle dei andre held p\u00e5 med. Og i ei musikkutdanning s\u00e5 held ein jo ogs\u00e5 p\u00e5 med \u00e5 hjelpa kvarandre \u00e5 bli betre og betre, s\u00e5 d\u00e5 er det jo ogs\u00e5 \u00e5 ha nokon teknikkar for korleis ein skal hjelpe kvarandre \u00e5 bli betre. Og den finpussinga av geh\u00f8ret den kan vera ganske finurleg, s\u00e5 vi skil ofte mellom det \u00e5 jobba med geh\u00f8r generelt og det \u00e5 jobba med h\u00f8yrel\u00e6refaget, for det kan bli ganske s\u00e5nn spesifikt. D\u00e5 jobbar ein systematisk med s\u00e5nn som ein gjer i andre fag at ein deler det opp i disiplinar for eksempel jobbar vi med rytme p\u00e5 ein spesifikk m\u00e5te, og s\u00e5 jobbar ein med harmonikk p\u00e5 ein spesifikk m\u00e5te, og s\u00e5 delar vi det opp i bitar igjen ikkje sant s\u00e5 d\u00e5 blir vi like s\u00e6re som ein gjennomsnittskjemikar n\u00e5r vi begynner \u00e5 komma p\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5.", "Har du ein favoritt h\u00f8yrel\u00e6re\u00f8ving du har lyst \u00e5 ta med oss her?", "\u00c5 artig den kom litt br\u00e5tt p\u00e5. Ja det kan vi vel alltids finna p\u00e5 n\u00e5r det gjeld det her med \u00e5 sortera for eksempel kor ein er i eit i eit forl\u00f8p s\u00e5 kan ein jo seia at viss dokkar syng for eksempel. Ja men det er nydeleg, og s\u00e5 set dokker tal p\u00e5 dei fr\u00e5 ein til fem og opp. Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Og s\u00e5 syng dokker to.", "To.", "Der var ein.", "To nei.", "Ein.", "Ein to.", "Ein to.", "Ja og her er ein, og s\u00e5 syng dokker opp til fem igjen.", "Ein.", "Ein. Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "En to tre fire fem fire tre to en.", "Ein to tre fire fem fire tre to ein.", "Og s\u00e5 syng dokker fem.", "Fem.", "Fem.", "Ja og fordi vi har sett tal p\u00e5 dei s\u00e5 hugsar dokker der dei er, for dokker har tal og lyd.", "Ja.", "S\u00e5nn startar vi ofte d\u00e5 i h\u00f8yrel\u00e6re.", "Ja det som eg ikkje inntrykk av at det er s\u00e5 mykje i Noreg, men eg var ein gong i Aust-Europa kor dei brukte mykje alts\u00e5 den m\u00e5ten der kor alts\u00e5 det var det var dei brukte.", "Ja. Ja.", "For var ganske sm\u00e5 barn alts\u00e5 veldig avanserte tonesprang ved \u00e5 bruka", "Veldig bra ja.", "Og i ulike variasjonar er det noko vi burde slenge inn i Kunnskapsl\u00f8ftet?", "Ja det hadde vore stas. Vi saknar jo ein norsk Zoltan Kodaly eigentleg. Zoltan Kodaly er den ungarske pedagogen som har laga saman med sin kollega Elsebeth har laga eit fantastisk godt og veldig bra progresjon p\u00e5 eit opplegg for \u00e5 f\u00e5 eit betre geh\u00f8r, og dei starta allereie i barnehagen i Ungarn med solfege som vi kallar det alts\u00e5 eller solfege kor dei har handteikn p\u00e5 dei same stavingane.", "Ja.", "Trur eg den ja", "Og det her s\u00e5nn midt i s\u00e5 brukte du armen p\u00e5 forskjellige m\u00e5tar n\u00e5r du ja.", "Ikkje sant ja og det er nokon ting med at d\u00e5 blir kroppen kopla til den lyden du h\u00f8yrer inni hovudet, og s\u00e5 f\u00e5r du ei staving som alltid er det femte trinnet i skalaen er alltid s\u00e5 og s\u00e5 vidare, s\u00e5 d\u00e5 har du p\u00e5 ein m\u00e5te ein veldig godt s\u00e5nn sorteringssystem for hjernen for \u00e5 h\u00f8yra musikk. Men h\u00f8yrel\u00e6refaget eller ja h\u00f8yrel\u00e6refaget jobbar ein ogs\u00e5 med \u00e5 forska p\u00e5 korleis h\u00f8yrselen tar imot signal for eksempel og kor mykje kaos i lydbiletet m\u00e5 du ha for at ting blir kva heiter det forstyrra ikkje sant i lydbiletet. S\u00e5nn at faget har mange forskingsretningar, ogs\u00e5 musikkpsykologi er det mange som held p\u00e5 med, eller mange, vi er jo ikkje s\u00e5 mange", "Ja.", "Eit lite fagfelt, men det er ein del av fagfeltet er musikkpsykologi.", "Fordi at fordi ogs\u00e5 \u00e5 ta det litt s\u00e5nn ut av musikkonservatoriet og omsetteleg til oss folk flest d\u00e5,", "Ja.", "S\u00e5 er jo ikkje det her eit fenomen som er berre aktuelt for dei som skal utdanna seg til profesjonelle musikarar.", "Nei.", "Eg har jo sj\u00f8lv ein gong i tida g\u00e5tt p\u00e5 l\u00e6rarskulen og der var eg ute i praksis og s\u00e5 korleis musikkundervisninga i barneskulen blei gjennomf\u00f8rt p\u00e5 ganske forskjellige vis alts\u00e5.", "Ja. Ja.", "Og det spende seg fr\u00e5 unnskyld, det spende seg fr\u00e5 ein skule som ikkje hadde musikk p\u00e5 timeplanen. Dei sa at her jobbar vi tverrfagleg og puttar musikk inn i andre fag, og i praksis s\u00e5 ville det seia at i engelsktimane s\u00e5 sette dei p\u00e5 ein cd-spelar med Annie sin Tomorrow, og s\u00e5 sat alle dei ivrige og song med og resten blei ikkje irettesett viss dei ikkje gjorde noko som helst. Og i den andre enden av skalaen s\u00e5 har eg sett alts\u00e5 femteklassingar som har l\u00e6rt seg notasjon og samspel p\u00e5 avansert niv\u00e5.", "Ja.", "Kva har du halde p\u00e5 \u00e5 seia \u00e5 sseia om det?", "S\u00e5 mangt. Ja det er jo eit lerret som er", "Ja. Det er kanskje ein eigen p\u00e5 podkast det ja.", "Det er ein podkast ja d\u00e5, men det kan viss eg skal overf\u00f8ra det fr\u00e5 mitt fag som er geh\u00f8rfaget d\u00e5 s\u00e5 kan du seia at det finst i overkant mykje forsking som viser at det \u00e5 halda p\u00e5 med musikk i livet, og d\u00e5 tenker eg alltid fr\u00e5 ein blir vogga av mammaa sin som eller pappaen sin som syng barnesongar. Og det med bevegelse i barndommen, og det \u00e5 faktisk bruka stemma til \u00e5 synga, det er s\u00e5 mange element i det som handlar om \u00e5 vera menneske i det heile tatt, og viss du blir p\u00e5 ein m\u00e5te fr\u00e5r\u00f8va eller fr\u00e5tatt etter kvart dei moglegheitene s\u00e5 trur eg du mistar nokon ting viktig i livet. For eksempel det \u00e5 tora \u00e5 snakka i forsamlingar, viss du aldri har sunge s\u00e5 er det kjempevanskeleg, men viss du har brukt stemma di og er trygg p\u00e5 korleis den h\u00f8yrest ut, s\u00e5 gir det deg ein kompetanse som du f\u00e5r nesten gratis gjennom \u00e5 synga mykje i skulen for eksempel. Og s\u00e5 har eg st\u00e5ltru p\u00e5 at song i skulen, og d\u00e5 tenker eg p\u00e5 at ein faktisk syng og forbetrar songen alts\u00e5 song som fag er kjempe kjemperelevant for alle menneske  for sj\u00f8lvf\u00f8lelse, for spr\u00e5kl\u00e6ring, for matematikk, for alle dei alle dei typane fag som treng \u00e5 sortera nokon ting s\u00e5 er musikk veldig, h\u00f8veleg.", "Ja.", "Ja.", "Og viss du d\u00e5 g\u00e5r p\u00e5 og det \u00e5 spela eit instrument i tillegg og lesa notar som jo er min mitt har vore mitt hovudfokus i mange \u00e5r s\u00e5 inneheld det typar aktivitet for hjernen som g\u00e5r p\u00e5 at du b\u00e5de skal tolka symbol, du skal overf\u00f8ra dei til noko fysisk, og du skal ut\u00f8va det og bruka \u00f8yra til \u00e5 oppfatta. S\u00e5 det g\u00e5r_f\u00f8re_seg veldig mykje samtidig inni hovudet ditt n\u00e5r du ut\u00f8ver eit instrument ved \u00e5 lesa notar ogs\u00e5 inkludert i det d\u00e5 som gir deg kompetanse som er eg trur det er uvurderleg, og det er masse forsking som st\u00f8ttar det.", "Ja det har eg nemleg h\u00f8yrt det at du alts\u00e5 s\u00e5nn i avisa s\u00e5 har du jo den der tabloide litt s\u00e5nn derre slik f\u00e5r du smartare barn, og det er ved \u00e5 senda dei p\u00e5 ein musikkaktivitet eller \u00e5 satsa p\u00e5 praktisk-estetiske fag i skulen.", "Ja ikkje sant", "Men kva retning tar det her i Noreg?", "Ja det var vel eit retorisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Det g\u00e5r jo ikkje alts\u00e5 det g\u00e5r ikkje framover. Faga v\u00e5re blir mindre og mindre, det f\u00f8last som dei blir mindre og mindre viktig, og det den herre store legitimeringsbehovet, no m\u00e5 vi legitimera musikkfaga med nettopp det eg sa at det er s\u00e5 bra for hjernen din og s\u00e5nn. Vi skulle jo \u00f8nskja fr\u00e5 v\u00e5r side at det heldt i massevis \u00e5 seia at det er herleg \u00e5 halda p\u00e5 med musikk, og at ein held p\u00e5 med det fordi at kunsten har ein eigenverdi som den enkelte beh\u00f8ver og som samfunnet openbert beh\u00f8ver og at skulen har ei rolle i det er jo ja sj\u00f8lvsagt var sj\u00f8lvsagt iallfall.", "I seg sj\u00f8lv ja. Men vi m\u00e5 vel seia at i samfunnet s\u00e5 har vi jo mange fleire kunstnarar i dag enn vi hadde for berre tjue \u00e5r sidan, b\u00e5de innanfor ut\u00f8vande biletkunst, musikk, s\u00e5 vi har mange folk som er i feltet men har vi den politiske merksemda p\u00e5 det?", "Ja.", "Det er vel det er vel kanskje eit pussig misforhold mellom kor mange det er og kor liten merksemd det f\u00e5r.", "Ikkje sant.", "Det er jo ganske digg med s\u00e5nn matte og dei der faga som er s\u00e5 lett m\u00e5lbare.", "Ja det er det er noko med det trur eg nok ja.", "Er ikkje det noko med det ja?", "Ja og s\u00e5 er det ikkje s\u00e5nn direkte l\u00f8nnsamt \u00e5 halda p\u00e5 med musikk for eit samfunn, men viss ein ser p\u00e5 kva som tener pengar i Noreg s\u00e5 er musikkbransjen enorm.", "Ja alts\u00e5", "Det er ein av dei st\u00f8rste bransjane i Noreg \u00f8konomisk sett.", "Og kulturn\u00e6ringa er dei som veks mest, men vi har jo ogs\u00e5 ein som heavy metal er jo ein av v\u00e5re sterkaste eksportartiklar, s\u00e5 det m\u00e5 vi jo aldri gl\u00f8yma men.", "Absolutt. Ikkje sant ja. Nei.", "Det er s\u00e5nn brunost og Dimmu Borgir.", "Ja det er brunost. Skal vi venda oss litt, no har vi liksom h\u00f8yrt om h\u00f8yrel\u00e6re. Vi har h\u00f8yrt om skulen, og s\u00e5 er det dette Kj\u00f8nn og skj\u00f8nn-prosjektet som du har halde p\u00e5 med nokon \u00e5r no, og som eg skj\u00f8nner g\u00e5r over ogs\u00e5 i ein ny fase i eit nytt prosjekt, med Kj\u00f8nn og leiing, men der er det kvalitet du er ute etter. Kva slags kvalitet er det ein m\u00e5ler etter? Kva er prosjektet?", "Ja prosjektet heiter Kj\u00f8nn og skj\u00f8nn fordi at akkurat i skj\u00f8nnsomgrepet ligg det jo veldig mykje kontroversar tenker eg i alle slags fagfelt.", "S\u00e5 skj\u00f8nn utvisa skj\u00f8nn ikkje fager?", "Utvisa skj\u00f8nn ja nemleg. Ikkje sant ja det aha det kan misforst\u00e5ast, det har eg aldri tenkt p\u00e5 veldig bra ja nei ikkje fager men ikkje for det kan det vel sikkert ogs\u00e5 vera, men ja s\u00e5nn at n\u00e5r ein skj\u00f8nnsvurderer nokon ting s\u00e5 vurderer ein jo kvalitetane til nokon ting, og i musikkfeltet b\u00e5de i akademia men ogs\u00e5 i musikkfeltet generelt s\u00e5 er det ein stor kj\u00f8nnsubalanse. Og vi har n\u00e5r vi starta v\u00e5rt prosjekt p\u00e5 musikkonservatoriet og kunstfakultetet s\u00e5 var det hovudsakleg det her sp\u00f8rsm\u00e5let, kvifor er det s\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 toppen, kvifor er det s\u00e5 f\u00e5 kvinnelege professorar? Dei f\u00e5 som er songprofessorar, og ein m\u00e5 ha kvinnelege songarar p\u00e5 professorniv\u00e5 fordi at det skal vera b\u00e5de menn og kvinner der, s\u00e5nn at p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te s\u00e5 er balansen frykteleg ja skeiv. Og i det frie feltet, festivalar for eksempel, i leiing av kulturinstitusjonar ogs\u00e5 vidare s\u00e5 er det p\u00e5 toppen s\u00e5 er det veldig mykje menn forel\u00f8pig kvite norske menn stort sett. S\u00e5 vi beh\u00f8ver eit st\u00f8rre mangfald og vi beh\u00f8ver eit st\u00f8rre mangfald p\u00e5 mange p\u00e5 mange ja kva heiter det ogs\u00e5 horisontalt men det som vi d\u00e5 gjekk inn med var, kvifor er det s\u00e5nn og kva kan vi eventuelt gjera med det, og heldigvis s\u00e5 er det balanseprosjektet b\u00e5de eit forskingsprosjekt og eit tiltaksprosjekt. Og det synest eg er kjempeflott fordi at det d\u00e5 f\u00e5r ein liksom vore litt i aksjon. Er vel litt aksjonist er det nok i meg tenker eg s\u00e5 d\u00e5 gjekk vi inn i prosjektet med sp\u00f8rsm\u00e5let om kan det ha nokon ting med korleis vi vurderer kvalitet \u00e5 gjera. N\u00e5r vi seier vi vil vi ser ikkje p\u00e5 kj\u00f8nn, vi vil berre ha dei beste, vil det seia at vi veit kva dei beste er for nokon ting eller er det ogs\u00e5 faktisk diskutabelt og kan det vera fleire kvalitetar som vi burde ta vare p\u00e5. S\u00e5 vi har vi har i hovudsak tre forskingsprosjekt knytt til det her prosjektet og det eine av dei d\u00e5 g\u00e5r vi inn p\u00e5 n\u00e5r ein skal bli professor i eit fag s\u00e5 s\u00f8kar ein om eit opprykk, eller ein s\u00f8ker stilling og eit professorat, og d\u00e5 skal ein vurderast av ein komite om ein er professorabel. Og i musikk s\u00e5 best\u00e5r jo det av \u00e5 sjekka ut kva slags konsertar ein har gjort og h\u00f8yra p\u00e5 lydopptak, og det er jo ikkje dei der talet_p\u00e5 artiklar som ein vurderer s\u00e5 det er litt anna eit litt anna felt \u00e5 vurdera i. Og d\u00e5 lurte vi p\u00e5, kan akkurat det her at det er end\u00e5 litt meir skj\u00f8nn inne i biletet ha noko \u00e5 seia for musikkfeltet i akademia, alts\u00e5 at det blir annleis enn andre fag p\u00e5 den m\u00e5ten. S\u00e5 vi gjekk ut og s\u00e5 spurde vi folk som var blitt vurderte til opprykk, b\u00e5de folk som har f\u00e5tt og ikkje f\u00e5tt, om vi kunne lese vurderinga av s\u00f8knadane deira, og s\u00e5 vi har noko s\u00e5nt som tjuefem vurderingar som vi g\u00e5r igjennom og ser p\u00e5 akkurat no held eg p\u00e5 med \u00e5 g\u00e5 igjennom og sj\u00e5 p\u00e5. Kva slags ord brukast, er det nokon kj\u00f8nnsforskjellar her, anten i komitemedlemmene sine kj\u00f8nn, eller dei som blir vurderte sine kj\u00f8nn og s\u00e5 vidare, og kva er det eigentleg det kvalitetsomgrepet ein ja ein bruker eller seier at ein forheld seg til, og er det likeins i alle dei forskjellige s\u00f8knadene for eksempel? S\u00e5 har vi intervjua garva komitemedlemmer i tillegg d\u00e5 om dei same tinga, og det er ogs\u00e5 veldig spennande, s\u00e5 det er ting som vi jobbar med \u00e5 f\u00e5 skrive artiklar om, og s\u00e5 har vi intervjua i tillegg leiarane ved institusjonar som driv med musikkutdanning. Og d\u00e5 har vi intervjua dei om likestillingstiltak, s\u00e5 d\u00e5 g\u00e5r det ikkje spesifikt p\u00e5 det her med kvalitet, men vi har ogs\u00e5 spurt dei n\u00e5r dei seier sj\u00f8lvsagt n\u00e5r vi tilset ein professor s\u00e5 er det ei grense for kva tid vi kan kvotera og kvoteringsgrensa g\u00e5r p\u00e5 det m\u00e5 ikkje g\u00e5 utover kvaliteten. Og s\u00e5 sp\u00f8r vi, men kva er kvalitet d\u00e5? Ja det er vanskeleg s\u00e5 det er berre noko du ser eller noko du veit, og det der \u00e5 ja og vi veit jo vi har det jo s\u00e5nn alle saman at vi meiner at vi veit kva er god kvalitet, og det er heilt ok, men vi m\u00e5 ikkje la det bli st\u00e5ande ur\u00f8rt heile tida.", "Ja du veit det n\u00e5r du h\u00f8yrer det.", "Vi m\u00e5 alltid skrapa p\u00e5 det kvalitetsomgrepet og sjekka om det er nokon nyansar her som vi m\u00e5 ta omsyn til, og d\u00e5 tenker eg at kj\u00f8nn er ein del alts\u00e5 er ein del av den debatten som vi m\u00e5.  er det nokon forskjellar som gjer at kvinner vektlegg andre kvalitetar, eller kvinner har andre kvalitetar, eller kvinner vektlegg andre ting i sitt virke for eksempel? S\u00e5 det er mange kvinnelege tilsette p\u00e5 universiteta som er meir opptatt av pedagogikk og det \u00e5 f\u00e5 system til \u00e5 fungera for eksempel. Kan det vera ein kvalitet som kjem i tillegg til at ein er ein sinnsjukt bra bassist for eksempel. S\u00e5nn at det er nokon ting med summen av kvalitetar som ein ogs\u00e5 kan sj\u00e5 p\u00e5.", "Det er kjempespennande felt, men du i den samtidig med at du har halde p\u00e5 med det her Kj\u00f8nn og skj\u00f8nn, det skj\u00f8nne kj\u00f8nn s\u00e5 har du alts\u00e5 sett i gang du har l\u00e6rt oss at vi skal framsnakka framsnakk ja", "Ja.", "Du har sett i gang eit wikipediaprosjekt. Det skj\u00f8nner vi er eit nytt\u00e5rsforsett?", "Ja veit du kva vil jo helst ikkje snakka om det for at eg ligg litt etter p\u00e5 tal ja, men det sp\u00f8rst om det ikkje blir ganske godt inn i tjueatten f\u00f8r alle er ferdig, men det starta eigentleg \u00e5ret f\u00f8r. Fordi at vi n\u00e5r vi jobba med det her med kvalitet og kvinner i synleg leiing s\u00e5 var ei av dei tinga vi festa oss ved det var at n\u00e5r vi tenker vi treng ein person som er heilt str\u00e5lande til denne jobben, s\u00e5 det f\u00f8rste som poppar opp det er ein glimrande man og s\u00e5 tenkte vi ok, men viss vi klarer \u00e5 s\u00f8rga for at det ogs\u00e5 poppar opp ei glimrande dame i s\u00e5nn iallfall samtidig s\u00e5 hadde det vore bra, og kva skal til for at det gjer det? Og d\u00e5 er det nokon ting med det her med framsnakking, anerkjenning, synleggering, dei her tinga som vi fann ut at det vil vera ein av v\u00e5re p\u00e5 ein m\u00e5te litt unike bidrag d\u00e5 til det her balanseprosjektet som vi jobbar i. S\u00e5 det har vi tatt ganske hardt i p\u00e5 og d\u00e5 starta eg p\u00e5 min private Facebook-konto \u00e5 legga ut \u00e5 legga ut ein liten profil om ei ber\u00f8mt dame som eg digga kvar dag i tre hundre og sekstiseks dagar fordi det var skot\u00e5r og s\u00e5 og den klarte eg \u00e5 liksom \u00e5 f\u00e5 i land d\u00e5 i l\u00f8pet av det \u00e5ret, s\u00e5 kvar einaste dag i tjueseksten s\u00e5 kom det ein kvinneprofil p\u00e5 eit lite avsnitt om bra og det var alskens damer b\u00e5de lokale og internasjonale og s\u00e5 vidare.", "Godt jobba wow.", "Wow flott.", "Og d\u00e5 i l\u00f8pet av det arbeidet s\u00e5 oppdaga at det er ganske mange av dei damene her som dei ikkje eingong finst wikipediaartikler om, s\u00e5 d\u00e5 kom den ideen om at m\u00e5 iallfall f\u00e5 framskrive dei som mangla p\u00e5 Wikipedia. Og d\u00e5 begynte eg \u00e5 sjekka ut wiki som plattform eller som leksikon og fann ut at for det f\u00f8rste s\u00e5 er det veldig f\u00e5 damer som skriv p\u00e5 Wikipedia. Det har vore ein tendens til at wiki har vore eit litt s\u00e5nn hardt samfunn med litt s\u00e5nn geeks som har halde p\u00e5 med det. Og d\u00e5 har det milj\u00f8et vore litt s\u00e5nn uvelkommande for damer, men det har blitt veldig, mykje betre no s\u00e5nn at b\u00e5de plattforma i seg sj\u00f8lv er enklare \u00e5 bruka, og ein blir \u00f8nskt velkommen og blir tatt vare p\u00e5 n\u00e5r ein begynner \u00e5 skriva, s\u00e5 det anbefaler eg alle, \u00e5 gjera. Og det andre er at det er mykje f\u00e6rre damer som blir skrive om enn menn, og mykje f\u00e6rre tematikkar som interesserer kvinner verda over som blir skrive om, s\u00e5 der det er ein stor jobb \u00e5 gjera i leksikonverda, og eg meiner universiteta har eit kjempeansvar der. S\u00e5 d\u00e5 begynte eg \u00e5 i januar tjuesytten og bestemde eg meg for at kvar veke no s\u00e5 skal eg skriva ein wikipediaartikkel om ei dame som b\u00f8r finnast p\u00e5 wiki, og det er jo det er jo litt av eit arbeid.  det skal jo vera ein ordentleg ein ordentleg leksikonartikkel s\u00e5 m\u00e5 ein jo skriva det ryddig og det m\u00e5 vera kjelder og det m\u00e5 vera ikkje vera ubekrefta informasjon, s\u00e5 d\u00e5 gjekk det ganske bra kjempelenge men dei femtito dei blir nok ferdig i l\u00f8pet av tjueatten tenker eg ja.", "Det er meir enn godt nok ikkje sant.", "Ikkje sant ja vi m\u00e5", "Det er meir enn godt nok vil eg seia, men du alts\u00e5 forskar, underviser kven er eigentleg ho Hilde Blix?", "Ja.", "Eg skj\u00f8nner at du speler horn?", "Ja det gjer eg, og det gjer eg jo mykje nokon gong og lite nokon gong, og dei siste \u00e5ra med alle dei her tinga s\u00e5 har det jo vore mindre men her_om_dagen s\u00e5 spelte eg julesongar, s\u00e5 det m\u00e5 jo halda for i \u00e5r.", "Det m\u00e5 halda var s\u00e5nn du kom inn i musikken du, som musikar sj\u00f8lv?", "Ja eg begynte \u00e5 spela i korps n\u00e5r eg var liten i Bod\u00f8, og s\u00e5 gjekk eg p\u00e5 Heggen videreg\u00e5ande skule p\u00e5 musikklinja, og s\u00e5 har eg studert ved universitetet i Harstad ja, og s\u00e5 har eg studert p\u00e5 universitetet i Trondheim og tatt musikkvitskap der.", "Harstad.", "Og s\u00e5 flytta eg til Troms\u00f8 og begynte som kulturskulel\u00e6rar og dirigent og dirigerte Skittenelv musikkorps og Troms\u00f8 brass og ja nydeleg Dirty River Brassband heiter det jo p\u00e5 fint d\u00e5 ja.", "\u00c5 s\u00e5 bra namn Skittenelv musikkorps. Ja", "Og s\u00e5 n\u00e5r eg fekk jobben p\u00e5 musikkonservatoriet s\u00e5 hadde eg allereie undervist litt musikkhistorie og satsl\u00e6re og s\u00e5nne fag, men akkurat geh\u00f8r alts\u00e5 h\u00f8yrel\u00e6re, det er eit fag s\u00e5nn midt imellom praksis og teori som fall meg veldig godt for hjartet m\u00e5 eg seia.", "Vi veit jo at du har spreidd deg p\u00e5 fleire felt, h\u00f8yrel\u00e6re, kj\u00f8nn, undervisningsmetodikk, kvar er ditt dine fagomr\u00e5de om femti \u00e5r?", "Om femti \u00e5r ja mine fagomr\u00e5de om femti \u00e5r, ja kj\u00f8nnsbalansen er jo forh\u00e5pentlegvis litt betre d\u00e5, men det g\u00e5r ikkje av seg sj\u00f8lv, s\u00e5 vi m\u00e5 jobba p\u00e5 med det. N\u00e5r det gjeld h\u00f8yrel\u00e6refaget s\u00e5 er jo det ogs\u00e5 eit av dei sm\u00e5 faga som av og til f\u00f8last litt trua og som av og til kjennast ut som det ja andre kan ta seg av det for eksempel ogs\u00e5 vidare. Men vi er ganske vi er ganske samla i norden s\u00e5nn at faget trur eg har ei bra framtid, og eg trur at det vil komma styrkt ut av dei rundane vi har no med studieplanendringar og m\u00e5ten vi riggar musikkutdanninga p\u00e5, s\u00e5 vi er veldig optimistisk i forhold til det.  og s\u00e5 m\u00e5 vi berre fortsetta \u00e5 rusta opp musikkpedagogikkfaget og ta vare p\u00e5 musikk i skulen, for det er eit stort, ansvar som universiteta har som vi er n\u00f8ydde til \u00e5 bruka meir tid p\u00e5 viss ikkje dei skal forsvinna rett og slett.", "S\u00e5 om femti \u00e5r s\u00e5 er ikkje det ein sj\u00f8lvf\u00f8lge at ein har mykje musikk i skulane?", "Ein har sikkert musikk i skulen, men om den er s\u00e5 kvalitativt bra den undervisninga som er og kva slags musikk undervisninga inneheld det veit eg ikkje. I dag s\u00e5 er det lov for ein l\u00e6rar \u00e5 seia at eg orkar ikkje og synga for eg ikkje er s\u00e5 flink til det, og det synest eg ikkje er greitt, s\u00e5 det m\u00e5 vi jo gjera noko med.", "Ja vil ikkje undervisa i matte for at eg liksom diggar det liksom ikkje heilt ja.", "Geografi, kart, kven som bryr seg om kart?", "D\u00e5 trur eg det st\u00e5r_att \u00e5 seia tusen takk Hilde for at vi fekk lytte til deg og \u00f8nsker deg masse lykke til med vidare arbeid for fleire gode wikipediaartikkel om artiklar om kvinner. Og ikkje minst at vi s\u00e5nn oss imellom h\u00e5par at det er litt meir plass for h\u00f8yrel\u00e6re og den slags i skulen og universiteta framover.", "Ja takk for meg. Veldig hyggeleg \u00e5 vera her.", "Om du vil lese meir om forskinga til Hilde Blix, eller om hennar wikipediaprosjekt, g\u00e5 inn p\u00e5 websida UiT punktum N O skr\u00e5strek femti, eller bes\u00f8k Facebook-sida v\u00e5r observatoriet podkast! Kvar torsdag publiserer vi ein ny episode med ein ny spennande forskar. I Soundcloud, iTunes eller andre podkastappar kan du abonnere p\u00e5 oss og ogs\u00e5 h\u00f8yra tidlegare episodar. Vi h\u00f8yrest."], "speakers": [{"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P27", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-11", "messages": ["Forskninga hans viser at det \u00e5 beherske to spr\u00e5k stimulerer hjernen. Mange har et anstrengt forhold til nynorsk, men det er f\u00f8r du har m\u00f8tt professor og spr\u00e5kforsker \u00d8ystein Vangsnes. Hei Geir.", "Nynorsk.", "Ja det er jo ditt yndlingsfag.", "Nei ikke akkurat var litt plagsomt p\u00e5 skolen men n\u00e5 i dag s\u00e5 har vi en gjest som kanskje kan bidra i hvert fall til \u00e5 snu den holdningsskuta som b\u00e5de jeg og mange andre kanskje sitter litt langt inne med den her nynorsken da. Jeg trur han har mye spennende \u00e5 si jeg.", "Ja det er han \u00d8ystein Vangsnes. Han er professor p\u00e5 Institutt for spr\u00e5k og litteratur p\u00e5 UiT Norges arktiske universitet og han er jo kjent for \u00e5 v\u00e6re en ekspert p\u00e5 teoretisk lingvistikk og har tatt det videre inn i tospr\u00e5klighetsforskninga. Han kommer fra ei vidundelig vakker fruktbygd i Sogn og Fjordane Leikanger og det kan vi h\u00f8re p\u00e5 dialekten, eller kan vi det \u00d8ystein?", "Ja eg veit ikkje kanskje det er litt vanskeleg \u00e5 h\u00f8yre det. ", "Har du en til dialekt \u00e5 by p\u00e5?", "Ja eg har ein annan \u00e5 by p\u00e5 som kjem der ifr\u00e5 d\u00e5 ifr\u00e5 Sogn ja og det er den eg skal bruka her hadde eg tenkt.", "Ja.", "Veldig bra.", "Det er veldig bra.", "Flott at du er her f\u00f8rst nynorsk du har forska p\u00e5 tospr\u00e5klighet vi skal komme litt tilbake til det og om det gj\u00f8r barn smartere. Nynorsk gj\u00f8r det barn smartere?", "Det blir vel altfor enkelt \u00e5 seie at dei blir smartare av \u00e5 l\u00e6re nynorsk eller ha det som oppl\u00e6ringsm\u00e5l. Me ser at nynorskbarn har oppf\u00f8rer seg litt annleis p\u00e5 ein m\u00e5te som kanskje er til fordel for dei d\u00e5. Det verkar s\u00e5nn. Det er i alle fall vi ser nokon effektar av \u00e5 komma fr\u00e5 eit nynorskomr\u00e5de.", "Og hvorfor det alts\u00e5 hvorfor skulle det ha noen effekt da?", "Nei alts\u00e5 me m\u00e5 kanskje begynne eit ein annan plass og snakka om at dei siste ti \u00e5ra so har dei gjort veldig mykje forsking p\u00e5 tospr\u00e5klege i meir tradisjonell forstand d\u00e5 og dette med \u00e5 kunna to spr\u00e5k og voksa opp med to spr\u00e5k.  der alts\u00e5 ein har ein meir psykologisk innfallsvinkel og ser p\u00e5 den kognitive utviklinga altso korleis deira mentale kapasitet d\u00e5 utviklar seg. Og det som er med nynorskbarn er at for \u00e5 for \u00e5 bruka det uttykket d\u00e5 er at dei l\u00e6rer og samtidig bokm\u00e5l slik at dei l\u00e6rer d\u00e5 to dei to norske spr\u00e5ka kan du sei og d\u00e5 kan ein stilla sp\u00f8rsm\u00e5let skulle det gi noko av dei same effektane som du ser med tospr\u00e5klege elles?  det er kanskje litt overraskande at ein skulle i det heile teke stilla det sp\u00f8rsm\u00e5let fordi bokm\u00e5l og nynorsk er jo tross alt norsk. Det er jo same spr\u00e5ket. Offisielt sett s\u00e5 blir det ofte omtalt som det same spr\u00e5ket.", "Ja kan man skille de? Kan man si at nynorsk og bokm\u00e5l er to forskjellige spr\u00e5k?", "Eg kan jo sp\u00f8rje Geir d\u00e5 alts\u00e5. Du n\u00e5r du skal skriva nynorsk s\u00e5 m\u00e5 du jo passa p\u00e5 at det blir annleis enn bokm\u00e5let.", "Ja det er i hvert fall et par ord s\u00e5nn som kj\u00e6rlighet og alle sp\u00f8rreordene det husker jeg hvert fall og s\u00e5 er det noen s\u00e5nn der ja mye endinger som g\u00e5r litt i ball.", "Nettopp endingar s\u00e5 det er eit anna det er eit anna system, eller det er i alle fall andre endingar. Du m\u00e5 heile tida passa p\u00e5 at orda f\u00e5r d\u00e5 ein annan ei anna form d\u00e5. Og d\u00e5 er det jo to forskjellige kva skal me seie boksar for nynorsk og bokm\u00e5l i hjernen d\u00e5 og det er jo det ein som meistra begge to m\u00e5 halde styr p\u00e5. Og jo tidlegare ein l\u00e6rer seg \u00e5 meistra dette her, jo meir internalisert kan me seie det blir d\u00e5 i hjernen. Og det ein tenker innanfor tospr\u00e5klegheitsforskinga er at det er den her kva skal me seie det \u00e5 skilja mellom dei to spr\u00e5ka d\u00e5 i hjernen som og vekslinga mellom dei to boksane det er det som gir nokre effektar p\u00e5 andre omr\u00e5de som ikkje har noko med spr\u00e5k \u00e5 gjera. ", "Ja for at Norge er jo helt jeg synes det er jeg vet ikke om det er mange andre land i verden som har s\u00e5 stor variasjon av dialekter s\u00e5nn som det vi har. Pleier \u00e5 n\u00e5r jeg kommer jeg snakker med svensker eller noen s\u00e5nne eller andre utlendinger og s\u00e5nn som synes det er vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne enkelte dialekter sier jeg bare ok. S\u00e5 man kan jo ta som et eksempel ordet for jeg og bare f\u00f8lge norgeskartet nedover som starter med jeg og som g\u00e5r via jeg og jeg og jeg og jeg og meg og jeg og tilbake til jeg og det er s\u00e5nn det er en s\u00e5 en s\u00e5nn voldsom variasjon. S\u00e5 er det s\u00e5nn at nynorsk da blir et s\u00e5nn superspr\u00e5k hvor du ser de effektene, eller er det egentlig bare for at du har valgt ut akkurat det?", "Her er det fleire ting eg m\u00e5 ta tak i det du sa. For det fyrste for det fyrste s\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let er det s\u00e5 stor dialektal variasjon i Noreg? Og eg er interessert i \u00e5 vite kva svarte dei desse utlendingane som du da fortalte dette til? ", "Nei jeg bare sa det som en s\u00e5nn funfact jeg.", "Funfact ja nei for det fordi altso du trenger ikkje g\u00e5 lenger enn til Sverige s\u00e5 er altso den dei tradisjonelle svenske dialektspekteret er jo mykje st\u00f8rre enn det me har i Noreg.", "Sier du det?", "Ja og du har altso ytterpunkta i den svenske dialektfloraen kan du seie er jo so langt ifr\u00e5 kvarandre at me m\u00e5 nesten snakka om forskjellige spr\u00e5k. Altso dialektane i V\u00e4sterbotten og Norrbotten altso er ubegripelege. Dei gamle dialektane som dessverre langt p\u00e5 veg er i ferd med \u00e5 forsvinna.  viss du g\u00e5r til indre Dalarna Elvdalen so har du eit ein eit spr\u00e5k som er veldig annleis enn svensk ikkje forst\u00e5eleg for vanlege ikkje for oss heller.  s\u00e5nn at me har i den norske dialektfloraen d\u00e5 for \u00e5 bruka det omgrepet so er me stort sett s\u00e5nn at me klarar \u00e5 forst\u00e5r kvarandre. Kanskje Setesdalsdialekt kan vere litt vanskeleg for ein del og nokon meiner tr\u00f8nderar og snakkar litt vanskeleg men altso i det store og det heile so er me forholdsvis det er ikkje so veldig imponerande stor dialektvariasjon i Noreg. ", "Ok skal jeg notere det. S\u00e5 noterer jeg ikke bruk det p\u00e5 svensker i hvert fall i fremtida.", "Husk funfact er ofte bare", "Men du som du har eit anna sp\u00f8rsm\u00e5l og det var jo dette med kvifor nynorsk er det er jo fordi at nynorsk er kodifisert og det som er korrekt i det du sa er jo at nynorsk samanfattar norske dialektar, altso det er noko som er overgripande for alle norske dialektar.  det er ingen norsk dialekt som er ein direkte som tilsvarar nynorsk direkte men dei aller fleste i dette finn noko i nynorsken som er som i deira dialekt. Mens bokm\u00e5let har ein annan eit anna hav. Det kjem jo ifr\u00e5 dansk gradvis norskifisering av dansk og ein kan godt seia at det er matchar kan du seie talem\u00e5let p\u00e5 \u00d8stlandet i dag. Der er ganske god korrelasjon d\u00e5 p\u00e5 systemniv\u00e5. Men det som er viktig har vore viktig for meg er at det er jo d\u00e5 snakk om to kodifiserte skriftspr\u00e5k altso det er altso det er laga eit skriftsspr\u00e5ksystem som heiter nynorsk og eit som heiter bokm\u00e5l. Og dette l\u00e6rer folk og nokon l\u00e6rer begge i praksis so l\u00e6rer alle som har nynorsk som sitt oppl\u00e6ringsm\u00e5l dei l\u00e6rer og bokm\u00e5l. I praksis so er det ikkje alle som l\u00e6rer bokm\u00e5l som har det som sitt oppl\u00e6ringsspr\u00e5k som l\u00e6rer nynorsk. Og det betyr at det er ein del av den norske populasjonen d\u00e5 som har ein s\u00e5nn dobbel spr\u00e5kkompetanse.", "Men kan du har alts\u00e5 dere har grepet fatt i det men dere har grepet fatt i det i forhold til ett fylke Sogn og Fjordane.", "Nei det er ikkje heilt sant for me har eit utgangspunkt har vore Sogn og Fjordane og det er fordi at Sogn og Fjordane er det einaste fylket der nesten alle elevar har nynorsk som oppl\u00e6ringsm\u00e5l i skulen. Men det er likevel s\u00e5nn at det er berre ein sjettedel av populasjonen av nynorskelevar som bur i Sogn og Fjordane. ", "Men jeg tenker p\u00e5 at dere har stilt noen spesielle sp\u00f8rsm\u00e5l til de elevene, alts\u00e5 fordi dere ser at elevene i Sogn og Fjordane gj\u00f8r det veldig bra p\u00e5 skoleunders\u00f8kelser og karakterer kompetanseunders\u00f8kelser i skolen s\u00e5 ser dere at de gj\u00f8r det veldig bra.  og s\u00e5 har dere en p\u00e5stand testar dere en p\u00e5stand som er omtrent s\u00e5nn her hvis jeg har forst\u00e5tt dere rett at de f\u00e5r elevene i denne dette fylket som har nynorsk har f\u00e5r et fortrinn fordi de l\u00e6rer disse to spr\u00e5kene. Kan du utdype det? Hva slags fortrinn gir det?", "Ja altso igjen so m\u00e5 me begynne ein annan plass.", "Ja begynn der du der du mener det er riktig \u00e5 starte!", "Eg har vore med p\u00e5 eit ganske stort tverrfagleg forskingsprosjekt som har sett p\u00e5 regionale forskjellar i skuleresultat og utgangspunktet har vore Sogn og Fjordane fordi elevane der presterer godt p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver. Dei er eg heilt i toppen nesten like gode som i Oslo og Akershus og det som er overraskande med det med det er at dei er det til tross for at utdanningsniv\u00e5et som er ein viktig faktor for korleis det g\u00e5r p\u00e5 skulen utdanningsniv\u00e5et blant dei vaksne i det fylket er l\u00e5gt alts\u00e5 det er l\u00e5gare enn landsgjennomsnittet. Og det d\u00e5 er forventninga at ein ikkje skal f\u00e5 so gode resultat.  til \u00e5 begynne med s\u00e5 var det ingen som peikte p\u00e5 at det er noko spesielt spr\u00e5kleg med Sogn og Fjordane og der skal eg vere so frekk at eg tek \u00e6ra for \u00e5 peike p\u00e5 det d\u00e5 at nesten alle barn.", "Det er ikke frekt. Det er fortjent.", "I Sogn og Fjordane veks opp med nynorsk som oppl\u00e6ringsm\u00e5l. Og i det st\u00f8rre prosjektet s\u00e5 var det mange ulike innfallsvinklar til kvifor elevar i Sogn og Fjordane gjer det betre enn for eksempel i Nord-Tr\u00f8ndelag eller Aust-Agder eller Oppland som var dei andre fylka som var med. Men me tok jo utgangspunkt i det spr\u00e5klege og d\u00e5 stilte det sp\u00f8rsm\u00e5let kan det ha noko med spr\u00e5k stimulering \u00e5 gjere? Og med d\u00e5 \u00e5 visa til tospr\u00e5ksforsking andre plassar i altso internasjonalt som finn kognitive effektar alts\u00e5 effektar p\u00e5 kva skal me seie utviklinga av hjernen rett og slett", "Kort fortalt s\u00e5 er det rett og slett at tospr\u00e5klige barn alts\u00e5 barn med for eksempel en forelder fra hvert sitt land eller med hver sine morsm\u00e5l som l\u00e6rer begge to er litt s\u00e5nn der men sl\u00e5r ut i full blomst og blir bedre enn sine medelever.", "Ja dette er jo studiar som sj\u00f8lvsagt baserer seg p\u00e5 grupper s\u00e5nn at du m\u00e5 jo ha visst mange med for \u00e5 kunna seie noko om dette. Det er jo statistikk her sant i botn. So det stemmer men det er jo det er jo ganske spesifikke evner som blir betre utvikla hos tospr\u00e5klege. Det g\u00e5r p\u00e5 det som i psykologien blir kalla for ut\u00f8vande kontroll eller eksekutivfunksjonar altso det \u00e5 styra handling planlegge handlingar kontrollera merksemd og so vidare.  det blir betre stimulert viser mange studiar d\u00e5 og det g\u00e5r og p\u00e5 det som blir kalla for mentaliseringsevne eller det \u00e5 forst\u00e5 at andre har andre tankar enn deg sj\u00f8lv. Det er noko som kjem tidlegare i tospr\u00e5klege. S\u00e5 dette er nokon evner som ein iallfall vil tru er gode alts\u00e5 betrar f\u00f8resetnader for l\u00e6ring d\u00e5. Viss desse her effektane p\u00e5 kognitiv utvikling er reelle so er det forventningar at det vil omsette seg i betre l\u00e6ring og betre skuleresultat.", "Men hvordan unders\u00f8ker man det hos barn eller hvordan unders\u00f8ke hvilke forskningsmetoder bruker dere?", "Ja det er ein del velkjente testar d\u00e5 eksperiment som er brukt i innanfor psykologisk forsking sokalla psykometriske testar og det er ein som g\u00e5r tilbake til trettitalet oppkalla etter ein som heiter Stroop. Det g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 du f\u00e5r sj\u00e5 d\u00e5 nokon ord p\u00e5 farger altso fargetermar s\u00e5 bl\u00e5 raud gul gr\u00f8n og so vidare der, viss dei er skrivne med same farge som dei p\u00e5 ein m\u00e5te er d\u00e5 bl\u00e5 med bl\u00e5tt bl\u00e5 skrift og raud med raud skrift s\u00e5 er det ingen problem \u00e5 seie dei fargane fortl\u00f8pande sant. Men viss du skriv orda med ein annan farge enn det er so viss du skriv raud med bl\u00e5tt bl\u00e5 skrift og bl\u00e5 kva heiter det blekk og raud med gul, og so vidare so er det mykje vanskelegare \u00e5 lesa opp dei fargane. Og grunnen til det er at du m\u00e5 undertrykka den lysta du har til \u00e5 lesa det som st\u00e5r og det g\u00e5r p\u00e5 eksekutivfunksjonar alts\u00e5 ut\u00f8vande kontroll. Du m\u00e5 liksom undertrykka den automatiserte evna du har til \u00e5 lesa for \u00e5 kunne utf\u00f8re den oppg\u00e5va. So det er eitt eksempel p\u00e5 ein s\u00e5nn test d\u00e5 og det finst andre ogs\u00e5. So me i det her prosjektet i v\u00e5rt delprosjekt so lagar me eit s\u00e5nt lite testbatteri som det heiter med tre fire testar. Og valde ut ei gruppe ifr\u00e5 d\u00e5 eit nynorskomr\u00e5de og ei gruppe ifr\u00e5 bokm\u00e5lsomr\u00e5de som d\u00e5 me ut ifr\u00e5 altso korleis dei kommunane presterer p\u00e5 nasjonale pr\u00f8var so var dei ganske like. Og so testa me fyrsteklassingar og femteklassingar og \u00e5ttandeklassingar for \u00e5 sj\u00e5 om det var nokon forskjellar.  og hypotesen var at fyrsteklassingane skulle oppf\u00f8re seg likt altso ingen forskjell og so skulle ein sj\u00e5 ein effekt d\u00e5 i femte og \u00e5ttande trinn fordi ein d\u00e5 har hatt mange \u00e5r med skriftspr\u00e5kstimulering p\u00e5 skulen. Altso f\u00f8rsteklassingane les kan jo ikkje lesa og skriva. Me vi hadde hundre barn ifr\u00e5 i fyrste klasse i for nynorsk hundre for bokm\u00e5l og so hadde me jo cirka f\u00f8rti femteklassingar og hundre \u00e5ttendeklassingar for kvart spr\u00e5k d\u00e5. So det er ganske bra mange individ som er med d\u00e5.", "Og resultatet.", "Hovudresultatet var at det var ingen forskjell p\u00e5 fyrsteklassingane. Det var forskjellar p\u00e5 femte og s\u00e6rleg p\u00e5 \u00e5ttande trinn, men forskjellane gjaldt ikkje n\u00f8yaktigheit, alts\u00e5 dei det var like mykje rett og feil p\u00e5 dei oppg\u00e5vene dei fekk men det var ein forskjell p\u00e5 responstid. Og det ein veit ifr\u00e5 tospr\u00e5ksforsking er at typisk s\u00e5 er tospr\u00e5klege kjappare men i v\u00e5rt tilfelle so var det bokm\u00e5lselevane som var kjappare.", "Sier du det?", "So me fekk altso motsett resultat av det me forventa.", "Nei", "Og det er jo alltid spennande.", "Og jeg er jo ikke forsker men det h\u00f8res s\u00e5 irriterende ut.", "Det er ja det kan du seie men det er og veldig spennande fordi d\u00e5 har du eg m\u00e5 jo g\u00e5 litt meir inn i materien d\u00e5.", "Nyvinning.", "F\u00f8r desse her \u00e5ttendeklassingane so hadde me og individdata for nasjonale pr\u00f8var i d\u00e5 lesing rekning og engelsk. Og d\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let er det nokon som helst korrelasjon imellom korleis dei gjer det i v\u00e5re testar og dei nasjonale pr\u00f8vane. Og d\u00e5 skulle ein forventa at dei som var raske d\u00e5 p\u00e5 testane v\u00e5re og ville ha gode resultat p\u00e5 dei nasjonale pr\u00f8vane. Og dei som var treige skulle ha d\u00e5rlegare resultat og s\u00e5nn var det ikkje. Det vil seie det var s\u00e5nn for bokm\u00e5lsgruppa. Der var det ein s\u00e5nn korrelasjon at dei som var raske p\u00e5 testane v\u00e5re dei var og hadde gode resultat. Men for nynorsksgruppa so var det ingen slik korrelasjon so at det var ingen samanheng mellom korleis dei gjorde p\u00e5 v\u00e5re testar og korleis dei gjorde det p\u00e5 nasjonale pr\u00f8var. Faktisk var det s\u00e5nn at n\u00e5r du samanlikna dei to gruppene d\u00e5 og nasjonale pr\u00f8vane s\u00e5 var nynorskelevane betre i matematikk enn bokm\u00e5lselevane.", "Men hva forteller dette?", "Det fortel eller ein mogleg eit mogleg resultat som me d\u00e5 meiner me har her er at det er ikkje nokon ulempe for nynorskelevane og vere litt treigare. Me snakkar om millisekund her altso men likevel det er m\u00e5lbart. Det er ikkje noka ulempe for dei. Snarare tvert imot kan det verke som det er ein fordel for dei at dei har ein annan type responsstil det er utvikla ein annan type responsstil som potensielt d\u00e5 er fordelaktig.", "S\u00e5 det responsstil som gir som handler om \u00e5 ta seg bedre tid alts\u00e5 tenke seg om.", "Ja faktisk rett og slett og det er litt overraskande men likevel veldig spanande.", "Ja", "Utrulig spennende. Hva synes du om den aggressive debattholdninga som har v\u00e6rt de siste \u00e5rene mot nynorsk i skolen?", "Det er nok mindre og mindre strid altso. Eg trur at n\u00e5r me ser over altso tek eit langt perspektiv p\u00e5 det so er det meir og meir toleranse for den situasjonen og mange ser og fordelane med det og eller iallfall at det ikkje er noko problem altso eg berre minner om at i nittentretten d\u00e5 n\u00e5r Det norske teateret opna med f\u00f8restilling av Jeppe p\u00e5 berget p\u00e5 nynorsk var det jo gateslagsm\u00e5l i Oslo. Altso det var tusenvis av folk som sl\u00e5st i gatene. Og for eit par \u00e5r sidan so var det jo Jeppe blei jo sett opp p\u00e5 H\u00e5logaland teater p\u00e5 med nordnorsk dialekt og s\u00e5g me noko slagsm\u00e5l i Storgata d\u00e5 sant og me har l\u00e6rt oss \u00e5 bli tolerante overfor spr\u00e5k.  so er sp\u00f8rsm\u00e5let er me det overfor andre spr\u00e5k som ikkje er norsk og eg trur kanskje at me har ein liten styrke samanlikna med andre land ved at me har hatt den eigne striden d\u00e5 som har vore sant han har vore ganske kva er termen altso mild.", "Og jeg lurer p\u00e5 om vi om vi har nok informasjon ut i samfunnet om godene ved tospr\u00e5klighet om vi om mange nok vet hva gevinsten er.", "Nei eg trur aldri det kan bli nok for so vidt og so nokon gonger blir eg litt oppgitt.", "Det h\u00f8rte jeg p\u00e5 volumet \u00f8kte litt n\u00e5r vi snakket om det her i stad s\u00e5 det er ingen tvil om at du er engasjert i det da.", "Ja nei men det er jo noko eg m\u00e5 berre fortsetta \u00e5 jobba for altso.", "Hvordan blir man opptatt hvordan inspireres man til \u00e5 bli lingvist? Hvordan var din vei inn i lingvistikken?", "Ja det sei det alts\u00e5 eg m\u00e5 nok har hatt ein interesse for spr\u00e5k fr\u00e5 ganske tidleg av men altso ein ting var jo at eg som fire\u00e5ring flytta eg fr\u00e5 Sogn til ein drabantby utanfor Oslo. S\u00e5 eg budde nokon \u00e5r av livet p\u00e5 Austlandet og eg bytta dialekt n\u00e5r eg kom dit. Men eg hugsar spesielt ein situasjon mens vi budde p\u00e5 Austlandet det var radioen som sto p\u00e5 det var nyheiter og far mi h\u00f8yrde p\u00e5 nyheitene og so etter dei norske nyheitene so kom det Oddasat altso nyheitene p\u00e5 samisk. Og d\u00e5 skrudde han av d\u00e5 so sa eg nei ikkje skru av eg vil h\u00f8yra og det har eg jo tenkt p\u00e5 etterp\u00e5 at ja eg likte \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 samisk d\u00e5 sj\u00f8lv om eg ikkje skj\u00f8nte eit kvekk.", "Det h\u00f8res jo ganske nerdete av en liten gutt \u00e5 ville h\u00f8re et s\u00e5nn helt uforst\u00e5elig spr\u00e5k.", "Ja eg synes det var fasinerande.", "Husker du hva det var med det? Har du et minne om det?", "Nei det hugsar eg ikkje. Eg hugsar berre at det var eg likte \u00e5 h\u00f8yre det som var framand d\u00e5. Og so i ten\u00e5ra og s\u00e5 var eg jo merka jo eg var jo litt interessert i spr\u00e5k altso eg var p\u00e5 interrail i Europa og tykte det var spanande med italiensk og so vidare. Og so ja begynte eg p\u00e5 universitetet p\u00e5 eg kunne ha begynt med akvakultur men eg valde spr\u00e5k p\u00e5 Universitetet i Bergen d\u00e5 ja.", "Hva det er jo en alts\u00e5 det er jo nesten s\u00e5nn her et siste sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 lista for oss som skal f\u00e5 gjester i studio og snakke om forskning. Hva er det av betydning den forskninga du gj\u00f8r n\u00e5 vil ha for fremtida?", "Ja forh\u00e5pentlegvis so vil det vere dels vere eit bidrag til den st\u00f8rre diskusjonen om omkring tospr\u00e5klegheit d\u00e5 i den internasjonale forskerverda. For oss spesifikt i Noreg so kan det jo vere eit bidrag til heile den debatten om v\u00e5re altso v\u00e5rt spr\u00e5kmangfald d\u00e5 og dei to norske spr\u00e5ka og synet p\u00e5 det og verdien av det. Og kanskje kan det ogso bidra til at og bokm\u00e5lselevar f\u00e5r meir nynorsk og ein betre form for nynorskoppl\u00e6ring slik at dei ogso kan f\u00e5 ta del i nokon av desse her godane.", "Ja.", "Det er ikke det er ikke noe rart at han fikk formidlingsprisen ved Universitetet i Troms\u00f8 Norges arktiske universitet i tjuetolv.", "Nei han skal f\u00e5 i hvert fall engasjementsprisen fra meg for jeg som gikk inn her med og jeg nevnte det innledningsvis at har et litt s\u00e5nn der anstrengt forhold til nynorsk men d\u00e6gern du er god p\u00e5 \u00e5 selge inn det her merkelige Ivar \u00c5sen-greiene.", "Og s\u00e5 har vi l\u00e6rt i dag at Ivar Aasen var ogs\u00e5 i Troms fylke.", "Han var det ja", "Han var i Troms\u00f8 i august attenfemtiein nokon varme sommardagar.", "Herlig yes \u00d8ystein Vangsnes tusen hjertelig takk for at du brukte tid i lag med oss her i dag.", "Takk.", "Takk for at eg fekk koma.", "Vil du h\u00f8re mer om spr\u00e5kforskeren \u00d8ystein Vangsnes eller andre forskere fra tidligere episoder, g\u00e5 inn p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti eller v\u00e5r Facebook-side Observatoriet podkast! Her deler vi teasere, episoder og moro fra vi blir ogs\u00e5 veldig glad om dere abonnerer p\u00e5 podkasten via Soundcloud iTunes eller andre podkastkanaler. Nye episoder og ny forsker hver torsdag."], "speakers": [{"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P68", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "nb-12", "messages": ["Velkommen til denne videoen. Ett av mange innslag i den store arrangementsserien Konstruksjonen av Norden. Konstruksjonen av Norden er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Jeg heter Tore Rem og leder UiO Norden. I denne serien s\u00e5 har vi v\u00e6rt opptatt av hva Norden har v\u00e6rt. Vi skal n\u00e6rme oss hva Norden er og kanskje til og med hva Norden skal bli. Men vi har ikke mindre enn v\u00e6rt opptatt av hva slags forestillinger vi har hatt om Norden opp igjennom og hva slags forestillinger andre har hatt om oss. I dag s\u00e5 er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 ha med meg Benedicte Gamborg Bris\u00e5 og vi har beveget oss inn i det fabelaktige kartsenteret ved Nasjonalbiblioteket. Og det har vi gjort for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan forestillinger om Norden har manifestert seg p\u00e5 ganske konkret vis i kart. F\u00f8rst Benedicte. Hva slags innganger til Norden har dere her ved dette senteret? Hva har dere \u00e5 by p\u00e5?", "\u00c5 vi har mye \u00e5 by p\u00e5. Vi har det som regnes som den st\u00f8rste, og i den grad man kan si komplette samling trykte kart over Norge Norden og nordomr\u00e5dene. De eldste er fra fjorten\u00e5ttito og de yngste er fra ut p\u00e5 attenhundretallet. Totalt s\u00e5 er det en dr\u00f8ye tusen objekter hvor av hundre gamle atlas og inni dem s\u00e5 er det jo mange kart.", "Men vi skal ikke se p\u00e5 alle dem i dag.", "Nei.", "Og du har funnet fram noe som vi skal se litt n\u00e6rmere p\u00e5 og n\u00e5 er jo jeg spent selvf\u00f8lgelig.", "Ja. Ja. Ja jeg har funnet frem to godbiter som kaster lys over, og i hvert fall kan brukes til \u00e5 diskutere, dette med Norden og konstruksjonen av Norden. Og det f\u00f8rste kartet det er det fine, bl\u00e5.", "Dette vakre bl\u00e5.", "Ja det er Martin Waldseem\u00fcllers verdenskart fra femtentretten, og ja, det er i original.", "Er jo fantastisk flott. Men her er det vanskelig \u00e5 kjenne igjen det vi tenker oss som Norden.", "Ja. Norden er alts\u00e5 halv\u00f8ya v\u00e5r, er den hvite halv\u00f8ya under den gr\u00f8nne lange, for det er nemlig Gr\u00f8nland.", "Det er fascinerende.", "Ikke sant. Ja s\u00e5", "Gr\u00f8nland henger fast i Norden.", "Ja den henger fast i Norden og det var en ganske vanlig m\u00e5te \u00e5 tegne inn Gr\u00f8nland p\u00e5 kart p\u00e5 fjorten- og femtenhundretallet.", "Alts\u00e5 hvor begynner det?", "Ja hvor begynner det? Det begynner, vi vet jo ikke om det begynner der, men s\u00e5 langt vi kjenner tilbake, s\u00e5 begynner det med Claudius Clavus' h\u00e5ndtegnede Nordenkart fra fjortentjuesyv. Og s\u00e5 er neste stopp i den litt s\u00e5nn uklare lenken, det er fra fjortentjuesyv til fjorten\u00e5ttito. Da ble det f\u00f8rste trykte Nordenkart gitt ut, fjorten\u00e5ttito, og det f\u00f8rste trykte verdenskart der Norden er med. Og Claudius Clavus p\u00e5 det kartet fra fjortentjuesyv, der lar han Gr\u00f8nland henge sammen med Nord-Skandinavia. Og det gj\u00f8res ogs\u00e5 p\u00e5 det kartet fra fjorten\u00e5ttito og det kartet i fjorten\u00e5ttito olm-utgaven av Ptolemaios Geografia. Det skapte presedens utover hele femtenhundretallet for hvordan man fremstiller Norden p\u00e5 kart. S\u00e5 dette at Gr\u00f8nland da henger sammen med nordlige delen av Norden, det er med videre. Riktignok p\u00e5 litt ulike m\u00e5ter det er egentlig snakk om i hvor stor grad Gr\u00f8nland plasseres rett nord for Norden eller litt lenger vest i havet og hvor tykt eller tynt det er. Men man visste jo ikke at Gr\u00f8nland er en \u00f8y, det ble f\u00f8rst fastsl\u00e5tt helt klart langt utp\u00e5 attenhundretallet.", "Men dette er et perspektiv fra kontinentet.", "Ja.", "For en som ikke har greie p\u00e5 dette her s\u00e5 vil jeg jo tenke at vikingene visste det at Gr\u00f8nland var en \u00f8y antagelig. At det er en tapt kunnskap som i mellom her.", "Jeg tror ikke det var du, det vet jeg ikke, men jeg tror vel ikke at det var mulig \u00e5 seile nord for Gr\u00f8nland.", "Nei.", "Nei.", "S\u00e5 man kunne ikke utelukke at det hang sammen.", "Ikke sant.", "Ja.", "Men \u00e5rsaken alts\u00e5 en av teoriene om hva som er \u00e5rsaken her, er jo at det p\u00e5 fjorten- og femtenhundretallet, selv om man hadde mistet kontakt med Gr\u00f8nland, s\u00e5 var man klar over at det var der. Og rent s\u00e5nn mentalt s\u00e5 h\u00f8rte det liksom til man visste at det h\u00f8rte til Norgesveldet og det ble liksom regnet til Norden fremdeles.", "Ja", "Ja. Og i tillegg s\u00e5 var det p\u00e5 fjorten- og femtenhundretallet ganske vanlig at man hektet omr\u00e5der man ikke visste hvor sluttet p\u00e5 omr\u00e5der man kjente. Det forsvinner s\u00e5nn mot slutten av femtenhundretallet. Da ser man at de i st\u00f8rre grad slutter \u00e5 tegne kysten der hvor de ikke kjenner lenger, eventuelt stipler litt videre.", "Mindre improvisasjon.", "Ja.", "Men alts\u00e5 olm-kartet er bare s\u00e5nn hvordan du daterte det, men Ptolemaios.", "Ja. Ja.", "Det er mye lenger tilbake da er vi p\u00e5 hundretallet eller noe s\u00e5nt.", "Det er mye lenger tilbake. Ja hundre hundretallet etter Kristus han var hvert fall greskspr\u00e5klig, vitenskapsmann, geograf, astronom og skrev et l\u00e6reverk i karttegning som heter Geografia. For Europa s\u00e5 gikk kunnskapen om det verket, og i det hele tatt bevisstheten om det, gikk tapt, s\u00e5 i middelalderen s\u00e5 kjente man ikke til det. Og s\u00e5 p\u00e5 slutten av trettenhundretallet, tidlig p\u00e5 fjortenhundretallet muligens, s\u00e5 kom det mange mennesker fra Konstantinopel. Man fryktet en invasjon fra osmanerne den kom i fjortenfemtitre. Og de menneskene, da de kom til Europa, s\u00e5 hadde de med seg avskrifter av avskrifter av Ptolemaios' verk Geografia, som hadde v\u00e6rt oppbevart i bysantinske klostre. Og det ble noe helt nytt for Europa. S\u00e5 vi snakker om gjenoppdagelsen av Ptolemaios p\u00e5 fjortenhundretallet. Og den kunnskapen som var i boken der, den spredte seg ganske raskt. Og Claudius Clavus' h\u00e5ndtegnede kart fra fjortentjuesyv st\u00e5r faktisk bakerst, ganske langt bak hvert fall, i et eksemplar av en h\u00e5ndskrevet et h\u00e5ndskrevet eksemplar av Ptolemaios' Geografia. Som var eid av Guillaume Fillastre. Han var kardinal og det kan se ut som om Claudius Clavus var en av hans assistenter. I dag s\u00e5 er Claudius Clavus' kart oppbevart i kommunebiblioteket i Nancy i Frankrike. Og s\u00e5 etter hvert som man da p\u00e5 fjortenhundretallet begynte \u00e5 trykke b\u00f8ker og trykke kart, det gjorde man ganske fort etter at man begynte \u00e5 trykke b\u00f8ker, s\u00e5 ble Ptolemaios' Geografia utgitt som trykket bok i mange forskjellige utgaver. Og det som er spesielt med i fjorten\u00e5ttito, det er at han som var, ja, vi kan si redakt\u00f8r for den utgivelsen, han sto for og han fikk laget kartene. Han tok inn flere kart, for Ptolemaios og grekerne kjente ikke, selvf\u00f8lgelig kjente de ikke Amerika.", "Nei.", "Og de kjente jo heller ikke Norden.", "Det var det jeg skulle sp\u00f8rre hvordan kom med Norden ut av det hos Ptolemaios?", "Nemlig, de kjente til Norden til Danmark Sk\u00e5ne egentlig som en lite \u00f8y, Skandia.", "Ja.", "S\u00e5 p\u00e5 Ptolemaios-kartene som da kom fra Konstantinopel, s\u00e5 er jo, s\u00e5 er ikke med selvf\u00f8lgelig ikke Amerika og ikke med lenger nord enn til Danmark. S\u00e5 han som var redakt\u00f8r for den olm-utgivelsen, han fikk laget flere det de kalte tabula moderna, nye kart laget i Ptolemaios-stil.  det er rett og slett puslespillbitene utenfor det Ptolemaios kjente til og et av dem er et Norden-kart. Som da muligens hvert fall er inspirert av, bygger p\u00e5, har kunnskap fra, vi vet jo ikke helt, Claudius Clavus' kart og der er Gr\u00f8nland ogs\u00e5 lenket til Norden.", "Nitten. Ja.", "Og s\u00e5nn sett s\u00e5 st\u00e5r Waldseem\u00fcllers kart, dette kartet er ogs\u00e5 fra da en Geografia-utgivelse, st\u00e5r liksom veldig i den tradisjonen om \u00e5 lenke Gr\u00f8nland til Norden.", "Ja, finnes det alternativer til det?", "Ja. Man var jo man diskuterte jo en del hvordan ting hang sammen p\u00e5 den tiden og da har jeg en annen godbit her. Det startet med at jeg leste Absalon Pedersson Beyers Norges beskrivelse femtensekstisyv til femtensytti. Og der skriver den godeste Absalon, de som i dag beskriver universalem kosmografian, de skriver at Gr\u00f8nland er befestet med Amerika. En fjerde part av verden som er det nyfunnede land.", "Dette h\u00f8res mer ut som det Trump \u00f8nsket seg.", "Ja, du.", "For ikke lenge siden.", "Ikke sant ikke sant, og s\u00e5 tenkte jeg har Kosmografia universalis, ha, det er en bok som heter det.", "Ja.", "Sebastian M\u00fcnsters store geografiske og historiske verk, femtenf\u00f8rtifire. Kosmografia kaller vi det egentlig bare, kan det v\u00e6re det Absalon henviser til, tenkte jeg. Og da kunne jeg jo bare g\u00e5 inn her hente frem boken og bla opp, og den er det jeg har her M\u00fcnsters Kosmografia femtenf\u00f8rtifire. Og her er Gr\u00f8nland lenket til Nord-Skandinavia, til Norden. S\u00e5 det kan jo ikke stemme ogs\u00e5 begynte jeg \u00e5 lure hva i all verden er det som, har jeg tatt feil, har jeg misforst\u00e5tt? Og se p\u00e5 Amerika her s\u00e6rlig i Nord-Amerika s\u00e5 er det kun ett stedsnavn, det er", "Terra Florida.", "Terra Florida, s\u00e5 etter da, s\u00e5 jeg fikk det jo ikke til \u00e5 stemme, Gr\u00f8nland er jo ikke befestet med, som han skrev, Amerika. S\u00e5 jeg bladde litt frem og tilbake ogs\u00e5 p\u00e5 siden foran s\u00e5 er det en slags liten oversettelsestabell av latinske geografiske og topografiske begreper og navn. Der st\u00e5r Terra Florida oversatt med Gr\u00fcnland. S\u00e5 det kan v\u00e6re det Absalon reagerer p\u00e5 fordi at Amerika som en fjerde verdens del, det reagerer han ikke p\u00e5. Men at Gr\u00f8nland skal v\u00e6re befestet med Amerika og s\u00e5 er man jo da vant til at Gr\u00f8nland henger sammen med Norden. S\u00e5 hvis Gr\u00f8nland henger sammen med Amerika eller regnes som en del av det s\u00e5 f\u00e5r det ogs\u00e5 konsekvenser for hvor hvilken verdensdel vi tilh\u00f8rer. Og dette her skriver han ganske sinna om og dette med Amerika som en fjerde verdensdel var egentlig p\u00e5 femtenhundretallet fremdeles litt i st\u00f8peskjeen.", "N\u00e5r dukker det opp p\u00e5 kart, alts\u00e5 Amerika?", "Amerika, navnet Amerika, dukker opp p\u00e5 et Waldseem\u00fcller-kart, alts\u00e5 han som har laget det, femtennull\u00e5tte. Der det er f\u00f8rste kartet hvor navnet Amerika st\u00e5r og det kartet har en har en ganske morsom moderne historie. Fordi at det ble muligens trykket opprinnelig i s\u00e5 mange som tusen eksemplarer og kun ett er bevart.  det er et sv\u00e6rt veggkart, men egentlig mange deler som er montert sammen og hengt p\u00e5 veggen. Og det ble i nittennullen gjenfunnet i en muligens avl\u00e5st fl\u00f8y, jeg er ikke helt sikker, p\u00e5 Wolfegg slott i Tyskland. Og ute p\u00e5 totusentallet s\u00e5 ble det solgt til Library of Congress, amerikanske nasjonalbiblioteket, for hundre millioner kroner.", "Utrolig.", "Ja. Og ved den h\u00f8ytidelige overrekkelsen i totusenogsyv s\u00e5 sa Angela Merkel at \u00e5rsaken til at de hadde sagt ja til at det kunne selges ut av Tyskland og til USA, var p\u00e5 grunn av det USAs hjelp til Tyskland etter krigen. Og det gode forholdet de to landene i mellom etter krigen. S\u00e5 et gammelt kart til da \u00e5 hundre millioner kroner, er da rett og slett brukt som en s\u00e5nn slags vennskapslim, storpolitisk vennskapslim, alts\u00e5 i v\u00e5r tid. Og Waldseem\u00fcller, han plasserte da navnet Amerika p\u00e5 det kartet som da n\u00e5 er utstilt i Library of Congress p\u00e5 Amerika. Og det var som en s\u00e5nn hyllest Amerigo Vespucci, som var en av oppdagerne like etter Colombus. Som er var den f\u00f8rste som liksom lanserte ideen, var faktisk ganske klar ogs\u00e5, at dette her er et nytt kontinent. Han hadde ikke v\u00e6rt over p\u00e5 vestsiden holdt p\u00e5 \u00e5 si og sett ut i Stillehavet, men han hadde da en helt klar oppfatning at dette her er et nytt kontinent. Og den teorien, den kj\u00f8pte Waldseem\u00fcller og brukte navnet Amerika p\u00e5 da dette nyfunnede landet. Og etter hvert s\u00e5 ombestemte han seg. S\u00e5 han da i femtentretten lagde dette her, s\u00e5 har han ser du Amerika er Brasil egentlig, den der, ja, st\u00e5r det ikke noe navn.  og av og til p\u00e5 andre kartene hans s\u00e5 st\u00e5r det Terra Incognita, alts\u00e5 ukjent land og da er det jo litt morsomt, fordi at man navnet Amerika, selv om Waldseem\u00fcller trakk seg, sluttet \u00e5 bruke det. S\u00e5 var, navnet var lansert og det hadde festet seg. S\u00e5 vi har da navnet p\u00e5 Amerika fra Amerigo Vespucci som mente at det var et eget kontinent, ogs\u00e5 har vi da innbyggerne som man da lenge har kalt indianere, som da kommer ifra Colombus' teori om at man var kommet til India eller til \u00d8sten. Og begge delene er blitt hengende ved, men de kommer fra to ulike oppfatninger av hvordan ting hang sammen. Og oppi alt dette her s\u00e5 er det viktig selvf\u00f8lgelig for Absalon hvor hva henger vi sammen med?", "Det er jo et slags overordna sp\u00f8rsm\u00e5l her da som knytter b\u00e5de dette Library of Congress-kj\u00f8pet og v\u00e5r fasinasjon over Gr\u00f8nlands tilh\u00f8righet sammen. Alts\u00e5 kart er ikke bare geografi, det er ogs\u00e5 politikk.", "Ja, det er i h\u00f8y grad politikk og selvf\u00f8lgelig n\u00e5r man ikke vet helt. Man vet en del, man tror man vet en del, man antar det for \u00e5 v\u00e6re sannsynlig at og s\u00e5 i tillegg s\u00e5 spiller all politikken inn. Hvordan skal man gj\u00f8re dette her?", "Helt til slutt, n\u00e5r begynner Norden egentlig \u00e5 ligne p\u00e5 det vi tenker oss som Norden, n\u00e5r begynner det \u00e5 ligne p\u00e5 moderne kart?", "Ja. N\u00e5r begynner \u00e5 ligne? Slutten av femtenhundretallet vil jeg si.", "Ok.", "Vipper vi ut p\u00e5 sekstenhundretallet s\u00e5 er det vi kjenner oss veldig godt igjen p\u00e5 Nordenkart fra slutten av femtenhundretallet og ut p\u00e5 sekstenhundretallet da er det ingen tvil.", "Da takker jeg for en veldig morsom reise. Tusen takk."], "speakers": [{"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-13", "messages": ["God kveld og hjertelig velkommen hit til Nasjonalbiblioteket. Det er jo ingen her p\u00e5 grunn av covid-nitten-pandemien som gj\u00f8r at vi alle m\u00e5 holde oss hjemme i st\u00f8rst mulig grad, men vi vet at det er mange som ser p\u00e5 direktestr\u00f8mmen hjemmefra, og vi er takknemlige b\u00e5de for at dere ser p\u00e5 og for at dere bidrar til \u00e5 stanse spredningen av viruset ved \u00e5 bli hjemme.  i \u00e5r s\u00e5 er det ett hundre \u00e5r siden Jens Bj\u00f8rneboe ble f\u00f8dt. Det er blitt markert over hele landet og her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket har vi blant annet en utstilling som viser noe av bredden i Bj\u00f8rneboes virke, og en av de tingene Jens Bj\u00f8rneboe ble aller mest kjent for i sin samtid var hans kritikk av det norske fengselssystemet. Det begynte med at Bj\u00f8rneboe selv satt i fengsel i nittenfemtini etter at han ble d\u00f8mt for promillekj\u00f8ring. Der fikk han kjenne p\u00e5 kroppen hvordan samfunnets system for straff, soning og rehabilitering av forbrytere faktisk fungerte, og han kom i kontakt med andre fanger som fortalte ham sine historier ut fra sine perspektiver. Etter endt soning s\u00e5 satte han i gang en stor debatt med en rekke p\u00e5 seks artikler og en konklusjon i Dagbladet, og i nittenseksti ga ut romanen Den onde hyrde som ble lest som en sterk kritikk av fengselssystemet, men fikk Bj\u00f8rneboes kritikk noen konsekvenser? Er fengselsvesenet annerledes i dag enn det var i nittenseksti og var egentlig Bj\u00f8rneboes beskrivelser treffende? For \u00e5 snakke om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene s\u00e5 har vi f\u00e5tt med oss Cathrine Gr\u00f8ndahl. Hun er poet og har gitt ut en rekke diktsamlinger, men hun er ogs\u00e5 advokat, og i den nye boka De menneskelige boliger som er en antologi om Jens Bj\u00f8rneboes forfatterskap har hun brukt sine erfaringer fra rettsvesenet for \u00e5 vurdere Den onde hyrde og debatten som Bj\u00f8rneboe satte i gang. Hun f\u00e5r selskap p\u00e5 scenen av Andreas Ribe-Nyhus som er filosof og som nylig disputerte med en doktorgradsavhandling basert p\u00e5 sine egne erfaringer som innsatt i fengsel i over ni \u00e5r. Egentlig s\u00e5 skulle Kaja Schjerven Mollerin, som er forskningsbibliotekar her ved Nasjonalbiblioteket og blant annet har redigert den boka som jeg nettopp nevnte, ha ledet samtalen. Men hun har dessverre blitt forhindret fra \u00e5 komme p\u00e5 kort varsel og dermed s\u00e5 skal Cathrine Gr\u00f8ndahl og Andreas Ribe-Nyhus f\u00e5 lov til \u00e5 greie seg helt p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det tror jeg kommer til \u00e5 g\u00e5 veldig bra, og da gir jeg ordet til dere. V\u00e6r s\u00e5 god!", "Jo takk. ", "Takk. ", "Ja vi m\u00e5 liksom strukturere oss selv og hverandre ja ", "Ja vi f\u00e5r pr\u00f8ve det. ", "Vi tenkte vi skulle det som Kaja sikkert ville spurt oss om er hvordan hva har vi lest av fengselsdebatten og Den onde hyrde, alts\u00e5 hvordan kom vi inn p\u00e5 det og hva tenker vi om det. Har du lyst til \u00e5 begynne \u00e5 si noe? Jeg tror du har lest den f\u00f8r meg, eller skal jeg begynne?", "Ja nei du kan godt begynne ja.", "Ja nei for det var litt flaut for jeg har v\u00e6rt ja forsvarsadvokat i tjue \u00e5r nesten og jeg hadde egentlig et litt s\u00e5nt vagt bilde av Bj\u00f8rneboes kritikk av jeg visste jo at han alltid st\u00e5r p\u00e5 de svakes side og at jeg vet at han har kritisert fengselet p\u00e5 ulike m\u00e5ter, men det var veldig vagt, s\u00e5 jeg var egentlig litt glad da Kaja Schjerven Mollerin ba meg skrive om Den onde hyrde til den antologien.", "Ja.", "S\u00e5 det var egentlig en jeg fikk oppdraget s\u00e5nn s\u00e5 jeg tenkte dette b\u00f8r jeg vite mer om, s\u00e5 da leste jeg Den onde hyrde ogs\u00e5 leste jeg jo ogs\u00e5 de den fengselsdebatten som han hadde i forkant, alts\u00e5 de artiklene han hadde i Dagbladet ja. Og ogs\u00e5 skrev jeg en artikkel, og det som slo meg da jeg leste Den onde hyrde er at den f\u00f8rst og fremst handler om hvordan det er \u00e5 oppleve isolasjon n\u00e5r man er et ungt menneske, for den handler jo om Tonnie som er har v\u00e6rt i alle ungdomshjem i hele landet. Han har alts\u00e5 vokst opp i institusjoner, og s\u00e5 g\u00e5r han over til \u00e5 bli lovbryter og er i fengsler hele tiden han er i. Ogs\u00e5 sitter han i isolasjon, s\u00e5 det er man kunne tenke seg liksom at det verste i fengsel er ja man kan tenke seg at man blir utsatt for vold n\u00e6rmest, alts\u00e5 jeg vet ikke hvordan det var p\u00e5 femtitallet, men det er beskrivelsen av det der og v\u00e6re stengt inne i et lite rom over tid som er det helt grufulle. Og han blir hjems\u00f8kt av den lille, trange cella som han har sittet i ukesvis n\u00e5r han var fjorten \u00e5r, og s\u00e5 fortsetter han p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 ha den i seg, og jeg syns det var s\u00e5 utrolig s\u00e5nn gripende og sterke beskrivelser av hvordan det kjentes og sitte s\u00e5 isolert.", "Ja.", "Og det hadde veldig gjenklang i meg fordi at det er det har v\u00e6rt en sterk kritikk mot bruken av isolasjon i norske fengsler helt opp til n\u00e5, og det er brukes isolasjon brukes fremdeles alt for ofte s\u00e5nn at det tenkte at dette det var s\u00f8rgelig hvor aktuelt dette var.  og hvor presist det var beskrevet, og jeg syns det ogs\u00e5 var veldig godt gjort \u00e5 kunne adressere det problemet s\u00e5 tidlig, fordi at vi har jo n\u00e5 f\u00e5tt \u00f8kt kunnskap om hvor utrolig skadelig det er. Og man har liksom tenkt seg at det kanskje fint og sitte og tenke p\u00e5 liksom hva man har gjort galt i isolasjon, men det er det er f\u00f8rst og fremst fryktelig skadelig da \u00e5 ja for alle, s\u00e5 det var da utrolig presist s\u00e5 jeg syns det var det var interessant \u00e5 g\u00e5 inn i den boka og skrive om det ja.  s\u00e5 jeg skrev ogs\u00e5 en artikkel om norsk isolasjonspraksis da i tillegg men ja.  ja det er jo ogs\u00e5 jeg syns det er jo litt deprimerende hvor aktuell Bj\u00f8rneboe er i sin kritikk av bruk av isolasjon og av hvordan man straffer syke alkoholikere p\u00e5 den tiden, men n\u00e5 syke narkomane. Det jo parallell debatt. Ogs\u00e5 dette som han ogs\u00e5 tok opp med at man hvordan man behandler folk som sitter p\u00e5 fengslet p\u00e5 ubestemt tid. Alts\u00e5 sitter sikringsfanger, det var jo ogs\u00e5 et tema i en av artiklene hans, og det er jo heter jo n\u00e5 forvaring men fremdeles helt opp til ja for ikke s\u00e5 lenge siden s\u00e5 har man har det fremmet sterk kritikk fra fagpersoner av hvor d\u00e5rlig man er til \u00e5 behandle og i det hele tatt hjelpe de aller de fangene som sitter p\u00e5 Ila.  s\u00e5 det ja nei jeg syns han var utrolig aktuell og presis og ja det var jeg var glad for \u00e5 for den muligheten til \u00e5 bli kjent med hans kritikk s\u00e5nn.", "Men n\u00e5r du sier p\u00e5 den m\u00e5ten, tenker du da at det ikke er gjort s\u00e5 mye med de problemstillingene han m\u00e5tte fokusere p\u00e5 med isolasjon?", "Ja s\u00e5nn siden hen ja, alts\u00e5 det har jo v\u00e6rt for det var isolasjon jeg tok for meg, det har v\u00e6rt mange som har fanget opp det ja i det kan ikke si hvordan det har v\u00e6rt i forskningen, det kan kanskje du si mer om. ", "Siden ja.", "Men det har jo v\u00e6rt alts\u00e5 sivilombudsmannen alts\u00e5 ikke minst FN ikke sant disse internasjonale organene som siden nittennittifire har kritisert Norge for \u00e5 bruke isolasjon i alt for sterk grad.  s\u00e5 utenfra men ogs\u00e5 ja s\u00e6rlig sivilombudsmannen som har fremmet denne kritikken mange ganger, ogs\u00e5 s\u00e5 har s\u00e5 har myndighetene p\u00e5 en m\u00e5te ikke respondert.  og de har jo sagt alts\u00e5 i totusenogtolv, vi har verdens beste kriminalsystem, vi er s\u00e5 alts\u00e5 det er p\u00e5 en m\u00e5te ikke noe feil med det her, s\u00e5 det har det har v\u00e6rt den selvforst\u00e5elsen opp mot en utrolig sterk og vedvarende kritikk av isolasjon.  s\u00e5 som har v\u00e6rt utrolig frustrerende for oss som jobber som advokater og ser hvor ekstremt nedbrutte folk blir av isolasjon.  ja s\u00e5 har v\u00e6rt det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjort noe med det, men det som jo var en s\u00e5nn en grunn til at man kanskje blir jurist etter at jeg hadde v\u00e6rt forfatter en stund er at noe som var litt avgj\u00f8rende var at man fikk en dom glattcelledommen. Alts\u00e5 noen kollegaer som tenkte at n\u00e5 vi har s\u00e5 mye kritikk fra mange organer, n\u00e5 pr\u00f8ver vi dette for retten, og s\u00e5 klarte man \u00e5 endre deler av den isolasjonsbruken s\u00e5nn at ja det har m\u00e5ttet mye kritikk fram fra mange hold alts\u00e5 men det jeg tenker har v\u00e6rt viktig med Bj\u00f8rneboe er at han har v\u00e6rt en stemme som har n\u00e5dd ut i offentligheten og at offentligheten m\u00e5 bearbeides og at man vet jo aldri hva det er som helt f\u00f8rer til at det blir en endring, men jeg tror han var han har vel v\u00e6rt veldig viktig  og han har jo v\u00e6rt veldig uredd men ja.  det er jo litt nedsl\u00e5ende at det har tatt s\u00e5 lang tid og hadde v\u00e6rt egentlig utrolig ille da p\u00e5 det feltet hele tiden. Hva tenker du om det med isolasjon", "\u00c5 ja bare n\u00e5 tenkte jeg p\u00e5 akkurat det siste fikk jeg bare en tanke jeg leste har du lest den fengselsboka til Foucault?", "Ja den har jeg lest. ", "Der skriver han jo om at allerede helt fra start fengselet ble lagd s\u00e5 kom masse kritikk av fengselet som liksom rehabilitering og man var p\u00e5 en m\u00e5te allerede klar over det ikke sant i Frankrike p\u00e5 syttenfemti.", "Ja. Ja. P\u00e5", "Og Norge iallfall attenefemti og med godsfengselet og s\u00e5nn n\u00e5r det begynte \u00e5 komme inn s\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te har jo den derre hva skal jeg si den kritikken nesten bare blitt en del av institusjonen om man kan nesten si det p\u00e5 den m\u00e5ten.", "Ja.", "Men jeg tror jo at Bj\u00f8rneboe gjorde noe som kanskje var litt annerledes likevel at han gjorde det til litteratur og til noe vi p\u00e5 en m\u00e5te kunne vi kunne leve oss inn i.  vi kunne skj\u00f8nne hvordan det faktisk var og sitte der isolert, og det er annerledes enn \u00e5 bare h\u00f8re tall og h\u00f8re liksom forskning p\u00e5 det for eksempel. ", "Ja, hvordan kom du kan du fortelle hvordan din inngang i Bj\u00f8rneboe var, det?", "Ja s\u00e5nn langt tilbake s\u00e5 tror jeg faktisk det begynte med Bestialitetens historie i p\u00e5 videreg\u00e5ende som jeg var veldig opptatt av da og s\u00e5nn det med ondskapen og det var jo et enormt verk egentlig det da ", "Ja. Men s\u00e5 i forhold til doktorgraden din s\u00e5 har du ikke men denne ja denne Onde hyrde som handler om \u00e5 sitte i fengsel.", "Ogs\u00e5 ja.", "Jeg tenkte n\u00e5r jeg skulle m\u00f8te deg at jeg var interessert i om du syns dette var en treffende beskrivelse for n\u00e5 sier du at det er jo viktig \u00e5 f\u00e5 en litter\u00e6r beskrivelse av hvordan det var, men han satt jo tross alt bare noen fattigslige uker alts\u00e5 han har ikke veldig omfattende fengselserfaring.", "Ja. Nei alts\u00e5 jeg husker jeg leste den for noen \u00e5r siden og tenkte at kanskje det er en del jeg kan bruke, og s\u00e5 klarte jeg ikke \u00e5 finne s\u00e5 mye jeg kunne bruke i avhandlingen m\u00e5 jeg innr\u00f8mme.", "Du har forsket p\u00e5 dette ja. ", "Og s\u00e5 leste jeg den om igjen n\u00e5 bare for \u00e5 ha det litt friskt i minne og med tanken at p\u00e5 det der, hva er det jeg egentlig kjenner meg igjen i og hva er det som p\u00e5 en m\u00e5te hva er det han har fanget inn av om man skal kalle det av fengselet? Noen ting tenker jeg liksom er veldig presist og s\u00e5 er det noen ganger jeg f\u00f8ler at han leser inn noe. ", "Ja. ", "Jeg merka at jeg reagerte veldig n\u00e5r han fikk han Tonnie fikk den cellekameraten som da sitter for det vi i dag ville kalt pedofili.", "Ja. Ja det er en sentral scene hvor han kommer inn der.", "Ja absolutt veldig sentral scene, og det er vel ogs\u00e5 noe som er tatt ut av virkeligheten p\u00e5 en m\u00e5te. ", "Ja", "Det skjedde nok ikke s\u00e5nn at de ble satt sammen i en scene, s\u00e5 det har vel han p\u00e5 en m\u00e5te konstruert og laget til, men det jeg reagerte p\u00e5 var det at jeg tror i alle fall s\u00e5nn som jeg kjenner fengselet s\u00e5 ville ikke det vennskapelige forholdet oppst\u00e5tt da", "Nei ja for han kommer inn og er vel nesten s\u00e5nn suicidal, alts\u00e5 de sier at vi han alts\u00e5 han har br\u00e5ka s\u00e5 f\u00e6lt, alts\u00e5 han har vel kommet fra denne Lemmen sittet i institusjon s\u00e5 kommer han opp og er helt suicidal og h\u00e5per han kommer ut. Men s\u00e5 men de f\u00e5r en s\u00e5nn er det at de f\u00e5r en n\u00e6rhet der som du ikke helt tror p\u00e5 ja", "Ja at ja at han sitter og stryker han og roer han, at de blir litt s\u00e5nn egentlig ganske vennskapelige ogs\u00e5 selv om han skj\u00f8nner at han m\u00e5 han begynner \u00e5 lyve da.", "Ja.", "Han sier at han sitter for noe annet ogs\u00e5 skj\u00f8nner han Tonnie at dette er jo kanskje noe man sitter for men det gj\u00f8r han ikke oppr\u00f8rt, det tror jeg nesten alle fanger i dag ville ha blitt oppr\u00f8rt av da, men det kan ha v\u00e6rt en annen tid.", "Ja.", "Jeg vet ikke nok om kanskje det er bevisstheten om det har forandret seg da. ", "Ja", "Men jeg f\u00f8lte nok at det ble litt s\u00e5nn skrevet inn, at det var en litt annen agenda Bj\u00f8rneboe hadde akkurat der da, men andre ting s\u00e5 tenker jeg at han er p\u00e5 en m\u00e5te. Jeg tenker at han er flink til \u00e5 fange inn den derre f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re alene p\u00e5 cella hvordan liksom hvordan det er og det er det ikke s\u00e5 veldig mange som har skrevet noe s\u00e6rlig om egentlig.", "Nei, han sier at man sitter ikke i fengsel, man ligger?", "Det er jo helt riktig. Det er veldig riktig ja det er det ja er helt s\u00e5nn antikvarisk \u00e5 kalle det \u00e5 sitte i fengsel, for det er jo bare en s\u00e5nn vond plaststol ogs\u00e5 er det en litt mindre vond seng, s\u00e5 da ligger man jo stort sett ja.", "Sitte i fengsel ja.  ja. Ja.", "Ja.", "Ja men den de andre fengselsartiklene, hva tenker du om de? Syns du de har hatt en kritikk som jeg liksom litt raskt oppsummerte men det ja det er var jo flere ting han tar opp og han er mest opptatt av kanskje unge lovbrytere?", "Ja.", "Men er hva er det noe ja det er vel kanskje ogs\u00e5 ja hva er?", "Ogs\u00e5 litt med seksuallovbrudd ogs\u00e5 er det ikke det eller ja n\u00e5 har jeg lest en samling s\u00e5 jeg vet ikke om jeg heller det er akkurat den akkurat de jeg har lest ", "Ja nei.", "Nei jeg syns jo han tar n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 jeg ble kanskje veldig opptatt av mest opptatt av en som jeg tror jeg brukte litt i avhandlingen som handlet om den tenkem\u00e5ten, hva skal vi si, eller kanskje etosen som de som er p\u00e5 en m\u00e5te kriminelle har.", "Ja.", "Jeg tror den heter noe s\u00e5nn Forbryter og bevissthet, noen s\u00e5nne ting ja nei ok, den syns jeg var liksom et der fanget han noe presist da som jeg har erfart selv ganske mye. ", "Ok ja den tror jeg ikke jeg har lest ja  ja akkurat fordi man kan ha litt inntrykk av at han heroiserer forbryteren at han gj\u00f8r han det der, eller nei at er det litt", "Nei egentlig ikke, eller det er litt tvetydig kanskje men ja men han snakker om at forbryteren har eller det han der kaller forbryteren da har en slags annen moral. Eller kanskje til og med hvor ikke har han snakker om han ikke har moralloven i sitt hjerte, men st\u00e5r utenfor moralen, eller opplever seg s\u00e5nn p\u00e5 utsiden av moralen da. ", "Ja ok. ", "Og s\u00e5 han begynner med \u00e5 undre seg over hvordan at alle som har en m\u00e5te har truffet liksom ordentlige forbrytere merker noe veldig fremmed ved og ogs\u00e5 pr\u00f8ver han liksom \u00e5 finne ut hva er dette veldig fremmede, jo det er at ikke man har moralloven i hjertet sitt som han kaller det. ", "Ja og det tenkte du var treffende p\u00e5 noe slags vis ja", "Ja det opplevde jeg var treffende p\u00e5 et vis ja. ", "Ja akkurat ja det er det er jo eller s\u00e5nn som han r\u00f8dtopp, vennen til Tonnie da, han er jo liksom den superforbryteren som drar han ut p\u00e5 den gale sti, eller som er litt den s\u00e5nn m\u00e5 det bare bli skjebnen p\u00e5 en m\u00e5te ja. ", "Ja  ja det kan du si ja ", "En del som anmeldte den, syns at han var vel karikert ja. ", "Ja jeg kan v\u00e6re litt enig. ", "Ja jeg vet ikke hva du tenker om det ja ", "Ja jo nei jeg kan v\u00e6re litt enig, noen ganger s\u00e5 f\u00f8ler man kanskje at Bj\u00f8rneboe kan dra seg litt mot karikaturer ja ", "Ja han har vel kanskje ogs\u00e5 tenkt at det var et budskap som alts\u00e5 selv om han beskriver fengslet innenfra men ogs\u00e5 et budskap som skulle fram med denne boken at det var ikke s\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re alle skikkelser like realistiske og mangetydige og s\u00e5nn men ja. ", "Nettopp. Ja nei jeg tenker vel kanskje det ja og det ja eller s\u00e5 var det jo kanskje alts\u00e5 det var vel kanskje det at det gikk galt med hun Kari som. ", "Ja det er det ja men det og.  ja ungdoms ja eller kj\u00e6resten til Tonnie som ikke ja s\u00e5 vil finne seg en r\u00f8rlegger da", "Ja. Ja kan jo forst\u00e5 det f\u00e5 litt orden p\u00e5 livet sitt.", "Ja. Men det er jo hvert fall ikke en bok som romantiserer det \u00e5 v\u00e6re kriminell. Han dr\u00f8mmer jo om \u00e5 v\u00e6re helt vanlig og ha et normalt liv med Kari da, det er jo det som han skulle \u00f8nske som han ikke f\u00e5r til, s\u00e5 det er jo men det er jo nesten liksom helt opplagt fra starten at dette g\u00e5r ikke bra fordi ja det er jo han blir jo ikke m\u00f8tt av noen. ", "Ja absolutt ja han gj\u00f8r det.  nei.", "Han f\u00e5r ikke f\u00e5r ikke noen sjanser av noen, arbeidsgiveren utenfor ja ingen liksom gir han en mulighet til \u00e5 klare seg, ogs\u00e5 virker han jo ogs\u00e5 s\u00e5 som om han er knekket og liksom ja. ", "Han sier vel det ganske tidlig at han er knekt liksom han som er g\u00e5tt ja det nettopp", "Ja det er noe inni ham som har g\u00e5tt i stykker ja og det tror jeg liksom at det er jo det man har h\u00f8rt fra en del av de som har opplevd for mye alts\u00e5 det er ikke en fjorten\u00e5ring som er stengt inne i dagesvis var ja og aldri har opplevd et hatt et godt hjem, det er jo helt forst\u00e5elig at det m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5nn ja ", "Jo ja det er det. ", "Det som jo hvert fall jeg tenker jeg vil tro har blitt bedre enn p\u00e5 etter Bj\u00f8rneboe er hvordan man behandler unge lovbrytere. Det jobber jeg ganske mye med og det her har man jo f\u00e5tt en del s\u00e5nn s\u00e6rregler da med minst mulig bruk av fengsler. Det skal veldig mye til f\u00f8r de settes p\u00e5 isolasjon s\u00e5nn at jeg tror ikke Tonnie ville behandlet s\u00e5nn n\u00e5 det men at selvf\u00f8lgelig kan det skje overgrep n\u00e5, men det er ganske mange gode lovendringer til det bedre for unge lovbrytere, heldigvis. Og det er jo det er lett \u00e5 ha sympati med unge mennesker, for man tenker de har d\u00e5rlig d\u00f8mmekraft, de skal man f\u00e5 p\u00e5 en bedre vei, s\u00e5 det er jo lettere \u00e5 gj\u00f8re det bedre for dem enn for eksempel de som sitter p\u00e5 Ila som blir s\u00e5 veldig marginaliserte og vanskeligere \u00e5 ha sympati med.", "S\u00e5 kan man ha litt mer h\u00e5p n\u00e6rmest p\u00e5 \u00e5 liksom p\u00e5 vegne av ungdommen, at ok alts\u00e5 ung allerede og at det n\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 skifte kurs da.", "Det er det ikke sant, det er det man kan tenke ja. ", "Men jeg faktisk meine det var f\u00f8rste gang jeg leste Den onde hyrde s\u00e5 ble jeg egentlig litt skuffa fordi at jeg hadde trodd at det var mer om fengsel ogs\u00e5 opplever jeg kanskje historien som at det er at p\u00e5 en m\u00e5te er fengselskritikken hans der litt smal.", "Ja. ", "Jeg kunne liksom forestilt meg at den kunne man kunne liksom ta tak i flere ting eller kunne liksom men han kanskje han ikke erfarte bredden av fengsel n\u00e6rmest da, s\u00e5 det han holdt forholdt seg jo p\u00e5 en m\u00e5te mest til det som hadde med isolasjon \u00e5 gj\u00f8re sant. ", "Ja han gj\u00f8r virkelig det bare. ", "Ikke s\u00e5 veldig mye det som har med hva skal vi si, det sosiale samspillet med andre fanger, eller ikke s\u00e5 veldig mye heller sosiale samspill mellom med betjentene eller vaktene, alts\u00e5 hvordan liksom la oss si dette litt s\u00e5nn disiplinsystemet virker inn p\u00e5 fangene.", "Ja p\u00e5 ja akkurat for det virker som om det er basert p\u00e5 at han sitter han har denne promilledommen da ogs\u00e5 er han om han p\u00e5 sykestua treffer han de som har det d\u00e5rligst og de har og de har sittet isolert p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn at han ogs\u00e5 f\u00e5r han ikke med seg s\u00e5 er det ikke s\u00e5 mye annet, han kanskje.", "For det savnet jeg egentlig, m\u00e5 jeg innr\u00f8mme ja. ", "Ogs\u00e5 f\u00e5r han ogs\u00e5 de historiene fra de grufulle historiene, de som har ligget p\u00e5 ja v\u00e6rt innsperret i flere d\u00f8gn p\u00e5 en m\u00e5te i botsfengselet og i ja ogs\u00e5 det han skriver jo om s\u00e5nne torturlignende eksempler da, men det er jo ja  s\u00e5 det ja det hadde du \u00f8nsket mer av, at han skulle snakke om samspill og ja det er det ja. ", "Absolutt ja jeg hadde jo det ja ja for det jeg jo jeg tenker jo at det er jo det er det alts\u00e5 det er jo p\u00e5 en m\u00e5te hoveddelen av fengselet s\u00e5 og si. Isolasjon er jo bare en liten del av fengselsstraffen som s\u00e5dan eller en liksom ekstrem del som ikke alts\u00e5 det er ikke det er ikke der hovedparten av de av fangene eller det man utsettes for s\u00e5nn i hovedtrekk da. ", "Nei. Syns du han har noen kritikk som likevel g\u00e5r inn i rammer det alts\u00e5 han kan jo av og til skrive noe om fangevoktere, men det er jo ikke et s\u00e5nt strukturperspektiv. Det er jo litt at det n\u00e6rmest er jeg har inntrykk av at han har sagt noe sted det er n\u00e6rmest litt sadistiske mennesker som velger \u00e5 bli fengselsvokter eller ja. Jeg har sett han ja. ", "Ja jeg har ogs\u00e5 sett han si s\u00e5nne ting, men her s\u00e5 har han jo p\u00e5 en m\u00e5te han har vel i hvert fall en veldig en litt s\u00e5nn omsorgsfull han som beskrives mest, han som er helt p\u00e5 slutten, n\u00e5 husker jeg ikke Karlsen eller noe s\u00e5nt, het han det?", "Ja. Ja. Ja for ikke han er ikke han er ikke demonisert, men han er vel den onde hyrde alts\u00e5 det er jo samfunnet er vel den onde hyrden.", "Gustav Kristoffersen ja", "Ja ikke sant ja.", "Ja er det han som er ja det begynte jeg ogs\u00e5 lure p\u00e5, hvem er n\u00e5 egentlig den onde hyrde her, ja det syns jeg var litt interessant \u00e5 tenke p\u00e5. ", "Ja hvem tenkte du det kunne er ja. ", "Nei jeg lurte litt alts\u00e5 p\u00e5 ett fikk et innfall at det nesten var gud, men jeg vet ikke om det stemmer alts\u00e5, det var bare for ja. ", "Ja det er interessant hvis det er det, ja for det er absolutt flere fordi at det er jo alts\u00e5 det er jo alle som det er jo Jesus som er den gode hyrde.", "Ja jeg vet.", "Og det \u00e5 v\u00e6re en det er jo litt i \u00e5 v\u00e6re det er jo ogs\u00e5 og ikke bare og liksom v\u00e6re en vokter men \u00e5 ogs\u00e5 skulle ofre seg for flokken sin, men det er jo n\u00e5r du er ond s\u00e5 gj\u00f8r du ikke det eller ogs\u00e5 det er jo fengselsvokteren men det er jo ogs\u00e5 han i p\u00e5 ungdomsinstitusjonen.", "Ja han er kanskje liksom ja han er nok det ja ", "Hovedskurken ja ogs\u00e5 er det ja det er samfunnet vel p\u00e5 en m\u00e5te som ikke men s\u00e5 interessant at du tenkte det var gud ja skjebne ja. ", "Jo fordi at det blir s\u00e5 vanskelig \u00e5 sette ja p\u00e5 en m\u00e5te skjebne eller gud ja for liksom det var vanskelig \u00e5 henge helt bjellen p\u00e5 samfunnet ogs\u00e5, og han henger de ikke helt p\u00e5 fengselssystemet heller syns jeg, alts\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 skyver han jo alts\u00e5 skylden flytter han jo til denne ungdomsinstitusjonen.", "Ja. Ja. Ja. Nei. Ja.", "Han gjentar jo det en ganske mange ganger og det er jo han det kommer det et oppgj\u00f8r med og s\u00e5 det er jo akkurat som det er skaden er p\u00e5 en m\u00e5te allerede skjedd f\u00f8r han kommer inn i fengsel, og s\u00e5 bare opprettholdes denne skaden n\u00e6rmest.", "Ja ja. Ja for jeg har skj\u00f8nt for da jeg leste doktorgraden din veldig interessant doktorgrad som man kan lese p\u00e5 nettet at den hyrdemetaforen skj\u00f8nte jeg ogs\u00e5 Foucault hadde brukt?", "Helt rett.", "Du snakket om myk ja", "Ja det har han ja nettopp. ", "Men det er det er kanskje ikke s\u00e5 rart at man griper til en s\u00e5nn metafor n\u00e5r man skal beskrive p\u00e5 en m\u00e5te vokter og en fangebefolkning men jeg den hadde v\u00e6rt brukt f\u00f8r ja.", "Nei. Det nei jeg syns jeg syns egentlig det er for s\u00e5 vidt n\u00e6rliggende ja.", "Ja. Litt nedsettende \u00e5 og s\u00e5 snakke om liksom de innsatte som en saueflokk.", "Ja.", "Det er jo de er ikke det.", "Ja det var jo en norsk forsker som skreiv brukte Foucualt litt s\u00e5nn litt enkelt kanskje som forska p\u00e5 betjenter da og da brukte han det som er s\u00e5nn paraply p\u00e5 en m\u00e5te om for liksom hvordan selvoppfattelsen til betjenten er da.", "Ja. Ja. At de ser seg som voktere eller nei som ja ", "Ja eller som hyrde ja  Foucault er jo mye litt mer abstrakt poeng. ", "Ja det.", "Han er jo mer s\u00e5nn ja det sekulariserte hyrdebegrepet som m\u00e5tte st\u00e5 som en m\u00e5te \u00e5 tenke makt p\u00e5 eller \u00e5 forst\u00e5 makten i det moderne samfunn, s\u00e5 det er jo mye mer s\u00e5nn ja det er ikke det er jo veldig lite konkret egentlig", "Ja. Ja. Ja og det g\u00e5r over det er i alle institusjoner ja. ", "Ja det g\u00e5r over alt det g\u00e5r gjennom absolutt alle institusjoner og hele samfunnet egentlig ja s\u00e5 det er jo veldig s\u00e5nn avpersonifisert p\u00e5 den m\u00e5ten da, det er jo ikke en hyrde og en tydelig flokk, det er mer en s\u00e5nn strukturperspektiv s\u00e5nn", "Ja det er det. Ja men syns du det treffer s\u00e5nn som du tenker det, at man kan at det er kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5 at det er en hyrde og en flokk?", "Ja alts\u00e5 ja man kan jo pr\u00f8ve \u00e5 leke seg med en s\u00e5nn metafor iallfall. Kanskje jo det er men den har liksom noe farer da n\u00e5r man begynner \u00e5 liksom tenke litt langs den, ok ja alts\u00e5 er fangene da bare hva er det ikke ordentlig mennesker da er de p\u00e5 en m\u00e5te bare lam eller sauer eller hva det er noe det er noe litt s\u00e5nn skummelt med ja.", "Det er jo det. Ja nei men det der det er jo en liksom en tittel som man blir sittende og tenke litt over den og fins det en god hyrde men ja ", "Ja man blir det man blir det ja.", "Nei man skulle \u00f8nske han blir reddet p\u00e5 slutten, men det skjer jo ikke. ", "Ja nei det skjer jo ikke.  nei det er jo kanskje meningen at det skal g\u00e5 galt n\u00e6rmest eller.", "Ja jeg har da jeg satt du har jo g\u00e5tt tungt inn i fengselsforskningen. Jeg har bare liksom skrapt litt rundt her s\u00e5 jeg da jeg skulle skrive den artikkelen s\u00e5 lurte jeg p\u00e5 liksom hva slags hvordan Bj\u00f8rneboe virket i sin tid. Og det jeg har skj\u00f8nt at han det var jo da han kom med denne kritikken s\u00e5 det var med et alts\u00e5 det hadde en gjorde et voldsomt inntrykk alts\u00e5 det var det for det var p\u00e5 en tid hvor man all samfunnskritikk var veldig forsiktig. ", "Ja.", "Man hadde jo ikke noe unders\u00f8kende dokumentarer. Man hadde jo ikke journalistikken og alt var p\u00e5 en annen m\u00e5te n\u00e5 s\u00e5 enn n\u00e5 og da gj\u00f8r dette voldsomt inntrykk.  og han er jo ikke forsiktig akkurat i sin kritikk men og det er jo et s\u00e5nn veldig mot da s\u00e5 jeg syns ogs\u00e5 det er vel s\u00e5nn som han Tore Rem mener alts\u00e5 de mener jo at n\u00e5r han i med fengselsdebatten s\u00e5 blir han den Bj\u00f8rneboe som vi kjenner som han flytter over fra \u00e5 ha skrevet for Aftenposten, de vil ikke ha artiklene hans s\u00e5 han publiserer i Dagbladet.", "Nei. Ja.", "Og han st\u00e5r p\u00e5 de venstre intellektuelles side og han ja blir den veldig tydelige, intellektuelle som ja er liksom ja st\u00e5r p\u00e5 de s\u00e5rbares, utst\u00f8ttes side. Og jeg tenker liksom at den siden av han kommer s\u00e5 utrolig til sin rett i akkurat fengselsdebatten og trengtes s\u00e5 veldig der, og jeg tenker at siden man har diskutert siden om han liksom kritikk st\u00e5r seg og berettiget og s\u00e5nne ting men akkurat i fengseldebatten tenker jeg at den at den er helt presis fremdeles. At det og det er jo litt et det er jo et tankekors, men det er vel fordi det nettopp er et felt hvor man har med litt marginaliserte mennesker \u00e5 gj\u00f8re som er usynlige og folk som liksom det er ikke noe alts\u00e5 hvis man skal vinne politisk debatt s\u00e5 er det ikke liksom de isolerte p\u00e5 Ila man vil snakke om. S\u00e5nn at de er det er en du vet mer om det denne gruppen enn meg, men det er ja det er et ja jeg syns det var det er utrolig flott at han tok denne debatten da ja.", "Ja han er jo p\u00e5 en m\u00e5te med \u00e5 gi en stemme da, rett og slett. ", "Ja han er det til noen som ikke hadde det og s\u00e5nn som han klarte \u00e5 f\u00f8re ordet s\u00e5 ja for jeg ble litt s\u00e5nn tenkte jo hva er det skal jeg lese n\u00e5 men jeg leste de artiklene fordi at man kan lure p\u00e5 n\u00e5r det er skrevet for s\u00e5 lenge siden og om det liksom skulle v\u00e6re krakilsk eller overdrevet ogs\u00e5 ble jeg overrasket tenkte jeg dette er jo helt presist.", "Om ja absolutt.", "Og at han beskriver en kriminalomsorg som mener at de liksom alt er i skj\u00f8nneste orden og vi her i Norge gj\u00f8r jo det alt s\u00e5 bra liksom s\u00e5 da er det ingenting \u00e5 kritisere oss, og s\u00e5 er det akkurat den samme m\u00e5ten det m\u00f8tes p\u00e5 i dag n\u00e5r det er kritikk mot kriminalomsorgen s\u00e5 er det, men her har vi verdens beste kriminalomsorg. Det er ingenting ja s\u00e5 det er litt interessant at han liksom ja s\u00e5 jeg tenker jo at det.  ogs\u00e5 som Tore Rem skrev om at jeg leste at han som vi snakket om f\u00f8r her at han rett og slett ble han fikk justisministeren for han skrev til justisministeren fikk justisministeren til \u00e5 bevilge en masse penger til kriminalomsorgen.  og ble invitert til \u00e5 utforme retningslinjer for kriminalomsorgen og det og det ja det er oppsiktsvekkende og nesten litt komisk fordi jeg er jo glad for at ingen forfattere i dag blir invitert til det. ", "Ja det er jo oppsiktsvekkende m\u00e5 man si ja ", "Jeg kan det kan vi ikke gj\u00f8re men han kunne det og han alts\u00e5 han burde jo sikkert sittet i en gruppe eller men det er litt av en alts\u00e5 det er litt av en innflytelse \u00e5 f\u00e5 at justisministeren liksom m\u00e5 punge ut ", "Ja det var vel ogs\u00e5 noe at ikke det omtrent ikke var noen som fokuserte p\u00e5 fengselet og de fangene s\u00e5 ogs\u00e5 kom det jo masse eller iallfall en del forskning da i kj\u00f8lvannet kan man kanskje si. Jeg vet ikke det.", "Og det har jeg ogs\u00e5 lurt om, vet du om han kom han fordi at det er jo Galtung som sitter i fengsel og det er. ", "Ja.", "Han er jo ganske samtidig med de men er han vet du om han leser noe av dette, er han inspirert?", "Han er jo ganske samtidig.  jeg vet ikke om Galtung leser ", "Nei.", "Jeg har ikke sett han referere til, har du sett det?", "Nei jeg har ikke det egentlig. Se litt s\u00e5 det er litt syns han Galtung for han kommer ogs\u00e5 Galtung n\u00e5r han kommer i fengsel for at han er milit\u00e6rnekter. ", "Ja.", "Han har jo en litt mindre s\u00e5nn dyster innfallsvinkel. Han blir s\u00e5nn forskeren i hans blir vekket da.  han blir ikke s\u00e5 han ja han er litt annerledes. ", "Ja alts\u00e5 jeg er litt s\u00e5nn delt til han og, fordi p\u00e5 en side s\u00e5 f\u00f8ler jeg at han det hadde v\u00e6rt g\u00f8yere \u00e5 lest hvis han hadde v\u00e6rt litt mer litter\u00e6r da eller beskrevet litt mer, for p\u00e5 en m\u00e5te alts\u00e5 han tenker kanskje veldig at han er forsker da og s\u00e5 er det litt kanskje litt tendensi\u00f8st som forskning. Han er veldig alts\u00e5 han pr\u00f8ver jo \u00e5 v\u00e6re veldig s\u00e5nn kvantitativ forsker ikke sant og det.", "Ja regner og teller og s\u00e5nn ", "Ja og m\u00e5le ogs\u00e5 har han jo et veldig kn\u00f8ttlite utvalg egentlig, s\u00e5 det er jo ikke kan jo ikke egentlig v\u00e6re det er jo ikke reell kvantitativ forskning han bedriver.", "Nei det var underlig parallelt hvordan de to ulike typene ja skriver.", "Ja det er vel ja det er det er, og begge de to drar det jo egentlig i gang kan man nesten si alts\u00e5, de gj\u00f8r det.", "Jeg ser jo s\u00e5nn som at Thomas Mathisen nevner han i den i forordet i noen b\u00f8ker og s\u00e5nn skriver liksom som det er en innledning til og jeg vet ikke hva slags betydning han har hatt for ham men at det hvert fall er det er en impuls da i forskningen og ja.", "Det skulle v\u00e6rt interessant og spurt han om det ja", "Man kunne spurt han ja og ogs\u00e5 er det jo p\u00e5 en tid hvor disse anstaltene er de er lukket for offentligheten. Alts\u00e5 det var om det var et p\u00e5 Ullersmo var det et fangoppr\u00f8r som pressen ville skrive om ogs\u00e5 f\u00e5r de ikke husker jeg ikke helt datoen alts\u00e5 og de f\u00e5r ikke tilgang fordi at man mener svaret er det at det skal v\u00e6re ro i anstaltene.", "\u00c5 ja.", "Ja, s\u00e5 det er jo p\u00e5 en m\u00e5te det er jo. ", "Det er det slutten av syttitallet typ eller noe s\u00e5nt cirka?", "Ja jeg husker ikke, det kan du f\u00e5 sjekke det opp mens s\u00e5 det er jo litt utrolig at det er s\u00e5nn ja  jeg klarer sikkert ikke finne det n\u00e5r jeg sitter her.", "Nei det g\u00e5r bra, du trenge ikke", "Ja nei s\u00e5 det var nei s\u00e5 er jo jeg syns det er veldig jeg det var og man kan vel kanskje s\u00f8ke opp disse artiklene, det er interessant \u00e5 lese de artiklene n\u00e5. Han s\u00e5 ogs\u00e5 den onde hyrde, s\u00e5 det syns jeg man m\u00e5 gj\u00f8re", "Ja jeg er enig i det, enig i det at det er mye \u00e5 hente der. ", "Ja men ja nei for du har heller ikke for du har jo g\u00e5tt inn i masse forskning p\u00e5 fengsler, men du har ikke har du sett han nevnt nei?", "Som forsker har jeg ikke sett han nevnt s\u00e5 mye nei", "Fordi han har ikke forsket nei p\u00e5 det. ", "Nei men det er jo en type alts\u00e5 forskning har jo bevegd seg den retningen kan man nesten si da sant at det er mere tykke beskrivelser om man skal kalle det da som g\u00e5r mot mer mot litteratur igjen, litt s\u00e5nn f\u00f8rsteperson s\u00e5 mens akkurat n\u00e5r p\u00e5 denne tiden her n\u00e5 blir det s\u00e5nn femti- og sekstitallet s\u00e5 var jo kanskje forskning s\u00e5nn i en s\u00e5nn veldig nesten en kvantitativ retning.", "Ja.", "Og man trodde liksom at man kunne lage noen slags objektive innsikter med \u00e5 ha store, statistiske unders\u00f8kelser og s\u00e5nn, og det har man jo kanskje slutta \u00e5 tro s\u00e5 eller iallfall i forskningen tror jeg kanskje i media kan virke som man fortsatt tror p\u00e5 det men", "Ja. Ja. Ja det kommer ogs\u00e5 mindre ut av det, er litt s\u00e5nn grunne innsikter ogs\u00e5 din doktorgrad du var jo kommer ganske dypt inn i noen erfaringer s\u00e5 det ja. ", "Ganske grunne innsikter. Ja alts\u00e5 det blir jo en stor forskjell da at det blir liksom at det blir liksom er det ti sp\u00f8rsm\u00e5l som du sp\u00f8r til hundre tusen eller er det g\u00e5r du dypt inn i noe da s\u00e5 da blir det kanskje en liten overlapping mellom s\u00e5nn type litteratur og forskning.", "Ja  nei s\u00e5 tenker jeg ogs\u00e5 at han er en s\u00e5nn p\u00e5minner om alts\u00e5 det han liksom er sier at han er ungdommens forfatter og at man liksom f\u00e5r ofte en vekker n\u00e5r man er ung og leser han og f\u00e5r en liksom inspirasjon til \u00e5 v\u00e6re maktkritisk. ", "Ja.", "Ogs\u00e5 blir man eldre ogs\u00e5 tenker man at det er da ikke s\u00e5 galt vi er jo alle mennesker som pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 godt vi kan og s\u00e5nn  men det der det er en hvert fall fra den posisjonen som n\u00e5r man er advokat og forsvarer s\u00e5 er det liksom viktig \u00e5 ikke bli for trygg p\u00e5 at dette systemet fungerer helt utmerket fordi at det er man m\u00e5 alltid unders\u00f8ke, er det helt sikkert at dette g\u00e5r s\u00e5 bra som vi h\u00e5per?", "Ja.", "Alts\u00e5 det kom jo denne NAV-skandalen ikke sant, ingen har oppdaget at man har fortolket feil, alts\u00e5 det fins det er alltid s\u00e5nn at man m\u00e5 v\u00e6re ekstra p\u00e5 vakt og det syns jeg han kan minne meg p\u00e5 n\u00e5r jeg leser ja.", "Ja. Ja opplevde du det n\u00e5r du leste han p\u00e5 en m\u00e5te opp igjen n\u00e5 at det traff noe i deg da p\u00e5 en m\u00e5te?", "Ja jeg syns det at den derre litt s\u00e5nn utrolig uredde maktkritikken som den er jo den er voldsom, det er liksom formyndermennesker overalt men at det er det er jo s\u00e5nn at makt det er veldig skummelt \u00e5 ha makt, det er alltid mulighet for maktmisbruk og at man m\u00e5 ha med seg den. ", "Ja. Ja.", "Man trenger ikke \u00e5 lese Bj\u00f8rneboe for \u00e5 liksom ha med seg en v\u00e6re obs p\u00e5 det, men han er jo veldig god p\u00e5 det. Man kan jo lese diktene hans ogs\u00e5 og ha f\u00e5 den samme liksom f\u00e5 det samme blikket.", "Ja.", "Det er om \u00e5 gj\u00f8re og v\u00e6re veldig oppmerksom p\u00e5 hvordan makt forvaltes da.", "Ja.", "Nei det nei for n\u00e5r jeg husker n\u00e5r jeg begynte som forsvarer s\u00e5 var jeg liksom kritisk til alt, og n\u00e5 har jeg v\u00e6rt det i tjue \u00e5r syns jeg liksom rettssystemet fungerer utrolig bra.  jeg tenker det er ikke ja det tenker jeg er ikke en bra jeg nei jeg syns ikke det, men det er liksom s\u00e5nn at man liksom man kommer inn og sosialiseres inn ja.", "\u00c5 ja gj\u00f8r du det? \u00c5 ja \u00e5 ja s\u00e5 g\u00f8y.  ja jeg ja og det er interessant ja. ", "S\u00e5 men jeg tenker selvf\u00f8lgelig n\u00e5r du velger \u00e5 v\u00e6re forsvarer s\u00e5 skal du hele tiden utfordre, med fortellingene med om hva som skjer utfordre med juss, s\u00e5 det er jo den posisjonen, men jeg merker at det er ett eller annet s\u00e5nn som skjer n\u00e5r man har v\u00e6rt for lenge sted, at du tenker ja det her er utrolig mange ", "Ja selvf\u00f8lgelig ja. ", "Det er jo mange gode dommere og det er jo og aktorer men du m\u00e5 man m\u00e5 ikke liksom sovne inn og tenke at", "Ja jo ", "Vi er her for \u00e5 hvert fall n\u00e5r man er i et jeg tenker at jeg er i en rettssal for \u00e5 passe p\u00e5 at ikke makt misbrukes og at rettssikkerhet ikke bare er i et lovverk, men at det blir liksom en realitet da ja. ", "Ja. Ja for du jobber mest som forsvarer? ", "Ja som forsvarer i straffesaker mest og kan jeg ha andre roller og men at jeg syns det er det jeg jo ja s\u00e5 han er jo en s\u00e5nn slags forsvarertype da ja s\u00e5 det nei det. ", "Ja ja. Ja det er jeg enig i.  ja han er liksom en man ikke liksom kan slippe helt, f\u00f8ler jeg.", "Ja.", "Jeg f\u00f8ler han har v\u00e6rt med meg fra jeg var liksom ung og idealist og har liksom bare fortsatt \u00e5 v\u00e6re med meg p\u00e5 en m\u00e5te.", "Ja. Ja men har du.", "Jeg er ikke alltid enig i han og s\u00e5nn, men han er det p\u00e5 en m\u00e5te likevel da. ", "Men har du s\u00e5nn tatt avstand fra han og tenker at n\u00e5 har jeg blitt ja s\u00e5nn ser ikke jeg verden lenger, eller har du syns du?", "Alts\u00e5 jeg han er jo kanskje litt dystrere enn jeg er, hvis du kan tenke s\u00e5nn p\u00e5 det tror jeg nok. ", "Ja. Selv med din erfaring ja", "Ja nei men alts\u00e5 jeg har jo litt dystert verdenssyn, men ikke s\u00e5 dystert nei ja s\u00e5 det vil jeg si.", "Nei s\u00e5 bra ja", "Nei men jeg har jeg tror jeg tenker jo at det er liksom bra \u00e5 ha rom for h\u00e5p og at man kan liksom ja selv om selv om ting kan v\u00e6re ille n\u00e5.", "Ja.", "Hvis man mister liksom h\u00e5pet s\u00e5 er det jo vanskelig \u00e5 tenke seg hvordan man skal forandre noe til noe bedre ogs\u00e5.", "Ja. Ja", "Og det kan man jo av og til f\u00f8le at Bj\u00f8rneboe litt mister, at det blir ganske m\u00f8rkt mange ganger da.", "Ja det er sant, det er s\u00e5 svartsynt", "Ja", "Han er jo liksom veldig slagferdig, rett og slett ja.", "Ja han er jo det ja", "Ja. ", "Jeg vet ikke om det er greit om jeg sp\u00f8r deg men jeg hvordan har p\u00e5 en m\u00e5te du jeg husker deg n\u00e5r du debuterte ja og da var jeg veldig opptatt av poesi.", "Ja det er lenge siden, nittifire. Ja.", "Og s\u00e5 husker jeg din diktsamling kom, da det var liksom det en av de liksom de gode diktsamlingene husker jeg, og ogs\u00e5 lurer jeg p\u00e5 hva som har skjedd ja er du", "\u00c5 ja ja nei huff a meg ja, n\u00e5 er vi litt s\u00e5nn der ja hva har skjedd med meg Bj\u00f8rneboe ja det er. ", "Ja nei for jeg leste et sted at du var p\u00e5 en m\u00e5te du f\u00f8ler at liksom at du nesten har g\u00e5tt inn i jeg vet ikke om du at det ble liksom var for idealistisk \u00e5 skrive at du ville liksom v\u00e6re mer konkret og jobbe liksom med \u00e5 v\u00e6re advokat og dermed kunne forandre liksom samfunnet sakte fra innsiden eller hva man skal kalle det eller.", "Ja. Ja det er godt sp\u00f8rsm\u00e5l alts\u00e5 jeg syns det er litt s\u00e5nn har ikke helt ja det er ja  ja jeg savner litt \u00e5 kunne skrive, jeg m\u00e5 innr\u00f8mme det.  n\u00e5r jeg liksom sitter og leser meg opp og s\u00e5nn s\u00e5 tenker jeg hva i all verden hva er det jeg nei det var i takk for det er et litt vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l men jeg det ble jo litt ensomt \u00e5 sitte og skrive dikt syns jeg.", "Ja det kan jeg skj\u00f8nne. ", "At det ble ja det ble \u00e5 liksom sette meg komme inn p\u00e5 et spor hvor jeg ikke kunne delta i samfunnet ogs\u00e5 hadde jeg liksom s\u00e5 mange andre interesser. Noen skriver ogs\u00e5 er det liksom bare det de er opptatt av, ogs\u00e5 det er liksom bare der deres lys brenner, men jeg f\u00f8lte at jeg var interessert i s\u00e5 mye s\u00e5 jeg studerte jo liksom alt mulig annet ja. ", "Ja ja.", "S\u00e5 det da tenkte jeg nei hvorfor er jeg havnet her ogs\u00e5 var det vel litt jeg tror jeg hadde litt s\u00e5nn grunnleggende opplevelse av \u00e5 ha lest den Nihilisme av Skirbekk, husker du den derre ja den et ungt menneskes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 orientere seg, det var det var noen s\u00e5nne grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l om liksom det ondes problem. Og det var Dostojevskij og s\u00e5nn, hvordan forvalter vi rettferdighet her i samfunnet s\u00e5 det var der hadde jeg en litt s\u00e5nn motor, s\u00e5 jeg tenkte at jeg hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 v\u00e6re et sted hvor det liksom brenner og ja.  jeg hadde lyst til \u00e5 liksom bli forsvarsadvokat ja", "Ja ", "Nei det var rett og slett fordi at det jeg hadde ogs\u00e5 lyst til \u00e5 v\u00e6re i kontakt med mennesker som hadde det vanskelig da og ikke sitte bare for meg selv og skrive ja.  jeg syns det var ogs\u00e5 er det jo en m\u00e5te \u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5 n\u00e5r man er i retten ja", "Ja det er det ja, det er det virkelig. Jeg har faktisk tenkt p\u00e5 retten flere ganger som et slags skuespill.", "Ja.", "Er du litt enig i det, ja?", "Ja helt enig ", "Ja f\u00f8ler du at du kan liksom briljere litt spr\u00e5klig?", "Nei jeg f\u00f8ler ikke det nei. ", "Nei du gj\u00f8r ikke det ok.", "Nei men det den det er jo et utrolig det er s\u00e5 privilegert \u00e5 komme s\u00e5 tett p\u00e5 mennesker fordi at du mennesker du ikke kjenner i det hele tatt s\u00e5 forteller de om noe av det verste de har opplevd ogs\u00e5 takk liksom jeg syns det er utrolig gener\u00f8st at de deler det med meg.", "Ja.", "Og s\u00e5 skal jeg forvalte den historien, presentere den s\u00e5 godt som mulig og hjelpe dem intellektuelt da. Jeg syns jo det er liksom en veldig meningsfull oppgave men ja s\u00e5 er det litt pinefullt n\u00e5r man er glad i spr\u00e5k p\u00e5 andre m\u00e5ter det er jo et f\u00e6lt spr\u00e5k men hvordan ja nemlig s\u00e5 hvordan har du opplevd rettsvesenet, ja?", "Oi ja det er jo ja ogs\u00e5 som et teater men ", "Det er ikke lett \u00e5.", "Nei og det er jo ikke lett \u00e5 v\u00e6re den tiltalte.", "Nei ikke lett \u00e5 bli riktig forst\u00e5tt eller nei. ", "Nei det er det ikke.  nei det er vanskelig nei det var nesten litt sjokkarta egentlig det, jeg m\u00e5 si det ja.", "Hva var det som var sjokkartet, syns du, var det", "Nei ja jeg m\u00e5 innr\u00f8mme, jeg trodde jeg trodde at det skulle v\u00e6re at det ligna litt mer p\u00e5 hva jeg har sett p\u00e5 film, men det gj\u00f8r det jo ikke. ", "\u00c5 ja. Nei.", "Og s\u00e5 trodde jeg det var litt mer s\u00e5nn at man er opptatt av hva er sant, at sannhet var veldig viktig, at rettferdighet var veldig viktig, og s\u00e5 nei men det er ikke egentlig det.  det er et slags spill og det er liksom en konflikt mellom parter, og det er ikke det er ikke s\u00e5nn man egentlig orienterer seg etter h\u00f8yere verdier virker det som, det er i hvert fall ikke i mitt inntrykk, s\u00e5 det var litt s\u00e5nn sjokkerende \u00e5 oppdage det da.", "Ja. Ja.", "Det m\u00e5 jeg si.", "Ja det er", "Ogs\u00e5 v\u00e6re liksom den tiltalte som p\u00e5 en m\u00e5te. ", "Ja, men du som et s\u00e5 oppeg\u00e5ende menneske og, alts\u00e5 det er jo mange som liksom kommer inn og er s\u00e5 slitne og nedbrutte, men du m\u00e5 jo virkelig ha hatt ha mye intellektuelle ressurser og tatt det ja. ", "Ja. Men det var ikke til noen hjelp ingenting nei. ", "Nei hva hjalp deg ingenting nei? Hadde det v\u00e6rt bedre om du var litt s\u00e5nn tror du det?", "Ja jeg tror det tror faktisk det ja. ", "Akkurat for jeg syns ofte at n\u00e5r man skal du har klienter som liksom n\u00e5r du er litt avslappet s\u00e5 er de s\u00e5 flinke til \u00e5 fremstille seg selv p\u00e5 kontoret s\u00e5 kommer man i retten og s\u00e5 er den nerv\u00f8siteten s\u00e5 blir de et s\u00e5nt, jeg vet ikke om du merker", "Nei men jeg tror heller at det slo litt motsatt vei fordi at kanskje alts\u00e5 man er liksom vant til \u00e5 se at folk ikke klarer \u00e5 forklare seg, og n\u00e5r jeg kunne forklare meg s\u00e5 var det en m\u00e5te ikke s\u00e5 virket det liksom d\u00e5rlig p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.", "Ja. Akkurat. Ja det virket som du var liksom till\u00e6rt eller at du litt kynisk eller noe s\u00e5nt eller ja", "Ja noe s\u00e5nt. Ja noe s\u00e5nt tror jeg ja og det er jo s\u00e5 ogs\u00e5 alle de derre ikke sant jeg har jo lest media ikke sant hvor man liksom sitter og ser p\u00e5 en eller annen kjent tiltalt og ser han viser ingen f\u00f8lelser sant.", "Ja det.", "Ogs\u00e5 p\u00e5 ett eller annet tidspunkt s\u00e5 kommer det kanskje noe som en antydning til en f\u00f8lelse og det var det eneste da, ikke sant, gj\u00f8r s\u00e5nn at det liksom ja jeg trenger ikke nevne navn for s\u00e5 vidt men. Og jeg merka plutselig n\u00e5r jeg var liksom p\u00e5 innsiden av det hvor utrolig vanskelig det var sant og hva skal du hva skal du kommunisere, det blir liksom galt uansett hva slags.", "Ja.", "Liksom hvis du pr\u00f8vde jeg \u00e5 huske helt i starten n\u00e5r jeg liksom si at jeg var s\u00e5 lei meg ikke sant, jeg hadde tatt livet av en mann sant og de bare fn\u00f8s ikke sant og jeg bare skj\u00f8nte oi skitt, det der kan jeg i alle fall ikke gj\u00f8re, jeg hva skal jeg gj\u00f8re da sant. Du s\u00e5 det ble til slutt at jeg bare satt ganske s\u00e5nn ikke viste noen f\u00f8lelser, fordi at uansett hva jeg gjorde s\u00e5 ville det bare virke mot sin hensikt p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, s\u00e5 det blir litt s\u00e5nn litt s\u00e5nn absurd, strategisk tenkning p\u00e5 toppen av det hele da som jeg ble helt s\u00e5nn man blir nesten litt s\u00e5nn lam av det. ", "Ja det tror jeg virkelig alts\u00e5 det er ikke noe godt sted for \u00e5 liksom f\u00e5 fram det man \u00f8nsker ja. ", "Nei det er ikke det. ", "Nei det er litt s\u00e5nn ja. ", "Alts\u00e5 det er veldig det er liksom ja alts\u00e5 jeg f\u00f8lte det var nesten noe eller noe s\u00e5nn kunstig ved det da det ja. ", "Samtidig kan det jo ogs\u00e5 v\u00e6re noen ganger veldig noe veldig bra ved at man grufulle hendelser kan man snakke om i et rom uten at man flyr p\u00e5 hverandre.", "Ja.", "Det fins noen opplevelser liksom, men det kommer s\u00e5 an p\u00e5 om det er en.", "Ja.", "Noen ganger tenker jeg at dette var her fikk vi her fikk begge fortalt historien og dette ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en bra m\u00e5te men det er jo s\u00e5 mange ganger ikke s\u00e5nn ja. ", "Ja. Nei men hva skjer de gangene det liksom fungerer da p\u00e5 en m\u00e5te?", "Ja der om det har skjedd noe med de n\u00e5r de kommer inn tenker at de som er etterlatte og de som er eller forn\u00e6rmede har alltid har ofte behov som ikke en rettssak kan oppfylle, alts\u00e5 hvis du har mistet noen, da er det jo helt ingenting kan b\u00f8te p\u00e5 det s\u00e5 man blir alltid skuffet p\u00e5 en m\u00e5te.", "Ja.", "Men s\u00e5 noen ganger er det for alvorlig, men ofte hvis for eksempel de forn\u00e6rmede hvis forn\u00e6rma er veldig redde og s\u00e5 kommer man liksom ut av det s\u00e5 ja s\u00e5 er man ikke s\u00e5 redd lenger, det var jo et menneske. ", "Ja nettopp.", "Jeg var fryktelig redd for noen s\u00e5 her st\u00e5r de og snakker og de er jo ja hvis man ja hvis man kan.", "Ja og de er ogs\u00e5 redde kanskje eller blir nerv\u00f8se eller.", "Ja det kan jo det kan v\u00e6re litt s\u00e5nn katarsis-effekt eller s\u00e5nn renselseseffekt men det ja.  mange ganger ikke jeg er ikke s\u00e5nn ja overbegeistret n\u00e5r man er forsvarer s\u00e5 er man jo ikke s\u00e5nn fryktelig begeistret for en fengselsstraff da at det skal l\u00f8se noe ja men", "Nei men la oss la oss snakke litt om det og", "Ja.", "Jeg har jo masse meninger om fengsel for s\u00e5 vidt da og jeg har jo skrevet en hel avhandling om det", "Ja jeg har ikke kommet til slutten s\u00e5 hvordan er det du hvordan konkluderer du det trenger du ikke si, men hva? ", "Nei det \u00e5 ja det er det nei jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 sp\u00f8rre deg jeg. ", "\u00c5 ja nei jeg det er du som kan men du kan gjerne sp\u00f8rre s\u00e5 kan jeg ja", "For du treffer jo nei jeg vet ikke du treffer kanskje folk flest mest i starten og ikke s\u00e5 mye etter hvert s\u00e5 du f\u00e5r m\u00e5te du f\u00e5r liksom men du f\u00f8lger du jo i varetektsdelene", "Ja det der skj\u00f8nner du ja. I varetekt og s\u00e5 ikke sant n\u00e5r de begynner og skal sone ogs\u00e5 da er oppdraget slutt s\u00e5 jeg.", "Ja. Ja men de har jo m\u00e5ttet ofte kanskje sittet noen m\u00e5neder eller", "Ja i varetekt kan man f\u00f8lger man dem en stund ja ", "Ja.", "Ja.", "Ja.", "S\u00e5 dere ja", "Men har du gjort deg noen s\u00e5nn tanker om skjer det noen opplever du at det skjer noen slags forandring p\u00e5 tiden i varetekt, har du liksom tenkt har du tenkt noe om s\u00e5nn?", "Og det er burde jeg kunne jeg sikkert det er jo vi merker s\u00e5 veldig stor forskjell fra de den f\u00f8rste tiden er s\u00e5 sjokkartet og s\u00e6rlig hvis de sitter p\u00e5 glattcelle s\u00e5 er man fullstendig det er jo og fra de kommer til litt mer s\u00e5nn vanlig fengsel med enerom og s\u00e5nn p\u00e5 varetekt det er en veldig.", "Ja. Ja", "Og det som er f\u00e6lt er at de helt i den f\u00f8rste fasen s\u00e5 skal man ogs\u00e5 forklare seg.", "Ja.", "Da skal man gi den forklaringen som f\u00f8lger deg resten av saken og s\u00e5 er du helt ja det er en veldig ja hvorfor det er s\u00e5nn alts\u00e5. ", "\u00c5 ja den ideen der. Hvorfor er det s\u00e5nn?", "Man kan liksom ikke man med en gang skal man gi forklaring selv om snakke senere, s\u00e5 det er det som er", "Jeg husker jo ikke sant alts\u00e5 bare s\u00e5nn rent hukommelsesmessig s\u00e5 har jeg huska ting jeg har alts\u00e5 detaljene har jo blitt mye mer rikere etter den f\u00f8rste forklaringen da sant. ", "Ja akkurat ja. ", "Ja det var liksom alt var nesten hang nesten ikke ordentlig p\u00e5 greip en gang eller ikke sant med en gang ogs\u00e5 har det blitt tydeligere og tydeligere for meg jo mere tid jeg har f\u00e5tt.", "Ja.", "\u00c5 ja s\u00e5nn var det, skjedde ja, den alts\u00e5 ikke sant s\u00e5 sm\u00e5 ting som kom p\u00e5 plass og da blir det s\u00e5 rart n\u00e5r alt m\u00e5tte v\u00e6re i en s\u00e5nn ikke sant du m\u00e5 tilbake til den her f\u00f8rste forklaring hele tiden, har lyst til \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te utdype og berike men nei det blir litt feil fordi at da skal du liksom bare bruke de samme nesten de samme ordene.", "Ja.", "For ellers s\u00e5 har man da en motstand eller motsetninger eller hva det n\u00e5 enn er da. ", "Ja og spiller p\u00e5 de motsetningene alts\u00e5 s\u00e5 ja.", "Ja de gj\u00f8r mye ut av det liksom ja ogs\u00e5 motsetninger som kanskje ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 v\u00e6re motsetning heller, s\u00e5 f\u00f8les det oppkonstrueres motsetninger p\u00e5 et vis det ja.", "Veldig ja nei.", "Jammen du har ogs\u00e5 du ogs\u00e5 erfarer det litt s\u00e5nn?", "Ja nei med det som du sa n\u00e5 ja \u00e5 ja det er jo hele det er det med \u00e5 forsvare s\u00e5 n\u00e5 kommer vi jo inn mye tidligere kanskje enn man gjorde f\u00f8r, for vi f\u00e5r jo betalt for \u00e5 v\u00e6re forsvarer fra f\u00f8rste avh\u00f8r. Og det er s\u00e5 viktig at de tenker seg man tenker seg ordentlig om s\u00e5 man skal ha forsvarer i f\u00f8rste avh\u00f8r og liksom ja tenke seg godt om f\u00f8r man g\u00e5r i avh\u00f8r da.", "Ja", "Ja nei men det er det er ja mange utfordringer.", "Ja nei men jeg tenker jo det er noe der som er litt ja nei jeg har ikke noe alternativ modell til det alts\u00e5 men jeg bare undrer meg litt over at det er noe rart i m\u00e5ten man tenker dette med det f\u00f8rste avh\u00f8ret og liksom hvor viktig p\u00e5 en m\u00e5te det skal v\u00e6re da.", "Ja det er jo det ja nei. ", "Ja. Man har litt s\u00e5nn ide om ikke sant hvis man ja hvis det er det er et slags logisk poeng kan man si da ikke sant, hvis du sier A og ikke A eller ja s\u00e5nt s\u00e5 det s\u00e5 kan det ikke stemme p\u00e5 en m\u00e5te eller da kan du utlede hva som helst.", "Ja.", "S\u00e5 da kan man si at man har avsl\u00f8rt en l\u00f8gn da, hvis man sier to ting som er liksom inkompatible men samtidig er det jo liksom et litt enkelt syn n\u00e5r man kommer til det \u00e5 skulle huske kanskje traumatiske erfaringer.", "Ja. Absolutt.", "For de har p\u00e5 en m\u00e5te ofte en litt annen alts\u00e5 de kommer til dem p\u00e5 en litt annen m\u00e5te i hukommelsen s\u00e5 og si da ", "Og man blir veldig redd og usikker p\u00e5 hvordan man skal begynne \u00e5 forklare seg og i starten at det er liksom s\u00e5 skremmende alt og hvilke konsekvenser f\u00e5r det at jeg sier det og ikke det, s\u00e5 det er en s\u00e5nn utrolig s\u00e5rbar situasjon da ja.", "Ja det er jo det ja. ", "Ja n\u00e5 har vi snakket i over femti minutter vet vi", "Ja.", "Kanskje Kaja, hvis hun hadde v\u00e6rt her, hadde sagt at vi skulle avslutte eller.", "Ja det kan jeg forestille meg.", "Er det noen ting vi skal jeg tror jeg sa litt om at jeg tenkte Bj\u00f8rneboe var viktig, har vil du si noe mer p\u00e5 slutten om hvordan hva hvilken betydning du tror Bj\u00f8rneboe har hatt i akkurat p\u00e5 dette temaet eller feltet, har du noe mer du vil si om det f\u00f8ler at jeg har sagt?", "Ja om Bj\u00f8rneboe og fengsel?", "Ja tror du?", "Jeg tror jeg vil nesten si det p\u00e5 en annen m\u00e5te at kanskje jeg h\u00e5per at Bj\u00f8rneboe fortsatt skal f\u00e5 betydning ja.", "Ja.", "Det tror jeg.", "Ja hvordan da, med og at man?", "Nei fordi alts\u00e5 det er jo rett og slett det er jo ikke skrevet s\u00e5 veldig mye god litteratur om fengsel enda.", "Nei det er sant.", "Ja s\u00e5 det er p\u00e5 en m\u00e5te noe \u00e5 hente der og det er ogs\u00e5 noe \u00e5 hente kanskje for som en inspirasjon, som et utgangspunkt til \u00e5 skrive mer.", "Ja.", "Jeg pekte jo litt p\u00e5 det at jeg savner noe noen sider av ja skulle \u00f8nske at han satt p\u00e5 en lenger dom, tror jeg.", "Ja. Huff a meg ja", "Det hadde v\u00e6rt fint for \u00e5 si det s\u00e5nn da det er ja da hadde vi kanskje f\u00e5tt litt mere liksom mer.", "Ja. F\u00e5tt andre aspekter inn ja.", "Fengsel ja liksom flere sider av fengselet beskrevet da, det er det hadde jeg syns var spennende.", "Eller at forfattere kunne da ogs\u00e5 snakket med folk som har sittet i fengsel ja litt slitsomt om man skulle m\u00e5tte sitte der selv men ja", "Ja. Nei det er jo for s\u00e5 vidt det. Ogs\u00e5 har man jo kan jo g\u00e5 til s\u00e5 og si nabolandet Russland da, der er det jo noen store forfattere som har sittet lenge i fengsel.", "Der er det noen \u00e5. Ja dessverre ja han mente jo ogs\u00e5 at alle dommere burde ha sittet i fengsel for \u00e5 kunne d\u00f8mme noen til fengsel.", "Det syns jeg faktisk er et veldig godt prinsipp, det er noe og tenke p\u00e5 ja. ", "Enkelte burde i hvert fall ha sett et fengsel ja.", "Ja for kanskje \u00e5 ha v\u00e6rt der litt ja titta ja sett og g\u00e5tt der og kanskje kjent p\u00e5 hvordan det er og sitte i en celle.", "Ikke sant ja.", "Nei men det syns jeg faktisk det syns jeg noe noen og enhver egentlig kunne hvis man har mulighet bare. ", "Ja.", "Det ja det kan vi avslutte med da alts\u00e5 den f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re l\u00e5st inne, hvor utrolig forskjellig det er for eksempel fra \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et hotell da fordi formyndere trekker sammenligningen til det n\u00e5r l\u00e5sen g\u00e5r igjen p\u00e5 utsiden og du ikke kan l\u00e5se opp.", "Ja. Det er ikke ja.", "Det er det er noe helt annet.", "Det er noe helt annet ja. Og man kan ikke sammenlikne det med \u00e5 v\u00e6re i isolasjon i korona det er ikke helt. ", "Nei man kan ikke det, men det er faktisk jeg har tenkt noen ganger at det ligner p\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 cellesoning men det ligner p\u00e5 mildere former for fengsel. ", "Du har det ja? Ja.", "Det mildeste, la oss si s\u00e5nn lenkesoning og s\u00e5nne, det kan ha likheter ved det.  ja s\u00e5 jeg tror alle kjenner litt p\u00e5 i hvert fall frihetsber\u00f8velse da.", "Ja det er det. Ja. Ja takk for samtalen ", "Takk for samtalen.", "Tusen takk skal dere ha for en veldig fin og l\u00e6rerik samtale.  takk til dere som har sett p\u00e5 og i neste uke her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket s\u00e5 kan dere f\u00e5 med dere en samtale p\u00e5 tirsdag om drapet p\u00e5 Benjamin Hermansen, og hvordan det forandra den norske samtalen om rasisme. Og p\u00e5 torsdag f\u00e5r vi et litt lettere tema, omsider, da skal Yousef Hadaoui og Linn Sk\u00e5ber snakke om den klassiske komiserien Fleksnes' Fataliteter, s\u00e5 f\u00f8lg med p\u00e5 internett og hold deg hjemme s\u00e5 mye du kan fram til vaksinen kommer! Takk for i kveld."], "speakers": [{"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P14", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P2", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "50f-14", "messages": ["Er det mulig \u00e5 forske p\u00e5 musikkteknologi og samtidig v\u00e6re produsent for verdensstjerner som hun Beyonce? M\u00f8t han Jon Marius Aareskjold og f\u00e5 siste nytt innen algoritmer og forsinkelse i musikkproduksjon! Marit han Jon Marius Aareskjold er gjest hos oss i dag.", "Jeg er starstruck.", "Det skj\u00f8nner jeg godt fordi som formell tittel s\u00e5 er det s\u00e5 er han alts\u00e5 f\u00f8rsteamanuensis i musikkteknologi. Men av kan vi si den herre alts\u00e5 det folk flest kanskje ville ha hatt kjennskap til er jo at han har v\u00e6rt produsent og tekniker for veldig store navn, blant anna a-ha, Nils Petter Molv\u00e6r og Beyonce \u00e5. Det er kult.", "Men, alts\u00e5 det.", "Han har vunnet en dr\u00f8ss med eller hvert fall v\u00e6rt delaktig i utgivelser, n\u00e5 seinest i totusenogsytten hvor Nils Petter Molv\u00e6r fikk spellemannpris, og der var han Jon Marius produsent. Han er alts\u00e5 du, Jon Marius. Velkommen hit.", "Tusen takk.", "Ja.", "Hyggelig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re her.", "Ja, s\u00e5 bra.", "Ogs\u00e5 er han ikke bare f\u00f8rsteamanuensis, men han er f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Troms\u00f8, Norges arktiske universitet.", "Det stemmer det glemte jeg \u00e5 si. Er s\u00e5 langt og flott det navnet der.", "Ja", "Ja. Men Jon Marius vi skal snakke om forskninga som du gj\u00f8r, men f\u00f8rst s\u00e5 syns jeg nesten vi har pirra lite grann ved \u00e5 snakke om de samarbeida du har hatt", "Ja.", "Har du lyst til ogs\u00e5 ta oss tilbake til en s\u00e5nn herre s\u00e5nn kjapp n\u00e6rmest s\u00e5nn biografisk gjennomgang av din historikk som", "Ja, absolutt. Alts\u00e5 jeg begynte jo da som seg h\u00f8r og b\u00f8r s\u00e5 begynte jeg som s\u00e5nn du vet s\u00e5nn studentlydtekniker p\u00e5 Samfundet i Trondheim mens jeg studerte der. Og s\u00e5 balla det lite grann p\u00e5 seg, og s\u00e5 etter hvert s\u00e5 begynte jeg \u00e5 prioritere da \u00e5 jobbe med musikken mer og mer. Mindre og mindre studier, mer og mer musikk.", "Og da spilte du sj\u00f8l?", "Ja jeg spilte i band spilte i Tre Sm\u00e5 Kinesere blant annet.", "Ja.", "Jeg har v\u00e6rt litt s\u00e5nn hadde med en s\u00e5nn sampler og var litt s\u00e5nn det gjorde masse fancy greier sammen med de, og s\u00e5 og s\u00e5 etter hvert s\u00e5 flytta jeg til Oslo og fikk jobb i noen studioer der og endte opp til slutt med sammen med Troms\u00f8s to av Troms\u00f8s  store musikalske s\u00f8nner, Espen Lind og Amund Bj\u00f8rklund.", "Ja.", "S\u00e5 jeg hadde jobba i et produksjonsteam sammen med de da, s\u00e5 jeg har tilbrakt utrolig mange tusen timer med de to i studio.", "Hvordan er deres og", "Ja", "Trengt inn i et studio med dem det var greit?", "Ja nei de lukta alltid godt begge to", "Ja det er bra. Ja ogs\u00e5 veien videre da har det jo begynt \u00e5 \u00e5pne seg.", "Ja alts\u00e5 det som s\u00e5 var det s\u00e5nn at da jobba vi jo med masse norske s\u00e5nn David Pedersen, den der Wild at heart og gjorde litt s\u00e5nn Idol.", "Idol-David.", "Ja Idol-David ja, og fra Andenes, er det ikke det?", "Yes.", "Ja han fantastisk fyr og gjorde og masse norske ting da ogs\u00e5 en del engelsk-amerikanske ting og hadde et samarbeid med Stargate som mange har h\u00f8rt om, et stort alts\u00e5", "Trondheimsbasert ja.", "Ja de var Trondheimsbaserte og da og alts\u00e5 da var de tre stykker da, alts\u00e5 Hallgeir og Mikkel og Tor Erik, og de p\u00e5 en m\u00e5te tok oss litt under vingen, og da hadde de ganske stort s\u00e5nn internasjonalt kontaktnettverk, s\u00e5 vi fikk tilgang til og liksom litt s\u00e5nn med s\u00e5nn litt kanaler ut da.", "Ja og s\u00e5nn helt kort, Stargate dem er linka til noen av de st\u00f8rste popartistene som vi har i verden.", "Ja og det er et av de et av de st\u00f8rste produksjonsteamene i historien faktisk.", "Ok ja", "Ja for liksom de har produsert den nye den siste Coldplay-plata, og de har gjort s\u00e5nn dem har gjort masse Katy Perry-l\u00e5ter, Fireworks, og liksom gjort en hel alts\u00e5 masse l\u00e5ter da.", "Ja.", "Og virkelig markert seg og \u00e5pna liksom det internasjonale musikkmarkedet for en hel generasjon med produsenter fra Norge som vi ser n\u00e5 gj\u00f8r det stort da. Og da og da var vi liksom med p\u00e5 den der f\u00f8rste b\u00f8lgen da, og vi satt liksom i studio for vi hadde nabostudio til Mikkel og Tor Erik da i New York, og satt der og mekka, og fikk gjort noen veldig store l\u00e5ter da. De st\u00f8rste l\u00e5tene som p\u00e5 en m\u00e5te jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 da, ikke som \u00e5 ikke med \u00e5 skrive men p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 spille inn og produsere, det er det er den Irreplacable med Beyonce ogs\u00e5 er det", "Ja. Monsterhit.", "Det er en ordentlig hit, ogs\u00e5 er det Hey soul sister med Train.", "Nei.", "Ja den er ja.", "\u00c5 den er s\u00e5 catchy.", "Ja og det er s\u00e5nn fantastisk historie om liksom hvordan n\u00e5r liksom de fikk ikke refrenget til \u00e5 funke og Espen dro fram ukulelen og liksom ja men kom an vi pr\u00f8ver noe her og ikke sant og det liksom kjempeartig veldig s\u00e5nn fin prosess da som de hadde med han vokalisten fra Train. S\u00e5 det s\u00e5 det er jo ogs\u00e5 v\u00e6rt litt s\u00e5nn v\u00e6rt med p\u00e5 veldig mye artige ting der. Og s\u00e5 men s\u00e5 p\u00e5 et punkt s\u00e5 jeg har jo familie og unger og alt dette her, og p\u00e5 et punkt s\u00e5 valgte vi da \u00e5 flytte hjem \u00e5 flytte til Troms\u00f8 for der hadde vi familie.  og da var det samtidig med at vi eller grunnen til at vi kunne flytte og at jeg fortsatt kunne jobbe var at vi hadde alts\u00e5 det da var internett blitt raskt nok til at man kunne drive og sende filer fram til s\u00e5nn ja godt ut p\u00e5 totusentallet s\u00e5 dreiv vi \u00e5 sendte filer med sendte harddisker med Fedex liksom fram og tilbake. Men s\u00e5 men s\u00e5 p\u00e5 et eller annet punkt s\u00e5nn ja for en ti tolv \u00e5r sia s\u00e5 begynte det \u00e5 bli s\u00e5nn at du kan bruke YouSendIt da, og det var liksom det store alts\u00e5 sendte vi som s\u00e5nne pakker med filer, og det var helt fantastisk at man kunne sende ikke sant det var husker n\u00e5r vi fikk det til \u00e5 virke og bare \u00e5.", "\u00c5 ja.", "Og det er helt utrolig ikke sant. Da var det s\u00e5nn at jeg hadde hatt en dialog med en som heter Fredrik Forssman som jobba da som det som de kalte for rockekonsulent og som driver det som n\u00e5 heter KOFOR her oppe.", "Kompetansesenter for rock?", "Ja og han vi hadde lufta det at vi hadde litt tenkt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re litt i Troms\u00f8 da og s\u00e5 og han drev og skulle sette opp et studio. Ogs\u00e5 traff vi han tilfeldig egentlig p\u00e5 Kaffeb\u00f8nna, s\u00e5 vi kom vi litt i prat og han men hva skal vi ikke pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til etter annet og ikke sant, og s\u00e5 satt vi p\u00e5 Kaffeb\u00f8nna s\u00e5 satt vi og tegna p\u00e5 en serviett liksom, hva m\u00e5 vi ha for at det skal v\u00e6re et ordentlig studio i Troms\u00f8? Ogs\u00e5 han er jo s\u00e5 utrolig driftig, s\u00e5nn at han bare s\u00e5 ringte han meg, det var bare alts\u00e5 noen uker etterp\u00e5, s\u00e5 tenkte jeg vet du hva Jon Marius jeg tror faen meg jeg f\u00e5r det her til, ogs\u00e5 og da var det som ble Kysten studio da som han hadde s\u00e5dd kimen til der.", "Ja.", "Og det og det da var det f\u00f8rst var vi borte p\u00e5 det Kystens hus og i en s\u00e5nn \u00f8vingshall som ble lagd for NOSO der, og s\u00e5 n\u00e5 er det jo i brannstasjonen nede p\u00e5 TVIBIT for de som ja de som for de som er godt kjent i Troms\u00f8 s\u00e5 er det et s\u00e5nn et sv\u00e6rt ungdomshus da som kommunen har bygd opp.", "Ja i Troms\u00f8 de som er godt kjent her ja", "Men s\u00e5 det er ikke noe s\u00e6rlig akademisk over det, s\u00e5 tar du en akademisk vending.", "Nei. Ja for da og da er det s\u00e5nn at da er det den dav\u00e6rende dekanen ved Kunstfaglig fakultet, alts\u00e5 H\u00e5kon St\u00f8dle og Anne Aagaard som og fortsatt er administrativ leder, de var p\u00e5 utkikk etter noen som kunne undervise i musikkteknologi da. S\u00e5 og s\u00e5 og s\u00e5 etter litt s\u00e5nn fram og tilbake, s\u00e5 fikk jeg da p\u00e5 en m\u00e5te en begynte som timel\u00e6rer da ikke sant s\u00e5 g\u00e5r man liksom gradene oppover, og n\u00e5 etter hvert s\u00e5 ble jeg da til slutt f\u00f8rsteamanuensis i musikkteknologi", "S\u00e5 du kombinerer alts\u00e5 en fulltids akademisk syssel med produksjon av musikk p\u00e5 verdensniv\u00e5?", "Ja,og og det er jo det som er fantastisk med det \u00e5 v\u00e6re ved et kunstfaglig fakultet, fordi at da er det da er det, alts\u00e5 det er jo mitt musikalske virke p\u00e5 samme m\u00e5te som en alts\u00e5 Sergei som underviser som er professor i piano som gj\u00f8r konserter og s\u00e5nn s\u00e5 er det s\u00e5 jeg gj\u00f8r da produksjoner som en del for \u00e5 holde meg relevant.", "Ja.", "Og ikke sant og det er jo selvf\u00f8lgelig veldig artig \u00e5 vise til studentene at ja her er her er liksom den l\u00e5ta som jeg gjorde med Nils Petter i fjor og den ja han fikk jo Spellemannprisen akkurat og ikke sant.", "Alts\u00e5 produksjonene blir en form for b\u00e5de didaktisk eller pedagogisk empri og forskningsempiri samtidig?", "Det er veldig fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 da. Ja det blir det. Absolutt. S\u00e5nn at s\u00e5 s\u00e5nn som det her med Nils Petter-plata den har jeg ogs\u00e5 gjort en paper p\u00e5 som jeg presenterte n\u00e5 f\u00f8r jul i fjor og jobber med en artikkel basert p\u00e5 det hvor jeg sammenligner produksjonsprosessen som vi gjorde og med hvordan Jan Erik Kongshaug spilte inn Belonging med Keith Jarrett og Jan Garbarek p\u00e5 syttitallet. Og liksom sammenligna gjort intervjuer med de guttene fra som spilte inn Belonging da og med de som jeg jobba sammen med p\u00e5.", "Men hva alts\u00e5 jeg skj\u00f8nner jo at det er jo store forskjeller fra \u00e5 liksom assosieres med digre alts\u00e5 s\u00e5nn derre superstjerner og bo i New York og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skrive hitter som drar inn milliarder av dollars til \u00e5 v\u00e6re her i Troms\u00f8 og rett og slett drive forskning og finne ut litt av hvordan ting henger sammen.", "Ja.", "Og det er jo da musikkteknologi.", "Ja.", "Hva var det et vendepunkt der, hvor du bare slapp spaken holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si og sa det her", "Ja nei alts\u00e5 n\u00e5r jeg flytta s\u00e5 var det s\u00e5 var det ikke en da fortsatte jeg egentlig bare i samme alts\u00e5 jeg de fortsatte \u00e5 sende meg filer, og da var det s\u00e5nn at n\u00e5r de satt der og jobba s\u00e5 ikke sant s\u00e5 p\u00e5 grunn av tidsforskjellen da s\u00e5 var det s\u00e5nn at n\u00e5r de liksom dro fra studio om p\u00e5 kvelden s\u00e5nn i tolvtida s\u00e5 lasta de opp filer, og da hadde jeg det s\u00e5nn at jeg n\u00e5r jeg kunne levere i barnehagen, mikse og gj\u00f8re det som var min del av arbeidet da, og s\u00e5 sende av g\u00e5rde filene til de dra og hente i barnehagen, og de fikk den akkurat n\u00e5r de kom i studio. S\u00e5 det var helt s\u00e5nn perfekt alts\u00e5, s\u00e5 vi hadde s\u00e5nn tjuefiretimersoperasjon g\u00e5ende der noen \u00e5r da.", "P\u00e5 grunn av tidsforskjellen ja?", "Ja. Men s\u00e5 etter hvert s\u00e5 forandra p\u00e5 en m\u00e5te alts\u00e5 ikke sant musikkbransjen er jo i stor endring ogs\u00e5 teknologisk, og etter hvert s\u00e5 forandra det lite grann hvordan vi trengte \u00e5 jobbe, samtidig som jeg fikk alts\u00e5 jeg prioriterte da mer og mer det \u00e5 jobbe akademisk alts\u00e5 som l\u00e6rer da. S\u00e5nn at jeg fikk st\u00f8rre og st\u00f8rre stilling og fler og fler studenter, og ogs\u00e5 trivdes veldig godt med \u00e5 gj\u00f8re det. S\u00e5nn at jeg s\u00e5nn at det var det var ikke liksom en s\u00e5nn, det var ikke en s\u00e5nn skift. N\u00e5r vi kom til Troms\u00f8 s\u00e5 var det egentlig bare p\u00e5 en m\u00e5te at alt det praktiske plutselig gikk opp fordi at s\u00e5nn alts\u00e5 s\u00e5nn \u00e5 bo med to sm\u00e5unger p\u00e5 Manhatten, det er veldig dyrt og veldig upraktisk. S\u00e5 barnehagen var s\u00e5nn to etasjer under Rockefeller center, og det var det var bare var bare styr ikke sant s\u00e5nn at det er mye bedre \u00e5 for barn \u00e5 vokse opp her.", "Ja. Ja.", "Det var vi enig om da.", "Du er samboer med en av de holdt p\u00e5 \u00e5 si st\u00f8rste navna i Troms\u00f8, hun Anneli Drecker?", "Ja.", "Ja s\u00e5", "Absolutt som er stipendiat ved Musikkonservatoriet ja holder p\u00e5 med.", "Ikke sant ja", "Kan vi g\u00e5 til den der musikkteknologiske forskninga fordi hva n\u00e5r du.", "Ja.", "Vi har jo hatt noen erfaring i Troms\u00f8 allerede om at det har v\u00e6rt fors\u00f8kt \u00e5 sende sette opp opera p\u00e5 kinoen, at vi har f\u00e5tt sitte i kinoen og h\u00f8re opera samtidig som de h\u00f8rte operaen p\u00e5 Metropolitan.", "Ja.  ja.", "Og s\u00e5 vet vi at dere har jobba med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til samspill mellom USA som er s\u00e5 har s\u00e5 annerledes tidsfase enn som oss alts\u00e5 man har spilt sammen,", "Ja.", "Lange avstander ikke minst.", "Ja lange avstander b\u00e5de i tid og rom.", "Ja og det dette er det et prosjekt som jeg kom inn i tidlig n\u00e5r jeg etter hvert ble ansatt ved konservatoriet som var World Opera-prosjektet som ble leda av Niels Windfeld Lund som jobber ved dokumentasjonsvitenskap her p\u00e5 i p\u00e5 UiT Norges arktiske universitet og han hadde et st\u00f8rre prosjekt g\u00e5ende da allerede som var et samarbeidsprosjekt med Stanford, NYU, McGill og den Det Kungliga Tekniska i Stockholm hvor man hvor vi satt opp et s\u00e5nn spesiallagd programvare som gjorde at vi kunne alts\u00e5 at vi kunne spille konsert som foregikk p\u00e5 alle de stedene samtidig. Men den og men den det som er utfordringa n\u00e5r du skal spille musikk med noen som er i California, det er det at det er tidsforsinkelse. Og selvf\u00f8lgelig en ting er jo p\u00e5 en m\u00e5te at du m\u00e5 sende via masse ruter og s\u00e5nne ting som introduserer en del forsinkelser. Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 det at du har alts\u00e5 bare alts\u00e5 signalet brer seg i ledningsnettet med lyshastigheten, og bare det gj\u00f8r at du f\u00e5r liksom en s\u00e5nn tretti f\u00f8rti millisekund forsinkelse som vil si at istedenfor liksom hvis vi st\u00e5r og snakker sammen s\u00e5 plutselig s\u00e5 hadde vi st\u00e5tt i hver v\u00e5r ende av en konsertsal og skulle snakke sammen ikke sant. Og da blir det jo klart at dialogen blir vanskeligere ikke sant. Og fordi og det er jo ikke helt umulig \u00e5 tenke seg at man kunne st\u00e5tt kanskje i hver v\u00e5r hver sin ende av en konsertsal og spilt sammen. Men i tillegg s\u00e5 er det at du har p\u00e5 grunn av den her n\u00e6rmikkinga og all m\u00e5ten man m\u00e5 jobbe for \u00e5 unng\u00e5 at det blir s\u00e5nn feedback og masse s\u00e5nn ekkogreier og s\u00e5nn s\u00e5 m\u00e5 vi s\u00e5 blir det veldig vanskelig da \u00e5 spille ikke sant. Hvis vi skal spille liksom holde liksom et tempo og s\u00e5nn en time og en klokke s\u00e5 blir det en s\u00e5nn forsinkelse, s\u00e5 blir det helt s\u00e5nn s\u00e5 det blir s\u00e5nn hele tida. Og det og det er liksom den store utfordringa n\u00e5r man jobber i innafor det her formatet at du har s\u00e5nne tidsforsinkelser og litt forskjellige tidsforsinkelser overalt og s\u00e5nn, og da m\u00e5 man jobbe og det liksom og der var det p\u00e5 en m\u00e5te vi litt s\u00e5nn essensen i det arbeidet ble etter hvert \u00e5 finne det kunstneriske uttrykket som passa i et s\u00e5nt format. At man m\u00e5tte liksom skape kunst som fungerte innafor en alts\u00e5 skape musikk som hvor tid time liksom klokke ikke er viktig men samtidig som man er interessant \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.", "Men.", "Men hva er neste skritt?", "Neste skritt er og det er en s\u00e5nn det som vi jobber med, og som det som er litt s\u00e5nn det store innafor det her utrolig smale fagfeltet, det er jo det er jo da det som kalles for prediksjon.", "Ja.", "Alts\u00e5 prediksjon som er \u00e5 forutsi.", "En gang til. Prediksjon. Ja.", "Ja.", "Predikere ja.", "Ikke sant ja og liksom det som jeg et prosjekt som jeg er i gang med n\u00e5 akkurat f\u00e5tt finansiering fra UiT Norges arktiske universitet ikke sant vi har jo noe s\u00e5nn derre s\u00e5nn eksperimentelle prosjekt da som man kan f\u00e5 penger til, og da har jeg f\u00e5tt penger til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utvikle en maskinl\u00e6ringsalgoritme som kan alts\u00e5 det og den liksom er at \u00e5 lage en algoritme som kan forutse hva Bugge Wesseltoft skal spille om tretti millisekund.", "Det er ganske kult.", "Det.", "Det er jo det f\u00f8les ut som en s\u00e5nn tidsreise n\u00e6rmest, men det er liksom det er da du, hvis jeg forst\u00e5r deg rett da, s\u00e5 er det rett og slett man har et kamera som filmer inne i nei inni pianokassa og klarer \u00e5 beregne at den n\u00e5r den hammeren treffer strengen.", "Ja, nei mye mer mye mer spennende enn det egentlig.", "Ja.", "\u00c5.", "Ja fordi at maskinl\u00e6ring ikke sant det er jo dette herre det er det at vi kan bruke algoritmer til alts\u00e5 vi kan bruke store datasett og utforme algoritmer som kan p\u00e5 en m\u00e5te analysere og finne sammenhenger som vi ikke klarer \u00e5 se fordi at det er s\u00e5 komplekst. S\u00e5nn som at dere har f\u00e5tt med dere at NASA har funnet noen nye planeter n\u00e5 fordi at de har liksom brukt maskinl\u00e6ringsalgoritmer til \u00e5 jobbe med det her keplerbildene funnet liksom nye planeter som mennesker da har oversett ikke sant.", "Ja.", "Og p\u00e5 og det liksom det som er tanken da er da \u00e5 hvis man ut fra et stort la oss si enten Bugge sitt materiale eller en annen musiker, hvis man analyserer store mengder med innspillinger og s\u00e5 h\u00e5pet er da at den her datamaskinen skal eller det her algoritmen da skal kunne klare \u00e5 lage et se et m\u00f8nster som vi ikke kan se. Alts\u00e5 jeg tenker at jeg syns at Bugge er en av de store improvisatorene ikke sant i den i moderne musikk.", "Ja det var derfor det var litt s\u00e5nn spesielt at du alts\u00e5 jeg hadde skj\u00f8nt det hvis det var blues. Da veit man som oftest hva hvilken akkord som kommer etter.", "Ikke sant", "Ja.", "Eller notebasert klassisk musikk.", "Ja men og det som er at ikke sant at det og det jobbes jo veldig mye med maskinl\u00e6ringsalgoritmer innafor det her feltet og s\u00e6rlig da innafor komposisjon, alts\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 en maskin en algoritme til \u00e5 komponere en popl\u00e5t og alt mulig s\u00e5nn, og det er veldig vanskelig fordi at det er det er jo det \u00e5 komponere er jo to forskjellige ting.", "Ja.", "Det er den kreative outputen, og s\u00e5 er det analytiske, alts\u00e5 du lager noe og s\u00e5 h\u00f8rer du er det bra ikke sant. Og for \u00e5 v\u00e6re en god komponist s\u00e5 m\u00e5 du ha begge deler, og der er det en liksom og det \u00e5 klare \u00e5 lage en algoritme som gj\u00f8r begge de to tingene, det er veldig vanskelig. Mens det du men og s\u00e5 det \u00e5 lage en hel Bugge Wesseltoft-sang ikke sant det er det er det krever et geni. Mens hvis du men det \u00e5 se men \u00e5 se kanskje et vindu p\u00e5 ti millisekund, fem millisekund, tretti millisekund ikke sant, du spiller s\u00e5 vet du at det kommer du vet mest sannsynlig hva som kommer ikke sant. Og det samme og det og det er liksom hvis Bugge spiller s\u00e5 og liksom s\u00e5 kommer han mest sannsynlig til \u00e5 spille ikke sant alts\u00e5 skj\u00f8nner du?", "Ja", "Det er en s\u00e5nn det er en sannsynlighetsting. Selvf\u00f8lgelig er det jo p\u00e5 en m\u00e5te n\u00e5r man snakker om det p\u00e5 det her niv\u00e5et s\u00e5 blir det litt fl\u00e5sete, men det men dette her handler alts\u00e5 om \u00e5 i en s\u00e5nn her setting hvor man spiller sammen, klarer vi \u00e5 klarer vi \u00e5 ta bort den her tidsforsinkelsen med en algoritme?", "Ja.", "Det er utrulig men fordi at du vi snakker jo faktisk om at vi snakker jo p\u00e5 det ut\u00f8vende planet, men vi snakker jo egentlig om en ut\u00f8vende planet.", "Ja. Ja veldig spennende, veldig fin betraktning ja.", "Du Kygo-skolen. Det er et engasjement du har gjennom universitetet i Kristiansand?", "Ja. Ja Universitetet i Agder ja.", "Agder er det vel.", "Ja alts\u00e5 jeg har jeg er ogs\u00e5 f\u00f8rsteamanuensis i musikkteknologi ved Universitetet i Agder, men det men det er en veldig flott utdanning det ogs\u00e5. Det er jo jeg gj\u00f8r jo egentlig mye av det samme som l\u00e6rer her, alts\u00e5 at jeg underviser, alts\u00e5 l\u00e6rer studenter hvordan de skal bruke musikkteknologi i det musikalske virket sitt. Men mange av de jeg underviser her i Troms\u00f8 er jo musikere som spiller et annet instrument, alts\u00e5 jeg har gitarister og trommiser og s\u00e5nn de aller fleste eller folk som skriver eller noe s\u00e5nt. Mens i Agder s\u00e5 er det en ren der er det ren elektronisk musikk, alts\u00e5 at folk jobber kun med laptop, s\u00e5 de kaller det for laptoplinja.", "\u00c5.", "S\u00e5 spennende ja.", "S\u00e5 det og det og det kommer vi vel ogs\u00e5 til \u00e5 tilby her der jeg vet ikke om vi rekker \u00e5 tilby det i \u00e5r, men jeg vet at vi det er snakk om \u00e5 tilby det, eller ja alts\u00e5 at folk kan g\u00e5 som produsenter eller som elektroniske musikere da.", "I tjuenitten?", "Det ", "Spiller du sj\u00f8l instrument lenger?", "Ja jeg gj\u00f8r det alts\u00e5 jeg spilte var og spilte Julekveldsvisa med klassen til dattera mi p\u00e5 n\u00e5r vi hadde konsert p\u00e5 Veitasenteret. Det var det var en det var hardt det s\u00e5 jeg spiller.", "Laptop?", "Nei hadde god gammal gitar, men jeg savna laptopen vondt i fingrene og alt mulig ja", "Ja \u00e5 helt ute av trening.", "Ja ja nei men s\u00e5 men jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re det alts\u00e5 s\u00e5nn det er jo en det er en viktig del av jobben \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken musikalsk da.", "Alts\u00e5 det her er jo helt det her er jo s\u00e5 stilig for at her er det jo b\u00e5de innenfor forskninga og teknologien, og ogs\u00e5 i forhold til produksjon av musikk s\u00e5 er liksom verden bare blitt s\u00e5 bitte liten og s\u00e5 tett p\u00e5.", "Stilig. Ja. Vi skulle nesten hatt mere tid med deg Jon Marius for at det er jo liksom flere ting etter hvert som vi har prata her som jeg tenkte \u00e5 det her skulle vi snakka mer om.", "Ja", "Det er det er ting som g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 s\u00e5nne tekniske s\u00e5nn der nerdeting, men det f\u00e5r vi kanskje ta enten en seinere gang, eller at folk sjekker ut forsknings-paperene dine som du kaller det alts\u00e5 publikasjonene.", "Ja. Ja ja.", "Da g\u00e5r man bare inn p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8, og s\u00e5 googler man Jon Marius Aareskjold, og s\u00e5 kommer man rett inn p\u00e5 hans forskningsidentitetsside ja og da kommer man rett inn.", "Ja", "Yes.", "Men du sa tidligere at det var ved i Trondheim ved p\u00e5 husa alts\u00e5 studenthuset der du begynte Studentersamfundet der du begynte som, men hvorfor teknologi?", "Ja Studentersamfundet.", "Hvorfor tok du ikke gitaren p\u00e5 ryggen og reiste ut i verden? Hvorfor teknologi?", "Nei det alts\u00e5 det f\u00f8ler jeg at p\u00e5 en m\u00e5te det er det er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l, men jeg f\u00f8ler at det er p\u00e5 en m\u00e5te det er alts\u00e5 jeg er ikke s\u00e5nn sinnssykt flink musiker, ogs\u00e5 er jeg ikke s\u00e5nn jeg er ikke liksom den flinkeste til \u00e5 programmere datamaskiner, men jeg er s\u00e5nn skikkelig bra midt imellom jeg er ganske god p\u00e5 begge deler, s\u00e5 jeg tror det er det at jeg er p\u00e5 en m\u00e5te", "Flink til \u00e5 binde de to i sammen.", "Ja jeg er p\u00e5 en m\u00e5te ganske flink til begge ting, og det ser jeg at det er mange av de andre som er i innafor det her fagfeltet da. De har litt den samme i at det er en s\u00e5nn at man er en kreativ person og lager musikk, og man nerder helt sykt liksom med \u00e5 sitte og lage algoritmer og ikke sant.", "Hvor er dette forskningsfeltet om femti \u00e5r?", "Ja det er veldig spennende alts\u00e5. Jeg tror det jeg ser s\u00e5nn som jeg opplever det n\u00e5 kan det v\u00e6re at det her maskinl\u00e6ringsgreia bare at det kommer til \u00e5 kj\u00f8re over et stup eller krasje i en vegg eller noe s\u00e5nn, men s\u00e5nn som jeg ser det n\u00e5 s\u00e5 er det p\u00e5 en m\u00e5te veldig mange av de tinga som vi n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re sj\u00f8l det er det gj\u00f8r datamaskinen for oss. Ogs\u00e5 tenker jeg at det er veldig lite alts\u00e5 interfacet som man bruker for \u00e5 deale med, alts\u00e5 n\u00e5r jeg n\u00e5 sitter jeg ikke sant jeg sitter jo med en skjerm og ei mus og et miksebord p\u00e5 en m\u00e5te og noen s\u00e5nn fadere som man drar opp og ned ikke sant, men jeg tenker at det interfacet tror jeg er mye mer s\u00e5nn alts\u00e5 den", "Hva er interfacet?", "Ja alts\u00e5 m\u00e5ten jeg interagerer med datamaskinen, den tror jeg er helt annerledes. Jeg tror at det der er det.", "Det kan du gj\u00f8re med stemme eller med?", "Ja med stemme og med blikk og med hva det n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re, og s\u00e5 s\u00e5nn og ogs\u00e5 det at liksom at man alt fra s\u00e5nn at jeg tenker at datamaskinen mi kanskje ikke st\u00e5r i rommet sammen med meg og det er ikke sant det er masse s\u00e5nne spennende ting som skjer da. Det tror jeg s\u00e5.", "Ja. Ja det m\u00e5 jo bli det m\u00e5 kanskje bli femti \u00e5r til for at jeg syns ikke alts\u00e5 akkurat den her med et tastatur, ei mus og en dataskjerm, jeg synes ikke den har forandra seg nevneverdig p\u00e5 tjue \u00e5r", "Ja. Nei eller ja og eller femti \u00e5r ikke sant.", "Ja", "Ja nei det er sant det, men jeg tenker men jeg f\u00f8ler i hvert fall i en s\u00e5nn musikkproduksjonsverden da, s\u00e5 f\u00f8ler jeg at det er en alts\u00e5 den s\u00e5 tenker jeg at det virker p\u00e5 meg som det er en stor endring der.", "Ja. Jeg tror det var det Jon Marius, og s\u00e5 var det en stor glede \u00e5 ha deg som gjest her og h\u00f8re p\u00e5 deg.", "Ja. Takk det samme, s\u00e5 hyggelig ogs\u00e5 snakke med dere ogs\u00e5.", "Ja.", "Ogs\u00e5 s\u00e5 har jeg l\u00e6rt et par nye ord og det er alts\u00e5 forsinkelse.", "Ja.", "Det er et vesentlig ord hos dere.", "Ja.", "Det er det dere skal unng\u00e5, s\u00e5 det kan vi liksom ha som et motto at vi skal liksom fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5", "Ja.", "Vi skal f\u00e5 ting til \u00e5 skje.", "Ja s\u00e5 syns jeg du holdt deg bra Marit, selv om du sa du kom til \u00e5 bli starstruck.", "Ja.", "Du f\u00e5r ta en selfie med han Jon Marius", "Skal jeg sannelig gj\u00f8re", "Ha det godt.", "Yes, ha det bra.", "Takk skal du ha.", "Fikk du lyst til \u00e5 h\u00f8re mer om han Jon Marius Aareskjold, kan du lese mere p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. Lik gjerne podkasten v\u00e5r p\u00e5 Facebook under navnet Observatoriet podkast! Neste torsdag kan du lytte til en ny forsker som kan gi deg noe \u00e5 tenke p\u00e5."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P33", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-15", "messages": ["Forskere ved UiT, Norges arktiske universitet, har utvikla en lita trakt p\u00e5 to centimeter med et filter i bunnen som kan etterligne tarmen v\u00e5r. Ved hjelp av det her filteret kan forskerne finne ut av hvordan medisin fungerer p\u00e5 mennesker. Marit min venn hallo", "God morgen.", "Har du tatt vitaminene dine i dag?", "En liten D-vitamin.", "Ja ok. Hvordan var den innkapsla?", "Det var bare en s\u00e5nn bitte liten som s\u00e5 ut som en helt vanlig tablett litt s\u00e5nn glasur utenp\u00e5, men ikke noen s\u00e5nn stor dings eller noe s\u00e5nt bare en s\u00e5nn bitte liten, ikke noen kapsel.", "Ja. For at du sp\u00f8r kanskje hvorfor det, hvorfor sp\u00f8r jeg om en s\u00e5nn type ting? Det er nemlig for at i dag s\u00e5 er v\u00e5r gjest professor ok n\u00e5 skal jeg holde meg fast her i legemiddelteknologi og biofarmasi ved Institutt for farmasi ved Universitet i Troms\u00f8, Norges arktiske universitet hei G\u00f8ril ", "Hei.", "Imponerende tittel.", "Du var flink som sa det rett.", "Ja takk for det takk for det.", "Ja", "Og jeg m\u00e5 bare si med det samme du er fra Tysfjord og n\u00e6rmere bestemt Kj\u00f8psvik.", "Jeg er fra Tysfjorden.  Kj\u00f8psvik. Du har inne den rette kj-lyden. Det er bra.", "Ja. Herlig. Hvorfor er det s\u00e5 interessant med hvordan medisin er innkapsla, eller pakka sammen, eller s\u00e5nn som vi innleda med her, D-vitaminet til hun Marit.", "Alts\u00e5 det er jo all den medisinen som vi ser, eller som pasientene eller brukerne ser, det er jo en heil masse stoffer som er satt sammen. Det er jo ikke bare den derre aktive den som skal gj\u00f8re oss friske, for det er jo bare en bitte liten del, men den m\u00e5 v\u00e6re pakka inn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at det er enkelt \u00e5 h\u00e5ndtere, alts\u00e5 tabletten g\u00e5r an \u00e5 ta i, og det er ogs\u00e5 laga p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at de skal f\u00e5 den effekten som de er tiltenkt \u00e5 ha.", "For du har jo et vell av muligheter. Jeg kan komme p\u00e5 liksom oralt at du putter det i munnen, rektalt at du ja gj\u00f8r andre ting. Du kan injisere det.", "Hvor du putter det?", "Ok pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re litt s\u00e5nn ja opp i rumpa da, eller jeg bare jeg bare sier det som det er.", "Ja. Ja, si som det er!", "Ok. Injisere med spr\u00f8yte g\u00e5r an. Er det flere?", "\u00c5 ja da, du kan ta det vaginalt. Du kan sm\u00f8re det p\u00e5 huden s\u00e5nn at det g\u00e5r over huden.", "Ok.", "Du kan inhalere det. Du kan legge det i munnen, ha det \u00f8ynene. Det er mange, muligheter.", "S\u00e5 det som er til felles det er egentlig at der er det slimhinner og steder p\u00e5 kroppen som tar opp den der.", "Hvis det er \u00f8nskelig at det tas opp.", "Huden gj\u00f8r ikke det.", "Huden tar ogs\u00e5 opp noen stoffer og andre ganger s\u00e5 er det jo \u00f8nskelig med en lokal effekt, at det ikke tas opp, og da pakker man det inn p\u00e5 andre m\u00e5ter", "Ja \u00e5 ja. For hvordan er det fungerer hvis jeg tar en tablett, og den havner i f\u00f8rst i magesekken ogs\u00e5 videre ut i tarmen, og det er der den fordeles i kroppen. Hva skjer videre da?", "N\u00e5r tabletten kommer ned i magesekken, hvis det er en heilt vanlig tablett, s\u00e5 l\u00f8yser den seg opp der ogs\u00e5 g\u00e5r den ned i tarmen, og det er der opptaket skjer. Det er der de aktive molekylene blir frigitt, og den g\u00e5r over barrieren, over i blodet og kan sirkulere rundt i kroppen og komme frem til dit det trenges. S\u00e5 den prosessen med \u00e5 f\u00e5 den aktive substansen over den her barrieren den kan av og til v\u00e6re utfordrende, og der kan det ha noe \u00e5 si hvordan medisin pakkes inn.", "Ja p\u00e5 hvilken m\u00e5te er det utfordrende?", "Alts\u00e5 tarmbarrieren er jo der for \u00e5 beskytte oss egentlig og for \u00e5 passe p\u00e5 at vi f\u00e5r i oss de n\u00e6ringsstoffene vi trenger, og alts\u00e5 den har en veldig spesifikk funksjon, og noen stoffer g\u00e5r lett over og andre stoffer vil ikke kroppen ha i seg. S\u00e5 da m\u00e5 man av og til gj\u00f8re noen grep for \u00e5 f\u00e5 det her til.", "Men du. Sier du at kroppen velger \u00e5 motst\u00e5 enkelte stoffer?", "Ja. Kroppen er veldig smart s\u00e5nn sett. Den tar opp det den trenger, og s\u00e5 det den anser som farlig ofte legemidler vil den kanskje helst ikke ha i seg.", "Er farmas\u00f8yten og kroppen enig om at legemidler kan v\u00e6re farlig?", "Nei. Av og til s\u00e5 trenger vi jo legemidler. Legemidler i for store doser er farlig men av og til har man en sykdom, s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 veldig viktig \u00e5 ha ei effektiv behandling for den her sykdommen, og da m\u00e5 vi av og til lure kroppen lite grann, for \u00e5 at den skal skj\u00f8nne sitt eget beste.", "Og der kommer forskere som deg inn for \u00e5 gi kroppen lite grann redskapa for \u00e5 rett og slett skille rett fra galt og lure inn det vi faktisk trenger.", "Ja, og kanskje ogs\u00e5 det som er enn\u00e5 viktigere er jo at vi m\u00e5 f\u00f8r vi kommer s\u00e5 langt at vi faktisk gir det til et menneske og ser hvordan det skjer i kroppen, s\u00e5 m\u00e5 vi ha en ide om kommer det her til \u00e5 fungere eller ikke s\u00e5 vi er litt inne p\u00e5 et tidligere stadium f\u00f8r det blir en medisin. Ser vi p\u00e5 innpakninga og s\u00e5 ser vi p\u00e5 er det sannsynlig at den her medisinen blir tatt opp i kroppen, og det er der vi har en liten hemmelig duppedings som vi er veldig forn\u00f8yd med.", "Yes. \u00c5 den skal vi den skal rett f\u00f8r vi skal t\u00f8tsje innom det, men f\u00f8rst s\u00e5 skal jeg innr\u00f8mme at jeg har jo juksa litt. Jeg har snakka med deg litt p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 akkurat det her med fordelinga av medisin i kroppen. Og jeg synes du fortalte det p\u00e5 en s\u00e5 veldig flott m\u00e5te alts\u00e5 at medisinen ikke n\u00f8dvendigvis alts\u00e5 n\u00e6rmest som en retningsstyrt missil opps\u00f8ker det omr\u00e5det den skal, men heller som en spray med parfyme i et rom. Kan du forklare det?", "Alts\u00e5 det som er p\u00e5 en m\u00e5te drivkrafta n\u00e5r medisiner tas opp i kroppen det er en prosess som vi kaller for diffusjon. Og den foreg\u00e5r s\u00e5nn at hvis man for eksempel tar parfyme som et eksempel, sprayer jeg en dusj med parfyme i en ende av rommet, s\u00e5 er det h\u00f8g konsentrasjon av duftmolekyler der, mens i andre enden av rommet s\u00e5 er det veldig lav konsentrasjon eller ingen konsentrasjon. Og da flytter de her duftmolekylene seg ifra der det er h\u00f8g konsentrasjon til der det er lav konsentrasjon og sprer seg i heile rommet. Den g\u00e5r ikke bare til nesen til personen i andre enden av rommet, men den sprer seg i det rommet den har tilgjengelig.", "S\u00e5 det derfor det ogs\u00e5 er viktig \u00e5 vite hva det er man putter i seg for \u00e5 vite hva slags bieffekter det kan ha p\u00e5 resten av kroppen, ja. Men s\u00e5 er det alts\u00e5 skal vi snakke om PVPA som er en forkortelse som jeg skal overlate til deg \u00e5 ta men forklar helt kort hva det er for noe.", "Alts\u00e5 PVPA det er en forkortelse som st\u00e5r for og det er rett og slett en liten to centimeters traktlignende sak med et filter i bunnen, og p\u00e5 det her filteret s\u00e5 kan vi lage for eksempel en kunstig tarmmembran. Vi tar kunstige fettstoffer, blander dem som vi vil og legger dem i et lag p\u00e5 bunnen av den her trakta, og s\u00e5 har vi en liksom-tarm, og da kan vi hvis vi da putter litt medisin p\u00e5 toppen s\u00e5 kan vi se vil det herre g\u00e5 igjennom tarmmembranen eller ikke, eller er det stor sannsynlighet for at det kommer til \u00e5 gj\u00f8re det? Vi kan jo ikke sette er lik mellom v\u00e5r tarmmembran og den lille kunstige saken vi har, men vi kan forutsi om det er sannsynlig at den kommer til \u00e5 g\u00e5 over eller ikke.", "For at da er alts\u00e5 det her filteret du snakker om det er syntetisk fremstilt. Det er ingen mennesker eller dyr som har m\u00e5ttet b\u00f8te med livet for \u00e5 skaffe til veie det der, og dem har de samme egenskapene som det tarmen har, s\u00e5 som du sier at det som trenger gjennom den det vil trolig trenge igjennom v\u00e5r tarm ogs\u00e5. Hvordan kom dere p\u00e5 det?", "Nei det her det starta jo n\u00e5r jeg var stipendiat s\u00e5 det var jo veilederne mine som hadde den opprinnelige ideen og s\u00e5 gikk det veldig bra. Vi fikk kjempefine resultat s\u00e5 har det bare rett og slett balla p\u00e5 seg.", "Er det s\u00e5nn begivenhet? Er det enest\u00e5ende? Er det bare vi som har det her ved Norges arktiske universitet?", "Ja alts\u00e5 den er jo utvikla her og det er jo vi som er eksperter p\u00e5 akkurat den herre modellen det fins ogs\u00e5 andre modeller som ogs\u00e5 har som m\u00e5l \u00e5 kunne forutsi, alts\u00e5 kunstige modeller som har som m\u00e5l \u00e5 kunne forutsi om medisiner kommer til \u00e5 bli tatt opp i kroppen, men akkurat den her er det den er v\u00e5r", "Supert. Har du tatt patent p\u00e5 den?", "Nei. Vi gjorde ikke det", "Er det mulig?", "Ja nei det", "Hva tenker dere p\u00e5?", "Det her var jo da for noen \u00e5r sia i s\u00e5nn totusenogfem totusenogseks og det var jo veilederne mine som hadde det siste ordet i det her, og de var ikke alts\u00e5 de var forskere eller begge to var professorer, og de var ikke interessert i patenter og innovasjon og. De var interessert i forskning, s\u00e5 vi valgte \u00e5 publisere, s\u00e5 det ligger \u00e5pent for hvem som helst kan lese v\u00e5re artikler og bruke den her metoden, s\u00e5 vi vil heller spre det glade budskap enn \u00e5 patentere.", "Forskning for det globale samfunn alts\u00e5.", "Det er veldig, nobelt gjort da, men er det s\u00e5nn at du tenker noen dager n\u00e5r det er litt s\u00e5nn trangt med \u00f8konomien at skitt alts\u00e5, hva om hva om vi bare slang inn en liten s\u00f8knad?", "Alts\u00e5 hadde vi v\u00e6rt der i dag som vi var i totusenogfem totusenogseks s\u00e5 trur jeg kanskje vi hadde tenkt litt annerledes, for at det er et anna fokus i dag p\u00e5 at man skal patentere, og man skal ha det innovasjonsaspektet i forskninga si. S\u00e5 det kan v\u00e6re at vi hadde gjort noe anna i dag, men n\u00e5 gjort er gjort og da f\u00e5r vi bare nyte at vi kan drive forskning og snakke med alle og fortelle alt vi har gjort. Vi trenger ikke ha noen hemmeligheter.", "Men den herre den herre oppfinnelsen som du har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle, PVPA-en kan du bytte ut det, for n\u00e5 snakka vi om at det var et filter som kunne gjengi hvordan tarmen ser ut, kan man bytte ut det filteret for eksempel med \u00e5 etterligne huden etterligne andre deler som man har lyst til \u00e5 forske p\u00e5?", "Absolutt og vi har gjort det. Ja da.", "Dere har gjort det. ", "Vi har vi har ogs\u00e5 laga en s\u00e5nn dings som etterligner huden. S\u00e5 det er jo bare hvordan s\u00e5nn her fettstoffer og komponenter eller ja man putter i den r\u00f8ra man lager filteret ut av som avgj\u00f8r hva den etterligner. S\u00e5 hvis man har noe som ligner p\u00e5 huden s\u00e5 etterligner man huden, mens har man noe som ligner mere p\u00e5 tarmen s\u00e5 er det den som er m\u00e5let \u00e5 etterligne.", "Og det her er jo noe som jeg skj\u00f8nner alts\u00e5 n\u00e5 vet ikke jeg s\u00e5 mye om hvordan dere jobber da, men jeg skj\u00f8nner det at det her korter ned tida dere trenger \u00e5 bruke p\u00e5 laboratoriet. Og en anna ganske hyggelig bieffekt ved det er at dere reduserer bruken av forskningsdyr, og det her har dere f\u00e5tt en pris for.", "Det har vi f\u00e5tt en pris for. Vi fikk for noen \u00e5r tilbake Norecopa sin pris for reduksjon eller erstatning av bruk av fors\u00f8ksdyr for det er klart alts\u00e5 n\u00e5r", "Hvem var det hvem som ga dere den Norecopa?", "Norecopa. ", "Ja. Hvem er dem?", "Ja det st\u00e5r for", "Jeg blir imponert over du klarer \u00e5 stokke tunga p\u00e5 det.", "S\u00e5 det er en alts\u00e5 det er en verdensomspennende organisasjon, mens Norecopa er da den som alts\u00e5 i Norge den norske delen av den her organisasjonen. S\u00e5 de jobber med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass alts\u00e5 retningslinjer for bruk av fors\u00f8ksdyr og pr\u00f8ver \u00e5 erstatte bruk av fors\u00f8ksdyr der det er mulig, og om man m\u00e5 bruke fors\u00f8ksdyr at man gj\u00f8r det i minst mulig grad og gj\u00f8r det best mulig for fors\u00f8ksdyra da. S\u00e5 de syns at v\u00e5r lille duppedings var s\u00e5pass lur at den fikk vi en pris for, s\u00e5 det er jo veldig hyggelig.", "Fantastisk", "Ogs\u00e5 er det jo veldig hyggelig \u00e5 kunne redde noen fors\u00f8ksdyr ogs\u00e5 da.", "Ja. For det der er jo et litt s\u00e5nn sidetema da, men for meg som ganske vanlig fyr, s\u00e5 er det jo egentlig liksom rotter.  jeg vet at det er fluer som blir mye brukt. Dem syns man kanskje ikke s\u00e5 synd p\u00e5, men hvordan er den bruken som du opplever det?", "Alts\u00e5 n\u00e5 driver jo ikke vi med fors\u00f8ksdyr for at vi har jo andre metoder. Jeg har jobba med fors\u00f8ksdyr i andre forskningsprosjekter.  da jobba jeg med mus alts\u00e5. De som jobber med fors\u00f8ksdyr er jo oppriktig opptatt av dyra, s\u00e5 dyra har det jo s\u00e5 bra som de kan ha det, men det er klart de blir jo utsatt for litt s\u00e5nn ubehagelige ting av og til skal du for eksempel forske p\u00e5 branns\u00e5r s\u00e5 m\u00e5 jo dyret ha et branns\u00e5r, s\u00e5 det er og vi veit jo alle hvordan det er \u00e5 brenne seg, s\u00e5 det er jo noe med at man men man m\u00e5 jo alltid avveie man m\u00e5 jo teste ut om ting er trygt f\u00f8r man gir det til mennesker, s\u00e5 vi vil aldri komme trur ikke jeg komme dit at vi kan absolutt ikke bruke fors\u00f8ksdyr", "Det betyr alts\u00e5 at dem innenfor medisin som vitenskap, s\u00e5 setter man mennesket h\u00f8yere enn dyret. Da er det ikke s\u00e5nn der man er ikke jevnbyrdige st\u00f8rrelser. Det som er godt for mennesket, det kan koste for dyret.", "Det m\u00e5 vi vel kunne innr\u00f8mme at s\u00e5nn er det ja", "Brutale fakta, men det er jo nok mange av oss som er i live takket v\u00e6re gjennombrudd vi har funnet som f\u00f8lge av det.", "Og i grunnforskning s\u00e5 er jo fors\u00f8ksdyr absolutt n\u00f8dvendig", "Ja.", "Det er ikke s\u00e5nn at jeg er motstander av bruk av fors\u00f8ksdyr, men kan man erstatte det, og kan man redusere bruken, s\u00e5 er jo det veldig fint.", "Ikke sant og det er det jeg syns jo ogs\u00e5 er veldig positivt at dere har funnet ut det her alts\u00e5. Du G\u00f8ril en landsens jente fra Kj\u00f8psvik via Texas til Troms\u00f8.", "Jeg var innom Troms\u00f8 f\u00f8rst litt.", "\u00c5 ja, ok, ja. Fortell litt om veien du har bak deg!", "Frem til filtret.", "Frem til filtret ja nei jeg vokste som sagt opp i Kj\u00f8psvik og har alltid v\u00e6rt veldig interessert i naturfag. Matte og naturfag det har v\u00e6rt mine fag, og jeg har alltid hatt veldig flinke l\u00e6rere i de fagene. S\u00e5 jeg gikk p\u00e5 videreg\u00e5ende p\u00e5 i Knut Hamsuns videreg\u00e5ende skole som det heter i dag p\u00e5 Hamar\u00f8y var et \u00e5r innom i Trondheim og studerte litt der f\u00f8r jeg kom til Troms\u00f8 og tok utdanna meg til farmas\u00f8yt.", "Hva var det som gjorde at det var akkurat farmasi?", "Alts\u00e5 farmasien er jo s\u00e5 fantastisk, for det er jo alts\u00e5 det er jo som ei konfekteske. Du f\u00e5r liksom litt av alt. Du har en fot i liksom i biologien, og du har en fot i realfaget, s\u00e5 du l\u00e6rer jo om heile veien ifra du lager det her molekylet alts\u00e5 lager det p\u00e5 labben kjemien og s\u00e5 m\u00e5 du finne ut hvordan virker det her p\u00e5 kroppen, hvordan tas det opp i kroppen og heilt til slutt, hva er effekten p\u00e5 samfunnet?", "Masse kjemi masse kjemi ja.", "S\u00e5 du f\u00e5r fulgt det heile veien, s\u00e5 vi kan liksom litt av alt. Vi er litt s\u00e5nn som poteten. Vi kan brukes overalt.", "Har ser ut som dem har s\u00e5nn hobbybenk hvor dem sitter og koker og.", "Ja n\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 bli farmas\u00f8yt.", "Ja.", "Ja.", "Og n\u00e5r jeg var ferdig som farmas\u00f8yt s\u00e5 skulle jeg jo egentlig begynne \u00e5 jobbe i apotek. Det var det som var planen, men s\u00e5 dukka det opp en mulighet for \u00e5 ta en doktorgrad, s\u00e5 tenkte jeg ja nei jeg hadde jo kost meg p\u00e5 masteren s\u00e5 det hoppa vi p\u00e5. Og etter doktorgraden s\u00e5 hadde jeg et \u00e5r i Texas i San Antonio heilt annerledes enn Troms\u00f8 og Nord-Norge, var en veldig fin opplevelse, og s\u00e5 blei det utlyst stilling i Troms\u00f8 og da s\u00f8kte man jo og da fikk man komme heim igjen s\u00e5 det var den korte halvkorte versjonen i hvert fall.", "Ja", "S\u00e5 det var ingen enkeltpersoner eller artikler eller noen s\u00e5nn tekster som sa \u00e5 den veien skal jeg g\u00e5. Det var det bare utvikla seg organisk?", "Det er noe med alts\u00e5 det man er interessert i det vil man jo forf\u00f8lge, s\u00e5 har jeg tenkte jo aldri n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 skolen i Kj\u00f8psvik at jeg skal bli professor n\u00e5r jeg blir stor. Det gjorde jeg ikke, men det er noe med \u00e5 bare forf\u00f8lge der nysgjerrigheta bringer en som har nok gjort at jeg st\u00e5r her i dag.", "Hun har jo ganske mye s\u00e5nn nysgjerrighet p\u00e5 hennes CV curriculum vitae, s\u00e5 har hun ogs\u00e5 skrevet om sp\u00f8rsm\u00e5l om solkremens holdbarhet, men ikke minst s\u00e5 har hun tatt til orde for at det er en skammelig.", "Du kan si du. Hun er her", "N\u00e5 snakker jeg til deg Geir.", "Ja det er greit.", "Forteller noen hemmeligheter men hun har du har gitt til kjenne at du syns det er en skammelig forskjellsbehandling mellom sykdommer som menn har og kvinner har.  et eksempel er du g\u00e5r ut med det er jo at alts\u00e5 spesifikke kvinnerelaterte lidelser f\u00e5r ikke midler til. For eksempel s\u00e5 sier du at det hvert \u00e5r er rundt tre hundre og femti millioner tilfeller nye vaginale infeksjoner i verden, og s\u00e5 f\u00e5r man alts\u00e5 ikke penger til \u00e5 forske p\u00e5 dette. Hvorfor oppr\u00f8rer det deg?", "Jeg har jo utrulig dyktige kollegaer som jobber med og er sj\u00f8l litt involvert i de prosjektene som jobber med utvikling av nye medisiner for vaginale infeksjoner, og det viser seg at det er en s\u00e5nn litt s\u00e5nn hysj-hysj. Det er liksom ikke noe det er liksom bare syt fra damene sin side om de klager p\u00e5 infeksjoner i underlivet. Det er ikke prioritert, og det er veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 midler til det. Alts\u00e5 andre mere alvorlige alts\u00e5 brystkreft de er jo ei anna stilling, s\u00e5 jeg skal ikke si at alle kvinnerelaterte sykdommer er i samme situasjon, men de der litt mere som vi ikke snakker s\u00e5 mye om kanskje de har store problemer med \u00e5 f\u00e5 bli tatt seri\u00f8st egentlig og f\u00e5 forskningsmidler. Og det men det ber\u00f8rer jo oss alle sammen. Enten er vi kvinner eller s\u00e5 mange andre bor sammen med en kvinne s\u00e5 det er jo et problem som er stort", "S\u00e5 er vi p\u00e5r\u00f8rende ja.", "Og det er jo et kjempestort tall. Tre hundre og over tre hundre og femti millioner nye infeksjoner i \u00e5ret er jo et gedigent tall, s\u00e5 ved \u00e5 l\u00f8fte frem den saken s\u00e5 h\u00e5per vi jo at det kommer ei vending i forhold til ideene rundt hva er det slags sykdommer som krever og skal forskes p\u00e5, ikke sant. For her er det jo rett og slett en ujevnhet, og her mangler vi jo en liten likestillingspolitikk fra kanskje til og med fra regjeringas side som gir midler til forskningsr\u00e5det og til EU s\u00e5 her s\u00e5 har du den andre tingen jeg syns det her syns jeg var kjempespennende at du har skrevet om, og at det er jo en m\u00e5te du tar faget ditt ut og gj\u00f8r det samfunnsrelevant for heile globen, men det andre var den der med solkremen. Og da tenker jeg p\u00e5 s\u00e5nn er det hvordan skal vi vite som alminnelige solkremkj\u00f8pere eller medisinkj\u00f8pere eller vitaminkj\u00f8pere hvor lenge disse her tingene har varer, alts\u00e5 hvor lenge har dem effekt?", "N\u00e5 st\u00e5r det jo alltid hvor alts\u00e5 holdbarhetsdato heter det ja p\u00e5 b\u00e5de medisiner og alts\u00e5 solkrem eller andre kosmetiske matvarer, det har vi det ogs\u00e5 p\u00e5.", "Matvarer.", "I tillegg s\u00e5 er jo blant anna solkrem er jo litt s\u00e5nn der st\u00e5r det jo s\u00e5nne \u00e5pne krukkesymbol, s\u00e5 hvis dere g\u00e5r heim og ser p\u00e5 solkremen s\u00e5 er det alts\u00e5 en s\u00e5nn et lite symbol som viser ei krukke med et \u00e5pent lokk. Og under det symbolet s\u00e5 kan det st\u00e5 seks m\u00e5neder, tolv m\u00e5neder, atten m\u00e5neder, og det forteller hvor lang tid etter at du har \u00e5pna produktet ditt er det holdbart. S\u00e5 det er ikke alltid du kan se p\u00e5 den holdbarhetsdatoen.", "Rett og slett bare skriver med tusj p\u00e5 hvilken tid du poppa av lokket.", "Det er veldig lurt veldig lurt, men hvor mange gj\u00f8r det? Har du gjort noen gang?", "\u00c5 nei men du det her er s\u00e5nn liten s\u00e5nn som man kaller det.", "N\u00e5 ja. S\u00e5 det s\u00e5 det handler jo om stabiliteten til produktet, alts\u00e5 hvor lenge er solfilteret hvor lenge virker solfilteret.", "Ja.", "S\u00e5 det kommer jo an p\u00e5 hvordan du har hvor snill du har v\u00e6rt med solkremen din. Har du hatt den med p\u00e5 stranda i tredve varmegrader kanskje ikke akkurat i Nord-Norge men andre plasser, og s\u00e5 hadde du den med p\u00e5 p\u00e5skefjellet der den kanskje ble utsatt for litt frost, s\u00e5 er det st\u00f8rre sjanse for at du ikke har et bra produkt n\u00e5r du skal sm\u00f8re deg da", "Det er kjekt \u00e5 vite. Du G\u00f8ril vi m\u00e5 etter hvert begynne \u00e5 runde av, men du fortsetter jo bare \u00e5 forske. Det er ikke s\u00e5nn at du fant p\u00e5 noe lurt n\u00e5 og s\u00e5 sl\u00e5r du deg til ro med det. Hva er det du kommer til \u00e5 bruke tida di fremover til n\u00e5?", "Skal man vel v\u00e6re s\u00e5pass \u00e6rlig og si at det er jo pengene som bestemmer, s\u00e5 det er jo det som man f\u00e5r finansiering til som man m\u00e5 fortsette med. Men det som er hovedlinja mi akkurat n\u00e5 det er \u00e5 fortsette \u00e5 utvikle den herre PVPA-modellen, gj\u00f8re den enn\u00e5 bedre og gj\u00f8re den brukende p\u00e5 enn\u00e5 flere omr\u00e5der.  vi ser jo det at det alts\u00e5 vi utvikler masse nye medisiner, men det er ogs\u00e5 veldig popul\u00e6rt \u00e5 ta gamle medisiner og pakke dem inn p\u00e5 en ny m\u00e5te, s\u00e5 da er det veldig viktig \u00e5 ha modeller som kan si ok er den nye innpakninga bedre enn den gamle?", "\u00c5.", "S\u00e5 jeg tror det er det er det er viktig \u00e5 ha gode verkt\u00f8y n\u00e5r man skal utvikle. Og s\u00e5 er det vel ikke \u00e5 stikke under en stol at i fremtida s\u00e5 kommer det vel mer og mer matematiske alts\u00e5 datasimuleringer som kommer til \u00e5 gj\u00f8re en god del av jobben, men vi er allikevel avhengig av gode data \u00e5 putte inn i de her modellene. S\u00e5 det er mye spennende som vi blir ikke arbeidsledig. Det er alts\u00e5 heilt sikkert", "Nei da, men vi skal holdt p\u00e5 \u00e5 si sj\u00f8sette det og takke s\u00e5 masse for en utrolig spennende prat.", "Takk for at jeg fikk komme. Det var veldig hyggelig \u00e5 v\u00e6re her.", "Veldig flott. Spennende.", "Kj\u00e6re lytter takk for at du h\u00f8rte p\u00e5. Du kan lese mer om forskninga til hun G\u00f8ril p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. F\u00f8lg oss gjerne p\u00e5 Facebook under navnet Observatoriet podkast, og husk at du kan abonnere p\u00e5 oss og laste ned andre episoder p\u00e5 iTunes og Soundcloud. H\u00f8res neste gang med en ny interessant forsker."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P22", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-16", "messages": ["Forskninga til ukas gjest har bidratt til \u00e5 avdekke brudd p\u00e5 menneskerettighetene her i Norge. F\u00f8rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, han Marius Storvik, skal i dagens sending l\u00e6re oss mer om bruk av tvang i psykiatrien. Velkommen til oss Marius Storvik. Du er f\u00f8rsteamanuensis ved juridisk fakultet her p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8, Norges arktiske universitet.", "Norges artigste", "Vi h\u00f8rer den litt. Den er fin, den. Men vi bare Marit m\u00e5 sparke inn d\u00f8ra her. Fordi det er sjelden vi f\u00e5r muligheten til \u00e5 snakke med en forsker som har i sin forskning s\u00f8rga for, eller hvert fall v\u00e6rt medvirkende til, en stor f\u00f8ljetong som VG avsl\u00f8rte. Da n\u00e5r han leverte sin eller hadde sin doktorgradsdisputas, s\u00e5 m\u00e5tte dagen etter helseministeren p\u00e5 NRK Dagsnytt og rett og slett st\u00e5 skolerett for de funnene som var avdekka.", "Det er s\u00e5nn som vi \u00f8nsker skal skje hver gang en doktorgrad tas i Troms\u00f8", "Det er det er r\u00e5tt rett og slett Marius. Ok. Hva er det kort fortalt du har forska p\u00e5?", "Jeg har forska p\u00e5 hva er det som egentlig er lov til \u00e5 gj\u00f8re inne i psykiatriske institusjoner. Det er masse psykiatriske institusjoner, det er masse pasienter og det er masse bestemmelser som er der. Man m\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te bestemme og styre. Og s\u00e5 er det jeg den f\u00f8rste forskeren som har g\u00e5tt inn og sett p\u00e5, etter at d\u00f8ra er lukket igjen, hva er det egentlig som er lov og hva det er som ikke er lov, og jeg har tatt et dypdykk inn i det.", "Dette der er jo veldig alts\u00e5 det litt s\u00e5nn derre jeg vet ikke hva p\u00e5 norsk du kaller alts\u00e5 det er en liten s\u00e5nn titt bakom gardina for s\u00e5nne som meg som egentlig kjenner veldig lite til hva det er som foreg\u00e5r p\u00e5 institusjoner. Det her er s\u00e5nne lukka psykiatriske institusjoner.", "Ja. Ja.", "Ja.", "Har du blitt sluppen inn? Har de har folk villet at du skulle se dem i kortene?", "Ja det jeg fant ut at jeg skulle gj\u00f8re, det var det at jeg ville gjerne vite hva det er som skjer overalt, og jeg kunne ikke lage til et sp\u00f8rreskjema, og jeg kunne ikke dra inn og bes\u00f8ke alle institusjonene. S\u00e5 skreiv jeg et brev til institusjonene, s\u00e5 sier jeg kan dere sende meg rutinene deres og fortelle meg hva er det dere meiner at skal skje i disse situasjonene? Og s\u00e5 fikk jeg en masse svar, og s\u00e5 har jeg sittet og lest de her rutinene og funnet ut hva er det som dem meiner at skal skje. Men det er klart jeg vet jo ikke hva det er som egentlig skjer. Jeg bare vet hva det er institusjonene meiner skal skje dersom ting fungerer optimalt. Og det er jo problemet, fordi at n\u00e5r jeg sammenligna det her med jussen s\u00e5 er det jo et systematiske avvik mellom rutinene og hvordan jussen er, s\u00e5nn at hvis de her rutinene hadde blitt vurdert av en domstol s\u00e5 ville domstolen ha sensurert rutine etter rutine. Og det er jo det jeg da har funnet ut.", "Og det som er juicy her da, eller som er kanskje det mest alvorlige, det er brudd p\u00e5 menneskerettighetene.", "Yes.", "Og da sier jeg i Norge? Det er jo s\u00e5nn man tenker om diktaturer og plasser som er langt etter oss p\u00e5 lista over verdens beste land \u00e5 bo i.", "Ja og det men det men det er jo ei utvikling hva er menneskerettighetene og hvordan utvikler dem seg, fordi at menneskerettighetene har p\u00e5 en m\u00e5te blitt en standard, ikke sant. Det begynner p\u00e5 en m\u00e5te som et minimumsstandard at menneskerettighetene at staten skal la v\u00e6re \u00e5 ta livet ut av borgerne sine. Og s\u00e5 utvikles det, sier man ok, men vi m\u00e5 forvente litt mer av statene og vente litt mer av statene. S\u00e5 skrus den litt til, ogs\u00e5 \u00f8ker standarden, og s\u00e5 lager man til noen generelle menneskerettigheter som gjelder, og s\u00e5 f\u00e5r alle landa noe ogs\u00e5 strekke seg etter. Og i forhold til det her omr\u00e5det s\u00e5 er det en ting som domstolene har jo ikke v\u00e6rt inne i det f\u00f8r det. S\u00e5 det har v\u00e6rt noe som institusjonene har styrt sj\u00f8l, og det har p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt forvaltninga sitt omr\u00e5de. Og s\u00e5 har man da gjennom menneskerettighetene, s\u00e5 har det kommet en del saker opp som har vist noen standarder for hvordan skal det v\u00e6re. Og det er de sakene som jeg s\u00e5 har brukt inn i forhold til det norske systemet og sett hvordan ville det norske systemet v\u00e6rt i forhold til det her.", "S\u00e5 det vi har alts\u00e5 vi trenger ikke \u00e5 ha et eget lovverk. Vi kan ha bruke bare menneskerettighetene og for \u00e5 ha de beste standardene for v\u00e5r ivaretagelse av psykiske pasienter.", "Ja og nei. Fordi at du kan si at menneskerettighetene setter en standard for hva som er lov og hva som ikke er lov. Men s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 s\u00e5nn at hvis man for eksempel skal gripe inn av man har et rett p\u00e5 et privatliv etter menneskerettighetene, mens privatlivet kan jo ikke v\u00e6re absolutt, men menneskerettighetene stiller krav for at hvis du skal gripe inn i privatlivet, s\u00e5 m\u00e5 du ha en lovhjemmel for det. Og det er en del av de her plassene hvor lovverket bare henger etter, hvor man ikke har laga til lovverk som passer overens, hvor karta og terrenget ikke passer sammen.", "Vi skal g\u00e5 helt kjapt igjennom hva de her bruddene kan v\u00e6re.", "Ja.", "Og det her er alts\u00e5 jeg skal liste opp fem eksempler som du tidligere har kommet med. Og alle de er vel egentlig innafor n\u00e5r det kommer til psykiatrisk alts\u00e5 s\u00e5nn prosedyrer eller, jeg vet ikke hva det heter, rutiner, men det er bruken av det du har kritisert, og det er alts\u00e5 tvangsmedisinering.", "Ja.", "Det er bruk av belteseng.", "Ja.", "Og det skal vi komme mere tilbake til. Det er bruk av isolat.", "Ja.", "Noe som heter ingen utgang f\u00f8rste d\u00f8gn.", "Ja.", "Forklare helt kort hva det er for noe?", "N\u00e5r en pasient blir sjuk, kontakter det psykiatriske sjukehuset og blir lagt inn heilt frivillig, s\u00e5 er det en rutine p\u00e5 sjukehusene p\u00e5 institusjon om at pasienten f\u00e5r ikke lov til \u00e5 forlate sjukehuset f\u00f8r det er g\u00e5tt et d\u00f8gn. Det er klart da foretar man med frihetsber\u00f8velse og stenger igjen d\u00f8ra og av en frivillig innlagt pasient uten at det finnes et rettsgrunnlag for det. Og problemet er jo selvf\u00f8lgelig at for noen pasienter, s\u00e5 er det s\u00e5nn at da er det faktisk en grunn til at her m\u00e5 man vurdere dem. Her m\u00e5 man foreta en akutt vurdering, og det kan v\u00e6re noen s\u00e6rlige n\u00f8dstilfeller hvor man faktisk m\u00e5 nekte. Men s\u00e5 problemet er at man lager til ei rutine som gjelder alle sammen, og det er jo fordi at man da skal slippe \u00e5 si til pasienten at nei, vet du hva, vi t\u00f8r faktisk ikke \u00e5 sleppe deg ut. Da sier man det at vi har ei rutine som sier at ingen her f\u00e5r lov til \u00e5 g\u00e5 ut f\u00f8rste d\u00f8gnet, og da har man laget en generell regel som gjelder alle sammen, og hvor den blir uholdbar.", "Veldig greit som en gjennomgang. Kontinuerlig observasjon er det siste, og det ligger vel litt i ordet.", "Ja, n\u00e5r en pasient \u00f8nsker \u00e5 ta livet sitt \u00f8nsker \u00e5 ta", "Er syk nok til \u00e5 ta.", "Er syk nok til \u00e5. S\u00e5 er klart, da er det institusjonen sitt ansvar \u00e5 passe p\u00e5 at pasienten ikke gj\u00f8r det. Og da for noen pasienter s\u00e5 m\u00e5 dem da fotf\u00f8lge dem d\u00f8gnet rundt og v\u00e6re frimerker at dem m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en armlengdes avstand tjuefire sju, ogs\u00e5 n\u00e5r pasienten er p\u00e5 toalettet og i dusjen. Ogs\u00e5 er det klart at det her er jo noe som er nyttig, og det er noe som institusjonen plikter \u00e5 gj\u00f8re. Problemet er at det griper jo inn i pasienten sitt privatliv, og det institusjonene da gj\u00f8r er at dem bare beslutter det her. Dem fatter ikke et vedtak om det. De underlegger det ikke noen form for kontroll. Det betyr at pasienten, hvis den ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 at noen skal se p\u00e5 den n\u00e5r den er p\u00e5 do og i dusjen, s\u00e5 blir den fratatt all klagerett for det. S\u00e5nn at tiltak et er p\u00e5 en m\u00e5te fornuftig og riktig, men gjennomf\u00f8ringa blir uriktig, hvor man ikke bruker det regelverket som er der for \u00e5 sikre at det blir lovlig.", "Alts\u00e5 for meg den. Dette her b\u00e5de med observasjon og innestengtheta, det f\u00e5r er jo s\u00e5 smertefullt \u00e5 tenke p\u00e5 at r\u00e5deretten over ens eget liv ikke er til stede, at man liksom p\u00e5 en m\u00e5te ikke har f\u00e5r lov til \u00e5 gj\u00f8re sine egne valg, at og man f\u00e5r heller ikke lov til \u00e5 diskutere de valgene andre gj\u00f8r. Det man tar det tas bare beslutninger. S\u00e5nn at man blir helt man blir helt stengt inne i en prosedyre eller en et regelverk som institusjonene lager seg. Men kan det v\u00e6re kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 se i n\u00e5de til disse institusjonene?", "\u00c5 ja. For det er klart, for dem som jobber p\u00e5 institusjonene, dem gj\u00f8r sitt beste, ikke sant. Dem f\u00e5r utlevert en sprekksjuk pasient som dem tenker hva skal vi gj\u00f8re for \u00e5 berge livet til denne pasienten? Hva skal vi gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re den her pasienten frisk? Og de ansatte p\u00e5 institusjonene er dyktige mennesker med en h\u00f8y etisk bevissthet som gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 gj\u00f8re mennesker friske. S\u00e5nn at s\u00e5nn at dem kan vi jo ikke kritisere. S\u00e5 problemet her er jo det er dem systemene rundt dem som gj\u00f8r at de ansatte blir n\u00f8dt til \u00e5 utsette, alts\u00e5 krenke pasientene sine menneskerettigheter, i sine fors\u00f8k, ikke sant, og det her viser p\u00e5 en m\u00e5te at et systemet at det er regelverket som systematisk er for d\u00e5rlig, som ikke er tilpassa den virkeligheten. Kart og terreng passer ikke sammen.", "Viktig presisering der, at ikke det her er en slags s\u00e5nn her s\u00e5nn uthenging av dem som faktisk har det her som jobb.", "Det er kjempeviktig.", "Ja, bruk av belteseng. Og for meg som aldri har v\u00e6rt p\u00e5 en psykiatrisk institusjon f\u00f8r, s\u00e5 f\u00e5r jeg s\u00e5nn et bilde av liksom Hannibal Lecter ifra hva heter det for noe, Silence of the lambs. Og han er liksom bundet fast, og det er liksom maske og det hele, men det her er kanskje ikke en s\u00e5 dr\u00f8y versjon.", "Nei, det er hvert fall ikke vanlig med masken.", "Nei. Ok men i hvert fall det er folk som blir frihetsber\u00f8va ved \u00e5 bli bundet fast i en seng eller stol.", "Alts\u00e5 med belter ikke med tau, men med belter. Det er jo derfor det derfor det heter belteseng.", "Ja, og det er greit.", "Ja, i utgangspunktet s\u00e5 kan man jo si det. Alts\u00e5 hvis en pasient er g\u00e5r til angrep p\u00e5 personalet eller g\u00e5r til angrep p\u00e5 andre pasienter og er p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 fysisk utagerende s\u00e5 kan det oppst\u00e5 situasjoner der man er n\u00f8dt til \u00e5 ta kontroll p\u00e5 pasienten, og at det ikke er noen andre utveier at man m\u00e5 legge pasienten i belteseng for \u00e5 ta kontroll p\u00e5 pasienten. S\u00e5 derfor s\u00e5 er det jo i utgangspunktet s\u00e5 er det greit og regelverket \u00e5pner opp for det.", "Men samtidig er det ikke greit.", "Men samtidig s\u00e5 er det ikke greit", "Hvorfor ikke det?", "Og det er fordi at fordi at det m\u00e5 underlegges en streng kontroll, fordi at det her er jo det mest inngripende du kan gj\u00f8re ovenfor en person. Og da betyr det at da m\u00e5 du ogs\u00e5 sikre rettighetene til de pasientene som ligger her. Ogs\u00e5 er det s\u00e5nn at de her pasientene som blir lagt i belteseng, dem har i praksis ikke noe klagerett. Alts\u00e5 av dem som blir innlagt p\u00e5 institusjon s\u00e5 er det s\u00e5nn at sekstifire eller seksti\u00e5tte prosent, avhengig av hvilket \u00e5r du unders\u00f8ker, klager p\u00e5 at dem blir innlagt p\u00e5 institusjon, men n\u00e5r dem s\u00e5 blir lagt i belteseng s\u00e5 er det under to prosent som klager p\u00e5 det. Det betyr at selv om at dem har en formell klagerett s\u00e5 i praksis s\u00e5 f\u00e5r dem har dem da ikke en klagerett. Det betyr at praktiseringa av beltesengbruken er fullstendig overlatt til hvilke rutiner det er som finnes p\u00e5 institusjonen. Og det betyr at n\u00e5r da det rutinene sier at det skal v\u00e6re et krav til at det skal v\u00e6re s\u00e5 kort tid som mulig s\u00e5 ser jo den rutina tilsynelatende god ut, men hva hvordan praktiseres det? Jo da praktiseres det med at du da f\u00e5r et gjennomsnitt p\u00e5 to komma ni timer, mens regner du om til medianen, er tolv komma tre timer. Og s\u00e5 er det sp\u00f8rsm\u00e5l hvor lenge skal det her v\u00e6re? Jo og da sier de menneskerettslige standardene at det maksimal grense er p\u00e5 seks timer. Og s\u00e5 sier dem det at i enkelte ekstraordin\u00e6re tilfeller kan man tillate opp til tjuefire timer. N\u00e5r man da har en median i Norge p\u00e5 tolv komma tre timer s\u00e5 varigheten strekker seg mye lengre enn det som er de menneskerettslige standardene. Og da kommer jo problemet inn at n\u00e5r pasienten ikke har en klagerett, de her sakene aldri kommer opp for domstolssystemet, det blir p\u00e5 en m\u00e5te aldri skjedd en balansering ut av det, s\u00e5 f\u00e5r du da utvikling av en praksis hvor man ser at det er en desperate situasjon, man legger pasienten i belteseng, og s\u00e5 blir den bare liggende. S\u00e5nn at det vanligvis s\u00e5 er vil v\u00e6re greit at man legger pasientene i belteseng. Problemet er hvor lenge er det pasienten blir liggende, og hvordan forsvarer man at den blir liggende s\u00e5 lenge? Og da er det s\u00e5nn at det man da gj\u00f8r er at man da sier at man da sp\u00f8r kan vi slippe opp pasienten? Alts\u00e5 man er pasienten rolig nok til at kan stille den opp? Men det blir if\u00f8lge de menneskerettighetsdomstolen, s\u00e5 er det et feil sp\u00f8rsm\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dersom pasienten n\u00e5 ikke hadde i lagt i belteseng, er den da s\u00e5 urolig, aggressiv og truende at vi ville ha lagt den i belteseng p\u00e5 nytt? Og det er to ulike sp\u00f8rsm\u00e5l, og at man stiller det uriktige sp\u00f8rsm\u00e5let.", "Og der du g\u00e5r inn ogs\u00e5 ser du for eksempel hvis det ikke er oppgitt at pasienten sover, da er ikke vedkommende til skade for", "\u00c5penbart ikke.", "Nei. Den som sover synder ikke sier man.", "Nemlig.", "S\u00e5 det er et brudd da p\u00e5 menneskerettighetene.", "Ja.", "Sovna i beltesenga.", "Ja, sovna i beltesengen. Det er klart at n\u00e5r pasienten er s\u00e5 rolig at den sovner i beltesenga s\u00e5 har pasienten ikke noe i belteseng \u00e5 gj\u00f8re. Da skal pasienten l\u00f8snes fra beltesenga.", "Noe annet som var med i den VG-avsl\u00f8ringsreportasjen, det var ogs\u00e5 at det blir oppgitt tidspunkt for n\u00e5r pasienten ble bundet opp i beltesenga. S\u00e5 var det blankt p\u00e5 n\u00e5r vedkommende ble sluppet l\u00f8s.", "Ja og det og det alts\u00e5 det p\u00e5ligger staten n\u00e5r man legger noen i belteseng, s\u00e5 er man n\u00f8dt til \u00e5 dokumentere at varigheten er s\u00e5 kort tid som mulig.  det betyr at det i de sakene som v\u00e6rt oppe s\u00e5 har staten m\u00e5ttet dokumentert for hver time at det fortsatt er n\u00f8dvendig \u00e5 ha pasienten i belteseng. Og i de systemene som finnes for belteseng i Norge s\u00e5 er det ingen alts\u00e5 det finnes ingen standardiserte protokoller eller systemer som stiller et krav til at man hver time m\u00e5 dokumentere det. Det betyr at hvis du f\u00e5r en sak hvor en pasient har ligget i belteseng i gjennomsnittet p\u00e5 to komma ni timer, s\u00e5 er det s\u00e5nn at da vil man mangle den dokumentasjonen som viser at det var n\u00f8dvendig \u00e5 ha pasienten i to komma ni timer. Og det gj\u00f8r at hvis den pasienten som ligger p\u00e5 en heilt vanlig gjennomsnittlig beltesengbruk, s\u00e5 vil den likevel vinne fram og f\u00e5 konstatert dens menneskerettigheter krenka fordi at institusjonen ikke kan dokumentere at det var n\u00f8dvendig. Og da er det ikke noe med at det n\u00f8dvendigvis er en uriktig vurdering, men da handler det om at pasienten sine rettigheter ikke blir godt nok ivaretatt.", "Alts\u00e5 jeg klarer ikke \u00e5 forestille meg hvordan det er \u00e5 faktisk v\u00e6re i gangene p\u00e5 en psykiatrisk institusjon og kjenne p\u00e5 at jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 trua at det her alts\u00e5 man m\u00e5 ty til de ekstreme tiltakene. S\u00e5 for \u00e5 forklare lite grann liksom hva som er alternativene til det her hvis man har en s\u00e5nn ekstremt utagerende kjempesyk person som man trur at eneste alternativet er \u00e5 binde dem fast og s\u00f8rge for at dem ikke gj\u00f8r mer skade. Hva er alternativa til det som ikke g\u00e5r imot menneskerettighetene?", "Alts\u00e5 du kan si at du har du har fire m\u00e5ter \u00e5 ta \u00e5 l\u00f8yse de her situasjonene p\u00e5 sant. Det ene det er ved \u00e5 ta en eller annen fysisk kontroll p\u00e5 pasienten, at du holder han fast, legger han i belteseng eller du gj\u00f8r noe s\u00e5nn, sant. Du tar kontroll p\u00e5 kroppen til den. Det andre det er at du tar kontroll p\u00e5 omgivelsene, at du plasserer han inn p\u00e5 en plass hvor den ikke kan gj\u00f8re skade ikke sant. Du legger inn p\u00e5 et mykt rom der han kan sl\u00e5 fra seg, der han kan springe rundt omkring. Det tredje er at du kan gi den en medikamentell roa ned. Alts\u00e5 du kan han ei spr\u00f8yte i rumpa s\u00e5nn at den roer seg heilt ned. Men det fjerde, det er at du det er at du gir han rom, at du lar v\u00e6re \u00e5 skape den situasjonen. For de fleste av de her situasjonene dem oppst\u00e5r i en konfrontasjon mellom pasient og personal. Alts\u00e5 pasienten st\u00e5r opp klokka halv tolv p\u00e5 natta og sier jeg skal ha kveldsmat. Ogs\u00e5 sier personalet kveldsmaten var servert klokka ti, du f\u00e5r ikke kveldsmat. Ogs\u00e5 sier pasienten ja, men jeg er sulten, jeg vil ha kveldsmat. Ogs\u00e5 oppfatter personalet at her er pasienten hissig og aggressiv, og istedenfor at man da \u00e5pner opp kj\u00f8leskapet og gir kveldsmat til pasienten, s\u00e5 drar man p\u00e5 alarmen, s\u00e5 kommer det sju personaler til som st\u00e5r og passer p\u00e5 at denne situasjonen holder p\u00e5 \u00e5 utvikle seg. Og s\u00e5 opplever pasienten det her som truende og sl\u00e5r etter personalet. Det er klart, da har pasienten sl\u00e5tt etter personalet, og da har man anledning til \u00e5 bruke de her tiltakene for \u00e5 ta kontroll p\u00e5 situasjonen, men poenget er at denne situasjonen kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt ved forebyggende tiltak.", "Alts\u00e5 jeg har jeg f\u00e5r en liten fornemmelse av at det er bare halve bildet, at det kan v\u00e6re litt naivt \u00e5 tenke at alle tilfeller kan behandles p\u00e5 denne m\u00e5ten, at man im\u00f8tekommer pasienten. Alts\u00e5 jeg psykiatrien er jo helt annerledes enn for eksempel. Min kjennskap til tvang er en far som fikk alzheimer og som ramla og brakk l\u00e5rhalsen p\u00e5 hjem og som ikke turte \u00e5 begynne \u00e5 \u00f8ve seg \u00e5 g\u00e5, ikke sant. Og vi gikk kom hver s\u00e5 ofte vi kunne for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 g\u00e5, og vi ba personalet om \u00e5 g\u00e5 med han, p\u00e5 disse her h\u00f8ye g\u00e5stolene, g\u00e5 med han, f\u00e5 han opp p\u00e5 beina. Det skulle ikke v\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 han opp p\u00e5 beina, sterk fysisk fyr. Ogs\u00e5 sier de han nekter. Alts\u00e5 det er vi kan ikke bruke tvang, svarer personalet. Og da tenker jo jeg at begrepet tvang og begrepet behandling er veldig vanskelig fordi at og im\u00f8tekommenheten overfor pasienten er veldig sammensatt. S\u00e5 sier din empiri at det er s\u00e5 enkle ting som at du blir nekta kveldsmat som er gj\u00f8r at du havner i belteseng da? Alts\u00e5 er ikke det mere komplisert enn som s\u00e5?", "Nei alts\u00e5 eksemplet med belte med kveldsmat. Det er en det er en venn ut av meg som var innlagt og som fortalte den historien. S\u00e5nn at den er i det er i det er den er en faktisk empirihistorie.", "Empiri.", "Men i forhold til akkurat det du drar opp her s\u00e5 er det s\u00e5nn at men tilfellene er veldig vanskelig. Og en av de tingene som jeg har funnet i forhold til regelverket det er det at du har ett sett for regler med behandling, s\u00e5 er det et anna sett med regler for sikkerhetstiltak. For sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor skal du gj\u00f8re noe mot denne pasienten sant. Dersom du gj\u00f8r ting for at pasienten skal bli frisk s\u00e5 er det et behandlingstiltak, og da er det ett sett med regler. Dersom du gj\u00f8r det for at for \u00e5 hindre skade, for \u00e5 hindre at pasienten g\u00e5r til angrep p\u00e5 noen, s\u00e5 er det et anna sett med regler. Og det er vel en av de grunnleggende tingene som jeg har funnet. Og i forhold til det eksemplet med din med din far, s\u00e5 er det s\u00e5nn at det vil jo da v\u00e6re at man da skal gj\u00f8re det tiltaket for behandling. Og da er det jo s\u00e5nn at etter pasient- og brukerrettighetsloven, s\u00e5 har man lov til \u00e5 bruke tvang i et s\u00e5nt tilfelle fordi at det er behandling, og det er n\u00f8dvendig. S\u00e5nn at og der har regelverket blitt endra, og hvor man har f\u00e5tt hjemler til, og hvor det er fornuftige og gode regler. Og tenker at hvis man f\u00e5r noen av de reglene inn i psykiatrien og f\u00e5r de samme fornuftige, gode reglene der og f\u00e5r regelverket til \u00e5 v\u00e6re litt bedre, s\u00e5 er jeg forn\u00f8yd.", "Men kan vi si snakke litt om empiri, for det var s\u00e5 spennende at du trakk opp denne kompisen din som hadde ei erfaring. Og jeg regner jo med at i de rapportene eller de tilbakemeldingene du har f\u00e5tt fra alle disse institusjonene hvor du, s\u00e5 er det jo de ansatte som beskriver virkeligheten.", "Ja.", "Har du hatt tilgang til materiale hvor pasienter har beskrevet virkeligheten, bortsett fra denne kameraten din?", "Nei det har jeg i liten grad, fordi at det jeg har gjort er det at jeg har tatt utgangspunkt i rutinene. S\u00e5 har jeg sett hvilke rutiner er det for eksempel det er vi snakker om i forhold til dokumentasjon av varighet. S\u00e5 har jeg pr\u00f8vd og sett p\u00e5 hvilke rutiner er det som finnes for en dokumentasjon av varighet her. S\u00e5 har jeg sett at ok men de rutinene finnes ikke. Og s\u00e5 har jeg s\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5tt gjennom VG sine oppslag, s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt tilgang p\u00e5 det materialet som dem har henta inn og hvor jeg har sittet og kosa meg med det og gjennom det har f\u00e5tt tilgang til en til en alts\u00e5 til en empiri til en til en forst\u00e5else. Og s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt mye rundt omkring p\u00e5 konferanser, p\u00e5 seminarer, bes\u00f8kt sjukehus og holdt foredrag p\u00e5, ikke sant, fagdager p\u00e5 sjukehus og s\u00e5nn, og da m\u00f8ter jeg jo personalet og h\u00f8rer deres historier. Og s\u00e5 m\u00f8ter jeg pasientene og pasientene sine brukerrepresentanter og hvor jeg h\u00f8rer alle de historiene, og det gir en forst\u00e5else. Men samtidig s\u00e5 er det jo alts\u00e5 jeg er jo jurist, og den juridiske forskninga er jo tekstbasert. S\u00e5nn at det jeg jo gj\u00f8r det er det at jeg tar tak i tekstene, men s\u00e5 forst\u00e5r jeg jo tekstene basert p\u00e5 en fortelling om virkeligheten.", "Og det er jo neste kan vi si bolk da. At det er ikke bare gjennom b\u00f8kene du har b\u00e5de engasjementet ditt og erfaringer fra det, hva det heter for noe, helsevesenet. Psykiatrien var det jeg skulle ute etter. Kan du fortelle lite grann om din bakgrunn.", "Ja. Jeg var jeg er jo vokst opp alts\u00e5 faren min var sosionom og jobba p\u00e5 barnevernsinstitusjon, og mora mi hun var psykiatrisk sykepleier og jobba inne p\u00e5 lukka psykiatrisk sjukehus en periode. Og jeg var jo unge og h\u00f8rte noen historier og tenkte og skj\u00f8nte aldri heilt det der. Men s\u00e5 n\u00e5r jeg var blitt voksen i p\u00e5 en m\u00e5te som ung som ung voksen s\u00e5 hadde vi et \u00e5pent hjem i en periode, hvor da vi en kveld i uka s\u00e5 kom det masse folk hjem til oss. Og plutselig s\u00e5 kom det i hadde vi en situasjon hvor vi hadde en som var lege p\u00e5 den psykiatriske avdelinga, og s\u00e5 var det plutselig masse folk som var pasienter der som da m\u00f8ttes hjemme hos oss. Og hva er det her og hvor jeg s\u00e5 m\u00f8tte de historiene ifra de pasientene og ifra legen og tenkte at det her var det her var interessant.  og s\u00e5 begynte jeg \u00e5 studere, og s\u00e5 i studietida s\u00e5 tenkte jeg da at jeg skulle skrive en masteroppgave om psykiatri, for jeg tenkte at basert p\u00e5 de herre opplevelsene f\u00f8r s\u00e5 tenkte jeg det her var interessant. Og s\u00e5 tok jeg sommerjobb p\u00e5 et psykiatrisk sjukehus, og s\u00e5 skrev jeg dagbok derifra hver dag og vurderte den tvangen og tenkte at dette var fornuftig og god tvang og tenkte at all den tvangen som jeg hadde v\u00e6rt med og praktisert og legge pasienter i belteseng, det var rimelig og forsvarlig og tenkte at det s\u00e5nn m\u00e5tte det gj\u00f8res. Og s\u00e5 slutta jeg der p\u00e5 sommerjobben, og s\u00e5 begynte jeg \u00e5 jobbe p\u00e5 en barnevernsinstitusjon for ungdommer med alvorlige atferdsvansker. Og s\u00e5 opplevde jeg de herre situasjonene kom opp akkurat de samme situasjonene der jeg tenkte at jo, hvor er beltesenga, ikke sant n\u00e5 dette m\u00e5 l\u00f8yses p\u00e5 den m\u00e5ten, og s\u00e5 sa at nei, men det er barnevernsinstitusjon, vi har ikke belteseng. Vi hadde ikke tilgang p\u00e5 de tvangsmidlene. Ogs\u00e5 st\u00e5r den ungdommen der og truer og sl\u00e5r, s\u00e5 jeg tenker at jeg m\u00e5 finne en anna m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det her p\u00e5. Og s\u00e5 fant vi andre m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8yse de situasjonene p\u00e5 som jeg ville ha l\u00f8yst fire m\u00e5neder f\u00f8r ved \u00e5 legge den i belteseng.", "Et eksempel p\u00e5 det.", "Nei en ungdom som sl\u00e5r, som er aggressiv, som og s\u00e5 er det s\u00e5nn at ja, istedenfor at den da er aggressiv og sl\u00e5r p\u00e5 meg, istedenfor at jeg da m\u00f8ter den aggressiviteten ved at jeg m\u00e5 ta kontroll p\u00e5 den, s\u00e5 sier jeg greit. Bare du jeg g\u00e5r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 personalrommet og venter til du har gjort deg ferdig. Og s\u00e5 er det s\u00e5nn at ja greit, s\u00e5 knuses det fem fat, og s\u00e5 er det \u00e5 rydde litt opp etterp\u00e5, men det oppst\u00e5r ikke en voldssituasjon, sant. Den volden som ungdommen m\u00f8ter, jeg trenger ikke alltid \u00e5 m\u00f8te den med vold. Men det oppst\u00e5r likevel situasjoner som m\u00e5 m\u00f8tes med vold. Alts\u00e5 det finnes situasjoner man m\u00e5 ta kontroll p\u00e5 dem, og da er det viktig at man har et rettslig regelverk for det. Ja", "Det syns jeg er en ganske sammensatt og grundig bakgrunn da for \u00e5 kunne uttale seg om det her.", "Men. Men den der masteroppgaven, den skreiv du p\u00e5 juss?", "Ja den skreiv jeg p\u00e5 juss.", "Ja. Ja.", "Da sammenligna jeg de herre voldsutageringssituasjonene i barnevern og psykiatri hvor jeg ser er det noen forskjeller mellom de her situasjonene? Er det noe som skal tilsi at reglene her er ulike? Og s\u00e5 konkluderte jeg med at nei, jeg klarer ikke \u00e5 tilsi at det er noe som skal tilsi at reglene her er ulike reint prinsipielt fordi at begge er en sikkerhetssituasjon, begge er en faresituasjon. Og da betyr det at de tiltakene som man da m\u00e5 bruke for \u00e5 stoppe den her, dem b\u00f8r da ogs\u00e5 i prinsippet v\u00e6re lik.", "Vet du hva jeg Geir jeg er s\u00e5 begeistra og forvirra p\u00e5 samme tid fordi at min inngang til juss er jo ei stor, t\u00f8rr, r\u00f8d bok og i alle fall mest menn nitti prosent menn i kapper. Ogs\u00e5 er det faktisk forskning og som griper inn og fors\u00f8ker \u00e5 forklare hverdagslivet p\u00e5 s\u00e5 alvorlige og skjulte institusjoner som psykiatriske institusjoner m\u00e5 v\u00e6re med lukka d\u00f8rer og nedrulla gardenier. S\u00e5 det er jo utrolig spennende at vi f\u00e5r opp ei forskning som kan hjelpe til \u00e5 endre vilk\u00e5rene for de av oss som noen ganger ikke f\u00e5r til \u00e5 sitte ved kj\u00f8kkenbordet hjemme heile tida. Og tenker jeg det er fabelaktig.", "Det er det. Og vi pleier \u00e5 dra litt s\u00e5nn herre s\u00e5nne historiske linjer her. Vi pleier \u00e5 trekke holdt p\u00e5 \u00e5 si bla kalenderen frem til alts\u00e5 femti \u00e5r i tid fremover. Men jeg syns i det her tilfellet s\u00e5 m\u00e5 vi nesten g\u00e5 litt tilbake igjen ogs\u00e5, fordi det her er jo alts\u00e5 man kan jo si at det h\u00f8res dr\u00f8yt og grovt ut i totusenogatten at det brytes menneskerettigheter i Norge. Men psykisk helse for femti \u00e5r sia, kan du beskrive det hvordan det var?", "Det alts\u00e5 det historisk sett s\u00e5 var det jo s\u00e5nn at n\u00e5r pasienten ble innlagt p\u00e5 institusjonen, s\u00e5 var det s\u00e5nn at man hadde en rettslig kontroll av plasseringa, men n\u00e5r d\u00f8ra var lukket igjen bak den s\u00e5 var det heilt overlatt til legen sitt skj\u00f8nn. Hva er det som skal gj\u00f8re? Hva er det som ikke skal gj\u00f8re? Og det gikk jo veldig galt, hvor du hadde lobotomi, du hadde sv\u00e6re sovesaler, du hadde utstrakt bruk av beltesenger, hvor det p\u00e5 en m\u00e5te var ei oppbevaring. Og det hadde jo sammenheng med det at man hadde ikke behandlingsmetoder. Man hadde ikke rom for \u00e5 gj\u00f8re noe med det her, s\u00e5nn at man var n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det man kunne. Men s\u00e5 skjer det da ei utvikling, to utvikling. Det skjer ei medisinsk utvikling hvor man f\u00e5r noen nye tiltak. Man f\u00e5r noen nye medisiner som har en effekt, selv om at det er et medisinsk omstridt sp\u00f8rsm\u00e5l i hvilken grad dem virka, men det er utafor mitt fagomr\u00e5de, s\u00e5 det lar jeg ligge. Men s\u00e5 er det ogs\u00e5 en juridisk utvikling, hvor det stilles et krav til at det skal v\u00e6re en rettslig kontroll av det som skjer inne p\u00e5 institusjonene. Og det er det som jo jeg da har g\u00e5tt inn p\u00e5. Det er jo det som hvor jeg oppdaga det at her er det kommet et krav til det uten at det egentlig er blitt fulgt opp. Hvor det er en praksis, ikke en rettslig kontroll.", "Viktigheta av de her tingene du har avdekka ogs\u00e5 det er jo for \u00e5 ogs\u00e5 holde oss litt s\u00e5nn p\u00e5 t\u00e5 hev i forhold til hvem som lovgir og hvem som utf\u00f8rer.", "Ja.", "Der synes jeg du har et fantastisk artig og bra eksempel.", "Ja. Ja for jeg tenker p\u00e5 at alts\u00e5 jeg tenker p\u00e5 Kardemomme by. Fordi at han politimester Bastian i Kardemomme by ikke sant, han synger eller lager kardemommeloven, og s\u00e5 er han politimester som er den ut\u00f8vende makt, og s\u00e5 bestemmer han at r\u00f8verne skal i fengsel. Og det gj\u00f8r jo han til lovgivende, ut\u00f8vende og d\u00f8mmende makt. En klassisk diktator. Og s\u00e5 tenker man at jo, men han var jo en snill diktator ikke sant. Og s\u00e5 er det s\u00e5nn at ja, men var han n\u00e5 egentlig det? Fordi at her har du Kasper og Jesper og Jonatan i utkanten av Kardemomme by som holder p\u00e5 \u00e5 sulte i hjel. Hadde Kardemomme by v\u00e6rt snill og grei s\u00e5 hadde dem vel hjulpet Kasper og Jesper og Jonatan. Og Kasper og Jesper og Jonatan, de st\u00e5r der hvordan skal vi overleve? Vi drar til byen og tar med oss l\u00f8va p\u00e5 dagtid. S\u00e5 tenker nei da blir dem det ville ikke v\u00e6re grei og snill. S\u00e5 drar den og lar dem l\u00f8va v\u00e6re hjemme, drar ut midt p\u00e5 natta og synger og ellers s\u00e5 tar vi s\u00e5 lite som vi kan og pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re grei og snill. S\u00e5nn at saken er det at med en diktator ikke sant, der du har p\u00e5 en m\u00e5te en tredeling, alts\u00e5 du har samla funksjonene p\u00e5 samme, s\u00e5 f\u00e5r du ikke en maktfordeling. Og det er jo det som er funnet mitt i forhold til psykiatrien ikke sant, at de dem som jobber p\u00e5 institusjonene, det er dem som lager til rutinene til dem som praktiserer rutinene, og fordi at det ikke finnes noen praksis klagerett s\u00e5 er det ogs\u00e5 dem som er dommere etter dem. Og det gj\u00f8r det at selv om at dem i likhet med Bastian gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 v\u00e6re snill og grei, s\u00e5 blir det likevel dem blir likevel diktatorene. De snille diktatorene. Og det som jo er h\u00e5pet mitt det er jo at man skal f\u00e5 til ei s\u00e5nn her ei fordeling av den her makta, at du skal f\u00e5 et system hvor du f\u00e5r noen som ser dem i kortene for \u00e5 se p\u00e5 at ja, men fungerer det her godt nok?", "Det neste forskningsprosjektet m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 hvis man klarer \u00e5 fordele makta, vil man da du m\u00e5 samarbeide med psykiatrien da vil man da f\u00e5 pasienter som blir friskere.", "Og det veit vi. Vi veit det finnes forskning p\u00e5 det der man p\u00e5 en m\u00e5te har f\u00e5tt redusert tvangen, der pasientene har f\u00e5tt en \u00f8kt brukermedvirkning p\u00e5 hva er det som skal skje n\u00e5r de utageringssituasjonene oppst\u00e5r, s\u00e5 kommer det f\u00e6rre utageringssituasjoner og man reduserer tvangen. En plass s\u00e5 er det blitt dokumentert man reduserer tvangen med \u00e5tti prosent fordi at man har klart og tenkt p\u00e5 hvordan man skal l\u00f8yse de her situasjonene p\u00e5 en anna m\u00e5te ved \u00e5 f\u00e5 til en st\u00f8rre balansering. S\u00e5 det gir bedre behandling og mindre vold og mindre tvang.", "Ja s\u00e5 det er i praksis det du tenker og h\u00e5per at forskninga di har f\u00f8rt til om femti \u00e5r.", "Ja det er det.", "Fabelaktig.", "Veldig god er du ogs\u00e5 til \u00e5 forenkle og gj\u00f8re deg forst\u00e5elig og ogs\u00e5 ufarliggj\u00f8re lite grann. For at jeg tenker det er sikkert litt s\u00e5nn touchy. Vi har v\u00e6rt inne p\u00e5 ogs\u00e5 at det er fort gjort \u00e5 at dem som st\u00e5r i det og jobber med det f\u00f8ler seg litt s\u00e5nn uthengt p\u00e5 det her. Men", "Men var det forenkling? Jeg syns faktisk at han la inn noen flere membraner. Vi m\u00e5tte vi m\u00e5 analysere dette dypere enn vi har gjort til n\u00e5. Vi m\u00e5 forst\u00e5 det som mer komplisert og komplekst. Vi m\u00e5 forst\u00e5 pasienten ikke som en pasient, men som en person med alle menneskerettighetene i behold uansett hvor syk vedkommende er. S\u00e5 jeg syns han kompliserer p\u00e5 en nydelig m\u00e5te", "Takk for det", "Men tusen hjertelig takk for at du kom hit og ville snakke med oss. Ogs\u00e5 oppfordrer jeg alle som h\u00f8rer p\u00e5 det her til \u00e5 bare google navnet ditt og VG avsl\u00f8rer, og s\u00e5 er det en veldig spennende sak fra et par \u00e5r tilbake der. Eller g\u00e5 inn p\u00e5 nettsidene v\u00e5re UiT punktum N O skr\u00e5strek femti hvor vi ser en liten kronikk. Men takk for at du kom hit. Fikk du lyst til \u00e5 h\u00f8re mer om han Marius Storvik eller andre forskere ved UiT Norges arktiske universitet kan du lese mer p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. Lik gjerne podkasten v\u00e5r p\u00e5 Facebook under navnet Observatoriet podkast! Neste torsdag kan du lytte til en ny forsker eller bla deg tilbake i katalogen og h\u00f8re p\u00e5 noen gamle episoder. Uansett h\u00e5per jeg vi h\u00f8res."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P43", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-17", "messages": ["N\u00e5r Inger Greve Alsos henter borkjerner i innsj\u00f8er i Nord-Norge jakter hun p\u00e5 spor etter liv. Ved hjelp av DNA kan hun avsl\u00f8re hvilke planter og dyr som har levd her for opptil tjuefem tusen \u00e5r siden. N\u00e5 vil hun at kunnskapen skal hjelpe oss til \u00e5 forst\u00e5 dagens prek\u00e6re klimasituasjon. Jeg forbinder botanikk med fine planter som er festet p\u00e5 presset og festet p\u00e5 ark og blir oppbevart i herr og fru barium eller hva man n\u00e5 kaller det for. Vi har Geir p\u00e5 bes\u00f8k en botaniker professor i botanikk ved Troms\u00f8 museum UiT Norges arktiske universitet som heter Inger Greve Alsos som jeg ikke i det hele tatt forbinder med s\u00e5nn blomsterplukker planteplukker.", "Nei fordi vi har jo researcha litt i forkant her, og jeg kjenner meg egentlig ikke igjen i det jeg tenkte det jeg la i botanikk som er liksom hagestell.  det her er snakk om historie.  det er hvordan Nord-Norge og landet for \u00f8vrig blei forma som det blei. Utrolig spennende greier s\u00e5 jeg kan ikke vente med \u00e5 komme i gang.", "Og det vi snakker minst om tjuefem \u00e5r tusen \u00e5rs historie. Vi m\u00e5 alts\u00e5 si velkommen Inger.", "Tusen takk.", "Ja og s\u00e5 kan vi jo legge til at for de som er interesserte i s\u00e5nne juicy detaljer at Inger er en av de seks som leder Toppforsk-prosjektet for Universitetet i Troms\u00f8, og Toppforsk er allerede et stempel p\u00e5 at dette er viktig forskning. Botanikk og biosystematikk og taksonomi. Hva har det med DNA \u00e5 gj\u00f8re?", "Hva er taksonomi for noe?", "Taksonomi det er l\u00e6ren om artene.", "Ja det er det \u00e5 beskrive artene. S\u00e5 for i det hele tatt \u00e5 kunne snakke om naturen s\u00e5 m\u00e5 vi sette navn p\u00e5 ting. For ellers s\u00e5 vet vi ikke hva vi snakker om. S\u00e5 vi gir plantene navn. Og vi ser p\u00e5 hva er den planten og hva er en annen plante, og alt det her det har jo botanikerne gjort i \u00e5rhundrer. Og nettopp som du sa samlet inn planter, presset i herbarium, lagt i Troms\u00f8-herbariet for eksempel i Oslo tilsvarende Trondheim og Bergen. Og det her har virkelig f\u00e5tt nytt liv n\u00e5 etter at vi har kommet s\u00e5 langt med DNA-analyser. For n\u00e5 kan vi g\u00e5 inn i v\u00e5re gamle herbarier og ta ut en bitte liten bit av det planten som ligger der pent presset, og s\u00e5 kj\u00f8re en DNA-analyse av det og s\u00e5nn lager vi oss et DNA-referansebibliotek over alle planter i Norge.", "Alts\u00e5 et nesten s\u00e5nn eller arkiv for planter.", "Ja et livsarkiv. Og det som da som danner grunnlag for si v\u00e5r kanskje v\u00e5rt mest moderne verkt\u00f8y i utforsking av vegetasjonshistorien, nemlig det at vi kan se p\u00e5 milj\u00f8pr\u00f8ver, vi kan n\u00e5 g\u00e5 ut og ta innsj\u00f8sedimenter. S\u00e5 en innsj\u00f8 er s\u00e5 naturlig over akkurat det som har vokst rundt en innsj\u00f8. Og s\u00e5 ja.", "Ja for det trekker ned som en s\u00e5nn her wokpanne.", "Ja du kan tenke deg rundt en innsj\u00f8 i dag s\u00e5 l\u00f8vet felles om h\u00f8sten og noe ut av det bl\u00e5ser ned i innsj\u00f8en. Noe f\u00f8res ned med bekken.  alt som vokser rundt der over \u00e5rtusener vil liksom lagres litt av det vil lagres p\u00e5 bunn av innsj\u00f8en. S\u00e5 med tiden s\u00e5 bygges det opp et tjukkere s\u00e5nn sedimentlag p\u00e5 i innsj\u00f8en. Og det kan vi g\u00e5 ut vi g\u00e5r gjerne ut til det dypeste punktet p\u00e5 innsj\u00f8en samler lengst mulig kjerner, kanskje tre til fem meter, kanskje ti meter hvis man er p\u00e5 en st\u00f8rre innsj\u00f8. Og s\u00e5 kan man datere de forskjellige lagene, og s\u00e5 kan man kj\u00f8re en DNA-analyse. Og den DNA-analysen gir bare masse sm\u00e5 DNA fragmenter som i seg sj\u00f8l ikke sier noen ting.", "Alts\u00e5 du har g\u00e5tt fra", "Men da ja.", "Du har g\u00e5tt fra \u00e5 plukke blomstene til \u00e5 bore alts\u00e5 sette ned bor for \u00e5 f\u00e5 kjernen i boret med deg hjem.", "Ja s\u00e5 jeg har med meg det her naturens arkiv over hva som har vokst p\u00e5 akkurat den her plassen over de siste ti femten kanskje tjuefem tusen \u00e5r. Og s\u00e5 tar jeg dem med meg inn i DNA-labben, og s\u00e5 gj\u00f8r en  DNA-analyse og f\u00e5r ut \u00f8rsm\u00e5  DNA-fragmenter, rett og slett en alts\u00e5 en  DNA-kode som jeg da kan matche mot det referansebiblioteket vi har lagd basert p\u00e5 herbariet.", "Men hvor dypt g\u00e5r dere, alts\u00e5 hvor lang kan en s\u00e5nn kjerne v\u00e6re?", "Vi g\u00e5r n\u00e5 langt s\u00e5 langt som vi klarer s\u00e5 jeg tror de fleste plassene s\u00e5 er det kanskje en opptil fem seks meter, ikke stort sett ikke noe mer enn det.  det kan godt v\u00e6re ti tusen \u00e5r i bare to meter.", "Men jeg tenker kommer jo sikkert litt s\u00e5nn tilbake til hva som i utgangspunktet fikk deg er interessert i det her, men det m\u00e5 jo ha v\u00e6rt liksom lukten av blomster og fine farger og s\u00e5nt. Tenker n\u00e5 jeg da n\u00e5r man n\u00e5r man begynner med botanikk. Mens her er det rett og slett bare en knallhard jordpr\u00f8ve som du m\u00e5 plukke ut s\u00e5nne sm\u00e5 fragmenter, det er ikke s\u00e5nn at du ser hvordan plantene s\u00e5 ut for tjue tusen \u00e5r sia.", "Jeg ser jeg ser ikke. N\u00e5r jeg g\u00e5r i kjernen min s\u00e5 ser jeg ikke, men jeg kan matche den s\u00e5 finne for eksempel kanskje var det reinrose kanskje var det en annen plante som vokste akkurat der for ti tusen \u00e5r sia, og s\u00e5 kom kanskje bj\u00f8rkeskogen inn for \u00e5tte tusen \u00e5r sia s\u00e5 s\u00e5nn kan jeg liksom se p\u00e5 hvordan vegetasjonen har endret seg gjennom tidene.", "Og det er dette dere gj\u00f8r i ECOGEN som er navnet p\u00e5 Toppforsk-prosjektet, det er en av de tingene dere gj\u00f8r.", "Ja det er det vi pr\u00f8ver p\u00e5 i ECOGEN det er \u00e5 rekonstruere vegetasjonen over hele denne her perioden.  fordi si det meste av informasjonen vi har om endring i naturen det er basert p\u00e5 s\u00e5nn kortvarige overv\u00e5kningsstudier. Vi begynte med vegetasjonsoverv\u00e5kning kanskje ti tyve \u00e5r siden kanskje tretti \u00e5r siden noen f\u00e5 plasser.  og det er liksom de datarekkene vi har. Og s\u00e5 vet vi at ok fem kalde somre gjorde det med vegetasjonen, h\u00f8yere beitepress gjorde det og det, men vi har sett det bare over noen f\u00e5 \u00e5r. Vi vet ikke langtidsendringene.", "Hvor langt tilbake kan dere g\u00e5 med s\u00e5nn borekjernemetodikk? ", "Vi har vi har to plasser hvor vi har kjerner som g\u00e5r over tjuefem tusen \u00e5r s\u00e5 det er And\u00f8ya i Nordland som var det eneste omr\u00e5det som ikke var nediset i Norge under siste istid. S\u00e5 isen dekte hele Norge, Sverige, Finland og sannsynligvis mesteparten av Kola, gikk ned til England, men akkurat nordspissen av And\u00f8ya der er kontinentalsokkelen s\u00e5 bratt at det gikk bare rett ned. S\u00e5 der var det isfrie omr\u00e5der s\u00e5 det siste tjueseks tusen \u00e5r sia.", "Hvordan vet dere det?", "Fordi vi har C-fjorten-dateringer som g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake i tid, og vi har en kontinuerlig kjerne og planter gjennom hele den perioden.", "Har du noen ikke sant det er det er jo juicy. Det er ogs\u00e5 veldig spennende at det faktisk ikke var is p\u00e5 spissen av And\u00f8ya. Visste du det?", "Ja men ja men jeg tenkte at er det en plass som er isfri i Norden og n\u00e5r ingen andre er det s\u00e5 m\u00e5 det jo v\u00e6re liksom nede med Kristiansand og der. Det tenkte jeg jo det mest logisk at det er den s\u00f8rligste, som er n\u00e6rmest det varme delen av jorda. Men.", "Ja nei det er det er lokale forholdet, det er berggrunnen rett og slett formasjoner i fjell og fjorder som gj\u00f8r og spesielt denne bratte kontinentalsokkelen der som gj\u00f8r at akkurat der s\u00e5 rant brearmene bare rett ut i sj\u00f8en.", "Men hva var der alts\u00e5 hva dere har avsl\u00f8rt for tjueseks tusen \u00e5r siden hva finner dere levde p\u00e5 den spissen? ", "Alts\u00e5 de aller eldste lagene s\u00e5 finner vi s\u00e5nn fjellvalmue for eksempel som man finner h\u00f8yt p\u00e5 Dovrefjell og p\u00e5 Svalbard, fjellvalmuen som er overalt p\u00e5 Svalbard i dag, hvor det er ogs\u00e5 mange lokale arter s\u00e5 det er litt spesielle interessant interessante arter. Den finner vi helt fra starten. Vi finner forskjellige sorter gress, vi finner noen urter men som vi ikke har alle har vi ikke bestemt til art, men s\u00e5 finner vi i noen perioder ogs\u00e5 s\u00e5 finner vi DNA av furu og gran. Og det er veldig s\u00e5nn uventet p\u00e5 And\u00f8ya.", "P\u00e5 And\u00f8ya? ", "Og det var ikke det vi hadde ventet \u00e5 finne der for \u00e5 si det s\u00e5nn.", "Det er jo en s\u00e5nn frase jeg har vokst opp med, nord for rana vokser ikke grana naturlig.", "Men vi snakker n\u00e5 om kanskje rester etter forrige varmeperiode. For det har jo v\u00e6rt varmt f\u00f8r, og det er jo det som er interessant. Det har jo v\u00e6rt varmeperioder eller kuldeperioder og med \u00e5 studere de her periodene s\u00e5 f\u00e5r man en s\u00e5nn indikasjon p\u00e5 hva skjer n\u00e5 n\u00e5r det blir varmere. For det har det", "Ok for da  er vi tilbake.", "Da er vi p\u00e5 vi har litt s\u00e5nn usikre dateringer s\u00e5nn som det er begrenset antall med funn som g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake i tida. S\u00e5 vi korrelerer flere kjerner og s\u00e5nt og vi ser at det er ganske stor sammenheng i de unders\u00f8kelsene som er gjort der, b\u00e5de tidligere studier av pollen og makk og fossiler og s\u00e5nn fr\u00f8 og s\u00e5nn som vi har funnet der at det er noen perioder som helt klart var varmere enn andre. Vi vet ogs\u00e5 at det var \u00e5pent hav der. Og vi vet at det var en alkekongekoloni der. Vi har funnet masse bein. ", "N\u00e5r da", "For rundt atten til tjue tusen \u00e5r sia.", "Hoi.", "Ja vi har funnet b\u00e5de DNA av det, og mine kolleger har funnet bein av alkekonge s\u00e5 vi vet at det var \u00e5pen sj\u00f8. Vi vet at fugler i dag bringer masse n\u00e6ring inn p\u00e5 land.  alts\u00e5 sj\u00f8fuglene bringer masse n\u00e6ring inn p\u00e5 land. P\u00e5 Svalbard for eksempel de frodigste gr\u00f8nne liene du finner p\u00e5 Svalbard, det er jo under fuglefjellene.  og  alts\u00e5 lav temperatur i seg sj\u00f8l er ikke det st\u00f8rste problemet for plantene.  lav temperatur sakker ned alle s\u00e5nn n\u00e6ringssykluser, s\u00e5nn at det blir lite n\u00e6ring tilgjengelig for plantene.  og det \u00e5 ha en s\u00e5nn her n\u00e6ringskilde som de her fuglene har brakt med seg masse inn, det gir det kan kompensere for lav temperatur. S\u00e5nn at planter som ellers ikke ville kan ha vokst kanskje under de temperaturforholdene kan klare \u00e5 f\u00e5 nok n\u00e6ring og vokse det er i prinsippet det samme som du gj\u00f8r i hagen din. ", "Gj\u00f8dsle.", "Ja med \u00e5 gj\u00f8dsle ja sant da f\u00e5r du masse flotte mer s\u00f8rlige arter til \u00e5 vokse i hagen s\u00e5 du slutter \u00e5 gj\u00f8dsle og slutter \u00e5 luke bort konkurrentene s\u00e5 d\u00f8r de, men s\u00e5 lenge de f\u00e5r denne lokale gj\u00f8dselen s\u00e5 klarer de seg.", "Du har alts\u00e5 fem seks meter borekjerner s\u00e5 tar du hjem til Troms\u00f8 museums botaniske magasin og der ligger alle plantene pent i p\u00e5 ark.  kan denne borekjerna som du da unders\u00f8ker og klarer \u00e5 se variasjoner over disse tyve tjuefem tusen \u00e5rene, kan den kan den samles p\u00e5 noen m\u00e5te? Er det er det du gj\u00f8r en unders\u00f8kelse og s\u00e5 m\u00e5ker du ut jorda og i hagen ja.", "I hagen.", "Ja nei jeg gj\u00f8r f\u00f8rst og fremst unders\u00f8kelsen og s\u00e5 gj\u00f8r vi en del s\u00e5nn geologiske unders\u00f8kelser p\u00e5 den ogs\u00e5 for \u00e5 vite fordi det her er jo sedimenter som har blitt tilf\u00f8rt til innsj\u00f8en og det sier noe om hvor mye ras var det, var det mye var det veldig fuktig, s\u00e5 har du mer avrenning, s\u00e5 f\u00e5r du mer akkumuleringer av sedimenter som h\u00f8yere akkumulasjonsrate.  s\u00e5 det sier masse mye om b\u00e5de temperatur og nedb\u00f8r i omr\u00e5det.", "S\u00e5 hvis det var mye avrenning s\u00e5 var det var det varmere for da tinte isen lite granne, er det", "Det kan v\u00e6re avrenning fra isbreen, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re rett og slett at det var mer \u00e5pent hav, \u00f8kt nedb\u00f8r og mer avrenning p\u00e5 grunn av det.", "Men alts\u00e5 og da kommer vi over p\u00e5 dette her spennende med botanikken og klimaendringen. Hvordan kan disse funnene over tid hvordan kan den v\u00e6re en hjelp for \u00e5 forst\u00e5 fremtida forst\u00e5 det som skjer i dag og fremtida?", "Alts\u00e5 det som det som vi forventer f\u00f8rst og fremst med klimaendringen, hvis du tenker p\u00e5 liksom Norge og spesielt Nord-Norge, det er jo at de den delen av floraen v\u00e5re som er tilpasset \u00e5 vokse i fjellet eller liksom lengst nordligst i Finnmark og s\u00e5nn de vil kanskje f\u00e5 det verst. Det er ofte arter som er veldig god p\u00e5 \u00e5 klare seg med n\u00f8ysomme arter, de klarer seg med lite temperaturer alts\u00e5 lave temperaturer, lite n\u00e6ring, men de er ikke konkurransesterke. S\u00e5 hvis det kommer hvis det blir varmere og en h\u00f8yere art vokser ved siden av den s\u00e5 tar den alt sollyset, den tar n\u00e6ringen, de blir utkonkurrert. Og hva skal de her sm\u00e5 arktiske artene gj\u00f8re da?  skal de hoppe over til Svalbard?  Gr\u00f8nland? Eller er det de er liksom s\u00e5nn de er fanget p\u00e5 ytterkanten av sitt utbredelsesareal.", "P\u00e5 kanten av stupet.", "P\u00e5 kanten av stupet ja bokstavelig talt. S\u00e5 jeg har v\u00e6rt veldig interessert i hva skjer med arter n\u00e5r de er fanget p\u00e5 kanten av stupet? Og jeg har sett mye p\u00e5 hva hvordan kom de til Svalbard for eksempel?  og det har vi funnet ut at det var masse spredning i fra alts\u00e5 akkurat da isen begynte \u00e5 smelte, det gikk fort.  mange arter kom inn veldig fort.", "Med fugler?", "Sannsynligvis veldig mye med havis. Havisen fungerer som en s\u00e5nn ferge. Den transporterer ting rundt. Og ofte igjen i kombinasjon med drivt\u00f8mmer og litt s\u00e5nn l\u00f8st materiale som erosjon de store russiske elvene, erosjon i kanten der.  og det her det kommer opp og havner opp i driftis og s\u00e5 tar det bare noen f\u00e5 liksom \u00e5 komme rundt Svalbard og ned p\u00e5 norskekysten for eksempel, vi ser jo drivt\u00f8mmer her i dag som kommer fra russiske elver, s\u00e5 vi vet at det her er en transportrute. S\u00e5 det har nok v\u00e6rt viktig fortida. Man m\u00e5 se p\u00e5 akkurat de her periodene, hva skjedde under den der holocene oppvarminga alts\u00e5 rundt ti elleve tusen \u00e5r siden da vi hadde en veldig rask varming. Hva skjedde da med de arktiske artene s\u00e5nn sannsynligvis vi h\u00e5per virkelig at vi finner noen i de borekjernene vi har fra Nord-Norge i dag.  forsvant de alle sammen fra floraen da? Eller er noen av de fortsatt? Kan vi for eksempel i bunnen av v\u00e5re kjerner, det som representerer den kuldeperioden s\u00e5nn rett etter siste istid, kan vi der finne noen arter som vi har p\u00e5 Svalbard i dag eller p\u00e5 Gr\u00f8nland men som ikke finnes i Norge i dag?  hvis det er det s\u00e5 tyder det jo p\u00e5 at arter d\u00f8r ut. Hvis vi derimot finner omtrent de samme artene som er i omr\u00e5det fortsatt i dag, bare litt h\u00f8yere oppe kanskje i litt mindre lommer eller noe s\u00e5nt, s\u00e5 vil jo det si at artene har en utrolig evne til \u00e5 klore seg fast og overleve selv med temperatur\u00f8kningen p\u00e5 to tre grader.", "Du det der er jo alts\u00e5 \u00e5 reise uten \u00e5 m\u00e5tte utl\u00f8se fergebillett bare ta seg tur opp til Arktis det er jo helt fabelaktig. Men vi har jo mange mennesker som kj\u00f8per billett og reiser til Svalbard. Det har du ogs\u00e5 v\u00e6rt involvert i \u00e5 forske p\u00e5.", "Ja, for jeg har v\u00e6rt opptatt av hva gj\u00f8r alle de nye artene til naturen v\u00e5r? Vi vet for eksempel at vi har vi har noen arter i nordlige Canada som vi vet at vikingene tok med seg og de fortsatt er etter tusen \u00e5r. Hva vil skje med alle de plantene som n\u00e5 kommer inn her, alt som l\u00f8per l\u00f8psk og ut av hagene v\u00e5re? Alt det vi har med oss. Jeg hadde en student som satt p\u00e5 flyplassen oppe p\u00e5 Svalbard. Og passasjerene som kom inn de fikk tilbud om gratis skorens. Og han skrapte da av skit og s\u00e5nn fra s\u00e5la, og inni der s\u00e5 er en del fr\u00f8 i de skolissene innimellom skolelisser og borrel\u00e5s og s\u00e5nt s\u00e5 var det masse fr\u00f8.  opptil hundre fr\u00f8 eller mer p\u00e5 ett par sko. Og vi pr\u00f8vde \u00e5 spire det her ved dagens Svalbardtemperatur. Vi gjorde et selvf\u00f8lgelig ikke ute. Vi gjorde det inne i klimalaboratorium. Og en fjerdedel av de spirte. Og s\u00e5 kan man tenke at fr\u00f8 kan jo godt leve i jorda i ti \u00e5r, kanskje hundre \u00e5r, og da er det varmere, og da kan alt det her spire. Det er s\u00e5 enkelt \u00e5 bare vaske skoene f\u00f8r du reiser i dag. Ogs\u00e5 og s\u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 alle de fr\u00f8ene transportert opp til s\u00e5 s\u00e5rbare omr\u00e5der. S\u00e5 det er lett \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 forhindre at de kommer inn i dag. Men hvis de f\u00f8rst har spredd seg. Ser man p\u00e5 andre omr\u00e5der som Hawaii eller noe s\u00e5nt som det er helt ekstremt hvor man bare finner lommer av den stedegne vegetasjonen alt annet er innf\u00f8rt. Det", "Ja for det er der kjenner ikke jeg til eller du snakker om det som om det er en selvf\u00f8lge, men du m\u00e5 forklare ogs\u00e5 litt hva som er problemet med det. Alts\u00e5 ja er det ikke liksom naturlig seleksjon da", "Ja det ja det kan du si, men vi p\u00e5f\u00f8rer det er ogs\u00e5 noe som jeg virkelig \u00f8nsker \u00e5 se i de her kjernene fra Nord-Norge. N\u00e5r vi snakker om innf\u00f8rte arter i dag, s\u00e5 har vi satt en grense p\u00e5 attenfemti. Det som var registrert i attenfemti det tenker vi det h\u00f8rer til her i naturen, og det som var f\u00f8r nei det som kom etter det kan v\u00e6re innf\u00f8rt ja fremmede arter, men egentlig s\u00e5 tenker vi at kanskje menneskene lenge f\u00f8r den tid ogs\u00e5 har tatt med seg arter. Og noen av de har kanskje for\u00e5rsaket store endringer, og s\u00e5 tenker vi vil vi ha de endringene eller ikke, og andre har kanskje ikke gjort noe medf\u00f8rt noen store endringer i det hele tatt, de er kanskje d\u00e5rligere tilpasset v\u00e5re lokale forhold enn de som faktisk har.", "De bare er der de gj\u00f8r ikke vesen av seg.", "De er de bare de bare er der og gj\u00f8r ikke noe seg. Og med alle de endringene vi ser n\u00e5 i naturen s\u00e5 tenker vi, hva skal vi fokusere p\u00e5?  hvor skal vi sette inn innsats for \u00e5 bevare noe?  vi kan ikke gj\u00f8re det overalt. Vi m\u00e5 fokusere. Og da m\u00e5 vi vite hva_slags type endring er endrer vegetasjonen til kanskje noe som vi ikke \u00f8nsker. Hva_slags type endring er ufarlig eller si beholder samme naturverdiene vi har i dag. Og hva kan vi gj\u00f8re?  for eksempel med hvilke av endringene skyldes klima? Hvilke av endringene det menneskelig aktivitet, for eksempel at vi har hugget ned skog, at vi har plantet skog, eller at vi har reinbeite, at vi har sauebeite? Er reinbeite og sauebeite lik p\u00e5virkning p\u00e5 vegetasjonen, har de forskjellig p\u00e5virkning?  blir det varmere s\u00e5 vil jo kanskje tregrensa g\u00e5 opp. Det herre buskas og s\u00e5nt f\u00e5r mer nordlig utbredelse og h\u00f8yere opp i fjellet, men kanskje hvis man vi setter p\u00e5 en stor saueflokk s\u00e5 kan man motvirke temperaturendringen.  s\u00e5 man kjenner til liksom kan vi hvordan kan vi ved v\u00e5r bruk av naturen motvirke de endringene som ikke er \u00f8nsket som vi som vi n\u00e5 f\u00e5r p\u00e5 grunn av at av klimaendringene?", "Jeg blir nesten litt s\u00e5nn svimmel av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 det der. Det h\u00f8res s\u00e5 vanskelig ut. Det h\u00f8res jo helt umulig ut. ", "Det gj\u00f8r jo det, jeg er enig med at det h\u00f8res litt. Og s\u00e5 og s\u00e5 h\u00f8res litt h\u00f8res det litt politisk ut.  for hvem skal ta de valgene? Og hvem s\u00e5 hvem skal ta de valgene, og hvis vi skal og hvis vi skal ta noen valg hvis og du og jeg m\u00e5 velge Geir, hvem skal vi h\u00f8re p\u00e5?  hvem sine r\u00e5d er gode \u00e5 f\u00e5? S\u00e5 da er det liksom tilbake til den der borekjerna eller alle de borekjernene dine. For der regner jeg med at n\u00e5r dere har kommet i dybden p\u00e5 analysen, s\u00e5 vil dere kanskje gi noen pekepinner p\u00e5 hva. Hvis du har hatt valmuen fra tjueseks tusen \u00e5r siden, s\u00e5 er jo det \u00e5 sikre valmuens overlevelse for meg en hjertesak nesten og det vil kanskje v\u00e6re s\u00e5nn med de andre.  dere vil kunne se hva er har slappa helt av, og blitt nesten borte under frost eller under varme antar jeg. Og det da er det DNA.", "Da er det DNA vi bruker for \u00e5 og at vi m\u00e5 rett og slett l\u00e6re mer om hvilke endringer skjer over tid. For eksempel bj\u00f8rkem\u00e5lerangrep. Store alts\u00e5 veldig synlige s\u00e5nne bj\u00f8rkem\u00e5leangrep.  men bj\u00f8rkem\u00e5lerangrep n\u00e5r du f\u00e5r hele alts\u00e5 alt l\u00f8vet p\u00e5.", "Bj\u00f8rkem\u00e5ler", "Bj\u00f8rkem\u00e5leren", "N\u00e5 skj\u00f8nner jeg bj\u00f8rkem\u00e5lerangrep bj\u00f8rkem\u00e5leren. N\u00e5r den har spist opp et stort omr\u00e5de s\u00e5 all alle ser at der skjer det noen ting, men kanskje femti \u00e5r etter har systemet g\u00e5tt tilbake til det var. Er det noe vi ja eller er det faktisk noe som vi m\u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5? Uten kunnskap s\u00e5 kan vi ikke ta noe valg. S\u00e5 det er det er v\u00e5r jobb det \u00e5 frembringe den kunnskap som sier noe konsekvenser av de valgene vi tar.", "Men for dem s\u00e5 sitter og lurer p\u00e5 om akkurat det eksempelet der. Er det noe vi har p\u00e5f\u00f8rt naturen gjennom global oppvarming eller innf\u00f8rt fremmede arter, eller er det bare noe som skjer?", "For \u00e5 finne svaret p\u00e5 det s\u00e5 m\u00e5 vi g\u00e5 inn i og ikke bare se p\u00e5 DNA til planter, men ogs\u00e5 se p\u00e5 DNA til bj\u00f8rkem\u00e5lere. Ogs\u00e5 se om det er noen korrelasjon. N\u00e5r du f\u00e5r hvis du da klarer \u00e5 finne bj\u00f8rkem\u00e5ler-DNA og ser at det samtidig er en endring i hva_slags planter vi finner, da vet vi at den for\u00e5rsaker en endring. Hvis vi finner bj\u00f8rkem\u00e5ler-DNA og planten er liksom viser det samme b\u00e5de f\u00f8r og etter, ok da er det her innenfor den variasjonen som naturen t\u00e5ler og liksom fikser p\u00e5 egenh\u00e5nd.", "Veldig godt eksempel da ja ", "Det er jo litt det er jo spennende med det med den metoden.  alts\u00e5 det er jo f\u00f8r s\u00e5 hadde vi jo plantearkene i herbariet og s\u00e5 gikk vi og s\u00e5 p\u00e5 dem og s\u00e5 om en plante ligna p\u00e5 den andre og s\u00e5 sa vi ja, det her den samme som den vi har fra f\u00f8r og s\u00e5nn. Og n\u00e5 bruker man DNA og det er jo en sofistikert metode.  det skal jo v\u00e6re totale reine rom, sterile rom, og det skal gj\u00f8res p\u00e5 en ordentlig laboratorie av mennesker som ikke forurenser det skj\u00f8nner ikke forurense det. Men er ikke DNA er ikke det et politiverkt\u00f8y, er ikke det noe som handler om kriminalitet og", "Det er ogs\u00e5 litt fascinerende en", "Er det samme instrumentet, den samme teknologien som dere bruker, som?", "Ja vi er alts\u00e5 det vi utvikler p\u00e5 si med hensikt \u00e5 studere naturen det er akkurat samme utviklingen som brukes n\u00e5 for eksempel i tollkontroll. Har du har du med deg en veske av et dyr som ikke lov \u00e5 jakte p\u00e5 for eksempel? Det brukes i matkontroll, den fisken en fiskefilet som bare av seg selv de som er god p\u00e5 fisk kan ikke alltid identifisere en fiskefilet, da kan du gj\u00f8re en DNA-analyse for \u00e5 se hva slags fisk var det.  eller hvis du g\u00e5r og kj\u00f8per en dyr teblanding som virkelig skal helbrede deg for det meste s\u00e5 kan du kj\u00f8re en DNA-analyse og se var den var de her veldig sjeldne spesielle plantene med medisinsk virkning, var de faktisk i den her teen, eller er det bare humbug.", "S\u00e5 det er visst en avsl\u00f8ring.", "Ja det er en avsl\u00f8ring ja.  ja men ogs\u00e5 kriminalitet. Man kan se man kan ta for eksempel fra mistenktes sko kan man ta litt jord, og s\u00e5 kan man sammenligne det med \u00e5stedet og se om man finner samme DNA-spor i det. Det akkurat n\u00e5r det gjelder at det skal liksom v\u00e6re gyldig som bevis i rettsak s\u00e5 er det litt s\u00e5nn p\u00e5 si v\u00e5r. Det vi gj\u00f8r p\u00e5 metodeutviklingssida, det kommer til \u00e5 liksom ha helt konkrete konsekvenser for hva man gj\u00f8re i rettsalen i fremtida.  forel\u00f8pig s\u00e5 er vi som du sier vi har forurensning, vi g\u00e5r vi dress og alts\u00e5 vi har p\u00e5 oss de hvite vi ser ut som vi skal inn p\u00e5 operasjonsstua n\u00e5r vi g\u00e5r inn p\u00e5 DNA-labben. Tenker p\u00e5 hva vi har spist til frokost har munnbind foran, men tenker liksom kan det komme noe fra oss og s\u00e5nt. Men n\u00e5 har vi begynner vi \u00e5 f\u00e5 mer peiling p\u00e5 hvor det kommer fra i begynnelsen, vi var s\u00e5 nerv\u00f8se n\u00e5r vi gikk inn der alts\u00e5 forferdelig. ", "Ja for det ville v\u00e6rt litt rart hvis det viste seg at dem hadde liksom Snickers for ti tusen \u00e5r sia hvis det er noen som hadde det i munnvika og mista.", "Ja s\u00e5 vi begynner vi begynner \u00e5 forst\u00e5 det mer, men vi og hvis n\u00e5r vi f\u00e5r enda litt mer forst\u00e5else om det s\u00e5 tenker jeg at det her holder som bevis i rettsak, ja. ", "S\u00e5 dette gr\u00f8nne forskningsfeltet som jo botanikk er i mine \u00f8yne det har alts\u00e5 de mest sofistikerte metodene og laboratoriene i dag, s\u00e5 det er jo det er jo en utrolig spennende utvikling. Men Inger hvordan havna du i botanikken? Hva var det som fikk deg dit? Alts\u00e5 du har du har flytta mye rundt i livet ditt n\u00e5r du var liten jente. Du har skarre-r fra Bergen og f\u00f8dt i Tyskland og Hammerfest kjenner du like godt som bukselomma di, og s\u00e5 ble du botaniker. Du kunne blitt flyvertinne for eksempel, eller reiseguide p\u00e5 hurtigruta eller ingeni\u00f8r p\u00e5 Statoil i Hammerfest eller.", "Nei jeg tror jeg har alltid v\u00e6rt glad i blomster og dyr jeg hadde vinduene fulle av potteplanter da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, og det tror jeg ikke s\u00e5 veldig mange andre som hadde. Jeg var veldig glad i dyr ogs\u00e5 p\u00e5 det meste s\u00e5 hadde familien tre hunder, syv akvarier. Jeg drev med oppdrett av forskjellige akvariefisker som m\u00e5tte v\u00e6re spredd.  jeg hadde femten kaniner, skilpadde, en undulat s\u00e5 alts\u00e5 og hadde egentlig tenkt \u00e5 bli veterin\u00e6r. Og s\u00e5 begynte p\u00e5 biologi og kjemi her samtidig, og s\u00e5 trivdes s\u00e5 godt p\u00e5 biologi. Og hadde nok egentlig kanskje tenkt litt mer p\u00e5 zoologi, men s\u00e5 var det et prosjekt p\u00e5 hvitkinng\u00e5s p\u00e5 Svalbard hvor de tenkte trengte noen som kunne se p\u00e5 hvordan vegetasjonen p\u00e5virker hvordan g\u00e5sa hekker og hvordan hvor godt den passer reiret og hva den spiser og s\u00e5nt. S\u00e5 da havnet jeg der, og s\u00e5 ble det s\u00e5 har botanikken har mange fordeler. Den er der, du kan g\u00e5 ut og studere den, er p\u00e5 samme plass, du finner den igjen n\u00e5r du har for mye store data og  og jeg har alltid v\u00e6rt glad i blomster og spesielt fjellplanter ja.", "Inger jeg gleder meg til \u00e5 h\u00f8re mer av hva dere finner. Sender du ut nyhetsbrev?", "Det kommer innimellom, ja.", "Nei jeg vil bare legg meg p\u00e5 den lista der.", "Tusen takk Inger, det er v\u00e6rt fantastisk artig \u00e5 v\u00e6re med deg bakover tjueseks tusen dommer p\u00e5 bakover i tid til spissen av And\u00f8ya, og \u00e5 f\u00e5 alle de den innsikten i hva vegetasjonshistorier kan gj\u00f8re for oss for at vi skal forst\u00e5 hvor vi st\u00e5r i dag, og hva slags eventuelle, og n\u00e5 sier jeg eventuelle en gang til, h\u00e5p det er for framtida. Takk skal du ha.", "Sj\u00f8l takk.", "Vil du vite mer om for eksempel hva som levde p\u00e5 den lille tuppen av And\u00f8ya som var isfri under forrige istid? Ja da kan du lese mer om forskninga til Inger p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. Vi h\u00f8res neste gang med en ny, interessant forsker."], "speakers": [{"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P30", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-18", "messages": ["Hva er det som driver en basehopper til \u00e5 kaste seg ut fra et h\u00f8yt fjell bare med en liten skjerm p\u00e5 ryggen? Han Audun Hetland forsker p\u00e5 motivasjon blant dem som holder p\u00e5 med ekstremsport. For \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l gikk han til det ekstreme skrittet \u00e5 begynne med basehopping sj\u00f8l.", "Hei Geir.", "Hallo", "Hei Audun.", "Hei du.", "Geir vi har bes\u00f8k av han Audun Hetland. Han er f\u00f8rsteamanuensis i psykologi. Han jobber p\u00e5 et senter for sn\u00f8skredforskning og utdanning ikke minst. Og han har ekstremsport som sitt forskningsomr\u00e5de. Noen vil huske han fra forsker grand prix i nasjonalt forsker grand prix i tjueelleve.", "Hm.", "Den vant han. Og da var temaet basehoppere som er ogs\u00e5 tema for hans doktorgrad.", "Wow.", "Ja. Ja.", "Og det er jo et tema. Basehoppere er jo et tema som ikke bare f\u00e5r oss til \u00e5 tenke p\u00e5 ekstrem men ogs\u00e5 f\u00e5r oss til \u00e5 fryse p\u00e5 ryggen. For det er jo ogs\u00e5 et omr\u00e5de hvor vi med veldig jevne mellomrom h\u00f8rer om folk som blir tatt av fjellene. Fjellet tar sine offer. Hvordan forsker man p\u00e5 s\u00e5nt?", "Nei det er ikkje s\u00e5 det er ikkje s\u00e5 enkelt fordi at det som me har lyst p\u00e5 alts\u00e5 det som eg held p\u00e5 med det er motivasjon. Eg lurer p\u00e5 kva er det som driv desse folka sant n\u00e5r du gjer noko som er s\u00e5pass farlig. Ogs\u00e5 gjer du det frivillig. S\u00e5 kva kvifor det? Og det \u00e5 forske p\u00e5 motivasjon det er vanskelig fordi at det er liksom det \u00e5 ta tak i den der indre drivkrafta det den er vanskelig \u00e5 m\u00e5la. S\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 til det s\u00e5 m\u00e5 me finne ut kva folk f\u00f8ler. Og det h\u00f8yrest jo enkelt ut kanskje men. Fordi at dei fleste kan seie kva dei f\u00f8ler akkurat no. Men viss skal liksom, kva f\u00f8lte du i g\u00e5r, d\u00e5 blir det ein s\u00e5nn ja nei, no skal du h\u00f8yra. Og s\u00e5 og s\u00e5 kjem. Og d\u00e5 kjem hukommelsen v\u00e5r inn og den fyller inn og den er konstruktiv og stemmer ikkje alltid. S\u00e5 for \u00e5 finne ut det s\u00e5 m\u00e5tte eg vera m\u00e5tte eg vera der og d\u00e5 med dei. S\u00e5 eg var p\u00e5 fjellet med basehopparane", "Du sto alts\u00e5 der og s\u00e5 n\u00e5r dem hoppa ut?", "Ja det er det. Me filma dei p\u00e5 toppen og s\u00e5 utstyrte me dei med eit hjelmkamera s\u00e5 dei filma hoppet sitt sj\u00f8lv. S\u00e5nn at eit d\u00f8gn seinare s\u00e5 fekk dei sj\u00e5 den filmen for ogs\u00e5 sj\u00e5 om det og kunne liksom l\u00f8fte opp igjen i minnet den her opplevinga, s\u00e5 me kunne m\u00e5la han ein gong til. S\u00e5 me spurde de direkte etter dei hadde landa ogs\u00e5 spurte me dei eit d\u00f8gn etterp\u00e5 for ogs\u00e5 sj\u00e5 kva handlar dette eigentleg om? Korleis f\u00f8last dette her?", "Fikk du nok empiri av det?", "Eg gjorde ikkje det. Det me oppdaga jo ein haug med problem akkurat her. Fordi at viss du sp\u00f8r ein basehoppar om han er redd etter han har landa, s\u00e5 er svaret s\u00e5nn ja litt. Men eg har jo og pulsdata p\u00e5 alle desse basehopparane sant. Og viss du held det svaret deira p\u00e5 frykt opp imot pulsen s\u00e5 stemmer det ikkje i heile tatt. Dette her er jo folk som har st\u00e5tt i ro lenge. Heilt p\u00e5 toppen kanskje liksom ein fem og f\u00f8rti minutt kanskje til og med ein time. Men dei er tett p\u00e5 makspuls.  alle. Og er der liksom.", "F\u00f8r dem hopper ?", "Ja f\u00f8r dei hoppar. Og der var eg hadde ein han hadde to hundre og kva var det n\u00e5 han hadde to hundre og ja nesten tretti i puls. Og han har st\u00e5tt i over ein time og han var nesten f\u00f8rti \u00e5r og liksom korleis f\u00e5r du til det? Jo. N\u00e5r du er redd nok s\u00e5 er pulsen h\u00f8g. Men etterp\u00e5 s\u00e5 seie nei var ikkje s\u00e5 veldig redd. For d\u00e5 har du allereie overlevt. S\u00e5 for \u00e5 finne ut dette her for \u00e5 finne ut korleis ting f\u00f8last s\u00e5 er du eigentleg n\u00f8ydt til ogs\u00e5 vere der. Liksom du er n\u00f8ydt til \u00e5 fange den opplevinga mens han er_i_gang. S\u00e5 det har me jobba med etterp\u00e5 d\u00e5 med folk p\u00e5 ski og med ansiktskamera analysert ansiktsuttrykk og liksom ja pr\u00f8vt p\u00e5 alle mulige vis ogs\u00e5 ta tak i dette her, den opplevinga.", "Men du gikk mer ekstremt til verks n\u00e5r det gjelder basehopperne enn \u00e5 m\u00e5le ansiktsuttrykk og", "Jo.", "Ja for det eneste jeg klarer \u00e5 komme p\u00e5 da det er jo at man hopper sj\u00f8l.", "Ja det var jo alts\u00e5 ideelt sett s\u00e5 skulle eg liksom eg skulle kunne stoppe tida ogs\u00e5 liksom eller hoppe etter dei med ein mikrofon. Sant og liksom", "Hva f\u00f8ler du n\u00e5 da n\u00e5 da?", "Det alts\u00e5 du kan ikkje hoppe etter dei med mikrofonen s\u00e5 eg kunne m\u00e5la f\u00f8r og etterp\u00e5 der men eg kom inn til eg kom inn til Kjerag og skulle forske p\u00e5 desse her basehopparane. Og tenkte at eg skulle st\u00e5 p\u00e5 toppen ogs\u00e5 skulle eg alliera meg med ein med han som k\u00f8yrde b\u00e5ten. For det var s\u00e5nn b\u00e5tskyss nede. Han kunne levera desse sp\u00f8rjeskjemaa for det var det var heilt avgjerande at dei fekk dei direkte etterp\u00e5. Og at du var sikker p\u00e5 at dei hadde fylt dei ut der og d\u00e5. Alts\u00e5 g\u00e5r det ti minutt s\u00e5 er dataa ikkje s\u00e5 gode og g\u00e5r det ein halvtime s\u00e5 er dei ubrukelege og det m\u00e5 eg veta. Men han kunne ikkje det han satt midtfjords og s\u00e5 eg var aleine. S\u00e5 han sa at det der begynner nybegynnarkurs i basehopping her p\u00e5 torsdag.  dette var ein onsdag s\u00e5 det begynner i morgon. S\u00e5 du kan berre meld deg p\u00e5 kurs ogs\u00e5 blir du med. Eg var ein erfaren fallskjermhoppar den gongen. Men eg hadde eg hadde ingen planar om \u00e5 drive med basehopping. Men det blei liksom dette h\u00f8yrest jo dumt ut men det blei l\u00f8ysinga p\u00e5 eit problem. S\u00e5 eg blei med p\u00e5 det kurset og fekk l\u00e5na skjerm og hjelm og liksom alt det der greiene der. Og blei med opp p\u00e5 fjellet s\u00e5 alle hoppa og eg filma og styrte og putta videokameraet i lomma ogs\u00e5 hoppa eg etter. ", "\u00c5h.", "Men du ga\u20ac", "D\u00e6gern jeg m\u00e5 bare si det er. Det er kanskje et av de mest ekstreme s\u00e5nn forskningsmetodene jeg har h\u00f8rt. ", "Feltarbeid mest ekstreme feltarbeid ja", "Feltarbeider ja.", "Det var jo det er jo forferdeleg alts\u00e5 fordi at eg syntest det var s\u00e5 f\u00e6lt. Fordi at du er s\u00e5 du er s\u00e5 redd.", "Du hadde ikke lyst", "Nei eg hadde jo slettes ikkje lyst. Og det alts\u00e5 fyrste gongen d\u00e5 er det d\u00e5 er det jo i instruerte former d\u00e5.  og det er jo du kan ikkje seie at det er kontrollert men det d\u00e5 har du ein instrukt\u00f8r som er med deg og liksom passar p\u00e5 alt han kan passa p\u00e5. Men har du hoppa s\u00e5 har du hoppa d\u00e5 er du \u00e5leine.  og d\u00e5 er det jo opp til deg viss ikkje du trekker i det handtaket s\u00e5 d\u00f8r du s\u00e5 det er liksom s\u00e5 enkelt. Men eg var jo redd d\u00e5. Og eg var akkurat like redd hoppet etterp\u00e5 og neste hopp og neste hopp og s\u00e5nn. S\u00e5nn fortsette det liksom i tjuefire av tjuefem hopp var eg aldeles livredd.  og det er s\u00e5 vondt \u00e5 vera s\u00e5 redd. S\u00e5 det at du har du har liksom verkeleg ikkje lyst. ", "Hva var pulsen din p\u00e5 da?", "Ja nei den eg har eg m\u00e5lte han p\u00e5 fyrste hoppet og d\u00e5 var han tett p\u00e5 makspuls alts\u00e5 hundre og \u00e5ttifem eller noko s\u00e5nt. Og d\u00e5 hadde eg st\u00e5tt i ro ein time", "Ja.", "S\u00e5 det s\u00e5 det er f\u00e6lt det er vondt \u00e5 vera redd. Men det l\u00f8yste seg liksom til slutt. P\u00e5 det p\u00e5 det siste hoppet.", "Hopp tjuefem?", "Hopp tjuefem. Det det var d\u00e5 eg skj\u00f8nte at no m\u00e5tte eg slutta fordi at d\u00e5 gjekk det fr\u00e5 \u00e5 vera veldig vondt til \u00e5 vera s\u00e5 fantastisk at det kunne bli avhengigheitsskapande nesten.", "Men alts\u00e5. H\u00f8r n\u00e5 her", "H\u00f8r n\u00e5 her sier hun Marit n\u00e5 skal vi lytte.", "H\u00f8r n\u00e5 her du har alts\u00e5 g\u00e5tt s\u00e5 dramatisk til verks at du ikke bare har gitt dem et skjema eller snakka med dem f\u00f8r dem hoppa eller snakka med dem dagen etterp\u00e5 hvis dem filma noe som er tatt med hodet med kamera p\u00e5 hjelmen og s\u00e5nn. Du har ogs\u00e5 gjort det sj\u00f8l. Til hvilken nytte hva skal vi bruke den alts\u00e5 hva du bruker den forskninga til? Hva er det hva den svarer hva slags svar f\u00e5r vi p\u00e5 det?", "Nei. Eg er jo eigentleg ikkje s\u00e5 interessert i ekstremsport. Alts\u00e5 det h\u00f8yrest kanskje litt dumt ut, men eg er ikkje s\u00e5 interessert i kva som r\u00f8rer seg i hovudet p\u00e5 ein ekstremsportsut\u00f8var fordi at han er ein ekstremssportsut\u00f8var p\u00e5 men dette her det handlar om noko ganske basalt.  det her handlar om motivasjon og du kan jo seie at det her handlar liksom kanskje og om l\u00e6ring.  alts\u00e5 kva og det er enklare \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 det ekstreme for ogs\u00e5 kunne seie noko om det normale.  s\u00e5 derfor er det interessant ogs\u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 ekstremsportsut\u00f8varane. Alts\u00e5 der s\u00e5 er motivasjonen tydelegare.  det er liksom det er eit mykje enklare bilde enn det enn det vil vera elles.  og d\u00e5 kan me sj\u00e5 p\u00e5 liksom kva ok dette her det handlar om ogs\u00e5 strekka seg ikkje sant. Det her er det er skummelt. Det er farleg. Det er for alle ubehageleg fordi at du gjer noko som du er redd for.  ogs\u00e5 gjer du det likevel korfor det? Det her det handlar om meistring sant det handlar om \u00e5 sette seg m\u00e5l som er heilt p\u00e5 kanten av det du klarar.  strekka seg etter dei. Gjennomf\u00f8re det. Og kva skjer d\u00e5?  jo d\u00e5 kjem der viss du f\u00e5r det til s\u00e5 kjem det s\u00e5nn ein veldig meistringsf\u00f8lelse. Og det er akkurat den der alts\u00e5 korleis f\u00f8lelsane v\u00e5re speler inn her som er interessante.  og det er ikkje interessant berre i ekstremsport.  det kan vera liks\u00e5 interessant i ein n\u00e5r du tenker p\u00e5 skule for eksempel. ", "Alts\u00e5 veksler du alts\u00e5 inn ordene eller tilstandene for redsel og det \u00e5 m\u00f8te farer som en del av det \u00e5 mestre?", "Ja fordi at viss du skal f\u00e5 til viss du skal f\u00e5 til noko. Viss du skal meistre noko s\u00e5 m\u00e5 det s\u00e5 m\u00e5 det jo vera ein konsekvens. Tenk p\u00e5 det som musikk d\u00e5. Alts\u00e5 viss du skal spela piano. Sit du p\u00e5 ein scene og du speler piano.  s\u00e5 betyr det jo noko om der er nokon i salen.  sant?", "Ja.", "Viss det sit tre hundre mann og ser p\u00e5 at du speler. S\u00e5 er s\u00e5 liksom s\u00e5 er det mykje vanskelegare. Fordi at viss du d\u00e5 ikkje f\u00e5r det til, s\u00e5 er det tre hundre mann som liksom som sit og ser p\u00e5 deg.  og det er veldig ubehageleg.  men viss du f\u00e5r det til s\u00e5 vil eg tru at det er mykje meir givande enn viss du var der aleine. Viss du speler heilt perfekt men du er den einaste i heile verda som f\u00e5r h\u00f8yra dette her.  det kan jo vera kjekt det. Men viss der er tre hundre mann som i tillegg ser p\u00e5 det.  d\u00e5 trur eg at det d\u00e5 kjenner du p\u00e5 den der veldige meistringsf\u00f8lelsen som er som eg trur er ganske intens.  og den det vil vera heilt det same som i ekstremsport.", "Jeg har tenkt p\u00e5 mange ganger akkurat det her med det du bruker som eksempel med scene der og s\u00e5nt at det er ikke s\u00e5nn at det hadde v\u00e6rt noe problem hvis du tok og sorterte ut det publikummet i hver enkelt person som er der til stede.  men summen av alt blir s\u00e5 overveldende at det bare stopper seg for noen. ", "Ja og den fordi at det d\u00e5 m\u00e5 du du m\u00e5 ta i sant alts\u00e5 du m\u00e5 du m\u00e5 verkeleg yta det beste du kan der og d\u00e5. Ogs\u00e5 har det ein konsekvens om det ikkje g\u00e5r godt. Og i ekstremsport s\u00e5 er det jo ein konsekvensen veldig alts\u00e5 tydeleg.  alts\u00e5 gjer du det gjer du ein grov feil s\u00e5 d\u00f8yr du kanskje. Eller du liksom blir alvorleg skada. Gjer du ein alvorleg feil p\u00e5 ein scene s\u00e5 er liksom du kjem ifr\u00e5 det med helsa i behald. Men du f\u00e5r liksom du f\u00e5r deg ei ripe. Og det er me veldig redd for.", "Alts\u00e5 jeg tenker jeg tenker jo at psykologifaget som er ditt fag har jo jeg nesten alltid tenkt p\u00e5 som et fag som er vesentlig fordi det kan. Psykologer kan hjelpe mennesker som har ondt.", "Ja.", "Alts\u00e5 de kan hvis du blir deprimert hvis du alts\u00e5 hvis livet g\u00e5r deg imot eller du sj\u00f8l har problemer s\u00e5 kan du psykologer komme og har redskap og verkt\u00f8y for \u00e5 hjelpe deg over. Og kan forst\u00e5 menneskesinnet n\u00e5r mennesket har det ondt. Men her gj\u00f8r man mennesket ondt holdt jeg p\u00e5 si. Hvor gammel er ekstremsport som psykologisk forskningstema?", "Dette her det med ekstremsport og det \u00e5 frivillig utsette seg for risiko er jo noko som har vore eit sp\u00f8rsm\u00e5l lenge. Og viss du g\u00e5r langt nok tilbake igjen s\u00e5 sa jo ho Anna Freud. Det er dotter til Sigmund Freud som er liksom ein av dei ruvande skikkelsane i psykologiens historie. Ho sa at det \u00e5 frivillig utsette seg for risiko det er ein sjukdom som b\u00f8r behandlast. Og s\u00e5nn s\u00e5g ein p\u00e5 det d\u00e5 og liksom og det er jo heilt fornuftig det. Men s\u00e5 har dei framover i historia d\u00e5 ein si attenhundretalet og framover. S\u00e5 har dei sett p\u00e5 at nja kanskje ikkje at folk er heilt dei er kanskje ikkje sjuke i hovudet men det m\u00e5 vere noko spesielt med dei, og s\u00e5 er det. Og jo meir me ser p\u00e5 dei jo mindre spesielle blir dei.  og s\u00e5 og det finn eg og igjen i mi forsking at dei som er ekstremsportsut\u00f8varar, det er jo det er vanlig folk s\u00e5nn som deg og meg og liksom det kunne vore oss. Og det er kanskje litt meir tilfeldig kven det alts\u00e5 kor du endar opp. Fordi at det som me gl\u00f8ymer. Og det her det er ein fordel \u00e5 ha vore med fordi at d\u00e5 kan du ta p\u00e5 deg brillene til ein ekstremsportsut\u00f8var. Viss du ser p\u00e5 dei fr\u00e5 utsida s\u00e5 ser for eksempel basehopping det ser jo ut som galskap. Alts\u00e5 og viss du endar opp p\u00e5 fjellet utan trening s\u00e5 er det galskap sant. Og d\u00e5 er eg einig med ho Anna Freud d\u00e5 b\u00f8r du f\u00e5 d\u00e5 er du sjuk og b\u00f8r f\u00e5 behandling. Men det me gl\u00f8ymer det er at dei som driv med basehopping. Det er jo dei er spesialistar. Dei er spesialistar p\u00e5 \u00e5 fly kroppen sin ut ifr\u00e5 fjellet som dei dette kan dei.  og f\u00f8r du stiller p\u00e5 fjellet som basehoppar s\u00e5 er det s\u00e5 har du lang trening, masse fartstid. S\u00e5 det blei liksom eit nytt steg. Tenker p\u00e5 det litt som Aksel Lund Svindal for eksempel. N\u00e5r han dundrar ned den l\u00f8ypa i Kitzb\u00fchel. S\u00e5 er det s\u00e5 det er jo sj\u00f8lvsagt for oss at han har trent.", "Ja.", "Viss eg skulle gjort det same, s\u00e5 hadde det vore galskap. Men for han s\u00e5 er det s\u00e5 er det innafor.", "Hva er det som gj\u00f8r at Audun lille Audun blei opptatt av f\u00f8rst psykologi og s\u00e5 det ekstreme innenfor psykologien. Hva er hva som. Hvor du m\u00f8tte dette faget?", "Nei eg trur jo fyrst og fremst at eg trur at nesten alle er interessert i psykologi fordi at me g\u00e5r liksom og stiller oss dei sp\u00f8rsm\u00e5la ofte. Liksom alts\u00e5 korfor gjorde han s\u00e5nn eller korfor gjer ho det eller korfor tenker eg det? Alts\u00e5 me lever jo i eit i eit samfunn med folk og s\u00e5. S\u00e5 der trur eg alle har ein eller annan slags interesse.  for min del s\u00e5 var det veldig tilfeldig fordi at eg skulle eigentleg ikkje studere psykologi. Men eg hadde ein kompis som lurte p\u00e5 om eg hadde lyst til \u00e5 vere med \u00e5 segla. Og det ville eg, s\u00e5 d\u00e5 trong eg pengar. Og den gongen s\u00e5 satt eg med studiekatalogen og bladde igjennom ogs\u00e5 er det liksom nei det var oppm\u00f8te p\u00e5 alt mogleg ogs\u00e5 er det s\u00e5 kom eg til psykologi. Og der trong eg berre m\u00f8te opp ein gong i \u00e5ret og ta eksamen. Og det var perfekt. Det var den gongen det er ikkje s\u00e5nn n\u00e5 lenger men alts\u00e5. S\u00e5.", "N\u00e5 er det l\u00e6reren som sier det er ikke s\u00e5nn lenger", "N\u00e5. Men d\u00e5 den gongen s\u00e5 kunne eg s\u00e5 kunne eg gjere det.  ja d\u00e5 s\u00e5 eg handla pensum ogs\u00e5 tok det med meg om bord i seglb\u00e5ten ogs\u00e5 begynte me \u00e5 segla. Og me hadde v\u00e5r fyrste s\u00e5nn samarbeidskrise etter fire timar. For eg skj\u00f8nte jo fort at liksom psykologi er jo noko veldig viktig men eg brukte tre \u00e5r p\u00e5 \u00e5 segla jorda rundt eller segla rundt Stillehavet. Ogs\u00e5 kom eg tilbake til Noreg ein gong i \u00e5ret og tok eksamen, bytta pensum, og reiste ut igjen s\u00e5nn at. Og i l\u00f8pet av den tida s\u00e5 hadde eg budd p\u00e5 ein bitte liten seglb\u00e5t i saman med i saman med eit par andre. Og ja verkeleg f\u00e5tt kjent p\u00e5 liksom at det gnissa litt s\u00e5 psykologi var jo noko som eg skj\u00f8nte at var viktig der. Ogs\u00e5 hadde eg f\u00e5tt masse tid til \u00e5 lesa. For du veit at det \u00e5 segla jorda rundt. Da har du utruleg mykje tid og du berre sig bortover. S\u00e5 eg hadde verkeleg f\u00e5tt lest og kom gl\u00f8dande interessert tilbake igjen og liksom fortsette med denne her forskinga p\u00e5 opplevingar. Og enda opp med dette her basehopparane.", "Men var det noe p\u00e5 sj\u00f8en du opplevde som inngangsporten til det som har med ekstreme \u00e5 gj\u00f8re? Eller er det bare s\u00e5nn du er?", "Nei eg nei eg det ekstreme er. Det er kanskje det at der er det litt tydelegare. Me opplevde veldig mykje som var som var b\u00e5de skummelt og krevjande p\u00e5 havet. Alt som og ting som eg ser p\u00e5 no i ettertid. At liksom her skulle me hatt ein nordnorsk fiskar som kunne liksom snakka vett til oss. Fordi at her var me heilt liksom her hadde me absolutt ikkje peiling p\u00e5 kva me heldt p\u00e5 med. Alts\u00e5 der er fleire s\u00e5nne og me hadde eit nestenforlis og liksom", "Oi.", "S\u00e5 det var det var dramatikk der. Men akkurat denne her fasinasjonen eller liksom det der store sp\u00f8rsm\u00e5let kva som driv folk. Det trur eg har vore med meg lenge. Ogs\u00e5 er det litt enklare ogs\u00e5 sj\u00e5 det n\u00e5r det kjem til ekstremsport. Alts\u00e5 det her det du held p\u00e5 med er livsfarleg liksom korfor i all verden? D\u00e5 blir svaret blir kanskje litt tydelegare.", "Alts\u00e5 ja tilbake til det der ekstremsport og l\u00e6ring som du nevnte ogs\u00e5 tidligere med mestring. Hvis vi hvis jeg forsto deg rett s\u00e5 snakker du om at frykten er et redskap for mestring. Og sammen blir dette gir dette ogs\u00e5 en ny posisjon er det", "Ja du kan du kan seie det s\u00e5nn at det me har jo et sett med f\u00f8lelsar og kvar ein av dei har sin spesifikke funksjon.  frykt er veldig viktig alts\u00e5 viss du viss du hadde kan leva eit liv utan frykt s\u00e5 er ikkje det sikkert at det g\u00e5r s\u00e5 godt. Fordi at frykt er med ogs\u00e5 ta vare p\u00e5 oss. Og frykt er jo eit stoppsignal viss du gjer noko som kan vere farleg for deg s\u00e5 blir du redd. D\u00e5 stoppar du opp ogs\u00e5 begynner du ogs\u00e5 sj\u00e5 etter alternativ liksom ogs\u00e5 er det. Viss du ser br\u00f8ytebilen komme rasande imot deg n\u00e5r du er n\u00e5r du er midt p\u00e5 gata s\u00e5 kan det hende at du liksom du kjenner eit stikk i magen.  det er veldig lurt s\u00e5nn overlevingsmessig frykt kjempebra. Men s\u00e5 har du andre f\u00f8lelsar som og har sine funksjonar interesse for eksempel. Det er det er ein interesse for ogs\u00e5 l\u00e6ra for \u00e5 utvikla seg og for ogs\u00e5 voksa som menneske. Og det som er interessant der det er at er du liksom interesse og engasjement dei. Du kan seie at det er jo den raketten me sit p\u00e5 sant. D\u00e5 hadde me ikkje hatt den driven for ogs\u00e5 l\u00e6ra som er styrt av interesser og engasjement s\u00e5 hadde me framleis krabba rundt p\u00e5 golvet sant i bleier utan spr\u00e5k. Det her er jo det her er jo med ogs\u00e5 dra oss vidare det er jo berre \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 ein to\u00e5ring liksom som eller sj\u00e5 p\u00e5 ein eitt\u00e5ring som skal l\u00e6ra seg \u00e5 g\u00e5.", "Ja", "Sant kor engasjert og kor interessert og liksom og kor frustrert han er viss det ikkje g\u00e5r sant. Og frustrasjon er det er og viktig alts\u00e5 fordi at det blir du frustrert s\u00e5 er det s\u00e5 gjev du berre end\u00e5 meir gass liksom. Eg fekk det ikkje til ogs\u00e5 tar du i litt ekstra sant. Og s\u00e5 kjem glede d\u00e5 og det. Her kan eg jo fortelje om eg kan liksom fortelje om det der hoppet det siste hoppet som gjorde at eg avslutta som basehoppar. Fordi at det er eit godt eksempel p\u00e5 glede til n\u00e5 dei tjuefire fyrste hoppa s\u00e5 hadde s\u00e5 hadde kvart hopp vore veldig mykje frykt. Fordi at eg er s\u00e5 langt ute av komfortsona at det er det er berre vondt. Og n\u00e5r eg landa s\u00e5 var eg framleis s\u00e5 langt ute av komfortsona at det var berre tomt. Der var ikkje da var der liksom ikkje noko anna der. Og alle kom liksom og skulle gje ein high five og kjempebra Hetland liksom. Eg syntest ikkje det var berre for det var berre s\u00e5 langt ute av komfortsona. Det var ikkje kjekt. Men eg m\u00e5tte gjere dette igjen og igjen og igjen og igjen. Parallelt s\u00e5 dreiv eg og forska p\u00e5 fallskjermhopparane sant. Eg var med der og fekk trent liksom heilt spesifikt p\u00e5 dei eigenskapane eg trong. Ogs\u00e5 kom eg tilbake igjen til Kjerag og skulle ha ein ny s\u00e5nn periode med datainnsamling. Og dette var liksom fyrste hoppet i den andre perioden. S\u00e5 eg fylte folk opp og liksom filma. Alle hadde hoppa og eg stod aleine p\u00e5 toppen. Og s\u00e5 skjedde det noko rart fordi at fram til det s\u00e5 var det likt. Eg hadde st\u00e5tt der og liksom styrt med mine greier men s\u00e5 blei det stille alle liksom alle hadde reist og eg stod der igjen aleine. Og s\u00e5 senka der seg ein s\u00e5nn ro. Det der er s\u00e5nn som du nesten m\u00e5 oppleva trur eg f\u00f8r du forst\u00e5r det. Men ikkje fordi at ikkje s\u00e5nn at eg var roleg og avslappa nei veldig konsentrert. Men ein indre ro p\u00e5 eit eller anna vis. Og for fyrste gong s\u00e5 kunne eg liksom eg kunne sj\u00e5 det er jo det er jo ein fantastisk plass. Viss du alts\u00e5 det \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 Kjerag du ser utover Lysefjorden og du liksom du ser innover Ryfylke det er nydeleg. Og for fyrste gong s\u00e5 kunne eg liksom ta inn det \u00e5 sj\u00e5 at liksom det er fint v\u00ear og det er nydeleg det er fint her. Alts\u00e5 det er flott. Ogs\u00e5 gav eg beskjed p\u00e5 radioen at ja n\u00e5 kjem der ein hoppar og d\u00e5 sa han ja ver s\u00e5 god. S\u00e5 gjekk eg ut p\u00e5 kanten ogs\u00e5 kunne eg liksom berre trekka lufta heilt ned i magen og veta at ok n\u00e5. Ogs\u00e5 hoppar eg. Ogs\u00e5 fungerer det heilt perfekt. Og eg flyr som ei s\u00e5nn ei svale eller ein rakett alts\u00e5 s\u00e5nn og det er s\u00e5 kjekt sant. Og i lufta og s\u00e5nn det er s\u00e5nn boblande glede som er heilt s\u00e5nn overveldande. Og n\u00e5r det verkeleg fungerer s\u00e5 er det du flyr jo fort og. Alts\u00e5 ein du har to hundre kilometer i timen mot bakken ogs\u00e5 kanskje hundre og tjue ut ifr\u00e5 fjellet. Alts\u00e5 det der er masse bevegelse her alts\u00e5. Men der er jo ein definitiv slutt sant. Bakken kjem jo. S\u00e5 du m\u00e5 jo ein eller annan gong slutta dette her m\u00e5 liksom trekka i den snora. Men denne gongen her hadde eg ikkje lyst til \u00e5 slutta sant for det var s\u00e5 kjekt. Og bakken kjem n\u00e6rmare og n\u00e6rmare og n\u00e6rmare. Du har jo ikkje noko instrument s\u00e5 det er jo berre det at du ser og n\u00e5r ting p\u00e5 bakken begynner \u00e5 bli store veldig fort sant. D\u00e5 b\u00f8r du verkeleg trekka fallskjermen det er jo s\u00e5nn eg veit at n\u00e5 b\u00f8r eg trekka n\u00e5 litt til litt til for det er s\u00e5 kjekt. Til slutt s\u00e5 trekker eg fallskjermen. Den opner fort eg rekk akkurat \u00e5 ta ein sving og s\u00e5 snu han rundt ogs\u00e5 landa. Og d\u00e5 var eg var heilt s\u00e5nn ja. Eg var s\u00e5 glad eg var liksom s\u00e5 jublande. Men det var jo ingen av dei andre dei som dei erfarne gutane som sto der og s\u00e5g p\u00e5 meg, dei. Dei berre s\u00e5g p\u00e5 meg ogs\u00e5 liksom rista p\u00e5 hovudet og sa at ja vel Hetland du begynner \u00e5 strekke strikken n\u00e5.  det visste eg at det gjer eg fordi at det her var s\u00e5 kjekt at n\u00e5 begynte eg \u00e5. Eg begynte \u00e5 strekka strikken uten at eg hadde kompetanse til det og det er fyrst d\u00e5 det er skikkeleg farleg. S\u00e5 d\u00e5 visste eg at det her det her er heilt slutt. Ogs\u00e5 m\u00e5tte eg forske p\u00e5 noko anna. D\u00e5 er", "D\u00e6gern alts\u00e5. Det er det var din finale", "D\u00e5 var det min finale d\u00e5 ringte eg til d\u00e5 ringte eg tilbake til han som var rettleiaren min i Troms\u00f8 ogs\u00e5. Og fyrst d\u00e5 forklarte eg korleis eg hadde samla data. Og d\u00e5 fekk eg ikkje lov \u00e5 samla meir heller det var n\u00e5 det men men d\u00e5 var det slutt, d\u00e5", "Men det er jo en utrolig spennende det er ei dramatisk fortelling med en spennende slutt. Fordi det handler jo om at du faktisk er i stand til \u00e5 se faren ikke sant du ser faren i det.", "Ja.", "Og n\u00e5r du n\u00e5 jobber ved Senter for sn\u00f8skredforskning.", "Ja.", "S\u00e5 m\u00e5 vi jo si til de som ikke er kjent med Troms fylke at vi har veldig h\u00f8ye tall n\u00e5r det gjelder ulykker med sn\u00f8skred. Vi har mista mer mange fler enn vi hadde tenkt. For n\u00e5r jeg var ung jente jeg skulle g\u00e5 i sn\u00f8skred for vi trudde det var noe vi kunne. F\u00f8r vi begynte \u00e5 g\u00e5 til fjells s\u00e5 mye som vi gj\u00f8r n\u00e5 s\u00e5 trudde vi at vi kunne eller det var liksom ikke et tema. Men n\u00e5 jobber dere med akkurat dette skumle sn\u00f8skred. Og hva er det hva er det dere hva er samfunnsrelevansen i \u00e5 forske p\u00e5 sn\u00f8skred?", "Nei du kan jo seie at det sn\u00f8skred er det er det er eit stort problem. Det tar det tar mange liv. I tillegg s\u00e5 er det i Troms s\u00e5 g\u00e5r det jo nesten ein veg p\u00e5 nedsida av eitkvart fjell. S\u00e5nn at det er ein det er ein fare ikkje berre for dei som ferdast til fjells med ski p\u00e5 beina eller med truger eller snowboard eller skuter eller kva som helst. Men og dei som bur i skredutsette omr\u00e5de dei som k\u00f8yrer p\u00e5 vegen, alts\u00e5 om det er postmannen eller br\u00f8ytebilsj\u00e5f\u00f8ren eller liksom om det er me s\u00e5 alts\u00e5. S\u00e5 sn\u00f8skred er noko som me m\u00e5 ta p\u00e5 alvor og kanskje enn\u00e5 meir n\u00e5 enn f\u00f8r. B\u00e5de fordi at der er fleire som beveger seg i skredfarleg terreng, men og fordi at klimaet ser ut til \u00e5 endra seg. Og i ein s\u00e5nn sn\u00f8skredsetting s\u00e5 ser det ut til \u00e5 bli verre ikkje betre. S\u00e5nn at me er n\u00f8ydt til ogs\u00e5 forst\u00e5. Ikkje plent meir om korfor sn\u00f8skreda l\u00f8yser fordi at det har ingeni\u00f8rane gjort for lenge sidan. Men meir om psykologien i det alts\u00e5 korleis kan folk ta betre avgjerder n\u00e5r det kjem til sn\u00f8skred? Korleis kan dei som ferdast i skredterreng ta klokare val s\u00e5nn at dei kjem levande heim igjen? Og korleis kan dei som skal ta dei avgjerdene om \u00e5 opne eller stenga vegen ha betre avgjerdsgrunnlag? S\u00e5nn at dei kan og ta trygge val for alle oss som bur her oppe.", "Det gjelder vel all ekstremsport hvordan.", "Ja det handlar jo det \u00e5 vere ekstremsportsut\u00f8var det gjer deg paradoksalt nok veldig fokusert p\u00e5 sikkerheit. Fordi at det alts\u00e5 alle som driv med ekstremsport dei eg kjenner ingen der som har eit s\u00e5nn eit utprega d\u00f8ds\u00f8nske sant. Du har lyst til \u00e5 gjere dette igjen og igjen og igjen. Og d\u00e5 er du veldig sikkerheitsfokusert kva kan eg liksom korleis kan eg minimere risikoen s\u00e5nn eg at eg kan gjere dette her igjen? Det handlar ikkje om at du s\u00f8ker risiko for risikoen sin del men liksom p\u00e5 tross av at det er risikabelt s\u00e5 har du lyst til \u00e5 gjennomf\u00f8ra denne aktiviteteten.", "Vi skal begynne \u00e5 runde av vi har snakka lenge sammen. Men jeg er litt s\u00e5nn opptatt av den l\u00e6ringa. Alts\u00e5 det dere finner ut om l\u00e6ring og mestring og de sm\u00e5 stegene og at man behersker frykten til slutt ikke sant. Har skoleverket dagens pedagoger v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 utdanne l\u00e6rere p\u00e5. Har vi denne typen informasjon tett nok inn til v\u00e5r oppdragelse av barn?", "Eg trur alltid at me kan utvikle oss og at me kan bli betre. Det h\u00e5per eg d\u00e5 verkeleg. N\u00e5 dagens l\u00e6rarar trur eg er veldig flinke. Og i Troms\u00f8 s\u00e5 er det s\u00e5 har dei gjort ein formidabel jobb med liksom med utdanning av l\u00e6rarar. Og s\u00e5nn at den har eg all mogleg respekt for. S\u00e5 men eg trur me er n\u00f8ydt til \u00e5 kunne la dei som skal l\u00e6ra noko liksom. Dei er n\u00f8ydt til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8va. Dei er n\u00f8ydt til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8va \u00e5 feila. Og me skal passe oss for \u00e5 laga eit samfunn der det der det ikkje er mogleg \u00e5 feila. Fordi at det veldig mykje l\u00e6ring det kjem av pr\u00f8ving og feiling. Og viss det ikkje blir lov \u00e5 feila p\u00e5 noko vis s\u00e5 er ikkje det at folk sluttar \u00e5 feila men dei sluttar \u00e5 pr\u00f8va.  og viss folk sluttar \u00e5 pr\u00f8va d\u00e5 kjem me d\u00e5 kjem me ikkje vidare. S\u00e5nn at det. Og eg trur me skal vere litt forsiktige og med ogs\u00e5 med ogs\u00e5 polstra alle ungane v\u00e5re heilt. Skal du klatra opp i det treet s\u00e5 er det jo s\u00e5 kan det hende at liksom s\u00e5 m\u00e5 du godta nokon knekte armar og liksom nokon bl\u00e5veisar for det h\u00f8yrer med.", "Det er jo en fantastisk melding ut. For en klokere, og mer intelligent verden.", "Ja jeg kjenner meg veldig igjen. Ja.", "Mest t\u00f8r noe, pr\u00f8v dere ikke sant. La ungene f\u00e5 lov til \u00e5 utsette seg for de farene som.", "Ja.", "Ja innafor avgrensa rammer d\u00e5 s\u00e5nn at det er. Du treng ikkje la dei leika p\u00e5 vegen sant det er ikkje det. Men dei m\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 liksom kjenna litt p\u00e5 livet. Det m\u00e5 vera lov \u00e5 sl\u00e5 seg litt det m\u00e5 liksom eg seier ikkje at dei skal sykla utan hjelm liksom men det", "Ikke basehopp valgfag i barneskolen.", "Nei ikkje nei. Nei basehopping det h\u00f8yrde til f\u00f8rre generasjon det anbefaler eg ingen liksom det", "Nei.", "Audun tusen takk det har v\u00e6rt en veldig spennende samtale. Og vi m\u00e5 da fortsette i v\u00e5r verden uten \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 veldig redd for frykt.", "Ja.", "Takk for at du h\u00f8rte p\u00e5 oss i dag. Vil du lese mer om forskninga til han Audun kan du g\u00e5 inn p\u00e5 nettsida UiT punktum N O skr\u00e5strek femti eller facebooksida observatoriet podkast. Du kan ogs\u00e5 abonnere p\u00e5 podkasten via Soundcloud itunes eller andre podkastapper. Vi h\u00f8res."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P8", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "nb-19", "messages": ["Nasjonalbiblioteket har fleirsporsopptak av mange kjente, norske albuminnespelingar. Me skal sj\u00e5 litt n\u00e6rmare p\u00e5 nokon av dei, og me begynner med ein av dei fire store i norsk rock, nemleg Raga Rockers.  i nitten\u00e5ttitre s\u00e5 spelte dei inn debutplata si The Return of the Raga Rockers. Tredjespor p\u00e5 den plata heitte Drept kjendis og me skal h\u00f8yra litt p\u00e5 den l\u00e5ten i lag med l\u00e5tskrivar og vokalist Michael Krohn.  velkommen Michael og tusen takk for at du er med. ", "Takk ", "Alts\u00e5 Drept kjendis, s\u00e5nn som eg har forst\u00e5tt det, s\u00e5 har det vore ein s\u00e5nn gjengangar p\u00e5 Raga sine settlister oppigjennom?", "Ja det er omtrent den eneste l\u00e5ta vi alltid har spilt, bortsett fra de siste \u00e5rene faktisk da tok vi den ut, men da har vi spilt den liksom jevnt og trutt i tretti \u00e5r, s\u00e5 det var omtrent den eneste l\u00e5ta vi aldri ble lei s\u00e5. ", "Ja.  kvifor trur du at det er s\u00e5nn?", "Det er litt variasjoner i den, og den er liksom s\u00e5 har den litt annen type rytme enn mange av de andre l\u00e5tene, er liksom s\u00e5nn litt s\u00e5nn galopperende og vi har ikke s\u00e5 mye av det s\u00e5 da ble det liksom litt s\u00e5nn avbrekk fra mer bom \u00e5 spille en s\u00e5nn l\u00e5t, s\u00e5 har den bare blir ikke lei av den s\u00e5 ogs\u00e5 er den fengende ikke minst", "Er det ja sant for det var det eg lurte p\u00e5 om det er liksom ein personleg favoritt, eller er det ein s\u00e5nn publikumsfavoritt?", "Nei det er ikke s\u00e5nn den er liksom sikkert oppe blant topp femti nei da topp tjue s\u00e5 nei da men det er s\u00e5nn noen hva skal jeg si, noen l\u00e5ter g\u00e5r ut p\u00e5 dato p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn for meg uten at det er liksom.  jeg kan f\u00f8le at det er s\u00e5nn, hva skal jeg si, det er noen l\u00e5ter vi m\u00e5 spille s\u00e5nn som Noen \u00e5 hate og Slakt og Hun er fri, s\u00e5 selv om man liksom er lei av \u00f8ve p\u00e5 dem s\u00e5 m\u00e5 man spille dem live fordi at hvis ikke s\u00e5 f\u00f8ler folk seg snytt. Men det er egentlig bare de tre l\u00e5tene som er s\u00e5nn da men ellers s\u00e5 er det som sagt noen l\u00e5ter kan man liksom bli s\u00e5nn, hva skal jeg si, jeg liker helst \u00e5 spille l\u00e5ter som jeg p\u00e5 en m\u00e5te kan leve meg inn i. ", "Ja. ", "Ja som er p\u00e5 en m\u00e5te at det liksom p\u00e5 en m\u00e5te er aktuelle for meg og da, men den siste turneen vi hadde da har alltid v\u00e6rt litt s\u00e5nn s\u00e6r p\u00e5 om ogs\u00e5 at jeg liksom utfordrer publikum litt igjen for sant jeg spiller litt s\u00e5nn s\u00e6re l\u00e5ter, kanskje l\u00e5ter som ikke er s\u00e5 kjente og liksom s\u00e5nn da, men p\u00e5 de siste tre \u00e5rene har jeg bare n\u00e5 gir jeg bare folk akkurat det de vil ha. Ogs\u00e5 har vi kj\u00f8rt mer s\u00e5nn og ikke spilt s\u00e5 variert, ikke s\u00e5 mye s\u00e5nn syntbaserte l\u00e5ter s\u00e5nn som s\u00e5nn som Drept kjendis er ganske mye s\u00e5nn synt og keyboard, men n\u00e5 har jeg kj\u00f8rt mer s\u00e5nn rein gitarrock og egentlig ja gjort det s\u00e5nn da p\u00e5 en m\u00e5te for \u00e5 lefle med massenes gunst eller hva jeg skal si ", "Me skal me kan jo ta ogs\u00e5 h\u00f8yra litt p\u00e5 n\u00e5 har me allereie h\u00f8yrt litt p\u00e5 ferdigversjonen av Drept kjendis. Me kan h\u00f8yra litt p\u00e5 korleis den h\u00f8yrdest ut den gongen den blei spelt inn, for dei som satt inni kontrollrommet n\u00e5r dokker fire spelte inn.", "Ja. Ok, det er spennende.  ja. ", "Ja. ", "Er greit det. ", "Dette her er jo let gull godt, men dette er jo d\u00e5 f\u00f8r miks og f\u00f8r effektar og.", "Ja.  ok, jeg syns det var bra nok. Jeg skulle kanskje ikke pr\u00f8vd \u00e5 mikse i det hele tatt  det jeg ofte syns \u00e5 huske i gamle dager, var at jeg liksom p\u00e5 en m\u00e5te var litt s\u00e5nn var ikke s\u00e5 trygg p\u00e5 meg sj\u00f8l som vokalist, s\u00e5 da ble det ofte at jeg sa alts\u00e5 legg vokalen lav putt p\u00e5 masse romklang liksom p\u00e5 en m\u00e5te, jeg h\u00f8rte liksom p\u00e5 en m\u00e5te sangen s\u00e5 godt selv. S\u00e5 men for folk som st\u00e5r utenfor, ja jeg h\u00f8rer ikke teksten ordentlig og s\u00e5nn, s\u00e5 det som er vanlig er \u00e5 dra p\u00e5 litt s\u00e5 folk skal h\u00f8re, mens jeg var s\u00e5nn nei f\u00e5 det ned og teksten st\u00e5r p\u00e5 coveret allikevel og som ja. ", "Ja.  ja i dag har me iallfall sjansen til \u00e5 verkeleg h\u00f8yra teksten, men det som me h\u00f8yrer n\u00e5 alts\u00e5 dette er jo f\u00f8rste gong dokker er i studio.", "Ja nemlig.  ja.", "Dokker har ikkje halde p\u00e5 s\u00e5 forferdeleg lenge?", "Vi har vel kanskje spilt et \u00e5rs tid f\u00f8r vi gikk i studio tenker jeg s\u00e5nn kanskje litt mer, jeg er ikke helt sikkert p\u00e5 det, men s\u00e5nn s\u00e5 fort vi hadde l\u00e5ter nok s\u00e5 var det bare \u00e5 f\u00e5 gjort det, s\u00e5 vi gikk liksom i utgangspunktet s\u00e5 er vi jo amat\u00f8rer da at vi er liksom ikke skolerte musikere men alle kunne liksom hva skal jeg si basicen da. ", "Ja. ", "Man kunne liksom det grunnleggende, man kan liksom akkordene og man kan liksom de grunnleggende rytmene, s\u00e5 hvis man skal liksom vente til man hadde v\u00e6rt liksom dyktig da s\u00e5 m\u00e5tte vi venta i tjue \u00e5r for \u00e5 spille inn den f\u00f8rste skiva.", "Ja. ", "S\u00e5 vi tenkte liksom det er bare med \u00e5 f\u00e5 l\u00e5tene ned s\u00e5nn at de p\u00e5 en m\u00e5te er der ogs\u00e5 kan man s\u00e5 f\u00f8lte jeg alltid at Raga ofte var bedre liveband enn studioband, s\u00e5 da tenkte jeg at liksom da f\u00e5r folk h\u00f8rt det, alts\u00e5 de kjenner igjen l\u00e5tene ogs\u00e5 f\u00e5r de liksom p\u00e5 en m\u00e5te denne kraftpakka live da p\u00e5 en m\u00e5te.", "Ja.", "S\u00e5 det var ogs\u00e5 litt s\u00e5nn at det var ikke noe vits i \u00e5 begynne \u00e5 vente liksom, det var bare \u00e5 f\u00e5 skiven ut s\u00e5 fort man hadde nok l\u00e5ter egentlig tenkte jeg da.", "Kor mange konsertar hadde dokker spelt, trur du", "Det vet jeg ikke. Det var liksom mye privatfester, og det var ikke de store det var ikke noe s\u00e5nn det var ikke noen arenaer og det var ikke noe.", "Det var ikkje Rockefeller liksom nei. ", "Nei det var liksom mere mindre og klubber og s\u00e5nne ting da som ja mest i Oslo-omr\u00e5det, men det tok ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r vi spilte i Bergen og Stavanger og Trondheim og for det er liksom et nettverk, hva skal man si, undergrunnsnettverket da, og studentene de har alltid liksom p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt da i publikumet v\u00e5rt og liksom studentersamfunnet. Ja i Trondheim og i Bergen s\u00e5nn liksom hadde vi ikke hatt dem s\u00e5 hadde vi ikke kommet oss ut av byen omtrent tenker jeg, s\u00e5 de har alltid v\u00e6rt at de er interessert i hva som skjer p\u00e5 en m\u00e5te hva skal si ved siden av kommersverdenen da p\u00e5 en m\u00e5te som ja i undergrunnen rett og slett, s\u00e5 for det har alltid v\u00e6rt en det har alltid bobla og grodd der da, og vi har det er egentlig liksom der det er der vi h\u00f8rer hjemme da eller ja h\u00f8rte hjemme i hvert fall s\u00e5.", "Ja. ", "Ogs\u00e5 treffer man de andre bandene som ogs\u00e5 er i samme kategori s\u00e5 kommer de til Oslo, ogs\u00e5 spiller de kanskje sammen med oss der etter hvert, at man liksom p\u00e5 en m\u00e5te blir kjent med de forskjellige banda og ja, s\u00e5 n\u00e5r man kommer til byen der s\u00e5 husker man det fra forrige gang og blir invitert p\u00e5 fest hjemme hos dem, og at det blir et slags s\u00e5nn at man blir helt kjent med folk og veldig hyggelig, veldig hyggelig.", "S\u00e5 d\u00e5 har dokker alts\u00e5 spelt litt p\u00e5 fest og litt s\u00e5nn ja m\u00f8tt folk og ogs\u00e5 er dokker i studio ogs\u00e5 og d\u00e5 speler dokker inn live?", "Ja s\u00e5 bass, trommer, gitar, ogs\u00e5 legger jeg p\u00e5 noe som heter ledevokal at jeg er bare s\u00e5nn at folk skal vite hvor i l\u00e5ta dem er ogs\u00e5 n\u00e5r det er gjort s\u00e5 er det \u00e5 legge p\u00e5 vokal p\u00e5 nytt igjen og pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re ordentlig ogs\u00e5 er det p\u00e5legg da eventuelt liksom keyboard og det er litt koring p\u00e5 den sangen der og. En venninne av meg som het Christin som synger s\u00e5nn f\u00e5r litt s\u00e5nn englegreier der, og en gammel kompis som het Johnny som spilte litt synt s\u00e5 det er liksom oppskriften da. Men s\u00e5 vidt jeg kan huske s\u00e5 er det liksom en vokal som g\u00e5r hele veien, at det er liksom man liksom p\u00e5 en m\u00e5te har et par takes hvor man g\u00e5r for en av dem, men det som er ble vanlig etter hvert da er at man synger flere spor s\u00e5 tar man de beste setningene.  s\u00e5 man liksom klipper det sammen s\u00e5nn fordi liksom s\u00e5 der synger kanskje de tre f\u00f8rste, men s\u00e5 bli jeg sur p\u00e5 den fjerde og der er den bra der s\u00e5 da putter man det s\u00e5nne ting gjorde man mer etter hvert. S\u00e5 n\u00e5 s\u00e5nn i v\u00e5re dager da, n\u00e5r alt er blitt mer digitalt, s\u00e5 kan man for eksempel ta en s\u00e5nn s\u00e5 kan du ta enkelttoner og liksom \u00e5 manipulere det digitalt da s\u00e5nn at det liksom blir reint hele veien, s\u00e5 du f\u00e5r den derre drar tonen opp og ned.  nei da s\u00e5 det er ogs\u00e5 litt s\u00e5nn man bruker masse triks og n\u00e5r jeg liksom bare for og sammenlikne da n\u00e5 med da hva skal jeg si, det er mere kunnskap om hvordan man skal f\u00e5 til lyder bra s\u00e5 den gang s\u00e5 ok, man hadde romklang og s\u00e5nn, men da er det liksom kompressorer og man gj\u00f8r mye mer s\u00e5nn ting med og alt mulig s\u00e5nn for \u00e5 optimalisere stemmen da. ", "Ja ", "S\u00e5 ofte jo mere kunstig det er, jo bedre, ofte syns jeg det blir p\u00e5 en m\u00e5te for jeg f\u00f8ler at det gj\u00f8r stemmen bedre og gjerne at man ogs\u00e5 som det er et gammalt triks da som liksom helt fra Beatles da at man ofte synger to stemmer og blander dem, for hvis det er litt ujevnheter s\u00e5 akkurat som de flater hverandre ut litt, s\u00e5 det er alts\u00e5 s\u00e5nn triks man bruker ofte at man synger dobbelt.  ja, s\u00e5 alt dette her bruker jeg da for \u00e5 f\u00e5 ut. ", "Ja men her brukte dokker jo ikkje desse herre triksa s\u00e5 mykje.", "Nei for jeg er personlig har jo aldri jeg visste jo ikke om disse tingene egentlig, for jeg var liksom temmelig fersk, s\u00e5 \u00e5 liksom \u00e5 s\u00e5 det med \u00e5 liksom miksedelen det har jeg egentlig aldri hatt noe, det er f\u00f8rst n\u00e5 egentlig har begynt \u00e5 skj\u00f8nne mer av de tingene, s\u00e5 jeg vi var helt avhengige av at teknikeren p\u00e5 en m\u00e5te var dyktig og kunne f\u00e5 fram det beste. Jeg var mer opptatt av balanser, det var jeg ganske hekta p\u00e5 s\u00e5 men ja s\u00e5 det er mye s\u00e5 vi s\u00e5 man har rett og slett l\u00e6rt mens man har holdt p\u00e5 fra skive til skive, s\u00e5 har man liksom l\u00e6rt litt hver gang, iallfall l\u00e6rt hva man ikke skal gj\u00f8re en gang til s\u00e5", "Ja.  ja.  det er vel litt s\u00e5nn ein l\u00e6rer for kvar gong at det nokon ting g\u00e5r bra og nokon ting nokon ting ville ein kanskje gjort annleis i ettertid.", "Det blir s\u00e5nn ja.  ja det s\u00e5nn som det jeg har f\u00f8lt med man snakker liksom om produsenter da, s\u00e5 tenker jeg liksom n\u00e5r det gjelder produsent hvis du skal ha inn en utenifra som skal hva skal jeg si begynne \u00e5 arrangere l\u00e5tene for meg og bestemme liksom, nei det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn og liksom gjenta det temaet s\u00e5 og s\u00e5 mange det vil ikke jeg ha noe av da for jeg mener at jeg vet best selv hvordan jeg vil ha det. Men jeg kunne trengt hvis en produsent ogs\u00e5 mener en som p\u00e5 en m\u00e5te kunne dratt lydbildet og gjort det mere proft og troverdig og s\u00e5nne ting s\u00e5 skulle jeg gjerne hatt det, for det har alltid v\u00e6rt teknikeren sammen med bandet som har gjort det, men da hadde det kanskje v\u00e6rt kjekt \u00e5 f\u00e5tt en utenifra som sagt, som ikke blanda seg inn i l\u00e5tene men bare blanda seg inn i lyden, for det har jeg ikke peiling p\u00e5 liksom hadde ikke noe peiling da s\u00e5.  det har jeg savna, og syns det var litt dumt i ettertid da p\u00e5 en m\u00e5te at jeg syns ikke liksom det fulle potensialet har kommet ut. ", "Ja. Me kan h\u00f8yra bitte litt p\u00e5 enkelte utval ifr\u00e5 songen her, gitaren er jo viktig i Raga s\u00e5 eg tenkte me berre skulle h\u00f8yra litt p\u00e5 den. ", "Det kan vi gj\u00f8re.  nei da, det er ogs\u00e5 s\u00e5nn ting som er blitt kanskje vanligere i ettertid, at man liksom legger p\u00e5 to gitarer da, s\u00e5 man liksom har dem i stereo for eksempel ogs\u00e5 komme soloen den kommer i midten. N\u00e5r vi var i studio s\u00e5 fikk vi beskjed om at han ikke kunne spille s\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 forsterkeren fordi at vi st\u00e5r i samme rom, s\u00e5 det ikke skulle bli overh\u00f8ring for \u00e5 f\u00e5 liksom de forskjellige instrumentene klarest skilt for at det gj\u00f8r det lettere \u00e5 mikse etterp\u00e5 og for \u00e5 f\u00e5 liksom det at gitaren skal, at det skal knurre litt i gitaren s\u00e5 m\u00e5 du dra p\u00e5 litt for at forsterkeren skal vrenge ikke sant da f\u00e5r du mer s\u00e5nn da. S\u00e5 det er jo en av grunnene til at den gitaren er veldig s\u00e5nn kling s\u00e5 n\u00e5r vi spilte live s\u00e5 var det mere s\u00e5 ja. ", "S\u00e5 dette var eigentleg ikkje s\u00e5nn som dokker hadde sett for dokker at det skulle?", "Jo da, det var ikke s\u00e5 langt unna egentlig, men likevel det er veldig cleant da og veldig snilt, s\u00e5 jeg er ikke sikker p\u00e5 om han har Korus p\u00e5 den gitaren der som gir en slags effekt om det var p\u00e5 gitaren eller ble lagd i studio for jeg husker at han ville bruke Korus-pedal mens jeg sa nei det f\u00e5r du ikke lov til, for jeg var ganske s\u00e5nn bestemt p\u00e5 at liksom nei da blir det altfor sukkers\u00f8tt og jeg tror han pr\u00f8vde \u00e5 snike det inn litt av og til uten at jeg merka det ", "Ja, det blir jo ofte litt s\u00e5nn forhandlingssituasjonar n\u00e5r ein er i studio. ", "Ja s\u00e5nn som bandet har liksom forhandla, nei det blir jo litt av det i studio, men n\u00e5r jeg lager l\u00e5ter s\u00e5 spiller jeg kassegitar s\u00e5 har jeg bare akkordrekkef\u00f8lgen egentlig ogs\u00e5 har jeg en ide p\u00e5 hvordan jeg vil ha det, at liksom der spiller du ogs\u00e5 g\u00e5r opp og det er refrenget og, s\u00e5 jeg har liksom p\u00e5 en m\u00e5te noen ideer som jeg sier til bandet, s\u00e5 og det er det vi f\u00f8lger i studio og s\u00e5 vi f\u00f8lger, da har vi liksom bestemt oss p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5ssen vi vil ha det. ", "Ja, men dokker hadde jo ein produsent me dokker og i det her, Helge Gaarder. ", "Ja det hadde vi s\u00e5 ja vi hadde med Helge Gaarder som produsent som jeg da kjente fra f\u00f8r av, spilte sammen i Kj\u00f8tt og han har jo liksom p\u00e5 en m\u00e5te hadde v\u00e6rt liksom mer i det produsentleddet, for n\u00e5r jeg spilte med Kj\u00f8tt s\u00e5 bare spilte jeg trommer, s\u00e5 jeg var ikke satt ikke \u00e5 miksa de skivene etterp\u00e5 eller gjorde noe med det utover det.", "Ja.  ja. ", "Nei s\u00e5 da var liksom ideen med det var at teknikerne eller han var i \u00e5 for seg \u00e5lreit han, men alle de teknikerne som fantes da var da s\u00e5 liksom s\u00e5nn reine hva skal jeg si som det fantes ikke den gangen.  s\u00e5 de fleste hadde liksom erfaring mer med jazz og viser og s\u00e5nne ting, s\u00e5 tenkte jeg at liksom ved \u00e5 f\u00e5 inn han var liksom det n\u00e6rmeste man kunne komme en produsent da s\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te kanskje kunne g\u00e5 litt mer i dybden og forst\u00e5 kanskje litt kunstneriske uttrykket vi var ute etter, at det ikke bare er \u00e5 spille inn og f\u00e5 det ut av h\u00f8ytaleren men at man legger inn litt stemninger og litt klanger som p\u00e5 en m\u00e5te.  og det gjorde han veldig bra s\u00e5 liksom de l\u00e5tene er mer s\u00e5nn rett fram rock, det er det ikke s\u00e5 mye p\u00e5 men de det er noen stemningsl\u00e5ter der og da lagde han p\u00e5 en m\u00e5te var det han som p\u00e5 en m\u00e5te skapte det lydbildet som skulle underbygge hva skal jeg si l\u00e5tas det den l\u00e5ta pr\u00f8vde \u00e5 si da.", "S\u00e5 det ja d\u00e5 skj\u00f8nner eg litt, for eg tenkte at det var s\u00e5nn overraskande val \u00e5 ta med for du hadde jo eigentleg slutta i bandet hans s\u00e5 ", "Ja, men det er ikke s\u00e5 mange jeg kjente som i det hele tatt visste noe som helst s\u00e5 det man kunne gjort jeg s\u00e5 en film om bare for \u00e5 ta et s\u00e5nn sidesprang om Gasoline for en stund siden som g\u00e5r p\u00e5 som er p\u00e5 Netflix og de var jo ogs\u00e5 s\u00e5nn som bare spilte rett inn og de l\u00f8d som de l\u00f8d ogs\u00e5 fikk de plutselig en produsent fra England da. ", "Nei. ", "Ogs\u00e5 tenkte de liksom Kim Larsen f\u00f8rst at han derre arrogante engelskmannen skal ikke komme \u00e5 skru p\u00e5 forsterkeren min og s\u00e5nn, men s\u00e5 ble det til at han gjorde det likevel da, ogs\u00e5 m\u00e5tte de gutta bare skj\u00f8nne at han fyren der, han fikk det bare til \u00e5 hva skal jeg si heva det opp p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 da.  det var liksom da de plutselig begynte \u00e5 selge fra tjuefemtusen til hundretusen skiver i Danmark og s\u00e5nn da, og det var liksom mente de var fordi han fyren der hadde en ekspertise som, hva skal jeg si, England, Amerika, kanskje litt i Sverige, jeg vet ikke men iallfall England og Amerika, de har liksom holdt p\u00e5 med mye lenger.  og kunne komme med det som rett og slett hevet det opp for det g\u00e5r jo rett og slett p\u00e5 hva man \u00e5ssen man manipulerer lyden s\u00e5 ja. ", "Det er jo kanskje det ein ikkje veit i dag at teknikarane den gong ikkje eigentleg hadde nokon omgrep om korleis rock skulle h\u00f8yrast ut. ", "Nei jeg har ofte f\u00f8lt selv at n\u00e5r jeg har lagd demoteiper liksom bare s\u00e5nn i en kjeller, s\u00e5 har det p\u00e5 en m\u00e5te blitt d\u00e5rlig lydkvalitet, men det har liksom blitt riktig, blitt mer s\u00e5nn kjellerlyd og har liksom ikke v\u00e6rt s\u00e5 proft og liksom jo mer liksom dyre og fancy studio man har v\u00e6rt i, jo mere sterilt og d\u00f8dt blir det.  for da blir man s\u00e5nn ok blir litt s\u00e5nn derre man t\u00f8r ikke mene for mye og man veit ikke hva de knappene betyr ikke sant, det er s\u00e5nn sv\u00e6rt og s\u00e5 det har ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6rt heldig for oss til \u00e5 begynne med n\u00e5r vi liksom kom i dyre studioer.  jeg f\u00f8lte ikke at jeg f\u00f8ler at det kunstneriske uttrykket n\u00f8dvendigvis ikke ble hva jeg var ute etter da, men det mer dro seg en annen vei da p\u00e5 en m\u00e5te, s\u00e5 det h\u00f8res ofte ut som hva skal jeg si litt s\u00e5nn dyre demoteiper da istedenfor et fullendt produkt da i mine \u00f8rer. ", "Du er jo s\u00e5nn som kom me snakka jo litt om Kj\u00f8tt du er jo eller du var jo eigentleg trommis, s\u00e5 me kan ta ogs\u00e5 h\u00f8yra bitte litt p\u00e5 trommene her sj\u00f8lv om det ikkje er din det er det ikkje du som speler trommer her. ", "Nei da, s\u00e5 der har jeg ogs\u00e5 en helt klart formening om \u00e5ssen ting skal v\u00e6re, s\u00e5 n\u00e5 er det ikke s\u00e5nn at jeg legger meg opp i du kan tenke deg s\u00e5nn hvis han vil spille istedenfor s\u00e5 er ikke n\u00f8dvendig at jeg liksom s\u00e5nne sm\u00e5ting, men liksom hvor ting skal plasseres, det er jeg liksom ganske bestemt p\u00e5.  men han trommeslageren Jan vi er jo gamle barndomsvenner, s\u00e5 han spilte jo guttemusikken, s\u00e5 han kunne jo som gj\u00f8r at han spiller ganske bra syns jeg ikke sant har med det med stortromma, og han er mye bedre enn meg s\u00e5nn rent teknisk.  og det gjelder i for seg stort sett alle musikerne jeg har spilt med at jeg kunne liksom slafsa meg gjennom p\u00e5 ett eller annet vis, men de er flinkere enn meg ofte, de musikerne jeg spiller, s\u00e5 jeg kan bare tenke det ut ogs\u00e5 kan jeg si spill s\u00e5nn og s\u00e5nn og s\u00e5nn s\u00e5 for meg s\u00e5 er det gunstig da ", "Ja det er en del synt p\u00e5 denne plata her og det var jo ikkje dokker hadde ikkje det med live p\u00e5 denne tida.", "Nei ikke som jeg kan huske i hvert fall, s\u00e5 i ettertid s\u00e5 har vi hatt med synt og litt forskjellige folk p\u00e5 det lite grann, men nei s\u00e5 n\u00e5r vi spilte live s\u00e5 var dem bare rett fram og ikke de detaljene som det skaper da, det var det ikke.", "Det er til og med ein syntsolo p\u00e5 Drept Kjendis. ", "Ja.  og for eksempel den da, bare for \u00e5 si det s\u00e5nn den er det han som har komponert selv da, s\u00e5 den s\u00e5 det er ikke mitt arrangement.", "Ja.  det er han Johnny Yen?", "Ja Johnny Yen ja, s\u00e5 den har liksom alle de tingene, s\u00e5 det s\u00e5 det er det ikke jeg som har komponert da, bare for \u00e5 si det, s\u00e5 det er hans arrangement.", "D\u00e5 h\u00f8yrer me litt p\u00e5 den.  her ein h\u00f8yrer manuell jobbing. ", "N\u00e5 blir det liv, n\u00e5 kommer biesvermen.  var kult det der. ", "Ja, men korleis for dokker spelte jo ikkje med Johnny Yen til vanleg, s\u00e5 kva korleis", "Nei du kan tenke deg alle mulige folk jeg kjenner, det er alltid de som blir med p\u00e5 plater og s\u00e5nn, det er venner og bekjente ikke sant, det er folk man har liksom m\u00f8tt p\u00e5 ja hva skal jeg si p\u00e5 klubber og liksom folk man begynner \u00e5 prate med og s\u00e5 det er liksom litt og hva skal jeg si de man har med inn er ofte litt s\u00e5nn tilfeldig.", "Ja. ", "N\u00e5 var jo han med p\u00e5 Forbudte f\u00f8lelser og men for eksempel plate nummer tre som heter Varme Dager da hadde vi en saksofonist med, og han var med fordi jeg traff han p\u00e5 byen og s\u00e5 begynte vi \u00e5 prate ikke sant ja jeg spiller saksofon, kom og bli med p\u00e5 den skiva et halvt \u00e5r etter liksom trenger jeg deg \u00e5 pr\u00f8ve litt saksofon og s\u00e5nn. S\u00e5 ofte s\u00e5 er det litt s\u00e5nn tilfeldigheter hvem som er med som ekstramusikere, s\u00e5 men jeg kjente ikke noe s\u00e6rlig med syntspillere uansett da, s\u00e5 hvis jeg f\u00f8rst skulle ha det med s\u00e5 var det egentlig litt naturlig at det ble han.", "Ja. Men var det s\u00e5nn at du hadde tenkt at denne l\u00e5ten skal ha ein syntsolo?", "Ja det jeg kan ikke huske det s\u00e5nn konkret, men jeg regner med det", "Ja s\u00e5 det hadde ikkje vore nokon gitarsolo eller noko anna p\u00e5 den liksom nei.", "Nei ikke p\u00e5 det der ikke p\u00e5 det nei. ", "S\u00e5 dokker hadde litt gjestar, var det fleire gjestar p\u00e5 plata enn ho veninna din som var med \u00e5 kora og?", "Ja det var de to, s\u00e5 var det en tredjemann en kompis av meg som heter Lasse for han var romkameraten mi p\u00e5 folkeh\u00f8yskolen. Og da sa jeg husker jeg sa til han at jeg kommer til jeg skal bli rockestjerne og jeg skal lage en plate og du skal f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 den, s\u00e5 ett eller annet p\u00e5 noen av de andre l\u00e5tene s\u00e5 er det noe s\u00e5nn og litt s\u00e5nn triangel og noe s\u00e5nn s\u00e5 det var liksom hans bidrag p\u00e5 plata fordi at jeg m\u00e5tte jo holde det jeg hadde sagt da.", "Ja, for han er kreditert med eller noko s\u00e5nn trur eg ja. ", "Ja ikke sant ja s\u00e5 han har noen s\u00e5nne noen s\u00e5nne", "Ja, for eg lurte litt p\u00e5 kva s\u00e5 det er berre nokon s\u00e5nne sm\u00e5ting, men det var eigentleg mest fordi du hadde lovt han at. ", "Ja det er litt s\u00e5nn kompis s\u00e5 s\u00e5nn var det.  jeg hadde sikkert klart \u00e5 gjort det sj\u00f8l men m\u00e5tte finne p\u00e5 noe til han. ", "Me m\u00e5 jo snakke om det som folk er veldig opptekne av og det er jo stemma din og teksten din og.", "Jeg kan godt si noe om det, fordi man er jo inspirert av forskjellige band da, s\u00e5 et av de banda som har liksom i hva skal jeg si hjulpet meg med \u00e5 finne min retning det er Ramones, og noe av det som kjennetegner de det er at de har litt s\u00e5nne glade, popete melodier med litt s\u00e5nn groteske lettere groteske tekster.  s\u00e5 det blir s\u00e5nn derre selvmotsigende da, og det er jo denne her og da for det er jo egentlig en popmelodi, men han jeg-personen han tilbyr seg \u00e5 drepe han kjendisen fordi livet hans er s\u00e5 tomt og meningsl\u00f8st.  og det er jo ogs\u00e5 litt for at det var jo en s\u00e5nn periode det var liksom det var litt s\u00e5nn mer av det kjendiser ble drept og s\u00e5nn s\u00e5 egentlig s\u00e5 er det en humoritisk l\u00e5t i den forstand at liksom, jeg kan hjelpe deg med \u00e5 slippe problemene dine hvis det er det du vil.  men undertonen er jo at verden er syk da p\u00e5 en m\u00e5te ikke sant at det er ting som har g\u00e5tt litt som har avspora litt, s\u00e5 og s\u00e5nn er mye av de tingene, at jeg er liksom et slags det er en humor litt s\u00e5nn galgenhumoristisk. ", "Ja.  ja.", "Men det ligger ofte en litt s\u00e5nn litt m\u00f8rk undertone under der da, men samtidig s\u00e5 tenker jeg ogs\u00e5 at jeg vil at det jeg lager skal v\u00e6re underholdende da, men det er jo ikke s\u00e5nn hva skal jeg si med film p\u00e5 en m\u00e5te, hvis du ser en film som bare er helt sukkers\u00f8t hele veien s\u00e5 blir det liksom litt for mye sukker da.  det kan v\u00e6re \u00e5lreit \u00e5 ha litt s\u00e5nn forskjellige elementer og at ting kan kanskje v\u00e6re litt, hva skal jeg si, irrasjonelt eller selvmotsigende, at det \u00e5 gj\u00f8re det mer interessant da, det skaper mere dybde p\u00e5 en m\u00e5te eller hva jeg skal si. Ikke at jeg syns det er s\u00e5 veldig dypt men ja", "Men det er jo eit spenn der mellom p\u00e5 ein m\u00e5te ja uttrykket og at teksten er litt s\u00e5nn mystisk. ", "Ikke sant og det er s\u00e5nn triks jeg har brukt det hva skal jeg si det er en av de effektgreiene jeg bruker da.", "Ja me h\u00f8yrer litt p\u00e5 alts\u00e5 du har jo snakka om at vokalen du hadde ikkje s\u00e5 god sj\u00f8lvtillit p\u00e5 dette her med synginga din og s\u00e5nn, s\u00e5 me kan jo me kan jo verkeleg h\u00f8yra p\u00e5 vokalen her.", "Nei.  det er liksom det ogs\u00e5 m\u00e5 synge litt s\u00e5nn barnslig og naivt da p\u00e5 en m\u00e5te, og man har liksom jeg skal hjelpe han \u00e5 ta livet av seg siden han ikke t\u00f8r \u00e5 gj\u00f8re det sj\u00f8l. ", "Ja.  ja sant det er jo eigenteig eit ganske drygt tilbod du kjem med, men kva type vokalist er du er du gjer du masse takes og er ute etter liksom perfeksjon, eller er det liksom smeller det inn p\u00e5 eitt fors\u00f8k?", "Ikke sant s\u00e5.  jeg kan jeg kan si at jeg lagde en soloplate n\u00e5 for ikke s\u00e5 lenge siden hvor jeg var en produsent da som fikk meg til \u00e5 synge hver l\u00e5t tjue ganger da, eller og jeg blir helt spr\u00f8 av det for jeg har ikke t\u00e5lmodighet, s\u00e5 n\u00e5r jeg lager mine egne ting s\u00e5 er det par tre takes ogs\u00e5 f\u00e5r det bare briste eller b\u00e6re. Jeg har ikke t\u00e5lmodighet til det greiene der s\u00e5 jeg liker at ting g\u00e5r kjapt. Og samme hvis man m\u00e5 ta mange takes s\u00e5 begynner jeg liksom \u00e5 kjede meg og nei da g\u00e5r vi heller videre s\u00e5 f\u00e5r vi heller komme tilbake igjen til det siden, s\u00e5 og den gangen det var som var vanlig at du hadde en uke p\u00e5 \u00e5 spille inn ogs\u00e5 en uke p\u00e5 \u00e5 mikse og det er ikke liksom for mye, men det er ikke for lite heller, det holdt liksom akkurat. ", "Ja. ", "Noe som hadde v\u00e6rt veldig dumt, ikke p\u00e5 den plata men p\u00e5 andre, er liksom at man hadde hatt en s\u00e5nn tidsfrist p\u00e5 at man bestemmer utgivelsesdatoen.  s\u00e5 jeg syns det er veldig synd at man ikke kunne liksom kanskje lage det ferdig ogs\u00e5 komme tilbake kanskje etter en m\u00e5ned eller tre, fire uker, ta \u00e5 h\u00f8rt litt p\u00e5 det og liksom g\u00e5tt inn der og fiksa litt p\u00e5 det og s\u00e5nn og kanskje liksom lagt plata p\u00e5 lager omtrent, s\u00e5 den var klar f\u00f8r man sa ok vi gir den ut der istedenfor \u00e5 m\u00e5tte ha den deadlinen \u00e5 jobbe med og ikke liksom p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8le at man ikke ble ordentlig ferdig da.  det er liksom etterp\u00e5klokskap er noe jeg skulle \u00f8nske at jeg s\u00e5nn som n\u00e5r jeg lager ting n\u00e5 for jeg sitter jo litt og pusler litt p\u00e5 egenh\u00e5nd, da tenker jeg at jeg lager alt fiks ferdig s\u00e5nn at det ikke er noe stress ogs\u00e5 kan man bestemme n\u00e5r man skal gi det ut, s\u00e5 man slipper \u00e5 havne i den fella der. ", "S\u00e5 du veit du er ferdig ja?", "Ja helt optimalt blir det aldri, men jeg vet s\u00e5nn som med Raga, vi tenkte alltid n\u00e5r du spilte live i hvert fall n\u00e5 i seinere \u00e5r at vi skulle alltid opp i \u00e5tti prosent da av hva vi var gode for og klarte vi nitti s\u00e5 var vi kjempeforn\u00f8yde, og opp over det kommer du aldri for det er alltid noen sm\u00e5ting.  og det kan g\u00e5 greit ogs\u00e5 at det er litt det trenger ikke v\u00e6re perfekt heller, men det kan kanskje mere g\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til groove og ikke sant liksom at man sl\u00e5r ett slag feil eller at det er litt s\u00e5nn sm\u00e5ting, det er ikke s\u00e5 farlig.  men under \u00e5tti prosent da, det var ikke akseptabelt liksom s\u00e5nn hvis vi var nede i sytti og seksti p\u00e5 en konsert, det er lenge siden vi har v\u00e6rt da ble det s\u00e5nn oppvask p\u00e5 bakrommet etterp\u00e5 liksom nei vi m\u00e5 \u00f8ve mer og det her holder ikke og n\u00e5 m\u00e5 du ta deg sammen og s\u00e5nne ting men som sagt, mellom \u00e5tti og nitti, da var det er greit og s\u00e5nn og noe h\u00f8yere enn det kommer man ikke, men det er som sagt det er greit. ", "Men n\u00e5r det gjeld liksom alts\u00e5 teksten her og s\u00e5nt p\u00e5 Drept kjendis, er det ein ja du nemnde jo s\u00e5 vidt at det var jo mykje som hadde at det var nokon folk som hadde blitt alts\u00e5 kjente folk som var blitt drepne ", "Ja John Lennon blant annet, selv om akkurat det klarte jeg ikke helt le av, det var s\u00e5nn moteguru ogs\u00e5 tror jeg som r\u00f8yk borti California der. Men jeg husker enn\u00e5 n\u00e5r jeg liksom var p\u00e5 Narvesen og s\u00e5 den overskriften i Dagbladet, John Lennon skutt eller s\u00e5nn, at det sjokkerte meg liksom fordi jeg var barn i seksti\u00e5ra og liksom jeg har vokst opp med Beatles og det er liksom soundtracket til barndommen min da, ogs\u00e5 var jeg ten\u00e5ring i sytti\u00e5ra s\u00e5 var jeg liksom en ung mann i \u00e5tti\u00e5ra s\u00e5 nei da alts\u00e5 det likte jeg d\u00e5rlig.  jeg tenkte hva er vitsen med det liksom, han er jo kul ikke sant", "Ja trur du det hadde noko med at du at du kom p\u00e5 i det heile tatt \u00e5 skrive ein l\u00e5t som Drept kjendis? ", "Nei det tror jeg ikke, jeg tror kanskje gikk s\u00e5nn derre jeg veit ikke jeg liksom alltid v\u00e6rt litt s\u00e5nn opptatt av s\u00e5nn derre vinnere, tapere, de mislykkede, de vellykte, og har egentlig g\u00e5tt igjen i noen av tingene jeg skriver, s\u00e5 jeg tenker liksom hva gj\u00f8r det med deg p\u00e5 en m\u00e5te og liksom p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e6rlig kanskje i Amerika der hvor det er veldig s\u00e5nn vinnerkultur. \u00c5 liksom p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re en taper da og ikke syns selv at du fortjener det ikke sant da kommet fort, s\u00e5nn som han Lennons morder, han var jo misunnelig, han var sjalu ikke sant, han f\u00f8lte seg som en og ville bli en ikke sant, s\u00e5 det var liksom eneste m\u00e5ten han kunne f\u00e5 til det p\u00e5 da s\u00e5 at s\u00e5 det er jo liksom det er jo psykologi ligger p\u00e5 en m\u00e5te i mye da, s\u00e5 jeg tenker ofte s\u00e5nn.  ja jeg pr\u00f8vde \u00e5, hva skal jeg si, ja tapernes psykologi da som liksom de forskjellige emosjonene de p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5r da fra oppgitthet til raseri til at det er p\u00e5 en m\u00e5te noe jeg kan skrive om da, for det g\u00e5r jo ofte i hva skal jeg si en ting man pr\u00f8ver jo hele tiden \u00e5 finne p\u00e5 ting \u00e5 ha noe \u00e5 skrive om.  ogs\u00e5 men det som liksom har v\u00e6rt min m\u00e5te ogs\u00e5 da det er \u00e5 ha en slags kynisk, ironisk distanse da at jeg s\u00e5 noen ganger n\u00e5r jeg synger i jeg-form s\u00e5 mener jeg egentlig du og noen ganger n\u00e5r jeg synger i du-form s\u00e5 mener jeg egentlig jeg, at jeg vrir litt p\u00e5 alt da, s\u00e5 det p\u00e5 en m\u00e5te blir en l\u00e5t som lever sitt eget liv.  men ett eller annet sted inni det s\u00e5 ligger jo ligger jo jeg p\u00e5 en m\u00e5te da, men jeg er ikke s\u00e5nn som liksom st\u00e5r og vrenger liksom fram ah f\u00f8lelsene mine og s\u00e5nn.  jeg holder en slag s\u00e5nn litt s\u00e5nn distanse til det hele p\u00e5 en m\u00e5te da. ", "N\u00e5r du syng og s\u00e5nt, er det kva er du oppteken av i s\u00e5nn som n\u00e5r du skal gjere ein s\u00e5nn vokalperformance", "\u00c5 synge rent. ", "Det er pitch rett og slett, det er det handlar om?", "S\u00e5 jeg f\u00f8ler at jeg er god p\u00e5 frasering da siden jeg da p\u00e5 en m\u00e5te har rytme og de tingene der, men det er liksom det at jeg ikke vil synge surt og det kan jo skje.  ogs\u00e5 tenker jeg ogs\u00e5 live s\u00e5 noe som har begynt \u00e5 plage meg de senere \u00e5rene for jeg tenkte alltid at det var s\u00e5 j\u00e6vlig femi \u00e5 ha s\u00e5nne ting i \u00f8ra og s\u00e5nn da, s\u00e5 jeg ville liksom ikke ha det, men s\u00e5 begynte jeg \u00e5 merke liksom n\u00e5r det var liksom et kvarter igjen av konserten at jeg rett og slett begynte \u00e5 bli toned\u00f8v for jeg fikk s\u00e5 j\u00e6vla juling vet du, vi spiller s\u00e5 h\u00f8yt s\u00e5 de siste \u00e5rene s\u00e5 har jeg begynt med s\u00e5nne greier i \u00f8rene som demper det ti desibel.  og det stort sett tar bort hva er det mest slitsomt for \u00f8rene at jeg st\u00e5r foran slagverket.  s\u00e5 jeg f\u00e5r du symbalskvalet inn i \u00f8ra ikke sant s\u00e5 da og n\u00e5r jeg hadde de i \u00f8rene, s\u00e5 ble det liksom mer s\u00e5nn til \u00e5 begynne med da s\u00e5nn oppvask p\u00e5 hendene, hva skal jeg si, s\u00e5nn at du liksom ikke kjenner det varme vannet, du f\u00e5r ikke med og mye av nytelsen ligger jo oppi der s\u00e5 s\u00e5 det blir liksom at dette tok bort min personlige glede og hva skal jeg si at jeg fikk ikke den nytelsen. Men s\u00e5 vendte jeg meg til det ogs\u00e5 begynte jeg \u00e5 syns det var \u00e5lreit og liksom m\u00e5 jeg si n\u00e5r jeg sto p\u00e5 \u00f8vinga ogs\u00e5 liksom tenkte jeg at det er bra s\u00e5 tok jeg ut dem, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg h\u00f8rte hvor vanvittig h\u00f8yt vi har spilt i alle \u00e5r s\u00e5 at jeg ikke har f\u00e5tt tinnitus, det er et under. ", "Ja. ", "S\u00e5 det er jeg glad for, at jeg har sluppet nei da, det har v\u00e6rt brutalt alts\u00e5.", "Det er godt \u00e5 h\u00f8yra.  trur du at teksten p\u00e5 Drept kjendis er liksom like aktuell i dag?", "Nja n\u00e5r er det liksom en stund siden det har blitt drept noen kjendiser egentlig s\u00e5. ", "Eg tenker meir p\u00e5 at i dag s\u00e5 er det jo veldig og eit veldig s\u00e5nn kjendisfokus, s\u00e5 me har kanskje fleire kjendisar enn. ", "Det er jo mye g\u00e6rninger der ute.  nja ja jeg f\u00f8ler at det egentlig har v\u00e6rt s\u00e5nn alltid alts\u00e5 iallfall i min tid men n\u00e5 har det jo liksom g\u00e5tt mer over liksom at dem skyter p\u00e5 skoler og s\u00e5nn da det er liksom s\u00e5 det er iallfall tydelig at det er mange folk der ute som har noe som bobler inni dem som vil ut som ikke er hva skal jeg si som er m\u00f8rkt da ikke sant s\u00e5. ", "Ja.  ja. ", "Men det er ogs\u00e5 en m\u00e5te med humor, det er jo ogs\u00e5 et skjold da fordi at hvis man tar alt p\u00e5 blodig alvor s\u00e5 blir man jo klin g\u00e6ren s\u00e5 jeg tror det er bra for, hva skal jeg si, sin egen mentale helse \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te ha humor og ha litt distanse p\u00e5 ting.  og det er ofte s\u00e5nn at liksom ofte det som er, hva skal jeg si, det som man ikke kan sp\u00f8ke med det er ofte det man sp\u00f8ker med, at man ler av det for p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 ufarliggj\u00f8re det for seg selv, for som sagt da hvis man tar liksom verden p\u00e5 blodig alvor s\u00e5 blir man jo.  jeg har jo hatt perioder i livet hvor jeg har v\u00e6rt mere depressiv og det er kanskje liksom da jeg kanskje ikke har liksom klart \u00e5 le da p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 det kommer an p\u00e5 liksom \u00e5ssen man velger hvordan man velger \u00e5 se verden da man liksom p\u00e5 en m\u00e5te, hvis man f\u00f8rst velger \u00e5 dykke inn i hva skal jeg si verdens ondskap da og ta det innover seg da, s\u00e5 er det jo helt grusomt hva som skjer der ute.  s\u00e5 ja s\u00e5 man m\u00e5 finne forskjellige forsvarsmekanismer egentlig for \u00e5 klare \u00e5 v\u00e6re lykkelig selv i hverdagen da, for det er ikke noe hvis du blir en ulykkelig til s\u00e5 er ikke det noen l\u00f8sning heller liksom, s\u00e5 i hvert fall s\u00e5nn er det i mitt liv da, jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re glad gutt og det er det jeg f\u00f8ler at jeg egentlig er.  n\u00e5r jeg var liten og s\u00e5nn s\u00e5 var jeg utadvendt og s\u00e5nt s\u00e5 liksom de eventuelt hva skal jeg si m\u00f8rke sidene jeg har f\u00e5tt etter at jeg vokste opp, det henger litt sammen med oppveksten men ogs\u00e5 liksom at man liksom p\u00e5 en m\u00e5te skj\u00f8nner mer og tar ting man liksom hele tiden blir konfrontert med ting da s\u00e5nn via media og alt. S\u00e5 man m\u00e5 jo liksom forholde seg til det p\u00e5 et eller annet vis.", "Ja tusen takk for at du har vore med i dag og gjort oss lite grann klokare.", "Selv takk.", "Ogs\u00e5 kjem det fleire arrangement som det her fr\u00e5 Nasjonalbiblioteket, s\u00e5 f\u00f8lg med oss vidare!"], "speakers": [{"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P47", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-20", "messages": ["Velkommen Ronni.", "Tusen takk.", "Me skal snakka om Ten Thousand Lovers ja. ", "Ja.", "Det er andre singel ifr\u00e5 Tell No Tales som kom ut i nitten\u00e5ttisju.", "Ja.", "Det er den st\u00f8rste hitten til TNT.", "Nei det er egentlig ikke det, den st\u00f8rste hiten til TNT er faktisk b\u00e5de i Intuition ei l\u00e5t som het Intuition som kom p\u00e5 albumet etterp\u00e5, men ogs\u00e5 Tonight I'm Falling s\u00e5 det var ikke den st\u00f8rste", "Ikkje det? Allereie.", "Men her i Norge s\u00e5 var det helt opplagt den aller st\u00f8rste.", "Eg hadde Intuition p\u00e5 kassett, berre s\u00e5 det er sagt, s\u00e5 eg kjenner den plata yes. ", "Intuition p\u00e5 kassett, men da var ikke du gammel alts\u00e5, da var du seks eller n\u00e5 s\u00e5nt ja og det l\u00e5t ok p\u00e5 kassett eller?", "Ja noko s\u00e5nn ja ja alts\u00e5 det var heilt.", "For vi snakker om Ten Thousand Lovers, derfor s\u00e5 er det viktig med s\u00e5nn f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap fra intervjueren, at hvordan f\u00f8lte du det som seks\u00e5ring p\u00e5 kassett? Den virker med det virker p\u00e5 seks\u00e5ringen og, ikke sant? Gjorde det, og s\u00e5 virker det p\u00e5 seksten\u00e5ringen, tjueseks\u00e5ringen, og nittiseks\u00e5ringen tror jeg den l\u00e5ta.", "Ja.", "For den har noe rart ved seg", "Kva er ditt forhold til den songen i dag?", "Forholdet til sangen er jo at den sangen den skulle jo egentlig aldri skje for TNT vi var jo ferdig med det albumet som heter Tell No Tales. Og meg og Diesel vi da det var liksom siste vi snakker jo nitten\u00e5ttiseks siste \u00e5ret vi drikker da bandet.  og men meg og Diesel da vi er da p\u00e5 et diskotek og diskomusikken var like j\u00e6vlig da som n\u00e5. Det var akkurat samme skitten litt saktere kanskje, der var hundre og tjuefire. Jeg veit da faen hva dem driver p\u00e5 med i dag, men akkurat samme skitten. Men i en bit der s\u00e5 var det en slags dobbelbeat p\u00e5 ei basstromme som du kan h\u00f8re p\u00e5 verset p\u00e5 Ten Thousand Lovers som g\u00e5r  s\u00e5 vi jobber s\u00e5 vi s\u00e5 vi dro fra den greia ogs\u00e5 neste morgen jeg hadde jo det riffet, det hadde jeg skrevet, men jeg hadde ingen sang, men det her passer perfekt til den beaten og det skj\u00f8nte jeg den morgenen, s\u00e5 vi tok da den beaten og hvis man h\u00f8rer p\u00e5 refrenget s\u00e5 snur beaten, da g\u00e5r det  ogs\u00e5 s\u00e5 er det forskjell s\u00e5 det er dobbeltslag som p\u00e5 en m\u00e5te i basstromma som lager en fantastisk komposisjon av Diesel Dahl faktisk akkurat det som skjer. Men vi mangler jo et refreng s\u00e5 jeg dro da opp til Dag Ingebrigtsen som hadde da ei linje, Ten Thousand Lovesongs var linja, s\u00e5 tok jeg da og det refrenget og jeg trur ikke vi drev mer enn tredve minutter p\u00e5 det. Jeg bare ble tok med meg ideen jeg p\u00e5 en m\u00e5te, men det er klart at Ten Thousand Lovesongs det var veldig Tr\u00f8ndelag.  det h\u00f8rtes jo utrolig kjedelig ut, det var ikke sant men s\u00e5 ble det Ten Thousand Lovers og vi dro jo p\u00e5 \u00f8vingslokalet og begynte \u00e5 \u00f8ve inn den l\u00e5ta. Tony Harnell skrev jo da versa p\u00e5 sangen og det endte jo opp med at Diesel Dahl da kj\u00f8pte Ingebrigtsens lille ide da p\u00e5 l\u00e5ta og bytta den mot en Subaru en bil", "Er det sant?", "Ja vi var barn ikke sant. Ja han Diesel Dahl kj\u00f8pte Ingebrigtsens lille andel for en Subaru. ", "S\u00e5 dokker kj\u00f8pte p\u00e5 ein m\u00e5te refrenget av.", "Men ok vi andre m\u00e5tte jo jobbe p\u00e5 og det er masse figurasjoner her og han Wolfgang Plagge har jo analysert den l\u00e5ta der ganske kraftig s\u00e5nn rent harmonisk sett, og dette er ikke noe enkel musikk.  det er ganske avanserte akkorder.  hvis det er noen som lurer p\u00e5 s\u00e5 kan jeg si at verset starter med en ciss-moll septim som da g\u00e5r til en ciss-moll septim pluss fem, som da g\u00e5r og s\u00e5 videre, og s\u00e5 videre.  det er ikke noe det er ikke noe vanlig rocke-akkorder i den herre l\u00e5ta.  det er ganske avanserte.  men vi var veldig opptatt av det harmoniske greia, det som l\u00e5 mellom niere. Og for eksempel hvis du tar en ciss-moll der skj\u00f8nner jeg at folk ikke skj\u00f8nner n\u00e5r jeg snakker om dette her, men hvis du tar en ciss-moll septim pluss fem og sammenligner det med en nierakkord for eksempel en h-ni rein nierkord der, s\u00e5 vil du oppdage at det har samme klangfargeverden. Og det fortsetter vi med etter den l\u00e5ta. Der er det dem klangfarga der ligger til grunn for hele greia.  det er faktisk mye spenningstoner i komposisjon da. ", "Var det nytt med den songen her, eller er det", "Det var nytt. Vi hadde jo begynt \u00e5 lukte p\u00e5 det, men det kom ut i full p\u00e5 den og vi bare fortsatte og det har vi eller jeg har jo alltid fortsatt med dette i min musikk, ogs\u00e5 og bare fortsatt med den med den tankegangen at det er en type nier og sekser og s\u00e5nn som. ", "Som gjer at musikken blir spennande \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5.", "Du og du skriver jo du skriver jo noen enkle akkorder p\u00e5 gitar, og ofte heter dem jo noe mye mer avansert enn det ser ut som ikke sant spesielt p\u00e5 gitar. ", "Absolutt.", "Piano har jo en type veldig s\u00e5nn logisk greie mens en gitar der kommer det masse rare tall i akkorden bare ved \u00e5 sl\u00e5 en rar ting s\u00e5.", "Ja.  absolutt.  ja. ", "Og det er jo gitaristens store fortrinn da, at vi kan omgi oss med fantastiske store tallakkorder uten \u00e5 sitte der  sitte s\u00e5nn s\u00e5 hvert fall den l\u00e5ta den kom til s\u00e5nn og dette var jo dette var jo l\u00e5t som ikke skulle v\u00e6re med p\u00e5 plata.", "Ja.  ja den var fordi dokker hadde allereie spelt inn plata.", "Vi hadde spilt inn skiva. Vi hadde spilt inn skiva s\u00e5 vi gikk inn og det var bare to uker f\u00f8r den skulle mastres, s\u00e5 vi gikk inn i studio gikk p\u00e5 \u00f8vingslokalet et par dager og f\u00f8lte vel at vi hadde den l\u00e5ten som vi trengte p\u00e5 plata. Det var ikke noe mer enn det. Vi hadde ikke noe begrep om at det skulle bli en hitl\u00e5t liksom.", "Men dokker hadde ein eller annan s\u00e5nn hunch d\u00e5 som gjorde at dokker tenkte denne her ", "Det var ei god l\u00e5t.  vi tenkte vi tenkte at vi vil vi vil bare at dette til oss den dag i dag s\u00e5 er alle l\u00e5tene like bra p\u00e5 den skiva, s\u00e5 men mens da publikum har valgt ut at den var finest.  ikke sant vi ga akkurat samme energien p\u00e5 hele den plata p\u00e5 alt, og det trur jeg er en utrolig s\u00e5nn riktig m\u00e5te \u00e5 tenke musikk p\u00e5, alts\u00e5 at du ikke driver og jakter etter en hit liksom, dette her er noe som det kommer og da ser du gjengen din. ", "Ja. ", "Du ser smila og musikerne rundt deg. Du ser smila sprer seg produsenten, da veit du at du kanskje har noe kult p\u00e5 gang.  om det var hit? Hvis du ser i dag, det har ikke v\u00e6rt ei rockel\u00e5t p\u00e5 radioen p\u00e5 tjuefem \u00e5r ikke sant, alts\u00e5 NRK dem har jo rockekanaler n\u00e5 spesielle rockekanaler, s\u00e5 st\u00e5r det j\u00e6vla samme det som det st\u00e5r samme playlist.  jeg vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 den jeg med Ten Thousand Lovers og Iron Maiden og Metallica og det er vi sannsynligvis, men det er jo ogs\u00e5 utrolig mye anna musikk som s\u00e5 radioen har et ansvar for \u00e5 faktisk ta tak i og tv for den saks skyld. ", "Men denne l\u00e5ten her blei iallfall den blei spelt p\u00e5 radio.", "Den ble jeg spilt p\u00e5 radio for det at det gikk jo ikke lang tid fra alts\u00e5 fra vi spilte den inn til at der her var mikse den, s\u00e5 gikk det jo bare ei ukes tid og s\u00e5 ble skiva i sin helhet mastret. Og derifra trur jeg det bare gikk ei uke. Og nei s\u00e5 kom vel skiva ut, alt det var et j\u00e6vla trykk p\u00e5 den tida som i dag men i da krevdes det mye st\u00f8rre markedsplaner og s\u00e5nn, s\u00e5 hvis du l\u00e5 etter som kunstner s\u00e5 m\u00e5tte du bare speede opp for datoen var datoen. S\u00e5 kom jo den her og det var ikke f\u00f8rste singel Ten Thousand Lovers fra den plata, det var ei l\u00e5t som het Everyone's a Star som gjorde det bra i Amerika og mens jeg h\u00f8rte det jo ganske fort og merket det p\u00e5 vennene mine at Ten Thousand Lovers, faen er hva er det her for noe? Men den kom jo da som singel nummer to singel som nummer en i Norge, men i resten av verden s\u00e5 var det singel nummer to.", "Ja.  no skal me ta ogs\u00e5 h\u00f8yra litt p\u00e5 alts\u00e5 rett fr\u00e5 teip d\u00e5 for no skal me h\u00f8yra korleis h\u00f8yrdest det ut n\u00e5r dokker hadde spelt inn yes.", "Oi. ", "Ja det er det er kanskje det er kanskje ei stund sidan du har h\u00f8yrt det s\u00e5nn, men kva tenker du n\u00e5r du h\u00f8yrer det n\u00e5 umiksa?", "Jeg tenker p\u00e5 at vi jobber som band tenker jeg at vi jobber systematisk syv dager i uka, det var ikke noe anna som gjaldt, og n\u00e5r vi ikke spilte s\u00e5 \u00f8vde vi men vi turnerte veldig mye.", "Ja.", "Kan ta et eksempel i nitten\u00e5ttitre det er jo veldig lenge sia, det \u00e5ret spilte vi jo hundre og sytti konserter, s\u00e5 vi var jo aldri hjemme eller det var det tenker jeg og jeg tenker p\u00e5 at vi var i en sammensveisa gjeng med ambisjoner, tenker jeg n\u00e5 h\u00f8rer det, ogs\u00e5 tenker jeg s\u00e5nn rent musikalsk s\u00e5 tenker jeg at ideen er da fulgt opp veldig stramt. Man h\u00f8rer jo vi \u00f8ker p\u00e5 det starter jo p\u00e5 hundre og et eller anna og da f\u00f8r l\u00e5ta er over s\u00e5 har det \u00f8kt med seks sju tellere tenker jeg som f\u00e5r klikket s\u00e5. ", "Men det er ein bra ting, er det ikkje det?", "Det er en bra ting, og hvis du h\u00f8rer mye av den rocken den gode rocken fra syttitallet s\u00e5 det er ikke noe begrep du alts\u00e5 aldri h\u00f8rt en kommentar om at Led Zeppelin \u00f8ker p\u00e5 eller s\u00e5 det ble et eller anna, og som har v\u00e6rt sia en alts\u00e5 jeg tror etter Ten Thousand Lovers kom, det var f\u00f8rst etter det alt skulle v\u00e6re p\u00e5 griden. ", "Ja.", "Da kom f\u00f8r det s\u00e5 hadde vi faktisk lov, men nitten\u00e5ttisju etter nitten\u00e5ttisju s\u00e5 har jo folk gr\u00f8nsjen og alt har v\u00e6rt p\u00e5 griden, st\u00e5tt p\u00e5 klikk tikk det var s\u00e5nn d\u00f8v, amerikansk tromming ikke sant. ", "Alts\u00e5 p\u00e5 griden, at det skulle f\u00f8lga ein heilt fast. Ja. ", "S\u00e5 det er det som har \u00f8delagt rocken n\u00e5, at den gikk p\u00e5 griden ikke sant", "Det er sikker delte meiningar om det, men eg tenker det at det har litt s\u00e5nn ja at ein det at ein aukar viser p\u00e5 ein m\u00e5te og at ein det er at det er glede og det gir energi. ", "Ja. Og spesielt at ingen har kommentert det ikke sant, at det var ikke avsl\u00f8rt f\u00f8r n\u00e5 til deg. ", "Ja.  nei, alts\u00e5 eg har ikkje tenkt p\u00e5 det n\u00e5r eg har h\u00f8yrt det i det heile tatt. ", "Ja men ta deg ikke sant, og ikke jeg heller og aldri h\u00f8rt noen kommentarer fra radio eller noen profesjonelle musikere eller noen ting, at du gutter \u00f8ker det ikke noe j\u00e6vlig da p\u00e5 Ten Thousand Lovers? Vi gj\u00f8r det, men vi gj\u00f8r det gradvis og bevisst ikke sant", "Ja. Ja nei det er r\u00e5tt. Me h\u00f8yrer p\u00e5, n\u00e5r me h\u00f8yrer p\u00e5 det s\u00e5nn umiksa og s\u00e5nn s\u00e5 er det jo iallfall alts\u00e5 den st\u00f8rste forskjellen s\u00e5nn sonisk er jo kanskje det at det er ganske t\u00f8rt i forhold til korleis den endelege miksen blei.", "Ja.  \u00e5ssen kom ja at masse klanger men ogs\u00e5 p\u00e5 den tida dem hadde jo bare fire klanger. Dem hadde kanskje en leksikonklang ogs\u00e5 hadde dem en jeg husker ikke hva dem heter en dansk klang det var ikke s\u00e5 mange klanger, og s\u00e5nne klangfj\u00e6rer da som s\u00e5 mye av det du h\u00f8rer er jo s\u00e5 det er ikke noe p\u00e5 den ferdige produktet, men det er klart her h\u00f8rer du jo det helt t\u00f8rt.", "Ja skarptromma er t\u00f8rr, vokalen er heilt t\u00f8rr men kan du liksom seie, kva du hugsar du fr\u00e5 liksom sj\u00f8lve innspelinga s\u00e5 dokker? ", "Det er ikke noe ja ", "Dokker gjorde det live eller bygde dokker opp?", "Vi spilte inn live. F\u00f8rst gikk vi p\u00e5 \u00f8vingslokale \u00f8vde inn der, og s\u00e5 da dreiv jeg spilte vi inn da en del takes, kanskje sju \u00e5tte ti takes, for den saks skyld og s\u00e5 var det da ett som da pekte seg ut.", "Ja.", "Og det taket da er utgangspunktet for den l\u00e5ta, s\u00e5 da gikk jeg inn og dubbet mine gitarer, det vil si at jeg la p\u00e5 flere takes med flere gitarer og la da seks gitarer p\u00e5 det du h\u00f8rer her. Er jo seks gitarer tre til venstre, tre til h\u00f8yre s\u00e5 som da lager den sounden og det du m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 den tida s\u00e5 var det penger i bransjen, s\u00e5 jeg kunne da sitte der og dubbe det til perfeksjonisme da.", "Ja du kunne bruka lang tid i studio.", "Ja jeg skulle da lage replikaer av nummer en da som var sj\u00f8lve taket ikke sant, s\u00e5 kunne jeg g\u00e5 og da plukke ut og s\u00e5 gikk jeg da p\u00e5 verset som jeg da hadde lagd en s\u00e5nn figur som er den ciss-moll septim pluss fem saken. Ogs\u00e5 tenkte jeg nei faen n\u00e5 gir vi faen i dette herre heavy metal greiene og bare lufter vi greien ikke sant, og s\u00e5 legger vi akustisk gitar der, og da la vi da p\u00e5 en slavetape, for dette her var jo analogt, s\u00e5 det var ikke en million digitale spor og s\u00e5nn. ", "Sant.", "Du  du hadde veldig begrenset type sporing da.  men da la vi jeg mener det var nitti, men derfor jeg sa sytti akustiske gitarer, men det var nok sannsynligvis nitti som det blir akkurat samme figuren s\u00e5 kom elgitaren og s\u00e5 kom akustiske gitaren.", "Som er dubba sytti gonger.", "S\u00e5 det er vekselbruk da mellom, s\u00e5 det her ble dubba da opp til nitti ganger, og s\u00e5 ble da det som det heter eller som det heter kanskje i dag, da er den to spor, s\u00e5 det du h\u00f8rer p\u00e5 den tapen her er jo ganske massive, og det gjelder jo ogs\u00e5 vokalene koringer og s\u00e5nn. ", "Ja. ", "Det er jo massivt", "Ja at det har vore mange spor som dokker har k\u00f8yrt ned p\u00e5 enkeltspor. ", "Masse spor, men dette her dette skjedde jo analogt. I dag kan du jo ha en drittunge ikke sant som sitter p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka og men dem dubber jo ikke en gang ikke sant, dem har alle verkt\u00f8y men dem har jo ikke skj\u00f8nt faget. Der s\u00e5 gj\u00f8r dem faen ikke i det en gang ikke sant, men i dag kan du ha en drittunge som sitter der med den maskina si, alts\u00e5 man har muligheten til \u00e5 leke faget men man gj\u00f8r det ikke.", "Me m\u00e5 h\u00f8yra litt p\u00e5 dette herre eg synast det er utruleg fasinerande, eg har aldri h\u00f8yrt om eller eg innbilte meg at eg aldri hadde h\u00f8yrt ein gitar som var dubba sytti gonger, men det er det har eg jo d\u00e5 tydelegvis gjort.", "Jeg kan jo ta noen av dine heltinner sikkert hvis du ser p\u00e5 Joni Mitchell, det er ikke noe sm\u00e5dubbing her p\u00e5 noen av greiene og s\u00e5nn p\u00e5 dem store produksjonene.", "D\u00e5 g\u00e5r dei opp i sytti repetisjonar av det same", "Det dem gj\u00f8r det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 det elementet magisk.", "Ja.  ja ok me m\u00e5 h\u00f8yra litt p\u00e5 gitarane. Skal me ta me tar ogs\u00e5 h\u00f8yrer litt p\u00e5 me h\u00f8yrer p\u00e5 kassegitaren f\u00f8rst me ", "Skal vi jeg trur vi skal begynne med kassegitaren, det er det er essensen, for der det er ikke mange som har tenkt over, men den er jo utrolig hyggelig.", "Ja. ", "Den kunne jo v\u00e6rt s\u00e5nn nesten p\u00e5 s\u00e5nn derre Allsang p\u00e5 Grensen ikke sant.  p\u00e5 og hvis du h\u00f8rer den s\u00e5 er den ogs\u00e5 sikkert dubben er litt s\u00e5nn halvren gitar. Men ", "Ja det ligg eit eller anna som vrenger i botn i botn under kassegitaren.", "Ja ikke sant s\u00e5 der med den nitti akustiske og s\u00e5 et par vrenggitarer da, men du skj\u00f8nner, s\u00e5 og der vil jeg tro overveiende sannsynligvis da er fra det taket den vrengen som ligger der ogs\u00e5 dubber vi over. Jeg husker ikke takk for men dette er jo snart hundre \u00e5r sia, men jeg pr\u00f8ver \u00e5 huske det jeg det jeg husker ja.", "Men du har denne kassegitaren med effektar og alts\u00e5 den har jo noko s\u00e5nn ", "Nei det her ble helt t\u00f8rt. Det var ikke det verkt\u00f8yet hadde vi ikke.", "Det er heilt. ", "Det var i din verden baby. Det her var s\u00e5nn da vi digitale verkt\u00f8y som du kan skru p\u00e5 s\u00e5 mange du vil men det var ikke s\u00e5nt, s\u00e5 vi m\u00e5tte bare s\u00e5 alt som har med klanger da skjedde da p\u00e5 et stereospor ikke sant.", "Skj\u00f8nner, kor lang tid brukte du trur du p\u00e5 liksom?", "Jeg brukte en dag p\u00e5 dem. Nessj\u00f8 ville jo ha med seg dubbede eller sytti eller nitti, det er jeg usikker p\u00e5, og det er klart at men det er figuren er ikke s\u00e5 lang.  men s\u00e5 er det klart jeg m\u00e5tte jo gj\u00f8re det gikk ikke an ogs\u00e5 kopiere for det var jo ikke p\u00e5 klikk s\u00e5 m\u00e5tte jo gj\u00f8re det er bare unike framstillinger ogs\u00e5 dubbe det nitti ganger og det er klart jeg spilte jo hvert spor spilte jeg kanskje ti ganger feil f\u00f8r jeg fikk det sporet, og han var utrolig pirkete Bj\u00f8rn Nessj\u00f8 produsenten da p\u00e5 det her.  som var ung p\u00e5 den tida ung utrolig ambisi\u00f8s produsent og det var bare rett og slett det eneste studio i Norge p\u00e5 den tida som hadde peiling og p\u00e5 f\u00e5 det noe i n\u00e6rheten av internasjonalt, du skj\u00f8nner det var Nidaros", "Ja, for dokker spelte inn i Trondheim.", "Vi spilte inn i Trondheim, det var s\u00e5 vi ble jo og det var helt riktige valg, s\u00e5 vi gjorde jo fire album med Bj\u00f8rn Nessj\u00f8 p\u00e5 kj\u00f8pet og det angrer jeg ikke p\u00e5 ", "Ja.  me h\u00f8yrer litt p\u00e5 skal me ta ogs\u00e5 h\u00f8yra litt p\u00e5 flaggskip-riffet og?", "Flaggskipriffet ja og det riffet er jo et mystisk riff ogs\u00e5. Et riff kommer jo ikke ut fra intellektualisering, det kommer jo bare ut fra \u00e5 lage et kult riff og s\u00e5nn tror jeg det var, det var ikke noe s\u00e5nn.", "Det var kom kjapt p\u00e5 ein m\u00e5te ja.", "Ja det kom det kom ganske kjapt alts\u00e5, men s\u00e5 var det hva du skulle bruke det til, det tok en stund f\u00f8r jeg skj\u00f8nte at det var til den sangen.", "Det m\u00e5tte ein kveld p\u00e5 diskoteket til.", "Ofte er jo tungrock s\u00e5nn at du lager et riff ogs\u00e5 fortsetter riffet ogs\u00e5 st\u00e5r gutta og synger opp\u00e5 riffet ikke sant.  du har denne ungdomsskole apegreien, den likte vi aldri vi. Vi synes riffet skulle v\u00e6re riffet, verset var verset, refrenget var refrenget, og s\u00e5 kommer riffet igjen og ja.", "Me h\u00f8yrer p\u00e5 riffet. ", "\u00c5 ganske prog dette.", "Ja", "Det er det er progressivt den skitten der doble slag, kjenner det kicket ", "Ja. Tenker du det er liksom dette er jo sikkert ein del lyttarar som oppfattar veldig s\u00e5nn umedvite eigentleg, det der rytmiske. ", "Ja jeg h\u00e5per jo det er ikke f\u00f8r den samtalen her dem skal tenke over det bevisst, s\u00e5 kanskje vi \u00f8delegger.", "At du skal tenke over det nei, men trur du det er liksom er litt noko av n\u00f8kkelen til at songen opplevast?", "Jeg trur at det ligge en prog i b\u00e5nn her, at vi var jo kom jo fra fire forskjellige band TNT.", "Ja. ", "Vi var jo satt i sammen. Det var jo en konstruksjon. Det var jo Dag Ingebrigtsen fra The Kids, ogs\u00e5 var det Diesel Dahl fra vinneren av NM i rock det \u00e5ret som heter Hot Lips, ogs\u00e5 var det meg fra da femte plass i NM i rock det \u00e5ret som het Rockfire, ogs\u00e5 var det en bassist fra Oslo som fra et band som het Red.  s\u00e5 vi kom jo fra fire forskjellige band vi som bare skulle m\u00f8tes for \u00e5 sjekke en flipp ogs\u00e5 blei jo lite visste vi at det blei jo livet v\u00e5rt ikke sant, s\u00e5 hele TNT var en konstruksjon.", "Ja. Ja.  tenk det.", "Det var ikke noe kameratskap i b\u00e5nn eller noe s\u00e5nn at vi du skj\u00f8nner, det var bare helt.", "S\u00e5 var plateselskap eller nokon andre ja men denne her dette her riffet, har du nokon formeining om eller hugsar du korleis du liksom", "Mye m\u00f8ter. Ja, og jeg husker ikke \u00e5ssen jeg var jeg bare husker p\u00e5 den tida s\u00e5 bare skrev jeg riff og riff og riff og riff og riff og riff, alts\u00e5 jeg husker ikke s\u00e5 mye av kanskje akkurat hvordan.  jeg husker at jeg hadde en versjon av det f\u00f8r som var litt annerledes og s\u00e5nn men med det riffet ogs\u00e5 ble jo dette sj\u00f8lsagt utvikla i sammen med bandet, og det er masse figurasjoner der hvis du h\u00f8rer refrenget  alts\u00e5 det er masse s\u00e5nne sm\u00e5ting vet du, hvis man begynner \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 det, som faktisk er ganske prog som det er helt utrolig at et kommersielt publikum da aksepterte ", "Ja. Det var tider ", "Ja det var tider.  i dag s\u00e5 er det ikke s\u00e5nn, i dag er det bare fy faen dem har d\u00e5rlig sexliv dem den ungdommen som puler etter det soundtracket det livet der ja det var bare helt utrolig  snakk om det er ikke noe motjukk i musikken liksom. ", "Det kjem sikkert til \u00e5 komme nokon unders\u00f8kingar p\u00e5 det. ", "Det er bare helt s\u00e5nn derre ", "Alts\u00e5 ein tenker jo p\u00e5 TNT og heavy metal som ein s\u00e5nn maksimalistisk, at ein er inn forbi ein maksimalistisk sjanger, men sj\u00f8lve komposisjonen her er ganske stram eigentleg. ", "Ja. Han er ganske stram jeg f\u00f8ler vel TNT ikke passer egentlig inn i den heavy metal vi var alltid for harmonisk og tonearten var feil. Dette herre g\u00e5r jo liksom i a, mens mye av tungrocken er D tune og litt sidrumpa i sittet sp\u00f8r du om meg ikke sant, og dette var jo noe som vi p\u00e5 en m\u00e5te det var jo band f\u00f8r oss som satte standarden for en type freshere musikalsk tenkning da i forhold til tungrock. Rush for eksempel ikke sant at konstante modulasjoner, s\u00e5 hvis du ser p\u00e5 Ten Thousand Lovers s\u00e5 starter jo riffet er jo i e-dur ikke sant e-dur, a-dur type verset er jo en parallell toneart ciss-moll. Men der vi tar det store grepet er jo rett f\u00f8r refrenget som vi da g\u00e5r fra ciss-moll til en a-dur til en d-dur og da kommer vi oss p\u00e5 et bemerkelsesverdig kult vis inn i a-dur som refrenget g\u00e5r i a-dur. Og da kan du si at da ok da er vi tilbake til bluesen s\u00e5 s\u00e5nn harmonisk sett, men det er det er irrganger her harmonisk sett og hvis du h\u00f8rer p\u00e5 gitarsolen, vi modulerer igjen. Ikke sant ogs\u00e5 kommer det jo da nytt refreng etter gitarsolo modulerer men s\u00e5 modulerer den p\u00e5 nytt p\u00e5 siste refrenget s\u00e5 det er modulasjon p\u00e5 modulasjon p\u00e5 modulasjon, og det er vel noe som gjenkjenner TNTs musikk. ", "Ja. ", "Det er konstante modulasjoner. Det er ofte fra f\u00f8rste vers til andre vers s\u00e5 er vi ikke samme, litt s\u00e5nn som Cheap Trick. Queen er ogs\u00e5 der.  du kan tru at det andre verset er i samme tonearten, men det var faktisk en halvtone under det f\u00f8rste du h\u00f8rte og det lager en s\u00e5nn stringent j\u00e6vla kul greie", "Ja.  var dette noko var dokker s\u00e5nn musikkteoretikarar? Hadde dokker peiling p\u00e5 kva dokker gjorde, eller berre gjorde dokker det?", "Alts\u00e5 s\u00e5nn musikkteoretiskmessig s\u00e5 var jo bassisten var jo godt opplest og jeg er jo det p\u00e5 harmonikk og notasjoner og alle s\u00e5nne ting. ", "Ja. ", "Det s\u00e5 det var jo en grunnleggende interesse for klassisk musikk som vi jo har og The Beatles og Queen samtidig.  TNT var jo et anna band.  vi hadde kom inn andre folk som digger og ACDC og Status Quo og s\u00e5nn ikke sant og vi ingen av oss liker samme musikken den dag i dag. Vi har vidt forskjellige musikalske interesser, s\u00e5 jeg trur det er jeg trur det er veldig skummelt som band da \u00e5 jobbe med likesinnede, at alle i bandet digger samme band har samme inspirasjonskilden ikke sant. Det trur jeg er hemmende mens TNT har og har enda alts\u00e5 lange diskusjoner om hvem som da er hva som er det mest guddommelige.  i TNT s\u00e5 er vi alle enige om at det er Beatles og Queen, det kan vi enes om ikke sant, det er det er jo de to store som kanskje er opplagt, men alts\u00e5 du slipper ikke unna dem som Beethoven og s\u00e5 videre.", "Det er jo ein del s\u00e5nn kombinasjonsspor p\u00e5 dei r\u00e5opptaka her.", "Ja. ", "Alts\u00e5 det begynner med kassegitar eller synt, og s\u00e5 g\u00e5r det over i nokon p\u00e5 ein kassegitar, ogs\u00e5 plutseleg s\u00e5 er du over i ein gitarsolo p\u00e5 eitt p\u00e5 eitt og same spor.", "Ja. Ja p\u00e5 samme p\u00e5 samme spor, og det kommer av at det ble tatt opp p\u00e5 begrensa antall spor.  det er kanskje vanskelig for et ungt menneske \u00e5 forst\u00e5 i dag, men da hadde du liksom tjuefire spor \u00e5 forholde deg til, s\u00e5 da m\u00e5tte du kanskje da men s\u00e5 hadde vi og noe som heter slavetaper s\u00e5 du hadde mastertape ogs\u00e5 hadde du slave, og det her l\u00e5t jo fantastisk og da den masteren da den sendte da tok vi en stereomiks fra master der vi hadde s\u00e5 og s\u00e5 ble den lagt inn p\u00e5 en slave for eksempel \u00e5 kore p\u00e5.", "Ja. ", "Og der gjorde det da mulighet til at vi kunne kore og kore og kore, ogs\u00e5 n\u00e5r vi men s\u00e5 var det analogt, s\u00e5 n\u00e5r vi hadde koret seks spor s\u00e5 m\u00e5tte du spille ned det ned p\u00e5 to spor for eksempel. Ogs\u00e5 s\u00e5nn fortsatte du til du hadde fylt opp tapen, da gjorde vi det.  vi fylte den opp ", "Ja.  ja det er jo mykje, det er jo heftig koringar her. ", "Vi ikke sant vi fylte den opp og dette det er klart dette krevde jo mye mer jobb enn for eksempler i dag, men s\u00e5nn i dag s\u00e5 l\u00e5ter det heller ikke like bra for at det her var jo analogt. N\u00e5 i dag s\u00e5 prater vi trettito bit, det er jo den musikken som dagens artister det er maks oppl\u00f8sning liksom.  herre analog tape er jo sjuhundre bit oppl\u00f8sning. Det er ikke noe null og ett tall som lager lyden din. Det er all alle frekvenser blitt tatt opp p\u00e5 analog tape alle sjikta det er det den store forskjellen. Det er derfor Abby Road med Beatles l\u00e5ter mye bedre enn all anna popmusikk i dag og fremdeles selger de fire millioner skiver hvert \u00e5r. ", "Ja. Eg trur ikkje det er s\u00e5 kontroversielt \u00e5 seie det eigentleg, for det kan eg hugsa fr\u00e5 eg begynte \u00e5 spele i band at ting som var spelt inn p\u00e5 teip det var det r\u00e5aste, det let best ja. ", "Ja. Det er det r\u00e5este, og det er det enda s\u00e5 kanskje vi skal gj\u00f8re det p\u00e5 hvis vi skal gj\u00f8re noe i sammen. Jeg har teipen, maskina st\u00e5r der, det er bare og det er noe hvis man har det gode taket, det er usl\u00e5elig ja helt usl\u00e5elig. ", "Fantastisk. Vil du h\u00f8yra p\u00e5 din eigen gitarsolo eller?", "M\u00e5 jeg men jeg veit du jeg kan si at det var presisjon. Jeg var tjuetre \u00e5r n\u00e5r jeg spilte inn den soloen og det er noe baklengslyder. Jeg husker jeg dro en s\u00e5nn volumknapp p\u00e5 vi reverserte noe og vi lagde en slags konstruksjon av den n\u00e5, s\u00e5 hver solo p\u00e5 TNT er p\u00e5 en m\u00e5te en egen komposisjon som stikker av fra resten av l\u00e5ten akkurat som Queen.  man b\u00f8r ikke drive \u00e5 gnage opp\u00e5 samme l\u00e5ta.  det er lov et solostrekk \u00e5 bare stikke helt av helt ny verden, men s\u00e5 er trikset da \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hvordan man kommer seg tilbake inn att. Det kan v\u00e6re vanskelig n\u00e5r en stikker av musikalsk, da er du jo \u00e5 sjekke sj\u00f8l, hvis n\u00e5r du skriver l\u00e5ter lengre du g\u00e5r ut og s\u00e5 plutselig s\u00e5 er du toneartmessig og s\u00e5nn s\u00e5 er du men det satt opp til dit ikke sant, den trur jeg mange musikere har f\u00f8lt p\u00e5, men den man tar en sjanse p\u00e5 og det fins alltid en vei ut. Skal vi h\u00f8re p\u00e5 den da?", "Vi h\u00f8yrer korleis du l\u00f8yste det her ja. ", "Vi h\u00f8rer p\u00e5 ja og ja og \u00e5ssen vi finner en da en vei ut. Det er bra det er bra og jeg kan si at p\u00e5 den tida ingen som spilte gitar s\u00e5nn da, og det er ingen som spiller gitar s\u00e5nn n\u00e5 for det er s\u00e5 rart.  jeg tenker jo som gitarist s\u00e5 tenker jeg jeg er j\u00e6vlig inspirert av Spike Jones, alts\u00e5 all hele den greia det herre p\u00e5 en m\u00e5te ogs\u00e5 og innta Queen-ting liksom den derre fullstendig kulturelle brekket da i m\u00e5ten \u00e5 tenke gitarsoler og tenke gitarspill p\u00e5 i det hele tatt.  s\u00e5 kan dem andre st\u00e5 der med skinnbuksa si. Og gjorde det aldri heller liksom ", "Nei det er men det er ein eg tenker det er ein kul for dette her er jo fritt, veldig fritt, samtidig som at du har oversikt og du veit kva du kva du held p\u00e5 med s\u00e5 det er ein spennande kombinasjon.  eg alts\u00e5 eg veit jo alts\u00e5 masse s\u00e5nn nittitals noiserock der ein driv og gjer heilt random ting p\u00e5 gitar, men det er folk som ikkje er s\u00e5 god \u00e5 spele som deg gjerne. ", "Nei dem ble aldri s\u00e5 bra disse gr\u00f8nsjgutta vet du.  dem var lagde kule riff og s\u00e5nn men dem kunne jo aldri ha spilt gitarsoloer, og dessuten var det forbudt med gitarsoler hele gr\u00f8nsjen var jo plutselig ja plutselig forsvant gitarsolen.", "Sant det. ", "Dem hadde essensen av rocken gr\u00f8nsjen men de mangler gitarsoloer, og derfor s\u00e5 var det en tungrocksjanger som ikke overlevde s\u00e5nn som heavy metal eller ikke sant som i beste fall er en apostrof n\u00e5 hvis du sp\u00f8r. ", "Jammen du tenker at du tenker at gitarsoloen er p\u00e5 ein m\u00e5te det som.", "Jeg tenker at hva er tungrock uten gitarsoloer?  det er det er kjedelig og hva heter det heter gr\u00f8nsj det er tungrock uten gitarsoloer nei ja  vi h\u00f8rte ikke p\u00e5 noe av den driten der, og han sa det Jean Simmons vet du han sa gr\u00f8nsj sa han. S\u00e5nne kortbukser og skjegg og ustelte gutter, dem virka rensa sv\u00f8mmebassenget til jammen alts\u00e5 det. ", "Det er s\u00e5nn som skjer n\u00e5r du ikkje er kjapp nok til \u00e5 spele ordentlege gitarsoloar.", "Vi jammen det er det er lov ogs\u00e5 plassere det der ikke sant, fordi at det er dette er guttas verden ikke sant.  gr\u00f8nsj", "Ok men tilbake til denne her soloen. ", "Kunne ikke sagt det bedre sj\u00f8l.", "Den er jo eit flettverk av forskjellige ting.  hugsar du noko?", "Jeg husker ikke veldig mye.  det skal vi g\u00e5 inn p\u00e5, men jeg husker at det var.  vi hvis vi spiller det en gang til og tar den rytmegitaren og soloen i sammen bare dem to gitarelementene s\u00e5 skjer det noe der fordi den ene gitaren g\u00e5r  s\u00e5 alts\u00e5 det er komponert og tenkt ut.  det m\u00e5 det ha v\u00e6rt kanskje ikke for at mye av det var improvisert n\u00e5r vi gjorde det, men akkurat her h\u00f8res ut som vi i hvert fall hadde en tanke bak det, men det skjedde jo bare p\u00e5 ei uke.  det var d\u00e5rlig tid for dette skulle ut og det gj\u00f8r deg j\u00e6vlig stressa ", "Ja sant.  sant.", "Skal vi fyre av den med rytmegitar og sologitar? Det er jo litt interessant, for at det er der det der det skjer. Den ene er ikke s\u00e5 interessant uten dem andre. Det er rart.  det er ikke noe vanlig gitarsolo, det kan jeg si det er fryktelig rart n\u00e5r man h\u00f8rer det s\u00e5nn, \u00e5 det er deilig det. ", "Heilt herleg. Det me kunne sikkert snakka om gitar veldig lenge men. ", "Gitar er veldig viktig \u00e5 snakke om her for det som skjer med gitarlyden her s\u00e5 som da skiller og som alltid har skilt meg fra en m\u00e5te type jobbe gitar p\u00e5, er at jeg har alltid spilt Marshallforsterkere, og jeg spiller akkurat samme forsterkeren n\u00e5 som jeg gjorde n\u00e5r jeg var atten \u00e5r.", "Ja. ", "Den har v\u00e6rt med over hele verden og jeg har to. Jonny and Ronny heter disse to, og dem har v\u00e6rt med meg n\u00e5 i da f\u00f8rti \u00e5r og hvis den ene svikter s\u00e5 funker jo i hvert fall den andre og men ofte spiller jeg da i stereo p\u00e5 disse herre.  men det jeg gj\u00f8r p\u00e5 alle disse av platene er at den forsterkeren s\u00e5 tar jeg h\u00f8yttalerkabinettet ogs\u00e5 tar jeg h\u00f8yttalerkabelen ogs\u00e5 blir den lodd inn p\u00e5 en h\u00f8yttaler, s\u00e5 gitarlyden har bare p\u00e5 en liten h\u00f8yttaler. Det er spilt kjempeh\u00f8yt p\u00e5 en h\u00f8yttaler som gjorde da at h\u00f8yttaleren, hver uke s\u00e5 sprengte jeg en og s\u00e5 ble den bytta ut, alts\u00e5 alt trykket er p\u00e5 en h\u00f8yttaler.", "Ja. ", "Det er ikke s\u00e5nn som du ser et h\u00f8yttalerkabinett s\u00e5 er det ogs\u00e5 satt en mikrofon foran en h\u00f8yttaler, men s\u00e5 er det tre rundt deg som lager lyd og faser og st\u00f8yer ikke sant s\u00e5 dem ikke ", "Du k\u00f8yrer alt inn i eitt element liksom.", "Kun ett element p\u00e5 plateinnspillinger for da slipper du all den omliggende faselyden og s\u00e5nn, ogs\u00e5 bare ogs\u00e5 blir det j\u00e6vlig ogs\u00e5 g\u00e5r det til helvete, s\u00e5 det er en viktig det er jo mange som har lurt p\u00e5 ikke sant \u00e5ssen i helvete f\u00e5r du den gitarlyden, men det er jo mye av den at den er faktisk ganske liten.", "Er det her har du akkurat soloen er nok ikkje gjort s\u00e5 mange gonger men har du dubba elgitarane mykje her og s\u00e5nn som med kassegitaren?", "P\u00e5 soloen det er ikke noe i den. ", "Ikkje p\u00e5 soloen men p\u00e5 riffet og dei tinga der. ", "Eller p\u00e5 riffet er det jo seks gitarer s\u00e5 hovedriffet s\u00e5 er det da sytti til nitti eller det veit jeg ikke, men hvert fall liksom p\u00e5 akustisk gitar og soloen er vel prim\u00e6rt en solo ogs\u00e5 er det kanskje andrestemme h\u00f8res det ut som her og der som jeg har lagt p\u00e5 ei lita andrestemme ja jeg var jo veldig fan og er det fremdeles av alt som heter George lukter George Harrison og Brian May, alt dette han har gjort utafor Queen og liksom disse tinga her og Brian Eno, alts\u00e5 Bowie og disse greiene der da ", "Ein av dei f\u00f8rste eller det er litt morosamt fordi i forhold til gitar og ting som l\u00e6t bra i studio og s\u00e5nt s\u00e5 noko av det f\u00f8rste eg har eigentleg hatt med meg deg i heile min karriere som liksom musikar i studio. Fordi n\u00e5r eg begynte \u00e5 spele i band og flytta til Oslo s\u00e5 blei det fortalt ein historie om deg i studio.", "Ja. ", "Der du eg aner ikkje kva innspeling det var eller nokon ting men du hadde vore i studio og jobba, og s\u00e5 hadde noko plutseleg s\u00e5 var det noko som let veldig bra, s\u00e5 hadde du sagt s\u00e5nn, ikkje r\u00f8r ein knott, dubb han tolv gongar!", "Ja.", "Og det blei ein s\u00e5nn saying n\u00e5r me var i studio og jobba med Harrys Gym og s\u00e5nn s\u00e5 viss noko let viss noko let bra s\u00e5 var det s\u00e5nn, perfekt gitarlyd, ikkje r\u00f8r ein knott, dubb han tolv gonger!", "Nettopp det er viktig. ", "Me sa me sa det mellom oss.  eg skal innr\u00f8mma at me dubba ikkje ting s\u00e5 mange gonger som du gjer. ", "Nei men jeg men likevel bare kj\u00f8r p\u00e5 du gj\u00f8r som du.", "S\u00e5 du eg har hatt din eg framleis den dag i dag s\u00e5 seier eg s\u00e5 seier eg ikkje r\u00f8r ein knott viss noko l\u00e6t bra, s\u00e5 slo det meg f\u00f8rst no at det er deg eg har det fr\u00e5.", "Ja er du ikke enig det m\u00e5 du alltid gj\u00f8re fordi du veit det i deg sj\u00f8l, bare stopp da du vet det er \u00f8yeblikket, og da kan det v\u00e6re en eller annen idiot som skrur p\u00e5 en knapp s\u00e5 var alt \u00f8delagt.", "Ja.", "Jammen det er sant, det er jo  jeg har ikke skifta gitarstrenger sia jeg var atten \u00e5r.", "Det er det er oppskrytt \u00e5 skifte gitarstrengar alts\u00e5 det b\u00f8r ein gjere sjeldnast mogleg.", "R\u00e5d vi gir vet du s\u00e5 jeg har ikke kj\u00f8pt gitarstrenger heller siden jeg var nitten s\u00e5.", "Du f\u00e5r dei kanskje eller, ja?", "Ja det er jeg har ikke kj\u00f8pt en drit der det kj\u00f8pte.", "Det er juks. ", "Jeg husker jeg kj\u00f8pte du veit jeg er jo jeg er jo musikkbutikkens d\u00e5rligste kunder alts\u00e5 jeg p\u00e5 f\u00f8rti \u00e5r s\u00e5 har jeg har kj\u00f8pt tre bottlenecks liksom, ogs\u00e5 et akustisk s\u00e5nn som jeg trengte for en gitar eller strengesett. Jeg har ikke kj\u00f8pt noen ting, vet hvorfor da, ikke p\u00e5 grunn av at det har s\u00e5 j\u00e6vlig, men fordi jeg spiller akkurat samme greiene som jeg.", "Aha, eg trudde det var n\u00e5 du skulle fortelja at du hadde s\u00e5nne feite sponsordealer og alt. ", "Nei jeg har det, jeg har masse, feite sponsorer men enden p\u00e5 visa jeg spiller jo akkurat det samme allikevel s\u00e5 det er ikke noe.", "Same gitarar og ja. ", "Samme alt og ikke forandret en ting fra jeg var atten \u00e5r, samme gitaren, samme boksen, samme wah-wah-pedal, samme tape-ekkopomaskinen, samme forsterkeren, samme", "Ja.  kvifor forandre ein suksess liksom?", "Nei herregud forandrer da ikke det. Nei jeg trur jeg skal finne p\u00e5 en ny gitarlyd jeg  skj\u00f8nner du og det skj\u00f8nte jeg i hvert fall n\u00e5r jeg h\u00f8rte Ten Thousand Lovers. Jeg trur ikke jeg skal drive ogs\u00e5 meg sj\u00f8l p\u00e5 gitarlyd. Det er liksom og den er ganske slank den gitarlyden, den har jo ikke s\u00e5 han det alts\u00e5 i TNT-musikken s\u00e5 er det ingenting som g\u00e5r under hundre hertz i produksjonen. Det er s\u00e5nn moderne musikk. Det er s\u00e5nn Oslo City f\u00e5 p\u00e5 noe r\u00f8rgreier da s\u00e5 begynner du \u00e5 det er ikke noe s\u00e5nn under hundre hertz s\u00e5 er uinteressant i rock og pop i bunn og grunn, kanskje vi kan g\u00e5 ned til nitti p\u00e5 en god mandag for \u00e5 f\u00f8lge opp samtida, men dette \u00e5 f\u00f8lge opp samtida er j\u00e6vlig farlig og fordi at det er du er alltid gammeldags f\u00f8r skiva di skal ut.", "Ja. Ja.", "Du kunne f\u00f8le du var n\u00e5r du gjorde det, s\u00e5 var du gammeldags.", "Beste er kanskje berre \u00e5 f\u00f8lga overtydinga.", "Bare f\u00f8lg den p\u00e5 alt ", "Skal me ta ogs\u00e5 h\u00f8yra lite grann p\u00e5 vokal?", "Vokalen han alts\u00e5 Tony Harnell Tony Harnell du m\u00e5 huske p\u00e5 at Tony Harnell p\u00e5 den tida og fremdeles du kan skj\u00e6re glass med den stemmen. ", "No har me snakka mykje om gitar s\u00e5. ", "Det er ikke k\u00f8dd en gang, hvis du satte opp sjampanjeglass inni studio p\u00e5 den tida n\u00e5r han gikk opp\u00e5 disse h\u00f8ye der vet du det trykte og s\u00e5 p\u00e5 \u00f8re, og det er mange gutter som kommer oppi der, men ikke med s\u00e5nn kraft som han gjorde der.  det er det er det som gjorde han til guden til disse som kom seinere. Det er jo mange som har han som gud n\u00e5 i dag ikke sant, men han det var ikke noe falsett her, det var full voice oppi alts\u00e5 oktavene ikke sant som er helt sinnssykt, s\u00e5 kunne vi ikke kutte glass med det.", "La oss h\u00f8yra kva han gjorde i studio. ", "Ja la oss h\u00f8re p\u00e5 glasskutting.  han g\u00e5r opp og han var og det er klart alts\u00e5 at p\u00e5 den tida n\u00e5r vi turnerte der s\u00e5 var det jo n\u00e5r vi hadde s\u00e5 plutselig s\u00e5 dukket det opp flere tusen bikkjer vet du utafor konsert.", "Ja han.", "Dem trudde det var s\u00e5nn hundefl\u00f8yte, s\u00e5 dem sto og sjekka ut og s\u00e5nn hunder, det kom flere tusenvis med bikkjer. ", "S\u00e5 ja dette her er jo heilt s\u00e5nn r\u00e5tt sunge", "Dette er sunget i flydur. ", "Ja. ", "Dette er ikke fiss-moll.  dette er flydur.  det er h\u00f8yt. ", "Men sjukt imponerande \u00e5 h\u00f8yra p\u00e5 det fordi det er s\u00e5 reint og s\u00e5 bra sunge, rett og slett. ", "Ja det var da han hva skal jeg si, det var jo kun dem krava da, enten s\u00e5 var du hadde du spilte rein gitar og sang reint, eller s\u00e5 sang du surt da og sang du surt og spilte surt s\u00e5 hadde du ikke noe karriere, s\u00e5 det var jo j\u00e6vlig god silingsmekanismer da. Det var jo ganske greit. I dag kan du skru p\u00e5 noen knapper og ja. ", "Ordna det ja. ", "Jeg kan f\u00f8le litt p\u00e5 det at vi er jo omgitt av j\u00e6vla mye slakk musikk n\u00e5 i forhold til det jeg h\u00f8rer, alts\u00e5 n\u00e5 har jeg ikke h\u00f8rt p\u00e5 at jeg ikke har h\u00f8rt det kan hende p\u00e5 n\u00e5r den er p\u00e5 radioen men da skrur jeg den av for jeg har h\u00f8rt den og lagd den liksom. Nei men jeg h\u00f8rer jo at det er mye mer i dette herre enn mye av den herre firekantpopmusikken som hvem som helst kan kj\u00f8pe seg j\u00e6vla maskin og trykke p\u00e5 seg knappa ja  jeg blir syk av den musikken det kan jeg si.  algoritmemusikk som er b\u00e5de beregnet i arrangementet ut fra du har g\u00e5tt p\u00e5 Berkeley Music University ogs\u00e5 p\u00e5 LIPA liksom det kan jeg si. ", "Dette er jo lyden av menneske som. ", "Det er ikke det som er det er ikke frihet til \u00e5 lage musikk og derfor s\u00e5 lever vi da i en s\u00e5nn j\u00e6vlig statisk verden, men n\u00e5 kommer disse herre ynglingene som da kommer ut fra ogs\u00e5 skal gi oss j\u00e6vla musikk. ", "Du har ikkje tru p\u00e5 s\u00e5nn rockeskular og s\u00e5nn?", "Nei jeg har ikke trua p\u00e5 jeg har ikke trua p\u00e5 utdanning i musikk i det hele tatt. Jo da f\u00e5r du g\u00e5 p\u00e5 klassisk komponiststudie liksom eller s\u00e5. ", "Begynner jo \u00e5 n\u00e6rma deg det niv\u00e5et i denne musikken her d\u00e5.  det er ganske avansert. ", "Dette er avansert og jeg har v\u00e6rt en jeg kunne alle Bach-invensjonene n\u00e5r jeg var fjorten liksom begge stemmene for gitar og s\u00e5nn, s\u00e5 jeg har alltid v\u00e6rt en for klassisk musikk men.  og du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re flink, for jeg digger jo utrolig mye undergroundsmusikk og fra Lou Reed p\u00e5 den ene sida til helt dirty shit alts\u00e5, s\u00e5 musikk er jo s\u00e5 mye mer enn det. Men hva skal jeg hva skal jeg si i musikk det l\u00f8nner seg \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 snakke for man begynner \u00e5 prate. Jeg har faktisk lyst til \u00e5 nevne hvis man h\u00f8rer den herre l\u00e5ta her s\u00e5 er den da spilt inn p\u00e5 en SSL fire tusen E miksepult nittensyttini serie nummer to. Og den miksepulten i samme perioden s\u00e5 spilte den inn veldig mange klassikere, kanskje vi skal innom noen andre av disse klassikerne, men Splitter Pine for eksempel med DumDum er jo spilt inn p\u00e5 akkurat samme pulten det kanskje kommer kongen, det er samme.", "Ja.", "S\u00e5 da etter hvert som Nidaros forandrer seg og det ikke ble s\u00e5 mye rock lenger og s\u00e5nn s\u00e5 kom jo den miksepulten da for salg, s\u00e5 jeg kj\u00f8pte jo den s\u00e5 jeg har jo den miksepulten s\u00e5 teknisk sett s\u00e5 kan jeg og jeg har akkurat samme gitaranlegget s\u00e5 kan jeg da teknisk sett g\u00e5 inn og lage ganske gode replikaer i sound da s\u00e5 det er vel slutten p\u00e5 egentlig Ten Thousand Lovers historie, at jeg klarte \u00e5 ta babyen hjem att, for det her er det en pult som faktisk kanskje det viktigste er den som sitter og lager denne egenkarakteren p\u00e5 den sounden, kall det lo-fi, kall det hi-fi, men det er kult  det er god mid ", "S\u00e5 det er liksom eit arbeidsverkt\u00f8y som du har med deg den dag i dag?", "Det er et arbeidsverkt\u00f8y som jeg har med meg en dag i dag, og Paul Waaktaar fire tusen E, Pete Gabriel fire tusen E, s\u00e5 jeg v\u00e5kner opp hver morgen til denne babyen der og elsker det.", "Me g\u00e5r litt tilbake til songen igjen, ogs\u00e5 me oppdaga noko n\u00e5r me h\u00f8yrde p\u00e5 slutten s\u00e5 me tar berre og h\u00f8yrer den ferdig miksa versjonen h\u00f8yrer slutten p\u00e5 den f\u00f8rst.", "Det er klangene som gj\u00f8r det klangplaten og ", "S\u00e5 skal me berre h\u00f8yra p\u00e5 den r\u00e5opptaket berre \u00e5 samanlikne. ", "Det ikke noe og s\u00e5 er det ikke noe digitale klanger, det er s\u00e5nn det er s\u00e5nn r\u00f8r som l\u00e5 oppi andreetasjen, det er klangplate.", "Ja. ", "Ja s\u00e5 du bare sang gjennom et r\u00f8r ogs\u00e5 tok det opp og du kjenner den feelingen da det er den sounden.", "Ja ", "Det er ikke jevnverdig den forstand. Det er plater som gj\u00f8r det.", "Ja. Me skal me berre h\u00f8yrer samanlikne litt med r\u00e5opptaket. ", "Stevie Nicks ja Stevie Nicks er jo dronninga mi ikke sant, det er jo.  jeg hadde jo date med Stevie Nicks jeg som jeg klarte \u00e5 fucke opp. ", "Kva i himmelens namn var det du gjorde da, viss du treng ikkje fortelja det viss du ikkje vil det. ", "Nei det kan jeg. Jeg backer ut ja backer ut. ", "Du backa ut ja.", "Men det var Stevie Nicks. Her er borte. Det tok vi ikke med. Var ganske t\u00f8ft riff da. Det er t\u00f8ffere det her sluttriffet vi brukte dem aller fleste norske riffa i dag det er jo det for faen  kj\u00f8r p\u00e5, det er ny l\u00e5t da.  det er jo det.", "Ja du kan jo det er berre \u00e5 fortsetta der me slapp ", "Nei det nei det du kan du kan f\u00e5 lov \u00e5 bruke riffet du, s\u00e5 f\u00e5r vi se om du finner ut av det. For det tar ei stund \u00e5 finne opp i et s\u00e5nn riff", "Skal gjere mitt. ", "Det tar litt tid alts\u00e5 ", "Kva skjedde her da? Dette her er jo ikkje med kva var planen p\u00e5 ein m\u00e5te?", "Her ble her ble klippet ut nei det ble klippet ut, og det vi spilte inn og en versjon til som det var hakk i plata.  ideen var at det skulle ende med et hakk plata at vi bare skulle ende ut et spilt hakk plata, og vi elsket det men det ble litt mye da, s\u00e5 det var en to, tre versjoner av akkurat det temaet men. Ja hva skal jeg si dr\u00f8ye saker.", "No har me hatt no har me vore lenge i nitten\u00e5ttisju. Kva er liksom dine tankar om musikk og det \u00e5 vere l\u00e5tskrivar og artist i dag?", "Ja. Nitten\u00e5ttisju tenker jeg at jeg da har f\u00e5tt lov \u00e5 leve en dr\u00f8m, med helsa da egentlig har ikke jeg har bare levd p\u00e5 en sky, og aldri steppe ned ogs\u00e5 s\u00e5 det har egentlig v\u00e6rt ei j\u00e6vlig hyggelig reise. Der har v\u00e6rt noen nedturer og det har jo alle i livet, men s\u00e5nn status som musiker er at jeg er mer sulten.", "Ja for du er veldig aktiv framleis.", "Enn noensinne ja og men dette g\u00e5r ogs\u00e5 i b\u00f8lger. Plutselig s\u00e5 kan det g\u00e5 to \u00e5r og jeg g\u00e5r og skal det ikke snart komme ei l\u00e5t da? Og det trur jeg mange kan f\u00f8le p\u00e5 og da kan jeg f\u00e5 panikk, men s\u00e5 veit jeg innerst inne at det kommer s\u00e5 lenge jeg er p\u00e5 musikken sin side da, og at den f\u00e5r lov \u00e5 bruke med som verkt\u00f8y kroppen min da som verkt\u00f8y, s\u00e5 jeg alltid hatt en s\u00e5nn feeling at jeg er fjernstyrt, at jeg er et verkt\u00f8y for noe som er utafor meg.", "S\u00e5 du skal ikkje pr\u00f8va \u00e5 ta for masse kontroll og styra ting for masse.", "Nei jeg er bare verkt\u00f8yet for noe som er utafor meg, og det kan h\u00f8res j\u00e6vlig ut og folk kan si \u00e5 spekulere masse i det, men det er det er fakta, og det trur jeg mange musikere f\u00f8ler p\u00e5 at vi er verkt\u00f8y for noe som er utafor oss. N\u00e5r den gode l\u00e5ta kommer og det er noe som kommer utenifra her vet du, det er ikke alts\u00e5 alltid indre, det store kommer jo bare deisende ned ikke sant. ", "Ja det er eit eller anna der som alltid kjem til \u00e5 vere eit mysterium ", "Ogs\u00e5 s\u00e5 mi framtid m\u00e5 v\u00e6re ogs\u00e5 stimulere det norske fortsette med \u00e5 stimulere det norske musikklivet og bruke mine verkt\u00f8y for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe andre artister framover, og ogs\u00e5 kommer jeg sj\u00f8l i kraft av karmaen i det og det holder for meg liksom det er ikke noe.  jeg har ikke noe \u00f8konomiske motiver lenger, alts\u00e5 i TNT vi tjente v\u00e5r f\u00f8rste million dollar n\u00e5r vi var tjueen s\u00e5 ja det er vel svaret, s\u00e5 Ten Thousand Lovers in One, det kan ogs\u00e5 f\u00f8re til dollars. ", "Ja. Ja.", "Det er en god avslutning, h\u00e6?", "Nydeleg du tusen takk ein glede \u00e5 ha deg her, Ronni. ", "Vi slutter der.", "D\u00e5 h\u00f8yrer me gjennom heile l\u00e5ten og korleis den enda opp til slutt."], "speakers": [{"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P55", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P5", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-21", "messages": ["Hei alle saman og velkommen til Nasjonalbiblioteket. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her, og ofte s\u00e5 seier ein at ein m\u00e5 kjenne fortida si for \u00e5 kjenne si eiga tid, men korleis fortida formidlast og korleis v\u00e5r eigen historie forteljast er gjenstand b\u00e5de for diskusjon og endring gjennom tida. Og Nasjonalbiblioteket i haust s\u00e5 starta vi jo fleire nye arrangementskonsept der vi p\u00e5 ulike vis ser p\u00e5 dei lange linjene i v\u00e5r historie og dei sm\u00e5 delane i v\u00e5r historie for \u00e5 l\u00e6re litt meir om korleis historia v\u00e5r har blitt til.  eitt av de programkonsepta har premiere i dag. Min kilde heiter den og her inviterer vi historikarar og forfattarar til \u00e5 ta med seg sin favorittkjelde, den kjelda som kanskje har vore ein n\u00f8kkel til forst\u00e5ing, eller ein kjelde dei stadig vender tilbake til, eller ein kjelde dei berre har blitt um\u00e5teleg begeistra for av ein eller anna grunn. Og seinare i haust og no r\u00f8per eg fr\u00e5 det programmet som lanserast p\u00e5 tysdag seinare i haust s\u00e5 kjem Tore Skeie og tar med seg sin favorittkjelde og Marthe Michelet med det same, men i kveld s\u00e5 for \u00e5 opne den serien her s\u00e5 f\u00e5r vi bes\u00f8k av professor i historie Hilde Gunn Slottemo. Ho har tatt med seg ein kjelde som fortel oss veldig masse om b\u00e5de staten Noreg og om folk som har budd her, Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge og n\u00e6rare bestemt skildringa fr\u00e5 Akershus amt i attennitti. Ho skal snakke med historikar og programmedarbeidar her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket Ola Innset. Ta dei godt imot begge to!", "Introduksjon takk for at dere har kommet kan kanskje bare begynne rett p\u00e5 Beretninger om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge hvorfor var er det for noe?", "Det er et veldig fantastisk kildemateriale fordi at det er s\u00e5 veldig bredt. Det er da beretninger som distriktslegene i Norge ble p\u00e5lagt \u00e5 skrive rapporter fra sitt medisinaldistrikt alts\u00e5 sitt legedistrikt det ble dem p\u00e5lagt i attennulltre. Og s\u00e5 ble det samla inn da av amtslegen og s\u00e5 sendt over til nasjonale myndigheter for at myndighetene skulle ha oversikt over helsesituasjonen i befolkninga og kunne p\u00e5 en m\u00e5te ta grep for \u00e5 bedre helsesituasjonen og sykdomsforholdene.  og det er et kildemateriale som er s\u00e5nn det forteller s\u00e5 mye for det forteller om helseforhold og sykdommer som fantes, men det forteller om veldig mye mer om hvordan det var \u00e5 leve i Norge p\u00e5 den tida. ", "Ja for hvorfor har du valgt akkurat den kilden her som din favorittkilde?", "Nei det er ja det er en favorittkilde fordi at den er nettopp som jeg sier s\u00e5pass brei den forteller om s\u00e5 mye den er utgitt da \u00e5rlig fra attennulltre. Og ifra attenfemtifire tror jeg det var s\u00e5 ble den utgitt i alts\u00e5 i Statistisk sentralbyr\u00e5 \u00e5rlige rapporter og der er det inndelt i amt s\u00e5 du har oversikt over hvert amt og legedistriktene i hver enkelt amt. Og det dem forteller om medisinske situasjonen i amtet, men det forteller og veldig mye om hvordan det var \u00e5 leve der, alts\u00e5 hvordan vanlige folk i Norge hadde det p\u00e5 et bestemt tidspunkt. Og det vi har jo en del kilder til s\u00e5kalte vanlige folk sin liv, men denne her er en kilde som er ganske interessant fordi at den forteller om p\u00e5 en m\u00e5te hverdagslivet til vanlige mennesker.  samtidig s\u00e5 er det en kilde og som forteller veldig mye om legene sj\u00f8l, alts\u00e5 det forteller noe om deres blikk p\u00e5 fortida alts\u00e5 deres eller deres blikk p\u00e5 befolkningen deres blikk p\u00e5 andre mennesker s\u00e5 det er en kilde som kan brukes p\u00e5 mange m\u00e5ter.  jeg er jo ikke medisinhistoriker s\u00e5 for medisinhistorikere s\u00e5 er det p\u00e5 en m\u00e5te en unik kilde fordi at det sier veldig mye.  jeg er jo f\u00f8rst og fremst sosialhistoriker og er jo opptatt av det kilden forteller om sosiale forhold og hvordan det var \u00e5 leve for folk i et bestemt omr\u00e5de. ", "Ja for n\u00e5 er du inne p\u00e5 noe som jeg husker det ringer s\u00e5 vidt en bjelle fra f\u00f8rste semestre p\u00e5 bachelor i historie nemlig skillet mellom \u00e5 bruke en kilde som levning og \u00e5 bruke en kilde som beretning.", "Ja det er et grunnleggende skille for historikere det er s\u00e5nn som du terper p\u00e5 i n\u00e5r du tar \u00e5rsstudium eller begynnerstudiet i historie alts\u00e5 \u00e5 bruke en kilde som en levning det er alts\u00e5 da er det som en rest fra fortida. ", "Det husker jeg ikke helt hva er kan du?", "Alle kilder er levninger alts\u00e5 da er dem jo p\u00e5 en m\u00e5te overlevering fra attennitti da for \u00e5 bruke den her kilden alts\u00e5 den forteller noe om hvordan dem s\u00e5 p\u00e5 situasjonen da. Og s\u00e5 er kan en kilde og brukes som en beretning og da forteller kilden kan den brukes til \u00e5 fortelle om forholdene utenfor seg sj\u00f8l, alts\u00e5 den forteller da om i dette tilfellet om legene sin vurdering av situasjonen alts\u00e5 i helseforholdene hvordan det var. Alts\u00e5 hvor mange hadde tuberkulose, hvor mange leger fantes, hvor mange d\u00f8dde det \u00e5ret i det distriktet, hvilke sykdommer hadde dem, og s\u00e5 videre  det er forskjellen p\u00e5 levning og beretning. ", "Da er det p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn at du kan du kan b\u00e5de f\u00e5 en del fakta om fortida men du kan ogs\u00e5 f\u00e5 noe mer eller?", "Du som fakta om fortida kan du si s\u00e5 er det brukt som ei beretning. Som levning s\u00e5 er det forteller det om hvordan legene vurderte situasjonen alts\u00e5 hvordan legene s\u00e5 p\u00e5. Alts\u00e5 legene var jo p\u00e5 en m\u00e5te en veldig alts\u00e5 dem hadde en h\u00f8g posisjon i et lokalsamfunn og dem var borgerskapets representanter i lokalsamfunnet. Dem hadde vurderinger av de andre alts\u00e5 av befolkninga i lokalsamfunnet som det forteller like mye det forteller b\u00e5de om hvordan det var \u00e5 leve for vanlige folk men det forteller og veldig mye om hvordan legene vurderer det. Og dermed s\u00e5 forteller det om dem sj\u00f8l og om hvem dem er legestanden.", "Det h\u00f8rtes litt mer komplisert og tolkete ut enn bare fakta om hvor mange som hadde influensa.  det blir det vanskeligere \u00e5 jobbe med det p\u00e5 den m\u00e5ten eller synes det er mer spennende?", "Nei det blir mer spennende synes jeg fordi at du nettopp at det er en kilde som kan brukes p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter p\u00e5 kan alts\u00e5 den forteller er veldig rik da synes jeg.", "Og n\u00e5r kom du over den her og hvorfor vil du jobbe med det?", "Jeg har jo skrevet flere lokalhistorier fra Rana kommune blant anna og s\u00e5 har jeg skrevet Skedsmo kommunes historie.  og for lokalhistorikere s\u00e5 er nok medisinalberetninger noe som brukes en del som kildemateriale fordi at det gir en ganske god kjennskap til kunnskap om informasjon om det bestemte lokalsamfunnet. N\u00e5r jeg begynte \u00e5 bruke medisinalberetningene det husker jeg ikke lenger. Men jeg tror det er s\u00e5pass vanlig materiale \u00e5 bruke for sosialhistorikere som jobber med avgrensa steder avgrensa plasser s\u00e5nn som jeg har gjort da i Rana og i Skedsmo som vi har valgt i det her tilfellet da Akershus amt. ", "Og n\u00e5 skal vi rett og slett ta en liten kikk p\u00e5 en viktig kilde til hvordan det var \u00e5 leve i attennitti. Vi kan se vi har f\u00e5tt et s\u00e5nt fint dokumentkamera som det heter kikke p\u00e5 det her den observante leser med godt syn vil se at det st\u00e5r litt i parentes p\u00e5 fransk her det viser seg at det er fordi og hele det er et helt forord ogs\u00e5 p\u00e5 fransk fordi fransk var liksom statistikkens spr\u00e5k p\u00e5 den tida her. Og det fikk jeg vil ikke si streng beskjed men det ble hinta om fra Statistisk sentralbyr\u00e5 sin bibliotekar da jeg fikk l\u00e5ne den her at de har en veldig stolt historie nemlig at i nittenf\u00f8rtitre s\u00e5 ville den tyske okkupasjonsmyndigheten at det her franske forordet i medisinalberetningen skulle byttes ut med et p\u00e5 tysk. Og det motsatte de seg da i s\u00e5 stor grad at de trenerte arbeidet med medisinalberetningene i s\u00e5 stor grad at det ikke kom noen verken i nittenf\u00f8rtitre eller f\u00f8rtifire, det kom ikke f\u00f8r i nittenf\u00f8rtifem og da var mye tjukkere da s\u00e5 det er de veldig stolte av p\u00e5 SSB rett og slett.  men vi skal dra bla oss fram til Akershus amt og hva har vi her? Vi har tabeller og det er delt opp i ulike kretser og omr\u00e5der.", "Ja det vi ser er alts\u00e5 vi ser amtet i seg sj\u00f8l som er inndelt da i flere legedistrikter Akers Ullensaker H\u00f8land og Follo og s\u00e5 ser vi da det kommunene som ligger inn under det tilsvarer det legedistriktet. Jeg jobba jo som jeg sa med Skedsmo s\u00e5 da var det jo i s\u00e5 fall da var det jo Aker legedistrikt jeg s\u00e5 p\u00e5 som da best\u00e5r av Aker Asker B\u00e6rum Nittedal og Skedsmo.  s\u00e5 st\u00e5r det videre det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 se det men det st\u00e5r om flateinnhold det st\u00e5r innbyggertall p\u00e5 det bestemte \u00e5ret alts\u00e5 her i attennittien antall leger i det distriktet, antall jordm\u00f8dre, og antallet hjelpevaksinat\u00f8rer som det het. Alts\u00e5 da som var alts\u00e5 hjelperne til legen da s\u00e5 det bare der er p\u00e5 en m\u00e5te har du starten alts\u00e5 det gir en gir en kilde som gir oversikt over s\u00e5nn helt grunnleggende kunnskap om et lokalsamfunn.", "Men s\u00e5nn som flateinnhold og innbyggertall og s\u00e5nn det kan man finne ut p\u00e5 andre m\u00e5ter?", "Det kan en finne p\u00e5 andre m\u00e5ter og absolutt.", "Men akkurat det med hjelpevaksinatorer er ganske f\u00e5 andre steder s\u00e5 da hadde de alts\u00e5 tre hjelpevaksinatorer i Aker og bare en i Asker her st\u00e5r det da om de ulike sykdommene og hvor mange utbrudd det har v\u00e6rt det er tyfoidfeber, barselfeber, vannkopper og skarlagensfeber, det var det mye av.", "Dem g\u00e5r jo gjennom her de viktigste sykdommene p\u00e5 en m\u00e5te som herja i til enhver tid og gir en tallmessig oversikt over antallet syke og antallet d\u00f8de av de ulike sykdommene s\u00e5nn at tallmaterialet er en viktig del av denne kilden. Samtidig s\u00e5 er det en ganske frodig tekst og det er kanskje den teksten som f\u00f8lger som jeg synes er mest interessant \u00e5 jobbe med for det gir dem vurderinger av alts\u00e5 hvordan skal dette tolkes, hva skyldtes de ulike sykdommene dem gir fortellinger om, v\u00e6r og klima. Alts\u00e5 hadde det v\u00e6rt d\u00e5rlig v\u00e6r uv\u00e6r s\u00e5nn s\u00e5 hadde det betydning for levestandarden og helsesituasjonen i befolkninga. Dem gir vurderinger om kosthold, om levem\u00e5te, om sedelighet, om alts\u00e5 en rekke s\u00e5nn mer etnologiske informasjon om de enkeltes om det enkelte samfunnet da. Jeg glemte litt i sted \u00e5 si litt om p\u00e5 en m\u00e5te bakgrunnen for disse medisinalberetningene at dem alts\u00e5 nevnt at dem ble legene ble p\u00e5lagt \u00e5 begynne og skrive dem i attennulltre og bakgrunnen for det er jo p\u00e5 en m\u00e5te alts\u00e5 syttenhundretallet hadde v\u00e6rt en periode med mange epidemier og mange sykdommer.  pest for eksempel var en tilbakevendende et problem p\u00e5 syttenhundretallet det er ikke s\u00e5nn som en del tror at det er p\u00e5 en m\u00e5te svartedauden som er pesten. Pest har v\u00e6rt vanlig p\u00e5 en m\u00e5te gjennom mange hundre \u00e5r sj\u00f8l om det er den svartedauden vi kjenner som sj\u00f8lve pesten s\u00e5 har det v\u00e6rt vanlig.  men i det hele tatt s\u00e5 har det jo v\u00e6rt mange epidemier folk hadde svak helse lav gjennomsnittlig levealder og en utbredd sykelighet blant befolkningen og s\u00e6rlig var det h\u00f8g spedbarnsd\u00f8delighet som var det store problemet.  s\u00e5 det som da skjer utover p\u00e5 alts\u00e5 siste delen av syttenhundretallet du begynner \u00e5 f\u00e5 \u00f8nske om \u00e5 ha at myndighetene m\u00e5 ta mer grep for \u00e5 bedre helsesituasjonen i befolkninga  og det ja dem begynner \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te utvikle det vi kan se p\u00e5 som det moderne helsevesenet alts\u00e5 vi for i totusenogtre var det vel s\u00e5 feira vi firehundre\u00e5rsjubileet til det moderne helsevesenet. S\u00e5 det er regnet tilbake til skal vi se det blir sekstennulltre. Blir det ikke det hoderegninga mi. Og da valgte en den f\u00f8rste offentlig ansatte legen. Han vart ansatt i Bergen og het jeg er s\u00e5 d\u00e5rlig med \u00e5 huske p\u00e5 navn men han hette", "Hippokrates var det han?", "Nei det var nok ikke det. Hvert fall han vart ansatt i Bergen og han der fra da regner vi det moderne norske helsevesenet, men s\u00e5 er det p\u00e5 en m\u00e5te p\u00e5 attenhundretallet du begynner \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te enda mer satt i system da med sunnhetskommisjoner og sunnhetslov og da den rapporteringa som legene kom med.", "For det forteller jo p\u00e5 en m\u00e5te historien om selve sunnhetstilstanden da, om helsa hvordan den helsa til folk men s\u00e5 forteller den jo samtidig historien om de som fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re noe med det i legene men ogs\u00e5 de som fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 kontroll og oversikt over samfunnet, for staten er jo ikke noe s\u00e5nn statisk som har v\u00e6rt det samme hele tida.  det er jo noe som skjer akkurat p\u00e5 den tida her at staten m\u00e5tte vokse fram p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn f\u00f8r og fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 kontroll og oversikt ", "Fors\u00f8ker det den moderne stat som begynner \u00e5 ha \u00f8nsker \u00e5 ha oversikt og kontroll over helsesituasjonen i befolkninga og det her handler jo om p\u00e5 alts\u00e5 det er en stor diskusjon blant historikere om alts\u00e5 du begynner \u00e5 ha nedgang i d\u00f8delighetstallene fra siste halvdel p\u00e5 syttenhundretallet og framover. Alts\u00e5 da g\u00e5r d\u00f8dsratene ned og du f\u00e5r befolkningsvekst og det samtidig som du f\u00e5r industrialisering, du f\u00e5r urbanisering, alts\u00e5 folk flytter inn til byene, du f\u00e5r en stor arbeiderklasse og med det s\u00e5 f\u00e5r du nye typer sykdommer, nye typer helseutfordringer, s\u00e6rlig blant fattige folk og i arbeiderklassen.  s\u00e5 det og er jo med \u00e5 legge et grunnlag for at myndighetene \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med den helsesituasjonen som oppst\u00e5r og da det er den moderne nasjon begynner p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 skal ha kontroll over helsesituasjonen i befolkninga. S\u00e5 det er noe med at det forteller noe om den moderne staten sin fremvekst samtidig som det forteller om b\u00e5de demografiske forhold og sosiale forhold og \u00f8konomiske forhold i Norge p\u00e5 den tida n\u00e5r det moderne helsevesenet vokser fram. Det handler om at d\u00e5rlig helse var et \u00f8konomisk problem og for myndighetene. Dem var n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe med helsesituasjonen for at for \u00e5 bedre \u00f8konomien og i landet.", "Og det er jo en s\u00e5nn opplysningstankegang til grunn her ogs\u00e5 om at verden rett og slett skal bli bedre ved hjelp og kunnskap legevitenskapen da i det tilfellet her. ", "Ja s\u00e5 da er vi tilbake til tabellen igjen jeg snakket oss litt bort da er dem p\u00e5 en m\u00e5te kommer med det tallmaterialet da som dem har oversikt over alts\u00e5 rapporterer veldig detaljert og grundig over de ulike sykdommene som finnes som fantes og som hadde betydning. P\u00e5 attenhundretallet s\u00e5 var det s\u00e6rlig difteri som var den store problemet skal vi se jeg m\u00e5 bare", "Ja det var ganske mye det var faktisk fem hundre og \u00e5tte behandlede tilfeller av difteri.", "Ja. ", "Herav d\u00f8de hundre og ti s\u00e5 det er jo ikke s\u00e5 veldig god", "Og kolera alts\u00e5 kolera var et stort problem som er en akutt tarminfeksjon som fremdeles er et problem i andre deler av verden men som var et helseproblem s\u00e6rlig knytta til vann og vann renheta p\u00e5 vannet. Ogs\u00e5 i l\u00f8pet av attenhundretallet s\u00e6rlig siste delen p\u00e5 attenhundertallet s\u00e5 er det tuberkulosen som blir det store helseproblemet siste delen p\u00e5 attenhundertallet og framover p\u00e5 nittenhundretallet s\u00e5 er det s\u00e5 er det.", "Spesielt skarlagensfeber de er opptatt av her da at sunnhetstilstanden har v\u00e6rt mindre tilfredsstillende i det skarlagensfeber har v\u00e6rt ikke lite utbredt. N\u00e5 vet ikke jeg hva skarlagensfeber er. Er vet du det?", "Ja men jeg kan ikke \u00e5 ta det p\u00e5 ", "En varm feber, men det er jo mindre d\u00f8delighet enn difteri i hvert fall, men hvis vi g\u00e5r bort videre fra sj\u00f8lve tallene og hvilke sykdommer de hadde s\u00e5 st\u00e5r det mye interessant der og spesielt kanskje under det som kalles hygieniske forhold. Og der har vi jo henta det tittelen p\u00e5 dagens samtale kan lese s\u00e5 vidt hva som st\u00e5r her skal vi se.", "Jeg kan lese det her jeg har det her ja.", "Ja du har det der. Les det der!", "Det er fra Ullensaker distrikt s\u00e5 er det da distriktslegen der som har skrevet som har rapportert inn og der skriver han at allmuens levesett har de siste \u00e5r ikke underg\u00e5tt syndelige forandringer. Dog m\u00e5 det antas at den i det hele forbedres. Man bruker nu alminnelig, velstekt br\u00f8d, dels fra byene, dels fra bygdenes bakeri. Kaffen misbrukes is\u00e6r like overfor den oppvoksende barneflokk der t\u00f8mmer den i store kvantiteter hvorav man is\u00e6r kan se merker i de fattige familier. Det er av liten r\u00e5d til avveksling med annen kraftigere n\u00e6ring. Barnene ser gr\u00e5bleke ut, er magre, anemiske, klager over kardialgi og andre ford\u00f8yelsesbesv\u00e6rligheter. S\u00e5 den er jo tittelen p\u00e5.", "Barnene ser gr\u00e5bleke ut det h\u00f8res jo ikke bra ut.", "Ja og da var det jo kaffen som var det store problemet som var forklaringa til han legen p\u00e5 at de helseproblemene. Og det er verdt \u00e5 merke seg at kaffen er en gjenganger i veldig mange medisinalberetninger for jeg har jo g\u00e5tt gjennom medisinalberetninger b\u00e5de for Tr\u00f8ndelag som jeg kommer fra sj\u00f8l og Rana og Skedsmo og Akershus da og andre. Og det er en gjenganger alts\u00e5 kaffen var ei kilde til bekymring hos legene i den tida.  ei forklaring dem gir sj\u00f8l p\u00e5 at det ble drukket s\u00e5 mye kaffe og at det ble et problem er at meieriene vokser fram p\u00e5 denne tiden og at b\u00f8ndene da foretrekker \u00e5 selge melka til meieriene istedenfor at folk drakk den direkte for dem tjente mer penger p\u00e5 det. Og dermed s\u00e5 begynner det befolkninga \u00e5 drikke mer kaffi isteden for \u00e5 drikke melk. ", "Alts\u00e5 f\u00f8r hadde de melk til eget bruk og s\u00e5 ble det til en vare.", "Ogs\u00e5 selger dem selger dem det isteden til meieriene \u00e5 drikke kaffe isteden er forklaringen som legene gir sj\u00f8l p\u00e5 det.", "S\u00e5 kaffe var kaffe var billigere enn melk da?", "Ja og ja det ble alts\u00e5 dem kunne tjene penger p\u00e5 \u00e5 ha kontantinntekter p\u00e5 ", "Men s\u00e5 ga de kaffe til barna.", "Ja det var det gjorde dem.  og det og men ikke bare det men kaffen var jo og bekymring ikke bare for barna men for og den voksne befolkninga alts\u00e5 jeg har mange kilder p\u00e5 en m\u00e5te p\u00e5 legene sin bekymring over kaffekjelen som stod p\u00e5 hele dagen. Folk drakk kaffe fra tidlig morgen til seint p\u00e5 kveld og det ble d\u00e5rlig av det.  s\u00e5 det er mange s\u00e5nne frodige beretninger om det med kaffen, s\u00e5 det var ei var ei reell bekymring dem hadde for at kaffen var helseskadelig. Vi har det jo litt i dag og du har jo stadig diskusjoner du har VG og Dagbladet som sl\u00e5r opp p\u00e5 framsida og sier at alts\u00e5 hvor mye kaffe kan du drikke og er det skadelig eller er det ikke s\u00e5 vi s\u00e5 den", "Det g\u00e5r jo alts\u00e5 det g\u00e5r jo en del kaffe i l\u00f8pet av en dag p\u00e5 det huset her vet jeg men det er ikke men hadde de grunn til \u00e5 v\u00e6re?", "Det vet jeg ikke. Jeg er ikke medisiner s\u00e5 jeg kan ikke noe om det men jeg kan p\u00e5 en m\u00e5te si noe om p\u00e5 en m\u00e5te en hva er det et uttrykk for, hva er det handler om, hvordan hva er det vi kan bruke det til \u00e5 fortelle noe om og jeg vet ikke om det er reelt eller ikke alts\u00e5 om p\u00e5 en m\u00e5te medisinere vil i dag v\u00e6re enige om at kaffe er et helseproblemet eller ikke. Og hvis en skal tru da det avisoppslagene og s\u00e5nn s\u00e5 er dem jo ikke enige om det alts\u00e5 det er jo noe som p\u00e5 en m\u00e5te er diskusjoner om s\u00e5 det er nok mere s\u00e5nn det er noe med at medisinalberetningene og legene sin meldinger hit dem er uttrykk for omsorg. For det for det var det nok det var nok ei reell bekymring for at helsesituasjonen i fattige lag av befolkninga den var for d\u00e5rlig. Det var et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re noe samtidig s\u00e5 er det og mye makt.  og den koblinga mellom makt og omsorg den synes jeg er veldig interessant, alts\u00e5 dem hadde p\u00e5 en m\u00e5te makt til \u00e5 moralisere og til \u00e5 til \u00e5 komme med dommer over andre mennesker sitt liv i omsorgen sitt navn en reelt f\u00f8lt omsorg men som p\u00e5 en m\u00e5te hadde den maktaspektet ved seg samtidig. ", "Ja for det blir jo en veldig s\u00e5nn ovenfra og ned holdning da som kommer til uttrykk i de dokumentene her, men du tror de du tror at de mente det godt?", "Ja det tror jeg ogs\u00e5 har jo befolkninga og utvikler jo etterhvert en veldig sterk tillit til legene alts\u00e5 legene var jo p\u00e5 en m\u00e5te tok over nesten guds rolle sant, dem var herskere over liv og d\u00f8d, dem hadde en veldig tillit til at legene kunne gj\u00f8re noe.  som nei at dem erstatter jo alts\u00e5 s\u00e5 kvakksalvere og kloke koner og f\u00e5r en p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn autoritet og blir en s\u00e5nn sannhet i befolkninga folk har tillit til at det dem st\u00e5r for det er det er p\u00e5 en m\u00e5te sant og det er rett. Og utviklinga av antallet leger alts\u00e5 det vokser jo og denne tida. I p\u00e5 begynnelsen p\u00e5 syttenhundretallet s\u00e5 var det fem leger i Norge mener jeg \u00e5 huske p\u00e5 s\u00e5 blir det i attenfjorten er det rundt femti og s\u00e5 rundt attenfemti s\u00e5 er det tre hundre og femti. S\u00e5 det er det klart at du begynner \u00e5 f\u00e5 en dem begynner jo \u00e5 v\u00e6re bosatt og ha innflytelse over hele landet ha sin legedistrikter over hele landet.", "Og hva slags samfunnssyn tror du p\u00e5 en m\u00e5te de hadde, eller hvordan kommer det til uttrykk her?", "Nei det som jeg sier alts\u00e5 det er en blanding av makt og omsorg og det er mange sitater fra legene som er oppriktig opptatt av \u00e5 hjelpe og bedre situasjonen men jeg tror nok samtidig at dem er blind for og ikke ser p\u00e5 en m\u00e5te at dem har en overordna posisjon og st\u00e5r i et maktforhold til dem snakker til da.", "Det var et arrangement her i forrige uke om ny bok om Eilert Sundt som handla en del om det at han var jo en del av den bevegelsen som handla om \u00e5 dra ut til fattigfolk og forbedre dem og gj\u00f8re livet bedre for dem nesten mot deres vilje.  og s\u00e5 snudde han n\u00e6rmest tvert om da og kom fram til at det var for mye moralisering var for mye ovenfra og ned og at i stedet for \u00e5 d\u00f8mme fattigfolk for hvordan de levde s\u00e5 burde man pr\u00f8ve forst\u00e5 hvorfor de valgte \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten.  og han ble jo s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt litt s\u00e5nn nesten utst\u00f8tt da fra det gode selskap at han liksom hadde nesten snudd opplysningstanken ryggen da men jeg vet ikke om det om det er p\u00e5 en m\u00e5te spor av det samme i dag.  at liksom staten via legene eller ved andre p\u00e5 en m\u00e5te moraliserer over folks livsf\u00f8rsel og tenker at men p\u00e5 en slags omsorgsfull m\u00e5te innimellom eller? ", "Ja du har du det har du p\u00e5 en m\u00e5te i kraft av at du har hierarkiske relasjoner og noen har makt s\u00e5 \u00e5 til \u00e5 til \u00e5 definere hva som er rett og gal livsf\u00f8rsel.  men det er ikke bare legene i dag, du har jo mange andre og som deltar i den samme p\u00e5 en m\u00e5te debatten om hva som er rett og gal livsf\u00f8rsel. Media har en veldig viktig rolle i dag og p\u00e5 en m\u00e5te kanskje tatt over den p\u00e5 en m\u00e5te tatt over den posisjonen som legene hadde med at dem er den offentlige debattarenaen der du p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5r presentert syn p\u00e5 hva som er rett og gal livsf\u00f8rsel. Alts\u00e5 det du er jo stadig at du har laussalgsavisene og tabloidavisene med nettopp s\u00e5nn test deg selv og lever du sunt og du drikker for mye kaffe eller du drikker for mye alkohol. Det du trimmer ikke nok, du har ikke alts\u00e5 du lever ikke p\u00e5 rette m\u00e5ten. S\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 kan du si at dem har f\u00e5tt en alts\u00e5 det er det kanskje tydeligste uttrykket for i dag alts\u00e5 legene er nok mye mer dempa og har s\u00e5nn vitenskapssynet p\u00e5 at mye mer dr\u00f8ftende \u00e5 p\u00e5 den ene sida s\u00e5nn p\u00e5 den andre sida s\u00e5nn. Du har ikke noen leger som g\u00e5r ut og sier at s\u00e5nn m\u00e5 du leve, s\u00e5nn m\u00e5 du ikke, mens tabloidavisene er mye mer uttrykket p\u00e5 en m\u00e5te det unyanserte synet da", "Det gjorde legene f\u00f8r tenker du de var ganske direkte p\u00e5 hva som var riktig \u00e5 gj\u00f8re og hva som ja.", "Dem ja og det var ja og det var jo og men det var som sagt jeg mener veldig bestemt at det er og en omsorgsdimensjon til det. Skal jeg lese et enda et sitat eller fra ja fordi at enda alts\u00e5 n\u00e5r jeg sa det at kaffen er noe som g\u00e5r igjen over i veldig mange av medisinalberetningene.", "Gjerne.", "Andre er jo bekymringa for alkoholbruken det er ikke s\u00e5 veldig tydelig akkurat i den kilden fra Akershus ifra attennitti ja jeg har brukt flere s\u00e5 jeg har jo sett det m\u00f8nsteret som g\u00e5r igjen og da er alkohol et tilbakevendende problem. ", "Du har brukt flere og selvf\u00f8lgelig.", "Her er det et sitat da om at nytelsen av \u00f8l og brennevin er derimot ganske p\u00e5tagelig avtagende. Utskjenkingen av \u00f8l er blitt nektet p\u00e5 alle skyss-stasjoner. Distriktets ja alts\u00e5 det var vel det som st\u00e5r om alkoholbruken. Og det er s\u00e5nn alts\u00e5 dem kommenterer og s\u00e5nn hvor selges det alkohol hen? Er det lett tilgjengelig? Er det alts\u00e5 hvor skaffer folk det? Er det mye hjemmebrenning som foreg\u00e5r? Er det edruelighetstilstand? Hvordan er den i befolkninga s\u00e5 i tillegg til kaffe s\u00e5 er alkohol en ut av det tingene som g\u00e5r igjen.", "De hadde nok et veldig s\u00e5nn samfunnsperspektiv da \u00e5penbart kanskje mer enn det finnes noe som heter folkehelse og samfunnsmedisin i dag ogs\u00e5 men det er kanskje den gangen virker det som at leger var p\u00e5 en m\u00e5te ledende skikkelser i samfunnet og som hadde oversikt over det hele utviklinga p\u00e5 en m\u00e5te p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Men jeg tenkte vi skulle g\u00e5 videre og se da p\u00e5 nemlig hva du har brukt denne kilden til for du har ikke bare gjengitt fakta og sitater. Du har brukt den boka der. Det er da en bok om Skedsmos historie som vi snakka om og n\u00e5 sitter vi jo faktisk i rommet som har den lokalhistoriske samlinga med lokalhistoriske verker fra hele Norge, s\u00e5 den boka til Hilde Gunn om Skedsmo st\u00e5r der nede under A for Akershus som det var et fylke som het en gang og det som jeg syns er aller mest spennende jeg har drevet \u00e5 lest den her og jeg tenkte ja det blir jo n\u00e5 m\u00e5 jeg m\u00e5 lese litt om Skedsmos historie det blir sikkert jeg hadde ikke s\u00e5 store forh\u00e5pninger men det viste seg \u00e5 v\u00e6re en pageturner alts\u00e5 s\u00e5 hvis dere mot formodning ikke har lest Skedsmos historie enn\u00e5 s\u00e5 anbefaler jeg den veldig. For et av de et av de grepene du har gjort er jo at du har laget det du kaller syntesekarakterer basert p\u00e5 blant annet den informasjonen her kan du si noe mer om det?", "Det kan jeg hvor lang tid har jeg nei jeg lager det som jeg kaller syntesetyper eller syntesekarakterer og alts\u00e5 syntesetyper er fiktive skikkelser som jeg bruker til \u00e5 formidle historier gjennom. Begrepet syntese det kommer av alts\u00e5 at jeg bruker det kommer av at en syntese er p\u00e5 en per definisjon en sammentrekning av deler til en ny helhet og det er nettopp det jeg gj\u00f8r i den boka alts\u00e5 at jeg skaper syntesetyper. Jeg bruker et kildemateriale trekker sammen det til et nytt en ny helhet og skaper da den nye helheten er fiktive personer som jeg bruker som formidlingsgrep det er selvf\u00f8lgelig et kontroversielt grep og historikere er nok uenige om at det er rett \u00e5 gj\u00f8re det om at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det.", "Ja for det er jo ganske vanlig liksom i litteraturen \u00e5 finne p\u00e5 personer i fortida men blant historikere kan jeg r\u00f8pe s\u00e5 er det \u00e5 finne p\u00e5 ting er liksom ikke s\u00e5 popul\u00e6rt alltid.", "I litteraturen s\u00e5 er jo dette nei og neimen dem er jo ikke p\u00e5funnet alts\u00e5 dem er jo ikke fantasi i den forstand at jeg har diktet fritt. Dem er jo basert p\u00e5 et kildemateriale og jeg har jo fotnoter og litteraturreferanser og kildehenvisninger som sier at den typen er basert p\u00e5 s\u00e5nn og s\u00e5nn og s\u00e5nn, blant anna da medisinalberetningene. Og s\u00e5 skaper jeg da personer som jeg kaller hva han heter han Peder er det han heter han f\u00f8rste lille gutten jeg starter med og en del s\u00e5nn personer som jeg bruker til \u00e5 formidle med. Og tanken er jo at alts\u00e5 til vanlige folk i g\u00e5se\u00f8yne til fattigfolk s\u00e5 dem har ikke etterlatt seg s\u00e5 veldig mye kildemateriale. Det \u00e5 skape breie fyldige fortellinger om vanlige folk det er ikke s\u00e5 lett fordi at det skriftlige materialet som er nedfelt, det er mangelfullt.  alts\u00e5 dem som i st\u00f8rst grad har etterlatt seg skriftlig materiale er at den skrivef\u00f8re befolkninga og borgerskapet og overklassen kan du si. S\u00e5 tanken er da at jeg bruker det kildematerialet jeg har, og s\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 levendegj\u00f8re det gj\u00f8re det mer levende med \u00e5 skape da syntesetyper alts\u00e5 fiktive skikkelser men kildebasert skikkelser. Og der jeg starter da med Johan som er en liten gutt som jeg starter med la meg starte denne boka med et skrik. Det kommer fra Johan, et nyf\u00f8dt lite spedbarn. Han er formet i min tanke, skapt av mitt spr\u00e5k, en ikke-eksisterende baby i en fortids bondebygd. Der ble han f\u00f8dt en vinterkveld i attenfemti som en av Skedsmo herreds dr\u00f8yt tre tusen innbyggere og s\u00e5 kommer jeg med beskrivelse og fortelling om Johan og hvordan han kunne ha levd, hvordan hans liv kunne ha blitt hvis han hadde levd basert da p\u00e5 kildemateriale. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re ryddig med \u00e5 si at han er en fiksjon og med men hva er det basert p\u00e5 ja.", "Ja for det alts\u00e5 det er jo et problem at vi i den grad vi skal basere historieskrivinga p\u00e5 fakta og ting vi vet s\u00e5 vet vi jo forsvinnende lite om de aller fleste som har levd. Det er kun de aller f\u00e6rreste som vi vet noe ordentlig om, som vi har store fortellinger om, vi vet hvordan de var, hva de gjorde og s\u00e5 videre. Mens en av de f\u00e5 tingene vi har da om vanlige folk p\u00e5 den tida her i Akershus amt rundt attennitti er s\u00e5nne ting som det er her.  s\u00e5 jeg synes det er utrolig spennende at du klarer \u00e5 bruke det til \u00e5 gjenskape de samme personene p\u00e5 lik linje som Schweigaard eller noen st\u00f8rre personer som vi vet mye mer om at du klarer \u00e5 bruke det. Men det er jo ganske liksom til \u00e5 v\u00e6re lokalhistorieskriving det vi nettopp har h\u00f8rt n\u00e5. ", "Det er det og men oppgaven min oppdraget mitt da fra Skedsmo kommune som var oppdragsgiver i for denne boka det var nettopp \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utfordre kommunehistorie som sjanger. Det var p\u00e5 en m\u00e5te bestillinga til meg fra kommunen. For det at tanken var at kommunehistorie var en sjanger som hadde p\u00e5 en m\u00e5te satt seg litt og var litt traust litt den var moden for \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8ve ut nye grep s\u00e5 jeg fikk frie t\u00f8yler fra oppdragsgiver og si at p\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8v se hva er det du f\u00e5r til. Og det er klart at det var en kjempesjanse og s\u00e5 kan jeg si n\u00e5 i ettertid at noe fungerer og noe fungerer ikke men jeg tenker jo at det \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting det er jo helt grunnleggende for i akademia alts\u00e5 det er p\u00e5 en m\u00e5te helt og et av grunnprinsippene i akademisk forskning det. Det at vi skal v\u00e6re villig til \u00e5 pr\u00f8ve og dermed v\u00e6re villig til \u00e5 feile og si at noe fungerer noe fungerer ikke, men det men det er klart det er det er kontroversielt det jeg har gjort og en del historikere har nok v\u00e6rt ganske kritisk til det.  men det som jeg synes er interessant er at den prim\u00e6re m\u00e5lgruppa her som kanskje f\u00f8rst og fremst er da innbyggerne i Skedsmo og i Akershus, dem har v\u00e6rt veldig begeistra. Alts\u00e5 det er noe med \u00e5 skrive p\u00e5 m\u00e5ter som appellerer til folk som ikke n\u00f8dvendigvis er akademikere eller som er som ikke leser historieb\u00f8ker hver dag og tung teori og faglitteratur hele tida s\u00e5 det er noe med at du jeg pr\u00f8ver \u00e5 skrive p\u00e5 m\u00e5ter som kan v\u00e6re breiere appellerende da. ", "Og de og folk kan jo finne p\u00e5 \u00e5 lese en biografi om Napoleon p\u00e5 en m\u00e5te mens de kan antakeligvis ikke sette seg ned og lese medisinalberetninger da, s\u00e5 da gj\u00f8r du jo gj\u00f8r du jo historien om vanlige folk levende p\u00e5 samme m\u00e5te som historien om store folk.", "Ja og f\u00e5r individualisert den for det er vel noe med at du n\u00e5r du f\u00e5r l\u00f8fta fram enkeltindivider s\u00e5 er det mye lettere og p\u00e5 en m\u00e5te f\u00e5 et forhold til det du leser tror jeg. Det er noe med alts\u00e5 du alts\u00e5 det er ikke uten grunn at biografier er et veldig popul\u00e6rt popul\u00e6re b\u00f8ker det selges mye av og skrives mye av. Og det er noe s\u00e5nn dette er en slags s\u00e5nn minibiografier over vanlige folk i en i en hundreogfemti\u00e5rsperiode.", "Kan vi f\u00e5 noen eksempler eller p\u00e5 hvordan da medisinalberetningen har kommet til liv?", "Ja skal vi se det er ikke bare basert p\u00e5 medisinalberetningene men det er hvert fall jeg kan lese et lite utdrag det her er vi da blitt kjent med Johan som vokser opp da i Skedsmo blir etterhvert sagbruksarbeider i Lillestr\u00f8m. Alts\u00e5 Lillestr\u00f8m var jo en sagbrukskommune med flere sagbruk som l\u00e5 der. Han blir sagbruksarbeider, gifter seg etterhvert med Karen som og er en fiktiv skikkelse selvf\u00f8lgelig, dem f\u00e5r unger og Karen blir da etter hvert ramma av sykdom. Hun f\u00e5r tuberkulose.  og det er det kan lese litt s\u00e5 la oss bevege oss enda noen \u00e5r framover i tid og inn p\u00e5 det lille kj\u00f8kkenet til Johans familie der husholdet er samlet rundt middagsbordet. Hadde han n\u00e5 enda hatt og s\u00e5 er det sitat varm kaffe til henne og helst et glass konjakk, som var da alts\u00e5 det er et sitat fra en kilde.", "Hvor er det sitatet fra?", "Det er ikke fra medisinalberetninga jeg lurer p\u00e5 om det er en anna kilde ", "Jeg tror det er en s\u00e5nn en s\u00e5nn muntlig beretning. ", "Det er en ja det stemmer, det er ikke ut av det livsfortellingene eller livshistoriene som er samla ut av norsk folkeminne som ligger p\u00e5 folkemuseet som livsfortellinger som folk har skrevet sj\u00f8l og fortalt sj\u00f8l. S\u00e5 det er en annen person som har sagt det eller som har skrevet det men som jeg da legger i munnen til Johan eller i tankene hans.", "Og det er jo mange andre sm\u00e5 detaljer der som p\u00e5 en m\u00e5te er henta fra. ", "Det ja alts\u00e5 dette er jo p\u00e5 en m\u00e5te gir jeg noe om informasjon og kunnskap om alts\u00e5 lys alts\u00e5 hvordan du p\u00e5 en m\u00e5te skumringstimen det gir noe om arbeidet alts\u00e5 hvordan han kom fra arbeidet noe om alts\u00e5 hennes husarbeid og vaskemetoder det  jeg utbroderer det jo mer seinere og gir mer informasjon om det, hva som var vanlig, hvordan dem g\u00e5r inn i noen m\u00f8nster. S\u00e5nn at det er jo det er en bitene med det litt mer litter\u00e6re passasjene, dem er brutt opp med mer s\u00e5nn tradisjonell historieformidling der jeg dr\u00f8fter hva er det denne kilden forteller? Hvor vanlig var det? Hva er forklaringen p\u00e5 det og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre.", "Og det er veldig flott skrevet jeg liker s\u00e6rlig det om at de ikke kunne skru p\u00e5 parafinlampen enn\u00e5 for da holder den ikke lenge nok, men s\u00e5 er det jo litt diktning ogs\u00e5 og n\u00e5r tenker du har du liksom noe system for n\u00e5r du kan finne p\u00e5 n\u00e5r du kan bruke fantasien og eller hva fantasien din er basert p\u00e5 da?", "Alts\u00e5 jeg har jo et innledningskapittel til denne boka der jeg pr\u00f8ver \u00e5 redegj\u00f8re for dette her og jeg har skrevet noe flere artikler om det der jeg pr\u00f8ver \u00e5 diskutere det grepene jeg tar. Og der er jo mi min p\u00e5 en m\u00e5te p\u00e5stand er jo at n\u00e5r vi skriver historie s\u00e5 har vi bestandig med oss et spr\u00e5k som vi har felles med skj\u00f8nnlitteraturen. S\u00e5 det \u00e5 skrive faglitter\u00e6rt og skrive vitenskapelig det p\u00e5 en m\u00e5te har noe som er beslekta med skj\u00f8nnlitter\u00e6r skriving fordi at vi bruker et spr\u00e5k som er felles for oss. Og vi bygger sammen da spr\u00e5ket v\u00e5rt til nye fortellinger som i seg sj\u00f8l har er meningsb\u00e6rende, som har p\u00e5 en m\u00e5te betydninger knytta til seg.  s\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 er det jeg gj\u00f8r pr\u00f8ver jeg \u00e5 diskutere er ikke prinsipielt vesensforskjellig fra skj\u00f8nnlitteraturen, men det er beslekta samtidig som det har alts\u00e5 har ting ved seg som gj\u00f8r og dette likevel i vitenskap.  alts\u00e5 det er det er b\u00e5de p\u00e5 en m\u00e5te beslektet med skj\u00f8nnlitteraturen og det er vitenskapelig p\u00e5 en m\u00e5te og har en vitenskapelig signatur.", "For du har jo g\u00e5tt veldig grundig til verks men n\u00e5r man leser det f\u00f8rst s\u00e5 kan man tenke \u00e5 det var jo en fin scene p\u00e5 en m\u00e5te som noen har funnet p\u00e5 men s\u00e5 g\u00e5r man inn og ser og s\u00e5 er det fotnoter ogs\u00e5 man ser inn i fotnoten og skj\u00f8nner hvor hvorfor du har skrevet p\u00e5 akkurat den m\u00e5ten og akkurat den detaljen p\u00e5 den m\u00e5ten og s\u00e5nn. Har du et eksempel til eller?", "Det kan jeg jo lese litt om jeg hopper da noen sider der jeg har diskutert litt mer om jobben til han til han Johan og Karen og hva som skjedde med dem. Og litt s\u00e5nn overordna perspektiv p\u00e5 noen m\u00f8nster for hva som hvordan utviklinga er i Skedsmo. S\u00e5 fortsetter jeg da med at da Karen satt ved kj\u00f8kkenbordet med m\u00f8rke tanker i sitt ellers lyse sinn, var det s\u00e6rlig redselen for sykdom som opptok henne. Hun hadde hostet stygt lenge  og hun kjente seg slapp og uvel. Om nettene merket hun feberen som herjet i kroppen og de siste m\u00e5nedene var hun blitt tynn og mager. Karen var ikke den eneste som slet med sykdom i og s\u00e5 kommer det da et sitat fra medisinalberetninga. Sunnhetstilstanden var i det hele mindre god, navnlig flere steds p\u00e5 Romerike, hvor is\u00e6r en utbredt epidemi av difteri bidro til en til den for\u00f8kede sykeligheten sukket amtslegen i attenseksti. Alts\u00e5 noen \u00e5r f\u00f8r oss nei.", "Det var ikke den jeg det ligna ganske mye p\u00e5 det han skrev i attennitti.", "Og fortsatte, ved siden av denne forekom ogs\u00e5 andre epidemier innen amtet, s\u00e5ledes av nervefeber, skarlagensfeber, blodgang, kikhoste og kusma. Og s\u00e5 er p\u00e5 en m\u00e5te min kommentar igjen de store epidemiene som tidligere hadde f\u00f8rt til skyh\u00f8ye topper i d\u00f8dsraten var p\u00e5 retur, men ble erstattet av sykdommer knyttet til tettstedsutvikling, \u00f8kt samferdsel, d\u00e5rlige boforhold og slette hygienisk forhold. Alts\u00e5 her veksler jeg g\u00e5r jeg over til historikerkommentaren der jeg kommenterer p\u00e5 en m\u00e5te det legen sier, alts\u00e5 kommenterer kilden som historikere gj\u00f8r i ordin\u00e6re historietekster.  s\u00e5 her har jeg p\u00e5 en m\u00e5te et avsnitt der jeg har b\u00e5de p\u00e5 en m\u00e5te den fiktive syntesetypen Karen, jeg har et direkte sitat fra medisinalberetninga, og jeg har min historiefaglige kommentar til det, s\u00e5 den typen vekslinger er det mellom i hele boka da.", "For det er jo s\u00e5nn n\u00e5r det er av de og det var sm\u00e5lenene hvor jeg er fra men n\u00e5r det er X antall personer som har hatt tuberkulose da s\u00e5 er det jo plausibelt \u00e5 anta at de har synes det var litt vanskelig og at det har at det er jo skjebner da i alle de tallene men som vi ikke har som vi har jo ikke tilgang til dem. Mens vi vil jo kanskje vite noe om det likevel og du skriver jo en del liksom om hvordan de f\u00f8ler seg og da har du jo liksom. ", "Ja det er klart det kan jeg jo ikke vite og jeg har jo jeg diskutere jo det mer grundig i et metodekapittel alts\u00e5 jeg kan jo ikke vite hva menneskene f\u00f8lte f\u00f8r s\u00e5 det har vi i liten grad kilder til men jeg kan anta noe ut ifra alts\u00e5 generell historiekunnskap om perioden. Og alts\u00e5 hva jeg mener p\u00e5 en m\u00e5te er fruktbar tolkning av det da. Skal jeg lese et lite avsnitt til fra Karen videre? Og s\u00e5 skriver jeg da om nettopp tuberkulose, hvordan den ramma, hva vi vet om det s\u00e5nn historiefaglig sett, alts\u00e5 hvem ble ramma, hvordan utvikla seg sykdommen seg og s\u00e5 videre. S\u00e5 det og er et eksempel p\u00e5 en m\u00e5te hvor du hvor jeg kombinerer da den fiktive personen med kildene og min historietolkning og kommentar til det", "Jeg tenker at du m\u00e5 bruke p\u00e5 en m\u00e5te dine egne menneskekunnskaper ogs\u00e5 og dine og hva du vet om f\u00f8lelser, mens de kunnskapene handler om hvordan folk f\u00f8ler seg n\u00e5. Tror du tror du det er et belegg for \u00e5 tro at folk f\u00f8lte p\u00e5 lignende m\u00e5ter f\u00f8r?", "Nei jeg det er et veldig vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l jeg trur ikke det er s\u00e5nn som alts\u00e5 Sigrid Undset er jo ofte sitert p\u00e5 alts\u00e5 et veldig kjent utsagn om at der hun sier noe s\u00e5nt som at menneskenes hjerter forandrer seg aldeles intet og hun p\u00e5st\u00e5r at det er p\u00e5 en m\u00e5te menneskelige f\u00f8lelser er p\u00e5 en m\u00e5te konstant over tid. Dem er samme p\u00e5 i middelalderen som dem er i til moderne mennesker i dag. Og det trur jo ikke jeg trur at det m\u00e5ten vi f\u00f8ler p\u00e5 hva vi f\u00f8ler og hva hvordan vi uttrykker f\u00f8lelser det er jo noe som er historisk foranderlig.  men likevel s\u00e5 tenker jeg jo at noe er det p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5 alts\u00e5 d\u00f8dsangst har sannsynligvis alle mennesker hatt. Opplever du \u00e5 miste en unge s\u00e5 opplever du sorg. Alts\u00e5 s\u00e5nn du kan g\u00e5 ut ifra noen likheter m\u00e5 du kunne si at det er, eller s\u00e5 blir det p\u00e5 en m\u00e5te litt s\u00e5nn absurd \u00e5 si at du alts\u00e5 noe menneskelig fellestrekk er det over tid. Men det er kompliserte diskusjoner alts\u00e5 s\u00e5nn at s\u00e5nn at jeg men jeg mener jo at i akkurat de tilfellene jeg gir eksempler og pr\u00f8ver \u00e5 si noe om f\u00f8lelser s\u00e5 er det litt basert p\u00e5 kildene men og litt s\u00e5nn at jeg vil anta at s\u00e5nn kunne v\u00e6rt da og. Men jeg kan jo kildebelegge alt der og det er det jeg tenker som gir den friheten som den skrivem\u00e5ten gir og at alts\u00e5 at du det jeg bruker en generell historiekunnskap sj\u00f8l om ikke alt er kildebelagt.", "S\u00e5 hadde de jo i hvert fall n\u00e5r man snakker basert p\u00e5 medisinalberetningen s\u00e5 hadde de jo hadde de jo mye d\u00e5rlig da, de hadde jo ganske ille, men de m\u00e5 jo ha hatt det bra ogs\u00e5 innimellom.", "Ja det", "Men dem var jo veldig fattige og det skriver du ogs\u00e5 litt om at de hadde p\u00e5 en de var veldig fattige med og de hadde samtidig var jo f\u00f8r egentlig arbeiderbevegelsen vokste fram i noen ordentlig grad s\u00e5 det ikke fantes n\u00f8dvendigvis noe s\u00e5nn de kunne kanaliseres ut i da den frustrasjonen over de forholdene man opplevde. Men det er jo ikke sikkert de opplevde det som frustrerende heller, eller?", "Vanskelig \u00e5 si", "Vanskelig \u00e5 si.", "Jo klart det var jo en frustrasjon sikkert over situasjonen alts\u00e5 over sykdom over at det dem s\u00e5, samtidig som dem levde jo med det, dem var jo vant til det, dem var p\u00e5 en m\u00e5te dem var vant til sykdom p\u00e5 en helt anna m\u00e5te enn vi er i dag.", "Ja og du nevnte litt om det i stad men hele det her grepet med \u00e5 bruke statistikk og virkelige fakta til \u00e5 dikte fram personer som ikke har levd men som kunne ha levd fikk du en del motb\u00f8r for det ogs\u00e5 i du nevnte at de vanlige leserne var de mer positive.", "Ja men absolutt og historikere alts\u00e5 det har v\u00e6rt blanda der vil jeg si jeg h\u00e6 ja takk", "Jeg er veldig positiv ja.", "Det er det flere som er. Det jeg pr\u00f8vde var jo \u00e5 invitere til en debatt. Jeg skulle ha \u00f8nska at vi kunne p\u00e5 en m\u00e5te tatt p\u00e5 alvor de grepene jeg gj\u00f8r og s\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te diskuterte dem, hva fungerer, hva fungerer ikke? Det ble det ikke det synes jeg er litt synd. Jeg synes at p\u00e5 en m\u00e5te at det var verdt \u00e5 ta en s\u00e5nn faglig diskusjon om hva hvor langt f\u00f8rer det, hva kan vi gj\u00f8re, hva kan vi ikke gj\u00f8re? For det var jo ikke p\u00e5 en m\u00e5te et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 si at ikke si at her har jeg svarene, her er m\u00e5ten vi skal gj\u00f8re det p\u00e5, men \u00e5 si at dette er en mulighet blant flere muligheter. Hvilke andre muligheter er det hvordan kan vi gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter? At p\u00e5 en m\u00e5te pr\u00f8ve \u00e5 \u00e5pne opp feltet nettopp ut ifra en s\u00e5nn tanke om at dette her er diskusjoner som vi m\u00e5 ta og det \u00e5 pr\u00f8ve ut ting p\u00e5 en m\u00e5te skal vi ikke v\u00e6re s\u00e5 redde for.  og s\u00e6rlig i akademia s\u00e5 skal vi ikke v\u00e6re redd for \u00e5 teste ut hvor vi kan hvor langt vi kan g\u00e5.", "Det blir jo et veldig fattig bilde av fortida hvis vi ikke har med fattigfolk siden de aller fleste var veldig fattige, og det blir jo ogs\u00e5 fattig forst\u00e5else av det hvis det eneste vi f\u00e5r vite om dem er statistikker og tall da, s\u00e5 jeg syns det er veldig vellykka. Har du noe du har lyst \u00e5 tilf\u00f8ye?", "Nei vi har vel f\u00e5tt snakka om en del om", "Da takker jeg s\u00e5 mye for at du ville komme p\u00e5 premieren for Min kilde. Som Eline nevnte s\u00e5 blir det to arrangementer til av den her typen med henholdsvis Marte Michelet den tjuefemte november og Tore Skeie den tredje desember. Det kommer et helt nytt program for Nasjonalbiblioteket i neste uke. Og s\u00e5 m\u00e5 jeg ogs\u00e5 nevne p\u00e5 l\u00f8rdag s\u00e5 skal det holdes et veldig flott foredrag i denne sal klokka to. Det er Trygve Riiser Gundersen som er litteraturviter og forlegger som skal snakke om haugianerbevegelsen og b\u00f8kene de leste. Det tror jeg blir veldig fint og jeg h\u00e5per mange vil komme da. Tusen takk for at dere kom hit n\u00e5 i kveld."], "speakers": [{"id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P28", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-22", "messages": ["Kj\u00e6re alle sammen velkommen til Nasjonalbiblioteket og denne markeringen av at det i \u00e5r er fem hundre \u00e5r siden Norge for f\u00f8rste gang tok i bruk boktrykkerkunsten. Mitt navn er Marte-Kine Sandengen og jeg er utstillingsansvarlig i Nasjonalbiblioteket. Vanligvis lager vi utstillinger her p\u00e5 huset der vi anstrenger oss for \u00e5 formidle b\u00f8kenes innhold.  vi leter etter gode m\u00e5ter \u00e5 formidle teksten p\u00e5, vi fortolker og sammenligner, vi forsker og spekulerer i fortellingene. I utstillingen Lause typer og stramme bind som \u00e5pnet tidligere i dag bryr vi oss i liten grad om bokas innhold. Om det s\u00e5 er bibelens budskap folkeeventyrenes folklore Wergelands h\u00f8ystemte diktning eller Vigdis Hjorts familiedrama s\u00e5 er det ikke det vi har v\u00e6rt opptatt av denne gangen. Det som har vekket v\u00e5r begeistring og interesse er hva slags format en bok er utgitt i, hva slags type innbinding boken har, og hva slags papir den er trykket p\u00e5. Med fare for \u00e5 bli overfladiske har vi denne gangen konsentrert oss om boken som fysisk objekt om alt det som gj\u00f8r at vi kan kjenne, se, lukte og h\u00f8re en bok. For ogs\u00e5 bokens form er ladet med mening. At Tormod Torf\u00e6us sin norgeshistorie er utgitt i stort format og p\u00e5 godt papir forteller oss mye om den sosiokulturelle statusen for nasjonal historieskriving p\u00e5 syttenhundretallet. At Bj\u00f8rnsons bondefortellinger om Synn\u00f8ve Solbakken blir utgitt med den folkelige skriften Fraktur lenge etter at Antiqua ble brukt p\u00e5 hans \u00f8vrige forfatterskap forteller oss mye om hvilken lesergruppe boken henvendte seg til. At boken om Snorre sel har illustrasjoner spekket med politisk symbolikk i utgivelsen fra nittenf\u00f8rtien mens den i en senere utgave fra nittensyttito har nye illustrasjoner som best kan karakteriseres som apolitiske viser med tydelighet hvordan den samfunnspolitiske konteksten har virket inn p\u00e5 utformingen av boken. I dag i tjuenitten har den trykte boken f\u00e5tt selskap av andre medietyper for tekstformidling. Vi har lydboken og vi har e-boken. Disse nye formene f\u00f8rer ikke bare til at b\u00f8kene f\u00e5r en ny \u00f8konomisk og sosiokulturell verdi, det f\u00f8rer ogs\u00e5 til endringer i hvordan vi sanser en bok. Hvordan p\u00e5virker det oss at b\u00f8ker som f\u00f8r var store eller kanskje sm\u00e5 n\u00e5 er like store p\u00e5 skjermen? Papir lukter. Kanskje lukter det trykksverte, kanskje mugg, kanskje kaffes\u00f8l, men hva lukter lesebrett? Lydboka leser du samtidig som du vasker huset. P\u00e5 enkelte lesebrett kan du til og med velge \u00e5 endre skrifttype etter egen preferanse. Alt dette er g\u00f8y og interessant og tegn p\u00e5 at vi st\u00e5r midt oppi det st\u00f8rste paradigmeskiftet siden Gutenberg en ypperlig anledning for oss i Nasjonalbiblioteket til \u00e5 utforske bokformens betydning. Jeg h\u00e5per alle dere som er her i dag vil bes\u00f8ke utstillingen og reflektere over hva bokas form har \u00e5 si for deg. Muligheten st\u00e5r der helt fram til attende januar tjuetjue. Sj\u00f8lv om det er sv\u00e6rt mange som har bidratt i arbeidet med det denne utstillingen vil jeg benytte anledningen her og n\u00e5 til \u00e5 l\u00f8fte fram Anne Eidsfeldt spesielt for det store og imponerende arbeidet hun har gjort. Anne er forskningsbibliotekar og i Nasjonalbiblioteket og fagansvarlig for utstillingen Lause typer og stramme bind og den kan for de av dere som ikke allerede har v\u00e6rt der alts\u00e5 ses i rommet vis-a-vis gangen her. Og p\u00e5 hedersplass i utstillingen viser vi de to f\u00f8rste norske trykte b\u00f8kene alts\u00e5 Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. Og det er jo akkurat de to b\u00f8kene det skal handle om her p\u00e5 scenen i kveld s\u00e5 med det s\u00e5 \u00f8nsker jeg Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo opp p\u00e5 scenen.", "Hei alle saman. Me skal p\u00e5 tidsreise igjen. \u00c5ret er femtennitten. Det er fem hundre \u00e5r sidan og me er i Noreg n\u00e6rmare bestemt i Nidaros kor erkebispesetet ligg. Me er i eit land som framleis er ein del av Kalmarunionen, eit land som er ferdig med svartedaude og snart skal g\u00e5 inn i reformasjonen, men det er det ingen som veit noko om enn\u00e5. Me er i eit Skandinavia kor danske kong Hans og hans son Christian dette med Hans skj\u00f8nner eg ikkje heilt, han burde heitt Fredrik, men det finst alts\u00e5 ein dansk kong Hans midt inni rekka av Christianer og Fredriker. Det eg har pr\u00f8vd \u00e5 retta det, men det lar seg ikkje gjere. Det har kome p\u00e5 internett s\u00e5 det han heiter alts\u00e5 Hans, men danske kong Hans og hans son Christian er framleis konge i Noreg, Sverige og Danmark. Framleis blir kongen valt som konge iallfall formelt eller utpekt av riksr\u00e5det i alle tre rike. Dette skal og ta slutt, men det veit ingen enn\u00e5. Det som derimot skjer det er at Sten Sture i Sverige og Knut Alvsson i Noreg st\u00f8tta fr\u00e5 Sverige leier bondeoppr\u00f8r eller l\u00e5gadelsoppr\u00f8r mot den danske kongen med jamne mellomrom. I Noreg s\u00e5 er det blir Knut Alvsson drept det medf\u00f8rer effektivt at dette oppr\u00f8ret sl\u00e5s ned men framleis er misn\u00f8ya stor, sv\u00e6rt stor, men det finst ingen organisasjon som kan fremma riksr\u00e5det og det norske folkets sak kanskje utanom ein.  rariteten at Noreg er eit rike som eigentleg berre har ein nasjonal organisasjon og den er for sikkerheits skyld styrt fr\u00e5 Roma. Det er den katolske kyrkja eller d\u00e5 p\u00e5 dette tidspunktet ikkje den katolske kyrkja, den einaste kyrkja og kyrkjemakta. Og denne kyrkjemakta, som alts\u00e5 ikkje veit at den snart er p\u00e5 veg til \u00e5 forsvinna fr\u00e5 Noreg, bestiller i femtennitten det st\u00f8rste opplysnings- eller skolerings- eller kunnskaps- eller bokprosjektet i Noreg sidan Magnus Lagab\u00f8tes landslov blir nedskrive og spreidd til alle embetsmenn alle domsavseiingar alle ting og storb\u00f8nder i Noreg nesten tre hundre \u00e5r f\u00f8r.  og det er Missale og breviariet Nidrosiensis. Dei b\u00f8kene er i utstillinga der inne og dei b\u00f8kene er d\u00e5 heilt nye. Det skal vere ein ny liturgi ein samla liturgi ein missale som skal ligga i alle landets kyrkjer meir enn tolv hundre i talet eit breviarie som eigentleg er nesten er som ei pocketbok som prestar og geistlege skal ha med seg rundt i heile landet. Det trykkast opp og bestillast fr\u00e5 Paris og fr\u00e5 K\u00f8benhavn eit gigantprosjekt.  det er byrjinga p\u00e5 den norske bokhistorie.", "Sant og utan denne historia s\u00e5 hadde vi d\u00e5 ikkje sete her i dag s\u00e5 d\u00e5 ville det vore heilt andre ting i biblioteket.", "Ja.", "Til \u00e5 snakke om dette s\u00e5 har vi d\u00e5 forskingsbibliotekarane Espen Karlsen og Bente Lavold som er her og som er flinke folk som kan mykje om desse to b\u00f8kene og dei skal f\u00e5 komme inn om ein bitte liten stund p\u00e5 aller statelegaste maner. Men for d\u00e5 \u00e5 skape den derre tidsreiseillusjonen s\u00e5 skal det vere bitte lite grann musikk og det er d\u00e5 Lux illuxit som er ein sekvens alts\u00e5 ein kyrkjeleg lovsong til bruk i messen og dei er til dels utskiftbare. Og denne Lux illuxit er ein av dei to som har ein s\u00e6rleg knyting tilknyting til Olavsfeiringa.  s\u00e5 vi er midt inni denne kyrkjehistoria her og vi h\u00f8yrer det d\u00e5 i opptak framf\u00f8rt av Schola Santae Sunnivae. Ogs\u00e5 kan skal eg vinke til dokker n\u00e5r dokker kan komme inn. Alle som skal bli intervjua i denne Arkivert-serien skal heretter komme inn p\u00e5 akkurat denne m\u00e5ten noko s\u00e5nn lokalt lite Lucia-tog og spesielt latinistane fr\u00e5 skal komme inn s\u00e5nn.", "Men s\u00e5 m\u00e5 dei f\u00e5 applaus etterp\u00e5 og det m\u00e5 me l\u00e6ra s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 me klappa for dei.", "Ja sant og s\u00e5 no skal eg legge til ogs\u00e5 at som ein teknisk nyvinning s\u00e5 har vi n\u00e5 ein s\u00e5nn skjerm f\u00f8re scenen s\u00e5nn at vi ikkje skal sitte og brekke nakken p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 bak oss, s\u00e5 viss vi ser ned s\u00e5 er det verken i andakt eller i sjenanse. Det er i pur interesse.  s\u00e5 Bente fortel oss kva det er vi ser her!", "Ja her ser vi d\u00e5 dei to b\u00f8kene som dokker kanskje har sett der inne allereie men dokker ser dei p\u00e5 skjermen og vi har satt dei opp s\u00e5nn for dokker skal sj\u00e5 at det eine den eine er ein stor bok sant det ser dokker veldig tydeleg her. Den skal ligge p\u00e5 alteret, den skal vere tydeleg og lett \u00e5 lese til og med for dei som ikkje ser s\u00e5 godt og det gjorde kanskje ikkje prestane heller p\u00e5 den tida.  og s\u00e5 er det den litle boken sant som dei skal ha n\u00e5r dei g\u00e5r rundt og har dei \u00e5tte daglege eller d\u00f8gnlege messene. S\u00e5 kan dei ha med seg kvar ein prest hadde ein s\u00e5nn i handa sl\u00e5r opp og g\u00e5r rundt med den og eg har eg har s\u00e5 vore s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 halde desse i handa og kjent der den litle den er god \u00e5 ha i handa.  og den store er stor og den sl\u00e5r seg opp p\u00e5 ein veldig flott m\u00e5te, s\u00e5 for \u00e5 seie litt om det materielle, det er veldig stort og flott med det materielle alts\u00e5 d\u00e5 skj\u00f8nner ein mykje meir korleis ting har fungert, s\u00e5 det skal vi ta med oss. ", "Kor tung er den enn er den litle?", "Eg har jo ikkje veid den. Eg har liksom veid noka b\u00f8ker men den har eg ikkje veid men den er liksom som du f\u00f8ler at det er liksom godt \u00e5 ta han. Den passar inn.", "Alts\u00e5 for er den er den til \u00e5 ha i den er jo veldig tjukk sant? Som dei ville seie p\u00e5 litt over ni hundre sider. ", "Ja den er ja. Ja den er noko s\u00e5nt og den har jo og blitt tjukkare fordi at den er rekonstruert den vi har d\u00e5, s\u00e5 den har blitt litt tjukkare enn den eigentleg var og den det derne ja.", "Berre for \u00e5 ta det med ein gong for det at av dei to b\u00f8kene her missale og breviariet me skal snakka litt seinare om kor mange som blei trykt men tolv hundre er eit minimumstal som er ganske trygt i alle fall s\u00e5 har me tre av Missalen. Det er den store. Me har tre eksemplar i v\u00e5rt bibliotek. Det er ti i Noreg i augeblikket.  ligg ein for sal i Sverige som ingen har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pa men breviariet som er den litle den har me ein kopi av og den er i tillegg samansett av ulike variantar som er sydd saman. Er det er det rett og slett fordi at den eine har vore beskytta og lege stilt i kyrkja mens den andre den litle har vore p\u00e5 tur og blitt mykje meir slitt?", "Det kan vere at det er derfor dei er p\u00e5 ein m\u00e5te brukt opp, men det er jo veldig vanskeleg \u00e5 seie noko om s\u00e5nne ting d\u00e5 men det er sj\u00f8lvsagt den har vore ein meir ein bruksbok og den Missale var jo lenger i bruk. For n\u00e5r reformasjonen d\u00e5 kom s\u00e5 var det jo ikkje behov for prestar som gjekk rundt \u00e5 bad b\u00f8nner heile d\u00f8gnet. Men eller desse ofte tideb\u00f8nnene mens Missale kunne ein bruke heilt fram til femtensyttifire. D\u00e5 kom der ein ny messebok, men i det mellomspranget der s\u00e5 hadde dei ikkje noko s\u00e5 d\u00e5 brukte dei jo d\u00e5 m\u00e5tte dei jo bruke noko.  s\u00e5 d\u00e5 var det jo praktisk \u00e5 ha den s\u00e5 den har liksom lege lengre i kyrkjene og kanskje ja sloppe unna p\u00e5 grunn av det. ", "N\u00e5 ser me alts\u00e5 p\u00e5 fyrste sida og oppslaget her og der inne s\u00e5 kan ein sj\u00e5 der dei er sl\u00e5tt opp, men du har jo bladd i desse b\u00f8kene og det er det veldig f\u00e5 menneske forunnt \u00e5 f\u00e5 lov til og har ein f\u00f8lelse av heilskapen. Alts\u00e5 viss ein blar gjennom Missale den store boka kva er det ein ser d\u00e5 alts\u00e5 korleis kan du beskriva det for meg?", "Ja det fyrste det er m\u00e5ten \u00e5 opne ein s\u00e5nn stor bok p\u00e5 det er \u00e5 halda han opp og s\u00e5 opne han la han falle opp s\u00e5 det er ein s\u00e5nn og det er ein veldig fin ting \u00e5 gjere.  men d\u00e5 ein ser jo mange sider med skrift der er ikkje der er i breviariet er det veldig mykje bilde men det er der ikkje i Missale der er der er jo v\u00e5penskjoldet som dokker ser her det store v\u00e5penskjoldet til Erik Valkendorf det er jo fantastisk flott.  og viss ein d\u00e5 skulle opne fr\u00e5 byrjinga s\u00e5 ville ein jo se v\u00e5penskjoldet til Valkendorf.", "D\u00e5 m\u00e5 me stoppa der. Her er v\u00e5penskjoldet og til Erik Valkendorf og kven vil du fortelje oss kven Erik Valkendorf er?", "Ja. Valkendorf han var jo ein dansk adelsmann og han m\u00e5 jo ha vore veldig g\u00e5verik. Han studerte i Greifswald og det m\u00e5 eg berre seie at ein av dei breviariene vi har dei ligg i Greifswald som er hans stad. Det er jo litt fint. Den det eiges av ein slektning eller av ein annan nei ikkje av ein slektning det var feil \u00e5 seie. Ein slektning hadde dei ein annan Valkendorf. Men kva eg skal seie om han det seier noko om han at han var b\u00e5de ein kyrkjefyrste og ein verdsleg fyrste.  sant du ser hjelmen her. Han var ein riddar. Han var ein adelsmann. Og s\u00e5 ser vi og mitraen opp\u00e5 og der ikkje s\u00e5nt pavemitraen eller biskopmitraen og s\u00e5 ser han posisjonskorset og vi ser bispestaven.", "Og Erik Valkendorf som me snakkar om her er d\u00e5 ein dansk adelsmann som og er den nest siste erkebiskopen i Nidaros og det er han som bestiller b\u00f8kene og det er derfor dette og st\u00e5r p\u00e5 tittelbladet. Og hans etterf\u00f8lger er Olav Engelbrektsson som er den siste erkebiskopen og som til slutt m\u00e5 flykta fr\u00e5 landet men det m\u00e5 eg seie at det gjer og Erik Valkendorf.", "Ja han m\u00e5 han m\u00e5 jo flykte eller han blir jo venn uvenner med Christian den andre og han blir jo og uvenner med Sigbrit moren til Dyveke som er denne herne denne fam\u00f8se historia.  Valkendorf er jo ein av dei som samarbeider med \u00e5 f\u00e5 samla inn medgifta til Elisabeth som Christian skal gifte seg med sant og ho d\u00e5 vil jo ikkje ho at det skal sitte Dyveke skal sitte der og vere kongen sin kj\u00e6raste. Det er jo ikkje noko s\u00e6rleg det vil ho ikkje. Og Sigbrit vil i alle fall ikkje det Dyvekes mor ikkje sant s\u00e5 Valkendorf klarar jo \u00e5 legge seg skikkeleg ut med denne mektige Sigbrit. ", "Det er jo ein heilt fantastisk historie alts\u00e5.", "Ja men det er jo og p\u00e5 ein m\u00e5te ja det er jo og det er jo ikkje berre den herne historia her. Det er jo og det at Valkendorf er jo kanskje ikkje den mannen Christian den andre trur han er. Han trur jo her han har jo satt inn sin mann. Han har trossa dei norske det norske dei norske eller kyrkjelege og satt inn sin mann.  og d\u00e5 h\u00e5per han at han skal f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sitt ikkje sant og noko av det han vil han vil ha inntekt med ressursane fr\u00e5 for eksempel fr\u00e5 fiskeria.", "Kor skummelt var det \u00e5 bli uvennar med Christian den andre?", "Eg trur ikkje det var s\u00e5 kjekt d\u00e5. Det gjekk jo ikkje s\u00e5 godt d\u00e5 i dette tilfellet.  det gjorde jo ikkje det ikkje for han.", "Nei sant for dette her er jo d\u00e5 for Valkendorf har formelt sett erkebispetittelen til sin d\u00f8d i femtentjueto har han vore i Roma som han har stukke av til. Men han blir d\u00e5 uvennar med Christian den andre etter at Christian den andre har satt i gong det stockholmske blodbad for \u00e5 sl\u00e5 ned oppstanden i Sverige s\u00e5 Christian den andre er jo ein heilt vill figur her.", "Og ein fyr som d\u00e5 if\u00f8lge Valkendorf viss du hadde spurt han og han hadde sete her s\u00e5 ville han sagt at han utnemna heilt ukristelege biskopar s\u00e5nn som biskopen av Oslo som han d\u00e5 hadde utpekt som Valkendorf meinte var eit utyske enkelt og greitt.  men i forlenginga av det for at me snakka alts\u00e5 om ei bok bestilt av ein dansk adelsmann som er biskop erkebiskop i Nidaros med ein norsk liturgi ein biskop som m\u00e5 stikke av fr\u00e5 Christian den andre etterf\u00f8lgt av ein annan biskop som m\u00e5 stikke av. Han er norsk Olav Engelbrektsson. Det var faktisk faren hans som var med p\u00e5 \u00e5 drepa futen. Dei dreiv mykje med futedrap p\u00e5 den tida og. Det var veldig popul\u00e6rt faktisk. Det eg trudde ofte at det var ein slags vits at ein dreiv og drap futen i Setesdal men det gjorde dei alts\u00e5 \u00e5rleg. \u00c5 vere dansk fut i dalane i Noreg var ein skummel jobb akkurat p\u00e5 byrjinga av femtenhundretalet og slutten av fjortenhundretalet. Men i alle fall desse to er kyrkjefyrstar men dei er jo og politiske leiarar for den siste norske organisasjonen.", "Ja.", "Stemmer ikkje det?", "Jo dei er jo det. Dei sit jo der og dei og Valkendorf pr\u00f8ver jo og \u00e5 komme seg til K\u00f8benhavn for \u00e5 snakke saken for riksr\u00e5det der men det er jo d\u00e5 det er jo d\u00e5 det skjer han kjem seg jo aldri der.", "Men b\u00f8kene dei trykker og d\u00e5 vil eg trekke Espen inn for at desse b\u00f8kene som d\u00e5 dei norske erkebiskopane trykker og som p\u00e5 mange m\u00e5tar er dette erkebiskopsetet i Nidaros er jo d\u00e5 norsk i motsetning til kongen i K\u00f8benhavn og eit riksr\u00e5d som ikkje verkar. Dei er jo ikkje akkurat p\u00e5 norsk. Dei er jo p\u00e5 latin og du Espen er s\u00e5 vidt eg veit den einaste reine eksperten me har p\u00e5 norr\u00f8n latin.  eg kjenner ingen andre iallfall.", "Ja ok.", "D\u00e5 vil eg f\u00f8rst sp\u00f8rje deg alts\u00e5 det enkle sp\u00f8rsm\u00e5let fyrst. Kva st\u00e5r det i desse b\u00f8kene?", "Alts\u00e5 Missale gir alts\u00e5 alle tekster for messene i kirke\u00e5ret f\u00f8rst og s\u00e5 ja det begynner med en kalender over alle det er helgendager men ogs\u00e5 helligdager som faller p\u00e5 faste datoer. Det er i en kalender aller f\u00f8rst. Og s\u00e5 er det dette herre som er alts\u00e5 som er da for kirke\u00e5ret. Og s\u00e5 er det messens fellesdel kanon og s\u00e5 er det s\u00e5 kommer det som heter eller alts\u00e5 det er helgen\u00e5ret og det g\u00e5r jo da kronologisk ogs\u00e5. Ogs\u00e5 er ja.", "Breviariet.", "Ja du jeg fikk ikke med hele innholdet men jeg vet ikke om det interesserer men.", "Nei du kan ta kortutg\u00e5va.", "Ja nei de har ogs\u00e5 en fellesdel som heter alts\u00e5 fellesdelen for helgener alts\u00e5 da kan man har man nye helgener og s\u00e5 er det s\u00e5 brukte de gjerne ja s\u00e5 kunne man g\u00e5 til kommunene for \u00e5 finne tekster. Men det er av typen for biskoper som var martyrer og biskoper som ikke var martyrer og s\u00e5 videre alts\u00e5 i forskjellige kategorier.", "Det er jo kategoriar me brukar sjeldan i daglegtalen i dag, martyrbiskop, ikkje martyrbiskop, halvmartyr, kan komma til \u00e5 bli martyrbiskop.", "Ja ja.", "Huff d\u00e5.", "Det er liten tilvekst p\u00e5 martyrfronten ", "Ja det huff.", "S\u00e5.", "Men fordi at dette er alts\u00e5 det som du seier missalen i kyrkja som gjer oversikta breviariet som er meir utdjupande og fragmentert og gir meir og men.", "Ja.", "Du som du sa du fekk ikkje med deg alt men du kan jo lesa dette rett og slett.", "Ja.", "Og der er det jo to s\u00e5 vidt eg alts\u00e5 tre b\u00f8ygar ein m\u00e5 komma over. Nummer ein du m\u00e5 kunne lesa gotiske bokstavar. Det er det mogleg \u00e5 l\u00e6ra seg. Nummer to ein skal lesa latin. Det er det jo og mogleg \u00e5 l\u00e6ra seg sj\u00f8lv om dei f\u00e6rraste eg kjenner kan det. Men s\u00e5 nummer tre og det er der eg er veldig nysgjerrig for det at det held visstnok ikkje \u00e5 lesa latin. Du m\u00e5 kunna lesa norr\u00f8n latin, og d\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt kva er norr\u00f8n latin?", "Ja det er vel alts\u00e5 det er jo slik at egentlig jeg synes at latinen i Norge er alts\u00e5 latinen i Missale og breviariet er internasjonal.", "Ok.", "Og den har jo gamle r\u00f8tter og alts\u00e5 opprinnelsen ligger i noe som heter sakramentarier som var en oppsto i senantikken. Alts\u00e5 over de karolingiske sakramentariene da alts\u00e5 fra Karl den stores tid s\u00e5 var det de ble utvidet til missaler alts\u00e5 man ja alts\u00e5 da ble b\u00f8nnene mange det kom inn sangtekster og ja.", "Ja.", "Det blir en mye st\u00f8rre bok rett og slett.", "Ja.", "Og det er da Missale som kanskje har v\u00e6rt den vanligste bok i Norge alts\u00e5 i hvert fall s\u00e5 er det flest missaler som er dokumentert fysisk i dag.", "Ja.", "Ja. ", "Men s\u00e5 seier du at skal eg berre dette er eit viktig sp\u00f8rsm\u00e5l, dette m\u00e5 eg finne ut av. Du seier at latinen i desse er internasjonal men st\u00e5r det i motsetning til annan latin som du les fr\u00e5 i perioden f\u00f8r i norr\u00f8ne tekstar eller p\u00e5 latin?", "Ja alts\u00e5 det man kan si at de gammelnorske latintekstene alts\u00e5 det begynner jo med Historia Norvegia Norges historie p\u00e5 midten av ellevehundretallet den er faktisk alts\u00e5 i bunn og grunn s\u00e5 f\u00f8lger den klassisk grammatikk med visse s\u00e5nne avvik. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder ortografi s\u00e5 avviker det jo fra standard klassisk latin men da n\u00e5 det er ganske rett opp og ned. Alts\u00e5 der vel det som vi ofte forbinder med ting i middel alts\u00e5 spr\u00e5klige trekk i middelalderlatinen kommer gjerne med skolastikken p\u00e5 slutten av ellevehundretall og tidlig tolvhundretall. Og det vi har jo alts\u00e5 de tre store det er fire store litteraturverk. Den f\u00f8rste er Historia Norvegia og den og som er Norges historie og s\u00e5 er det Theodoricus monachus' historie om det eldste norske kongene fra cirka elleve\u00e5tti. Og den har dedisert til erkebiskop \u00d8ystein som jo er den alts\u00e5 viktige tidlige erkebiskop i Norge og s\u00e5 er det da Passio Olavi som er knytta til selve erkebispesetet og som er helt som er samtidig, og der har jo erkebiskopen selv skrevet en del av teksten. Og det og s\u00e5 er det da en tekst som kanskje har blitt til i T\u00f8nsberg. Det er om danenes ferd til Jerusalem som ble til cirka \u00e5r tolv hundre i T\u00f8nsberg og. ", "Ja.", "Det er en underlig form for latin. Det er veldig s\u00e5nn senantikk veldig maniert og veldig ordrik og ganske ullen i formuleringene syns jeg s\u00e5nn", "Men ein rar ting rar s\u00e5nn spr\u00e5kting med dette her og det blir jo litt borte i alle sidene men dette er ogs\u00e5 eller s\u00e5nn. Nei det er breviariet det som ogs\u00e5 er den f\u00f8rste trykte teksten p\u00e5 norsk.", "Ja.", "Sant fordi at det er ein side som er p\u00e5 norsk og kva slags", "Ja det er to sider er det. To sider liste over fastedager.", "To sider.", "Men kvifor er lista for det er alts\u00e5 s\u00e5nn dette som me skj\u00f8nner latin og eg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 ut av han forskjellen p\u00e5 norsk norr\u00f8n latin og klassisk latin. Eg f\u00f8ler ikkje at eg har f\u00e5tt heilt svar enn\u00e5.", "Jammen det kan jeg da m\u00e5 jeg f\u00e5 lov \u00e5 jeg kan godt snakke litt om det men det var ikke det jeg trodde vi skulle snakke om i dag men. Alts\u00e5 det med norsk latin alts\u00e5 det da vil jeg s\u00e6rlig g\u00e5 til dokumentmaterialet alts\u00e5.", "Ja.", "For der alts\u00e5 det er jo alts\u00e5 man det jeg har notert er jo at man har en veldig fastt\u00f8mret terminologi alts\u00e5 for de gammelnorske begrepene som for eksempel og s\u00e5 videre som man st\u00f8ter p\u00e5 i sagalitteraturen og i gammelnorske dokumenter.  alts\u00e5 s\u00e5 det er et veldig fast terminologisk system p\u00e5 latin.", "Nettopp.", "For alt dette.", "Nettopp og d\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til Bente og deg men Bente fyrst alts\u00e5 kvifor er det d\u00e5 fordi at midt oppi all denne latinen s\u00e5 er det to sider p\u00e5 norsk og det er fastedagane. Kvifor i alle dagar Bente er det", "Ja.", "Jeg kan si noe mer om det fordi prekenen var p\u00e5 gammelnorsk og den er ikke med i Missale. Det hadde man en egen bok til.", "S\u00e5 preika er p\u00e5 gamalnorsk. Ja dei fekk lov til \u00e5 preika. Det fekk dei over heile verda p\u00e5 sitt eige spr\u00e5k men kvifor er dei der j\u00e6kla fastedagane skrive p\u00e5 norsk?", "Ja dei er jo dei er jo tatt med fr\u00e5 det er jo eit innlegg som er tatt vel fr\u00e5 er det Jon Raudes biskop Jon Raude p\u00e5 tolvhundretalet. S\u00e5 dei har tatt dette inn veit ikkje som ein slags s\u00e5nn derne kortversjon eller d\u00e5 seier eg n\u00e5 sit eg \u00e5 tenker litt. Eg m\u00e5 innr\u00f8mme det.  men det er tatt inn som eit s\u00e5nt innlegg som ein s\u00e5nn kortversjon eit s\u00e5nn ja tenker eg. ", "Men det men det spr\u00e5ket i den norsken der. Beklagar alts\u00e5 det var ikkje varsla at vi skulle snakke om desse her tinga men det er faktisk berre det vi skal snakke om", "Ja.", "Det er ein det er n\u00e6r det norr\u00f8ne?", "Ja for det er vel litt s\u00e5nn diskutert kva det eigentleg er for noko for det er litt s\u00e5nn merkeleg for nokon snakkar om at det er liksom litt s\u00e5nn svenskaktig. N\u00e5 er det kanskje nokon norr\u00f8nfilologar som veit meir om det. ", "Ivar Berg som har skrevet om det han mener vel egentlig at det er det er ganske standard norr\u00f8nt fra annen halvdel av tolvhundretallet, alts\u00e5 det er egentlig en mye eldre spr\u00e5kform enn", "Ja. Ja.", "Som bekreftar teorien om avskrift men alts\u00e5 dei har henta inn fastedagane fr\u00e5 ein tekst som p\u00e5 dette tidspunktet er tre hundre \u00e5r gammal, s\u00e5 du har d\u00e5 ein relativt moderne latin if\u00f8lge Espen i desse b\u00f8kene, mens du har ein anakronistisk norr\u00f8n i den norske men det er trykt og det gjer at det er det fyrste trykte. Men me m\u00e5 anta for det dette er jo eit tidspunkt kor norr\u00f8nt er i ferd med \u00e5 d\u00f8y som spr\u00e5k alts\u00e5 som talespr\u00e5k det er norr\u00f8nt er blitt latin i betydning at det er eit skriftspr\u00e5k ein bruker i jussen i Noreg men som ein i f\u00e6rre og f\u00e6rre skj\u00f8nner noko av p\u00e5 det tidspunktet her. Og den men den teksten som er oppf\u00f8rt som den fyrste trykte norske tekst er if\u00f8lge det som Espen seier n\u00e5 faktisk allereie tre hundre \u00e5r gammal og ute av bruk n\u00e5r han trykkast.", "Ja sant for dette her er jo det herre bildet her er jo er jo nettopp eit bilde p\u00e5 situasjonen med den her rare blandinga og overraskande blandinga av kva som er nytt og kva som er gammalt i desse tekstane. For det at den som d\u00e5 det spr\u00e5ket som er berar av det nye her er latinen og mens det norske er heilt arkaisk. ", "Det er heilt arkaisk.", "S\u00e5 vil du klikke?", "Eg skal pr\u00f8ve \u00e5 peika berre fortsett du skal eg peika etterp\u00e5.", "Sant og men det kjem jo til syne p\u00e5 bildet her ogs\u00e5 sant at missalen Missale har vore opna s\u00e5 ettertrykkeleg at fortida skinnar igjennom.", "Ja.", "N\u00e5 skal me snart f\u00e5 komma inn i boka og men f\u00f8r me g\u00e5r inn i boka s\u00e5 skal eg berre tenkte eg at me skulle ta det. Viss dokker ser her det er alts\u00e5 ryggen og me er n\u00e5 i ei tid kor ei bok ikkje er ei bok s\u00e5nn som me kjenner den d\u00e5. Det er ei trykt bok men dei har berre trykt sidene. Binda kjem til seinare. B\u00f8ker blir bundne blir levert utan bind og s\u00e5 bindast dei inn p\u00e5 staden eller eit bokbinderi.  i klostera batt dei inn sj\u00f8lv. Kongane hadde eige bokbinderi. I byane fanst det bokbinderi og her er d\u00e5 innbindingar og der ser me viss me ser n\u00f8ye etter at innbindinga her har sin eigen tekst. Kva er det Espen?", "Jo n\u00e5 har konserveringen og v\u00e6rt s\u00e5 vennlig \u00e5 \u00e5pne opp s\u00e5 jeg kunne se hva det var. Og det er alts\u00e5 det er et pergamentfragment som er hentet fra en messebok fra ellevehundretallet og \u00e5penbart fra Tyskland, alts\u00e5 det er tysk musikknotasjon og ja ", "S\u00e5 det er alts\u00e5 s\u00e5nn at det dei har gjort er at dei har bunde inn boka med ein gammal bok. Er det den dei ikkje hadde bruk for lenger?", "Ja da hadde man f\u00e5tt en ny fin trykt en og da kunne man kvitte sammen med den gamle og men den gamle har nok v\u00e6rt i bruk. Alts\u00e5 hvis innbindingen skjedde i Nidaros s\u00e5 har den nok v\u00e6rt i bruk alts\u00e5 fordi dette er en bok eller et fragment av en bok av h\u00f8y kvalitet og i stort format alts\u00e5 en type bok man ville finne i et senter.  og s\u00e5 helt bak i permen og der er syns det s\u00e5 lite og der er det ogs\u00e5 noen mindre lapper fra en bok som m\u00e5 v\u00e6re fra \u00e5ttehundre- eller nihundretallet faktisk s\u00e5 ja men om ja.", "Er det berre eg som blir lei meg for det at dei \u00f8ydela den vondt inni meg.", "Jo men det er jo s\u00e5nn som psykologane har jo d\u00e5 i alt dei som dei har jo berre kassert dei gamle BDSM-manualane for diagnostisering av psykopatar for dei f\u00e5r ein ny s\u00e5 dette her er eigentleg berre lenge f\u00f8r. ", "Kva er det som f\u00f8reg\u00e5r i hovudet hans", "Men sant kan vi ikkje sant Bente du er jo d\u00e5 ekspert p\u00e5 det visuelle her sant og sant det er noko med det der litt s\u00e5nn overraskande at her har ein og det er jo eit interessant sp\u00f8rsm\u00e5l i seg sj\u00f8lv kvifor er det s\u00e5 viktig \u00e5 gjere alle gudstenester like? Kvifor m\u00e5 du eigentleg det? Og n\u00e5r det er s\u00e5 viktig og det m\u00e5 ein jo tru d\u00e5 har med liksom forholdet til gud og gjere at du i det heile tatt skal ha ein kyrkje s\u00e5 m\u00e5 det vere ein institusjon og det m\u00e5 vere eit einsarta forhold til gud kanskje og det du f\u00e5r d\u00e5 er ein manns v\u00e5penskjold bang p\u00e5 tittelsida og han dukkar jo opp igjen og igjen i desse b\u00f8kene.", "Ja. Dei er jo det.", "Kva er det han driv med alts\u00e5 kvifor s\u00e5 opptatt Valkendorf av \u00e5 komme til syne i desse b\u00f8kene?", "Veldig han ja. Han er jo veldig opptatt av det. Han og \u00d8ystein Ekroll har jo vist korleis han synleggjer seg sj\u00f8lv i oktogonen i Nidarosdomen der han har ordna s\u00e5 setter han p\u00e5 ein m\u00e5te seglet sitt for \u00e5 vise at her har han vore. Men eg trur han gjer det jo kanskje av personlege ting men eg trur og han snakkar han vil konsolidere erkebisped\u00f8mmet sitt Nidaros og liksom \u00e5 vise litt musklar p\u00e5 ein m\u00e5te eller tydeleggjere at dette her er kva det er for noko. Og det gjer han jo med eit s\u00e5nt eit s\u00e5nt v\u00e5penskjold s\u00e5 dette er jo nesten ein slags logo ikkje sant. Du seier set merket ditt der og gjer det kjent og alle kan sj\u00e5 det s\u00e5 det er veldig s\u00e5nn konsoliderande tenker eg \u00e5 bruke det.", "Men det gjer han ikkje. Alts\u00e5 det er ikkje hovmodig d\u00e5 \u00e5 gjere det?", "Jo ein kan jo seie det og ikkje sant det", "Det er jo ein det er jo ein d\u00f8dssynd.", "Det er det ja og ja du tenker at det er ein d\u00f8dssynd \u00e5 sette det ja kanskje det.", "Er ikkje det ja.", "Men eg tenker og s\u00e5nn parallelt viss ein vil g\u00e5 litt fram i tid s\u00e5 ser vi jo reformasjonsbiblane korleis d\u00e5 kongane smeller opp portrettet sitt v\u00e5penskjoldet sitt og det. S\u00e5 det er ikkje dei f\u00f8lger godt etter etterp\u00e5 s\u00e5 han er jo ikkje aleine om \u00e5 gjere den herne synleggjeringa og p\u00e5 alterskap eller kyrkjeinventar s\u00e5 ser ein det jo overalt. S\u00e5 det var ganske utbreitt s\u00e5 viss det var d\u00f8dssynd s\u00e5 var det jo mange som l\u00e5 d\u00e5rleg an tenker eg s\u00e5", "Og s\u00e5 er det og det Erling eg veit ikkje om dette stemmer men dette er det er jo det dette er dei fyrste b\u00f8kene som trykkast for Noreg i det heile tatt alts\u00e5 dette er rett og slett den fysiske starten p\u00e5 den trykte bokhistoria. Og viss du ser bokhistoria f\u00f8r det alts\u00e5 manuskripta eller det som dei oppfattar som b\u00f8ker s\u00e5 var jo alle dei signerte i betydning at binde innbindinga ville signalisere kven som eigde det kven si bok det var kva bibliotek det tilh\u00f8yrde kven alts\u00e5 rang orden og s\u00e5 vidare. Me ser det i atlasa dine nedi kartsenteret at dei kom i ein form kor kongen bind det inn sj\u00f8lv og signaliserer dette rundt det. S\u00e5 dei har jo ingen veldig har jo ikkje veldig mange generasjonars erfaring med trykkpressa og at dette er masseproduksjon s\u00e5 det at ein set seglet sitt p\u00e5 boka er jo eigentleg det ein alltid har gjort. Forskjellen at det kjem j\u00e6kla mange eksemplar av denne boka her s\u00e5nn at det er ikkje eitt og eitt.", "Ja ikkje sant det blir veldig", "Og berre for \u00e5 ta over til det for det m\u00e5 me f\u00e5 klarlagt  kva veit me om opplaget p\u00e5 desse b\u00f8kene?", "Ja det vi har jo vi veit det vi veit om det er p\u00e5 ein m\u00e5te s\u00e5nn estimat for ein har jo ikkje noko kontraktar og kor mange det er s\u00e5 dei har regnt ut kor mange dette skulle jo vere i alle kyrkjene i erkebisped\u00f8mmet. Og viss og det var ganske stort viss vi regner med liksom fastlands-Noreg ogs\u00e5 inkluderer Bohuslen og Herjedalen og s\u00e5 har vi Island som m\u00e5 leggast til og Fer\u00f8yene s\u00e5 blir dette her s\u00e5nn cirka femten hundre kyrkjer.  og s\u00e5 m\u00e5 vi tenkte at om breviariet i nokon kyrkjer var det jo meir enn ein prest s\u00e5 der trengte dei kanskje fleir s\u00e5 d\u00e5 kan ein liksom kanskje tenke attenhundre og dette er jo veldig store tal veldig store tal. ", "Ja.", "Men samtidig s\u00e5 er det jo og ein den boka som ikkje blir trykt er ein pasjonale til meir privat bruk den har vi ein kontrakt p\u00e5.", "Ja. Ja.", "Det er det vi har og d\u00e5 bestiller dei tolv hundre eksemplar. Sant s\u00e5 her er der og store tal og det er jo Valkendorf som bestiller dette i femtentjue. ", "S\u00e5 dette m\u00e5 s\u00e5 dette m\u00e5 kyrkjene bestille og betale sj\u00f8lv.", "Ja dei betaler dei eller nei dei betaler eller prestane m\u00e5 jo p\u00e5 ein m\u00e5te kj\u00f8pe det og dei lokkar jo med avlat ja", "Ja sant for det er jo noko heilt anna enn \u00e5 f\u00e5 Dagbladet med n\u00e5r du kj\u00f8per bok i butikken sant at du f\u00e5r f\u00f8rti dagars avlat.", "Ja. Du f\u00e5r ja du f\u00e5r ikkje eit s\u00e5nt nett du f\u00e5r avlat", "Men det betyr at me trur at det er minimum tolv hundre mest sannsynleg femten og atten hundre", "Ja.", "Men s\u00e5 er det ein akkurat det dokker seier n\u00e5 gjer at det kanskje skurrar litt for viss det er erkebiskopen som bestiller det inn og s\u00e5 skal han selja det ut til kvart enkelt kyrkje eller prest s\u00e5, veit vel han som alle andre at det er ikkje sikkert alle har r\u00e5d eller kjem til \u00e5 gjere det. Og kjem alts\u00e5 ein kvar forleggar vil jo d\u00e5 vurdera kor mykje lager du er villig til \u00e5 sitta inne med for det kor mykje du tar inn. Men kva vil du tru Espen kor mange?", "Alts\u00e5 n\u00e5r hvor mange b\u00f8ker? Alts\u00e5 det er jo litt problematisk for vi vet jo ikke riktig alts\u00e5 Jan Brendalsmo gjorde et estimat p\u00e5 trettenhundreogfemti kirker i middelalderens Norge alts\u00e5 eller det er i og for seg s\u00e5nne som er dokumenterte. Og s\u00e5 er det andre forskere som mener at det er og det mener ogs\u00e5 han fordi det blir stadig oppdaget eller dokumentert flere kirker s\u00e5 vi vet ikke riktig. Det dristigste anslaget er to og et halvt tusen.", "S\u00e5 ein plass me er alts\u00e5 ein plass mellom minimum tolv hundre antakeleg femten hundre og to og eit halvt tusen. ", "Ja.", "Men det eg tenkte eg skulle seie om dette berre for \u00e5 sette dette litt i perspektiv viss du er norsk forleggar i dag av dei store Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug skal gi ut ein skj\u00f8nnlitter\u00e6r roman eller ein sakprosabok av middels st\u00f8rrelse s\u00e5 vil du trykka to tusen eksemplar. Det er eit stort opplag to tusen er eit opplag p\u00e5 ei bok du veit kjem til \u00e5 selja i Noreg med fem millionar innbyggarar i tjuenitten. Minimumsopplaget ditt vil ligga p\u00e5 rundt tusen tolv hundre for \u00e5 dekka innkj\u00f8psordninga viss du veit at du fell under den p\u00e5 skj\u00f8nnlitteratur. Viss du er p\u00e5 sakprosa og ikkje trur du fell inn under den s\u00e5 er opplaget enn\u00e5 mindre.  mange nei ikkje mange fleirtalet av b\u00f8ker som gis ut i Noreg i dag seljer langt mindre enn tusen eksemplar store fleirtal av utgivingar seljer langt mindre enn tusen eksemplar. Og alts\u00e5 for fem hundre \u00e5r sidan s\u00e5 kom det eit opplag som i dag ville gjort at du var innom p\u00e5 bestseljarlistene til Tronsmo eller Dagbladet eller VG. ", "P\u00e5 ein anna side alts\u00e5 ein bok som i dag vil kunne lokke med f\u00f8rti dagars avlat ville nok oss selje ganske mykje.", "Nei det er sant.", "Det er insitamentet til \u00e5 skaffe seg den boka det er veldig sterkt.", "Ja men skal me n\u00e5 skal me begynna \u00e5 g\u00e5 inn n\u00e5 har me har ikkje opna boka enn\u00e5 skal me begynna \u00e5 g\u00e5 inn?", "Vi ikkje sj\u00e5 p\u00e5 eit bilde til av Erik Valkendorf eller sj\u00e5 p\u00e5 den visuelle profilen i denne boka?", "Kva er dette?", "Ja sant kva er det vi ser her Bente?", "Ja for dette bildet er jo som kjem etterp\u00e5 tittelbladet n\u00e5r du opnar boka og s\u00e5 er det p\u00e5 den sida s\u00e5 det ligg liksom rygg i rygg med tittelbladet og det er jo vi som vi ser liksom mest iaugefallande det er jo den Olav som sit heilt \u00f8vst. Og han har ein \u00f8ks og han har ein globe i handa og han sit med krone. Han er ein kongehelgen og glorien er ein stol og s\u00e5 st\u00e5r det jo at han er Olav Noregs konge. Ogs\u00e5 det pussige er jo med dette bildet det er jo denne herne skapningen som ligg under f\u00f8tene hans. Dette her ser jo ut som ein", "Firfisle med krone og ansikt.", "Firfisle ja med ja det er det ser ut som og det er det ser ut som.", "Ja", "Eller ein nokon har sagt at det ser ut som ein krokodille. Dette er jo s\u00e5nt som er morosamt \u00e5 sp\u00f8rje n\u00e5r ein reiser rundt d\u00e5 kva ser dette ut som? Men s\u00e5 d\u00e5 er det jo forskjellege teoriar p\u00e5 kva dette her er for noko og det er jo og det kan vi jo tenke at vi veit jo ikkje noko om det men dette her som eg seier n\u00e5 det baserer seg p\u00e5 legender som var utbreidd i tida som mange kunne i alle fall kanskje prestane som visste  s\u00e5 n\u00e5r dei s\u00e5g dette her s\u00e5 tenkte dei at vi kunne tenke ja kanskje det er p\u00e5 ein m\u00e5te Olav f\u00f8r han blei kristen d\u00e5 ikkje sant den heidenske utg\u00e5va. Hans ser jo ung ut.  men s\u00e5 er det andre liksom litt meir morosame variantar d\u00e5 som knyter det til Olav sin kappseglas med broren Harald og Harald var hedensk.  og han og d\u00e5 er jo denne herne firfisla eller salamanderen eller kva ein skal kalle det dette er d\u00e5 den heidenske Harald. Og det er etter at dei har kappseglt og d\u00e5 har det er jo p\u00e5 ein s\u00f8ndag s\u00e5 Olav g\u00e5r jo sj\u00f8lvsagt til messe, mens Harald han derne han tjuvstartar og begynner med ein gong \u00e5 segle oppover. Men Olav har jo gud p\u00e5 sin side og det er jo veldig viktig \u00e5 ha gud p\u00e5 sin side s\u00e5 d\u00e5 utrustar han gud Olav med evna til \u00e5 og segle over land s\u00e5 han d\u00e5 segler liksom rett opp fr\u00e5 Danmark over fjella. Og det jo er jo eit av segna er jo d\u00e5 at han d\u00e5 blir Ny-Hellesund laga for d\u00e5 segler jo b\u00e5ten berre gjennom alt fjell og der er mange stader som dei har seglt opp p\u00e5 denne turen og han kjem jo tre dagar f\u00f8r broren og han vinnar Noregs krone.  det er liksom det er ein", "Alts\u00e5 p\u00e5 vegne av ha av Harald viss dette er Harald Hardr\u00e5de s\u00e5 vil eg protestera hardnakka p\u00e5 at dette er rein historieforfalsking.", "\u00c5ja", "Berre bl\u00f8ff hans han var aldri noko firfisle og.", "Han ville aldri blitt det heller men ein annan ein annan variant og den er jo og fantastisk den er fr\u00e5 Legenda Aurea den tyske trykte eller hanseatiske versjonen. Det er at det er og denne same Harald ikkje sant det er han som er skurken her men denne gongen er han ikkje ein drage. Eller han d\u00e5 tar Olav til fange og han korsfester han s\u00e5nn og der er til og med bilde i Andenes kyrkje av Olav som heng p\u00e5 korset som Kristus s\u00e5 dette har liksom festa seg. Mange tenkte det men det vi er ikkje ferdig enn\u00e5. Han heng p\u00e5 korset i tre dagar. Han blir tatt ned og kasta p\u00e5 eit b\u00e5l ikkje sant for han skal brenne og s\u00e5 ligg han jo der men han kjem ut igjen men saman med han s\u00e5 kjem der ein drage s\u00e5 d\u00e5 som d\u00e5 drep Harald og alle dei andre. S\u00e5 dette er d\u00e5 den gode draken og viss ein ser p\u00e5 denne draken s\u00e5 ser han jo kanskje litt snill ut d\u00e5 ", "Alts\u00e5.", "Eller.", "Alts\u00e5 her vil eg berre seie at dette er heilt ukjent for meg. Eg har ", "Det er jo veldig flott d\u00e5. ", "Flott det i lenge etter at desse kongane var d\u00f8de s\u00e5 dreiv dei p\u00e5 fant p\u00e5 ting var det er jo ein katolsk alts\u00e5 heilt openbart ein s\u00e5nn katolsk helgenmytologi som ein byggar opp rundt som jo er stikk i strid med det som st\u00e5r i Snorre og islandssagaene. ", "Ja.", "Det er jo poenget.", "Ja ja", "Det st\u00e5r ingenting s\u00e5nt der. ", "Men det er s\u00e5nn det er s\u00e5nn livet er sant. ", "Ja sant der har vi Olav og der har vi draken.", "Ja.", "Og her.", "Der har vi Valkendorf. ", "Der er Valkendorf s\u00e5 han er mellom niv\u00e5et av konge og drage s\u00e5 er det Valkendorf.", "Ja han er. Og s\u00e5 ser vi rett under der s\u00e5 p\u00e5 dei tre sm\u00e5 bilda s\u00e5 ser vi Kristus. S\u00e5 Valkendorf har jo plassert seg sj\u00f8lv fantastisk godt. ", "Fantastisk.", "Sant han har jo det. Her er det mykje \u00e5 l\u00e6re sant ", "Jo men sa men det men det fasinerer meg djupt det der med desse b\u00f8kenes underlege turneringar og forholdet mellom det som er gammalt og det som er nytt. Sant at ein plasserer seg sj\u00f8lv kanskje d\u00e5 hvis desse herre legendene som du fortel om har noka f\u00f8ringar fr\u00e5 dette bildet som d\u00e5 sikkert er sannsynleg sidan du fortel oss det", "Ja.", "Sant s\u00e5 kombinerer det eit slags historisk materiale med eit evig religi\u00f8st materiale og eit heilt s\u00e5nn personleg n\u00e5tidniv\u00e5 midt i.", "Ja.", "S\u00e5 det derre alts\u00e5 s\u00e5 kva tidsniv\u00e5 er det eigentleg religionen utspeler seg igjen?", "Men la oss g\u00e5 vidare til akkurat dokker stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om tidsniv\u00e5et her alts\u00e5 kor me er hen fordi at me alts\u00e5 bok bokverk handlar jo om ulike ting. Det eine er s\u00e5nn at dei har trykt boka alts\u00e5 metoden dei gjer det p\u00e5 som gjer masseproduksjon og s\u00e5 er det utsj\u00e5ande det visuelle som me ser her. Og s\u00e5 og s\u00e5 er det tekstens innhald og me m\u00e5 jo anta ville eg tenkt reint s\u00e5nn logisk at n\u00e5r du d\u00e5 lagar dette gigantprosjektet og dette skjer jo det var derfor eg nemner reformasjonen i innleiinga og. Alts\u00e5 dette skjer jo berre ti\u00e5r f\u00f8r boktrykkarkunsten riv den katolske kyrkja av makta i Noreg kongeriket Danmark-Noreg og delar av Nord-Europa ikkje sant og kor les bibelen sj\u00f8lv les teksten sj\u00f8lv trykkar flygeblad i store mengder mogleggjer protestantismen reformasjonen. Og her er det d\u00e5 den katolske kyrkja som masseproduserer ein liturgi. Og d\u00e5 og det bringar meg til innhaldet alts\u00e5 ein vil jo tenke at ein n\u00e5 d\u00e5 standardiserer ein liturgi at ein bruker dette p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te s\u00e5nn at s\u00e5nn skal kyrkja vere s\u00e5nn gjer me det tar grep p\u00e5 ein eller annan m\u00e5te. Og d\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let innhaldet i teksten Espen alts\u00e5 korleis st\u00e5r liturgien i Missale og breviariet i forhold til den som var f\u00f8r?", "Ja alts\u00e5 grunnleggende for liturgien i Nidaros var den store Nidaros-ordoen fra tidlig tolvhundretall og den holdt p\u00e5 \u00e5 si den gir retningslinjer for b\u00e5de Missale og breviariet.  og men det gir jo ikke hele tekster det er jo det gir jo begynnelsesordene s\u00e5 man visste hvilke tekster som gikk inn rett og slett s\u00e5 du da f\u00e5r man b\u00e5de messens og tideb\u00f8nnenes liturgi. Og", "Skal vi berre definere ordoen her?", "Alts\u00e5 ordo ja retningslinje egentlig den det er jo en veldig stor og omfattende bok i den trykte utgaven. Den er noen hundre sider s\u00e5. Og det er klart at det alts\u00e5 disse to b\u00f8kene er ikke n\u00f8yaktig f\u00f8lger ikke ordoen n\u00f8yaktig hele veien alts\u00e5 da det er det er g\u00e5tt tre hundre \u00e5r s\u00e5 man har nok hatt en viss utvikling. Og den er vel ikke s\u00e5nn skikkelig unders\u00f8kt i detalj alts\u00e5 det \u00e5 og det er jo ogs\u00e5 tekster i Missale som ikke fins i ordoen for eksempel om en legende om tornekronen fra som er norsk fra tolv syttitallet som jo kom etter ordoen er jo da. Men det er vel mer en jeg vil det m\u00e5 v\u00e6re en mer alts\u00e5 videreutvikling alts\u00e5 det er ikke noe.", "Men du seier at sidan denne ordoen eksisterer s\u00e5 er liturgien allereie standardisert s\u00e5 det er ikkje den fyrste standardiseringa av norsk liturgi. Det er berre ein modernisering av det som allereie har vore. Er det s\u00e5nn?", "Ja men det er det er andre aspekter i dette for majoriteten av de b\u00f8ker som er dokumentert i Norge alts\u00e5 da er da gjerne i form av l\u00f8se fragmenter i Riksarkivet. Og det der er sikkert et par hundre missaler eller kanskje vel s\u00e5 det alts\u00e5 det vil ta litt tid og jeg tror jeg kom til hundre og sekstisyv en gang men n\u00e5 tror jeg det er identifisert flere og majoriteten av dem havner p\u00e5 ellevehundretallet. Men s\u00e5 har man jo ogs\u00e5 noen ut p\u00e5 tolvhundretallet s\u00e5 finnes det missalefragmenter som f\u00f8lger ordo alts\u00e5 allerede veldig tidlig. S\u00e5 og det fins en del b\u00f8ker fra Oslo og Bergen bisped\u00f8mmer som Lilli Gjerl\u00f8w publiserte om da som var rett og slett tidlige messeb\u00f8ker alts\u00e5 ogs\u00e5 paleografisk skrevet i Norge.  ellers s\u00e5 er det jo veldig mange andre lag alts\u00e5 det er jo noe det er jo ting fra tusentallet alts\u00e5 ja. ", "Det betyr at me har ein liturgi som eksisterer. Den er her det i missalen er det justeringar men det er trykkarkunsten og det \u00e5 spreie han og den effektiviseringa som ligg i det at dei blir like. For det at alts\u00e5 til forskjell fr\u00e5 at du kan det viss eg forst\u00e5r deg riktig Espen s\u00e5 kan det godt ha funnest eller mest sannsynleg ha funnest tolv til femten hundre missalar i norske kyrkjer f\u00f8r missalen kom for alle har hatt ein messebok men dei har ikkje vore identiske. Sj\u00f8lv om liturgien er nokolunde lik s\u00e5 er det manuskript, handskrifter variasjonar, aldersforskjellar og s\u00e5 vidare. N\u00e5 blir det likt. N\u00e5 f\u00e5r alt likt. Alle f\u00e5r nytt p\u00e5 ein gong. Ny l\u00e6rebok, den kjem her. Her er Tegn i tiden to ver s\u00e5 god. ", "Og innleiinga seier at det st\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rleg til og vi har ingen b\u00f8ker og dei er som gamle og elendige og utdaterte alle saman men det. ", "Det er retorisk alts\u00e5 n\u00e5 regner man vel kanskje med at alts\u00e5 vi vet jo ikke riktig hvor mange b\u00f8ker hver kirke har hatt. Men alts\u00e5 forske forskrifter fra England for slutten av tolvhundretallet og Norge var veldig ofte likt p\u00e5 England de regnet med en kanskje en \u00e5tte ti b\u00f8ker og noen hadde mer og andre f\u00e6rre. Ogs\u00e5 kan man jo se p\u00e5 de islandske m\u00e5ldagene alts\u00e5 inventarlistene fra tidlig trettenhundretall og da ender man jo gjerne opp. Men jeg skrev vel en gang i bok som het Latin Manuscripts of Medieval Norway at jeg regnet vel med at kirkene i hvert fall eide en fjorten femten tusen b\u00f8ker.  alts\u00e5 h\u00e5ndskrevne ikke da regnet jeg ikke med trykkene alts\u00e5 det alts\u00e5 det alts\u00e5 det er et forslag med visse reservasjoner men  ja.", "S\u00e5 det finst b\u00f8ker i store mengder men dette er openbert ein standardisering og ein tiandedel av viss Espen har rett d\u00e5 mellom ein tiandedel og ein \u00e5ttandedel av den samla bokmengda som fanst f\u00f8r dette tidspunktet i eitt trykk og det er berre ei av dei.  og s\u00e5 kan du dobla det og seie at ja men til saman s\u00e5 er me opp p\u00e5 tjuefem prosent cirka av det som har funnest b\u00f8ker f\u00f8r i dette trykket som Valkendorf gjer. Men s\u00e5 sa du noko Bente som du m\u00e5 forklara for du sa at missale-boka var i bruk til om lag femtensytti og d\u00e5 kjenner eg at d\u00e5 gjer eg s\u00e5nn igjen fordi at eg har l\u00e6rt at mellom femtennitten og femtensytti har det vore reformasjon. Og d\u00e5 har dei skifta b\u00e5de spr\u00e5k og truvedkjenning og veldig mykje anna s\u00e5 korleis kan dei ha den same messeboka?", "Dei brukte den det er jo det er jo p\u00e5 ein m\u00e5te ikkje alltid eit s\u00e5nt reint brott med reformasjonen. Reformasjonen var jo mykje ein politisk hending og ein administrativ hending eller eit nokon seier jo til og med at det var eit slags kupp d\u00e5 at Danmark p\u00e5 ein m\u00e5te tok Noreg og overfalle Noreg for \u00e5 f\u00e5 ut ressursar.  men s\u00e5 det var ein slags kontinuitet og dei og i messene prestane var jo der ikkje sant det var jo dei same gamle prestane. Dei ble jo omskolert til ein viss grad og etter kvart, men dei brukte jo dei b\u00f8kene dei alltid hadde brukt. Og alterskapa hang i dei fleste kyrkjene og mykje av praksisen var jo den same s\u00e5 det var p\u00e5 ein m\u00e5te ikkje n\u00e5 er det reformasjon alts\u00e5 p\u00e5 var alt annleis og alt var nytt s\u00e5 det var praktisk. ", "Det var det var alts\u00e5 det du seier at reformasjonen s\u00e5nn som me har l\u00e6rt om han er eigentleg ein politisk hending og religi\u00f8st sett s\u00e5 fortset dei i stor grad som f\u00f8r. Dei kan ha messe p\u00e5 latin framleis, dei les fr\u00e5 dei same og s\u00e5 vidare. Men kva tid kvifor g\u00e5r han d\u00e5 ut av bruk i femtensytti", "Messer p\u00e5 latin ble feiret i Norge i hvert fall til sekstennittini faktisk. Alts\u00e5 du kan si f\u00f8r prekenen og det alts\u00e5 det sekstennullfire s\u00e5 ble det innf\u00f8rt en ordning at man kunne ha. Alts\u00e5 n\u00e5 vet vi jo ikke alts\u00e5 jeg vet jo ikke riktig hvilke b\u00f8ker de brukte men alts\u00e5 det var mye mer latin lenger alts\u00e5 det er ikke slik at s\u00e5 kom reformasjonen og s\u00e5 vips s\u00e5 var", "Men var det ikkje periodar her kor det var forbydt \u00e5 bruka latin alts\u00e5 offisielt sett?", "Nei.", "Aldri?", "Det var det ikke.", "S\u00e5 mytologien om abrakadabra og s\u00e5 vidare det er berre er mytologi det er tull.", "Det er det er mytologi. Helge F\u00e6hn skriver at man det var i hvert fall til seksten\u00e5ttitallet og helst til sekstennittini. ", "Autorisert bruk av latin i norske kyrkjer i messe.", "Ja", "Og kan d\u00e5 teoretisk sett missalen ha vore i bruk i Setesdalen framleis i fram til d\u00e5?", "Ja teoretisk i hvert fall s\u00e5 alts\u00e5 det ble jo liggende i kirkene og.", "Alts\u00e5 i R\u00f8ldal var dei katolikkar til godt ut p\u00e5 attenhundretalet. Setesdal er litt meir kommunikasjon. Det er litt meir kontakt med omverda.", "Om Setesdal s\u00e5 seier dei at dei blei ikkje kristne f\u00f8r dei fekk telefon.", "Nei", "Nei s\u00e5 dei kan ha hoppa over alt dette. ", "Men sant det som men ein ting er jo d\u00e5 at ein kan strekke kontinuiteten i dette fram til langt utp\u00e5 sekstenhundretalet og slutten av sekstenhundretalet. Men noko av det sl\u00e5ande her er jo ogs\u00e5 at liksom bruken av trykkarkunst normeringa av truslivet og s\u00e5nn derre stadfestinga av makta som ligg i boka trekk jo ogs\u00e5 det som for oss vil likne p\u00e5 reformasjonstrekk lenger tilbake i tid ogs\u00e5 sant med den der insisteringa p\u00e5 at det her n\u00e5 blir det ordning. Og er det s\u00e5nn? Er dette herre ein er dette ein alts\u00e5 i kva grad er dette ein r\u00f8yning p\u00e5 \u00e5 reformere liturgien og kor spesiell er den norske liturgien i ein vidare europeisk samanheng?", "Alts\u00e5 det man kan si er at det er vel aller mest er det s\u00e5nn jeg oppfatter det da s\u00e5 er det et fors\u00f8k mer p\u00e5 \u00e5 standardisere liturgien. Alts\u00e5 det er klart at alts\u00e5 trykkeren skriver forordet til Missale. Han har jo rett i alts\u00e5 han har rett i det at det er veldig mange gamle b\u00f8ker. At det er s\u00e5 f\u00e5 b\u00f8ker er kanskje ikke riktig og det er kanskje en veldig hovedvekten p\u00e5 ellevehundretallet i det norske materialet som kan ha v\u00e6rt n\u00e5 vet n\u00e5 tviler jeg p\u00e5 at Valkendorf eller Olav Engelbrektsson kunne datere manuskripter til ellevehundretallet. De ville bare anta at de var veldig gamle. S\u00e5 alts\u00e5 paleografi er jo en mer alts\u00e5 er en nyere vitenskap s\u00e5nn sett s\u00e5.", "Men alts\u00e5 Erling sp\u00f8r om det er norsk liturgi i som er annleis enn la oss seie ein svensk dansk nederlandsk fransk tysk.", "Ja. Ja. Alts\u00e5 det mest innlysende er jo for eksempel at da det er jo da en veldig alts\u00e5 det er jo en sterk vekt selvsagt p\u00e5 norske helgener i Sanktorale men det men det er ogs\u00e5 andre ting i Nidaros for eksempel Swithun i tillegg til breviariet.  der er det jo tekst som er eldre enn tusenogsekstiseks alts\u00e5 f\u00f8r normannernes erobring av England som ikke vil som ikke dukker opp noe annet sted nesten etter tusenogsekstiseks. S\u00e5 vi har jo.", "S\u00e5 den s\u00e5 det er du finn som historikar d\u00e5 og ikkje teolog s\u00e5 kan ein g\u00e5 inn \u00e5 spora ting i kva for ein helgen vel dei kva for ein tekst vel dei kva for ein salme vel dei og seie at ja dette er den same som i Winchester alts\u00e5 for eksempel med Sankt Swithun. Me m\u00e5 anta at det er ein kontakt med Winchester som gjer at det er Winchester og Nidaros som har dette og s\u00e5 vidare.  s\u00e5 du kan spora ein teologi eller ein liturgi d\u00e5 som skil seg fr\u00e5 den som ein ville funne i Marseille p\u00e5 same tidspunkt.", "Og kan ein sant viss eg forstod deg eller viss eg forstod dokker rett sant n\u00e5r vi har snakka om at dette her tidlegare i dag, s\u00e5 inneheld Missale eit st\u00f8rre ein eit st\u00f8rre utval av sekvensar alts\u00e5 s\u00e5nn derre utskiftbare delar av messen enn ein kjenner fr\u00e5 nokon annan stad ikkje sant.", "Ja alts\u00e5 det er jo alts\u00e5 sekvenser og det er et liturgisk sangparti som kom foran evangeliet. Og sekvensrepertoaret i Nidaros er veldig stort alts\u00e5 det i Missale s\u00e5 er det bare f\u00f8rtito sekvenser men i Nidaros-ordoen tror jeg hadde var det hundre og atten alts\u00e5.", "Og kva betyr det betyr det betyr det ein liturgi som f\u00f8yer seg tettare inn mot dagleglivet alts\u00e5 er det ein eit trusliv som vil vere tilpassa fleire situasjonar enn vanleg?", "Alts\u00e5 du det t\u00f8r jeg ikke si rett og slett. Alts\u00e5 det man kan si er jo at det var ikke bibelske liturgiske men ikke-bibelske tekster i sekvensene da s\u00e5. Men om det har s\u00e5 mye med dagliglivet \u00e5 gj\u00f8re det t\u00f8r jeg ikke si rett og slett ja s\u00e5 men det som er bemerkelsesverdig i Nidaros er jo er det h\u00f8ye antallet rett og slett og det har f\u00e5tt internasjonalt oppmerksomhet for det kom en bok for en ti femten \u00e5r siden av en gruppe internasjonale forskere om Nidarossekvensene og da er tydeligvis et unikt og stort material og da. Men de pr\u00f8ver jo da \u00e5 spore retten ogs\u00e5 til forskjellige deler av Europa hvor s\u00e5nn musikalsk og ja tekstmessig.", "F\u00f8r me g\u00e5r vidare det er to ting. Erling du som har peikaren n\u00e5 kan du bla litt s\u00e5nn at me f\u00e5r sj\u00e5 litt inni boka og. Me har enn\u00e5 berre komme til initialene der ja. Bente eg vil litt tilbake til sj\u00f8lve boka. Me har etablert at den er trykt i eit grassat stort opplag. Den er trykt for Noreg det finst to sider p\u00e5 norsk eller p\u00e5 norr\u00f8nt i han. Det me er n\u00e5 p\u00e5 liturgien og den baserer seg p\u00e5 Nidarosliturgien s\u00e5 det er alle desse tinga her, men den er jo ikkje trykt i Noreg. Den er trykt i h\u00f8vesvis K\u00f8benhavn og Paris. Det skal enn\u00e5 g\u00e5 viss eg ikkje husker heilt feil hundre og femti \u00e5r nesten f\u00f8r me f\u00e5r ei trykkpresse i Noreg.", "Ja minst.", "Minst. P\u00e5 Island fekk dei ein ti tjue \u00e5r etter at den var oppfunne og me var to hundre \u00e5r etter. Men sj\u00f8lve prosessen av \u00e5 trykka boka alts\u00e5 Erik Valkendorf sit i Trondheim f\u00e5r trykt dette ut. Kan du fortelje litt om det alts\u00e5 kva skjer n\u00e5r ein bestiller ei bok?", "Bestiller bok ja han reiser jo ikkje ned sj\u00f8lv, men han sender ein p\u00e5 ein m\u00e5te ein som skal passe p\u00e5 og d\u00e5 er det jo denne herne Johannes Rev som er sekret\u00e6ren hans p\u00e5 ein m\u00e5te og han er i Paris for dette er eit breviarie og det blei jo trykka i Paris. Og han reiser til Paris og studerer og er der vel i to \u00e5r og passer p\u00e5 eller passer p\u00e5 eg veit ikkje heilt kva han gjer men han er iallfall der og.", "Leser korrektur.", "Ja han gjer s\u00e5nne ting blant anna ja.", "Ja. S\u00e5 han alts\u00e5 overvaker trykkeprosessen.", "Ja han overvaker trykkprosessen og han ja han kanskje p\u00e5 med bilde og s\u00e5nt eg veit ikkje heilt kva han.", "Er det ein er det ein stor investering for erkebispesetet \u00e5 g\u00e5 til dette skritt og trykka?", "Det er det jo det er jo veldig stor investering. Dei satsar jo masse p\u00e5 dette her.", "Ja.", "Det viser jo p\u00e5 ein m\u00e5te kor viktig det er og dei og dei trykker jo hos og Valkendorf har jo veldig gode kontaktar og dei er i kontakt med dei fremste trykkarane i Paris. Og s\u00e5 sa d\u00e5 viser dei til gode trykkarar ein som er Johannes Kerbriant og s\u00e5 trykker desse her og dei er liksom gode solide handverkarar som er liksom p\u00e5 h\u00f8gde med nesten det beste i Paris.  og Paris er jo ein by der dei er veldig gode p\u00e5 \u00e5 trykke b\u00f8nneb\u00f8ker og pasjonaler. ", "Og missale er trykt i K\u00f8benhavn?", "Ja av Paul Rev som er broren til denne her Johannes Rev.", "S\u00e5 den eine plassen s\u00e5 denne Johannes Rev sit godt i det. Han f\u00e5r trykt den eine boka hos bror sin ogs\u00e5 f\u00e5r han ha to \u00e5r i Paris kor han liksom st\u00e5r og ser p\u00e5 trykkpressa og elles drikk vin og har det fint.", "Ja. Ja og han er og han kjem og i Amsterdam denne herne tredje boka som ikkje blir noko av der sit opptrer jo han og p\u00e5 denne kontrakten i april femtentjue.", "Ja der", "S\u00e5 han er p\u00e5 ein m\u00e5te han er overalt.", "Han er overalt.", "Han som er regnt som ein skurk?", "Ja han er regnt som ikkje heilt", "S\u00e5 er det den ja s\u00e5 det er den tredje broren Mikkel som er som er sit end\u00e5 verre i det men.", "Men han har ein agent ute denne Johannes Rev som er ute og trykker og som trykker hos bror sin i det her h\u00f8yrast alts\u00e5 s\u00e5 suspekt ut. Skal me berre seie det at i dag s\u00e5 hadde Riksrevisjonen komme med ein gang. Det hadde ikkje g\u00e5tt og i Paris og trykke det. N\u00e5 m\u00e5 eg berre sp\u00f8rje dette sp\u00f8rsm\u00e5let eg ikkje veit svaret p\u00e5 men veit me korleis b\u00f8kene kom fr\u00e5 Paris og K\u00f8benhavn til Noreg?", "Ja dei reiste jo sannsynlegvis med b\u00e5t d\u00e5. Det var jo det den lettaste m\u00e5ten \u00e5 kanskje la p\u00e5 Seinen ut til kysten med prammar lasteprammar og s\u00e5 gjekk dei med enten koggar som var litt sakteg\u00e5ande eller med raskare b\u00e5tar kanskje med koggar for det var jo ganske mykje dei skulle frakte.", "Og d\u00e5 opp til Nidaros for det m\u00e5 ha vore ganske det er det er litt last i den koggen viss dei kjem samtidig.", "Ja det er jo det og. Det er veldig mykje og sp\u00f8rsm\u00e5let er jo det er vel uavklart om dei batt inn dei batt kanskje inn ein del i Paris. Og viss du bind dei inn s\u00e5 blir det jo straks mykje tjukkare og tyngre s\u00e5 det nokon blei antakeleg bunde inn og s\u00e5 kanskje resten blir bunde inn etter kvart, men det er vel ikkje heilt klart. Det veit vi ikkje noko eksakt om.", "Sannsynligvis alts\u00e5 vi vet jo at alts\u00e5 breviariet regnes som innbundet i Paris og de innbundne eksemplarene som finnes er nok definitivt bundet inn der. Men det er veldig det er jo en diskusjon om hvorvidt Missale ble bundet i K\u00f8benhavn eller i Nidaros.  alts\u00e5 problemet er handler om \u00f8konomi. Alts\u00e5 det vanlige var at hvis man bandt inn alts\u00e5 p\u00e5 trykkestedet s\u00e5 var det sjeldent hele opplaget. Alts\u00e5 det vet vi ikke.  en annen ting er det at alts\u00e5 Missale har jo v\u00e6rt det antas vanligvis \u00e5 v\u00e6re innbundet i Nidaros alts\u00e5 problemet med \u00e5 binde det inn i K\u00f8benhavn og et stort opplag i stort format. En ting jeg vet ikke om Paul Rev selv drev med innbinding. Det vet jeg rett og slett ikke og jeg vet ikke om det er om han s\u00e5 gjorde det om det fortsatt fins originalbindinger av Paul Rev. Men det er et problem i den norske \u00f8konomien og det er det at store kontantbel\u00f8p var krevende, alts\u00e5 det var mye enklere for erkebiskopen \u00e5 gj\u00f8re dette innenfor holdt p\u00e5 \u00e5 si n\u00e6rmest sin egen husholdning eller en slags bytte av tjenester i Nidaros alts\u00e5. Og det er jo funnet bokbinderutstyr ved erkebispeg\u00e5rden.", "Det du seier n\u00e5 er at rett og slett me er p\u00e5 eit tidspunkt i historia kor du bestiller og lover \u00e5 kj\u00f8pa bok. Den m\u00e5 du betale cash for det m\u00e5 skje i K\u00f8benhavn. Du har ikkje nokon trykkpresse.  og det \u00e5 skaffa kontantar til \u00e5 og binda inn n\u00e5r du og har ein bestilling i Paris sj\u00f8lv om du er erkebiskop i Noregs aller mektigaste organisasjon og verdas historisk sett sterkaste organisasjon p\u00e5 det tidspunktet, s\u00e5 kan det rett og slett vere at det d\u00e5 var det betre \u00e5 f\u00e5 det opp og binda det inn hos deg og betala med korn og kyr og sm\u00f8r og bytta enn \u00e5 pr\u00f8va \u00e5 oppdriva cash.", "Ja.", "Ja for d\u00e5 kan ein jo og tenke at dei som skulle overta b\u00f8kene i kyrkjene kanskje ville ta dei og f\u00e5", "Kunne gjere det sj\u00f8lv \u00e5 gjere det same som me ser p\u00e5 Missale her nemleg \u00e5 ta den gamle missalen og seie at n\u00e5 er me ferdige d\u00e5 kan me sy den fint rundt og s\u00e5 har me noko \u00e5 binda inn med.  for Paul Rev kan vel ikkje ha bunde inn med missalen fr\u00e5 som me s\u00e5g i det eksempelet her i ryggen.", "Alts\u00e5 bundet inn.", "Med alts\u00e5 med viss b\u00f8kene er innbunde med gamle missaler alts\u00e5 gamle kyrkjene s\u00e5 har enten han Paul Rev kj\u00f8pt opp eit helsikes masse gamle messeb\u00f8ker eller s\u00e5 er det meir sannsynleg at det har skjedd lokalt p\u00e5 staden d\u00e5. ", "Ja nettopp.  ja. Ja.", "Ja.", "Jeg tror det.", "Ja.", "Alts\u00e5 det vanlige var faktisk at b\u00f8ker ble levert i materie men ja.", "Men kan du bla oss vidare Erling har me meir bilde eller er det ", "Ja litt ja sant vi har nokon veldig bra bilde her alts\u00e5.", "Sj\u00e5 her har dokker ei side. S\u00e5nn ser Missale ut. Stemmer ikkje det eller er det", "Jo det er ein missale.", "Det er Missale.", "Men det er veldig rar side.", "Ja var det s\u00e5 rart du tenker det.", "Nesten for at det er akkurat som at det er noko som manglar her oppe i h\u00f8gre", "Ja det manglar jo ein bokstav og det manglar jo ein bokstav i teksten og for der er viss dokker ser heilt \u00f8vst i tekstfeltet under der det st\u00e5r kan du bruke den tingen din? D\u00e5 skal det eigentleg nei p\u00e5 bokstaven der st\u00e5r der ein E heilt \u00f8vst og det skal eigentleg det manglar ein T. Det skal st\u00e5 T og s\u00e5 vidare.  s\u00e5 det manglar heilt opplagt ein T og n\u00e5r eg s\u00e5g der s\u00e5 er der eit tomrom s\u00e5 ein tenker jo liksom her kunne dei jo berre trykt ein T og det har dei gjort i Lund Missale s\u00e5 har dei trykt ein fin T.", "Men den er jo T-en er jo p\u00e5 sida", "Ja ikkje sant det er jo det ein det er det liksom ein ser at dette her er jo eit typisk T-kors det har jo det er berre det ser ut som ein T.", "Ja. ", "Og s\u00e5 ein kan jo tenke seg at dette bind sidene saman ikkje sant. Det som manglar st\u00e5r p\u00e5 sida ved sidan av. Og her.", "Men d\u00e5 er det rart at dei har latt den ruta st\u00e5 open. ", "Ja det er veldig rart og dette herne tomrommet er jo st\u00f8rre enn dei andre missalene s\u00e5nn som ja i K\u00f8benhavn og Lund og \u00c5bo. S\u00e5 det er det er veldig rart at dei har laga s\u00e5 stort. Eller tenker dei at det er p\u00e5 ein m\u00e5te ein slags overgang mellom den trykte boka og den handskrive boka at det er.", "Du skal fylla inn sj\u00f8lv. ", "Ja du.", "Det er nok en typografisk effekt. Alts\u00e5 det i mange alts\u00e5 mange tidlige trykk s\u00e5 har man jo faktisk satt av plass til \u00e5 fylle initialer. Det er ikke gjort i noen eksemplarer av Missale og alt er trykt alts\u00e5 alle initialer er trykt.  men det men det er nok men alts\u00e5 dette har jo Rev det er krusifikset der har han overtatt fra Matth\u00e6us Brandis som trykte K\u00f8benhavn-missale i femtenti.", "Ja", "Og det er s\u00e5 det er det er det er brukt tidligere. Men dette er nok mer enn typografisk effekt det er ikke ment \u00e5 fylle i en initial manuelt der.", "Men det er jo morosamt vi ser jo eksempel p\u00e5 at folk har pr\u00f8vd \u00e5 fylle dei ut sj\u00f8lv d\u00e5 og det er jo veldig freistande meir eller mindre vellykka bokstavar som er satt inn for det er jo s\u00e5nn at ein f\u00f8ler det er jo eit tomrom der. Og kvifor har dei satt av s\u00e5 stor plass?", "Men det finst eit anna tomrom her kor dette er sj\u00f8lvinnfyllingsbok viss du blar litt Erling for eg trur me har notelinjer her og. Har me ikkje det? Og her fordi at dette er jo ei bruksbok kor ein skal og alts\u00e5 i l\u00f8pet av ei messe s\u00e5 skal det syngast og spelast og d\u00e5 er det jo ikkje berre tekst d\u00e5 er det og musikk og d\u00e5 f\u00e5r me dei sidene her.", "Og det var det at Paul Rev hadde ikkje han kunne ikkje trykke notasjon eller noter s\u00e5 desse her m\u00e5tte jo fyllast ut for hand. Og her ser du nokon verkeleg har sl\u00e5tt seg laus eller gjort feil eller dokker ser p\u00e5 denne borden  s\u00e5 her er det og noko har dei gjort og noko har dei ikkje gjort og dei missalen eg har pr\u00f8vd \u00e5 sett p\u00e5 ein del av missalene for der ligg og digitalisert p\u00e5 i K\u00f8benhavn der ein kan sj\u00e5 p\u00e5 ganske mange og nokon har ikkje noko i det heile tatt mens andre har det meir eller mindre kva dei har fylt inn.", "S\u00e5 er det noko som er veldig stramt og flott d\u00e5 er ikkje mykje sj\u00f8lvutfylling. ", "Ja det er veldig flott. Nei her er alt fylt ut fr\u00e5 f\u00f8r s\u00e5 det er og det er s\u00e5nn typisk s\u00e5nn ein ser i b\u00f8nneb\u00f8ker som er trykt i Paris s\u00e5 ser ein desse herne rammene rundt. Og viss der er og det er jo ein veldig flott forteljing ja.", "Eg \u00f8nskjer berre for dette viser jo synst eg veldig tydeleg at desse b\u00f8kene framleis er ein tid i boktrykkarkunsten kor ein og skodar bakover alts\u00e5 ser mot dei handskrive kodeksane og kyrkjeb\u00f8kene kor du har illuminasjonar kor det er ein kunstnar som uttrykker seg for p\u00e5 ei trykkeplate. Og gjer den der borden der. Dei fant fort ut at det skulle dei slutta med.", "Ja det ja men det er jo viktig informasjon d\u00e5 som ligg liksom og her i det v\u00e5penskjoldet men her ser ein jo og heilt nedst s\u00e5 ser dokker varselet eller engelen som kjem til Maria som ligg der. Og s\u00e5 er det dei to fyrane p\u00e5 sida som er litt s\u00e5nn uklare kven eigentleg er. Og s\u00e5 ser ein p\u00e5 ein m\u00e5te den gammal dette er jo fr\u00e5 det nye testamentet det er jo det nye som kjem den nye pakta og s\u00e5 er det p\u00e5 ein m\u00e5te her ser ein stadane fr\u00e5 fyrste mosebok der gud er den store skikkelsen som st\u00e5r p\u00e5 sida i midten og held handa opp. Ogs\u00e5 ser dokker over den s\u00e5 ser dokker ein s\u00e5nn engleskare, men under s\u00e5 ligg der to englar og ein av dei har tydeleg eit horn. S\u00e5 dette er liksom dei falne englane det er dei som har ja falt ned fr\u00e5 ", "Kven er kven er denne teikninga meint for?", "Den er meint dette er jo ein bok for prestar.", "Men er det trur du teikninga er til presten eller er det s\u00e5nn at n\u00e5r nokon ser at presten les ei bok og s\u00e5 ser dei teikninga?", "Ja at dei vil det ja for at du kan jo tenke at nokon tok denne boka som ikkje var prestar og begynte \u00e5 bla i han. Det kan jo ein tenke med alle b\u00f8ker men om dei skj\u00f8nte det", "Ja.", "Men det er jo ting som er kjent d\u00e5 fr\u00e5 kyrkja dei har m\u00f8tt f\u00f8r og kjenner til. Og det er jo det p\u00e5 ein m\u00e5te sj\u00f8lv om dei ikkje alle skj\u00f8nte latin s\u00e5 hadde dei h\u00f8yrt det s\u00e5 mange gonger og sett det praktisert s\u00e5 dei kunne det p\u00e5 ein m\u00e5te d\u00e5 og dei skj\u00f8nte det s\u00e5 det kan vere at d\u00e5 dei s\u00e5 desse teikningane s\u00e5 har det komplementert teksten.", "S\u00e5 det er i alle fall lett \u00e5 tenke at denne boksida er mynta p\u00e5 Gerhard Munte for dette er ein design som ein vil kjenne igjen fr\u00e5 jubileumsutg\u00e5va av Snorre med desse herre bordene rundt. Har det vore ein s\u00e5nn? Men alts\u00e5 der Gerhard Munte-estetikken kjem jo fr\u00e5 eit stad. ", "Ja men Erling me n\u00e6rmar oss me er eigentleg p\u00e5 overtid ", "Ja men sant vi m\u00e5 berre h\u00f8yre n\u00e5 m\u00e5 vi sp\u00f8rje Bente som har reist med desse b\u00f8kene berre heilt kort sant fordi at ho snakka om at dei kanskje reiste i koggar viss dei har god tid og i dag er dei i koffertar. ", "Vi reiser i koffertar som er klimaregulert s\u00e5nn og er der er masse s\u00e5nn emballasje inni dei s\u00e5 dei ligg veldig st\u00f8tt og der er hengel\u00e5sar p\u00e5 koffertane og vi er alltid to og vi ser p\u00e5 det heile tida.  og dei er men eg m\u00e5 berre seie at.", "Ogs\u00e5 har du s\u00e5nn handjern som lenkar dei fast ikkje sant?", "Ja men ja nei det nekta vi ja ", "Ja det.", "Ja men dei er lenka saman to og to.", "Ja.", "Ja dessverre. Men eg ville berre seie at noko av det eg synst er fint med \u00e5 reise med b\u00f8kene det er at vi reiser med dei eksemplara vi har som vi har i v\u00e5re magasin men eigentleg s\u00e5 tenker eg at b\u00f8kene kjem litt heim.  for det er jo p\u00e5 ein m\u00e5te dei har jo vore i alle desse kyrkjene rundt omkring ikkje sant eg var i Bergen og snakka for femte- og sjetteklassingar og det var i Jesu Kristi nei Kristi krybbe skole rett ved sida av Mariakyrkja.  s\u00e5 dei tok liksom den at her i den kyrkja rett ved sida av deg liksom for rett ved sida av alle i \u00d8rsta der vi har vore i Sarpsborg i Stavanger og i Hamar s\u00e5 har dei hatt desse b\u00f8kene. S\u00e5 dei h\u00f8yrer p\u00e5 ein m\u00e5te til der og sj\u00f8lv om dei ikkje er der n\u00e5. ", "Espen teksten som me har vore inne p\u00e5 her er alts\u00e5 p\u00e5 latin med og utan variasjon med og utan norr\u00f8nt tilsnitt og s\u00e5 vidare. Espen jobbar alts\u00e5 og p\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8ra eit gigantisk prosjekt som blei iverksett i mellomkrigstida som var \u00e5 laga ei ordbok over norr\u00f8nlatinen. Det har vore litt stillstand i etterkrigstida p\u00e5 det prosjektet men me jobbar med det n\u00e5 p\u00e5 Nasjonalbiblioteket for \u00e5 fullf\u00f8ra det s\u00e5nn at norr\u00f8nlatinen skal vere tilgjengeleg for andre enn berre Espen i heile verda eigentleg ville vore greitt.  men sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til deg Bente har reist med b\u00f8kene. B\u00f8kene reiste i si tid og var ute i kyrkjene. Me m\u00e5 jo anta at dei tolv hundre eller femten hundre prestane som skulle halde messer forstod latin s\u00e5nn nokolunde sj\u00f8lv om det ikkje er nokon garanti for det heller viss eg viss der er ein kontinuitet fr\u00e5 tolv-trettenhundretalet. Men kven var det som beherska latin i Noreg i femtennitten?", "Alts\u00e5 det var nok mange som eller mange og mange alts\u00e5 det men det er nok flere enn vi tror. Alts\u00e5 vi vet jo at for eksempel n\u00e5r italieneren i Lofoten s\u00e5 kunne han snakke p\u00e5 latin med den lokale presten. Alts\u00e5 det var den m\u00e5ten de kunne kommunisere p\u00e5 og alts\u00e5 latin var alts\u00e5 i utenriks alts\u00e5 i kontakt med utlandet s\u00e5 var jo latin en selvf\u00f8lge. Og da det er jo alts\u00e5 til og med kontakt med Russland foregikk p\u00e5 latin i norsk middelalder.", "S\u00e5 det betyr at prestane snakka latin eller s\u00e5nn nokolunde diplomatar handelsfolk. ", "Ja de norske kongene det er noen og flere av dem vi vet holdt taler p\u00e5 latin H\u00e5kon den femte Magnusson for eksempel.", "Ja og men n\u00e5r me er i femtennitten trur du at Christian og Hans kunne snakka p\u00e5 latin?", "Ja p\u00e5 den tiden det var vel var det ikke Christian den f\u00f8rste var det ikke jeg tror det var ved pavestolen s\u00e5 sa de at han at han var et vakkert dyr det var bare s\u00e5 synd han ikke kunne snakke.", "Nettopp.", "Nettopp.", "Ja ok.", "Men jeg tror at kongene etterp\u00e5 de kunne det og vi vet at for eksempel den russiske tsarens utsendinger til Sten Sture i Sten Sture og de russiske diplomatene snakket sammen p\u00e5 latin. ", "Det er interessant for det betyr at ein m\u00e5 og anta at b\u00e5de h\u00f8gadel men kanskje og l\u00e5gadel beherskar latin som ein del av danninga. Stemmer det Bente? Trur kva trur du? Erling kva trur du? Du er historikar. Du er professor. Du m\u00e5 vita det.", "Ja eg veit det. ", "Ja men du vil ikkje seie det?", "Nei", "Nei men sant alts\u00e5 folk med folk med utdanning vil jo i ein eller anna form ha l\u00e6rt latin.", "Ja. Og kor mange kan det ha vore s\u00e5nn p\u00e5 titalets anslag.", "Eg trur Espen veit det. ", "Alts\u00e5 det er klart at ja jeg skrev om kapittelet om latin og gresk for Norsk spr\u00e5khistorie s\u00e5 jeg s\u00e5 litt p\u00e5 det der, men det var veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 noe slags statistikk. Men alts\u00e5 det er veldig mange eksempler p\u00e5 latinbruk alts\u00e5 for eksempel ved H\u00e5kon den femte Magnussons hoff alts\u00e5 en stormann reiser seg opp og holder en tale p\u00e5 latin s\u00e5 spretter H\u00e5kon den femte Magnusson opp og svarer med en lang tale p\u00e5 latin. Alts\u00e5 H\u00e5kon H\u00e5konsson lot lese latinske b\u00f8ker for seg p\u00e5 d\u00f8dsleiet og Olav Kyrre h\u00e5ndterte rundt tusenogsytti latinske kodekser alts\u00e5 s\u00e5 vi har det gjennom middelalderen. Men jeg vil regne med at det har nok v\u00e6rt en del latinkyndighet alts\u00e5 ved hoffet for \u00e5 si det s\u00e5nn alts\u00e5 og det har nok v\u00e6rt Alva Tornberg for eksempel som ambassad\u00f8r i London kommuniserte p\u00e5 latin.", "D\u00e5 me m\u00e5 kunne anta at utifr\u00e5 det at me ikkje veit kor mange men antakeleg og det er interessant Bente for fyrste gong du viste meg s\u00e5 trudde eg det var folkespr\u00e5k.", "P\u00e5 slutten av tolvhundretallet. ", "Men sidan det er femtennitten s\u00e5 vil eg d\u00e5 tippa at utifr\u00e5 det eg h\u00f8yrer dokker seier av dei to sidene som d\u00e5 er skrive p\u00e5 norsk eller men som d\u00e5 er norr\u00f8nt og dei resterande ni hundre pluss fire fem hundre sidene som er skrive p\u00e5 latin, var det antakeleg fleire i Noreg som las latinen enn norr\u00f8nten n\u00e5r det kom ut. For i femten nitten s\u00e5 er det ikkje mange i Noreg som forst\u00e5r ein norr\u00f8n tekst.", "Alts\u00e5 parallellen her m\u00e5 jo vere sant at framleis s\u00e5 har du ikkje f\u00e5tt eit nytt lovverk etter Magnus Lagab\u00f8tes landslov som vi har snakka mykje om her f\u00f8r og dei treng jo dette her sant for samfunnet utviklar seg sj\u00f8lv om lovboka st\u00e5r stille.  og d\u00e5 veit vi at s\u00e6rleg n\u00e5r d\u00e5 b\u00f8ndene fekk ansvar for \u00e5 d\u00f8mme p\u00e5 bygdetinga s\u00e5 sleit dei med \u00e5 lese loven som sirkulerte i ulike avskrifter og litt s\u00e5nn ad hoc omsetjingar s\u00e5 d\u00e5 er det jo heilt klart eit akutt problem at dei ikkje skj\u00f8nner kva som st\u00e5r i loven men det er jo d\u00e5 fr\u00e5 femtennittitalet.", "Ja s\u00e5 eg er litt tidleg ute.", "Nei men der svarer eg deg berre for at du ikkje kan svare p\u00e5 ja. ", "P\u00e5 det andre sp\u00f8rsm\u00e5let. Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00f8r me skal gi oss dei som vil sj\u00e5 b\u00f8kene kan g\u00e5 inn etterp\u00e5. Dei ligg rett i syninga der og eg anbefaler folk \u00e5 gjere det men det er eit sp\u00f8rsm\u00e5l til.  dette er dei to fyrste b\u00f8kene p\u00e5 norsk. Veit med kva tid dei den tredje og den fjerde kom ein trykk bok trykte bok i Noreg? Kor lang tid tar det f\u00f8r dei gjer det igjen?", "Ja det er den som blei trykka i sekstenf\u00f8rti f\u00f8rtitre ja. Og da er det ein danske som kjem og trykker. ", "Og det er ganske interessant alts\u00e5 me snakkar om alts\u00e5 femtennitten desse to kjem og s\u00e5 snakkar me om hundre og tjue \u00e5r f\u00f8r trearen og firaren kjem og enn\u00e5 fleire \u00e5r f\u00f8r den fyrste trykkpressa kjem faktisk til Noreg.  s\u00e5 det er desse to b\u00f8kene er unike p\u00e5 veldig mange m\u00e5tar og s\u00e5nn at dei st\u00e5r heilt aleine i starten av norsk bokhistorie som i dag har i \u00e5r har femhundre\u00e5rsjubileum.  skal me seie at det var nok?", "Sei at det var nok! Det er mange ting \u00e5 seie til det men nok er nok.", "Bente og Espen tusen takk for at dokker kom. Tusen takk til publikum. Eg anbefaler alle \u00e5 g\u00e5 og sj\u00e5 i utstillinga etterp\u00e5 viss dei ikkje har gjort det og viss dei har gjort det ein gong g\u00e5 og sj\u00e5 ein gong til. Tusen takk for oss."], "speakers": [{"id": "P46", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P18", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P10", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-23", "messages": ["Hallo alle sammen og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket og M\u00e5lstova. Her skulle det ideelt sett v\u00e6rt stappfullt av hoder, men i det minste har jeg tre kloke hoder bak meg her. Er Vinduet-redakt\u00f8r Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen som har satt seg fore \u00e5 gi oss Shakespeare komplett. De har allerede de v\u00e6rt gjennom Shakespeares komedier, tragedier og lyrikk, og n\u00e5 har de ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg forfatter Aage Borchgrevink til \u00e5 se p\u00e5 Shakespeares historiske spill. Og da gir jeg rett og slett ordet til dem.", "Velkommen til Shakespeare komplett, ei samtalerekke i fire delar der me gjev deg oversikta over heile det kunstnariske virket til herr William Shakespeare. I kveld s\u00e5 er tida komen til historiespela og me vil dermed gje eit djupdykk ned i dei blodige intrigane som skjuler seg bak den britiske kongerekka. Velkommen til deg Aage veldig kjekt \u00e5 ha deg med.", "Tusen takk.", "Korleis kom du til denne delen av Shakespeare historiespel?", "Egentlig s\u00e5 tror jeg det handler litt om at jeg ikke helt skj\u00f8nte hvordan ting fungerte i ungdomsskolen og s\u00e5 ble jeg opptatt av makt og disse skuespillene her de tematiserer jo det p\u00e5 veldig mange m\u00e5ter. Senere s\u00e5 har jeg jo i mange \u00e5r jobbet i noe som heter Helsingforskomiteen menneskerettighetsorganisasjonen og fulgt veldig mye med blant annet p\u00e5 utviklingen i Russland da siste tjue og tretti \u00e5r egentlig. Og der er det veldig mange paralleller egentlig til disse skuespillene og hvordan makta er veldig teatralsk da og fremstilles og projiseres p\u00e5 veldig mange rare m\u00e5ter og veldig utstrakt bruk av historier da i fremstillingen av makt. Mere historier enn faktiske valg kan du ofte si.", "Med historiespel s\u00e5 snakkar jo me d\u00e5 om dei ti skodespela som er klassifiserte som historiespel i den fyrste folioutg\u00e5va av Shakespeares samla verk fr\u00e5 sekstentjuetre. I det er ti skodespel i tillegg til Edvard den tredje som er eit meir nyleg kanonisert skodespel der Shakespeare skreiv iallfall delar. Og det er jo snakk om ein samling veldig forskjellige skodespel men dei er alle d\u00e5 dramatiseringar av britiske kongars vekst og fall i dei fire hundre \u00e5ra f\u00f8r Shakespeare si eiga tid. Og det dei har til felles kan ein vel sei det er at det er dei gjev oss ei tolking av historie der makta ikkje blir fordelt etter eit allment gyldig prinsipp. Det er meir makt er noko som blir tilkjempa noko som blir vunne noko som blir tapt. Og det handlar om krig, det handlar om alliansebygging, det handlar om manipulasjon, so det me vel heilt innleiingsvis og generelt kan seie er at Shakespeare gjev oss ei historie forma av menneske og menneskelege akt\u00f8rar p\u00e5 godt og vondt. Men sj\u00f8lve kategorien historiespel den er jo fyrst og fremst noko som redakt\u00f8ren av folieutg\u00e5va gav oss.", "B\u00e5de og fordi at som jeg tror jeg har nevnt tidligere sant s\u00e5 er jo er jo er det jo slik at dronning Elizabeth hun oppretter da sin egen trupp i femten\u00e5ttitre som skal v\u00e6re en slags goodwill-ambassad\u00f8rer. Og mye av det de gj\u00f8r er \u00e5 reise rundt \u00e5 faktisk fremstille versjoner av historien i relativt idylliserende lys tror jeg vi kan si men ikke bare men at det er en slags propagandafunksjon. S\u00e5 det finnes veldig mange historiespill fra s\u00e5nn ganske tidlig av femten\u00e5tti tidlig nittitall og s\u00e5 videre men de mange av de historiespillene til Shakespeare n\u00e5r de kommer ut i bokform p\u00e5 femtennittitallet s\u00e5 blir de fremstilt som tragedier. Tragedien om kong Rikard den tredje for eksempel. Og det er en av grunnene til at det ikke er s\u00e5 mange andre tragedier fra Shakespeare s\u00e5nn p\u00e5 denne tiden her snakket om at et var ganske f\u00e5 innledningsvis men da n\u00e5r de setter sammen Folioutgaven i sekstentjuetre s\u00e5 er det redakt\u00f8rene Heminges og Condell som grupperer disse historiespillene som og det de gj\u00f8r da er at de ikke g\u00e5r fram kronologisk p\u00e5 den i den rekkef\u00f8lgen de er blitt skrevet i men at de setter det opp fra begynnelse. Du begynner med King John som er den tidligste kongen Shakespeare skriver om. Og s\u00e5 slutter de med Henrik den \u00e5ttende som jo er pappaen til dronning Elizabeth som er det siste stykket vi vet at Shakespeare har jobbet p\u00e5 ogs\u00e5 som er fra sekstentretten og et samarbeid med John Fletcher som har skrevet to tredjedeler av det men der selve f\u00f8dselen til dronning Elizabeth er en av de viktige hendelsene. Men det er en anomali alts\u00e5 som ogs\u00e5 setter et slags s\u00e5nn punktum for hele Shakespeares karriere fordi at fordi at vi vet at mens det ble spilt under tittelen All is True i sekstentretten s\u00e5 brant ogs\u00e5 The Globe alle de andre skuespillene er fra dronning Elizabeths tid i denne kategorien.", "Ja og det f\u00e5r jo visse konsekvensar for kva me kan anta eller m\u00e5ten dei heng saman med si eiga tid p\u00e5.", "Absolutt og dette her er jo tekster som bare det er ikke det at de bare kan fungere under dronning Elizabeth men de kan bare oppst\u00e5 under dronning Elizabeth. S\u00e5 hvis vi tenker da at de begynner som en slags s\u00e5nn statlig propaganda, s\u00e5 er jo det som skjer da p\u00e5 femtennittitallet at man begynner \u00e5 skj\u00f8nne at dronningen kommer ikke til \u00e5 f\u00e5 barn. Dette kommer ikke til \u00e5 bli et vanlig arvelig monarki der en s\u00f8nn tar over etter sin far eller sin mor men at det blir en annen form for maktovertakelse og regentskifte.  og da blir jo det \u00e5 iscenesette disse ulike delene av historien det blir en m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 gjennom de m\u00e5tene dette kan skje p\u00e5 ikke sant og vi f\u00e5r en og hvor du ofte fokuserer p\u00e5 alt annet enn fredelige maktovertagelser. ", "Ja s\u00e5 det ein p\u00e5 ein m\u00e5te kan seie det er at dette er skodespel som tematiserer samtidig politikk alts\u00e5 femtennittitalspolitikk gjennom fjortenhundretalspolitikk i ei tid da sensuren elles sto veldig sterkt. Det var jo faktisk ikkje lov \u00e5 snakke h\u00f8gt om kva som skulle skje n\u00e5r Elizabeth ein gong d\u00f8r.", "Nei og det blir jo verre \u00e5 verre utover i regimet hennes ogs\u00e5 og det siste stykket Shakespeare skriver i denne rekken det er alts\u00e5 Henrik den femte er fra femtennittini. Etter det s\u00e5 er det ikke trygt \u00e5 skrive historiske skuespill lenger.", "Ja s\u00e5 Shakespeare sin omgang med fakta alts\u00e5 kva som reint faktisk skjedde den er omtrentleg me m\u00e5 kanskje \u00e5tvare om viss folk er veldig opptatt av den slags s\u00e5 vel s\u00e5", "Helt p\u00e5 tur men den er ikke det er ikke det handler om.", "Dei som d\u00f8yr dei d\u00f8yr og ikkje sant han stemmer men dei er jo hans f\u00f8restillingar om korleis ting kunne ha skjedd og vel s\u00e5 mykje som historiespel som s\u00e5leis s\u00e5 er det jo d\u00e5 politiske spel. Det handlar om makt som sagt og det er jo noko av det som gjer dei s\u00e5 grunnleggande moderne det er jo det at i Shakespeare sin versjon so speler historia seg ut som ein konsekvens av menneskelege handlingar. Det er ikkje guds intervensjon for \u00e5 seie det slik. ", "Og det gj\u00f8r nettopp at i disse stykkene s\u00e5 er det en slags p\u00e5g\u00e5ende unders\u00f8kelse, ikke bare av hva makt er men ogs\u00e5 av hva er historien, hvilke krefter er det som former historien? Vet ikke om du har tenkt noe mer p\u00e5 det rundt det Aage?", "Men det s\u00e5 det kommer jo veldig tydelig fram hans interesse for mennesket i det hele da og p\u00e5 en m\u00e5te men slik som hele kongetittelen er skal liksom da v\u00e6re gudommelig sanksjonert. Og legitimitet er jo et s\u00e5nt sp\u00f8rsm\u00e5l alle disse skuespillene brukes veldig lang tid p\u00e5 \u00e6ttetavler og den type ting som skal p\u00e5 en m\u00e5te forklare liksom en viss kongens rett over ja Henrik den femtes rett over Frankrike for eksempel eller etter eller annet slikt. S\u00e5 n\u00e5r det kommer til stykket s\u00e5 er det jo mere den r\u00e5 makten og det er p\u00e5 en m\u00e5te samspillet mellom dette legitimitetsbehovet og den r\u00e5 maktbruken er det som gj\u00f8r dette interessant og mellom der s\u00e5 st\u00e5r det alle menneskene p\u00e5 den ene eller p\u00e5 den annen m\u00e5te da", "Og det er jo det er jo viktig \u00e5 understreke at dette her er jo ikke bare maktkritikk heller p\u00e5 noen m\u00e5te fordi at alts\u00e5 det Shakespeares kompani lord Chamberlains menn de opptr\u00e5dde ofte for dronning Elizabeth og da er det selvsagt grenser for hvor langt du kan g\u00e5 i en type kritikk av makta. ", "Poenget i mange av disse spillene handler jo om at p\u00e5 en m\u00e5te n\u00e5r senteret n\u00e5r kongen n\u00e5r monarken er svak s\u00e5 er det ingen ende p\u00e5 den det kaoset som kommer til \u00e5 f\u00f8lge av det s\u00e5nn at det er jo ogs\u00e5 en alts\u00e5 en maktkritikk av d\u00e5rlig makt da. Men nei den er ikke det er ikke noe enkel kritikk av makten som s\u00e5dan nei, det er det ikke.", "Nei no skal me pr\u00f8va \u00e5 ta oss gjennom alle stykka og me kjem til \u00e5 n\u00e6rma oss dei i den rekkef\u00f8lga dei er skrive.", "Ja ikke som i folioen.", "Ikkje som i folioen alts\u00e5 da med og da dermed alts\u00e5 for \u00e5 seie det p\u00e5 d\u00e5 vi begynner p\u00e5 episode fire.", "Ja.", "Ja og der finst det finst ein ganske etablert m\u00e5te \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 historiespela p\u00e5 der ein delar dei opp i sekvensar der den fyrste sekvensen tematiserer Rosekrigen og den andre sekvensen tematiserer Henrik den fjerde og Henrik den femte. Det er ein viss eit element av konstruksjon over det, for dei vart nok ikkje skrive heilt som sekvensar som s\u00e5leis av Shakespeare.", "Alts\u00e5 p\u00e5 et eller annet tidspunkt s\u00e5nn s\u00e5 skj\u00f8nner man at Shakespeare f\u00e5r en ide om at dette her kan han jobbe videre med og at det at han kan knytte det sammen p\u00e5 ulike m\u00e5ter men det er veldig farlig \u00e5 g\u00e5 ut fra at Shakespeare tenkte dette p\u00e5 dag en. F\u00f8rst skal jeg bruke ti \u00e5r p\u00e5 dette eller fem \u00e5r p\u00e5 dette s\u00e5 skal jeg bruke fem \u00e5r p\u00e5 dette og s\u00e5 er jeg ferdig. Det den tanken tror jeg aldri har v\u00e6rt der, men at det har v\u00e6rt en slags s\u00e5nn kommersiell logikk og en kunstnerisk logikk, det tror jeg absolutt at man kan snakke om.", "S\u00e5 d\u00e5 kjem me jo d\u00e5 til den s\u00e5kalla d\u00e5 begynner me rett og slett med den s\u00e5kalla rosekrigsekvensen. Kva er det kor hen kor hen er vi no Marius?", "Da er vi veldig tidlig faktisk i Shakespeares karriere og det er vel mange eller flere som tenker at Henrik den sjette-skuespillene er noe av det aller f\u00f8rste Shakespeare skriver. Og vi vet ogs\u00e5 at det er en heidundrende suksess. S\u00e5 er det jo tre stykker da om Henrik den sjette som alle sammen er fra s\u00e5nn tidlig femtennittitall. Og ikke bare er det episode fire men denne disse tre stykkene om Henrik den sjette begynner egentlig med det vi tenker p\u00e5 som andre Henrik den sjette og s\u00e5 kommer tredje Henrik den sjette og s\u00e5 blir f\u00f8rste Henrik den sjette skrevet som en slags prequel til toeren og treeren. ", "Men for enkelheits skuld s\u00e5 kan me d\u00e5 etablera at desse tre skodespela, Henrik den sjette del ein, to, tre, dei dekker den historiske epoka fr\u00e5 Henrik den femte sin d\u00f8d i fjortentjueto fram til Henrik den sjuande kjem til makta i fjorten\u00e5ttifem. Og med det s\u00e5 gjev han oss b\u00e5de oppspelet til og gongen i og avslutninga av Rosekrigen som var ein meir enn tretti \u00e5r lang borgarkrig i England der huset York og huset Lancaster kjempa om retten til den britiske kongetittelen. Og Henrik den sjette del ein den gjev oss d\u00e5 fortellinga om korleis England taper territorium i Frankrike og korleis ein veldig ung og veldig p\u00e5verkeleg kong Henrik den sjette vert til ei brikka i eit stadig meir eskalerande maktspel med hoffet. Og so i del to s\u00e5 har Henrik blitt myndig, han har gifta seg. Han overtek trona men han har han er framleis ein veldig svak regent. Han vert manipulert rundt alle rundt seg inkludert ikkje minst av si eiga kone dronning Margerete. Og det endar d\u00e5 med at ein av dei mektigaste adelsmennene ved hoffet hertugen av York g\u00e5r opent ut og erkl\u00e6rer sin s\u00e5 f\u00e5r ein rett og slett rosekrigen og alle slaga dei blir skildra i del tre. Og det endar med at kong Henrik den sjette blir drepen av Rikard av York og Edvard den fjerde fr\u00e5 huset York g\u00e5r inn i rolla som konge av England ja. Det er dette er jo rosekrigen er jo kjent som inspirasjonen til George R.R. Martin som d\u00e5 han skreiv Game of Thrones og det er jo ikkje s\u00e5 vanskeleg \u00e5 forst\u00e5.", "Nei det ja hvor skal man begynne der egentlig? Alts\u00e5 det mest opplagte ligger jo eller i hele fra starten av Game of Thrones hvor p\u00e5 en m\u00e5te de to husene som st\u00e5r mot hverandre da er eller kongeslektene er Stark og Lannister som jo er York og Lancaster. Det er jo veldig likt men da jeg da jeg da jeg s\u00e5 den jeg ikke noe s\u00e5nn kjempe Game of Thrones fan men var litt klistra f\u00f8rste sesongene. Det var jeg. Og en av de tingene jeg synes var veldig interessant med den s\u00e5nn tv-serien hvordan den hvordan den p\u00e5 en m\u00e5te alts\u00e5 forholdt seg til publikum var at den br\u00f8t med den liksom s\u00e5nn sentrale mest sentrale da av alle s\u00e5nne tv-seriekonvensjonene, som er slik at publikum de kommer for konseptet men s\u00e5 blir de sittende foran tv p\u00e5 grunn av karakterene. Og slik s\u00e5 er det at du kan f\u00f8le at p\u00e5 en m\u00e5te alle tv-serier etterhvert begynner \u00e5 ligne p\u00e5 hverandre handler jo med dette her at det blir s\u00e5nn karakterbasert. Mens i Game of Thrones i f\u00f8rste sesongen s\u00e5 er jo da protagonisten alts\u00e5 den skikkelsen vi ser mest til det er jo en av Ned Stark heter han da en av lederne fra det noble men litt ville nord litt engelsk kanskje. Og han blir ganske s\u00e5nn brutalt hugget hodet av helt p\u00e5 slutten s\u00e5 da skj\u00f8nner vi at den kontrakten med at p\u00e5 en m\u00e5te at dette skal sitte her for karakterene den gjelder ikke her. Her er det historien med stor H. Og det er jo liksom noe av det samme i disse ti skuespillene her at du n\u00e5r du leser dem og i sammenheng s\u00e5 f\u00e5r du en eller annen s\u00e5nn stor og episk og ganske s\u00e5nn overveldende f\u00f8lelse av historie som utspiller seg. P\u00e5 tross av at disse skikkelsene dominerer enkelte stykker s\u00e5 er det er det en st\u00f8rre kraft som p\u00e5 en m\u00e5te driver gjennom hele da.  s\u00e5 det tenker jeg er noe George Martin var ganske bevisst p\u00e5 da han jobba med sine ting. ", "Berre ein konkret i Henrik den sjette-stykka og s\u00e5 er det jo det me i seinare stykke f\u00e5r ein mykje meir vektlegging av den enkelte kongens vekst og fall, s\u00e5 i Henrik den sjette s\u00e5 er jo ikkje kongen s\u00e5 viktig eigentleg.", "Nei og det faktisk s\u00e5 jeg leste jo disse stykkene for mange \u00e5r siden men ikke i kronologisk rekkef\u00f8lge og har alltid slitt med \u00e5 liksom f\u00e5 hode og hale p\u00e5 dem og klare \u00e5 skille hvem var hvem og alt dette her. Men s\u00e5 leste jeg dem jo om igjen da som s\u00e5nn oppkj\u00f8ring til dette her og det som slo meg var jo at jeg synes de fungerte mye bedre etter at jeg hadde sett X antall HBO-sesonger og kanskje s\u00e6rlig Game of Thrones fordi at da la jeg merke til at hver akt i s\u00e6rlig andre og tredje Henrik den sjette som er de som er skrevet f\u00f8rst,  de er bygget opp som episoder som er handler om det er en hendelse som st\u00e5r sentralt men s\u00e5 er det en st\u00f8rre storyline som ruller og g\u00e5r og du vet ikke helt hvor vi kommer til \u00e5 ende opp eller hvem vi kommer til \u00e5 komme innom underveis. S\u00e5 det er en slags s\u00e5nn tv-sesongm\u00e5te \u00e5 skrive et forl\u00f8p p\u00e5 som Shakespeare bryter med allerede tror jeg med Rikard den tredje som jo springer rett ut av dette her fordi at fordi at her er det nettopp det er personen Richard den tredje som st\u00e5r i sentrum. Mens Henrik den sjette er jo en ganske svak konge som vi har v\u00e6rt innom. Han er interessant nettopp fordi at han vil helst ikke v\u00e6re konge. Og det tenker jeg er noe av det som er veldig fasinerende med denne tidlige tredeleren det er at det er at vi begynner etter gullalderen. Og gullalderen det er Henrik den femte som har v\u00e6rt og erobret Frankrike og vender hjem med fransk kone og s\u00e5 videre og s\u00e5 er det er h\u00f8ydepunktet og s\u00e5 begynner vi n\u00e5r alt begynner \u00e5 falle fra hverandre. Og det er jo et ganske fasinerende konsept som jeg tror sikkert fungerte str\u00e5lende, men det var ogs\u00e5 p\u00e5 et tidspunkt f\u00f8r man hadde f\u00e5tt disse klassiske Shakespeare-tragediene som dreier seg om en eneste person.", "Dette var jo veldig popul\u00e6re stykke i si eiga samtid s\u00e5 p\u00e5 det niv\u00e5et s\u00e5 fungerte det heilt openbert.", "Det er ganske interessant persongalleri da det er jo som du var inne p\u00e5 det er mange interessante kvinner for eksempel.", "Ja det som er dette er jo Jeanne d'Arc dukkar jo for eksempel opp i del ein som", "Demonisk heks.", "Som ei demonisk heks men det som jo er interessant er at fordi at historiespela er ikkje kjent for det er ikkje her dei beste kvinnerollene ligg. Men kanskje den beste kvinnerolla som er det er dronning Margrethe eller Margaret. Og ho er faktisk den einaste skikkelsen som er med i alle b\u00e5de av dei tre Henrik den sjette-stykka og Rikard den tredje som kjem direkte etterp\u00e5. Og ho er har ikkje den same s\u00e5nn kompleksiteten som dei beste Shakespeare-rollene har. Hun er ganske vond men ho er veldig eller s\u00e5nn ho er en ho er en veldig fasinerande figur. Ho har masse makt. Ho f\u00e5r mykje plass. Ho har masse snakketid og ho er mykje ho har mykje meir agens og handlekraft enn det", "Hun er ikke ond men det er bare det at alts\u00e5 alt denne krisen utl\u00f8ses jo ved at den unge Henrik den sjette bestemmer seg for \u00e5 gifte seg med Margrete uten medgift og gir samtidig fra seg masse land i Frankrike. Og s\u00e5 har hun da et forhold til en annen mann som egentlig vil ha henne for seg selv, Suffolk som dukker opp, men han d\u00f8r og hun forblir og da Henrik pr\u00f8ver \u00e5 gi fra seg makten mer s\u00e5nn s\u00e5 er det hun som griper inn.", "Ho er ganske vond i ei scene der ho tek livet av hertugen av York samtidig som ho og n\u00e5r han ho fortel han at sonen hans er drepen og for \u00e5 t\u00f8rka t\u00e5rane s\u00e5 gjev ho han ein handduk dyppa i sonens blod og det.", "Det liker vi.", "Ja.", "Det er jo veldig for \u00e5 for \u00e5 si det slik. Men jeg tenker ogs\u00e5 at hennes ondskap er veldig mye en konsekvens av nettopp monarkens svakhet egentlig. At han er s\u00e5 tafatt setter alle de andre tingene i spill, fordi det er der p\u00e5 en m\u00e5te hele intrigene rundt det tomrommet i midten settes i sving av ham. Og jeg synes ogs\u00e5 han er en veldig interessant skikkelse selv om han f\u00e5r veldig mye mindre alts\u00e5 dette her med \u00e5 ha svake hovedroller det er jo flere av disse historiestykkene og mange av de andre Shakespeare-stykkene s\u00e5nn sett ogs\u00e5 som har det. Men det som er litt s\u00e5nn trist for Henrik den sjettes del da er at han f\u00e5r liksom mindre \u00e5 meske seg med sin egen svakhet enn en del av de andre han har ikke s\u00e5 mye \u00e5 spille p\u00e5 der, men han er han er interessant i det at han at liksom selve skikkelsen er en er en form for s\u00e5nn kritikk av religi\u00f8sitet og da tenker jeg ikke sant. Han kona sier jo til ham at hun trodde han skulle v\u00e6re lik denne Suffolk hennes elsker litt s\u00e5nn innuendo men han vil bare be sier hun.  s\u00e5 han p\u00e5 en m\u00e5te alt som er litt s\u00e5nn utfordrende da g\u00e5r han og begynner \u00e5 be og", "Han begynner ogs\u00e5 \u00e5 gr\u00e5te.", "Ja nettopp det tar seg d\u00e5rlig ut og s\u00e5 sier han s\u00e5nne fatale ting og n\u00e5r du virkelig vet at du er i tr\u00f8bbel han sier s\u00e5nn sier han. Og da skj\u00f8nner jeg nei n\u00e5 kommer det bare til \u00e5 bli slakting feide og krig heretter.", "Han vil jo ikke v\u00e6re konge. Han skulle bare \u00f8nske at han kunne slippe \u00e5 v\u00e6re konge uten \u00e5 m\u00e5tte bli drept", "Men Henrik den sjette han er alts\u00e5 han er ein han er ein f\u00f8lsam sart sjel som ikkje vil bli konge men i neste skodespel Rikard den tredje d\u00e5 m\u00f8ter me hans rake motsetning. Det er ein hardhaus som gjer alt han kan for \u00e5 bli konge.", "Absolutt.", "For p\u00e5 slutten av Henrik den sjette skodespela det som skjer er jo alts\u00e5 da at Henrik den sjette blir drepen av Rikard av York broren til den neste kongen.", "Edvard.", "Ja Edvard men Rikard han har jo ikkje tenkt \u00e5 stoppe der og han er tittelfiguren i det neste stykket som er strukturert meir som ein tragedie alts\u00e5 det er Rikard den tredjes vekst og fall. Og ja her begynner jo p\u00e5 ein m\u00e5te Shakespeare verkeleg \u00e5 komme inn i dette her grepet om den komplekse fasinerande enkeltpersonen. ", "Absolutt og noe av det som er litt ganske interessant s\u00e5nn teaterhistorisk eller forfatterskapshistorisk er jo at de tre f\u00f8rste eller de tre Henrik den sjette-stykkene regner man med at er samarbeidsprodukter. Det er det er flere dramatikere som har g\u00e5tt sammen og jobba fram dette her. Mens Rikard den tredje er fullblods Shakespeare og her f\u00e5r vi alts\u00e5 fra f\u00f8rste scene s\u00e5 er det Rikard som kommer fram og snakker til oss og snakker med publikum og sier her er jeg, dette er min plan.", "Det er jo det som gj\u00f8r ogs\u00e5 skuespillet s\u00e5 interessant tenker jeg s\u00e5nn dramatisk da at han hele tiden han har et offentlig ansikt liksom i selve skuespillet og s\u00e5 har han hele tiden disse herre sidereplikkene direkte til deg liksom hvor han forteller om det egentlige motivene. Og det er jo ogs\u00e5 s\u00e5 utrolig genialt grep for du f\u00e5r jo da p\u00e5 en m\u00e5te du blir trukket til han n\u00e5r han er p\u00e5 den m\u00e5ten og f\u00e5r en viss sympati med da den mest liksom nedrige skikkelsen i litteraturhistorien omtrent.", "Jo men det er akkurat det skapes en allianse mellom publikum og Rikard. Han er jo en heslig figur p\u00e5 mange m\u00e5ter som bare er opptatt av seg selv og spiller spillet og er en s\u00e5nn skikkelig Machiavelli-skikkelse.", "S\u00e5 stygg at hunder bjeffer n\u00e5r han g\u00e5r forbi.", "At hunden bjeffer n\u00e5r han g\u00e5r forbi og i stand til \u00e5 bortforklare sin egen ondskap ved \u00e5 vise til sin misformede kropp og s\u00e5 videre. Men det at han lager en allianse til publikum samtidig som han aldri viser sitt sanne ansikt for noen andre i stykket, gj\u00f8r ogs\u00e5 at alts\u00e5 det er en s\u00e5nn dobbelthet som ligger i dette uttrykket ikke sant hykler det kommer egentlig fra gresk betyr skuespiller. S\u00e5 han er den f\u00f8dte skuespiller og da kommer det inn en s\u00e5nn derre metateatral bevissthet hos i Shakespeare som aldri egentlig forlater.", "Og det synes jeg er kjempeinteressant og det er jo en s\u00e5nn parallell nok en gang til tilbake til jobben min og i s\u00e5nn post-sovjetisk politikk s\u00e5 er det jo p\u00e5 et tidspunkt hvor han p\u00e5 en m\u00e5te sitter med b\u00f8nneboken liksom og p\u00e5 en m\u00e5te nei jeg vil ikke bli kongen deres jeg, det blir jo alt for mye for meg, og p\u00e5 en m\u00e5te da regisserer p\u00e5 en veldig s\u00e5nn.", "Det er jo Putin ja.", "Ja eller det minnet meg om han der turkmenske presidenten som ble kalt Turkmenbashi, turkmenernes far, for da var det slik at parlamentet de stemte for at han skulle v\u00e6re president for livstid og han sa nei men tredje gangen de stemte for at han m\u00e5tte v\u00e6re det da m\u00e5tte han gi seg for i grunnloven st\u00e5r at tre ganger s\u00e5 er du bundet, s\u00e5 da ble han det.", "Det er det jo nok av alts\u00e5 Rikard den tredje har jo den her heilt klassiske tragediestrukturen. Det er hans vekst der han ryddar alle av banen og inkludert sin eigen bror og blir konge, men etter at han er blitt konge s\u00e5 g\u00e5r det ganske raskt nedover igjen men han er som du seier han er jo ein av dei p\u00e5 ein m\u00e5te minst sympatiske karakterane til Shakespeare som me likevel f\u00e5r den her fasinasjonen for han er s\u00e5 sabla interessant. Det er jo han som er den soleklart mest interessante", "Ja det vi f\u00f8ler er jo at verden er hyklersk, ikke han, ikke siden han snakker med oss.", "Det er jo viss ein kan trekke fram ei scene s\u00e5 er det jo ganske tidleg i stykket der han har lagt for dagen sin vonde natur.", "For oss.", "For oss og so m\u00f8ter han ei viss Lady Anne som er enka etter.", "Warwick som han har drept i tredje Henrik den sjette. ", "Warwick. Som han har drepen. S\u00e5 han m\u00f8ter og han har ikkje berre drepe mannen hennar men han har og drepe svigerfaren hennar som er Henrik den sjette og ho g\u00e5r i s\u00f8rgeklede for desse mennene som ho har tapt. Og s\u00e5 m\u00f8ter Rikard og s\u00e5 m\u00f8ter ho Rikard som ho sj\u00f8lvsagt foraktar for ho veit at han har drepe han og han nektar ikkje for at han har drepe begge desse mennene. Og likevel s\u00e5 i l\u00f8pet av den her dei har med kvarandre s\u00e5 greier Rikard den tredje eller framleis berre Rikard d\u00e5 \u00e5 overtale Lady Anne til at ho skal gifte seg med han. Og korleis i all verda han greier det jo det er jo nettopp fordi at dette er ein mann som einaste han har \u00e5 stole p\u00e5 her i verda det er sitt eige snakket\u00f8y, det sin eigen evne til \u00e5 man\u00f8vrera seg mellom menneske.", "Det minner meg om en s\u00e5nn der David Foster Wallace-novelle som heter The Asset hvor det er en fyr som forteller en annen fyr hvor vellykket han er til \u00e5 sjekke damer fordi han har en s\u00e5nn en arm som er helt deformert som en liten finne og n\u00e5r han begynner \u00e5 snakke om den eller vise den fram eller f\u00e5r noen til \u00e5 ta p\u00e5 den s\u00e5 har han dem i sin hule h\u00e5nd liksom s\u00e5 det er jo det er jo samme greia her. Men jeg bare tenkt \u00e5 g\u00e5 litt tilbake fordi veldig imponerende alts\u00e5 dette denne oppsjekkingen ved liksom b\u00e5ren til den til den d\u00f8de ektemannen er jo er jo det er jo en helt fantastisk scene men men noe av dette kvinnesynet i de derre i de f\u00f8rste Rosekrig skuespillene er jo litt snurrige. Slik er det jo litt med alts\u00e5 Joan of Arc er jo bare en hykler og en og en hore egentlig. Hun later som hun er madonna, er sj\u00f8lsagt en hore og det er jo litt det samme greia som er med denne Anne da ikke sant. Hun st\u00e5r der s\u00e5 from og s\u00e5 fin men s\u00e5 lar hun seg bare g\u00e5 rett i armene p\u00e5 mannens morder", "Det er ikkje en veldig interessant rolle \u00e5 spele for etter den her scenen s\u00e5 forsvinn.", "Alts\u00e5 ja hun forsvinner ut men alts\u00e5 jeg tenker.", "Hun har jo en interessant ting hvor hun sier at hun blir offer for sin egen forbannelse for hun st\u00e5r jo og forbanner ikke bare mannens morder men ogs\u00e5 den kvinne som m\u00e5tte gifte seg med dette monstret og ja s\u00e5 ble det meg selv.", "Jeg tenker at det at det er to litt forskjellige skikkelser likevel fordi at det interessante med Joanne D'Arc er jo at hun ligner veldig p\u00e5 Marlowes Doktor Faustus, fordi at hun har inng\u00e5tt en slags pakt med djevelen som gir henne da n\u00e6rmest ubegrenset makt og evne til \u00e5 vinne over sine fiender helt fram til det \u00f8yeblikket da det er over. Og da g\u00e5r hun rundt p\u00e5 slagmarkene og sier \u00e5nder kommer dere \u00e5 hjelper meg og s\u00e5 bare st\u00e5r de der og s\u00e5 sier de. Mens Anne hun er mer enn figur for publikum tenker jeg. Nei det som skjer med henne er det som skjer med oss ikke sant. Vi ser han der j\u00e6velen, vi vet akkurat hvem han er, og vi klarer ikke la v\u00e6re \u00e5 gi ", "Nei han er litt uimotst\u00e5elig.", "P\u00e5 slutten av Rikard den tredje s\u00e5 har jo s\u00e5 kjem Rikard den tredje blir jo d\u00e5 velta. Det er ein tragedie tross alt. Og den som kjem inn det er Rikmund Richmund", "Som blir Henrik den sjuende.", "Han blir Henrik den sjuande alts\u00e5 dronning Elizabeths sin bestefar og han har tatt makta og p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00e5 kan du seie s\u00e5nn \u00e5 det er alt dette her har f\u00f8rt han til at no er Tudorane endeleg p\u00e5 makta. S\u00e5nn kan du seie det eller s\u00e5nn kan ein sj\u00e5 p\u00e5 det. Samtidig s\u00e5 det Shakespeare til no har vist oss er jo ein eit ganske tilfeldig maktspel der balansen har vippa i den eine og den andre retninga og til slutt s\u00e5 sto det meir eller mindre tilfeldig ein Tudor med makta og han er heller ikkje han er ein han.", "Ja alts\u00e5 vel vi snakket om det p\u00e5 forh\u00e5nd og du sa han er prototypen p\u00e5 Brandon Stark, den som g\u00e5r seirende ut av Game of Thrones og som ingen er interessert i det hele tatt.", "Men no m\u00e5 me faktisk komme oss vidare. Me skal me n\u00e6rmar oss det som mange ser p\u00e5 ein m\u00e5te s\u00e5 som hovudverka innafor historiesjangeren nemleg Henrik den fjerde- og femte-stykka. Men me skal nett innom to litt mindre kjente stykke fyrst nemleg fyrst Edvard den tredje som vart skriven i femtennitti og nittitre og ganske nyleg er blitt godtatt som ein meir eller mindre Shakespeare.", "Ja alts\u00e5 den dette er jo et litt interessant for det er ikke n\u00e5r kommer det stadig rennende noen s\u00e5nne mulige kandidater til Shakespeare-kanon, men Edvard den tredje har alts\u00e5 v\u00e6rt med oss n\u00e5 i cirka tjue \u00e5r og det vel ingen som egentlig elsker det stykket.  men vi vet at Shakespeare har skrevet en del av det via s\u00e5nn vitenskapelige utregninger og s\u00e5nne ting. Men det stykket er egentlig kanskje mest interessant det er ikke s\u00e5 veldig bra bare s\u00e5 det er sagt men det er kanskje mest interessant fordi at Edvard den tredje er jo den som p\u00e5 en m\u00e5te er det er barna hans som setter i gang Rosekrigene. S\u00e5nn litt p\u00e5 en m\u00e5te. Han er da s\u00f8nn av Edvard den annen som den homofile svake kongen som Marlowe skriver om og s\u00e5 og s\u00e5 fors\u00f8ker han da \u00e5 dra til krig i Frankrike og s\u00e5nn men det er en s\u00e5nn det er ikke noe godt stykke men han er en veldig s\u00e5nn ambivalent karakter. Han fors\u00f8ker \u00e5 forf\u00f8re en gift kvinne. N\u00e5r s\u00f8nnen holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 slagmarken s\u00e5 sier han bare nei jeg vi skal ikke hjelpe ham. N\u00e5 har han muligheten til \u00e5 vise hva han er verdt. Og s\u00e5 kommer de liksom tre ganger han holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 s\u00e5 sier han jeg har flere s\u00f8nner og dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 sier han s\u00e5", "Mer Stalin enn Putin det der.", "Mer Stalin enn Putin kanskje. S\u00e5 men det er ikke det er ikke et veldig interessant stykke alts\u00e5 det er det ikke. Men mens John kong Johan er faktisk viser en slags overgang til noe annet igjen tenker jeg. Det her er vi alts\u00e5 langt f\u00f8r rosekrigene s\u00e5 det er ingen forbindelse der og det finst ogs\u00e5 et annet stykke fra omtrent fra femten\u00e5ttini skrevet av George Peele som har omtrent akkurat den samme historien. Men det vi ser i Kong Johan som alts\u00e5 handler om at kong Johan opplever at hans legitimitet er truet fordi det fins en annen arving, lille Arthur en gutt som har et sterkere krav p\u00e5 tronen enn han, bestemmer han seg da for \u00e5 for \u00e5 ta livet av sin unge rival og det er s\u00e5nn hvis du har et barn i Shakespeare s\u00e5nn s\u00e5 kommer det til \u00e5 d\u00f8 ganske fort. Det kommer til \u00e5 gj\u00f8re vondt. Men det er noen det fine med kong Johan er at det er noen veldig s\u00e5nn sterke scener der f\u00f8rst n\u00e5r han der lille Arthur blir stj\u00e5let og satt i fengselet s\u00e5nn s\u00e5 er det moren hans som har en s\u00e5nn utrolig r\u00f8rende s\u00e5nn sorgscene.", "Ein av f\u00e5 liksom sterke m\u00f8drer i Shakespeares historier.", "Absolutt.", "Det er jo far og son men akkurat mora i kong har ein ja.", "Og han som f\u00e5r i oppdrag \u00e5 drepe ham han klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re det og det er noe s\u00e5nn veldig s\u00e5nn intense scener der vi eller der hvert fall jeg opplever at det er noe som holder p\u00e5 \u00e5 skje i Shakespeare og det er det at han blir mer opptatt av de episodene av det som skjer mellom folk enn av historien med stor H. Og i kong Johan ogs\u00e5 s\u00e5 er det s\u00e5nn der kan du virkelig ikke peke p\u00e5 noe historisk forsyn eller noe s\u00e5nn, der er det ingen legitimitet og bare fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 posisjonere seg og ingen som egentlig klarer \u00e5 leve opp til sitt beste selv kan du si.", "Det er vel et stykke som har bedre tittel p\u00e5 norsk enn p\u00e5 engelsk det der alts\u00e5 Johan uten land er da", "No kjem me til det som blir som sagt ja det blir gjerne kom betona som h\u00f8gdepunktet", "Gullrekka.", "Gull innanfor historiespel. Det er alts\u00e5 dei fire spela som gjev oss overgangen fr\u00e5 Rikard den andre til Rikard den fjerde og over til Henrik beklagar Rikard den andre, Henrik den fjerde og Henrik den femte, som er alts\u00e5 historisk f\u00f8r Henrik den sjette.", "Ja det er en slags prequel til Henrik den sjette-spillene som Shakespeare starter karrieren med. Noe av det som ogs\u00e5 er veldig fasinerende i Kong Johan for \u00e5 for \u00e5 ta det, er at nettopp den scenen hvor kong Johan f\u00e5r vite eller har sendt bud for \u00e5 drepe denne lille Arthur og s\u00e5 vender da adelsmennene seg mot ham samtidig. Og s\u00e5 fors\u00f8ker han \u00e5 fraskrive seg ansvaret og s\u00e5 viser det seg at Arthur fortsatt lever og s\u00e5 blir han veldig s\u00e5nn ja men jeg der kan dere se jeg mente ikke noe vondt og s\u00e5 faller lille Arthur ned og d\u00f8r og s\u00e5nne ting. Det er en scene som er veldig lett \u00e5 lese opp mot noe som faktisk tilh\u00f8rte elizabethanernes n\u00e6re fortid som var at dronning Elizabeth jo hugget hodet av Mary som fordi hun hadde konspirert mot henne. Det er veldig s\u00e5nn tette b\u00e5nd mellom historie og samtid der alts\u00e5 Rikard den annen.", "Ja den s\u00e5kalla Henriaden alts\u00e5 det begynner med Rikard den andre. Det er eit skodespel fr\u00e5 rundt femtennittifem, omtrent same tid som Shakespeare skriv Romeo og Julie, En midtsommernatts dr\u00f8m. Det er verkeleg Shakespeare i godform. Og det som er at Rikard den andre det er og strukturert som ein tragedie som f\u00f8lger tittelkarakterens vekst og fall. Og Rikard den andre er ein rettmessig konge av England, men han er og ein konge som neglisjerer det politiske spelet og n\u00f8dvendigheita av \u00e5 bygge alliansar, n\u00f8dvendigheita av \u00e5 vere p\u00e5 god fot b\u00e5de med folk i hoffet og med folket. S\u00e5 det som skjer er at han mistar gradvis grepet over kongemakta.", "Kan bare skyte inn f\u00f8r jeg gir ordet til Aage at det er veldig tydelig i begynnelsen f\u00f8rste scenen i Rikard den annen der er det alts\u00e5 en konflikt mellom er det Mowbray?", "Ja Mowbray og Bullingbrook.", "Da v\u00e5r venn Bullingbrook som senere blir Henrik den fjerde og n\u00e5r du kommer inn i det stykket og ser det s\u00e5 er det umulig \u00e5 finne ut hva den konflikten egentlig dreier seg om, hvem som har gjort hva, hvem som beskylder hva hvem for hva, hvem som har rett, hvem som har feil. Og s\u00e5 bryter da Rikard den annen helt s\u00e5nn helt s\u00e5nn tilfeldig n\u00e6rmest inn. Nemlig han bare avbryter den duellen som de skal ha og s\u00e5 sier han at ok du Mowbray du blir forvist for alltid. Du Bullingbrook du blir forvist for noen \u00e5r og det er fullstendig vilk\u00e5rlig men", "Enda mer vilk\u00e5rlig f\u00f8rst sier han ti \u00e5r og s\u00e5 plutselig ombestemmer han nei seks \u00e5r.", "Han begynner \u00e5 forhandle og da fremst\u00e5r han ogs\u00e5 som en veldig s\u00e5nn svak hersker fordi at skal du v\u00e6re vilk\u00e5rlig s\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re absolutt det.", "Og det som d\u00e5 alts\u00e5 det er jo her blir handlinga i stykket blir lagt med at Rikard den andre forviser Henrik den han forviser Henrik Bullingbrook.", "Fremtidige ja.", "I tillegg s\u00e5 tek han etter at faren til Henrik Bullingbrook John Gaunt d\u00f8yr s\u00e5 tek Rikard den andre landet hans. Han tek farsarven til Henrik Bullingbrook.", "Fordi han vil g\u00e5 til krig.", "Fordi at han vil g\u00e5 til krig mot Irland. Og d\u00e5 f\u00e5r Henrik Bullingbook ein unnskyldning til \u00e5 komme tilbake til England og sakte men sikkert s\u00e5 bygger han seg opp st\u00f8tte og sakte men sikkert, det er litt uklart korleis, s\u00e5 blir det eit slags krav om at han skal bli konge.", "Moralen er g\u00e5 ikke til krig mot Irland egentlig", "Ja ikke sant ja det var jo det de holdt p\u00e5 med p\u00e5 akkurat den tida.", "Ja det var ja de gjorde jo det faktisk rent faktisk ja nei det gikk ogs\u00e5 skikkelig d\u00e5rlig ja.", "Men Rikard den andre er jo og ein av Shakespeares verkeleg mest minneverdige karakterar.", "Ja det jeg syns det er kanskje av alle de stykkene her s\u00e5 var det som jeg syns var s\u00e5nn morsomst \u00e5 lese igjen egentlig og som har mer og det er jo kanskje litt her igjen s\u00e5 er det jo denne svake monarken svake kongeskikkelsen. Men det jeg tenkte p\u00e5 liksom n\u00e5r jeg tenkte p\u00e5 det han som skikkelse det er at ogs\u00e5 dette her er s\u00e5nn oppdagelsestiden alts\u00e5 Amerikas oppdagelse og koloniene og vitenskapen f\u00f8rste tid og s\u00e5 videre. Men det som p\u00e5 en m\u00e5te ja blir kanskje litt s\u00e5nn klisje \u00e5 si men Shakespeare er veldig mye en s\u00e5nn oppdager av det indre og da syns jeg denne Richard den andre er jo p\u00e5 en m\u00e5te en s\u00e5nn proto-Hamlet da en f\u00f8r-Hamlet egentlig. Hamlet sier jo det derre ikke sant og s\u00e5 og der er det p\u00e5 en m\u00e5te dette her det indre det indre livet er liksom.  og en lignende scene er jo p\u00e5 slutten her hvor Richard sitter i en eller annen i ja i et. Sorry men da har han en samtale med seg selv der hele hans indre liksom verden kommer frem og du ser at han er p\u00e5 en m\u00e5te fremdeles da alts\u00e5 det indre. S\u00e5 som s\u00e5nn skikkelse s\u00e5 tenker jeg liksom et moderne menneske da og at det virkelig er liksom her er det.", "Jeg tror jeg tror du har helt rett. Jeg tror det er her mye av det moderne selvet oppst\u00e5r og at det er at det er den dreiningen i Shakespeares forfatterskap der ogs\u00e5 at den ytre historien den er ikke s\u00e5 viktig lenger.", "Der ser du jo veldig hvis du sammenligner han og Henrik den sjette s\u00e5 ser du en stor endring som har skjedd.", "Og det som er fasinerende med Rikard den annen er at han er jo ikke noen veldig interessant type i seg selv, men han blir interessant for seg selv. Og det skjer i det \u00f8yeblikket han minster makten og han ikke lenger kan st\u00f8tte seg til den offisielle det offisielle selvet som han har v\u00e6rt vant til \u00e5 ha og som p\u00e5 en m\u00e5te er den bekreftelsen han har f\u00e5tt. N\u00e5r den bekreftelsen faller bort, s\u00e5 begynner han \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let men hvem er jeg egentlig?", "Ja.", "Og det gjer jo det at han blir ein meir og meir fasinerande figur etter kvart som han mistar makt.", "Yes.", "For det som skjer er jo at han blir erstatta av Henrik Bullingbrook og Henrik Bullingbrook g\u00e5r inn og det er litt uklart nesten. Er det Rikard den eller er det Rikard som frivillig gjev fr\u00e5 seg makta, eller er det Henrik som tek makta? Og du kan eigentleg spela det stykket litt begge vegar men uansett s\u00e5 er det at Henrik Bullingbrook han er jo ein ganske kjedeleg type samanlikna han er han er. Han er han er sterk, han har makt, men det er Henrik den nei det er Rikard som blir poeten og som blir filosofen og s\u00e5 gjev oss nokon av dei mest fantastiske einetalane i heile Shakespeares virke eigentleg. Og i og rundt dette her d\u00e5 og rundt desse her to personane s\u00e5 er jo kjernesp\u00f8rsm\u00e5let, er det riktig \u00e5 avsette ein monark? Kva kan legitimera kor tid har ein konge sj\u00f8lv tatt fr\u00e5 seg retten til \u00e5 regjera?", "Ja.", "Og", "Og det er et veldig betent politisk sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 den tiden. Og det bare f\u00f8r vi g\u00e5r videre til Henrik den fjerde-stykkene s\u00e5 kan vi bare nevne det da at dette stykket har jo en et s\u00e5nn historisk nedslag fordi at det var jo veldig popul\u00e6rt blant tilhengerne til jarlen av Essex som nettopp kom tilbake da fra krigen i Irland og ikke hadde f\u00e5tt det til noe s\u00e6rlig og fors\u00f8kte \u00e5 iscenesette et slags oppr\u00f8r mot dronning Elizabeth der han skulle ta makten. Og for \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te oppildne tilh\u00f8rerne sine s\u00e5 leide de da The Globe og Shakespeares kompani og fikk dem til \u00e5 sette opp Rikard den annen. Og dette var ganske betent fordi at i femtennittini s\u00e5 hadde det kommet et i en historisk framstilling av akkurat de samme hendelsene som hadde blitt som hadde blitt forbudt faktisk, mye fordi at den hadde en tilegnelse til Essex. S\u00e5 men Shakespeare slipper unna da. Det som skjer er at dagen etter denne forestillingen s\u00e5 faller hele dette oppr\u00f8ret fra hverandre. Essex blir satt i fengsel og etter hvert halshugget. Jarlen av Southampton som Shakespeare dediserer dedikerer dediserer unnskyld disse tidlige langdiktene sine til blir satt i", "Fordi det var en mulig kj\u00e6reste elsker av Shakespeare ogs\u00e5.", "Fall en n\u00e6r forbindelse ikke sant.  han er da Essexs h\u00f8yre h\u00e5nd, men han blir ikke d\u00f8mt til d\u00f8den. S\u00e5 det vi ser er at er at mot slutten her s\u00e5nn s\u00e5 er dette sp\u00f8rsm\u00e5let om en hersker som mister makten og selv om dette stykket er ikke egentlig opptatt av f\u00f8rst og fremst er det riktig eller ikke men det er men det blir mer opptatt av hvordan Rikard opplever dette her. Men det er brennbare ting s\u00e5nn mot slutten av femtenhundretallet.", "Bare si s\u00e5nn helt kort da dette her er jo alts\u00e5 det alts\u00e5 det troneranet fra Richard er jo p\u00e5 en m\u00e5te den opprinnelige synd som driver alle hvis du leser den kronologisk da. Det er jo p\u00e5 en m\u00e5te hele der og da er det liksom f\u00f8rst p\u00e5 slutten med Henrik den syvende og hans giftem\u00e5l med en York-prinsesse eller York-adelsdame som p\u00e5 en m\u00e5te er den er den liksom endelige den p\u00e5 en m\u00e5te liksom komedieaktige gode slutten da p\u00e5 noe vis liksom.", "Men som ikke blir", "Men som ikke blir det selvsagt. Men jeg tenker jo at her er det p\u00e5 en m\u00e5te noe fordi Shakespeare har jo stor interesse ogs\u00e5 for romersk historie og den starter jo egentlig med brodermordet ikke sant alts\u00e5 Romulus dreper Remus i det han kommer inn og romerne sa hele tiden at dette er en forbannelse over oss og dette gjentar seg gjennom hele v\u00e5r historie. Og det er noe liksom s\u00e5nn paralleller da som Shakespeare fors\u00f8ker \u00e5 fra romersk historie inn i inn i hans liksom engelske historie han fors\u00f8ker \u00e5 putte og som og har ogs\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re med utviklingen av en engelsk s\u00e5nn imperieselvf\u00f8lelse da.", "Ja og Henrik sin tilraning av trona fr\u00e5 Rikard kastar jo og lange skuggar inn i dei neste spela som er Henrik den fjerde del ein og del to, og Henrik den femte som kjem etterp\u00e5. Og desse tre spela dei er skrivne mellom femtennittiseks og femtennittini, og dei krinsar jo ja faktisk ikkje so mykje om Henrik rundt Henrik den fjerde. Det krinsar mykje meir om konsekvensane av at Henrik fekk trona p\u00e5 litt shady grunnlag.", "Og det siste han sier da i Rikard den annen er jeg skal dra til Jerusalem for \u00e5 b\u00f8te for min synd, og s\u00e5 i Henrik den fjerde-stykkene s\u00e5nn s\u00e5 sier han det funka ikke", "Alts\u00e5 han seier veldig s\u00e5nn her eg skulle eigentleg reiste til Jerusalen men her eg har masse oppr\u00f8r i mitt eige rike, Jerusalem m\u00e5 berre vente, for det som skjer er at", "Skulle v\u00e6rt i kirken men det m\u00e5tte ja.", "Henry Bullingbrook han er alts\u00e5 d\u00e5 blitt kong Henrik den fjerde. Uro truge p\u00e5 alle p\u00e5 alle horisontar. Det er ei ulmande misn\u00f8ye blant hans tidlegare allierte og det flammar d\u00e5 opp til eit fullblods oppr\u00f8r som er leia an av den Hotspur den heite sporen Hotspur og samtidig s\u00e5 har du d\u00e5 kongen sin eigen son prins Hal. Han er mest opptatt av \u00e5 leva livets glade dagar i Londons gater som en ung spelar saman med kanskje ein av livets gladaste gutar.", "Ja for livets glade gutter g\u00e5r solen aldri ned.", "Sir John Falstaff.", "Nemlig.", "Dette her er jo dette er kan me seie at det er Shakespeares mest elska figur?", "Ja det kan vi si han. Han stikker jo av med hele stykket og det er jo er jo noe av det som p\u00e5 en m\u00e5te er forberedt lite grann i king John som vi snakket om og i den vendingen inn i Rikard den andre er at disse karakterene blir p\u00e5 en m\u00e5te st\u00f8rre enn den historien de spiller og ingen er st\u00f8rre bokstavelig talt enn John Falstaff som er fryktelig.", "Han er jo n\u00e6rmest ikke en karakter men et slags prinsipp.", "Ja han er et slags prinsipp ja. Han er lystprinsippet.", "Du m\u00e5 introdusera han for dei som ikkje har han heilt present.", "Det kan jeg gj\u00f8re. Alts\u00e5 Falstaff er i utgangspunktet ikke en historisk skikkelse. I den f\u00f8rste versjonen av dette stykket s\u00e5 ble han kalt John Oldcastle etter en historisk skikkelse som fantes, men han hadde da etterkommere som gikk hardt ut og krevde en et navneskifte. S\u00e5 da finner Shakespeare opp denne figuren som John Falstaff. Og Falstaff er da en gammel feit og fryktelig morsom skurk som er mest opptatt av \u00e5 nyte livet og ta for seg av alt livet har \u00e5 by p\u00e5. Og han blir da en slags en slags mentor for da denne unge prins Hal, en alternativ farsskikkelse kan du si, som er et slags kaoselement og som gj\u00f8r at da Hal tilsynelatende ikke kan brukes til noe fordi at han er bare sammen med Falstaff som vi godt kan se p\u00e5 som en slags s\u00e5nn skyggebilde av denne kongen som egentlig er illegitim ikke sant. Men det Falstaff ikke vet men kanskje aner er jo at prins Hal bare bruker han fordi at han det sier han tydelig tidlig i f\u00f8rste Henrik den fjerde-stykket han iscenesetter seg selv rent teatralt. Og i s\u00e5 m\u00e5te s\u00e5 er han en direkte etterkommer av Rikard den tredje for \u00e5 si det s\u00e5nn. Han iscenesetter seg selv som den fortapte s\u00f8nn. Den fortapte s\u00f8nn som forlater sin farsarven sin g\u00e5r ut i verden sl\u00f8ser med den og s\u00e5 har han tenkt \u00e5 gj\u00f8re en omvendelse og komme tilbake og ta makten og heve seg over dette her.", "Fordi da vil han f\u00e5 s\u00e5 mye mere kraft hvis han p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8rst er m\u00f8rk og s\u00e5 blir lys. Da skinner han s\u00e5 mye sterkere det.", "Men dette springer jo ut fra en analyse av at kong Henrik den fjerde er svak fordi at han er illegitim. Han har ikke han har ikke den legitimiteten som skal til den autoriteten som konge og derfor er riket i oppl\u00f8sning.  s\u00e5 Hal tenker at det han gj\u00f8r er at han p\u00e5 en m\u00e5te adskiller seg fra den farsfiguren s\u00e5nn at han kan tre inn som en rettmessig arving og overraske alle mot slutten.", "S\u00e5 p\u00e5 ein m\u00e5te kjernen i Henrik den fjerde er prins Hal og hans p\u00e5 ein m\u00e5te farsfigur og spesielt synst eg at forholdet mellom prins Hal og Falstaff er liv\u00e5ra i dette stykket. Den n\u00e5r jo eit heilt s\u00e5nn fantastisk dramatisk h\u00f8gdepunkt i akt to scene fire for da er berre for \u00e5 s\u00e5 er jo d\u00e5 Falstaff og Hal er p\u00e5 vertshuset i London i Eastcheap.", "Det er livs\u00e5ren absolutt.", "Det er det ikke det.", "Ja.", "Det var den beste produktplasseringen i litteraturhistorien akkurat", "Eg var plutseleg i Harry Potter-universet, men det dei er p\u00e5 dette vertshuset i London og s\u00e5 kjem det eit bod som seier at prins Hal m\u00e5 innfinne seg p\u00e5 slottet i morgon tidleg for kongen vil snakke med han. Og d\u00e5 seier Falstaff du kjem til \u00e5 f\u00e5 kjeft let oss \u00f8va p\u00e5 denne scena. Eg kan vere kongen og s\u00e5 er du deg sj\u00f8lv, og s\u00e5 skal me spela ut den audiensen hos kongen. Og resultatet det er jo kanskje eit av liksom dei mest intense, gnistrande, dramatiske augeblikka.", "Det er et fantastisk s\u00e5nn metateatralt \u00f8yeblikk fordi at de spiller da et lite skuespill for hverandre og seg selv og i l\u00f8pet av det skuespillet s\u00e5 for det f\u00f8rste s\u00e5 f\u00e5r du etablert at disse folka her de kjenner hverandre. De er n\u00e6re. De kan etterligne hverandre. De kjenner hverandres m\u00e5te \u00e5 tenke og v\u00e6re p\u00e5 i verden.  men samtidig s\u00e5 er det som iscenesettes det er p\u00e5 en m\u00e5te det sviket som Hal planlegger \u00e5 gj\u00f8re mot Falstaff ogs\u00e5, fordi at n\u00e5r Falstaff da er kongen s\u00e5nn s\u00e5 begynner han \u00e5 snakke om at men du m\u00e5 komme men du m\u00e5 for all del ta med deg Falstaff han du kan kvitte deg med alle andre men ikke med gode tjukke gamle \u00e6rverdige Falstaff. Han m\u00e5 du ta med deg videre inn i \u00e6ren og s\u00e5 fordi at hvis du kvitter deg med Falstaff s\u00e5 kvitter du deg med verden.", "Ja", "Riktig.", "D\u00e5 svarer prins Hal desse utruleg enkle men mangetydige orda", "Ja veldig nifs men Hal er jo en nifs figur det er jo en annen ber\u00f8mt Hal, alts\u00e5 den fra liksom totusenogen En romodysse s\u00e5 det er noe et eller annet robotaktig ved Hal hele veien syns jeg p\u00e5 noe vis det kalkulerende. Han er jo den beste spilleren og ogs\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten at han f\u00e5r jo ting skikkelig til da gjennom hele veien, men det er jo et eller annet at du mister jo sympatien helt for han n\u00e5r han fornekter egentlig Falstaff p\u00e5 slutten.", "Det er s\u00e5nn Henrik den fjerde del to sluttar jo med det at prins Hal er d\u00e5 endeleg blitt konge han er blitt Henrik den femte og Falstaff kjem til han frydefull for no tenkte han", "N\u00e5 skal vi endelig ja", "No er kompisen min blitt konge skjer er jo at.", "Skal vi cashe inn her.", "Han avviser han fullstendig.", "Han avvisar han og me er vel s\u00e5 vidt eg veit s\u00e5 er me litt samstemte i at kong Henrik den femte er eit mykje d\u00e5rlegare og kjedelegare stykke nettopp fordi at det manglar jo Falstaff.", "Ja alts\u00e5 rent historisk alts\u00e5 teaterhistorisk s\u00e5 kan det v\u00e6re s\u00e5 enkelt som at den som spiller Falstaff og som rollen er skrevet for er komikeren Will Kemp som forlater Lord Chamberlains menn p\u00e5 et eller annet tidspunkt. Men samtidig s\u00e5 er det er det er p\u00e5 en m\u00e5te det spillet Hal holder p\u00e5 med i de Henrik den fjerde-stykkene, det dreier seg om at han skal komme i den posisjonen der han kan bli den heltekongen som de tidlige stykkene tar for gitt at han er. Problemet er bare det at n\u00e5r han da avviser og forkaster Falstaff, s\u00e5 forkaster han ogs\u00e5 alt det som gj\u00f8r at vi er glad i ham og er interessert i ham.", "For du er ikkje s\u00e5 glad i Henrik den femte som stykke heller.", "Nei jeg er ikke det jeg syns jo p\u00e5 en m\u00e5te det er s\u00e5nn hele det f\u00f8rste handler jo veldig mye om \u00e6re og egentlig hele det gj\u00f8r jo hele den triologien der da s\u00e5nn at Hotspur er jo den som han da han snakker jo bare \u00e6re og Hal sier jo ogs\u00e5 om ham denne oppr\u00f8reren at han er den mest \u00e6refulle av dem alle. Mens i det skuespillet det stykket s\u00e5 har jo Falstaff en s\u00e5nn veldig ber\u00f8mt enetale om \u00e6re. Hva er \u00e6re? Er det kan det liksom brukes til \u00e5 reparere en arm? Nei. Hva er det? Det er bare et ord. Det er luft. Det er ingenting.  \u00e6re hadde han som d\u00f8de sist onsdag. Hva har han nytte av det n\u00e5? S\u00e5 han poengterer jo greia der hele tiden og ja nettopp s\u00e5nn at hvis han skulle p\u00e5 en m\u00e5te slippe til med noe s\u00e5nt som det der i Henrik den femte s\u00e5 ville p\u00e5 en m\u00e5te liksom hele greia sett litt annerledes ut.", "Rett og slett ja. ", "Fordi her er det jo ogs\u00e5 Henrik den femte handler jo litt om at p\u00e5 en m\u00e5te for \u00e5 vaske seg for synden ved dette kronranet tronranet til faren s\u00e5 drar han for \u00e5 erobre Frankrike egentlig alltid en god strategi", "Litt tynt grunnlag seie.", "Ja der er det ogs\u00e5 en veldig s\u00e5nn lang \u00e6ttetavle og noen greier i begynnelsen for \u00e5 forklare hvorfor han gj\u00f8r dette her. Men hele tiden s\u00e5 er det spillet som jeg av det og noe av grunnen til at jeg ikke liker det er jo at det har kanskje v\u00e6rt brukt i litt s\u00e5nn filmene filmatiseringene for eksempel understreker jo det liksom s\u00e5nn derre egentlig sj\u00e5vinistiske da alts\u00e5 engelsk nasjonalistiske aspektet. Og s\u00e5 har det en eller annen s\u00e5nn derre grunnleggende s\u00e5 ser jeg p\u00e5 det som en form for jeg tenker alltid p\u00e5 fotball n\u00e5r jeg ser det stykket du har for eksempel den derre etter slaget ved Agincourt, den store hendelsen i stykket, s\u00e5 er det en oppsummering av at ti tusen franskmenn d\u00f8de og tjueni engelskmenn. Og det f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 han BBC-reporteren som leser liksom resultatene fra s\u00e5nn etter hverandre s\u00e5nn Leyton Orient og ja. S\u00e5 det er noe det er noe det er noe med det som gj\u00f8r at jeg ja alts\u00e5 det er flott stykke og s\u00e5nt. Og den mest ber\u00f8mte talen der er jo er jo talen til Henrik den femte n\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te de ser at franskmennene kommer ved Agincourt og de er fem ganger s\u00e5 mange og de mister litt motet s\u00e5 snur han hele med \u00e5 si at jo f\u00e6rre vi er, jo st\u00f8rre \u00e6re for hver og det tenker jeg p\u00e5 en s\u00e5 s\u00e5nn prototypisk s\u00e5nn som alle kapteiner i fotball har da, s\u00e5 han er liksom fotballkaptein Henrik den femte.", "Men jo men samtidig da dette her er jo akkurat samme som skjer i Edvard den tredje, for s\u00e5 vidt ikke sant, men i Edvard den tredje s\u00e5nn s\u00e5 er det er det er det er greit. Men det Shakespeare gj\u00f8r n\u00e5r han skriver disse Henrik den fjerde- og Henrik den femte-stykkene er at han tar utgangspunkt i at alle tenker at Henrik den femte er h\u00f8ydepunktet i Englands historie eventuelt f\u00f8r n\u00e5. Men ved hjelp Falstaff-skikkelsen og den relasjonen mellom dem og det at Falstaff blir en representant for alt det som gj\u00f8r livet verdt \u00e5 leve og p\u00e5 en m\u00e5te setter det opp i kontrast til det politiske spillet, s\u00e5 undergraver han ikke Hals legitimitet som konge men som en person som vi er interessert i \u00e5 heie p\u00e5. Du kan gjerne se det lage en patriotisk forestilling av Henrik den femte der Hal er helten. Men du kan ogs\u00e5 se det", "Men det er jo det derre patriotisme er en skurks siste flyktested eller fluktsted eller ja.", "Ja men du kan ogs\u00e5 se det se det motsatt og se at ok han vinner kanskje den store kampen men han har tapt v\u00e5re hjerter.", "For eg og eg greier ikkje heilt \u00e5 lese eg er liksom litt s\u00e5nn i og i team ikkje Henrik den femte og det er fullt mogleg \u00e5 lese det.", "Jeg hater ham", "Det er jo sj\u00f8lvsagt fullt mogleg \u00e5 lese den som ein sympatisk figur. Det er det nesten alltid hos Shakespeare, den her tvitydigheita. Men for meg s\u00e5 er han ein krigshissar s\u00e5 som pr\u00f8ver \u00e5 rettferdiggjere sitt eige sin eigen p\u00e5", "Alts\u00e5 mulig jeg tar farge av jeg jobber jo liksom da i en menneskerettighetsorganisasjon og dette er en mann som da han p\u00e5 en m\u00e5te truer og plager de sivile. Han henretter krigsfangene. Han g\u00e5r til krig p\u00e5 et sv\u00e6rt tvilsomt grunnlag. Han ville vel kanskje bli d\u00f8mt for aggresjon i den internasjonale straffedomstolen i Haag for den invasjonen av Frankrike s\u00e5.", "Og da skal det jo seiast at Shakespeare er ikkje blind for dette her fordi at han gjev oss jo nokon av dei finaste scenane i Henrik den femte er jo n\u00e5r han plutseleg f\u00f8r den her kampen slaget i Agincourt s\u00e5 g\u00e5r han inn og s\u00e5 og s\u00e5 og s\u00e5 visar han samtalen mellom soldatar som sit og gruer seg til kampen ikkje sant. Kvifor skal me d\u00f8y for dette herne her og er det eigentleg ein rettferdig kamp? Og s\u00e5 kjem Henrik den femte inn og skal liksom han er han er skjult s\u00e5 han berre sit og h\u00f8yrer p\u00e5 dei. Og han greier jo eigentleg ikkje \u00e5 rettferdiggjere det s\u00e5 det er eit veldig s\u00e5nn fint blikk for dei vanlege menneska som ikkje det er ikkje berre her i historiespela at det kjem inn det er noko som me kan spore i mange spel at Shakespeare ser dei vanlege menneska som offer.", "Og det er ikke bare det men noe av det vi f\u00e5r vite et skuespill ogs\u00e5 er jo hva han har gjort med vennene til Falstaff etter at han kom til makten. Horene og l\u00f8sgjengerne og hele den gjengen der, de er jo rydda vekk. ", "No begynner me \u00e5 g\u00e5 tom for tid. Me har eitt me har p\u00e5 ein m\u00e5te litt Henrik den \u00e5ttande igjen. Det er to tredjedelar av det stykket Henrik den \u00e5ttande som ikkje er skrive av Shakespeare antakeleg. Er det noko me likevel kan seie om det som eit som eit Shakespeare-stykke?", "Ikke egentlig", "Alts\u00e5 eg tenker alts\u00e5 eg tenker jo at noko av det som kan vere interessant er jo ja for det fyrste so er jo dette her det er jo veldig tett opp mot det er jo skrive mykje seinare enn dei andre stykka og det er tettare opp mot Shakespeare si eiga tid og det endar jo og litt s\u00e5nn det endar med at dronning Elizabeth", "Jeg kan si jeg kan si dronning Elizabeth blir f\u00f8dt i l\u00f8pet av dette stykket. Det som er interessant med det s\u00e5nn historisk alts\u00e5 dette er alts\u00e5 skrevet lenge etterp\u00e5 femten \u00e5r etter eller fjorten \u00e5r etter Henrik den femte. Det som er interessant med det er jo at det ikke er et maktkritisk stykke i det hele tatt. Det handler ikke om krig. Det er et en diplomatisk fremstilling av n\u00e6r fortid der alle konflikter er tonet ned og det gj\u00f8r ogs\u00e5 at det er mye mindre givende. Jeg har ikke sett det spilt s\u00e5 det kan hende at det er noen kvaliteter ved det stykket som kommer ut i en teaterproduksjon som jeg ikke ser p\u00e5 siden men f\u00f8rst og fremst s\u00e5 sl\u00e5r det meg som en s\u00e5nn hva skal vi si en et sukk", "Men det sluttar derimot med eit faktisk bang for det at under det var under ein produksjon av Henrik den \u00e5ttande at ein kanon vart fyrt av som ein del av produksjonen p\u00e5 The Globe og det enda opp med \u00e5 antenne halmtaket p\u00e5 The Globe og dermed s\u00e5 brann", "S\u00e5 hele The Globe brant ned og muligens var det som gjorde at Shakespeare trakk seg tilbake fra teaterlivet.", "Og p\u00e5 den melankolske noten s\u00e5 skal me takke for oss Aage, tusen takk for at du var med p\u00e5 den her samtalen. Veldig glad for at du tok deg tid. Marius, takk for laget.", "Takk.", "Og tusen takk for at du har f\u00f8lgt med. Me sj\u00e5ast!"], "speakers": [{"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P42", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P1", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P40", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-24", "messages": ["God kveld og hjertelig velkommen inn hit p\u00e5 Nasjonalbiblioteket p\u00e5 Solli plass. Mitt navn er Ola Innset. Jeg er historiker og jeg jobber her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. Under vignetten Min kilde s\u00e5 har vi p\u00e5 Nasjonalbiblioteket en serie hvor vi inviterer historikere eller sakprosaforfattere til \u00e5 ta med seg en slags yndlingskilde og fortelle oss litt om den og hvordan de har brukt den med det m\u00e5l at vi skal l\u00e6re litt om det temaet men ogs\u00e5 om hvordan historie skrives og hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Og jeg sa historiker eller sakprosaforfatter men i kveld s\u00e5 har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig at jeg har f\u00e5tt en av Norges mest anerkjente sakprosaforfattere som ogs\u00e5 er historiker.  hjertelig velkommen hit Ivo de Figueiredo. ", "Takk.", "Du er jo kanskje aller mest kjent for din store Ibsen-biografi som blant annet er kommet ut p\u00e5 engelsk p\u00e5 Yale University Press og vunnet mange priser og s\u00e5 videre men n\u00e5 har du alts\u00e5 gitt deg i kast med en annen av v\u00e5re aller st\u00f8rste kunstnere en annen nasjonalskatt nemlig Edvard Munch. Du jobber med en biografi om han.  hvordan g\u00e5r det? Er det lov til \u00e5 sp\u00f8rre om det", "Det g\u00e5r bare bra takk det er et prosjekt som er kjempesv\u00e6rt mye st\u00f8rre enn Ibsen. Jeg har sittet med det i tre \u00e5r og kommer til \u00e5 sitte i en stund til s\u00e5 det er veldig fint \u00e5 bli trukket ut av munkecella for det er det jeg lever i arbeidet med denne herre biografien her.", "Og hvorfor er det st\u00f8rre enn Ibsen? G\u00e5r det an \u00e5 sp\u00f8rre om det?", "Det er st\u00f8rre fordi Ibsen var en ryddig kar som skreiv tjuesyv skuespill s\u00e5nn i pen rekkef\u00f8lge mens Munch er som en s\u00e5nn en s\u00e5nn fyrverkeri som spruter ut tegninger og alts\u00e5 verk alts\u00e5 det er det er uoverskuelig. Han levde uoverskuelig. Han farta rundt som om han levde p\u00e5 interrail halve livet og han har etterlatt seg et kaos av papirer og brev og ja et kaos et fantastisk kaos men likefullt et kaos. ", "Det h\u00f8res ut som en som en utfordrende jobb for en biograf og det er en ett av de mange papirene du har tatt med til oss i dag som vi har i faksimile her. Hva er det her det som gis i s\u00e5nn metadata som det heter p\u00e5 bibliotek", "Ja nei dette var et t\u00f8ft valg for det er s\u00e5 mye jeg kunne ha valgt, men jeg valgte n\u00e5 dette lille notatet av Munch som han skreiv vinteren atten\u00e5ttini nitti mens han bodde i Saint-Cloud utenfor Paris et viktig periode hvor han begynte s\u00e5 vidt vi vet \u00e5 skrive mer systematisk.  og Munchs tekster best\u00e5r i hovedsak av to bolker. Det er brevene og s\u00e5 er det de litter\u00e6re tekstene som er selvbiografiske for en stor del etter jeg holdt p\u00e5 \u00e5 si oppskrift fra Hans J\u00e6ger. ", "Har du lyst til \u00e5 begynne \u00e5 lese? Det fire sider totalt. Har du lyst til \u00e5 lese f\u00f8rste for oss?", "Jepp det skal jeg gj\u00f8re og da leser jeg ikke de kr\u00e5ket\u00e6rne der fordi disse her er transkribert av Munchmuseet og er tilgjengelig p\u00e5 e-munch dott N O, s\u00e5 da kan man f\u00f8lge med, men jeg vil starte fra toppen ", "Triste saker. Det g\u00e5r kanskje an \u00e5 begynne med \u00e5 sp\u00f8rre hvem er det som skriver det her eller hvem er Munch n\u00e5r han skriver det her? Hvor er han i livet sitt?", "Dette er en tredjepersons ja hvor han var i livet sitt da han skreiv det. Ja alts\u00e5 han hadde Munch tok opp penselen i atten\u00e5tti som en veldig ung mann og begynte \u00e5 delta med utstillinger og i Kristianias kunstliv fra atten\u00e5ttito og fikk sitt store gjennombrudd med det syke barn p\u00e5 h\u00f8stutstillinga i atten\u00e5ttiseks.  s\u00e5 dette er Munchs f\u00f8rste fase s\u00e5 hvor han da er en del av den naturalistiske generasjonen en og i og for seg sprenger det formatet. Men han er nok p\u00e5 jakt etter et kunstnerisk program og en retning framover den vinteren hvor han drar til Paris. Han er en tur i Paris i atten\u00e5ttifem men det er bare en kort studietur, men h\u00f8sten atten\u00e5ttini da drar han for \u00e5 l\u00e6re og fullf\u00f8re sin utdanning. Mens han er der i desember s\u00e5 d\u00f8r faren. Han er fattig og han er utafor. Han vil ikke g\u00e5 p\u00e5 skole som de andre og han flytter ut av bykjernen i Paris og bor der i en noen uker aleine og er syk og deprimert og begynner da \u00e5 skrive. Og veldig mange av de tekstene vi har om hans liv hans unge liv har vi alts\u00e5 kildene er han sj\u00f8l og det er h\u00f8yst tvilsomme kilder hvis man skal lese dem for sitt p\u00e5lydende. ", "Og hvorfor begynner han \u00e5 skrive tror du?", "Ja det er jo en det er jo en tanke i tida. N\u00e5 skal det sies at han har en kamerat som han m\u00f8ter er ute i Saint-Cloud og det er en dansk ung dansk j\u00f8disk dikter som heter Emmanuel som het Emmanuel Goldstein. Det var en underlig skrue som skreiv en diktsamling hele livet og den skreiv han til gjengjeld om og om igjen og den handla om den f\u00f8rste kj\u00e6rligheten som han ikke fikk. Det var hans livsprosjekt. S\u00e5 de har samtaler som nok har p\u00e5virka Munch en del der ute om b\u00e5de det ene og det andre men ikke minst om tapte kj\u00e6rligheter.  og man kan tenke seg at han inspirerer Munch til \u00e5 skrive men det men det har jo alts\u00e5 p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00e5 har jo Munch kommet fra Kristiania hvor han har v\u00e6rt i utkanten av Kristiania-bohemen hvor Hans J\u00e6ger jo da er den som har proklamert dette at man m\u00e5 skrive sitt liv s\u00e5 det er en tanke i tida at han griper til pennen.", "Og du sa det at han hadde p\u00e5 en m\u00e5te sl\u00e5tt igjennom s\u00e5 p\u00e5 et vis s\u00e5 er det liksom at han har f\u00e5tt en slags bekreftelse p\u00e5 at han har noe \u00e5 fare med men s\u00e5 m\u00e5 han jo p\u00e5 en m\u00e5te videre derfra. Det er liksom til den det vanskelige andreboka som de sier i litteraturen eller den vanskelige andreplata i musikken at han liksom m\u00e5 bygge videre p\u00e5 det og finne ut.", "Alts\u00e5 Munch var sin generasjons duks. Han var den beste av sin generasjon og l\u00f8fta fram av alle som enorme forventninger til ham. Med Det syke barn s\u00e5 hadde han malt et uh\u00f8rt bilde. Han hadde beg\u00e5tt en overskridelse. Han hadde m\u00e5ttet etablert seg som en avantgarde, men det er ikke s\u00e5 greit \u00e5 v\u00e6re avantgarde helt aleine. Du m\u00e5 ha en retning. Du m\u00e5 ha et program. S\u00e5 det som skjer etter dette f\u00f8rste maleriet som vi skal snakke om seinere mer i detalj som er s\u00e5 radikalt nytt og som overskrider selv ogs\u00e5 naturalistenes program ja det som skjer etter det er at han trekker seg tilbake og maler i et tryggere formspr\u00e5k. Og jeg tror det har \u00e5 gj\u00f8re med at for \u00e5 bryte normene s\u00e6rlig p\u00e5 den tida hvor kunstens regler var mye strammere enn det vi det vi har i dag s\u00e5 m\u00e5 du vite hvor du skal hen. S\u00e5 han leiter. Det gj\u00f8r han i for seg veldig mye i hele sitt liv. Han er en mann som leiter hele tida leiter etter nye l\u00f8sninger etter nye former. Men dette er den f\u00f8rste virkelige s\u00f8kende perioden hvor han fors\u00f8ker \u00e5 finne fram og han gj\u00f8r det da det er som om han p\u00e5 en m\u00e5te gj\u00f8r det gjennom skrift og tanker f\u00f8r han gj\u00f8r det i kunsten.", "Ja for jeg kan jo tenke meg at det \u00e5 liksom f\u00e5 den tidlige store suksessen m\u00e5 jo p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6re ekstremt stimulerende men det kan jo sikkert ogs\u00e5 v\u00e6re veldig oppleves veldig skremmende liksom hvor tar du det derfra?", "Ja han virker alts\u00e5 ikke skremt denne mannen og det er det som er noe av det merkverdige og fasinerende ved ham er at han er s\u00e5 avantgardistisk s\u00e5 tidlig og s\u00e5 innstendig holder p\u00e5 det. Det er noe av det som jeg aldri helt klarer \u00e5 forklare hvor han har dette motet fra, for dette er jo en form for mot som han h\u00f8sta respekt for men som ogs\u00e5 krevde at han fulgte opp ja.", "Ja. Og hvis vi g\u00e5r tilbake til teksten, det er jo litt uklart hva det er som skjer her. Det er noen som d\u00f8r. Det s\u00e5pass skj\u00f8nner vi, men det er litt uklart hvem og det er snakk om at jeg er seksti \u00e5r selv om vi vet at Munch var mye yngre da han skrev det. Hva hvordan skal man", "For dette er en tredjepersonsfortelling om mannen som er seksti \u00e5r som forteller har den f\u00f8rste replikken der. Det er hans far Christian Munch.", "S\u00e5 han skriver fra sin fars sted?", "Ja. ", "Har du lyst til \u00e5 lese de neste to sidene ogs\u00e5?", "Neste to sidene i ett.", "Ja like greit.", "Ja.", "Her er det mye som skjer og det er til og med str\u00f8ket over store deler.", "Ja.", "Hvordan forholder du deg til det som historiker og biograf n\u00e5r du", "Vel Munch skriver som han maler. Du han viser prosessen hvordan verket har blitt til. N\u00e5r jeg skriver biografien min s\u00e5 har jeg mange av disse passasjene blant annet n\u00e5r jeg siterer herfra s\u00e5 har jeg med disse overstrykningene for \u00e5 vise at dette er ikke hugget i stein. Dette er Munch som tenker n\u00e5r han skriver.  skrifta du ser skrifta har denne nerv\u00f8se hastige og som er s\u00e5 veldig typisk for Munch og det er det samme n\u00e5r han skriver brev. N\u00e5r han skriver brev til folk s\u00e5 er det gjerne ti til femten utkast for hvert brev. ", "Men han vil likevel liksom vise fram arbeidet som gjorde at han at han kom dit da. ", "Ja n\u00e5 er jo dette her h\u00e5ndskrevne materialer s\u00e5 det er jo aldri v\u00e6rt ment \u00e5 rammes inn. Han utga jo ikke disse tekstene. Det var bare noen sm\u00e5 brokker han langt seinere utga. Han hadde nok ambisjoner p\u00e5 ulike stadier i livet om \u00e5 utgi noe lenger og men det skjedde ikke.  men maleriene s\u00e5 er det jo stort tema b\u00e5de i samtida og seinere at han at han stilte ut uferdige malerier det var den store kritikk selvf\u00f8lgelig den gangen at de var uferdige. Tekstene er ogs\u00e5 uferdige s\u00e5 selv om ikke de er ment for publisering som de er s\u00e5 er det den samme holdninga til stoffet og til arbeidsprosessen som du kan se i tekstene.", "Og s\u00e5 er det noe det er noen karakterer holdt jeg p\u00e5 \u00e5 si som dukker opp her. Det er Maja og er det en som heter og Karlemann og Kapteinen ", "Kapteinen er da far sj\u00f8l Christian Munch. Karlemann er Edvard og Maja er hans s\u00f8ster Sofie som ligger for d\u00f8den med tuberkulose. ", "For s\u00e5 skjer det jo helt mot slutten der skjer det ogs\u00e5 noe spennende at hun ber om \u00e5 bli satt opp i en stol.", "Ja s\u00e5 og det er ogs\u00e5 en overstr\u00f8ket tekst. S\u00e5 det er litt artig her fordi  den overstr\u00f8kne teksten midt p\u00e5 arket her der st\u00e5r det hun ville opp og sitte. Skal vi se de ledet henne bort til stolen men hun f\u00f8lte seg enda trettere her. Hun ville tilbake igjen. Han har n\u00e5 str\u00f8ket over det og s\u00e5 har han gjentatt det p\u00e5 en litt annen m\u00e5te litt lenger ned. Og dette er jo motivet i Det syke barn. ", "Ja da kan vi jo avsl\u00f8re det bildet at han da skriver han p\u00e5 en m\u00e5te fra at hun ligger i sengen s\u00e5 kommer hun opp i den stolen som er motivet fra det maleriet han hadde malt flere \u00e5r tidligere. ", "Ja. Ja i dette maleriet og det seinere maleriet V\u00e5r s\u00e5 er det en syk jente som sitter i en stol med stor pute bak seg tuberkul\u00f8s og ser ut av vinduet i V\u00e5r og her da som vi ser sammen med det som skal v\u00e6re moren.", "Og det maleriet handler om at s\u00f8steren hans d\u00f8r", "Ja det er ikke s\u00e5 opplagt det at det er s\u00f8steren som at dette er jo veldig kjent alle kjenner Det syke barn malt i atten\u00e5ttifem \u00e5ttiseks. I samtida s\u00e5 var det er det ingen kilder som nevner at dette er Sofie. Sofie d\u00f8de alts\u00e5 i h\u00f8sten attensyttisyv da hun var femten \u00e5r og Edvard var fjorten s\u00e5 det var stores\u00f8stera som d\u00f8de.  men ingen modellen til jenta er en er en jente fra Gr\u00fcnerl\u00f8kka som het Betzy Nilsen som hadde dette rette r\u00f8dh\u00e5ra bleke utseende og satt modell og modellen for moren er tante Karen. Som tok seg av familien Munch alts\u00e5 ungene i familien etter at moren Laura d\u00f8de. Moren d\u00f8de i attenseksti\u00e5tte s\u00e5 alt det her det er to tuberkulosed\u00f8dsfall bak i s\u00e5 langt i familiens liv.  men teksten er jo skrevet attennitti og den nevner heller ikke Sofie. Det f\u00f8rste jeg har s\u00e5 langt kommet over jeg har ikke jeg er ikke helt ferdig med \u00e5 g\u00e5 igjennom alle kildene men jeg kan forel\u00f8pig ikke se at man nevner at Munch nevner Sofie i forbindelse med Det syke barn f\u00f8r etter \u00e5r \u00e5rhundreskiftet.", "S\u00e5 det er liksom noe med at fortida og kunsten han har lagd til hans egen fortid og kunsten han har lagd i sin egen fortid blandes inn i det \u00f8yeblikket han sitter i n\u00e5tid hvor han fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te jobbe fram en slags kunstnerisk prosjekt for seg selv da.", "Alts\u00e5 n\u00e5r du jobber med Munchs biografi s\u00e5 m\u00e5 du jobbe to veier som han gjorde. Han levde si framover som vi alle gj\u00f8r og var jo en avantgarde han malte for framtida men han jobber samtidig og mer og mer etterhvert bakover alts\u00e5 i tekster s\u00e5 g\u00e5r han bakover og ordner opp i sitt eget liv og kunstnerskap og syr ting sammen.  og da er det jo farlig \u00e5 bruke de kildene som han har skrevet som en gammel mann som kilder til samtida i ungdommen for de er da forma av den gamle mannens blikk.  og det han veldig tydelig gj\u00f8r er at han da i retrospekt gj\u00f8r Det syke barn til et s\u00e5nt opphavsbilde til hele kunstnerskapet hvor alt henger sammen og alt gir en meningsfull utvikling.  men det er jo da selvf\u00f8lgelig en etterp\u00e5konstruksjon som kommer da suksessivt gjennom kunstnerskapet. Han er tilbakeskuende egentlig hele tida s\u00e5 det er det er alts\u00e5 et puslespill \u00e5 pr\u00f8ve og s\u00e5 se disse herre n\u00e5r de ulike mytene og forestilingene blir skapt langs denne veien. Men vi det er jo helt rimelig \u00e5 anta at han hadde Sofie i tankene da han malte det. Det kan vi jo bare tenke oss at han brukte tante Karen som modell gj\u00f8r jo det samme men samtidig s\u00e5 er det jo klart at Det syke barn var et veldig kjent motiv et sentimentalt motiv som vi kunne finne i rein kitsj versjon Christian Krohg malte det Syk pike. Hans Heyerdahl det d\u00f8ende barn noen \u00e5r f\u00f8r. S\u00e5 det jeg tror Munch jeg tror han gj\u00f8r her det her for her kan vi jo bare spekulere er \u00e5 ta et ganske sentimentalt kjent motiv og som folk kjenner igjen og som ber\u00f8rer hjertet ikke sant det er d\u00f8ende barn. Og kombinere det med en utrolig radikal form. Akkurat som om han vil forvirre og forf\u00f8re publikum ved at man b\u00e5de skal bli r\u00f8rt og provosert p\u00e5 samme tid.", "Ja for du snakka om det f\u00f8r at det bildet der er s\u00e5 et uh\u00f8rt bilde kalte du det.", "Ja.", "Hva er det som p\u00e5 en m\u00e5te er s\u00e5 overskridende i hans tid med den m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le p\u00e5?", "Ja f\u00f8rst m\u00e5 jeg er det viktig \u00e5 si at dette er ikke helt det samme bilde som vi s\u00e5 som folk s\u00e5 den gangen fordi han gjorde noe han retta litt p\u00e5 det seinere. Den gang han var la p\u00e5 litt mer farger litt r\u00f8dt og gr\u00f8nt og s\u00e5 det f\u00f8rste det opprinnelige bildet var enda mer s\u00e5nn brungrumsete.  og s\u00e5 var det noen rennende striper som vi kjenner fra anmeldelsene som tydeligvis er fjerna siden. Men ja nei for \u00e5 forst\u00e5 det s\u00e5 m\u00e5 vi forst\u00e5 hvor igjen da hvilke hvor faste forventninger mennesker hatt til kunst det gjelder alle kunstarter og hvor provosert man kunne bli n\u00e5r man hvis man br\u00f8yt det.  og en ting er jo impresjonismen og land og friluftsmalerier som jo for s\u00e5 vidt var provoserende nok men dette g\u00e5r videre fordi alts\u00e5 det er uferdig det er det forekommer folk \u00e5 v\u00e6re grelt uskj\u00f8nt. Se p\u00e5 hendene til jenta de er ikke ferdig malt en gang.  man forventa den gangen \u00e5 se motivet s\u00e5nn som du ser Brudeferden i Hardanger. Du ser motivet. Formen kommer ikke i veien. Du ser ikke malingsstr\u00f8ka. Du ser var hva virkemidlene skal vise.  og s\u00e5 har man jo idealismens tanke bak at det kun skulle v\u00e6re noe som l\u00f8fta opp det skulle v\u00e6re skj\u00f8nt og det skulle v\u00e6re godt det skulle ikke v\u00e6re noe som provoserte og dro ned og dette her forbryter seg mot absolutt alle tenkelige regler. Og det skiller seg jo ogs\u00e5 s\u00e5 ut i samtida at man kan sp\u00f8rre seg hvor i all verden kom det fra og hadde jeg det er klart det er det som er s\u00e5 jeg er jo historiker jeg er ikke kunsthistoriker s\u00e5 jeg blir jo veldig interessert i samfunnet jeg da n\u00e5r jeg kommer til en s\u00e5nn et s\u00e5nt problem. Jeg vet ikke hva som fikk en ung mann tjuetre \u00e5r gammal til \u00e5 sende inn til h\u00f8stutstillinga noe han visste kom til \u00e5 bli fullstendig skandale. Hadde jeg visste det s\u00e5 ville jeg kanskje blitt en skandal\u00f8s genial kunstner sj\u00f8l men det er jeg ikke. Men jeg kan si jeg tror at kanskje alt jeg kan gj\u00f8re er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 si noe omstendighetene da som gj\u00f8r det mulige at man f\u00e5r et klima for den type overskridelser for det er s\u00e5 fasinerende \u00e5 se hvordan Kristiania og Norge p\u00e5 det tidspunktet kunne avf\u00f8de s\u00e5 mye kunstnerisk kraft som fikk s\u00e5 stor innvirkning i Europa. Alts\u00e5 vi hadde et slags vindu i atten\u00e5tti og nittitallet s\u00e6rlig hvor Skandinavia og kanskje s\u00e6rlig Norge hadde s\u00e5nn var s\u00e5nn kulturell kraft som fikk en stor innflytelse s\u00e6rlig i det tyske omr\u00e5det.", "Ja for det er jo veldig en utkant vi snakker om her.", "Vel det jeg pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 se p\u00e5 dette \u00e5 komme fra en provins en provinsnasjon og for s\u00e5 vidt til dels ogs\u00e5 en postkolonial nasjon som Norge var at det fantes en ressurser i det alts\u00e5 ikke bare at det var en ulempe.  og det ok det var n\u00e5 en kort kunsthistorie og da m\u00e5 vi det som i grunn sammenfaller fint med n\u00e5r Munch begynte \u00e5 male atten\u00e5tti det er jo da den store hjemkomsten alts\u00e5 hvor det man kaller annengenerasjon norske kunstnere begynner \u00e5 etablere seg hjemme f\u00f8r det s\u00e5 har de gjerne bodd i Tyskland og holdt seg andre steder.  men man begynner \u00e5 f\u00e5 et norsk kunstmilj\u00f8 og det er da Christian Krohg Werenskiold Harriet Backer hele den tallrike generasjonen.  s\u00e5 de kommer hjem med radikale ideer fra den store kunstmetropolen som er Paris. Der har man liksom der er impresjonismen. Der er de store liksom moderne eksessene i maleriet. Og det som er sl\u00e5ende og som forundrer meg at ikke flere har stussa over f\u00f8r er hvor lett det var for disse kunstnerne \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for denne kunsten dette radikale kunstsynet i Norge i den lille ravnkroken vi var i hvis det er da en riktig betegnelse. Men det er alts\u00e5 en slags korrespondanse mellom provinshovedstaden Kristiania og metropolen Paris hvor ideer flyter ganske fritt. ", "De hadde jo kanskje med seg en slag autoritet det da n\u00e5r de kom tilbake fra det store utland. ", "Vel de var ganske autorative typer, men viktigere er det at i Norge s\u00e5 fantes det knapt en kunstinstitusjon et rudiment\u00e6rt nasjonalgalleri alts\u00e5 teater ikke noe ordentlig nasjonalteater. Ikke sant vi hadde det jeg vil si kalle for et lavt dannelsestrykk. Vi var litt barbariske rett og slett.  vi hadde ingen kunstinstitusjon som var alts\u00e5 ikke noe akademi ingen utvikla kritikerstand som man hadde i de store europeiske landene og det ga en form for \u00e5pning for ikke bare Munch men alts\u00e5 det her starta med Ibsen. Som ogs\u00e5 er det jeg kaller en slags dannet barbar i den forstand at Ibsen kjente til kulturarven i Europa men vokste opp i en nasjon som ga liksom rom for disse galskapene som han kunne gj\u00f8re ja som viser seg med Brand den type overskridende verk i sin tid. Og Munch har mye av det samme og kanskje enda mer fordi litteraturen er jo veldig fri veldig enkel, der trenger du bare en penn og et papir s\u00e5 kan du skrive en bok, mens teateret og billedkunsten krever mye mer organisasjon og institusjoner som ikke fantes p\u00e5 denne m\u00e5ten i Norge.  og det gj\u00f8r at kunstnerne veldig raskt f\u00e5r en stor makt i Norge og etablerer seg med h\u00f8stutstillinga i atten\u00e5ttito og da f\u00e5r man det man kan kalle den norske modellen som vi kjenner igjen fra til og med v\u00e5r tid hvor alts\u00e5 kunstnerne og staten forhandler om \u00e5 utforme kunstlivet. Mens de herre tunge autoritetene akademiprofessorene som du hadde andre steder som virka konserverende p\u00e5 kunsten de hadde vi liksom ikke her p\u00e5 den samme m\u00e5ten.  jeg kan ikke si alt for det er ganske mye men det er et eller annet en form for autonomi i Kristiania p\u00e5 i Munchs tid. Han har jo da han begynner \u00e5 male som en ung mann sammen med sine venner og de som er hans fedregenerasjon er bare ti til femten \u00e5r eldre enn han. Det er Christian Krohg, Eilif Peterssen alle de her. De er bare noen f\u00e5 \u00e5r eldre enn han og de er sj\u00f8l veldig aktive og har mange \u00e5r foran seg og har sin egen revolusjon s\u00e5 han valser liksom i h\u00e6lene p\u00e5 noen andres revolusjon.  og kommer til sin f\u00f8rst sitt f\u00f8rste gjennombrudd rundt i atten\u00e5ttiseks da og det er jo akkurat da akkurat da den politiseringa av kunsten begynner ogs\u00e5 toppe seg hvor man begynner \u00e5 s\u00f8ke kunst for kunstens skyld.  s\u00e5 hans revolusjon blir ikke politisk han har jo ingen tendensdikter eller maler s\u00e5nn som Christian Krohg for eksempel var det. Han vet han l\u00e6rer av sine l\u00e6remestere at han skal bryte ny grunn. De oppfordrer sine elever til \u00e5 bryte regler inkludert sine egne, s\u00e5 det er en veldig s\u00e5nn revolusjon\u00e6r stemning i Kristiania p\u00e5 den tida.  s\u00e5 kan du legge til det personlige at han kommer fra en familie som har falt fra embetsstanden bor p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka p\u00e5 feil side av elva i og er p\u00e5 en m\u00e5te ogs\u00e5 sosialt noe l\u00f8srevet fra sin stand da.  og han er i tillegg s\u00e5 er han syk gjennom barndommen s\u00e5 han har p\u00e5 en m\u00e5te det bortskjemte barnets privilegier alts\u00e5 det syke sykesengas privilegier. Han blir tatt godt vare p\u00e5 og blir oppmuntra til \u00e5 utvikle evnene sine i senga isolert, s\u00e5 den form for autonomi som han oppn\u00e5r finner man b\u00e5de i familien, man finner det i offentligheten og man finner det i den provinsielle nasjonen Norge. ", "Og ut av det f\u00e5r vi det her.", "Tydeligvis.", "Skal vi g\u00e5 tilbake til brevet hvis du leser eller teksten hvis du leser den siste sida ogs\u00e5?", "Jepp det er den siste sida. Da er det alts\u00e5 Maja som ligger der i senga. N\u00e5 begynte jeg p\u00e5 feil side jeg beklager hun ligger fremdeles i senga.", "Ja", "Jeg begynner igjen. Det er hele fragmentet.", "S\u00e5 det er jo det er jo en veldig s\u00e5nn traumatisk barndomsopplevelse som skildres eller fors\u00f8kes p\u00e5 en m\u00e5te gis en slags litter\u00e6r form. Og det handler jo mye om sykdom og Munch levde jo med sykdom rundt seg. Hvordan tror du liksom det med sykdom bidro til \u00e5 forme han som kunstner?", "Og veldig mye men jeg kom p\u00e5 at jeg m\u00e5 bare fullf\u00f8re dette her hva han gj\u00f8r her i denne teksten hvis det er greit. ", "Selvf\u00f8lgelig. ", "Fordi ja det henger jo i og for seg sammen med sykdom fordi den tradisjonelle forst\u00e5elsen av Munch er jo at han var hjems\u00f8kt av sykdommen og familiens arv. Alts\u00e5 det gikk b\u00e5de tuberkulose i familien p\u00e5 s\u00e6rlig p\u00e5 morsida og nerveproblemer og hold p\u00e5 \u00e5 si galskap mentale problemer p\u00e5 farssida. Og han p\u00e5 en m\u00e5te er hjems\u00f8kt av det her og siden faren d\u00f8r rett f\u00f8r han skriver dette her s\u00e5 har man tenkt seg at han da blir hjems\u00f8kt av minner og at han da de m\u00e5tte det er en forestilling om at han da maler rett ut fra levra fra hjertet sitt ikke sant fordi han er hjems\u00f8kt av fortida.  men fullt s\u00e5 enkelt er det ikke. Disse tekstene er like mye prega av en bevisst jakt p\u00e5 et kunstnerisk program. S\u00e5 han s\u00f8ker alts\u00e5 det er ikke bare at de minnene hjems\u00f8ker ham. Han opps\u00f8ker minnene systematisk og ikke bare minnene han er ogs\u00e5 opptatt av sanseoverskridende opplevelser.  dette er inngangen til attennittitallet hvor man er nesten besatt av denne ideen om at det er en sammen at alt henger sammen kropp og sjel, og kosmos, naturen og menneske.  det er en motreaksjon p\u00e5 den liksom beinharde kalde positivismen alts\u00e5 Darwins funn naturvitenskapenes framgang som og den teknologiske utviklinga i det moderne samfunnet som er jo b\u00e5de fasinerer mennesker og overbeviser mennesker. Det var vanskelig \u00e5 avvise utviklingsl\u00e6ra og s\u00e5 videre men samtidig ble frar\u00f8va sin sjel.  et slags gudssavn som sl\u00e5r inn ved inngangen til attennittitallet og som vi da kaller det nyromantikken eller du kaller det for symbolismens ti\u00e5r s\u00e5 er det fasinerende ti\u00e5r du kan kalle det holismens ti\u00e5r ville v\u00e6rt bedre. Man fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 samle verden igjen.  det har mange retninger antroposofi, spiritisme, teosofi. Alt g\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te ut p\u00e5 det samme, \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hele verden igjen, ikke ved \u00e5 sette opp noen motsetninger mot vitenskapen, men ved \u00e5 se sammenhengen.  s\u00e5 man blir intenst opptatt av alt som har med elektrisitet \u00e5 gj\u00f8re, for det er jo magisk. Det er et det er magiske krefter som binder oss sammen. Dette er New Age i original tapning.  og det samme og med da ja man sier at det er erindringsbilder, men han er alts\u00e5 veldig opptatt av hvordan da sansene henger sammen og minnene ogs\u00e5 henger sammen s\u00e5 derfor g\u00e5r han ogs\u00e5 inn i s\u00f8sterens sykdomssituasjon men ogs\u00e5 i sine egne sykdommer. Jeg tror han skriver mange av disse tekstene mens han sj\u00f8l har feber, for han er opptatt av hvordan fargene og hvordan rommet endrer seg og hvor hvis du ser hva han skriver om Maja at hun at hun ligger der og urolig om og fantaserer og hvordan fargene endrer seg. Alts\u00e5 dette er mange tekster hvor han skriver om hvordan sansene liksom forvrenges, for han er opptatt av dette grenselandet og denne sammenhengen mellom mennesket og ja.", "Og du snakka om at liksom nei f\u00e5 h\u00f8re.", "Ja n\u00e5 er jeg i gang.", "Nei du snakka om p\u00e5 en m\u00e5te den romantiske ideen er at han hjems\u00f8kes av disse minnene fordi det bare blir s\u00e5nn, mens det du sier at han vil gjerne hjems\u00f8kes. ", "Jeg tror han blei hjems\u00f8kt for faren d\u00f8de og det var nok veldig vondt. Det var en veldig komplisert forhold til faren sin s\u00e5 vi det er ikke noe enten eller her men det inng\u00e5r alts\u00e5 i en i en bevisst s\u00f8ken.  og det er viktig hvis man hvis noen her ut vil skrive en ny biografi om Munch det m\u00e5 dere bare gj\u00f8re s\u00e5 vil jeg gi ett r\u00e5d og det er \u00e5 huske at uansett hva Munch snakker om uttaler seg om gj\u00f8r s\u00e5 handler det om en ting og en eneste ting hans egen kunst.  alt han gj\u00f8r uansett om det er noe grusomt om og sett om han kommer i en fylleslagsm\u00e5l p\u00e5 en bar s\u00e5 vil det v\u00e6re en noe han bruker formidler som en del av kunsten men ogs\u00e5 oppbygning av p\u00e5 en m\u00e5te kunstnerimaget eller kunstnerpersonaen. Alt dette henger sammen. S\u00e5 det gj\u00f8r han ogs\u00e5 med sin egen familie. At hun d\u00f8r av tuberkulose det er ganske da kommer vi inn p\u00e5 sykdom. Du har disse to. Du har nerver og du har lunger tuberkulose og du har det man den gangen veldig enkelt kalte nerver som kan v\u00e6re en samlebetegnelse for alle mentale problemer.  motebetegnelsen den gangen var forresten nevrasteni et begrep som oppst\u00e5r i USA p\u00e5 attensekstitallet og som sprer seg veldig i Europa p\u00e5 atten\u00e5ttitallet og framover. Og det er rett og slett en s\u00e5nn litt s\u00e5nn uklar diagnose p\u00e5 det man oppfatter som umuligheten av \u00e5 leve i et moderne samfunn. Alts\u00e5 alle disse kaskaden av inntrykk som det industrisamfunnet som begynner \u00e5 p\u00e5f\u00f8re mennesket er for mye for mange og man f\u00e5r utslag som utmattelse tretthet livslede og s\u00e5 videre. Dette h\u00f8res jo veldig kjent ut i dag. ", "Og Munch led av nevrasteni da eller identifiserte han seg som en som?", "Den f\u00f8rste han ville ikke brukt det ordet og det er interessant. Ordet kom p\u00e5 mote. Den norske kritikeren Andreas Aubert skriver rundt den tida n\u00e5 husker jeg ikke det n\u00f8yaktige \u00e5rstall men rundt attennitti s\u00e5 sier han at Munch er en typisk nevrasteniker.  men Munch gj\u00f8r ikke det og det er ganske viktig fordi han ja alts\u00e5 han ser p\u00e5 sykdom til og med galskap som en form for ressurs s\u00e5 lenge han f\u00e5r lov til \u00e5 definere det sj\u00f8l. Men la oss ta det i rekkef\u00f8lge la oss ta lungene og nervene f\u00f8rst for n\u00e5 roter jeg litt med kronologien fordi det er en kronologi. Lungene tuberkulosen er romantikkens h\u00f8yromantikkens sykdom. Det er ogs\u00e5 en slags ressurs. Den bleke kunstneren som har en s\u00e5nn hvit gjennomskinnelig hud noe eterisk ved seg som om han st\u00e5r i forbindelse med noe himmelsk allerede.  det er en Susan Sontag har jo skrevet en hel bok eller egentlig en halv bok om tuberkulosens metaforikk og det passer veldig godt til Munch. Han har denne romantiske sida ved seg.  og beskrivelsen av Sofies d\u00f8d passer veldig godt inn i en s\u00e5nn type tuberkul\u00f8s metaforikk hvor den ja for tuberkulosen f\u00f8rst s\u00e5 ramma det jo unge mennesker. I en tid med h\u00f8y d\u00f8delighet s\u00e5 var det akkurat s\u00e5nn mellom n\u00e5r det var jeg vet ikke n\u00e5r du var mellom \u00e5tte og fjorten \u00e5r s\u00e5 skulle du jo leve. Men tuberkulosen ramma ofte de unge menneskene s\u00e5 det var desto mer tragisk men selve tuberkulosen har jo en s\u00e5nn en slags s\u00e5nn skj\u00f8nnhet over seg.  vel den er ikke s\u00e5 den var selvf\u00f8lgelig ikke s\u00e5 skj\u00f8nn i virkeligheten men man hadde sterke forestillinger om at det var noe skj\u00f8nt alts\u00e5 at det barn eller voksne unge mennesker l\u00e5 der blekt og d\u00f8de sakte med en hud som blei blek og nesten transparent.  det var fukt i lungene fukt og sykdommen trodde man kom fra fukt i lufta s\u00e5 kroppen blei oppl\u00f8st p\u00e5 et vis for \u00e5 sette sjelen fri. Det d\u00f8ende barnet blir jo f\u00e5r jo sin egen vri alts\u00e5 det d\u00f8ende barnet blir klokt og sier vise ting tr\u00f8stens ord.  dette her finner vi i litteraturen ogs\u00e5 og Sofie tillegges jo en viss hun tr\u00f8ster de som er rundt henne. Himmelen kan liksom ses i det skinnet i \u00f8ynene hennes. Den unge Munch som vandrer rundt p\u00e5 Karl Johan som en liksom autokratisk dandy er ogs\u00e5 en blek alts\u00e5 han g\u00e5r som en s\u00e5nn gjenoppstanden Lasarus fra graven til Grand p\u00e5 en s\u00e5nn p\u00e5 den type romantiske viset. S\u00e5 det er p\u00e5 en m\u00e5te en arv man har da fra h\u00f8yromantikken og som man finner personifisert i moren og s\u00f8stera den ene s\u00f8stera alts\u00e5 Sofie. Og s\u00e5 har du faren Christian og den andre s\u00f8stera Laura. De har begge sterke nevrotiske tendenser og begge ogs\u00e5 s\u00e6rlig Laura store mentale blir mentalt syk. Der har du nervene som Munch mer og mer identifiserer seg med s\u00e5 det tuberkul\u00f8se ved ham imaget der det m\u00e5te fader litt ut. Du ser det sist i et ja i Selvportrett med sigarett fra attennittifem s\u00e5 har du litt av det her imaget men s\u00e5 blir han mer og mer av en nervebunt. Men det er viktig for Munch at det ikke at han blir sett p\u00e5 som en nerv\u00f8s kunstner og g\u00e5r man til idehistorie og mental men og mentalitetshistorien s\u00e5 ser man at det er dette er jo et fenomen et elitefenomen kan du si det \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8s. Det var en adekvat reaksjon p\u00e5 det moderne liv for et skapende menneske. Og n\u00e5r jeg n\u00e5 Munch hadde store krise er fra nittento til nitten\u00e5tte og der er det alts\u00e5 s\u00e5 mye nerver og det er bare nerver. Og for nerver er og da mener jeg nerver alts\u00e5 det betyr ikke det er ikke s\u00e5 har du nerveproblemer s\u00e5 betyr ikke det at du er syk i hodet. Det er rett og slett nervene som brister. S\u00e5 Munch var jo redd da krisa var som sterkest for at han skulle bli tatt for \u00e5 v\u00e6re en alminnelig gal og bli sperra inne. S\u00e5 han for eksempel h\u00f8sten nitten\u00e5tte s\u00e5 er han p\u00e5 jakt etter se han m\u00e5 legge seg inn for da g\u00e5r det virkelig d\u00e5rlig men han er redd for \u00e5 at han skal bli rett og slett l\u00e5st inne og bli tatt for \u00e5 v\u00e6re en alminnelig sinnssyk. Han er jo en gal kunstner og det er det han ogs\u00e5 vil v\u00e6re ja.", "Ja s\u00e5 han pr\u00f8ver liksom \u00e5 finne den balansen mellom fordi n\u00e5r du snakker om at han bruker det som en del av sin kunstnerperson og s\u00e5 videre s\u00e5 er det jo n\u00e6rliggende \u00e5 tenke at han at han later som litt eller at han liksom at han bruker det. ", "Ja og det tror jeg er en stor feil da fordi og jeg vil i alle fall ikke v\u00e6re en s\u00e5nn biograf som knuser alle disse mytene og si at alt er bare p\u00e5tatt og alt er image for da hva sitter man igjen med da et bilde av en s\u00e5nn kunstner som sitter i joggedressen hjemme og planlegger hvordan han skal g\u00e5 ut og ta p\u00e5 seg kunstnerkl\u00e6r og se ut som en kunstner. S\u00e5nn var det selvf\u00f8lgelig ikke.  dette er sterkt selvopplevd og erkjent og vi m\u00e5 jobbe litt for \u00e5 forst\u00e5 hvor virkelig dette kan ha v\u00e6rt for Munch. Samtidig er det klart at det er en form for dramaturgi en form for performativ side ved hvordan disse kunstnerne levde. Se p\u00e5 Hamsun som gj\u00f8r s\u00e5 mye rart. Han gj\u00f8r jo like mye pussigheter som romankarakterene hans gj\u00f8r det. Dette er en m\u00e5te \u00e5 leve i offentligheten p\u00e5 som kan virke rart for oss, men dette er jo attenhundretallet. Dette er den det \u00e5rhundret hvor menneskene if\u00f8rer seg flytter til byene og blir masser if\u00f8rer seg industrilagde kl\u00e6r. Man f\u00e5r det som Edgar Allen Poe allerede i attenf\u00f8rti skreiv en novelle om og kalte  kunstnerne bohemene noen av dem valgte p\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 snu p\u00e5 det og invertere forholdet mellom det private og det offentlige og spilte ut sine autentiske selv i offentligheten. Munch gj\u00f8r det hele tida. Ja og han gj\u00f8r det med god hjelp av alkohol. Jeg har en mistanke om at veldig mange skal man f\u00f8rst sette noen diagnoser p\u00e5 Munch s\u00e5nn helsemessig s\u00e5 var han alts\u00e5 en beinhard alkoholiker i disse krise\u00e5ra. ", "Og hvor g\u00e5r liksom grensa mellom den her iscenesettelsen eller m\u00e5ten \u00e5 v\u00e6re i verden p\u00e5 og det som er det kunstneriske arbeidet som man kan ogs\u00e5 se for seg at er mer mindre spennende p\u00e5 en m\u00e5te da st\u00e5r den jo p\u00e5 en m\u00e5te et sted og maler.", "Vel nevnte Emmanuel Goldstein syns jeg s\u00e5 langt sier det best. Han sier at n\u00e5 husker jeg ikke det jeg f\u00e5r parafrasere sitatet. Han sier at Munch han Munch f\u00f8ler at han m\u00e5 la alt som er inni han komme ut hvis ikke s\u00e5 er han redd for \u00e5 miste det originale ved seg.  s\u00e5 alt det gale han tenker p\u00e5 m\u00e5 han si rett og slett og det gj\u00f8r han. Og jeg tar jo med alle anekdoter som og det er jo som en dette er jo samtidig hvor filmen kom ikke sant og slapstick er jo det f\u00f8rste som kommer p\u00e5 film folk som snubler politifolk som sl\u00e5r andre i huet med k\u00f8ller. Munch gj\u00f8r alt sammen.  og han kommer opp i disse situasjonene og han gj\u00f8r det med vilje og n\u00e5r han kommer ut av det og samme hvor han mye han er ydmyka og hvor mye han er banka opp og hvor blodig han kommer ut av en sl\u00e5sskamp s\u00e5 s\u00f8rger han for \u00e5 sende skrive til tante Karen kanskje eller en venn.  hvis avisene har skrevet om det og det gjorde de selvf\u00f8lgelig kan dere sende meg tre eksemplarer jeg vil gjerne sende det til Tyskland til mine venner der. S\u00e5 han ser PR-verdien av hva han kommer opp i hele tida.", "Men tenkte han ogs\u00e5 at det at han var i alle de situasjonene kom til \u00e5 gj\u00f8re han bedre til \u00e5 male ogs\u00e5 p\u00e5 et eller annet vis?", "Ja det er helt klar overbevisning. Og du ser det n\u00e5r han f\u00e5 p\u00e5 sitt mest gale for han er han er ganske han er mye dr\u00f8yere enn jeg trodde faktisk n\u00e5r jeg begynner \u00e5 se p\u00e5 det. Ha i nittento til nitten\u00e5tte s\u00e5 all mange har sikkert h\u00f8rt om dette skuddet i fingeren som han fikk da han krangla med den dama som han kom n\u00e6rmest til \u00e5 bli kj\u00e6reste med som han blei var kj\u00e6reste med strengt tatt i nittento. Og dette skuddet i fingeren dette blir et traume som han ikke slipper og i de neste \u00e5ra s\u00e5 skriver han om og om igjen han kommer ikke Tulla blir Tulla Larsen hun blir liksom en djevel. Og med henne i en s\u00e5nn djevelens trio er teaterkritikeren Sigurd B\u00f8dtker som var i n\u00e6rheten da dette her skjedde i dette skuddet falt og Gunnar Heiberg forfatteren og dramatikeren som overhodet ikke var i n\u00e6rheten. Han bodde et helt annet sted. Han bodde i Tyskland. Mens i Munchs hode blir disse tre en s\u00e5nn trio som forf\u00f8lger han i fylleslaga i Berlin s\u00e5 ser han deres ansikter i andres menneskers ansikter og de blir alts\u00e5 s\u00e5nne demoner som forf\u00f8lger han. Og det er s\u00e5 dr\u00f8yt at du kan nesten ikke fake det. Og men du ser at han bruker dette her i kunsten. Det et av hans beste bilder fra denne tida her er jo Marats d\u00f8d et maleri av en naken kvinne med r\u00f8dt h\u00e5r som st\u00e5r ved senga til en et lik av en mann som ligger med h\u00e5nda ned en blodig h\u00f8yreh\u00e5nd.  det er et bilde som det er jo \u00e5penbart skudds\u00e5ret i handa et bilde som minner veldig om Caravaggios Kristi begravelse for det er jo han har jo allerede v\u00e6rt gjennom en Kristusidentifikasjon alts\u00e5 kunstneren er en Kristus som m\u00e5 ofres ofre seg selv for \u00e5 skape kunst.  kan si at det er oppskrudd man kan si mye rart. Dette er en teatralsk patosfylt tidsalder, men den har skapt kunst som ber\u00f8rer enn\u00e5.", "Hvis vi skal dra det litt tilbake igjen til utgangspunktet s\u00e5 da kan man kanskje si da at den kilden her og det brevet det er eksempel da p\u00e5 Munchs metode og hvor hele hans liv alt det han gj\u00f8r g\u00e5r inn i en slags kunstnergjerning.", "Det er en veldig konsistens i utviklinga hans jeg syns det men det er noen tilstramninger. Alts\u00e5 han gj\u00f8r mange han gj\u00f8r det alts\u00e5 han er ogs\u00e5 s\u00e5nn som tester ut ulike stiler og ser man strengt p\u00e5 det s\u00e5 \u00e5 ja her har han tydeligvis ikke v\u00e6rt helt seg selv alts\u00e5 han begir seg inn p\u00e5 prosjekter som ikke passer helt inn i \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te den han er men som hans metode hans holdning er ganske konsistent. Men etter han treffer denne Tulla Larsen i attennitti\u00e5tte og de f\u00f8lgende \u00e5ra er han ikke s\u00e5 produktiv og da har han en stor krise hvor han og l\u00f8per hvor egentlig hun l\u00f8per etter han og han l\u00f8per motsatt vei.  og det de \u00e5ra der s\u00e5 utvikler han en type det virker som han strammer til denne kunstneridentiteten sin og han begynner \u00e5 bli s\u00e5nn eksplisitt med sine Kristusidentifikasjoner. Kunstneren er en Kristusfigur som ikke kan ta del i det jordiske men m\u00e5 vie seg det hellige alts\u00e5 kunsten.  s\u00e5 det den strammes til p\u00e5 en m\u00e5te og egentlig er jo det her avantgardens posisjon for som jeg \u00e5pna med \u00e5 si at han var s\u00e5 tidlig markerte seg s\u00e5 tidlig og s\u00e5 voldsomt som en avantgarde. S\u00e5 hva er avantgardens oppgave egentlig? Jo det er jo \u00e5 selge til publikum de bildene de ikke vil ha. Avantgarden er framtidens kunstner ", "Overbevise publikum om at det han lager er det som er framtida?", "Ja for hvis han selger for penger s\u00e5 er han jo en kommers, ikke sant? Dette er jo varesamfunnet. Bilder var jo varer men han skulle v\u00e6re noe bedre enn en kj\u00f8pmann. S\u00e5 hvordan er det avantgarden skal selge til publikum det de ikke vil ha for det han m\u00e5 jo selge til publikum. Han m\u00e5 selge. Han er helt besatt av \u00e5 skulle selge. Han vil tjene penger.  men hvordan gj\u00f8r du det? Jo du m\u00e5 heve deg over markedet og massene som en Kristus p\u00e5 korset og f\u00f8rst ved \u00e5 v\u00e6re heva over det hele s\u00e5 kan du selge bildene dine til massene og markedet. ", "S\u00e5 helt til sist hvordan har du brukt det her og s\u00e5nn i en praktisk og liksom har noen refleksjoner om hvordan du som biograf kan forholde deg til noe s\u00e5nt da?", "Ja det problemet med dette dokumentet er det samme som er problemet eller utfordringa med hele Munch alts\u00e5 b\u00e5de se gjennom strategien hans ikke g\u00e5 p\u00e5 bl\u00f8ffene han er luring men samtidig finne alvoret i det. ", "Ja at det er noe ekte i bl\u00f8ffen og.", "Ja alts\u00e5 ja og det er jo det som er litt g\u00f8y som gj\u00f8r det veldig g\u00f8y \u00e5 skrive og s\u00e6rlig hans biografi er at den alts\u00e5 vi som skriver sakprosa vi er jo bundet til kildene. Vi kan ikke det er alltid de det er alltid hvis noen d\u00f8r s\u00e5 kan du banne p\u00e5 at de d\u00f8r f\u00f8r de dramaturgisk sett burde d\u00f8 det er ikke sant. Vi kan ikke pakke det inn i en slags romanform men hvis man f\u00f8lger hvis man tenker som jeg gj\u00f8r at historien er ikke er det som skjedde men det er ogs\u00e5 v\u00e5re menneskelige forestillinger om hvordan ting henger sammen. Og hvis du f\u00e5r med begge de elementene ja da kan jeg i Munchs tilfelle bruke hans dramaturgi p\u00e5 seg selv avsl\u00f8re det skrive med og skrive mot. Fordi det er jo det er jo noe d\u00f8nn alvorlig i det hele selv i det performative. Det er sannheter selv i l\u00f8gnene han kommer med.", "Kanskje kronen p\u00e5 kunstverket som var Edvard Munchs liv blir din biografi Ivo. Vi gleder oss til den kommer. Tusen takk for at du kom hit og snakka med oss.  tusen takk til dere som s\u00e5 p\u00e5 hjemmefra. Dette var det siste arrangementet her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket f\u00f8r p\u00e5ske men f\u00f8lg med s\u00e5 kommer det mange flere spennende digitale arrangementer etter p\u00e5ske og forh\u00e5pentligvis kan vi slippe folk inn i salen etter hvert ogs\u00e5. Takk for i kveld."], "speakers": [{"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P32", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P50", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "50f-25", "messages": ["Hvordan er den psykiske helsetilstanden til den samiske befolkninga? Hun Siv Kvernmo er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved UiT Norges arktiske universitet og forsker p\u00e5 psykisk helse blant barn og unge i urbefolkning. H\u00f8r p\u00e5 noen av hennes funn i ukas episode av Observatoriet!", "Siv er alts\u00e5 Siv Kvernmo. Hun er professor ved Institutt for klinisk medisin. Hun er spesialist p\u00e5 barne- og ungdomspsykiatri, og hun har en lang fortid ute i spesialisttjenesten. Jeg m\u00e5 bare si, Geir, vet du n\u00e5r man n\u00e5r man blir lege s\u00e5 er man jo p\u00e5 doktorskolen og det tar noen \u00e5r, men n\u00e5r man blir psykiater s\u00e5 er man b\u00e5de p\u00e5 doktorskolen og s\u00e5 har man fem og et halvt \u00e5rs spesialisering etterp\u00e5. S\u00e5 vi snakker om en meget skolert kvinne og hun har v\u00e6rt b\u00e5de i Karasjok og i Alta og ved UNN p\u00e5 barnepsykiatrisk klinikk barne- og ungdomspsykiatriske klinikker overalt, og n\u00e5 er hun alts\u00e5 ved Universitetet i Troms\u00f8.", "Og akkurat n\u00e5 er hun her hos oss.", "Og akkurat.", "Det er vi veldig glad for. ", "Ja det synes vi er heilt fantastisk. Og vi skal snakke om barne- og ungdomspsykiatri, og vi skal snakke om den dette feltet i kontekst til samisk- og urfolkshelse. Passer det deg?", "Det passer veldig godt. Ja.", "Er det ditt felt?", "Det er mitt felt", "Ja.", "Disse er mine felt for \u00e5 si det s\u00e5nn.", "Har da har jeg lyst til \u00e5 begynne med \u00e5 sp\u00f8rre, alts\u00e5 for oss som er l\u00e6rere og folkeminneforskere og alt mulig anna, s\u00e5 er jo helse p\u00e5 en m\u00e5te. Det er liksom medisin og helse og s\u00e5nn, det er liksom en stor sekk. Hva gj\u00f8r det \u00e5 sette en samisk bindestrek helse eller urfolk bindestrek helse, hva gj\u00f8r det med feltet?", "Jeg trur det f\u00f8rste folk tenker p\u00e5 da at vi kobler kultur til mennesker ikke sant til helse, og det gj\u00f8r vi jo for s\u00e5 vidt eller etnisiteter men trur det aller viktigste er at vi pr\u00f8ver \u00e5 se hver enkelt pasient eller hvert enkelt menneske i en sammenheng. Alts\u00e5 det kan handle om hvor du bor hen, alts\u00e5 det geografiske, det regionale. Det kan ogs\u00e5 handle om hva slags kultur du vokser opp i eller befinner deg i, eller det kan handle om de psykososiale forholda rundt det, alts\u00e5 samfunnet som s\u00e5dan.", "S\u00e5 vi det er situert kunnskap, alts\u00e5 hvor mennesker befinner seg og hvilken kultur det tilh\u00f8rer som er ramma for en s\u00e5nn betegnelse.", "Ja man kan godt si kalle det for en kontekst som mennesker befinner seg, eller bor i, eller lever i.", "Ja.", "Men er det s\u00e5nn at man da kan liksom kappe opp Norge i s\u00e5nn her kakestykker, ogs\u00e5 er det litt s\u00e5nn her og s\u00e5 er det litt s\u00e5nn der og s\u00e5 vet jeg at det er mange myter rundt akkurat Finnmark og de samiske populasjonen som er der. Hva er det du legger merke til der av forskjeller, eller ja?", "Aller f\u00f8rst s\u00e5 har jeg liksom lyst til \u00e5 ta tak i det med samisk og Finnmark, fordi at samisk er s\u00e5 mye mer enn bare i Finnmark ikke sant. Det er det som er s\u00e5 folk kanskje ikke p\u00e5 en m\u00e5te har oppdaga helt, er at det samiske er like variert som det norske eller ikke-samiske ikke sant. En samisk bygd i Nord-Tr\u00f8ndelag, den er like forskjellig fra Karasjok og Kautokeino som for eksempel Oslo er ifra Bod\u00f8 eller Troms\u00f8, s\u00e5 det er denne variasjonen, det her mangfoldet i det samiske samfunnet som jeg er opptatt av. Jeg er ikke opptatt av \u00e5 se liksom de kjernesamiske omr\u00e5da som det som representerer det samiske sant. Jeg vil se liksom hvordan for eksempel dette med helse eller psykisk helse som jeg er opptatt av, hvordan det varierer fra ett sted i for eksempel Nord-Norge til et annet sted som har ei samisk befolkning.", "Du er mere opptatt av \u00e5 ogs\u00e5 sammenligne alts\u00e5 sm\u00e5bygder enn geografiske omr\u00e5der da?", "Ja eller sm\u00e5bygder mot en storby s\u00e5nn som Troms\u00f8.", "Ja.", "Hvordan er det \u00e5 vokse opp som for eksempel samisk ungdom her versus for eksempel i Karasjok. Det som er forskjellen er jo det at i Karasjok og Kautokeino som er liksom disse tradisjonelle, samiske omr\u00e5da, s\u00e5 er p\u00e5 en m\u00e5te den samiske befolkninga majoriteten. De har alts\u00e5 du h\u00f8rer samisk heile dagen ikke sant. Du kan g\u00e5 i en butikk. Du kan bruke samisk. Du h\u00f8rer samisk p\u00e5 radioen. Du l\u00e6rer samisk fra barnehagen til du g\u00e5r ut av h\u00f8yskolen i Kautokeino. Det du er liksom omgitt av det samiske p\u00e5 alle kanter, men det er du ikke i Troms\u00f8.", "Nei det m\u00e5 jeg bare skyte inn at det har jeg faktisk opplevd en gang. Jeg var p\u00e5 p\u00e5skefestivalen i Kautokeino og det er f\u00f8rste gangen jeg har f\u00f8lt meg som en utlending i eget land alts\u00e5.", "Eller som en minoritet", "Ja faktisk. Akkurat s\u00e5nn.", "Ja. Nettopp.", "For jeg syns det var nesten litt s\u00e5nn der frekt at folk gikk rundt \u00e5 ikke snakka s\u00e5 jeg forsto det ja.", "Ja. Ja nettopp ja.", "For vi og minoritetserfaringa er kjempeviktig, og da kommer vi til barn og unge ikke sant, for at de skal jo n\u00e5 hvis de bor i Karasjok og Kautokeino og er i dette samiske s\u00e5 skal de jo de fleste av dem er tvunget til \u00e5 g\u00e5 komme ut av dette, alts\u00e5 bes\u00f8ke andre omr\u00e5der, ta utdannelsen sin et annet sted. Hva er disse overgangene? Er de er de overgangene er de greie for de klassiske barn som unge som er vokst opp i samiske?", "Jo jeg trur faktisk i dag s\u00e5 er de ganske greie for de aller fleste.  vi m\u00e5 ogs\u00e5 huske p\u00e5 at innad i det samiske samfunnet, s\u00e5nn som for eksempel Karasjok eller Kautokeino, s\u00e5 er det ganske stor variasjon i befolkninga der, og blant annet s\u00e5 kan du si at Kautokeino og Karasjok har den har en veldig h\u00f8yt utdanna kvinnepopulasjon, kvinnebefolkning, og det er p\u00e5 h\u00f8yde med Oslo, og det er over Troms\u00f8 ikke sant. Det er liksom de har en veldig stor andel som er sykepleier, l\u00e6rere, leger, tannleger og s\u00e5 videre, og det forbauser jo veldig mange, mens p\u00e5 blant menn igjen ikke sant s\u00e5 er det er utdannelsesniv\u00e5et lavere. Men det betyr jo at i disse tradisjonelle, samiske omr\u00e5da, s\u00e5 har du ogs\u00e5 s\u00e5nn sosiodemografisk ganske stor grad av variasjon, fra de helt tradisjonelle som lever innafor reindrifta, til barn og unge som vokser opp med begge foreldre som leger eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. S\u00e5 dette skaper jo ulike s\u00e5nne undergrupper av ogs\u00e5 samisk ungdom som opplever verden der ute forskjellig. Mange reiser mye. De l\u00e6rer norsk gjennom tv. De l\u00e6rer engelske gjennom Youtube, p\u00e5 internett, ikke sant. De er de er godt skolert spr\u00e5klig og greier seg derfor ganske bra, ogs\u00e5 n\u00e5r de kommer ut i samfunnet, til forskjell for eksempel fra tjue \u00e5r tilbake.", "Vi kjenner jo til alts\u00e5 snakker om myter men vi kjenner jo til at det snakkes om at urfolksungdom verden over sliter og med den psykiske helsa, vi skal snakke om den psykiske helsen da som er ditt felt. Hvordan er helsetilstanden hos samiske ungdom barn og unge i dag?", "Ja alts\u00e5 vi veit veldig lite om barn egentlig. Vi har vi har bare en studie av fire\u00e5ringer som er ja femten tjue \u00e5r gammel, og s\u00e5 har vi det andre som vi veit er om gjelder ungdom da, og der er det jo veldig liten forskjell i psykisk helse, hvis vi ser p\u00e5 forekomsten mellom norsk nei mellom samisk og ikke-samisk ungdom, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder barn. Alts\u00e5 de greier seg omtrent like bra og sk\u00e5rer likt p\u00e5 de instrumenta vi bruker da, men s\u00e5 er det noen faktorer som kan som kan liksom p\u00e5virke i negativ retning, og det kan for eksempel v\u00e6re det at man samisk ungdom de blir n\u00e5r de er der ute i den i den norske verden ikke sant, s\u00e5 opplever de diskriminering, rasisme som kan virke negativt inn. For eksempel hvis du da reiser til Alta eller til Troms\u00f8 og g\u00e5r p\u00e5 skole, og du er langt borte fra familien din og venner og s\u00e5nt og lokalmilj\u00f8et som st\u00f8tter deg og s\u00e5 opplever du diskriminering sant, s\u00e5 kan det v\u00e6re en negativ faktor i livet ditt, ogs\u00e5 for din psykiske helse.", "Men en annen myte er jo at alts\u00e5 vi vet jo vi vet faktisk at det er en stor hyppighet av selvmord i arktisk. Hvordan er det i den samiske befolkninga?", "Ja det har jo v\u00e6rt litt h\u00f8yere i den samiske blant den samiske befolkninga sammenligna med den ikke-samiske da, s\u00e5 vi ser p\u00e5 litt eldre unders\u00f8kelser av selvmord over tid da. Og det har v\u00e6rt i s\u00e5nne undergrupper av blant samiske menn, spesielt da som har v\u00e6rt levd i den tradisjonelle for eksempel reindrifta, eller den tradisjonelle samiske verden, og s\u00e5 forlatt den, s\u00e5 har vi sett at forekomsten har v\u00e6rt litt h\u00f8yere. Og vi har ogs\u00e5 hatt kan du si en periode p\u00e5 \u00e5ttitallet da hele verden, ogs\u00e5 Norge for\u00f8vrig, opplevde veldig h\u00f8ye tall ang\u00e5ende selvmord s\u00e5 har vi hatt h\u00f8yt  et h\u00f8yt antall ogs\u00e5 i de samiske omr\u00e5da i s\u00e5nn kjernesamiske omr\u00e5da. Men n\u00e5 har vi jo p\u00e5 en m\u00e5te flata litt mere ut da, men vi veit jo det at for eksempel Arktis og Gr\u00f8nland har en Gr\u00f8nland har jo for eksempel de h\u00f8yeste selvmordstalla i hele verden, og spesielt blant unge menn da.", "Blant en inuittbefolkning p\u00e5 Gr\u00f8nland ja.", "Ja men ogs\u00e5 en del blant dansker ikke sant, men det er jo en de er jo en minoritet da p\u00e5 Gr\u00f8nland.", "Men n\u00e5r du g\u00e5r ut og forsker p\u00e5 barn og unges psykiske helse, s\u00e5nn som du gjorde til doktorgraden din, hva er det du gj\u00f8r? Hva alts\u00e5 hvordan gj\u00f8r du det reint metodisk og perspektivmessig? Hvordan forsker man p\u00e5 dette?", "Ja hvordan forsker man ja? Ja det fins mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, men det jeg har gjort det er at det jeg har g\u00e5tt ut i skolen og spurt ungdom hvordan har de det ikke sant. Og da har vi henvendt oss til den siste unders\u00f8kelsen vi gjorde, da tok vi alle ungdomsskolene i heile Nord-Norge ikke sant og for \u00e5 finne ut hvem som var samisk da, s\u00e5 hadde vi en del sp\u00f8rsm\u00e5l om etnisitet, om spr\u00e5k hos de sj\u00f8l, hos besteforeldre og foreldre. Ogs\u00e5 laga vi grupper ikke sant s\u00e5 definerte vi hvem er det som kan p\u00e5 en m\u00e5te regnes som samisk her da, og det var en ganske vid definisjon. Ja s\u00e5", "Ja hva det var kriteria da?", "Ja da satte vi s\u00e5nn nesten a la det som man har p\u00e5 Sametinget i dag for \u00e5 st\u00e5 i samemanntallet.", "En oldeforelder.", "Nei vi spurte ikke om oldeforelder. Vi spurte om besteforeldre og foreldre, og s\u00e5 spurte vi hvordan de definerte seg sj\u00f8l da.", "Ogs\u00e5 spurte dere da om stilte dere ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om psykisk helse. Gjorde dere dette muntlig, eller var det en skriftlig", "Det var en det var sp\u00f8rreskjema.", "Ja og sp\u00f8r hvordan dem er f\u00f8ler hva sp\u00f8r man? Har du det bra i dag, eller hvordan har du det, eller hva man sp\u00f8r om?", "Hvor n\u00e6rt er du \u00e5 ta livet ditt n\u00e5?", "Ja", "Ja det kan ja man sp\u00f8r jo veldig alts\u00e5 n\u00e5r det gjelder selvmord s\u00e5 sp\u00f8r man jo har du noen gang pr\u00f8vd \u00e5 ta livet ditt? Har du tenkt p\u00e5 \u00e5 ta livet ditt, og hvis du har pr\u00f8vd, hva har hva slags metode har du pr\u00f8vd med og s\u00e5 videre, og var du berusa for eksempel n\u00e5r du pr\u00f8vde, og var noe som hadde hent like f\u00f8r? Ellers n\u00e5r det gjelder psykisk helse s\u00e5 bruker vi ofte s\u00e5nne standardiserte m\u00e5l p\u00e5 psykisk helse som man bruker over hele verden hvor man har en ganske mange sp\u00f8rsm\u00e5l om psykisk helse. Ogs\u00e5 pr\u00f8ver man \u00e5 liksom kategorisere dem inn i om det er det vi kaller for emosjonelle problem, alts\u00e5 f\u00f8lelsesmessige problem, eller om det er for eksempel mer i retning av atferd s\u00e5nn som ADHD, eller om det handler for eksempel om ja hva vi skal si angst ja depresjon og s\u00e5 videre.", "N\u00e5 er vi jo mye inne p\u00e5 de herre litt s\u00e5nn dystre statistikkene, men du er jo en utmerket talsperson for ogs\u00e5 de fine tinga som vi kan lese ut av unders\u00f8kelser gjort for eksempel ved de metodene som du har brukt da. Kan si litt om dem, de positive tinga?", "De positive tinga. Ja det kan jeg godt si, at hvis man for eksempel tar dette med nordnorsk og samisk ungdom, s\u00e5 kommer vi jo veldig godt ut av det sammenligna med for eksempel andre urfolk eller andre arktiske omr\u00e5der ikke sant. S\u00e5 det s\u00e5 man kan jo sp\u00f8rre seg, ja hva er det som gj\u00f8r at for eksempel samisk ungdom da er, sammenligna med veldig mange andre urfolksgrupper rundt omkring i verden, kommer s\u00e5 godt ut da? Ikke sant. Og det er jo positivt, for det betyr jo at man kan bidra til \u00e5 belyse alts\u00e5 hvordan kan man fremme god psykisk helse hos andre urfolksungdom?", "Men hva er det som gj\u00f8r at samisk ungdom kommer s\u00e5 godt ut av?", "Ja alts\u00e5 det vi finner at det er veldig lite av s\u00e5nne sosio\u00f8konomiske forskjell mellom samisk og ikke-samisk ungdom ikke sant. Det er som jeg var inne p\u00e5 i sted s\u00e5 har vi liksom et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 blant foreldra som betyr mye vi har gode levek\u00e5r vi har et godt helsevesen. Vi har skoler hvor ungdom trives eller barn og unge trives. Ja en rekke s\u00e5nne faktorer som betyr noe i barn og unges liv. S\u00e5 det trur jeg kanskje, og spesielt dette med levek\u00e5r og de sosio\u00f8konomiske forholda betyr mye.", "Er en eksportartikkel?  h\u00f8rer andre fagmilj\u00f8er p\u00e5 dere n\u00e5r dere gir disse?", "Ja det er ganske morsomt for det gj\u00f8r dem alts\u00e5. Jeg var nede i Australia og holdt foredrag i Alice Springs som er liksom midt i hjertet av Australia, og p\u00e5 sykehuset der s\u00e5 fortalte jeg litt om unders\u00f8kelsene v\u00e5re og de var helt overraska over at det sto s\u00e5 bra til. Og n\u00e5r jeg liksom beskreiv liksom litt av det samiske samfunnet, eller det nordnorske samfunnet, hvor vi har veldig mange for eksempel samiske leger sammenligna med andre urfolk, s\u00e5 fikk de liksom hakeslepp. Hvordan g\u00e5r det an og s\u00e5nn. Men jeg trur at man m\u00e5 tenke at det samiske samfunnet etter krigen, det fikk ogs\u00e5 utvikle seg p\u00e5 en sterk m\u00e5te s\u00e5nn s\u00e5 det \u00f8vrige norske samfunnet. Fordi at utdanning var gratis ikke sant, og man skulle ha lik tilgang til utdanning, s\u00e5 betydde det ogs\u00e5 at den samiske ungdommen ungdomskohorten eller befolkninga fikk da ta del i hva jeg skal tilbuda i Norge. Sj\u00f8l om de p\u00e5 en m\u00e5te var samiskspr\u00e5klig og s\u00e5nn, s\u00e5 hadde vi kvoter for samiske leger for eksempel, eller tannleger, fysioterapeuter, psykologer som vi fortsatt har som gj\u00f8r at vi har f\u00e5tt en veldig h\u00f8y andel av ja godt utdanna for eksempel helsepersonell, men ogs\u00e5 andre.", "Det har v\u00e6rt hevda, eller det hevdes fortsatt, at i den samiske kulturen eller kulturene, de samiske kulturene s\u00e5 er taushet et aktivt redskap. Man tier stille om ting. Det sies jo for eksempel at hvis man er uenig s\u00e5 protesterer man ikke. Man holder kjeft og man sier ogs\u00e5 at i mange s\u00e5nne familier eller i lokalsamfunn s\u00e5 er taushet p\u00e5 en m\u00e5te en del av det sosiale instrumentet, og at det er \u00e5rsak til at man sliter med forskjellige ting. For eksempel har vi i tjues\u00f8tten s\u00e5 blei jo Tysfjordsaken p\u00e5 en m\u00e5te bredt ut som Tysfjordsaken som handler om at i et lite lokalsamfunn er det sv\u00e6rt mange seksuelle overgrep av mindre\u00e5rige og mye mishandling og misbruk. Hva er hva tenker du om dette med at man snakker om at det samiske samfunnet spesielt bruker taushet til \u00e5 holde folk nede eller undertrykke uforstand?", "Jeg trur ikke det handler at det er prim\u00e6rt for at man vil undertrykke noen, at man er taus, alts\u00e5 det kan alts\u00e5 taushet er jo i alle kulturer ikke sant ogs\u00e5 bare hvordan man bruker det forskjellig. Men du kan si at det kan godt v\u00e6re en kontekst hvor en same, eller noen samisk ungdom, eller voksne for den saks skyld er sammen med en ikke i en ikke-samisk gruppe og hvor man kanskje ikke velger \u00e5 ta ordet. Og det kan v\u00e6re av autoritetsfrykt, eller kan v\u00e6re for at man f\u00f8ler seg som en minoritet og s\u00e5 videre, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn at det er kanskje mer utbredt i det samiske at man bruker man er ikke redd for taushet. Jeg vil ikke se p\u00e5 det som noe negativt n\u00f8dvendigvis. Man er ikke man kan godt tie stille. Man kan la tida g\u00e5. Man kan la folk komme til orde. Man er ikke s\u00e5 p\u00e5g\u00e5ende som kanskje i den vestlige verden hvor alle vil ha albuen frem og liksom heve stemmen og s\u00e5 videre, s\u00e5 og men der igjen s\u00e5 vil jeg bare liksom poengtere at det der er jo forskjellig ikke sant. Det varierer jo ogs\u00e5. I min familie s\u00e5 er vi ikke noen taus familie ikke sant. Der prater alle i munnen p\u00e5 hverandre og hever r\u00f8sten og s\u00e5 videre.", "Ja har du en samisk familie?", "Ja.", "Ja", "Jeg er jo same sj\u00f8l s\u00e5 er jo liksom har jo det s\u00e5 og det mens i andre deler av familien eller i andre blant samiske venner og bekjente som m\u00f8tes s\u00e5 kan folk v\u00e6re litt mer stille og s\u00e5 videre, men det trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re negativt. Men n\u00e5r vi kommer til s\u00e5nn ting s\u00e5nn som for eksempel dette med Tysfjordsaken, alts\u00e5 den s\u00e5 ser jeg p\u00e5 taushet p\u00e5 en annen m\u00e5te fordi at dette handler jo om et tabu, et tema som veldig mange lokalsamfunn opplever, ikke bare de samiske. Dette er ikke et samisk fenomen ikke sant. Dette er et fenomen som finnes overalt, i alle samfunnslag, i alle mulige samfunn, s\u00e5 er jo det \u00e5 liksom det \u00e5 fortelle om et overgrep, om det er vold eller om det er seksuelt, det er jo t\u00f8ft for ethvert menneske, og det ser vi jo at vi har m\u00f8rketall mange plasser ikke sant. Det er ikke bare i Tysfjord ikke sant. Det er mange andre plasser som kommer opp n\u00e5r vi hadde metoo-kampanjen ikke sant hvor vi ser at det bare ploppet opp en masse fortellinger om overgrep i alle mulige milj\u00f8er. S\u00e5 det tenker jeg handler mer om dette med at det er tabu og at man ja kanskje er redd for \u00e5 liksom blottstille seg sj\u00f8l, eller blottstille ei gruppe s\u00e5nn som den samiske befolkninga, eller et lokalsamfunn, eller ja hva det m\u00e5tte v\u00e6re.", "S\u00e5 da er ikke tausheten p\u00e5 en m\u00e5te noen ting som vi verken overgrep eller taushet er noen ting som vi kan klistre fast til den samiske kulturen.", "Nei jeg tenker at det ikke er.", "Det ikke er det, men en annen myte er jo dette med at urfolk drikker s\u00e5 mye og at samene drikker. Samene drikker", "Ja mye vitser om det.", "Ja men.", "Ja det er veldig mye vitser om det, og det er veldig interessant fordi at en av de f\u00f8rste studiene vi gjorde det var blant videreg\u00e5ende skoleelever og det var jo i var vi rundt i nesten heile Nord-Norge. Og da m\u00e5lte vi nettopp dette med konsum av alkohol da og vi spurte ungdommene hva dem sj\u00f8l drakk, hvor mye dem drakk, og hva foreldra hvordan foreldra deres drakk, og hvor mye foreldra drakk. Og det interessante var jo at av det vi fant ut at den samiske ungdomsgruppa, de drakk jo minst sammenligna med ikke-samiske. Og samiske foreldre drakk mindre enn s\u00e5kalte norske foreldre, og det var og de samiske m\u00f8drene som bodde i indre Finnmark, de drakk n\u00e5 utrulig lite, s\u00e5 heile den her myten om at den samiske befolkninga drikker mye den falt til jorden. S\u00e5 det kan jeg fortelle dere at det gj\u00f8r de det har vi ingen belegg for \u00e5 hevde, men det som er interessant fordi at da vi da begynte vi \u00e5 se p\u00e5 ja hva er det hva kan det skyldes at det blir ei s\u00e5nn en s\u00e5nn stereotypi om at samer drikker s\u00e5 mye? Og da var vi og s\u00e5 p\u00e5 for vi hadde spurt ungdommen, ja n\u00e5r du tar en fest eller n\u00e5r du drikker alkohol, hvor drikker du alkohol da? Ikke sant. Er du ute p\u00e5 fest? Er du lag med venner? Er du eller sitter du hjemme p\u00e5 rommet, eller er dere i et lukka selskap, eller hva det m\u00e5tte hjemme aleine-fest. Og det som var forskjell da at de samiske ungdommene de drakk oftere ute i det offentlige rom, og de var der er dem jo mer synlig og ikke sant s\u00e5 det at de satt ikke s\u00e5 mye hjemme p\u00e5 rommet og drakk eller p\u00e5 hjemme aleine-fest. S\u00e5 det s\u00e5 det kan godt v\u00e6re en av grunnene til at man blir s\u00e5 at det blir en s\u00e5nn myte om at samer drikker s\u00e5 mye.", "Du sier ogs\u00e5 at de med minoritetsbakgrunn, og da s\u00e6rlig samiske, blir mere hardhuda ute i samfunnet av \u00e5 bli eksponert eller bli forberedt p\u00e5 diskriminering. Kan du fortelle litt om det?", "Ja det er da vi alts\u00e5 vi i den ene eller den siste ungdomsunders\u00f8kelsen vi gjorde s\u00e5 spurte vi jo da om diskriminering og rasisme, og vi fant jo ut at som vi hadde for s\u00e5 vidt forventa at samisk ungdom, de blei mer utsatt for rasisme og diskriminering. Men n\u00e5r vi da s\u00e5 p\u00e5 sammenhengen mellom rasisme og diskriminering og psykisk helse s\u00e5 og sammenligna liksom samisk og ikke-samisk ungdom, s\u00e5 fant vi ut at for samisk ungdom s\u00e5 hadde det inga betydning alts\u00e5 det vi kaller for signifikant betydning at du blei diskriminert. Alts\u00e5 du hadde ikke noe d\u00e5rligere psykisk helse, men hos ikke-samisk ungdom, eller det vi kaller for norsk ungdom, s\u00e5 fant vi ut at det hadde en betydning i negativ retning. Og da begynte jo vi \u00e5 liksom lage hypoteser, hva skyldes det her, og vi snakka med en del ungdom og det vi liksom landa p\u00e5, en s\u00e5nn forklaring var det at samisk ungdom de l\u00e6rer hjemme at du kommer til \u00e5 bli diskriminert. Du kommer til \u00e5 m\u00f8te forskjellige holdninger, negative holdninger til din samiskhet eller samiske tilh\u00f8righet s\u00e5 bare v\u00e6r forberedt! Dette er noe som foreldre l\u00e6rer sine barn. Mens den norske befolkninga, de har l\u00e6rer ikke det ikke sant s\u00e5 n\u00e5r du da er norsk.", "De kommer ut som toppen av n\u00e6ringskjeden", "Ja p\u00e5 toppen av n\u00e6ringskjeden og s\u00e5 f\u00e5r de et kraftig fall hvor s\u00e5 det er noe med det, alts\u00e5 sj\u00f8l om det er negativt s\u00e5 l\u00e6rer du \u00e5 mestre situasjonen ikke sant s\u00e5 det og det trur jeg at foreldre forbereder ungene sine p\u00e5 det.", "Ja hvordan har du endt opp med forskning og spesialitet innafor barne- og ungdomspsykiatri og ja?", "Ja er et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg trur at jeg ganske tidlig bestemte meg for n\u00e5r jeg var n\u00e5r jeg utdanna meg som lege at jeg hadde lyst til \u00e5 jobbe med barn, men jeg hadde ikke jeg tenkte ikke p\u00e5 barne- og ungdomspsykiatri. Jeg tenkte liksom jeg hadde lyst til \u00e5 bli gynekolog ikke sant. Det var det jeg var veldig ja fingernem og likte \u00e5 skj\u00e6re, likte kirurgi veldig godt samtidig som jeg likte \u00e5 jobbe med barn og kvinner da kvinnehelse. Men s\u00e5 flytta jeg jo til Karasjok, og der var det inga gynekologisk avdeling, og s\u00e5 hadde vi en veldig ivrig, p\u00e5g\u00e5ende overlege p\u00e5 BUP der som da spurte om ikke jeg ville jobbe i BUP og da jobba jeg som allmennpraktiker, s\u00e5 sa nei det hadde jeg egentlig ikke noe lyst til, jeg hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re allmennpraktiker. Men hun sa du kan i hvert fall ta ett \u00e5r ja som en del av spesialiteten i allmennmedisin, og \u00e5 gjorde jeg det og der ble jeg v\u00e6rende og etter ei stund s\u00e5 fant jeg ut at da nei etter ei stund s\u00e5 hadde vi faktisk den herre suicidb\u00f8lgen som gikk i Karasjok og da", "Selvmordsb\u00f8lgen ja.", "Ja selvmordsb\u00f8lgen som gikk i Karasjok og da var det jo helt utrulig hva du kunne lese i avisene alts\u00e5 Dagbladet og VG og.", "Ja jeg husker ikke det.", "Nei du husker ikke det men jeg husker det veldig godt, for der sto det liksom med store feite typer overskriften at samisk ungdom har mista sin identitet og derfor tar de livet av seg, og jeg tenkte at det her stemmer ikke. Det der bildet stemmer ikke med de ungdommene jeg har jobba med som da har tatt livet sitt. De har en godt forankra samisk identitet, men hva er det da som gj\u00f8r at de velger \u00e5 velger bort livet, og da bestemte jeg meg for at jeg ville faktisk gj\u00f8re en unders\u00f8kelse som s\u00e5 p\u00e5 psykisk helse og pr\u00f8ve \u00e5 finne noen s\u00e5nne forklaringsmodeller til at hvorfor ungdom har det vanskelig.", "Vi er dessverre tom for tid Marit.", "Alts\u00e5 vi er", "Jeg vet at vi har s\u00e5 mange ting vi skulle ha spurt om n\u00e5 du har v\u00e6rt veldig, dyktig til \u00e5 forklare et felt som er vanskelig. Det er tungt \u00e5 snakke om fordi at det er mye trasig inni det men", "Ja det er jo egentlig det er jo egentlig et under at vi kan snakke s\u00e5 lett og lystig om s\u00e5 dystre ting, men det er jo h\u00e5p i alt som forskes p\u00e5. Det man her er det jo alle fall noen som forsker for \u00e5 gj\u00f8re verden bedre. Tusen takk, Siv.", "Takk for meg og bare hyggelig.", "Takk for at du var med oss i dag. Vil du lese mer om forskninga ved UiT Norges arktiske universitet finner du den p\u00e5 jubileumssidene v\u00e5re UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. Lik oss gjerne p\u00e5 Facebook, p\u00e5 Observatoriet podkast, hvor vi deler alt fra kronikker til materiale. Vi h\u00f8res."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P57", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "nb-26", "messages": ["Det er ein glede \u00e5 \u00f8nska velkommen til denne samtalen som inng\u00e5r i den store arrangementsserien Konstruksjonen av Norden eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege satsinga UiO Norden ved Universitetet i Oslo. Eg leier UiO Norden og eg heiter Tore Rem. I dag skal vi spole riktig langt tilbake. Det vi fors\u00f8ker i denne serien er jo \u00e5 utforske kva Norden har vore og kva Norden er. Kva slags forst\u00e5ing vi har hatt av oss sj\u00f8lve, kva betyr denne nordiske modellen? Og n\u00e5r vi unders\u00f8ker v\u00e5re f\u00f8restillingar om den s\u00e5kalla nordiske modellen, s\u00e5 kjem gjerne sp\u00f8rsm\u00e5let om kj\u00f8nn om kvinner og likestilling opp. I det f\u00f8rste arrangementet i denne serien s\u00e5 gjorde Bergsvein Birgerson eit poeng av at vikingtid og mellomalder framleis var verksame krefter i v\u00e5re nordiske identitetsprosjekt. Og om nokon enno bruker eit omgrep som den nordiske kvinna, s\u00e5 kan det vel hende at det gir assosiasjonar til staute vikingkvinner til noko kraftfullt og wagnersk, eller kan hende til den stolte og mektige husfrua, den kvinnelege vikingen som har full kontroll p\u00e5 alt innand\u00f8rs. Men her vil eg tru at det i popul\u00e6rkulturen finnast fleire ogs\u00e5 motstridande forteljingar om korleis kvinner i Norden i vikingtida faktisk levde sine liv og ut\u00f8vde sine roller. For \u00e5 n\u00e6rma oss kva vi faktisk veit om kvinneroller i vikingtida s\u00e5 er eg vore s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 med meg Unn Pedersen f\u00f8rsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Velkommen.", "Takk.", "La oss f\u00f8rst fors\u00f8ke \u00e5 etablere om det finst noko Norden i vikingtida. Er det mogleg \u00e5 seie noko om det, alts\u00e5 om det finst ein felles kultur i det nordiske omr\u00e5det?", "D\u00e5 er vel svaret p\u00e5 mange m\u00e5tar ja og nei. Det som jo kjenneteiknar vikingtida er jo i stor grad det regionale at ein har ein lokal og ei regional tilknyting, men samtidig s\u00e5 er det jo openbert at det finst sterk samhandling s\u00e6rleg d\u00e5 innanfor Skandinavia. Ein har liknande drakt, ein har liknande materiell kultur p\u00e5 mange m\u00e5tar. Ein forst\u00e5r kvarandre ein reiser mellom stader og ikkje minst s\u00e5 reiser ein ut og treffer kvarandre andre stader i Nord-Europa og elles i verda.", "S\u00e5 den veldige reiseverksemda var noko som kunne bidrege til \u00e5 bekrefte ein felles identitet p\u00e5 eit eller anna vis?", "Det ser absolutt s\u00e5nn ut ja.", "Eg lurer p\u00e5 om vi kanskje f\u00f8rst skulle snakke lite grann om kva slags kjelder vi har til denne perioden. Alts\u00e5 korleis kan vi i det heile tatt finne ut av korleis kvinner levde sine liv i ein periode som alts\u00e5 varer omtrent fr\u00e5 \u00e5r \u00e5ttehundre til \u00e5r tusenogfemti?", "Som arkeolog s\u00e5 ville eg jo seie d\u00e5 at s\u00e6rleg i den tidlege delane s\u00e5 er jo det arkeologiske materialet veldig vesentleg og d\u00e5 er jo gravematerialet noko av det som viser oss b\u00e5de kvinner og menn. For der finn vi desse grava kor ein er kledd i sin drakt og ein har f\u00e5tt med seg veldig mange gjenstandar. Det er jo det som kjenneteiknar vikingtidas gravskikk er at det er s\u00e5 godt velutstyrte graver s\u00e5 det gir oss eit bilete. Og i tillegg s\u00e5 har vi jo ogs\u00e5 eit materiale alt fr\u00e5 tekstila i Oseberggraven, sm\u00e5 miniatyrfigurar som rett og slett viser oss menneska og korleis dei har set ut. Og s\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt denne rikdommen av skriftlege kjelder, og som jo p\u00e5 ein til ein stor grad er det er blikket utanfr\u00e5 det er blikket fr\u00e5 dei som opplever vikingane plyndringane alts\u00e5 d\u00e5 kyrkjas menn s\u00e6rleg. Og det er utanfr\u00e5 i tid, mellomalderens forfattarar som attskaper forteljingane om vikingtida.", "S\u00e5 i stor grad ogs\u00e5 retrospektivt d\u00e5 i dei skriftlege kjeldene ja.", "Rett og slett. Ja.", "Kva betyr det \u00e5 forhalde seg prim\u00e6rt til dei materielle kjeldene som eg reknar med at du f\u00f8rst og fremst gjer alts\u00e5 til tingas tale? Alts\u00e5 eg innbiller meg at det gir eit st\u00f8rre tolkingsrom kanskje men at det samtidig er enda vanskelegare enn det \u00e5 skulla forhalde seg kritisk til skriftlege kjelder. Kva tenker du om det?", "Eg tenker at det gir ein enorm moglegheit til \u00e5 forhalde seg kritisk til skriftlege kjelder fordi du ser noko av det som dei skriftlege kjeldene ikkje fortel om, du ser for eksempel breidda av roller, du ser alle dei som utelatast i skriftlege kjelder og du ser eit mangfald. Og s\u00e5 er det sj\u00f8lvsagt mange utfordringar med \u00e5 tolka materiell kultur men det er det trass alt ogs\u00e5 med skriftlege kjelder. Vi menneske vi er veldig glad i \u00e5 redigere og framstille oss sj\u00f8lve s\u00e5nn som vi helst vil og det er jo det vi ser med grava. Men det arkeologiske materialet omfattar jo ogs\u00e5 spor etter aktivitet, spor etter ritual, spor etter kvardagsliv, gardar, bygningar, dei tidlegaste byane. Og her kan vi liksom n\u00f8sta saman fr\u00e5 mange vinklar og ogs\u00e5 ta med det skriftlege materialet \u00e5 f\u00e5 d\u00e5 sett eit stort materiale i spel.", "S\u00e5 det fungerer ikkje berre supplerande men ogs\u00e5 korrigerande i ein del tilfelle.", "Ja.", "S\u00e5 korleis m\u00e5 vi jo sp\u00f8rja, alts\u00e5 korleis har forskingsmilj\u00f8et tradisjonelt forhalde seg til sp\u00f8rsm\u00e5let om kvinnenes rolle? Korleis har vikingkvinnene blitt framstilte og oppfatta i forskingstradisjonen?", "Ein kan vel seia at forholdsvis lenge s\u00e5 var kvinna ein bifigur. Sj\u00f8lve periodeomgrepet ikkje sant vikingtida gir oss assosiasjonar til vikingar desse mannlege utreisande. Og det har sett sine f\u00f8ringar og gjort at menn og ikkje minst mektige menn har st\u00e5tt f\u00f8rst i forteljingane. Og s\u00e5 har kvinnene vore der og det liksom har blitt nokon kva skal vi seie litt s\u00e5nn karikerte kvinnefigurar og.", "Er det denne husfrua?", "Det er blant anna husfrua det er jo d\u00e5 som styrer garden men helst innand\u00f8rs innanfor husets fire vegger som har n\u00f8klar i beltet og som st\u00e5r bak og som eggar kanskje d\u00e5 sin mann.", "Ja.", "Og p\u00e5 den eine sida s\u00e5 er jo det heilt sikkert noko realitet i det, men g\u00e5r ein det arkeologiske materialet i saumane s\u00e5 ser ein eit mykje meir nyansert bilete.", "Egger sin mann alts\u00e5 det er ein s\u00e5nn det h\u00f8yrst jo veldig ut som ein stereotypi, men ikkje sant det er noko vi har arva fr\u00e5 sagaene alts\u00e5 for ein funksjon kvinna har er \u00e5 halde p\u00e5 seie oppmuntre mannen til hemn for eksempel.", "Det er noko vi har ja. Ja.", "Ja.", "Men g\u00e5r vi for eksempel til det arkeologiske materialet s\u00e5 er det jo noko ein kan sj\u00e5 og det er dette her paret ein mann og kvinne som opererer saman. Det ser vi jo for eksempel i nokon bitte sm\u00e5 figurar som heiter gullgubbar, der st\u00e5r dei saman, retta mot kvarandre. Eit aristokratisk par kan vi seie.", "For det tenkte eg \u00e5 sp\u00f8rje alts\u00e5 kva er det, alts\u00e5 kva er det som tyder p\u00e5 at det kan ha forhalde seg annleis? At kvinner kan ha hatt andre roller enn det som har blitt fanga opp i den tradisjonelle forskinga d\u00e5 lenge?", "Ja. Det kan ein sj\u00e5 mange stader, ein kan jo for eksempel sj\u00e5 i gravmaterialet. N\u00e5r ein byrjar \u00e5 kikka i gravmaterialet s\u00e5 finst det jo kvinner som er i mange av dei rollene ein tradisjonelt har tilskrive menn. Eit eksempel vil jo vere kvinner med vektutstyr, d\u00e5 er du ein person som assosierast med handel s\u00e5 d\u00e5 er det ikkje noko handelsmann, men det er ein det er handelsfolk. Du ser det i handtverkarar og du ser det ikkje minst i tekstilhandtverkarar. Og d\u00e5 handlar det ogs\u00e5 ikkje sant korleis ser ein p\u00e5 ein aktivitet? Er tekstilhandverket det ein driv med heime? Nei ikkje berre i for der ser du ikkje sant seglet blir viktig ein har ein mest sannsynleg ein produksjon av veldig profesjonell tekstil som er etterspurt i store delar av Nord-Europa og d\u00e5 er du jo ikkje berre ein som lagar litt klede heime. Du er ein som er i ein industri og ein kan vel eigentleg sj\u00e5 kvinner som bygger opp formuar p\u00e5 tekstilproduksjon s\u00e6rleg tidleg vikingtid.", "Kva med v\u00e5pen, er det er det noko ein assosierer med kvinner p\u00e5 den tida?", "Ja. Nei det er det ikkje og det har jo vore vanleg \u00e5 seie v\u00e5pen og menn og ser du p\u00e5 gravmaterialet som ein heilskap s\u00e5 er det heilt klart mens ja at v\u00e5pen det finst hovudsakleg d\u00e5 i mannsgraver. Men det vi har sett i det siste er at det er hovudsakleg, det finst kvinnegraver med v\u00e5pen og det kanskje mest morosame tilfellet synest eg, er ein grav fr\u00e5 Birka vikingtidsbyen ved M\u00e4laren like ved Stockholm. Der er ein grav. Ein har veldig lenge sagt dette er jo ein krigar, ein krigar er rang fordi han har jo d\u00e5 eit fullt v\u00e5pensett. Der er skjelettet bevart, det er det ikkje i alle graver fr\u00e5 vikingtida, men likevel har ein sagt mann trass_i at nokon beinekspertar var litt s\u00e5nn jammen er ikkje dette noko som kan likna p\u00e5 ei kvinne? S\u00e5 blei det foresl\u00e5tt igjen no nokon \u00e5r tilbake og s\u00e5 f\u00f8retok ein DNA-analyse og no kan ein seie dette er jo ein kvinne. Og det som kanskje har vore mest overraskande for nokon av oss forskarar i dag har vore at den omtolkinga den m\u00f8tte ganske stor motstand i forskingsmilj\u00f8a blant nokon som tidlegare har vore de som har vore veldig raske med \u00e5 seie har du gjenstandar s\u00e5 kan du seie noko om personens aktivitet. Mens no n\u00e5r ein plutseleg fann d\u00e5 eit ein kvinne med v\u00e5pen s\u00e5 var det s\u00e5nn \u00e5 men det er ikkje sikkert ho er ein krigar.", "S\u00e5 det betyr alts\u00e5 at det ser ut til at iallfall til ein viss grad var mogleg for kvinner ogs\u00e5 \u00e5 ha makt.", "Absolutt mogleg for kvinner \u00e5 ha makt og det som eg trur verkeleg illustrerer det, er jo eit gravfunn som dei fleste av oss her i Noreg kjenner veldig godt, det er Oseberggraven. Oseberg for det f\u00f8rste s\u00e5 eg overraska det jo litt forskarane n\u00e5r det viste seg at den storsl\u00e5tte grava hadde ikkje berre ein kvinne, men to kvinner der er ogs\u00e5 skjeletta bevart. Men likevel s\u00e5 opp igjennom heile forskingshistoria s\u00e5 har dei aller fleste arkeologar og historikarar og andre vikingtidsforskarar vore veldig forsiktige med \u00e5 seie dette er ein politisk figur. Det er i nokon tilfelle vore snakka om makt, men d\u00e5 blir det religi\u00f8s makt.", "Ja for d\u00e5 er det denne rolla med seiding alts\u00e5 trolldomskunstar og vi det var reservert for kvinner tyder det p\u00e5.", "Seid ja og eller iallfall kvinner stod sterkt i det ja. S\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5 der blei det liksom mellom graver som var p\u00e5fallande like s\u00e5nn som Gokstad og Oseberg s\u00e5 kjem det to veldig forskjellige tolkingar som kanskje viser nokon av dei underliggande tolkingspremissane d\u00e5 som har vore sett for vikingtidsforsking.", "Korleis skil manns- og kvinnegraver seg fr\u00e5 kvarandre? Er det er det mogleg \u00e5 seie noko om det eller har du nokon eksempel p\u00e5 det?", "Det er det mogleg.", "Reknar med at Osebergskipet g\u00e5r inn i den eksempelsamlinga.", "Det som du kan seie at det er to trekk som er klare det eine er at i mange graver, ikkje alle, s\u00e5 er ein h\u00f8vesvis kvinne og mann. Det er drakta som viser det, s\u00e6rleg smykka, det er jo det vi har bevart, men det er ogs\u00e5 andre typar gjenstandar s\u00e5nn som at dominerande s\u00e5 er v\u00e5pen i mannsgraver tekstilreiskapar for eksempel i kvinnegraver. Men s\u00e5 kjem alt det utstyret ein har felles. Det er matlaging, det er utstyr for reiser, det er f\u00f8lgesveinar, hundar og hestar. Og det er alt som p\u00e5 ein m\u00e5te er knytt til kanskje ogs\u00e5 det \u00e5 ta med seg mat til den neste verda.", "D\u00e5 har vi alts\u00e5 opna opp dette desse kj\u00f8nnsrollene lite grann iallfall er det mogleg \u00e5 seie noko om korleis rang og funksjon, kva det betydde alts\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 seie at det var like viktig som kj\u00f8nn d\u00e5 eller viktigare?", "Det er kanskje det som ein ogs\u00e5 har opna veldig opp i dei siste \u00e5ras forsking \u00e5 sj\u00e5 meir det mangfaldet. Og p\u00e5 ein m\u00e5te skrive inn ein historie kor alle sjikt i samfunnet er representert og det veldig mykje \u00e5 seie for korleis ein forst\u00e5r menns liv i vikingtid ogs\u00e5. Og vi har jo f\u00e5tt ogs\u00e5 ny forst\u00e5ing av eit kjeldemateriale, at vi har d\u00e5 desse byane dei f\u00f8rste byane som kjem p\u00e5 \u00e5ttehundretalet og som p\u00e5 ein m\u00e5te skaper nokon nye sosiale m\u00f8teplassar og nye sosiale arenaer, kor ogs\u00e5 alle typar rollar antakeleg omformast.", "Ja for det lurte eg p\u00e5 ogs\u00e5 i kva grad funna p\u00e5 landsbygda skil seg fr\u00e5 desse funna i byane, er det f\u00f8rst og fremst at ein har fleire lag p\u00e5 eit eller anna vis og fleire funksjonar?", "Ja og s\u00e6rleg kanskje det at dei fleire funksjonane kjem fram og kanskje s\u00e6rleg det at vi har jo for eksempel eit stort avfallsmateriale etter handverksproduksjon som gjer at vi ser at noko av det vi har i gravene, s\u00e5nn som smykkar, er eit utval. Det finst ogs\u00e5 smykke for eit end\u00e5 breiare sjikt, det finst billigsmykke og smykkar som p\u00e5 ein m\u00e5te har ein mykje meir s\u00e5nn europeisk utbreiing som d\u00e5 finst ogs\u00e5 dei skandinaviske vikingtidsbyane p\u00e5 \u00e5ttehundretalet.", "I denne tv-serien som mange har sett, The Vikings, s\u00e5 f\u00e5r ein dette er ein veldig overflatisk parafrase av det som skjer men s\u00e5 f\u00e5r ein inntrykk av at vikingkvinner verkeleg har dei kan rokka ved mannens autoritet. Dei kan ta eigne val, dei kan g\u00e5 ut over det vi kanskje fl\u00e5sete kunne kalla nittenfemtitalets tradisjonelle kj\u00f8nnsroller. I kva grad vil du seie at det er historisk informert og i kva grad er det berre ein postmodernistisk eller anakronistisk lek med stereotypiar?", "Eg tenker at det er nokon trekk i Vikings kor dei har gjort god research og dei har jo ogs\u00e5 hatt fagfolk inne. Og sj\u00f8lvsagt noko av det er jo tidas \u00e5nd men breidda av rollefigurar den synest eg faktisk er absolutt interessant at dei har f\u00e5tt med. Og eg tenker at dei ogs\u00e5 utfordrar oss som forskarar.", "S\u00e5 ein s\u00e5nn openberr konklusjon fr\u00e5 det ein har funne ut i seinare \u00e5r er at desse kj\u00f8nnskategoriane ikkje var s\u00e5 rigide som ein lenge tenkte. Eg lurer p\u00e5 s\u00e5nn avslutningsvis berre eit meir teoretisk metodologisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Alts\u00e5 i v\u00e5r tid s\u00e5 har vi jo openbert nye og til dels revolusjonerande idear om kj\u00f8nn, om flytande kj\u00f8nn og mindre faste kj\u00f8nnskategoriar og rollar. Ser du faren for at ein projiserer dette her tilbake p\u00e5 denne ganske s\u00e5 fjerne fortida eller ser du det f\u00f8rst og fremst som produktivt, at det gir anledning til \u00e5 stille nye sp\u00f8rsm\u00e5l?", "Eg er nok p\u00e5 det siste at det er produktivt fordi eg tenker det er ein styrke at vi alltid ser fortida med v\u00e5re tidsblikk. Og no har det vikingtidsforskinga prega av dei andres blikk dei som p\u00e5 ein m\u00e5te levde i eit mannsdominert samfunn p\u00e5 attenhundretalet for eksempel. Og det at vi no ser heilt annleis p\u00e5 kva kj\u00f8nn er, kva identitet er, kva som gjer deg sterk, kva som gjer deg svak, og det moglege spelet som kan vera i \u00e5 ha fleire ulike identitetar som du bruker til ulike tider, det trur eg er ein styrke for forskingar.", "Tusen takk.", "Takk skal du ha."], "speakers": [{"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P66", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-27", "messages": ["Hei alle saman og velkommen til Nasjonalbiblioteket. S\u00e5 hyggeleg og sj\u00e5 s\u00e5 mange her. Vi har gleda oss veldig til den kvelden her. Eg heiter Eline Kleven og er programsjef her, og \u00e5tte meter under bakken her p\u00e5 Solli plass s\u00e5 ligg v\u00e5r felles hukommelse, den norske kulturhistoria s\u00e5nn som den har sett ut p\u00e5 trykk fr\u00e5 mellomalderen til i dag. Her blir den passa godt p\u00e5. Den er trygt bevart i lukka rom og med tunge d\u00f8rer og riktig temperatur og luftfuktigheit s\u00e5nn at vi kan ta vare p\u00e5 den i minst tusen \u00e5r til. Men hukommelsen m\u00e5 jo og bli aktivert. Den m\u00e5 liksom luftast litt den og for at den skal verke og no har nysgjerrigperane Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo tatt p\u00e5 seg oppg\u00e5va om \u00e5 finne fram noko av det mest aller mest fantastiske dei kan finne i Nasjonalbiblioteket si samling og fortelje om det dei finn til alle oss andre. Og i serien Arkivert som er starta i dag inviterer dei med seg ein ekspert kvar gong til \u00e5 sp\u00f8rje om alt det dei og vi lurer p\u00e5 om alle dei tinga vi ikkje visste at fanst og dei tinga vi kanskje har gl\u00f8ymt litt. Erling Sandmo han er til dagleg professor i historie ved Universitetet i Oslo og forskar to her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket. Han er ein av dei akademikarane som evnar \u00e5 fortelje og formidle historia p\u00e5 ein s\u00e5nn m\u00e5te at n\u00e5r vi h\u00f8yrer p\u00e5 han s\u00e5 blir vi liksom engasjert i dei minste sm\u00e5 detaljane om ting som vi ikkje ante at vi var interesserte i. Og formidle det har han gjort i ein \u00e5rrekke p\u00e5 tv og radio gjennom foredrag og bokutgivingar no sist gjennom ein bokutgiving som vi gav ut her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket og lanserte p\u00e5 tysdag om sj\u00f8monster og uhyre. Uhyrlig heiter den. Aslak Sira Myhre sjefen han har sitt daglege virke her i gangane p\u00e5 Nasjonalbiblioteket som direkt\u00f8r. Han alle som har m\u00f8tt Aslak og h\u00f8yrt Aslak nokon gong veit at han har ein s\u00e5nn ut\u00f8mmeleg nysgjerrigheit p\u00e5 omtrent kva det skulle vere, og eg veit at han har gledd seg veldig til i kveld no n\u00e5r han og Erling saman med Benedicte Bris\u00e5 skal finne ut meir om korleis verda s\u00e5g ut for folk som kom f\u00f8r oss. S\u00e5 scena er dokkers v\u00e6r s\u00e5 god. ", "Hei Erling.", "Hei.", "Hei alle saman. Dokker er sj\u00f8lvsagt blitt informert om at dokker ikkje f\u00e5r g\u00e5 f\u00f8r valet er slutt. Det er ganske mykje me skal snakka om. Det er alvorlege tema", "Vi er ikkje her for \u00e5 snakke tull.", "Nei det er me ikkje. Dei andre trur at me har ein time, men det blir meir.", "Nasjonens hukommelse sant.", "Me er her som Eline sa for det at me startar ein ny serie, og det er fyrste gong for Erling og meg akkurat som det er fyrste gong for dokker. Viss me tr\u00f8r litt feil eller skeiar litt ut s\u00e5 m\u00e5 dokker ha oss tilgitt. Me skal pr\u00f8va oss fram. Det einaste som er heilt sikkert er at me kjem til \u00e5 fortsetta uansett korleis det g\u00e5r. Og grunntanken er som Eline seier det er Erling og eg som har tenkt ut dette heilt sj\u00f8lv ut ifr\u00e5 at det finst s\u00e5 utroleg mange enkeltobjekt ting i v\u00e5r samling og p\u00e5 museum rundt omkring i heile landet elles og som har s\u00e5 mykje historie i seg. Men s\u00e5 f\u00e5r du aldri tid til \u00e5 g\u00e5 inn i det objektet og snakke om det \u00e5 finna alle historiene som ligg rundt, og du f\u00e5r ikkje f\u00e5r liksom aldri plass til verkeleg g\u00e5 inn ogs\u00e5 tenkte me at det m\u00e5 me jo gjere.", "S\u00e5 n\u00e5 har vi ein heil time til \u00e5 snakke om heile verda.", "Ja det er uendeleg med tid me har f\u00e5tt satt av. Men det me tenkte me skulle gjere er at me skal pr\u00f8va \u00e5 spinna historier ut av eit objekt og s\u00e5 har me litt st\u00f8tteobjekt ogs\u00e5 viser me fram det me har, og i dag s\u00e5 skal me snakke om kart og me skal ikkje snakke om uhyre for det gjorde Erling her tidlegare og uhyrebok og Uhyrlig den finst her nede med kartuhyre. Me skal kanskje komma inn p\u00e5 Ginsberg-samlinga som er den samlinga som me er i ferd med \u00e5 f\u00e5 til Nasjonalbiblioteket her, men det er heller ikkje det som er tema. Me skal snakka om eitt spesielt kart, og me skal snakka om det kartet med v\u00e5r kartekspert her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket som kan meir enn b\u00e5de meg og Erling til saman om kart. Stemmer ikkje det?", "Jo eg trur det er ikkje noko samanlikningsgrunnlag her men vi kan vi er kompetente til \u00e5 sp\u00f8rje.", "Nei det er ikkje det. Me skal sp\u00f8rje. Dokker skal f\u00e5 m\u00f8ta Benedicte Bris\u00e5 som er kartekspert og forskingsbibliotekar p\u00e5 Nasjonalbiblioteket og ein av dei som kan aller mest av kart i verden trur eg. Dei er ein s\u00e5nn ti stykk som kan alt, og dei m\u00f8tast ein gong i \u00e5ret og ho har me her hos oss og ho skal f\u00e5 visa oss det kartet me skal snakke om. Men fyrst \u00f8nsk Benedicte hjarteleg velkommen! Du m\u00e5 inn i midten. Det er du som kan.", "Takk ", "S\u00e5nn og s\u00e5 kan me f\u00e5 kartet som og ligg i monteret bak s\u00e5 kan me kikka p\u00e5 det. Dokker skal me f\u00e5 det opp p\u00e5 skjerm. Klarar me det? Det klarar me. Der er det. Dette kartet er i sin fysiske form akkurat n\u00e5 i eit monter der ute normalt sett i sikringsmagasinet v\u00e5rt her nede, og d\u00e5 Benedicte m\u00e5 me starta med \u00e5 sp\u00f8rje deg kva er det me ser p\u00e5?", "\u00c5 dette her er en av mine absolutte favoritter. Det er Cornelis de Jodes verdenskart fra femtennittitre utgitt i Antwerpen som var den alts\u00e5 det var det st\u00f8rste finans- og handelssenteret i Europa p\u00e5 slutten av femtenhundretallet. Og det var der alts\u00e5 det byen virket som en magnet p\u00e5 grav\u00f8rer, bokbindere, trykkere, kartutgivere, kartografer, alle som drev med kunnskapsproduksjon p\u00e5 et eller annet vis. Og Gerard de Jode, Cornelis' far, han var en del av dette. S\u00f8nnen hans var en del av dette her, og kartet er fra et atlas som da alts\u00e5 blir utgitt i femtennittitre og det viser verden i det som heter dobbelthemisf\u00e6re i polarprojeksjon. Det vil ja det vil si at du har en kule jorden er en kule og s\u00e5 er det da den nordlige og den s\u00f8rlige halvkule satt opp, s\u00e5 det vil si at vi har Nordpolen i midten der og Sydpolen i midten der.", "Sj\u00f8lvsagt.", "Og siden det ikke fins noe sentrum p\u00e5 en kule s\u00e5 ligger Norge nesten midt i verden. Og ja yes og en av grunnene til at dette her er en av mine favoritter det er at kartet b\u00e6rer b\u00e5de p\u00e5 gammel, overlevert kunnskap og det som var siste nytt da det ble laget.", "Sant.", "S\u00e5 det er liksom der f\u00e5r man f\u00e5r i b\u00e5de pose og sekk her. Noe av det gamle det er ser dere i midten p\u00e5 Nordpolen der s\u00e5 er det et s\u00e5nt Nordpolkontinent som er firedelt, og det er siste rest av middelalderens forestilling om paradis som et fysisk sted p\u00e5 jorden. Men i middelalderen s\u00e5 opererte man med verdenskart. De var religi\u00f8st funderte. De hadde Jerusalem i midten. De var runde, men de hadde \u00f8st opp, og man f\u00e5r da for seg at paradis l\u00e5 helt \u00f8st i verden og ut eller i paradis der renner de fire verdenselvene ut. N\u00e5 krangler man lite grann om akkurat hvilke fire elver det er. Det er i hvert fall Eufrat og Tigris og det er mange gode kandidater til de to andre. Disse fire verdenselvene er omtalt i F\u00f8rste mosebok som da at de har sitt utspring i paradis og p\u00e5 verdenskartene i middelalderen s\u00e5 var da paradis helt \u00f8verst siden middelalderkartene hadde \u00f8st opp. Og s\u00e5 p\u00e5 fjortenhundretallet s\u00e5 begynte man \u00e5 tegne kart med nord opp en mye mere vitenskapelig tiln\u00e6rming til det med \u00e5 tegne kart. De var ikke s\u00e5 religi\u00f8st fundert lenger og s\u00e5 hang da p\u00e5 et vis paradis igjen p\u00e5 toppen selv om man da fikk nord opp, og man tegnet jo ikke alltid kartene med nord opp. Av og til s\u00e5 tegnet man det s\u00e5nn som dette her for og s\u00e5 f\u00e5 frem jordkloden skikkelig. Men det firedelte Nordpolkontinentet som n\u00e5 har f\u00e5tt mere fjorder enn egentlig elver det er en siste rest av denne forestillingen ja.", "Du hadde meir \u00e5 seie?", "Ja jeg skulle si at det er det er en det er en annen grunn annet enn denne kjempesv\u00e6re snuoperasjonen p\u00e5 fjortenhundretallet.", "Stopp der litt f\u00f8r du g\u00e5r vidare fordi at du kan ikkje berre fortelje at dei har flytta himmelen fr\u00e5 aust til nord og til Nordpolen og s\u00e5 berre stoppe", "Nei.", "Vi kan si mykje om det, men eg lurer p\u00e5 korleis ville det eigentleg vere viss vi skrudde av lyset?", "Ja par ting.", "Ja skru av lyset!", "Det er veldig bra.", "S\u00e5nn.", "\u00c5h deilig.", "Er det framleis d\u00e5rleg?  vi m\u00e5 vente p\u00e5 at det blir m\u00f8rkare ja.", "Det er for lyst ute. Eg beklagar denne salen her er d\u00e5 konstruert i nittentretten og var topp moderne fordi at d\u00e5 lys fr\u00e5 etasjane over og ned i dette rommet her og det er fantastisk fint bortsett fr\u00e5 n\u00e5r du skal bruke prosjektor p\u00e5 storskjerm.", "Ja.", "Men alts\u00e5 tr\u00f8ysta f\u00e5r d\u00e5 vere at problemet v\u00e5rt er at nord er opp.", "Ja.", "Derfor det er s\u00e5 lyst ute.", "Ja men", "S\u00e5 dette skulle vi aldri dette skulle vi aldri ha gjort.", "Men alts\u00e5 fordi at fordi at viss me ser p\u00e5 det kartet ditt her Benedicte og ser p\u00e5 dette kartet s\u00e5 er det jo det er jo ganske presist. Afrika er overraskande presist ogs\u00e5 fr\u00e5 ein sv\u00e6r elv som ligg mykje lenger s\u00f8r enn dei har teikna inn. Middelhavet ser presist ut. England, dei britiske \u00f8yer ser presist ut. Det begynner \u00e5 bli litt svakare n\u00e5r du passerer Lofoten oppover Noreg s\u00e5 er det ikkje s\u00e5 topp men s\u00e5 og Gr\u00f8nland er der, og Island er der og s\u00e5 set dei opp desse fire hjarteklaffane p\u00e5 toppen der kor det n\u00e6rmaste er Novaya Zemlya. Den finst jo, men dei tre andre finst jo ikkje. Og s\u00e5 seier du at det er himmelen. Det er paradis det er paradis p\u00e5 jord som er ein leivning fr\u00e5 ein f\u00f8restilling om at den ligg i aust og at alt godt kjem aust fr\u00e5 og sol og s\u00e5nn. ", "Paradis p\u00e5 jord. ", "Men n\u00e5r han v\u00e5r mann Gerard lagar dette viss me skal reisa til hans hovud han teiknar eit presist kart som liknar p\u00e5 v\u00e5re verdskart i delar av det. Og s\u00e5 legg han inn paradis i nord i Noreg han enten ikkje har peiling p\u00e5 eller f\u00f8restiller seg at kva trur han p\u00e5 dette sj\u00f8lv?", "Det var faktisk en ganske stor debatt i Antwerpen i siste halvdel av femtenhundretallet hvorvidt dette Nordpolkontinentet fantes eller ikke, og det fantes ulike retninger og de var veldig uenige.  noen var veldig klar p\u00e5 at nei dette fins ikke og andre de st\u00f8ttet seg blant annet p\u00e5 en jesuittmunk som het som skrev om at p\u00e5 Nordpolen der er det s\u00e5 deilig klima at der lever mennesker, dyr og planter evig. S\u00e5 han kan jo ikke akkurat ha v\u00e6rt nordover kan man jo regne med.", "Han har ikkje vore i Troms\u00f8.", "Nei ikke sant ogs\u00e5 st\u00f8ttet de seg p\u00e5 et verk som i dag er tapt som kalles Ineventio fortunata fra trettenhundretallet og som man bare kjenner av omtale i fra fjorten- og fremtenhundretallet som operer med dette firedelte Nordpolkontinentet. S\u00e5 det er liksom det er en ting som er med fra slutten av fjortenhundretallet og gjennom hele femtenhundretallet og s\u00e5 etter at man begynte \u00e5 reise p\u00e5 ja oppdagelsesferder rett og slett i nord. Nederlenderne spesielt slutten av femtenhundretallet Willelm Barents og s\u00e5nt noe s\u00e5 forsvinner dette her rett og slett.", "Men til det derre sp\u00f8rsm\u00e5let om dei trur p\u00e5 det s\u00e5 er det jo interessant \u00e5 sj\u00e5 kva dei kva som er sjangernemninga her sant. Fordi noko av usemja om kva kart liksom kan seiast \u00e5 vere bilde av og p\u00e5 kva m\u00e5te dei kan seiast \u00e5 avbilde komme til syne i kva namn dei forskjellige kartografane set p\u00e5 utgivingane sine sant og at du har atlas som d\u00e5 vinn fram som blir det store ordet. Og s\u00e5 har du Ortelius som kallar det for teater, verdens teater mens dette her er fr\u00e5 det vi ville kalle eit atlas men som de Jode kallar verdas spegel sant eit spekulum.", "Ja.", "S\u00e5 f\u00f8r vi begynner \u00e5 snakke inng\u00e5ande om dei trur p\u00e5 det eller ikkje s\u00e5 m\u00e5 vi huske at han kallar det eit spegl. Sant det er ikkje ein direkte avbilding, men det er noko du kan sj\u00e5 i for \u00e5 forst\u00e5 noko meir.", "Ja.", "Men betyr det at for du skal f\u00e5 fortelja om det andre du synst er interessant og Benedicte men eigentleg betyr det at dette kartet me ser her for den som lagar kartet ikkje n\u00f8dvendigvis er det me oppfattar som eit kart? Alts\u00e5 betyr det at det ein sjanger som me ikkje har i dag som finst oppi nord alts\u00e5 ein f\u00f8restillingsverd, eller er me i ei brytningstid kor dette eigentleg er opplysningstida som sl\u00e5st med pavemakt og Vatikanet og skolastikken og er i ferd med \u00e5 seira_over det?", "Det er b\u00e5de en brytningstid femtenhundretallet var definitivt det men alts\u00e5 n\u00e5r det gjelder kart s\u00e5 tenker jeg et kart viser aldri verden som den er. Selv ikke v\u00e5re moderne kart gj\u00f8r det fordi at det er alltid valg om skal man vise byer, skal man vise fiskeplasser, skal man vise sykdom blant befolkningen eller hva skal man gj\u00f8r for noe ikke sant? Og her s\u00e5 er det samme gamle problemet som vi sliter med fremdeles, og det er det derre med en rund kule som skal projiseres p\u00e5 et flatt underlag s\u00e5 bare der har du det med at verden ser selvf\u00f8lgelig ikke s\u00e5nn ut. Dette er s\u00e5nn man har valgt \u00e5 fremstille den for \u00e5 f\u00e5 frem det man vil f\u00e5 frem. Og s\u00e5 er jo sp\u00f8rsm\u00e5let da hva de Jode her ville f\u00e5 frem han vil selvf\u00f8lgelig ha frem mest mulig av det nederlenderne visste om verden og der har du det som var moderne den gang ikke sant. Amerika er med. Magellanstredet er med. De stedsnavnene spesielt langs kysten de kjente til de er med og s\u00e5 har du da dette herre oppi nord som de da ikke var helt sikre p\u00e5 s\u00e5nn at delvis dreide seg litt om tro delvis dreide seg litt om hva har man egentlig funnet ut. Fordi at p\u00e5 den rosa hva blir det da det blir den nedre h\u00f8yre delen av det firkl\u00f8veret der den rosa.", "Erling", "Den.", "Ja der st\u00e5r det Novaya Zemlya ogs\u00e5 st\u00e5r det et eller annet med alts\u00e5 engelskmenn og femtenfemti, og det var en ekspedisjon oppover en engelsk ekspedisjon og jeg husker ikke hva han andre het. Og de regnes som de f\u00f8rste som var p\u00e5 Novaya Zemlya. Man regner med at det var Novaya Zemlya de var p\u00e5, men der st\u00e5r det femtenfemti og de var der i femtitre s\u00e5 det er liksom litt cirka.", "Folk fr\u00e5 Sibir hadde jo vore der sant, s\u00e5 dei som budde oppi der dei.", "Folk fra Sibir hadde v\u00e6rt p\u00e5 Novaya Zemlya ja, og det viser jo ogs\u00e5 at ja han omkom der oppe. De klarte \u00e5 komme seg tilbake til Kolahalv\u00f8ya og der fr\u00f8s de i hjel men ble funnet senere av russiske handelsmenn og dagboken hans den endte da etter hvert opp i England og det er s\u00e5nn vi vet dette.", "S\u00e5 dette her er eit sant det er jo det er jo eit reknestykke som berre s\u00e5 vidt g\u00e5r opp sant. Ein kule har ikkje ein topp, men dette er eit bilde av at han har ein topp men toppen er ikkje p\u00e5 toppen.", "Nei den er midt i.", "Den er i midten. Fordi himmelen er \u00f8vst sant, og det er enklare n\u00e5r det er aust fordi at d\u00e5 kallar vi det Orients og s\u00e5 er det ein orienterer seg mot, s\u00e5 det er topp verda har ein topp i spr\u00e5ket sant n\u00e5r vi snakkar om \u00e5 orientere seg s\u00e5 er det solen.", "Ikke sant men faktisk allerede Platon diskuterte dette her med hvordan kan man snakke om oppe og nede p\u00e5 en kule, for hva er egentlig oppe og nede p\u00e5 en kule, s\u00e5 jeg mener dette g\u00e5r s\u00e5 langt tilbake.", "S\u00e5 her f\u00e5r du begge delar. S\u00e5nn her har dei blitt einige om at nord er opp p\u00e5 siviliserte kart fordi ein har komme dit i kartteikningane at nord er jo eigentleg opp her sant, men det er d\u00e5 verda sett ovenfr\u00e5 sant.", "Ja det er det her ja her er ja.", "P\u00e5 ein annan m\u00e5te enn den er sett at ein plasserer seg over toppen p\u00e5 verda og ser ned.", "Men n\u00e5 viss me d\u00e5 g\u00e5r til motsett ende d\u00e5 fordi at denne Nordpolen som ikkje er Nordpolen men fire kontinent og ein leivning av Jerusalem eller ja Paradis den har jo sin motsetnad p\u00e5 S\u00f8rpolen. Og der alts\u00e5 nederlendarane hadde ganske kort veg til Nordpolen. Til Antarktis hadde dei veldig lang veg, og det gjenspeglar seg kanskje og fordi at dokker ser at der er det jo eit kjempekontinent som heiter Terra Australis. Stemmer det?", "Ja.", "Kva er det?", "Det er alts\u00e5 Terra Australis betyr rett og slett det s\u00f8rlige land. Vi kaller det jo Antarktis i dag s\u00e5 har du Arktis p\u00e5 toppen og s\u00e5 har du det motsatte antiarktis i b\u00e5nn. Og man har helt tilbake til antikken operert med at jorden som en kule ikke sant og s\u00e5 hadde man en formening om at det var store et stort kontinent p\u00e5 toppen. Man visste ikke helt hva det var. N\u00e5 viste det seg at det er jo en iskappe, men det er jo en annen sak. Men da m\u00e5 det v\u00e6re noe stort i b\u00e5nn ogs\u00e5 fordi at hvis du har noe stort p\u00e5 og tungt p\u00e5 toppen av en kule s\u00e5 vil den tippe s\u00e5 da m\u00e5 det v\u00e6re noe stort i b\u00e5nn, s\u00e5 man opererer da med Arktis og antiarktis. Augustin kirkefader Augustin p\u00e5 firehundretallet han snakker om de som eventuelt m\u00e5tte bo der nede kaller dem antipoder, og han argumenterer mot det fordi at han sier at de kan ikke stamme fra Adam. Fordi at det er umulig \u00e5 komme seg gjennom den varme sonen p\u00e5 midten og da er det jo snakk om Sahara for s\u00e5 vidt og ergo s\u00e5 bor det ingen der nede, men de kalte dem jo da antipoder de som da g\u00e5r opp ned og han var da mot det. Men grunnen til at det da er tegnet inn her er for det f\u00f8rste at man alltid hadde operert med at det er et eller annet der nede og selvf\u00f8lgelig hadde det v\u00e6rt sj\u00f8folk som hadde v\u00e6rt ute av kurs noen hadde sett noe. Etterhvert s\u00e5 oppdaget man jo en at en del av det man hadde sett kunne seiles rundt. Det var S\u00f8r-Georgia, det var Falklands\u00f8yene, det var Ildlandet og s\u00e5 er faktisk dette Terra Australis det henger igjen som navn p\u00e5 dagens Australia, for det tok litt tid f\u00f8r man fant ut at man faktisk kunne seile rundt Australia ogs\u00e5 at det ikke var en del av dette kontinentet man forutsatte i syd.", "Ah s\u00e5 det er det er litt Australia og litt Antarktis og litt fri fantasi?", "Det er litt Australia ja. Ja.", "Og s\u00e5 er det ja eller ja jo men sant fri fantasi er jo ein ny oppfinning. Det dei har ikkje trur fantasien er ikkje sloppe heilt fri enda sant for det er d\u00e5 Terra Australis Inkognita sant s\u00e5 dette herre er uoppdaga.", "Ja uoppdaget.", "Dette veit vi ikkje enda sant, men vi kjem til \u00e5 vite det.", "Ah.", "Dei kjem til \u00e5 vite det er sant det er noko av det aller finaste med dei Inkognita.", "Men kan eg berre sp\u00f8rje deg om ein ting Benedicte for du snakka om kyrkjefaderen Augustin p\u00e5 fire hundre etter Kristus ikkje sant, og dette er ein periode kristendommen f\u00e5r sin form, Bibelen f\u00e5r sin form, alt dette fester og s\u00e5 seier du at han opererer med ein diskusjon om antipodane p\u00e5 den andre sida av kloden. Vil det seie at Augustin opererer med jorda som rund?", "Ja det har man alltid gjort. Det er en moderne myte delvis ja sannsynligvis som et resultat av den industrielle revolusjonen at man at denne myten om at man i gamle dager trodde at jorden var flat.", "Nettopp.", "Det har man aldri trodd. Kirken har alltid forholdt seg til at den er rund.", "S\u00e5 kyrkja har aldri brent nokon fordi at dei sa at jorda var flat. Kan du ta deg ein runde i skoleverket og informera om dette?", "Har v\u00e6rt rundt et par steder, men jeg tar gjerne noen runder til ja. S\u00e5 fordi at det er det er at det er gjerne en sammenblanding mellom dette her at \u00e5 de brente folk fordi at de sa at jorda var rund, resten trodde den var flat og striden mellom vitenskapen og kirken n\u00e5r det gjelder hvorvidt det er jorden eller solen som er i midten. Fra antikken og frem til Kopernikus femtenf\u00f8rtitre med hans bok s\u00e5 opererte man med et geosentrisk verdensbilde. Jorden i midten, jorden som en kule i midten av universet, viktigste av guds skaperverk i midten og s\u00e5 kom da dette med at nei det er ikke jorden det er solen som er i midten, og det oppfattet kirken som en degradering av guds skaperverk. Da skulle vi liksom v\u00e6re en planet p\u00e5 lik linje med andre og det var ikke noe s\u00e6rlig.", "Det ville gud aldri funne p\u00e5.", "S\u00e5 Kopernikus' bok den ble forbudt og Galileo Galilei snaue hundre \u00e5r etterp\u00e5 utp\u00e5 sekstenhundretallet han hevdet det samme. Fremdeles ikke stuereint, s\u00e5 han fikk livsvarig husarrest og m\u00e5tte offentlig avsverge teorien om et heliosentrisk verdensbilde alts\u00e5 helios sol i midten. S\u00e5 dette her med flat og rund og det er en sammenblanding med hvorvidt det er jorden eller solen som er i midten.", "Som seier men det eg synst det og er interessant for det seier noko ganske vesentleg om tida etterp\u00e5 for at ein har d\u00e5 gjort folk mykje dummare enn det dei var. Og latt som at folk d\u00e5 alle bilda av dei n\u00e5 tipper med over kanten av jorda, me kan ikkje segla der, vikingane skj\u00f8nte ikkje det for d\u00e5 trudde dei tippa over, alle trudde dette, men mens rariteten er at det har ikkje funnest folk som har seglt og trudd at jorda var flat samtidig. Stemmer ikkje det?", "Hvert fall ikke som hvert fall ikke som vi har noen skriftlige kilder om. Vi vet selvf\u00f8lgelig ikke hva folk flest trodde fordi at folk flest var analfabeter, og de skriver ikke ned hva de tenker, men man kan jo tenke seg at folk flest alts\u00e5 hva er verden for folk flest? Kanskje verden er et bestemorfang ikke sant? Ikke sant", "Det er ein filosof fr\u00e5 Innlandet som sa s\u00e5.", "Og verden er kanskje g\u00e5rden, bygda, grenda, landsbyen, skogen, fjellet, \u00f8rkenen du forholder deg til. Og det er jo f\u00f8rst med de store sj\u00f8reisene p\u00e5 ja alts\u00e5 i starten med oppdagelsen av Amerika fjorten- og femtenhundretallet hvor man alts\u00e5 f\u00e5r kontakt med andre siden av jorden, s\u00e5 det er jo f\u00f8rst da man faktisk er rundt. F\u00f8r det s\u00e5 det er ikke uten grunn det ble kalt Mare Nostrum alts\u00e5 Middelhavet det var det man forholdt seg til i veldig lang tid, og vi var i utkanten av det ja.", "Men du eg trur eigentleg at eg tru det eller ei avbraut deg p\u00e5 eit tidspunkt for du sa at det var ein annan ting du synst var kjekt med dette kartet og?", "Ja jo Antarktis grunnen til at det heter Arktis og Antarktis det har med astronomi \u00e5 gj\u00f8re. Arktoi gresk betyr bj\u00f8rn stjernebildet Store bj\u00f8rn ja en del av det er Karlsvognen og Karlsvognen best\u00e5r av syv stjerner.", "Store bj\u00f8rn ja. ", "Hvis dere tenker dere den s\u00e5nn s\u00e5 peker den syvende stjernen peker ut Nordstjernen s\u00e5 det er da pekt ut av stjerne nummer syv. Og p\u00e5 kartet her s\u00e5 st\u00e5r det hvis jeg ikke tar helt feil omtrent ved ja der yes og sept syv det er det latinske ordet for nord alts\u00e5 pekt ut av stjerne nummer syv. Og dette med Karlsvognen og Store bj\u00f8rn der har du den russiske bj\u00f8rnen og p\u00e5 s\u00e5nn som Herefordkartet som er da et middelalderkart fra omtrent \u00e5r trettenhundre h\u00e5ndtegnet selvf\u00f8lgelig der er det tegnet inn en bj\u00f8rn i Russland s\u00e5", "Og ein skil\u00f8par i Noreg.", "Og en skil\u00f8per i Norge. Svenskene har f\u00e5tt en ape. S\u00e5 bj\u00f8rnen, Karlsvognen, Nordstjernen det er da nord og s\u00e5 har du Antarktis som er da det motsatte av det. Jeg tror det var det jeg skulle si sikkert noe annet og.", "Bra som d\u00e5 alts\u00e5 var ein mot ein mot motbj\u00f8rn?", "Som en motbj\u00f8rn ja", "Rimelegvis.", "Men berre eitt sp\u00f8rsm\u00e5l til rundt det, alts\u00e5 dette er me p\u00e5 alts\u00e5 i femtennittitre \u00e5ret femtennittitre og me er i Antwerpen som er senteret for denne vitskapen. Er dette state-of-the-art i femtennittitre? Alts\u00e5 er han er dette det beste kartet er de Jode liksom fremst blant sine likemenn eller finst det andre rundt han som lagar betre kart eller d\u00e5rlegare kart eller st\u00f8rre kart eller alts\u00e5 er han korleis er dette er dei mange? Er det han er det?", "Det er jo s\u00e5nn ordentleg konkurranse her sant at dei han strever med Ortelius d\u00e5 vel f\u00f8rst og fremst.", "Det ordentlig konkurranse.", "Ja.", "Ja og han gikk tapende ut av den kampen. Ortelius er liksom den store atlasutgiveren, det vil si han utga det som vi regner som det f\u00f8rste atlas. F\u00f8r det s\u00e5 var det b\u00f8ker med kart. Han standardiserte kartene sine. Han satte sidetall paginerte sidene, s\u00e5 vi regner Ortelius' atlas femtensytti og alle utgavene som kom etter det som det f\u00f8rste atlaset. De Jode han trykket og utga faktisk det f\u00f8rste verdenskartet til Ortelius i femtensekstifire, s\u00e5 de samarbeidet da. Og s\u00e5 begynte de Jode det er dette er da far de Jode han begynte \u00e5 som kartograf selv, men han klarte ikke \u00e5 matche Ortelius p\u00e5 det kommersielle i det hele tatt.", "Han konkurrerte p\u00e5 pris har eg lese. Sant han er billigare.", "Han er billigere og opplagene er f\u00e6rre, men selvf\u00f8lgelig s\u00e5 er det masse arbeid bak \u00e5 gravere kobberplater for et helt atlas s\u00e5 han tapte ordentlig. Mange mener at Ortelius nei at de Jodes kart er bedre enn Ortelius sine, men Ortelius hadde et kjempenettverk over hele Europa og klarte virkelig \u00e5 selge ut dette her. I tillegg s\u00e5 var Ortelius venn med Plantin. Det Plantin hadde det st\u00f8rste trykkehuset, forlagshuset i hele ja man sier av og til Vest-Europa og av og til hele Europa og var hans trykkehus det er et kjempesv\u00e6rt bygningskompleks st\u00e5r p\u00e5 Unescos verdensarvliste. Arkivene st\u00e5r p\u00e5 Unescos dokumentarvliste og det var liksom salongen der folk m\u00f8ttes, og der vanket b\u00e5de Ortelius og de Jode ogs\u00e5. Og det er klart at kombinasjonen av Ortelius og Plantin hvor de hadde hver sine enorme nettverk p\u00e5 litt ulike omr\u00e5der ut i Europa det var nok utslagsgivende hvor de Jode ble en av mange som lagde veldig fine ting men som ikke helt klarte \u00e5 matche den kommersielle biten der.", "Dette her er ein sant dette er det ikkje s\u00e5nn at dette her er ein s\u00e5nn ein alleuropeisk avantgardesalong, for det er jo ikkje d\u00e5 berre geografane og kartografane som vankar her men ogs\u00e5 anatomane for eksempel sant. At Vesalius som lagar det f\u00f8rste store l\u00e6reboka om anatomi, han er jo der, og dei presenterer d\u00e5 sine utforskingar av menneskekroppen i b\u00f8ker som d\u00e5 kan heite anatomiske atlas. S\u00e5 det s\u00e5 dette her s\u00e5 det er s\u00e5 mange disiplin som h\u00f8yrer saman i den herre tida her og anatomien og geografien er ikkje s\u00e5 langt fr\u00e5 kvarandre heller og dei har dei er kanskje aller n\u00e6rmast. Dei f\u00e5 \u00e5ra n\u00e5r ein held p\u00e5 \u00e5 teikne jordkloden som eit hjarte sant og at du d\u00e5 f\u00e5r anatomiske atlas som liknar p\u00e5 geografi og s\u00e5 geografiske atlas der verdsdelen blir presentert som kroppsdelar, og den sentrale kroppsdelen er jo d\u00e5 den hjarteforma verda.", "Men er fantastisk s\u00e5 dei sit og teiknar opp rett og slett kroppen, mennesket i detalj og verda i detalj.", "Det er fint alts\u00e5, tenk at dei har sete og snakka om det.", "Ja alts\u00e5 de kartlegger alt.", "Dei men det er noko som du m\u00e5 dokker eller dokker m\u00e5 forklara for meg begge to eigentleg, fordi du seier at denne de Jode han teiknar fine kart, men han har ikkje nettverket og han har ikkje trykkeriet, mens denne Ortelis.", "Ortelius.", "Ortelius han er ein han er Rimi-Hagen, alts\u00e5 han har masse butikkar overalt, alts\u00e5 kva fordi at du seier du beskriv det jo n\u00e6rmast som ein s\u00e5nn kommersiell industri alts\u00e5 ein kartindustri kor det er konkurransen her rett og slett i marknaden.", "Ja ", "Han n\u00e5r ikkje dette kartet n\u00e5r ikkje marknaden, mens Ortelius' n\u00e5r marknaden seier du. Men kva vil det seie? Kva er marknaden? Kven er marknaden?  kven kj\u00f8per? Kva er eit stort opplag? Kva er ein stor utspreiing?", "Ja p\u00e5 siste halvdel av femtenhundretallet utover hele sekstenhundretallet s\u00e5 ble atlas status. Alts\u00e5 man drev handel med hele verden spesielt da nederlenderne handelen med hele verden og for \u00e5 vise at du var moderne, at du var en mann av verden s\u00e5 hadde du atlashylla du hadde kart p\u00e5 veggen. Hvis du ble portrettert s\u00e5 var det gjerne da med globus med kart med atlas s\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re utadrettet var moderne, s\u00e5 de som kj\u00f8pte det var selvf\u00f8lgelig alts\u00e5 konger og fyrster av ymse slag. Men det var ogs\u00e5 etter hvert rike handelsmenn og etter hvert som man ble bedre og bedre p\u00e5 trykketeknologien s\u00e5nn at alts\u00e5 man snakker om en begynnende masseproduksjon her. S\u00e5 var det flere og flere handelsmenn ogs\u00e5 her i Christiania som kj\u00f8pte atlas og hadde hjemme rett og slett.", "Eg las ogs\u00e5 at s\u00e5nn derre til fordi at de Jode er jo liksom ein tapande figur her sant, og det er morosamt og det er jo ein liten detalj ogs\u00e5 at d\u00e5 dette kartet blei trykt s\u00e5 hadde han vore d\u00f8d i to \u00e5r, s\u00e5 det er enka hans som driv businessen Pascina.", "Ogs\u00e5 er det ogs\u00e5 er det ja og s\u00e5 er det s\u00f8nnen med", "Ja men i i boken som fors\u00f8kte \u00e5 finne de Jode i s\u00e5 var det ogs\u00e5 liksom antyda at han og Ortelius ogs\u00e5 er personlege fiendar sant og at det har vore eit tidspunkt der de Jode kanskje hadde eit litt betre nettverk og hadde moglegheita til \u00e5 hjelpe Ortelius fram med \u00e5 inkludere noko av hans kart i ein utgiving. Og s\u00e5 sa han nei s\u00e5 droppa han Ortelius-karta, s\u00e5 Ortelius tok det igjen sant og utkonkurrerte de Jode som n\u00e5 er ein skyggefigur.", "Ikke sant. Ja sant.", "Men viss me g\u00e5r eit lite sprang ut av sj\u00f8lve kartets historie som p\u00e5 ein m\u00e5te og kartets opphav og kven har teikna det og til kva dette avbildar. Erling du er jo historikar og kan s\u00e5nn sett alt om alt i heile verda antar eg. Verda i femtennittitre alts\u00e5 her er verda avbilda ut ifr\u00e5 det Benedicte seier meir eller mindre state-of-the-art s\u00e5nn som ein s\u00e5 verda geografisk, men kva slags verd er det inni her, menneska, folka? Kva slag verd er verda i femtennittitre?", "Ah det var jo eit hendig lite sp\u00f8rsm\u00e5l ja.", "Ja greit_ut kort!", "Men sant kunne ein alts\u00e5 ein kunne jo begynne med \u00e5 seie noko om den derre Nordpol-klatten i midten der alts\u00e5 fordi dette her er som Benedicte seier ein tid som er ein brytningstid p\u00e5 mange m\u00e5tar sant, som alle tider er det. Men at noko av det som er rart med de Jode-kartet er d\u00e5 at den forvaltar ein fortid sant p\u00e5 ein m\u00e5te som Ortelius gjer i veldig liten grad. Den har bilde av noko gammalt nemleg trua p\u00e5 denne dette jord nord nordkontinentet som verdas sentrum, som den vedlikeheld fr\u00e5 gammalt av som eit s\u00e5nn ein s\u00e5nn etterleivning av religionen i ein stadig meir verdsleggjort verd. Og det er jo ganske strukturerande her og viktig sant femtennittitre splittinga mellom katolisisme og protestantisme har komme s\u00e5 langt i Europa at sj\u00f8lv svenskane gjennomf\u00f8rer reformasjonen. Dei er jo liksom dei siste i Vest-Europa med kyrkjem\u00f8tet i Uppsala i femtennittitre det same \u00e5ret. Spanjolane har underkua det spanske Amerika sant at dei har dei har kontroll der. Trekanthandelen mellom Afrika og Amerika og Europa er s\u00e5 vidt komme i gong sant. Den har eit lite omfang samanlikna med det skulle bli p\u00e5 seksten og syttenhundretalet, men det er der. Og ein fraktar blant anna d\u00e5 fargar fr\u00e5 Amerika indigo og Cochenillebiller sant s\u00e5nn derre fargestoff som vi f\u00f8r hadde som forsterka r\u00f8dt viss vi hadde drukke Campari for noko ti\u00e5r sidan s\u00e5 ville vi f\u00e5tt vi f\u00e5tt i oss den derre cochenillestoffet. Og s\u00e5 men det men det er Europa sant, men det er jo ein tid der liksom verda held p\u00e5 \u00e5 bli globalisert med utgangspunkt i ein dynamisk europeisk \u00f8konomi her. Og s\u00e5 er jo sj\u00f8lvsagt d\u00e5 Kina heilt konsolidert sant stort sterkt rike utan noko s\u00e5nn veldig begj\u00e6r etter \u00e5 ta del i ein europeisk tidleg globalisert \u00f8konomi.", "Nei fordi dette er vel n\u00e5 m\u00e5 du korrigera meg viss eg tar feil for dette er eit tidspunkt som du seier kor Europa, Spania, Nederland portugisarane som er p\u00e5 veg ut av historia og engelskmennene som er p\u00e5 veg inn i historia dei har f\u00e5tt kontroll over det amerikanske kontinentet. Dei har kysten av Afrika p\u00e5 iallfall vestkysten heile vegen rundt. Ein er p\u00e5 veg mot Australia og Stillehavet. Arabarane er framleis i Midtausten, men du har handel og brytningar der. Silkevegen er for lengst etablert men s\u00e5 har du det omr\u00e5det som d\u00e5 blir aust her alts\u00e5 fr\u00e5 India og austover. Alts\u00e5 India er jo ein del av denne verda som du beskriv men s\u00e5 kjem ein til Kina, koreanske riket, Japan. Dei er jo ikkje enn\u00e5 ein del av de Jodes eller Ortelius' eller Europas verd. Dei har jo sin eigen verd framleis, har dei ikkje det?", "Jo sant vi er jo ikkje del av deira verd enda sant du har portugisarane i Makao og s\u00e5 f\u00e5r nederlendarane lov til \u00e5 lage eitt ein handelsforbindelse med Japan sant, men elles er jo utvekslinga her ytst avgrensa sant. S\u00e5 ekspansjonen mot vest og Amerika handlar d\u00e5 om \u00e5 om \u00e5 legge landet under seg og underkue folka som er der og suge ut alt det s\u00f8lvet som finst. Mens i aust s\u00e5 g\u00e5r d\u00e5 f\u00f8rst og fremst portugisarane inn i eit etablert handelsnettverk der dei konkurrerer med arabarane og vinn eit sj\u00f8hegemoni fordi skipa deira er betre v\u00e6pna.", "Liksom to ting for det eine er og eit s\u00e5nt d\u00e5 gjer Kina eit val ikkje sant for d\u00e5 Kina og det var tidspunktet me vel \u00e5 ekspandere s\u00e5 vel kinesarane \u00e5 gjere det motsette og si at nei men me har kartlagt alt og det er ingenting interessant for oss der ute. Alt med har funne er d\u00e5rlegare enn det me har sj\u00f8lv. All p\u00e5verking me kan f\u00e5 utanifr\u00e5 vil p\u00e5verke oss negativt og trekk seg inn over i same perioda som me g\u00e5r ut. Det er jo eit slags s\u00e5nn brytningspunkt i desse to verdene. Men sp\u00f8rsm\u00e5let mitt til deg Benedicte er kan me lesa det ut av kartet? For det ser ut for meg som at Afrika, Amerika, Europa er relativt presist utteikna og at jo lenger aust me bevegar oss jo mindre presist er kartet. Stemmer det?", "Ja det stemmer. Egentlig s\u00e5 er det liksom til Det kaspiske hav som man kjente til s\u00e5nn fra gammelt av.", "Er det n\u00e5 eg skal pr\u00f8ve \u00e5 zoome?", "Ja n\u00e5 skal Erling pr\u00f8va \u00e5 zooma. Dette han har lang utdanning, veldig lang utdanning. Det er derfor han gjer det. S\u00e5g dokker det?", "Ja.", "Viss du har vore professor i ti \u00e5r s\u00e5 klarar du s\u00e5nt.", "Og Det kaspiske hav er da den oppe til h\u00f8yre av de to store innsj\u00f8ene der og rundt og spesielt liksom s\u00e5nn nord\u00f8st for det Kaspiske hav det var liksom det \u00f8stligste man fra gammelt av egentlig kjente til. Og den greske historikeren Herodot er ikke det firehundretallet f\u00f8r Kristus omtrent. Han snakker da om Skytia og det er det er det de kaller omr\u00e5dene der, og der m\u00e5 det bo noe som er skrekkelig farlig. Det er langt unna oss. Der er det han beskrev som menneskeetere, kannibaler. P\u00e5 dette kartet s\u00e5 st\u00e5r det ikke tegnet inn fordi at her er det ja vi er et ja.", "Vi er ein annan stad eller?", "S\u00e5 p\u00e5 veldig mange mere s\u00e5nn verdensdelskart p\u00e5 fjorten- og hele femtenhundretallet s\u00e5 st\u00e5r det ofte kannibaler, s\u00e5nn et eller annet sted nord for Det kaspiske hav. Men p\u00e5 femtenhundretallet spesielt siste halvdelen s\u00e5 har man et omr\u00e5de som er enda mindre kjent enn rundt Det kaspiske hav, og det er Amerika. S\u00e5 der sklir det mer og mere over til at man da plasserer kannibaler i Amerika og her st\u00e5r det da i Brasil. Og en av grunnene til det er at Ortelius igjen, han med da dette vellykkede atlaset, en av hans kilder for hvordan han skulle fremstille Amerika p\u00e5 tittelsiden i atlaset sitt det var en som het Hans Staden som hadde v\u00e6rt i et nesten ett \u00e5r langt ni m\u00e5neder langt fangenskap hos tupinambaindianerne i Brasil. Og han skriver da om alt det skrekkelige han har hadde opplevd der og at de var kannibaler. S\u00e5 dette her sklir liksom over fra at det ytterste man kjente til type Skytia i antikken og fjorten- og f\u00f8rste halvdel av femtenhundretallet s\u00e5 har man funnet noe som er enda verre og enda mindre kjent og som er enda mere uoversiktlig, alts\u00e5 Amerika med kannibaler der og med \u00f8yenvitneskildringer i tillegg ikke sant.", "Ja sant to verkeleg store Staden og Lery, og Staden kom d\u00e5 vel ogs\u00e5 med s\u00e5nn heilt fantastiske illustrasjonar i femtennittitre utg\u00e5va til Lery vi kunne vi kan jo ha ein kannibalkveld ogs\u00e5.", "Ja.", "Ja for dei flytta seg jo etter kvart til Afrika og Stillehavet gjorde dei ikkje det? Dei forsvann jo fr\u00e5 Brasil.", "Kannibalar er mobile.", "Ja de forsvant fra Brasil", "Det tar lang tid.", "Blei dei fortrengt?", "Fortrengt ja.", "Det tar lang tid. Gomes alts\u00e5 den store brasilianske operakomponisten Gomes opera Il Guarany som d\u00e5 er s\u00e5nn samtidig med Verdi har d\u00e5 framleis kannibalar med i handlinga.", "Ah.", "Men her p\u00e5 dette kartet her s\u00e5 har vi jo d\u00e5 dette er fint d\u00e5 det er b\u00e5de kannibalane her heilt p\u00e5 grensa men s\u00e5 er jo skytarane med her framleis ogs\u00e5 sant eller ikkje om ikkje skytarane s\u00e5 er det her sant.", "Ja.", "S\u00e5 dei er med men dei er d\u00e5 i verdas sentrum innanfor polarsirkelen saman med California. Men det er ikkje feil. Dette er eit verdsbilde Aslak. Det er ikkje feil.", "Nei eg seier ikkje at det er feil, men eg skulle til \u00e5 sp\u00f8rje deg om Benedicte nei du trur at eg er eg er eg er opensinna. Eg kan forst\u00e5 eg kan pr\u00f8va \u00e5 akseptere mange verdsbilde, men sp\u00f8rsm\u00e5let eg er for at me forbind jo og kart med ikkje berre ein gjengiving av verda.", "P\u00e5 den tiden s\u00e5 var California. ", "Me forbind jo og kart med orientering i verda, alts\u00e5 at du bruker kartet n\u00e5r du skal fram. Men er dette har dette nokon likskap med Google maps i det heile tatt, alts\u00e5 er det n\u00e5 har nokon nokosinne orientert seg etter eit s\u00e5nt kart som dette? Brukte dei det til \u00e5 segla, til \u00e5 reisa?", "De brukte nok ikke et verdenskart som dette her til \u00e5 seile etter. Dette er et statusobjekt.", "Det er eit reint statusobjekt og dei karta som var funksjonelle, alts\u00e5 dei karta du brukte som kart som var reiskap for \u00e5 orientere seg, er dette kartet basert p\u00e5 dei eller ikkje?", "Yes. Du delvis en del av stedsnavnene er basert p\u00e5 det men brukskartene, sj\u00f8kartene, de tidligste vi kjenner av dem fra tolv trettenhundretallet over Middelhavet kalles porto havn. S\u00e5 det er rett og slett alts\u00e5 et havnekart og stort sett da s\u00e5 er det stedsnavn tett i tett i tett i tett langs kysten, og det er litt s\u00e5nn samme funksjon som dagens t-bane-kart neste stasjon er, og det som er til siden er helt irrelevant. Og det brukte det brukte de og seile etter og mesteparten av de kartene der de viste jo da Middelhavet og litt oppover Atlanterhavskysten men bare noen f\u00e5 ganger s\u00e5 langt nord som til Norge. Vi var ikke akkurat kjerneomr\u00e5det for de som drev handel i Middelhavet nei s\u00e5 men s\u00e5nn som et verdenskart som dette her har i seg enkelte elementer blant annet at du finner de viktige handelsstedene.", "Nei.", "Men det er et annet konsept rett og slett, og fargen her viser ogs\u00e5 at dette her bl\u00e5fargen viser at det er et statusobjekt, fordi at den var ikke rimelig.", "Ja.", "F\u00f8r man eller seks tusen \u00e5r tilbake kjenner man til gruver i Afghanistan. Og av steinen brukes som smykkesten i dag s\u00e5 lagde man fargepigmentene fargen ultramarin. Det er denne her, og den er en s\u00e5nn litt transparent ofte midnattsbl\u00e5 og den var s\u00e5 dyr at de beste pigmentene var dyrere enn gull og de ble da de var ikke akkurat kortreiste. De kom da fra Afghanistan, silkeveien alts\u00e5 med kamelkaravane gjennom \u00f8rkenen til Midt\u00f8sten og videre til Europa. Og da tyrkerne erobret Bysants p\u00e5 midten av fjortenhundretallet s\u00e5 strupte de deler av dette her, s\u00e5 da fikk Europa problemer med \u00e5 skaffe seg bl\u00e5pigmenter ogs\u00e5 m\u00e5 de m\u00e5tte de begynne og s\u00e5 finne andre l\u00f8sninger for \u00e5 lage bl\u00e5farge.", "Det er ein \u00e5 sj\u00e5 framleis sant? N\u00e5r ein ser p\u00e5 gr\u00f8ne maleri fr\u00e5 seint fjortenhundretal s\u00e5 har dei blitt svarte sant. Det er s\u00e5 mykje s\u00e5nn derre feilsl\u00e5tte eksperiment n\u00e5r ein skal lage gr\u00f8nfargar og blande bl\u00e5 og gul sant fordi at du har s\u00e5 d\u00e5rleg fargestoff fordi Konstantinopel har falt.", "D\u00e5rleg bl\u00e5farge.", "Ja nemlig.", "S\u00e5 det er s\u00e5 mykje som g\u00e5r galt n\u00e5r du ikkje f\u00e5r ordentleg bl\u00e5farge eller ikkje har r\u00e5d til \u00e5 betale for det s\u00e5nn.", "Og det er klart at dette her kommer jo da fra et atlas, s\u00e5 man m\u00e5 jo kunne g\u00e5 ut fra at hele atlaset var kolorert s\u00e5nn som dette her. Vi har ikke v\u00e6rt.", "Og det betyr at dette var j\u00e6kla dyrt kort fortalt.", "Ja kort fortalt det er ikke uten grunn at man har betegnelsen kongebl\u00e5 eller at Jomfru Marias kjole eller kappe ofte er bl\u00e5farget i kirkekunst.", "S\u00e5 den dagen s\u00e5 p\u00e5 den tiden s\u00e5 var jo bl\u00e5m\u00e5ndag det finaste du kunne ha.", "Og det betyr at rett og slett at fordi at Konstantinopel fell s\u00e5 tar det Ottomanske riket kontroll over handelen fr\u00e5 Afghanistan, alts\u00e5 dei tar den siste enden av Silkevegen for v\u00e5r del d\u00e5 den som g\u00e5r inn i Europa og seier nei det f\u00e5r det vere. Og d\u00e5 for eg har gjort eg har og gjort litt research dette er jo og eit tidspunkt kor den evige kampen mellom habsburgarane, alts\u00e5 det \u00d8sterrik-Ungarske konged\u00f8mmet og keisard\u00f8mmet og ottomanarane g\u00e5r_f\u00f8re_seg s\u00e5 den delen av verda som ligg n\u00e6rmast Konstantinopel der er det krig. Der har me heldt eg p\u00e5 \u00e5 seie kven er me habsburgarane har tatt tilbake Kroatia men d\u00e5 begynner omg\u00e5ande krigen i Ungarn.", "Du og dei andre habsburgarane alts\u00e5.", "Ja", "Ja men det er klart d\u00e5 blir d\u00e5 blir fargen veldig dyr viss du skal ha det gjennom ein krig.", "Viss du skal gjennom ein krig og s\u00e5 veit me og at det er og s\u00e5nn reint kuri\u00f8st at borti viss du kan peika p\u00e5 Korea klarar du det Erling? Nei eg m\u00e5 sj\u00e5 litt lenger opp det er ikkje det oppi der ein plass s\u00e5 ligg nok Japan som \u00f8yene der ute og ein utstikkar", "Der Japan er der.", "Japan er der d\u00e5 er Korea rett inn der. Det er eit ekstremt d\u00e5rleg kart.", "Japan er den gule.", "Her kan du verkeleg ikkje orientera deg.", "Her er Malaysia.", "Der er Malaysia ja og s\u00e5 ligg Japan i nordaustpassasjen i alle fall der har Japan okkupert Korea.", "Det er den det er den gule der.", "Det gjer dei jo med jamne mellomrom og s\u00e5 har dynastiet i Korea dei har alliert seg med Ming-dynastiet i Kina og er i ferd med \u00e5 ta tilbake den koreanske halv\u00f8ya slaget i Pyongyang det er der han Kim Jong Un held til n\u00e5 som dei vinn og s\u00e5 st\u00e5r det slag i Han Jo som er i s\u00f8r. Over der. S\u00e5 dette her er b\u00e5de i aust. Sj\u00f8lv om me ikkje hadde sj\u00f8lv om europearane d\u00e5 ikkje hadde s\u00e5 mykje peiling p\u00e5 dette tidspunktet s\u00e5 hadde dei sj\u00f8lv ganske gode skriftlege kjelder mildt sagt \u00e5 seie kva som skjer og i Europa p\u00e5 kontinentet har me det og i koloniane. Men viss me d\u00e5 zoomar inn p\u00e5 den litle, rare tingen som er oppe mot n\u00e6rmast Novaya Zemlya kor me held til.", "Ja takk.", "Den g\u00e5r til her til der som det heiter Lappia og kva heiter me heiter me. Der korleis har me det her?", "Trur eg", "Ja Bergen er teikna inn og ikkje Oslo til glede for deg Erling s\u00e5 har ein gjort.", "Kor er kor er Stavanger igjen?", "Det er det var derfor han tapte konkurransen. Eg er heilt sikker p\u00e5 at han andre hadde med Stavanger. Men korleis er det her Erling i femtennittitre? Forheld me oss til denne verda her som me ser p\u00e5 kartet? Forheld folk i Noreg seg til det og i tilfelle kven? Kva slags land er Noreg?", "Noreg er eit land med ein pur ung Kristian den fjerde sant som d\u00e5 nettopp har vore \u00e5 p\u00e5 tur i og blitt krona. Og sant i dette er to \u00e5r etter at dei har oppretta sorenskrivarembetet i femtennittiein. Nokon av oss har liksom ikkje heilt komme til hektene etter sorenskrivarjubileet i nittennittiein enda, men det er klart at det er men sant dette her er reisande folk.", "Ja.", "Det er klart at Noreg er eit land som forheld seg til verda og sant det er veldig kort ned her rett. Bergen sj\u00f8lvsagt er jo d\u00e5 ein global by men fr\u00e5 s\u00f8rlands fr\u00e5 s\u00f8rlandskysten ogs\u00e5 ned her s\u00e5 er det veldig kort. Og S\u00f8lvi Sogner har skrive nydeleg om andelen av norsk ungdom som reiser og f\u00e5r jobb i Nederland sant. Og at p\u00e5 sekstenhundretalet iallfall s\u00e5 er jo d\u00e5 nordmennene ein veldig viktig del av mannskapet som bemannar nederlandske skip og ikkje minst dei d\u00e5 som seglar til Austen for \u00e5 handle. Slutten av femtenhundretalet er tidleg her alts\u00e5 sant dei ostindiske kompania er jo ikkje etablert enda, men folk i Noreg reiser. Den veldig s\u00e5nn intense kontakten med den l\u00e6rde kulturen har jo alltid vore selektiv, sant. Du har milj\u00f8 rundt domkyrkjene, katedralskolane som er som er l\u00e6rde sant men elles s\u00e5 er det vel det er klart ytst selektivt men som alle stadar kven det er som har dei store kontaktane, men sant det er ikkje det er ikkje langt til Tycho Brahe heller", "Nei og veldig mange av dem alts\u00e5 mange norske, l\u00e6rde biskoper, s\u00f8nnene av dem, ble sendt rett og slett i l\u00e6re hos Tycho Brahe p\u00e5 observatoriet hans p\u00e5 Ven dansk \u00f8y p\u00e5 femtennittitallet. S\u00f8nnen til biskop Jens Nilsen ble sendt dit blant annet. Og vi vet at flere andre nordmenn var nedover, tilbrakte tid der og var en del av milj\u00f8et der som rett og slett var en litt s\u00e5nn avlegger av universitetet i K\u00f8benhavn og som faktisk ble s\u00e5 viktig etter hvert at universitetet la det ned. De kunne ikke ha den konkurransen der nei, s\u00e5 deler av Norge deltok definitivt i milj\u00f8er som diskuterte alt fra geosentrisk og heliosentrisk verdensbilde til reformasjonen.", "Nei det forst\u00e5r eg godt. Bli kvitt det!", "Vi vet blant annet at hos Tycho Brahe s\u00e5 var det folk fra begge sider i begge de to debattene, og midt oppi dette her s\u00e5 var det da unggutter p\u00e5 tur for \u00e5 l\u00e6re norske unggutter ja.", "Ja.", "Sant og det mest spektakul\u00e6re kartet over Norden fr\u00e5 femtenhundretalet Olaus Magnus' kart er jo d\u00e5 laget av ein eksilsvenske som reiste fr\u00e5 Stockholm til Gdansk, Venezia og Roma og utbreidde kunnskap om Nordens geografi med eit kart d\u00e5 som er frykteleg mykje meir detaljert og n\u00f8yaktig enn dette. Men dette er jo ogs\u00e5 s\u00e5nn sett eit kart som viser kor avgrensa kunnskapssirkulasjonen likevel var sant, at du hadde allereie kart over Norden som var veldig mykje meir presis enn dette, men det interesserte ikkje de Jode.", "Men var dei i ulike sirklar? Fordi at Olaus Magnus som jo d\u00e5 drar han drar jo n\u00f8dvendigvis frivillig, alts\u00e5 han drar jo fordi at han er katolikk og tilh\u00f8yrer p\u00e5 ein m\u00e5te det katolske n\u00e6rmast teologiske adelsstanden i Nord-Europa og Sverige som du nemnde er p\u00e5 veg mot \u00e5 fullf\u00f8re reformasjonen sin. S\u00e5 han endar jo opp i eksil s\u00e5 vidt eg veit nede i Vatikanet og skriv om det landet han ikkje kan dra tilbake til fordi at der er katolikkar blitt forbydt, mens de Jode og dei i Antwerpen dei er jo eit senter for protestantane og for ekstremprotestantane. Alts\u00e5 verkeleg dei som er s\u00e5 protestantiske at dagens muslimar ville framst\u00e5 som reine, spake lam i forhald til kor protestantisk dette her faktisk er. S\u00e5 er men er dei s\u00e5 dei har dei hadde dei m\u00f8ttest til krig s\u00e5 ville dei jo drepe kvarandre men er det har dei ein felles kunnskapssirkulasjon p\u00e5 tvers av den skillelinja?", "Sant viss ein vil vere forblomma her og det vil ein vel sant, kunne ein ikkje d\u00e5 tenke seg at karta er eit sted der protestantar og katolikkar kan m\u00f8tast?", "Jo det tror jeg for det virker som om de hadde kontakt ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av religi\u00f8se stridigheter, og det virker som om de leste de samme b\u00f8kene, henviste til de samme vitenskapsmennene s\u00e5 det var nok mye av de samme b\u00f8kene som var i sirkulasjon. Det var ikke et klart skille mellom katolikker der og protestanter der og hva de leste dette gikk over i hverandre og s\u00e5nn som i Nederland ja protestanter, men det var ogs\u00e5 andre inn og ut der. Og en del av dem noen endte opp i England i perioder og s\u00e5 var det enklere \u00e5 komme tilbake igjen og da hadde de f\u00e5tt med seg litt av det engelske, s\u00e5 dette her gikk nok over i hverandre alts\u00e5.", "Me har snart brukt tida v\u00e5r og s\u00e5 er det s\u00e5nn at.", "Ja skal vi ta neste kart n\u00e5?", "Det er det er det eg som er sjef for. Du peikar og zoomar. Eg skifter kart. Her har me kvar v\u00e5r s\u00e5nn. Det er viktig. Nei det som er at me har lovt \u00e5 seie noko om den samlinga kart som kjem, for dette er eit kart me har n\u00e5, alts\u00e5 me begynte \u00e5 f\u00e5 ned i kjellaren. Me skal til f\u00e5 til saman eitt tusen to hundre og \u00e5ttifire kart trur eg meir eller mindre fr\u00e5 Ginsberg-samlinga som kjem hertil. For dei strekk seg fr\u00e5 fjorten\u00e5ttito og fram til v\u00e5r tid eller byrjinga av nittenhundretalet s\u00e5nn i utstrekning. Og dokker har vore inne p\u00e5 begge to at det me ser her er ei brytningstid p\u00e5 slutten av ei utvikling kor kartet som religi\u00f8s framstilling av verdsbildet er i ferd med \u00e5 komma forsvinna. Og kartet som atlas, som ein presis gjengiving av geografi er i ferd med \u00e5 f\u00e5 hegemoni men framleis ikkje framleis har me ikkje komme dertil. Og d\u00e5 tenkte eg at me skulle pr\u00f8va \u00e5 visa med det siste det andre kartet me skal visa som kjem fr\u00e5 Ginsberg-samlinga og som er i det andre monteret bak der kor fort dette gjekk, for me skal jo ikkje zooma meir enn femti \u00e5r tilbake i tid. Stemmer det? Kor langt er det me g\u00e5r?", "Vi skal tilbake til fjorten ja alts\u00e5 vi skal tilbake til femtenf\u00f8rti ja.", "Ja.", "Ja.", "Og i femtenf\u00f8rti s\u00e5 ser det s\u00e5nn ut.", "Der. Men.", "Kva er dette?", "Dette her er og n\u00e5 m\u00e5 jeg liksom ta litt sats og starte litt lenger bak geografen Ptolemaios levde i det andre \u00e5rhundret etter Kristus i Aleksandria i Nord-Afrika. Han jobbet ved biblioteket der, og han skrev en bok som heter Geografia. Det er rett og slett et l\u00e6reverk i hvordan tegne kart. Det var bare det at Ptolemaios' verk det endte opp i \u00d8st-Romerriket det vil si Bysants. Det endte opp i ikke opp i Vest-Romerriket det vil si Europa s\u00e5 for Europas del s\u00e5 gikk den greske geografiske vitenskapelige arven den gikk i glemmeboka. Og s\u00e5 i forkant av da at tyrkerne erobret Bysants i fjortenfemtitre s\u00e5 hadde det v\u00e6rt urolig veldig lenge og p\u00e5 slutten av trettenhundretallet og tidlig fjortenhundretallet s\u00e5 kom det ganske mange mennesker flyktende fra \u00f8st mot vest det vil si inn i Europa. Og de hadde med seg avskrifter av avskrifter av Ptolemaios' verk Geografia som da hadde v\u00e6rt oppbevart i bysantinske klostre. De eldste av de avskriftene er fra tolvhundretallet. Originalen av Ptolemaios er tapt. Det er femtitre av dem femtitre greske Ptolemaios-avskrifter. Det er bare seksten av dem som inneholder kart og n\u00e5 kan man si at vi vet ikke kan ikke si helt sikkert at Ptolemaios' original inneholdt kart fordi at vi har den jo ikke men alts\u00e5 man m\u00e5 jo kanskje kunne g\u00e5 ut fra at et l\u00e6reverk i hvordan du skal tegne kart inneholder kart.", "La oss la oss la oss tenka oss det.", "S\u00e5 la oss si det ja ikke sant. Og grekerne opererte med at nord er opp s\u00e5 er det den snuoperasjonen fra \u00e5 ha \u00f8st opp p\u00e5 middelalderkartene til \u00e5 ha nord opp, og det er rett og slett fordi at grekerne de hadde en vitenskapelig tiln\u00e6rming til hvordan man tegnet kart. De hadde ikke en religi\u00f8s tiln\u00e6rming og hvis man tenker seg jordkloden s\u00e5 er jo jordaksen som jorden snurrer rundt det er hvis man tar en strikkepinne og stikker gjennom en appelsin og snurrer rundt ikke sant der har du Nordpolen og Sydpolen. Det var naturlig for dem og ta utgangspunkt i n\u00e5r man tegnet kart alts\u00e5 med nord opp. For dem s\u00e5 var \u00f8st bare en himmelretning. Kristendommen var ikke kommet enda.", "Men er nord er nord opp i verkelegheita?", "Det syns jeg ja. S\u00e5 da p\u00e5 fjortenhundretallet s\u00e5 gjenoppdaget rett og slett Europa Ptolemaios og hans verk disse avskriftene fra tolvhundretallet disse femtitre de ble da skrevet av Europas l\u00e6rde oversatt til latin selvf\u00f8lgelig fra gresk til latin. Og etter hvert som trykkerkunsten ble oppfunnet s\u00e5 ble boken med kart utgitt i trykket form og i mange utgaver utover jeg tror de siste kommer p\u00e5 langt ut p\u00e5 sekstenhundretallet. En av de som gjorde det var Sebastian M\u00fcnster. F\u00f8rsteutgaven av hans utgivelse av Ptolemaios' Geografia kom i femtenf\u00f8rti. Det er den som ligger bak der og her har vi da sl\u00e5tt opp p\u00e5 verdenskartet som beskrevet av Ptolemaios", "Sant s\u00e5 dette her er sant viss du n\u00e5 rent hypotetisk skulle sp\u00f8rje om ein trudde at verda s\u00e5 s\u00e5nn ut i femtenf\u00f8rti s\u00e5 er svaret opent sant, for dette her er eit bilde av karthistorie.", "Ja det er det fordi de var fullt klar over at dette her er jo nesten alts\u00e5 tretten hundre \u00e5r gammelt men allikevel s\u00e5 var det da det kom p\u00e5 fjortenhundretallet det beste de hadde. Man gikk i l\u00f8pet av fjortenhundretallet kjapt over fra \u00e5 da tegne \u00f8st opp og Jerusalem i midten til \u00e5 tegne s\u00e5nn som dette her og samtidig s\u00e5 hadde man jo da oppdagelsen av Amerika, s\u00e5 man var fullt klar over at det er ting som ikke er med hos Ptolemaios her. Fordi at grekerne de kjente da til fra Kanari\u00f8yene var vestligste de kjente til og til Kina i \u00f8st. Og i s\u00f8r det den \u00f8ya nede til h\u00f8yre der Taprobana det er Sri Lanka ogs\u00e5 s\u00e5nn omtrent til Sahara for man kommer jo ikke gjennom der. Ogs\u00e5 opererer han med et s\u00e5nt kontinent i syd og i nord s\u00e5 kjente de grekerne til Danmark, Sk\u00e5ne men ikke Norge og liksom nordlige Skandinavia i det hele tatt, men det kjente man jo til p\u00e5 femtenhundretallet. S\u00e5 dette her er en modifisert Ptolemaios-versjon siden vi da har f\u00e5tt med som dere ser \u00f8verst hvor det st\u00e5r er det st\u00e5r?", "Ja", "Ja s\u00e5 alts\u00e5 de nordlige regioner s\u00e5 en modifisert utgave hvor vi er med", "For dei har bygt ut laga eit lite p\u00e5bygg, eit anneks til Ptolemaios.", "De har bygget ut.  ja s\u00e5 vi er vi er utenfor rammen, men vi er med.", "Her er det folk likevel.", "Men det vil d\u00e5 seie berre for \u00e5 seie at for at M\u00fcnster gir ut dette femti \u00e5r f\u00f8r det kartet me har sett sist og s\u00e5 seier dokker viss eg forst\u00e5r dokker riktig at han visste at verda ikkje s\u00e5 s\u00e5nn ut men s\u00e5 seier dokker at han hadde ikkje noko betre alternativ.", "P\u00e5 siden foran s\u00e5 er det et moderne kart, et moderne verdenskart, men det var litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppslag p\u00e5 to sider n\u00e5r vi skulle stille den ut der hvor det er litt s\u00e5nn som vi har p\u00e5 innersiden av permer i dagens atlas hvor du har hele jordkloden men den er brettet ut og litt flattrykt, men du ser hele jorden.", "Nettopp. Nettopp. Nettopp.", "Og vi vet jo ogs\u00e5 at det er ikke s\u00e5nn det ser ut, for du kan ikke se baksiden, men man har da gjort noen litt smarte, grafiske grep for og s\u00e5 f\u00e5 frem det hele, og det har det har M\u00fcnster p\u00e5 siden foran og her viser han hvordan det var av Ptolemaios.", "Men kvifor gjer han d\u00e5 viss han allereie har eit kart f\u00f8re der kor han har teikna verda s\u00e5nn som me trur at han ser ut n\u00e5 og s\u00e5 er det her s\u00e5nn som Ptolemaios s\u00e5g ut men s\u00e5 tenker han samtidig nja, men Ptolemaios fekk jo ikkje med seg Noreg eller ok dei nordlege regionane d\u00e5, men Noreg det m\u00e5 me ta med, for han tar jo ikkje inn Amerika. Han tar ikkje inn noko i alts\u00e5 kva er det som driv dei til \u00e5 teikna inn akkurat desse omr\u00e5da her?", "Ptolemaios ble en s\u00e5nn autoritet i l\u00f8pet av fjortenhundretallet fordi at da var det s\u00e5 veldig mye bedre enn det man var vant til \u00e5 ha at det hang med veldig lenge etterp\u00e5 selv lenge etter at man var fullt klar over at dette her er fullstendig utdatert.", "Men dette her sant det er det er jo eit heilt supert sp\u00f8rsm\u00e5l sant kvifor ja for eg veit ikkje ordentleg, men dette her er jo dette her er eit bilde av s\u00e5nn tenkte vi f\u00f8r sant.", "Ja forklar", "Og det er morosamt fordi at dette her er femtenf\u00f8rti d\u00e5 vi kanskje eigentleg er tilb\u00f8yeleg til \u00e5 meine at folk ikkje er s\u00e5 veldig opptatt av historia og at den derre med s\u00e5nn var det f\u00f8r og s\u00e5nn er det n\u00e5 er ikkje noko vi ser s\u00e5 veldig mange andre stader i intellektuell debatt p\u00e5 den tida sant, at ein er opptatt av fortidas samtidigheit. Men her s\u00e5nn var det f\u00f8r og s\u00e5 signaliserer ein p\u00e5 nokon m\u00e5tar at ja men det var ikkje heilt riktig. Og den eine er d\u00e5 at dei har hundre og \u00e5tti grader som s\u00e5nn at du skj\u00f8nner fordi at det er d\u00e5 hundre og \u00e5tti og s\u00e5 er det hundre og \u00e5tti her sant s\u00e5 det er hundre og \u00e5tti grader til p\u00e5 baksida. Men det der alts\u00e5 at alts\u00e5 kvifor skal ein ha med det?", "Ikke sant.", "Kvifor skal du rette p\u00e5 Ptolemaios akkurat p\u00e5 den nordlege? Det er jo bor jo berre tullebukkar oppi der likevel. Er det ja?", "Viss du skal spekulera for det eine kan jo vere at ein tenker som s\u00e5 at Ptolemaios er ein s\u00e5 stor autoritet, og dette er v\u00e5rt kontinent, det er v\u00e5rt heimland, det er kjent omr\u00e5de, me kan ikkje la han ta feil der, alts\u00e5 me m\u00e5 p\u00e5 ein m\u00e5te han m\u00e5 ha alts\u00e5 at du at du p\u00e5 ein m\u00e5te vil at autoriteten skal vere litt betre. Europeiske kontinentet i den grad me er jo ikkje eit kontinent me er Vest-Asia men teoretisk sett d\u00e5 kontinentet v\u00e5rt, eller s\u00e5 er det. Er det skjer det noko? Alts\u00e5 er dette p\u00e5 eit tidspunkt kor dei har begynt \u00e5 importera s\u00e5 mykje bacalao til Middelhavet igjen at det ville vore ein det ville vore s\u00e5 ille \u00e5 ta \u00e5 ikkje ha med bacalaoens hjemland at", "Men sant n\u00e5r ein ser p\u00e5 England og Irland her oppe. Sant s\u00e5 d\u00e5rlege kart har ein jo ikkje hatt over England og Irland p\u00e5 to hundre \u00e5r.", "Nei.", "Alts\u00e5 eigentleg litt s\u00e5nn som EU kjem til \u00e5 teikne England sine landskart ganske snart.", "Ja sant men Irland kjem til \u00e5 bli st\u00f8rre etter kvart.", "Ja Irland veks, det er nok sant.", "Men det finnes andre Ptolemaios-utgivelser p\u00e5 femtenhundretallet som ikke har med den derre ekstra puslespillbiten utenfor i nord som vi er.", "S\u00e5 M\u00fcnster er forut for sin tid og skj\u00f8nner at me m\u00e5 ha med nordmennene?", "Ja nei han er nok bare en av flere som velger den l\u00f8sningen og en av grunnene kan v\u00e6re at vi vet at han hadde kontakt med flere dansker. Peder Ogs\u00f8 p\u00e5 sin dannelsesreise i Europa som senere ble og dette er det andre som kan mer enn meg hvert fall adel han bodde hos familien M\u00fcnster da han var i Basel. Og M\u00fcnster hadde kontakt med flere dansker og med svenskekongen og s\u00e5 han hadde gode kontakter i nordomr\u00e5dene.", "Ja sant han veit jo kjenner jo godt til arbeidet til", "S\u00e5 han og vi vet at han brevskrev med flere av dem og spurte om geografiske opplysninger. Var ikke alle han fikk svar fra og han var litt oppgitt av det men s\u00e5 h\u00f8rer det ogs\u00e5 med her at en Ptolemaios-utgivelse som kom i fjorten\u00e5ttito, alts\u00e5 dette er femtenf\u00f8rti i fjorten\u00e5ttito. Olm i Syd-Tyskland der er det med seks s\u00e5kalte nye tavler, og det vil si kart over omr\u00e5der som er da puslespillbiten utenfor det som var kjent av Ptolemaios, og der er det f\u00f8rste trykte nordenkartet med. Vi er en s\u00e5nn og det M\u00fcnster har gjort her er at han har inkorporert det kartet riktignok veldig skjematisk i verdenskartet her, og det ser vi hos flere andre ogs\u00e5 men ikke hos alle.", "Det kan kanskje og d\u00e5 viss me skal gjere det prosaisk vere s\u00e5 enkelt som at viss han skulle ha teikna inn Amerika her s\u00e5 ville han teikna om heile Ptolemaios men der oppi nord var der plass til \u00e5 teikne inn det. Det gjekk an.", "Ikke sant lettere \u00e5 f\u00e5 det til ja. ", "Det var ikkje noko der fr\u00e5 f\u00f8r. Ja men", "Men det er fint gjort med det at det er hundre og \u00e5tti grader her sant og at eit kvart l\u00e6rd menneske vil d\u00e5 skj\u00f8nne at det m\u00e5 vere hundre og \u00e5tti mens det der Olm-kartet det er jo d\u00e5 sant og det d\u00e5 kl\u00f8r ein jo i heile kroppen n\u00e5r ein ser det sant.", "Det m\u00e5 vere noko anna ein annan plass ja", "D\u00e5 veit du ikkje om Amerika.", "Men s\u00e5 er det og noko som er veldig fint med det kartet der som er Nilen og som er for dei som d\u00e5 las sine foreldres eller besteforeldres barneb\u00f8ker om av Sir Earl Haggard var det ikkje det han heitte alts\u00e5 Kong Salomons miner og alle desse tinga og her og Livingston og Stanley. Alts\u00e5 det var jo den store mytologien p\u00e5 attenhundretalet i England med Nilens kjelde ikkje sant. Alts\u00e5 p\u00e5 i Livingston-tida s\u00e5 ser det at det var og eit stort sp\u00f8rsm\u00e5l for Ptolemaios to hundre \u00e5r etter Kristus. Nilens kjelde og vegen til der Nilen renn fr\u00e5 er jo sj\u00f8lve startpunktet", "Dette er m\u00e5nefjella ikkje sant.", "Jo.", "Det er m\u00e5nefjella som ligg her inne s\u00e5 renn Nilen ned fr\u00e5 m\u00e5nefjella og ut.", "Men alts\u00e5 kj\u00e6re venner me har eg lovde eller eg sa at me skulle holde p\u00e5 til etter valet men det var alts\u00e5 ein sp\u00f8k. Eg har f\u00e5tt beskjed at me skal bruka om lag ein time og n\u00e5 har ein brukt meir enn ein time, s\u00e5 me m\u00e5 n\u00e6rma oss ein slags avslutning sj\u00f8lv om me eigentleg berre er p\u00e5 byrjinga.", "Vi kan jo fortsette p\u00e5 eit rom ved sidan av. ", "Ja s\u00e5 dei som vil kan vere med inn der ogs\u00e5 nei men det som eg gjerne vil at dokker skal seie noko om fr\u00e5 kvart dykkar st\u00e5stad n\u00e5 fordi at er denne samlinga som dokker begge to har vore med \u00e5 sette \u00e5 vore bidratt til at me har f\u00e5tt til Noreg. Viss du Benedicte kan fortelja oss kort kva litt om kva er det som kjem? Kva er det me f\u00e5r for noko? Kva er det for noko i den samlinga? Og viss du Erling som historikar kan seie bitte litt om kva det kan bety for ein historikar alts\u00e5 kva du kan bruka det til, klarer dokker det?", "Ja jeg skal snakke fort ja det vi f\u00e5r det er fra den Olm-utgivelsen i fjorten\u00e5ttito den Ptolemaios-utgivelsen der Norge for f\u00f8rste gang er med. Verdenskartet er litt i den utgivelsen er litt s\u00e5nn som dette her hvor det nordenkartet liksom er inkorporert i verdenskartet ogs\u00e5. Det f\u00e5r vi og derfra og videre fremover ut attenhundretallet litt inn p\u00e5 nittenhundretallet s\u00e5 f\u00e5r vi da alts\u00e5 det som Ginsberg har klart \u00e5 oppdrive gjennom trettifem \u00e5rs samling av kart over Norge. Og det er ikke bare det at det er kart over Norge, men disse kartutgiverne tidligere de omgraverte platene sine n\u00e5r de fant ut at oi Oslofjorden der er Nesoddlandet, Bunnefjorden ned der det hadde ikke vi med og s\u00e5 pusset de p\u00e5 platene og s\u00e5 graverte de inn det i neste utgave. Og s\u00e5 har du den franske utgaven av dette her med noen ekstra opplysninger p\u00e5 baksiden av kartet, og han har da samlet p\u00e5 alt sammen hele veien s\u00e5nn at vi n\u00e5 rett og slett kan f\u00f8lge historien i hva resten av verden og vi selv kan om Norge. F\u00f8lge Norgeshistorien fra utgave til utgave, og der ligger ofte historien mellom utgavene hvor du da kan f\u00f8lge alt helt fra fjorten\u00e5ttito og ut attenhundretallet.", "S\u00e5 det er rett og slett det er ikkje berre s\u00e5nn at n\u00e5r nokon som Ortelius eller de Jode gir ut eit atlas s\u00e5 har me eit utg\u00e5ve av det atlaset, men me har kvar gong dei gjorde ein endring i atlaset s\u00e5 har me den utg\u00e5va og. Stemmer ikkje det?", "Jo det er akkurat det og i tillegg", "Finst det noko liknande i verda?", "Nei det fins ikke noe liknende i verden og i tillegg s\u00e5 har jo han da ogs\u00e5 gjort noe som institusjoner ikke har muligheten til \u00e5 gj\u00f8re og det er at n\u00e5r det dukker opp et eksemplar p\u00e5 markedet av et kart han har men som er i penere forfatning s\u00e5 har han solgt sitt eget og kj\u00f8pt det. S\u00e5 han har jo striglet samlingen sin p\u00e5 en m\u00e5te som vi ikke har mulighet til \u00e5 gj\u00f8re, fordi at hvis vi har det kartet uansett hvor d\u00e5rlig forfatning det er s\u00e5 g\u00e5r vi ikke og kj\u00f8per et likt et, men det har han da alts\u00e5 gjort, s\u00e5 det vil si at disse kartene er i utrolig bra stand. Og alle de utgavene han har klart \u00e5 f\u00e5 tak i, han har selvf\u00f8lgelig ikke alt vi har ting han ikke har, s\u00e5 hans samling sammen med v\u00e5r vil v\u00e6re den beste over Norge og nordomr\u00e5dene noensinne.", "Kva betyr det Erling?", "Eg er einig med Benedicte ogs\u00e5 men sant ogs\u00e5 det derre sant det gir jo moglegheita til \u00e5 halde p\u00e5 \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om kva er dette kartet eit bilde av? P\u00e5 kva m\u00e5te avbildar det? Kva konvensjonar og kompleksitetar og s\u00e5nn herre paradoks er det som det inneheld alts\u00e5 alle dei derre anledningane til \u00e5 sj\u00e5 s\u00e5nne knutar som kvifor er dei nordlege omr\u00e5da retta inn i kartet til Ptolemaios? Kva er det eigentleg som er opp og ned p\u00e5 de Jode-kartet? Kordan vil dei derre sp\u00f8rsm\u00e5la som handlar om tid og verdsbilde og former for undring og begj\u00e6ret etter territorium og grenser komme til syne samtidig som det forandrar seg langsamt i pakt med verdsbilde og politiske interesser. Sant alt det andre som kartet er kan vi d\u00e5 studere p\u00e5 n\u00e6rmare hald enn ein kan gjere ja kanskje ikkje med noko anna omr\u00e5de i verda.", "Nei jeg tror faktisk ikke det.", "Det er s\u00e5pass.", "Det er s\u00e5pass.", "Sant. S\u00e5 den finaste er jo det er jo flott d\u00e5 er det ikkje det den finaste alts\u00e5 viss d\u00e5 karta er det historiske sj\u00f8lvportrettet her s\u00e5 er det beste sj\u00f8lvportrettet her oppe. Kor? Der. Det er oss.", "Ja.", "Det er vi som har det, s\u00e5 dette er hemnen for dette bildet. N\u00e5 er det vi som veit mest om kart og oss sj\u00f8lv eller kan vite det. N\u00e5 har vi berre sete og forska p\u00e5 dette i eit du er glad i tusen\u00e5rsperspektiv er du ikkje det tusen \u00e5r med denne samlinga ja.", "Nok arbeid for tusen \u00e5r. Og dei karta dei har me ikkje berre f\u00e5tt men me har og lovt b\u00e5de Ginsberg som har samla dei og sparebanksstiftelsen som har kj\u00f8pt dei til oss at me skal visa dei fram. S\u00e5 me skal etablera i l\u00f8pet av neste \u00e5r eit kartsenter kor karta vil vere tilgjengelege og moglege \u00e5 sj\u00e5 ikkje berre dei som er p\u00e5 utstilling men og store mengder av kartblada. Me m\u00e5 g\u00f8yma vekk dei dyraste atlasa fordi at eit s\u00e5nt atlas det skal eg kanskje ikkje seie h\u00f8gt men eit s\u00e5nt dei eldste atlasa dei eg m\u00e5 jobba i mange \u00e5r f\u00f8r eg har tent s\u00e5 mange pengar som eit s\u00e5nt atlas koster, s\u00e5 dei kan nokon finna p\u00e5 \u00e5 ta med seg og betala lunsjen for den dagen. Men alt det andre vil me visa fram og gjere tilgjengeleg til oss skal etablera og med det s\u00e5 m\u00e5 me slutta dagens samtale om kart s\u00e5 me seier tusen takk til Benedicte Bris\u00e5 som har komme her hos oss."], "speakers": [{"id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P53", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P9", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P17", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P7", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "sw"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-28", "messages": ["Hei, og velkommen hit til Nasjonalbiblioteket.  kunnskap er visstnok den beste vaksine mot uvitenhet, og fordi dette er et digitalt arrangement, slipper man her \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8.  jeg heter Lars Haga Raavand og er en av dem som jobber med program her p\u00e5 huset.  rett bak meg har jeg et uhyre kompetent og kunnskapsrikt panel.  de skal gi oss det historiske bakteppet for det medisinske fenomenet som dem siste m\u00e5nedene har skapt overskrifter som aldri f\u00f8r, nemlig vaksinen, men hva er egentlig en vaksine? Hva skal til for at en vaksine ser dagens lys, og hvordan ser vaksinens historie ut i Norge, og hvilke sykdommer har det blitt brukt mot? Velkommen til f\u00f8rsteamanuensis ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Tone Druglitr\u00f8, professor i historie, Ole Georg Moseng og idehistoriker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Siv Fr\u00f8ydis Berg.", "Ja det er s\u00e5 utrolig hyggelig \u00e5 ha dere her Ole Moseng og Tone Druglitr\u00f8. Endelig skal vi f\u00e5 snakke om vaksinene i Norge.  vi skal snakke litt om hva en vaksine er, hvilke sjukdommer som har v\u00e6rt aktuelle \u00e5 bruke vaksiner p\u00e5 og kanskje noe av det som er noe som vil samle dere begge er det her, hvordan kommer de i stand? Hvordan f\u00e5r vi hvordan vil en hvordan blir en vaksine operativ, hvem er det som hjelper til? Hvordan blir den til i laboratoriet, i samfunnet, i lovverket og s\u00e5 videre, men siden vi er p\u00e5 Nasjonalbiblioteket s\u00e5 har jeg laga tok jeg en liten test innp\u00e5 N-gramtjenesten v\u00e5r. Her ser dere ordet vaksine det her viser forekomsten av ord i det digitaliserte materialet v\u00e5rt. Jeg har valgt ut avisene bare for \u00e5 se n\u00e5r dukker ordet vaksine opp for f\u00f8rste gang, hvor alts\u00e5 om n\u00e5r blir det brukt, og jeg har ikke trunkert da hadde vi f\u00e5tt opp vaksinering forskjellige varianter av vaksine. Men dere ser jo da en topp p\u00e5 begynnelsen av attenhundretallet s\u00e5 skjer det noe rundt nittentjue nittenseksti og tjuetretten, alts\u00e5 vi har ikke den g\u00e5r jo ikke lenger, men vi veit jo ogs\u00e5 at det skyter jo h\u00f8yt opp i v\u00e6ret n\u00e5r vi kommer til v\u00e5r tid. Men jeg lurer p\u00e5 om vi starter lite grann med den aller f\u00f8rste vaksinen, f\u00f8r vi f\u00f8r vi bare snakker bitte lite grann om hva er egentlig en vaksine? Ole, har du", "Ja den f\u00f8rste ordentlige vaksinen som vi kan snakke om den kom jo rundt attenhundre, og det var jo et gjennombrudd, alts\u00e5 kanskje et av de st\u00f8rste gjennombruddene i medisinhistorien i det hele tatt. Alts\u00e5 for f\u00f8rste gang s\u00e5 var det mulig \u00e5 tenke seg at man kunne gj\u00f8re mennesker us\u00e5rbar ovenfor sjukdommer som var veldig farlig og i verste fall d\u00f8delige og som f\u00f8rte til ganske h\u00f8y d\u00f8delighet da den kom, nemlig kopper. Som hadde eksistert antagelig siden tidenes morgen og som n\u00e5 i Europa da, rundt attenhundre, blir stoppet ved hjelp av dette nye revolusjonerende virkemiddelet og koppevaksine var  et ordentlig gjennombrudd, alts\u00e5 da det viste seg \u00e5 v\u00e6re effektivt for det f\u00f8rste og forholdsvis ufarlig, at den hadde ikke noe s\u00e6rlig bivirkninger som de kunne snakke om, s\u00e5 sto jo Europas statsledere opp\u00e5 hverandre for \u00e5 f\u00e5 tak i dette her s\u00e5nn at de kunne vaksinere befolkningen sin, ikke minst fordi Europa jo var i krig. Vi var midt inne i Napoleonskrigen og Napoleon var selvf\u00f8lgelig en av de aller ivrigste til \u00e5 f\u00e5 tak i denne vaksinen, s\u00e5 trygge at han v\u00e6re sikker p\u00e5 at han hadde soldater tilgjengelig d\u00f8de jo mange av dem i Russland underveis da, men de var kan i hvert fall de var i hvert fall koppevaksinerte, antagelig mange av dem. ", "Men \u00e5ssen sjukdom var egentlig den her koppesjukdommen, \u00e5ssen virka den?", "Kopper er en virussykdom som f\u00f8rer til bitte sm\u00e5 vabler over hele huden. Vi kan se bilder av koppepasienter, og det ser veldig f\u00e6lt ut, er s\u00e5nne bitte sm\u00e5 s\u00e5nne ja s\u00e5nn ertestore vabler over ansiktet og. Og men det har ikke s\u00e5 veldig h\u00f8y d\u00f8delighet, kanskje tjue prosent eller en s\u00e5nt, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 at folk som f\u00e5r det og overlever de f\u00e5r arr i huden. S\u00e5 mange bilder fra alts\u00e5 fra mellomkrigstida eller helt fram til ogs\u00e5 rett etter annen verdenskrig vil man kunne se at folk har kopparrete ansikter. Elisabeth den f\u00f8rste, alts\u00e5 den engelske dronninga som levde p\u00e5 begynnelsen av sekstenhundretallet, hun skal ha hatt koppearr s\u00e5pass ille at hun m\u00e5tte sminke seg veldig kraftig. Men kopper er jo ogs\u00e5 en sjukdom som har noen spesielle egenskaper, den dette viruset det har ikke noe har ikke noe oppholdssted utenom menneskekroppen. S\u00e5 det smittes bare via mennesker, og det smittes p\u00e5 samme m\u00e5ten som koronavirus, alts\u00e5 gjennom luft som bl\u00e5ses ut i lufta, alts\u00e5 hvis man nyser i en gymsal s\u00e5 har man liksom gjort det. Og grunnen til at koppervaksinene var s\u00e5 effektive det er det at de ikke har noen vertsorganismer utenom menneskekroppen. S\u00e5 da vaksineprogrammene ble effektive s\u00e5 endte det med det at WHO kunne erkl\u00e6re at kopper var den var utryddet fra jordens overflate, og det gjorde de i nitten\u00e5tti. Og det er den eneste sykdommen som WHO har sagt det om da, og det var p\u00e5 grunn av s\u00e5nn massive og veldig kostbare vaksinasjons programmer som ble satt i verk over hele verden.", "S\u00e5 koppevaksinen, den virka den virka men?", "Den virka veldig godt.", "Ja og hvordan alts\u00e5 hvordan fant man ut av hva slags vaksine det her, alts\u00e5 hvordan utvikla man denne vaksinen?", "Men det er en ganske spennende ting at p\u00e5 en m\u00e5te koppervaksine, og den formen for vaksinering som var enda hundre \u00e5r f\u00f8r det, m\u00e5 vi ogs\u00e5 oss \u00e5 snakke litt om at vaksiner egentlig er minst to hundre \u00e5r gammel oppfinnelse.  de har sammenheng med man kan snakke om s\u00e5nn folkemedisin, alts\u00e5 kunnskap om at enkelte sjukdommer kunne formidles p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te at at man ikke ble syk hvis man fikk en liten en liten snei av sykdommen s\u00e5 l\u00e6rte man seg da gjennom s\u00e5nn lang erfaring mange generasjoners erfaring at man da ikke ble syk p\u00e5 ordentlig.  og man fikk opp en immunitet ja, og det var alts\u00e5 kunnskap som l\u00e5 langt nede i folkemedisinen og som ble plukka opp da av engelske leger.", "Nemlig, man fikk opp en immunitet. ", "Og den mest kjente av dem han het Edward Jenner, og han holdt til han var landsbylege i et eller annet sted i Gloucester i England p\u00e5 slutten av syttenhundretallet, og han hadde l\u00e6rt da i sitt lokalsamfunn at budeiene der de fikk aldri kopper.", "Nettopp og der har vi den derre tilstedev\u00e6relsen av dyr. De var jo sentrale i utviklingen av koppevaksine, og Tone du har jobba med dyr i tilknytning til vaksineutvikling og s\u00e5nn men kan ikke du si noe litt generelt kanskje om betydningen av dyr og utviklinger av sjukdom?", "Ja det kan jeg alts\u00e5 ordet vaka kommer vel av ku, alts\u00e5 fra da Edward Jenner sitt arbeid med kukopper, s\u00e5 der har du allerede den koblinga til dyret da og ikke-mennesker i vaksineutviklinga. Men for de mer alts\u00e5 i moderne tid da s\u00e5 kan man jo si alts\u00e5 har jo dyr v\u00e6rt helt essensiell for \u00e5 diagnostisere sykdom, men ogs\u00e5 for \u00e5 utvikle vaksiner til bruk i mennesket. Og da har du jo alts\u00e5 koppervaksinen der kukopper ble brukt, ogs\u00e5 har du poliovaksinen der man brukte aper ogs\u00e5 har du jo da hvilke andre eksempler alts\u00e5 influensavaksinen, der man brukte h\u00f8nseegg det er jo s\u00e5nn fantastisk overskrift i nittenseksti i en norsk avis der det st\u00e5r h\u00f8nseegg skal n\u00e5 befri Oslo fra influensa for eksempel. Og da det var knytta til arbeid dem gjorde p\u00e5 viruslaboratoriet p\u00e5 Folkehelseinstituttet da for \u00e5 bekjempe influensa viruset og sesonginfluensaen da. Og da der var det p\u00e5 det viruslaboratoriet var det b\u00e5de h\u00f8nseegg, mus, marsvin, kanin, aper ogs\u00e5 videre da, der alle disse dyra p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ble brukt i den der prosessen rundt det \u00e5 skulle bekjempe en virusepidemi ja. ", "Men hvis vi g\u00e5r lite grann tilbake til koppene fordi at det du sier er at dyra de blir egentlig mer og mer viktig hvert fall til \u00e5 utvikle vaksinene. Men her er det en del av folkemedisinen sier du Ole den her n\u00e6rheten til disse dyra og hvordan man p\u00e5 m\u00e5tte naturlig skj\u00f8nner sammenhengen. ", "Ja det han det denne legen og andre leger ogs\u00e5, men det er han som er mest kjente av dem. Det de h\u00f8rte da av folk i n\u00e6r n\u00e6romr\u00e5det det var det at disse budeiene de hadde v\u00e6rt i kontakt med kuer og f\u00e5tt en sjukdom som de kalte for kukopper som gir s\u00e5nn lignende symptomer som kopper. Man f\u00e5r et utslett p\u00e5 huden ogs\u00e5 blir man lite grann syk ogs\u00e5 g\u00e5r det over, og hvis de hadde f\u00e5tt det s\u00e5 ble det ikke utsatt for de farlige koppene. Og da brukte han det som et utgangspunkt da, og de gjorde et eksperiment, og han brukte da barn og voksne og injiserte da eller skrapet inn kukoppevirus i huden deres. Og ga dem denne kukopper-sykdommen ogs\u00e5 ventet han i fjorten dager ogs\u00e5 ga han dem ekte kopper etterp\u00e5, og da kan man sp\u00f8rre om det var etisk forsvarlig, og det var det antagelig ikke. Han ville vel blitt satt i fengsel hvis han hadde gjort noe s\u00e5nt n\u00e5, men det var s\u00e5pass effektivt at han ga ut en bok da som kom i syttennitti\u00e5tte som da alts\u00e5 ble grunnlaget for dette her, og det er det prinsippet som vi kaller for kryssimmunitet. Det vil si at to virus som ligner hverandre kan gi immunitet for begge, eller to virus som ligner hverandre hvor den ene er farlig og den andre ikke er farlig s\u00e5 kan nok den som ikke er farlig det kan gi immunitet ogs\u00e5 for den sykdommen som er farlig.", "Men alts\u00e5 de eksperimenterte jo med b\u00e5de barn og voksne, og det var jo ikke uten risiko, og det gikk jo d\u00e5rlig for en del av de her men \u00e5ssen fikk de det til tross alts\u00e5 motstanden mot", "Ja det som var fint med dette kukoppeviruset da det var at det ga noks\u00e5 svake symptomer, og at det var nesten ikke noe bivirkninger med det i det hele tatt.  det som kunne v\u00e6re farlig var selvf\u00f8lgelig hvis disse knivene som de brukte for \u00e5 rispe dette her inn var forurensa av bakterier, da kunne de f\u00e5 infeksjoner selvf\u00f8lgelig, men det rapporteres ikke noe s\u00e6rlig om bivirkningen av dette her. Men det som var utgangspunktet for enda hundre \u00e5r f\u00f8r det, var jo en risikosport, og det er ogs\u00e5 en s\u00e5nn kunnskap som kommer fra folkedypet fra folkemedisin. Og det er simpelthen et en situasjon hvor man risper inn ekte det farlige koppeviruset i huden i veldig sm\u00e5 mengder og veldig grunt under huden s\u00e5nn at det ikke skal gi ordentlig sykdom som ogs\u00e5 da blir grunnlag for en immunitetsreaksjon. Det er det som kalles for inokulasjon, og da bruker man alts\u00e5 det farlige koppeviruset og det ble det ble gjort i Europa f\u00f8rste gang s\u00e5nn rundt ja syttenfemten syttentjue. Da var det en kona til den britiske ambassad\u00f8ren i Tyrkia, Lady Mary Montagu, en heltinne av sitt kj\u00f8nn sier en av de norske legene om henne. Hun hadde l\u00e6rt av sine av sine venninner i Tyrkia om dette prinsippet at man da rispa inn kopper i huden til barn ogs\u00e5 fikk de ikke kopper. Hun fikk bare en liten, svak sykdom ogs\u00e5 ble de ja immune mot kopper, og hun tok med seg dette her hjem til England da, og store gjennombruddet var da hun fikk overtalt prinsen av Wales til \u00e5 inokulere to av d\u00f8trene sine inne i syttentjueto og da ble det ganske stor sak. Da var det tusenvis av barn da som ble inokulert, ogs\u00e5 i Norge s\u00e5 ble det gjort noen fors\u00f8k. Det f\u00f8rste vi kjenner til er fra syttenfemtifem, men det som skjedde det var jo det at det var en viss risiko med det s\u00e5 jeg har regna ut at, av de jeg kjenner til i hvert fall, noen hundre inokulasjoner i Norge, s\u00e5 var det omkring to prosent av disse barnene som d\u00f8de. Det som er kanskje interessant da, n\u00e5r det gjelder vaksinenes kulturhistorie er at dette ble sett p\u00e5 som en akseptabel risiko. S\u00e5 man tenkte at det var verdt \u00e5 risikere to prosent d\u00f8dsfall blant barn for at en s\u00e5nn ordentlig koppeepidemi ikke skulle ta livet av enda flere. Det er alts\u00e5 et noks\u00e5 tvilsomt etisk argument.", "Jo, men det er jo et regnestykke i utvikling av vaksiner som vi kjenner igjen n\u00e5 ogs\u00e5, det at man vurderer hvor mye det koster i forhold til hva det smaker da. ", "Det er et regnestykke alts\u00e5. ", "Ja og jeg tenker ogs\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5nn som vi ser n\u00e5 s\u00e5 har jo vaksineutviklinga skjedd s\u00e5 fort.  det er jo noen av den noe av den teknologien som ligger til grunn for det som gj\u00f8res n\u00e5 med den alts\u00e5 de MRNA-typene alts\u00e5 det er jo en teknologi som har v\u00e6rt i utvikling en stund. Men det ser vi med korona s\u00e5 har det da bare eksplodert som en som en mulighet som en type vaksine, og det er p\u00e5 en m\u00e5te f\u00f8rst n\u00e5 man kanskje ogs\u00e5 gj\u00f8r alts\u00e5 faktisk setter i verk da s\u00e5nne type vaksiner i en i st\u00f8rre befolkninger. Og det da kan man jo fort ogs\u00e5 kalle det et form for eksperiment da, selv om det kan framst\u00e5 som litt s\u00e5nn betent \u00e5 gj\u00f8re det ogs\u00e5, men det s\u00e5 man jo ogs\u00e5 under polio polioepidemien ikke sant p\u00e5 f\u00f8rti og femtitallet. Og n\u00e5r vaksinene kom da, alts\u00e5 i utviklingen av vaksinene s\u00e5 var det jo ogs\u00e5 masse alts\u00e5 at man masseutpr\u00f8ving av disse vaksinene som da som da involverte barn da, siden barn var ogs\u00e5 dem som ble mest ramma og enklest ramma av polioviruset. S\u00e5 ble det jo utf\u00f8rt store s\u00e5nne kliniske fors\u00f8k som involverte barn der ogs\u00e5 barn ble syk og fikk polio da, rett og slett. S\u00e5 den risikodimensjonen er jo alltid tilstede, i hvert fall n\u00e5r man setter i gang storskala vaksinering av ganske nye vaksiner som man da ikke vet helt hva bieffektene er, eller si ettervirkningene er av da og det.  vi ser jo n\u00e5 under korona n\u00e5 under koronapandemien s\u00e5 l\u00e6rer vi jo noe nytt nesten hver dag om bieffekter og effekter og s\u00e5 videre av disse vaksinene som blir satt. ", "Er det riktig at det er disse MRNA-vaksinene som har f\u00f8rt til rapporten om blodpropp?", "Nei det er jo den AstraZeneca, s\u00e5 det er jo ikke en MRNA-vaksine, det er jo en s\u00e5nn virusvektorvaksine, noe mere teknisk og g\u00e5 inn i det vet jeg ikke om jeg t\u00f8r \u00e5 begi meg ut p\u00e5 her, men det er ikke en MRNA-vaksine.  det har vel blitt rapportert noen tilfeller av blodpropp knytta til noen av disse MRNA-vaksinene ogs\u00e5, men det er litt s\u00e5nn uklare forbindelser sant, og man det er ikke det er vanskelig \u00e5 si.  det kommer jo s\u00e5nne rapporter hele tiden ogs\u00e5 s\u00e5 vi vil jo sikkert vite mere og om noen \u00e5r tipper jeg rundt det her, men det er jo nettopp det der at det ligger en s\u00e5nn innebygd usikkerhet i det da s\u00e5 det er p\u00e5 en m\u00e5te det er det vi kan f\u00e5 n\u00e5, det er det beste vi kan f\u00e5 n\u00e5 p\u00e5 et vis ja. ", "Det er jo en det har jo skjedd en voldsom endring av b\u00e5de utviklingen av vaksiner fra kopper til s\u00e5nn som polio og til situasjonen i dag da knytta til produksjonen av vaksine. Hvordan man setter det i system, standardiserer  du har jobba med poliovaksine, Tone. Og du alts\u00e5 du har skrevet om standardiseringen av b\u00e5de alts\u00e5 bruken av dyr i laboratoriene, og den lovlige og legale alts\u00e5 hvordan egentlig systemet Evang satte det her i storskalasystem da.", "Det her skjedde jo som f\u00f8lge blant annet av polio, og det var liksom litt i tiden at Karl Evang blant annet da som var helsedirekt\u00f8r p\u00e5 det p\u00e5 det alts\u00e5 p\u00e5 nittenfemtitallet. Han sto jo i var jo en av dem som sto i front for \u00e5 for \u00e5 f\u00e5 etablert det her viruslaboratoriet p\u00e5 Folkehelseinstituttet. Og det virus ved lansering av viruslaboratoriet i nittenfemtini s\u00e5 ble jo det lansert da som landets fremste v\u00e5pen i kampen mot virus og smittsomme sykdommer. S\u00e5 det var enorm tiltro til det her laboratoriet, eller laboratoriets rolle generelt da i \u00e5 bekjempe sykdom og trygge folkehelsa. Og det her var et s\u00e5rt tiltrengt laboratorium p\u00e5 Folkehelseinstituttet som da skulle drive med liksom nyvinnende virusforskning, men ogs\u00e5 drive p\u00e5 med \u00e5 utvikle vaksiner da. Og en helt sentral del av det her var jo dyrene s\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 etablert en ny, moderne dyrestall var da en viktig del av det prosjektet her. ", "\u00c5ssen fikk de tak i dyra, alts\u00e5 hvilke dyr ville de bruke, kunne de ta hvilke som helst, alts\u00e5 en ku er en ku men?", "Ja nei det var i veldig stor grad mus som og kaniner som var blei brukt og som var av interesse.  musene ble jo ogs\u00e5 var jo ogs\u00e5 dem som tidlig ble standardisert innenfor den vitenskapelige konteksten av det vil si at dem ble genetisk avla med bestemte egenskaper, men ogs\u00e5 det at man klarte \u00e5 kontrollere den bakteriefloraen som fantes inne i dyret da.  s\u00e5 dem disse musene ble jo kalt spesifikk patogenfri frie dyr s\u00e5nn man kunne liksom p\u00e5 en m\u00e5te vite hvilke patogener dem ikke hadde da, ikke sant.  s\u00e5 det s\u00e5 det her var jo ogs\u00e5 de blei jo ogs\u00e5 fremma som enormt s\u00e5nn nyvinnende en nyvinnende teknologi i laboratoriet som der man kunne gj\u00f8re store repetitive fors\u00f8k da p\u00e5 helt identiske mus i stor i stor skala. S\u00e5 det var disse musene, ogs\u00e5 hadde vi faktisk.", "Men de har jo da n\u00e6rmest blitt teknologi, de dyra da?", "Ja man kan jo kalle det de var jo teknologi men de var jo ogs\u00e5 i stor grad natur og biologi tenkte jeg \u00e5 si, for det var jo enormt mye utfordringer inne p\u00e5 den dyrestallen med at det for eksempel br\u00f8t ut alts\u00e5 smittsomme sykdommer blant dyr blant disse dyra. Man fikk ble jo ogs\u00e5 kjent med at det var dem utvikla egne laboratoriumdyrsykdommer, s\u00e5 det var sykdommer som var spesifikk for disse laboratoriemusene som man ikke kunne finne i liksom i ville mus ute i naturen som ogs\u00e5 er enormt interessant. S\u00e5 disse var jo er jo i grenseland mellom natur og teknologi, s\u00e5, ja s\u00e5 hadde ogs\u00e5 faktisk folkehelseinstituttet lenge det var jo ogs\u00e5 lenge f\u00f8r det her s\u00e5 hadde de ogs\u00e5 kaniner og hester p\u00e5 Bygd\u00f8y Kongsg\u00e5rd der de avla frem disse kaninene selv da. Men disse standardiserte musene dem blei kj\u00f8pt inn fra st\u00f8rre produsenter i Sverige og Tyskland og England som da hadde p\u00e5 en m\u00e5te investert mye penger i og produsere s\u00e5nne type dyremodeller. ", "S\u00e5 det er jo det er jo noe som skjer her med bredden og skaleringen p\u00e5 vaksinetenkning da. Alts\u00e5 n\u00e5r du f\u00e5r n\u00e5r du f\u00e5r etablert et institutt for vaksineutvikling nasjonalt, som da \u00e5penbart samarbeider med store akt\u00f8rer internasjonalt, farmasi-industrien, andre land, steder hvor de oppretter disse spesialiserte dyrene da ", "Ja en annen interessant del av den historien her med dyrene som kom i forbindelse, spesielt med vaksineutvikling, er jo da disse apene som jeg nevnte tidligere som var knytta til polio, testing av polioviruset og utvikling av poliovaksine. Da var det s\u00e6rlig apenyrer man var ute etter, men Folkehelseinstituttet begynte jo da og importere aper fra India i blant annet, og det her var p\u00e5 nittensekstitallet siste registrerte ape ved Folkehelseinstituttet var i nittensytti\u00e5tte.  og det var da ble avslutta da, og det hadde jo ogs\u00e5 sammenheng med dyrevernloven som kom i nittensyttifire, og det her var jo en det med bruk av aper var jo ogs\u00e5 en veldig ble jo ogs\u00e5 bl\u00e5st opp veldig mye av dyrevernsaktivister  og man kan se veldig mange s\u00e5nne voldsomme overskrifter i norske aviser i akkurat den perioden der forskere blir fremstilt som barbariske folk som driver med hensynsl\u00f8s aktivitet p\u00e5 dem her stakkars apene da.  men disse apene var jo ogs\u00e5 bundet opp i en s\u00e5nn global \u00f8konomi p\u00e5 en m\u00e5te der det var alts\u00e5 akt\u00f8rer som sant sto for \u00e5 fange apene stalle_opp dem, f\u00e5 skipa dem fra India eller Filippinene, eller ja de flere land i Asia, via de som kom til Norge kom via en dyrehandel handler i K\u00f8benhavn som het dyrehandler Krag, ogs\u00e5 kom dem da til Norge da etter dem hadde v\u00e6rt i liksom karantene n\u00f8dvendig karanteneperiode og s\u00e5nn. Men det som viste seg var at disse dyra hadde jo en strevsom reise fra den lange reisa fra India, s\u00e5 det f\u00f8rte til at veldig mange d\u00f8de, ogs\u00e5 var det veldig mange som d\u00f8de n\u00e5r dem kom til Folkehelseinstituttet fordi dem ja det ble beskrevet som tegn p\u00e5 vantrivsel blant annet da at det var rett og slett var det som var \u00e5rsaken til d\u00f8dsfallene  s\u00e5 det ble jo etter hvert ogs\u00e5 alts\u00e5 veldig upraktisk \u00e5 importere s\u00e5nne type dyr, upraktisk og dyrt og stalle_opp dem, mangel p\u00e5 ekspertise rundt aper generelt. Ogs\u00e5 ja ogs\u00e5 ble det da ogs\u00e5 veldig betent sak i offentligheten da, det \u00e5 skulle bruke disse apene, s\u00e5 da ble det jo avsluttet til slutt og man begynte \u00e5 importere apenyrer fra Sverige i stedet direkte ja i stedet for hele apemodeller. ", "S\u00e5 tok du bare nyra ja, enklere det ja, men da har man alts\u00e5 et system som er ganske stort p\u00e5 det tidspunktet her og aksepterte ikke sant alts\u00e5 vaksinen at det er statens ansvar", "Ja ", "\u00c5 ta vare p\u00e5 befolkningens helse, det var et prinsipp som ble etablert lenge f\u00f8r Ole, men jeg vil bitte lite grann tilbake til koppene fordi at det begynner jo der med denne tvangen, alts\u00e5 noen bestemte at n\u00e5 skal du vaksinere deg ", "Ja det ble bestemt, og det er jo prisverdig med de helsemyndighetene alts\u00e5 rundt attenhundre da koppevaksinen kom og ble gjennomf\u00f8rt som programmer i stort sett hele Europa at de tok de tok det ansvaret p\u00e5 alvor.  de tok ansvaret for unders\u00e5ttenes helse p\u00e5 alvor.  i Sverige s\u00e5 ble det innf\u00f8rt b\u00f8ter for de som ikke som ikke ville vaksinere seg, i Danmark-Norge s\u00e5 valgte man en kanskje enda mere effektiv metode.  man vet den koppervaksineloven som kom i attenti s\u00e5 ble det bestemt at ingen barn kunne f\u00e5 konfirmasjon uten at de kunne vise frem koppervaksineattesten sin ", "\u00c5 hvis vi bytter for da har vi en s\u00e5nn attest der rett og slett den er fra attenf\u00f8rti\u00e5tte den da ja ", "Ja. ", "Ja. ", "Bra, ja der har vi en der har vi den koppervaksineattesten og den er fra attenf\u00f8rti\u00e5tte og den viser jo navn og bosted og n\u00e5r den vaksinen er satt. Og da ble prestene de ble p\u00e5lagt \u00e5 ha en egen kolonne i kirkeboka hvor i tillegg til konfirmanten s\u00e5 skulle de da ha en kolonne med vaksinasjon. Og der var det endel\u00f8se rekker med vaksinert, vaksineattest, alts\u00e5 som s\u00e5nn ogs\u00e5 var det noen f\u00e5 unntak og det var n\u00e5r de kunne istedenfor \u00e5 vise fram attesten s\u00e5 kunne de vise fram det kopparra trynet sitt og da kunne presten skrive at har hatt de naturlige kopper i barndommen.", "Attest god nok. ", "Det var attest god nok hvis de kunne vise at de hadde hatt kopper, og da var det immun i begge tilfeller s\u00e5 var det alts\u00e5 immune resten av resten av livet, og i attenelleve s\u00e5 kom det en styrking av den loven, da fikk man heller ikke lov \u00e5 gifte seg uten at man kunne vise fram attest for koppevaksine og det var godt nok. For hvis man skulle leve uten \u00e5 v\u00e6re konfirmert, eller leve i et samliv uten \u00e5 v\u00e6re gift, s\u00e5 var det samme som \u00e5 leve utenfor samfunnet, s\u00e5 det var jo en kjempeeffektivt sperre for \u00e5 unng\u00e5 denne eventuell motstand mot koppervaksinen. ", "Var det noe var det noe motstand?", "Det er et felt som har v\u00e6rt unders\u00f8kt altfor lite. Det vi har sett er at det kan ha v\u00e6rt noen religi\u00f8se minoriteter som.", "Ja for da skulle man jo tenke kanskje det g\u00e5r p\u00e5 nettopp det \u00e5 f\u00e5 dyrestoffer blanda inn i. ", "Ja eller det \u00e5 tukle med naturen. Det var kanskje det som var argumentet, men det den norske kirken var jo veldig med p\u00e5 dette her.", "Ja for det var jo prestene som ", "Ja prestene var ofte veldig sentrale i de lokale vaksinasjonsprogrammene, og de hadde en viktig rolle for de var jo ofte den eneste statlige embetsmannen i bygdene. Og hadde nesten alle prester hadde veldig h\u00f8y tillit blant befolkningen s\u00e5 hvis presten var med p\u00e5 det, s\u00e5 var folk med ogs\u00e5. Men vi ser jo s\u00e5nn omkring attenti at ogs\u00e5 at det er noe motstand, alts\u00e5 b\u00f8nder i \u00d8sterdalen de lurer litt p\u00e5 hvor viktig dette er og nekter \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5, ta med seg barna hjem og s\u00e5nn og vil ikke ha noe med det \u00e5 gj\u00f8re. Men etter hvert s\u00e5 blir dette her et ganske et veldig effektivt system hvor det er l\u00e6rere og prester og andre som stiller opp som s\u00e5nne hjelpevaksinat\u00f8rer. I Sverige g\u00e5r de enda lenger, der bruker de alts\u00e5 helt bevisst det den kirkelige administrasjonen som sentral for \u00e5 f\u00e5 koppevaksine spredt rundt til bygde-Sverige. Og det gj\u00f8r at de er mye mere effektive i Sverige enn i Norge med utbredelse av koppevaksine. De er mye flinkere i Sverige enn i Norge p\u00e5 mange omr\u00e5der, ogs\u00e5 der ja og det er alts\u00e5 en viktig ting dette her med at myndighetene er villig har b\u00e5de evne og vilje til \u00e5 sette i verk tiltak alts\u00e5 og gi litt blaffen i konsekvensene.", "Nei s\u00e5 det. ", "De kj\u00f8rer i vei, dette er viktig, og utvide og ta tak i en tankegang om at statens makt og velstand er avhengig av en stor og frisk befolkning.", "S\u00e5 det er jo det er jo et ekko opp til Evang igjen, som vi nettopp snakka om, at alts\u00e5 at det er den viktigste ressursen en stat har er en frisk arbeidsstamme s\u00e5nn at den her tanken om at det er statens ansvar \u00e5 holde individene friske den er jo godt etablert.", "Joda, og i tillegg s\u00e5 er det jo en god en god slump humanisme inni bildet ogs\u00e5.", "Selvsagt.", "Det er snakk om Evang og Erna Solberg, s\u00e5 er balansen mellom humanisme og s\u00e5nn helt s\u00e5nn befolkningsmessig pragmatisme, er veldig annerledes enn den var p\u00e5 slutten av syttenhundretallet. ", "Ja da.  ja og hele teknokrattenkningen er jo ogs\u00e5 alltid veldig blanda da, det er mange motiver. ", "Men de hadde en tanke om humanisme, at man skulle bidra til \u00e5 beskytte menneskene ogs\u00e5 p\u00e5 slutten av syttenhundretallet alts\u00e5 det hadde de. ", "Men det som er interessant med vaksiner er jo nettopp at det har alltid v\u00e6rt litt kontroversielt, alts\u00e5 mer eller mindre kontroversielt. Og det kan man se ved alle s\u00e5nne store vaksinasjonsinitiativ, men ogs\u00e5 disse mere alts\u00e5 barnevaksinasjonsprogram og s\u00e5nn s\u00e5 ser man jo at det er at det den motstanden eller skepsisen ogs\u00e5 videre, den eksisterer jo og er der.  bare kommer til uttrykk i litt ulike former, det er jo selvf\u00f8lgelig kontekstavhengig, alts\u00e5 at det kommer til kommer an p\u00e5 det historiske \u00f8yeblikket det skjer, men ogs\u00e5 hvordan sykdommene, alts\u00e5 hvordan de forl\u00f8per seg ogs\u00e5 videre da. ", "Ja og hvor f\u00e6le sjukdommene var, alts\u00e5 det er jo skremmende i seg sj\u00f8l n\u00e5r du f\u00e5r sykdommer som s\u00e5nn ja tuberkulose alts\u00e5 som rammer.", "Ja ikke sant ja. ", "Alts\u00e5 det her var jo fattigmannssjukdom, men det var jo barn og det var alts\u00e5 s\u00e5 som man kunne p\u00e5 en m\u00e5te stigmatisere, men det var jo sv\u00e6r sjukdom som ramma voldsomt og hardt i alle samfunnslag, ogs\u00e5 jeg har et s\u00e5nt lite bilde p\u00e5 tuberkulosen.", "Ja. ", "Det er en fabelaktig plakat som sier noe b\u00e5de om dyra og menneskene og eller innsikten og smitte og opplysning og frykt og strategi. Den er det ser hvert fall jeg den da, alts\u00e5 tuberkulosen har du jobba masse med Ole. Det var jo en sykdom hvor man ikke hadde noen vaksine og til man hadde ikke noe alts\u00e5 hva var det Lockmann sa, her er det bare hygienen som st\u00e5r tilbake, det eneste man kunne gj\u00f8re man m\u00f8tte denne sjukdommen var \u00e5 jobbe med hygieniske tiltak og forebygging da ", "Tuberkulose har jo en veldig spennende n\u00e5r er denne plakaten fra?  er den fra en nittentrettitallet", "Det er fra nittentolv.", "Nittentolv oj akkurat. Nei det er det er veldig spennende med tuberkulose fordi at den var p\u00e5 en m\u00e5te den siste av infeksjonssykdommene som hadde noen betydning.  vi gjennomg\u00e5r alts\u00e5 Europa gjennomg\u00e5r en s\u00e5nn endring n\u00e5r det gjelder d\u00f8ds\u00e5rsaker. I f\u00f8rmoderne tid s\u00e5 er infeksjonssykdommer det klart viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken, og det og de blir borte som d\u00f8ds\u00e5rsak ogs\u00e5 overtas viktigste s\u00e5nn f\u00f8rste og andreplassen overtas da av kreft og hjerte-karsykdommer s\u00e5.  men s\u00e5 er rundt attennitti nittenhundre s\u00e5 er tuberkulosen eneste som er igjen av infeksjonssykdommer som fortsatt har veldig stor betydning. Det d\u00f8r sju tusen mennesker i Norge hvert eneste \u00e5r omkring attennitti av tuberkulose, og da er det to, tre, fire ganger som er sjuke, s\u00e5 det er ganske sv\u00e6rt. Og i l\u00f8pet av mellomkrigstida og fram mot nittenf\u00f8rti omtrent s\u00e5 er s\u00e5 forsvinner, eller den forsvinner ikke, men den blir veldig mye mindre viktig som folkesjukdom tuberkulose er bare under en tredel av d\u00f8deligheten f\u00f8r inngangen til annen verdenskrig. Og s\u00e5 kommer vaksine da, BCG-vaksiner som vi kjenner kommer nittenf\u00f8rtisju og antibiotika kommer omtrent samtidig, og da har man effektive legemidler, men fins ikke effektive legemidler f\u00f8r det, men likevel s\u00e5 g\u00e5r alts\u00e5 denne kurven alts\u00e5 dramatisk nedover. Hvorfor det? Jo det har med s\u00e5nne opplysningskampanjer som dette \u00e5 gj\u00f8re, alts\u00e5 simpelthen s\u00e5nn informasjon og det er p\u00e5 grunnlaget av denne av denne alts\u00e5 s\u00e5nn voldsomt gjennombrudd da i sykdomsforst\u00e5else, som kommer med innf\u00f8ring av bakteriologi omkring atten\u00e5tti nitti nittenhundre hvor man hvor man da f\u00e5r forst\u00e5elsen av at spesifikke sykdommer for\u00e5rsakes av spesifikke patogenorganismer, alts\u00e5 virus eller bakterier. Man kjente ikke til virus, men man kjente til bakterier, og p\u00e5 grunnlag av det s\u00e5 har man et s\u00e5nt teoretisk fundament som gj\u00f8r at man kan sette i verk s\u00e5nne kampanjer som det der. Og da l\u00f8per alts\u00e5 helsearbeidere, sykepleiere, leger sykepleiere sykler rundt i Norge og skrur opp s\u00e5nne emaljeskilt p\u00e5 bedehus og jernbanestasjoner hvor det st\u00e5r spytt ikke p\u00e5 gulvet ikke sant og det er kjempeeffektivt.  spytt ikke p\u00e5 gulvet! Ikke drikk av samme kopp! Ikke ligg i samme seng som en som er syk! Vask deg p\u00e5 henda og alt det der, som liksom n\u00e5 sitter i ryggmargen hos oss. ", "Ja det er jo. ", "Og som og som vi har tatt vi har tatt tilbake mye av det der i koronaens tid. Og det er det som er effektivt alts\u00e5 mot tuberkulose, s\u00e5 det g\u00e5r an \u00e5 og bekjempe sykdommer uten tilgang til moderne legemidler, effektive legemidler, fantastisk plakat.", "Vi har jo n\u00e5 snakka om alts\u00e5 hvordan opplysningstenkningen legger seg inn i inn i utviklingen, men alts\u00e5 motstanden mot dette her da", "Ja den viktigste motstanden mot s\u00e5nne strategier som tar sikte p\u00e5 \u00e5 bekjempe sykdommer kommer vel egentlig fra en s\u00e5nn liberalistisk hold da. Et gjennombrudd i Norge var jo denne loven om eller loven om bekjempelsen av tuberkulose ble kalt for tuberkuloseloven som kommer i nittenhundre.  den innf\u00f8rer da en del en del s\u00e5nne noks\u00e5 stramme tiltak som at leger skal bli har plikt til \u00e5 til \u00e5 rapportere inn sykdomstilfellet, og ogs\u00e5 at folk skal kunne tvangsinnlegges p\u00e5 sykehus ", "Det er jo ganske dramatiske inngrep i enkeltmenneskenes. ", "Ja da jeg kjenner til eksempler fra Nord-Norge hvor hus blir brent p\u00e5 grunn av at det er oppdaga tuberkulosesmitte, og at man ikke tar sjansen p\u00e5 at dette skal spre seg videre, og det er ganske dramatisk. Og motstanden mot dette her s\u00e5nn kommer da hovedsakelig fra et s\u00e5 en liberalistisk hold, alts\u00e5 n\u00e6ringslivet, hvor man tenker at delvis at handel skal bli skal bli skal bli skadelidende og delvis at det er et inngrep mot menneskets enkeltmenneskers frihet.", "Ja ", "Og det er jo ogs\u00e5 argumenter som vi ser i dag.", "Vi snakka om vi snakka om forbindelsen mellom politikk og vitenskap og hvordan andre akt\u00f8rer kommer inn og begynner \u00e5 melde seg ogs\u00e5 knytta til dyrevern, alts\u00e5 s\u00e5 til dyrefors\u00f8k n\u00e5r vaksiner skal utvikles.", "Ja  ja. ", "Kan du si litt om det?", "Ja jo det kan jeg gj\u00f8re, alts\u00e5 jeg det har vel kanskje muligens v\u00e6rt en tettere kobling mellom motstand mot dyrefors\u00f8k og motstand mot vaksiner tidligere, alts\u00e5 i f\u00f8rste halvdel av nittenhundretallet.  og det var knytta til det her alts\u00e5 viviseksjon alts\u00e5 det \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k i levende dyr.  og der kan man har jeg v\u00e6rt innom kilder der man kan spore at det er at dem her to sakene p\u00e5 en m\u00e5te sammenfalles da, alts\u00e5 at man alts\u00e5 de som er mot vaksiner er ogs\u00e5 mot viviseksjon da.  og det handler vel litt om alts\u00e5 kom litt fra religi\u00f8st hold, muligens s\u00e5nn utenfor liksom statskirkemilj\u00f8 der man da b\u00e5de tenker p\u00e5 liksom kroppens b\u00e5de dyrekroppens og menneskekroppens p\u00e5 en m\u00e5te integritet da.  og det med \u00e5 skulle inokulere eller liksom tilf\u00f8re kroppen noe fremmed, rett og slett, at det var det var unaturlig. Og det samme er jo p\u00e5 en m\u00e5te med dyret som ogs\u00e5 da blir en alts\u00e5 det er jo natur, og natur er ogs\u00e5 noe vi tar vare p\u00e5 og ikke skal pine eller gj\u00f8re vold p\u00e5 da.  og det har jo akkurat den biten har jo blitt videref\u00f8rt i mere nyere alts\u00e5 i dyrerettighetskamp.  men kanskje da i mindre grad med et en religi\u00f8s innpakning da, men jeg tror vaksinemotstand liksom fra dyrevernloven som kom i nittensyttifire og det rundt der er veldig mangefasettert.  det er kobla p\u00e5 mange ulike kunnskapsgrunnlag, verdensforst\u00e5elser, forst\u00e5elser av helse, kropp, hva som er naturlig og hva som er unaturlig, og det kan du spore til mange ulike milj\u00f8er tror jeg egentlig.  og er egentlig ikke noe s\u00e5nn derre det er vanskelig \u00e5 si noe s\u00e5nn entydig om hva vaksinemotstand er og hva det inneholder.  men det er helt klart det er jo at det viser fram at den selv om den medisinvitenskapens logikk er r\u00e5dende og har en stor har stor makt p\u00e5 en m\u00e5te da i samfunnet s\u00e5 er det er det fortsatt andre forst\u00e5elsesrammer som er i spill i da.  s\u00e5nn at vitenskapen har ikke en s\u00e5nn derre ensretta, totaliserende makt p\u00e5 \u00e5 p\u00e5 kunnskap, for \u00e5 si det s\u00e5nn nei. ", "Nei ogs\u00e5 er det jo s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 s\u00e5nn at det er kapital knytta til denne kunnskapsutviklinga, og jeg tenker p\u00e5 den her store industrien  hva slags hva slags rolle har det hatt, alts\u00e5 for utviklinger av vaksiner som kanskje ikke har blitt tatt i bruk jeg tenker p\u00e5 ebola.", "Ebola er jo et eksempel p\u00e5 det kan brukes i hvert fall som et eller et s\u00e5nt litt tvilsomt eksempel p\u00e5 hvordan den du kan snakke som om som om det farmas\u00f8ytisk-industrielle komplekset har litt ganske kraftig makt. Alts\u00e5 ebola er jo en sjukdom som spres via aper ja og f\u00f8rst og fremst knytta til Vest-Afrika og har hatt noen utbrudd, og det viruset har v\u00e6rt kjent siden nittensyttitallet.", "Ja det er ja  nittensyttiseks er det f\u00f8rste kjente ja ", "Ok ja ogs\u00e5 blir det da utvikla man begynner \u00e5 utvikle vaksiner mot dette her, ogs\u00e5 kommer de et stykke p\u00e5 vei s\u00e5nn omkring nittennitti p\u00e5 nittennittitallet, gj\u00f8r de ikke det?", "S\u00e5 vidt jeg vet s\u00e5 begynte dem \u00e5 utvikle p\u00e5 nitten\u00e5ttitallet, men det var det gikk veldig tregt, lite penger som gikk inni det og ogs\u00e5 at kapital spiller en rolle da for utvikling av vaksine, og at det er liksom store industrielle akt\u00f8rer som er inne.  og hvis det da ikke l\u00f8nner seg til land som ikke er s\u00e5 kj\u00f8pesterke p\u00e5 en m\u00e5te og utvikle vaksinen s\u00e5 gj\u00f8r man det heller ikke, s\u00e5 her har man jo sittet p\u00e5 innsikt om ebolaviruset og kanskje muligens ogs\u00e5 kunnet da ha utviklet effektive vaksiner uten at man har gjort det. ", "Mye tidligere og det ", "Ja og det man ja alts\u00e5 n\u00e5 ser vi med koronaen, der man p\u00e5 en m\u00e5te snur seg om med en gang og er klarer \u00e5 sl\u00e5 alle rekorder p\u00e5 vaksineutvikling, s\u00e5 er jo veldig interessant ja. ", "Det er vel bekymringsfullt dette med den derre globale urettferdigheten i fordeling av legemidler skal jeg tenke meg, alts\u00e5 n\u00e5r hvis n\u00e5r koronaviruset har sl\u00e5r ut veldig hardt i eller hvis vi Lagos, Nigeria eller s\u00e5 vil det ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re slik at de har like god tilgang p\u00e5 vaksine der som vi har i p\u00e5 Frogner i Oslo. ", "For det er jo noe med n\u00e5r er det en epidemi slutter eller en pandemi slutter, alts\u00e5 sjukdommer man kan m\u00f8te dem med vaksiner et sted, men det dukker opp andre steder igjen og det har blitt mobilitet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.  s\u00e5 n\u00e5r avsluttes disse ", "Ja det er dette kretsl\u00f8pet alts\u00e5 mellom naturen og mennesket som jeg tror er det er veldig viktig. Alts\u00e5 man snakker jo om korona n\u00e5 som antagelig har en forbindelse med flaggermus fordi at disse virusstammene ligner hverandre ganske mye, s\u00e5 man regner med at det er en s\u00e5nn som et slektsledd som har g\u00e5tt igjen der men og da kan har jeg f\u00e5tt har jeg h\u00f8rt argumenter om at ja det er v\u00e5r utnyttelse av de ville dyra som er skyld i disse i disse pandemiene.  men det kan jo ikke v\u00e6re tilfellet fordi at vi har jo omgitt oss med dyr helt siden ja vi m\u00e5 tilbake ti tjuetusen \u00e5r alts\u00e5.  og det er liksom den virkelig den f\u00f8rste av de store revolusjonene i menneskehetens historie alts\u00e5 overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn, da skjer det noe, og da f\u00e5r vi da f\u00e5r vi b\u00e5de kontakt med husdyr, og da kommer pandemiene.  fordi pandemiene f\u00f8lger husdyra, s\u00e5 hester og kuer og s\u00e5nt og hvis vi skulle unng\u00e5tt pandemier s\u00e5 m\u00e5tte vi hoppe over det der steget der. Og da hvis vi da fortsatt hadde v\u00e6rt jegere og sankere og l\u00f8pt rundt i skogen p\u00e5 jakt etter maurslukere og elefanter s\u00e5 hadde vi antagelig v\u00e6rt mye friskere.", "Ja, men man ser jo ebolaviruset ble er faktisk ogs\u00e5 koblet til flaggermusene ja, vi nevnte aper i sted men det tror jeg det ogs\u00e5 har blitt knytta til flaggermusene, bare korriger det  men man ser jo flere eksempler p\u00e5 at det har v\u00e6rt virusutbrudd som f\u00f8lge av at man har forstyrra naturlige habitater i s\u00e5nn type jungelomr\u00e5der og s\u00e5nne ting. Og det er jo blant annet disse apene som jeg har sett p\u00e5 da der man der importen og den enorme skalaen p\u00e5 importen av aper fra asiatiske land til nei til Europa i forbindelse med poliovaksinen, var jo blant annet gjorde jo at naturlig habitat i apebestander i India d\u00f8de ut d\u00f8de ut eller holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 ut.  India m\u00e5tte jo ved flere anledninger etablere embargo p\u00e5 salg av aper da fra landet sitt for eksport av aper.  ogs\u00e5 se p\u00e5 et senere tidspunkt, p\u00e5 nittitallet, s\u00e5 ble det jo oppdaga ebolavirus i aper fra Filippinene, og det var jo ogs\u00e5 veldig overraskende fordi man hadde jo aldri oppdaga ebolaviruset p\u00e5 det asiatiske kontinentet, det tilh\u00f8rte jo p\u00e5 en m\u00e5te Afrika.  ogs\u00e5 ble det da var det noen aper da som blei importert til USA, ogs\u00e5 ble det oppdaga at dem var syk ved av en type ebolavariant da som ble senere ble kalt Reston, som Reston er etter det stedet i USA der det ble oppdaga  og det her viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 farlig for mennesker som det ebolaviruset som man finner i Afrika, og det har for \u00f8vrig ogs\u00e5 blitt laget en laget en laga en s\u00e5nn Hollywood-blockbuster-film som heter The Outbreak som ble ja i nittennittiseks eller noe s\u00e5nn nittennittifem s\u00e5 kom den filmen, og det er basert p\u00e5 det utbruddet der.", "Med Dustin Hoffman?", "Med Dustin Hoffman ja og noen andre s\u00e5nn skikkelig store.  s\u00e5 det alts\u00e5 s\u00e5 det her har jo det v\u00e6rt, alts\u00e5 man ser jo at man forstyrrer alts\u00e5 det skjer noen forstyrrelser da s\u00e5 jeg tenker til dels s\u00e5 er det jo kobla til det er jo nettopp kobla til naturen da og jeg vil s\u00e5nn evolusjonshistorisk sett s\u00e5 er det jo ogs\u00e5 veldig spennende.  jeg skulle jo nesten \u00f8nske jeg var evolusjons ja biolog eller et eller annet for \u00e5 for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 da hvordan ja hvordan de virusene tar form og hvorfor det sprer seg p\u00e5 den m\u00e5ten det gj\u00f8r da, disse ukjente litt mer voldsomme virusene ja. ", "Ja.  og det er jo en helt alts\u00e5 det er jo en veldig kontrast til den her tydelige historien med vaksinene b\u00e5de alts\u00e5 i Europa og Norge hvor det er s\u00e5 sm\u00e5tt. Alts\u00e5 det har jo v\u00e6rt et samarbeid og kjennskap til kunnskapsutvikling selvf\u00f8lgelig fra Norge til andre land i medisin og folkemedisin og s\u00e5nne, alts\u00e5 det har jo v\u00e6rt mange av den  men det har likevel v\u00e6rt innafor et mye en mye mindre skala enn det vi har n\u00e5 da med den globale situasjonen og trusselen fra naturen som oppleves p\u00e5 en helt annen m\u00e5te.", "Ja. ", "Og dyra som kanskje da tar en s\u00e5nn trussel s\u00e5nn trussel for mat kanskje mer enn som en mulighet til utvikle vaksiner. ", "Man kan jo lure p\u00e5 hvorfor alts\u00e5 hvis vi hvis vi etablerer at det er en sammenheng mellom globalisering og spredning av pandemi. Det er helt utvilsomt at det er det, alts\u00e5 hvis folk kan flytte seg fort fra et kontinent til et annet med jetfly eller dampb\u00e5t eller hva det n\u00e5 er s\u00e5 er det en effektiv m\u00e5te \u00e5 spre, ikke bare varer og kultur, men ogs\u00e5 sykdommer.", "Ja. ", "Ja.", "Men er det likevel s\u00e5nn at globalisering har aldri v\u00e6rt s\u00e5 kraftig som den har v\u00e6rt i de siste hundre \u00e5ra, men samtidig s\u00e5 m\u00e5 vi tilbake til spanskesyken for \u00e5 finne en pandemi som er like omfattende som korona. Hvorfor er det s\u00e5nn at disse pandemiene ikke har v\u00e6rt s\u00e5 voldsomme? Vi har jo hatt koronapandemier tidligere, alts\u00e5 andre typer, SARS og MERS, men de har de har jo ikke medf\u00f8rt mer enn noen f\u00e5 tusen d\u00f8dsfall. Korona er n\u00e5 oppe i tre millioner, er det ", "Ja. ", "Og det \u00f8ker jo raskt s\u00e5 det er liksom den kraftigste siden spanskesyken p\u00e5st\u00e5s \u00e5 ha tatt livet av mellom femti og hundre million mennesker. Hvorfor er det s\u00e5nn at vi n\u00e5 lever i en globalisert verden aldri f\u00f8r, men likevel har vi ikke hatt disse kjempepandemiene, hvorfor er det s\u00e5nn?", "Det er et veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l, veldig godt sp\u00f8rsm\u00e5l ja og litt s\u00e5nn realitetsorientering ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te da, ogs\u00e5 fordi det er jo.", "Jeg kan ikke svare ordentlig p\u00e5 det. ", "Vi kommer nok ikke videre p\u00e5 det. ", "Jeg tenker det p\u00e5 nittitallet s\u00e5 og spesielt i en amerikansk kontekst s\u00e5 vokste jo fram liksom veldig det derre eller kanskje p\u00e5 \u00e5ttitallet ogs\u00e5, den liksom den tanken om en slags s\u00e5nn der biologisk terror ikke sant biologisk krigf\u00f8ring som ogs\u00e5 er knytta til virus som p\u00e5 en m\u00e5te forsterker hele det der med, disse farlige virusene og disse det fremmede utenfor og oss vi m\u00e5 beskytte oss her inne ikke sant, og ja og isolere oss og alt det der da, s\u00e5 det er jo liksom  det er jo ogs\u00e5 jeg tenker vi m\u00e5 ikke havne i den fella p\u00e5 en m\u00e5te i n\u00e5 under korona heller, selv om det f\u00f8les alts\u00e5 det har f\u00f8ltes litt s\u00e5nn ut da at man er litt i en krig p\u00e5 et vis.  men det \u00e5 anerkjenne at vi er s\u00e5 tett kobla p\u00e5 det som foreg\u00e5r langt der langt der borte er jo er jo viktig.  men heller det \u00e5 kanskje \u00e5 tenke p\u00e5 det som en slags s\u00e5nn derre felles s\u00e5rbarhet da, der koronaen har vist hva som er mulig og forh\u00e5pentligvis worst-case-scenario p\u00e5 en m\u00e5te.  ja og at det er noe vi m\u00e5 hvert fall tenke p\u00e5 ogs\u00e5 framover ja. ", "Ja.  ja ", "Det er jo rett og slett en veldig fin oppsummering av n\u00e5 har vi jo v\u00e6rt gjennom vaksinene alts\u00e5 knytta til noen av sjukdommene i Norge som har v\u00e6rt som har v\u00e6rt viktig og tenkningen knytta til b\u00e5de utviklingen av vaksinen og motstanden mot den. Men ogs\u00e5 den her overordna hvordan griper det inn i frihet og m\u00e5ten \u00e5 se mennesker som en del av naturen sammen med teknologien og politikken \u00e5 gj\u00f8re da.", "Ja. ", "S\u00e5 jeg lurer p\u00e5 om vi rett og slett holder ditt dine siste ord i tankene ogs\u00e5 sier vi tusen takk for samtalen Ole Georg Moseng og Tone Druglitr\u00f8. "], "speakers": [{"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P36", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P51", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P61", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P56", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-29", "messages": ["Yes mine damer og herrer velkommen skal dere v\u00e6re hit til Nasjonalbiblioteket. Mitt navn er Yousef Hadaoui og i dag skal vi kose oss skikkelig alts\u00e5 bror. Og hvis du ikke liker at jeg sier bror da er du p\u00e5 feil sted for i dag skal vi snakke om brorskap og br\u00f8dre, rettere sagt br\u00f8drene Dal og med meg har jeg en jeg anser som min bror en bror fra en annen mor nemlig bror Tufte Johansen.", "Ja takk bror.", "\u00c5ssen g\u00e5r det bror?", "Det g\u00e5r fint, s\u00e5 fint som det kan. Det er veldig lange, ensformige dager som gj\u00f8r at man n\u00e5r noen ringer fra Nasjonalbiblioteket s\u00e5 sier man ja.", "Da er det p\u00e5 den med en gang.", "Jeg sa ja f\u00f8r jeg visste hva det var.", "Det er koselig \u00e5 h\u00f8re. Du sa ikke ja p\u00e5 grunn av meg?", "Jeg hadde sagt ja da og ja da hadde jeg sagt ja.", "Fordi B\u00e5rd du var jo min f\u00f8rste arbeidsgiver", "Var den f\u00f8rste som ga deg l\u00f8nn.", "F\u00f8rste som ga meg l\u00f8nn i NRK og.", "Ja i NRK ja for du hadde hatt sommerjobber og s\u00e5nn.", "Ja jeg har hatt sommerjobb. Jeg har g\u00e5tt med avisa og kj\u00f8rt budbil og det.", "Men det var f\u00f8rste bransjejobben.", "F\u00f8rste bransjejobben.", "Ja.", "Og du tok meg godt imot og inn under vingene dine og jeg f\u00f8lte en veldig trygghet i \u00e5 jobbe med deg og jeg l\u00e6rte veldig mye av \u00e5 observere og se hvordan dere jobber du og Harald s\u00e5 det var dette var i totusenogti s\u00e5 jeg vet ikke om du husker noe fra det jeg men.", "Selvf\u00f8lgelig husker jeg husker alt fra det der det er jo ikke s\u00e5 ti \u00e5r siden ja jeg var en liten gutt p\u00e5 den tida s\u00e5 jeg husker ikke s\u00e5 mye. Nei det var det jeg husker da du kom inn f\u00f8rste gang s\u00e5 var det jo du hadde med deg euntouragen ditt Nasser og han var vel egypter var han ikke det.", "Stemmer. Egypter.", "Egypter s\u00e5 det var liksom det var gata.", "Og manageren min og den j\u00f8diske manageren som jeg hadde.", "Ja s\u00e5 det er g\u00f8y at det er j\u00f8disk manager til en egypter og det f\u00f8lte jeg f\u00f8lte gata kom inn. Urix p\u00e5 syre kom inn s\u00e5 det var veldig forfriskende og bra og det er bra det g\u00e5r bra med deg.", "Takk skal du ha B\u00e5rd. Men det jeg ogs\u00e5 lurer p\u00e5 er du var min f\u00f8rste husker du din f\u00f8rste arbeidsgiver eller din f\u00f8rste jobb?", "Ja alts\u00e5 jeg var jo liksom krongla meg inn i NRK med \u00e5 vinne en audition til et program som ikke ble noe av s\u00e5 det ble aldri noe men da var det liksom da hadde jeg blitt litt lagt merke til. Men s\u00e5 fikk jeg siviltjeneste som hvis du er ung hvis du nekta milit\u00e6ret s\u00e5 fikk isteden for tolv m\u00e5neder i milit\u00e6ret s\u00e5 fikk du atten m\u00e5neder siviltjeneste.", "Siviltjeneste.", "Og da kunne du jobbe s\u00e5nn Blindeforbundet Bl\u00e5 Kors R\u00f8de Kors og s\u00e5 videre men jeg fikk da i NRK og da begynte jeg faktisk i barne- og ungdomsavdelingen som Br\u00f8drene Dal ble spilt inn til barn og barneavdelingen var det vel kanskje det ble spilt inn i. ", "Fordi B\u00e5rd jeg har med et lite klipp her som jeg har lyst til \u00e5 vise deg.", "Ja, min f\u00f8rste tv-opptreden.", "Det tror jeg eller det.", "Det er det trur jeg alts\u00e5, jeg mener bestemt det er det.", "S\u00e5 vi kan jo ta en titt p\u00e5 det s\u00e5 f\u00e5r vi se.", "Jeg tror jeg leverer ganske bra alts\u00e5.", "Og der ser du ser jo det er et sted du ser inn i kamera og s\u00e5 du liksom du m\u00e5 driver og holder p\u00e5 i bakgrunnen der.", "Det jeg husker fra det opptaket det var veldig stort \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 jeg var da det da det var s\u00e5nn man trengte prod.asser ikke sant l\u00f8pegutter s\u00e5 da var det s\u00e5nn \u00e5 du f\u00e5r p\u00e5 deg noe kostyme ogs\u00e5 men da husker jeg at Trond Kirkvaag er jo han var jo et fantastisk morsomt menneske funny ikke sant og s\u00e5 skulle jo Kjell-Magne Bondevik komme p\u00e5 som dere s\u00e5 p\u00e5 den scenen. Og da dette her var da nittifire s\u00e5 mobiltelefoner var jo liksom ja du vet kjempestore sv\u00e6re men da var det mobiltelefon p\u00e5 settet og s\u00e5 tok Trond Kirkvaag og gikk rundt hj\u00f8rnet med mobiltelefonen og s\u00e5 lata han som han var Kjell-Magne Bondevik til produsentene p\u00e5 settet.", "Det var sekk og.", "Og da var han s\u00e5nn det er Kjell-Magne her klarer ikke jeg \u00e5 etterligne han s\u00e5 godt da jeg sitter i limousinen min n\u00e5 jeg trenger noe jeg trenger noe kaldt \u00e5 drikke ja hva skal du ha nei jeg kunne godt tenkt meg champagne og holdt han p\u00e5 og hva skulle ha og han hadde kj\u00f8pe r\u00f8yk til han og alle trodde at det var han.  og Kjell-Magne Bondevik om han skal ha r\u00f8yk og det ble det oppstyret, s\u00e5 da husker jeg var s\u00e5nn fader for en kul type det overskuddet og den lekenheten og s\u00e5 flink til \u00e5 parodiere da. S\u00e5 da dermed s\u00e5 kjenner jeg de det er jo det er jo nostalgisk f\u00f8rst og fremst dette her da \u00e5 se Br\u00f8drene Dal for det var jo noe man var veldig fan av n\u00e5r man var veldig ung gutt, men derfor har jeg litt bakgrunnsinfo fra settet og.", "Fordi bare for \u00e5 nevne det Br\u00f8drene Dal det er jo et KLM eller de tre gutta Kirkvaag Lystad og Lars Mj\u00f8en og f\u00f8rste serien var jo Br\u00f8drene Dal og professor Dr\u00f8vels hemmelighet og det var i nittensyttini og da var du elleve. ", "Nittensyttini da var jeg ti.", "Ti \u00e5r var du ti \u00e5r og s\u00e5 kom Br\u00f8drene Dal og spektralsteinene i nitten\u00e5ttito og Br\u00f8drene Dal og legenden om Atlantis i nittennittifire og til sist i totusenogfem Br\u00f8drene Dal og Karl den tolvte gamasjer. ", "Ja det var s\u00e5nn i tydeligvis ide totusenogfem nittennullfem Norge Sverige. Ja.", "Fordi det jeg lurte p\u00e5 B\u00e5rd hva er ditt personlige forhold til Br\u00f8drene Dal?", "Mitt de da den f\u00f8rste serien de to f\u00f8rste da var jeg ti og tretten \u00e5r s\u00e5 var det vel ingenting jeg gleda meg mer til \u00e5 se p\u00e5 tv. Alts\u00e5 f\u00f8rste da jeg var ti \u00e5r da var det bare vente p\u00e5 det og da var det jo som du vet det var jo liksom en \u00f8rken. Det var jo ingenting som var g\u00f8y p\u00e5 tv. Det var barne-tv var lite grann. Det var for eksempel ikke barne-tv p\u00e5 mandager for det m\u00e5tte ikke bli for mye tv bestemte NRK. S\u00e5 det var bare den halvtimen da tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, l\u00f8rdag. Var det s\u00f8ndag? Jeg vet ikke. S\u00e5 n\u00e5r det kom s\u00e5 var det s\u00e5 jeg f\u00f8ler at det er vel ingen komikere nesten som har hatt s\u00e5 mye forventningspress som den andre serien for vi satt s\u00e5nn \u00e5 fulgte men vi var veldig velvillig publikum da.  s\u00e5 jeg tror ogs\u00e5. Det er veldig mye ordspill der ikke sant som gjorde at du gradvis skj\u00f8nte det og du m\u00e5tte f\u00e5 forklart Gaus, Roms og Brumund Dal Brumunddal det er noe det er noe som heter Gausdal ogs\u00e5 fant vi ut og det var jo faktisk det g\u00e5r opp dette her s\u00e5 det var veldig s\u00e5nn", "Det er litt s\u00e5nn morsomt at du at du skj\u00f8nte det fordi for meg da som jeg har ogs\u00e5 vokst opp med Br\u00f8drene Dal, Gaus, Roms og Brumund Dal. Jeg skj\u00f8nte jo ikke det f\u00f8r egentlig n\u00e5 nylig at det var at det var liksom.", "Men var det ikke s\u00e5nn nettopp \u00e5 v\u00e6re liksom ung gutt og ung jente at du kunne sitte og s\u00e5 se de padler i b\u00e5ten Elvegris s\u00e5nn s\u00e5 sier faren din det var for noe som heter Tigris var en annen b\u00e5t s\u00e5 derfor kalte de den Elvegris da lo dere liksom for du var s\u00e5 keen p\u00e5 at det skulle v\u00e6re g\u00f8y.", "Ja men ikke sant faren min tenkte jo ikke det han h\u00f8rte bare gris ikke sant og da tenkte han at det er haram det er der", "Det er haramb\u00e5t. De er g\u00e6rne.", "De er g\u00e6rne ja det n\u00e5 er de p\u00e5 vei inn i helvete og den pakka der da s\u00e5 fordi som i motsetning til for eksempel Fleksnes da og Karl og Co alts\u00e5 Mot i br\u00f8stet som har v\u00e6rt innvandrernes store favoritt.", "Mot i br\u00f8stet ogs\u00e5.", "Ja veldig og.", "Hvorfor det da tro?", "Jeg tror det er p\u00e5 grunn av han Nils Vogt eller han Karl da som skriker og hoier og", "For det han er s\u00e5 sinna?", "Ja sinna og liksom sier ifra da ja og det p\u00e5 en veldig s\u00e5nn hissig aggressiv m\u00e5te og det traff en nerve.", "S\u00e5 det er derfor liksom det er der flerkulturelle f\u00e5r sinnet sitt fra det er Karl og Co liksom de bare eksploderer liksom.", "Det er der dem forbilder gode forbilder s\u00e5.", "Nei men du men du var jo da du var jo for ung til \u00e5 se de f\u00f8rste?", "Jo, men alts\u00e5 det gikk jo i reprise.", "Det er det gjorde.", "S\u00e5 det var vi jeg har noen klipp som jeg skulle vise deg som virkelig satte en st\u00f8kk i meg da men f\u00f8r vi g\u00e5r dit s\u00e5 har jeg lyst til \u00e5 vise deg en video til.", "Ja.", "S\u00e5 kan vi snakke litt om den. Det er jo en syretripp det greiene her da hvis n\u00e5r du ser det n\u00e5 i dag s\u00e5 tenker jeg jo bare de gutta her har jo g\u00e5tt p\u00e5 noe det har v\u00e6rt noe inni bildet her.", "Ja. Men du den er jo den scenen s\u00e5nn rent s\u00e5nn humorfaglig s\u00e5 er den jo bygd opp for et ungt publikum litt rart for det du skj\u00f8nner jo ikke b\u00e6ret f\u00f8r helt p\u00e5 slutten av scenen n\u00e5r han kommer med det engelsksyke som jo er et det er en gammel sj\u00f8mannsykdom som jo man heller ikke de skj\u00f8nner da. S\u00e5 det er veldig den er ganske rart bygget opp. Trond spiller jo veldig bra der da og s\u00e5 nei jeg husker den scenen ja som rar.", "Ja fordi beskrivelsen p\u00e5 karakterene her da hvis jeg kan bare lese opp en s\u00e5nn redigert beskrivelse det er for Gaus skulle egentlig v\u00e6rt med p\u00e5 Amundsens syd sydpolekspedisjon i nittenelleve hadde det ikke v\u00e6rt for at han ikke var f\u00f8dt enn\u00e5, oppfant tomannsteltet og benyttet feriene til brevandring og smalvandring i Jotunheimen. Roms er den i landet som har kommet lengst inn i Sognefjorden og granskauen, har ullmedalje i saueklipp, snakker mange spr\u00e5k, blant annet flytende salmiakk. Brumund holder sammen med Fantomet verdensrekorden i \u00e5 holde pusten under vann, er ogs\u00e5 vegg-til-veggetarianer.", "Jo men det er jo alts\u00e5 du m\u00e5 bestemme deg", "Men du lo godt av det her da alts\u00e5 p\u00e5.", "Jeg husker det liksom det er det er i den stilen s\u00e5 hvis du er hvis det hadde v\u00e6rt s\u00e5nn om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ikke le konkurranse etterhvert s\u00e5 blir du sur eller s\u00e5 begynner du \u00e5 le men. S\u00e5 humoren deres var p\u00e5 en m\u00e5te det skal de ha at det g\u00e5r jo tregt fordi det er for gammalt da ikke sant som den scenen vi s\u00e5 her men det er ganske tettpakka med vitser hele tida. Det er ordspill og det er visuelle vitser og det er fysiske vitser. Det er liksom hver eneste situasjon var fylt vil du ha vann jeg sa tann ikke sant skj\u00f8nner du alt er en stol og s\u00e5 videre.", "Men tror du at de har det alts\u00e5 som slik jeg har fortsatt alts\u00e5 er dette er jo veldig inspirert av britisk humor som Monty Python blant annet.", "Ja.", "Har du blitt inspirert av de gutta her?", "Ja jeg h\u00f8rte faktisk at de var litt inspirert av de derre Beatles-filmene ogs\u00e5.", "Ok.", "At det var den der Beatles-filmen var s\u00e5nn crazy lyder og liksom b\u00e5nn rukkel og rakkel tut og kj\u00f8r liksom og ordspill og s\u00e5 selvf\u00f8lgelig med Monty Python ogs\u00e5 som man kan se spor av da.", "Og Benny Hill og men den derre l\u00f8pinga inn og ut.", "Ja litt den farta, fordi hva var det de kom fra? De f\u00f8r det s\u00e5 var det jo mere teateraktig mere alvor og mere liksom lenger ting s\u00e5 dette her var jo veldig lett og tullete og flippete da i forhold til det alvorlige. Og s\u00e5 vet jeg ikke om det er jo ikke alt er jo ikke en motreaksjon det er jo bare forskjellig spor men jeg opplevde at de var de f\u00f8rste i alle fall jeg s\u00e5 som dette er jo veldig skriptet alts\u00e5 dette er skreven humor. Du f\u00f8ler ikke at det er noe improvisasjon her det er ordspill og vendinger som er det er n\u00f8ye skrevet da. S\u00e5 veldig inspirasjon har det nok ikke v\u00e6rt bortsett at liksom at du ser at her er det skrevet her er det tett med vitser her g\u00e5r det an \u00e5 det g\u00e5r an \u00e5 fylle p\u00e5 med morsomheter uavhengig av om man skal g\u00e5 for ordspill eller andre typer morsomheter da s\u00e5.", "Men ser du noen likhetstrekk som dere har som du har gjort da p\u00e5 en m\u00e5te?", "Og det er litt artig for Trond Kirkvaag vi var jo i samme gangen Harald og jeg og vi Lystad og Mj\u00f8en jobba ikke der men Trond hadde jo fast jobb der i NRK s\u00e5 han satt p\u00e5 kontor liksom s\u00e5 n\u00e5r vi liksom var helt liksom i starten med noe litt s\u00e5nn Lillel\u00f8rdag-aktig s\u00e5 sa vi s\u00e5nn kan vi ikke sp\u00f8rre Trond du kan vi ikke liksom hva om vi lurer s\u00e5 p\u00e5 hva som funker og ikke kan vi ikke m\u00f8tes og diskutere litt humor og vise klipp hva som funker og ikke funker og liksom s\u00e5nn liten gruppe liksom. Og da sa han bare nei enten s\u00e5 funker det, eller s\u00e5 funker det ikke.", "Ok det var det var ikke noe \u00e5 hente der. ", "Da skj\u00f8nte vi ok han er ikke s\u00e5nn type analytisk. Han er nok var nok mer naturbarnet. F\u00e5 en parykk f\u00e5 et manus og s\u00e5 kj\u00f8rer vi p\u00e5.", "Fordi en annen fyr da som du ikke ser her er Tom Mathisen.", "Ja.", "Han har ogs\u00e5 en viktig rolle her f\u00f8ler jeg da", "Om han har ja.", "Ja med cliffhangerens konge liksom med den hans og jeg tenkte han er jo b\u00f8lergutt Tom Mathisen.", "Ja det er han ja.", "S\u00e5 jeg kjenner jo han litt fra f\u00f8r av litt s\u00e5nn snikskryt. Det er s\u00e5nn alltid hyggelig \u00e5 se han. Jeg har spilt fotball med s\u00f8nnen hans.", "Nei jeg har ogs\u00e5 bare truffet han s\u00e5nn profesjonelt da han har v\u00e6rt gjest i studio og litt s\u00e5nn.", "Ikke noe jobbing", "Ikke noe jobba ikke jobba med han nei jeg forunderlig type for han er alts\u00e5 s\u00e5 Tom Mathisen er jo s\u00e5 utrolig morsom, men s\u00e5 virker det som han er han er bare alltid helt lik", "Han er litt s\u00e5nn lost", "Lost. S\u00e5nn som jeg husker det og det s\u00e5 jeg gjennom og da ser du jo i starten s\u00e5 har han bare s\u00e5nn hva skjer med Br\u00f8drene Dal er det slutt eller kanskje ikke slutt eller kanskje nesten slutt se neste episode som var s\u00e5nn bare men etterhvert s\u00e5 gleda jo seg alle til den slutten. S\u00e5 etterhvert s\u00e5 fikk han jo mer og mer plass og det ble jo et forventningspress p\u00e5 at den hva er det han skal si for noe morsomt n\u00e5 og.", "Og det er ikke ofte i s\u00e5nn voiceover-stemme at folk bare venter p\u00e5 voiceoveren.", "Og det er vel s\u00e5nn som skjer med humor at de s\u00e5 vel ikke det komme, s\u00e5 de f\u00f8rste manusa var bare s\u00e5nn er det slutt er det snutt og s\u00e5 etterhvert s\u00e5 var det enda flere vitser der ogs\u00e5 da. Her har han f\u00e5tt s\u00e5 mye plass men det er ganske men det er ganske jeg f\u00f8lte de var ganske heldige fordi det er alltid det vet jo du og \u00e5 lage en sketsj lage noe med en morsom slutt det er dritvanskelig. S\u00e5 dette her var en gavepakke for dem fordi de visste at ok s\u00e5 har vi han ko-ko-mannen der som kommer og gj\u00f8r at folk ler det siste de gj\u00f8r er \u00e5 ler og s\u00e5 kommer rulleteksten.", "For folk husker jo stort sett det f\u00f8rste og det siste en ser nesten s\u00e5.", "Ja vi g\u00e5 g\u00e5r ut med smil s\u00e5 er mye gjort da, s\u00e5 det var de heldige med.", "B\u00e5rd det jeg ogs\u00e5 lurte p\u00e5 med her fordi vi snakker om det var noen likhetstrekk fordi dere har jo p\u00e5 s\u00e5 hatt en serie som Tre br\u00f8dre som ikke var br\u00f8dre og Ut i v\u00e5r hage og s\u00e5nn. Det er jo det er jo noen likhetstrekk her. Er det ikke det?", "Det hvis det er noe det er vanskelig for meg \u00e5 si men det som er likhetsstrekk det er jo selvf\u00f8lgelig vi er tre gutter og som Atle og Harald og jeg men den det likhetstrekket med at liksom du ser at KLM de jobba med manuset. Det var tettpakka med vendinger og overraskelser og litt syrete og det pr\u00f8vde jo vi \u00e5 legge lista veldig h\u00f8yt da og g\u00e5 noen runder til og pr\u00f8ve \u00e5 liksom. Hva kan vi overraske med? S\u00e5 var vel de mere surrealister enn det vi var da er ogs\u00e5 de det er Monty Python-stilen hvor det plutselig. ", "N\u00e5 skal jeg straks vise et klipp som virkelig satt en st\u00f8kk i meg fordi det jeg ogs\u00e5 vil frem til her er at jeg s\u00e5 jo Br\u00f8drene Dal f\u00f8rste gang ja s\u00e5nn rundt tror jeg var s\u00e5nn ti elleve \u00e5r. Synes det var g\u00f8y og skj\u00f8nte ikke alt som ble sagt og jeg hadde p\u00e5 en m\u00e5te ikke muligheten til \u00e5 sp\u00f8rre far da du pappa hva er det han hva er det de mener for noe her for han syns han syns ikke det her var noe s\u00e6rlig i det hele tatt og det er jo litt p\u00e5 grunn av s\u00e5nn type ordspill og s\u00e5nn da som hvis du ikke f\u00e5tt med deg det s\u00e5 sliter du p\u00e5 en m\u00e5te med resten og bare", "Det er veldig det er veldig s\u00e5nn masse referanser her s\u00e5nn norske referanser s\u00e5 du blir bare irritert n\u00e5r du. Det hadde jeg ogs\u00e5 blitt.", "Og bare og den stemmen til Tom Mathisen hvis du ikke forst\u00e5r helt hva han sier og j\u00e6vlig mye mas j\u00e6vlig mye mas. Men jeg har lyst som sagt \u00e5 vise et klipp f\u00f8rst og s\u00e5 kan vi prate litt rundt det etterp\u00e5. Er det her barne-tv? Alts\u00e5 det siste alts\u00e5 det sitter fortsatt i meg akkurat", "Er det \u00f8ynene de \u00f8ynene som er skumlest eller?", "Yes og bare snakke om sp\u00f8kelser ogs\u00e5 avslutte med de \u00f8ya der, alts\u00e5 jeg sov ikke aleine jeg p\u00e5 flere uker. Jeg m\u00e5tte sove med lyset p\u00e5 og det var. Alts\u00e5 er dette ogs\u00e5 kunne det her v\u00e6rt vist som barne-tv i dag?", "Ja men jeg husker faktisk at jeg viste det ogs\u00e5 til s\u00f8nnen min n\u00e5r han var ung og jeg husker at det var noen perioder der hvor det var veldig stille mens han s\u00e5 p\u00e5. Jeg skj\u00f8nte oi dette syns han jo faktisk er skummelt og da var det akkurat som han var mere opptatt av hva som skulle skje enn humoren da fordi hvis du er s\u00e5 redd s\u00e5 ler du jo ikke.", "Ja da blir du alts\u00e5 du blir helt.", "Men du ser jo at de pr\u00f8ver \u00e5 eller det vet jeg ikke om de gj\u00f8r bevisst men de spiller jo generelt litt s\u00e5nn barneteater, alts\u00e5 de pr\u00f8ver ikke spille ordentlig gjennom hele serien. Det er liksom tullespilling da. Jeg vet ikke om det er en s\u00e5nn om det var en flipp og med det var s\u00e5 mye ordentlig skuespillere p\u00e5 tv at det var liksom amat\u00f8renes da men de pr\u00f8ver \u00e5 lette det litt med og hun kommer ut d\u00f8ren hvor skal vi legge fellen da hm vet ikke alts\u00e5 s\u00e5nne ting, men det var nok fordi at de kanskje visste at det var litt skummelt da.", "Med s\u00e5nn overspill ja for du har jo den alts\u00e5 den bakgrunnsmusikken og hele den liksom", "Ja det var det nei men du alts\u00e5 det var jo mye mer st\u00f8rre toleranse for \u00e5 skremme barn f\u00f8r.", "Ja det var det Pompel og Pilt alts\u00e5 det er jo shit \u00e5 se p\u00e5.", "Jo jeg tror ikke man tok hensyn til barn p\u00e5 samme m\u00e5te. Vi tok hensyn til de voksne klaga p\u00e5 at det var banning eller den gj\u00f8r narr av prester men ikke at barn ikke sov. Nei det de f\u00e5r vente til de blir voksne kan de begynne \u00e5 klage da.", "Tror du det kunne funka i dag og vise det her til barna i dag uten \u00e5 f\u00e5 en klagestorm?", "Ja det vil.", "Tror du det?", "Nei kanskje ikke den jeg vet ikke jeg er ikke kjent det er s\u00e5 lenge siden jeg var sivilarbeider i barneavdelingen s\u00e5 jeg vet ikke men den litt for skummel var den nok ja.", "Ja jeg har ett klipp til som jeg har lyst til \u00e5 vise og det er fra den Legenden om Atlantis.", "Barn i Mikkel rev satt og skrev jeg skj\u00f8nner det.", "Yes B\u00e5rd dette er jo funny da. Det er jo humor p\u00e5 bekostning av minoriteter.", "Ja er det jeg bare tuller men jeg m\u00e5 f\u00f8rst f\u00f8r vi g\u00e5r videre det som gjennom hele serien n\u00e5 det m\u00e5 skryte var s\u00e5nn gamle NRK med et kjempestort kostymelager og rekvisit\u00f8r alts\u00e5 det er et rekvisittbonanza gjennom de episodene med rigg og kostymer. Og jeg tror liksom hele kostymeavdelinga i NRK er liksom tror m\u00e5 v\u00e6re bygd opp av KLM rett og slett ja det er helt fantastisk. Ja nei alts\u00e5 over p\u00e5 hva som er greit og ikke greit lenger n\u00e5 s\u00e5 er det jo. Men tror du noen same p\u00e5 den tiden reagerte p\u00e5 det?", "Det trur jeg faktisk ikke.", "Det tror ikke jeg heller.", "Nei og jeg tror alts\u00e5 s\u00e5nn som litt den tida vi lever i dag alts\u00e5 dem har jo dem har jo gjort humor p\u00e5 bekostning av andre minoriteter og som blant annet indianere, Ali Babu og kinesere og den pakka der. Her har du kanskje det du og Harald har jo ogs\u00e5 tulla litt med minoriteter. Jeg syns at det har v\u00e6rt kjempeg\u00f8y. Jeg elsket jo den det handler om respekt og J\u00f8lsrud se p\u00e5 meg J\u00f8lsrud n\u00e5r jeg alts\u00e5 hadde det v\u00e6rt innafor i dag tenker du?", "Tenker du p\u00e5 den eller det vi gjorde da?", "Dere alts\u00e5 det her egentlig.", "Nei jeg har jeg har en f\u00f8lelse av at vi ikke hadde skrevet den sketsjen s\u00e5nn n\u00e5. Jeg trur iallfall hatt mer liksom og lurt p\u00e5 hva var det vi ville s\u00e5.", "Men trur du at det er fordi folk er mere h\u00e5rs\u00e5re i dag eller er det mere s\u00e5nn at folk t\u00e5ler litt mindre tenker du?", "Ja jeg tror kanskje at vi har blitt redd for at liksom n\u00e5r du g\u00e5r inn p\u00e5 et touchy s\u00e5 det er mere touchy n\u00e5 s\u00e5 folk har blitt seerne hadde blitt s\u00e5nn hva er det dere vil med dette her. Hva er det budskapet er her? Men de kj\u00f8rte jo gjennomg\u00e5ende bare fordommer og ordspill og var", "Siamesiske tvillinger", "Jeg tror ikke noen samer blir sure av det alts\u00e5.", "Ikke sant s\u00e5.", "Nei men lapp men det er jo bare s\u00e5nn lapp er ikke det er ikke det skal du ikke si.", "Nei.", "Ikke sant s\u00e5 er det bare s\u00e5nn da sier man ikke det da dermed hadde du ikke gjort det. Da hadde man jo kanskje funnet p\u00e5 noe annet g\u00f8y da.", "Fordi n\u00e5 det har vi det har jo v\u00e6rt noen runder n\u00e5 de siste \u00e5ra da som for eksempel med Nissene over skog og hei og p\u00e5 grunn av den Ernst \u00d8yvind-karakteren til Espen Eckbo og s\u00e5nn da som p\u00e5 en m\u00e5te var dritfet da og ingen som klagde da og s\u00e5 er det liksom g\u00e5tt ti \u00e5r da og s\u00e5 har det bare dukka opp p\u00e5 skjermen igjen og s\u00e5 er folk p\u00e5 han. Hva tenker du kan v\u00e6re hva er greia der liksom jeg?", "Nei det er s\u00e5 det er jo en det er jo en litt s\u00e5nn minefelt f\u00f8ler jeg de har ikke rett alltid heller de som klager og det b\u00f8r v\u00e6re overalt enten det er kristne eller det er FrP-velgere eller det er muslimer eller funksjonshemma. De har ikke alltid rett, men du m\u00e5 man m\u00e5 liksom lytte. Man m\u00e5 ta det inn, og n\u00e5r du f\u00f8rst begynner \u00e5 ta det inn s\u00e5 automatisk s\u00e5 begrenser det handlingsrommet. Det gj\u00f8r jo det hva du kan", "S\u00e5 du tenker at du ville v\u00e6rt mer begrensa i dag hvis du skulle gjort s\u00e5nn type \u00c5pen post eller alts\u00e5 s\u00e5nn og den.", "Ja er du g\u00e6ren ja det var jo. Ja n\u00e5 gjorde jo ikke vi noe var noe kanskje noe litt vi var litt s\u00e5nn som deg face.", "Du jeg alts\u00e5 B\u00e5rd helt seri\u00f8st jeg syns det er faktisk noe av det morsomste jeg har sett p\u00e5 tv p\u00e5 norsk tv og \u00c5pen post n\u00e5r dere holdt p\u00e5 der s\u00e5 for meg da jeg f\u00f8ler at det er mye s\u00e5nn secondhand krenking da. Det er mange nordmenns etniske nordmenn som krenkes ovenfor s\u00e5nne som meg da det er jo s\u00e5nn som kan v\u00e6re.", "Du trenger ikke det.", "Nei vi trenger ikke det. Vi trenger ikke hjelp til akkurat den biten der.", "Nei s\u00e5 jeg f\u00f8ler at det han den som har sagt det smarteste om det er Ricky Gervais som er s\u00e5nn ok du blir sur og klag og s\u00e5 er det opp til komikeren t\u00e5ler du den dritten og hvis ikke du t\u00e5ler det s\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re snillere eller v\u00e6re mer omtenksom for alt er jo lov i utgangspunktet. Men du har ikke lyst til \u00e5 spille p\u00e5 de enkleste fordommene da uten at det er en annen innpakning eller uten at du har noe mer du vil si da.", "Fordi apropos det med storm da. Du har jo v\u00e6rt i en storm type storm som jeg ogs\u00e5 havna i. Du var jo en kyllingmann og jeg hadde med ulv i studio s\u00e5 vi har p\u00e5 en m\u00e5te v\u00e6rt igjennnom.", "Ja det hadde du. Ja det ble de sinte ja.", "Ja og det og det husker jeg at da det da stormen var som verst da s\u00e5 husker jeg at jeg m\u00f8tte deg nede for vi skulle ha Nytt p\u00e5 nytt jeg skulle v\u00e6re med p\u00e5 der ogs\u00e5 da sa jo du bare ja Yousef bare ta det helt med ro liksom. N\u00e5r det g\u00e5r litt tid s\u00e5 glemmer folk og eller folk kanskje ser p\u00e5 det p\u00e5 en litt annen m\u00e5te da. Tenker du det samme s\u00e5nn som jeg da du gjorde kyllingstuntet s\u00e5 var jo det var ikke det et helvete for deg?", "Jo jeg fikk jo mye ros ogs\u00e5 men p\u00e5 et eller annet si jeg tror jeg er ikke s\u00e5 veldig opptatt av det der etterm\u00e6let og folk tror og misforst\u00e5r for jeg husker at etter det kyllingstuntet s\u00e5 fikk jeg fikk jeg veldig mye kritikk og s\u00e5 begynte det \u00e5 snu litt for folk skj\u00f8nte satiren. S\u00e5 tenkte jeg s\u00e5nn ok n\u00e5 har det kommet rett vei her for det var Jan Kj\u00e6rstad var ute og forsvarte meg og veldig s\u00e5nn nei det kom ut hva jeg ville og s\u00e5 \u00e5pner jeg l\u00f8rdagskryssordet p\u00e5 faren min hadde l\u00f8rdagskryssordet han l\u00f8ser kryssordet i VG s\u00e5 var det bilde av meg og s\u00e5 begynte han \u00e5 l\u00f8se kryssordet og s\u00e5 kom det s\u00e5nn bilde av meg dummet seg loddrett ut p\u00e5 alts\u00e5 det var et eller annet s\u00e5nn f\u00e6l tekst nedover. S\u00e5 da ogs\u00e5 p\u00e5 en p\u00e5 en eller annen m\u00e5te s\u00e5 vi tramper jo og velter glass og noen bommer og treffer. Vi kan ikke v\u00e6re s\u00e5 opptatt av hvordan det hvordan det kommer ut etterm\u00e6let ditt egentlig. S\u00e5nn at det har jeg ikke v\u00e6rt s\u00e5 innmari opptatt av \u00e5 liksom forsvare noe av det vi har gjort egentlig og derfor har jeg v\u00e6rt s\u00e5nn viss noen reagerer veldig p\u00e5 det ta det ta det bort hvis dere vil NRK hvis noen reagerer p\u00e5 at vi har kledd oss ut feil eller et eller annet. Alts\u00e5 vi er da bare noen karer som har pr\u00f8vd \u00e5 lage humor liksom og pushe noen grenser og ha det g\u00f8y og finne p\u00e5 noe som ikke har blitt funnet p\u00e5 f\u00f8r og s\u00e5 n\u00e5r det g\u00e5r skreis s\u00e5 jaja s\u00e5 gj\u00f8r det men derfor men du kan jo si at hvis vi trekker det dagens klima da inn i den verdenen der s\u00e5 kunne jo p\u00e5 en m\u00e5te dagens klima gjort den litt bedre for du hadde ikke spilt p\u00e5 de alts\u00e5 lappemarkedet. Alts\u00e5 skj\u00f8nner du? Du m\u00e5tte liksom g\u00e5tt en runde ok vi kan ikke ta de der nederste vi kan ikke ta en kineser som ikke kan prate riktig liksom. Nei ok vi m\u00e5 opp.", "Opp et par hakk der.", "Ja det m\u00e5 v\u00e6re noe annet da. S\u00e5 det at man f\u00e5r litt motstand og m\u00e5 tenke seg om og kan v\u00e6re bra. Jeg skulle se gjennom noen greier og det fordomsfulle greier der s\u00e5nn og der ble den scenen hvor kineseren ikke kan si R og tenker at s\u00e5 tenker jeg at ja det der rart at det gikk gjennom p\u00e5 den tida.", "Ja.", "Men da er det en telefonsamtale hvor en jente ringer og forteller at er der og s\u00e5 kommer faren for \u00e5 sl\u00e5 henne i bakgrunnen. \u00c5 m\u00e5 du legge p\u00e5 jeg skal ta deg. Det var p\u00e5 tv. Det ogs\u00e5 var p\u00e5 tv et barn som blir sl\u00e5tt av faren sin s\u00e5 det var veldig mye som passerte da.", "Ja og det gj\u00f8r det ikke i dag.", "Nei.", "S\u00e5 i dag har vi jo men er det til det bedre eller til det verre tenker du? Alts\u00e5 det at vi p\u00e5 en m\u00e5te har blitt litt s\u00e5nn for jeg f\u00f8ler jo ogs\u00e5 at jeg m\u00e5 tenke veldig mye over hva jeg gj\u00f8r. Fordi jeg har jo en karakter en s\u00e5nn nigeriansk karakter som er s\u00e5nn men ja og jeg kunne jo ikke jeg fikk jo da jeg spurte om jeg kunne liksom gj\u00f8re meg m\u00f8rkere da s\u00e5 ble jo det et problem og det er et problem som jeg aldri har p\u00e5 en m\u00e5te jeg har bare tenkt.", "H\u00f8res s\u00e5 blackface gjelder for deg og.", "Det gjelder for meg og.", "Alts\u00e5 jeg tror ikke det problemet eneste problemet jeg et av problemene jeg i hvert fall ser n\u00e5 er at det er en del komikere som er veldig flinke men som er litt tynnhuda og redd for kritikk. La oss si for eksempel Herman Flesvik jeg vet han er ikke noe glad i kritikk og n\u00e5r han skal skrive n\u00e5 s\u00e5 trur jeg han er ganske livredd for han er s\u00e5 sv\u00e6r ikke sant. Robert Stoltenberg som du ogs\u00e5 kjenner er jo livredd s\u00e5 det s\u00e5 det er jo det de som de som blir s\u00e5 sinte de har faktisk litt makt over noen da men ikke over oss.", "Ikke over oss B\u00e5rd s\u00e5 tusen hjertelig takk B\u00e5rd for at du kom. Jeg \u00f8nsker deg lykke til videre og du skal jo sikkert ut og fiske litt og kose deg s\u00e5 har du noen spesielle steder du drar til da?", "Ja det skal jeg. Jeg begynner i lavlandet der vinteren har sluppet taket f\u00f8rst \u00d8stfold, s\u00e5 beveger jeg meg oppover Hemsedal og oppover til Finnmark.", "Elvegris og den pakka der.", "Ja nei takk for at jeg fikk komme.", "Takk skal du ha B\u00e5rd."], "speakers": [{"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P12", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P67", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "nb-30", "messages": ["Hei alle saman og herregud det er det her er f\u00f8rste arrangementet v\u00e5rt p\u00e5 nesten eit \u00e5r. \u00c5h vi g\u00e5r liksom rundt med litt s\u00e5nn sommarfuglar i magen og korleis var det vi gjorde det her igjen og s\u00e5nn, men n\u00e5r vi ser alle dokker s\u00e5 blir ein berre heilt s\u00e5nn ustyrteleg glad. S\u00e5 det er en stor dag p\u00e5 mange vis i \u00e5r s\u00e5 ville Gunvor Hofmo fylt hundre \u00e5r. Ja m\u00e5 seie det no fekk eg beskjed av teknikaren min om \u00e5 seie velkommen til dokker som f\u00f8lger med p\u00e5 straumen der heime. Gl\u00f8ymde det sj\u00f8lvsagt blei s\u00e5 opptatt av dokker som var her, men det er mange som f\u00f8lger oss framleis heime som ikkje kunne komme hit i dag. Men i \u00e5r s\u00e5 ville Gunvor Hofmo fylt hundre \u00e5r.  ho er ein diktar som har satt sine heilt s\u00e5nn s\u00e6reigne spor i norsk litteratur og vi kjenner kanskje s\u00e6rleg godt til dikta hennar om etterkrigstida eller om krigs\u00e5rene og om forholdet til kj\u00e6rasten Ruth Maier. Om tida p\u00e5 Gaustad og den heilt s\u00e5nn unike og sterke m\u00e5ta som ho skildra sorg og einsemd som rykka oss ut av det vante og kvardagslege. Samtidig s\u00e5 er det sider ved Hofmos dikting som kanskje ikkje er like godt kjent for dei aller fleste av oss som n\u00e5r ho skriv om Oslo om verdskonfliktar og om forholdet sitt til dyra og naturen og om verkelegheita og fellesskapet som prega s\u00e5 masse av diktingane. Og i haust s\u00e5 fors\u00f8ker vi her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket \u00e5 finne litt s\u00e5nn nye og kanskje meir ukjente inngangar og lesingar til Hofmos forfattarskap.  og i utstillinga Ja er det kortaste ordet i verda som opner i dag viss dokker ikkje har vore \u00e5 sett den enno s\u00e5 anbefaler eg ein tur no etter arrangementet eller s\u00e5 st\u00e5r den her heilt fram til desember s\u00e5 det er mange moglegheiter. Der dannar sju ganske ulike dikt inngangar og lesingar til Hofmos univers. Og gjennom eit ganske stort arrangementsprogram gjennom hausten videoreportasjar og anna formidling s\u00e5 ser vi vidare p\u00e5 spor ho har etterlate seg i litteraturen og i samfunnet. Og f\u00f8rst ut i kveld s\u00e5 skal vi snakke om Hofmo og musikken. Hofmos dikting har vore ein s\u00e5nn stor kreativ inspirasjon b\u00e5de for kunstnarar og musikarar opp gjennom \u00e5ra, blant andre artistane vi har her i dag Susanna Wallumr\u00f8d og Tuva Syvertsen som begge har tonesett dikt av Hofmo. Dei skal m\u00f8te Kaja Schjerven Mollerin som er forfattar og litteraturkritikar og fagansvarleg for den utstillinga dokker kan sj\u00e5 her til samtale, men f\u00f8rst Tuva Syvertsen v\u00e6r s\u00e5 god. ", "Ja det var nesten litt fristende \u00e5 bare bli i musikken n\u00e5, men det blir kanskje ogs\u00e5 litt rart siden vi f\u00f8rst sitter her. Tusen takk for en fantastisk fin fremf\u00f8ring Tuva takk for introduksjonen Eline. I en liten prosatekst i diktsamlingen med den lysende tittelen Gjest p\u00e5 jorden skriver en femti \u00e5r gammel Gunvor Hofmo kanskje h\u00f8rer jeg en spinkel tone enn\u00e5 fra det lyse v\u00e6relse med fiolinen og gitaren liggende som skumringsl\u00f8fter. Den som har lest Hofmo vet at forfatterskapet er fullt av musikk. Jeg tenker ikke bare p\u00e5 musikaliteten i spr\u00e5ket alts\u00e5 den s\u00e6regne klangen av spr\u00e5klige nydanninger. Tenk bare p\u00e5 et ord som skumringsl\u00f8fter. Jeg tenker p\u00e5 alle instrumentene som dukker opp i diktene hennes og hvor glad hun var i ord som sang, tone, melodi, musikk. Her er salmesang og Schuberts lieder og en liten pike som synger s\u00e5 du vesle spire ung. Her er den ensomme som h\u00f8rer en ensom tone over de skumrende fjell.  her er den tenksomme som sier ta fra natten sorgen slik spillemannen tar fra gud musikk. Her er skikkelsen hun kaller kollektivmennesket som slutter seg til andre et fellesskap under r\u00f8de flagg og synger opp alle jordens bundne trell.  og her er den oppv\u00e5knede som innser at alt du har glemt stiger opp i deg som dypets musikk.  ikke s\u00e5 rart kanskje at Hofmo skulle bli omfavnet ikke minst av musikere. Og jeg har lyst til \u00e5 starte denne samtalen med \u00e5 sp\u00f8rre dere litt om hva som var deres f\u00f8rste m\u00f8te med Hofmo. Hva fanget interessen deres? Hvordan kom dere bort i henne?", "Skal jeg begynne nei jeg tenkte p\u00e5 det f\u00f8r jeg kom hit at jeg husker faktisk ikke akkurat hvem som introduserte meg for Hofmo sine dikt men jeg husker at og jeg vet ikke egentlig om det var dikta f\u00f8rst eller om det var historien hennes da som gjorde at jeg leste dikta etterp\u00e5. Men jeg men jeg husker at det gjorde enormt inntrykk p\u00e5 meg da jeg f\u00f8rst gjorde det.  ogs\u00e5 jeg m\u00e5 jo v\u00e6re \u00e6rlig og si at det som i utgangspunktet gjorde at jeg ble s\u00e5 interessert i Hofmo var jo egentlig det at hun at jeg f\u00f8lte et visst slektskap der p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg viste jeg fikk med meg at hun at hun hadde levd lesbisk. Og denne historien med Ruth Meier og jeg leste Ruth Meiers dagbok og s\u00e5nn og det var p\u00e5 en m\u00e5te det var p\u00e5 en m\u00e5te min inngang da at jeg.", "Alts\u00e5 du leste dagb\u00f8kene faktisk f\u00f8r diktene?", "Ja eller det var litt s\u00e5nn samtidig eller alts\u00e5 da jeg f\u00f8rst oppdaget det s\u00e5 ble jeg s\u00e5 fascinert av historien. Og s\u00e5 ja s\u00e5 er det noe med at det er ikke s\u00e5 mange jeg var i det her var tidlig tjue\u00e5rene da at jeg oppdaget Hofmo og jeg var jo veldig s\u00e5nn p\u00e5 s\u00f8ken etter forbilder og jeg ville gjerne skrive selv.  og da jeg oppdaget Hofmo s\u00e5 eskalerte p\u00e5 en m\u00e5te den lysten til \u00e5 skrive da og samtidig selvf\u00f8lgelig.", "Var du allerede i gang med egen skriving eller?", "Ja jeg var jo det men jeg inns\u00e5 jo det ganske fort at det var det var jo ikke det var jo ikke bra det var ikke bra ", "S\u00e5nn i m\u00f8te med Hofmo mener du?", "Nei men det er noe med det derre med \u00e5 det med forbilder er utrolig viktig og og jeg ble jeg egentlig s\u00e5 ble jeg ganske jeg ble ganske forbanna for at ingen hadde introdusert meg for diktene hennes tidligere da for jeg kan ikke huske p\u00e5 noe tidspunkt i l\u00f8pet av skolegangen og s\u00e5nt at det kom opp s\u00e5 nei jeg var syntes det var rart ", "Ja hvordan var det for deg Susanna?", "Ja apropos skolen s\u00e5 var det der jeg h\u00f8rte om Hofmo og leste Hofmo for f\u00f8rste gang.", "\u00c5 ja dere gikk ikke p\u00e5 samme skole alts\u00e5. ", "Nei vi gjorde ikke det s\u00e5 det husker jeg fra ungdomsskolen at det var en del av pensum og.", "Alts\u00e5 s\u00e5nn enkeltdikt i antologier s\u00e5nne ting?", "Ja jeg skal ikke si helt for sikkert hvilket dikt det var, men jeg tror kanskje det var Fra en annen virkelighet som gjorde veldig sterkt inntrykk p\u00e5 meg \u00e5 lese det noe utover det l\u00e6rte vi jo ikke s\u00e5nn veldig mye om alts\u00e5 jeg er jo helt enig i at det er jo hennes diktning og rolle og historie og alt er jo v\u00e6rt underkommunisert kan man jo si", "Ja s\u00e5 er det vel ogs\u00e5 vil jeg uten at jeg n\u00e5 husker ikke jeg hvilket \u00e5rstall du er f\u00f8dt i men jeg g\u00e5r ut ifra at du da gikk p\u00e5 ungdomsskolen p\u00e5 et tidspunkt nesten ingen visste noe om Gunvor Hofmos historie alts\u00e5 det visste eller hennes mer s\u00e5nn biografiske historie da. Den ble jo mer kjent i og med utgivelsen av Jan Erik Volds M\u00f8rkets sangerske og etter hvert ogs\u00e5 med dagb\u00f8kene til Ruth Maier s\u00e5nn at det har jo v\u00e6rt et liv som har v\u00e6rt ja mange som f\u00e5 har visst noe s\u00e6rlig om. ", "Absolutt. Ja ikke sant. Ja det har du rett i. Etter jeg var ferdig p\u00e5 musikklinja s\u00e5 begynte jeg \u00e5 jobbe i en bokhandel og da jeg regner med det var Gyldendal siden det er har v\u00e6rt Hofmo sitt forlag hele veien ga ut en liten ja ikke sant ja.", "Ja hun ble jo refusert p\u00e5 Aschehoug ja med sin debutsamling s\u00e5 flaks for Gyldendal ", "Absolutt da husker jeg de sendte ut en bok som heter Jeg glemmer ingen som var alts\u00e5 jeg vil anta det bare var noen f\u00e5 av diktene s\u00e5 da fikk jeg liksom da fikk jeg den i fleisen igjen det bare \u00e5 ja det var jo det var jo det her. S\u00e5 da begynte jeg \u00e5 lese litt mer Hofmo igjen og s\u00e5 forsvant det for meg.", "Ja s\u00e5 hun har ikke fulgt dere s\u00e5nn hele veien men s\u00e5nn", "Nei det har v\u00e6rt litt s\u00e5nn av og p\u00e5 siden jeg antar at det var fordi jeg var ung n\u00e5r jeg f\u00f8rst leste det, men det har hele veien gjort veldig sterkt inntrykk p\u00e5 meg", "Hvis dere skulle pr\u00f8ve \u00e5 s\u00e5nne ting er det jo ofte vanskelig \u00e5 si eller forklare fordi ofte er det jo bare en f\u00f8lelse n\u00e5r noe treffer en som virker veldig sterkt igjen, men hvis dere skulle pr\u00f8ve \u00e5 kretse inn hva er det ved Hofmos diktning som gj\u00f8r at det treffer dere eller som at det har betydd noe for dere eller at der og da men ogs\u00e5 s\u00e5nn i ettertida da. Dere har jo etter hvert hatt med hatt henne med dere i noen \u00e5r.", "Ja nei det er jo ja det er selvf\u00f8lgelig vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5 det, men det er jeg vet ikke jeg tror jeg kan snakke for oss begge egentlig n\u00e5r jeg sier at det med alts\u00e5 det med lidelse er ganske s\u00e5nn sentralt. Det er jo noe du har jobbet veldig mye med i dine egne tekster og ", "Ja.", "Og noe jeg vet ikke for meg handler det nok mye om det der med at noe det \u00e5 kunne det \u00e5 kunne lage noe s\u00e5 vakkert ut av ut av det som er s\u00e5 forferdelig vanskelig i livet da  det er p\u00e5 en m\u00e5te det ja det var hennes m\u00e5te \u00e5 overleve p\u00e5 vil jeg anta og det er det kan jeg kjenne meg veldig igjen i da. Og det er liksom det som hvis jeg skal se litt stort p\u00e5 det s\u00e5 er det faktisk det som treffer meg mest at det er at ja at det er en slags s\u00e5nn derre det er det er det er overlevelse p\u00e5 en m\u00e5te. Ja.", "Er den som f\u00f8les av gjenkjennelse og eller alts\u00e5 mer s\u00e5nn eksistensielt alts\u00e5?", "Ja definitivt  og s\u00e5 er det jeg vet ikke det jeg da jeg var yngre s\u00e5 ble jeg leste mye s\u00e5nn ja s\u00e5nn folkediktning da jeg liksom var veldig opptatt av liksom gamle tradisjonstekster ogs\u00e5 stevetekster og s\u00e5nne ting som,  som stiller ganske strenge krav til symmetri og s\u00e5nt s\u00e5 det, s\u00e5 ogs\u00e5 da jeg leste Hofmo s\u00e5 ble jeg ogs\u00e5 veldig ja veldig satt ut av hvor fritt det var p\u00e5 en m\u00e5te. Og det var det var noe det ligna ikke p\u00e5 noe jeg hadde lest f\u00f8r da i det i det hele tatt. Jeg vet ikke om jeg har noe mer fornuftig \u00e5 si akkurat n\u00e5 ", "Det holder i massevis det vil du supplere med noe Susanna?", "Ja jeg tenker at det herre veldig direkte spr\u00e5ket hennes om s\u00e5nne tunge temaer da som liksom sorg og ensomhet og d\u00f8d men ogs\u00e5 overlevelse og kj\u00e6rlighet og at det er s\u00e5. Det f\u00f8les som det er som bare kutta inn til beinet. Det er ikke noe det er som det aller viktigste som trengs \u00e5 sies. Det er det som st\u00e5r i dikta hennes og det bare g\u00e5r rakt inn. Det er det r\u00f8rer meg da.", "Det er jo ogs\u00e5 litt sl\u00e5ende ved det forfatterskapet at p\u00e5 den ene siden s\u00e5 har det en s\u00e5 alts\u00e5 s\u00e5nn disse store tunge temaene som ja smerte og lidelse og krigen ligger bak og et veldig opprivende tapserfaring, samtidig som det er et univers med s\u00e5 mye sanselighet og beskrivelser av ogs\u00e5 veldig frydefulle \u00f8yeblikk, alts\u00e5 det er jo veldig mye lys i det forfatterskap ogs\u00e5, eller det er i hvert fall min lesning av det da jeg vet ikke hva dere om dere tenker det samme men", "Ja. Jeg tenker helt klart det er s\u00e5nn.", "Alts\u00e5 en livskraft eller hva man skal beskrive det.", "Ja det er jo det er jo veldig kraftige saker s\u00e5 det er det er mye natt og det er mye m\u00f8rke og s\u00e5nn men det er jo ogs\u00e5 stjernene og lyset og ild og det er ja det er som du sier det er veldig mye livskraft der.", "Og det er jo ja og jeg vil jo ogs\u00e5 si at det at den.  ja apropos kraft og retning og s\u00e5nn den produktiviteten hun hadde i lange eller i perioder da synes jeg er utrolig imponerende og ikke minst inspirerende da. At det er noe med at ja det er min erfaring er i alle fall at man m\u00e5 man m\u00e5 skrive mye alts\u00e5 n\u00e5r man f\u00f8rst er i siget.", "Ja utnytte vinduet. ", "Ja det virker som hun hvert fall gjorde det da at, alts\u00e5 det virka som det var en s\u00e5nn helt ut\u00f8mmelig p\u00e5 en m\u00e5te.", "Jeg tenkte p\u00e5 det du sa i sted med forbilder og som hun sikkert p\u00e5 noen m\u00e5ter har v\u00e6rt for deg ogs\u00e5 Susanne alts\u00e5 da vi i planleggingen av denne utstillingen og dette jubileet og s\u00e5nn s\u00e5 tenkte vi litt p\u00e5 hva slags bilde av Hofmo vi skulle vise alts\u00e5 s\u00e5nn det hovedbildet da. Og det er jo for det er noen bilder av Hofmo som alts\u00e5 disse mest ikoniske fra alts\u00e5 de tidlige forfatterportrettene som har sirkulert, men s\u00e5 valgte vi i stedet et bilde som er litt s\u00e5nn utypisk hvert fall for den liksom litter\u00e6re offentlighetens oppfatning av Hofmo kanskje ", "Det med de brillene ja. ", "Ja med brillene og den r\u00f8yken som er det bildet som n\u00e5 men alts\u00e5 hvor hun ser bare fantastisk kul ut.", "Det er jo det er s\u00e5 de er s\u00e5 kule de brillene, \u00e5.", "Ja jeg ville bare at dere skulle gratulere med valget. Nei det var ikke det jeg ville, men dere m\u00e5 gjerne gj\u00f8re det og men.  nei men fordi det har litt \u00e5 gj\u00f8re med liksom hva slags kunstnertype man tenker seg at hun er og ikke s\u00e5nn at i og med at disse tidlige m\u00f8tene p\u00e5 en eller annen m\u00e5te ga en f\u00f8lelse av at her var det et forbilde eller kunne det v\u00e6re et potensielt forbilde.  alts\u00e5 var det noe med tenkte dere allerede da p\u00e5 kunstnertype hva slags kunstnertype hun var, eller gikk det mer p\u00e5 det at hun skrev og var en person som satte ord p\u00e5 alts\u00e5?", "Nja nei jeg lurte har lurt veldig mye p\u00e5 \u00e5ssen hun var fordi at det vet jo ikke jeg men det er jo litt rart det der n\u00e5r man fordi hun alts\u00e5 jeg vet ikke jeg var vel kanskje tolv \u00e5r da hun d\u00f8de s\u00e5 men", "Ikke jeg", "Men n\u00e5r folk er allerede d\u00f8de n\u00e5r man oppdager dem s\u00e5 tenker man liksom at det er s\u00e5 forferdelig lenge siden ogs\u00e5 s\u00e5 for meg s\u00e5 har hun jo bare alltid v\u00e6rt en s\u00e5nn mytisk skikkelse p\u00e5 en m\u00e5te akkurat som hun ja jeg vet ikke som et eventyr men jeg skj\u00f8nner jo at ikke det er s\u00e5nn. Men s\u00e5 ja jeg har v\u00e6rt veldig s\u00e5nn absolutt veldig som jeg sa innledningsvis at jeg har v\u00e6rt veldig nysgjerrig p\u00e5 \u00e5ssen hun var \u00e5ssen hun levde og \u00e5ssen ja \u00e5ssen hun prosesserte ting da. Jeg skulle gitt ganske mye for \u00e5 bare ta henne i h\u00e5nda og prate med henne i ti minutter.", "Det tror jeg det er flere i lokalet her som kunne ha \u00f8nsket seg. Det sp\u00f8rs om hun var den typen.", "Ja jeg har m\u00f8tt et par et par mennesker som har m\u00f8tt henne og det er morsomt \u00e5 h\u00f8re om.", "Ja hvordan da, alts\u00e5 var det s\u00e5nn morsomt anekdotisk materiale?", "Nei ikke n\u00f8dvendigvis men bare s\u00e5nn jeg blir veldig nysgjerrig p\u00e5 og det er det er fint \u00e5 h\u00f8re om at hun at hun ogs\u00e5 var litt ute i samfunnet, selv om det er jo understreket p\u00e5 en m\u00e5te nok antageligvis at hun var syk i perioder og innlagt og", "Levde vel et tilbaketrukket liv i perioder i hvert fall. ", "Ja s\u00e5 det er fint \u00e5 ja h\u00f8re om at hun har v\u00e6rt ute p\u00e5 konsert for eksempel og tatt seg et glass r\u00f8dvin og.", "S\u00e5nn som vi ogs\u00e5 kan begynne \u00e5 gj\u00f8re igjen.", "Ja.", "Det er ikke s\u00e5 fryktelig lenge til du skal spille litt for oss Susanna. Men jeg har lyst til \u00e5 bare sp\u00f8rre dere ogs\u00e5 du spilte Tuva du spilte noe eller en sang som eller satt melodi til Hofmos dikt som heter Melodi rett og slett apropos.", "Melodi til melodi. ", "Ja den s\u00e5 vidt jeg husker er den fra debutsamlingen er den ikke det den teksten ikke at det spiller s\u00e5 stor rolle men jeg lurer litt p\u00e5 hvordan fant dere fram til de tekstene dere ville sette melodi til alts\u00e5?", "Nei alts\u00e5 det var det var jeg bare leste jeg tror det var jeg hadde den diktsamlinga som jeg som jeg bare leste den og s\u00e5 ogs\u00e5 hadde jeg jo tenkte jeg s\u00e5nn eller. Det der \u00e5 sette melodi til dikt er jo en alts\u00e5 det er en \u00f8velse som det er vanskelig eller det er veldig ofte ikke s\u00e5 vellykka da s\u00e5pass \u00e6rlige m\u00e5 vi v\u00e6re. ", "Ja hvordan da fordi?", "Nei jeg syns ofte at man kan h\u00f8re eller at det blir litt s\u00e5nn det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 sitte men i hvert fall", "Alts\u00e5 at man h\u00f8rer at det har v\u00e6rt en et tekstlig forelegg p\u00e5 en m\u00e5te at teksten ikke er blitt til med musikken?", "Ja at det blir litt s\u00e5nn lag p\u00e5 lag med ting da s\u00e5 men av og til s\u00e5 f\u00e5r man det til og jeg pr\u00f8vde meg p\u00e5 mange Hofmo-dikt akkurat da og s\u00e5 jeg f\u00f8ler vel egentlig at det bare var ett jeg fikk til og det var det er et som heter Det er ingen hverdag mer som vi har spilt inn det bandet som jeg spiller i som heter Valkyrien Allstars og den l\u00e5ta spiller vi fortsatt, og den som jeg spilte i stad har vi har vi spiller vi ogs\u00e5, men den spiller vi i en s\u00e5nn slags springartakt. N\u00e5 s\u00e5 kj\u00f8rte jeg bare en helt vanlig vals for anledningen. Men neimen det er noe med at den ikke sant noen ikke sant som det melodidiktet det ligger jo og det er en vals p\u00e5 en m\u00e5te eller var det i hvert fall for meg s\u00e5 ganske s\u00e5nn streit.  men s\u00e5 med en gang ting blir litt mindre symmetriske og litt mer kronglete og s\u00e5nn s\u00e5 st\u00e5r man overfor noen utfordringer for det med en gang de med gang det  det er veldig fort at melodien kan komme i veien for teksten og det er det er noe som jeg er veldig fascinert av egentlig det der samspillet mellom melodi og tekst hvor h\u00e5rfint det ofte er da og hvor sm\u00e5 ting som kan gj\u00f8re at det funker. Ja det er det er veldig det er fasinerende. Men jeg har jeg stoppa etter vi gjorde de to l\u00e5tene s\u00e5 etter det s\u00e5 har jeg aldri pr\u00f8vd \u00e5 tonesette noe mer Hofmo fordi at jeg tenkte vel innerst inne at faen det her er jo bare dumt liksom men", "Fordi du var redd for at det skulle g\u00e5 galt eller?", "Ja eller jeg f\u00f8lte vel kanskje ikke at det at det trengtes da men da jeg fikk vite at jeg skulle v\u00e6re med her s\u00e5 og s\u00e5 begynte jeg \u00e5 lese jeg har den derre samla mursteinen.  jeg begynte \u00e5 lese i den og da fikk jeg da fikk jeg jo lyst til \u00e5 pr\u00f8ve meg igjen for jeg tenker at n\u00e5 jeg er litt mer jeg har blitt voksnere enn jeg var da jeg jobba med det materialet f\u00f8rste gang og det kan hende at det at det er noe mer \u00e5 hente", "Var det noen spesielle dikt du falt for eller?", "Ja alts\u00e5 det er egentlig veldig mye p\u00e5 en m\u00e5te alts\u00e5 det er ikke noe jeg har ikke noe spesifikt i tankene men.", "Nei jeg skj\u00f8nner men", "Men det er det kan jo du sikkert si mer om og for du har jo jobba med mye mer med Hofmo-materialet enn jeg har gjort og det er jo en. Det er ganske det tar veldig lang tid ofte da f\u00f8r man liksom f\u00e5r landa det p\u00e5 et sted hvor man hvor det ikke er liksom blir d\u00e5rligere enn det var da det bare sto p\u00e5 papiret da synes jeg i hvert fall", "Det er sant. ", "Kanskje du rett og slett kan spille litt for oss n\u00e5 og s\u00e5 kan du. ", "N\u00e5 er det jo veldig skummelt \u00e5 spille etter alt det du har sagt da. ", "Det her det kommer aldri til \u00e5 g\u00e5 bra Susanna. ", "S\u00e5 kan vi s\u00e5 kan vi snakke litt s\u00e5 kan du fortelle litt om hvordan du fant dine dikt etterp\u00e5. Tusen takk Susanna det var fantastisk fint begge disse to sangene inng\u00e5r p\u00e5 dette albumet som heter Jeg vil hjem til menneskene og som kom i totusenogelleve faktisk samme ja se der kanskje den til og med er til salgs etterp\u00e5 en god gammeldags CD.", "Ja rett og slett.", "Ja jeg selger CD-spillere der ute", "Det er veldig bra siden jeg har med meg CD-er for salg.", "Ja det er bra da finner vi ut av det etterp\u00e5 og", "Dere m\u00e5 ja hvis dere har hvis dere har penger s\u00e5 m\u00e5 dere kj\u00f8pe den CD-en alts\u00e5 fordi at den fins ikke p\u00e5 internett.", "Nei det var det vi fant ut eller jeg fant ut denne uken og riktignok fikk jeg slapp \u00e5 f\u00e5 finne ut av det selv men jeg fikk h\u00f8re det. Hvorfor ikke egentlig?", "Nei det er jo noen bitre plateselskapfolk.", "Javel ok ja vi trenger ikke \u00e5 g\u00e5 noe n\u00e6rmere inn p\u00e5 det men.", "Vi la oss ikke rippe opp i det.", "Nei", "Skal bare se hvem det er.", "Med andre \u00e5r et slags klenodium publikum kan f\u00e5 tak i etterp\u00e5 ja. Er det ti elleve sanger p\u00e5 denne ja det er i hvert fall et det er en ren Hofmo-plate rett og slett", "Ja det er vel det er elleve det er det ja.", "Kan du fortelle litt om hvordan fant du fram til de tekstene du ville sette melodi til hvordan Tuva fortalte jo litt i sted kan?", "Ja jeg satt med denne boka som Tuva ja mursteinen samlede", "Mursteinen.", "Og leste dikt og syns det var veldig fint.  og s\u00e5 kom jeg i snakk med en forfatter som heter H\u00e5vard Rem som sa at det ikke fantes s\u00e5 masse tonesettinger av Gunvor sine dikt", "Det er en del komponister faktisk som har satt.", "Ja alts\u00e5 det er jo satt musikk til og s\u00e5 er det kanskje diktlesing og s\u00e5nn men at det ikke var s\u00e5 mye sanger da med alts\u00e5 tonesetting av selve diktene. ", "Nettopp ja.", "S\u00e5 det gjorde meg veldig nysgjerrig fordi jeg var litt s\u00e5nn h\u00e6 hva dette er jo veldig sangbart ", "Hva er det som gj\u00f8r det s\u00e5 sangbart tenker du hvis det g\u00e5r an \u00e5 sette ord p\u00e5 det?", "Ja det er alts\u00e5 n\u00e5 er det jo en god blanding av dikt som er liksom satt opp litt mer s\u00e5nn tradisjonelt med rim og rytme p\u00e5 en m\u00e5te og de som er litt mer lagt opp  s\u00e5 jeg vil kanskje si at jeg starta nok med et av de som jeg starta med Vinterkveld som er liksom f\u00f8rste diktet i f\u00f8rste samlinga.", "Der \u00e5pner forfatterskapet rett og slett.", "Ja litt fordi det minte meg om en salme. Og siden jeg liksom vokst opp p\u00e5 bedehuset og med veldig mye salmer i bagasjen s\u00e5 ja det minte meg om en salme s\u00e5 jeg fikk lyst til \u00e5 synge den s\u00e5 ", "En bestemt salme eller bare alts\u00e5 salmesangen p\u00e5 en m\u00e5te?", "Nei salmer ja alts\u00e5 salmer som en sjanger p\u00e5 en m\u00e5te og litt s\u00e5nn b\u00e5de vers og oppbygning og s\u00e5nn. S\u00e5 s\u00e5nn bortsett fra det s\u00e5 vil jeg jo alts\u00e5 hva er det som gj\u00f8r at det er so sangbart jeg h\u00f8rer melodier. Ja", "Ja det var litt som Tuva sa i sted dette er en vals er det ikke?", "Men du spilte jo en vals i stad du og.", "Ja s\u00e5 det er bare ja det er s\u00e5nn er det sangbart for meg jeg h\u00f8rer at jeg kan synge det jeg f\u00e5r lyst \u00e5 synge det ogs\u00e5", "Det er jo s\u00e5nn det er jo egentlig det tenker jeg ofte at mer for meg da hvert fall at det handler om at man har lyst til \u00e5 ha de orda i munnen alts\u00e5. Det er det er motivasjonen p\u00e5 en m\u00e5te", "Jeg skj\u00f8nner.", "Ja for det og det og det er jo alts\u00e5 jeg er jo helt enig i at tonesetting av dikt er p\u00e5 en m\u00e5te noe av det skumleste og mest risky du kan gj\u00f8re. Og som jeg ogs\u00e5 har liksom sett tenkt som jeg tenkte f\u00f8r det her skjedde at liksom det skal ikke jeg holde veldig mye p\u00e5 med fordi at det er liksom ", "Det er dritskummelt.", "Det dritskummelt og det er ogs\u00e5.  det er veldig mange tilfeller tenker jeg der man p\u00e5 en m\u00e5te lener seg p\u00e5 noe som st\u00e5r s\u00e5 utrolig sterkt p\u00e5 egen h\u00e5nd da og ikke kanskje tilf\u00f8rer s\u00e5 veldig mye eget sj\u00f8l ", "Samtidig virker dere jo begge s\u00e5nn utenfra sett da eller sett fra mitt sted som musikere som har brukt litteraturhistorien eller at det har v\u00e6rt en veldig s\u00e5nn stor kilde til kreativitet for dere.", "Ja s\u00e5 det er jo litt paradoks men det er jo liksom men det er kanskje noe med det ogs\u00e5 som", "Ja men det er jo.", "At det er noe med det som er b\u00e5de skummelt og liksom nesten umulig s\u00e5 at det blir litt interessant \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det ogs\u00e5 og pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av det. Og det er jo ikke s\u00e5nn at jeg liksom sitter hjemme med diktb\u00f8ker og synger i vilden sky og vil liksom synge alt jeg leser.  det er jo ikke s\u00e5nn, s\u00e5 det er jo liksom jeg har jo glede av \u00e5 lese.  og jeg har veldig glede av ord p\u00e5 papir s\u00e5 jeg m\u00e5 absolutt ikke h\u00f8re det med musikk men jeg fikk n\u00e5 i hvert fall veldig lyst til \u00e5 gj\u00f8re det med Gunvor sine dikt. Og har f\u00e5tt veldig mye god respons p\u00e5 det ogs\u00e5, men det er jo det hender jo at det er noen som har veldig sterkt forhold til disse diktene eller til et dikt spesielt dikt eller som liksom. Ja kanskje ikke syns at det ble s\u00e5 bra som de som de hadde tenkt seg at det kunne bli eller som eller kanskje man ikke. ", "Men f\u00e5r du mange s\u00e5nne tilbakemeldinger?", "H\u00e6?", "Du f\u00e5r mange s\u00e5nne tilbakemeldinger?", "Nei ikke mange men det hender jo og det er jo forst\u00e5elig det er jo liksom man det er det er jo s\u00e5nn med alts\u00e5 jeg synger jo andres l\u00e5ter ogs\u00e5 iblant og tolker det andre har gjort da andre har skrevet.", "Ja og de", "Og det er jo litt p\u00e5 samme vis da at det er liksom hvis man har veldig sterkt forhold til noe og det skal v\u00e6re p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 kommer noen andre \u00e5 tuller med det liksom. ", "For et er en variant kanskje av coverl\u00e5ter dette?", "Ja det er jo litt samme alts\u00e5 du tar noen andres \u00e5ndsverk og h\u00f8vler over dem liksom. S\u00e5nn det passer deg eller og det er jo ja alts\u00e5 det er selvf\u00f8lgelig jeg har hatt det s\u00e5nn med veldig mange ting ogs\u00e5 med folkemusikken egentlig som jeg ikke i hvert fall ikke i starten f\u00f8lte at det var en var min da selv om den er jo det. Den er jo alles. Men en det skal man skal passe p\u00e5 \u00e5 ikke ha bli ha for mye respekt for ting og tang og det gjelder jo og det gjelder jo dette her ogs\u00e5 for det verste som kan skje er at det ikke blei helt knall liksom. Men det materialet finnes jo det fins det st\u00e5r jo der det kan ikke \u00f8delegges.", "Ja", "Da skal du henge i ganske godt. S\u00e5 man m\u00e5 jo bare pr\u00f8ve og jeg m\u00e5 jo si for meg s\u00e5 har jeg ofte brukt andres tekster fordi jeg ikke eller for jeg ikke greide \u00e5 skrive sj\u00f8l ogs\u00e5 etterhvert som jeg har f\u00e5tt litt mer dreisen p\u00e5 det s\u00e5 minsker behovet litt egentlig for \u00e5 bruke andres tekster og, men bortsett men bortsett fra innimellom da s\u00e5nn som med Hofmo for eksempel det g\u00e5r liksom ikke over det", "Ja f\u00e5r du litt fortsatt lyst til \u00e5 sette melodi til nye ting?", "Ja jeg f\u00e5r jo det men nei jeg vet ikke det", "Ja alts\u00e5 jeg trodde vel egentlig at jeg ikke skulle alts\u00e5 jeg har laga flere tonesettinger enn de som er p\u00e5 den plata her for jeg fortsatte etter vi hadde spilt inn plata og s\u00e5nn og var i en god stim s\u00e5. Men s\u00e5nn bortsett fra det s\u00e5 tenkte jeg ikke at jeg skulle liksom v\u00e6re den som p\u00e5 en m\u00e5te stadig tonesetter ting. Men jeg snubla jeg over Boudelaire og fikk en veldig sterk opplevelse med det som er veldig det er sammenlignbart da med Hofmo fordi det er s\u00e5nn plutselig s\u00e5 er det bare noe som treffer deg veldig.  og som liksom ja dette vil jeg synge dette h\u00f8rer jeg liksom noe klanger til. Og det er jo utrolig interessant og det er liksom det er en s\u00e5nn d\u00f8r inn i mitt eget kunstnerskap som bare liksom man kommer inn fra en annen vinkel eller man liksom ser noe og man setter lyset p\u00e5 noe annet eller. Det er mye av de samme temaene. Som du sa Tuva at de tingene jeg skriver om er jo veldig mye av de samme temaene b\u00e5de for Hofmo og Boudelaire og alts\u00e5 og s\u00e5nn ser jeg jo ogs\u00e5 p\u00e5 Valkyrien-materialet da. At det er jo en blanding av tekstforfattere og det er deres ting om hverandre men man tenker jo ikke p\u00e5 det n\u00e5r man n\u00e5r man h\u00f8rer p\u00e5 det, s\u00e5 man tenker jo ikke \u00e5 dette er jo ikke egentlig ditt. Man tenker liksom man tenker jo det er dere og det er deg og det er og det er jo noe som er det er noe som er veldig fint med det da at det er et nytt blikk og en ny stemme som liksom l\u00f8fter fram for eksempel Hofmo.", "Nei ja og det er jo ogs\u00e5 en ting som en positiv bivirkning da alts\u00e5 det vi har blant annet reist veldig mye rundt p\u00e5 skoler og spilt for ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler og spilt disse Hofmo-tekstene og bare det at man kan bidra til at flere f\u00e5r h\u00f8re det som forholdsvis tidlig i livet da synes jeg er givende da.", "Jeg og.", "Det er jo litt s\u00e5nn det var helt sikkert en tilfeldighet men disse platene deres kom jo ut i samme \u00e5r begge i totusenogelleve, gjorde de ikke det eller?", "Jo de gjorde det.", "Var ikke det litt rart?", "Det er kjemperart", "Fikk vi konstatert det og ja", "Samme plateselskap og men", "Ikke samme skole men samme plateselskap.", "Men alts\u00e5 den plata v\u00e5r er fortsatt p\u00e5 internett.", "Ja. ", "Ok s\u00e5 der var det ikke noen konflikt?", "Men ja du er kanskje litt bedre venner med. ", "Ja jeg har ja det er sm\u00f8ring inni bildet. ", "Ja jeg skj\u00f8nner.", "Vi skal g\u00e5 inn for landing snart s\u00e5 da kan vi ta den etterp\u00e5 litt kanskje alt for stort sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 komme trekkende med til slutt men det var litt s\u00e5nn i forlengelsen av det dere snakket om n\u00e5 jeg f\u00e5r bare lyst til \u00e5 sp\u00f8rre dere s\u00e5nn mer generelt i deres virke, hvordan ser dere p\u00e5 forholdet mellom poesien og musikken alts\u00e5 ordene og tonene?", "Ja det er jo p\u00e5 meninga med livet det liksom.", "Ja det er det ", "Har ikke du nesten sluttet? Susanna hva tenker du?", "Ja nei det er det er jo det vi holder p\u00e5 med det er ord og musikk.", "Ja der m\u00e5 ja det bli svulstig det her vet du fordi at.", "Vi starta p\u00e5 meningen med livet s\u00e5 du har litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5", "Nei men jeg vet ikke om hva det er jeg men det er bare ingenting som gir meg st\u00f8rre tilfredsstillelse enn \u00e5 f\u00e5 de to tinga til \u00e5 funke sammen. Det er akkurat som nei vet ikke det er noe da det er som en s\u00e5nn kanal ut av seg sj\u00f8l alts\u00e5. Ja det var den eneste m\u00e5ten jeg vet hvert fall \u00e5 f\u00e5 ut ting p\u00e5 alts\u00e5 p\u00e5 en noenlunde fornuftig m\u00e5te ja.", "Ja nei det er jo det er essensielt for livet det.", "Tusen takk for at dere kom hit og ville snakke om dette som er s\u00e5 viktig for oss alle sammen her i dag.", "Takk", "Og takk til publikum som var her fysisk tilstede. Takk til alle som sitter og ser p\u00e5 rundt om i stuene deres eller hvor dere sitter. Det legger ikke vi oss oppi ha det bra!"], "speakers": [{"id": "P15", "gender": "f", "orthography": "nn", "dialect": "w"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P58", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P65", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P35", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "tr-31", "messages": ["Hei og hopp og velkommen til nok en utgave av store lille Trondheim.", "Fra det store studioet i r\u00e5dhuskjelleren.", "Ja stort og stort kan sikkert diskuteres men ja vi kaller det", "Det er relativt.", "Mitt navn er Tone Fagerholt.", "Og jeg er Harald Schj\u00f8lberg.", "Og i dag s\u00e5 skal vi m\u00f8te ei som st\u00e5r p\u00e5 og brenner for \u00e5 skape en enda bedre eldreomsorg i Trondheim, og det gj\u00f8r hun gjennom \u00e5 engasjere seg i brukerr\u00e5dsarbeid. Det er nemlig s\u00e5nn at her i kommunen s\u00e5 skal alle skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjenesten med flere ha hvert sitt brukerr\u00e5d, s\u00e5 det betyr at det er mange innbyggere som gj\u00f8r en viktig jobb med det \u00e5 v\u00e6re med i brukerr\u00e5d. Vi skal da m\u00f8te ei av dem. Brit Anna Lie er gjesten v\u00e5r herre gangen.", "Og det her kommer til \u00e5 bli alle tiders.", "Velkommen til store lille Trondheim Brit Anna Lie.", "Tusen takk.", "Vi sp\u00f8r deg som vi gj\u00f8r med alle som kommer p\u00e5 bes\u00f8k til studioet v\u00e5rt her i r\u00e5dhuskjelleren, hva er det beste med \u00e5 bo i Trondheim?", "Det beste med \u00e5 bo i Trondheim for meg det er at vi har bymarka.", "Kort og godt.", "Bymarka bruker sommer som vinter p\u00e5 ski og p\u00e5 til fots og ja alts\u00e5 det er en stor glede for meg.", "Neste sp\u00f8rsm\u00e5l det bruker jo \u00e5 v\u00e6re hva er favorittstedet ditt s\u00e5 det sp\u00f8rs om du allerede har svart p\u00e5 det da.", "Da er svaret det samme, det er bymarka overalt i bymarka.", "Ja yes. Du er her er en lang tittel s\u00e5 jeg m\u00e5 nesten ta sats her n\u00e5 koordinator for nettverket av brukerr\u00e5dsledere ved sykehjem og helsehus.", "Trekk pust trekk pusten godt n\u00e5. Ja veldig bra Tone veldig bra.", "Ble det rett ja yes. Men det er da s\u00e5nn at s\u00e5nn som jeg har forst\u00e5tt det s\u00e5 har alle sykehjem og helsehus sine egne brukerr\u00e5d med egne ledere og du er n\u00e5 her og representerer da et nettverk av disse brukerr\u00e5dslederne. Ikke sant?", "Ja.", "Ja. Hvorfor har du engasjert deg i brukerr\u00e5d?", "For noen \u00e5r siden s\u00e5 da var mora mi, eller mamma da som jeg sier, \u00e5ttini \u00e5r gammel var fortsatt i arbeid ikke for at hun trengte \u00e5 tjene penger men for at det var naturlig \u00e5 holde seg i aktivitet. Satt ogs\u00e5 eksamensvakt, men s\u00f8stera mi og jeg vi begynte \u00e5 merke at mamma begynte rote litt. Fikk etter noen uker s\u00e5 ble mamma diagnostisert med langtkommende Alzheimer og fikk plass p\u00e5 Brundalen helse- og velferdssenter. Der ble jeg mer eller mindre pressa inn i et brukerr\u00e5d p\u00e5 det f\u00f8rste p\u00e5r\u00f8rendem\u00f8tet og det var mitt f\u00f8rste m\u00f8te med et sykehjem. S\u00e5 s\u00e5nn var min s\u00e5nn inntreden til brukerr\u00e5d.", "Ja og siden s\u00e5 har du holdt p\u00e5 med det.", "Holdt p\u00e5", "Ja", "V\u00e6rt ustoppelig n\u00e6rmest.", "Ja nesten. Hva er det for hva er det dere gj\u00f8r i et brukerr\u00e5d?", "N\u00e5 er vi jo s\u00e5 heldige i Trondheim kommune at politikerne tilbake i totusenogfire vedtok at brukerr\u00e5d skulle v\u00e6re kommunens formelle organ for brukermedvirkning s\u00e5, i kommunen v\u00e5r til motsetning til veldig mange andre kommuner s\u00e5 er det politisk vedtatt.  det er ogs\u00e5 vedtatt at brukerr\u00e5det skal v\u00e6re et r\u00e5dgivende organ for enhetsleder, egne retningslinjer for brukerr\u00e5d som ogs\u00e5 er politisk vedtatt. Og saker i brukerr\u00e5det kan v\u00e6re enhetens kompetanseplan, bemanning, aktiviteter, for beboerne. Alts\u00e5 ingen sak er for liten og ingen er for stor, men brukerr\u00e5det skal ikke behandle personalsaker og ikke enkeltsaker.", "Har dere noe reell innflytelse, eller er det litt s\u00e5nn sandp\u00e5str\u00f8ingsorgan?", "Klart det herre her alts\u00e5 basert p\u00e5 dialog det at man skal bringe opp saka og enhetsledere p\u00e5 sykehjemmet eller p\u00e5 helsehuset. Jeg har jo en sekret\u00e6rfunksjon. Men retningslinjene sier ogs\u00e5 det at det skal mye til for at en enhetsleder ikke lytter, men i og med at vi har organisert oss i et nettverk som jeg kan si litt om litt seinere s\u00e5 mener vi at vi ja vi har innflytelse.", "Dere representerer da p\u00e5 en m\u00e5te p\u00e5r\u00f8rendestemmen. I hvordan eller i eller i det i det her da hvordan er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende som ofte kan ha en litt t\u00f8ff situasjon til \u00e5 engasjere seg i og v\u00e6re med i brukerr\u00e5d?", "Ja det der g\u00e5r litt i perioder ut p\u00e5 enhetene. I perioder s\u00e5 kan det v\u00e6re ganske mange p\u00e5r\u00f8rende som er engasjert og s\u00e5 kan det v\u00e6re mere utfordrende. For vi m\u00e5 jo huske p\u00e5 det at de her p\u00e5r\u00f8rende har jo det ganske t\u00f8ft og i og med at de har f\u00e5tt sin kj\u00e6re p\u00e5 sykehjemmet, selv om sikkert st\u00f8rsteparten er veldig glad og for at deres kj\u00e6re har f\u00e5tt plass s\u00e5 er det jo noe i det at i tillegg til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende da s\u00e5 er det en forventning om at man skal stille opp i brukerr\u00e5d.  s\u00e5 svaret er ja det kan v\u00e6re utfordrende.", "Ja for jeg vil jo anta at alle ikke n\u00f8dvendigvis har ork til det.", "Ja enig du har rett. ", "S\u00e5 blir det s\u00e5nn da at det blir det blir noen ildsjeler som drar lasset?", "Det og er litt ulikt alts\u00e5. Den enkelte enheter har veldig stabile brukerr\u00e5d hvor beboerne bor gjennom flere \u00e5r. Noen av oss velger \u00e5 delta etter at v\u00e5r kj\u00e6re er d\u00f8, s\u00e5 det er litt ulikt. Det er jo tjuesyv enheter s\u00e5 det her ja det er litt det er ganske stor variasjon.", "Du fortalte litt om mora di innledningsvis som \u00e5rsak til at du ble at du begynte \u00e5 v\u00e6re med i brukerr\u00e5d. Hva er det gir deg det engasjementet du har der?", "Mamma sa selv om mamma var langtkommende dement eller med Alzheimer s\u00e5 sa mamma du m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for eldreomsorgen Brit Anna og det er nesten s\u00e5nn at jeg kjenner p\u00e5 at det er i arva etter mamma at det er rett \u00e5 gj\u00f8re det her. Og i tillegg til at jeg har et annet familiemedlem som ogs\u00e5 er alvorlig syk og som til tider er p\u00e5 noen av byens helsehus, s\u00e5 gir det meg ogs\u00e5 noe selv i forhold til det at jeg vet at saken er viktig og det at man snakker. Ja du nevnte at vi snakker p\u00e5 vegne av p\u00e5r\u00f8rende, men man snakker jo og p\u00e5 vegne av de sykeste blant oss den skr\u00f8pelige eldre sykehjemsbeboeren som ikke da har en stemme ut i den offentlige debatt. S\u00e5 s\u00e5nn sett synes jeg det er det er todelt. Det er viktig for meg selv, men og viktig for alle sykehjemsbeboere og det er vel ett tusen fem hundre sykehjemsbeboere i Trondheim kommune.", "Det er jo mange meninger om eldreomsorgen i Trondheim kommune. Hvordan st\u00e5r det til ut ifra ditt st\u00e5sted?", "Det som vi har lagt som grunn for den her organiseringa av nettverket er at mye er bra i eldreomsorgen, mye kan bli bedre. En visjon til nettverket er sammen for en god eldreomsorg. Vi ser at p\u00e5 mange omr\u00e5der s\u00e5 har Trondheim kommune kommet langt det i forhold til det at det er kompetanseplaner det at det n\u00e5 er tilsatt serviceverter det at det er vedtatt en eldreplan som g\u00e5r fra to seksten til to tjueseks som har en opptrapping i forhold til bemanning. Men p\u00e5 andre omr\u00e5der som det har jo med bemanning det og da det er jo en marginal bemanning p\u00e5 ettermiddag og p\u00e5 helg og p\u00e5 natt. S\u00e5 det gir jo ja hvert fall meg p\u00e5fyll for oss \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 videre at vi m\u00e5 vi m\u00e5 komme oss litt h\u00f8yere p\u00e5 bemanning spesielt p\u00e5 ettermiddag og helg og natt.", "Hvordan skal dere i brukerr\u00e5dene bidra til \u00e5 f\u00e5 til det?", "Alts\u00e5 vi har jeg kan jo blant anna fortelle det vi har gjort i dag. Vi har sendt ut invitasjon til speeddate til alle gruppelederne og alle fraksjonslederne i helse og velferd i helse- og velferdskomiteen. Inviterer dem tredje og sjette juni p\u00e5 m\u00f8terom opp her i r\u00e5dhuset. Og hvor vi utfordrer dem blant anna p\u00e5 \u00e5 si noe om fremtidens sykehjem, held\u00f8gns omsorgsbolig og helsehus. Spesielt rundt omr\u00e5dene \u00f8konomiske prioriteringer, p\u00e5 sykepleiere, p\u00e5 vernepleiere, helsefagarbeidere og sykehjemslegens rolle og funksjon. S\u00e5 vi tror at det at vi utgj\u00f8r alts\u00e5 at vi snakker p\u00e5 vegne av vi har tenker litt s\u00e5nn at n\u00e5r det er ett tusen fem hundre sykehjemsbeboere, hver sykehjemsbeboer har kanskje fire eee p\u00e5r\u00f8rende. Noen har jo mange flere. Noen har ingen. S\u00e5 tenker vi at vi representerer en seks til sju tusen personer. S\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 vi utgj\u00f8r jo egentlig en s\u00e5nn maktfaktor uten at vi skal utnytte det. S\u00e5 s\u00e5nn sett s\u00e5 tror vi at vi kommer til ogs\u00e5 i fremtida \u00e5 bli h\u00f8rt og vi er blitt h\u00f8rt p\u00e5 veldig mange omr\u00e5der siden vi starta den her organiseringa.", "Vi hadde jo en gjest her forrige gang Ane Bj\u00f8ru Fjellseter som er en av kommunens to eldrepsykologer og hun hadde en veldig klar visjon om at Trondheim skulle bli verdens beste by \u00e5 bli gammel i intet mindre", "Ja", "Hva tenker du om det?", "Jo men jeg kan eee slutte meg til det. Ane er jo ei dyktig dame hun s\u00e5nn at ja kan v\u00e6re enig i det. Det kan jeg.", "Er det noe realisme i det?", "Verdens beste ja alts\u00e5 det er jo lov \u00e5 ha h\u00e5rete m\u00e5l.", "Ja hvis det skulle v\u00e6re noen plass s\u00e5 m\u00e5 det n\u00e5 v\u00e6re i Trondheim.", "Ja det var bra sagt ja det ja.", "Sant ja et av m\u00e5lene for helse- og omsorgstjenestene er at dem skal styrke samarbeidet med p\u00e5r\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 et best mulig tjenestetilbud og sikre at p\u00e5r\u00f8rendes behov blir ivaretatt. Det st\u00e5r det i handlings- og \u00f8konomiplanen. Hvordan b\u00f8r kommunen gj\u00f8re det tenker dere?", "Da er vi jo s\u00e5 heldige i den her kommunen at vi har en kommunaldirekt\u00f8r for helse og velferd som heter Helge Gar\u00e5sen. Han mener vi er en ildsjel p\u00e5 det her omr\u00e5det hvis man kan kalle en kommunaldirekt\u00f8r en ildsjel. Han har s\u00e5nn som vi opplever det siden vi ble organisert i totusenogfemten \u00f8nska oss velkommen inn, lytter til oss, deltar p\u00e5 m\u00f8ter, involverer oss i ulike prosesser. Vi har blant anna deltatt i plangruppa for bygging av nye Risvollan helse- og velferdssenter. Deltatt i den her \u00f8kt pasientn\u00e6r pleie referansegruppa til r\u00e5dmannen i forbindelse med den her organisasjonsendringa med i forhold til tilsetting av avdelingsledere. Har ogs\u00e5 gitt innspill p\u00e5 de her retningslinjene for tildeling av held\u00f8gns omsorgsbolig og sykehjemsplass til eldreplan. Helge Gar\u00e5sen opplever vi stiller opp alltid for oss og det at vi mener at han er en ildsjel i forhold til det \u00e5 lytte til p\u00e5r\u00f8rendes stemme. Ja p\u00e5r\u00f8rende kan si mye forskjellig. Og da er det selvf\u00f8lgelig tror vi ogs\u00e5 enklere for Helge Gar\u00e5sen n\u00e5r vi har organisert oss og at det her nettverket har satt ned en arbeidsgruppe og da hvor jeg er koordinator og hvor man da lettere og kan samhandle p\u00e5 toppniv\u00e5 i kommunen. Men valgene til Helge Gar\u00e5sen med det \u00e5 \u00f8nske oss velkommen inn og v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner mener vi er helt unikt i landssammenheng. Jeg er hvert fall ikke noe eksempel fra andre kommuner hvor en kommunaldirekt\u00f8r for helse og velferd har gjort det samme som Helge Gar\u00e5sen.", "S\u00e5 han skulle ha v\u00e6rt rett og slett inn i inn i ramme", "Han skulle det og s\u00e5 m\u00e5 dere invitere han p\u00e5 neste s\u00e5nn oppf\u00f8lgingsm\u00f8te i forhold til eldreomsorgen som vil utfordre Helge Gar\u00e5sen p\u00e5 ulike omr\u00e5der.", "Nei det var jo i uhemma skryt. Det er jo ikke s\u00e5 ofte de herre kommunaldirekt\u00f8rene f\u00e5r s\u00e5pass til godord med seg.", "Nei men det er p\u00e5 sin plass men vi presiserer og herre her at mye er bra i eldreomsorgen og mye men mye kan ogs\u00e5 bli bedre. S\u00e5 selv om vi alts\u00e5 n\u00e5 skryter i forhold til Helge Gar\u00e5sen som er vel fortjent s\u00e5 sier alltid Gar\u00e5sen og at dere m\u00e5 komme med det som ogs\u00e5 er negativt. Men det hvordan man i disse relasjonelle tider s\u00e5 er det jo litt hvordan man snakker til hverandre hvordan man bringer sakene frem.  vi har bevisst valgt det er jo f\u00f8rste gangen vi egentlig er i media, for vi har valgt en nedtona rolle nettopp for \u00e5 gj\u00f8re oss mere robust. Det \u00e5 knytte god kontakt og ha legitimitet hos alle enhetslederne, hos r\u00e5dmannen, hos Helge Gar\u00e5sen, hos stab det har v\u00e6rt viktig for oss s\u00e5nn at vi ikke blir en motpol men at vi sammen kan f\u00e5 til en god eldreomsorg.", "Hvis vi g\u00e5r litt ned p\u00e5 s\u00e5nn enhetsniv\u00e5 hvordan f\u00e5 til eller hva er det som gj\u00f8r at det man f\u00e5r til en god dialog og godt samarbeid mellom ja helse- og velferdssentre og de p\u00e5r\u00f8rende?", "Alt tror vi har med ledelse. Det m\u00e5 v\u00e6re en enhetsleder som ser nytten og viktigheten av en god dialog. Det m\u00e5 ligge inn i kompetanseplan. Det m\u00e5 v\u00e6re noe som snakkes om p\u00e5 personalm\u00f8ter. Har jo i Trondheim kommune herre helhetlig pasientforl\u00f8p hvor ulike stoppunkter er blant anna herre kontakten med p\u00e5r\u00f8rende. Men vi liker jo ogs\u00e5 herre her og s\u00e5 snu lyset mot oss selv. Vi hadde jo senest. Du nevnte jo eldrepsykologen Ane. Vi hadde jo Ane og p\u00e5 et m\u00f8te for noen uker siden hvor Ane da snakka om hvordan man kommuniserer best mulig for ogs\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem med saker. S\u00e5 klart velger man en dialogform for kommunikasjon s\u00e5 tror vi at det og bidrar til at alle parter p\u00e5 et sykehjem f\u00e5r en bedre tone mellom hverandre. Og n\u00e5r man da har opparbeida tillit s\u00e5 tror vi at det ogs\u00e5 er lettere da b\u00e5de for ansatte og p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 ta opp alvorlige saker eller eventuelt et brudd for da ligger tilliten i botn. Men det krever noe av p\u00e5r\u00f8rende, og det krever noe av ansatte og lederne.", "Hvordan fungerer det der i dag?", "Alts\u00e5 vi synes at. Det vi i hvert fall f\u00e5r tilbakemelding p\u00e5 fra brukerr\u00e5dsledere at de mener at etter at nettverket ble organisert og det at ja vi har jo blant anna et s\u00e5nt dialogforum med deler av enhetsledernettverket. Det at vi alltid har m\u00f8tene i nettverket har fire m\u00f8ter hvert \u00e5r med ulike faglige tema ute p\u00e5 enhetene det at man snakker sammen det. Alts\u00e5 vi opplever at den her kommunikasjonen p\u00e5 enkelte alts\u00e5 p\u00e5 de fleste enhetene er god men at den st\u00f8rste utfordringa fortsatt i Trondheim kommune og sikkert mange andre kommuner det er at det er store ulikheter rundt p\u00e5 enhetene. S\u00e5 et av v\u00e5re m\u00e5l er at likhet p\u00e5 det her er ogs\u00e5 viktig", "Hva slags ulikheter tenker du p\u00e5 da?", "Nei det kan v\u00e6re ulikt i tjenestetilbudet. Et eksempel kan v\u00e6re ved innf\u00f8ring n\u00e5 av serviceverter som Trondheim kommune og er helt spesielle p\u00e5. Det at det er tilsatt personell som ikke har helsefaglig utdanning men som skal jobbe p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det \u00e5 se den enkelte beboer hva beboeren ja liker til frokost liker til lunsj sikre at det bakes. Det snakkes s\u00e5 mye om ern\u00e6ring og kosthold, men Trondheim kommune har allerede holdt p\u00e5 med herre her n\u00e5 i jeg tror det er cirka ja jeg tror det er sytti stykk sytti serviceverter som er tilsatt. Men klart vi h\u00f8rer at de her servicevertene de gj\u00f8r litt ulikt ut p\u00e5 enhetene. S\u00e5 m\u00e5let hvis vi bruker det som et eksempel da er da likhet. Det at ja.", "Mest mulig likt tilbud overalt.", "Ja men da snakker vi ikke om den individuelle pleien men tjenestetilbudet.", "Lik ulikhet ja.", "Ja.", "En annen ting men det snakkes ofte om p\u00e5r\u00f8rende som ressurs at p\u00e5r\u00f8rende skal v\u00e6re en ressurs. Alts\u00e5 men s\u00e5 tenker jeg samtidig at det kan jo kanskje v\u00e6re litt s\u00e5nn krevende noen ganger \u00e5 v\u00e6re det for det er jo krevende nok i seg sj\u00f8l \u00e5 v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende ja skj\u00f8nner dere hva jeg hvor jeg vil hen?", "Jeg skj\u00f8nner hvor du vil. Og klart i forhold til at jeg og er p\u00e5r\u00f8rende s\u00e5 kjenner man jo til tider at man kan bli sliten. Men s\u00e5 har vi for \u00e5 sette det litt p\u00e5 spissen stilt oss noen sp\u00f8rsm\u00e5l at et av v\u00e5re \u00f8nsker i nettverket er at man kunne ha starta noen type p\u00e5r\u00f8rendeforening p\u00e5 alle sykehjemmene. Fordi hvis man g\u00e5r til sm\u00e5kommuner som for eksempel Tydalen eller Kl\u00e6bu som vi n\u00e5 vi skal sl\u00e5 oss sammen med. Kl\u00e6bu sykehjem har hatt p\u00e5r\u00f8rendeforening i tjuefem \u00e5r. Vi h\u00f8rer veldig ofte at p\u00e5r\u00f8rende er veldig sliten og da har vi lurt p\u00e5 hvorfor er dem mere sliten i Trondheim enn dem er i andre kommuner i forhold til det med etablering av p\u00e5r\u00f8rendeforening. Noen sier ja men Brit Anna herre her er det er en storby. Oppi Kl\u00e6bu s\u00e5 kjenner alle hverandre. S\u00e5 vi har forst\u00e5else for at vi p\u00e5r\u00f8rende kan v\u00e6re sliten men hvis du har din kj\u00e6re i flere \u00e5r p\u00e5 et sykehjem s\u00e5 kanskje den her slitenheta g\u00e5r over h\u00e5per vi s\u00e5nn at du kanskje orker \u00e5 engasjere deg i brukerr\u00e5d eller i en p\u00e5r\u00f8rendeforening.", "Men du vil gjerne ha en p\u00e5r\u00f8rendeforening. Hva er det den kan bidra med?", "Alts\u00e5 til motsetning til brukerr\u00e5d s\u00e5 kan en p\u00e5r\u00f8rendeforening for eksempel s\u00e5nn som dem har n\u00e5 etablert p\u00e5 Charlottenlund helse- og velferdssenter kan bidra med aktiviteter for beboerne. For det er jo ikke til \u00e5 stikke under en stol at om noen \u00e5r s\u00e5 blir vi ganske mange flere eldre. Trur ogs\u00e5 at p\u00e5r\u00f8rende og byenes befolkning m\u00e5 ta inn over seg at kanskje m\u00e5 man begynne etter hvert \u00e5 bidra litt mere ut p\u00e5 enhetene s\u00e5nn at tjenestekvaliteten kan opprettholdes uten at p\u00e5r\u00f8rende skal p\u00e5legges noe ansvar for tjenestetilbudet. Men igjen vi forventer ikke at p\u00e5r\u00f8rende skal verken ha ork eller energi til det her men det er et \u00f8nske og litt det herre h\u00e5rete m\u00e5l. For noen enheter klarer det. Noen andre har ikke kommet s\u00e5 langt enda.", "Vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss en litt s\u00e5nn avslutning her men hvis du skal si hva er ditt st\u00f8rste \u00f8nske for eldreomsorgen i Trondheim?", "St\u00f8rste \u00f8nske ja at.", "Her er sluttappellen her n\u00e5", "Ja", "N\u00e5 m\u00e5 du ta i", "At alle beboere har det alts\u00e5 f\u00e5r godt stell og pleie og at det beboeren f\u00f8ler at sykehjemmet er hjemmet deres. Og at p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8ler seg velkommen og bidrar med det dem sj\u00f8l etter evne og ressurser kan tenke seg inn p\u00e5 hjemmet eller p\u00e5 sykehjemmet, og at vi sammen f\u00e5r til en god eldreomsorg.", "H\u00f8rtes veldig bra ut ja.", "Ja absolutt.", "Vi kan slutte oss til den.", "Ja.", "Ja.", "Er vi n\u00e5 du har kanskje h\u00f8rt podkasten her f\u00f8r?", "Ja", "Du har du har h\u00f8rt den helt til slutt? Du har h\u00f8rt gjennom alt? Vi bruker \u00e5 avrunde med sportsavdelinga her skj\u00f8nner du. Og vi vil ogs\u00e5 ha noe kvalifisert synsing n\u00e5r det gjelder Rosenborg. N\u00e5 har vi alts\u00e5 hatt tre treningskamper p\u00e5 rad uten \u00e5 score m\u00e5l. Og n\u00e5 ser det ut som vi kommer til \u00e5 spelle hele sesongen med to sittende midtbanespillere. Hva synes du om det?", "Jeg er litt bekymra og vet ikke om akkurat den", "Vi antok at det var s\u00e5nn det hang sammen.", "Skal jeg jeg h\u00e5per jeg enda syns ikke jeg treneren har den nye treneren har vist sitt potensiale. Jeg h\u00e5per at treneren viser seg frem ogs\u00e5 enda mer s\u00e5nn at Rosenborg kommer p\u00e5 skinnene igjen.", "Skinnene igjen ja. Var betryggende \u00e5 h\u00f8re.", "Takk for praten.", "Takk i like m\u00e5te."], "speakers": [{"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P26", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P62", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}, {"id": "P11", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "t"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "50f-32", "messages": ["F\u00f8rjulstida kjenner de fleste av oss som koselig og god, men levde du for noen hundre \u00e5r sia, s\u00e5 tradisjoner som for eksempel Luciadagen veldig annerledes ut.", "Liv Helene Willumsen, velkommen til oss.", "Tusen takk.", "Geir hun Liv Helene hun er noe s\u00e5 sjelden som en kvinne som har to doktorgrader. Ja oi du kan godt si oi ja. Hun har en doktorgrad i litteraturvitenskap der hun har skrevet om Regine Normann og hennes forfatterskap, ogs\u00e5 en doktorgrad i historie der hun har skrevet om de nordnorske trolldomsprosessene p\u00e5 sekstenhundretallet.. S\u00e5 b\u00e5de vi har en kvinne som b\u00e5de representerer litteraturvitenskapen og historien som vitenskap. Og det er s\u00e6rlig spennende for meg som forklorist Liv Helene, \u00e5 ha deg her som gjest i dag.", "Det er spennende for meg \u00e5 v\u00e6re her som gjest ogs\u00e5.", "Jeg tenker meg s\u00e5nn helt uten \u00e5 uten \u00e5 kjenne det materialet som du har brukt for \u00e5 skrive disse to doktorgradene, s\u00e5 tenker jeg meg s\u00e5 godt som du gj\u00f8r ikke sant og at dem er fremmed b\u00e5de for Geir og meg, s\u00e5 tenker jeg meg at du har n\u00e5r du har v\u00e6rt inne i disse, s\u00e5 har du kommet langt inn i den nordnorske fortellertradisjonen og folketrua. Kan det stemme?", "Ja det vil jeg si at det som binder sammen de her to store forskningsarbeidene som jeg har gjort i doktorgradene, det er fortellinger. Det er fortellingskunst at folk i muntlige samfunn som vi er vitne til p\u00e5 sekstenhundretallet og i det samfunn som Regine Normann kjente fra attenhundretallet, s\u00e5 er det fortellingskunst som er det som binder sammen de her to omr\u00e5dene. Regine Normann sitt forfatterskap og de historiske trolldomsprosessene p\u00e5 sekstenhundretallet. Og grunnen til at fortellinga kommer inn i trolldomsprosessene, det er at i Finnmark har vi et stort antall kvinner som anklages for \u00e5 ha utf\u00f8rt trolldom. Disse kvinnene f\u00f8res for retten, og n\u00e5r de st\u00e5r der i rettslokalet og blir forh\u00f8rt av en myndighetsperson s\u00e5 presses de til \u00e5 avlegge en tilst\u00e5else. De presses ganske hardt. Det er bruk av tortur og det er harde pressmidler, og grunnen til at de presser s\u00e5 hardt er at det skal komme ifra deres egen munn at de har utf\u00f8rt trolldom og at de har inng\u00e5tt en pakt med djevelen. En farlig tilst\u00e5else \u00e5 komme med, for neste steget er b\u00e5let. Men disse tilst\u00e5elsene, det har opptatt meg helt ifra jeg begynte \u00e5 lese disse rettsreferatene, for disse tilst\u00e5elsene, de er forma som fortellinger. Kvinnene gj\u00f8r det de kan. De holder seg sj\u00f8l oppreist som et menneske heilt til siste slutt ved \u00e5 avlegge ei fortelling i en rettssal. Og i denne fortellinga er der innvevd b\u00e5de det de kan av tradisjonskunst og det de kan om forskjellige merkedager i \u00e5ret, samtidig som de tar inn nye og farlige ideer om at de har v\u00e6rt med p\u00e5 samlinger av trollfolk med djevelen til stede. S\u00e5 det er det at de kan fortelle er fellesnevneren, vil jeg si, for disse kvinnene p\u00e5 sekstenhundretallet anklaga for trolldom og Regine Normann sin fortellerkunst.", "Men da er fortellinga en mestringsomr\u00e5de, og n\u00e5r du n\u00e5 har nevnt merkedager s\u00e5 er det alts\u00e5, vi m\u00e5 bare si det som det er, i dag er det trettende desember. Det er Luciadagen. Og det er en.", "Den her podkasten kommer ut", "Ja og hvis man h\u00f8rer den i reprise s\u00e5 kan dem h\u00f8re det n\u00e5r som helst, men n\u00e5r vi lager den s\u00e5 er det alts\u00e5 trettende desember og", "Vi sier det at vi lager den litt f\u00f8r. Vi skal vi v\u00e6re s\u00e5pass \u00e6rlig. N\u00e5 \u00f8delegger jeg ok sorry", "Klovn men i alle fall s\u00e5 er det s\u00e5nn at den trettende desember har v\u00e6rt en sterk dag i fortellertradisjonen og i folketrua. Og det interessante med den er n\u00e5 at den kobler den offisielle katolske tradisjonene og den folkelige. Hva du hva du tenker om den her dagen? Hva_slags dag er det?", "Ja det er jo en dag hvor man begynner \u00e5 n\u00e6rme seg jul. Og i dag tenker vi s\u00e5nn vi er p\u00e5 vei imot den lengste og m\u00f8rkeste dagen og lengste og m\u00f8rkeste natta. Men de tenkte tidligere n\u00e5r de hadde en anna kalender, som heter den julianske kalender, s\u00e5 tenkte de at vintersolverv falt p\u00e5 trettende desember og at det var lengste natta. Og dermed tenkte de ogs\u00e5 med en gang lengste natta, det er det mest farlige, da \u00e5pnes det opp for forbindelser mellom v\u00e5r verden og den andre verden som ikke er \u00e5pen p\u00e5 andre dager enn disse merkedagene i \u00e5ret. Og derfor er det at dette har fulgt med i tradisjonen og i fortellergrep kan du si, ogs\u00e5 p\u00e5 seinere perioder av historien. Og vi har jo n\u00e5 en anna dag som er den lengste og m\u00f8rkeste, men trettende desember stammer alts\u00e5 ifra denne annerledes kalenderen.", "S\u00e5 i v\u00e5re dager n\u00e5r ungene g\u00e5r rundt og deler ut boller og har hvite kjortler og lys i h\u00e5ret og s\u00e5nn, s\u00e5 fremst\u00e5r den som en s\u00e5nn veldig snill dag, at alts\u00e5 s\u00e5nn dele p\u00e5 goder ikke sant, men det var ingen snill dag i den f\u00f8rmoderne tid.", "Jeg vil si at alle de her merkedagene som vi snakker om som er viktige merkedager, det er den m\u00f8rke dagen f\u00f8r jul, det er sankthans, det er p\u00e5ske. De var ikke snille dager, for de var veldig store og jeg vil si m\u00f8rke krefter som var i sving i dette m\u00f8tet at man kunne komme imellom den verden vi tilh\u00f8rer og den ukjente verden hvor mye farlig eksisterte.", "Kanskje det bare er halloween som har overlevd som en s\u00e5nn litt skummel dag da.", "Ja det vil jeg si at den er alle fall blitt skummel etter hvert alts\u00e5 med de virkemidler som knyttes til den, men opprinnelig s\u00e5 vil jeg si det at der var egentlig ikke mye som var veldig snilt i dette bildet.", "Eller er blitt skummel med ja,", "Fordi at vi ogs\u00e5 befinner oss p\u00e5 ei tid i historia, i tidlig moderne tid alts\u00e5, hvor mennesker ikke tenkte rasjonelt og skj\u00f8nte hva var det som for\u00e5rsaka katastrofer, hva var det som gjorde at dyr og mennesker blei sjuke og d\u00f8de? Alts\u00e5 man tenkte annerledes i forhold til tragedier som inntraff, og det tror jeg har gjort at man kobla det mere til dystre skapninger enn til snille skapninger.", "Kan du huske noe fra din barndom om denne her Luciadagen? Var den du kommer jo fra B\u00f8 i Vester\u00e5len, det er jo Regine Normann-omr\u00e5det, fortellertradisjonen sto sterkt, var denne dagen noen gang nevnt blant dine besteforeldre eller foreldre?", "Foreldre faktisk eller alts\u00e5 denne tida f\u00f8r jul fikk jo vi som unger da forklart at det her var ei veldig farlig tid, og vi hadde i B\u00f8 i Vester\u00e5len et ord som hette juleskokker. Alts\u00e5 at det var noen som kunne g\u00e5 rundt og gi juleskokker, at det var denne tida f\u00f8r jul kunne det komme noen inn og s\u00e5nn som jeg fikk det forklart, kunne hvis de kom inn i husene og inn i soverommet, s\u00e5 kunne de piske f\u00f8ttene v\u00e5re med einer og med s\u00e5nn der greiner. S\u00e5 derfor var det veldig viktig de her dagene f\u00f8r jul \u00e5 l\u00e5se ytterd\u00f8ra, s\u00e5nn at det ikke skulle komme inn noen \u00e5 gi denne juleskokken.", "Vi kjenner jo ogs\u00e5 fra den eee Luciadagen at den er litt dobbel, for p\u00e5 den ene sida sett s\u00e5 er det der at dyrene kan snakke og alle disse her sterke kreftene som er ute som gj\u00f8r det skummelt, men det er alts\u00e5 den natta er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta bud om hvem du skal f\u00e5 som ektemann. Du kan alts\u00e5 sette skoene dine i kors den natta, som du ogs\u00e5 kan p\u00e5 sankthansnatta, ogs\u00e5 kan du liksom be ei b\u00f8nn f\u00f8r du legger deg, og da skal du i l\u00f8pet av natta dr\u00f8mme din livsledsager. Lussi den fromme, kom vil du til meg komme er liksom det verset som sies, s\u00e5 det viser hvor tvetydig disse dagene er. Men vi la oss g\u00e5 fra Luciadagen. Hva sier hva finner du i trolldomsprosessene om denne perioden? Hva er det liksom hva er det slags fortellinger som trer frem knytta til jul?", "Da vil jeg g\u00e5 til de f\u00f8rste alvorlige trolldomsprosessene i Finnmark. De starta i sekstentjue. Det er heile sekstenhundretallet som er perioden for trolldomsprosessene i Finnmark, fra begynnelse til slutt p\u00e5 sekstenhundretallet. Men det kom i sekstentjue inn noen ideer som ikke var kjent f\u00f8r, og det her var l\u00e6rde ideer fra Europa om at et menneske kunne g\u00e5 inn i en pakt med djevelen. Og n\u00e5r vedkommende hadde g\u00e5tt inn i denne pakten med djevelen, s\u00e5 fikk du overf\u00f8rt kraft fra djevelen til \u00e5 utf\u00f8re trolldomsgjerninger.", "Og skaffe deg sj\u00f8l goder som de andre", "Ja, \u00e5 utf\u00f8re farlige og alvorlige trolldomsgjerninger. Dette var forskjellig ifra den tradisjonelle trua, den gammeldagse trua p\u00e5 trolldom, som jeg kaller det for, den gammeldagse trua at du kan kaste trolldom. Noen mennesker kan fra de er f\u00f8dt omtrent kaste trolldom over mennesker og dyr, alts\u00e5 de har i seg noe som gj\u00f8r at de har denne evnen til \u00e5 kaste trolldom.", "Det som vi i Nord-Norge har begrepet gande for.", "Ja det ligner veldig p\u00e5 det begrepet som er \u00e5 kaste gand over noen og det herre nye trolldomsbegrepet som kom inn fra Europa og som har v\u00e6rt betydningsfullt for utviklingen av trolldomsprosesser i Europa. Det var ikke bare det at du gikk inn i denne pakten med djevelen, men det var ogs\u00e5 det at du hadde v\u00e6rt med p\u00e5 samlinger med mange trollfolk. Og midten av denne samlinga, det var djevelen sj\u00f8l som innehadde. Og de herre tankene om at man var samla mange og at man tilbad djevelen p\u00e5 disse samlingene, det f\u00f8rte til at i et forh\u00f8r n\u00e5r det kom til dette punktet at du fortalte den som ble anklaga forklarte at de hadde v\u00e6rt med p\u00e5 en trolldomssamling, s\u00e5 kom bestandig opp neste sp\u00f8rsm\u00e5l hvem andre var tilstede? Og da er det du f\u00e5r en type trolldomsprosesser, en type rettslige prosesser hvor veldig mange blir tiltalt for trolldom i l\u00f8pet av veldig kort tid. Bare noen m\u00e5neder ofte, under et \u00e5r, fordi de f\u00e5r mange navn p\u00e5 bordet. S\u00e5 det er i denne forst\u00e5elsen av de nye trolldomsideene kobla til noen tragedier som har skjedd oppe i Finnmark like f\u00f8r at vi n\u00e6rmer oss jul. Og disse f\u00f8rste som blir anklaga for trolldom i en s\u00e5nn kjedeprosess hvor mange var anklaga samtidig, det skjer i sekstentjue sekstentjueen, skjer i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder. Og det de er f\u00f8rst anklaga for, det er \u00e5 ha skapt en storm tre \u00e5r tidligere i sekstensytten hvor ti b\u00e5ter ifra Kiberg og Vard\u00f8 gikk ned, og det var f\u00f8rti mennesker som omkom. Dette er det de tilst\u00e5r, og ei av de som har avlevert en s\u00e5nn tilst\u00e5else, det er i sekstentjueen. Hun sier at de bandt hver deres knute p\u00e5 et stykke sn\u00f8re, og hver bl\u00e5ste derp\u00e5. S\u00e5 kom det onde v\u00e6r, og de mange folk blev. Yttermere bekjente hun at hun forgangen julenatt, alts\u00e5 forrige julenatt, s\u00e5 hentet Marit Olsdatter henne i Bergen. Og hun var i en hundelignelse og satte henne ned i Vard\u00f8en p\u00e5 Ballvollen, og hun selv var i en tispelignelse. Det var der flere forsamlet, og to var i vargelignelse, alts\u00e5 som ulver. Og dette er det at denne kvinna forteller i en rettssal. Og flere av disse kvinnene, der ti mennesker ble brent i l\u00f8pet av de her m\u00e5nedene, s\u00e5 er det de samme motivene som kjem opp. Nemlig at de har v\u00e6rt \u00e5rsak til at disse b\u00e5tene gikk ned og f\u00f8rti mennesker omkom julenatt og at de har v\u00e6rt med p\u00e5 ei trolldomssamling. Og ikke bare i Vard\u00f8 p\u00e5 Ballvollen, p\u00e5 en plass der de speller ball, men ogs\u00e5 farer de etter at de har v\u00e6rt p\u00e5 Ballvollen, flyr de gjennom luften ned til Bergen og har ei trolldomssamling p\u00e5 Lyderhorn, som er heksefjellet utafor Bergen. S\u00e5nn at det vi ser i de her fortellingene, som da er kobla til julenatt.", "Alts\u00e5 julenatt Liv Helene, det er natta fra julaften til f\u00f8rste juledag. Den natta vi snakker om.", "Ja.", "S\u00e5 det er den alts\u00e5 den sterke natta. Det er da det er da man virkelig ikke skal se ut gjennom vinduene sine.", "Kan v\u00e6re veldig mye ute i m\u00f8rket som vi ikke ser og som vi heller ikke skal se.", "For det som er interessant her, hvis jeg f\u00e5r lov til \u00e5 skyte inn det i Nord-Norge eller i Norge som s\u00e5dan, s\u00e5 har vi mange sagn om denne natta, i Nord-Norge har vi flest, og de handler om at de d\u00f8de g\u00e5r til gudstjeneste i de kirkene som eksisterer. Alts\u00e5 de kirkene som befolkningen ellers ville bruke f\u00f8rste juledag, da er dem p\u00e5 gudstjeneste, og alltid er det et eller annet levende vesen, menneske, som forviller seg inn og som det er en stor risiko forbundet til det. For eksempel s\u00e5 ja s\u00e5 er det en liten gutt oppi Finnmark som har sovna av n\u00e5r det er vanlig gudstjeneste, ogs\u00e5 v\u00e5kner han ogs\u00e5 ser han bestemora som er d\u00f8d ikke sant, ogs\u00e5 berger hun han for hun klarer \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 gj\u00f8mme seg bak alterringen, innenfor alterringen, og d\u00e5 blir han berga. Ellers s\u00e5 ville han ha d\u00f8dd, s\u00e5 ville han d\u00f8de tatt han med seg. S\u00e5 det er tradisjoner som har vart ganske langt opp mot v\u00e5r tid om.", "Dystre greier.", "Ja og det er veldig s\u00e5nn spennende, og jeg syns jo at n\u00e5r de unge ser s\u00e5nne horrorfilmer s\u00e5 tenker jeg v\u00e5r fortellertradisjon er mye sterkere ja", "Ja og dette med gudstjenester kommer faktisk ogs\u00e5 inn i denne kjedeprosessen, for ei av de som var med p\u00e5 det her samlinga p\u00e5 Ballvollen i Vard\u00f8 hun er ifra Vads\u00f8. S\u00e5 n\u00e5r de er ferdig med den her samlinga s\u00e5 farer hun tilbake til Vads\u00f8, og hun kommer akkurat tilbake til Vads\u00f8 n\u00e5r hun h\u00f8rer kirkeklokkene kime inn til gudstjeneste.", "\u00c5 ja s\u00e5 det er liksom ja.", "S\u00e5 det er s\u00e5 tidlig, alts\u00e5 fire hundre \u00e5r sia er allerede de her tankene disse koblingene alts\u00e5, og kontrastene mellom det overnaturlige, trolske og det religi\u00f8se, de er allerede inne i en muntlig tradisjon.", "Det er liksom, holdt p\u00e5 \u00e5 si, er nesten som en synkretisme. De gror inn i hverandre og n\u00e6rer hverandre p\u00e5 en m\u00e5te. Men da har vi hatt hun det er jo en det er jo en sann historie at ti p\u00e5 \u00e5tte gikk forsvant ikke sant, og f\u00f8rti mennesker, f\u00f8rti menn antar jeg, drukna. S\u00e5 det er jo en sann historie. Er hun den eneste som nevner det i den trolldomssaken? Er det bare en sak det kommer opp?", "Nei det kommer opp i de herre som bekjenner eller avlegger tilst\u00e5elser i denne kjedeprosessen i sekstentjue tjueen. S\u00e5 kommer det opp i de fleste av disse tilst\u00e5elsene b\u00e5de at de har v\u00e6rt og for\u00e5rsaka de her forlisene og at de har v\u00e6rt med p\u00e5 disse trolldomssamlingene i Vard\u00f8 p\u00e5 Ballvollen og i Bergen. S\u00e5 det er du kan si at det er ganske samstemt det som de tilst\u00e5r at de har for\u00e5rsaka av tragedier og at de har v\u00e6rt med p\u00e5 noe som er veldig farlig, nemlig de her m\u00f8tene hvor djevelen har v\u00e6rt med. Men det som er veldig interessant med disse tilst\u00e5elsene som fortelling og som jeg syns knytter veldig an til folketradisjonen, det er at ingen tilst\u00e5else er lik. Alle er individuelle. De forma det p\u00e5 sin egen m\u00e5te. Vi skulle jo tru det her at skriveren satt bare og skreiv ned stereotype punkt for punkt hva er det de bekjenner, men det gj\u00f8r han ikke. Han forteller hva slags ord de bruker. Han g\u00e5r inn p\u00e5 det individuelle ved hver sin spr\u00e5kf\u00f8ring, detaljer de bruker, ord, muntlighetstrekk, ord de bruker fra sitt muntlige spr\u00e5k og sin dialekt. S\u00e5nn at den herre vekten p\u00e5 individualitet er faktisk det som jeg syns er noe av det viktigste \u00e5 f\u00e5 fram ved trolldomsprosessene, nemlig at dette var enkeltmennesker. De levde i disse samfunnene. De blei anklaga en for en. De var mennesker med et liv og med en ramme rundt seg og med sin egen stemme. Og det er det jeg syns er viktig \u00e5 f\u00e5 fram. De er ikke nummer i ei rekke. Det vi ser og det som kommer fram for eksempel p\u00e5 Steilneset minnested i Vard\u00f8, det er at her er det mange mennesker som er anklaga for en forbrytelse de aldri kunne ha gjort. Trolldom kan du ikke utf\u00f8re. Du kan ikke bevise det. Mange mennesker er anklaga. Og n\u00e5r du g\u00e5r inn i denne lange korridoren, denne lange bygninga p\u00e5 Steilneset minnested i Vard\u00f8 som er minnested for de som mista livet under trolldomsprosessene, s\u00e5 kan du ikke la v\u00e6re \u00e5 legge merke til, fordi du f\u00e5r minnetavle opp p\u00e5 begge sider n\u00e5r du g\u00e5r igjennom hundreogtrettifem meter lang korridor, alle har navn. Alle har v\u00e6rt individuelt anklaga. Alle har en stemme fordi at jeg som har skrevet disse tekstene har gjengitt noe av tilst\u00e5elsen deres. Hva er det de sj\u00f8l har sagt n\u00e5r de st\u00e5r der i rettslokalet? S\u00e5nn at dette med fortellinger, det er ikke bare at de kan fortellingskunsten. Men det er faktisk noe med at de i den forferdelige situasjonen det er \u00e5 st\u00e5 tiltalt for trolldom som de visste var veldig farlig og visste ogs\u00e5 at de var n\u00e6r en d\u00f8dsdom, s\u00e5 klarer de \u00e5 holde seg sj\u00f8l oppreist som et menneske ved at de forteller sin individuelle utforming av ei fortelling.", "Vi m\u00e5 ha vi m\u00e5 bruke litt tid p\u00e5 Steilneset. For de som ikke er kjent med det og som h\u00f8rer p\u00e5 denne podkasten, s\u00e5 er det har man alts\u00e5 valgt \u00e5 lage Nord-Norges mest sofistikerte minnested, mest eksklusive minnested, p\u00e5 neset som heter Steilneset i Vard\u00f8. Og det har to hovedelementer. Det er liksom en s\u00e5nn konseptminnesmerke p\u00e5 en m\u00e5te. Det ene er et metalliskaktig, veldig s\u00e5nn glassaktig bygg p\u00e5 fire vegger som du g\u00e5r inn i og inni det er en stol som har en ild som brenner hele tida. Og det er inni den dette bygget at den anerkjente, velkjente amerikanske kunstneren Louise Bourgeois har laga denne stolen, det er hennes kunstverk. Og i det men selve det bygget og i det bygget du snakker om, dette lange bygget, s\u00e5 er det en arkitekt ogs\u00e5 anerkjent arkitekt som du m\u00e5 fortelle oss hvem er som har laga.", "Ja Steilneset minnested, som er minnested for ofrene for trolldomsprosessene i Finnmark, har det er bygd p\u00e5 tre komponenter. Det er kunst, arkitektur og historie. Kunst er denne installasjonen som st\u00e5r i en glasspaviljong, en frittst\u00e5ende glasspaviljong, og der er det en brennende stol. Over stolen er det montert syv ovale speil, som avspeiler objektet i midten, avspeiler stolen fra forskjellige vinklinger. S\u00e5 du f\u00e5r veldig sterkt inn dette med at n\u00e5r du avspeiler et objekt, s\u00e5 er det vinklinga p\u00e5 den avspeilinga som gj\u00f8r hva er det du ser i denne speil. Og de som g\u00e5r rundt denne installasjonen, rundt denne stolen som har en femfingra flamme i midten, de blir ogs\u00e5 sj\u00f8l fanga inn et av de speilene, s\u00e5nn at du er ikke lenger en tilskuer, men du er faktisk en deltaker. Og stiller jo dette veldig vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan ville du p\u00e5 sekstenhundretallet ha befunnet deg om du hadde levd p\u00e5 den tida og v\u00e6rt involvert i anklager mot angivelige trollfolk. Den andre bygninga p\u00e5 Steilneset er hundreogfemti hundreogtrettifem meter lang bygning, ei trakt, en lang korridor, og denne korridoren, da g\u00e5r du igjennom heile korridoren med minnetavler p\u00e5 begge sider.", "Den er ikke s\u00e5 brei, s\u00e5 du kommer ikke unna.", "Det er to kan g\u00e5 ved siden av hverandre, s\u00e5 du f\u00e5r disse minnetavlene over de nittien ofrene veldig tett inn p\u00e5 deg, og enten du g\u00e5r fort eller sakte kan du ikke unng\u00e5 \u00e5 se her er det veldig mange navn, her er det enkeltmennesker. Og du kan heller ikke unng\u00e5 \u00e5 se at det er en veldig gjentagelse av dommen, nemlig til ild og b\u00e5l. Det eneste som er inne i den her lange korridoren er de nittien ofrene sine minnetavler, ingenting anna. Og det var enighet mellom arkitekten og meg som har da har skrevet alle tekstene p\u00e5 disse minnetavlene ut fra informasjon fra originalkildene. Alts\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re noe anna enn de nittien ofrene og man skulle g\u00e5 rett p\u00e5 de. N\u00e5r man kommer inn ei d\u00f8r inn til denne korridoren, da m\u00f8ter du enkeltofre med en gang. Der er ingen buffer. Det eneste som kan gi lys, sm\u00e5 lysglimt n\u00e5r du er inne i denne korridoren, det er nittien sm\u00e5 vinduer som er montert i ulik h\u00f8yde du kan se ut. Himmel, hav eller jord. Og det er den m\u00e5ten du har s\u00e5 \u00e5 si \u00e5 unnslippe p\u00e5, det er hvis du ser ut de herre sm\u00e5 vinduene, og fremfor hvert vindu er der ei lysp\u00e6re, ei enkel lysp\u00e6re. S\u00e5 det er veldig enkel symbolikk, og det er en minimalistisk arkitektonisk utforming av dette rommet som gj\u00f8r at disse minnetavlene, nemlig ofrene, det som er grunnen til at minnestedet er bygd, de kommer veldig godt fram. Alts\u00e5 innholdet i dette minnestedet er ofrene for trollsprosessene.", "Jeg m\u00e5 ta en tur og se.", "Ja du m\u00e5 ta en tur og se. Hvem er arkitekten?", "Arkitekten er en sveitsisk stjernearkitekt som har f\u00e5tt Pritzkerprisen i arkitektur. Han heter Peter Zumthor og han holder til i en liten landsby i Sveits som heter Haldenstein. S\u00e5 da jeg skulle begynne \u00e5 skrive disse tekstene til Steilneset, s\u00e5 var det f\u00f8rste jeg gjorde at jeg reiste ned og snakka med arkitekten, og vi blei enig om hva slags uttrykk er det vi skal gi innholdet i dette minnestedet. Hva er det vi vil vise? Og vi var veldig enig. Vi vil vise individer. Vi vil vise enkeltpersoner.", "Det i dag s\u00e5 er det jo s\u00e5nn at du sier allerede at dit m\u00e5 du komme, Geir, for \u00e5 se, og det er jeg helt enig med deg. Men for de som ikke har sjansen til \u00e5 komme til Vard\u00f8, s\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 skaffe seg boka om Steilneset og lese om det, for det er godt beskrevet i ei bok som dekker prosessen og dekker innholdet og som akkurat av dette. Men n\u00e5 g\u00e5r vi alts\u00e5 tilbake til jula.", "Ja.", "N\u00e5 hadde du s\u00e5 fin en fortelling her om dette, eller fin fortelling, det var kanskje feil ord valgt, men fortellinga om det forliset og den julenattssamlinga.", "Som gjorde seg om til hunder og ulver", "Ja ikke sant og kommer i hammen av. Det er ogs\u00e5 en gammel tradisjon, dette at man kunne ta dyrsham, s\u00e5 hvis du ofte s\u00e5 kan man jo tenke opp et menneske at det der er alts\u00e5 faktisk en due ja. Men er det andre steder i rettsprotokollene hvor jula kommer til uttrykk i disse mestrings- og livsfortellingene som du refererer til?", "Ja det fortsetter ut gjennom sekstenhundretallet, og jeg har veldig lyst til \u00e5 lese rett opp fra rettsprotokollen en sak ifra den siste store kjedeprosessen. Det var i sekstensekstito sekstitre. Det var den siste krampetrekning vil jeg si i Finnmark. Fra h\u00f8sten i sekstensekstito og fram til april i sekstensekstitre, s\u00e5 var det alts\u00e5 mer enn tretti mennesker anklaga for trolldom, kvinner, alle kvinner. Det er kvinner i disse kjedeprosessene, og det er norske kvinner som er mest utsatt. Og denne siste kjedeprosessen i Finnmark, den satte p\u00e5 sett og vis et punktum for de herre veldig intensive forf\u00f8lgelsene av trollfolk, og blant annet var det seks sm\u00e5jenter var anklaga for trolldom da i sekstensekstitre. Men i den her rekken av tilst\u00e5elser som blei levert og tjue kvinner blei brent i l\u00f8pet av de her m\u00e5nedene, brent levende i Finnmark p\u00e5 Steilneset. Det er en av tilst\u00e5elsene som ei dame som heter Solveig Nilsdatter avlegger og som jeg syns er fin. B\u00e5de fordi den illustrerer dette med at merkedager og jul og trolldom det er ikke noe som bare har med Finnmark eller Nord-Norge \u00e5 gj\u00f8re, for hun tilst\u00e5r at hun har v\u00e6rt p\u00e5 Dovre og der holdt julefeiring. Men det er ogs\u00e5 noe med at du f\u00e5r faktisk inn allerede n\u00e5 er vi bare litt over midten av sekstenhundretallet, s\u00e5 vi er nesten fire hundre \u00e5r tilbake i tid, men vi f\u00e5r faktisk inn et motiv som brukes veldig mye i eventyr. Nemlig det Askepott som danser av seg en sko. Cinderella p\u00e5 engelsk. S\u00e5 hun Solveig Nilsdatter, hun tilst\u00e5r alts\u00e5 i dette \u00e5ret sekstensekstitre. Enn og bekjenner og foregir Solveig at forgangen \u00e5r om julenatt var de med hverandre p\u00e5 Dovrefjell, hvor da iblant var liren med mange flere utallige, som hun ikke kunne kjent. Der sammesteds danset enhver, og liren danset sin ene sko fra med fanden. Der hun beklaget seg hennes sko var borte, ga fanden henne en igjen og skjenket den slemme satan den med vin og \u00f8l ut av en sk\u00e5l. Og var han skikket som en stor, svart, lang hund. Solveig var ute i en liten svart hunds habitt, og liren var ute i en svart katts lignelse.", "Ja, det er ganske sterke, men n\u00e5 har vi alts\u00e5 dem har i det f\u00f8rste sitatet, s\u00e5 dro dem til Ballvollen, ogs\u00e5 dro dem til Lyderhorn, og n\u00e5 har dem v\u00e6rt i har hun v\u00e6rt i Dovre, men hva med resten av verden, for vi har jo s\u00e5 gode rettsprotokoller fra Finnmark, vi. Ofte kan man f\u00e5 den ideen at ting bare skjer i har skjedd i Finnmark, men hvordan ser det ut ellers? Du har jo v\u00e6rt i Skottland og", "Ja da de har mange s\u00e5nne. I Norge har vi jo heksefjell for eksempel i Sogn og Fjordane som heter Hornelen, hvor det er tradisjon p\u00e5 og hvor de hadde tromming som julesl\u00e5tt og hadde fering der. Og vi har jo i vi har Bloksberg, og vi har mange steder i Europa. Og i Skottland har de jo ikke s\u00e5 mye fjell, s\u00e5 der var det mye mark. Men i denne mellomperioden, alts\u00e5 fra de m\u00f8ttes p\u00e5 Ballvollen i sekstentjue og til sekstensekstitre, s\u00e5 er det jo kommet opp dette m\u00f8tepunktet p\u00e5 Domen fjell utafor Vard\u00f8. Det er et kjent heksefjell. Men jeg har lyst \u00e5 nevne n\u00e5r det gjelder Skottland at der er ogs\u00e5 en tradisjon knytta til jul og faktisk litt influert av muntlig tradisjon ifra Norge. P\u00e5 Shetland s\u00e5 er det ei kvinne, Shetland som er de \u00f8yene som ligger langt nord i Skottland og som en gang var under norsk dansk herred\u00f8mme, p\u00e5 Shetland s\u00e5 er det ei kvinne som tilst\u00e5r at ho har sett troll. Det skrives i skotsk T R O W I S. Hun har sett troll komme ut av en \u00e5s, og det var rundt et hus hvor det var mye fester og dans spesielt om juletider. Og da skriver de juletider Y U L E,", "S\u00e5nn som det norr\u00f8ne spr\u00e5ket, ikke sant, ja.", "Du har ja de har reminisens ifra det gamle norr\u00f8ne spr\u00e5ket.", "Ja. Men det er jo det er jo kjempespennende, og n\u00e5 n\u00e5r vi har s\u00e5 lett liksom for \u00e5 snakke om at jula er tradisjon og at vi at vi liksom forf\u00f8lger en tradisjon. Det de julene vi rigger til n\u00e5 for tida har jo bare biter igjen av denne her trolldommen", "Jeg m\u00e5 si det gjelder egentlig alle de anledningene vi har v\u00e6rt innom n\u00e5 at dem er jo ikke til \u00e5 kjenne igjen ifra fra mye av det her ja.", "Nei det er jo gjort i etter hvert som \u00e5rhundrene har g\u00e5tt og s\u00e5 har jo kan du si preget eller karakteren av de herre merkedagene s\u00e5nn som de framtrer i tradisjonen forandra seg mye. Det gjelder jo gjelder jul. Det gjelder jo ogs\u00e5 sankthans. Det gjelder Hallowen, og da har jeg lyst til \u00e5 nevne ogs\u00e5 at halloween allerede p\u00e5 slutten av femtenhundretallet er nevnt i skotske trolldomsprosesser. Det skrives da i femtennitti nittien er det noen veldig kjente trolldomsprosesser i Skottland p\u00e5 en plass som heter North Berwick. Det er omtrent en time ifra Edinburgh. Og p\u00e5 denne plassen, s\u00e5 er det ei ber\u00f8mt trolldomssamling som finner sted i kirka. Svart messe, med djevelen p\u00e5 preikestolen og opprop av menigheten, svarte lys, og s\u00e5 skal han h\u00f8re hvor mye ondt de har gjort sia siste m\u00f8te, men dette ber\u00f8mte denne ber\u00f8mte samlinga da, den er p\u00e5", "Var det ja ikke. Det er v\u00e6rt er veldig spennende \u00e5 snakke med deg Liv Helene om dette. Og hvis vi skulle hvis folk skulle tenke seg at all magi er borte, og det ikke ligner, s\u00e5nn som du sier Geir, ikke ligner p\u00e5 noe annet, s\u00e5 skal man jo huske at i det \u00e5 ha noen spesielle dager i \u00e5ret hvori man f\u00e5r lov til \u00e5 gi hverandre oppmerksomhet og v\u00e6re god med hverandre, s\u00e5 er det mye magi. Det er mye magi i omsorg s\u00e5 om vi har mista det onde, s\u00e5 har vi er det stor plass til \u00e5 ut\u00f8ve god omsorg i den perioden vi n\u00e5 g\u00e5r inn i, alts\u00e5 i juletida.", "Kan g\u00e5 rundt og dele ut lussekatter til kollegene dine og synge sanger og er det mye koselig man kan gj\u00f8re.", "Mye koselig og til jul, s\u00e5 kan man gi hverandre sm\u00e5 gaver som viser at man anerkjenner hverandre, for det er ei anerkjennelse i det ja.", "Og jeg vil jo si da ogs\u00e5 at n\u00e5 er da heldigvis fargen p\u00e5 lysene skifta ut fra svart til kvitt.", "Ja det er helt riktig. Tusen takk Liv Helene for en spennende samtale.", "Takk i like m\u00e5te.", "Sjekk ut kronikken til hun Liv Helene Willumsen p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti og ta en titt i arkivet til Observatoriet og se om det er noe du liker! Vi finnes p\u00e5 iTunes og Soundcloud. Tusen takk for oss."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P38", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "nb-33", "messages": ["Kj\u00e6re publikum, hjertelig velkommen til Nasjonalbiblioteket til M\u00e5lstova og til det f\u00f8rste arrangementet om popul\u00e6rmusikk og dans. Og velkommen til alle som f\u00f8lger oss p\u00e5 internett. Det vil jeg tro kanskje er flesteparten akkurat i disse tider. Jeg vil f\u00f8rst benytte anledningen til \u00e5 allerede n\u00e5 informere om det neste arrangementet i denne serien. Det finner sted her hos oss, og p\u00e5 internett, den tjueandre oktober og har f\u00e5tt tittelen Fra platting til parkett, og temaet er popul\u00e6rmusikkens p\u00e5virkning og innvirkning p\u00e5 ulike former for pardans. Panelet da er satt sammen av en dansebandforsker, en l\u00e5tskriver og musikkprodusenten til Skal Vi Danse.  den tjueandre oktober der alts\u00e5, men i kveld s\u00e5 skal det dreie seg om noe annet og kveldens samtaleleder er Ingrid Kindem. Hun er komponist og musikkprodusent til flere danseproduksjoner. Hun skal samtale med et panel som er satt sammen av ulike personligheter fra forskjellige arenaer innenfor dansefeltet. Temaet er ensembledans, som kan v\u00e6re b\u00e5de underholdning, kulturarv, samfunnskritikk og aktivisme og mange vinklinger \u00e5 ta tak i her, s\u00e5 jeg sier bare v\u00e6r s\u00e5 god til Ingrid. ", "Dere kan komme inn dere som skal v\u00e6re med i panelet. Mens de setter seg s\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 \u00f8nske dere velkommen og velkommen til en samtale med utgangspunkt i popul\u00e6rmusikkens dansehistorie. Dansen den kan v\u00e6re en personlig opplevelse. Den kan v\u00e6re tosom, og den kan ogs\u00e5 v\u00e6re ren underholdning eller oppvisning fra en scene, og den kan ogs\u00e5 v\u00e6re samfunnskritisk, og vi har i dag invitert noen fornemme gjester her som uttrykker seg gjennom dans. Velkommen Halgrim Hanseg\u00e5rd, Elisabeth Svarstad og Carina Carlsen. De m\u00e5 f\u00e5 en applaus. Dere arbeider jo med helt forskjellige danseformer, men jeg tenker likevel at dere har noe felles, for dere utfordrer oss p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Dere utfordrer holdningene v\u00e5re, og dere utfordrer dansehistorien og ikke minst dette med tid og rom for dans, det utfordrer dere. Og overskriften i dag det er karstykker og burlesk og da har jeg lyst til \u00e5 begynne med deg jeg Halgrim, karstykker det kan du mye om. Du er danser og koreograf. Du startet ensemblet FRIKAR. Det er jo et danseensemble som har satt store fotavtrykk i norsk kulturliv. Du er norgesmester i laus eller halling som mange kaller det flere ganger. Du har jo til og med en kongepokal i det, er ikke mange som har tror jeg, og s\u00e5 har du blitt tildelt flere internasjonale priser for din koreografi. Og jeg har litt lyst til \u00e5 ta et lite blikk p\u00e5 hva du gj\u00f8r og hvordan du presenterer deg, for jeg har nemlig v\u00e6rt p\u00e5 nettet, s\u00e5 ta en liten kikk p\u00e5 dette.", "Ok.", "Fantastisk, m\u00e5 f\u00e5 en applaus.", "Ein blyg presentasjon det ", "Nei men du utfordrer jo rom og hva som er fysisk mulig \u00e5 f\u00e5 til i dansen din. Har du noen si om hvordan du velger \u00e5 uttrykke deg?", "N\u00e5r eg vaks opp s\u00e5 var eg kanskje ikkje s\u00e5nn veldig sterk sosial i vennegjengar og slike ting og derfor jobbe med energi var viktig for meg.  og d\u00e5 vart det veldig mykje leik i skog ogs\u00e5 oppdaga eg hallingdansen gjennom det \u00e5 spele hardingfele.  og fann veldig mykje fridom i den da der det ikkje var s\u00e5 viktig \u00e5 skulle uttrykke ei konkret historie kanskje ikkje bli forst\u00e5tt p\u00e5 same m\u00e5te som i som i teater eller i klasserommet.  s\u00e5 ja hallingdansen vart veldig viktig for meg da i oppveksten.", "Musikken vi h\u00f8rte her, hvor kommer den fra?", "Musikken som var p\u00e5 denne filmen her er vel ikkje s\u00e5 veldig relevant i forhold til det eg jobbar med til dagleg eigentleg, men veldig glad i \u00e5 bli kjent med ulik type musikk. Eg har jobba veldig mykje med mange ulike musikarar, ulike sjangrar og slik, og har eigentleg alltid jobba med levande musikk p\u00e5 scenen, s\u00e5 det er fyrst n\u00e5 i \u00e5r i produksjonen Skaut da at eg har utfordra meg sj\u00f8lv p\u00e5 musikk som har vore p\u00e5 teip da.", "Men jeg tror vi hopper til deg Elisabeth, i tillegg til \u00e5 danse selv s\u00e5 er du dansehistoriker, kan du si litt om det?", "Ja.  ja jeg er jo utdanna danser og pedagog fra Balletth\u00f8gskolen, men s\u00e5 har jeg tatt akademisk mastergrad og doktorgrad. S\u00e5 jeg disputerte for ja litt over to \u00e5r sia med en avhandling om dans som sosial dannelse i Norge p\u00e5 syttenhundretallet.", "Jeg har jo h\u00f8rt om deg f\u00f8r, men jeg tok et lite s\u00e5nn Google-s\u00f8k, det tenker jeg er litt s\u00e5nn kjekt for \u00e5 f\u00e5 et overblikk, s\u00e5 skal vi se hva vi fant p\u00e5 deg. Da slo jeg opp p\u00e5 Elisabeth Svarstad og s\u00e5 s\u00f8kte jeg p\u00e5 bilder, og i og med at dette her begynner med karstykker s\u00e5 ser jeg oppe til h\u00f8yre der s\u00e5 st\u00e5r det ekte mannfolk danser menuett.", "Ja. ", "Du som er dansehistoriker, du m\u00e5 du m\u00e5 forklare det, hva inneb\u00e6rer dette?", "Ja. Ja det kom alts\u00e5 det er jo et intervju eller en artikkel som er skrevet om doktorgradsarbeidet mitt, og det er det er sant, ekte mannfolk danser menuett, i hvert fall p\u00e5 syttenhundretallet fordi menuetten hadde en veldig sterk stilling. Det er jo fransk hoffdans, og vi snakker jo om alts\u00e5 de helt \u00f8verste i samfunnet her, og da det er veldig mye \u00e5 si om menuetten, men den ble sett p\u00e5 som det klassiske, det du m\u00e5tte ha som et grunnlag for \u00e5 kunne danse bra. Det var den f\u00f8rste dansen man l\u00e6rte n\u00e5r du begynte \u00e5 ta dansetimer og s\u00e5 sto den for b\u00e5de etikette og at det var f\u00e5r god teknikk.  du f\u00e5r holdning. Du kan l\u00e6re deg \u00e5 hilse og s\u00e5nn, s\u00e5 dansemesterne underviste alltid den dansen f\u00f8rst, s\u00e5 den m\u00e5tte du l\u00e6re deg, og i forskninga mi s\u00e5 jeg lurte jo veldig hva dansa folk i Norge p\u00e5 syttenhundretallet.", "Ja. ", "Jeg visste jo mye om hva som foregikk i Europa, men det svaret p\u00e5 det var siste nytt fra Paris, s\u00e5 her fant jeg ogs\u00e5 ut at alle m\u00e5tte danse menuett hvis du snakker om eliten da. De som tok dansetimer ja og ja og ekte mannfolk ja fordi et ekte mannfolk m\u00e5tte kunne ri, fekte og danse.", "\u00c5 ja.", "S\u00e5nn var det i Frankrike og s\u00e5nn var det gjerne her og.", "Se der ja. Vi ser jo ogs\u00e5 at du driver din egen ballettskole, det er flotte kostymer her og du omg\u00e5s musikere der ser jeg, Hemsing st\u00e5r det her og det er koreografen Kari Anne Bjerkestrand og vi f\u00e5r liksom et lite overblikk er litt glad for Google ogs\u00e5 jeg, det m\u00e5 jeg si.  men du har en liten utfordrer skj\u00f8nner du n\u00e5r det gjelder kostyme, for ved siden av meg her s\u00e5 sitter jo Carina Carlsen og jeg gjorde nemlig det samme med henne tok et lite s\u00e5nt Google-s\u00f8k og da fikk vi alts\u00e5 dette.  du har et kunstnernavn, Titti Von Hassel Fifi Von Hassel unnskyld men dette er spennende. Du driver med burlesk og det er jo ogs\u00e5 i tittelen i dag.", "Ja.", "Har du lyst til \u00e5 kommentere noen av disse bildene, hvor det er fra?", "Ja det er jo det er heldigvis ikke det verste du kunne funnet begynner med det  ja her er det nok mest fra Norge. Det er litt Cinemateket og ja jeg tror det er ett fra Kristiansand og det er litt det er litt forskjellig her fra ulike show vi har gjort ja. ", "Her ser jeg \u00f8verst s\u00e5 st\u00e5r det gjett om det provoserte at jeg kastet prikk", "Ja det var ", "Det er mulig hvis man klikker p\u00e5 det s\u00e5 kan man f\u00e5 hele teksten, men du kaller deg selv ja.", "Ja en kroppspositivist, men jeg er ogs\u00e5 en fettaktivist s\u00e5 det er litt s\u00e5nn det er mange det er mange hatter her men ja. ", "Ja. Ja, men jeg tror du m\u00e5 si litt mer om det.", "N\u00e5r jeg begynte med burlesk alts\u00e5 burlesk er jo dette her kan v\u00e6re dette her.  jeg liker jo \u00e5 dra den helt ut s\u00e5 og jeg er tjukk og svetter mye s\u00e5 av og til s\u00e5 detter ting som ikke skal dette de detter av.  og da jeg syns det er helt greit fordi det er noe s\u00e5nt provoserende ved at en person, og spesielt en kvinne med min kropp, gj\u00f8r det her og er liksom s\u00e5 skaml\u00f8s p\u00e5 scenen.  og det skaper litt diskusjon i publikum, og det syns jeg er det er det jeg vil.  de som lar seg provosere, de lar seg provosere, og s\u00e5 h\u00e5per jeg at de tenker litt over hvorfor, og de som lar seg begeistre det de h\u00e5per jeg ogs\u00e5 tenker litt over hvorfor de lar seg begeistre.  n\u00e5r det gjelder til kroppspositivisme da holde tunga rett i munnen n\u00e5r man sier det, handler om den individuelle reisen.  jeg har hatt spiseforstyrrelse i tjue \u00e5r og det er mange ting, mange lag her, men det er noe med \u00e5 l\u00e6re \u00e5 like seg selv, alts\u00e5 vi lever i et samfunn som hele tiden uansett hva slags kropp du har eller kj\u00f8nn eller i det hele tatt som forteller deg at det er noe feil med deg og det m\u00e5 du rette p\u00e5.  kom \u00e5 kj\u00f8p v\u00e5re produkter s\u00e5 skal du bli bra, men s\u00e5 trenger du det her og for helt bra er det fortsatt ikke sant. Vi biter jo p\u00e5 den alle sammen, det er det vi er l\u00e6rt opp til, s\u00e5 det er kroppspositivismen, det \u00e5 liksom lande litt og tenke vet du hva, jeg trenger ikke den kremen jeg eller brystvortebleker eller hva det enn m\u00e5tte v\u00e6re, jeg er bra nok. Fettaktivist da det er mange som steiler litt av det, men det er en s\u00e5nn systematisk diskriminering alts\u00e5 store mennesker det er jo bevist kom en norsk doktorgrad som er sluppet n\u00e5 i \u00e5r som viser at store mennesker f\u00e5r d\u00e5rligere helsehjelp enn tynne mennesker. Og da er det den diskrimineringen som rammer tjukke mennesker og der kommer jeg inn, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 jobbe litt politisk med det her da s\u00e5 ja jeg pleier \u00e5 fleipe med at jeg er en politisk lykkepille i stringtruse. ", "Men er veldig glad for \u00e5 ha deg med i denne samtalen", "Jeg er veldig glad for \u00e5 v\u00e6re her, jeg m\u00e5 bare si det at for meg er det litt s\u00e5nn skrekkblanda fryd, det blir litt s\u00e5nn \u00e6refrykt her s\u00e5 ja takk. ", "Men vi skal se et videoklipp ogs\u00e5. Du har v\u00e6rt med i Idol Burlesk og her har vi et lite utdrag. S\u00e5nn takk. Ok. En applaus for det. Her var det storband.", "Det er en badevekt ja det er en badevekt jeg g\u00e5r opp og ned p\u00e5 da, bare s\u00e5 det er sagt.", "\u00c5 ja for det er veldig mye humor i dette du, hvor kommer burlesken fra egentlig?", "Det er mange historier, vi diskuterte det litt i stad s\u00e5 hvis noen har noen innvendinger her alts\u00e5 det fins mange.  jeg er jo sinnafeminist s\u00e5 jeg liker en s\u00e5nn historie. De sier jo det at dette her var fattigmannsvariete s\u00e5nn at burlesken er standupen og dragens mor for eksempel, og s\u00e5 danset man jo naken.  man gjorde narr av \u00f8vrigheta. Folk med penger og s\u00e5nn fikk gjennomg\u00e5, det likte de jo ikke, s\u00e5 da ba de det blei forbudt \u00e5 danse naken og da satte man p\u00e5 disse puppeduskene, og da blir det bare enda frekkere, s\u00e5 de sk\u00f8yt seg sj\u00f8l i foten der. Men rundt jeg det siste jeg leste var attenfemtitatallet s\u00e5 var det da en britisk kabaretartist som het Lydia Thompson som dro til Amerika sammen med da The Busty Blondes s\u00e5 ja. ", "Da vil vi holde litt p\u00e5 historier enda Elisabeth, fordi du har sendt meg noen bilder ogs\u00e5, og vi har jo sett mye n\u00e5 som er liksom overd\u00e5dig i forhold til kostymer og s\u00e5nn, men du sendte et bilde av Apollon, kan vi f\u00e5 se det? Det vil jeg gjerne at du kommenterer, hva er det vi ser?", "Ja det her er Ludvig den fjortende som i rollen som Apollon, og kostymet er jo bare gull veldig overd\u00e5dig ikke sant. Og ja s\u00e5nn som han st\u00e5r s\u00e5 er det jo veldig s\u00e5nn demonstrerer makt og enevelde og alt det. Og det er flere ting \u00e5 si om alts\u00e5 han st\u00e5r jo med f\u00f8ttene vridd utover og veldig rett i kroppen, akkurat s\u00e5nn som dansen var p\u00e5 den tida, og Ludvig den fjortende han var glad i danse og veldig flink til han var kjent for \u00e5 v\u00e6re en god danser.  og han gjorde veldig mye for dansen. Han lagde det f\u00f8rste ballettakademi i sekstensekstien, og satte og bidro til at dansen virkelig ble satt i skole.  han hadde ansatte dansemestre og mange andre kunstnere, komponister og s\u00e5nn, og han brukte sj\u00f8l dansen til \u00e5 vise seg fram som en ung og frisk og sprek monark eller ja. ", "Ja sp\u00f8rs om vi skal tipse Kong Harald, det men det hadde jo v\u00e6rt litt morsomt \u00e5 sett litt hva du bedriver p\u00e5 scenen ogs\u00e5 da s\u00e5 vi har ett klipp fra en forestilling som heter Rubinhjertet. ", "Ja. ", "Kan vi f\u00e5 se det? Takk ja. Jeg spurte da n\u00e5r vi satt bak her om du spilte noe instrument s\u00e5 sier hun nei men det \u00e5 spille kastanjetter p\u00e5 den m\u00e5ten, det er ikke lett.", "Nei man m\u00e5 \u00f8ve, du m\u00e5 \u00f8ve p\u00e5 det, men det gjorde dem s\u00e5 den dansen som dere s\u00e5 eller begge de koreografiene der er det er koreografier fra syttenhundretallet, skrevet ned av Ludvig den fjortendes dansemestre og den ble dansa med kastanjetter.", "Ja m\u00e5 \u00f8ve p\u00e5 det ja. ", "Ja.", "Og her bruker du levende musikere.", "Ja. ", "Ja. Halgrim, du vi sendte jo litt s\u00e5nn mailer til hverandre og du nevnte et sted at det var viktig \u00e5 utfordre dansehistorien.", "Ja du veit n\u00e5r du veks opp som folkedansar s\u00e5 har me jo veldig mykje skriftlege kjelder tilbake til sekstenhundretalet, men n\u00e5r du kjem lenger tilbake att s\u00e5 f\u00e5r ein p\u00e5 ein m\u00e5te vita at det er kanskje ikkje s\u00e5 mykje s\u00e5 mykje meir. Det var kanskje litt rekkedans i mellomalderen og slik.", "Ja.", "Men s\u00e5 har eg vore veldig nysgjerrig da, fordi det er jo helleristningar som er funne i Noreg tilbake att til ja fem tusen seks til seks tusen to hundre \u00e5r tilbake att som viser dans. Og der bevegelsane som er p\u00e5 ein m\u00e5te rissa fast i berget likna veldig p\u00e5 dei bevegelsane me gjer i hallingdansen i dag da.", "Ja.", "S\u00e5 eg har vore veldig nysgjerrig p\u00e5 kvifor dansa dei, korleis funksjon hadde det og korleis har det utvikla seg gjennom merovingertid og vikingtid og sakte men sikkert fram til dag da. Og ogs\u00e5 n\u00e5r du viss du g\u00e5r p\u00e5 danseh\u00f8gskule og slik s\u00e5 er det jo avgrensa korleis type dansehistorie som blir som blir fortalt.", "Ja. ", "Og det har vore mykje scenisk dans ogs\u00e5 ja for eksempel ifr\u00e5 folkedansarar tilbake til attenfemtitalet og slike ting som ofte ikkje har vore lagt nokon s\u00e6rleg vekt p\u00e5 da i den i danseinformasjonen si historieforteljing, for eksempel.", "Ja s\u00e5 vi m\u00e5 grave litt mer i historien.", "Eg tenker at det ein ting er liksom stoltheit og eigen kulturarv og slik, men og ogs\u00e5 er det og ein kreativ ressurs som ein kan nytte seg av.  s\u00e5 synast eg og p\u00e5 ein m\u00e5te at n\u00e5r du pratar om norsk kulturarv s\u00e5 blir det ofte skilt mellom norsk kulturarv og samisk kulturarv, men s\u00e5 men s\u00e5 er det eigentleg ein felles kulturarv n\u00e5r du g\u00e5r langt nok tilbake att, men den historia l\u00e6rer me ikkje s\u00e5 mykje om.", "Nei, men det kan jo v\u00e6re et fint prosjekt for Nasjonalbiblioteket, eller grave litt i kildene?", "Ja det tenker eg ja veldig glad for at eg har hatt liksom open nettside dei siste m\u00e5nadane, n\u00e5r me liksom ikkje har f\u00e5tt jobbe med dans s\u00e5 g\u00e5r det an \u00e5 liksom saumfara Nasjonalbiblioteket etter kjelder til dans, og det synast eg har vore veldig artig.", "Hva tenker du om det Halgrim sier her, Elisabeth?", "Jeg tenker at det er veldig viktig det du sier fordi at det er har ofte s\u00e5nn litt dansehistorie har v\u00e6rt litt for opptatt av \u00e5 finne en s\u00e5nn r\u00f8d tr\u00e5d, en s\u00e5nn dansens utvikling. Men s\u00e5 er det jo s\u00e5nn at det skje det g\u00e5r ikke an \u00e5 trekke en s\u00e5nn rett linje, fordi det er alltid p\u00e5virkning, og ting har g\u00e5tt parallelt, og det har v\u00e6rt utveksling. Og jeg kunne si mye om dette her, men s\u00e6rlig er jeg ogs\u00e5 opptatt av det folkelige sammen med det som har blitt teaterdans da, som vi kaller det mer performative.  for i barokkdansen da eller i dansen i barokken s\u00e5 pleier jeg \u00e5 si at det er jo ingenting som oppst\u00e5r i en ballsal.  det er inspirasjon fra andre steder, fra den folkelige dansen nesten alltid, og s\u00e5 er det stilisert og satt i en ny form, men s\u00e5 er det jo og det med kildene ikke sant, hvilke kilder har vi og hvilke kilder er det som er synlige? Det styrer jo veldig hvordan historieb\u00f8kene har blitt skrevet. Ja s\u00e5 jeg mangfoldet og bredden og den tidlige dansehistorien er kjempeviktig \u00e5 f\u00e5 satt mere lys p\u00e5. ", "Jeg har lyst til \u00e5 snakke litt om musikk. Jeg er litt nysgjerrig p\u00e5 deres forhold til musikk hvordan dere velger musikk ogs\u00e5 videre. Karina, du jeg spurte deg om du spilte noe, du sa du hadde pr\u00f8vd deg litt p\u00e5 en ukulele ", "Jeg leste at det var s\u00e5 innmari lettvint \u00e5 l\u00e6re seg ukulele. Jeg var ikke t\u00e5lmodig nok, for \u00e5 si det s\u00e5nn, s\u00e5 nei jeg spiller ikke", "Men i noen av de klippene som jeg har sett med deg der er det bruk av ganske storsl\u00e5tt musikk storband. Det har jeg sett i en del burleske klipp. Bruker dere klipp som og musikk som passer til kostymer? Skal det v\u00e6re en tidskoloritt eller bryter dere med det eller er det kan du si noe om det?", "Det er veldig vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 noen gj\u00f8r jo denne klassiske burlesken, den som mange sikkert kjenner fra liksom femtitallet med vifter og ja Dita Von Teese for de som kjenner til henne, det er jo de bruker jo storband.  jeg gj\u00f8r det p\u00e5 en fordi det var den f\u00f8rste jeg lagde, den vi s\u00e5 klipp fra og da tenkte jeg at det var regler jeg m\u00e5tte forholde meg til, men det er det som er s\u00e5 deilig med denne burlesken, du kan bare bryte alle regler.  s\u00e5 n\u00e5 bruker jeg musikk som den m\u00e5 treffe meg p\u00e5 et vis eller passe, og pr\u00f8vde jeg \u00e5 tenke etter hva g\u00e5r jeg etter f\u00f8rst, er det musikken eller kostyme eller hva, men det er historien jeg g\u00e5r etter.  jeg vil jo gjerne fortelle noe og veldig ofte s\u00e5 handler det om jeg har en hvor jeg p\u00e5 slutten, alts\u00e5 jeg kommer ut som Miss America og s\u00e5 har jeg kler jeg av meg s\u00e5 har jeg kirurgiske merker over hele kroppen, liksom s\u00e5nn skulle jeg ha sett ut.  og s\u00e5 blir jeg sint og st\u00e5r og skriker p\u00e5 publikum og s\u00e5 vasker jeg det vekk, og s\u00e5 helt til slutt da drar jeg av parykk og alt s\u00e5 ta opp en hamburger fra trusa og s\u00e5 pleier jeg \u00e5 sitte s\u00e5nn skrevs og spise den og se p\u00e5 folk, s\u00e5 er det igjen da provoserende.  vi skal ha show snart hvis noen vil komme \u00e5 se det, nei men jeg har en annen en n\u00e5 hvor jeg n\u00e5 har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re den har jeg jobbet med i fire \u00e5r og jeg har fortsatt ikke funnet musikken, s\u00e5 musikk er kjempeviktig og det er veldig vanskelig.", "Ja f\u00e5r anledning til det  men du da har jeg et forslag til deg fordi da foresl\u00e5r jeg at du bestiller musikk, for det finnes s\u00e5 mange komponister vet du, innen alle sjangere, som sitter og venter p\u00e5 oppdrag, s\u00e5 det kunne jo v\u00e6rt litt spennende \u00e5 samarbeidet og lagd noen ny musikk til det du \u00f8nsker \u00e5 formidle ja. ", "Ja absolutt, s\u00e5 hvis noen her eller p\u00e5 livestream ser, bare ta kontakt. ", "N\u00e5 har vi jo arbeidsformidling her i dag ogs\u00e5.", "Ja, men det hadde v\u00e6rt spennende. ", "Ja Halgrim, jeg mener at du har sagt en gang at du hadde ikke gjort det samme i dag eller v\u00e6rt den samme som ut\u00f8ver hadde det ikke v\u00e6rt for Kulturskolen, og var det Spellmannslaget det sto?", "Ja alts\u00e5 eg var jo frykteleg fasinert av fele p\u00e5 tv n\u00e5r eg var seks \u00e5r, og s\u00e5 kom eg heimatt ein dag og d\u00e5 hadde det var det ein spelmann der som heitte Trygve B\u00f8lstad, han reiste Valdres rundt og heim til folk. Og det var gjennom \u00d8ystre Slidre spel og dansarlag, men s\u00e5 tok kulturskulen over den biten etter kvart da, s\u00e5 fekk jo g\u00e5 og l\u00e6re felespel d\u00e5 i ja fjorten \u00e5r kanskje ja. S\u00e5 og med ein gong me begynte \u00e5 spela til dans s\u00e5 var jo dans minst like spennande for meg. Og det \u00e5 liksom bli pusha opp p\u00e5 ei scene tidleg og til og med liksom begynne \u00e5 sj\u00e5 ei n\u00e6ring i det n\u00e5r du er ein unge har vore til inspirasjon det.", "Du bruker mye hardingfele mer den tradisjonelle spellmann i en del forestillinger, men du bruker jo ogs\u00e5 lydkollasjer og s\u00e5nn som vi s\u00e5 i det f\u00f8rste klippet her. Jobber du med mange forskjellige musikkuttrykk?", "Ja og eg jobba mykje saman med komponistar da. Og eg tenker iblant s\u00e5 har du ein s\u00e5nn ytre utfordring viss du ser tilbake att p\u00e5 helleristningane fr\u00e5 gamalt av med sjamanmasken og trommer og slike ting, s\u00e5 var kanskje funksjonen det \u00e5 komma i transe moglegvis. Og d\u00e5 har du ein ytre utfordring som er s\u00e5 vanskeleg at det er fint at b\u00e5de musikk og dans spelar skikkeleg saman.", "Ja.", "Mens n\u00e5r me lagar dansef\u00f8restillingar i dag s\u00e5 er det jo ofte at ein ynskjer meir konflikt mellom musikk og dans og d\u00e5 ser eg ofte p\u00e5 det og at ikkje musikken skal vere ein soleklar heimebane for dansen p\u00e5 ein m\u00e5te d\u00e5.", "Tenker du da p\u00e5 kontraster at musikkuttrykket skal v\u00e6re kontrast til dansen rytmisk musikk til flytende dans for eksempel, er det du tenker p\u00e5?", "Ja det ja det kan vera det, eg hugsar ein gong eg var i Kina p\u00e5 eit kung fu-kloster og laga koreografi saman med munkar der, og d\u00e5 hadde Marcus Paus som laga meir s\u00e5nn derre europeisk samtidsklassisk musikk, p\u00e5 ein m\u00e5te, slik at ingen av oss vart p\u00e5 heimebane med v\u00e5r folkemusikk. Men at det var eit tredje uttrykk p\u00e5 ein m\u00e5te som gjer at han kanskje ikkje g\u00e5r for dei enklaste l\u00f8ysningane og m\u00e5 g\u00e5 litt i djupet for \u00e5 finne ut korleis ting skal prata saman d\u00e5 og det ", "Og anledning til \u00e5 skape noe nytt.", "Ja, ikkje minst. ", "Men jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt et videoklipp med deg hvor du har laget en koreografi til tre dansere, kanskje vi skal se p\u00e5 den GotoGuta?", "Ja. GotoGuta ja", "Ja.  vi tar en liten kikk.  ja nydelig. Slik jeg oppfatter dette s\u00e5 er det veldig tett sammenheng med musikk og dans her.", "Ja i ", "Det er nesten s\u00e5nn at det f\u00f8lger hverandre hele veien.", "Ja", "Det er nesten ekstremt eksempel p\u00e5 det.", "Ja det kan du seia, og i mykje dans som blir laga i dag s\u00e5 er det veldig mykje kontrastering mellom dans og musikk, og i GotoGuta s\u00e5 hadde eg lyst til \u00e5 berre ha hardingfelemusikk uansett om me skal opptre med det i utlandet at folk skal f\u00e5 utfordringar med \u00e5 h\u00f8yre p\u00e5 hardingfelemusikk i ein time. Og at me heller kan bruke dansen til \u00e5 f\u00e5 fram litt ulike lag av musikken og visualisere det da. S\u00e5 det pr\u00f8vde me \u00e5 akkurat i Skoldm\u00f8yslaget her s\u00e5 delte me opp dei tre dansarane i tre ulike stemmer, p\u00e5 ein m\u00e5te, som henta fram litt ulike ting fr\u00e5 musikken, men totalen blir jo noko som er veldig tett p\u00e5 musikken d\u00e5. ", "S\u00e5 publikum f\u00e5r rett og slett litt hjelp til \u00e5 forst\u00e5 en musikkform som til tider er ganske kompleks. Skjoldm\u00f8yslaget det er jo er jo nei det er jo det med tellingen og ornamentikken og det er mye som skal understrekes her, s\u00e5 det er jo en nydelig m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, veldig flott det klippet ja. ", "Ja det g\u00e5r ikkje i \u00e5ttarar der, for \u00e5 seie det slik.  takk for det ", "Og det er jo en kommentar ogs\u00e5 til det du nevnte med kontrasterende musikk da, hvor det liksom ikke skal v\u00e6re noen kaller det liksom sm\u00f8r p\u00e5 flesk hvis det blir for mye av det samme, men her s\u00e5 bruker du rett og slett \u00e5 understreke musikken og tydeliggj\u00f8re og l\u00f8fte den frem.", "Ja er jo vorte eit slik skjellsord p\u00e5 ein m\u00e5te innafor dans, da at det at det er ein til ein forhold mellom musikk og dans, det synast mange er frykteleg kjedeleg. Men s\u00e5 er det jo slik at viss du spelar Skjoldm\u00f8yslaget for dei fleste s\u00e5 skj\u00f8nner dei nesten ikkje b\u00e6ret, sj\u00f8lv om me spelar det for profesjonelle dansarar s\u00e5 er det ganske vanskeleg \u00e5 komme inn i og tolke, rett og slett. S\u00e5 da tenker eg det er musikk som kanskje kan fortene \u00e5 bli visualisert og gjort meir tilgjengeleg da.", "Det h\u00f8rtes spennende ut at danserne f\u00f8lger hver sin stemme, ogs\u00e5 i musikken.", "Ja. ", "Det er jo en fin m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5, polyrytmikk og ikke sant ting som g\u00e5r mot hverandre og ja s\u00e5.  Elisabeth, vi har jo et klipp med deg og. Du bruker jo mye levende musikere.", "Ja bruker bare det. ", "Bare det og ofte stor ensembler. ", "Ja. Ja det kan du kan v\u00e6re sm\u00e5 og men. ", "Vi skal se et eksempel p\u00e5 det. Vi har f\u00e5tt et videoopptak med \u00e5pningskonserten p\u00e5 festivalen Oslo Early, det er fra tjuenitten s\u00e5 det er ikke s\u00e5 gammelt klipp heller. La oss f\u00e5 se p\u00e5 dette. Ja nydelig. Der var det mye kompetanse  her er det mye kompetanse om tidlig musikk og de musikerne som sitter opp\u00e5 der, fortell oss hvem de er og!", "Ja det er det.  ja det er Barokkanerne som er et tidligmusikkensemble, og det er dem som st\u00e5r bak den festivalen, s\u00e5 ja det var et veldig fint prosjekt. Og jeg kan si akkurat den dansen jeg gjorde der, den heter Les Caracteres de la Danse og er et stykke av Rebel heter komponisten p\u00e5 syttenhundretallet. Som har skrevet et ganske langt stykke som inneholder veldig mange jeg trur det er kanskje elleve eller tolv dansesatser. Og den har det v\u00e6rt vi veit at det er veldig kjente solodansere p\u00e5 syttenhundretallet som har dansa til det stykket der. Men koreografien fins ikke bevart da, s\u00e5 det dere s\u00e5 n\u00e5 det er min koreografi men basert p\u00e5 syttenhundretallsdanser s\u00e5 det er det er et fin en fin m\u00e5te \u00e5 h\u00f8re mange forskjellige av de ulike dansesatsene som fantes i barokken da. ", "Men du samarbeider ogs\u00e5 med komponister. Jeg syns jeg leste at du hadde jobbet med Eivind Buene nylig.", "Ja det har jeg.", "Ja, hva var det for et prosjekt?", "Det var et prosjekt p\u00e5 operaen i samarbeid med en prosjekt alts\u00e5 en gruppe som kaller seg Babyopera, s\u00e5 vi har lagd barokk opera for barn null til tre \u00e5r men med nyskreven musikk.  og det har blitt to veldig fine forestillinger og begge er lagd n\u00e5 i \u00e5r egentlig, skulle hatt premiere i juni, men det m\u00e5tte utsettes, s\u00e5 n\u00e5 var det premiere akkurat n\u00e5 p\u00e5 Ultima-festivalen.", "Og koreografien da er inspirert av de det tidlige uttrykket ikke sant, det er det du jobber med ", "Ja da ja og regiss\u00f8ren \u00f8nsket det ville ha det barokk stil, s\u00e5 jeg har jobba med dans alts\u00e5 koreografi, men ogs\u00e5 kroppene, det er to sopraner som gj\u00f8r hele den forestillingen da.  s\u00e5 dem gj\u00f8r barokke gester og holder stilen fra ende til annen, vil jeg si ", "Vi skal snakke litt om dette her med holdninger ogs\u00e5 og hva som er akseptabelt dette med dannelse dette med karstykker. Jeg har lurt litt p\u00e5, er det liksom noe som er forbeholdt menn du har jo gjort mye med det, ikke sant Hallgrim?", "Nei  ja nei alts\u00e5 det er jo mange som kanskje trur det f\u00f8r dei set seg inn i det d\u00e5, men det er jo ei dame som heiter \u00c5se Rime p\u00e5 slutten av syttenhundretalet. Ho dreiv og passa ungen sin med og kyrne sine, men s\u00e5 vart kyrne fr\u00e5stolne s\u00e5 ho m\u00e5tte finne barnepassar. Og s\u00e5 kasta ho seg p\u00e5 hesten og spora opp desse kyrne p\u00e5 ein gard nedi Hallingdal og slapp dei ut p\u00e5 jordet s\u00e5 dei fekk eta godt gras f\u00f8r ho stilte seg p\u00e5 tunet framfor d\u00f8ra til han tjuveradden og spente rundt, kasta repeterande og mana mannen ut. Og han sa seinare at han torde ikkje komma ut fordi ho hadde tjukklegger som ein mann.", "Vi skal alts\u00e5 se et videoklipp med en koreografi du har laget. Det er et prosjekt som heter Skaut ja takk.  ja det var karstykker, det.  hvem er disse danserne?", "Det er fem flotte dansarar som har vore med i tre \u00e5r p\u00e5 et FRIKAR X som er eit s\u00e5nt Talent Norge-program. Dei ho eine, ho Anita, ho har folkedansbakgrunn mens dei andre dei har bakgrunn innafor jazz- og samtidsdans, og dei har desse tre \u00e5ra g\u00e5tt inn i folkedanskvalitetar og har vorte ganske gode p\u00e5 det. Og det synast eg har vore veldig spennande, og me laga d\u00e5 ei f\u00f8restilling som heitte Skaut som gjekk litt inn p\u00e5 skautet og dekking av kroppar. Og me hadde lyst til \u00e5 kanskje i eit ordskifte som er ganske polarisert \u00e5 sj\u00e5 litt p\u00e5 nyanse og i det med dekking. Og eg synast jo og det er litt artig iblant \u00e5 ta ja symbol som me kan vere stolte av i utgangspunktet, slik som bunadsskautet, og sj\u00e5 litt p\u00e5 kor strengt det har vore med det og kor tett knytte det har vore til den kristne religionen. Og at det kan vere interessant \u00e5 ha det med in mente n\u00e5r me begynner eller n\u00e5r ordskiftet begynner \u00e5 prate om hijab og nikab og slik og korleis plass det har i den norske kulturen da.", "Vi skal ogs\u00e5 se p\u00e5 et tv-\u00f8yeblikk, vil jeg kalle det. Fordi i og med at vi snakker om n\u00e5 med holdninger og hvem kan danse p\u00e5 hvilke arenaer og hvor, s\u00e5 meldte jo du deg p\u00e5 i Norske Talenter Carina. Gikk p\u00e5 TV-to, var det ja l\u00f8rdag etter ni?", "Ja. Ja jeg kom p\u00e5 etter ni. ", "Du kom p\u00e5 vi skal se et lite klipp av det ogs\u00e5. Liker det, ja en applaus.  den ene dommeren vi s\u00e5 filmet mye her, han X-et deg ut. Han trykket p\u00e5 den knappen ganske tidlig", "Ja og f\u00f8r det s\u00e5 gjemte han seg bak Linn Sk\u00e5ber og det var det var mye som skjedde der. ", "Det var det og det var jeg har jo sett hele klippet og det er klart den interaksjonen mellom deg som ut\u00f8ver og en som skal bed\u00f8mme, den var veldig rar egentlig.", "Ja.", "Men det endte jo med et stort smil til slutt da, men hva tenker du selv n\u00e5r du melder deg p\u00e5 en s\u00e5nn konkurranse?", "Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle n\u00e5 dit, for \u00e5 si det s\u00e5nn, men dette her er jo n\u00e5 fem \u00e5r siden s\u00e5 jeg var jeg hadde ikke holdt p\u00e5 s\u00e5 lenge da litt klokere s\u00e5 hadde jeg nok ikke kanskje gjort det n\u00e5.  alts\u00e5 jeg m\u00e5 bare si det at n\u00e5r jeg ser disse klippene satt opp mot dere andre s\u00e5 blir jeg s\u00e5nn ho, jeg tenker at jeg er s\u00e5nn rytmisk svinser mot profesjonelle dansere, s\u00e5 det er det hva det hva het det provokasjons\u00f8yeblikket som jeg tar med meg herifra. Det var veldig rart jeg husker at jeg syns det var litt s\u00e5nn umodent og veldig rart der og da. Men egentlig s\u00e5 han reagerer jo s\u00e5nn som veldig mange gj\u00f8r n\u00e5r de ser ikke bare n\u00e5r jeg gj\u00f8r burlesk men alts\u00e5 han ble for meg nesten et symbol p\u00e5 opplevelser jeg har hatt oppigjennom livet da p\u00e5 bakgrunn av at jeg er tjukk.  ja og s\u00e5 syns jeg syns det var en veldig s\u00e5nn nydelig kontrast fordi han reagerte som han gjorde og s\u00e5 ble det jo masse br\u00e5k i ettertid, selvf\u00f8lgelig, tenk en pupp p\u00e5 tv en tjukk pupp p\u00e5 tv. Men s\u00e5 var det en mor som kom bort til meg etter at hele sendingen var ferdig, og hun hadde en tre \u00e5r gammel s\u00f8nn, han var helt vill.  han elsket det, var det fineste han hadde sett hele kvelden fordi han s\u00e5 fj\u00e6r, det var glitter og jeg var blid og det var fin musikk ikke sant, s\u00e5 hvem er det som har seksualisert og problematisert det \u00f8yeblikket, jo det er jo de voksne menneskene.  alts\u00e5 ja s\u00e5 jeg syns og hvem er det som p\u00e5f\u00f8rer skam og hvem arver den ja. ", "Men det er viktig \u00e5 snakke om disse tingene i ordskiftet og det er jo aktualisert n\u00e5 i forbindelse med den konkurransen som heter Skal Vi Danse. Vi skal snakke om pardans neste gang men der er det jo en av danserne, Birgit Skarstein, hun sitter i rullestol, og det hagler med hatmeldinger p\u00e5 nett med at ikke hun skal ha plass p\u00e5 det dansegulvet. S\u00e5 jeg tror det er veldig viktig at vi tar litt tak i de fordommene folk har og dette med forhold til egen kropp og slik at alle kan f\u00e5 lov til \u00e5 ut\u00f8ve dans.", "Det er den normen tenker jeg som er s\u00e5 satt, og s\u00e5 tror jeg ikke vi jeg tror ikke vi tenker over det f\u00f8r den blir utfordra og den normen kom jo fra et sted, dette er jo ting vi l\u00e6rer fra vi er sm\u00e5, s\u00e5 tenker det er fint hvis man kan m\u00f8te fordommene sine og ta litt tak i de. Jeg tenker det er forskjellen der da, de som velger \u00e5 ta tak i de og de som da sender Birgit Skarstein en hatmelding fordi hun sitter i rullestol og skal danse liksom ja. ", "Man er n\u00f8dt \u00e5 sparke opp noen d\u00f8rer litt hardt for \u00e5 komme videre ser det ut til, men det er jo ikke alle rom som er \u00e5pne for dans s\u00e5nn som i musikken s\u00e5 har vi jo paralleller i hardingfela som var djevelens instrument.  det skal ikke joikes i noen kirker, og man skal ogs\u00e5 v\u00e6re litt ydmyk hvis man vil spille runebomme for eksempel.  er det paralleller til dette til dansen hvor dere f\u00f8ler at dere ikke h\u00f8rer hjemme, eller er u\u00f8nsket rett og slett?", "Eg vart jo litt overraska i tjueatten d\u00e5 eg dansa i ei lokal kyrkje og sokner\u00e5det gjekk imot at eg skulle danse der seinare. Det var s\u00e5nne haldningar som eg tenkte kanskje me var forbi men s\u00e5 etter \u00e5 ha prata med dei s\u00e5 forst\u00e5r eg liksom og at det g\u00e5r liksom p\u00e5 den evige debatten rundt om kroppen kan ha romme \u00e5ndelegheit. Og at det er fortsett ikkje er ein sj\u00f8lvf\u00f8lge i kyrkja og ja. I mellomalderen s\u00e5 forbaud jo kyrkja dans etter kvart n\u00e5r dei begynte \u00e5 miste kontrollen over dansen og dansen var s\u00e5 sterk. Og det har liksom ikkje kome heilt tilbake att der det, eller eg tenker liksom at det \u00e5 bevege seg kan vera ein kjempefin m\u00e5te og \u00e5 komma litt forbi fornufta og opne seg for \u00e5ndelegheit da.  s\u00e5 det er det er nok ikkje berre joiken og runebomma som har slite med kyrkja. ", "Nei, hva med deg Elisabeth?", "Ja jeg det er jo overraskende at det fortsatt er s\u00e5nn bare to \u00e5r sia. Jeg har ogs\u00e5 opplevd det med barneballettgruppe en gang for det er kanskje ja atten \u00e5r sia eller noe s\u00e5nn, da blei det store m\u00e5tte ta ordentlige runde for vi skulle ha juleavslutning og det var jo barn mellom ja fire til kanskje tretten fjorten \u00e5r. Og det ordna seg, men jeg var da ogs\u00e5 overraska over at det var et sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 stille, men sj\u00f8l s\u00e5 har jeg dansa i mange kirker jeg fordi at det er jo ofte at barokkmusikere blir eller spiller i kirker. Det er jo veldig fint rom \u00e5 ha konsert i, og da har det ikke v\u00e6rt noe sp\u00f8rsm\u00e5l om det. Men jeg tenkte \u00e5 si en annen ting og som jeg har tenkt mye p\u00e5 jeg underviser mye musikkstudenter og dansemusikken er jo ogs\u00e5 veldig tilstede i kirkemusikken i historien.  for komponistene som skreiv, dem skreiv jo for b\u00e5de ballsal og h\u00f8ymesse, og du kan jo h\u00f8re menuetter og sarabander og da tenker jeg at det er kanskje et veldig fint grep og. At de som sitter i, jeg veit ikke jeg, to timer kanskje og h\u00f8rer s\u00e5 har kan du kanskje f\u00e5 noen kroppslige fornemmelser av den menuetten som du har trent og trent og trent og hatt fin opplevelse i ballsalen s\u00e5 er det noe som snakker til kroppen. Selv om du sitter der med og det handler om sjelen ja.", "Det klippet vi s\u00e5 her, der danset jo du i en kirke, det var Jakobskirken, ikke sant, men det har v\u00e6rt danset i Nidarosdomen vet jeg, mange ganger og det er bra.", "Ja. Ja.", "Men n\u00e5 er det jo en mulighet gjennom kringkasting da og internett og TikTok og alt mulig \u00e5 vise fram dans den herre prosessen med hvem som tillater folk \u00e5 danse eller spille. Den er jo demokratisert n\u00e5 med de nye sosiale mediene vil jeg si, plutselig n\u00e5r man ut til et veldig mye st\u00f8rre publikum. Og Halgrim vi skal ikke spille videoklippet, men du var jo med Alexander Rybak da han vant den internasjonale Eurovision Song Contest s\u00e5 jeg har tatt en s\u00e5nn skjermdump her. Tror du det har hatt noe betydning for mulighetene dine for \u00e5 utvikle FRIKAR danse n\u00e5 et st\u00f8rre publikum det \u00f8yeblikket tv?", "Ja me hadde jo drive p\u00e5 da sia totusenogseks, og dette var i totusenogni og det var p\u00e5 ein m\u00e5te allereie eit veldig travelt \u00e5r og s\u00e5 kom dette p\u00e5 toppen. Og eg trur eigentleg kanskje heile folkedans-Noreg var ikkje heilt klar p\u00e5 ein m\u00e5te, fordi det vart lange k\u00f8ar p\u00e5 folkedanskurs og slik etterp\u00e5, og det var jo veldig inspirerande for rekrutteringa nokre \u00e5r. Og det er klart at det ogs\u00e5 det gjorde ogs\u00e5 at me fekk eit st\u00f8rre publikum p\u00e5 meir kunstneriske ting som me har gjort og, s\u00e5 det har vore ein viktig kanal ut til det norske folket ", "Vi skal se litt p\u00e5 dette der med nesten s\u00e5nn dansefeber.  det er jo mye popul\u00e6rmusikk kanskje en l\u00e5t som er utgangspunktet for danser tenker alle har v\u00e6rt i et eller annet selskap og plutselig befinner seg midt i en jenka eller en Macarena eller fugledans er det noen som har v\u00e6rt med p\u00e5.  s\u00e5 jeg fikk litt lyst \u00e5 peke litt p\u00e5 nettets kraft i forhold til \u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 danse.  vi skal se p\u00e5 et musikklipp og det er kanskje den musikkvideoen som er bortimot mest sett det er bortimot fire milliarder ganger.  det er en artist fra S\u00f8r-Korea, la oss se p\u00e5 Gangnam Style.  sexy lady kan hva er \u00e5rsaken til populariteten? Er det kjente elementer?  er det bevegelser som g\u00e5r igjen? Hvorfor snakker alle om dette? Barack Obama har kommentert det og statsledere og presidenter og en l\u00e5t fra S\u00f8r-Korea.", "Ja eg trur dei fleste elskar eller dei fleste liker \u00e5 danse og det mange har behov for \u00e5 bevege seg fr\u00e5 me liksom er f\u00f8r me l\u00e6rer \u00e5 prate.  og s\u00e5 er det jo veldig lett \u00e5 liksom f\u00f8le seg vurdert, ikkje sant, n\u00e5r ein skal danse og gjer at veldig mange held att, og n\u00e5r det kjem ein slik ein med enkle bevegelsar der ein f\u00f8ler at dette kan eg gjera utan \u00e5 bli vurdert s\u00e5 trur eg det er ein letting for mange da.", "Jeg syns den koreografien faktisk er litt vanskelig jeg da men vi gjorde den p\u00e5 et burlesk-show en gang og det var mye ja det var mye g\u00e6rne f\u00f8tter men ja. ", "Er det hest dette her eller er det?", "Det jeg ja det er jo det du ser jo han er jo i et ridehus s\u00e5 er det masse hester og s\u00e5 har jeg lest at akkurat det mjauer en katt her at akkurat denne melodien er samfunnskritikk av rikmannsomr\u00e5dene i S\u00f8r-Korea. Og n\u00e5r man ser p\u00e5 videoen jeg satt og s\u00e5 n\u00e5 selvf\u00f8lgelig er det liksom.  det er husm\u00f8dre som driver med yoga. De er i et ridehus og mye bling, og det syns jo jeg er litt g\u00f8y da, at det er samfunnskritikk pakka inn i men jeg tror ikke han var klar over at vi i Norge og skulle danse den.", "Nei men faktisk n\u00e5r det gjelder l\u00e5tskriving s\u00e5 er det et milj\u00f8 for det man kaller k-pop her i Norge. Det er mange l\u00e5tskrivere som jobber i S\u00f8r-Korea og s\u00e5 er det noen som jobber i Japan j-pop og de skriver musikk til danseensembler eller artister som har mye koreografi enten det er s\u00e5nne boyband eller p\u00e5 forskjellige grupper. Det kan v\u00e6re ti tolv dansere s\u00e5 det er det faktisk en del l\u00e5tskrivere som jobber med, s\u00e5 det kan nok hende at vi f\u00e5r flere s\u00e5nne danser framover som alle danser. Men hvordan l\u00e6rte vi oss danse f\u00f8r vi hadde internett da, fordi n\u00e5 kan vi jo se p\u00e5 en video enten det er TikTok eller YouTube eller \u00e5 kopiere, men det har jo ikke alltid v\u00e6rt slik.", "Ja", "Du nevnte jo dette med at noe var nedtegnet kanskje p\u00e5 fjellvegg og s\u00e5nn, der kunne man kanskje l\u00e6re litt, men Elisabeth du sendte meg noen bilder, ja kan vi se den som heter Tom Linn som Menuett?", "Nei. Ja. Ja.", "Ja.", "Det er et bilde fra en dansemanual fra syttentrettifem London som viser koreografien alts\u00e5 dansen tegna ned i notasjon p\u00e5 gulvet, og s\u00e5 er det blir den jo litt s\u00e5nn tredimensjonal hvis man kan si det her fordi da f\u00e5r du personene i action eller hvert fall i et stillbilde. S\u00e5 jeg tok det med for \u00e5 vise hvordan dansens trinn kunne skrives ned som er jo selvsagt veldig fint for oss som har lyst til \u00e5 forske og ut\u00f8ve dans fra barokken i dag.  men det var ogs\u00e5 for distribusjon alts\u00e5 fordi at andre hoff det var dansemestre da som jeg sa i stad som koreograferte dette og s\u00e5 skreiv dem det ned ogs\u00e5 kom det ut samlinger flere i \u00e5ret. Ogs\u00e5 ble det sendt da til andre hoff s\u00e5nn at alle kunne l\u00e6re seg det nyeste repertoaret, og s\u00e5 kunne m\u00f8tes p\u00e5 ball og danse de samme dansene selv om du ikke kunne dra til akkurat den dansemesteren.  ja.", "Vi har ogs\u00e5 et oppslag fra en dansebok, se der ja.", "Det er en dansebok som fins i arkivet her p\u00e5 Nasjonalbiblioteket.", "Det er spennende.", "Det er en av hovedkildene jeg brukte i doktorgradsarbeidet mitt. Da samla jeg danseb\u00f8ker fra norske arkiver mellom syttenfemti og attentjue og dette er en av dem, og det er jo ikke s\u00e5 lett \u00e5 se hvor stor den boka der er, men den er ikke st\u00f8rre enn en s\u00e5nn litt s\u00e5nn stor fyrstikkeske.  og det er cirka hundre dansebeskrivelser i den lille boka, og den kunne du putte i lomma og s\u00e5 ta med kanskje p\u00e5 dansetimene eller p\u00e5 ball, og s\u00e5 danse til den musikken som st\u00e5r der.  s\u00e5 er det formasjoner dette er jo dans for flere i p\u00e5 rekke s\u00e5 du ser personene er de talla der ogs\u00e5 er det hvordan dem beveger seg i forhold til hverandre og i det settet da og i rommet", "Hvordan har dere l\u00e6rt dere \u00e5 danse innenfor folkedansen, er det?", "Jo, alts\u00e5 det har jo vore sj\u00f8lvsagt litt kurs og slike ting, men eg vaks opp eg var s\u00e5 heldig at eg vaks opp med ein st\u00f8lsgranne som heiter Njut Stensrud som var ein slags s\u00e5nn ja legende. Han d\u00f8ydde for ti \u00e5r sidan nitti \u00e5r gamal og kunne liksom eg skj\u00f8nte etter kvart som eg vart ten\u00e5ring at han kunne jo frykteleg mykje om dans gamal stordansar. Og d\u00e5 sette eg meg ned med han, og liksom han fortalde om bevegelsar som han hugsa fr\u00e5 f\u00f8r andre verdskrig men som han ikkje hadde sett etterp\u00e5.  det vart jo ikkje s\u00e5 kult med norsk kultur etter nasjonalismen sin fl\u00f8rt med folkedansen. Og s\u00e5 var det p\u00e5 pr\u00f8ve litt dei munnlege beskrivingane han hadde og ja slik var det, eller nei det var ikkje heilt slik, s\u00e5 det var liksom den viktigaste tradisjonskjelda mi da.  s\u00e5 finst det jo mykje nedskrive og slike ting, men den derre ordbaserte eller den munnlege tradisjonen har jo vore veldig viktig og sj\u00f8lvsagd sj\u00e5 dansarar da danse saman med eldre dansarar.", "Men er det mye s\u00e5nn som i selve folkemusikken at det er dialekter fra dalf\u00f8re til dalf\u00f8re? Jeg var p\u00e5 Folkemusikkveka i \u00c5l en gang og da husker jeg det satt mange med hardingfele rundt bordet, og de men de spilte samme sl\u00e5tten men de kom den hadde forskjellig dialekt s\u00e5 de spilte ikke sammen.", "Ja. Ja. Nei ja ikkje sant ja.", "De spilte hver sin gang, er det slik i dansen ogs\u00e5, at det er forskjellig dialekter nesten fra dalf\u00f8re til dalf\u00f8re?", "Ja du veit Noreg har jo nesten forskjellig DNA liksom i rytmen spesielt i polsen og springaren som er tredelt, og det er jo faktisk litt spesielt som dansar det at du representerer deg sj\u00f8lv, men du representerer ogs\u00e5 dalen du er ifr\u00e5. S\u00e5 estetisk s\u00e5 m\u00e5 du liksom ta litt fleire omsyn enn ein samtidsdansar kanskje gjer da \u00e5 finne den balansen mellom kor mykje du skal representere dalen og kor mykje individuelle val du vil ta da. ", "Ja, fordi dette med tyngden p\u00e5 slagene ogs\u00e5 har jo veldig mye \u00e5 si for dansen.  hvor tung skal toeren v\u00e6re ikke sant at de ikke er helt like eller tyngden p\u00e5 taktslagene da, jeg vet ikke.  dette med telling er jo ogs\u00e5 veldig interessant for en som skal lage musikk til dans. Opplever jo ofte at dansere kanskje teller \u00e5ttere, men det er litt forskjellig i forhold til de danseformene dere jobber med. Der er ikke mye \u00e5ttere tenker jeg.", "Det er ikke alt som g\u00e5r opp i \u00e5tte jo men i barokkmusikken er det jo det da, men det er jo jeg syns det er veldig spennende n\u00e5r det ikke gj\u00f8r det ja.", "Nei, overhodet ikke. Ja for dette med \u00e5ttere det er av og til helt uforst\u00e5elig for oss som komponister vet du n\u00e5r vi ser jo men dette her er jo tretakt, hva i all verden er det dere teller?", "Ja ja", "Ja da m\u00e5 vi liksom pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se det p\u00e5 ett eller annet vis da. ", "Alts\u00e5 eg tenker liksom meir den derre underdelinga i musikken kor du vekta og slik p\u00e5verkar korleis du f\u00f8rer kroppen. Og om du har eit fall i kroppen og at du blir riven framover inn i transe, eller om det er meir ein s\u00e5nn balansert holtdans som passar betre i \u00e6rverdige bryllaup ikkje sant og slik. S\u00e5 det s\u00e5 meir enn kor mange kor mange slag du skal telje om gongen s\u00e5 er det litt s\u00e5nn derre p\u00e5 mikroniv\u00e5 har ganske mykje \u00e5 seie for energien da. ", "Og den endrer seg jo for hver situasjon ikke sant. N\u00e5r du har live tilstede musikere i rommet og dansen f\u00f8yer seg inn s\u00e5 blir det spillet kan utfordres hver gang av hvordan du legger det, for musikken gir jo til dansen, men dansen kan jo gi til musikken og.", "Ja. Ja. Ja, og alle menneske g\u00e5r jo p\u00e5 sitt vis, det er nesten som fingeravtrykk s\u00e5 korleis du sviktar deg gjennom etter taktslag er jo veldig forskjellig fr\u00e5 person til person. Og i folkemusikken og korleis du spelar ei rytme sj\u00f8lv om du har mange spelmenn som spelar Valdresspringar s\u00e5 blir det likevel forskjellig asymmetri ut ifr\u00e5 den enkelte personen da.", "Det er jo mange danseformer vi ikke har f\u00e5tt snakket om, men vi m\u00e5 begynne \u00e5 avrunde, men jeg tenkte kanskje det er noen i salen som har sp\u00f8rsm\u00e5l til disse som er i panelet, for det er mulig det. Nei her har man f\u00e5tt masse \u00e5 tenke p\u00e5 men vi har jo et mangfoldig spekter i av dans i Norge, m\u00e5 jo si det.  det har jo vokst opp mange danseensembler, mange av de kaller seg dansecrew.  vi ser jo karstykker eller streetdance som kanskje opprinnelig var tenkt for en solodanser, men som n\u00e5 overf\u00f8res i store ensembler hvor presisjon er veldig viktig. Og det har v\u00e6rt veldig spennende \u00e5 se veldig mange av de dansegruppene som har kommet de siste \u00e5rene. Vet ikke om dere har noen kommentarer til det mangfoldet. Jeg har bare lyst \u00e5 si noe til akkurat musikken fordi jeg har jobbet med noen folk som jobber med breakdans.  og de snakket om at musikeren eller den formen kommer jo fra USA da og var jo gatedans og de hadde ikke r\u00e5d til musikere var ikke alltid det var musikere tilgjengelig rundt heller s\u00e5 de tok med seg vinylplatene sine.  og s\u00e5 begynte de \u00e5 scratche og s\u00e5 laget de ny musikk basert p\u00e5 vinylplater ikke sant og s\u00e5 hadde de to plater snurret og lagde rett og slett en remiks da, eller kollasj av musikk og kunne ogs\u00e5 justere tempoet p\u00e5 det. ", "Ja", "Det kunne man jo hatt et eget en egen time og en egen samtale om, men hva tenker dere om de nye ensemblene som kommer?", "Eg synast det er kjempespennande at det kjem det blir fleire og fleire uttrykk innafor dans, subkategoriar og slik, og det kan og berike eigen kultur tenker eg, slik som det \u00e5 snurre p\u00e5 hovudet er jo ein gamal bevegelse ifr\u00e5 attenhundretalet som har vorte brukt i hallingdansen. Men eg hadde ingen \u00e5 l\u00e6re dette av eigentleg, og d\u00e5 var det ein breakdansar ifr\u00e5 Iran som eg trena ilag med her. Navid ja og fekk masse gode tips, ikkje sant, og d\u00e5 er det mykje lettare \u00e5 f\u00e5 opp att slike bevegelsar i v\u00e5r eigen tradisjon da.", "Navid eller? Jeg tenkte vi skulle avslutte med et klipp som speiler nettopp det vi snakker om n\u00e5, fordi det har jo v\u00e6rt diskutert om det er plass for alle ensembler i forskjellige rom, og Den Norske Opera og Ballett, der er det blitt ganske h\u00f8yt under taket. Jeg har lyst at vi avrunder denne kvelden med et videoklipp av et dansecrew som heter King Wings hvor de har gjort et samarbeid med Nasjonalballetten. Tusen takk Halgrim, Elisabeth og Carina, en applaus til de. Tusen takk for at dere kom, og tusen takk til dere p\u00e5 teknikk og som har str\u00f8mmet det her. Vi hadde ikke klart oss uten dere. Ja men takk."], "speakers": [{"id": "P59", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P13", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P16", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P23", "gender": "m", "orthography": "nn", "dialect": "e"}, {"id": "P31", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}
{"id": "50f-34", "messages": ["I dag kan du for f\u00f8rste gang h\u00f8re en hund i podkasten, eller du m\u00e5 h\u00f8re godt etter fordi hunden er nemlig spesialtrent i \u00e5 utstr\u00e5le ro og trygghet for folk med tannlegeskrekk. Tannlegen Marit", "Tannlegen er min beste venn", "Har du gode minner fra tannlegestolen?", "Ja de siste \u00e5rene har jeg hatt en helt fantastisk tannlege og han har endra p\u00e5 hele min barndoms traume i tannlegestolen. I min barndom hadde vi skoletannleger i Tromsdalen og jeg kan love deg at det var litt av en opplevelse alts\u00e5.", "Ja jeg h\u00f8rer jeg har h\u00f8rt mange skrekkhistorier ifra fra din generasjon. Sj\u00f8l s\u00e5 har jeg en oppvekst i tannlegestolen var uheldig da jeg var elleve \u00e5r og slo ut fire tenner n\u00e5r jeg hoppa p\u00e5 ski s\u00e5 jeg har gjort jeg har sona min tid men noe s\u00e5nn derre noe stor skrekk har jeg egentlig aldri hatt. Men vi har en gjest i dag som forsker p\u00e5 ikke tannlegeskrekk men hvordan folk som lider av det kan beroliges av en hund.", "Ikke sant. Velkommen Barley.", "Velkommen Barley og velkommen Anne Margrete Gussg\u00e5rd som er den stolte eieren av hunden Barley.", "Takk.", "Du er f\u00f8rst og fremst f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi her p\u00e5 Universitetet i Troms\u00f8 Norges arktiske universitet, men har en ganske imponerende CV n\u00e5r det kommer til akkurat det feltet med tannhelse for b\u00e5de mennesker og dyr. Vi skal komme lite grann tilbake til det, men grunnen til at du er her eller kanskje hovedgrunnen, det er selvf\u00f8lgelig artig med dyr, men du har forska p\u00e5 effekten en terapihund kan gi for barn i tannlegestolen. Fortell litt om bruk av hund i tannklinikken.", "Ja du sier at jeg har forsket. Jeg holder p\u00e5 med et veldig spennende forskningsprosjekt som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 se om det \u00e5 bringe inn en spesialtrenet terapihund i tannklinikken kan ha en positiv og beroligende effekt p\u00e5 engstelige pasienter.", "Ja bra spesifisert.", "Eller pasienter som av en eller annen grunn vegrer seg for \u00e5 g\u00e5 til tannlegen.", "Er det pasienter som man normalt ville ha gitt noe lystgass eller noe s\u00e5nn? Er det s\u00e5 alvorlig, eller er det folk som synes det er litt ubehagelig?", "Til de som blir tatt med i dette forskningsprosjektet s\u00e5 er det s\u00e5 alvorlig som du sa, hvor alternativet ofte vil v\u00e6re en form for sedasjon, beroligende medikamenter, lystgass, kanskje til og med narkose.", "Ja. Men du?", "Det er alvorlig.", "Ja det er alvorlig, men det er jo bra. Jeg tenker alle muligheter vi f\u00e5r til \u00e5 slippe \u00e5 forgifte kroppen med ting som vi normalt kan unng\u00e5 og med bruk av en hund. Det h\u00f8res jo nesten litt for enkelt ut til \u00e5 v\u00e6re sant.", "Ja ikke sant. ", "Ja.", "Men nei vi m\u00e5 vi m\u00e5 nesten f\u00e5 vite hva slags hund det er. Det, alts\u00e5 i lag med oss s\u00e5 er v\u00e5r fjerde, v\u00e5r fjerde deltaker er en vakker, jeg skal si linfarga, nesten eggeskallfarga hund. Men hva slags hunder kan man bruke til dette?", "Man kan i utgangspunktet bruke alle slags hunder, men det er veldig viktig at hunden er plukket ut spesielt fordi den har et godt lynne. S\u00e5 det er lynnet, alts\u00e5 adferden til hunden, hva slags type hund det er i forhold til hvordan den oppf\u00f8rer seg som er aller viktigst. Det at jeg valgte han som er med oss her i studio i dag Barley, han er en labradoodle og det er en krysning mellom labrador og kongepuddel. Det er ikke noen garanti for at han skal ha et fantastisk gemytt av den grunn, men man h\u00e5per jo at roen fra labradoren og kanskje enda litt glupere storpuddel gjerne, blir en veldig god kombinasjon. Og det har det blitt i dette tilfellet her. Han er jo i tillegg en s\u00e5kalt fjerdegenerasjons labradoodle, s\u00e5 mor er labradoodle og far er labradoodle og s\u00e5 m\u00e5 vi g\u00e5 fire generasjoner tilbake for \u00e5 finne en labrador eller en kongepuddel i grenene hans.", "S\u00e5 kort fortalt s\u00e5 er det en hund som er som har det beste fra begge verdener. Det er sosiale evnene til labradoren og det er den r\u00f8ytefrie pelsen som mange setter pris p\u00e5.", "Absolutt.", "Men da jeg \u00f8nska veldig sterkt at du skulle ha med en hund her s\u00e5 tenkte jeg at det kom til \u00e5 v\u00e6re en litt s\u00e5nn spennende med litt s\u00e5nn lyder av halen som sl\u00e5r i bordet og pesing og s\u00e5nn som jeg husker. Jeg har vokst opp med labrador og det var aldri stille rundt dem. Men jeg trur for dem som lytter til det her at kunne da kunne vi ha snakka om den hunden og den hadde ikke v\u00e6rt for at han er s\u00e5 stille, s\u00e5 kanskje noen som h\u00f8rer at du han krafser litt n\u00e6rt mikrofonen og det er vel egentlig for at han er litt lenge sia han har f\u00e5tt en godbit", "Ja akkurat i studiet i dag s\u00e5 har jeg tatt med godbitene.", "Ja", "Men ellers n\u00e5r vi jobber i tannklinikken s\u00e5 bruker jeg jo ikke godbiter. Han er en hund som du selv har observert veldig rolig. Han er veldig glad i mennesker. Han kom jo glad og logrende inn her i dag og skulle absolutt bort og hilse p\u00e5 alle i rommet. S\u00e5 han er enormt flink til \u00e5 se at ja men vi har deg og vi har en til og s\u00e5 var det jo en tekniker her ogs\u00e5, s\u00e5 han tar seg en runde og s\u00f8rger for at han f\u00e5r sagt hei til alle sammen. Og halen den g\u00e5r, men lyd det er det veldig lite av.", "For at jeg merka han var s\u00e5 rolig i bevegelsene.", "Ja.", "Var ingen br\u00e5 bevegelser. Han det er akkurat som han glei inn i studioet her. Og etter det ogs\u00e5, bare den m\u00e5ten han hopper opp p\u00e5 bordet som han st\u00e5r p\u00e5 n\u00e5, grasi\u00f8s og flott hund. Men jeg lurer p\u00e5 om hvis det er ok at alts\u00e5 at du viser oss hvordan du ville ha satt i gang en s\u00e5nn sesjon da med en pasient. Hvis n\u00e5 for eksempel da hun Marit kom til barnetannlegen en gang f\u00f8r bed\u00f8velsens tidsregning og trengte litt ekstra omsorg da.", "Ja det trur jeg tid ja.", "Hva er m\u00e5ten du instruerer b\u00e5de hunden og pasienten p\u00e5 da?", "For det f\u00f8rste s\u00e5 ville jeg da ha m\u00f8tt Marit aleine f\u00f8rst slik at hun og jeg fikk tatt en prat og at jeg fikk tatt en vurdering av Marit. Egner du deg til \u00e5 ha hund i tannlegestolen? Rett og slett for \u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til Barley, fordi ja han er spesialtrent. Vi har g\u00e5tt gjennom en ett\u00e5rig utdanning for \u00e5 trene han spesielt til terapihund, men en del av treningen, veldig mye av treningen, den g\u00e5r jo ut p\u00e5 at jeg skal lese min hund og at jeg skal kunne v\u00e6re sammen med han. Vi er jo sertifisert som et team, slik at n\u00e5r han skal jobbe s\u00e5 er det min oppgave \u00e5 sjekke at arbeidsforholdene er gode for han. Og det er ikke alle tobente som skal ha en terapihund i tannlegestolen. S\u00e5 det begynner alltid med et m\u00f8te mellom tannlegen og pasienten. Eller da i og med at jeg er b\u00e5de hundef\u00f8rer og tannlege s\u00e5 vil jeg ta en prat med Marit f\u00f8rst og h\u00f8re litt om hvem du er og hva du forventer av et tannlegebes\u00f8k. Og s\u00e5 hvis vi da blir enige om at du skal m\u00f8te hund, s\u00e5 vil du f\u00e5 m\u00f8te hunden og da ideelt sett p\u00e5 ventev\u00e6relset f\u00f8rst, slik at dere kan ogs\u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 f\u00e5 hilst p\u00e5 hverandre og f\u00e5 en relasjon.", "Ja.", "Og jeg tror jo n\u00e5 hvis du begynner \u00e5 prate med han, n\u00e5 sitter han jo og titter p\u00e5 meg, men han vil jo da ta kontakt med deg igjen, og s\u00e5 vil du kunne sitte og klappe og kose litt p\u00e5 han.", "Ja. Barley? Hei Barley er du her? Hei fin du er. Skal vi to v\u00e6re litt sammen? Skal vi det? Vi snakke litt sammen? Hei ja.", "Der kommer han bort.", "Ja ja.", "Og det som da er spesielt som du ser n\u00e5, han tar blikket ditt.", "Ja. Ja.", "Han titter p\u00e5 deg.", "Ja hei.", "Stirrer rett inn i \u00f8ya.", "Ja.", "Ja.", "Fantastisk. Vi kunne jo godt hatt en s\u00e5nn tannlegetime jeg og du trur jeg. Det hadde g\u00e5tt riktig bra.", "Ja og s\u00e5 titter han p\u00e5 meg for \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 at er dette greit. Og det er s\u00e5 moro \u00e5 se fordi jo mer jeg jobber med han jo mer kan jeg la han jobbe aleine. N\u00e5 passer jeg litt ekstra p\u00e5 s\u00e5 han ikke skal ramle ned av bordet.", "Du ikke skal sl\u00e5 deg ja", "Han er p\u00e5 et bord her for de som ikke ser det, men du ser at han er veldig klar over at n\u00e5 skal han ha kontakt med deg.", "Hun Anne m\u00e5 passe p\u00e5 ja", "Og det gj\u00f8r han.", "For han kommer veldig tett p\u00e5. Han er veldig n\u00e6rt ansiktet. Og han har ingen s\u00e5nn sjenanse for kikke rett inn ikke sant, kommer helt n\u00e6rt.", "Ja men samtidig ikke noe s\u00e5nn der invaderende s\u00e5", "Nei s\u00e5 og s\u00e5 da hvis jeg n\u00e5 satt i en tannlegestol, hadde kommet inn og vi var ferdig med ventev\u00e6relset og hadde hilst og jeg satt i tannlegestolen, ville han da lagt seg opp\u00e5 meg?", "Det kunne han gjort.", "Ja.", "Hvis du hadde kommet opp til oss p\u00e5 Institutt for klinisk odontologi, s\u00e5 har vi det s\u00e5 fint at vi har en et veterin\u00e6rl\u00f8ftebord.", "Ja.", "Ordentlig l\u00f8ftebord slik som det er p\u00e5 veterin\u00e6rklinikkene. Hvis noen av dere har hund eller lytterne har hatt en hund s\u00e5 vet man at de bordene de er ofte slik at de kan heves og senkes. Slik at da har vi et bord som st\u00e5r ved siden av tannlegestolen med l\u00e5sbare hjul s\u00e5 det er helt trygt og sikkert for hunden. Og det kan heves og senkes i akkurat samme h\u00f8yde som tannlegestolen.", "\u00c5 ja.", "S\u00e5 han kan ligge p\u00e5 det, og det kan v\u00e6re en grei l\u00f8sning av og til, men han kan ogs\u00e5 s\u00e5nn som du nevnte ligge i fanget ditt hvis du \u00f8nsker det. Eller at du kanskje bare ville hatt han liggende i kroken p\u00e5 gulvet som en d\u00f8rvokter, som en som ga beskjed til det vi kaller reptilhjernen din om at her er det bare fred og ro. Du kan slappe av.", "Reptilhjernen min, utdyp det litt.", "Du vet hvis vi g\u00e5r langt tilbake i tid s\u00e5 levde vi mye tettere med dyrene. Vi er jo p\u00e5 sett og vis dyr vi og. En hund som ligger og sover gir veldig gode signaler om at her er det ingen fare. S\u00e5 hvis du tenker deg at du er ute p\u00e5 jakt eller at du er ute og sover i telt, hvis hunden st\u00e5r og er aktiv og passer p\u00e5 s\u00e5 er det kanskje et eller annet han v\u00e6rer eller passer p\u00e5, men legger hunden seg ned for \u00e5 bare slappe av og sove, s\u00e5 er det ganske trygt. Og det er et det er et signal som vi kanskje ikke tenker over men som underbevisstheten din, kan vi heller si, ville ha fanget opp. S\u00e5 det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en god m\u00e5te \u00e5 ha en hund inni tannklinikken p\u00e5 at du s\u00e5nn som n\u00e5, st\u00e5r jo du og klapper og koser, at du f\u00e5r gj\u00f8re det i forkant. Og s\u00e5 legger han seg p\u00e5 hj\u00f8rnet i hj\u00f8rnet av rommet, og s\u00e5 kan du kanskje klare \u00e5 sitte i tannlegestolen uten at du har hunden helt n\u00e6rt akkurat mens jeg unders\u00f8ker eller behandler deg.", "Aldri sett deg s\u00e5 rolig f\u00f8r Marit, s\u00e5 kanskje vi burde invitere han Barley flere ganger hit for stressende innspillingsdager. Men n\u00e5 har dere jo, dere er midt i den forskninga her. Hva er det s\u00e5 langt som er h\u00f8ydepunktene? Har du noe du har kan gi litt s\u00e5nn sniktitt p\u00e5 av resultater?", "Det vi ser det er noe av det samme som vi opplever i studioet akkurat n\u00e5 at han har en helt fantastisk ro og den smitter over p\u00e5 de som f\u00e5r lov \u00e5 sitte og klappe og kose p\u00e5 han. Det har man sett fra andre studier. S\u00e5 det vet vi en del om at n\u00e5r man klapper og koser p\u00e5 en hund slik som Marit gj\u00f8r akkurat n\u00e5, s\u00e5 g\u00e5r pulsen ned, blodtrykket g\u00e5r ned. Vi f\u00e5r mer av disse gode hormonene s\u00e5nn som oksytocin og s\u00e5 produserer vi mindre stresshormoner, s\u00e5 det er for s\u00e5 vidt ikke noe nytt. Det har man sett i andre sammenhenger mellom hund og menneske, men det har vi ikke klart \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lt i en tannlegesituasjon, s\u00e5 vi h\u00e5per jo at vi i studiet ogs\u00e5 f\u00e5r noen m\u00e5lbare resultater utover det jeg kan observere. Pasientene er s\u00e5 langt veldig forn\u00f8yd. I og med at det er barn i nei i forskningen v\u00e5r, s\u00e5 har vi jo med foresatte. Det er jo alltid en forelder med inn i klinikken. Rapporteringa tilbake fra b\u00e5de barn og foreldre til n\u00e5 er jo slik at b\u00e5de mine kolleger og jeg f\u00e5r t\u00e5rer i \u00f8ynene av og til. Fordi det er pasienter som tidligere ikke har klart \u00e5 sitte i tannlegestolen p\u00e5 en rolig og avslappet m\u00e5te som n\u00e5 sitter s\u00e5 avslappet at man skulle tro de var dopet ned, men det er de definitivt ikke.", "Men du er du er du tannlegen i disse sammenhengene, eller er du forskeren som ser p\u00e5 tannlegen og barnet og har med deg og har og gj\u00f8r arbeidet med du og Barley gj\u00f8r, arbeider bak? Er dere er dere foran og bak eller er du hvilken side av i forskninga er du p\u00e5", "Veldig viktig sp\u00f8rsm\u00e5l Marit s\u00e5 det er jeg glad for at du sp\u00f8r om. I forskningen s\u00e5 er jeg kun hundef\u00f8rer. Da er det min oppgave \u00e5 passe p\u00e5 Barley og s\u00f8rge for at han har det bra og at han gj\u00f8r det han skal gj\u00f8re uten at han gj\u00f8r noe p\u00e5 kommando. Han er trent for \u00e5 synes det er hyggelig \u00e5 treffe mennesker. Bel\u00f8nningen hans er at han f\u00e5r lov \u00e5 klappe og kose, men han tilpasser seg den pasienten han har i stolen. For noen pasienter, de er litt mere reserverte. Andre pasienter \u00f8nsker \u00e5 n\u00e6rmest bare kaste seg om halsen p\u00e5 hunden og ha veldig n\u00e6rkontakt med en gang, og det leser han. Jeg blir bare mer og mer imponert over hva hunden klarer \u00e5 fange opp av signaler fra tobente som vi mennesker ikke er like gode p\u00e5. Jeg har v\u00e6rt tannlege i tretti \u00e5r og anser meg som ganske god til \u00e5 lese kroppsspr\u00e5k, til \u00e5 tilpasse min v\u00e6rem\u00e5te og min behandling etter hvem jeg behandler, men han trumfer min kapasitet til fulle. Han plukker opp s\u00e5 mye mer, s\u00e5 det er jo bare morsommere og morsommere \u00e5 jobbe med han og se at han s\u00e5 til de grader tilpasser seg den situasjonen han er oppe i.", "Og det her er ikke noe det er ikke noe tilfeldighet heller at det var akkurat han Barley som endte opp i tospann med deg. Skj\u00f8nte jeg var en ganske s\u00e5nn m\u00f8ysommelig utvelgelse. Noen ord om det, hvordan han endte opp hos deg?", "Ja det var en ganske s\u00e5 omfattende leting etter den ideelle hunden som kanskje skulle bli terapihund. S\u00e5 jeg endte opp nedi S\u00f8r-Sverige, i Sk\u00e5ne. Og det noen vil jo si det er galskap \u00e5 fly fra Troms\u00f8 ned til Oslo for \u00e5 s\u00e5 toge i syv timer og skulle se p\u00e5 hund i f\u00f8rste omgang og senere hente hund. Men han kommer fra et rehabiliteringssenter der de holder p\u00e5 med hest og hestest\u00f8ttet terapi. N\u00e5 ogs\u00e5 hundeassistert terapi. De er ganske s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 hvem de selger hunder til. Og i og med at jeg var s\u00e5 n\u00f8ye p\u00e5 hvor jeg skulle skaffe hund s\u00e5 ble det en veldig god match. S\u00e5 jeg syns jeg var veldig heldig med \u00e5 finne et riktig sted hvor jeg visste at her hadde han en veldig god start. At de f\u00f8rste \u00e5tte ukene hjemme hos sin biologiske mor og oppdrettere, det var s\u00e5 godt som det kunne f\u00e5 blitt. Men s\u00e5 begynte jo min jobb etterp\u00e5 da med \u00e5 skulle trene han og bel\u00f8nne han for \u00e5 v\u00e6re rolig og se om det lot seg gj\u00f8re \u00e5 trene han opp til en terapihund. Og da igjen med en som skulle jobbe spesifikt inn i en tannklinikk.", "Men du i den tannklinikken ikke sant, du sa du har trent han opp og s\u00e5nn s\u00e5 sa du at han kunne ligge i et hj\u00f8rne, eller han kunne v\u00e6re ved siden av pasienten, eller til og med p\u00e5 pasienten. Men jeg har alts\u00e5 lest vi har lest oss litt opp p\u00e5 deg og vi har ogs\u00e5 lest at han kan v\u00e6re en demonstrasjonshund. Hva er en demonstrasjonshund?", "Det kan jo v\u00e6re et oftest et barn men ogs\u00e5 en voksen som ikke t\u00f8r \u00e5 sette seg opp i tannlegestolen, kanskje fordi de ikke helt vet hva som skal skje. Og da kan jo vi forklare og fortelle hva som skjer, men han kan jo da hoppe opp og vise, s\u00e5 det har vi trent mye p\u00e5.", "Han gaper opp og han.", "Han gaper p\u00e5 kommando.", "S\u00e5nn kjent s\u00e5nn tv-triks det er s\u00e5nn nei", "Ja", "Ja, takk. Ser hvor god jeg er p\u00e5 det, men rett og slett alts\u00e5 en ting som bare hvordan man finner plass p\u00e5 i stolen gaper opp og. Det er ikke s\u00e5nn der at han m\u00e5 ha ei instrumenter og s\u00e5nt inn i munnen sin ogs\u00e5?", "Han kan det. Det kan jo v\u00e6re at han hopper opp i stolen og s\u00e5 kan vi kj\u00f8re stolen opp og ned. Sm\u00e5 barn syns jo av og til det er litt morsomt, at disse tannlegestolene kan heises opp og de kan heises ned, og hvis dere husker n\u00e5r dere er hos tannlegen s\u00e5 pleier jo vi ogs\u00e5 legge ryggen bakover slik at dere mer eller mindre ligger. Og det er han ogs\u00e5 vant til, s\u00e5 hvis jeg er litt treig p\u00e5 \u00e5 legge ryggen bakover s\u00e5 kommer han gjerne med labben og ber om at hallo n\u00e5 m\u00e5 du n\u00e5 skal det n\u00e5 skal det g\u00e5 bakover her. Og s\u00e5 legger han seg ned med hodet p\u00e5 hodest\u00f8tten. Og da kan jeg stoppe der og si at ja men s\u00e5nn g\u00e5r det an \u00e5 bare sitte og slappe av i tannlegestolen. Eller jeg kan ta frem denne herre som vi bl\u00e5ser luft med vet du. Vi tannleger bl\u00e5ser jo gjerne litt p\u00e5 tennene. Og n\u00e5r jeg tar fram den og sier gap opp, s\u00e5 gaper han. S\u00e5 da kan vi vise at s\u00e5 greit er det, eller jeg kan ta frem speil og det vi tannleger kaller en sonde den vi pirker med og unders\u00f8ke tennene hans og vise at det g\u00e5r ogs\u00e5 helt greit.", "Alts\u00e5 det som jo kanskje er aller verst hos tannleger det har blitt bedre og bedre men som jeg husker veldig godt fra min barndom det er jo lyden. Den borelyden som f\u00f8r h\u00f8rtes ut som du hadde et helikopter over hodet, men n\u00e5 er det jo blitt snillere og snillere. T\u00e5ler han ogs\u00e5 denne lyden?", "Og det er jo ogs\u00e5 noe vi har trent veldig mye p\u00e5. Slik at det \u00e5ret han holdt p\u00e5 med en terapihundutdanning sammen med meg, vi er jo utdannet som et team, s\u00e5 brukte vi veldig mange timer inne i tannklinikken bare p\u00e5 \u00e5 trene p\u00e5 uten pasient hopp opp i stolen. Stolen g\u00e5r opp og ned. Den lager ogs\u00e5 lyder. Ta frem et vanlig bor. Ta frem et annet bor. Vi har jo det vi kaller ofte st\u00f8vsugeren til barn den som slurper opp alt spyttet eller vannet, s\u00e5 det er veldig mye lyder jo mer man tenker over det da vi virkelig begynte \u00e5 se p\u00e5 dette, s\u00e5 er det et ganske stort repertoar som han selvf\u00f8lgelig da skal v\u00e6re vant til og ikke reagere negativt p\u00e5, og i grunnen ikke reagere p\u00e5 i det hele tatt. S\u00e5 det var time etter time med hva noen vil si t\u00f8rrtrening, f\u00f8r jeg etter hvert da fikk inn kolleger, venner, noen tannlegestudenter, noen tannpleierstudenter som lekte pasient og som satt i stolen. Og s\u00e5 har vi jo etter at han ble godkjent etter ett \u00e5r ogs\u00e5 begynt med ekte pasienter.", "Det er fantastisk hva vi har gjort hundene til alts\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re glupske ulver til \u00e5 sitte og gape i en tannlegestol. Det er ganske fasinerende.", "Eller stemmer det at vi har gjort hundene til det? Kan det hende at dette har v\u00e6rt en av deres kvaliteter som vi overs\u00e5 tidligere, men som vi, som vi er begynt \u00e5 bli mere f\u00f8lsomme p\u00e5? At dyret er mye mer enn s\u00e5nn som setterne er rypefinnere eller noen er sauehunder eller alts\u00e5. Hva tenker du om relasjonen mennesker og dyr?", "Jeg tenker at det er vi blitt mye mer oppmerksom p\u00e5 i den senere tid. Det er ogs\u00e5 kommet mye mere vitenskapelig forskning som titter p\u00e5 akkurat dette med relasjonen mennesker dyr relasjonen hund menneske. Dette med at hunden som oftest speiler eier. Det sies jo hvis man begynner \u00e5 titte rundt at hund og eier ofte ligner p\u00e5 hverandre. Men hvis man ser mere p\u00e5 ikke bare det ytre utseende men v\u00e6rem\u00e5ten, s\u00e5 er det ikke bare noe vi ser og tror, men det viser seg faktisk \u00e5 stemme ogs\u00e5 ut ifra nyere vitenskapelige publikasjoner. De plukker opp signaler spesielt fra eier. S\u00e5 det er jo ogs\u00e5 min oppgave \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 rolig jeg kan n\u00e5r jeg g\u00e5r inn i en treningssituasjon eller en reell tannbehandlingssituasjon sammen med han. Slik at ikke jeg viser at her er jeg nerv\u00f8s eller at jeg gruer meg men at han kan f\u00e5 p\u00e5fyll av min ro som gj\u00f8r at han igjen blir enda roligere og at det kan virke p\u00e5 pasientene.", "F\u00e5r jeg lov til \u00e5 f\u00f8lge opp?", "Ja.", "Alts\u00e5 du sa at hunden speiler eier, men speiler eier hunden?", "Jeg tror nok hvert fall for min del at han ogs\u00e5 er med p\u00e5 \u00e5 gi meg veldig mye. At han ogs\u00e5 virker beroligende p\u00e5 meg fordi vi er s\u00e5 tette. Den terapihundutdanningen jeg har g\u00e5tt p\u00e5 i regi av Hundens hus er veldig opptatt av at dette er f\u00f8rst og fremst relasjon. De har et motto relasjon f\u00f8r prestasjon. Enhver som har jobbet mye med hund vet at n\u00e5r vi trener hund s\u00e5 finnes det forskjellige treningsmetoder man kan bruke for \u00e5 l\u00e6re hunden til, ja jeg vi kalle det alminnelig hverdagslydighet. Og det er viktig. Det m\u00e5 ligge i bunnen. Men n\u00e5r han g\u00e5r p\u00e5 jobb sammen med meg som terapihund, s\u00e5 skal det f\u00f8rst og fremst v\u00e6re p\u00e5 grunn av den relasjonen vi har. Det dreier seg ikke om at han skal gj\u00f8re det ene eller det andre p\u00e5 kommando. Ja han hopper opp i tannlegestolen p\u00e5 kommandoen hopp opp i stolen, og ja han gaper opp n\u00e5r jeg sier gap opp for det er vi det er han trent til. Men det \u00e5 tilpasse seg og beroligende berolige pasientene det er ikke en fast oppskrift. Det er noe han gj\u00f8r fordi han s\u00e5 til de grader intuitivt merker hva han hvordan han kan jobbe med enten deg Marit eller en annen som synes at dette er litt utrygt litt annerledes enn det de er vant til. Og det hadde ikke han f\u00e5tt til hvis ikke vi hadde hatt en s\u00e5 god relasjon i bunnen.", "Og det er virkelig imponerende deres bakgrunn. Dere er da alts\u00e5 Norges kanskje hvert fall p\u00e5 papiret best trente ekvipasje n\u00e5r det kommer til terapihund for tannleger i hvert fall eller kanskje for terapihund generelt.", "Jeg skal ikke p\u00e5ta meg mer enn hva jeg kan st\u00e5 for. Men s\u00e5 vidt jeg vet s\u00e5 er det ingen andre terapihunder som jobber i tannklinikk og som har en like omfattende utdanning som det han og jeg har til sammen.", "Og ikke nok med det men du er ogs\u00e5 da eneste i Norden som forsker p\u00e5 det her.", "Det er riktig s\u00e5 vidt jeg vet igjen. Det har v\u00e6rt gjort veldig lite forskning p\u00e5 hund i tannklinikk generelt. Det er knapt nok noe dokumentert. Og det er jo ogs\u00e5 noe av grunnen til at vi m\u00e5 f\u00e5 denne forskningen gjennomf\u00f8rt og vi m\u00e5 f\u00e5 det publisert. For det er jo slik i vitenskapsverdenen at det holder ikke at vi bare ser og synes og kan komme med r\u00f8rende historier. Det er ikke godt nok forskningsmessig. S\u00e5 blir det jo spennende da \u00e5 se om dette lar seg dokumentere. Derfor har vi jo denne relativt lille piloten n\u00e5 i f\u00f8rste omgang. Men som jeg har snakket litt om s\u00e5 langt s\u00e5 ser vi en veldig god tendens. Det er jo rasende morsomt. Det er jo ogs\u00e5 noen mennesker som g\u00e5r rundt og ikke kommer til tannlegen i det hele tatt. Universitetet i Troms\u00f8 lagde en videosnutt for i tjueseksten. Noen pasienter har faktisk sett p\u00e5 den videosnutten om terapihunden Barley, da holdt vi jo bare p\u00e5 med trening, og s\u00e5 tatt kontakt fordi de ikke har v\u00e6rt hos tannlege p\u00e5 ti \u00e5r femten \u00e5r tjue \u00e5r og spurt om de kan f\u00e5 lov \u00e5 komme. Fordi de har sett p\u00e5 videoen de har sett han og s\u00e5 har de sett meg og s\u00e5 har de tenkt at kanskje de n\u00e5 kan t\u00f8rre \u00e5 hvert fall komme inn d\u00f8ren.", "Det er fantastisk for en av de alts\u00e5 virkelig s\u00e5nn i v\u00e5r tid hvor vi skal v\u00e6re s\u00e5 ung og vakker hele livet s\u00e5 ei av de virkelig store skamfulle sidene er jo hvis man har d\u00e5rlige tenner ikke sant, at det er liksom en av de tinga som man ser p\u00e5 som veldig negativt. Og du ser jo folk g\u00e5 liksom med leppene rundt tennene for \u00e5 skjule eventuelle feil og mangler og s\u00e5 d\u00e5rlig stelte tenner, s\u00e5 det \u00e5 \u00e5pne opp for muligheten til \u00e5 til \u00e5 g\u00e5 til tannlegen p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te det er jo helt fantastisk. Men Anne det her er ikke f\u00f8rste gangen du jobber med dyr. Du har ogs\u00e5 v\u00e6rt du har ogs\u00e5 ei annen type fortid som men som tannlege og hunder kan du og dyr. Kan du kan du fortelle oss litt om din bakgrunn?", "Jeg er tannlege og har v\u00e6rt det i over tretti \u00e5r, men jeg har jobbet som tannlege ogs\u00e5 for hund og katt i cirka ti \u00e5r. Og det kom en liten latter her og ofte s\u00e5 gj\u00f8r det n\u00e5r jeg sier at jeg har v\u00e6rt tannlege for hund og katt", "Jammen jeg fikk jeg fikk bare et s\u00e5nt bilde av en hund eller en katt som har tannlegeskrekk og som m\u00e5 ha en s\u00e5nn der ei lita mus eller noe s\u00e5nn der ved siden av der og det var bare hodet mitt som jobba litt i h\u00f8ygir der men jo fortsett.", "Da jeg var ferdig tannlege i s\u00e5 satte jeg i gang som tannlege for hund og katt p\u00e5 Groruddalen dyreklinikk i Oslo og holdt p\u00e5 med det samtidig som jeg halvparten av tiden var tannlege for tobente mennesker. Det \u00e5 jobbe som tannlege for hund og katt det var ikke s\u00e5 vanlig p\u00e5 den tiden s\u00e5 der var jeg en pioner. Fikk lov \u00e5 utvikle det sammen med Torbj\u00f8rn Owren som da var sjef p\u00e5 dyreklinikken. Det \u00e5 jobbe med veterin\u00e6rer og dyr var jo kjempespennende. Men det var jo ogs\u00e5 spennende fordi at jeg s\u00e5 at den munnhelsen til hundene den p\u00e5virket jo ikke bare den fysiske helsen til hundene den p\u00e5virket ogs\u00e5 adferden til hundene. S\u00e5 vi s\u00e5 at det \u00e5 ta h\u00e5nd om sykdom i munnhulen det hadde betydning for totalhelsen og da tenker vi b\u00e5de fysisk og psykisk. N\u00e5 vet vi at det er s\u00e5nn og vi vet at det er ogs\u00e5 slik for mennesker. S\u00e5 det \u00e5 ha hatt s\u00e5pass lang tid p\u00e5 en dyreklinikk og s\u00e5 ha v\u00e6rt litt innom b\u00e5de privat og offentlig tannlegevirksomhet. Jeg har v\u00e6rt syv \u00e5r i Canada og jobbet med kreftpasienter som har kreft i hode- og halsomr\u00e5det. Og jeg kommer tilbake til Norge i tjuetolv. Og det \u00e5 n\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re tannlege spesialist i tannl\u00f8sningssykdommer og i tillegg ha en stilling p\u00e5 universitetet her hvor jeg kan f\u00e5 lov \u00e5 forske, ogs\u00e5 f\u00e5r jeg lov \u00e5 undervise i tillegg. Det er jo en dr\u00f8mmeverden. Jeg f\u00e5r jo tatt med alt det beste fra det jeg har l\u00e6rt meg frem til n\u00e5. Ogs\u00e5 f\u00e5r jeg sett at for noen pasienter som ikke t\u00f8r \u00e5 komme til tannlegen eller som opplever at det \u00e5 komme til oss tannleger er forferdelig skummelt, kanskje s\u00e5 mye at de ikke engang kommer. Kanskje kan denne firbente lodne karen som n\u00e5 har lagt seg ned til og sovna p\u00e5 bordet ved siden av her kanskje kan han bidra til at de f\u00e5r den hjelpen de trenger.", "Men uansett jeg synes det er utrolig spennende og jeg gleder meg til \u00e5 se hvordan utkommet av det her studiet blir jeg er uansett sikker p\u00e5 at han Barley og du skaper gode minner ifra tannlegestolen for mange som kanskje hadde gr\u00f8ssa resten av livet og litt faller litt inn i den kategorien du sier at dem ikke opps\u00f8ker tannlegen p\u00e5 ti tjue tretti \u00e5r. Jeg \u00f8nsker dere lykke til og tusen takk for bes\u00f8ket.", "Ja takk skal du ha Anne og takk Barley.", "Takk Barley flink bisk.", "Takk for at vi fikk komme.", "Hun Anne Margrete Gussgard har skrevet en flott kronikk som du kan finne p\u00e5 UiT punktum N O skr\u00e5strek femti. Og ellers s\u00e5 kan du h\u00f8re p\u00e5 andre forskere som forteller om sine spennende ting p\u00e5 iTunes, Soundcloud og andre podkastapper. Vi heter fortsatt Observatoriet. Vi h\u00f8res."], "speakers": [{"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P41", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}, {"id": "P6", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P20", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "n"}], "source_type": "podcast"}
{"id": "nb-35", "messages": ["Hei og velkommen til denne videoen som inng\u00e5r i arrangementsserien Konstruksjonen av Norden her ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Konstruksjonen av Norden er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige satsingen ved Universitetet i Oslo UiO Norden. Jeg heter Tore Rem og leder UiO Norden. Gjennom denne arrangementsserien s\u00e5 skal vi se p\u00e5 hva Norden har v\u00e6rt, hva slags forestillinger vi har hatt om Norden og hva Norden er i dag og hva denne vidgjetne nordiske modellen er for noe og hvilke utfordringer den st\u00e5r overfor. Men i dag s\u00e5 skal vi ta for oss Kalmarunionen. Og jeg er veldig glad for \u00e5 ha med meg Hilde Sandvik professor i historie ved Universitetet i Oslo. Hvis jeg ikke hadde hatt det s\u00e5 hadde jeg \u00e6rlig talt ikke kommet noen vei. Jeg sp\u00f8r kun. Men la oss begynne med \u00e5 etablere vet vi hvorfor det ble akkurat denne sm\u00e5landske sm\u00e5byen Kalmar som ble \u00e5sted for en unionsavtale syttende juni trettennittisju?", "Det har jeg ikke s\u00e5 veldig godt svar p\u00e5 egentlig. Jeg kan heller svare motsatt det ble ikke i Roskilde domkirke, det ble ikke i Trondheim i domkirka der, det ble ikke Uppsala. Alts\u00e5 man valgte p\u00e5 en m\u00e5te ingen av de andre s\u00e5 store hovedkirkene eller hovedstedene, men man valgte et slott i Kalmar. Og det ligger da b\u00e5de dansk og svensk hadde adgang til", "S\u00e5 p\u00e5 et vis kanskje et slags diplomatisk grep?", "Ja.", "Ja for meg s\u00e5 gir Kalmar unionen gode assosiasjoner, alts\u00e5 det er som om dette er et gyllent \u00f8yeblikk i Nordens historie.", "Ja.", "Men det kan jo v\u00e6re at jeg har et romantisert syn p\u00e5 hva dette var for noe eller for \u00e5 ja kanskje man kunne sp\u00f8rre hvor tror du jeg har det fra? Hvem er det som har formet i stor grad har formet v\u00e5re oppfatninger av Kalmarunionen?", "Jeg tror kanskje du kan ha det fra skandinavistene p\u00e5 attenhundretallet faktisk. De \u00f8nska seg kanskje \u00e5 gjenopprette noe a la Kalmarunionen, men da skulle det v\u00e6re et slags folkenes forbund, ikke et fyrstenes forbund. Og ja. Men hadde du lest norsk norske historikere s\u00e5 hadde du kanskje forbundet denne tida her med Norges nedgang og alt s\u00e5nt. Men hadde du v\u00e6rt opptatt av fred i historie s\u00e5 hadde du kanskje ogs\u00e5 tenkt at ja, Norges nedgang, men det var en tid med fred. Kanskje du ville ha forbundet det med fred og det \u00e5 lage fred og kunne gj\u00f8re ting som politisk h\u00e5ndverk og at du hadde syns det var fint s\u00e5 det kan v\u00e6re mange grunner for deg til at du har tenkt noe fint om Kalmarunionen.", "Godt da er det da er det begrunnet. Vi skal tilbake til det med fred og sikkert flere av de andre tingene du nevner men vi m\u00e5 vite litt om denne dronning Margrete f\u00f8rst. Alts\u00e5 hvem var hun alts\u00e5 da hun ble valgt til norsk riksstyrer s\u00e5 fikk hun den fine tittelen mektig frue og husbond. Det liker jeg ganske godt men hvem var hun? Hun er blitt kalt dronningen som forandret historien.", "Og hvordan kom man hvordan blir man en s\u00e5nn person? Hun var dansk kongedatter, datter av Valdemar Atterdag han som klarte \u00e5 reise Danmark opp igjen fra at hele Danmark var pantsatt til holsteinerne. Ti \u00e5r gammel blir hun gift med H\u00e5kon i konge i Norge og sytten \u00e5r gammel blir hun mor til Olav s\u00f8nnen. Og hun er har ikke noe sentral plass i den danske arverekken, men b\u00e5de storebroren hennes Christoffer og faren d\u00f8r. Slik at s\u00f8nnen Olav f\u00e5r faktisk eller hun klarer \u00e5 f\u00e5 han gjort, sammen med mannen sin H\u00e5kon da, til dansk tronarving. Ja. Ogs\u00e5 er det store at hun klarer da \u00e5 ogs\u00e5 fordi at mannen hennes H\u00e5kon er d\u00f8, s\u00e5 m\u00e5 hun, og Olav er mindre\u00e5rig s\u00e5 f\u00e5r hun det norske riksr\u00e5det til \u00e5 utnevne seg til denne flotte tittelen.  og s\u00e5 er det at hun fra mannen sin har liksom et arvekrav, og Olav har et arvekrav p\u00e5 Sverige gjennom Folkunga\u00e6tten. For p\u00e5 trona i Sverige s\u00e5 sitter det n\u00e5 en tysker, som de kaller det. Ja det er ikke helt sikkert man kan kalle han tysker, men likevel. Og han og derfor s\u00e5 klarer hun \u00e5 f\u00e5 med seg stormennene ogs\u00e5 til \u00e5 g\u00e5 til krig mot han, mot Albrecht av Mecklenburg. Ogs\u00e5 klarer hun \u00e5 ogs\u00e5 vinne Sverige for sin s\u00f8sterdatters\u00f8nn Erik fordi at det fryktelige er sytten \u00e5r gammal, s\u00e5 d\u00f8r Olav  og da m\u00e5 hun finne en erstatter og det er vel ogs\u00e5 en del av hennes kl\u00f8kt, at hun faktisk klarer \u00e5 f\u00e5 alts\u00e5 finne en som kan da v\u00e6re tronarving.", "Ja for man lurer jo p\u00e5 hvordan en kvinne kunne spille en s\u00e5 viktig politisk rolle i den tida. Alts\u00e5 det m\u00e5 jo ha hatt noe med personlige egenskaper \u00e5 gj\u00f8re og kanskje noe med et institusjonelt rom som var tilgjengelig?", "Ja absolutt, jeg tror man legger vekt p\u00e5 barndommen i Danmark at hun har sett sin fars kamp for \u00e5 gjenvinne Danmark og har oppfatta noe der. Ogs\u00e5 er hun oppdratt i Vadstena klosteret som da er et av de mektige kulturstedene i Norden ved hjelp av s\u00f8stre derfra.  s\u00e5 hun har f\u00e5tt en skolering i nordiske stormenn, deres interesser, politisk kl\u00f8kt. S\u00e5 man kan tenkte at politisk kunnskap, det kan komme fra mange steder ogs\u00e5 har hun opplevd \u00e5 v\u00e6re fattig dronning i Norge hvor det nesten ikke er mat \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r hun er dronning p\u00e5 Akershus da. Regner gjennom taket og tyske kj\u00f8pmenn i byen vil ikke gi henne mat og", "Margrete var likevel \u00e5penbart ikke den eneste akt\u00f8ren i det maktspillet. Hvilke parter var det som inngikk i dette her? Alts\u00e5 handlet det som det ofte gj\u00f8r om en ytre fiende eller var det med komplisert?", "Ja. Det er mer komplisert, men det handler ogs\u00e5 om en ytre fiende. Det hadde bygd seg opp en sterk holsteinsk adel i alts\u00e5 s\u00f8r i for Danmark som hele tiden hadde pretensjoner. Ville pr\u00f8ve det hadde var en sterk hansa den de hadde slutta seg sammen i tyske byer slutta seg sammen i et stort forbund som ogs\u00e5 Baltikum og utover. S\u00e5 det er jo litt \u00e5 v\u00e6re verna mot dem. S\u00e5 det er der en form for ytre makt som man gjerne ville st\u00e5 sterkt samla om.  ogs\u00e5 var det utmattende kriger mellom nordiske land som stormenn dels kunne ha interesse av men ikke alltid. Og riksr\u00e5dene i de forskjellige landene, alts\u00e5 det var riksr\u00e5d som hadde v\u00e6rt kongenes r\u00e5d f\u00f8r, de \u00f8nska nok ogs\u00e5 p\u00e5 denne tiden her \u00e5 f\u00e5 til et slikt forbund ja. Men det er ulike interesser der og ulike ulik grad av interesse hvor hva slags type union man har lyst p\u00e5 s\u00e5 klart.", "I denne serien arrangementer Konstruksjonen av Norden s\u00e5 skal vi ogs\u00e5 h\u00f8re om de nordiske krigene. Men her er det alts\u00e5 snakk om noe atskillig bedre om fred. Hvordan du har antydet det men alts\u00e5 hvordan man fred mulig hvor lenge varte denne freden? Det alts\u00e5 det man tenker seg alts\u00e5 er freden er det et lite unntak i et langt strekk av historien her et unntak som bekrefter regelen om krig?", "Alts\u00e5 hun m\u00e5 jo g\u00e5 til krig for eksempel for \u00e5 vinne for \u00e5 vinne Sverige s\u00e5 hun bruker ofte krig som maktmiddel selv. Men fra trettennittisju, alts\u00e5 n\u00e5r Kalmarunionen kommer i stand, s\u00e5 er det stort sett fred mellom de nordiske landene fram til kan man si n\u00e5r. Ja det er litt forskjellig alts\u00e5 Sverige vil alltid \u00f8nske \u00e5 bryte ut og det er kriger mellom de nordiske landene fra andre halvdel av fjortenhundretallet. Og unionen den brister ved flere tidspunkt utover p\u00e5 fjortenhundretallet. F\u00f8rst ved Engelbrekt Engelbrektsson som gj\u00f8r oppr\u00f8r i Sverige i fjortentrettifire og ogs\u00e5 ja noen flere brudd som kommer fra svensk side n\u00e5r det endelig ender med Stockholms blodbad i femtentjue. Men og da er det ogs\u00e5 slutt alts\u00e5 Vasa-\u00e6tten etablerer seg som kongedynasti i Sverige s\u00e5 da er det ikke noe nordiske samarbeid mer. Men fram til da s\u00e5 er det vekselsvis at de pr\u00f8ver seg med slike kongefellesskap. Men man kan si at det er s\u00e5pass det er gnisninger ogs\u00e5 fordi at det dreier seg jo om hva slags makt kongen ut\u00f8ver og eller dronninga ut\u00f8ver. Og hvis dronninga gj\u00f8r mot det som riksr\u00e5dene egentlig \u00f8nsker og plasserer sine folk p\u00e5 slottene rundt omkring eller i de mektigste lenene s\u00e5 kommer man gjerne i interessekonflikt med det aristokratiet da i det ene landet.", "Ja for det er jeg litt nysgjerrig p\u00e5 for n\u00e5 har vi jo snakket om Margrete om Erik og Olav og. Men hva slags makt hadde adelen alts\u00e5 jeg vet at man pleier \u00e5 skille mellom bakgrunnen for det brevet som erkl\u00e6rte at Erik ble kronet til konge og selve unionsbrevet. Kan du si litt om det?", "Ja. Man det ene det flotte kroningsbrevet det er s\u00e5nn det er et nydelig brev sett utferda p\u00e5 pergament \u00e5 veldig flott og det sier at n\u00e5 er vi enige om Erik skal v\u00e6re konge og slik. Og s\u00e5 sier det ikke s\u00e5 veldig mye mer. Ogs\u00e5 finnes det en noe som man har antatt det er en slags kladd p\u00e5 papir hvor det ogs\u00e5 er en god del segl under, men det beskriver mye mer en form for styre hvor riksr\u00e5dene skal ha suverenitet. Hvor de skal hjelpe hverandre men p\u00e5 s\u00e5nn og s\u00e5nn betingelser alts\u00e5 det er et mye mer riksr\u00e5ds riksr\u00e5dskonstitusjonelt dokument da mens kroningsbrevet er gir mye sentralmakt til kongen.", "Ja.", "Eller dronninga.", "Ja. Dette er politiske begivenheter selvf\u00f8lgelig men er det mulig \u00e5 si noe om de kulturelle konsekvensene det fikk alts\u00e5 for eksempel for spr\u00e5kutviklingen?", "Ja. S\u00e6rlig for Norge alts\u00e5 jeg n\u00e5 tar jeg et norsk perspektiv p\u00e5 dette her.  Danmark blir hovedland, Danmark blir administrasjonssentrum. Og det er blant annet fordi at Margrete kommer ikke s\u00e5 ofte til Norge, hun legger liksom all sin administrasjon til ja til Danmark. Riksseglet ble f\u00f8rte dit det meste av liksom kansellipraksisen til konge dronning kommer ut fra Danmark og betyr at du f\u00e5r ikke s\u00e5nt administrasjonssentrum, som man kanskje kunne tenke seg hadde v\u00e6rt normerende.  men kanskje enda viktigere er jo n\u00e5r vi kommer fram til reformasjonen, at det blir ikke laga noen bibel p\u00e5 norsk. Det kommer en bibel p\u00e5 dansk i femtenfemti og det kommer en bibel p\u00e5 svensk rundt p\u00e5 femtenf\u00f8rtitallet, en p\u00e5 finsk, p\u00e5 islandsk, men ingen p\u00e5 norsk. Slik at det at det ikke er et administrasjonssentrum, at det ble flytta til Danmark, det er ganske interessant. Ogs\u00e5 kan man jo sp\u00f8rre jo men det var jo kirka var jo det var jo kanskje den sterkeste makta i Norge likevel og der er det jo en form for administrasjon. Og det er sant men der g\u00e5r det jo ogs\u00e5 en del p\u00e5 latin og slikt men man kunne tenkt seg at hvis det hadde v\u00e6rt administrasjonssentrum knyttet til kirkene s\u00e5 ville man kunne hatt en ja bevart et norsk spr\u00e5k i st\u00f8rre grad. ", "Da er vi litt inne p\u00e5 det med alts\u00e5 holdt p\u00e5 \u00e5 si symmetrien mellom disse tre nasjonene da. Da antyder du at tyngdepunktet l\u00e5 i K\u00f8benhavn eller i Danmark? Og hva slags rolle spilte Norge da var det bare en kasteball i dette?", "Norge var viktig strategisk helt opplagt alts\u00e5 Margrete instruerer Erik, alts\u00e5 man m\u00e5 jo si at Erik ble valgt til konge men det er Margrete som styrer, ja, til hun d\u00f8r i fjortentolv. Men ja men hun instruerer han og da dreier det seg om liksom det passe p\u00e5 avtalene med hansaen veldig viktig med tilf\u00f8rselen av de fra de rike norske fiskeriene, alts\u00e5 t\u00f8rrfiske. S\u00e5 absolutt alts\u00e5, det \u00e5 besette kunne besette hvem som blir biskop erkebiskop det ligger i hennes h\u00e5nd ikke sant, s\u00e5 det gjelder og alts\u00e5 strategisk politisk, absolutt.  men ikke slik at det er noe hovedland i det hele tatt.  og det er vel heller slik at en del sterke danske adelsmenn gifter seg inn i norske adelsslekter, skaffer seg dermed trehundre firehundre g\u00e5rder store gods, alts\u00e5 Krummedike-slekta er et eksempel p\u00e5 det, seinere Vincens Lunge ja, alle disse, Rosenkrantz.", "Vi var innom adelen alts\u00e5 men alts\u00e5 n\u00e5r vi n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 den perioden s\u00e5 tenker man vel ofte at ok da skapes det alts\u00e5 en f\u00f8lelse av nordisk tilh\u00f8righet og en eller annen form for samforst\u00e5else. Men det gjelder det alle klasser er vel et ledende sp\u00f8rsm\u00e5l? Det jeg regner med at det har st\u00f8rre betydning for den klassen du n\u00e5 har v\u00e6rt innen alts\u00e5 adelsklassen enn for andre klasser?", "Jeg tror. Ja. Det historikere pleier \u00e5 forklare den det som skjer med disse ekteskapene p\u00e5 kryss og tvers av landegrensene som en viktig grunnlag for at du adelen f\u00e5r eller aristokratiet da f\u00e5r interesser i alle land. Og det blir veldig viktig for valgene de gj\u00f8r ogs\u00e5. Og det blir viktig for rollen som hva hvordan riksr\u00e5dene handler n\u00e5r det kommer til tidspunkt hvor de faktisk kan velge ja s\u00e5 ja nei de.", "S\u00e5 det gjelder ogs\u00e5 svenske. Gjelder det svenske familier i Norge ogs\u00e5?", "Ja", "Ja for eller s\u00e5 tenker man seg ofte det at det dansk-norske", "Ja. Det er det store kjente Alv Knutsson-oppr\u00f8ret ikke sant som er han kommer fra den slekta og har s\u00e5nn p\u00e5 begge sider. Den rikeste i Norge p\u00e5 femtenhundretallet G\u00f8rvel Fadersdatter hun eide seks hundre g\u00e5rder i Norge men hadde sitt mest av sitt gods nedover i Sverige og i Sk\u00e5ne som da var dansk. Men ikke sant en da som hadde p\u00e5 alle sider.", "Etter at vi har tatt for oss disse nordiske krigene s\u00e5 kommer vi jo til reformasjonen. Er det mulig \u00e5 se noen forbindelser fra Kalmarunionen konsekvenser av den n\u00e5r det gjelder reformasjonen ogs\u00e5?", "Det er det alts\u00e5 en av grunnene til at reformasjonen kommer til Danmark-Norge det er jo at Christian den tredje som blir konge her. Han er ogs\u00e5 hertug av Holstein og Slesvig og er tilstede i p\u00e5 riksdagen i Worms og h\u00f8rer Luther st\u00e5 der \u00e5 si at jeg st\u00e5r her og kan ikke annet og troen alene og blir grepet av Luthers kraft og overbevist lutheraner. Men samtidig antagelig ogs\u00e5 har sans for den makten som protestantismen gir en konge ved \u00e5 ta makten over kirkegods og bli overhode for kirka. Og det og der kan man jo si at det at Danmark ikke er blitt en holsteinsk fyrsted\u00f8mme som det kunne blitt hvis ikke Waldemar Atterdag hadde ikke sant, men at det faktisk er en dansk-norsk konge som da,  tar det valget det er ogs\u00e5 interessant da men Sverige blir jo ogs\u00e5 grepet av reformasjonen men gjennomf\u00f8rer det p\u00e5 en helt annen m\u00e5te igjen under Gustav Vasa.", "Jeg tror vi skal runde av men vi begynte jo med \u00e5 snakke litt om skandinavismen og hvor jeg hadde f\u00e5tt mine forestillinger fra. Den skal vi ogs\u00e5 tilbake til i denne arrangementsserien men er det mulig s\u00e5nn avslutningsvis \u00e5 si noe mer om konsekvensene av Kalmarunionen. Alts\u00e5 av om virkningshistorien? Ja det er jo s\u00e5nn man tenker ok var den bare et uttrykk for et vilk\u00e5rlig maktspill som f\u00f8rte til stabilitet i en kort periode av nordisk historie eller var den eller i hvert fall ble den ogs\u00e5 uttrykk for en ide?", "Den er jo en ide om at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re slike ting med politiske som politisk h\u00e5ndverk \u00e5 lage unioner og unioner er det veldig mange av p\u00e5 den tida her alts\u00e5 tenk p\u00e5 England-Skottland, tenk p\u00e5 Spania Ferdinand og Isabel, tenk p\u00e5 Polen-Litauen alts\u00e5 det er masse slike unioner. Som politisk h\u00e5ndverk via dynastier som gifter seg sammen, absolutt.  ogs\u00e5 er det vel en tanke om at du kan lage fred og ha en felles alts\u00e5 sterkere forsvar mot ytre.  men s\u00e5 er det vel ogs\u00e5 den politiske l\u00e6rdommen som ligger i det at ubalanse mellom landene er en slik ja det er det er det er p\u00e5 en m\u00e5te den svakheten unionene har at det kan bli misn\u00f8ye. Og det kan bli s\u00e5 sterk misn\u00f8ye at man sier opp sin troskap slik som svenske stormenn gjorde til Christian den annen. Og man kan som konge eller dronning bli frista til \u00e5 bruke for sterke maktmidler mot elitene i de forskjellige landene og skattebyrdene som man kan legge p\u00e5 folk kan bli altfor tunge n\u00e5r man skal drive krig mot de ytre fiendene som, for det m\u00e5 vi jo si alts\u00e5 under Kalmarunionen var det ogs\u00e5 krig mot ytre fiender s\u00e5nn som mot Holstein.", "S\u00e5 noen generelle ting av den art du antyder er det mulig \u00e5 l\u00e6re av ogs\u00e5 n\u00e5r den n\u00e5r nordisk ministerr\u00e5d n\u00e5 vil gj\u00f8re Norden til den mest integrerte regionen i verden.", "Ja, og da tror jeg de skal lytte til norske og finske og islandske erfaringer med det \u00e5 ikke v\u00e6re hovedland i unioner.", "Tusen takk for samtalen Hilde Sandvik. "], "speakers": [{"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P29", "gender": "f", "orthography": "bm", "dialect": "e"}, {"id": "P63", "gender": "m", "orthography": "bm", "dialect": "e"}], "source_type": "live-event"}