Datasets:

jkorsvik

/

nowiki_abstract_second_scrape_split1

like 0

https://no.wikipedia.org/wiki/Overcast!

2023-02-04

Overcast!

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Atmosphere-album', 'Kategori:Debutalbum fra 1997']

Overcast! er debutalbumet til den Minneapolis-baserte hiphop-gruppen Atmosphere. Albumet ble utgitt i 1997 på Rhymesayers Entertainment. Det er det eneste Atmosphere album der MC Spawn rapper med gruppen. Coveret er inspirert av Andrew Hill sitt Jazz albumet Judgment! fra 1964. Rett før albumet ble utgitt forlot Mc Spawn gruppen.

Overcast! er debutalbumet til den Minneapolis-baserte hiphop-gruppen Atmosphere. Albumet ble utgitt i 1997 på Rhymesayers Entertainment. Det er det eneste Atmosphere album der MC Spawn rapper med gruppen. Coveret er inspirert av Andrew Hill sitt Jazz albumet Judgment! fra 1964. Rett før albumet ble utgitt forlot Mc Spawn gruppen. == Sporliste == «1597» «Brief Description» «Current Status» «Complications» «4:30 am» «Adjust» «Clay» «@» «Sound is Vibration» «Multiples» «Scapegoat» «Ode to the Modern Man (Lightning Blend)» «WND» «Multiples (Reprise)» «Caved In» «Cuando Limpia El Humo» «The Outernet» «Primer» == Eksterne lenker == (en) Overcast! på Discogs (en) Overcast! på MusicBrainz (en) Overcast! på Spotify (en) Overcast! på AllMusic Rhymesayers Entertainment Amazon

lenke

https://no.wikipedia.org/wiki/Oral_Roberts_University

2023-02-04

Oral Roberts University

['Kategori:1963 i USA', 'Kategori:36°N', 'Kategori:95°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Oklahoma', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1963']

Oral Roberts University (ORU) er et kristent universitet som ligger i Tulsa, Oklahoma, USA. Universitetet har nesten 4000 studenter, og navnet kommer fra evangelisten Oral Roberts, som grunnla universitetet i 1963.

Oral Roberts University (ORU) er et kristent universitet som ligger i Tulsa, Oklahoma, USA. Universitetet har nesten 4000 studenter, og navnet kommer fra evangelisten Oral Roberts, som grunnla universitetet i 1963. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Oral Roberts University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Oral Roberts University (ORU) er et kristent universitet som ligger i Tulsa, Oklahoma, USA. Universitetet har nesten 4000 studenter, og navnet kommer fra evangelisten Oral Roberts, som grunnla universitetet i 1963.

https://no.wikipedia.org/wiki/Irans_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Irans kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Iran', 'Kategori:Iranske landslag', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Irans kvinnelandslag i fotball representerer Iran i internasjonal fotball. Iran er et svært ungt lag i kvinnefotball, og ble dannet først i 2005. De har rukket å spille to ganger i det Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, der de begge ganger greide en god andreplass bak Jordan.Iran spilte også mot det tyske amatørlaget BSV Al Dersimspor, som i hovedsak består av innvandrere, i Teheran i 2006. Kampen endte 2-2, og en spiller fra det tyske laget anså Irans landslag som i god fysisk form, men svake teknisk, Meningen var at Irans landslag skulle spille mot Dersimspor i Berlin, men mange protester i Berlin mot at det iranske landslaget er pålagt å spille i slør gjorde at Iran gjorde helomvending. I tillegg til slør, må det iranske kvinnelandslaget spille kampene sine, i hvert fall i Iran, for bare kvinnelig publikum. Iran har også spilt om kvalifisering til asiamesterskapet, og kom forbi første runde ved å noe overraskende slå ut India. I andre runde, derimot, ble det vanskelig. På tross av at Iran slo Kina-Taipei, holdt det ikke. I den asiatiske kvalifiseringen kom målforskjell foran innbyrdes oppgjør, og dermed gikk Kina-Taipei foran.

Irans kvinnelandslag i fotball representerer Iran i internasjonal fotball. Iran er et svært ungt lag i kvinnefotball, og ble dannet først i 2005. De har rukket å spille to ganger i det Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, der de begge ganger greide en god andreplass bak Jordan.Iran spilte også mot det tyske amatørlaget BSV Al Dersimspor, som i hovedsak består av innvandrere, i Teheran i 2006. Kampen endte 2-2, og en spiller fra det tyske laget anså Irans landslag som i god fysisk form, men svake teknisk, Meningen var at Irans landslag skulle spille mot Dersimspor i Berlin, men mange protester i Berlin mot at det iranske landslaget er pålagt å spille i slør gjorde at Iran gjorde helomvending. I tillegg til slør, må det iranske kvinnelandslaget spille kampene sine, i hvert fall i Iran, for bare kvinnelig publikum. Iran har også spilt om kvalifisering til asiamesterskapet, og kom forbi første runde ved å noe overraskende slå ut India. I andre runde, derimot, ble det vanskelig. På tross av at Iran slo Kina-Taipei, holdt det ikke. I den asiatiske kvalifiseringen kom målforskjell foran innbyrdes oppgjør, og dermed gikk Kina-Taipei foran. == Referanser ==

Irans kvinnelandslag i fotball representerer Iran i internasjonal fotball.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fjalls%C3%A1rl%C3%B3n

2023-02-04

Fjallsárlón

['Kategori:16°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Innsjøer på Island', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Fjallsárlón (islandsk uttale fjadls-aor-loun) er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull. Fjallsjökull, som er en del av den større isbreen, strekker seg ned i innsjøen og ofte ser en isfjell som driver rundt på overflaten. Innsjøen ligger ikke langt fra Skaftafell nasjonalpark og den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. Over innsjøen rager den kjente vulkanen Öræfajökull.

Fjallsárlón (islandsk uttale fjadls-aor-loun) er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull. Fjallsjökull, som er en del av den større isbreen, strekker seg ned i innsjøen og ofte ser en isfjell som driver rundt på overflaten. Innsjøen ligger ikke langt fra Skaftafell nasjonalpark og den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. Over innsjøen rager den kjente vulkanen Öræfajökull.

Fjallsárlón (islandsk uttale fjadls-aor-loun) er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull. Fjallsjökull, som er en del av den større isbreen, strekker seg ned i innsjøen og ofte ser en isfjell som driver rundt på overflaten.

https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Thorne

2023-02-04

Andrew Thorne

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Briter fra andre verdenskrig', 'Kategori:Briter fra første verdenskrig', 'Kategori:Britiske generaler', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 25. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Fødsler 20. september', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Offiserer i British Army', 'Kategori:Ordenen Polonia Restituta', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Personer fra Sevenoaks', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden']

Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne (født 20. september 1885 i Sevenoaks i Kent, død 25. september 1970 i Elgin i Moray) var en britisk general som med sin militærtjeneste deltok både under første og andre verdenskrig. I Norge ble Thorne spesielt kjent da han i frigjøringsdagene våren 1945 var sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower.

Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne (født 20. september 1885 i Sevenoaks i Kent, død 25. september 1970 i Elgin i Moray) var en britisk general som med sin militærtjeneste deltok både under første og andre verdenskrig. I Norge ble Thorne spesielt kjent da han i frigjøringsdagene våren 1945 var sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower. == Biografi == Thorne ble utdannet ved Mulgrave i nærheten av Whitby før han gikk videre til Eton College og Royal Military Academy Sandhurst. Han gikk inn i Grenadier Guards i 1904 hvor han steg i gradene til kapteins grad. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble kaptein Thorne sendt til Frankrike hvor han skaffet seg krigserfaring blant annet ved det første slaget ved Ypres i oktober og november. For sin innsats fikk han tildelt Distinguished Service Order i 1916, med ett bånd i 1916 og to bånd mot slutten av krigen. I en toårsperiode mellom september 1916 til september 1918 hadde Thorne kommandoen over 3rd Battalion, og ved slutten av første verdenskrig var han forfremmet til midlertidig brigadegeneral. Etter første verdenskrig fikk Thorne nedgradert sin grad til major, og i 1919 ble han utnevnt til assisterende militærattaché ved Washington for to år. Etter dette var han student på et generalstabskurs ved Staff College i Camberley før han selv ble instruktør der, samt militær rådgiver til Chief of the Imperial General Staff. I samme periode hadde han også kommandoen av 3. bataljon, Grenadier Guards, og var student ved Imperial Defence College. I 1932 ble Thorne utnevnt til militærattaché ved den britiske ambassaden i Berlin, hvor han også var sideakkreditert til Skandinavia, som gjorde at han blant annet kom i kontakt med nordmenn. I løpet av sin treårsperiode som militærattaché i Berlin kom Thorne også i kontakt med Adolf Hitler og flere av hans etterhvert høytstående offiserer på et personlig plan. Både Hitler og Thorne hadde vært tilstede og kjempet under slaget ved Ypres, og det er videre kjent at disse to hadde lengre samtaler om deres felles krigsopplevelser. Blant annet skal det etter krigen ha blitt funnet en artikkel om slaget ved Ypres i Førerbunkeren til Hitler i Berlin. Etter å ha avsluttet sin tjeneste i Berlin i 1935 fikk Thorne kommandoen over 1st Infantry Brigade og samtidig kommandoen over London District. === Andre verdenskrig === Med sin erfaring og militære rulleblad hadde Thorne en unik plassering ved utbruddet av andre verdenskrig som satte han i samme klasse med blant andre Alan Brooke, Bernard Montgomery, John Dill og William Slim. Thorne hadde blitt utnevnt til generalmajor i 1938 og fikk kommandoen over 48th (South Midland) Infantry Division underlagt British Expeditionary Force i Frankrike i 1940, og ble direkte involvert i Operasjon Dynamo under tilbaketrekningen ved Dunkerque. Etter dette fikk han kommandoen ved XII Corps med hovedansvar for å organisere forsvaret av Kent og Sussex mot en eventuell invasjon.Thorne ble i 1940 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen sir. I 1941 ble Thorne utnevnt til generalløytnant og samtidig noe overraskende utnevnt til guvernør av Edinburgh Castle og sjef for Scottish Command, som var en alliert avdeling som skulle lede gjenerobringen av Norge. Denne avdelingen fungerte i praksis som en skyggeavdeling med mindre amerikanske styrker både i Nord-Irland og Skottland for å narre tyskerne til å tro at disse skulle settes inn i en eventuell landgang i Norge. Dette ble også medvirkende for at majoriteten av de tyske styrker utplassert i Norge ikke ble sendt sørover og deployert ved vestfronten mot invasjonen av Normandie. Hoveddelen av styrken Thorne hadde kommandoen over i Skottland bestod for øvrig av 52nd Infantry Brigade, som senere ble satt inn på kontinentet på høsten 1944. === Thornes rolle i Norge under andre verdenskrig === I 1943 fikk Thorne ansvaret med å planlegge frigjøringen av Norge, men det var ikke før frigjøringsdagen den 8. mai 1945 at hans styrke på rundt 30 000 mann, som var en tiendedel av de tyske styrkene, dro til Norge for å avvæpne 350 000 tyske soldater ved hjelp av motstandsbevegelsen. Thorne ankom Norge sammen med Kronprins Olav den 13. mai 1945, og som sjef for alle allierte og norske styrker under Dwight D. Eisenhower fikk han ansvaret for å avvikle den hele den tyske okkupasjonsstyrken sør for Tromsø, noe som gjorde at han ble avhengig av et samarbeid med både hjemmestyrkene og polititroppene og spesielt med Jens Christian Hauge. Thorne sendte i begynnelsen av mai en forhandlingsdelegasjon under ledelse av brigader Richard Hilton (1894–1978) sammen med 17 offiserer som fikk ordre om å ta over makten. Denne delegasjonen kom fra England med fly og ble møtt av tyske jagerfly over Oslofjorden som eskorterte de frem til Fornebu hvor de fikk skyss til tyskernes hovedkvarter på Lillehammer. Der ble de møtt av general Franz Böhme, som hadde forberedt seg på en ærefull kapitulasjon, men som måtte bøye hode for de betingelsene fra Andrew Thorne som hadde blitt lagt frem for han.Den 22. mai flyttet Thorne og hans stab inn i Villa Grande etter at Maria Quisling var blitt kastet ut. Fra denne perioden frem til juni regjerte han offisielt Norge, noe som var i strid med Nygaardsvold–regjeringens ønsker. Etter en drøy måned gav Thorne den 7. juni tilbake makten til den hjemvendte kong Haakon VII. Utover sommeren hadde han også hovedansvaret med å sende tyske krigsfanger hjem til Tyskland, før han den 31. oktober forlot Villa Grande og dro tilbake til England. I oktober var general Thorne også i kontakt med Maria Quisling i forbindelse med hennes brev hvor hun tryglet han om hjelp til hennes sak angående rettssaken mot Vidkun Quisling, noe han høflig avslo. === Etter andre verdenskrig === Thorne skulle spille en viktig rolle – riktignok bare i kulissene – i gjenreisningen av det norske forsvaret. Den såkalte Treårsplanen for forsvaret bygget i stor utstrekning på en rapport Thorne høsten 1945 utarbeidet på oppfordring fra statsminister Einar Gerhardsen og forsvarsminister Oscar Torp. Særlig nært var kontakten med Jens Christian Hauge, som ble forsvarsminister i november 1945. Siden dro Thorne tilbake til England hvor han trakk seg tilbake fra militær tjeneste hos British Army i april 1946. Han skulle likevel ikke forlate den militære karrieren helt da han på begynnelsen av 1950-tallet ble valgt som leder av et utredningsarbeid på vegne av det norske forsvarsdepartementet. I mange år var han også formann i The Anglo Norse Society og var aktivt med i en rekke frivillige organisasjoner i nærheten av hans bosted i Reading. Som følge av sin militære karriere fikk han flere dekorasjoner, fra både Polen, USA, Storbritannia og Norge. Andrew Thorne døde den 25. september 1970 i en alder av 85 år. == Dekorasjoner == 1916 – Distinguished Service Order, med tilsammen to bånd 1919 – Companion of the Order of St Michael and St George 1939 – Companion of the Order of the Bath 1940 – Knight Commander of the Order of the Bath 1943 – Order Odrodzenia Polski, kommandør 2. klasse 1945 – Commander of the Legion of Merit 1946 – St. Olavs Orden, storkors == Referanser == == Litteratur == Juritzen, Arve (2008). Quisling Privat. Oslo: Juritzen Forlag. ISBN 978-82-8205-027-2. Hauge, Jens Christian (2005). Frigjøringen, 5. utgave. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-0534-109-8. Lindsay, Donald (1987). Forgotten General: Life of Andrew Thorne. Salisbury: Michael Russell. ISBN 978-08-5955-137-3. Riste, Olav (Thorne, Andrew) (1995). Fredsgeneralen: General Sir Andrew Thornes rapporter fra frigjøringen av Norge 1945. Oslo: Aschehoug Forlag. ISBN 82-03-22095-9. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) == Eksterne lenker == NorgesLexi.com – Norsk Krigsleksikon – Leksikonoppslag over Thorne, Andrew Scotsatwar.com – Biografien til Andrew Thorne

Storbritannia

https://no.wikipedia.org/wiki/Los_Angeles_Rams

2023-02-04

Los Angeles Rams

['Kategori:1936 i Ohio', 'Kategori:1946 i California', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1936', 'Kategori:Lag i National Football League', 'Kategori:Los Angeles Rams', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sport i Los Angeles']

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers. Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter 1979-sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV. Etter 1994-sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots. Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals. Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999).

Los Angeles Rams er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Los Angeles, California. Laget konkurrerer i National Football Leagues National Football Conference (NFC) i NFC West-divisjonen. Rams spiller sine hjemmekamper i SoFi Stadium i Inglewood, som de deler med Los Angeles Chargers. Laget ble stiftet i 1936 som Cleveland Rams i Cleveland i Ohio. Laget vant NFL Championship Game 1945 og flyttet til Los Angeles i 1946, som åpnet dørene for Paul Browns Cleveland Browns og gjorde Rams til det første laget med en ligatittel som spilte den neste sesongen i en annen by. Laget spilte hjemmekampene sine i Los Angeles Memorial Coliseum fram til de flyttet til det nyoppussede Anaheim Stadium i Orange County i California i 1980. Rams nådde sitt første Super Bowl etter 1979-sesongen, da de tapte 31–19 mot Pittsburgh Steelers i Super Bowl XIV. Etter 1994-sesongen forlot Rams California og flyttet til St. Louis i Missouri og endret navn til St. Louis Rams. Fem sesonger senere vant laget Super Bowl XXXIV ved å slå Tennessee Titans 23–16. De nådde deretter Super Bowl XXXVI, hvor de tapte 20–17 mot New England Patriots. Rams spilte i St. Louis ut 2015-sesongen, da de leverte en søknad om å få flyttet tilbake til Los Angeles. Søknaden ble godtkjent i et eiermøte i januar 2016, og Rams returnerte til byen i forkant av 2016-sesongen. Rams nådde Super Bowl LIII hvor de tapte 13–3 mot New England Patriots. Tre år senere vant Rams NFC-tittelen igjen og nådde Super Bowl LVI, hvor de vant 23–20 over Cincinnati Bengals. Rams er det eneste laget som har vunnet en ligatittel som representant for tre forskjellige byer: Cleveland i 1945, Los Angeles i 1951 og 2021 og St. Louis i 1999). == Historie == === Cleveland Rams (1936–1945) === Cleveland Rams ble stiftet i 1936 av advokaten Homer Marshman og spiller-treneren Damo Wetzel, en tidligere stjernespiller fra Ohio State som også spilte for Chicago Bears og Pittsburgh Pirates. Wetzel, som var lagets general manager, valgte "Rams" i referanse til sitt favorittlag i college football, Fordham Rams fra Fordham University; Marshman, som var hovedeieren, likte også navnet. Laget spilte i den nyopprettede American Football League, og avsluttet seriespiellet i 1936 5–2–2, bak serievinnerne Boston Shamrocks' 8–3. Laget hadde på den tiden spillere som William "Bud" Cooper, Harry "The Horse" Mattos, Stan Pincura, og Mike Sebastian.Rams ble med i National Football League den 12. februar 1937 og ble plassert i Western Division. Rams var det fjerde laget i en rekke med kortvarige lag basert i Cleveland, etter Cleveland Tigers, Cleveland Bulldogs og Cleveland Indians. I begynnelsen flyttet laget ofte på seg, med tre forskjellige stadioner spredd over flere tapende sesonger. I 1939-sesongen hadde laget ligaens MVP, nykommer halfback Parker HallI juni 1941 ble laget kjøpt opp av Dan Reeves og Fred Levy Jr. Reeves. Levy eide en andel av laget sammen med Bob Hope frem til Reeves kjøpte deres andeler i 1962.Laget ble satt på hold i 1943-sesongen på grunn av manglende spillere som et resultat av den pågående verdenskrigen, men startet opp igjen for 1944-sesongen. I sin siste sesong i Ohio oppnådde laget endelig suksess. I 1945 ledet quarterback Bob Waterfield laget til et sesongresultat på 9–1, og deres første ligatittel da de slo Washington Redskins 15–14 på hjemmebane den 16. desember. === Første periode i Los Angeles (1946–1994) === Den 12. januar 1946 ble Reeves' søknad om å flytte Cleveland Rams til Los Angeles og det 103 000 seter store Los Angeles Memorial Coliseum avslått av de andre lageierne i NFL. Han truet med å fjerne seg selv fra NFL og profesjonell amerikansk fotball dersom flyttingen til Los Angeles ble godkjent. Partene kom eventuelt frem til en avtale som tillot Reeves å flytte laget sitt til Los Angeles. NFL ble dermed den første ligaen som strakk seg fra kyst til kyst i USA.Fra 1933, da Joe Lillard forlot Chicago Cardinals, og ut 1946 var det ingen mørkhudete spillere i profesjonell amerikansk fotball. Etter at Rams hadde fått godkjent søknaden om å flytte til Los Angeles begynte de forhandlinger om leie av Los Angeles Memorial Coliseum. En av betingelsene for å få lånet var at de måtte inkludere minst én afroamerikaner på laget, noe Rams gikk med på. Rams skrev så kontrakt med Kenny Washington den 21. mars 1946. Dette førte til oppstyr blant de andre lageierne i NFL. 7. mai samme år signerte Rams enda en mørkhudet spiller, Woody Strode. Rams var det første laget i NFL som spilte i Los Angeles (Los Angeles Buccaneers var et lag uten hjemmebane), men de var ikke det eneste profesjonalle amerikansk fotballaget med hjemmebane i Coliseum mellom 1946 og 1949. Los Angeles Dons, som spilte i den nye All-America Football Conference, spilte også sine hjemmekamper der. Reeves tok en sjanse på hvorvidt Los Angeles var klart for sitt første profesjonelle lag, og nå hadde byen to. I Rams' første kamp i sesongoppkjøret mot Washington Redskins var det rundt 95 000 tilskuere på stadion. Laget avsluttet sin første sesong i L.A. 6–5–1, på andreplass bak Chicago Bears. Hovedtrener Walsh fikk sparken ved sesongslutt. Coliseum skulle bli lagets hjemmebane i over 30 år, selv om stadionet allerede var 20 år gammelt da Rams spilte sin første kamp der. Da All-America Football Conference ble nedlagt i 1949 ble Dons assimilert i Rams. ==== NFL-mestere (1951) ==== Rams' første storhetstid i Sør-California varte fra 1949 til 1955, da de nådde NFL Championship Game fire ganger, med én seier i 1951. I denne perioden hadde laget det beste angrepet i NFL, til tross for at de byttet quarterback fra Bob Waterfield til Norm Van Brocklin i 1951. Brocklin, Waterfield og wide receiver Elroy Hirsch var de største spillerne på angrepet i denne perioden. Sammen med fremtidig Hall of Famer Tom Fears utviklet Hirsch en spillestil med fokus på pasningsspill. I mesterskapssesongen i 1951 hadde Hirsch 1 495 receiving yards og 17 touchdowns. Spillestilen ble såpass populær at Los Angeles Rams ble det første profesjonelle laget som fikk alle kampene sine sendt på TV i 1950. På slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene gikk Rams fra å være det eneste store profesjonelle idrettslaget i Sør-California og Los Angeles til å være ett av fem. Los Angeles Dodgers flyttet inn fra Brooklyn i 1958, Los Angeles Chargers fra den nye American Football League ble stiftet i 1960, Los Angeles Lakers flyttet fra Minneapolis i 1960 og Los Angeles Angels ble tildelt til Gene Autry i 1961. Til tross for økt konkurranse overlevde Rams i beste velgående i Sør-California. I de første to årene etter at Dodgers flyttet til California hadde Rams i snitt 83 681 tilskuere i 1958 og 74 069 i 1959. Rams var så populære i Los Angeles at Chargers valgte å flytte til San Diego for å slippe å konkurrere med dem. Los Angeles Times beskrev Chargers' situasjon slik: "Hilton [eier av Chargers] quickly realized that taking on the Rams in L.A. was like beating his head against the wall."Rams presterte ikke like bra på banen som de hadde gjort i sitt første tiår. Fra 1957 til 1964 gikk laget 24–35–1 (.408), men de klarte allikevel å fylle stadionet relativt ofte. Mens de gjennomsnittlige tilskuertallene i NFL i perioden varierte fra rundt 30 000 til 40 000 kunne Rams vise til tall som var mellom 10 000 og 40 000 mer enn snittet. I 1957 satte Rams en tilskuerrekord som varte til 2006, og i 1958 hadde laget to kamper med over 100 000 tilskuere.60-tallet ble definert av en sterk forsvarsrekke bestående av Rosey Grier, Merlin Olsen, Deacon Jones, og Lamar Lundy, som fikk kallenavnet "Fearsome Foursome." Det var denne gruppen spillere som løftet lagets prestasjonsnivå på banen nok til at de i 1967 nådde Conference Championships under hovedtrener George Allen. Laget den sesongen ble det første i NFL med over en million tilskuere i én sesong, som Rams gjentok året etter. George Allen ledet laget fra 1966 til 1970 og introduserte flere nyvinninger, inkludert ansettelsen av en ung Dick Vermeil som en av de første special teams-trenerne. Selv om Allen hadde fem vinnende sesonger på rad og to divisjonstitler med Rams, vant laget aldri en kamp i sluttspillet under ham. Etter 1970-sesongen forlot han Rams til fordel for stillingen som hovedtrener for Washington Redskins. Quarterback Roman Gabriel var med laget i elleve sesonger mellom 1962 og 1972. Fra 1967 til 1971 ledet Gabriel laget til første eller andre plass i divisjonen hvert eneste år. Han ble utpekt til ligaens MVP i 1969, med 2 549 passing yards og 24 TDs. I 1970-sesongen hadde Gabriel sammen med receiver Jack Snow 51 receptions verdt 859 yards, den beste sesongen av de åtte de to spilte sammen. I 1972 kjøpte Robert Irsay Rams for $19 millioner, og byttet laget til Carroll Rosenbloom mot Indianapolsi Colts og kontanter. Rams forble en sterk konkurrent ut 70-tallet, med syv divisjonstitler i NFC West på rad mellom 1973 og 1979. Til tross for at de var et av de beste lagene i NFC på 70-tallet sammen med Dallas Cowboys og Minnesota Vikings, tapte de sine fire første Conference Championship-kamper, to ganger mot Minnesota (1974 og 1976) og Dallas (1975 og 1978), og klarte ikke å vinne en ligatittel. ==== Chuck Knox/Ray Malavasi years (1973–1982) ==== Rams' hovedtrener i denne perioden var Chuck Knox, som holdt stillingen ut 1977. Under Knox hadde Rams en skuffende angrepslinje, og nådde kun sluttspillet takket være et sterkt forsvar. Den mest kjente spilleren på 70-tallet var Jack Youngblood, som ble kalt 'The Perfect Defensive End' av Hall of Fameren Merlin Olsen. Flere spillere på laget i denne perioden dro nytte av lagets geografiske nærhet til Hollywood, og ble skuespillere etter avsluttet spillerkarriere. Mest kjent var Fred Dryer, som spilte i TV-serien Hunter fra 1984 til 1991, samt Olsen, som pensjonerte seg i 1976, som spilte i Huset på prærien. I offseason i 1977 pluket Rams opp quarterback Joe Namath fra Jets, men etter et nederlag under en Monday Night Football-kamp i 1977 måtte Namath pensjonere seg på grunn av problemer med knærne. Under Pat Haden vant Rams divisjonen og gikk videre til sluttspillet, men tapte på hjemmebane mot Minnesota. Knox gikk til Bills i 1978, og Ray Malavasi tok over som hovedtrener. Laget vant NFC West for sjette år på rad med et sesongresultat på 12–4, og slo denne gangen Vikings i sluttspillet, før de tapte mot Cowboys i NFC Championship-kampen. Til tross for at laget sikret en knapp førsteplass i divisjonen (9–7) kunne quarterback Vince Ferragamo lede Rams til en overraskende seier mot Dallas Cowboys i divisjonsrunden av sluttspillet i 1979, før de vant NFC-tittelen etter å ha slått Tampa Bay Buccaneers 9–0. Rams' motstander i sitt første Super Bowl var de regjerende mestrene Pittsburgh Steelers. Kampen ble spilt i Pasadena i Rose Bowl, og var jevn frem til slutten av tredje kvarter, før Steelers scoret to touchdowns og sikret seieren, lagets fjerde i Super Bowl, 31–19. I forkant av 1979-sesongen døde lagets eier Carroll Rosenbloom og hans enke, Georgia Frontiere, arvet 70% av eierskapet. Frontiere sparket stesønnen Steve Rosenbloom og tok full kontroll over laget. Planene om å flytte Rams til Anaheim Stadium hadde blitt lagt i forkant av Rosenblooms død, og i 1980 ble laget flyttet. Det var to grunner for at laget skulle flyttes. Først for å omgå NFLs blackout-regler, hvor kamper ikke kan sendes på lokal-TV dersom billettene ikke blir utsolgt innen 72 timer før avspark. Los Angeles Memorial Coliseum hadde da en kapasitet på 92 604, og Rams slet med å fylle setene, som førte til at flere kamper ikke ble sendt på lokale stasjoner. Flyttingen fulgte også befolkningsmønsteret i Sør-California. På 70- og 80-tallet hadde industrien i nordøstlige USA gått ned, og folk hadde begynt å flytte til et varmere klima lengre sør i USA. Anaheim Stadium hadde blitt bygget i 1966 for å være hjemmebane for California Angels, og måtte ombygges for Rams og amerikansk fotball. Med en kapasitet på 69 008 hadde ikke laget lenger problemer med å selge ut for kamper. I 1982 flyttet Oakland Raiders til Los Angeles, i Los Angeles Memorial Coliseum. Som et resultat av at de to lagene flyttet omtrent samtidig ble Rams gamle tilhengerskare splittet. Dette, sammen med at 80-tallet ble en periode hvor Rams måtte bygges opp igjen etter å ha mistet flere spillere til gammel alder og skader, mens Raiders vant Super Bowl XVIII i 1983, førte til svakere tilskuertall for Rams. Los Angeles Lakers vant også NBA-mesterskapet i 1980 og 1982, to av fem titler laget skulle vinne i det tiåret, Los Angeles Dodgers vant World Series i 1981 og 1988, og til og med Los Angeles Kings nådde langt i sluttspillet i 1982, og til tross for at Rams fremdeles var et relativt sterkt lag med gode sjanser for å nå sluttspillet på 80-tallet, sankt populariteten drastisk. ==== John Robinson-årene (1983–1991) ==== Ansettelsen av hovedtrener John Robinson førte til en økt interesse for profesjonell fotball i Orange County. Robinson, som tidligere var trener ved University of Southern California, kuttet flere av de eldre veteranene fra 70-tallet, og produserte resultater allerede i 1983 da laget nådde sluttspillet med et sesongresultat på 9–7, og nådde sluttspillet både i 1984 og 1985. Den mest kjente spilleren i denne perioden var running back Eric Dickerson som ble draftet fra Southern Methodist University i 1983 og vant Rookie of the Year det året. I 1984 satte Dickerson en rekord med 2 105 rushing yards, som fremdeles står i dag (2019). I løpet av sine fem år med laget sanket Dickerson 7 245 rushing yards, som var en lagrekord frem til 2010. I samme periode ble Ernie Zampese ansatt til å styre lagets angrep, og under han klatret Rams' angrep fra å være rangert som 28. i ligaen i 1986 til . i 1990, med spillere som Jim Everett, Henry Ellard og Flipper Anderson. Etter å ha gått 10–6 i 1966 ble Rams slått ut av sluttspillet av Washington. Etter at en kamp falt bort på grunn av en spillerstreik i 1987 valgte NFL å bruke reservespillere. Rams’ faste spillere returnerte til et sesongresultat på 2–1, men endte sesongen 6–9 og klarte ikke å kvalifisere seg til sluttspillet det året. Til tross for at laget nådde sluttspillet gjentatte ganger i denne perioden klarte de aldri å vinne et NFC Championship, og 1989-sesongen skulle ende opp med å bli det siste høydepunktet før laget flyttet igjen, denne gangen til St. Louis. ==== Chuck Knox vender tilbake (1992–1994) ==== Etter 1991-sesongen fikk Robinson sparken, og ble erstattet av Knox som hadde oppnådd suksess som hovedtrener med både Buffalo Bills og Seattle Seahawks. Knox var mer konservativ, og ønsket mer fokus på rushing enn på pasningsspill, som på den tiden ble sett på som ikke bare kjedelig, men lite effektivt. I sine tre år som hovedtrener endte Rams sesongen på siste plass i NFC West hver sesong. Innen 1994 hadde støtten blant tilhengere sunket såpass at laget knapt kunne ses på som en del av idrettsverdenen i Los Angeles. Flere kamper ble påvirket av NFLs blackout-regler. Rams mente selv at noe av skylden for problemene lå i stadionsituasjonen. Orange County var midt i en nedgangstid, i hovedsak som et resultat av permitteringer i forsvarsindustrien, og laget klarte ikke å sikre forbedringer til sitt gamle stadion eller et bedre stadion i Los Angeles. Tilhengere skyldte problemene på lagets eier, Georgia Frontiere. Eventuelt søkte Frontiere om å flytte laget til St. Louis, men søknaden ble avslått under et eiermøte den 15. mars 1995. Kommissær Paul Tagliabue uttrykte at "This was one of the most complex issues we have had to approach in years. We had to balance the interest of fans in Los Angeles and in St. Louis that we appreciate very much. In my judgment, they did not meet the guidelines we have in place for such a move." Han la også til: "Once the bridges have been burned and people get turned off on a sports franchise, years of loyalty is not respected and it is difficult to get it back. By the same token, there are millions of fans in that area who have supported the Rams in an extraordinary way. The Rams have 50 years of history and the last 5 or so years of difficult times can be corrected."Etter at Frontiere truet med å gå til sak gikk derimot eierne med på hennes krav, og en måned senere stemte en majoritet av eierne for søknaden. De seks lagene som stemte mot flyttingen var Pittsburgh Steelers, New York Giants, New York Jets, Buffalo Bills, Arizona Cardinals (som spilte i St. Louis fra 1960 til 1987), og Washington Redskins. Dan Rooney gikk senere ut og erklærte at han hadde vært mot flyttingen: "I believe we should support the fans who have supported us for years." === St. Louis Rams (1995–2015) === I 1995 og 1996, lagets to første sesonger i St. Louis, var Rich Brooks lagets hovedtrener. I 1997 tok Dick Vermeil over. ==== Dick Vermeil/Mike Martz-årene (1999–2004) ==== Rams begynte 1999-sesongen med å miste quarterback Trent Green til en skade i sesongoppkjøret, som plasserte han på sidelinjen ut sesongen og lot Kurt Warner ta over rollen som startende QB. Sammen med Marshall Faulk og Isacc Bruce ledet han lagets angrep til å bli ett av de mest kjente i NFLs historie, med 526 poeng i sesongen, og markerte med det begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som "The Greatest Show on Turf". Rams nådde og vant sitt første Super Bowl (XXXIV) etter å ha slått Tennessee Titans 23-16. Warner ble utpekt til Super Bowl MVP, og etter sesongen pensjonerte Vermeil seg og ble erstattet med offensive coordinator Mike Martz. Martz ledet laget til Super Bowl XXXVI, hvor de denne gangen tapte, 20–17, mot New England Patriots. Til tross for at Rams ble sett på som et av de mest produktive lagene i NFLs historie ble Martz kritisert for sin uforsiktighet. Han kranglet ofte med spillere, samt med lagets president og general manager Jay Zygmunt. Han var allikevel respektert av spillerne. I 2005 ble Martz innlagt på sykehus i løpet av sesongen, og assisterende hovedtrener Joe Vitt måtte ta over resten av sesongen. Martz fikk eventuelt sparken, og ble erstattet av tidligere offensive coordinator i Minnesota Scott Linehan. Etter 2007-sesongen døde Georgia Frontiere, den 18. januar 2008, etter å ha vært lagets eier i 28 år siden 1979. Laget ble overført til hennes sønn, Dale "Chip" Rosenbloom og datter, Lucia Rodriguez. Chip Rosenbloom ble utpekt til lagets majoritetseier. Etter å ha startet 2008-sesongen med fire tap på rad, fik Linehan sparken, og lagets defensive coordinator, Jim Haslett, ble utpekt til midlertidig hovedtrener ut sesongen. 17. januar 2009 ble Steve Spagnuolo annonsert som lagets nye hovedtrener, men i sin første sesong med laget vant Rams kun én av de seksten kampene i seriespillet. I 2009 kjøpte Stan Kroenke opp laget etter at St. Louis Post-Dispatch hadde rapportert at Rosenbloom og Rodriguez var ute etter kjøpere for sine majoritetsandeler. NFLs regler tilsier at en lageier ikke kan eie andre idrettslag i markeder hvor det allerede eksisterer et NFL-lag. Da Kroenke uttrykte sin interesse for å kjøpe opp Rams eide han også Denver Nuggets, Colorado AValanche, Colorado Rapids, og Pepsi Center (hjemmebane for Nuggets og Avalanche). Til tross for dette stemte NFLs lageiere enstemmig for oppkjøpet, forutsett at han skulle frasi seg eierskap for sine andre idrettslag. Kroenke aksepterte betingelsen, og overførte eierskap for Nuggets, Avalanche, Pepsi Center, og Avalanche til sin sønn, Josh Kroenke. Etter en 2011-sesong som ble avsluttet 2–14 fikk hovedtrener Spagnuolo og general manager Devaney sparken. McDaniels forlot også laget for å gå tilbake til New England Patriots.Inkludert i leieavtalen Rams signerte i St. Louis var en klausul som tilsa at Edward Jones Dome måtte bli rangert blant de beste stadionene i NFL ut 2015-sesongen, og Rams kunne avslutte avtalen og flytte uten å betale bot, eller fortsette å leie på en årlig basis. I mai 2012 rangerte Time stadionet som det 7. verste i USA. I en spørreundersøkelse utført av Sports Illustrated i 2008 rangerte tilhengere av laget stadionet som det verste i NFL, med dårlige resultater på tailgating, priser og atmosfære.Den 20. januar 2012 ble det annonsert at Rams skulle spille en hjemmekamp per sesong i Wembley Stadium i London i de neste tre sesongene. Den første kampen var mot New England Patriots den 28. oktober 2012. 13. august 2012 ble det annonsert at Rams hadde trukket seg fra kampene i 2013 og 2014. Rams var i den samme perioden midt i kontraktforhandlinger med St. Louis om hva som kunne gjøre opp for kravet om at stadionet skulle være blant de beste i NFL. Stadionforhandlingene klarte ikke å produsere en løsning for å beholde laget i St. Louis på lengre sikt. Den 17. desember 2015 slo Rams Tampa Bay Buccaneers 31-23 i sin siste hjemmekamp i St. Louis; deres siste kamp som St. Louis Rams kom to uker senere borte mot San Francisco 49ers, før de flyttet tilbake til Los Angeles for 2016-sesongen. Tilhengere i St. Louis påstod at Kroenke og Kevin Demoff hadde fortalt løgner når de uttrykte et ønske om å beholde Rams i St. Louis. I sitt siste år ble Kroenke referert til som "Silent Stan", da han nektet å snakke om laget og den mulige flyttingen. De andre lageierne i NFL stemte eventuelt for å la Rams flytte tilbake til Los Angeles. === Andre periode i Los Angeles (2016–nå) === Los Angeles Times rapporterte den 5. januar 2015 at Kroenke og Stockbridge Capital Group skulle jobbe sammen om utviklingen av et nytt NFL-stadion på en eiendom i Inglewood som Kroenke eide. Den 24. februar 2015 ble forslaget godkjent av byrådet i Inglewood, og planen var å begynne byggingen i desember 2015. Rams flyttet inn i det nye stadionet i Inglewood i 2020. Dagen etter konklusjonen av 2015-sesongen leverte Rams, Oakland Raiders og San Diego Chargers søknader om flytting til Los Angeles. Den samme dagen annonserte NFL at lag som fikk godkjent en flyttesøknad måtte betale $500 millioner i avgifter. Den 12. januar 2016 stemte NFLs lageiere 30–2 for Rams' søknad om å flytte til Los Angeles. Los Angeles Memorial Coliseum var lagets midlertidige hjem i fire sesonger (fra 2016 til 2019) frem til Los Angeles Stadium at Hollywood Park åpnet i forkant av 2020-sesongen.Los Angeles Rams valgte Oxnard for minileirer, aktiviteter og programmer under offseason som skulle begynne den 18. april. Den 30. mars kom Rams og California Lutheran University frem til en avtale om at laget skulle få bruke universitetets lokaler for trening under seriespillet, hvor Rams betalte for to treningsbaner, parkeringsplass og modulære bygg i det nordvestlige hjørnet av campus. I juli samme år fikk Rams i stand en tre-årig avtale med UC Irvine om å bruke universitetets fasiliteter for treningsleir, med muligheter for en to-årig forlengelse. Rams' første treningsleir og "Rams Family Day" ble avholdt 6. august i Los Angeles Memorial Coliseum, som var åpent for publikum.Laget spilte sin første kamp i Los Angeles siden 1994 mot Dallas Cowboys i Los Angeles Memorial Coliseum i sesongoppkjøringen den 13. august. Rams vant 28–24 foran 89 140 tilskuere, som satte en ny rekord for en kamp i sesongoppkjøret. Deres første seriespillkamp i Los Angeles var en 9–3 seier mot Seattle Seahawks den 18. september, da foran 91 000 tilskuere. Hovedtrener Jeff Fisher fikk sparken etter å ha startet sesongen 4–9, og senere samme dag ble det annonsert at John Fassel skulle ta over som midlertidig hovedtrener. ==== Sean McVay-årene (2017–nå) ==== Den 12. januar 2017 ble tidligere offensive coordinator for Washington Redskins Sean McVay valgt til ny hovedtrener. Den tretti år gamle McVay var den yngste hovedtreneren i NFLs moderne historie, ett år yngre enn Lane Kiffin var da han fikk samme stilling med Oakland Raiders i 2007. Året etter at Rams hadde hatt det laveste antallet poeng i ligaen (224) scoret Rams 478 poeng, og sikret sin første divisjonstittel siden 2003 og sin første i Los Angeles siden 1985, men ble slått ut av sluttspillet i første runde etter et tap mot Atlanta Falcons. I 2018 vant Rams sin andre divisjonstittel på rad, og nådde sluttspillet med et sesongresultat på 13–3. I sluttspillet slo de Dallas Cowboys 30–22, og nådde sitt første NFC Championship Game siden januar 2002. Der slo Rams New Orleans Saints borte, 26–23, og nådde Super Bowl for første gang siden Super Bowl XXXVI i januar 2002. I Super Bowl LIII møtte Rams New England Patriots i Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, Georgia 13–3, som var en ny rekord for laveste totale poengsum i et Super Bowl.Rams hadde en skuffende sesong som regjerende NFC-mestere i 2019, tildels på grunn av flere skader i viktige posisjoner. Til tross for et positivt sesongresultat på 9–7, holdt det kun til en tredjeplass i divisjonen. Laget spilte sin siste kamp i Los Angeles Memorial Coliseum den 29. desember, som endte med en 31–24 seier over Arizona Cardinals. I 2020-sesongen flyttet laget inn i SoFi Stadium. Koronaviruspandemien resulterte i en turbulent offseason, hvor de blant annet kuttet Todd Gurley etter en særs svak sesong, men plukket opp Cam Akers og Van Jefferson i draftet. Laget introduserte et helt nytt image for sesongen, med nye lagfarger, uniformer og logoer, og startet sesongen med en 20–17 seier over Dallas Cowboys. Quarterback Jared Goff knakk tommelen sent i et nederlag mot Seattle i uke 16, og John Wolford fikk sin første kampstart uken etter mot Arizona Cardinals, som endte i seier. Wolford startet også i wildcardrunden mot Seattle, frem til han ble tatt av banen med en nakkeskade. Goff, med en bandasjert tommel, kom på banen og sikret eventuelt en 30–20 seier for Rams. I divisjonsrunden stilte Goff til start, og Aaron Donald spilte et begrenset antall snaps på grunn av en ryggskade han pådro seg uken før. Green Bay vant kampen 32–18. ===== Super Bowl LVI-vinnere (2021) ===== Før Super Bowl LV byttet Rams Jared Goff til Detroit Lions mot Detroits quarterback Matthew Stafford. Rams måtte i tillegg sende et pick i tredje runde i 2021 og picks i første runde i 2022 og 2023. I forkant av sesongstarten fikk laget tilatelse til å fylle SoFi Stadium med tilskuere for første gang under pandemien. Rams startet 2021-sesongen under Sunday Night Football mot Chicago Bears. Matthew Stafford hadde en solid debut for Los Angeles Rams, med tre touchdownpasninger og 321 yards da Rams slo Bears 34–14. Dagen etter en 38–22 seier over Houston Texans den 31. oktober byttet Rams to draft picks til Denver Broncos mot Pro Bowl linebacker Von Miller. Miller kunne ikke debutere samme uke som han ble byttet på grunn av en ankelskade. Den 11. november signerte Los Angeles tidligere wide receiver for Cleveland Browns Odell Beckham Jr. til en 1-årig kontrakt. Disse nye spillerne produserte derimot ikke umiddelbart positive resultater, da Rams trapte tre strake. Senere førte utbrudd av COVID-19 til at en kamp mot Seattle ble utsatt to dager. Rams sikret en 20–10 seier mot Seahawks, i en kamp hvor Cooper Kupp tok imot ni pasninger for 136 yards og to touchdowns og med 122 mottakelser på 14 kamper slo han lagrekorden som tidligere tilhørte Hall of Fameren Isaac Bruce. Med en 30–23 seier over Minnesota Vikings uken etter sikret Rams en fjerde tur til sluttspillet på fem sesonger. Etter å ha gått gjennom november uten en seier vant Rams fire strake og vant divisjonstittelen i NFC West. På vei til Super Bowl LVI vant de over Arizona Cardinals, Tampa Bay Buccaneers og San Francisco 49ers. I tittelkampen slo de Cincinnati Bengals for lagets andre Super Bowl-tittel, og første i Los Angeles. Dette ble også det andre året på rad hvor et lag spilte et Super Bowl i sitt hjemmestadion (SoFi Stadium) etter at Buccaneers vant over Kansas City Chiefs i Super Bowl LV i Raymond James Stadium året før. Etter sesongen fikk Stafford en 4-årig kontraktforlengelse samtidig som laget mistet Von Miller i free agency da han gikk til Buffalo Bills, som Rams erstattet med Bobby Wagner.I mai 2022 ble det annonsert at Stan Kroenke hadde kjøpt opp en eiendom på 14 hektar for rundt $150 millioner i Woodland Hills som inkluderte kjøpesenteret The Promenade. En måned senere kjøpte han også opp en eiendom på 13 hektar i samme område for rundt $175 millioner. Eiendommen, på totalt 26, forventes å bli brukt til permanente treningsfasiliteter og hovedkvarter for laget. == Lagets verdi == Forbes estimerte lagets verdi til å være $1,45 milliarder i 2015, som på den tiden gjorde laget til det 28. mest verdifulle i NFL og 44. mest verdifulle idrettslaget i verden. ETter at laget flyttet tilbake til Los Angeles rapporterte derimot CBS Sports at lagets verdi hadde økt til $2,9 milliarder, noe som plasserte dem på tredjeplass i NFL (bak Dallas Cowboys og New England Patriots).Da Forbes publiserte "The Business of Football" for 2016 ble Los Angeles Rams' verdi estimert til $2,9 milliarder, som gjorde dem til det sjette mest verdifulle laget i NFL. I 2021 slapp Forbes sin årlige evaluering av lag i NFL, hvor Rams var rangert som #4 på listen over de mest verdifulle lagene i NFL med en verdi på $4,8 milliarder, bak Dallas Cowboys, New England Patriots og New York Giants. == Rivaler == === San Francisco 49ers === Rams' rivalisering med 49ers strekker seg tilbake til 1950-tallet, da begge lagene var i NFC West. Rivaliseringen ble mer intens på 1970-tallet da de to lagene ofte spilte om topplasseringen i divisjonen. De to lagene hadde noen merkbare kamper på 1980-tallet som vanligvis endte i 49ers' favør. De har møttes tre ganger i sluttspillet inkludert i NFC Championship i 1989. Etter at Rams flyttet til St. Louis i 1995 var ikke kampen i like stor grad geografisk betinget, men lagene hadde fremdeles noen store kamper, mens Rams viste seg å være konkurrenter i sluttspillet på begynnelsen av det nye årtusenet. Rivaliseringen har blitt mer intens etter at RAms returnerte til Los Angeles i 2016. Sports Illustrated beskrev det som det 8. beste noensinne i National Football League. 49ers og Rams er de eneste to lagene som har spilt i NFC West siden divisjonen ble opprettet i 1970. === Seattle Seahawks === Rivaliseringen mellom Rams og Seattle Seahawks begynte i 2002 eter at Seahawks ble flyttet til NFC West. Den førse merkbare kampen mellom lagene kom i wildcardrunden i 2004, da Rams slo Seahawks i Seattle 27–20. Ettersom Rams ble mer kompetitive gjennom 2000-årene og tidlig på 2010-tallet ble rivaliseringen mindre intens, men de to lagene hadde noen minneverdige kamper. Mot slutten av 2010-tallet ble rivaliseringen igjen opphetet, med sluttspillkamper som involverte slossing.Etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016 og fant suksess i sluttspillet ble rivaliseringen mer intenst; især etter at Seattle ble mindre kometitive.Det ble ekstra anstrengt mellom lagene da Seahawks safety Jamal Adams under en pressekonferanse i 2021 tente en sigar og ertet personer på Rams. Rams fikk hevn i wildcardkampen samme året med en dominerende seier over Seahawks, hvorpå cornerback Jalen Ramsey og quarterback Jared Goff uttrykte fornøyelse over å ha fått hevn for Adams’ tidligere kommentarer. Seahawks leder 27–24 sammenlagt, men Rams har vunnet de to kampene lagene møttes i sluttspillet. === Los Angeles Raiders/Los Angeles Chargers === Rivaliseringen var originalt kjent som «Battle of Los Angeles» da Raiders befant seg i Los Angeles fra 1982 til 1994, men døde bort etter at Rams flyttet til St. Louis. Raiders hadde et mislykket forsøk på å flytte til Los Angeles i 2015 etter å ikke ha fått i orden en avtale om delt stadion med det daværende San Diego Chargers. Rivaliseringen ble først forsterket etter at Los Angeles Chargers ble byens AFC-lag etter at Rams returnerte til Los Angeles i 2016. Håndgemeng oppstod under trening med de to lagene i Rams' treningsleir i Irvine i California i 2017. Rams' cornerback Nickell Robey-Coleman og Chargers' receiver Keenan Allen startet kranglingen og flere spillere løp til for å delta. Etter ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017 klarte Rams å sikre divisjonstitler to år på rad, inkludert en tur til Super Bowl LIII i McVays andre seosng med laget. Chargers fant også suksess i sluttspillet med et sesongresultat på 12–4 i 2018 og nådde divisjonsrunden før de tapte mot New England Patriots. Rams kom seirend eut av det eneste møtet i Los Angeles på det punktet. ==== Arizona Cardinals ==== Arizona Cardinals og Rams møttes først i 1937 da Rams spilte i Cleveland og Cardinals holdt til i Chicago. Rivaliseringen har vokst frem igjen i nyere tid etter at begge lag fant suksess i sluttspillet, selv om Rams har ledet serien 9–1 siden ansettelsen av hovedtrener Sean McVay i 2017. I uke 17 i 2020-sesongen spilte begge lagene om en sluttspillplass, til tross for at quarterback Jared Goff ble skadet klarte Rams å sikre en 18–7 seier som sikret en plass i sluttspillet for Rams mens Cardinals måtte stå over. Cardinals tapsrekke mot Rams ble avsluttet neste sesong, hvor de også klarte å ta ledelsen i divisjonen med en sesongstart på 7–0. Rams vant deretter en Monday Night Football-kamp og Cardinals tapte seks av de 10 gjenværende kampene, men sikret en wildcardplass i sluttspillet med en seier over Dallas Cowboys i uke 17. Det var Rams på hjemmebane som slo Cardinals ut av sluttspillet samme året med en 34–11 seier hvor Kyler Murray kastet to interceptions hvorav en ble returnert for en touchdown. Rams leder sammenlagt, 47–39–2, og har vunnet begge sluttspillkampene mellom lagene, i 1975 og 2022. === Dallas Cowboys === Rivaliseringen med Dallas Cowboys vokste opp på 1970- og 1980-tallet. Cowboys møtte Rams åtte ganger i løpet av perioden, og resultatet var uavgjort. To av kampene avgjorde NFCs representant i Super Bowl, hvor Cowboys vant begge gangene. Per 2021 er det uavgjort mellom lagene, 18–18, og Rams leder 5–4 i sluttspillet. === Minnesota Vikings === Rivaliseringen var på sitt sterkeste på 1970-tallet da de to lagene møttes i sluttspillet flere ganger. Per 2022 er Vikings laget Rams har møtt nest i sluttspillet, og Rams er laget Vikings har møtt oftest, sammen emd Cowboys.Vikings leder sammenlagt 27–18–1, og 5–2 i sluttspillet. == Logoer og uniformer == Rams var det første laget i NFL med en logo på hjelmen. Helt siden halfback Fred Gehrke malte et par med værhorn på lagets lærhjelmer i 1948 har logoen vært klubbens varemerke.Da laget debuterte i 1937 var lagfargene rødt og sort, med røde hjelmer, sorte trøyer med røde skuldre og ermer, brune bukser og røde sokker med sorte og hvite striper. Året etter byttet de til gull og kongeblå, med gullfargede hjelmer, hvite bukser, kongeblå uniformer med numre og skuldre i gull, hvite bukser med en kongebkå stripe og kongeblå sokker. Innen midten av 40-tallet hadde de tatt i bruk gullfargede trøyer (med nummer i marineblå serif, marineblås skuldre, gullfargede hjelmer, hvite bukser med tre striper i gull-marineblå-gull, og gullfargede sokker med to marineblå striper). Uniformene forble uforandret da laget flyttet til Los Angeles. I 1947 ble hjelmene endret til marineblå. Da Gehrke introduserte hornene ble de malt i gult på marineblå hjelmer. I 1949 begynte laget å bruke hjelmer i plastikk, og hornene ble designet av Riddell Sports Group i Des Plaines, Illinois, som produserte hjelmene med design i fabrikken. Tallene ble i 1949 erstattet med den mer vanlige firkantede fonten. Bredere horn som strakk seg bak til ørene ble plassert foran på hjelmen i 1950. Samme året ble en blå-gull-blå stripe lagt til på buksene, og kongeblå striper ble inkludert på ermene på trøyene. Numrene fikk en hvit kant i 1953. TV-numre ble lagt til på ermene i 1956. På grunn av den nye NFL-regelen i 1957 hvor hjemmelaget måtte bruke mørke, primærfargede trøyer og bortelaget måtte bruke lyse farger, tok Rams i bruk kongeblå hjemmetrøyer med gullfargede striper og numre med en hvit kant. Den hvite kanten ble senere fjernet, i 1958. Rams brukte de gullfargede trøyene i bortekamper i 1957, men gikk over til hvite trøyer med blå numre og striper året etter. I 1962 og 1963 hadde lagets hvite bortetrøyer en blå-gul-blå stripe på skuldrene. I samsvar med oppussingen av Los Angeles Memorial Coliseum i 1964 ble fargene endret til blått og hvitt. Hornene ble hvite og bredere, og ble separert på fronten av hjelmen. De blå trøyene hadde hvite numre med to hvite striper på ermene. De hvite trøyene hadde blå numre og brede blå skulderstriper. Rams var ett av flere lag som tok i bruk hvite trøyer på hjemmebane etter en ny regel som tillot det ble implementert i 1964, da Dan Reeves mente at det ville være mer interessant for tilskuere å se de forskjellige fargene andre lag brukte istedenfor at alle besøkende lag spilte i hvitt. Buksene var hvite med en tykk blå stripe. I 1970 ble spillernes navn plassert på baksiden av trøyene for første gang. TV-numrene på ermene ble gjort mindre i 1965. Fra 1965 til tidlig i 1972 brukte Rams hvite trøyer i alle hjemmekamper og vennskapskamper, og brukte ikke sine blå trøyer i det hele tatt etter den 10. kampen i 1967 til og med åpningskampen i 1971, 48 kamper totalt; det var en tradisjons om fortsatte under hovedtrenerne Harland Svare, George Allen og Tommy Prothro. Lagets nye eier Carroll Rosenbloom likte ikke laget uniformer, og bestemte at de blå trøyene skulle brukes i mesteparten av hjemmekampene i 1972. I samme sesong ba Rosenbloom lagets tilhengere om hjelp for å komme på nye designidéer. Gul-gull ble gjenintrodusert til lagfargene i 1973. Det nye designet på uniformene bestod av gul-gull bukser og krøllete bukkehorn på ermene - horn i gul-gull som krøllet seg fra skuldrene til armene på de blå trøyene, med numre i gull (i to sesongoppkjøringskamper hadde de også en hvit kant rundt tallene). Spillernavnene var i hvitt. Den hvite trøyen hadde blå horn, tall og navn, samt ermer i gull. Gullbuksene inkluderte en blå-hvit-blå stripe, som ble gjort bredere i løpet av 70- 80-tallet. De blå sokkene hadde først to smale gullstriper i den blå seksjonen, men disse forsvant da laget flyttet til St. Louis i 1995. Fra 1973 til '76 var Rams det eneste laget som brukte hvite sko på bortebane og kongeblå sko hjemme; siden 1977 har de brukt hvite. De nye hornene på hjelmen var identiske, men laget gikk over til klister som ble festet på hjelmen istedenfor at de ble malt på i fabrikken. Tallene på trøyen ble gjort tykkere i 1975. Rams brukte i hovedsak blå uniformer på hjemmebane, men etter 1977 brukte de til tider hvite uniformer hjemme. I 1981 ble ansiktsmaskene marineblå. Rams debuterte en ny logo, nye lagfarger og nye uniformer den 12. april 2000. Lagets primærfarger ble endret fra kongeblå og gul til Millenium Blå og New Century Gull. En ny logo med et bukkehode ble lagt til å ermene, og gullstriper ble lagt til på sidene av trøyene. De nye gullfargede buksene hadde ingen striper. Blå bukser og hvite bukser med en smal gullstripe var også en mulighet dersom Rams valgte å brukte det hvite settet i sesongoppkjøringskamper i San Diego i 2001. Designet på hjelmen var stort sett uendret fra 1948, med unntak av oppdaterte farger. Gullstripen på hjemme- og bortetrøyene ble fjernet igjen etter bruk i 2000 og 2001. TV-numrene på trøyen ble flyttet opp fra ermet til skuldrene. Rams brukte blå bukser med de hvite trøyene i noen kamper tidlig i sesongen i 2003, men gikk snart tilbake til gullbukser med de hvite trøyene. I løpet av 2007 brukte Rams alle de mulige uniformkombinasjonene. De brukte blå trøyer med gullbukser hjemme mot Carolina, San Francisco, Cleveland og Seattle, og borte mot Dallas. De brukte blå trøyer med blå bukser hjemme mot Arizona, Atlanta og Pittsburgh. De blå trøyene med hvite bukser ble brukt borte mot Tampa Bay og hjemme mot Green Bay. De hvite trøyene med gullbukser ble brukt borte mot New Orleans og San Francisco, de hvite trøyene med hvite bukser borte mot Seattle og Arizona, og de hvite trøyene med blå bukser borte mot Baltimore og Cincinnati. Da laget var i St. Louis brukte Rams blått på hjemmebane. I likhet med de fleste andre lagene som spilte innendørs trengte ikke Rams å bruke lyse farger på grunn av høye temperaturer. NFL godkjente bruken av throwback-uniformer i 2009-sesongen i anledning 10-årsjubileumet for lagets seier i Super Bowl i 1999. Disse uniformene ble brukt i to hjemmekamper, og ble brukt én gang i 2010, da de slo Carolina Panthers den 31. oktober 2010. Siden har disse blitt brukt to ganger i seriespillet hver sesong. I lagets siste sesong i Sør-California i 1994 brukte Rams en uniform lik den som ble brukt i mesterskapssesongen i 1951 i to kamper mot San Francisco 49ers og Kansas City Chiefs.Den 15. januar 2016 avduket Rams en ny logo, hvor den eneste endringen var stedsnavnet, som ble byttet fra St. Louis til Los Angeles i anledning lagets flytting. Rams annonserte også at de ikke kom til å gjøre store endringer på uniformene i anledning flyttingen, med unntak av den oppdaterte logoen.Den 11. august 2016 annonserte laget gjennom Twitter at de skulle bruke helt hvite uniformer i fem av lagets åtte hjemmekamper i 2016 for å hedre The Fearsome Foursome; de alternative kongeblå throwback-uniformene ble brukt i de to andre hjemmekampene i sesongen, og de midnattsblå trøyene ble brukt i den internasjonale kampen i Twickenham Stadium. Året etter, i 2017, annonserte de bruken av hjelmer fra Fearsome Foursome-æraen: Millenium blå med hvite horn og hvite masker, som bestemt av lagets tilhengere. Fans fikk også stemme på et nytt design på buksene, som endte opp med å bli en enkelt blå stripe langs siden på hvite bukser, og omvendt for bortekamper. Laget begynte også å bruke den blå og hvite logoen som primærlogo, og bekreftet med det at de skulle fjerne gull fra lagfargene. I en bortekamp mot 49ers i uke 3 deltok Rams i NFL Color Rush, med helt gule uniformer med blå detaljer og blå tall, samt gule horn på hjelmene og hvite striper med blå ytterlinjer på buksene. Den 23. mars 2020 annonserte Rams en ny logo og nye lagfarger. Den nye primærlogoen har bokstavene "LA" utformet som et bukkehorn som vokser ut av toppen av "A"en. En nettside som ble lansert i sammenheng med avdukingen forklarer at formålet var "ensuring that the Rams are forever tied to the city of Los Angeles." Sekundærlogoen er et bukkehode som inkluderer flere elementer fra tidligere logoer laget har tatt i bruk. Det ble også introdusert en ny tekstlogo, og lagets farger ble annonsert som "Rams Royal" (kongeblå) og "Sol" (gul). Til tross for designernes optimisme ble logoen dårlig mottatt av flesteparten av lagets tilhengere. COO Kevin Demoff forklarte at de to hovedelementene laget hadde inkludert var hornene, som lenge hadde vært et symbol for laget, og fargene kongeblå og gul. Han sa at laget hadde studert tidligere logoer og farger for inspirasjon, og at målet var å "weave together this history into a new, modern look...respecting our past and representing our future."Rams avduket klubbens nye uniformer 13. mai 2020. Laget introduserte først tre nye varianter, hvor to inkluderte en kongeblå trøye med gule og hvite numre, samt gule striper på ermene i en form som minnet om hornene. Blå bukser med like stripemønster ble introdusert, sammen med gule bukser med solide hvite og blå striper. Bortetrøyene gikk en ny "bengrå" farge, med hvite og gule stripemønster på ermene og blå numre. Bengrå bukser med en hvit stripe og en tynnere gul stripe ble presentert sammen med bortetrøyene. Alle tre variantene brukte et nytt hjelmdesign i metallisk blå, med blå ansiktsmasker og horn utformet til å ligne på de i logoen. Senere brukte Rams derimot tre andre kombinasjoner: blå trøyer og bengrå bukser, bengrå trøyer og blå bukser, og bengrå trøyer med gule bukser. De brukte også bengrå sokker som en variasjon på de helt bengrå uniformene. Den 13. juli 2021 avduket Rams en alternativ hvit uniform. Settet var en moderne versjon av lagets borteuniformer mellom 1973 og 1999, med blå avrundede numre og "Rams" på venstre skulder. Rams valgte de hvite uniformene med gule bukser under Super Bowl LVI.Den 30. juli 2022 annonserte Rams at de hvite uniformene skulle ta over for de benfargede som hoveduniform på bortebane. == Sesongresultater == Tabellen under viser lagets resultater i de fem siste seriespillene samt plassering i sluttspillet. Los Angeles Rams nådde sluttspillet i fire av de fem siste sesongen, inkludert en seier i Super Bowl LVI i 2021 og entur til Super Bowl–lagets første siden 2001–etter 2018-sesongen. I 2017 vant Sean McVay NFL Coach of the Year, Cooper Kupp vant Super Bowl MVP i 2021 og Aaron Donald vant NFL Defensive Player of the Year i 2017, 2018 og 2020.Merk: K = Kamper, S = Seiere, T = Tap, S–T% = Seierprosent == Merkbare spillere == === Nåværende spillerstall === === Pensjonerte numre === === Hall of Famere === Tidligere Rams-spillere i Pro Football Hall of Fame inkluderer Joe Namath (12), Marshall Faulk (28), Ollie Matson (33), Orlando Pace (76), Andy Robustelli (84), Dick "Night Train" Lane (81), Kurt Warner (13), og hovedtrener Earl "Dutch" Clark. Tre andre personer med tilknytninger til Rams er også medlemmer av Hall of Fame men på basis av prestasjoner med andre lag: Sid Gillman, innlemmet som trener, var hovedtrener for Rams i fem sesongen, men hadde mer suksess i samme posisjon med San Diego Chargers. Pete Rozelle, innlemmet som støttespiller, var public relations director og general manager for Rams, men er i hovedsak innlemmet for sine 29 år som NFLs kommissær. Tex Schramm, også innlemmet som støttespiller, holdt en lederstilling med Rams i ni år, men er innlemmet for sitt arbeid som president og general manager for Dallas Cowboys i lagets første 29 år. Gil Brandt, også innlemmet som støttespiller, var en speider for Rams i tre år, men i likhet med Schramm ar hen innlemmet for sin tid med Dallas Cowboys i lagets 29 første år. === St. Louis Football Ring of Fame === Noen Rams-medlemmer ble innlemmet i St. Louis Football Ring of Fame, som befinner seg i The Dome at America's Center. Alle spillerne som er inkludert er også Hall of Famere, men der har vært noen unntak for ledere og trenere. === Priser === == Merkbare trenere == === Hovedtrenere === === Nåværende personale === == Radio og TV == Rams var det første laget i NFL som sendte hjemmekampene sine på TV; gjennom en avtale med Admiral television ble alle hjemmekampene i 1950-sesongen sendt på lokal-TV. NFL Championship Game 1951 var den første mesterskapskampen som ble sendt på riksdekkende TV (via DuMont Television Network). I lagets første periode i Los Angeles ble alle kampene sendt på KMPC (710 AM), hovedkommentatorene var Bob Kelley (som ble med laget fra Cleveland og holdt stillingen til han døde i 1966), Dick Enberg (1966–1977), Al Wisk (1978–1979), Bob Starr (1980–1989, 1993), Eddie Doucette (1990), Paul Olden (1991–1992), og Steve Physioc (1994). Analytikere inkluderer Gil Stratton, Steve Bailey, Dave Niehaus (1968–1972), Don Drysdale (1973–1976), Dick Bass (1977–1986), Jack Youngblood (1987–1991), Jack Snow (1992–1994), og Deacon Jones (1994). Da laget var i St. Louis hadde de et par kringkastingspartnere. Fra 1995 til 1999 ble kampene sendt på KSD 93,7 FM. Fra 200 til 2008 var KLOU FM 103,3 lagets hovedstasjon, med Steve Savard som hovedkommentator. Frem til oktober 2005 var Jack Snow ekspertkommentator. Snow forlot stillingen da han ble syk i januar 2006. Tidligere offensive line coach for Rams Jim Hanifan ble ekspertkommentator på KLOU året etter Snow forlot. Fra 2009 til 2015 var WXOS 101,1 FM lagets hovedstasjon, en affiliate av ESPN Radio i St. Louis. Savard var hovedkommentator med D'Marco Farr som ekspertkommentator, og Brian Stull som reporter på banen. Sesongoppkjøringskamper som ikke får nasjonal dekning ble sendt på KTVI i St. Louis; disse kampene er produsert av Kroenke's Denverbaserte selskap Altitude Sports and Entertainment. Noen måneder etter at Rams returnerte til Los Angeles ble det annonserte at CBS' O&O-stasjon KCBS skulle sende sesongoppkjøringskamper som ikke ble sendt på riksdekkende kanaler. På KCBS er Andrew Siciliano hovedkommentator, og Hall of Fame running back Eric Dickerson og Marshall Faulk ekspertkommentatorer. I 2017 ble Dickerson erstattet av NFL Networks analytiker Daniel Jeremiah. KCBS' Jill Arrington og Rams' egne reportere Dani Klupenger og Myles Simmons deltar også på paneler; en halvtime før hver kamp sendes et pre-game program hvor tidligere quarterback Jim Everett og tidligere defensive back Jim Hill analyserer kommende kamper med spillerprofilering og intervjuer, samt et halvtimes postgame program hvor kampen brytes ned og analyseres, med klipp fra pressekonferansen med hovedtrener Sean McVay og utvalgte spillere. Dekning tilbys i spansk på søsterstasjonene Univision 34 (én hjemmekamp) og UniMás 46 (to bortekamper). I 2016 ble Rams' egne nyhetsprogram, Rams Primetime Live, sendt på KABC-TV på lørdagskvelder etter college football-kamper i seriespillet, med sportsanker Rob Fukuzaki og reporterne Ashley Brewer og Alysha Del Valle. Fra og med 2021-sesongen sender KABC-TV Rams' kamper i sesongoppkjøringen samt det ukentlige programmet Rams 360. Fox' O&O-kanal KTTV sender mesteparten av lagets kamper ettersom at Fox har rettighetene til NFC, samt Thursday Night Football. KCBS sender søndagskamper hvor Rams spiller hjemme mot et lag fra AFC. KNBC sender NBC Sunday Night Football og noen torsdagskamper som blir produsert av NBC. Kamper som er en del av ESPNs Monday Night Football blir sendt samtidig på KABC. Dersom Rams og Chargers spiller samtidig på en sndagskveld på samme nettverk (for eksempel dersom Rams spiller borte mot et AFC-lag og Chargers spiller hjemme mot et NFC-lag og begge sendes på Fox), kan den gjeldende kanalen sende kampene på sine sekundære søsterkanaler; Fox sender da på KCOP-TV og CBS på KCAL-TV. Den 20. juni 2016 annonserte Rams kringkastingsavtaler i Los Angeles. Per 2016 er Rams' offisielle hovedstasjon KSPN-AM, mens lagets offisielle FM-stasjon er KCBS-FM (eies av Entercom). Den 19. juli 2016 annonserte Rams en avtale med KWKW for spanskspråklig dekning av laget. Rams' engelsktalende kringkastingslag består av J.B. Long (hovedkommentator), Maurice Jones-Drew (ekspertkommentator) og D'Marco Farr (sidelinjereporter), mens Mario Solis og Troy Santiago håndterer den spanske dekningen. ESPN 710 sender også et tre timer langt program før kamper med Steve Mason, Kirk Morrison (tidligere linebacker i NFL) og Eric Davis, samt et to timer langt program etter kamper med Travis Rodgers, Morrison og Davis. Jeff Biggs står for dekning under halftime. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Los Angeles Rams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Los Angeles Rams på National Football Leagues nettsider

|stiftet =

https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8kkelfjellet

2023-02-04

Møkkelfjellet

['Kategori:63°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fjell i Heim', 'Kategori:Fjell under 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart']

Møkkelfjellet er et fjell i Heim kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 634 meter over havet. Fjellet ligger ved Valsøyfjorden i tidligere Halsa kommune og er et karakteristisk fjell som stiger rett opp fra fjorden. Det har to toppunkter, hvorav den bakre (østre) toppen er høyest med 634 meter over havet. Fra den fremste toppen (633 moh.) er det god utsikt over fjorden, det er også utsikt mot andre fjell, som Hjelmen, Hjelmkona, Saufjellet, Hennafjellet, Storøra og Innerbergsalen. Den enkleste veien opp på Møkkelfjellet er å kjøre til Fjærli og parkere der, eller kjøre opp seterveien til Fjærlivatnet på ca. 420 moh. Derifra går det sti opp den nordvestlige ryggen av fjellet.

Møkkelfjellet er et fjell i Heim kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 634 meter over havet. Fjellet ligger ved Valsøyfjorden i tidligere Halsa kommune og er et karakteristisk fjell som stiger rett opp fra fjorden. Det har to toppunkter, hvorav den bakre (østre) toppen er høyest med 634 meter over havet. Fra den fremste toppen (633 moh.) er det god utsikt over fjorden, det er også utsikt mot andre fjell, som Hjelmen, Hjelmkona, Saufjellet, Hennafjellet, Storøra og Innerbergsalen. Den enkleste veien opp på Møkkelfjellet er å kjøre til Fjærli og parkere der, eller kjøre opp seterveien til Fjærlivatnet på ca. 420 moh. Derifra går det sti opp den nordvestlige ryggen av fjellet. == Referanser == == Eksterne lenker == www.fjordtilfjell.no - Bilde av Møkkelfjellet

Møkkelfjellet er et fjell i Heim kommune i Trøndelag. Det har en høyde på 634 meter over havet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Gabrieli

2023-02-04

Andrea Gabrieli

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 30. august', 'Kategori:Dødsfall i 1585', 'Kategori:Fødsler i 1533', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske organister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Andrea Gabrieli (ca. 1533 – 1586) var en italiensk organist og komponist. Gabrieli ble regnet som den mest betydningsfulle komponist i den venetianske skole og var i det hele en av renessansens mest innflytelsesrike komponister.

Andrea Gabrieli (ca. 1533 – 1586) var en italiensk organist og komponist. Gabrieli ble regnet som den mest betydningsfulle komponist i den venetianske skole og var i det hele en av renessansens mest innflytelsesrike komponister. == Liv == Gabrieli var elev av nederlenderen Adrian Willaert som var kapellmester i Markuskirken, og var fra 1536 sanger i kirken. Senere var han en periode hos Vincenzo Ruffo i Verona, men fra 1566 var han tilbake i Markuskirken, nå som andreorganist. Fra 1585 og fram til sin død hadde han stillingen som førsteorganist i Markuskirken, en av de mest prestisjefylte musikkpostene i Nord-Italia. Seint i karrieren ble han en etterspurt lærer. Nevøen Giovanni Gabrieli var en av hans mest fremstående elever, og Andrea påvirket dermed indirekte Giovannis elev Heinrich Schütz. En annen framstående elev var Hans Leo Hassler. == Musikk == Andrea Gabrieli var en produktiv og allsidig komponist som skrev store mengder geistlig og sekulær vokalmusikk, musikk for blandede grupper sangere og instrumenter, og rene instrumentalverk. Mye var beregnet for Markuskirkas store og resonante rom. De tidlige verkene var påvirket av Cipriano de Rore og Gabrielis madrigaler er typiske for stilen på midten av 1500-tallet. Men selv i sin tidligste musikk foretrakk han homofone teksturer ved musikkens klimaks, et trekk som peker framover mot hans seinere storslåtte stil. Etter at han kom i kontakt med Orlando di Lasso i 1562, endret stilen seg og nederlandsk musikk ble hans sterkeste inspirasjonskilde. Da Andrea Gabrieli begynte å arbeide i Markuskirka, vendte han ryggen til den Den fransk-flamske skolens kontrapunktikk som hadde dominert musikken så langt på 1500-tallet. I stedet begynte han å blande grupper bestående av instrumenter og kor som spilte antifont i det store kirkerommet. I musikken han skrev på denne tiden, repeterte han fraser med forskjellige kombinasjoner av stemmer i ulike tonehøyder. Han anga ikke instrumenteringen eksplisitt, men den kan utledes. Musikken han skapte var unik for sin tid og definerte den venetianske stilen for neste generasjon. Det kan se ut som Andrea Gabrieli var lite innstilt på å publisere sin egen musikk, da det meste ble publisert av Giovanni etter onkelens død. == Referanser == == Litteratur == Gabrieli, Andrea. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 6, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 822. Denis Arnold, «Andrea Gabrieli,» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2 Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4 Denis Arnold, Giovanni Gabrieli and the Music of the Venetian High Renaissance. London, Oxford University Press, 1979. ISBN 0-19-315232-0 Giuseppe Clericetti, «Le composizioni per strumenti a tastiera di Andrea Gabrieli. Catalogo, bibliografia, varianti» in «L'Organo» XXV-XXVI (1987–1988), 9-62. Giuseppe Clericetti, «Martin menoit son pourceau au marché: due intavolature di Andrea Gabrieli» in «Musicus Perfectus. Studi in onore di Luigi Ferdinando Tagliavini nella ricorrenza del LXV. compleanno», Bologna 1995, Pàtron, 147-183. Giuseppe Clericetti, «Una terra di nessuno: le tre Messe per organo di Andrea Gabrieli» i «Fiori Musicologici. Studi in onore di Luigi Ferdinando Tagliavini nella ricorrenza del suo LXX. compleanno», Bologna 2001, Pàtron, 139-170. == Media == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata (de) Verk av og om Andrea Gabrieli i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket (en) Fritt tilgjengelige noter av Andrea Gabrieli i International Music Score Library Project (en) Fritt tilgjengelige noter av Andrea Gabrieli i Choral Public Domain Library (ChoralWiki)

Andrea Gabrieli (ca. 1533 – 1586) var en italiensk organist og komponist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Effenberger

2023-02-04

Josef Effenberger

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 18. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere']

Josef Effenberger (født 18. oktober 1901 i Praha, død 11. november 1983 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i ett OL og to turn-VM. Under OL i 1926 fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer var 9.-plass i svingstang og 10.-plass i bøylehest. I mangekampen kom han på 14.-plass. I VM-sammenheng har han to gull i lagkonkurranse; fra 1926 og 1930. I tillegg har han en individuell sølvmedalje i mangekampen fra VM i 1926.

Josef Effenberger (født 18. oktober 1901 i Praha, død 11. november 1983 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i ett OL og to turn-VM. Under OL i 1926 fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer var 9.-plass i svingstang og 10.-plass i bøylehest. I mangekampen kom han på 14.-plass. I VM-sammenheng har han to gull i lagkonkurranse; fra 1926 og 1930. I tillegg har han en individuell sølvmedalje i mangekampen fra VM i 1926. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Josef Effenberger – Olympedia (en) Josef Effenberger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Josef Effenberger – databaseOlympics.com (arkivert) (cz) Josef Effenberger – Tsjekkias olympiske komité Profil DatabaseOlympics.com

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/AFC_West

2023-02-04

AFC West

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cincinnati Bengals', 'Kategori:Denver Broncos', 'Kategori:Divisjoner i National Football League', 'Kategori:Etableringer i 1960', 'Kategori:Kansas City Chiefs', 'Kategori:Las Vegas Raiders', 'Kategori:Los Angeles Chargers', 'Kategori:Seattle Seahawks', 'Kategori:Tampa Bay Buccaneers']

American Football Conference – Western Division eller AFC West er en av fire divisjoner i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Divisjonen består av Denver Broncos, Kansas City Chiefs, Las Vegas Raiders og Los Angeles Chargers. Divisjonen har sendt lag til Super Bowl 18 ganger, først med Super Bowl I mot Green Bay. Per 2021-sesongen ligger Broncos og Raiders uavgjort med flest Super Bowl-titler i divisjonen med 3 hver; Denver har flest Super Bowl-kamper i divisjonen med 8, og Raiders har spilt i 5. Chiefs er 2–2, mens Chargers tapte sitt eneste Super Bowl i Super Bowl XXIX. Chiefs vant tittelen i 2022. Dette var lagets syvende divisjonstittel på rad, og alle de fire nåværende lagene i divisjonen har nå vunnet divisjonen 15 ganger hver.

American Football Conference – Western Division eller AFC West er en av fire divisjoner i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Divisjonen består av Denver Broncos, Kansas City Chiefs, Las Vegas Raiders og Los Angeles Chargers. Divisjonen har sendt lag til Super Bowl 18 ganger, først med Super Bowl I mot Green Bay. Per 2021-sesongen ligger Broncos og Raiders uavgjort med flest Super Bowl-titler i divisjonen med 3 hver; Denver har flest Super Bowl-kamper i divisjonen med 8, og Raiders har spilt i 5. Chiefs er 2–2, mens Chargers tapte sitt eneste Super Bowl i Super Bowl XXIX. Chiefs vant tittelen i 2022. Dette var lagets syvende divisjonstittel på rad, og alle de fire nåværende lagene i divisjonen har nå vunnet divisjonen 15 ganger hver. == Historie == Divisjonen ble stiftet i 1960 som American Football Leagues Western Divison. I 1970, da AFL og NFL ble slått sammen, endret divisjonen navn til AFC West. Den original AFL West-divisjonen hadde fire medlemmer—Dallas Texans (flyttet til Kansas City i 1963 og skiftet navn til Kansas City Chiefs), Denver Broncos, Los Angeles Chargers (flyttet til San Diego i 1961 og tilbake til Los Angeles i 2017) og Oakland Raiders. Disse fire lagene har vært i AFL/AFC West siden divisjonen ble stiftet, og er nå de eneste lagene i divisjonen. På grunn av dette, og at de fire lagene har spilt mot hverandre to ganger i året i over et halvt århundre, blir hele divisjonen sett på som et stort og opphetet rivalisering. Cincinnati Bengals spiste de to site AFL-sesongen i AFL West til tross for at de var lenger øst en Houston, hvor Houston Oilers spilte i AFC East. Bengals (sammen med Oilers) flyttet til AFC Central (tidligere NFL Century Division, nå AFC North) i 1970, og startet umiddelbart nye rivaliseringer med Cleveland Browns og Pittsburgh Steelers. I 1977 ble Seattle Seahawks flyttet til AFC West etter å ha tilbragt sin første sesong i NFC West; de flyttet tilbae til NFC West i 2002. Tampa Bay buccaneers spilte sin første sesong i AFC West i 1976 før de flyttet til NFC Central i 1977. Hvert av de fire lagene i AFC West vant en divisjonstittel innen de første fire årene etter omorganiseringen i 2002—Oakland i 2002, Kansas City i 2003, San Diego i 2004 og Denver i 2005. Det er den eneste av de åtte divisjonene i NFL hvor alle lagene vant en tittel innen de første fire sesongene. I begynnelsen og midten av 2000-tallet ble divisjonen ofte referert til som ligaens vanskeligste divisjon delvis på grunn av hjemmebanefordelene i Empower Field at Mile High, Arrowhead Stadium, Qualcomm Stadium og Oakland Coliseum, selv om divisjonen i 2008 var ligaens dårligste siden AFC Central i 1985, da San Diego Chargers gikk til sluttspillet som divisjonsvinnere med et sammenlagtresultat på 8–8 mens New England Patriots gikk glipp av Wild Card-plassen etter å ha gått 11–5. I 2010 gikk Raiders 6–0 i divisjonen, men nådde ikke sluttspillet da de kun vant to kamper utenfor divisjonen. Divisjonen var også svært svak i 2011, da Raiders tapte i sesongens siste kamp og Broncos vant divisjonstittelen 8–8. Kun NFC West i 2010, NFC South i 2014 og 2022 og NFC East i 2020 har sendt dårligere divisjonsvinnere til sluttspillet, da Seahawks vant divisjonen 7–9, Panthers vant NFC South 7–8–1 i 2014, Washington Football Team vant NFC East 7–9 i 2020 og Buccaneers vant NFC South 8–9 i 2022. Med AFC (tidligere AFL) East er AFC West ligaens eldste divisjon. == Divisjonslag == Mus over år for å se divisjonsmester eller Super Bowl-laget. A Dallas Texans flyttet til Kansas City, Missouri og skiftet navn til Kansas City Chiefs (1963-sesongen) B Los Angeles Chargers flyttet til San Diego (1961-sesongen) men flyttet tilbake i 2017. C Oakland Raiders flyttet til Los Angeles (1982-sesongen). Laget returnerte til Oakland før 1995-sesongen. D Cincinnati Bengals var et nytt lag i 1968. Etter sammenslåingen i 1970 ble laget flyttet til AFC Central. E Tampa Bay var et nytt lag i 1976. Buccaneers flyttet til NFC Central etter sin første sesong, og flyttet videre til NFC South etter 2001-sesongen. F Seattle Seahawks flyttet fra NFC West (1977-sesongen). I 2002 flyttet de tilbake til NFC West. G Raiders flyttet til Las Vegas-området (2020-sesongen). == Divisjonsmestere == !Oakland Raiders og Kansas City Chiefs var uavgjort for divisjonstittelen 12-2. Raiders vant den følgende sluttspillkampen og representerte divisjonen i AFL Championship-kampen. #En spillerstreik i 1982 reduserte antallet kamper i seriespillet til 9. Ligaen brukte derfor en sluttspillturnering for det år. Divisjonsresultatene ble ignorert, Los Angeles Raiders gjorde det best av divisjonslagene. == Wildcards == # I 1969 spilte 2. plass i Western Division mot 1. plass i Eastern Division. En spillerstreik i 1982 reduserte antallet kamper i seriespillet til 9. Ligaen brukte derfor en sluttspillturnering for det år. Divisjonsresultatene ble ignorert, Los Angeles Raiders gjorde det best av divisjonslagene. == Sluttspilldeltakelser totalt == Oppdatert etter NFL-sluttspillet i 2020–21 *Kombinerer AFC Championships og AFL Championships mellom 1966 og 1969†AFL Championships før Super Bowl I (1960–1965)‡Kombinerer Super Bowl og AFL Championships før Super Bowl I i 1967 Tidligere divisjonsmedlemmerTabellen under viser divisjonstitler og turer til sluttspillet for lag som ikke lenger er i divisjonen. == Sesongresultater == == Se også == Rivaliseringen mellom Broncos og Chargers Rivaliseringen mellom Broncos og Chiefs Rivaliseringen mellom Broncos og Raiders Rivaliseringen mellom Chargers og Chiefs Rivaliseringen mellom Chargers og Raiders Rivaliseringen mellom Chiefs og Raiders == Referanser ==

American Football Conference – Western Division eller AFC West er en av fire divisjoner i American Football Conference (AFC) i National Football League (NFL). Divisjonen består av Denver Broncos, Kansas City Chiefs, Las Vegas Raiders og Los Angeles Chargers.

https://no.wikipedia.org/wiki/Qualcomm_Stadium

2023-02-04

Qualcomm Stadium

['Kategori:117°V', 'Kategori:32°N', 'Kategori:Artikler hvor arkitekt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i California', 'Kategori:Fotballstadioner i USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:San Diego', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sport i California', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2019-03']

SDCCU Stadium, tidligere kjent som San Diego Stadium, Jack Murphy Stadium og Qualcomm Stadium, er en flerbruksarena i San Diego, California. For øyeblikket er det hjemmebanen til San Diego Chargers i NFL, og San Diego State University Aztecs' amerikanske fotballag.

SDCCU Stadium, tidligere kjent som San Diego Stadium, Jack Murphy Stadium og Qualcomm Stadium, er en flerbruksarena i San Diego, California. For øyeblikket er det hjemmebanen til San Diego Chargers i NFL, og San Diego State University Aztecs' amerikanske fotballag. == Super Bowl == Super Bowl har blitt spilt på Qualcomm 3 ganger: XXII – Washington Redskins 42, Denver Broncos 10 XXXII – Denver Broncos 31, Green Bay Packers 24 XXXVII – Tampa Bay Buccaneers 48, Oakland Raiders 21 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) San Diego Stadium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

World of Stadiums. Besøkt 28.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mayo_Clinic

2023-02-04

Mayo Clinic

['Kategori:1889 i USA', 'Kategori:44°N', 'Kategori:92°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Ideelle organisasjoner fra USA', 'Kategori:Minnesota', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1889', 'Kategori:Private sykehus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehus i USA']

Mayo Clinic er en ideell amerikansk sykehuskjede. De har hovedkontorer i Rochester i Minnesota. I dag driver de sykehus i Florida, Arizona, Minnesota, Iowa og Wisconsin. Klinikk-nettverket ble startet som «Saint Marys Hospital» av dr. William Worrall Mayo og hans to sønner William James og Charles Horace i 1889.

Mayo Clinic er en ideell amerikansk sykehuskjede. De har hovedkontorer i Rochester i Minnesota. I dag driver de sykehus i Florida, Arizona, Minnesota, Iowa og Wisconsin. Klinikk-nettverket ble startet som «Saint Marys Hospital» av dr. William Worrall Mayo og hans to sønner William James og Charles Horace i 1889. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Mayo Clinic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Mayo Clinic er en ideell amerikansk sykehuskjede. De har hovedkontorer i Rochester i Minnesota.

https://no.wikipedia.org/wiki/Irene_Levin

2023-02-04

Irene Levin

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Holocaust i Norge', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nordmenn født i Sverige', 'Kategori:Norske professorer', 'Kategori:Norske sosionomer', 'Kategori:Professorer ved Oslomet – storbyuniversitetet', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL']

Irene Jane Levin (født 11. februar 1943 i Norrköping) er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet.

Irene Jane Levin (født 11. februar 1943 i Norrköping) er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor emerita i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Oslomet. == Faglig bakgrunn og karriere == Levin ble først utdannet ved Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (1963– des. 65). I 1983 tok hun Master of Social Services (MSS) ved Bryn Mawr College i Philadelphia. I 1994 disputerte hun med dr. polit.-graden ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) med avhandlingen Stefamilien – variasjon og mangfold. Levin var den første lederen av Ph.d programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, (2011-2013).Levin arbeidet som familieterapeut ved Familievernkontoret i Akershus fra 1971-1985. Før den tid var hun ansatt ved Oslo kommune ungdomskontor, Lilleborg fritidsklubb (1969-1971). Fra 1986 til 1991 var hun tilknyttet Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun var stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU). I 1991 ble hun ansatt som universitetslektor samme sted. I 1992 ble hun amanuensis, før hun fra 1994 ble førsteamanuensis ved UiT. I 2000 ble Levin den første kvinnelige professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA, senere Oslo Metropolitan University. Storbyuniversitetet).Levin har vært styremedlem i 12 år i Committee on Family Research (CFR) som er en del av International Sociological Association (ISA), hvorav sekretær fra 2002-2010. Fra 2001 -2009 var hun medlem av styret ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og var med å utforme den permanente utstillingen ved senteret. == Utenomfaglig engasjement == Levin har vært engasjert i formidling av jøders stilling i Norge. Hun var med å stifte den norske avdelingen av Bnei Akiva i 1959/60 og var deretter leder i mange år. Hun var også med å starte Komiteen for jødene i Sovjet i 1970 som arbeidet for russiske dissentere. Hun har bidratt til å hedre mer enn 70 ikke-jødiske nordmenn med tittelen Righteous Among the Nations fra Yad VaShem, Israels Holocaustsenter. == Familiebakgrunn == Levins foreldre flyktet selv fra jødeforfølgelsene i Norge høsten 1942. Moren var da gravid i 6. måned, og fødte datteren Irene i Norrköping i Sverige. Levins besteforeldre kom i årene rundt 1905 til Norge fra Litauen på grunn av forfølgelsene og antisemittismen i det landet. Fra Levins egen storfamilie ble 32 personer (inkludert besteforeldre) deportert og drept i Auschwitz. Levins foreldre flyktet til Sverige og ble på veien blant annet skjult av familie i deres hus i Oslo. Levins mor forsøkte forgjeves å redde faren blant annet ved å legge ham inn på sykehus. Levin snakket lite med foreldrene om holocaust og ga i 2020 ut bok blant annet basert på morens etterlatte notater. == Forfatterskap == Levin har utgitt en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige bøker og artikler. Under emnet holocaust i Norge har hun vært medredaktør for boken :The Holocaust as Active Memories. Flukten: jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig, I året 2020 kom boken Vi snakket ikke om Holocaust. Mor, jeg og tausheten. Boken handler om forfatterens mor (Fanny Raskow) og hennes selvbebreidelse fordi hun ikke greide å redde sin far, men også om den jødiske minoritets hverdagsliv i det norske samfunn gjennom 1900- tallet.. Boke fikk god omtale ved utgivelsen. Under emnet familieforskning har hun skrevet om stefamilien ,. Under emnet symbolsk interaksjonisme har hun skrevet om hverdagsliv.,. Under emnet "Sammfunnsvitenskap" har hun skrevet om sosialt arbeid. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Irene Levin i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin (no) Publikasjoner av Irene Levin i BIBSYS

Irene Jane Levin (født 11. februar 1943 i Norrköping) er en norsk akademiker og forfatter.

https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco

2023-02-04

San Francisco

['Kategori:122°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Fylker i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA. San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet. San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter. San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.

San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA. San Francisco har et areal på 121 km² og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California og den nest mest folketette byen i USA etter New York. San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013. Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet. San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna. Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856. Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906 ble San Francisco raskt gjenoppbygd og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen. Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter. San Francisco er en populær turistdestinasjon, kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker og varierte arkitektur samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengselet på Alcatraz og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist. == Historie == De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr. Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta. Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av Junípero Serra som deltaker i ekspedisjonen under ledelse av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco, i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter, og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849. Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip. California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst. Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen. De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten. I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden. Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater. Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum. Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet. Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse. Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay. Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet. Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem. City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco. I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne. Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagd for formålet. Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen. Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan. Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester. Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland. Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden. Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika. Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning. I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet. Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967. På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978. Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972, noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum. På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det. Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley. Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert. Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market. I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien. Veksten for nasjonale hypermarkeder og forretningskjeder i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien, og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg; dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen. == Geografi == San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon. San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene. Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934. Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn. Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger. Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero, er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989. De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake. === Bybildet === ==== Strøk ==== San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika. South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus. Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker og noen kontroversielle butikkjeder, men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø. I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der. I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur. Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere. Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene. === Klima === Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives Mark Twain er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»). San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers middelhavsklima, som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre». Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de kalde strømmene i Stillehavet, som modererer temperatursvingninger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene. Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august. På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et lavtrykksområde som trekker vinder fra nordstillehavshøyttrykket gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske San Francisco-tåka. Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året. På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte mikroklimaer. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i Sunset District; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år. Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året. Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C. Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar. I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm. Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849; nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.Den høyeste målte temperaturen hos National Weather Services kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932. == Demografi == Ifølge folketellinga i USA 2010 hadde San Francisco en befolkning på 805 235. Med en befolkningstetthet på 6 632/km² er San Francisco USAs nest mest folketette storby etter New York. San Francisco er det tradisjonelle sentrumet i San Francisco Bay Area, og er del av den fem fylker store San Francisco–Oakland–Fremont, CA Metropolitan Statistical Area som har en befolkning på 4,5 millioner mennesker. Den er også del av den 12 fylker store San Jose–San Francisco–Oakland, CA Combined Statistical Area, hvis befolkning er 8,4 millioner, noe som gjør det til den femte største slike regionen i USA per 2013. Bureau of the Census estimerer at San Franciscos befolkning har vokst til 837 442 per juli 2013. === Rase og etnisitet === I folketellinga 2010 besto San Franciscos befolkning av: 390 387 hvite (48,1 %), 267 915 asiater (33,3 %), 48 870 afroamerikanere (6,1 %), 4 024 indianere (0,5 %), 3 359 stillehavsfolk (0,4 %), 53 021 fra andre raser (6,6 %) og 37 659 med to eller flere raser (4,7 %). Det var 121 744 latinamerikanere fra forskjellige raser (15,1 %). San Francisco har en «minoritets-majoritetsbefolkning», dvs. at ikke-latinamerikanske hvite utgjør mindre enn halvparten av befolkningen, med 41,9 %, ned fra 92,5 % i 1940. De største latinamerikanske gruppene i byen var de med meksikansk (7,4 %), salvadoransk (2 %), nicaraguansk (0,9 %), guatemalansk (0,8 %) og puertorikansk (0,5 %) avstamning. Den latinamerikanske befolkningen har høyest konsentrasjon i Mission District, Tenderloin og Excelsior District. Andelen afroamerikanere i San Francisco har sunket de siste tiårene, fra 13,4 % av befolkningen i 1970 til 6,1 %. Den nåværende andelen afroamerikanere i San Francisco er på linje med den i California; i motsetning er andelen latinamerikanere mindre enn halvparten enn ellers i delstaten. De fleste av byens afroamerikanske innbyggere bor i strøkene Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley sørøst i byen, og i Fillmore District nordøst i byen.I 2010 utgjorde innbyggere med kinesisk avstamning den største etniske minoritetsgruppa i San Francisco med 21,4 % av befolkningen; de andre asiatiske gruppene er filippinere (4,5 %), vietnamesere (1,6 %), japanere (1,3 %), indere (1,2 %), thailendere (0,3 %), burmesere (0,2 %) og kambodsjanere (0,2 %), mens indonesiere, laoter og mongoler utgjorde mindre enn 0,1 % av befolkningen. Befolkningen med kinesisk avstamning er mest konsentrert i Chinatown, Sunset District og Richmond District, mens filippinere er mest konsentrert i Crocker-Amazon (som grenser til det filippinske området i Daly City sør for San Francisco, byen med høyest konsentrasjon av filippinere i Nord-Amerika), samt i South of Market. Etter å ha vært i nedgang på 1970- og 1980-tallet har byens filippinske befolkning fått en gjenoppblomstring. San Francisco Bay Area er hjem til over 382 950 filippinsk-amerikanere, og er en av de største gruppene av filippinere utenfor Filippinene. Tenderloin er hjem til en stor del av byens vietnamesiske befolkning, selskaper og restauranter, og er kjent som byens «Little Saigon». Koreanere og japanere er mest konsentrert i Western Addition, som er beliggenheten til San Franciscos Japantown. Stillehavsfolk utgjør 0,4 %; over halvparten av disse er av samoansk avstamning. De bor primært i Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley, der stillehavsfolk utgjør mer enn tre prosent av befolkningen.California-fødte utgjør en relativt liten del av byens befolkning; kun 37,7 % av innbyggerne er født i California, mens 25,2 % er født i en annen amerikansk delstat. Mer enn en tredel av innbyggerne (35,6 %) er født utenfor USA. === Utdannelse, husholdninger og inntekt === Av alle amerikanske storbyer har San Francisco nest høyest andel innbyggere med høyere utdanning, kun slått av Seattle. Over 44 % av byens innbyggere har en bachelorgrad eller høyere. USA Today har rapportert at forskeren Rob Pitingolo, som har målt tettheten av personer med høyere utdanning, fant at San Francisco hadde den høyeste tettheten, med 2842 personer per km², eller over 344 000 personer i byens 121 km².I folketellingen i 2010 fant man at 780 971 personer (97 % av befolkningen) bodde i husholdninger, 18 902 (2,3 %) bodde i ikke-institusjonelle gruppehjem og 5 362 (0,7 %) bodde på institusjoner. Det var 345 811 husholdninger, hvorav 63 577 (18,4 %) hadde beboere yngre enn 18 år, 109 347 (31,6 %) var heterofile ektepar som bodde sammen, 28 844 (8,3 %) var en kvinnelig beboer uten ektefelle, og 12 748 (3,7) var en mannlig beboer uten ektefelle. Det var 21 667 (6,3 %) heterofile samboere, og 10 384 (3 %) homofile ekteapar eller samboere. 133 366 husholdninger (38,6 %) besto av enkeltpersoner og 34 234 (9,9 %) hadde beboere eldre enn 65 år som bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,26. Det var 151 029 familier (43,7 % av alle husholdninger); den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,11. Det var 376 942 boenheter, med en gjennomsnittlig tetthet på 627,6 per km², hvorav 123 646 (35,8 %) ble bebodd av eieren og 222 165 (64,2 %) ble bebodd av leietakere. 327 985 personer (40,7 % av befolkningen) bodde i selveide hjem og 452 986 personer (56,3 %) bodde i leide hjem. Ifølge American Community Survey 2005 hadde San Francisco den høyeste andelen homofile innbyggere blant de 50 største byene i USA, med 15,4 %. San Francisco har også den høyeste andelen husholdninger med samme kjønn av alle amerikanske fylker, og Bay Area har høyere konsentrasjon enn alle andre byregioner.San Francisco ligger på tredjeplass blant amerikanske byer i medianinntekt per husholdning med en verdi på $65 519 per 2007. Medianinntekten for familier var $81 136, og San Francisco lå i 2006 på 8.-plass på verdensbasis når det gjelder antall innbyggere som er dollarmilliardærer. I samsvar med en nasjonal trend flytter mellomklassefamilier ut av byen, og dette bidrar til en økt ulikhet i inntekt, og har gjort at byen har en lavere andel barn (14,5 %) enn noen annen amerikansk storby.Byens fattigdomsrate er 11,8 %, og andelen fattige familier er 7,4 %; begge disse er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet. Per januar 2014 var arbeidsledighetsandelen 5,3 %. === Hjemløshet === Hjemløshet har vært et kronisk og kontroversielt problem i San Francisco siden tidlig på 1970-tallet, da psykisk syke pasienter ble deinstitusjonalisert på grunn av endringer som begynte på 1960-tallet da Medicare og Medicaid ble innført. Antall hjemløse i San Franciscos gater anslås til å være mellom 6 500 og 13 500. Byen antas å ha det høyeste antallet hjemløse per innbygger blant alle større amerikanske byer. Andelen rapportert voldelig kriminalitet og eiendomskriminalitet i 2009 (respektivt 736 og 4 262 hendelser per 100 000 innbyggere) er noe lavere enn for andre amerikanske byer av tilsvarende størrelse. === Språk og alder === Per 2010 snakket 54,58 % (411 728) av San Franciscos innbyggere eldre enn 5 år engelsk som morsmål, mens 18,6 % (140 302) snakket kinesisk, 11,68 % (88 147) spansk, 3,42 % (25 767) tagalog, 1,86 % (14 017) russisk, 1,45 % (10 929) vietnamesisk, 1,05 % (7 895) fransk, 0,9 % (6 777) japansk, 0,88 % (6 624) koreansk, 0,56 % (4 215) tysk, 0,53 % (3 995) italiensk, og stillehavsspråk ble talt av 0,47 % (3 535) av befolkningen eldre enn 5 år. Totalt 45,42 % (342 693) av San Franciscos befolkning hadde et annet morsmål enn engelsk.Aldersfordelinga i byen var som følger: 107 542 personer (13,4 %) under 18, 77 664 personer (9,6 %) mellom 18 og 24, 301 802 personer (37,5 %) mellom 25 og 44, 208 403 personer (25,9 %) mellom 45 og 64, og 109 842 personer (13,6 %) eldre enn 65. Medianalderen var 38,5 år. Per 100 kvinner var det 102,9 menn. Per 100 kvinner eldre enn 18 var det 102,8 menn. == Økonomi == San Francisco har en mangfoldig tjenesteøkonomi med en stor variasjon av profesjonelle tjenester, deriblant finansielle tjenester, turisme og høyteknologi. I 2012 arbeidet rundt 25 % av arbeidere med profesjonelle forretningstjenester, 16 % arbeidet i det offentlige, 15 % med fritid og reiseliv, 11 % i utdanning og helsetjenester og 9 % i finansielle tjenester. I 2013 var BNP-en til San Francisco–Oakland–Hayward, CA Metropolitan Statistical Area (San Francisco og fire omkringliggende fylker) på 388,3 milliarder. Arven etter gullrushet i California gjorde San Francisco til det fremste bank- og finanssenteret på vestkysten i det tidlige tjuende århundret. Montgomery Street i Financial District ble kjent som «Vestens Wall Street», og er beliggenheten til Federal Reserve Bank of San Francisco, Wells Fargos hovedkvarter og den nå nedlagte børsen Pacific Exchange. Bank of America ble grunnlagt i San Francisco, og bygde på 1960-tallet skyskraperen 555 Montgomery Street som sitt hovedkvarter. Mange finansinstitusjoner, flernasjonale banker og risikokapitalfirmaer er basert i eller har regionale hovedkvarter i byen. Med over 30 internasjonale finansinstitusjoner, seks Fortune 500-firmaer, og en stor profesjonell støttestruktur – deriblant juridiske selskaper, PR-selskaper, arkitektur- og designselskaper – regnes San Francisco som en «alpha»-verdensby, og ble i september 2014 rangert på 5.-plass i Global Financial Centres Index. Turisme er en av byens viktigste private sektorer, og står for mer enn én av sju jobber i byen. Byen blir ofte framstilt i musikk, film og populærkultur, noe som har ført til at den og dens severdigheter har blitt verdenskjente. San Francisco er den femte mest besøkte byen av utenlandske turister i USA, og er ifølge Euromonitor International den 43. mest besøkte byen i verden. Mer enn 16,9 millioner turister kom til San Francisco i 2013, og brukte 9,4 milliarder dollar i byen. Med mange hoteller og et konferansesenter i verdensklasse med Moscone Center er San Francisco en populær destinasjon for årlige konferanser og konvensjoner.Siden 1990-tallet har San Franciscos økonomi blitt diversifisert fra primært finans og turisme mot de voksende feltene høyteknologi, bioteknologi og medisinsk forskning. Teknologijobber utgjorde bare 1 % av jobbene i San Francisco i 1990, og vokste til 4 % i 2010 og estimerte 8 % ved slutten av 2013. San Francisco ble et episenter for internettbaserte gründerfirmaer under dotcom-bobla på 1990-tallet og den senere sosiale medier-boomen mot slutten av 2000-tallet. Siden 2010 har San Francisco opplevd en økende andel investeringer fra risikokapitalister i forhold til nærliggende Silicon Valley, med 423 finansieringer med en verdi på 4,58 milliarder dollar i 2013. I 2004 godkjente byen et lønnsskatteunntak for bioteknologifirmaer for å stimulere vekst i nabolaget Mission Bay, hvor en campus og sykehus fra University of California, San Francisco (UCSF) ligger. Mission Bay er hjem til California Institute for Regenerative Medicine, California Institute for Quantitative Biosciences og Gladstone Institutes, samt mer enn 40 andre bioteknologiselskaper i privat sektor. Den største arbeidsgiveren i San Francisco er byen selv, som er arbeidsgiver for 5,3 % (over 25 000 personer) av byens befolkning, etterfulgt av UCSF med over 22 000 ansatte. På tredjeplass, med 1,8 % (over 8 500 personer), ligger California Pacific Medical Center, som er den største arbeidsgiveren i privat sektor. Små firmaer med færre enn 10 ansatte og enkeltpersonsforetak utgjør 85 % av byens bedrifter, og antallet innbyggere som er ansatt for firmaer med mer enn 1 000 ansatte har blitt halvert siden 1977.I likhet med mange andre amerikanske byer hadde San Francisco en stor produksjonsindustri som ga arbeid til nærmere 60 000 arbeidstakere i 1969, men nesten alle produksjonsfirmaene hadde forlatt byen til fordel for billigere steder innen 1980-tallet. Per 2014 har San Francisco opplevd noe vekst i denne industrien, med mer enn 4 000 jobber fordelt på 500 firmaer, en fordobling siden 2011. Byens største arbeidsgiver innen produksjon er Anchor Brewing Company, mens den største etter omsetning er Timbuk2. == Idrett == Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta. == Bysang == I 1969 ble sangen «I Left My Heart in San Francisco» utnevnt til en av byen San Franciscos to offisielle bysanger; den andre er «San Francisco» fra filmen med samme tittel. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) San Francisco – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) San Francisco – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) San Francisco hos Wikivoyage

San Francisco Chronicle er en amerikansk avis grunnlagt 16. januar 1865 av tenåringsbrødrene Charles de Young og Michael Henry de Young.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6412

2023-02-04

Fylkesvei 6412

['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Ørland']

Fylkesvei 6412 (Fv6412) går mellom Innstrand og Ryggen i Ørland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 248 (Sør-Trøndelag).

Fylkesvei 6412 (Fv6412) går mellom Innstrand og Ryggen i Ørland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen Fylkesvei 248 (Sør-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == ØrlandHans Ryggens vei == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6412 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

| kart =

https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Rivers

2023-02-04

Philip Rivers

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P935 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. desember', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Indianapolis Colts-spillere', 'Kategori:Los Angeles Chargers-spillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Athens (Alabama)', 'Kategori:Personer fra Decatur i Alabama', 'Kategori:Pro Bowl-spillere fra American Conference', 'Kategori:Pro Bowl-spillere utenfor conference', 'Kategori:Quarterbacks i amerikansk fotball', 'Kategori:San Diego Chargers-spillere', 'Kategori:Utøvere av amerikansk fotball fra USA']

Philip Michael Rivers (født 8. desember 1981 i Decatur i Alabama) er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte i National Football League (NFL) i 17 sesonger, i hovedsak for laget Los Angeles Chargers. Han spilte college football ved North Carolina State. Han ble draftet som nummer fire i første runde av NFL Draft 2004 av New York Giants, som byttet ham til San Diego Chargers i løpet av draftet. Rivers spilte for Chargers i 16 sesonger og spilte for Indianapolis Colts i sin 17. og siste sesong. Rivers begynte sin karriere som reserve for startende quarterback Drew Brees i sine to første sesonger. Etter at Brees signerte kontrakt med New Orleans Saints etter 2005-sesongen ledet Rivers til et sesongresultat på 14–2 i 2006, hans første sesong som starter. I 2007 ledet han Chargers til sin første seier i sluttspillet siden 1994 etter å ha slått Tennessee Titans i wildcardrunden av sluttspillet i 2007, og ledet dem eventuelt til AFC Championship Game. Med Colts i 2020 kvalifiserte han seg til sitt syvende sluttspill. Rivers var rangert #5 i pasningsyards og touchdowns, da han pensjonerte seg, begge høyest blant quarterbacks som aldri har nådd et Super Bowl. Han er nummer to for kampstarter på rad i seriespill av en quarterback i NFLs historie etter å ha stilt til start i hver seriespillkamp mellom 2006 og 2020. Rivers ses på som en av de beste quarterbackene som aldri har spilt i et Super Bowl.

Philip Michael Rivers (født 8. desember 1981 i Decatur i Alabama) er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte i National Football League (NFL) i 17 sesonger, i hovedsak for laget Los Angeles Chargers. Han spilte college football ved North Carolina State. Han ble draftet som nummer fire i første runde av NFL Draft 2004 av New York Giants, som byttet ham til San Diego Chargers i løpet av draftet. Rivers spilte for Chargers i 16 sesonger og spilte for Indianapolis Colts i sin 17. og siste sesong. Rivers begynte sin karriere som reserve for startende quarterback Drew Brees i sine to første sesonger. Etter at Brees signerte kontrakt med New Orleans Saints etter 2005-sesongen ledet Rivers til et sesongresultat på 14–2 i 2006, hans første sesong som starter. I 2007 ledet han Chargers til sin første seier i sluttspillet siden 1994 etter å ha slått Tennessee Titans i wildcardrunden av sluttspillet i 2007, og ledet dem eventuelt til AFC Championship Game. Med Colts i 2020 kvalifiserte han seg til sitt syvende sluttspill. Rivers var rangert #5 i pasningsyards og touchdowns, da han pensjonerte seg, begge høyest blant quarterbacks som aldri har nådd et Super Bowl. Han er nummer to for kampstarter på rad i seriespill av en quarterback i NFLs historie etter å ha stilt til start i hver seriespillkamp mellom 2006 og 2020. Rivers ses på som en av de beste quarterbackene som aldri har spilt i et Super Bowl. == Tidlig liv == Rivers ble født i Decatur i Alabama hvor faren Steve var hovedtrener for Decatur Highs amerikansk fotballag, og moren Joan var lærer. Rivers gikk på Decatur før han flyttet til Athens. For et prosjekt i femte klasse måtte han lage en plakat om hans drømmer og ambisjoner. På plakaten limet han ansiktet sitt på en spiller for Minnesota Vikings som hadde vært på forsiden til Sports Illustrated. Rivers' første kampstart i en offisiell kamp kom i syvende klasse i 1994. Han har brukt trøyenummer 17 siden niende klasse til ære for sin far, som brukte samme nummer i high school. Etter at faren fikk stillingen som hovedtrener spilte Rivers high school football ved Athens High School i Athens.Som senior etablerte Rivers seg som en av de beste pasningsspillerne i delstaten. Selv om han fikk tilbud fra Auburn og Alabama kunne ingen tilby ham stillingen som startende quarterback. Rivers takket nei til tilbudene til fordel for et program hvor han fikk mer spilletid. Det første colleget som prøvde å rekruttere Rivers som quarterback var North Carolina State. Joe Pate overbevise Rivers og foreldrene hans om å vurdere uteksaminering fra high school i desember 1999. == College == Etter high school gikk Rivers på North Carolina State University i Raleigh i Nord-Carolina, hvor han spilte for hovedtrener Chuck Amatos NC State Wolfpack. Rivers registrerte seg ved universitetet i januar og deltok i sin første trening som quarterback i college våren 2000.Som freshman i 2000 ledet Rivers NC State til et sesongresultat på 8–4, inkludert en seier over Minensota i MicronPC Bowl. Fire av Wolfpacks seiere var comebacks. I sin debut, en 38–31 seier etter dobbel overtid mot Arkansas State, ledet Rivers et 74-yard drive som sikret uavgjort idet kampklokken nådde gikk ut. Uken etter kastet han for 401 yards i en 41–38 seier over Indiana. Et høydepunkt i kampen var en 47-yard pasning til Koren Robinson, som senere ble plukket opp i første runde av NFLs draft, med under et minutt igjen av kampen. Mot Duke lå NC State under 31–28 sent i fjerde kvarter da Rivers scoret en touchdown på et 7-yard løp. I løpet av sesongen sanket Rivers 3 054 yards og 25 touchdowns. Han slo et halvt dusin av skolens pasningsrekorder og ble utpekt til ACC Rookie of the Week åtte ganger, en rekord, og ble utpekt til conferencens Freshman of the Year. Det var første gang siden Roman Gabriel ledet Wolfpacks angrep tidlig på 1960-tallet at NC State hadde en All-American quarterback. Som sophomore i 2001 hadde Rivers 2 586 yards og 16 touchdowns. Han ledet Atlantic Coast Conference (ACC) med en prosentandel fullførte pasninger på 65,2". Wolfpack avsluttet sesongen 7–4 og returnerte til Tangerine Bowl. Quarterbacken spilte bra mot Pitt, med 189 yards og en touchdown, til tross for at Wolfpack tapte 34–19.I 2002 ledet Rivers Wolfpack til seier i sine ni første kamper. Det var den beste starten på en sesong universitetet hadde hatt noensinne. Sesongen tok en skuffende vri med tre strake nederlag i conferencen, men med en seier over Florida State i sesongfinalen fikk Wolfpack en invitasjon til Gator Bowl for å spille mot Notre Dame. Nok en gang imponerte Rivers i årets viktigste kamp, og ledet Wolfpack til en overbevisende 28–6 seier over Notre Dame.Som senior i 2003 kastet Rivers for 4 491 yards og 34 touchdowns i 12 kamper, og etablerte seg som den mest produktive og langvarig solide quarterbacken i ACCs historie. I løpet av sine fire år startet han i 51 kamper på rad og tok en conferencerekord med 1 147 pasninger fra 1 710 forsøk, med 95 touchdowns. Rivers avsluttet sin tid ved NC State sterkt, med en 56–26 seier over Kansas i sitt tredje Tangerine Bowl. I seieren satte han en personlig rekord med 475 pasningsyards og fem touchdowns, og vant sin fjerde strake Bowl MVP-pris. Etter sesongen ble Rivers utpekt til ACC Player of the Year for 2003-sesongen, og ACC Athlete of the Year for 2003–04. Han ble sett på som en kandidat for Heisman-troféet under sesongen, men ble ikke invitert til presentasjonen av troféet. I løpet av sin karriere i college knuste Rivers nesten alle pasningsrekordene for NC State og ACC, og satte en NCAA-rekord med 51 kampstarter på rad. Wolfpack nådde fire bowl games på rad under Rivers, og vant tre av dem. Rivers avsluttet sin karriere ved NC State med 13 484 pasningsyards, #13 blant quarterbacks i Division I (han var på andreplass da han ble uteksaminert). Han kastet også 95 touchdownpasninger, for en delte åttendeplass med Kliff Kingsbury og Brady Quinn. Rivers' trøyenummer ble pensjonert før hans siste hjemmekamp ved North Carolina State. === Statistikker === Kilde: == Profesjonell karriere == Det ble antatt at Rivers kom til å bli plukket op tidlig i første runde av NFL Draft 2004. Til tross for Rivers' suksess i college og imponerende treffsikkerhet (72% fullførte pasninger som senior) var flere general managers i NFL usikre på hans manglende armstyrke og uvanlige kastemåte. San Diego Chargers hadde lyst på Eli Manning og hadde planer om å plukke ham opp med sitt pick i første runde, som også var første pick sammenlagt. Etter at Manning nevnte at han ikke kom til å signere kontrakt med dem ble Rivers derimot Chargers' førstevalg, ettersom at lagets daværende hovedtrener Marty Schottenheimer hadde vært trener for ham under Senior Bowl og var imponert over det han så. Chargers gikk med på en byttehandel med New York Giants. Chargers valgte Manning med første pick, og byttet ham så til Giants mot Rivers, som Giants plukket opp som nummer fire, pluss draft picks Chargers brukte på Shawne Merriman og Nate Kaeding. Rivers var en av 17 quarterbacks som ble plukket opp i NFL Draft 2004, sammen med Ben Roethlisberger og Eli Manning. Både Roethlisberger og Manning har vunnet flere Super Bowls. Quarterbackene som ble draftet i 2004 har blitt sammenlignet med quarterbackene som ble draftet i 1983, som inkluderte Hall of Famerne John Elway (første pick), Jim Kelly (#14) og Dan Marino (#27). === San Diego/Los Angeles Chargers === ==== 2004-sesongen ==== I august 2004 signerte Rivers en 6-årig kontrakt verdt $40,5 millioner med San Diego Chargers som inkluderte en signeringsbonus på $14,5 millioner. Ettersom at kontraktforlengelsen tok lang tid deltok ikke Rivers i treningsleiren før i siste uke, og Drew Brees fikk beholde stillingen som kampstarter. Rivers begynte sesongen som tredje quarterback, bak Doug Flutie og Brees, og foran fjerde quarterback Cleo Lemon. Uheldigvis for Rivers hadde Brees sin beste sesong så langt i karrieren og ble utvalgt til Pro Bowl og utpekt til NFL Comeback Player of the Year Award. Rivers fikk begrenset spilletid og tok kun banen i to kamper. Han fikk kastet sine første pasninger i andre halvdel av sesongavslutningen mot Kansas City Chiefs, da Chargers allerede hadde sikret en plass i sluttspillet med divisjonstittelen for AFC West. I kampen, som endte i seier for Chargers, kastet han sin første touchdownpasning til nykommeren Malcolm Floyd. Han var ikke på den aktive spillerstallen for San Diegos nederlag mot New York Jets i divisjonsrunden. ==== 2005-sesongen ==== Rivers ble flyttet opp til andre quarterback på dybdekartet etter at Flutie ble frigitt. Han klarte igjen ikke å slå Brees for stillingen som startende quarterback under Chargers treningsleir og sesongoppkjøring. I Chargers' siste kamp i 2005-sesongen, hjemme i Qualcomm Stadium, kom Rivers på banen etter at Brees slo sin høyre skulder ut av ledd sent i andre kvarter etter en takling fra Denver Broncos' safety John Lynch. Rivers fullførte 12 av 22 pasninger for 115 yards med en interception og to fumbles. Chargers tapte kampen 23–7, men Rivers ledet Chargers på sitt eneste målgivende drive som ble avsluttet med en touchdown på et 4-yard løp fra running back LaDainian Tomlinson. ==== 2006-sesongen ==== Etter 2005-sesongen ble Brees ikke tilbudt ny kontrakt (tildels på grunn av skaden han pådro seg i kampen mot Denver). Han skrev istedenfor en stor kontrakt med en stor garanti med New Orleans Saints i free agency-perioden. Det var usikkerhet rundt Chargers' avgjørelse om å bytte quarterback i en periode hvor Chargers var blant de ledende lagene i ligaen, især med tanke på hvor uerfaren Rivers var. Han ble utpekt til Chargers' startende quarterback før treningsleiren. Med det høye talentnivået i lagets angrepsrekker og imponerende prestasjoner fra andre quarterbacks som ble plukket opp i samme draft som Rivers (Eli Manning og Ben Roethlisberger) var det høye forventninger. Football Outsiders mente at Rivers kom til å bli en stjerne før 2006-sesongen, basert på hans høye prosentandel fullførte pasninger i college (72% som senior). Etter kun fem kamper som starter i NFL ble Rivers utpekt til den nest beste quarterbacken i ligaen av Sports Illustrated.Rivers fikk sin første start i NFL 11. september 2006 mot Oakland Raiders. Han styrte kampen bra til tross for at han kun hadde 11 pasningsforsøk, med åtte fullførte og en touchdownpasning da Chargers slo Raiders 27–0. Etter sin første kamp ledet han ligaen i QB rating med 133,9.I uke fem fikk Chargers besøk av regjerende Super Bowl-mestre Pittsburgh Steelers, og Bill Cowhers strategi for forsvaret fokuserte på å stanse running back LaDainian Tomlinson. Kampen skulle ende opp med å bli et vendepunkt for Rivers som, med hjelp av hovedtrener Mary Schottenheimers åpning av playbooken, ledet laget til en comebackseier. Han fullførte 24 av 37 pasninger for 242 yards og to touchdowns, og sikret en 23–13 seier.Den 12. november hadde Rivers sin beste kamp så langt i sin korte karriere da han ledet Chargers på et usannsynlig comeback borte mot Cincinnati Bengals. Bengals ledet 28–7 til halftime før Rivers ledet Chargers på seks drives som endte med touchdowns. Chargers' center Nick Hardwick sa senere om Rivers, "He's yelling 'Y'all don't think we're out of this' to the Bengals. When he said that, I said, 'Shoot, I guess we ain't out of this. Right on.'" Han kastet for 337 yards og tre touchdownpasninger, mens LaDainian Tomlinson scoret tre av lagets fire touchdown på løp. San Diego scoret 42 poeng mot Bengals' 13 i andre halvdel og vant kampen 49–41, det største comebacket på 23 år for Chargers.Uken etter, mot et Denver Broncos med et solid forsvar, ble Chargers det første laget i NFLs historie til å vinne to bortekamper på rad etter å ha ligget under med 17 poeng eller mer, og ble også det første laget til å vinne fire kamper på rad hvor de slapp inn minst 27 poeng i hver kamp. Rivers ledet laget på flere comebacks i fjerde kvarter i løpet av sesongen, og hadde den fjerde høyeste quarterback ratingen i ligaen. Basert på hans prestasjoner i sesongen ble han utvalgt til Pro Bowl 2007. Med et sesongresultat på 14–2 hadde Chargers hjemmebane i sluttspillet og møtte New England Patriots i divisjonsrunden i sluttspillet. Patriots vant kampen 24–21, og Schottenheimer mistet stillingen sin ikke lenge etter. ==== 2007-sesongen ==== Norv Turner tok over som lagets hovedtrener i 2007. Rivers startet 2007-sesongen med 190 pasningsyards og en interception i en 14–9 seier over Chicago Bears Etter en sesongstart på 1–3 skjerpet Chargers seg og avsluttet sesongen 11–5, og sikret divisjonstittelen i AFC West for andre år på rad. Mot Denver Broncos 7. oktober satte han en personlig rekord med en passer rating på 151,4 etter å ha fullført 13 av 18 pasninger for 270 yards og to touchdowns da Chargers vant 41–3. Chargers vant også sine første sluttspillkamper siden 1994 med seier over Tennessee Titans i wildcard-runden og Indianapolis Colts i divisjonsrunden før de tapte 21–12 mot New England Patriots i AFC Championship Game. Rivers fikk skryt for å ha spilt hele AFC Championship-kampen med et revnet korsbånd som han senere måtte operere, og ble inkludert på NFL Top 10 Gutsiest Performances. Orlando Sentinels Chris Harry sa "I don't think anyone will ever accuse Philip Rivers of being soft." The San Diego Union-Tribunes Kevin Acee sa, "To go out there and put his knee, and ultimately his career, on the line. It has to go down as one of the gutsiest performances." ==== 2008-sesongen ==== I 2008 ledet Rivers ligaen i flere kategorier, inkludert touchdownpasninger (34), passer rating (105,5), yards per forsøk (8,4) og yards per forsøk justert (8,8). Rivers' beste kamp i sesongen kom allerede i uke to, mot Denver Broncos, hvor han kastet for 377 yards, tre touchdowns og en interception og Chargers tapte 39–38. Den 28. desember 2008 satte Rivers en lagrekord for flest touchdownpasnigner i en sesong med 34, én mer enn den gamle rekorden som Dan Fouts satte i 1981. Etter en sesongstart på 4–8 kastet Rivers 11 touchdownpasninger og én interception i sesongens fire siste kamper, og sikret divisjonstittelen etter en 52–21 seier over Broncos i sesongfinalen. I wildcard-runden 3. januar 2009 slo San Diego Chargers Indianapolis Colts og gikk videre til divisjonsrunden. Rivers ledet Chargers, som da lå under med tre poeng, ned banen med kun to minutter igjen av kampen, og gjorde klart for et field goal av Nate Kaeding som tok kampen til overtid, hvor Chargers sikret en 23–17 seier etter en touchdown fra Darren Sproles. I divisjonsrunden spilte Rivers bra til tross for at Chargers tapte 35–24 mot Pittsburgh Steelers, med over 300 pasningsyards og tre touchdowns, men han ble også sacked fire ganger og kastet en interception. Chargers hadde kun ballen i 17 sekunder i tredje kvarter, og hadde kun 15 yards på løp. ==== 2009-sesongen ==== Den 24. august 2009 signerte Rivers en 6-årig kontraktforlengelse til $92 millioner med Chargers, med omtrent $38 millioner garantert. Rivers ble valgt til sitt andre Pro Bowl 29. desember. Han avsluttet sesongen med en passer rating på 104,4, tredje høyest i ligaen, med 4 254 pasningsyards, 28 touchdowns og kun ni interceptions. Han ledet ligaen i yards per forsøk (8,8) og yards per forsøk justert (9,1) for andre år på rad. Chargers sikret andre seed i AFC med et sesongresultat på 13–3, delt andreplass samlet i ligaen. I divisjosnrunden fullførte Rivers 27 av 40 pasninger for 298 yards, en touchdown og en interception, og hadde også en touchdown på løp, da Chargers tapte 17–14 mot New York Jets. ==== 2010-sesongen ==== Rivers ledet ligaen i pasningsyards og satte en personlig rekord med 4 710 yards–kun 10 mer enn andreplassen Peyton Manning. Chargers hadde igjen en relativt dårlig start på sesongen, og var 3–5 ved midtpunktet, og avsluttet sesongen 9–7. Det var første gang på fem år at de ikke vant divisjonstittelen, og laget nådde heller ikke sluttspillet. Mot Seattle Seahawks i uke tre kastet Rivers for 455 yards og to touchdowns, men Chargers tape allikevel kampen 20–27. Han slo lagrekorden for flest pasningsyards i en kamp som tidligere tilhørte Dan Fouts med 444 i 1982. I et nederlag mot Oakland Raiders i uke fem hadde Rivers 431 yards og kastet to touchdownpasninger. I uke 8 kastet Rivers for 305 yards med to touchdownpasninger og en interception da Chargers slo Tennessee Titans 33–25, og økte sin rekord som flest kamper på rad med en touchdownpasning blant aktive spillere til 21, og sikret også rekorden for flest pasningsyards (2 649) etter åtte kamper, og tok dermed nok en rekord fra Fouts (2 580). I en 29–23 comebackseier over Houston Texans kastet Rivers fire touchdownpasninger, to til tight end-reserven Randy McMichael, og to til nykommeren Seyi Ajirotutu. Chargers' beste mottakere Gates, Vincent Jackson, Malcolm Floyd og Legedu Naanee spilte ikke i kampen som et resultat av skader og, i Jacksons tilfelle, suspensjon. Rivers hadde sitt første nederlag i desembermåneden som kampstarter da Chargers tapte 13–28 mot Oakland Raiders 5. desember. Rivers ble invitert til Pro Bowl 2011, hans fjerde Pro Bowl, og startet kampen som erstatning for Tom Brady som hadde pådratt seg en skade. Det var den første gangen han faktisk spilte i et Pro Bowl, etter å ha stått over to med en skade og en tredje for å være tilstede da barnet hans ble født. Rivers ble valg til quarterbacken i 2010 NFL Alumni Player of the Year Awards over Brady, som var enstemmig valgt til The Associated Press 2010 Most Valuable Player. ==== 2011-sesongen ==== På vei inn i 2011-sesongen beskrev San Diego Union-Tribunes Nick Canepa River sosm en bedre quarterback enn Fouts. Canepa nevnte hvordan Rivers hadde "[completed] passes to an astounding 17 different mottakere" i 2010, da Chargers slet med skader blant receiverne, og at han da var 55–25 som starter sammenlignet med Fouts' 86–84–1. Han påpekte også at "Fouts made more mistakes than Rivers." Rivers hadde fullført 63,7% av sine 2 455 pasninger med 58 interceptions og en passer rating på 97,2, hvor Fouts hadde fullført 58,8% av 5 604 pasninger med 242 interceptions og en rating på 80,2. Rivers hadde aldri kastet mer enn to interceptions i en kamp, syv sluttspillkamper inkludert. Han hadde den høyeste passer ratingen i ligaens historie, og den nest beste ratioen av touchdowns til interceptions noensinne (136/58).Rivers og Chargers startet sesongen med en 24–17 seier over Minnesota Vikings. Rivers hadde 335 pasningsyards og to touchdowns til fullback Mike Tolbert. Det var den første gangen i hans karriere at han kastet to interceptions i én kamp. Uken etter tapte Chargers 35–21 borte mot New England Patritos. Rivers kastet for 378 yards og hadde to touchdownpasninger til Vincent Jackson, men kastet igjen to interceptions. Rivers kastet to interceptions for tredje uke på rad da Chargers sikret en knapp seier over Kansas City Chiefs. To uker senere kastet Rivers for 250 yards med en touchdownpasning til Malcolm Floyd, og løp også ballen inn for en touchdown selv. Til tross for å ha skapt to turnovers vant Rivers og Chargers 29–24 over Denver Broncos.Etter bye-uken falt Rivers' prestasjonsnivå noe. Han hadde kun 179 pasningsyards og en touchdown, samt to interceptions, mot Rex Ryans New York Jets, og til tross for 369 yards i et 23–20 nederlag mot Chiefs på Halloween hadde han også to interceptions og en kostbar fumble. Basert på hans dårlige resultater i sesongen begynte media å spekulere i om Rivers hadde pådratt seg en skade som ble holdt hemmelig. Hans tidligere lagkamerat LaDainian Tomlinson spekulerte i om Rivers kjente på presset fra å være lagets stjernespiller.Selv om Rivers fortsatte sesongen med flere touchdownpasninger og gode mengde yards, kastet han også relativt mange interceptions og hadde et par kostbare fumbles gjennom sesongens gjenværende kamper. Etter dominerende seiere over Buffalo Bills (37–10) i uke 14 og Baltimore Ravens (34–14) i uke 15 gikk Chargers på en smell i uke 16. På julaften tapte Chargers 38–10 borte mot Lions. Rivers hadde 299 pasningsyards og en touchdown, men kastet igjen to interceptions.Rivers avsluttet sesongen med 310 pasningsyards og tre touchdowns i en 38–26 seier over Oakland Raiders, som også ødela Raiders' sjanser på å nå sluttspillet. Etter sesongen ble han utvalgt til Pro Bowl. ==== 2012-sesongen ==== For andre sesong på rad begynte Chargers sesongen 3–1. I en 37–20 seier over Kansas City Chiefs fikk Rivers sin 100. kampstart, som også var hans 100. kampstart på rad. I omkampen mot Chiefs 1. november fullførte han 18 av 20 pasninger og satte med det en personlig rekord med 90% fullførte pasninger da Chargers vant 31–13. Rivers ble den syvende kjappeste spilleren i NFLs historie til å nå 25 000 yards. På grunn av lagets svake angrepsrekke måtte Rivers ofte holde seg i bevegelse. Han ble sacked 49 ganger og truffet 70 ganger i tillegg, og hadde 22 turnovers–47 over de to siste sesongene. Med et sesongresultat på 7–9 fikk Rivers sin første tapende sesong, og lagets første siden 2003. Laget gikk glipp av sluttspillet for tredje sesong på rad, som førte til at Turner og general manager A.J. Smith begge ble sparket. ==== 2013-sesongen ==== Rivers 35 interceptions i de to siste sangene ledet til at flere spekulerte i om han hadde pådratt seg en skade, eller om han var på vei mot slutten av sin karriere. Det var kun to angrepstrenere som returnerte i 2013 etter en overhaling av trenerstallen under den nye hovedtreneren Mike McCoy, og et nytt angrepssystem gjorde det mulig for Rivers å kaste ballen tidligere. I seieren over Philadelphia Eagles i uke 2 kastet Rivers for 419 yards og tre touchdowns. To uker senere satte Rivers en NFL-rekord for prosentandel fullførte pasninger (83%) for en quarterback som også kastet for over 400 yards (401), tre touchdowns og en interception da Chargers vant mot Dallas Cowboys. I uke 7 nådde Rivers 30 000 pasningsyards. Rivers ble utvalgt til sitt femte Pro Bowl. I sesongavslutningen mot Kansas City Chiefs ledet Rivers et comeback i fjerde kvarter og på overtid, og sikret med seier sjette seed i sluttspillet for AFC.I løpet av de fire seierne Chargers avsluttet sesongen med fullførte Rivers 67,3% av sine pasninger, med ni touchdowns og hadde en rating på 142,6. Han avsluttet sesongen med 378 pasninger fullført av 544 forsøk (69,5%) for 4 478 yards, 32 touchdowns og kun 11 interceptions; han tangerte sin personlige rekord på 105,5 passer rating fra 2008. Med et relativt solid angrep på løp, en tilpasset angrepsrekke og et sterkere forsvar var Rivers ikke lenger under like mye press, og ledet quarterbacks i ligaen med 49,9% conversion av tredje downs under pasningsspill. Han ledet Chargers til en 27–10 seier i wildcard-runden mot Cincinnati Bengals før de tapte mot Denver Broncos i divisjonsrunden, 24–17. Han ble utpekt til Comeback Player of the Year av både Associated Press (AP) og Pro Football Writers Association (PFWA). ==== 2014-sesongen ==== I 2014 tapte Chargers i sin sesongfinale, hvor en seier ville ha sikret dem en tur til sluttspillet. Rivers ble sacked syv ganger i kampen. Han ble utpekt til lagets MVP etter å ha avsluttet sesongen med 4 286 yards, 31 touchdowns og 18 interceptions. Det var hans sjette sesong med over 4 000 pasningsyards. Mellom uke 2 og 6 ble han den første spilleren i NFL til å ha en passer rating på over 120 fem kamper på rad. Senere i sesongen slet Rivers med ømme ribbein og en ryggskade, men han nektet for at det påvirket prestasjonsnivået hans. Hans passer rating på 71,2 i desember var den laveste i en måned siden november 2007 (68,8). ==== 2015-sesongen ==== Den 15. august 2015 signerte Rivers en 4-årig kontraktforlengelse verdt $84 millioner. Rivers begynte sesongen med 403 pasningsyards, to touchdowns og to interceptions i en 33–28 seier over Detroit Lions. Den 20. september kastet Rivers sin 255. touchdownpasning og forbigikk Dan Fouts for lagrekorden. Under en kamp mot Green Bay Packers 18. oktober satte Rivers lagrekorder med 503 pasningsyards, 43 fullførte pasninger og 65 pasningsforsøk. Han satte en personlig sesongrekord i uke 12 mot Jacksonville Jaguars da han kastet fire touchdownpasninger; han hadde 300 pasningsyards i kampen. Chargers avsluttet sesongen 4–12 på sisteplass i AFC West, lagets dårligste resultat siden 2003. Det var første gang siden 1984 at Chargers ikke vant en eneste kamp mot divisjonsmotstandere. Til tross for en skuffende sesong satte Rivers både personlige rekorder og lagrekorder med 437 fullførte pasninger fra 661 forsøk, og 4 792 pasningsyards, som var nest flest i ligaen i 2015. Han var kun 11 yards fra å slå lagets sesongrekord. Rivers ble invitert til Pro Bowl 2016 som alternate men takket nei til invitasjon av personlige årsaker. Han ble rangert som #46 på NFL Top 100 Players of 2016. ==== 2016-sesongen ==== Riverst startet 2016-sesongen med 243 pasningsyards og en touchdown i et 33–27 mot Kansas City Chiefs. Mot Oakland Raiders i uke 5 hadde han 359 pasningsyards, fire touchdowns og to interceptions da Chargers tapte 34–31. Den 13. oktober forbigikk Rivers Fouts og ble lagets leder i pasningsyards. I uke 7 mot Atlanta Falcons satte han en personlig rekord med 371 pasningsyards, og hadde en touchdown og en interception i en 33–30 seier. Rivers opplevde problemer i 2016. I tillegg til sine 33 touchdownpasninger satte han en personlig rekord, og ledet ligaen, med 21 interceptions, og fullførte kun 60,4% av sine pasninger, hans dårligste resultat noensinne. Rivers hadde en rating på 87,9, nest lavest i løpet av sin karriere. Disse problemene resulterte i et sesongresultat på 5–11 for Chargers, som endte opp på sisteplass i divisjonen. Han ble rangert som #73 på NFL Top 100 Players of 2017. ==== 2017-sesongen ==== Rivers og Chargers begynte 2017-sesongen svakt. I sesongåpningen mot Denver Broncos hadde han 192 pasningsyards, tre touchdowns og en interception da Chargers tapte 24–21 under Monday Night Football. Med påfølgende nederlag mot Miami Dolphins, Kansas City Chiefs og Philadelphia Eagles fikk Chargers sin første seier i sesongen, 27–22, over New York Giants i uke 5. I seieren hadde Rivers 258 pasningsyards, tre touchdowns og én interception. Chargers vant så to kamper til, for tre på rad, over Oakland Raiders og Broncos, før New England Patriots satte en stopper for den i en kamp hvor Rivers kastet for 212 yards, en touchdown og en interception. Chargers fikk en ny seiersrekke etter et 20–17 nederlag mot Jacksonville Jaguars etter bye-uken, som startet med en overbevisende 54–24 seier over Buffalo Bills hvor Rivers kastet for 251 yards og to touchdowns. Da Chargers spilte i sin første Thanksgiving-kamp siden 1969 sikret de en 28–6 seier over Dallas Cowboys; Rivers kastet for 434 yards og tre touchdowns. Han ble utnevnt til AFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i uke 12. Den 19. desember 2017 ble Rivers utpekt til sitt syvende Pro Bowl, sammen med sin beste receiver Keenan Allen. I uke 17 ble Rivers den niende quarterbacken i ligaens historie til å nå 50 000 pasningsyards. I kampen, som endte i seier 30–10 over Oakland Raiders, fullførte han 28 av 37 pasninger for 387 yards og tre touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for andre gang i sesongen. Samlet i sesongen hadde Rivers 4 515 pasningsyards, 28 touchdowns og 10 interceptions. Til tross for at Chargers avsluttet sesongen 9–7, lagets første vinnende sesong siden 2014, nådde de ikke sluttspillet. Han ble rangert som #56 på NFL Top 100 Players of 2018. ==== 2018-sesongen ==== Chargers tapte sesongåpningskampen mot Kansas City 38–28, til tross for at Rivers kastet for 424 yards og tre touchdowns. Det var den 10. gangen Rivers nådde over 400 yards i en kamp. Uken etter ledet han Chargers til sin første seier i sesongen, 31–20 over Buffalo Bills, med 256 pasningsyards, tre touchdowns og ingen interceptions. Etter et 35–23 nederlag mot Los Angeles Rams i uke 3 ledet Rivers laget til en seierrekke på fire kamper hvor han kastet for over 300 yards to ganger, og hadde samlet ni touchdownpasninger og to interceptions. Etter en 29-27 seier over San Francisco 49ers forbigikk Rivers John Elway for åttende flest pasningsyards i NFLs historie. I et nederlag mot Denver Broncos i uke 11 kastet han for 410 yards, to touchdowns og to interceptions. Uken etter, i kamp mot Arizona Cardinals, tangerte Rivers Ryan Tannehills rekord for flest fullførte pasninger på rad med 25. I motsetning til Tannehill gjorde Rivers det i én kamp, og satte en NFL-rekord med kun én bom fra 29 pasningsforsøk, 96,55%. Han avsluttet kampen, som Chargers vant 45–10, med 259 pasningsyards og tre touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week. Den 13. desember, under en Thursday Night Football-kamp mot Chiefs, ledet Rivers Chargers til et comeback fra å ligge under med 14 poeng til å sikre en 29–28 seier med en topoengs conversion til wideout Mike Williams. Det var Chargers' første seier over Chiefs etter ni nederlag på rad, og sikret dem sin første tur til sluttspillet siden 2013. Philip Rivers nåde 4 000 pasningsyards samtidig som Tom Brady, og de to ble tredje og fjerde quarterback til å nå 4 000 yards i 10 eller flere sesonger, etter Peyton Manning og Drew Brees. Rivers avsluttet sesongen med 4 308 yards, 32 touchdowns og 12 interceptions. Chargers avsluttet sesongen 12–4. Som femte seed møtte Chargers divisjonsmesterne fra AFC North Baltimore Ravens i wildcard-runden. Rivers hadde 160 pasningsyards, og Chargers vant 23–17 over Ravens. I divisjonsrunden mot New England Patriots, hadde Rivers 331 pasningsyards, tre touchdowns og en interception, men Chargers tapte kampen 41–28. Han ble rangert som #17 på NFL Top 100 Players of 2019. ==== 2019-sesongen ==== I åpningskampen i 2019 kastet Rivers for 333 yards, tre touchdowns og en interceptions i en 30–24 seier på overtid mot Indianapolis Colts. Rivers hadde en relativt svak sesong i 2019. Til tross for at han kastet for 4 615 yards, hadde han kun 23 touchdowns og hele 20 interceptions. Han hadde en passer rating på 88,5 i sesongen, hans tredje laveste siden han ble Chargers' startende quarterback i 2006. 20 interceptions var tredje flest i ligaen, og hans 23 turnovers totalt spilte en stor rolle for laget, som gikk 2–9 i kamper som ble avgjort av én touchdown eller mindre. Chargers avsluttet sesongen 5–11. Den 10. februar kom Chargers og Rivers til enighet om at han ikke skulle tilbys en ny kontrakt, og at han skulle bli en free agent. === Indianapolis Colts === ==== 2020-sesongen ==== Den 21. mars 2020 signerte Rivers en ettårig kontrakt verdt $25 millioner med Indianapolis Colts.Rivers spilte sin første kamp for Colts den 13. september 2020 mot Jacksonville Jaguars. Han avsluttet kampen med 363 pasningsyards, en touchdown og to interceptions da Colts tapte 20–27. Hans første seier med Colts kom i uke 2, med en 28–11 seier over Minnesota Vikings.I uke 10 forbigikk Rivers Dan Marino på NFLs toppliste for pasningsyards i en spillerkarriere med sin første pasning i kampen mot Tennessee Titans under Thursday Night Football. Colts vant kampen 34–17, og Rivers kastet for 308 yards og en touchdown. Uken etter, mot Green Bay Packers, kastet Rivers for 288 yards, tre touchdowns og en interception, da Colts vant 34–31 på overtid. Rivers skadet en seneplate i foten i kampen, som må opereres i offseasons. Det ble derimot annonsert at han kom til å spille ut sesongen med skaden. I uke 17 mot Jacksonville Jaguars forbigikk han Dan Marino for femte flest touchdownpasninger i NFLs historie. Han avsluttet sesongen med 4 169 pasningsyards, 24 touchdowns og 11 interceptions.I wildcardrunden mot Buffalo Bills kastet Rivers for 309 yards og to touchdowns da Colts tapte 24–27.Den 20. januar 2021 annonserte Rivers at han skulle pensjonere seg fra NFL etter 17 sesonger, og sa «It's just time. It's just right.» Han bekreftet planer om å bli hovedtrener for amerikansk fotballaget for St. Michael Catholic High School i Fairhope i Alabama. === Statistikker === ==== Seriespill ==== ==== Sluttspill ==== == Merkbare prestasjoner == === NFL-rekorder === Flest fullførte pasninger på rad (25) 25. november 2018 (delt med Ryan Tannehill og Nick Foles) Kamper på rad med en passer rating over 120: 5 === Tidligere NFL-rekorder === Prosentandel fullførte pasninger i en kamp (min. 20 forsøk): 96,55% (28/29 25. november 2018 mot Arizona Cardinals), siden slått av Drew Brees Høyest prosentandel fullførte pasninger (83,33%) i en kamp med 400+ pasningsyards (29. september 2013 mot Dallas Cowboys), siden slått av Deshaun Watson === Lagrekorder med Chargers === ==== Karriere ==== Kamper: 228 Seire: 123 Fullførte pasninger: 4 908 Pasningsforsøk: 7 591 Pasningsyards: 59 271 Touchdownpasninger: 397 Kampvinnende drives: 32 Sesonger med 4 000+ pasningsyards: 11 Sesonger med 3 000+ pasningsyards: 14 Kamper med 400+ pasningsyards: 8 Yards per forsk (min. 500 forsøk): 7,8 Ganger sacked: 445 Kamper på rad med minst én touchdownpasning: 28 Kamper på rad i seriespill med 300+ pasningsyards: 5 (4. oktober 2015 til 1. november 2015) Flest kampstarter på rad av en quarterback: 224 (2006–2019) Flest yards tapt til sacks: 2 714 Flest comebacks i fjerde kvarter: 27 ==== Sesong ==== Seire i seriespill: 14 (2006) Prosentandel fullførte pasninger (16 kampstarter): 69,5 (2013) Yards per forsøk (min. 500 forsøk): 8,7 (2010) Passer rating (16 kampstarter): 105,5 (2008 og 2013) Sesonger på rad med minst 25 touchdownpasninger: 9 (2008–2018) Sesonger på rad med minst 4 000 pasningsyards: 6 (2013–2018) Sesonger på rad med minste 3 000 pasningsyards: 14 (2006–2019) Ganger sacked: 49 (2012) ==== Kamp ==== Fullførte pasninger: 43 (18. oktober 2015 mot Green Bay Packers) Pasningsforsøk: 65 (18. oktober 2015 mot Green Bay Packers) Prosentandel fullførte pasninger (min. 20 forsøk): 96,8% (28/29 25. november 2018 mot Arizona Cardinals) Pasningsyards: 503 (18. oktober 2015 mot Green Bay Packers) ==== Sluttspill ==== Pasningsyards, karriere: 2 165 Fullførte pasninger, karriere: 164 Prosentandel fullførte pasninger, karriere (min. 50 forsøk): 60,3% Quarterback rating, karriere (min. 50 forsøk): 85,2 Ganger sacked, karriere: 20 Touchdownpasninger, kamp: 3 (8. januar 2008 mot Indianapolis Colts og 11. januar 2009 mot Pittsburgh Steelers, delt med Dan Fouts) Prosentandel fullførte pasninger, kamp (min. 15 forsøk): 75% (12 av 16, 5. januar 2014 mot Cincinnati Bengals) Quarterback rating, kamp (min. 25 forsøk): 115,8 (12. januar 2014 mot Denver Broncos) Kamper med en touchdownpasning: 6 (delt med Dan Fouts) Kamper med en quarterback rating over 100: 4 === Priser og utmerkelser === 8× Pro Bowl (2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2016, 2017, 2018) NFL Comeback Player of the Year (2013) Sesongleder touchdownpasninger (2008) Sesongleder pasningsyards (2010) Sesongleder pasningsyards i AFC (2015) Sesongleder passerrating (2008) Sesongleder prosentandel fullførte pasning (2013) NFL Alumni Quarterback of the Year (2010) PFWA NFL Comeback Player of the Year (2013) NFL Alumni Players of the Year 2010 4× AFC Offensive Player of the Month (desember – 2008, desember – 2009, oktober – 2010, september – 2014) NFL Comeback Player of the Year (AP, PFWA) (2013) 2014 Pro Bowl alternativ (Avslått på grunn av skade) 2015 Pro Bowl alternativ (Avslått av personlige grunner) == Privatliv == Rivers, som er en troende katolikk, giftet seg med kjæresten fra high school Tiffany i 2001. Hun konverterte til katolisismen. De to har syv døtre, Halle, Caroline, Grace, Sarah, Rebecca, Clare og Anna; og to sønner, Gunner og Peter.Rivers er sosialkonservativ og støttet tidligere senator for Pennsylvania Rick Santorum under Det republikanske partis primærvalg for presidentkandidat i 2012.I 2011 var han en av tre finalsiter for Walter Payton NFL Man of the Year Award for sitt arbeid med Rivers of Hope Foundation, som han styrte med sin kone fra 2010 til 2012 for å hjelpe fosterbarn. Stiftelsen samlet inn over $1 million gjennom treningsleirer, et maraton og personlige donasjoner fra Rivers. Stiftelsen støttet San Pasqual Academy, en utdannelsesanstalt for fosterbarn.Rivers kom fra en atletisk familie. Han, faren Steve og lillebroren Stephen spilte alle college football. Steve spilte linebacker ved Mississippi State på 70-tallet. Stephen spilte college football ved Louisiana State University (LSU) etter å ha gått på Austin High School og Athens High School. Den 5. juni 2014 byttet han til Vanderbilt University hvor han kunne spille, men endte opp med å bytte skolen igjen, til Northwestern State, før 2015-sesongen.Rivers fikk en æresgrad, Doctor of Humane Letters, og talte for studente i 2014 under den 135. årlige uteksamineringsseremonien ved The Catholic University of America (CUA) 17. mai 2014.I 2014 deltok Rivers i en kampanje til inntekt for Ronald McDonald House i San Diego. Kevin Acee skrev for San Diego Union-Tribune i 2007,Rivers lives as about as modestly as one can when his career earnings are bumping up against $200 million. His primary mode of transportation is a 2008 Ford F250. He wears cowboy boots – real ones, plain brown, nothing made of a swamp creature or rare bird. His dress shirts are Western cut and have shiny buttons. Til tross for sin enkle livsstil investerte Rivers i en spesialbygd SUV ikke lenge etter at Chargers flyttet til Los Angeles-området. Rivers og konen hadde besøkt skoler og nabolag i Orange County, især i området rundt Chargers' ny treningsbygg i Costa Mesa, under offseason i 2017, men valgte å ikke flytte. Siden han da måtte pendle 80 miles (130 km) brukte han rundt $200 000 på å konvertere en stor SUV til en kino på hjul. Baksetene ble tatt ut og erstattet med to lenestoler; en 40 tommers (100 cm) TV-skjerm ble installert bak forsetene; en satellitt-TV, Wi-Fi og et kjøleskap ble også installert. Dette, inkludert sjåføren Rivers ansatte, gjorde det mulig for ham å analysere kampfilmer under kjøreturen. Som han fortalte Acee,My two biggest things were my family time and my preparation and what I owe this football team. I was not going to sacrifice either of them in any big proportion. I can look at all the pluses and minuses and say, ‘OK. This does it.’ This allows me to get home in the 6 to 7 hour, which is when I got home the last 11 years, and it allows me to watch all or more of the film I watched before. Den 26. august 2021 vant Rivers sin første kamp som hovedtrener for et lag i high school da han ledet St. Michael Catholic Cardinals til en 49–0 seier. == Se også == Liste over kamper med 500 pasningsyards i National Football League Liste over spillere i National Football League med flest kamper og kampstarter på rad Liste over ledere i passer rating i National Football League Liste over quarterbacks i National Football League med flest seiere Resultater i sluttspillet for startende quarterbacks i National Football League == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Philip Rivers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · ESPN · CBS Sports · Yahoo! Sports · SI.com · Pro Football Reference · Rotoworld

–)

https://no.wikipedia.org/wiki/David_Sadler

2023-02-04

David Sadler

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fødsler 5. februar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Maidstone', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']

David Sadler (født 5. februar 1946 i Yalding, Kent) er en tidligere engelsk fotballspiller for Manchester United og Preston North End. Han arbeider nå som formann i Manchester United Former Players' Association. Han begynte sin profesjonelle karriere i Manchester United i 1963, og debuterte 24. august samme år i en 3–3-kamp mot Sheffield Wednesday. Her vant han FA Youth Cup i 1964, ligaen i 1967 og Serievinnercupen i 1968. Han spilte til sammen 335 kamper for United og scora 27 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i november 1973. Hans lagkamerat fra Manchester United, Bobby Charlton, var nå blitt manager i Preston. Han spilte 122 kamper og scora fire mål for klubben. Han la opp på grunn av en skade i 1977. I løpet av karrieren hadde han spilt fire kamper for England.

David Sadler (født 5. februar 1946 i Yalding, Kent) er en tidligere engelsk fotballspiller for Manchester United og Preston North End. Han arbeider nå som formann i Manchester United Former Players' Association. Han begynte sin profesjonelle karriere i Manchester United i 1963, og debuterte 24. august samme år i en 3–3-kamp mot Sheffield Wednesday. Her vant han FA Youth Cup i 1964, ligaen i 1967 og Serievinnercupen i 1968. Han spilte til sammen 335 kamper for United og scora 27 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i november 1973. Hans lagkamerat fra Manchester United, Bobby Charlton, var nå blitt manager i Preston. Han spilte 122 kamper og scora fire mål for klubben. Han la opp på grunn av en skade i 1977. I løpet av karrieren hadde han spilt fire kamper for England. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) David Sadler – UEFA (en) David Sadler – Transfermarkt (en) David Sadler – national-football-teams.com (en) David Sadler – WorldFootball.net (en) David Sadler – EU-Football.info (en) David Sadler – PlaymakerStats.com

David Sadler (født 5. februar 1946 i Yalding, Kent) er en tidligere engelsk fotballspiller for Manchester United og Preston North End.

https://no.wikipedia.org/wiki/Harpalus_rubripes

2023-02-04

Harpalus rubripes

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1812', 'Kategori:Markløpere']

Harpalus rubripes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.

Harpalus rubripes er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. == Utseende == Harpalus rubripes er 8,5-12,2 mm lang. Kroppen hos hannen er mørk, blå-svart, mens hunnen er mer rødlig, bronsefarget, ofte med en grønn metallglans. Beina og antennene er rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin gullglinsende kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). == Levevis == Harpalus rubripes lever på steder med sparsom vegetasjon og er vanligvis nattaktiv og lever som planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Harpalus rubripes i Encyclopedia of Life (en) Harpalus rubripes i Global Biodiversity Information Facility (no) Harpalus rubripes hos Artsdatabanken (sv) Harpalus rubripes hos Dyntaxa (en) Harpalus rubripes hos Fauna Europaea (en) Harpalus rubripes hos ITIS (en) Harpalus rubripes hos NCBI (en) Kategori:Harpalus rubripes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Harpalus rubripes – detaljert informasjon på Wikispecies Harpalus rubripes - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig Norsk Entomologisk forening

| norsknavn=

https://no.wikipedia.org/wiki/Charlie_Sagar

2023-02-04

Charlie Sagar

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 4. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Atherton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fødsler 28. mars', 'Kategori:Fødsler i 1878', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Blackburn with Darwen']

Charles «Charlie» Sagar (født 28. mars 1878 i Daisy Hill, Lancashire, død 4. desember 1919) var en engelsk fotballspiller. Han begynte karrieren i Bury i 1899. Her vant han FA-cupen både i 1900 og 1903. I mai 1905 kom han til Manchester United. Han debuterte 2. september 1905 mot Bristol City. I denne kampen scora han hat-trick, som den eneste, sammen med Wayne Rooney, som har gjort det i sin debut for Manchester United. Han spilte i United i to år og scora 24 mål på 33 kamper. Han spilte to kamper for England. Han døde i 1919, bare 41 år gammel.

Charles «Charlie» Sagar (født 28. mars 1878 i Daisy Hill, Lancashire, død 4. desember 1919) var en engelsk fotballspiller. Han begynte karrieren i Bury i 1899. Her vant han FA-cupen både i 1900 og 1903. I mai 1905 kom han til Manchester United. Han debuterte 2. september 1905 mot Bristol City. I denne kampen scora han hat-trick, som den eneste, sammen med Wayne Rooney, som har gjort det i sin debut for Manchester United. Han spilte i United i to år og scora 24 mål på 33 kamper. Han spilte to kamper for England. Han døde i 1919, bare 41 år gammel.

Charles «Charlie» Sagar (født 28. mars 1878 i Daisy Hill, Lancashire, død 4.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Gajdo%C5%A1

2023-02-04

Jan Gajdoš

['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. november', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Brno', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tsjekkoslovakiske turnere']

Jan Gajdoš (født 27. desember 1903 i Brno, død 19. november 1945 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og fire turn-VM. Hans første OL var i 1928, her fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4.-plass i skranke og 8.-plass i ringer. I neste OL, i 1932 ble det ingen medaljer, men laget kom på 4.-plass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han tre gull i lagkonkurranse; fra 1926, 1930 og 1938. I tillegg har han lagsølv fra 1934. Individuelt fikk han to sølvmedaljer i 1926. I 1930 fikk han sølv sammenlagt, bak Josip Primožić, og vant i tillegg bronse i bøylehest og ringer. I 1934 fikk han ingen individuelle medaljer, men fikk 6.-plass sammenlagt. I hans siste VM, i 1938, vant han gull sammenlagt. Han fikk også gull i frittstående. 15.-16. november 2008 ble det arrangert en internasjonal turnkonkurranse til minne om Gajdoš; Jan Gajdoš Memorial 2008 i Brno.

Jan Gajdoš (født 27. desember 1903 i Brno, død 19. november 1945 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og fire turn-VM. Hans første OL var i 1928, her fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4.-plass i skranke og 8.-plass i ringer. I neste OL, i 1932 ble det ingen medaljer, men laget kom på 4.-plass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han tre gull i lagkonkurranse; fra 1926, 1930 og 1938. I tillegg har han lagsølv fra 1934. Individuelt fikk han to sølvmedaljer i 1926. I 1930 fikk han sølv sammenlagt, bak Josip Primožić, og vant i tillegg bronse i bøylehest og ringer. I 1934 fikk han ingen individuelle medaljer, men fikk 6.-plass sammenlagt. I hans siste VM, i 1938, vant han gull sammenlagt. Han fikk også gull i frittstående. 15.-16. november 2008 ble det arrangert en internasjonal turnkonkurranse til minne om Gajdoš; Jan Gajdoš Memorial 2008 i Brno. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Jan Gajdoš – Olympics.com (en) Jan Gajdoš – Olympic.org (en) Jan Gajdoš – Olympedia (en) Jan Gajdoš – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Jan Gajdoš – databaseOlympics.com (arkivert) (cz) Jan Gajdoš – Tsjekkias olympiske komité Profil DatabaseOlympics.com

}}

https://no.wikipedia.org/wiki/Kamassisk

2023-02-04

Kamassisk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Samojediske språk', 'Kategori:Utdødde språk i Asia']

Kamassisk er et samojedisk språk i den uralske språkfamilien. De nærmeste slektningene er de andre sydsamojediske språkene selkupisk (som har ca. 1 500 brukere), mator og koibalsk (som døde ut på 1800-tallet). Kamassisk er i dag et utdødd språk, men det skal sies at det fikk et annet liv etter sin død enn forventet. Man kjenner kamassisk fremfor alt kanskje mest via feltarbeidet til M.A. Castrén som foregikk på midten av 1800-tallet samt arbeidet til Otto Donner. Etter dette gikk språkforskerne ut ifra at kamassisk var et utdødd språk, men rundt 1960 ble det oppdaget at det faktisk eksisterte én person som kunne kamassisk, Klavdia Plotnikova, et språk hun hadde lært som barn, men i mange tiår bare hadde snakket med seg selv. Den estiske språkforskeren Ago Künnap brukte flere år på å undersøke hennes språk. Plotnikova døde først i 1989, og med henne døde altså språket definitivt ut.

Kamassisk er et samojedisk språk i den uralske språkfamilien. De nærmeste slektningene er de andre sydsamojediske språkene selkupisk (som har ca. 1 500 brukere), mator og koibalsk (som døde ut på 1800-tallet). Kamassisk er i dag et utdødd språk, men det skal sies at det fikk et annet liv etter sin død enn forventet. Man kjenner kamassisk fremfor alt kanskje mest via feltarbeidet til M.A. Castrén som foregikk på midten av 1800-tallet samt arbeidet til Otto Donner. Etter dette gikk språkforskerne ut ifra at kamassisk var et utdødd språk, men rundt 1960 ble det oppdaget at det faktisk eksisterte én person som kunne kamassisk, Klavdia Plotnikova, et språk hun hadde lært som barn, men i mange tiår bare hadde snakket med seg selv. Den estiske språkforskeren Ago Künnap brukte flere år på å undersøke hennes språk. Plotnikova døde først i 1989, og med henne døde altså språket definitivt ut. == Litteratur == Joki, A.J. (Hrsg.) 1944: Kai Donners Kammasisches Wörterbuch nebst Sprachproben und Hauptzügen der Grammatik. Lexica Societatis Fenno-Ugricae VIII. Suomalais-Ugrilainen Seura, Helsinki.

Kamassisk er et samojedisk språk i den uralske språkfamilien. De nærmeste slektningene er de andre sydsamojediske språkene selkupisk (som har ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6420

2023-02-04

Fylkesvei 6420

['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Orkland']

Fylkesvei 6420 (Fv6420) går mellom Nordgård og Lysheim i Orkland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Sør-Trøndelag).

Fylkesvei 6420 (Fv6420) går mellom Nordgård og Lysheim i Orkland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 275 (Sør-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == OrklandVatnveien == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6420 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6420 (Fv6420) går mellom Nordgård og Lysheim i Orkland kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Konradsberg

2023-02-04

Konradsberg

['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Byggverk i Stockholm', 'Kategori:Psykiatriske sykehus', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sykehus i Sverige']

Konradsberg eller Konradsbergs hospital er et tidligere mentalsykehus beliggende i bydelen Marieberg i Stockholm. Bygningen, og omkringliggende eldre og nye hus, anvendes idag av Stockholms universitet for lærerutdannelse. Konradsberg var et av Sveriges første mentalsykehus og ble oppført fra 1855 til 1871, av arkitekt Albert Törnqvist. Bygningen ble oppført i en slottslignende stil og fikk fort kallenavnet Dårenes slott. De første 101 pasientene ble flyttet hit fra Danvikens hospital den 29. november 1861. Midt i bygget, under hovedporten finnes et klokketårn med kors på toppen. Det opprinnelige navnet var Stockholms hospital eller Konradsbergs hospital, fra 1932 Psykiatriska sjukhuset og fra 1. juli 1967 Rålambshovs sjukhus. I den omgivande parken vokser en mengde gamle trær; området var tidligere innhegnet og det drøyde til 1980-tallet innen almenheten fikk komme inn på området. Konradsberg har sitt navn etter Konrad Heijsman som fra 1770-tallet eiet en gård i området.

Konradsberg eller Konradsbergs hospital er et tidligere mentalsykehus beliggende i bydelen Marieberg i Stockholm. Bygningen, og omkringliggende eldre og nye hus, anvendes idag av Stockholms universitet for lærerutdannelse. Konradsberg var et av Sveriges første mentalsykehus og ble oppført fra 1855 til 1871, av arkitekt Albert Törnqvist. Bygningen ble oppført i en slottslignende stil og fikk fort kallenavnet Dårenes slott. De første 101 pasientene ble flyttet hit fra Danvikens hospital den 29. november 1861. Midt i bygget, under hovedporten finnes et klokketårn med kors på toppen. Det opprinnelige navnet var Stockholms hospital eller Konradsbergs hospital, fra 1932 Psykiatriska sjukhuset og fra 1. juli 1967 Rålambshovs sjukhus. I den omgivande parken vokser en mengde gamle trær; området var tidligere innhegnet og det drøyde til 1980-tallet innen almenheten fikk komme inn på området. Konradsberg har sitt navn etter Konrad Heijsman som fra 1770-tallet eiet en gård i området.

Konradsberg eller Konradsbergs hospital er et tidligere mentalsykehus beliggende i bydelen Marieberg i Stockholm. Bygningen, og omkringliggende eldre og nye hus, anvendes idag av Stockholms universitet for lærerutdannelse.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6418

2023-02-04

Fylkesvei 6418

['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Orkland']

Fylkesvei 6418 (Fv6418) går mellom Fremstad og Musdalen i Orkland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 273 (Sør-Trøndelag).

Fylkesvei 6418 (Fv6418) går mellom Fremstad og Musdalen i Orkland kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 273 (Sør-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == Orkland == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6418 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6418 (Fv6418) går mellom Fremstad og Musdalen i Orkland kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Fredriksens_Transport

2023-02-04

Carl Fredriksens Transport

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn', 'Kategori:Sivorg']

Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en norsk flyktningeoperasjon under andre verdenskrig. «Carl Fredriksens Transport» spilte hen på kong Haakon; han var døpt Carl og var sønn av kong Frederik VIII av Danmark. Rundt tusen flyktninger, deriblant 358 jøder, ble reddet over til det nøytrale Sverige i løpet av de syv ukene operasjonen pågikk vinteren 1942–43.

Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en norsk flyktningeoperasjon under andre verdenskrig. «Carl Fredriksens Transport» spilte hen på kong Haakon; han var døpt Carl og var sønn av kong Frederik VIII av Danmark. Rundt tusen flyktninger, deriblant 358 jøder, ble reddet over til det nøytrale Sverige i løpet av de syv ukene operasjonen pågikk vinteren 1942–43. == Lederne == Operasjonen ble startet og ledet av politimann Alf T. Pettersen, hans kone Gerd Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen.Oppstarten ble støttet av Ole Berg, som var tilbaketrukket leder i Milorg, men de ansvarlige ville ikke at aksjonen skulle legges under Milorg. Ole Berg rømte selv til Sverige med Carl Fredriksens Transport. == Operasjonens resultat == I slutten av oktober 1942 kom fire brødre løpende inn i Syversens gartneri i nærheten av Carl Berners plass i Oslo. De fire var jøder som var på flukt fra tyskerne. De het Leopold, Benjamin, Charles og Nathan London, og de ba om Syversens hjelp til å komme i sikkerhet. Syversen ga de fire jødiske mennene skjul. Han kontaktet en bekjent ved navn Arnold Pedersen; han var radiohandler i Trondheimsveien 27, og Syversen håpet han kunne gi råd om hvordan brødrene London kunne hjelpes. Pedersen opprettet kontakt mellom Syversen og Alf T. Pettersen, som var godt kjent i grensetraktene etter mange kuréroppdrag mellom Sverige og Norge for motstandsgrupper i Oslo. Alf og Gerd Pettersen samt Reidar Larsen begynte å planlegge hvordan flyktningene kunne bringes i sikkerhet. Som inspektør i Transportformidlingen i Maridalsveien rådde Larsen over 180 lastebiler og en rekke potensielle sjåfører. Med dette utgangspunktet og den prekære situasjonen som var oppstått organiserte ekteparet Pettersen, Syversen og Reidar Larsen redningsaksjonen for å få brødrene London over til Sverige. Dette ble oppstarten til Carl Fredriksens Transport, som i løpet av syv hektiske uker i 1942 – 1943 klarte å få rundt 1000 nordmenn transportert i sikkerhet til Sverige. Av dem var 358 norske jøder.Operasjonen startet 28. november 1942. Operasjonslederne hadde skaffet til veie to lastebiler. Turen hvor brødrene London ble brakt i sikkerhet, gikk via Lillestrøm, på østsiden av Øyeren og derfra over til Sandstangen i Trøgstad, hvor de ble hentet av drosjeeier Harald Teigen fra Askim og kjørt til grensen. På oppfordring fra Milorg.-sjefen Ole Berg begynte Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen samt Syversen å planlegge hvordan de kunne bringe andre utsatte i sikkerhet. Til å begynne med ble personene som skulle hjelpes på flukt ble tatt med til Syversens gartneri like ved Carl Berners plass i Oslo. Flyktningene ble kjørt fra Oslo til Orderudseter, som ligger noen hundre meter fra svenskegrensen. Fra Orderudseter gikk flyktningene til fots over grensen. I lengre tid startet transportene fra Vollebekk gård.. Mellom åtte og førti personer ble fraktet i hver konvoi.Det ble brukt lastebiler som kjørte i konvoi nesten hver eneste kveld i syv uker fra Oslo til Aremarka i Østfold. Flyktningene satt på lasteplanet, skjult av sekker med poteter. Barn som var med på flukten fikk sovemiddel av en lege som var blant Carl Fredriksens Transports støttespillere. Denne legen tok sitt eget liv mot slutten av krigen, da han fikk vite at tyskerne aktet å pågripe ham for annen gang.Alf T. Pettersen var lederen for transportene, og på hver konvoi satt han med ladd våpen i passasjersetet i førerhuset på en av lastebilene. Fra sist i november 1942 frem til 14. januar 1943 ledet Pettersen daglige konvoier (med unntak av lørdager, søndager, julaften og 1. juledag) frem til grensen. Gerd Pettersen var ansvarlig for flyktningrutens varslingssystem. === Flukt === Flyktningetransporten ble avslørt av tyskerne i januar 1943 etter et angivertips. Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen, og Paul Danielski som hadde vært sjåfør på flere av konvoiene, flyktet da selv til Sverige. Rolf Syversen ble igjen i Norge, fordi hans kone Klara (i likhet med Gerd) ventet barn i mars 1943. Syversen ble arrestert av tyskerne 10. juli 1943. Han satt på Møllergata 19 og Grini til han ble skutt på Trandum 30. oktober året etter. === Flyktninger hjulpet av operasjonen (utvalg) === Leon Bodd Ole Berg == Finansieringen == For å kunne gjennomføre transportene trengtes penger. De av flyktningene som var i stand til det, ble bedt om å betale 150 kroner hver, eller mer om de hadde råd. Men Carl Fredriksens Transport sørget for at de som ikke hadde greid å få tak i penger før de måtte flykte, fikk utlevert mellom 100 og 150 kroner før de gikk inn i Sverige, for at de skulle ha en viss startkapital i det nye landet. I tillegg måtte transportens ledere betale bensin og leie for lastebilene, så det gikk ikke mange uker før det var alvorlig fare for at flyktningeruten måtte innstilles på grunn av manglende betalingsevne. Da fikk gruppen kontakt med Sverre Lie, som var eksportsjef i Sivorg. Han gjorde undersøkelser for å forsikre seg om at Carl Fredriksens Transport var til å stole på, deretter skaffet han tilveie de midlene som trengtes. == Minnesmerker og æresbevisninger == De mest sentrale personene bak Carl Fredriksen Transport var Alf Tollef Pettersen, Gerd Julie Bergljot Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen. De fire ble i 2017 posthumt hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder. Statsminister Erna Solberg var i den anledning tilstede på en minnemarkering i Oslo rådhus, og holdt en tale der hun blant annet sa: «Vi er her i dag for å hedre noen av våre beste, som sto opp mot frykt og urett da det gjaldt. Og som i løpet av syv intense uker fikk reddet et tusentalls mennesker over til Sverige. Hvorav halvparten var jøder som med rette fryktet for sine liv. I ettertid vet vi så altfor godt hvilken skjebne de ville ha lidd, hadde det ikke vært for ekteparet Alf og Gerd Pettersen, Reidar Larsen og Rolf Syversen. Men også et stort antall andre nordmenn som hjalp til med å gjennomføre det som skulle bli den største redningsaksjonen av norske jøder under annen verdenskrig. Det er en ære for meg, på vegne av den norske regjering, å få være her sammen med dere i dag. Og overvære tildelingen av medaljen og hedersbetegnelsen «Righteous Among the Nations» til disse fire heltene post mortem.» I 2012 – 2013 ble det etablert minnepark og monument i Oslo for å hedre dem som sto bak denne redningsbragden. Monumentet er utført av kunstneren Victor Lind og heter «Dette er et fint sted». Parken og monumentet ligger mellom Hasleveien og Hekkveien nær Carl Berners plass, på en høyde med utsikt over området der Syvertsens garteri lå. == Referanser == == Litteratur == «Kronprins Haakon hedret ukjente helter», fra NRK 25. oktober 2013 «Carl Fredriksens transport - krigens største redningsbragd», Mads Tangestuen, historiker ved Jødisk museum i Oslo Hilde Vesaas: Carl Freriksens transport : den ukjente historien om krigens største heltedåd, Kagge (2017) == Eksterne lenker == «Sterkt møte med en ukjent fortid», fra Aftenposten 30. desember 2008

Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en norsk flyktningeoperasjon under andre verdenskrig. «Carl Fredriksens Transport» spilte hen på kong Haakon; han var døpt Carl og var sønn av kong Frederik VIII av Danmark.

https://no.wikipedia.org/wiki/Likekj%C3%B8nnet_ekteskap

2023-02-04

Likekjønnet ekteskap

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Ekteskap', 'Kategori:Familierett', 'Kategori:LHBT-rettigheter']

Likekjønnet ekteskap er en betegnelse på en ekteskapslovgivning som gir også likekjønnede par muligheten til å inngå ekteskap, det vil si utover den partnerskapsordningen som finnes i flere land og i motsetning til den lovgivning som legger til grunn at ekteskap gjelder mann og kvinne. En slik lovgivning ble innført først i Nederland i 2001, og har senere blitt vedtatt i Belgia, Spania, Canada, Sør-Afrika, Norge, Sverige, Brasil, Portugal, Island, Argentina, Danmark, Uruguay, Frankrike og Finland. Begrepet «likekjønnet ekteskap» er kontroversielt. Motstanderne hevder blant annet at begrepet ekteskap betyr samliv mellom mann og kvinne i lovmessige former og at dette reflekteres av internasjonale avtaler som FNs menneskerettighetserklæring, mens forkjemperne hevder at en endret lovforståelse er et naturlig skritt for å forbedre likestillingen mellom likekjønnede og ulikekjønnede par, og sikre barn med foreldre i likekjønnede forhold juridisk. Andre begreper som er i bruk omfatter samkjønnet ekteskap, kjønnsnøytralt ekteskap og homofilt/lesbisk ekteskap.

Likekjønnet ekteskap er en betegnelse på en ekteskapslovgivning som gir også likekjønnede par muligheten til å inngå ekteskap, det vil si utover den partnerskapsordningen som finnes i flere land og i motsetning til den lovgivning som legger til grunn at ekteskap gjelder mann og kvinne. En slik lovgivning ble innført først i Nederland i 2001, og har senere blitt vedtatt i Belgia, Spania, Canada, Sør-Afrika, Norge, Sverige, Brasil, Portugal, Island, Argentina, Danmark, Uruguay, Frankrike og Finland. Begrepet «likekjønnet ekteskap» er kontroversielt. Motstanderne hevder blant annet at begrepet ekteskap betyr samliv mellom mann og kvinne i lovmessige former og at dette reflekteres av internasjonale avtaler som FNs menneskerettighetserklæring, mens forkjemperne hevder at en endret lovforståelse er et naturlig skritt for å forbedre likestillingen mellom likekjønnede og ulikekjønnede par, og sikre barn med foreldre i likekjønnede forhold juridisk. Andre begreper som er i bruk omfatter samkjønnet ekteskap, kjønnsnøytralt ekteskap og homofilt/lesbisk ekteskap. == Status for likekjønnede ekteskap == === Europa === Per juli 2010 er lover som tillater likekjønnede ekteskap i kraft i Nederland (2001), Belgia (2003), Spania (2005), Sverige (2009), Portugal (2010) og Island (2010). Disse landene behandler gifte par på samme måte uavhengig av kjønnssammensetning, også når det gjelder mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. I en del europeiske land (som Storbritannia) gir ordninger lignende registrert partnerskap rettigheter som er tilnærmet like ekteskap, med forskjellen kun i navnet. I en undersøkelse foretatt av EOS Gallup Europe i 2003 viste det seg at 57 % av befolkningen i det daværende EU med 15 medlemsland støttet likekjønnede ekteskap. Støtten er mindre i landene som ble medlemmer i 2004 (omtrent 28 %), altså er omtrent 53 % av EU per 2004 med 25 medlemsland tilhengere av å tillate likekjønnede ekteskap. ==== Norge ==== Endringene i den norske ekteskapsloven kom som resultat av en kampanje for felles ekteskapslov. Endringene i ekteskapsloven ble vedtatt av Stortinget i 2008 og de nye endringene trådte i kraft 1. januar 2009. Likekjønnet ekteskap har vært tillatt i Norge siden 1. januar 2009. Under tittelen Felles ekteskapslov fremmet Jens Stoltenbergs andre regjering en rekke endringer i ekteskapsloven, barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven med siktemål å gi likekjønnede par rett etter loven til å få sine samliv regnet som ekteskap. Dernest var meningen å gi likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet med donorsæd (for eksempel ved hjelp av inseminasjon), ble likestilling med ulikekjønnede par oppnådd ved at begge blir regnet som barnets foreldre. Lovendringene ble vedtatt av Odelstinget 11. juni 2008 med 84 mot 41 stemmer og bifalt av Lagtinget 17. juni 2008 med 23 mot 17 stemmer. Endringene i lov om ekteskap trådte i kraft 1. januar 2009. Endringene i denne sammen med de tilhørende endringene i barneloven med flere ble omtalt som «felles ekteskapslov» fordi det tidligere var en egen lov som regulerte ekteskapslignende forhold for likekjønnede par (partnerskapsloven). ==== Frankrike ==== I mai 2004 annonserte Parti socialiste at de støttet likekjønnede ekteskap. En undersøkelse foretatt av magasinet Elle i 2004 viste at 64 % av Frankrikes befolkning støtter likekjønnede ekteskap, og 49 % støtter adopsjonsvurderingsrett for likekjønnede par. I 2006 anbefalte en kommisjon nedsatt av presidenten for det franske parlamentet med at Frankrike ikke bør innføre likekjønnede ekteskap. Kommisjonen bestod av 30 fagfolk, og med basis i barnets rettigheter anbefalte den også med at likekjønnede par ikke bør gis adopsjonsrett eller rett til kunstig befruktning.I 2013 ble Frankrike det fjortende landet i verden til å innføre ekteskapslov for begge kjønn, da president Hollande undertegnet den nye loven i mai, med virkning fra juni. ==== Latvia ==== Den latviske nasjonalforsamlingen vedtok i midten av desember 2005 en grunnlovsendring som forbyr likekjønnede ekteskap, etter forslag fra det kristeligdemokratiske partiet. Landet hadde allerede forbud mot dette, men mente det var nødvendig å slå det fast i grunnloven for å hindre inngripen fra EU. President Vaira Vīķe-Freiberga signerte lovendringen like etter, og gjorde med det Latvia til det andre EU-medlemslandet (etter Litauen) til å grunnlovsfeste at ekteskap kun kan inngås mellom personer av ulikt kjønn. ==== Irland ==== 23. mai 2015 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt likekjønnet ekteskap skulle bli tillatt i landet. Til tross for at katolisismen står sterkt i Irland, svarte over 62 % ja til å tillate det. Landet er verdens første til å innføre likekjønnet ekteskap gjennom folkeavstemning. Loven trådte i kraft 16. november samme år. ==== Slovenia ==== I desember 2014 foreslo det økososialistiske valgalliansen Združena levica («Det forenede venstre») en lov som utvidet definisjonen på ekteskap i loven fra 1976 om ekteskap og familierelasjoner til også å gjelde likekjønnet ekteskap, herunder en anledning til å adoptere barn. I januar 2015 uttrykte regjeringen ingen motstand mot forslaget, og i februar 2015 ble loven vedtatt med 11 stemmer mot 2. I mars gikk den gjennom nasjonalforsamlingen med 51 stemmer mot 28. 10. mars 2015 avviste nasjonalrådet med 23 mot 14 stemmer et forslag om at nasjonalforsamlingen skulle stemme over loven en gang til. Motstanderne av loven klarte imidlertid å samle 40 000 underskrifter som forlangte at saken skulle legges fram i en folkeavstemning, og denne ble gjennomført 20. desember 2015, hvor 63,4 % av velgerne stemte imot loven og den ble da kjent ugyldig da det var tilstrekkelig antall stemmer imot den nye loven. ==== Finland ==== 1. mars 2017 ble det tillatt for likekjønnede å inngå ekteskap i Finland. ==== Tyskland ==== Forbundsdagen vedtok 30. juni 2017 å tillate likekjønnet ekteskap, under overskriften Ehe für alle (ekteskap for alle). Forslaget ble vedtatt med 393 av 623 avgitte stemmer. ==== Sveits ==== I en folkeavstemning i 2021 gikk et flertall på 64,1 % inn for å tillate likekjønnet ekteskap, kalt Ehe für alle. Endringen trådte i kraft 1. juli 2022. === Oseania === ==== Australia ==== I 2004 framla statsminister John Howard en lovendring som forbød både likekjønnede ekteskap å bli inngått i Australia og likekjønnede ekteskap inngått i utlandet å bli anerkjent i Australia. Loven ble vedtatt 13. august 2004, mot stemmene fra Det australske demokratiske partiet og det Australske Grønne partiet. De Grønne foreslo under diskusjonen å endre navn på lovforslaget fra «Marriage Amendment Bill» (Forbedret ekteskapslov) til «Marriage Discrimination Bill» (Diskriminerende ekteskapslov), men dette gikk ikke gjennom.11. mai 2006 ble en lov som gav likekjønnede par ekteskapslignende rettigheter vetatt i Australian Capital Territory. Statsminister Howard har senere protestert på denne likegjøringen av likekjønnede forhold og «tradisjonelle ekteskap» og vil forsøke å få loven endret tilbake, på tross av riksadvokat Philip Ruddocks uttalelse om at slike lovendringer er opp til hver enkelt delstat. 7. desember 2017 ble likekjønnet ekteskap tillatt i Australia etter folkeavstemning. === Afrika === ==== Sør-Afrika ==== I desember 2005 vedtok Grunnlovsdomstolen at eksklusjon av likekjønnede ekteskap i sørafrikansk lov «representerte en grov og misledende uttalelse fra lovens side om at likekjønnede par står utenfor fellesskapet, og at deres behov for bekreftelse og beskyttelse av sine intime relasjoner som mennesker skulle være mindre enn behovene til heterofile par». Domstolen fastslo med dette at den daværende definisjonen av ekteskap var grunnlovsstridig, og gav den lovgivende forsamling ett år til å gjøre de nødvendige endringer i loven. 14. november 2006 ble den nye loven vedtatt av Underhuset med 229 mot 41 stemmer, og av Overhuset 28. november. 30. november ble lovendringen signert av visepresident Phumzile Mlambo-Ngcuka, bare én dag før likekjønnede ekteskap ville blitt innført under rettsordre. Det første paret, Vernon Gibbs og Tony Halls, ble viet uten problemer i George i Cape-provinsen neste dag, den 1. desember. === Nord-Amerika === Likekjønnede ekteskap er tillatt i Canada (siden 2006) og i USA (siden 2015). ==== Amerikas forente stater (USA) ==== 26. juni 2015 besluttet USAs høyseterett at grunnlovens 14. tillegg garanterer like rettigheter for alle når det gjelder ekteskap. Dermed må en delstat som tillater ekteskap mellom mann og kvinne også tillate ekteskap mellom likekjønnede. Likekjønnede ekteskap var før dette tillatt i delstatene Massachusetts, Connecticut, New York (Lovendringen ble vedtatt i juni 2011), Iowa, Vermont og New Hampshire, samt hovedstadsdistriktet District of Columbia. En tilsvarende lov i delstaten Maine ble avvist i en folkeavstemning 3. november 2009. Delstaten California tillot likekjønnede ekteskap fra juni til november 2008, da et forbud ble tatt inn i delstatens grunnlov etter en folkeavstemning. Tilhengere av likekjønnet ekteskap har utfordret forbudet i retten, og 4. august 2010 ble forbudet erklært grunnlovsstridig av en føderal dommer. Saken forventes å bli anket helt til høyesterett. Hawaii, Maine, New Jersey, Vermont, Oregon, Washington og Maryland tillater personer av samme kjønn å inngå ekteskapslignende forbindelser som ligner registrert partnerskap. Den føderale loven Defense of Marriage Act, vedtatt i 1996, definerer ekteskap som en forbindelse mellom en mann og en kvinne, og forbyr føderale myndigheter å anerkjenne likekjønnede ekteskap. President Barack Obama lovet i sitt valgprogram å jobbe for å endre denne loven. ==== Mexico ==== Likekjønnede ekteskap ligger an til å bli tillatt i hovedstaden Mexico by etter at byens lovgivende forsamling vedtok å endre ekteskapsloven 21. desember 2009. Loven er forventet å tre i kraft i februar 2010.To delstater tillater registrert partnerskap: Det Føderale Distriktet (som omfatter Mexico by) og Coahuila. En lignende lov debatteres også i delstaten Colima. === Sør-Amerika === ==== Argentina ==== Senatet i Argentina vedtok den 15. juli 2010 en lov som sidestiller likekjønnede ekteskap med heterofile. ==== Uruguay ==== Senatet i Uruguay legalisert likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012. === Asia === ==== Nepal ==== Likekjønnede ekteskap i Nepal har enda ikke offisiell godkjennelse, men partnerskap er tillatt. Høyesterett i Nepal bestemte 17. november 2008 at homofile, bifile og transpersoner ved lov skulle defineres som «naturlige mennesker» og ha fulle rettigheter; inkludert retten til å gifte seg, men dette er enda ikke vedtatt. ==== Taiwan ==== Den 24. mai 2017 sa Taiwans forfatningsdomstol ja til likekjønnede ekteskap. == Argumentasjon == Frem til slutten av det 20. århundret fantes det ikke noe samfunn som har likestilt likekjønnet samliv med «mor-far-barn-relasjonen». I noen kulturer og tidsepoker har det eksistert alternative samlivsformer, men disse har kun i få tilfeller blitt sidestilt med parforhold mellom mann og kvinne. Mot slutten av det 20. århundret ble imidlertid likekjønnet samliv i større grad akseptert i deler av den vestlige verden.Legitimiteten av et ekteskap mellom to personer baserer seg på hvor man henter den autorative definisjonen av «ekteskap» fra. Forkjempere for likekjønnede ekteskap mener at mulighet til ekteskapsinngåelse er en rettighet man har krav på siden det er en juridisk avtale kontrollert av myndighetene, som ikke bør begrenses til par av ulikt kjønn. Motstanderne deres mener ekteskap ikke er noen rettighet i seg selv, og at det burde tillates eller forbys på moralske eller religiøse grunnlag, og at en endring av definisjonene vil føre til en nedbrytning av samfunnet. Kontroversen omhandler for det meste myndighetenes definisjon av ekteskap, og i mindre grad velsignelse av likekjønnede parforhold av forskjellige religiøse organisasjoner. === Argumenter om flertallets mening === Enkelte motstandere hevder at flertallet i befolkningen er imot lovendringer som tillater likekjønnede par å gifte seg. Ifølge flere undersøkelser er dette ikke tilfelle i Norge og enkelte andre land. === Argumenter om ekteskapets funksjon === Motstanderne av likekjønnede ekteskap argumenterer at forhold mellom mennesker av ulikt kjønn er grunnlaget for formering, som igjen er grunnlaget for familieenheten, hovedbyggestenen i samfunnet. Enkelte religiøse og andre ser ekteskapet ikke som en juridisk konstruksjon, men som en naturlig oppstått «pre-politisk» institusjon som staten må anerkjenne slik den anerkjenner andre naturlige institusjoner som jobber og familier. De mener at definisjonen som likekjønnede ekteskap fører med seg forandrer den sosiale funksjonen av ekteskapet fra reproduksjon til frihet til å ha sex. Disse omtaler ofte seg selv som «forsvarere» av det tradisjonelle ekteskapet. Et vanlig argument mot likekjønnede ekteskap er at ekteskapets formål er et resultat av seksuell tiltrekning som leder til formering, og at likekjønnede parforhold ikke i seg selv kan føre til avkom. Motargumentet er at siden loven ikke forhindrer ekteskap mellom en mann og en kvinne som ikke kan eller ikke ønsker å få barn, eller for kvinner etter overgangsalderen, kan ikke argumentet om formering brukes mot likekjønnede ekteskap, spesielt siden teknologisk utvikling tillater likekjønnede par å få sine egne barn. Et krav om at ekteskap må være i stand til formering er heller ikke tillatt i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonenNoen proponenter av likekjønnede ekteskap argumenterer med at likekjønnede ekteskap er «moralske» nok til å understøtte den familiesentrerte rollen ekteskapet spiller i samfunnet selv uten biologisk avkom. Det argumenteres også at ekteskapet som institusjon ville bli styrket ved å gjøre det tilgjengelig for flere, og at muligheten for ekteskap ville oppmuntre homofile til å slå seg ned med en partner og stifte familie. Andre hevder at ekteskapet ikke lenger har noen formeringsstimulerende funksjon for staten, siden mange land, blant dem Norge, yter støtte til foreldre med barn uavhengig av deres sivile status. Noen libertarianere er motstandere av likekjønnet ekteskap fordi de er imot alle former for statssanksjonert ekteskap, også mellom partnere av forskjellig kjønn. De er ikke nødvendigvis imot ideen om likekjønnede giftemål i seg selv, men at staten skulle ha noen rolle i verken det eller i ekteskapsinngåelser mellom partnere av forskjellig kjønn. === Argumenter om tradisjon === Proponenter av likekjønnede ekteskap påpeker at «tradisjonelle» konsepter om ekteskap faktisk allerede har gått gjennom store forandringer. Polygami har blitt forbudt, gifte kvinner er ikke lenger regnet som deres ektemenns eiendom, skilsmisse er tillatt, bruk av prevensjon innenfor ekteskapet er tillatt, og lover som forbyr ekteskap mellom personer av forskjellig rase er borte i de fleste moderne samfunn. Det faktum at endringer i skikkene rundt ekteskap har skjedd mange ganger tidligere leder til argumentet om at ekteskapsistitusjonen er dynamisk, og at likekjønnede ekteskap bare er videre evolusjon. === Religiøse argumenter === Noen motstandere argumenterer mot likekjønnede ekteskap på religiøst grunnlag. De mener at å utvide ekteskapet til også å gjelde likekjønnede par undergraver den konvensjonelle betydningen av ekteskap ifølge religiøs forståelse og tradisjoner, fører ikke til avkom, og medfører en økt offisiell aksept av parforhold basert på seksuelle handlinger deres respektive religion forbyr. Konservative og noen moderate kristne uttaler videre at likekjønnet ekteskap er imot Bibelen, for eksempel 1 Mos 19,5 (handlinger som angivelig førte til ødeleggelsen av byene Sodoma og Gomorra). Denne historien var også opprinnelsen til ordet sodomi. Andre sitater er 3 Mos 18,22 (som ved bokstavelig tolkning foreskriver dødsstraff for seksuell kontakt mellom menn), og 1 Kor 6,8-10 og Rom 1,24-27. Andre moderate og liberale kristne deler synet om at disse sitatene er tatt ut av sin skriftlige, historiske og kulturelle sammenheng, og kan ikke regnes som gjeldende for likekjønnede forhold slik vi kjenner dem i dag. De ser på sitatene om Sodoma og Gomorra som referanser til systematisk voldtekt, og sitatene fra 3 Mos som del av den jødiske helligdomskodeks, og dermed reservert for jøder på den tiden. Denne teksten inneholder mange forskrifter som ikke praktiseres av kristne i dag, for eksempel forbudet mot å gå med klær av blandingsfiber eller forbudet mot å spise svinekjøtt. For liberale kristne er sitatet fra Romerbrevet sett på som en referanse til spesifikke seksuelle ritualer fra gresk-romerske templer og tilbedelse av idoler, og ikke ment å omtale moderne homofili.En grunnleggende bekymring for opponentene er at innføring av likekjønnede ekteskap muligens kan lede til en begrensning av religiøse institusjoners ytringsfrihet, og tvinge dem til å utføre seremonier i forbindelse med ekteskapsinngåelser de ikke støtter. Proponentene hevder på sin side at siden de fleste land er rettsstater og ikke gudsstater, utføres ekteskapsinngåelser sanksjonert av staten og under prinsippet om trosfrihet og at ekteskapet defineres av lovgiver og ingen annen. === Slippery slope-argumenter === Noen opponenter hevder også at å tillate likekjønnede par å gifte seg vil føre til en utvisking av andre juridiske føringer og lede til legalisering av en rekke utradisjonelle forhold. Fremst tenkes det da på polygami, men også incestuøse og proforma ekteskap er blitt nevnt, og til og med ekteskap mellom mennesker og dyr. ==== Polygami ==== Hovedargumentet her er at den tradisjonelle definisjonen av ekteskap inneholder to komponenter, en binding mellom to personer av ulikt kjønn, og at å forandre en av disse komponentene (klausulen om ulike kjønn) vil nødvendigvis kunne føre til en forandring av den andre (klausulen om én person). Eksempler på tendenser i slik retning kom i september 2005 da en borgerlig vigselsmyndighet i Rosendaal i Nederland registrerte et partnerskap (samenlevingscontract) mellom én mann (46 år) og to etter eget utsagn biseksuelle kvinner (31, 35), og den 2. januar 2007, da den kanadiske delstaten Ontarios appelldomstol tilkjente like foreldrerettigheter og -plikter for tre «foreldre» til et barn som bodde med et lesbisk par: Barnets biologiske mor og far, og den biologiske mors kvinnelige partner. ==== Ekteskap mellom mennesker og dyr ==== Argumentet er uvanlig. Det går ut på at ekteskapet i tradisjonell forstand er mellom to mennesker av ulikt kjønn, og at dersom man ikke lenger har klausulen om ulikt kjønn, er det fare for at klausulen om at begge parter må være mennesker også forsvinner. Ikke-menneskelige (altså dyr) er imidlertid ikke i stand til å samtykke til en ekteskapskontrakt. Dette argumentet blir ikke tatt seriøst av de fleste kommentatorer, og er regnet for å være fornærmende i det at det sammenligner homofile mennesker med dyr. === Andre argumenter === ==== Etymologi ==== Noen motstandere mener også at ordboksdefinisjonen av ordet «ekteskap» bør vektlegges i diskusjonen, og argumenterer ofte med at ordbøker på flere språk, deriblant de norske bokmåls- og nynorskordbøkene, definerer ekteskap som et «samliv mellom mann og kvinne som er bygd på en rettslig bindende overenskomst». Denne ble oppdatert rett etter at lovendringen for likekjønnet ekteskap ble vedtatt av Stortinget i 2008. Det har også blitt hevdet at begrepet «kjønnsnøytralt ekteskap» ut fra denne lingvistiske definisjonen er en selvmotsigelse. Forkjemperne innvender at dette er et sirkelresonnement; «ekteskapet er mellom mann og kvinne fordi det er det», og at lingvistiske definisjoner endres etter ordenes faktiske bruk. Ved en lovendring som gir likekjønnede par rett til å gifte seg vil definisjonen av ordet «ekteskap» forandres. Noen motstandere hevder at denne innvendingen minner sterkt om det fenomen som beskrives som Newspeak (nytale) i George Orwells «1984»; problemer omgås ved at samfunnskrefter med definisjonsmakt endrer begrepenes betydning alt etter hva som for dem er politisk ønskelig. ==== Menneskerettighetserklæringen ==== En argumentasjon basert på internasjonale rettsdokumenter og avtaler kan ta utgangspunkt i menneskerettighetserklæringen og en rekke andre internasjonale overenskomster. At ekteskapet er en ordning mellom mann og kvinne var den definisjonen som lå til grunn for statenes forståelse av begrepet da FNs menneskerettserklæring (§ 16 n. 1) ble vedtatt i desember 1948. Det er dermed den juridiske forståelse som var enerådende for de stater som tiltrådte erklæringen da og senere, deriblant en rekke stater som avvek fra en forståelse av ekteskapet som monogamt. == Se også == Homofili Ekteskap Ekteskapsloven Registrert partnerskap Likekjønnede par som adoptivforeldre == Referanser == == Eksterne lenker == Foreningen for partnerskapsbarn Nettstedet MorFarBarn

Likekjønnende ekteskap er iferd med å bli tillatt i Nepal. Høyesterett i Nepal bestemte 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Fylkesvei_6436

2023-02-04

Fylkesvei 6436

['Kategori:Fylkesveier i Trøndelag', 'Kategori:Veier i Heim']

Fylkesvei 6436 (Fv6436) går mellom Holla og Hollasetra i Heim kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 314 (Sør-Trøndelag).

Fylkesvei 6436 (Fv6436) går mellom Holla og Hollasetra i Heim kommune. Før Trøndelag fylke ble opprettet 1. januar 2018 hadde veien betegnelsen fylkesvei 314 (Sør-Trøndelag). == Kommuner og knutepunkter == HeimHollaseterveien == Eksterne lenker == Vegvesenets vegkart (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv6436 (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger

Fylkesvei 6436 (Fv6436) går mellom Holla og Hollasetra i Heim kommune.

https://no.wikipedia.org/wiki/BMW

2023-02-04

BMW

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1916 i Tyskland', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:BMW', 'Kategori:Motorsykkelmerker', 'Kategori:Motorsykkelprodusenter', 'Kategori:München', 'Kategori:Selskaper etablert i 1916', 'Kategori:Selskaper notert på Frankfurt-børsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdaterte artikler']

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 116 324 ansatte (2014), en omsetning på 46,66 milliarder euro og et resultat på 2,24 milliarder euro. BMW eide i perioden 1994–2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini og selskapet som produserer luksusbilmerket Rolls-Royce er et heleid datterselskap. BMW produserer motorsykler under sitt eget merke, de produserte også samt sykler under merke Husqvarna frem til 2013 da Husqvarna ble solgt. BMWs hovedkontor «Vierzylinder» i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt. BMW-symbolet er inspirert av logoen til Rapp Motorenwerke da BMW tok over selskapet i 1917. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet.

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 116 324 ansatte (2014), en omsetning på 46,66 milliarder euro og et resultat på 2,24 milliarder euro. BMW eide i perioden 1994–2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini og selskapet som produserer luksusbilmerket Rolls-Royce er et heleid datterselskap. BMW produserer motorsykler under sitt eget merke, de produserte også samt sykler under merke Husqvarna frem til 2013 da Husqvarna ble solgt. BMWs hovedkontor «Vierzylinder» i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt. BMW-symbolet er inspirert av logoen til Rapp Motorenwerke da BMW tok over selskapet i 1917. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet. == Historie == 7. mars 1916 ble bedriften Bayerische Flugzeug-Werke (BFW) grunnlagt. Denne datoen anser BMW som sin stiftelsesdato, selv om BFW ikke var BMW. BMW deler sin historie mellom BFW og Rapp-Motorenwerk. Sistnevnte endret navn til Bayerische Motoren Werke GmbH – BMW den 20. juli 1917. I 1922 kjøpte BMW opp Bayerische Flugzeug-Werke (BFW). === Flymotor- og motorsykkelprodusent === BMW etablerte seg som flymotorprodusent under første verdenskrig. Frem til 1918 la den tyske krigsmakten inn store bestillinger på flymotorer fra blant annet BMW. En stor fabrikk ble bygd utenfor Münchens flyplass Oberwiesenfeld. Tysklands nederlag i krigen medførte at BMW fra og med 1919 måtte stanse all produksjon av flymotorer. Dette var en del av fredsvilkårene i Versailles-traktaten. På 1920-tallet startet en diversifisering av produktporteføljen for å holde liv i bedriften og allerede i 1923 begynte de å lage motorer for båter og lastebiler, samt også komplette motorsykler. Sjefskonstruktør Max Friz er BMWs ledende mann innenfor motorsykkelproduksjon når man presenterer den første motorsykkelen BMW R32 på den internasjonale bilutstillingen IAA i Berlin i 1923. I 1924 forsvant forbudet mot flymotorproduksjon og BMW starter opp på nytt. BMW produserte flymotorer frem til 1965 da man solgte produksjonen til MAN. Det skulle gå 25 år til BMW på nytt startet opp flyproduksjonen da man sammen med Rolls-Royce startet et felles selskap i 1990. BMW solgte det felles selskapet til Rolls-Royce etter ti år, og bedriften heter i dag Rolls-Royce Deutschland. === BMW blir bilprodusent === Mange tyske bilfabrikker slet tungt i siste halvdel av 1920-årene: Mercedes og Benz slo seg sammen, GM overtok Opel, Ford brøytet seg inn i landet med lisensfabrikk, og BMW overtok bilfabrikken Dixi i Eisenach, som bygde den engelske folkebilen Austin Seven på lisens. BMW lagde også en sportsutgave av Austin Seven under navnet Wartburg. I tillegg produserer BMW en bil som til daglig ble omtalt som «Dixi», BMW 3/15 PS. BMW oppnår stor suksess med bilen som produseres i 16 000 eksemplarer frem til 1932. Den konkurrerte med datidens storselger Opel Laubfrosch og kostet i grunnutgaven 2 200 riksmark. Dixi-modellene ble bygget frem til 1932, da BMW kom med sin første egenkonstruerte bil BMW 3/20 PS. I 1933 begynte de med rekkeseksere, en motortype som de fortsatt er kjent for. Den første var på bare 1,2 liter. Modellen het 303, og var konstruert av Fritz Fiedler. I 1936 lanserte BMW den legendariske BMW 328 som ga BMW et godt renommé innenfor baneracing og dominerte til tider i sporten. BMW 328 vant det første løpet bilen deltok i, det gikk på Nürburgring med Ernst Henne som sjåfør. BMW 328 vant 141 av 172 løp som den deltok i. BMW 328 ble kun produsert i 464 eksemplarer og er et ettertraktet samlerobjekt. Motoren i denne ble brukt i løp fram til 1950-tallet. I 1939 ble BMW 335 lansert, BMWs første store bil. BMWs utvikling i løpet av den siste tiårsperioden var imponerende, med en utvikling fra den lille småbilen BMW 3/15 til storbilen BMW 335, som var egnet for langkjøring på Autobahn. BMW var ikke alene om denne utviklingen i denne perioden. Opel presterte det samme, men de fikk støtte fra den amerikanske giganten General Motors. BMW 335s fremgang stoppet da det som skulle forandre bedriftens og verdenshistorien startet samme år, andre verdenskrig. === Krigsproduksjon === Under annen verdenskrig produserte BMW flymotorer for Luftwaffe, det tyske luftforsvaret, mens bil- og motorsykkelproduksjonen ble lagt til siden. Den sivile produksjonen fortsatte i krigens første år, men ble lagt ned i 1943. BMW produserte også et militærkjøretøy for Wehrmacht, den tyske hæren, med betegnelsen 325 Leichter Einheits-PKW. Under krigen produserte BMW over 30 000 eksemplarer av sin 801-flymotor. Fra 1942 startet man også produksjon av raketter, og dette er hovedgrunnen til at BMW ble tvunget til å demontere sine fabrikker etter krigsslutt. BMWs fabrikk i München ble bombet til ruiner i 1944–45, og var frem til da en viktig del av Tysklands krigsproduksjon. BMW gjorde seg bruk av mange tusener av krigsfanger og utenlandske tvangsarbeidere til sin krigsproduksjon. I fabrikkene i Allach arbeidet det jevnlig mellom 6 500 og 9 000 tvangsarbeidere som ble stilt til rådighet av SS og Organisation Todt, og kom fra konsentrasjonsleirer i Bayern, ikke minst fra Dachau. Kanskje var det i løpet av krigsårene så mange som 20 000 sammenlagt. Etter at det på 1990-tallet ble meget blest rundt alle de ufrivillig utkommandertes lidelser i den tyske industris tjeneste, erklærte BMW-ledelsen at dersom den tyske regjering opprettet et fond for de tidligere tvangsarbeiderne, ville firmaet yte bidrag til det. === Etterkrigstiden === Etter annen verdenskrig gikk det dårlig for BMW. Bildivisjonen lå i østsonen, og fram til 1955 bygget de biler med teknologi fra mellomkrigstiden. Disse het først Autowelo BMW, deretter EMW (Eisenacher Motoren Werke). Emblemet var identisk med BMWs, bortsett fra bokstavene, samt at den blå himmelen ble erstattet med en (politisk korrekt?) rød himmel! De første årene etter krigen hadde de også mer enn nok med å fylle etterspørselen av motorsykler. Bilproduksjonen startet igjen i 1952, og da ble fabrikken flyttet til München. Bilene som ble laget på 30-tallet hadde modellnavn som startet med 3, og de bilene som ble laget på 50-tallet fikk modellnavn på 5, bl.a. 501 og 502. Bilene var imidlertid tunge, og hadde for svake motorer. De slet med salget og økonomien. Salget av sportsutgavene 503 og 507 gikk også svakt. === Økonomisk fremgang === På 1950-tallet lanserer BMW nye modeller men oppnår ingen suksess og bedriftens økonomi er på slutten av 1950-tallet anstrengt og det er like før en konkurs inntreffer. Konkurrenten Daimler-Benz (eierkonsernet til Mercedes-Benz) vurderer å ta over BMW. BMW omtales i media som Bald Mercedes Werke (snart Mercedes Werke). Men i stedet kommer den tyske forretningsmannen Herbert Quandt inn som en dominerende eier og klarer å gjennomføre en snuoperasjon Det som reddet økonomien var mikrobilen Isetta. Karosseriet var fra italienske ISO, og motoren var en BMW motorsykkelmotor. I 1957 kom den større modell 600, som ble en stor fiasko, og selskapet var nær konkurs. Det var også på nippet at Daimler-Benz kjøpte opp BMW. I 1959 kom modell 700, med hekkmotor. Denne solgte brukbart, og holdt hjulene i gang for BMW. På 1960-tallet hadde de ambisjoner om å komme seg inn i det markedssegmentet som lå mellom Opel og Mercedes. Dette markedet var på denne tiden dominert av Carl Borgwards modell Isabella. Han hadde meget god drift, og banken hjalp ham alltid over vinteren fram til nybilsalget tok seg opp på våren. BMW hyret en advokat som krevde å se tallene hans under vinteren 1960/61. Disse så ikke så bra ut, noe BMW lagde så mye støy rundt at han ble slått konkurs i 1961. Dette var til tross for at han nylig hadde investert i nye produksjonshaller, og hadde flere nye modeller på gang som var signert det italienske bildesignfirmaet Pietro Frua. === Nye modellserier === På 1960-tallet lanserer BMW nye modeller med BMW 1500 i 1961 som en viktig milepæl. BMW 1500 var designet av nettopp Pietro Frua. Denne hadde svært mange feil, men senere modeller 1600, 1800 og 2000 hadde bedre kvalitet, og solgte også godt. I 1966 kom 02-serien, med toppmodellen BMW 2002, forløperen til dagens 3-serie. 1970-tallet innebærer ny medgang for BMW, som posisjonerer seg med ett helt nytt modellprogram som fremdeles består: 5-serien i 1972, 3-serien i 1976 og 7-serien i 1977. 6-serien kom også i 1977. Supersportsbilen M1 kom i 1979, og M-en brukes den dag i dag på de trimmede versjonene av BMWs biler (M3, M5). BMW markerer sin suksess med innvielsen av det nye hovedkontoret i München med landemerket «firesylinderen» i 1972. En internasjonalisering tar til, da BMW satser på nye eksportmarkeder og bygger sin første utenlandske bilfabrikk i Sør-Afrika i 1972. På 1980-tallet fortsetter BMW sin positive utvikling med å lansere nye modeller, der stasjonsvognutgavene av 3-serien og 5-serien tilhører de største nyhetene. I tillegg lanserer BMW modeller med dieselmotor og firehjulsdrift. BMW satser stort på utvikling og åpner to nye utviklings- og designsentre. I 1994 produserer BMW for første gang flere biler en erkerivalen Mercedes-Benz. I 2004 kom 1-serie, en forholdsvis dyr kompaktbil, og eneste i klassen med bakhjulsdrift. Konkurrentene er VW Golf og Audi A3. === BMW kjøper Rover === BMW kjøpte i 1994, med datidens toppsjef Bernd Pischetsrieder, det britiske Roverkonsernet med bilmerkene Rover, Range Rover, MG og Mini, samt noen historiske bilmerker som Triumph. Kjøpet ble gjort for å få flere ben å stå på, slik at ikke all produksjon var rettet mot luksussegmentet. Investeringen gikk ikke som forventet. I flere år hadde Rover prøvd å rivalisere med BMW, om ikke i produktkvalitet, men i markedsposisjonering og snobbefaktor. De viste seg at det var langt vanskeligere å reposisjonere merket enn antatt. Under BMWs seks år lange eierskap ble Rover markedsført som premiummerke, volummerke på linje med Volkswagen og Ford, en divisjon underlagt BMW og som et selvstendig merke. BMW oppnådde langt større suksess med bilmerkene Mini, Land Rover og Range Rover. Dette var merker som hadde modeller som BMW ikke hadde tilsvarende av fra før. I 2000 ga BMW opp hele Roverprosjektet etter å ha tapt store summer hvert år siden starten i 1994. Rover og MG ble solgt til Phoenix Consortium, et britisk investeringsselskap, for 10 britiske pund. Land Rover og Range Rover ble solgt til Ford. I pressen fikk flere år med underinvesteringer som gikk tilbake før BMWs tid hovedskylden for de økonomiske problemene. BMW har beholdt rettighetene til bilmerkene Mini og Triumph. Mini har oppnådd stor suksess, mens merket Triumph ikke er i bruk. === BMW kjøper Rolls-Royce === Tidlig på 1990-tallet innledet BMW og Rolls-Royce Motors et samarbeid hvor de nye modellene Rolls-Royce Silver Seraph og Bentley Arnage skulle få BMW-motorer. I 1998 prøvde både BMW og Volkswagen å kjøpe Rolls-Royce Motors. Volkswagen kjøpte selskapet for 430 millioner britiske pund, men BMW ga seg ikke, og fikk kjøpt rettighetene til varemerket Rolls-Royce for biler til en tidel av prisen, 40 millioner pund. Volkswagen satt dermed igjen med en gammel fabrikk og bilmerket Bentley. Volkswagen var forpliktet til å produsere Rolls-Royce-biler på fabrikken i Crewe frem til BMWs overtagelse av merket i 2003, men i de fem årene som gikk brukte man det meste av markedsføringskreftene på Bentley, og ikke Rolls-Royce. I mellomtiden måtte BMW bygge en ny fabrikk og utvikle en ny modell. Den nye fabrikken i Goodwood produserer den nye Rolls-Royce Phantom, som ble presentert for første gang 2. januar 2003, og den offisielle salgsstarten ble lagt til bilmessen i Detroit 5. januar 2003. == Tidslinje == 1916 – BMW grunnlegges som Bayerische Flugzeug-Werke (BFW). 1917 – Skifter navn til Bayerische Motoren Werke GmbH. 1919 – Versailles-traktaten forbyr produksjon av krigsmateriell i Tyskland – flymotorproduksjonen opphører. 1922 – Dagens BMW skapes. 1923 – BMW produserer sin første motorsykkel – BMW R32. 1924 – Flymotorproduksjonen starter opp på nytt. 1928 – BMW kjøper bilfabrikken i Eisenach og blir bilprodusent. 1944 – Fabrikken i München bombes under 2. verdenskrig 1945 – BMW mister fabrikken Eisenach, da fabrikken ligger i det som ble DDR. Bilproduksjonen opphører. 1948 – BMW lanserer sin første motorsykkel etter krigen. 1951 – Bilproduksjonen starter på nytt. 1955 – Småbilen BMW Isetta lanseres. 1959 – Daimler-Benz forsøker å ta over BMW. Oppkjøpet mislykkes. 1962 – Den første moderne og store BMW-en lanseres – BMW 1500 1966 – De første bilene i 02-serien (forgjengeren til dagens 3-serie) kommer i produksjon. 1967 – BMW overtar Glas. 1969 – Berlin-fabrikken får ansvaret for motorsykkelproduksjonen. 1972 – BMWs nye hovedkontor i München- «Vierzylinder» – innvies. 1972 – BMW starter sin første fabrikk utenfor Tyskland i Rosslyn, Sør-Afrika 1973 – Fabrikken i Landshut innvies. 1979 – Motorfabrikken i Steyr innvies. 1986 – BMW starter produksjon av 3-serien i Regensburg. 1986 – BMW starter produksjon av BMW M3 1990 – BMW beslutter å bygge en ny fabrikk i Eisenach, 45 år etter nedleggelsen. 1994 – BMW starter produksjon i Spartanburg, USA. 1994 – BMW tar over det britiske Roverkonsernet. 1994 – BMW produserer for første gang flere biler en erkerivalen Mercedes-Benz. 1995 – BMW markedsfører BMW Z3 via James Bond-filmen GoldenEye. 2000 – BMW selger Rover – men beholder bilmerket Mini. 2003 – Rolls-Royces bilproduksjon blir en del av BMW. 2005 – Ny fabrikk i Leipzig == Dagens modellprogram == For BMWs elbiler, se: BMW i === BMW 1-serie === Utfyllende artikkel: BMW 1-serie BMW 1-serie er en bil i kompaktklassen. Det er det minste og mest prisgunstige BMW som er på markedet i dag. Nåværende versjon, som også var den første i serien, ble lansert i 2004. Modellen konkurrerer med VW Golf og Audi A3 i premiumsegmentet. 1-serie har som eneste bil i kompaktsegmentet bakhjulsdrift. === BMW 2-serie === BMW 2-serie er en bil i kompaktklassen sammen med 1-serie === BMW 3-serie === Utfyllende artikkel: BMW 3-serie BMW 3-serie er en modellserie av kompakte sedaner. Dagens 3-serie ble lansert i sedanversjon våren 2005, mens stasjonsvognen kom høsten 2005 og coupéversjonen i 2006. Modellen konkurrerer hovedsakelig med Audi A4 og Mercedes-Benz C-klasse. === BMW 4-serie === BMW 4-serie er BMW sin coupé og kabriolet versjon av 3-serien for modeller produsert fra og med 2013. === BMW 5-serie === Utfyllende artikkel: BMW 5-serie BMW 5-Serie er en modellserie av mellomstore luksussedaner og er tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn. Hovedkonkurrentene er Audi A6 og Mercedes-Benz E-klasse. === BMW 6-serie === Utfyllende artikkel: BMW 6-serie BMW 6-serie Coupé er en luksuscoupé, også kjent som Gran Turismo. 6-serien er elegant og luksuriøs med sportslig interiør og kraftig motor. Dagens versjon ble lansert i 2003. Finnes i coupé og kabriolet. Bilen konkurrerer mot biler som Mercedes-Benz CLS, Jaguar XK, Aston Martin DB9 og Maserati GranSport. === BMW 7-serie === Utfyllende artikkel: 7-serie BMW 7-serie er en eksluksiv og presitsjetung sedan og er BMWs største modell. Første gang lansert i 1978. Hovedkonkurrentene er Audi A8 og Mercedes-Benz S-klasse. === BMW X1 === BMW X1 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2009. Bilen produseres i Østerrike. BMW X1 konkurrerer med Mercedes Benz GLA, Audi Q3 og andre tilsvarende små-SUVer i premiumsegmentet. X1 leveres i seks forskjellige motorer, fra 1.8 liter diesel til 3.0 liter bensin. === BMW X2 === Utfyllende artikkel: BMW X2 === BMW X3 === Utfyllende artikkel: BMW X3 BMW X3 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2003. Bilen produseres i Østerrike. BMW X3 er mindre enn alle de andre etablerte SUVene i prestisjemarkedet, og har demed ingen sammenlignbare konkurrenter. X3 leveres i seks forskjellige motorer, fra 2.0 liter diesel til 3.0 liter bensin. === BMW X4 === BMW X4 er en Coupé versjon av BMW X3, slik X6 er for X5. === BMW X5 === Utfyllende artikkel: BMW X5 BMW X5 ble lansert i 2000, og var BMWs første bil i dette segmentet. Bilen produseres i USA, og var USAs mest eksporterte bilmodell i 2004. Bilen er basert på plattform til E39, forrige utgave av 5-serien. X5 har konstant firehjulstrekk og leveres med rekkesekser- eller V8-motorer. Hovedkonkurrentene er Mercedes-Benz ML, Volvo XC90 og Porsche Cayenne. === BMW X6 === BMW X6 er en Coupé versjon av BMW X5, slik X4 er for X3. === BMW X7 === Utfyllende artikkel: BMW X7 === BMW Z4 === Utfyllende artikkel: BMW Z4 Med sitt langstrakte panser, lange akselavstand, bakhjulsdrift, korte overheng og lave sittestilling tilfredsstiller BMW Z4 alle de klassiske roadster-trekkene. Z4 ble lansert i 2003, og erstattet BMW Z3. Z4 er lengre, har mer motorkraft og et stivere karosseri enn hva Z3 hadde. Hovedkonkurrenten er Mercedes-Benz SLK. == BMW i dag == Bilmerket BMW har høy status, kvalitet og pris og konkurrerer i samme prestisjesegment som Mercedes-Benz og Audi. I 2004 nådde produksjonen for første gang over 1 million. BMW produserer også motorer for Formel 1-teamet BMW Sauber F1. BMW-konsernet vokser og har i de senere årene utvidet sitt modellprogram kraftig, og økonomisk har konsernet kommet seg etter de store tapene de hadde på sitt syvårige eierskap i Rover. Noen plattformer og motorer leveres også til sportsbilbyggere som for eksempel brødrene Wiesmann. === Antall ansatte og økonomiske nøkkeltall === Omsetnings- og resultattall er i hele tusen. === Karakteristiske kjennetegn === Den såkalte nyregrillen, med to brede stående luftinntak. Første gangen «nyrene» ble tatt i bruk på en BMW var på BMW 303 fra 1933. På hver side av grillen har BMW hatt to separate frontlykter. Dette er nå bortgått, og BMW bruker nå en komplett lyktenhet i stedet. Fire separate lykter er erstattet med såkalte "Angel-Eyes" (Runde parkeringslys formet rundt hhv. kjøre- og langlys). Bakenden på de bakre sidevinduene har en liten knekk, kanten går oppover-bakover. Dette kalles "Hofmeister-Knick" etter designeren Wilhelm Hofmeister, som innførte dette stilelementet i 1961. === Produksjonstall === I motorsykkelproduksjonen er ikke BMW C1 medregnet Se: BMW Group === Hovedkontor === Utfyllende artikkel: BMWs hovedkontorBMWs hovedkontor, Vierzylinder, er et landemerke i den bayerske hovedstaden München. Byggingen av hovedkontoret, som ligger like ved den olympiske landsbyen, ble påbegynt i 1968 og stod ferdig i 1972, rett før Sommer-OL i 1972. BMWs logo ble fjernet mens OL pågikk for å unngå å provosere arrangørene med uønsket reklame og produktplassering. Bygningen er 101 meter høy og forestiller sylindrene i en bilmotor. Bygningen ble erklært som historisk av myndighetene i 1999 og blir regnet som et av de fremste eksemplene på moderne arkitektur i München. BMW-muséet BMW Welt ligger rett ved hovedkontoret. === Eierforhold === Den dominerende eiergrenen de seneste tiårene har vært den tyske familien Quandt. Familien Quandt eier 46,6 % av aksjene fordelt på Herbert Quandts enke Johanna Quandt og barna Susanne Klatten (født Quandt) og Stefan Quandt. Forsikringsgiganten Allianz eier 6,52 %, mens resten av aksjene er spredd på mange eiere. Aksjene er blant annet notert på Frankfurt-børsen. Tallene er pr 1. september 2005 == Modeller == Utdypende artikkel: Liste over BMW-modeller === Utgått av produksjon === M1: Sportsbil fra 1970-tallet med midtstilt motor, utviklet i samarbeid med Lamborghini Z3 roadster og coupé: en kompakt 2-seters roadster / 2-seters coupe M roadster og coupé: high-performance versjoner av Z3 8-serie: Coupé fra 1990-tallet, ment som erstatter for den eldre 6-serien. Z1: En to-seter fra slutten av 1980-tallet. Kun 8 000 ble produsert. Z8: BMW dyreste sportsbil. Design basert på den klassiske 507 roadster fra 1950-tallet. Kun 5 000 ble produsert, de siste 500 var en spesialutgave laget av Alpina, men solgt igjennom BMWs forhandlerapparat. === Klassisk BMW === Dixi, 3/20, 303, 309, 315, 319, 320, 321, 325, 326, 327, 328, 329, 335 Isetta, 600, 700 501, 502, 503, 507 3200 CS, 2000 CS, se BMW E9 2500 / 2800 / Bavaria / 3.0, se BMW E3 – Forløperen til dagens 7-serie 1500 / 1502 / 1600 / 1800 / 1802 / 2000 /2002) – Forløperen til dagens 3-serie === Modellprogram for nyserien === Internt bruker BMW en «e-kode» for hver generasjon av sine serier. «E» står for Entwicklung, tysk for utvikling eller evolusjon. Kodene endrer seg kun ved større endringer eller ved introduksjon av nye serier. BMW E3 – (1968–1977) 2.5, 2.8, 3.0, 3.3 – Nye sekser sedaner BMW E9 – (1969–1975) 2800CS, 3.0CS, 3.0CSL – Nye sekser coupéer BMW E12 – (1972–1981) 5-serie BMW E21 – (1975–1985) 3-serie BMW E23 – (1977–1986) 7-serie BMW E24 – (1976–1989) 6-serie BMW E26 – (1978–1981) M1 BMW E28 – (1981–1988) 5-serie BMW E30 – (1983–1993) 3-serie BMW E31 – (1990–1999) 8-serie BMW E32 – (1986–1994) 7-serie BMW E34 – (1988–1995) 5-serie BMW E36 – (1990–1999) 3-serie/Z3 (as E36/7) BMW E38 – (1994–2001) 7-serie BMW E39 – (1997–2003) 5-serie BMW E46 – (1998–2005) 3-serie BMW E52 – (2000–2004) Z8 BMW E53 – (2000–) X5 BMW E60 – (2003–) 5-serie sedan BMW E61 – (2004–) 5-serie touring BMW E63 – (2004–) 6-serie coupé BMW E64 – (2004–) 6-serie kabriolet BMW E65 – (2002–) 7-serie BMW E66 – (2002–) 7-serie lang BMW E67 – (2002?–) 7-serie lang Protection BMW E70 – fremtidig X5 (Antatt 2007) BMW E83 – (2004–) X3 BMW E85 – (2003–) Z4 roadster BMW E86 – (2006–) Z4 coupé BMW E87 – (2004–) 1-serie BMW E90 – (2005–) 3-serie BMW E91 – (2005–) 3-serie stasjonsvogn BMW E92 – (2006–) 3-serie coupé BMW E93 – (2007–) 3-serie cabriolet == Produksjonssteder == === Fabrikker i Tyskland === Berlin (1939–) Produserer BMWs motorsykler. Fabrikken i Berlin startet med produksjon av flymotorer med gikk over til motorsykler etter andre verdenskrig. I 1979 startet også produksjon av bilkomponenter. 2 600 ansatte. BMW Berlin Dingolfing (1967–) Ble en del av BMW-konsernet etter kjøpet av Glas i 1967. BMW bygde om hele fabrikken og stilte om til BMW-produksjon. Fabrikken er i dag BMWs største med 23 000 ansatte og produserer 3-, 5- og 7-serien. Er i tillegg BMW sentral for reservedeler. BMW Dingolfing Eisenach (1992–) BMW Fahrzeugtechnik GmbH med 250 ansatt produserer produksjonsverktøy. Eisenach har dessuten en viktig rolle historisk da man under førkrigstiden hadde bilproduksjon her. Etter krigen ble fabrikken konfiskert av DDR og produksjon av EMW startet. Etter murens fall var BMW raskt tilbake i Eisenach. BMW Eisenach München (1922–) Fabrikken ligger i direkte tilknytning til hovedkvarteret og har en viktig historisk rolle. I 1923 tok man steget til å starte med motorsykkelproduksjon og siden også bilproduksjon. Frem til andre verdenskrig utviklet man bilene her, mens produksjonen skjedde i Eisenach. I forbindelse med DDRs konfiskering av Eisenach-fabrikken, ble München stedet for oppbygging av konsernet. I dag har fabrikken 11 000 ansatte som produserer 3-serien, motorer samt komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker. Regensburg (1982–) Produserer 3-seriens ulike versjoner og M3, samt den nye 1-serien. 10 000 ansatte. BMW Regensburg Landshut (1967–) Produserer komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker (personbilder, motorsykler og formel 1). BMW Landshut Leipzig Produksjonen startet i 2005. BMW Leipzig Wackersdorf (1999–) Produserer komponenter. 2 700 ansatte. === Fabrikker i Europa utenfor Tyskland === Graz, Østerrike (ikke egeneiet fabrikk)Magna Steyr produserer på oppdrag BMW X3-modellen. Hams Hall, Storbritannia (2000–) Produksjonen startet i 2000. BMW Hams Hall Kaliningrad, Russland Monteringsfabrikk med årlig produksjon på 2 500 enheter beregnet på det russiske markedet. Kaliningrad Oxford, Storbritannia Produserer Mini. 4 500 ansatte. Steyr, Østerrike (1979–) BMWs største motorfabrikk. 2 600 ansatte. BMW Steyr === Fabrikker utenfor Europa === Rosslyn, Sør-Afrika (1972–) BMWs første fabrikk utenfor Tyskland. Shenyang, Kina (2003–) Brilliance China Automotive Holdings Limited (joint-venture) Produserer 3- og 5-serien for det kinesiske markedet. Spartanburg, USA (1994–) Produserer BMW X5 og BMW Z4 Roadster hovedsakelig for det amerikanske markedet. 4 700 ansatte. BMW Zentrum/Spartanburg == Toppsjefer i BMW == === Liste over toppsjefer === Dipl. ing Franz Josef Popp (1922–1942) Fritz Hille (1942–1944) Dipl. ing. Hanns Grewenig (1948–1957) Dr. Heinrich Richter-Brohm (1957–1960) Dr.oec. Karl-Heinz Sonne (1962–1965) Gerhard Wilck (1965–1969) Dr. Eberhard von Kuenheim (1970–1993) Bernd Pischetsrieder (1993–1999) Prof. Dr. Joachim Milberg (1999–2002) Dr. Helmut Panke (2002–2006) Dr. ing. Norbert Reithofer (2006–) === Eberhard von Kuenheim 1970–1993 === Eberhard von Kuenheim gjorde en kometkarriere innen Quandt-sfæren hvor han startet i 1965. I 1970 ble han den yngste storbedriftslederen i Vest-Tyskland når han ble sjef for Quandt-eide BMW. I 23 år var Eberhard von Kuenheim sjef for BMW, en periode da bedriftens størrelse og omsetning stadig økte. En sterk og konsekvent satsing på nye modellserier som startet med 5-serien i 1972. Samme år bidro Eberhard von Kuenheim til at BMW startet sin første utenlandske fabrikk i Sør-Afrika. På tross av oljekrisen i 1973 lanserte BMW en kommende klassiker, BMW 2002 Turbo. === Bernd Pischetsrieder 1993–1999 === 1993 gikk Eberhard von Kuenheim av som toppsjef etter rekordlange 23 år og ble erstattet av Münchenfødte Bernd Pischetsrieder. Pischetsrieder var den drivende kraften bak kjøpet av Rover i 1994 for å rette konsernet inn mot massemarkedet. Det viste seg å være en uklok investering, da man aldri klarte å snu underskudd til overskudd. Etter knappe fem år i sjefstolen, i 1999, valgte Pischetsrieder å gå av. Året etter solgte BMW Rover-delen til det britisk investeringsselskapet Phoenix for 10 britiske pund. Land Rover-delen ble solgt til Ford. === Helmut Panke 2002–2006 === I 2002 tok Helmut Panke over som BMW-sjef etter Joachim Milberg. Helmut Panke hadde lang erfaring i BMW-systemet, hvor han blant annet hadde vært sjef for BMWs fremgangsrike satsing i USA. Panke hadde også vært sjef for teknikk- og designutvikling hos BMW. Milberg fortsatte som styremedlem, og ble i 2004 styreformann. Panke gikk av for aldersgrensen i september 2006. === Norbert Reithofer 2006– === Norbert Reithofer tok over som BMW- sjef 1. september 2006. Har tidligere blant annet har vært teknisk direktør på BMWs fabrikk i Sør-Afrika og sjef for BMW Manufacturing Corporation i USA. Fra 2000 hadde Reithofer ansvaret for produksjonen. == Sosialt miljøet rundt merket i Norge == Det er to offisielle interesseorganisasjoner for BMW i Norge; BMW Klubben Norge (MC) og BMW Car Club Norway (bil). == Tidslinje for BMW modeller == Se også: Liste over BMW-modeller == Litteratur == Clarke, R.M: BMW Six Cylinder Coupes and Saloons, 1969-76 Gold Portfolio. ISBN 1-85520-437-1 Kiley: Driven – Inside BMW, the Most Admired Car Company in the World – Inside the Ultimate Driving Machine. ISBN 0-471-26920-4 Lewin, Tony: The Complete Book of BMW – Every Model in the World Since 1962. ISBN 0-7603-1951-0 Robson, Graham: BMW. ISBN 1-85960-870-1 Rosengarten, Philipp G. / Stuermer, Christoph B.: Premium Power – The Secret of Success of Mercedes-Benz, BMW, Porsche and Audi. ISBN 1-4039-9883-3 Taylor, James: BMW 5 Series – The Complete Story. ISBN 1-86126-795-9 Taylor, James: BMW Alpina. ISBN 1-86126-760-6 Taylor, James: Original BMW M-series. ISBN 0-7603-0898-5 Walton, Jeremy: Unbeatable BMW – Eighty Years of Engineering and Motorsport Success. ISBN 0-8376-0206-8 == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) BMW – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) BMW – galleri av bilder, video eller lyd på Commons BMW International

BMW 1600 var en bilmodell i BMWs Neue Klasse. Den ble introdusert i 1964.

https://no.wikipedia.org/wiki/BMW

2023-02-04

BMW

['Kategori:11°Ø', 'Kategori:1916 i Tyskland', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:BMW', 'Kategori:Motorsykkelmerker', 'Kategori:Motorsykkelprodusenter', 'Kategori:München', 'Kategori:Selskaper etablert i 1916', 'Kategori:Selskaper notert på Frankfurt-børsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdaterte artikler']

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 116 324 ansatte (2014), en omsetning på 46,66 milliarder euro og et resultat på 2,24 milliarder euro. BMW eide i perioden 1994–2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini og selskapet som produserer luksusbilmerket Rolls-Royce er et heleid datterselskap. BMW produserer motorsykler under sitt eget merke, de produserte også samt sykler under merke Husqvarna frem til 2013 da Husqvarna ble solgt. BMWs hovedkontor «Vierzylinder» i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt. BMW-symbolet er inspirert av logoen til Rapp Motorenwerke da BMW tok over selskapet i 1917. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet.

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 116 324 ansatte (2014), en omsetning på 46,66 milliarder euro og et resultat på 2,24 milliarder euro. BMW eide i perioden 1994–2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini og selskapet som produserer luksusbilmerket Rolls-Royce er et heleid datterselskap. BMW produserer motorsykler under sitt eget merke, de produserte også samt sykler under merke Husqvarna frem til 2013 da Husqvarna ble solgt. BMWs hovedkontor «Vierzylinder» i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt. BMW-symbolet er inspirert av logoen til Rapp Motorenwerke da BMW tok over selskapet i 1917. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet. == Historie == 7. mars 1916 ble bedriften Bayerische Flugzeug-Werke (BFW) grunnlagt. Denne datoen anser BMW som sin stiftelsesdato, selv om BFW ikke var BMW. BMW deler sin historie mellom BFW og Rapp-Motorenwerk. Sistnevnte endret navn til Bayerische Motoren Werke GmbH – BMW den 20. juli 1917. I 1922 kjøpte BMW opp Bayerische Flugzeug-Werke (BFW). === Flymotor- og motorsykkelprodusent === BMW etablerte seg som flymotorprodusent under første verdenskrig. Frem til 1918 la den tyske krigsmakten inn store bestillinger på flymotorer fra blant annet BMW. En stor fabrikk ble bygd utenfor Münchens flyplass Oberwiesenfeld. Tysklands nederlag i krigen medførte at BMW fra og med 1919 måtte stanse all produksjon av flymotorer. Dette var en del av fredsvilkårene i Versailles-traktaten. På 1920-tallet startet en diversifisering av produktporteføljen for å holde liv i bedriften og allerede i 1923 begynte de å lage motorer for båter og lastebiler, samt også komplette motorsykler. Sjefskonstruktør Max Friz er BMWs ledende mann innenfor motorsykkelproduksjon når man presenterer den første motorsykkelen BMW R32 på den internasjonale bilutstillingen IAA i Berlin i 1923. I 1924 forsvant forbudet mot flymotorproduksjon og BMW starter opp på nytt. BMW produserte flymotorer frem til 1965 da man solgte produksjonen til MAN. Det skulle gå 25 år til BMW på nytt startet opp flyproduksjonen da man sammen med Rolls-Royce startet et felles selskap i 1990. BMW solgte det felles selskapet til Rolls-Royce etter ti år, og bedriften heter i dag Rolls-Royce Deutschland. === BMW blir bilprodusent === Mange tyske bilfabrikker slet tungt i siste halvdel av 1920-årene: Mercedes og Benz slo seg sammen, GM overtok Opel, Ford brøytet seg inn i landet med lisensfabrikk, og BMW overtok bilfabrikken Dixi i Eisenach, som bygde den engelske folkebilen Austin Seven på lisens. BMW lagde også en sportsutgave av Austin Seven under navnet Wartburg. I tillegg produserer BMW en bil som til daglig ble omtalt som «Dixi», BMW 3/15 PS. BMW oppnår stor suksess med bilen som produseres i 16 000 eksemplarer frem til 1932. Den konkurrerte med datidens storselger Opel Laubfrosch og kostet i grunnutgaven 2 200 riksmark. Dixi-modellene ble bygget frem til 1932, da BMW kom med sin første egenkonstruerte bil BMW 3/20 PS. I 1933 begynte de med rekkeseksere, en motortype som de fortsatt er kjent for. Den første var på bare 1,2 liter. Modellen het 303, og var konstruert av Fritz Fiedler. I 1936 lanserte BMW den legendariske BMW 328 som ga BMW et godt renommé innenfor baneracing og dominerte til tider i sporten. BMW 328 vant det første løpet bilen deltok i, det gikk på Nürburgring med Ernst Henne som sjåfør. BMW 328 vant 141 av 172 løp som den deltok i. BMW 328 ble kun produsert i 464 eksemplarer og er et ettertraktet samlerobjekt. Motoren i denne ble brukt i løp fram til 1950-tallet. I 1939 ble BMW 335 lansert, BMWs første store bil. BMWs utvikling i løpet av den siste tiårsperioden var imponerende, med en utvikling fra den lille småbilen BMW 3/15 til storbilen BMW 335, som var egnet for langkjøring på Autobahn. BMW var ikke alene om denne utviklingen i denne perioden. Opel presterte det samme, men de fikk støtte fra den amerikanske giganten General Motors. BMW 335s fremgang stoppet da det som skulle forandre bedriftens og verdenshistorien startet samme år, andre verdenskrig. === Krigsproduksjon === Under annen verdenskrig produserte BMW flymotorer for Luftwaffe, det tyske luftforsvaret, mens bil- og motorsykkelproduksjonen ble lagt til siden. Den sivile produksjonen fortsatte i krigens første år, men ble lagt ned i 1943. BMW produserte også et militærkjøretøy for Wehrmacht, den tyske hæren, med betegnelsen 325 Leichter Einheits-PKW. Under krigen produserte BMW over 30 000 eksemplarer av sin 801-flymotor. Fra 1942 startet man også produksjon av raketter, og dette er hovedgrunnen til at BMW ble tvunget til å demontere sine fabrikker etter krigsslutt. BMWs fabrikk i München ble bombet til ruiner i 1944–45, og var frem til da en viktig del av Tysklands krigsproduksjon. BMW gjorde seg bruk av mange tusener av krigsfanger og utenlandske tvangsarbeidere til sin krigsproduksjon. I fabrikkene i Allach arbeidet det jevnlig mellom 6 500 og 9 000 tvangsarbeidere som ble stilt til rådighet av SS og Organisation Todt, og kom fra konsentrasjonsleirer i Bayern, ikke minst fra Dachau. Kanskje var det i løpet av krigsårene så mange som 20 000 sammenlagt. Etter at det på 1990-tallet ble meget blest rundt alle de ufrivillig utkommandertes lidelser i den tyske industris tjeneste, erklærte BMW-ledelsen at dersom den tyske regjering opprettet et fond for de tidligere tvangsarbeiderne, ville firmaet yte bidrag til det. === Etterkrigstiden === Etter annen verdenskrig gikk det dårlig for BMW. Bildivisjonen lå i østsonen, og fram til 1955 bygget de biler med teknologi fra mellomkrigstiden. Disse het først Autowelo BMW, deretter EMW (Eisenacher Motoren Werke). Emblemet var identisk med BMWs, bortsett fra bokstavene, samt at den blå himmelen ble erstattet med en (politisk korrekt?) rød himmel! De første årene etter krigen hadde de også mer enn nok med å fylle etterspørselen av motorsykler. Bilproduksjonen startet igjen i 1952, og da ble fabrikken flyttet til München. Bilene som ble laget på 30-tallet hadde modellnavn som startet med 3, og de bilene som ble laget på 50-tallet fikk modellnavn på 5, bl.a. 501 og 502. Bilene var imidlertid tunge, og hadde for svake motorer. De slet med salget og økonomien. Salget av sportsutgavene 503 og 507 gikk også svakt. === Økonomisk fremgang === På 1950-tallet lanserer BMW nye modeller men oppnår ingen suksess og bedriftens økonomi er på slutten av 1950-tallet anstrengt og det er like før en konkurs inntreffer. Konkurrenten Daimler-Benz (eierkonsernet til Mercedes-Benz) vurderer å ta over BMW. BMW omtales i media som Bald Mercedes Werke (snart Mercedes Werke). Men i stedet kommer den tyske forretningsmannen Herbert Quandt inn som en dominerende eier og klarer å gjennomføre en snuoperasjon Det som reddet økonomien var mikrobilen Isetta. Karosseriet var fra italienske ISO, og motoren var en BMW motorsykkelmotor. I 1957 kom den større modell 600, som ble en stor fiasko, og selskapet var nær konkurs. Det var også på nippet at Daimler-Benz kjøpte opp BMW. I 1959 kom modell 700, med hekkmotor. Denne solgte brukbart, og holdt hjulene i gang for BMW. På 1960-tallet hadde de ambisjoner om å komme seg inn i det markedssegmentet som lå mellom Opel og Mercedes. Dette markedet var på denne tiden dominert av Carl Borgwards modell Isabella. Han hadde meget god drift, og banken hjalp ham alltid over vinteren fram til nybilsalget tok seg opp på våren. BMW hyret en advokat som krevde å se tallene hans under vinteren 1960/61. Disse så ikke så bra ut, noe BMW lagde så mye støy rundt at han ble slått konkurs i 1961. Dette var til tross for at han nylig hadde investert i nye produksjonshaller, og hadde flere nye modeller på gang som var signert det italienske bildesignfirmaet Pietro Frua. === Nye modellserier === På 1960-tallet lanserer BMW nye modeller med BMW 1500 i 1961 som en viktig milepæl. BMW 1500 var designet av nettopp Pietro Frua. Denne hadde svært mange feil, men senere modeller 1600, 1800 og 2000 hadde bedre kvalitet, og solgte også godt. I 1966 kom 02-serien, med toppmodellen BMW 2002, forløperen til dagens 3-serie. 1970-tallet innebærer ny medgang for BMW, som posisjonerer seg med ett helt nytt modellprogram som fremdeles består: 5-serien i 1972, 3-serien i 1976 og 7-serien i 1977. 6-serien kom også i 1977. Supersportsbilen M1 kom i 1979, og M-en brukes den dag i dag på de trimmede versjonene av BMWs biler (M3, M5). BMW markerer sin suksess med innvielsen av det nye hovedkontoret i München med landemerket «firesylinderen» i 1972. En internasjonalisering tar til, da BMW satser på nye eksportmarkeder og bygger sin første utenlandske bilfabrikk i Sør-Afrika i 1972. På 1980-tallet fortsetter BMW sin positive utvikling med å lansere nye modeller, der stasjonsvognutgavene av 3-serien og 5-serien tilhører de største nyhetene. I tillegg lanserer BMW modeller med dieselmotor og firehjulsdrift. BMW satser stort på utvikling og åpner to nye utviklings- og designsentre. I 1994 produserer BMW for første gang flere biler en erkerivalen Mercedes-Benz. I 2004 kom 1-serie, en forholdsvis dyr kompaktbil, og eneste i klassen med bakhjulsdrift. Konkurrentene er VW Golf og Audi A3. === BMW kjøper Rover === BMW kjøpte i 1994, med datidens toppsjef Bernd Pischetsrieder, det britiske Roverkonsernet med bilmerkene Rover, Range Rover, MG og Mini, samt noen historiske bilmerker som Triumph. Kjøpet ble gjort for å få flere ben å stå på, slik at ikke all produksjon var rettet mot luksussegmentet. Investeringen gikk ikke som forventet. I flere år hadde Rover prøvd å rivalisere med BMW, om ikke i produktkvalitet, men i markedsposisjonering og snobbefaktor. De viste seg at det var langt vanskeligere å reposisjonere merket enn antatt. Under BMWs seks år lange eierskap ble Rover markedsført som premiummerke, volummerke på linje med Volkswagen og Ford, en divisjon underlagt BMW og som et selvstendig merke. BMW oppnådde langt større suksess med bilmerkene Mini, Land Rover og Range Rover. Dette var merker som hadde modeller som BMW ikke hadde tilsvarende av fra før. I 2000 ga BMW opp hele Roverprosjektet etter å ha tapt store summer hvert år siden starten i 1994. Rover og MG ble solgt til Phoenix Consortium, et britisk investeringsselskap, for 10 britiske pund. Land Rover og Range Rover ble solgt til Ford. I pressen fikk flere år med underinvesteringer som gikk tilbake før BMWs tid hovedskylden for de økonomiske problemene. BMW har beholdt rettighetene til bilmerkene Mini og Triumph. Mini har oppnådd stor suksess, mens merket Triumph ikke er i bruk. === BMW kjøper Rolls-Royce === Tidlig på 1990-tallet innledet BMW og Rolls-Royce Motors et samarbeid hvor de nye modellene Rolls-Royce Silver Seraph og Bentley Arnage skulle få BMW-motorer. I 1998 prøvde både BMW og Volkswagen å kjøpe Rolls-Royce Motors. Volkswagen kjøpte selskapet for 430 millioner britiske pund, men BMW ga seg ikke, og fikk kjøpt rettighetene til varemerket Rolls-Royce for biler til en tidel av prisen, 40 millioner pund. Volkswagen satt dermed igjen med en gammel fabrikk og bilmerket Bentley. Volkswagen var forpliktet til å produsere Rolls-Royce-biler på fabrikken i Crewe frem til BMWs overtagelse av merket i 2003, men i de fem årene som gikk brukte man det meste av markedsføringskreftene på Bentley, og ikke Rolls-Royce. I mellomtiden måtte BMW bygge en ny fabrikk og utvikle en ny modell. Den nye fabrikken i Goodwood produserer den nye Rolls-Royce Phantom, som ble presentert for første gang 2. januar 2003, og den offisielle salgsstarten ble lagt til bilmessen i Detroit 5. januar 2003. == Tidslinje == 1916 – BMW grunnlegges som Bayerische Flugzeug-Werke (BFW). 1917 – Skifter navn til Bayerische Motoren Werke GmbH. 1919 – Versailles-traktaten forbyr produksjon av krigsmateriell i Tyskland – flymotorproduksjonen opphører. 1922 – Dagens BMW skapes. 1923 – BMW produserer sin første motorsykkel – BMW R32. 1924 – Flymotorproduksjonen starter opp på nytt. 1928 – BMW kjøper bilfabrikken i Eisenach og blir bilprodusent. 1944 – Fabrikken i München bombes under 2. verdenskrig 1945 – BMW mister fabrikken Eisenach, da fabrikken ligger i det som ble DDR. Bilproduksjonen opphører. 1948 – BMW lanserer sin første motorsykkel etter krigen. 1951 – Bilproduksjonen starter på nytt. 1955 – Småbilen BMW Isetta lanseres. 1959 – Daimler-Benz forsøker å ta over BMW. Oppkjøpet mislykkes. 1962 – Den første moderne og store BMW-en lanseres – BMW 1500 1966 – De første bilene i 02-serien (forgjengeren til dagens 3-serie) kommer i produksjon. 1967 – BMW overtar Glas. 1969 – Berlin-fabrikken får ansvaret for motorsykkelproduksjonen. 1972 – BMWs nye hovedkontor i München- «Vierzylinder» – innvies. 1972 – BMW starter sin første fabrikk utenfor Tyskland i Rosslyn, Sør-Afrika 1973 – Fabrikken i Landshut innvies. 1979 – Motorfabrikken i Steyr innvies. 1986 – BMW starter produksjon av 3-serien i Regensburg. 1986 – BMW starter produksjon av BMW M3 1990 – BMW beslutter å bygge en ny fabrikk i Eisenach, 45 år etter nedleggelsen. 1994 – BMW starter produksjon i Spartanburg, USA. 1994 – BMW tar over det britiske Roverkonsernet. 1994 – BMW produserer for første gang flere biler en erkerivalen Mercedes-Benz. 1995 – BMW markedsfører BMW Z3 via James Bond-filmen GoldenEye. 2000 – BMW selger Rover – men beholder bilmerket Mini. 2003 – Rolls-Royces bilproduksjon blir en del av BMW. 2005 – Ny fabrikk i Leipzig == Dagens modellprogram == For BMWs elbiler, se: BMW i === BMW 1-serie === Utfyllende artikkel: BMW 1-serie BMW 1-serie er en bil i kompaktklassen. Det er det minste og mest prisgunstige BMW som er på markedet i dag. Nåværende versjon, som også var den første i serien, ble lansert i 2004. Modellen konkurrerer med VW Golf og Audi A3 i premiumsegmentet. 1-serie har som eneste bil i kompaktsegmentet bakhjulsdrift. === BMW 2-serie === BMW 2-serie er en bil i kompaktklassen sammen med 1-serie === BMW 3-serie === Utfyllende artikkel: BMW 3-serie BMW 3-serie er en modellserie av kompakte sedaner. Dagens 3-serie ble lansert i sedanversjon våren 2005, mens stasjonsvognen kom høsten 2005 og coupéversjonen i 2006. Modellen konkurrerer hovedsakelig med Audi A4 og Mercedes-Benz C-klasse. === BMW 4-serie === BMW 4-serie er BMW sin coupé og kabriolet versjon av 3-serien for modeller produsert fra og med 2013. === BMW 5-serie === Utfyllende artikkel: BMW 5-serie BMW 5-Serie er en modellserie av mellomstore luksussedaner og er tilgjengelig som sedan og stasjonsvogn. Hovedkonkurrentene er Audi A6 og Mercedes-Benz E-klasse. === BMW 6-serie === Utfyllende artikkel: BMW 6-serie BMW 6-serie Coupé er en luksuscoupé, også kjent som Gran Turismo. 6-serien er elegant og luksuriøs med sportslig interiør og kraftig motor. Dagens versjon ble lansert i 2003. Finnes i coupé og kabriolet. Bilen konkurrerer mot biler som Mercedes-Benz CLS, Jaguar XK, Aston Martin DB9 og Maserati GranSport. === BMW 7-serie === Utfyllende artikkel: 7-serie BMW 7-serie er en eksluksiv og presitsjetung sedan og er BMWs største modell. Første gang lansert i 1978. Hovedkonkurrentene er Audi A8 og Mercedes-Benz S-klasse. === BMW X1 === BMW X1 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2009. Bilen produseres i Østerrike. BMW X1 konkurrerer med Mercedes Benz GLA, Audi Q3 og andre tilsvarende små-SUVer i premiumsegmentet. X1 leveres i seks forskjellige motorer, fra 1.8 liter diesel til 3.0 liter bensin. === BMW X2 === Utfyllende artikkel: BMW X2 === BMW X3 === Utfyllende artikkel: BMW X3 BMW X3 er BMWs mellomste SUV (Sport Utility Vehicle) og ble lansert i 2003. Bilen produseres i Østerrike. BMW X3 er mindre enn alle de andre etablerte SUVene i prestisjemarkedet, og har demed ingen sammenlignbare konkurrenter. X3 leveres i seks forskjellige motorer, fra 2.0 liter diesel til 3.0 liter bensin. === BMW X4 === BMW X4 er en Coupé versjon av BMW X3, slik X6 er for X5. === BMW X5 === Utfyllende artikkel: BMW X5 BMW X5 ble lansert i 2000, og var BMWs første bil i dette segmentet. Bilen produseres i USA, og var USAs mest eksporterte bilmodell i 2004. Bilen er basert på plattform til E39, forrige utgave av 5-serien. X5 har konstant firehjulstrekk og leveres med rekkesekser- eller V8-motorer. Hovedkonkurrentene er Mercedes-Benz ML, Volvo XC90 og Porsche Cayenne. === BMW X6 === BMW X6 er en Coupé versjon av BMW X5, slik X4 er for X3. === BMW X7 === Utfyllende artikkel: BMW X7 === BMW Z4 === Utfyllende artikkel: BMW Z4 Med sitt langstrakte panser, lange akselavstand, bakhjulsdrift, korte overheng og lave sittestilling tilfredsstiller BMW Z4 alle de klassiske roadster-trekkene. Z4 ble lansert i 2003, og erstattet BMW Z3. Z4 er lengre, har mer motorkraft og et stivere karosseri enn hva Z3 hadde. Hovedkonkurrenten er Mercedes-Benz SLK. == BMW i dag == Bilmerket BMW har høy status, kvalitet og pris og konkurrerer i samme prestisjesegment som Mercedes-Benz og Audi. I 2004 nådde produksjonen for første gang over 1 million. BMW produserer også motorer for Formel 1-teamet BMW Sauber F1. BMW-konsernet vokser og har i de senere årene utvidet sitt modellprogram kraftig, og økonomisk har konsernet kommet seg etter de store tapene de hadde på sitt syvårige eierskap i Rover. Noen plattformer og motorer leveres også til sportsbilbyggere som for eksempel brødrene Wiesmann. === Antall ansatte og økonomiske nøkkeltall === Omsetnings- og resultattall er i hele tusen. === Karakteristiske kjennetegn === Den såkalte nyregrillen, med to brede stående luftinntak. Første gangen «nyrene» ble tatt i bruk på en BMW var på BMW 303 fra 1933. På hver side av grillen har BMW hatt to separate frontlykter. Dette er nå bortgått, og BMW bruker nå en komplett lyktenhet i stedet. Fire separate lykter er erstattet med såkalte "Angel-Eyes" (Runde parkeringslys formet rundt hhv. kjøre- og langlys). Bakenden på de bakre sidevinduene har en liten knekk, kanten går oppover-bakover. Dette kalles "Hofmeister-Knick" etter designeren Wilhelm Hofmeister, som innførte dette stilelementet i 1961. === Produksjonstall === I motorsykkelproduksjonen er ikke BMW C1 medregnet Se: BMW Group === Hovedkontor === Utfyllende artikkel: BMWs hovedkontorBMWs hovedkontor, Vierzylinder, er et landemerke i den bayerske hovedstaden München. Byggingen av hovedkontoret, som ligger like ved den olympiske landsbyen, ble påbegynt i 1968 og stod ferdig i 1972, rett før Sommer-OL i 1972. BMWs logo ble fjernet mens OL pågikk for å unngå å provosere arrangørene med uønsket reklame og produktplassering. Bygningen er 101 meter høy og forestiller sylindrene i en bilmotor. Bygningen ble erklært som historisk av myndighetene i 1999 og blir regnet som et av de fremste eksemplene på moderne arkitektur i München. BMW-muséet BMW Welt ligger rett ved hovedkontoret. === Eierforhold === Den dominerende eiergrenen de seneste tiårene har vært den tyske familien Quandt. Familien Quandt eier 46,6 % av aksjene fordelt på Herbert Quandts enke Johanna Quandt og barna Susanne Klatten (født Quandt) og Stefan Quandt. Forsikringsgiganten Allianz eier 6,52 %, mens resten av aksjene er spredd på mange eiere. Aksjene er blant annet notert på Frankfurt-børsen. Tallene er pr 1. september 2005 == Modeller == Utdypende artikkel: Liste over BMW-modeller === Utgått av produksjon === M1: Sportsbil fra 1970-tallet med midtstilt motor, utviklet i samarbeid med Lamborghini Z3 roadster og coupé: en kompakt 2-seters roadster / 2-seters coupe M roadster og coupé: high-performance versjoner av Z3 8-serie: Coupé fra 1990-tallet, ment som erstatter for den eldre 6-serien. Z1: En to-seter fra slutten av 1980-tallet. Kun 8 000 ble produsert. Z8: BMW dyreste sportsbil. Design basert på den klassiske 507 roadster fra 1950-tallet. Kun 5 000 ble produsert, de siste 500 var en spesialutgave laget av Alpina, men solgt igjennom BMWs forhandlerapparat. === Klassisk BMW === Dixi, 3/20, 303, 309, 315, 319, 320, 321, 325, 326, 327, 328, 329, 335 Isetta, 600, 700 501, 502, 503, 507 3200 CS, 2000 CS, se BMW E9 2500 / 2800 / Bavaria / 3.0, se BMW E3 – Forløperen til dagens 7-serie 1500 / 1502 / 1600 / 1800 / 1802 / 2000 /2002) – Forløperen til dagens 3-serie === Modellprogram for nyserien === Internt bruker BMW en «e-kode» for hver generasjon av sine serier. «E» står for Entwicklung, tysk for utvikling eller evolusjon. Kodene endrer seg kun ved større endringer eller ved introduksjon av nye serier. BMW E3 – (1968–1977) 2.5, 2.8, 3.0, 3.3 – Nye sekser sedaner BMW E9 – (1969–1975) 2800CS, 3.0CS, 3.0CSL – Nye sekser coupéer BMW E12 – (1972–1981) 5-serie BMW E21 – (1975–1985) 3-serie BMW E23 – (1977–1986) 7-serie BMW E24 – (1976–1989) 6-serie BMW E26 – (1978–1981) M1 BMW E28 – (1981–1988) 5-serie BMW E30 – (1983–1993) 3-serie BMW E31 – (1990–1999) 8-serie BMW E32 – (1986–1994) 7-serie BMW E34 – (1988–1995) 5-serie BMW E36 – (1990–1999) 3-serie/Z3 (as E36/7) BMW E38 – (1994–2001) 7-serie BMW E39 – (1997–2003) 5-serie BMW E46 – (1998–2005) 3-serie BMW E52 – (2000–2004) Z8 BMW E53 – (2000–) X5 BMW E60 – (2003–) 5-serie sedan BMW E61 – (2004–) 5-serie touring BMW E63 – (2004–) 6-serie coupé BMW E64 – (2004–) 6-serie kabriolet BMW E65 – (2002–) 7-serie BMW E66 – (2002–) 7-serie lang BMW E67 – (2002?–) 7-serie lang Protection BMW E70 – fremtidig X5 (Antatt 2007) BMW E83 – (2004–) X3 BMW E85 – (2003–) Z4 roadster BMW E86 – (2006–) Z4 coupé BMW E87 – (2004–) 1-serie BMW E90 – (2005–) 3-serie BMW E91 – (2005–) 3-serie stasjonsvogn BMW E92 – (2006–) 3-serie coupé BMW E93 – (2007–) 3-serie cabriolet == Produksjonssteder == === Fabrikker i Tyskland === Berlin (1939–) Produserer BMWs motorsykler. Fabrikken i Berlin startet med produksjon av flymotorer med gikk over til motorsykler etter andre verdenskrig. I 1979 startet også produksjon av bilkomponenter. 2 600 ansatte. BMW Berlin Dingolfing (1967–) Ble en del av BMW-konsernet etter kjøpet av Glas i 1967. BMW bygde om hele fabrikken og stilte om til BMW-produksjon. Fabrikken er i dag BMWs største med 23 000 ansatte og produserer 3-, 5- og 7-serien. Er i tillegg BMW sentral for reservedeler. BMW Dingolfing Eisenach (1992–) BMW Fahrzeugtechnik GmbH med 250 ansatt produserer produksjonsverktøy. Eisenach har dessuten en viktig rolle historisk da man under førkrigstiden hadde bilproduksjon her. Etter krigen ble fabrikken konfiskert av DDR og produksjon av EMW startet. Etter murens fall var BMW raskt tilbake i Eisenach. BMW Eisenach München (1922–) Fabrikken ligger i direkte tilknytning til hovedkvarteret og har en viktig historisk rolle. I 1923 tok man steget til å starte med motorsykkelproduksjon og siden også bilproduksjon. Frem til andre verdenskrig utviklet man bilene her, mens produksjonen skjedde i Eisenach. I forbindelse med DDRs konfiskering av Eisenach-fabrikken, ble München stedet for oppbygging av konsernet. I dag har fabrikken 11 000 ansatte som produserer 3-serien, motorer samt komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker. Regensburg (1982–) Produserer 3-seriens ulike versjoner og M3, samt den nye 1-serien. 10 000 ansatte. BMW Regensburg Landshut (1967–) Produserer komponenter til andre deler av konsernets bilfabrikker (personbilder, motorsykler og formel 1). BMW Landshut Leipzig Produksjonen startet i 2005. BMW Leipzig Wackersdorf (1999–) Produserer komponenter. 2 700 ansatte. === Fabrikker i Europa utenfor Tyskland === Graz, Østerrike (ikke egeneiet fabrikk)Magna Steyr produserer på oppdrag BMW X3-modellen. Hams Hall, Storbritannia (2000–) Produksjonen startet i 2000. BMW Hams Hall Kaliningrad, Russland Monteringsfabrikk med årlig produksjon på 2 500 enheter beregnet på det russiske markedet. Kaliningrad Oxford, Storbritannia Produserer Mini. 4 500 ansatte. Steyr, Østerrike (1979–) BMWs største motorfabrikk. 2 600 ansatte. BMW Steyr === Fabrikker utenfor Europa === Rosslyn, Sør-Afrika (1972–) BMWs første fabrikk utenfor Tyskland. Shenyang, Kina (2003–) Brilliance China Automotive Holdings Limited (joint-venture) Produserer 3- og 5-serien for det kinesiske markedet. Spartanburg, USA (1994–) Produserer BMW X5 og BMW Z4 Roadster hovedsakelig for det amerikanske markedet. 4 700 ansatte. BMW Zentrum/Spartanburg == Toppsjefer i BMW == === Liste over toppsjefer === Dipl. ing Franz Josef Popp (1922–1942) Fritz Hille (1942–1944) Dipl. ing. Hanns Grewenig (1948–1957) Dr. Heinrich Richter-Brohm (1957–1960) Dr.oec. Karl-Heinz Sonne (1962–1965) Gerhard Wilck (1965–1969) Dr. Eberhard von Kuenheim (1970–1993) Bernd Pischetsrieder (1993–1999) Prof. Dr. Joachim Milberg (1999–2002) Dr. Helmut Panke (2002–2006) Dr. ing. Norbert Reithofer (2006–) === Eberhard von Kuenheim 1970–1993 === Eberhard von Kuenheim gjorde en kometkarriere innen Quandt-sfæren hvor han startet i 1965. I 1970 ble han den yngste storbedriftslederen i Vest-Tyskland når han ble sjef for Quandt-eide BMW. I 23 år var Eberhard von Kuenheim sjef for BMW, en periode da bedriftens størrelse og omsetning stadig økte. En sterk og konsekvent satsing på nye modellserier som startet med 5-serien i 1972. Samme år bidro Eberhard von Kuenheim til at BMW startet sin første utenlandske fabrikk i Sør-Afrika. På tross av oljekrisen i 1973 lanserte BMW en kommende klassiker, BMW 2002 Turbo. === Bernd Pischetsrieder 1993–1999 === 1993 gikk Eberhard von Kuenheim av som toppsjef etter rekordlange 23 år og ble erstattet av Münchenfødte Bernd Pischetsrieder. Pischetsrieder var den drivende kraften bak kjøpet av Rover i 1994 for å rette konsernet inn mot massemarkedet. Det viste seg å være en uklok investering, da man aldri klarte å snu underskudd til overskudd. Etter knappe fem år i sjefstolen, i 1999, valgte Pischetsrieder å gå av. Året etter solgte BMW Rover-delen til det britisk investeringsselskapet Phoenix for 10 britiske pund. Land Rover-delen ble solgt til Ford. === Helmut Panke 2002–2006 === I 2002 tok Helmut Panke over som BMW-sjef etter Joachim Milberg. Helmut Panke hadde lang erfaring i BMW-systemet, hvor han blant annet hadde vært sjef for BMWs fremgangsrike satsing i USA. Panke hadde også vært sjef for teknikk- og designutvikling hos BMW. Milberg fortsatte som styremedlem, og ble i 2004 styreformann. Panke gikk av for aldersgrensen i september 2006. === Norbert Reithofer 2006– === Norbert Reithofer tok over som BMW- sjef 1. september 2006. Har tidligere blant annet har vært teknisk direktør på BMWs fabrikk i Sør-Afrika og sjef for BMW Manufacturing Corporation i USA. Fra 2000 hadde Reithofer ansvaret for produksjonen. == Sosialt miljøet rundt merket i Norge == Det er to offisielle interesseorganisasjoner for BMW i Norge; BMW Klubben Norge (MC) og BMW Car Club Norway (bil). == Tidslinje for BMW modeller == Se også: Liste over BMW-modeller == Litteratur == Clarke, R.M: BMW Six Cylinder Coupes and Saloons, 1969-76 Gold Portfolio. ISBN 1-85520-437-1 Kiley: Driven – Inside BMW, the Most Admired Car Company in the World – Inside the Ultimate Driving Machine. ISBN 0-471-26920-4 Lewin, Tony: The Complete Book of BMW – Every Model in the World Since 1962. ISBN 0-7603-1951-0 Robson, Graham: BMW. ISBN 1-85960-870-1 Rosengarten, Philipp G. / Stuermer, Christoph B.: Premium Power – The Secret of Success of Mercedes-Benz, BMW, Porsche and Audi. ISBN 1-4039-9883-3 Taylor, James: BMW 5 Series – The Complete Story. ISBN 1-86126-795-9 Taylor, James: BMW Alpina. ISBN 1-86126-760-6 Taylor, James: Original BMW M-series. ISBN 0-7603-0898-5 Walton, Jeremy: Unbeatable BMW – Eighty Years of Engineering and Motorsport Success. ISBN 0-8376-0206-8 == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) BMW – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) BMW – galleri av bilder, video eller lyd på Commons BMW International

BMW 1602 var en bilmodell i BMWs Neue Klasse. Den ble introdusert i 1966.

https://no.wikipedia.org/wiki/Leedsichthys

2023-02-04

Leedsichthys

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Paleontologi', 'Kategori:Strålefinnefisker', 'Kategori:Utdødde dyr']

Leedsichthys var en stor beinfisk som levde i Juraperioden. Den kunne etter forskernes anslag vokse til en lengde på ca. 10 meter etter å ha levd i ca. 20 – 25 år. Enkelte knokkelrester kan antyde at større eksemplarer har eksistert. I likhet med bardehval, var de utstyrt med en silemekanisme som de brukte for å samle små dyr og planter som ble svelget og fordøyd. Halen var stor og kraftig nok til at de kunne flykte fra predatorer som liopleurodon, selv med betydelige bittskader.

Leedsichthys var en stor beinfisk som levde i Juraperioden. Den kunne etter forskernes anslag vokse til en lengde på ca. 10 meter etter å ha levd i ca. 20 – 25 år. Enkelte knokkelrester kan antyde at større eksemplarer har eksistert. I likhet med bardehval, var de utstyrt med en silemekanisme som de brukte for å samle små dyr og planter som ble svelget og fordøyd. Halen var stor og kraftig nok til at de kunne flykte fra predatorer som liopleurodon, selv med betydelige bittskader.

Leedsichthys var en stor beinfisk som levde i Juraperioden. Den kunne etter forskernes anslag vokse til en lengde på ca.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kurer_(radioprogram)

2023-02-04

Kurer (radioprogram)

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Medier', 'Kategori:Norske faktaprogrammer på radio', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske radioprogrammer fra 2020-årene', 'Kategori:Radioprogrammer på NRK Radio']

Kurer er et norsk radioprogram om medier som ble sendt på NRK Radio fra 2005 til 2020. Programmet handler om radio- og TV-kringkasting, Internett, aviser og andre medierelaterte emner. Programmet ble sendt lørdager på P2 og varer en halvtime.Programmet er tilgjengelig på podkast.Navnet Kurer er tatt fra det kjente radiomerket Kurér.Første sending gikk lørdag 3. september 2005 og handlet om podkast. NRK la ned programmet i 2020.

Kurer er et norsk radioprogram om medier som ble sendt på NRK Radio fra 2005 til 2020. Programmet handler om radio- og TV-kringkasting, Internett, aviser og andre medierelaterte emner. Programmet ble sendt lørdager på P2 og varer en halvtime.Programmet er tilgjengelig på podkast.Navnet Kurer er tatt fra det kjente radiomerket Kurér.Første sending gikk lørdag 3. september 2005 og handlet om podkast. NRK la ned programmet i 2020. == Referanser == == Eksterne lenker == Kurers offisielle sider, NRK.no (arkivert versjon fra 2008) Programmet på Podkast

Kurer er et norsk radioprogram om medier som ble sendt på NRK Radio fra 2005 til 2020. Programmet handler om radio- og TV-kringkasting, Internett, aviser og andre medierelaterte emner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_van_Huysums_Blomsterstykke

2023-02-04

Jan van Huysums Blomsterstykke

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1840', 'Kategori:Norske dikt', 'Kategori:Romantikken', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Verk av Henrik Wergeland']

Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på Nordre Skøyen Hovedgård. Diktet blir beskrevet som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruse er det «et af romantikkens hovedværker».Bildet viser en blanding av hageblomster supplert med ville arter i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «Blomsterblomstre»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette: Og, endskjøndt I er’ saa sande,maa jeg troe, I aldrig gro’deblandt de andre paa vor Klode,men engang i Edens Lande:Blomstre! at I derfor ereBlomstre vel, men endnu mere:Blomsterblomstre, disse liig,som fortrylle os i Haven,som en Aand i Himmerigligner Liget under Graven. Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.» I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til.

Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på Nordre Skøyen Hovedgård. Diktet blir beskrevet som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruse er det «et af romantikkens hovedværker».Bildet viser en blanding av hageblomster supplert med ville arter i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. Er de kanskje «Blomsterblomstre»? Mens han prøvende grubler over maleriets kvaliteter, stiller han seg selv en rekke spørsmål, bl.a. dette: Og, endskjøndt I er’ saa sande,maa jeg troe, I aldrig gro’deblandt de andre paa vor Klode,men engang i Edens Lande:Blomstre! at I derfor ereBlomstre vel, men endnu mere:Blomsterblomstre, disse liig,som fortrylle os i Haven,som en Aand i Himmerigligner Liget under Graven. Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.» I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til. == Referanser == == Litteratur == Ystad, Vigdis 1975; «kunstfilosofien i Jan van Huysums Blomsterstykke», Edda Michaelsen, Aslaug Groven 1977 Den gyldne lenke (med grundige analyser av Jan van Huysums Blomsterstykke og Eivindvig) Helland, Frode. Voldens blomster? : Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys. Universitetsforlaget, 2003 ISBN 82-15-00201-3 == Eksterne lenker == Utgaven fra 1997 hos Nasjonalbiblioteket.

Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider.

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Rostad

2023-02-04

Magnus Rostad

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skihopp', 'Kategori:Norske skihoppere']

Må ikke forveksles med friidrettsutøver Magnus Husby Rostad.Magnus Rostad (født 6. oktober 1986) er en tidligere norsk skihopper som representerte Orkdal Idrettslag. Rostad konkurrerte i Kontinentalcupen i skihopping i sesongen 2002/03 og i begynnelsen av 2003/04. Han hadde en 8.-plass som beste plassering i debutsesongen, og fikk en 5.-plass som beste i den påfølgende sesongen. I Norgesmesterskap tok han blant annet NM-gull i lagkonkurranse med Sør-Trøndelag.Han satsa på skihopp blant annet gjennom utdanning ved Heimdal videregående skole, men la opp i 2005.Magnus Rostad satte den siste bakkerekorden i Odnesbakken på 122,5 meter under junior-NM i 2003.

Må ikke forveksles med friidrettsutøver Magnus Husby Rostad.Magnus Rostad (født 6. oktober 1986) er en tidligere norsk skihopper som representerte Orkdal Idrettslag. Rostad konkurrerte i Kontinentalcupen i skihopping i sesongen 2002/03 og i begynnelsen av 2003/04. Han hadde en 8.-plass som beste plassering i debutsesongen, og fikk en 5.-plass som beste i den påfølgende sesongen. I Norgesmesterskap tok han blant annet NM-gull i lagkonkurranse med Sør-Trøndelag.Han satsa på skihopp blant annet gjennom utdanning ved Heimdal videregående skole, men la opp i 2005.Magnus Rostad satte den siste bakkerekorden i Odnesbakken på 122,5 meter under junior-NM i 2003. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Magnus Rostad – FIS (skihopping)

| fødested =

https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Husby_Rostad

2023-02-04

Magnus Husby Rostad

['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsutøvere for Steinkjer FIK', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i friidrett', 'Kategori:Norske hekkeløpere', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune']

Magnus Husby Rostad (født 7. mars 1980) er en norsk hekkeløper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Han har konkurrert for klubbene Steinkjer FIK, SK Vidar og IK Tjalve.

Magnus Husby Rostad (født 7. mars 1980) er en norsk hekkeløper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Han har konkurrert for klubbene Steinkjer FIK, SK Vidar og IK Tjalve. == Medaljer i norske mesterskap == == Personlige rekorder == 100 meter: 11,14 sekunder (2005) 200 meter: 22,38 sekunder (2004) 400 meter: 48,23 sekunder (2003) 110 meter hekk: 14,18 sekunder (2004) 400 meter hekk: 51,65 sekunder (2006) Høyde uten tilløp: 1,72 meter (2006) Lengde uten tilløp: 3,27 meter (2005) == Referanser ==

Magnus Husby Rostad (født 7. mars 1980) er en norsk hekkeløper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bibelstudentene

2023-02-04

Bibelstudentene

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jehovas vitner']

Bibelstudentene eller De internasjonale bibelstudenter var en internasjonal bevegelse organisert rundt den amerikanske predikanten Charles Taze Russells virksomhet og var forløperen for trossamfunnet Jehovas vitner. Den første gruppen ble samlet under ledelse av Russell i Pittsburgh i Pennsylvania i USA i 1870 og tok blant annet avstand fra de tradisjonelle kristne trosartiklene knyttet til treenighetslæren, helveteslæren og sjelens udødelighet. Innen bevegelsen skiftet navn til Jehovas vitner under ledelse av Russells arvtager Joseph Franklin Rutherford i 1931, besto den av cirka 50 000 bibelstudenter i anslagsvis 4000 menigheter i omkring 90 land og var representert i alle verdensdeler.

Bibelstudentene eller De internasjonale bibelstudenter var en internasjonal bevegelse organisert rundt den amerikanske predikanten Charles Taze Russells virksomhet og var forløperen for trossamfunnet Jehovas vitner. Den første gruppen ble samlet under ledelse av Russell i Pittsburgh i Pennsylvania i USA i 1870 og tok blant annet avstand fra de tradisjonelle kristne trosartiklene knyttet til treenighetslæren, helveteslæren og sjelens udødelighet. Innen bevegelsen skiftet navn til Jehovas vitner under ledelse av Russells arvtager Joseph Franklin Rutherford i 1931, besto den av cirka 50 000 bibelstudenter i anslagsvis 4000 menigheter i omkring 90 land og var representert i alle verdensdeler. == Ulike navn == Bibelstudentene ble også tidvis omtalt som russellitter og millennister, og var dessuten kjent under tilnavnet Millenniets Daggry etter Russells populære bokserie. Men i 1910 tok de i bruk navnet International Bible Students Association, på norsk International Forening for Bibelstudium. De lokale gruppene eller menighetene brukte gjerne navnet Forente bibelstudenter. Ved en internasjonal resolusjon som ble lansert av Rutherford ved et stevne i Columbus i Ohio i USA 26. juli 1931, adopterte den internasjonale bevegelsen navnet Jehovas vitner, som de har vært kjent som siden. De opprinnelige bibelstudentene kan således kanskje avgrenses til å betegne en kristen bevegelse som eksisterte mellom år 1870 og 1931. Både bibelstudentene og Jehovas vitner har hele tiden operert gjennom lovformerlig registrerte selskaper under navnene Watch Tower og Watchtower, hvorav det første (fra 1884) het «Zion’s Watch Tower Tract Society». (Se Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.) == Ulike bibelstudieforeninger == Det har periodevis også eksistert andre, mye mindre grupperinger som har kalt seg bibelstudenter, og som bygger sin tro på Charles T. Russells lære, men som har tatt avstand fra Joseph F. Rutherford. En uformell samling slike grupperinger eksisterer også i dag, og går blant annet under benevnelsen Associated Bible Students. Disse har under 10 000 medlemmer i en håndfull land. De har en teologi som sammenfaller med Jehovas vitners lære på en del sentrale områder, men holder seg atskilt fra dem og tror ikke at Jehovas vitner har «den sanne religion». == Virksomhet == De «opprinnelige» bibelstudentene var ivrige evangelister og organiserte systematisk hus-til-hus-forkynnelse på samme måte som dagens Jehovas vitner. Her spredte de Russells og Rutherfords skrifter og avspilte bibelske foredrag ved hjelp av bærbare grammofoner foruten å undervise folk og invitere dem til møtene sine. Bibelstudentene organiserte også mange stevner som offentligheten ble invitert til, for eksempel i forbindelse med Russells eller Rutherfords besøk i forskjellige land. Vakttårnselskapet fikk mange av Russells prekener trykket i forskjellige amerikanske aviser og drev i perioden 1924–1957 en egen radiostasjon som het WBBR. Mye av grunnen til at bevegelsen ble spredt ut over USAs grenser i så stor utstrekning, var at immigranter fra andre verdensdeler enten sendte litteratur om sin nyfunne tro til slektninger i hjemlandet, eller bestemte seg for å reise tilbake for å etablere forkynnelsesvirksomheten der. == Se også == Jehovas vitner. == Eksterne lenker == (en) Bible Students – kategori av bilder, video eller lyd på Commons for dagens bibelstudenter

Bibelstudentene eller De internasjonale bibelstudenter var en internasjonal bevegelse organisert rundt den amerikanske predikanten Charles Taze Russells virksomhet og var forløperen for trossamfunnet Jehovas vitner. Den første gruppen ble samlet under ledelse av Russell i Pittsburgh i Pennsylvania i USA i 1870 og tok blant annet avstand fra de tradisjonelle kristne trosartiklene knyttet til treenighetslæren, helveteslæren og sjelens udødelighet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Synne_Husby_Rostad

2023-02-04

Synne Husby Rostad

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Friidrettsutøvere for Steinkjer FIK', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske mangekjempere', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Synne Husby Rostad (født 1983) er en norsk sjukjemper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Hun har konkurrert for klubbene Inderøy IL og Steinkjer FIK.

Synne Husby Rostad (født 1983) er en norsk sjukjemper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Hun har konkurrert for klubbene Inderøy IL og Steinkjer FIK. == Medaljer i norske mesterskap == === Høyde uten tilløp === Gull i 1999, 2000, 2003 Sølv i 1998, 2001, 2002 === Lengde uten tilløp === Sølv i 2002 Bronse i 2003 == Personlige rekorder == Sjukamp: 5228 poeng (2002) 100 meter hekk: 14,71 sekunder (2002) Høyde: 1,78 meter (2002) Høyde uten tilløp: 1,45 meter (1999) Lengde uten tilløp: 2,69 meter (1999) == Referanser == == Kilder == Friidrett.no - statistikk med diverse undersider == Eksterne lenker == (en) Synne Husby Rostad – World Athletics

Synne Husby Rostad (født 1983) er en norsk sjukjemper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Hun har konkurrert for klubbene Inderøy IL og Steinkjer FIK.

https://no.wikipedia.org/wiki/Oxia

2023-02-04

Oxia

['Kategori:21°Ø', 'Kategori:38°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:De joniske øyer', 'Kategori:Kefallonia', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øyer i Hellas']

Oxia eller Oxeia (gresk: Οξεία), er en øy i Hellas og øygruppa Ekhinadene, som hører til De joniske øyer. Den er hovedøya i den sørlige gruppen (Oxeies). Oxia har det høyeste punktet i Ekhinadene på 421 meter over havet. Øya er 5 km lang og bredden er omtrent 2 km, og den har to fjell. Øya ligger foran Patrasbukten i nærheten av munningen av elven Akheloos utenfor kysten av Etoloakarnania (Aitolia-Akarnania). En kan se Oxia helt fra Etoloakarnania, nord og vest i Akhaia, mye av det nordlige og nordvestlige Ilia, deler av Zakynthos, sørøst på Kefalonia, Ithaka og sørøst på Lefkada. Slaget ved Lepanto skjedde utenfor øya den 7. oktober 1571 mellom det kristne Europa organisert i den hellige liga, og de osmanske tyrkerne. Slaget endte med en klar kristen seier og markerte slutten på tyrkernes ekspansjon rundt Middelhavet. I april 2012 ble øya kjøpt av selskapet Qatar Holdings, et arabisk statlig investeringsfond, men tilsynelatende for den herskende kongefamilien i Qatar. Den ubebodde øya var tidligere eid av en gresk-australsk familie og ble solgt for rundt 5 millioner €.

Oxia eller Oxeia (gresk: Οξεία), er en øy i Hellas og øygruppa Ekhinadene, som hører til De joniske øyer. Den er hovedøya i den sørlige gruppen (Oxeies). Oxia har det høyeste punktet i Ekhinadene på 421 meter over havet. Øya er 5 km lang og bredden er omtrent 2 km, og den har to fjell. Øya ligger foran Patrasbukten i nærheten av munningen av elven Akheloos utenfor kysten av Etoloakarnania (Aitolia-Akarnania). En kan se Oxia helt fra Etoloakarnania, nord og vest i Akhaia, mye av det nordlige og nordvestlige Ilia, deler av Zakynthos, sørøst på Kefalonia, Ithaka og sørøst på Lefkada. Slaget ved Lepanto skjedde utenfor øya den 7. oktober 1571 mellom det kristne Europa organisert i den hellige liga, og de osmanske tyrkerne. Slaget endte med en klar kristen seier og markerte slutten på tyrkernes ekspansjon rundt Middelhavet. I april 2012 ble øya kjøpt av selskapet Qatar Holdings, et arabisk statlig investeringsfond, men tilsynelatende for den herskende kongefamilien i Qatar. Den ubebodde øya var tidligere eid av en gresk-australsk familie og ble solgt for rundt 5 millioner €. == Referanser == == Litteratur == Arnold, Charles (red.) (2008): Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick. 2. oppl. marebuchverlag, Hamburg, ISBN 3866480962. == Eksterne lenker == Kart og flyfoto: Oxeia eller Oxia on GTP Travel Pages (in English and Greek) Detalj kartinformasjon fra: Mapquest, LiveLocal eller Google eller Yahoo! kart Satellitt bilder: Google eller Microsofts virtuelle jordklode

Oxia eller Oxeia (gresk: Οξεία), er en øy i Hellas og øygruppa Ekhinadene, som hører til De joniske øyer. Den er hovedøya i den sørlige gruppen (Oxeies).

https://no.wikipedia.org/wiki/Rafael

2023-02-04

Rafael

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1520', 'Kategori:Fødsler 6. april', 'Kategori:Fødsler i 1483', 'Kategori:Italienske arkitekter', 'Kategori:Italienske renessansemalere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Urbino', 'Kategori:Personer fra renessansen', 'Kategori:Rafael', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen. Han ble også kalt Raffaello Sanzio, Raffaello de Urbino og Rafael Sanzio de Urbino. Mye av Rafaels liv er omtalt i Giorgio Vasaris Vite. Han ble født i Urbino, studerte under Pietro Perugino i Perugia, men etter å ha flyttet til Firenze tok han snart i bruk samme stil som Leonardo da Vinci og Michelangelo. Disse tre ble hovedaktørene i Høyrenessansens malerkunst. Rafael var gjennom hele sin karriere ekstremt effektiv og produktiv. Rafael er mest kjent for sine Madonna-malerier som «den sixtinske Madonna» og bilder av den hellige familie samt de store fresker i Vatikanet. Av maleriene i Vatikanet er «La scuola di Atene» og «La Disputa del Sacramento» særlig godt kjent. Begge er store bueformede fresker; den første av antikkens filosofer rundt Platon og Aristoteles, og den andre av jødiske skriftlærde som flokket rundt Jesus. De fleste av Rafaels verker befinner seg i Vatikanpalasset. Rafael døde på sin 37. bursdag i Roma (det sies at dette var kun uker før Leo hadde tenkt å gjøre ham til kardinal), og alle hans bekjente sørget. Hans kropp lå en stund i ett av rommene der han hadde demonstrert sin genialitet, og han ble æret med en offentlig begravelse. Han ble gravlagt i Pantheon, landets mest prestisjefylte gravsted. Utallige malere i nyere tider har nevnt Rafael som en inspirasjonskilde.

Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael (født 6. april 1483, død 6. april 1520), var en maler og arkitekt under den italienske renessansen. Han ble også kalt Raffaello Sanzio, Raffaello de Urbino og Rafael Sanzio de Urbino. Mye av Rafaels liv er omtalt i Giorgio Vasaris Vite. Han ble født i Urbino, studerte under Pietro Perugino i Perugia, men etter å ha flyttet til Firenze tok han snart i bruk samme stil som Leonardo da Vinci og Michelangelo. Disse tre ble hovedaktørene i Høyrenessansens malerkunst. Rafael var gjennom hele sin karriere ekstremt effektiv og produktiv. Rafael er mest kjent for sine Madonna-malerier som «den sixtinske Madonna» og bilder av den hellige familie samt de store fresker i Vatikanet. Av maleriene i Vatikanet er «La scuola di Atene» og «La Disputa del Sacramento» særlig godt kjent. Begge er store bueformede fresker; den første av antikkens filosofer rundt Platon og Aristoteles, og den andre av jødiske skriftlærde som flokket rundt Jesus. De fleste av Rafaels verker befinner seg i Vatikanpalasset. Rafael døde på sin 37. bursdag i Roma (det sies at dette var kun uker før Leo hadde tenkt å gjøre ham til kardinal), og alle hans bekjente sørget. Hans kropp lå en stund i ett av rommene der han hadde demonstrert sin genialitet, og han ble æret med en offentlig begravelse. Han ble gravlagt i Pantheon, landets mest prestisjefylte gravsted. Utallige malere i nyere tider har nevnt Rafael som en inspirasjonskilde. == Livsbiografi == === Tidlig liv og kunstkarriere === Raphael ble født i den relativt lille, men nokså sentrale byen Urbino i Marche-regionen, Italia. Hans far, Giovanni Santi, var en anerkjent kunstmaler som hadde forbindelser med det politiske departementet. Da han var åtte døde moren, Màgia, og resultatet var at Rafael ble foreldreløs. Fra elleveårsalderen bodde Rafael hos sin eneste biologiske onkel og hans kone. Ifølge den italienske maleren Giorgio Vasari, viste Rafael tidlig kunstneriske talenter. Blant annet malte han et svært imponerende og detaljert selvportrett (se venstre bilde). Som ungdom jobbet Rafael i farens verksted; arbeidet besto for det meste av håndarbeid. Enkelte ganger jobbet han hos Perugino, dette var med på å utvikle Rafaels talent. Det er usikkerhet om Rafael ble elev av Perugino da han var åtte, ettersom dette er en svært tidlig alder. Derimot er dagens historikere sikre på at Rafael var svært inspirert av Perugino. Den sveitsiske kritikeren Heinrich Wölfflin, som studerte Rafael, skrev i sin analyse; «mest sannsynlig er det ingen andre elever med slik genialitet som har absorbert så mye lærdom av ens mester enn Rafael»Rafaels første dokumenterte verk er en alterfresko for kirken Saint Nicholas of Tolentino in Città di Castello. Maleriet, som for øvrig ble delvis ødelagt på 1700-tallet, ble ferdig da Rafael bare var 17-18 år. Siden malte Rafael flere verk for denne kirken, blant annet avbildninger av Madonna og noen portrettmalerier, enkelte gjort i fresko. === Firenze === Rafaels liv videre ble «nomadeaktig». Han jobbet og reiste rundt i flere områder og byer i nord-Italia, men han var ofte i Firenze. Rafael klarte å tilegne seg nye felt, blant annet den florentinske skole, som for øvrig var nesten en 200 år gammel malerstil. Samtidig som han ble introdusert for mye nytt, klarte Rafael å beholde sin personlige kunstneriske utvikling. Rafaels figurer ble mer levende og bildenes komposisjon ble mer komplekse. Leonardo da Vinci, som besøkte Firenze mellom 1500 – 1506, var en av de med mest innflytelse på Rafael. Rafael mestret Leonardo da Vincis maleteknikk, sfumato, en av de vanskeligste malerteknikkene, noe som ga Rafaels figurer mer liv og flyt. Rafael bevarte derimot alltid det klare og myke lyset i maleriene, et trekk han arvet etter Perugino. På denne måten ble Rafaels malerier mindre gåtefulle enn da Vincis. Rafael mestret også contrapposto-teknikken. === Hovedverk i Roma === Mot slutten av 1508 reiste Rafael til Roma, hvor han bodde resten av sitt liv. Han ble invitert av pave Julius II til å male på flere vegger for Vatikanet. Rommene, som allerede var under utvidelse, kom til å bli pavens personlige bibliotek. Dette var et av de største oppdragene til Rafael; han hadde kun malt et alterstykke før. Samtidig holdt Michelangelo på med det sixtinske kapell, som gjorde en direkte innvirkning for Rafael. Oppdraget i Vatikanet krevde mye tid, og Rafael fikk fort flere og flere vegger å male på, noe som erstattet mange av de tidligere malerne, inkludert Signorelli og Perugino. Rafael malte hvert eneste av de fire veggene i et rom, og tok enkelte ganger med taket. Som et resultat forlot dermed Rafael sine detaljrike verk og gikk over til store komposisjoner, og han fikk derfor ekstra syssel-malere med seg. Mange av dem malte inn enkelte elementer for å gjøre maleriene helt ferdige, spesielt etter Rafael sin død. Julius II bortgang i 1517 forstyrret ikke arbeidet det minste; ettersom Rafael hadde et godt forhold til etterfølgeren Leo X. Samtidig ble Rafael hovedarkitekt for Peterskirken, og i 1514 ble han en slags sjef for den romerske arkeologien. Sluttresultatet er det som i dag er biblioteket i Vatikanpalasset. Disse svært store og komplekse komposisjonene har siden blitt sett på som de mest suverene verkene i Høyrenessansen, og Rafael sto som en av hovedbidragsyterne. De to første rommene av Rafael blir sett på som de med best kvalitet, mens de andre, spesielt de med bevegelige omgivelser, har ikke blitt fullt så suksessfulle i enten konsept eller utførelse. Verkene Rafael utgjorde i Vatikanet tok opp det meste av tiden, og Rafael ble knapt ferdig med alt før han døde. Derimot hadde Rafael et enormt verksted for kunstmalere. Vasari hevder at Rafael hadde opptil 50 elever og assistenter. Dette var en av de største verkstedene samlet under èn eneste mestermaler, og var betydelig større enn normalt. Malerne tok hånd om mange underkontraktører og mindre viktige jobber, men verkstedet fostret uansett opp flere etablerte og anerkjente malere. === Siste leveår === Rafael bodde i Palazzo Caprini i Borgo i en relativt storslått stil i et palass tegnet av Donato Bramante. Han giftet seg aldri, men i 1514 ble han forlovet med Maria Bibbiena, niese av kardinal Bibbiena som fremmet hans kunstnerkarriere. Han synes å ha blitt overtalt til dette fornuftsekteskapet av sin venn kardinalen, men hans mangel på entusiasme gjorde at det aldri ble noe bryllupet før hun døde i 1520. Det er sagt at han hadde mange affærer, men et fast holdepunkt i hans liv i Roma var «La Fornarina», Margherita Luti, datteren av en baker (fornaro) ved navn Francesco Luti fra Siena som bodde i Via del Governo Vecchio. Han ble utnevnt til kammerjunker (Valet de chambre) av paven, noe som ga ham en status ved hoffet og ekstra inntekter, og han ble også gjort til ridder av den pavelige Den gylne spores orden. Vasari hevdet at Rafael lekte med ambisjonen om å bli kardinal, kanskje etter en del oppmuntring av Leo, noe som også kan være en forklaring på at han trenerte sitt ekteskap.Også i 1520 ble Rafael alvorlig syk, som varte i rundt to uker før hans bortgang i april. Nøyaktig dødsårsak er ukjent, og det finnes flere teorier. I henhold til Vasari skjedde Rafaels for tidlige død på langfredag (6. april 1520), noe som muligens var hans 37. fødselsdag, og hadde sin årsak i en natt med overdreven sex med Luti. Deretter fikk han en feber, og da han ikke fortalte legene sine hva som var årsaken til feberen, fikk han feil behandling, og det drepte ham. Andre teorier forteller om overanstrengelse, militant feber og lungebetennelse. Nøyaktig tidsrom for når han døde er også ukjent, men de fleste historikere hevder at han døde 6. april 1520. Uansett hva som var årsaken til hans akutte sykdom som varte i femten dager, fikk han tid til å gjøre opp sine affærer og motta de siste riter. Han dikterte sitt testamente hvor han etterlot nødvendige midler for sin elskerinne, betrodd til hans lojale tjener Baviera, og etterlot det meste av innholdet i sitt studio og verksted til Giulio Romano og Penni. På sitt ønske ble Rafael gravlagt i Pantheon.Hans begravelse var uvanlig storslått og med deltagelse fra store menneskemengder. Inskripsjonen på hans marmorsarkofag var en elegisk kuplett skrevet av Pietro Bembo: Ille hic est Raffael, timuit quo sospite vinci, rerum magna parens et moriente mori, hvilket kan oversettes til norsk som «Her ligger den berømte Rafael som Naturen fryktet å bli erobret av mens han levde, og da han var døende, fryktet hun selv å dø.» == Malerier == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Raffaello Sanzio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Raffaello Sanzio – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Raffaello Sanzio-biografi Webmuseum, Paris: Raphael Biografi av Raffaello Sanzio Raphael, Artsworld Olga's Gallery: Raphael Artcyclopedia: Raphael Utstilling: Raphael: Kunst og filosofi Rafaels stanzer, Kunstreiser NRK Pavelige kartonger, Kunstreiser NRK

Rafael er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet רְפָאֵל (Refa'el), som betyr «Gud helbereder». Engelen Rafael er ikke nevnt med navn i Bibelen, men fra navnets betydning er det antatt at dette er engelen som rørte vannet i Betesdadammen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Seljakt

2023-02-04

Seljakt

['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jakt', 'Kategori:Jaktstubber', 'Kategori:Selfangst', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']

Seljakt for fritidsformål i norske kystområder foregår i begrenset omfang etter selartene havert, steinkobbe, ringsel og grønlandssel. Norsk selfangst foregår i andre områder, og etter andre arter. Forskrift om forvaltning av sel på norskekysten regulerer hvilke arter som kan jaktes, jakttid, og krav til jegerne. Fiskeridirektoratet fastsettes årlige kvoter for jakten.

Seljakt for fritidsformål i norske kystområder foregår i begrenset omfang etter selartene havert, steinkobbe, ringsel og grønlandssel. Norsk selfangst foregår i andre områder, og etter andre arter. Forskrift om forvaltning av sel på norskekysten regulerer hvilke arter som kan jaktes, jakttid, og krav til jegerne. Fiskeridirektoratet fastsettes årlige kvoter for jakten. == Se også == Selfangst Hakapik == Eksterne lenker == lovdata.no: Forskrift om forvaltning av sel på norskekysten fiskeridir.no: Forskrift om kvoter i jakt på kystsel i 2008

Seljakt for fritidsformål i norske kystområder foregår i begrenset omfang etter selartene havert, steinkobbe, ringsel og grønlandssel. Norsk selfangst foregår i andre områder, og etter andre arter.

https://no.wikipedia.org/wiki/PGA-touren_2009

2023-02-04

PGA-touren 2009

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Golf i 2009', 'Kategori:PGA-touren', 'Kategori:Sport i USA i 2009']

== Eksterne lenker == Offisielt nettsted

{| class="wikitable"

https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikamesterskapet_i_fotball

2023-02-04

Afrikamesterskapet i fotball

['Kategori:Afrikamesterskapet i fotball for menn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1957', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Veldig store stubber']

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022.

Dette er en artikkel om Afrikamesterskapet for herrer. For mesterskapet for kvinner, se Afrikamesterskapet i fotball for kvinnerAfrikamesterskapet i fotball er en landslagsturnering i Afrika som blir organisert av CAF hvert annet år. Fra 2013 arrangeres turneringen i oddetallsår. Mesterskapet som skulle vært arrangert i 2021 ble flyttet til januar 2022. == Medaljevinnere == == Vinnere sortert etter antall seiere == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) African Cup of Nations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2006 var det 7. afrikamesterskapet i fotball for kvinner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kantlaver

2023-02-04

Kantlaver

['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Sekksporesopper', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']

Kantlaver (Lecanoromycetes) er en klasse av sekksporesopper (Ascomycota). Det er den største klassen i soppriket, med mer enn 11 200 arter ifølge Catalogue of Life Checklist (Feb 2020).Kantlaver deles inn i 16 ordener, 85 familier og 893 slekter. Av disse er 6 familier ikke tildelt en orden, og 18 slekter er verken tildelt familie eller orden. De fleste av klassens arter danner lav i symbiose med grønnalger eller blågrønnbakterier, og de fleste lavarter hører til denne klassen.

Kantlaver (Lecanoromycetes) er en klasse av sekksporesopper (Ascomycota). Det er den største klassen i soppriket, med mer enn 11 200 arter ifølge Catalogue of Life Checklist (Feb 2020).Kantlaver deles inn i 16 ordener, 85 familier og 893 slekter. Av disse er 6 familier ikke tildelt en orden, og 18 slekter er verken tildelt familie eller orden. De fleste av klassens arter danner lav i symbiose med grønnalger eller blågrønnbakterier, og de fleste lavarter hører til denne klassen. == Inndeling == Inndelingen følger Catalogue of Life Checklist versjon 2022-06-23. Fungi, sopper Dikarya, (ikke navngitt) Ascomycota, sekksporesopper Pezizomycotina, (ikke navngitt) Lecanoromycetes, kantlaver Lecanoromycetidae, (ikke navngitt) Acarosporales, (ikke navngitt) Arctomiales, (ikke navngitt) Baeomycetales, (ikke navngitt) Caliciales, (ikke navngitt) Graphidales, (ikke navngitt) Hymeneliales, (ikke navngitt) Lecanorales, (ikke navngitt) Lecideales, (ikke navngitt) Ostropales, (ikke navngitt) Peltigerales, (ikke navngitt) Pertusariales, (ikke navngitt) Rhizocarpales, (ikke navngitt) Schaereriales, (ikke navngitt) Teloschistales, (ikke navngitt) Turquoiseomycetales, (ikke navngitt) Umbilicariales, (ikke navngitt) Familier som ikke er tildelt en orden Arthrorhaphidaceae, (ikke navngitt) Helocarpaceae, (ikke navngitt) Leprocaulaceae, (ikke navngitt) Sarrameanaceae, (ikke navngitt) Trapeliaceae, (ikke navngitt) Xylographaceae, (ikke navngitt) Slekter som ikke er tildelt verken familie eller orden Argopsis, (ikke navngitt) Aspilidea, (ikke navngitt) Bartlettiella, (ikke navngitt) Bouvetiella, (ikke navngitt) Cecidioskyttea, (ikke navngitt) Corticiruptor, (ikke navngitt) Dictyocatenulata, (ikke navngitt) Haploloma, (ikke navngitt) Korfiomyces, (ikke navngitt) Maronella, (ikke navngitt) Nimisiostella, (ikke navngitt) Notolecidea, (ikke navngitt) Petractis, (ikke navngitt) Piccolia, (ikke navngitt) Psorotichiella, (ikke navngitt) Ravenelula, (ikke navngitt) Scythioria, (ikke navngitt) Umbilithecium, (ikke navngitt) == Litteratur == Miadlikowska J & al:. New insights into classification and evolution of the Lecanoromycetes (Pezizomycotina, Ascomycota) from phylogenetic analyses of three ribosomal RNA- and two protein-coding genes; Mycologia, 98(6), 2006, pp. 1088–1103. http://www.mycologia.org/cgi/reprint/98/6/1088 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kantlaver – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen (en) Kantlaver i Encyclopedia of Life (en) Kantlaver i Global Biodiversity Information Facility (no) Kantlaver hos Artsdatabanken (sv) Kantlaver hos Dyntaxa (en) Kantlaver hos Index Fungorum (en) Kantlaver hos ITIS (en) Kantlaver hos MycoBank (en) Kantlaver hos NCBI (en) Kantlaver hos Tropicos (en) Kategori:Lecanoromycetes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

| habitat = terrestrisk

https://no.wikipedia.org/wiki/Henna_Raita

2023-02-04

Henna Raita

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Finland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Finske alpinister', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Henna Raita (født 24. januar 1975 i Lahtis) er en tidligere finsk alpinist. Hun kjørte nesten utelukkende renn i disiplinen slalåm, foruten enkelte renn i storslalåm. Etter at hun hadde kjørt FIS-renn og enkelte juniorrenn i fem år, debuterte hun i januar 1995 i europacupen. 20. desember 1997 startet hun for første gang i verdenscupen, i slalåmrennet i Val-d’Isère. Hun tok sine første verdenscuppoeng 1. mars 1998, da hun ble nr. 27 i slalåmrennet i Saalbach-Hinterglemm. Etter to korsbåndskader måtte hun ta lengre pauser i sesongene 1996/97 og 1998/99, i disse periodene studerte hun kunst ved Universitetet i Lappland i Rovaniemi. I mellomsesongen 1997/98 vant hun slalåmdelen i europacupen med fire enkeltseire. Fra sesongen 1999/2000 etablerte Raita seg i det midtre sjiktet i slalåm, og 20. februar oppnådde hun karrierens beste resultat, da hun ble nummer seks i Åre. I sesongen 2000/01 vant hun for andre gang slalåmdelen av europacupen. Under OL 2002 kom hun på åttendeplass i slalåm. Etter sesongen 2001/02 plukket Raita jevnlig poeng, uten plasseringer blant de 10 fremste. I mars 2006 la hun opp.

Henna Raita (født 24. januar 1975 i Lahtis) er en tidligere finsk alpinist. Hun kjørte nesten utelukkende renn i disiplinen slalåm, foruten enkelte renn i storslalåm. Etter at hun hadde kjørt FIS-renn og enkelte juniorrenn i fem år, debuterte hun i januar 1995 i europacupen. 20. desember 1997 startet hun for første gang i verdenscupen, i slalåmrennet i Val-d’Isère. Hun tok sine første verdenscuppoeng 1. mars 1998, da hun ble nr. 27 i slalåmrennet i Saalbach-Hinterglemm. Etter to korsbåndskader måtte hun ta lengre pauser i sesongene 1996/97 og 1998/99, i disse periodene studerte hun kunst ved Universitetet i Lappland i Rovaniemi. I mellomsesongen 1997/98 vant hun slalåmdelen i europacupen med fire enkeltseire. Fra sesongen 1999/2000 etablerte Raita seg i det midtre sjiktet i slalåm, og 20. februar oppnådde hun karrierens beste resultat, da hun ble nummer seks i Åre. I sesongen 2000/01 vant hun for andre gang slalåmdelen av europacupen. Under OL 2002 kom hun på åttendeplass i slalåm. Etter sesongen 2001/02 plukket Raita jevnlig poeng, uten plasseringer blant de 10 fremste. I mars 2006 la hun opp. == Meritter == OL Salt Lake City 2002: 8.-plass i slalåm Torino 2006: 20.-plass i slalåmVM St. Anton 2001: 11.-plass i slalåm St. Moritz 2003: 22.-plass i slalåm Santa Caterina 2005: 11.-plass i slalåmJunior-VM Maribor 1992: 38.-plass i storslalåm, 43.-plass i super-G Monte Campione 1993: 37.-plass i storslalåm, 61.-plass i super-G Lake Placid 1994: 40.-plass i super-GVerdenscupen 8 plasseringer blant de 10 besteEuropacup 1997/98: 1.-plass i slalåmcupen 1999/00: 3.-plass i slalåmcupen 2000/01: 4.-plass sammenlagt, 1.-plass i slalåmcupen 2004/05: 2.-plass i slalåmcupen 25 pallplasseringer, derav 12 seire (med unntak av en tredjeplass, samtlige i slalåm)Annet 14 seire i FIS-renn 3 finske mestertitler (slalåm 2002 og 2006, storslalåm 2002) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Henna Raita – Olympedia (en) Henna Raita – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Henna Raita – FIS (alpint) (en) Henna Raita – ski-db.com

Henna Raita (født 24. januar 1975 i Lahtis) er en tidligere finsk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Skullerud

2023-02-04

Kari Skullerud

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo']

Kari Petra Skullerud (født 15. oktober 1941) er en norsk nevropatolog. Hun er seksjonsoverlege på Rikshospitalet og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Skullerud ble dr.med. i 1985 med avhandlingen «Variations in the size of the human brain : influence of age, sex, body length, body mass index, alcoholism, Alzheimer changes, and cerebral artherosclerosis», som handlet om alkoholskader i hjernen. Skullerud fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007. Begrunnelsen var blant annet at hun gjennom mange år hadde «fremstått som en referanseperson for alle sykehusmiljøer i Norge vedrørende nevropatologisk diagnostikk av vanskelig sykdomstilstander i nervesystemet», at hun hadde gjort «en stor innsats gjennom å utvirke kompetansespredning og videreutdannelse innen fagfeltet», og at hun hadde «bygget opp den moderne nevropatologi i Norge, ikke bare ved å gjøre den alminnelig kjent og tilgjengelig, [men også] hele tiden bidratt til fagets fornyelse».

Kari Petra Skullerud (født 15. oktober 1941) er en norsk nevropatolog. Hun er seksjonsoverlege på Rikshospitalet og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Skullerud ble dr.med. i 1985 med avhandlingen «Variations in the size of the human brain : influence of age, sex, body length, body mass index, alcoholism, Alzheimer changes, and cerebral artherosclerosis», som handlet om alkoholskader i hjernen. Skullerud fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007. Begrunnelsen var blant annet at hun gjennom mange år hadde «fremstått som en referanseperson for alle sykehusmiljøer i Norge vedrørende nevropatologisk diagnostikk av vanskelig sykdomstilstander i nervesystemet», at hun hadde gjort «en stor innsats gjennom å utvirke kompetansespredning og videreutdannelse innen fagfeltet», og at hun hadde «bygget opp den moderne nevropatologi i Norge, ikke bare ved å gjøre den alminnelig kjent og tilgjengelig, [men også] hele tiden bidratt til fagets fornyelse». == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kari Skullerud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Kari Petra Skullerud (født 15. oktober 1941) er en norsk nevropatolog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Dedler

2023-02-04

Karin Dedler

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Vest-Tyskland under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Landkreis Oberallgäu', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske alpinister', 'Kategori:Tyske mestere i alpint']

Karin Dedler-Feigele (født 2. februar 1963 i Dietmannsried i Bayern i Tyskland) er en tidligere tysk alpinist. Under VM 1989 i Vail tok hun bronsemedaljen i utfor vak Maria Walliser (Sveits) og Karen Percy (Canada). Hun oppnådde sitt beste resultat i verdenscupen i 1991 i super-G i Garmisch-Partenkirchen med en andreplass. I 1991 ble hun tysk mester i utfor og super-G.

Karin Dedler-Feigele (født 2. februar 1963 i Dietmannsried i Bayern i Tyskland) er en tidligere tysk alpinist. Under VM 1989 i Vail tok hun bronsemedaljen i utfor vak Maria Walliser (Sveits) og Karen Percy (Canada). Hun oppnådde sitt beste resultat i verdenscupen i 1991 i super-G i Garmisch-Partenkirchen med en andreplass. I 1991 ble hun tysk mester i utfor og super-G. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Karin Dedler – Munzinger Sportsarchiv (en) Karin Dedler – Olympedia (en) Karin Dedler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Karin Dedler – FIS (alpint) (en) Karin Dedler – ski-db.com

Karin Dedler-Feigele (født 2. februar 1963 i Dietmannsried i Bayern i Tyskland) er en tidligere tysk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anni_Kronbichler

2023-02-04

Anni Kronbichler

['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Bezirk Kufstein', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint']

Anni Kronbichler (født 22. mars 1963 i Walchsee i Tirol i Østerrike) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun i verdenseliten i slalåm. I løpet av karrieren vant hun tre renn i verdenscupen. Under OL 1984 i Sarajevo kjørte Kronbichler inn til åttendeplass i slalåm, etter å ha ligget på tredjeplass etter første omgang. Under VM 1985 i Bormio tok hun fjerdeplassen i slalåm, like bak bronsevinneren. Hun la opp i sesongen 1987/88.

Anni Kronbichler (født 22. mars 1963 i Walchsee i Tirol i Østerrike) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun i verdenseliten i slalåm. I løpet av karrieren vant hun tre renn i verdenscupen. Under OL 1984 i Sarajevo kjørte Kronbichler inn til åttendeplass i slalåm, etter å ha ligget på tredjeplass etter første omgang. Under VM 1985 i Bormio tok hun fjerdeplassen i slalåm, like bak bronsevinneren. Hun la opp i sesongen 1987/88. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Anni Kronbichler – Munzinger Sportsarchiv (en) Anni Kronbichler – Olympedia (en) Anni Kronbichler – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Anni Kronbichler – FIS (alpint) (en) Anni Kronbichler – ski-db.com

Anni Kronbichler (født 22. mars 1963 i Walchsee i Tirol i Østerrike) er en tidligere østerriksk alpinist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alf_Haugland

2023-02-04

Alf Haugland

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Nome kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Alf Haugland (født 1. januar 1924, død 12. juli 2012) var en dikter fra Lunde i Telemark.

Alf Haugland (født 1. januar 1924, død 12. juli 2012) var en dikter fra Lunde i Telemark. == Bibliografi == Markjordbær. 2002 Novembersol. 1990 ISBN 82-7009-265-7 Ein seljemjuk sylvsmed frå Helle (psevd. Kal Korsvann). 1988 ISBN 82-7009-247-9 Gjerdesmett. 1988 ISBN 82-7009-245-2 No kan vi sjå stjernene. 1987 ISBN 82-7009-235-5 Villblomar. 1986 ISBN 82-7009-227-4 Gull og generasjonar. 1985 ISBN 82-7009-199-5 Røynsle. 1984 ISBN 82-90284-61-6 Det er vi som er skyld i inflasjonen. 1981 ISBN 82-90284-21-7 == Referanser ==

Alf Haugland (født 1. januar 1924, død 12.

https://no.wikipedia.org/wiki/Butterfly_Garden

2023-02-04

Butterfly Garden

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1990', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Norske rockegrupper']

Butterfly Garden er et rockeband fra Bergen i Norge. Bandet ble grunnlagt i 1990, og var aktive til 1998 før de tok en lang pause. I 2017 spilte bandet inn to singler som ble utgitt av Apollon Records på de fleste digitale strømmetjenester.

Butterfly Garden er et rockeband fra Bergen i Norge. Bandet ble grunnlagt i 1990, og var aktive til 1998 før de tok en lang pause. I 2017 spilte bandet inn to singler som ble utgitt av Apollon Records på de fleste digitale strømmetjenester. == Nåverende medlemmer == Calle Hamre Trygve K. Gulbrandsen Rodrigo H. Lopez Cato Eikeland Eirik Sejersted Vognstølen == Tidligere medlemmer == Torgrim Linchausen Tor Harald Rødseth Gunnar Olsen Christian Hodnekvam == Diskografi == «Cemetery of Despair» (på samleplaten Rec 90 (1990) «Sad and Beautiful World» (på samleplaten Markeveien 4), Rec 90 (ca. 1991) «Wrote Her a Letter» (Single), Rec 90 (1994) So It Goes (Album) Rec 90 (1995) For You (Album) Rec 90 (1996) «For You» (på samleplaten Rec 90 Label Sampler Summer 2006), Rec 90 (2006) «Oh Tell Me Love» (Single), Apollon Records (2017) «Put The Summer On» (Single), Apollon Records (2017) «I'm a Liar» (Single), Apollon Records (2017) == Eksterne lenker == Bandets Myspace-side Artikkel i ballade.no (en) Butterfly Garden på Discogs (en) Butterfly Garden på MusicBrainz

Butterfly Garden er et rockeband fra Bergen i Norge. Bandet ble grunnlagt i 1990, og var aktive til 1998 før de tok en lang pause.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kronstadfestivalen

2023-02-04

Kronstadfestivalen

['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 1985', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Musikkfestivaler i Vestland', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Opphør i 1994', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1985', 'Kategori:Stubber 2021-09']

Kronstadfestivalen var en musikkfestival for ungdom, med utspring i Kronstad fritidsklubb i Bergen.

Kronstadfestivalen var en musikkfestival for ungdom, med utspring i Kronstad fritidsklubb i Bergen. == Historie == Etter at Rune Salomonsen hadde avholdt den siste Frikkfestivalen i klubbens lokaler, bestemte klubbens ledelse seg for å drive konseptet videre, men under klubbens eget navn. Den første Kronstadfestivalen ble avholdt i 1985, og den siste i 1994. I kjølvannet av Kronstadfestivalen oppstod Eggstockfestivalen. == Vinnere == 1985: Tramp 1986: Trio Gallini 1987: Uncle Sam's Wig Wam Party (senere The Rambelins) 1988: Rag Doll Jam 1989: Veuve Clicquot Ponsardin (Med blant andre Magnet i besetningen) 1990: Yee ’Ha Wanna Have A Baba (senere Baba Nation) 1991: Paraplegic 1992: Locomotive Gangbang (Med blant andre Torkjell Rød i besetningen) 1993: Sea of Confusion 1994: Bly == Referanser == == Litteratur == Programheftene til Kronstadfestivalen fra 1986-1994. == Eksterne lenker == Kronstadfestivalen - Rock i alle varianter – NRK-program fra 1994 om Kronstadfestivalen

Kronstadfestivalen var en musikkfestival for ungdom, med utspring i Kronstad fritidsklubb i Bergen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tinglish

2023-02-04

Tinglish

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Pidgin- og kreolspråk', 'Kategori:Thailandsk kultur']

Tinglish, mer sjeldent thinglish (thai ทิงลิช) er et teleskopord satt sammen av ordene thai og english, slik som singlish, og brukes som en referanse til pidgin-engelsken som brukes i Thailand mellom thaier og utlendinger. Tinglish kan falle inn under paraplybegrepet engrish, som ofte brukes for å beskrive alle typer engelsk farget av østasiatiske språk, men som spesifikt viser til engelsk påvirket av japansk Avhengig av de enkelte brukeres engelskkunnskaper, vil den formen tinglish har forandre seg, så beskrivelsen som gis her må kun ansees for å være generelle karakteristikker. Tinglish begrenser seg ikke bare til thaier, også utlendinger vil i sin kommunikasjon med thaier gjerne adoptere flere elementer av tinglish; der utlendingers bruk av tinglish gjerne er mest forskjellig fra thaienes, er uttale, ved at flere konsonantklaser og konsonantlyder i slutten av en stavelse uttales som på engelsk. Setningsstrukturen, ordvalg og grammatikken vil gjerne være nokså lik. Som andre pidginspråk, har tinglish en forenklet grammatikk, og grammatikken tar etter grammatikken i thai. Dette betyr at verb sjelden bøyes i person og tid. Fortid (både preteritum og preteritum perfektum) indikeres ved at ordet already (allerede) legges til på slutten av setningen: F.eks. «I eat already». Fremtid indikeres enten ved å bruke hjelpeverbet will, eller tidsadverb, som tomorrow (imorgen) og som indikerer akkurat når noe skal gjøres. Substantiver bøyes heller gjerne ikke i flertall, men det er vanlig å bruke den bestemte artikkelen the (den/det), den ubestemte artikkelen i entall, one (en/ei/et) utelates. Det benyttes veldig få preposisjoner, og de droppes gjerne helt. Ellers erstattes gjerne frasen there is/there are med ordet have (å ha). Setningsstrukturen er generelt nokså enkel. Verbet be (å være) uttelates gjerne der etterfølges av et adjektiv – predikativet. Adjektiver sammenlignes med more og most, fremfor endelsene -er og -est, f.eks. more big (mer stor) for bigger (større). I tillegg vil man gjerne gjenta ord for å vektlegge det. Uttalen farges av thai-språket, dette merkes spesielt i konsonantklaser og i sluttlyden i en stavelse. Særlig notabelt er at det ikke skilles mellom lydene [r] og [l] – begge uttales vanligvis [l], gjerne [n] i slutten av en stavelse. Hvis [r] kommer etter en vokal, men har en etterfølgende vokal, utelates den vanligvis, slik som i britisk engelsk. Der [r] eller [l] kommer etter en annen konsonant, slik som [g], [k] og [p], uttales den ikke: Dette gjør at ord som pray (be), play (leke/spille) og pay (betale) alle uttales [pe:]. (Thai har heller ikke diftongen [ej], derfor [e:].) Som andre som har engelsk som andrespråk, har også thaiene gjerne problemer med lydene [ð] og [þ], og bruker derfor [d] og [t] i stedet. I tillegg vil man heller gjerne ikke differensiere mellom lydene [tʃ] og [ʃ], som er allofoner, på thai. Fonemet [v] eksisterer ikke på thai, og vil i de fleste tilfeller uttales [w] i begynnelsen av et ord og [p] i slutten av et ord. En ting som gjør at tinglish gjerne høres veldig forskjellig ut fra ordinær engelsk, er at thai kun tillater ustemte plosiver eller nasale konsonanter i sluttposisjon i en stavelse. Dette gjør at alle ord som ender på [-g], [-d], og [-b] vil få ustemt sluttlyd. [-f] og [-v] uttales [-p], mens ord som slutter på [-r]/[-l] uttales [-n], mens ord som slutter på [-s]/[-tʃ]/[ʃ] uttales med [-t]. I tillegg vil konsonantklaser brytes opp. I begynnelsen av et ord, skjer dette som regel ved at en kort [a] legges inn mellom de to konsonantene, f.eks. [sa kun] for school (skole) eller [sa li:p] for sleep (sove). Konsonantklaser i slutten av er ord vil som regel reduseres til én enkelt lyd, f.eks. [føt] for first (først). I tillegg brukes det gjerne en del ord fra thai språket i tinglish, disse kan være ord som farang, partikler, navn på matretter og andre grunnleggende thai-ord som utlendinger kjenner til. De to partiklene «ครับ khrab» (for menn) og «ค่ะ kha» (for kvinner) som viser høflighet og «นะ na» som brukes for formaninger brukes gjerne.

Tinglish, mer sjeldent thinglish (thai ทิงลิช) er et teleskopord satt sammen av ordene thai og english, slik som singlish, og brukes som en referanse til pidgin-engelsken som brukes i Thailand mellom thaier og utlendinger. Tinglish kan falle inn under paraplybegrepet engrish, som ofte brukes for å beskrive alle typer engelsk farget av østasiatiske språk, men som spesifikt viser til engelsk påvirket av japansk Avhengig av de enkelte brukeres engelskkunnskaper, vil den formen tinglish har forandre seg, så beskrivelsen som gis her må kun ansees for å være generelle karakteristikker. Tinglish begrenser seg ikke bare til thaier, også utlendinger vil i sin kommunikasjon med thaier gjerne adoptere flere elementer av tinglish; der utlendingers bruk av tinglish gjerne er mest forskjellig fra thaienes, er uttale, ved at flere konsonantklaser og konsonantlyder i slutten av en stavelse uttales som på engelsk. Setningsstrukturen, ordvalg og grammatikken vil gjerne være nokså lik. Som andre pidginspråk, har tinglish en forenklet grammatikk, og grammatikken tar etter grammatikken i thai. Dette betyr at verb sjelden bøyes i person og tid. Fortid (både preteritum og preteritum perfektum) indikeres ved at ordet already (allerede) legges til på slutten av setningen: F.eks. «I eat already». Fremtid indikeres enten ved å bruke hjelpeverbet will, eller tidsadverb, som tomorrow (imorgen) og som indikerer akkurat når noe skal gjøres. Substantiver bøyes heller gjerne ikke i flertall, men det er vanlig å bruke den bestemte artikkelen the (den/det), den ubestemte artikkelen i entall, one (en/ei/et) utelates. Det benyttes veldig få preposisjoner, og de droppes gjerne helt. Ellers erstattes gjerne frasen there is/there are med ordet have (å ha). Setningsstrukturen er generelt nokså enkel. Verbet be (å være) uttelates gjerne der etterfølges av et adjektiv – predikativet. Adjektiver sammenlignes med more og most, fremfor endelsene -er og -est, f.eks. more big (mer stor) for bigger (større). I tillegg vil man gjerne gjenta ord for å vektlegge det. Uttalen farges av thai-språket, dette merkes spesielt i konsonantklaser og i sluttlyden i en stavelse. Særlig notabelt er at det ikke skilles mellom lydene [r] og [l] – begge uttales vanligvis [l], gjerne [n] i slutten av en stavelse. Hvis [r] kommer etter en vokal, men har en etterfølgende vokal, utelates den vanligvis, slik som i britisk engelsk. Der [r] eller [l] kommer etter en annen konsonant, slik som [g], [k] og [p], uttales den ikke: Dette gjør at ord som pray (be), play (leke/spille) og pay (betale) alle uttales [pe:]. (Thai har heller ikke diftongen [ej], derfor [e:].) Som andre som har engelsk som andrespråk, har også thaiene gjerne problemer med lydene [ð] og [þ], og bruker derfor [d] og [t] i stedet. I tillegg vil man heller gjerne ikke differensiere mellom lydene [tʃ] og [ʃ], som er allofoner, på thai. Fonemet [v] eksisterer ikke på thai, og vil i de fleste tilfeller uttales [w] i begynnelsen av et ord og [p] i slutten av et ord. En ting som gjør at tinglish gjerne høres veldig forskjellig ut fra ordinær engelsk, er at thai kun tillater ustemte plosiver eller nasale konsonanter i sluttposisjon i en stavelse. Dette gjør at alle ord som ender på [-g], [-d], og [-b] vil få ustemt sluttlyd. [-f] og [-v] uttales [-p], mens ord som slutter på [-r]/[-l] uttales [-n], mens ord som slutter på [-s]/[-tʃ]/[ʃ] uttales med [-t]. I tillegg vil konsonantklaser brytes opp. I begynnelsen av et ord, skjer dette som regel ved at en kort [a] legges inn mellom de to konsonantene, f.eks. [sa kun] for school (skole) eller [sa li:p] for sleep (sove). Konsonantklaser i slutten av er ord vil som regel reduseres til én enkelt lyd, f.eks. [føt] for first (først). I tillegg brukes det gjerne en del ord fra thai språket i tinglish, disse kan være ord som farang, partikler, navn på matretter og andre grunnleggende thai-ord som utlendinger kjenner til. De to partiklene «ครับ khrab» (for menn) og «ค่ะ kha» (for kvinner) som viser høflighet og «นะ na» som brukes for formaninger brukes gjerne.

Tinglish, mer sjeldent thinglish (thai ทิงลิช) er et teleskopord satt sammen av ordene thai og english, slik som singlish, og brukes som en referanse til pidgin-engelsken som brukes i Thailand mellom thaier og utlendinger. Tinglish kan falle inn under paraplybegrepet engrish, som ofte brukes for å beskrive alle typer engelsk farget av østasiatiske språk, men som spesifikt viser til engelsk påvirket av japansk

https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_H._Knoff

2023-02-04

Richard H. Knoff

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske psykologer']

Richard Haviland Knoff (født 21. august 1950) er en norsk psykolog. Han har siden 2008 arbeidet i Statens helsetilsyn, først som avdelingsdirektør ved Avdeling for planlagt tilsyn, og siden 2013 som seniorrådgiver i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester. Knoff har sosiologi mellomfag fra Institutt for sosiologi ved UiO (1973), og tok cand.psychol.-graden ved Psykologisk institutt samme sted i 1978. Han ble spesialist i rådgivningspsykologi i 1983. Knoff arbeidet som kommunepsykolog i Kvinnherad i 1978-81, og deretter som faglig leder for rehabiliteringstjenesten i Ullersmo landsfengsel 1981-84. Fra 1984 til 1994 arbeidet han i Asplan Analyse, fra 1990 som administrerende direktør. Knoff stiftet deretter Agenda Utredning & Utvikling, som han ledet frem til 1998. Han jobbet deretter som selvstendig konsulent til 2004. Fra 2005 til 2006 var Knoff fylkestrygdedirektør i Oslo, før han ble direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet i perioden 2006-07. Fra 2007 til 2008 var han seksjonssjef i Skatteetaten. Knoff var hovedredaktør for artikkelsamlingen «Psykologiske almentjenester» (Universitetsforlaget, 1983).

Richard Haviland Knoff (født 21. august 1950) er en norsk psykolog. Han har siden 2008 arbeidet i Statens helsetilsyn, først som avdelingsdirektør ved Avdeling for planlagt tilsyn, og siden 2013 som seniorrådgiver i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester. Knoff har sosiologi mellomfag fra Institutt for sosiologi ved UiO (1973), og tok cand.psychol.-graden ved Psykologisk institutt samme sted i 1978. Han ble spesialist i rådgivningspsykologi i 1983. Knoff arbeidet som kommunepsykolog i Kvinnherad i 1978-81, og deretter som faglig leder for rehabiliteringstjenesten i Ullersmo landsfengsel 1981-84. Fra 1984 til 1994 arbeidet han i Asplan Analyse, fra 1990 som administrerende direktør. Knoff stiftet deretter Agenda Utredning & Utvikling, som han ledet frem til 1998. Han jobbet deretter som selvstendig konsulent til 2004. Fra 2005 til 2006 var Knoff fylkestrygdedirektør i Oslo, før han ble direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet i perioden 2006-07. Fra 2007 til 2008 var han seksjonssjef i Skatteetaten. Knoff var hovedredaktør for artikkelsamlingen «Psykologiske almentjenester» (Universitetsforlaget, 1983).

Richard Haviland Knoff (født 21. august 1950) er en norsk psykolog.

https://no.wikipedia.org/wiki/Brosjyre

2023-02-04

Brosjyre

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker for P373 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Publikasjoner', 'Kategori:Reklame']

Brosjyre betegner en trykksak, folder eller pamflett, som ofte blir brukt i informasjon- eller reklameøyemed. Den er ofte et kortfattet skriv som avsenderen nytter til å presentere seg selv, et emne eller et produkt for å opplyse eller påvirke leseren. For reklamebrosjyrer er det vanlig å annonsere beliggenhet, arrangementer, produkter, tilbud, og så videre. Innen turisme er de svært vanlige, og både hoteller, severdigheter, fornøyelsesparker, campingplasser og andre turistmål er aktive brukere. De har gjerne egne hyllestativer til slike brosjyrer. En brosjyre har vanligvis et konsist språk og et iøynefallende design. Som trykksak ligger en brosjyre i grenselandet mellom avis, blad og bok. De vanligste utforminger av brosjyrer er som enkle ark, eller hefter. Ett-arks-brosjyrer er gjerne foldet dobbelt, eller trippelt. Brosjyrehefter er som regel stiftet i ryggen, og av størrelse A5, da dette er en hendig størrelse som er lettere for en leser å ta med seg. Brosjyrer er ofte trykket som flerfargetrykk på tykkere glanset papir for å gi et førsteinntrykk av kvalitet. Sammenlignet med et flyveblad vil en brosjyre vanligvis nytte bedre papirkvalitet, mer farge, og vil vanligvis være foldet.

Brosjyre betegner en trykksak, folder eller pamflett, som ofte blir brukt i informasjon- eller reklameøyemed. Den er ofte et kortfattet skriv som avsenderen nytter til å presentere seg selv, et emne eller et produkt for å opplyse eller påvirke leseren. For reklamebrosjyrer er det vanlig å annonsere beliggenhet, arrangementer, produkter, tilbud, og så videre. Innen turisme er de svært vanlige, og både hoteller, severdigheter, fornøyelsesparker, campingplasser og andre turistmål er aktive brukere. De har gjerne egne hyllestativer til slike brosjyrer. En brosjyre har vanligvis et konsist språk og et iøynefallende design. Som trykksak ligger en brosjyre i grenselandet mellom avis, blad og bok. De vanligste utforminger av brosjyrer er som enkle ark, eller hefter. Ett-arks-brosjyrer er gjerne foldet dobbelt, eller trippelt. Brosjyrehefter er som regel stiftet i ryggen, og av størrelse A5, da dette er en hendig størrelse som er lettere for en leser å ta med seg. Brosjyrer er ofte trykket som flerfargetrykk på tykkere glanset papir for å gi et førsteinntrykk av kvalitet. Sammenlignet med et flyveblad vil en brosjyre vanligvis nytte bedre papirkvalitet, mer farge, og vil vanligvis være foldet. == Se også == Pamflett Flyveblad Skillingstrykk == Eksterne lenker == (en) Brochures – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Brosjyre i Det Norske Akademis ordbok

Brosjyre betegner en trykksak, folder eller pamflett, som ofte blir brukt i informasjon- eller reklameøyemed. Den er ofte et kortfattet skriv som avsenderen nytter til å presentere seg selv, et emne eller et produkt for å opplyse eller påvirke leseren.

https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%B6

2023-02-04

Ḷ

['Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ḷ og ḷ (L med prikk under) er en bokstav som brukes i IAST, der den indikerer en stavelsesbærende l. En lang utgave av finnes også; den markeres med makron: ḹ. For pali markerer ḷ en retrofleks l, tilsvarende såkalt tjukk l på norsk. Enkel ḷ brukes ikke på noe levende språk, men dobbel ḷḷ brukes på asturiansk. I Unicode kodes ḷ som U+1E36 (Ḷ) og U+1E37 (ḷ).

Ḷ og ḷ (L med prikk under) er en bokstav som brukes i IAST, der den indikerer en stavelsesbærende l. En lang utgave av finnes også; den markeres med makron: ḹ. For pali markerer ḷ en retrofleks l, tilsvarende såkalt tjukk l på norsk. Enkel ḷ brukes ikke på noe levende språk, men dobbel ḷḷ brukes på asturiansk. I Unicode kodes ḷ som U+1E36 (Ḷ) og U+1E37 (ḷ).

Ḷ og ḷ (L med prikk under) er en bokstav som brukes i IAST, der den indikerer en stavelsesbærende l. En lang utgave av finnes også; den markeres med makron: ḹ.

https://no.wikipedia.org/wiki/%E1%B8%B6%E1%B8%B7_(bokstav)

2023-02-04

Ḷḷ (bokstav)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet']

Ḷḷ og ḷḷ (dobbel l med en prikk under hver) er en digraf som brukes på asturiansk, der den representerer et fonem som er avledet av ll som representerer en palatal lateral approksimant ([ʎ]). Avhengig av dialekt, kan den representere en stemt retrofleks plosiv ([ɖ]), en stemt retrofleks affrikat ([dʐ]), en ustemt retrofleks affrikat ([tʂ]) eller en ustemt alveolar affriket ([t͡s]). P.g.a. vanskeligheter med å kode denne digrafen ḷḷ, brukes gjerne l.l (med punktum mellom), i stedet. (Merk at denne er forskjellig fra l·l (dobbel l med prikk mellom)).

Ḷḷ og ḷḷ (dobbel l med en prikk under hver) er en digraf som brukes på asturiansk, der den representerer et fonem som er avledet av ll som representerer en palatal lateral approksimant ([ʎ]). Avhengig av dialekt, kan den representere en stemt retrofleks plosiv ([ɖ]), en stemt retrofleks affrikat ([dʐ]), en ustemt retrofleks affrikat ([tʂ]) eller en ustemt alveolar affriket ([t͡s]). P.g.a. vanskeligheter med å kode denne digrafen ḷḷ, brukes gjerne l.l (med punktum mellom), i stedet. (Merk at denne er forskjellig fra l·l (dobbel l med prikk mellom)).

Ḷḷ og (dobbel l med en prikk under hver) er en digraf som brukes på asturiansk, der den representerer et fonem som er avledet av ll som representerer en palatal lateral approksimant (). Avhengig av dialekt, kan den representere en stemt retrofleks plosiv (), en stemt retrofleks affrikat (), en ustemt retrofleks affrikat () eller en ustemt alveolar affriket ().

https://no.wikipedia.org/wiki/Bernhard_Karlgren

2023-02-04

Bernhard Karlgren

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1978', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jönköping', 'Kategori:Pour le Mérite', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske lingvister', 'Kategori:Svenske sinologer']

Klas Bernhard Johannes Karlgren (kinesisk navn: 高本漢 Gāo Běnhàn, født 15. oktober 1889 i Jönköping i Sverige, død 20. oktober 1978 i Stockholm) var en svensk sinolog og lingvist. Han var den første som på systematisk vis kartla kinesiske dialekter for å med moderne vitenskapelige metoder rekonstruere middelalderkinesisk uttale.

Klas Bernhard Johannes Karlgren (kinesisk navn: 高本漢 Gāo Běnhàn, født 15. oktober 1889 i Jönköping i Sverige, død 20. oktober 1978 i Stockholm) var en svensk sinolog og lingvist. Han var den første som på systematisk vis kartla kinesiske dialekter for å med moderne vitenskapelige metoder rekonstruere middelalderkinesisk uttale. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han var bror til professor Anton Karlgren og den framstående juristen Hjalmar Karlgren. Bernhard publiserte sin første vitenskapelige artikkel før han var 15 år, om en svensk dialekt i Småland. På skilen han gikk på i Jönköping studerte han kristendom, svensk, latin, gresk, tysk, engelsk, fransk, historie, geografi, matematikk, biologi, kjemi og fysikk. Slik hadde han før universitetsårene vært i kontakt med fem fremmede språk, selv om de mest vektlagte på latin og greske og de moderne språk var tilvalg med færre studietimer. Årene 1907-09 studerte han ved Uppsala universitet, der han studerte russisk under Johan August Lundell, som hadde en sterk interesse for sammenlignende fonologi. === Karriere === Påvirket av Lundell bestemte Karlgren seg for å prøve å tillempe den sammenlignende historiske fonologiens metoder på kinesisk, noe som ingen så langt hadde studert under denne synsvinkel. Ettersom det ikke fantes noen undervisning på kinesisk i Sverige den gang begav Karlgren seg til St. Petersburg der han studerte språket under A. I. Ivanov. Årene 1910-12 bodde Karlgren i Kina, der han studerte kinesisk og utarbeidet beskrivelser av 24 forskjellige kinesiske dialekter. Største delen av sin tid i landet tilbragte Karlgren i Taiyuan i provinsen Shanxi, hvorfra han observerte Xinhairevolusjonen i slutten av 1911. Urolighetene i Kina tvang ham til å vende tilbake til Europa. I januar 1912 ankom Karlgren London og fortsatte kort deretter til Paris, der han studerte under de kjente sinologene Édouard Chavannes og Paul Pelliot. I 1915 tok han den Dr.Phil. og ble dosent i sinologi i Uppsala. I 1918 ble han første innehaver av professoratet i østasiatisk språkvitenskap og kultur ved Göteborgs högskola. Han ble senere professor i østasiatisk arkeologi og sjef for Östasiatiska samlingarna i Stockholm i 1939. Han var den første som på systematisk vis kartla kinesiske dialekter for å med moderne vitenskapelige metoder rekonstruere middelalderkinesisk uttale. En viktig innsats gjorde han på lignende vis hva gjaldt gammelkinesisk. Han forsket også om kinesiske låneord i andre språk, japansk, koreansk og vietnamesisk. Blant hans mest innflytelserike verk er: Études sur la phonologie chinoise, 1915-1926. Ordet och pennan i Mittens rike, (1918; engelsk oversettelse 1923) Analytic Dictionary of Chinese and Sino-Japanese, 1923. Från Kinas språkvärld, föreläsningar vid Göteborgs högskola, Albert Bonniers förlag, 1946. Grammata Serica Recensa, 1957.Karlgren ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. == Referanser == == Kilder == Malmqvist, Göran (1995). Bernhard Karlgren: ett forskarporträtt. Stockholm: Norstedts. ISBN 9119550928. Bielenstein, Hans, Bernhard Karlgren (1889–1978) (1979) Journal of the American Oriental Society. 99. (3).

Klas Bernhard Johannes Karlgren (kinesisk navn: 高本漢 Gāo Běnhàn, født 15. oktober 1889 i Jönköping i Sverige, død 20.

https://no.wikipedia.org/wiki/Middelalderkinesisk

2023-02-04

Middelalderkinesisk

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesiske språk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (forenklet kinesisk: 中古汉语; tradisjonell kinesisk: 中古漢語; pinyin: zhōnggǔ Hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk. Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlands-Kina. Det var talemål i tidsperioden 600-900 e.Kr, og ble dermed benyttet for eksempel i Song-dynastiet. Middelalderkinesisk kan inndeles i en tidligere og en senere periode. Overgangen mellom tidlig middelalderkinesisk og sen middelalderkinesisk anses å ha skjedd i midten av Tang-dynastiet da det fant sted en rekke fonologiske endringer. Middelalderkinesisk er ofte benyttet som et rammeverk for studiet og beskrivelsen av ulike moderne varianter av kinesisk. Grener av kinesisk, som mandarinkinesisk (inkludert «rikskinesisk», det vil si standard kinesisk, som baserer seg på talespråket i Beijing), kantonesisk og wukinesisk kan i stor grad bli behandlet som avvikende utviklinger av Qieyunsystemet. Studiet av middelalderkinesisk gir også bedre forståelse og analyse av klassisk kinesisk poesi, som studiet av Tangpoesien (poesien i Tang-dynastiet).

Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (forenklet kinesisk: 中古汉语; tradisjonell kinesisk: 中古漢語; pinyin: zhōnggǔ Hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk. Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlands-Kina. Det var talemål i tidsperioden 600-900 e.Kr, og ble dermed benyttet for eksempel i Song-dynastiet. Middelalderkinesisk kan inndeles i en tidligere og en senere periode. Overgangen mellom tidlig middelalderkinesisk og sen middelalderkinesisk anses å ha skjedd i midten av Tang-dynastiet da det fant sted en rekke fonologiske endringer. Middelalderkinesisk er ofte benyttet som et rammeverk for studiet og beskrivelsen av ulike moderne varianter av kinesisk. Grener av kinesisk, som mandarinkinesisk (inkludert «rikskinesisk», det vil si standard kinesisk, som baserer seg på talespråket i Beijing), kantonesisk og wukinesisk kan i stor grad bli behandlet som avvikende utviklinger av Qieyunsystemet. Studiet av middelalderkinesisk gir også bedre forståelse og analyse av klassisk kinesisk poesi, som studiet av Tangpoesien (poesien i Tang-dynastiet). == Litteratur == Baxter, William H. (1992): A Handbook of Old Chinese Phonology, Berlin: Mouton de Gruyter, ISBN 978-3-11-012324-1. Baxter, William H.; Sagart, Laurent (2014): Old Chinese: A New Reconstruction, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-994537-5. Branner, David Prager (2006): «What are rime tables and what do they mean?» i: Branner, David Prager: The Chinese Rime Tables: Linguistic Philosophy and Historical-Comparative Phonology, Amsterdam: John Benjamins, ISBN 978-90-272-4785-8, s. 1–34 Chan, Abraham (2004): «Early Middle Chinese: towards a new paradigm» i: T'oung Pao 90 (1/3): 122–162, doi:10.1163/1568532042523149, JSTOR 4528958. == Eksterne lenker == Introduction to Chinese Historical Phonology ved Guillaume Jacques Traditional Chinese Phonology ved Guillaume Jacques Historical Chinese Phonology/Philology at Technical Notes on the Chinese Language Dialects ved Dylan W.H. Sung

Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (forenklet kinesisk: 中古汉语; tradisjonell kinesisk: 中古漢語; pinyin: zhōnggǔ Hànyǔ) er en historisk form og gren av dagens kinesisk. Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlands-Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Alena_Proch%C3%A1zkov%C3%A1

2023-02-04

Alena Procházková

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2003', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2005', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2009', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2011', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2013', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Langrennsløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Personer fra Banská Bystrica', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovakiske langrennsløpere', 'Kategori:U23-verdensmestere i langrenn']

Alena Procházková (født 9. august 1984) er en slovakisk langrennsløper som er født i Banská Bystrica og går for skiklubben LK Slavia UMB Banská Bystrica. Procházková hadde sin internasjonale debut i 2001, og hun har totalt 10 seire fra FIS-renn, Slavisk cup og U23-renn. Hun debuterte i verdenscupen den 11. desember 2004 på 15 km dobbel jaktstart i Lago di Tesero, men hun deltok også i verdensmesterskapet i starten av det året. Hennes resultater i verdensmesterskap har forbedret seg siden det det første, og det beste resultatet er en sjuendeplass på sprintstafetten i VM i 2007, sammen med makkeren Katarína Garajová. Den beste individuelle plasseringen hennes er en 13.-plass på sprinten i samme mesterskap. Hun deltok også under Vinter-OL 2006. Der tok hun 46.-plass på 15 km dobbel jaktstart, 28.-plass på 10 km klassisk og 23.-plass på sprinten. Procházková har fire pallplasseringer i verdenscupen. Det er en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 1. desember 2007, en seier på sprinten i Vancouver den 18. januar 2009, en andreplass på sprinten i Lahtis den 12. mars 2009 og en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 28. november 2009. Det beste resultatet i et distanserenn er en 21.-plass på 10 km klassisk i Davos fra sesongen 2007/08. Hennes beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en 31.-plass fra samme sesong. Da tok hun også 17.-plass i sprintcupen. Hun har deltatt i de to siste utgavene av Tour de Ski, og hun har en 24.-plass fra 2007/08-utgaven som beste sammenlagtresultat. Det beste enkeltresultatet er tredjeplassen på sprinten i Praha i Tour de Ski 2009/10. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 63 på sprinten.

Alena Procházková (født 9. august 1984) er en slovakisk langrennsløper som er født i Banská Bystrica og går for skiklubben LK Slavia UMB Banská Bystrica. Procházková hadde sin internasjonale debut i 2001, og hun har totalt 10 seire fra FIS-renn, Slavisk cup og U23-renn. Hun debuterte i verdenscupen den 11. desember 2004 på 15 km dobbel jaktstart i Lago di Tesero, men hun deltok også i verdensmesterskapet i starten av det året. Hennes resultater i verdensmesterskap har forbedret seg siden det det første, og det beste resultatet er en sjuendeplass på sprintstafetten i VM i 2007, sammen med makkeren Katarína Garajová. Den beste individuelle plasseringen hennes er en 13.-plass på sprinten i samme mesterskap. Hun deltok også under Vinter-OL 2006. Der tok hun 46.-plass på 15 km dobbel jaktstart, 28.-plass på 10 km klassisk og 23.-plass på sprinten. Procházková har fire pallplasseringer i verdenscupen. Det er en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 1. desember 2007, en seier på sprinten i Vancouver den 18. januar 2009, en andreplass på sprinten i Lahtis den 12. mars 2009 og en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 28. november 2009. Det beste resultatet i et distanserenn er en 21.-plass på 10 km klassisk i Davos fra sesongen 2007/08. Hennes beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en 31.-plass fra samme sesong. Da tok hun også 17.-plass i sprintcupen. Hun har deltatt i de to siste utgavene av Tour de Ski, og hun har en 24.-plass fra 2007/08-utgaven som beste sammenlagtresultat. Det beste enkeltresultatet er tredjeplassen på sprinten i Praha i Tour de Ski 2009/10. Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble hun nummer 63 på sprinten. === Sammenlagtplasseringer i verdenscupen === == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Alena Procházková – Olympics.com (en) Alena Procházková – Olympic.org (en) Alena Procházková – Olympedia (en) Alena Procházková – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Alena Procházková – FIS (langrenn)

Alena Procházková (født 9. august 1984) er en slovakisk langrennsløper som er født i Banská Bystrica og går for skiklubben LK Slavia UMB Banská Bystrica.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ken_Ring

2023-02-04

Ken Ring

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikerstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Personer fra Upplands-Bro kommun', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Svenske rappere']

Ken Ring (født 29. januar 1979 i Bro) er en svensk rap-artist av kenyansk og svensk avstamning. Han vokste opp i Stockholm-forstaden Hässelby. Ring har samarbeidet med blant annet den norske rapperen og produsenten Tommy Tee, Saigon, Heltah Skeltah og Morgan Heritage. Ken Ring har gitt ut ni studioalbum, hvorav tre ble nominert til Grammy.

Ken Ring (født 29. januar 1979 i Bro) er en svensk rap-artist av kenyansk og svensk avstamning. Han vokste opp i Stockholm-forstaden Hässelby. Ring har samarbeidet med blant annet den norske rapperen og produsenten Tommy Tee, Saigon, Heltah Skeltah og Morgan Heritage. Ken Ring har gitt ut ni studioalbum, hvorav tre ble nominert til Grammy. == Utgivelser == === Album === Vägen Tillbaka (1999) Mitt Hem Blir Ditt Hem (2000) Mellanspelet (2002) InblicKEN (2003) Det Bortglömda (2003) 2 Legender Utan Pengar (sammen med Tommy Tee; 2004) Kennelklubben (2004) RubriKEN (2005) Äntligen Hemma (2007) Hip Hop (2009) Akustiken (2013) Det Började For Längesen (2014) === Singler === "Gatuslang" (1998) "Tidiga demor" (1999) "Stockholm stad" (1999) "Stockholm stad 12"" (1999) "Mamma" (1999) "Eld och djupa vatten" (1999) "Dödens gränsland" (1999) "Vill inte veta" (2000) "Grabbarna från förorten" (2000) "Situation Stockholm" (2000) "Mitt hem blir ditt hem" (2000) "BB berättelsen" (featuring Tommy Tee) (2004) "Måste seja hei" (featuring Tommy Tee) (2004) "Cutta dom" (2006) "På väg hem (EP; 2006) "Det hände något på vägen hem" (EP; 2006) "Snart hemma" (EP; 2007) "Ta det lugnt" (2007) "Kelian" (2007) "STHLM CITY" (2008) "Hip Hop" (2009) "Helt Jävla Beng" (2010) === Mixtaper === "165 – Various Mixtapes" (1997) "165 – Unreleased Joints Vol. 1" (1999) "165 Allstars Vol. 1" (2000) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 1" (2005) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 2" (2005) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 3 (Svensk Hiphop Special)" (2005) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 4" (2005) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 5 (Hosted by Sam-E)" (2005) "Ken Ring & BB Inc Kaddo Presents: Soundclap Vol. 6 (XXX-special. Hosted by Bingo Rimér & Pernilla Lundberg)" (2006) "Shu Bre Express – Mixtape Vol. 1" (2008) "Mixtape "10"" (2009) "SommarbänKEN" (2009) "Kiprono" (2010) == Kilder == Malmqvist, Stefan (26. september 2004). «Ken Ring ger sig inte». SvD (svensk). Besøkt 7. august 2009. == Eksterne lenker == (en) Ken Ring – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ken Ring på Discogs (en) Ken Ring på MusicBrainz (en) Ken Ring på Songkick Ken Ring på YouTube

Ken Ring (født 29. januar 1979 i Bro) er en svensk rap-artist av kenyansk og svensk avstamning.

https://no.wikipedia.org/wiki/Trinidad_og_Tobagos_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball på Trinidad og Tobago', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball representerer Trinidad og Tobago i internasjonal fotball. Trinidad og Tobago debuterte den 18. april 1991 med kvinnefotball mot Martinique. Kampen endte uavgjort 1-1. Trinidad og Tobago har aldri vunnet noen mesterskap, men de har en tredjeplass fra CONCACAFs Nord-Amerikamesterskap i 1991 og fjerdeplass i de to påfølgende mesterskap. Deretter har det gått noe dårligere, men de oppnådde en (slags) kvartfinale i 2006-utgaven (under navnet «Gold Cup»). Trinidad og Tobago er sjelden gode nok til å kunne slå fastlandslagene Costa Rica, Mexico eller Panama, enda de har noen uavgjort mot disse i mesterskap. Ettersom Canada og i særklasse USA dominerer i CONCACAF, betyr det at det er unntaksvis at Trinidad og Tobago kommer så langt som forbi gruppespillet. Trinidad og Tobago er imidlertid jevngode med Jamaica og Haiti, og disse tre kjemper tradisjonelt om hegemoniet på De karibiske øyer.

Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball representerer Trinidad og Tobago i internasjonal fotball. Trinidad og Tobago debuterte den 18. april 1991 med kvinnefotball mot Martinique. Kampen endte uavgjort 1-1. Trinidad og Tobago har aldri vunnet noen mesterskap, men de har en tredjeplass fra CONCACAFs Nord-Amerikamesterskap i 1991 og fjerdeplass i de to påfølgende mesterskap. Deretter har det gått noe dårligere, men de oppnådde en (slags) kvartfinale i 2006-utgaven (under navnet «Gold Cup»). Trinidad og Tobago er sjelden gode nok til å kunne slå fastlandslagene Costa Rica, Mexico eller Panama, enda de har noen uavgjort mot disse i mesterskap. Ettersom Canada og i særklasse USA dominerer i CONCACAF, betyr det at det er unntaksvis at Trinidad og Tobago kommer så langt som forbi gruppespillet. Trinidad og Tobago er imidlertid jevngode med Jamaica og Haiti, og disse tre kjemper tradisjonelt om hegemoniet på De karibiske øyer. == Fotnoter == == Eksterne lenker == TTFFs hjemmeside

Even Pellerud|

https://no.wikipedia.org/wiki/Beit_Lahiya

2023-02-04

Beit Lahiya

['Kategori:31°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Byer på Gazastripen', 'Kategori:Sider med kart']

Beit Lahiya (arabisk: بيت لاهيا) er en by nord på Gazastripen, nær våpenhvilegrensen fra 1950. Beit Lahiya ligger nord for Jabalia, nær Beit Hanoun. Byen har 59 540 innbyggere (2006).

Beit Lahiya (arabisk: بيت لاهيا) er en by nord på Gazastripen, nær våpenhvilegrensen fra 1950. Beit Lahiya ligger nord for Jabalia, nær Beit Hanoun. Byen har 59 540 innbyggere (2006).

Beit Lahiya (arabisk: بيت لاهيا) er en by nord på Gazastripen, nær våpenhvilegrensen fra 1950. Beit Lahiya ligger nord for Jabalia, nær Beit Hanoun.

https://no.wikipedia.org/wiki/Epileptiform

2023-02-04

Epileptiform

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Medisinske undersøkelser']

Epileptiform aktivitet brukes om bølgeformer i EEG. Aktiviteten omfatter skarpe komponenter vanligvis kalt «spikes», «spike wave» og «sharp wave slow wave». Slike komponenter ses ofte hos pasienter med epilepsi, men kan også ses hos personer uten kjent sykdom. Uttrykket har vært brukt synonymt med epileptogen aktivitet og epileptisk aktivitet, men epileptiform aktivitet er nå det foretrukne i Norge.

Epileptiform aktivitet brukes om bølgeformer i EEG. Aktiviteten omfatter skarpe komponenter vanligvis kalt «spikes», «spike wave» og «sharp wave slow wave». Slike komponenter ses ofte hos pasienter med epilepsi, men kan også ses hos personer uten kjent sykdom. Uttrykket har vært brukt synonymt med epileptogen aktivitet og epileptisk aktivitet, men epileptiform aktivitet er nå det foretrukne i Norge.

Epileptiform aktivitet brukes om bølgeformer i EEG. Aktiviteten omfatter skarpe komponenter vanligvis kalt «spikes», «spike wave» og «sharp wave slow wave».

https://no.wikipedia.org/wiki/FNEA

2023-02-04

FNEA

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Sykdommer i nervesystemet']

FNEA (fokal nattlig epileptiform aktivitet eller focal nocturnal epileptiform activity) er betegnelse på epileptiform aktivitet som forekommer på natten. Det er et mer generelt uttrykk enn CSWS.

FNEA (fokal nattlig epileptiform aktivitet eller focal nocturnal epileptiform activity) er betegnelse på epileptiform aktivitet som forekommer på natten. Det er et mer generelt uttrykk enn CSWS.

FNEA (fokal nattlig epileptiform aktivitet eller focal nocturnal epileptiform activity) er betegnelse på epileptiform aktivitet som forekommer på natten. Det er et mer generelt uttrykk enn CSWS.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Zhong_Quanzhang

2023-02-04

Anthony Zhong Quanzhang

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jakarta', 'Kategori:Personer fra Meizhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anthony Zhong Quanzhang (født 1921 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 28. januar 2000 i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina) var katolsk biskop i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina.

Anthony Zhong Quanzhang (født 1921 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 28. januar 2000 i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina) var katolsk biskop i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == Han ble født i en etnisk kinesisk familie i Batavia/Jakarta, som flyttet til Meizhou da han var syv år gammel. Han trådte inn i juniorseminaret i byen i 1935 og begynte på teologistudiene ved seminaret i Hongkong i 1945. === Prest === Zhong ble presteviet i Meizhou, og underviste så ved seminaret der. Under kulturrevolusjonen var han tvangsarbeidsfange i flere landsbyer. I 1980 kunne han vende tilbake til Meizhou. Der begynte han å gjenoppbygge det kirkelige liv. I 1987 ble han viseadministrator av bispedømme og visepresident for den kinesiske patriotiske katolske forening i Meizhou. === Biskop === Han ble valgt til biskop av Meizhou i 1988 og ble bispeviet 7. mai 1989. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934 Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949 Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958 Biskop Anthony Zhong Quanzhang (1921-2000) *1989 == Referanser ==

Anthony Zhong Quanzhang (født 1921 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 28. januar 2000 i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina) var katolsk biskop i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina.

https://no.wikipedia.org/wiki/Irvin_D._Yalom

2023-02-04

Irvin D. Yalom

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1931', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Professorer ved Stanford University', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Irvin David Yalom (født 13. juni 1931 i Washington, DC i USA) er en amerikansk forfatter og professor i psykiatri ved Stanford University. Etter å ha fullført medisin-utdanningen i 1956 begynte han å jobbe ved et sykehus i New York. Hans første bok kom ut i 1970 og het The Theory and Practice of Group Psychotherapy. Fire år senere debuterte han skjønnlitterært med Every Day Gets a Little Closer. Flere av hans bøker er oversatt til norsk.

Irvin David Yalom (født 13. juni 1931 i Washington, DC i USA) er en amerikansk forfatter og professor i psykiatri ved Stanford University. Etter å ha fullført medisin-utdanningen i 1956 begynte han å jobbe ved et sykehus i New York. Hans første bok kom ut i 1970 og het The Theory and Practice of Group Psychotherapy. Fire år senere debuterte han skjønnlitterært med Every Day Gets a Little Closer. Flere av hans bøker er oversatt til norsk. == Bibliografi == === Skjønnlitteratur === Every Day Gets a Little Closer (1974) ISBN 0-465-02119-0 Love´s Executioner and Other Tales of Psychotherapy (1989) ISBN 0-465-04280-5, på norsk som Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien (Pax, Oslo 1997) ISBN 8253018592 Momma and the Meaning of Life (1999) ISBN 0-749-92038-6 When Nietzsche Wept (1992) ISBN 0-465-09172-5, på norsk som Da Nietzsche gråt (Pax, Oslo 1997) ISBN 8253018894 Lying on the Couch (1996) ISBN 0-465-04295-3, på norsk som Dobbeltspill i sjeledypet (Pax, Oslo 1999) ISBN 8253020554 Yalom Reader (1996) ISBN 0-465-03610-4 The Schopenhauer Cure (2005) ISBN 978-0-06-621441-2 I'm calling the police! A Tale of Regression and Recovery (2005) The Spinoza Problem (2012) ISBN 0-465-02963-9, på norsk som Spinozaproblemet (Arneberg Forlag, Oslo 2015) ISBN 978-82-8220-058-5 Creatures of a Day - And Other Tales of Psychotherapy (2015) ISBN 978-0-465-02964-8, på norsk som Vi er alle døgnfluer - og andre psykoterapeutiske fortellinger (Arneberg Forlag, Oslo 2015) ISBN 978-82-8220-101-8 === Sakprosa === The Theory and Practice of Group Psychotherapy (1970) ISBN 0-465-09284-5 Existential Psychotherapy (1980) ISBN 0-465-02147-6, på norsk som Eksistensiell psykoterapi (Arneberg Forlag, Oslo 2011) ISBN 978-82-8220-015-8 Inpatient Group Psychotherapy (1983) ISBN 0-465-03298-2 The Gift of Therapy: An Open Letter to a New Generation of Therapists and Their Patients (2001) ISBN 0-066-21440-8 Religion og psykiatri (Arneberg Forlag, Oslo 2007) ISBN 978-82-9161-445-8 – foredrag ved prismottakelse, utgitt som bok på norsk Staring at the Sun: Overcoming the Terror of Death (2008) ISBN 978-0-7879-9668-0, på norsk som Å stirre på solen (Arneberg Forlag, Oslo 2008) ISBN 978-82-9161-478-6 == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Irvin D. Yalom – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Irvin D. Yalom på Internet Movie Database (en) Irvin D. Yalom hos The Movie Database (en) Irvin D. Yalom på Facebook (no) Forfatteromtale på Cappelen Damms nettsider

Irvin David Yalom (født 13. juni 1931 i Washington, DC i USA) er en amerikansk forfatter og professor i psykiatri ved Stanford University.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Zhou_Yizhai

2023-02-04

Joseph Zhou Yizhai

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 26. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Zhou Yizhai var katolsk biskop av Bengbu i Anhui i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1982.I 1958 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng av Xianxian.

Zhou Yizhai var katolsk biskop av Bengbu i Anhui i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1982.I 1958 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng av Xianxian. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593 Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601 Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620 Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637 Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653 Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672 Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677 Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690 Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707 Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724 Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749 Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758 Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767 Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775 Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817 Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827 Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829 Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841 Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848 Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859 Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883 Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883 Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897 Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901 Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902 Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913 Pave Pius XI (1857-1939) *1919 Biskop Joseph Cui Shouxun (1877-1953) *1933 Biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng (1894-1968) *1938 Biskop Joseph Zhou Yizhai (?-1983) *1958 == Referanser ==

Zhou Yizhai var katolsk biskop av Bengbu i Anhui i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1982.

https://no.wikipedia.org/wiki/Mytologi

2023-02-04

Mytologi

['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']

Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som mytografi. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi, og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie, folkeminne og antropologi.

Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som mytografi. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi, og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie, folkeminne og antropologi. == Begrepet == Den greske sammensetning μυθολογία, mythología, «en historiefortelling, en legendarisk lærdom» er avledet fra μυθολογείν, mythologein, «å fortelle myter», «se myter i sammenheng», fra μύθος, mythos, i betydningen «fortelling, tale, ord, fakta, historie» og λόγος, logos, «tale, diskurs, sitat, historie, studie, årsak, argument». Begrepet mytologi har vært i bruk siden 1400-tallet og betyr «å forske på, studere, utrede eller forklare myter». Tilleggsmeningen «en samling myter» oppsto på slutten av 1700-tallet i opplysningstiden. I sin utvidede bruk kan ordet mytologi også referere til kollektivt eller personlig ideologisk eller sosialt konstruert kunnskap. Mytologier har gitt en fyldig litteratur siden antikken med Aiskhylos, og har vært inspirasjon for blant annet en rekke betydelige engelske poeter som Percy Bysshe Shelley og John Keats, og en rekke moderne forfattere som William Blake, James Joyce, Franz Kafka, J.R.R. Tolkien og Salman Rushdie har bevisst konstruert personlige myter ved å benytte eldre materiale og nyere symbolisme. == Myter == Myter i vanlig bruk er ofte synonymt med legender, men en del forskere skiller skarpt mellom begrepene. Myter kan være fabler som instruerer, årsaksfortellinger og folkelige fortellinger som primært skal være underholdende (se eventyr). Ikke alle tradisjonelle fortellinger er myter. I kontrast til legender eller folkefortellinger, er myter fortellinger som involverer det hellige, enten guder eller nesten-guder (helter), eller en fjern fortid, spesielt skapelsen av verden (se eksempelvis Skapelsesmyter). Myter kan bestå av en eller samtlige av disse hensiktene, men kan i tillegg spille en kritisk rolle i forhold til hvordan en kultur oppfatter begrepet tid. I denne forstand står myter i kontrast til historie som forholder seg til nyere, dokumenterte hendelser, og til poetiske epos og fortellende legender som omhandler en historisk person, et sted eller en begivenhet fra en fjern fortid. Generelt er en myte en fortelling som har skjedd i en tenkt, fjern, tidløs fortid, som forteller om opprinnelsen til menneskene, dyrene, verden og det overnaturlige. Aristoteles brukte begrepet mythos i Poetikken om handlingen, selve fabelen, sann eller oppdiktet, i dramaet, komedien og tragedien. Mythos er den viktigste bestanddelen i tragedien, den første av seks bestanddeler, og må forstås som «tragediens sjel». For tragedien er mimesis (etterligning), ikke av mennesker, men av handlingen og livet.I kristen tid hadde den gresk-romerske verden begynt å benytte begrepet «myte» (gresk μῦθος, muthos) i betydningen «fabel», «fiksjon», «diktning», «løgn»; som et resultat benyttet de tidlige kristne forfatterne «myte» i denne betydning. Denne forståelsen av begrepet «myte» har siden gått inn i daglig bruk.Når mythos og logos settes sammen til mytologi betegner den ene delen en fase i et folks tenkesett, særlig i den greske, da bilder og fantasivirksomhet er folkets erkjennelse, mens den andre delen betegner den fasen da tanken og begrepene har avløst det mytiske tenkesettet. Friedrich Nietzsche mente at med Sokrates og Platon begynte avmystifiseringen som førte til den tanke at diktningen, «den edle løgn», var et forstadium for filosofien. Det kom et skille mellom mythos på den ene siden og logos og historia på den andre. Logos sto for logikk og analyse, og historia for det som hadde skjedd, mens mythos ble forbeholdt det som ikke eksisterte. Med kristendommens tolkning ble alt som ikke stemte overens med Bibelen betraktet som mythos, det vil si ikke-eksisterende, falskt og usant. Denne forståelsen av myte eksisterer fortsatt i språket som bibetydning. == Religion og mytologi == I en forskningskontekst kan ordet «myte» bety «hellig fortelling», «tradisjonell fortelling», eller «fortelling om gudene». Av den grunn kan forskere benytte sammenstillingen «religiøs mytologi» uten at det er en nedvurdering av religion. Eksempelvis, en forsker kan benevne abrahamittisk skrifter som «myter» uten at det menes nedsettende overfor jødedom, kristendom eller islam. Mange myter, som eksempelvis rituelle myter, har åpenbart religiøse sider. Religion uten myter finnes knapt. Mytologi er likevel ikke synonymt med religion, men forholdet mellom religion og mytologi avhenger av hvilken definisjon av myte som benyttes. Definert av folkeminneforskningen er alle myter religiøse, eller «hellige», fortellinger, eksempelvis skapelsesmyter, men religiøse fortellinger som ikke forklarer hvordan ting har fått sin nåværende form, eksempelvis hagiografier av berømte helgener, er ikke myter. De fleste definisjoner av myter begrenses til fortellinger. Således er de ikkefortellende elementer av religion, som ritualer og teologi, ikke myter eller mytologi. For religionshistorikere er fokuset på mytologi i den hellige fortelling hvor uttrykksformen er symbolene og metaforene som gir eller ga sammenheng i tilværelsen. Ikke sann i bokstavelig form, men i eksistensiell og religiøs forstand, særlig skapelsesmytene som deles i tre utgaver: Kosmogoni – mytene om verdens skapelse Teogoni – mytene om gudenes tilblivelse Antropogoni – mytene om menneskenes skapelseOm myter i bred forstand defineres kun som «hellige fortellinger» er det en feilaktig begrensning da ikke alle myter nødvendigvis er religiøse. Som klassisisten Geoffrey Kirk har anmerket, «mange myter legemliggjør en tro på det overnaturlige (…), men mange andre myter, eller hva som synes som myter, gjør det ikke». Som eksempel siterer Kirk myten om Ødipus kun er «overnaturlig assosiert (…) med religion eller det overnaturlige» og derfor ikke er en hellig fortelling. Eksempler på religiøse myter kan være: Balders død (norrønt dauði Baldrs) er blant de mest kjente mytene i norrøn mytologi. En australsk myte som beskriver den første hellige bora-ritualet. Skapelsesmyte funnet i gnostisismen om hvordan Gud glemte seg selv og ble en mann. Den mesopotamiske myte Enuma Elish, en skapelsefortelling som den babylonske nyttårsfestival roterte rundt == Mytologi og ideologi == Myter er ikke det samme som fabler, legender, eventyr, folkelige fortellinger, anekdoter eller fiksjon, men konseptene kan være overlappende. I løpet av romantikken ble folkelige fortellinger og eventyr sett på som opphavlig i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi, en form for en underforstått skjult folkelig kunnskap som kunne avdekkes, mest kjent i brødrene Grimms arbeid, men også i Asbjørnsen og Moes innsamlingsarbeid i Norge. Mytologiske temaer er også ofte bevisst benyttet i skjønnlitteratur, eksempelvis allerede ved Homer. Det resulterende verk kan uttrykkelig referere til en mytologisk bakgrunn uten selv å være en del av corpus (mengde) av myter, eksempelvis i fortellingen om Cupid og Psyche som først opptrådte som digresjonsfortelling i Lucius Apuleius’ roman Det gyldne esel på 200-tallet e.Kr. Apuleius benyttet seg sannsynligvis av en tidligere fortelling (som er ukjent for oss) som grunnlag for sin fortelling, modifiserte den for å kunne tilpasses romanens tematiske behov. Middelalderens romanser spiller i enkelte stykker med denne prosessen med å gjøre mytologier om til litteratur. Evhemerisme viser til denne prosessen om å rasjonalisere myter, plassere temaer tidligere gjennomtrengende med mytologiske kvaliteter inn pragmatiske kontekster, for eksempelvis å følge et kulturelt eller religiøse paradigmeskifte, mest kjent er kanskje nytolkningen av hedensk mytologi i skiftet mot kristendommen. Omvendt kan historisk og litterært materiale erverve mytologiske kvaliteter over tid, eksempelvis «De britiske emner» (samlebetegnelse for keltiske historiske legender om Storbritannia som særlig fokuserte på kong Arthur og ridderne av det runde bord), som var basert på historiske hendelser på respektivt 400-tallet og 700-tallet, og først ble gjort om til episk poesi, og deretter ble delvis mytologisk i de påfølgende århundrer. I våre dager er man opptatt av å se på myter som en inngang til kulturens ideologi. Forholdene mellom kjønnene kan være modellert i kulturens skapelsemyter og inneholder ofte en over- og underordning mellom kjønnene som ikke gjenspeiler en moderne tanke om likestilling mellom kjønnene. Når Det gamle testamentet forteller at Adam ble skapt før Eva og således gitt guddommelig autoritet over henne, fikk det konsekvenser for den kristne kulturens syn på forholdene mellom kjønnene. I henhold til norrøne Voluspå ble Ask og Embla skapt samtidig, og denne prosessen ble ikke etterfulgt av et syndefall, noe som synes å gjenspeile et annet syn på kjønnenes posisjon i samfunnet. == Karakteristikker == En del av de mest betydningsfulle tilnærmingene til studiet av mytologisk tenking blitt gjort av tenkere som blant annet Giambattista Vico, Friedrich von Schelling, Friedrich Schiller, Carl Jung, Sigmund Freud, Lucien Lévy-Bruhl, Claude Lévi-Strauss, Herman Northrop Frye, den såkalte sovjetiske skolen og myte-rite-skolen som ser myte og (religiøse) ritualer i sammenheng; «myte står ikke ved seg selv, men er knyttet til ritual». Den naturmytologiske skolen så naturfenomen bak de fleste mytologier mens myte-rite-skolen fremmet en overordnet forklaringsmodell som så en sammenheng mellom myte og rite ved at mytene forklarte ritualene. Antropologien ved eksempelvis Bronislaw Malinowskis funksjonalistiske forklaring så myter som modeller for menneskelige livsoppfatninger, moral og samfunnsdannelse, og således uttrykk for religiøs tro. Hans mønsterteori fokuserte på mytenes opprettholdende funksjon i samfunnet.Myter er ofte knyttet til samfunnets åndelige eller religiøse liv, og bifalt av herskerne eller prestene. Straks denne forbindelsen til samfunnets åndelige lederskap er brutt får mytene trekk som er karakteristisk for eventyr. Imidlertid betrakter en del forskere legender og eventyr i seg selv som underkategorier av myter atskilt fra hellige myter. I folkloristikken, som er opptatt av studiet av både verdslige som hellige fortellinger, kan en myte oppnå en del av sin kraft fra å være noe mer enn ganske enkelt en «fortelling» ved å sammenfatte en arketypisk kvalitet av «sannhet». Forfatteren og filologen J.R.R. Tolkien uttrykte en tilsvarende mening: «Jeg mener at legender og myter er hovedsakelig lagd av «sannheten», og faktisk presenter aspekter av sannheten som kan kun bli mottatt i denne formen».Individuelle myter eller mytiske temaer kan bli klassifisert i følgende kategorier: Rituelle myter som forklarer utførelsen av bestemte religiøse praksis eller mønstre og er knyttet til templer eller sentra for tilbedelser. Skapelsesmyter eller opphavsmyter beskriver hvordan verden eller universet begynte. Katastrofemyter eller eksatologi (læren om de siste ting) er myter som beskriver katastrofer og hvordan verden går til grunne. Disse går hinsides ethvert potensielt historisk omfang, og kan således kun bli beskrevet i mytologiske begreper. Apokalyptisk eller undergangslitteratur som Johannes' åpenbaring i Bibelen er et eksempel på dette. Sosiale myter forsterker eller forsvarer nåværende sosiale verdier eller praksis. Luringmyter består av en luring (på engelsk en trickster), som eksempelvis Loke, begår lureri eller triks som blir utført mot guder eller helter.Mytologiske fortellinger synes å representere ekstreme ytterpunkter som berører tilværelsens fundamentale spørsmål: gammel og nytt; fødsel og død; konflikten mellom ulike generasjoner; vold og brutalitet; sorgen ved forræderi og svik; fruktbarhetens syklus hos dyr og mennesker; galskapens redsler; ulykke, lykke og skjebne; den fatale ulykken som følge av rampestreker; sorg ved sykdom og død; dødens mysterium med muligheten av etterlivet, inkludert gjenfødsel; utfordringen av det ukjente; reisen inn i ukjent farvann eller søken etter en hellig gjenstand; tvekamp med et monster; forholdet mellom mennesker og guder; skapelsen av verden, gudene og menneskene; og til syvende og sist – meningen med det hele. Nedenfor er noe få utvalgte trekk fra jordens mange mytologier beskrevet. For utdypende beskrivelser, se de enkelte verdensdeler, kulturer eller nasjoners artikler. === Trekk ved myter fra den europeiske kulturkrets === Gresk mytologi deler med de eldre og svært gamle mytologiene i Mesopotamia og Babylonia en sterk opptatthet med forholdet mellom liv og død. Blant de mest kjente mytologier i den vestlige verden er antikkens greske som omfatter en mengde fortellinger fra antikkens Hellas, og som handler om grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis. Romersk mytologi var i hovedsak lånt fra gresk mytologi, men den romerske var yngre og mer litterær enn sitt motstykke, som var eldre og mer kultisk. Gresk og romersk mytologi var også delvis påvirket av den eldre egyptisk mytologi som var delvis totemistisk (dyrkelse via avbildning) og delvis polyteistisk (flerguderi), og samtidig hadde den en forfedrekult hvor åndene til de døde, om de ble husket og æret, kunne gi råd og rettledning fra etterlivet. Norrøn mytologi består av de trosforestillinger, myter og legender i den førkristne befolkningen i Norden, inkludert den norrøne befolkningen fra Norge som bosatte seg på Færøyene, Island og Grønland. Norrøn mytologi ble bevart i skriftlige kilder på Island, og er nært knyttet til den angelsaksiske, og bygger på eldre germansk mytologi, som igjen er utviklet fra en tidligere indoeuropeisk mytologi. Jødisk mytologi består av hellige og tradisjonelle fortellinger som forklarte og symboliserte den jødiske religion, og inspirerte også islamsk mytologi og skapte forutsetningen for kristen mytologi og religion i og med at kristendommen har Det gamle testamentet til felles med jødedommen. === Trekk ved myter fra de asiatiske kulturkretsene === Det asiatiske religionsmangfoldet er stort. Alle de store religionene og de tilknyttede mytologiene oppsto i Asia, den største verdensdelen. Ulike deler av det asiatiske kontinentet rommer kjerneområdene for buddhisme, hinduisme, konfusianisme og islam. Også jødedom og kristendom stammer fra Asia, og det finnes mange sjamanistiske tradisjoner. I de fruktbare områdene mellom Eufrat og Tigris i sørvestlige Asia oppsto noen av de første sivilisasjoner og jordbrukssamfunn, og de første nedskrevne mytologier som eksempelvis i eposet Gilgamesj. Hinduisk mytologi utgår i stor grad fra vedaene, en eldre samling av religiøse skrifter med blant annet hymner og fortellinger om gudene. Kinesisk mytologi begynte antagelig så tidlig som 1100-tallet f.Kr. Myter og legender ble ført videre i muntlig form i tusen av år før de ble skrevet ned i tidlige bøker som Shan Hai Jing. Det er flere aspekter av kinesisk mytologi, inkludert skapelsesmyter og om opprettelsen av den kinesiske kultur og nasjon. Et aspekt er at elementer av den tidlige mytologien ble tilpasset senere religiøse trosforestillinger (som taoisme), eller ble likestilt inn i kinesisk kultur (som med buddhisme). Fra India gikk det impulser også østover, og japansk mytologi er farget av både buddhisme og shintōisme, «åndenes vei», den tradisjonelle religionen i Japan, og omhandler guder, ånder, dyr og mennesker som opptrer i mange legender og fortellinger. Shintōismen alene besto av et talløst rekke med kami (guder), men mytologiens kanskje viktigste oppgave var å forklare keiserfamiliens opprinnelse og guddommelige berettigelse. I Korea var de opprinnelige religiøse forestillingene farget av sjamanisme og totemisme, og denne innflytelsen ble sterkt preget av kinesisk innflytelse i form av buddhisme, konfutsianisme og taoisme. Svært lite har dog overlevd av de førbuddhistiske mytene, ettersom det meste ble bevart i den muntlige tradisjonen. === Trekk ved myter fra den amerikanske kulturkrets === Urbefolkningen i Nord-Amerika, indianere, hadde som i de fleste andre religioner omfattende trosforestillingene som kom til uttrykk i mange hellige fortellinger. Disse åndelige fortellingene var dypt basert i naturen og rik på symbolisme om årstidene, været, planter og dyr, grunnelementer som jord, vann, himmel og ild. Det fantes en forestilling om en mektig Stor Ånd som var forbundet til jorden og kom til uttrykk i skapelsesberetninger. Mesoamerikansk mytologi er den sørligste delen av Nord-Amerika hvor en rekke kulturer blomstret i perioden 1000 f.Kr. og fram til undergangen ved den spanske erobringen som begynte i 1519. En del av de viktigste kulturene var mayaene og aztekerne. Religionen var preget av en altomfattende guddommelig kontroll over menneskenes liv. Gudene besluttet om det skulle regne eller bli solskinn, og våket over de mest trivielle detaljer i menneskenes herdagsliv. Aztekernes skapelsesberetning forteller om fire store tidsaldere som gikk forut for den nåværende verden og som alle endte med katastrofer. Menneskene overkom den femte alder, solguden Tonatiuhs tidsalder, takket være en helt som ofret seg og ble til solen. Sør-Amerika omfatter en rekke primitive kulturer og avanserte sivilisasjoner over et enormt variert geografisk område. En av de mest kjente sivilisasjonene er inkakulturen i Peru. Det meste av mytologien ble bevisst ødelagt og forsøkt utryddet av kristne misjonærer, men deler av trosforestillingene har overlevd via myter og legender hos befolkningen og delvis avdekket via arkeologi. Inkaenes mytologi besto av en rekke mytiske fortellinger som bidro til å forklare eller symbolisere troen. Det finnes hele tre opprinnelsesmyter, og grunnen kan være at det var tabu å nevne navnet på inkaenes Viracocha, den øverste guden. På samme måte som romerne aksepterte inkaene at folkeslag som de erobret, fikk beholde sine respektive religioner, og dette førte antagelig til en del overlappende og blandede mytologier. Brasiliansk mytologi er et meget løs samlebetegnelse på alle de kulturer og legender som ble smeltet sammen i Brasil i tiden etter Columbus, men på grunn av den enorme størrelsen av landet er de få, om noen, mytologiske forestillinger som ble delt av absolutt alle. Flere av de mytologiske fortellingene er derfor delt med tradisjoner i andre land, særlig andre land i Sør-Amerika og i Portugal. En del som kan nevnes er middelalderforestillinger som ført over med portugisiske bosettere, en del som er blitt glemt i Portugal. Afrikanske tradisjoner kom med svarte slaver i kolonitiden. Katolske helgenfortellinger gikk delvis opp i andre mytologiske myter eller påvirket disse. Hos indianerbefolkningen i jungelområdene eksisterer fortsatt en rik mytologisk tradisjon som var preget av naturen og omgivelsene, eksempelvis Caipora, et (stundom) kvinnelig skogsvesen som beskyttet dyrene mot jegere. Hun er representert tidvis som mørkhudet, liten, naken og med en lang svart manke, andre ganger som en dyrelignende skikkelse med hodet til en rødrev. === Trekk ved myter fra den afrikanske kulturkrets === Egyptisk mytologi tilhører geografisk Afrika, men preget kulturelt den østlige delen av Middelhavet og Midtøsten, og er derfor nevnt over. Afrika har mangfoldig av religiøse trosforestillinger. De fleste afrikanere er i dag enten kristne eller muslimer, men mange praktiserer ofte tradisjonelle afrikanske religioner med folkelig preg og sedvaner eller i form av en synkretisme side ved side av de etablerte religionene. Foruten de mytologier som har kommet eller vokst fram som en konsekvens av de etablerte religioner finnes en underskog av tradisjonelle mytologier. Tradisjonelle religiøse skikker og mytologier er stundom delt av flere afrikanske samfunn, men er oftest unike for bestemte etniske grupper. Det er derfor vanskelig å snakke om «afrikanere» som en homogen enhet. Mange områder i Afrika er preget av tørkesesonger hvor ingenting vokser og døden råder. Mange afrikanere har en forestilling av jorden som et moderlig vesen, en form for gudinne som hersker over alle mennesker og alle dyr lik en mor gjør for sine barn. Jorden lever og føder alle ting, men når regnet uteblir trekker hun seg tilbake til sine dyp i påvente av bedre tider. Tilsvarende er det mange som har en forestilling om at forfedrene lever et liv i jorden og i hus tilsvarende til de som er på jordens overflate. Det finnes en zulumyte om folk som drar på leting etter en innsjø av melk under jorden.Det er mange myter om Afrikas største dyr elefanten som på grunn av sin størrelse ikke har andre fiender enn mennesket. I afrikanske fabler er elefanten den kloke høvding som tålmodig bilegger strider mellom de andre dyrene. Eksempelvis skal et folk i Ghana se på elefanten som en menneskelig høvding fra fortiden, og når de finner en død elefant gir de den en høvdings begravelse.Det er også forestillinger om tidligere guder som stundom lever videre, eksempelvis Orounmila eller Eboh, en guddom som hovedsakelig ble dyrket i Benin og delvis i Nigeria. Ærbødighet for guddommen omfattet ofringer av høns, skilpadder, kokosnøtter og lignende mens man med sang og dans rettet sine ønsker eller oppmerksomhet til det guddommelige. === Trekk ved myter fra den australske kulturkrets === De mytologiske forestillingene i Australia består av den tankeverden som de ulike gruppene av aboriginer har hatt siden de eldste tider og hovedsakelig fram til Australia begynte å kolonisert fra og med 1787. Australsk mytologi er bygd opp av tre viktige deler: myter, magi (i form av kunstframstilling) som beskriver mytene og topografiske former som knytter mytene til ett sted. Et trekk ved den muntlig tradisjonen til den aboriginske mytologien er blandingen av mangfoldighet og samtidig likheten i mytene over hele kontinentet.Mytologien var todelt, én for mennene og én annen for kvinnene. En maskulin kult var didjeriduen (oksebrøleren) som ble framført som et drama hvor de mytiske figurene ble utagert. Sentralt i framføringen var et fallossymbol. Også i andre deler av mytologien var fruktbarheten og forplantning en vesentlig del, symbolisert blant annet med slangen som representerte et kompleks symbol ved å ha både maskuline som feminine verdier. Et stort antall av de australske mytene handler om drømmetiden, en tid eller tilstand da «skapere» som vandrer rundt og formet ulike ting som vannhull, fjell, klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av sang. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte blir kalt for stier. Aborginerne brukte disse fortellingene som kart til å finne vannhull, mat eller hellige steder som Uluru og Kata Tjuta. == Sammenlignende mytologi == Komparativ mytologi er den systematiske sammenligning av myter fra ulike kulturer. Den søker å avdekke de underliggende tema og strukturer som er felles for myter i flere kulturer. I en del tilfeller benytter forskere innenfor dette feltet likhetene mellom ulike mytologier for å argumentere at mytologiene har en felles kilde eller opphav. Denne felleskilden kan være en felles kilde for inspirasjon (eksempelvis at bestemte naturlige fenomen kan ha inspirert tilsvarende myter i ulike kulturer) eller en felles «førmytologi» som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige mytologier.Tolkninger av myter på 1800-tallet var ofte meget komparative og søkte en felles opprinnelse for alle myter. Imidlertid har dagens forskere tendert til å være mer mistenksom av den komparative tilnærming, og unngår altfor generelle eller universelle utsagn om mytologi. Et unntak av dette er Joseph Campbells bok The Hero With a Thousand Faces (Helten med tusen ansikter, 1949) som hevder at alle heltemyter følger det samme underliggende mønster. Denne teorien om en «monomyte» har derimot ikke stor anerkjennelse i dagens forskning på mytologier. == Mytenes formasjoner == Robert Graves har sagt om greske myter at «sanne myter kan bli definert som reduksjoner til fortellende stenografi av rituelle mime framført ved offentlige festivaler, og mange tilfeller nedtegnet visuelt». Graves var meget påvirket av den britiske antropologen James George Frazers mytografi The Golden Bough (Den gylne grein, 1890), og han var enig at myter oppstår på grunn av mange kulturelle behov. Myter gir fullmakt til kulturelle institusjoner i en stamme, en by, eller en nasjon ved å forbinde dem med universelle sannheter. Myter kan eksempelvis rettferdiggjøre okkupasjon av et territorium som tidligere ble holdt av et annet folk. Alle kulturer har over tid utviklet deres egne myter som består av fortellinger av deres historie, deres religioner og deres helter, og disse nasjonale mytologiene betraktes som viktige og definerer kulturen som seg selv og markerer avstand eller selvstendighet til andre kulturer. Den store kraften i den symbolske meningen i disse fortellingene for kulturen er hovedgrunnen til at de har overlevd så lenge som de har gjort, for enkelte i tusener av år. Norrøn mytologi ble skrevet ned en gang mellom 1100-tallet og 1200-tallet, men hadde en muntlig tradisjon som strakte seg ytterligere lengre tilbake i tid fra før kristendommen ble innført en gang på 1000-tallet i de nordiske landene. == Myter som fremstillinger av historiske hendelser == Som diskutert overfor har statusen for en mytisk fortelling ikke vært avhengig om den er basert på historiske hendelser eller ikke. Myter som er basert på historiske hendelser har over tid blitt gjennomsyret av symbolsk mening, omformet, endret seg i tid eller sted, til og med snudd til det motsatte. En måte å skaffe seg et overblikk over denne prosessen er å se på «myter» som liggende i den motsatte ende av et kontinuum (sammenhengende hele) som strekker seg fra et «lidenskapsløs redegjørelse» til «mytisk status». Etter hvert som en hendelse utvikler seg mot den mytiske avslutningen av denne kontinuum vil det som folk tenker, føler, og sier om hendelsene gradvis få en større historisk betydning mens faktagrunnlaget blir stadig mindre viktig. Over tid når man den mytiske enden av spektrumet har fortellingen fått et eget liv i seg selv og de opprinnelige faktaene har blitt bortimot irrelevante og likegyldige. Et klassisk eksempel på denne prosessen er trojakrigen, et emne som ligger solid innenfor gresk mytologi, omfanget av et historisk grunnlag i den trojanske syklus er gjentagende diskutert i den litterære og historiske forskningen (se Iliadens historiske korrekthet). Denne metoden eller teknikken for å tolke myter som redegjørelser av faktiske hendelser, evhemeriserende utlegninger, går tilbake til antikken og til Evhemeros' Hellige historie (rundt 300 f.Kr.) som beskriver innbyggerne på øya Pankaia, «Alleting-Bra», i Indiahavet som ordinære mennesker guddommeliggjort av populær naivitet. Som Roland Barthes forsikrer, «Myter er et ord valgt av historien. Det kunne ikke komme fra tingenes vesen».Denne prosessen skjer delvis ettersom hendelsene beskrevet blir avsondret fra deres opprinnelige kontekst og en ny kontekst er satt inn i stedet, ofte gjennom en analogi med nåværende eller nyere overståtte hendelser. En del greske myter hadde sin opprinnelse i klassisk tid ga forklaringer for uforklarlige trekk i lokale kultpraksiser, for å redegjøre for den lokale epitet til en av de olympiske gudene, for å tolke avbildningene av halvt glemte figurer, hendelser, eller for å redegjøre guddommens tillagte egenskaper, selv for å gjøre antikke ikoner forståelig. I disse tilfellene ble myter oppdiktet eller oppfunnet for «å forklare» heraldiske endringer, opprinnelsen av hva som hadde blitt mystisk og uforståelig etter hvert som tiden gikk og samfunnet endret seg (eksempelvis fra bondekultur til bykultur). Følgelig blir beskrivelser av tidligere hendelser omformet og tilpasset på nytt og nytt for å gjøre dem overensstemmende med den felles kjente historien. == Tolkning av mytologi == === Førmoderne teorier === Kritisk tolkning av myter går tilbake til før førsokratikerne, de greske filosofer som tidsmessig kommer før Sokrates (ca. 470–399 f Kr), og de regnes som opphavsmenn til den vestlige filosofi. Den greske Evhemeros var en av de mest betydningsfulle førmoderne mytologer. Han tolket myter som redegjørelser av faktiske historiske hendelser som var blitt forvridd i løpet av mange gjenfortellere. Evhemeros har gitt opphavet til begrepet evhemerisme som forfekter at gudene opprinnelig var mennesker som etter døden ble gjenstand for gudsdyrkelse. Den gresk dikteren Theagenes fra Rhegium (dagens Reggio di Calabria i Italia) er kjent for å ha forsvart Homers mytologi fra rasjonell kritikk. Theagenes søkte å forklare myter som allegorier, og så etter en virkelighet skjult i poetiske bilder. Denne fortolkningsmetoden ble ytterligere utviklet hos de greske stoikerne som søkte å redusere greske guder til moralske prinsipper. Islendingen Snorre Sturlason (1179–1241) framstilte den norrøne mytologien som et sammenhengende system. Hans prolog til Snorre-Edda eller Den yngre Edda gir et innblikk i middelalderens syn på kilder, metoder og teori, og som kristen historiker støtter Snorre seg på evhemerismen: Gudene var apoteoserte, guddommeliggjorte mennesker. Han tok også et annet grep, etymologisering, og fremmer at de norrøne gudene, æsene, opprinnelig kom fra Asia ved den feilaktig slutningen at ordet æser som ligner på ordet Asia må således ha samme etymologiske opphav.Med renessansen ble interessen for polyteistisk mytologi fornyet og tidlige verker om mytografi ble utgitt på 1500-tallet som Theologia mythologica (1532). === 1800-tallets teorier === De første moderne forskningsteorier om mytologier kom i løpet av andre halvdel av 1800-tallet. Generelt betraktet forskerne på denne tiden myter som mislykkede eller foreldet tenkemåter og de tolket myter i stor grad som en primitiv motpart til moderne vitenskap.Den engelske antropologen Edward Burnett Tylor tolket myter som et forsøk på en litterær forklaring på naturlige fenomener: når tidligere tider ikke greide å oppfatte naturlover ble naturlige fenomen isteden forsøkt forklart ved å tilskrive sjeler til livløse objekter, noe han karakteriserte som animisme (troen på den individuelle sjel eller anima i alle ting, og naturlige manifestasjoner). Taylor betraktet animisme som den første fasen i utviklingen av religioner og derav også mytologier. Den tyske filologen Max Müller kalte myter for «språkets sykdom». Han spekulerte i om myter oppsto på grunn av en mangel av abstrakte substantiv og intetkjønnsord i antikke språk: antropomorfiske figurer i tale, nødvendige i slike språk, ble til slutt oppfattet bokstavelig, noe som førte til oppfattelsen av at naturlige fenomen var bevisste vesener som guder.Antropologen James Frazer så på myter som en feiltolkning av magiske ritualer som i seg selv var basert på en misforstått ide om naturlovene. I henhold til Frazer begynte mennesket med en ubegrunnet tro på upersonlige magiske lover. Når mennesket innså at håndhevelsen av disse lovene ikke virket ga han opp sin tro på naturlovene til fordel for en tro på at personlige guder kontrollerte naturen — og således ga opphavet til religiøse myter. Samtidig fortsatte mennesket å praktisere tidligere magiske ritualer gjennom sedvane. Mennesket oppdaget således at naturen ikke fulgte naturlovene, men nå oppdaget han deres sanne vesen gjennom vitenskap. Også her gjør vitenskapen mytene avleggse og som Frazer uttrykker det: mennesket utviklet seg «fra magi via religion (eller myte) til vitenskap».Ved at 1800-tallets teorier satte mytisk tanke opp mot moderne vitenskap var det underforstått at det moderne mennesket måtte oppgi mytene til fordel for vitenskapens innsikt. Frazers hevdet at kulturer og religioner gjennomgikk en evolusjon som lignet den man finner i biologien. Religioner på et primitive utviklingsstadium handlet stort sett bare om mat, i henhold til Frazer. Religionenes hensikt var å kontrollere naturkreftene slik at det ble mer å spise. Denne tanken forlot sosiologien og sosialantropologien på slutten av 1920-tallet. Eksempelvis var det blant arkeologer vært vanlig å se på helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion, og alt det man ikke forsto ble karakterisert som religion, basert på Frazer, mens helleristningene i stedet kan ha hatt en langt mer verdslig og politisk karakter. === 1900-tallets teorier === Mange teorier om myter på 1900-tallet har avvist det foregående århundrets tanker om motsetningen mellom myte og vitenskap. Generelt har «1900-tallets teorier tendert til å se myter som bortimot alt unntatt som en udatert motpart til vitenskap (…). Følgelig er det moderne menneske ikke pliktig til å oppgi myte for vitenskap».Den sveitsiske psykologen Carl Jung og hans tilhengere har forsøkt å forstå den underliggende psykologi bak verdensmytene. Jung argumenterte at mytologienes guder er ikke materielle vesener, men arketyper — eller mentale tilstander og stemninger — som alle mennesker kan føle, dele, og erfare. Jung og hans tilhengere mente at arketyper kunne direkte påvirke våre underbevisste oppfatninger og vår forståelse. I kjølvannet av Jung mente den amerikanske mytologen Joseph Campbell at innsikt i ens egen psykologi, med fordelen av å studere mytologi, kan gunstig bli benyttet på ens eget liv. Se nedenfor. Som psykoanalytikerne mente den franske antropologen Claude Levi-Strauss at myter reflekterte mønstre i sinnene, men imidlertid så han disse mønstrene mer som faste mentale strukturer — spesielt opposisjonspar, eksempelvis mann i motsetning til kvinne, natur i motsetning til kultur, rå/kokt, liv/død og videre — enn som ubevisste følelser eller drifter. Hans metode besto i å analysere fram en mytisk logikk som lå i bunnen av alle mytologier i verden, og i henhold til Levi-Strauss lå mytens mening ikke i strukturen, men i samspillet i motsetningene i den mytologiske fortelling. Levi-Strauss' strukturalistiske forklaring gjør mytologiene til allmennmenneskelige fenomener heller enn å avdekke eller analysere historiske spørsmål knyttet til dem. Også den franske filologen Georges Dumézil tok utgangspunkt i en strukturalistisk tilnærmingsmetode og postulerte en urgammel tredelt forklaringsmodell hvor han så mytene som sosiale koder og hvor gudenes rolle i mytologien var som sosiale og kulturelle representanter. Første funksjon var herskerne (egentlig en todelt hersker-preste-funksjon representert for guder som står for lov og magi), andre funksjon for guder for krig, og tredje representert av guder som står for fruktbarhet og produktivitet som fiskere og bønder. Dumézils historiske begrensing var at han utelukkende drev komparative studier av den indoeuropeiske kulturens språk og myter, men han stimulerte uansett forskningen, særlig for norrøn mytologi, ved å tillate bruk av de litterære kildene i et friere religionshistorisk perspektiv, i henhold til den norske filologen Gro Steinsland, og ikke kun i et filologisk og historisk perspektiv.I appendiksene til sine bøker Myths, Dreams and Mysteries (Myter, drømmer og mysterier, 1967) og i The Myth of the Eternal Return: Cosmos and History (Myten om den evige gjentagelse: Kosmos og historie, 1971) har den rumenske religionshistorikeren Mircea Eliade tilskrevet det moderne mennesket en engstelse for å ha avvist myter og en følelse av det hellige. J.R.R. Tolkien fremmet begrepet Mythopoeia for det bevisste forsøket på å skape myter: hans egen «legendarium» var ment å være et eksempel på dette. Tolkiens samtidige, C.S. Lewis, delte ikke hans syn på myter som uttrykk for fundamentale sannheter, og betraktet dem isteden som «løgner pustet via sølv». Rollen til den mytologiske helt figurer i stor grad i Joseph Campbells komparative studier. I boken Helten med tusen ansikter (1949, norsk utgave 2002) blir den arketypiske heltens besværlige reise undersøkt. Denne reisen kan gjenfinnes i ulike varianter alle verdens mytologier. Campbells begrep monomyte står sentralt for de grunnleggende mønstre som han mener å ha avdekket i mytologiene. Campbells teori har i stor grad funnet gjenklang hos et stort mangfold av moderne forfattere og skribenter. Det mest kjente eksempelet er kanskje George Lucas som har anerkjent sin gjeld til Campbell for å ha gitt teorien bak fortellingene i filmene om Star Wars.På 1950-tallet utga den franske litteraturteoretiker og semiotikeren Roland Barthes en rekke innflytelsesrike essayer som undersøkte moderne myter og hvordan de hadde oppstått i sin bok Mytologier. == Referanser == == Litteratur == Barthes, Roland: Mytologier. De norske bokklubbene, 2002. Originaltittel: Mythologies (1957). 1. norske utg. Gyldendal, 1975. ISBN 82-525-3755-3 Bolle, Kees W.: The Freedom of Man in Myth. Vanderbilt University Press, 1968. Campbell, Joseph: Helten med tusen ansikter. Spartacus, 2002. Originaltittel: The hero with a thousand faces (1949). ISBN 82-430-0187-5 Campbell, Joseph: Flight of the Wild Gander: Explorations in the Mythological Dimension: Select Essays 1944–1968 New World Library, 3. utg. (2002), ISBN 978-1-57731-210-9. Cotterell, Arthur: Mytologi. Guder, helter og myter. ( The encyclopedia of world mythology), Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0. Eliade, Mircea: Cosmos and History: The Myth of the Eternal Return. 1954. ISBN 0-14-019177-1 Originaltittel: Le mythe de l'eternel retour : Archetypes et repetition (1957). Eliade, Mircea: Det hellige og det profane og andre skrifter. De norske bokklubbene, 2003. Originaltittel: Das Heilige und das Profane (1957). ISBN 82-525-3733-2. Også: ISBN 82-05-31171-4. Frazer, James George: The Golden Bough: A Study in Magic and Religion. 1922. ISBN 0-486-42492-8 Gray, Louis Herbert (red.): The Mythology of All Races. 13 bind. 1964 Kirk, G. S.: Myth: Its Meaning and Functions in Ancient and Other Cultures. Berkeley: Cambridge UP, 1973 Lévy-Bruhl, Lucien: Mental Functions in Primitive Societies (1910) Originaltittel: Les fonctions mentales dans les sociétés inférieures Primitive Mentality (1922) Originaltittel: La mentalité primitive The Soul of the Primitive (1928) The Supernatural and the Nature of the Primitive Mind (1931) Primitive Mythology (1935) Originaltittel: La mythologie primitive : le monde mythique des australiens et des papous The Mystic Experience and Primitive Symbolism (1938) Long, Charles H.: Alpha: The Myths of Creation. George Braziller, 1963. Moe, Molkte: «Det mytiske tænkesæt» (s. 1-16). Maal og Minne. Kristiania 1909. Moe, Molkte: «Episke grundlove I» (s. 1-16)."Episke grundlove II" (s. 233–249), «Episke grundlove III» (s. 85-126), «Episke grundlove IV» (s. 72-88). I: Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Bind II–IV. Kristiania 1914. Northup, Lesley: «Myth-Placed Priorities: Religion and the Study of Myth». Religious Studies Review 32.1 (2006): 5-10. Powell, Barry B.: Classical Myth, 5. utg., Prentice-Hall, 2006 Reed, A. W.: Aboriginal Myths, Legends and Fables. Chatswood: Reed, 1982. Steinsland, Gro: Norrøn religion. Myter, riter, samfunn. Oslo 2005. ISBN 82-530-2607-2 Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder (2000) Schadewaldt, Wolfgang: «Diktningens ord: Mythos og Logos», I: Litteraturforståelse, Ide og tanke, bd. 3, 1961 Schelling, Friedrich Wilhelm Joseph von: Philosophische Einleitung in die Philosophie der Mythologie oder Darstellung der reinrationalen Philosophie. 1847-52 Philosophie der Mythologie. 1842 Philosophie der Offenbarung. 1854 Segal, Robert A.: Myth: A Very Short Introduction. Oxford UP, 2004 ISBN 0-19-280347-6 Walker, Steven F. & Segal, Robert A.: Jung and the Jungians on Myth: An Introduction, Theorists of Myth, Routledge (1996), ISBN 978-0-8153-2259-7. == Eksterne lenker == (en) Mythology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Oppslagsordet «Mytologi» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915–1930 (på dansk) Oppslagsordet «Mytologi» i Nordisk familjebok fra 1913 (på svensk) Oppslagsordet «Mythology» i Encyclopaedia Britannica fra 1911 (på engelsk) Encyclopedia Mythica, nettsted med database over verdens myter (på engelsk) Digital kopi av Mytologi : myter fra hele verden (Aschehoug, 1996)

Australsk mytologi er et samlebegrep for de mytologiske forestillinger de ulike gruppene av aboriginene har hatt gjennom tidene, og spesielt fram til Australia ble kolonisert. Australsk mytologi er bygd opp av tre viktige deler: myter, magisk kunst som beskriver mytene og topografiske former som binder mytene til bestemte steder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kathy_Tyers

2023-02-04

Kathy Tyers

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 21. juli', 'Kategori:Fødsler i 1952', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Long Beach', 'Kategori:Science fiction-forfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Kathy Tyers (født 21. juli 1952 i California, USA) er en amerikansk forfatter og musiker. Hennes første novelle kom ut i 1987 og het Firebird. Hun har også gitt ut to CD-er med folkemusikk.

Kathy Tyers (født 21. juli 1952 i California, USA) er en amerikansk forfatter og musiker. Hennes første novelle kom ut i 1987 og het Firebird. Hun har også gitt ut to CD-er med folkemusikk. == Bibliografi == Firebird (1987) Fusion Fire (1988) Crystal Witness (1989) Exploring the Northern Rockies (1991) Shivering World (1991) One Mind's Eye (1996) == Diskografi == Leave Her, Johnny (1986) The Very Best Dreams (1988) == Referanser == == Eksterne lenker == Kathy Tyers' nettsider

Kathy Tyers (født 21. juli 1952 i California, USA) er en amerikansk forfatter og musiker.

2023-02-04

Papua Ny-Guineas kvinnelandslag i fotball

Papua Ny-Guineas kvinnelandslag i fotball representerer Papua Ny-Guinea i internasjonal fotball. De er, etter Australias godkjente overføring til Asia, Oseanias nest beste lag etter New Zealand.

https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Shi_Chunjie

2023-02-04

Paul Shi Chunjie

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. november', 'Kategori:Dødsfall i 1991', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hebei', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Paul Shi Chunjie (født januar 1920 i Kina, død 13. november 1991) var katolsk biskop. Han var hjelpebiskop i undergrunnskirken i bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina.

Paul Shi Chunjie (født januar 1920 i Kina, død 13. november 1991) var katolsk biskop. Han var hjelpebiskop i undergrunnskirken i bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. == Liv og virke == === Prest === Shi Chunjie ble presteviet 1. juni 1947. === Hjelpebiskop i Baoding === Den 29. april 1987 ble han ordinert til hjelpebiskop av Baoding av undergrunnsbiskopen Mathias Lu Zhengshen av Tianshui. Det skjedde mens Baodings undergrunnsbiskop Peter Joseph Fan Xueyan var påpasset i husarrest og hans halvt paralyserte og rullestolsbrukende hjelpebiskop Chen Jianzhangs helse var sviktende. Etter kort tid gikk det brått dårligere med biskop Shis helse også. Han kunne ikke lenger dra mye rundt, og bodde ved landsbykirken i Xinli i fylket Qingyuan. Biskop Fan var en inspirasjonskilde for undergrunnkatolikker i store deler av Kina. I september 1990 takket han av, og valgte biskop Chen til sin etterfølger. Biskop Shi var intet godt alternativ, ettersom han selv på få år var blitt nesten blind og nå led av en rekke sykdommer, blant dem en hjertesykdom. === Arrestasjon, død === Natten til 14. desember 1990 ble så biskop Shi arrestert av de kinesiske sikkerhetsmyndigheter, og han ble holdt i forvaring sammen med 23 prester, nonner og lekfolk. Biskopen trengte medisiner som var svært kostbare i Kina. De fikk han ikke. Han døde i sikkerhetspolitiets forvaring i november 1991, etter sigende den 13. november. Politiet nektet først å angi dødsårsak, men gav senere den versjon at han døde helt naturlig på et aldershjem. Liket var blitt utlevert familien som fikk beskjed om at bisettelsen måtte skje med det samme, og det ble gjennomført under utelukkelse av andre enn familien. Folk som så liket mente at biskopen var blitt brutalt behandlet; det hadde skrammer og biskopen var kledt i få, tynne og dels opprevne klær. Senere hevdet hans tilhengere å vite at foruten slag og manglende medisinsk behandling, var også utsettelse i tynne klær til sterk kulde med på å fremkalle hans død. Det ble også trukket sammenligninger med biskop Fans død i fangenskap, kort tid etter. Svært kort etter biskop Paul Shi Chunjies død sørget myndighetene for et raskt valg og rask ordinasjon av en ny «offisiell» biskop av Baoding, 67-årige Matthew Pan Deshi. Hastverket ble oppfattet som temmelig upassende både av den offisielle kirkes katolikker og av undergrunnskatolikkene. == Episkopalgenealogi == Hans episkopalgenealogi er: Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675 Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724 Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743 Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762 Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777 Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788 Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823 Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828 Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869 Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900 Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916 Erkebiskop Mario Zanin (1890-1958) *1934 Kardinal Paul Yü Pin (Yu Bin) (1901-1978) *1936 Biskop Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà (1888-1961) *1946 Biskop Peter Joseph Fan Xueyan (1907-1992) *1951 Biskop Casimir Wang Milu (1943-2017) *1981 Biskop Bartholomew Yu Chengti (Chengdi) (1919-2009) *1981 Biskop Mathias Lu Zhengshen (1919-2002) *1982 Biskop Paul Shi Cunjie (1920-1991) *1987 == Referanser ==

Paul Shi Chunjie (født januar 1920 i Kina, død 13. november 1991) var katolsk biskop.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_Wade_Robson_Project

2023-02-04

The Wade Robson Project

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dansekonkurranser', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Musikkprogrammer på TV fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:TV-produksjoner på MTV', 'Kategori:TV-serier fra 2000-årene, fra USA', 'Kategori:Talentkonkurranser på TV fra USA', 'Kategori:Ungdomsprogrammer på TV fra USA']

The Wade Robson Project er en amerikansk hiphopdansekonkurranse og TV-show som gikk på MTV i 2003. Programmet ble laget av Wade Robson. Det hadde nesten samme format som So You Think You Can Dance, men danserne her danset solo. 80 dansere konkurrerte om en premie på $100 000. Det hele ble avsluttet i en direktesendt finale som til slutt ble vunnet av Tyler Banks.Regi var ved R. Brian DiPirro.

The Wade Robson Project er en amerikansk hiphopdansekonkurranse og TV-show som gikk på MTV i 2003. Programmet ble laget av Wade Robson. Det hadde nesten samme format som So You Think You Can Dance, men danserne her danset solo. 80 dansere konkurrerte om en premie på $100 000. Det hele ble avsluttet i en direktesendt finale som til slutt ble vunnet av Tyler Banks.Regi var ved R. Brian DiPirro. == Referanser == == Eksterne lenker == Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata IMDb-profil

The Wade Robson Project er en amerikansk hiphopdansekonkurranse og TV-show som gikk på MTV i 2003. Programmet ble laget av Wade Robson.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kiruna

2023-02-04

Kiruna

['Kategori:1900 i Sverige', 'Kategori:20°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1900', 'Kategori:Byer i Sverige', 'Kategori:Kiruna', 'Kategori:Kiruna kommune', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Norrbottens län']

Kiruna (finsk: Kiiruna, meänkieli (tornedalsfinsk): Kieruna, nordsamisk: Giron) er en by i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Kiruna kommune. I 2010 hadde tettstedet 18 148 innbyggere.Kiruna ble grunnlagt i 1900, og Hjalmar Lundbohm regnes som byens grunnlegger. Han var disponent ved gruveselskapet LKAB, som begynte utvinning av jernmalm i Kirunavaara på slutten av 1890-tallet. Kiruna fikk bystatus i 1948, og ble derved verdens største by i areal, på over 20 000 km². Den er dog ikke verdens største kommune i utstrekning. I forbindelse med kommunereformen i 1971 ble Kiruna administrasjonssenter i Kiruna kommune. Kiruna fikk sitt nåværende navn 27. april 1900. Tidligere het byen Luossavare, etter fjellet Luossavaara, men dette navnet føltes etter hvert noe tungvint å skrive og uttale. Kiruna er et utpreget gruvesamfunn som ligger mellom de to fjellene Luossavaara og Kirunavaara, begge med store jernmalmforekomster, og på sørhellingen av det tredje fjellet Haukivaara, som omslutter byen. Stedet begynte å vokse fram i samband med at utvinningen av malm for alvor begynte i 1898. Selve bybebyggelsen ligger delvis over malmforekomstene. Et av boligområdene fra byens tidlige historie har blitt avstengt på grunn av faren for at grunnen skal gi etter. De siste årene har problemstillingen blitt ytterligere aktuell, da det nå brytes malm slik at både jernbaneområdet, E10 og andre boligområder blir utsatt for samme fare for at grunnen kan rase ut, og faktisk på sikt at bykjernen ligger utsatt til. Derfor er flytting av sentrale deler av byen allerede under planlegging, se Kiruna byforvandling.

Kiruna (finsk: Kiiruna, meänkieli (tornedalsfinsk): Kieruna, nordsamisk: Giron) er en by i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. Den er administrasjonssenter for Kiruna kommune. I 2010 hadde tettstedet 18 148 innbyggere.Kiruna ble grunnlagt i 1900, og Hjalmar Lundbohm regnes som byens grunnlegger. Han var disponent ved gruveselskapet LKAB, som begynte utvinning av jernmalm i Kirunavaara på slutten av 1890-tallet. Kiruna fikk bystatus i 1948, og ble derved verdens største by i areal, på over 20 000 km². Den er dog ikke verdens største kommune i utstrekning. I forbindelse med kommunereformen i 1971 ble Kiruna administrasjonssenter i Kiruna kommune. Kiruna fikk sitt nåværende navn 27. april 1900. Tidligere het byen Luossavare, etter fjellet Luossavaara, men dette navnet føltes etter hvert noe tungvint å skrive og uttale. Kiruna er et utpreget gruvesamfunn som ligger mellom de to fjellene Luossavaara og Kirunavaara, begge med store jernmalmforekomster, og på sørhellingen av det tredje fjellet Haukivaara, som omslutter byen. Stedet begynte å vokse fram i samband med at utvinningen av malm for alvor begynte i 1898. Selve bybebyggelsen ligger delvis over malmforekomstene. Et av boligområdene fra byens tidlige historie har blitt avstengt på grunn av faren for at grunnen skal gi etter. De siste årene har problemstillingen blitt ytterligere aktuell, da det nå brytes malm slik at både jernbaneområdet, E10 og andre boligområder blir utsatt for samme fare for at grunnen kan rase ut, og faktisk på sikt at bykjernen ligger utsatt til. Derfor er flytting av sentrale deler av byen allerede under planlegging, se Kiruna byforvandling. == Historie == === Før 1800 === Malmforekomstene i Kirunavaara og Luossavaara har vært kjent lenge av samene, men det var først år 1696 at skriveren Samuel Isson Mört fikk høre om jernmalmen. Det var under en reise for å undersøke en kobberforekomst i området at han fikk vite dette. Han rapporterte nyheten til Bergskollegium, men det varte helt til 1736 før fjellene ble ordentlig undersøkt. Det ble tegnet et kart over området der Kirunavaara og Luossavaara ble døpt til «Friedrichs Berg» og «Berget Ulrika Eleonora» etter regjerende kong Fredrik I og dronning Ulrika Eleonora. Utvinning av malm kom likevel ikke på tale ettersom området lå avsides til og klimaet var for hardt. Dessuten var det eksportforbud for svensk malm, en lov som ble opphevet først i 1857. === 1800-tallet === Det ble brutt en del malm allerede på 1800-tallet i fjellet ved Luossavaara. Malmen ble utvunnet sommerstid, og ble fraktet med sleder kjørt av rein og hest om vintrene. I Palokorva var det en masovn hvor malmen ble foredlet. Men transportkostnadene ble så store av utbyttet ble minimalt. I tillegg inneholdt malmen fra Kirunaområdet fosfor, som vanskeliggjorde stålframstillingen ytterligere. I 1878 oppfant et par engelske kjemikere den såkalte Thomasprosessen, som gjorde det mulig å utskille fosfor fra jernmalm. Det gjorde at malmutvinning ble lønnsomt, hvis man kunne finne en løsning på transportkostnadene. Man hadde lenge planlagt en jernbane fra Luleå til Gällivare, og nå ble planene realisert. Et engelsk selskap tilbød seg å bygge en jernbane fra Luleå og helt til den norske kysten, og denne strekningen fikk navnet Malmbanan. Prosjektet ble satt i gang i 1884, og etter fire år var en provisorisk bane bygd fram til Malmberget. Nå gikk det engelsk selskapet konkurs, og solgte det halvferdige anlegget billig til den svenske staten. Etter enda noen år kunne så malmen fraktes fra Malmberget til Luleå 1891. I 1890 ble Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag, LKAB, stiftet, med Robert Schough som styreleder. LKABs vktigste oppgave ble å framskynde jernbanebygginga fra Gällivare til isfri havn i Norge. Dette arbeidet møtte hard motstand. Riktignok hadde loven om eksportforbud av jernmalm blitt opphevet noen tiår tidligere, men motstanderne av prosjektet hevdet under en debatt i Riksdagen at en slik jernbane kunne åpne landet for Russland. Beslutningen om bygging av jernbanen ble til slutt vedtatt av Riksdagen og det norske Stortinget, men den svenske statsminister Boström måtte stille kabinettsspørsmål for å få den svenske riksdagen til å gi seg. I 1897 var Hjalmar Lundbohm styreleder i LKAB, og planene for det nye samfunnet omkring gruvene kom for alvor i gang. Arkitekten Per-Olof Hallman fikk i oppdrag å skape en byplan, en byplan som ble underlagt både geografiske og klimatologiske kriterier. Byen ble lagt hovedsakelig til vestsiden av det lave fjellet Haukivaara. LKAB kjøpte 500 hektar for gruvedriften og 241 hektar for bebyggelsen. I tillegg ble det avsatt 178 hektar til tomter som skulle selges til privatpersoner. Den 15. oktober 1899 nådde Malmbanen fram til denne lille byen, som ennå kaltes Luossavare, en samling hus med 250 innbyggere. Den første bygningen var oppført 1890, på oppdrag av en av LKABs deleiere. Bygningen fikk navnet B:1. Noen måneder før Malmbanen nådde Luossavare ble det første barnet i «byen» født. Den lille piken fikk navnet Kiruna Söderberg. 27. november fikk byen endelig offisielt det nye navnet Kiruna. == Demografi == I 1900 bodde det 222 mennesker i Kiruna. Av disse var 65 prosent finsktalende, 24 prosent snakket samisk og 11 prosent svensk. I 2004 bodde ca. 27 prosent av byens befolkning i bydelen Lombolo, som ligger nede i dalen øst for Kirunavaara. == Geografi == === Klima === Kiruna har et subarktisk klima med mye snø og kulde den ene halvparten av året. Takket være høyden over havet, den tørre luften og den klimatilpassede byplanen har Kiruna et relativt mildt klima. Kiruna har tre uker polarnatt om vinteren og fem uker midnattssol om sommeren. Nedbør kommer som snø fra oktober til mai. Middeltemperaturen i januar er -14.5 °C og i juli 12 °C. Dagtemperaturer på 20-25 grader er ikke uvanlig om sommeren. Nedbørsmengden er 488 mm pr. år. == Arkitektur == Den tidligste bebyggelsen i Kiruna, området som kalles Ön, er revet, og området er avsperret på grunn av rasfaren. Området med arbeiderboliger som ble tidlig oppført av LKAB finnes i stor utstrekning og står i sammenhengende områder. Et av disse, «Bolagsområdet», er det som er mest truet av gruvevirksomheten. Byens rådhus (se bildet til høyre) ble tegnet av Artur von Schmalensee, og ble i 1964 belønnet med Kasper Salin-prisen som Sveriges vakreste bygning. Kiruna kirke ble tegnet av Gustav Wickman og ble bygd av LKAB i 1907-1912. Den er også kåret til Sveriges vakreste kirke og som Sveriges vakreste bygning oppført før 1950. I byens sentrum ble store deler av den tidlige bebyggelsen av trehus revet for å bygge betongblokker på 1960-tallet. Det fremste symbolet for denne ombyggingen har blitt kvartalet Ortdrivaren. Også Missionskirken er en del av dette komplekset. == Kommunikasjoner == Kiruna flyplass har ordinær trafikk til Umeå, Luleå, Östersund, Stockholm og Tromsø. E10 går gjennom byen. Malmbanen har to avganger daglig mot Narvik og Stockholm/Göteborg, dessuten en avgang tur/retur Luleå. Både Malmbanen og E10 går langs avsperringene til sprekkesonen fra gruvene, og er de anlegg som er mest truet for ras. Disse er planlagt lagt om i forbindelse med Kiruna byforvandling, og dette gjelder også jernbanestasjonen. Et av forslagene til omlegging er samlokalisering mellom flyplassen og jernbanen. == Vennskapsbyer == Narvik, Norge Arkhangelsk Russland == Se også == Kiruna byforvandling LKAB Hjalmar Lundbohm Jukkasjärvi == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kiruna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Kiruna – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Kiruna byforvandling eller Kiruna byflytting er det pågående prosjektet som innebærer flytting av deler av byen Kiruna i Norrbottens län i Nord-Sverige. Dette vil man gjøre på grunn av at gruvedriften i Kirunavaara skaper deformasjon av bakken, og at dette beveger seg mot byen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Filmkritikerprisen_i_Haugesund

2023-02-04

Filmkritikerprisen i Haugesund

['Kategori:Norske filmpriser']

Filmkritikerprisen i Haugesund eller Den norske filmkritikerprisen, Norsk filmkritikerlags pris under Den norske filmfestivalen i Haugesund eller bare Filmkritikerprisen, er Norsk Filmkritikerlags pris til beste film i hovedprogrammet under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Før 2002 var navnet på prisen Gjest Baardsen-prisen.

Filmkritikerprisen i Haugesund eller Den norske filmkritikerprisen, Norsk filmkritikerlags pris under Den norske filmfestivalen i Haugesund eller bare Filmkritikerprisen, er Norsk Filmkritikerlags pris til beste film i hovedprogrammet under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Før 2002 var navnet på prisen Gjest Baardsen-prisen. == Eksterne lenker == Norsk Filmkritikerlag

Filmkritikerprisen i Haugesund eller Den norske filmkritikerprisen, Norsk filmkritikerlags pris under Den norske filmfestivalen i Haugesund eller bare Filmkritikerprisen, er Norsk Filmkritikerlags pris til beste film i hovedprogrammet under Den norske filmfestivalen i Haugesund.

https://no.wikipedia.org/wiki/Langrennssprint

2023-02-04

Langrennssprint

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Langrenn']

Langrennssprint eller skisprint er en konkurranseform av langrenn. Slik det kommer frem av navnet er øvelsen kortere enn vanlig distanselangrenn, vanligvis mellom 800 meter og 2000 meter. Distansen har variert litt opp gjennom tidene, og av og til går kvinnene kortere enn mennene.

Langrennssprint eller skisprint er en konkurranseform av langrenn. Slik det kommer frem av navnet er øvelsen kortere enn vanlig distanselangrenn, vanligvis mellom 800 meter og 2000 meter. Distansen har variert litt opp gjennom tidene, og av og til går kvinnene kortere enn mennene. == Oppbygning == En sprint starter med en prolog i løypa som senere brukes i heatene. De 30 som bruker kortest tid i prologen går videre til kvartfinalene. Det er fem kvartfinaler og dermed seks utøvere i hver. De to beste fra hvert heat går videre til en av de to semifinalene, der det også er seks utøvere i hvert heat. Derfor går de to som brukte kortest tid i kvartfinalene uten å være blant de to beste i sitt heat også videre. De to beste fra hver semifinale går så videre fra finalen, men også her er det to utøvere til som går videre på tid. == Historie og utbredelse == Sprint er en av de nyeste øvelsene innen langrenn og har vært brukt i verdenscupen fra og med sesongen 1996/97. Øvelsen kom med i verdensmesterskapet i 2001, og siden OL i 2002 har den også vært på det olympiske programmet. I 2005 kom sprintstafett, også kalt lagsprint, med på programmet i verdensmesterskapet, og året etter ble denne øvelsen også med i OL. I lagsprint er det to utøvere på hvert lag. Hver av dem går tre ganger, og de veksler for hver gang. Det første ordentlige sprintrennet gikk i Reit im Winkl i 1996. I starten var det bare to og to i hvert heat, men det ble etter hvert endret til fire, siden seks. Siden det er så mange utøvere i hvert heat i forhold til lengden på rennet, er det viktig å kunne komme seg frem i feltet til en spurt, i tillegg til å ha eksplosive spurtegenskaper. I starten var det mange av de samme utøverne som gjorde det bra i sprint og distanserenn, men etter hvert har konkurransen blitt dominert av spesialsprintere, særlig på herresiden. Det kan man tydelig se på resultatene hos herrene. Før år 2000 var det kjente distanseløpere som Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov, Thomas Alsgaard og Silvio Fauner som var blant de tre beste i verdenscupen i sprint. Fra og med 2000 har spesialsprintere som Trond Iversen, Thobias Fredriksson, Björn Lind og Ola Vigen Hattestad preget toppen av verdenscupen i sprint. Kun norske og svenske utøvere har vunnet sprintverdenscupen for herrer, men flere andre nasjoner har VM-gull i denne øvelsen, deriblant Russland. På kvinnesiden er det fortsatt mange av de samme som dominerer sprint og distanserenn, men også der har det blitt flere spesialsprintere. Norge vant sprintcupen årene før og etter årtusenskiftet med først Bente Skari, og siden Marit Bjørgen. Noen av de sterkeste nasjonene innen kvinnesprint nå er Finland, Italia og Slovenia, noen kjente nåværende utøvere er Petra Majdič, Arianna Follis, Pirjo Muranen og Aino-Kaisa Saarinen.

Langrennssprint eller skisprint er en konkurranseform av langrenn. Slik det kommer frem av navnet er øvelsen kortere enn vanlig distanselangrenn, vanligvis mellom 800 meter og 2000 meter.

https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund

2023-02-04

Haugesund

['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']

Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere. Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).

Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere. Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger). == Byen == Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet. Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater. Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter. Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter. Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall). Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn. == Historie == Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd. Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder. Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier. Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker». Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen. Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet. Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt. == Haugesund og Haugsund == På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten. Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === Se også egen Liste over ordførere i Haugesund. == Næringsliv == Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger. Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner). == Kommunikasjon == Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene).. Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy. Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus. Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen. Avstander fra Haugesund (med bil) til: Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen) Sauda: 113 km Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg) Odda: 135 km Kristiansand: 312 km Oslo: 458 km Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer) Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya) == Idrett == Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er: FK Haugesund (fotball) Haugesund Triathlon Klubb Haugesund Turnforening Haugesund Seagulls (ishockey) Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball) SK Vard Haugesund (fotball) Haugaland håndballklubb Djerv 1919 (fotball) IL Rival (håndball) Haugesund Basketballklubb HABA Sportsklubben Haugar (fotball) Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering) Plogen Skiklubb (ski og snowboard) Haugesund Rideklubb Haugesund Seilforening Haugesund Jujutsu Klubb Haugesund Golfklubb Haugesund Bowling Klubb Haugesund Pistolklubb Haugesund Innebandyklubb == Kultur == === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt. == De fykende måker == Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset. === Tildelinger i 1931 === Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S. Arkitekt Gudolf Blakstad Arkitekt Herman Munthe-Kaas Banksjef Peder Haugen Bestyrer Carl J. Westerlund Borgermester Eystein Jensen Disponent Olaf Risøen Skipsreder Christian Haaland Arkitekt Einar Halleland Rådmann Thv. Klaveness Banksjef Knut Jacobsen === Tildelinger i 1949 === Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen Hagearkitekt Eyvind Strøm Billedhugger Nils Flakstad Stenhugger Sigvart Sivertsen Overrettssakfører Sigurd Lie Rådmann B. Gundersen Underfogd Nils E. Nilsen Redaktør Einar Osland === Tildelinger i 1950-årene === 1951: Direktør Fr. Sinding Larsen 1956: Ordfører Karl Sørensen 1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling 1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal === Tildelinger i 1960-årene === 1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland 1964: Disponent Stener Askedal 1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S. 1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø 1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe 1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp 1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland === Tildelinger i 1970-årene === 1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve 1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien 1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde 1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse 1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen 1979: Øyelege Odd M. Vallersnes === Tildelinger i 1980-årene === 1980: Lege Brynjulf Østensjø 1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik 1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger 1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe 1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes 1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø 1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik 1988: Edvard Ringen jr. === Tildelinger i 1990-årene === 1990: Einar Steensnæs 1991: Lars Wegner Housken 1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund 1993: Torbjørn Nervik jr 1994: Gunnar Jæger 1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening 1996: Turid Dalland 1997: Hanne Haugland 1998: Kolbein Falkeid 1999: Knut Morland === Tildelinger i 2000-årene === 2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland 2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes 2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps 2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors 2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann 2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen 2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik 2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø === Tildelinger i 2010-årene === 2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland 2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen 2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft 2013: Herdis Stokka 2014: Harald Dale – Osmund Hamre 2015: Bjarne Housken d.y. 2016: Petter Steen jr. 2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt 2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen === Tildelinger i 2020-årene === 2020: Haugesund Sanitetsforening 2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette 2022: Tor Kyvik – Astri Furemo == Kjente haugesundere == Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør Egil Eide (1868–1946), skuespiller Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk David Sandved (1912–2001), arkitekt Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981 Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997 Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører Trygve Seglem (født 1951), skipsreder Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter Anne Grete Preus (1957–2019), artist Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968) Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2) Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H) Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H) Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller Susanne Sundfør (født 1986), artist Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist === Band === Vamp, band The Low Frequency in Stereo, band Brighton (band), indie-pop band Einherjer, Viking metal band Enslaved, progressive black/viking metal band Galaxee, dance-prosjekt Årabrot, band Vesterled, folkemusikkgruppe The Colors Turned Red, pop-rock band == Skoler i Haugesund == Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. === Barneskoler === Saltveit skole Gard skole Austrheim skole Røvær skole Hauge skole Solvang skole Skåredalen skole Lillesund skole Rossabø skole Brakahaug skole === Ungdomsskoler === Haraldsvang skole Hauge skole Håvåsen skole Røvær skole Skåredalen skole === Private skoler === Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn) Danielsen ungdomsskole Haugesund == Dialekt == == Vennskapsbyer == Ystad Emden Søllerød EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Haugesund hos Wikivoyage (no) Haugesund på Twitter (no) Haugesund på Facebook (no) Haugesund på Instagram (no) Haugesund på YouTube (no) SSB om Haugesund === Historie === (no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv

Steinerskolen i Haugesund er en stiftelse og steinerskole i Haugesund. Skolen er en privat grunn- og videregående skole som underviser elevene i tråd med steinerpedagogikken.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkja

2023-02-04

Kirkja

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Fugloy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

Kirkja (IPA: [ˈtʃʰɪɻtʃʰa], foreldet dansk skrivemåte: Kirke) er en bygd på Færøyene. Den ligger på Fugloy med veiforbindelse til den andre bygda på øya, Hattarvík. Kirkja ligger ved Fugloyarfjørður, det strømsterke sundet som skiller Fugloy og Svínoy. Kirkja har fergeforbindelse med Svínoy og Viðoy. Kirkja har også landingsplass for en fast helikopterrute for passasjerer og gods.Kirkja har vært øyas kirkested siden middelalderen. Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet. Kirken ble flyttet til Hattarvík først på 1800-tallet, etter at de fleste menn på Kirkja omkom på sjøen, men i 1933 ble det bygget en ny kirke på Kirkja.

Kirkja (IPA: [ˈtʃʰɪɻtʃʰa], foreldet dansk skrivemåte: Kirke) er en bygd på Færøyene. Den ligger på Fugloy med veiforbindelse til den andre bygda på øya, Hattarvík. Kirkja ligger ved Fugloyarfjørður, det strømsterke sundet som skiller Fugloy og Svínoy. Kirkja har fergeforbindelse med Svínoy og Viðoy. Kirkja har også landingsplass for en fast helikopterrute for passasjerer og gods.Kirkja har vært øyas kirkested siden middelalderen. Stedet nevnes første gang i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet. Kirken ble flyttet til Hattarvík først på 1800-tallet, etter at de fleste menn på Kirkja omkom på sjøen, men i 1933 ble det bygget en ny kirke på Kirkja. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kirkja – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Kirkja – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Kirkja (, foreldet dansk skrivemåte: Kirke) er en bygd på Færøyene. Den ligger på Fugloy med veiforbindelse til den andre bygda på øya, Hattarvík.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anissa_Asselah

2023-02-04

Anissa Asselah

['Kategori:Algeriere']

Anissa Asselah er en algerisk kvinne, som i 1998 ble tildelt prisen Årets budeie. Hennes mann, som var rektor ved kunstakademiet i Algerie, og deres sønn ble drept i et attentat i 1994. Det ligger stor symbolverdi i pristildelingen denne gangen. Selv om Asselahs navn er ukjent for nordmenn flest, er hun en sterk representant for de algeriske kvinner. Asselah gjør i hjemlandet en stor innsats for vanskeligstilte algeriske kunstnere, for barn og unge. Hun er en forkjemper for toleranse, og vi håper prisen vil oppleves både styrkende og oppmuntrende,

Anissa Asselah er en algerisk kvinne, som i 1998 ble tildelt prisen Årets budeie. Hennes mann, som var rektor ved kunstakademiet i Algerie, og deres sønn ble drept i et attentat i 1994. Det ligger stor symbolverdi i pristildelingen denne gangen. Selv om Asselahs navn er ukjent for nordmenn flest, er hun en sterk representant for de algeriske kvinner. Asselah gjør i hjemlandet en stor innsats for vanskeligstilte algeriske kunstnere, for barn og unge. Hun er en forkjemper for toleranse, og vi håper prisen vil oppleves både styrkende og oppmuntrende, == Referanser ==

Anissa Asselah er en algerisk kvinne, som i 1998 ble tildelt prisen Årets budeie.Algerisk «Årets budeie» på dagbladet.

https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_Bennet

2023-02-04

Michael Bennet

['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Fødsler 28. november', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Kandidater til presidentvalget i USA 2020', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Delhi', 'Kategori:Personer fra Washington, D.C.', 'Kategori:Senatorer fra Colorado', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Michael Farrand Bennet (født 28. november 1964 i New Delhi i India) er en amerikansk politiker som har vært demokratisk senator for Colorado siden 2009. 2. mai 2019 kunngjorde Bennet at han ville stille som kandidat til partiets primærvalg før presidentvalget i USA 2020. Han trakk kanditaturet den 11. februar 2020.

Michael Farrand Bennet (født 28. november 1964 i New Delhi i India) er en amerikansk politiker som har vært demokratisk senator for Colorado siden 2009. 2. mai 2019 kunngjorde Bennet at han ville stille som kandidat til partiets primærvalg før presidentvalget i USA 2020. Han trakk kanditaturet den 11. februar 2020. == Liv og virke == Bennets far Douglas Bennet var rådgiver til den daværende amerikanske ambassadør til India, Chester B. Bowles, og bodde i India med sin kone Susanne Bennet. Senere arbeidet Bennet senior som rådgiver i staben til den amerikanske visepresident Hubert H. Humphrey. Michael Bennet vokste for det meste opp i Washington, D.C.. Han viste politisk interesse og hadde sommerjobber i USAs kongress. Han tok høyere utdannelse ved Wesleyan University og Yale University, der han tok eksamen i rettsvitenskap. Bennets politiske karriere begynte i Bill Clintons regjeringstid, da han knapt 30 år gammel ble rådgiver for visejustisminister Philip Heymann. Under Jamie Gorelick og Eric Holder fortsatte han i stillingen. Også faren Douglas arbeidet for Clinton, som viseutenriksminister for internasjonale forbindelser. I oktober 1997 giftet Bennet seg med statsadvokat Susan Daggett. I 2001 flyttet de til Denver (Colorado). Her fant han arbeid som stabssjef for Denvers borgermester John Hickenlooper. Michael Bennets neste karrieresprang kom i januar 2009, da guvernør Bill Ritter utpekte ham til etterfølger av Ken Salazar som demokratisk senator for Colorado. Salazar selv var blitt utpekt av Barack Obama til innenriksminister. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Biografi hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek (en) Stemmegivingsoversikt vedlikeholdt av The Washington Post (en) Finansredegjørelse for valgkamp hos Federal Election Commission (en) Valgkampbidrag hos OpenSecrets.org (en) Opptredener på C-SPAN-programmer (en) Biografi, stemmegivingsoversikt, og oppslutning hos interessegrupper hos Project Vote Smart (en) Stilling i saker og relaterte sitater hos On The Issues (en) Medarbeiderlønn, turer og personlig finans hos LegiStorm.com (en) Current Bills Sponsored hos StateSurge.com (en) Kongressprofil hos GovTrack.us (en) Profil, nyheter og kommentarer hos The New York Times

Michael Farrand Bennet (født 28. november 1964 i New Delhi i India) er en amerikansk politiker som har vært demokratisk senator for Colorado siden 2009.

https://no.wikipedia.org/wiki/Pete_Blakk

2023-02-04

Pete Blakk

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-musikerstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-12', 'Kategori:Svenske gitarister']

Peter Sunden, kjent under artistnavnet Pete Blakk, er en svensk gitarist. Han har spilt i band som Crystal Thanatus, Trazer, EF Band, Geisha, og Blakk Totem. Best kjent er han for sin tid som gitarist i King Diamond fra 1987 til 1990.

Peter Sunden, kjent under artistnavnet Pete Blakk, er en svensk gitarist. Han har spilt i band som Crystal Thanatus, Trazer, EF Band, Geisha, og Blakk Totem. Best kjent er han for sin tid som gitarist i King Diamond fra 1987 til 1990. == Diskografi == Trazer – Trazer Geisha – Phantasmagoria King Diamond – "Them" (1988) King Diamond – Welcome Home (1988) King Diamond – Conspiracy (1989) King Diamond – The Dark Sides (1989) King Diamond – The Eye (1990) King Diamond – A Dangerous Meeting (samlealbum) (1992) King Diamond – The Best of King Diamond (samlealbum) (2003) Blakk Totem – Metal Militia/ A tribute to Metallica (Tribute records) Blakk Totem – Rock`n Roll aint over/ A tribute to Kiss (Tribute records) Blakk Totem – The secret place (CMC/Warner chappel) Blakk Totem – Blakk Totem (Warner CMC) == Eksterne lenker == (en) Pete Blakk på Discogs (en) Pete Blakk på MusicBrainz (en) Pete Blakk på Encyclopaedia Metallum

Peter Sunden, kjent under artistnavnet Pete Blakk, er en svensk gitarist.

https://no.wikipedia.org/wiki/Hattarv%C3%ADk

2023-02-04

Hattarvík

['Kategori:62°N', 'Kategori:6°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger på Færøyene', 'Kategori:Fugloy', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']

Hattarvík (foreldet dansk skrivemåte: Hattervig) er den østligste bygda på Færøyene. Den ligger på Fugloy, lengst nordøst i øyriket. Bygda ligger i en vik ut mot storhavet, omkranset av høye fjell.

Hattarvík (foreldet dansk skrivemåte: Hattervig) er den østligste bygda på Færøyene. Den ligger på Fugloy, lengst nordøst i øyriket. Bygda ligger i en vik ut mot storhavet, omkranset av høye fjell. == Samferdsel == Over fjellene går en vei til nabobygda Kirkja. Hattarvík anløpes med passasjerferge fra Strandfaraskip Landsins, som forbinder bygda med Kirkja, Svínoy og Viðoy.Både Hattarvík og Kirkja har landingsplasser for helikopter. Atlantic Airways opererer en fast helikopterrute for passasjerer og gods. == Historie == Den første gangen Hattarvík nevnes i skriftlige kilder er i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.Bygdenavnet kommer av fjellnavnet Hattur, fra norrønt hǫttr, «hatt».Hattarvík har vært et kirkested siden tidlig på 1800-tallet, da de fleste menn på øyas gamle kirkested, Kirkja, omkom på havet. Den første kirken i Hattarvík ble innviet i 1833, og en ny kirke i 1899.Hattarvík har en rik folkeminnetradisjon. I første halvdel av 1800-tallet skrev Hanus Hanusarson, bonde på Kellingargarður i Hattarvík, ned 97 kvad i et 399 sider langt håndskrift, Fugloyarbók, som han gav bort til prosten og folkeminnegranskeren V.U. Hammershaimb. Et sagn forteller at «flokksmennene» prøvde å ta makten på Færøyene. Det var tre sterke menn fra Hattarvík som truet en fjerde mann fra Kirkja til å ta deres parti. På reisen sørover fikk de et femtitall tilhengere, men de fleste trakk seg unna. Flokksmennene ble til slutt nedkjempet på Svínoy og kastet i døden utenfor høye klipper. == Referanser ==

Hattarvík (foreldet dansk skrivemåte: Hattervig) er den østligste bygda på Færøyene. Den ligger på Fugloy, lengst nordøst i øyriket.

https://no.wikipedia.org/wiki/Koreansk_mytologi

2023-02-04

Koreansk mytologi

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Koreansk mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Koreansk mytologi er den tradisjonelle mytologien man finner i Korea. Området har tradisjonelt vært preget av kinesisk språk og kultur, men mytologien skiller seg derimot fra kinesisk mytologi. Denne mytologien er rester fra en tidlig periode i Koreas historie, og kan deles inn i to typer myter: Grunnleggermyter som forteller om hvordan staten og folket ble til, og skapelsesmyter som forteller om verdens opprinnelse. Grunnleggermytene kjenner man bare fra gamle kinesiske og koreanske skrifter, skapelsesmytene blir fremdels sunget av sjamaner som en del av forskjellige ritualer.

Koreansk mytologi er den tradisjonelle mytologien man finner i Korea. Området har tradisjonelt vært preget av kinesisk språk og kultur, men mytologien skiller seg derimot fra kinesisk mytologi. Denne mytologien er rester fra en tidlig periode i Koreas historie, og kan deles inn i to typer myter: Grunnleggermyter som forteller om hvordan staten og folket ble til, og skapelsesmyter som forteller om verdens opprinnelse. Grunnleggermytene kjenner man bare fra gamle kinesiske og koreanske skrifter, skapelsesmytene blir fremdels sunget av sjamaner som en del av forskjellige ritualer. == Grunnleggermytene == Grunnleggermytene handler om det koreanske folkets, den koreanske statens og herskerslektenes opprinnelse. Disse mytene finner man i nedtegnelser fra det første århundret etter Kristus, både i kinesiske og koreanske skrifter. Grunnleggermytene finnes i dag bare i de gamle nedtegnelsene, med ett unntak, nemlig myten om Tan'gun, som har opplevd en oppblomstring med nasjonalistiske undertoner, og i dag blir dyrket av enkelte som grunnleggeren av den koreanske nasjonen. == Skapelsesmytene == Skapelsesmytene, eller mugaer er i dag en integrert del i sjamanistsike ritualer, der de blir sunget av sjamanene. Disse mytene ble ikke skrevet ned før tidlig på 1900-tallet, og levde fram til dette bare muntlig blant sjamanene. == Litteratur == Mytologi, Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0. Side 200-205

Koreansk mytologi er den tradisjonelle mytologien man finner i Korea. Området har tradisjonelt vært preget av kinesisk språk og kultur, men mytologien skiller seg derimot fra kinesisk mytologi.

https://no.wikipedia.org/wiki/Whistler_Olympic_Park

2023-02-04

Whistler Olympic Park

['Kategori:123°V', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hoppbakker brukt i OL', 'Kategori:Hoppbakker i Canada', 'Kategori:Idrettsanlegg i Canada', 'Kategori:Langrenn', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skianlegg', 'Kategori:Skiskyting', 'Kategori:Sport i Britisk Columbia', 'Kategori:Sportsanlegg under Vinter-OL 2010']

Whistler Olympic Park (engelsk) / Parc olympique de Whistler (fransk) er et skianlegg ved byen Whistler i provinsen Britisk Columbia i Canada. Anlegget ligger i Madeley Creek i Callaghan Valley vest for Whistler, og var arena for langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping under OL i Vancouver i 2010. Hver av delene for langrenn, skiskyting og skihopping har en tilskuerkapasitet på 10 000. Skianlegget har 14 kilometer løyper for langrenn og skiskyting, to hoppbakker med K125 (HS140) og K95 (HS106) (samt en provisorisk liten bakke med K20), og 20-25 kilometer andre skiløyper. Hoppbakkene har snøkanoner, men ikke plastdekke til sommerbruk. Byggingen av hoppbakkene startet i april 2007, og de ble offisielt åpnet 15. desember 2007. Hele skianlegget ble offisielt åpnet 22. november 2008. Storbakken er Canadas største hoppbakke. De første større konkurransene i hoppbakkene var renn for menn i FIS-cupen («C-verdenscup») 27. og 28. februar 2008 (begge i K95-bakken) og kontinentalcupen (B-verdenscup) 1. og 2. mars (begge i K125-bakken). Det ble arrangert renn i verdenscupen (prøve-OL) i den største bakken 24. og 25. januar 2009. Bakkerekorden i K125-bakken er 149 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i verdenscupen 25. januar 2009. I det samme rennet hoppet Ville Larinto (Finland) like langt, men falt. Anerkjent bakkerekord i K95-bakken er 108 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) under OL 13. februar 2010. Adam Małysz (Polen) hoppet 109,5 meter under trening 11. februar 2010.

Whistler Olympic Park (engelsk) / Parc olympique de Whistler (fransk) er et skianlegg ved byen Whistler i provinsen Britisk Columbia i Canada. Anlegget ligger i Madeley Creek i Callaghan Valley vest for Whistler, og var arena for langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping under OL i Vancouver i 2010. Hver av delene for langrenn, skiskyting og skihopping har en tilskuerkapasitet på 10 000. Skianlegget har 14 kilometer løyper for langrenn og skiskyting, to hoppbakker med K125 (HS140) og K95 (HS106) (samt en provisorisk liten bakke med K20), og 20-25 kilometer andre skiløyper. Hoppbakkene har snøkanoner, men ikke plastdekke til sommerbruk. Byggingen av hoppbakkene startet i april 2007, og de ble offisielt åpnet 15. desember 2007. Hele skianlegget ble offisielt åpnet 22. november 2008. Storbakken er Canadas største hoppbakke. De første større konkurransene i hoppbakkene var renn for menn i FIS-cupen («C-verdenscup») 27. og 28. februar 2008 (begge i K95-bakken) og kontinentalcupen (B-verdenscup) 1. og 2. mars (begge i K125-bakken). Det ble arrangert renn i verdenscupen (prøve-OL) i den største bakken 24. og 25. januar 2009. Bakkerekorden i K125-bakken er 149 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i verdenscupen 25. januar 2009. I det samme rennet hoppet Ville Larinto (Finland) like langt, men falt. Anerkjent bakkerekord i K95-bakken er 108 meter, satt av Simon Ammann (Sveits) under OL 13. februar 2010. Adam Małysz (Polen) hoppet 109,5 meter under trening 11. februar 2010. == Viktige renn == === Menn === === Kvinner === == Kilder/eksterne lenker == Whistler Olympic Park – offisiell nettside Skisprungschanzen-Archiv: Whistler FIS: Resultater == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Whistler Olympic Park Ski Jumps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Whistler

https://no.wikipedia.org/wiki/Bolia

2023-02-04

Bolia

['Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske selskaper', 'Kategori:Møbelselskaper', 'Kategori:Nettbutikker', 'Kategori:Selskaper etablert i 2000']

Bolia er en dansk møbelkjede som ble etablert i år 2000 i Århus, Danmark. Bolia.com startet som en ren nettbutikk, men har per april 2021 butikker i Danmark, Sverige, Norge, Tyskland, Belgia, Sveits, Østerrike, Frankrike og Nederland hvor møbelsortimentet er utstilt. I butikkene kan man også kjøpe mindre interiørartikler og belysning. Bolia har butikker på Grünerløkka og i Oslo Sentrum, to steder i Stavanger, Sandnes, Karmøy, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Sandvika, Drammen, Tromsø, Fredrikstad og Ski.

Bolia er en dansk møbelkjede som ble etablert i år 2000 i Århus, Danmark. Bolia.com startet som en ren nettbutikk, men har per april 2021 butikker i Danmark, Sverige, Norge, Tyskland, Belgia, Sveits, Østerrike, Frankrike og Nederland hvor møbelsortimentet er utstilt. I butikkene kan man også kjøpe mindre interiørartikler og belysning. Bolia har butikker på Grünerløkka og i Oslo Sentrum, to steder i Stavanger, Sandnes, Karmøy, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Sandvika, Drammen, Tromsø, Fredrikstad og Ski. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted

Bolia er en dansk møbelkjede som ble etablert i år 2000 i Århus, Danmark.

https://no.wikipedia.org/wiki/The_End_Records

2023-02-04

The End Records

['Kategori:1998 i USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Heavy metal-plateselskaper', 'Kategori:Heavy metalstubber', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1998', 'Kategori:Plateselskaper fra USA', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Uavhengige plateselskaper']

The End Records er et amerikansk plateselskap ble etablert i 1998. De har spesialisert seg innenfor rock og heavy metal. De er kjent for å ha signert artister som Ulver, Agalloch, Peccatum, Arcturus. Plateselskapet har representert et stort spekter av musikkstiler. Alt fra bandet Voivod til Thine Eyes Bleed og Dissection.

The End Records er et amerikansk plateselskap ble etablert i 1998. De har spesialisert seg innenfor rock og heavy metal. De er kjent for å ha signert artister som Ulver, Agalloch, Peccatum, Arcturus. Plateselskapet har representert et stort spekter av musikkstiler. Alt fra bandet Voivod til Thine Eyes Bleed og Dissection. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted The End Records hos MySpace

The End Records er et amerikansk plateselskap ble etablert i 1998. De har spesialisert seg innenfor rock og heavy metal.

https://no.wikipedia.org/wiki/Kajsa_Dandenell

2023-02-04

Kajsa Dandenell

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Nyköping', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske barneskuespillere']

Kajsa Dandenell (født 1. oktober 1963 i Nyköping i Sverige) er en tidligere svensk barneskuespiller. Hun fikk som to-åring rollen som Skrållan i den populære svenske familieserien Saltkråkan fordi hun var vant med hunder og ikke var redd for hunden som i serien ble kalt Båtsman. Fjersynsserien ble første gang sendt på NRK i 1965. Ifølge IMDB har Kajsa Dandenell to barn og lever på Visingsö. Hun forteller at hun ikke husker noe av innspillingene og senere har hatt jobb som resepsjonist.

Kajsa Dandenell (født 1. oktober 1963 i Nyköping i Sverige) er en tidligere svensk barneskuespiller. Hun fikk som to-åring rollen som Skrållan i den populære svenske familieserien Saltkråkan fordi hun var vant med hunder og ikke var redd for hunden som i serien ble kalt Båtsman. Fjersynsserien ble første gang sendt på NRK i 1965. Ifølge IMDB har Kajsa Dandenell to barn og lever på Visingsö. Hun forteller at hun ikke husker noe av innspillingene og senere har hatt jobb som resepsjonist. == Filmografi == 1965: Tjorven och Skrållan – Skrållan Malm 1966: Tjorven och Mysak – Skrållan 1967: Skrållan, Ruskprick och Knorrhane – Skrållan Malm 1985: Pelle Svanslös i Amerikatt (film) 1981: Pelle Svanslös (film) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Kajsa Dandenell på Internet Movie Database (sv) Kajsa Dandenell i Svensk Filmdatabas (en) Kajsa Dandenell hos The Movie Database

Kajsa Dandenell (født 1. oktober 1963 i Nyköping i Sverige) er en tidligere svensk barneskuespiller.

https://no.wikipedia.org/wiki/George_Sapsford

2023-02-04

George Sapsford

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 17. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southport FC', 'Kategori:Fødsler 10. mars', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Manchester']

George Douglas Sapsford (født 10. mars 1896 i Manchester, død 17. oktober 1970) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Clarendon, Manchester United, Preston North End og Southport. Han kom til Manchester United fra Clarendon i april 1919. Han debuterte 26. april 1920 mot Notts County. Han spilte til sammen 53 kamper og scora 17 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i mai 1922. Han avslutta karrieren i Southport.

George Douglas Sapsford (født 10. mars 1896 i Manchester, død 17. oktober 1970) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Clarendon, Manchester United, Preston North End og Southport. Han kom til Manchester United fra Clarendon i april 1919. Han debuterte 26. april 1920 mot Notts County. Han spilte til sammen 53 kamper og scora 17 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i mai 1922. Han avslutta karrieren i Southport.

George Douglas Sapsford (født 10. mars 1896 i Manchester, død 17.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ecuadors_kvinnelandslag_i_fotball

2023-02-04

Ecuadors kvinnelandslag i fotball

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotball i Ecuador', 'Kategori:Kvinnelandslag i fotball']

Ecuadors kvinnelandslag i fotball representerer Ecuador i internasjonal fotball. På FIFAs verdensranking for kvinner er Ecuador regnet som Sør-Amerikas tredje beste lag per desember 2008. Ecuador var med på sitt første Søramerikamesterskap i 1995. Ecuador greide seg tålelig og fikk en 4.-plass av fem lag. De var bak Chile på målforskjell, men godt bak Argentina og Brasil. i 1998 gikk det litt bedre. På grunn av øk interesse, var søramerikamesterskapet omgjort til to puljer der vinner og nummer to kom til semifinale. Ecuador kom videre i sin gruppe sammen med Argentina. I semifinalen møtte Ecuador Brasil, som var ustoppelige i denne turneringen. Brasil vant komfotabelt 11-0. Ecuador møtte Peru i bronsefinalen, og tapte på straffespark. I 2003 kom ikke Ecuador videre fra sin innledende pulje på grunn av målforskjell. Heller ikke i 2006 kom de videre, etter at de tapte siste gruppespillsmatch mot Uruguay med ett mål.

Ecuadors kvinnelandslag i fotball representerer Ecuador i internasjonal fotball. På FIFAs verdensranking for kvinner er Ecuador regnet som Sør-Amerikas tredje beste lag per desember 2008. Ecuador var med på sitt første Søramerikamesterskap i 1995. Ecuador greide seg tålelig og fikk en 4.-plass av fem lag. De var bak Chile på målforskjell, men godt bak Argentina og Brasil. i 1998 gikk det litt bedre. På grunn av øk interesse, var søramerikamesterskapet omgjort til to puljer der vinner og nummer to kom til semifinale. Ecuador kom videre i sin gruppe sammen med Argentina. I semifinalen møtte Ecuador Brasil, som var ustoppelige i denne turneringen. Brasil vant komfotabelt 11-0. Ecuador møtte Peru i bronsefinalen, og tapte på straffespark. I 2003 kom ikke Ecuador videre fra sin innledende pulje på grunn av målforskjell. Heller ikke i 2006 kom de videre, etter at de tapte siste gruppespillsmatch mot Uruguay med ett mål. == Tropp == En 25-mannstropp ble annonsert den 24. april 2015. Den endelige spillertroppen ble offentliggjort den 15. mai 2015.Trener: Vanessa Arauz (født 5. februar 1989, 26 år), Ecuador == Referanser == == Se også ==

Ecuadors kvinnelandslag i fotball representerer Ecuador i internasjonal fotball. På FIFAs verdensranking for kvinner er Ecuador regnet som Sør-Amerikas tredje beste lag per desember 2008.

https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Newcombe

2023-02-04

Anton Newcombe

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 29. august', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra Newport Beach i California', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Anton Alfred Newcombe (født 29. august 1967 i Newport Beach i California) er en amerikansk artist, gitarist, låtskriver og sanger. Newcombe spiller i bandet The Brian Jonestown Massacre, som er kjent fra dokumentaren DIG!. Han har opptrådt siden 1990. Det sies han kan spille på over 80 ulike instrumenter, fra sekkepipe til sitar.

Anton Alfred Newcombe (født 29. august 1967 i Newport Beach i California) er en amerikansk artist, gitarist, låtskriver og sanger. Newcombe spiller i bandet The Brian Jonestown Massacre, som er kjent fra dokumentaren DIG!. Han har opptrådt siden 1990. Det sies han kan spille på over 80 ulike instrumenter, fra sekkepipe til sitar. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Anton Newcombe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Anton Newcombe på Discogs (en) Anton Newcombe på MusicBrainz (en) Anton Newcombe på Songkick (en) Anton Newcombe på AllMusic

Anton Alfred Newcombe (født 29. august 1967 i Newport Beach i California) er en amerikansk artist, gitarist, låtskriver og sanger.

https://no.wikipedia.org/wiki/Arena_Larvik

2023-02-04

Arena Larvik

['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:2009 i Norge', 'Kategori:59,0°N', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Larvik', 'Kategori:Etableringer i 2009', 'Kategori:Håndball-EM 2010 for kvinner', 'Kategori:Idrettsanlegg i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Idrettshaller i Norge', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Larvik']

Arena Larvik, av sponsorgrunner kalt Jotron Arena Larvik, er en idrettshall i Larvik som ble offisiell åpnet 18. september 2009. Hallen er bygget i samarbeid mellom Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune i forbindelse med den nye videregående skolen i Larvik, Thor Heyerdahl videregående skole. Arena Larvik er hjemmearena for Larvik Håndballklubb fra sesongen 2009-10. I 2010 ble det spilt innledende runder i Håndball-EM for damer i Arena Larvik.

Arena Larvik, av sponsorgrunner kalt Jotron Arena Larvik, er en idrettshall i Larvik som ble offisiell åpnet 18. september 2009. Hallen er bygget i samarbeid mellom Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune i forbindelse med den nye videregående skolen i Larvik, Thor Heyerdahl videregående skole. Arena Larvik er hjemmearena for Larvik Håndballklubb fra sesongen 2009-10. I 2010 ble det spilt innledende runder i Håndball-EM for damer i Arena Larvik. == Eksterne lenker == Arena Larviks hjemmeside Hjemmeside "Women's EURO 2010"

Arena Larvik, av sponsorgrunner kalt Jotron Arena Larvik, er en idrettshall i Larvik som ble offisiell åpnet 18. september 2009.

https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Kvalvik_Stanghelle

2023-02-04

Johan Kvalvik Stanghelle

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. juli', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Kristiansund kommune', 'Kategori:Personer fra Nesodden kommune', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']

Johan Kvalvik Stanghelle (født 29. juli 1949 i Kvalvik i Frei) er overlege og tidligere forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus HF, og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er fra Kvalvik i Frei/nå Kristiansund kommune, nå bosatt på Nesodden.

Johan Kvalvik Stanghelle (født 29. juli 1949 i Kvalvik i Frei) er overlege og tidligere forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus HF, og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han er fra Kvalvik i Frei/nå Kristiansund kommune, nå bosatt på Nesodden. == Utdannelse/yrkeserfaring == Stanghelle ble cand. med. i Oslo 1977, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i 1988, dr. med. ved Universitetet i Oslo 1993, utnevnt til Norges første professor i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering fra 1995, professor emeritus fra 2019. Har vesentlig vært ansatt ved Sunnaas sykehus HF siden 1981, men ellers ved Tynset sjukehus 1977–1978, Skjervøy 1978–1979, Beitostølen helsesportsenter 1979–1981, University of Minnesota, School of Public Health 1981, Lyngdal legesenter 1983–1984, Arbeidsforskningsinstituttet 1987–1988. == Forskning == Stanghelle tok doktorgrad i 1993 om virkningen av fysisk aktivitet hos pasienter med sykdommen cystisk fibrose, et arbeid som bidro til en total omlegging av behandlingsopplegget for denne pasientgruppen. Johan Kvalvik Stanghelle fikk Norsk Idrettsmedisinsk Forskningspris i 1989 sammen med barnelege Dag Skyberg for denne forskningen. Det vakte oppmerksomhet da pasienter med CF som ledd i denne forskningen deltok i New York City Marathon. Én av CF-maratonløperne, Ketil Moe ble etterhvert en frontfigur for funksjonshemmede både i Norge og internasjonalt. Stanghelle har forsket på rehabilitering av pasienter med hjertesykdom, hjerneslag, ryggmargsskade, postpoliosyndrom og ulike bevegelseshemninger og smertetilstander. Han har vært forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, er redaksjonsmedlem i Journal of Rehabilitation Medicine, norsk representant i Europeisk forening for rehabiliteringsmedisin og European Academy for rehabilitation medicine, og har vært ansvarlig for undervisning av medisinstudenter i rehabilitering ved Universitetet i Oslo. == Internasjonal aktivitet == Stanghelle har vært involvert i ulike internasjonale hjelpeprosjekter og samarbeidsprosjekter, blant annet «Vennskapsskipet til Polen» i 1988, oppbygging av Laskisenteret for blinde og multihandikappede barn ved Warszawa i 1990-årene, kompetanseutvekslingsprogram med China Rehabilitation and Research Center i Beijing siden 1988, oppbygging av Lhasa Rehabilitation Center fra 1999, «China-US-Norway seminar in rehabilitation» fra 1999, utvekslingsprogram med Karelen/Russland fra 2000 og med Palestina fra 2004. Han har fra 2005 utviklet det årlige «International Network Seminar in Rehabilitation» utgående fra Sunnaas' internasjonale samarbeidspartnere. Mange av disse prosjektene er dannet som følge av hans nære samarbeid med tidligere direktør ved Beitostølen helsesportsenter, Erling Stordahl. == Annet == Sammen med sine sønner Thomas og Jon Anders Stanghelle driver han eget AS inkl. plateselskapet Song Records Norway og JKS Forlag AS. De deltok i en 18-episoders TV-serie på CCTV9 i Kina 2003 («Hold up the blue sky of life»), en dramatisering av fortellingen om de funksjonshemmede «maratonheltene» Ketil Moe fra Lillesand og Mark Wang fra Kina. I 2015 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for fysikalsk medisin og rehabilitering. I 2021 utgav JKS Forlag AS boken "Johan Kvalvik Stanghelle. Se mulighetene. Lærdom fra Beitostølen, Sunnaas og Beijing. Et portrett ved forfatteren Kristin M. Hauge", tilgjengelig på nettet og i bokhandel. == Referanser == == Litteratur == Egil Houg: Soria Moria. Historien om Sunnaas sykehus. Bok til Sunnaas sykehus' 50-årsjubileum 2004. Bjørklund U Bjørholt PG Gogstad A et al, red. «Er du halt, kan du ride»: Fysikalsk medisin og rehabilitering – et fag tar form. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2008. Kristin M. Hauge. Johan Kvalvik Stanghelle. Se Mulighetene. Lærdom fra Beitostølen, Sunnaas og Beijing. Et portrett. JKS Forlag AS 2021. ISBN 9788269 237306. == Eksterne lenker == (no) Publikasjoner av Johan Kvalvik Stanghelle i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin (no) Publikasjoner av Johan Kvalvik Stanghelle i BIBSYS

Johan Kvalvik Stanghelle (født 29. juli 1949 i Kvalvik i Frei) er overlege og tidligere forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus HF, og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Hollywood

2023-02-04

Matt Hollywood

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Gitarister fra USA', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Syracuse', 'Kategori:Sangere fra USA']

Matt Hollywood (født 1973 i Syracuse i New York) er en amerikansk gitarist, låtskriver og vokalist. Han volste opp i Ventura, California og bor nå i North Portland i Oregon. Matt Hollywood er mest kjent fra bandet The Brian Jonestown Massacre ved en periode 1990–1999. Han sluttet i bandet etter at Anton Newcombe sang hans sang under en BJM konsert i 1999.

Matt Hollywood (født 1973 i Syracuse i New York) er en amerikansk gitarist, låtskriver og vokalist. Han volste opp i Ventura, California og bor nå i North Portland i Oregon. Matt Hollywood er mest kjent fra bandet The Brian Jonestown Massacre ved en periode 1990–1999. Han sluttet i bandet etter at Anton Newcombe sang hans sang under en BJM konsert i 1999. == Eksterne lenker == (en) Matt Hollywood på Discogs (en) Matt Hollywood på MusicBrainz

Matt Hollywood (født 1973 i Syracuse i New York) er en amerikansk gitarist, låtskriver og vokalist. Han volste opp i Ventura, California og bor nå i North Portland i Oregon.

https://no.wikipedia.org/wiki/Joel_Gion

2023-02-04

Joel Gion

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Musikere fra USA']

Joel Gion (født 1970) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som tamburinspiller i bandet the brian jonestown massacre. Han er også en slags frontfigur, og han finnes på forsiden av noen av albumene til bjm.

Joel Gion (født 1970) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som tamburinspiller i bandet the brian jonestown massacre. Han er også en slags frontfigur, og han finnes på forsiden av noen av albumene til bjm. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Joel Gion på Discogs (en) Joel Gion på MusicBrainz (en) Joel Gion på Songkick

Joel Gion (født 1970) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som tamburinspiller i bandet the brian jonestown massacre.

https://no.wikipedia.org/wiki/Skihopping

2023-02-04

Skihopping

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Skihopping']

Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta. Utøveren får utregnet en poengsum, basert på et fastsatt antall lengdepoeng, som varierer med bakkens størrelse, og på stilkarakterer på en skala fra 1 til 20 stilpoeng, gitt av fem dommere. Fra og med 2010 gis det også et tillegg/fratrekk i poengsummen basert på vindforholdene (retning og styrke på ulike punkter i unnarennet) og hvilken avsats løperen starter fra. Satsen, som er bevegelsen for å komme fra sittestilling brukt i ovarennet til oppreist stilling idet løperen forlater hoppet, regnes som den mest kritiske detaljen for et vellykket skihopp. Etter satsen følger rotasjonen for at kroppen og skiene skal være tilpasset det dynamiske lufttrykket underveis i den påfølgende svevfasen. Landingen skal helst utføres med et telemarknedslag, hvor løperen bøyer i knærne med den ene skien ført fremover. Denne teknikken ble brukt for å kunne stoppe en ubalanse forover eller bakover som kunne resultere i fall. Nå hindrer sko og bindinger i stor grad dette. Skihopping kan være både en individuell øvelse og en lagkonkurranse, såkalt laghopping. Dessuten inngår skihopping som en av to øvelser i kombinert.

Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta. Utøveren får utregnet en poengsum, basert på et fastsatt antall lengdepoeng, som varierer med bakkens størrelse, og på stilkarakterer på en skala fra 1 til 20 stilpoeng, gitt av fem dommere. Fra og med 2010 gis det også et tillegg/fratrekk i poengsummen basert på vindforholdene (retning og styrke på ulike punkter i unnarennet) og hvilken avsats løperen starter fra. Satsen, som er bevegelsen for å komme fra sittestilling brukt i ovarennet til oppreist stilling idet løperen forlater hoppet, regnes som den mest kritiske detaljen for et vellykket skihopp. Etter satsen følger rotasjonen for at kroppen og skiene skal være tilpasset det dynamiske lufttrykket underveis i den påfølgende svevfasen. Landingen skal helst utføres med et telemarknedslag, hvor løperen bøyer i knærne med den ene skien ført fremover. Denne teknikken ble brukt for å kunne stoppe en ubalanse forover eller bakover som kunne resultere i fall. Nå hindrer sko og bindinger i stor grad dette. Skihopping kan være både en individuell øvelse og en lagkonkurranse, såkalt laghopping. Dessuten inngår skihopping som en av to øvelser i kombinert. == Teknisk utforming == En skibakke består ovenfra og ned av et stillas (av tre, betong eller snø), et ovarenn med radius, et hopp, en kul, et unnarenn, et konstruksjonspunkt, en overgang, en fallgrense og en slette. Konstruksjonspunktet (tidligere kalt kritisk punkt), forenklet betegnet som K-punktet eller bare K og egentlig en linje på tvers av bakken, er starten av overgangen. Det er altså det bratteste stedet i bakken. Dersom bakken har et bratteste parti over en gitt lengde, er K-punktet det nederste, bratteste stedet. Lengste lovlige hopplengde, uten at omgangen blir kansellert og farten blir satt ned, settes normalt i forhold til konstruksjonspunktet, f.eks. 10 % over. == Bakketyper == Skihopping utøves i ulike bakkestørrelser. En skiller mellom småbakke (10 – 50 m), mellombakke (50 – 85 m), normalbakke (85 – 110 m), storbakke (110 – 160 m) og skiflygingsbakke (> 160 m). I verdenscupen konkurreres det i de tre sistnevnte typene bakker, i VM og OL i normalbakke og storbakke. == Utstyr == Hoppski er både spesielt lange og brede (konstant langs skien) i forhold til andre typer ski. Den har en lett bøyd tupp foran som skal hindre skien å bremse mot løssnø som for alle typer ski. Det er innført en regel for maksimalt tillatt skilengde for en hopper. Denne har endret seg litt over tid. Her er noen regler som har eksistert, i kronologisk rekkefølge (hvor Høyde betegner hopperens høyde i cm og Vekt er hopperens vekt med hoppdress og -sko i kg): Skilengde = Høyde + 80 cm Skilengde = 0,9 x Høyde + 1,5 x (Hoppervekt + Skivekt) (Helge Nørstruds første forslag fra 1996) Skilengde = 1,45407 x Høyde (Forenklet forslag fra Nørstrud) Skilengde = 1,46 x Høyde (Opprundet regel fra FIS, nov. 1997) Skilengde = 1,46 x Høyde + 0,675 * (BMI - 20) (Ny regel fra 2005. BMI er kroppsmasseindeks = Vekt/(Høyde*Høyde) )Hoppsko, ofte betegnet hoppstøvler, har en kraftig støtte bak leggen, noe som forhindrer hopperen i å komme bakpå, samt hjelper ham til å holde bedre balanse. Man fester bindingen i støvelens tupp og med en hælstropp bak på støvelens hæl. Hoppdresser er sydd på en slik måte at de slipper inn luft foran og demmer opp bak. Hensikten er å få en slags "vinge-effekt", så hopperen får mer luft å flyte på. == Dommere og poengsum == I konkurranser er det både lengdedommere for å anslå hoppets lengde (etter hvert med video som hjelpemiddel: videomåling) og stildommere som bedømmer stil på en skala fra 0 til 20. Et stående hopp skal gis minst 10 i stil. Lengde og stil er grunnlaget for poengsetting. Stilbedømningen fra tre av fem dommere (dårligste og beste verdi strykes) summeres og legges til lengdepoengene. Lengdepoengene regnes ut ved at bakkens k-punkt brukes som tabellpunkt. En hopplengde tilsvarende k-punktet gir 60 poeng. Forskjellen mellom hoppets målte lengde og k-punkt-lengden multipliseres med aktuell bakkes meterverdi og trekkes fra/legges til de 60 poengene. Den totale poengsummen fra de to hoppene i en konkurranse er grunnlaget for å rangere hopperne. === Meterverdier === I Norge benytter kombinert hopp og spesielt hopp samme meterverdi. Unntak gjelder for bakker over 100 meter der kombinert hopp bruker meterverdien 1,2. == Vindmåling == Vindens styrke og retning har rimeligvis betydning for hvilken lengde som oppnås. For å redusere denne faktorens påvirkning på resultatene blir det gjort vindmåling på to eller tre steder i unnarennet. For en konkurranse settes det en nedre og øvre grense for hastighet i fartsretning på de ulike målepunktene. Paret av grenser betegnes gjerne korridor og kan være både motvind (gunstig) og medvind eller bakvind (ugunstig). == Sommerhopping == De senere årene har en bygd hoppbakker som også kan brukes om sommeren. Det anvendes spor av porselen i ovarennet og plast i unnarennet. == Historie == Skihopping regnes å ha oppstått i Morgedal, Telemark. Den første dokumenterte konkurransen foregikk i Trysil i 1862. Den første alminnelig kjente konkurransen ble arrangert i Husebybakken, Ullern, Oslo, i 1879. Opprinnelig inngikk hoppingen som del av et langrenn, og det ble ikke målt hopplengde, bare bedømt stil på en skala fra 1 til 5. Denne årlige konkurransen ble flyttet til Holmenkollen i 1892, og Holmenkollen har siden vært regnet som skisportens «Mekka». === Utvikling av teknikker === Skihopping ble tradisjonelt praktisert med skiene tilnærmet side ved side gjennom svevet. Armene ble aktivt brukt for å holde balansen, og det ble regnet som god stil at en veivet med armene. Kongsbergknekk var en stil som ble utviklet på Kongsberg på begynnelsen av 1920-tallet av Jacob Tullin Thams og Sigmund Ruud. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, utført med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen, med strak kropp og armene lagt bakover langs kroppen, overtok på 1950-tallet. Noen prøvde å ha armene framover mot slutten av svevet for bedre flyt (f.eks. Helmut Recknagel). Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var Birger Ruud. Andre kjente hoppere med denne stilen var Kaare Walberg, Alf Andersen og Sven Selånger. Også Karl Hovelsen, som bodde i USA fra 1905 til 1922, og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. Sepp Bradl brukte teknikken da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter. Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp, ev. kombinert med opptrekk av beina. Svenske Jan Boklöv lanserte dagens V-stil hvor skiene vinkles utover i en V. Alle hoppere gikk etter hvert (rundt 1990) over til denne stilen ettersom den hadde klare aerodynamiske fordeler og bidro til større lengder. I starten var vinkelen ganske liten, men den økte etter hvert. I 2004 ble begrepet W-stil lansert for en stil hvor det er en viss avstand mellom bakre skiender, nå ofte kalt H-stil. Aerodynamiske hensyn er blitt stadige viktigere etter hvert som hopplengdene har økt. Nå blir flere faktorer regulert: skilengde kontra hopperens høyde og vekt, skidressenes romslighet og gjennomstrømningsgrad. En annen påfallende endring fra tidligere er at hopperne nå sitter i ovarennet med armene bakover, mens armene tidligere var rettet fremover. Denne teknikken som reduserer luftmotstanden ble først tatt i bruk i et internasjonalt hopprenn av Heinz Wosipiwo under VM 1974 i Falun. == Skihopping for kvinner == Utdypende artikkel: Kvinner i skihoppingHelt frem til 1990-tallet ble jenter/kvinner nektet å hoppe på linje med mannlige hoppere. Først i 1998 var det en uoffisiell kvinneklasse i junior-VM, og året etter ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix, holdt. Sesongen 2004/05 startet kontinentalcupen for kvinner opp. I 2009 ble det første offisielle VM-rennet for kvinner (senior) arrangert, men kvinnene fikk ikke hoppe under OL i Vancouver i 2010. Det første offisielle verdenscuprennet for kvinner skjedde i Lysgårdsbakkene på Lillehammer 3. desember 2011. Vinneren Sarah Hendrickson fra USA ble historisk med sin seier i dette rennet. Beste norske utøver ble Anette Sagen med sin 8.-plass. Nytt i VM-sammenheng er mixed-konkurransen der to kvinnelige og to mannlige hoppere representerer hvert sitt land. Det første VM av denne typen ble arrangert i 2013 og vinner ble Japan med Norge på 4.-plass. == Skihoppings geografiske utbredelse == Kart generert med data og funksjonalitet fra: Wikidata Skihopping drives av naturlige årsaker i de deler av verden som har et klima som egner seg for vinteridrett. Dette til tross for at moderne hoppbakker med plastmatter åpner muligheter for å drive idretten også i land som ikke har snø. Verdens fremste skihoppnasjoner for tiden er Tyskland, Østerrike, Norge, Polen og Slovenia. Andre land med lange tradisjoner for skihopping er Finland, Sverige, Russland, Tsjekkia, Italia, Sveits, Frankrike, Japan, USA og Canada. De siste årene er Sør-Korea kommet med som en aktiv skihoppnasjon. Andre land som har eller har hatt en viss aktivitet innen skihopping, og som også har hatt deltakere i verdenscupen, er Estland, Ukraina, Belarus, Kasakhstan, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria og Spania. Skihopping drives på lavt nivå også i land som Kina, Georgia og Kirgisistan. Selv land som Storbritannia og Nederland har vært representert i verdenscup og mesterskap, og Tyrkia arrangerte Vinteruniversiaden i 2011, og bygde et skihoppanlegg av internasjonal standard. Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i Jugoslavia, nå Bosnia-Hercegovina, men Bosnia har aldri hatt noe aktivt miljø for skihopping. De landene som har arrangert verdenscuprenn er Canada, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. I tillegg har altså Bosnia-Hercegovina (da i Jugoslavia) arrangert vinter-OL. Kilde: FIS == Arenaer == Bischofshofen, Østerrike Falun, Sverige Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Granåsen skisenter, Trondheim, Norge Gross-Titlis-bakken, Engelberg, Sveits Hakuba, Japan Holmenkollen, Oslo, Norge Harrachov, Tsjekkia Innsbruck, Østerrike Klingenthal, Tyskland Kulm, Østerrike Kuopio, Finland Kuusamo, Finland Lahtis, Finland Lysgårdsbakkene, Lillehammer, Norge Malinkabakken, Wisła, Polen Oberstdorf, Tyskland Pragelato, Italia Planica, Slovenia Sapporo, Japan Titisee-Neustadt, Tyskland Vikersundbakken, Vikersund, Norge Willingen, Tyskland Zakopane, Polen == Konkurranser == Den tysk-østerrikske hoppuke Raw Air Verdenscupen Olympiske leker Nordic Tournament Sommer Grand Prix Kontinentalcupen (B-verdenscup for menn, høyeste internasjonale nivå for kvinner) FIS-cupen (C-verdenscup) === Olympiske mestre === == Se også == Skihopping, beslektede emner == Referanser == == Litteratur == Schjelderup, Thorleif (1956). Alt om skihopping. Oslo. == Eksterne lenker == (en) Ski jumping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ski jumping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Norges Skiforbund: Hopp FIS – The International Ski Competition Rules (pdf-fil) Skisprungschanzen-Archiv – Informasjon om alle verdens hoppbakker (tysk) skihopp.no – Nyheter og aktuelt om skihopping eSkijumping.com

FIS-cupen er en internasjonal årlig sammenlagtturnering i skihopping som blir arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den er den tredje beste sammenlagtturneringen (etter verdenscupen og kontinentalcupen).

https://no.wikipedia.org/wiki/FA-cupen

2023-02-04

FA-cupen

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:FA-cupen', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1871']

FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London. Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder.

FA-cupen (offisielt navn The Football Association Challenge Cup) er det viktigste cupmesterskapet i engelsk fotball, og verdens eldste fotballturnering. Den første finalen ble spilt i 1872. Finalen spilles vanligvis på Wembley i London. Fulham har rekorden for antall kamper spilt for å vinne tittelen i 1975; laget spilte tolv kamper i løpet av seks runder. == Tidligere vinnere av FA-cupen == Arsenal har vunnet flest titler – 14 ganger. To klubber har vunnet cupen tre år på rad – Wanderers (1876–78) og Blackburn Rovers (1884–86). De ti klubbene med flest seire (og når de sist gang vant og tapte en finale): Åtte klubber har vunnet FA-cupen det samme året som de har vunnet ligaen («The Double»). Det er Preston North End (1889), Aston Villa (1897), Tottenham Hotspur (1961), Arsenal (1971, 1998 og 2002), Liverpool (1986), Manchester United (1994, 1996 og 1999), Chelsea (2010) og Manchester City (2019). Da Preston vant «The Double», gikk de ubeseiret gjennom serien, og slapp ikke inn et eneste mål i cupen. Arsenal og Manchester United deler rekorden med tre dobbeltseire hver. Arsenal er den eneste klubben som har vunnet «The Double» i forskjellige tiår, og har faktisk vunnet i tre forskjellige tiår. Vinnerne av «The Double» står med fet skrift i tabellen nedenfor. I 1999 vant Manchester United Mesterligaen i tillegg til «The Double», en bragd som omtales som The Treble. I 2001 vant ikke Liverpool ligaen, men de vant den engelske ligacupen og UEFA-cupen, og fullførte dermed en annen trippel. Denne mindre prestisjetunge kombinasjonen er av motstandernes tilhengere blitt kalt Tin Pot Treble (tinnpokaltrippelen). De vant også FA Charity Shield-trofeet. Finalen i 2020 ble spilt uten tilskuere på grunn av covid-19 viruset. === Resultater fra samtlige finaler === Fet skrift på lagene betyr de vant The Double (serien og FA-cupen) den sesongen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) FA Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

FA-cupen 1873/74 var den tredje sesongen av FA-cupen. 28 lag var med, men fem av lagene spilte aldri en kamp.

https://no.wikipedia.org/wiki/Milorg_(Vreid-album)

2023-02-04

Milorg (Vreid-album)

['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2009', 'Kategori:Vreid-album']

Milorg er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Vreid.

Milorg er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Vreid. == Sporliste == «Alarm» (9:11) «Disciplined» (4:20) «Speak Goddamnit» (5:33) «Blucher» (4:48) «Blucher Pt. ll» (3:20) «Heroes&Villains» (4:14) «Argumentum Ex Silentio» (3:21) «Milorg» (6:22) == Kilder == Milorg fra Encyclopaedia Metallum

Milorg er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Vreid.

https://no.wikipedia.org/wiki/Theophiel_Verbist

2023-02-04

Theophiel Verbist

['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske katolske prester', 'Kategori:Belgiske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Belgiske misjonærer', 'Kategori:Belgiske sinologer', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1868', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1823', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra byen Antwerpen', 'Kategori:Scheutmisjonærer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']

Theophiel Verbist (født 12. juni 1823 i Antwerpen i Belgia, død 23. februar 1868 i Lao-Hu-Kou i Mongolia) var katolsk prest, kinamisjonær, sinolog, og stifter av den belgiskbaserte misjonsordenen kongregasjonen for Maria uplettede hjerte (C.I.C.M., fra det latinske navn Congregatio Immaculati Cordis Mariae). Han begynte som barn på en skole drevet av jesuittene, og fortsatte på juniorseminaret i Mechelen. Han ble presteviet 18. september 1847 av kardinal Sterckx, erkebiskop av Mechelen. Ordensstiftelsen av hans belgiske misjonsorden fant sted i kongregasjonen for Maria uplettede hjerte 1862 i Scheut, ved Anderlecht. Den hadde som formål å forkynne kristendommen primært i Kina og ellers i Øst-Asia. I 1865 forlot han Belgia og dro til Indre Mongolia i Kina sammen med tre andre prester, de belgiske Aloïs Van Segvelt (1826–1867) og Frans Vranckx (1830–1911) og nederlenderen Ferdinand Hamer (1840–1900). Tre år etter døde han av tyfus.

Theophiel Verbist (født 12. juni 1823 i Antwerpen i Belgia, død 23. februar 1868 i Lao-Hu-Kou i Mongolia) var katolsk prest, kinamisjonær, sinolog, og stifter av den belgiskbaserte misjonsordenen kongregasjonen for Maria uplettede hjerte (C.I.C.M., fra det latinske navn Congregatio Immaculati Cordis Mariae). Han begynte som barn på en skole drevet av jesuittene, og fortsatte på juniorseminaret i Mechelen. Han ble presteviet 18. september 1847 av kardinal Sterckx, erkebiskop av Mechelen. Ordensstiftelsen av hans belgiske misjonsorden fant sted i kongregasjonen for Maria uplettede hjerte 1862 i Scheut, ved Anderlecht. Den hadde som formål å forkynne kristendommen primært i Kina og ellers i Øst-Asia. I 1865 forlot han Belgia og dro til Indre Mongolia i Kina sammen med tre andre prester, de belgiske Aloïs Van Segvelt (1826–1867) og Frans Vranckx (1830–1911) og nederlenderen Ferdinand Hamer (1840–1900). Tre år etter døde han av tyfus. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Théophile Verbist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Theophiel Verbist (født 12. juni 1823 i Antwerpen i Belgia, død 23.

https://no.wikipedia.org/wiki/9A-91

2023-02-04

9A-91

['Kategori:Artikler hvor kamring hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produsent forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Automatgeværer', 'Kategori:Russiske skytevåpen', 'Kategori:Skytevåpen i kaliber 9 mm', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09', 'Kategori:Våpenstubber']

9A-91 er et kompakt russisk automatgevær. Det var opprinnelig tenkt som en del av A-91 familien med kompaktvåpen, men ble skilt ut og laget i et begrenset antall. Geværet brukes av russiske politistyrker og ble designet i 1991 og produsert på Tula våpenfabrikk fra 1994. Den er gassoperert med roterende sluttstykke, har glidestykke av stål og forgrep og pistolgrep av polymer. Den har omstiller på venstre side mellom enkeltskudd og fullautomatisk ild. Geværet bruker patroner i det russiske kaliberet 9 x 39 mm.

9A-91 er et kompakt russisk automatgevær. Det var opprinnelig tenkt som en del av A-91 familien med kompaktvåpen, men ble skilt ut og laget i et begrenset antall. Geværet brukes av russiske politistyrker og ble designet i 1991 og produsert på Tula våpenfabrikk fra 1994. Den er gassoperert med roterende sluttstykke, har glidestykke av stål og forgrep og pistolgrep av polymer. Den har omstiller på venstre side mellom enkeltskudd og fullautomatisk ild. Geværet bruker patroner i det russiske kaliberet 9 x 39 mm. == Eksterne lenker == A-91 Compact Assault Rifle 9A-91 Compact Assault Rifle 9A-91 Compact Assault Rifle

Russland

https://no.wikipedia.org/wiki/Andiparos

2023-02-04

Andiparos

['Kategori:25°Ø', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommuner i Hellas', 'Kategori:Kykladene', 'Kategori:Kykladisk sivilisasjon', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Hellas']

Andiparos (gresk: Αντίπαρος) er en gresk øy som innenfor til øygruppen Kykladene. Navnet kommer fra dens plassering, andi = motsatt, av øya Paros, som den ligger rett ved siden av, kun 1,9 km unna. Det tar ti minutter med båt fra havnen Pounta til hovedhavnen ved landsbyen Kastro på Andiparos.

Andiparos (gresk: Αντίπαρος) er en gresk øy som innenfor til øygruppen Kykladene. Navnet kommer fra dens plassering, andi = motsatt, av øya Paros, som den ligger rett ved siden av, kun 1,9 km unna. Det tar ti minutter med båt fra havnen Pounta til hovedhavnen ved landsbyen Kastro på Andiparos. == Geografi == Øya har en kystlinje på 57 km, er 12,5 km bred og 5,5 km lang med et areal på 45,182. I henhold til folketelling av 2011 bor det 1 211 mennesker på Antiparos, noe som utgjør en befolkningstetthet på 27 personer per km².Midt på øya strekker fjellet St. Elias seg til 308 meter. Hovedbyen heter det samme som øya, Antiparos, men av den grunn refereres det vanligvis til som Kastro etter festningen. Antiparos består av vulkansk fjell og har tørt klima med høy fuktighet, og grunnet øyas form er den preget av til dels sterke vinder. Antiparos er hovedsakelig flat med mange små åser og høyder med liten vegetasjon. Antiparos er skilt fra Paros med et sund, Amfigeio, som er mellom 1,5 og 1,9 km bredt, men det går ferge mellom havnene som tar i overkant av 10 minutter. Antiparos ligger i hjertet av Kykladene. Sammen med flere småøyer og holmer, som ligger i den nordlige enden av sundet mellom Antiparos og Paros, utgjør Andiparos en kommune i regionen Sørlige egeiske øyer. En del av de andre øyene i kommunen er Despotiko, som ligger sørvest for Antiparos, er i dag ikke befolket, men har stor arkeologisk betydning. Øst for Despotiko ligger den mindre øya Strongyli. På Saliagos har man funnet den eldste kjente bosetningen i Kykladene. Den var fra neolittisk tid, rundt 4800 f.Kr. Antiparos er kjent for sin særskilte kykladiske skjønnhet med hvite hus, brosteinslagte gater og vakre blomster foran husene. Den fremste bosetninger ligger i nordøstlige enden av øya, motsatt overfor Pounda på hovedøya Paros. Det historiske senteret er ruinene av en venetianske festning fra 1300-tallet som ligger nær byens sentrale torg og knyttet samme med handlegater i den maleriske kystgaten, preget av småbutikker og restauranter. Andre bosetninger St. Georgos i den sørvestlige enden, foruten Soros og Kampos. Populære strender er Psaralyki, Sifneiko, og Ag Spiridon. På berget til sankt Johannes, rundt 177 meter over havnivået, er Antiparos' kjente grotte. Den har en imponerende kuppel i inngangen og blant de eldste stalaktitter i Europa. Inskripsjoner som er funnet i grotten tyder på at den ikke bare var kjent i antikken, men også i bruk. Utenfor grotten er kirken for sankt Johannes Spiliotis hvor det er en festival hver år. == Økonomi og administrasjon == Samfunnet Antiparos ble opprettet i 1914 og ble forfremmet til kommune i 2010 ved innføringen av Kallikrates-loven under prinsippet at «hver øy en kommune».Øyas økonomi er basert på turisme, fiske, og jordbruk. Den har blitt et populært turistmål i sommermånedene for både grekere og andre besøkende fra Europa, foruten også landspekulanter fra USA. Inntektene fra Antiparos' grotte utgjør en betydelig andel av økonomien. De fleste øyboeren arbeider i butikkene, restaurantene og losjiene på øya i løpet av turistsesongen som strekker seg fra påsken og fram til oktober. Siden 1970- og 1980-tallet har også nudister kommet til øya, tiltrukket av de avstedsliggende og sandfylte strendene. Siden 1990-tallet har det vært et jevn utvikling av øya grunnet dens nærhet til Paros, og dens infrastruktur har blitt forbedret for å holde følge med tilstrømningen av turister. == Etymologi == Dagens navn Antiparos er lett forstå i henhold til øyas plassering til den større øya Paros, men Antiparos antikke navn var Oliaros (gammelgresk: Ωλίαρος). Ordet er antagelig av fønikisk opprinnelige i betydningen «skogfjell» eller «skogkledd sted». == Arkeologi == Det er omfattende neolittiske levninger på øya. De første undersøkelsene ble gjort av den reisende Theodore Bent som i 1884 på uvitenskapelig vis åpnet rundt 40 graver i to gravområder. I 1889 gjorde Christos Tsountas arkeologiske utgravninger på Despotiko og avslørte graver fra kykladisk sivilisasjon, en tidlig steinalderkultur. I tidsrommet 1964-1965 ble en neolittisk bosetning undersøkt på øya Saliagos og J. D. Evans fra den britiske skole i Athen. Steinfundamenter av bygninger, pilspisser gjort av obsidian, og keramikk ble funnet, sammen med en marmorstatuett som er kjent som «Den feite frue fra Saliagos».Levninger fra klassisk tid er konsentrert på øya Despotiko. Øya Antiparos var identifisert i antikken som Prepesintho i henhold til skriftene til Strabon og Plinius den eldre I 1959 begynte Nikos Zafiropoulos utgravninger ved Zoumparia og Mantra på den nordøstlige kysten av øya hvor de avdekket et tempel med dorisk søyleorden, datert til rundt 500 f.Kr. I 1997 begynte arkeologen Yiannos Kourayos nye utgravninger ved Mantra og brakt lys på en del tilhørende bygninger til helligdommen. Tempelet i seg selv har ikke blitt avdekket, skjønt en rekke arkitektoniske elementer fra et tidligere dorisk tempel har blitt oppdaget og som ble bygget inn i senere murvegger. Hovedfunnet har så langt vært en langstrakt bygning, bestående av fem lange, parallelle rom. I det sørligste rommet har det blitt avdekket arkaiske materialer med opphav fra østlige Egeerhavet, Rhodos, Kypros og oldtidens Egypt. Flere skulpturer i marmor har blitt avdekket, inkludert to arkaiske kouroshoder, en mannlig nakenstatue, deler av perirrantiriou fra arkaisk tid med inskripsjonen «Marda anethiken». Blant de mer betydningsfulle funnene er et kvadratisk alter av marmor dedikert Hestia Isthmos fra klassisk tid og som er et vitnemål på en av guddommene som ble dyrket på Kykladene. == Historie == I løpet av bysantinsk tid og fram til 1200-tallet er informasjon om øyas historie svært spinkel. I 1207 ble Antiparos tatt av den venetiansk adelsmannen Marco Sanudo, og det forble værende under hans familie fram til andre halvdel av 1300-tallet da den gikk til familien Sommaripa, og i 1480 videre til familien Pisani. Den venetiansk tid ble avbrutt i 1537 da Antiparos sammen med de øvrige øyene i Kykladene ble erobret av de muslimske osmanerne, og forble under osmanske styre fram til den greske frigjøringskrigen i 1821, bortsatt fra en periode på fire år fra 1770 til 1774 da det russiske keiserdømmet styrte øya. Russerne fjernet mange av de storslåtte stalaktittene fra Antiparos' store grotte og sendte dem til museet Eremitasjen i St. Petersburg. I 1770 kunne den franske botanikeren Joseph Tornefort rapportere at Antiparos hadde 78 hus og rundt 200 besøkende. Tornefort kom for å besøke grotten, hvilket beskrevet i hans bok og siden markert i et maleri.I 1794 skjedde en betydelig katastrofe da pirater fra Kefallinia og Peloponnes gikk i land og plyndret øya, og kidnappet datteren til den venetianske visekonsulen. Øyboerne var blant de første i Kykladene som deltok i den greske uavhengighetskrigen i 1821 og i 1832 ble øya offisielt en del av den nye staten Hellas. Under den andre verdenskrig ble den sørvestlige enden av øya, nær Agios Georgos, benyttet som en hemmelig ubåtsbase, men etter krigen ble dette stedet atter et rolig, avsidesliggende sted og har i de siste tiårene vokst til en turistlandsby. Antiparos ble kjent for grekere generelt i 1960 grunnet filmen Madalena hvor verkstendene til Finos Films bidro til å bedre stedets naturlige skjønnhet og historiske landskap. == Arkitektur == Arkitekturen, som på alle kykladisk øyer, krever streng regulering for å bevare øyenes enhet, hvilket består av hvite hus med blå dører og vinduer, gårdsrom og hager er dekorert med bougainvillea og andre blomster. Ofte består disse arkitektoniske trekkene av stein eller nabogater eller murene ved kirkegården. Festningen ble bygd i 1440 og synes å ha en særskilt og særegen arkitektonisk stil. Husene utgjør en kompakt kompleks med 24 toetasjes hus som danner den ytre sonen mens sentrum er festningsplass som inntil nylig var et vannreservoar. Blant husene er det tre kirker og en gammel akvedukt. Husene har hovedsakelig blitt snudd rundt, ved at baksiden er blitt forsiden, slik at de kan fungere som butikker. == Severdigheter == Ved øyas senter er den berømte grotten på Antiparos, en av de vakreste og mest mystiske grotter i verden. Hulen har blitt benyttet som et naturlig tilfluktsrom fra neolittisk tid og framover. Området ble også benyttet for å framstille keramikk og for å dyrke gudinnen Artemis. Ved inngang er det i dag den storslåtte kirken Agios Ioannis Spiliotis. Tegn og innrissinger på stalaktittene og stalagmittene er vitnemål til alle besøkende, det samme er inskripsjonene på alteret til Aleksander den stores generaler og kong Otto. === Antiparos' grotte === Grotten er meget omfattende og på flere nivåer. Den lyriske poeten Arkhilokhos fra Paros skal etter sigende ha etterlatt seg en inskripsjon i hulen. I 1673 bodde den franske arkeologen og ambassadør i Istanbul, marki de Nointel, tre daget i grotten, og feiret også julaften i den. Senere besøkende har også skrapet inn sine navn, blant annet lord Byron og nevnte kong Otto. Under den tysk okkupasjonen under den andre verdenskrig ble deler av grotten ødelagt. Grotten er blitt fullstendig utnyttet i tiden rundt 2005 ved finansiering fra EU ved å reise avsperringer, bygge trapper, installere lys, sikkerhetskameraer og høytalere for informere besøkende. === Festningen === Det venetianske Kastro på Antiparos er et typisk eksempel på befestningsverk som ble etablert på Kykladene under «latinerne» (italienerne) i tiden 1200-1500. Denne konstruksjonen er datert til midten av 1400-tallet da Giovanni Loredano fra Venezia besluttet å gifte seg med Maria Sommaripa fra Antiparos.Den opprinnelige konstruksjon hadde en ‘motte’, det vil si en høyde i midten og hus rundt dens omkrets. Husene var bygget en sammenhengende blokk hvor de ytre murene var en del av forsvarsmuren. Den eneste inngangen var på sørvingen. Innenfor hovedbosetningen utviklet husene seg til bygninger med tre etasjer, hver av dem med egen inngang som førte til en ytre trapp. I løpet av bosetningen ble sørvingen utvidet til å utgjøre en rektangulær omkrets kalt Xopyrga og innenfor den opprinnelige innhegningen rundt fundamentet til sirkelrundt tårn. I moderne tid har festningens arkitektur blitt endret ved at en kirke har blitt lagt til og den sentrale høyden har blitt benyttet som en tårn som inneholdt en vannbeholder. Bolighusene har beholdt en del av den opprinnelige strukturen til tross for at øverste etasje har falt sammen. De fleste er derfor omgjort til hus med to etasjer og de fleste vender utover for å kunne fungere som butikker ved hovedgaten. En integrert del av festningen huser små flaggermus som kommer med skumringen og oppholder seg østtårnet. == Billedgalleri == == Referanser == == Litteratur == Bent, James Theodore (1885): The Cyclades, Or, Life Among the Insular Greeks, Longmans, Green, and Co. Opptrykk av Archaeopress, 2002 Tournefort, J. P. de (1717): Relation d'un voyage au Levant, engelsk utgave 1718, bind I, s. 146. McGilchrist, Nigel (2009): Paros and Antiparos, Genius Loci publications == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Antiparos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Reiseguide for Paros / Antiparos Reiseguide for Antiparos Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine.

Andiparos (gresk: Αντίπαρος) er en gresk øy som innenfor til øygruppen Kykladene. Navnet kommer fra dens plassering, andi = motsatt, av øya Paros, som den ligger rett ved siden av, kun 1,9 km unna.

https://no.wikipedia.org/wiki/Tamburin

2023-02-04

Tamburin

['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Slagidiofoner', 'Kategori:Trommer']

Tamburin er et rytmeinstrument som ligner litt på en tromme, men som har noen små cymbaler på sidene. Disse lager en raslende bjelleklang. Tamburinen finnes med eller uten skinn og blir brukt til å slå på og å riste med, og den finnes i ulike størrelser. Den passer til rytmisk akkompagnement og improvisasjon. Instrumentet er omtalt i Det gamle testamente i Bibelen. Oversettelsene varierer noe, men i den engelske oversettelsen er tambourine omtalt 16 ulike steder. En av oversettelsene til norsk er håndtromme om det samme instrumentet, for eksempel i Salme 81, 3, hvor det heter:

Tamburin er et rytmeinstrument som ligner litt på en tromme, men som har noen små cymbaler på sidene. Disse lager en raslende bjelleklang. Tamburinen finnes med eller uten skinn og blir brukt til å slå på og å riste med, og den finnes i ulike størrelser. Den passer til rytmisk akkompagnement og improvisasjon. Instrumentet er omtalt i Det gamle testamente i Bibelen. Oversettelsene varierer noe, men i den engelske oversettelsen er tambourine omtalt 16 ulike steder. En av oversettelsene til norsk er håndtromme om det samme instrumentet, for eksempel i Salme 81, 3, hvor det heter: == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Tambourines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Tambourine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons «DigitaltMuseum: Søk: 'Tamburin'».

Tamburin er et rytmeinstrument som ligner litt på en tromme, men som har noen små cymbaler på sidene. Disse lager en raslende bjelleklang.

https://no.wikipedia.org/wiki/Congregatio_Immaculati_Cordis_Mariae

2023-02-04

Congregatio Immaculati Cordis Mariae

['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Congregatio Immaculati Cordis Mariae']

Congregatio Immaculati Cordis Mariae, C.I.C.M., er en katolsk mannlig misjonskongregasjon. Kongregasjonen ble opprettet i Scheut, en forstad til Brussel i Belgia i 1862, av den belgiske sekularpresten Theophiel Verbist. Den endelige pavelige anerkjennelse ble gitt av pave Leo XIII den 20. juli 1900. Den offisielle kirkelige ordenskarakteristikk viser til en spiritualitet der en særlig andakt til Marias uplettede unnfangelse står sterkt. I hovedfeltet for apostolatet stod fra begynnelsen av misjonen i Det store Qingriket (Kina). Senere tilkom misjonsoppdrag mange andre steder i verden. Kongregasjonen vokste seg raskt sterk.

Congregatio Immaculati Cordis Mariae, C.I.C.M., er en katolsk mannlig misjonskongregasjon. Kongregasjonen ble opprettet i Scheut, en forstad til Brussel i Belgia i 1862, av den belgiske sekularpresten Theophiel Verbist. Den endelige pavelige anerkjennelse ble gitt av pave Leo XIII den 20. juli 1900. Den offisielle kirkelige ordenskarakteristikk viser til en spiritualitet der en særlig andakt til Marias uplettede unnfangelse står sterkt. I hovedfeltet for apostolatet stod fra begynnelsen av misjonen i Det store Qingriket (Kina). Senere tilkom misjonsoppdrag mange andre steder i verden. Kongregasjonen vokste seg raskt sterk. == Litteratur == Louis Morel: Nos martyrs de Chine, Bruxelles, 1961 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) CICM Missionaries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Congregatio Immaculati Cordis Mariae – hjemmeside

Congregatio Immaculati Cordis Mariae, C.I.

https://no.wikipedia.org/wiki/Underlydshastighet

2023-02-04

Underlydshastighet

['Kategori:Aerodynamikk', 'Kategori:Ammunisjon', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hastighet', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Usorterte stubber']

Underlydshastighet vil si at noe beveger seg saktere enn lydens hastighet, det vil si under omtrent 340 meter pr sekund eller 1224 km/t. Lydens hastighet i luft varierer med trykk, temperatur og luftfuktighet. Brukes blant annet på ammunisjon, da slik ammunisjon brukes til lyddempede våpen da de ikke lager smell når de bryter lydmuren. Vanlige fly er konstruert for å gå med høy underlydshastighet, da dette gir mindre luftmotstand og dermed bedre drivstofføkonomi.

Underlydshastighet vil si at noe beveger seg saktere enn lydens hastighet, det vil si under omtrent 340 meter pr sekund eller 1224 km/t. Lydens hastighet i luft varierer med trykk, temperatur og luftfuktighet. Brukes blant annet på ammunisjon, da slik ammunisjon brukes til lyddempede våpen da de ikke lager smell når de bryter lydmuren. Vanlige fly er konstruert for å gå med høy underlydshastighet, da dette gir mindre luftmotstand og dermed bedre drivstofføkonomi. == Se også == Lydmuren Overlydshastighet Lydens hastighet

Underlydshastighet vil si at noe beveger seg saktere enn lydens hastighet, det vil si under omtrent 340 meter pr sekund eller 1224 km/t. Lydens hastighet i luft varierer med trykk, temperatur og luftfuktighet.