[
    {
        "id": "bt~BT-20120916-2765289.txt",
        "article": "Et spørsmål om dømmekraft | Er dommer Tor Bertelsen ( 57 ) i Bergen tingrett usikket til jobben og kvinnefiendtlig ? Eller er han utsatt for skitne triks og usanne rykter fra kollegaer ? Nå kan han bli den første dommeren i nyere tid som får sparken . Se for deg at du skal møte i retten , for første gang . Saken kan endre livet ditt . Dommeren har makt til å sette deg bak lås og slå , til å gi deg erstatning , eller sende deg ut i økonomisk ruin . Du har øvd i dagevis på hva du skal si foran dommerbordet . Du tar på deg den fineste skjorten du har , for å gjøre et best mulig inntrykk . Men hva om dommeren er uskikket til jobben ? Hva om mannen som skal avgjøre din fremtid , ikke er på nett med virkeligheten ? Hva om forholdet mellom ham og sjefen hans er så betent at de havner i håndgemeng i tinghuset ? Tanken er åpenbart usannsynlig . Eller ? 30. juli 1996 : Operasjonssentralen på politihuset i Bergen får en telefon fra en bekymret kvinne . Hennes fraseparerte ektemann , som har hentet barnet deres noen dager tidligere , er ikke å få tak i . Hun forteller at han har montert sikkerhetslås på leiligheten , og at han ikke svarer på telefonen . Kvinnen ber om politiets hjelp til å bli gjenforent med barnet . Informasjonen overbeviser politiets vaktsjef om at de står overfor en nødssituasjon , fastslår daværende politimester Rolf B. Wegner senere i en skriftlig redegjørelse . Det er ingen av disse konfliktene jeg har vært hovedårsak til . Men det er klart at en som har hatt en så vanskelig arbeidssituasjon i 16 år , kan gjøre ting for å mestre problemene som burde vært ugjort . Vaktsjefen skriver i sin rapport at han vurderer situasjonen som « uklar med henblikk på barnets sikkerhet » . Da patruljen kommer frem til leiligheten , har mannen forsvunnet med barnevognen . Politibilen kjører rundt på leting . Hos dagmammaen finner de ingen . « Melder mente at ektefellen nå sannsynligvis hadde begitt seg til sitt arbeidssted i Bergen tinghus » , heter det i politirapporten . Mannen er Tor Holger Bertelsen , dommer i Bergen tingrett . Det som skjer den neste timen , markerer starten på en 16 år lang konflikt som har rokket Tinghuset i grunnvollene . Uskikket , eller bare misforstått ? - Alt begynner med denne hendelsen , det som er blitt kalt for barrikadesaken . Den utløser masse rykter , som tiltar gjennom flere år . Jeg blir tillagt en rekke egenskaper i lys av dette . Tor Holger Bertelsen ( 57 ) setter et nytt brilleglass utenpå paret som allerede hviler på nesen , og myser mot de mange dokumentene i saken mot ham . Bunken på bordet hjemme i stuen på Møhlenpris er fyldig . Etter 16 år skal det nå avgjøres om Bertelsen skal fratas dommerkappen for godt . Han er anklaget for å sjikanere vitner , og for å favorisere fedre i familiefordelingssaker . I årevis har pressen fråtset i juridisk rot og krangling med andre dommere og sjefer i tingretten . Bertelsen har til nå ikke gitt sin fulle versjon av saken . Nå stiller han opp i Bergens Tidende . Han mener arbeidsgiveren har spredd usanne rykter om ham . At sjefene hans i sin iver etter å bli kvitt ham , har brukt skitne triks og brutt personvernet . - På grunn av ryktespredningen som har vært gjennom 16 år , har jeg brukt store deler av arbeidstiden på å få arbeidssituasjonen til å fungere , sier han . Suspendert . Siden 1994 har Bertelsen bestemt hva som er rett og galt for byens borgere . Får han nå sparken , blir han den første dommeren i moderne tid som blir fradømt jobben . Det er ikke første gang han har kjempet med ryggen mot veggen . Bertelsen ble også i 2010 forsøkt fjernet av Bergen tingrett og Domstolsadministrasjonen ( DA ) i Trondheim - det administrative hovedsetet for domstolene i Norge - men da beholdt han jobben . I mai i år ble Bertelsen ilagt advarsel fra tilsynsutvalget , og 6. juli i år tok saken en ny vending . Dommeren ble suspendert fra stillingen sin , og utestengt fra Tinghuset i påvente av en eventuell rettssak . Om Bertelsen ikke vil forlate jobben frivillig , vurderer Justisdepartementet å gå rettens vei for å avskjedige ham . De har samlet bevis mot ham i en årrekke : « Tor Holger Bertelsen fremviser ved gjentatte anledninger avvikende virkelighetsoppfatning , sviktende vurderingsevne , rigide holdninger og ustabilitet i jobbutførelsen . Han utfører til tider faglig slett arbeid ved blant annet å ikke begrunne sine avgjørelser , noen som leder til opphevelser i lagmannsretten . Det er grunn til å tro at hans fastlåste / rigide holdninger , blant annet til kvinner , påvirker hans behandling av enkeltpersoner i retten , samt hans vurderingsevne i avgjørelser . Det er således grunn til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til partene under hans administrering av sakene » , står det blant annet i notatet fra DA . Og stridens kjerne ligger nettopp her . Har det sittet en mann med avvikende virkelighetsoppfatning og dømt bergenserne ? Eller er Tor Bertelsen utsatt for et komplott - slik Bertelsen selv mener ? Hos mamma eller pappa ? Hvor skal barna bo ? Dette er en problemstilling dommere må ta stilling til med jevne mellomrom , også Tor Holger Bertelsen . Men på nittitallet sto han selv midt i et samlivsbrudd . En uheldig kombinasjon , mente mange . Det ble stilt spørsmål ved Bertelsens tolkninger av barneloven . Var han preget av sine private erfaringer ? Dommeren bar selv ved til bålet i et intervju med BT i 1996 . - Jeg har gitt fedre omsorgen i enkelte saker . Det ville ikke forbause meg om andre dommere hadde kommet til et annet resultat , sa Bertelsen til avisen . Han mente barneloven var skrevet av og for forrige generasjon - noe han mente særlig gikk ut over far , som etter hans mening er den svake part i barnefordelingssaker . Kritikerne hisset seg kraftig opp , og mente en dommer ikke burde uttale seg på denne måten , mens flere dommere og eksperter BT var i kontakt med støttet uttalelsene . De ville imidlertid ikke stå frem - fordi de fryktet å bli inhabile hvis de støttet ham offentlig . En venn i nøden . På grunn av samlivskonflikten fikk Bertelsen i en periode ikke dømme i slike saker . Likevel engasjerte han seg i samværssaker . Blant annet stilte han opp da en venn fikk problemer . - Datteren ble tatt fra ham etter et akuttvedtak på grunn av anklager om incest , men han ble aldri siktet for noe straffbart . Jeg hadde overnattet flere ganger hos ham etter å ha vært på besøk , og mente jeg hadde relevante opplysninger i saken . Jeg fryktet at hele familien ville bli ødelagt ved å miste kontakten med faren , sier Bertelsen - og ville hjelpe . Slik er hendelsen beskrevet i sakspapirene : Våren 1999 tar Bertelsen kontakt med barnets mor , saksbehandleren i barnevernet og administrasjonssjefen i bydelen der vennens sak blir behandlet . Bertelsen ringer barnets hjelpeverge , advokat Monica Mæland . Barnets advokat reagerer kraftig . « Han presenterte seg som byrettsdommer , men sa at han ringte som privatperson . Jeg fikk fortalt at min klient , barnet , ikke snakket sant om faren . Jeg oppfattet at han brukte sin posisjon som dommer til å prøve å påvirke meg » , sa Monica Mæland til BT den gang . I dag er Mæland byrådsleder , men fortsatt kritisk til Bertelsen . - Saken var spesiell , og jeg var en ganske ung advokat på denne tiden . Jeg oppfattet henvendelsen fra Bertelsen som utidig . Mæland er bare en av mange maktpersoner som har hatt befatning med konflikten rundt Tor Bertelsen . Etter at hun ble politiker på heltid , har byrådslederen fulgt saken gjennom mediene . - Det er svært viktig at man kan stole på at dommere er uavhengige , nøytrale og opptrer etter beste evne . En dommer skal ha legitimitet og tillit . Basert på den informasjonen jeg har fått , virker det som om Bertelsen ikke har den nødvendige tilliten , sier Monica Mæland . Bertelsen selv avviser at det var uklokt å involvere seg så sterkt i saken , selv om han var dommer . Tvert imot . Han mente saksbehandlingen var uforsvarlig , og at det eneste han gjorde var å be om at opplysningene ble sjekket grundig . - Jeg tolket det som min plikt . Men jeg opplevde at man ikke ønsket informasjon fra personer som er kritiske til tvangsvedtak fra barnevernet som treffes på uforsvarlig grunnlag . Det er sterkt betenkelig hvis en dommer ikke skal kunne kommunisere med omverdenen og vise samfunnsengasjement , sier han . I Bergen kommune har tilliten til Bertelsen lenge vært fraværende . I 2006 krevde kommunen at tingrettsdommeren for all fremtid ble nektet å dømme tvister hvor kommunen er involvert . Bakgrunnen var at Bertelsen var satt opp som dommer i en barnevernssak , og kommuneadvokaten slo fast at Bertelsen ikke hadde nødvendig tillit . Høyesterett avslo anmodningen . En traumatisk opplevelse . Bertelsen mener det blir brukt mot ham at han har stilt opp for bekjente . Det gjorde han blant annet i 1997 . « Jeg vil klage på at han i skjul tok seg inn i huset , hvor jeg bodde sammen med mine barn . Han nektet å presentere seg , og forlot huset uten å si hvem han var . Jeg vil klage på grove beskyldninger overfor meg om å være en dårlig mor . » Slik beskriver en småbarnsmor møtet med dommer Tor Bertelsen i et klagebrev til tingretten . Kvinnen hevder at Bertelsen , hennes daværende ektemann og flere andre menn tok seg inn i huset hennes . De skal ha skremt en av ungene slik at barnet tisset på seg . Kvinnen skriver i klagen at opplevelsen var traumatisk , og at hun flyktet fra stedet med barna kort tid etterpå . Hun bosatte seg i en annen del av landet . Bertelsen mener historien er tolket i verste mening . - Jeg besøkte en venn , uten at jeg visste noe om at han hadde problemer i ekteskapet . Jeg kjente ikke konen hans , og snakket verken med henne eller barna . Det var først i ettertid jeg fikk vite at det var en samværskonflikt . Det er drøyt at en dommers besøk hos en bekjent skal brukes som kritikk mot ham , sier Bertelsen . Men det er nettopp det som skjer . Resultatet blir at hele Bergen byrett blir funnet inhabil til å behandle barnefordelingssaken . Gulating lagmannsrett refser Bertelsen for opptrinnet . Tre år senere , i juli 2000 , skriver daværende byrettsjustitiarius Erik Elstad til Justisdepartementet at saken lå i grenselandet mellom en dommers offentlige stilling og retten til å være privatperson . Elstad mener at Bertelsen burde ha vist mer varsomhet i sitt engasjement , noe Justisdepartementet sier seg enig i . En veldig ubehagelig opplevelse . I 2001 topper det seg . En barnefordelingssak ender i flere av landets største aviser . En far har gått rettens vei for å få samvær med barna . Mor anmelder faren for å ha misbrukt sønnen . Anmeldelsen blir henlagt , men er likevel et tema under rettssaken . Dommer Bertelsen finner ikke bevis for seksuelle overgrep og gir faren samvær annenhver helg . Da blir det bråk . Barnas mor og tre vitner sender i ettertid skriftlige klager til Justisdepartementet . Bertelsen blir beskyldt for å ha vært forutinntatt , sjikanerende og kvinnefiendtlig . - Arrogant . Det var det han var . Jeg trodde ikke at dommere kunne være sånn . Det er jo helt grunnleggende at du skal føle deg trygg når du kommer inn i en rettssal . Men jeg ble møtt av det helt motsatte , sier tanten til barna striden dreide seg om . Moren anker dommen . Gulating lagmannsrett omgjør så Bertelsens dom . Far mister samværsretten . I dommen fra 2002 skriver lagmannsretten at det var « mye som kan tyde på at overgrep har funnet sted . Lagmannsretten har likevel for sin avgjørelse ikke funnet det nødvendig å gå nærmere inn på dette eller å ta stilling til det » . Bertelsen hadde dermed lidd et kraftig nederlag som fagperson - og fikk blant annet refs i media . Det som ikke fikk like mye oppmerksomhet , var at saken senere tok en annen vending . Faren brakte nemlig saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg . I 2007 konkluderte domstolen med at staten hadde krenket farens grunnleggende familiemessige rettigheter . Strasbourg tok ikke stilling til Bertelsens opptreden i rettssalen , men konklusjonen ble at Bertelsen hadde rett og lagmannsretten tok feil . Bertelsens advokat , Georg Kvande , reagerer på kritikken Bertelsen fikk . - Det er uforståelig at Bertelsen er kritisert for sin rolle . Ettertiden viste jo at det var han som skrev en korrekt dom . Bertelsen burde fått honnør , sier Kvande . Paragrafrytteri . Bertelsen hevder at han er utsatt for en vendetta fra sine ledere i Bergen tinghus . At de lenge har villet bli kvitt ham , og bruker alt de kan mot ham . Sommeren 2009 ble avdelingsleder Ove Kjell Hole klar over at Bertelsen snakket med barn i familiesaker alene , uten bruk av sakkyndig . Holes konklusjon var : « Dette var i strid med den aksepterte saksbehandlingen etter barneloven , og i strid med den praksis som følges av alle andre dommere i disse sakene . » DA sluttet seg til anklagen og mente den illustrerte Bertelsens avvikende atferd . Men var det noe formelt i veien med praksisen ? Både Bertelsen og hans advokat mener Domstolsadministrasjonen ikke kan ha satt seg skikkelig inn i Barnelovens bestemmelser | - Jeg konstaterer at jeg fikk kritikk for å følge loven , sier Bertelsen , og viser til lovteksten : « Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet , jf. paragraf 32 . Retten kan oppnemne en sakkunnig eller anna eigna person til å hjelpe seg , eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine . » Andre dommere som innbyttere . Bertelsen får ikke bare kritikk for opptredenen i rettssalen . Ifølge arbeidsgiveren kommer han heller ikke på jobb når han skal . De mener han har et høyt og ureglementert fravær gjennom mange år . 2. juni 2010 møtte Bertelsen avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstolsadministrasjonen . Bertelsen hadde med seg sin advokat , Georg Kvande . Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy deltok også . I møtereferatet står det at « man etter utallige episoder stiller spørsmål ved om Bertelsen er skikket til å være dommer » . DA hevder at Bertelsens uteblivelser fra jobb har ført til at andre dommere har måttet steppe inn og ta over jobben på meget kort varsel - noe som har vært et stort irritasjonsmoment internt . Flere kolleger skal ha ført lister over Bertelsens fravær . En av dem som irriterte seg , var Åge Fred Pedersen , avdelingsleder på Tinghuset . Han skrev i mars 2002 et brev til Tor Bertelsen , der han kom med påstander om ureglementert fravær . Han hevder at Bertelsen « ofte kommer altfor sent på arbeid . Jeg har selv flere ganger sett deg komme løpende ca. kl. 09.30 , når rettsmøtet skulle begynne . Alle , inkl. meddommere har da sittet klar i retten og ventet » . Bertelsen avviser at han har hatt høyt ureglementert fravær . - Det var ett rettsmøte der jeg kom ti minutter for sent for en del år siden . De dagene jeg ikke har hatt rettsmøter , ville jeg ikke sitte uvirksom og dingle med beina . Da fikk jeg beskjed om at jeg skulle gjøre nettopp det , sier Bertelsen . Fire måneder etter møtet skriver DA sin saksfremstilling til Justisdepartementet . Fraværet er et av momentene i suspensjons- og avskjedssaken . Blir Bertelsen feiltolket ? De som er positive til Bertelsen , sier at en uformell stil fører til at han gjerne blir misforstått . - I våre saker har han vært konstruktiv i forberedelsene sine og tatt kontakt på forhånd for å diskutere med oss . Bertelsen tør også å gi uttrykk for usikkerhet og er mottakelig for råd under saksforberedelsene . For meg er dette positivt , sier advokat Trygve Langeland Matre . Han er daglig leder i firmaet 1-2-3 Advokaten , som til sammen har hatt fem-seks saker med Bertelsen som dommer . Gjennom media kjenner advokaten til klagesakene som er knyttet til Bertelsen . - Jeg opplever ham som velmenende , selv om han som mange andre kan være litt klønete en gang i blant , sier Langeland Matre . Bertelsens sjef mener han er mer enn klønete . I 2010 forsto Bertelsen at han trengte juridisk bistand . Advokat Georg Kvande , en bekjent gjennom flere år , ble kontaktet . Kvande ringte så sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy for å få saksdokumentene . - I telefonsamtalen med meg sa hun flere ganger at hun mente at Bertelsen var gal . Jeg ble overrasket over at sorenskriveren sa dette , men jeg kunne jo heller ikke utelukke at det var tilfelle , ettersom jeg ikke hadde hatt jevnlig kontakt med Bertelsen , sier Kvande . Han fikk oversendt det skriftlige materialet og begynte å gå gjennom papirene . Kvande satte seg ned for å lese de over 375 sidene med informasjon som han hadde gått tilgang til . Jo mer Kvande leste , jo mer undret han seg over innholdet i permene . - Jeg fant ingenting som etter min vurdering kunne gi grunnlag for å reise avskjedssak mot Bertelsen . Og det var ingenting som tydet på at han var gal , sier Kvande . Bertelsen politianmeldte sorenskriveren for ærekrenkelse . Anmeldelsen ble henlagt etter kort tid . En knusende konklusjon . Domstoladministrasjonen har også meninger om Bertelsens psyke . I en redegjørelse til departementet går de gjennom Bertelsens karriere ved Bergen tingrett og lister opp anklagepunktene mot ham . Konklusjonen er meget krass . Bertelsen har « avvikende virkelighetsoppfatning » og « sviktende vurderingsevne » , mener de . Han har rigide holdninger og viser ustabilitet i jobbutførelsen . - Domstoladministrasjonen har nærmest fattet vedtak om at jeg er sinnssyk , sier Bertelsen om anklagene . Advokaten hans mener DA går langt over streken . - Domstoladministrasjonen har ikke kompetanse til å fastslå om en dommer fremviser avvikende virkelighetsoppfatning . Dersom man har mistanke om at det er tilfelle , må det undersøkes av psykiater . Det er kritikkverdig at de skriver dette uten å kunne dokumentere det , sier advokat Georg Kvande . Til tross for den knusende attesten mot Bertelsen i 2010 , vil ikke Justisdepartementet at det skal reises avskjedssak . Under sterk tvil sier de også nei til å suspendere ham . Dermed fortsetter Bertelsen å lede rettsmøter , selv om hans egen arbeidsgiver mener han har en psykisk lidelse som er en trussel mot rettssikkerheten . Frem til i vår administrerer han en rekke alvorlige saker , samtidig som han selv er beskyldt for å lide av avvikende virkelighetsoppfatning og sviktende vurderingsevne . - Jeg reagerte nesten ikke da jeg leste det , for det har kommet så mange beskyldninger gjennom årene . Det var bare dette som manglet . Det er nesten umulig å kjempe mot en slik påstand . Det blir hemmende for alt arbeid . Alt jeg sier og gjør , blir tolket i verste mening , sier Bertelsen . Lovens vonde arm . Ifølge Bertelsen har hans overordnede også vært lemfeldige med helseopplysningene hans . I 2008 er Bertelsen innlagt på Haukeland Universitetssykehus med en akutt betennelse i albuen . Mens han ligger på sykehus , er han i kontakt med sin avdelingsleder i Bergen tingrett . Bertelsen reagerer på det som så skjer : Om morgenen 10. april ble det nemlig sendt ut en e-post fra avdelingsleder Ove Kjell Hole til en rekke dommere og saksbehandlere . Der avslører han detaljer om sykdomsforløpet . « På mandag fikk han dren i albuen og det skal han gå med til fredag . Han regner med å være syk neste uke også . Imidlertid har han fortsatt ikke sykmelding , sykehuset ler angivelig av oss som ber om sykmelding når han er innskrevet på sykehuset ( ... ) Bertelsen var flere ganger under samtalen sterkt irritert på meg . Videre heter det at vår offisielle forklaring bør være : Tor Bertelsen er syk og det er uvisst når han er tilbake ( ... ) » Et alvorlig brudd på taushetsplikten , mener Bertelsens advokat , Georg Kvande . - Det er kritikkverdig å sende ut en slik e-post med uriktig medisinsk informasjon om en ansatt . Det burde også være vel kjent for administrasjonen i Bergen tingrett at ansatte ikke trenger sykmelding når de er innlagt på sykehus , sier Kvande . Krangler med sjefen . Noen av episodene i saken mot Bertelsen skaper inntrykk av anstrengte arbeidsforhold ved Tinghuset . Blant de mest spesielle er historien om da Bertelsen støter på Ove Kjell Hole i korridoren i august 2011 . Episodene er ett av momentene i saken mot Bertelsen . Bertelsen mener han selv på dette tidspunktet er inhabil i en sak . Hole er uenig i at Bertelsen er inhabil , og skriver senere et notat om hendelsen . Der hevder han at Bertelsen « prøvde å skubbe meg med hånden mot brystet mitt » . Hole sier Bertelsen banket ham i pannen med en finger . Like etterpå skal Bertelsen ha dyttet ham . I en skriftlig redegjørelse avviser Bertelsen at han berørte Hole . Sorenskriveren gikk da til det skritt å sjekke overvåkingskameraene på arbeidsplassen . « Når en ser videoen fra overvåkingskameraet , er det ikke tvilsomt at Hole faktisk blir dyttet » , heter det i departementets vurdering . Hole ønsker ikke å kommentere episoden . - Jeg dyttet ikke Hole . Tvert imot sto jeg stille , mens han kom mot meg og stilte seg på skoene mine . Jeg satte da en finger mot nesen hans . Sakens kjerne var at Hole like før dette skjedde , sa til en meddommer at jeg var mentalt syk , sier Bertelsen . Det handler om prestisje . - I 16 år har Bertelsen vært utsatt for kritikk . Dersom han var en så dårlig dommer at det var berettiget grunn for å reise avskjedssak mot ham , ville dette ha skjedd for mange år siden . Det sier seg selv at han ikke skulle fortsatt i 16 år hvis han var så håpløs som arbeidsgiveren mener at han er , mener Kvande . Advokat Kvande reagerer på personalbehandlingen av Bertelsen , og spesielt på at DA så sent som i 2010 slo fast at Bertelsen hadde barrikadert seg på Tinghuset mange år tidligere . - Det kan se ut som om det er denne hendelsen som skaper problemer for Bertelsen i alle årene etterpå . Det viser at rykter er blitt fremstilt som fakta for å avskjedige ham , sier Kvande . Hva skjedde egentlig den julidagen i 1996 på Tinghuset ? Bertelsen mener den omstridte « barrikadesaken » er starten på alle problemene . Et stempel han har levd med i 16 år . Om hvordan han forskanset seg på kontoret på Tinghuset , slik at politiet måtte rykke ut . Var det virkelig det som skjedde ? Arbeidsgiveren hans , Domstoladministrasjonen , slår fast at « Tor Holger Bertelsen under samlivskonflikten barrikaderte seg på et saksbehandlerkontor i tinghuset i Bergen , sammen med saksbehandler og sitt eget barn » . Historien er omtalt som « barrikadesaken » i Bertelsens fyldige personalmappe . - Jeg satt på kontoret med åpen dør . Jeg skrev på en rettsavgjørelse , mens barnet mitt tegnet . I ettertid har det blitt konstruert en annen historie , sier Bertelsen i dag . Hva med politiet som rykket ut til Tårnplass ? « Det må understrekes at gjenforeningen ( av mor og barn , red.anm. ) ble gjennomført uten dramatikk ut over det at tjenestemennene var uniformert ( ... ) » , skriver daværende politimester Wegner i et brev til Bertelsens advokat . I rapporten fra tjenestemannen som var på kontoret , står det ingenting om at Bertelsen hadde låst døren eller barrikadert seg . Dommeren satt på kontoret med barnet på fanget . To kontoransatte var også til stede . « Han holdt hele tiden barnet fast som om han fryktet at vi ville ta barnet fra ham med makt » , heter det i rapporten . Etter 10 - 15 minutter skal situasjonen ha løst seg . BT har snakket med en kilde som var sentralt plassert på Tinghuset den dagen . - Jeg har ikke grunnlag for å si at Bertelsen barrikaderte seg . Jeg vet ikke hvor den opplysningen kommer fra , sier vedkommende . Justisdepartementet har kritisert DAs beskrivelse av saken . « På bakgrunn av de opplysninger som har kommet frem i forbindelse med vår behandling av saken , stiller vi spørsmål ved om den beskrivelsen som er gitt i Domstoladministrasjonens redegjørelse , ikke minst bruken av ordet « barrikadering » , gir et riktig bilde av hendelsen » , skriver departementet . Wegner sier i dag at han ikke husker saken . - Jeg stiller meg svært kritisk til at DA kan påstå at en dommer har barrikadert seg når det er åpenbart at det ikke er dette som har skjedd , sier Georg Kvande . Vil fortsette . Dommer Tor Bertelsen er glad i jobben sin . Han sier han trives godt på Tinghuset , og håper saken blir avgjort snart og at han kan vende tilbake til jobben sin så snart som mulig . - Etter 16 år med konflikter på arbeidsplassen , er det noe du vil ta selvkritikk for ? - Nei . Det er ingen av disse konfliktene jeg har vært hovedårsak til . Men det er klart at en person som har hatt en så vanskelig arbeidssituasjon i 16 år , kan gjøre ting for å mestre problemene som burde vært ugjort . Status : Det er usikkert når Bertelsens videre skjebne som dommer i Bergen tingrett blir avgjort . Det kan ta flere år . Trolig blir det tatt ut stevning i løpet av høsten . Dersom partene ikke inngår forlik , blir det rettssak . Den vil ikke gå for Bergen tingrett . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "30. juli 1996 ringer en bekymret kvinne til operasjonssentralen på politihuset i Bergen . \n\n Kvinnens fraseparerte ektemann som har hentet barnet deres noen dager tidligere er ikke å få tak i. \n\n Mannen er dommer i Bergen tingrett , Tor Holger Bertelsen . \n\n Etter en 16 år lang konflikt skal det nå avgjøres om Bertelsen skal fratas dommerkappen for godt . \n\n Bertelsen er anklaget for å sjikanere vitner og for å favorisere fedre i familiefordelingssaker . Han er også beskyldt for å lide av avvikende virkelighetsoppfatning og sviktende vurderingsevne . \n\n I Bergen har tilliten til Bertelsen lenge vært fraværende . \n\n I mai i år ble Bertelsen ilagt varsel fra tilsynsutvalget ."
            },
            {
                "summary2": "Sjefene ivrer etter å bli kvitt ham , men selv mener dommer i Bergen tingrett , Tor Holger Bertelsen ( 57 ) , at han er utsatt for ryktespredning og skitne triks gjennom en 16 år lang konflikt . \n\n I mai ble Bertelsen ilagt advarsel fra tilsynsutvalget , og 6. juli ble han suspendert fra stillingen sin i påvente av en eventuell rettssak . \n\n Bertelsen er anklaget for å sjikanere vitner , og for å favorisere fedre i familefordelingssaker . \n\n Bertelsen peker på at arbeidsgiver kommer med påstander de ikke har grunnlag for , og at Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at det var ham , og ikke Lagmannsretten som dømte riktig , i en av de samværssakene som har fått mest oppmerksomhet ."
            },
            {
                "summary3": "Tor Bertelsen kan   bli den første dommeren i moderne tid som kan miste jobben . \n\n Dommeren i Bergen tingrett har siden 1994 bestemt hva som er rett og galt for borgerne . \n\n Bertelsen er anklaget for å være virkelighetsfjern , og at de påståtte fiendtlige holdningene hans påvirker jobben han gjør som dommer . \n\n Han gjennomgikk selv et samlivsbrudd på 90-tallet , og man spekulerer i om dette er årsaken til at han oftere gir fedre omsorgsretten i saker han dømmer . \n\n Selv mener dommeren at han er utsatt for skitne triks av kollegene på tinghuset , og at alt han gjør blir tolket i verste mening . \n\n Om forlik uteblir , vil det avholdes rettssak , som ikke skal gå for Bergen tingrett ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "30. juli 1996 ringer ei uroa kvinne til operasjonssentralen på politihuset i Bergen . \n\n Den fraseparerte ektemannen til kvinna , som har henta barnet deira nokre dagar tidlegare , er ikkje å få tak i. \n\n Mannen , Tor Holger Bertelsen , er dommar i Bergen tingrett . \n\n Etter ein 16 år lang konflikt skal det no bli slått fast om Bertelsen skal bli fråteken dommarkappa for godt . \n\n Bertelsen er skulda for å sjikanera vitne , og for å favorisera fedrar i familiefordelingssaker . \n\n Bertelsen er også skulda for å lide av avvikande røyndomssans og sviktande vurderingsevne . \n\n I Bergen har tilliten til Bertelsen lenge vore fråverande . \n\n I mai i år fekk Bertelsen varsel frå tilsynsutvalet ."
            },
            {
                "summary2": "Sjefene ivrer etter å bli kvitt han , men sjølv meiner dommer i Bergen tingrett , Tor Holger Bertelsen ( 57 ) , at han er utsett for ryktespreiing og skitne triks gjennom ein 16 år lang konflikt . \n\n I mai fekk Bertelsen advarsel fra tilsynsutvalet , og 6. juli vart han suspendert fra stillinga sin i påvente av ein eventuell rettssak . \n\n Bertelsen er anklaga for å sjikanera vitner , og for å favorisere fedre i familefordelingssaker . \n\n Bertelsen peiker på at arbeidsgjevar kjem med påstandar dei ikkje har grunnlag for , og at Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at det var han , og ikke Lagmannsretten som dømte riktig , i ein av dei samværssakene som har fått mest merksemd ."
            },
            {
                "summary3": "Tor Bertelsen kan bli den første dommaren i moderne tid som kan mista jobben . \n\n Dommaren i Bergen tingrett har sidan 1994 bestemt kva som er rett og gale for borgarane . \n\n Bertelsen er anklaga for å vera frakobla verkelegheita , og at dei påståtte kvinnefiendtlige haldningane hans påverker behandlinga han gjer . \n\n Han var sjølv i eit samlivsbrot på 90-talet , og ein spekulerer i om dette er årsaka til at han oftare gjer fedre omsorgsretten i saker han dømmer i. \n\n Sjølv meiner dommaren han er utsett for skitne triks av kollegaene på tinghuset , og at alt han gjer blir tolka i verste meining . \n\n Viss det ikkje blir forlik , blir det rettsak . Den går ikkje for Bergen Tingrett ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "kk~20110829-59221.txt",
        "article": "Frykter for eldreløftet | Strid : Raymond Johansen mener Frp snart må ta ansvar for sin egen eldrepolitikk , og beskylder høyrestyrte Oslo for å være en bremsekloss i arbeidet for full sykehjemsdekning . Lei ansvarsfraskrivelse : Aps partisekretær er lei av at Frp skylder på alle andre i eldreomsorgen , og mener partiet snart må ta ansvar for sin egen politikk . - Jeg skjønner snart ikke hvorfor Frp gidder å stille til valg i det hele tatt når de uansett ikke har tenkt til å ta ansvar for noe som helst , sier Raymond Johansen . Ap-sekretæren har sett seg mektig lei på Frp angrep på regjeringens verdighetsgaranti i eldreomsorgen . Nå går han til frontalangrep mot det han mener er ansvarsfraskrivelse fra partiet som de siste syv årene har styrt eldrepolitikken i hovedstaden . - Frp har hatt eldrebyråden i Oslo siden 2004 . Det er den mektigste posisjonen du kan ha innenfor eldreomsorgen i Kommune-Norge . Likevel skylder de på alt og alle andre , fra regjeringen til bydelene . De oppfører seg som et opposisjonsparti selv når de sitter med makta , sier han . Øremerking | Eldreomsorgen seiler opp til å bli den viktigste saken i høstens lokalvalg , og hittil har Ap måttet tåle krass kritikk for at løftene om sykehjemsdekning i mange kommuner ennå ikke er innfridd . Johansen vedgår at det fortsatt er store mangler i eldreomsorgen , men mener det tvert om er høyrestyrte kommuner som Oslo som har hovedansvaret for at målet om fulle sykehjemsdekning ennå ikke er nådd . - Vi har gitt over femti milliarder mer til kommunene enn det Erna Solberg gjorde i si tid som kommunalminister . Men det er kommunene selv som gjør prioriteringene , og i kommune etter kommune ser vi at Høyre og Frp ikke prioriterer de eldre . Det må de også ta ansvar for , sier han . Mens rødgrønne Trondheim de siste åtte årene har bygget en tredel av sykehjemsplassene i hele Norge , har høyrestyrte Oslo lagt ned over fire hundre sykehjemsplasser de siste årene . Ap-sekretæren frykter det til slutt vil tvinge seg fram en diskusjon om øremerkede tilskudd for å ruste opp eldreomsorgen i kommunene . - Jeg ønsker ikke øremerking , men jeg forstår at diskusjonen kommer når høyrestyrte kommuner ikke prioriterer eldreomsorgen , sier han . En hovedsak | Johansen legger ikke skjul på at eldreomsorg er den viktigste saken for Arbeiderpartiet i høstens valg . - Full sykehjemsdekning er det neste store velferdsløftet . Det er her vi skal bruke de store pengene , og vi skal nå målet om sykehjemsplass til alle som trenger det innen 2013 , sier han . Men Ap-sekretæren frykter for eldreløftet dersom høyrepartiene overtar makten . - Det er nå en gang slik at det ikke er mulig å trylle i politikken . Når Frp vil prioritere gigantiske skattekutt til de som har mest fra før , betyr det mindre å rutte med til viktige velferdsoppgaver som eldreomsorgen , sier han . Johansen understreker imidlertid at også Ap-styrte kommuner må ta sin del av ansvaret for å rydde opp i eldreomsorgen . - Vi har store mangler også i mange kommuner der vi styrer . Men vi er villige til å bruke de store pengene på å satse på kvalitet , kompetanse og kapasitet i eldreomsorgen . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Ap-sekretær Raymond Johansen frykter for eldreløftet dersom høyrepartiene overtar makten ved høstens valg . \n\n Ap har gitt femti milliarder mer til kommunene enn det Erna Solberg gjorde som kommunalminister , men kommunene bestemmer selv hvordan de disponerer pengene . \n\n Mens rødgrønne Trondheim har bygget en tredel av sykehjemsplassene i hele Norge , har høyrestyrte Oslo lagt ned fire hundre sykehjemsplasser de siste årene . \n\n Likevel understreker Johansen at Ap-styrte kommuner også må ta ansvar for å rydde opp i eldreomsorgen . \n\n Johansen frykter det til slutt vil tvinge seg frem en diskusjon om øremerkede tilskudd for å ruste opp eldreomsorgen i kommunene ."
            },
            {
                "summary2": "Raymond Johansen ( Ap ) mener Frp driver med ansvarsfraskrivelse i eldrepolitikken , og at de har fungert som bremsekloss i arbeidet for full sykehusdekning , til tross for at de har stått i særposisjon til å bidra med fremgang innen feltet . \n\n Frp har hatt eldrebyråden , den mektigste politiske posisjonen i kommune-Norge innen eldreomsorg , i Oslo siden 2004. \n\n Eldreomsorgen seiler opp til å bli den viktigste saken i høstens lokalvalg . \n\n Ap kritiseres for å ikke ha levert på valgløftet om full sykehjemsdekning , hvor Johansen ( Ap ) sender skylden videre til høyrestyrte kommuner som Oslo , hvor over fire hundre sykehjemsplasser har blitt lagt ned de siste årene ."
            },
            {
                "summary3": "Raymond Johnsen fra Arbeiderpartiet mener Fremskrittspartiet må ta større ansvar for egen politikk , og skylder på Høyre-byrådet i Oslo for at det ikke er full sykehjemsdekning . \n\n Frp har hatt eldrebyråden , den viktigste posisjonen innen eldreomsorg i kommune-Norge , siden 2004. \n\n Eldreomsorg seiler opp som et sentralt tema under årets fylkes- og kommunevalg . \n\n Partisekretæren sier at det ikke nytter å skylde på regjeringen , da de har gitt 50 milliarder kroner mer enn kommunalminister Erna Solberg gjorde da hun satt i regjering for Høyre . \n\n Johnsen vil helst at de statlige midlene som kommunene skal forvalte ikke bør være øremerkede ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Ap-sekretær Raymond Johansen fryktar for eldreløftet viss høgrepartia overtek makta ved valet til hausten . \n\n Ap har gitt femti milliardar meir til kommunane enn det Erna Solberg gjorde som kommunalminister , men kommunane bestemmer sjølv korleis dei disponerer pengane . \n\n Medan raudgrøne Trondheim har bygd ein tredel av sjukeheimsplassane i heile Noreg , har høgrestyrte Oslo lagt ned fire hundre sjukeheimsplassar dei siste årea . \n\n Likevel understrekar Johansen at Ap-styrte kommunar òg må ta ansvar for å rydde opp i eldreomsorga . \n\n Johansen fryktar at det til slutt kjem til å tvinga seg fram ein diskusjon om øyremerka tislkot for å rusta opp eldreomsorga i kommunane ."
            },
            {
                "summary2": "Raymond Johansen ( Ap ) meiner Frp driv med ansvarfråskriving i eldrepolitikken , og at dei har fungert som bremsekloss i arbeidet for full sjukehusdekning , trass i at dei har stått i særposisjon til å bidra med framgang innan feltet . \n\n Frp har hatt eldrebyråden , den mektigaste politiske posisjonen i kommune-Norge innan eldreomsorg , i Oslo sidan 2004. \n\n Eldreomsorga seglar opp til å bli den viktigaste saka i lokalvalet til hausten . \n\n Ap blir kritisert for å ikkje ha levert på valløftet om full sjukeheimsdekning , kor Johansen ( Ap ) sender skulda vidare til høgrestyrte kommunar som Oslo , kor over fire hundre sjukeheimsplassar har blitt lagt ned dei siste åra ."
            },
            {
                "summary3": "Raymond Johnsen frå Arbeiderpartiet meiner Framstegspartiet må ta større ansvar for eigen politikk , og skuldar på høgre-byrådet i Oslo for at det ikkje er full sjukeheimsdekning . \n\n Frp har hatt eldrebyråden sidan 2004 , og dette er den mektigaste posisjonen ein kan ha innan eldreomsorg i kommune-Noreg . \n\n Eldreomsorg seglar opp som eit sentralt tema under årets fylkes- og kommuneval . \n\n Partisekretæren seier at det ikkje nyttar å skulde på regjeringa , då dei har gitt 50 milliardar kroner meir enn kommunalminister Erna Solberg gjorde då ho sat i regjering for Høgre . \n\n Johnsen vil helst at dei statlege midlane som kommunane skal forvalte ikkje bør vera øremerka ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090401-3008866.txt",
        "article": "Brodecks rapport er den type roman mange trolig vil lese i ett strekk . Philippe Claudel skriver utpreget visuelt ( « en filthatt spiste opp halve ansiktet » ) ; man undres ikke over at han i tillegg til å være forfatter også er filmskaper . Dertil besitter han en velutviklet evne til å forurolige leseren via det underforståtte i teksten . Dette skapes både gjennom kresent ordvalg og det som aldri utsies direkte . I sammenstillinger og oppramsinger kan han oppnå den forbløffende effekt at stemme blir en ting , løftet av lyset . Og la straks all ros risle over våre fremste oversettere , Kari og Kjell Risvik . Nåtidshandlingen i boken leder umiddelbart oppmerksomheten mot et grenseområde mellom Frankrike og Tyskland i første året etter den annen verdenskrig , fortrinnsvis Alsace-Lorraine . De redsler Brodeck må utstå i « leiren » , inngår uten tvil i holocaustmarerittet . Gatedemonstranten Wighert Ruppach som dør under ville opptøyer , minner om SA-mannen Horst Wessels skjebne , og Pürische Nacht er åpenbart tegnet etter mønster av Krystallnatten . Men Claudel unnlater å tids- og stedfeste , dette er en allegorisk roman om det grusomme i mennesket , om det skrekkens potensial vi alle kan målbære og iverksette , om skyld kontra uskyld , om det utsatte enkeltmennesket kontra den nådeløse massen , om den bekvemme forglemmelse kontra den smertefulle erindring ... Og det faktiske vet vi : Jødeforfølgelsene stoppet ikke i 1945 , konsentrasjonsleirer for - og massemord på - en rekke folkegrupper har vært våre trofaste følgesvenner i mange år og på mange steder i tiden etterpå . Brodecks rapport er like meget en samtidsroman som en historisk roman | Den rapporten Brodeck mer eller mindre tvinges til å skrive , er historien om hvordan mennene i denne landsbyen på 400 sjeler tok livet av de Anderer , « den andre » , denne merkelige og uutgrunnelige mannen som var ankommet for kort tid siden , og som ingen kunne plassere , kategorisere , rubrisere . Var han sendt av noen ? Det frykter landsbyens pøbel . Brodeck skal sørge for at en eventuell omverden både skal forstå og muligens tilgi udåden . Med nærmest obskøn ironi forutsettes det at han har spesielle forutsetninger for det . Han ble sendt til konsentrasjonsleiren etter å ha vært utpekt av landsbylederne overfor okkupantene . For å overleve måtte han innta rollen som Brodeck-bikkja i leiren ; og etter at han ble deportert , voldtok og besvangret okkupantsoldater og landsbyboere hans unge hustru , som så vidt overlevde , men som fikk varige sinnsskader . Men nettopp tanken på Emélia fikk ham til å utholde nedverdigelsene og umenneskeliggjøringen , og da han mirakuløst nok kommer hjem igjen , til manges ubekvemhet , er han ikke hevngjerrig . Hengivenheten overfor Emélia og den lille , « uekte » datteren kan ingen og intet rokke ved ; det er hans siste tilflukt i det menneskelige . Ikke fordi han tror på den altomfavnende kjærligheten , ennsi tilgivelsen , men fordi han er helt uten illusjoner : « Bare de døde har alltid urett , » heter det et sted . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Brodecks rapport er den type roman mange trolig vil lese i ett strekk . \n\n Philippe Claudel skriver utpreget visuelt . \n\n Han besitter en velutviklet evne til å forurolige leseren via det underforståtte i teksten . \n\n Nåtidshandlingen i boken leder oppmerksomheten til et grenseområde mellom Tyskland og Frankrike i første året etter andre verdenskrig . \n\n Claudel unnlater å tids-og stedfeste . Dette er en allegorisk roman om blant annet det grusomme i mennesket , om skyld kontra uskyld og om det utsatte enkeltmennesket kontra den nådeløse massen . \n\n Brodecks rapport er like meget en samtidsroman som en historisk roman ."
            },
            {
                "summary2": "Brodecks rapport av Philippe Claudel , er like mye en samtidsroman som en historisk roman , som mange trolig vil lese i ett strekk . \n\n Claudel bruker ord til å male tydelige bilder , og det underforståtte i teksten til å skape urolige forventninger hos leseren . \n\n Hovedkarakter Brodeck gjennomgår store prøvelser , i handlingen som ikke er tidfestet , men som tydelig leder assosiasjonene til 2. verdenskrig , med jødeforfølgelse og andre grusomheter . \n\n Tematikken i boken er det grusomme i mennesket , skrekkens potensial , det utsatte enkeltmennesket mot den nådeløse massen , og bekvem forglemmelse mot smertefull erindring . \n\n Kari og Kjell Risvik roses for det gode arbeidet de har gjort med oversettelsen av boken ."
            },
            {
                "summary3": "Philippe Claudel sin nye bok “ Brodecks rapport ” er en velskrevet og engasjerende roman . \n\n Hverken tid eller sted blir noen gang nevnt i boken , men parallellene til andre verdenskrig er tydelige . \n\n Blant annet blir gatedemonstranten Wighert Rupha drept under opptøyer som har klare likhetstrekk med krystallnatten i 1938. \n\n Krigen blir ikke nevnt , men Claudel sitt hovedtema handler om ondskapen i mennesket . \n\n Claudel sin skrivestil er preget av gode skildringer , samtidig som det er mange listige og skjulte meninger å finne mellom linjene ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Brodecks rapport er ein type roman mange truleg vil lese i eitt strekk . \n\n Philippe Claudel skriv utprega visuelt . \n\n Han har ei velutvikla evne til å la det som ligg mellom linene i teksten , skapa uro og forventning hos lesaren . \n\n Notidshandlinga i boka leier merksemda til eit grenseområde mellom Tyskland og Frankrike , i året etter andre verdskrig . \n\n Claudel unnlet å tid- og stadfeste handlinga i boka . \n\n Dette er ein allegorisk roman , om det grusame i mennesket , om skuld kontra uskuld , og om det utsette einskildmennesket kontra den nådelause mengda . \n\n Brodecks rapport er like mykje ein samtidsroman som ein historisk roman ."
            },
            {
                "summary2": "Brodecks rapport av Philippe Claudel , er like mykje ein samtidsroman som ein historisk roman , som mange truleg vil lesa i eitt strekk . \n\n Claudel brukar ord til å mala tydelege bilete , og det underforståtte i teksten til å skapa urolege forventningar hjå lesaren . \n\n Hovudkarakter Brodeck gjennomgår store prøvelsar , i handlinga som ikke er tidfesta , men som har tydelege assosiasjonar til 2. verdenskrig , med jødeforfølgeing og andre grusomheiter . \n\n Tematikken i boka er det grusomme i mennesket , skrekken sitt potensial , det utsette enkeltmenneske mot den nådelause massen , og det å gløyma vonde minner . \n\n Kari og Kjell Risvik blir rosa for det gode arbeidet dei har gjort med oversettinga av boka ."
            },
            {
                "summary3": "Philippe Claudel si nye bok “ Brodecks rapport ” er ein velskrive og engasjerande roman . \n\n Korkje tid eller stad blir nokonsinne nemnd , men parallellane til andre verdskrig er tydelege . \n\n Mellom anna blir gatedemonstranten Wighert Rupha drepen under opptøyer , som har klare likskapar med krystalnatta i 1938. \n\n Krigen blir ikkje nemnd , men Claudel sitt hovudtema handlar om ondskapen i mennesket . \n\n Claudel sin skrivestil er prega av både gode skildringar , samtidig som det er mykje underfundig , og skjulte meiningar ein kan finna mellom linjene ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3959721.txt",
        "article": "Moan gikk opp 22 plasser | Endte på sjetteplass . Finske Anssi Koivuranta tok en suveren seier i verdenscuprennet i kombinert i Granåsen søndag . Magnus Moan gikk seg opp fra 28.- til sjetteplass . Verdenscupleder Koivuranta var best også i hoppbakken og hadde 25 sekunders ledelse til David Zauner før langrennet . Moan mislyktes i bakken og var bare nummer 28 etter hoppingen . Han var to minutter bak Koivuranta , men gikk et sterkt langrenn og endte til slutt som nummer seks . I mål var han 44,3 sekunder bak den finske seierherren . Björn Kircheisen fra Tyskland ble nummer to . Han var 25,9 sekunder bak Koivuranta . Franske Jason Lamy Chappuis fulgte på tredjeplass . Jan Schmid ble nest beste norske på åttendeplass , mens Mikko Kokslien fulgte på 17.-plass . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Finske Anssi Koivuranta vant verdenscuprennet i kombinert i Granåsen på søndag . Koivuranta var også best i hoppbakken . \n\n Beste nordmann var Magnus Moan som kom på sjetteplass . Moan kom på 28. plass på hoppingen og gikk ut to minutter etter Koivuranta på skirennet . \n\n Moan kom i mål 44.3 sekunder etter Koivuranta . \n\n Bjørn Kircheisen fra Tyskland ble nummer to og Jason Lamy Chappuis fra Frankrike ble nummer tre . \n\n Nest beste norske var Jan Schmid på åttendeplass og Mikko Kokslien fulgte på 17. plass ."
            },
            {
                "summary2": "Magnus Moan kjempet seg opp hele 22 plasser på resultatlisten , og endte på sjetteplass i søndagens verdenscuprenn i kombinert i Granåsen . \n\n Moan mislyktes først i hoppbakken , men gjennomførte et sterkt langrenn . \n\n Verdenscuplederen og finnen Koivuranta var best i hoppbakken , og beholdt ledelsen gjennom langrennet . \n\n Björn Kircheisen fra Tyskland ble nummer to , og franske Jason Lamy Chappuis ble nummer tre . \n\n Jan Schmid ble nest beste norske på åttendeplass , mens Mikko Kokslien fulgte på 17.-plass ."
            },
            {
                "summary3": "Anssi Koivuranta fra Finland vant verdenscuprennet i kombinert i Granåsen på søndag . \n\n Norske Magnus Moan gikk opp 22 plasser og endte på 6. plass . \n\n Moan hadde et dårlig hopp , og endte på 28. plass etter hoppingen . \n\n Til slutt endte han 44,3 sekunder bak den finske seierherren . \n\n Nest beste nordmann var Jan Schmid , som endte på 8. plass ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Finske Anssi Koivuranta vann verdscuprennet i kombinert i Granåsen på søndag . \n\n Koivuranta var også best i hoppbakken . \n\n Beste nordmann var Magnus Moan , som kom på sjetteplass . \n\n Moan kom på 28. plass under hoppinga , og gjekk ut to minutt etter Koivuranta i skirennet . \n\n Moan kom i mål 44.3 sekund etter Koivuranta . \n\n Bjørn Kircheisen frå Tyskland blei nummer to , og Jason Lamy Chappuis frå Frankrike blei nummer tre . \n\n Nest beste norske var Jan Schmid på åttandeplass og Mikko Kokslien følgde på 17. plass ."
            },
            {
                "summary2": "Magnus Moan kjempa seg opp heile 22 plassar på resultatlista , og enda på sjetteplass i verdenscuprenn i kombinert på sundag i Granåsen . \n\n Moan mislykka først i hoppbakken , men gjennomførte eit sterkt langrenn . \n\n Verdscupledeiaren og finnen Koivuranta var best i hoppbakken , og beheldt leiinga gjennom langrennet . \n\n Björn Kircheisen frå Tyskland vart nummer to , og franske Jason Lamy Chappuis vart nummer tre . \n\n Jan Schmid blei nest beste norske på åttendeplass , medan Mikko Kokslien følgde på 17.-plass ."
            },
            {
                "summary3": "Anssi Koivuranta frå Finland vant verdscuprennet i kombinert i Granåsen på søndag . \n\n Norske Magnus Moan gjekk opp 22 plassar og endte på 6. plass . \n\n Moan hadde eit dårleg hopp , og enda på 28. plass etter hoppinga . \n\n Til slutt enda han 44,3 sekund bak den finske sigerherren . \n\n Nest beste nordmann var Jan Schmid , som enda på 8. plass ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081128-3858534.txt",
        "article": "- Bedre å kjøpe veske til 33 000 enn aksjer | Signy Fardal håper ranere stjeler innholdet og ikke selve veska . Møt motedronninga i Portrettet . Fardal fire år : - Det er jo en klisjé , men jeg hadde en veldig lykkelig oppvekst . Røde Signy : - Fra min radikale ungdom , en gang på 80-tallet . Palestinaskjerf , lilla anorakk og fotformsko . Vinterlykke : Fardal og sønnen Frede aker i snøen på St. Hanshaugen . Danseløve : Fardal røyk tidlig ut av « Skal vi danse » i 2006 . - Jeg trodde jo aldri at jeg skulle bli noen grasiøs gasselle på dansegulvet . Voilà ! Med en liflig eim av parfyme og et steinras av et smykke på brystet åpner Signy Fardal døra til leiligheten på Frogner . Sjefredaktøren i Elle går inn i spisestua . Høye hæler dunker taktfast mot tregulvet . - Når går du ikke på stiletthæler ? - På gymmen . Alle kvinner får en helt annen attitude og en helt annen stolthet med høye hæler . - Gikk ikke du i joggesko på Manhattan i fjor ? - Jeg prøvde . Men jeg byttet tilbake til høye hæler . Jeg så visstnok latterlig ut . Den er stor og svart . Rein i snittet og blank . Og den heter « Fashion Bible » , den nye boka Signy Fardal har skrevet , og som er et samarbeid med tidligere supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon . Boka ligger på langbordet som er pyntet med hvite og røde roser og flakkende stearinlys i et stort kandelaber . Stukkatur og lysekrone i taket . Fardal ville sitte her , ikke i sofaen , for her er hun mer på alerten . Veggene er grønne og maskaraen mørk og svarene som kommer , akkompagneres av den rislende lyden av polerte steiner som klinker mot hverandre rundt Signy Fardals hals . - Min første tanke var : « Mote er jo så forgjengelig . Mote dør omtrent i øyeblikket den blir født . Hva i all verden skal jeg skrive om i ei slik bok ? » . Du må ta den for det den er , ei bok som skal inspirere . « Fashion Bible » tar for seg hvordan moten har utviklet seg de siste hundre åra , de viktigste motehusene og designerne , og den gir praktiske tips . Lang kjole i et cocktailparty er no-no . Når du er under 30 år , er alt lov . Få antrekk egner seg bedre til å forføre enn en trenchcoat . Uten noe under . - Var det da du så hva vi andre hadde på oss at du tenkte Norge trenger en motebibel ? - Nei . Forlaget ringte meg . Men jeg mener faktisk at nordmenn har et ekstremt praktisk forhold til hva vi har på oss . I Norge sier man , er mote så viktig da ? Er det ikke bedre å gå med flate sko så du kan løpe hvis du blir truet , eller hvis du skal rekke trikken ? Jo selvfølgelig , men jeg tror ingen av oss har vondt av å gjøre det beste ut av fasaden vår . Det er den du viser fram . Det er den folk ser . Du ser jo ikke inni mæ . Her er det på sin plass å skyte inn at et eller annet sted mellom barndommens Sogndal og Elle mistet Fardal dialekten . Gradvis byttet hun ut ord folk ikke forsto , og nå snakker hun en blanding av vestlandsk , bokmål og nordnorsk . Det siste har hun snappet opp fra samboeren som er fra Mo i Rana . - Mote er viktig . Mote er makt . Det er store ord du åpner boka med ? - Gjennom hvordan vi framstår kan vi åpne dører og slippe inn i rom som kan være vanskelige å komme inn i . Da tenker jeg ikke bare på de beste restaurantene , men å komme inn i de viktigste styrene eller få de beste jobbene . De som behersker kodene , ligger et hestehode foran de som er like dyktige , men som ikke behersker hvordan de framstår . Men mote er ikke bare makt , selvsagt ikke . - Jeg kan bli lykkelig av å kjøpe meg ei veske . Jeg elsker min Chanelveske . Fardal drar seg i det rødbrune håret . - Det er mulig at man etter mange år i denne bransjen blir litt småskadet . Og opptatt av ting som selvfølgelig ikke er viktig . Men la oss nå snakke litt feministisk . Fardal mener at alt som kan gjøre at jenter føler seg litt suverene , er veldig bra . Hvis hun kan heve stemmen litt høyere på et møte og få gjennomslag for sine synspunkter fordi hun føler seg vel , er også det bra . - Alle skjønner at du bør vaske huset før du får besøk , men det er ikke helt akseptert at du bruker noen tusenlapper på en kjole når du skal presentere deg selv . Og det synes jeg er litt rart . Det var langt til nærmeste catwalk . Det var langt fra New York , Paris og Milano . Det var til og med langt fra Oslo . Det var Sogndal , og det var det tiåret modellen het Twiggy og miniskjørtet ble oppfunnet . - Jeg har et klassebilde fra sjette klasse . Når jeg ser på det bildet i dag , skjønner jeg at jeg måtte bli som jeg ble . Alle jentene sto foran i terylenebukser med oppbrett og høyhalset genser . Jeg hadde knallgule tresko , gule knestrømper , oppbrettet hjemmesydd dongeribukse og hippieskjorte . Jentene sto rett opp og ned med hendene langs siden . Signy sto sidelengs med hendene i hoftene . - Jeg vokste opp med tre brødre , så jeg tok nok ut jenta i meg . - Far var baker . Mor jobbet på lokalkontoret til Bergens Tidende . Og Signy , hun ble rød . - Jeg hadde en radikal ungdom . Jeg var med i SU . Sto på kommunestyrelista til SV til valget . Gikk i studiesirkler . Leste Karl Marx . Strikket et skjørt med hønsestrikk - det var in blant de radikale på 70-tallet - med border med kvinnesaksmerket , hjerter og menn og kvinner som danset . - Når tok du av deg palestinaskjerfet og de flate kinaskoene og flyttet opp i de høyhælte skoene ? - Jeg flyttet til Oslo og begynte i Dagbladet . Jeg husker jeg skulle inn på pressekonferanse i Norges Bank da de introduserte tikroningen . Jeg slapp nesten ikke inn . Jeg så jo ut som en hippie . Fardal har altså jobbet i Dagbladet . Klassekampen , radiOrakel og Arbeiderbladet også . Da hun begynte i Dagens Næringsliv , der hun skulle bli i tolv år , fikk hun beskjed om å skrive for forretningsmennenes koner . Hun skrev om IT-bransjen og miljø og hun portrettintervjuet Kjell Inge Røkke i privatflyet hans på vei mot Seattle . Så ble hun redaksjonssjef . Nå har Fardal vært redaktør for Elle i ti år , og vel , hvordan er så dagene til en motemagasinredaktør ? Etter å ha lest Aftenposten og Dagens Næringsliv , sett nyhetene på tv på kjøkkenet , går hun de 700 meterne til Elles kontorer i høye hæler . Der ankommer hun sist , sånn klokka nineish , tenish . - Og så sitter jeg på jobben til folk har gått , mellom seks og åtte , kjører på trening der jeg bokser , drar hjem og ser på tv . Er ikke det spennende ? Men to ganger i året reiser jeg på motevisning i Paris . Innimellom til New York . Ingen vil jo tro det , men det er beinhard jobbing . Fra tidlig om morgenen til seint om kvelden . Møter med fotografer og kolleger og mange moteshow hver dag . En motevisning kan ifølge Fardal være en sterk kulturopplevelse . - Du sitter der og ser rundt deg , og der sitter kanskje tre hundre mennesker . Det er tre hundre mennesker , og det er hele verden . Jeg kan bli helt sånn ... gurimalla ... jeg er så privilegert som sitter her , fra lille Norge , og får se dette . Så utrolig vakre klær . Jeg kan få gåsehud . Og en gang de spilte 10cc , da spratt tårene . Sånn kan det være . Mens andre ganger kan jeg tenke : « Dette her er jo helt sykt . Hva er det vi holder på med ? Jentene på catwalken er altfor unge og har ikke fått mat på fjorten dager . For en syk bransje » . Man må kunne distansere seg litt for å ha det gøy med dette . Det skjer ting mellom motevisningene også . Fardal forteller om middagen da Yves Saint-Laurent smilte til henne , da hun satt ved siden av Sarah Jessica Parker i en frisørsalong i New York , og om besøket hjemme hos Karl Lagerfeld . - Jeg var invitert på middag , trodde jeg . Det var fire hundre andre også . Fra fin hagefest til finanser . Selv glansede motemagasiner må vel bli matte av finanskrise ? - I tider hvor vi må knipe igjen lommeboka , kjøper vi det vi må ha , og vi må fortsatt ha på oss klær . Å drømme seg bort , har man behov for også i nedgangstider . Vi vet for eksempel at i perioder hvor folk bruker mindre penger på å pusse opp badet , så kjøper de flere magasiner som forteller om hvordan de kan pusse opp badet . - Et av julegavetipsene i nyeste Elle er en Birkin-bag til 33 200 kroner . Det er vel ikke akkurat slikt vi bør prioritere nå ? - Hvis du har 33 000 kroner , så er en Birkin-bag en av de sikreste investeringene du kan gjøre . Den kommer til å være minst like mye verdt om fem eller ti år . Heller det enn aksjer . Det var ikke bare Valla som ble kritisert for lederstilen i 2007 . Signy Fardal hadde lagt ned magasinet Red , arbeidstilsynet hadde vært på besøk , det hadde vært konflikter og sykefravær . - Du ble beskrevet som autoritær og dominerende . Hvordan opplevde du det ? - Akkurat de beskrivelsene er nok riktige . Som sjef må man til en viss grad være dominerende og autoritær , men jeg tror jeg er det mer i form enn i innhold . Det verste var at det ble sagt at jeg mobbet ansatte og baksnakket dem . Det kjente jeg meg ikke igjen i . Nå viser en ny medarbeiderundersøkelse at de ansatte trives og er fornøyde med sjefen . Men jeg kan nok fortsatt oppfattes som mer skummel enn jeg opplever meg selv som . Jeg er jo ikke noen liten ... og nå skal jeg ikke si som Valla ... - Pusekatt ? - Nei . For jeg kan faktisk være en pusekatt også . Dette var noe av det tøffeste Fardal har vært gjennom . Hun husker Adresseavisen intervjuet fire unge jenter om hva det verste de visste var . - Og en av dem svarte : « Det verste jeg vet er Signy Fardal og det sier seg sjøl » . Det var vondt å oppleve . Rett nok lever jeg av å ha en viss profil , men selvfølgelig skulle man helst bli elsket og beundret av hele verden . - Du har tidligere uttalt at det har vært en utfordring å være sjef på en arbeidsplass med bare kvinner ... - ... for meg har det vært en utfordring å skille mellom det å være sjef og være venninne . For jeg er veldig sosial , og liker å føle at jeg er med . Vi jenter har en tendens til å være åpne om våre liv . Mye kjappere enn gutter vet vi om hverandres drømmer og kjærlighetsliv . Og det er da det kan oppstå utfordringer . Du skal ikke betro deg så mye om problemene du har i samlivet eller whatever , og så være sjef neste dag . Men jentene mine er ærgjerrige og flinke , og det er godt å vite at hvis jeg blir truffet av lynet i morgen , så kommer det til å gå bra med Elle . Det er ingen hemmelighet at Signy Fardal er glad i å shoppe . Faktisk har hun i lunsjen tatt taxi til en butikk på Stabekk , kjøpt seg en kjole mens taksameteret gikk , før hun tok taxi tilbake . - Hender det at du står inne i klesskapet og skriker : « Jeg har ingenting å ha på meg » ? - Absolutt . Og det er helt latterlig . Jeg har jo et helt walk-in-closet . - Er mannen din fortsatt like entusiastisk når du kommer hjem med noe nytt ? - Nei . Er det nødvendig ? Trenger du den ? - Forteller du hva det koster ? - Jeg prøver å unngå det . Men jeg har jo min egen økonomi , så han kan mene akkurat hva han vil . - Hva er det dyreste du har kjøpt ? - Jeg har en kjole fra Lanvin til 11 000 . Det er dyrt for en kjole som jeg har brukt tre ganger . Men jeg kan fortsatt bruke den om ti år . - Men koster ikke den Chanelveska 15 000 ? - Jo ... den brukte jeg hver dag , så pris per gang blir en helt annen . Nå har jeg kjøpt en ny . Jeg går ikke bananas , men jeg unner meg noe hver sesong , som jeg har stor glede av . - Hvis du mot formodning skulle bli ranet , hadde du håpet at de stjal innholdet i veska og ikke veska ? - Ja . - Hva gir det deg å gå med ei slik veske ? - Den er med på å løfte antrekket . Den gir en touch til mæ . - Man kjøper en følelse ? - Ja . Men dette er veldig lett å angripe . Herregud , hun må kjøpe seg selvfølelse . Det er jo ikke slik . Funksjon er en ting , verdi en annen . Jeg kjenner folk som kjøper sykler , jakker som puster og pulsklokker for mye mer penger enn jeg bruker . Eller soveposer og liggeunderlag . Men nå er ikke jeg så god på sånne fjellting , sier Fardal og trekker håret bakover . Noe skimrer blankt under ørene . Noe stort . Fardals hang til ørepynt av en viss størrelse ble nøkternt bemerket i hennes eget 40-årslag . Journalistene i Elle sang til henne med kleshengere i ørene . - Hva tar du med deg på fjellet ? - Det er ikke slik at jeg pakker i trillekoffert på hyttetur . Vel , jeg har nok gjort det også . I helga skal jeg på hytta til ei venninne ved Damtjern , og i dag fikk jeg beskjed om at det kommer til å være kaldt og mørkt og vi må gå to kilometer , vi må ha hodelykter og ta med to liter vann hver til oppvasken . Da sendte jeg en mail og spurte om det ikke er mye hyggeligere å være på Frogner ? Let's face it . Glansede magasinsider kjenner ingen alder . De er nådeløse sånn . - Hvordan er det å bli eldre mens jentene på coveret av Elle holder seg like unge ? - Jeg blir ikke eldre . Jeg er jo 29 æ . Jeg har ei venninne som har et forhold til alder som jeg skulle ønske jeg også hadde . Hvis hun blir spurt om hvor gammel hun er , hender det at hun legger på et år , og så sier hun : « I'm pushing fifty , honey » . - Hvor mye ville du gitt for å se ut som jentene på coveret ? - Det hadde jeg ikke gitt mye for . Hvorfor skal jeg se ut som dem ? Hvis det hadde vært en suksessfaktor , ville jeg jo bare kommet lenger og lengre unna suksessen . Så tenner hun en rød Prince . Hun pleide å røyke 25 . Nå bevilger hun seg fem om dagen , og hun ligger etter skjema . Hun har i hvert fall én igjen . - Jeg har alltid trodd at ingen vonde ting i verden vil ramme meg , som sykdom eller bilulykker . Da har jeg heller tenkt på oldefaren min som røyket til han var 96 . Men i høst har jeg fått signaler både fra kroppen og fra legen . Det er tvingende nødvendig å slutte . Likevel kan det være lett å glemme de to tallene . 4 og 7 . - Gjennomsnittsalderen i redaksjonen , hvis du tar bort meg , er jo helt på nivå med leseren . Men jeg har lett for å glemme at jeg er eldre enn jentene jeg jobber sammen med . Jeg går jo på fester der alle er femten år yngre enn meg , og jeg tenker ikke over det en gang . Og nå , en gammel historie . En historie fortalt mange ganger . Men den tåler en gang til , for sjelden har vel en tegning av Finn Graff fått så voldelige konsekvenser . Det var tidlig på totusentallet og Signy Fardal hadde blitt portrettert her i Magasinet . - Jeg skulle ønske den historien var død og begravet . Hovedpersonen , foruten Fardal , var nåværende politisk redaktør i Dagbladet , Marie Simonsen . De hadde tidligere jobbet sammen i Dagens Næringsliv i mange år . Nå var de på Aschehougs hagefest . - Det var en kveld jeg var veldig høyt oppe . Fotograf Morten Krogvold hadde sett tegningen Finn Graff hadde gjort av meg og ga meg en masse komplimenter . - Kalte han deg ikke Norges eneste sexsymbol ? - Ja ... ha-ha ... noe sånt . Men du vet , litt vin og hagefest . Jeg gjentok nok disse komplimentene en del ganger utover kvelden . Og Marie syntes nok jeg gjentok dem for mange ganger . Etter hagefesten satt de på Kunstnernes Hus . Signy . Marie . Og jentene fra Elle . - Så satt hun og gjentok alt jeg hadde sagt . Og jeg ba henne slutte . Marie fortsatte . Og så klapset jeg til henne . Hun fikk heldigvis ikke blått øye , det var mer sånn klask . Fardal holder fram den åpne håndflata . - Det er faktisk den eneste gangen jeg har slått . Og det var veldig dumt . Men , som hun sier , det er jo ikke slik at hun aldri sier noe dumt , aldri har temperament . - Det finnes nok mennesker som er mer behersket enn meg , som har bedre kontroll over hvem de framstår som . Sånn er ikke jeg . Jeg er rett og slett for lite polert . Jeg danser på tv . Snart kjører jeg rally på tv også . Jeg gjør jo ting jeg ikke kontrollerer . Vi er på vei inn i klesskapet til Fardal . Samboeren og møbeldesigneren Tor Gunnar har snekret det . Hun åpner den store døra inn til soverommet . - Nå tror du sikkert at det er mil på mil . Det er jo ikke det . Men det er da ti hyller med høye hæler , noen meter med kjoler , klær opp til taket . Hun peker på bunaden , holder fram en rosa kjole . Går litt fram og tilbake . Nå ble det litt for meget . Så lukker hun døra . - Du skal liksom ikke bare drive med mote i Norge , bare være opptatt av hva som skjer på catwalken . Det eksisterer en følelse av at man også skal drive med noe som er allment akseptert som viktig . Fardal tapper de mørkelilla neglene på bordet . - At jeg driver med mote , betyr jo ikke at jeg er endimensjonal . Jeg har gjort mye annet . Jeg kan mye annet . Jeg har andre interesser . Men jeg elsker mote , jeg shopper mye , jeg går alltid i høye hæler , jeg sminker meg mye , går med masse smykker . Alt dette . Jeg kan ikke sitte som sjefredaktør for et ledende motemagasin og si at nå synes jeg alle skal ta på seg Goretexjakke og Ulvangtrøye . Det ville ikke ha vært meg heller . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Den nye boka Signy Fardal har skrevet heter « Fashion Bible » . \n\n Boka er et samarbeid med tidligere supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon . \n\n Boka er ment å inspirere . Den tar for seg hvordan moten har utviklet seg de siste hundre årene , de viktigste motehusene og designerne i tillegg til at den gir praktiske tips . \n\n Fardal mener at nordmenn har et ekstremt praktisk forhold til hva vi har på oss . Selv går hun alltid i høye hæler , med mindre det er på gymmen . \n\n Fardal vokste opp med tre brødre i Sogndal , men flyttet til Oslo og begynte i Dagbladet . \n\n Hun har også jobbet i Klassekampen , radiOrakel , Arbeiderbladet , Dagens Næringsliv og vært redaktør for Elle i ti år ."
            },
            {
                "summary2": "Signy Fardal sier det er bedre å kjøpe Birkin-veske til 33 000 kr , enn å kjøpe aksjer . \n\n I ungdommen sto hun på listene til SV ved kommunevalget , hun leste Karl Marx og hun gikk med palestinaskjerf og selv-strikket skjørt med hønsestrikk . \n\n Hun la om stilen da hun som ung journalist flyttet til Oslo og jobbet i Dagbladet , etter at hun nesten ikke slapp inn på pressekonferansen hun skulle dekke , fordi hun så ut som en hippie . \n\n Nå har Fardal vært sjefredaktør for motemagasinet Elle i 10 år , og har skrevet boken “ Fashion Bible ” i samarbeid med tidligere supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon . \n\n Fardal sier at mote er makt , som kan gi innpass i ellers utilgjengelige rom ."
            },
            {
                "summary3": "Signy Fardal er redaktør i Elle , og er hele Norges motedronning . \n\n Sammen med Vendela Kirsebom og Petra Middelthon er hun aktuell med boka “ Fashion Bible ” . \n\n Fardal mener mote er makt , og at det er viktig med klær og sko , selv i økonomiske nedgangstider . \n\n Blant annet mener hun at en veske til 33.000 kroner er en langt bedre investering enn aksjer . \n\n Fardal har blitt kritisert for å ha en hard og autoritær lederstil , men ifølge henne selv er det det som trengs når man skal være sjef ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Den nye boka Signy Fardal har skrevet heiter « Fashion Bible » . \n\n Boka er eit samarbeid med tidlegare supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon . \n\n Boka er meint å inspirere . Ho tar føre seg korleis moten har utvikla seg dei siste hundre åra , dei viktigaste motehusa og designarane i tillegg til at boka gir praktiske tips . \n\n Fardal meiner at nordmenn har eit ekstremt praktisk forhold til kva vi har på oss . Sjølv går ho alltid i høge hælar , med mindre ho er på gymmen . \n\n Fardal veks opp med tre brør i Sogndal , men flytta til Oslo og starta å arbeida i Dagbladet . \n\n Ho har og jobba i Klassekampen , radiOrakel , Arbeideabladet , Dagens Næringsliv og vore redaktør for Elle i ti år ."
            },
            {
                "summary2": "Signy Fardal seier det er betre å kjøpa Birkin-veske til 33 000 kr , enn å kjøpa aksjar . \n\n I ungdommen sto ho på listene til SV ved kommunevalet , ho las Karl Marx og ho gjekk med palestinaskjerf og sjølv-strikka skjørt med hønsestrikk . \n\n Ho la om stilen da ho som ung journalist flytta til Oslo og jobba ii Dagbladet , etter at ho nesten ikkje slapp inn på pressekonferansen ho skulle dekke , fordi ho såg ut som ein hippie . \n\n No har Fardal vore sjefredaktør for motemagasinet Elle i 10 år , og har skrive boka “ Fashion Bible ” i samarbeid med tidlegare supermodell Vendela Kirsebom og stylist Petra Middelthon . \n\n Fardal seier at mote er makt , som kan gje innpass i elles utilgjengelege rom ."
            },
            {
                "summary3": "Signy Fardal er redaktør i Elle , og er heile Noregs motedronning . \n\n Saman med Vendela Kirsebom og Petra Middelthon er ho aktuell med boka “ Fashion Bible ” . \n\n Fardal meiner mote er makt , og at det er viktig med klede og sko , sjølv i økonomiske nedgangstider . Mellom anna meiner ho at ei veske til 33.000 kroner er ein langt betre investering enn akjsar . \n\n Fardal har blitt kritisert for å ha ein hard og autoritær leiarstil , men i følge ho sjølv er det det som trengs skal ein vera sjef ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "kk~20110829-59222.txt",
        "article": "- Krigsviljen størst | Ingen dialog : En desperat Gaddafi vil forhandle med opprørene . Men dialog har aldri stått høyt på krigsdeltakernes agenda , mener Knut S. Vikør . Etter røyken har lagt seg : Patronhylstere fyller gatene i et krigsherja Tripoli . Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør frykter at sivile i Gaddafis resterende maktbaser kan bli utsatt for hevntokt av opprørerne . Foto : Youssef Boudlal , Reuters / Scanpix | - Både Nato , opprørerne , og Gaddafi har vært villige til å ta kostnadene av krigen . Krigsviljen har vært større en forhandlings- og fredsviljen , sier midtøstenekspert og professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen . Libyas falne diktator Muammar al-Gaddafi ymtet gjennom sin talsmann Moussa Ibrahim , natt til søndag frampå at han vil forhandle med opprørerne . Det libyske overgangsrådet ( NTC ) avviste søndag alle slike forhandlinger . - Hvis han vil overgi seg så vil vi ta ham til fange og forhandle med ham , sa Ali Tarhouni , olje- og finansminister i rådet , søndag . Opprørerne har utlovet en dusør på 1,3 millioner dollar og straffefrihet for den som dreper Gaddafi eller tar ham til fange . Skudd i mørket | Forhandlingsvegring har vært en gjennomgående faktor i Libya-krigen . Opprørerne har vært tilbakeholdne med å gå i dialog , også da Gaddafi fortsatt hadde makt . - Nato har heller ikke vært noe pådriver for forhandlinger , sier Vikør . Ved hjelp av Natos luftstyrke kontrollerer opprørerne nå store deler av det nordafrikanske landet . Tidligere denne uka oppfordret Gaddafi sine lojalister til å fortsette kampen mot opprørerne han beskrev som « kjeltringer » og « rotter » . Vikør mener det siste forhandlingsutspillet er et desperat bomskudd i mørket . - Det vil være uaktuelt å redde Gaddafis endelikt med forhandlinger nå . Opprørerne har hele tida ønsket det som nå har blitt resultatet , at Gaddafi skulle kollapse til slutt . Når du kan vinne krigen , foretrekker du det framfor å inngå kompromisser , sier Vikør . Frykter hevntokt i Sirte | Søndag bombet Nato-fly fortsatt mål i byen Sirte , 55 mil øst for Tripoli . Sirte er Gaddafis hjemby og et av få steder hvor det gamle regimet ennå sitter med makten . Her er støtten hans stor og mange av innbyggerne i byen tilhører Gaddafis egen stamme . Opprørsstyrker har omringet byen og sa søndag at de vil erobre den i løpet av ti dager . Byens lokale ledere har forsøkt å få til forhandlinger med opprørerne i frykt for konsekvensene for sivile Gaddafi-tilhengere . Opprørsrådet har oppfordret styrkene sine til å unngå hevn . Likevel er det meldt om drap på Gaddafi-lojalister flere steder i landet . - Er det grunn til å frykte hevntokter mot Gaddafi lojalister i Sirte ? - Ja , det er det . I Tripoli er det meldt om åpenbare henrettelser av soldater fra Gaddafis styrker . Sirte er et Gaddafi-lojalt sentrum med svært lojale tilhengere . Om opprørsrådet har kontroll over styrkene sine i møte med dette vil tida vise , sier Vikør . - Vårt mål er ikke mer blod , det er frihet . Vi vil ikke at flere skal måtte dø , spesielt ikke sivile . Men vi kan ikke snu nå , det er ingen sjanse for at vi gir oss , sa en av opprørernes militærsjefer , Salem Muftah al-Refaidy søndag . Store mangler i Tripoli | I Tripoli mangler mange mye når røyken fra krigen gradvis legger seg . Mange nabolag har vært uten vann i flere dager . Samtidig har store deler av elektrisitetsverket i millionbyen sviktet . Også ved sykehusene er det store mangler som en følge av krigen og det store antall skadede . Lederne for overgangsrådet gjør det de kan for å ikke havne på feil fot med befolkningen i hovedstaden . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Gaddafi har ymtet at han vil forhandle med opprørerne , men det libyske overgangsrådet avviste søndag alle slike forhandlinger . \n\n Opprørerne har hele tiden ønsket det som nå har blitt resultatet , at Gaddafi skulle kollapse til slutt . \n\n Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør frykter at sivile i Gaddafis resterende maktbaser kan bli utsatt for hevntokt av opprørerne . \n\n I byen Sirte , Gaddafis hjemby som ligger 55 mil øst for Tripoli , har de lokale lederne forsøkt å få til forhandlinger med opprørerne som har omringet byen og sagt at de vil erobre den i løpet av ti dager . \n\n Opprørsrådet har oppfordret styrkene sine til å unngå hevn . Tiden vil vise om de overholder det , sier Vikør ."
            },
            {
                "summary2": "Tidligere denne uka oppfordret Libyas falne diktator , Muammar al-Gaddafi , til å fortsette kampen mot opprørerne han kaller “ kjeltringer ” og “ rotter ” . \n\n Etter at opprørsstyrker har henrettet soldater , og omringet Gaddafis hjemby , Sirte , er han nå desperat , og hans talsmann Moussa Ibrahim sier han er klar til å forhandle . \n\n Ifølge en av opprørernes militærsjefer , Salem Muftah al-Refaidy , er det ingen sjanse for at de trekker seg nå , selv om de ikke ønsker flere dødsfall . \n\n Mange mangler vann og elektrisitet som følge av krigen , og sykehusene mangler ressurser til å hjelpe de mange skadde . \n\n Opprørerne har utlovet en dusør på 1,3 millioner dollar og straffefrihet for den som dreper eller fanger Gaddafi . \n \n"
            },
            {
                "summary3": "Den libyske diktatoren Muammar Gaddafi er desperat , og åpner opp for dialog med opprørerne . \n\n Men eksperter mener Gaddafi har liten genuin interesse av å gå i dialog , og for handlingsvegring har vært gjennomgående for hele den libyske krigen . \n\n Den falne diktatoren fikk avslag for dialog av det libyske overgangsrådet . \n\n Denne uken bombet Nato hjembyen til Gaddafi , der han fortsatt har mye støtte , og er en av få byer der det gamle regimet enda har makten . \n\n Mange frykter nå at det blir hevntokter fra Gaddafi sine styrker i hovedstaden Tripoli , der mange fortsatt er uten vann og strøm etter lengre tids kamp ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Gaddafi har hinta om at han vil forhandla med opprørarane , men det libyske overgangsrådet avviste sundag alle slike forhandlingar . \n\n Opprørarane har heile tida ynskja det som no har blitt resultatet , at Gaddafi skulle kollapsa til slutt . \n\n Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør fryktar at sivile i Gaddafi sine resterende maktbasar kan bli utsett for hevntokt av opprørarar . \n\n I byen Sirte , Gaddafi sin heimby som ligg 55 mil aust for Tripoli , har dei lokale leiarane prøvd å få til forhandlingar med opprørarane som har omringa byen og sagt at dei skal erobra han i løpet av ti dagar . \n\n Opprørsrådet har oppfordret styrkane sine til å unngå hevn . Tida vil visa om dei gjer som dei lovar , seier Vikør ."
            },
            {
                "summary2": "Tidligere denne veka oppfordra Libya sin falne diktator , Muammar al-Gaddafi , til å fortsetta kampen mot opprørarane han kallar “ kjeltringar ” og “ rotter ” . \n\n Etter at opprørsstyrkar har henretta soldatar , og omringa Gaddafi sin heimby , Sirte , er han no desperat , og talsmannen Moussa Ibrahim seier han er klar til å forhandla . \n\n Ifølge ein av opprørarane sine militærsjefar , Salem Muftah al-Refaidy , er det ingen sjanse for at dei trekk seg no , sjølv om dei ikkje ynskjer fleire dødsfall . \n\n Mange manglar vatn og elektrisitet som følge av krigen , og sjukehusa manglar ressursar til å hjelpa dei mange skada . \n\n Opprørarane har lova ein dusør på 1,3 millionar dollar og inga straff for dei som drep eller fangar Gaddafi ."
            },
            {
                "summary3": "Den libyske diktatoren Muammar Gaddafi opnar desperat opp for dialog med opprørarane . \n\n Men ekspertar meiner Gaddafi har liten genuin interesse av å gå i dialog , og forhandlingsvegring har vore gjennomgåande for heile den libyske krigen . \n\n Den falne diktatoren fekk avslag for dialog av det libyske overgangsrådet . \n\n Denne veka bomba Nato heimbyen til Gaddafi , der han framleis har mykje støtte , og er ein av få byar der det gamle regimet framleis har makta . \n\n Mange fryktar no at det blir hevntokter frå Gaddafi sine styrkar i hovudstaden Tripoli , der mange framleis er utan vatn og straum etter kampar over lengre tid ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220315.txt",
        "article": "Skog gir arbeidsplasser - og fornybar energi ! Tilsvar til Lien | Kristian M. Lien skriver om tallmagi og bioenergi i Sunnmørsposten 18 august . Han kritiserer SV for å misforstå tall og mistolker oss i verste retning . Lien kommer ikke med noen bidrag som kan være med å løse energikrisa i Møre og Romsdal . Han deltar etter mitt syn i hylekoret som vil bygge gasskraftverk uten rensing i stedet for å benytte denne tida vi er inne i , med enormt høye oljepriser , til å investere i alternative enegikilder . Møre og Romsdal er fylket som eksporterer arbeidsplasser og energi med avfallet vi sender til Sverige . Svenskene har fjernvarmeanleggene til å lage arbeidsplasser og energi ut av bosset vårt . Landsbygda i Møre og Romsdal gror igjen mens vi varmer opp fortauene i byene våre med høyverdig elektrisk kraft . Vi gidder ikke å utnytte at vi har Norges varmeste vann i fjordene våre og dermed kunne få ut opptil seks - 6 - ganger mer av energien hvis vi brukte varmepumpeteknologi . Men kan vi vente annet når fagfolka driver kampanje for gasskraft . Vanlige folk har skjønt det ; Det monteres varmepumper som aldri før rundt om i de private hjem . Norge har mye skog . Denne skogen skjuler store muligheter for arbeidsplasser og distriktsutvikling . Ikke bare som tømmer , men som energi . Det dreier seg om ved , pellets og flis til oppvarming , fortrinnsvis til oppvarming av sentralvarmeanlegg som igjen forsyner alt fra små boligfelter til hele bydeler . I Sverige er bioenerginæringa allerede langt fremme . Rundt en fjerdedel av Sveriges energiforsyning kommer i dag fra slik energi . Dette er muligheter som vi som skognasjon ikke kan la ligge urørt . Derfor har SV stått hardt på for å få til en industrialisering av bioenergi . SV ønsker en satsing på bioenergi i Norge , som - med overførbare tall fra Sverige - gir 4.000 nye arbeidsplasser i hele Norge , og faktisk like mye energi som 20 Sauda-utbygginger utgjør . Store deler av det norske oppvarmingsbehovet er i dag dekket med elektrisitet . Hvis vi får reist bioenergi som en ny industrinæring vil satsinga frigjøre store mengder elektrisitet , og gjøre at vi slipper å importere dyr og skitten kullkraft . Og det vil dempe behovet for flere kraftutbygginger . Teknologien har store muligheter . Gardermoen hovedflyplass blir i dag oppvarmet av flis . Eidskog kommunes biovarmesentral gir varme til de fleste offentlige byggene i sentrum , så som alders- og sjukehjemmet , ungdomsskolen , biblioteket / servicebygget m.fl . Flere av de store norske energiselskapene engasjerer seg i industrialisering av bioenergi , for eksempel har Norsk Trepellets AS etablert produksjon av trepellets i blant annet Brumunddal . I dag produserer Norge 16 TWh bioenergi , eller rundt seks prosent av samla energiproduksjon . SV vil i første omgang ha denne andelen opp på ti prosent innen 2010 . En økt satsing på bioenergi i Norge kan gi over 4.000 nye arbeidsplasser innen 2010 . Dette er realistisk . Landbruksminister Sponheim sier at « økt bruk av bioenergi kan skape 6.000 - 8.000 nye arbeidsplasser i distriktene » ( 1. april 2004 ) og viser til anslag på ressurspotensialet for bioenergi som viser at man kan nesten tredoble bruken av energi basert på biomasse her i landet . Hele 70 prosent av det norske oppvarmingsbehovet i dag blir dekket med elektrisitet , så hvis mange går over til bioenergi vil det frigjøre store mengder elektrisitet , redusere følsomheten for svingninger i strømprisen og attpåtil være bra for klimapolitikken . SVs mål er at vi får en satsing lik den i Sverige og få en voksende industri basert på bioenergi . Jeg som politiker må legge forholdene til rette for en voksende næring . Bønder , skogeiere , skogsarbeidere og skogentreprenører fortjener å få politikere som går foran . For meg er det en selvfølge at lokal og fylkespolitikerne i Møre og Romsdal vedtar at når en bygger nytt eller bygger om offentlige bygg så skal flis vurderes som energikilde . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Tilsvar til Kristian Lien som kritiserte SV for å misforstå tall og tolke i verste mening i Sunnmørsposten 18. august . \n\n SV ønsker en satsing på bioenergi i Norge . \n\n Innlegget argumenterer for å investere i alternative energikilder i stedet for å bygge ut gasskraftverk uten rensing . \n\n Sverige blir trukket frem som et land som har kommet langt i bioenerginæringa der en fjerdedel av energiforsyningen kommer fra bioenergi . \n\n Bedre utnyttelse av skogen kan gi flere arbeidsplasser og distriktsutvikling . Økt satsing på bioenergi kan gi 4000 nye arbeidsplasser innen 2010. \n\n Hvis vi går over til bioenergi vil det frigjøre store mengder elektrisitet som blir brukt til 70 % av oppvarmingsbehovet i Norge ."
            },
            {
                "summary2": "Etter å ha skrevet i Sunnmørsposten om “ tallmagi og bioenergi ” 18. august , får Kristian M. Lien nå tilsvar fra SV-politiker . \n\n Lien blir beskyldt for å kritisere og mistolke SV i verste retning , uten å selv komme med forslag til løsninger på energikrisen i Møre og Romsdal . \n\n SV-politikeren mener det er realistisk at økt satsing på bioenergi i skognasjonen Norge , kan gi over 4000 nye arbeidsplasser innen 2010. \n\n En satsing på bioenergi vil også være både klimavennlig og dempende på svingninger i strømprisen , fordi det vil redusere behovet for å importere dyr og skitten kullkraft ."
            },
            {
                "summary3": "SV kjem med eit tilsvar til Kristian Lien som dei meiner tolker partiet i verste mening , og som ikke kommer med et eneste tiltak som er med på å løse energikrisen . \n\n Med høye oljepriser er tiden inne for å tenke på å investere i alternative , grønnere energikjelder . \n\n SV vil ha mer satsing på bioenergi , og viser til Sverige som bruker bioenergi til å dekke en firedel av landets energiforbruk . \n\n Bioenergi er miljøvennlig , og det kan skape mange arbeidsplasser . \n\n I dag står bioenergi for seks prosent av energiproduksjonen , og innen 2010 vil SV ha denne delen opp til ti prosent . \n\n Det bør være et krav om at alle nye offentlige bygg som blir bygget , eller bygget om , bør bruke flis som oppvarmingskilde ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Tilsvar til Kristian Lien som kritiserte SV for å misforstå tal og tolka i verste meining i Sunnmørsposten 18. august . \n\n SV ynskjer ei satsing på bioenergi i Noreg . \n\n Innlegget argumenterer for å investera i alternative energikjelder i staden t for å byggja ut gasskraftverk uten reinsing . \n\n Sverige blir trekt fram som eit land som har kome langt i bioenerginæringa der ein fjerdedel av energiforsyninga kjem frå bioenergi . \n\n Betre utnytting av skogen kan gje fleire arbeidsplassar og distriktsutvikling . Auka satsing på bioenergi kan gje 4000 nye arbeidsplassar innan 2010. \n\n Viss me går over til bioenergi kjem det til å frigjera store mengder elektrisitet som blir brukt til 70 % av oppvarmingsbehovet i Noreg ."
            },
            {
                "summary2": "Etter å ha skrive i Sunnmørsposten om “ tallmagi og bioenergi ” 18. august , får Kristian M. Lien no tilsvar fra SV-politiker . \n\n Lien blir skulda for å kritisera og mistolka SV i verste retning , uten å sjølv koma med forslag til løysingar på energikrisa i Møre og Romsdal . \n\n SV-politikaren meiner det er realistisk at auka satsing på bioenergi i skognasjonen Norge , kan gje over 4000 nye arbeidsplassar innan 2010. \n\n Ei satsing på bioenergi vil òg væra både klimavenneig og dempande på svingningar i straumprisen , fordi det vil redusera behovet for å importera dyr og skitten kolkraft ."
            },
            {
                "summary3": "SV kjem med eit tilsvar til Kristian Lien som dei meiner tolker partiet i verste meining , og som ikkje kjem med eit einaste tiltak som er med på å løyse energikrisa . \n\n Med høge oljeprisar er tida inne for å tenka på å investera i alternative , grønare energikjelder . \n\n SV vil ha meir satsing på bioenergi , noko Sverige bruker som ein firedel av energien . \n\n Både fordi dette er miljøvenleg , og det kan skapa mange arbeidsplassar . \n\n I dag står bioenergi for seks prosent av energiproduksjonen , og innan 2010 vil SV ha denne delen opp på ti prosent . \n\n Det bør vera eit krav om at alle nye offentlige bygg som blir bygd eller bygd om bør vera varmast opp av flis ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220314.txt",
        "article": "Konkurranse i lufta | Bonuspoeng | Jeg har tidligere hatt innlegg i denne avisa angående temaet : Hvordan få økt konkurranse på Vigra . Jeg har nå fått bekreftelse på at min teori angående dette tema er riktig , nemlig at fjerning av bonuspoengene har betydning for konkurransen i negativ retning . Dessuten , så mener jeg at avisa har fremstilt denne saken litt ensidig ut fra ønsket om å få en aktør tilbake på Vigra , nemlig Norwegian , uten å ta hensyn til det faktum at kanskje Norwegians hensikt med denne fremstillingen i avisa er å be for sin syke mor . Jeg skal begrunne det siste først , og avslutningsvis komme inn på hvordan min teori er riktig . Det første Norwegian gjorde før de startet opp i Norge , var å gå til myndighetene og be om at bonusordningen på flyreiser innenlands ble avviklet , angivelig fordi denne var konkurransevridende til SAS / Braathens fordel . Jeg tror at den egentlige årsaken til at Norwegian gikk til myndighetene , var at de ved å få fjernet denne ordningen visste at det norske innenlandsmarkedet da ville bli relativt uinterressant for andre aktører . Norwegian visste at dersom de skulle konkurrere med enda flere aktører utenom SAS / Brathens , så ville markedet bli for lite , og da særlig for Norwegian som var avhengig av større volum , ettersom prisene var lavere . Jeg har også nå fått en gledelig bekreftelse på at min teori angående fjerning av disse bonuspoengene er riktig . For kort tid siden , så søkte Norwegian / sterling om å få fjernet bonuspoengene innen resten av Skandinavia . De fikk avslag fra konkurransetilsynet i alle de Skandinaviske land . Begrunnelsen var at konkurransen her var meget stor , og langt tøffere enn i Norge . Beviset på dette er resultatet til SAS / Braathens som ble lagt frem for kort tid siden , hvor det kun var I Norge at de hadde overskudd med formidable 605 millioner . Her uttalte konsernsjefen i SAS , at årsaken til det gode res. I Norge , var nettopp mye sterkere konkurranse i Sverige og særlig Danmark . I det samme intervjuet så sa også konsernsjefen at dersom de ikke fikk overskudd på sine interkontinentale ruter innen 2007 , så ville disse bli avviklet . Dersom dette skjer , så vil helt sikkert flere av de store i internasjonal luftfart opprette direkte ruter ut av Skandinavia til USA , Østen etc . De vil da helt sikkert også snuse på muligheten av å opprette innenriksruter innen Skandinavia , men jeg tror neppe at de vil gjøre dette i et land hvor det ikke er bonusopptjening . Jeg har sagt det før : Bonuspoengene er nødvendig for at flyselskapene , skal kunne opprettholde ett nett av destinasjoner og rutetider , og en rimelig grad av service , sikkerhet og vedlikehold , ved at noen er villig til å betale noe mer for flybilletten . Ingen kan selge alt på tilbud , da går det fort nedoverbakke . Jeg kan bare vise til uttalelsene til en av sjefene i Luftfartstilsynet for kort tid siden , hvor skepsisen var stor til oppblomstringen av alle billigselskapene , da med sikte på fremtidig vedlikehold av fly og mannskap . De siste flyulykker i verden skulle tale sitt . Konklusjonen er derfor klar : Gjeninnfør bonuspoengene på innenlandsruter , slik at flere aktører blir interessert i det norske innenlandsmarkedet , gjerne en av de store utenlandske aktørene . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Leserinnlegg som argumenterer for innføring av bonuspoeng for å få mer konkurranse på Vigra . \n\n Mistanken om at fjerning av bonuspoeng har betydning for konkurransen i negativ retning har blitt bekreftet . \n\n Beviset er at SAS / Braathens hadde gode resultater i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark fordi konkurransen der er tøffere . \n\n Mener Norwegian aktivt har forsøkt å gjøre det norske innenlandsmarkedet uinteressant for andre aktører ved å be myndighetene om at bonusordningen på flyreiser innenlands blir avviklet fordi det er til SAS / Braathens fordel . \n\n Bonuspoeng er nødvendig for å opprettholde et nett av destinasjoner og rutetider , en rimelig grad av service , sikkerhet og vedlikehold ."
            },
            {
                "summary2": "Gjeninnfør bonuspoengene på innenlandsruter i luftfarts-Norge , oppfordres det gjennom et leserinnlegg . \n\n Ønsket om at Norwegian skal komme tilbake med ruter på Vigra flyplass , har ført til at avisen dekket saken ensidig og til fordel for flyselskapet , kritiserer avsenderen . \n\n Bonuspoengene er nødvendig for at flyselskaper skal få solgt billetter til fullpris , som igjen muliggjør at det kan opprettholdes et nett av destinasjoner og rutetider . \n\n Norwegian som selger billetter til lavere priser er avhengig av høyere antall solgte billetter , og har tidligere bedt myndighetene avvikle bonusordningen . \n\n Gjeninnføring av bonusordning kan trekke store utenlandske aktører mot det norske innenlandsmarkedet ."
            },
            {
                "summary3": "Fjerning av bonuspoeng har negativ effekt på konkurransen i flybransjen . \n\n Da Norwegian startet opp i Norge , gikk de til styresmaktene og ba dem fjerne bonuspoengordningen til SAS / Braathen , da dette var til stor fordel for SAS sin   konkurransen . \n\n Senere søkte Norwegian om å gjøre det samme for hele Skandinavia , men fikk ikke medhold av konkurransetilsynet i alle landene . \n\n SAS gikk nylig med solid overskudd , og ifølge sjefen i selskapet er det på grunn av nettopp større konkurranse i nabolandene Danmark og Sverige . \n\n Derfor må man innføre bonuspoeng på innenlandsruter igjen , slik at flere aktører blir interessert i det norske innenlandsmarkedet ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Lesarinnlegg som argumenterer for innføring av bonuspoeng for å få meir konkurranse på Vigra . \n\n Mistanken om at fjerning av bonuspoeng har betydning for konkurransen i negativ retning har blitt stadfesta . \n\n Beviset er at SAS / Braathens hadde gode resultat i Noreg samanlikna med Sverige og Danmark fordi konkurransen der er tøffare . \n\n Meiner Norwegian aktivt har prøvd å gjera den norske innanlandsmarknaden uinteressant for andre aktørar ved å be styresmaktene om at bonusordninga på flyreiser innenlands blir avvikla fordi det er til SAS / Braathen sin fordel . \n\n Bonuspoeng er naudsynt for å oppretthalds eit nett av destinasjonar og rutetider , ein rimeleg grad av service , tryggleik og vedlikehald \n"
            },
            {
                "summary2": "Gjeninnfør bonuspoenga på innealandsruter i luftfarts-Noreg , oppfordrast det gjennom eit lesarinnlegg . \n\n Ynskjet om at Norwegian skal koma tilbake med ruter på Vigra flyplass , har ført til at avisa dekka saken einsidig og til fordel for flyselskapet , kritiserer avsenderen . \n\n Bonuspoenga er naudsynt for at flyselskap skal få seld billetter til fullpris , som igjen gjer det mogleg at ein kan oppretthalda eit nett av destinasjonar og rutetider . \n\n Norwegian som sel billettar til lågare prisar er avhengig av høgare tal pål selde billettar , og har tidligare bede styresmaktene avvikla bonusordninga . \n\n Gjeninnføring av bonusordning kan trekka store utanlandske aktørar mot det norske innanlandsmarknaden ."
            },
            {
                "summary3": "Fjerning av bonuspoeng har negativ effekt på konkurransen i flybransjen . \n\n Då Norwegian starta opp i Noreg , gjekk dei til styresmaktene og ba dei fjerna bonuspoengordninga til SAS / Braathen , då dette var til stor fordel for konkurransen til SAS . \n\n Seinare søkte Norwegian om å gjera det same for heile Skandinavia , men fekk ikkje medhald av konkurransetilsyna i alle landa . \n\n SAS gjekk nyleg med solid overskot , og i følge sjefen i selskapet er det på grunn av nettopp meir konkurranse i nabolanda Danmark og Sverige . \n\n Derfor må ein innføra bonuspoeng på innanladsruter igjen , sånn at fleire aktørar blir interessert i den norske innanlandsmarknaden ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3963610.txt",
        "article": "Et tidel unna trippel Aksel | Lund Svindal på pallen igjen . Aksel Lund Svindal vant både utfor og super-G i Beaver Creek , den samme bakken han falt og ødela både seg selv og forrige sesong i . I kveld var det storslalåm , og allerede etter førsteomgang ante vi konturene av en ny triumf . - Jeg kjørte ikke spesielt bra , sa Lund Svindal til Dagbladet.no etter omgangens tredje beste tid , og mente det burde være mulig å ta igjen de 69 tapte hundredelene med en god andreomgang . Det gjorde han nesten også . Ted Ligety var mannen som var 69 hundredeler foran , og i mål var Ligety bare ni hundredeler foran Lund Svindal . Dessverre for begge dem var Benjamin Raich hundredelen foran Ligety . Føles bedre enn seirene | - Sånn med en gang føles det bedre å komme på pallen i dag enn de to seriene tidligere i uka . Dette hadde jeg satset på , de to andre rennene var mer overraskende , sier Aksel Lund Svindal til Dagbladet.no . - Jeg har hatt en kjempeuke , det har gått langt over forventning . Dermed er Lund Svindals fasit etter tre renn i Beaver Creek to seire og en tredjeplass . Et utrolig comeback etter det fryktelige fallet ifjor . Den norske standarden ble satt med Kjetil Jansruds fantastiske andreomgang . Jansrud lå på 13. plass etter første , men kjørte ned til klar ledelse i andre . Den ledelsen holdt helt til Raich slo ham med minimale 15 hundredeler og vant rennet på det . Lund Svindal så Jansruds kjøring fra toppen , og ble nesten nervøs av standarden unggutten satte . - Det var helt rått , jeg så på linja hans og han kjørte taktisk helt på grensen . Men det gikk jo bra . Kjetil er en jævla god storslalåm-kjører , sier Lund Svindal . Syns Aksel kunne roet ned | Jansruds tid var andreomgangs beste , og med dette resultatet får han et bedre startnummer neste lørdag enn han hadde i dag . - Jeg syns Aksel kunne unnet meg den pallplasseringen og lagt seg sekshundredeler bak , sier Jansrud til Dagbladet.no . Lund Svindal var altså bare fem hundredeler bak fjerdeplasserte Jansrud som naturlig nok ble nest beste nordmann i dag . Akkurat det overrasker ikke alpinsjef Marius Arnesen . - Det er helt rått det han gjør , men jeg er ikke overrasket . Det er kanskje ikke så mange som husker det , men Kjetil hadde beste tid i andreomgangen i sesongåpningen i Sølden også . Etter det har han kjørt vanvittig godt på trening , sier Arnesen . - Det er bare å glede seg til neste lørdag , da er det storslalåm igjen . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "I storslalåm i Beaver Creek fikk Aksel Lund Svindal tredjeplass i kveld . \n\n På andreplass , 69 hundredeler foran Svindal , kom Ted Ligety . På førsteplass , en hundredel foran Ligety , kom Benjamin Raich . \n\n Til sammen har Aksel Lund Svindal fått to seire og en tredjeplass etter tre renn i Beaver Creek . \n\n Et utrolig comeback etter at Svindal forrige sesong falt og ødela seg selv og sesongen i samme bakke . \n\n Svindal kom inn fem hundredeler foran Kjetil Jansrud som kom på fjerdeplass og var nest beste nordmann i dag . \n\n Dagens resultat gjør at Jansrud får et bedre startnummer neste lørdag enn han hadde i dag ."
            },
            {
                "summary2": "Aksel Lund Svindal gjorde et utrolig comeback denne uka , med dobbel seier i Beaver Creek , i samme bakken hvor han falt stygt i fjor , og ødela både kroppen og resten av sesongen . \n\n Foruten seirene i utfor og super-G sikret Lund Svindal seg pallplassering med en tredjeplass i storslalåm i dag , bak Ted Ligety ( sølv ) og Benjamin Raich ( gull ) . \n\n Kjetil Jansrud endte som nest beste nordmann i dagens storslalåm , med en fjerdeplass ."
            },
            {
                "summary3": "Aksel Lund Svindal vant både utfor og Super-G i Beaver Creek , i samme bakke der han skadet seg stygt i fjor . \n\n I kveld var det storslalåm , og Svindal endte opp med bronse , 69 hundredeler bak Benjamin Raich . \n\n Kjetil Jansrud hadde òg en god dag , og etter å ha lagt på 13.plass etter første omgang tok han igjen mye og endte totalt på fjerdeplass , fem hundredeler bak Svindal ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "I storslalåm i Beaver Creek fekk Aksel Lund Svindal tredjeplass i kveld . \n\n På andreplass , 69 hundredeler framfor Svindal , kom Ted Ligety . På førsteplass , ein hundredel framfor Ligety , kom Benjamin Raich . \n\n Til sammen har Aksel Lund Svindal fått to sigrar og en tredjeplass etter tre renn i Beaver Creek . \n\n Eit utruleg comeback etter at Svindal førre sesong datt og øydela seg sjølv og sesongen i same bakke . \n\n Svindal kom inn fem hundredelar framfor Kjetil Jansrud som kom på fjerdeplass og var nest beste nordmann i dag . \n\n Dagens resultat gjer at Jansrud får eit betre startnummer neste laurdag enn han hadde i dag ."
            },
            {
                "summary2": "Aksel Lund Svindal gjorde eit utruleg comeback denne veka , med dobbel siger i Beaver Creek , i same bakken kor han datt stygt i fjor , og øydela både kroppen og resten av sesongen . \n\n Utanom sigrane i utfor og super-G sikra Lund Svindal seg pallplassering med ein tredjeplass i storslalåm i dag , bak Ted Ligety ( sølv ) og Benjamin Raich ( gull ) . \n\n Kjetil Jansrud enda som nest beste nordmann i dagens storslalåm , med ein fjerdeplass ."
            },
            {
                "summary3": "Aksel Lund Svindal vant både utfor og Super-G i Beaver Creek , i same bakke der han skada seg stygt i fjor . \n\n I kveld var det storslalåm , og Svindal enda opp med bronse , 69 hundredelar bak Benjamin Raich . \n\n Kjetil Jansrud hadde òg ein god dag , og etter å ha vore på 13.plass etter første omgang tok han igjen mykje og han enda totalt på fjerdeplass , fem hundredelar bak Svindal ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090207-2908736.txt",
        "article": "Lykkelig uvitende | Hukommelsestap . 26. januar 2001 : Retrograd amnesi . Jorden rundt . Venner . Mye å lære . Øyvind Aamot husker ikke sine første 27 leveår . Livet kunne ikke vært bedre , mener han . I filmen drar Øyvind Aamot tilbake til Kina , til stedet der han skulle finne spesielle hestenomader og hvor han trolig mistet hukommelsen . Ut mellom trærne , midt i et villastrøk på Stabekk i Bærum kommer en mann med meterlange rastafletter flaksende som en kråke . - Joho , roper han og svever over de to skihoppene midt i hagen . Slalåmskiene er halvannen meter lange og surret med sort tape . - Noe jeg fant av gamle ting , forklarer Øyvind Aamot ( 35 ) . - Det var dine første slalåmski , du fikk dem da du var åtte år gammel . Du hadde mast så fælt , forklarer moren . Åtte år er gått siden Øyvind mistet hukommelsen . Det første han husker er at han satt på et tog i Kina . Han visste ikke hva han het eller hvor han var , hvem moren hans var eller hva en mor er . At det er forskjell på venner , kusiner og fedre . Han skjønte ikke at de små barna ved siden av ham var barn som skulle vokse opp og bli store . At han bodde i et land som het Norge eller at verden består av mange land og et av dem er Norge . Han ante ingenting om redsel eller smerte . Han skjønte ikke at det var noe unormalt ved ikke å vite alt dette . Alt fra livet hans var slettet fra hukommelsen . 27 år med minner og opplevelser , sorger , gleder og frustrasjoner . Han husker ikke at alt han ønsket seg som skolegutt var et par slalåmski og da han pakket dem opp ble han så lykkelig at han hadde dem på seg resten av dagen . Reiser , hans første kjæreste , russetiden - alt var slettet . Først nå føler han at livet hans har ramlet på plass , at alt henger sammen . På et bord hjemme i barndomshjemmet på Stabekk ligger en bunke filmplakater . 20. februar har filmen Jakten på hukommelsen première . Det er filmen og historien om hans liv . En dokumentarfilm om jakten på hva som egentlig skjedde i Kina , en livsbejaendes film om å leve et godt liv med hukommelsestap . Ragnhild Aamot har ikke hørt noe fra sønnen på to måneder . Han hadde forlatt vennene sine på jorda rundt-turen og var på vei alene inn til en nomadestamme i fjellene ved Tibet . Han ba henne ikke bekymre seg , det var ikke sikkert han fikk tilgang til e-post på en stund . En gnagende uro begynte likevel å bre seg . Hva skulle hun gjøre ? Reise til Kina med en stor plakat : « Har du sett denne gutten ? » ? Hvordan etterlyser man en savnet nordmann i Kina ? 26. januar hadde hun satt som frist . Hvis hun ikke hadde hørt noe , skulle hun ringe ambassaden . Da hun logger seg på datamaskinen på jobben denne fredags morgenen ser hun at det ligger en mail fra Øyvind . Han er i New Zealand . Hun føler seg lettet , men bekymringen tar raskt overhånd da hun leser at han har mistet hukommelsen : « Jeg oppdaget at jeg må ha kunnet skrive på denne maskinen tidligere for det går fortere og fortere , og det er som om fingrene beveger seg selv | For en del dager siden fant jeg igjen koden til min e-mailadresse som jeg har skrevet på en lapp . Det var kjempefint , for det var da jeg oppdaget denne mengden av brev fra mennesker det viser seg har tilknytning til meg | Mary sa at du kanskje ville bekymre deg , men det er det ingen grunn til . Ingenting i mitt liv ligner den assosiasjonen jeg får fra « bekymring » , som består av en del farger i ujevn , opphakket sammensetning ... Ifølge alle her er nok du den vennen som jeg kjenner aller best . Og da er jo du et vidunderlig menneske du også . Hvordan man blir venner er jammen noe spesielt som jeg ennå ikke har forstått helt , men som jeg nyter overmåtelig | Du kan nok fortelle meg masse masse og nå kommer den morsomme følelsen i magen tilbake . Det er gøy . Masse hilsen og klem fra Øyvind Vind . I brevene jeg har skrevet finner jeg begge disse navnene , og jeg liker begge . » . Hukommelsestap , eller amnesi , har to former : Retrograd og anterograd . Øyvind har fått diagnosen på det første . Det vil si at han har glemt det som skjedde før en antatt skade inntraff , men kan lagre nye minner . Harddisken er slettet , for å si det enkelt . De som lider av anterograd amnesi har problemer med å huske det som skjer etter at de mistet hukommelsen . Øyvind hadde ikke mistet språket eller motoriske ferdigheter . Forsker i psykolog Pål Johan Karlsen mener det hele er et fascinerende mysterium , at dette sier mye om hvor kompleks hjernen vår er . - Det finnes veldig , veldig få slike tilfeller , sier han . Minner er spredt utover hele hjernebarken . Det vanlige er at man glemmer bare det aller siste som har skjedd , for eksempel hva som skjedde rett før og under en trafikkulykke . De ferskeste minnene er nemlig de sterkeste og også de mest sårbare . De har ikke rukket å sette seg godt fast i langtidshukommelsen . Årsakene til hukommelsestap kan være mange : Hjernerystelse , slag mot hodet , trafikkulykker , kreftsvulster eller epilepsi blant annet . Øyvind kan ha en permanent blokkering i hjernen . Minnene på harddisken blir uleselige og det er helt uopprettelig . - Han har trolig mistet tilgangen til de eksplisitte minnene , det vil si episoder og fakta . Et godt eksempel på at vi har flere typer hukommelse . Dette kan vi lære masse av , sier Karlsen . Et tomt blikk var det første moren la merke til da hun møtte han på flyplassen i Los Angeles for første gang etter ulykken . Øynene var så lyseblå , så tomme , trekkene så feminine . Tross ulykken hadde han fortsatt reiseruten han hadde planlagt jorden rundt . - Hei , Øyvind . Jeg er moren din , sa hun og ga ham en klem , men Øyvind reagerte ikke . Alt kommer til å ordne seg bare vi kommer til Norge , tenkte hun . Han er i live , det er det viktigste . Legene hadde jo sagt at hukommelsen ville komme tilbake . Øyvind har aldri følt noe sorg etter hukommelsestapet . For kan man egentlig savne noe man ikke husker ? Kun én gang har han følt seg deprimert . Fem år etter at han sendte den første mailen til moren dro han med filmteamet tilbake til Kina , til den lille landsbyen Zhang Jia Jie der han trolig mistet hukommelsen . Han beskriver det som den eneste vanskeligste situasjonen han har opplevd i alle disse årene . Han følte seg uvel , det knøt seg i brystet . Tilbake på hotellet ble han liggende på sengen . Han gråt , orket ikke å spise . Etter 30 timer lettet trykket , han reiste seg opp fra sengen og gjenfant følelsen av at livet er så uendelig bra . For det er det han føler livet er . Kanskje ikke så euforisk som de første årene , men likevel en konstant følelse av lykke . - Jeg har et veldig fint liv . Han sitter ved siden av moren i sofaen i barndomshjemmet på Stabekk , som nå er blitt forvandlet til et kulturhus . De ler , det er så mange morsomme historier . Moren mener historien om livet hans bør bli til en musikal . - Kanskje har jeg vært heldig med det som skjedde . Det er jo en helt unik situasjon . Den første tiden observerte jeg mye , jeg levde nok litt overfladisk . Selv om det meste er rekonstruksjon , føler jeg at alle minnene er blitt en del av meg igjen . Og at jeg er blitt en del av dem . Øyvind er så uendelig takknemlige for alle vennene som har støttet ham , som har brukt tid på å fortelle ham historiene om livet hans , vist ham bilder . Moren husker godt den første tiden etter at de kom hjem . Han var som en svamp som sugde alt til seg selv . På Blindern fulgte han forelesninger i sosialantropologi , astronomi , fysikk , lingvistikk og psykologi , jus og økonomi . Han gikk inn der han så en åpen dør og lasset den tomme harddisken full av ny kunnskap . Han husket alt krystallklart . Til tider var det vanskelig , innrømmer moren . Hun kjente ham ikke igjen . Var den en annen sjel som hadde tatt bolig i kroppen hans ? Fellesforståelsen av normer og familieverdier var borte . Øyvind ville ikke uten videre akseptere at man ikke raper ved bordet og hvorfor kunne man ikke kjøre i kollektivfeltet , der var det jo ingen biler ? En voksen , intelligent mann på 27 år er ikke lett å overbevise . Og hvem skulle han lytte til ? Det finnes jo så mange oppfatninger av hvordan man bør leve livet . Etter et par år så hun det , personligheten kom sakte snikende opp til overflaten . Han fikk tilbake det velkjente blikket i øynene . - Begreper som bedre og verre fungerer ikke , jeg vet jo bare at det har gått veldig bra . Jeg har hele tiden hatt en følelse av ro og tilpassethet . Den første tiden i Kina var jo for meg helt naturlig . Jeg hadde det veldig bra i min lykke . Om jeg var overlykkelig eller overfladisk vet jeg ikke , sier han . - Å ikke skjønne har aldri vært plagsomt . At han ikke kjente igjen moren på flyplassen i Los Angeles er ikke viktig . - Hva er hver og ens base egentlig ? Alle er vi jo i utvikling . Nå ønsker han å byge opp kulturhuset eVohjemme og kulturorganisasjonen Cosmic Wind Cultural Collaborations . Det er derfor han for to dager siden bygget de to hoppene i hagen . I mars inviterer han barn og voksne til en kulturfestival i hagen . Band skal spille , det skal være skikonkurranser , jamming og matservering . Han ønsker at huset skal fylles opp med ulike kulturelle aktiviteter , at kuturoganisasjonen skal bli et organ for utveksling av musikk og kultur over landegrensene . Det finnes flere teorier om hva som kan ha skjedd med Øyvind . Noen nevner en dykkerulykke , andre en hjernehinnebetennelse i barneårene , noen en matforgiftning . I filmen blir Øyvind fortalt at han har hatt to fall . Ingen kan med sikkerhet gi en årsaksforklaring selv om regissør Thomas Lien med filmen forsøker å gi noen svar . Han var selv med på jorden rundt-reisen før dette skjedde . Han tror historien fascinerer av én enkel grunn : - Det er en tankerekke det er lett å gå inn i . Vi er jo et produkt av våre minner , men hvem er vi uten disse minnene ? Dette er ikke en trist film om en trist skjebne , understreker han . - Den handler ikke om å miste noe , men om å oppleve livet på nytt . Vi har mye å lære av Øyvind , sier han . Se klipp fra filmen her : ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "20. februar har filmen Jakten på hukommelsen regissert av Thomas Lien premiere . \n\n Filmen handler om Øyvind som var 27 år gammel da han mistet hukommelsen i Kina . \n\n Det første Øyvind husker er at han satt seg på et tog i Kina . Alt som skjedde før det i livet er visket bort . \n\n Ingen kan med sikkerhet si hva som skjedde med Øyvind . \n\n Ulike teorier nevner en dykkerulykke , andre en hjernehinnebetennelse i barneårene , noen en matforgiftning . \n\n Åtte år er gått siden Øyvind mistet hukommelsen . \n\n Ifølge Lien handler ikke filmen om å miste noe , men om å oppleve livet på nytt . \n\n Først nå føler Øyvind at livet hans har ramlet på plass ."
            },
            {
                "summary2": "Livet kunne ikke vært bedre , mener Øyvind Aamot , som med retrograd amnesi ikke husker sine 27 første leveår . \n\n Aamot har ikke mistet språk eller motoriske ferdigheter , og han kan lagre nye minner . \n\n Hvordan han mistet hukommelsen er et mysterium , men det må ha skjedd noe etter Aamot forlot vennene sine på jorda rundt-turen , og gikk alene mot en nomadestamme i fjellene ved Tibet . \n\n Dokumentarfilmen Jakten på hukommelsen , som har premiere 20. februar , er historien om livet til Aamot , om å leve med hukommelsestap og jakten på hva som egentlig skjedde i Kina . \n \n"
            },
            {
                "summary3": "Øyvind Aamodt husker ingenting av de første årene i livet hans , etter at han plutselig fikk et hukommelsestap i Kina . \n\n Hva som har skjedd er uvisst . Noen teorier er dykkerulykke , hjernehinnebetennelse , matforgiftning eller et fall . \n\n Etter ulykken husket han ikke hvem han var , hvor han bodde , hva et land var , eller hvem eller hva en mor , venn eller kusine var . \n\n Åtte år etter hukommelsestapet føler han at livet er på plass . Nå har hendelsen blitt til en dokumentarfilm ; “ Jakten på hukommelsen ” . \n\n Regissøren av filmen mener historien fascinerer fordi mennesker er et produkt av minnene sine , men hvem er man uten minner ?"
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "20. februar er det premiere på filmen Jakten på hukommelsen , som er regissert av Thomas Lien . \n\n Filmen handlar om Øyvind , som var 27 år gamal då han mista hukommelsen i Kina . \n\n Øyvind hugsar at han sat på eit tog i Kina , men alt som skjedde før dette punktet i livet , er viska bort . \n\n Ingen veit kva som skjedde med Øyvind . \n\n Ulike teoriar omhandlar ei dykkerulykke , hjernehinnebetennelse i barndomen , og matforgifting . \n\n Det har gått åtte år sidan Øyvind mista hukommelsen . \n\n Ifølgje Lien handlar ikkje filmen om å miste noko , men om å oppleva livet på nytt . \n\n Først no kjenner Øyvind at livet har falle på plass ."
            },
            {
                "summary2": "Livet kunne ikkje vore betre , meiner Øyvind Aamot , som med retrograd amnesi ikkje hugsar sine 27 første leveår . \n\n Aamot har ikkje mista språk eller motoriske ferdigheiter , og han kan lagra nye minner . \n\n Korleis han mistet hukommelsen er eit mysterium , men det må ha skjedd noko etter Aamot forlot vennane sine på jorda rundt-turen , og gjekk åleine mot ei nomadestamme i fjella ved Tibet . \n\n Dokumentarfilmen Jakten på hukommelsen , som har premiere 20. februar , er historia om livet til Aamot , om å leva med hukommelsestap og jakta på kva som egentlig skjedde i Kina ."
            },
            {
                "summary3": "Øyvind Aamodt hugsar ingenting av dei første 27 åra i livet hans , etter han plutseleg får eit hukommelsetap i Kina . \n\n Kva som har skjedd er uvisst . Nokon nemner ei dykkarulukke , hjernehinnebetennelse , matforgifting eller eit fall . \n\n Etter ulukka hugsa han ikkje kven han var , kor han var , kvar han budde , kva eit land var , eller kven eller kva ei mor , ein ven og ei kusine var . \n\n Åtte år etter hukommelsetapet føler han at livet er på plass , og no har hendinga blitt til ein dokumentarfilm ; “ Jakten på hukommelsen ” . \n\n Regissøren av filmen meiner historien fascinerer fordi at menneske er eit produkt av minnene sine , men kven er ein utan minner ?"
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220318.txt",
        "article": "Barna , barna , barna ! Nå er skolen i gang igjen og forfallet rundt i landet dukker opp igjen . Tryggheten for hjem , hus og jobb er ikke trygghet for helsa til våre barn og barnebarn . Råte , muggsopp , og farlig inneluft preger hverdagen for stadig flere skolebarn i Norge . Fattige kommuner blir nå tilbudt lån fra den fattige norske stat til å oppruste skolene . De slipper å begynne å betale på låna før om 5 år . For håpe at kommunene er i stand til å betale lån om 5 år . Det blir ikke mulig med den sittende regjering . Når skal barns hverdag bli lettere ? Det blir nok ikke dette året ! Lokalpolitikeren sitter med tom verktøykasse mens rikspolitikeren har overfylte verktøykasser . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Nå er skolen i gang igjen og forfallet rundt i landet dukker opp igjen . \n\n Råte , muggsopp , og farlig inneluft preger hverdagen for stadig flere skolebarn i Norge . \n\n Fattige kommuner blir nå tilbudt lån fra den fattige norske stat til å oppruste skolene . \n\n Kommunene slipper å betale på lånene før om 5 år , men det kan bli vanskelig å betale tilbake lånene . \n\n Lokalpolitikeren sitter med tom verktøykasse mens rikspolitikeren har overfylte verktøykasser ."
            },
            {
                "summary2": "Forfatteren av leserinnlegget uttrykker frustrasjon over tilstanden i de norske skolene . \n\n Råte , muggsopp og farlig inneluft preger hverdagen for stadig flere skolebarn . \n\n Det blir på ny synlig , nå som skolene starter opp igjen etter ferie . \n\n Kommunene mangler penger til å gjøre utbedringer , men kan få innvilget lån hos staten , som de vil ha problemer med å betjene . \n\n Det etterlyses at regjeringen viser handlekraft , og prioriterer barna ."
            },
            {
                "summary3": "Skolehverdagen er tilbake , og med det også den dårlige tilstanden på mange skoler i Norge . \n\n Dårleg inneklima , mugg og råte preger hverdagen til flere elever i landet . \n\n Kommuner med lite penger har fått tilbud om lån for å ruste opp skolene , der de ikke skal begynne å betale ned på lånet før om fem år . \n\n La oss håpe at kommunene er i stand til å betale tilbake om fem år , selv om det ser krevende ut med dagens regjering . \n\n Lokalpolitikere har få virkemidler til å ta hånd om slike problemer , men sentrale styresmakter har veldig mange ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "No er skulen i gang igjen , og forfallet rundt i landet er synleg att . \n\n Råte , muggsopp , og farleg inneluft pregar kvardagen for stadig fleire skulebarn i Noreg . \n\n Fattige kommunar blir no tilbydd lån frå den fattige norske stat til å oppruste skulane . \n\n Kommunane slipp å betala på låna før om fem år , men det kan bli vanskeleg å betala tilbake låna . \n\n Lokalpolitikarane sit med tom verktøykasse , medan rikspolitikarane har overfylte verktøykasser . \n"
            },
            {
                "summary2": "Forfattaren av leserinnlegget uttrykker frustrasjon over tilstanden i dei norske skulane . \n\n Råte , muggsopp og farleg inneluft preger kvardagen for stadig fleire skuleborn . \n\n Det blir på nytt synleg , no som skulane startar opp igjen etter ferie . \n\n Kommunane manglar pengar til å gjera utbetringar , men kan få innvilga lån frå staten , som dei kan få problem med å betala ned . \n\n Ein etterlyser at regjeringa viser handlekraft , og prioriterer ungane ."
            },
            {
                "summary3": "Skulekvardagen er tilbake , og med det er òg den dårlege tilstanden på mange skular i Noreg . \n\n Dårleg inneklima , mugg og råte pregar kvardagen til fleire elevar i landet . \n\n Kommunar med lite pengar har fått tilbod om lån for å rusta opp skulane , der dei ikkje skal begynna å betala ned på lånet før om fem år . \n\n La oss håpa at kommunane er i stand til å betala tilbake om fem år , sjølv om det ser krevjande ut med dagens regjering . \n\n Lokalpolitikarar har få verkemiddel til å ta hand om slike problem , men sentrale styresmakter har veldig mange ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090801-3196837.txt",
        "article": "Lager farlig narkotisk stoff av bilfelgrens | Bestiller på nettet | Kamufleres som brus | - Billig rusmiddel | Mens heroin og kokain må fraktes halve jorden rundt før stoffet når Norge , lager rusmisbrukere i Hordaland GHB hjemme . Tre personer ble nylig funnet bevisstløse i Bergen Kino etter en overdose av GHB . Foto : Rune Stølås / bt.no | - Omtrent hvem som helst kan lage det . Oppskriften ligger på nettet , sier Rune Fremstad , leder for narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon , til BT.no . I løpet av de siste dagene har flere personer tatt GHB-overdoser i Bergen , og ytterligere andre blitt pågrepet med stoffet . Karl Edvin Endresen ble arrestert da han i mai delte ut GHB under et kunstprosjekt . Han vil ikke svare på hvordan han fikk tak i stoffet , men sier det er en smal sak å lage det på egen hånd . - Det er gjort på tre timer . Men det er vanskelig å få tak i store mengder av rensemidlene som brukes som råstoff , sier Endresen , som er elev ved Statens Kunstakademi . I Nygårdsparken i Bergen ropes det ut tilbud på heroin , Subutex , speed og alle slags piller . Men Nygårdsparken er ikke markedet for GHB . - Det er ingen som har GHB her . De som bruker det bestiller felgrens , og lager det selv hjemme , sier en narkoman mann i 20-årene . På nettet diskuterer norske rusmisbrukere åpent hvordan man best kan lage GHB selv . Over hele landet har politiet gjort beslag av GHB , som regnes som svært farlig av flere grunner . Også i Os kommune , der en mann ble pågrepet for besittelse torsdag . - Vi vet at ingrediensene bestilles på nettet , og at GHB produseres i Os , sier politiførstebetjent Audun Hadler-Olsen ved Os lensmannskontor . En stor andel av dem som er blitt tatt med GHB i Os er folk som ikke tilhører de vanlige rusbelastede miljøene . - De går på skole eller har jobb , flere av dem har barn , og bruker GHB i helgene , sier Hadler-Olsen . I hele fjor tok politiet 36 liter GHB fordelt på 134 beslag . Det er et lavt tall , mener Kripos , som mener at risikoen for å bli tatt med GHB trolig er mindre enn for andre typer stoffer . - Siden utseendet og virkningen av GHB og alkoholholdige drikkevarer har store likhetstrekk , kan en ikke se bort fra at beslagsdata ikke gjenspeiler utbredelsen på noen god måte , skriver Kripos i årsrapporten for 2008 . I Hordaland har politiet sett at GHB - som egentlig er fargeløst - er blitt tilsatt gul konditorfarge og tappet på Solo-flasker . - Da er det ikke så lett for politiet å oppdage det , sier Hadler-Olsen . I juni skrev BT at Bergensklinikkene advarte mot en tydelig økning i bruken av GHB i Bergen . - GHB er kjent for å ha veldig uforutsigbar styrke . Det produseres på ymse vis , og kvaliteten varierer sterkt . Det gjør at faren for overdose er større enn ved andre stoffer , sa Liv Flesland ved Bergensklinikkene til BT 10. juni . Det finnes ingen motgift mot en overdose GHB . Kunststudent Endresen tror overdosene skyldes nye brukere som ikke har erfaring med det livsfarlige rusmiddelet . - Man må aldri blande GHB med alkohol eller sedativ medisin . Men mange som ikke har prøvd GHB før , tar ikke advarslene seriøst . Dessuten er GHB et av de billigste rusmidlene som finnes . En brukerdose koster 20 kroner , sier Endresen . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Rune Fremstad , leder for narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon , fortalte at flere personer har tatt GHB-overdose i Bergen de siste dagene . \n\n Ytterligere andre er blitt pågrepet med stoffet . \n\n På nett diskuterer norske rusmisbrukere åpent hvordan man best kan lage GHB selv . \n\n Over hele landet har politiet gjort beslag av GHB . \n\n En stor andel av dem som er blitt tatt med GHB i Os er folk som ikke tilhører de vanlige rusbelastede miljøene . \n\n Liv Flesland ved Bergensklinikkene har sagt at GHB produseres på ymse vis og kvaliteten varierer sterkt . Det gjør faren for overdose større enn ved andre stoffer . \n\n Det finnes ingen motgift mot en overdose GHB ."
            },
            {
                "summary2": "Rusmisbrukere i Hordaland lager farlig narkotisk stoff av bilfelgrens , tilsetter gulfarge og kamuflerer det som Solo-brus . \n\n Tre personer ble nylig funnet bevisstløse i Bergen Kino etter en overdose av GHB , og Bergensklinikkene har advart mot tydelig økning i bruken av det livsfarlige stoffet . \n\n På torsdag ble en mann i Os kommune pågrepet for besittelse . \n\n GHB er enkelt å fremstille hjemme , er et av de billigste rusmidlene som finnes , og blir brukt også av personer utenfor de vanlige rusbelastede miljøene . \n\n Det finnes ingen motgift mot GHB , og stoffet har veldig uforutsigbar styrke , slik at faren for overdose er større enn ved bruk av andre narkotiske stoffer ."
            },
            {
                "summary3": "GHB er et rusmiddel , som i motsetning til kokain og heroin , er lett å lage med billige ingredienser . \n\n I Nygårdsparken i Bergen blir ikke GHB solgt , men oppskriften ligger tilgjengelig på nett , og det er lett å lage rusmiddelet ut ifra felgrens . \n\n Mange av GHB-brukerne hører ikke til i det tradisjonelle rusmiljøet , men er vanlige folk med jobb og barn . \n\n GHB har en uforutsigbar styrke , og siden den er fargeløs og blir blandet ut i andre drikker , er den vanskelig for politiet å oppdage . \n\n I løpet av hele 2008 konfiskerte politiet “ kun ” 36 liter GHB , som var fordelt på 134 beslag ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Rune Fremstad , leiar for narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon , fortalte at fleire personar har tatt GHB-overdose i Bergen dei siste dagane . \n\n Ytterlegare andre er blitt pågripen med stoffet . \n\n På nett diskuterer norske rusmisbrukarar opent korleis ein best kan laga GHB sjølv . \n\n Over heile landet har politiet gjort beslag av GHB . \n\n Ein stor del av dei som er blitt tatt med GHB i Os , er folk som ikkje tilhøyrer dei vanlege rusbelasta miljøa . \n\n Liv Flesland ved Bergensklinikkane har sagt at GHB produserast på ulike vis , og kvaliteten varierer sterkt . Det gjer faren for overdose større enn ved andre stoff . \n\n Det finnes inga motgift mot ein GHB-overdose ."
            },
            {
                "summary2": "Rusmisbrukarar i Hordaland lagar farleg narkotisk stoff av bilfelgrens , tilset gulfarge og kamuflerer det som Solo-brus . \n\n Tre personar vart nyleg funnen medvitslause i Bergen Kino etter ei overdose av GHB , og Bergensklinikkane har åtvara mot tydeleg auke i bruken av det livsfarlige stoffet . \n\n På torsdag vart ein mann i Os kommune pågripen å ha stoffet . \n\n GHB er enkelt å fremstilla heime , er eit av de billegaste rusmidla som fins , og blir brukt av personar utanfor dei vanlege rusbelastede miljøa . \n\n Det fins ikkje motgift mot GHB , og stoffet har veldig uforutsigbar styrke , slik at faren for overdose er større enn ved bruk av andre narkotiske stoff ."
            },
            {
                "summary3": "GHB er eit rusmiddel som , i motsetnad til kokain og heroin , er lett å laga med billige ingrediensar . \n\n I Nygårdsparken i Bergen blir ikkje GHB seld , men det er lett å laga med felgrens , og oppskrifta ligg på nettet . \n\n Mange av brukarane høyrer ikkje til det vanlege rusmiljøet , men er vanlege folk i jobb og med ungar . \n\n GHB har ein uforutsigbar styrke , og sidan det er fargelaus er han vanskeleg å oppdaga for politiet , då det blir blanda ut i andre drikker . \n\n I løpet av heile 2008 konfiskerte politiet berre 36 liter GHB fordelt på 134 beslag ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3958753.txt",
        "article": "- Andreplassen føles som en seier | Bjørndalen på vei tilbake . Hegle Svendsen på tredje . Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svensen sørget for to norske på pallen under 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag . Polske Thomasz Sikora gikk i mål på tiden 34.55,2 . Bjørndalen kom inn 2,5 sekunder bak polakken . Emil Hegle Svendsen krysset målstreken 4,9 bak Sikora . Både Bjørndalen og Hegle Svendsen hadde tre bom hver . Med gårsdagens sprintseier startet Emil Hegle Svendsen først . Han fikk ganske raskt følge av polske Sikora , samt franske Simon Fourcade , som tok fjerdeplassen . Ole Einar Bjørndalens andreplass kan tyde på at 34-åringens form er på vei . - Annenplassen er som en seier for meg . Jeg er ikke langt unna der jeg skal være nå , sier Bjørndalen til NTB . Skiskytteren har slitt med sykdom i sesongoppkjøringen . - For en toppidrettsutøver er det alt annet enn bra å miste nesten to og en halv uke med trening rett før sesongstart . Det var ikke verre enn at jeg gikk oppreist , men jeg kunne ikke trene , sier Bjørndalen , som aldri har opplevd verre . - Jeg har aldri opplevd lengre sykdomsfravær . De siste 14 årene har jeg som mest vært borte fra trening i fire dager om gangen . Etter gårsdagens fjerdeplass forklarte Bjørndalen at han manglet det ekstra giret for å utfordre teten . I dag så det ikke slik ut . På de siste kilometerne til mål tok han stadig innpå Sikora , men det holdt altså ikke til seier . - De siste to stående seriene var bra , og sisterunden var sterk . Ut fra siste skyting så jeg en mulighet til å hente inn Sikora , og jeg prøvde alt jeg kunne , men han ble for sterk , sier skiskytteren til NTB . Halvard Hanevold var den eneste som skjøt helt feilfritt , men krysset målstreken som nummer seks . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Ole Einar Bjørndal kom på andreplass og Emil Hegle Svendsen kom på tredjeplass under 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag . \n\n Begge hadde tre bom hver . \n\n Polske Thomasz Sikora vant med tiden 34.55.2. \n\n Bjørndalen kom inn 2.5 sekunder etter Sikora og Hegle Svendsen kom inn 4.9 sekunder bak Sikora . \n\n Bjørndalen har slitt med sykdom i sesongoppkjøringen og aldri opplevd lenger sykdomsfravær . Han sa at « Annenplass er som en seier for meg . » . \n\n Halvard Hanevold kom på sjetteplass og var den eneste som skjøt helt feilfritt ."
            },
            {
                "summary2": "Andreplassen i dagens skiskyting med jaktstart i Østersund , føltes som seier for Ole Einar Bjørndalen , som har slitt med sykdom i sesongoppkjøringen . \n\n Bjørndalen delte pallen med Emil Hegle Svendsen ( 3. plass ) , mens seieren gikk til polske Thomasz Sikora med vinnertiden 34.55,2. \n\n Halvard Hanevold var den eneste som skjøt helt feilfritt , men krysset målstreken som nummer seks ."
            },
            {
                "summary3": "Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen tok sølv og bronse på 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag . \n\n Polske Thomasz Sikora stakk av med seieren , 2,5 sekund foran Bjørndalen . \n\n Begge nordmennene hadde tre bom hver . \n\n 34 år gamle Bjørndalen har slitt med sykdom i sesongstarten , og mener 2.plass er som en seier for ham . \n\n Han kom på 4.plass i gårsdagens renn , og følte at han manglet krefter til å utfordre teten . \n\n Med sølv i dag , er han sikker på at han er på rett spor ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Ole Einar Bjørndalen kom på andreplass og Emil Hegle Svendsen kom på tredjeplass under 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag . \n\n Begge hadde tre bom kvar . \n\n Polske Thomasz Sikora vann med tida 34.55.2. \n\n Bjørndalen kom inn 2.5 sekund etter Sikora , og Hegle Svendsen kom inn 4.9 sekunder bak Sikora . \n\n Bjørndalen har slite med sjukdom i sesongoppkøyringa og aldri opplevd lenger sjukefråvær . \n\n Bjørndalen sa : « Andreplass er som ein siger for meg . » . \n\n Halvard Hanevold kom på sjetteplass og var den einaste som skaut helt feilfritt ."
            },
            {
                "summary2": "Andreplassen i dagens skiskyting med jaktstart i Østersund , kjente ut som ein siger for Ole Einar Bjørndalen , som har slete med sjukdom i sesongoppkøyringa . \n\n Bjørndalen delte pallen med Emil Hegle Svendsen ( 3. plass ) , medan sigeren gjekk til polske Thomasz Sikora med vinnartida 34.55,2. \n\n Halvard Hanevold var den einaste som skaut heilt feilfritt , men kryssa målstreken som nummer seks ."
            },
            {
                "summary3": "Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen tok sølv og bronse på 15 kilometer skiskyting jaktstart i Østersund i dag . \n\n Polske Thomasz Sikora stakk av med sigeren , 2,5 sekund framfor Bjørndalen . \n\n Begge nordmenna hadde tre bom kvar . \n\n 34 år gamle Bjørndalen har slete med sjukdom i sesongstarten , og meiner 2.plass er som ein siger for han . \n\n Han kom på 4.plass i gårsdagens renn , og følte at han mangla krefter til å utfordra teten . \n\n Med sølv i dag , er han sikker på at han er på rett spor ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3962178.txt",
        "article": "Tommy Sharif kjøpte Kollentårnet for 270.000 kroner | Og går til angrep på Trond Giske . Tommy Sharif sikret seg vinnerbudet på « Diamanten » på Holmenkollen-tårnet da nettauksjonen ble avsluttet søndag . Sharif håper nå at regjeringen vil kjøpe paviljongen tilbake . Prisen bildekkremmeren måtte ut med for toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet var 37.300 dollar , eller om lag 270.000 kroner . - Holmenkollen er et unikt kulturminne , og det ville vært en skandale om den hadde blitt solgt ut av landet . Derfor fant jeg ut at jeg måtte ta ansvar , sier Sharif til VG Nett . Toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet , den såkalte diamanten , ble søndag solgt på nettauksjon for 270.000 kroner . Auksjonen på det internasjonale auksjonsnettstedet eBay ble avsluttet klokken 16.30 søndag ettermiddag . Det ble lagt inn 53 bud , og to budgivere kjempet om å stikke av med paviljongen på toppen av tårnet av den historiske hoppbakken . « Diamanten » ble skilt fra resten av ovarennet i forbindelse med at den gamle hoppbakken ble revet . En ny og mer moderne bakke skal nå reises isteden . Paviljongen er fylt med tegninger og autografer fra mange av de største skihopperne gjennom tidene . Selgeren , det danske entreprenørselskapet NKR Riving , kaller « Diamanten » et ekte samlerobjekt som er i grei stand og som kan brukes på mange forskjellige måter . - Rik mulighet til å imponere dine venner , kolleger eller forretningsforbindelser . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Tommy Sharif kjøpte « Diamanten » på Holmenkollen-tårnet da nettauksjonen ble avsluttet kl. 16.30 på søndag . \n\n Han kjøpte tårnet for 37 300 dollar som tilsvarer 270 000 kroner . \n\n Til VG-nett sier Sharif at han kjøpte tårnet for at det ikke skulle bli solgt ut av landet . Han håper nå at regjeringen vil kjøpe Holmenkollen-tårnet tilbake . \n\n I auksjonen på eBay ble det lagt inn 53 bud og to budgivere kjempet om å kjøpe tårnet . \n\n Paviljongen er fylt med tegninger og autografer fra mange av de største skihopperne gjennom tidene . \n\n Selgeren , det danske entreprenørselskapet NRK Riving , kaller « Diamanten » et ekte samlerobjekt som er i grei stand ."
            },
            {
                "summary2": "Tommy Sharif sikret seg “ Diamanten ” , toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet , før nettauksjonen ble avsluttet kl 16.30 på søndag . \n\n Budkrigen fant sted på eBay , og endte på 37.300 dollar , nærmere 270 000 kr. \n\n « Diamanten » ble skilt fra resten av ovarennet i forbindelse med at den gamle hoppbakken ble revet , og inneholder tegninger og autografer fra mange av de største skihopperne gjennom tidene . \n\n Den frigjorte plassen skal brukes til å bygge en ny og mer moderne hoppbakke ."
            },
            {
                "summary3": "Dekkselger Tommy Sharif kjøpte Kollentårnet for 270.000 kroner i en auksjon . \n\n Toppen av Holmenkollen-tårnet ble nemlig lagt ut for salg på auksjon på ebay , og etter 53 bud stakk Sharif av med tårnet . \n\n Toppen av tårnet ble skilt fra resten av hoppbakken da det ble revet , for å gjøre plass til en ny og større hoppbakke . \n\n Nå håper Sharif at regjeringen kjøper tårnet tilbake ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Tommy Sharif kjøpte « Diamanten » på Holmenkollen-tårnet da nettauksjonen vart avslutta kl. 16.30 på sundag . \n\n Han kjøpte tårnet for 37 300 dollar som tilsvarar 270 000 kroner . \n\n Til VG-nett seier Sharif at han kjøpte tårnet for at det ikkje skulle bli seld ut av landet . Han håpar no at regjeringa vil kjøpa Holmenkollen-tårnet tilbake . \n\n I auksjonen på eBay vart det lagt inn 53 bud og to budgivere kjempa om å kjøpa tårnet . \n\n Paviljongen er fylt med teikningar og autografar frå mange av dei største skihopparane gjennom tidene . \n\n Seljaren , det danske entreprenørselskapet NRK Riving , kallar « Diamanten » eit ekte samlarobjekt som er i grei stand ."
            },
            {
                "summary2": "Tommy Sharif sikra seg “ Diamanten ” , toppen av det historiske Holmenkollen-tårnet , før nettauksjonen vart avslutta kl 16.30 på søndag . \n\n Budkrigen skjedde på eBay , og enda på 37.300 dollar , om lag 270 000 kr. \n\n « Diamanten » vart skilt fra resten av overrennet i tråd med at den gamle hoppbakken vart riven , og inneheld teikningar og autografar frå mange av dei største skihopparane gjennom tidene . \n\n Den frigjorte plassen skal bruast til å bygga ein ny og meir moderne hoppbakke ."
            },
            {
                "summary3": "Dekkseljar Tommy Sharif kjøpte Kollentårnet for 270.000 kroner i ein auksjon . \n\n Toppen av Holmenkollen-tårnet vart nemleg lagt ut for sal på auksjon på ebay , og etter 53 bud stakk Sharif av med tårnet . \n\n Toppen av tårnet vart skilt frå resten av hoppbakken då han vart riven for å gje plass til ein ny og større hoppbakke . \n\n No håpar Sharif at regjeringa kjøper det tilbake ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3960639.txt",
        "article": "Jacobsen på åttende i Granåsen | - Mangler trygghet . Simon Ammann vant verdenscuprennet i hopp i Granåsen søndag . Anders Jacobsen ble beste nordmann på åttendeplass . - Det var ikke 100 prosent hopping og litt under pari på begge hoppene . Det mangler litt trygghet , og hoppene blir litt for kontrollert , sa 23-åringen . Johan Remen Evensen ble igjen den store norske overraskelsen . Molde-hopperen har kommet fra det store intet , og sikret seg tolvteplass søndag . Lørdag ble han nummer ti . - Jeg er kjempefornøyd . Dette var over all forventning , sa Evensen til NTB etter søndagens renn . Ammann ledet før finaleomgangen etter et hopp på 140 meter , som var tangering av Gregor Schlierenzauers bakkerekord fra lørdagens renn . I finalen landet sveitseren på 135 meter og endte 1,9 poeng foran Matti Hautamäki fra Finland . Jacobsen var nummer sju etter første omgang , men falt en plass etter et sistehopp på 131,5 meter . Han var 17,4 poeng bak vinneren . Johan Remen Evensen ble nest beste norske på tolvteplass , mens Anders Bardal var nummer 14 . Bjørn Einar Romøren fulgte på 16.-plass og Roar Ljøkelsøy ble nummer 24 . Kim René Elverum ble nummer 32 og kvalifiserte seg ikke til finalen . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Simon Ammann vant verdenscuprennet i hopp i Granåsen søndag . \n\n Ammann hoppet 140 meter i runden før finaleomgangen og ledet med det . \n\n I finaleomgangen hoppet han 135 meter og endte 1.9 poeng foran finske Matti Hautamäki . \n\n Anders Jacobsen ble beste nordmann på åttendeplass med et sistehopp på 131.5 meter . \n\n Johan Remen Evensen ble igjen den store norske overraskelsen . På lørdag kom han på tiende plass og tolvte plass på søndag . \n\n Anders Bardal kom på 14. plass , Bjørn Einar Romøren kom på 16. plass og Roar Ljøkelsøy ble nummer 24. Kim René Elverum ble nummer 32 og kvalifiserte seg ikke til finalen ."
            },
            {
                "summary2": "Anders Jacobsen manglet litt trygghet i hoppene under verdenscuprennet i hopp i Granåsen på søndag , og ble nummer åtte . \n\n Simon Ammann tangerte bakkerekorden fra dagen i forveien , og vant rennet . \n\n Ukjente Johan Remen Evensen overrasket stort , og sikret seg tiendeplass lørdag og tolvteplass søndag . \n\n De øvrige nordmennene var Anders Bardal ( 14. plass ) , Bjørn Einar Romøren ( 16. plass ) , Roar Løkjelsøy ( 24. plass ) og Kim Renè Elverum ( 32. plass ) ."
            },
            {
                "summary3": "Fire bom gjorde at skiskytter Tora Berger endte opp på en skuffende sjetteplass . \n\n I går var hun feilfri , men hun var ikke like treffsikker under dagens renn . \n\n Tyske Martina Beck hadde ingen bom , og vant rennet 53,6 sekund foran Berger , som var den beste norske . \n\n Solveig Rogstad endte på 11. plass , og var dermed den nest beste norske ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Simon Ammann vann verdscuprennet i hopp i Granåsen søndag . \n\n Ammann hoppa 140 meter i runden før finaleomgangen og tok med det leiinga . \n\n I finaleomgangen hoppa han 135 meter og enda 1,9 poeng framfor finske Matti Hautamäki . \n\n Anders Jacobsen blei beste nordmann på åttandeplass , med sitt sistehopp på 131,5 meter . \n\n Johan Remen Evensen blei igjen den store norske overraskinga . På laurdag kom han på tiande plass , og på sundag kom han på tolvte plass . \n\n Anders Bardal kom på 14. plass , Bjørn Einar Romøren kom på 16. plass og Roar Ljøkelsøy blei nummer 24. \n\n Kim René Elverum blei nummer 32 og kvalifiserte seg ikkje til finalen ."
            },
            {
                "summary2": "Anders Jacobsen mangla litt tryggleik i hoppa under verdscuprennet i hopp i Granåsen på søndag , og blei nummer åtte . \n\n Simon Ammann tangerte bakkerekorden frå dagen i forvegen , og vann rennet . \n\n Ukjente Johan Remen Evensen overraska stort , og sikra seg tiandeplass laurdag og tolvteplass sundag . \n\n Dei øvrige nordmenna var Anders Bardal ( 14. plass ) , Bjørn Einar Romøren ( 16. plass ) , Roar Løkjelsøy ( 24. plass ) og Kim Renè Elverum ( 32. plass ) ."
            },
            {
                "summary3": "Simon Amman vant verdscuprennet i hopp i Granåsen på søndag . \n\n Beste nordmann var Anders Jacobsen som enda på åttendeplass . \n\n Den største overraskinga var det ukjente stjerneskotet Johan Remen Evensen frå Molde , som enda på 12.plass , noko han var veldig fornøyd med . \n\n Siste hoppet til Jacobsen var på 131,5 meter , og datt ned på åttande frå sjuande plass , 17,4 poeng bak vinnaren ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220321.txt",
        "article": "Frykter halvferdig sykehus i Trondheim | Helse- og omsorgsdepartementet har gitt beskjed om at nye St. Olavs hospital ikke kan forvente flere statlige tilskudd . Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag frykter at byggingen av det nye sykehuset ikke kan fullføres . I et møte med departementet onsdag fikk Helse Midt-Norge beskjed om at det ikke kan ventes ytterligere tilskudd til investeringer eller driftskostnader knyttet til bygging av nytt sykehus i Trondheim . Samtidig var planen at byggefase to av nye St. Olavs hospital skulle godkjennes på styremøtet i Helse Midt-Norge tirsdag . I stedet må styret nå ta en ny runde på rammene rundt utbyggingen . Resultatet kan bli mindre areal , tap av senger , dårligere kvalitet og høyere driftsutgifter , skriver Adresseavisen . - Nå er kortene lagt - og det ble en større bør å bære for oss enn vi trodde . Dette er såpass alvorlig at vi må be om et foretaksmøte med statsråden , sier administrerende direktør Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge . - Dette går ikke an . Vi er blitt lovet et topp moderne sykehus og risikerer å sitte igjen med et halvferdig sykehus . Ved å senke kvaliteten på det nye sykehuset , vil driftskostnadene øke . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "I et møte med Helse- og omsorgsdepartementet fikk Helse Midt-Norge beskjed om at det ikke kan ventes ytterligere tilskudd til investeringer eller driftskostnader knyttet til bygging av nytt sykehus i Trondheim . \n\n Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag frykter at byggingen av det nye St. Olavs hospital ikke kan fullføres . \n\n Styret i Helse Midt-Norge må ta en ny runde på rammene rundt utbyggingen . \n\n Adresseavisen skriver at resultatet kan bli mindre areal , tap av senger , dårligere kvalitet og høyere driftsutgifter . \n\n Administrerende direktør Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge sier at de må be om et foretaksmøte med statsråden fordi det er såpass alvorlig ."
            },
            {
                "summary2": "Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag frykter at byggingen av det nye sykehuset i Trondheim ikke kan fullføres . \n\n Helse- og omsorgsdepartementet har meldt at det ikke kan forventes flere penger fra staten til bygging eller drift av nytt sykehus . \n\n I stedet for å godkjenne neste byggefase , må styret i Helse Midt-Norge se over prosjektet på nytt , for å nedskalere og kutte kostnader . \n\n Resultatet kan bli færre pasientplasser , samt dårligere kvalitet på sykehuset og tilhørende økte driftskostnader ."
            },
            {
                "summary3": "Frykten for å ikke fullføre det nye St. Olavs-sykehuset sprer seg i Trondheim etter at regjeringen har gitt beskjed om at regionen ikke kan vente seg flere tilskudd til investering eller utbygging . \n\n Planen var at byggefase to av sykehuset skulle godkjennes på styremøtet i Helse-Norge på tirsdag . \n\n I stedet må styret ta en ny runde på hvor de kan spare penger . \n\n Dette gjør at det blir mindre areal , færre senger og høyere driftskostnader . \n\n Administrerende direktør i Helse Midt-Norge mener Trondheim som en konsekvens kan sitte igjen med et dårlig og halvferdig sykehus ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "I eit møte med Helse- og omsorgsdepartementet fekk Helse Midt-Noreg beskjed om at ein ikkje kan forventa meir tilskot til investeringar eller driftskostnadar knytt til bygging av nytt sjukehus i Trondheim . \n\n Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag fryktar at byggina av det nye St. Olavs hospital ikkje kan fullførast . \n\n Styret i Helse Midt-Norge må ta ein ny runde på rammene rundt utbygginga . \n\n Adresseavisen skriv at resultatet kan bli mindre areal , tap av senger , dårlegare kvalitet og høgare driftsutgifter . \n\n Administrerande direktør Paul Hellandsvik i Helse Midt-Noreg seier at dei må be om eit føretaksmøte med statsråden fordi det er såpass alvorleg ."
            },
            {
                "summary2": "Fylkesordføraren i Sør-Trøndelag fryktar at bygginga av det nye sjukehuset i Trondheim ikkje kan fullførast . \n\n Helse- og omsorgsdepartementet har meldt at det ikke kan forventast meir pengar frå staten til bygging eller drift av nytt sjukehus . \n\n I staden for å godkjenna neste byggefase , må styret i Helse Midt-Noreg sjå over prosjektet på nytt , for å nedskalera og kutte kostnadar . \n\n Resultatet kan bli færre pasientplassar , samt dårlegare kvalitet på sjukehuset og tilhøyrande auka driftskostnadar ."
            },
            {
                "summary3": "Frykten for å ikkje fullføra det nye St. Olavs-sjukehuset sprer seg i Trondheim etter at regjeringa har gitt beskjed om at dei ikkje kan venta endå meir tilskot til investeringar eller utbygging . \n\n Planen var at byggefase to av sjukehuset skulle godkjennast på styremøtet i Helse-Norge på tysdag . \n\n I staden må styret ta ein ny runde på kor dei kan spara pengar . \n\n Dette gjer at det blir mindre areal , færre senger og høgare driftskostnadar . \n\n Administrerande direktør i Helse Midt-Norge , meiner ein kan sitta igjen med eit dårleg og halvferdig sjukehus ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3963722.txt",
        "article": "Storseier til Vålerenga | Scoret ti mål mot Lørenskog . Vålerenga imponerte med 10-2-seier over Lørenskog på Jordal Amfi søndag . Etter to perioder sto det 9 - 1 til Espen « Shampo » Knutsens elever , og da mente VIF det fikk være nok . I sluttperioden fikk Lørenskog låne pucken og de 20 minuttene ebbet ut med 1 - 1 . Før helgen ble det klart at VIF-keeper Patrick DesRochers har skrevet under treårsavtale med Oslo-klubben . Fortsatt har Vålerenga godt tak om tabelltoppen . Det er seks poeng ned til Sparta Sarpsborg , som slo Frisk Asker med 4 - 1 i lørdagens kamp . Stavanger på femteplass har fortsatt en knallsterk hjemmestatistikk , og søndag fikk de nye fortjente poeng etter 4 - 3 mot Lillehammer i Siddishallen . Stjernen er kommet tilbake etter noen trøblete uker og vant bortemøtet mot Storhamar med 5 - 2 . I bunnoppgjøret mellom Comet og Furuset var det til slutt Marius Mathisrud som slo inn den avgjørende straffen etter at forlengningen ikke ga noen vinner . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Vålerenga vant på søndag 10-2 over Lørenskog på Jordal Amfi . Etter to perioder var stillingen 9-1 , men begge lagene skåret et mål hver i løpet av de siste 20 minuttene av kampen . \n\n Vålerenga har fortsatt et godt tak om tabelltoppen . Det er seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n Sparta Sarpsborg vant 4-1 over Frisk Asker . \n\n Stavanger som er på femteplass vant 4-3 mot Lillehammer i Siddishallen . \n\n Stjernen vant 5-2 over Storhamar . \n\n I bunnoppgjøret mellom Comet og Furuset var det Marius Mathisrud som skåret den avgjørende straffen ."
            },
            {
                "summary2": "Vålerenga ishockey imponerte med 10 - 2-storseier over Lørenskog på Jordal Amfi søndag . \n\n Dermed troner Vålerenga fortsatt øverst på tabellen , med seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n Før helgen ble det klart at VIF-keeper Patrick DesRochers har signert treårsavtale med Oslo-klubben ."
            },
            {
                "summary3": "Vålerenga slo Lørenskog 10-2 på Jordal Amfi søndag . \n\n Etter to perioder sto det 9-1 til Vålerenga , som har tidligere ishockeyspiller Espen “ Shampo ” Knutsen som trener . \n\n Før helgen ble det klart at målvakten i Vålerenga , Patrick DesRochers , har skrevet under treårsavtale med Oslo-klubben . \n\n Vålerenga regjerer øverst på tabellen , og har seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n I bunnen av tabellen ligger Comet og Furuseth , men sistnevnte stakk av med poeng i bunnoppgjøret etter at Marius Mathisrud slo inn en avgjørende straffe ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Vålerenga vant på sundag 10-2 over Lørenskog på Jordal Amfi . Etter to periodar var stillinga 9-1 , men begge laga skåra eit mål kvar i løpet av dei siste 20 minuttane av kampen . \n\n Vålerenga har framleis eit godt tak om tabelltoppen . Det er seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n Sparta Sarpsborg vann 4-1 over Frisk Asker . \n\n Stavanger som er på femteplass vann 4-3 mot Lillehammer i Siddishallen . \n\n Stjernen vant 5-2 over Storhamar . \n\n I botnppgjeret mellom Comet og Furuset var det Marius Mathisrud som skåra den avgjerande straffa ."
            },
            {
                "summary2": "Vålerenga ishockey imponerte med 10 - 2-storsiger over Lørenskog på Jordal Amfi søndag . \n\n Dermed tronar Vålerenga fortsatt øvst på tabellen , med seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n Før helga vart det klart at VIF-keeper Patrick DesRochers har signert treårsavtale med Oslo-klubben ."
            },
            {
                "summary3": "Vålerenga slo Lørenskog 10-2 på Jordal Amfi på sundag . \n\n Etter to periodar sto det 9-1 til Vålerenga , som har tidlegare ishockeyspelar Espen “ Shampo ” Knutsen som trenar . \n\n Før helga vart det klart at målvakt i Vålerenga , Patrick DesRochers , har skrive under treårsavtale med Oslo-klubben . \n\n Vålerenga ruver øverst på tabellen , og har seks poeng ned til Sparta Sarpsborg . \n\n I botnen av tabellen ligg Comet og Furuseth , men sistnemnde stakk av med poeng i botnoppgjøret etter at Marius Mathisrud slo inn ein avgjerande straffe ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090112-2862477.txt",
        "article": "Hvordan skal det gå med EU ? Tyrkia . Det skrives mye om hvordan Øst-Asia stiger opp og USA faller ned . Men i den nye internasjonale orden er det Europa og EU som har de største problemene . I 1945 var Storbritannia og kanskje også Frankrike stormakter . Det er de knapt i dag . Den økonomiske veksten har vært relativt lav i Europa gjennom flere tiår . Mange har pekt på EU som løsning på Europas problemer . EU har vært en suksess i den forstand at det har klart å kombinere geografisk utvidelse og innholdsmessig fordypelse . Geografisk har integrasjonen gått fra seks til nå å omfatte 27 medlemsland . Innholdsmessig har en gått fra en Kull- og Stålunion til et stadig mer integrert felles marked med en i stor grad felles valuta og til iherdige forsøk på å etablere en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk . Nå er det imidlertid mange som føler at begge disse to linjene nærmer seg et endepunkt og at de heller ikke lenger kan kombineres . Her er det imidlertid rom for nyanser . EU vil ganske sikkert få flere nye medlemmer . I tillegg til Slovenia , som allerede er med , vil en hel serie stater fra det tidligere Jugoslavia ganske sikkert bli medlemmer . Kroatia og Makedonia er kommet lengst , men Bosnia-Hercegovina , Montenegro , og kanskje sogar Serbia vil antagelig komme med . Det samme gjelder Albania og også Kosovo . På litt lengre sikt er det gode muligheter for at Ukraina kan bli medlem av EU . Noe mer usikker er Moldova , Hviterussland og Georgia og sogar kanskje også andre stater i Kaukasus . Tyrkia er det store spørsmålet , men det er vanskelig å skjønne at EU kan si nei til Tyrkia etter at man har forhandlet med landet helt fra 1960-tallet . Det største problemet blir nok ikke Frankrike , men heller Østerrikes negative holdning og kanskje også Tyrkias egne ønsker . Det er vanskelig å se for seg Russland som medlem av EU . Island kan godt bli medlem ; det vil kunne skje relativt fort . Det eneste som på kort sikt vil kunne bringe liv i en ny norsk EU-debatt , er antagelig at EU sier opp det som måtte være igjen av EØS-avtalen . På den innholdsmessige siden har EU derimot større problemer . Enstemmig godkjennelse av traktater er svært krevende . Utkastet til en konstitusjonell traktat ble stemt ned i Frankrike og Nederland i 2005 . Lisboa-traktaten , som skulle redde de nye institusjonelle elementene , ble så forkastet i Irland . Dermed må EU inntil videre ledes på grunnlag av Nice-avtalen fra 2000 . På område etter område ser vi at EU har store vanskeligheter med å få til større reformer . De økonomiske krisepakkene vedtas først og fremst på nasjonalstatsnivå ; EUs miljøsatsing er full av særordninger av alle mulige slag . Ledelsen av EU skifter fortsatt hvert halvår . Etter at Sarkozy har hatt et hyperaktivt halvår , har skeptiske Tsjekkia overtatt ledelsen . Dette er jo ikke noen måte å lede en seriøs organisasjon på . På det utenrikspolitiske området er den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk proklamert , men langt fra noen realitet . Holdningene til USA og Russland spriker . Forsvarsbudsjettene krymper . EU vil fortsatt være « en konføderasjon av nasjonalstater » . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Den økonomiske veksten har vært relativt lav i Europa gjennom flere tiår . \n\n Mange har pekt på EU som løsning på Europas problemer . \n\n Nå er det flere som mener at geografisk utvidelse og innholdsmessig fordypelse nærmer seg et endepunkt og at de heller ikke lenger kan kombineres . \n\n Men det er rom for nyanser . \n\n Flere stater fra tidligere Jugoslavia vil ganske sikkert bli medlemmer . \n\n Det eneste som på kort sikt vil kunne bringe liv i en ny norsk EU-debatt , er antagelig at EU sier opp det som måtte være igjen av EØS-avtalen . \n\n På den innholdsmessige siden har EU større problemer . \n\n EU har store vanskeligheter med å få til større reformer i tillegg til at ledelsen fortsatt skiftes hvert halvår ."
            },
            {
                "summary2": "Er EU sin storhetstid forbi ? \n\n Den europeiske unionen , EU , har med stor tilslutning av medlemsland , felles valuta og forsøk på felles utenrikspolitikk vært en suksess . \n\n EU har i dag 27 medlemsland , og det vil ganske sikkert bli flere . \n\n Med krav om enstemmig godkjennelse av traktater , og hyppig bytte av ledelse , er det vanskelig for EU å få til større reformer ."
            },
            {
                "summary3": "EU sin fremtid kan være i fare , da det geopolitiske og økonomiske bildet har vært gjennom stor endring siden andre verdenskrig . \n\n Den økonomiske veksten i Europa har vært beskjeden sammenlignet med Øst-Asia , og det er vanskelig å se for seg at en organisasjon med så mange medlemsland vil klare å komme til enighet om en felles utenrikspolitikk . \n\n Selv om land , spesielt på Balkan har kommet inn i EU de siste årene , er det likevel sådd tvil om alliansen kommer til å tåle tidens tann . \n\n EU kommer fortsatt til å være en konføderasjon av nasjonalstater ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Den økonomiske veksten har vore relativt låg i Europa gjennom fleire tiår . \n\n Mange har peika på EU som løysing på problema til Europa . \n\n No er det fleire som meiner at geografisk utviding og auke i innhald , ikkje lenger kan kombinarast , og difor nærmar seg eit endepunkt . \n\n Men det er rom for nyansar . \n\n Fleire statar frå tidlegare Jugoslavia , vil ganske sikkert bli medlemmar . \n\n Det einaste som på kort sikt vil kunne bringe liv i ein ny norsk EU-debatt , er truleg om EU seier opp det som er att av EØS-avtala . \n\n Når det kjem til innhald har EU større problem . \n\n EU har store vanskar med å få til større reformar , i tillegg til at leiinga framleis blir bytta ut kvart halvår ."
            },
            {
                "summary2": "Er storheitstida til EU forbi ? \n\n Den europeiske unionen , EU , har med stor tilslutting av medlemsland , felles valuta og forsøk på felles utanrikspolitikk vore ein suksess . \n\n EU har i dag 27 medlemsland , og det vil truleg bli fleire . \n\n Med krav om einstemmig godkjennelse av traktatar , og hyppig bytte av leiing , er det vanskeleg for EU å få til større reformer ."
            },
            {
                "summary3": "EU si framtid kan vera i fare , ettersom det geopolitiske og økonomiske bilete har vore gjennom stor endring sidan andre verdskrig . \n\n Den økonomiske veksten i Europa har vore beskjeden samanlikna med Aust-Asia , og det er vanskeleg å sjå føre seg at ein organisasjon som har så mange medlemsland , vil klara å bli samde om ein felles utanrikspolitikk . \n\n Sjølv om land , spesielt på Balkan har kome inn i EU dei siste åra , er det likevel sådd tvil om alliansen kjem til å tola tidens tann . \n\n EU kjem framleis til å vera ein konføderasjon av nasjonalstatar ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081128-3863665.txt",
        "article": "- Brød med Omega-3 ? Aldri i verden ! Øyvind Lofthus er en av Norges beste bakere . Ekte vare : Hos bakeren kommer bare ekte egg og smør inn av døra . Lys inn : Elsa og Øyvind bor alle øverst . Ved å sette inn glassbyggerstein slipper overlyset inn i leiligheten . Skreddersydd : Stua er akkurat passe stor for pappa og Elsa . Bokhylla er laget på mål , på TV-en er Disneys « Tingeling » hyppig gjest . Britisk : Kjøkkenstolene kommer fra et engelsk bedehus . Spisepause : Når man har spist nok deig , må man spise andre ting . Veggen i glassbyggerstein slipper lys inn fra oppgangen . Mat for øyet : Øyvind elsker kunst og gjærbakst . Bildet er av Pushwagner . Dansk : Øyvind inviterer ofte på middag . En svær komfyr sto øverst på ønskelista . Kjøkkeninnredningen er laget av en dansk snekker , som også har bygd klesskap og hyller . Samlemani : Kjøkkenstolene med kors i ryggen er fra et engelsk bedehus . 20-talls lampene i taket er originale fra Dunlop-fabrikken . Bildet på veggen er av Heli Rekula . Krydret : God alene , bedre med konjakk eller foie gras , mener Øyvind . Historieforteller : Taklampa har hengt i hovedkvarteret til Marks & Spencer . Allerede i døra hører man knitringen . En god varme tar imot gjester hjemme hos Øyvind Lofthus ( 42 ) . - Jeg elsker å fyre . Peisvarme er noe annet , sier han . Fra kjøkkenet dufter nybakt . Et brett pepperkaker er i ovnen , og på benken står en ferdig krydderkake . Ved bordet sitter datteren Elsa Aarokol Lofthus ( 5 ) og venninnen Elisabeth Logan ( 5 ) med munnen full av pepperkakedeig . - Julepepperkaker er best når de ikke er stekt , sier Elsa . I snart tre år har de bodd her i toppetasjen . Fra kjøkkenet har de utsikt mot St. Hanshaugen og Holmenkollen , fra Øyvinds soverom mot Ekebergåsen og byen . Kjøkken og bad er nye og noen rom har byttet plass . Er man baker og matglad , trenger man for eksempel en stor spisestue og bare en liten stue . Langbordet er ofte fylt av venner . Stålrørsstolene fra 50-tallet står stablet i et hjørne mellom hver runde med gjester . Skulle det være behov for mer å sitte på , har han 82 stoler til . - Jeg likte dem så godt at jeg kjøpte 90 stykker . Jeg går ikke på loppemarkeder , men er nok en skrotnisse . Jeg kjøpte en stall i Maridalsveien også . Ikke bra , men noen må kjøpe på topp , sier han og flirer . De siste åra er han blitt god kunde hos en engelskmann som kjøper opp gammelt interiør . I begge stuene henger glasslamper som engang prydet hovedkontoret til Marks and Spencer . Metall-lampene på kjøkkenet kommer fra Dunlop-fabrikken , stolene fra et engelsk bedehus . - Jeg liker industristilen og klassisk design , for eksempel Eames . Så det er ikke bare skrot jeg kjøper . På flere av bakeriutsalgene har vi investert mye i interiøret . Jeg samarbeider med en designer og vil at detaljene skal være tidsriktige , sier han . Vestlendingen fra Lofthus var sikker på to ting : Han skulle bli enten fisker eller baker . Han fisket litt og tilbrakte deretter tre år på sjøen , ikke som fisker , men med ungdommer i et museumsprosjekt . Så la han vekk sjømannsplanene , pakket ryggsekken , kjøpte et bra kamera og dro . I årevis reiste han rundt , som turist , nysgjerrigper - og bakertrainee . Jobbet ofte gratis for å lære håndverket av de nye « Artisan Bakeries » i California og hos konditormesteren Jørgen Sørgaard i København . En høst dro han til Oslo og tok seg jobb som kelner på Engebret . Der serverte han lutefisk mens han drømte om surdeig , minimalt med gjær , lang hevetid og steking i steinovn . Tilfeldig kom han over et lokale , like tilfeldig traff han den franske bakeren Emmanuel Rang . « Norges beste baker , » sier kompanjongen om « Manu » fra Lyon . Manu hadde jobbet hos byens beste baker og levert bakervarer til blant andre Paul Bocuses restaurant i Lyon . Før han valgte Norge , avslo han flere smigrende tilbud fra utlandet . - En morgen viste jeg Manu et bilde av en stor gammel ovn . Den kvelden gikk vi og tok en øl . Vi bestemte oss samme kveld , forteller Øyvind . Vennene trodde på dem . Det gjorde ikke banken . Da bladde familie og venner opp penger mens gutta delte ut løpesedler i området . Siden ble de kjent for å lage Norges beste bagett og for de lange køene på gata - de minnet om bilder fra Sovjet-tida . - Det går faktisk an å tjene penger på å bake langsomt , med hendene . Det handler om å sette ting i system , starte tidlig nok . Mens en deig hever , gjør man noe annet , sier Øyvind mens han forsiktig rettleder de to jentene : - Legg formene litt tettere . Da får dere plass til flere kaker og slipper å kjevle så ofte . Elsa er vokst opp med søndagsmorgener i bakeri og skal ikke bli baker . Å ta ut melk og passe surdeig er ikke like koselig som å bake hjemme . Venninnen Elisabeth , derimot , vurderer bakeryrket . Deig smaker jo så godt ! Akkurat nå er de litt lei . De vil inn i stua og se « Tingeling » . Elsa bytter ut « I love N.Y. » -T-skjorta med prinsessekjole . På hodet har hun « pappahår » . - Hos mamma er hun alltid nygredd og fin . Jeg skjønner ikke hvordan mammaen får det til , sukker Øyvind . Han bestikker jentene med is så han får snakke om sine favorittemaer , baking og kunst . Han tar bakingen først . Han snakker på inn- og utpust om « reine , naturlege smaker » , om meierismør , melk , egg og sjokolade . Han skyr eggepulver , melkepulver og margarin og liker ikke tilsetninger . - Brød med Omega-3 ? Aldri i verden ! Om ikke Elsa får i seg nok Omega-3 i et naturlig kosthold , har jeg et problem . Omega-3 og fisk hører sammen . Hold brød utenfor ! Han kan også dy seg for « grovebølgen » , speltmoten og kjedenes såkalte konseptbrød . - Kjedene slenger på mel på toppen , så det skal se rustikt ut . Hva som er inni , tror jeg de gir blaffen i . Mange av « grovbrødene » er tilsatt ekstra gluten og har hevet minimalt . Slikt kaller jeg juks ! Han er heller ikke « speltfrelst » , selv om han selger noen brød med spelt . - Spelt er ikke så sunt . Vi trenger litt av alt , spesielt havre , bygg og rug . Det er mye helse i god smak også . Så var det kunsten . For eksempel Heli Rekula-bildet av jenta med skudd i panna og blodet rennende , med en kanin foran i et kaldt , grått kystlandskap . Bildet dekker den ene kjøkkenveggen . - Mange reagerer , sier Øyvind . - Jeg synes det forteller om ungdommelig sårbarhet , om overgangen til voksenlivet , om forventninger om fertilitet i en kald verden . De første åra jobbet han opptil 18 timer i døgnet . Sto opp før « fuglane fiser » , levde i utakt med venner og kjærester . Det har hatt sin pris . - Hvorfor jeg elsker brød ? Fordi brød er et levende produkt . Gjær er levende . Blir det væromslag , vet jeg at det blir vanskelig å bake brød . Derfor er brød mer interessant . Bakepulver og natron er kjemiske produkter . Pepperkaker er godt , men det er et dødt produkt , sier Øyvind Lofthus . Han har nesten ikke bakt på tre år . Så mye har Åpent Bakeri vokst . Bedriften kunne vært enda større , men vil ikke inn på noe kjøpesenter med felles åpningstider og provisjon av salget . - Kanskje er vi blitt for store allerede , sier han . - Det viktigste framover blir å lage bedre produkter . Tenke brød opp mot mat , kanskje einebærbrød eller brød med krekling til julas sild- og fiskeretter . Jeg tror vi går mot flere sesongvarer i bransjen . Jentene er tilbake på kjøkkenet . Klare for en siste runde med kjevlene . - Hva er best , Baker Hansen eller Åpent Bakeri , Elsa ? Pappa ser spent på Elsa . - Åpent Bakeri , sier Elsa . - Nå var jeg heldig , sier Øyvind . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Øyvind Lofthus er en av Norges beste bakere . Han elsker brød fordi det er et levende produkt . \n\n Vestlendingen fra Lofthus var sikker på at han enten skulle bli fisker eller baker . \n\n Tilfeldigvis møtte Lofthus den franske bakeren Emmanuel Rang . \n\n Familie og venner bladde opp penger for Lofthus og Rang . \n\n Øyvind baker med rene , naturlige smaker . Han liker ikke tilsetninger og skyr eggepulver , melkepulver og margarin . \n\n Øyvind kan dy seg for « grovebølgen » og mener at butikkjedene gir blaffen i hva som er i brødet så lenge det ser rustikt ut . \n\n Bedriften Åpent bakeri kunne vært enda større , men de vil ikke inn på noe kjøpesenter med felles åpningstider og provisjon av salget ."
            },
            {
                "summary2": "Øyvind Lofthus ( 42 ) er en av Norges beste bakere , men har nesten ikke bakt på tre år . \n\n Så mye har bedriften , Åpent bakeri , vokst , og de er kjent for å ha køer som strekker seg nedover gata . \n\n Stedet åpnet han sammen med den franske bakeren Emmanuel Rang , med pengestøtte fra familie og venner , siden banken ikke hadde tro på konseptet . \n\n Hjemme i den gjestfrie toppleiligheten til baker Øyvind og datteren Elsa ( 5 ) , knitrer det av peisen og det dufter av krydderkake . \n\n Hjemme som på jobb er det tydelig at Øyvind er opptatt av både kunst , interiør og reine kvalitetsråvarer i bakevarene . \n\n Favoritten er gjærbakst , fordi gjær er levende , da blir det mer interessant , og gjør brød til et levende produkt ."
            },
            {
                "summary3": "Øyvind Lofthus er en av de beste bakerne i Norge , og har startet Åpent Bakeri , som har vokst seg stort de siste årene . \n\n Han bor i et flott hus med mange designmøbler , og dyre malerier og kjøkkenredskaper . \n\n Bakeren ville enten bli fisker eller baker , og jobbet gratis hos profesjonelle i California og København for å lære av de beste . \n\n Lofthus elsker å bake brød , da dette er et levende produkt , og han har lite til overs for speltbølgen , og konseptbrødene til kjendiser . \n\n Han mener spelt ikke er så sunt , da man trenger litt av alt . Spesielt havre , bygg og rug . Det er mye helse i god smak , mener Lofthus ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Øyvind Lofthus er ein av Noregs beste bakarar . Han elskar brød fordi det er eit levande produkt . \n\n Vestlendingen frå Lofthus var sikker på at han anten skulle bli fiskar eller bakar . \n\n Tilfeldigvis møtte Lofthus den franske bakaren Emmanuel Rang . \n\n Familie og vener bladde opp pengar for Lofthus og Rang . \n\n Øyvind baker med reine , naturlege smaker . Han liker ikkje tilsetningar og skyr eggepulver , mjølkepulver og margarin . \n\n Øyvind er ikkje fan av « grovbølgja » og meiner at butikkjedene gir blaffen i kva som er i brødet så lenge det ser rustikt ut . \n\n Verksemda Åpent bakeri kunne vore enno større , men dei vil ikkje inn på noko kjøpesenter med felles opningstider og provisjon av salet ."
            },
            {
                "summary2": "Øyvind Lofthus ( 42 ) er ein av dei beste bakarane i Noreg , men har nesten ikkje bakt på tre år . \n\n Så mykje har bedrifta , Åpent bakeri , vakse , og dei er kjent for å ha køar som strekk seg nedover gata . \n\n Staden opna han saman med den franske bakaren Emmanuel Rang , med pengestøtte frå familie og vener , sidan banken ikkje hadde tru på konseptet . \n\n Heime i den gjestfrie toppleilegheita til bakar Øyvind og dottera Elsa ( 5 ) , knitrar det av peisen og det duftar av krydderkake . \n\n Heima som på jobb er det tydeleg at Øyvind er oppteken av både kunst , interiør og reine kvalitetsråvarer i bakevarene . \n\n Favoritten er gjærbakst , fordi gjær er levande , då blir det mer interessant , og gjer brød til eit levande produkt ."
            },
            {
                "summary3": "Øyvind Lofthus er ein av dei beste bakarane i Noreg , og har starta Åpent Bakeri , som har vekse seg stort dei siste åra . \n\n Han bur i eit flott hus med mykje designmøblar og dyre maleri og kjøkkenredskaper . \n\n Bakaren ville enten bli fiskar eller bakar , og jobba gratis hjå profesjonelle i California og København for å læra av dei beste . \n\n Øyvind elskar å bake brød , då dette er eit levande produkt . Han har lite til overs for speltbølga , og konseptbrød til kjendisar . \n\n Han meiner spelt ikkje er så sunt , då ein treng litt av alt . Spesielt havre , bygg og rug . Det er mykje helse i god smak , meiner Lofthus ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090402-3011985.txt",
        "article": "Skole evakuert etter trusler på Internett | Pågrepet av bevæpnet politi | - Bombetrussel | Over 1000 evakuert | - Lærerne forduftet | Politiet har pågrepet en tenåring etter skoletrusselen . Glemmen skole i Fredrikstad vil bli holdt stengt i to dager . Politiet pågrep torsdag ettermiddag en tenåring for bombetrusselen mot Glemmen vgs i Fredrikstad . Har du tips eller bilder denne saken ? Send en e-post til 2286@aftenposten.no eller ring Aftenposten.no på 02286 . Du kan også sende SMS / MMS til 2286 . Østfold politidistrikt mottok i dag kl. 11.32 melding om at det var fremsatt trussel om alvorlig voldshandling rettet mot Glemmen videregående skole i Fredrikstad . Skolen ble evakuert på grunn av trusselen . Politiet har pågrepet en tenåring i forbindelse med saken . Politiet har foreløpig ingen flere mistenkte , og anser trusselsituasjonen som avklart . - Vi har pågrepet en person i tenårene , og sjekker nå ut om det er denne personen som har sendt ut trusselmeldingen , sier visepolitimester Thor Kleppen til Aftenposten.no . Ifølge et øyenvtine skal personen ha blitt pågrepet utenfor en Kiwi-butikk på Kråkerøy mens han snakket i mobiltelefon . - En gutt ble lagt i jern av tre menn med maskinpistoler , sier Heidi Jansson til Aftenposten.no | Ifølge Jansson virket ikke personen særlig overrasket . - Han var ganske rolig da han la fra seg mobiltelefonen og strakte armene i været , sier hun . Saken fortsetter under bildet . Etter det Aftenposten.no kjenner til er elevene blitt fortalt at det dreier seg om en bombetrussel . Politiet i Fredrikstad har anmodet bombegruppa i Oslo om bistand . - Det er blitt fremsatt en alvorlig voldstrussel på Internett . Vi fanget opp denne trusselen , og besluttet å evakuere skolen , sier politiinspektør Heidi L. Arneberg ved Fredrikstad politistasjon til Aftenposten.no . - Vi tar slike saker svært alvorlig , og det viktigste for oss innledningsvis er å få elevene vekk fra området , sier politiinspektøren . Politiet opplyser at de er på stedet og har iverksatt evakuering av elever og ansatt i samarbeid med skolens ledelse . Etterforskning er igangsatt ved Fredrikstad politistasjon . Ifølge politiet er over 1000 personer blitt evkuert . Aftenposten.no kjenner til at alle elevene måtte forlate eiendelene sine inne i skolebygningen i all hast da trusselsituasjonen ble kjent . Personlige eiendeler , PC-er og klær ble lagt igjen da elevene ble evkuert . - Vi fikk beskjed om trusselen 11.30 og tømte skolen i løpet av fem til ti minutter , sier rektor ved skolen John Kristiansen til Aftenposten.no . Han forteller at skolen har en egen beredskapsplan for slike hendelser , og at denne ble gjennomført i løpet av kort tid . Etter råd fra politiet besluttet de å stenge skolen også fredag . Anne Marit Skovly er avdelingsleder ved helse- og sosialfag på Glemmen . Hun sier at evakueringen gikk relativt rolig for seg . - Vi sendte elevene hjem med beskjed om å ikke komme tilbake før etter påske . Vi er godt trent etter flere evakueringsøvelser , så evakueringen gikk greit , sier hun til Aftenposten.no | Elevrådsleder Christian Fredrik Leknes-Kilmork oppleved situasjonen som kaotisk . - Vi fikk beskjed om å komme oss ut så fort som mulig på grunn av en bombetrussel . Det er nok først i ettertid at folk skjønner hvor alvorlig situasjonen var , sier han til Aftenposten.no | Elevrådslederen forklarer at det ble en del frustrasjon grunnet mangel på beskjeder . - Da vi kom ut var både lærere og ledelsen forduftet , så det var mange spørsmål vi ikke fikk besvart , sier han . Flere medier melder at også en annen skole i byen , Frederik II videregående skole , ble evakuert , men dette avkrefter rektoren ved skolen overfor Aftenposten.no . Også politiet avkrefter dette overfor Aftenposten.no . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Østfold politidistrikt mottok i dag kl.11.32 melding om at det var fremsatt trussel om alvorlig voldshandling rettet mot Glemmen videregående skole i Fredrikstad . \n\n Skolen ble evakuert på grunn av trusselen . \n\n Politiet pågrep torsdag ettermiddag en tenåring . \n\n Politiet har foreløpig ingen flere mistenkte , og anser trusselsituasjonen som avklart . \n\n Politiet i Fredrikstad har anmodet bombegruppa i Oslo om bistand . \n\n Ifølge politiet er 1000 personer blitt evakuert . \n\n Anne Marit Skovly , avdelingsleder for helse- og sosialfag på Glemmen , fortalte at evakueringen gikk relativt rolig for seg . \n\n Elevrådsleder Christian Fredrik Leknes-Kilmork opplevde situasjonen som kaotisk ."
            },
            {
                "summary2": "Bombetrussel rettet mot Glemmen skole i Fredrikstad , førte til evakuering av over 1000 elever og lærere i formiddag . \n\n Bevæpnet politi har pågrepet en tenåring i forbindelse med saken , og anser trusselsituasjonen som avklart . \n\n Den utløsende hendelsen var en alvorlig voldstrussel på internett . \n\n Mens representanter fra skoleledelsen forteller om effektiv evakuering som gikk rolig for seg , opplevde elevrådslederen situasjonen som kaotisk , med mangelfull informasjon og fravær av voksne . \n\n Glemmen skole vil bli holdt stengt i to dager ."
            },
            {
                "summary3": "1000 personer ble evakuert da Glemmen videregående skole i Fredrikstad mottok en bombetrussel . \n\n Væpnet politi møtte opp , og en tenåring har blitt pågrepet for trusselen . \n\n Ingen flere er mistenkt for å stå bak trusselen . \n\n Skolen hadde evakueringsplan klar , og tømmingen av skolebygget tok rundt ti minutter . \n\n Skolen fulgte politiets anbefaling , og holdt skolen stengt også neste dag . \n\n Elevrådslederen etterlyste mer informasjon , da han opplevde at lærere og skoleledelse var borte da han kom ut av skolebygget , og at det var mange spørsmål elevene ikke fikk svar på ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Østfold politidistrikt fekk klokka 11.32 i dag ein melding om trussel om alvorleg valdshandling retta mot Glemmen vidaregåande skule i Fredrikstad . \n\n Skulen blei evakuert på grunn av trusselen . \n\n Politiet pågreip torsdag ettermiddag ein tenåring . \n\n Politiet har per no ikkje fleire mistenkte , og ser på trusselsituasjonen som avklara . \n\n Politiet i Fredrikstad har bede bombegruppa i Oslo om hjelp . \n\n Ifølge politiet er 1000 personar blitt evakuert . \n\n Anne Marit Skovly , avdelingsleiar for helse- og sosialfag på Glemmen , fortalte at evakueringa gjekk relativt roleg føre seg . \n\n Elevrådsleiar Christian Fredrik Leknes-Kilmork opplevde situasjonen som kaotisk ."
            },
            {
                "summary2": "Bombetrussel retta mot Glemmen skole i Fredrikstad , førte til evakuering av over 1000 elevar og lærararr i formiddag . \n\n Væpna politi har pågripe ein tenåring i tråd med saka , og anser trusselsituasjonen som avklart . \n\n Den utløysande hendinga var ein alvorleg valdstrussel på internett . \n\n Medan representantar fra skuleleiinga fortel om effektiv evakuering som gjekk roleg for seg , opplevde elevrådsleiaren situasjonen som kaotisk , med mangelfull informasjon og fråvær av vaksne . \n\n Glemmen skole blir halden stengd i to dagar ."
            },
            {
                "summary3": "1000 personar vart evakuerte då Glemmen vgs i Fredrikstad mottok ein bombetrussel . \n\n Væpna politi møtte opp , og ein tenåring har blitt pågripen for trusselen . \n\n Ingen andre er mistenkte for trusselen . \n\n Det tok skulen rundt ti minutt å evakuera alle saman , då dei har ein evakueringsplan klar for skulen . \n\n Etter politiet si tilråding haldt skulen stengd dagen etter òg . \n\n Elevrådsleiaren etterlyste derimot meir informasjon , og opplevde at både lærarar og leiinga var forsvunne då dei kom ut frå skulen , og at det var mange spørsmål dei då ikkje fekk svar på ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20081210-2445517.txt",
        "article": "Bort herfra , det er vårt mål | Fåfengt . Maskinen som forbilde . Økologiske avtrykk . Store planer . Noen trodde det var spøk : Plutselig dukket de opp , ut av det blå i manges øyne , de nye forslagene til atter en utbygging av strøket rundt Sentralbanestasjonen i Oslo . Flere av forslagene vil gjøre Postgirobygget til en dverg , om vi skal tro tegningene . Prosjektsjef Per Atle Tufte i Rom Eiendom er ikke snau med sine løfter eller trusler : 90 000 kvadratmeter til 3 milliarder kroner ! Normalt ville protestene blitt store . Om de blir det denne gang , gjenstår å se . Kanskje har en form for tretthet bredt seg , etter at all motstand tidligere har vist seg så fåfengt , først mot den nåværende skamfering av omgivelsene rundt Oslo S , senere mot et Bjørvika planlagt slik at brukerne kan kjede seg til døde . Når man har skapt omgivelser preget av den ytterste trøstesløshet , så blir det egentlig lite å slåss for . De færreste vil føle en tilhørighet , eller at dette er et miljø med kvaliteter verd noen sverdslag . Hva hjelper det å henge opp gardiner i helvete ? Her gjelder det å komme seg på bussen hjem . Som sagt av Franz Kafka : Bort herfra , det er vårt mål | Saktens en fallitterklæring for en hovedstad , og for politikere uten teft som har latt sin by i stikken . De er ikke alene om sin svikt . Verden over , fra Shanghai til Los Angeles , skyter utvekstene opp i et svulstlignende tempo , i en målestokk som gjør mennesket til en mygg . I tillegg til de kvadratiske bokser i glass og betong har nye forbilder kommet til : det teknologiske , der bygningens forbilde er maskinen , eller det avantgardekunstneriske , der forbildet er nonfigurativ skulptur . Først og fremst er det megakapitalen som avspeiles , i det som er blitt et interessefellesskap mellom eiendomsbaroner og en toneangivende retning blant dagens arkitekter , som gjerne vil vise seg frem med det uvanlige . Hva det spørres mindre om , er hva jeg som et vanlig menneske og mine sanser trives med , og hva som valser meg ned . Påfallende lite spørres det også om hva som er praktisk , og hva som sparer ressurser og miljø . Den nyeste bygningen som er kommet opp i Bjørvika , glassboksen til PricewaterhouseCoopers , har et rekordartet energibehov : For å holde volumet under glassfasaden avkjølt om sommeren og oppvarmet om vinteren . Noe lignende merker jeg i mitt glasshus rett ved , der jeg , som trollet , gjemmer meg for solen når den kommer , bak tette persienner , så ikke solstrålene skal gjøre min dataskjerm uleselig . Slik lykkes det upraktiske , det kostbare og det utrivelige å inngå i en uovervinnelig treenighet , fordi vi arbeider mot naturens krefter , i stedet for å være på parti med dem . I noen årtier har miljøverntanken rettet stadig sterkere søkelys mot forurensning , ressursbruk og rovdrift på naturen . Innen byggekunsten har hovedstrømmen , oppsiktsvekkende nok , gått den motsatte vei . Bygningene reiser seg som stadig mer avstikkende inngrep i landskapet , mens harmoni oppfattes av byggeideologene nærmest som uttrykk for artistisk feighet . Utfordringen er akutt , fordi vår tid er i stand til å sette et vesensforskjellig kraftigere stempel på omgivelsene enn alle tidligere epoker . Vi overgår alle våre forfedre gjennom overlegenhet i byggekapasitet og teknisk rekkevidde , med et utvalg av industrielt tilvirkede materialer og elementer som før var utenkelig . Overfor et 21de århundre i høykonjunktur er landskapet ganske forsvarsløst . Bare børsfall og eiendomskrakk kan bringe det unnsetning for en stakket stund . Dermed etterlater vår slekt mer hemningsløse økologiske fingeravtrykk omkring oss enn noen før oss i historien . Hvordan vi forholder oss til denne splintringen av landskapet , der nybyggene bevisst tilsikter å rope høyest mulig , er et spørsmål om sinnelag . De fleste av de toneangivende arkitektene med de store oppdragene og deres støttespillere synes å være utdannet på en slik måte at de lovpriser det som splintrer . Honnørordene er \" dristig formspråk \" , \" nyskapning \" og \" livgivende kontrast \" . Jeg ser et landskap som er såret og i tilbaketrekning . Hos mange etterlater det fremmedgjørelse . Før eller senere vil en hjemsøkt verden måtte innse behovet for å dempe arkitekturens preg av teknologiske inngrep i landskapet , delvis for å berge det som måtte være tilbake av likevekt , delvis for å beskytte mot fremmedgjørelse . Ikke minst lider noen bevaringsverdige miljøer , fordi dagens dogmer innen profesjonen vil forby at den nødvendige fornyelse i slike strøk skjer gjennom tilpasning til det gamle . Det nye slagordet er \" tilpasning gjennom kontrast \" . Dette er som George Orwells nytale , av samme logiske gehalt som \" fred er krig \" , \" stillhet er larm \" , \" lys er mørke \" . Et mindretall blant dem som tegner våre hus , prøver å fornye et mer klassisk eller tradisjonsinspirert formspråk , ut fra den erfaring at slike løsninger faktisk har vist seg å virke , og stundom er mer takknemlig å forene med miljøverdier , i tillegg til trivsel og skjønnhet . Blant de toneangivende i bransjen blir slike avvik forsøkt bannlyst , gjerne med en strøm av ukvemsord om at de driver med \" kopiering \" av nedarvet formspråk , enten det tradisjonelle norske eller det klassiske . Til gjengjeld får vi glede oss over at det blant våre tonekunstnere fortsatt er tillatt for utøverne å uttrykke seg gjennom folkemusikken eller gjennom den klassiske musikk . Om byggekunstens smaksdommere var forbildet , ville det sett stygt ut for folkevisen og den klassiske symfoni . I diktet \" Om å vokse nedover \" skriver Rolf Jacobsen : Jo større byene blir Jo mindre blir menneskene . Jo høyere husene stikker mot skyene Jo lavere blir de som må bo der . I New York er du bare 10 cm . I London og Singapore kanskje en engelsk fot . Og byen vokser og vokser Og livet ditt blir mindre og mindre verd . Snart er vi høye som gresstuster bare , Og kan tas med en plenklipper Tidlig en søndag formiddag . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Nye forslag har dukket opp til en utbygging av strøket rundt Sentralbanestasjonen i Oslo . \n\n Prosjektsjef Per Atle Tufte har gitt løfter eller trusler om at 90 000 kvadratmeter til 3 milliarder kroner skal bygges ut . \n\n Kanskje har en form for tretthet bredt seg da protestene normalt ville blitt store . \n\n I tillegg til de kvadratiske bokser i glass og betong har nye forbilder kommet til : det teknologiske . \n\n Hva det spørres mindre om , er hva jeg som et vanlig menneske og mine sanser trives med . \n\n Lite spørres det om hva som er praktisk , og hva som sparer ressurser og miljø . \n\n Hos mange etterlater landskapet fremmedgjørelse ."
            },
            {
                "summary2": "Det er foreslått enda en utbygging i området rundt Sentralbanestasjonen i Oslo , hvor 90 000 kvadratmeter skal bygges for 3 milliarder kroner . \n\n I tilsvarende byggesaker har protester vært nytteløst , og det vil vise seg om også dette prosjektet møter motstand , eller om folk har blitt motløs . \n\n Til tross for at tema som forurensing , ressursbruk og rovdrift på naturen har fått mer oppmerksomhet , virker det som trenden innen byggekunsten arbeider mot naturens krefter . \n\n Glassboksen til PricewaterhouseCoopers , den nyeste bygningen i Bjørvika , bruker rekordmye energi for å holde glassfasaden avkjølt om sommeren og oppvarmet om vinteren ."
            },
            {
                "summary3": "Mange reagerer på de nye forslagene til nybygg rundt sentralbanestasjonen i Oslo , og mener de er altfor høye . \n\n Det spekuleres i om folk har sett seg lei av å protestere mot de nye , svære bygningene , ettersom tidligere protester har vist seg å være til ingen nytte . \n\n Når bygninger blir større og høyere , virker menneskene mindre og mindre . I New York og Shanghai føler man seg som en mygg , sammenlignet med lavere bygg som er mer vanlig i mindre byer i Norge og Europa . \n\n Man frykter at dagens arkitekter er mer opptatt av å vise frem unike konsept , og at dette går på bekostning av miljøvennlige materialer og kostnadseffektive prosjekter ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Det har kome nye forslag til utbygging av området rundt Sentralbanestasjonen i Oslo . \n\n Prosjektsjef Per Atle Tufte har lova , eller truga , med at 90 000 kvadratmeter skal byggast ut , til 3 milliardar kroner . \n\n Det er mogeleg ei form for trøyttleik har bredt om seg , då protestane normalt sett ville vore store . \n\n I tillegg til dei kvadratiske boksane i glas og betong , har ny ei inspirasjonskjelde kome til ; teknologi . \n\n Noko det spørjast mindre etter , er kva eg som vanleg menneske , og mine sansar trivst med . \n\n Ein spør lite om kva som er praktisk , og kva som sparer resursar og miljø . \n\n Bylandskapet gjer at mange sit att med ei kjensle av framangjering ."
            },
            {
                "summary2": "Det er føreslåttt endå ein utbygging i området rundt Sentralbanestasjonen i Oslo , kor 90 000 kvadratmeter skal byggast for 3 milliardar kroner . \n\n I tilsvarande byggesaker har protestar vore nyttelaust , og det vil visa seg om også dette prosjektet møter motstand , eller om folk har blitt motlause . \n\n Til tross for at tema som forureining , ressursbruk og rovdrift på naturen har fått meir merksemd , verkar det som trenden innan byggekunsten arbeider mot naturen sine krefter . \n\n Glassboksen til PricewaterhouseCoopers , den nyeste bygningen i Bjørvika , bruker rekordmye energi for å holde glassfasaden avkjølt om sommeren og oppvarmet om vinteren ."
            },
            {
                "summary3": "Mange reagerer på dei nye forslaga til nybygga rundt Sentralstasjonen i Oslo , og meiner dei er altfor høge . \n\n Det spekulerast i om folk har sett seg lei av å protestera på dei nye , svære bygningane , ettersom tidlegare protestar har vist seg å vera til inga nytte . \n\n Når bygningar blir høgare og høgare , virkar menneska mindre og mindre . I New York og Shanghai føler ein seg som ein mygg samanlikna med lågare bygg som er vanlegare i mindre byar i Noreg og Europa . \n\n Ein fryktar at dagens arkitektar er meir opptekne av å visa fram unike konsept , og at dette går på bekostning av miljøvennlege materiale og kostnadseffektive prosjekt ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "kk~20110820-59189.txt",
        "article": "Lav deltakelse | Dagens leder | Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 var det for første gang siden 1979 vekst i valgdeltakelsen på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med forrige lokalvalg . Likevel var valgdeltakelsen relativt lav , bare 61,7 prosent av velgerne stemte . Variasjonen mellom kommunene er stor . Kommuner som Rømskog i Østfold , Utsira i Rogaland og Fedje i Hordaland hadde alle over 80 prosent deltakelse , mens Hammerfest og Målselv i Finnmark ligger lavest , med 51,2 og 51,4 prosent . Ordfører i Hammerfest , Alf E. Jakobsen , sier til Nationen at han er urolig for kommunens lave valgdeltakelse . Hammerfest har derfor søkt om å få være med i forsøksordningen med elektronisk stemming og stemmerett for 16-åringer . « Det var ein del yngre som ikkje røysta ved førre val , og eg har snakka med ungdommar som seier det kjennest for høgtidelig å gå inn i ein kommunestyresal eller ein bystyresal . At dei no kan røyste på nett , senkar vonleg terskelen for å delta » , sier Jakobsen . Vi regner med valgdeltakelsen i Hammerfest vil øke i år , både på grunn av den allmenne mobiliseringen for å stemme , men også fordi det har vært lokal oppmerksomhet om den lave valgdeltakelsen . Vi er likevel usikre på om nettstemming og lavere stemmerettsalder i seg selv fører til høyere valgdeltakelse . Vi kommer ikke utenom at valgdeltakelse handler om politisk engasjement . Dess flere som er medlemmer av politiske partier , dess flere kan en anta vil kunne mobiliseres til valgurnene . En kan også anta at valgdeltakelsen har sammenheng med i hvilken grad folk føler at deres stemme betyr noe og om politikerne faktisk er i stand til å endre ting i den retning velgerne ønsker . Derfor er den største trusselen mot valgdeltakelsen , spesielt i lokalvalg , at kommuner og lokalpolitikere fratas makt og myndighet . Den økte strømmen av sentrale pålegg og forordninger som kommunene forutsettes å sette ut i livet , utgjør på sikt en utfordring for folkestyret og lokaldemokratiet . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 var det for første gang siden 1979 vekst i valgdeltakelsen på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med forrige lokalvalg . \n\n Likevel var valgdeltakelsen relativt lav . Bare 61,7 prosent av velgerne stemte , men variasjonene er store mellom kommuner . Hammerfest var en av kommunene med lavest valgdeltakelse . \n\n Ordfører i Hammerfest , Alf . E. Jakobsen , sier til Nationen at han er urolig for kommunens lave valgdeltakelse . \n\n Jakobsen mener det viktigste for valgdeltakelse er politiske engasjement . På den andre siden mener han at den største trusselen mot valgdeltakelsen i lokalvalg er at kommuner og lokalpolitikere fratas makt og myndighet ."
            },
            {
                "summary2": "Økt statlig styring av kommunene er en trussel mot valgdeltakelse , og på sikt folkestyret og lokaldemokratiet skriver dagens leder . \n\n Ved kommune- og fylkesvalget i 2007 var det store variasjoner i valgdeltakelse mellom kommunene , hvor Hammerfest hadde landets laveste deltakelse med 51,2 prosent . \n\n Det antas at valgdeltakelsen styrkes når velgerne opplever at stemmen deres betyr noe , og politikerne har reell mulighet til å endre lokale forhold i tråd med velgernes ønsker . \n\n Hammerfest har satt fokus på valgdeltakelse , og i tillegg har kommunen søkt om å få være med i forsøksordning med elektronisk stemming og stemmerett for 16-åringer ."
            },
            {
                "summary3": "Selv om valgdeltakelsen i 2007 økte for første gang siden 1979 , er den fortsatt ganske lav , med 61,7 prosent . \n\n Den geografiske forskjellen er stor , der Utsira og Fedje ligger på rundt 80 % , mens Hammerfest og Måselv ligger knapt over 50 % . \n\n Ordføreren i Hammerfest er bekymret over den lave valgdeltakelsen , og sier kommunen har søkt om å være med på et pilotprosjekt der man skal teste ut å stemme elektronisk . \n\n Den største trusselen mot valgdeltakelsen , er likevel at lokale styresmakter får mindre og mindre makt . \n\n Den økte mengden med pålegg og forordninger som kommunene må gjennomføre , utgjør en større fare for lokaldemokratiet ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Ved kommune- og fylkestingsvalet i 2007 var det for første gong sidan 1979 vekst i valdeltakinga på 2,4 prosentpoeng samanlikna med førre lokalval . \n\n Likevel var valgeltakinga relativt låg . Berre 61,7 prosent av veljarane stemte , men variasjonene er store mellom kommunar . Hammerfest var ein av kommunane med lågast   valdeltaking . \n\n Ordførar i Hammerfest , Alf . E. Jakobsen , seier til Nationen at han er urolig for kommunen si låge valdeltaking . \n\n Jakobsen meiner det viktigaste for valdeltakinga er politisk engasjement . På den andre sida meiner han at den største trusselen mot valdeltakinga lokalval er at kommunar og lokalpolitikarar blir fråteke makt og myndigheit ."
            },
            {
                "summary2": "Auka statleg styring av kommunane er ein trussel mot valdeltaking , og på sikt folkestyret og lokaldemokratiet skriver dagens leiar . \n\n Ved kommune- og fylkesvalet i 2007 var det store variasjonar i valgdeltakelse mellom kommunane , kor Hammerfest hadde landets lågaste deltaking med 51,2 prosent . \n\n Det blir anslått at valgeltakinga blir styrka når veljarane opplever at røysta deira betyr noko , og politikarane har reell moglegheit til å endra lokale forhold i tråd med veljarane sine ynskjer . \n\n Hammerfest har sett fokus på valdeltaking , og i tillegg har kommunen søkt om å få væra med i ein forsøksordning med elektronisk røysting og røysterett for 16-åringar ."
            },
            {
                "summary3": "Sjølv om valdeltakinga i 2007 auka for fyrste gong sidan 1979 , er han framleis ganske låg , og enda på 61,7 prosent . \n\n Den geografiske forskjellen er stor , der Utsira og Fedje ligg på rundt 80 % , men Hammerfest og Måselv ligg knapt over 50 % . \n\n Ordføraren i Hammerfest er uroa over den låge valdeltakinga , og sier kommunen har søkt om å vera med på eit pilotprosjekt der ein skal testa ut å stemma elektronisk . \n\n Den største trusselen mot valdeltakinga , er likevel at lokale styresmakter får mindre og mindre makt . \n\n Den auka mengda med pålegg og forordningar som kommunane må gjennomføra , er ein større fare for lokaldemokratiet ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "vg~VG-20121219-10048819.txt",
        "article": "Bygger forskningsstasjon på verdens mest øde øy | Forskere bitt av sel | Koster fire millioner | Skal overvåke Røkke | Norsk i 85 år | Tromsø ( VG Nett ) | Midt i en stor koloni aggressiv sel , skal Norge etablere en ny forskningsstasjon . Hockeyutstyr : Forskerne fra Norsk Polarinstitutt må bruke ishockeyleggskinn og køller for å holde de mest aggressive selhannene på avstand . Foto : Bjørn Kraft , Norsk Polarinstitutt Selskap : I 2007 - 2008 satte forsker Martin Biuw og kollegene satellittsendere på elefantsel på Bouvetøya . I tillegg til å registrere vandringsmønster , måler den saltinnhold , temperatur og dybde . Hannene svømmer 1700 kilometer ned til iskanten i Antarktis , og tilbake på jakt etter mat . Foto : Martin Biuw , Norsk Polarinstitutt | Bouvetøya i Sørishavet er et av verdens mest isolerte steder . Den ugjestmilde vulkanøya stikker opp som en nålespiss fra dypet midt mellom Sør-Afrika og Antarktis , og over 90 prosent av landoverflaten er dekket av is . Det eneste stedet det går an å sette opp en forskningsstasjon er i området Nyrøysa , på vestsiden av øya . To ganger tidligere er det blitt satt opp stasjoner her , begge gangene forsvant bygningene . Havet spiser stadig jafs av strandlinjen og faren for snø- og steinras er overhengende . I tillegg er det ekstremt kraftig vind , hele året . På stranden bor det i tillegg flere titalls tusen pels- og elefantsel som verner om sine revir . Forskerne må bruke hockeyutstyr og køller for å holde de mest aggressive selhannene på avstand . - Selv om våre folk bruker beskyttelse har vi opplevd bitt og infeksjoner . De siste årene har forskerne ligget i telt , under utfordrende HMS-forhold , sier Jan-Gunnar Winther , direktør ved Norsk Polarinstitutt . På den nye forskningsstasjonen er det egne rømningsluker hvis selene blir for nærgående og blokkerer dørene . Riggen skal stå på pilarer , halvannen meter over bakken som er full av illeluktende selmøkk . Stasjonen består av tre spesialkonstruerte containere på til sammen 40 kvadratmeter , og koster rundt fire millioner kroner . Den har plass til seks forskere , og er i tillegg til senger , kjøkken , bad og oppholdsrom utstyrt med et laboratorium . Fire vindmøller sørger for strøm . Om et år skal stasjonen fraktes til Bouvetøya med båt . For å få modulene på land må man bruke helikopter . - Frakten vil komme på omtrent det samme som det kostet å bygge forskningsstasjonen , opplyser Øystein Mikelborg , direktør ved avdeling for operasjon og logistikk ved Norsk Polarinstitutt . Hver ekspedisjon har med seg lege eller annet kyndig helsepersonell . Skjer det noe , kan det ta uker før man får hjelp . Norsk Polarinstitutt har i mange år forsket på sel , pingviner og sjøfugl på øya . Krillen er en nøkkelart i det antarktiske økosystemet . Kunnskapen om denne ressursen er minimal . Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis ( CCAMLR ) ble inngått mellom 25 stater for å koordinere forskningsaktiviteter , som igjen skal gi grunnlag for retningslinjer for fangst og kvotesetting . Kjell Inge Røkkes Aker Biomarine er nå den største kommersielle krillaktøren i Sørishavet . - Hvis fisket , klimaendringer eller andre forhold reduserer krillbestanden , vil det ha enorme konsekvenser for hele økosystemet . Gjennom kunnskap kan vi sikre god forvaltning gjennom blant annet kvoteregulering , sier Birgit Njåstad , leder for miljørådgivende seksjon . Siden forskningsstasjonen er selvberget med strøm , kan man gjøre målinger , overføre data og videobilder også i de lange periodene det ikke er forskere på øya . 1. desember var det 85 år siden Lars Christensen og den første \" Norvegia \" -ekspedisjonen plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium . Bouvetøya har status som norsk biland , i likhet med Dronning Maud Land og Peter I Øy . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "En ny forskningsstasjon til fire millioner kroner skal bli bygget på Bouvetøya i Sørishavet mellom Sør-Afrika og Antarktis . \n\n Det er et av verdens mest isolerte steder . \n\n Norsk Polarinstitutt har i mange år forsket på sel , pingviner og sjøfugl på Bouvetøya . \n\n Den nye forskningsstasjonen skal ha plass til seks forskere . \n\n Værforholdene er krevende og blant annet er det ekstremt kraftig vind hele året . \n\n To ganger før har det blitt satt opp stasjoner på Bouvetøya , men begge gangene forsvant bygningene . \n\n Utenfor forskningsstasjonen bor det flere titalls tusen pels- og elefantsel . \n\n Forskere må bruke hockeyutstyr og køller for å holde de mest aggressive selhannene på avstand ."
            },
            {
                "summary2": "Norge bygger forskningsstasjon på isolert og forblåst vulkanøy i Sørishavet . \n\n Om ett år skal den spesialbygde installasjonen stå klar til å fraktes sjøveien ut til Bouvetøya . \n\n Forskningsstasjonen vil erstatte telt , og lette arbeidsforholdene på øya betraktelig . \n\n Forskningsstasjonen skal romme bolig og laboratorium for inntil seks forskere fra Norsk Polarinstitutt . \n\n Forskningsarbeidet ved øya er viktig for å skaffe kunnskap om det antarktiske økosystemet og sikre god forvaltning av marine ressurser . \n\n Vindmøller settes opp for å forsyne forskningsstasjonen med strøm , og gi mulighet for overføring av video og målingsresultater også når stasjonen står ubemannet ."
            },
            {
                "summary3": "Norge skal etablere en ny forskningsstasjon på Bouvetøya , som er en av de mest isolerte øyene i verden , litt nord for Antarktis . \n\n Det er en ugjestmild øy , hvor over 90 % av øya er dekket av is , og det er kraftig vind der hele året . \n\n Det er forsøkt å lage forskningsstasjoner der to ganger tidligere , men begge gangene forsvant bygningene . \n\n Det er mye sel på øya , og det nye bygget er spesialdesignet for å tåle både selvangrep og møkk . \n\n Forskningsstasjonen skal bli fraktet med båt og heist på plass med helikopter . \n\n Det skal forskes på krill , noe det er svært lite informasjon om fra før . \n\n Stasjonen har plass til seks personer , og er selvforsynt med strøm ved hjelp av tre vindmøller ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Ein ny forskingsstasjon til fire millionar kroner skal bli bygde på Bouvetøya i Sørishavet mellom Sør-Afrika og Antarktis . \n\n Det er eit av dei mest isolerte stadene i verda . \n\n Norsk Polarinstitutt har i mange år forsks på sel , pingvinar og sjøfugl på Bouvetøya . \n\n Den nye forskingsstasjonen skal ha plass til seks forskarar . \n\n Værforholda er krevjande og mellom anna er det ekstremt kraftig vind heile året . \n\n To gonger før har det blitt sett opp stasjonar på Bouvetøya , men begge gongene forsvann bygningane . \n\n Utanfor forskingsstasjonen bur det fleire titalls tusen pels- og elefantsel . \n\n Forskarar må bruka hockeyutstyr og køller for å halde dei mest aggressive selhannane på avstand ."
            },
            {
                "summary2": "Noreg bygger forskingsstasjon på isolert og forblåst vulkanøy i Sørishavet . \n\n Om eit år skal den spesialbygde installasjonen stå klar til å fraktast sjøvegen ut til Bouvetøya . \n\n Forskingsstasjonen skal erstatta telt , og letta arbeidsforholda på øya betrakteleg . \n\n Forskningsstasjonen skal romma bustad og laboratorium for inntil seks forskarar fra Norsk Polarinstitutt . \n\n Forskningsarbeidet ved øya er viktig for å skaffa kunnskap om det antarktiske økosystemet og sikra god forvalting av marine ressursar . \n\n Vindmøller blir sette opp for å forsyna forskningsstasjonen med straum , og gje høve for overføring av video og målingsresultat også når stasjonen står ubemanna ."
            },
            {
                "summary3": "Noreg skal etablera ein ny forskingsstasjon på Bouvet-øya , som er eit av dei mest isolerte øyene i verda , litt nord for Antarktis . \n\n Det er ei ugjestmild øy , og over 90 % av øya er dekka av is , og det er kraftig vind der heile året . \n\n Det er forsøkt å laga forskingsstasjonar der to gongar tidlegare , men begge gongane forsvant bygningane . \n\n Det er mykje sel på øya , og det nye bygget er spesialdesigna for å tola både selangrep og møkk . \n\n Forskingsstasjonen skal bli frakta med båt og montert med helikopter , og dei skal forske på krill , noko det er svært lite informasjon om frå før av . \n\n Stasjonen har plass til seks personar , og er sjølvforsynt med straum ved hjelp av tre vindmøller ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090114-2864162.txt",
        "article": "En ny metode på Ullevål universitetssykehus gjør at premature og syke nyfødte nå kan ligge uforstyrret og småsove mens sykepleierne tar blodprøver . Tilda ( t.v. ) og Johannes Borg er 11 uker , men skulle ikke ennå vært født om svangerskapet hadde forløpt som normalt . Johannes og Tilda Borg ble født etter bare 25 uker i mamma Therese Fosholt Moes mage . Johannes hadde store problemer med lungene og begge barna trengte respirator for å kunne puste den første tiden . - Nå er de stabile , men de slutter å puste innimellom . De har fortetninger i lungene og trenger ekstra oksygen , sier Moe . I løpet av de 11 ukene søskenparet har bodd på nyfødt intensiv-avdelingen ved Ullevål universitetssykehus , har det blitt mange prøver og undersøkelser . Men en ny metode for blodprøvetaking av premature skal innebære mindre smerte og forstyrrelse for barnet . - Vi har barn som har opphold her på flere måneder , og de må gjennom mange smertefulle prosesser . Blodprøvetaking er en av de hyppigste smertestimuliene de utsettes for , og derfor er dette er et viktig satsningsområde for oss , sier spesialsykepleier for barn , Siw Treider , ved Ullevål . Sammen med intensivsykepleier Solfrid Steinnes har hun ledet prosjektet med å innføre den nye metoden , som går ut på å ta blod fra vener i hodet på barnet . Se hvordan de tar blodprøver av lille Johannes her | Kapillær hælprøve ( se faktaboks ) er tradisjonelt den mest brukte metoden for blodprøvetaking av små barn , selv om forskning viser at den er smertefull . Enkelte sykehus bruker veneprøver fremfor hælprøver på nyfødte , men de aller færreste tar foreløpig slike prøver i hodet . - Ved kapillær hælprøve må man snitte inn i vevet og klemme blodet ut . Når man tar veneprøve i hodet , slik vi gjør , forstyrrer det barnet mye mindre , sier Steinnes . - Fordelen med vår metode er at barnet kan ligge uforstyrret i et godt og samlet leie med smokk og sukkervann som smertelindring . De fleste småsover og reagerer ikke på at prøven blir tatt . Prøven krever bare en liten punktering i venen og huden , og det kan stikkes flere ganger i samme venen fordi man ikke lager sår eller skader i huden . Nyfødtintensiven ved Ullevål , som er Norges største avdeling i sitt slag med 900 pasienter innlagt hvert år , har nå besluttet at alle blodprøver , om mulig , skal tas på denne måten . Unntakene er intensivpasienter som tar blodprøver fra et navlekateter eller en arteriekran , og noen nyfødte som har hodesmerter etter fødselen . Avdelingens sykepleierere tar blodprøvene selv , slik at barnets rytme kan bestemme når det gjøres . - Tidligere kom en bioingeniør på prøverunde og tok alle avdelingens blodprøver samtidig . Da var det klinisk-kjemisk avdelings rutiner som avgjorde når det ble gjort . Nå ser vi på hvilket tidspunkt som er mest gunstig for barnet , og passer på at hvert enkelt barn er mett og trøtt når prøven utføres , sier Treider . I tillegg passer de på at det drøyer mellom hver smertefulle stimuli barnet blir utsatt for . Mamma Therese Fosholt Moe er positiv til metoden . - De har ikke grått noe særlig når de har tatt blodprøver . For meg virker det som om det er verre å ta blodprøver i hælen , hvor du må gjennom et litt tykkere hudlag og klemme for å få ut blodet , sier Moe . Artikkelen fortsetter under bildet . Omleggingen på Ullevål innebærer økt ressursbruk ved avdelingen fordi to sykepleiere bidrar ved hver blodprøve . Gjennom interne undersøkelser er det kommet frem at hver prøve opptar mellom 15 og 30 minutter av de vakthavende sykepleiernes tid . Likevel hevder Steinnes og Treider at de aller fleste sykepleierne er fornøyde . - Vi synes dette er så viktig at vi prioriterer det . Så lenge det finnes forskning som anbefaler denne praksisen , mener vi det er uetisk å ikke implementere denne , sier Steinnes . Steinnes og Treider har også reist rundt i landet og drevet opplæring i metoden ved andre sykehus . Ved Rikshospitalets nyfødt intensiv-avdeling er målet at alle sykepleierne skal ha fått teknisk og praktisk opplæring i løpet av året . - Vi jobber med å lære opp personalet i denne metoden fordi den er mye bedre for barnet . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Spesialsykepleier Siw Treider har sammen med intensivsykepleier Solfrid Steinnes på Ullevål ledet et prosjekt med å innføre en ny metode for blodprøvetaking på premature og syke nyfødte . \n\n Metoden går ut på å ta blod fra vener i hodet på barnet . \n\n Da kan barnet ligge uforstyrret i et godt og samlet leie med smokk og sukkervann som smertelindring . \n\n De fleste småsover og reagerer ikke på at prøven blir tatt . \n\n Nyfødtintensiven ved Ullevål har besluttet at alle blodprøver , om mulig , skal tas på denne måten . \n\n Enkelte sykehus bruker veneprøver fremfor hælprøver på nyfødte , men de aller færreste tar foreløpig slike prøver i hodet ."
            },
            {
                "summary2": "En ny metode på Ullevål universitetssykehus gjør at premature og syke nyfødte nå kan ligge uforstyrret og småsove mens sykepleierne tar blodprøver . \n\n Den nye metoden går ut på å ta blod fra lett tilgjengelige vener i hodet på barnet , og erstatter den tradisjonelle kapillære veneprøven , som er mer inngripende og smertefull . \n\n Den nye metoden utføres av sykepleierne på avdelingen , slik at tidspunkt kan tilpasses etter når det enkelte barnet er mett og trøtt . \n\n Nyfødtintensiven ved Ullevål har bestemt at alle blodprøver på nyfødte skal utføres etter ny metode så sant det er medisinsk mulig , og Rikshospitalet arbeider med å lære opp sine ansatte ."
            },
            {
                "summary3": "På Ullevål universitetssykehus er det en ny metode som gjør at premature og syke nyfødte kan ligge uforstyrret og hvile mens en sykepleier tar blodprøver . \n\n Blodprøver er blant de vanligste testene som blir utført på nyfødte barn . Prøvetakingen kan være smertefull . Sykepleierne på Ullevål mener dette er et viktig satsingsfelt . \n\n Den nye metoden krever ett stikk , i huden og blodåren , og det kan stikkes flere ganger i samme vene for å ikke skade huden . Dette skiller seg fra dagens praksis ; kapillær hælprøve , som kan være smertefull . \n\n Et eksempel er en gutt som ble født for tidlig . Han trengte pustemaskin de første ukene , og kunne ligge uforstyrret samtidig som sykepleier tok blodprøver ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Spesialsjukepleiar Siw Treider har saman med intensivsjukepleiar Solfrid Steinnes på Ullevål leia eit prosjekt med å innføra ein ny metode for blodprøvetaking på premature og sjuke nyfødde . \n\n Metoden går ut på å ta blod frå vener i hovudet på bornet . \n\n Då kan bornet ligga uforstyrra i eit godt og samla leie , med smokk og sukkervatn som smertelindring . \n\n Dei fleste småsøv , og reagerer ikkje på at prøven blir teken . \n\n Nyføddintensiven ved Ullevål har bestemd at alle blodprøver , om mogeleg , skal takast på denne måten . \n\n Einskilde sjukehus brukar veneprøvar framfor hælprøvar på nyfødde , men enn så lenge gjeld dette dei færraste ."
            },
            {
                "summary2": "Ein ny metode på Ullevål universitetssjukehus gjer at premature og sjuke nyfødde no kan ligga uforstyrra og småsova medan sjukepleiarane tek blodprøvar . \n\n Den nye metoden går ut på å ta blod frå lett tilgjengelege vener i hovudet på barnet , og erstattar den tradisjonelle kapillære veneprøven , som er meir inngripande og smertefull . \n\n Den nye metoden blir utført av sjukepleierane på avdelinga , slik at tidspunkt kan tilpassast etter når det enkelte barnet er mett og trøytt . \n\n Nyfødtintensiven ved Ullevål har bestemt at alle blodprøvar på nyfødde skal utførast etter ny metode så sant det er medisinsk mogleg , og Rikshospitalet jobbar med å læra opp sine tilsette ."
            },
            {
                "summary3": "På Ullevål universitetssjukehus er det ein ny metode som gjer at premature og sjuke nyfødde kan ligga uforstyrra og kvile medan sjukepleiarar tar blodprøvar . \n\n Blodprøvar er noko av det som blir gjort oftast på nyfødde ungar , og kan vera smertefullt . Dette er då eit viktig område å satsa på , meiner sjukepleiarane på Ullevål . \n\n Den nye metoden krev eit stikk i huden og blodåra , og kan stikkast fleire gongar i same vena for å ikkje skada huden . Dette skil seg frå dagens praksis ; kapillær hælprøve , som er vanleg , og kan vera smertefullt . \n\n Eit eksempel er ein gut som vart fødd for tidlig . Han trong pustemaskin dei første vekene , og kunne ligge i   uforstyrra samtidig som sjukepleiarar tok blodprøvar ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3961487.txt",
        "article": "- Evensen kan bli best | Bråthen roser hoppkometen . Skryter : Sportssjef Clas Brede Bråthen mener Johan Remen Evensen kan bli best . Sportssjef Clas Brede Bråthen er full av ros overfor Johan Remen Evensen etter helgens to verdenscuprenn i Granåsen . 23-åringen fra Molde har kommet fra det ukjente og hoppet seg rett inn i verdenseliten i helgen . Få utenfor hoppmiljøet hadde hørt om Evensen foran helgens verdenscuprenn i Trondheim . Lørdag ble Evensen nummer ti , og søndag sikret han en tolvteplass . Nå åpner landslagsledelsen også for at hoppkometen kan være aktuell for den tysk-østerrikske hoppuka . - Hvis han fortsetter slik , stiller vi med tidenes hoppukelag om han ikke blir med , sa Clas Brede Bråthen etter søndagens renn . På spørsmål fra pressen om hvor god Evensen kan bli , svarte Bråthen slik : - Han kan bli best . Selv virket romsdalingen overveldet og nærmest brydd av helgens suksess i bakken . - Hva skal man si ? Det har gått over all forventning , sa Evensen til NTB . Justerer målsettingen | Nå åpner Evensen for å justere målsettingen for sesongen . - Målet for sesongen var å hoppe verdenscup , og målet før helgen var å kvalifisere seg for rennene . Nå må jeg nok sette lista litt høyere , innrømmet han . Lagkamerat Anders Bardal , som ble nummer 14 søndag , skrøt også av Evensen . - Jeg er ikke overrasket , men imponert . Jeg har sett ham i hele sommer og høst , og det var bare et tidsspørsmål før han skulle prestere , sa Bardal til NTB . - Kjempemessig av Evensen , sa Roar Ljøkelsøy , som ble nummer 24 søndag . Selv er Evensen veldig fornøyd med å få være med på et lag som presterer godt . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "På lørdag ble Johan Remen Evensen nummer ti og på søndag ble han nummer tolv i verdenscuprenn i Granåsen i Trondheim . \n\n Før helgens hopprenn var det få utenfor hoppmiljøet som hadde hørt om Evensen . \n\n Evensen åpner opp for at han må justere målsettingen for sesongen og innrømmer at han må sette lista litt høyere . \n\n Sportssjef Clas Brede Bråthen mener Evensen kan bli best . \n\n Også lagkameratene Anders Bardal og Roar Ljøkelsøy skrøt av Evensen etter helgens hopprenn ."
            },
            {
                "summary2": "Johan Remen Evensen hoppet seg rett inn i verdenseliten , da han sikret seg en tiende- og en tolvteplass i helgens verdenscuprenn i Granåsen , Trondheim . \n\n Få utenfor hoppmiljøet hadde hørt om 23-åringen fra Molde før verdenscuprennet , som ifølge   landslagsledelsen nå kan være aktuell for den tysk-østerrikske hoppuka . \n\n Anders Bardal ble nummer 14   og Roar Ljøkelsøy ble nummer 24 i søndagens hoppkonkurranse . \n\n Evensen har med kvalifisering og deltakelse i verdenscuprenn nådd målene han hadde for sesongen , og blir nødt til å justere målsettingen ."
            },
            {
                "summary3": "Sportssjef Clas Brede Bråten mener at 23 år gamle Johan Remen Evensen kan bli en av de største skihopperne i Norge . \n\n Moldenseren imponerte stort under verdenscuprennet i Granåsen . \n\n Han ble nummer ti på lørdag , og nummer tolv på søndag . \n\n Remen Evensen mener han nå må justere målene sine for sesongen . \n\n Først var målet å hoppe i verdenscupen , og så var målet å kvalifisere seg til rennene . Nå må listen ligge enda høyere ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "På laurdag vart Johan Remen Evensen nummer ti og på sundag vart han nummer tolv i verdenscuprenn i Granåsen i Trondheim . \n\n Før hopprennet i helga var det få utanfor hoppmiljøet som hadde høyrt om Evensen . \n\n Evensen opnar opp for at han må justere målsettings for sesongen og innrømmer at han må setta lista litt høgare . \n\n Sportssjef Clas Brede Bråthen meiner Evensen kan bli best . \n\n Lagkameratene Anders Bardal og Roar Ljøkelsøy skrytte av Evensen etter hopprennet ."
            },
            {
                "summary2": "Johan Remen Evensen hoppa seg rett inn i verdseliten , då han sikra seg ein tiande- og ein tolvteplass i verdscuprennet i Granåsen i Trondheim i helga . \n\n Få utanfor hoppmiljøet hadde høyrt om 23-åringen frå Molde før verdenscuprennet , som ifølge   landslagsleiinga no kan vera aktuell for den tysk-austerrikske hoppveka . \n\n Anders Bardal vart nummer 14   og Roar Ljøkelsøy vart nummer 24 i hoppkonkurransen på søndag . \n\n Evensen har med kvalifisering og deltaking i verdenscuprenn nådd måla han hadde for sesongen , og blir nødt til å justera målsettinga ."
            },
            {
                "summary3": "Sportssjef Clas Brede Bråten meiner at 23 år gamle Johan Remen Evensen kan bli ein av dei største skihopparane i Noreg . \n\n Moldensaren har imponert stort under verdscuprennet i Granåsen . \n\n Han vart nummer ti på laurdag , og nummer tolv på søndag . \n\n Remen Evensen meiner han no må justera måla sine for sesongen . \n\n Målet var å hoppa i verdscupen , så var målet å kvalifisera seg til renna . No må lista ligga høgare ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3964507.txt",
        "article": "Norge raknet mot Sveits | Tapte kamp to i VM . Norge så ut til å gjøre nok en god kamp i innebandy-VM i Ostrava , men raknet i siste periode og tapte 6 - 9 for Sveits søndag . - Vi spiller veldig bra i to perioder , men så gjør vi en del dumme feil innimellom , spesielt i starten av tredje periode , sa Norges stjernespiller Ketil Kronberg . Han ble Norges toppscorer med to mål . Også Tommy Midtsveen , Willy Fauskanger , Raymond Evensen og Thomas Stræte tegnet seg på scoringslisten . Men det var ikke nok i møtet med sveitserne . Etter to jevne perioder ( 2 - 2 , 3 - 3 ) var Sveits klart best i tredjeperioden . Sveitserne vant den siste periode 4 - 1 . Lørdag slo Norge Danmark 7 - 3 i den første VM-kampen . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Norge tapte 6-9 til Sveits på søndag i kamp nummer to i innebandy-VM i Ostrava . \n\n Kveldens toppscorer med to mål , Ketil Kronberg sa : « Vi spiller veldig bra i to perioder , men så gjør vi en del dumme feil innimellom , spesielt i starten av tredje periode » . \n\n De to første periodene var jevne ( 2-2 , 3-3 ) , men Sveits vant tredjeperioden 4-1."
            },
            {
                "summary2": "Det raknet for Norge i andre kamp av innebandy-VM i Ostrava , hvor tapet mot Sveits endte i stillingen 6 - 9. \n\n Søndagens kamp startet godt med to jevne perioder , 2 - 2 og 3 - 3 , før sveitserne vant siste periode 4 - 1. \n\n Norges første VM-kamp endte i 7 - 3 seier mot Danmark på lørdag ."
            },
            {
                "summary3": "Moldenseren imponerte stort under verdenscuprennet i Granåsen. "
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Norge tapte 6-9 til Sveits på sundag i kamp nummer to i innebandy-VM i Ostrava . \n\n Kvelden sin toppscorer med to mål , Ketil Kronberg sa : « Me speler veldig bra i to periodar , men så gjer me ein del dumme feil av og til , spesielt i starten av tredje periode » . \n\n Dei to første periodane var jamne ( 2-2 , 3-3 ) , men Sveits vant tredjeperioden 4-1."
            },
            {
                "summary2": "Det rakna for Noreg i andre kamp av innebandy-VM i Ostrava , kor tapet mot Sveits enda med illinga 6 - 9. \n\n Kampen på søndag starta godt med to jamne periodar , 2 - 2 og 3 - 3 , før sveitsarane vann siste periode 4 - 1. \n\n Noreg sin første VM-kamp enda med 7 - 3 seier mot Danmark på laurdag ."
            },
            {
                "summary3": "Norge tapte mot Sveits i den andre kampen i innebandy-VM . \n\n Dei starta bra , men rakna mot slutten og kampen enda 6-9. \n\n Kjetil Kronberg vart nordmannen med fleste mål , med to. \n\n Tommy Midtsveen , Willy Fauskanger , Raymond Evensen og Thomas Stræte scora òg eit mål kvar , men det haldt ikkje til siger . \n\n På laurdag slo Noreg Danmark 7-3."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220316.txt",
        "article": "Høyre ønsker verdighet i abortdebatten | Ludvig Nessa , Norges mest omstridte abortmotstander , vil ha abortsaken inn i valgkampen og tyr som tidligere til drastiske virkemidler som brev med plastfostre og blodige bilder . Nessa må selvsagt få lov til å mene hva han vil og kjempe for det han tror på . Ytringsfriheten er nettopp ment å beskytte dem som har avvikende synspunkter i forhold til flertallet . Bruk av virkemidler som kan virke støtende på mange må også tåles i et demokrati . Men når Nessa på nytt drar debatten ned på et så nedrig nivå , synes jeg vi politikere bør være tilbakeholdne med å gi ham den oppmerksomheten han søker . Av respekt for de kvinnene det gjelder og for å verne om en verdig debattform , bør vi ikke bidra til å skape blest om virkemidlene som brukes . Dette vil kun gi Nessa muligheter til å score noen billige poenger i valgkampen . Høyre er en forkjemper for dagens lov og mener at dette vanskelige valget må tas av kvinnen selv . Vi vil beholde dagens grense for selvbestemt abort på 12 uker fordi det er nødvendig å støtte opp om kvinnens rett til å avgjøre dette på et tidlig stadium i svangerskapet . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Debattinnlegg hvor Høyre kritiserer abortmotstander Ludvig Nessas drastiske virkemidler som å sende brev med plastfostre og blodige bilder . \n\n Høyre understreker at Nessa må få mene hva han vil og kjempe for det , men at når Nessa « drar debatten ned på et så nedrig nivå » burde politikere være tilbakeholdne med å gi Nessa oppmerksomhet . \n\n Høyre mener at en verdig debattform er ønskelig av respekt for kvinner . \n\n Debattinnlegget avsluttes med Høyres ståsted i abortdebatten . Høyre støtter dagens abortlov om selvbestemt abort til og med uke 12."
            },
            {
                "summary2": "En høyre-politiker etterlyser verdighet i abortdebatten , og oppfordrer medpolitikere til å være tilbakeholden med å vie abortmotstander Ludvig Nessa oppmerksomhet . \n\n Nessa har brukt virkemidler som plastfostre og blodige bilder for få abortsaken til å bli en del av   valgkampen . \n\n Politikeren uttrykker samtidig støtte til dagens abortlov , hvor den gravide kvinnen har rett til selvbestemt abort innenfor de første 12 ukene av svangerskapet ."
            },
            {
                "summary3": "Han ble nummer ti på lørdag, og nummer tolv på søndag. "
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Debattinnlegg kor Høgre kritiserer abortmotstandar Ludvig Nessa sine drastiske verkemiddel som å senda brev med plastfoster og blodige bilder . \n\n Høgre understreker at Nessa må få meine kva han vil og kjempa for det , men at når Nessa « drar debatten ned på eit så nedrig nivå » burde politikarar væra tilbakehaldne med å gje Nessa merksemd . \n\n Høgre meiner at ein verdig debattform er ynskjeleg av respekt for kvinner . \n\n Debattinnlegget blir avslutta med Høgre sin ståstad i abortdebatten . Høgre støttar dagens abortlov om sjølvbestemt abort til og med veke 12."
            },
            {
                "summary2": "Ein Høgre-politikar etterlyser verdigheit i abortdebatten , og oppmodar medpolitikarar til å væra tilbakehalden med å gje abortmotstandar Ludvig Nessa merksemd . \n\n Nessa har brukt verkemiddel som plastfoster og blodige bilete for få abortsaka til å bli ein del av   valkampen . \n\n Politikaren uttrykker samtidig støtte til dagens abortlov , kor den gravide kvinna har rett til sjøvbestemt abort innanfor dei første 12 vekene av svangerskapet ."
            },
            {
                "summary3": "Ein av dei mest omstridde abortmotstandarane i Noreg , Ludvig Nessa , vil ha abortsaken inn i valkampen . \n\n Han har tidlegare tydd til voldsomme verkemiddel ved å mellom anna senda brev med plastfoster og blodige bilete . \n\n Nessa må få lov å meine desse tinga , då ytringsfridomen beskyttar retten hans til å uttala seg . \n\n Men når ein drar debatten ned på eit nedrig nivå , bør politikarar vera forsiktige med å gje han merksemd . \n\n Høgre er for lovverker slik det er i dag , og meiner at dette er val kvinner må ta sjølve . \n\n Grensa på 12 veker er nødvendig å støtta kvinners si rett til å ta ein avgjersle på eit tidleg stadium i svangerskapet ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220317.txt",
        "article": "Ja til en stabil fiskeripolitikk | « i morgen arrangerer Aalesunds Rederiforening den store fiskeripolitiske debatten i valkampen . Nåværende fiskeriminister Svein Ludvigsen og hans kanskje fremste utfordrer , Senterpartiets Lars Peder Brekk , møtes til holmgang i Sunnmørshallen sammen med fremtredende stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal . Fiskeriene får ikke operere i et fritt marked , men er styrt av politikerne . Derfor er denne debatten svært viktig » | De siste årene har Stortinget vært enig i målsettingene om stabile rammevilkår for fiskeflåten . Fiskerne har selv blitt enig om fordeling av resurssene mellom hav og kyst , og dette forliket er blitt respektert . Når enkelte parti nå tar til orde for å ta fiskekvoter fra havfiskeflåten til kystflåten så er det en blanding av politikk og butikk som skader næringen . Omfordeling fører ikke til at det blir mer fisk . Russisk tjuvfiske . Det som virkelig kan øke inntektene for norske fiskere er at politikerne går sammen om å få slutt på det russiske tjuvfisket i Barentshavet . I følge Kystvakten utgjør dette tjuvfisket 100.000 tonn årlig , eller fisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner . Torskekvoten i Barentshavet blir satt 20 prosent lavere enn den elles ville ha blitt gjort fordi forskerne tar høyde for tjuvfisket i sine anbefalinger . I tillegg får norske fiskere lavere priser på sine produkt på markedet ute fordi det er oversvømt av svartfisk fra Russland . Dette er noe norske politikere virkelig må ta tak i , og som vi fiskere har ropt varsko om i 15 år uten å ha blitt tatt alvorlig . Lønnsomt fiske | I begynnelsen av 1980-tallet var overføringene fra staten til den norske fiskeflåten på ca. 2,2 milliarder kroner årlig . I år er overføringene null . Vi mottar ikke et øre i statlig støtte . Det er vi fornøyd med , men da må det også legges til rette for at vi kan drive lønnsomt . Regjeringen gjorde nettopp det da den åpnet for at kvoter kunne slås sammen på færre båter uten tidsavgrensing også i havfiskeflåten . Denne ordningen fikk kystflåten i 2004 . Bakgrunnen for nyordningen var at overkapasiteten i deler av flåten var opp til 50 prosent . Det vil si at de ligger halve året i bøyene . Den nye strukturkvoteordningen fører til at arbeidsplassene ombord i båtene blir tryggere og at fornyingskraften i flåten blir styrket . Rød-grønn protest | Dette har både SV , Senterpartiet og Arbeiderpartiet varslet at de er imot . Senterpartiet og SV har varslet at de vil stanse ordningen , og argumenterer med at noen få redere er gitt evigvarende kvoter . For det første snakker vi ikke om noen få redere , men å trygge artbeidsplassene til halvparten av de yrkesaktive fiskerne her i landet . For det andre endrer ikke den nye ordningen politikerne sin styringsrett over hvem som skal ha fiskekvotene . Kvotene er ikke mer evige enn de var før , men dette faktum drukner i den politiske retorikken i valgkampen . Regionalisering ? Enkelte partier tar også til orde for en større regionalisering av fiskeressursene . La det bare være helt klart . Fisken er en nasjonal ressurs på linje med oljen . Det er allerede en form for regionalisering fordi fiskeflåten i nord har så mange flere fordeler enn vi som holder til i sør . I torskesektoren er det forbudt å selge trålfartøy med konsesjon sørover , mens det er helt kurant å selge andre veien . I sildesektoren er det regler som stimulerer til salg nordover og som bremser til salg sørover . Vi har eksempel på medlemmer som er blitt nektet å kjøpe båter / kvoter i Nord Norge fordi det er politisk umulig for en fiskeriminister å la en sunnmøring kjøpe seg opp i denne landsdelen selv om han skulle ha det beste tilbudet . Dette er rett og slett diskriminerende . Det bør gis like rammebetingelser mellom de ulike deler av distrikts-Norge uten konkurransevridning og særfordeler . Rekruttering bekymrer | Fremtiden til den norske havfiskeflåten er lysere enn på lenge - ikke minst fordi de fleste fiskebestandene nå er i en god forfatning . I de siste årene har Norge ført en tøff linje i internasjonale forhandlinger om fiskeressursene - det er svært viktig at denne linjen blir ført videre . Når over 80 prosent av silda er norsk - går i norsk område - er det bare rett og rimelig at vi krever mer enn de 57 prosent som vi har hatt i avtalene til nå . Men det er skyer i horisonten . Vi er bekymret for rekrutteringen til flåten . Vi konkurrerer med offshoreflåten om maskinister og offiserer , men stiller med handikap . Offshorerederiene får over 160.000 kroner i statsstøtte til hver arbeidsplass gjennom nettolønnsordningen . Nå er det på tide at politikerne setter oss i stand til å konkurrere på like vilkår og innfører samme ordning for fiskeflåten . Dette er særlig viktig i en tid der vi opplever en boom i byggingen av forsyningsskip . Hvor skal de ta mannskapet fra ? Vi frykter at det blir fra oss . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Fiskeriminister Svein Ludvigsen , SP-politiker Lars Peder Brekk og andre fremtredende stortingsrepresentanter fra Møre og Romsdal møtes i Sunnmørshallen i morgen til den store fiskeripolitiske debatten i valgkampen . \n\n Viktige diskusjoner er : \n - hvorvidt man skal ta fiskekvoter fra havfiskeflåten til kystflåten ? \n - skal man få slutt på det russiske tjuvfisket i Barentshavet for å øke inntektene for norske fiskere ? \n - større rasjonalisering av fiskeriressursene slik at det blir like rammebetingelser mellom de ulike deler av distrikts-Norge uten konkurransevridning og særfordeler ? \n - hvordan fiskeflåten kan konkurrere med offshorerederiene for å rekruttere maskinister og offiserer ?"
            },
            {
                "summary2": "Aalesunds Rederiforening ønsker seg en stabil fiskeripolitikk , og inviterer til stor fiskeripolitisk debatt i forbindelse med valgkampen . \n\n I morgen møtes nåværende fiskeriminister , Svein Ludvigsen , utfordrer Lars Peder Brekk ( Sp ) , og andre stortingsrepresentanter i Sunnmørshallen for ordkamp . \n\n Debatten er svært viktig for bransjen , fordi politikerne styrer rammevilkårene for fiskeflåten . \n\n Norske politikere blir oppfordret til å legge til rette for lønnsom drift av sektoren , blant annet ved å få slutt på russisk tjuvfiske i Barentshavet , beholde muligheten for sammenslåing av fiskekvoter på færre båter , og at Norge fortsetter å holde tøff linje i internasjonale forhandlinger om fiskeressurser . \n \n"
            },
            {
                "summary3": "Remen Evensen mener han nå må justere målene sine for sesongen. "
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Fiskeriminister Svein Ludvigsen , SP-politikar Lars Peder Brekk og andre framtredande stortingsrepresentantar frå Møre og Romsdal skal møtast i Sunnmørshallen i morgon til den store fiskeripolitiske debatten i valkampen . \n\n Viktige diskusjonar er : \n - Om ein skal ta fiskekvoter frå havfiskeflåten til kystflåten ? \n - Skal ein få slutt på det russiske tjuvfisket i Barentshavet for å auke inntektene for norske fiskarar \n - Større rasjonalisering av fiskeriressursane slik at det blir like rammevilkår mellom dei ulike delane av distrikts-Noreg utan konkurransevridning og særfordeler ? \n - Korleis fiskeflåten kan konkurrera med offshorerederia for å rekruttera maskinistar og offiserar ?"
            },
            {
                "summary2": "Aalesunds Rederiforening ynskjer seg ein stabil fiskeripolitikk , og inviterer til stor fiskeripolitisk debatt i tråd med valkampen . \n\n I morgon møtast noværande fiskeriminister , Svein Ludvigsen , utfordrar Lars Peder Brekk ( Sp ) , og andre stortingsrepresentantar i Sunnmørshallen for ordkamp . \n\n Debatten er svært viktig for bransjen , fordi politikarane styrer rammevilkåra for fiskeflåten . \n\n Norske politikere blir oppfordra til å legga til rette for lønsam drift av sektoren , mellom anna ved å få slutt på russisk tjuvfiske i Barentshavet , halda på moglegheita for samanslåing av fiskekvotar på færre båtar , og at Noreg held fram å halda ei tøff linje i internasjonale forhandlinger om fiskeressursar ."
            },
            {
                "summary3": "Stortinget har blitt einige om ein målsetting om stabile rammevilkår for fiskerinæringa , men enkelte parti tar til orde for å overføra kvoter frå havfiskeflåten til kystflåten , som ein meiner er skadeleg for næringa . \n\n Det som kan auka inntektene er å slå hardare ned på russisk tjuvfiske , som ein taper rundt 1,2 milliardar kroner på årleg . \n\n På 80-talet var overføringane til den norske fiskeflåten 2,2 milliardar , men i dag er det på null kroner . \n\n Det er greit , så lenge ein har vilkår på plass som gjer at ein kan driva lønsamt . \n\n Det er store problemar med rekruttering , og mindre trygge arbeidsplassar , som næringa håpar regjeringa kan hjelpa dei med . \n \n"
            }
        ]
    },
    {
        "id": "spbm~20050822-508220320.txt",
        "article": "Lasteskip sank etter kollisjon med fiskebåt | Ingen personer kom til skade da lasteskipet \" Ålfjord \" natt til mandag gikk til bunns etter en kollisjon med en fiskebåt på Hustadvika i Møre og Romsdal . - Ingen personer ble skadd , men lastebåten gikk til bunns , opplyser redningsleder Eric Willassen ved Hovedredningssentralen Sør-Norge ( HRS ) til NTB . Det var fire personer om bord i lasteskipet « Ålfjord » , og seks i fiskebåten . Mannskapet i lasteskipet ble raskt tatt om bord i fiskebåten , samtidig som to redningsskøyter gikk mot stedet . Den ene av dem , RS « Platou » , tok med seg mannskapet som forliste , og var ved 6-tiden mandag morgen på vei til Molde . Fiskebåten gikk for egen maskin til et verft for reparasjon av skader på baugen . - Vi kjenner ikke årsaken til kollisjonen . Det var greit vær i området , men med litt dårlig sikt på grunn av tåke , sier Willassen . HRS mottok meldingen om forliset klokken 3.49 . ( NTB ) | ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Lasteskipet « Ålfjord » kolliderte med en fiskebåt på Hustadvika i Møre og Romsdal natt til mandag . \n\n Eric Willassen , redningsleder ved Hovedredningssentralen Sør-Norge opplyser til NTB at « ingen personer ble skadd , men lastebåten gikk til bunns » . \n\n Eric Willassen fortalte også de ikke kjenner til årsaken til kollisjonen , men at det var litt dårlig sikt på grunn av tåke i området . \n\n Det var fire personer om bord i lasteskipet « Ålfjord » og seks personer om bord i fiskebåten ."
            },
            {
                "summary2": "Lasteskipet “ Ålfjord ” sank til bunns etter at det kolliderte med en fiskebåt natt til mandag , ved Hustadvika i Møre og Romsdal . \n\n Ingen av de totalt 10 personene om bord på fartøyene kom til skade . \n\n Årsaken til kollisjonen er ukjent . \n\n Det var greit vær i området , men litt dårlig sikt på grunn av tåke . \n\n Fiskebåten hadde skader i baugen etter sammenstøtet , men kunne gå til kai for egen maskin ."
            },
            {
                "summary3": "Først var målet å hoppe i verdenscupen, og så var målet å kvalifisere seg til rennene. Nå må listen ligge enda høyere. "
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Lasteskipet « Ålfjord » kolliderte med ein fiskebåt på Hustadvika i Møre og Romsdal natt til måndag . \n\n Eric Willassen , redningsleiar ved Hovudredningssentralen Sør-Noreg opplyser til NTB at « ingen personer vart skada , men lastebåten gjekk til botnen » . \n\n Eric Willassen sa òg at dei ikkje kjenner til grunnen til kollisjonen , men at det var litt dårleg sikt på grunn av skodde i området . \n\n Det var fire personar om bord i lasteskipet « Ålfjord » og seks personar om bord i fiskebåten ."
            },
            {
                "summary2": "Lasteskipet “ Ålfjord ” sank til botns etter at det kolliderte med ein fiskebåt natt til måndag , ved Hustadvika i Møre og Romsdal . \n\n Ingen av dei totalt 10 personane om bord på fartøya kom til skade . \n\n Årsaka til kollisjonen er ukjent . \n\n Det var greit vær i området , men litt dårleg sikt på grunn av tåke . \n\n Fiskebåten hadde skadar i baugen etter samanstøtet , men kunne gå til kai for eigen maskin ."
            },
            {
                "summary3": "Lasteskipet “ Ålfjord ” sank etter ein kollisjon med ein fiskebåt i Hustadvika i Møre og Romsdal . \n\n Det var fire personar ombord på lasteskipet , og ingen av dei kom til skade under hendinga . \n\n Dei seks personane som var ombord på fiskebåten unngjekk òg skader , og båten segla for eigen maskin til eit verft i Molde for reperasjon . \n\n Årsaka til kollisjonen er ukjent , men det var litt tåke i området , opplyser redningsleiar i Hovudredningssentralen ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "bt~BT-20120405-2681286.txt",
        "article": "Disse ledet adopsjonsnettverket | Fire kvinner kontrollerte all adopsjon i Bergen . Dekknavn og dekkadresser skulle sørge for anonymitet . Babyer ble hentet og levert på hemmelige turer . Adopsjonsavdeling : På Christian Michelsens barnehjem i Os var det en egen spedbarnsavdeling . Nyfødte ble sendt med drosje fra jordmor Johanne Marie Nygaard i Nordheimsund til blant annet Christian Michelsens barnehjem på Os . - Jeg husker Hjørdis som en moden , litt ferm og moderlig type . Hun var rolig , saklig og ganske frittalende . Hun virket beroligende i det hun behandlet krisen som en dagligdags affære . Kvinnestyrt : Slik beskriver « Grete » helsesøster Hjørdis Djuvik ved Bergen Helseråd . Året var 1966 , Grete var gravid og ville adoptere vekk barnet sitt . Søster Hjørdis på Helserådets avdeling for mor og barn hadde hovedansvar for Helserådets adopsjonsformidling . Sammen med gynekolog Inger Haldorsen , sosialkurator Solveig Garnæs og barnevernsekretær Martha Johnsen var hun sentral i to apparat som formidlet minst 800 adopsjoner i Bergen i årene fra 1945 og frem til 1980 . Inger Haldorsen var strategen og agitatoren . Gjennom sine mange tillitsverv og stillinger engasjerte hun seg i adopsjon både praktisk og organisatorisk fra 1935 til slutten av 60-tallet . Solveig Garnæs var praktikeren . Hun sto for adopsjonsformidling gjennom Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre fra 1945 og frem til sin død i 1963 . Hjørdis Djuvik hadde en tilsvarende rolle ved Bergen helseråd , der hun virket som adopsjonsformidler fra 1952 til 1980 . Martha Johnsen hadde gjennom sin stilling hos Fylkesmannen kontroll med adopsjonsvirksomhet i hele Hordaland fra 1958 og utover . Samtidig sto hun for adopsjonsformidling på 70-tallet . At det var behov for et velsmurt apparat som tok seg av formidlingen etter krigen , er det liten grunn til å tvile på . Bergen Helseråd hadde drevet adopsjonsformidling før og under krigen , men en stor del av adopsjonsformidlingen i bergensområdet hadde myndighetene ikke kontroll over . - Det var en periode etter krigen der det var veldig mange adopsjoner som nok foregikk utenfor de offisielle kanalene , men etter hvert jevnet det seg ut og ble mer lovlig , forteller den nå 93 år gamle Martha Johnsen . Dekknavn « Reidun » : Da søster Hjørdis i 1966 møtte Grete , var hun en svært erfaren adopsjonsformidler . På avdelingen for mor og barn hadde hun tatt imot over 500 gravide kvinner som ønsket å adoptere . Langt over halvparten endte opp med å gi fra seg barnet sitt . Det fremkommer av årsmeldingene fra Bergen helseråd i årene 1952 - 66 . Noen kom utenbys fra for å unngå at familie , venner og naboer skulle få vite om graviditeten . Kvinner fra Bergen dro også til andre kanter av landet . Helserådet formidlet plass « på landet » til et ukjent antall kvinner , både rundt Bergen og på Østlandet : « De mødre , som av en eller annen grunn vil gi sine barn bort til adopsjon , har barneavdelingen til dels fått plassert hos private på landet , » het det i en av årsmeldingene fra Bergen Helseråd . Når kvinnene hadde født , ble barna umiddelbart tatt fra dem . Søster Hjørdis ble intervjuet i Bergens Arbeiderblad i 1964 : - Barnet blir lagt inn til observasjon i 6 uker , hvorav moren har en betenkningstid på 4 uker . Det er bare jeg som vet hvis barn det er . Djuvik plasserte barna på Spebarnshjemmet i Kalfarveien , eller på Mødrehjemmet på Fjøsanger . Hun skriver i en av sine mange rapporter fra 60-tallet : « Da barnet skulle adopteres bort , ble jeg bedt om å ta meg av saken og jeg hentet barnet i dag og la det inn på Spebarnshjemmet under dekknavnet « Reidun » . Fikk dekkadresse : Mange av kvinnene som skulle adoptere vekk barnet sitt fikk dekkadresse hos Hjørdis Djuvik i Bendixens vei , mens de bodde på mødrehjemmet på Fjøsanger eller på en gård utenfor Bergen . Dette for å hindre at familie , venner eller andre fikk vite om graviditeten . - Det gikk så langt at presten i Fridalen kom til mor og beklaget seg over at det var så mange barn født utenfor ekteskapet registrert i hans prestegjeld . Jeg var til stede da mor leste ham leksen , og siden ble det aldri snakket mer om den saken , forteller datter Brita Djuvik Næss . Hva snakket mødrene og Hjørdis Djuvik om ? De knappe rapportene hun skrev , gir bare begrenset innsyn i samtalene : « Jeg snakket lenge med frk. ( navn ) i går , og hun var meget fornuftig . Hun mente det var til det beste for barnet at det ble adoptert bort da hun ikke følte seg moden nok til å ta hånd om det . Hun hadde ikke opplyst til barnefaren at hun var gravid , da hun ikke ville ha noe med ham å gjøre . » Formuleringen « til det beste for barnet » går igjen i adopsjonserklæringene mødrene måtte undertegne . Erklæringen var svært ofte utfylt av Djuvik selv . Presset på mødrene : Hvor opptatt var Bergen helseråd av mødrene ? I intervjuet med Bergens Arbeiderblad , sa Djuvik : - Jeg sjekker opp motivet for adopsjonen . Adopterer moren barnet bort etter eget ønske , eller står hun under press ? At press på mødrene fra foreldre , far eller adopsjonsformidler kunne ende med forferdelse viser utdraget fra årsmeldingen i 1949 : « Et press på mødrene for å gi bort barnet kan være farlig . Barneavdelingen har i det forløpne år hatt eksempler på at mødre , som helt frivillig har ønsket å gi bort sitt nyfødte barn , senere har fått samvittighetskvaler , og før adopsjonen var helt i orden , har tvunget seg til å få sitt barn tilbake til stor fortvilelse for dem som alt hadde fått barnet . » Et gjennomgående tema i de få artiklene på 50- og 60-tallet som omhandler adopsjon , er likevel at det mangler barn . I 1954 i BT var tittelen : « Adoptivforeldre står i kø » , i 1964 var tittelen i BA : « 300 på venteliste for adoptivbarn i Bergen » . Vi vet lite om dette kan ha påvirket dem som formidlet adopsjonen . Inger Haldorsen skrev i et privat brev i 1954 : « Efter at jeg i en periode arbeidet sterkt for at ugifte mødre skulle beholde sine barn selv , har jeg sett i motsetning til den løsning , hvor heldig det faller ut med gode adoptivhjem . » Historiker Astri Andresen konkluderer i sin bok « Hender små » med at innstillingen etter krigen var svært positiv til adopsjon , og at både Bergen Helseråd og Bergen kommune la til rette for denne løsningen både ved å øke personalet og ved å hjelpe mødrene til å holde fast ved adopsjonsbeslutningen . Martha Johnsen sier til BT at de som drev adopsjonsformidling på 50-tallet kan ha vært mer opptatt av at kvinnene skulle adoptere , enn at de skulle beholde barnet selv : - Dette kom til å endre seg . Jeg ga alltid det råd til kvinnene om at de burde beholde barnet . Det andre apparatet : Det andre apparatet i Bergen ble etablert rundt Nasjonalhjelpens kontor i Bergen og Chr . Michelsens barnehjem i Os . Dr. Inger Haldorsen og sykepleierutdannede Solveig Garnæs , som var omgangsvenner , bygget opp dette apparatet . De to jevnaldrende kvinnene hadde flere felles interesser , blant annet sosialt arbeid , veldedighet og adopsjon . Garnæs ble valgt inn i styret for Chr . Michelsens barnehjem i Os i 1945 . Inger Haldorsen ble kort tid etter ansatt som barnehjemmets lege på Garnæs sin anbefaling . De første årene etter krigen var det bare et fåtall spedbarn hvert år som ble innlagt for adopsjon . Det fremgår av arkivet for barnehjemmet at Haldorsen garanterte oppholdsutgiftene for flere av barna . Det gjorde Garnæs også , trolig gjennom Nasjonalhjelpen . Fra 1951 , det året Garnæs ble ansatt som sosialkurator ved Nasjonalhjelpen , tok virksomheten av . I årene 1951 til -63 ble hvert år mellom 10 og 20 spedbarn fra Chr . Michelsens barnehjem bortadoptert , samtlige via Nasjonalhjelpen . De lå fra tre til seks uker på barnehjemmet før de ble levert adoptivforeldrene . De mangelfulle arkivene etter barnehjemmet viser at spedbarn kom fra Betanien , Lasarettet i Sandviken og Kvinneklinikken . Haldorsen , som selv var fødselslege , hadde tatt imot flere av spedbarna , viser opplysninger i kartoteket . I Bergen byarkiv i arkivkassene etter Inger Haldorsen er det funnet flere drosjeregninger for reiser mellom Norheimsund og Os som Nasjonalhjelpen betalte i forbindelse med adopsjonsformidling . Det tyder på at spedbarna også kom fra fødestuen i Norheimsund . Datteren til Hjørdis Djuvik har opplyst at også Bergen Helseråd formidlet spedbarn for adopsjon fra fødestuen i Norheimsund . Djuvik hadde avtale med en fast drosjeeier i Os som kjørte henne til Norheimsund . Disse spedbarna ble plassert på barnehjem i Bergen . Haldorsen drev en privat gynekologpraksis i Richard Nordraaks gate . Hun var også faglig leder ved Mødrehygienekontoret , et privat drevet , men offentlig finansiert rådgivningskontor for mødre og barn . Det er naturlig å anta at noen av kvinnene som ville adoptere kom via disse kanalene til Nasjonalhjelpen . Noen kan også ha tatt direkte kontakt med Nasjonalhjelpens kontor i Strandgaten 6 . Her ble drevet sosialt arbeid for vanskeligstilte i ti-årene etter krigen . Nasjonalhjelpen garanterte for oppholdet til 160 barn på Chr . Michelsens barnehjem . Omfanget av adopsjon utover dette er ikke kjent . Vi vet heller ikke om Nasjonalhjelpen tok seg betalt for arbeidet utover å få dekket utgifter . Nasjonalhjelpens adopsjonsarkiv er ikke funnet i offentlige arkiver . « Den nydelige stund i kirken » : Solveig Garnæs tok hånd om formidlingsarbeidet og hadde mye den samme rollen som Djuvik . Hun kunne opptre med stor diskresjon . Det vitner et brev hun skrev til adoptivforeldre hun skal møte utenbys . « Jeg antar at jeg får en venninne , som er sykepleierske til å møte opp for å hjelpe meg litt på stasjonen . Hun får ingenting vite og dessuten kan hun tie absolutt stille om det lille hun eventuelt ser og forstår . Her i byen kjenner ikke mine omgivelser til hvor jeg reiser , offisielt er jeg på en weekend-tripp » ( ... ) « Det vil være best dere ikke nevner saken for noen mennesker før dere har henne vel i Deres hjem . » Ikke mange kjente til Nasjonalhjelpens virksomhet . Men enkelte gode venner av Garnæs fikk små i innblikk i hennes hemmeligheter . Maik Nygaard , datter av en av Solveig Garnæs sine venninner , husker denne historien : - Vi visste at hun var veldig opptatt av å finne gode adoptivforeldre til barna . Søster Solveig fortalte min mor om et spedbarn som kom fra en musikalsk familie . Dette fikk hun plassert hos adoptivforeldre som selv var svært musikalske . Dette barnet ble for øvrig musiker . Hun fortalte at hun gjorde seg besøk i nabolaget til adoptivforeldre , for å ha et påskudd til å stikke innom . Hun likte å vite hvordan det gikk med barna hun adopterte . En håndskrevet påskrift i et brev til Kari Trosvik sine adoptivforeldre fra 1955 forteller om dette : « Kjære alle 3 . Tusen takk for sist , det var en stor glede for mig også å være sammen med dere de første dagene , jeg glemmer aldri den nydelige stund i kirken . Ønsker dere av hjertet til lykke . Dr. Haldorsen ber hilse hjertelig , vi vil bli gla over å høre litt fra dere med det første . » Ukjent for offentligheten : Plasseringen av adoptivbarn på Chr . Michelsens barnehjem foregikk uten offentlig oppmerksomhet . I årsmeldingene fra barnehjemmet , som hvert år ble lagt frem for fylkestinget , ble ikke adopsjonsformidlingen nevnt med et ord , til tross for at de adopterte kunne utgjøre så mange som hvert fjerde utskrevne barn . Først da fylkestinget i 1967 behandlet saken om bygging av en spedbarnsavdeling ved hjemmet , omtales adopsjonsvirksomheten i et offentlig sakspapir . Solveig Garnæs døde i 1963 , og i 1964 sa Nasjonalhjelpen fra seg bevillingen til å drive adopsjonsformidling . Chr . Michelsens barnehjem ble fortsatt brukt til observasjon av adopsjonsbarn til tidlig på 80-tallet , men andre instanser sto for formidlingen . I 1958 møtte den nyansatte barnevernssekretæren Martha Johnsen for første gang i styret for Chr . Michelsens barnehjem : - Jeg fikk i oppgave fra Fylkesmannen å rydde opp på barnehjemmet . Ble ikke det gjort , ville barnehjemmet bli nedlagt , forteller Johnsen . Økonomiproblemene var en gjenganger i styremøtene tidlig på 60-tallet . Spedbarnsavdelingen var dyr å drive og dagpengene fra mødrene som skulle adoptere vekk barna uteble . Johnsen og tilsynslege Inger Haldorsen la slagplanen som skulle bedre barnehjemmets økonomi . Først skulle departementet gi statsstøtte til en observasjonsavdeling for adopsjonsbarn , dernest skulle fylkeskommunen bygge en helt ny spedbarnsavdeling . Først kom statsstøtten . Så i 1969 åpnet den nye spedbarnsavdelingen , men da hadde Haldorsen gitt seg som tilsynslege . Legger ned : Åpningen av spedbarnsavdelingen skjedde ved et tidsskille . Bedre sosiale støtteordninger gjorde at enslige mødre valgte å beholde sine barn . Fortsatt foregikk det adopsjonsformidling , men utover på 70-tallet dominerte de typiske barnevernsadopsjonene . Som barnevernssekretær fikk Martha Johnsen en nøkkelrolle i adopsjonssakene . Hun var saksbehandler for alle adopsjonsbevillingene Fylkesmannen behandlet . I det nyopprettede faglige utvalg for adopsjonssaker var hun både saksforbereder og sekretær , og hun formidlet adopsjoner . Det skjedde ofte at hun leverte eller hentet barn på Chr . Michelsens barnehjem , forteller tidligere ansatte ved barnehjemmet . I tillegg veiledet hun sosialkontorene i barnevernssaker , og behandlet alle klagesakene fylkesmannen fikk . På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet fikk Johnsen kritikk for håndteringen av flere adopsjonssaker og sine mange roller . Denne kom både fra fagfolk i barnevernet og fra departementet . Sosialkontorene ble i disse årene bemannet med fagutdannede barnevernsarbeidere . Ny fagkunnskap , nye holdninger og nye løsninger kom i konflikt med Johnsens oppfatninger . Gulating lagmannsrett har i en dom i 2011 kommentert Johnsens roller i barnevernet på bakgrunn av kritikken hun fikk i adopsjonssakene : « At hun var en sterk person som kunne gå imot andres faglige råd i adopsjonssaker , er etter lagmannsrettens syn ikke noe indisium på at hennes arbeid i forhold til barnevernet på 1960-tallet var kritikkverdig ut fra det som den gang var det rådende syn både barnefaglig og i samfunnet for øvrig . » Martha Johnsen sier til BT at hun ikke husker detaljer i disse sakene og derfor ikke kan kommentere dem . Martha Johnsen jobbet med barnevern i Bergen gjennom nærmere 50 år . Hun fikk som hovedoppgave å bygge opp et fungerende barnevern i kommunene i Hordaland etter at barnevernsloven ble vedtatt i 1953 . Hun gikk av med pensjon i 1988 , 70 år gammel . Fotoalbum uten navn : To år etter døde Hjørdis Djuvik . Hun hadde adopsjon som en av sine livsoppgaver . I minneordet om henne i BT 23.10.90 skrev signaturen Eli H.S. : « Sist gangen jeg besøkte henne , viste hun meg albumet av alle de barna hun hadde hatt med å gjøre . Det gjorde et sterkt inntrykk . Hun visste hvordan det var gått med hver enkelt og kunne bokstavelig talt sitte med hele sitt livsverk i hendene . » Albumet , som datteren til Hjørdis Djuvik har tatt vare på , er fylt med barnebilder mor opp gjennom årene fikk tilsendt fra takknemlige adoptivforeldre . Det er som de fleste familiealbum , men med én viktig forskjell . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "I årene fra 1945 til 1980 formidlet søster Hjørdis Djuvik , gynekolog Inger Haldorsen , sosialkurator Solveig Garnæs og barnevernssekretær Martha Jonsen 800 adopsjoner i Bergen . \n\n En stor del av adopsjonsformidlingen i bergensområdet hadde myndighetene ikke kontroll over . \n\n I årene 1951 til -63 ble hvert år mellom 10 og 20 spedbarn fra Chr. Michelsens barnehjem bortadoptert , samtlige via Nasjonalhjelpen . \n\n Ikke mange kjente til Nasjonalhjelpens virksomhet . \n\n Plasseringen av adoptivbarn på Chr. Michelsens barnehjem foregikk uten offentlig oppmerksomhet . \n\n Martha Johansen var nyansatt i 1958 og fikk i oppgave av Fylkesmannen å rydde opp på barnehjemmet ."
            },
            {
                "summary2": "De som drev med adopsjonsformidling i Bergen og omegn på 50-tallet , kan ha vært mer opptatt av at kvinnene skulle adoptere , enn at de skulle beholde barnet sitt . \n\n To apparat , Bergen Helseråd og Nasjonalhjelpens kontor , formidlet minst 800 adopsjoner i Hordaland i årene 1945-1980. \n\n Diskresjon sto i fokus , hvor gravide som skulle adoptere bort barn fikk hemmelig oppholdssted , mens babyer fikk dekknavn , og ble hentet og levert på hemmelige turer . \n\n Arkivene etter adopsjonene er mangelfulle . \n\n Når det ble innført bedre sosiale støtteordninger , valgte flere enslige mødre å beholde barna sine , og utover 70-tallet var det de typiske barnevernsadopsjonene som dominerte ."
            },
            {
                "summary3": "Mellom 1945 og 1980 sto fire kvinner bak over 800 adopsjoner i Bergen . \n\n Med ulike ekspertområder ledet Martha , Hjørdis , Inger og Solveig kvinner gjennom adopsjon , da dette i tiden etter krigen ikke var helt etter loven . \n\n Det ble brukt dekknavn og dekk-adresser for å sikre anonymitet til kvinnene , fordi det var sett ned på at kvinner fikk barn utenfor ekteskap . \n\n Plassering av adoptivbarn på barnehjem ble gjennomført uten offentlig oppmerksomhet , og årsmeldingene fra barnehjemmet nevnte ikke adopsjonsformidling med et eneste ord , selv om hvert fjerde barn som ble skrevet ut var adoptert ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "I åra frå 1945 til 1980 formidla søster Hjørdis Djuvik , gynekolog Inger Haldorsen , sosialkurator Solveig Garnæs og barnevernssekretær Martha Jonsen 800 adopsjonar i Bergen . \n\n Ein stor del av adopsjonsformidlinga i Bergensområdet hadde myndigheitene ikkje kontroll over . \n\n I åra 1951 til 1963 blei kvart år mellom 10 og 20 spedborn frå Chr. Michelsens barneheim bortadoptert , samlege via Nasjonalhjelpen . \n\n Ikkje mange kjente til Nasjonalhjelpen si verksemd . \n\n Plasseringa av adoptivbarn på Chr. Michelsens barneheim føregjekk utan offentleg merksemd . \n\n Martha Johansen var nytilsett i 1958 og fekk i oppgåve av Fylkesmannen å rydda opp på barneheimen ."
            },
            {
                "summary2": "Dei som dreiv med adopsjonsformidling i Bergen og omegn på 50-tallet , kan ha vore meir oppekne av at kvinnene skulle adoptera , enn at de skulle behalde barnet sitt . \n\n To apparat , Bergen Helseråd og Nasjonalhjelpens kontor , formidla minst 800 adopsjonar i Hordaland i årene 1945-1980. \n\n Diskresjon stod i fokus , kor gravide som skulle adoptera bort ungar fekk hemmeleg plass å bu , medan babyar fekk dekknamn , og vart henta og levert på hemmelege turar . \n\n Arkiva etter adopsjonane er mangelfulle . \n\n Når det vart innført betre sosiale støtteordninger , valde fleire einslege mødre å behalde ungane sine , og utover 70-tallet var det dei typiske barnevernsadopsjonane som dominerte ."
            },
            {
                "summary3": "Mellom 1945 og 1980 stod fire kvinner bak over 800 adopsjonar i Bergen . \n\n Med ulike ekspertområder leia Martha , Hjørdis , Inger og Solveig kvinner gjennom adopsjon , då dette i tida etter krigen ikkje var heilt innanfor lovverket . \n\n Dekknamn og dekkadresser var vanleg å bruka for å ta vare på anonymiteten til kvinnene , fordi det var sett ned på at kvinner fekk barn utanfor ekteskap . \n\n Plassering av adoptivbarn på barneheimar føregjekk utan offentleg merskemd , og i årsmeldingane frå barneheimen vart ikkje adopsjonsformidling med eit ord , sjølv om kvar fjerde unge som vart skriven ut var adoptert ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "ap~20090517-3075570.txt",
        "article": "Døde av kosttilskudd ? En uvirkelig sommer . Big business . Trenger bedre kontroll . Kroppen svikter . Offer for juks . Omfanget større enn antatt . En internasjonal utfordring . Han som alltid var der . Sverre Murud var en sprek 69-åring . Legene mener dette kosttilskuddet bidro til at kroppen hans gikk i oppløsning . Da Sverre Murud fylte 67 år , så han ingen grunn til å bli pensjonist . Å holde seg i form var hobbyen hans . Biloppretteren syklet Grenserittet om sommeren , gikk Birkebeineren om vinteren og løp tre ganger i uken med veterangruppen på Kløfta . Til han fylte 69 jobbet han deltid , men da syntes han det fikk være nok . Torsdag 29. mai 2008 hadde Sverre Murud sin siste arbeidsdag . Det var på tide å kose seg . Men den første helgen som pensjonist blir han fryktelig kvalm og får bare i seg litt havregrøt . Når Karen Helene Murud kommer hjem fra jobb på mandag , er ektemannen helt gul . - Gud , Sverre , det må være gallestein , sier hun , men han vil vente til dagen etter før de gjør noe med det . Morgenen etter besvimer Sverre tre ganger mens han prøver å kle på seg . Han , som barna alltid har tenkt på som så sterk , kjøres til Akershus Universitetssykehus i ambulanse . Der viser det seg at mannen som aldri er syk , som er forsiktig med alkohol og ikke har kjent noen symptomer , har leververdier på 3000 . Det er skyhøyt . Uten at han har merket det , har cellene i leveren begynt å dø . Trebarnsfaren som snart skal få sitt tredje barnebarn , er i ferd med å gå i oppløsning innvendig . Sverre har ikke vært lenge på Ahus før legene spør om han tar noen legemidler eller naturmidler . Han gir fra seg alt han har ; Lipitor og Ezetrol , to preparater som skal forebygge en hjertesykdom han er arvelig disponert for . Begge kan påvirke leveren , men Lipitor har Sverre brukt i mange år uten bivirkninger , og Ezetrol , som han har gått på i et halvt år , gir sjelden leverbivirkninger . Men legemiddelet har ikke vært i bruk så lenge , og det er få pasienter som tar det . For å være på den sikre siden , gir Sverre også legene en boks med kosttilskuddet Fortodol . Sverre har aldri brukt andre helsekostprodukter enn tran og litt ølgjær , men i februar fikk han anbefalt Fortodol av en bekjent , som syntes det var så bra mot støle og ømme muskler . Og det virket , syntes Sverre . Derfor tok han det nå og da , når han hadde trent vekter på jobben , for eksempel . Både han , Ahus og familien tror han snart blir frisk igjen . Men da datteren Hanne ser igjen faren etter å ha avbrutt ferien , har han slanger overalt . 69-åringen er blitt undersøkt med alle hjelpemidler . Røntgen . Ultralyd . EKG . Næring får han bare i seg intravenøst , og sakte , men sikkert begynner også nyrene å svikte . 24. juni får Sverre dialyse . Det går ikke så bra . Han må få blodoverføring etterpå . Med ett er det som om Karen Helene , Hanne og brødrene Rune og Ståle befinner seg i et mareritt . Et mareritt de kan gjøre fint lite med , annet enn å sitte hos Sverre på skift . Dagene veksler mellom jobb og sykehus . Sykehus og jobb . Og dette uvirkelige som skjer med ektemannen og faren deres , har legene få forklaringer på . Men de mistenker bivirkninger av legemidler og Fortodol . Mellom sykebesøkene søker Rune på legemidler og bivirkninger på nettet . Men at Fortodol skulle ha noe å si , har han liten tro på . Det er jo bare et kosttilskudd , basert på gurkemeie . Og gurkemeie kan jo ikke skade . Det hverken han eller legene på Ahus vet , fordi det ikke står på boksen eller noen andre steder , er at de Fortodol-kapslene Sverre har spist , er tilsatt legemiddelet nimesulid . Et smertestillende og betennelsesdempende middel som ikke er godkjent i Norge . Nimesulid kan være svært skadelig for leveren og er derfor trukket fra markedet i mange land . De siste ti årene er Omega 3 , vitaminer , mineraler , tran , urteblandinger og antioksidanter blitt big business i Norge . I fjor omsatte helsekostbutikker , apotek , matbutikker og postordrefirmaer helse på boks for 2,2 milliarder kroner . Plusser du på alt som blir kjøpt via nettet , gjennom pyramider eller på homepartyer , kommer du fort opp i tre milliarder , anslår Bransjerådet for Naturmidler . I gjennomregulerte Norge er det lett å anta at myndighetene har kontroll over produkter som lover deg og meg god helse . Men tilsynet med dem er langt mer tilfeldig enn man skulle tro . Mens innholdet i legemidler og naturlegemidler er undersøkt og dokumentert , slik at man kjenner effekten og mulige bivirkninger , er det langt fra tilfelle med alle kosttilskuddene halvparten av befolkningen svelger i løpet av et år . Høsten 2006 gjennomførte Mattilsynet , Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk en undersøkelse av 82 typer kosttilskudd . Markedsføringen lovet stor virkning av produktene , som skulle øke potensen , virke oppkvikkende eller være slankende . Da fant de følgende : - Tre av potensfremmerne var tilsatt ulovlige legemidler . I det ene var mengden over tre ganger så høy som det Legemiddelverket anbefaler . - Tre av de slankende kosttilskuddene var tilsatt synefrin , et legemiddel med stimulerende effekt . De inneholdt også koffein , selv om kombinasjonen av koffein og synefrin kan være farlig for folk med hjertesykdom eller annen alvorlig sykdom . - I flere av produktene ble det påvist rester av plantevernmidler . - Efedrin , et reseptpliktig sentralstimulerende middel , ble påvist i liten mengde i ett av de oppkvikkende tilskuddene . - Det er svært alvorlig at noen tilsetter legemidler i kosttilskudd for å oppnå sterkere virkning . Forbrukerne har ingen mulighet til å vite hva produktene egentlig inneholder når stoffene ikke oppgis i merkingen , og kosttilskuddene tvert imot markedsføres som naturlige og ufarlige alternativer til legemidler . Dette kan i verste fall sette folks liv og helse i fare , og viser at det er behov for mer systematisk kontroll av kosttilskudd . Slik kontroll bør også omfatte kjemisk analyse , sa rådgiver Anne Kristi Sommer i Mattilsynet i mai i fjor , da den endelige rapporten fra undersøkelsen ble lagt frem . Det er Mattilsynet som skal føre tilsyn med kosttilskudd . Likevel har ikke etaten satt et sterkere fokus på feltet siden den gang . - Det er ingen tvil om at det hadde vært en fordel med bedre kontroll . Men Mattilsynet har enormt mange oppgaver , og vi må hele tiden prioritere de områdene der det er størst helsefare . Forbrukerne , som frivillig kjøper slike produkter , kan nok være mer skeptiske enn de har vært . Det er mange seriøse aktører der ute , men også en del lureri , hvor useriøse produsenter får folk til å bruke masse penger på tulleting , sier Sommer . I dag har alle som driver helsekostbutikk plikt til å registrere virksomheten hos Mattilsynet . Det skal også bli meldeplikt for kosttilskuddene de selger , men tilsynet vet ikke når databasen er klar . Produsenter av kosttilskudd må imidlertid kunne dokumentere at de egenskapene de knytter til produktene , som at de skal styrke immunforsvaret eller være gode for hjertet , faktisk stemmer . Men Mattilsynet sjekker ikke automatisk at all dokumentasjon er god nok , eller at den i det hele tatt finnes . - Det er heller ikke meningen . Virkeligheten er ikke sånn at selv om du har et kontrollapparat , så vil alt bli kontrollert . Vi foretar inspeksjoner og revisjoner og kan ta stikkprøver , men til syvende og sist er det leverandørene og de som selger kosttilskudd som har ansvaret for at produktene er trygge og dokumentasjonen i orden , understreker Sommer . På Ahus ligger Sverre Murud og hikker . Leveren hans produserer ikke lenger så mye protein som den skal , og vannet holder seg ikke inni blodårene , men begynner å sive fra årene hans og ut i vevet og buken . Hele immunforsvaret svikter , og blodet hans forgiftes . Forstyrrelser i blodet kan påvirke hjernecellene og gjøre pasienter forvirret , urolige og hallusinerte . For Sverre blir det vanskelig å snakke . Ofte begynner han på setninger han ikke klarer å fullføre . Men en gang sier han til Rune og Ståle at han skal ut , og ber dem hente jakken hans ... Legene håper stadig at ting skal snu , og 1. juli overføres Sverre til Rikshospitalet , som skal vurdere om han kan få en levertransplantasjon . Det kan han ikke . Han har i tillegg for dårlig sirkulasjon til hjertet og er for syk for to omfattende operasjoner . Sommeren 2008 kjører Karen Helene , Hanne , Rune og Ståle berg-og-dal-bane mellom håp og fortvilelse . Natt til 14. juli sitter Hanne alene hos Sverre . Faren , han som alltid har vært der , tryggheten , oppmann i skiklubben og tusenkunstneren som akkurat har snekret terrasse til henne og familien , klarer ikke å løfte armene . Nå begynner han å jamre seg og ligge urolig . Det er vondt å se på , og to ganger flytter Hanne og en sykepleier Sverre i riktig stilling . Den siste gangen oppdager hun blod på lakenet , tilkaller lege og får ham til å gi faren sterkere smertestillende . Da roer han seg . Hanne lener seg tilbake i stolen , lukker øynene og lytter til Sverres langsomme pust . Teller sekundene mellom og tenker : « Nå sover pappa godt . » Men plutselig hører hun ikke pusten hans lenger . Sverre er død , kl. 04.30 . En halvtime før kona skulle kommet og overtatt « vakten » ved sengen hans . Nå , nesten ett år senere , går disse nattetimene som en film gjennom hodet til Hanne , igjen og igjen . Særlig når hun prøver å sove . Mens Sverre ligger på sykehuset , har Legemiddelverkene i Sverige og Norge begynt å få inn bivirkningsmeldinger etter bruk av Fortodol . Alle går på leveren . Siden kosttilskuddet kom på markedet i Sverige i 2004 og i Norge i 2007 , skal det være solgt 24 millioner kapsler fra helsekostbutikker og over Internett . Det norske Legemiddelverket sender meldingene videre til Mattilsynet , som i februar i år drar på befaring til leverandøren , Bringwell Norge . De distribuerer kosttilskudd , vitaminer , mineraler , sportsernæring , naturkosmetikk og naturlegemidler . Mattilsynet oversender en boks Fortodol til legemiddelmyndighetene i Sverige for at de skal analysere den . Statens legemiddelverk knytter på det tidspunktet Fortodol til alvorlig leversvikt både i Norge , Sverige og Danmark , i to tilfeller med dødelig utgang . Den norske boksen viser seg imidlertid å ikke inneholde ulovlige ingredienser . Likevel beslutter Bringwell dagen etter å trekke produktet fra markedet . Etter Sverres død føler familien Murud at de ikke har fått ordentlig svar på hva han døde av , og kontakter Relis , informasjonssenteret for legemidler ved Ullevål universitetssykehus . En dag ringer Relis Karen Helene og spør om hun fortsatt har en boks Fortodol som Sverre har spist av ? Det har hun . Den sendes til Sverige , og 25. mars avsløres det : Kosttilskuddet Sverre har tatt , er tilsatt terapeutiske doser med nimesulid . Rune er den første som ser dette på Aftenpostens nettavis . Ståle ringer Legemiddelverket og finner ut at det er faren deres det står om . Da Karen Helene leser nyheten , kjennes det like uvirkelig som da Sverre døde . Denne uken ble det kjent at ikke bare Sverres og én annens boks , men det meste av Fortodolet som er solgt i Norge , i alt syv millioner kapsler , har vært tilsatt nimesulid , slik Aftenposten skrev om på onsdag . I vår har både Mattilsynet , Legemiddelverket , mediene og helsekostbransjen selv advart : Slutt å ta Fortodol ! Men ingen skriver inngående om hvor kosttilskuddet egentlig kommer fra - en 74 år gammel mann fra California . Kurt Donsbach er en kjent størrelse innen den alternative helseverdenen i USA , med eget radioprogram på Internett , fire alternative sykehus og millioner av solgte ernæringsbøker bak seg . For en drøy måned siden ble han arrestert , tiltalt for elleve grove forbrytelser . Tiltalen inkluderer å behandle pasienter uten autorisasjon , feilmerking av medisiner , tyveri og på ulovlig vis å selge medisiner og kurer som skal kunne helbrede kreft . Dr. Donsbach har i en årrekke presentert seg som kiropraktor og naturmedisinsk lege , men har ikke lisens til å praktisere noen helsefaglige yrker i USA . Han er også blitt tatt i å selge Fortodol tilsatt nimesulid , som hjemmebehandling mot kreft i bukspyttkjertelen . - Dette har forundret meg : Hvis Dr. Donsbach først skulle jukse , hvorfor trengte selskapet å gjøre det med et forbudt legemiddel som er så farlig ? Det er kynisk . Et spill på liv og død , sier Kristian Furuseth , Sverres lege i mange år . I tillegg til å skade leveren , kan nimesulid også påvirke hjertet . Det skal ikke kombineres med andre legemidler som kan påvirke leveren . - Dette var det siste Sverre Murud trengte . For ham hadde en Ibux vært mye bedre , påpeker Furuseth . Familien Murud vet hva de føler overfor dem som solgte Sverres kosttilskudd : - Vi føler at pappa er drept . Vil fortsette å selge Fortodol . Det er et utsagn daglig leder i Bringwell Norge , Siv Katrin Ramskjell , synes er vanskelig å kommentere . - Men vi beklager på det sterkeste at dette har skjedd . At Fortodol feilaktig har inneholdt nimesulid er helt uakseptabelt , og det skulle ikke kunne skje med de rutinene og kvalitetssystemene vi har , sier hun . - Hvilken research gjorde dere før dere begynte å selge Fortodol ? - Det er godt dokumentert at gurkemeie er en urt som har effekt på betennelser og smerter , og metodene som er brukt i fremstillingen av Fortodol har vist seg å gi ekstra god effekt . Produksjonsstedet er dessuten godkjent etter internasjonale standarder . - Hvorfor inngikk dere et samarbeid med en produsent som Dr. Donsbach ? - Kurt Donsbach har lenge vært kontroversiell i USA , fordi han har turt å utfordre den sterke legemiddelindu-strien der . Men produktene hans er godt dokumentert , og det har fulgt gode analysesertifikater med alle leveranser til oss . Råvarene har aldri vært et problem tidligere . Bringwell har likevel ikke noe direkte samarbeid med Dr. Donsbach . De forholder seg bare til sin leverandør - Hela Pharma i Sverige . Det er dette firmaet , som i likhet med Bringwell Norge er et datterselskap under Bringwell AB , som har importert Fortodol til Sverige . Hela Pharma angrer ikke på at de har samarbeidet med Dr. Donsbach i 20 år , og mener han har en unik helsekompetanse . - Donsbach er uten tvil blitt lurt av sine indiske råvare-underleverandører . Det fritar ham naturligvis ikke for ansvar , men bør likevel noteres , sier salgssjef Per-Åke Claesson . Både Hela Pharma og Bringwell regner med at Dr. Donsbach dekker tapet de har hatt på å trekke Fortodol fra markedet . Og begge firmaene selger fortsatt andre produkter fra det omstridte selskapet . - Men flere av disse produseres nå i Sverige , og vi kontrollerer at alle Donsbach-produktene kun inneholder det som deklareres , sier Claesson - som allerede denne måneden begynner å produsere Fortodol igjen . - Det skjer på Hela Pharmas fabrikk i Sverige , hvor vi har full kontroll med produksjonen . A-magasinet har ikke klart å komme i kontakt med Kurt Donsbach selv , men nære medarbeidere avviser alle påstander om juks . Siv Katrin Ramskjell mener helsekostbransjen alt i alt har vist seg å være veldig trygg . - Det er viktig å huske at helsekostprodukter ofte er et alternativ til legemidler som hvert eneste år gir dødelige bivirkninger , sier hun . For mange forbrukere er det likevel vanskelig å orientere seg i helsekostmarkedet . Legemiddelverkets databaser viser at helsekostpreparater som inneholder alkoholbaserte ekstrakter av grønn te , er knyttet til tilfeller av alvorlige leverbivirkninger . Fra store deler av Europa meldes det at tilsetningen av legemidler i slankepiller og kosttilskudd har økt betraktelig . Urter som er forbudt fordi de anses som helsefarlige , er i kosttilskudd blitt erstattet av legemidler . Det har vært tilfeller av nyresvikt og kreft på grunn av forurensninger av Aristolochia-arter i kinesisk slankemedisin , og flere personer er blitt blyforgiftet etter å ha spist visse ayurvediske ( helhetlig helsesystem som skal skape fysisk og mental balanse ) preparater . Også i USA er matmyndighetene blitt oppmerksomme på faren . I Norge kreves ikke forhåndsgodkjenning av hverken mat eller kosttilskudd , og kontrollen med helsekostmarkedet er i stor grad overlatt til bransjen selv . Den ordningen fungerer fint , mener daglig leder Turid Backer i Bransjerådet for Naturmidler , hvor de fleste leverandørene og de store butikkjedene Life , Sunkost og Naturli ' vis er medlem . - Både vi og myndighetene ønsker å gi forbrukerne trygge produkter . Derfor har våre medlemmer frivillig underlagt seg en produktkontroll . Bransjerådet sender alle nye preparater på markedet til et akkreditert og godkjent laboratorium i Sverige , der vi analyserer innholdet og sjekker at de inneholder det som står på pakningen . Har de for lite virkestoffer , eller vi finner substanser som ikke har noe der å gjøre , godkjennes ikke produktet og kommer ikke på markedet , forteller Backer . - Sjekker dere også for legemidler ? - Vi kan ikke analysere mot absolutt alle substanser som finnes . Vi forutsetter jo ikke at aktørene er useriøse . De fleste jobber ytterst seriøst . Bransjen i Europa er lei av å bli sett på som kjeltringer . Bransjerådet analyserte også Fortodol - uten å oppdage nimesulid . - Vi undersøkte at kapslene inneholdt så mye gurkemeie som de skulle , men vi lette jo ikke etter et legemiddel som overhodet ikke skulle være der ! forklarer Backer . I dag er det rundt 2500 helsekostprodukter å få kjøpt i Norge . Bransjerådet har rukket å godkjenne 400 av de mest solgte . 51 produkter er blitt stoppet på grunn av feil eller mangler , funn av tungmetaller ( 4 ) , sprøytemidler ( 2 ) , mikroorganismer ( 1 ) , genmodifiserte stoffer ( 1 ) eller at det ikke var samsvar mellom analysen og deklarasjonen på pakken . Mange av disse ble godkjent senere , da manglene var korrigert . Gro Fossum , forsker i Legemiddelverket , mener Fortodol-saken viser at Bransjerådets egenkontroller ikke fungerer : - Kvalitet må bygges inn trinn for trinn . Å kontrollere helsekostprodukter i etterkant gir en falsk trygghet . I EU er det innført et direktiv for tradisjonelle plantebaserte legemidler som sikrer at de oppfyller de samme kvalitetskravene som andre legemidler , med fullstendig produktinformasjon . - I år innføres ordningen i EØS . Jeg synes det er merkelig at helsekostbransjen i Norge ikke har utvist større interesse for å søke sine produkter inn under denne ordningen , sier Fossum , som sitter i den Europeiske komiteen for plantebaserte legemidler . Turid Backer i Bransjerådet mener at interessen er der . - Men den nye ordningen er ikke ordentlig implementert i det norske lovverket ennå , og mange venter på mer informasjon fra Legemiddelverket om hvordan man skal forholde seg til den . Jeg har hørt at det kan koste opptil 600 000 kroner å få et produkt godkjent som plantelegemiddel . Det er det mange små bedrifter som ikke har råd til . 22. juli 2008 er det varm sol på Kløfta . Det er midt i fellesferien , likevel er Ullensaker kirke nesten full . Foran en hvit kiste står Rune og Ståle og forteller om en pappa som alltid var der . Som gjerne tok på seg biloppretting i sene kveldstimer for å finansiere nye slalåmski til jul . Som lærte dem å sveise , og var så flink med hendene at han like gjerne laget apparatene i treningsrommet i kjelleren selv . Ekspertene på informasjonssenteret for legemidler , Relis , har konkludert med at Sverre døde av en fatal leversvikt som førte til at også andre organer sluttet å fungere . Det er ikke mulig å si med sikkerhet om leversvikten skyldes Fortodol eller legemidlene han tok , men Relis mener at kosttilskuddet bidro til å forverre en allerede dårlig lever . - Hvordan ulike helsekostprodukter virker sammen med legemidler , er et uutforsket område som vi vet lite om . Jeg har vært lege i 30 år , og det er sjelden folk forteller meg at de bruker et kosttilskudd . Men det er på høy tid at pasienter begynner å opplyse legene sine om dette , sier Sverres lege , Kristian Furuseth . I vinter har Karen Helene Murud måkt snø selv . Hun har pusset opp soverommet og gått på jobben hver dag . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Sverre tok Fortodol , et kosttilskudd tilsatt legemiddelet nimesulid . \n\n Det er et smertestillende og betennelsesdempende middel som ikke er godkjent i Norge . \n\n Verken Sverre eller legene på Ahus vet at Fortodol-kapslene Sverre har spist er tilsatt nimesulid . \n\n Nimesulid kan være skadelig for leveren og er derfor trukket fra markedet i mange land . \n\n Mens Sverre er på sykehus med leversvikt svikter hele immunforsvaret og han dør . \n\n I Norge er det lett å anta at myndighetene har kontroll over produkter som lover god helse , men tilsynet er langt mer tilfeldig enn man skulle tro . \n\n Gro Fossum , forsker i Legemiddelverket , mener Fotodol-saken viser at Bransjerådets egenkontroller ikke fungerer ."
            },
            {
                "summary2": "Et kosttilskudd er mistenkt for å ha utløst dødsfallet til løpeglad og sprek 69-åring . \n\n Mattilsynet , Legemiddelverket og helsekostbransjen advarer : Slutt å ta Fortodol ! \n\n Sverre Murud døde av leversvikt sommeren 2008 , på samme tid som Statens legemiddelverk knyttet kosttilskuddet Fortodol til tilfeller av alvorlig leversvikt i Norge , Sverige og Danmark . \n\n Selv om det ikke sto oppført på Fortodol-boksen til 69-åringen , har kjemiske analyser påvist tilstedeværelse av legemiddelet nimesulid , som er forbudt å selge i flere land , grunnet alvorlige bivirkninger . \n\n Kosttilskudd selger godt i Norge , og ble omsatt for over 2,2 milliarder kroner i fjor . \n\n Tilsynet med produktene er usystematisk og tilfeldig , selv om feil i verste fall kan sette folks liv og helse i fare ."
            },
            {
                "summary3": "69 år gamle Sverre er en tilsynelatende frisk og sunn mann , men blir fraktet til sykehus med skyhøye leververdier . \n\n Det viser seg at han har brukt mye helsetilskudd , blant annet Fortodol . Dette inneholder et ulovlig stoff som går hardt utover leveren . Sverre råtner fra innsiden og dør samme år . \n\n Det er umulig å si om Sverre dødde av Fortodol , men det tæret på en allerede hardt presset lever . \n\n De siste årene har kosttilskudd blitt til storindustri i Norge . \n\n Ikke alle aktører er like seriøse , og Mattilsynet og Legemiddelverket ser nærmere på ulovlige stoffer som kosttilskudd kan inneholde . \n\n Pasienter bør i større grad opplyse legen sin hvilke kosttilskudd de tar , mener legen til Sverre ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Sverre tok Fortodol , eit kosttilskot tilsett legemiddelet nimesulid . \n\n Det er eit smertelindrande og betennelsesdempande middel , som ikkje er godkjend i Noreg . \n\n Korkje Sverre eller legane på Ahus veit at Fortodol-kapslane Sverre har ete er tilsett nimesulid . \n\n Nimesulid kan vera skadeleg for levera og er difor teke bort frå marknaden i mange land . \n\n Medan Sverre er på sjukehus med leversvikt , svikter heile immunforsvaret , og han døyr . \n\n I Noreg er det lett å tru at myndigheitene har kontroll over produkt som lover god helse , men tilsynet er langt meir tilfeldig enn ein skulle tru . \n\n Gro Fossum , forskar i Legemiddelverket , meiner Fotodol-saka viser at Bransjerådet sine eigenkontrollar ikkje fungerer ."
            },
            {
                "summary2": "Eit kosttilskot er mistenkt for å ha vore årsaka til dødsfallet til løpeglad og sprek 69-åring . \n\n Mattilsynet , Legemiddelverket og helsekostbransjen åtvarar : Slutt å ta Fortodol ! \n\n Sverre Murud døydde av leversvikt sommaren 2008 , på same tid som Statens legemiddelverk knytta kosttilskotet Fortodol til tilfelle av alvorleg leversvikt i Norge , Sverige og Danmark . \n\n Sjølv om det ikkje stod oppført på Fortodol-boksen til 69-åringen , har kjemiske analysar funne legemiddelet nimesulid , som er forbode å selja i fleire land , grunna alvorlege bivirkningar . \n\n Kosttilskot sel godt i Noreg , og vart omsett for over 2,2 milliardar kroner i fjor . \n\n Tilsynet med produkta er usystematisk og tilfeldig , sjølv om feil i verste fall kan setta folk sine lliv og helse i fare ."
            },
            {
                "summary3": "69 år gamle Sverre er ein tilsynelatande frisk og sunn mann , men blir frakta til sjukehus med skyhøge leververdiar . \n\n Det viser seg at han har brukar mykje helsetilskot , mellom anna Fortodol . Dette inneheld eit ulovleg stoff som går hardt utover levra , og Sverre råtner frå innsida , og døyr same år . \n\n Det er umogleg å sei om Sverre døydde av Fortodol , men det tæra på ein allereie hardt pressa lever . \n\n Dei siste åra har mellom anna kosttilskot blitt til storindustri i Noreg . \n\n Ikkje alle aktørar er like seriøse , og Mattilsynet og Legemiddelverket ser nærare på ulovlege stoff som legemiddel kan innehalda . \n\n Pasientar bør i større grad opplysa legen sin kva kosttilskot dei tar , meiner legen til Sverre ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "db~20081207-3959931.txt",
        "article": "Tora Berger skjøt seg bort | Endte på sjetteplass . Èn bom : Solveig Rogstad ble nest beste norske , på ellevteplass . I går skjøt hun feilfritt , men i dag var ikke Tora Berger like treffsikker . Skiskytteren hadde fire bomskudd , og var dermed sjanseløs mot tyske Martina Beck , som skjøt feilfritt . Berger endte 53,6 sekunder bak tyskeren . Etter sprinten i går gikk hun ut som nummer to . Etter å ha dratt på seg tre strafferunder på de to første liggende , samt én bom på siste stående , ble pallplassering en umulighet . På pallen sørget Jekaterina Jourijeva og Svetlana Sleptsova for dobbelt russisk , med henholdsvis andre og tredjeplass . Bortsett fra Berger ble Solveig Rogstad eneste norske jente blant de 30 beste . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "I går skjøt Tora Berger feilfritt . Etter gårsdagens sprint gikk hun ut som nummer to , men med fire bomskudd kom hun inn 53.6 sekunder etter tyske Martina Beck som vant . \n\n Tora Berger kom på sjette plass . \n\n Bak Beck som vant , kom russiske Jekaterina Jourijeva på andre plass og russiske Svetlana Sleptsova på tredje plass . \n\n Solveig Rogstad var den eneste norske jente bortsett fra Berger som ble blant de 30 beste . Rogstad kom på ellevteplass ."
            },
            {
                "summary2": "Tora Berger skjøt seg bort , og etter flere strafferunder ble hun sjette skiskytter i mål . \n\n Solveig Rogstad kom på ellevteplass . \n\n Tyske Martina Beck skjøt feilfritt . \n\n Jekaterina Jourijeva og Svetlana Sleptsova sikret dobbelt russisk , med henholdsvis andre og tredjeplass ."
            },
            {
                "summary3": "Fire bom gjorde at skiskytter Tora Berger endte opp på en skuffende sjetteplass . \n\n I går var hun feilfri , men hun var ikke like treffsikker under dagens renn . \n\n Tyske Martina Beck hadde ingen bom , og vant rennet 53,6 sekunder foran Berger , som var den beste norske . \n\n Solveig Rogstad endte på 11.plass , og var dermed den nest beste norske ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "I går skaut Tora Berger feilfritt . \n\n Etter gårsdagens sprint gjekk ho ut som nummer to , men med fire bomskot kom ho inn 53.6 sekund etter tyske Martina Beck som vann . \n\n Tora Berger kom på sjetteplass . \n\n Bak vinnaren Beck , kom russiske Jekaterina Jourijeva på andreplass og russiske Svetlana Sleptsova på tredjeplass . \n\n Solveig Rogstad var einaste norske jenta , sett bort frå Berger som blei blant dei 30 beste . \n\n Rogstad kom på ellevteplass ."
            },
            {
                "summary2": "Tora Berger skaut seg vekk , og etter fleire strafferundar vart ho sjette skiskyttar i mål . \n\n Solveig Rogstad kom på ellevteplass . \n\n Tyske Martina Beck skaut feilfritt . \n\n Jekaterina Jourijeva og Svetlana Sleptsova sikra dobbelt russisk , med andre og tredjeplass ."
            },
            {
                "summary3": "Fire bom gjorde at skiskyttaren Tora Berger enda opp på ein skuffande sjetteplass . \n\n I går var ho feilfril , men ho var ikkje like treffsikker under dagens renn . \n\n Tyske Martina Beck hadde ingen bom , og vant rennet 53,6 sekund framfor Berger , som var den beste norske . \n\n Solveig Rogstad enda på 11.plass , og var dermed den nest beste norske ."
            }
        ]
    },
    {
        "id": "kk~20110723-59093.txt",
        "article": "Ingen grenser | Dagens leder | Usikkerheten rundt hva som vil bli den endelige prislappen for kjøpet av F-35-flyene skaper berettiget uro , og i dagens avis heller statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen ( Ap ) bensin på bålet . På spørsmål om hvorvidt departementet har en smertegrense for hvor stor prisøkning vi kan tåle på de amerikanske kampflyene , svarer han følgende : « Enhver demokratisk nasjon vil på et eller annet tidspunkt måtte sette ned foten dersom økonomiske rammer sprenges , men vi er ikke i nærheten av å være der nå » . På spørsmål om hvorvidt regjeringen har en plan B dersom prisen på flyene skyter i været , er svaret ganske enkelt : I 2008 forutsatte de rødgrønne i Stortinget « klare øvre kostnadsrammer » på 42 milliarder . Kravet er allerede sprengt med 30 milliarder , og mye tyder på at den endelige prislappen blir enda høyere . Men vi skal tydeligvis ha disse flyene , koste hva det koste vil . * Debatten om flyene internt i USA er langt mer nyansert , og stadig flere over there mener det er grunn til å revurdere antall fly som skal produseres . Debatten går også om hvor godt egnet flyene egentlig er til å møte utfordringene USA kommer til å stå overfor i tida framover . Som The Economist skriver i siste nummer : « It seemed like a great idea at the time . » Ideen med F-35 var å lage et rimelig taktisk kampfly som skulle erstatte minst fire andre flytyper . USA skulle kjøpe 2400 kampfly , og rundt 600 skulle kjøpes inn av deres allierte - blant annet Norge . Det store antallet fly skulle gjøre hvert fly rimelig , og flyene skulle være klare i 2010 . Den datoen er utsatt , minst til 2016 , og prisen per fly er ifølge The Economist mer enn doblet . Magasinet melder at selv F-35-tilhenger Robert Gates nå antar at det må kuttes ned på antall fly . * I lys av dette er det underlig å høre på Forsvarsdepartementets uforbeholdne støtte til F-35 . ",
        "summaries_nb": [
            {
                "summary1": "Det er usikkerhet rundt hvor mye F-35-flyene vil koste . I 2008 forutsatte de rødgrønne i Stortinget øvre kostnadsrammer på 42 milliarder . Kravet er sprengt med 30 milliarder , og mye tyder på at den endelige prislappen blir enda høyere . \n\n Statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen mener at vi ikke er i nærheten av å måtte sette ned foten når det kommer til prisøkningen på flyene . \n\n Debatten internt i USA har vært mer nyansert og stadig flere i USA mener at antallet fly som skal produseres må revurderes . \n\n F-35-flyene skulle være klar i 2010 , men datoen er utsatt til minst 2016 og prisen per fly er mer enn doblet ifølge The Economist ."
            },
            {
                "summary2": "Kostnadsrammen på 42 milliarder kroner for nye F-35-kampfly er sprengt med hele 30 milliarder , uten at Forsvarsdepartementet vil revurdere bestillingen . \n\n « Enhver demokratisk nasjon vil på et eller annet tidspunkt måtte sette ned foten dersom økonomiske rammer sprenges , men vi er ikke i nærheten av å være der nå » skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen ( Ap ) . \n\n F-35 skulle være et rimelig taktisk kampfly , som skulle stå klare i 2010. \n\n Nå er leveringsdato satt til tidligst 2016 , og den kraftige prisøkningen med ukjent sluttsum skaper uro . \n\n For USA som deltar i samme innkjøpsavtale , uttaler F-35-tilhenger Robert Gates han antar bestillingen må reduseres i antall fly ."
            },
            {
                "summary3": "Usikkerheten over den totale prislappen på de nye F35-flyene Norge har bestilt , øker etter at statssekretær Roger Ingebriktsten sier at de ikke er i nærheten av smertegrensen rent økonomisk . \n\n I 2008 sa dei rødgrønne at det var en klar øvre kostnadsramme på 42 milliarder . \n\n Denne rammen er allerede overskredet med 30 milliarder , og den endelige prislappen blir bare høyere og høyere . \n\n Flyene ble bestilt i store kvanta , noe som skulle gjøre dem billigere . Slik ble det ikke . \n\n De skulle bli klare til 2010 , men nå ser det ut til at de ikke er klare før i 2016. \n\n I lys av dette er det rart å se hvordan Forsvarsdepartementet holder fast ved støtten til F35-investeringen ."
            }
        ],
        "summaries_nn": [
            {
                "summary1": "Det er usikkerhet rundt kor mykje F-35-flya kjem til å kosta . I 2008 sette dei raudgrøne   i Stortinget øvre kostnadsrammer på 42 milliardar . Kravet er sprengt med 30 milliardar , og mykje tyder på at den endelege prislappen blir endå høgare . \n\n Statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen meiner at me ikkje er i nærleiken av å måtte setje ned foten når det kjem til prisauken på flya . \n\n Debatten internt i USA har vore meir nyansert og stadig fleire i USA meiner at talet på fly som skal produserast må revurderast . \n\n F-35-flya skulle vore klare i 2010 , men datoen er utsett til minst 2016 og prisen per fly er meir enn dobla , ifølgje The Economist ."
            },
            {
                "summary2": "Kostnadsramma på 42 milliardar kroner for nye F-35-kampfly er sprengt med heile 30 milliardar , utan at Forsvarsdepartementet vil revurdera bestillinga . \n\n « Einkvar demokratisk nasjon vil på eit eller annet tidspunkt måtte setta ned foten viss økonomiske rammar blir sprengt , men me er ikke i nærleiken av å væra der no » skriv statssekretær i Forsvarsdepartementet Roger Ingebriktsen ( Ap ) . \n\n F-35 skulle væra et rimeleg taktisk kampfly , som skulle stå klare i 2010. \n\n No er leveringsdato sett til tidligast 2016 , og den kraftige prisauken med ukjent sluttsum skapar uro . \n\n For USA som deltek i same innkjøpsavtale , uttalar F-35-tilhengar Robert Gates at han ser føre seg at bestillinga må reduserast i tale på fly ."
            },
            {
                "summary3": "Usikkerheten over den totale prislappen på dei nye F35-flya Noreg har bestilt , auker etter at statssekretær Roger Ingebriktsten seier at dei ikkje er i nærleiken av smertegrensa reint økonomisk . \n\n I 2008 sa dei raudgrøne at det var ei klar øvre kostnadsramme på 42 milliardar . \n\n Denne ramma er allereie overskrida med 30 milliardar , og den endelege prislappen blir berre høgare og høgare . \n\n Flya vart bestilt i store kvanta , noko som skulle gjera dei billegare . Slik blei det ikkje . \n\n Dei skulle vera klare til 2010 , men no ser det ut til at dei ikkje er klare før i 2016. \n\n I lys av dette er det merkeleg å sjå korleis Forsvarsdepartementet syner støtte til F35."
            }
        ]
    }
]