1,"Nå er jo både Venstre og Kristelig Folkeparti og andre her allergiske mot skrytelista vi kan legge fram. Grunnen til det er at den rammer disse partiene midt i hjerterota. SV har vært en drivkraft i denne regjeringen. På basis av 8,8 pst. av stemmene har vi i et veldig godt samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått til en total endring, et virkelig temposkifte i norsk miljøpolitikk. Jeg dokumenterer det med sak etter sak, saker som det ikke ble gjort noe med av tidligere regjeringer. De vil ikke høre på det, men vi skal nok få det fram i valgkampen også. Jeg tror Venstre og Kristelig Folkeparti er litt sjalu fordi de aldri var i nærheten av å kunne få til noe av det samme da de satt i regjering med Høyre. Så kommer det en lang liste. Jeg vet ikke hvilke saker det er ønskelig at jeg skal plukke fra denne lista, men la meg si: Jeg kjenner ikke til at det i Regjeringen har vært noen motsetning noen gang mellom fornybarsatsing og satsing på karbonfangst og -lagring. Alle Regjeringens medlemmer ønsker å gjøre begge deler. Vi har kommet så langt med karbonfangst og -lagring at vi trygt kan si at Norge er verdensledende på dette området. Det er ikke noe miljø, dessverre, andre steder i verden som er kommet lenger. Det hadde vært fint, men vi er verdensledende. Når det gjelder fornybar energi, har vi ikke fått til så mye som vi hadde ønsket, på grunn av vanskeligheten med å få til en avtale med svenskene om grønne sertifikater. Men det arbeidet tar vi nå fullt grep om, og forhåpentlig får vi det til 1. oktober. Så nevnes det igjen Kårstø, som om det var skrinlagt. De som skrinla rensing på Kårstø, var Bondevik-regjeringen. Vi måtte rydde opp i det kaoset som der var skapt med en utslippstillatelse til et forurensende gasskraftverk, og har kommet inn og forlangt CO2-fangst og -lagring. Ja, det tar lengre tid, og det er vanskeligere teknologisk enn vi skulle tro, men man har jo ikke skrinlagt noe når man har utvidet det. Fra bare å ville rense gasskraftverket har vi utvidet det til også å se på rensing av det integrerte utslippet på Kårstø.",Sosialistisk Venstreparti,2009-05-20
1,"Jeg vet ikke om det var en tilfeldighet at dette kom nettopp da jeg skulle ta ordet? Det var kanskje ikke det? Allikevel gjør jeg det. Jeg vil åpne med å si noe som kanskje er litt overraskende, nemlig at jeg er uenig med representanten Reikvam i at det ikke blir flere lærere av økt lønn. Senere drog Reikvam et resonnement om tilbud og etterspørsel som sjølsagt viste at han også mener det blir det. Det er jo det som er poenget. Derfor er det viktig at man her også ser positivt på rekrutteringspakker som blir gitt for å bedre rekrutteringa. Men jeg tok egentlig ordet for å minne både Stortinget og Regjeringa om den svært alvorlig situasjonen i Kommune-Norge. Det er nå 10 milliarder kr i underskudd i Kommune-Norge. Hvis storting og regjering nå kan klare å enes om å gjøre noe av det som er aller viktigst for framtida vår, nemlig å styrke rekrutteringa til læreryrket og bedre lønna, må det følges opp med økonomi, og det må følges opp med et annet system enn det vi har hatt til i dag, med at nødvendige og riktige lønnsoppgjør må kompenseres gjennom kommuneøkonomien. Det har aldri vært noen tradisjon for det i denne salen. Men når staten skal kompensere lønnsoppgjør i egen bedrift, kommer de til Stortinget og kompenserer krone for krone, og Stortinget sier ikke et mukk! Men når det dreier seg om lønnsoppgjør som staten til og med forhandler fram sjøl – nødvendige lønnsoppgjør, de skal få all støtte for det – har de altså ingen tradisjon for å kompensere, ikke engang for de lønnsoppgjørene! Og hvis vi ikke gjør det nå samtidig med at vi tar et tak for å styrke lærerrekrutteringa og styrke lærerlønna, vil ikke dette gå særlig bra. Dette har vi tatt opp igjen gang på gang. Dette dreier seg om å ivareta den overordnede lønns- og arbeidsgiverrollen som både storting og regjering er nødt til å utøve, og utøve slik at det blir sammenheng i den. Nå har Regjeringa sjøl sagt helt klart fra at de vil beholde forhandlingsansvaret for lærerne. Da har de også påtatt seg et stort ansvar for å føre denne saken i havn på en måte som gjør at skolen skal klare de oppgavene den har i samfunnet. Skole og utdanning er den viktigste samfunnsbyggeren og den viktigste fellesarenaen vi har. En god skole er avgjørende for om hver enkelt skal lykkes i sitt liv, og for om samfunnet får utnyttet sine ressurser på en god måte. Derfor er lønna til lærerne så viktig. Derfor må vi heve status og arbeidsforhold slik at vi får gjort den viktigste jobben på en langt bedre måte enn det vi klarer i dag.",Sosialistisk Venstreparti,2000-03-02
1,"Noen ganger kjennes det ekstra godt og meningsfylt å være stortingsrepresentant. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken har frambrakt slike følelser – fra spede forsøk og ideer rundt om tidlig på 1990-tallet til forsøksprosjekter over kulturbudsjettet i løpet av noen år. Det som tidligere var forsøksposter på mellom 10 og 20 mill. kr på statsbudsjettet, kunne gjennom endring av den såkalte tippenøkkelen la seg realisere i full bredde – ikke bare som utvidede forsøk i noen kommuner eller fylker, men som en allmenn ordning for alle unger i alle kommuner i samtlige fylker i Norge. Forankringen til Den kulturelle skolesekken er lokal, det skal ikke være en sterk statlig styring. Sentralt er det viktig at det sikres at midlene får jevn geografisk fordeling. Målet er at ordningen skal omfatte alle grunnskolelever i landet, det betyr 610 000 elever fordelt på over 3 000 skoler. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er en komite som reiser mye og treffer mange kulturarbeidere rundt omkring. Kommentarene rundt om er entydige: Den kulturelle skolesekken blir vurdert som det viktigste kulturpolitiske initiativ som er tatt på mange, mange år. Ideene er der, erfaringer er høstet, pengene er på plass. Da er vel alt såre vel? Vel, jeg er redd det ikke er så enkelt. Utfordringene er mange og store. 180–200 millioner er mange kulturkroner i en spleisepott mellom fylke og kommuner – brukt på riktig måte. På den andre siden: Det er ikke vanskelig å bruke et par hundre statlige millioner til i og for seg de samme formål, men på andre ting, slik at resultatet for hver enkelt unge vil bli noe helt annet og ikke i nærheten av det i alle fall vi i SV har som grunnidé for Den kulturelle skolesekken. Det er nok å nevne sultefôrede riksinstitusjoner eller pressede kommuner. De vil mer enn gjerne ha det meste av den kulturelle pengesekken, som vi kan kalle det i denne sammenhengen, til å dekke sine behov. Da kan 180–200 mill. kr få raske ben å gå på, og jeg er redd resultatet ikke vil være særlig synlig for den enkelte unge rundt om. Så litt om fordelingen. Vi har hele tiden ønsket at en størst mulig del skal gå ut til fylkene og kommunene. Vi er fornøyd med at flertallet i komiteen på sikt legger seg på en 80 – 20-fordeling, som skal, som det står, gå uavkortet til kommunene. Så står det at departementet kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan dette best kan sikres. Det har vært usikkerhet rundt formuleringene, om hvordan de egentlig skal forstås. Slik jeg forstår det, må det ses i sammenheng med det vi ser andre steder i innstillingen, nemlig at pengene skal disponeres av fylkeskulturavdelingen. Det er ikke fylkeskommunen som skal ha pengene, de skal gå til kommunene, men de skal administreres av fylkeskommunen. Og fylkeskommunens bidrag skal nettopp være å finansiere administrasjonen av pengene. Dette er nødvendig for at fylkeskommunene skal koordinere møtet med profesjonelle. Det er viktig for meg å presisere at det for SV også er viktig å sørge for at kommunene rustes opp til å gjøre sine oppgaver best mulig for både barn og unge og andre innbyggere. I den sammenheng er det nok å vise til SVs alternative budsjett, der vi også etter forliket vil gi 2,4 milliarder kr mer i frie midler til kommunene. Det betyr muligheter for å opprettholde kulturskoler og sikre andre allmenne kulturtilbud i kommunen, slik at pengene til Den kulturelle skolesekken blir reddet. Hva så med riksinstitusjonene – skal de seile sin egen sjø? På ingen måte. Men for oss er det viktig at de får skikkelige rammer å jobbe under via det ordinære budsjettet. Det viser vi også i praksis i våre prioriteringer på SVs alternative kulturbudsjett. Det har vi ønsket i flere år. Jeg er helt enig i det Thommessen sier. Når Rikskonsertene sier 18 mill. kr, er det reelle behovet 30 mill. kr hvis Rikskonsertene skal fylle sin funksjon i Den kulturelle skolesekken. Vi skal bidra til det hvis det forslaget kommer på bordet. Når vi har vært tilbakeholdne med bruk av midler fra Den kulturelle skolesekken til R-ene, er det nettopp fordi vi er redde for at dette skal bli en sedvane. Hvis pengene først blir brukt på den måten, vil det fortsette. Vi mener at budsjettet til Den kulturelle skolesekken ikke er så stort at det kan romme det. Thommessen nevnte også de tre R-ene. Selv mener jeg at utvikingen på Riksteatret de siste år ikke tilsier at de ser seg selv som en sentral aktør i Den kulturelle skolesekken. Da vil jeg heller framheve Norsk Scenekunstbruk, som kanskje bør være den aktøren. Hvorvidt Riksteatret ønsker å endre på sine ideer og sin praksis og komme med tilbud som kan være reelle for Den kulturelle skolesekken, får vi heller komme tilbake til. Hva så med mottakerapparatet rundt om? Her spriker det mye, fra rene mønsterbruk som Møre og Romsdal, Hedmark og Vestfold, som har masse erfaring og infrastruktur på plass, til fylker og kommuner som ikke har noen erfaring, ei heller idé om hva Den kulturelle skolesekken skal være. Dette er kanskje den største utfordringen i arbeidet framover: å sørge for at erfaringene som er samlet gjennom mer enn ti år, blir formidlet til alle nye aktører. Samtidig må det i en periode framover være muligheter for lokal vinkling og mangfold i utprøving av kultursekken. Den store utfordringen er samtidig å sørge for utvikling og kompetanse og sikre kvalitet i alle ledd. Det er bedt om en omfattende evaluering av Den kulturelle skolesekken i 2006. Da er det viktig å vurdere i hvilken grad ting som kompetanse og kvalitet er utviklet og ivaretatt. Hva så med arrangørkompetanse? Dette er et nøkkelledd for et vellykket arrangement, uansett hvilken type vi snakker om. Her er mangelen stor. Hvem ser vi for oss skal fylle disse rollene? Skal det være lærere, skal det være profesjonelle arrangører, eller skal det være lokale miljøer med slik kompetanse – eller kanskje alle disse? Dette er i dag langt på vei et selvlært håndverk med få profesjonelle, men det kan kanskje bli en større profesjon. Behovet vil være der. Det vil da være viktig å utdanne folk til dette. Jeg vet at det har vært tatt initiativ i Drammen til en studieretning som heter «DIKT», og jeg vet at også Høgskulen i Volda jobber med slike ideer. Det er viktig at dette blir kommunisert fra sentraladministrasjonen for Den kulturelle skolesekken til disse miljøene for å sikre samarbeidet framover. Så til problemet med gode nok produksjoner og nok produksjoner. På musikkfeltet er behovet for profesjonelle produksjoner rimelig på plass, ikke minst takket være Rikskonsertene. Her er det mer snakk om mer av det samme, og det vil vi bidra til. Det vil årlig være 35–40 mill. kr i den sentrale potten til å drifte sentraladministrasjonen og stimulere til flere og nye produksjoner. Når vi ved årets budsjett og den videre innarbeiding av Den kulturelle skolesekken er skeptiske til å åpne for bruk av skolesekkpenger til sentrale institusjoner i større omfang, har det sin forklaring i den fighten som har vært mellom forslagsstillerne, departementet og regjeringspartiene om innretningen når det gjelder både fordeling av penger og hvem som skal ha kontroll over disse lokalt. Muligens er dette skinnuenighet, men vi frykter for at f.eks. en bevilgning til Rikskonsertene vil fortsette å belaste budsjettet til Den kulturelle skolesekken. Det ønsker vi da, som tidligere sagt, ikke. På andre felt står det ikke så bra til, f.eks. innen scenekunst. Både når det gjelder dans og teater må det tas et større løft for å få flere gode produksjoner til å fylle etterspørselen i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. En del av sentrale midler bør nå settes av til dette, samtidig som Norsk Scenekunstbruk må rustes kraftig opp og bli en naturlig koordinator for disse miljøene. I dag får Norsk Scenekunstbruk 2,5 mill. kr, og her burde sentrale midler brukes for å skape flere produksjoner. Og hvis Thommessen har forstått meg slik at jeg ikke ønsker å bruke sentrale midler til det, så er det feil. Det ønsker jeg absolutt. Jeg mener at her bør vi legge opp til å ta et kollektivt løft, og jeg mener at Norsk Scenekunstbruk kanskje bør tilføres mellom 15 mill. kr og 25 mill. kr de neste fire årene for å få sine kunstproduksjoner opp og stå. Videre mener vi i SV at Den kulturelle skolesekken snarest bør omfatte barnehager og videregående skoler, ikke på bekostning av, men som tillegg til, tilbudene i grunnskolen. Hva så med det flerkulturelle perspektiv i Den kulturelle skolesekken? I meldingen står det om suksessmål for kulturelt mangfold: «Den kulturelle skulesekken skal omfatte kunst- og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar.» Et annet sted står det: «Islamsk tradisjon og utsmykking, jødisk kultur og forteljing og den internasjonale kulturen som pregar den katolske kyrkja, er aspekt som òg bør speglast i Den kulturelle skulesekken.» I de evalueringer, oversikter og erfaringer jeg har sett rundt omkring, synes jeg at dette er perspektiver som er lite ivaretatt. Det tar jeg også selvkritikk på, vi i komiteen har ikke fulgt opp dette med egne merknader og egne initiativ. Dette er ikke viet stor oppmerksomhet fra andre enn faktisk departementet, og jeg roser departementet for det som er tatt inn i meldingen, og mener at vi skal legge vekt på å følge opp det. Her må det tas et tak. Vi går spennende kulturtider i møte. Jeg gleder meg allerede til evalueringen i 2006.",Sosialistisk Venstreparti,2003-11-27
0,"Jeg har et spørsmål til vår ærede justisminister: «Næringsdrivende over hele landet som har asylmottak lokalisert i nærheten av sine virksomheter, rundstjeles av asylsøkere. Folkestad Mat i Våler i Østfold opplevde at tyveriene eksploderte etter at asylmottakene på Kasper og Nordbybråten ble etablert. Til tross for egne kostbare tiltak er svinnet betydelig og kan bety kroken på døra for mange næringsdrivende. Hva vil statsråden foreta seg for å avhjelpe situasjonen?»",Fremskrittspartiet,2002-10-16